Leddgikt revmatoid artritt

Av spesialist i allmennmedisin Christian Anker og Journalist Elizabeth S. Lingjrde

HVA ER LEDDGIKT?

Leddgikt er en kronisk betennelsessykdom i leddene, men kan ramme andre organer. Betennelsen gjr at brusk, vev og skjelett blir betent og delagt over tid, slik at man fr smerter, blir stiv og tilslutt mister frligheten.

Mange blir ufre innen tre r etter at diagnosen er stilt. Leddgikt har derfor konomiske konsekvenser for den som blir rammet av sykdommen, og for samfunnet.

Den medisinske (latinske) betegnelsen er revmatoid artritt, som betyr betennelse i bevegelsesapparatet.

HVEM FR LEDDGIKT?

Ca. 0,5 1 prosent av befolkningen rammes rlig. Kvinner i aldersgruppen 25 til 45 r er spesielt utsatt, deretter holder risikoen seg relativt konstant frem til 75 r.

Menn fr sjeldent sykdommen fr de er 45 r, men hyppigheten ker med alderen.

Ogs barn kan rammes. Man bruker da betegnelsen juvenil revmatoid artritt.

Medfdte arvelige egenskaper, fedme og ryking ker risikoen for f leddgikt.

Hos hvite mennesker med leddgikt har over 80 prosent en spesiell vevstype kalt HLA-DR1 eller DR4 subtyper. Disse vevstypene finnes hos 20 prosent av normalbefolkningen. Som regel forekommer alts vevstypene hos helt friske mennesker som aldri fr leddgikt.

HVA ER RSAKEN?

Det finnes mange ulike rsaker til leddgikt, ogs hos de som er arvelig belastet med sykdommen. En hittil ukjent mikroorganisme utlser betennelsesreaksjoner. Det kan skyldes en kombinasjon av arvelige faktorer, unormal immunreaksjon og virusinfeksjon.

DETTE SKJER:Betennelsen starter i leddhinnen, der det finnes en vske. En hittil ukjent mikroorganisme er sannsynligvis rsaken til at kroppens motstandsapparat utlses i uvanlig stor grad. Det oppstr en opphopning av antistoffer (makrofager og bindevevsceller) i leddet.

Hvite blodlegemer vil ogs infiltrere vevet rundt, og tilstanden blir som nr man har hevelser og smerter etter skader p kroppen, men med leddgikt blir denne tilstanden kronisk.

Etter tid dannes det arrvev (pannus), som bryter ned leddbrusk, knokkelvev, sener og leddbnd. Det medfrer invalidiserende skader i skjelettsystemet.

KONSEKVENSER AV LEDDGIKT

Leddgikt kan fremskynde utvikling av reforkalkning, som igjen frer til kt fare for alvorlig hjertekarsykdom, benskjrhet og andre sykdommer.

Betennelsesreaksjonen frigir en rekke molekyler og andre celler, som gir ytterligere skader p leddene og andre organer.

Tidlig diagnose og behandling er derfor svr viktig for oppn minst mulig skade.

DE FRSTE SYMPTOMENE

Symptomene p leddgikt kan vre vanskelige skille fra andre plager, da de begynner i det sm, og kan ligne mye annet.

50-75 prosent har i flere mneder vage og uklare symptomer. Disse kan vre nedsatt appetitt, depresjon, slapphet, vekttap og vage leddsmerter. Smertene starter gjerne i ett ledd, sprer seg etterhvert til flere ledd, og medfrer morgenstivhet over en lengre periode.

Hos 10-15 prosent starter sykdommen med en akutt eksplosjon av symptomer fra flere ledd, samtidig som man opplever en nedsatt allmenntilstand.

En mindre akutt debut finnes hos 15-20 prosent, hvor symptomene utvikles i lpet av noen dager eller uker

TYPISKE TEGN

Typisk for sykdommen er at smertene starter p samme sted (ledd) p bde hyre og venstre del av kroppen.

Armer og ben er hyppigst angrepet i tidlig stadium

Pasientene har ofte debutsymptomer fra de sm leddene, som hndledd og fingerledd. Det starter med smerter, hevelse og varme.

Kjeveleddene kan ogs vre tidlig angrepet, og hos mange er ogs halssylen involvert

SLIK STADFESTES DIAGNOSEN

For vre sikker p at man har leddgikt, m man oppfylle minst fire av flgende syv symptomer.

(1) Morgenstivhet i minst en time, varighet minst seks uker(2) Hevelse i tre, eller flere, ledd i minst seks uker(3) Hevelse i hndledd, og de sm fingerleddene, med varighet minst seks uker(4) Leddhevelse i de samme leddene p hver side av kroppen(5) Betente knuter under huden(6) Revmatoid faktor positiv(7) Rntgen viser betennelsesendringer i hndskjelettet

MANGE VARIANTER

Det finnes en rekke varianter av revmatisme, som fibromyalgi, urinsyregikt, Lymes sykdom (overfres ved flttbitt) og psoriasisgikt.

Et fellestrekk er at de skyldes en kronisk betennelse, men i ulike organer eller deler av skjelettet.

De deles inn i tre hovedgrupper.

Muskulre (for eksempel fibromyalgi)

Monoartritt/Oligoartritt

Polyartritt

LEGEUNDERSKELSE

Nr diagnosen er stilt, br man gjennomg full underskelse hos en spesialist (revmatolog), som kartlegger symptomer og skader. Underskelsen vil omfatte flgende:

- Full leddunderskelse for vurdering av hevelse, mhet, lokal temperatur, bevegelsessmerter, deformiteter, hudforandringer og bevegelsesutslag

- Seneskjedebetennelse og slimposebetennelse, som forekommer hos mange

- Muskelsvekkelse nr betente ledd

- Spredning til andre organer, som hjerte, lunger, hud, yne og nyrer (urin)

- Seneforandringer som medfrer deformiteter av fingre og tr, lammelser, hammertr, tverrplattfot med mer

SYMPTOMER ANDRE STEDER P KROPPEN

Nr kroppen opprettholder en kronisk betennelsestilstand ett eller flere steder p kroppen, vil etter hvert andre organer lide under dette. Derfor vil leddgiktpasienter ofte f andre plager enn de som er direkte knyttet til de betente leddene.

- Man kan f seneknuter, srlig der leddene er nr hudoverflaten, som p hendene, underarmens strekksider, korsryggen og albuen.

- Smsr opptrer i hudoverflaten som flge av betennelser i de sm blodrene

- Trre yne, lunge- og hjerte- og nyreproblemer kan ogs forekomme, fordi blodet vil kunne avleire abnorme proteiner i hjertet, og bindevev i lunger. Det merkes med feber og smerter i brystet, og kan helbredes med antibiotika. kt forekomst av proteiner i nyrene vil lett avslres ved en urinprve.

BLODPRVER OG ANDRE PRVER

Blodprver er viktige for diagnosen, og for flge sykdommens utvikling. Det finnes dessverre ingen blodprve som alene kan fastsl sykdommen med 100 prosent sikkerhet.

Legen vil ogs foreta en urinunderskelse for overvke nyrene

Man vil underske vsken i leddene som er betente.

Rntgen av hender og ftter kan avdekke sykdomstegn i skjelettet.

Ultralyd og MTR kan pvise forandringer i leddene allerede etter f uker.

BEHANDLINGEN

Siden sykdommen er kronisk, er det livskvaliteten som er i hysetet under behandling.

- Symptom- og smertelindring

- Dempe sykdomsaktivitet

- Beskytte ledd, opprettholde bevegelighet og motvirke kontrakturer

- Tilstrebe optimalt funksjonsniv og god livskvalitet

- Kontrollere og overvke sykdommens spredning til andre deler av kroppen

- Fysisk tilrettelegging av hjem og arbeidsplass

MEDIKAMENTER

Fordi man enn ikke kjenner den egentlige rsaken til leddgikt, har man ikke en helbredende behandling.

En rekke medikamenter lindrer likevel smerten, og demper sykdomsaktiviteten.

Et kende antall forskningsrapporter viser at leddene ofte blir skadet mye i lpet av de frste 1-2 rene av sykdommen.

Derfor tar man n i bruk de sykdomsmodifiserende medisinene (skalte DMARDs) tidligere enn fr, og med godt resultat. Studier har vist at dette bremser, og noen ganger stopper, sykdommens videre utvikling. Eksempler p slike medisiner er Methotrexat og Prednisolon.

De siste rene har det blitt utviklet nye medikamenter (skalte biologiske legemidler av typen TNF- blokkere) som kontrollerer sykdommen enda bedre. Eksempler p disse er Humira, Embrel og Remicade.

SMERTESTILLENDE OG BETENNELSESDEMPENDE

Derser

Dsfds

DMARDs kan bremse sykdommen

DMARDs betyr Disease Modifying AntiRheumatic Drugs. De demper kroppens overaktive immunapparat, som er den direkte rsaken til den kroniske betennelsen. Effekten inntreffer gradvis i lpet av uker og mneder.

DMARDs brukes ofte sammen med vanlige smertestillende midler, som paracetamol og betennelsesdempende medikamenter av typen NSAIDs, for eksempel Brufen.
Om lag 6 av 10 mennesker med leddgikt oppnr bedring ved bruk av DMARDs, hvis behandlingen begynner innen tre r etter sykdomsstart.

Kvinner i fruktbar alder m bruke sikker prevensjon, fordi enkelte DMARDs kan skade fosteret.

TNF-blokkerende stoffer (biologiske legemidler)

TNF-blokkerende stoffer (biologiske legemidler) virker ved begrense virkningen til et protein kalt tumornekrosefaktor alfa (TNF). Dette proteinet er involvert i betennelsesprosesser i kroppen. Ved blokkere TNF avtar betennelsen. Virkningen kommer ofte i lpet av to uker

I stadig flere studier av biologiske legemidler er konklusjonen at de br vre frstevalg ved tidlig leddgikt. Enkelte forskere innen revmatologi mener at midlene kan kurere leddgikt, eller i hvert fall forsinke sykdomsprosessen betraktelig. Forutsetningen er at behandlingen settes inn tidlig nok.

Ekesmpler p biologiske legemidler er: Humira, Enbrel og Remicade.

Kilde: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

KOMBINASJONSBEHANDLING

Det er ofte riktig kombinere flere medikamenter. Effekten blir ofte bedre. Bivirkningene blir som regel mindre, fordi man kan bruke lavere doser enn om man velger kun ett medikament.

Behandlingen br som regel styres av en erfaren revmatolog, i samarbeid med fastlegen og pasienten.

KIRURGI

Formlene med kirurgi er ke funksjonen og utseendet for pasienter som fler at livet og/eller arbeidet blir for vanskelig med symptomene.

Kirurgi vil derfor kunne:

- Lindre smerter- Gjenopprette funksjon- Forhindre utvikling av fremtidig deformitet- Bedre hndens utseende

NR vurderes kirurgi?

Dersom du m vente til sluttstadiet av sykdommen fr kirurgi vurderes, blir behandlingsmulighetene langt frre og det funksjonelle resultatet blir klart drligere.

Fr kirurgi overveies, m korrekt medisinsk behandling ha vrt forskt, med manglende effekt. Den medisinske behandlingen br fortsette samtidig med at du opereres,. Det ker sjansen for bremse sykdomsutviklingen.

KIRURGISKE INNGREP

Hvis kravene til kirurgiske innrep er fylt, vil det vre aktuelt med enten:

Kosmetisk kirurgi for bedring av utseende

Ortopedisk kirurgi for bedre funksjonaliteten til ftter og ben

Hndkirurgi for bedre funksjonaliteten til deformerte fingre og hender

Dette gjelder srlig pasienter med diagnoser som: Reumatoid artritt, Mb. Bechtrew, Psoriasisartritt og Hemofili

DITT TEAM

Hele behandlingen med bde medikamenter og fysisk behandling br vre tverrfaglig.

Teamet rundt deg kan best av lege, fysio- og ergoterapeut, sosionom og sykepleier.

FYSIOTERAPI

Er viktig for styrke muskulatur rundt de affiserte leddene, noe som blant annet er av stor betydning ved opptrening etter operative inngrep. Studier viser at revmatikere som trener oppnr bedre fysisk funksjonsniv. Det forebygger blodpropp, liggesr, lungekomplikasjoner, urrlighet, og undig muskel- og organsvinn.

Bevegelsestrening i form av trening p ergometersykkel eller som lavdosert gruppetrening i gymnastikksal.
Bassengtrening virker bde smertelindrende og muskelstyrkende, og bedrer kondisjonen
Varme- og isbehandling kan gi smertelindring. Varmtvannsbasseng er et godt tilbud
Treningsterapi kan hjelpe mot mhet og smerter
Elektrisk stimulering kan ha gunstig effekt p gripestyrke og utholdenhet ved muskelsvinn i hnden.

LASER EN NY METODE

Behandling med lav-energi laser kan bli et nytt behandingstilbud til personer med noen revmatiske plager. Norske fagfolk er langt fremme i internasjonal forskning. En rekke studier viser at laserbehandling demper betennelsesreaksjoner lokalt, og gir mindre smerter. Flere strre studier er planlagt. Andre behandlingsformer er kulde, varme, strm, ultralys, og kort- og langblgestrler. Denne typen behandling gir f eller ingen bivirkninger.(KILDE: Norsk Revmatikerforbund)

ERGOTERAPI

En ergoterapeut har kunnskap om leddvern, tekniske hjelpemidler og tilrettelegging av bolig og arbeidsplass.

De kan hjelpe deg finne leddvern i form av ortopediske hjelpemidler og stttebandasjer, som vil avlaste pkjenningene direkte p leddene

KOSTHOLD SOM STYRKER DEG

Mange pasienter rapporterer mindre smerter nr de kutter ut visse matvarer, og forsk med dietter har vist seg vre effektfullt. Ikke alle merker bedring, og dietterapi br kombineres med tradisjonell medisinering UNNG HISTAMINFREMKALLENDE STOFFERNoen pasienter merket at symptomene forverres nr de spiser matvarer med histaminfremkallende stoffer (bioaktive aminer), som svinekjtt, rdvin, rkt kjtt, appelsiner, tomater, rd paprika, jordbr og kakao. Dette er fordi betennelsesceller produserer mye histamin selv. EKSTRA OMEGA-3 FETTSYRER I omrder hvor man spiser mye fisk, og dermed har et hyt inntak av omega-3-fettsyrer, er det registrert lavere forekomst av revmatiske sykdommer. Gode kilder til omega-3-fettsyrer er fet fisk, tran og fiskeoljekapsler. En daglig dose p 2,6-3 gram omega-3-fettsyrer har vist seg virke betennelsesdempende. Tar du store doser, m du passe p ta omega-3-kapsler uten vitamin A og D.EKSTRA VITAMINER OG MINERALERRevmatikere har normalt kt behov for noen vitaminer og mineraler. I tillegg til "fem om dagen" og fiberrike matvarer, kan det vre lurt ta multivitamin- og mineraltilskudd (uten vitamin A og D hvis du tar tran)

KONOMISKE RETTIGHETER

SKATTEFRADRAGDersom man har utgifter p over 9.180 kroner i forbindelse med sykdom, kan man kreve fradrag fra ekstraordinre utgifter. Eksempler er automatgir, snmking og hye strmutgifter. Eget skjema til selvangivelsen fr du av Norsk Revmatikerforbund.

STNADER FRA NAV:GRUNNSTNAD - Kan gis til dekke - helt eller delvis - ekstrautgifter som er oppsttt p grunn av en lidelse.

HJELPESTNAD - Du kan f hjelpestnad dersom du har et srskilt behov for pleie og tilsyn p grunn av sykdom, skade eller en medfdt funksjonshemming.

FORHYET HJELPESTNAD - Kan gis til barn og unge under 18 r, dersom de har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig strre enn det som dekkes av ordinr hjelpestnad.

HJELP OG STTTE

Mange opplever depresjon, engstelse og nedsatt livskvalitet ved leddgikt. Da er det godt snakke med noen som er i samme bt, og sitter med mye kunnskap og erfaring.

Pasientorganisasjonen som er nyttig for deg: Likemannsarbeid, NRF (Norsk Revmatikerforbund)Besksadresse: Professor Dahlsgate 32, 0260 OsloPostadr: Postboks 2653 Solli, 0203 OsloTelefon: 22 54 76 00Faks: 22 43 12 51E-post: post@revmatiker.noInternett: www.revmatisme.no

Click to edit Master subtitle style

Opphavsrett: Helsenett.no

Klikk for redigere titteltekstformatetClick to edit Master title style

Klikk for redigere titteltekstformatetClick to edit Master title style

Klikk for redigere titteltekstformatetClick to edit Master title style

Klikk for redigere formatet p disposisjonstekstenAndre disposisjonsnivTredje disposisjonsnivFjerde disposisjonsnivFemte disposisjonsnivSjette disposisjonsnivSjuende disposisjonsnivttende disposisjonsniv

Niende disposisjonsnivClick to edit Master text styles

Second level

Third level

Fourth level

Fifth level