• FRA STJERNEKRIG til gravrøvere SIDE 3

• MATEMATISK FINANS på norsk SIDE 7

• KRISTUS kler moderne klær SIDE 14

UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN / NR. 1. 2002

KLARTEKST

«Nu føler jeg at jeg stort sett er nitti, mennoen ganger er jeg fremdeles nitten»

PORTRETTET: Arne Næss

FOTO: SIMEN KJELLIN

Nr. 1. 2002 – 3. årgangUniversitetsforlagets magasin

Ansvarlig redaktør: Arne MagnusRedaktør: Vibeke Feldberg

I redaksjonen: Hege Ramseng, Mari Bjørkeng, Vidar Røggen ogErik Juel

Redaksjonell rådgivning: Gazette asDesign og Lay out: Gazette as

Adresse:Universitetsforlaget, Sehestedsgate 3 Postboks 508 Sentrum0105 OsloTelefon: 24 14 75 00Telefaks: 24 14 75 01E-post: klartekst@universitetsforlaget. nowww. universitetsforlaget. no

Den 7. januar i år ble lederen i landets størsteavis brukt til å drøfte en ny norsk fagbok. Detskjer ikke ofte. «Denne uke kommer forskerMarianne Gullestad med [boken] Det norske settmed nye øyne, hvor hun blant annet hevder at vårmanglende vilje til å ta et oppgjør med rasismenhindrer integrering», skrev Verdens Gang. «[I]den offentlige debatten generelt blir minoritetergjerne fremstilt som en ensartet, ressurssvakgruppe, som krever særlige tiltak og hensyn.Det bygger på mange av de samme fordommenesom innvandringsmotstandere beskyldes for åha. Sannheten er at mange av «dem» for lengster blitt en av «oss» - uten at det norske samfun-net har klart å ta det inn over seg.»

I sin bok kartlegger Marianne Gullestad detspråket som tas i bruk i norsk innvandringsde-batt. Hun viser oss igjen at språk er makt, og atdenne makten kanskje er aller vanskeligst ågjennomskue der hvor den ytrer seg gjennomtilsynelatende selvfølgelige termer. Det norskesett med nye øyne har vakt debatt. Men ogsåbokas kritikere vil nok være enige i at det fokusMarianne Gullestad setter på begrepene vibetjener oss med er av det gode. For vi har etkontinuerlig behov for å reflektere over våreegne forståelseskategorier. Og vi har alle enforpliktelse til å forstå spørsmål som dem inn-vandringsdebatten reiser ved hjelp av begrepersom er like komplekse som spørsmålene selv.

Det er vanlig å si at virkeligheten blir stadig merkomplisert, og at verden forandrer seg i etøkende tempo. I et slikt kulturelt klima vil

behovet for å finne enkle løsninger på vanskeligeproblemer bli større og større. For det akade-miske miljøet, uansett fagtilknytning, vil det blien stigende utfordring å stå imot dette presset.

De akademiske miljøene er viktige arenaer forbegrepsproduksjon og begrepsavklaring. Dettearbeidet er avgjørende for våre oppfatning avvirkeligheten. Men som Marianne Gullestadsbok minner oss om, kan språket fort lede ossvill – understøtte fordommer, tilsløre kjensgjer-ninger eller viske ut flertydigheter. Da er detblant annet fagmiljøenes og faglitteraturensoppgave å reflektere over ordene vi bruker. Åforsøke å se våre kategorier utenfra. Å stå i motønsket om forenklende slagord eller billigemotebegreper. Det er en utfordring også vi somfagbokforleggere må ta inn over oss.

I dette nummeret av Klartekst feirer vi en fag-person som har viet store deler av sitt liv tilnettopp dette arbeidet. Gjennom sin saklighets-lære, nedfelt ikke minst læreboka En del elemen-tære logiske emner, har han gjortgenerasjoner av norske akademi-kere oppmerksomme på hvilke for-dringer og idealer som ligger i tan-ken om en sann vitenskapeligomgang med språket. Vi gratulererArne Næss med 90-årsdagen den27. januar 2002!

Begrepenes makt

Redaksjonelt

2 Klartekst / 1. 02

UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN /NR. 1. 2002

KLARTEKST

– Om det var morsomt? Det var dødsmorsomt! Men det var også et helvete,sier Eva Liestøl. Hun har spilt seg gjennom timesvis av dataspill – og skrevetbok om opplevelsen.

Tidlig på sekstitallet fikk en gruppe forskere ved Massachusetts Instituteof Technology en ny datamaskin i gave av en leverandør. Den var selvfølge-lig absolutt siste skrik – det vil si omtrent på størrelse med tre kjøleskap – ogpå den utviklet de tidenes første dataspill, romfartsspillet Spacewar.

I dag, nesten 40 år etter de amerikanske forskernes eksperimentering, erdataspill en selvfølgelig del av barns oppvekst. Allerede i 1997 regnet man segfram til at om lag 50 millioner voksne var preget av erfaringer og minner fradataspill. Slik sett er det kanskje ikke så overraskende at et P3-program for entid tilbake jevnlig spilte musikk fra gamle Commadore 64-spill på radio.

Men til tross for dataspillenes sentrale plass i den moderne hverdagen, harde fått relativt lite oppmerksomhet fra akademia. Dette forsøker idéhistorikerog medieforsker Eva Liestøl å rette på i boka Dataspill – innføring og analyse.

– Forholdet til dataspill har tradisjonelt hatt et visst preg av maskinfrykt,sier hun selv.

– Man har vært så opptatt av teknikken, av kabler og maskinvare, at manikke har sett at dette dreier seg om kulturformidling – på godt og vondt.Man ser ikke at dataspill til dels er kreativt gjenbruk av kulturelt fellesgods.

I boka foretar Liestøl nærløsninger av noen av de mest kjente dataspillene– blant annet det nå filmatiserte Tomb Raider – og forsøker å plassere dem ien idéhistorisk og kulturell kontekst. Samtidig ser hun spillerfaringen i lysav moderne pedagogikk – og viser for eksempel hvordan dataspillenes opp-gaveløsning ligger nært opptil sentrale tankeganger i problembasert læring.

– Det har vært veldig viktig for meg å ta utgangspunkt i spillene selv, sierLiestøl. – Ellers er det veldig lett at man starter med en generell teori, og såtrer den ned over spillene.

– Vanligvis er man mest opptatt av volden i dataspill, og hvor sterk påvirkningden har på barn?

– Når man snakker om disse problemene, blir spilleren ofte gjort til et slags

redusert menneske, uten noen som helst motstandskraft. Man fokuserer påforførelse og avmakt snarere enn strategier for forståelse og kritikk Jeg er meropptatt av hva man gjøre for å styrke spillerens motstand mot de verdiene viikke vil ha. Det blir jo helt bakvendt å starte med å lære barn at de er avmek-tige. Vi må heller oppmuntre dem til å stille seg kritisk til innhold, roller ellerhandlinger. Dette burde være spesielt aktuelt for dataspill som så til de graderdreier seg om spillerens opplevelse av eget nederlag og seier, sier Liestøl.

– Hvordan ser du på skolens forhold til dataspill?– Jeg tror dataspill kan trekkes inn i skolen. Jeg ser ikke for meg at man

sitter og spiller i skoletida, men lærerne hadde ikke hatt vondt av å kjennelitt mer til dataspillenes gjenbruk av kulturell symbolikk. Hvis man klarte åvise sammenhengen de har med andre kulturuttrykk, ville man kanskje gittelevene en sterkere følelse av at det er en forbindelse mellom de ulike ver-denene de lever i.

Selv fikk altså Eva Liestøl erfare denne sammenhengen da hun tok joy-sticken i egen hånd. Tidligere hadde hun nøyd seg med å se på sine tre barn.

– Å begynne å spille var krevende, men jeg tror det er nødvendig forforeldre å spille med, for overhodet å få en føling med hva dette er for noe.Veldig ofte har man vent seg til at barna eier teknologien. Setter man seg nedsammen med dem, får man fort ganske mye å snakke om.

– Hvorfor er dataspill så fascinerende for barn?– Jeg tror det henger sammen med opplevelsen av å ha kontroll i et uni-

vers som man i andre sammenhenger bare blir servert. Når man spiller, måman foreta valg, handle og finne ut av ting på egenhånd. Man får lov til åbruke seg selv uten å bli overstyrt.

Liestøl tar en pause.– Tenk hvis jeg selv hadde hatt noe sånt da jeg var 11–12 år. Det ville vært

herlig!

Nyheter *

3Klartekst / 1. 02

Gunnar Skirbekk og Niels Giljes lærebok «Filoso-fihistorie» skal nå også brukes som middel i denusbekiske demokratiseringsprosessen. Det USA-baserte The Open Institute i Tasjkent vil distribu-ere en usbekisk oversettelse av filosofihistorien

gratis til høyere læresteder over hele Usbekistan.Formålet er å bidra til «en åpen og demokratiskutvikling» i den tidligere Sovjet-republikken. I sittnyskrevne forord til den usbekiske utgaven harto de to norske filosofene funnet frem til usbekis-

ke tenkere, astronomer og matematikere fra 800-til 1400-tallet som har påvirket vestlig tenkningog vitenskapsutvikling.

Notis (fra Aftenposten 27. desember 2001)

NORSK FILOSOFIHISTORIE SOM DEMOKRATIMEDISIN

Utland /

Fra stjernekrig til gravrøvereTEKST: BJARNE RIISER GUNDERSEN

http://www.myst3.com/html/concept1.html

«Jeg vil fjerne diagnoser på barn som blirdiagnostisert som annerledes og syke, slikat de kan få et fullverdig liv. Og jeg hardårlig tid!» sier Esben Esther PirelliBenestad i sønnens dokumentarfilm Alt ommin far. Faren vil spre kunnskap om kjønn,og sønnen Even Benestad vil fortelle omhvordan det var å vokse opp med en far idameklær.

Begge to er på god vei. Esben har blant annetutgitt boka Kjønn i bevegelse, og Even har lagetfilmen Alt om min far. Det er en film om kom-munikasjonssvikt og hvordan man merkes avfamilien på vei mot selvrealisering. Og om alt-oppslukende lidenskap.

– Det koster litt, kan man si, sier Even Bene-stad (27).

– Når begynte du å tenke på å lage filmen?– Jeg var atten år og gikk på folkehøyskole.

Pappa ringte og sa at han skulle være med i etTV-program – han skulle stå fram på TV og si at

han var transvestitt. Han hadde ikke på segdameklær i programmet, men på skrivebordet tilprogramlederen sto det et bilde av Esther Pirelli.Etterpå var det flere som ville lage film om ham.

Even mislikte tanken på at noen utenfra skullefortelle familiens historie.

– Jeg ville fortelle historien selv, og ba hamvente til jeg kunne lage den. Og så måtte jeg baregjøre det.

Alt om min far handler om familiære temaer. – Familieliv er noe alle kan identifisere seg

med. Alle sakene som ligger og ulmer underoverflaten. Det er bra å åpne opp litt og la flere fåse en kjernefamilie bak hjemmets fire vegger.Even omtaler sin egen familie som en kjerne-familie med de samme problemene som andrefamilier har. Alle familiemedlemmene er med ifilmen.

– Jeg hadde selv tenkt å gjemme meg bakkamera, men det ble feigt hvis jeg selv skulleholde meg bak og bare fortelle de andres historie.Jeg hadde også tenkt å uttrykke meg mer visuelt,

ikke den sosialrealismen jeg endte opp med.Men etter hvert ble det historien som ble detviktigste.

– De fleste lager filmer først, blir kjent, og såbegynner man å grave i privatlivet. Du gjør veldette i litt omvendt rekkefølge?

– Det blir jo en het start, og så blir det roligere.Det er bare en fordel. Margareth Olin, som harlaget Dei mjuke hendene, har sagt at «den siste fil-men man gjør, er som regel den mest personligeog mest selvbiografiske.» Hun synes det blirinteressant å se hvordan det går med en somsnur dette på hodet.

Av 93 timer filmmatriale er fjorårets lanseringav boka Kjønn i bevegelse viet plass. I boka be-skriver Esben sammen med Evens stemor, ElsåAlmås, de kjønnslige variantene som genetisk ermulig. Her sprer de kunnskap om kjønn og for-teller om egne erfaringer.

– Det er viktig å se hans sak også. Se at hanfaktisk gjør det, sier Even.

4 Klartekst / 1. 02

Dokumentar film

Alt om min fars kjønnTEKST: MARI BJØRKENG

˜̃

5Klartekst / 1. 02

Islams etikk på norskTEKST: BJARNE RIISER GUNDERSEN

– Vi må erkjenne at de ulike religiøse tra-disjonene utgjør et problem når det gjelderforholdet til voldshandlinger, sier Odd-bjørn Leirvik.

Leirvik tar doktorgraden i teologi og er aktuellmed boka Islams etikk. I den finnes blant annet eteget kapittel om situasjonen i kjølvannet av 11.september.

– Jeg er litt lei av den talemåten hvor manautomatisk kaller det et misbruk av religionennår man ser at religion brukes som motivasjonfor vold, sier Leirvik. – Vi er nødt til å erkjenneat de hellige skriftene er tvetydige når det gjelderforholdet mellom religion og vold.

Leirvik understreker imidlertid at denne pro-blematikken ikke er særegen for islam. I bokengir han eksempler på liknende motsetninger iden jødiske og kristne tradisjonen.

– I Det gamle testamentet finner man foreksempel sterke spenninger mellom bildet avGud som regissør av vold og den mer fredsfor-kynnende profetiske tradisjonen. Det sammegjelder Det nye testamentet: På den ene sidenfinner man partier som kan tas til inntekt for etpasifistisk standpunkt. På den andre siden harman stemplingen av jødene som kollektivt skyl-dige i mordet på Jesus og fordømmelsen av heledet hedenske samfunnet, sier Leirvik. – I dennesammenhengen har kristendommen et like stortproblem som islam. Koranen kan for eksempelomtale trosforskjeller som noe Gud ønsker.

– Salman Rushdie mener 11. september skyldes atislam ikke har klart å forsone seg med moderniteten.

Hva er din reaksjon på det?– Rushdie har et poeng, men jeg synes ikke

han viser tilstrekkelig oppmerksomhet overforde prosessene som finner sted i for eksempeleuropeisk islam, hvor man nettopp arbeidermed å forene islam og det moderne. Samtidig erdet viktig å se at moderniseringsprosessen kan tamange ulike former – også religiøse.

Nå er ikke Islams etikk primært en bok om 11.september. Først og fremst gir den en omfat-

tende og variert presentasjon av de mange uliketradisjonene innenfor islamsk etikk. Framstil-lingsmåten er idéhistorisk, men boken gir ogsåmange konkrete eksempler på hvordan dagsak-tuelle spørsmål som kjønnsrelasjoner blir hånd-tert innenfor ulike versjoner av islamsk etikk.

– Boka springer ut av den nærkontakten jeghar hatt med norske muslimer og oppdagelsenav hvor mangfoldig islam er. Det viktigste formeg har vært å beskrive alle de mulige innfalls-vinklene til islamsk etikk, og vise at alle varsterkt til stede i den klassiske tradisjonen, sierLeirvik.

– Er det overhodet mulig å si noe generelt om hvasom kjennetegner islams etikk, f.eks. i forhold tilkristendommen?

– Primært vil jeg si at både islamsk og kristenetikk er veldig rike og mangfoldige tradisjoner,med mange slående likhetstrekk – for eksempeli den filosofiske etikken. Men dette avhenger avhva man oppfatter som mest genuine uttrykketfor islam. Tar man for eksempel utgangspunkt iislamsk lov – den mer handlingsorienterte, juri-diske delen av etikken – vil man se på de to tra-disjonene som radikalt forskjellige.

– Du skriver at det etisk sett kan være stor for-skjell på å leve i et muslimsk minoritessamfunn, iforhold til det å tilhøre en majoritet?

– All klassisk islamsk etikk er artikulert i situ-asjoner der islam var i majoritet. Derfor må vel-dig mye islamsk lov nytenkes i en minoritessitu-asjon. Migrasjon er med på å trigge slik nytenk-ning. Man kan ikke lenger hvile på storsamfun-nets ethos, men er nødt til å tenke gjennom: Hvaer egentlig «islam» i den kulturelle bagasjen jeghar med meg til et nytt land?

* Innvandringsdebatten har fokusert på «de an-dre», men handler like mye om «oss», hevderMarianne Gullestad i Det norske sett med nyeøyne. Kritisk analyse av norsk innvandringsde-batt. Boka handler om den norske majoriteten,om hvordan politikere, forskere, journalister ogandre elitepersoner uttaler seg om landets nyeinnbyggere.

– Politikere, journalister, forskere og intellek-tuelle fungerer som megafoner for folks fordom-mer, hevder hun.

I dagens Norge finnes det stor motstand motekstrem og voldelig rasisme og nazisme, men litediskusjon og de tankemønstrene som gjøre hver-dagslig trakassering og diskriminering mulig.Hun mener det er nødvendlig med en kritiskgjennomgang av det moralske grunnlaget somdet norske samfunnet har bygd på i mesteparten

av det forrige århundret.Marianne Gullestad er dr.philos. i sosialantro-

pologi og forsker 1 ved Institutt for samfunns-forskning i Oslo.

TEKST: MARI BJØRKENG

Nyheter*

Det norske sett med nye øyne

«At få mennesker oppnår en fremragendetilværelse, skyldes i stor utstrekning at deter så lett å slå seg til ro med en god til-værelse. Det store flertallet av selskaperblir aldri fremragende, noe som nettoppskyldes at det store flertallet blir ganskegode, og her ligger hovedproblemetderes.» Sånn begynner Jim Collins bokaGood to Great. Hvordan vanlige selskaperblir fremragende.

Hvordan kan et vanlig selskap forandres fra«good» til «great» og forbli det? Ifølge Jim Col-lins er det fullt mulig ved å følge seks prinsipperhan har utviklet etter å ha studert selskaper somikke alltid har vært gode, solide selskaper, mende som har hatt en utvikling fra å være middel-mådige til å bli fremragende.

Jim Collins har tidligere undervist ved Stan-ford Business School. Nå har han sitt eget forsk-ningslaboratorium i Colorado. I laboratoriet harhan og forskerteamet identifisert alle amerikanskeselskaper som har oppfylt to kriterier: I femtenår har de vært vanlige selskaper med børskurserrundt index. Men etter det har de i minst femtenår hatt en utvikling på børsen som er minst treganger bedre enn index.

LEDEREN ER INGEN MERKEVAREMange av selskapene er kjente, internasjonaleaktører. Men det er ikke lederne deres. De hardet til felles at de holder en lav profil og ikkefigurerer i avisene. Selskaper som ikke kvalifiserte

var oftere ledet av publisitetssultne ledere som istørre grad er ambisiøse på egne vegne enn påselskapets. Good to Great-lederne er preget aven paradoksal blanding av personlig ydmykhetog profesjonell viljestyrke.

Den suksessrike lederen bruker ikke mye tidpå å motivere de ansatte. Ved å ansette de riktigefolkene til et suksessrikt selskap, trenger manbare bry seg om å ikke demotivere dem. De job-ber sammen i en kultur som er preget av disiplin.

Collins forventet at lederne tenkte plan ogstrategi først, og deretter ansatte de riktige fol-kene. Men de ansatte de riktige folkene først, også bestemte de seg for en strategi. Prosjektet

avslørte at den suksessrike lederen brukte litentid og energi på å tenke på visjon og strategi.

DET ENKLE ER OFTE DET BESTECollins bruker Isaiah Berlins terminologi, basertpå en oldgresk lignelse, og beskriver de suksess-rike bedriftene som pinnsvin. Reven vet mye, erlur og listig, mens pinnsvinet reduserer et stortog sammensatt bilde til enkle ideer. For å blibest, kan det hende at et selskap må basere segpå andre områder enn kjernevirksomheten. Kanikke selskapet bli best i sitt spesialområde, kanikke selskapet bli fremragende.

Men de som drar i gang revolusjoner og drama-tiske forandringer, kommer til å mislykkes med åta spranget til å bli fremragende. Forandringen iGtG-selskapene skjedde aldri over natten. Ingenspesiell hendelse eller oppdagelse fant sted.Collins beskriver prosessen som å skyve et gigan-tisk svinghjul i én retning, omdreining for om-dreining, og bygge opp rotasjonsenergi til et gjen-nombrudd er passert. Og da kan man begynne ålese forgjengeren til Good to Great, Built to last.

6 Klartekst / 1. 02

Ny bok !

INFORMASJONSLEDELSEDet er vanskelig, kanskje umulig, å styre utviklingen i en virksomhet uten en grunnleggende forståelsefor informasjonsteknologi og informasjonssystemer. Lederen må kjenne til mulighetene ved bruk av ITog IS. Hun må ha innsikt i utvikling og anskaffelse av informasjonssystemer for å treffe gode beslut-ninger. Det er utgangspunktet til professor i IT-ledelse ved Handelshøyskolen BI, Petter Gottschalk iboka Informasjonsledelse. Fra forretningsbehov til informasjonssystem

Tekst: Mari Bjørkeng

Good to greatTEKST: MARI BJØRKENG

I boken Matematisk Finans presenteresnobelprisvinnende økonomiske teorier forførste gang på norsk.

De fleste har lest om Åge Korsvold eller KjellAlmskogs opsjonsavtaler. Men den egentligeopsjonshandelen foregår på børsen, paralleltmed kjøp og salg av aksjer. Det dreier seg egent-lig om en type forsikringsavtaler: en opsjonsav-tale er en avtale om at en gitt aksje kan handlestil en viss minimums- eller maksimumspris engang i fremtiden. Man forsikrer seg med andreord mot at en aksje blir for billig eller dyr.

Men en slik forsikringsavtale koster selvfølge-lig penger. Og da er spørsmålet: Hva skal denegentlig koste? Hvordan kan man regne seg framtil en rimelig pris på en gitt opsjonsavtale – avta-ler som baserer seg på noe så usikkert som frem-tidige aksjepriser?

I 1995 ble nobelprisen i økonomi gitt til fors-kerne Robert Merton og Myron Scholes, sompresenterte en mulig løsning på dette problemet.Utveien lå i det matematikerne kaller stokastiskanalyse – en gren av matematisk sannsynlighets-teori som baserer seg på statistikk. Nå presente-res altså denne teorien for første gang på norsk.

– Det spesielle med denne teorien er at denkombinerer veldig moderne, avansert matema-tikk med økonomi, sier Fred Espen Benth, for-fatter og førsteamanuensis ved Matematisk insti-tutt ved Universitetet i Oslo.

– Økonomer bruker ofte veldig enkel matema-tisk teori for å løse økonomiske problemstilling-er – ikke fordi de kan for lite om matematikk,men fordi de som regel ikke trenger noe mer.Men her er det altså en relativt komplisert mate-matisk teori som ligger til grunn.

– Men den er likevel relevant i konkrete situasjoner?– I aller høyeste grad. Disse teoriene er viktige

både for banker, forsikringsselskaper og andreselskaper som kjøper og selger opsjoner. Det somi tillegg er veldig interessant i Norge, er at vi har et

energimarked som på mange måter kan sammen-liknes med opsjonshandelen: Hva skal jeg betale idag for strøm som jeg får levert om to måneder?Det samme gjelder for eksempel oljefondet: Hvor-dan skal vi gå fram for å få mest mulig framtidigavkastning på midlene der? Disse problemstilling-ene slekter på dem jeg behandler i boka.

– Men hvordan er det mulig å basere matematiskteori på noe så flytende og usikkert som aksjemarkedet?

– Hovedideen er at man baserer seg på aksjenshistorie. Ut fra den kan man selvfølgelig ikke sisikkert hva som kommer til å skje. Men vi kan siat med en viss sannsynlighet vil kursen bli deteller det. Det vi først og fremst gjør, er altså å lageen matematisk beskrivelse av den usikkerhetenvi har sett historisk.

– Hva med IT-aksjer? Kan den matematiskeopsjonsanalysen anvendes på så luftige områder somdet?

– Teorien ville fungere, selv om det kanskjeville være i grenselandet for hva den tåler. Detkan bli så mye usikkerhet at teorien blir verdiløs,og modellene man setter opp blir selvfølgeligbedre jo bedre grunnlag du har i aksjene. Men idet store og det hele er det ikke så veldig myeinformasjon disse modellene trenger. De er gan-ske robuste.

Nettopp denne robustheten er noe av grunnentil at store amerikanske finansselskaper alleredetilbyr konsulenttjenester og dataprogrammer somtar utgangspunkt i den stokastiske opsjonsanaly-sen. Også Benths eget fagmiljø ved Universitetet iOslo har merket interessen fra næringslivet.

– Norge er i aller høyeste grad med i forsk-ningsfronten når det gjelder forbindelsen mellomøkonomi og høyere matematikk, og det harindustrien lagt merke til, sier Benth, og legger til:– Foreløpig er vi den eneste skolen i Norge somtilbyr studentene en slik kombinasjon av mate-matikk og økonomi. Det er vi stolte av.

7Klartekst / 1. 02

Ny bok !

Kalkulus* Universitetsforlaget gir også ut «Kalkulusmed én og flere variabler» i år, av forfatterneLisa Lorentzen, Arne Hole og Tom Lindstrøm.Boka er skrevet for grunnutdanningen i mate-matikk ved universiteter og høgskoler, og kanbrukes både i matematikk- og ingeniørutdan-nelsen. Den vil være tilpasset norske studentersforkunnskaper.

Aksjer og matematikkTEKST: BJARNE RIISER GUNDERSEN

Arne Næss har bare fulgt letteste motstands vei i livet, sier han i hvert fall.– Jeg har fått hevd på å være rar, sier Arne Næss. Han sitter klemt inn i

hjørnet av en svart sofa i Einar Skjæråsens vei. Kona Kit Fai er i Hong Kong.Han er lett ubarbert, og har som vanlig en diger rød og gul strikkegenser påseg. På sofaryggen ved hans venstre skulder sitter en stor lyserosa tøygris,som naturlig fører jubileumssamtalen inn på Arne Næss sitt liv som en slagsfilosofiens Emil.

– Om jeg er meg selv på jubileet, og gjør det jeg har lyst til, bare bekrefterdet noe alle vet. Jeg fikk hevd på uvanlig oppførsel allerede på skolen. Jeghadde to forskjellige sokker på meg og alle lo. «Ja, jeg hadde jo bare hull påden ene, hvorfor har dere lagt sånn vekt på å ha to like sokker,» spurte jegdem.

– Var du bevisst den lett avvikende oppførselen din allerede den gangen?– Jeg hadde så mange morsomme innfall. Og det gjorde at jeg fikk uhyre

tiltalende venner. Jeg behøvde ikke selv å være så tiltalende. Jeg fant på ting,det var nok. Og slik har det vært siden også. Jeg har alltid hatt unge, litt rarevenner, sier han.Vennene i studiemiljøet i Wien på trettitallet var ikke rarereenn at de lurte fælt på denne unge sprenglærte nordmannen. Det gikk ryk-ter om at han ikke drakk øl med de andre nordmennene, men dro på orgel-konserter i stedet. De syntes det var helt naturlig da han spurte om å få anbe-falt en psykolanalytiker.

– Jeg gjorde det først og fremst fordi jeg var redd for at mine standpunk-ter i forhold til magistergradsarbeidet var følelsesmessig prioritert. Etter enuke sa Dr. Hirschman til meg at «jeg kan med sikkerhet si at De ikke er schi-zofren.» Jeg var bare annerledes. Stadig annerledes.

– Men du hadde vel personlig glede av analysen også? – Det kom frem at jeg hadde hatt en ganske bastant barnenevrose, blant

annet etter tapet av min barnepike Mina. Jeg ble også oppmerksom på at detvar ting som hadde hendt fra jeg var fire til fjorten år som ville påvirke minmåte å være på resten av livet. Men dette kunne jeg greie å forandre på nårjeg nu visste det. Det var en lønnsom investering.

– Men den greide ikke å styre deg unna filosofien som du har omtalt som «alvor-lig, vanskelig og ikke lett lykkebringende»?

– Nei, det er sant. Plantegeografi for eksempel, er mye mer behagelig.Hvor de oppdager og skriver koselige artikler om hvilke blomsterarter somhar overlevet istiden og som vokser her og der.

Det høres bare koselig ut. Filosofene på sin side krangler mye mer ogundervurderer hverandres arbeid. Filosofien er ikke særlig lykkebringende,nei. Hvis den er det, så er man antakelig en nokså dårlig filosof.

– Hvordan skal man tolke det, er du en ulykkelig eller dårlig filosof?– Ja, nettopp... Jeg ..., sier Arne Næss før han lar svaret gli ut i en nesten

lydløs, luftig plystring, mens hanvandrer med det skarpe blikket. Littsom en liten gutt som venter utenforrektors kontor og vet at han ikke hargjort noe galt.

Mens han prøver å finne tonenmed plystringen, kommer jeg på athan en gang har sagt at han «ikke varen talentfull filosof, men søkte minegen vei». Når du er nitti, føler du harsvart på det meste før og dessutenhevd på å oppføre deg eksentrisk,kan du overlate til intervjueren åfinne svaret.

Næss sin vei har gått raskt, mensprikende. Han takket jo ja til å blifilosofiprofessor allerede som 27-åring, noe han selv mener var «ille»og som frarøvet ham mye av den fri-heten han hadde håpet han skulle få,ved å få doktorgrad så tidlig. Likevelfikk han lange ferier han kunnebruke på hytten Tvergastein.

Han har sagt at han var på høydensom filosof da han tok doktorgraden,men mener at han ble en bedre fore-leser på sine eldre dager. Kanskje erhan lykkeligere nå når han ser på segselv som en dårligere filosof?

Næss har alltid to sider. Det tøyseteer aldri mer enn et innpust fra detsylskarpt saklige. Gutten er aldrilangt unna gubben.

– Nu føler jeg at stort sett er jegnitti, men noen ganger er jeg frem-deles nitten.

– Når er du nitten?– Som da jeg dunket en russ på hodet utenfor her og snudde meg og gikk.– Og den handlingen vet du ikke hvor kommer fra?– Nei, men de begynte å rope »Arne, Arne, Arne!». Det var fantastisk.

Heldigvis greide jeg å unngå å snu meg til dem. Det var en interessant indre

Portrettet

9Klartekst / 1. 02

Næss i nittiTEKST: PER ASBJØRN RISNES JR.

ARNE DEKKE EIDE NÆSS• Født 27. 01. 1912 i Oslo. Fyller 90år i år. • Tok i 1933 magistergraden i filosofived Universitetet i Oslo, etter studieri Oslo og Paris. Næss er den yngstenoensinne som har tatt magister-graden her til lands.• Studerte i Wien 1934–35, hvorbl.a. han kom i kontakt med densåkalte Wienerkretsen av logiskeempirister og møtte sentrale filosofersom Rudolf Carnap og Karl Popper. • Ble i 1936 dr.philos. på avhand-lingen Erkenntnis und wissenschaft-liches Verhalten. • Ansatt som professor i filosofi vedUniversitetet i Oslo 1939, 27 år gam-mel. Gjennom lærebøkene En delelementære logiske emner ogFilosofiens historie har han øvd storinnflytelse på norsk universitets-utdannelse. • Næss er også kjent som fjell-klatrer, og innførte bolteteknikken iNorge. Ledet i 1950 og 1964 ekspe-disjoner til Tirich Mir i Hindukush,Pakistan.• Næss har et svært omfattendefilosofisk forfatterskap bak seg.Bøkene Interpretation andPreciseness (1953), Hvilken verdener den virkelige? (1969) og Økologi,samfunn og livsstil (1974) regnesblant hovedverkene. I de senereårene har han hatt stor suksessmed bl.a. Livsfilosofi (1998) ogGandhi (2000) på Universitetsforla-get. Aktuell med Inn i filosofien.Arne Næss’ ungdomsår, i samarbeidmed Inga Bostad.

dialog jeg hadde da: «Du skal ikke snu deg og takke for oppmerksom-heten».

– For da hadde du vært nitti igjen?– Ja, jo det er sant. Men det var en stor opplevelse at de hadde sans for

Arne Næss.– Ditt store forbilde, Ghandi, ville kanskje ikke hoppet opp og slått en russ i

hodet?

– Han hadde sans for humor. Og for risiko. Hans ikke-voldsaksjoner blegjort med mye humor. Da han besøkte England, forlangte han å besøkedistriktet der de laget klær, selv om han selv hadde gått inn for å stoppeimporten av britiske klesprodukter til India. Han kom inn i salen til de sintearbeiderne og fikk klapp salver fordi de så at han forsto situasjonen. Detlikte de. Det sindige kroppsspråket.

– Det er ikke det samme språket George Bush bruker?– Nei, det er mer «tense», anspent. De burde latt Taliban stå frem på tv og

fortelle hva de står for. Man skal ha en dialog med fienden som om han varen venn. Man kan si at «det du har gjort er forferdelig», men på en fin måte.Jeg besøkte mennesker som var dømt for mord i fengselet. Jeg sa: «dere erikke mordere, dere har begått mord,» sier Næss og mumler mer moralskindignasjon med hodet en anelse vestover.

– «Du er en morder»... det må man ikke si til noen!– Fordi alt kan forbedres?– Ja, for eksempel mener jeg at vi kommer til å fortsette med kriger bare

noen ganske få århundrer til. Et århundre er fryktelig liten tid, vet du. Formeg er det den nære fremtid. Da begynner man å se på krigene innbyrdessom noe barnslig, som ikke har ført til noe, historisk sett. Om et par trehundre år... aldri mer krig!

Selv om vi ikke blir noe bedre mennesker så får vi bedre sosiale forhold. – Er ikke det å tro at verden kan forbedres, den eneste måte å leve på?– Innsatsviljen blir nok noe mindre ja, om man tenker: «det blir verre

uansett hva jeg gjør». Men menneskene kan gjøre vesentlige fremskritt. Jegnevner for eksempel hevnmoralen.

For tusen år siden var det din plikt til drepe ut fra hevnmoralen. Det er viferdig med... Som mennesker er vi noen vidunderlige skapninger. Det harfor eksempel tatt hundre millioner år å lage akkurat deg og meg...

– Hva har livet lært deg disse nitti årene som du ikke har lest deg til?– I 1945 fikk jeg respekt for folk som hadde vært på den gale siden. Det

var ufattelig at de kunne det, men livet har lært at om du har hatt en vissoppvekst, så er det et under om du greier å bryte ut. Om du har hatt en over-klassetypeoppvekst i Holmenkollen som jeg, så går det jo av seg selv, så ogsi.

– Du har bare fulgt veien rett frem?– Jeg har bare fulgt en vei som har vært lett for meg å følge. Punktum.

Portrettet

10 Klartekst / 1. 02

Filosofiens Emil?

– Den unge Arne Næss var en veldig selv-sikker, ung mann med en god porsjonopprørstrang, sier Inga Bostad. I sin nyebok presenterer hun de syv første årene avfilosofens faglige utvikling.

I Bostads samtalebok får man tidvis svært privateglimt av den unge Arne Næss – en snodig, ungmann som forelsker seg for første gang på gym-naset, på samme tid som han sitter hjemme ogskriver kritiske bemerkninger i margen når hanleser Kant. Inn i filosofien er likevel ingen por-trettbok, først og fremst handler den om de ulikefilosofene som inspirerte Næss i begynnelsen avkarrieren hans. Målet er å presentere sider vedArne Næss’ filosofi som tidligere har vært litediskutert.

– Interessen hans for psykologi var for eksem-pel mye mer presserende enn jeg hadde trodd,sier Inga Bostad, som selv er universitetslektor ifilosofi. – Nå var ikke Næss alene om denneinteressen i det norske filosofiske miljøet. Menfascinasjonen hans for psykologi – kombinertmed en voldsom interesse for vitenskapsteori –gjorde at han havnet litt på utsiden av den tradi-sjonelle filosofien. Denne følelsen av å stå uten-for etablissementet har nok Arne Næss båretmed seg senere.

Kanskje er det den samme følelsen som gjør atNæss selv nødig innrømmer noen direktepåvirkning fra andre filosofer.

– Arne Næss selv har alltid hatt vanskelig for åfå øye på teoriene som har hatt innflytelse påham, sier Bostad. – Slik sett burde han nok takketflere enn han har gjort i arbeidet sitt.

– Som hvem da?– Jeg tror for eksempel den amerikanske prag-

matikeren William James har betydd mye for

ham. Og franskmannen Henri Bergson.I tillegg til disse to kommer Næss og Bostad

inn på en lang rekke tenkere i boken, fra kjentefilosofiske størrelser som Nietzsche og Wittgen-stein til mer ukjente navn som Avenarius ogHans Vaihinger. Ifølge Inga Bostad er Inn i filoso-fien også en bok om vår korte hukommelse.

– Det slo meg at mange av tenkerne Arne nev-ner, er glemt i dag. De får liten eller ingen om-tale. Jeg tror det er viktig å reflektere over disseprosessene. Hva velger vi egentlig bort?

– I boken kritiserer du også Rune Slagstads karak-teristikk av Arne Næss som «positivist». Synes duNæss har fått en urettferdig mottagelse i Norge?

– Det er ikke min oppgave å forsvare ArneNæss, men det gjør meg litt frustrert når manikke klarer å skille mellom klassisk positivismeog Næss’ posisjon. Utover det er det egentligpåtagelig hvor lite omtale og kritikk Arne Næsshar fått her hjemme. Som fagfilosof har han fåttoverraskende lite oppmerksomhet.

– Hva er det egentlig som kjennetegner ham somfilosof?

– Tematisk sett har han jo vært interessert iveldig mye forskjellig. For meg er det nok førstog fremst metoden hans som er karakteristisk,måten han stiller spørsmål på og hvordan hanmøter mennesker og angriper intrikate proble-mer. Jeg liker godt merkelappen «tillitsfull skep-

tisisme» på Næss’ arbeid. Det synes jeg er beteg-nende for den antidogmatiske, pluralistiskeholdningen hans.

– Har han forandret seg mye fra da han varung?

– Faglig sett er det en klar sammenheng heleveien – det er lett å se sporene av Arne Næss i dethan gjør. Men han var nok mye mer skråsikkerog dogmatisk som ung. Det var kanskje ikkefullt så mye tillitsfull skeptisisme da.

Portrett av filosofen som ung mannTEKST: BJARNE RIISER GUNDERSEN

11Klartekst / 1. 02

Å VÆRE UNDERVEISI februar kommer endelig en introduksjon til Martin Heideggers liv og tenkning på norsk. I Å væreunderveis gir Rune Fritz Nicolaisen en grundig innføring i det 20. århundrets kanskje viktigste ogmest omstridte filosof. Boka inneholder blant annet en analyse av Heideggers hovedverk Væren ogtid fra 1927 og en grundig diskusjon av hans mye omtalte forhold til nazismen. Nicolaisen er mag. art. i filosofi.

Ny bok !

Film og media :::Lærebok om filmkritikkTEKST: MARI BJØRKENG

– Film er dagens viktigste kulturuttrykk,derfor må vi ha rom til å diskutere den.Anmeldelsen må si noe mer enn om filmener verdt billetten, sier Anne Gjelsvik, uni-versitetslektor ved Institutt for kunst ogmediefag ved NTNU. Hun har skrevet bokaMørkets øyne. Filmkritikk, vurdering oganalyse.

– Filmkritikk er et emne mange mener mye om,samtidig finnes det et påfallende tomrom når detgjelder en grundig behandling av feltet, bådenasjonalt og internasjonalt.

De første filmkritikkene kom samtidig som deførste filmene i 1896. Etter å ha arvet en bunkegamle utklipp, begynte fagets historie å interessehenne. Hun ønsket å gi en historisk innføring ogdrøfte fagets utfordringer og muligheter. Et fagog en kunstform som stiller høye krav til sineutøvere. Filmkritikeren må ha en bred kompe-tanse med kunnskap om fotografi, regi, manus-arbeid og skuespill. I forhold til andre kritikereskal filmkritikeren forholde seg til alle sjangrene.Hun siterer Alexander Walker i Evening Stan-dard: «They can all run for the bus, but film cri-ticism is for the marathon men.»

PRESSET MOT FILMKRITIKKEN HAR ØKT– Den største utfordringen for filmkritikerne erat de stort sett skriver det samme. Alle anmel-delsene er bygd over samme lest: referat, infor-

masjon og terningkast. Det er når filmkritikeren begynner å gi poeng,

at kritikken mister sin autoritet, ifølge Gjelsvik.Da blir det et spill alle kan være med å trille ter-ninger i, ikke en kunstform eller et fag.

– For at det skal bli en god anmeldelse, måanmelderen ha et godt blikk for hver enkelt film,plassere den i en sammenheng og skrive godt.Her kan man gjerne variere sjangeren. Et godteksempel synes jeg er en anmeldelse av en Sha-kespeare-film – skrevet som en sonette.

Klartekst / 1. 0212

Det er ikke grunnlag for å si at NRKsnyhetssendinger er blitt mer tabloide avkonkurransen med TV 2, eller at TV 2s sen-dinger har blitt mer som NRKs.

Kanalene har skapt hvert sitt nyhetskonsept somde utvikler, konkluderer medieviterne RagnarWaldahl, Michael Bruun Andersen og HelgeRønning i boka «Nyheter først og fremst. Norsketv-nyheter: myter og realiteter».

Forfatterne av boka om norske tv-nyheter harstudert nyhetene i Norge etter TV 2s oppstart i1992. De har kartlagt hvordan nyhetene harendret seg, og hvordan NRK og TV 2 har påvir-ket hverandre. Resultatet av undersøkelsene er atdet er variasjoner mellom kanalene, og at nyhe-ter spiller en viktig rolle både i NRK og i TV 2.

– Endringene i nyhetssendingene har vært

små. TV 2 og NRK har i liten grad påvirket hver-andre, men det har vært endringer i nyhetsbildetgenerelt, med flere nyhetssendinger og impulserfra utenlandske nyhetsendinger.

Forfatterne beroliger de som mener at innsla-gene i Dagsrevyen tabloidiseres. Et nyhetsinnslagi dag er i gjennomsnitt lenger enn i 1993. TV2har mer krim i sine sendinger, men det har ikkepåvirket NRK i nevneverdig grad. Men på enkel-te områder har konkurransen gjort at sending-ene populariseres. Konkurransen har ført til mersport i begge kanalenes nyhetssendinger.

Politiske tårer på enTV-skjerm nær degTEKST: MARI BJØRKENG

Hun feller en tåre og snakker med gråt-kvalt stemme. Og sender sjokkbølgerinn i den politiske debatten. AndersJohansens nye bok avdekker troverdig-hetens skiftende vilkår i den politiskeoffentligheten.

- I dag ser vi etter de bittesmå tegnene, flak-kende blikk og tårer. Tegn som blir lagt tilgrunn ved vurdering av budskapet. Tidligerepolitiske taler fortoner seg som rene italien-ske operaer for oss i dag, sier han. I Talerenstroverdighet. Tekniske og kulturelle beting-elser for politisk retorikk førsøker Andersenå vise hvordan disse talene kunne virke tro-verdige. Han ser på hvordan offentlig kom-munikasjon har forandret seg gjennom his-torien og hvordan politikeres tale endrer seggjennom nye medier. Resultatet er blantannet en kulturhistorisk kartlegging av vårtsyn på politikerne og deres rolle, og detkomplekse forholdet mellom personlighet,privatliv og offentlig troverdighet.

Dagens politikere må ha en annen form fortroverdighet hvis de skal nå fram med sittbudskap. - For å lykkes på TV må talerenvære avslappet og personlig, folkelig oghverdagslig. Gjerne litt stotrende og usikker,ikke høyrøstet og »polert». God, moderneretorikk gir ikke inntrykk av å ikke væreretorikk i det hele tatt, påpeker Johansen.

Myter og realiteter i norske tv-nyheterTEKST: MARI BJØRKENG

Hvordan tenker nordmenn om verden ogverdensutviklingen, og hvorfor tenker visom vi gjør? Da Krigen mot terroren startethøsten 2001, satte Terje Tvedt i gang medet prosjekt han lenge hadde hatt på kalen-deren: Å skrive en analytisk historie omnorske intellektuelle verdensbilder.

– Det var ikke bare World Trade Center og Pen-tagon som ble truffet den 11. september 2001,men også fundamentet i de siste ti-årenes domi-nerende norske verdensbilder. Flystyrtene fram-skyndet sammenbruddet til en epokes oppfat-ning av «nord-sør-forhold», mener Terje Tvedt,historiker og professor ved Universitet i Bergen.

Boka Verdensbilder foran sammenbruddet?handler ikke om terrorangrepet, men Tvedt harskrevet et langt kapittel om debatten i etterkant.

– Diskusjonen i Norge høsten 2001 gjorde detbåde mer nødvendig og lettere å avdekke noenav de tankemønstrene som har behersket norskintellektuell offentlighet de siste tiårene. Ikke pågrunn av hva som skjedde, men fordi 11. sep-tember synliggjorde begrepers og perspektivershistoriske og relasjonelle feste, sier Tvedt. I etter-kant prøver han å finne svarene på hvordantoneangivende intellektuelle kunne hevdeabsurde ting som at den islamske verden ikkeeksisterer. Og hvorfor al-quaida ble forklart somsvar på USAs stormaktspolitikk, og ikke som etprosjekt med rot i en egen idétradisjon der måletvar en ny muslimsk idealstat.

Norge begynte sin karriere som humanitærstormakt på 1970-tallet. Terje Tvedt har tidligereskrevet om Norges offisielle bilde av u-landene iBilder av «de andre». Om utviklingslandene ibistandsepoken.

– I det offisielle u-landsbildet var «de andre»en fattig, men velordnet størrelse. Det fantesingen sivilisasjoner, ingen etnisk konflikt. «Deandre» lengtet etter utvikling og å bli som «oss».Og heldigvis: Norge var der som «deres lys».

I Verdensbilder foran sammenbruddet? identifi-serer og analyserer han de intellektuelle verdens-bilder i Norge siden 70-tallet, en tid preget avinternasjonalisering og politiske ambisjoner.

– De er viktige for forestillinger om utvikling,historiens gang og nasjonal identitetsproduk-sjon. Men de er blitt oversett. De dominerendetenkemåtene er jo delt av omtrent alle som ten-ker offentlig. Den offentlige intellektuelle samta-len har vært blind for «den andres» forskjellig-het, ikke bare i andre land, men også i Norge:

«Vi er alle forskjellige, men kun utenpå». Det eren autoritær tenkemåte, samtidig som blikketsvekkes for de komplekse økonomiske, politiskeog idémessige motsetningene i verden, sier han.

– Ser du noen linjer i verdensbilder i denneepoken?

– Jeg sprøver å forklare likheter og forskjellermellom tredje-verden-ideologien på 1970-talletog Kina-bildene, journalistenes erobring av

utviklingsland på 1980-tallet som en arena derde snille sto mot de slemme og der norsk pressevar Moralens oppmann. Videre likheter og for-skjeller mellom hva jeg kaller nasjonal narsis-sisme forkledd som kosmopolitikk på 1990-tal-let og norske intellektuelles fortolkning av binLaden som en milliardærutgave av Che Guevara,og 11. september som en slags fattigdommensutropstegn.

13Klartekst / 1. 02

På dagsorden

En grunnleggende kritikk av norskeintellektuelle verdensbilderTEKST: MARI BJØRKENG

hh

Skrifter i tiden

Jesus på filmlerretet er teologisk sett åforetrekke idet han får kledd av seg togaenog sandalene og får iført seg mer gjen-kjennelige gevanter. Aller helst moderneklær. Det hevder vordende teolog KjartanLeer-Salvesen i Kirke & Kultur i den førstepublikasjonen på norsk om Jesus i film-historien: «Fra Glansbilde til Cyber-frelser»

EN UAKTUELL JESUS?Filmhistorien har gitt mange ansikter til Jesus:Leer-Salvesen skisserer en vei fra «toga-og-san-dal-filmer» hvor man bygde spennende biroller«for å kompensere for en hovedperson som ver-ken sloss eller ble forelsket», til en epoke hvorJesus selv ble tildelt biroller (bl.a. Ben Hur). Hol-lywoods Jesusfilmer gav det store kinopublikomet ufarlig glansbilde av Jesus i generasjoner. Jesumange ansikter til tross, det er først på syttitalletat det skjer noe nytt i sjangeren. Inntil da er bil-det av Jesus i filmene veldig tradisjonelt, film-skaperne har hentet inspirasjon fra kunsthistori-en og inkorporert kjente malerier, særlig frarenessansen og barokken. I disse filmene skild-res Jesus med stor ærbødighet, en eller flere avkarakterene ser alltid på ham med ærbødighet,og resultatet er statiske filmscener. Det hederligeunntaket er Pasolinis Matteusevangeliet (1966)

som viser en menneskeligere Jesus, den enesteav de klassiske Jesus-filmene som er basert påbare ett av evangeliene. Den unnår dermed pro-blemene som er forbundet med å harmonisereevangeliene. Plottet i Hollywoods filmer bærerpreg av å være «the best of Jesus». Dels for ikkeå tape marked, og dels av frykt for å bli stempletsom antisemittiske har filmskaperne gjort Jesusfrom, kjernegod og tannløs: I flere filmer ytrerhan ikke et kritisk ord mot de skriftlærde og far-riseerene. Prosessen og dødsdommen mot Jesusframstår dermed som både gåtefull og misvi-sende.

Så kom syttitallet og Jesus Christ, Superstar(1973) og ikke minst Monty Pythons Life of Brian(1979). Disse filmene levde høyt på det de var enreaksjon mot, ikke minst sistnevnte som ironise-rer over Hollywoods «toga-og-sandal-filmer».Artikkelforfatteren finner det berettiget å leseLife of Brian som en tragikomisk metafor påhvordan Jesu budskap har blitt brukt.

DE BESTE JESUS-FIMENE ER DE SOM IKKE ERJESUS-FILMERDen største utfordringen filmskaperne står over-for, er å gjøre Jesus-historien aktuell i dag. Hol-lywoods Jesus er nesten like lite interessant somhan er ukontroversiell. Men de siste tretti årenehar det dukket opp filmer med Kristus-skik-kelser, karakterer som i viktige trekk lignerJesus, og disse filmene fortjener interesse. JackNicholson, Nicholas Cage og Keanu Reeves haralle det til felles at de har en Jesus-rolle, ellerbedre en Kristus look-alike rolle bak seg. Nichol-son som psykiatrisk pasient i Gjøkeredet (1975)hvor han blir sine medpasienters frelser, Cagesom selvutslettende ambulansesjåfør i New Yorki Bringing out the dead (1999) og sist Reeves somcyberfrelser i Matrix (1999). Leer-Salvesen fore-tar en nærlesing av disse filmene og ved å syste-matisere hentydninger og allusjoner finner han

nok biter til å kunne sette sammen et overbevi-sende bilde av en Kristus-skikkelse i alle de trefilmene. Å gjenfinne en skjult Kristus i ulike rol-lefigurer er én ting. Viktigere er det å se hvordandenne Kristus faktisk kommuniserer med kino-publikummet, og det er her artikkelforfatterenhevder at de filmene som ikke eksplistt framstil-ler Jesus i «Sånn-som-det-var-filmer», har sinstyrke: Jesu død blir ikke behandlet som en fjernhistorisk hendelse.

14 Klartekst / 2. 01

Best uten sandaler.

-.

Kristus kler moderne klærTEKST: KETIL BUAN

HOLD AV 10. APRILTIL UNIVERSITETSFORLAGETS

FAGBOKSEMINAR!Se program på www.universitetsforlaget.no

Norsk filosofisk tidsskrift hedrer ArneNæss på 90-årsdagen med å vie halve2002-årgangen til et festskrift for jubilan-ten. Her blir både personen og professorenbeskrevet, og selv om det er temaenespråk og vitenskap som tildeles størst opp-merksomhet, finner vi artikler både omSpinoza, Kierkegaard, Gandhi og Økosofi.Eller økofilosofi som Sigmund KaløySetreng helst vil kalle det.

Hans artikkel har undertittelen «en rapport fraArnes miljø», en insiderrapport med andre ord.En annen av bidragsyterne, Gunnar Skirbekk, påsin side, skriver om sitt manglende intime per-sonlige forhold til Arne Næss, at det var godtslik, for da blir det lite å hente for dagens jour-nalister. Og at et filosofisk forhold kanskje er åforetrekke framfor det personlige – Hegel kan hahatt rett: I kammertjenerens perspektiv blir alleånder små. Det kunne kanskje være interessant ålese festskriftet i dette lys, fem av de fjortenbidragsyterne har nemlig vært vitenskapeligeassistenter til Arne Næss i kortere eller lengreperioder. Hva gjør dette med bidragene? Oghvordan framstår den «store ånd»? Her nøyer vioss med noen glimt fra Setrengs bidrag, han kal-ler seg «altmulig-assistent» og forteller om enprofessor og en instituttleder som under uten-landsopphold viste tillit til sine studenter: «Jegvar satt til å besørge hans kontor og en bunke avinstituttets brevark med Arnes signatur – midtpå, lenger nede og nederst. Det var opp til meg åfylle ut.»

Setreng, som har lært av Arne å «gjengi mot-partens standpunkt slik han selv ville formulertdet», refererer ganske utførlig hvorfor han oggruppen av økofilosofer valgte en mer aktivistisklinje enn hva Næss gjorde. Det er likevel ikkeargumentene man husker fra denne rapporten,de viser nok at vi ikke har med kammertjeneren

å gjøre, men det som huskes, er vennens histori-er. Her deles kun en av dem. Den er fra 1969, frada artikkelforfatteren, Arne Næss og Johan Gal-tung kjørte bil til India.

«Vi satt fast i snø i 3000 meters høyde, traffafghanske ulver, plasket oss gjennom jordskjelv-forkastninger, krasjet to ganger, ble arrestert, for-fulgt av tyrkiske militære osv.» Setreng fortellerom en begivenhet, i Khyberpasset mellomAfghanistan og Pakistan. Han hadde oppnåddfortrolighet med en patanerfamilie etter å hadoktorert et tilfelle av ringorm hos husets sønn,hvorpå påskjønnelsen var å bli forevist en børsesom mannen i huset skulle bruke til å drepe ensom hadde grepet blodig inn i slekten. Men førstmåtte pataneren drive sitt vertshus en tid, slik athan tjente nok rupier til å betale den boten regje-ringen ville pålegge ham for å avlive sin motpart.«Så kom Arne, som etter en rask innføring i pro-blematikken, så seg kallet til en leksjon i ikke-vold. Jeg merket at det begynte å gnistre i pata-nerens øyne, og dro Arne i anorakken. Her sto

vi, Arne og jeg, alene gandhister i nattemørket iet patanersamfunn midt i Khyberpasset, passa-sjen for utallige konflikter opp igjennom århun-drene og stadig tilholdssted for røvere. Arnesmot var upåklagelig, men hva med den empiris-ke semantikkens advarsler? Joda, jeg framholdtArne som en mullah – hevet over all verdsligstrid, og det hele endte med smil og håndtrykk –og to pakker hashish som avskjedsgave.»

I tillegg til mer biografiske artikler inneholderfestskriftet mange interessante bidrag fra folksom har satt sitt preg på norsk filosofi og andresom føler seg inspirert av professoren, filosofen,økosofen og mennesket Arne Næss. Her er artik-ler om sannhet og grunngiving, stedets betyd-ning, Gabriel Scott, språkstruktur og empirisksemantikk – og en tolv siders oversikt over ArneNæss’ publiserte skrifter. Festskriftet kan lesesmed utbytte både av dem som har lest Næss’ sinebøker de siste årene og av dem som har fulgtham som filosof gjennom flere tiår.

15Klartekst / 2. 01

Arnes kammertjenere?TEKST: KETIL BUAN

Skrifter i tiden-.

www. universitetsforlaget. no

UNIVERSITETSFORLAGETS PRIS FOR FREMRAGENDE FAGFORMIDLING

Universitetsforlaget har gleden av å invitere faglitterære forfattere til å sende inn forslag til Idunn-prisen 2002. En frittstående jury vil tildele prisen til ett eller flere gode prosjekter innenfor

forlagets utgivelsesområder:Juss. Pedagogikk og fagdidaktikk. Psykologi, helse- og sosialfag. Humanistiske og estetiske fag.

Historie og samfunnsvitenskap. Økonomi-, organisasjons- og ledelsesfag.

KRITERIER FOR TILDELING AV PRISEN– Prosjektet skal representere en faglig og pedagogisk nyvinning

– Prosjektet skal representere faglitteratur av høy akademisk kvalitet– Prosjektet bør være pensumrelevant på høgskole- eller universitetsnivå

Idunn-prisen omfatter også prosjektforslag som helt eller delvis innebærer nettbaserte løsninger.

Prisen er på 100.000 kroner.

FRIST FOR Å SENDE INN PROSJEKTFORSLAG ER 29. APRIL 2002Innsendt materiale til Idunn-prisen 2002 skal inneholde:

Prosjektbeskrivelse. Prøvekapittel. Framdriftsplan.

Spørsmål om prisen kan rettes til Arne Magnus på telefon 24 14 75 34 eller e-post arne.magnus@universitetsforlaget.no

Sendes til:Universitetsforlaget, Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo

Merk sendingen «Idunn-prisen 2002»

Arne MagnusForlagssjef

En nestor tar bladet fra munnen, sjelden har denfarmasøytiske industrien fått gjennomgå som her.Heftig polemikk mot psykoanalysen som det er van-skelig å si seg helt enig i. Ingen nattbordsbok, etstridsskrift til å våkne av.

Espen Søbye i Dagbladet, der bokanmelderneplukket ut høstens favoritter. Han valgte Einar

Kringlens «Psykiatriens samtidshistorie».

I reform 97 (L97) legges det vekt på at læringspro-sessen skal ivareta flere dimensjoner ved mennes-ket, men ikke det lekende, som er en glemt dimen-sjon. Dataspillenes popularitet og til dels kontro-versielle innhold utfordrer oss til å ta det lekendemennesket på alvor.

Eva Liestøl til Aftenposten etter utgivelsen av«Dataspill. Innføring og analyse».

Dette er på ingen måter en lystig bok – og det kandu umiddelbart anta er dagens underdrivelse. Detteer Svendsens vandring gjennom helvete på jord,med filosofien som følgesvenn.

Birger Kolsrud Jåsund anmelder Lars Fr. H.Svendsens bok «Ondskapens filosofi» i Aftenposten.

Storverk om staten … Det skal egentlig luktestempelputer og tørt støv av bøker som dette, mendet gjør det ikke av denne. Her ligger det alltid enlun ironi på lur.Espen Søbye i Dagbladet om «Maktens korridorer.

Regjeringskontorene 1814–1940» av Ole Kolsrud.

Einar Øverengets velskrevne og solide bok er egentligbare å anbefale. For innsyn i livet til et modig mennes-ke, og for inspirasjon til ansvarlige og frie tanker.

Christopher Hals Gylseth anmelder «Hanna Arendt» i Dagbladet.

Statistikk er langt meir enn berre registrering avfakta. Boka Faktisk talt syner oss at statistikken erein av det moderne samfunnet sine største produ-sentar av røyndom.

Narve Fulsås i Dag og tid om «Faktisk talt. Statistikkens historie i Norge».

Presseklipp ( )

IDUNN: Prisen har fått navn etter den norrøne gudinnen Idunn. Navnet betyr fornyende og foryngende, og har sitt opphav i at Idunn forvarte æsenes mest dyrebare

skatt: epler som gav evig ungdom. Kunstneren Jens Hauglin har formet en visualisering av Idunn-skikkelsen.

Idunn-prisen 2002