1

PROSJEKT-BESKRIVELSE LITTERATURHUSET I TRONDHEIM

2

INNHOLD INNHOLD

FORMÅL 4

HUSET 5

PROGRAM 7

FORFATTERMILJØET I MIDT-NORGE 8

BIBLIOTEKET 10

NÆRINGS FORENINGEN 10

NTNU 11

ØVRIGE SAMARBEIDS PARTNERE 11

KART, BILDER, PLANTEGNINGER 12

ORGANISERING AV FORPROSJEKTET 19

3

trondheim fortjener et litteraturhus – i Huitfeldtgården kan vi realisere det!Trondheim trenger en arena for litteraturen og den frie meningsutveksling.

På litteraturhuset kan folk oppleve litteratur innen en rekke sjangre tett på. Litteraturhuset i Trondheim vil kunne øke kontakten, synliggjøre og styrke litteraturmiljøene i hele lands­delen. Vi mener også at Litteraturhuset i Trondheim vil gjøre noe med debattklimaet i Midt­Norge. Det vil berike den offentlige debatten i Norge at det etableres litteraturhus flere steder i landet.

Vi får stadig tilbakemeldinger fra personer som ønsker at Litteraturhuset i Trondheim etableres så snart som mulig. Trondheim har bøker, forfattere, litteraturformidlere og et engasjert publikum, men vi mangler et lokale å møtes i. Med Huitfeldtgården har vi en historisk sjanse til å gjøre noe med det!

Silje Engeness ProsjektlederForprosjektet Litteraturhuset i Trondheimsilje.engeness@trondheim.kommune.no

Litteraturen trenger et hus. Alt tyder på at et litteratur hus vil bli mottatt med glede, ikke bare av Trondheims litteraturmiljø, men av byens befolkning.Kulturredaktør Stein Slettebak Wangen,

Adresseavisen 11.07.11

Litteraturhuset i Oslo (...) rommer ikke bare litterære begivenheter, men er også blitt et kraftsentrum i norsk samfunnsdebatt. Det er ingen grunn til at Oslo skal være alene om et slikt hus.Adresseavisen på lederplass 14.07.2011

4

forprosjektet Litteraturhuset i Trond­heim er et samarbeidsprosjekt.

Vårt felles formål er å styrke litteraturen og debattens posisjon i Midt­Norge gjennom å skape en møteplass for alle med interesse for litteratur og fri meningsutveksling. En åpning av Litteraturhuset i Trondheim høsten 2013 må være en utmerket måte å feire språkåret og stemmerettsjubileet.

Lokalt og nasjonalt engasjementLokalt og regionalt opplever vi at det er stor interesse for prosjektet. Forfattere, litteratur­interesserte, akademia, kulturaktører, akti­vister, media og politikere er opptatt av at vi skal lykkes, og behovet for et litteraturhus blir løftet fram fra mange hold. Trondheim er en stor by med 170 000 innbyggere og over 20 000 studenter. Det er også en av byene i Norge som opplever størst befolkningsvekst. Nasjo­nalt og internasjonalt har byen en sterk posisjon som Norges teknologihovedstad, og kulturlivet er bredt og variert. Litteraturhuset vil kunne introdusere litteratur, foredrag og debatter for et nytt og større publikum.

Litterære arrangement i Midt­Norge har levd et nomadisk liv i mange år, noe som har vært en hemsko for det litterære miljøets utviklings potensial. I tillegg til bibliotekene har Trond heim mange institusjoner og organ i sa sjoner som arbeider med litteratur, eksem pel vis Norsk Forfattersentrum, Akade mika Forlag Trondheim, Communicatio Forlag, Nidaros Mållag og de litteratur­ og språk vitenskapelige utdanningene ved NTNU og HIST. Disse institusjonene og deres publikum mangler et fast sted å møtes og å kunne synliggjøre seg selv som kunstneriske og samfunnsengasjerte aktører.

På nasjonalt plan merker vi også at interessen for prosjektet er betydelig. For norske for­fattere og debattanter betyr dette en ny og spennende arena å være synlig på i Trondheim. For forlagene betyr etableringen av flere litteraturhus muligheten til å presentere norske og oversatte forfattere til et større publikum rundt om i landet på scener som er dedikert til å formidle litteratur på en profesjonell og grundig måte. For det offentlige ordskiftet representerer litteraturhusene mulig heten til å få fram flere og ulike stemmer og perspektiver,

i og med at saker kan oppleves ulikt avhengig av hvor i landet vi bor.

En bransje i endringUtviklingen innen bokbransjen er ikke helt ulik den vi har sett i musikkfeltet de siste årene. Platesalget har gått ned, og de aktørene som klarer seg, sier at konserter har blitt en enda mer sentral del av deres virksomhet. For litteraturfeltet representerer litteraturhusene en større kontinuitet enn tidligere, da mye av litteraturformidlingen har ligget til litteratur­festivalene, som programmerer årlige hen­delser. Vi ser at det blir stadig viktigere for forfatterne å møte publikum direkte.

Litteraturhuset skal presentere både bred litteratur og nye og eksperimentelle uttrykk. Opplesninger og performancer er viktige for skjønnlitterære forfattere, ikke minst for lyrikere og mange debutanter. Å se forfatteren framføre tekstene sine er en annen kunstnerisk opplevelse enn å lese boka. Mange publikummere setter stor pris på det eksklusive møtet med forfatteren som kunstner og person.

FORMÅL

5

huitfeldtgården – et hus med historisk sus

Ideen om et litteraturhus i Trondheim ble lansert av Trøndersk forfatterlag i 2008, og har siden modnet. Forprosjektet har ervervet seg kompetanse, midler til utredning og ikke minst bred entusiasme. Prosjektet er nå ved det av­gjørende punktet der vi håper at vi kan begynne å transformere visjoner til realitet.

Styringsgruppa har kommet fram til at Huitfeldtgården i Kjøpmannsgata 14 er huset vi vil satse på. Nå håper vi at offentlige og private tilskuddsytere ser det samme potensialet som vi, og vil være med på å realisere prosjektet.

Kjøpmannsgata 14 har vært en sentral adresse for handelsstanden i Trondheim siden starten av 1800­tallet. Det nåværende bygget ble reist 1898–1900 og går under navnet Huitfeldtgården. Det er regnet som Trondheims siste palé. Arkitekten er Axel Guldahl d.e.

Gården er oppført i ny barokk stil i to etasjer med høy underetasje. Porten er preget med slekten Huitfeldts våpen. Dette er også gjengitt over kontor inngangen inne i gården. Eksteriøret er uendret siden oppførelsen og store deler av den innvendige utsmykningen er original. Gården er vurdert av Trondheim kommune til å ha høy antikvarisk verdi.

Huset ligger sentralt nær Gamle Bybro, og det er kort gangavstand til hovedbiblioteket nederst i Kongens gate. Plasseringen er også et knutepunkt mellom Midtbyen, Bakklandet og Gløshaugen. Huset ligger nært Nidarosdomen, Trøndelag Teater og flere av byens museer og gallerier.

Huitfeldtgården ble bygd som bolig og kontor for brødrene Ivar og Herman Huitfeldt. De var store forretningsmenn innen blant annet skog

og sagbruk, og var kjente personligheter i byens borgerskap. Fra balkongen i andre etasje holdt Ivar Huitfeldt en flammende tale, der han angrep byens oppkomlinger og bankvesen i 1902. Ifølge historien tiltrakk han seg en stor tilhørerskare som fylte Kjøpmannsgata. Vi ønsker at litteraturhuset kan skape et til­svarende engasjement – på 2010­tallet!

Klubselskapet Harmonien brukte huset i perioden 1942–1945. Kommunen leide deretter lokaler i gården fram til 1959, da eiendommen ble kjøpt av Jernbanens interesseorganisasjoner. Siden har den vært Jernbanefolkets Hus fram til 2009, da eiendomsfirmaet Koteng overtok sammen med Trond Brekke. I årene jernbaneorganisasjonene eide huset, var andre etasje et mye brukt selskapslokale. Mange i Trondheim har minner fra julefester, familiebegivenheter og andre sosiale samlinger her. Ved etableringen av et litteraturhus blir gården igjen en samlingsplass for Trondheim og regionens innbyggere.

Historien sitter i veggene til Huitfeldtgården: Fra da huset var et eksklusivt hjem for et privilegert, men også engasjert borgerskap, til nær historie

HUSET

6

da det var i jernbanefolkets eie. Vi mener gården har et historisk sus og tradisjoner som Litteraturhuset i Trondheim kan bygge videre på.

Rehabilitering til vårt formålGårdeieren tilbyr Litteraturhuset spennende, nyoppussete og fleksible lokaler i 1. etasje og sokkel med direkte inngang fra gateplan. På denne måten blir det bokstavelig talt lav terskel for publikum å ta huset i bruk. Eieren ønsker å tilrettelegge huset i tråd med Litteraturhuset i Trondheim sine behov. Rehabiliteringen vil inkludere utbygging av et godkjent restaurant­kjøkken i tilknytning til aktuelt kaféareal, og utbygging av heis for å oppnå universell utforming. Huset kan være klart for åpning allerede høsten 2013.

I tillegg vil Litteraturhuset i Trondheim få mulighet til å leie 2. etasje til større arrangement. Dette er flotte selskapslokaler som er tilbakeført i husets opprinnelige stil. I tilknytning til lokalene er det et restaurantkjøkken som kan servere store måltider for opp mot 80 personer. Med et regulært stoloppsett vil vi få plass til ca. 120 publikummere på arrangement som avvikles her.

Vi ser for oss at det kan gi spennende muligheter programmessig at vi har tilgang til lokaler med svært ulik karakter. Lokalene i sokkel og 1. etasje vil framstå som enklere og mer mod erne, mens 2. etasje setter oss hen til borgerskapets salongers tid.

I bakgården ligger lokalene som er tiltenkt admi­nistrasjonen i litteraturhuset og admi nistrasjonen i Norsk Forfattersentrum Midt­Norge. Lokalene ligger lett tilgjengelig, men samtidig litt skjermet fra aktivitetene i hovedbygningen. I denne fløyen er det også et flott møterom i opprinnelig stil som kan brukes av administrasjon, til representasjon og til utleie. Bakgården har ettermiddags­ og kveldssol, og her er det mulig å legge til rette for uteservering på varme dager.

EtableringskostnaderVi har estimert at etableringen av Litteratur­huset i Trondheim vil koste ca. 5 millioner kroner. Etableringskostnadene for Litteraturhuset i Trondheim omfatter teknisk utstyr, løst in­ventar, konsulenttjenester inklusiv utvikling av grafisk profil og lønnsmidler til litteraturhusets ansatte.

Vi ønsker at huset skal ha det beste og nyeste innen teknologiske løsninger som for eksempel mulighet til streaming både internt på huset ved store arrangement og eksternt slik at personer som ikke har mulighet til å være tilstede kan få med seg noen av våre arrangement. Slikt utstyr vil også gjøre det mulig å kombinere foredragsholdere som er fysisk tilstede med noen som eventuelt er et annet sted.

DriftskostnaderVi har estimert at det vil koste drøyt 5 millioner kroner i året å drifte Litteraturhuset i Trondheim. Da legger vi opp til en aktivitet der Litteraturhuset både utformer et eget program og leier ut til andre arrangører. Vi ser for oss at huset vil trenge en stab på minimum 3 årsverk.

7

et programmerende litteraturhus

Litteraturhuset skal presentere og dyrke det ypperste av norsk og internasjonal litteratur. Huset vil fungere som en møteplass for lesere og skrivere. Publikum skal få oppleve både den brede og smale litteraturen, skjønnlitteratur og sakprosa, lokale, norske og internasjonale forfattere, samtaler og foredrag, boklanseringer og klassikerkvelder. Det skal være faste tilbud for barn og ungdom, barnehager, skoler og pensjonister. Arrangementene skal gis en gjen kjennbar ramme, men må gjerne ha et overraskende innhold.

Vi ser for oss en modell der Litteraturhuset i Trondheim har egne, faste arrangementsdager. Da inviterer vi lokale, norske eller utenlandske forfattere til lesing og samtale, lager tema­kvelder og holder debatter. Litteraturhuset vil reservere utvalgte lørdager for eksempel til familierettede arrangement. Øvrige dager programmeres enten i samarbeid med eller av eksterne partnere.

TrønderskEn gang i måneden velger vi en eller flere bøker, et tema eller en debatt som har med landsdelen vår å gjøre. Kanskje kan en slik programserie være med på å utfordre hva det vil si å være trøndersk i vår tid og få opp temperaturen på debattene i vår landsdel.

Trøndelag har en unik selvstendig politisk tradisjon. Både gjennom historien og i vår egen tid har mange trøndere hatt ledende posisjoner og stor påvirkningskraft på det norske samfunnet. Et fellestrekk for flere av de politiske personlig het ene fra vår landsdel er at de tilhører en folkelig tradisjon og er kjente for både å være poengterte og gode i replikken. Til tross for at trønderske politikere er sterkt representert på nasjonalt nivå og byens politikere har funnet robuste måter å samarbeide på over partigrensene, har de politisk interesserte i Trondheim og Trøndelag få felles naturlige møteplasser. Vi tror Litteraturhuset i Trondheim kan bli en viktig arena for debatt på tvers av partipolitiske skillelinjer.

LivssynsdebattLitteraturhuset kan åpne opp for debatt om problemstillinger knyttet til religion, livssyn og etikk. Vi tilbyr en annen ramme enn religiøse arenaer og får på den måten kanskje flere eller andre i tale enn dem som føler seg hjemme i kirka eller andre religiøse samfunn. Vi tror det er viktig å legge til rette for samtaler, debatt og refleksjon rundt temaer som er åndelig felles­grunnlag for det å være menneske, uavhengig av religion.

PROGRAM

8

f FORFATTERMILJØET I MIDT-NORGE

orfatterne i Trondheim tok initiativ til å sette i gang prosjektet, og har derfor

et sterkt eierskap til ideen og huset. Vi tror dette har mye å si for husets forankring. Norsk Forfattersentrum Midt­Norge ønsker kontorer i litteraturhuset, mens forfattere har behov for skriveplasser. Det kan også være aktuelt med kontor til fribyforfattere. Leietakerne vil bidra til å skape blest om – og fylle huset med aktivitet og besøkende.

Styrking og rekrutteringLitteraturhuset i Trondheim vil bli en viktig visningsarena og oppdragsgiver for norske forfattere. Huset kan kanskje bidra til at flere forfattere vil kunne leve av yrket sitt. Fordi vi mangler en skriveutdanning i Trondheim, arbeider det trønderske litteraturmiljøet mål­bevisst med å øke rekrutteringen av forfattere. I 2011 deltok 50 unge og voksne på Norsk Forfattersentrums kursrekke i skjønn litterær skriving i Trondheim. Her var det tilreisende deltakere helt fra Vågå, Hemne og Levanger. Vi

håper at antallet debutanter i Midt­Norge vil øke i årene som kommer.

Norsk Forfattersentrum har 86 medlems­forfattere bosatt i Midt­Norge. 50 bor i Sør­Trøndelag, 10 i Nord­Trøndelag og 26 i Møre og Romsdal. Som leietaker vil Norsk Forfattersentrum bringe med seg sitt allerede eksisterende kontaktnett, og legge alle sine Trondheimsbaserte arrangement til huset, inklu siv Æ Å Trondheim litteraturfestival.

Det har vært få møteplasser for forfatterne fra Trøndelag og Møre og Romsdal, men dette er i endring. Bjørnsonfestivalen i Molde og Nesset er Midt­Norges største litteraturfestival, og på Ivar Aasen­tunet i Volda møtes nynorskforfattere fra Vestlandet og Trøndelag. Nettverksprosjektet Litteraturhus Nord­Trøndelag sender forfattere ut på biblioteksturneer. Den kulturelle skole­sekken i Sør­ og Nord­Trøndelag er naturlige samarbeidspartnere. Med et litteratur hus i Trondheim vil vi kunne styrke aksen Volda–

Ålesund–Molde–Trondheim, med forgreininger videre nordover. Huset vil bety mye for den kollegiale utvekslingen mellom trønderske forfattere og forfattere fra resten av landet. Det er også naturlig at litteraturhusene som etter hvert etableres i ulike byer, finner gode samarbeidsformer om enkelte prosjekter og programposter.

Midtnorsk skjønnlitteraturHistorisk har Midt­Norge en litterær arv etter store fortellere som Olav Duun, Johan Falkberget, Bjørnstjerne Bjørnson og Kristofer Uppdal. Carl Frode Tiller og Anne B. Ragde er forfattere som viderefører denne arven. De kombinerer tette hverdagsskildringer med en sterk historisk bevissthet, og når svært mange lesere. Litteraturhuset vil bidra til å gjøre både nåtidig og historisk litteratur fra regionen vår kjent for et større publikum.

Blant midtnorske nålevende forfattere står lyrikerne særlig sterkt: Marte Huke, Ellen

9

Grimsmo Foros, Ingrid Storholmen, Monica Aasprong og Gunnar Wærness, kommer alle her­fra. Trondheim har en kommunal forfatterbolig, Adrian stua, der lyriker og oversetter Arild Vange bor. Vi ønsker at lyrikken skal ha en sentral plass i programmeringen på Litteraturhuset i Trondheim.

Andre forfattere med sterke røtter i regionen er Erlend Loe, Fredrik Skagen, Jørgen Brekke, Johan Mjønes, Nina Elisabeth Grøntvedt, Eivind Hofstad Evjemo, Jo Nesbø, Oddmund Hagen, Brit Bildøen, Idar Lind, Edvard Hoem, Mette Karlsvik og Lars Petter Sveen. Sør­Trøndelags fylkeskunstnere i 2012 er romanforfatter Kristin Ribe og rap­artist og tekstforfatter Trond Wiger.

FribyordningenTrondheim er med i fribyordningen tilknyttet ICORN, International Cities of Refuge. Musa Mutaev fra Tsjetsjenia var den første fribyforfatteren og bor fremdeles i byen. Asieh Amini kom hit fra Iran i 2010. Hun mottok i 2011 den internasjonale PEN­prisen for sitt arbeid

som menneskerettighetsaktivist i utlendighet. Både Mutaev og Amini publiserer bøker på norsk, på Communicatio Forlag som har base i Trondheim.

SakprosaDe største forlagshusene ligger i Oslo, men utviklingen i bokbransjen har gitt flere små forlag rundt i Norge. Akademika Forlag Trondheim (tidligere Tapir Akademisk Forlag) er størst i Trøndelag og et mellomstort forlag i bransjen. Det å ha et forlag i midten av Norge har mange fordeler, slik som nærhet til redaktør, forlag, markedsavdeling og at varelageret fysisk er i Trondheim. Akademika Forlag Trondheim ivaretar forfattere som gir ut bøker om Trondheim og Trøndelag. Forlaget publiserer en rekke faglitterære forfattere med tilknytning til NTNU.

Litteraturhuset i Trondheim har også en god dialog med Norsk faglitterær forfatter­ og oversetterforening (NFF). I Midt­Norge har NFF

525 medlemmer fordelt på 355 i Sør­Trøndelag, 45 i Nord­Trøndelag og 125 i Møre og Romsdal.NFF mener at Litteraturhuset i Trondheim vil bli en viktig møteplass, debattplass og skriveplass for faglitterære forfattere, oversettere og andre grupper innenfor det litterære feltet.

Nina Elisabeth Grøntvedt fra Trondheim – populær oppleser under Æ Å Trondheim litteraturfestival 2011.

10

t BIBLIOTEKET OG LITTERATURHUSET

NÆRINGS FORENINGENn

rondheim folkebibliotek er en kommunal enhet under direktøren for kultur. Hvert

år bevilges det ca. 30 millioner kroner til de seks bibliotekene vi har i byen. Biblioteket har 60 ansatte og ca. 3500 brukere hver dag, og er med det en stor del av det litterære miljøet i Trondheim.

Gjennom året huser biblioteket nesten 500 ulike arrangement. Mange av disse organiseres i samarbeid med andre kulturaktører i Trondheim. Blant annet har biblioteket et utstrakt samarbeid med NTNU og Kunnskapsbyen.

Folkebiblioteket i Trondheim ønsker at et litteratur hus etableres fordi det er behov for en bedre scene for litteraturarrangement i byen, og fordi tilbudene til biblioteket og litteraturhuset kan utfylle hverandre. Det er en stor fordel med kort avstand mellom biblioteket og Litteraturhuset, noe Huitfeldtgården oppfyller.

Biblioteket og Litteraturhuset i Trondheim har en tett dialog om hvordan det praktiske samarbeidet kan se ut i framtiden. Dette er noen foreløpige ideer som kan diskuteres og konkretiseres på sikt:

Bibliotekets arrangementsansvarlig kan gå inn i et team sammen med Litteraturhusets stab. På denne måten kan vi koordinere ressursene, legge opp til arrangement som utfyller hver­andre og unngå arrangementskollisjoner. Sam­arbeidet kan bidra til å øke arrangements­kompetansen, utvide nettverket og gi øko no­miske besparelser for begge parter.

En felles katalog for Litteraturhuset i Trondheim og biblioteket kan gi en bredere oversikt over litteraturtilbudet i byen, nå et større publikum og være økonomisk gunstig. Biblioteket kan leie plass til en selvbetjent hentehylle i Huit­feldt gården, med bestilling via internett. Det betyr at folk kan hente bøker også etter

bibliotekets åpningstid. Biblioteket vil leie rom i Huitfeldtgården til enkeltvise arrangement. På samme måte tilbyr biblioteket rimelig leie i Rådhussalen, Magistratsalen og andre formidlingsarenaer på hovedbiblioteket for samarbeidsprosjekter.

Stortingsmelding 23 (2008–2009) uttrykker en klar forventning om at bibliotekene skal være en møteplass og en aktiv formidler. Tradisjonelt har dette foregått ved at bibliotekarene veileder lånere i biblioteket, men de siste ti årene har også mye av formidlingen foregått via blogg og andre digitale kanaler. Biblioteket i Trondheim har hatt stadig flere arrangement der litteratur formidles fra scenen. Etter hvert som bøkene blir digitale og lånerne vil kunne låne boka fra ”sofakroken” vil denne formen for formidling bli stadig viktigere. I tråd med denne utviklingen mener vi at det er behov for både bibliotek og litteraturhus i en by som Trondheim.

æringsforeningen i Trondheim støtter etableringen av et litteraturhus i

Trondheim. Administrerende direktør Berit Rian formulerer det slik: ”Vi er positive til at byen får

en arena for meningsutveksling med litteraturen som utgangspunkt der alle kan møtes for debatt, foredrag og litterære opplevelser. Vi tror dette vil bidra til at Trondheimsregionen kan

opprettholde sin status som den mest attraktive storbyregionen som sted å bo, studere og arbeide. Et litteraturhus vil bidra til økt verdiskaping og vekst som er vår forenings fremste mål”.

11

NTNU – DET SKAPENDE UNIVERSITETl itteraturhuset i Trondheim ønsker å trekke veksler på NTNU. Her er mye av den

teknologiske kunnskapen i Norge samlet. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har universitetet et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag, medisin, lærerutdanning, arkitektur og kunstfag. NTNU er universitetet som var med å skape det moderne Norge, noe også statsminister Jens Stoltenberg understreket da han åpnet NTNUs 100­årsjubileum i 2010.

Det utstrakte, tverrfaglige arbeidet som foregår mellom en rekke disipliner er en av universitetets styrker, og dette preger også tenkningen i

Trondheims kulturliv. Trønderske kunstnere er kjent for er at de arbeider mye cross­over. Samarbeid på tvers av faggrensene gjør NTNU­miljøet i stand til å tenke nye tanker og skape løsninger som forandrer hverdagen. Dette sam svarer også godt med et litteraturhus – vi skal skape debatter og møter som bryter gamle tankemønstre og gir nye perspektiver for utviklingen av samfunnet. For NTNU vil Litteraturhuset være et sted å synliggjøre sin kompetanse, kreativitet og forskning. Som institusjon er universitetet en av landets viktigste leverandører av forskningsbasert sakprosa.

Vi tror også at Litteraturhuset kan bidra til at flere studenter tar byen i bruk og får lyst til å bosette seg her permanent. Litteraturhuset vil også gjøre byen mer attraktiv for tilflyttere.Rektor ved NTNU Torbjørn Digernes er positiv til etableringen av et litteraturhus i Trondheim. Han sier: ”Vi støtter tanken om en arena for meningsutveksling med litteraturen som utgangs punkt. Ideen samsvarer også godt med NTNUs visjoner om formidling og deling av kunnskap.”

ØVRIGE SAMARBEIDS PARTNERE

n rekke aktører og institusjoner har uttrykt at de kan være interessert

i å bruke Litteraturhuset i Trondheim til egne arrangement eller bidra i et samarbeid for å utvikle husets program:

• Olavsfestdagene• Filmkoop Midt­Norge SA• Kunn skaps byen

• Propellen Teater• Trondheimstegnerne• forlag og tidsskrift• Trondheim kommunale kulturskole• Skrivesenteret ved HIST• Næringsforeningen• politiske organisasjoner og lag

... for å nevne noen.

En bred lokal, regional og faglig forankring av prosjektet er påbegynt og det arbeides nå for å konkretisere mulige samarbeidsmodeller og enda flere samarbeidspartnere.

Vi er mange som ønsker oss et litteraturhus i Trondheim – det er nå det gjelder!

e

12

Kartet viser avstanden fra Huitfeldtgården til:1. Gamle Bybro 100 m2. Trondheim folkebibliotek 150 m3. Servicetorg kommune og fylke 300 m4. Nidarosdomen 300 m5. Torget 300 m6. Trøndelag Teater 500 m

1

4

5

36

2

KART, BILDER, PLANTEGNINGER

Huitfeldtgården

13

14

PLAN KJELLER

Teknisk rom

AREALMÅLING

1:200

41

45

23

31

12

14

28

13

16

KJØPMANNSGATA 14 HUITFELDTGÅRDEN DA

EIENDOM:

EIER:

TEGNING:

PRINTET: MÅLESTOKK:

PLAN:

KOMMENTAR:

KJØ

PMAN

NSG

ATAPåbygg heis

og inngang

Bokhandel

Bokhandel

Lager

Lesekrok

Skriveplasser

Garderobe og WC

Lager

Inngang direkte fra gate

Tallene angir kvadratmeter.Forslag til innhold i rommene er skrevet inn av Litteraturhuset.

Teknisk romstrøm

Huitfeldtgården – sokkeletasje

15

WCWC

wc

PLAN 1

1:200

AREALMÅLING

41

45

23

31

815

69

36

31

7

3

KJØPMANNSGATA 14 HUITFELDTGÅRDEN DA

Kjøpmannsgata 14B

EIENDOM:

EIER:

TEGNING:

PRINTET: MÅLESTOKK:

PLAN:

KOMMENTAR:

KJØ

PMAN

NSG

ATAPåbygg heis

Backstage/intim-scene/møterom

Vegg fjernes

Sal forarrangement

Intimscene, møterom og kafé

KaféKafékjøkken

Bakrom kafé

Uteservering

Entré

KontorAdministrasjonen Litteraturhuset

KontorNorsk Forfattersentrum

Møterom

Vegg fjernes

Trapp fjernes

Huitfeldtgården – 1. etasje

16

Kontorlokaler og møterom

Sokkel og 1. etasje pusses opp

KaféFormidlingsareal

Huitfeldtgården – 1. etasje

17

BAD

WCWC

vmS

ER

VIC

EP

LAS

S FOR

Gjennomgang til oppvaskenKjølerom

1

4

5

6

8

9

7

1011

12 13

14

15

17

18

19 20

21

444

22

3200

822

BAD

BAD

WCWC

Kjøkken

PLAN 2

SE

RV

ICE

PLA

SS FO

R

Gjennomgangmg til oppvaskenKjølerom

1

4

5

6

8

9

7

1011111

12 13

1444

15

171777

18

19 20

211

444

22

03200

822

WC

Kjøkken

KJØPMANNSGATA 14 HUITFELDTGÅRDEN DA

Kjøpmannsgata 14B

EIENDOM:

EIER:

TEGNING:

PRINTET: MÅLESTOKK:

PLAN:

KOMMENTAR:

KJØ

PMAN

NSG

ATAPåbygg heis

Selskapslokalene i 2. etasje kan leies til store arrangement.

Huitfeldtgården – 2. etasje

18

2. etasje kan leies til større arrangement og selskap.

Huitfeldtgården – 2. etasje

19

Prosjektleder

ORGANISERING AV FORPROSJEKTET

Styringsgruppas sammensetning

Trøndersk forfatterlag:Erica Löfström

Norsk ForfattersentrumMidt­Norge:Avdelingsleder Guri Sørumgård Botheim

NTNU:Informasjonssjef Christian Fossen

Tapir Akademisk Forlag:Markedssjef Nina Bjørngaard

Næringsforeningen i Trondheim og Fagrådet for kreative og kultur baserte næringer:Citymanager Eileen Brandsegg

Bokhandlerbransjen:Inger Helen Johnsen

Silje EngenessSilje Engeness har en bred bakgrunn innen litteratur, scene kunst, journalistikk og politikk. Hun har jobbet med kunst og kultur i norsk og internasjonal sammenheng i en årrekke, blant annet som festivalsjef for Bjørnsonfestivalen og daglig leder ved Teaterhuset Avant Garden.

Litteraturhuset i Trondheim drives i dag av en prosjektleder som rapporterer til en bredt sammensatt styringsgruppe med repre sen­tanter fra litteraturorganisasjoner, nærings liv, bokbransje, bibliotek og universitet.

På sikt skal Litteraturhuset ha et selvstendig styre og administrasjon, for å være en fritt­stående, programmerende aktør.

20LITTERATURHUSET I TRONDHEIM

Sca

np

artn

er