Kapittel 2 Indre krefter og de store

landformene på jorda

Fiona Jane Ellingsen 1

Sidene 23 - 31

2

Hva er disse ?

Kapitel 2 dekker følgende av læreplanens kompetansemål:

3

gjøre greie for hvordan jorda er oppbygdhvordan jorda er oppbygd, hovedtypene hovedtypene

av bergarterav bergarter og hvordan de blir dannet hvordan de blir dannet

forklare hvordan indre og ytre krefter former landskapindre og ytre krefter former landskap,

og kjenne igjen typiske landformer i Norge typiske landformer i Norge

drøfte årsakene til naturkatastrofer årsakene til naturkatastrofer i verden

og hvilke virkninger de har på samfunn virkninger de har på samfunn som blir rammet

Følgende skal belyses nærmere:

1. Den lagvise oppbyggingen av jorda2. Materialene i jordskorpa3. Geologisk tid

4

Hvordan er jorda bygd opp?

• Jordkloden er bygd opp lagvis. Ytterst ligger jordskorpa, deretter mantelen og innerst finner vi kjernen (indre og ytre)

• R: 6350 km• Litosfæren Litosfæren utgjør det ytterste, faste laget på

jordkloden og består av jordskorpa og den ytterste delen av mantelen. Litosfæren består av om lag 15 kompakte plater av ulik størrelse.

5

Jordskorpa

• Jordskorpa er den harde ytterste delen av jordkula– Under havområdene - svært tynn 5-8 km tykk– Under kontinentene ca. 40 km tykk– Under store fjellkjedene opptil 60-75 km tykk

6

• Litosfæren – det fast laget, er omkring 100 km tykk• Astenosfæren – det mykere laget, temperaturen er i

nærheten av smeltepunktet og derfor foregå foregå langsomme strømninger i dette laget.langsomme strømninger i dette laget.

7

Ca. 350 km

8Side 24

9

Side 24

Så langt er det til jordas kjerne

R: 6350 km

12

Svar: Litosfæren består av om lag 15 kompakte jordskorpeplater av ulik størrelse

Geologisk tid• Jorda var i begynnelsen en glovarm kule, utsatt for meteorer

og meteoritter fra verdens rommet. Sakte ble planeten kjølt ned, vanndamp ble til hav, og en stabil jordskorpe vokste fram på overflaten.

• Etter en milliard år oppstod de eldste kjente livsformene i oksygenfattig miljø. For 545 millioner år siden ble oksygeninnholdet i atmosfæren blitt så høgt at de første spinkle plantene begynte spire, til det livet vi kjenner i dag. Biologien omtaler det som biologiens ”Big Bang”Biologien omtaler det som biologiens ”Big Bang”

Animasjoner geologisk tid: Oppgaverhttp://www.viten.no/vitenprogram/vis.html?prgid=uuid%3A2D0B88A0-3CCB-D84

9-5A4C-00006B2A11AA&tid=1196097&grp=0http://www.forskning.no/artikler/2008/januar/1201257355.78/#http://folk.uib.no/nglhe/Emodules/GeoIntroModNorsk.swf

Nyheter og fagstoff innenfor geofag http://www.geoportalen.no/geogeo/geologisk_tidny/

14

Teorien om Platedrift1912

Alfred Wegener (1880-1930) Tysk meteorologen

• Animasjon: Reise tilbake til 1910 http://www.viten.no/vitenprogram/vis.html?prgid=uuid%3A20468E90-9290-95E8-D2E7-000072F66642&tid=1065509&grp= 15

Teorien om platedrift

• Teorien om platedrift går ut på at litosfæreplatene beveger seg i forhold til hverandre oppå astenosfæren (den øvre plastiske delen av mantelen). Denne teorien forklarer naturfenomener som jordskjelv, vulkanisme, fjellkjedefolding, dannelse av midthavsrygger og dyphavsgroper.

16

• Hva var de tre observasjoner som støttet Wegeners teori om kontinental drift?

• Svar:

17

Observasjon 1:

• Det er funnet fossiler etter Mesosaurus i både Sør-Amerika og Afrika. Dyret kan ikke ha svømt over et stort hav av saltvann.

18

Mesosaurus er et krokodillelignende krypdyr som levde for 270 millioner år siden. Det var liten av vekst (godt under 1 meter) og levde i ferskvann

Observasjon 2:• Noen dinosaurer er funnet på flere kontinenter, f.eks langhalsdinosaurer. Andre, som Tyrannosaurus, er funnet på bare noen få kontinenter.

• Langhalsdinosauren Brachiosaurus levde for 150 millioner år siden, mens Tyrannosaurus levde mye senere (for 67-65 millioner år siden).

19

Hvorfor hadde Brachiosaurus en større utbredelse i verden enn Tyrannosaurus?

Observasjon 3:

• Planten Glossopteris er en tropeplante. Det er funnet fossiler av den i Antarktis.

20

Hvordan er dette mulig?

Teorien om Platedrift1962 Harry Hess (1906-1969)

• Der jordskorpeplater jordskorpeplater beveger seg i forhold til hverandre, dannes nye landformer: – Når to kontinentplater kolliderer, får vi

fjellkjedefolding. – Når to havbunnsplater går fra hverandre, får vi

midthavsrygger. – Når en havbunnsplate møter en kontinentplate,

dannes en dyphavsgrop på havbunnen og en fjellkjede med aktive vulkaner på land

21

23

Havbunnplate m

øter kontinentplater

24

Side 29

Jordskjelv

• Geologisk uro, som jordskjelv og vulkanisme, er vanligst i plategrensene, der platene beveger seg i forhold til hverandre. skyldes at det bygges opp spenninger når platene beveger seg i forhold til hverandre, og skjelvet utløses når plateskjøtene «glipper». Richters skala måler hvor sterke jordskjelvbølgene er. Et skjelv på styrke 6 gir ti ganger så kraftig utslag som et skjelv med styrke 5, og energimengden er ca. 32 ganger større.

25

Berggrunnen i Norge

• Mesteparten av berggrunnen i Norge ble dannet ved en fjellkjedefolding for 400 millioner år siden, og den kalles den kaledonske fjellkjedefoldingen. Vestsiden av Skandinavia støtte da sammen med østsiden av Grønland.

Hvilket kart har størst målestokk?

• Kart 1C har størst målestokk. Målestokk er en brøk som fortell hvor mye kartet er forminska i forhold til virkelighet 1:5000 målestokken betyr at 1 cm på kartet er 5000 cm (50m) i virkelighet dvs. større detaljer. Er målestokken 1:50000 blir 1 cm på kartet 50000 cm (500 m) i terrenget dvs. mindre detaljer.

27

• Et kart med stor målestokk viser flere detaljer enn et kart med liten målestokk.

• Se en forklaring her: http://eps.mq.edu.au/courses/GEOS264/maps/mapch2/lscale.htm

28

Vi har tre hovedtyper bergarter:

Størkningsbergarter Størkningsbergarter er størknet steinsmelte (lava)

AvsetningsbergarterAvsetningsbergarter er sedimentære bergarterOmdannede bergarterOmdannede bergarter er eruptive eller

sedimentære bergarter som er omdannet av sterkt trykk og/eller sterk varme.

Animasjon:http://www.viten.no/vitenprogram/vis.html?prgid=uuid%3A20468E90-9290-95E8-D2E7-000072F66642&tid=1065510&grp=

Sider 42-44

Film klipp: http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/478221

Størkningsbergarter(Magmatisk)

• Størkningsbergarter er dannet ved at magma avkjøles og størkner som dagbergarter (basalt, profyr), som gangbergarter (diabas) eller som dypbergarter (granitt, gabbro).

30

31

Avsetningsbergarter(Sedimentære)

• Avsetningsbergarter er dannet ved at leire, sand, grus eller kalkskall fra dyr blir avsatt i havet og blir herdet til fast berg (diagenese). Eksempler er leirskifer, sandstein og kalkstein.

32

33

Omdannede bergarter(Metamorf)

• Omdannede bergarter dannes når en bergart blir utsatt for høyt trykk eller temperatur, for eksempel ved en fjelkjedefolding. Eksempler er marmor og gneis.

34

35

Mineraler

• Glimmer(kråkesølv)

36

• Feltspataluminium, kalsium og kalium

• KvartsSiO₂

Feltspat

37

Kvartsbruddet i EiterdalenRåndalen – Ballangen kommune

38

Hvilken hovedgruppe av bergarter tilhører bergartene du ser her?

1

3

2

Eruptive bergarterBilde 1. Granitt Bilde 2. Basalt Bilde 3. Larvikitt

Sedimentære bergarter

1

2

3

4

Bilde 1. Konglomerat

Bilde 2. Sandstein med bølge mønster

Bilde 3. Kalksteiner (lyse) og leirskifere (mørke).

Bilde 4. Sandstein med tydelig lagdeling