kredinor kredittpolitisk utsyn 1 2014

Kredittpolitisk utsyn En markedsrapport fra Kredinor

1-2014

Tor Berntsen, administrerende direktør Geir Dyran, forretningsutvikler

Oslo, 29. april 2014

Innhold Kredittpolitisk utsyn Kredittpolitisk kommentar…….……………………………………….…..3

Betalingsforholdene……………………………………………………..…4

- Private

- Foretak

Skyldnerbilde …………..………………………………………..………..27

- Private

- Foretak

Utsiktene fremover………………………………………………………..43

Ansvarlig utgiver: Kredinor SA / Rådhusgt 27 / 0106 Oslo / Telefon: 22 00 91 00

Ressursgruppe: Tor Berntsen / administrerende direktør / mob: + 47 905 34 636

Geir J Dyran / forretningsutvikler / mob: +47 901 55 378

Baard Sig Bratsberg / styreleder / mob: + 47 920 31 773

Ingjerd Thurmer / markedssjef / mob: +47 416 40 797

Ny markedsrapport fra Kredinor

Med den nye markedsrapporten - Kredittpolitisk utsyn - ønsker Kredinor

å presentere inkassoutviklingen og ulike sider ved betalingsforholdene i

Norge. Rapporten inneholder tall som er hentet fra offentlige, kjøpte og

egne kilder. I sum vil dette gi et nåtidsbilde. I tillegg ønsker vi å antyde

sannsynlige fremtidige risikofaktorer for betalingsutviklingen og

mislighold. Dette kan forhåpentligvis bidra til forebyggende tiltak hos

våre oppdragsgivere

Kredittpolitisk utsyn vil også inneholde kommentarer til tidsaktuelle

makroøkonomiske forhold som boligpriser, lønnsnivå, strømpriser,

sysselsetting, rentenivå og generell gjeldsbelastning.

Kredinor er Norges nest største inkassoselskap og er totalleverandør av

betalings- og innfordringstjenester, med løsninger i hele verdikjeden:

Fakturering, betalingsvarsling, inkasso, overvåking og oppkjøp av

fordringer. Kredinor skal fremme gode betalingsvaner og bidra til sunne

økonomiske forhold i næringslivet. Vi skal sikre at fordringer blir omgjort

til kontanter slik at kundene får stabile og sikre kontantstrømmer.

Kredittpolitisk utsyn er tilgengelig på nett via issue.com/kredinor.

kredinor.no/vi-mener/i-media

2 4/30/2014 Kredittpolitisk utsyn 1-2014

Vi har vært tett på våre kunder og inkassomarkedet siden

1905. Det har gitt oss en unik kundeinnsikt. Den innsikten

bruker vi slik at kundene våre kan ta bedre beslutninger. Vi

bruker også vår innsikt til å skape et mer presist og

forutsigbart bilde av betalingsforholdene i Norge. I vår

første markedsrapport – «Kredittpolitisk utsyn» ønsker vi å

se på utviklingen generelt – og utdype følgende temaer

spesielt:

• Utviklingen i antall inkassosaker

• Hvem sendes til inkasso i Norge - og Kredinor

• Effekten ulike inkassotiltak har på betalingsatferd

• Utfordringer Kredinor ser i inkassobildet

• Framtidsutsiktene for betalingsevne og mislighold

Oslo, 29. april 2014

Tor Berntsen, administrerende direktør

Kredittpolitisk kommentar

Tor Berntsen, administrerende direktør Kredinor

4/30/2014 Kredittpolitisk utsyn 1-2014 3

Oppsummering

Kredittpolitisk utsyn 1-2014

Inkassoselskapene fikk oversendt 14% flere saker i 2013

- Hovedgrunnen er at flere bedrifter outsourcer purreprosessen til inkasobyråer

Tall fra 2013 viser at inkassoselskapene fikk oversendt 14% flere saker fra norske bedrifter. Dette

utgjør ca 6,7 mill saker totalt. Tall fra Kredinors portefølje viser samme trenden, med en økning

på 7,1% saker, til ca 1,2 mill saker totalt. Forklaringen på denne økningen er at bedriftene

outsourcer betalingsoppfølgingen tidligere enn i 2012 og da blir sakene flere. Den videre

prosessen viser at de fleste gjør opp for seg i denne tidlige fasen. Kredinor løser i snitt hele

78,9% av sakene mot privatpersoner og 81,8% av sakene mot foretak. Kredinor tror dette har

sammenheng med at den som skylder penger betaler raskere når purringene kommer fra et

inkassoselskap.

Andel betalingsanmerkninger er stabilt, men lavt på 7,6% av totalt 6,7 mill saker i 2013

– regelverket kan åpne for skjult mislighold

Av de 6,7 mill sakene som ble sendt Inkassoselskapene i Norge i 2013 ble kun 511 513 saker

betalingsanmerkninger. Antall anmerkninger blant private går ned med 2,4% på tross volum-

økningen. Privatsakene utgjør opp mot 90 prosent i Kredinors porteføljer, og ser at mange private

skyldnere er ”trege betalere” og tøyer grensene for betalingsfrister og betalingsanmerkninger. Det

kan gå opptil 135 dager før en privatperson får anmerkninger, mens tilsvarende tid er 60 dager for

en bedrift. Hvis det ble innført samme regler for registrering av betalingsanmerkninger for foretak

og private ville det gitt et bedre grunnlag for kredittvurderinger. Trege betalere koster svært mye i

oppfølgingskostnader, og manglende innbetalinger «spiser av» marginene til de bedriftene som

har utestående. Kredinor synes dette hensynet er kommet i bakgrunnen i forhold til et meget

strengt personvern som i praksis skjuler skyldnere som ikke burde fått kreditt.


Utviklingen i antall betalingssaker

Hvem er skyldnerne, hvorfor får de betalingsproblemer - og

hva er effekten av ulike inkassotiltak i Kredinor

Tydelig polarisering blant Kredinors skyldnere – to hovedgrupper - Trege betalere som har penger og betalere med svak betalingsevne

Skyldnerne i Kredinors porteføljer viser et polarisert skyldnerbilde med trege betalere som har penger – og betaler, og betalere med svak

betalingsevne over tid – som ikke betaler. Trege betalere utgjør den største gruppen og fordeler seg på de som er gjengangere med flere saker, og

personer som kun har enkeltsaker. De fleste av gjengangerne betaler før de får betalingsanmerkning, men da etter gjentatte purringer og

betalingsoppfordringer. Gruppen av skyldnere med svak betalingsevne over tid fordeler seg på de som ikke har noe å gjøre opp for, og de som får

sakene sine løst rettslig gjennom direkte trekk i lønn, trygd, pensjon, pant i eiendom eller penger for motorvogn. Kredinor erfarer at dyktige

kundeservicemedarbeidere som inngår betalingsavtaler på telefon resulterer i innbetalinger fra hele 90% av skyldnerne.

Den viktigste årsaken til betalingsproblemer er reduserte inntekter - Par og aleneforsørgere med barn er sårbare skyldnergrupper

Enslige forsørgere og par med barn er blant de mest sårbare skyldnergruppene ved endringer som påvirker kostnadsbildet. Reduserte inntekter er

ifølge SIFO (4-2013) den viktigste årsaken til gjentatte betalingsproblemer. Samtidig er det urovekkende mange som får betalingsproblemer på

grunn av manglende oversikt. Andre endringer som vil ramme hardt økonomisk er flytting, sykdom, for høye lån og samlivsbrudd. Par og

aleneforsørgere med barn tilhører gruppen som har etablert seg i et stadig dyrere boligmarked og har generelt sett høy gjeldsbelastning. Hus og

hjem har høy prioritet, og er det absolutt verste for folk å måtte flytte fra. Dette bekreftes også fra Kredinors egne undersøkelser som viser at boliglån

og husleie har førsteprioritet over det de betaler. Postordre og rubrikkannonser havner ned på listen når betalingsproblemene oppstår.

Dialog med skyldnere øker sjansen for å få betaling med 80-90%

På topp ti listen prioriterer skyldnerne først og fremst å betale boliglånet og husleien sin. De nedprioriterer postordre og parkering. Utgangspunktet

for Kredinor er å bli enige om løsninger gjennom dialog med den som skylder penger. Kredinors Kundeservice følger derfor opp på telefon. I de

tilfellene hvor vi treffer skyldner og de lover å betale, får vi pengene i nesten 90% av tilfellene. Der hvor vi oppnår kontakt per telefon, og kun får

presentert konsekvensene muntlig i tillegg til betalingsoppfordringen vi har sendt, får vi innbetalinger fra nesten 80% av skyldnerne. Kun skriftlig

betalingsoppfordring – varsel om betalingsanmerkning – gir også god effekt ,men er langt lavere på ca 66% innbetalinger.


Hvem er gode betalere og hvem er gjengangere blant

skyldnere i Norge – og Kredinor?

Typiske gjengangere blant skyldnere i alle porteføljer er mellom 40-50 år

Sakene i Kredinors portefølje domineres av middelaldrende personer mellom 40 – 50 år. Denne gruppen er i vekst. Dette gjelder både i forhold til

andel av mottatte saker og størrelsen på kapitalen de skylder. Denne trenden kan observeres tilbake til 2011. De er overrepresentert i omtrent alle

porteføljer som strøm, nettleie, forbrukslån, kredittkortgjeld, betal-tv, helsetjenester og boliglån. Gruppen utgjør også majoriteten av såkalte

«gjengangere» - de som har hatt flere saker mot seg tidligere i løpet av de tre siste årene. Kredinor mener at effekten med et strengere regelverk

vil ha størst effekt i denne gruppen.

Unge under 30 år er gode betalere – lite representert i Kredinors porteføljer

Det er ingen ting som tyder på dårligere betalingsmoral blant de unge. Ungdom under 20 år er omtrent helt fraværende i Kredinors portefølje.

Årsakene er antakelig generelt lav økonomisk aktivitet pga utdanning og ingen fast jobb. Mange av de yngste bor fortsatt hjemme. Gruppen unge

mellom 20 til 30 år er noe mer representert, men i mindre grad enn andelen de utgjør av befolkningen. Disse har størst andel saker innen ubetalte

skolepenger, usikret finanskreditt fra netthandel, telefoni og bredbånd samt noen offentlige krav. Vi ser også noe mislighold knyttet til opphørte

strømregninger og nettleie. Dette kan ha sammenheng med høy flyttefrekvens i denne aldersgruppen.

Eldre over 60 år har hatt noe økende mislighold - utgjør likevel en liten andel av totalbildet.

De eldre over 60 år har hatt en økning på ca 2% både i andel mottatte saker og inkassogjeld hos Kredinor. Likevel utgjør denne gruppen under

10% av porteføljen totalt sett. Økningen kan henge sammen med at andelen eldre øker i befolkningen og at de som blir pensjonister får en

vedvarende lavere inntekt enn de hadde som yrkesaktive. Kravene Kredinor mottar mot denne aldersgruppen relaterer seg i første rekke til

helsetjenester, strømregninger og nettleie. Det er i denne aldersgruppen også overrepresentasjon av gjeldsordninger, noe som skyldes at denne

gruppen har vedvarende svak betalingsevne sammenlignet med andre grupper som sendes til inkasso.


Foretak og fremtidsutsikter Betalingsanmerkninger øker blant foretak med 10,3% - kan være tegn på større kredittrisiko

- Økning i antall konkurser bekrefter bildet blant bedrifter

Foretakene som utgjør størst kredittrisiko er yngre enn fem år og har ikke levert regnskap. Kredinor ser at de har sterke likhetstrekk med private

skyldnere. De fleste er små enkeltpersons foretak med kun 1 ansatt dvs innehaveren selv. Denne hefter personlig for selskapets gjeld og mange

ganger er det vanskelig å skille på hvilken kreditt som relaterer seg til innehaverens private- eller profesjonelle forbruk. Imidlertid skylder disse små

selskapene inntil 3 ganger så mye per sak en privatpersoner – uten at inntektene nødvendigvis er vesentlig høyere. Da svært få av disdse har

revisorplikt, eller rapporteringsplikt til Brønnøysund er det vanskelig å få tak i informasjon som gjør det mulig å kredittvurdere disse på en forsvarlig

måte. Ifølge Statistisk Sentralbyrå øker antall konkurser med 19,7% fra 2012 til 2013, og økningen per mars 2014 viser 23,7% siste 12 måneder. Av

totalt antall konkurser er 33% av sakene innen varehandel og bilverksteder. Etter nye endringer i aksjeloven er det blitt enklere å etablere foretak i

Norge, og det betyr at flere tar sjansen. Kredinor ser at det kan være en sammenheng mellom konkurser og nyetableringer – flere bedrifter som

starter vil flere gå konkurs.

Positiv reallønnsutvikling frem til 2017 styrker betalingsevnen

Lønn og høy grad av sysselsetting er viktigste faktor for god betalingsevne blant privatpersoner. Ifølge SSB vil det være grunnlag i norsk økonomi for

en fortsatt positiv reallønnsutvikling frem til 2017. Kredinor anser dette som avgjørende for å redusere faren for betalingsproblemer og mislighold.

Utfordringen knyttes til de som faller utenfor dette bildet, og dermed står i fare for å ende med vedvarende svak betalingsevne. De største

kostnadsdriverne privat er prisene på bolig, lys og brensel. Risiko knyttet til gjeld og økte rentekostnader kan gi svekket betalingsevne i

spesielt sårbare skyldnergrupper som aleneforsørgere og småbarnsfamilier.

Internasjonale kriser kan gi nye skyldnergrupper

Til tross for gode tider i Norge vil vi påvirkes av internasjonale kriser, spesielt hvis de eskalerer. Den internasjonale økonomien har vært presset en

stund og det er mye uro i mange land. Hvis dette vedvarer kan den norske økonomien bli hardere rammet. En konsekvens er redusert betalingsevne

som følge av generelt lavere økonomisk aktivitet mellom Norge og handelspartnerne. Dette kan skape økt kredittrisiko hos eksisterende og nye

skyldnergrupper. Kredinors oppfordrer sine oppdragsgivere til å følge makrodriverne for risiko nøye slik at de kan iverksette relevante

kredittpolitiske tiltak mot tap og redusert lønnsomhet. .


Betalingsforholdene

Utviklingen og nåtidsbilde

Totalmarkedet økning 14% Kredinor økning 7,1%

Økning i antall inkassosaker i 2013

5 691 301 5 887 429

6 712 844

0

1 000 000

2 000 000

3 000 000

4 000 000

5 000 000

6 000 000

7 000 000

8 000 000

2011 2012 2013

Antall mottattesaker totalt

Antall avsluttetpurresaker

Antall saker tilinkasso/betalingsoppfordring

1 059 797

1 157 587

1 239 819

0

200 000

400 000

600 000

800 000

1 000 000

1 200 000

1 400 000

2011 2012 2013

Antall mottatte sakertotalt

Antall avsluttetpurresaker

Antall saker tilinkasso/betalingsoppfordring

Kilde: Finanstilsynet og Kredinor 10 4/30/2014

Økning i antall inkassosaker med 14% - Flere bedrifter outsourcer betalingsoppfølgingen tidligere enn i 2012

4/30/2014 Kilde: Finanstilsynet 11

3 489 248 3 578 373 3 390 576 3 778 921 3 890 649

4 416 326

5 224 917 5 172 610 5 616 132

5 887 429

6 712 844

0

1 000 000

2 000 000

3 000 000

4 000 000

5 000 000

6 000 000

7 000 000

8 000 000

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Antall mottatte saker

1. Halvår 2. Halvår Sum år

Betalingsanmerkninger utgjør 7,6% totalt mottatte saker - Flere saker, men de løses før det blir betalingsanmerkning

4 416 326

5 224 917 5 502 702 5 691 301 5 887 429

6 712 844

3 216 326 3 739 917 3 721 518 3 892 278 3 943 429

4 495 528

320 000 417 510 405 646 451 695 499 460 511 513

0

1 000 000

2 000 000

3 000 000

4 000 000

5 000 000

6 000 000

7 000 000

8 000 000

2008 2009 2010 2011 2012 2013

Antall saker

Antall mottatt inkassosaker Antall BO-saker (Betalingsoppfordringer)

Antall betalingsanmerkninger inkasso Lineær (Antall mottatt inkassosaker)

Lineær (Antall betalingsanmerkninger inkasso)

4/30/2014 Kilde: Finanstilsynet og Bisnode Credit AS 12

Lang tid mellom inkassovarsel og betalingsanmerkning - Kredinor tror regelverket kan åpne for skjult mislighold blant private

6712844 6712844

4495528

511513

0

2000000

4000000

6000000

8000000

10000000

12000000

4/30/2014 Illustrasjon: Kredinor 13

6,7 mill mottatte inkassosaker fra

bedrifter/virksomheter til inkassoselskaper

Kun 7,6%, dvs. 511 513 blir betalingsanmerkninger , av

mottatte 6,7 mill saker totalt

Mange gjengangere fanges ikke opp på grunn

av regelverket for betalingsanmerkninger

Saker og kapital per inkassotype som kunne vært rapportert ved

like regler for betalingsanmerkninger for foretak og private

4/30/2014 Kilde: Kredinor 14

123 780

17 616

39 720

41 512

6 860

229 488

0 100 000 200 000 300 000

CC saker

Purresaker

Lett overvåkning

Rettslig inkasso

Annet utenrettslig

Sum totalt antall

Ant. saker 45 dagerinkassotid 2013

1 111 400

176 975 660

68 193 760

1 285 787 428

28 380 556

1 560 448 804

0 1 000 000 000 2 000 000 000

CC saker

Purresaker

Overvåkning u.domPI

Rettslig inkasso

Annet utenrettslig

Sum totalinkassogjeld

Sum kapital saker45 dager…

Antall saker eldre enn 45 dager Sum kapital på saker eldre enn 45 dager

Fordringsmasse til inndriving

Samlet total beløp til inkasso har økt med 5,8%

4/30/2014 Kilde: Finanstilsynet 15

39 456,1 40 002,2 43 701,0 44 572,7 45 580,0

54 314,7 57 942,9

63 215,7 63 184,7 64 519,1 68 307,0

0,0

10 000,0

20 000,0

30 000,0

40 000,0

50 000,0

60 000,0

70 000,0

80 000,0

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Fordringsmasse til inndrivning

1. Halvår 2. Halvår

En «flatere» vekst på totalbeløpet som er sendt til inkassoselskapene

enn antall mottatte saker.

Direkte tvangsinndrivelse av

uimotsagt krav

Lovpålagt to-sporet innfordringssystem – Viser de løpene en skyldner går inn i når de ikke betaler


Fakturakrav Forfall 30 dager

Inkassovarsel Forfall 14 dager

Betalingsoppfordring Forfall 14 dager

Varsel etter Tvfbl paragraf 4-18

Utleggsbegjæring

Rettslig inkasso

Forliksklage ca dag 30

Forliksråd Etter 211 dager

Utleggsbegjæring Namsmannen

1 år i snitt

Intet til utlegg Noe til utlegg

Dom i forliks-rådet

”Valg av videre løp”

1 2

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

BU 160 476 165 082 171 280 194 930 178 099 152 255 179 400 180 512 182 239 218 810 234 295 241 501 258 565 275 567

ITU 62 396 65 610 67 729 76 673 68 255 58 756 69 069 64 985 65 606 72 207 74 974 86 748 97 502 101 390

0

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

Utleggsbegjæringer øker - Namsmannen tar pant i eiendeler eller trekk i lønn, trygd, pensjon

4/30/2014 Kilde: Statens innkrenvingssentral 17

Utleggsbegjæringer utgjør totalt 4,1% av mottatte saker

Utlegg øker med 6,5% og forliksklager går ned med 6,5% - Rettslige skritt totalt utgjør bare 6,3% av brutto mottatte saker i 2013

4/30/2014 Kilde: Statens innkrevningssentral 18

Rettslige skritt fra 2013

• Totalt 426 849 rettslige skritt + 3,15%

• Utlegg øker 6,5%

• Forliksklager har nedgang 6,5 %

• Tvangssalg av løsøre øker med 5,4%

• Økning i konkurser med 19,7%

• Begjæring av tvangssalg fast eiendom øker med 17% og rundt 10% gjennomføres

• Fravikelser – utkastelse fra bolig går ned med 4,3%

Totalt antall saker sammenholdt med rettslige skritt - Det store antall saker løser seg utenrettslig


241 501 258 565 275 567 451 695 499 460 511 513

3 892 278 3 943 429

4 495 528

5 691 301 5 887 429

6 712 844

0

1 000 000

2 000 000

3 000 000

4 000 000

5 000 000

6 000 000

7 000 000

8 000 000

2011 2012 2013

Gjeldsordninger

Konkurser

Borettslag

Tvangssalg løsøre

Fravikelser

Tvangssalg fast eiendom

Motorvogn -utlegg

Trygdetrekk

Eiendom-utlegg

Lønnstrekk

Intet til utlegg

Forliksklager

Utlegg

Ant. Anmerkninger inkasso

Ant. BO saker

Ant.mottatt inkasso

Dette viser at sakene løses utenrettslig, dvs. før det blir iverksatt rettslig skritt eller registrert betalingsanmerkning

I 36,7 % av antall begjæringer resulterer i intet til utlegg - Gjelder skyldnere med svak betalingsevne over tid


86 748 97 502 101 390

67 364 73 294

80 335

0

20 000

40 000

60 000

80 000

100 000

120 000

2011 2012 2013

Resultatet av utleggsbegjæringer

Intet til utlegg Lønn Trygd Eiendom Borettslag

Motorvogn Bankinnskudd VPS Statens landbruksforv NIS/NOR

Aksjer/ Verdipapirer Småbåt Lineær (Intet til utlegg)

2,1

20,6

34,4

25,7

17,2

12,7

25,1

31,7

19,9

10,6

0 10 20 30 40

<=30 år

31-40 år

41-50 år

51-60 år

>=61 år

Andel inkasso saker iKredinor

Andel gjeldsordninger iNorge

Andel gjeldsordninger og lønnstrekk

4/30/2014 Kilde: Krednor og Bisnode Credit AS 21

12,75

25,5

31,7

19,25

10,77

0 5 10 15 20 25 30 35

<=30

31-40

41-50

51-60

>=61

Andel av lønnstrekk i Norge

Gjeldsordninger – løsninger for de eldste Aldersgruppen over 60 år er overrepresentert på gjeldsordninger. Dette kan henge sammen med at de

har vedvarende svak betalingsevne sammenlignet med andre grupper som sendes til inkasso.

Kilde: Kredinor

Effekten av ulike utenrettslige tiltak - Dialog med skyldner har størst utløsende effekt på betalinger

47.6

66.2

79.1

89.4

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Stengevarsel

Betalingsoppfordring

Telefontreff-samtale

Debitorloveråbetale

Andelfulltbetalt

Tlf samtale – skyldner lover å betale og betalingsoppfordring

Tlf samtale med skyldner og betalingsoppfordring

Stengevarsel – ubetalt nettleie

Betalings-oppfordring

4/30/2014 22

1. Boliglånet

2. Husleien

3. Kommunale avgifter

4. Strømkrav

5. Billån og leasing

6. Forsikring

7. Kontoovertrekk

8. Mobiltlf

9. Kredittkort

10. Forbrukslån

11. Parkering

12. Rubrikk annonser

13. Postordre

Kilde: Kredinor

Betalingsrekkefølgen generelt blant privatpersoner - Boliglån og husleie førsteprioritet og postordre langt nede på listen

4/30/2014 23

Årsaker til betalingsproblemer - Reduserte inntekter viktigste grunn for gjentatte betalingsproblemer

13

7

10

10

17

21

49

59

15

3

2

6

12

16

48

48

0 10 20 30 40 50 60 70

Annet

Økte renter

Samlivsbrudd

For høye lån

Sykdom

Flyttet til ny bolig

Manglende oversikt

Reduserte inntekter

En sjelden gang

Tilbakavendene betalingsproblem

To skyldnergrupper. De som har enkeltsaker og de som er gjengangere

4/30/2014 Kilde: SIFO nr 4-2013 24

4/30/2014 Kilde: SIFO nr 4-2013 25

Betalingsproblemer sammenholdt med husstandstype - Par og aleneforsørgere med små barn er de mest sårbare skyldnergrupper

304 502

194 958

296 900

214 613

0

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

350 000

Private Foretak Private Foretak

2012 2013

Anmerkninger fra Inkassosaker

Betalingsanmerkninger øker blant foretak – Antall betalingsanmerkninger går ned blant private

4/30/2014 Kilde: Bisnode Credit AS 26

Økning i betalingsanmerkninger mot

foretak +10,3%

Nedgang i betalingsanmerkninger mot

private -2,4%

4/30/2014 Kilde: Bisnode Credit AS 27

Større kredittrisiko på foretak når betalingsanmerkninger øker - Økning i antall konkurser bekrefter bildet blant bedrifter

• Økning i betalingsanmerkninger

på 10,3% fra 2012 til 2013

• Økning i antall konkurser på

19,7% i fra 2012 til 2013

• Fortsatt konkursøkning i 2014

ifølge SSB, 23,7% siste 12 mnd

0

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

Kilder til betalingsanmerkninger foretak

2012 2013

Konkursøkning i 2013 19,7% – økningen fortsetter i 2014 23,7% - Totalt ble det åpnet 4 564 konkurser i 2013, 750 flere enn i 2012

4/30/2014 Kilde: Statistisk sentralbyrå 28

Foretak som utgjør stor risiko er

yngre enn fem år og har ikke

innlevert regnskap

Av totalt antall konkurser er 33%

saker innen varehandel og

bilverksteder

4/30/2014 Kilde: SSB, Kredinor 29

Fordeling av konkurser etter

omsetning og alder

0,4

0,9

1,9

8,5

34,8

53,7

0,9

0,3

0,6

2,3

7,7

88,5

0 20 40 60 80 100

>=100 MNOK

50-100 MNOK

20-50 MNOK

5-20 MNOK

<5 MNOK

Uten regnskap

Fordeling bet.anmerkn

Fordeling konkurser

24,2

25,4

50,4

0 10 20 30 40 50 60

5-10 år

>10 år

1-5 år

Fordeling av konkurser etter alder foretak

Fordeling av konkurser etter omsetning – sammenboldt med betalingsanmerkninger

4/30/2014 Kilde: BizWeb 30

Sammenheng mellom konkurser og nyetableringer - Jo flere bedrifter som starter jo flere går konkurs – er en naturlig sammenheng

• Nye endringer i aksjeloven – en forenkling og modernisering av loven har gjort det

lettere å etablere foretak i Norge

• Revisjonsplikten opphørte for mindre AS

og NUF fom 01.01.2012

• Tre vilkår

– Omsetning < 5 MNOK

– Balansesum < 20MNOK

– Ant.ansatte < 10

• Fortsatt krav:

– Regnskapsførsel ihht regnskapsloven

• Fordeler:

– Besparelser for små bedrifter

• Ulemper:

– Mindre kontroll

– Større usikkerhet

4/30/2014 Kilde: Creditnews 31

Et økt antall nyregistrerte AS velger å ikke revidere

årsregnskapene sine – og utgjør ifølge våre tall større risiko

Skyldnerbilde Hva kjennetegner de som

skylder penger – skyldnerne?


Fordelingen mellom private og foretakssaker i Kredinor - Private utgjør størst andel som forventet. Foretak størst snittkrav

12,8

87,2

Andel saker

Foretak

Private

32,6

67,4

Andel kapital

Foretak

Private

14 146

4 294 5 555

10 175

0

5 000

10 000

15 000

Foretak Private Kredinor totalt Markedet totalt

Snitt hovedstol - snittkrav

Gjennomsnittlig løsningsgrad antall saker Private sammenholdt med foretak i 2013


15,9

2,3

81,8

19,3

1,8

78,9

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

Intet betalt

Delvis betalt

Fullt betalt

Andel privatsaker

Andel foretakssaker


Scoremodellen til Kredinor Lav, middels eller høy sannsynslighet for å få betalt

Forklaringsvariabler: - Røde – gule – grønne skyldnere

Variables in the Equation

-,000676 ,000 748,461 1 ,000 ,999

-,014697 ,001 143,690 1 ,000 ,985

-,216642 ,100 4,702 1 ,030 ,805

-,626998 ,044 199,750 1 ,000 ,534

,236818 ,016 225,709 1 ,000 1,267

-,318450 ,048 43,697 1 ,000 ,727

-,424509 ,031 186,489 1 ,000 ,654

-,002714 ,000 70,103 1 ,000 ,997

-,004315 ,001 34,318 1 ,000 ,996

4,435755 ,152 849,354 1 ,000 84,416

OPPR_HS

ALDER_F_INK

DEBID_OK1

S_ANT_ADR_DEB

S_K90_LOST_ANT

S_K90_ULOST_ANT

S_K90_AKTIVE_ANT

S_K90_INKASSOTID

S_K90_ALDER

Constant

Step

1a

B S.E. Wald df Sig. Exp(B)

Variable(s) entered on step 1: OPPR_HS, ALDER_F_INK, DEBID_OK1, S_ANT_ADR_DEB, S_K90_

LOST_ANT, S_K90_ULOST_ANT, S_K90_AKTIVE_ANT, S_K90_INKASSOTID, S_K90_ALDER.

a.

Avhengig variabel – mulige utfall • Kredittverdighet • Løsningssansynlighet • Ririsko for tap • Betalingsatferd

Hvem er du?

Hva tjener du?

Hva har du?


Scorefordelinger versus snitt krav - Grønne, gule, røde skyldnere

3 993

9 611

12 543

0

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

14 000

Grønne Gule Røde

Snitt hovedstol - skyldig beløp

1. Sene betalere med betalingsevne 2. Skyldnere med svak betalingsevne

• Skyldnere som er «Trege betalere» som

bedriftene bruker store ressurser på å

følge opp

• Gruppe med langvarig svekket

betalingsevne

4/30/2014 Illustrasjon: Kredinor 37

Polarisert skyldnerbilde privat - To hovedgrupper skyldnere

00,20,40,60,8

11,2

Betalingsdyktige, men trege betalere

Skyldnere med svak betalingsevne

Kredinors skyldnere har lavere nettoinntekt

enn befolkningen generelt

Tydelige forskjeller i netto inntekt på de som

gjør opp i purrefasen og de som står med

aktiv sak etter betalingsoppfordring

4/30/2014 Kilde: SSB. Kredinor. 38

Forskjeller i betalingsevnen til skyldnerne - Inntekt har stor betydning for løsningsgrad

18 682

160 624

241 659

295 678

316 942

277 029

228 494

446 200

0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000

Under 20 år

21-30 år

31-40 år

41-50 år

51-60 år

61- 70 år

71 år +

Alle hushold 446 200

14 754

144 730

212 897

252 179

254 148

234 121

192 829

0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000

Under 20 år

21-30 år

31-40 år

41-50 år

51-60 år

61- 70 år

71 år +

Median inntekt hushold i Norge

Snitt inntekt sakløses ikkeSnitt inntekt sakløses

Snitt inntekt Kredinors kunder

Snitt inntekt alle hushold

Aldersgrupper vs betalingsproblemer


76,8

42,1

37,3

37,7

41,4

51,8

68,6

23,2

57,9

62,7

62,3

58,6

48,2

31,4

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Under 20 år

21-30 år

31-40 år

41-50 år

51-60 år

61- 70 år

71 år +

Ingen saker fra før

Flere saker fra før

Oversendt inkasso andel saker

Kredinor 2013 vs 2011

Oversendt inkasso andel kapital

Kredinor 2013 vs 2011


Gruppen 40-50 år er overrepresentert – ikke de «unge» - Unge og eldre utgjør en lav andel sett mot antallet i aldersgruppen

Noe økning blant de «eldste», men utgjør likevel

en lav andel totalt sett

Oversendt inkasso andel sak/kapital

Kredinor 2013

4/30/2014 Kjelde. SSB (gule søyler) 41

Aldersfordeling på saker og kapital hos Kredinor - Sammenliknet med befolkningen

24,6

34,2

27,6

13,7

0,2

41,6

34,6

6,1

0 10 20 30 40 50

Under 20 år

20 - 44 år

45 - 66 år

67 år +

Andel Kapital

Andel saker

Andel befolkning

Oversendt inkasso andel sak/kapital

sammenliknet med befolkningen 2013

- Unge og eldre har små utslag ift befolkning, de

middelaldrende har høyt utslag på antall saker

De unge under 30 år • Ubetalte skolepenger

• Usikret finanskreditt - netthandel

• Opphørte strømregninger og nettleie

som har sammenheng med høy

flyttefrekvens

De voksne mellom 30 – 60 år • Overrepresentert i omtrent alle

porteføljer

• Størst når det gjelder strøm-

abonnement, nettleie, forbrukslån,

kredittkortgjeld, betal tv og boliglån.

De eldre over 60 år • Beskjedne andeler i de fleste porteføljer

• Helsetjenester

• Strøm og nettleie

Hvilke forbrukergrupper skylder hva?


Kredittrisiko – kredinors scoremodell – Vurderes løpende ut fra andel mottatte og

uoppgjorte saker i Kredinors portefølje

Høy risiko – stor sannsynlighet for å ikke få betalt

• Opphørte strømabonnement, nettleie og

betal-tv

• Bilfinansiering

• Helsetjenester

Lav risiko – høy grad av betalingsvilje/evne

• Forbrukslån

• Overtrekk

• Finanskreditt


Kredittrisiko per portefølje blant privatpersoner - Sannsynligheten for sene betalinger eller å ikke få betalt

4/30/2014 Kilde: Bisnode Credits AS og Kredinor 44

Hvordan fordeler risiko seg ut fra betalingsanmerkninger

opp mot folk med gjentatte krav på seg – gule og røde

De gule og røde ansees som dårlige betalere hos Kredinor, og fanges ikke opp med dagens regelverk. Dette innebærer at de blir liggende ”under radaren” med betalingshistorikken ved

kredittvurderinger

De mørkerøde er andelen med betalingsanmerkninger i Bisnode

Vi ser en stor forskjell mellom andelen av offisielle betalingsanmerkninger og Kredinors scoremodell

Risikobildet – vanskelig å klassifisere en del saker

Type inkassogjeld i foretakene – 62% omfatter strøm/nettleie


Kravstyper mot foretaksskyldnere

- Inkassogjeld og risikobilde

Snitt – 3 ganger så høye krav

sammenliknet med private

Hele spekteret av ulike bransjer og stort sprik i

størrelsen på mislighold

4/30/2014 Kilde: Kredinor. NACE bransjekoder frå Brønnøysund. 46

Svært fragmentert skyldnerbilde på foretak

Overrepresentasjon av eiendomsselskaper og

virksomheter innen bygg og anlegg

Foretaks- og geografisk risiko - Kredinors skyldnerbilde er mer i

samsvar med kredittopplysningsbyråer enn tilsvarende for private

42,5

28,4

29,1

40,5

31,9

27,6

0 10 20 30 40 50

Lav kredittverdighet

Middels kredittverdighet

God kredittverdighet

Andel kapital

Andel saker

4/30/2014 Kilde: Kredinor og Bisnode Credit AS 47

Utsiktene fremover Som kan påvirke

betalingsforholdene

Makrodrivere for risiko Kilde: Dagbladet. E24

Risiko knyttet til gjeld spesielt i sårbare skyldnergrupper

- Gjenstående boliglån vs husstandstyper er høy

4/30/2014 Kilde: SSB 50

Nedgang i utlånsveksten

Q1 - 2014

Endring sysselsetting - andel ledige Utsatte grupper – de arbeidsledige

4/30/2014 Kilde: SSB. NAV. 51

Betalingsevne og sysselsetting – økt ledighet vil gi svekket betalingsevne i utsatte grupper

Lønnsutviklingen med rammeavtalen på 3,3% gir positiv reallønnsvekst.

Regjeringen ønsker seg ned mot 2% pga høyt kostnadsnivå i Norge – dette vil kunne

redusere betalingsevnen for mange grupper.

4/30/2014 Kilde: SSB, OECD, Aftenposten 52

Betalingsevne og lønnsutvikling – Positivt ifølge SSB – det blir fortsatt økt kjøpekraft frem til 2107

• Viktig! Kredinor har ikke noe grunnlag for å si at disse er overrepresenterte på saker, men disse vil ha vedvarene svak betalingsevne

• 80 000 unge er i Nav systemet – 40 000 med nedsatt arbeidsevne

– 30 000 arbeidssøkere / på tiltak

– 10 000 uføre

• Gruppen over 67 år øker i antall

• Mange innvandrere mellom 35-49 år er uten arbeid

Grupper med vedvarende lav inntekt er økende

- Nedgang i inntekter er viktigste årsak til inkassoproblemer

4/30/2014 Kilde: NAV 53

Husholdningskostnader knyttet til bolig, lys og brensel utgjør 35% og har økt de

siste 3 årene. Dette påvirker betalingsevnen - særlig enslige, aleneforsørgere og småbarnsforeldre

Strømleverandører forsøker å redusere sårbarheten for prissvigninger gjennom tilbud om månedsfakturering og strømkonto.

4/30/2014 Kilde: SSB 54

Betalingsevnen påvirkes av kostnadsdriverne privat - De største kostnadsdriverne er prisene på bolig, lys og brensel

Kredittpolitisk utsyn En markedsrapport fra Kredinor

1-2014

Issue.com/kredinor Kredinor.no/om-oss/i-media

kredinor kredittpolitisk utsyn 1 2014

Documents