kompendium i finansregnskap og regnskapsanalyse€¦ · så må man alltid gjøre en motstående...

Eksamenskurs på nett – Se videoer, test deg selv og chat med toppstudenter

1

Kompendium i Finansregnskap og

regnskapsanalyse

Skrevet av Ida Nilsen

og

Ingrid Jakobsson


2

Innhold

Repetisjon og grunnleggende regnskap ............................................................................. 6

Resultat og balanse (repetisjon) ................................................................................................ 6

Balanseligningen ............................................................................................................................................ 6

Resultatregnskap ........................................................................................................................................... 7

Regnskapsloven og regnskapsprinsippene ................................................................................. 8

Regnskapsloven ............................................................................................................................................. 8

Transaksjonsprinsippet .................................................................................................................................. 8

Opptjeningsprinsippet ................................................................................................................................... 9

Sammenstillingsprinsippet ............................................................................................................................ 9

Forsiktighetsprinsippet .................................................................................................................................. 9

Andre regnskapsprinsipper.......................................................................................................................... 10

Basiskunnskap i bokføring ...................................................................................................... 11

Kontoplan, kontoklasser og kontokoder ..................................................................................................... 11

Det dobbelte bokholderis prinsipp (debet og kredit) .................................................................................. 12

Enkel bokføring (uten mva.) .................................................................................................... 13

Kjøp og salg kontant .................................................................................................................................... 13

Kjøp og salg på kreditt ................................................................................................................................. 15

Viderekommende bokføring ............................................................................................ 17

Tips til bokføring .................................................................................................................... 17

Merverdiavgift ....................................................................................................................... 17

Utgående og inngående merverdiavgift ...................................................................................................... 17

Bokføring av merverdiavgift ........................................................................................................................ 19

Oppgjør av merverdiavgift ........................................................................................................................... 21

Rabatt og kreditnota .............................................................................................................. 22

Bokføring med kontantrabatt ...................................................................................................................... 22

Kreditnota (sendt) ....................................................................................................................................... 23

Kreditnota (mottatt) .................................................................................................................................... 23

Lån ......................................................................................................................................... 24

Bokføring av lån, avdrag og renter .............................................................................................................. 24

Kassekreditt ........................................................................................................................... 25

Bokføring med kassekredittkonto ............................................................................................................... 25

Periodisering .................................................................................................................. 26


3

Generelt om periodisering ...................................................................................................... 26

Hva er periodisering?................................................................................................................................... 26

Hvorfor periodiserer vi? .............................................................................................................................. 26

Hva sier regnskapsloven? ............................................................................................................................ 26

Lagerligningen ........................................................................................................................ 27

Tilpasning av lagerligningen til ulike poster ............................................................................. 27

Periodisering av lønn ................................................................................................................................... 27

Periodisering av renter ................................................................................................................................ 28

Verdivurdering av omløpsmidler ..................................................................................... 29

Generelt om vurdering av omløpsmidler ................................................................................. 29

Hva er omløpsmidler? ................................................................................................................................. 29

Laveste verdis prinsipp (LVP) ....................................................................................................................... 29

Hva er anskaffelseskostnaden? ................................................................................................................... 29

Hva er virkelig verdi? ................................................................................................................................... 29

Spesielle vurderingsregler ....................................................................................................... 30

Varer ............................................................................................................................................................ 30

Pengeposter i utenlandsk valuta ................................................................................................................. 32

Markedsbaserte finansielle omløpsmidler .................................................................................................. 33

Anleggsmidler ................................................................................................................ 34

Generelt om anleggsmidler ..................................................................................................... 34

Hva er anleggsmidler? ................................................................................................................................. 34

Hvordan skal vi vurdere anleggsmidler? ..................................................................................................... 34

Avskrivninger ......................................................................................................................... 35

Lineære avskrivninger ................................................................................................................................. 35

Saldoavskrivninger ....................................................................................................................................... 35

Andre verdipåvirkninger på anleggsmidlene............................................................................ 36

Nedskrivninger............................................................................................................................................. 36

Reversering .................................................................................................................................................. 36

EnkelEksamen ................................................................................................................. 37

Lønnskostnader .............................................................................................................. 38

Introduksjon .......................................................................................................................... 38

Beregning og bokføring av lønnskostnader .............................................................................. 39


4

Regnskapsavslutning ...................................................................................................... 41

Generelt om regnskapsavslutning ........................................................................................... 41

Hva er regnskapsavslutning? ....................................................................................................................... 41

Nødvendig forkunnskap ......................................................................................................... 41

Kontoklasser ................................................................................................................................................ 41

Resultatregnskapet og resultatoppsett ....................................................................................................... 42

Balanseregnskapet ...................................................................................................................................... 42

Regnskapsavslutning .............................................................................................................. 43

Hvordan utføres regnskapsavslutningen? ................................................................................................... 43

Eksempel på tabellarisk avslutning .............................................................................................................. 44

Skatt ............................................................................................................................... 47

Generelt om skatt .................................................................................................................. 47

Utsatt skatt ............................................................................................................................ 48

Utsatt skattegjeld ........................................................................................................................................ 48

Utsatt skattefordel ...................................................................................................................................... 48

Midlertidig forskjell-skjema ......................................................................................................................... 48

Hvordan bruke midlertidig forskjell-skjema ................................................................................................ 49

Betalbar skatt ......................................................................................................................... 50

Skattepliktig resultat .................................................................................................................................... 50

Sammenhengen for betalbar skatt .............................................................................................................. 50

Skattekostnad ........................................................................................................................ 51

Regnskapsanalyse .......................................................................................................... 52

Lønnsomhet ........................................................................................................................... 52

Totalkapitalrentabilitet (TKR) ...................................................................................................................... 52

Du Pont-modellen........................................................................................................................................ 53

Egenkapitalrentabilitet (EKR) ....................................................................................................................... 55

Brekkstangformelen .................................................................................................................................... 56

Likviditet ................................................................................................................................ 58

Likviditetsgrad 1 .......................................................................................................................................... 58

Likviditetsgrad 2 .......................................................................................................................................... 59

Innbetalinger fra kunder .............................................................................................................................. 60

Utbetalinger til leverandører ....................................................................................................................... 60

Soliditet ................................................................................................................................. 61


5

Egenkapitalandel ......................................................................................................................................... 61

Gjeldsgrad .................................................................................................................................................... 62

Rentedekningsgrad ...................................................................................................................................... 62

Effekten av utbytte ...................................................................................................................................... 63

Vedlegg: Kontoplan ........................................................................................................ 64

Kontoklasse 1 – Eiendeler ....................................................................................................... 64

Anleggsmidler .............................................................................................................................................. 64

Omløpsmidler .............................................................................................................................................. 64

Kontoklasse 2 – Egenkapital og gjeld ....................................................................................... 64

Egenkapital .................................................................................................................................................. 64

Gjeld ............................................................................................................................................................ 64

Kontoklasse 3 – Driftsinntekter ............................................................................................... 64

Kontoklasse 4 – Varekostnader ............................................................................................... 64

Kontoklasse 5 – Lønnskostnader ............................................................................................. 64

Kontoklasse 6 og 7 – Andre driftskostnader............................................................................. 64

Kontoklasse 8 – Finansinntekter, finanskostnader, skatt og disponering .................................. 64

Finansinntekter og finanskostnader ............................................................................................................ 64

Skatt og disponering av resultat .................................................................................................................. 64


6

Repetisjon og grunnleggende regnskap

Resultat og balanse (repetisjon)

Balanseligningen

For å lære mer om balanseligningen og balanseregnskapet, se video:

https://enkeleksamen.no/lessons/3678

Balanseligningen gir et overblikk over den økonomiske situasjonen i et gitt øyeblikk. Den

utarbeides som regel ved slutten av året 31/12.

Eiendeler Egenkapital og gjeld

Hva bedriften eier Hvordan bedriften har finansiert eiendelene

Anleggsmidler

(AM)

Omløpsmidler

(OM)

Egenkapital

(EK)

Langsiktig gjeld

(LG)

Kortsiktig gjeld

(KG)

Totalkapital Totalkapital

Balanseligningen:

𝐴𝑀 + 𝑂𝑀 = 𝐸𝐾 + 𝐿𝐺 + 𝐾𝐺

Anleggsmidler: Eiendeler som skal brukes i bedriften over lengre tid, altså lengre enn ett år.

Eksempler: bygninger, maskiner, biler, inventar.

Omløpsmidler: Eiendeler som brukes opp i løpet av ett år. Eksempler: kontanter, varelager,

kundefordringer.

Egenkapital: Den delen av bedriftens verdi som tilhører eierne. Kan deles opp i innskutt

egenkapital (eierne tilfører flere midler til bedriften) eller opptjent egenkapital.

Langsiktig gjeld: Gjeld som bedriften har som har lengre enn ett års nedbetalingstid.

Eksempler: pantelån (vanlig lån), utsatt skattegjeld.

Kortsiktig gjeld: Gjeld som bedriften har som har kortere enn ett års nedbetalingstid.

Eksempler: Leverandørgjeld, kassekreditt, merverdiavgift.



7

Resultatregnskap

For å lære mer om resultatregnskapet, se video: https://enkeleksamen.no/lessons/3679

Resultatregnskapet viser bedriftens inntekter og kostnader innenfor en periode, som regel ett

kalenderår.

Inntekter

Kostnader

- Varekostnader

- Lønn

- Avskrivninger

= Driftsresultat

+ Renteinntekter

- Rentekostnader

= Resultat før skatt

Har du forstått elementene i balanse- og resultatregnskapet?

Test deg selv her: https://enkeleksamen.no/lessons/3680




8

Regnskapsloven og regnskapsprinsippene

Regnskapsloven

For å lære mer om regnskapsloven, se video: https://enkeleksamen.no/lessons/3681

Regnskapsloven er en norsk lov som danner grunnlaget for hvordan vi jobber med

årsregnskap. Dette skal sikre at alle bedrifter følger de samme reglene slik at regnskapene er

til å stole på og er sammenlignbare.

Du finner regnskapsloven i sin helhet her.

Transaksjonsprinsippet

For å lære mer om transaksjonsprinsippet, se video: https://enkeleksamen.no/lessons/3682

”Transaksjoner skal regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet”

Altså: Man skal bokføre den verdien som eiendelen kostet på den dagen man kjøpte den.

Merk: Den virkelige verdien kan være annerledes fra bokført verdi om prisen synker/faller

etter at man har kjøpt varen.

Merk: Alle regnskapsprinsippene finner du i Kapittel 4 i Regnskapsloven.

Link: https://bit.ly/2IPUSe6

Merk: Årsregnskap og finansregnskap er det samme.


https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-56?q=regnskapsloven


https://bit.ly/2IPUSe6


9

Opptjeningsprinsippet

For å lære mer om opptjeningsprinsippet, se video: https://enkeleksamen.no/lessons/3684

”Inntekt skal resultatføres når den er opptjent”

Altså: En inntekt regnes som opptjent når varen er levert eller at tjenesten er utført, ikke når

man har avtalt en innbetaling.

Eksempelvis: man selger en vare i januar med betalingsutsettelse til februar. Da skal man

resultatføre inntekten i januar selv om kunden ikke betaler før i februar.

Sammenstillingsprinsippet

For å lære mer om sammenstillingsprinsippet, se video: https://enkeleksamen.no/lessons/3685

”Utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt”

Altså: Vi må resultatføre kostnadene i samme periode som inntektene.

Eksempelvis: Man kjøper inn råvarer i januar, lager et produkt i februar og så selger produktet

i mars. Da skal både inntekten og kostnadene ved dette salget resultatføres i mars.

Utgift versus kostnad versus utbetaling:

Når du kjøper noe betegnes det som en utgift, mens når du først forbruker dette så regnes det

som en kostnad. En utbetaling er en overføring ut fra bedriftens

bankkonto/kassekredittkonto/kontantbeholdning.

Forsiktighetsprinsippet

For å lære mer om forsiktighetsprinsippet, se video: https://enkeleksamen.no/lessons/3687

”Urealisert tap skal resultatføres”

Altså: Om en av eiendelene dine faller i verdi så skal dette resultatføres selv om tapet ikke er

realisert. Forsiktighetsprinsippet skal sørge for at verdien av eiendeler og inntekter ikke

overvurderes, og at verdien av gjeld og kostnader ikke undervurderes.





10

Andre regnskapsprinsipper

Det finnes flere andre regnskapsprinsipper som er mindre viktige enn de som er gjennomgått i

dette kapittelet. Informasjon om disse kan du finne på: https://enkeleksamen.no/lessons/3689

Merk: De grunnleggende regnskapsprinsippene er ryggraden i

regnskapsføring etter god regnskapsskikk, og brukes aktivt gjennom både

kompendiet og gjennom kurset.



11

Basiskunnskap i bokføring

Kontoplan, kontoklasser og kontokoder

For å lære mer om emnet, se video: https://enkeleksamen.no/lessons/3667

For å holde oversikt over hva som skal resultatføres i resultatregnskapet og hva som skal

presenteres i balansen deler man opp de ulike delene inn i ulike ”kontoer”.

Kontokodene blir fordelt i kontoklasser, og kan vises i en kontoplan (se vedlegg bakerst).

Innad i en kontoklasse så starter alle kontoene på samme tall. Eksempelvis så viser

kontoklasse 1 verdien på eiendelene i en bedrift, og innad i kontoklassen så har vi for

eksempel både konto 1100 Bygninger og 1200 Maskiner.

Oversikt over de ulike kontoklassene:

Balanseregnskapet Resultatregnskapet

Kontoklasse 1: Eiendeler Inntekter:

Kontoklasse 3: Driftsinntekter

Kontoklasse 8: Finansinntekter

Kontoklasse 2: Egenkapital og gjeld Kostnader:

Kontoklasse 4: Varekostnader

Kontoklasse 5: Lønnskostnader

Kontoklasse 6 og 7: Andre driftskostnader

Kontoklasse 8: Finanskostnader

Fullstendig eksempel på kontoplan ligger som vedlegg til dette kompendiet.

Det anbefales å bruke dette flittig mens man regner oppgaver og gamle

eksamenssett, slik at man blir vant til å bruke kontoene.

Merk: Bedrifter har selv frihet til kontoutforming innenfor visse rammer.



12

Det dobbelte bokholderis prinsipp (debet og kredit)


Prinsippet går ut på at vi alltid skal føre like mye til kredit som til debet. Praktisk sett så vil

dette si at en konto deles alltid opp i debet og kredit, og når man regnskapsfører noe på debet

så må man alltid gjøre en motstående regnskapsføring på kredit på en annen konto. Altså, en

endring på en konto skal alltid gå i null med en annen konto (eller flere).

Her er en liten oversikt over hva man må gjøre i de ulike kontoklassene for å øke eller

redusere verdien på en konto:

Kontotype For å øke For å redusere

Eiendeler (1) Debet (+) Kredit (-)

Egenkapital og gjeld (2) Kredit (-) Debet (+)

Inntekter (3 og 8) Kredit (-) Debet (+)

Kostnader (4-7 og 8) Debet (+) Kredit (-)

Merk: For bokføring i Excel, se video

https://enkeleksamen.no/lessons/3671og

https://enkeleksamen.no/lessons/3672. Her vil du også finne en ferdig mal

til bruk i Excel.





13

Enkel bokføring (uten mva.)

I denne delen vil se på hvordan kjøp og salg både kontant og på kreditt skjer i praksis. Vi vil

se på hvert enkelt bilag, men når man regner større oppgaver kan det være lettere å bokføre

direkte i et oversiktsoppsett slik det vises til slutt og vise til eventuelle mellomregninger der

det er aktuelt.

Kjøp og salg kontant


For å lære mer om forskjellen mellom t-konto og fortegnskonto, se video:


Når man kjøper eller selger kontant vil betalingen skje samtidig som man mottar eller leverer

varene. Vi viser denne bokføringen ved hjelp av et eksempel:

Bokfør bilagene (se bort fra mva.):

1) En bedrift kjøper inn råvarer for 1000 NOK, og betaler kontant.

2) Samme bedrift selger varer til kunde for 2000 NOK, og kunden betaler kontant.

Merk: Om det ikke oppgis hvilken konto det skal bokføres til, så får man ta

en egen vurdering om hvilken konto det blir naturlig å bokføre til.




14

Bilag 1: Vi bruker konto 4000 Innkjøp av råvarer for bokføring av råvarene som havner på

lager, og konto 1920 Bankinnskudd for pengene som bedriften betaler leverandøren fra sin

bankkonto.

Konto Bilag 1

1920 Bankinnskudd -1000

4000 Innkjøp av råvarer +1000

Kontrollsum 0

Bilag 2: Vi bruker konto 3100 Salgsinntekt (avgiftsfri) for å registrere salget, og konto 1920

Bankinnskudd for pengene som kunden betaler til bedriftens bankkonto.

Konto Bilag 2

1920 Bankinnskudd +2000

3100 Salgsinntekt -2000

Kontrollsum 0

Merk: Det er to ulike kontoer for salgsinntekt. Konto 3000 Salgsinntekt

(avgiftspliktig) brukes når bedriften er pliktig til å innhente moms, mens

konto 3100 Salgsinntekt (avgiftsfri) brukes når bedriften er fritatt å

innhente moms.


15

Kjøp og salg på kreditt


Når man kjøper eller selger på kreditt, så vil det si at det er avtalt en betalingsutsettelse

mellom kjøper og bedriften (kredittsalg) eller mellom bedriften og leverandør (kredittkjøp).

Bokfør bilagene (se bort fra mva.):

3) En bedrift selger varer på kreditt for 5000 NOK.

4) Den samme bedriften kjøper varer til videresalg på kreditt for 3000 NOK.

5) Kunden betaler bedriften for varene i bilag 3.

6) Bedriften betaler leverandøren for varene i bilag 4.

Bilag 3: Ettersom betalingen fra kunde ikke har funnet sted enda, vil man ha en midlertidig

verdi i form av en kundefordring som føres på konto 1500 Kundefordringer. Vi bruker konto

3100 Salgsinntekt (avgiftsfri) for å registrere inntekten, i tråd med opptjeningsprinsippet.

Konto Bilag 3

1500 Kundefordringer +5000


Kontrollsum 0

Bilag 4: Bedriften kjøper inn varer som skal selges videre til kunder. Ettersom vi ikke betaler

med en gang så vil det oppstå en kortsiktig gjeld mellom bedriften og leverandøren, og

dermed bokfører vi på konto 2400 Leverandørgjeld. Motstående må vi bokføre en kostnad på

konto 4300 Innkjøp varer for videresalg.

Konto Bilag 4

2400 Leverandørgjeld -3000

4300 Innkjøp varer for

videresalg

+3000

Kontrollsum 0

Bilag 5: Kunden skal nå betale den utestående kundefordringen til bedriftens bankkonto. Da

må vi «nulle ut» denne kundefordringen fra konto 1500 Kundefordringer. Beløpet vil så føres

til konto 1920 Bankinnskudd. Vi ser at endringen i verdi på omløpsverdi blir den samme, men

vi har nå oversikt over hvor mye penger kunder skylder bedriften.

Konto Bilag 5

1500 Kundefordringer -5000


Kontrollsum 0



16

Bilag 6: Bedriften skal nå betale den utestående leverandørgjelden. Da «nuller» vi ut kontoen

2400 Leverandørgjeld ved å redusere konto 1920 Bankinnskudd.

Konto Bilag 6


2400 Leverandørgjeld +3000

Kontrollsum 0

Vi kan se endringen av disse seks bilagene samlet slik:

Konto Bilag 1 Bilag 2 Bilag 3 Bilag 4 Bilag 5 Bilag 6 UB

1500 Kundefordringer +5000 -5000 0

1920 Bankinnskudd -1000 +2000 +5000 -3000 +3000

2400 Leverandørgjeld -3000 +3000 0

3100 Salgsinntekt -2000 -5000 -7000

4000 Innkjøp av

råvarer

+1000 +1000

4300 Innkjøp av varer

til videresalg

+3000 +3000

Kontrollsum 0 0 0 0 0 0 0

Har du kontroll på bokføringen så langt?




17

Viderekommende bokføring

Tips til bokføring

Her er noen tips til hvordan du kan gjøre bokføringen din lettere og mer oversiktlig:

1. Notér merverdisatsen

2. Notér hvilken konto som brukes til inn- og utbetalinger

3. Notér om kjøpet/salget gjøres kontant eller på kreditt

4. Beregn pris inklusive og eksklusive merverdiavgift i en mva.-tabell (se neste

eksempel)

5. Hva skjer i transaksjonen, og hvilke kontoer er involvert?

6. Hva skal man debitere eller kreditere til hver konto?

7. Bokfør! (Det er mer oversiktlig om man klarer å organisere kontoene i stigende

rekkefølge)

8. Ta en kontrollsjekk på hver konto, og evt. utgående balanse

Merverdiavgift

Utgående og inngående merverdiavgift


Merverdiavgift (mva.) er en avgift som legges på prisen på varer og tjenester. Bedrifter

fungerer som «innkrevingssentraler» for staten ved at de pålegges å kreve inn avgiften på

statens vegne. Ikke alle bedrifter berøres i like stor grad av merverdiavgift. For eksempel er

det ulike varer og tjenester som ikke inneholder moms. Merverdiavgiftssatsen avhenger av

hvilken type vare man kjøper/selger, men den vanligste satsen er 25%.

Bedriftens pris (100%)

Det kunden betaler for

varen/tjenesten

(125%) Mva. (25%)



18

Litt repetisjon: Mva. kommer i tillegg til den prisen som bedriften tar betalt for sine varer.

Her er en oversikt over hvordan man finner de ulike prisene inklusiv og eksklusiv

merverdiavgiften gitt at mva-satsen er 25%:

Starter med ↓

Skal finne → Eksklusive mva. Inklusive mva. Merverdiavgift

Eksklusive mva. -

Gang med 1,25 eller

del på 0,8 Gang med 0,25

Inklusive mva. Gang med 0,8 eller

del på 1,25 - Gang med 0,2

Merverdiavgift Del på 0,25 Del på 0,2 -

Utgående merverdiavgift: Den avgiften som bedrifter legger på sine egne produkter når de

selger varer.

Inngående merverdiavgift: Den avgiften som bedrifter betaler når de selv kjøper inn varer

eller tjenester.

Skyldig merverdiavgift:

Ved utgående merverdiavgift krever bedriften inn avgiften på vegne av staten, og den

skyldige momsen (nettobeløpet) regnes som kortsiktig gjeld.

𝑆𝑘𝑦𝑙𝑑𝑖𝑔 𝑚𝑣𝑎. = 𝑈𝑡𝑔å𝑒𝑛𝑑𝑒 𝑚𝑣𝑎. −𝐼𝑛𝑛𝑔å𝑒𝑛𝑑𝑒 𝑚𝑣𝑎.

Huskeregel: Varer som går UT av bedriften har utgående mva., mens

varer som går INN i bedriften har inngående mva.


19

Bokføring av merverdiavgift

For en grundig gjennomgang av et eksempel med merverdiavgift, se video:

https://enkeleksamen.no/lessons/3708 og https://enkeleksamen.no/lessons/3709

Det er tre kontoer som brukes for å registrere merverdiavgift i regnskapet:

• Konto 2700 Utgående mva.

• Konto 2710 Inngående mva.

• Konto 2740 Oppgjørskonto mva.

Merk at vi bruker konto 3000 Salgsinntekt (avgiftspliktig) når merverdiavgiften gjør seg

gjeldende i transaksjonen.

Eksempel 1: Bokføring av utgående merverdiavgift

Anta at en bedrift selger varer kontant til en kunde til 1000 NOK eks. mva. Anta 25% mva.

Siden det er en vare som går ut av bedriften er det utgående merverdiavgift som gjelder. Vi

må først finne prisen inkludert mva., og selve beløpet for merverdiavgiften:

Pris eks. mva. Mva. Pris inkl. mva.

1000 250 1250

Vi setter opp bilaget:

Konto Bilag 1


2700 Utgående mva. -250


Kontrollsum 0




20

Eksempel 2: Bokføring av inngående merverdiavgift

Anta at en bedrift kjøper inn råvarer til produksjon for 5000 NOK inkl. mva. (kontantkjøp).

Ettersom dette er varer som skal inn til bedriften er det inngående merverdiavgift som gjelder.

Vi regner først ut fordelingen av pris og merverdiavgift som i forrige eksempel:

Pris eks. mva. Mva. Pris inkl. mva.

4000 1000 5000

Vi setter opp bilaget:

Konto Bilag 2


2710 Inngående mva. +1000

4000 Innkjøp av råvarer +4000

Kontrollsum 0


21

Oppgjør av merverdiavgift

For å lære mer om dette emnet, se video: https://enkeleksamen.no/lessons/3708

Som du har lagt merke til vil hovedsakelig (med svært få unntak) konto for utgående

merverdiavgift debiteres, noe som betyr at gjelden øker, og konto for inngående

merverdiavgift krediteres, noe som betyr at gjelden reduseres. Vi skal nå se på hvordan man

bokfører oppgjør av merverdiavgiften slik at vi ser hva bedriften skylder staten:

1. Debiter konto 2700 Utgående mva. slik at utgående balanse er lik 0

2. Krediter konto 2710 Inngående mva. slik at utgående balanse er lik 0

3. Krediter beløp fra konto 2700 og debiter beløp fra konto 2710 slik at man finner

differansen, som vil utgjøre utgående balanse på konto 2740 Oppgjør mva.

4. Kontrollsjekk at oppgjør og utgående balanse går i 0

Konto Bilag 1 Bilag 2 Mva. UB

1920 Bankinnskudd +1250 -5000 -3750

2700 Utgående mva. -250 +250 0

2710 Inngående

mva. +1000 -1000 0

2740 Oppgjør mva. +1000, -250 +750

3000 Salgsinntekt -1000 -1000

4000 Innkjøp av

råvarer +4000 +4000

Kontrollsum 0 0 0 0



22

Rabatt og kreditnota

Bokføring med kontantrabatt

For å lære mer om hvordan man bokfører en kontantrabatt, se video:


Bedrifter bruker ofte kontantrabatt for å få inn betaling fra kundene sine fortere enn avtalt

forfallsdato. Eksempelvis så kan en bedrift tilby 2% rabatt på prisen hvis kunden betaler innen

10 dager. I praktisk betydning vil dette si at hvis kontantrabatten utløses så vil det endre både

salgsinntekten og utgående merverdiavgift. Dette betyr at vi først bokfører salget som vanlig,

og så korrigerer beløpene i ettertid dersom kontantrabatten utløses.

1. Regn ut mva. henholdsvis før og etter kontantrabatten utløses.

2. Bokfør kjøpet før kontantrabatten utløses. (Eget bilag).

3. Bokfør innbetaling fra kunde. (Eliminer kundefordring, økning bankinnskudd)

4. Korriger utgående mva.

5. Korriger salgsinntekt.



23

Kreditnota (sendt)


En kreditnota er en korrigering av en tidligere utsendt faktura. Kreditnota foregår på samme

måte som ved kontantrabatt, bare med en korrigert sum og ikke en prosentrabatt slik som i

forrige eksempel.

Kreditnota (mottatt)


Når en bedrift mottar en kreditnota, så får de en korreksjon på en tidligere faktura som de har

mottatt. Man bokfører den opprinnelige fakturaen som vanlig, og så korrigerer for beløpet i

kreditnotaen som er mottatt.

Oversikt over hvilke trinn man bør gjøre ved kreditnota («KF» = kundefordring, «Lev.gj.» =

leverandørgjeld):

Sendt kreditnota Mottatt kreditnota

1. Regn ut mva før og etter

korrigering

Regn ut utgående mva. Regn ut inngående mva.

2. Bokfør (eget bilag) Bokfør salget Bokfør kjøpet

4. Korriger kjøp/salg Korriger salgsinntekt Korriger verdi eiendel

3. Korriger KF/Lev.gj. Korriger kundefordring Korriger leverandørgjeld

4. Korriger mva Korriger utgående mva. Korriger inngående mva.

Fortsatt usikker? Se videoene nevnt på denne siden for et grundig

eksempel med bokføring av kreditnota.




24

Lån

Bokføring av lån, avdrag og renter

Beregning og bokføring av lån, avdrag og renter skjer på følgende måte:

1. Bokfør opptaket av lånet (økning av omløpsmidler og økning av lån).

2. Beregn hvor store avdrag som betales per termin:

𝐴𝑣𝑑𝑟𝑎𝑔 𝑝𝑒𝑟 𝑡𝑒𝑟𝑚𝑖𝑛 =𝐿å𝑛𝑒𝑏𝑒𝑙ø𝑝

𝐴𝑛𝑡𝑎𝑙𝑙 å𝑟 ⋅ 𝐴𝑛𝑡𝑎𝑙𝑙 𝑡𝑒𝑟𝑚𝑖𝑛𝑒𝑟 𝑝𝑒𝑟 å𝑟

3. Beregning av renter per termin (serielån):

𝑅𝑒𝑛𝑡𝑒𝑟 𝑝𝑒𝑟 𝑡𝑒𝑟𝑚𝑖𝑛 = 𝐿å𝑛𝑒𝑏𝑒𝑙ø𝑝 ⋅ (𝑅𝑒𝑛𝑡𝑒

𝑇𝑒𝑟𝑚𝑖𝑛𝑒𝑟 𝑝𝑒𝑟 å𝑟⋅ 𝐴𝑛𝑡𝑎𝑙𝑙 å𝑟)

4. Bokfør innbetaling av avdrag og renter.

For å se et eksempel om hvordan man bokfører lån, avdrag og renter, se video:


Tips: Noter informasjon som trengs for å regne ut renter og avdrag, med

mindre det er oppgitt i oppgaveteksten.



25

Kassekreditt


Kassekredittkonto er et løpende lån som en bedrift har med en bank. Bedriften kan til enhver

tid låne inntil et visst beløp av banken. Kassekredittkontoen har en kredittgrense («limit»)

som er avtalt med banken.

𝑆𝑎𝑙𝑑𝑜 𝐾𝐾 = 𝐾𝑟𝑒𝑑𝑖𝑡𝑡𝑔𝑟𝑒𝑛𝑠𝑒𝑛 − 𝐵𝑒𝑛𝑦𝑡𝑡𝑒𝑡 𝑏𝑒𝑙ø𝑝

Bokføring med kassekredittkonto

For å se et grundig eksempel på bokføring av kassekredittkonto, se video:


Konto for kassekreditt er 2380 Kassekreditt, og som du ser så er dette en gjeldspost i og med

kontoen hører til i kontoklasse 2.

Bokføring med kassekredittkonto skjer på samme måte som ved bokføring ved bruk av

bankinnskuddskontoen, men at man må betale inn det utestående beløpet til

kassekredittkontoen ved et senere tidspunkt. Bedriften kan selv betale inn fra

bankinnskuddskontoen slik som i denne oppgaven, eller så kan kundene til bedriften innbetale

kundefordringer inn på kassekredittkontoen.

Har du kontroll på bokføringen?






26

Periodisering

Generelt om periodisering

Hva er periodisering?

En periodisering er en opprydning i resultatregnskapet, slik at resultatregnskapet viser

korrekte inntekter og kostnader for den gjeldende perioden. Inntekter og kostnader som ikke

hører til i den aktuelle regnskapsperioden flyttes til balansen frem til de gjør seg gjeldende.

Hvorfor periodiserer vi?

Resultatregnskapet skal kun vise inntekter og kostnader for den perioden resultatregnskapet

gjelder for. Dette fordi bedriftenes interessenter skal få et rettviselig bilde av bedriftenes

økonomiske situasjon. På denne måten viser samtidig balansen et korrekt bilde på eiendeler

og gjeld (samt egenkapital). I tillegg er det viktig at føringene er korrekte og komplette, og

retting av eventuelle feil anses også som periodisering.

Hva sier regnskapsloven?

Regnskapsloven (Rskl.) har flere grunnleggende regnskapsprinsipper som vi må tenke over

når vi jobber med regnskap. Disse regnskapsprinsippene er fundamentet for

regnskapsføringen. Når vi ser disse regnskapsprinsippene i lys av temaet periodisering er det

to prinsipper som skiller seg ut som spesielt viktige; opptjeningsprinsippet og

sammenstillingsprisnippet. Disse prinsippene finner du her.

Du kan lære mer om periodisering av inntekter og kostnader i denne videoen:




27

Lagerligningen

Du kan lære mer om dette temaet i denne videoen: https://enkeleksamen.no/lessons/3487

Lagerligningen er en sammenheng som kan brukes for alle balanseposter. Formelen for den

generelle lagerligningen er som følger:

𝐼𝑛𝑛𝑔å𝑒𝑛𝑑𝑒 𝑏𝑎𝑙𝑎𝑛𝑠𝑒 (𝐼𝐵) + 𝑇𝑖𝑙𝑔𝑎𝑛𝑔 − 𝐴𝑣𝑔𝑎𝑛𝑔 = 𝑈𝑡𝑔å𝑒𝑛𝑑𝑒 𝑏𝑎𝑙𝑎𝑛𝑠𝑒 (𝑈𝐵)

Tilpasning av lagerligningen til ulike poster

Periodisering av lønn


Slik kan vi sette opp lagerligningen når vi helt konkret er ute etter å finne periodens

lønnskostnad:

Se egen del om lønnskostnader her




28

Periodisering av renter


Slik kan vi sette opp lagerligningen når vi helt konkret er ute etter å finne periodens

rentekostnad:

Formelen kan forklares med samme logikk som formelen for lønnskostnader over, bare at det

her er snakk om renter.

Du kan forøvrig lære om periodisering av leiekostnad og bokføring av denne i denne videoen:





29

Verdivurdering av omløpsmidler

Generelt om vurdering av omløpsmidler

Du kan lære mer om temaet i denne videoen: https://enkeleksamen.no/lessons/3490

Hva er omløpsmidler?

Omløpsmidler er definert av regnskapsloven som eiendeler som ikke er ment for varig eie

eller bruk (er eiendelene derimot ment for varig eie og bruk skal de klassifiseres som

anleggsmidler), jf. Rskl. §5-1, 1. ledd.

Laveste verdis prinsipp (LVP)

Hovedregelen for vurdering av omløpsmidler lyder som følger: «omløpsmidler skal vurderes

til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.», jf. Rskl. §5-2. Vurdering betyr at man må

vurdere hvilken verdi omløpsmidlene skal ha i balanseregnskapet ved årets slutt. LVP betyr at

vi må se anskaffelseskostnaden for det aktuelle omløpsmidlet opp mot virkelig verdi, og velge

det laveste beløpet av de to.

Hva er anskaffelseskostnaden?

Anskaffelseskostnaden er kjøpspris med tillegg av kjøpsutgifter, jf. Rskl. §5-4, 1. ledd. Her

skal man inkludere alle nødvendige kostnader og trekke fra eventuelle rabatter.

Dersom omløpsmidlet er tilvirket av vedkommende bedrift skal anskaffelseskostnaden settes

til summen av variable og faste tilvirkningskostnader. Små foretak etter Rskl. §1-6, 1. ledd

kan velge å kun vurdere omløpsmidlet til variable tilvirkningskostnader, jf. Rskl. §5-4, 2. ledd

Hva er virkelig verdi?

Virkelig verdi defineres som netto salgsverdi, det vil si estimert salgssum fratrukket

beregnede, nødvendige salgsutgifter.


https://lovdata.no/lov/1998-07-17-56/§5-1






30

Spesielle vurderingsregler

Noen omløpsmidler skal vurderes etter egne regler. De mest aktuelle for dette kurset er

markedsbaserte finansielle omløpsmidler, varelager og pengeposter i utenlandsk valuta. For

øvrige særregler henviser vi til Rskl. Kapittel 5 del 2.

Varer


Ved nyttårstider hvert år skal varelageret telles opp. Bedriften må vite hvor mange varer som

finnes på lager og hvilken kvalitet varene har, det vil si at man må avgjøre i hvilken grad

varene er kurante. Ukurante varer må skrives ned til en verdi som avgjøres etter beste estimat,

jf. Rskl. § 4-2, 1.ledd.

Vurderingsregelen for verdivurdering av varer

Varer skal vurderes etter laveste verdis prinsipp (LVP), jf. Rskl. §5-2. Det betyr at vi skal

vurdere varene til det laveste beløpet av anskaffelseskost og virkelig verdi. Det er tildelingen

av anskaffelseskost som gjør verdivurderingen av varelageret spesiell.

Anskaffelseskost

Spesifikk tilordning

Hovedregelen for tildeling av anskaffelseskost er at eiendeler skal tildeles anskaffelseskost

spesifikt, jf. Rskl. §5-5, 1. ledd, 1. punktum. Det betyr at dersom vi vet at vare X er anskaffet

for 1.000 NOK, og vi fysisk kan identifisere vare X, skal vare X tilordnes denne

anskaffelseskostnaden på 1.000 NOK når vi skal vurdere etter laveste verdis prinsipp ved

årsslutt.

Det er imidlertid ikke alltid det er hverken mulig eller hensiktsmessig å tilordne

anskaffelseskostnaden spesifikt for varer. Da åpner regnskapsloven for alternativer til

spesifikk tilordning, og vi kan bruke FIFO-metoden eller gjennomsnittlig anskaffelseskost, jf.

Rskl. §5-5, 1. ledd, 2. punktum.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-56#KAPITTEL_5-2


https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-56#KAPITTEL_4





31

FIFO

FIFO- metoden forutsetter at de varene som kom først på lager (First In) blir solgt først (First

Out). Anskaffelseskostnaden etter FIFO for den aktuelle varegruppen finner vi ved å

multiplisere anskaffelseskostnaden med antallet for alle gjenværende varer/varepartier i

varegruppen og deretter summere for alle varene i den aktuelle varegruppen.

Gjennomsnittlig anskaffelseskost

Gjennomsnittlig anskaffelseskost finner vi ved å stadfeste den gjennomsnittlige

anskaffelseskostnaden for varegruppen i avslutningsåret. Vi finner den gjennomsnittlige

anskaffelseskostnaden for IB varelager samt årets kjøp ved å bruke følgende formel:

𝐵𝑎𝑙𝑎𝑛𝑠𝑒𝑓ø𝑟𝑡 𝑙𝑎𝑔𝑒𝑟𝑣𝑒𝑟𝑑𝑖 𝐼𝐵 + 𝑝𝑒𝑟𝑖𝑜𝑑𝑒𝑛𝑠 𝑖𝑛𝑛𝑘𝑗ø𝑝 𝑖 𝑘𝑟𝑜𝑛𝑒𝑟

𝑎𝑛𝑡𝑎𝑙𝑙 𝑒𝑛ℎ𝑒𝑡𝑒𝑟 𝐼𝐵 + 𝑎𝑛𝑡𝑎𝑙𝑙 𝑒𝑛ℎ𝑒𝑡𝑒𝑟 𝑖𝑛𝑛𝑘𝑗ø𝑝𝑡 𝑖 𝑝𝑒𝑟𝑖𝑜𝑑𝑒𝑛

Deretter må denne gjennomsnittlige anskaffelseskostnaden ganges opp med antall enheter på

lager per 31.12.

For å se eksempel der man vurderer varelageret, se video:




32

Pengeposter i utenlandsk valuta


Den siste særregelen vi skal ta for oss er vurderingen av pengeposter i utenlandsk valuta. Når

vi skal vurdere disse postene ved årsslutt skal vi vurdere de til kursen ved årets slutt, det vil si

kursen 31.12 i avslutningsåret, jf. Rskl. § 5-9.

Om kundefordringen øker i verdi inntektsfører vi den urealiserte gevinsten i

resultatregnskapet. Om fordringen derimot blir mindre verdt i norske kroner må vi følge

forsiktighetsprinsippet og kostnadsføre det urealiserte tapet.

For leverandørgjeld i utenlandsk valuta vil det være positivt for bedriften om kursen utvikler

seg slik at gjelden blir mindre verdt enn hva som var tilfelle ved bokføringen. Vi må

inntektsføre en eventuell valutagevinst eller kostnadsføre et eventuelt valutatap også her.

For å lære mer om verdivurdering og bokføring av pengeposter i utenlandsk valuta kan du

følge denne linken: https://enkeleksamen.no/lessons/3744





33

Markedsbaserte finansielle omløpsmidler


Når vi fører regnskap i Norge fører vi, nesten uten unntak, etter en historisk kost-modell. Det

er denne modellen vi bruker i kurset og som du lærer om og bruker på skolen. Når vi fører

regnskap etter denne modellen har vi ikke lov til å skrive opp eiendelene i verdi, men når det

gjelder markedsbaserte finansielle omløpsmidler er det et unntak fra denne regelen. Når vi

snakker om markedsbaserte finansielle omløpsmidler så vil det i dette kurset i all hovedsak

være snakk om aksjer. Vi har lov til å skrive opp markedsbaserte finansielle omløpsmidler til

virkelig verdi dersom de oppfyller følgende kriterier beskrevet i Rskl. §5-8:

«Finansielle instrumenter og varederivater skal vurderes til virkelig verdi dersom de

1. er klassifisert som omløpsmiddel,

2. inngår i en handelsportefølje med henblikk på videresalg,

3. omsettes på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet, og

4. har god eierspredning og likviditet.»

Alle fire kriterier må være oppfylt for at vi kan vurdere til virkelig verdi. Små foretak etter

Rskl. §1-6, 1. ledd kan velge å vurdere markedsbaserte finansielle omløpsmidler etter

hovedregelen for vurdering av omløpsmidler, det vil si Rskl. §5-2 (LVP).

Dersom du vil lære om verdivurdering og bokføring av aksjeposter kan du følge denne linken:


Vil du lære om bokføring og vurdering av kundefordringer, se følgende link:









34

Anleggsmidler

Generelt om anleggsmidler

Vil du lære mer om dette temaet? Følg linken til denne videoen:


Hva er anleggsmidler?

Et anleggsmiddel er definert som en eiendel som er ment for varig eie og bruk, andre

eiendeler er omløpsmidler, jf. Rskl. § 5-1, 1. ledd.

Eksempler på anleggsmidler er maskiner, biler, traktorer, lagerbygg og tomter.

Ønsker du å lære hvordan kjøp av anleggsmidler skal bokføres? Følg denne linken:


Hvordan skal vi vurdere anleggsmidler?

Ved årets slutt må man vurdere hva anleggsmidlene skal stå oppført som i årsregnskapet, det

vil si hvilken verdi de skal ha i balanseregnskapet ved det aktuelle årets slutt. For å vurdere

anleggsmidlene må vi bruke regnskapslovens bestemmelser.





35

Avskrivninger

Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid skal avskrives etter en fornuftig

avskrivningsplan, jf. Rskl. §5-3, 2. ledd. Anleggsmidler som ikke har en begrenset økonomisk

levetid skal ikke avskrives. Et eksempel er tomter.

Avskrivninger er en kalkulatorisk kostnad som har som formål å fordele kostnaden ved bruk

og eie av vedkommende anleggsmiddel over anleggsmidlets levetid. Det er ønskelig å

sammenstille kostnaden ved anleggsmidlene med inntektene anleggsmidlene genererer.

Det finnes flere avskrivningsmetoder, men de som er mest aktuelle for kurset er lineære

avskrivninger og saldoavskrivninger.

Lineære avskrivninger

Lineære avskrivninger består av like store avskrivninger hvert år. Formelen er som følger:

𝐴𝑣𝑠𝑘𝑟𝑖𝑣𝑛𝑖𝑛𝑔𝑒𝑟 𝑝𝑒𝑟 å𝑟 (𝑙𝑖𝑛𝑒æ𝑟𝑡) = (𝑎𝑛𝑠𝑘𝑎𝑓𝑓𝑒𝑙𝑠𝑒𝑠𝑘𝑜𝑠𝑡𝑛𝑎𝑑 − 𝑟𝑒𝑠𝑡𝑣𝑒𝑟𝑑𝑖)

𝑙𝑒𝑣𝑒𝑡𝑖𝑑

For å lære mer om lineære avskrivninger kan du følge denne linken:


Saldoavskrivninger

Saldoavskrivninger går ut på at anleggsmidlet skal avskrives med en fast prosentsats av den

inngående balanseverdien for vedkommende anleggsmiddel. Denne metoden gir relativt store

avskrivninger i starten, og de avtar utover levetiden. Formelen for saldoavskrivninger er som

følger:

𝑆𝑎𝑙𝑑𝑜𝑎𝑣𝑠𝑘𝑟𝑖𝑣𝑛𝑖𝑛𝑔𝑒𝑟 = 𝑖𝑛𝑛𝑔å𝑒𝑛𝑑𝑒 𝑏𝑎𝑙𝑎𝑛𝑠𝑒𝑣𝑒𝑟𝑑𝑖 ⋅ 𝑎𝑣𝑠𝑘𝑟𝑖𝑣𝑛𝑖𝑛𝑔𝑠𝑠𝑎𝑡𝑠𝑒𝑛

For å lære mer om saldoavskrivninger kan du følge denne linken:






36

Andre verdipåvirkninger på anleggsmidlene

Nedskrivninger


Nedskrivning er når man nedjusterer den regnskapsmessige verdien på et anleggsmiddel på

grunn av en verdiforringelse som ikke var planlagt.

Regnskapsloven sier dette om nedskrivninger: «Anleggsmidler skal nedskrives til virkelig

verdi ved verdifall som forventes å ikke være forbigående.», jf. Rskl. §5-3, 3. ledd, 1.

punktum. Det betyr at to forhold må være avklart; det må være snakk om et verdifall og det

må forventes å ikke være forbigående.

Også anleggsmidler som ikke har begrenset økonomisk levetid skal nedskrives dersom det er

nødvendig. Det betyr at dersom en tomt, som jo ikke har begrenset økonomisk verdi, får et

vedvarende verdifall skal tomten allikevel nedskrives til virkelig verdi.

For å lære om hvordan avskrivning og nedskrivning skal bokføres kan du følge denne linken:


Reversering

Dersom grunnlaget for nedskrivningen ikke lengre er til stede skal nedskrivningen reverseres,

jf. Rskl. §5-3, 3. ledd, 2. punktum.

Når vi reverserer en nedskrivning så må vi huske å hensynta avskrivningene dersom

anleggsmidlet er avskrivningspliktig, slik at bokført verdi etter nedskrivning ikke overstiger

den bokførte verdien som ville gjort seg gjeldende dersom nedskrivningen ikke hadde funnet

sted. For ikke-avskrivbare anleggsmidler er naturlig nok ikke avskrivningsproblematikken

gjeldende ved reversering.







37

EnkelEksamen

EnkelEksamen tilbyr eksamensrelevante videokurs og oppgaver som hjelper deg å

mestre Finansregnskap og regnskapsanalyse!

Kurset har over 320 eksamensrelevante oppgaver og 10 timer med videoinnhold som

gjennomgår alle de viktigste emnene du får på eksamen i detalj - slik at du får de beste

forutsetningene for å lykkes.

Prøv ut kurset gratis på http://www.enkeleksa.men/finreg

http://www.enkeleksa.men/finreg


38

Lønnskostnader

Introduksjon

For å lære mer om lønnskostnader, se video: https://enkeleksamen.no/lessons/3755

Lønnskostnader består av fire elementer:

Lønn: Godtgjørelse de ansatte får for å utføre arbeid for bedriften.

Forskuddstrekk skatt: Skatt som trekkes fra den ansattes lønn, og som bedriften betaler

direkte til staten. Skattetrekk settes inn på egen konto (1950 Bankinnskudd skattetrekk), og

betales annenhver måned (dvs. 6 terminer per år).

Feriepenger: Den lønnen de ansatte får utbetalt for de ukene i løpet av året hvor de har ferie.

Feriepenger er en gjeldspost som bedriften utbetales til de ansatte når de skal ha ferie.

Beregnes ut fra bruttolønn, og det finnes ulike prosentsatser for hvor mye som skal trekkes.

Minimum prosentsats er 10,2%, mens prosentsats for vanlig 5 ukers ferie er 12%.

Se feriepengeloven kapittel 3 om feriepenger: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1988-04-

29-21/KAPITTEL_3?q=ferieloven#KAPITTEL_3

Arbeidsgiveravgift (AGA): En avgift som arbeidsgiver betaler inn til staten, og er en prosent

av arbeidstakerens bruttolønn, feriepenger, og andre godtgjørelser (f.eks. firmabil). Vanlig

takst er 14,1%. Arbeidsgiveravgiften betales annenhver måned til staten (dvs. 6 terminer per

år).

Vi skiller mellom påløpt og skyldig arbeidsgiveravgift. Påløpt arbeidsgiveravgift er en avgift

på lønn som er opparbeidet, men ikke utbetalt enda. Skyldig arbeidsgiveravgift er

arbeidsgiveravgift på lønn som allerede er utbetalt til de ansatte, men som bedriften enda ikke

har innbetalt til staten.


https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1988-04-29-21/KAPITTEL_3?q=ferieloven#KAPITTEL_3

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1988-04-29-21/KAPITTEL_3?q=ferieloven#KAPITTEL_3


39

Beregning og bokføring av lønnskostnader

For å se et grundig eksempel om beregning og bokføring av lønnskostnader, se video:


Nettolønn:

𝑁𝑒𝑡𝑡𝑜𝑙ø𝑛𝑛 = 𝐵𝑟𝑢𝑡𝑡𝑜𝑙ø𝑛𝑛 ⋅ (1 − 𝑠𝑘𝑎𝑡𝑡𝑒𝑠𝑎𝑡𝑠)

Forskuddstrekk skatt: Forskuddstrekk på de ansattes lønn finner vi ved differansen mellom

bruttolønn og nettolønn.

𝑆𝑘𝑎𝑡𝑡𝑒𝑏𝑒𝑙ø𝑝 = 𝐵𝑟𝑢𝑡𝑡𝑜𝑙ø𝑛𝑛 − 𝑁𝑒𝑡𝑡𝑜𝑙ø𝑛𝑛

Feriepenger: Beregnes ved å bruke bruttolønn og multiplisere med prosentsats for

feriepenger.

𝐹𝑒𝑟𝑖𝑒𝑝𝑒𝑛𝑔𝑒𝑟 = 𝐵𝑟𝑢𝑡𝑡𝑜𝑙ø𝑛𝑛 ⋅ 𝑃𝑟𝑜𝑠𝑒𝑛𝑡𝑠𝑎𝑡𝑠

Arbeidsgiveravgift: Beregnes ved å gange en prosentsats med arbeidstakernes bruttolønn og

feriepenger.

𝐴𝐺𝐴 = (𝐵𝑟𝑢𝑡𝑡𝑜𝑙ø𝑛𝑛 + 𝑓𝑒𝑟𝑖𝑒𝑝𝑒𝑛𝑔𝑒𝑟) ⋅ 𝑃𝑟𝑜𝑠𝑒𝑛𝑡𝑠𝑎𝑡𝑠

Merk: Forskuddstrekk på skatt er ikke en kostnad for bedriften. Den ligger

inne i bruttolønnen til de ansatte og er et anliggende mellom arbeidstaker

og staten.



40

Bokføring av lønnskostnader

1. Regn ut bruttolønn, forskuddstrekk og nettolønn av fastlønn for hver ansatt

2. Regn ut bruttolønn, forskuddstrekk og nettolønn av overtid for hver ansatt

3. Summer bruttolønn, forskuddstrekk og nettolønn for alle ansatte

4. Regn ut feriepenger av total bruttolønn

5. Regn ut arbeidsgiveravgift av total bruttolønn

6. Regn ut arbeidsgiveravgift av total feriepenger

7. Bokfør

Merk: Se video https://enkeleksamen.no/lessons/3756 for et grundig

eksempel om bokføring av lønnskostnader og utfyllende informasjon om

de ulike kontoene som brukes.

Har du kontroll på beregning og bokføring av lønnskostnader?





41

Regnskapsavslutning

Generelt om regnskapsavslutning


Hva er regnskapsavslutning?

Regnskapsavslutning er en aktivitet som foretas én gang i året ved slutten av hvert

regnskapsår, det vil si 31.12. Regnskapsavslutningen har som formål å ferdigstille et korrekt

resultatregnskap for det aktuelle avslutningsåret. Videre skal resultatet for året det avsluttes

for disponeres; altså at årets profitt må adresseres videre. Normalt disponeres noe til utbytte

og resten tilfaller egenkapitalen (konto for annen egenkapital). Samtidig skal balansen vise

korrekt stilling. Utgående balanse i avslutningsåret er inngående balanse i neste regnskapsår.

Nødvendig forkunnskap


Kontoklasser

Man bør ha oversikt over de ulike kontoklassene og hva de betyr, som forklart her. Merk at

skatt og disponering av overskudd, som jo er relevant for avslutningen, også tilhører

åtterkontoene.

Balanseregnskapet Resultatregnskapet

Kontoklasse 1: Eiendeler Inntekter:

Kontoklasse 3: Driftsinntekter

Kontoklasse 8: Finansinntekter

Kontoklasse 2: Egenkapital og gjeld Kostnader:

Kontoklasse 4: Varekostnader

Kontoklasse 5: Lønnskostnader

Kontoklasse 6 og 7: Andre driftskostnader

Kontoklasse 8: Finanskostnader




42

Resultatregnskapet og resultatoppsett

Formålet med resultatregnskapet er å finne periodens årsresultat. Til det bruker vi

kontoklassene 3-8.

For å komme frem til årsresultatet følger vi resultatoppsettet under:

Kontoklasse Resultatoppsett

3 Salgsinntekter

3 + Annen driftsinntekt

4 - Varekostnad

5 - Lønnskostnad

6 - Av- og nedskrivning

6 og 7 - Annen driftskostnad

= Driftsresultat

8 + Finansinntekter

8 - Finanskostnader

= Resultat før skatt

8 - Skattekostnad

8 = Årsoverskudd

Balanseregnskapet

Balansen skal vise korrekt økonomisk stilling ved årets slutt. Vi har eiendelene på balansens

venstreside og egenkapital og gjeld på balansens høyreside. Balansen har en viktig egenskap;

eiendelene skal være like store som egenkapitalen og gjelden.

Balansen

Eiendeler Egenkapital og gjeld


43

Regnskapsavslutning

Det krever en del mengdetrening for å bli god i regnskapsavslutning. Jobb deg gjennom flere

større avslutningsoppgaver med løsningsforslag i vår quiz om «årsavslutning» her:


Vi har flere gode videoer der vi viser hvordan vi avslutter regnskap. Blant annet denne som vi

gjør for hånd: https://enkeleksamen.no/lessons/3792 og denne som vi gjør i Excel:


Hvordan utføres regnskapsavslutningen?

Du kan lære mer om selve utføringen av regnskapsavslutningen i denne videoen:


Regnskapsavslutningen foretas gjerne i et tabellarisk oppsett. Radene viser bedriftens

regnskapskontoer og kolonnene viser henholdsvis kontonummer, kontonavn, foreløpig

saldobalanse (FSB), oppgjørsposteringer og endelig saldobalanse (ESB). Merk at kolonnen

for ESB kan gjøres om til to kolonner der resultat og balanse tildeles hver sin kolonne, slik

illustrasjonen under viser.

En mal til tabellarisk oppsett kan se slik ut:

Konto Kontonavn Foreløpig

saldobalanse

Posteringer Resultat Balanse

Når man skal i gang med avslutningen skal man bruke den tilgjengelige informasjonen som

den foreløpige saldobalansen gir som et utgangspunkt. Videre skal man utføre eventuelle

oppgjørsposteringer ved å flytte aktuelle beløp mellom balanse og resultat via

posteringskolonnen. Når det er gjort kan man avslutte kontoene. Det gjøres ved at man

summerer den foreløpige saldobalansen med eventuelle beløp som står oppført i

posteringskolonnen. Summen av disse plasseres i den endelige saldobalansen. En konto

regnes som avsluttet når kolonnen for endelig saldobalanse er fylt ut (eventuelt resultat og

balanse hver for seg slik illustrasjonen under viser).






44

Eksempel på tabellarisk avslutning

En typisk eksamensoppgave kan se ut som eksemplet under:

Et selskap har følgende foreløpige saldobalanse (FSB) for 2017 (alle tall er i hele tusen kr);


saldobalanse

Posteringer Posteringer Resultat Balanse

1200 Maskiner 3 000

1250 Inventar og

kontormaskiner

500

1500 Kundefordringer 200

1710 Forskuddsbetalte renter 30

1920 Bankinnskudd 700

2000 Aksjekapital -400

2050 Annen egenkapital -700

2240 Pantelån -1900

2400 Leverandørgjeld -200

2500 Betalbar skatt (avsatt)

2800 Avsatt utbytte


5000 Lønn og sosiale kostnader 3000

6000 Avskrivninger 100

7790 Andre driftskostnader 2580

8150 Rentekostnader 90

8300 Betalbar skatt (kostnad)

8920 Avsatt utbytte

8960 Overført annen

egenkapital

Merk at kontovalg for enkelte kontoer kan variere med oppgavene. Man

kan også ha flere kolonner for posteringer.


45

Din jobb er å avslutte regnskapet. Følgende poster gjenstår før regnskapet kan avsluttes;

1. Avskrivningene på konto 1200 gjøres lineært over 8 år. Avskrivningene for

anleggsmidler på konto 1250 er allerede foretatt. Anskaffelseskost for maskinen er

8.000 NOK, og utrangeringsverdien er estimert til 400 NOK.

2. Ved årsoppgjøret i fjor ble det periodisert forskuddsbetalte renter som tilhørte 2017.

Disse skal kostnadsføres nå.

3. Det er ingen faktorer som spiller inn slik at betalbar skatt ikke kan beregnes av resultat

før skatt. Skattesatsen er 23%.

4. Det er ytret ønske om å avsette 600 NOK til utbytte, forutsatt at minimum 400 NOK

av årsresultatet tilfaller egenkapitalen. Dersom dette ikke er mulig bestemmes

utbyttenivået residualt under forutsetningen om at minimum 400 NOK skal overføres

«annen egenkapital». Dersom årsresultatet er mindre enn 400 NOK skal det i sin

helhet tilfalle egenkapitalen.

Vi starter med oppgjørsposteringene og deretter skatteberegning og disponering, det vil si

punktene 1-4 over. Oppgaven er løst tabellarisk lengre ned.

1. Avskrivninger maskiner = (8.000-400)/8 = 950 NOK.

Føringer: 950 kreditkonto 1200, 950 debet konto 6000 som føres i posteringskolonnen.

2. Rentekostnader 2017 = 90 +30 = 120 NOK. På konto 1710 er det forskuddsbetalte renter

som skal kostnadsføres nå.

Føringer: 30 kreditkonto 1710, 30 debet konto 8150 som føres i posteringskolonnen.

Vi avslutter resultatkontoene ved å summere FSB med posteringskolonnen. Vi finner

resultat før skatt: Resultat før skatt = 7.000 – 3.000 – 1.050 – 2.580 – 120 = 250 NOK.

3. Vi beregner betalbar skatt som her skal beregnes av resultat før skatt: 250 *0,23 = 57,5

NOK.

Føringer: 57,5 debet konto 8300 i resultatkolonnen, 57,5 debet konto 8300 i

posteringskolonnen, 57,5 kredit konto 2500 i posteringskolonnen, 57,5 kredit konto 2500 i

balansekolonnen.

4. Vi disponerer årsresultatet (resultat etter skatt). Siden årsresultatet er lavere enn 400 som

er oppgitt som et minimumsbeløp for utbetaling av utbytte tilfaller hele årsresultatet

egenkapitalen (konto for annen egenkapital).


46

Årsresultat = resultat før skatt – skattekostnad = 250 – 57,5 = 192,5 NOK.

Føringer: 192,5 debet konto 8960 i resultatkolonnen, 192,5 debet i posteringskolonnen, 192,5

kredit i posteringskolonnen, 192,5 kredit i balansekolonnen.


saldobalanse

Posteringer Resultat Balanse

1200 Maskiner 3 000 -950 2050

1250 Inventar og kontormaskiner 500 500

1500 Kundefordringer 200 200

1710 Forskuddsbetalte renter 30 -30 0

1920 Bankinnskudd 700 700

2000 Aksjekapital -400 -400

2050 Annen egenkapital -700 -192,5 -892,5

2240 Pantelån -1900 -1900

2400 Leverandørgjeld -200 -200

2500 Betalbar skatt (avsatt)

-57,5 -57,5

2800 Avsatt utbytte

3000 Salgsinntekt -7000 -7000

5000 Lønn og sosiale kostnader 3000 3000

6000 Avskrivninger 100 950 1050

7790 Andre driftskostnader 2580 2580

8150 Rentekostnader 90 30 120

8300 Betalbar skatt (kostnad)

57,5 57,5

8920 Avsatt utbytte

8960 Overført annen egenkapital

192,5 192,5


47

Skatt

Generelt om skatt


Selskaper betaler selskapsskatt som kommer samfunnet til gode. Merk at vi her snakker om

selskapsskatt og ikke skattetrekk på de ansattes lønn. Vi har fokus på AS og ASA, og holder

ikke-selskaper (slik som enkeltpersonforetak) utenfor.

Den totale skattekostnaden består av to komponenter; utsatt skatt og betalbar skatt. Betalbar

skatt er skatt på overskudd og beregnes av det skattepliktige overskuddet. Utsatt skatt er noe

mer abstrakt, og består av skattemessige ulikheter mellom regnskapet og skatteregnskapet.

Skattekostnaden, altså summen av utsatt skatt og betalbar skatt, er en regnskapsmessig

kostnad som skal reflektere skatten for det aktuelle regnskapsåret.

Viktig: Det finnes ulike metoder for å beregne de ulike skattestørrelsene.

Hvis du blander vår metode med andre fremgangsmåter uten å være klar

over hva du gjør så kan du få feil svar.



48

Utsatt skatt

Du kan lære mer om dette temaet i videoen: https://enkeleksamen.no/lessons/3797

Utsatt skatt fremkommer fordi det er forskjeller mellom regnskapsmessige verdier (R-verdier)

og skattemessige verdier (S-verdier). Dette bunner i at vi i regnskapet følger regnskapsloven,

mens vi i skatteregnskapet følger skatteloven. Forskjellene mellom R-verdier og S-verdier

kalles for midlertidige forskjeller, da forskjellene blir utjevnet over tid.

Utsatt skattegjeld

En form for utsatt skatt der de regnskapsmessige verdiene er større enn de skattemessige

verdiene. Selskapet har kort fortalt betalt litt for lite skatt en periode, og må derfor i fremtiden

betale litt mer skatt. Utsatt skatteforpliktelse er en skatteøkende midlertidig forskjell, og føres

i balansen som gjeld.

Utsatt skattefordel

En form for utsatt skatt der de skattemessige verdiene er større enn de regnskapsmessige

verdiene. Utsatt skattefordel er kort sagt at man har betalt litt mer skatt en periode, og at man

derfor skal betale litt mindre skatt i fremtiden. En utsatt skattefordel er altså en

skattereduserende midlertidig forskjell, og føres inn i balansen som en eiendel.

Midlertidig forskjell-skjema

Et midlertidig forskjell-skjema er et viktig verktøy for beregning av utsatt skatt.

IB UB Endring

R-verdi

S-verdi

Midlertidig forskjell -

Utsatt skatt -


https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-56

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-03-26-14


49

Hvordan bruke midlertidig forskjell-skjema

Det er flere fremgangsmåter for beregning av utsatt skatt. Vi har utarbeidet en metode i kurset

som man enkelt kan følge slavisk. Metoden forklares under.

IB UB Endring

R-verdi

S-verdi

Midlertidig forskjell -

Utsatt skatt -

• Vi ser at det er en IB-kolonne og en UB-kolonne i skjemaet, der man skal fylle inn R-

verdi og S-verdi.

• R-verdi minus S-verdi utgjør den midlertidige forskjellen i verdiene. Dersom den

midlertidige forskjellen er positiv er det snakk om utsatt skattegjeld, er den negativ er

det snakk om utsatt skattefordel.

• I endringskolonnen regner vi ut endringen i disse midlertidige forskjellene gjennom

året, det vil si differansen mellom midlertidig forskjell IB og UB. Vi må se om

forskjellene har økt eller om de er redusert, i og med det er vesentlig i videre

beregninger.

• At det står et minustegn mellom IB- og UB-kolonnen betyr at man skal finne

differansen. Det er mange som bruker fortegn i endringskolonnen, men det ser vi bort

ifra i dette kurset, da vi bruker en utregningsmetode som ikke krever at

endringskolonnen skal være fortegnsspesifisert. Det som er viktig å få med seg i dette

kurset er om det er snakk om utsatt skattegjeld eller utsatt skattefordel, samt om det

har vært en økning eller en nedgang i utsatt skatt gjennom året. Her er det viktig å

merke seg at de gule rutene skal inneholde fortegn, men at den røde ruten ikke skal

inneholde fortegn.

• Vi finner den utsatte skatten ved å gange beløpet i endringskolonnen med skattesatsen.


50

Betalbar skatt


Betalbar skatt er en skatt som beregnes av selskapets skattepliktige resultat. Selskapet

beregner selv denne skatten i opptjeningsåret, mens skattemyndighetene utligner skatten

våren etter opptjeningsåret. Det kan dermed være forskjell mellom beløpet selskapet har

avsatt og beløpet skattemyndighetene har beregnet. Mer om dette under temaet

«skattekostnad» her.

Skattepliktig resultat

For å komme frem til skattepliktig resultat må vi ta hensyn til permanente forskjeller mellom

regnskapet og skatteregnskapet. Permanente forskjeller består av ikke-fradragsberettigede

kostnader og ikke-skattepliktige inntekter. Disse forskjellene skal korrigeres samme år som de

påløper. I tillegg må vi korrigere for midlertidige forskjeller. Disse midlertidige forskjellene

finner du i de gule rutene i midlertidig forskjell-skjemaet under temaet «utsatt skatt» over.

Sammenhengen for betalbar skatt

Husk: Dersom de midlertidige forskjellene er negative, må du bruke

vanlige minus- og plussregler for å finne ut om de skal legges til eller

trekkes fra i sammenhengen for betalbar skatt.



51

Skattekostnad


Skattekostnaden, som jo er summen av betalbar skatt og utsatt skatt, er en periodisert kostnad

som skal sammenstilles med regnskapet vi avslutter. Sammenhengen for skattekostnaden er et

fint verktøy for å beregne den samlede skattekostnaden.

Det kan være nyttig å vite at generelt har vi at skattekostnaden er likt regnskapsmessig

resultat før skatt ganget med skattesatsen dersom følgende forutsetninger er oppfylt:

• Det er ingen permanente forskjeller

• Skattesatsen er uendret

• Det ble avsatt korrekt betalbar skatt i fjor, det vil si at avsatt betalbar skatt i fjor

tilsvarer samme beløp som skatteetaten utlignet

Er du klar for et par skatteoppgaver med fyldige

løsningsforslag?





52

Regnskapsanalyse

Lønnsomhet

For å lære mer om lønnsomhet og rentabilitet, se video: https://enkeleksamen.no/lessons/3545

Lønnsomhet sier noe om hvor stor avkastning selskapet har på investert kapital. Dette kalles

rentabilitet. Man kan se på avkastningen fra ulike synspunkt. Man kan kun se på avkastningen

på de midlene som eierne har satt inn i bedriften (egenkapitalrentabilitet), eller så kan man se

på avkastningen på alle midlene som er satt i bedriften (totalkapitalrentabilitet).

Totalkapitalrentabilitet (TKR)

For å lære mer om TKR, se video: https://enkeleksamen.no/lessons/3765

𝑇𝐾𝑅 =(𝑜𝑟𝑑𝑖𝑛æ𝑟𝑡 𝑟𝑒𝑠𝑢𝑙𝑡𝑎𝑡 𝑓ø𝑟 𝑠𝑘𝑎𝑡𝑡 + 𝑟𝑒𝑛𝑡𝑒𝑘𝑜𝑠𝑡𝑛𝑎𝑑𝑒𝑟)

𝐺𝑗𝑒𝑛𝑛𝑜𝑚𝑠𝑛𝑖𝑡𝑡𝑙𝑖𝑔 𝑡𝑜𝑡𝑎𝑙𝑘𝑎𝑝𝑖𝑡𝑎𝑙⋅ 100%

I denne formelen så ser man på fordelingen av selskapets resultat (hva har de skapt) mellom

eierne (resultat etter skatt), skattemyndigheter (skatt) og andre kreditorer (rentekostnader).

Man finner gjennomsnittlig totalkapital slik:

𝐺𝑗𝑒𝑛𝑛𝑜𝑚𝑠𝑛𝑖𝑡𝑡𝑙𝑖𝑔 𝑡𝑜𝑡𝑎𝑙𝑘𝑎𝑝𝑖𝑡𝑎𝑙 =𝑡𝑜𝑡𝑎𝑙𝑘𝑎𝑝𝑖𝑡𝑎𝑙 𝐼𝐵 + 𝑡𝑜𝑡𝑎𝑙𝑘𝑎𝑝𝑖𝑡𝑎𝑙 𝑈𝐵

2

Tolkning: Eksempelvis, om man får en TKR på 10%, så vil bedriften tjene 10 øre per krone

investert i bedriften. TKR burde være høyere enn lånerenten til bedriften, eventuelt høyere

enn den avkastningen man kunne ha fått ved å plassere pengene i en annen investering. Et

normalt nivå er mellom 10-15%, men er avhengig av bransje.




53

Du Pont-modellen

For å lære mer om sammenhengen mellom TKR og Du Pont-modellen, se video:

https://enkeleksamen.no/lessons/3766.

Vi har også gode videoer med beregninger ved Du Pont-modellen:

https://enkeleksamen.no/lessons/3778, og for drøfting av TKR, se video:


Du Pont-modellen viser hva som påvirker TKR. Hvis man ønsker å øke TKR så kan man

enten øke kapitalens omløpshastighet eller bedriftens resultatgrad. TKR kan altså skrives slik:

𝑇𝐾𝑅 = 𝑘𝑎𝑝𝑖𝑡𝑎𝑙𝑒𝑛𝑠 𝑜𝑚𝑙ø𝑝𝑠ℎ𝑎𝑠𝑡𝑖𝑔ℎ𝑒𝑡 ⋅ 𝑟𝑒𝑠𝑢𝑙𝑡𝑎𝑡𝑔𝑟𝑎𝑑





54

Kapitalens omløpshastighet:

𝐾𝑎𝑝𝑖𝑡𝑎𝑙𝑒𝑛𝑠 𝑜𝑚𝑙ø𝑝𝑠ℎ𝑎𝑠𝑡𝑖𝑔ℎ𝑒𝑡 =𝐷𝑟𝑖𝑓𝑡𝑠𝑖𝑛𝑛𝑡𝑒𝑘𝑡𝑒𝑟

𝐺𝑗𝑒𝑛𝑛𝑜𝑚𝑠𝑛𝑖𝑡𝑡𝑙𝑖𝑔 𝑡𝑜𝑡𝑎𝑙𝑘𝑎𝑝𝑖𝑡𝑎𝑙

For å øke kapitalens omløpshastighet må man enten øke driftsinntektene eller redusere den

gjennomsnittlige totalkapitalen i selskapet. Den gjennomsnittlige totalkapitalen finner man

ved å legge sammen den gjennomsnittlige verdien på omløpsmidler og anleggsmidler.

Resultatgrad:

𝑅𝑒𝑠𝑢𝑙𝑡𝑎𝑡𝑔𝑟𝑎𝑑 =(𝑅𝑒𝑠𝑢𝑙𝑡𝑎𝑡 𝑓ø𝑟 𝑠𝑘𝑎𝑡𝑡 + 𝑟𝑒𝑛𝑡𝑒𝑘𝑜𝑠𝑡𝑛𝑎𝑑𝑒𝑟)

𝐷𝑟𝑖𝑓𝑡𝑠𝑖𝑛𝑛𝑡𝑒𝑘𝑡𝑒𝑟

For å øke bedriftens resultatgrad må man enten øke resultatet før skatt inkl. rentekostnader

eller redusere driftsinntektene.

Husk: Multipliser resultatgraden med 100 for å få den i prosent.


55

Egenkapitalrentabilitet (EKR)


Egenkapitalrentabilitet forteller oss hvor stor avkastning eierne i bedriften har på

egenkapitalen. Jo høyere EKR er, jo bedre. EKR gir oss også et godt sammenligningsgrunnlag

til å måle avkastning over flere år, samt med andre bedrifter.

Formel for egenkapitalrentabilitet (før skatt):

𝐸𝐾𝑅 𝑓ø𝑟 𝑠𝑘𝑎𝑡𝑡 =𝑜𝑟𝑑𝑖𝑛æ𝑟𝑡 𝑟𝑒𝑠𝑢𝑙𝑡𝑎𝑡 𝑓ø𝑟 𝑠𝑘𝑎𝑡𝑡

𝑔𝑗𝑒𝑛𝑛𝑜𝑚𝑠𝑛𝑖𝑡𝑡𝑙𝑖𝑔 𝑒𝑔𝑒𝑛𝑘𝑎𝑝𝑖𝑡𝑎𝑙⋅ 100%

Formel for egenkapitalrentabilitet (etter skatt):

𝐸𝐾𝑅 𝑒𝑡𝑡𝑒𝑟 𝑠𝑘𝑎𝑡𝑡 =(𝑜𝑟𝑑𝑖𝑛æ𝑟𝑡 𝑟𝑒𝑠𝑢𝑙𝑡𝑎𝑡 𝑓ø𝑟 𝑠𝑘𝑎𝑡𝑡 − 𝑠𝑘𝑎𝑡𝑡𝑒𝑘𝑜𝑠𝑡𝑛𝑎𝑑)

𝑔𝑗𝑒𝑛𝑛𝑜𝑚𝑠𝑛𝑖𝑡𝑡𝑙𝑖𝑔 𝑒𝑔𝑒𝑛𝑘𝑎𝑝𝑖𝑡𝑎𝑙⋅ 100%

En liten tommelfingerregel er at man ønsker at EKR skal være større enn TKR. Dette er fordi

eierne bærer en større risiko enn kreditorene til bedriften. Kreditorene blir prioritert

(rentekostnader) før eierne får sitt utbytte, og man ønsker å kompensere for denne risikoen.

Merk: det gir et mer riktig bilde av bedriftens EKR ved å bruke formelen

etter skatt fordi om man inkluderer skattekostnadene vil den overvurdere

rentabiliteten, samt; egenkapitalen er beskattet fra før.



56

Brekkstangformelen

For å lære mer om brekkstangformelen, se video: https://enkeleksamen.no/lessons/3768

Denne formelen regner ut egenkapitalrentabiliteten på en litt annen måte. Det er verdt å merke

seg at man bruker kun gjennomsnittlige tall fordi man ønsker å se rentabiliteten for hele året

eller perioden som man undersøker.

Formel:

𝐸𝐾𝑅 = 𝑇𝐾𝑅 +𝐺

𝐸𝐾⋅ (𝑇𝐾𝑅 − 𝑟)

Gjeldsgrad: Viser forholdet mellom gjeld og egenkapital i bedriften.

• Gjeldsgrad = 1: Man har like mye gjeld som egenkapital

• Gjeldsgrad = 2: Man har dobbelt så mye gjeld som egenkapital

• Gjeldsgrad = 0,5: Man har halvparten så mye gjeld som egenkapital

Gjennomsnittlig gjeldsrente: Den gjennomsnittlige renten på gjeld som bedriften har tatt

opp.

G = gjennomsnittlig gjeld

EK = gjennomsnittlig egenkapital

G/EK = gjeldsgrad

r = gjennomsnittlig gjeldsrente



57

Det man ser i brekkstangsformelen er at:

• Om TKR er større enn gjennomsnittlig gjeldsrente (TKR>r) så vil EKR være større

enn TKR.

• Om TKR er lik gjennomsnittlig gjeldsrente, så vil EKR være lik TKR.

• Om TKR er lavere enn gjennomsnittlig gjeldsrente (TKR<r), så vil EKR være lavere

enn TKR.

Oppsummert så vil det ikke lønne seg å lånefinansiere eiendeler dersom lånerenten er større

enn den avkastningen de totale eiendelene kaster av seg. Videre er det umulig å øke EKR

dersom avkastningen på de totale eiendelene er like stor som lånerenten. Derimot, om

avkastningen på de totale eiendelene er større enn lånerenten så vil det lønne seg å

gjeldsfinansiere eiendelene, fordi da bringer de lånte pengene avkastning til eierne og det blir

lønnsomt å låne.

For å lære om temaet «skjulte reserver» som ikke er gjennomgått i kompendiet, se artikkel:


Merk: Dersom selskapet er 100% egenkapital-finansiert så vil alltid EKR

være lik TKR.



58

Likviditet


Likviditet er et uttrykk for selskapets betalingsevne. Om en bedrift har god likviditet betyr at

de har penger tilgjengelig for å oppfylle sine økonomiske forpliktelser (altså utbetalinger slik

som regninger, lønn og renter). De mest likvide midlene i en bedrift er omløpsmidlene. Dette

er eiendeler som raskt kan omsettes for penger. Varelageret regnes dog som mindre likvid.

Likviditetsgrad 1

For å lære mer om likviditetsgrad 1 og 2, se video: https://enkeleksamen.no/lessons/3770

og https://enkeleksamen.no/lessons/3781

Den vanligste måten å måle likviditet på er gjennom likviditetsgrad 1 (LG1). Den viser hvor

stor del av den kortsiktige gjelden som går til omløpsmidler.

𝐿𝐺1 =𝑂𝑚𝑙ø𝑝𝑠𝑚𝑖𝑑𝑙𝑒𝑟

𝐾𝑜𝑟𝑡𝑠𝑖𝑘𝑡𝑖𝑔 𝑔𝑗𝑒𝑙𝑑

En liten pekepinn er at likviditetsgrad 1 bør være over 2, altså at omløpsmidlene bør være

dobbelt så store som den kortsiktige gjelden.





59

Likviditetsgrad 2

De minst likvide midlene av omløpsmidlene er varelager fordi det tar tid å omdanne disse til

penger. Derfor har man også likviditetsgrad 2 (LG2) som trekker fra varelageret.

𝐿𝐺2 =(𝑂𝑚𝑙ø𝑝𝑠𝑚𝑖𝑑𝑙𝑒𝑟 − 𝑣𝑎𝑟𝑒𝑙𝑎𝑔𝑒𝑟)

𝐾𝑜𝑟𝑡𝑠𝑖𝑘𝑡𝑖𝑔 𝑔𝑗𝑒𝑙𝑑

Her er tommelfingerregelen at LG2 bør være større enn 1, altså at omløpsmidlene minus

varelageret bør være større enn den kortsiktige gjelden.

Merk: Det er ingen fast regel på hvor store nøkkeltallene skal være.

Nøkkeltallene varierer fra bedrift til bedrift, og mellom ulike bransjer.


60

Innbetalinger fra kunder


Man innhenter informasjon fra resultatregnskapet for å regne ut total innbetalt fra kunder i en

periode.

Resultatførte salgsinntekter (inkl. mva)

+ IB Kundefordringer

- UB Kundefordringer

- Tap på fordringer (inkl. mva)

= Innbetalt fra kunder

Utbetalinger til leverandører


Vi må først finne varekjøpet:

UB Varelager

+ Varekostnad

- IB Varelager

= Varekjøp (eks. mva)

Legg så til merverdiavgift på varekjøp (eks. mva) for å beregne varekjøp (inkl. mva).

Vi kan nå finne beløpet som er utbetalt til vareleverandørene:

Varekjøp (inkl. mva)

+ IB Leverandørgjeld

- UB Leverandørgjeld

= Utbetalt til vareleverandører

Har du kontroll på likviditet?






61

Soliditet

Soliditet betyr en bedrifts evne til å tåle tap. For å lære mer om emnet, se video:


Egenkapitalandel

For å lære mer om egenkapitalandel, se video: https://enkeleksamen.no/lessons/3785

Egenkapitalandel (egenkapitalprosent): Forteller hvor mye av eiendelene som er

egenkapitalfinansiert, altså hvor stor del av bedriften er finansiert med bedriftens egne midler.

𝐸𝑔𝑒𝑛𝑘𝑎𝑝𝑖𝑡𝑎𝑙𝑎𝑛𝑑𝑒𝑙 =𝑒𝑔𝑒𝑛𝑘𝑎𝑝𝑖𝑡𝑎𝑙

𝑡𝑜𝑡𝑎𝑙𝑘𝑎𝑝𝑖𝑡𝑎𝑙⋅ 100%

Merk: Summen av egenkapitalandel og gjeldsandel skal alltid være lik 100%. Eksempelvis

om en bedrift har en egenkapitalandel på 75%, så vil det si at 25% av selskapet er finansiert

med gjeld.

Tolkning: Egenkapitalandelen forteller oss hvor mye verdiene i selskapet kan falle med før

gjelden til selskapet blir påvirket.




62

Gjeldsgrad

For å lære mer om gjeldsgrad, se video: https://enkeleksamen.no/lessons/3786

Gjeldsgraden forteller hvor mye gjelden utgjør av egenkapitalen. Det er positivt om

gjeldsgraden er så lav som mulig.

𝐺𝑗𝑒𝑙𝑑𝑠𝑔𝑟𝑎𝑑 =𝑔𝑗𝑒𝑙𝑑

𝑒𝑔𝑒𝑛𝑘𝑎𝑝𝑖𝑡𝑎𝑙

Tolkning: Gjeldsgraden forteller oss hvor mye gjeld de har per krone i egenkapital.

Eksempelvis om gjeldsgraden er 2, så har selskapet 2 kroner i gjeld per 1 krone i egenkapital.

Rentedekningsgrad

Rentedekningsgrad uttrykker hvor godt et selskap kan betjene gjeldskostnadene sine. Dette

nøkkeltallet bør være så høyt som mulig, og helst over 3.

𝑅𝑒𝑛𝑡𝑒𝑑𝑒𝑘𝑛𝑖𝑛𝑔𝑠𝑔𝑟𝑎𝑑 =(𝑟𝑒𝑠𝑢𝑙𝑡𝑎𝑡 𝑓ø𝑟 𝑠𝑘𝑎𝑡𝑡 + 𝑟𝑒𝑛𝑡𝑒𝑘𝑜𝑠𝑡𝑛𝑎𝑑𝑒𝑟)

𝑟𝑒𝑛𝑡𝑒𝑘𝑜𝑠𝑡𝑛𝑎𝑑𝑒𝑟

Tolkning: Forteller oss hvor mange ganger selskapet kan dekke rentekostnadene ved hjelp av

overskuddet før rentekostnader.



63

Effekten av utbytte


Utbytte er avkastningen til selskapets eiere. Det er en kompensasjon for at de har stilt sine

egne midler til gode for selskapet, og at de har tatt på seg risikoen ved dette. Utbyttet er som

regel hele eller deler av resultatet etter skatt, avhengig om man ønsker å investere noe av

overskuddet videre.

Formel:

𝑈𝐵 𝐸𝐾 = 𝐼𝐵 𝐸𝐾 + 𝐼𝑛𝑛𝑠𝑘𝑢𝑡𝑡 𝐸𝐾 + 𝑅𝑒𝑠. 𝑓ø𝑟 𝑠𝑘𝑎𝑡𝑡 − 𝑈𝑡𝑏𝑦𝑡𝑡𝑒

Utbetaling av utbytte vil påvirke soliditeten på flere måter:

• Egenkapitalandel: Andelen vil være lavere enn om man hadde ikke utbetalte utbytte

fordi man ville ha hatt høyere andel egenkapital gjenværende i selskapet.

• Gjeldsgrad: Den ville vært lavere om man ikke utbetalte utbytte fordi man ville ha hatt

høyere andel egenkapital gjenværende i selskapet.

Har du kontroll på soliditet?





64

Vedlegg: Kontoplan

Kontoklasse 1 – Eiendeler

Anleggsmidler

1000 Forskning og utvikling

1070 Utsatt skattefordel

1100 Bygninger

1150 Tomter

1200 Maskiner

1230 Biler

1250 Inventar og kontormaskiner

1300 Investeringer i datterselskaper

Omløpsmidler

1400 Råvarer/materialer

1420 Varer i arbeid

1440 Ferdigvarer

1460 Innkjøpte varer for videresalg

1500 Kundefordringer

1510 Utlegg mv.

1530 Opptjent, ikke fakturert driftsinntekt

1570 Andre kortsiktige fordringer

1580 Avsetning tap på fordringer

1700 Forskuddsbetalt leie

1720 Forskuddsbetalt forsikring

1740 Forskuddsbetalt lønn

1760 Påløpte renteinntekter

1810 Børsnoterte aksjer

1820 Andre aksjer

1900 Kontanter

1920 Bankinnskudd

1940 Klientkonto

1950 Bankinnskudd skattetrekk

Kontoklasse 2 – Egenkapital og gjeld

Egenkapital

2000 Aksjekapital eller selskapskapital

2020 Overkurs hvis AS/ASA

2050 Annen egenkapital

2060 Privatuttak (gjelder ikke i AS/ASA)

Gjeld

Langsiktig gjeld

2080 Udekket tap

2120 Utsatt skatteforpliktelse

2220 Gjeld til kredittinstitusjoner

2240 Pantelån

2270 Valutalån (langsiktig)

Kortsiktig gjeld

2310 Kortsiktige lån

2330 Valutalån (kortsiktig)

2380 Kassekreditt

2400 Leverandørgjeld

2410 Kundespesifikasjon

2500 Avsatt betalbar skatt

2600 Skattetrekk

2700 Utgående merverdiavgift

2710 Inngående merverdiavgift

2740 Oppgjørskonto merverdiavgift

2770 Skyldig arbeidsgiveravgift

2780 Påløpt arbeidsgiveravgift

2800 Avsatt utbytte

2930 Påløpt lønn

2940 Påløpt ferielønn

2950 Påløpte renter

2960 Andre påløpte kostnader

2970 Uopptjent inntekt

2980 Garantiavsetning

2990 Annen kortsiktig gjeld

Kontoklasse 3 – Driftsinntekter

3000 Salgsinntekt varer, avgiftspliktig

3050 Vederlagsinntekt, avgiftspliktig

3100 Salgsinntekt, avgiftsfri

3510 Opptjent garanti-/serviceinntekt

3600 Husleieinntekt

3800 Gevinst avgang anleggsmidler

Kontoklasse 4 – Varekostnader

4000 Innkjøp av råvarer

4090 Beholdningsendring råvarer

4190 Beholdningsendring varer i arbeid

4290 Beholdningsendring ferdigvarer

4300 Innkjøp varer for videresalg

4360 Frakt og toll vedr. varer for videresalg

4390 Beholdningsendring varer for videresalg

Kontoklasse 5 – Lønnskostnader

5000 Lønn

5180 Feriepenger

5400 Arbeidsgiveravgift

5410 Arbeidsgiveravgift på feriepenger

Kontoklasse 6 og 7 – Andre driftskostnader

6000 Avskrivning

6010 Avskrivning andre anleggsmidler

6050 Nedskrivning anleggsmidler

6110 Frakt- og transportutgifter

6300 Leie av lokaler

6340 Lys, strøm, varme

6580 Driftsmidler < kr 15 000

6600 Reparasjon/vedlikehold bygg

6700 Revisjons- og regnskapshonorar

6800 Kontorrekvisita

6840 Aviser og tidsskrifter

6900 Telefon og porto

7000 Bilkostnader

7130 Reisekostnader

7320 Reklamekostnader

7350 Representasjon, fradragsberettiget

7360 Representasjon, ikke fradragsberettiget

7500 Forsikringer

7550 Garantikostnader

7560 Servicekostnader

7790 Andre driftskostnader

7800 Tap ved avgang anleggsmidler

7830 Tap på fordringer

Kontoklasse 8 – Finansinntekter, finanskostnader, skatt og

disponering

Finansinntekter og finanskostnader

8050 Renteinntekt

8060 Valutagevinst

8070 Annen finansinntekt

8080 Verdiøkning børsnoterte aksjer og lignende

8100 Verdireduksjon børsnoterte aksjer og lignende

8150 Rentekostnad

8160 Valutatap

8170 Annen finanskostnad

Skatt og disponering av resultat

8300 Betalbar skatt

8320 Endring utsatt skatt

8920 Avsatt utbytte

8960 Overført annen egenkapital

kompendium i finansregnskap og regnskapsanalyse€¦ · så må man alltid gjøre en motstående...

Documents