DRØMMER

ALDRI FØR HAR VI VÆRT FLERE!

Tema:

Medlemsrekord i KRIK:

SNART SOMMER:

OL-klare Ezinne Okparaebo (28):

- JEG HAR FÅTT MITT TALENT AV GUD

SE VÅR LEIRSPESIAL!

2 KRIKNYTT

KRIKnytt er et kristent idrettsmagasin og medlemsblad som publiseres fire ganger i året. Opplag dette nummer: 10 000. Neste utgave (3/2016) kommer ut i september 2016.

Tips KRIKnytt! Send inn forslag til hva KRIKnytt kan skrive om: kriknytt@krik.no

KRIKs formål: «Kristen Idrettskontakt ønsker å bevare, inspirere og vinne idrettsfolk til kristent liv både i idrettslag og menighet».

Postadresse: Postboks 3822 Ullevål Stadion, 0805 Oslo

Besøksadresse: KRIK-kontoret, Ullevål Stadion, Sognsvn. 75A, Oslo Telefon: 22 58 80 20 E-post: krik@krik.no Nettside: www.krik.no Kontonummer: 3000 17 12256 Organisasjonsnummer: 970 534 490

Redaktør:Anne Kristine R. Berg

Medvirkende i dette nummeret:Lars Kristian Wennesland Øren Ezinne Okparaebo Erling Ekroll Gudmund Juliebø Gustav Kristoffer Schmidt Ane Tveit Christiansen Sigrun Reinhardtsen Eivind Lilleaasen Hans Petter Berge Hammersmark Aase Malde Sigrid Bergmann Ingvild Hellenes Bjarte og Anita Øen Kristin Bjorå Roar Fosse Andreas Melberg Rolf Bangseid Morten Andreas Løchen

Layout: Vanja Henriksen Trykk:Gunnarshaug Trykkeri

Forsidefoto:Torkild Groven Bakside:Christoffer Nohre

va drømmer du om? Hvilke mål har du

satt deg? Hva brenner du for? Hvordan bli den beste versjonen av deg selv?

Dette er spørsmål vi ofte får i tiden vi lever i. Kanskje ikke alltid direkte, men gjerne gjennom historiene som fortelles i media og reklamene vi ser. Reklamer for hvilke studier vi skal velge, hvilke jobber vi bør ha for å få høy lønn og spennende oppgaver, nye historier om nye fotballtalenter som blir hentet til de største klubbene i verden, eventyrere som gjennomfører store ekspedisjoner. Vi er, enten vi liker det eller ikke, fanget i en tid preget av selvrealisering. Det preger ikke bare samfunnet vårt, men også oss som kristne. Vil ikke vi ha store drømmer, satse og utnytte alle talentene våre på beste mulige måte, kanskje? En ting er drømmene og målene vi setter oss. Drømmer er også det som skjer om natten, når hjernen hviler og bearbeider dagens sanseinntrykk. Vi drømmer ofte mye rart. Selv kan jeg bli fascinert over hvordan hjernen min klarer å sette sammen ulike ting jeg har opplevd til nye absurde hendelser. I Bibelen står det også om drømmer. Ordet drøm er nevnt 33 ganger. Ingen av disse stedene i Bibelen handler om mennesker som hadde en drøm om å realisere seg selv eller oppnå resultater for seg selv. Drømmene i Bibelen handler stort sett alltid om at Gud vil si noe til noen. Eksemplene er mange: • Gud lot farao i Egypt forstå hva som skulle skje med hungersnød i landet og Gud brukte Josef til å tyde drømmene, • Gud viste seg for Salomo i drømme for å finne ut hva han ønsket, • Daniel fikk i drømme beskjed om hva kong Nebukadnesar hadde drømt,

• Josef fikk besøk av en engel i drømme med beskjed om at barnet i Marias mage var unnfanget av Gud og at han skulle ta Maria til kone, • Samme Josef fikk også beskjed fra Gud i en drøm om at han måtte ta med seg Jesus og Maria for at Jesus skulle overleve Herodes forfølgelse. Å tenke på drømmer som et redskap Gud har til å snakke til oss skiller seg kraftig fra å tenke på

drømmer som mål og redskap for å realisere oss selv. Spørsmålet er om vi egentlig lytter til det han har å si til oss, enten i drømme eller på andre måter? For at vi skal være gode

redskap på jorden for Gud, og for at KRIK-arbeidet skal være med å bygge Guds rike, tror jeg det er avgjørende at vi stiller inn kanalen på Gud. Når vi tenker på hva KRIK kan være, tenker vi først og fremst på hvilke drømmer og tanker Gud har for KRIK, eller først og fremst på hva vi vil og har lyst til gjennom KRIK? For

meg som styreleder er det viktig at det er Guds drømmer og tanker for KRIK som skal lede arbeidet. Da må vi først stille oss inn på å søke, lytte og lete etter hva Guds drømmer for KRIK er og deretter følge disse. Når vi tenker på drømmer fremover, ønsker jeg derfor at vi

prøver å være innstilt på å lytte etter hvilke drømmer Gud har for oss og for KRIK, istedenfor å kun tenke på hvilke mål og ambisjoner vi har for eget liv. Jeg tror det vil bidra til at Guds storhet blir mer levende for oss og at KRIK-arbeidet når enda flere med budskapet om Jesus som frelser. Lars Kristian Wennesland Øren Styreleder i KRIK

DRØMMER

H

LEDER Lars Kristian Wennesland Øren

«Vi er, enten vi liker det eller ikke, fanget i en tid preget

av selvrealisering»

«Å tenke på drømmer som et redskap Gud har til å snakke til oss skiller seg kraftig fra å tenke på drømmer som mål

og redskap for å realisere oss selv»

3WWW. KRIK.NO

Hvem har ikke hørt sitatet «I have a dream» av Martin Luther King Jr fra 1963? Eller våknet opp om morgenen etter en absurd, og helt uforståelig, drøm? Temaet i denne utgaven er «drømmer» - og alt det måtte innebære. Både i våken - og sovende - tilstand har vi mennesker drømmer. Kanskje drømmer du om å bli fotballspiller? Gifte deg og få barn? Eller kanskje har du en STOR drøm for KRIK – som du ikke har turt å dele med noen ennå? På s. 4 - 7 forteller sprintdronning Ezinne Okparaebo om sine drømmer – både som barn og som toppidrettsutøver. På s. 33 deler Andreas Melberg sine tanker om hva «den store drømmen» er for ham. Og på s. 30 kan du lære litt om hva drømmer egentlig er - i psykologiens verden, vel og merke. God DRØMMESOMMER!

Anne Kristine R. Berg redaktør i KRIKnytt kriknytt@krik.no

DRØMMENES FINURLIGE VERDEN

REDAKTØRENS SPALTE Anne Kristine R. Berg

Bjarte ØenRådgiver, inter-

nasjonal avd.

(I permisjon)

Hans Petter Berge Hammersmark

Lokallags– og leder- utviklingsansvarlig

At alle ungdommer i Norge skal få være

med i et KRIK-lokallag!

Johannes Tomren Røsvik

Administrasjons- ettåring

Rekordstemning på sommerleirene

i 2016!

Anders RambekkToppidrettsmentor

(deltid)

At alle som er med i KRIK toppidrett skal

føle seg hjemme. Alle trenger et hjem,

både fysisk og åndelig!

Magnus HvalvikAssisterende

generalsekretær

Rekord i antall lokallag som er oppe

og spiller!

Anne Kristine R. BergKommunikasjons-

ansvarlig og redaktør

At enda flere skal få erfare - og bli

inkludert i - de gode og oppbyggelige

KRIK-fellesskapene!

Knut Ådne FindrengSikkerhetskoordinator

(deltid)

KRIK har nylig blitt medlem av Norsk Fjellsportforum. Jeg håper i den

forbindelse at KRIK kan etablere seg i fjellsportmiljøet.

Eirik Flesjå Olsen Lønn- og

regnskapsansvarlig

At alle som er på KRIK-leir får oppleve et kristent fellesskap der de blir sett, hørt

og inkludert.

Erlend Skeie LangelandØkonomi- og

administrasjons- konsulent, inter-

nasjonal avd.

At enda flere blir med i KRIK!

Bjørnulf Tveit BenestadKRIK-prest, lokallags- og lederutviklingsansvarlig

At KRIK-fellesskapet stadig skal utvides og åpnes av og for flere. Mer av KRIK Teisen-

liknende prosjekter, for eksempel!

Lasse ThomassenInnsamlingsansvarlig

At alle ungdommer skal ha et kristent

fellesskap hvor de blir heiet på, bekreftet og

spilt gode.

Kristin BjoråAssisterende inter-

nasjonal leder

At KRIK skal være et sted der alle føler seg sett og

velkommen, uansett bakgrunn!

Nora NesbakkenLokallagsettåring

Minst ett lokallag i hver kommune!

Også drømmer jeg om JB i KRIK-klær.

David YtrelandRogaland

Vetle S. Jørgensen

Agder

Martin Papworth

Agder

Håvard RøgenesMøre og Romsdal

Siren Rong

Rogaland

Anna Kloster Kvidbergskår

Hordaland

Truls Petter Jørgensen

Oslo

Marit Briseid Vigre

Oslo

Karoline Fonn

Nordland

DISTRIKTSMEDARBEIDERE:

PÅ KONTORET:

Jorann Kamperhaug

Akershus

Christian Volden

Buskerud

Christoffer NohreIT-ansvarlig og grafisk

designer

At KRIK skal miste ryktet om at man må være topptrent for å

være med i KRIK.

Helene Aalbu Lindland

Økonomi- og administrasjonsleder

At enda flere unge

skal få oppleve det gode, kristne

fellesskapet som er i KRIK.

Erling EkrollGeneralsekretær og

idrettsprest

Mange nye lokallag og medlemsrekord i 2016!

Og unge mennesker som blir styrket i troen

på Jesus!

Hvilke drømmer har du for KRIK?

Per Ove MalminFungerende inter-

nasjonal leder. FamilieKRIK-

koordinator/rådgiver KRIK nasjonalt

At enda flere skal få oppleve idrettsglede, trosglede og livsglede både i Norge og i Øst-

Afrika.

4 KRIKNYTT

ENGASJERTE EZINNE

IDRETTSPROFIL Ezinne Okparaebo

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

NTB Scanpix / privatAnne Kristine R. Berg

Ezinne Okparaebo (28) er Norges raskeste kvinne gjennom tidene. Selv ønsker hun å bruke talentet

til å ære Gud.

5WWW. KRIK.NO

ret er 1997. Michael Jackson spiller for 32 000 fans på Valle Hovin. Bjørn Dæhlie vinner verdenscupen i langrenn. Prinsesse Diana av Wales blir drept i en trafikkulykke i Paris.

Nintendo 64 kommer på markedet i Europa. Samme år kommer ei 9 år gammel jente fra Nigeria til Norge. Sammen med familien skal ny historie skrives og nye liv leves på Ammerud i Oslo. For 9 år gamle Ezinne tilbringes de nærmeste årene på Haugen skole på Stovner. Gymlærerne ved skolen legger raskt merke til Ezinnes løpstalent, og oppmuntrer henne til å ta del i den organiserte friidretten. - For å være helt ærlig var jeg ikke den som trente mest, og jeg møtte sporadisk opp på trening. Jeg skjønte at jeg hadde et visst talent da vi hadde skolestevner, men for meg var det egentlig morsomst bare å vinne over klassekamerater. Jeg trodde aldri at jeg kom til å leve av idretten, forteller Ezinne. KARRIEREN PÅ HYLLA 15 år gammel legger hun likevel friidretten på hylla - til familiens og trenerens store skuffelse. For Ezinne er ikke friidretten en lidenskap. Å være flink veier ikke tungt nok. Som tenåring i sin beste alder ønsker Ezinne å bruke tiden sin annerledes. Mer tid til venner. Mer tid på fritidsklubben. Og mer tid til dans.

Ett år senere blir Ezinne oppringt av trener Unni Helland som lurer på om hun kan delta i en stafett i ungdomsmesterskapet (UM). Ezinne takker ja. Når hun først skal delta, benytter hun også anledningen til å stille til start på 100 m. - Jeg ble knust av jenter jeg hadde pleid å slå, og tårene rant. Det var vel da det gikk opp for meg; at jeg måtte legge ned en god dose innsats og

arbeid for å være med i toppen, selv om jeg hadde et talent. Etter målgang setter Unni seg ned ved siden av en sønderknust Ezinne. «Om du lover meg å komme på trening tre dager i uken vil du bli bedre enn

disse jentene». Ett år senere blir hun norgesmester på 100 m, kun 17 år gammel. Siden 2005 har hun aldri sett seg tilbake. OL-KLAR Løpsveteranen fra Ammerud er i dag Norges ubestridte sprintdronning. I august venter historiens 31. sommerleker i Rio, Brasil. For Ezinne er OL i Rio ett av karrierens største høydepunkter. Oppkjøringen har bydd på mye trening og mange reisedøgn. - Jeg ligger veldig bra an og jeg er i rute. Jeg gleder meg veldig til sommeren, forteller Ezinne. »»

IDRETTSPROFIL Ezinne Okparaebo

Å

«Jeg ligger veldig bra an og jeg er i rute. Jeg gleder meg

veldig til sommeren»

6 KRIKNYTT

1: Som toppidrettsutøver får Ezienne møte mange spennende folk. Her møter hun selveste Usain Bolt i forbindelse med innspilling av Ellen DeGeneres Show i California.

2: Som 17-åring var Ezinne Norges raskeste kvinne på både 60 m og 100 m.

3: Ezinne ønsker å inspirere og motivere følgerne sine på Instagram og Facebook. «Skuffelser = motivasjon» skriver hun på sin Instagram-profil.

4: Ezinne legger jevnlig ut bilder og filmer av ulike treningsøvelser. 5: Ezinne er åpen om egen tro – også i sosiale medier.

Parallelt med OL-oppkjøringen har Ezinne også vært aktuell på TV2 med TV-programmet «Mer enn gull». - Det hadde ikke vært optimalt å gjøre det i sesongoppkjøring, men programmet ble spilt inn på høsten og da hadde jeg off-season. Jeg er selektiv på ting jeg er med på i sesongen. Da er det det sportlige som er i fokus, legger Ezinne til. AKTIV I SOSIALE MEDIER På lik linje med mange andre er Ezinne aktiv i sosiale medier. Den sprudlende sprintdronningen bruker Facebook og Instagram til å dele fra eget liv og treningsregime – i tillegg til å inspirere, oppmuntre og motivere følgerne sine til et aktivt liv. I januar tok likevel ett av innleggene hennes verden med storm. Ezinnes intense spensttrening i en trapp tok fullstendig av på internett. Kort tid etter publiseringen var videoen spredt over hele verden. Resultatet ble nesten 40 millioner visninger på Youtube, 26 millioner visninger på Facebook, 165 000 likes og 270 000 shares. - Jeg hadde aldri i verden trodd at det skulle bli så stort - og at jeg skulle få så mye oppmerksomhet. Samtidig var det utrolig hyggelig å få meldinger fra folk som ble inspirert og fikk treningslysten tilbake, forteller Ezinne. DRØMMER Som barn var Ezinnes drøm å bli skuespiller. I dag drømmer hun om å løpe 100 meter under 11

1

2

3

4

5

IDRETTSPROFIL Ezinne Okparaebo

7WWW. KRIK.NO

KRIK

TJENESTE 2

DISIPPEL

MUSIKK

HAN ALENEER MIN KLIPPE

OG MIN FRELSESALME 62.3

En skolefor Livet!

www.bildoybibelskole.no

blank. Parallelt med egne målsettinger er Ezinne tydelig på at hun ønsker å være et godt forbilde. Et forbilde som kan motivere andre til å nå sine drømmer. - Jeg er i en posisjon der jeg kan være et forbilde for mange. Jeg håper jeg kan være med å bety en forskjell for andre, enten for enkeltpersoner eller i samfunnet. Høsten 2015 startet Ezinne opp et nytt prosjekt, Ezinne Athletics. Ezinne Athletics har som mål å få flere ungdommer med minoritetsbakgrunn inn i friidretten - spesielt jenter mellom 10 og 16 år. Målet og drømmen er å skape en arena der disse kan utvikles til toppidrettsutøvere - eller få glede av idretten på mosjonsnivå. Stikkord som samhold og idrettsglede er og har vært sentralt for prosjektet.

ÅPEN OM EGEN TRO Både i sosiale medier, i intervjuer og ved å bære korset i konkurranser, har 28-åringen fra Ammerud vært åpen omkring egen tro. I desember 2009 tok Ezinne også turen innom KRIK EXPLORE. - Jeg har fått mitt talent fra Gud og jeg ønske

å bruke talentet til å ære Ham. Jeg bruker troen for å få styrke og mot, og den gir meg en generell trygghet. Da jeg var yngre var det ikke like lett å være åpen om egen

tro. Det er lett å føle at man blir plassert i en bås, men det gjelder bare å være seg selv. Hvis det å være kristen er en del av deg så er det bare å være stolt av det, avslutter en engasjert Ezinne.

IDRETTSPROFIL Ezinne Okparaebo

«Hvis det å være kristen er en del av deg, er det bare å

være stolt av det»

NOTISER

FORRYKENDE FAMILIELEIR-PÅMELDING

BESTE MÅNED EVER!

NYE ETTÅRINGER!

MEDLEMSREKORD I KRIK!

Med 2738 gjestedøgn i mars, ble dette den beste måneden noensinne på KRIK Høyfjellssenter. Gjengen i Hemsedal feiret de gode nyhetene med en velsmakende – og velfortjent – marsipankake 5. april. Vi gratulerer!

F.o.m juni 2016 er Eirin Venås (19) og Alida Julnes Kjøll (19) nye ettåringer på KRIK-kontoret. Eirin trer inn i oppgaven som lokallagsettåring, mens Alida skal boltre seg med ulike administrasjonsoppgaver. Vi gleder oss til å bli kjent med jentene (som i skrivende stund lever det glade liv på henholdsvis Øytun og Nordfjord Folkehøgskole).

I april ble medlemstallene for 2015 endelig klare. Med 14689 betalende KRIK-medlemmer i 2015 er dette historisk medlemsrekord i KRIK. - Det er veldig gledelig at KRIK satt ny medlemsrekord i 2015 og at KRIK igjen er i vekst, forteller Erling Ekroll (42), Generalsekretær i KRIK. Medlemstallene for 2015 har gått opp med 262 medlemmer fra 2014, og 232 fra forrige rekord i 2011. Ekroll gleder seg stort over at så mange får erfare idrettsglede, trosglede og livsglede ved å være med i ulike KRIK-fellesskap. Samtidig presiserer Ekroll at KRIK skal fortsette å jobbe hardt for å videreutvikle KRIK i årene som ligger foran. - Den store oppslutningen viser at det tilbudet KRIK gir er viktig og attraktivt for mange. Tallene stemmer med vårt inntrykk om at veldig mange deltar og engasjerer seg i KRIKs arbeid - både i lokallag, på leir og i interessegruppene våre. Vårt ønske er å se en videre vekst, slik at KRIKs formål om å bevare, inspirere og vinne idrettsfolk til kristent liv både i idrettslag og menighet blir oppfylt, avslutter Ekroll.

Da KRIK åpnet påmeldingen til sommerens fire familieleirer, brøt påmeldingssystemet nesten sammen. I løpet av få minutter var leirene fulltegnet – med over 300 påmeldte familier og over 50 familier på venteliste. - Vi er glade og takknemlige for den gode responsen, forteller Per Ove Malmin (45), koordinator for familiearbeidet i KRIK. For å ta i mot det forhåndsmeldte påmeldingstrøkket, ble påmeldingen fordelt på tre dager. «Familiesommer Drottningborg 2» ble full etter kun 3,46 minutter, og nykommeren «Familiesommer Drottningborg 3» ble fulltegnet på kun 4,24 minutter. Familiearbeidet i KRIK har virkelig skutt fart de siste årene. Siden den spede oppstarten i 2004 har leirtilbudet økt fra 1 til 8 leirer. I tillegg startes det stadig opp nye familieKRIK-lokallag rundt omkring i landet. - På familieKRIK-leirene gis idrettsglede, trosglede og livsglede videre til små, mellomstore og store KRIKere. Unge nettverk skapes, og barn og unge får nye venner andre steder i Norge, avslutter Malmin.

Aldri før har vi vært flere:

9WWW. KRIK.NO

NYHETSSAK Ny ledermodell

NY LEDER-MODELL I KRIK

Anne Kristine R. Berg

Fra 01.04.16 gikk Erling Ekroll (42) over fra å være daglig leder til å bli generalsekretær i KRIK. Samtidig har han fått med seg et lederteam på tre personer til å lede KRIK videre. NY TID 01.08.15 ble Erling Ekroll ansatt som ny daglig leder i KRIK. Samtidig er KRIK på vei inn i en ny og spennende tid. I den forbindelse har sentralstyret i KRIK startet en prosess for å vurdere hvordan KRIK skal ledes og drives i tiden fremover. De siste månedene har hele staben deltatt i samtaler om en ny ledermodell og en ny stabsorganisering. Målet for prosessen har vært å videreutvikle KRIK, og å være best mulig rustet til

å virkeliggjøre KRIKs formål med bevare, inspirere og vinne idrettsfolk til kristent liv både i idrettslag og menighet. VEKST KREVER LEDERKRAFT KRIK har vært i sterk vekst gjennom mange år. Medlemstallet fra 2015 viser nærmere 15 000 aktive medlemmer, og aktiviteten og breddetilbudet er større enn noen gang. En slik utvikling og et slikt arbeid krever både oppfølging og ledelse. De frivillige lederne i KRIK er KRIKs desidert viktigste ressurs. Samtidig er KRIK-staben viktig for å tilrettelegge og yte medlemsservice for alt det arbeidet som skjer ute i lokallagene, på leir og i de ulike kompetansegruppene i KRIK.

På bakgrunn av vekst og aktivitet, har sentralstyret konkludert med at KRIK trenger mer lederkraft. KRIK som organisasjon og arbeidsplass trenger flere ledere for å kunne lede, utvikle og koordinere arbeidet videre. 01.04.16 ble det derfor etablert et lederteam bestående av generalsekretær Erling Ekroll, assisterende generalsekretær Magnus Hvalvik, økonomi- og administrasjonsleder Helene Aalbu Lindland og fungerende internasjonal leder Per Ove Malmin. GENERALSEKRETÆRENS OG LEDERTEAMETS ROLLE Generalsekretæren skal ut i fra den nye modellen fortsette å ivareta den daglige ledelsen av staben på KRIK-kontoret. Sammen med de tre mellomlederne skal generalsekretæren sørge for at alle frivillige og alle i staben får god oppfølging. Lederteamets medlemmer vil ha ulike ansvarsområder og skal lede hver sin avdeling med definerte fagområder. Generalsekretæren skal jobbe mer med strategisk utviklingsarbeid i KRIK, nye prosjekter, samt nettverksbygging inn mot kirken og frivillige organisasjoner. I tillegg trer Ekroll inn i rollen som idrettsprest. Sammen skal lederteamet sørge for at KRIK ledes videre inn i en spennende tid - med mange muligheter til å spre idrettsglede, trosglede og livsglede til barn, unge og voksne.

24. – 28. juni er det nok en gang duket for innholdsrike dager på KRIK konfACTION. På denne dobbeltsiden kan du bli bedre kjent

med noen av de som kommer – og lese litt om hva som skjer!

Nytt i år:

LEIRSPESIAL konfACTION

GLOBALDAG!På årets konfACTION skjer det noe helt nytt og veldig spennende; «Globaldag»! På globaldagen skal konfirmantene og lederne sammen samle inn penger til KRIKs internasjonale arbeid (CHRISC) – som finnes i Uganda, Tanzania og Kenya. Globaldagen vil finne sted én av kveldene, og skal fylle campingplassen med liv, kreative boder og artige innslag. Dagen vil by på egen CHRISC-valuta som kan brukes til å kjøpe ting på de ulike bodene – som konfirmantene og lederne selv skal lage. I bodene kan man selge alt fra en god klem til et svampekast eller en personlig love-song. Det vil selvfølgelig vanke en gjev premie for den boden som samler inn mest penger.

- Bakgrunnen for en slik dag er at vi ønsker å øke bevisstheten om å dele – samtidig som vi har det gøy! Vi er uendelig heldige som bor i Norge og som har mulighet til å reise på leir, lære om Jesus og kose oss helt uten bekymringer. Dessverre er det mennesker i verden som ikke er så heldige som oss, og som ikke har de samme mulighetene. Vi tror at konfirmantene har mange gode og store tanker om dette, og vi håper at globalmarkedet vil sette fokus på betydningen av å dele og å ha blikket vendt utover. Jeg gleder meg stort til globalmarkedet og til å se alle de kreative ideene vokse frem, forteller leirsjef Ane Tveit Christiansen til KRIKnytt.

Larvikspiller Vilde Ingeborg Johansen (21):

- KRIK HAR GITT MEG MASSE!Til daglig spiller Vilde Ingeborg Johansen i Grundigligaen i håndball. 24. – 28. juni tar hun turen til Bø for å være hovedinstruktør på beachhåndball. - Det er ikke verst at en toppidrettsutøver som deg tar deg tid til å være frivillig leder på KRIK-leir. Hvorfor ønsker du å bidra? - KRIK har gitt meg masse opp igjennom, både på lokallag og på leirer. Derfor synes jeg det er skikkelig kult å kunne være med som leder. Jeg håper jeg kan være med å bidra slik at andre synes det er like gøy å komme på KRIK-leir slik som jeg gjorde! - Dette blir ditt andre år som leder på konfACTION. Hva liker du så godt med konfACTION? - KonfACTION må jo være landets største og kuleste konfirmantleir - og en perfekt start på sommerferien! I tillegg er det gøy at det er manges første møte med KRIK-leir.

- Ikke overraskende skal du være leder på håndball, nærmere bestemt “beachhåndball”. Hva kan de påmeldte og spente deltakerne forvente seg på denne aktiviteten? - De kan forvente seg sand... overalt! Piruetter, finter, flyvere og andre kule triks. Masse moro, god stemning og forhåpentligvis bra vær. Uansett kommer det til å bli gøy å leke seg i sanden i tre dager! - Du har selv vært deltaker på både ARENA og EXPLORE, vært med i lokallag i Stavern, besøkt CHRISC i Øst-Afrika og ellers vært aktivt deltakende på små og store happenings i KRIK-regi. Hvorfor betyr KRIK så mye for deg? - Jeg husker godt da jeg var litt yngre og følte meg som to forskjellige personer da jeg den ene dagen dro på håndballtrening og den andre dagen dro i kirken. Det er det som er så deilig med KRIK, at man kan dele både trosglede og idrettsglede. En god kombo spør du meg!

KONFACTION 2016

Foto

: Eri

k S

kjøl

dt

HVEM: 1000 konfirmanter HVA: Norges beste konfirmantleir HVOR: Bø camping, Telemark NÅR: 24. – 28. juni For mer informasjon og fullstendig program, se krik.no/konfaction.

FAKTA:

DETTE ER ÅRETS HOVEDKOMITÉ: F.v: Elen Andrea Erikstein, Katrine Øygard, Ane Tveit Christiansen (leirsjef), Ester Flugstad Rygg og Anna Nathalie Olsen. Bak: Daniel Bjåen. Fredrik Midttømme og Vidar Gjedrem var ikke til stede da bildet ble tatt. Bildet er tatt av Hans Petter Berge Hammersmark (kontorets representant i HK konfACTION).

KLARE KOMITEERI godt og vel et halvt år har årets idrettskomité (IK) og hovedkomité (HK) planlagt leir.

DETTE ER ÅRETS IDRETTSKOMITÉ: Bak f.v: Tonje Stordal, Marit Stemland Eide, Mari Bjerva Sæland og Johannes Arnevik Renså. Foran f.v: Ingrid Myrlid Eide, Morten Hammersmark Olsen (IK-sjef) og Sonde Madland.

konf

KOMMER MED KONFIRMANTER!Gustav Kristoffer Schmidt (31), vikarprest i Mjøndalen menighet, tar med seg 60 konfirmanter og ledere til konfACTION 2016. - Vi nyter at KRIK lager leirer med høy kvalitet, forteller sympatiske Schmidt til KRIKnytt.

- Dere kunne jo lagt konfirmantleiren til et hav av steder. Hvorfor akkurat konfACTION? - KonfACTION treffer ungdommene og formidler kristen tro på en veldig bra måte! Dagene på leir er

fylt med spennende aktiviteter, god forkynnelse, badeliv, og masse moro - sammen med 1000 andre konfirmanter. Hvert år får Mjøndalen menighet den samme tilbakemeldingen fra

KRIK-konfirmantene: konfACTION var det STORE høydepunktet! Vi nyter at KRIK lager leirer med høy kvalitet, og vi har valgt å delta på KRIK-leir de siste 15 årene! I tillegg er KRIK unike på lederressurser. Det er meget imponerende at 300 unge ledere stiller opp for å heie frem konfirmantene våre! - Du er selv en rutinert KRIKer, og har god kjennskap til de store leirene. Hva gleder du deg mest til med årets konfACTION? - På årets konfACTION gleder meg til å bruke tid med konfirmantene mine og til å utforske leiren sammen med dem! Jeg gleder meg også til møtene i hovedteltet med leirdans og lovsang, livet på miljøtorget og magasuget i Badeland! - Dette blir din første KRIK-leir som menighetsleder. Hvilke forventninger har du til oppgaven og opplevelsen? - Som menighetsleder ønsker jeg å være et tydelig, voksent forbilde. Jeg er opptatt av å hjelpe konfirmantene så de kan ha det best mulig på leiren. Mitt mål som menighetsleder

er at ungdommene skal få bli bedre kjent med hverandre og bedre kjent med Jesus og kristen tro. I tillegg er jeg nysgjerrig på hvor mye søvn jeg får..!? - For mange av deltakerne blir dette deres første møte med et kristent fellesskap. Hvordan tror du de vil oppleve KRIK-fellesskapet? - Jeg tror mange vil bli overrasket! KRIK-fellesskapet er et godt fellesskap, og jeg opplever at kulturen i KRIK handler om å ville se og bekrefte hverandres verdi. I KRIK-fellesskapet får du puls, utfordringer og mestringsfølelse. Og, det er rom til å undre seg over livet og utforske at Jesus er midt i blant oss. Ikke helt sjeldent ser jeg ungdom gå i Mjøndalen med KRIK-genseren sin. Det forteller at de er stolte over å være med i KRIK-fellesskapet! - Helt til slutt: Det beste med KRIK? - Det er den totale pakka! Det er fellesskapet som holder frem livsglede, idrettsglede og trosglede!

12 KRIKNYTT

LEIRSPESIAL ACTION

28. juni – 2. juli går KRIK-klassikeren ACTION av stabelen for 28. gang. Med deltakerrekord i 2015 lover det godt for full fres og

full campingplass – også i 2016.

ACTION 2016

Toppidrettsmentor Anders Rambekk:

INVITERER TIL TOPPFOTBALLFor 5. året på rad inviterer toppidrettsmentor i KRIK, Anders Rambekk (40), til toppfotball på KRIK ACTION. - Toppfotball er et tilbud for de som satser på fotballen og som drømmer om å bli fotballspiller, forteller Rambekk til KRIKnytt. Tilbudet tilrettelegges og ledes av toppidrettsmentor i KRIK, Anders Rambekk. Rambekk har selv fartstid som proff i både Lillestrøm og Odd. Nå har det blitt en tradisjon å dele kunnskap og gi feedback til nye talenter på KRIK ACTION. Dagene vil by på nye taktiske og utfordrende øvelser – i tillegg til inspirasjon, motivasjon og profesjonell veiledning. - Mange er interessert, men vi har begrenset antall plasser. For å komme med på toppfotball må du sende inn en søknad der du skriver litt om hvor du er, hvor du vil, hvilke drømmer du har og hva du ønsker å bli bedre på. Som toppidrettsmentor i KRIK jobber jeg bl.a. med å skape møteplasser for kristne toppidrettsutøvere. På toppfotball på ACTION blir fokuset å jobbe med fremtidige toppidrettsutøvere. Det synes jeg er veldig spennende. Tradisjonen tro stiller Rambekk selv som instruktør. I tillegg får han med seg 3-4 andre KRIKere. - Planen er å ha én treningsdag i Bø før vi retter kursen mot Skagerak Arena

i Skien (hjemmebanen til Odd, journ. anm). På Skagerak Arena skal vi se litt på en Odd-trening, snakke med treneren og generelt la oss inspirere av å være i og rundt et toppidrettsmiljø. I tillegg skal vi selvfølgelig trene selv også - på treningsfeltet ved siden av stadion. Rambekk forteller at deltakerne på toppfotball har mye å se frem til på leir og aktivitet. - Bare å være på ACTION er jo fantastisk i seg selv! Samtidig kan de forvente seg inspirerende og gode dager på instruksjon – sammen med andre ungdommer som også vil satse på fotball. Mitt fokus som mentor vil som alltid være å spre idrettsglede, inspirere og motivere. I løpet av dagene skal jeg også få til en samtale med hver enkelt. Det gleder jeg meg veldig til, avslutter en entusiastisk Rambekk til KRIKnytt.

FØLG OSS PÅ SNAP!

HVEM: 14-17 år HVA: Tidenes pangstart på sommerferien HVOR: Bø camping, Telemark NÅR: 28. juni – 2. juli For mer informasjon og fullstendig program, se krik.no/action.

FAKTA:

13WWW. KRIK.NO

I løpet av 2 min og 10 sekunder (!) hadde disse fire sikra seg plass på ACTION 2016. Bli (LITT) kjent med de ACTION-klare deltakerne her.

KLARE FOR ACTION!

GLEDER SEG!Årets hovedkomité (HK) og idrettskomité (IK) har gledet seg til leir i et halvt år. Nå gleder de seg til å la planlegging bli til virkelighet på Bø camping!

Bak f.v: Jorann Kamperhaug (leirsjef), Solveig Augestad (IK), Eivind Pilskog (HK), Fredrik Høst Hansen (HK), Martin Singstad (IK), Christian Volden (HK), Gjermund Midtbø (IK), Ingrid Nesbakken (IK) og Øyvind Sollien (IK). Foran f.v: Kjersti Dybesland (HK), Anne Kristine R. Berg (kontorets representant i HK), Silje T. Holmedal (IK-sjef) og Sindre Klakegg (HK). Birgitte Vemøy (IK) var dessverre ikke til stede da bildet ble tatt.

NAVN: Marie Fosslie ALDER: 13 år AKTIVITET: Ball & Games GLEDER SEG MEST TIL: «Å få nye venner! Jeg tror det kommer til å bli en opplevelse som jeg vil huske hele livet!»

NAVN: Ivan Tvedt ALDER: 14 år AKTIVITET: Let the Game Begin GLEDER SEG MEST TIL: «Jeg gleder meg til aktivitetene, å være sammen med venner og treffe nye venner!»

NAVN: Marie Norbakken ALDER: 15 år AKTIVITET: 59* Bø GLEDER SEG MEST TIL: «Jeg gleder meg mest til morgenmøtene og kvelds-møtene, fordi det er utrolig bra musikk, og veldig bra opplegg. Det gir en veldig god følelse å vite at vi er samlet mange ungdommer som tror på det samme. Og stemningen er helt RÅ!»

NAVN: Ina Holte ALDER: 14 år AKTIVITET: 59* Bø GLEDER SEG MEST TIL: «Jeg gleder meg mest til å være på aktiviteten med vennene mine og til å møte andre men-nesker. Gleder meg masse til leiren, klarer nesten ikke vente!»

14 KRIKNYTT

LEIRSPESIAL ARENA

ARENA 2016

Sigrun Reinhardtsen (30) skal tale på ARENA i sommer. Vi stilte den vordende presten noen lettbeinte spørsmål. 1) De fire siste årene har du talt på konfACTION, nå står ARENA for tur. Hva blir den største forskjellen? - På konfACTION er det så mange som aldri har vært på leir eller noe lignende før – noe som gjør leiren ganske spesiell. Ellers synes jeg mye er likt, og det blir like spennende å si noe på ARENA - som forhåpentligvis kan ha betydning for noen. 2) ARENA er en sommerfavoritt for mange. Hva gleder du deg mest til med sommerens ARENA? - Mye fine mennesker, sol og sørlandssommer. I tillegg skal jeg stå på stand for Menighetsfakultet, så jeg gleder meg til at mange skal stikke innom der og slå av en prat! 3) I løpet av en leir blir det fort noen kule-is i magen. Hvilken smak er din favoritt? - Pistasj. Eller sjokolade. Eller karamell. Eller helst alle.

4) Du er kjent for å være rutinert både på tur og på leir. Hva er det lureste du pakker med deg på leir? - Solkrem og støvler.

NYE AKTIVITETER!På årets ARENA slår komiteene til med tre splitter nye aktiviteter; Kiting, Rumpeldunk og Dancercise. Vi serverer noen ekstra fun facts om de spennende nyhetene. VISSTE DU AT… … Kiting blir OL-gren fra 2016? Kiting er en sport der utøveren trekkes med vinden etter en drage; altså kiten. Kiten er festet til et trapes som sitter rundt hoftene, og styres ved hjelp av fire liner som er festet til en styrepinne (bar). Sporten utøves på vann eller snø og utøveren står da på henholdsvis brett, snowboard eller ski. De vanligste konkurransegrenene på vann er Freestyle,

Wykestyle og Waveriding. På snø er kappkjøring og akrobatikk mest vanlig. Brødrene Bruno og Dominique Legaignoux lagde de første kitene i 1984. Imidlertid kunne disse første seilene ikke styres, og det var først på slutten av 1990-tallet at kiter kom i produksjon og salg. … det offisielle Rumpeldunk-reglementet egentlig er på over 150 sider? Vi nøyer oss med kortversjonen her. Rumpeldunk er et ballspill oppdiktet av forfatter J.K. Rowling, og spilles i fantasiverdenen i Harry Potter-bøkene og -filmene. Spillet er likevel inspirert og basert på nasjonalsporten i Irland, hurling. Hvert lag har 3 jagere (chasers), 1 keeper, 2 knakkere (beaters)

og 1 speider (seeker) - alle på sopelime. Jagerne skal score mål med sluffen (quaffle) gjennom de 3 ringene i enden av banen, og keeperen kan prøve å hindre dem i det. Vil du lære mer – og prøve det i praksis? DA må du melde deg på! Kilder: snl.no/kiting, ntnui.no/rumpeldunk OG DU: Dancercise kan også bli en ny favoritt blant mange. Liker du dansing, men klarer ikke helt å bestemme deg for én bestemt dans? Da kan dancercise være den perfekte aktiviteten for deg! Dancercise vil by på forskjellige danseformer sammen med flinke instruktører – og andre gira deltakere.

TALER PÅ ARENA

Sensommer. Sol. Svaberg. Og sørland. 9. – 14. august kan du oppleve alt sammen på KRIK ARENA 2016.

15WWW. KRIK.NO

LENGTER TIL LEIR!Denne gjengen har for lengst rettet blikket mot Dvergsnestangen, og ser frem mot å henge med 1000+ på ARENA i august.

Bak f.v: Magnus Løvland (IK), Ingrid Støyten (IK-sjef), Elisabeth Helgøy (IK), Ole Torvanger (HK), Ingrid Finsådal (HK), Håkon Hammersmark (IK), Sibylla Erikstein (IK) og Renate Moen (HK). Foran f.v: Jon-Vidar B. Aas (IK), Anne-Kari Kvarstein (HK), Astrid Mong (IK) – og den fotoglade sjefen sjøl, Erlend Haus (leirsjef). David André Aasen (HK) var ikke til stede da bildet ble tatt. Bildet er tatt av Eirik Flesjå Olsen (kontorets representant i HK ARENA).

HVEM: 16-22 år HVA: Drømmeavslutning på sommerferien HVOR: Dvergsnestangen, Kristiansand NÅR: 9. – 14. august For mer informasjon og fullstendig program, se krik.no/arena.

FAKTA:

FØLG OSS PÅ SNAP!

Lørdag 13. august er det nok en gang duket for årets BESTE lørdag; Superlørdag! Ett av høydepunktene er CHRISC-løpet der vi sammen samler inn penger til KRIKs viktige arbeid blant barn og unge i Øst-Afrika (CHRISC). KRIK har drevet et internasjonalt arbeid i Øst-Afrika i over 20 år, og har i dag over 20.000 deltakere i Uganda, Kenya og Tanzania. Uavhengig av hvor fort du løper eller hvor kreativ du er, kan du være med å gjøre en livsforvandlende forskjell under sommerens viktige CHRISC-løp. Sammen skal vi heie hverandre frem – både med jubelrop og sponsormidler.

KORT OM CHRISC-LØPET • Løpet starter kl. 11.00 på Superlørdag (13. august) og varer i 30 minutter. • Runden er på ca. 800 meter. • Løp, gå, bær noen på ryggen eller kle deg ut! Bidra på akkurat den måten du synes er morsomt, tyngst, lettest eller best. • Flotte premier til de som samler inn mest, løper 1. runden raskest, løper flest runder, eller stikker av med seieren for mest kreative kostyme • Påmelding til løpet skjer på selve leiren (men begynn å samle sponsorer allerede nå)!

SOMMERENS VIKTIGSTE LØP!

16 KRIKNYTT

Det kan vi forsikre.

Vi er skapt av Kristen–Norge for å verne og sikre verdier gjennom gunstige avtaler for både kirker, organisasjoner og privatpersoner.

Overskuddet gir vi tilbake til fellesskapet.

Som forsikringskunde hos oss bidrar du derfor til å skape nye, varige verdier for deg og den mangfoldige kristne virksomheten.

Vi kan forsikre alt du eller dittkristne fellesskap eier og har.

Mer informasjon, gode råd og tilbud på kniftrygghet.no, eller ring 23 68 39 00

Når du sikrerverdier, skaper duverdier.

kniftrygghet.no

SIKRER VERDIER. SKAPER VERDIER.

DYKK I ARKIVET ACTION

I 1988 ble ACTION arrangert for aller første gang – den gang som «sports- og gospelfestival». Med trekkplastre som Karsten Isachsen, Jan Åge Fjørtoft og Sigvart Dagsland lå alt til rette for en frisk og fengende leirdebut. Ta en nærmere titt på den 28 år gamle leirbrosjyra her. Psst: Lyst til å bli med årets ACTION? Sjekk ut krik.no/action, eller gå rett til påmelding på krik.no/minside.

DYKK I ARKIVET

KRIK ACTIONKRIK-arkivAnne Kristine R. Berg

Det kan vi forsikre.

Vi er skapt av Kristen–Norge for å verne og sikre verdier gjennom gunstige avtaler for både kirker, organisasjoner og privatpersoner.

Overskuddet gir vi tilbake til fellesskapet.

Som forsikringskunde hos oss bidrar du derfor til å skape nye, varige verdier for deg og den mangfoldige kristne virksomheten.

Vi kan forsikre alt du eller dittkristne fellesskap eier og har.

Mer informasjon, gode råd og tilbud på kniftrygghet.no, eller ring 23 68 39 00

Når du sikrerverdier, skaper duverdier.

kniftrygghet.no

SIKRER VERDIER. SKAPER VERDIER.

18 KRIKNYTT

NYHETSSAK KRIK Høyfjellssenter

Vil du bli bedre kjent med Gud, Bibelen og deg selv? Få en opptur eller ta en timeout på KRIK Høyfjellssenter.

Fortsatt noen ledige plasser!

HOPP I DET!KHH-arkivGudmund Juliebø

8. - 31. juli OPPTUR

En sommerferie til å vokse på!

11. september – 19. november TIMEOUT

En høst som kan forvandle livet!

For mer informasjon og søknadsskjema, se

www.fjellbibelskolen.no.

«TimeOut er sannsynligvis den beste og viktigste investeringen jeg har

gjort i eget liv» - Trond Thorsen

Fjellbibelskolen byr på tøffe utfordringer – og mye aktivitet!

Både på Opptur og TimeOut får du solid undervisning.

NYHETSSAK KRIK Bali

KRIK BALI – en oppdatering

Dewi NataliaSigrid Bergmann

Nå er det litt over ett år siden den første gjengen var ferdig med sine åtte uker på KRIK Bali bibelskole. Siden det har vi hatt to kull til, i tillegg til besøk av mange grupper fra forskjellige skoler. Mye har skjedd! Bali er et veldig spesielt sted. Her samles det mennesker fra hele verden for å oppleve hva denne øya har å by på. Og det er mye mer enn bare fantastisk surf! Mange slår seg ned her og setter sitt preg på lokalsamfunnet. Men det står allikevel ikke i veien for at du kan få et ekte møte med balinesiske folk og kultur. På vei til stranda står den lokale selgeren og tilbyr indonesiske retter ifra tralla si, midt i mellom en rismark og en supertrendy kafé. Sola skinner og bølgene bryter hver dag. Her stortrives vi! Og vi føler

oss privilegerte som får lov til å bo her og drive bibelskole. For det er nettopp bibelskolen som er det beste med dette Bali-livet. Det siste året har vi blitt kjent med mange utrolig fine folk. Vi har sett hvordan Gud har fått virke rett inn i livet til mennesker, og hvordan hans kraft kan gjøre store ting. Her er vi, en gjeng som har reist halve jorda rundt, bort fra alle rutiner og forventninger hjemme i Norge. Det gjør det kanskje litt lettere å rette fokuset på Gud, sette av tid og våge å strekke seg etter noe mer. Vi ber, lovsynger, leser og lærer sammen. Deler liv og tanker, diskuterer og backer hverandre. Det har vært spennende å være et fellesskap av folk med forskjellige historier, erfaringer og utgangspunkt når det

kommer til tro. Vi har så mye å lære av hverandre! Åtte uker høres kanskje litt lite ut… Men vi har sett at det er mer enn nok til å gjøre en forskjell. Vi merker at Gud er med oss i det arbeidet vi driver. Vi pleier å si at det er Han som er sjefen på KRIK Bali. Og det har Han vist oss igjen og igjen. Han sørger for oss og utruster oss med det vi trenger. Det er bare Gud som kan forvandle hjerter, og Hans ord og ånd lærer oss og viser oss den veien vi skal gå med livene våre. Vi gleder oss til fortsettelsen, og har masse forventninger til hva Gud vil gjøre på KRIK Bali. For mer info om KRIK Bali – sjekk ut de helt nye nettsidene, krikbali.no.

SurfDiScover

PraiSeHave fun

eatrePeat!

18 auguSt til 13 oktoberwww.krikbali.no

NYHETSSAK KRIK Surf

KRIK Surf/privatAase Malde

Du står og skuer utover havet. Bølgene er perfekte denne morgenen!

Solen har akkurat stått opp og du kjenner solstrålene varme mot huden. Sanden gir etter når du trår i den og former seg som en pute til foten din.

Brettet har du godt under armen og du er klar for en runde i vannet. Du tar et par padletak og kjenner at du glir bortover på vannoverflaten,

snart er du ute i lineup-en og klar for å ta din første bølge. Padlingen intensiveres, pulsen stiger og du kjenner at brettet kommer med

bølgen. Nå gjelder det, du popper opp, står! Det kjennes som om tiden stopper og at hele verden står stille.

En intens lykkefølelse sprer seg i kroppen og du klarer ikke slutte å smile idet du padler ut for å ta bølge nummer to.

KRIK Surf er en av KRIKs kompetansegrupper – med spesiell kompetanse innenfor surfing. KRIK Surf er for alle som er glad i å surfe eller ønsker å lære å surfe. Om du har surfa mye før, eller om du er helt fersk, er du hjertelig velkommen til å engasjere deg i KRIK Surf. KRIK Surf skal ha et tilbud til alle - uansett nivå og erfaring. For oss i KRIK Surf er det få ting som slår det å dele bølger, spektakulære naturopplevelser og

livsglede med gode venner. KRIK Surf har et ønske om å være et samlingspunkt for mennesker

med felles interesse for surfing, og sammen ha

et inkluderende, åpent fellesskap der Jesus er i sentrum. Vi tror det har en stor verdi å komme sammen og dele lidenskaper og liv, noe vi ønsker å ha fokus på på våre samlinger. Vi tror det er Gud som har gitt oss hav og bølger og muligheten til å nyte surfing og alt det innebærer. Gjennom arbeidet vi gjør har vi lyst til å gi Ham takk og ære. Tenk at vi får tilbe og tilhøre en Gud som har skapt sol, salt, sand, strand og surf. Det er stort!

Jeg er herren din Gud, som rører opp havet så dets bølger bruser.

Herren, hærskarenes Gud, er hans navn» -Jes, 51,15

DETTE ER KRIK SURF

21WWW. KRIK.NO

NYHETSSAK KRIK Surf

I løpet av året kommer KRIK Surf til å ha større og mindre arrangementer med kurs og instruksjon i surf, hovedsakelig i Norge, men også litt utenlands. Denne sommeren pangstarter vi med å arrangere tidenes første KRIK surfcamp på Bali! Campen vil vare i 10 deilige dager (18. – 28. juli), og skal fylles med mye surf, god stemning og et godt kristent fellesskap. Stedet vi skal bo på blir villaen til KRIK Bali bibelskole, kun 10 minutter fra nærmeste surfespot!

Bali er kjent for bølger i verdensklasse og har fått stor status blant surfere! Hit kommer det folk fra hele verden for å nyte god surf hele året. Bali har mange surfespoter som varierer i vanskelighetsgrad og type. I løpet av campen kommer vi til å reise mye rundt og besøke noen av de mest kjente surfespotene. Det er mulighet for å surfe på både beachbreaks og reefbreaks, og vi vil så godt vi kan legge til rette for at både nybegynner som viderekommen får gode surfeforhold på turen.

I tillegg vil det bli tid til å bli bedre kjent med kultur og natur. Bali er en frodig og tropisk øy

som er rik på opplevelser og steder verdt å besøke. Én av Balis mange perler er ferieøya Nusa Lembongan. Dit kommer vi til å reise på en overnattingstur - hvor vi blant annet skal snorkle blant fargerike fisker og koraller.

I tillegg ønsker vi i KRIK Surf at dette skal bli mer enn bare surf. I løpet av oppholdet vil vi ha mye fokus på det kristne fellesskapet, og det vil bli gode møter med tale, lovsang, bønn og vitnesbyrd. Det vil også være smågrupper hvor vi blir bedre kjent med hveranre - og har gode samtaler gjennom hele campen.

KORT OPPSUMMERT: Hva: Tidenes første og råeste KRIK surfcamp Bali Når: 18. - 28. juli 2016 Hvor: Bali (Indonesia) Hvem: Alle som er glad i å surfe eller som ønsker å lære å surfe. Født i 1995 eller tidligere. Pris: kr 6350,-*

*Sjekk ut arrangementet på Facebook for mer informasjon - eller kontakt oss på surf@krik.no

SI HEI TIL DET NYE STYRET!

KRIK SURFCAMP BALI

Denne freshe gjengen utgjør det nye styret i KRIK Surf! Alle hadde fått ørebetennelse da bildet ble tatt; derav det kollektive hodeplagget. F.v: Daniel Kvæbek, Sindre Frantzen, Aase Malde, Linn Magritt Jansen Bru og Jon Erik Tengesdal.

KRIK SURF Etter noen år på land, er KRIK Surf endelig oppe på bølgene igjen. For mer informasjon om KRIK Surf; sjekk ut KRIK Surf på Facebook eller på krik.no! HANG LOOSE!

22 KRIKNYTT

Hans Petter Berge Hammersmark

H 2 O D Y K K E R S E R T I F I K A T

H A V K A J A K K O G E L V E K A J A K K

S T A N D U P P A D D L E B O A R D

F R I L U F T S L I V

O R I E N T E R I N G S K U R S

R A F T I N G

A L P I N / T E L E M A R K / S N Ø B R E T T

S V Ø M M I N G O G L I V R E D N I N G S K U R S

K L A T R I N G

S T U D I E T U R T I L B A L I

K R I K S U R FB Ø L G E S U R F I N G

S N O W B O A R D

W I N D S U R F

K I T E

S T A N D U P P A D D E L E B O A R D

L E D E R T R E N I N G

S T U D I E T U R T I L B A L I

STAVERNFHS.NO

KRIK har bestemt seg for å satse stort på lokallag i de nærmeste tre årene. To nye 100 % -stillinger skal jobbe mot å starte nye lokallag i bygd og by - og i hver eneste menighet fra Lindesnes i sør til Svalbard i nord. KRIK vokser og blir større. Lokallag og andre arrangementer popper opp i store byer og mindre bygder. Særlig FamilieKRIK er i sterk vekst og flere og flere familieKRIK-lokallag blir dannet rundt omkring i landet. KRIK ønsker å ta denne utviklingen på alvor og gi rom for vekst. Med en slik målsetting trenger KRIK flere som kan jobbe med å starte lokallag. KRIK ønsker å jobbe for at alle menigheter i hele landet skal ha et KRIK-lokallag som en del av sitt ungdoms- eller familiearbeid. Og vi vil ikke gi oss før vi har fått det til. De to nye distriktsmedarbeiderne vil ha hovedsete på Ullevaal Stadion sammen med den øvrige KRIK-staben. Samtidig vil jobben kreve en del reising rundt i distriktene. Distriktsmedarbeiderne skal jobbe direkte mot menigheter og andre nettverk der KRIK kan være en naturlig del av arbeidet. Vi i KRIK vet at lokallagsarbeid er et fantastisk verktøy for å fortelle ungdommer om Jesus. Det ønsker vi at resten av kristen-Norge også skal få med seg: • KRIK-lokallag er en fantastisk ledertreningsarena for unge ledere. • KRIK-lokallag er et fantastisk fellesskap det er lett å ta med venner til - og la de oppleve idrettsglede gjennom lek og moro, og trosglede gjennom andakten i pausen. • Lokallagene i KRIK har noe for alle og enhver. I tillegg skal de nyopprettede stillingene prøve å ivareta de lokallagene som allerede finnes og støtte distriktsstyrene som i mange fylker jobber steinhardt for at enda flere skal bli med i KRIK. Vi gleder oss til å se hvordan denne satsningen kan være med å ta KRIK til nye høyder. Ønsker du å starte lokallag i din menighet eller i ditt lokalsamfunn? Ta kontakt med lokallagsavdelingen i KRIK på lokallag@krik.no eller ring KRIK-kontoret (22588020) så vil vi hjelpe deg med å komme i gang!

STOR- SATSNING PÅ

LOKALLAG!

23WWW. KRIK.NO

AKTIVITETSBANKEN

ULTIMATE FRISBEE

LOKALLAG Aktivitetsbanken

Sommeren er rett rundt hjørnet – med store muligheter for å lufte enten lokallaget eller vennegjengen. Kjør på med en runde ultimate frisbee, og test konkurranseinstinktet, kondisjonen og samarbeidsevnen! KORT OM ULTIMATE Ultimate, også kalt ultimate frisbee, er et lagspill med høyt tempo som spilles både ute og inne. Sporten stiller store krav til hurtighet, spenst og taktiske ferdigheter, i tillegg til at det er gøy – selvfølgelig! Ultimate spilles på en bane som er delt inn i en midtsone og to målsoner. To lag er i konstant bevegelse mens de kaster og mottar en frisbee for å lage mål. Det blir mål når en spiller på det ene laget mottar frisbeen inne i motstanderens målsone. Laget som først scorer et forhåndsbestemt antall mål vinner. En kamp kan også spilles på tid. SPILLETS GANG Lagene stiller opp bak hver sin mållinje. For å starte spillet, og etter hvert mål, tar én fra laget et avkast. Motstanderen starter sitt spill der de stopper eller fanger avkastet. Hvis frisbeen går ut av banen, tas frisbeen til det stedet den krysset linjen på midtsonen for å starte spillet der. Det laget som sist scoret mål tar det neste avkastet.

SLIK BLIR DET MÅL Laget får poeng (mål) når frisbeen tas i mot inne i målsonen. Personen må stå helt inne i målsonen for at det skal bli poeng. Dersom frisbeen tas imot i lufta, må første kontakt med bakken være inne i målsonen for at det skal telle som poeng. SENTRALE REGLER • Kroppskontakt er forbudt og det skal være minst en armlengdes avstand mellom personen som holder i frisbeen – og nærmeste forsvarsspiller. • Det er ikke lov til å løpe med frisbeen. Straks en mottar en pasning, må en stoppe. Den som holder frisbeen kan likevel pivotere (rotere med en fot i bakken som i basketball). • Frisbeen må sendes videre innen 10 sekunder. BRYTE ET ANGREP • Frisbeen går over til motstanderlaget når: • Frisbeen går i bakken eller rører noe utenfor banen. • Når noen på det forsvarende laget bryter en pasning, enten ved å fange frisbeen eller slå den i bakken/ut av banen. (En bryter også en pasning dersom en prøver å fange frisbeen, men mister den uten å ha holdt et fast grep på frisbeen).

VISSTE DU AT..

• Ultimate spilles både som lek og organisert idrett – over hele verden?

• Det finnes en egen Ultimate-serie i Norge – i tillegg til Norges- Europa- og Verdensmesterskap?

• Ved spill utendørs spilles ultimate på en bane som ligner en amerikansk fotballbane (100m x 37m). Ved spill innendørs kan en håndballbane benyttes (40m x 20m).

• Hvert lag består av 7 spillere (ute) eller 5 spillere (inne). Antallet spillere kan selvfølgelig også tilpasses det området en har tilgjengelig. Kilde: Amerikanskeidretter.no

Foto

: Hen

riet

te L

inth

o

24 KRIKNYTT

I januar startet KRIK Oslo opp et spennende initiativ på Teisen akuttovernatting. Vi stilte initiativtaker Ingvild Hellenes (28) noen spørsmål om det nye og inspirerende tiltaket. - Hva slags lokallag er KRIK Teisen? - Vi er et midlertidig lokallag som er med å imøtekomme et akutt behov i landet vårt; nemlig at mange mennesker har søkt tilflukt fra krig, også midt i Oslo. Lokallaget har frivillige som bor i Oslo, og vi har treningene våre på Teisen akuttovernatting, sammen med de som bor der. Treningene varer foreløpig bare frem til sommeren - da skal mottaket legges ned. Etter det vet vi ikke hva som skjer, men det tar vi som det kommer. - Når og hvordan dukket initiativet opp? - Initiativet var et resultat av at flere som tenkte på det samme begynte å snakke

sammen. I høst leste jeg en artikkel om et asylmottak som trengte frivillige for å gi beboerne flere aktivitetstilbud gjennom uken. Da tenkte jeg at KRIK kanskje kunne være med på dette, med sin kompetanse på idrett og aktiviteter. Jeg sendte en mail til KRIK Oslo, og det viste seg at flere ansatte også hadde tenkt på det samme. Uka etter første møte på KRIK-kontoret var vi i gang med treningene. Siden den gang har mange frivillige blitt med, og initiativet er blitt godt tatt i mot av

Frelsesarmeen som driver mottaket. - Hvem og hvor mange er med på treningene? - Nå har vi treninger én gang i uka, én for barn og én for voksne menn. Til sammen er mellom 20 og 30 med. De frivillige er fordelt på fire team, og har forpliktet seg til å være med annenhver uke. - Hvordan er responsen fra deltakerne? - Vi blir veldig godt tatt i mot. Mange kommer hver gang, og det er alltid veldig hyggelig å komme på trening. Det er gøy å merke at man ikke trenger å ha utdannelse i interkulturell kommunikasjon for å bli kjent med folk fra andre land. Alle har vi et smil å gi, og idrett er noe vi kan holde på med sammen - uansett språk. For oss som frivillige er dette også en fin mulighet til å bli kjent med dem som vi ellers bare hører om på nyhetene. - Hva slags aktiviteter går det mest i? - På voksentreningene er fotball en sikker vinner, i tillegg til innebandy og volleyball. På barnetreningene prøver vi oss på varierte inne- og uteaktiviteter.

- På hvilken måte er lokallagstreningene på KRIK Teisen annerledes fra andre lokallagstreninger? - Det blir mye bruk av kroppsspråk når vi forklarer regler, men de flyktningene som kan engelsk eller norsk oversetter til de andre, så

det språklige er sjelden et problem. Det som er mest annerledes, er at vi ikke har andakt på treningene. Allikevel har vi mulighet til å tjene disse menneskene ved å være medmennesker, i tillegg til å be for mottaket og for alle som bor der.

- Har dere behov for flere, frivillige ledere? - Ja, det er spesielt behov for flere menn, men damer er også velkomne. Ta kontakt med KRIK Oslo hvis du er interessert!

LOKALLAG KRIK Teisen

KRIK TEISENUtgavens lokallag:

Laget NKSSAnne Kristine R. Berg

«Det er gøy å merke at man ikke trenger å ha

utdannelse i interkulturell kommunikasjon for å bli kjent med folk fra andre

land»

«Initiativet var et resultat av at flere som tenkte det samme begynte å snakke

sammen»

25WWW. KRIK.NO

CHRISC Takker for seg

- TAKKNEMLIGE FOR MANGE

GODE MINNER!PrivatAnne Kristine R. Berg

I juni 2006 ble Bjarte Øen ansatt som internasjonal prosjektleder i KRIK. 10 år senere gir 39-åringen seg som internasjonal leder – med et hav av gode minner og opplevelser i bagasjen. - Da jeg ble ansatt i KRIK for 10 år siden var det internasjonale arbeidet i stor vekst. Som internasjonal prosjektleder var det mye å sette seg inn i – samtidig som det var en spennende jobb å ta fatt på, forteller Bjarte. 10 år senere kan Bjarte se tilbake på 10 innholdsrike og inspirerende år – bl.a. sammen med kona Anita (31). I 2012 ble også Anita ansatt i KRIK, og sammen dro de ned for å være utsendinger for KRIK i en 3-årsperiode. - Å komme til et tomt hus i Tanzania var en spesiell opplevelse. Følelsen av å ikke helt ha oversikten over hva de neste årene skulle bringe, også på det hverdagslige planet, var veldig spesielt, legger Anita til. VARIERTE ARBEIDSOPPGAVER Som internasjonal leder har Bjarte hatt ansvar for et vidt spekter av arbeidsoppgaver – alt fra personalansvar, strategisk utvikling og organisasjonsutvikling til nettverksbygging, prosjektutforming og lederutvikling. Anita på sin side har hatt ansvar for volontører, utvekslinger, kommunikasjonsarbeid og ledertreningsmateriell i sin stilling som internasjonal prosjektansvarlig. - Jeg skal innrømme at det i starten var uvant å ha en arbeidshverdag hvor jeg i det ene øyeblikket skulle i møte med en ambassadør, før jeg i det neste skulle lede en økt for ungdommer i slummen. Samtidig illustrerer dette eksemplet hvorfor jeg fant så sterk glede og motivasjon også for de mer formelle oppgavene. Tross all møtevirksomhet, var det alltid en nærhet til

grasrota – og det arbeidet som alt dreide seg om, forteller Bjarte. MANGE HØYDEPUNKTER Listen over høydepunkter har i årenes løp blitt lang for ekteparet Øen. Team-turer, CHRISC-helger, distriktsbesøk, partnerbesøk, stabsretreater, ledertreningskurs, East Africa Cup og National Camp er bare noe av det som har skjedd – med inspirerende menneskemøter som et fellestrekk. Av konkrete, minneverdige øyeblikk, trekker Bjarte frem tre ulike høydepunkter fra hans tid i KRIK: 1) Den første treningen med gatebarnprosjektet Fanaka i City Park, Nairobi, i 2007. 2) Den første ledertreningen for CHRISC-ansatte og frivillige etter ankomsten til Tanzania som misjonærer for KRIK. 3) Da East Africa Cup mottok idrettens fredspris av Peace and Sport i Monaco i 2011. SAVN Med føttene plantet på norsk jord, etter 10 år i tjeneste, er det lett å kjenne på savnet fra en jobb og et liv litt utenom det vanlige. Bjarte trekker frem gode kollegaer, spennende og meningsfylt arbeid, og muligheten til å være med på å skape noe som sentrale høydepunkter fra tiden i KRIK. Samtidig trekker begge frem møtene med enkeltmenneskene i CHRISC som noe av det de vil savne mest. Den gode samtalen med ungdommer, frivillige og kollegaer har satt dype spor hos Bjarte og Anita. - Å bli kjent med så mange flotte mennesker og deres historier har gjort noe med meg; både i form av mitt engasjement i KRIK, men også som menneske. Det har vært en stor berikelse, og noe jeg vil huske tilbake på med stor glede. Å speile seg selv i andre er noe vi alle trenger, og det gir en ekstra dimensjon når en legger til faktorer som

annerledes kultur og levekår, forteller Bjarte. Anita er enig. - Jeg vil også savne de flotte mennesker jeg har arbeidet tett på de årene vi har vært i Tanzania. Det har på mange måter vært et spennende og krevende eventyr, og opplevelsene har kanskje blitt ekstra sterke når det er et nybrottsarbeid vi har vært engasjert i, fortsetter Anita. NY EPOKE Etter 3 år i Tanzania venter nå et nytt liv på Vestlandet. En epoke er over. En ny fase ligger foran for familien som har rukket å bli fire. - Vi har nå bosatt oss på Bogafjell i Sandnes. Anita startet som pedagogisk leder i en barnehage 1. april og 15. august tar jeg fatt på en ny stilling som rådgiver for misjon og ungdom på Stavanger bispekontor. Vi er virkelig takknemlige for mange gode minner og opplevelser, avslutter Bjarte til KRIKnytt.

TAKK Vi i KRIK ønsker å takke Bjarte og Anita for et ubeskrivelig og uvurderlig stykke arbeid i KRIK og CHRISC. Takk for engasjement, imøtekommenhet og dedikasjon – og for alle inspirerende historier dere har tatt med dere tilbake til Norge. CHRISC forandrer liv i Øst-Afrika – og det har dere i stor grad vært med å legge til rette for. Lykke til på veien videre!

26 KRIKNYTT

- FOTBALLEN GA MEG EN NY SJANSE

Kennedy (33) fra Kenya:

CHRISC-arkivKristin Bjorå / Kennedy

CHRISC Forandrer liv

I 10 lange år bodde Kennedy på gata i Nairobi - uten et sted å kalle hjem. Drømmen var å komme seg vekk fra livet på gata. Utfordringen var å klare det. Nå forteller Kennedy med egne ord om livet på gata – og det livsforvandlende møtet med CHRISC Kenya. Før jeg kom i kontakt med CHRISC var jeg et gatebarn. Fra jeg var 7 til 17 år bodde jeg på gata - uten tilgang til mat, husly eller utdanning. Livet på gata var tøft. Når jeg ser tilbake på det i dag, kan jeg trygt si at det ene og alene er på grunn av Gud at jeg er i live. Som gatebarn måtte jeg tidlig involvere meg i kriminalitet for å overleve. Jeg var omringet av drap, narkotikahandel og annen kriminalitet. Det var et tøft og vanskelig liv. Det å involvere seg i slik kriminalitet som liten gutt var både farlig og smertefullt. Jeg husker en dag jeg var involvert i et ran i byen, for så å bli oppdaget. Få minutter etter var jeg omringet av en gjeng som ville gjøre hevn. De banket meg opp og begynte å kaste stein. Jeg

besvimte, og våknet opp i fengselet dagen etterpå. En dag møtte jeg Mike, daglig leder for CHRISC Kenya, på gata. Han jobbet for å gi gatebarn en ny sjanse i livet - gjennom idrett og undervisning. Han spurte om jeg kunne samle sammen en gjeng med venner som hadde lyst til å spille litt fotball.

Få dager senere møtte vi Mike og flere av vennene hans, i en park i Nairobi. Vi spilte fotball sammen, og jeg opplevde at han var interessert i å snakke med meg. Den dagen ble jeg deltaker i CHRISC.

Etter dette ble jeg trent opp til å bli både fotballdommer og fotballtrener, og fikk delta på ulike ledertreningskurs. Jeg husker spesielt godt da jeg ble utfordret til å arrangere CHRISC sin egen gatebarnturnering. Det var utrolig stort å bli vist den tilliten, og det var da jeg skjønte at CHRISC så et potensiale i meg – som jeg kanskje ikke så selv. De fokuserte på meg, og ikke på min bakgrunn som gatebarn. Det største jeg har oppnådd i livet til nå er å komme meg bort fra livet på gata. Dette hadde jeg aldri klart uten CHRISC sin hjelp, og uten ledertreningen CHRISC gav meg. I dag lager og selger jeg smykker. Det gir meg nok inntekt til å kunne kjøpe min egen mat og betale min egen husleie.

Gjennom min historie ønsker jeg å fortelle andre ungdommer at man aldri må på gi opp. Gud har en plan for alles liv. Det gjelder bare å ha tro på seg selv. Det finnes alltid en ny sjanse.

«Jeg pleide å se på et bedre liv som noe uoppnåelig, og på mulighetene mine som

begrensede. Jeg kan trygt si at jeg er ti ganger så lykkelig

i dag. Familien min ville vært stolt av meg»

27WWW. KRIK.NO

CHRISC Forandrer liv

«CHRISC is the best familiy I ever had. My familiy never cared for me the way that

CHRISC cares» - Tidligere gatebarn og deltaker

i CHRISC Nairobi

«My life has changed for the good. I no longer engage in crime and I now have a good network of friends. CHRISC has

helped me grow in confidence and focus on healthy things. I thank CHRISC and God for all that has been done and ask

for help to continue the work» - Benson, frivillig i CHRISC Nairobi

28 KRIKNYTT

- MULIGHETENE ER MANGE!

NYHETSSAK ParaKRIK

Marianne Fredbo (29) og Mariann Vestbøstad Marthinsen (31) har tatt norgesrekorder og vunnet medaljer i OL, VM, EM og NM for idrettsutøvere med funksjonshemminger i svømming og ski. Nå brenner de for å få med flere deltakere med funksjonshemninger i KRIK. - Dere har deltatt i Paralympics, og har medaljer fra OL, VM, EM og NM. Hva gjorde at dere begynte med idrett? Marianne: - Jeg har vært glad i fysisk aktivitet hele livet! Jeg spilte volleyball på Lyngdal IL fra 10.klasse til 3. året på videregående, og da jeg var 20 år begynte jeg i Vågsbygd svømme- og livredningsklubb. Parallelt med svømming i klubb- og landslag har jeg utdannet meg innen idrett og psykologi, og jeg underviser i dag på idrettslinjen på KVS-Lyngdal. Idrett har vært og er heldigvis fortsatt en stor og viktig del av livet mitt! Mariann: - Det var først i 8.klasse at jeg «fant meg selv» i idretten. På et opphold på Beitostølen Helsesportsenter fikk jeg prøve flere nye idretter, deriblant svømming og skipigging. Med det positive miljøet som var der oppe fikk jeg de riktige utfordringene – og en enorm

mestringsfølelse. Fra å komme fra en liten bygd der jeg alltid kom litt til kort i forhold til klassekamerater, opplevde jeg her at jeg på mange områder var en av de beste - så lenge jeg fikk tilpasset aktiviteten. Disse opplevelsene har jeg tatt med meg videre i livet og etterhvert også inn i en idrettskarriere. - Hva betyr det for dere å delta i idrett sammen med andre? Marianne: - Fellesskapet i idrettsmiljøet har betydd enormt mye for meg. Vi var en venninnegjeng som spilte volleyball sammen i Lyngdal, og her fikk jeg oppleve å være en del av et lag som jobbet for å gjøre hverandre gode – ved å spille og fokusere på hverandres styrker. Mestringsfølelsen jeg fikk oppleve her, både for egen del og som lag, var fantastisk. Jeg var en del av et miljø hvor vi ble godt kjent med hverandres styrker og svakheter, og hvor vi hele tiden ble oppfordret til å holde fokus på det vi var gode på. Det har lært meg mye! Mariann: - Idrett har hatt enormt mye å si for min del. Det har preget og formet meg som menneske de siste 14 årene. Jeg startet med svømming i 2002, der jeg raskt kom inn i et seriøst og

profesjonelt miljø. Miljøet i Vestkantsvømmerne hjalp meg til å få en rask utvikling i starten. Det var en klubb med relativt beskjedne ressurser, men de tok det igjen i profesjonaliteten i alt de gjorde. Det var også der Alexander Dale Oen hadde sin

«oppvekst», og la treningsgrunnlaget for den store idrettsmannen han etter hvert ble. - Hvilke høydepunktene setter dere høyest fra idretts-karrieren? Marianne: - Bronsen på 50 m butterfly i EM 2011 er mitt høydepunkt. Jeg fikk kjenne at alt klaffet på riktig tid. Den fysisk formen, det mentale og løpsstrategien. Samtidig liker jeg veldig godt de «hverdagslige» høydepunktene – som da jeg endelig klarte å bare puste 3 ganger på 50m butterfly. Mariann: - Jeg husker veldig godt den første verdensrekorden jeg satt på et svømmestevne. Det var en magisk følelse som jeg aldri glemmer. Ellers er mitt beste idrettsøyeblikk da jeg tok gull på sprinten i Paralympics i Sochi i 2014. Det var mitt femte OL og jeg hadde aldri klart å vinne da det virkelig gjaldt de foregående mesterskapene. Jeg visste også at dette ville bli mitt siste, så derfor var det en utrolig følelse å endelig være Paralympics-mester! Da kunne jeg med god samvittighet avslutte karrieren. - For mange med fysiske funksjonshemninger er terskelen høy for delta i idrettsaktivitet. Hvordan var inngangen for dere inn i organisert idrett? Marianne: - Jeg ble invitert med på et volleyballag av ei venninne som visste at jeg var glad i å spille. For meg var det en litt stor terskel å bli med i et lag med funksjonsfriske, så uten invitasjonen fra henne hadde jeg nok ikke startet. Deltakelsen gav meg imidlertid enormt mye positivt, og årene der gjorde at jeg fikk utvikle meg masse - både som utøver og menneske. Det at jeg hadde fått så mange positive opplevelser i et slikt miljø var nok også medvirkende til at jeg turte å ta kontakt med en svømmeklubb på egenhånd da jeg var 20 år. Mariann: - Jeg ønsket å starte med svømming på

videregående for å bli bedre teknisk og for å ha et miljø å trene sammen med, egentlig på mosjonsnivå. Jeg tok kontakt med

Marianne Fredbo/ Anne Ragnhild KrokenEivind Lilleaasen

29WWW. KRIK.NO

NYHETSSAK ParaKRIK

PARAKRIK Har du en funksjonshemning og kan tenke deg å være med på lokallagstrening eller leir? Eller kjenner du kanskje noen du kan spørre om å være med? KRIK legger til rette for deltakere med fysiske funksjonshemninger på sine leirer. Ta kontakt med oss i paraKRIK (parakrik@krik.no) for mer informasjon!

svømmegruppa i Bergens Handikappidrettslag der det var en trener som også var trener i Vestkantsvømmerne - og selv hadde vært Paralympicsmester. Det tok ikke mange uker før vi var en del av gjengen i den nye klubben med enda bedre oppfølging. Jeg ble inspirert av miljøet der til å satse fullt for å se hvor god jeg kunne bli. Det har jeg aldri angret på. - Det vil kunne kreve litt ekstra av trener- og støtteapparat å legge til rette for idrettsutøvere med funksjonshemninger i et idrettsmiljø med funksjonsfriske utøvere. Hva har kjennetegnet de gode lederne og trenerne dere har hatt? Marianne: - Jeg har vært heldig med trenere som har vært åpne for å lære, og samtidig tydelige i sin rolle som trener. Det blir jo viktig at en trener tar de nødvendige hensyn, samtidig som de skal tørre å pushe og utfordre. I blant har jeg blitt pushet så hardt at jeg har måttet si: «Dette går ikke». På andre områder har jeg fått utvikle meg mer enn jeg noen gang kunne drømme om. Mariann: - I Vestkantsvømmerne var det et flott treningsmiljø hvor alle virkelig ga alt på hver eneste økt, og hvor vi kappet om å gjøre hverandre gode. Det handlet om å hele tiden pushe seg selv og sine egne grenser. Vi var en liten gjeng som også hadde fysiske funksjonshemminger. Vi var fullt integrert i klubben og vår funksjonshemming var aldri en unnskyldning. Vi ble stilt de samme kravene, og det ble aldri gjort noe forskjell. Det tror jeg var en viktig faktor for at vi kom så langt som vi gjorde, og nådde mål som vi aldri hadde drømt om på forhånd. - Hva vil dere si til deltakere med funksjonshemninger som har lyst til å bli med i et idrettslag eller delta på en idrettsleir, f.eks. i KRIK, men som også er litt engstelige for å prøve? Marianne: - Jeg har mange erfaringer fra hvordan

det er å være den eneste – i en gruppe med andre funksjonsfriske. Det var ikke før jeg kom på landslaget i svømming at jeg trente med andre funksjonshemmede. For meg har det vært en kjempeflott mulighet til å få være sammen med andre som er glad i idrett som meg, og det har vært utrolig utviklende å få utfolde og utvikle meg i miljøene jeg har vært med i. En klar fordel er også at jeg har blitt godt kjent med min egen kropp av å drive idrett – jeg er på et vis både min egen fysioterapeut og lege! Mariann: - KRIK er slik jeg ser det en unik mulighet for å prøve ut nye aktiviteter og få ny erfaring og mestring. I et slikt positivt miljø - der vi heier hverandre fram - er det ikke prestasjonene som står i fokus, men selve idrettsgleden. Funksjonsfrisk eller funksjonshemmet; det er gleden av å gjøre en aktivitet sammen som er hele poenget. Derfor bør KRIK-ledere være åpne for å ta imot alle, uansett ferdighetsnivå eller de muligheter en har. Er det mulig å gjøre aktiviteter sammen slik at alle får vært med? Kanskje kan en arrangere sittevolleyball om det kommer en som sitter i rullestol? Mulighetene er mange, og de ligger ofte rett foran oss. Det er bare å ha den rette innstillingen. - Dere var begge utsatt for ulykker da dere var små, som har vært med å forme livet deres. Samtidig har dere hatt med dere en tro gjennom alt dere har opplevd - på og utenfor idrettsarenaer. Hva har det betydd for dere å få ha støtte i gode fellesskap som deler samme tro? Marianne: - Jeg er oppvokst i en kristen familie, og gikk i kirken, sang i kor og var med i ungdomsklubb. Jeg kom i en slåmaskin da jeg var fire år og mistet venstre bein og høyre arm - i tillegg til at ankelen ble kappet av på høyre bein. Jeg mistet 75 % av blodet i kroppen og jeg skulle ikke overlevd. Gud grep inn i ulykken og reddet

livet mitt, jeg har aldri vært i tvil. I tillegg har vi alltid stått sterkt sammen som familie. Fordelen med et miljø som KRIK er at vi deler samme verdier, og at det derfor oppleves som en trygg plass å komme inn. Å ha noen rundt meg med samme tro betyr enormt mye. Det er deilig når det er lav terskel for å være takknemlig for skaperverket, velsignelser en opplever i livet og bare være åpen om det en kjenner på i hjertet. Bare noe så enkelt som å synge for maten skaper gode fellesskap! Mariann: - Jeg har så og si levd med en amputert fot gjennom hele livet. Det vil si; jeg husker ingenting fra før ulykken som skjedde før jeg fylte 2 år. En augustdag i 1986 løp jeg uti veien og ble påkjørt av en lastebil. Det var dramatisk da, spesielt for min mor som så hendelsen, men heldigvis hadde Gud en god plan for livet mitt. Troen er fundamentet i livet mitt som jeg er så heldig å ha med meg overalt - både i og utenfor idretten. Mannen min og jeg er aktivt med i DELK-kirken i Bergen, der vi jevnlig får mat for sjelen og har et flott fellesskap!

1: Mariann har lagt bak seg uendelige treningstimer på ski. Etter OL i Sochi (2014) dro hun hjem med det edleste metallet i bagasjen. Foto: Anne Ragnhild Kroken, Skiforbundet. 2: - Bronsen på 50 m butterfly i EM 2011 er mitt sportslige høydepunkt, forteller Marianne til KRIKnytt.

1 2

30 KRIKNYTT

TEMA Drømmer

De fleste av oss har små eller store drømmer for livet. Men også om natten utspiller det seg merkverdige drømmer – som vi ikke alltid helt begriper. DRØMMETYDNING Drømmer defineres gjerne som mentale opplevelser under søvn. Et spørsmål som ofte blir stilt, er om drømmer beror på «tilfeldig» assosiasjonsvirksomhet eller om de har en dypere mening. Første forsøk på en psykologisk fundert drømmetydning ble vist av Sigmund Freud i boken Die Traumdeutung fra 1900. Siden den gang har kliniske psykologer og mer biologisk orienterte søvnforskere prøvd å finne svar på drømmenes mysterier. Roar Fosse, psykolog med doktorgrad i drømmer, forteller at drømmene på mange måter kan representere både tankene og livene våre. - Vi vet at opplevelser fra dagtid trer inn i drømmer. Dette gjelder særlig opplevelser som er viktige for oss og som det på en eller annen måte er knyttet følelser til. I drømmer fremkommer dog slike opplevelser stort sett i en mer fragmentert tilstand. Enkelte deler av det vi har opplevd gjentar seg, men det oppleves gjerne i en annen sammenheng - som et annet sted, i en annen

tid eller at vi er sammen med andre mennesker. Samtidig har vi sett at svært sterke opplevelser i våken tilstand, særlig relatert til stress og frykt, kan gjenta seg nokså konkret i drømmer - og da gjerne som gjentatte drømmer og mareritt. VANLIGE DRØMMER I følge Fosse er det flere typer drømmer som går igjen hos folk flest. Eksempler på dette er å bli jaget, flykte eller løpe vekk, falle, sveve eller fly, møte nye og ukjente mennesker, samt å være på nye steder eller på reise. I tillegg kommer ulike varianter av angstdrømmer og mareritt. - En forklaring på slike vanlige drømmer, er at vi gjerne har liknende opplevelser på dagtid; fordi vi lever ganske like liv. Dette kan være alt fra hvordan vi bor, hva vi interesserer oss for og det faktum at vi lever i forhold med andre mennesker. Dessuten kan noen likheter bero på hvordan hjernen fungerer når vi drømmer, som stort sett er likt mellom folk, fortsetter Fosse. HVORFOR DRØMMER VI? Spørsmålet om hvorfor vi drømmer har både et mekanistisk aspekt og et evolusjonistisk aspekt. Det mekanistiske aspektet handler om hva som skjer i hjernen som gjør at vi drømmer. - Rent mekanisk er inngangen til søvn viktig. Ved

innsovningsdrømmer hindres sanseinntrykk fra den ytre verden i å nå hjernen. Dette skjer via mekanismer i thalamus, som er en struktur dypt i hjernen. Når vi sovner fortsetter hjernen å være aktiv i noen minutter etter at vi har sovnet, før aktiviteten gradvis faller når vi faller ned i dyp søvn. Fra tidlig til sent på natten øker hjernen gradvis aktivitetsnivået, noe som bidrar til mer drømmer sent enn tidlig på natten. Forskning har vist at det meste av drømmevirksomheten foregår under perioder med såkalt REM-søvn – en lettere søvn hvor det kan ses et spesielt mønster av hjernebølger og med hurtige øyebevegelser (Rapid Eye Movements). Disse periodene opptrer gjennomsnittlig fire til seks ganger per natt.  - I REM-søvn er hjernen som helhet mer aktivert enn når vi er våkne. En ser da en aktivering i ulike områder i hjernen, som bl.a. er involvert i følelser, oppmerksomhet og syns- og hørselsopplevelser. Andre områder er imidlertid mindre aktivert enn i våken tilstand. Dette gjelder særlig områder i den fremre hjernebarken, og legger begrensninger på vår refleksjonsevne. Detaljer i den ulike aktiveringen av ulike områder i hjernen, og måten disse områdene er aktivert og samvirker på, ligger til grunn for at vi drømmer og hvordan drømmer

DRØMMERTema:

Sigve FerstadAnne Kristine R. Berg

31WWW. KRIK.NO

Bibelselskapet feirer 200-årsjubileum med bibelfestival 26. - 29. maiBibelmaraton | Fagkonferanse bibeloversetter | Bokbad Jesus loves electro, and u! | Bibelen på 200 minBibellesekurs | Debattmøter | Lovsangskveld | Bibel & BabbelTro på lerretet | Konsert | Bokbad | Bursdagsselskap | FestmøteFestforestilling | Bibelfortelling | Økumenisk festgudstjeneste

Bibelenfor alle

trer frem. Ikke overraskende foregår den mest intense drømmingen, også kalt apeks-drømmer, stort sett i slik REM-søvn. På et evolusjonistisk nivå handler det om hvordan og hvorfor drøm som fenomen har blitt utviklet. - På den ene siden handler det om hvordan og hvorfor søvn, og særlig REM-søvn, har blitt utviklet. Søvn som sådan har åpenbare funksjoner for at vi skal fungere godt i våken tilstand, og dette har det blitt skrevet mye om. Funksjonen til REM-søvn, der drømmingen er mest intens, er mer uklar, og her er det mange teorier. En viktig observasjon er at vi i fosterlivet tilbringer mesteparten av tiden i en tilstand som minner sterkt om REM-søvn. REM-søvn kan på den måten antas å ha en rolle i vekstprosesser. En annen måte å betrakte dette spørsmålet på er om drøm – og de underliggende søvnprosessene - har noen betydning for vår psykologiske funksjon i påfølgende våkent liv. Her er det ingen sikre svar, men en del evidens tyder på at drøm, og for eksempel REM-søvn, har en rolle for vår hukommelse. Drømmer kan dermed bidra til at nye opplevelser i våkent liv blir integrert i vår generelle hukommelse, slik at det dannes forbindelser og assosiasjoner. DRØMMER NOEN MER ENN ANDRE? Hvorfor noen tilsynelatende drømmer mer enn andre er foreløpig ikke helt kartlagt. I følge Fosse er søvnkvalitet et sentralt stikkord. - Folk som sover veldig dypt tenderer til å huske drømmer sjeldnere enn andre. Det betyr imidlertid ikke at de nødvendigvis drømmer mindre. Samtidig kan de fleste bli mer klar over drømmene sine – hvis de fokuserer på og legger vekt på å få fatt i eget drømmeliv, avslutter Fosse til KRIKnytt. Øvrige kilder: SNL.no/drøm v/ Ulrik Fredrik Malt og Karl Halvor Teigen

32 KRIKNYTT

Sjå meir, bestill magasinet vårt og søk skuleplass på friluftslivskulen.no

Snart må du bestemme deg for kva du skal gjere neste år. Sørg for at det blir eit år du kan leve lenge på.

33WWW. KRIK.NO

Sjå meir, bestill magasinet vårt og søk skuleplass på friluftslivskulen.no

Snart må du bestemme deg for kva du skal gjere neste år. Sørg for at det blir eit år du kan leve lenge på.

Drømmescenario: Det er ikke lenger noen vits å fortelle andre om Jesus. Alle vet hvem han er og hva han gjorde. Alle kjenner til at de er elsket og har fått tilgivelse av Gud. Misjonærer trengs ikke. Alle er kristne. Den store drømmen. DRØM STORT Preget av idrett og vinnerinstinkt har jeg drømt at alle i verden har blitt kristne. Alle kjenner Jesus og vil ha han med i sitt liv. Egentlig er drømmen fjern - fordi det er så mange som ikke har hørt om Jesus, og det er mange som ikke ser hans kjærlighet. Samtidig er drømmen helt sentral og konkret i misjonsbefalingen: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler». Det er lov med store drømmer. Jesus plantet drømmen og i KRIK får vi være med på vår måte. Organisasjonen vokser og det er fantastisk å møte ungdommer i lokallag og på leir som med stor entusiasme og glede viser andre Guds kjærlighet til mennesker. Mens godt voksne fort kan la seg prege av alle begrensinger, har unge en optimisme og en drivkraft som inspirerer alle generasjoner. Vi trenger unge som har store drømmer for kristen misjon. Unge med vinnerinstinkt - og som har Jesu kjærlighet langt utenpå treningsdrakta i møte med andre mennesker. Den store drømmen trenger deg. Rollene er ulike. Alt fra å fortelle om den kjærligheten Jesus har, til å vise Jesu kjærlighet. I KRIK

trenger vi alle. Tilretteleggere, forkynnere, vanlige deltakere og humørspredere. Gjør det til Guds ære. Den store drømmen er at alle folkeslag ønsker tilhørighet til Gud. DRØM SMÅTT OG GODT Hver dag gir muligheter. Gud har skapt en verden der vi kan glede oss over det som venter oss fremover. Gi deg selv mulighet til å drømme om morgendagen, let etter det som inspirerer og la det ta plass i livet ditt. Vi finner helt sikkert store utfordringer og vanskeligheter. Livet er sårbart. Men drømmen om sommerens store høydepunkter, om drømmejenta eller drømmeprinsen gir livsglede til å se Skaperen av alt det vakre omkring oss. Søk etter gode relasjoner, det som gir energi og der du kan bidra til at andre får gode dager. Den store drømmen er avhengig av mange små hverdagsdrømmer. Små drømmer gir inspirasjon til å nå den store drømmen. Vi trenger påfyll, drømmetreff og små daglige glimt av Gud. Av og til trenger vi hjelp av andre til å se gleder som venter. Noen som spiller deg et godt opplegg til smash og som gir livsgnist. Andre ganger kan det være du som gir den drømmepasningen og viser andre gleder i hverdagen. Vi trenger de små drømmene som energiboost på vei til den store drømmen. DRØM SAMMEN Tenk om Kjell Markset, mannen som drømte om KRIK, ikke hadde delt drømmen med noen. Tanken er nesten skummel. Et liv uten ARENA,

uten ACTION og uten EXPLORE. Heldigvis delte Markset drømmen sin og vi fikk en perfekt arena for idrett, kristen tro og livsglede. Å dele drømmen du har gir muligheter til at den tar form i det virkelige liv. Den blir slipt og tilpasset i samtale med andre. Du får drahjelp og blir utfordret. En drøm du bare har inne i ditt eget hode forblir bare en drøm. Vi må drømme sammen. Jesus drømte sammen med sine disipler. Han delte den store drømmen med dem. Han kjente til fellesskapets styrke. Som sin Far i himmelen søkte han fellesskap med mennesker. Vi har fått oppdraget. Kjell Markset tok utfordringen og KRIK har i dag mange som drømmer videre sammen. Drømmern om å bevare, inspirere og vinne idrettsfolk til kristent liv både i idrettslag og menighet. Du er en del av den store drømmen.

Andreas Melberg Lærer og engasjert KRIKer

ANDAKT Drømmer

DEN STORE DRØMMEN

34 KRIKNYTT

SNART SOMMER ,

… BRUK SOLVETT!

NYHETSSAK Solvett

Sol er bra for helsa i små mengder. Likevel er det viktig å begrense mengden UV-stråling vi utsetter oss for - for å ta vare på kropp og helse. HVA ER SOLVETT? Solvett handler ikke om å unngå sola helt, men å begrense mengden UV-stråling vi utsetter oss for; bl.a. ved å unngå å bli solbrent. Hvor mye solbeskyttelse vi trenger avhenger av årstiden, hvilken hudtype vi har og hvor vi befinner oss. De som har lys hud og blondt eller rødblondt hår er ekstra utsatt for å bli solbrent. Jo mørkere hud, desto mindre behov for solbeskyttelse. UV-strålene er sterkere i høyfjellet og jo nærmere ekvator du er. Sola er altså mer intens i Oslo enn i Tromsø og mer intens i Spania enn i Norge. FØLG SOLVETTREGLENE! Med sommeren rett rundt hjørnet, er det lurt å ha kjennskap til solvettreglene. Følger du Kreftforeningens anbefalinger er sjansen større for en (enda mer) strålende sommer.

1. Ta pauser fra sola Nyt sola, men unngå intens sol og det å bli solbrent. Sterk sol og solbrent hud øker risikoen for hudkreft og lager rynker og pigmentflekker i huden. Tar du noen pauser fra de sterke solstrålene mellom kl. 12 og 15 er faren for å bli solbrent mindre.

2. Bruk klær, hodeplagg og solbriller Klær og hodeplagg beskytter huden godt. Vinterblek hud blir lett brent, så sol deg sakte og ta hensyn til egen hudtype. De som har rødt hår eller lys hud, trenger ekstra beskyttelse. 3. Bruk solkrem med minst faktor 15 Skygge og klær beskytter best, men solkrem er nødvendig når huden ikke er beskyttet på annen måte. I Norge gir faktor 15 med UVA nok beskyttelse for de fleste - dersom du smører jevnt og rikelig (én håndfull krem til en hel kropp). I solrike land er både høyere faktor og flere pauser nødvendig. 4. Unngå solarium Solarium kan øke risikoen for hudkreft, spesielt hvis du har lys hud. Merk at det 18-årsgrense for bruk av solarium. Risikoen for kreft øker jo mer du bruker solarium og jo yngre du er når du begynner. Tar du solarium rett før solferien kan du likevel bli solbrent ute, fordi huden ikke har fått godt underlag. Dessuten øker du UV-dosen, og dermed kreftfaren. Tross aldersgrensen på 18 år, er det i dag ikke krav om betjening av solarier. Fra 1.1.2016 skal solarier likevel ha et system for å kontrollere aldersgrensen og for å gi den enkelte kunde informasjon om helserisikoen ved bruk av solarium.

DERFOR BØR DU VÆRE FORSIKTIG Norge ligger på topp i verden når det gjelder antall tilfeller av alvorlig hudkreft per innbygger, etter Australia og New Zealand, Sveits, Nederland og Danmark. Rundt 90 prosent av alle hudkrefttilfeller har sammenheng med UV-stråling (ultrafiolette stråler). Samtidig er føflekkreft den kreftformen som øker mest. For å endre denne trenden, må mange nordmenn endre solvanene sine. Dersom andre i familien har hatt hudkreft, er solbeskyttelse ekstra viktig. Fem til ti prosent av hudkrefttilfellene er arvelig betinget. Store mengder UV-stråler kan i tillegg til hudkreft føre til: • Solforbrenning • Raskere aldring av huden •Nedsatt immunforsvar •Snøblindhet •Øyesykdommen grå stær POSITIVE EFFEKTER Selv om vi skal vise forsiktighet, har UV-stråler også positive helseeffekter. Sola er vår viktigste kilde til vitamin D. Når UV-stråler treffer huden dannes vitamin D, som er særlig viktig for beinbygningen. Litt sol er derfor bra – og gjør også svært godt for humøret! KILDE: kreftforeningen.no

Foto: Torkild Groven

35WWW. KRIK.NO

Kryssordforfatter: Rolf Bangseid

Send løsningen + navn, telefonnummer og adresse til kriknytt@krik.no innen 1. september. Merk e-posten med «Kryssord». Vi trekker ut tre heldige vinnere som får tøffe KRIK-produkter fra vår KRIK-butikk. Vinnere av forrige kryssord (1/2016) er Anna Heiland, Emilie Kvamme Fjeldstad og Mathilde Granodd. Vi gratulerer! Riktig løsning i forrige utgave: «Det er viktig å ha fokus når vi kjører nedover».

QUIZKRYSS

QUIZ:Av: Morten Andreas Løchen 1. Nidar har noen marsipanstenger som selges i pakker på tre. Rundt juletider kalles de Snøstenger, mens de i påska får et annet navn, hvilket? 2. Hvilken svært kjent politiker deltok i CHRISC-løpet på ARENA i fjor sommer? 3. Hva heter Europas lengste elv? 4. I hvilken by kommer avisen Varden ut? 5. Hvem ble beste ikke-nordmann i Vasaloppet i år? 6. Hva kalles Donald Duck i Danmark? 7. Hva er en median i statistikken?

8. Hvem er assistenttrener for kvinnelaget til Larvik håndball? 9. Rosenborg kom til 1/4-finalen i Champions League i 96/97-sesongen, der de røk ut mot laget som senere skulle tape finalen mot Dortmund. Hvilket lag var det? 10. Hva het de to maskotene under OL på Lillehammer?

FASIT:1. Kolibristenger 2. Knut Arild Hareide 3. Volga 4. Skien 5. Dario Cologna 6. Anders And 7. Det midterste tallet dersom du sorterer målingene i stigende rekkefølge 8. Tonje Larsen 9. Juventus 10. Kristin og Håkon

PÅMELDINGEN ER I GANG!

28. juni - 2. juli | 14-17 år 9. - 14. august | 16-22 år

Ett LItEtIPs: