LÆREREN SOM VEILEDER – EN AV HOVEDUTFORDRINGENE

Nye forskrifter om vurdering Elevens læringsutbytte og standarder i praksisfeltet Veiledning en sentral del av lærerens vurderingspraksis

Inge Vinje 2

Evaluering av L97 - KONSEKVENSER

Kunnskapsløftet Kompetansebeskrivelser Grunnleggende ferdigheter i alle fag Nasjonale prøver Mer tilpasset opplæring Større fokus på elevvurdering

Inge Vinje 3

Opplæringsloven

Vurdering• Styringsdokumenter

– Opplæringsloven– Forskrift til

opplæringsloven– Læreplanverket for

Kunnskapsløftet

• Vurderingsformer

– Underveisvurdering– Sluttvurdering

Vurderings-former

Lære-planverket for

Kunnskapsløftet

Forskrift tilOpplæringsloven

Inge Vinje 4

Tilpasset opplæring I

§ 1-2. Formålet med opplæringa

Grunnskolen skal … gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap…

Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar…

Inge Vinje 5

Vurdering i grunnskolen. Forskrift til Opplæringsloven § 3-1

Det skal leggjast vekt på å gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane. Det skal også leggjast til rette for at elevane kan gjere god eigenvurdering

Inge Vinje 6

Forskrift til Opplæringsloven (§ 3–3) Undervegsvurdering og sluttvurdering

Elevane skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering

Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Undervegsvurdering kan ein gi både med og utan karakter.

Sluttvurderinga skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av grunnskoleopplæringa

Inge Vinje 7

Forskrift til Opplæringsloven (§ 3–4) Vurdering utan karakter i fag

Både på barne- og ungdomstrinnet skal ein gi vurdering utan karakter i form av ei beskrivande vurdering av korleis eleven står i forhold til kompetansemåla i faga i Læreplanverket for Kunnskapsløftet med sikte på at eleven på beste måte skal kunne nå desse måla. Det skal kunne dokumenterast at vurdering er gitt.

Elevane skal kunne delta i vurderinga av sitt

eige arbeid

Inge Vinje 8

§ 3-4 a Dialog om anna utvikling

Læraren skal jamnleg ha dialog med eleven om utviklinga i lys av § 1-2 i opplæringslova, generell del og prinsipp for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Inge Vinje 9

Prinsipper for opplæringen (LK06)

Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan den utøves, vil variere blant annet i forhold til alder og utviklingsnivå. Elevmedvirkning forutsetter kjennskap til valgmuligheter og deres mulige konsekvenser.

Inge Vinje 10

Det helhetlige læringsutbyttet

Resultatkvalitet, læringsutbytte

1. Den fagkompetanse som skal nås, jmfr. læreplanene for fag, inklusive de fem grunnleggende ferdigheter som skal integreres i kompetansemålene for alle fag.

Inge Vinje 11

2. Eleven som lærende – livslang læring

Motivasjon: Å sette seg og bruke mål Framtidsperspektiv Orientering mot mestring Forventning om mestring Attribusjon til strategisk innsats Positive følelser Interesse , verdier og innstillinger

Inge Vinje 12

Kunnskaper om: Seg selv som lærende Faglige oppgaver Læringsstrategier Faglig innhold Læringskontekst

Ferdighet i: Bruk av læringsstrategier(repetisjon,

organisering, eleborering, overvåking)

Inge Vinje 13

Selvregulering: Tidsplanlegging Systematisk tilnærming til læring og

oppgaveløsning (målsetting, refleksjon, planlegging, valg, overvåking, evaluering, modifisering)

Overvåking og regulering av følelser, motivasjon, konsentrasjon og forståelse.

Inge Vinje 14

3. Basisverdier og basiskompetanser – noen eksempler

Likeverd, likestilling Demokratiske ferdigheter Sosial kompetanse Kulturell kompetanse

Inge Vinje 15

Prosesskvalitet – noen eksempler Læringsplakaten – noen eksempler Et læringsmiljø hvor alle elever har like

muligheter til å utvikle sine evner og talenter

Et læringsmiljø som stimulerer elevene til å utvikle egne læringsstrategier

Inge Vinje 16

Prosesskvalitet fortsetter Et læringsmiljø som stimulere elevene i

deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse

Et læringsmiljø som legger til rette for elevmedvirkning

Inge Vinje 17

Prosesskvalitet fortsetter Et læringsmiljø som fremmer tilpasset

opplæring og varierte arbeidsmåter

Skolen som lærende organisasjon En lærende organisasjon

er en organisasjon som kontinuerlig forbedrer sin evne til å skape sin egen framtid

(Peter Senge).

Inge Vinje 18

Konsekvenser for praksis

Praksiser som fremmer vurdering for læring må integreres i undervisningen

Undervisningen må blant annet gi rom for bevisstgjøring om læringsmål og læringsstrategier og utikle refleksiv og metakognitiv vurderingskompetanse.

Inge Vinje 19

Noen begrunnelser: Stortingsmelding 16 (2006-2007)

Kontinuerlig vurdering og tilbakemeldinger gir gode resultater i form av økt læringsutbytte, spesielt for elever med svake faglige ferdigheter.

Inge Vinje 20

Noen begrunnelser fortsetter

Flere forskere peker på manglende prioritering av refleksjon og undring i grunnskolen, og at dette kan være en av årsakene til at norske elever scorer dårlig på sammenliknende kunnskaps- og ferdighetsprøver.

Inge Vinje 21

Noen begrunnelser: Formative tilbakemeldinger

Tilbakemeldinger som preges av faglig informasjon og er egnet til videre arbeid, har vist seg å være avgjørende for elevenes læring i tillegg til at de har stor, motiverende kraft

Inge Vinje 22

Viktige spørsmål:

Hvordan få til formativ vurdering, vurdering for læring?

Hvordan bruke vurderingssamtalen til å sikre refleksjon og faglig vekst?

Hvordan bruke elevlogger for å fremme fokus på lærings- og kompetansemål?

Hvordan bruke mapper for å fremme metatenking omkring eget faglig arbeid?

Hvordan bruke prøver formativt?