kontakt 2/2014 sjømannskirken københavn · 2017. 3. 17. · arbeidet vi gjør i dag. vi vet at vi...

Sjømannskirken

KONTAKT 2/2014

København Tema: 17. mai

JEG GLEDER MEG TIL 17. MAI: Intervju med organist Tom Ernst Side 4

Å FEIRE 17. MAI LANGT HJEMMEFRA: Intervju med Loan Ngo og Laila Rong Hanna Side 5

2

Sjømannskirken i København

Kong Hakons kirke

Bladet kommer ut med 4 nummer i

året Opplag: 800. Abonnementspris:

150 kroner for forsendelse i Danmark,

175,- for forsendelser til utlandet.

Forsidefoto: Studenter på volden

utenfor Sjømannskirken. Fotograf:

Pål Kristian Balstad

Ansvarlig redaktør:

Ingrid Amundsen

Redaksjonsansvarlig:


Kirkens adresse:

Ved Mønten 9

DK-2300 Købehavn S

Telefon/kontakt:

Telefon +45 32 57 11 03

[email protected]

www.sjomannskirken.no/kobenhavn

Kirkens åpningstider:

Mandag: Lukket

Tirsdag: 12-18

Onsdag: 12-16

Torsdag: 12– arr. slutt

Fredag: 12-16

Lørdag: 12-18

Søndag: 10-14

Kontonummer:

Dansk: 2110-0110-311028

Norsk: 8220 02 83437

Sjømannskirken i København er en

vakker perle ved porten inn til Køben-

havn sentrum kledd i norsk skifer og

med kobbertak.

Kirken ble bygget i 1958, som en

gave fra det norske folk til

Kong Haakon 7s regjeringsjubileum i

1955.

Eirik Guldvog var kirkens første prest

til å betjene nordmenn som for en

kortere eller lengre periode oppholder

seg i København.

I dag betjener kirken ca 7000 fastbo-

ende nordmenn, i tillegg til de mange

som kommer på besøk fra Norge.

København er blant de av Sjømanns-

kirkene som har flest bryllup i løpet av

året.

På Sjømannskirken i København kan

man bli døpt, konfirmert, gift eller ha

gravferd. I tillegg er det et rikt og

spennende gudstjeneste– og

kulturtilbud gjennom hele året.

Bildet er hentet fra en av kirkens

mange vakre kunstskatter. Bildet er

malt av Nils Hansteen.

Magne Hoem

Sjømannsprest senior

Telefon +45 29610155

[email protected]


Sjømannsprest

Telefon +45 30354151

[email protected]

Maren Rise Nøstdal

Ettåring

Telefon +45 32571103

[email protected]

Hilde Sørensen

Ettåring

Telefon +45 32 57 11 03

[email protected]

Ingrid Amundsen

Daglig leder/husmor

Telefon +45 20846236

[email protected]

Jofrid Landa

Diakonal medarbeider

Telefon +45 22 26 38 23

[email protected]

Audun Dalen

Regnskapsmedarbeider

Telefon +45 32571103

[email protected]

Bjørn Olav Bøe

Studentprest i Danmark

og Vest-Europa

Telefon +47 950 50 684

[email protected]

Mitt land Vi skilte lag

Landet mitt

Og jeg

Da sommeren var over

Og ungdommen på hell

Trakk jeg mot sør

Mens landet mitt la seg

Mot hvelvingen

I nordvest

Men i kroppen

Bærer jeg rundt

På landet mitt

Som ramsalt sjø i årene

Sne på høydene i meg

Knopper som brister

I min egen bjørkelund

Hverdager i gråstein

Klagende tåkelur

Årstidene mine

Tar plass

På første parkett

Det er vennene

Mine der i landet

Følger meg på vandringen

Nord sør øst vest

Skilt for alltid?

For alltid mitt land Runa A. Jensen, København

Et glimt fra 2013 i tall

23366 besøkte Sjømannskirken i København i fjor.

3962 var på gudstjeneste

30 dåp

5 konfirmanter

121 vielser

5 gravferder

1935 studenter var innom Sjømannskirken

3

«Sjømannskirken vil gi mennesker

mot til tro, håp og engasjement»

Sjømannskirkens visjon

Vi er inne i et jubileumsår, to store jubileer

skal feires i 2014. Først skal vi feire at vi i

1814 ble skilt fra Danmark og fikk vår egen

Grunnlov – en av de mest moderne i 1814. Gjennom hele

året får vi utallige muligheter til å sette oss inn i hva som

skjedde. På ambassadens nettsider finner vi et imponerende

program over seminarer, foredrag, utstillinger både i Norge

og i Danmark. Selv var jeg så heldig å få delta på salmese-

minar på Lysebu i Oslo. Den dansk-norske salmeskatten ble

presentert på ulike måte gjennom foredrag, sang og dramati-

seringer. Men det ble ikke bare lagt vekt på vår felles arv,

men også på nyere norske salmer i Den danske salmebog og

omvendt. Ved alle jubileer synes jeg dette er et viktig poeng

– at vi ikke bare blir tilbakeskuende, men tvert imot bruker

slike anledninger til å fokusere på nåtid og framtid også.

Hva kan vi lære av historien, og hvordan skal vi gå videre?

Vår Grunnlov i 1814 var svært moderne og tok opp i seg

viktige demokratiske prinsipper. Vi kan med rette være stol-

te, dette var et foregangsarbeid. Det vi ikke skal være stolte

av er at Grunnloven stengte jøder og jesuitter ute fra riket. I

denne overskriften skal vi bare slå fast at slik er det ikke

lenger, og så må vi leve slik at vi ikke blir årsak til at noen

blir stengt ute. Å stenge noen ute rimer dårlig med Sjø-

mannskirkens verdier: uendelig verdi – alle er mer enn det

vi ser og brobygging, vi ønsker å bygge bro mellom men-

nesker, ikke å stenge noen ute fra fellesskapet.

Grunnloven er to hundre år og Sjømannskirken – Norsk

kirke i utlandet er ett hundre og femti år. Det skal også fei-

res. Den 31. august i 1864 ble «Foreningen til Evangeliets

Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd fremmende Hav-

ne» stiftet i Bergen, og fire år senere ble den første sjø-

mannskirke – Sjømannskirken i Leith – innviet. Dette var

starten på en stolt historie. Sjømannskirken er en stolt orga-

nisasjon, vi er stolte av vår historie, og vi er stolte av det

arbeidet vi gjør i dag. Vi vet at vi betyr mye for mange, og

at det er mange som er glade for at vi finnes. Sjømannskir-

ken er en livskraftig organisasjon blant annet fordi den har

vært flink til å omstille seg. Formene og målgrupper kan ha

forandret seg, men det viktigste står fast: vi feirer gudstje-

neste og driver diakonalt arbeid. Sjømannskirken – Norsk

kirke i utlandets ett hundre og femtiårsjubileum skal feires.

Hovedtyngden av feiringen blir rundt selve stiftelsesdatoen

og vil foregå i Bergen. Men også i København vil vi marke-

re at vi er del av en organisasjon som har som mål å fremme

Guds rike ved å være en tjenende kirke i verdens hverdag

og som visjon å gi mennesker mot til tro, håp og engasje-

ment.

Henrik Wergeland gikk i spissen for å få avskaffet jødepara-

grafen i Grunnloven, og han har skrevet en vakker salme

som vi synger i gudstjenesten i København 17. mai, slik

også i 2014. Med den ønsker jeg alle en god og glad 17. mai

2014.

Den prektigkledde sommerfugl Den prektigkledde sommerfugl er

fløyet fra Guds hånd.

Han gav den gylne

ringer og røde purpurbånd.

Han lærte den å flyve høyt,

høyere enn jeg er.

Den har nok fuglens lyster,

Men ei dens dun og fjær.

Og alle verdens mennesker

og alle kongebud

ei gjøre kan en sommerfugl

Det kan alene Gud.

Overskriften

4

professor Robert Riefling i Oslo og hos professor Josef Dichler

i Wien.

Da jeg hadde avlagt eksamen som organist i 1967 skulle jeg

gjøre tjeneste som soldat i Norge. Jeg ble sendt til rekruttskolen

på Evjemoen. En av utfordringene jeg fikk her var å bære stein,

men jeg var redd for at fingrene mine skulle bli ødelagt. Jeg ble

nok oppfattet som meget sart, og ble ikke godt behandlet. Nei,

jeg ble virkelig plaget på Evjemoen!

«Det er en så merkelig, fin ånd i

Sjømannskirken og samtidig

høytidelig vakkert»

Men så var jeg så heldig at noen på brakka hadde hørt i radioen

at en som het Tom Ernst hadde fått en del av Sonnings Musikk-

pris. En god venn kom på besøk, og da han så hendene mine

gikk han til Verdens Gang, Norges største dagsavis. Her sto det

plutselig med fete typer på første side: «Organist ødelegger

fingrene på «Moen»! Dermed ble jeg innkalt på nytt og skjelt

ut enda mer. Men da lederen hørte om prisen jeg hadde fått, ble

jeg kalt inn igjen og fikk følgende beskjed: Du skal få lov å

gjennomføre utdannelsen din. Resten av militærtjenesten fikk

jeg utføre som kontormann hos daværende feltprost Guttorm-

sen på Akershus festning i Oslo og som organistvikar ved

Akershus Slottskirke i Oslo. Her fikk jeg blant annet spille for

kongefamilien i kirkerommet like før julaften mens de gikk ned

i krypten, det kongelige gravkammer. Jeg ble meget overrasket

og glad da Kong Olav overrakte meg mansjettknapper som

takk. Det var fantastisk at han gjorde det! Jeg tenkte jo bare at

det var en stor ære å spille for kongefamilien.

I tiden på Akershus fikk Tom Ernst bo på Nesodden, en liten

halvtimes fergetur ut Oslofjorden. Etter endt militærtjeneste

gikk turen tilbake til København og et halvt års organistvikariat

i Ballerup Kirke. Dernest ble han ansatt som pianolærer ved

Jeg gleder meg til grunnlovsjubileet 17. mai og

samarbeidet med Holmens kirkes kantor Jakob

Lorentzen. Nordmenn og norgesvenner synger så

godt 17. mai at det alltid har vært en fornøyelse,

forteller organist Tom Ernst.

Jeg har holdt på i Kong Haakons Kirke siden 1960-tallet. Også

den gang var jeg organist på 17. mai. Det var fullpakket med

folk, de sto rundt omkring på leseværelset og overalt.

«Du må spille høyere, for vi kan ikke høre her ute», kunne

noen rope! Dette var før det kom ny akustikk i kirkerommet, og

mens organisten «satt inne i buret, slik at han fikk svelleverket

i hodet». Og orgelpipene vi også i dag ser fra kirkerommet

kunne organistene nesten ikke høre.

«Jeg kom til Sjømannskirken dagen før jeg skulle prøvespille

på Musikkonservatoriet i København. Alle sa det var et fantas-

tisk sted der man kjente seg velkommen, og det fikk jeg bekref-

tet. Kirkerommet ble også et sted der jeg kunne øve». I 1963 var det liten plass på konservatoriet på H.C. Andersens

Boulevard.

På loftet, som man kalte Sibirien fordi det var iskaldt der om

vinteren var det et gammelt hakkebrett av et øveorgel, og

det kunne være en kamp om å komme opp dit. Senere fikk vi

øve i Christiansborg Slotskirke, der jeg også tok min organist-

eksamen i 1967.

Du har et langt livsløp og er en del av det norske grunnfjel-

let i København?

Ja, jeg har vært på disse kanter siden 1963. Det var meningen

at jeg skulle reise hjem igjen, men så fikk jeg en fantastisk pia-

nolærer, Arne Skjold Rasmussen.

Han førte meg fram til min diplomeksamen i 1968 og min de-

butkonsert fra konservatoriets solistklasse i 1969. Dessuten var

jeg hans assistent i to år. Etter debutkonserten studerte jeg hos

Tekst: Magne Hoem Foto: Maren Rise Nøstdal

Jeg gleder meg

til 17. mai 2014

5

Musikkskolen i Lund og Musikkhögskolan i Malmö. I flere år

virket han dessuten som pianist ved Det Kongelige Teater og

Operaakademiet inntil han i 1981 ble ansatt som dosent ved

Det Kgl. Danske Musikkonservatorium i København. Denne

stilling forlot han da han i 2003 ble ansatt som organist i Sund-

by Kirke, og han gikk over i pensjonistenes rekker fra og med

1. januar 2013 i en alder av 69 år. Tom Ernst debuterte som

pianist i København i 1969, etterfulgt av en omfattende kon-

sertvirksomhet i Skandinavia, i ulike deler av Europa og i

USA, men sier selv at det viktigste for ham har vært å spille

under gudstjenester!

Men hvordan startet det hele? Da jeg var fire år arvet min mor et piano av en tante i Amerika.

Med en gang vi fikk dette inn i huset begynte jeg å spille på

gehør, og jeg var ikke til å få bort fra pianoet. Vi var også på

besøk hos en onkel som hadde arvet et husorgel, og jeg var

ikke til å få bort fra dette heller!

«Jeg ble meget overrasket og glad

da Kong Olav overrakte meg man-

sjettknapper som takk. Det var

fantastisk at han gjorde det!»

Seks år gammel mente moren at Tom skulle lære noter, men

han var ikke så opptatt av det. Det kan være kjedelig å lære

noter. Moren mente at Tom skulle vente, men læreren Bertha

Steen sa bestemt at han måtte fortsette.

14 år gammel begynte Tom Ernst å spille på søndagsskolen i

Oddenes kirke i Kristiansand. Det var første gang han spilte på

et kirkeorgel. Han ble likevel oppmuntret til straks å kontakte

domorganisten i Kristiansand så fort som mulig, og slik ble

Tom vikar både for organisten i Oddernes Kirke Birger Rein-

ertsen (1905-1973) og domorganist Bjarne Sløgedal (1927 –

2014) i deres ferier fra han var 15 år gammel

Pensjonistenes rekker? - Vel, jeg er engasjert som organist ca. hver annen søndag

i Københavns Valgmenighet, Immanuelskirken på Frederiks-

berg. Dessuten vikarier jeg i mange kirker i København, mest i

Vartov Kirke, Kastelskirken og Vangede Kirke. Jeg er også

glad hver gang jeg blir bedt om å spille i Sjømannskirken Kong

Haakons Kirke, sier den smilende Tom pensjonist, og legger

til: Det er en så merkelig fin ånd i Sjømannskirken og samtidig

høytidelig vakkert.

Tankestreken

Først like før jul i 1814 var Hans Nielsen Hauge igjen ein fri

mann, men straffa frå styremaktene hadde gitt han veikare helse.

Grunnlova inkluderte ikkje alle, og berre prestar, ikkje lekfolk,

kunne forkynne Guds ord. Forunderleg fint å kunne stå ved Gamle

Glemmen kirke i Østfold, og 200 år seinare sjå mot den åker i Tu-

ne der Hans Nielsen Hauge ein gong gjekk. Om alle bygningar frå

nyare tid var borte, ville det opphavelege landskapet komme til

syne.

Dette er ingen draum, snarare ein tankestrek og takk for den ny-

skaping og innovasjon som følgde i hans fotefar. I 1864 vart Sjø-

mannskirken grunnlagt saman med ei rad sterke frivillige folkeor-

ganisasjonar. Kong Harald V er Sjømannskirkens «høye beskyt-

ter», og 150 års jubileet blir feira sist i august.

I historiebøkene les vi at Kong Haralds far Olav V ville inkludere

alle, og at han helsa vennleg til «våre nye landsmenn». Dronning

Margrethe gjorde det same då ho i nyttårstalen 1984 talte om

«våre dumsmarte bemerkninger». Grunnlovsjubileet handlar ikkje

berre om det som hendte i 1814, men om folks rett til fridom og

folkestyre. Det var Kong Olav V som saman med dei folkevalde

opna det første offisielle Sameting 9. oktober 1989 i Karasjok .

Etter stortingsvalet i 1928 skipa Chr Hornsrud regjering, frå Ar-

beidarpartiet. Kong Haakon VII svarte på kritikken som kom med

å seie at han ville vere konge for alle. Han ville inkludere alle!

Også neste generasjon kongelege følgjer opp slik at ingen skal

kjenne seg utestengt. Dette gir von for alle som er urolege for den

sortering av menneske i Skandinavia som av historiske årsaker

ikkje er lov i Tyskland. Guds skaparverk opnar for kjærleik mel-

lom menneske, og også kommande generasjonar skal vere «som

blomster på markene».

Medan eg grunnar på dette ser eg rotstubben, våre røter, og Bibe-

lens første salme kjem smygande inn. - Ja, han er lik eit tre med

irrgrønt lauv ved «urelver» der vatnet renn.

Frå Hans Nielsen Hauges gard og åker, frå stubben der han ba,

ser eg greiner strekke seg ut og tøye seg ned mot Glomma, meir

enn 200 år etter såmannens guddommelege syn som ga han marsj-

ordre som tolk og tenar den 4. april 1806.

Magne Hoem, Sjømannsprest

6

Vigdis Ljungar Winter har bodd i København siden 1968, og

når barna var små pleide hun å ta dem ut av skolen på 17. mai

for å feire nasjonaldagen på Sjømannskirken. Her var det et

godt fellesskap og fest for store og små. Selv forbinder hun

ikke 17.mai med is, men med eggedosis!

Hva er det beste med 17. mai og hva er ditt beste 17.mai

minne? At man våkner glad og alle er i godt humør er det beste med

17. mai. Mitt beste minne er fra da jeg var ei lita jente og bodde

i Trondheim. Det ble jo ikke feiret 17.mai under krigen på den

måten vi gjør i dag, men etter krigen hang det store flagg ut av

vinduene i leiegården vår som dekket hele blokka. Det var fan-

tastisk å se! Vigdis forteller videre at hun var svært stolt over å

vinne en tegnekonkurranse som lokalavisen hadde. Hun tegnet

de store flaggene og glade mennesker som feiret i gatene!

Hva forbinder barna dine med 17.mai? Det beste de visste med 17.mai, var en mann som arbeidet i

SAS. Han gikk i toget og ropte høyt hurra. For å skape stem-

ning satte han i gang en konkurranse om å rope høyest, noe

som var veldig morsomt for barna. Selvfølgelig var de også

veldig glad i lekene som var på kirken.

Hanna Sommersel som har bodd i Danmark i snart 12 år fortel-

ler også at det betyr mye å komme til Kong Haakons kirke på

17. mai. «Det å komme i Sjømannskirken er litt som å komme

hjem. Det er et naturlig samlingspunkt for oss og våre norske

venner, og den stemningen og det opplegget som er i kirka er

akkurat som det skal være. Som et lite stykke Norge! Dessuten

200 år har gått siden Norge fikk sin egen grunnlov, og siden

da har 17. mai vært en festdag som symboliserer fellesskap,

glede og stolthet. Men mest av alt er det barnas dag. Vi har

intervjuet to flotte damer som representerer den yngre og

eldre generasjonen og ser nettopp at assosiasjonene, følelse-

ne og minnene forbundet med 17. mai er påfallende like til

tross for å ha vokst opp i tider.

FAMILIEDAGER En gang i måneden møtes mange barnefamilier for å spise

sammen, synge, leke og være sammen!

BABYSANG Nesten hver tirsdag kl. 12 møtes en gjeng babyer for å synge

og kose seg. Så har du lyst å synge sammen med denne gjeng-

en, så er du hjertelig velkommen!

SOMMERFEST Søndag 8. juni kl. 13-15 inviterer vi til

Familiedag med sommerfest!

Barn

Tekst/foto: Maren Rise Nøstdal

«At man våkner glad og alle er i

godt humør er det beste med

17. mai.»

bidrar feiringen i Sjømannskirken til å gi barna våre et innblikk

i den norske kulturarven de har. Det er viktig for oss at de vet

hvordan og ikke minst hvorfor 17. mai blir markert slik som

den blir.»

Hva er det beste med 17. mai? Det er samholdet og stemningen. Det er dagen hvor alle foreld-

re har ja-hatten på, for å si det på dansk. Jeg ser det som dagen

hvor fellesskapet står i fokus. Og så er jo den nostalgiske kom-

binasjonen av is, pølser, bunad, korpsmusikk og gassballonger

helt spesiell.

Hva forbinder barna dine med 17.mai? Linus, 7 år: «Det er Norges bursdag. Og jeg vil jo gjerne være

med til å feire den. Jeg er helt norsk fordi foreldrene mine er

norske og helt dansk fordi jeg bor i Danmark. Vi pynter med

norske flagg hjemme og spiser god mat. Hvis vi er i den norske

kirka får vi pølse med lompe og is. Jeg har ikke lært meg de

norske sangene helt, men det er en veldig fin dag!»

7

Er det noen forskjell å feire 17.mai i utlandet? «Ja, jeg synes det har vært kjekkere å feire i København», sier

Laila. «Folk får en annen samhørighet ved å bo i utlandet, det

blir mer intimt og man møter flere man kjenner.» Loan synes

forskjellen er at feiringen hjemme er større og at man feirer

sammen med mer familie og venner. «Vi har jo 17.mai tog i

København også, men ikke barnetog og russetog som hjem-

me», sier Loan. «Men jeg føler ikke noe mangler her og det er

jo likegreit uten russen», sier Loan med glimt i øyet.

Hva betyr 17.mai for dere? «Jeg er litt delt, fordi jeg er født i Danmark og vi feirer at Nor-

ge frigjorde seg fra Danmark», forteller Laila. «Men jeg føler

meg veldig norsk på kirka på 17.mai. Jeg er jo ikke oppvokst

med tradisjon for å gå i barnetog. 17.mai er å være sammen

med familie og verne om noe som er nasjonalt i form av klær,

musikk og mat. Gode ting som minner meg om det hjemmefra.

Det handler egentlig mye om savn til hjemlandet», fortsetter

Laila. «Selv om jeg er født i Danmark, har jeg hatt et savn og

lengter mer til Norge på 17.mai. Samtidig som jeg synes det er

kjekkere å feire nasjonaldagen her, fordi jeg er sammen med

mine nære. Siden jeg har norsk mor og syrisk far og bor i Dan-

mark, har jeg nok et behov for å finne tilbake til røtter og iden-

titet.»

Loan synes 17.mai vekker en ubeskrivelig følelse. «Det er vel

litt nasjonalisme, en stolthet over eget land som har blitt for-

sterket for meg i Danmark. Jeg har ikke hatt den nasjonalfølel-

sen i Norge, siden jeg har hatt en identitetskrise med å komme

fra et annet land enn mamma og pappa. Men da jeg kom til

Danmark ble jeg skikkelig norsk. 17.mai er det beste i verden»,

sier Loan, «jeg liker at vi har barnetog og ikke militærtog. Det

er en folkefest.»

Hva er det beste med 17.mai? «Jeg skulle ønske jeg var under 18 år igjen», utbryter Loan,

«for det er noe med den gleden. Å gå i barnetog med mamma

og pappa som står langs veien og vinker stolt og konkurrere

med andre barn om hvor mange is man har spist! Det er en

overgang å bli voksen, men jeg spiser fortsatt mange is», ler

Loan. «Det er gøy å se alle de forskjellige bunadene i Køben-

havn, synge 17.mai sangene man kan utenat, flagg, stemningen

og gleden» forteller Loan. Hun skal anskaffe seg en Løken

drakt når hun er ferdig med studiene og tjener bedre. Laila er

enig i at det å kle seg i finklær og bunad er flott med 17.mai.

«Å spasere langs Volden og se på bunader er kunst i seg selv.

Og det er fint med samholdet med andre nordmenn i byen og

spise nasjonalmat.»

«I år skal det synges litt høyere,

spises litt flere is og jeg skal vaie

flagget litt høyere», smiler Loan.

Hvordan skal dere feire Grunnlovsjubilieet og 17.mai i år?

«Jeg skal som de siste årene jobbe frivillig på Sjømannskirken

og lage rømmegrøt eller selge bløtkake og pølser», sier Laila.

«Jeg skal kanskje ha på meg vossebunaden og jeg gleder meg

til å synge i Jubileumskoret på Sjømannskirken på kvelden.» «I år skal det synges litt høyere, spises litt flere is og jeg skal

vaie flagget litt høyere», smiler Loan. «Siden det er jubileum

tenkte jeg lenge på om jeg skulle feire 17.mai her eller hjemme

i Moss. Men det føles mer riktig å være her i år.» «Tidligere

har jeg brukt å invitere mine danske venner på middag hjemme

og fortelle om hvordan vi feirer 17.mai. De synes både det er

fascinerende og veldig morsomt å høre om nasjonaldagsfei-

ringen vår, samtidig som de nok synes vi er veldig sære», av-

slutter Loan.

Laila Rong Hanna studerer 3 K ved Diakonisse Stif-

telsen, er født i Danmark med norsk mor fra Voss og

har feiret 17.mai både der, Bergen, Oslo og i Køben-

havn. Loan Ngo fra Moss er medisinstudent og skal

nå feire sin syvende 17.mai i utlandet.

Student

Tekst/foto: Jofrid Landa

STUDENTTILBUD PÅ SJØMANNSKIRKEN

Studentmiddag første torsdag i måneden kl. 19.

På Cafe Retro møtes studenter hver tredje torsdag i måneden

fra kl. 19.

Studentgudstjenesten er 25. mai kl. 19.

Veiledningssamtale med diakonen eller studentpresten.

Lesesalen for studenter er åpen tirsdag til søndag fra 9-22

med egen kaffedeal og tilgang på gratis Wifi.

8

Nytt fra biblioteket

Husmors spalte

Av Agnes Birkeland, biblioteksansvarlig

Det er lesetid året rundt! Velkommen på kirkens bibliotek hvor

utvalget av gamle bøker er stort. Her er et utvalg av de nye

bøker.

Åsne Seierstad: EN AV OSS, historien om 22. juli hvor leseren

blir kjent med ugjerningsmannen fra barneår til den dag han

begår udåden som han har forberedt i lang tid. Vi følger også

familier som mister barn på Utøya. Beretningen om politiets

manglende handlekraft den dag det skjer, rettsaken, dommen

og pårørendes etter-reaksjoner. Dette er en velskrevet, redelig

og vel researchet bok, som det både er dypt interessant og gru-

oppvekkende å lese.

Karl Ove Knausgård: SJELENS AMERIKA, essays, kulturkri-

tikk når det er best hvor Knausgård stiller et skarpt og avslø-

rende blikk på sin samtid. Kan sees som en fortsettelse på hans

6 binds romanverk MIN KAMP.

Jørn Lier Horst: JAKTHUNDENE, kriminalroman som nett-

opp er utkommet i Danmark med flotte anmeldelser og ble

hedret med krimprisen Glasnøglen 2013. Etterforskningsleder

Wisting blir plutselig utsatt for etterforskning av sine egne,

som mistenkt i en gammel sak. «..realistisk rolig og norsk, når

det er bedst» skriver Politiken.

Karin Bang: FAMILIEN PÅ GIDSKE, en slektshistorie fra

Vestfold. Gjennom en families tilværelse følger vi både den

store og lille historien om Norge i første halvdel av 1900-tallet;

skjelmsk, varmt og samtidig helt presist fortalt.

Dag Solstad: DET UOPPLØSELIGE EPISKE ELEMENT I

TELEMARK I PERIODEN 1591-1896. Roman om Solstads

slekt på morssiden og de gårdene slekten var knyttet til gjen-

nom 300 år. »..livene stiger opp med lysende klarhet og kraft»

Ottar Grepstad: HISTORIA OM IVAR AASEN. Standardver-

ket som forteller mye nytt og uventet om det vi trodde vi visste

om Ivar Aasen. Han reiste «lenger enn Marco Polo», hadde

bøker på minst 20 språk og husket alt han hadde lest èn gang!

Han var bondesønnen og veiarbeideren som moderniserte Nor-

ge, grunnla den nynorske diktekunsten og ble internasjonalt

respektert språkforsker. 6 terningkast, VG

Yann de Caprona: NORSK ETYMOLOGISK ORDBOK. Her

finnes over 12 000 ord og deres opprinnelse! «Du verden for en

bragd!» og «..et lite mirakel», - men en stor tung bok på 1900

sider. Ikke til hjemlån!

Nyhus & Nyhus: KRISTEN TRO – OPPDATERT. God, lett

tilgjengelig, frisk og viktig bok om tro i dag av to prestebrødre.

Meget lest og anbefalt i Norge!

Finnøykaka

Diakonal medarbeider Jofrid Landa er fra Finnøy i Roga-

land og kanskje er øyen hennes mest kjent for de gode

tomatene. Men her er altså en kakeoppskrift for Finnøy.

250 gr smør

250 gr sukker

4 stk egg

2 ts bakepulver

250 gr hvetemel

0,5 dl rosiner

0,5 dl tørkede aprikoser, hakket

0,5 dl hakkede mandler

50 gr kokesjokolade, hakket

100 gr melis

1 stk appelsin, saften

1 stk sitron, saften

Ca. 12 stykker

Smør og sukker røres hvitt. Eggene røres inn, ett etter ett.

Bakepulveret blandes i melet og røres inn sammen med

frukt, mandler og sjokolade. Røren fylles i smurt 2-liter

formkakeform. Stekes i 90 minutter på 150 C.

Kok opp melis med sitron- og appelsinsaft. Slå laken

over den ferdigstekte kaken. Stikk hull i kaken slik at

laken renner ut.

9

Annonse

Sjømannskirken 150 ÅR

Det begynte i et lysthus i Bergen, 31. august 1864. Ti menn startet

opp Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske

Sømænd i fremmede Havne på initiativ fra cand.theol. Johan

Cordt Harmens Storjohann.

Under et studieopphold i Skottland hadde Storjohann kommet i

kontakt med norske sjøfolk i Leith, og fikk øynene opp for at dis-

se menneskene trengte oppfølging fra sin hjemlige kirke.

Han kom til Bergen sommeren 1864 og startet foreningen i et

lysthus i Øvregaten i Bergen den 31. august samme år. Organisa-

sjonen skulle gi raske ringvirkninger over store deler av verden

for skandinaviske sjøfolk og andre skandinaver i utlandet.

Høsten 1865 ble den første stasjonen åpnet i Leith, England. Sam-

me år kom stasjonene i North Shields og Antwerpen til. Nye kom

til i rask rekkefølge, og sjømannsprestene fikk full kirkelig status

underlagt tilsyn av biskopen i Bjørgvin.

Ved siden av regulære gudstjenester og kirkelige handlinger, ble

det helt fra starten lagt vekt på skipsbesøk, husbesøk og sykebe-

søk. I tilknytning til kirkerommet ble det etablert «leseværelser»

der man arrangerte fester, og der

sjøfolk kunne lese bøker eller aviser

og skrive hjem.

«Sjømannsmisjonen følger handels-

flåten» ble etterhvert arbeidets mot-

to. En tradisjon med å sende julega-

ver til sjøfolk ble satt i gang blant

sjømannsmisjonsforeningene i Nor-

ge, og har holdt seg til denne dag. På

det meste ble 30.000 julegaver med

tilhørende brev sendt ut hvert år.

- Søndag 31. august, på dagen 150 år

etter stiftelsen, blir det jubileumsgudstjenester i samtlige norske

domkirker. Sjømannskirkens høye beskytter, H.M. kong Harald,

har takket ja til å delta i Bergen domkirke, det er vi veldig glade

for, sier generalsekretær Audun Myhre i Sjømannskirken.

Les mer om jubileet på www.Sjømannskirken.no

Bildegalleri

10

Siden sist

Vera og Agnes til middag .

Familiedag med karneval er gøy for både små og store. Slå katta ut av sekken, spise godteri, pølse med lompe og masse annet gøy.

Vigdis er klar for maiddag.

6. april feirer Sjømannskirken Norsk dag i Esbjerg med konfirmant Marikken Skaset og et tyvetalls andre nordmenn og Norges-venner.

Familiedag på Sjømannskirken

Ja, det var bare en aprilsnarr at det gikk an å

kjøpe seg reklameplass på prestenes stola.

Allikevel; Takk til Tor-Arne og Kristin Nøstdal for reklamebidrag på 500,-

Gro

Jubilantene Anette (70) og Else (95) Ettåringene Hilde og Maren

Julestuen

På Frans av Assissi-gudstjenesten 30. mars utfordre tre

samfunnsengasjerte menn på dyrevelferd og rettferdig handel.

Nesten hver tirsdag møtes en gjeng babyer for å synge, danse og leke sammen. Det pleier og å dukke opp en del fedre og mødre :-)

82 mennesker samlet seg til skreimiddag med nord-norsk kulturaften i februar.

I april ble trappene utenfor Sjømannskirken rustet opp med støtte fra Understøttelses foreningen.

Sjømannskirken har hatt gleden av å ha Ranveig Dahle Svanholm og Helena Isebakke som teologi-

studenter i praksis. ← 10. april samlet en 50-tall mennesker seg på Sjømannskirken for å høre refleksjoner over jubileumstemaet. Generalsekretær i Nordisk

råd Dagfinn Høybråten, Foreningen Norden og Biskop Peter Skov-

Jakobsen deltok.

11

Dronning Ingrids Hjem

Dronning Ingrids Hjem ligger i Carl Jacobsens Vej i Valby

kommune, København. Institusjonen er selveid og ble opp-

rettet i 1971 av Hovedstadens Røde Kors med økonomisk

støtte fra Norsk Understøttelsesforening i København og

Prinsesse Margarethas Jubilæumsfond for Svenska Gus-

tavskyrkan, i samarbeid med Københavns Kommune.

Norsk Understøttelsesforening har fortsatt et medlem i

hjemmets styre. Dronning Ingrids Hjems boliger er allmen-

ne selvstendige pleieboliger med formål å yte hjelp, pleie,

aktivitet, samvær og omsorg for personer som på grunn av

alder eller svakelighet ikke klarer seg selv og har behov for

tilsyn eller pleie.

Inntil 11 boliger forbeholdes personer som innstilles av

Norsk Understøttelsesforening i København (norskfødte),

det samme antall gjelder for svenskfødte. Fortrinnsretten er

betinget av at personene oppfyller betingelsene for tildeling

av en pleiebolig i henhold til gjeldende lovgivning og her-

under Københavns Kommunes visitasjonskriterier.

En anmodning om plass på hjemmet rettes til Socialkon-

toret i bostedskommune. Blir man godkjent til pleie-

hjems plass etter visitering, kommer man på venteliste.

En norskfødt har fortrinnsrett fremfor en annen ansøker

til en av de 11 plasser hvis de er ledige, dersom man el-

lers stiller på lik linje.

Dronning Ingrids Hjem er nylig blitt ombygget og er

topp-moderne med mange fasiliteter. Hjemmet har fire

avdelinger med totalt 136 leiligheter, som hver har to

værelser og bad. Trivsel vektlegges, det serveres tre mål-

tider hver dag og det finnes en festsal som brukes til uli-

ke arrangementer. Beboerne betaler et innskudd samt

7000 dkk i månedsleie. Norsk Understøttelsesforening

gir hvert år et mindre tilskudd til jul og 17.mai feiring på

hjemmet, hvor det i dag bor 3 norske/norsk relaterte.

Er du interessert i mer informasjon, vennligst kontakt

diakonal medarbeider Jofrid Landa på Sjømannskirken

eller les mer på: http://www.dronningingridshjem.dk/

12

Velkommen til Schæffergården og

Villa Helene ”Executive” nordiske huse i Gentofte

I hjertet af Jægersborg ved Ermelundsvej og Jægersborg Allé danner Schæffergården og Villa Helene sammen

med ”Det gamle Jægersborg Hotel” en flot indgangsportal til Ermelunden. Schæffergården, et smukt Jagtslot fra 1755

med masser af historie, er et af Danmarks mest unikke hotel, møde- og konferencecentre.

Du vil opleve:

Et fantastisk smukt hotel og konferencecenter

Husene og parken med de mange muligheder

Historiske rammer

Gastronomi og økologi

En ganske særlig stemning

I mange år har vi arbejdet på at skabe en ganske særlig stemning hvor design, teknologi og vore

medarbejdere sammen med de historiske rammer, er med til at give husene deres helt specielle præg på en måde,

så vore gæster føler sig hjemme, inspireret og forkælet, vi kalder det ”en ganske særlig stemning”.

Velkommen!

Mark Flindt

Adm. direktør

Velkommen til Schæffergården og

Villa Helene ”Executive” nordiske huse i Gentofte

I hjertet af Jægersborg ved Ermelundsvej og Jægersborg Allé danner Schæffergården og Villa Helene sammen

med ”Det gamle Jægersborg Hotel” en flot indgangsportal til Ermelunden. Schæffergården, et smukt Jagtslot fra 1755

med masser af historie, er et af Danmarks mest unikke hotel, møde- og konferencecentre.

Du vil opleve:

Et fantastisk smukt hotel og konferencecenter

Husene og parken med de mange muligheder

Historiske rammer

Gastronomi og økologi

En ganske særlig stemning

I mange år har vi arbejdet på at skabe en ganske særlig stemning hvor design, teknologi og vore

medarbejdere sammen med de historiske rammer, er med til at give husene deres helt specielle præg på en måde,

så vore gæster føler sig hjemme, inspireret og forkælet, vi kalder det ”en ganske særlig stemning”.

Velkommen!

Mark Flindt

Adm. direktør

ANNONSER

www.schaeffergaarden.dk/

13

www.dnb.dk

www.dnb.se

www.dnb.no

Frisør til hverdag og fest

www.fetch.dk

14

Kirkerådet

Kirkeboken

I perioden 03.02.2014 – 13.04.2013

Døpte Jakob Julius Nordstrøm

Ludvig Frej Sørensen

Mathias Mikalsen Nymann

Magnus Grane Listau

Peter Møller Beck

Konfirmasjon

Marikken Skaset konfirmeres i Revheim kirke 3. mai 2014,

men er bosatt i Esbjerg og har fulgt Sjømannskirkens

nettundervisning.

Bryllup

Da Kirkebladet Kontakt gikk i trykken (10/4) hadde hele 88

brudepar sikret seg plass i 2014. Flere brudepar har også bestilt

bryllup kommende år (2015 -2016). Det er for øvrig også an-

ledning å feire bryllup med norsk liturgi i vår kirke for brude-

par som er bosatt i Danmark.

Døde Berit Brecke 12. april 2014

Kirkerådet er et rådgivende organ for daglig leder ved

Sjømannskirkene over hele verden. Rådet skal sikre en

viss legitimitet i kolonien og være en stemme inn i arbei-

det som drives. Det være seg økonomi, strategi og repre-

sentasjon. Sjømannskirken i København har følgende

rådsmedlemmer:

Flemming Myrung (leder)

Helge Kjersem

Sissel Mørch

Merete Sletten

Kristian A. Haanes

Eirin Hoff (ambassadens representant)

Camilla Guren (studentrepresentant)

Konkurransen

Denne gang er det ettåringen Maren R. Nøstdal som utfordrer oss med to gåter...

1. Hvilken bakst er på bildet? Ikke boller, ikke rundstykker, men…

2. Hvem må alle mennesker, selv konger og keisere, ta av seg hatten for?

Send inn svaret og bli med i trekningen av en fin bokpremie!


Ved Mønten 9

2300 København S

eller på mail til [email protected].

Løsningen på forrige nummers gåter:

1) Nigeria. 2) Orientering

Mange svarte riktig denne gang, men den som ble trukket ut til en bokgave heter Jan-Erik Eriksrud.

KIRKE FOR HELE LIVET!

Sjømannskirken i København vil være kirke for hele livet i glede og sorg. For spørsmål om dåp, konfirmasjon, bryllup,

soknebud, sjelesorg eller gravferd ta kontakt med en av prestene. Man behøver ikke å være medlem av Den norske eller

danske folkekirke for å bli døpt, gift eller begravet i Sjømannskirken.

15

Kirkekalenderen

MAI 1. mai kl. 19 Studentmiddag, rekeaften

3. mai kl. 14 Lørdagsgrøt

4. mai kl. 11 Gudstjeneste

6. mai kl. 12 Babysang

8. mai kl. 19 Dansk-norsk konsertaften



Kirken er stengt fra tirsdag 13. mai –

fredag 16. mai pga forberedelser til

17.mai.

17. mai Norges nasjonaldag. Se baksi-

den av Kontakt for informasjon.

18. mai kl. 11 Gudstjeneste. Vigsling.


22. mai kl. 19 Middag for alle, reker



25. mai kl. 19 Studentgudstjeneste

26. mai kl. 11.30 Store Dameforening


29. mai kl. 11 Kr. himmelfarts gudstj.


JUNI 1. juni kl. 11 Gudstjeneste

3. juni kl. 12 Babysang

5. juni kl. 19 Studentmiddag, grill

7. juni kl. 14 Lørdagsgrøt

8. juni kl. 11 Gudstjeneste

8. juni kl. 13-15 Familiedag

10. juni kl. 12 Babysang avslutning

12. juni kl. 19 Middag for alle, grill

14. juni kl. 14 Lørdagsgrøt

15. juni kl. 11 Gudstjeneste

JUNI, JULI OG AUGUST Lørdagsgrøt kl. 14

Gudstjeneste hver søndag kl. 11.

SEPTEMBER 4. september kl. 19 Studentmiddag

6. september kl. 14 Lørdagsgrøt

7. september kl. 11 Gudstjeneste

9. september kl. 12 Babysang

KIRKEUKEN

MANDAG

1130 Store Dameforening møtes siste

mandag i måneden.

Kontaktperson er

Agnes Birkeland tlf. 29 80 14 71.

TIRSDAG

12 Babysang, nesten hver tirsdag.

ONSDAG

12 Julestuen (møtes annen hver uke i

ulike uker). Kontaktperson er

Vigdis Ljungar tlf. 32 53 10 76.

TORSDAG

11 Malergruppen

Kontaktperson er

Vigdis Ljungar tlf. 32 53 10 76.

19 Kulturarrangement, middag eller

konsert.

LØRDAG

14 Lørdagsgrøt

SØNDAG

11 Gudstjeneste

ÅPNINGSTIDER

PÅ KIRKEN

Mandag lukket

Tirsdag 12-18

Onsdag 12-16

Torsdag 12-arr.slutt.

Fredag 12-16

Lørdag 12-18

Søndag 10-14

VELKOMMEN HJEMOM!

Grunnlovsjubileet har mange høyde-

punkter. Det feires stort og bredt både i

Norge og i Danmark. Her er noen nettsi-

der hvor du kan finne informasjon.

www.eidsvoll1814.no

www.stortinget.no

www.dansk-norsk.no


www.norden.no

VIL DU

HJELPE TIL?

17. mai samles 2500 mennesker

utenfor Sjømannskirken for å feire

slik vi gjør det i Norge. Vi selger

pølse med lompe, solo, rømmegrøt,

bløtkake, is og alt annet som hører

til. Har du lyst til å stå i en disk, rig-

ge, rydde, leke eller noe annet? Den-

ne dagen bærer vi i fellesskap—så

bli med på laget da vel!

Ta kontakt med en ansatt på

Sjømannskirken.

KONFIRMANT 2015? Skal du konfirmeres våren 2015 er du

velkommen til å følge Sjømannskirkens

konfirmantundervisning.

Gjennom undervisning, to konfirmant-

leire (en til Hamburd og en til London)

og gudstjenester blir dette et spennende

år. Ta kontakt med Sjømannsprest Pål

Kristian Balstad for mer informasjon.

Sjømannskirken København

Ved Mønten 9

2300 København S

Danmark

Telefon 32 57 11 03

Faks 32 57 40 05

[email protected]


www.sjomannskirken.no/singapore

Avsender


Ved Mønten 9

2300 København S

Danmark

PROGRAM FOR 17. MAI 2014

08: Flaggheising ved Sjømannskirken.

10: Kranspåleggelse ved minneankeret ved ANSA-leder Nicholas Leidenfelt.

11: Den tradisjonsrike festgudstjenesten er lagt til Holmens kirke.

1230: Markering ved Christiansborg slotsplads. Nasjonalsangene synges.

1315: 17. mai-toget starter fra Christiansborg slotsplads og går til Sjømannskirken.

1330: Salg av pølse med lompe, solo, rømmegrøt og leker på Sjømannskirken.

1630: Jubileumskonsert i Christians kirke. Billetter (100,-) selges i døren fra kl. 16.

19: Jubileumskveld med sang, musikk, kaffe og kaker på Sjømannskirken.

kontakt 2/2014 sjømannskirken københavn · 2017. 3. 17. · arbeidet vi gjør i dag. vi vet at vi...

Documents