Utvidelser i Arktis – UNINETT planlegger fi berforbindelse til Ny­Ålesund

Aktuelt fra UNINETT Nr. 1 2010

UNINYTT

FRA IDÉSKISSE TIL STOR GEVINST

16. 20.12. NYE TJENESTER FRA UNINETT

UNINETT­ KONFERANSEN 2010

Aktuelt fra UNINETT – 1/2016

FEIDE: 2015 I TALL

STARTSKUDD FOR UH-SKY129 DELING MED

DATAPORTEN10

Framtidas digitale læringsmiljø

FEIDEUTBREDELSE

TILGJENGELIGHET

BRUK

FEIDE HAR NÅ

I 2015 HADDE FEIDE

ANTALL INNLOGGINGER HVER DAG

ANTALL INNLOGGINGER HVER UKE

INNLOGGINGER

TILGJENGELIGHETEN VAR

PÅ INNLOGGINGSTJENESTEN

VERTSORGANISASJONERVi dekker nå:Ca 92 % av personene i grunnopplæringa(kommuner, fylkeskommuner og private skoleeiere)Ca 99 % av personene i høyere utdanning(universiteter, høyskoler, institutter og andre)

113 347 956 innlogginger

51 % økning fra 2014

36 % av innloggingene var fra høyere utdanning

64 % av innloggingene var fra grunnopplæringa

Feides innloggingstjeneste brukes alle dager i året og alle tider på døgnet.I 2015 hadde vi ingen vedlikeholdsvinduer med nedetid.

FEIDE HADDE PROBLEMER

I OKTOBER OG NOVEMBER 2015I disse periodene feilet en del innlogginger,mens de fleste fungerte som normalt.

Tilgjengelighetsaksen starter på 99,0 %

FEIDE VAR UTILGJENGELIG

I 201528. januar - konfigurasjonsfeil

755 668

DAGS

REKO

RD

INNLOGGINGER9. november

3 852 040

UKER

EKO

RD

INNLOGGINGERUke 49, 30. november til 6. desember

MÅN

EDSR

EKO

RD

INNL

OGG

INGE

RN

ovem

ber

VI H

AR F

LEST

INNL

OGG

INGE

R PÅ

OG

FÆRR

EST

PÅ L

ØRD

AG

VI HAR

FORSKJELLIGE TJENESTERO�entlige tjenester, kommersielle tjenester,

organisasjonsinterne tjenester

TILSAMMEN ER DET NÅ

AKTIVERTE TJENESTERAntallet aktive koblinger mellom

vertsorganisasjoner og tjenester. Dvs. antallet der vertsorganisasjon X har

aktivert Feide-innlogging på tjeneste Y.

Uninytt nr. 1 • 2016Innhold

Uninytt utgis av UNINETTAnsvarlig redaktør: Petter Kongshaug

Trykk: Skipnes KommunikasjonLayout: HK ReklamebyråForsidefoto: Thinkstock Foto: UNINETT om ikke annet er oppgitt

Abonnement er gratis, bestill på uninytt@uninett.noElektronisk utgave finnes på www.uninett.no/publikasjoner

3 Leder Fri dataflyt i framtidas digitale læringsmiljø

4 Framtidas digitale læringsmiljø Ressurspersoner fra sektoren ser inn i krystallkula

6 Digitalt læringsmiljø: Flere anskaffelser på trappene

7 eCampus: eCampus med bærekraftige modeller

8 Beste praksis Seks fagspesifikasjoner for digital eksamen

9 Feide: 2015 i tall Utbredelse, bruk og tilgjengelighet

10 Deling med Dataporten Ny tjeneste for sikker tilgangsstyring og deling av data

12 Startskudd for satsingen på UH-sky 15 millioner kroner over statsbudsjettet for 2016

14 Den sikre siden Digital sårbarhet – sikkert samfunn

16 Felles arkitekturprinsipper for UH-sektoren vedtatt Helhetlig tilnærming på IKT-området

18 Aktuelt SUHS-konferansen 2015: Sterk endringsvilje i UH-sektoren Klart for anbud på timeplanleggingssystem Dette skjer i 2016

10Deling medDataporten

113 MILLIONER

TILGJENGELIGHET

ANTALL INNLOGGINGER HVER MÅNED

ANTALL INNLOGGINGER HVER UKE

99,994 %TILGJENGELIGHETEN VAR

PÅ INNLOGGINGSTJENESTEN99,994 %PÅ INNLOGGINGSTJENESTEN99,994 %

36 % av innloggingene var fra høyere utdanning

64 % av innloggingene var fra grunnopplæringa

Feides innloggingstjeneste brukes alle dager i året og alle tider på døgnet.I 2015 hadde vi ingen vedlikeholdsvinduer med nedetid.

23 MINUTTERFEIDE HADDE PROBLEMER

I OKTOBER OG NOVEMBER 2015

3 852 040

UKER

EKO

RD

INNLOGGINGERUke 49, 30. november til 6. desember

16 0

93 7

37M

ÅNED

SREK

ORD

INNL

OGG

INGE

RN

ovem

ber

ANDEL INNLOGGINGER FORDELT PÅ UKEDAG

MAN

DAG

VI H

AR F

LEST

INNL

OGG

INGE

R PÅ

OG

FÆRR

EST

PÅ L

ØRD

AG9 Feide: 2015i tall

ANTALL INNLOGGINGER HVER MÅNED

MÅN

EDSR

EKO

RD

ANDEL INNLOGGINGER FORDELT PÅ UKEDAG

9ANTALL INNLOGGINGER HVER MÅNED9ANTALL INNLOGGINGER HVER MÅNED9Feide: Feide: 2015i tallANDEL INNLOGGINGER FORDELT PÅ UKEDAGi tallANDEL INNLOGGINGER FORDELT PÅ UKEDAGi tall

9 Feide: 2015i tall

12Startskudd for UH-sky

Foto

: Mon

ica

Kvaa

le

Digitalt læringsmiljø er et område som får stadig mer oppmerk-somhet i høyere utdanning. Den teknologiske utviklingen går raskt, og det finnes et vell av digitale verktøy for under-visning og læring. Utfordringen er å sy dette sammen, slik at studenter og forelesere kan nyttiggjøre seg verktøyene på en sømløs og sikker måte.

UNINETT har sammen med en rekke ressurspersoner fra norsk UH-sektor laget en rapport som beskriver en mulig utgave av framtidas digitale læringsmiljø. Rapporten beskriver et digitalt læringsmiljø som er personifisert, og som dermed kan tilby studenter og forelesere en best mulig opplevelse. Miljøet er basert på standarder som gjør at data flyter fritt og at funksjonalitet kan plugges ut og inn etter behov.

En forutsetning for et slikt læringsmiljø, er dataflyt mellom de ulike verktøyene. Et viktig steg på veien til dette er en tjeneste-plattform som kan sørge for at data flyter på en sikker og enkel måte. Første mars lanserer UNINETT tjenesten Dataporten som et første skritt på veien for å løse et slikt behov.

Dataporten vil også være en viktig forutsetning for å bygge den tjenesteplattformen som UH-sektorens skysatsing trenger for å kunne realiseres. Denne satsingen vil skyte fart i 2016 gjennom en tilleggsbevilgning fra Kunnskapsdepartementet på inntil 15 millioner kroner. UNINETT er i gang med å plan-legge hvordan denne skal utnyttes best mulig.

Alt dette kan du lese mer om i dette nummeret av Uninytt. Du kan også se at utdanningssektorens autentiseringsløsning Feide passerte 100 millioner pålogginger i 2015, du kan orien-tere deg om større samlinger og konferanser som arrangeres i 2016, og du kan lese om digital sårbarhet og sikkerhet, blant mye annet.

God lesing!

Petter Kongshaugadministrerende direktør

Fri dataflyt i framtidas digitale læringsmiljø

Petter Kongshaugadministrerende direktør

3

LEDER

Framtidas digitale læringsmiljø

På initiativ fra UNINETT har en arbeidsgruppe med representanter fra universitets- og høgskole- sektoren laget en rapport som beskriver en mulig utgave av framtidas digitale læringsmiljø. Gruppen var sammensatt av en rekke ressurspersoner fra e-læring, pedagogikk og læringsstøttesystemer.

Rapporten beskriver et digitalt læringsmiljø som er personifisert, og som dermed kan tilby studenter og forelesere en best mulig opplevelse. Miljøet er basert på standarder som gjør at data flyter fritt, og at funksjonalitet kan plugges ut og inn etter behov. Rapporten beskriver hvordan et framtidig digitalt læringsmiljø kan designes, og kan brukes ved institusjonene i UH-sektoren i forbin-delse med innkjøp av systemer eller for å forstå sammenhengen mellom de forskjellige systemene.

Formidabel utviklingBruk av teknologi i undervisning er et felt som har utviklet seg voldsomt de siste 20 årene. Så godt som alle høyere utdanningsinstitusjoner bruker et læringsstøttesystem (oftest et LMS – Learning Management System) for å administrere under-visningen. Læringsstøttesystemene har siden innføringen blitt en integrert del av den verktøy-kassen som studenter og forelesere får tildelt, og er svært sentrale. De har imidlertid sine svakheter, blant annet et silopreg med begrensede muligheter for deling på tvers, og integrerte verktøy som prøver å dekke for mye funksjonalitet.

Parallelt med bruken av læringsstøttesystemene, har undervisningsteknologien utviklet seg veldig. De fleste studenter og forelesere i Norge i dag forholder seg til en lang rekke teknologiske verktøy og løsninger, både personlige og slike som institusjonen tilbyr, som skal gjøre læringen og undervisningen bedre og mer effektiv. De benytter samhandlingsverktøy, videoverktøy, testverktøy, samskrivingsverktøy og sosiale medier i utstrakt grad. En utfordring er at det er liten grad av integrasjon mellom disse verktøyene, og mellom disse og læringsstøttesystemene.

Funksjonalitet og arbeidsflaterRapporten beskriver et læringsmiljø der brukerne ikke bør være opphengt i konkrete verktøy eller systemer, men heller legge vekt på arbeidsprosesser, funksjonalitet og arbeids- flater. Prosesser i forbindelse med et digitalt læringsmiljø krever funksjonalitet på flere områder:• samhandling• innholdsproduksjon og gjenfinning• sosiale medier• skytjenester• læringsanalyse• administrasjon• gruppering• evaluering• fysiske rom

Ressurspersoner fra sektoren ser inn i krystallkula og skisserer en framtid der studenter og ansatte har tilgang til et vell av ressurser og verktøy. Fra ulike plattformer og enheter, og tilrettelagt på en integrert og sikker måte.

Tekst: Lars Fuglevaag, UNINETT

4

ECAMPUS

Rapporten tar utgangspunkt i at det digitale læringsmiljøet er én eller flere arbeidsflater. Arbeidsflaten vil bestå av komponenter fra hvert av områdene over, og vil kunne variere fra institusjon til institusjon, emne til emne og person til person, slik at det digitale læringsmiljøet blir en dynamisk arbeidsflate som er tilpasset lokale forhold til enhver tid. Et framtidig digitalt lærings-miljø trenger ikke inneholde et LMS, men må definitivt inneholde noe av funksjonaliteten som finnes i dagens LMS-er.

Sømløs samhandling og tilgang til ressurserRapporten beskriver en rekke muligheter i et framtidig digitalt læringsmiljø. Blant annet skal studenter og ansatte ha tilgang til samskrivings-verktøy som lar dem produsere tekst og kunne se hva andre skriver i sanntid, webmøteverktøy som lar dem dele video, lyd, tavler og presentasjoner med de andre møtedeltakerne, og chattefunksjon som lar dem kommunisere synkront med andre. Det digitale læringsmiljøet skal kunne publisere meldinger til sosiale medier, og meldinger postet på disse mediene skal også reflekteres i det digitale læringsmiljøet.

Forelesere og studenter skal gjennom det digitale læringsmiljøet også ha tilgang til databaser med digital litteratur, og en bank med læringsressurser som de kan bruke i undervisnings- og lærings- situasjoner. De skal ha mulighet til å opprette, publisere og vedlikeholde læringsressurser og dele dem med andre. Forelesere skal ha tilgang til ulike verktøy for produksjon av innhold i form av videoer, animasjoner, apper, e-bøker eller quizer, og tilgang til statistikk for å se bruksmønster og aktivitet hos sine studenter. Integrasjon og standardiseringSystemene som brukes innenfor et digitalt lærings-miljø trenger å være tett integrert med hverandre. For å få til dette kan standarden Learning Tools Interoperability (LTI) benyttes. Standarden tilbyr funksjonalitet for å overføre data mellom produksjonssystemer og det digitale lærings- miljøet, og standardiserte grenseflater for å integrere systemene på brukernivå. Denne standarden støttes av store LMS-leverandører og har bredt om seg den senere tid, noe man kan anta vil fortsette. Det digitale læringsmiljøet bør derfor være fullt kompatibelt med LTI.

Foto

: Thi

nkst

ock

Mer informasjon: www.ecampus.no/2015/11/05/fremtidens-digitale-laeringsmiljo/

Kontaktpunkt: Thorleif Hallén, thorleif.hallen@uninett.no

5

ECAMPUS

På oppfordring fra sektoren har eCampus-programmet tatt et initiativ for å samle sektoren om felles innkjøpsavtaler innenfor digitalt læringsmiljø.

Flere anskaffelser på trappene

I denne omgang dreier det seg om tre områder:• digital eksamen• læringsstøttesystem (LMS)• plagiatkontroll

Ønsker koordinerte innkjøpEtter ønske fra prioriteringsrådet, har eCampus fra 2013 hatt oppmerksomheten rettet mot digital eksamen. Betydelig innsats har vært lagt ned både gjennom eCampus og i sektoren for øvrig på dette området, og dette har bidratt til flere piloter, som er gjennomført via utviklingsavtaler med leveran-dører av systemer for digital eksamen. Nå er det klart for videreføring av dette arbeidet.

eCampus har gjennomført flere samlinger med LMS som tema, og LMS har også vært tema for egne sesjoner på SUHS-konferansen de siste to årene. Tilbakemeldingene fra sektoren har vært entydig positive med hensyn til å koordinere felles innkjøp av LMS. I tillegg har UNINETT forvaltet en

avtale om et system for plagiatkontroll, som nå er klar for fornying.

Stor oppslutningEtter innledende diskusjoner og en runde med tentativ påmelding basert på en foreløpig kostnadsberegning av de ulike innkjøpene, noterer vi nå stor oppslutning fra sektoren når den endelige påmeldingen er åpnet, med om lag 20påmeldte institusjoner i hver av de tre innkjøps-prosessene. De ulike prosessene er i ferd med å etablere styringsgrupper med representanter fra sektoren.

Foto

: Shu

tter

stoc

k

Tekst: Lars Fuglevaag, UNINETT

Kontaktpunkter

Digital eksamen: Alice Sporstøl alice.sporstol@uninett.no

LMS: Jørgen Berg Lauvsnes jorgen.lauvsnes@uninett.no

Plagiatkontroll: Bernt Skjemstad bernt.skjemstad@uninett.no

ECAMPUS

6

Opptak Samhandling Arkitektur

Tekst: Ingrid Melve, UNINETT

Prosjekt for digital eksamenProsjektet har nådd flere milepæler:• Fått på plass avtaler om programvare for

gjennomføring av digital eksamen• Etablert nødvendige integrasjonsgrensesnitt• Publisert retningslinjer for teknologibruk

i form av fagspesifikasjoner• Sikret sektorsamarbeid og gjort det mulig

å gjennomføre minst 10 prosent av skole- eksamene digitalt

Det videre arbeidet deles opp i et innkjøps- samarbeid for tilgang til programvare, og et prosjekt som ser digitalt læringsmiljø i en større sammenheng.

Innkjøpssamarbeid som egen aktivitetInnkjøpssamarbeid er etablert som egen aktivitet, og arbeidet er i gang:• Digital eksamensløsning har styringsgruppe på plass, og en arbeidsgruppe ser på krav- spesifikasjon med mål om avtale tidlig høst 2016.

• Plagiatkontroll har styringsgruppe på plass, og en arbeidsgruppe ser på kravspesifikasjon med mål om avtale høsten 2016.• Læringsplattform har styringsgruppe på plass, med mål om signering av kontrakt i løpet av et år.

For å ivareta de langsiktige perspektivene, er det etablert en nytt prosjekt i eCampus-programmet som skal se helhetlig på vurdering, eksamen, læringsplattform og andre faktorer som bidrar til det digitale læringsmiljøet. UNINETT ønsker å forberede det neste teknologispranget som kommer, og forstå veien videre innenfor eCampus-området. Det skal utarbeides et veikart som samler dokumentasjon og erfaringer fra eCampus-programmet, og som peker ut veien videre. Utkast til veikartet blir lagt fram på eCampus-konferansen i Tromsø 27. og 28. september, så følger en diskusjonsfase før veikartet ferdigstilles mot slutten av året.

eCampus-satsingen går nå inn i sitt siste år, og både for nasjonale tjenester og felles anskaffelser er det etablert bærekraftige modeller som videreføres etter programmets avslutning. eCampus skaper framdrift for felles nasjonale tjenester, felles anskaffelser og felles forståelse av hva det digitale lærings- miljøet skal være framover.

Mer informasjon: www.ecampus.no

Kontaktpunkt: kontakt@ecampus.no

eCampus med bærekraftige modeller

77

ECAMPUS

Følgende spesifikasjoner er tilgjengelige:• UFS 145 – Infrastruktur for digital eksamen• UFS 146 – Klienter for digital eksamen• UFS 147 – Integrasjon av løsninger for digital eksamen• UFS 148 – IKT-arkitektur for digital eksamen• UFS 149 – Logging og overvåking• UFS 150 – Krav til bruk av skytjenester

beste praksis

UNINETT fagspesifikasjoner for digital eksamenfagspesifikasjoner for digital eksamen

Fagspesifikasjon

NAT44 adresseoversetting

Følgende spesifikasjoner er tilgjengelige:

fagspesifikasjoner for digital eksamen

Fagspesifikasjon

NAT44 adresseoversetting

Følgende spesifikasjoner er tilgjengelige:Følgende spesifikasjoner er tilgjengelige:

for digital eksamen

Fagspesifikasjon

NAT44 adresseoversetting

Følgende spesifikasjoner er tilgjengelige:Følgende spesifikasjoner er tilgjengelige:Følgende spesifikasjoner er tilgjengelige:

for digital eksamen

Fagspesifikasjon

NAT44 adresseoversetting

Følgende spesifikasjoner er tilgjengelige:Følgende spesifikasjoner er tilgjengelige:Følgende spesifikasjoner er tilgjengelige:

for digital eksamen

Fagspesifikasjon

NAT44 adresseoversetting

NAT44 adresseoversetting

NAT44 adresseoversettingRelevante spesifikasjoner for digital eksamen:

uninett.no/digitaleksamen

Se resultater fra prosjektet

Fagspesifikasjoner

for digital eksamen

ANBEFALTE LØSNINGERUNINETT samarbeider med universitets- og høgskolesektoren

om digitalisering av eksamensprosessene i sektoren. Et sett

fagspesifikasjoner som beskriver anbefalte løsninger på

området er utarbeidet. Spesifikasjonene er basert på erfaringer

og beste praksis fra pilotprosjekter i sektoren. Arbeidet med

fagspesifikasjonene er en leveranse fra prosjekt for digital

eksamen 2014–2015.Fagspesifikasjonene er ment å være arbeidsverktøy ved

planlegging av og tilrettelegging for gjennomføring av

digital eksamen. De forskjellige spesifikasjonene retter

seg mot ulike målgrupper på området: ledere, teknisk

personell og rådgivere.

UFS 145: INFRASTRUKTUR FOR DIGITAL EKSAMEN

CBP 42: Physical infrastructure for digital assessment.

UFS 145 beskriver fysisk infrastruktur i faste og midlertidige

lokaler som skal brukes til digital eksamen.

Standarder for fysisk kabling av datanett og oppsett

av trådløse nett er beskrevet i tidligere fagspesifikasjoner

(UFS 102, UFS 112 og UFS 127).

Primær målgruppe: Teknisk personell med ansvar

for planlegging og avvikling av digital eksamen.

UFS 146: KLIENTER FOR DIGITAL EKSAMEN

CBP 43: Clients for digital assessment.

UFS 146 ser på tilgjengelige klienter for digital eksamen,

både BYOD og institusjonens eget utstyr. Spesifikasjonen

ser ikke på programvareløsningene for gjennomføring av

digital eksamen, men fokusere på fordeler og ulemper med

tilgjengelige klientløsninger.

Primær målgruppe: Teknisk personell og rådgivere med

ansvar for planlegging og avvikling av digital eksamen.

UFS 147: INTEGRASJON AV LØSNINGER

FOR DIGITAL EKSAMEN

CBP XX: Integration for digital assessment.

Data i eksisterende systemer må gjenbrukes i eksamens-

løsningen. UFS 147 identifiserer seks eksisterende

systemer med autoritative datakilder, og beskriver

standard for datautveksling til og fra eksamensløsningen.

Primær målgruppe: Utviklere, systemintegratorer

og teknisk personell på institusjonen.

UFS 148: IKT-ARKITEKTUR FOR DIGITAL VURDERING

CBP 44: Architecture for digital assessment.

Denne fagspesifikasjonen beskriver beste praksis

for digital arbeidsflyt knyttet til eksamensavvikling.

Den gir en felles beskrivelse av elementer som er

nødvendige for å spesifisere en digital eksamensløsning

for høyere utdanning på tvers av institusjonene i sektoren.

Primær målgruppe:Institusjonens ledelse og rådgivere

med ansvar for planlegging og avvikling av digital eksamen.

UFS 149: LOGGING OG OVERVÅKING

CBP 45: Logging and monitoring of digital assessment.

UFS 149 definerer krav til logging og overvåking i forbindelse

med digital eksamen, og gir en anbefaling for hvordan

logging og overvåking bør gjennomføres. Den beskriver

også hvordan informasjonen i loggene kan klassifiseres,

og hvordan loggene skal håndteres.

Primær målgruppe: Institusjonens ledelse og teknisk personell

med ansvar for planlegging og avvikling av digital eksamen.

UFS 150: KRAV TIL BRUK AV SKYTJENESTER

CBP XX: Legal issues regarding use of cloud services.

UFS 150 ser på de juridiske kravene til bruk av skytjenester

i forbindelse med digital eksamen, og beskriver

fremgangsmåten for en lovlig etablering av en digital

eksamensløsning i skyen. Fagspesifikasjonen er generell

og kan også brukes for etablering av andre skytjenester.

Primær målgruppe: Institusjonens ledelse, teknisk- og

sikkerhetspersonell med ansvar for etablering av tjenester

i skyen.

Fagspesifikasjonene finnes på norsk og engelsk. De kan benyttes fritt.

HK/

1601

/UN

IO01

34

UNINETT har i samarbeid med UH-sektoren utarbeidet et sett med fagspesifikasjoner som beskriver anbefalte løsninger for digitalisering av eksamensprosessen. Spesifikasjonene er basert på erfaringer og pilotprosjekter i sektoren, og er ment til å være et arbeids-verktøy ved planlegging og gjennomføring av digital eksamen.

Spesifikasjonene er beregnet på forskjellige målgrupper. Noen har ledere som målgruppe, noen er primært rettet mot teknisk personell og rådgivere.

UNINETT organiserer ulike arbeidsgrupper med eksperter fra universitets- og høgskole-sektoren. Gruppene diskuterer IT-faglige utfordringer, og blir enige om en felles beste praksis for sektoren. Anbefalingene blir sluttført først etter en periode med åpen høring.

Følgende områder er dekket: Fysisk infrastruktur, AV, nettarkitektur, mobilitet, sanntids-kommunikasjon, overvåking og sikkerhet.

Godkjente spesifikasjoner: www.uninett.no/ufs

8

BESTE PRAKSIS

FEIDEFEIDE434434434

113 MILLIONER113 MILLIONER113 MILLIONER

12621

UTBREDELSE

TILGJENGELIGHET

BRUK

FEIDE HAR NÅFEIDE HAR NÅ

I 2015 HADDE FEIDE

ANTALL INNLOGGINGER HVER DAG

ANTALL INNLOGGINGER HVER MÅNED

ANTALL INNLOGGINGER HVER UKEANTALL INNLOGGINGER HVER UKE

INNLOGGINGERINNLOGGINGER

99,994 %TILGJENGELIGHETEN VAR

PÅ INNLOGGINGSTJENESTEN99,994 %PÅ INNLOGGINGSTJENESTEN99,994 %

VERTSORGANISASJONERVERTSORGANISASJONERVERTSORGANISASJONERVi dekker nå:Vi dekker nå:Ca 92 % av personene i grunnopplæringaCa 92 % av personene i grunnopplæringaCa 92 % av personene i grunnopplæringa(kommuner, fylkeskommuner og private skoleeiere)(kommuner, fylkeskommuner og private skoleeiere)(kommuner, fylkeskommuner og private skoleeiere)Ca 99 % av personene i høyere utdanningCa 99 % av personene i høyere utdanningCa 99 % av personene i høyere utdanning(universiteter, høyskoler, institutter og andre)(universiteter, høyskoler, institutter og andre)(universiteter, høyskoler, institutter og andre)

113 347 956 innlogginger 113 347 956 innlogginger

51 % økning fra 201451 % økning fra 2014

36 % av innloggingene var fra høyere utdanning36 % av innloggingene var fra høyere utdanning36 % av innloggingene var fra høyere utdanning36 % av innloggingene var fra høyere utdanning

64 % av innloggingene var fra grunnopplæringa64 % av innloggingene var fra grunnopplæringa64 % av innloggingene var fra grunnopplæringa64 % av innloggingene var fra grunnopplæringa

Feides innloggingstjeneste brukes alle dager i året og alle tider på døgnet.I 2015 hadde vi ingen vedlikeholdsvinduer med nedetid.

23 MINUTTERFEIDE HADDE PROBLEMER

I OKTOBER OG NOVEMBER 2015I disse periodene feilet en del innlogginger,mens de fleste fungerte som normalt.

Tilgjengelighetsaksen starter på 99,0 %

9 MINUTTERFEIDE VAR UTILGJENGELIG

I 201528. januar - konfigurasjonsfeil

755 668DA

GSRE

KORD

INNLOGGINGER9. november

3 852 0403 852 040

UKER

EKO

RD

INNLOGGINGERINNLOGGINGERUke 49, 30. november til 6. desemberUke 49, 30. november til 6. desember

16 0

93 7

37M

ÅNED

SREK

ORD

INNL

OGG

INGE

RN

ovem

ber

ANDEL INNLOGGINGER FORDELT PÅ UKEDAG

TILGJENGELIGHET 2015

MAN

DAG

VI H

AR F

LEST

INNL

OGG

INGE

R PÅ

OG

FÆRR

EST

PÅ L

ØRD

AG

VI HARVI HAR

FORSKJELLIGE TJENESTERFORSKJELLIGE TJENESTER421421

O�entlige tjenester, kommersielle tjenester,O�entlige tjenester, kommersielle tjenester,organisasjonsinterne tjenesterorganisasjonsinterne tjenester

TILSAMMEN ER DET NÅ

AKTIVERTE TJENESTERAntallet aktive koblinger mellom

vertsorganisasjoner og tjenester. Dvs. antallet der vertsorganisasjon X har

aktivert Feide-innlogging på tjeneste Y.

9

FEIDE

Tekst: Lars Fuglevaag og Hildegunn Vada, UNINETT

Deling med DataportenDataporten er en ny tjeneste for sikker tilgangsstyring og deling av data i utdan-ningssektoren. Fra 1. mars tilbys den som en produksjonstjeneste fra UNINETT.

Med denne tjenesten blir det enklere for tjeneste-leverandører å tilby tilpassede tjenester med mer funksjonalitet. Data kan lettere gjenbrukes og deles mellom tjenester, og det blir enklere å håndtere ulike typer grupper i og mellom tjenester. Med sikker tilgangsstyring vil dette kunne gi bedre tjenester og økt samarbeid, både om flere digitale tjenester og på tvers av organisasjonsgrensene.

UNINETT har jobbet med den nye tjenesten siden desember 2014, og pilotløsningen som har vært under utprøving de siste månedene har blitt svært godt mottatt. Tjenesten settes i produksjon fra 1. mars under betegnelsen Dataporten.

Oversikt over dataflytenModerne tjenester henter data fra ulike datakilder i det øyeblikket de trenger dem via såkalte API-er (Application Programming Interface). En kjent utfordring har vært å holde oversikt over hvem som har tilgang til data gjennom API-ene. Dataporten gir mulighet for å administrere og holde oversikt over hvem som skal få tilgang til hvilke API-er.

Mobilpålogging som standardSluttbrukere forventer enkel tilgang til mobil- applikasjoner. Dataporten tilbyr en ny og mer moderne måte for å koble seg til Feide, ID-porten og andre innloggingsløsninger.

Del grupper på tversNår det blir enkelt å holde oversikt over hvem som får tilgang til data, blir det også enklere å dele data. Dataporten tilbyr et API fra Felles studentsystem (FS) med data om hvilke kull, klasser, studie- program og emner en person er tilknyttet.

Mer kontroll til sluttbrukerenAlt er basert på samtykke fra sluttbruker. Slutt-brukere kan ta i bruk tjenester tilknyttet Dataporten uten at en administrator på forhånd har godkjent tjenesten. Ingen data kan overføres uten at sluttbrukeren har gitt sitt samtykke til det.

Viktig skritt mot skytjenester– Med produksjonssetting av Dataporten har vi nådd en milepæl i arbeidet med å bygge den tjenesteplattformen som blant annet UH-sektorens skysatsing trenger for å kunne realiseres. Vi har store forventninger til at norsk utdannings- og forskningssektor umiddelbart vil se positive nytteeffekter av satsingen, sier administrerende direktør i UNINETT, Petter Kongshaug.

Mer informasjon: www.uninett.no/dataporten

Kontaktpunkt: Hildegunn Vada hildegunn.vada@uninett.no

dashboard.dataporten.no • administratorer og utviklere kan registrere og styre tilgang til API-er, og få oversikt over tilgjengelige API-er fra andre

• administratorer og utviklere kan sette opp tjenester, innloggingsløsninger som skal brukes og hvilke API-er tjenesten skal ha tilgang til

grupper.dataporten.no • brukere kan opprette og administrere egne grupper som kan deles på tvers mellom alle tjenestene i Dataporten

minside.dataporten.no • brukeren kan holde oversikt over hvilke tjenester hun har gitt samtykke til, og eventuelt trekke tilbake samtykke

10

NY TJENESTE

Foto

: Thi

nkst

ock

«Med denne tjenesten blir det enklere for tjenesteleverandører å tilby tilpassede tjenester med mer funksjonalitet»

Prosjektleder Hildegunn Vada, UNINETT

Foto

: Mat

tis

Daa

e, U

NIN

ETT

11

NY TJENESTE

Foto

: Thi

nkst

ock

Foto

: Mat

tis

Daa

e, U

NIN

ETT

«Departementet har klare forventninger når det gjelder gevinst av tildelingen, så midlene må forvaltes godt.»

Kristin Selvaag, programdirektør UH-sky

12

TEMA: UH-SKY

Tekst: Elisabeth Farstad, UNINETT

UNINETT er tildelt 15 millioner kroner over statsbudsjettet for 2016 til satsingen på skytjenester for universitets- og høgskolesektoren. Satsingenskal styrke kvaliteten på norsk forskning og høyere utdanning, og samtidigbidra til effektivisering og lavere kostnader.

– UNINETT etablerte et eget UH-skyprogram i 2013, så det er gjort en god del arbeid med dette allerede. Det er likevel først med denne bevilgningen og et tildelingsbrev fra departementet at programmet formelt etableres, forklarer leder av programmet, Kristin Selvaag.

Bakteppe: Konsentrasjon for kvalitetBakgrunnen for tildelingen er stortingsmeldingen Konsentrasjon for kvalitet – den såkalte struktur-meldingen – som ble lagt fram i mars 2015.Den tar en helhetlig tilnærming til en rekke problemstillinger med betydning for kvalitet og effektivisering innenfor forskning og høyere utdanning. Et arbeid med en felles IKT-strategi for sektoren er i gang som et resultat av stortings-meldingen, og skysatsingen må knyttes nært opp til denne.

Skyteknologi innebærer i seg selv en effektivisering ved at mange og relevante tjenester kan tilbys til en lavere kostnad, og at tjenester kan skiftes ut raskt. Som en konsekvens av skykonseptet kan lokale IKT-ressurser dreies mot å støtte primær-funksjonene: undervisning, forskning og formidling. Dermed gir en skysatsing gevinst både som konsept og virkemiddel.

Rollen som skymeglerMed basis i beste praksis internasjonalt, må det etableres en rolle som en såkalt skymegler – cloud broker. Megleren skal ikke levere tjenester, men

formidle dem: Finne de beste tjenestene, forhandle betingelser og tilby en portefølje av tjenester til sektoren. Avklaring og sikring av juridiske og sikkerhetsmessige forhold blir en sentral del av meglerrollen.

– Det er en forutsetning at institusjonene i sektoren skal ha betydelig innvirkning på utvikling av megler-rollen, og selvsagt påvirke tjenesteporteføljen, understreker Selvaag. – Til sjuende og sist er det jo institusjonene som skal ha gevinst av skysatsingen.

Hun understreker at kompetanseutvikling er en viktig del av programmet, og at UNINETT vil bistå institusjonene i prosessen.

Mandat under arbeidMandat for programmet er under arbeid, og forventes å være klart i mars. – Dette er en satsing som er veldig viktig både for kvalitet ogeffektivisering i sektoren i årene som kommer, sier Kristin Selvaag. – 15 millioner er en formidabel sum, og tildelingsbrevet lover videreføring i 2017. Departementet har klare forventninger når det gjelder gevinst av tildelingen, så midlene måforvaltes godt, avslutter en entusiastiskprogramdirektør.

Startskudd for satsingen på UH-sky

Mer informasjon: www.uninett.no/skytjenester

Kontaktpunkt: Kristin Selvaag kristin.selvaag@uninett.no

13

TEMA: UH-SKY

Digital sårbarhet – sikkert samfunn

Utredningen gjennomgår sårbarhet innenfor sam-funnsfunksjonene elektronisk kommunikasjon, satellittbaserte tjenester, energiforsyning, olje og gass, vannforsyning, finansielle tjenester, helse og omsorg, transport, kompetanse, fellesfunksjoner, styring og kriseledelse, og ser på vår evne til å avdekke og håndtere digitale angrep.

Ifølge Booz & Company (nå en del av Strategy&) er Norge det landet i verden som har kommet lengst når det gjelder digitalisering av samfunnet.Infrastrukturen som ligger til grunn for sentrale tjenester har blitt kritisk for at samfunnet skal fungere normalt. Ved både tilsiktede og ikke-tilsiktede hendelser er det behov for å beskytte informasjonen og sørge for at nettverk og systemer til enhver tid er sikre og stabile. De understreker at ingen sektor kan kontrollere sin egen digitale sårbarhet alene. Sårbarheter arves fra andre sektorer.

Nærmere 50 konkrete tiltakUtvalget foreslår nærmere 50 konkrete tiltak.Her er de viktigste:• Redusere kritikaliteten av Telenors kjerneinfrastruktur• Sikre balansen mellom personvern og et sikrere samfunn gjennom utredninger og offentlig debatt• Bruk av kryptografi bør ikke reguleres• Styrke Justis- og beredskapsdepartementets tverrsektorielle virkemidler på IKT-sikkerhets- området• Etablere et helhetlig rammeverk for digital hendelseshåndtering

• Styrke politiets evne til å bekjempe IKT-kriminalitet• Tydeliggjøre et myndighetsansvar for norsk romvirksomhet• Styrke IKT-sikkerhetskompetansen i flere sektortilsyn• Etablere en overordnet, nasjonal kompetansestrategi for IKT-sikkerhet

Telenors kjernenett særlig sårbartTelenor er den eneste aktøren med landsdekkende kjernenett som inngår i så godt som alle ledd. Svikter Telenors kjernenett, får det alvorlige konse-kvenser for de aller fleste samfunnsområderi Norge. Telenors kjernenett er godt utbygd, deter profesjonelt operert, og det har historisk sett meget høy stabilitet. Likevel vil det kunne settesut av spill ved menneskelige feil, rutinesvikt,sabotasje, terror eller utro tjenere. Dette mener utvalget fører til en uakseptabel høy risiko for samfunnet. Det bør etablere tiltak som reduserer denne kritikaliteten. Anbefalingen er at minst én annen aktør har tilsvarende utbygd infrastruktur.

Kan vi ha tillit til infrastrukturen?Når en ukjent tredjepart er fienden, finnes det metoder som gjør det vanskelig og ressurs-krevende å bryte seg inn i et system uten å bli oppdaget. Forutsetningen er at systemet er korrekt implementert og drives slik det skal. Når utstyrsleverandøren er fienden, vil ingen kjent mekanisme ha vesentlig effekt på vår evne til å motvirke og oppdage innbrudd. Infrastruktur fra flere leverandører og sterk kryptering ende til ende fremstår som de eneste virkningsfulle grepene.

Regjeringen nedsatte i 2014 et utvalg som fikk i oppgave å kartleggesamfunnets digitale sårbarhet. De ble bedt om å foreslå konkrete tiltak for å styrke beredskapen og redusere den digitale sårbarheten i samfunnet.

Tekst: Øivind Høiem, UNINETT

den sikre siden

14

Foto

: Thi

nkst

ock

Ikke regulering av krypteringUtvalget går også imot regulering eller forbud mot kryptering i Norge, og mener at norske myndig-heter bør arbeide aktivt mot regulering eller forbud internasjonalt, og at det må utvikles nye etter-forskningsmetoder for å sikre et effektivt politi- og etterretningsarbeid. Det er rimelig å tro at begrens-ninger i lovlig bruk av kryptografi vil ramme norske borgere, virksomheter og myndigheter. Slike begrensninger vil imidlertid ikke i vesentlig grad hindre uærlige aktørers bruk av kryptografi, og dermed heller ikke løse politiets og etterretnings-tjenestenes problem.

Skytjenester må reguleresUtvalget mener at regjeringens påbegynte arbeid med en gjennomgang av regelverket som omfatter skytjenester og utkontraktering er viktig for å ta i bruk ny teknologi på en forsvarlig og trygg måte. Når det gjelder arbeidet med å se på hvilken informasjon som skal tillates lagret hvor, særlig ut fra arkivlovens og bokføringslovens bestemmelser, mener utvalget at det finnes tre alternative kategorier regjeringen må ta stilling til:

1. Informasjon som kun bør lagres i Norge 2. Informasjon som kan lagres i utlandet,

men som må kunne flyttes tilbake til Norge ved særlige behov og på bestemte vilkår

3. Informasjon som kan lagres i utlandet uten vilkår

Antakelig er omfanget av informasjon i kategori 2 størst. Hvilken informasjon dette er i praksis, vil sektorene selv være best i stand til å vurdere.

Behov for å styrke kompetansenSårbarhetsutvalget registrerer at det er en under-dekning både av kandidater med generell.

IKT-kompetanse og av kandidater med mer spesi-fikk IKT-sikkerhetskompetanse. Det er ønskelig at de som faktisk gjennomfører en generell IKT- utdanning, har grunnleggende kunnskaper om IKT-sikkerhet. Utvalget har sett at det er flere utdannings løp der dette ikke er tilfellet. Det er imidlertid nå en internasjonal trend å inkludere IKT-sikkerhet i samtlige bachelorprogrammer innenfor IKT.

Utvalget kommer også med anbefalinger til tiltak som gjelder forskning og utdanning:• Etablere en langsiktig plan for å bygge opp og vedlikeholde forskningskapasitet• Opprettholde forskningsinnsatsen på IKT-sikkerhet• Innføre krav til IKT-sikkerhetsfag for alle IKT-bachelorgrader• Øke kapasiteten på masterutdanning innen IKT-sikkerhet• Styrke nasjonal forskningskompetanse i kryptografi• Opprette øremerkede stipendiatstillinger som kan sikkerhetsklareres• Øke oppmerksomheten rundt IKT-sikkerhet og personvernrelaterte problemstillinger

UNINETT og CERT-funksjonenUNINETTs leveranser i forbindelse med forsknings-nettet er i rapporten betraktet som kritisk for både innsamling av data, intern kommunikasjon,kommunikasjon til tungregnemaskinene og distribusjon av værvarsler. UNINETT CERT er nevnt som et av de sektorvise responsmiljøene og med spesielt ansvar som Meteorologisk institutts CERT ved cyberangrep. CERT videreformidlerinformasjon fra NSM NorCERT, og vil også bistå ved angrep mot Meteorologisk institutt eller annen infrastruktur tilknyttet forskningsnettet.

DEN SIKRE SIDEN

Lenke til utredningen NOU 2015:13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-13/id2464370

15

Foto

: Thi

nkst

ock

IKT-ARKITEKTUR

UH-sektorens sju arkitekturprinsipper:• Tjenesteorientering

• Interoperabilitet

• Tilgjengelighet

• Sikkerhet

• Åpenhet

• Fleksibilitet

• Skalerbarhet

16

Tekst: Lars Fuglevaag, UNINETT

Felles arkitekturprinsipper for UH-sektoren vedtattHøsten 2015 ble et sett felles arkitekturprinsipper vedtatt av universitetenes IT-lederforum. Prinsippene er utarbeidet av en arbeidsgruppe med medlemmer fra UH-sektoren, og tar utgangspunkt i arkitekturprinsippene til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

Stortingsmelding 18 (2014–2015) Struktur for kvalitet varsler om store strukturendringer i UH-sektoren. Slike endringer krever en helhetlig tilnærming også på IKT-området. Nyttig i en tid med store endringerEn IKT-strategi som støtter strukturendringen skal ta høyde for krav og endringer, og samtidig bygge IKT-løsninger som er fremtidsrettede både tekno-logisk og organisatorisk. Disse IKT-løsningene vil kunne legge til rette for smidige og fleksible sammen slåingsprosesser på tvers i sektoren. IKT-løsningene og forvaltning av dem kan bygge på felles retningslinjer i form av arkitekturprinsipper.

DIFIs prinsipper som basisDe vedtatte arkitekturprinsippene er en konkreti-sering og tilpasning av Difis arkitekturprinsipper.

Dokumentet er bestilt av universitetenes IT- lederforum, og UH-sektorens IT-ledere har bestemt seg for å ta disse arkitekturprinsippene i bruk i egne organisasjoner.

– Universitets- og høgskolesektoren bruker årlig store ressurser på IKT-systemer. Antall systemer øker, og blir stadig mer kritiske for god forvaltning og styring. Det er derfor svært gledelig og ikke minst nyttig at IT-lederne nå har blitt enige om et sett med felles arkitekturprinsipper som kan være veiledende for kommende veivalg, sier Petter Kongshaug, administrerende direktør i UNINETT.

Mer informasjon: www.uninett.no/arkitektur

Kontaktpunkt: heidi.bergh-hoff@uninett.no

17

IKT-ARKITEKTUR

Et felles innkjøp av dette slaget avdekker ofte at vi arbeider i en kompleks sektor, men også at kjerne-behovene på den administrative siden er veldig like. Gjennom å samarbeide på denne måten får vi stor tyngde som kunde, vi får en grundig prosess med innspill fra mange kloke hoder, samtidig som den enkelte institusjon sparer store summer sammen-lignet med å kjøre egne anskaffelser.

Behovene er til dels sprikende, mye på grunn av ulik arbeidshverdag hos virksomhetene i sektoren, slik at det å skrive én kravspesifikasjon har vist seg å være vanskelig. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra seks av de påmeldte institusjo-nene er nå i mål med en omforent liste over krav. Vi forventer å gå ut med en anbudsforespørsel i løpet av februar 2016, og regner med at avtalen eller avtalene vil være signert i løpet av våren.

Dette skjer i 2016UNINETTs tekniske samlingTrondheim, 19.–21. april TNC2016Praha, Tsjekkia, 12.–16. juni

NORDUnet Conference 2016Helsinki, Finland, 20.–22. september

eCampus-konferansenTromsø, 27. og 28. september

SUHS-konferansen 2016Trondheim, 16. og 17. november

Mer informasjon: www.uninett.no/konferanser

Klart for anbud på timeplanleggingssystem

Tekst: Bernt Skjemstad, UNINETT

Det er i dag 4–5 ulike verktøy i bruk i UH-sektoren for kabalen med planlegging av timer og rom ved institusjonen, en kabal som for de fleste blir svært kompleks uten verktøystøtte. I fjor gikk UNINETT etter ønske fra flere institusjoner ut med tilbud om å være med på en felles anskaffelse av et system. Dette ble godt mottatt, og i dag er 25 institusjoner med på anskaffelsen.

18

AKTUELT

Tekst: Mari Prestvik, UNINETT

SUHS-konferansen 2015:

Sterk endringsvilje i UH-sektoren

Endring i sikte – nye IKT-løsninger for morgendagens kunnskapssamfunn var hovedtema for SUHS-konferansen i november. Hovedmålgruppe for konferansen, som denne gangen samlet nærmere 300 deltakere, er ledere og ansatte innenfor administrasjon og økonomi på landets universiteter og høgskoler.

Involvering er nøkkelenI plenumssesjonene ble temaet endring presentert fra ulike innfallsvinkler. Daværende rektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, nå prorektor for faglig integrasjon ved NTNU, Helge Klungland, delte planer og erfaringer fra den pågående fusjons-prosessen mellom HiST, NTNU og høgskolene i Gjøvik og Ålesund. Han understreket at hoved-hensikten med fusjonen er positive endringer innenfor kjernevirksomheten: forskning, utdanning, innovasjon og formidling. Samtidig gjelder det å ha sikker og stabil drift og administrasjon både før, under og etter fusjonen. – Informasjon til og involvering av de ansatte er nøkkelfaktorer. Dette gjelder ikke minst i spørsmål om campus-plassering. Det er kjedelig å gifte seg uten å flytte sammen, sa Klungland, med tydelig referanse til ønsket om samlokalisering av fagmiljøer fra HiST og NTNU i Trondheim.

Ingen endrer seg i komfortsonenPsykolog, forfatter og foredragsholder Trond Haukedal presenterte seg selv som noe så sjeldent som en ydmyk bergenser, til stor latter fra salen. Haukedal understreket behovet for å ta vare på de ansattes egenverdi i endringsprosesser. Gjennom eksempler illustrerte han hvordan men-neskers opplevelse av egenverdi henger tett sammen motivasjon til å endre atferd. – Positiv motivasjon virker, og det skjer ikke en dritt i komfortsonen, sa Trond Haukedal.

Krever digitalt lederskapDigitalisering er en gjennomgripende endrings-prosess også innenfor høyere utdanning. Digitalundervisning og eksamen er under utprøving landet rundt, og professor Rune Krumsvik presenterte hvordan Universitetet i Bergen jobber på dette feltet. Ikke bare eksamen, men hele undervisnings-prosessen må digitaliseres, og gapet mellom forskningen og undervisningen må tettes hvis man skal lykkes. – For å få effekt av digital læring trengervi digitalt lederskap, sa Krumsvik.

Lederens fem T-er Kommunikasjonsekspert og forfatter Nils Apeland pekte i sitt innlegg på betydningen av god kommunikasjon for å nå målene i en endrings-prosess. Sjefens fem T-er ble vektlagt. For å få ansatte med i endringsprosesser, må ledere være• troverdige• til stede• tålmodige• tilgjengelige• tydelige

I likhet med Klungland, pekte Apeland på at invol-vering og tydelig kommunikasjon er premisser for en organisasjons vilje og evne til endring. I tillegg gjorde han det klart at hver enkelt ansatt også har et eget ansvar. – Vær sjakkspilleren, ikke sjakk-brikken, rådet Apeland.

Mer informasjon: www.uninett.no/konferanseweb/suhskonferansen2015

Kontaktpunkt: Mari Prestvik, mari.prestvik@uninett.no

AKTUELT

19

RETURADRESSE

UNINETT

Postboks 4769 Sluppen NO–7465 TRONDHEIM

Bli abonnent!Uninytt er UNINETTs trykte kundemagasin med aktuell infor-masjon primært rettet mot universitets- og høgskolesektoren.

Uninytt kommer ut fire ganger per år. Magasinet er gratis og sendes fraktfritt til alle abonnenter.

Ønsker du å abonnere på Uninytt? Send en e-post til uninytt@uninett.no

Ønsker du å abonnere på Uninytt?Uninytt er UNINETTs kundemagasin, med aktuell informasjon primært rettet mot universitets- og høgskolesektoren.

Magasinet kommer ut med fire ordinære utgaver per år. I tillegg gir vi ut spesialutgaver ved behov. Det er gratis å abonnere, og magasinet sendes fraktfritt til alle abonnenter.

Ønsker du å abonnere på Uninytt? Send en e-post til uninytt@uninett.no