Kva er typisk for spesialundervisninga i Norge?

Peder Haug, Høgskulen i Volda, Norge

Innlegg på konferansen: ”Har vi behov for to typer av undervisning i en inkluderende skole?” Aarhus Universitet 26. april 2018

Politikken

• 1975: Integrert skule er idealet, ein skule felles for alle elevar, ingen spesialskular.

• Integrerte løysinga kritisert• Omfang• Utbytte• Innhald• Organisering• Forståingsgrunnlaget

• 1997: Inkludering i skulen er idealet.

Premissar for spesialundervisning i Norge

• Det er skilt mellom ordinær opplæring (som alle får) og spesialundervisning (som nokre får).

• Kravet er at eleven ikkje har, eller kan forventast å få utbytte av den ordinære opplæringa.

• Det skal være gjennomført ei sakkunnig vurdering frå Pedagogisk-psykologisk teneste (PPT).

• Det skal fattast eit enkeltvedtak om spesialundervisning, omfang, innhald og ansvar.

Medverknad: Alle stemmer skal høyrast. Alle barn, elevar og føresette skal bli orienterte, få uttale seg og høve til å påvirke det

som gjeld eigne interesser i opplæringa.

I kva grad har spesialundervisninga deinødvendige kvalitetane? • Bildet er uklart, fordi:

• Samtidige politiske prioriteringar er opptekne av andre grupper enn dei som strevar i skulen.

• Spesialundervisninga har ein dobbel funksjon. • Ideologi er det som påverkar området mest.• Forskarane er meir opptekne av å debattere paradigmatiske

posisjonar, enn av å utvikle alternative strategiar som løysingar. • Ideala er ikkje praktiserte slik dei var tenkte.

The function of special education

“Speed”

8

(Haug, P. (red.) 2017. Spesialundervisning. Innhald og funksjon. Oslo: Samlaget.)

Kva som er typisk for spesialundervisninga I

• Populasjonen• Totalt 7,9 % av elevane i

grunnskulen får spesialundervisning.• Første årstrinn: 3,8 % av elevane• 10. årstrinn: 10,7 % av elevane• Flest gutar (67 %).

• Omfanget• 49 % får 7 timar eller meir i veka

• Organisering• 40 % får spesialundervisning i

klassen• 60 % får spesialundervisning

utanfor klassen

• Ekskludering• Aktiv segregering,

spesialundervisninga er mest gitt utanfor klassen.

• Passiv segregering, lave faglege og sosiale forventningar til elevane som får spesialundervisning.

• Lave faglege prestasjonar.

• Lærarkompetansen• 45 % har spesialpedagog• 50 % har lærar utan

spesialpedagogisk kompetanse• 48 % har assistent deler av tida

Tidleg innsats og lesevanskar

• Om ein elev får tilrettelagt hjelp med lesevanskar allereie i 1.–3. klasse, kan om lag 80 prosent av dei overvinne vanskane.

• Kjem hjelpa seinare, på trinn 3-5, vil om lag 50 prosent få det same positive utbyttet av tiltaka.

• Etter 5. trinn vil berre om lag 10–15 prosent av elevane få den same effekten av tiltaket.

Kjelde: Høien, T. og Lundberg, I. (2012). Dysleksi. Fra teori til praksis (5. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 249.

Lærarkompetansen

• Skulen: Store variasjonar i utbytet for elevane (Hanushek, 2014).• Høgt kvalifiserte lærarar vil kunne gi læring tilsvarande 1,5 skuleår

til elevane sine.• Lågt kvalifisert lærarar vil berre gi læring tilsvarande 0,5 skuleår. • Gode lærarar vil kunne redusere skilnaden som oppstår mellom

elevar frå ulike sosioøkonomiske lag i løpet av tre til fire år

• Verknaden av å ha lite effektive lærarar varer i årevis, og kan i mindre grad kompenserast med meir effektive lærarar på høgare klassesteg (Hattie, 2009).

Peder Haug, 10. mars, 2017 11

Kva som er typisk for spesialundervisninga II

Cohens d: M2-M1/SD• Oppleving

• Elevane som får spesialundervisning

opplever meir isolasjon, mindre

trivsel, er meir engasjerte i

læringshemmande aktivitetar, viser

meir negativ åtferd og har dårlegare

relasjonar til medelevar enn andre

elevar.

0,2 = liten0,4 = moderat0,6 = stor

Område Skala Spesialundervisning, lærevanskar

Ordinær opplæring

Cohens d

Engasjement Trivsel 473 511 -0,38Læringshemmande atferd

487 511 -0,24

Sosial atferd 482 511 -0,29

Gjennomsnitt -0,30

Relasjonar Fagleg elevrelasjon 505 504 0,01

Sosial elevrelasjon 493 507 -0,14

Relasjon elev-lærar 509 504 0,05

Gjennomsnitt -0,03

13

Område Skala Spesialundervisning, åtferd

Ordinær opplæring

Cohens d

Engasjement Trivsel 407 511 -1,04Lærings-hemmande atferd

400 511 -1,11

Sosial atferd 394 511 -1,17

Gjennomsnitt -1,11

Relasjonar Fagleg elevrelasjon

464 504 -0,40

Sosial elevrelasjon 455 507 -0,52

Relasjon elev-lærar

481 504 -0,23

Gjennomsnitt -0,38

14

Kva som er typisk for spesialundervisning III

• Innhaldet• Mest fag (norsk, matematikk og engelsk),

mindre om atferd.

• Forventningar• Lærarforventningane til elevprestasjonar er

lave.• Lærar sine karakteristikkar av elevane er

negative. • Elevane sine aspirasjonar og ambisjonar er

lave.

• Relasjonane til lærar• Relasjonane er gode• Lærar er ettergivande • Lærar har lave forventningar og gir enkel

undervisning

• Arbeidsformene• Læringspotensialet er stort i

spesialundervisning.

16

Kva som er typisk for spesialundervisning III

• Innhaldet• Mest fag (norsk, matematikk og engelsk),

mindre om atferd.

• Forventningar• Lærarforventningane til elevprestasjonar er

lave.• Lærar sine karakteristikkar av elevane er

negative. • Elevane sine aspirasjonar og ambisjonar er

lave.

• Relasjonane til lærar• Relasjonane er gode• Lærar er ettergivande • Lærar har lave forventningar og gir enkel

undervisning

• Arbeidsformene• Læringspotensialet er stort i

spesialundervisning.

• Undervisninga• I spesialundervisninga blir det høge

potensialet for læring ikkje utnytta.

• Læringstrykket er lavt.

• Instrumentell «losing» både i ordinær opplæring og i spesialundervisning. «doingwithout learning».

Kva som er typisk for spesialundervisning IV

• Samanheng• Svak samanheng mellom spesialundervisning

og ordinær opplæring.

• Resultat• Dei som får spesialundervisning skårar lavare

enn dei andre elevane på prøver i norsk og matematikk.

• Innanfor begge faga er mange av feiltypane dei same for alle elevar – konsekvens for ordinær opplæring?

• Elevar som får spesialundervisning, har ei mindre gunstig utvikling over eitt år i matematikk, enn samanliknbare elevar.

• Å få spesialundervisning aukar ikkje elevane sin trivsel, reduserer ikkje sosial isolasjon eller utagerande sosial åtferd.

•

5. trinn 6. trinn 9. trinn 10. trinn

Differanse spesialundervisning og kontrollgruppe 0 -0,5 0,03 -0,42

Differanse spesialundervisning og alle utenspesialundervisning -1,38 -1,59 -2,01 -1,97

Tre år forskjel Fem år forskjel

Prestasjonar i matematikk

Medverknad: Elevar som får spesialundervisning får mindre vilkår for å påvirke det som gjeld eigne interesser i opplæringa.