lederne nr 2 - 2010
DESCRIPTION
Lederne magasin nr 2. Ledernefamilien1970-årenes konflikter ved Norsk HydroGeografiske lønnsforskjeller i Norsk Ledelsesbarometer 2010Toril Nag: Norge har et lite tidsvindu for å utvikle fremtidenTRANSCRIPT
www.lederne.no
02 10JU
NI
- Norge har et lite tidsvindu for å utvikle fremtiden
Ledernefamilien
1970-årenes konflikterved Norsk Hydro
Geografiske lønnsforskjeller i Norsk Ledelsesbarometer 2010
Toril Nag:
OM LEDERNELederne er organisasjonen for Norges ledere og teknisk og merkantilt ansatte. I jubileumsåret 2010 har over 15.000 ansatte i vel 1.200 bedrifter valgt Lederne som sin partner for individuell service, rådgivning, utvikling, forhandlingsservice og juridisk støtte. Disse er fordelt på sju regioner og 125 avdelinger.
Lederne ble stiftet i 1910 og er partipolitisk uavhengig. Organisasjonen har avtaler med de fleste arbeidsgiver-organisasjoner, og tilbyr blant annet omfattende støtte til kurs og etterutdanning, attraktive forsikringer for medlemmet og familien samt økonomisk støtte ved arbeidsledighet.
OM MAGASINET LEDERNEMagasinet Lederne distribueres til alle medlemmer i Lederne og andre i ledende og betrodde stillinger.
OM LESERNEOrganisasjonen Lederne har i dag medlemmer innenfor følgende bransjer: Barnehager, bergverk, bilbransjen, bygg og anlegg, handel, hotell og restaurant, IKT, industri, landbruk, luftfart, offentlig virksomhet, olje og gass, rederi, reiseliv, servicebedrifter, transport og vekst- og attføringsbedrifter.
UTGIVERLederne, Postboks 2523 Solli, 0202 OsloBesøksadresse: Drammensveien 44, OsloTlf 22 54 51 50, fax 22 55 65 48Hjemmesider: www.lederne.no
ANSVARLIG REDAKTØRSverre Simen Hov, tlf 915 95 055E-post: [email protected]: Norsk Kunde og MedlemsutviklingE-post: [email protected]
TEMANUMMERHvert nummer vil inneholde artikler knyttet til ledelse og utvikling, i tillegg til fokus på et spesielt tema.
UTGIVELSESPLAN 2010nr 3 uke 37, nr 4 uke 48
OPPLAG : 17 000 LAYOUT : Norsk Kunde og Medlemsutvikling
TRYKK: Gunnarshaug Trykkeri AS
ISSN 1890-887X (online)ISSN 1504-601X (trykt utg.)
ANNONSER, INNSTIKK/BILAGNorsk Kunde og Medlemsutvikling v/ Tomas Jacobsen E-post: [email protected] Tlf: 51 77 03 39
FORSIDEFOTO: Alf Ove Hansen
Leder
Lederne miks
Lederne 100 år 1910-2010
Sørlandet skiller seg ut når det gjelder likestilling
Sjekk forsikringene
Norge må bruke hodet
-"Kielland" må ikke glemmes
Hovedpoenger fra lønn
i Norsk Ledelsebarometer 2010?
Lederlønn varierer stort fra fylke til fylke
Dramatisk fare for fall i sysselsetting og velferd
7 tips til å lage bedre presentasjoner
-Do you know your people?
Do you love your people?
Hvilke sannheter har du om det å forandre deg?
Rettigheter, pålegg og ansvar
Nytt fra Lederne
Leserinnlegg
Marmorbyen Washington, DC
Veien mot 3-D
3
4
6
14
15
16
20
22
24
24
28
30
32
34
36
49
50
55
Innhold
LEDERNE • JUNI 2010 3
Klar for krasjlanding?
Diskusjonene om
hvorvidt Lofoten og
Vesterålen skal åpnes
for petroleumsak-
tivitet har blitt kraftig aktualisert den siste tiden. Mens noen av oss er
bekymret for at det blir for lite olje og gass i årene som kommer, har SV
tatt turen ”ut på plenen” igjen og mener at vi skal runde av oljealderen
snarest råd. Det er underlig at de som er mest opptatt av gode velferds-
ordninger står i fremste rekke for å rive grunnlaget vekk under dem. Vi
som setter pris på at Norge har oljen og alt den gir oss av arbeidsplasser og
velferd bør våkne opp og spenne setebeltene. Den norske oljealderen kan
fort få en krasjlanding.
Jan Olav Brekke, forbundsleder
Lederne har fått utarbeidet en ECON-rapport som viser konsekvensene av
redusert aktivitet på norsk sokkel, samt hvilke næringsmessige konse-
kvenser en åpning av Lofoten og Vesterålen kan gi. Det er ingen tvil. Den
norske oljealderen har allerede nådd toppen, uavhengig av hva som skjer i
Nord-Norge. Fra 2020 vil nedbyggingen av norsk petroleumsindustri starte
for alvor. Tusenvis av arbeidsplasser langs hele kysten vil bli nedlagt, staten
vil miste enorme inntekter og velferdsordningene våre vil komme under
press. Åpning av Nordområdene for olje og gass kan sørge for at vi får en
mykere landing, og ikke en krasjlanding.
ECON-rapporten viser at petroleumsnæringen står for 25 % av verdiska-
pingen i Norge i dag. Vi har 140.000 arbeidsplasser i næringer som er pe-
troleumsrelatert i Norge. 90.000 av disse er direkte relatert til aktiviteten
på norsk sokkel. I 2009 produserte man 4 mill oljeekvivalenter daglig. I
2030 vil produksjonen ligge på under 2,5 mill. Nedgangen vil være bratt
fra om lag 2020. I takt med mindre produksjon på norsk sokkel forventer
man at antallet årsverk relatert til norsk sokkel vil gå ned med 35.000 frem
til 2030. Det er dette som er de kaldeste og hardeste faktaene om slutten
på den norske oljealderen – hvis vi ikke gjør noe for å dempe fallet.
Det er på tide at Nord-Norge får ta del i petroleumseventyret - et eventyr
som skal leve i tett sameksistens med både fiskeri, havbruk og reiseliv.
Det haster å gi klarsignal for åpning av Lofoten og Vesterålen. Jo lenger vi
venter, jo mer kompetanse og erfaring vil forsvinne fra næringene. Og hvis
vi ikke åpner områdene i nord, vil omstillingene bli smertefulle. Det finnes
andre olje- og gassforekomster andre steder i verden som fremstår som
mer attraktive enn norskekysten, for både norsk og utenlandsk industri.
Hvis ikke norske myndigheter er tydelige på at man ønsker å satse på norsk
sokkel, vil det trolig bli vanskelig å holde på sterke miljøer her i landet.
ECON-rapporten som Lederne nylig har fått utarbeidet viser at aktiviteten
knyttet til utbygging i nord kan utløse enorme ringvirkninger. Selv om
Oljedirektoratet justerte ned sine konservative prognoser for olje- og
gassforekomster nylig, snakker vi likevel om gigantiske ressurser. Dette er
ressurser som vil utløse industri og arbeidsplasser i stort omfang. I selve
utbyggingsfasen snakker vi om 45.000-60.000 årsverk. Og totalt for hele
petroleums- og leverandørindustrien kan det utløses 80.000 årsverk – eller
8.000 årsverk hvert år de første årene. I tillegg kommer all annen nærings-
virksomhet. Bedre infrastruktur på land i Nord-Norge, bedre beredskap
til havs og tusenvis av nye arbeidsplasser vil gjøre at hele Nord-Norge vil
tjene på denne satsingen. I kjølvannet av Snøhvitutbyggingen i Ham-
merfest oppsummerer man med at det var 400 bedrifter i Nord-Norge
som bidro som leverandører. De lokale ringvirkningene ble større enn noen
prognoser tilsa.
Miljø er naturlig nok et viktig tema i sårbare områder. Lederne organiserer
svært mange medarbeidere som leder oljeoperasjoner på norsk sokkel. Vi
vet hvor strenge miljø- og sikkerhetskrav som stilles for å drive oljeaktivitet
til havs. Disse kravene skal selvsagt være i verdensklasse når områdene
utenfor Lofoten og Vesterålen åpnes. Vi skal også huske at 40 år med
norsk oljehistorie ikke har gitt dramatiske miljøkriser. Olje fra norske
installasjoner utenfor kysten vår har enda ikke drevet i land og gjort skade.
Spørsmålet blir til slutt om norske politikere evner å skjære gjennom og
åpne Lofoten og Vesterålen for konsekvensutredning og for leteboring?
Om bare få år kan det bli tøft å være norsk politiker som ser at inntektene
fra olje- og gassindustrien begynner å falle bort og at arbeidsplasser langs
hele norskekysten forsvinner. De som står i fremste rekke og sier nei til
videre utvikling, har et vesentlig ansvar for å peke på alternativene for hva
Norge skal leve av i fremtiden. Jeg håper vi slipper å oppleve krasjlanding
og at vi heller kan åpne et nytt kapittel som heter petroleumseventyret i
nord.
LEDER
I FOKUSSlik er sjefen din Den direkte nordlendingen, den lite aggressive
trønderen og den kalde, selvsikre Oslo-lederen.
Det er store regionale forskjeller på norske
ledere, hevdes det i en ny doktorgradsavhand-
ling, ifølge Dagens Næringsliv.
Lederne fra Vestlandet er i likhet med nord-
lendingene ganske direkte, mens de i innlandet
gjerne går rundt grøten og pakker inn budskapet,
hevder Gillian Warner-Søderholm.
Lektoren ved Handelshøyskolen BI har spurt
710 norske ledere om hvordan de oppfatter
forskjeller i forretningskultur, samt gjort
dybdeintervjuer.
– Det er farlig å ikke forberede deg til møter
med folk som du tror er veldig lik deg selv, sier
hun til DN.
- Nordmenn gir for gode referanserDerfor skal du heller ikke sette for stor lit til det
som blir sagt, mener Adecco-direktør.
- Det er en tendens i næringslivet til at man skal
være litt for snille som referanser fordi man vil
tidligere ansatte godt. Men det er veldig dumt
å gi feil informasjon om en tidligere kollega,
det skader bare alle parter, sier Eilif Solem,
administrerende direktør i Manpower Profes-
sional Executive til E24.
Mister verdiGuri Larsen, direktør i Adecco Select er helt
enig med Solem.
- Ja, og det er derfor man ikke kan sette så stor
lit til det som blir sagt og at referansen ikke har
så høy verdi som mange tror den har, sier Larsen
til E24.
- Det kan være at lederen ønsker vedkommende
ut av stillingen, og gir uforholdsmessig gode
referanser for å bli kvitt den ansatte. Eller bare
ønsker å være hyggelig mot en tidligere kollega
og rett og slett blir for snill. Det er derfor viktig
å sjekke flere referanser, og ikke bare nøye seg
med en eller to.
Kvinner vegrer seg i forhandlingerKvinner er redde for å bli straffet hvis de for
pågående i lønnsforhandlinger, viser amerikansk
studie.
Hvorfor tjener kvinner mindre enn menn?
Kvinners tanker om at de kan bli straffet for
å forhandle aktivt på egne vegne er én faktor,
viser en ny studie fra Emily T. Amanatullah ved
University of Texas og Michael W. Morris ved
Columbia University.
Forhandlingseksperimenter de har gjort viser
at kvinner tror de vil bli straffet hvis de blir
opplevd som for pågående eller krevende. Dette
gjelder hvis de forhandlet sin egen lønn, men
ikke hvis de forhandler på vegne av en venn.
Studien viste for øvrig at kvinnene startet på et
lavere nivå når de forhandlet eget lønn enn når
de forhandlet på vegne av andre, skriver Harvard
Law School i sitt nyhetsbrev om forhandlinger.
I nyhetsbrevet vises det til andre studier som
viser at kvinners frykt for å bli straffet etter
forhandlinger kan være reell.
Slik takler du streikRollen som sjef kan være svært krevende for
mange i streiketider.
- Det er mye man skal være oppmerksom på
og slike arbeidskonflikter er en stor utfordring
når du er en del av ledergruppen, sier Jan Olav
Brekke, forbundsleder i Lederne til E24.
Mange ledere er usikre på hvordan de skal
forholde seg til streiken.
- Både i forkant og når konflikten er en realitet,
så øker det helt klart med henvendelser fra
våre medlemmer som lurer på hvordan de skal
håndtere dette, sier Brekke.
- Inndra mobiler
Jusprofessor og streikeekspert Henning Jakhelln
sier at det er flere ting man bør være klar over
som bedrifsleder når streiken først er et faktum.
- Alt som heter mobiler, firmabiler, laptoper
og annet som brukes til å utføre arbeidet kan
arbeidsgiver kreve at blir innlevert. Og selvføl-
gelig skal ikke arbeidsgiver utbetale lønn dersom
ansatte går ut i streik, sier Jakhelln til E24.
POLLINGPlanlegger du å delta på en eller flere av Ledernes konferanser og kurs denne våren?
Ja 56%
Nei
Usikker
27%
17%
Opplever du at rapporteringsrutiner styrer stadig mer av din ledertid?
ja 75%
nei 25%
Antall stemmer: 86
Antall stemmer: 72
fra lederne.no
via dn.no
via e24.no
via ukeavisenledelse.no
via e24.no
RT @Erik_Sontum: Gode ledere heier på sine medarbeidere - får motiverte medarbeidere og gode resultater. http://bit.ly/agCPuf #ledelse - 10. mai
Følg oss på twitter: http://twitter.com/Lederne
LEDERNE MIKS
6 tips om hvordan du gjenkjenner og håndterer forsøk på manipulasjon: http://is.gd/c2oQa #ledelse - 10. mai
@OLF tilbød generelt tillegg på 1,5 % - Beskylder organisasjonene for manglende økonomisk forståelse - Brudd i sokkel: http://is.gd/bYafV - 7. mai
Flere ledere mener eldre bør sies opp før yngre, og eldre havner bakerst i søknadskøen: http://is.gd/c9YGO #ledelse- 15. mai
Norsk lederlønn: Akershus og Rogaland på topp, Oppland og Hedmark på bunn. http://is.gd/bWGNw - 6. mai
- DU velger selv det livet DU vil leve. Ikke tro du er syk selv om du våkner sengeliggende om morgenen! http://is.gd/bN7LT - 29. apr
- Do you know your people? Do you love your people? (Mor Teresa foran flere hundre businessledere). Mest virkningsfult om lederskap. - 29. apr
RT @HarvardBiz: Why Social Sharing Is Bigger than Facebook and Twitter http://s.hbr.org/aYDCOU - 28. apr
Vanskelig for ledere å få venner på Facebook (ihvertfall i Sverige): http://is.gd/bKTtE - 28. apr
@oddf Konsekvenser av mulig nei til boring i nord: lederne.no/article.php?articleID=1530&categoryID=144- 26. apr
LEDERNE • JUNI 2010 5
LEDERNE I MEDIA
Adressen din kan påvirke lønnen Glem forskjellene mellom menn og kvinner. Det
er hvor du bor som betyr noe.
Det er store geografiske forskjeller i norske
lederlønninger, viser en fersk undersøkelse
gjennomført av organisasjonen Lederne.
Akershus på topp
- Mens ledere i Akershus i snitt tjener 528.600
kroner i året, tjener ledere i Hedmark, nabo-
fylket, 416.000 kroner. Differansen på 112.600
kroner utgjør en forskjell på hele 27 prosent,
sier kommunikasjonsleder Sverre Simen Hov i
Lederne til NA24.
Undersøkelsen Norsk Ledelsesbarometer er
utført blant 3460 ledere og mellomledere over
hele landet.
Større konkurranse
Forbundsleder Jan Olav Brekke i Lederne mener
lønnsforskjellene i stor grad skyldes konkurranse
om arbeidskraften i de større fylkene.
- Målingene våre avslører at de mest befolk-
ningsrike fylkene huser Norges best betalte
ledere, sier han til pressenytt.no.
Stor bedrift - høyere lønn
Undersøkelsen avdekker også en klar tendens til
at lederlønningene øker i takt med bedriftens
størrelse. Lederlønnen i en bedrift med 1-10
ansatte ligger i snitt på 435 000 kroner, mens en
leder i en bedrift med over 1000 ansatte i snitt
tjener 666 000 kroner i året.
Brekke mener at det er en naturlig sammenheng
mellom bedriftens størrelse, hvor den ligger i
landet og hva lederen tjener.
Nytt kommentarsystem på lederne.noVi har nå utviklet muligheten til å kommentere på utvalgte artikler på lederne.no. Du kan legge inn helt anonyme kommentarer, eller du kan velge å logge inn, for å identifisere deg, med Facebook eller Twitter konto. Vi vil gjerne høre dine meninger eller synspunkt på det vi skriver om.
6. mai
Prisliste NA24 2008
Annonsepriser fra 1. januar 2008
Last ned dokumentet som .pdf (høyreklikk og velg 'lagre mål som...")
ANNONSE Formater Pris Info Plassering Visning(Tall i 1000)
Unike(Tall i 1000)
Maks kb
Dominans ROS 768x150, 180x500, 468x400 30 øre per visning alle sider 300/dag 130/dag 47/format
Skyskraper ROS 180x500 22 øre per visning alle sider 300/dag 130/dag 47
Netboard ROS 468x400 15 øre per visning alle sider 300/dag 130/dag 47
Superboard 768x600, 768x400 kr 22.500 per dag forsiden 150/dag 100/dag 47/format
Fast stolpe_1 100x130 kr 11.000 per uke v.marg alle sider 300/dag 130/dag 20
Fast stolpe_2 100x130 kr 9.000 per uke v.marg alle sider 300/dag 130/dag 20
Søkeboks 270x65 kr 45.000 per uke alle sider, topp 300/dag 130/dag 20
Søkestripe 754x30 kr 45.000 per uke alle sider 300/dag 130/dag 20
Knapp_1 180x150 kr 20.000 per uke (en av fire) forside 900/uke 300/uke 20
Forsideknapp 160x40 kr 25.000 per mnd forside 900/uke 300/uke 20
Børsknapp 160x40 kr 25.000 per mnd børs 300/uke 100/uke 20
file:///Z|/annette.sand.doerum_bak/Dokumenter2007/annonseweb/annonseweb/na24/NYE%20sider/prisliste_na24_2008.html (1 of 3) [30.09.2008 09:26:00]
23. april
Frykter jobbras uten Lofoten- Det er snakk om å unngå krasjlanding i norsk
oljeindustri, mener fagforeningstopper.
De sitter og peker i en stor blå rapport med en
mengde skarpt nedadgående grafer.
Fagforeningstoppene Norvald P. Holte og Per
Helge Ødegård i organisasjonen Lederne har
fått analysebyrået Econ Pöyry til å regne på
skrekkscenariet: Hvor mange arbeidsplasser som
vil gå tapt i årene fremover dersom oljeindus-
trien ikke får tilgang til nye leteområder, skriver
Dagens Næringsliv.
Grafene viser at 35.000 av 90.000 arbeidsplasser
trolig vil være tapt innen 2030. Innen 2035 vil
halvparten av norske oljearbeidsplasser være
forsvunnet.
- Vi er bekymret. Utviklingen er mye mer
dramatisk enn journalister og politikere har
fått med seg, sier Per Helge Ødegård, som er
hovedtillitsvalgt for Lederne i Statoil.
Het potet
Utspillet fra Lederne kommer midt i den
politiske sluttstriden om hvorvidt oljeaktivitet
ved Lofoten og Vesterålen kan tillates. Innad i
regjeringen er spørsmålet betent, med SV som
kategorisk motstander, Sp som skeptiker og Ap
som splittet tilhenger.
Ifølge Econ-rapporten vil Lofoten-utbygginger
kunne gi mellom 3000 og 8000 varige ar-
beidsplasser, i tillegg til rundt 50.000 årsverk i
anleggsperioden.
- Det er snakk om å dempe fallet, og unngå
krasjlanding i norsk oljeindustri, sier Ødegård.
22. april
LEDERNE MIKS
- 35.000 jobber borte uten boring i nordLederne frykter for velferden hvis regjeringen
sier nei til oljevirksomheten i Lofoten og
Vesterålen.
Organisasjonen Lederne la i dag frem en
rapport fra rådgivningsselskapet Econ-Pövry.
Rapporten tar for seg konsekvensene av å si ja
eller nei til oljeboring i Lofoten og Vesterålen.
Organisasjonen organiserer arbeidstagere i
ledende og tekniske stillinger i petroleumsin-
dustrien.
Rapporten konkluderer med at norsk petrole-
umsindustri har nådd toppen og at hele 35.000
arbeidsplasser kan gå tapt i årene som kommer.
- En utbygging av nordområdene vil være helt
nødvendig for å forhindre en kræsjlanding for
norsk petroleumsindustri. Uten utsiktene til
utvinning av ressursene i nordområdene kan
tusenvis av norske arbeidsplasser bli nedlagt,
staten vil miste enorme inntekter og velferds-
ordningene våre vil komme under press, sier
forbundsleder Jan Olav Brekke i Lederne.
Han peker på at petroleumsnæringen står for 25
prosent av verdiskapingen i Norge.
«Rapporten fra ECON viser at aktiviteten på
norsk sokkel vil reduseres kraftig fremover, særlig
fra 2020 og utover. Det vil bli dramatisk for
store deler av det norske samfunnet. Vi får stort
tap av arbeidsplasser, vi mister store inntekter
til staten og velferdsordningene våre kommer
under press», skriver Lederne i en kommentar.
PRIVATwww.dn.no
ØKER MEST�
Mandag 4. januar 2010UKE 1 NR. 2 – Årg. 120Løs salg kr. 25300.000 le se re hver dag
Nyheter 4
Uten riks 16
Privat 22
Før Børs 29
Et ter børs 32
Valuta-smellpå 25.000 kroner
Sagamareritt: Eirik Solli og kona dro til Island ifjor høst. Ekteparet fi kk valutasjokk på kredittkort-regningen. Side 22-23
Sjekk listenSide 26-27
Én av syvbekymret for økonomien
Ser million-marked på sms-rabattJeanette Dyhre Kvisvik i Liquid Mobile Barcodes lokker mobilkunder med rabattkuponger på sms.Side 8-9
Stor pågangpå nett-gambling
Side 12-13
De beste fondene
Nordmenn mest redd for vold og krim
Krim topper: I en undersøkelse foretatt for NHO sier bare 15 prosent at de er bekymret for en økonomisk krise. Vold og krim topper bekymringslisten.Oljeredning: – I Norge tar man for gitt at oljepengene vil redde oss ut av enhver situasjon, sier NHO-president Paul-Chr. Rieber.SIDE 4-5
«OLJEPENGENE». Oljepenger skaper trygghet, mener pro-fessor Ola H. Grytten ved Norges Handels-høyskole.
«STATEN». Nordmenn tror at velferdsstaten ordner opp, mener fi losof Einar Øverenget.
«OLJEN». Nord-menns bekymrings-løshet kan være en uting, mener NHO-president Paul-Chr. Rieber.
� ���� ��
Foto
: Tro
nd S
ørås
BDO NORAUDIT HAR BLITT TIL BDO
Vi endret navn fra 1. januar 2010. For mer informasjon, se:www.bdo.no
Foto
: Chr
isti
an H
att
Hovedsponsor for langrenn erBDO samarbeider med Petter Northug jr. - En av verdens råeste skiløpere
Lederne 100 år 1910-2010
Ledernes første 100 år skal feires i byen der den ble grunnlagt i 1910, Bergen. (Foto: Bergen Tourist Board / Willy Haraldsen)
Ledernes jubileumsmiddag blir i Håkonshallen (helt t.v.). Her sammen med Rosen-krantztårnet og Fløybanen. Foto: Bergen Tourist Board / Oddleiv Apneseth.
www.lederne.no/100Ledernes forbundsstyre har nå sendt ut invitasjonene til jubileumsmiddagen i Håkonshallen i Bergen kvelden 17. september 2010. Jubileumsmiddagen er bare en del av alt som skjer i Bergen disse dagene:
• Ledernes kongress arrangeres fredag 17. september i Bergen. Innkal-
ling med sakspapirer sendes ut til kongressdelegatene i juni måned.
• Samme dag blir det kransenedleggelse på graven til forbundets
grunnlegger, C. Jensen, på Møllendal kirkegård i Bergen.
• Torsdag 16. september lanseres vår jubileumsbok på et frokost-
seminar. Samme dag arrangerer Lederne og NHO ledelseskon-
feranse med mange viktige samfunnsaktører som innledere.
Påmelding til disse to arrangementene starter i juni måned.
Dette blir med andre ord en enestående anledning til å delta på faglige
seminarer i en sosial og historisk setting.
Mer informasjon og påmelding til alle arrangementene skjer på www.lederne.no/100
Følg med i nyhetsmailene og på www.lederne.no
LEDERNE • JUNI 2010 7
Fra kontrollrommet til salpetersyrefabrikkene på Herøya, 1970-1979
Allerede siden 1920-årene synes Lederne (daværende Norsk Arbeidslederfor-bund - NALF) å ha hatt problemer med å få et definitivt fotfeste innen Norsk Hydros virksomheter. På den tiden Arbeidslederavtalen ble forhandlet fram, inngikk forbundet samtidig en separat avtale med bedriftens anlegg i Glomfjord og på Herøya, Notodden og Rjukan. I første halvpart av 1970-årene skulle en av disse virksomhetene bli utgangspunktet for den kanskje mest tilspissede konflikten i forbundets historie.
Tekst: Yngve Nilsen (utdrag fra den histo-
riske delen av Ledernes jubileumsbok ”Balan-
sekunstnerne”, som lanseres i september
2010).
Arbeidslederforbundet hadde på det tidspunktet
nylig fått en ny lederduo, formannen Harry
Simonsen fra Thunes Mek. Verksted og nestfor-
mannen Gunnar J. Larsen fra M. Peterson og Søn
A/S i Moss. Sistnevnte hadde altså bakgrunn fra
den bedriften hvor sosiologen Lysgaard i sin tid
hadde hentet sine eksempler på arbeidslederens
vanskelige stilling. Da Simonsen avgikk ved
døden i 1980, overtok den da 44 år gamle
Larsen som leder.
Larsen hadde bred erfaring fra organisasjonslivet.
Han hadde blant annet sittet i Moss bystyre
for Arbeiderpartiet, men valgte å gi avkall på
en politisk karriere til fordel for sitt verv i
NALF. Han ledet forbundet fram til midten av
1990-årene, og satte et tilsvarende preg på det
som tidligere formann Hansen hadde gjort i
mellom- og etterkrigstiden. Det er ellers liten
tvil om at Larsens engasjement var avgjørende
for at forbundet førte striden ved Norsk Hydro
med full styrke, og for at striden på lang sikt falt
ut til NALFs fordel.
For øvrig lå stridsspørsmålene ved Norsk
Hydro i en direkte forlengelse av utviklingen
det foregående tiåret. For det første, fremhevet
Arbeidslederforbundet, var denne bedriften en
pådriver for systemet med selvstyrte grupper,
noe som i sin tur lå til grunn for at den førte
en utjevningspolitikk mellom arbeidere,
funksjonærer og arbeidsledere. For det andre
var konflikten en direkte følge av at forbundet
hadde begynt å organisere tekniske funksjonærer,
som i sin tur var knyttet til automatisert produk-
sjon og regulering.
I 1965 og 1966 startet Norsk Hydro ammo-
niakkfabrikker på Herøya − bedriftens første
steg inn i petrokjemisk industri. Driften av de
nye fabrikkene ble styrt fra store kontrollrom,
1970-årenes konflikter ved Norsk Hydro
Lederne 100 år 1910-2010
med lysende paneler og tv-skjermer. De ansatte
ved disse sterkt automatiserte enhetene fikk
betegnelsen kontrollrom- og maskinvakter. Ingen
hadde hatt denne typen arbeid før. Tilhørte de
den betrodde gruppen av tekniske funksjonærer
som var føyd inn i arbeidslederavtalen, eller
tilhørte de den kategorien funksjonærer som ble
omfattet av LOs avtaleverk?
I 1969 og 1971 forhandlet NALF om en
avtale for sine medlemmer blant Norsk
Hydros kontrollrom- og maskinvakter. Ifølge
forbundet skal det ha dreid seg om nærmere
hundre personer. Via riksmeglingsmannen la
arbeidsgiversiden fram et forslag som ville gi
samme vilkår som LO-forbundet Norsk Kjemisk
Industriarbeiderforbund hadde for sine åtte−ti
medlemmer i tilsvarende stillinger. I 1971 brøt
forhandlingene sammen, og NALFs medlemmer
ved Herøya truet med streik. I denne omgang
ble det avverget, etter oppfordring fra bedriften
og arbeidsgiverforeningen. I 1972 og 1974 lyktes
det så forbundet å komme fram til avtaler som
begge parter var fornøyd med. LO hevdet at de
gunstige forhandlingsresultatene for NALF var
uforenlige med andre avtaler som var inngått
med Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund,
men dette ble avvist av Arbeidsretten.
I 1975 ble det alminnelig kjent at en del av
de ansatte på Herøya ville bli flyttet til Norsk
Hydros nye petrokjemiske anlegg på Rafnes.
På det nye arbeidsstedet ble det omkamp om å
organisere kontrollrom- og maskinvaktene. LO
opprettet da et nytt forbund, Norsk Olje- og Pe-
trokjemiske Fagforbud, NOPEF. Oppslutningen
om NOPEF og NALF ved Rafnes ble omtrent
like stor, men sistnevnte hadde en sterk overvekt
blant de såkalte prosessteknikerne.
Våren 1976 forhandlet NAF (nåværende NHO)
og Norsk Hydro med de to arbeidstakerorga-
nisasjonene parallelt. LO-forbundet aksepterte
et tilbud på en økning på tre prosent for alle
arbeidstakere, som var forankret i den såkalte
Kleppe-pakken og kombinerte lønnsoppgjør.
NALF avviste dette svært sentraliserte og
kollektivt orienterte pålegget. 9. august 1976
gikk 127 av forbundets medlemmer ved Rafnes
ut i streik, og i september samme år ble streiken
utvidet med 130 medlemmer ved ammoniakkfa-
brikkene i Porsgrunn. Senere ble det varslet om
å trappe opp streiken til å omfatte Norsk Hydros
fabrikker i Porsgrunn,
Rjukan, Notodden,
Glomfjord og Karmøy,
noe som ville fått
store samfunnsmessige
konsekvenser.
Konflikten endte med
tvungen lønnsnemnd
i midten av ok-
tober, og vilkårene
ble omtrent som
arbeidsgiversidens
tilbud. Hos
forbundet blir
imidlertid saken
husket som en
aksjonsmessig
suksess: ”Vårt
Forbund samlet
hadde på en
imponerende
måte markert
seg som en arbeidsta-
kerorganisasjon med
stor gjennomslagskraft
og oppslutning fra
sine medlemmer om
rettmessige krav som
det står stor respekt
av.”
Forbundet hadde vist seg handlekraftig og
forsvart den frie forhandlingsretten som var
blitt knesatt ved Lex Askim omkring 25 år
tidligere. Ved inngangen til 1980-årene kunne
dessuten Larsen avlive spådommen om at
forbundets medlemsgrupper ville bli overflødige
og forsvinne: ”Det kan […] konstateres fra vår
side og det med støtte fra en rekke hold, at det
så langt vi inn i fremtiden kan skue vil være
plass for arbeidsledere og tekniske funksjonærer
og at deres oppgaver med tilhørende ansvar og
myndighet vil være mange og store innenfor
bedriftene.”
Kanskje noe ironisk var virksomheten til Einar
Thorsrud, en av den tradisjonelle arbeidslederens
farligste ”fiender”, noe av bakgrunnen for at
arbeidslederne på ny ble ansett som en viktig
brikke. Hans arbeidsforskning lå i betydelig
grad til grunn for Arbeidsmiljøloven fra 1977.
Denne inneholdt riktignok bestemmelser
om bedriftsdemokrati som NALF fant pro-
blematiske. Samtidig innebar de nye kravene
til sikkerhet og arbeidsmiljø et større ansvar
og krav til kompetanse for alle typer ledere.
Dermed ble de også viktigere. Allerede fra 1976
deltok NALF i organisering av kurs i vern og
miljø. Denne virksomheten brakte blant annet
forbundet i et samarbeid med de to sterke
organisasjonene Norske Sivilingeniørers Forening
(NIF), og Norges Ingeniørorganisasjon (NITO).
Men det som i aller størst grad ga ny giv for
NALF i 1980-årene, var fremveksten av norsk
oljevirksomhet.
Dette er et utdrag fra jubileumsbokens historiske kapittel. Boken lanseres i løpet av jubileumsdagene i Bergen. Forbundsstyret har vedtatt at alle medlemmer skal få en kopi av boken. Den sendes derfor ut sammen med Magasinet Lederne
3/10 i midten av oktober 2010.
Fra konflikten på Herøya
Faksimilie av jubileums-boken
LEDERNE • JUNI 2010 9
EkstremlederenLedernemedlemmet Tova Kjæmpenes er ekstremlederen for 140 ansatte på servicesenteret ved Førde Sentralsjukehus.
Lederne 100 år 1910-2010
Tekst: Eva Grinde (utdrag fra Ledernes
jubileumsbok ”Balansekunstnerne”, som
lanseres i september 2010)
Foto: Ingrid Harboe
− Se her, sier Tove Kjæmpenes og bøyer seg ned.
Hun fisker opp en slank, veskevennlig bok med
tittelen God Lean Ledelse. − Denne leser jeg nå.
Sjefen for servicesenteret ved Førde Sentralsju-
kehus snakker fort, og med sunnfjorddialektens
karakteristiske rulle-r.
− ”Lean” ledelse?
− Toyota-modellen. Fokus på prosessorientert
tilrettelegging, sier Kjæmpenes.
− …?
− Standardisering av arbeidsoppgavene. Det
er noe jeg holder på å innføre hos oss. Vi
skriver ned instrukser for alle arbeidsprosesser.
For eksempel hva som skjer når en pasient
registrerer seg hos oss, hvilke beskjeder som går
hvor, hva slags dokumentasjon og prosesser det
utløser, hvilke andre avdelinger som involveres,
og så videre. Flytskjema, pasientflyt! Vi skal tåle
at to tredeler blir syke av svineinfluensa. Ingen
skal lure på hva som skal gjøres.
− På denne måten er det også lettere å bytte ut
folk?
− Ja, det høres kanskje brutalt ut, men sånn er
det. Og så vil jeg bli kvitt ekstraarbeid.
Er det noe Tova Kjæmpenes ikke har tid til, så er
det tungvinte arbeidsrutiner. Hun forklarer hva
hun mener, og liksomtegner i bordplaten foran
seg.
− Naboen min har en parkeringsplass her, bak en
fjellknatt der …
Hun ”tegner” knatt og parkeringsplass og drar
fingeren i en bue.
− Der er bilen. Hvis naboen min parkerer med
fronten ut, så må hun kjøre fram i en bue,
deretter rygge, for så å kjøre i en bue igjen før
hun kan komme ut. Men hvis hun parkerer med
fronten inn, kan hun bare rygge og kjøre rett ut.
Ser du! Det er sånne
ekstra sløyfer jeg vil
kvitte meg med.
− Har du nevnt
dette for naboen?
− Ha ha, nei. Men
det er like før. Men jeg har brukt eksempelet for
folk i ledergruppen min. Da skjønner de hva jeg
mener.
Klokken halv fem hver morgen ringer vekker-
klokken. Da står Tova Kjæmpenes opp, drar på
seg treningstøyet og smyger seg over i nabo-
rommet, der apparatene venter. En drøy times
trening før jobb er passe. Hun trenger det for å
holde koken gjennom arbeidsdagene. Basehopp
og fjellklatring uten sikring har hun sluttet med.
− Jeg drev alle mulige former for ekstremsport.
Det ble for mange skader og var vanskelig å
kombinere med jobben.
I stedet har 39-åringen holdt seg til karriere-
messig klatring. Siden hun startet som kontor-
leder ved Helseforetaket i Førde for to år siden,
har rundene med omorganiseringer ført henne
én vei i systemet. Oppover.
− Etter en måned ble jeg
forfremmet til seksjonsleder.
Mitt første oppdrag gikk ut på
å redusere antall kontorsjefer fra 17 til 6. De
hadde latt det skure og gå. Ingen hadde orket å
gjennomføre endringen.
− Hvor lang tid tok det?
− Jeg tør nesten ikke si det.
− ?
− … en måned. Eller to, hvis vi tar med planleg-
ging og forberedelser.
− Gikk noen til sak?
− Nei, og det var ingen som mistet jobben. De
gikk over i andre typer stillinger. Jeg er veldig
opptatt av å samarbeide med fagorganisasjonene,
og å gjennomføre prosesser korrekt. Først hadde
vi informasjonsmøte, så fikk de en uke på seg før
vi hadde drøftingsmøter.
− Informasjon og drøftinger, sier du, men det var
egentlig bestemt på forhånd?
− Ja, avgjørelsen var tatt. Men jeg var opptatt av
å få innspill. De ansatte kan komme med ting
jeg ikke har tenkt på, bedre måter å løse ting på,
for eksempel.
− Fikk du noen råd du fulgte?
− Ja, i dette tilfellet ble vi for eksempel enige
om at endringsoppsigelser var den rette formelle
måten å gjøre det på.
Ikke dermed sagt at alle var såre fornøyd med
Tova Kjæmpenes startet som helsesekretær, nå er hun sjef for 140 ansatte. Med hang til ekstremsport og anlegg for prøyssisk jerndisiplin har hun som neste mål å bli toppsjef. Det første hun skal gjøre da, er å sette seg ned med rengjøringspersonalet.
Jeg er veldig opptatt av å samarbeide med fagorganisasjonene, og å gjennomføre prosesser korrekt.
LEDERNE • JUNI 2010 11
degraderingen.
− Jeg ble ikke populær hos alle, og noen er
fortsatt misfornøyde. Sånn vil det alltid være.
− Hva hvis en av de degraderte hadde fått med
seg Lederne og ville prøvd saken?
− Da hadde jeg måttet sette til side min rolle
som fagorganisert i Lederne, og stått hundre
prosent i rollen som arbeidsgiver, slår Kjæm-
penes raskt fast. Så tenker hun seg om. − Eller så
måtte jeg ha erklært meg inhabil.
Etter halvannet år var det tid for ny forfrem-
melse, og fra februar 2009 har hun hatt jobben
som leder for medisinskfaglige kontortjenester
på sykehuset, med 140 ansatte og en egen
ledergruppe på seks personer. Nå jobber hun
med nye omorganiseringer i servicesenteret.
− Hva er grunnen til denne kometkarrieren, tror
du?
− Jeg vil ikke skryte, men de har vel sett at
jeg gjør en god jobb. Jeg orker å gjennomføre
upopulære beslutninger, sier Kjæmpenes.
− Og så har de kanskje bruk for min tyske
effektivitet.
Personlig shopperTova Kjæmpenes er elegant antrukket i drakt,
lang kåpe, og mørke sko med firkantede høye
hæler. I ørene og rundt halsen har hun små hvite
perler. Klærne er innkjøpt i Hamburg, med
assistanse fra hennes personlige shopper i byen,
en venninne. Shoppingvenninnen har et godt
øye for hva som kan passe, så all research gjøres
på forhånd. Deretter er det bare å gjennomføre
runden. Det er nemlig altfor kjedelig å tråle
butikker.
Forbindelsen til Tyskland går langt tilbake i tid.
Etter å ha gått på fransk kosmetologskole i Oslo
i den tro at hun skulle bli ekspert på hudsyk-
dommer (”Jeg endte opp med å pynte på fine
Frogner-fruer”), reiste 22 år gamle Kjæmpenes
til Hamburg som au pair. Hun ble hos familien i
to år, før hun begynte i lære som helsesekretær.
Opplegget var delt: To dager skole og tre dager
praksis. Deretter gikk hun rett over fra lærlings-
tatus til ansatt. Alt gikk på skinner inntil hun
søkte og fikk sin andre jobb, på en privatklinikk
som spesialiserte seg på akuttmottak etter
alvorlige ulykker.
− Det var det jeg ville drive med. Assistere under
kompliserte akuttoperasjoner, sier Kjæmpenes.
− Ingen problemer med blod og drama?
− Nei, tvert imot. Det er kjempespennende.
Det skulle imidlertid vise seg å bli ubehagelig
”spennende” på andre måter. Det tok ikke lang
tid før hun oppdaget at noe ikke stemte. Den
nye sjefen hennes ga henne unormalt mye
oppmerksomhet.
− Det var et merkverdig styr, det er nesten
vanskelig å forklare. Han var som en hannkatt,
strøk seg inntil, tok på meg på en feil måte. Han
ville kjøpe bil til meg, men jeg sa jeg hadde bil,
og han ble svært fornærmet. Så fikk jeg høre
om min forgjenger, at hun hadde sluttet på
grunn av sextrakassering. Da ble jeg for alvor
oppmerksom på oppførselen hans.
Kjæmpenes passet nå på å stå på andre siden
av bordet under operasjoner, og sørget for å
aldri være alene i samme rom som sjefen. En
samarbeidspartner så hva som foregikk, og tilbød
Kjæmpenes jobb i et annet firma. Hun slo til.
− Jeg slapp unna før det skjedde noe alvorlig. Jeg
var godt trent på den tiden, så hadde han prøvd
seg, hadde jeg slått ham ned, sier Kjæmpenes,
som også har jobbet som dørvakt i Oslo.
Senere kom hele historien med hennes for-
gjenger for en dag. Den endte med at eks-sjefen
ble dømt for voldtekt og fratatt legebevillingen
samt retten til å være medeier i lignende foretak
i fremtiden.
− I det tilfellet hadde det gått så langt at han
hadde kjøpt en bil til henne, kamuflert som
firmabil, dekket den med røde roser og invitert
til en romantisk middag med påfølgende over-
raskelse. Da hun ikke gikk med på det, overfalt
og voldtok han henne i garasjen, der han hadde
vist henne bilen. Jeg er meget takknemlig for at
han fikk den straffen han fortjener. Jeg er glad
jeg fikk den erfaringen.
Dette er et utdrag fra et av portrettene i jubileumsboken. Boken lanseres i løpet av jubileumsdagene i Bergen. Forbundsstyret har vedtatt at alle medlemmer skal få en kopi av boken. Den sendes derfor ut sammen med Magasinet Lederne 3/10 i midten av oktober 2010.
Faksimilie av jubileums-boken
Lederne 100 år 1910-2010
LedernefamilienFamilien Egeland i Bergen har lange tradisjoner i Lederne. I 91 år og gjennom tre generasjoner har medlemskapet gått fra far til sønn.
Tekst & foto: Sverre Simen Hov
Bjørn (67) og Arild Egeland (64) har begge
mange år som tillitsvalgte bak seg. De er
barnebarn av Knud Egeland som meldte seg
inn i 1919, kun ni år etter stiftelsen i Bergen,
og sønner til Knut Egeland, som var et aktivt
medlem med mange tillitsverv både lokalt og
sentralt.
Bestefar Knud var driftsformann ved USF
(United Sardine Factories, det som nå er kul-
turhuset USF Verftet) på Nordnes i Bergen, og
hadde ingen spesielle tillitsverv i organisasjonen.
Faren Knut derimot, som reiste mye i jobben i
hermetikkindustrien og senere begynte hos syl-
tetøy- og beredskapsrasjonprodusenten Lærum,
hadde mange tillitsverv lokalt og sentralt. Blant
annet var han en periode på 60-tallet formann
for Bergensavdelingen. Han satt også lenge som
kasserer i en tid da kontingenten ble krevd inn
lokalt. I tillegg var han sekretær som blant annet
skrev fyldige årsreferater for Bergensavdelingens
eget mannskor, Arion.
Far måtte ofte gå tidligDet er mye historikk Bjørn og Arild kan fortelle.
- Tidligere var det mye mer aktivitet fra de
lokale styremedlemmene. Vi husker godt at
far ofte måtte gå tidlig fra jobb for å trå til i
forhandlinger i andre bedrifter. Han var sentral i
et utall kurs og regionkonferanser på blant annet
Strand Hotell, Alversund og Solstrand, mimrer
tredje ledd Ledernemedlemmer.
Varehandel, olje og luftfartArild Egeland meldte seg inn i Lederne i 2000,
og satt som kasserer i styret til Bergensavde-
lingen helt til nylig. Han kjenner dagligvare-
bransjen ut og inn fra jobber som mangeårig
distriktssjef og logistikksjef for Ringnes i Bergen,
salg hos dagligvaregrossisten Aksdal, kunde-
konsulent hos Abba Felix Slotts og Nivella,
innkjøpssjef for tørrvare på Bikuben Matsenter
på Oasen, avdelingssjef for dagligvare på Domus
Nesttun (nå Coop Mega) og hermetikk- og
snopsalg hos Kielland. Arild har også drevet
butikk selvstendig på Frekhaug.
Bjørn Egeland var medlem av forbundsstyret fra
2000 til 2004. Han satt seks år i Statoils styre og
to år i bedriftsforsamlingen. Bjørn begynte i SAS
på 60-tallet, og ble fort tillitsvalgt i Luftfartens
Funksjonærforening. I 1981 fikk han jobb i
Statoil, og fra 1986 var han aktiv pådriver for at
ledende personell på norsk sokkel skulle komme
inn i Lederne. Han satt i styret for Ledernes
avdeling 136 for ledende personell i Statoil fra
1986 til 1994, og fra 1994 til i fjor satt han som
leder for avdelingen.
Landsmøtet i 2004De husker begge godt landsmøtet i 2004, da det
var mye bruduljer rundt valgene av forbunds-
leder og nestleder.
- Vi støttet Jan Olav Brekke og Tor Hæhre som
så vidt ble gjenvalgt da, og det var mye jobbing
i kulissene på det landsmøtet, forteller de. Bjørn
Egeland var for øvrig på jobb for Flyktningrådet
i Abkhasia i Georgia da Jan Olav Brekke ble
valgt som forbundsleder første gang på 90-tallet.
- Jeg var veldig interessert, og det var spesielt å
følge med på forbundsledervalget via satellit-
telefon. Dette var før internettets tid.
Levende engasjertBegge er kritiske til at hovedtyngden av
Ledernes kurs avholdes i Oslo.
- Vi tror noe av problemene med tillitsvalgtre-
krutteringen skyldes at de fleste kursene går i
Oslo. De lokale avdelingene får ikke skikkelig
kontakt med de som drar på kurs. Om disse
kursene turnerte mellom regionene ville
avdelingene bli mer involvert og bedre kjent
med de som går på kurs. Det kan også være
penger å spare ved at det trolig vil være flere
som må reise kortere.
Engasjementet for Lederne er fortsatt sterkt hos
både Arild og Bjørn Egeland, selv om de nå er
ute av de fleste verv. Arild er nå vara til styret
i Bergensavdelingen, mens Bjørn fortsatt er
representant i styret for Statoils pensjonskasse.
Siste ord er trolig ikke sagt fra familien Egeland
i Lederne.
LEDERNE • JUNI 2010 13
Bjørn (t.v.) og Arild Egeland med fotografiet av faren Knut Egeland som henger på veggen i Bergensavdelingens lokaler på Laksevåg i Bergen.
LIV OG LEDELSE Emil Hansen
Sørlandet skiller seg ut når det gjelder likestilling
Emil HansenEmil Hansen har omfattende erfaring fra
helsesektoren. Han setter i denne spalten
søkelys på momenter som er sentrale for
Ledernes arbeid og for samfunnet generelt.
Hansen er sosialøkonom fra Universitetet
i Oslo og er i dag administrerende direktør
i Norsk Kompetanseservice. Tidligere har
han vært direktør for Hjelp 24/Gjensidige,
sykehusdirektør ved Hjertesenteret i
Oslo, Horten sykehus og Statens senter
for barne- og ungdomspsykiatri. Han
har vært direktør for Reuma Solsenter i
Spania, statssekretær sosialdepartementet,
økonomisjef hos fylkeshelsesjefen i Nord-
land, forbundsleder for Helsetjenestens
lederforbund, vært styreleder for de private
norske skolene i utlandet samt innehatt en
rekke tillitsverv som bl.a. bystyrerepresen-
tant for Arbeiderpartiet.
Emil Hansen har svært omfattende erfaring fra helsesektoren.
I hele landet er det mulig å skille ut litt over 20 kommuner som er aller minst likestilt. Av disse ligger seks i Vest-Agder og to i Aust-Agder. Basert på en artikkel i Samfunnsspeilet, og med fare for å få Harald Eia på nakken, skal jeg denne gangen prøve å gi svar på hva det er det som gjør at Sørlandsregionen kommer ut som den gjør.
Indeksen om kjønnslikestilling deler alle landets
kommuner inn i fire grupper, etter hvor stor
eller liten forskjell det er mellom kvinner og
menn i kommunen på en rekke levekårsområder
det finnes statistikk om (barnehagedekning,
inntekt, arbeid og så videre). I figur 1 ser en
hvordan Sørlandskommunene kommer ut av
denne inndelingen.
Få kvinnelige ledereSiden dette er en artikkel for et lederorgan,
er det naturlig å starte med lederindikatoren.
Denne viser andelen kvinner i forhold til
andelen menn i lederyrker. Her havner 15 av
de 30 Agder-kommunene i den minst likestilte
firedelen av landets kommuner. Som vi skal
se litt senere har Sørlandskvinnene en noe
svakere innsats i det lønnede arbeidslivet enn
sine medsøstre i resten av landet. Tolkningen av
lederindikatoren må sannsynligvis sees i lys av
dette: Det er vanskelig å bygge opp en karriere
mot en lederposisjon eller et lederyrke når man
har lange perioder utenfor arbeidslivet eller bare
er der på deltid.
Barnehagedekningen er lav Nøyaktig halvparten av de 30 kommunene i
Agder er i den firedelen av kommunene som har
lavest barnehagedekning for barn i alderen 1-5
år samlet. Lav barnehagedekning for de minste
kan tyde på at man i deler av Agder legger
relativt større vekt på at barna skal være hjemme
de første årene. Dette har igjen innvirkning
på kvinners og menns posisjon på arbeidsmar-
kedet, som vi skal se har kvinnene i Agder lav
yrkesdeltakelse, høy andel deltid og medfølgende
lavere inntekt.
Kvinnene i Agder tjener dårligNår det gjelder lønn kommer Agder-kvinnene
særlig dårlig ut. Størst utslag ser vi på inn-
tektene, som i stor grad avspeiler hvor mye
mindre sørlandskvinnene henter fra det lønnede
arbeidslivet enn sine medsøstre i resten av
landet. Agder-kvinners inntekter ligger godt
under landsgjennomsnittet, men utslagene på
indeksen blir særlig store fordi mennene i Agder,
til forskjell fra eksempelvis menn i Finnmark,
har inntekter som ligger nokså nært opp under
landsgjennomsnittet. Indeksen sammenligner jo
menn og kvinner kommune for kommune (se
figur 2)
Sørlandet på deltidstoppenInntektene til kvinner i Agder er lave, og dette er
et resultat av to tendenser. Det er for det første
færre kvinner i arbeidsstyrken enn i resten av
landet, 17 av de 30 sørlandskommunene er i
den svakeste firedelen her. Kvinners noe lavere
yrkesdeltakelse skyldes at flere velger lengre
fravær fra arbeidslivet for å ta seg av familien.
Samtidig er andelen uførepensjonister godt over
landsgjennomsnittet for begge kjønn og særlig
kvinner. Uførepensjonerte kvinners inntekt vil
også være spesielt lav, fordi de har hatt svak
opptjening av pensjonspoeng.
Far mindre «hjemmekjær»?Tilslutt et funn som indikerer at kvinner i Agder
har en sterkere orientering mot hjemme- og
familiesfæren enn i resten av landet. Den samme
orienteringen ser ikke ut til å være til stede blant
menn som har små barn, i det minste hvis vi skal
tolke andelen som tar ut pappapermisjon ut over
det «pålagte» som en indikator på dette. Som for
så mange andre indikatorer er det en overvekt av
Agder-kommuner – 13 av 30 – i den firedelen av
kommunene som skårer svakest her.
Kilde: http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/
Antall Agder-kommuner i hver av fire grupper av landets kommuner, rangert etter
hvor likestilt de er.
Minst likestilte
Nest minst likestilte
Nest mest likestilte
Mest likestilte
Landsgjennomsnitt
0 5 10 15 20Antall kommuner
Største innteksts-forskjeller
Nest største inntektsforskjeller
Nest minste innteksforskjeller
Minste inntektsfor-skjeller
0 5 10 15Antall kommuner
20 25
Antall Agder-kommuner i fire grupper av landets kommuner, rangert etter forskjeller i
inntektsnivå mellom kvinner og menn.
LEDERNE • JUNI 2010 15
Sjekk forsikringene – vinn gavekort- Jeg mener at vi har veldig gode medlemsforsikringer til en bra pris. Derfor er det synd at så mange av våre medlemmer ikke tar seg bryet med å sjekke hva vi kan tilby.
Det er Marita Jansen på Ledernes forsikringskontor som sier dette. For
å gi medlemmene et ekstra puff for å få sjekket pris og vilkår på sine
forsikringer, lover hun nå et gavekort på kr. 5.000 til et medlem som ringer
Ledernes forsikringskontor og ber om tilbud før 1. juli.
- Nå slår vi et slag for Ledernes private skadeforsikringer, som er bil, hus,
hytte, båt, verdisaker m.m. Vi håper så mange som mulig kontakter oss!
Forsikringene er en av de største økonomiske medlemsfordelene, frem-
holder Jansen.
To vinnereDet skal trekkes ut to vinnere: Ett av medlemmene som ringer Ledernes
forsikringskontor om pristilbud på private skadeforsikringer, får det ene
gavekortet. Det andre trekkes blant ett av medlemmene som allerede
har kjøpt slike forsikringer gjennom Lederne. De heldige vinnerne vil bli
kontaktet etter sommerferien.
Alle slags forsikringerGjennom Ledernes forsikringskontor kan du kjøpe omtrent alle de
forsikringene du har bruk for.
- Ta kontakt i dag for gode forsikringsråd og vinnersjanser, oppfordrer
Jansen.
Sjekk priser - vinn gavekort!Vi vil at alle medlemmer skal finne ut hvor bra Ledernes forsikringer er. Derfor har Ledernes forsikringskontor nå følgende kampanje:
Be om tilbud fra Ledernes private skadeforsikringer (bil, hus, hytte, båt, verdisak osv.) innen 1. juli og bli med i trekningen av et gavekort på kr 5.000.
Ta kontakt for å få et godt tilbud – og vinnersjanser!
Ledernes forsikringskontorTlf 22 54 51 50 – tast 2
[email protected]/forsikring
PS: Tusen takk til alle dere som allerede har flyttet forsikringene til Lederne! Vi takker for tilliten og trekker selvfølgelig
også et gavekort på kr 5 000 blant dere.
TEMA
Norge må bruke hodet
LEDERNE • JUNI 2010 17
Norske sjefer bør miste nattesøvnen over utviklingen i India og Kina. De må straks tenke hjernekraft, mener Toril Nag i KPMG. Det eneste som har tatt litt nattesøvn fra henne selv, er datterens valg av utdanning.
Tekst: Ann-Mari Gregersen
Foto: Alf Ove Hansen
Generøs. Inkluderende. Nyskapende. Offensiv.
Verdiene til revisjonsfirmaet KPMG lyser
mot oss fra en meterhøy vegg i lokalene
i Stavanger sentrum. De kunne like
gjerne vært ordene Toril Nags venner
ville beskrevet henne med.
For 45-åringen har klart å
kombinere karriere og
familieliv med å holde
på gode barndoms-
venner.
-Toril er en utrolig
varmt og
inkluderende
venninne.
Til tross
for et
busi-
nessliv der hun alltid leverer, stiller hun også opp
når noen trenger det.
Det sier en av venninnene. Toril Nag selv er ikke
så interessert i å gå for mye ned langs den veien.
-Jeg er ikke glad i hjemme hos-reportasjer, og sier
nei til det. Derimot liker jeg å snakke om jobben
min, sier hun blid og bestemt.
Lenge i teknologiOg vi kan godt begynne med det, for 45-åringen
har vært ettertraktet til mange stillinger og
styreverv. Ingen tilfeldighet kanskje?
-Jeg har med meg en høy trygghet hjemmefra.
Både far og mor var ledere, innen bank og
sykehus. Støtten var stor hjemmefra. Om jeg
tidlig var et lederemne? Jeg er overbevisst om at
fundamentet for ledelse består av både miljømes-
sige påvirkninger og noe genetisk. Sånn sett var
nok noen av mine lederegenskaper tilstede tidlig,
men om de ble sett av de utenfor nærmeste
familie er jeg mer usikker på, sier Nag.
Selv har hun vært innom Tandberg, Telia, Lyse
og Fokus Bank samt hatt styreverv i blant annet
Trolltech, Kverneland Group, Aarbakke og Bjørge
ASA.
-Jeg tror at flere menn søker makt for maktens
del. Kvinner blir ikke så lykkelige av makt. Selv
har jeg både søkt og tatt posisjoner for å kunne
påvirke. Drivkraften har vært å si ja til stil-
linger og verv som gir energi, ikke tar energi.
Jeg var leder i 15 år i teknologisektoren
før jeg valgte å endre kurs. Endringen
var bevisst. At det ble akkurat bank var
mer tilfeldig. Det siste skiftet til KPMG
var mer opplagt. Her bruker jeg både
kompetansen fra mine tidligere sektorer,
og den jeg har fått gjennom en rekke
styreverv, forteller Nag.
Vil ikke være et gjespVi sitter på komfortable blå
stoler i et nakent, hvitt rom. På
veien dit har vi passert mange
menn i sobre dresser. Toril Nag er selv kledt i en
svart kjole. Men der stopper også det konforme.
Neglene er sølvlakkerte og de lave støvlettene
glitrer matchende. La deg bare ikke lure av at
dette er en kvinne bare opptatt av utseende og
detaljer. Hun har nettopp tatt jegerprøven og
kler også jaktsko godt. Seilbåter er hun heller
ikke fremmed for.
- Mange har en oppfatning av hvordan en skal
kle seg i denne bransjen. Jeg vil derfor ikke skille
meg for mye ut, slik at klesdrakten blir et tema.
Når det er sagt, vil jeg jo ikke bli et eneste stort
gjesp. Så her om dagen hadde jeg for eksempel på
meg en grønn neglelakk. Det gikk ikke upåaktet
hen. «Det var jo revisjonsnær!» sa en kollega og
henviste til våre revisjonsære tjenester.
Nag vil med andre ord beholde personligheten
også på jobb. Hun er den hun er. Svak for
Bollinger i glasset og reiser, og ikke den som
bruker minst penger på klær, sladrer en venninne.
Men rebellgenet har hun ikke. Ungdomsopprøret
besto derfor bare av å tøye innetidene. Så pent
gikk det for seg, at hennes 17-år gamle datteren
nesten nekter å tro på det.
-Hun spurte meg her om dagen om når jeg
var full for første gang. Jeg svarte 22 år, og fikk
følgende svar: «Ærlig talt altså!» Så jeg ble nok
ikke helt trodd, men det er sant, sier Nag og ler.
Som leder blir hun trodd. Hun er nemlig svært
tydelig i sin rolle.
– Jeg er opptatt av at alle jeg arbeider med
får klart mandat og ansvar for å gjennomføre
aktiviteter eller programmer. Jeg er samtidig like
klar i tilbakemeldingene, både når medarbeidere
har gjort en god jobb og når leveransen har lavere
kvalitet enn det jeg forventer. Jeg er nok kjent for
å melde raskt tilbake i begge tilfeller.
Tålmodig nok nåLederstilen har nok endret seg litt. Hun har
jobbet hardt med å bli mer tålmodig.
– Det er noe jeg kan takke min mentor og
tidligere sjef Eimund Nygaard i Lyse for. Han er
Toril Nag har blant annet styreerfaring fra Kverneland, Bjørge og Aarbakke. Når den siste olje er tatt opp, mener hun vi må utnytte spisskompetansjen fra industrien. Hjernekraft er fremtiden.
TEMA
Nag er ikke redd for å skille seg ut, og går gjerne med glitrende neglelakk på jobb
LEDERNE • JUNI 2010 19
veldig rolig, og lærte meg at ting ofte trenger en
ekstra runde. Jeg brukte noen år på å få det med
meg, men nå er jeg tålmodig nok, synes jeg!
Blid er hun også hele veien. Nesten.
- Jeg får ut det meste av aggresjonen gjennom
kickboksing. Så bruker jeg yoga og pilates til
avstressing. Jeg blir sjelden sint på jobb. Men det
har skjedd, og når jeg først blir det, vises det nok
godt...avslører Toril Nag.
Verden går raskt fremover, og Nag har vært med
på noen utrolige utviklingsprosesser.
- Utbredelsen av nettet har overrasket mest.
Det mest interessante med denne utviklingen
er hastigheten på utbredelse og mangfoldet
av anvendelsesområder. Jeg begynte å jobbe
omtrent samtidig som den kommersielle bruken
begynte. Jeg fikk delta aktivt i utviklingen både i
Tandberg, i Lyse Tele, nå Altibox, samt gjennom
styreverv i en rekke teknologiselskaper. Jeg er
like heldig som de som var sentralt i trans-
portsektoren da Henry Ford lanserte T-Forden,
mener Nag.
- Nå lever vi i en oljenasjon. Hva skjer den dagen
vi ikke gjør det mer?
– Jeg er for en slank og effektiv offentlig sektor.
De som i dag har et ønske om å styrke den
gjennom å øke andelen ansatte har et dårlig
veikart mot suksess for AS Norge. Den siste olje
blir nok ikke gitt i min tid, men jeg har tro på at
vi i løpet av de neste 20 årene finner langt mer
effektiv bruk av fornybar energi, som gjør oss
mindre avhengig av olje og gass. Konsekvensen
av det er at vi i Norge kun har et lite tidsvindu
for å utvikle konkurransekraft innenfor andre
sektorer som kan veie opp for de inntektene som
i dag tilflyter oss. Vi har ekstremt god økonomi.
Mye har kommet gratis til oss. Vi føler nok ikke
et press på å gjøre noe akutt, vi har ikke den
nødvendige sulten.
Asia er fremtiden
- Hvem er gode på
fremtiden?
-Singapore, Sør-Korea,
Hong Kong har allerede
bevisst en betydelig
innovasjonskraft. Da
Lyse Tele som første
i Europa lanserte
fibernett, var det allerede
godt utbygd i Singapore.
Industrien rundt var også
på plass. I Norge tenker vi ofte for smått. Det
finnes en rekke eksempler der vekstvirksomheter
blir solgt, i stedet for at de selv vokser ved
å kjøpe opp. I et fremtidsperspektiv er Oslo
Børs IT-indeks og helse-indeks et sørgelig syn i
forhold til antall selskaper og verdi på dem.
Toril Nag mener også at norske sjefer bør miste
nattesøvnen av Kina og Indias planer.
-India har gjort det stort innen outsourcing,
Kina er en stor industrimakt. Europas syn var
at tankekraften ikke var
i Asia, det vi var som
hadde hele vettet. Nå
blir disse landene en stor
maktfaktor. Både norske
næringslivsledere og
politikere bør slite med nattesøvnen.
Så hva skal Norge så leve av? Toril Nag ser én
klar løsning.
– Hjernekraft. Med det kostnadsnivået vi i dag
har og forpliktelsene med velferdsstaten, kan jeg
ikke se andre områder hvor vi i dag har interna-
sjonal konkurransekraft. Det betyr at vi både må
evne å kommersialisere vår kompetanse innenfor
ulike sektorer for å eksportere den. Vi må også
utnytte den til å ta større del av verdikjeden der
vi dag primært er en råvareleverandør. Vi må
være smartere og raskere enn resten av verden.
Når du ser på de vi konkurrerer med, er det en
betydelig utfordring. Vi har mye hjernekraft.
Spisskompetansen vi har på å utnytte oljen, må
vi foredle.
Samfunnslinje? Huff!
Nag mener vi har råd til å bygge opp verdens
ledende undervisningssektor. Sektormessig har
hun tro på blant annet teknologi og helse og der
hvor de møter hverandre: bioteknologi.
-I tillegg bør vi utnytte vår kraftkompetanse og
finansielle stilling til å ta en ledende rolle i den
globale energisektoren. Energiveksten vil være
tiltagende, ikke avtagende i uoverskuelig fremtid.
Toril Nag er en hønemor, og veldig opptatt av
barna sine. Sønnen på 14 år har gått så langt som
å gi henne navnet dragemamma. Arvingene har
fått høre hva mor mener om yrkesvalg.
- Sønnen min er trolig på vei til å bli ingeniør.
Takk for det. Datteren min har derimot valgt
samfunnslinjen. «Har du hørt?! Hvordan kunne
dette hende oss», sa både jeg og eksmannen til
hverandre, sier Nag og ler godt
- Du. Fortell noe om deg selv som få vet...
– Noe som verken står på CV-en eller jeg har
brukt i presentasjoner av meg selv er min
karriere som aerobics-instruktør da jeg var 20.
I tillegg var min første jobb etter studiene på
SINTEF, hvor jeg som forsker fordypet meg
i kunstig intelligens. Mange vil si det var en
perfekt jobb for en blondine!
TORIL NAGTittel: Partner i KPMG, leder for region sørvest. Alder: 45 år.Sivil status: Samboer, to barn, tre bonusbarn.Beste egenskap: Blid! Siste leste bok: «Taking Brand Initiative», Mary Jo Hatch og Majken Schultz.Siste kjøpte plate: The best of Joe Cocker.Favoritt-nettsted: Financial Times, ft.com. Favorittprogram: Dagsrevyen og Urix.Livsmotto: Det er ikke de store som spiser de små, det er de raske som spiser de trege.
Vi må være smartere og raskere enn resten av verden. Når du ser på de vi konkurrerer med, er det en betydelig utfordring.
- "Kielland" må ikke glemmes25. mars ble det avholdt to markeringer etter ulykken med Alexander L. Kiellandplatt-formen på Ekofisk 27. mars 1980. Flere hundre pårørende, overlevende og rednings-personell var samlet i Stavanger domkirke til en markering ledet av domprost Berit M. Andersen. Samtlige navn til de 123 som mistet livet ble lest opp samtidig som det ble tent lys. Stavanger kommune holdt hilsen ved ordfører Leif Johan Sevland. Det samme gjorde administrerende direktør Steinar Våge fra ConocoPhillips.
Tekst & foto: Norvald P. Holte
Det ble deretter en enkel markering på
Smiodden i Kvernevik, rundt monumentet
"Den brutte lenke". Her deltok ConocoPhillips
janitsjar og Det norske sjømannskor, og det ble
lagt ned blomsterkrans. Kommunalråd Odd
Kristian Reme, som mistet sin bror i ulykken,
understreket i sin tale hvor viktig sikkerheten
er enten man jobber ute i havet eller på land,
med togulykken i Oslo dagen før friskt i minne.
Stavanger kommune hadde invitert over 200
personer til en enkel lunsj. Flere arbeidstaker-
organisasjoner deltok i markeringen, inkludert
Lederne.
I følge Stavanger Aftenblad er uførhet og
langtidssykemelding fortsatt utbredt blant over-
levende og redningsarbeidere etter "Alexander
L. Kielland"- katastrofen, en mannsalder etter
ulykken. 30 prosent av de overlevende etter
"Kielland"-ulykken var uføretrygdet eller gikk
langtidssykemeldt i 2007. Forskere
ved NTNU har fulgt 75 overle-
vende fra "Kielland"-katastrofen i
27 år frem til 2007.
Vegard Vermundsen fra Karmøy
ble uføretrygdet etter "Kielland".
Han forsøkte å jobbe etterpå, men etter et par
år i Nordsjøen orket ikke kroppen mer. En
virvel i nakken ble skadet i ulykken og reduserte
førligheten. Han var blitt var for lyder og ble
liggende våken og lytte da han la seg for natten.
- Jeg ville gjerne jobbe. Men klarte ikke. Det var
et forferdelig nederlag, sier han til Stavanger
Aftenblad.
30 år siden:
Enkel Kiellandmarkering på Smiodden i Kvernevik 25. mars 2010 rundt monumentet "Den brutte lenke".
LEDERNE • JUNI 2010 21
Flere uføreRapporten viser blant annet 10 prosent høyere
forekomst av uførhet og langtidssykemelding
hos de overlevende enn hos andre oljearbeidere.
Forskerne har studert hvordan de overlevende
har klart seg sammenlignet med en gruppe
oljearbeidere på Ekofisk som ikke var berørt av
katastrofen. Selv om flere av de overlevende
sliter, viser også rapporten at forskjellene har
jevnet seg ut med årene. I 2007 var 50 prosent
av de overlevende i arbeid, 20 prosent hadde
gått av med pensjon mens 30 prosent var
uføretrygdet eller langtidssykemeldt.
Professor Lars Weisæth ved Universitetet i Oslo
var den som tok initiativet til undersøkelsen
sammen med professor Arne Sund og psykia-
terne Marit Gilje-Jaatun og Eivind Haga fra
Stavanger. Weisæth sier til Stavanger Aftenblad
at "Kielland"-ulykken har betydd mye for
håndteringen av større katastrofer i dag, og han
fremhever blant annet betydningen de overle-
vende har for etterlatte.
Odd Kristian Reme, som var talsperson for
de etterlatte, sier at undersøkelsen bekrefter
inntrykket fra tidligere rapporter, nemlig at
mange fikk varige problemer etter ulykken.
- Men "Kielland"-ulykken ble likevel et
vendepunkt. Blant annet er oppfølgingsarbeidet
overfor overlevende og etterlatte et helt annet
i dag enn den gang, sier Reme til Stavanger
Aftenblad.
Må ikke glemmes- Vi må ikke bli historieløse. Det er viktig å
minnes "Kielland"-ulykken for at også nye
generasjoner skal kunne sette seg inn i katas-
trofen som fant sted for 30 år siden, sa direktør
for Petroleumstilsynet, Magne Ognedal, da han
innledet til debatt om "Alexander L. Kielland"-
katastrofen på Oljemuseet i Stavanger. På
debattmøtet var han i følge Stavanger Aftenblad
opptatt av at ulykken ikke må bli glemt.
- For meg er det ekstremt viktig å minnes det
som skjedde. Vi må ikke bli historieløse, advarte
Petroleumstilsynsdirektøren.
CowboynasjonAt Kielland-ulykken ble et tidsskille for arbeidet
med sikkerhet både på sokkelen og i andre bran-
sjer var det bred enighet om på debattmøtet.
- Norge var en cowboynasjon før "Alexander
L. Kielland". Det er vi ikke lenger, konkluderte
informasjonsdirektør Sveinung Sletten i Petoro.
Odd Kristian Reme understreket på debattmøtet
biskop Sigurd Lundes nøkkelrolle for å få
Stortinget med på å snu Kielland.
- Å snu plattformen for å hente ut de omkomne
og finne årsaken til havariet var avgjørende for
de etterlatte, ifølge Reme. Derfor mener han
at dette må være regelen og ikke unntaket ved
ulykker på havet.
- Vi var skuffet over at Rolf ikke ble funnet, men
det var først da alle rom på "Kielland" var gjen-
nomsøkt at vi følte at havet var blitt en verdig
grav, sa Reme i følge Stavanger Aftenblad.
”Kiellandulykken”Lørdag 27. mars 2010 var det 30 år siden boligplattformen "Alexander L. Kielland" mistet den ene søylen og gikk rundt i Nordsjøen. 123 mennesker omkom i det som ble Norges største ulykke utenom krigstid i dette århundret. Etter sterkt press gikk Stortinget inn for å snu og heve plattformen.
Hovedpoenger fra lønn i Norsk Ledelsesbarometer 2010Lønnsdelen av Norsk Ledelsesbarometer 2010 er nå klar. Nedenfor kan du lese hovedpoenger om lønn fra årets Ledelsesbarometer. På www.lederne.no/ledelsesbarometer kan du laste ned rapporten, og etter innlogging til ”Min side”
finner du Le-dernes lønnstatis-tikk for 2009.
Tekst: Stein Stugu,
De Facto
Store lønnsforskjeller mellom kvinner og mennLedelsesbarometeret
2010 bekrefter behovet
for fokus på kvinnelønn
i lønnsoppgjøret i år.
Det dokumenterer store
lønnsforskjeller mellom
kvinner og menn.
Kvinner blant Lederne
har en årslønn som bare
er ca. 77 % av menns
årslønn. Korrigeres det
for olje og gass, en av
Ledernes store sektorer,
er kvinners årslønn 86
prosent av menns lønn.
Lønnsforskjellene i
mange bransjer er
urovekkende stor.
Eksempel på det er
olje og gassvirksomhet
der kvinners lønn er 79 prosent av menns
samt handel med en kvinnelønn på 79,5 % av
menns lønn. Selv i en kvinnedominert bransje
som barnehage ser det ut til at menn har en
høyere lønn enn kvinner. I barnehagesektoren
er kvinners lønninger på 91,5 % av menns lønn
i samme sektor. Klart unntak fra den generelle
trenden er vekst- og attføringsbedrifter. Selv om
det også her er lavere lønn blant kvinner enn
menn, har kvinner en lønn som er ca. 98 prosent
av menns lønninger innenfor sektoren.
Betydelige geografiske lønnsforskjellerLedelsesbarometeret 2010 dokumenterer
betydelige regionale lønnsforskjeller blant
Lederne. Ledernes lønn varierer fra 110 % av
gjennomsnittet blant Lederne (Akershus) og 106
% (Oslo og Rogaland) ned til ca. 87 % (Hed-
mark og Oppland) og omtrent 93 % (Finnmark
og Nordland). De regionale lønnsforskjeller er
etter at olje og gass er trukket ut. Lønningene
varierer sterkt med det regionale arbeidsmar-
kedet. Lønningene er høyest i sentrale områder
av Østlandet (Oslo og Akershus) samt Sør-Vest-
landet (Rogaland og Hordaland). De regionale
forskjellene er ikke primært uttrykk for forskjell
mellom by og land, lønnsforskjell mellom store
og små kommuner er ubetydelig sammenliknet
med den store forskjellen mellom fylker i
Norge. Et viktig fokusområde i lønnsoppgjøret
bør på denne bakgrunn være de store regionale
lønnsforskjellene i Norge.
Oppsiktsvekkende små lønnsforskjeller basert på utdanningPå bakgrunn av tall fra Norsk Ledelsesbarometer
2010 kan det fastslås at Lederne i stor grad er
avlønnet etter stillingens karakter og ikke på
grunnlag av formell utdanning. For Lederne
er den økonomiske uttellingen ved utdanning
beskjeden. Ledere med utdanning fra høyskole
eller universitet har en årslønn som bare er
12-13 % over sammenliknbare lønninger for
ledere med grunnskole, og 8-9 % over ledere
med videregående skole. Enda mindre er
LEDERNE • JUNI 2010 23
lønnsforskjellen basert på utdanning når lønns-
statistikken korrigeres for olje og gass-sektoren.
Høyskole- og universitetsutdannede har kun
ca. 5 % mer i lønn enn ledere med grunnskole
som høyeste fullførte utdanning. Ledelsesbaro-
meteret 2010 viser at uttelling for utdanning
er betydelig svakere for ledere enn i samfunnet
for øvrig. I følge Statistisk sentralbyrås tall har
universitetsutdannede en årslønn som er 75 %
høyere enn arbeidstakere med grunnskole. Høy-
skoleutdanning gir en lønn som er omtrent 40 %
over lønn for de som har grunnskole. Begge deler
betydelig mer enn tilsvarende lønnsforskjeller
blant Lederne.
Lønnen samsvarer dårlig med forventningen til lønn ut fra stillingEt fokusområde i Ledelsesbarometeret 2010
er hvordan Ledernes lønninger samsvarer med
forventninger til lønn. På tross av at lønn blant
Lederne er over gjennomsnittlig årslønn i Norge
(ca. 25 % over), viser Ledelsesbarometeret 2010
betydelig misnøye med egen lønn blant Lederne.
Omtrent 19 % av Lederne er misfornøyd med
egen lønn, mens 47 % er fornøyd med eget
lønnsnivå. Overraskende er det at enda fler
er lite fornøyd med lønnsnivå når vi ser på
hvordan de vurderer egen lønn sammenliknet
med lønnstrukturen i egen bedrift. Rundt 22 %
av alle ledere mener det er dårlig sammenheng
mellom egen lønn og andres lønninger i egen
bedrift. Rundt 43 % mener sammenhengen er
ganske god eller bedre.
At 57 % i Ledelsesbarometeret 2010 oppfatter
at det ikke engang er en ganske god sammen-
heng mellom egen lønn og det generelle lønns-
nivået i bedriften dokumenterer at det er mye å
hente på å utvikle bedre systemer for fastsetting
av lønn. For å få motiverte arbeidstakere er det
viktig at det er samsvar mellom lønn for hver
enkelt arbeidstaker og de vurderinger som ligger
til grunn for lønnssystemene som anvendes. Det
er et klart ansvar for bedriftene å utvikle lønns-
systemer der den enkelte medarbeider både har
forståelse for eget lønnsnivå og oppfatter det
som fornuftig ut fra det generelle lønnsnivå i
bedriften. Ledelsesbarometeret 2010 viser at her
er det fortsatt mye som kan gjøres bedre i norsk
næringsliv.
Konsekvensene av finanskrisen mindre enn forventet?Norsk ledelsesbarometer 2010 synes å bekrefte
at konsekvensene av finanskrisen i Norge ble
mindre enn forventet. 33,7 % av Ledernes
medlemmer har i Norsk Ledelsesbarometer
for 2010 gitt uttrykk for at finanskrisen har
påvirket deres arbeidshverdag i 2009. Selv om
dette er noe mer enn de 25 % som ga uttrykk
for det samme i 2008, kunne det vært grunn til å
forvente at enda flere hadde blitt direkte berørt i
egen jobb. Dette spesielt på bakgrunn av at 44 %
i fjorårets undersøkelse forventet at finanskrisen
ville påvirke egen bedrift. (se pressemelding fra
Lederne 25/2 – 2009).
Finanskrisens betydning varierer sterkt fra
bransje til bransje. Ikke uventet er industrien
sterkt påvirket, og nær halvparten av Lederne
i industrien (47,7 %) gir uttrykk for at deres
arbeidshverdag er påvirket av finanskrisen. Også
andre konjunkturfølsomme bransjer som luftfart
og bygg og anlegg er sterkt påvirket, henholdsvis
60 % og 43 % gir uttrykk for at de er direkte
påvirket av finanskrisen. I motsatt ende finner
vi ikke-konjunkturutsatte bransjer. Bare få av
Ledernes medlemmer i barnehage og offentlig
virksomhet er påvirket av finanskrisen. Også
handel ser ut til å være mindre påvirket enn
en kanskje kunne forvente, 25 % av Lederne
innefor generell handel er påvirket av krisen,
mens virkningene har vært noe større innenfor
omsetning av kapitalvarer. Således gir oppunder
40 % av Lederne i bilbransjen uttrykk for at de
er påvirket av finanskrisen.
Finanskrisen har likevel betydelig ringvirkninger.
Således gir oppunder halvparten av Lederne
(47,3 %) uttrykk for at finanskrisen har påvirket
deres lønnsutvikling. Og dette er før årets
lønnforhandlinger, der vi vet at krisa vil bli et av
momentene som kommer til å bli diskutert før
lønnsforhandlingene er i havn. Norsk Ledelses-
barometer 2010 bekrefter således at mange som
ikke er direkte berørt av finanskrisen i arbeidsh-
verdagen indirekte påvirkes når lønn fastsettes.
Således vil finanskrisen fortsatt få ringvirkninger
inn også i bransjer som i første omgang ikke er
direkte berørt.
At finanskrisen har betydelige konsekvenser for
lønnsdannelsen i mange sektorer bekreftes ved
at rundt to tredjedeler av Ledernes medlemmer
i bransjer som bil (64,7 %), bygg og anlegg
(65,8 %), hotell og restaurant (69,2 %), industri
(61,7 %) og luftfart (65,9 %) gir uttrykk for at
finanskrisen har hatt negativ betydning for deres
lønnsutvikling. Også her ser vi at virkningene
foreløpig har vært svakest i skjermede sektorer
som barnehage og offentlig virksomhet, der hhv.
7,3 % og 16,4 % gir uttrykk for at finanskrisen
foreløpig har hatt negativ betydning for deres
lønnsutvikling.
Lederlønn varierer stort fra
fylke til fylke
Det er store geografiske forskjeller i norske lederlønninger, viser en fersk undersøkelse gjennomført av Lederne. Mens ledere i Akershus tjener 10 prosent over lønnsgjennomsnittet, befinner Hedmark-ledere seg i motsatt ende av skalaen.
Dette kommer fram i den årlige undersø-
kelsen Norsk Ledelsesbarometer, som er
utført blant 3460 ledere og mellomledere
over hele landet.
Forbundsleder Jan Olav Brekke i Lederne
mener lønnsforskjellene i stor grad skyldes
konkurranse om arbeidskraften i de større
fylkene. – Målingene våre avslører at de
mest befolkningsrike fylkene huser Norges
best betalte ledere, sier han.
Stor bedrift - høyere lønnUndersøkelsen avdekker også en klar
tendens til at lederlønningene øker i takt
med bedriftens størrelse. Lederlønnen i en
bedrift med 1-10 ansatte ligger i snitt på
435 000 kroner, mens en leder i en bedrift
med over 1000 ansatte i snitt tjener 666 000
kroner i året.
Brekke mener at det er en naturlig
sammenheng mellom bedriftens størrelse,
hvor den ligger i landet og hva lederen
tjener. – I befolkningsrike fylker er det
naturlig nok flere arbeidsplasser og større
bedrifter. En konsekvens av dette er økt lønn
fordi konkurransen om de beste hodene er
hardere. I tillegg har de store selskapene
større inntjening, som gir bedre lønnsevne,
sier han.
Forbundslederen understreker at det ikke
kun er lederlønninger som er på topp i de
mest befolkningsrike fylkene. – Kostnads-
nivået er ofte i øvre del av skalaen i fylker
med høy befolkningstetthet, sier han.
Lønn som fortjent?Derimot ser ikke Brekke nødvendigvis
noen sammenheng mellom dyktighet og
lønn. – Vi har mange gode ledere som ikke
ligger på lønnstoppen. Lønn dannes som en
konsekvens av konkurransesituasjonen der
bedriften ligger, og de årlige lønnsøkningene
kommer som et resultat av dette, sier han,
og legger til at det er spesielt naturlig at
sjefer med stort personalansvar får høyere
lønn.
– Å være leder for en større gruppe betyr
mer ansvar. Det er viktig at disse lederne
oppnår målene virksomheten ønsker, blant
annet gjennom god personledelse og solide
HMS-resultater, sier forbundslederen.
(Skrevet av Pressenytt for Lederne.)
Snittlønn ledere og mellom-ledere i norske fylker:1. Akershus: 528 6002. Rogaland: 509 3003. Oslo: 509 2004. Hordaland: 502 3005. Sør-Trøndelag: 493 3006. Sogn og Fjordane: 492 5007. Møre og Romsdal: 489 2008. Vest-Agder: 474 9009. Telemark: 472 70010. Troms: 467 80011. Buskerud: 465 10012. Nord-Trøndelag: 452 30013. Østfold: 450 70014. Vestfold: 450 60015. Aust-Agder: 448 40016. Nordland: 447 90017. Finnmark: 446 90018. Oppland: 421 00019. Hedmark: 416 000
Dette er Norsk Ledelsesbarometer:• Norsk Ledelsesbarometer er en undersøkelse som
sendes ut til alle Ledernes medlemmer via e-post.
• I årets undersøkelse deltok 3460
av Ledernes medlemmer.
• Undersøkelsen er utført av De Facto
kunnskapssenter for Lederne.
KONKURRANSEFAKTOR. – Det er naturlig at leder-lønnen er høyere i fylker med mange innbyggere. Der er det flere selskaper og større konkurranse om arbeidskraften, sier Jan Olav Brekke, forbundsleder i Lederne.
LEDERNE • JUNI 2010 25
TEMA
Lederne med ny rapport fra Econ Pöyry:
Dramatisk fare for fall i sysselsetting og velferd
Lederne presenterte 22. april på pressearrangementer i Nordland, Oslo og Stavanger en ny Econ-rapport. Rap-porten konkluderer med at norsk petroleumsindustri har nådd toppen og at hele 35.000 arbeidsplasser kan gå tapt i årene som kommer. Lederne mener at en konsekvensut-redning av nordområdene er avgjørende for kunnskap om hvordan fremtidens velferdsordninger skal finansieres.
Tekst & foto: Sverre Simen Hov
Rapporten “Næringsmessige konsekvenser av
redusert petroleumsaktivitet” viser at 35.000
petroleumsrelaterte arbeidsplasser i Norge vil bli
nedlagt frem til 2030, og at det blir et bratt fall
i investeringene som vil gi dramatiske konse-
kvenser, spesielt for leverandørindustrien.
- En utbygging av
nordområdene vil
være helt nødvendig
for å forhindre en
krasjlanding for norsk petroleumsindustri. Uten
utsiktene til utvinning av ressursene i nordom-
rådene kan tusenvis av norske arbeidsplasser bli
nedlagt, staten vil miste enorme inntekter og
velferdsordningene våre vil komme under press,
sier forbundsleder Jan Olav Brekke i Lederne.
Kan gi 50.000 årsverkEcon-rapporten viser at leteboring i Nord-Norge
tidligst kan starte om fem år og at produksjon
fra nordområdene kan komme i gang tidligst i
2025. Rapporten anslår at investeringsnivået kan
komme opp i 300 milliarder kroner fra 2020. I
en investeringsfase vil dette legge grunnlag for
om lag 50.000 årsverk, trolig i en periode da
investeringene på norsk sokkel går kraftig ned.
Årlig sysselsettingseffekt er beregnet til mellom
3.000 og 8.000.
Faksimile fra rapporten
LEDERNE • JUNI 2010 27
Hovedkonklusjoner i rapporten fra Econ:• Det er ca 140.000 arbeidsplasser i næringer som er petroleumsrelatert i
Norge. 90.000 av disse er direkte relatert til aktiviteten på norsk sokkel.
• Produksjonen på norsk sokkel har allerede nådd toppen. I 2009 produ-
serte man 4 millioner oljeekvivalenter daglig. I 2030 vil produksjonen
ligge på under 2,5 mill. Nedgangen vil være bratt fra om lag 2020.
• Investeringene på norsk sokkel vil holde seg høye, på over 100 milliarder kroner i
året frem til 2020. Utover 2020-tallet vil mange av de store feltene på norsk sokkel
bli stengt. Dermed blir det et bratt fall i investeringene til under 80 milliarder kroner
i 2025, noe som vil gi dramatiske konsekvenser spesielt for leverandørindustrien.
• I takt med mindre produksjon på norsk sokkel forventer man at antallet års-
verk relatert til norsk sokkel vil reduseres med 35.000 frem til 2030.
Econ sier dette om åpningen av Lofoten og Vesterålen: • I beste fall kan leteboringen i nord starte om fem år. Pro-
duksjonen kan komme i gang i 2025-2030.
• Econs prognoser viser at investeringsnivået i området kan komme opp i 300 mil-
liarder kroner over en 20-30 års periode, fra 2020 og utover. Dette kommer i
en periode der investeringene på norsk sokkel for øvrig går kraftig ned.
• Econ legger til grunn et middelnivå på ressurstilgangen i området på 2 milliarder
ekvivalenter. Andre prognoser varierer fra 1,3 milliarder til 3,4 milliarder.
• Åpning av Lofoten og Vesterålen kan bidra til at den norske oljealderen kan vare lenger
og få en mykere landing. Årlig sysselsettingseffekt anslås til å være om lag 8.000
arbeidsplasser i året i første del av perioden og om lag 3.000 arbeidsplasser i siste del.
• Uten åpning av Lofoten og Vesterålen vil det årlige fallet i investeringer på
norsk sokkel være på rundt 40 milliarder kroner etter 2020. Ved åpning av Lo-
foten og Vesterålen vil fallet reduseres til om lag 12 milliarder kroner i året.
• Econ konkluderer med at åpning av Lofoten og Vesterålen vil bidra til å dempe
de negative konsekvensene av redusert aktivitet på norsk sokkel for øvrig.
Rapporten viser at spørsmålet om utnyttelse av
ressursene i nord har betydning for hele landet.
I tillegg til Nord-Norge vil industrien i Stavan-
gerregionen, Hordaland, Nordvestlandet og
Kongsbergregionen være avhengig av en åpning
av nordområdene.
- Uten en slik åpning frykter vi at store deler av
industrien i disse områdene vil oppleve en real
krasjlanding, sier Brekke, som frykter konsekven-
sene redusert verdiskapning vil få for vår evne til
å utvikle fremtidens velferdsordninger.
Det er underlig at de politikerne som er
mest opptatt av gode velferdsordninger står i
fremste rekke for å rive grunnlaget vekk under
dem. Det er på tide at Nord-Norge får ta del i
petroleumseventyret, et eventyr som skal leve i
tett sameksistens med både fiskeri, havbruk og
reiseliv. Jo lenger vi venter, jo mer kompetanse
vil forsvinne, sier Brekke.
Strenge miljø- og sikkerhetskravLederne organiserer mange medlemmer som har
ledende og tekniske stillinger i norsk petrole-
umsindustri, i tillegg til medlemmer på ledernivå
i en rekke private og offentlige bransjer.
- Vi er svært opptatt av hvilke verdier som
skapes i fremtiden for at det norske samfunnet
skal ha en velferd å fordele. Våre medlemmer
vet hvor strenge miljø- og sikkerhetskrav som
stilles for å drive oljeaktivitet til havs. 40 år
med norsk oljehistorie har ikke gitt dramatiske
miljøkriser, sier Brekke.
Hele rapporten kan lastes ned fra
www.lederne.no.
Forbundsleder Jan Olav Brekke på pres-sekonferansen der Econ-rapporten ble
presentert. Til stede var medier, stortingspo-litikere, miljøvernorganisasjoner og bransje-
organisasjoner.
7 tips til å lage bedre presentasjoner
PowerPoint:
De fleste har opplevd lidelsen av å se på klokka hvert minutt, skjule gjespingen og lure på hvor langt unna man er å bli gal av de 18 punktene på skjermen som man ikke aner hva handler om.
Tekst: Oddbjørn Sjøgren, YayMicro
(www.yaymicro.no)
Denne guiden gir deg 7 enkle tips for å unngå at
DU noen gang holder en slik presentasjon.
1. Lag en historieDet viktigste å innse er at et PowerPointdoku-
ment ikke er en presentasjon. Presentasjonen
er en historie du forteller, PowerPointen er en
visuell guide til denne historien. Målet med en
god PowerPoint er å vektlegge poenger, klargjøre
og få folk til å huske historien din.
Når man forstår at en presentasjon er en historie
forstår man også at å åpne PowerPoint ikke er
det første du gjør når du skal lage en presenta-
sjon. Det er faktisk noe av det siste du skal gjøre
i prosessen. Start med et blankt ark for å få ned
poengene i historien din. Lag en klar introduk-
sjon, en midt og en avslutning. Introduksjonen
din skal ta ca. 30 sekunder og har ett mål: Å
skape interesse hos dit publikum. Hvordan
skal du skape interesse? Prøv gjerne å sjokkere
med data, humor, visuelle virkemidler eller still
interessante spørsmål man må ta stilling til. Bruk
kreativiteten!
Til slutt avslutter du
med å oppfordre til
handling og repetere
hovedpoengene slik
at de huskes. Alle
presentasjoner har et
mål, så ikke glem å
få frem hva du vil av
ditt publikum. Målet
kan være ting som ”gi
meg penger”, ”vær
miljøvennlig” eller
”kjøp min bok”.
2. Unngå ”Death by bulletpoints”Har du noen gang begynt å lage
en presentasjon ved å åpne
PowerPoint og startet med å
fylle inn punkttegnene
(bulletpoints) som lyser
mot deg? Av respekt for
ditt publikum: ALDRI gjør det igjen.
Punkttegn oppfordrer til å inkludere for mye
tekst, mens vår hjerne har problemer med sam-
tidig å høre på noen snakke og lese. Så fort ditt
publikum begynner å
lese på ditt lysbilde har
de mistet fokus på deg.
Dessuten glemmes punkttegn fort, hjernen kan
ikke linke dem til noe. Derfor sier eksperter at
det aldri skal være mer enn 7 ord per slide, den
såkalte ”rule of 7”. Selv
LEDERNE • JUNI 2010 29
7 ord kan være nok til å ta konsentrasjonen fra
ditt publikum, så ha et lite pusterom i fortel-
lingen din så de kan lese det selv.
Men hva gjør man om man har mange punkter
som må frem? En PowerPoint skal være et
visuelt hjelpemiddel. Eksempel: Vi skal holde
en presentasjon om fjellvettreglene. Vi åpner
PowerPoint og fyller ut 9 punkter på den ”gale”
måten. Se illustrasjonen.
Det er ingen grunn til å vise en slik slide. Du skal
si det som står på sliden uansett, og du risikerer
at publikum ramler av. Lag heller 9 lysbilder,
bruk ”rule of 7”-regelen på hver av dem, og finn
en illustrasjon. Ta for eksempel fjellvettregel
nummer 5: Gjør et bildesøk på ”ryggsekk fjell”
på den norske bildetjenesten www.yaymicro.
no, og legg bakgrunnsbildet som bakgrunn i
lysbildet. Legg så på en kort, tydelig og enkel
tekst. Hvilket av de to lysbildene kommer du til
å huske om en uke?
3. Bilder, bilder og flere bilderHjernen vår er god til å huske bilder, og den er
også veldig god til å koble bilder til abstrakte
ideer. God bruk av bilder er derfor essensielt
i en god PowerPoint, og et godt bilde klargjør
et poeng uten å ta bort fokus fra historien.
Bildedatabaser som www.yaymicro.no har de
siste årene gjort gode bilder lovlige og tilgjenge-
lige til en komfortabel pris. Si at du er på et
sted i din PowerPointhistorie der noe har gått
veldig galt. Gjør et bildesøk på ”feil” og bruk litt
tid på å lete gjennom resultatene, så finner du
kanskje et bilde som den brente stikkontakten.
Det vil se bra ut, det vil være nytt og folk vil
huske poenget ditt. Alle eksperter bekrefter det
samme: Bruk av bilder er essensielt for gode
presentasjoner.
4. Keep It Simple Stupid (KISS)Uttrykket ”Keep It Simple Stupid” kommer fra
designverdenen. Kort fortalt betyr det: Ikke gjør
ting hvis du ikke må. Gjør deg selv en tjeneste
før du sier deg ferdig med presentasjonen din.
Gå gjennom hvert lysbilde og se på hver eneste
detalj. Spør deg selv: Er dette nødvendig? Bidrar
det til historien? Eller er det bare ”fyll”? Vær
streng med deg selv og fjern alt som ikke trenger
å være der. Vær så klar og presis som du kan.
Kanskje hadde du en stilig graf du ville vise
frem. Men hvis det ikke bidrar til historien tar
du et tungt pust og sletter det.
5. Lysbilder og handouts er forskjellige tingMange printer ut PowerPointene sine og deler
dem ut til publikum. Men når lysbildene er
visuelle guider til presentasjonen din gir ikke
dette lenger mening. En ”handout” er forskjellig
fra lysbildene du bruker under presentasjonen.
For de som ble triste av å miste punkttegnene:
Her er de gode nyhetene. I en handout kan du
godt få lov til å bruke de. En handout skal leses
av publikum i fred og ro etter å ha sett din
presentasjon, og uten din forklarende stemme.
Her kan du putte inn detaljene og alle de stilige
grafene du tidligere fjernet fra presentasjonen.
6. Øv, øv og øv merEn av verdens beste til å presentere heter Steve
Jobs, direktør for Apple. Gjør et Googlesøk på
Apple Keynote og se på et par av dem hvis du
ikke aner hvem dette er. Mange tror Jobs er et
naturtalent og har en karisma man kan drømme
om, og at det er derfor han er så god. Sannheten
er at Jobs er en perfeksjonist som trener på de
presentasjonene han holder om og om igjen.
Har du noen gang hatt en sjef som har fortalt
deg at ”jeg kan dette så godt, jeg trenger ikke
å øve”? Eller har du kanskje vært der selv? Vel,
hvis de beste i verden må gjøre det, hvorfor
skulle ikke vi? Uansett hva man jobber med,
øvelse gjør mester. Så bruk noen timer foran
speilet, en venn, eller et kamera. Vær kritisk og
spør deg selv: Er dette fangende? Er det interes-
sant? Kan jeg gjøre mer?
7. Les Garr Reynolds ”Presentation Zen”Om du ønsker å bli virkelig dreven kan jeg anbe-
fale Garr Reynolds fantastiske bok ”Presentation
Zen”. Den finner du bl.a. på www.amazon.com.
Den er lettlest, og ikke spesielt teknisk. Hans
blogg har adressen www.presentationzen.com.
Anbefaler også disse linkene: www.ted.com,
www.apple.com/quicktime/guide/appleevents
og www.slideshare.net.
Den ”gale” måten å lage PowerPointpresen-tasjon.
Den ”riktige” måten å lage PowerPointpre-sentasjon.
La oss si du er på et sted i din PowerPoint-historie der noe har gått veldig galt. Gjør et bildesøk på ”feil”, så finner du kanskje et bilde som denne brente stikkontakten.
Overskriften er verdens korteste og mest virkningsfulle tale om lederskap. Den ble holdt av Mor Teresa foran flere hundre dresskledde businessledere, og den ble trukket frem på Ledernes HMS-konferanse i Sandefjord 29. april.
Tekst: Sverre Simen Hov
Foto: Bent E. Jonassen
Inkluderende Arbeidsliv (IA) var tema for årets
HMS-konferanse, som hadde et omfangsrikt og
variert program. 60 konferansedeltakere deltok
aktivt.
Første IA-lederMagnar Kleiven satte sitt preg på den spede
begynnelsen av IA-avtalen. Han er en ofte brukt
og engasjerende foredragsholder med lang
erfaring og utradisjonelle innfallsvinkler. Det var
Kleiven som siterte Mor Theresa i sitt innlegg.
- IA er det viktigste som har skjedd norsk
arbeidsliv siden Matteusevangeliet, poengterte
Magnar Kleiven i sitt innlegg som inneholdt mye
humor.
Han var den første lederen for styringsgruppen
for IA, og har arbeidet som bedriftslege ved
Norsk Hydro i Porsgrunn, Skien kommune, San-
defjord og som medisinsk fagsjef i NHO. Kleiven
jobber i dag på Vivilja AS og er utdannet lege,
akupunktør og bedriftsøkonom.
- Lederskap er å skape en verden mennesker
ønsker å tilhøre. DU velger selv det livet DU vil
leve, og det vi har fokus på blir alltid forsterket.
Du skal ikke tro du er syk selv om du våkner
sengeliggende om morgenen!
Mobbing på arbeidsplassenLars Trøan, rådgiver for NAVs Arbeidslivssenter
i Vestfold, holdt et levende og engasjert innlegg
om den nye IA-avtalen og leders handlingsrom
for tilrettelegging og medvirkning. Annik Austad
fra Arbeidstilsynet på Lillestrøm var en av pro-
sjektlederne for det landsomfattende prosjektet
"Jobbing uten mobbing". Hun definerte mobbing
på arbeidsplassen og ga konferansedeltakerne
verktøy for megling.
- Organisasjoner lever av sitt rykte, og det er
kvaliteten ved det relasjonelle samspillet som
langt på vei bestemmer dette ryktet, poengterte
Austad.
Steinar J. Olsen, gründer og daglig leder i Stormberg.
- Do you know your people?Do you love your people?
LEDERNE • JUNI 2010 31
Samfunnsengasjement i StormbergSteinar J. Olsen, gründer og daglig leder for
Stormberg, snakket om Stormbergs filosofi.
Den sier blant annet at 25 prosent av de ansatte
i bedriften skal ha en bakgrunn som gjør det
vanskelig å få innpass i arbeidslivet, for eksempel
innsatte i fengsel og rusmisbrukere. Olsen er
en samfunnsengasjert person, som gjør seg selv
tilgjengelig og deler sitt engasjement gjennom
sosiale medier som Twitter og Facebook.
- Vi ville gjøre verden til et bedre sted.
Underveis brøt vi mange uskrevne regler og
utfordret tankesett, og det har vi tjent penger
på. Det er tragisk at samfunnet har mange titalls
tusen mennesker med ressurser som sliter med å
komme inn på arbeidsmarkedet. Nøkkelen ligger
hos oss arbeidsgivere, og nøkkelen er å stille krav,
understrekte Olsen.
- Vår ansettelsespolitikk har ført til at vi har
fått mange dyktige medarbeidere som vi tjener
penger på. Resultatet er nemlig dyktige, stabile
og lønnsomme medarbeidere. Det er verdifullt
for oss, sa Stormberggründeren, som er en
levende reklameplakat for samfunnsengasjement
og dermed sin egen bedrift.
- Bruk Stormbergs erfaringer til å overbevise
skeptikere dere møter, oppfordret Olsen
Ledernes HMS-konferanse.
Ledernes HMS-utvalgUtvalgets mandat er å sette fokus på HMS-
relaterte emner, gi innspill til aktuelle høringsut-
talelser, avholde konferanser og for øvrig være
rådgivende for ledelsen og styret til Lederne.
For mer informasjon, kontakt Trond Jakobsen på
e-post [email protected] eller tlf. 480 23 162.
10 råd for å forebygge mobbing på arbeidsplassen1. Arbeid systematisk for å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø.2. Utarbeid en strategi på arbeidsplassen for hvordan
trakassering, mobbing eller lignende skal fore-bygges og rutiner for å håndtere slike saker.
3. Ha jevnlige møtefora der arbeidsmiljøet diskuteres.4. Gi ledere kompetanse i konflikthåndtering så de
tør og evner å følge opp uakseptabel atferd.5. Skap en kultur som aksepterer uenighet og diskusjon om sak, men
ikke personangrep eller latterliggjøring av andres argumenter.6. Utarbeid gode informasjonsrutiner med åpenhet
om ledelsens intensjoner. Dette kan redusere ryk-tespredning og negative fortolkninger.
7. Opparbeid gode samarbeidsrelasjoner mellom ledelsen og ansattes representanter. Det bidrar til åpenhet, trygghet og erfaring i å håndtere konflikter på en konstruktiv måte.
8. Arbeid for en inkluderende kultur som aksepterer at mennesker er ulike, har ulike synspunkt, evner og arbeidskapasitet.
9. Unngå stress over tid, det virker negativt på vår toleranseevne.10. Ha rutiner for sykefraværsoppfølging.
Magnar Kleiven satte sitt preg på den spede begynnelsen av IA-avtalen. Han er en ofte brukt og engasjerende foredragsholder.
Kilder: Arbeidstilsynet og www.jobbingutenmobbing.no
Alf Inge Stiansen
Alf Inge er partner og NLP Trener i NLP Leadership, og er ansvarlig for Ledernes kurs i coaching. Han har en Mastergrad i Strategy og Inter-national business, og er en av få som vitenskaplig har dokumentert hvilken lederadferd som best utvikler medarbeidere og skaper ønske om å prestere. Han trener og sertifiserer i dag ledere i NLP, blir brukt som mental trener innen toppidrett og støtter selskaper til å heve sine prestasjoner.
Hvilke sannheter har du om det å forandre deg?Hvor lang tid tar det å skape en forandring? Det kommer selvfølgelig an på hvilke temaer det arbeides med og hvor sterkt forankret det er. Å gå gjennom en forandringsprosess krever i seg selv en rekke beslutninger. Du kan ønske forand-ringen men har ikke utviklet en sterk nok “beslutningsmuskulatur” for å ta det endelige steget for at det blir konsistent og varig. Forandring handler om å bytte ut en gammel vane med en ny.
Tekst: Alf Inge Stiansen, partner og trener i
NLP Leadership
Hva med organisasjoner som ser at man er nødt
til å gjøre forandringer for å ikke tape markeds-
andel, eller gjøre strukturelle endringer for å
tilpasse seg et nytt marked? I mange organisa-
sjoner kan dette ta veldig lang tid, og det er først
når de røde lampene virkelig begynner å ule at
man innser at nå må man bare NØDT til å gjøre
noe. Noe som da kan oppleves som brutalt. En
annen versjon er at organisasjonen snakker om
endring og endringsprosesser uten at det skjer
de store forandringene. Men bare det at det
snakkes mye om det i alle fora kan øke stress- og
ubehagsnivået på team og individnivå dramatisk.
Endringen tar for lang tid. Beslutningsvegringen
har slått rot og misnøyen begynner å spre seg.
I det påfølgende skal jeg beskrive en 6-stegs pro-
sess for forandring. Prosessen er anvendbar både
på individ- og organisasjonsnivå, og vil gi deg en
forståelse for årsaker til at vi ikke gjør forand-
ringen selv om vi vet at vi burde gjøre det – eller
hva som virkelig skal til for at beslutningen om å
gjøre forandringen blir solid nok.
Steg 1: Hva er målet med forandringen?Still deg selv spørsmålet: Hva vil jeg effekten av
å gjøre forandringen skal være, på kort sikt og på
lang sikt? Her skal du ikke beskrive selve foran-
dringsprosessen men resultatet av å gjøre den!
Dette skal bli din sterke HVORFOR motivasjon.
Eksempelvis: Om du ønsker å komme i gang
med trening, er målet med forandringen muli-
gens sunn helse, mer energi og overskudd eller
økt styrke for å kunne kjøre ned hele fjellsiden
på telemarkskiene – i ny pudder – uten pause og
kjenne på det adrenaliet det gir. Selve treningen
er virkemiddelet for å oppnå noe annet. Beskriv
dette “noe annet” slik at det blir attraktivt nok
for deg å gjennomgå forandringsprosessen.
Når du har gjort dette, vær 100 prosent ærlig
med deg selv og beskriv hva er det som har
hindret deg frem til nå å gjøre denne foran-
dringsprosessen? Erfaringsmessig er forandrings-
prosesser for mange mennesker noe de har tenkt
på lenge og ikke fått gjort noe med. Modellen
utfordrer deg derfor til å beskrive for deg selv
hvilke barrierer som eventuelt har hindret deg
frem til nå. Få de opp i bevisstheten og legg en
plan for hvordan du skal forholde deg til disse
barrierene fremover på en annen måte som ikke
hindrer deg fremover. Rydd de vekk! Om det er
personlige overbevisninger – sannheter du har
etablert om deg selv som holder deg tilbake –
tilfør deg selv nye, positive og sterke sannheter
som er mer hensiktsmessig for deg fremover.
Steg 2: Skap nok ubehag og nok behagDette er en viktig fase i forandringsprosessen.
Hvorfor gjør vi som vi gjør? Vi mennesker
er drevet av to grunnleggende drivkrefter: 1)
redselen for å mislykkes og/eller 2) muligheten
for å lykkes. Om det er sterkt nok ubehag ved
å fortsette å gjøre det samme vil det i seg selv
kunne skape energi nok til å gjøre forandringen.
Still deg selv spørsmål som: Hva er de negative
konsekvensene av å fortsette å gjøre akkurat det
samme som jeg har gjort frem til nå? Gi deg
selv nok årsaker. Hva vil det bety for deg som
person?
“One decision can change your life forever!”– Anthony Robbins
LEDERNE • JUNI 2010 33
Denne fasen er viktig å avslutte med behag.
Dette for at du skal kunne knytte forandrings-
prosessen til noe positivt. Hva vil det gi deg å
virkelig lykkes med denne forandringsprosessen?
Se deg selv inn i fremtiden hvor forandringen
har funnet sted og blitt en naturlig del av deg.
NB! Om vi 1) ikke etablerer nok ubehag på
det å fortsette å gjøre det samme, og/eller 2)
etablerer nok behag ved å gjøre forandringen,
så er det naturlig at vi fortsetter å gjøre akkurat
som før. Det er mer behagelig å fortsette og
gjøre det samme!
Steg 3: Bryt gammelt mønster markant!Når målet med forandringen er beskrevet og
du har etablert nok ubehag / behag ved å gjøre
forandringen, bryt det gamle mønsteret ditt
markant! Gjør en eller annen “rituell” handling
som du vil huske for alltid. Dette for å markere
for deg selv at beslutningen er tatt. Dette er en
handling som du vil huske om mange år. Det kan
for eksempel være å invitere alle dine nærmeste
til en herlig middag og holde en tale der du
forteller hva du har bestemt deg for. Og så ber
du alle gi deg minimum en oppmuntring som
skal støtte deg gjennom videre. I denne fasen
handler det bare om å være kreativ og sikre seg
at du sender nok sterke signaler til nervebanesys-
temet ditt at forandringen har skjedd!
Steg 4: Etabler et nytt og tydelig mønster!Nå er du disiplinert og beskriver tydelig hva som
er ditt nye mønster (vane). Noe som er forplik-
tende for deg selv. Noe du lett kan forholde deg
til. Jeg møter til stadighet mennesker som sier de
har sluttet å røyke, og at de nå bare “festrøyker”.
Selv forklarer de at grensene til en fest blir bare
mer og mer “rund” og til slutt er de tilbake i det
gamle mønsteret. Vær presis! Da er det enklere
å holde forandringen vedlike. I dette tilfelle blir
det mer attraktivt å fortsette som før og fase 2
har tydeligvis ikke vært effektiv nok.
Steg 5: Legg en plan for repetisjon og belønning!Når og i hvilke situasjoner skal den nye vanen
være gjeldende? Og hvordan vil du belønne
deg selv? Om du skal komme i gang med
trening: Hvor ofte og hvor lenge og med hvilken
intensitet. Få det ned i kalenderen din slik at
ikke andre “oppdukkende” gjøremål stjeler tiden
fra ny vane.
Kroppen vår liker en feedbackmekanisme
som tydeliggjør fordeler ved å gjøre som en
gjør. Enkelt prinsipp hentet fra den anerkjente
russiske forskeren Pavlov som beskrev stimulus –
responssammenhengen i motivasjon. Stimuluset
er din nye vane, og responsen er det du gir deg i
belønning for å gjort forandringen.
Steg 6: Evaluer fortløpende behovet for videre forandring!Fleksible mennesker har et fortrinn fremfor
mindre fleksible mennesker, og det eneste
konstante er at vi utvikler oss. Utvikle derfor en
evne til å evaluere deg selv og de mønstrene du
har. Fremover i tid kan det være andre mønstre
som er mer hensiktsmessig. Utfordringen starter
i det vi “gror fast” i låste mønstre som gjør oss
lite fleksible og tilpasningsdyktige. På denne
måten trener du deg selv på selvledelse og evnen
til å utvikle deg i takt med deg selv og i de omgi-
velser du er i. Enkelte undersøkelser påstår at 10
prosent av befolkningen er naturlige “selvledet”
– de har en evne til å briefe og debriefe seg selv.
60 prosent påstås å være “passive” og trenger
guiding til å ta valg og beslutninger. Underteg-
nede har sterk tro på at gjennom bevisstgjøring
og trening vil du utvikle evnen til å lede deg
selv og være i stand til å vurdere hvor og når du
ønsker forandring.
Fredrik Naalsund
Daglig lederNorsk Kunde og MedlemsutviklingSamarbeidspartner/leverandør til Lederne
Tekst: Fredrik Naalsund
Rettigheter, pålegg og ansvar
Det er mange regler å forholde seg til som arbeidsgiver, fra en ansettelsesprosess og frem til avslutningen av arbeidsforholdet. Gjennom det juridiske oppslags-verket på lederne.no er det mulig å finne det aller meste av relevant og vesentlig informasjon.
I bedrifter uten dedikerte ”spesialister” innen de
enkelte fagfelt blir det ofte mange rettigheter,
lover, pålegg og ansvar som er vanskelige å holde
oversikten over. Hvilke krav stilles for eksempel
til HMS eller uttak av ferie? Under følger et lite
utdrag av noe av det som er å forholde seg til.
FerieDen store ferieavviklingen er rett rundt hjørnet,
og for enkelte har den kanskje allerede begynt.
I hovedferie-
perioden, som
er definert fra
1. juni til 30.
september kan arbeidstakere kreve å få avviklet
3 uker sammenhengende ferie. Her er det opp
til arbeidsgiver når han vil legge ferien innenfor
hovedferieperioden, slik at arbeidstaker ikke
kan kreve å få sin hovedferie i for eksempel juli
måned.
Generelt skal tidspunkt for uttak av ferie baseres
på enighet. Dersom enighet ikke oppnås har
arbeidsgiver, med noen unntak, styringsrett ved
fastsettelse av ferietidspunkt.
En vesentlig endring som trådte i kraft med virk-
ning fra 1. januar 2009 i ferieloven omhandler
avvikling av ferie. Det er ikke lenger lov å
”selge” eller motta økonomisk kompensasjon
for ikke-avviklet ferie. Loven stadfester at
både arbeidsgiver og arbeidstaker har en plikt
til å sørge for at avvikling av ferie skjer i løpet
av ferieåret. En naturlig tolkning av den nye
overføringsregelen er at automatisk overføring
av gjenværende feriedager til neste ferieår skal
skje når ferie ikke er tatt ut i henhold til loven.
Forebyggende helsearbeid forsømmesEn forskningsrapport fra FAFO viser at 75 % av
norske virksomheter
arbeider med HMS
(helse, miljø og
sikkerhet) i praksis.
Sikkerhet og skadeforebygging har størst fokus,
mens forebyggende helsearbeid er forsømt.
En viktig del av HMS-arbeidet er å sikre et fullt
forsvarlig arbeidsmiljø og forsvarlige arbeids-
plasser. Et fullt forsvarlig arbeidsmiljø stiller
blant annet krav til lysforhold og ventilasjon på
arbeidsplassen. Systematisk HMS-arbeid består
ofte i kartlegging av ulike forhold og planlegging
og prioritering av tiltak.
Er risikoforholdene i virksomheten av en slik
art at det er nødvendig å knytte til seg en
bedriftshelsetjeneste (BHT) skal arbeidsgiver
gjøre dette. Det er ikke størrelsen på bedriften,
men risikoforholdene som avgjør hvorvidt en må
knytte seg til en BHT. Det er arbeidsgiver som
har ansvaret for at arbeidsmiljøet i en virk-
somhet er fullt forsvarlig. Intensjonen med loven
er at BHT skal bistå arbeidsgiver og de ansatte
med å følge med arbeidsmiljøet og komme med
forslag til forbedringer.
1. januar 2010 trådte nye ordninger i kraft for
bedriftshelsetjenesten. Endringene består av:
• Bransjeforskriftens bestemmelser om
hvem som skal ha bedriftshelsetjeneste er
blitt utvidet med nye bransjer/sektorer.
• Det er innført en godkjenningsordning
for bedriftshelsetjenesten i bransjene
som er pålagt å ha en slik ordning.
For utfyllende informasjon kan dette finnes via
min side på lederne.no (Juridisk oppslagsverk)
eller via arbeidstilsynet.no.
“Feriedager som ikke er avviklet plusses på neste års ferie”
LEDERNE • JUNI 2010 35
Kilder:
• Ledernes juridiske oppslagsverk
(Compendia Personal) på min side
• Fafo
• Arbeidstilsynet.no
• Regjeringen.no
• Nav.no
Selve begrepet arbeidsplass er for øvrig ikke
definert i loven. Begrepet arbeidsplassen
forstås slik at det omfatter alle steder hvor
arbeidstakerne utfører sitt arbeid. Alle faste
samt midlertidige anlegg, lokaler, installasjoner
m.v. hvor arbeidstakeren oppholder seg under
arbeidet vil komme inn under lovens begrep.
Utendørs arbeidsplasser dekkes også av be-
stemmelsene. Det samme gjelder sanitæranlegg
samt velferdsrom.
Arbeidsplassen skal innredes og utformes på en
slik måte at uheldige fysiske belastninger for
arbeidstakerne unngås.
Arbeidsmiljøloven § 4-4 (2) tar sikte på å fastslå
arbeidsgivers plikter når det gjelder å redusere
belastningsskader. Dette må sees i sammenheng
med lovens krav om at arbeidsgiver skal stille
nødvendige hjelpemidler til arbeidstakers rå-
dighet for å hindre uheldige fysiske belastninger.
Pensjoner - OTPGenerelt har alle arbeidsgivere med minst
en ansatt i tillegg til bedriftseieren krav om
å opprette en privat pensjonsordning som
supplement til folketrygden, OTP (obligatorisk
tjenestepensjon).
Tjenestepensjon innebærer at arbeidsgivere
tilbyr fremtidige pensjonsytelser som en del av
godtgjørelsen for arbeidet. Tjenestepensjoner
er pensjonsordninger som tilbys av arbeidsgi-
veren og tjenes opp i arbeidsforholdet som en
rettighet.
OTP kan være en foretakspensjon som ytelsesba-
sert alderspensjon, eller en innskuddsbasert
ordning. Det finnes ulike varianter både av
foretakspensjon og innskuddspensjon, men den
sentrale forskjellen mellom disse to typene av
pensjon, knytter seg til om det er pensjonsytel-
sene eller innbetalingen til ordningen, som er
fastsatt på forhånd.
Minstekravet er at bedriften årlig skal betale
innskudd tilsvarende 2 prosent av de ansattes
lønn mellom 1G og 12 G.
I tillegg til sparebeløpet på 2 prosent av lønn,
må bedriften dekke kostnaden ved pensjonsord-
ningen. Bedriften skal også dekke kostnadene
ved innskuddsfritak ved uførhet, dvs. at
pensjonssparingen fortsetter selv om den ansatte
blir ufør.
Ledernes juridiske oppslagsverkAlle medlemmer av Lederne har tilgang til
oppslagsverket Compendia Personal. Dette
oppslagsverket tar for seg alle temaer fra denne
artikkelen, i tillegg til mye annet. Logg inn på
”Min side” på lederne.no for å lese mer – eller se
hvilke rettigheter og plikter som gjelder disse og
andre temaer.
Skjermbilde av Compendia Personal
OLF tilbød generelt tillegg på 1,5 %- Beskylder organisasjonene for manglende økonomisk forståelse - Brudd i sokkelforhandlingene
Det ble brudd i forhandlingene mellom OLF og Lederne 3.-6. mai 2010 om revisjon av sokkeloverenskomsten. Lederne brøt på grunn av tilbudet på skift- og konferansetillegget samt det generelle tillegget.
Tekst: Sverre Simen Hov
OLF skriver på sine websider at ”det er bekymringsverdig at fagbevegelsen
ikke i større grad tar innover seg den økonomiske virkeligheten industrien
befinner seg i.”.
OLF tilbød 1,5 prosent på grunnlønnen for Ledernes grupper. Dette
er under halvparten av andre sentrale oppgjør som er gjennomført i år.
Samtidig melder selskapene om store resultatforbedringer og varsler nye
og lukrative bonusutbetalinger til toppledelsen. Dette er den økonomiske
virkeligheten vi befinner oss i.
- Tilbudet vi fikk etter fire dager var enkelt og greit ikke godt nok, sier en
enstemmig forhandlingsdelegasjon.
Tilbudet på det generelle tillegget til Ledernes medlemmer hadde en
ramme på under 1,5 prosent, noe som er langt under andre oppgjør.
- Vi er ikke fornøyd med profilen på skifttillegget i forhold til våre krav, og
særlig for de tradisjonelle fagarbeiderne i operatørbedriftene er tilbudet for
dårlig. Tilbudet inneholdt også begrensninger på det lokale oppgjøret.
Det var langdryge forhandlinger med få eller ingen tegn til gjennombrudd
over de fire dagene. OLF og Lederne, Industri Energi og SAFE utvekslet
mandag 3. mai sine krav. OLFs forhandlingsleder Jan Hodneland beskrev
allerede ved forhandlingsstart avstanden mellom partene som stor.
Oppgjøret går nå til mekling. Ytterligere informasjon legges ut på www.
lederne.no/oljeoggass når den er klar.
Forhandlingsutvalget bestod av forhandlingsleder Jan Olav Brekke
(Lederne), Per Helge Ødegård (Statoil), Ingelill Handeland (Statoil/OFS),
Arne Reidar Danielsen (ConocoPhillips), Werner Frøland (Shell), Finn
Roger Døvik (Statoil), Knut Inge Isaksen (Statoil), Terje Herland (Statoil)
og Nils Helland (Statoil). I tillegg deltok områdelederne Gudmund
Gulbrandsen (Lederne) og Norvald P. Holte (Lederne) samt kommunika-
sjonsleder Sverre Simen Hov (Lederne).
Ledernes forhandlingsrom i OLF-bygget i Stavanger. (Foto: Arne Reidar Danielsen og Nils Helland)
Nytt Coop-lager på ØstlandetCoop Norge Handel AS (datterselskap av Coop Norge SA, eks-Coop NKL BA), har kjøpt tomt på 200 mål for bygging av nytt lager på Gardermoen. Lageret skal på sikt erstatte dagens lager på Grorud i Oslo, og skal tas i bruk tidligst i 2014.
Kjøpet er i følge en pressemelding gjort for å
sikre økt kapasitet i Coops lageranlegg totalt og
spesielt på Østlandet.
Coop Norge Handel AS forsyner Coopbutikkene
med varer og hadde i 2009 en omsetning
på 27,7 milliarder kroner. I tillegg er bedriften
ansvarlig for kjede- og formatkonseptene,
innkjøps- og logistikkvirksomhet, samt markeds-
og medlemskommunikasjonen i Coop.Coop Norge Handel AS har kjøpt tomt for nytt lager på Gardermoen av Bergmoen AS. F.v.: Tore Espe (adm.dir. i Bergmoen AS), Halvor Nassvik (logistikkdirektør i Coop Norge Handel), Hans-Christian Jahren (ei-endomsdirektør i Bergmoen, Hege Galtung (direktør i Kistefos AS) og Svein Fanebust (adm.dir i Coop Norge Handel). Foto: John Terje Pedersen.
LEDERNE • JUNI 2010 37
Hovedavtaleforhandlinger mellom Lederne og SAMFO på historisk grunn
Lederne og SAMFO arrangerte samarbeidskonferanse med hovedavtaleforhand-linger på historiske Oscarsborg i Oslofjorden 10. og 11. februar 2010.
Tekst: Sverre Simen Hov
Under forrige runde med hovedavtaleforhandlinger mellom Lederne og SAMFO ble det gjennomført
et omfattende utvalgsarbeid som munnet ut i endringer for å gjøre hovedavtalen mer tidsriktig. Det
var derfor ikke store revisjoner denne gangen. Den nye hovedavtalen gjelder fra 1. januar 2010 til 31.
desember 2013, med gjensidig svarfrist tirsdag 16. februar 2010. Endringene er disse:
• ”§ 3-2 Oversikt over tariffbundne bedrifter” endres første avsnitt til ”Lederne
og SAMFO skal i revisjonsåret utveksle oversiktslister pr. 1. februar over ta-
riffbundne bedrifter.”. Det vil si at det i overenskomstens revisjonsår, som er
annethvert år, skal leveres ut oversikt over tariffbundne bedrifter.
• ”§ 5-1 Representasjon” endres til ”Om ikke annet er avtalt, kan Ledernes medlemmer velge inntil:
2 tillitsvalgte for butikksjefer/salgssjefer og 1 tillitsvalgt for administrative ledere pr. bedrift.”.
• I ”§ 8-3 Varsel om permittering”, endres nr 7 første punktum til ”Dersom en permitteringspe-
riode avbrytes, og arbeidstaker inntas i arbeid i mer enn 6 uker, skal ny permitteringsperiode
anses som ny permittering i relasjon til bestemmelsen om vilkår, drøftelser, varsler, mv.”.
• § 12 Seniorpolitikk får nytt siste avsnitt: ”Fra det år medarbeideren fyller 57 år skal
det gjennomføres en årlig seniorsamtale dersom medarbeideren ønsker det. Sam-
talen skal være en fortrolig samtale og ha som mål å kartlegge den enkelte ansattes
ønsker, ambisjoner, fremtidsutsikter og behov for kompetanseutvikling. Samtalen
skal danne grunnlag for planlegging av den videre arbeidssituasjonen.”.
Foruten hovedavtaleforhandlingene ble det gjennomført seminar om konflikthåndtering, herunder
relasjonsbygging og kroppsspråk.
Fra SAMFO deltok på samarbeidskonferansen forhandlingsleder Torgeir Kroken (direktør i SAMFO),
Njål Stokkenes (styreleder i SAMFO og administrerende direktør i Coop Vestviken), Vuokko Hassel
(HR-direktør i Coop Norge), Jan Aksel Knudsen (HR-leder i Coop Trondos), Sølvi Jensen (styreleder
i Coop Nord), Svein Helland (administrerende direktør i Coop Lofoten), Grete Marie Eikebu (styre-
leder i Coop Orkla Møre), Merete Furesund (advokat i SAMFO), Astrid Flesland (advokatfullmektig
i SAMFO og Laust Poulsen (juridisk rådgiver i SAMFO).
Fra Lederne deltok på samarbeidskonferansen forhandlingsleder Jan Olav Brekke (forbundsleder
i Lederne), Kåre Jon Langberg (regionutvalgsleder for region FLF og driftssjef i Coop Oppdal),
Susanne Persson (områdeleder i Lederne), Ann Marit Sletnes (butikksjef i Coop Orkla Møre), Hege
Wold (butikksjef i Coop Oppdal), Ivar Dvergsdal (varehussjef i Coop Vest), Thor-Ivar Kaldhussæther
(butikksjef i Coop Vestfold og Telemark), Helge Sørum (eiendomssjef i Coop Øst), Sverre Simen
Hov (kommunikasjonsleder i Lederne), Christen Wallekjær Olsen (områdeleder i Lederne) og Alf
Kåre Knudsen (advokat for Lederne).
Vulkankrøll for Ledernes barnehage-lederkonferanse
Ledernes barnehagelederkonferanse ble arrangert på Gardermoen 14.- 15. april 2010 med over 60 engasjerte deltakere, som heldigvis var ankommet konferansehotellet dagen før vulka-naske fra Island lammet all luftfart i Nord-Europa.
Tekst: Marit Garmannslund
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen var invitert
til konferansen for å foredra om departementets
visjon for gode barnehageledere, men måtte
dessverre melde avbud på grunn av regjerings-
møte. I hennes sted møtte statssekretær Lisbet
Rugtvedt. Hennes innlegg skapte engasjement og
mange interessante spørsmål. Advokat Nikolai
Norman i Norman & Co redegjorde om temaet
”Jus i hverdagen”, som var spesielt rettet mot
barnehageledere, og deres daglige juridiske
utfordringer. Han refererte fra aksjeloven, bar-
nehageloven, arbeidsmiljøloven, samt Ledernes
lover og tariffavtaler, og belyste deretter flere
generelle juridiske eksempler fra barnehagene.
Programmet for dagen ble stokket om flere
ganger på grunn av de uforutsette hendelsene
med kansellert flytrafikk og usikkerhet med
hensyn til hjemreise for deltakerne. Grup-
peoppgaver, ble derfor valgt som dagens siste
tema, for å gi deltakerne en god anledning til
oppsummering av konferansen, diskutere viktige
og relevante bransjerelaterte utfordringer, og til
å komme med relevante forslag og innspill til
bransjeutvalget for barnehageledere. Lederne
ba gruppene se på hvilke hovedområder som
bør fokuseres på, og arbeides målrettet mot
fremover. Vi tør avsløre at besvarelsene ga oss
svært mange og konstruktive innspill, som
bransjeutvalget vil jobbe videre med.
Sverre Simen Hov, kommunikasjonsleder i
Lederne, skulle orientere om mediehåndtering,
men ble dessverre forhindret fra å komme på
grunn av problemene vulkanasken skapte for
flytrafikken.
Spørsmål vedrørende konferansen kan rettes til
Marit Garmannslund på tlf: 982 88 864, e-post
[email protected]. Forelesningsnotater kan lastes
ned fra www.lederne.no/barnehage.
“Stor nok til reell innflytelse, liten nok til personlig service” - nå også i offentlig sektor!Den 25. mars 2010 ble det første møtet i bransjeutvalget for offentlig sektor i Lederne avholdt. Lederne har opprettet et samarbeid med KS og er tilsluttet KS sin hovedavtale og hovedtariffav-tale fra 1. november 2009. Dette er en gledelig utvikling som medfører muligheten til å kunne imøtekomme nåværende og potensielle medlemmers forventninger om at deres fagorganisasjon må ha forhandlingsgrunnlag på tariffavtaler for at de skal kunne stå som medlem i Lederne.
Tekst:Tova Kjæmpenes
Foto: Marit Garmannslund
Bransjeutvalget for offentlig sektor består
av primæransvarlig Marit Garmannslund,
sekundæransvarlig Christen Wallekjær Olsen
og fire medlemmer fra ulike virksomheter i
offentlig sektor: Nicholas Williams, Jan Christian
Nordhus, Emil Hansen og Tova Kjæmpenes.
Utvalget har som mål å være et arbeidsutvalg
for medlemmene innenfor offentlig sektor, i
tillegg til å være høringsinstans for høringer fra
det offentlige. I mandatet ligger bl.a. også det å
være ansvarlig for koordinering og behandling
av aktiviteter og saker i tillegg til å arrangere og
avholde bransjekonferanser for medlemmene.
Bransjeutvalget for offentlig sektor skal også
innstille til forbundsledelsens syn på bransje-
relaterte saker av faglig politisk og prinsipiell
karakter, med betydning for Lederne. Videre
skal utvalget søke og opprettholde kontakt med
arbeidsgiverorganisasjonene, som en viktig del av
arbeidsområdet til utvalget.
Offentlig sektor er et stort og utfordrende
fagområde med mange store aktører, og
bransjeutvalget er ivrig etter å komme i gang
med arbeidet. Det er planlagt ytterligere tre
møter i år der utvalget bl.a. skal jobbe med å
få på plass handlingsplan,
strategiplan, økonomiske
rammer og å planlegge den
første bransjekonferansen for
medlemmer i stat og kom-
mune, som forhåpentligvis
vil kunne avholdes i 2011.
Utover dette vil utvalget i etableringsfasen ha
fokus på å få på plass struktur og rammer rundt
eget arbeidsområde og de ulike funksjonene,
samt å utarbeide en strategi som kan virke over
tid. Markedsføring og rekrutteringskampanjer
vil derfor være viktige virkemidler for å kunne
arbeide strategisk og målrettet. Et tett samarbeid
med våre medlemmer er essensielt, og gode
forslag og innspill blir imøtesett. Mer informa-
sjon om utvalget og medlemmene finnes på
www.lederne.no under ”Bransjer” og ”Offentlig
sektor”.
Bransjeutvalget for offentlig sektor i Lederne. F.v.: Jan Christian Nordhus, Christen Wallekjær Olsen, Marit Garmannslund, Tova Kjæmpenes og Nicholas Williams. Emil Hansen var dessverre forhindret fra å delta.
Olje- og gasskonferansen/regionmøtet på KielferjaLedernes region Olje og gass avholdt olje- gasskonferansen på Kielferja 9. - 11. mars. Det var god deltakelse med påmeldte fra alle distrikter. Det ble lagt opp til orienteringer og godt faglig program med fokus på aktiviteter i forbundet, regionen og pensjonsord-ninger.
Tekst: Norvald P. Holte
Lokalitetene ga en hyggelig ramme med god mat og prat. Havet var stort sett nesten helt flatt og
medvirket til at ingen ble sjøsyke. En av våre advokater Vidar Lindbekk fra firmaet Norman & Co
var også med i tillegg til forbundet ledelse. Tema om AFP og pensjon ble gjennomgått og var utfra
engasjementet veldig interessant og aktuelt.
Neste regionmøte skal være i Haugesund i tidsrommet 31. august til 1. september 2010.
LEDERNE • JUNI 2010 39
Årsmøte i Ledernes avdeling 158 Teknikere i Statoil
Tekst & foto: Sverre Simen Hov
I forbindelse med presentasjonen av avdelin-
gens beretning for 2009 fortalte avdelingens
leder Per Helge Ødegård om et krevende år,
der den mest arbeidskrevende oppgaven var
integrasjonsprosessen i selskapet. Samtidig har
avdelingen hatt en god medlemstilgang i 2009
som har kompensert for bortfallet av mange
58+-pensjonister.
- Summa summarum har vi prestert veldig bra i
2009 under vanskelige forhold, poengterte Øde-
gård. Beretning, regnskap og revisjonsberetning
for 2009 samt budsjett for 2010 ble godkjent.
Nils Helland ble gjenvalgt som nestleder og
Gudmund Olsen som kasserer, begge ved ak-
klamasjon. Valgkomiteens innstillinger til revisor
og ny valgkomité ble også enstemmig godkjent.
Forhandlinger 2010Det skal forhandles sentralt i år. Lederne har i
mange år arbeidet med skifttilleggproblema-
tikken, og dette prioriteres i årets forhandlinger.
Årsmøtet ga forhandlingsutvalget nødvendige
fullmakter til å sluttføre årets forhandlinger.
Det ble dessuten orientert om handlingsplan for
2010, HMS-rapport og organisering av Ledernes
avdeling 158.
Jens Petter Egeland, som leder Statoil UPNs
enhet for styringsenheter, orienterte om hvordan
UPN nå jobber for å få det beste ut av styrings-
systemene fra gamle Statoil og Hydro.
Orienteringer fra forbundet sentralt
Nestleder Tor Hæhre orienterte om medlems-
utviklingen og debattopplegget ”Lederne mot
de neste 100 år”, mens kommunikasjonsleder
Sverre Simen ga en status om forbundets
kommunikasjonskanaler internt og eksternt.
Forbundsleder Jan Olav Brekke orienterte
om forbundets økonomi, 100-årsjubileet, nye
avtaleforhold.
Ledernes avdeling 158 Teknikere i Statoil arrangerte sitt årsmøte på Forus i Stavanger 17. og 18. februar 2010.
Leder for Ledernes avdeling 158 Teknikere i Statoil, Per Helge Ødegård foran.
Region FLFs kvartalsmøte i Trysil
Regionutvalget i Ledernes region FLF avholdt sitt kvar-talsmøte i vakre Trysil 15.-17. mars. Med på møtet var det også invitert avdelingsledere fra Midt-Troms, Rogaland og Agder, Øst og Vestviken.
Tekst & foto: Susanne Persson
Regionutvalgsmedlem Erling Røn-
ning hadde lagt til rette for et flott
arrangement for oss. Vi bodde i
en storhytte der møtet også ble
holdt. Temaene for møtet var
LederneUka og planlegging av pa-
neldebatten om medbestemmelse
i Coop og debatten ”Lederne mot
de neste 100 år". Det ble friske
debatter og spennende vinklinger
som kom frem under møtet. Alle
avdelinger skal innen 15. mai, ha
sendt inn sine skriftlige svar.
Alle svar fra hele region FLF skal
sys sammen til en felles rapport
som overleveres til organisa-
sjonsutvalget i Lederne. Dersom
høringssvaret krever forslag til
endringer av vedtektene, må dette
sendes til forbundskontoret i god
tid før 15. mai.
I forbindelse med møtet, var det
også lagt til rette for en felles
motivasjonsdag i flotte Gørdalen
i Sverige. Se bildene fra den flotte
turen på fjellet.
Årsmøte i Ledernes avd 1 Trondheim 9. mars
Ledernes avdeling 1, Trondheim, avholdt årsmøte 9. mars 2010 på Sandmoen Kro, Heimdal. Det var åtte fremmøtte til årsmøtet, og dette var et skuffende lavt antall tatt i betraktning av at avdelingen har 250 aktive medlemmer.
Tekst: Marit Garmannslund
(områdeleder)
Møtet gikk gjennom årsmøtesa-
kene, og kunne konkludere med
at det har vært god deltakelse på
både lokale og sentrale kurs i løpet
av 2009.
Deretter orienterte områdeleder
Marit Garmannslund om aktuelle
saker fra sentralt hold. Selv om
deltakelsen var lav, ble det gode og
konstruktive diskusjoner i møtet.
Kjell Engelsås, som har vært
medlem siden januar 1990, fikk
utdelt 20-årsmerket med diplom.
Kjell har vært en sentral kontakt-
person i avdelingen i mange år, og
har god kunnskap om avdelingens
arbeid og historie. Med sin lange
erfaring har han vært et bindeledd
og en viktig ressurs i avdelings-
styret med å involvere unge og
nye styremedlemmer i avdelingen
og i styret.
F.v. områdeleder Marit Gar-mannslund, Kjell Engelsås som fikk 20-årsmerket og avdelingsleder Tore Kristiansen.
Vårens vakreste eventyr er i havn for butikksjefer i Coop
Forhandlingene er i havn for denne gang og Lederne er fornøyd med årets resultat. Protkoll fra møtet kan lastes ned på nettet. Vi vil berømme motparten for en god dialog underveis i forhandlingene, vi har snakket samme språk.
Tekst: Susanne Persson
Foto: Ann Marit Sletnes
I 2008 fikk butikksjefer og salgssjefer sin egen
selvstendige overenskomst og vi hadde paral-
lellforhandlinger sammen med HK. I år startet
Lederne først med sine forhandlinger, da vi har
flest på området. Det har vært viktig for Lederne
å markere at vi er størst og vi skal være førende
i forhandlingene for våre ledere. Det har vi fått
gehør for i årets forhandlinger.
Vi fortsetter det gode arbeidet med å videreut-
vikle vår egen tariffavtale i tråd med det våre
medlemmer ønsker. Dette er og skal være en
lederavtale som tar hensyn til lederens hverdag
og det ansvar de har i sine butikker og enheter.
Vi har fått på plass full lønn under svangerskap,
fødsel og adopsjon. Dette er noe administrative
ledere har hatt i sin avtale i mange
år og nå er butikksjefer/salgssjefer
også likestilt på dette området.
Det betyr et lønnsløft for våre
medlemmer når de går ut i slike
permisjoner. Tidligere fikk man kun
dekket inntil 6 G (G = grunnbe-
løpet i folketrygden).
Vi har også fått på plass endringer i
§ 10 – Lønnsbestemmelsene. I be-
drifter der det henvises til bilag 7 i
det lokale lønnssystemet, oppfordres
partene til å ta systemet inn i den
lokale avtalen i sin helhet.
Det kommer inn et nytt kulepunkt
som sier klart at det skal utveksles
krav og tilbud før lokale forhandlinger. Det har
vært et viktig punkt for oss, da det har vist seg
at mange samvirkelag har valgt å ikke legge frem
et tilbud i forkant av forhandlingene. Dette
har vært en kime til frustrasjon og gjennom
dette punktet håper vi nå å få rettet på dette.
Organisasjonene skal heretter orienteres når de
lokale partene har fremforhandlet et lønns-
system. Dette gir oss en bedre oversikt over de
som har forhandlet og de som ikke har fulgt
overenskomstens bestemmelser.
Det skal i tariffperioden arbeides aktivt for lokal
lønnsdannelse gjennom reelle lokale forhand-
linger og utvikling av lokale lønnssystemer. Det
tas derfor sikte på å avvikle bilag 7 innen neste
tariffperiode. Det er også blitt enighet om en
protokolltilførsel: Det skal nedsettes et utvalg
med tre representanter fra hver side, som skal se
på konsekvensene av å fjerne bilag 7. Utvalget
skal også fremme forslag om hvordan dette i
praksis skal gjennomføres i de bedrifter som
ennå ikke har avtalt eget lønnssystem. Utvalget
starter sitt arbeid i august 2010 og skal være
ferdig innen utgangen av august 2011.
Vi har også fått på plass en styrking av bestem-
melsene om kompetanse. Ledernes medlemmer
er opptatt av kompetanseheving og ser at det
er meget viktig å satse på økt kompetanse for
butikksjefer og salgssjefer for å vinne kampen
om markedsandeler og økt fortjeneste. Det
er dessuten kommet på plass en skjerping av
bestemmelsene om permisjon i bilag 1. For å få
permisjon en hel dag på grunn av sykdom, må
en ha vært på jobb i minst tre timer. Går man
før disse tre timene, må man bruke egenmelding.
På økonomisiden har partene blitt enige om å
øke basislønnen med kr. 12.500. Ny basislønn
blir da kr. 344.750.
Partene diskuterte også manglende medbestem-
melse. Partene presiserte at siden dette er et
tema for hovedavtaleforhandlingene, tas det ikke
med noe om dette ved disse forhandlingene.
Men SAMFO og Lederne vil i samarbeid
utarbeide informasjon vedrørende manglende
medbestemmelse ved innføring av nye/endrede
driftsforhold i det enkelte samvirkelag. Partene
gjør oppmerksom på viktigheten av kap. 9 og
understreker at brudd på hovedavtalen mellom
SAMFO og Lederne er meget alvorlig.
Overenskomsten har nå byttet navn til Overens-
komst for butikksjefer m.fl. Protokoll kan lastes
ned fra www.lederne.no/flf.
F.v. Torgeir Kroken (direktør i SAMFO) og Jan Olav Brekke (forbundsleder i Lederne) ved undertegnelsen av protokollen.
LEDERNE • JUNI 2010 41
Kommandolinjene i Coop skaper mindre medbestemmelse
Etter flere års omorganisering og om-strukturering i Coop, har butikksjefer over det ganske land merket en gradvis implementering av nye systemer og rutiner – samt mindre og mindre medbestemmelse i egen butikk. Nylig inviterte Lederne til debatt og dialog.
Tekst & foto: Vigdis Askjem Dahl
- Lederne har over tid vært vitne til misnøyen
blant butikksjefer. Mange mener de har for lite
medbestemmelse i hvordan butikk skal drives,
sier områdesjef Susanne Persson i Lederne.
- Skal man få til endringer må man i det minste
begynne å kommunisere, slik at alle vet hvor
skoen trykker.
Må frem i lyset- Det er viktig for den enkelte butikksjef å ha
innflytelse på de beslutninger som tas, innledet
Persson, da hun ønsket velkommen til den første
debatten mellom toppsjefer i Coop sentralt,
toppsjefer i butikker lokalt, samt representanter
fra Lederne. Begivenheten fant sted 20.-23. april
i LederneUka 2010 på Hurdalsjøen Hotell og
Konferansesenter.
Persson forteller at de fleste av deltagerne er
både tillitsvalgte i Lederne og butikksjefer i
Coop-butikker. Mange er lite fornøyde med
utviklingen i Coop. De opplever kjedesamar-
beidet som svært tidkrevende og med lavere
lønnsomhet.
- Coop er kun tuftet på demokratiske prosesser.
Alt som skjer er besluttet i avtaler som eierne
selv har tatt, innledet Svein Fanebust fra Coop
Norge Handel. Han minnet om at eierne er 1,2
millioner mennesker med medlemskap.
Stå på!Fanebust mente at det handler om å klare å
tilpasse seg nye systemer og rutiner, og sam-
menligner med et flyselskap.
- Hver gang en pilot setter seg bak spakene er
det en mengde kontrollrutiner som skal gjen-
nomføres. Disse er innført fordi det fungerer, sa
Fanebust, og manet butikksjefene til å ta initiativ
og å vise tydelighet i sin lederrolle.
- Mulig vi ikke har samme forståelse av hvordan
organisasjonen er skrudd sammen, sa Torgeir
Kroken, som representerte arbeidsgiverforening
for samvirkeforetak (SAMFO). Han tok til
orde for at butikksjefer spiller en viktig rolle i
videreutvikling av Coop.
På glidFlere butikksjefer ønsker mulighet til mer
kremmervirksomhet, nettopp fordi de besitter
kompetansen i å drive butikk med best mulige
resultater. Mange føler seg umyndiggjort hvor
innføringer av rutiner fører til irritasjon og
lenger arbeidstid, og igjen mindre arbeidsglede.
Thor-Ivar Kaldhussæther, butikksjef i Coop Vest-
fold og Telemark, ba om at butikksjefer skulle få
faste plasser i Coops fora hvor beslutninger tas
sentralt.
- Vil det ikke nå vært klokt å ta butikksjefene
mer med på råd? undret Alf Kåre Knutsen,
advokat i Hodneland & Co.
Mer enn ord?Er det mulig å sette ned et prosjekt som ser
på medbestemmelser i henhold til lov- og
avtaleverket? spurte Persson, som berømmet
Coops tette bånd til fagbevegelsen. Fanebust
lovet å ta med innspill videre.
- Som deltager på butikksjefsmøter regionalt
og sentralt vil jeg på neste møte ta opp temaet
involvering og tilstedeværelse av butikksjefer.
Jeg vil videreformidle disse sterke signalene som
jeg har fått her i dag, og oppfordre eierne til å
utnytte butikksjefsressursene bedre, sa Fanebust.
Paneldeltagerne trakk frisk vårluft ved Hurdalsjøen før temaet ”medbestemmelse i alle avgjørelser som fattes” stod på dagsorden. F.v. butikksjef i Coop Vestfold og Telemark, Thor-Ivar Kaldhussæther, administrerende direktør i Coop Norge Handel, Svein Fanebust, advokat i Hodneland & Co Alf Kåre Knutsen, direktør SAMFO, Torgeir Kroken og områdeleder i Lederne, Susanne Persson.
Advokaten svarer
Ny alderspensjon fra 62 år fra 2011 og viktig AFP-frist 1. desember i årVed lov av 5. juni 2009 er det gjort betydelige endringer i folketrygdlovens regler om alderspensjon. De viktigste endringene er muligheten for å ta ut alderspen-sjon fra 62 år, at alderspensjon kan tas ut i kombinasjon med arbeidsinntekt uten avkortning i pensjonen og innfasing av nye opptjenings- og beregningsregler. Mange av endringene innføres fra 1. januar 2011. Fra neste år innføres også en ny AFP-ordning. De som kan velge mellom dagens AFP-ordning og ny ordning, må passe på viktig frist 1. desember i år.
Tekst: Oddvar Lindbekk, advokatfirmaet
Norman & Co
Ny alderspensjon fra folketrygdenBakgrunnen for de nye pensjonsreglene er ald-
ringen av befolkningen og at forholdet mellom
yrkesaktive og pensjonister på sikt vil kunne gi
knapphet på arbeidskraft. De nye reglene skal
derfor motivere til å bli i jobb. Reglene gir også
større mulighet til individuell tilpasning til den
enkeltes behov.
Det innføres nå regler om fleksibelt uttak av
pensjon fra 62 til 75 år, hel eller gradert pensjon,
ingen avkortning mot arbeidsinntekt og regler
om levealdersjustering for årskullene fra og med
1943 med virkning fra 1. januar 2011. Dette
gjelder uavhengig av hvilke opptjenings- og
beregningsregler man omfattes av.
Fleksibelt uttak innebærer at man kan velge
om man vil ta ut pensjon fra 62 år eller velge å
utsette uttak for spare opp mer til en større årlig
utbetaling senere. Det er en forutsetning for
uttak før 67 år at man har en viss opptjening.
Gradering av pensjon innebærer at man kan
velge hvordan de opptjente rettighetene skal
fordeles over tid. Man kan ta ut pensjon med 20,
40, 50, 60, 80 eller 100 prosent, og graderingen
kan endres en gang pr. år. Hensikten er å legge til
rette for kombinasjon med arbeid og muligheten
for tilpasning til en gradvis overgang fra arbeid
til pensjon.
De nye reglene innebærer videre at man kan
jobbe samtidig som man tar ut pensjon uten
avkortning i pensjonen. Man bruker en del av
sine opptjente pensjonsrettigheter samtidig som
man tjener opp nye rettigheter.
Størrelsen på pensjonen er i stor grad avhengig
av når man tar ut pensjonen. Desto lengre man
venter med å ta ut pensjonen jo høyere blir
den. Effekten er størst for de som omfattes
av de nye opptjenings- og beregningsreglene.
Ved ny opptjeningsmodell og en lønn på 6 G
(kr. 414.648,-) fra 22 år er det anslått en årlig
pensjon på kr. 173.864,- ved uttak fra 64 år og
en årlig pensjon på 271.066,- ved uttak fra 70
år. Ved opptjening etter dagens modell, samme
inntekt og 40 opptjeningsår er det anslått en
årlig pensjon på kr. 182.241,- ved uttak fra 64
år og en årlig pensjon på kr. 254.841,- ved uttak
fra 70 år.
De nye opptjenings- og beregningsreglene
karakteriseres ved at man får en årlig
pensjonsopptjening, som bygges opp til en
”pensjonsbeholdning”, og at den årlige pensjonen
er pensjonsbeholdningen delt på gjenstående
leveår. Alle opptjeningsår teller med, til forskjell
fra dagens regler om de 20 beste år og maksimalt
40 års opptjening. De nye opptjenings- og bereg-
ningsreglene fases inn fra og med 1954-kullet.
Det innføres også levealdersjustering for å ta
hensyn til endring i forventet levealder.
AFP – endringer og viktig fristDe som tar ut AFP i år vil følge dagens regler.
Fra og med 2011 innføres en ny AFP-ordning i
privat sektor tilpasset den nye alderspensjonen.
AFP-ordningen endres fra å være en tidsbe-
grenset pensjonsordning mellom 62 og 67 år til
å bli et livsvarig tillegg til fleksibel alderspensjon
fra 62 år. Er man født i 1943 eller tidligere
berøres man ikke av endringene. Er man født i
desember 1948 eller senere kan man bare ta ut
ny AFP.
NB! De som er født i 1944 til og med november
1948, kan innen 1. desember 2010 velge å søke
uttak av AFP etter dagens regelverk. Det er
derfor viktig å undersøke om man kvalifiserer
til AFP etter begge ordningene. Dersom man
bare kvalifiserer til AFP i dagens ordning, mister
man retten til å ta ut AFP dersom man ikke
søker uttak innen 1. desember 2010. Tar man ut
dagens AFP mister man retten til å ta ut ny AFP.
Nye vedtekter skal tre i kraft fra 1. mai 2010.
TjenestepensjonForeløpig er det ikke vedtatt endringer i de pri-
vate tjenestepensjonsordningene. Banklovkom-
misjonen har fått i oppdrag og utrede og foreslå
endringer til de private tjenestepensjonsordnin-
gene for å tilpasse disse til ny alderspensjon og
ny AFP-ordning. Utredningen skal overleveres
finansministeren og publiseres 5. mai 2010.
Advokatfullmektig Oddvar Lindbekk hos Norman & Co setter i denne artikkelen søkelys på ny alderspensjon fra 2011 og den viktige AFP-fristen 1. desember i år.
LEDERNE • JUNI 2010 43
Tekst & foto: Trond Jakobsen
Distriktsrepresentantene i region Nord hadde
lagt sitt seminar om Ledernes debattopplegg til
samme sted, og deltok på jubileumsmiddagen
om kvelden.
Avdelingsleder Harry Evjen holdt en velkomst-
tale med takk til regionen som hadde bidratt til
å få avviklet jubileumsmiddagen. Med laks fra
Sulitjelmaområdet, reinkjøtt fra Saltfjellet og
multer fra Sulisfjellene i en pannacotta kan man
virkelig snakke om kortreist mat!
Forbundets nestleder Tor Hæhre innledet taler-
listen med å gratulere Sulitjelma med jubileet
og trakk en linje til forbundets eget 100-års ju-
bileum til høsten. Han overrakte blomster og en
pengegave til avdelingen. På vegne av distriktene
Nordland og Troms, Finnmark & Svalbard holdt
forbundsstyredelegat fra Ledernes region Nord,
Kjell Bogstrand, en hilsningstale og overrakte
også pengegaver fra avdelingene.
Underveis tok tidligere områdeleder for
Ledernes region Nord og æresmedlem Egil A.
Setså ordet. Han kom innom litt historikk, og
han fortalte videre at han var takknemlig og rørt
over at så mange fra regionens avdelinger kunne
bidra til Sulitjelmas jubileum.
Avdelingsleder Harry Evjen hadde utarbeidet et
hefte med sanger man i de tidligere aktive tider
med gruvedrift pleide å synge når foreningen var
samlet på fast møtested i Sulitjelma.
Denne skribent kan bare skrive under på at
med blide gjester, god mat og drikke, taler med
gode historier, gaveoverrekkelser, mye sang og
dans etter kaffen, hadde vi alle ingredienser som
skulle til for et vellykket 100-års jubileum!
Debatt i region Nord om Ledernes fremtidDe avdelingstillitsvalgte i de fleste avdelingene i Ledernes region Nord var 13. mars samlet på Sulitjelma Hotell. I forbindelse med avdeling Sulitjelmas 100-års jubileums-middag, hadde regionutvalget invitert til gruppearbeid med temaer fra Ledernes debattopplegg "Lederne mot de neste 100 år".
Tekst: Trond Jakobsen
Foto: Kjell Bogstrand
Avdelingsrepresentantene arbeidet i grupper sammensatt på tvers av
distrikt, bransje og kjønn. Gruppearbeidet ble foretatt i flere deler,
med korte oppsummeringer og statusrapporter i plenum etter hvert
del-tema, og fra hver gruppe ble det innlevert skriftlige innspill for
hvert tema. Engasjementet var stort, og det ble gjennomført grundige
diskusjoner i gruppene. Samtidig ble nye representanter tatt inn i det
etablerte nettverket av avdelingstillitsvalgte.
Regionutvalget vil etterhvert sammenfatte de ulike innspillene og
vurdere hvordan regionen skal arbeide videre med de. Alternativene
er jo enten å sende de inn til forbundet for behandling i utvalg og
forbundsstyre, eller/og å fremme endringsforslag overfor kongressen.
Trond Jakobsen, under presen-tasjonen av debattopplegget om Ledernes fremtid.
På årsmøtet til Ledernes avdeling Tromsø 6. mars overlot avdelingsleder gjennom 15 år, Kjell Bogstrand, vervet til Anita Lervik. Hun har vært nestleder gjennom flere perioder.
Tekst: Trond Jakobsen
Foto: Kjell Bogstrand
Årsmøtet ble avholdt på Ølhallen hos Mack, og under saken valg
skjedde det et altså lite frivillig generasjonsskifte. Forbundstyremedlem
og avdelingsleder for Ledernes avdeling Tromsø gjennom drøyt 15 år,
Kjell Bogstrand, vil framover "kun" være styremedlem i lokalavdelingen
utenom de sentrale vervene han har i forbundsstyret og organisasjons-
utvalget.
Vervet som avdelingsleder vil nå bli ivaretatt av Anita Lervik, som har
vært nestleder gjennom flere perioder. Anita Lervik er forøvrig nylig ut-
pekt som nytt medlem i Ledernes Kompetanse- og serviceutvalg. Hun
er videre engasjert i styret i bedriftsgruppen ved Tromsprodukt, som i
antall medlemmer representerer den største bedriften i avdelingen.
Forøvrig har avdelingen god medlemsvekst og god økonomi, og vil også
i 2010 fortsette med sin "Lederkafè" for medlemmene.
Alle medlemmer med følge fra Ledernes avdeling 8 Sulitjelma var invitert til Sulitjelma Hotell den 13. mars 2010 for å feire avdelingens 100-årsjubileum. Eldste deltaker var Ernst Evjen på 90 år.
100-årsjubileum i Sulitjelma
Tidligere områdeleder for Ledernes region Nord, Egil A. Setså, holder tale til jubileums-middagen i Sulitjelma.
Generasjonsskifte i Ledernes Tromsøavdeling
Ledernes region Nord debatterte Ledernes fremtid på sitt møte i Sulitjelma.
Det nye styret i Ledernes av-deling Tromsø (fra høyre): Kjell Bogstrand, Bjørn Hjemgård, ny avdelingsleder Anita Lervik, Hanne Sofie Roaldsen og Trude Pettersen. Lis Pedersen var ikke tilstede.
1. plass: Mona Tveitan - "Siste dag i 2009, Hengebrua i Bø i Telemark"
2. plass: Torbjørn Fredlund - "Nevernes havn"
LEDERNE • JUNI 2010 45
Vinner av Ledernes bildekonkurranseVi har lagt en ekstraordinær vinter bak oss, og nå er vinneren av Ledernes bilde-konkurransen, som hadde vinter som tema, kåret. Av 94 innsendte bidrag var det Mona Tveitans bilde "Siste dag i 2009, Hengebrua i Bø i Telemark" som gikk av med seieren. Konkurransen ble avsluttet mandag 12. april og vi vil takke alle som deltok for en flott innsats! Det var svært mange virkelig gode vinterbilder som gjorde at det ble en tøff konkurranse.
4. plass: Bjørn Ove Sletten - "Storm i støa"
5. plass: Ken Roger Jensen - "Lettere kjøling i fjæra"
6. plass: Hans Olaf Fossdal - "Gammel steinbro i vinterkulda"
3. plass: Dag Magnus Ringås - "Blåtimen"
Hydro sikret råstoff i BrasilEtter flere tiårs bekymringer for mangel på råstoff i aluminiumsproduksjonen samtidig som Kinas råstoffappetitt har vokst, sikret Hydro seg for hundre år med tidenes klart største norske oppkjøp i utlandet.
Tekst: Sverre Simen Hov
2. mai kom nyheten: For 27,2 milliarder kroner
får Hydro en av verdens største bauxittgruver,
halvparten av et aluminiumsverk, en kraftig
økt eierandel i verdens største aluminaraffineri
og 3.600 ansatte i Brasil fra den brasilianske
gruvegiganten Vale. Dermed er Hydros
aluminiumsverk i Norge, Europa og Midtøsten
sikret råstoffet de trenger i hundre år.
- Vi ser svært positivt på dette. Dette kjøpet
sikrer en god del av verdikjeden vår, og på sikt
kan det ha medvirkning på Hydros videre satsing
her hjemme. Men det forutsetter langsiktige og
gode strømavtaler i Norge, sier tillitsvalgt for
Lederne på Hydro Karmøy, Ove Ellefsen.
På jakt i 20 årVale har vært partner med Hydro siden
1970-tallet, og selskapene kjenner hverandre
godt. I nesten ett år har ledelsen i de to metall-
kjempene ført samtaler om en mulig handel.
Rundt juletider fikk næringsdepartementet
meldingen.
- Hydro har vært ute etter råstoffproduksjon i
20 år. Dette har vært akilleshælen i selskapet,
sier konsernsjef Svein Richard Brandtzæg til
Aftenposten.
Mer robust selskapHydro er i praksis gjeldfritt etter handelen siden
det hentes inn ti milliarder kroner i en emisjon.
Styreleder Terje Vareberg sier handelen redu-
serer risikoen for Hydro i årene som kommer.
–Etter utskillelsen av oljevirksomheten har
Hydro vært et mer usikkert og sårbart selskap.
Nå blir vi et mer robust selskap. Jeg har en
sjeldent god magefølelse med denne avtalen, sier
han til Aftenposten.
Staten vil kjøpeStatens eierandel
vannes med han-
delen ut fra dagens
43,8 prosent til om
lag 34,5 prosent
ved at Vale øker sin
eierandel i Hydro.
Staten beholder
likevel negativ
kontroll på Hydros
generalforsamling.
Næringsminister
Trond Giske (Ap)
varsler likevel at
Regjeringen vil
kjøpe seg opp igjen
i Hydro.
- Et av de siste togene Giske (Ap) sier til Aftenposten at
Hydro-handelen med Vale var en av
de siste mulighetene selskapet hadde
til å sikre egen råstofftilgang.
- Dette var et av siste togene som
gikk i så måte, for det er ikke mange
malmressurser som ikke allerede er
eid av verdikjeder og produsenter.
Dette er en av de viktigste milepæ-
lene i Hydros historie, sier Giske.
Han mener det er veldig godt nytt
også for arbeidsplassene i Norge.
- Hydro har hatt kraft i hundre år,
nå er de også sikret sin egen malm
i hundre år. Jeg ser dette i sam-
menheng med det som skjer i Kina
og India, som har en voldsom vekst.
Kina posisjonerer for råvarer over
hele verden. Den kampen kommer
bare til å bli tøffere, sier Giske.
Verdens største aluminaraffineri, Alunorte, som nå eies 91 prosent av Hydro. Foto: Jo Michael (Hydro).
Dette kjøpes • Paragominas - verdens største bauksittgruve.
• Hydro øker fra 34 til 91 prosent i Alunorte,
verdens største aluminaraffineri.
• Eierandelen i aluminaraffineriprosjektet
CAP økes fra 20 til 81 prosent.
• Hydro får over 51 prosent av Albras, et aluminiumsverk
Råstoffene • Bauksitt er en naturlig forekommende, heterogen alumi-
niummalm. Om lag 85 prosent av all verdensproduksjon
av bauksitt foredles til aluminiumoksid, som igjen brukes
som råstoff for produksjon av aluminium. Hovedkilder for
bauksitt er land som Jamaica, Surinam, Brasil og Australia.
• Alumina, eller aluminiumoksid, er den største
enkeltkostnaden for aluminiumproduksjon. Alu-
mina av høy kvalitet er avgjørende for kvaliteten
på produsert metall og for miljøforhold.
Aktuelle ledere:
Åge Hareide
LEDERNE • JUNI 2010 47
Navn?Åge Hareide
Stilling?Hovedtrener Viking FK
CV i korte trekk?Utdannet skatterevisor/fotballtrener
UEFA proliscens
Personlige ambisjoner? Vinne noe med Viking FK
Hobbies?Fiske
Viktigste egenskap for ledere?Plan og struktur, samt oppfølging av
enkeltspillere.
Hvilken leder beundrer du, og hvorfor?Nils Arne Eggen, plan og stahet for sin
plan.
Favorittreisemål i Norge og utlandet?Fjordene ved Molde
Favorittdings?Ingen
På hvilken måte er du miljøbevisst?Generelt bevist på alt
Anbefal en bokVidunderbarn Roy Jacobsen
Hva gjør du om 10 år?Jeg er mer opptatt av morgendagen enn
10 år frem.
Aktuelle ledere:
Åge Hareide
Flere kvinner inn i styret til Ledernes avdeling BergenLedernes avdeling Bergen avholdt sitt årsmøte 17. mars 2010. I tillegg til valg og vanlige årsmøtesaker ble det her delt ut 20-årsmerker. Avdelingen er med sine 107 år Ledernes eldste.
Tekst & foto: Sverre Simen Hov
Etter årsmøtet, som ble avholdt i avdelingens
lokaler i Carl Konows gate 35, består det nye
styret av leder Egil Holgersen (Activ Service
Bergen), nestleder Liv Spjeld By (Fretex Vest),
kasserer Torill Gjelsvik Tombre (Prinsess
Vestkanten), sekretær Else Marie Pedersen (of-
fentlig sektor), styremedlem Eivind Mikkelsen
(Hole Glass), styremedlem Halstein Holmedal
(Bergen Mek. Verksted), styremedlem John
Alvheim (Frank Mohn Fusa) og styremedlem
Arild Egeland (seniorgruppen).
Styrets beretning og regnskap for 2009 samt
budsjett for 2010 ble godkjent. 2009-regnskapet
viser et pent overskudd, noe som hovedsakelig
skyldes mindre oppussingskostnader i avdelin-
gens lokaler i Bergen.
Områdeleder i Ledernes region Vest, Bjørn
Tjessem, delte ut 20-årsmerke til Sigbjørn
Hole fra Bergen Group. I tillegg fikk Kjell-Inge
Thorkildsen, Bernhard Sælen og Geir Grenby
20-årsmerker. Disse var imidlertid ikke til stede.Årsmøtet i Ledernes eldste, 107 år gamle avdeling i Bergen.
Seriemester Sverige, Helsingborgs IF 1999
Seriemester Danmark, Brøndby 2002
Seriemester Norge, Rosenborg 2003
Cupmester, Norge, Molde 1994
Cupmester, Sverige, Helsingborgs IF 1998
Cupmester, Norge, Rosenborg 2003
Trener Molde FK sølv 87 og 95, bronse 88 og 90,
cupmester 94
Trener Helsinborg sølv 98, gull 99, cupmester 98
Trener Brøndby sølv 2000, 2001, gull 2002
Trener Rosenborg gull 2003 og cupmester 2003
Trener Norge playoff VM 2005 trener fra 2004 - 2009
Viking FK 2010 i en to årskontrakt
Glimt fra bokaSamvirkelag i TrøndelagSom en forskjell til dagens butikk-standard, kjøpesentra og ikke minst levekår, er det ganske interessant og tankevekkende å lese boka ”Samvir-kelag i Trøndelag” av Randolf Arnesen.
Tekst: Alf Gangstad
Boka som kom ut i 1945, omhandler kooperativt
stoff fra Trøndelagsfylkene helt tilbake til
de vanskelige 1870-årene. Den beskriver og
forteller om de mange tillitsmenn og samvir-
kelagsbestyrere som utførte et banebrytende
arbeide som det står stor respekt av. Det skader
derfor ikke med et lite historisk tilbakeblikk til
ettertanke.
Bokas forord: Henry Røsoch som har skrevet så mye godt
og vakkert om Trøndelag skriver: ”Gjennom
hele landets historie er det ingen landsdel som
opptrer i så utpreget grad som en e n h e t
som nettopp Trøndelag. Det finnes knapt nok
noen egen betegnelse på folk som er fra byen i
motsetning til folk fra Trøndelags-bygdene. Alle
er trøndere, både bymann og bonde uten skille.”
I Trøndelagskooperasjonen merker man tydelig
sannheten i disse ord, da trøndernes gode
egenskaper har lettet samarbeidet i betydelig
grad, og derfor har kooperasjonen også hatt en
god grobunn og slått sterke røtter over hele
Trøndelag.
Kooperasjonen i 1870-årene hadde en sterk stilling i TrøndelagHistorien forteller at Trøndelag kom ganske
tidlig med i den kooperative bevegelse.
Syttiårenes store forbrukerbevegelse som gikk
over landet under ledelse av Væringsåsen og
departementsmannen Jacob Neymann Mohn,
ble ganske omfattende i vårt land. Det var i alt
24 foreninger i Søndre og Nordre Trondhjems
amt, som Levanger Forbruksforening (stiftet i
1866), Inderøens Spareforening (stiftet i 1870)
og Ytterøens Spareforening (stiftet i 1871).
Etter amtmannens oppgaver gikk bevegelsen
framover i de følgende år, og i 1885 var det
33 foreninger i Søndre amt og 15 foreninger i
Nordre amt. Men i 1885, da rørsla var størst i
Trøndelag, var den allerede i nedgangens tegn i
de øvrige fylker i landet. Det var da i hele landet
221 forbruksforeninger, og Trøndelagsforenin-
gene utgjorde da vel en femtedel av samtlige.
70-årenes forbrukerkooperasjon var en ganske
representativ bevegelse som hadde kyndige og
ideelt innstilte tillitsmenn i sentralledelsen, og
disse strevde i mange år for å lede rørsla fram
i et rett spor. Når likevel nedgangen kom, så
hadde dette mange årsaker som ikke ledelsen
var skyld i. Den store medlemsskare på over 30
000 var til dels en almue som ikke alltid fant de
rette styremedlemmene og bestyrere til å lede
foreningene.
De dårlige tider rammet alltid småkårsfolket
mest. Det var den gruppen som fikk problemene.
Nedgang i arbeidslønn og stor arbeidsledighet
rammer alltid først matbutikkene, og i denne
mismotets tid fikk folkets oppdrift en ny retning
som enkelte år utartet til feber - Amerika-feber.
Amund Helland forteller i sitt store verk
”Norges Land og Folk” at det i Nordre Trond-
hjems amt i 1905 var 12 kooperative foreninger,
med til sammen 2144 medlemmer og kr.
634.250 i årsomsetning.
Norges Kooperative Landsforening (NKL) ble stiftet 27. juni 1906 På stiftelsesmøtet var 29 foreninger representert
med i alt 41 deltakere. Fra Trøndelag møtte Hans
Braset (Sparbu Forbrukslag), Johannes Minsås
(Ørens Handelsforening i Verdal og Johan
Klemmesen (Hommelvik Aktiehandelsforening).
Stiftelsen av Norges Kooperative Landsforening
var resultatet av et seigt og utholdende arbeid av
advokat Dehli, og som rimelig var ble han også
valgt til formann.
NKLs filial i TrondheimI 1907 var engrosvirksomheten godt i gang
og foreningene meldte seg litt etter litt inn
i rekken, og i 1911 hadde vareomsetningen
passert millionen. Den 13. november 1911 ble
filialen åpnet i Trondheim i Kjøbmannsgate 19.
At filialen i Trondheim ble den første av NKLs
mange filialer, hadde sin særlige grunn i handels-
standens aggressive opptreden mot foreningene
i Trøndelag.
Engrosomsetningen hadde naturligvis en
beskjeden begynnelse slik som forholdene lå
an. Lagerlokalene omfattet bare en etasje av en
leid eiendom, og omsetningen fra 13. november
og ut året var kr. 30 000. Trondheimslageret
har gjennom årene vært samlingsstedet for de
kooperative bestyrere i Trøndelag. Her fikk de
ordnet sine innkjøp. Her var revisjonsavdelingens
kontor og til og med arkitektavdeling.
Filialen i Trondheim passerte millionomsetning i
1914. I 1917 var omsetningen over 3 millioner,
og i varemangelens år 1918 gikk den ned til 1,4
millioner. Men straks krigen var over tok den sitt
monn igjen.
KjøpestevnerI den første tid av lagerets virksomhet ble det
arrangert årlige kjøpestevner om høsten med
vareutstilling i Trondheim. Til disse stevner
møtte bestyrerne og enkelte tillitsmenn fra hele
Trøndelag, Nordmøre og Helgeland. Det var
stort oppmøte, og i forbindelse med stevnet var
det foredrag og drøftelse av aktuelle saker av stor
interesse. Disse stevnene var meget populære.
Her kom kooperatørene sammen fra de forskjel-
lige lag og kunne utveksle erfaringer, og stevnene
hadde stor verdi ved at man fikk sveiset sammen
de samarbeidende krefter. Det var likevel
vanskelig å ekspedere alle disse bestyrere i løpet
av 3 dager. Det var store ordres som skulle
ekspederes. NKL gikk derfor over til å ha faste
reisende til å besøke foreningene således at man
kunne ofre mer omhu på hvert enkelt lag. Men
det er mange som husker de gamle kjøpestevner
og beklager at de ble avskaffet.
Litt statistikkSamvirkelagene i hele Trøndelag hadde i året
1917 til sammen 9 300 medlemmer og ved
utgangen av 1941 i alt 28 704 medlemmer.
Medlemstallet ble mer enn 3-doblet i disse år.
Hele Trøndelag hadde ved utgangen av 1941
i alt 100 samvirkelag med i alt 161 butikker.
Disse butikker var gjennomgående langt større
enn private butikker pleide å være, og de solgte
alt mulig, både mat og klær, jernvarer, glasstøy,
bygningsartikler, radioer og elektrisk materiell.
Nord-Trøndelag kooperative distriktsforeningDa distriktsforeningen ble stiftet på Levanger
21. oktober 1917 fikk denne den beste støtte av
Trondheimslageret. Her møttes alle tråder, og
her fikk foreningen verdifull hjelp i opplysnings-
arbeidet. I dette året var det i Nord Trøndelag
fylke 15 innmeldte samvirkelag med i alt 2611
medlemmer, og vareomsetningen i disse lag var
2,3 millioner kroner. Til møtet var det møtt fram
16 representanter fra 9 lag. Distriktsforeningen
skal bl.a. overvåke at kooperasjonen er levende i
alle samvirkelag.
LEDERNE • JUNI 2010 49
LESERINNLEGG Audhild Mork
Skap kultur for arbeidsnærvær!
Media og den politiske debatten har siste måna-
dene hatt oppslag som omhandlar sjukefråver.
Årsak til fråver og behovet for kartlegging
av fråver. Vinklinga har vore at om vi berre
fokuserer nok på kartlegginga av årsak, så bidreg
vi til at problemet fråver vert løyst.
Eg ynskjer ikkje at denne debatten skal gå i
bølger. Eg ynskjer at kvar og ein av oss snart skal
forstå (uavhengig av kva rolle vi har) at dette
handlar om å jobbe med bedriftskultur. Vi kan
ha retningslinjer, rutiner og reglar for handtering
av fråver, men kva vi FAKTISK gjer, er kulturen
eit utrykk for. Det vil seie at dette er noko som
må jobbast med konstant. Vi må skape ein
kultur for arbeidsnærver, og da må vi vite kva
som skapar nærver AKKURAT der vi jobbar!
Vi kan altså ikkje finne løysingane til alle andre;
men kva kan virka her hjå oss.
Derfor har eg i over 1 år jobba med å skape ei
Bedriftskulturkonferanse, som har undertittel:
Korleis skape kultur for arbeidsnærver. På denne
konferansen får vi høyre folk som har erfaring
med å snu fokuset – og jobbe med det som skal
til for å skape nærver på arbeidsplassen.
Eg trur at alle, uavhengig av kva rolle vi har på
ein arbeidsstad, er samde i at vi må ha fokus på
kva som skal til for å få til auka arbeidsnærver.
Men eg trur at det vi gjer; ofte fører til det
motsette.
Min ståstad, basert på mange års erfaring
med temaet, er at eg ikkje er så oppteken av å
kartlegge årsaka til sjukefråveret. Eg trur nemleg
at kunnskapen om årsak allereie finst på mange
arbeidsstader. Mi erfaring er at kartlegging av
årsak kan føre til meir av det vi ikkje vil ha.
Nemleg fråver. Eller fokus på fråver.
Eg ser at vi ofte leitar etter hendingar over
”havoverflata” for å finne årsak til fråver. Dermed
vert handlingane ofte risikobaserte. Vi har
statistikkar som syner oss endringar i fråveret.
Og kvar det er størst. Er det ikkje da slik at vi
ved auka fråver lett byrjar å leite etter kvifor
det har auka? Og dersom fråveret er større
ein stad/avdeling, så grev vi litt ekstra djupt i
den avdelinga for å finne årsak? Mi erfaring er
da at vi ofte bidreg til å skape ein kultur med
fordeling av skuld, påpeiking av manglar og feil,
f.eks i leiing og/eller kommunikasjon. Skaper
dette lyst og kreativitet blant alle tilsette til å gå
laus for å skape endring? Svaret er ofte ”nei”.
Kva om vi hadde sett på kva som skaper isfjellet
som vi stadig køyrer på. Kva om vi hadde hatt
større fokus på verdiar og haldningar som skaper
nærver. Slik vi tenker, snakkar vi. Og språk
skaper verklegheit. Vi får meir av det vi snakkar
om. Og vi har eit val! Eg har tru på å skape
kultur for nærver. Kva er det vi gjer bra? Kva
fungerer godt?
For meg er det uråd og snakke om auka nærver,
utan også å snakke om den einskilde og organi-
sasjonen si haldning til dette. Kva er det kultur
for? Kan kulturen ha element som motvirkar
auka fokus på nærver? Er her ei fortøyning (ein
måte å tenke på) som må løysast opp? Kva er
det som gjerast i dag for å få til større nærver?
Ikkje kva det er planverk og rutiner for; men kva
som faktisk gjerast på den einskilde arbeidsstad
(det er det som er utrykk for kulturen):
• For å hindre fråver.
• For å handtere fråver.
Den einskilde leiar er kulturbærar for korleis
det vert jobba for å skape auka nærver. Og alle
tilsette må vere med å seie noko om kva kultur
vi vil ha. Kva skal vi igjenkjennast på?
Kva gjer den einskilde leiar i dag for å vere
kulturberar for å skape nærver? Og virkar det?
Gjer vi i dag noko som ikkje virkar, som vi må
slutte med? Eller noko vi må gjere meir av?
Eller eitkvart vi må forbetre? Vert oppfølgings-
samtaler med sjukmelde prioritert? Vert
tilrettelegging prioritert? Kva gjer den einskilde
tilsette? Veldig viktig at eigne haldningar for å
stå i arbeid vert gitt fokus. Kvifor går vi på jobb?
Kva er drivkrafta?
Det må vere kultur for å snakke om nærver. Eg
trur ikkje det fører oss i rett retning å skape ein
kultur for å snakke om fråver, ei heller konse-
kvensane av det.
Eg ynskjer at alle tilsette skal oppleve
motivasjon for arbeidet med nærver. Og eg er
overbevist om at fokus på korleis skape større
nærver skaper større motivasjon, enn å jobbe
med kartlegging av årsak til fråver. Eg ynskjer at
tilsette skal oppleve stor meistring i arbeidet sitt,
og ikkje tapskjensle.
Så spør det som har skorna på; dei som er borte
frå arbeid. Spør; ikkje berre lag antagelsar. Snakk
med dei.
Til slutt; kva vert leiarane målt på? Det må
øverste leiing i ei verksemd ha ei meinng om.
Vert dei målt på korvidt dei held budsjettet sitt,
eller også kor dyktige dei er til å motivere? Det
leiarane vert målt på, kan også ha betydning for
nærveret.
Vi har eit val. Og vi kan få det til.
Velkomen til Seilet Hotell i Molde 4.juni.
Audhild MorkDagleg leiarAura Consulting – Moldewww.auraconsulting.no
TEMA
LEDERNE • JUNI 2010 51
Marmorbyen Washington, D.C.
Tekst & foto: Sverre Simen Hov
USAs hovedstad er fortsatt verdens makt-
sentrum, tross omdømmetapet fra årene
med George W. Bush og Dick Cheney. Her
møtes hele denne sammensatte nasjonen. For
første gang regjerer en farget person i 1600
Pennsylvania Avenue og verdens mest kjente
hus – White House.
Jeg var i byen høsten 2008. Bush forberedte
flyttelasset, og valgkampen var i sine intense
siste dager. Det var en euforisk opplevelse å
se Obamas siste valgrally kvelden før valget.
Nasjonens hovedstad var i en elektrisk tilstand.
På barer, i butikker og på gatehjørner ble det dis-
kutert, og da valgresultatet var klart eksploderte
byen i festrus. Det var vanskelig å vite om gleden
til byens mektige innbyggere skyldtes Obamas
seier eller lettelsen over å bli kvitt Bush…
Vibrerende atmosfæreI Washington, D.C. blandes ambassader, politiske
tenketanker, nyhetsbyråer, internasjonale
institusjoner og politiske maktsentre med
en enorm mengde immigranter, noe som gir
byen en helt unik dynamikk (og også sosiale
problemer) i et mer oversiktlig område enn
New York City. Områder som U Street, Dupont
Circle, Adams Morgan og Georgetown flommer
over av personligheter og etnisitet, og anbefales
for mat og uteliv. Her finnes også plenty av
intriger: Ved elvebredden kneiser for eksempel
Watergatekomplekset som førte til at president
Nixon måtte gå.
Sammen med mange av nasjonens sterkeste
symboler gir alt dette energi til byen ved
Potomac River.
The National MallByens ”tre M-er” – monumenter, museer og
minnesmerker – er plassert rundt en fjerde M:
The Mall. Et stort større manifest for en nasjon
finnes ikke. Alt som symboliserer USA – hvite
marmorbygg, store flagg og Abraham Lincoln er
plassert innenfor National Mall hvor innbyg-
gerne protesterer, slapper av i solen, besøker
museer og suger til seg nasjonale symboler. De
tre gressdekte kilometerne kryr av ekorn, og har
i den ene enden Lincoln Memorial der Martin
Luther King jr. ytret ”I have a dream” i 1963, og
Washington, D.C. – kun en kjedelig og byråkratisk by? Nei. Du skal lete lenge etter en by der så talentfulle, hardtarbeidende og ambisiøse innbyggere fester hardere.
Flaggreisingen på Iwo Jima. Monumentet
står utenfor Arlington National Cenetery.
Obelisken Washington Monument står midt
i National Mall, og er byens desidert høyeste
byggverk. Derfor finnes det heller ingen
skyskrapere i Washington, D.C.
På krigskirkegården Arlington National Cemetery er 245.000 militærveteraner fra alle
amerikanske kriger siden revolusjonen gravlagt.
LEDERNE • JUNI 2010 53
Fakta om Washington, D.C.• USAs hovedstad siden 16. juli 1790 etter et kompromiss mellom nordlige og sør-
lige politikere. Byen ligger i midten av USAs opprinnelige 13 kolonier.
• Byen ble offisielt døpt Washington 9. september 1791 etter
George Washington, som selv aldri kalte den annet enn Den føderale byen.
• Byen Washington var opprinnelig en egen kommune innenfor Territory of Columbia
frem til 1871, da byen og territoriet ble slått sammen til District of Columbia. Derfor er
byen, som strengt tatt heter District of Columbia, bedre kjent som Washington, D.C.
• 600.000 innbyggere bor her, men ukependlere gjør at det bor én million
mennesker i byen i ukedagene. Washington Metropolitan Area, som Washington,
D.C. er en del av, har 5,3 millioner innbyggere og er niende størst i USA.
• Befolkningen består av 56 prosent svarte, 36 prosent hvite, tre prosent asiater og en
del andre minoriteter. Blant byer med en høy prosent afroamerikanere er Washington,
D.C. unik fordi den helt siden grunnleggelsen har hatt en høy andel afroamerikanere.
Dette er et resultat av slavefrigjøring etter den amerikanske revolusjonskrigen.
• Distriktet styres av den amerikanske Kongressen, som har
delegert en del makt til byens myndigheter.
• Washington, D.C. er fødested til bl.a. Duke Ellington, Marvin Gaye og Al Gore.
• The National Cherry Blossom Festival (www.nationalcherryblossomfestival.org) er en årlig
festival som feirer våren i Washington, D.C. i mars-april. Dette er byen på sitt vakreste,
da byens mange kirsebærtrær blomstrer samtidig. De var en gave fra Japan i 1912.
• Mer informasjon om Washington, D.C.:
http://en.wikipedia.org/wiki/Washington,_D.C og det offisielle turistbyrået: http://washington.org.
Washington, DC
New York
Los Angeles
i den andre enden Capitol Hill med Kon-
gressen. Innimellom ligger White House og
verdenskjente monumenter og minnesmerker
som Vietnam Veterans Memorial, et gripende
enkelt monument med de inngraverte
navnene til 58.000 døde soldater.
Smithsonian Museums huser en mengde museer
rundt National Mall. Overalt er det gratis
inngang til alt fra månelandingsfartøyet, Charles
Lindberghs Spirit of St. Louis-fly, da Vinci-
maleri, the declaration of independence, the bill
of rights, Magna Carta og grunnloven.
De folkevalgtes høydeCapitol Hill er storslått og mektig som så
mye annet amerikansk. Her har landets
lovgivende forsamling skrevet landets lover i
over 200 år. Kongressen består av Senatet (100
representanter) og Representantenes Hus (438
representanter). Guidede turer er gratis og fak-
tisk ganske underholdende. Min fargerike, eldre
og smittende blide guide snakket tro det eller
ei språkene til alle nasjonalitetene som deltok
på hans tur. Han hadde vært lenge i Bergen, og
snakket selvsagt derfor også norsk.
Krigskirkegården ArlingtonRett over Potomac River, i delstaten Virginia,
ligger enorme Arlington National Cemetery.
Dette er gravsted for over 245.000 militær-
veteraner fra alle amerikanske kriger siden
revolusjonen. En evig flamme brenner på graven
til John F. Kennedy. Den ukjente soldats grav
symboliserer uidentifiserte døde soldater og
har et severdig vaktskifte hver time, og utenfor
gravplassen kneiser monumentet som viser
andre verdenskrigs berømte flaggreising på den
japanske øya Iwo Jima.
Sosiale problemerOmtrent halvparten av Washington, D.C.s
innbyggere har en universitetsgrad. Likevel har
byen store sosiale problemer. Mens den har
utviklet seg som et tempel for landets politiske
myndigheter og bosted for offentlig ansatte,
har den også blitt en urban getto for afroame-
rikanere og immigranter. Kontrasten er slående:
USAs mektige hovedstad møter sine gjester med
marmorbelagte monumenter og brede gater som
både utviser ekstrem makt og ekstrem nød.
Lærerik studietur for forbundsstyret i USA
Det kom mange gode tilbakemeldinger etter forbundsstyrets studietur til Washington DC i mars. Sentralt på det omfattende programmet sto innledninger og foredrag om amerikanske forhold, spesielt relatert til finanskrisen som også stor grad har påvirket norske forhold og norsk økonomi.
Tekst: Tor Hæhre
Foto: Irene Hegg Mikkelsen
Studieturen startet med et besøk i den norske ambassaden, hvor styret
fikk møte blant andre ambassadør Wegger Strømmen. Strømmen ga en
innledning om de viktigste arbeidsoppgavene som ambassaden arbeider
med. Han fortalte at de følger utviklingen i amerikansk politikk nøye. Et
sentralt spørsmål var hvordan utfallet av helseforsikringsspørsmålet ville
bli. I hvilken grad president Barack Obama generelt ville lykkes med sitt
omfattende program, var også sentrale spørsmål under besøket.
Aftenpostens korrespondentAftenpostens korrespondent Alf Ole Ask hadde tatt turen fra New York
til Washington for å møte styret. Han fortalte om sitt arbeid som norsk
journalist i USA og sine arbeidsforhold. Ask fortalte at mange nordmenn
ikke vet svært mye om USA, og nærmest betrakter USA som ett land.
Noe overraskende var det nok derfor at det på enkelte områder, spesielt
innenfor lovgivningen, er større forskjell på amerikanske stater enn på
europeiske land. Han fortalte også fra sine besøk til Haiti og Chile under
jordskjelvkatastrofene som rammet disse landene for en tid siden.
Styret fikk også møte blant andre Clarke Judge, en av tidligere president
Ronald Reagans taleskrivere. Taler er viktige i USA, fordi det er på den
måten presidenter hovedsakelig får sitt budskap ut til befolkningen
gjennom TV-kanalene.
I tillegg til det rent faglige innholdet, var det også ekskursjoner til
Arlington kirkegård hvor alle tre brødrene Ken-
nedy ligger begravd, i tillegg til Gettysburg hvor
et av de avsluttende slagene i den amerikanske
borgerkrigen sto.
Aftenpostens korrespondent i USA, Alf Ole Ask, delte sine erfaringer med forbundets delegasjon om hvordan det er å arbeide som norsk journalist i USA og Latin-Amerika.
LEDERNE • JUNI 2010 55
Veien mot 3-DBilde fra 3-D filmen Avatar
Vi har i flere år blitt fortalt at 3-D har vært rett rundt hjørnet, men nå ser det endelig ut som analytikerene har truffet riktig med spådommen. James Cameron sin film; Avatar, har gjort 3-D mer populært enn noen gang. Elektronikkselska-pene håper at du ikke kun tar til takke med 3-D på kinoen, men at du ønsker å få samme opplevelse hjemme også.
Tekst: Tomas Jacobsen
Selv om du er opprømt over tanken på en ekstra
dimensjon, kan veien mot sterioskopisk lykke
bli dyr i første omgang. Hva vil en 3-D klar
stue trenge? Mer spesifikt, hvilket utstyr i din
stue er allerede utdatert? Den flatskjermen du
kjøpte for litt siden? For flat. Det viktigste i et
hvert 3-D hjemmesystem vil være en ny HDTV
(minimim 24 000,-) som kan vise vekslende
bilder fra en smule forskjellig perspektiv for
å lage den optiske illusjonen av en tredje
dimensjon. Flere av de nye 3-D tvene kommer
ikke engang med de batteri-drevne brillene som
gjør at øynene kan se på den flate skjermen
og oppfatte at svevende fjell og 3 meters blå
romkatter kommer ut av tv-en.
Du må nok forvente å bla opp en del hundre-
lapper for et par slike briller — håper ikke du
har mange i familien som skal se på samtidig.
Har du tenkt å velge en av de noe billigere "3-D-
ready" tvene må du også mest sansynlig kjøpe en
egen infarød-sender som synkroniserer brillene
og tvbildene (På tide å lete mellom sofaputene
etter et par hundrelapper til en slik også).
Selv om noen 55 000,- + tver lover å legge til
dybde på standard bevegelige bilder, vil de fleste
3-D tver kun kunne vise dette ved spesiallaget
innhold, og spesielt innhold vil trenge en spesiell
spiller. Hiv ut den et år gamle Blu-ray spilleren
på finn.no, du er i markedet for en 3- til
5000,- kroners spiller, spesielt designet for 3-D.
Har du allerede en Sony Playstation 3 spiller vil
du kunne bruke denne til å vise 3-D innhold.
Sony har i en pressemelding lovet å komme med
en gratis oppdatering til Playstation 3 som vil
gjøre det mulig å få ut 3-D til tven.
Føler du ikke for å bruke rundt 30 000,- for en
ekstra dimensjon, bare sitt rolig. De fleste analy-
tikere er enige om at det meste av audiovisuelt
utstyr vil være 3-D kompatibelt i løpet av et
par år. Prisen vil nok etter alle solemerker bli
billigere etterhvert. Og bryr du deg ikke over en
tredje dimensjon i det hele tatt? Slapp av. Alt
slik utstyr vil ha en "3-D-av" instilling.
Forsikringer i LederneAlle kontingentbetalende medlemmer har livs-
og familieulykkesforsikring. Alle yrkesaktive
medlemmer blir også med i en
omfattende livs- og uføreforsikring som ikke
krever helseerklæring. Denne kan man reser-
vere seg mot. Medlemmer kan frivillig tilknytte
seg innbo-, reise- og ytterligere familieulykkes-
og livs- og uføreforsikringer. Vi har også prisga-
ranti på en del andre private skadeforsikringer.
Sjekk www.lederne.no/forsikringer for ytterli-
gere informasjon.
Støtte til etter- og videreutdanning
Støtten gis blant annet til fulltidsutdanning med
inntil kr. 60.000, deltidsutdanning med inntil kr.
30.000 og korte kurs o.l. med inntil kr. 20.000.
Forutsetter ett års betalt medlemskap.
Andre fordeler
•Nettverkblantledereiallebransjer
(totalt 15.000 medlemmer).
•Omfattendekursogkompetanseutviklingfor
tillitsvalgte.
•Sværtgodeogomfattendeforsikrings-
ordninger (kontakt Ledernes forsikrings
kontor på tlf. 22 54 51 50 – tast 2).
Stønader i Lederne
Begravelsesbidrag
Etter det kalenderår medlemmet fyller 67 år
og fram til og med det året man fyller 75 år utbe-
tales følgende begravelsesbidrag:
•Vedmedlemmetsdødutbetalesdetkr.15.000.
•Vedmedlemmetsektefelle/samboersdødutbe-
tales det kr. 15.000.
Etter det kalenderår medlemmet fyller 75 år utbe-
tales følgende beløp:
•Vedmedlemmetsdødutbetaleskr.6.500.
•Vedektefelle/samboersdødutbetales
kr. 6.500.
Begravelsesbidraget utbetales til avdødes ekte-
felle/samboer eller til avdødes barn. Utbetaling
ved ektefelle/samboers død gjelder så lenge med-
lemmet er i live. Hvor medlemmet ikke har ekte-
felle/samboer eller barn utbetales det kr. 3.750.
Stønad under arbeidsledighet
Aktive medlemmer som har betalt kontingent i 12
måneder, er arbeidsføre og som uforskyldt blir ar-
beidsledige, ytes økonomisk stønad fra forbundet
etter søknad. Det ytes kr. 115 pr. dag i stønad i inntil
100 dager for det enkelte medlem. Etter 100 da-
gers ledighet kan medlemmet søke om å få redu-
sert kontingent så lenge man går arbeidsledig slik
at det i den perioden kun betales forsikring/adm.
kontingent.
Julebidrag
Medlemmer som har vært sykemeldt ut over ett år
og fortsatt er syk eller på attføring, eller som har
fått utbetalt maksimal arbeids-ledighetsstønad og
fortsatt er arbeidsledig, kan søke om å få utbetalt
julebidrag. Bidraget er på kr. 2.500.
30 års medlemskap
Yrkesaktive medlemmer som oppnår 30 års uav-
brutt fullt betalende medlemskap er berettiget til
en gave på kr. 2.500 fra forbundets stønadskasse.
Juridisk bistand
Medlem og grupper av medlemmer som på grunn
av forhold knyttet til sine lønns-,
arbeids-, forsikrings- og ansettelsesvilkår trenger
veiledning og rettshjelp, kan søke forbundet om
fri juridisk bistand. Medlemmer kan søke om juri-
disk råd og veiledning (ikke rettshjelp) også i andre
saksforhold. Kontakt din regionale områdeleder for
nærmere informasjon.
Forsikringer og medlemsfordeler i Lederne• For mer informasjon om medlemsforde-
lene kontakt Lederne på telefon 22 54 51 50 eller se www.lederne.no/fordeler. • For mer informasjon om forsikringene
i Lederne, kontakt Ledernes forsikrings-kontor på tlf. 22 54 51 50 - tast 2 eller se www.lederne.no/forsikringer.
Medlemsavtale med StatoilMedlemmer i Lederne tilbys følgende fordeler med
Statoil Personkort eller Statoil Mastercard:
•Ingenårs-ellerfakturagebyr.
•Innfil36ørerabattpr.literbensinogdieselpåalle
Statoilstasjoner i Norge det første året. Etter 12 må-
neder er rabattene 15 øre over 750 liter - 28 øre
over 1500 liter og 36 øre over 2000 liter pr. år.
•45dagerrentefribetalingsutsettelsemedmulighet
til å fordele tilbakebetaling over tid.
•Hver6.vaskgratis(hver5.vaskgratisforgullmed-
lemmer - gullkortet får de som har benyttet kortet
for varekjøp og drivstoff for mer enn kr 20 000,- i
løpet av de 12 siste måneder).
•Opptil100prosentbilfinansieringtilgunstigebetin-
gelser for de som innehar Gullkort.
Se www.lederne.no/fordeler for detaljer.
Telefoni med VenteloLederne har avtale med Ventelo der du som
medlem får tilgang til gode betingelser på mo-
bilabonnement, fasttelefon, IP-telefon og bred-
bånd. Fordeler med avtalen: Priser forbeholdt
storkunder, Telenors mobildekning, bedriftsa-
bonnement fra Ventelo kan knyttes opp mot
familiens private mobiler, samlefaktura på alle tje-
nester, personlig oppfølging.
www.lederne.no
MEDLEMSFORDELER Nærmere informasjon og bestilling på 22 54 51 50
www.lederne.no
LEDERNE • JUNI 2010 57www.lederne.no
MEDLEMSFORDELER Nærmere informasjon og bestilling på 22 54 51 50
Feriereiser til Hellas og BulgariaLederne har avtale med Lilleput Reiser som
tilbyr utsøkte, greske og bulgarske reisemål. Le-
dernes medlemmer får en rabatt på 5 prosent.
Se www.lederne.no/fordeler for detaljer.
For mer informasjon om medlemsforde-lene kontakt Lederne på telefon 22 54 51 50 eller se www.lederne.no/fordeler. For mer informasjon om forsikringene i Lederne, kontakt Ledernes forsikrings- kontor på tlf. 22 54 51 50 - tast 2 eller se www.lederne.no/forsikringer.
Eurocard Gold og Diners Club
Ledernes medlemmer får en redusert års-avgift
på kr. 295 pr. år (ordinær pris kr. 645).
•Gebyrfrittvedkjøpavvarerogvedfakturering.
Rabatter hos Choice Hotels/ Hertz bilutleie
Hotellavtalen med Choicehotellene Comfort,
Quality og Clarion i Norden gir: 10-12
prosent rabatt på overnatting, oppgradert rom
ved ledig kapasitet, 20 prosent i rabatt på leiebil
i Norden/Europa, samt rabatter på svært gun-
stige ferie/fritidspriser i verden for øvrig, 15 pro-
sent rabatt på både hvite og grønne avganger
hos NSB, bedre valutakurs enn den ordinære
dagskurs hos FOREX vekslingskontor. Søknads-
skjema for Choicekort fås ved henvendelse til
forbunds-kontoret.
Billigere strømLederne har valgt NorgesEnergi som strømleve-
randør for våre medlemmer. NorgesEnergi er en av
Norges største lavprisaktører og er ved en rekke
anledninger kåret til en av landets rimeligste strøm-
leverandører. Se www.lederne.no/fordeler for mer
informasjon
Kjøp av dekk og felger
Ledernes medlemmer tilbys avtale på kjøp
av dekk og felger med en rabatt på fra
50 til 60 prosent ved kjøp fra et av Megahjul sine
dekkvarehus.
Avtale om leie av hytterHyttene ligger på solsiden av Dagalifjell og ved
porten til Hardangervidda med nydelig turter-
reng og bare 200 meter til alpinsenter med
skiskole. Det er også tilbud på jakt og fiske. Jakt-
tilbud: Småvilt fra kr. 400. Hyttene er utstyrt med
dusj og toalett og noen også med badstue og
kabel TV.
Se www.lederne.no/fordeler for detaljer.
www.lederne.no
Høyrentekonto med rentega-ranti og uten uttaksbegren-sningerSom medlem i Lederene kan du benytte deg
av Plasseringskonto i Bank2 med rentegaranti.
Plasseringskonto er en høyrentekonto som
sikrer deg høy rente på dine innskudd til enhver
tid. I tillegg er det ingen uttaksbegrensninger.
Bank2 garanterer at dine betingelser er blant de
tre beste på Norsk Familieøkonomi sitt høyren-
tebarometer på www.norskfamilie.no. Garantien
måles ut fra innestående beløp på henholdsvis
50.000 kroner og 500.000 kroner, og beregnes
på løpende rente.
Se www.lederne.no/fordeler for detaljer.
Hotellbooking
Lederne har en avtale med AJM Hotellmegleren
som gir medlemmer av Lederne mulighet til å
booke hotellrom
direkte på nett og få tilgang til rabatterte hotell-
priser på 90.000 hoteller i hele verden.
Ved å gå inn på www.hotellmegleren.no og re-
gistrere deg som bruker, får du en medlems-
fordel som kan benyttes privat så vel som i
jobb. Klikk “Ny bruker” nederst i ruten til høyre
på siden og registrer deg der. Merk “Medlem
Lederne” i feltet for spørsmål/kommentarer.
I løpet av 24 timer får du en e-post som be-
krefter registreringen og kan da benytte ditt
brukernavn og passord for å få tilgang til ra-
batterte hotellpriser på 90.000 hoteller i hele
verden. Du kan søke etter ledige rom uten å
være registrert bruker, men de rabatterte avta-
leprisene i Norge er kun tilgjengelig med egen
logg in.
AJM Hotellmegleren AS kan også kontaktes på
tlf. 23 13 15 15 eller e-post
For mer informasjon kontakt Lederne på tlf 22 54 51 50 / www.lederne.no
www.lederne.no
BRANNSIKKERHETModum brannstige. Med utfellbar brannstige fra
Modum, er det enkelt å komme seg ut fra soverom i andre eller tredje etasje.
VARMEPUMPEMitsubishi varmepumper leveres
ferdig montert.
RABATT på utvalgtemodeller
Inntil
kr 2.000
25% RABATT
5–50% RABATT
TAKTEKKING/
BLIKKENSLAGERBetongtakstein, takrenner,
takpapp og shingel, takstiger, snefangere m.m.
For bestilling gå inn på www.tic.no
MEDLEMSFORDELER Nærmere informasjon og bestilling på 22 54 51 50Ved bruk av rabattene på denne siden må du vise ditt medlemskort i Lederne med …tic-logoen på baksiden.
Brannsikring hjemme er ditt ansvar!Medlemspriser på brannsikkerhet.
Deltronic trådløst seriekoblede røykvarslere.Med Deltronic PHR 1211 som reagerer bådepå røyk og varme, er din familie garantert tidligvarsling ved brann.Vi har også Deltronic Vannvarsler,Gassvarsler og CO-varsler
Medlemspris:
Kr. 632,- per stk.
HusbrannslangeEn brannslange er lett åbruke for store og små.
Medlemspris:
Kr. 590,-
Modum Brannstige Med Modum utfellbarbrannstige, er det enkeltfor barn og voksne åkomme seg raskt ut frasoverom i andreeller tredje etasje
Be om gratis befaring !Vi sørger for monteringover hele landet.
Medlemspris:
25 % rabatt
Modum ”Brannpakke”3 stk PHR 12111 stk Husbrannslange1 stk 4 meter brannstige
Medlemspris:
Kr. 4.890,-
Du kan bestille direkte via e-mail: [email protected] eller på tel. 51 81 74 00- Se også www.modum.com for oversikt over våre sikkerbutikker.
Oslo - S tavang er - Berg en - Trondhe im - Bodø - Tromsø
ADVOKATTJENESTERIndividuell juridisk bistand.
19–25% RABATT
PROGRAMVARERabatt på da Tax
programmer.
20% RABATT
For bestilling gå inn på www.tic.no
For bestilling gå inn på www.tic.no
www.lederne.no
LEDERNE • JUNI 2010 59www.lederne.no
MEDLEMSFORDELER Nærmere informasjon og bestilling på 22 54 51 50Ved bruk av rabattene på denne siden må du vise ditt medlemskort i Lederne med …tic-logoen på baksiden.
Sjekk også våre nettsider
www.lederne.no
www.lederne.no
Ledernes forbundsledelse og ansattePostadresse:
Postboks 2523 Solli 0202 OSLO
Besøksadresse:
Drammensveien 44, OsloTelefon: 22 54 51 50 Telefaks: 22 55 65 48 Epost: [email protected]
Regionkontor Stavanger: Hetlandsgata 35, Stavanger
Forbundsleder:
Jan Olav Brekke Epost: [email protected] Mobiltlf: 982 88 861
Nestleder:
Tor Hæhre Epost: [email protected] Mobiltlf: 982 88 859
Administrasjonsleder:
Kommunikasjonsleder:
Kjetil HaaveEpost: [email protected]: 934 01 496
Sverre Simen HovEpost: [email protected]: 915 95 055
Bjørn Tjessem (Sogn og Fjordane/ Hordaland/Rogaland) Epost: [email protected] Mobiltlf: 900 42 387
Områdeleder Region Nord:
Områdeleder Region Vest:
Områdeleder Region Midt Norge:
Områdeleder Region Øst:
Områdeledere Region Olje og gass:
Norvald P. Holte Epost: [email protected] Mobiltlf: 982 88 860
Trond Jakobsen (Finnmark/Troms/Nordland/ Svalbard)Mobiltlf: 480 23 162Epost: [email protected]
Marit Garmannslund (Nord Trøndelag/Sør Trøndelag/ Møre og Romsdal) Mobiltlf: 982 888 64 Epost: [email protected]
Einar Mortensen (Østfold, Akershus, Oppland, Oslo og Hedmark) Mobiltlf: 982 88 872 Epost: [email protected]
(Også direkte tilsluttede medlemmer) Gudmund Gulbrandsen Mobiltlf: 982 88 870 Epost: [email protected]
Områdeleder Region Sør:
Områdeleder Region FLF:
Konsulent kurs/kompetanse:
Konsulent:
Konsulent medlem:
Susanne Slaatsveen (Lederne i Coop)Mobiltlf: 908 80 991Epost: [email protected]
Christen Wallekjær Olsen (Buskerud, Vestfold, Telemark Aust-Agder, Vest-Agder) Mobiltlf: 982 88 862 Epost: [email protected]
Karin Backer Epost: [email protected] Mobiltlf: 982 88 857
Inger Haave Mobiltlf: 982 88 858Epost: [email protected]
Ann-Christin Lauten Mobiltlf: 982 88 865Epost: [email protected]
Få bedreøkonomi!
Ring 06632
Som medlem i Norsk Familieøkonomi vil du kunne benytte våre medlemsavtaler og spare tusenvis av kroner på ditt husholdningsbudsjett. Vi reforhandler kontinuerlig avtalene, slik at du som er medlem slipper å tenke på å undersøke hvem som til enhver tid er billigst på strøm, telefoni, bank osv. Dette ordner vi for deg!
Våre medlemmer har også tilgang til økonomisk rådgivning innenfor privatøkonomiske og juridiske forhold og du får tilgang til vårt økonomi-styringsprogram. Du får tilsendt magasinet Norsk Familieøkonomi 6 ganger i året som inneholder nyttige tips og råd.
Bli medlem i Norsk Familieøkonomi!
eller gå inn på vår hjemmesidewww.norskfamilie.no
Bedre råd. Enklere hverdag
Gisle Høyland,seniorrådgiver i Norsk Familieøkonomi
B-bladReturadresse:Lederne, c/o Kunde og Medlemsservice postboks 4, 4349 Bryne