Nr 1/2016Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

ww

w.fl

t.no

Kværner Verdal:Storordre redderarbeidsplassene

HELP forsikring:Mer enn 1000har fått hjelp

Munch på veggene:Freia-kantine iverdensklasse

Konfliktene fortsetter ved havnene

Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO.

Forbundet har ca. 22.000 medlemmer og har 31 ansatte.

Besøksadresse: Hammersborggt 9 • 0181 Oslo

Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo

Telefon: (+47) 23 06 10 29

Faks: (+47) 23 06 10 17

Webadresse: www.flt.no

E-postadresse: postkasse@flt.no

Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes

Redaktør: Astor LarsenE-post: astor.larsen@flt.no

Grafisk produksjon:Tor Berglie Grafisk DesignE-post: tor@glog.no

Opplag: 22.000

Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening

Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året

Forsidefoto: Tor Berglie (tor@glog.no)

INNHOLD nr 1-2016

Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Leder side 3Verdal:Storoppdrag til Kværner side 4Jotne Mekaniske Verksted i Fredrikstad Ser mot nye markeder side 6Verdal:Fikk hjelp fra HELP side 8Havnekonflikten fortsetter side 10Dette skjedde i 2015 side 12Deltok på Genève-skolen side 14Medlemsundersøkelser på vei side 16Utdanningsprisen delt ut side 18Vern og velferd side 20Munch på østkanten side 22Kronikk:

Delingsøkonomi, bra eller dårlig? side 24Tips for tillitsvalgte side 26Fra Arbeidslivsavdelingen:Drøftelsesmøter side 28Historien om Norsk Folkeferie side 31Fra www.forskning.no:Teknikk, forskning, vitenskap side 32Bank og forsikring side 34

3

Astor Larsen Redaktør

Nedgangstidene rammer Vestlandet hardt – og i særdeleshet Rogaland og Stavanger.. Mye tyder på at utbyggingen av nye oljefelt stopper opp, det lønner seg ikke å bygge ut med dagens oljepris. At det bør brukes min-dre olje for å hindre global oppvarming gjør ikke situasjonen noe bedre sett med norske øyne.

Det blir ofte spurt: Hva skal vi leve av etter oljen? Ingen har gitt noe entydig svar – selv om forslageneer mange – alt fra laks til storsatsing på landbasert in-dustri. Jo, det fins forresten et godt svar på spørsmålet: Vi skal leve av kunnskap. Og det er her «en suksesshistorie» kom-mer inn – ikke den blå-blå regjeringens håndtering av den økende arbeidsløshe-ten, men i form av et utdanningsselskap med navn Addisco.. Som alle veit er Ad-disco heleid av FLT og har i en årrekke gjort det mulig for FLT-medlemmer og ta gratis utdanning.

Den siste helga i januar i år var det stu-dentsamling i Bergen. Det var nye stu-denter som skulle i gang med studiene som hadde kommet til Vestlands-byen. Men det var noe mer: Det var utdeling av vitnemål til studenter som hadde fullført et studieløp. Under en høytidelig kveld i Bergen ble studentene ropt opp og gitt sitt vitnemål i studiet Teknologiledelse. Det er første steg for å oppnå en bachel-orgrad, og gir 60 studiepoeng. Teknolo-giledelse gir kompetanse innen ledelse, psykologi, økonomi, kvalitetsstyring, prosjektledelse, human rescource, mar-kedsføring og logistikk. Kurset er utar-beidet i samarbeid med Universitetet og høyskolen i Bergen. Alle kursene er lagt opp som internettbasert fjernundervis-ning i kombinasjon med helgesamlinger.

Suksessen til Addisco er så stor at det beklageligvis er blitt innført ventelister på å starte opp studier. De siste årene har

forbundet utbetalt mer i stipender enn bedriftene betaler inn til ordningen. (Se redegjørelsen til Jonny Simmenes på side 19).

Til tross for temporære vansker: Det er bare å gratulere oss selv med en fram-tidsrettet politikk, både til glede for den enkelte som øker sin kompetanse, og som dermed gjør det enklere å skifte jobb om det skulle bli nødvendig i ned-gangstider. Men også bedriftene og samfunnet får en fordel ved at arbeids-kraften skolerer seg videre. Vi snakker om en vinn-vinn situasjon.

EDAKTØREN HAR ORDET

En suksesshistorie

astor.larsen@flt.noR

F

oto:

Tor

Ber

glie

Arbeidsløsheten stiger til uante høyder. Det nedbemannes i oljesektoren, og ingenting tyder på at de dårlige tidene er over med det første.

4

Optimisme i Verdal

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

er et av de største funnene på norsk sokkel siden midten av 1980-tallet, det er også et av norgeshistoriens største industriprosjekter. Verdien på kontrakten som ble undertegnet for kort tid siden, er om lag en milliard kroner.

Det er tre såkalte «jackets» som skal bygges av Kværner i Verdal. Det er understell til plattformer og vi snakker om gigantiske konstruksjoner. Stål for å bygge disse understellene blir kjøpr inn i Tyskland og vi snakker om 70.000 tonn. Den første leveransen var på vei til Nord-Trøndelag når Ledelse og Teknikk besøkte bedriften.

Fortsatt stille

Varslene om permitteringer og oppsigelser er mange på Vestlandet. Tidene er ikke lenger rosenrøde. Også på Kværner Verdal har det vært stille en lang periode, men så kom redningen og optimismen er tilbake.

– Hadde vi ikke fått kontrakten med å bygge tre av «jackets» til Johan Sverdrup hadde vi blitt strøket av kartet, sier Austad. Nå er 580 sikret jobb, - og i tillegg kommer ringvirkningene.

Vi er en av få aktører som har masse å gjøre de nærmeste årene.

– Det kunne gått ille, ja, sier FLT-leder Henrik Austad ved Kværner i Verdal. Men så ble vi reddet av utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet. Nå er alle ansatte sikret arbeid fram til sommeren 2018.

JOHAN SVERDRUP

«Vi er en av få aktører som har masse å gjøre de nærmeste årene»

– Hvorfor fikk Kværner i Verdal denne kontrak-ten?

– Vi leverer et godt produkt og vi leverer til rett tid. Vi har en god dypvannskai og grunnforhol-dene er gode. Alt ligger til rette og bygging av «jackets» er noe vi kan. Vi er gode på store konstruksjoner.

Stor FLT-gruppe

Det er en stor FLT-gruppe på Kværner i Verdal – 104 medlemmer per 1.1.16. Den store konkur-renten er NITO.

– NITO har vel rundt 60 medlemmer her, men i

Lederne er det vel bare fire stykker tilbake. Mange av FLT-medlemmene har tatt utdanning gjennom Addisco, forteller Austad.

Ringvirkningene er viktige, går det bra med hjørnesteinsbedriften går det bra med resten av bygda.

– Det er klart at bilselgere og snekkere og mange andre syns det er bra at Kværner er i gang. Plutselig har flere råd til å pusse opp boligen, eller til å kvitte seg med den gamle bilen. Også for Steinkjer og Levanger er det positivt at aktiviteten tar seg opp. Det er jo en del som pendler inn til Verdal.

5

VERDALVerdal er en kommune og en by i Nord-Trøndelag. Byen Verdal er administrasjonssenteret for kommunen, som består av Vinne, Stiklestad, Vuku, Trones, Leksdal og Vera. Kommunen grenser til Steinkjer, Inderøy og Snåsa i nord og Meråker og Levanger i sør. I øst løper riksgrensen mot Sverige. Kommunen er en del av Inn-herred samkommune sammen med Levanger.

Byen Verdal hadde 8 039 innbyggere per 1. januar 2014. Slaget ved Stiklestad utspant seg i 1030. Spelet om Heilag Olav vises hvert år på friluftsscene under olsok. Verdal er angivelig det eneste prestegjeldet i Norge som har beholdt grenser og navn uendret så langt tilbake som det kjennes kilder. Kommunen er også kjent som «Lottobygda», på grunn av et høyt antall millionvinnere i lotto fra 1990-tallet og utover. Verdal er tradisjonelt et jordbrukssamfunn, men har spesielt etter etableringen av Kværner Verdal også blitt et industrityngdepunkt i fylket. Industriparken i kom-munen er landets tredje største. Kommunen valgte i 1998 å gi tettstedet Verdal bystatus og endra samtidig navnet fra det tidligere tettstedsnavnet Verdalsøra.

KVÆRNERKværner ble grunnlagt i Oslo i 1853 som Kværner Brug. Virk-somheten var lokalisert ved Kværnerfossene i Lodalen. Sel-skapets aksjer ble tatt opp til notering på Oslo Børs i 1967.

Kværner ASA ble etablert 2. fe-bruar 2011, endret navn til Kvær-ner ASA 6. april og notert på Oslo Børs 8. juli samme år. Kon-sernet ble etablert etter en fisjon av Aker Solutions, hvor det ho-vedsakelig var «EPC-delen» (engi-neering, procurement og con-struction) innen Aker Solutions som ble flyttet over i det nye konsernet. Kværner hadde ved børsnotering samme eiere som Aker Solutions, med den norske stat og Aker som hovedeiere gjennom holdingselskapet Aker Kværner Holding.

FLT-leder Henrik Austad ved Kværner i Verdal.

Kasserer bedriftsgruppa til FLT, Hallvar Næss.

6

Ser mot NYE markeder

otne Mekaniske Verksteder samler nå all virksomheten i Fredrikstad. For ikke lenge siden fikk de ansatte ved avdelin-gen i Halden vite at avdelingen legges ned, og at 11 ansatte må gå der. I Fred-rikstad er det rundt 14 ansatte som snart går ut av porten for siste gang. Det preger stemningen, forteller FLT-erne vi møtte.

To ulike oppfatninger

-Vi visste det allerede på begynnelsen av året at dette kom til å skje. Det er vanskelig å gå på jobb, men vi prøver å være positive. Fokuset er nå å prøve å overleve til situasjonen forbedres i 2018. Prosessen har gått veldig fort, NAV var tidlig inne i bildet, og bedriften har hele veien vært behjelpelig med kursing. Vi føler at Jotne har vært ærlig og redelig i nedbemanningsprosessen.

Noen tar AFP og noen fortsetter til de kan ta AFP, sier fabrikasjonsingeniør Øystein Persen som selv har vært 28 år i bedriften.

Kan snu seg raskt

Administrerende direktør Roger Cie-licki forteller til Fredrikstad Blad (FB) om tomme ordrebøker for tiden, takket være den lave oljeprisen og tøff kon-kurranse fra lavkostland. Han beskriver de neste to årene som spesielt vanske-lige.

-I 2013 hadde vi et bra overskudd, i år blir det et negativt tall selv om omset-ningen er på rekordhøye 150 millioner. Neste år ser vi for oss en lavere omset-ning, sier klubbleder Thor Inge Syver-sen med 12 år bak seg i Jotne. - Mens vi tidligere produserte for landbasert

industri, ble det mer og mer offshore fra 90-tallet. Stort sett lager vi stålkon-struksjoner, pumpestasjoner, kob-lingsstasjoner og rensesystemer for rørledninger. Nå må vi prøve å finne nye markeder, og vi er åpne for alt av mekanisk produksjon. Vi snur oss også mot lavkostland, og vi har derfor verksteder i Baltikum og Østeuropa.

Syversen poengterer at de har et stort fortrinn når det gjelder tekniske kunn-skaper og det gjør Jotne konkurranse-dyktig.

-Vi kan raskt komme med nye tekniske løsninger og levere kjapt. Det er jo tid og pris som avgjør. Vi er dessuten flinke til å bruke hverandre internt på huset.

Viktig med norsk eierskap

Jotne Mekaniske Verksteder ble eta-blert tilbake i 1982 som et konsulent-selskap. Siden har det vokst og i dag er Jotnegruppen delt inn i flere selska-per, henholdsvis Jotne Industrier (hvor

Jotne Mekaniske Verksteder og Jotne Engineering and Project hører under), Jotne Rail Solutions og Jotne Eiendom. Bedriften er i all hovedsak familieeid og Jon Åge Sørensen i Oslo har aksjema-joriteten.

-Vi synes at det er viktig med norsk eierskap, det skaper mer forutsigbar-het, en større eierfølelse av bedriften blant de ansatte og et tettere samar-beid med ledelsen, forteller Persen. I alle år har Jotne Mekaniske Verksteder hatt en stabil arbeidsstokk med svært lite gjennomtrekk. Og forklaringen på det er som følger: Et veldig godt ar-beidsmiljø, et sosialt miljø, de ansatte føler seg likestilte, det er kort vei til ledelsen, varierte, spennende og utfor-drende arbeidsoppgaver, man slipper til og det gis karrieremuligheter.

Nedgangstidene innen offshore merkes også i Østfold. Jotne Mekaniske Verksted i Fredrikstad må si opp førti prosent av sine ansatte. Likefullt har bedriften i løpet av de siste to årene investert 30 millioner og man ser mot nye markeder.

J

Tekst: TERJE HANSTEEN

Foto: TERJE HANSTEEN OG JOTNE MEKANISKE VERKSTED

Mange har begynt som lærlinger og senere fått fast jobb i bedriften, Syver-sen og Persen er eksempler på det. Satsningen på lærlinger har alltid vært stor og for tiden har Jotne fire lærlin-ger. De ansatte fagbladet snakket med, understreker også at bedriften i alle år har vært opptatt av skolering av an-satte. Det er mange muligheter og Jotne er positiv til egne initiativer, un-derstreker klubblederen.

Kan bli flere medlemmer

Så langt er det syv FLT-medlemmer hos Jotne. I tillegg til Persen og Syversen, er innkjøper Kjetil Christensen, fabrika-sjonsingeniør Vidar Larsen, assiste-rende fabrikksjef Thomas Andersen, formann Hans Scheie, verksmester Henning Larsen og sveisekoordinator Tore Sannerød også med i FLT. Flere har vært mange år i forbundet. Nå øyner klubbleder mulighetene for å rekruttere to stykker til, begge for-menn. Stilt spørsmålet om fordelene med å være fagorganisert, trekkes både forsikringer og Addisco fram. Enn så lenge har ingen ved Jotne benyttet seg av de mange mulighetene for et-terutdanning Addisco gir, men de ser klart at i en nedbemanningsprosess er det desto større grunn til å tenke mer i den retning.

7

Dette er JotnegruppenJotne Industrier er et privateid selskap etablert I 1982. Total omsetning for Jotne Industrier som konsern har de siste årene ligget på ca. 275 mill NOK. Selskapene i gruppen er heleide datterselskap av Jotne Industrier AS. Jotne Mekaniske Verksteder er fabrikasjonsenheten i konsernet, mens Jotne E&P og Offshore design er Prosjektledelse og engineeringselskaper.

Bedriftene i gruppen er lokalisert i Oslo, Fredrikstad og Halden. Sistnevnte er under nedlegging. Bedriftene har per i dag ca 150 ansatte. Det er i løpet av de siste årene investert i et topp moderne maskineringssenter som inkluderer horisontale og vertikale bore og freseverk samt utstyr for pålegg-sveising og gløding av store arbeidsstykker. Bedriften har en lang rekke referanseprosjekter til kunder som Statoil, Aker, EMAS, Oceaneering, og Technip.

De har tro på at ting løsner etter hvert, selv om de er nede i en bølgedal akkurat nå.

Fra venstre: Thor-Inge Syversen, Øystein Persen, Henning Larsen (bak), Vidar Larsen og Ketil Christensen.

8

Fikk juridisk hjelp

Randi Pedersen Høiby bor i Verdal og jobber på Kværner. For ikke lenge siden mistet hunn mannen sin.

- Det er klart det er vanskelig å tenke klart i en sånn situasjon, forteller hun. – Heldigvis tenkte jeg langt nok til å kontakte HELP.

Det hele gjaldt et arveoppgjør. Hun og man-nen hadde begge særkullsbarn, men ingen felles. Hun understreker at hun har et godt forhold til mannens barn, både før og etter arveoppgjøret. Alle parter var enige om at de ville ha et privat skifte.

- Det var greit å få inn en tredjepart her, sier Høiby, og jeg er fornøyd med at det ikke lå noen begrensinger i forsikringsordningen. Ved å få inn en tredjepart ble vi alle sikre på at det ville gå bra.

- Hadde du og din eksmann tenkt gjennom alle eventualiteter på forhånd?

- Vi hadde tenkt gjennom en del, og hadde skrevet testamentet. Det ble gjort før min mann ble syk sånn at vi kunne være sikre på at det ikke kunne omstøtes.

Nok å gjøre

- Så du slapp å gjøre noe som helst, alt ble ordnet av HELP?

- Nei, det er ikke sånn det fungerer – selv om også jeg tenkte litt i de banene i første om-gang. Men det var jo jeg – naturlig nok – som måtte finne fram alle relevante papirer og mate HELP med dem. Det ok jo sin tid oppe i mye annet.

- Så du måtte dra opp og ned til Oslo med papirer?

- Nei, alt foregikk via telefon og mail. Og saks-behandleren til HELP visste jo hva hun trengte for å sette opp en avtale.

- Ingenting å klage på?

- Jo, midt i denne prosessen måtte jeg bytte advokat. Det ble litt sånn «rykk tilbake til start». Det skulle jeg gjerne vært foruten.

Privat advokat?

- Tenkte du noen ganger på at du skulle hyre inn en privat advokat til å ta saken?

- Jo, både jeg og barna til mannen min var jo inne på den tanken. Men advokattjenester er dyrt, så vi slo den tanken fra oss. Vi ble enige om at det var nok med HELP.

For Høiby var det viktig å bli ferdig med saka,

og hun ville ikke sitte i uskiftet bo. Det ble etter hvert satt opp en skifteavtale og hun kjøpte ut motparten og ble boende i huset.

- Samlet sett er du fornøyd?

- Kjempefornøyd, sier hun.

- Du anbefaler andre å ta kontakt med HELP dersom de trenger juridisk bistand?

- Ja, selvsagt.

Og når sant skal sies. Høiby er ikke den eneste som har fått hjelp. Allerde i oktober i fjor hadde antall FLT-medlemmer som hadde fått hjelp i store og små saker, passert 1000 stykker. Det er tydeligvis et behov der ute. De aller, aller fleste er fornøyde og det er selvsagt ingen grunn til ikke å ta kontakt med HELP. Forsik-ringer er til for å brukes.

9

Fikk juridisk hjelp Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

Livet videre

Før Høiby går livet videre. Hun jobber som teknisk tegner og er blitt 61 år. Men hun vil stå i jobb fram til hun er 67.

- Jeg trives på jobben, forteller hun. – Det er viktig å komme seg ut blant folk, i min situasjon er det viktigere enn noen gang. Jeg synger i kor, jeg driver med håndarbeid og jeg trener.

Og så er hun aktiv i FLT-gruppa på Kværner Verdal, varamedlem til bedriftsgruppa til FLT.

- Du har kanskje tatt kurs i regi av Adisco også?

- Nei, jeg har ikke det, men hadde jeg vært 10 år yngre hadde jeg hoppet på det toget, det er jo et usedvanlig godt tilbud. – Og det er jo alltid artig å lære noe nytt, avslutter hun.

Hun mistet mannen og måtte ta stilling til et vanskelig arveoppgjør.

Da var det godt å være forsikret i HELP.

DETTE FÅR DU

Som medlem i FLT har du fri tilgang til advokat gjennom medlemsfordelen advokatforsikring. Medlemsfordelen gir medlemmer nærmest ubegrenset advokathjelp innen de fleste om-rådene man kan støte på i livet.

Medlemmer får:

Juridisk rådgivning og advokatbistand ved konflikter og rettssaker innen: - Kjøpsrett - Familierett - Identitetstyveri - Arverett - Fast eiendomsforhold (ikke kjøp og salg av bolig) - Førerkortbeslag ved privat kjøring (ikke ved rus eller fartsovertredelse)

15 timer rådgivning fra advokat per år og dek-

ning for juridiske kostnader opp til 2 millioner kroner hvis saken må løses i rettssystemet

Tilgang til juridiske avtaler og skjemaer, utar-beidet av advokat

Full dekning av egne og eventuelt idømte saksomkostninger

Som medlem betaler du ingen egenandel

Forsikringen gjelder medlemmet, hans/hen-nes ektefelle/samboer og hjemmeboende barn under 20 år. Ved tvist i husstanden gjel-der forsikringen for den som har medlemskap i FLT.

10

Konfliktene fortsetter ved havnene

«Streiken kan vare i årevis», uttalte leder i Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) Roger Hansen til Klassekampen 12. desember 2013. Drøye to år etter er det fortsatt streik for havnearbeidernes rett til tariffavtale. Mest turbulent har det vært i Tromsø, med aksjoner, arrestasjoner og arbeidsrettssak.

Konfliktene fortsetter ved havneneKonfliktene er litt ulike i de ulike havnene, men kjernespørsmålet er knyttet havnearbei-dernes fortrinnsrett til losse- og lastearbeidet.

I Risavika terminal utenfor Stavanger er det streik for retten til tariffavtale. Det er fortsatt sympatistreiker i Tromsø og Mosjøen. Konflik-ten i Drammen havn mellom NTF/havnearbei-derne og spedisjonsfirmaet Holship er nå hos EFTA-domstolen.

Tromsø: sak i Arbeidsretten

Sympatistreiken i Tromsø har foregått siden desember 2013. Den har ført til at NTF/ LO stevnet NHO og selskapet Nor Lines AS inn for Arbeidsretten for det de ment var brudd på tariffavtalen. Konkret gjaldt saken lossing og lasting av et bestemt skipsanløp: 7. mars 2014 ble M/V Nordjarl losset på Nor Lines havn Skattøra i Tromsø. Lossingen og lastingen av skipet ble utført av Nor Lines AS egne ansatte. Dette var i følge NTF i strid med gjeldende avtale, nemlig losse- og lasteoverenskomsten for Sør- og Nord-Norge 2012-2014.

Partene møttes i Arbeidsretten i juni 2015. I saken viste NTF til ILO konvensjon 137 om fortrinnsrett for losse- og lastearbeidere, og at gjeldende avtale har et uttrykkelig forbud mot at skipets mannskap skal utføre dette arbeidet.

NHO argumenterte for at Nor Lines ikke har begått noe tariffbrudd fordi arbeidet foregikk på bedriftens private kaianlegg. De mente at fortrinnsrett for losse- og lastearbeid ikke gjelder der. Videre viste NHO til at den aktuelle dagen (7. mars) var de ansatte i streik. Ifølge NHO innbar sympatistreiken at havnearbei-derne hadde sagt fra seg fortrinnsretten.

Arbeidsretten frifant NHO og Nor Lines AS for påstanden om tariffbrudd. Retten vektlegger at Skattøra ikke er en del av Tromsø havn, men et område Nor Lines leier og har eksklusiv rådig-het over. Derfor kan Nor Lines benytte egne ansatte til å losse og laste.

Når det gjaldt spørsmålet om havnearbeiderne gjennom sympatistreiken hadde sagt fra seg fortrinnsretten, sier dommen at:

«Nor Lines var å anse som den streikerammede

bedriften, og at streikeretten ikke kan forstås slik at bedriften da sto fritt til å benytte andre uten at dette representerer et tariffbrudd».

Med andre ord: man sier ikke fra seg fortrinns-retten selv om man er i streik.

I en vurdering av dommen oppsummerer Transportarbeiderforbundets leder Roger Hansen at de er skuffet over dommen. LOs advokat Lorents Nagelhus fremhever imidlertid at dommen er en seier for havnearbeideres streikerett, og at den fastslår at havnearbei-derne ikke frasier seg fortrinnsretten ved en streik. NHO konkluderer med at dommen slår fast at tariffavtalte bestemmelser for losse- og lastearbeidere ikke gjelder på private bedrifts-kaier, og at bedrifter ved slike havner står fritt til å benytte egne ansatte.

Uroen fortsetter

I januar 2016 er det fortsatt ikke er noen løs-ning i Risavika, men her er det forhandlinger mellom NTF og NHO Transport og logistikk. Også i Tromsø fortsetter aksjonene. 6. januar møtte dessuten 14 aksjonister som ble bøtelagt for blokade mot Nor Lines i høst, i retten.

Også i andre havner er det uro. I Fredrikstad og Drammen ser det ut til at havnestyrene åpner for avtaler som innebærer at selskaper/operatører får en eksklusiv rett til bruk av sin del av havnen. De trenger dermed ikke å be-nytte de registrerte havnearbeiderne til å losse og laste skip.

Uenighetene er knyttet både til eksklusivitets-rett til havnene, organisering av arbeidet og hvem som har rett til tariffavtale.

Eksklusivitetsretten handler om en havn er privat.

Retten til å inngå tariffavtale innebærer også en utfordring for LO, ettersom det både i Risa-vika og i Drammen er slik at selskapene/opera-tørenes egne ansatte, som benyttes til å losse og laste, har tariffavtaler med andre LO-for-bund som EL & IT forbundet (Stavanger) og Arbeidsmandsforbundet (Drammen).

Drammen Holship til EFTA-domstolen

Den andre saken som er til behandling i retts-

systemet er en konflikt mellom speditørfirmaet Holship og havnearbeiderne i Drammen. Trans-portarbeiderforbundet har krevd at Holship skal inngå en tariffavtale med de registrerte havnearbeiderne i henhold til fortrinnsretten. Holship vil bruke egne ansatte som de har tariffavtale med gjennom Arbeidsmandsfor-bundet.

Havnearbeiderne har varslet boikottaksjoner mot Holship for å få tilbake arbeidet som de etter ILO- konvensjon 137 mener er deres enerett. Både tingretten (mars 2014) og lag-mannsretten (september 2014) støttet NTF i at boikotten var lovlig. Holship tok saken til Høys-trett med påstand om brudd på etableringsfri-heten og på konkurranseloven og fikk her medhold i at Høyesterettskulle be om en rådgi-vende uttalelse fra EFTA-domstolen om de EØS-rettslige spørsmålene som saken reiser.

EU-kommisjonen og ESA har så langt gitt uttalelser til EFTA–domstolen om sitt syn på saken. De peker på at det kan stride med etableringsfriheten om bedriften blir forpliktet til å kjøpe tjenesten fra annet foretak/enhet isteden for å utføre arbeidet med egne ansatte.

Den norske regjeringen argumenterer på sin side for at tariffavtaler må anerkjennes og unntas fra EØS-avtalens bestemmelser om fri etablering og fri konkurranse.

Den rådgivende uttalelsen fra EFTA-domstolen er ventet i løpet av våren 2016.

11

Tekst: RAGNHILD STEEN JENSEN Foto: TOR BERGLIE

Støtte fra FLT

På forbundsstyremøtet i oktober ble det vedtatt å støtte Norsk Transportarbeiderforbund (NTF). I vedtaket heter det:

«FLT støtter NTFs kamp for retten til ar- beid og tariffavtaler for havnearbeiderne og bevilger kr. 50.000 til NTF.

FLT oppfordrer også forbundets avdelinger og bedriftsgrupper til å støtte NTF. Bidrag innbetales til NTF sitt kontonummer 9001 07 04021.

12

Det skjedde i 2015Tekst: ASTOR LARSEN Foto: SCANPIX

Ekstremværet Nina herjerDet kraftigste uværet på 20 år feiet inn over

Vestlandet lørdag 10. januar. Blant annet på Slåtterøy ble det målt orkan middelvind i fire timer i strekk. På

Eigerøya ved Eigersund ble det målt middelvind på 37,6 meter i sekundet. Vindkastene var helt oppe i 45,6 meter i sekundet – eller over 164 km/t. Trær

blåste ned, hustak blåste av, og 170 000 husstander på Vestlandet mistet strømmen..

Rødgrønne vinner storbyer i kommunevalget I kommune- og fylkestingsvalget gjør de borgerlige det dårlig i flere av Norges største byer. Både i Oslo og Bergen mister de makt. Det samme skjer i Tromsø. På landsbasis går Miljøpartiet de Grønne mest fram, med 4,2 prosent av alle stemmene, mens Fremskrittspartiet går mest tilbake med 9,5 prosents oppslutning. En av dem som hadde grunn til å juble var Raymond Johansen (Ap) som overtok som byrådsleder i Oslo.

Justisministerens skrytevideo Justisminister Anders Anundsen (Frp) ga ut en skrytevideo om departementet sitt. Politiske motstandere kalte det ren egenreklame midt i valgkampen. Anundsen intervjuer selv egne embetsmenn i videoen .Andre sammenliknet videoen med Nord-koreans propaganda, I tillegg til den politiske kritikken fikk departementet f bot for videoen for brudd på personopplysningsloven.

13

Asylsøkere kommer på sykler fra RusslandHøsten 2015 kommer et høyt antall asylsøkere til Norge. I begynnelsen av september er VG blant de første som dokumenterer flyktninger som kommer til Storskog fra Russland på sykler. To måneder senere kommer det nesten 200 daglig denne veien. Seinere har striden rast om hvordan behandle asylsøkerne, og om det er mulig å tvangs- returnere dem til Russland

Ras tar liv på SvalbardRundt klokken 10.00 den siste lørdagen før jul, gikk et snøras fra fjellet Sukkertoppen ved Longyearbyen på Svalbard. Raset traff ti såkalte spisshus. Noen av disse ble flyttet så mye som 80 meter av de enorme kreftene. Én mann ble forholdsvis raskt bekreftet omkommet. Dagen etter hadde en person til, et barn, mistet livet.

14

Hun deltok på Genève-skolen Genève-skolen lærte meg en masse, og nå vil jeg bringene erfaringene videre, forandre verden, sier Lisa Nordlund,

I tre uker deltok Lisa på Genève-skolen forrige året. Men før hun endte opp i Sveits var det samling i Sverige.– Vi var elleve stykker fra Norge, seks fra LO, en fra YS, to fra Utfanningsforbundet, og en fra Unio og politiet. I Sverige møtte vi ti svensker, fem dansker, tre finner og to fra Island. Vi hadde forelesere som forteller om hva som ven-ter oss i Sveits.– Dere ble delt opp i grupper, hva skulle din gruppe spesielt se på?– «Labour protection» sto på dagsordenen hos oss. Og det er viktig å huske på at for mange i verden er dette særdeles viktig. I India har de nettopp fått to ukers permisjon i forbindelse med svangerskap/fødsel. De syns det var stort. Det er viktig å få et visst perspektiv på saker og ting: I Norge har vi et år.– På selve ILO-konferansen i år, hva var det viktigste stridsspørsmålet?– Det var Qatar, fotball-VM i 2022 og byggingen av alle anleggene. Det ble en opphetet diskusjon. Qatar hevdet jo at de ikke gjør noe galt,, men alle veit jo noe annet. Og vi i Norge er jo mot slave-arbeid, det er det som foregår, men vi er for fot-ball-VM.Arbeiderne som bygger de 12 arenaene, de aller fleste er fremmedarbeidere, utnyttes grovt i Qatar. «På tross av massiv offentlig eksponering av de frastøtende forholdene som de fleste byg-gearbeidermigranter jobber under, har qatarske myndigheter gjort nesten ingen effektive grep for å få slutt på den kroniske utnyttelsen av ar-beidere», heter det i en uttalelse fra Amnesty International for en tid tilbake.

19,3 milliarder 2010-kroner skal brukes på å bygge 12 arenaer. De øvrige kostnadene er be-regnet til drøye 4 milliarder. Ved utgangen av 2014 hadde 1400 arbeideer dødd under bygging av disse anleggene. – Qatar har lenge stått på dagsordenen, men har det skjedd noe?– Det er en pågående debatt. Uansett er det vik-tig å ta dette opp, skape en bevisstgjøring. Ikke minst for framtida, sier Nordlund.

Rettigheter

Nordlund er opptatt av rettigheter og å beholde dem.– Vi kan ikke ta noe for gitt, påpeker hun. Se hvordan det gikk i Storbritannia under Thatchers styre. Der forsvant det en masse rettigheter. Det blir jo gjort forsøk i Norge også. Ta Arbeidsmil-

jøloven og bruken av vikarer, det er dårlig nytt. Men søndagsåpne butikker er jo foreløpig stanset, det er bra. Vi må sette på bremsene også i Norge. – Jeg skal forresten tilbake til Genève i mai juni. Det blir en fem-seks dager, og jeg skal besøke 1916-kullet mens de er på konferansen. Jeg sitter i styret for Genève-skolen som elevrepresentant.– Du vil oppfordre andre til å søke Genève-skolen?– Ja, selvsagt. Det er utrolig masse å lære. Jeg vil også oppfordre til å søke på Yorkshire-skolen. Jeg gikk der før jeg dro til Genève. Det var god timing, jeg lærte fagengelsk som jeg fikk bruk for, forteller Nordlund.Om hun har tatt kurs i regi av Addisco.Selvsagt har hun det, HMS-ledelse. - Det er viktig å videreutvikle seg selv, påpeker hun.

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: JAN LILLEHAMRE OG SCANPIX/MAGNUM

15

Genève-skolen Den Nordiske folkehøgskolen i Genève ble grunnlagt i 1931. Skolen har gitt kunnskaper og ferdigheter til fagforeninger og sosiale bevegelser for at de bedre skal være i stand til å møte virkningen av internasjonaliseringen, og at man kan arbeide for et anstendig arbeidsliv og en rettferdig globalisering.

Skolens mål er å øke fellesskapet og forståelse for det nordiske samarbeidet, øke kunnskapen om ILO og dens samlede arbeid og samtidig øke bevisstheten om globalisering og internasjonalisering .

Kurset ønsker å gi:

- økt kunnskap om internasjonalt samarbeid og internasjonale reguleringer, ILO og andre internasjonale organisasjoner

- stimulere fagforeningsvirksomhet både nasjonalt og internasjonalt

- øke samholdet og fellesskapet imellom de nordiske landene.

"Skolen er åpen for alle, men først og fremst rettet mot yngre aktive medlemmer innenfor faglige, politiske og kooperative sosiale bevegelser, som innenfor sine egne organisasjoner har demonstrert vilje til å gjøre en innsats i internasjonalt samarbeid både innenfor og utenfor de nordiske landene" ( § 3 av skolens vedtekter ) ."

Dette er ILOILO er FNs særorganisasjon for arbeidslivet, skapt for å bedre levevilkårene, arbeidsforholdene og arbeidsmulig-hetene for arbeidstakere verden over. ILO er ansvarlig for å sette opp og ha tilsyn med internasjonale arbeidsstan-darder.

ILO ble etablert i 1919 og har i dag 186 medlemsland. Et hvert land kan bli medlem i ILO hvis de allerede har med-lemskap i FN.

ILOs hovedkontor ligger i Geneve i Sveits. ILO har i dag 63 landkontorer, inkludert regionalkontor og representa-sjonskontor til FNs hovedkvarter i New York.

Rundt 400 byggningsarbeidere er omkommet under byggingen av VM-anleggene i Qatar.

16

Kunnskap om medlemmer og forbundet

FLT skal i løpet av dette året gjennomføre flere medlemsundersø-kelser. Slike undersøkelser er viktig blant annet for å måle effekten av forbundets arbeid, samt at vi ønsker en virkelighetsbeskrivelse innen utvalgte områder fra forbundets medlemmer. Tidligere undersøkelser viser at FLTs medlemmer forstår viktigheten av slike undersøkelser og derfor tar seg tid til å svare samvit-tighetsfullt på spørsmål. Dette er forbundet svært takknemlig for!

Effekter av FLTs Støtteordning for Etter- og Videreutdanning

En av undersøkelsene skal utføres i samarbeid med utdanningsselskapet Addisco og skal gjennomføres av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).

Undersøkelsen skal måle effektene av FLTs Støtteordning for Etter- og Videreutdanning.

FLT fikk tariffestet støtteordning til etter- og videreutdanning i 1992. I 1999 opprettet FLT utdanningssel-skapet Addisco for å utvikle og tilby utdanning for å møte medlemmenes behov. Selskapet er i dag tilbyder av og tilrettelegger for kompetansegi-vende utdanning.

Forbundets støtteordning er altså mer enn 20 år gammel, men det har ikke

blitt gjennomført en grundig under-søkelse av hvilke effekter ordningen har. Det har heller ikke blitt gjennom-ført en direkte undersøkelse av hvor-dan utdanningsselskapet Addisco blir oppfattet av FLTs medlemmer som har tatt kurs gjennom Addisco.

Prosjekt med tre hovedformål: For det første vil prosjektet vurdere hvordan FLTs støtteordning for Etter-

og Videreutdanning (EVU) og ut-danningsselskapet Addisco har vir-ket for forbundets medlemmer.

For det andre skal prosjektet vurdere effekten for bedriftene som har an-satte som har vært omfattet av ord-ningen. For det tredje skal prosjektet vurdere de utdanningspolitiske og innovasjonspolitiske implikasjonene av ordningen, noe som ikke bare er

av betydning for FLT, men også for norsk fagbevegelse og samfunn i alminnelighet.

Undersøkelsen skal gjennomføres kvantitativt blant et utvalg av FLTs medlemmer, samt en kvalitativ un-dersøkelse der blant annet ledelse og medlemmer i utvalgte case-bedrifter intervjues. Resultatet skal foreligge både i en hovedrapport, vitenskape-

lig artikkel og foredrag basert på funn fra prosjektet.

Forbundet er stolt av vår stipendord-ning og de muligheter for utdanning som våre medlemmer har gjennom forbundets utdanningsselskap. Dette er livslang læring satt i system. Nå ønsker vi å dokumentere effekten av forbundets mangeårig arbeide og forhåpentlig vise for omverden at

livslang læring og utdanning av voksne arbeidstakere har en positiv effekt både for den enkelte ansatte – for bedrift - og for samfunn!

Ytringsfrihet og varsling i arbeidslivet

Varsler betegner en person som av-dekker og varsler om kritikkverdige forhold eller ulovligheter i selskaper, organisasjoner eller offentlige insti-tusjoner der vedkommende har vært eller er ansatt eller involvert. Fafo skal gjennomføre en undersøkelse om «Ytringsfrihet og varsling i ar-beidslivet» på vegne av FLT og flere andre fagforbund og organisasjoner.

Det har nå gått fem år siden den for-rige store undersøkelsen ble gjen-nomført. Spørsmålet er om klimaet for varsling og ytringsfrihet på ar-beidsplassene har endret seg. En undersøkelse fra 2014 (status for ytringsfriheten i Norge) tyder på det. Her vurderer offentlig ansatte sin ytringsfrihet som dårligere enn hva privat ansatte gjør. Men vi mangler gode forklaringer på hvorfor. I un-dersøkelsen fra 2010 fant Fafo at varslerbestemmelsene var ganske dårlig kjent – spesielt i privat sektor. Har dette bildet endret seg?

To kjente varslere – Robert Schaefer og Jan Erik Skog – har mottatt Fritt Ords pris for varsling. Men hvordan står det egentlig til som helhet i norsk arbeidsliv? En ny undersøkelse vil gi kunnskap om hvordan varsling som fenomen utvikler seg i arbeidslivet over tid, samt ulikheter mellom bran-sjer og sektorer.

Varsling har fått stor oppmerksomhet i media de siste årene både nasjonalt og internasjonalt. Dette har ført til flere kjente skandaler i offentlig forvaltning og næringslivet som f.eks «Monica saken og Robin Schaefer» i Bergen – «Yara saken og bestikkelse ifm ny gjødselfabrikk i Libya» - «Siemens saken og overfakturering til forsvaret» - «Ammerudlunden sykehjem og uverdige boforhold» osv. FLT organiserer nøkkelpersonell og ledere på ulike nivå i organisasjonen. Varsling er derfor interessant tema både fordi våre medlemmer ofte sitter mellom «barken og veden» i slike saker - både som varsler, måtte håndtere varslere eller blir varslet på.

FLT ønsket å delta i denne undersø-kelsen for å sikre en bred deltakelse

der også ansatte i ledende stillinger får anledning å delta med sin kunn-skap og erfaring med ytringsfrihet og varsling. Vi håper på stor deltakelse også i denne undersøkelsen.

Ansattes mulighet for medinnflytelse

Forbundet drøfter for tiden mulighe-ten for en undersøkelse sammen med andre fagforbund om ansattes mulig-het for påvirkning gjennom medinn-flytelse og medbestemmelse.

Hovedavtalen forutsetter at ansatte gjennom tillitsvalgte har reell med-innflytelse i virksomheten gjennom samarbeid, informasjon og drøftelser. Det er enighet om at dette bidrar til «økt verdiskapning og produktivitet og derved til de økonomiske forut-setninger for bedriftens fortsatte

utvikling og trygge og gode arbeids-plasser.» Spørsmålet er om forutset-ningene for medinnflytelse er svek-ket på grunn av endret holdning, kunnskap eller bevisst ønske fra ledelsen om raske løsninger uten innblanding, svekker retten til med-bestemmelse. I en global verden der store konsern har utenlandske eiere med liten eller ingen kjennskap til norsk kultur, lov- og avtaleverk eller samarbeidsmodell kan også påvirke dette i negativ retning.

FLTs medlemmer i leder eller nøk-kelposisjoner i virksomhetene kom-mer gjerne også her «mellom barken og veden». For å sikre et bredt grunnlag vil det være nyttig å delta også i denne undersøkelsen.

17

Tekst: JONNY SIMMENES

Foto: TOR BERGLIE/STOCKPHOTO

18

Gerd Kristiansen og Trond Giske delte ut FLTs utdanningspris

I år ble prisen ikke delt mellom flere vinnere så DSU fikk hele prisen alene på 150.000 kroner. Den ble delt ut i ærver-dige lokaler i Gamle Logen tirsdag 26. januar. Forbundsleder i FLT Jonny Simmenes leste opp begrunnelsen for at DSU fikk årets pris og om hvorfor utdanning og livslang læring var så viktig for FLT som forbund.

Som å vinne en Oscar

Marta Grongstad som er studieleder på bachelorutdanning i sykepleie tok imot prisen sammen med studiekoordinator Catrine Norvik og faglærer og dosent Bente Norbye. De for-talte når de mottok prisen at det var like stort for dem som å vinne en Oscar. – Dette er et arbeid som har vart i over 25 år,

og at vi blir løftet frem etter mange års hardt arbeid er en stor glede og ære, sa Grongstad. Grongstad understreker at dette vil være med å utvikle studiet videre, og prispengene vil gå til faglig arbeid og utvikling for de ansatte ved studie. Bente Norbye fortalte på talerstolen om hvordan utviklingen hadde gått med teknologi og på læring i de årene som hadde gått og hvordan DSU hadde styrket kompetansen og helsetjenestene i fylke.

Feiret 25 års jubileum i fjor

DSU feiret sitt 25 års jubileum i fjor. Gjennom hele denne perioden har DSU utdannet sykepleiere til kommuner og re-gioner utenfor de store sentra i Troms fylke. Utdanningen er

Vinneren i 2015 av FLTs utdanningspris til

minne om Magnus Midtbø var

«Desentralisert sykepleierutdanning (DSU)», institutt for

helse- og omsorgsfag, Det helsevitenskaplige

fakultet, UiT Norges arktiske universitet.

Juryen hadde ved årets pris vektlagt kompetanseutvikling

i et livslangt læringsperspektiv.

Tekst: Kjetil KlavenesFoto: Tor Berglie

lagt opp etter en fleksibel modell basert på lokale sam-linger – med bruk av IKT – lokale fagpersoner og et ut-strakt samarbeid med lokale helsetjenester. Dette er, etter juryens vurdering, et tiltak som på en forbilledlig måte synliggjør hvordan livslang læring kan og bør realiseres. Etter juryens vurdering er DSU et tiltak som på alle måter ivaretar verdier og kvaliteter som stod sentralt i tidligere forbundsleder i FLT Magnus Midtbøs sitt liv og virke (Magnus Midtbø var forbundsleder i FLT da for-bundet fikk gjennomslag for 30 øre til etter- og videreut-danning i 1992 og da FLTs utdanningsselskap Addisco ble stiftet i 1999) – og som FLT har bygget på i vårt ar-beid med å tilby sine egne medlemmer muligheter til kvalifisering gjennom hele sin yrkeskarriere.Juryen vil peke på fire for-hold som gjør «Desentrali-sert sykepleie» fortjent til denne prisen:

• Det har bidratt til å styrke det formelle utdan-ningsnivået i flere av de mindre kommunene i Troms fylke.

• Det har bidratt til at en rekke mindre kommuner over hele perioden har hatt tilgang til kvalifisert og stabil arbeidskraft.

• Det er et utdanningstilbud som hele tiden har vært opptatt av de utfordringer helsetjenestene i de mindre kommunene står overfor.

• Det har fremstått som nyskapende i sin form og i sin bruk av ulike pedagogiske og organisato-riske virkemidler.

Kanskje det viktigste er at Institutt for helse- og omsorgsfag ved UiT – Norges arktiske universitet – har bidratt til 400 nye sykepleiere – som har opplevd mestring og vokst som mennesker og blitt bidragsytere ved arbeidsplasser og lokalsamfunn.

Gerd Kristiansen vurderte å ta sykepleierutdanning

LO-lederen fokuserte på viktigheten av livslang læring og nye måter å tilpasse utdanning på. Hun fortalte om kampen rundt desentralisert sykeplei-erutdanning fra da hun var hovedtillitsvalgt i Helse- og sosialforbundet i Troms Fylkeskommune, og sa at om veien ikke hadde blitt staket ut med verv i fagbevegelse ville hun trolig selv ha søkt denne utdanningen. Kristiansen fortalte at FLTs etter- og videreutdanning var et forbilde for andre forbund på hvordan de kan styrke kompetansen til sine medlemmer.

Trond Giske roste FLT

Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske roste FLTs arbeid med EVU. Han sa at arbeiderbevegelsen vil tape om vi ikke tar ansvar for å styrke kompetansen til vanlige folk. Han understreket viktigheten av videregående opplæring eller fagbrev, da de som faller utenfor i stor grad topper negative statistikker. Han hadde noen stikk til Høyre og Fremskrittspar-tiet som ser arbeidsløsheten øke. Det er omstilling når folk går fra en jobb til en annen. Høyresidens omstilling er kun halvveis. Folk går fra en jobb, men det er ingen annen jobb å gå til, sa Giske. Han fortalte om sine positive erfaringer med gründere da han var næringsminister. De tenkte innovativt og var nysgjerrig. Det er det vi bør ha fokus på, og ikke bare på de som kan pugge, slo Giske fast.

- Vi har sett at ledernes holdninger til de eldste arbeidstakerne er noe mer nøkterne i tider med usikre framtidsutsikter. I gode tider merker mange virksomheter at det faktisk er en mangel på arbeids-kraft. Nå opplever vi derimot dårligere tider, og da ser vi at de mest sårbare blant arbeidstakerne, som de eldre, merker lavere etterspørsel etter deres ar-beidskraft.

19

FLTs medlemmer ønsker utdanning!

Tekst: Forbundsleder Jonny Simmenes

FLTs stipendordning bevilger stipender til ca. 700 av forbundets medlemmer hvert år, og har de siste 5 årene utbetalt ca. 125 millioner kroner til etter- og videreutdanning fra fagutdanning til mastergrad.

Etter at stipendordningen ble tariffestet i 1992, og forbundets utdanningsselskap Addisco ble stiftet i 1999, har medlemmenes lyst på etter- og videreut-danning økt for hvert år. Dette er en helt unik ord-ning som forbundet er svært stolt av og som vi øn-sker å videreutvikle til beste for våre medlemmer.

FLT har som målsetting at medlemmer skal få starte og fullføre sitt utdanningsløp. Det er imidlertid ikke mulig å bevilge stipend eller studieplass til alle som søker.

De siste årene har forbundet utbetalt betydelig mer i stipender enn bedriftene innbetaler til ordningen. Økning i antall medlemmer som ønsker å ta etter- og videreutdanning er positivt og viser at det er god kjennskap til muligheten som ligger i FLT medlem-skapet. Men til tross for at partene FLT og arbeidsgi-verne i tariffoppgjørene siden 1992 har økt stipend-ordningen fra kr 0,30 til kr 1,10 i 2014, så er det ikke mulig å innvilge alle søknader.

Dette var årsaken til at forbundet måtte innføre ventelister og prioritere søkere i 2015.

Med bakgrunn i en helhetsvurdering* der antall år som medlem, kjønn, alder, geografi, bransje, virk-somhet, blanding av tidligere studenter og nye stu-denter blir hensyntatt, vil vi fortsatt måtte prioritere søkere til stipend og opptak til studier.

Det er viktig å huske på at dersom man får avslag ett semester så er det mulig å søke opptak ved senere semester. Det er også svært viktig at søknader sen-des inn så tidlig som mulig og senest innen de opp-satte frister slik at forbundet får oversikt over antall søkere og kan gjøre de nødvendige vurderinger.

Vi håper på forståelse for at dette er nødvendig og at appetitten på etter- og videre-utdanning blant for-bundets medlemmer fortsetter. Forbundet arbeider kontinuerlig for å videreutvikle alle våre medlemstil-bud – herunder også kompetanseheving.

*ikke prioritert rekkefølge

20

Asymmetri, vern og velferd.

hristin Thea Watne er doktor og forskningsle-der ved Arbeidsfors-kningsinstituttet. Hun har skrevet doktorgrad

om styringssystemet i Politiet og hvordan bruken av dette har påvirket opplevelse av mening og motivasjon blant de ansatte. Watne stiller til samtale sammen med kollega Bitten Nordrik. Hun er forsker og koordina-tor for Norsk Ledelsesbarometer. Formålet med barometeret er å følge med på nye organisasjons- og ledel-sestrender. Jeg er der for å forhøre meg om essensen i Einar Thorsruds samarbeidsforsøk fra 60- tallet frem-deles holder. Har Thorsruds forskning om sam-menheng mellom utforming av egen arbeidshverdag og økt innsats, triv-sel og fortjeneste svekket sin betyd-ning i dag?- Gyldigheten av Thorsruds funn behøver ikke å ha mistet aktualitet. Men vilkårene for å kunne høste av sammenhengen mellom menneske-lige hensyn og høy produktivitet er likefullt satt under press. Styrings-system- ideologier med basis i 90- tallets Corporate Governance- tradi-sjon er i ferd med å ta kvelertak på grunnlaget for dialogen lokalt.Forskerne snakker om at det før var mer allment akseptert at forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver var preget av asymmetri. Arbeidsgi-ver har alltid vært regnet som den sterkeste av partene. Bitten forklarer at man historisk har bygget opp et lov og avtaleverk som understøtter denne forståelsen; - Behov for regu-lering har vært knyttet til en kombi-nasjon av både vern og velferd. Beg-ge deler for å begrense det maktfor-

holdet som finnes mellom arbeidsta-ker og arbeidsgiver. - Hvor grensen for regulering av maktforholdet skulle gå var riktig-nok et stridstema. LO gikk lenger enn Thorsrud. LO supplerte dermed Thorsruds anbefalinger når det kom til etablering av det som har med medbestemmelse å gjøre i for ek-sempel AML og Hovedavtalens kap. 9 om samarbeid, deltakelse og infor-masjon. Thorsrud var veldig for indi-viduell medvirkning (at hver medar-beider skulle ha reell innflytelse over egen arbeidshverdag) men men-te også at dette ville være tilstrekke-lig. Han var imidlertid motstander av å innføre det vi kan kalle medbe-stemmelse, noe LO på sin side mente var avgjørende. Begrepene medvirkning og medbe-stemmelse bør begge benyttes for lettere å skille mellom de ansattes innflytelse over egen arbeidssitua-sjon og organisering av arbeidsopp-gavene(medvirkning) på den ene side, og mulighet til å delta i spørs-mål som har med styring og organi-sering av bedriften (medbestem-melse) på den andre.

Nyte for å yte- Sentralt for LO var at spørsmålet om produktivitet ikke bare kunne knyttes an til spørsmålet om vern (hva som skjedde isolert på bedriften og i arbeidstiden). For å kunne virke-liggjøre ideene til den sosio- tek-niske skolen, måtte man også knytte an et spørsmål om den enkeltes be-tingelser for et liv utenfor arbeidste-det. Arbeidsgivers styringsrett (de beslutninger som helt kan unntas forhandlinger eller ansattes mulighet til påvirkning) måtte dermed be-

grenses utover det som skjedde på arbeidstedet eller i arbeidstiden ale-ne. Man var opptatt av velferdsdi-mensjonen som viktig for det man kan kalle de ansattes reproduksjons-evne. For å kunne yte måtte man også innrømmes vilkår for å nyte (dvs. hvile, gjøre andre ting, ha tid med familie og venner etc.).- Poenget nå er utviklingen på ar-beidsgiversiden. På 90- tallet endret mye av ledelsesideologien på ar-beidsgiversiden synet på det grunn-leggende premisset om asymmetri. Med fremvekst av det man forstod som «kunnskapsarbeideren» tenkte man plutselig at skjevheten i makt-forholdet på en måte var visket ut, jevnet, overskredet. Forskerne forteller om hvordan dette lettere fører til noen ganske alvorlige feilslutninger. Forståelsen av jevn-byrdighet maktmessig resulterer letter i at arbeidsgiver mener at det ledelsen før har måttet tilrettelegge for, ivareta og ta hensyn til nå heller oppfattes som forhold de ansatte selv må ta høyde for. På denne måten legitimeres at arbeidsgiver ikke be-høver å tenke på de ansattes work/ life balance på samme måte som før.Mange av de nye styringssystemene er preget av dette. HR har gått fra å handle om human relations til å handle om human resources. Fra å tenke aktør til å tenke brikke. Det representerer et nokså voldsomt hamskifte. Og dersom de ansatte er å anse som ressurser mer enn men-nesker, ja da er det også lettere å tenke på ledelse som verktøy for «ressursoptimalisering». Mer enn å være opptatt av hva de ansatte gjør når de ikke er på arbeidstedet, tenker man hvordan man må stelle, stimu-

Tekst: FRODE JANBORG

Foto: JAN LILLEHAMRE

Einar Thorsrud og den sosio-tekniske skole

Del B og C i dagens hoved-avtale mellom LO/ NHO er utformet med basis i den norske arbeidslivsforskeren Einar Thorsruds arbeider.

Sentralt i forskningen står antakelsen om at veien til høyere produktivitet går gjennom å styrke de men-neskelige vilkårene til de ansatte i bedriften.

Thorsruds poeng er at om man gir de menneskelige ressursene i en bedrift bedre betingelser for utfoldelse, vil dette resultere i en vedva-rende økning i produktivitets og fortjenestenivå. Han antar altså sammenheng mellom individuell opplevelse av medvirkning og deltakelse på den ene siden, og utsikter til økt produktivitet og fortje-neste på den andre.

Gjennom tre berømte feltfor-søk ved store norske bedrif-ter (Christiania Spigerverk, Norsk Hydro på Herøya, og Hunsfos Fabrikker i Venn-esla) får han bekreftet at antagelsen er korrekt. Pro-duktiviteten stiger som følge av økt vekt på menneskelig (les: de ansattes) deltakelse i arbeidet med å definere hvordan arbeidsoppgavene skulle utformes og utføres.

LO fatter interesse for Thors-ruds forskning, og støper arbeidsmiljøloven og opp-bygging av hovedavtalen med basis i denne norske arbeidslivsforskningstradisjo-nen: fremveksten av den sosio- tekniske skolen på 60- tallet. KILDE: Thorsrud, Einar: «Industrielt demokrati», tale til landsmøtet i Norsk Kjemisk Industriarbeiderfor-bund (1968)

C

lere og karaktersette dem som res-surser.

Jobber seg til døde

Mindre ansvar for å tenke omsorg går hånd i hånd med styrket hand-lingsrom for å tenke styring. Der man før innså verdien av å tenke helhetlig på forholdet arbeidstid vs. fritid, tenker man nå mer isolert på bedriftens hensyn alene. Med dette følger også faren for et svekket ønske om å tenke betydning av dialog mellom partene lokalt. Selv om arbeidsgiver deler synet om fortsatt ansvar for å regulere med tanke på vern, mister synet om ansvar for å regulere med tanke på work/ life balance fotfeste. Og med denne generelle svekkelsen, faller også grunnlaget for å høste gevin-ster av det vi er kjent med som ka-raktertrekk ved den «norske model-len på virksomhetsnivå». Dette er en modell som forutsetter verdien av lokalt samarbeid og dialog i like stort monn som ren forhandling.

Et passende spørsmål blir dermed om AFI i sin forskning faktisk fin-ner at asymmetrien i forholdet mel-lom arbeidstaker og arbeidsgiver reelt sett er overskredet? Er premis-set disse styringssystemene er tuftet på korrekt?

- NEI, det vil vi på ingen måte hevde!

De to forskerne kappes om å av-krefte premisset de nye styrings-systemene er fundert på. Det er absolutt grunnlag for å snakke om fortsatt asymmetri. Det er fortsatt en sterk og en svak part, og ikke typisk jevnbyrdighet som råder. Flere studier viser f.eks at tidsflek-sibilitet i arbeidslivet ofte fører til at de ansatte jobber mer enn før, heller enn mindre. Når adgangen til ar-beidsstedet blir friere og den fysiske tilknytningen løsere skulle man kanskje tro at det var omvent? At produktiviteten falt? Og at arbeids-innsatsen gikk ned i fravær av ar-beidsgivers kontroll med de ansatte? Men forskningen viser at det gjerne er det motsatte som skjer: de jobber

mer enn før. Ikke at de mistrives med dette, det er mer at mange ikke har noe begrep om at de må sette grenser. Sammenhengen mellom hvile nå og hensynet til kvalitet på egen arbeidskraft i morgen er van-skelig å få øye på. Flere ansatte viser seg som en dårligere grense-setter for egen arbeidstid og –inn-sats. Uten regulering av normalar-beidsdagens rammer for arbeidstid og fritid flyter praksis ut.

Ber LO om å ta grepForskerne er opptatt av at LO nå må ta grep. Og snakke like mye om vilkår for å balansere arbeid og liv som for et rent behov for vern. Norsk modell smuldrer opp og faller sammen dersom ansattes reproduk-sjonsevne ikke er forstått som et element som må ivaretas. Alt som har med arbeid å gjøre kan ikke gjøres til et spørsmål om arbeidsgi-vers tilgang til å kontrollere, be-stemme og beslutte alene. Forutset-ningen hver individuelle arbeidsta-

ker har for å levere i eller på jobben kan ikke holdes atskilt fra mulighe-ten til å hente seg inn, pause eller gjøre andre ting. Det er nettopp denne essensen man forstod og hegnet om den gang man bygget lov og avtaleverk opp. Det sosio- tek-niske paradigmet ivaretok denne dualiteten. Innsats for å etablere lov og avtale handlet da også om dette. Både medvirkning og medbestem-melse er adressert i lov- og avtale-verk. Nettopp for å sikre at både vern og velferd kunne ses mer i sammenheng. Nå er forskerne bekymret for en utydeliggjøring av å se arbeid og liv i sammenheng. Da kan AML gjøres til det noen kaller en «betalingslov»; bare det kompenseres for det, kan arbeidsgiver i realiteten kontrollere, bestemme og beslutte så mye de vil. Alene. - Her må LO og forbundene komme på banen. Velmente arbeidsgiverin-teresser forstår ikke hva de river ned når de vil øke arbeidsgivers tilgang til økt styringsrett. Evnen til høy produktivitet i jobben har også med å kunne hente seg inn og hva slags liv man kan føre på fritiden. Derfor må medbestemmelse vekt-legges like mye som medvirkning, sier de to. Ellers blir vi alle tapere.

21

Nye ideer på arbeids giversiden byr på utfordringer for fortsatt norsk modell på virksomhetsnivå. AFI advarer mot utviklingen, og vil at LO og forbundene på ny skal reise spørsmålet om hvor langt styringsrettens grenser bør gå.

Christin Thea Watne er doktor og forskningsleder ved Arbeidsforskningsinstituttet. Kollega Bitten Nordrik er forsker og koordinator for Norsk Ledelsesbarometer.

– Er'e noen som vil komme og se på matsalen vår'a?

Er'e noe å ta bilder av her?

Noen menn og kvinner, alle med hårnett, sitter i Freiasalen. Stolheten ligger under fleipen. Dette er et flott sted å ta matpause. I matsalen henger 12 malerier av Edvard Munch. I roseparken utenfor finnes i tillegg flere vakre skulpturer av andre kunstnere, og enda flere i paviljongen nederst i parken.

Matsalen og skulpturparken er et «kunstmuseum» der Munchs bilder kom først. Munch malte flere ulike versjoner, og maleriene i Freiasalen er i slekt med maleriene i Livsfri-sen: Skrik, Madonna, Aske, Pubertet, Døden i sykeværel-set og Livets dans.

Freia er en kvinnearbeidsplass, og et industrieventyr. Det er færre ansatte (400) enn da Munch levde, men produk-sjonen i Oslobedriften er større enn noensinne. Freia var familiebedrift i tre generasjoner, inntil amerikanske eiere kjøpte opp fabrikken i 1993. Fortsatt er Freia like sprek, enda mer produktiv og like prydelig forbilde for Rodeløkka og resten av Oslo.

Industrialisten

Johan Throne-Holst kjøpte Freia i 1892. En nystartet sjoko-ladefabrikk med sju ansatte i ei rønne på Rodeløkka. Throne-Holst moderniserte bedriften både ut fra skiftende teknologi og samfunnsmessig engasjement i tidens ånd. I 1913 hadde Freia mer enn halvparten av sjokolademarkedet i Norge. Året etter ble det arrangert verdensutstilling på Frogner. Her fikk Freia ærespris som landets mønsterbedrift, for «teknisk, merkantil og banebrytende virksomhet».

I boka «Industrien og industrielle problemer» samme år beskriver Throne-Holst utfordringene for å modernisere industrien etter industriveksten fra 1850-tallet. Likhetene med vår tids industrielle paradigmeskifte er påtagelig: Bedriftene må fornye seg, i et fornuftig løp der også arbei-dernes interesser blir tatt hensyn til.

Nå er oljealderen på hell. NHOs mener roboter og automa-sjon er svaret. LO vil inngå forlik om et mer fornuftig og moderat arbeidsliv, og antyder løsninger som likner på si-tuasjonen da klasseforlik førte til regulering med hovedav-tale, tarifforhandlinger og treparts-samarbeid.

Spenst

Noen råd fra Throne-Holst første bok på veien:

«Både av hensyn til landets og industriens framtid må vi skaffe den industrielle stand det velvære og den glede ved

livet som er den beste stimulans i all menneskelig virksom-het. En arbeider må ikke alene tape, men også ha noe å vinne og glede seg til hvis han skal bevare sin åndelige og legemlige spenst».

Throne-Holst var inspirert av Johns Stuart Mill, som gikk inn for likestilling, allmenn stemmerett og prevensjon. Og av Robert Owen, som ville gjøre spinnerifabrikken han eide til sosialistisk mønsterbruk der arbeid, fritid og opplæring skulle føyes sammen til en enhet.

Av forslagene til Throne-Holst i boka kan vi lese ut føl-gende program:

• Ensidig arbeid trenger en åndelig motvekt for glede og variasjon.

• God opplæring gir både sosial og økonomisk vinning

• Sanitære utfordringer må løses

• Ernæring og sunt kosthold for arbeiderne er felles in-teresse

• Arbeidere med egne hjem i god bolig yter bedre.

Velferd

Lett å si, men på Freia-fabrikken ble det meste realisert: Gode sanitærforhold og god kantine med et varmt måltid hver dag. I 1910 kjøpte Freia tomter på Hasle, og i løpet av noen år ble det bygget boliger til arbeiderne på to plan, med to soverom, stue og kjøkken samt en hageflekk i Hasleby-felleskapet.

Etter 1914 vokste Freias internasjonale ambisjoner med datterselskaper i Danmark og Sverige, utsalg i Paris, pro-sjekter for fabrikk i London, kakaoplantasjer i Ecuador mm. Throne-Holst etablerte Marabou, som skulle bli det mest vellykkede norske industriprosjekt i Sverige noensinne.

I 1920- og 30-årene spilte Throne-Holst viktige roller i industrifeltet og politikken. Han gjorde Universitetet i Oslo til medeier i Freia, og la et grunnlag for moderne ernæ-ringsforskning.

- Thrane Holst var den første industrilederen som innførte bedriftshelsetjeneste, etablerte pensjonsordning og sørget for at arbeiderene fikk et næringsrikt, varmt måltid hver dag, forteller markedsleder Marit Dybsjord Ekholt.

Tunge tider

Etter 1. verdenskrig stupte konjunkturene. Det var en vanskelig tid også for Throne-Holst, som bl.a. fikk en streik mot seg da han ville ansette uorganiserte.

Freias kurs ble lagt om, med mer satsing på eksport og bredere vareutvalg. Nye produkter som gelé, bakepulver og andre næringsmidler kom til.

Freia var en familiebedrift. Sønn og sønnesønn overtok ledelsen i fabrikken, og videreførte velferdstiltak, til Phillip Morris og datterselskapet Kraft General Foods, tok over i 1993. Nå heter fabrikken Freia Mondelez.

Et lysende eksempel på framsynthet er Norges første lysreklame; Freia-skiltet på Karl Johan lyser fortsatt.

Moden Munch

Edvard Munch hadde det ikke alltid greit, og i 1908 brast det. Etter mange år i utlandet, med alkoholmisbruk, rastløst liv og nerveproblemer, brøt han sammen. Han fikk behand-ling, reiste hjem til Norge, bosatte seg i Kragerø og be-gynte en ny, mer moden fase i kunstnerkarrieren.

Mange av hans beste bilder ble malt etter sammenbruddet.

Munch fullførte oppdrag fra Universitetet i Oslo med ut-smykningen av Universitetets Aula (Solen, Historien og Alma Mater) i 1916. Da dette oppdraget var over gjøv han løs på flere nye oppdrag, bl.a. utsmykningen i sjokolade-fabrikken på Rodeløkka.

Den ble fullført i 1922. I fjor ble den fredet. Fredningen har sine kostnader. Når Oslo filharmoniske selskap og Foss VGS inviterer til forestillinger i Freiasalen er kunstskattene tilgjengelig for publikum.

– Fredningen har sin pris. Vi kan ikke forandre noe, og når noe trenger vedlikehold må det bli akkurat maken til det som skiftes ut. Vi kan leie ut salen til store begivenheter, og det må vi nok gjøre mer av, for det følger ingen penger med fra Riksantikvaren, forteller Ekholt.

– Pressemeldingen sier om fredningen at «Freiasalen får evig liv». Sterke ord i skiftende tider?

– Det er en utfordring vi tar bokstavelig, sier Dybsfjord Ekholdt.

22

Munch for evig

Munchmuseet flyttes til Bjørvika, men fortsatt skal det være et Munchmuseum i de gamle arbeiderstrøkene på østkanten i Oslo. I høst fredet Riksantikvaren «Munchmuseet på Rodeløkka». Edvard Munch (1853-1944) er Norges mest anerkjente bildekunster gjennom tidene. Tekst: ØYSTEIN HAGEN

24

Hva er delingsøkonomi?Kjært barn har mange navn. Det brukes en rekke ulike begreper for å beskrive fenomenet «delings- økonomi». The sharing economy, peer economy, collaborative economy, gig economy, og on-demand economy er bare noen av begrepene som brukes i media og av ulike organisasjoner og eksperter internasjonalt. For å gjøre bildet enda mer uklart - disse begrepene har forskjellige betydninger. For

enkelhetens skyld kan én konkret definisjon fra Rachel Botsman trekkes fram: «Delingsøkonomien er en økonomisk modell basert på deling av underutnyttede eiendeler, alt fra rom til ferdig- heter, i bytte mot penger eller andre tjenester».

Er delingsøkonomien farlig eller sunn?

Tekst: KRISTIN JESNES

Hvordan påvirker tjenester som Uber og AirBnB markedet vårt? I Frankrike har høyesterett lagt ned forbud mot transport-tjenesten Uber. Her hjemme har statsminister Erna Solberg sagt at regjeringen vil legge til rette for den såkalte delingsøkonomien.

25

Statsministeren har samtidig pekt på at disse tje-nestene skaper utfordringer for skattlegging, selskaps-strukturer, organiseringen av selskapene og forbruker-rettigheter. LO-leder Gerd Kristiansen har i Dagens Næringsliv (11.11.15) uttalt at:

«Uber og resten av delingsøkonomien truer det norske velferdssamfunnet» fordi arbeidstakere får mer utrygge arbeidsvilkår.»

Bærekraftig

Nettet brukes i økende grad til å koble sammen tilbyder og mottaker. Å leie ut bilen sin, å legge til rette for freelancearbeid eller å leie ut leiligheten sin privat gjen-nom digitale plattformer defineres gjerne som delingsø-konomi. Begrepet gir assosiasjoner til noe utelukkende positivt, kollektivt og gjerne bærekraftig. Det handler om tilgang til ressurser i stedet for å eie.

Det er stor variasjon mellom disse tjenestene, fra «co-achsurfing», der man som privatperson faktisk deler eller låner ut sofaen sin til andre til Uber som tjener store penger på tjenesten.

Vunnet i Storbritannia

I Storbritannia har Uber vunnet frem i retten, og kan operere lovlig etter dagens regelverk. Bakgrunnen er at retten ikke anser Uber-appen som et taksameter, noe bare «black cabs» har lov til å ha.

Tyskland har, i likhet med Frankrike, konkludert med at UberPOP – som setter kunder i kontakt med private sjåfører - strider mot nasjonale lover. Selskapet operer fortsatt i disse landene, men i en annen form. Det set-tes nå krav til sjåførene, slik som registrering som selv-stendig næringsdrivende, opplæring og godkjenning av myndighetene.

En spansk dommer har bedt EU-domstolen avgjøre hvorvidt Uber er et teknologiselskap eller et tradisjonelt transportselskap. Dersom Uber defineres som et tek-nologiselskap, vil selskapet ha rett til å operere i Spania. Dersom det defineres som et taxi-selskap, så er det lovverket rundt transport i Spania som gjelder. Avgjø-relsen tas i 2016, og vil antakelig få stor betydning for

hvordan Uber og andre selskaper innen delingsøkono-mien forstås, håndteres og reguleres, også i andre EU-land.

Politianmeldt i Oslo

Oslo kommune og enkelte taxiselskaper har politian-meldt Uber med bakgrunn i at det kreves løyver og godkjenning fra kommunen for å kunne ta betalt for transport av privatpersoner. Uber på sin side holder fast ved at de er et teknologiselskap. Det er igangsatt etterforskning på bakgrunn av anmeldelsen. I mellomti-den har enkelte Uber-sjåfører blitt stoppet av politiet med bakgrunn i organisert pirattaxivirksomhet.

Men det kan argumenteres for at delingsøkonomien ikke handler om deling. Det handler om transaksjoner som er drevet fram av kommersielle motiver. For ek-sempel det norske selskapet nabobil.no der privatper-soner leier ut bilen sin for penger, og hvor en annen privatperson kan betale for å leie en bil. Nabobil.no tjener også penger på dette.

Kjernen i den såkalte delingsøkonomien er at en kom-mersiell aktør benytter en digital plattform for å kople sammen tilbyder og mottaker. Den kommersielle aktø-ren kan i så måte anses som en formidler.

EUs definisjon

Europakommisjonen har sendt ut en offentlig høring om fenomenet. Her brukes begrepet «collaborative econo-my». Det defineres som: kobling mellom enkeltpersoner og/eller juridiske personer gjennom elektroniske platt-former som tillater dem å yte tjenester og/eller utveksle eiendeler, ressurser, tid, kompetanse eller kapital, noen ganger for en midlertidig periode, og uten å overføre eierrettigheter.

Positive toner fra EU

Jyrki Katainen, EU-kommissær for arbeid, vekst, inves-teringer og konkurransekraft er opptatt av innovasjon, og positiv til delingsøkonomien. Med innovative for-retningsmodeller peker Europakommisjonen blant annet på selskaper som AirBnB og Uber.

I oktober lanserte Europakommisjonen en ny strategi

for det indre marked. Som en del av strategien skal det i 2016 publiseres en veileder om hvordan EUs regelverk samsvarer med delingsøkonomien. Norske myndigheter vil også måtte forholde seg til beslutningene som tas på EU-nivå i forhold til delingsøkonomien.

Utfordrer arbeidsvilkår

Noen selskaper innen delingsøkonomien utfordrer forholdene på arbeidsmarkedet, både direkte og indi-rekte. Indirekte fordi konkurransen innen disse bran-sjene øker, og prisene presses. Direkte fordi tilknyt-ningsformen disse selskapene bruker åpner for mer bruk av alternativer til intern organisering og løsere ansettelsesforhold.

Faste jobber kan erstattes

Arbeidstakerorganisasjonene i Norge og i resten av Europa framhever hvordan delingsøkonomien vil bidra til at faste ansettelsesforhold erstattes av «løsarbei-dere» og frilansere uten sosiale ordninger. Professor Arun Sundararajan ved New York University har også påpekt hvordan arbeidere innen delingsøkonomien i dag mangler sosiale ordninger som arbeidsledighetstrygd, helseforsikringer, betalt ferie og fødselspermisjon.

Delingsøkonomi på norsk

Det er vanskelig å spå hvordan delingsøkonomien påvirker det norske arbeidsmarkedet. Tall fra arbeidskraftsundersøkelsen (SSB) viser at andelen selvstendig næringsdrivende uten egne ansatte og midlertidig ansatte foreløpig holder seg stabilt i Norge. Effekten er dermed så langt ikke mulig å observere i statistikken. Det ser ut som om delingsøkonomien er i startfasen i Norge.

Men, det er ingen tvil om at norske bedrifter gjennom et såkalt formidlingsledd i delingsøkonomien, som for eksempel Upwork, kan få tilgang til kompetent arbeidskraft i et globalt arbeidsmarked til lave timepriser. For å forstå konsekvensene av delingsøkonomien på det norske arbeidsmarkedet bør derfor utviklingen følges videre.

T I L L I T S V A L G T S E K S J O N E N

Velkommen til TillitsvalgtseksjonenTillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på sidene. Tips oss på forbundetsvarer@flt.no

26

Gratis kurs for FLT-medlemmer Påmeldingsfrister for kurs med oppstart våren 2016:

• 7. februar. 2016: Den politiske arbeiderbevegelsen (oppstart 4. april 2016)

• 14. februar. 2016: LO-skolen Modul Arbeidsliv (oppstart 12. april 2016)

• 27. februar 2016: Arbeidsrett – Individuell arbeidsrett (oppstart 25. april 2016)

• 30. mars 2016: Globaliseringsskolen (oppstart 9. juni 2016)

Med forbehold om endringer. Mer informasjon og påmelding: www.aof.no/toppskolering.

FLT-medlemmer som får plass på Toppskoleringskurs, kan søke forbundet om dekning av tapt arbeidsfortjeneste i sin helhet.

Den politiske arbeiderbevegelsen

Visste du at arbeiderbevegelsen i Norge var blant de mest revolusjonære i Europa så sent som i mellomkrigstiden? Kurset tar sikte på øke deltakernes bevissthet omkring fagbevegelse og ideologi ved å sette søkelys på arbeider-bevegelsens historie i et politisk og ideologisk perspektiv. Forholdet mellom fagbevegelsen og Arbeiderpartiet har vært under kontinuerlig debatt i mange år. Har det faglig/politiske arbeidet gått ut på dato?

LO-skolen Modul Arbeidsliv

Modulen inneholder bedriftsøkonomi, arbeidsmiljø og arbeidsrett. Modulen skal gi grunnleggende kunnskap i bedriftsøkonomisk teori og bruk av be-driftsøkonomiske analysemetoder. Deltakerne får også en helhetlig kunnskap i arbeidsrett, slik at de skal kunne lage en oversiktlig framstilling av rettslige konflikter, identifisere krav og påstander som gjøres gjeldende, og hvilket rettslig grunnlag de bygger på. De skal kunne finne relevante bestemmelser, og begrunne standpunkt i konkrete saker.

Modulen utgjør modul 1 i den videregående arbeidsrettslinja, og kvalifiserer for opptak til denne.

Arbeidsrettslinja

Modul om Individuell arbeidsrett handler om inngåelse av arbeidsavtalen. Det blir en gjennomgang av alminnelige avtalerettslige prinsipper: Hvilke krav stilles ifm ansettelsesprosessen, hvilke rettigheter og plikter oppstår når arbeidsavtaler inngås, hva kan man rettsgyldig legge inn i en arbeidsavtale mv. Varighet: 40 timer institusjonell undervisning. Forkunnskaper: Fullført Arbeidsrett modul 2 Arbeidsrettens rettskilder.

AOFs Toppskolering Årsmøte – hva må vi huske på?

Tiden er inne for å avholde årsmøter. Forbundets vedtekter er et viktig verktøy å bruke når man skal forberede og gjennomføre årsmøter, enten det er i avdeling eller bedriftsgruppe. ”Normalvedtekter for avdelinger” beskriver hva avdelingen skal gjøre og ”Rammevedtekter for bedriftsgrupper” beskriver hva bedriftsgruppene skal gjøre. Her har vi satt opp noen punkter som er viktige å huske på under planleggingen og gjennomføringen av et årsmøte. Vi anbefaler også å lese vedtektene i forkant. Disse ligger ute på FLTs nye nettsider www.flt.no under ”Om FLT”.

Avdelinger:

• Avdelingene i FLT skal avholde årsmøte innen 31. mars.

• Årsmøtet skal innkalles med minst 14 dagers varsel. Saksliste og frist for innsendelse av forslag skal fremgå av innkallingen.

• Da man ønsker forutsigbarhet på årsmøtet, må sakslisten ikke være oppført med posten ”eventuelt”.

• Årsmøtet fastsetter avdelingskontingent utover landsmøtets fastsatte minimumskontingent.

• Årsmøtet behandler beretning, regnskap og innkomne forslag.

• Årsmøtet kan beslutte å opprette egen pensjonistgruppe.

• Årsberetning, regnskap og melding om valg sendes inn til forbundet senest en måned etter avholdt årsmøte.

Bedriftsgrupper:

Bedriftsgruppene skal avholde årsmøte innen utgangen av februar. Årsmøtet skal innkalles med minst 14 dagers varsel. Saksliste samt frist for innsendelse av forslag skal framgå av innkallingen.

Årsberetning, revidert regnskap og melding om valg skal sendes avdelingen.

Melding om (nye) valg må også sendes bedriften innen 8 dager etter at møtet er avholdt.

Styret skal bestå av minst 3 personer.

For å gjøre forarbeidet til årsmøtet enklere, har vi laget en mal for hva som bør være med i en årsberetning. Denne malen finner dere under fanen «Styrearbeid og møter» under Tillitsvalgt på www.flt.no.

27

Anbefalt nettside: www.flt.no/tillitsvalgt FLT har fått nye nettsider. Der har vi forsøkt å samle informasjon som gjør arbeidet som tillitsvalgt lettere. Om du

velger «For tillitsvalgte» under menyen på flt.no eller går inn på www.flt.no/tillitsvalgt får du

tilgang til informa-sjon du trenger for å komme i gang som tillitsvalgt, hvordan du jobber med styrearbeid, avholder møter, driver rekrut-tering og arrangerer kurs. I tillegg finner du veien til tillitsvalgt-verktøyet som gir en oversikt over avdelin-gen din.

Bjørn Petersen, 58 årVerv i FLT: Leder i avd. 20 Larvik. Bedriftstillitsvalgt OFN avdeling Denja Larvik (til vi blir lagt ned nå 1. februar 2016.)

Hvorfor ble du medlem av FLT?Da jeg skulle organisere meg, var det

naturlig å velge et LO forbund, og da

var valget enkelt. Jeg har tidligere vært

medlem i NNN og Sjømannsforbundet.

Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? Det ble bare slik. Det var jeg som tok

kontakt med lokalavdelingen, og det

ble siden jeg er interessert i organisa-

sjonsarbeid naturlig at jeg tok på meg

tillitsvalgtarbeid. Jeg har tidligere vært

engasjert i styre og stell i lag og foren-

inger og kjente Osvald Tansø, som da

var leder i avdelingen i Larvik. Da var

veien også kort til avdelingsstyret.

Har du lært noe som tillitsvalgt?

Masse! Gjennom kursvirksomhet

og konferanser arrangert av FLT og

på avdelingsnivå. Ikke minst har jeg

opparbeidet meg et solid nettverk

gjennom FLT, som har vært fint å ha i

ulike situasjoner som omstilling, ned-

bemanning og nå også nedleggelse av

en bedrift.

Hva er ditt beste rekrutteringstips?

Har kanskje ikke noen spesielt gode

tips, men det er vel å bruke medlem-

mer i bedriftene og nettverk for å

komme inn. Må vel si at Addisco er et

godt tips i rekrutteringsarbeidet.

Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor?

Den økte arbeidsløsheten vi nå

opplever engasjerer, samt flyktning-

politikken.

Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig?Vi må være aktive på høyskoler for å få

med de unge.

Hva mener du er den viktigste tariffsaken fremover og hvorfor? Sosial dumping og likestilling opptar

meg.

Hva liker du å gjøre i fritiden?Camping og friluftsliv.

Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK)Komiteen består av FLTs kommunikasjonsrådgivere samt en fra hver avdeling. Dette for å fange opp det som rører seg i organisasjonen.

Møteleder er Kjetil Holm Klavenes.

De andre medlemmene er: Tormund Hansen Skinnarmo, Mathias Ytterdahl, Frode Janborg, Elisabeth M. Mogård, Marius Træland, Tone P. Eriksen og Rebecca Heggbrenna Florholmen.

Tariffkonferanse avholdes 24.-25. februarTariffrevisjonen 2016 vil avholdes på Thon Hotell Opera 24. – 25. februar 2016 fra lunsj til lunsj. Konferansen vil fokusere på hovedoppgjøret 2016, men også ta for seg aktuelle problemstillinger som hybridpensjon og arbeidstidsutvalgets rapport.

Rundskriv for avdelingeneRundskrivene blir fortsatt sendt til avdelingens e-post adresser og det anbefales at avdelingsleder videresender de nyheter som er av interesse for sine tillitsvalgte. På nye flt.no ligger det nå en lenke med rundskriv som du vil finne på «min side».

Ret

t på

tråd

en –

28

F R A A R B E I D S L I V S AV D E L I N G E N

I møtet vil bedriften forklare hvorfor de vurderer oppsigelse. Den ansatte skal så legge frem alle forhold som er til hennes eller hans fordel. Om oppsigelse vurderes på grunn av ar-beidstakers forhold må arbeidsgiver få frem hvordan arbeids-taker vurderer forholdene.

Om oppsigelsen vurderes på grunn av en nedbemanningspro-sess skal utvelgelseskriterier være drøftet med tillitsvalgstap-paratet før bedriften vurderer hvilke ansatte som blir rammet. Det er da naturlig å vurdere egne kriterier mot de kriteriene som ble drøftet med tillitsvalgte.

Om det var enighet i disse drøftelsene om at det ikke var grunnlag for å fravike ansiennitet ved utvelgelsen, må du vur-dere deg selv mot de øvrige i din stillingskategori. Om du har lenger ansiennitet enn noen av dem som får fortsette bør en gjøre bedriften oppmerksom på dette. Husk at hovedregelen er at ansiennitet skal følges. Det er bedriften som må be-grunne hvorfor den velger å fravike ansiennitetsprinsippet.

Den ansatte må også få frem all relevant kompetanse for stil-lingen. Det kan ofte være lurt å levere en oppdatert CV til bedriften, slik at bedriften kjenner til all relevant kompetanse.

Om det er forhold som gjør at en oppsigelse vil ramme ar-beidstakeren hardere enn normalt bør dette komme frem i møtet. Eksempelvis om den ansatte har forhold som gjør at det vil være vanskelig å finne ny jobb. Et eksempel er ansatte som nærmer seg alder hvor de kan ta ut AFP. En oppsigelse kan da føre til at de mister sine rettigheter til AFP. Oppsigelsen vil da få store konsekvenser for den som blir sagt opp. Dette øker terskelen for at en oppsigelse er saklig.

Om bedriften vurderer at det er grunnlag for å gi den ansatte en oppsigelse fra sin stilling skal hun eller han vurderes for «annet passende arbeid i virksomheten». Du skal da vurderes for alle stillinger du kan utføre på en tilstrekkelig måte etter noe opplæringstid. Det kreves ikke at du er den best kvalifiserte i jobben. Men du må kunne utføre jobben på et gjennomsnittlig nivå. Husk også at ingen er perfekt første dagen i en ny stilling. Noe opplæringstid må godtas. Om en arbeidstaker er kompetent for en annen stilling skal hun eller han vurderes mot dem som er ansatt i stillingen. Ut-velgelsen skal gjøres etter samme prinsipper som nevnt tidli-gere. Hovedregelen er alltid ansiennitetsprinsippet.

Husk at det skal skrives protokoll fra drøftelsene.

F R A A R B E I D S L I V S AV D E L I N G E N

Drøftelsesmøte Av Marius Træland Rådgiver/jurist

Før en bedrift bestemmer seg for å gi en oppsigelse skal dette drøftes med den ansatte og den ansattes tillitsvalgte. Arbeidstaker skal få fremmet sine synspunkter før beslutning tas.

Arbeidsmiljøloven § 15-1

• Før arbeidsgiver fatter beslutning om oppsigelse, skal spørsmålet så langt det er praktisk mulig drøftes med arbeidstaker og arbeidstakers tillitsvalgte, med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det. Både grunnlaget for oppsigelsen og eventuell utvelgelse mellom flere ansatte av hvem som skal sies opp, skal drøftes.

Hovedavtalen § 8-2

• Ved oppsigelse på grunn av innskrenkning/omlegging kan ansienniteten fravikes når det foreligger saklig grunn.

Arbeidsmiljøloven § 15-7 (2)

• Skyldes oppsigelsen driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, er den ikke saklig begrunnet dersom arbeidsgiver har et annet passende arbeid i virksomheten å tilby arbeidstaker.

29

Mye uklart fra «Arbeidstidsutvalget»

Tekst: KJETIL HOLM KLAVENES

6. januar la «Arbeidstidsutvalget» som skulle gjennomgå og vurdere rbeidstidsregule-ringene fram sin rapport. Utvalget ble ledet av professor ved UiO, Karen Helene Ulltveit- Moe. Partene i arbeidslivet har ikke deltatt.

Utvalget har som overordnet vurdering at ar-beidsmiljøloven er en vernelov for arbeidstakere og at dagens regulering og arbeidsdeling mellom lov og avtale i all hovedsak fungerer godt.

– Det er spesielt at regjeringen nedsetter et «ekspertutvalg» som skal utrede arbeidsvilkår som griper så sterkt inn i arbeidsgivers og ar-beidstakers rettigheter uten at partene i arbeids-livet deltar. Dessverre så sier dette litt om den forrige arbeidsministerens forhold til den norske samarbeidsmodellen. Vi håper at den nye ar-beidsministeren inkluderer partene sterkere i det videre arbeid, sier forbundsleder i FLT Jonny Simmenes.

Unntak fra arbeidstidsbestemmelsene

For FLT er det flere tema i utvalgsarbeidet som er interessant, men særlig er det bestemmelsene i arbeidsmiljølovens § 10-12 Unntak fra arbeids-tidsbestemmelsene som har opptatt forbundet. FLT er kjent med at denne bestemmelsen ofte blir praktisert utover det vi mener at loven tillater. Dette har ført til at ansatte blant annet i ledende stillinger blir uriktig unntatt fra arbeidstidskapit-telet og dermed ikke får overtidsbetaling. – Defini-sjonen på hva «ledende stilling» eller «særlig uav-hengig stilling» er uklar og svært mange arbeidsgi-vere strekker denne lenger enn hva FLT mener er korrekt, slår Simmenes fast. Ny «mellomgruppe» arbeidstakere

Utvalget peker i sin utredning blant annet på at dagens bestemmelse om unntak ikke er egnet for et stadig et økende mangfoldig arbeidsliv. Videre mener utvalget at dagens bestemmelse om unntak har skapt et for stort sprang mellom de to grup-pene arbeidstakere. Flertallet i utvalget foreslår derfor en løsning hvor man innfører en ny «mel-lomgruppe», som har mindre omfattende unntak

fra arbeidstidsreguleringen enn dem med særlig uavhengig stilling. Denne gruppen skal fange opp arbeidstakere som har betydelig uavhengighet, men mindre reell innflytelse over sin jobb enn arbeidstakere i særlig uavhengig stilling.

Uklart hva som ligger i en ny «mellomgruppe» Utvalget anbefaler videre at prinsippene for de ulike stillingstypene klargjøres og at det nedfelles i arbeidsavtalen om man har stilling som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsen. Det er uklart hvor-dan opprettelse av en ny «mellomgruppe» skal klargjøre hvilke stillinger som er unntatt arbeids-tidskapittelet og utvalget skriver selv at vi med dette totalt sett vil få en større gruppe som blir unntatt fra arbeidstidskapittelet. Vi frykter at dette bare vil skape enda mer uklarhet, men vi er positiv til at utvalget foreslår at det skal defineres klare vilkår og kriterier.

Forslaget om å nedfelle unntak i arbeidsavtalen er svært dårlig. – Vi har sett svært mange arbeidsav-taler der det står skrevet at stillingen er unntatt arbeidstidskapittelet til tross for at stillingen åpen-bart ikke er hverken ledende eller særlig uavhen-gig. Selv om lov og tariffavtale overstyrer en slik formulering i en arbeidsavtale, så har vi erfart at arbeidstaker vegrer seg mot å ta opp spørsmålet med arbeidsgiver etter at arbeidsavtalen er sig-nert, forteller Simmenes.

FLT er skuffet over at utvalget ikke har brukt mer tid på å forsøke å definere «ledende» og «særlig uavhengig» fremfor å foreslå tiltak som vil kompli-sere spørsmålet om rett til overtidsbetaling ytterli-gere. Vi skal imidlertid bruke tiden fram til eventu-ell høring å lese NOU 2016:1 grundig.

30

FLTs KRYSSORD Vinner av forrige nummers kryssord er: • Øystein Grønning • 0468 Oslo

I K Å E A P U B S

M I N D R E G A V E S E K K E R A P L E I E T E P I S O D E R E O L

T E M P O T I N S K R A N K E G A R E R U E L S E E I M U T E T

V I L L T R E K K E A Ø L K L E A D E N S N A K K E S N I S S E N

S L I M E T E P E L I S E T E T I N S A R T L E N S K R E M T EI S G A L T R O E O E I E I T N E T T O G E V I N S T E N R E

S M I E I N N Å Å V D E N I D R E D E L S R Y D S N I E R D

A D E L E N N Å L T E T G L E D E D E I L I G E I S E A A I V L

G E N E G N E G E R S U N D E T E L E K E I E R E N O R K E S T E R

Send løsningen sammen med denne kupongen til:FLT • Pb 8906, Youngstorget • 0028 Oslo Frist for innsending er 26. februar 2016

BRUK BLOKKBOKSTAVER

Navn:

Adresse:

Postnr: Sted:

E-post:

SØR- SUDAN

UKRI- TISK ASI-

ATISK

ØVE TITT

KAMP- FORM FAR-

TØY

EKLE KVIK- KERE

PARTI GUD DRIK- KEN NULL JORD EN PLATE

SIRKEL

SIDEN

TETT

OM- RÅDE

GRUN- NER ELV

RINGE-AKT

HA

HALTE

TALL

TAK FOT BE-

LESTE LEKE- TØY

VARS- LES

KORN

ATAL

BLOD-TYPE

STERK LIKE MÅLTID

DRAG

TIT- TEREN

PULVER ILD-

STED

GRAM

SEG- NER OM

NORD- BOERE

LIKE STEIN

BANDE- LEDER

MED IS OVER TIRRER ELV ORG.

ORKE

HAST

EN YOKO

VOKST ART. VERK-

TØY

ÅRS- TID

KNADD

SNILL

STAND-ARD- ER

PARTI

ENE- BOER

DANSK ØY TALLET

LYT- TET

HØY- ESTE

SKISSE

TRE- SLAG

BASTI- ON

AVTAR

NAG PESER

VEKT FRP-

NAVN BYG- NING

FUGL

LEDIG STUER DOP SPANIA

TONE

RET- NING SKEP-

SIS

DYR

UNION

OPP- DRETT

FLUOR

HUS- EIER

BRYTER GJØN SANN PEKE

UNDER- STELL

LEI

SPORT-EN

NETT DYR OVER-

FALL

TONN

ETTER-SKRIFT

ORG.

ØY- BOER

TIGGE BYRÅ LIKE

ILTE

MEN

SJEKK.ER

INSTRU-

MENT URAN PARTI

TEGN TROD-

DE RAK

Løsning i nr 8 - 2015

Vinner av forrige nummers kryssord er: • Øystein Grønning • 0468 Oslo

31

Fra slit til sol

For tre år siden ble LO-organisasjonen Norsk Folkeferie nedlagt. Ferie- og fritidstilbudet til de fagorganiserte ble etter dette overført til LOfavør. Ved nedleggelsen hadde Folkeferie eksistert i 73 år, helt fra 1939. Organisasjonen var i alle disse årene et viktig instrument for å gi våre medlemmer gode og rimelige ferie- og fritidstilbud.

Men organisasjonen var noe mer. Folkeferie spilte en viktig rolle i fagbevegelsens kamp for de rettigheter som i dag er oppnådd når det gjelder arbeidsdagens og feriens innhold og lengde. Organisasjonens historie er på mange måter også historien om framveksten av det norske velferdssamfunnet.

oka om Norsk Folkeferie foreligger med tittelen «Fra slit i yrke til sol og styrke»; slagordet som organisasjonen selv brukte gjennom mange år. Den er skrevet av forfatter og journalist

Thor Viksveen, som har en lang bokproduksjon bak seg knyttet til arbeider-bevegelsens historie.

Han tar oss med helt tilbake til slutten av 1800-tallet, til de første årene da arbeiderklassen kjempet sine harde kamper for kortere arbeidsdag og retten til ferie, og forteller historien om hvordan fagbevegelsen gjennom mellomkrigsårene og etterkrigstiden forhandlet seg fram til de rettigheter som i dag utgjør grunnplanken i de ansattes lovregulerte rett til ordnet arbeidstid og ferie med lønn.

Men selv om kampen for ferie og fritid ga resultater, var jo spørsmålet: hva denne ekstra tiden skulle brukes til? Mange familier slet med dårlig økonomi og ferietilbudene var mildt sagt begrenset, ja omtrent ikke-eksisterende. Landsorganisasjonen utviklet Folkeferie til å bli en orga-nisasjon som skulle gi medlemmene et meningsfylt og rimelig ferie- og fritidstilbud; og ikke minst et tilbud til sosialt utsatte grupper, som ellers ikke hadde noen muligheter til rekreasjon. Med velferdssamfun-nets utvikling åpnet det seg stadig nye muligheter for folk flest til å nytte sin tilmålte ferie og fritid. Folkeferie utviklet seg da også til å bli en kommersiell aktør i reiselivsmarkedet, men fortsatt med et sosialt tilsnitt rettet inn mot de økonomisk og sosialt vanskeligstilte.

Boka «Fra slit i yrke» forteller om en eventyrlig og stolt reise i fagbe-vegelsens historie. Folkeferies historie er aldri blitt fortalt tidligere. Boka er ikke bare et supplement til den rikholdige litteraturen om arbeiderbevegelsens kamp for bedre kår. Den er en nødvendighet som bidrag til å forstå vår historie fullt ut.

Jan Lajord

Organisasjonsavdelingen i LO

B

32

Kilde: www.forskning.no

Barn blir i snitt seks kilo tyngre i løpet av sitt første leveår. Men for hvert kilo ekstra barnet legger på seg i denne perioden, øker risikoen for å utvikle diabetes innen ungen har fylt ni år.

Det viser en studie gjennomført med tall fra Den norske mor og barn-undersøkelsen. Forskerne tok for seg barnas vekst, både vekt og høyde, og sammenlignet dette med hvor mange som utviklet diabetes innen de første ni årene. Studien gjelder kun diabetes type 1.

Men hva vektøkningen skyldes eller hvilken sammenheng det har med diabetes, er fortsatt ukjent.

Ikke påvist årsak

– Denne vektøkningen er komplisert og påvirkes av mange ulike faktorer. Vi vet at amming og hva man gir barnet av mat kan ha noe å si, men mye av variasjonen i vektøkningen kan vi ikke gi en god forklaring på enda, sier Lars Christian Stene.

Stene er en av forskerne bak studien, som ble gjennomført ved Folkehelseinstituttet og nylig publisert i JAMA Pediatrics.

Stene understreker likevel at dette hverken gir noen årsakssammenheng eller behov for nye retningslinjer for helsepersonale. Vekten er bare én av mange mulige faktorer som kan forårsake diabetes.

Han påpeker at det heller ikke finnes noen grunn til

at nybakte foreldre skal forsøke å forhindre at barnet legger på seg ut ifra det som kommer fram i denne studien.

– Det er vanskelig å vite hva som er neste skritt her. Det viktigste er å unngå bivirkningene ved å sette i gang tiltak som gjør at barnet ikke vokser tilstrekkelig.

Gener og miljø

I dag vet vi fortsatt lite om hva som forårsaker denne formen for diabetes. Og det finnes heller ingen forebyggende tiltak mot sykdommen. Stene og kollegene tror denne studien kan tyde på at det kanskje kan være noe i miljøet rundt oss som forårsaker dette. Men hva det skulle være, er de ikke sikre på.

Men dette er først og fremst en observasjonsstudie. Det er derfor ikke mulig å si med sikkerhet at vektøkningen forårsaker diabetes 1. Studien viser bare at barn som la på seg mer enn gjennomsnittet oftere fikk sykdommen senere i livet.

Forskerne tok også for seg tilsvarende tall fra Danmark og fant de samme tendensene som her i Norge.

Nå håper Stene at denne studien nå kan snevre inn leteområdet for forskere som forsøker å finne årsakene bak sykdommen.

Foto

: Tor

Ber

glie

Foto

: Tor

Ber

glie

Når smaker torsken best?Torsk og annen sjømat er populære festmåltider rundt juletider. Men er det egentlig sesong for torsk i desember? Og det er ikke sikkert at den ferskeste fisken er best.

– Det er alltid mange som har meninger om når på året torsken er best, men desember er faktisk en veldig god måned for å spise fersk torsk, forteller førsteamanuensis Marit Bjørnevik ved Universitetet i Nordland.

Bjørnevik jobber med forskning på sjømatkvalitet og muskelstruktur på fisk.

På vinteren vokser ikke torsken langsommere, og dette påvirker kvaliteten på fisken. En velfødd sommertorsk kan oppleves som tørr og seig i kjøttet, noe som til dels skyldes lavere pH i musklene etter slakting.

PH er et mål på surhetsgrad. I levende fisk er pH i muskelen over 7. Når fisken dør, synker muskel-pH til mellom 6,8 og 6,2 avhengig av hvor velfødd torsken er. Høy mattilgang fører til laveste pH. Lav pH i musklene fører til lavere vannbindingsevne i torskekjøttet. Fisken tåler i tillegg mindre håndte-ring, så man får ikke like fine og faste fileter.

Utover høsten, når fisken har mindre mattilgang, vil muskel-pH etter død være høyere enn den er på sommeren og gi fiskemuskelen større vannbin-dingsevne med saftigere tekstur som resultat.

Når gytingen nærmer seg utover vinteren og våren, vil torsken til slutt bruke av eget muskelprotein for å få nok energi til å bygge opp egg og melke. Dermed erstattes noe av proteinet i musklene med vann.

– Skrei og kysttorsk med rogn og lever er et verdsatt produkt på senvinter og vår, men ettersom vanninnholdet i muskelen øker, vil også kvaliteten gradvis forringes mot gytetidspunktet

– For juletorsken som fanges i desember har musklene fortsatt et høyt proteininnhold, og sammen med høy muskel-pH gir dette er saftig og godt produkt, forklarer Bjørnevik.

Spedbarn som vokser fort får lettere diabetesMen forskerne forstår ikke sammenhengene.

Foto: Tor Berglie

Slik forklarer du veien bestMåten du formulerer deg på er avgjø-rende, mener forskerne bak ny studie.

«Jo da, du bare tar til høyre ved de to hestene som står lengst til venstre for det høyeste eple-treet utenfor den grønne låven. Ser du to hus, har du kjørt for langt.»

Det er ikke bestandig like greit å skjønne seg på veibeskrivelser fra andre. Men finnes det en ideell måte å formulere seg på som gjør det en-klest mulig å finne fram? En gruppe lingvister ved Universitetet i Aberdeen mener i alle fall at de har funnet fram til ett enkelt prinsipp du kan bruke.

Hvor er Willy?

Det hele handler om hvordan du bygger opp setningene dine. Og at du har et tydelig landemerke å forholde deg til som du begynner beskrivelsen med.Forskerne de-monstrerer effekten med et litt utradisjonelt forsøk. De benyttet seg av en gruppe frivillige deltakere og den notorisk bortgjemte mannen i rød- og hvitstripet genser. Deltakerne ble bedt om å beskrive, med egne ord, hvor-dan man enklest kunne finne Willy. Resultatene fra forsøkene ble nylig publisert i Frontiers in Psychology.

For den som ikke vet hvem Willy er: Willy er en figur i en serie barnebøker hvor leseren får i oppgave å finne ham i en stor tegnet folkemengde.

Landemerket først

Typiske trekk fra forsøket var at deltakerne valgte seg ut et tydelig landemerke på bildet og beskrev posisjonen til Willy ut ifra dette objektet. Altså formulerte de seg ofte slik: «Ser du den hesten? Willy står ved siden av den» istedet for «Willy står ved siden av hesten.» Men dersom landemerket ikke skilte seg tydelig ut fra omgivelsene, nevnte deltakerne objektet som regel i slutten av beskri-velsen. Dette var riktig nok et engelskspråklig forsøk, så det er ikke sikkert vi ville funnet den samme effekten i et norsk forsøk. Forskerne så at deltakerne brukte kortere tid på å finne Willy dersom de fikk en beskrivelse som oppgav landemerket først.

33

I mange år har man trodd at det er mulig å bygge mer muskler ved å innta proteiner i de første to timene etter trening. Men det ser ut til å være en myte, viser forsknin-gen på området. Det er ingen forskjell på de som inntar protein før og etter trening. Det holder å spise nok protein i løpet av dagen. Hvis vi justerer statistikken ut fra det daglige proteininntaket, forsvinner effekten av å innta protein like etter trening. De fleste yngre menneskene får nok protein fra en vanlig kosthold, så lenge de ikke trener på eliteplan eller driver veldig tung styrketrening. Rundt ett gram protein per kilo kroppsvekt om dagen er nok.

En dansk studie fra 2001, tydet på at inntak de to første timene etter tre-ning bidro til å bygge muskler. Dette kan ha bidratt til prote-inmyten. Den ene gruppen inntok et protein-tilskudd like etter trening, mens den andre ventet to timer. For-skerne mente at den første grup-pen fikk større muskel-masse. Men denne forsknin-gen led av metodiske svakheter.

– Vi vet at det kreves mer proteiner når vi

blir eldre, og denne studien brukte forsøkspersoner på 74 år. Derfor kan ekstra proteiner like etter trening ha en effekt. Vi har ikke kunnet påvise samme effekt hos yngre menn. I proteinstudien fra 2001 hadde forsøkspersonene dessuten ikke spist noe i halvannen time før trening.

– Når vi spiser proteiner, blir de til aminosyrer, og disse bruker kroppen til å bygge opp musklene. Hvis folk faster før trening og har lavt nivå av aminosyrer, vil det ha en effekt på muskelveksten å spise proteiner etter trening

– ellers ikke.

Et normalt kosthold være tilstrekkelig, sier postdoktor Anders Nedergaard som er

postdoktor fra Bispebjerg Hospital.

Protein etter trening gir ikke større musklerDet hjelper ikke på muskelveksten å drikke en proteinshake eller spise en proteinbar like etter trening.

I konklusjonen fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet, heter det at norske husdyr og norskprodusert mat gene-relt spiller en ubetydelig rolle for spredning av antibiotika-resistente bakterier til befolkningen. Unntaket er fjærfe-kjøtt og levende gris og fjærfe, der eksponering vurderes som «ikke-neglisjerbar». Det fastslås likevel at det trengs mer kunnskap for en klarere vurdering av risikoen.

Antibiotikaresistens hos bakterier er et økende problem i hele verden. I Norge vurderes riktignok problemet som mindre enn i de fleste andre land. Årsaken er først og fremst en generelt god dyrehelse, men også en restriktiv holdning til bruk av antibiotika på husdyr.

– Foredling og varmebehandling av mat vil ofte bidra til å redusere forekomsten av bakterier i maten. Dermed blir også sannsynligheten for at levende resistente bakterier overføres fra mat til mennesker mindre, sier Yngvild Wasteson, leder for Vitenskapskomiteens faggruppe for hygiene og smittestoffer.

Usikkerhet om spredning av resistente bakterierMuligheten er der for at antibiotikaresistente bakterier kan spres til befolkningen fra både fjærfekjøtt og levende gris og fjærfe, fastslår en ny forskningsrapport.

34

Spørsmål sendes på e-post til magne.gundersen@sparebank1.no, eller skriv til:Sparebank 1 Gruppen, v/Magne GundersenPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo.

Alle skader skal meldes til 02300Ringer du fra utlandet er skadetelefonen +47 80080281. Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet.Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: +45 70 10 50 50 (faks +45 70 10 50 56)Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: +47 33 13 80 80 (direkte til Falck)

DekktyveriJeg ønsker å melde tyveri av 2 stk. vinterdekk fra min kjellerbod. Dekkene var brukt en sesong. Jeg bor i en firemannsbolig. Forholdet er politianmeldt.

Nils, Andenes

Det er faktisk en del ting som ikke dekkes av LOfavør kollektiv hjemforsikring. Og dessverre er dekk og felger blant unntakene.

Dekk og felg vil vanligvis bli dekket dersom du har kasko eller minikasko på bilen som disse dekkene tilhører. Derfor anbefaler jeg at du kontakter selskapet der bilen er forsikret og hører om de vil erstatte tapet ditt.

Magne Gundersen

SnøfreserVi har akkurat kjøpt ny snøfreser. Er den dekket av innboforsikringen?

Solveig, Tynset

Ja, den er dekket av kollektiv hjem, så lenge den ikke kan kjøres fortere enn 10 km/t. Det forutsettes selvfølgelig at den oppbevares trygt og forsvarlig.

Magne Gundersen

MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG

Det fi nnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldigemennesker fi nne dem.  Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke.

Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv.

Bli med oss i kampen for en minefri verden!

STØTT OSS FAST – BLI FOLKEHJELPEROG GI 200 KR I MÅNEDEN.Se www.folkehjelper.no eller send sms: FH til 2262Foto: H

allvard Bræ

in

Kostbar pelsJeg har nå kjøpt en minkpels som er taksert til kr. 23.000 av en pelsforhandler her i Oslo.

Dekker kollektiv hjemforsikring denne pelsen hvis noe skulle skje?

Vivi, Oslo

Minkpelsen vil være dekket i hjemmet ved typisk tyveri, brann – eller vannskade og uhell. Du har den samme dekningen om du for eksempel er hjemme hos noen på besøk. Skjer det noe, vil du få dekket skaden på LOfavør Kollektiv Hjem i henhold til vanlige vilkår, som om skaden hadde skjedd i egen bolig.

Når du tar på deg pelsen og går ute, er den kun dekket for uhellskader for inntil 30 000 kroner. Hvis du tar med seg pelsen utenfor Norden er det ingen dekning på LOfavør Kollektiv Hjem.

Magne Gundersen

FlyttetrøbbelJeg og min kone er begge LO-

medlemmer og har dermed to kollektiv innboforsikring. Vi skal flytte på en tirsdag, og jeg lurer på

hvordan det fungerer med innboforsikringen vår?

Forholder den seg utelukkende til adressen i Folkeregisteret?

For da lurer vi på når vi skal melde adresseendring. På tirsdagen?

Men så leser jeg at Folkeregisteret har opptil 1 uke behandlingstid, så da er det vanskelig å vite akkurat når man skal sende inn. Alt vi vil er egentlig at vi skal være forsikra her vi bor fram til den tirsdagen og i det nye huset fra samme ettermiddag. Hvordan gjør vi det?

Kan det gå an at den ene av oss melder adresseendring først, mens jeg venter til

uka etter? Så har vi forsikring både her og der?

Henning

Du kan ta det helt med ro, Henning. Forsikringen vil gjelde på begge steder i en flytteperiode så dette er ikke noe problem.

Lykke til med flyttingen.Magne Gundersen

35

MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG

Det fi nnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldigemennesker fi nne dem.  Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke.

Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv.

Bli med oss i kampen for en minefri verden!

STØTT OSS FAST – BLI FOLKEHJELPEROG GI 200 KR I MÅNEDEN.Se www.folkehjelper.no eller send sms: FH til 2262Foto: H

allvard Bræ

in

Foto

: SCA

NPI

XI 1966 var det fortsatt seks år igjen til samboerskap ble lovlig – for øvrig samme år som straffebestemmelsen for «utugtig omgjængelse mellem personer af mandkjøn» ble opphevet. Altså homofili.

Det var hele 14 år igjen til 1980, da Monty Pythons film «Life of Brian» fikk forbud mot alle visninger på norske kinoer, på grunn av blasfemi.

Filmen ble etter hvert forsynt med en fortekst som opplyste at Brian ikke var Jesus. Norsk historie fra de siste femti åra inneholder moralske ele-menter av så absurd kaliber at Nord-Koreas Kim Jong Un burde unne seg en studiereise til Riksarkivet.

Av de mer uhyggelige elementene i Norges nære fortid: Unge mødre som kom i uløkka og var nødt til å adoptere bort barnet sitt, måtte føde med laken over hodet. Slik var det fram til 1970. Den siste lobotomiopera-sjonen ble utført i 1974. Reimlegging av psykiatriske pasienter nådde toppen i 1977.

Men dette året er fortsatt nytt. 1966 var et drittår. 2016 trenger ikke å bli det.

For 50 år siden

1966. Nå er det femti år siden. Dette året ga Høyesterett den da 17 år gamle Odd Hansen fra Oslo rett til å ha så langt hår han bare ville, uten å bli utestengt fra Teisen realskole og gymnas. Les én gang til: Norges høyeste domstol måtte på banen for å bedømme om det var ok for gutter med en hårlengde over et visst antall centimeter å få lov å gå på skole. Statsmoralismen hadde et høytidsår. Boka «Uten en tråd», skrevet av Jens Bjørnebo, gjorde at politiet ransaket forlagslokalene. Forfatteren blir avslørt: Han het Jens Bjørneboe.