0

SkapendeKuratorpraksis,KHiB2006–2008

Paolo Manfredi

Lokalisere kulturen:

en erfaring Tingvoll kunsthall, Arrivals/Departures & Rescuezone

Jorunn Veiteberg: veileder Sissel Lillebostad: koordinator

Tone Olaf Nielsen: ekstern veileder

1

Innhold: 1/5. Mellom her og hvor som helst: 2

2/5. Mellom fortid og nåtid: 5 3/5. Handle individuelt, tenke kollektivt: Rescuezone: 11

4/5. Kunsthallen i Tingvoll: 14 5/5. Arrivals/Departures: 19

Fremdriftsplan/logg for Tingvoll kunsthall: 24 Prosjektets bibliografi: 30

Ai miei amici

2

1/5 Mellom her og hvor som helst Things are experienced but not in such a way that they are composed into an experience.

There is distraction and dispersion; what we observe and what we think, what we desire and

what we get, are at odds with each other.

John Dewey, Art as Experience, 1934

Norge, et av de nordligste landene i Vest-Europa, og det ene av tre skandinaviske

land. Norge er inngangsporten til de arktiske polområdene, den nordvestlige delen av

halvøya som strekker seg over havet mot Storbritannia, Færøyene, Island og Grønland

og med Amerika i vest.

Møre og Romsdal er ett av Norges 19 fylker, og ligger nord på Vestlandet – på den

opprevne kyststrekningen langs Atlanterhavet mellom Stavanger i sør og Kristiansund

i nord. Nordmøre er den nordligste delen av tre områder adskilt fra hverandre med

fjorder, fjellkjeder og skog. 15.105 km² av ulendt terreng.

Reisende med fly fra Bergen til Kristiansund, vil du kunne beundre snødekte

fjelltopper og blanke fjorder i en times tid.

Nordmøre, som grenser til Trøndelag i nord, er en enklave plassert mellom

Trollheimen i øst og oseanet i vest. Tingvoll-halvøya er jordskorpen som ligger

mellom to av Nordmøres brede fjorder - en geografisk bru som forbinder den indre

delen av regionen med den ytre. Riksvei 70 hakker, svinger, strammer og breier seg

gjennom til sammen ti mil av nesten folketomt landskap.

Ett skilt. Deretter en samling av spredte bygninger dukker opp av skogen. Kystbyen

Kristiansund ligger nå omtrent fem mil unna mot nordvest. Industritettstedet

Sunndalsøra befinner seg enda like mange kilometer innover fjorden mot Dovrefjell.

Bygda Tingvoll omgir en våg. Her i 2007 ble et nedlagt postkontor for noen måneder

et sentrum for kulturelle oversettelser.

Ikke la deg lure av denne geografiske beskrivelsen: bygda er ikke et idyllisk sted for

et nytt underholdningsprosjekt som vil friske opp en av de kommende kvelder foran

skjermen for å la deg drømme, for en time, om lokal romantikk og fantasifulle stunder

fra en førindustriell Thule. I denne omgang er Tingvoll en liten bit av den såkalte

“global village”, det ikke-stedet der vi begeistret virvler oss ut og inn av kjøpesentre

3

som besatte på tvers av kontinentene. Og dette er fortellingen om et kuratorisk

prosjekt som har blitt til i en tid der masseinformasjonsteknologien, raske

transportmidler og relativ infrastruktur1 har avskaffet forskjellen mellom det

nærliggende og det fjerne, og forvirret den alminnelige fornemmelsen av rom til de

grader at noen har god grunn til å snakke om slutten for geografien2. De fysiske

hindringene og avstanden som før var ansett for å være årsaken til kulturell

differensiering mellom folkegrupper3, hindrer ikke beboerne av denne bygda på

Nordmøre i å være mindre deltagende i, eller påvirket av, et fenomen som rører alle.

Og hva er «avstanden» om ikke et samfunnsprodukt4 som varierer i forhold til

hastigheten5 og kostnadene vi kan tillate oss for å legge den bak oss?

Med veien6 som deler bygda i to på langs, og som hele tida fører noen hvileløst til

eller fra et sted, er Tingvoll, for meg som står stille på kanten og ser biltrafikken,

selve prototypen på moderniteten. Denne veien som både binder og skiller, er bildet

på en offentlighet som alltid befinner seg et annet sted enn der jeg er7. Fordi når

avstanden mellom her og hvor som helst ikke spiller noen rolle lenger, blir

lokalitetene, som er skilt fra hverandre av avstander, «fratatt sin mening og evne til å

tilskrive en identitet.»8

Geografien tok en betydelig plass i utviklingen av prosjektet Tingvoll kunsthall.

Kunsthallen hadde sitt utspring i et særskilt geografisk miljø, og den beveget seg

innenfor et forholdsvis lite, lokalt samfunn. Som kuratorisk prosjekt var Tingvoll

1 Zygmunt Bauman, Dentro la globalizzazione, Le conseguenze sulle persone, Laterza, Bari 2001-07/ Globalization. The Human Consequences, Polity Press-Blackwell Publishers Ltd., Cambridge-Oxford 1998. Pier Paolo Pasolini, Acculturazione e acculturazione, Scritti corsari, 1973 http://www.cinetecadibologna.it/sitopasolini/saggistica_scritticorsari_acculturazione.htm. Norsk oversettelse: http://rescuezone.weblogg.no/m_062007.html 2 Paul Virilio sitert av Zygmunt Baumann, idem 3 Claude Lévi-Strauss, Race et histoire – Race et culture, UNESCO 2001. Norsk Oversettelse: Tapir Akademisk Forlag, 2003 Gilles Deleuze/ Felix Guattari, Capitalisme et schizophrénie, L’Anti-œdipe, Le Éditions de Minuit, Paris 1972/1973/ Anti-Ødipus, Spartacus Forlag AS, Oslo 2002 4 Zygmunt Baumann, idem 5 Filippo Tommaso Marinetti og Futuristene så tidlig at hastigheten hadde forandret menneskenes mentalitet radikalt. Se: CarolineTisdall, Angelo Bozzolla, Futurismo, Rizzoli-Skira, Geneve-Milano 2002 6 http://rescuezone.weblogg.no/1173416238_hva_var_gravgaver.html 7 «Det offentlige rom og vår felles verden samler mennesker og forhindrer samtidig at de så å si faller over hverandre. Det som gjør forholdene i massesamfunnet så uutholdelige for alle berørte, ligger ikke egentlig, i hvert fall ikke primært i selve massefenomenet. Det dreier seg snarere om det at verden her har mistet kraften til å samle, det vil si til å skille og binde sammen.» Hannah Arendt, Vita activa, Det virksomme liv, Pax Forlag, Oslo 1996 8 Zygmunt Bauman, op.cit.. Min oversettelse

4

kunsthall produktet av en urgency, en nødvendighet for å skape handlingsrom til en

selvstendig produksjon av kultur i nærområdet, her hvor jeg bor.

Jeg kunne ikke forutsi utfallet av prosjektet. Med noen måneders avstand ser det hele

ut til å ha vært et forsøk på å binde sammen noe, skjelne noe fra noe annet, diskutere

noe som oppleves uten å diskuteres. For meg selv var kunsthallen materialiseringen

av en langsom prosess av gjenvinning og oversettelse,9 der mange fragmenter ble

samlet inn og limt møysommelig sammen.

Kunsthallen hadde store ambisjoner. Fra mai til desember 2007 fikk de tomme

vinduene til det gamle postkontoret nytt liv, og ble gjesterom for en type aktivistisk

kuratorvirksomhet som grep inn i en sosial og kulturell kontekst.

Gjennom ni utstillinger innrammet av seminarer, samlet kunsthallen hovedsakelig

publikum og kunstnere med tilholdssted i fylket rundt en diskusjon om

globaliseringsprosessen. Ansvarsområdet til visningsstedet var likevel Kunst: å

forplante et samtidskunstprosjekt i en spesifikk kontekst betydde først og fremst å

tilskrive dette historiserte språket en kommunikasjonsverdi og myndiggjøre det som

undersøkende middel. Kunsthallen åpnet muligheten for å eksperimentere tverrfaglig,

og initierte dannelsen av en varig praksis forankret i det lokale. Den skapte sin egen

autonomi, sin politiske rett og frihet til å uttale10 seg fra innsiden av den globale

spectacle.11 Den fanget en stor mengde løse tråder i en prosess, og objektiverte dem i

en erfaring.

9 ‹‹The borderline work of culture demands an encounter with “newness” that is not part of the continuum of past and present. It creates a sense of the new as an insurgent act of cultural translation. Such art does not merely recall the past as social cause or aesthetic precedent; it renews the past, refiguring it as contingent “in-between” space, that innovates and interrupts the performance of the present. The ‘past-present’ becomes part of the necessity, not the nostalgia, of living.›› Homi K. Bhabha, The Location of Culture, Routledge, NY 1994 10 «For mennesket er et vesen med begavelse for politikk utelukkende fordi det er begavet med språk. Om vi var tåpelige nok til å lytte til de rådene som i det siste er kommet fra alle kanter om å tilpasse seg status i nåtidens vitenskap, ville vi måtte gi avkall på det å tale.» Hannah Arendt, Vita activa oder Vom tätigen Leben, The University of Chicago, 1958. Norsk oversettelse: Pax Forlag, Oslo 1996 11 «Lo spettacolo è il capitale a un tale grado di accumulazione da divenire immagine» [The spectacle is capital accumulated to a such degree that it becomes images]. Guy-Ernest Debord, La société du spetacle, Buchet/Chastel, Paris 1967, paragraf 34. Italiensk oversettelse: La società dello spettacolo, Massari editore, Bolsena(VT), 2002.

5

2/5 Mellom fortid og nåtid This past, moreover, reaching all the way back into the origin, does not pull back but presses

forward, and it is, contrary to what one would expect, the future which drives us back into

the past. Seen from the viewpoint of man, who always lives in the interval between past and

future, time is not a continuum, a flow of uninterrupted succession; it is broken in the

middle, at the point where “he” stands; and “his” standpoint is not the present as we usually

understand it but rather a gap in time which “his” constant fighting, “his” making a stand

against past and future, keeps in existence.

Hannah Arendt, Between Past and Future, 1961

Hvis hastigheten til kommunikasjonsmidlene har nullstilt avstanden mellom stedene

og omveltet vår oppfattelse av tid og rom, har den etablert en global sentralisme12 som

både samler ved å homogenisere og skiller ved å polarisere. Å være «global» betyr til

syvende og sist å ikke være hindret i bevegelsene av en livssituasjon som er

«lokalisert», det vil si forankret, i hverdagen, til et bestemt sted. I et samfunn der å

flytte på seg er et imperativ, bevegelsesfriheten sitter høyest på rangstigen av

verdiene. Å være «lokal» viser deg bort til periferien av et sentrum hvor noen få setter

reglene for et spill de fleste deltar i, eller blir utelukket fra.13 Mobiliteten blir en av

faktorene som ligger til grunn for sosial lagdeling.

I utviklingen av rammene til mitt kuratoriske prosjekt, brukte jeg sentrum/periferi

binomet som geometrisk konstruksjon for å visualisere et forhold som i virkeligheten

ikke lar seg så enkelt definere av samme geometriske klarhet. I sirkelen er sentrum

tyngdepunktet med korteste avstand til alle punktene. Et sentrum definerer relasjonen

med periferien, utkanten eller marginen, som i denne relasjonen blir underlegen.

Mens et sentrum er selvreferensielt (det erkjenner seg selv og sitt ståsted uavhengig

av det som ligger utenfor sin rekkevidde14), er periferien derimot en diffus mengde

uten bestemt lokalisering utover den som er kjennetegnet av relasjonen til sin

12 I essayet fra 1973 Pier Paolo Pasolini gir en innsiktsfull redegjøring av fenomenet. Pasolini knytter problematikken til utvidelsen av forbrukersamfunnets til alle nivåene av eksistensen, og kommer fram til lignende konklusjoner som Guy Debords. Op.cit. side 4 13 Zygmunt Bauman, idem 14 Se systemteorien av Niklas Luhmann

6

motpart. Sentrum/periferi, er med andre ord et hierarkisk forhold av gjensidig

overhøyhet og underordning.

Anvendt i geografien er denne dikotomien interessant som samfunnsmessig begrep

fordi den geografiske oppdelingen ofte er sammenfallende med forskjeller i

kulturformer, politisk herredømme og økonomiske prosesser.

Begrepsparet sentrum/periferi er ikke fremmed for den postkoloniale litteraturen.

I forholdet mellom vinnere og tapere som følge av den imperialistiske

koloniseringsprosessen, etableres det en kulturell overlegenhet av strukturer hvor bare

den ene (vinnerens) er den fortellende stemme. Vi har dermed et hegemonisk,15

selvreferensielt sentrum lokalisert ‘hjemme’ i Vesten, som i besittelse av en universell

utviklingsnivåstandard finner sin mening i å reise hjemmefra16 for å katalogisere,

analysere, misjonere, og utføre antropologiske studier om erfaringene til en kultur17

som befinner seg ‘borte’.

Denne gjenfortellingen setter i gang en forskyvning hos objektet for utforskningen -

en prosess av hybridisering og identifisering med den hegemoniske kulturen, som

splitter individet i en dobbel representasjon av seg selv.18 Assimilasjonen («the

internalisation of the self-as-other» sier Stuart Hall19) til et hegemonisk “sentrum”

som ikke anerkjenner periferiens evne til å produsere selvstendig erkjennelse, blir ofte

forklart som kulturell forvirring hvor nåtiden, i forsøket på å tilpasse seg den

herskende kultur, er en schizofren fornektelse av fortiden: selvet, sin egen kultur og

rase.20 Lignende problematikker er fortsatt aktuelle og kan spores tilbake til dagens

debatt om det “flerkulturelle”, hvor mangfold er en fargerik hyllest til «det andre» slik 15 Antonio Gramsci, The Formation of the Intellectuals, i Quaderni dal carcere, Editori Riuniti, Roma 1947 http://www.marxists.org/archive/gramsci/ ; og: http://rescuezone.weblogg.no/1194273626_about_cultural_hegemo.html 16 James Clifford, Notes on Travel and Theory, http://humwww.ucsc.edu/CultStudies/PUBS/Inscriptions/vol_5/clifford.html 17 «In the white world the man of color encounters difficulties in the development of his bodily schema… I was battered down by tom-toms, cannibalism, intellectual deficiency, fetishism, racial defekts… I tok my self far off from my own presence…» Frantz Fanon, Black Skin, White Masks, sitert av Homi K. Bhabha, The Location of Culture, Routledge Classics, NY 2004 18 Homi K. Bhabha, idem 19 Stuart Hall, Critical Dialogues in Critical Studies, Routledge, NY 2007 20 «Caribbean authors take on a variety of techniques to explore their own former (some would argue present) status as colony, as margin to the center of the dominant imperial powers of North America and Europe. Often they seek to express how the political and cultural hegemony of Europe has affected their own psychology. But these writers are not content to merely gripe about the legacy of the past. Rather, they commonly seek empowerment and newfound agency by setting up binarisms such as the margin/center pair and then using their works as vehicles to deconstruct such damaging assumptions.» David P. Lichtenstein, The Double and the Center: V.S. Naipaul and Caryl Phillips' Use of Doubling to Eradicate Traditional Notions of Center and Periphery, Brown University, Contributing Editor, Caribbean Web, 1999 http://www.postcolonialweb.org/caribbean/themes/double1.html

7

«vi» selv liker å forestille oss det, og hvor integrasjon i mange sammenhenger først

og fremst betyr ensartethet.21

De postkoloniale intellektuelle skriver inn konsekvensene av det koloniale

herredømmet i perspektivet av en subaltern fortelling skrevet «nedenifra».22

De etniske problematikkene føyes til andre marginale historier av sosial

urettferdighet knyttet til kjønn, legning, klasse og kulturforskjeller. Om de hadde

begrenset utforskningsfeltet til representasjonen av en binær maktmodell nedarvet fra

kolonimakten, ville de ha kunnet argumentere til fordel for periferien. De ville

samtidig fastlåst diskursen i en kamp mellom vinnere og ofre og bekreftet en

polarisering som både er kulturell og geografisk betinget.

Istedenfor dekonstruerer de autoriteten til de lineære verdihierarkiene i en tradisjon23

som utvikler seg i vertikal retning, ved å arbeide fra innsiden og utsiden av begrep og

erfaringer rotfestet i en normgivende universalisme, lokalisert i Vesten; for så å

lokalisere kulturen i det territoriet av sosiale forhold som er preget av ustabilitet,

spenning og mangfold.

Dette perspektivet åpner opp for en forståelse av identitet og kultur som artikulerer

seg i horisontal retning, en flerdimensjonal størrelse karakterisert av utveksling og

omdannelse.24

Balanserende mellom fortid og nåtid, er senteret noe du bringer med deg – og hvilket

som helst sted kan bli verdens midtpunkt.25

21 Kobena Mercer, Art as a Dialogue in Social Space, Rethinking Nordic Colonialism, Act.5, November 2006 http://www.rethinking-nordic colonialism.org/files/pdf/ACT5/ESSAYS/Mercer.pdf 22 «I was suddenly aware of the contradiction of a colonial culture, of how one lives out the colour-class-colonial dependency experience and of how it could destroy you, subjectively. I am telling this story because it was very important for my personal development. It broke down forever, for me, the distinction between the public and the private self.» Stuart Hall, The Formation og a Diasporic Intellectual, Critical Dialogues in Cultural Studies, Routledge, NY 1996 23 Tradition is a matter of much wider significance. It cannot be inherited, and if you want it you must obtain it by great labour. It involves, in the first place, the historical sense, which we may call nearly indispensable to anyone who would continue to be a poet beyond his twenty-fifth year; and the historical sense involves a perception, not only of the pastness of the past, but of its presence; the historical sense compels a man to write not merely with his own generation in his bones, but with a feeling that the whole of the literature of Europe from Homer and within it the whole of the literature of his own country has a simultaneous existence and composes a simultaneous order. This historical sense, which is a sense of the timeless as well as of the temporal and of the timeless and of the temporal together, is what makes a writer traditional. And it is at the same time what makes a writer most acutely conscious of his place in time, of his contemporaneity. T.S. Eliot, Tradition and the Individual Talent - The Sacred Wood: Essays on Poetry and Criticism, 1922 Se også: Eric Hobsbawm and Terence Ranger, The invention of Tradition, 1983 24 Angående dette Umberto Ecos, Opera aperta - Forma e indeterminazione nelle poetiche contemporanee og Apocalittici e integrati - Comunicazioni di massa e teorie della cultura di massa, fra 1961 og 1964, er en fordelaktig lektyre. 25 Black Elk Speaks: being the life story of a holy man of the Oglala Sioux (as told to John G. Neihardt), 1932

8

I et betydningsfullt essay skrevet i 1984 angående den amerikanske aktivistiske

kunstscenen, tegner Lucy Lippard26 et bilde av den «Bevægelsen for kulturelt

demokrati [som] er en kritik af homogeniteten i den herskende kultur, som domineres

af erhvervslivet og kun er til gavn for meget få af os, selvom den har stor indflydelse

på os alle sammen. Vi er i dag vidner til, hvordan denne kultur (som i mikrobølgeovn)

sammensmelter de multietniske og multikulturelle forskelle, som ellers er dette lands

største ressource og eneste håb for en bedre forståelse og kommunikation med den

resterende del af verden, som vi er på nippet til helt at ødelægge».

Hun sammenligner den aktivistiske kunsten med en trojansk hest som «er på én gang

baseret på subversion og på empowerment og kan derfor operere både inden for og

uden for den belejrede fæstning, som kaldes finkultur eller ‘kunstens verden’.»27

«Aktivistisk kunst begrænser sig ikke til en bestemt stil og kan formentlig bedst

beskrives ud fra sine funktioner, som også spænder vidt. Som oftest er den

aktivistiske kunst heller ikke begrænset til det traditionelle kunstmedium: Den har

som regel lagt lærred og piedestal bag sig. Det er en kunstform, der både åbner op og

arbejder i dybden. I forskellige grad udspiller den sig både inden for mainstream og

uden for de accepterede kontekster. I praksis kan aktivistisk kunst dreje sig om

undervisning, bogudgivelser, radioprogrammer, film og organisering – i eller uden for

kunstverdenen. Ofte inddrager den en række forskellige medier i et enkelt, langvarig

projekt. De fleste aktivistiske kunstnere forsøger på én gang at være syntetiserende og

katalyserende – de prøver at kombinere social handling, social teori og finkunstens

tradition med hinanden i en ånd af mangfoldighed og integrering frem for

indsnævrende valg». Denne kunstformen finner ofte sin motivation i en «dyb

frustration over kunstens begrænsede funktioner og distributionskanaler i den vestlige

verden» og «fornemmelse[n] af at være afskåret fra publikum, er grunden til, at vi er

blevet aktivister.»28

26 Lucy Lippard, Trojanske heste: Den aktivistiske kunst og magten, i Mikkel Bolt & Karin Hindsbo, City Rumble, Kunst, intervention og kritisk offentlighed, Overgaden – Institutt for samtidskunst, København 2005 27 As a result, art starts to have the potential to become the questioning, open, permissive and imaginative space for social and economic experimentation that we lack elsewhere. Of course, the artists, the public institutions and the self-made artists spaces that produce and promote this work are all necessarily located within the economic hegemony of capitalism. They are always already compromised but that compromised position is precisely their advantage. The projects can act as ‘engaged autonomous’ elements within capitalism, totally inside the system and yet, through their association with the tolerated cultural enclosure called ‘art’, able to act according to different rules. Charles Esche, Inside the Capitalist Frame – Possibility, Art and Democratic Deviance, 2005 28 Lucy Lippard, idem

9

De forskjellige praksisene som Nicolas Bourriaud samlet under den felles nevneren

av Relasjonell estetikk, kan sammenlignes med de Lucy Lippard forteller om videre i

sitt essay. Ved å være en plattform som legger til rette for oppbygningen av

mellommenneskelige relasjoner, skulle kunsten skaffe et alternativt svar til en gradvis

dehumanisert verden hvor «enhver [er] innelukket i sin subjektivitet, som på isolat»29.

Fra midten av 90tallet fikk denne retningen institusjonell aksept og samlet

sympatisører og motstandere til en livlig debatt.30 Gjenvunnet av kunstsystemet mister

disse praksisene på en måte sitt livsgrunnlag. Det mellommenneskelige som musealt

anliggende risikerer fort å bli betraktet som et samleobjekt,31 og det går tilbake fra å

være forslag til sosial forandring til en intern lek for en lukket krets av adepter. Som

del av undervisningsprogrammet på kunstakademiene har den Relasjonelle estetikken

blitt for mange elever en oppskrift på lik linje med radering og akvarell.

Det mellommenneskelige og forståelsen av kunst som verdslig aktivitet (det vil si en

aktivitet som er interessert i verden, ikke i uttrykket av selvet og heller ikke av å

tilfredsstille kravene til et marked32) var fortsatt til stede, som nødvendighet, i mitt

kuratoriske prosjekt. Tingvoll kunsthall kunne bevege seg subversivt i horisontal

retning33 fra en problemstilling til en annen, og gå i dybden av problematikker som

gjennomsyrer samfunnet, ved å skape sitt eget frie handlingsrom utenfor de etablerte

institusjonene. Prosjektet lokaliserte en avansert,34 ‘global’ kunstpraksis, i en

spesifikk lokal kontekst. Det lite spektakulære prosjektet fanget naturlig nok ikke

medienes oppmerksomhet. Det finnes likevel millioner av prosjekter (ofte betydelige

både hva gjelder forståelsen av kunst og for den virkeligheten de opererer i) som ser

dagens lys rundt omkring i verden, og som forblir mer eller mindre ukjente (og her er

Documenta XII – og Documenta XI – rosverdig for det brede spekter av erfaringer de

har vist fram – for eksempel blant andre de argentinske aktivistene av Tucumán

Arde). 29 Hannah Arendt, Vita activa, Det virksomme liv, Pax Forlag, Oslo 1996 30 Claire Bishop, Antagonism and Relational Aesthetics, October 110, Fall 2004, s. 51-79, Ltd. and Massachusetts Institute of Technology 31 Joseph Kosuth har en interessant mening om “dekontekstualiseringen” av kunstverket. Se: Art After philosophy, 1969 http://www.ubu.com/papers/kosuth_philosophy.html 32 Hannah Arendt, idem – s. 396, note 429; Antonio Gramsci, Art and the Struggle for a New Civilization, Selected Writings 1916 – 1935, New York University Press, NY 2000 33Hal Foster, The Artist as Etnographer, i “The Return of the Real”, Cambridge, Massachussets/ London, England 1996 - Jean Dubuffet, Asphyxiating Culture and Other Writings, Four Walls Eight Windows, NY 1988, original version Paris 1968 34 ‘Avansert kunst’ er en definisjon brukt av Clement Greenberg i essayet Avant-Garde and Kitsch, 1939

10

Hvem bryr seg om det nå: et lite visningssted med et obskønt dårlig budsjett ble for

noen måneder krysningspunktet av flere individual mythologies35; det samlet rundt

seg et trofast og hengivent publikum; det plasserte en utestengt bygd i sentrum av en

virkelighet av globale forbindelser og påvirkninger; den skaffet meg nye venner og la

grunnlaget for å utvikle nye, spennende “marginale” prosjekter.

Hvert andre år forklarer en vennlig og smilende munn med overdreven diksjon, på

den andre siden av skranken, at jeg burde fornyet oppholdstillatelsen min for et par

måneder siden. På arbeidskontoret eller på gata, i uttalelsene til en språkbegavet

politiker eller hver gang jeg møter en ny person i en ny sammenheng, går det opp for

meg at identitet, hjem og nasjonalitet er emner som teller. Og jeg må innrømme det,

det er vanskelig å skjule min ‘identitet’. I perioder, også lange, har jeg valgt å tie

stille. Stillheten er avhengighetsfremkallende. I Homi K. Bhabhas The Location of

Culture er andre ord tilbakevendende:

in-between, beyond, interruption, denial, unhomely, recognition, translation, difference,

displacement, representation, repetition, signification, otherness, enunciation, identification,

haunting, ambivalence, double, camouflage, boundary, survival…

og hybridism: «the split screen of the self and its doubling, the hybrid». Jeg vil gjerne

avslutte dette avsnittet med enda en setning fra samme bok: No name is yours until you speak it; somebody returns your call and

suddenly, the circuit of signs, gesture, gesticulations is established and you

enter the territory of the right to narrate. You are part of a dialogue that may

not, at first, be heard or heralded – you may be ignored – but your

personhood cannot be denied. In another’s country that is also your own,

your person divides, and in following the forked path you encounter yourself

in a double movement… once as stranger, then as friend36.

Kan hende mitt kuratoriske prosjekt handlet først og fremst om dette.

35 «I invented the term, ”individual mythologies” – not a style, but a human right. An artist could be a geometric painter or a gestural artist; each can live his or her own mythology. Style is no longer the important issue.» Carol Thea, Here Time Becomes Space: A Conversation with Harald Szeemann http://www.sculpture.org/documents/scmag01/june01/bien/bien.shtm 36 Homi K. Bhabha, The Location of Culture, Routledge, NY 1996/2006

11

3/5 Handle individuelt, tenke kollektivt: Rescuezone Det dreier seg ikke om å fremstille forbilledlige verdener, men om å skape forutsetninger for

dem. Nicolas Bourriaud, Relasjonell estetikk, 1998

Rescuezone37 var prosjektet som med et sprang av begeistring skulle redde verden fra

undergangen. Det ble istedenfor utprøvningen av en strategi som etter noen måneders

møysommelig arbeid fikk en klar utforming i prosjektet Tingvoll kunsthall.

Noen av temaene som har blitt beskrevet hittil var allerede tilstede i dette utkastet:

noen i fortrengt tilstand, andre som misforståelser; flere kom opp til overflaten

underveis.

Den 23. november 2006 startet jeg bloggen Rescuezone – Notater om samtidskunst og

psykogeografier (http://rescuezone.weblogg.no) som har ledsaget hele prosjektet som

arbeidsredskap og virtuell bro med omverdenen. Det første innlegget lød slik: «Store

avstander å forholde seg til kan bety mye ensomhet. Det betyr ofte å falle utenfor den

“kunstverden” som får oppmerksomhet selv om vi av en eller annen grunn, er nødt til

å forholde oss til lignende problemstillinger som kunstnere i byene». Avstanden

separerer fysisk noe ‘utenfor’ (det globale) fra noe ‘innenfor’ (det lokale forstått som

distriktet). En annerledes geografisk kulisse er bakgrunnen for samme levemåte.38

Hvordan forholder kunstnere seg til de lokale omgivelsene? Og til verden utenfor: det

globale samfunnet? Hvilken interaksjon oppstår mellom det lokale og det globale?

Løsningen på disse spørsmålene ville ledet oss til en selvstendig produksjon av kultur

lokalt.

Samtidskunstprosjektet Rescuezone skulle:

1Åpne et handlingsfelt for å analysere et system som befester sitt hegemoni

hovedsakelig gjennom bruken av et massivt, massemedialt apparat. Å betrakte den

37 Rescue-zone kan du se skrevet i store hvite bokstaver på skroget til offshorebåtene i havnene og langs kysten, slik oransjefargen som ble signalfargen til hele dette prosjektet – en farge jeg fant i maleriet for mange år siden. 38 Folk er like besatt her som der av forbruket, det Jean Baudrillard definerte som et prosjekt når han skrev at “Forbruket bare kan overgå og gjenta seg selv for å forbli dét det er: en grunn til å leve. Knust, skuffet, tilkjennegitt gjenoppstår livsprosjektet og oppløser seg selv i neste objekt”. Min oversettelse fra Les système des objects, 1968

12

lokale konteksten som del av en større, global sådan, ville ha satt i gang en prosess av

erkjennelse;

2Etablere et nettverk av kunstnere lokalt, som arbeider i horisontal retning. Bare ved

å komme i dialog med verdenen, kunne vi ha fanget verdens interesse for det vi gjør;

3Skulpturlandskap i Nordland, Kunstneriske forstyrrelser og Skoghall39 i Sverige

(pappkunsthallen som gikk opp i flammer), er eksempler på prosjekter hvor lokale

miljøer har blitt åsted for kunst. Der ble internasjonale samtidskunstnere hentet inn for

å problematisere en lokal kontekst;40 i vårt tilfelle skulle vi ha benyttet oss av

erfaringer og kompetanse som allerede finnes lokalt.

Logistikken til prosjektet skulle i praksis gjenspeilet territoriets virkelighet, og være

like desentralisert som bosetningen av kunstnerne i Møre og Romsdal.

Dokumentasjonen av de individuelle prosjektene, samlet inn og systematisert i en

dokumentarisk utstilling, og utstyrt med den nødvendige pedagogiske tilretteleggelse,

skulle siden blitt til vandreutstilling i regi av Møre og Romsdal fylke og

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Min oppgave som kurator skulle være

å koordinere arbeidet.

For å sikre prosjektets gjennomførbarhet, skulle det ha institusjonell aksept og

forankring. Høsten 2006 tok jeg kontakt med alle kulturinstitusjonene i fylket:

Kulturavdelingen ved Fylkeskommunen, Kunstnersenteret i Molde, kunstnerne, og

datidens direktør på Kube og Jugendstilsenteret i Ålesund. I slutten av mars 2007,

presenterte jeg mitt prosjekt på årsmøtet for den lokale kunstnerorganisasjonen

(BKMR) og det vekket entusiasme. Men det viste seg at ingen egentlig skjønte hva

dette dreide seg om. Tiden gikk, og prosjektet slet med å få en definisjon fordi

Rescuezone var en sammensetning av motsetninger. Til tross for at det fantes

interesse for et prosjekt med utgangspunkt i distriktet, var oppslutningen mager.

Stillhet.

I en periode fordypet jeg meg i distriktspolitikk. Ulike begrep gikk inn i hverandre,

uten å finne ro og stabilitet: byen ble forvekslet med sentrum, sentrum med global,

bygda med lokal og periferisk. Samtidig så jeg at ‘byen’, i en globalisert kontekst er

39 Fred Andersson, Social Sculptures and Cultural Translations, Nifca info 4/01 http://www.nifca.org/2006/PDF/nifca_info_4_2001.pdf 40 Per Gunnar Tverbakk, Rom for innblanding, http://www.pergunnartverbakk.no/

13

en lokalitet på lik linje med bygda. Jeg var likevel ikke alene med å misforstå: det

finnes en hel litteratur hvor dikotomien sentrum/periferi forveksles med by/land,

globalt/lokalt og omvendt. Noen har endog gjort denne misforståelsen til program.

For noen er det “lokale” synonym med bakstreversk, mens for andre er det alternativet

til det kaotiske, moderne. Innenfor miljøbevegelsen og islamsk fundamentalisme

finnes det også en begeistring for det lokale og rene, uforanderlige, det ikke

besudlede.41

I overgangen av februar/mars 2007, mens jeg samlet tekster vedrørende spørsmålet

sentrum/periferi, kom jeg over en katalogtekst av Okwui Enwezor,42 skrevet som

presentasjon av en utstilling med afrikanske kunstnere: “Cross/ing: Time. Space.

Movement” (Contemporary Art Museum of the University of South Florida, Santa

Monica 1997). Her beskrev han en verden i bevegelse hvor den globale identitet

stadig omdefineres; en skiftevis transterritorialization og reterritorialization av

geografien gjennom forflytning av individer som tar med seg sin fortid inn i en ny

sosial og geografisk kontekst (lengsler, minner og erfaringer). Teksten rev meg ut av

den norske distriktspolitikken og inn i en familiær sfære. Min utlendighet var ikke

lenger en systemfeil, men den plattformen som tillot meg å samtidig være på utsiden

og innsiden av en situasjon: ‘hjemløs’ og ‘hjemme’ i en enorm bevegelse av

mennesker.

Kortene begynte å falle på plass. Noen måneder senere, etter samtaler med min

veileder Tone Olaf Nielsen, forlot jeg sentrum/periferis geometriske klarhet

fullstendig.

Bloggen rescuezone.weblogg.no er fortsatt i bruk. Her finner du en antologi av

tekster, dokumentasjonen av Tingvoll kunsthall, Arrivals/Departures og rubrikken Off

Art, «en ekstrem versjon av Art Brut eller rå kunst: frivillig og ufrivillig, tilfeldig

kreativitet… ikke-museal estetikk, som er avhengig av øyet som ser for å åpenbare

seg… overskuddet av kreativitet som folk slenger fra seg… grobunnen til den

estetiske praksis… sporene av opplevelser man kan oppdage bare ved å flanere

omkring».43

41 Vidiadhar Surajprasad Naipaul, Among the Believers. An Islamic Journey, 1981. Norsk oversettelse: Blant de troende. En islamsk reise, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 2001 42 Okwui Enwezor, Between localism and worldliness - Liminalities: Discussions on the Global and the Local, Art Journal, Winter 1998. http://www.encyclopedia.com/doc/1G1-53747206.html 43 Reviderte sitater fra bloggen

14

4/5 Kunsthallen i Tingvoll En felles verden forsvinner når den bare blir betraktet fra én synsvinkel; den kan rett og slett

bare eksistere i et mangfold av perspektiver.

Hannah Arendt, Vita activa, 1958

An act of hospitality can only be poetic.

Jacques Derrida, Of Hospitality, 1997

Det gamle postkontoret i Tingvoll er en del av et større næringskompleks, bygget

opprinnelig i sosialdemokratisk stil. Bygningen ligger i Midtvågen, langs RV70.

Komplekset eies av Coop Orkla og huser Coop Markedet og postomdelingen. I

etasjen under finnes en NAV-avdeling og ulike kurative helsetiltak. Utenfor

bygningen ligger det et lite torg med busstopp og parkeringsplasser.

Under Postens effektiviseringsfase på begynnelsen av 2000tallet, ble dette

postkontoret avviklet. Lokalene hadde stått tomme siden omstillingen, delvis renovert.

De store butikkvinduene var som hull i fasaden. Gjennom det støvete glasset kunne du

se noen få deler av det gamle inventaret, og inntørka stueplanteblader som lå strødd

på gulvet. Gamle gardiner, foreldete farger og inventar var rester av noe som i en rask

omdreining av epoker hadde forlatt rommene i all hast.

I mars 2007 begynte jeg seriøst å tenke på dette stedet som plattform for å

konkretisere og utvikle Rescuezone. Et prosjektgalleri ville ha tillatt meg å drive fram

profesjonelt et utforskningsprosjekt, og sikre kvaliteten til neste steg i prosjektet,

Arrivals/Departures, hvor jeg skulle benytte meg hovedsakelig av lokale kunstnere.

Å plassere galleriaktiviteten inn i konteksten som jeg ønsket å problematisere, ville ha

utvidet ansvarsområdet og omfanget til visningsstedet.

Som kommunikasjonsmiddel, ville kunstprosjektene ha blitt knutepunktet i dialogen

mellom publikum og kunstnere: de ville ha demokratisert forholdet mellom betrakter

og kunstner,44 og forvirret skillet mellom de to partene. Gallerivirksomheten skulle

bevege en situasjon mot en forandring, og måtte utvikle seg i forskjellige retninger: på

en side etablere et kulturelt felleskap, og på den andre skape erkjennelse. Folk kunne 44 «In art we still have to go see the original object and discuss it with the artist. New technology does not know how to deal with the erotic element, with art that is spatial.» Harald Szeemann - Carol Thea, Here Time Becomes Space: A Conversation with Harald Szeemann http://www.sculpture.org/documents/scmag01/june01/bien/bien.shtm

15

se utstillingene fra utsiden av de store vinduene: til og med arkitekturen brøt ned

skillet mellom innsiden og utsiden, det offentlige og det private.

I den første utformingen skulle Tingvoll kunsthall inkludere ulike samfunnslag i sine

evenementer, gjerne ved å tilrettelegge aktiviteter for beboerne av det lokale

asylmottaket. Som utvekslingssenter for kunstnere fra andre periferier av verden,

kunne kunsthallen ha utviklet seg til å bli en permanent interlokal plattform. Den

korte levetiden til visningsstedet har foreløpig satt en stopper for akkurat dette.

Kunsthallen gjorde likevel en forskjell. Stedet var en katalysator for erfaringer.

Jeg husker kunsthallen først og fremst for dét det var: et møte mellom personer.

Det gamle postkontoret besto av ulike rom: en vestibyle, ‘hallen’, ett kott, hvelvet og

toalett. Kunsthallen var en liten utstillingsmaskin: vestibylen var

informasjonskontoret til virksomheten med et utvalg av tekster, en presentasjon av

den aktuelle utstillingen og dokumentasjon av de forrige aktivitetene; hallen på cirka

60 kvm og det lille hvelvet, var rommet som kunstnerne måtte komme i dialog med,

og hvor i sin tur utstillingene kom i dialog med publikum.

Planleggingen av kunsthallen hadde begynt før jeg visste om det var mulig å leie

lokalene. Prosjektet skjøt fart da jeg omsider den 9. mai 2007 inngikk en leieavtale

med Coop om vederlagsfritt å få låne postkontoret i seks måneder. Budsjettet var

stramt. Med noen malingsrester jeg hadde hjemme, ble 70 kvm kontorlokale

omdannet til galleri.

I denne perioden skjøt organiseringen av prosjektet fart. Jeg satte en frist for å få være

med på prosjektet, og sju kunstnere fra fylket meldte seg på. Jeg skrev på vinduet at

The Art Space in the Middle of Nowhere snart skulle åpne dørene, og sperret vinduene

med papir. Oppussingen skjedde i løpet av mai. KMR hadde en ledig periode for

januar 2008 og jeg søkte om utstillingsplass med prosjektet Arrivals/Departures.

Tittelen var inspirert av artikkelen til Okwui Enwezor som jeg har nevnt. Jeg bestilte

et oransje skilt for å klistre på et av vinduene til kunsthallen.

Samtidig begynte jeg å lage profiler for kunstnerne, utstillingene og verkene. Fra

første stund var den grafiske profilen en integrerende del av prosjektet. Stilen skulle

være tydelig og sober. Jeg benyttet meg utelukkende av internett for å publisere og

annonsere utstillingene. Tekstene måtte være korte, engasjerende, beskrivende og

enkle å lese for en travel internettsurfer.

16

Pressemeldingene besto av: en tekst som definerte ansvarsområdet til kunsthallen, og

en som kontekstualiserte utstillingen; et bilde med påført logo og informasjon.

Hver utstilling inspirerte et tema: det var kunstnernes bidrag som definerte

kunsthallens profil.

Den 16. juni åpnet den første og toneangivende utstilling med tre fascinerende

videoarbeider av Cristina David.

Min rolle utad var å oversette utstillingene for publikum, men min funksjon spente i

alle retningene. Jeg var skiftevis produsent, renholder, vaktmester, markedsfører,

grafisk designer, utstillingstekniker, lobbyist, kunstner, organisator, koordinator,

vert… en arbeidsmengde som stadig vokste, og som toppet seg med utformingen av

katalogen for Arrivals/Departures.

Utstillingsprogrammet satte inn en fast rytme. Kunsthallen var et faktum, men fra den

andre utstillingen ble jeg virkelig redd for at hele prosjektet kom til å havarere i en

dvask gallerivirksomhet uten mål og mening, med katastrofale følger for prosjektet.

Fra midten av august 2007 har Tone Olaf Nielsens veiledning vært av uvurderlig

betydning for prosjektet. Etter hennes anbefaling og oppmuntring begynte jeg å lete

etter bidragsytere som kunne utvide synsfeltet til utstillingene med seminarer relatert

til utstillingens tema. Jeg valgte folk som var personlig berørt av temaet. Den tredje

utstillingen ble en suksess. Den engasjerte innledningen av rådmannen Olaug Kadio

rev både galleri og publikum bort fra det gamle postkontoret og hev dem ut i det

globale rommet.

Likevel, etter dette tilfellet slet jeg med å finne bidragsytere, og sørget heretter alene

for den kuratoriale innrammingen av utstilingene, gjerne i dialog kunstnere og

publikum.

Det er fra dette tidspunktet at min rolle som kurator defineres tydelig.

Jeg legger ved noen av tekstene jeg skrev om kunstnerne.45 Den komplette versjonen

finnes i dokumentasjonen.

Cristina David (Romania,1979), kommer fra et ikke sentralt land i vesteuropeisk forstand.

Hennes kulturelle referanser er likevel felles for stadig flere, og det er de referansene som

definerer vår verden som et globalt samfunn. Fantasien og forestillingsverdenen knyttet til

45 I katalogen til Arr/Dep går denne delen under tittelen Some Words About the Works & the Artists.

17

massemediene, i hennes videoer fletter seg sammen med den kontingente virkeligheten. Det

er i grunn gapet mellom virkeligheten og hvordan vi oppfatter den, som er tema i hennes

arbeid. Hun forteller enkelt, direkte og poetisk om en tilstand som preger den menneskelige

tilværelsen.

Sada Tangara (Mali/Senegal, 1981), kom til Norge som politisk flyktning med en håndfull

fotografier fra sin tidligere fortid, i bagasjen. Disse minnene er vokabularet som er Sada

kjært. I hendene til Sada ble kameraet et instrument for å anmelde faktiske forhold av

elendighet og sosial håpløshet. Da den fotografiske dokumentasjonen ble i sin tid gitt ut i

pressen, ble han forfulgt i sitt hjemland.

Bildenes nøkterne kvalitet har lite å gjøre med estetisering av virkelighet. Dette er ikke

arbeidet til en omreisende fotograf med smak for det picturesque: hyttene fra den urbane og

menneskelige periferien, reist opp rett bak bekvemmelige hus, og barna som ligger og sover

på fortauene av den afrikanske storbyen, er ikke et fjernt fenomen i sted og tid, men en hard

og selvopplevd hverdag. Det er fortellingen om verdenen vi beveger oss igjennom; En

epoke hvor veldig ulike sosiale strata lever i symbiose – simultant, men uten å berøre

hverandre.

Anne Berntsen (Norge, 1967):

Kamerablikket slår som en stålkule fra en side til den andre av rommet der individet er

objektet under etterforskning. Hjemmet er her plattformen hvor individualiteten deformerer

seg i forsøket på å finne en eksistensiell stabilitet.

Vi følger med hva som skjer gjennom nøkkelhullet. Vi er voyeurs, beskuere som selv er

nedstyrt i kaoset av hverdagen, underlagt myriader av fornemmelser vi ikke lenger legger

merke til, fordi altfor kjente, altfor vante. Og slik som blikkene våre er vi også flyktige, åpne

for alle forførelser av en verden som egentlig ikke ødsler sødme, men med vissheten om at

vi bare er dette, og at vi er det i et latterlig kort tidsrom.

Marianne Skjong (Norge, 1958):

Location exercise:

I heim m1 (norr heimr) sj: verden, i denne h-en.

II hjem (jur.) brukes om et fast oppholdssted i motsetning til et midlertidig.

Den globale forskyvningen av befolkninger fra rurale til urbane områder – fra jordbruk til

industri – gir form til nye geografier, og menneskene i bevegelse danner hybride territorier

og lokaliteter som fletter seg med gamle, kulturelt homogene grenser. Hva er “hjem” i en

verden av globale forbindelser som minner oss om at hvert sentrum eller hjem er noen

andres periferi eller diaspora?

Å vende hjem medfører en forflytning til og fra steder: mot ett sted som hører

hukommelsen til, fra et annet som er nåtid (men som snart igjen skal bli minne). Man

overrasker seg selv i å rote i støvet av glosene til et foreldet vokabular. “Hjem” er nå en

18

misforståelse gjengrodd av erfaringer, hendelser, møter, steder hvor vi stadig vekk blir

omplassert: et ikke-sted. Kanskje det er nettopp her vi hører hjemme.

Gunn N. Morstøl (Norge, 1963), har videodokumentert vennskapen med Karl Wærås,

mannen som lever et sparsomt liv på sin gjengrodde gård og som underholder sine gjester

med gamle historier og gamle salmer sunget med innlevelse - i vissheten om at livet hans

snart skal bli til støv. Prosjektet har pågått i flere år, og er et vitnemål om en forgangen og

tapt lokal verden. Prosjektet er ikke bare et vitnemål om en lokal verden med en kultur

knyttet til jordbruket, som smaker eventyr fordi den er definitivt forbi: fortellingen om Karl

og hans særegne tid og levemåte, bringer et perspektiv i vår historieløse nåtid hvor vi

omformes til stadig bedre forbruksenheter.

*

Mellom juni og desember 2007 produserte kunsthallen åtte utstillinger og et

sideprosjekt. Et systematisert utvalg av det produserte materialet, i tillegg til flere

bidrag, ble til Arrivals/Departures på KMR (Molde, 19.01.-24.02.08). En komprimert

versjon av utstillingen, tilpasset nye utstillingsforhold, ble presentert på Sunndal

Kulturhus i april 2008.

Cristina David deltok på Vestlandsutstillingen 2008 med et av de arbeidene som ble

vist på kunsthallen i juni 2007; to av fotografiene Anne Berntsen stilte ut på

kunsthallen og Arr/Dep, var med på Trøndelagsutstillingen samme året.

19

5/5 Arrivals/Departures – Global Experiences in a Local Context The artist must immerse himself in his own anxiety, dredging up everything that is alien,

imposed or personal in the derogatory sense, in order to arrive at the authentic zone of

values.

Piero Manzoni, Per la scoperta di una zona di immagini, 1956

Exhibitions have a lot to do with space; the freedom is the space.

Harald Szeemann

Arrivals/Departures ble planlagt mellom slutten av september og midten av desember

2007. Under monteringer på kunstnersenteret i Molde gjorde jeg noen tilføyninger og

tilpasninger i forhold til gallerirommet, men selve strukturen ble ikke forandret.

Utstillingen tok utgangspunkt i verkenes karakter: deres åpenhet eller lukkethet, og

tematisk innhold. Organisering av utstillingen i kapitler egnet seg til den

arkitektoniske inndelingen av kunstnersenteret. Utstillingen var en reiseopplevelse

som utviklet seg vekselvis fra lyse til halvmørklagte rom.

Til stedet ved åpningen 19. januar, Tingvoll kunsthallens publikum var i overtall.

Kunstnersenteret har registrert en økning i publikumsbesøk under utstillingsperioden:

Arrivals/Departures krevde mer av betrakteren enn andre utstillinger, men til

gjengjeld gav mye tilbake.

Katalogen fungerte som utfyllende dokumentasjon og guide, og var i seg selv et

kuratorisk arbeid. Mens verkene, i utstillingens sammenheng, kunne leses som tekst,

tekstene i katalogen kunne i deres tur leses som bilder. Plakatformatet forteller om

utstillingens aktivistiske karakter. Katalogen er på engelsk, globaliseringens språk.

Jeg vil gjerne legge ved opplevelsesforløpet (skrevet i november/desember 2007) som

ble delt ut til publikum, som beskrivelse av utstillingens omfang:

«Arrivals/Departures er et orkesterverk: Hver kunstner med sin særegne stemme er

med på å danne klanger, med Kustnersenterets lokaler som historisk resonansrom.

20

Galleriet er ikke bare en beholder for utstillingen, men en integrert del av den. Vi kan

si at utstillingen forholder seg stedsspesifikt til utstillingsrommet.46

Under utviklingen av utstillingen kommer du til å finne ulike arbeider av samme

kunstner i forskjellige sammenhenger.

Arrivals/Departures presenterer ikke enkelte kunstnerskap hver for seg, men lar

verkene interagere med hverandre dialektisk. Verkene samtaler med hverandre ved å

dekonstruere hverandres innhold gjensidig. Det er innholdet av det faktiske verket

som avgjør dets plass i ulike sammenhenger innenfor utstillingsrommet.

Arrivals/Departures kretser rundt to ekstremiteter representert av Gunn N. Morstøls

video Karl i underetasjen, og My Best Friends av Cristina David i grunnetasjen: mens

eneståingen Karl er et fragment av en ren, lokalforankret og foreldet verden knyttet til

jordbruket, i My Best Friends er det hybride, globale som får spillerom – dvs. det

flyktige rommet som ofte fortoner seg som et ikke-sted 47 - og som hører nåtiden til.

Begge stedene er likevel arenaer for nye kjennskap og oppdagelser.

Disse perspektivene er utvidet historisk med minnet av Kurt Schwitters,

avantgardekunstneren som forelsket seg i Norge (Rom 3): Du ser Hjertøya fra

vinduene, der skuret han leide frem til 1940 står og forfaller.

Arrivals/Departures utvikler seg gjennom fem temaer eller kapitler som er direkte

inspirert av verkene: Ved vestibylen til Kunstnersenteret blir besøkeren tatt i mot med

to spørsmål - en antydning på at vi er med på en reise som vil forandre noe i oss:

Who are We, Where Do We Go?: Fem små fotografier av Anne Berntsen forteller om

nølingen som kommer forut for en reise; På venstre siden for inngangen en samling av

bilder i svart og hvitt lastet ned fra internett (Paolo Manfredi, The Heroes, the

Healing, et eksempel på visuell kannibalisme) panorerer de siste førti-femti års 46 Denne utstillingen bidrar i praksis til en kritikk av den White Cubes påståtte renhet, dvs. av en oppfatning av kunsten som fjern sfære, avskåret fra verdens sysler. Vi vet imidlertid at i stort sett hele siste århundret har man marsjert i motsatt retning: « It is indeed as soon as the industry of consume culture affirms itself always better, when society becomes more and more invaded by edible messages which one may consume without effort, that artists begin to notice a different vocation. » Umberto Eco, Apocalittici e integrati, 1964 (min oversettelse) 47 «If a place can be defined as relational, historical and concerned with identity, then a space which cannot be defined as relational, or historical, concerned with identity will be a non-place.» «But non-places are the real measure of our time; with the aid of few conventions between area, volume and distance – by totalling all the air, rail and motorway routes, the mobile cabins called ‘means of transport’ (aircraft, trains and road vehicles), the airports and railway stations, hotel chains, leisure parks, large retail outlets, and finally the complex skein of cable and wireless networks that mobilize extraterrestrial space for the purpose of a communication so peculiar that it often puts the individual in contact only with another image of himself.» Marc Augé, Non-places: introduction to an anthropology of supermodernity, Editions du Seuil, Paris 1992, Verso, London – NY 2006

21

historie, og deres innvirkning på personene; I baksetet (video 6’14”) av Liv Dysthe

Sønderland, er en fantasireise i tid og sted; en trestamme lagt på tvers som en bro,

leder deg inn i neste rom gjennom den oransjemalte48 dørrammen: en brannøks er

stukket i den ene enden av stammen nesten som en advarsel (et minne fra mitt arbeid i

de norske skogene).

Perspectives er kapittelet som gir et hint til omgivelsene vi beveger oss i. Her møtes

ulike synspunkter som er satt opp mot hverandre: portrettene til Britt Sorte gir et

bilde av den norske bygda som et flerkulturelt samfunn; kamuflasjekjolene til Heidi

Rødstøl beskriver naturlandskapet som bakgrunnssteppe for menneskelige handlinger

– men også som tilfluktssted fra verden, dvs. et område der det menneskelige

perspektivet opphører; denne tvetydigheten, som ofte innebærer en eksistensiell

ensomhet iboende moderniteten, bekreftes av Marianne Skjongs naturinspirerte

malerier, og på en helt annen skala i Cristina Davids My Best Friends: en fiktiv

samtale med skikkelser hentet fra kinoverdenen, hvis kulisse er et sted uten særlig

gjenkjennbare trekk, som kunne vært hvor som helst.

I Habitations – Housing Problems (Rom 3) begrepet hjem er i fokus: husets fire

vegger skiller det private rom fra det felles, offentlige. Boligene til Magnar Fjørtoft og

hyttene til Sada Tangara er en reportasje fra to motsatte verdener, som beskriver to

radikalt forskjellige sosioøkonomiske situasjoner. I begge tilfellene står vi likevel

foran vegger uten åpninger. Setningen Hvor er hjemme, ett flettverk av Marianne

Skjong, henger som en utfyllende kommentar til fotografiene.

Vindusrammen som peker mot Hjertøya er oransjemalt. Ved siden av den kan du lese

en kort biografi om Schwitters, kunstkometen som på 30 tallet bodde der i en

steinhytte først som turist, så i eksil. To av hans dikt fra den perioden linker sammen

vår og hans tid med en rå aktualitet.

I neste rom There Are Two Beds samles tankene rundt hvilen som vesentlig aspekt i

menneskelivet - men kaster også lys på i hvilken grad oppfatningen av omgivelsene er

betinget av sosialstatus og geografisk opprinnelse. Tittelen av kapittelet er fritt

inspirert av Platons Republikks 10. bok, i starten av hvilken Socrates og Glaucon

diskuterer om fornemmelsen av virkeligheten, om dens imitasjon, og unnfangelsen av

48 Oransjefargen er en signalfarge som skiller seg ut fra omgivelsene. Den stammer fra arbeidsverdenen og er brukt i høy grad av off shore-industrien. Fargen blir benyttet konsekvent i denne utstillingen og i katalogen, både som antydning til arbeidsverdenen og som referanse til Møre & Romsdals industrilandskap.

22

ideen om tingene som grunnlag for den menneskelige produksjonen av

tingverdenen.49

Her møter du først to store interiørbilder av Anne Berntsen på din høyre side; på din

venstre side ett fascinerende bilde av en liggende barnekropp med påtransplantert

hode til en voksen mann (Magnar Fjørtoft); videre langs veggen foran deg, tre

innrammede bilder av barn som ikke har noen seng å sove i (Sada Tangara).

Fra dette kapittelet går du videre gjennom vestibylen igjen, og så ned en trapp.

Underetasjen er dedikert til et annet lag av vår erfaring av verdenen, som i motsetning

til det vi har sett hittil, angår erindringen.

På vei ned til Keepsakes, møter vi først Hengivenhet av Ingvild Fagerli (video 1’37’’):

en liten, verdifull detalj av hverdagslig kreativitet. Noen skritt videre møter du et

fotografi fra Fjørtofta av Magnar Fjørtoft, som signaliserer at reisen fortsetter men

denne gangen i all ensomhet. På din høyre side, innover i gangen kan du så sitte ned

og se og høre på The Square (video 5’34’’- på engelsk uten tekst) av Cristina David.

Det er fortellingen om et matematisk problem som ble løst først etter døden til den

fortellende stemmens far: en hånd leker med et leketøy som spretter fra den ene til

den andre siden av skjermen.

Sangen og lyden av en stemme vil lede deg fram til siste delen av utstillingen.

Rommet du går inn i er preget av å være kjelleren til en gammel herskapelig villa.50

Disse er de ideelle omgivelsene for visningen av Karl (video 15’03”- Romsdalsdialekt

med engelsk tekst): En kjærlig skildring av en person som skiller seg ut i det lokale

miljøet. Mens verdenen til My Best Friends er preget av global rotløshet, dette

videoarbeidet gir uttrykk for at enkelte, selv med røttene sine i god bevaring har det

likevel vanskelig for å finne en komfortabel plass i det samfunnet de hører til.

49 «Let us take any common instance; there are beds and tables in the world - plenty of them, are there not? Yes. But there are only two ideas or forms of them? One the idea of a bed, the other of a table. True. And the maker of either of them makes a bed or he makes a table for our use, in accordance with the idea - that is our way of speaking in this and similar instances - but no artificer makes the ideas themselves: how could he? Impossible. » Plato, The Republic, Book X 50 Jeg liker utmerket godt kjelleren på KMR. Som endelig stadium skulle brukes til å dekonstruere alt det beskueren har sett ovenpå. Men det finnes et hierarki i denne bygningen: rommene i grunnetasjen er Hovedgalleriet, lyst og fint; neden på Prosjektgalleriet er mørkt, hullete og fuktig: stille ut her er heller ikke poeng-givende. I Arrivals/Departures’ tilfelle er hierarkiet redimensjonert siden utstillingen trenger hele huset. Det er et bevisst valg. Likevel er kjellerens vanlige funksjon (dens beliggenhet og utseende) ikke til å komme bort fra. Kjelleren er symbolet på ”hvad der til stadig strukturerer vores identitet” (T.O.N.).

23

I samme rom, tre bilder fra utkanten av Dakar (Sada Tangara), skaker det du nettopp

har sett, og bringer deg tilbake til nåtiden.»

*

En komprimert versjon av utstillingen tilpasset nye utstillingsforhold ble presentert, i

april 2008, på Sunndal Kulturhus.

24

Fremdriftsplan/logg for Tingvoll Kunsthall 30.03.07

Samtale med dagligleder ved Coop Marked Tingvoll, angående leie av lokaler til det

gamle postkontoret. Lokalet, som er en del av en forretningskompleks, er eid av Coop

Orkla. 15.03.07

Søknad om prosjekttilskudd levert til Tingvoll kommune. 13.04.07

Informasjonsbrev om kunsthallen sendt til kunstnerne. Etterlysing av

prosjekterbeskrivelser. 16.04.07

Brev om kunsthallen med vedlagt driftsplan sendt til kunstnere og institusjoner. 26.04.07

Etterlyst svar fra Coop Marked angående leie av gamle postkontor. 30.04.07

Coop Orkla går med på å leie lokalene vederlagsfritt i seks måneder. 09.05.07

Signering av leiekontrakt med Roar Koksvik, Coop Marked Tingvoll og levering av

nøkkelen til tidligere postkontoret i bygda. 10.05.07

Tingvoll kommune, tildeling av kulturmidler 2007 – avslag på søknad. 16.05.07

Frist for å melde seg på kunsthall prosjektet. 7 lokale kunstnere er med. Cristina

David, Sada Tangara og Magnar Fjørtoft er invitert til å delta. 25.05.07

Søknad innvilget for utstillingsperioden april 2008, Galleri Barbara, Sunndal

Kulturhus. Mai- juni

Oppussing av lokalene og organisering av prosjektet;

Innkjøp av teknisk utstyr til 1. utstilling. Uke 23

Pressemeldingene for 1. utstilling er sendt ut. Uke 24

Montering av 1. utstilling ved kunsthallen, med videoer av Cristina David.

25

16.06.07

Åpning av utstillingen av kunsthallen. Tilbakemelding fra den norske ambassadøren i

Bukarest. Stillhet lokalt. Representanter for Tingvoll kommune kommer til åpning. På

grunn av økonomien Cristina David er ikke tilstede. Innlegg (mitt): om prosjektet

Tingvoll kunsthall. Cristinas videoarbeider slår an tonen for prosjektet.

Uke 25-26

Jeg setter opp utstillingsprogrammet for kunsthallen fram til januar 2008

07.07.07

Den første utstillingen er avsluttet. Den ble sett av Ca. 82 personer, fikk omtale i

lokalavisen og god respons utenfor fylket.

Juli 2007

Besøker den 52. Biennalen i Venezia.

07.08.07

Signert kontrakt med Kunstnersenteret i Møre og Romsdal for Arrivals/Departures,

januar 08

09.08.07

Første telefonsamtale med Tone Olaf Nielsen. Vi blir enige om hvordan veiledningen

vil gå fram.

11.08./25.08.07

Magnar Fjørtoft: fotografier. Innlegg: Magnar forteller om bildene sine.

Utstillingen ble sett av Ca. 83 personer og fikk omtale i lokalavisene og på nettet.

I denne perioden møter jeg Sada Tangara som stiller ut på Nordic Light i

Kristiansund, og får han med på kunsthallprosjektet.

22.08.07

Første veiledning av Tone Olaf Nielsen.

Uke 35

Britt Sorte er gjest hos meg og jobber med sin utstilling.

September 2007

Etter anbefaling av Tone Olaf begynner jeg å planlegge Arrivals/Departures.

26

01.09./15.09.07

Britt Sorte: foto og videoinstallasjon.

Kvinner som beveger har plassert kunsthallen midt i verden, takket være et

uforglemmelig innlegg ved rådmann Olaug Kadio om verdien av begrepet lokalt i en

global sammenheng og om verdien av mennesket. Olaug pekte også på den

manglende pressedekningen av bombingen av Elfenbenskysten i 2004 som Frankrike

sto for, som eksempel på tendensiøs informasjonsvikt ment å skygge over for en

konkret ansvar som Vesten har i produksjonen av internasjonale konflikter.

Kunsthallen inngår en avtale med den lokale kafeen, som heretter støtter åpningene.

Utstillingen ble besøkt av Ca. 107 personer.

Uke 37

Besøker Documenta XII i Kassel og Skulpturprojekte i Münster med kuratorgruppen.

Nye ideer for Arr/Dep.

14.09.07

Ny søknad sendt til Tingvoll kommune.

15.09.07

Søknad utstillingsstipend sendt til Norsk Kulturråd.

18.09.07

Omvisning for 2.klassen. Kort teknisk informasjon om kunsthallen.

Innlegg: Olaug Kadio 19.09.07

Søknad om støtte til produksjon av katalog til Tingvoll kunsthall og Arrivals/

Departures sendt til Fritt Ord.

22.09./06.10.07

Heidi Rødstøl: Landskapet som absorberer. Innlegg (mitt): kamuflasje i utvidet

forstand. En problematisering av fenomenet sett i et sosialt og miljøbetinget

perspektiv. Utstillingen ble besøkt av 59 personer.

26.09.07

Tingvoll kommune bevilger kr 20 000 til Tingvoll kunsthall. «Tingvoll kommune

mener at prosjektet Tingvoll kunsthall er positivt og viktig, og har stor grad av

27

entreprenørskap og skaperlyst. Tingvoll kunsthall presenterer samtidskunst som en

metode til refleksjon ved det samfunnet vi lever i, i tillegg til å representere et nytt

kulturtilbud i kommunen. Tingvoll kunsthall har også et regionalt perspektiv, og er

med på å gi kommunen et positivt omdømme.»

09.10.07

Sideprosjekt – Siri Skjerve/Toril Redal: Doing Them All – en kvelds performance – en

problematisering av teatret rundt kunstevenementene, og muligheten til intervensjon i

det lokale. Besøkt av Ca. 20 personer. Helsides artikkel i Aura-avis.

13.10./27.10.07

Anne Berntsen: Hver dag ut (fotografier). Innlegg (mitt): Utvikling av det globale

samfunnet som følge av den Industrielle revolusjonen og tilbakeslaget i kunsten og

individene. Artikkel i Aura Avis.

Utstillingen ble besøkt av 74 personer.

15.10.07

Erlend Hammer skriver en artikkel om kunsthallen som Billedkunst refuserer.

November 2007

Jeg begynner å samle litterære bidrag til Arr/Dep. katalog, og jeg arbeider med den

grafiske utforming, oversettelser av det innkommet materialet.

Uke 44

Marianne Skjong er gjest hos meg. For noen dager Kunsthallen omdannes til verksted.

03.11./17.11.07

Marianne Skjong: Hvor er hjemme. Innlegg (mitt): betydningen av ordet ‘hjem’ i en

kontekst av globale forflytninger og forandringer.

Utstillingen ble besøkt av 43 personer

29.11.07

Norsk Kulturråd fatter avslag til utstillingsstipendsøknad

01.12./13.12.07

Gunn Morstøl: Karl, video/ installasjon. Innlegg (mitt): om mangfoldet i

folkekulturen – dialekter/uttrykksformer og levemåter bundet til landbruket, rotfestet i

28

spesifikke geografiske kontekster, en utdødd verden. Karl og My Best Friends av

Cristina David: sammenligning av motsatte kontekster.

Utstillingen ble besøkt av 30 personer.

02.12.07

Opplevelsesforløpet for Arr/Dep er ferdigskrevet.

11.12.07

Fylkeskommunen gir avslag til søknad om videre drift av Tingvoll kunsthall på grunn

av svakheter i budsjettet.

14.12.07

Norsk Kulturråd fatter avslag til søknad om Kulturelle endringsprosesser og

samtidskunsten.

15.12./29.12.07

Paolo Manfredi: Soliloquy – videoinstallasjon. Jeg prøver ut noen romløsninger for

Arr/Dep.

Innlegg (mitt): tilblivelsen av kulturen i interaksjon med forandringene som finner

sted i samfunnet (45’ monolog). Debatt med publikum. Farvel til kunsthallen.

Utstillingen ble besøkt av 28 personer.

Januar 2008

Sada Tangara: bilder fra den menneskelige periferien

08.01.08

Trykkfilene til katalogen sendes til trykkeriet.

12.-18.01.08

Arrivals/Departures blir montert på 6 dager. Katalogen er ferdigtrykket til åpningen av

utstillingen.

19.01./24.02.08

Åpningen av utstilling Arrivals/Departures – Global Experiences in a Local Context

ved Kunstnersenteret i M.&R., Molde. Cristina David er med på åpningen med

reisestøtte fra Den Kongelige Norske Ambassaden i Bukarest og fra Kunsthallen.

Kunsthallen støtter reisen til Sada Tangara.

29

I følge KMR ble utstillingen godt likt av publikum. Økning i besøkstallet.

30.01.08

Kunsthallen: i dag har jeg fjernet alt, til og med skiltet. Levert tilbake nøklene. Jeg har

latt lyset stå på. Februar/mai

Planlegging og organisering av nye aktiviteter ved kunsthallen

April 2008

En forenklet versjon av Arrivals/Departures presenteres ved Galleri Barbara, Sunndal

Kulturhus. Utstillingen ble montert 06.-07.04.

Juni 2008

Jon Aasmund Pettersen: internasjonal tekstilverksted ved Innvik-Sellgrens Veveri.

Utstilling ved Tingvoll kunsthall.

Høst 2008

Arr/Dep fortsetter videre til Kunstmuseet KUBE i Ålesund

2009

Arr/Dep blir til vandreutstilling i regi av Nasjonalmuseet for kunst.

30

Prosjektets bibliografi

Jean Baudrillard, Le système des objects, Paris 1968

Roland Barthes, L’obvie et l’obtus, Paris 1982

Guy Debord, La société du spectacle, (edizione integrale) Paris 1967

Hans_Joachim Müller, Harald Szeemann, Exhibition Maker, Ostfildern-Ruit 2006

Ottar Brox, Politikk, Bidrag til en populistisk argumentasjon, Oslo 1972

Siri Meyer (red.), Avmakt, Skjebne, frigjøring eller maktbase?, Oslo 2000

Dag Solhjell, Kunst- Norge, 1995

Zygmunt Bauman, Work, Consumerism and the New Poor, 1998.

Italiensk oversettelse: Lavoro, consumismo e nuove povertà, Città Aperta Edizioni

s.r.l., Enna 2004

Zygmunt Bauman, Globalization, The Human Consequences, London 1998

Umberto Eco, Opera aperta - Forma e indeterminazione nelle poetiche

contemporanee, Milano 1962, Bompiani 2000

Umberto Eco, Apocalittici e integrati - Comunicazioni di massa e teorie della cultura

di massa (Massekommunikasjon og teorier massekulturteorier), Milano 1964,

Bompiani 2003

Hannah Arendt, On Humanity in Dark Times. Thoughts about Lessing, 1968. Italiensk

oversettelse: L’umanità in tempi bui, Raffaello Cortina Editore, Milano 2006

Hannah Arendt, Vita activa oder Vom tätigen Leben, The University of Chicago,1958

– Vita activa, Det virksomme liv, Pax Forlag, Oslo 1996

Rosalind E. Krauss, The Originality of the Avant-Garde and Other Modernist Myths,

Cambridge, Massachussets/ London 1986. Norsk oversettelse: Avantgardens

originalitet og andre modernistiske myter, Pax Forlag, Oslo 2002

Peter Sloterdijk, Die Verachtung der Massen - Versuch über Kulturkämpfe in der

moderne Gesellschaft, Frankfurt an Main, 2000 (Masseforakt – Kampen mellom høy

og lav kultur i moderne samfunn, Oslo 2005)

Clement Greenberg, Avantgarde og kitsch, Mot-avantgarde, i ”Den modernistiske

kunsten”, Pax Forlag, Oslo 2004

Mikkel Bolt & Karin Hindsbo, City Rumble, Kunst, intervention og kritisk

offentlighed, Overgaden – Institutt for samtidskunst, København 2005

S. A., How to Do Things- In the Middle of (No)where…, Frankfurt/Main 2006

31

Mike Crang, Phil Crang and Jon May, Virtual Geographies, bodies, space and

relations, London & New York 1999

Nicolas Bourriaud, Esthétique relationelle, Paris 1998. Norsk oversettelse: Relasjonell

estetikk, Pax Forlag, Oslo 2007

Claude Lévi-Strauss, Mith and Meaning, Toronto 1978. Italiensk oversettelse: Mito e

significato, il Saggiatore, Milano 2002

Claude Lévi-Strauss, Race et histoire – Race et culture, UNESCO 2001. Norsk

oversettelse: Rase og historie – Rase og kultur, Tapir Akademisk Forlag, Trondheim

2003

Deleuze/ Guattari, Anti-Ødipus, Paris 1972/1973

V.S. Naipaul, Reading and Writing, 2000

V.S Naipaul, Among the Believers. An Islamic Journey, 1981

Homi K. Bhabha, The Location of Culture, London/New York 1994

Rosalyn Deutsche, Evictions: Art and Spatial Politics, Cambridge, Massachusetts/

London, England, 1996

Marc Augé, Non-Lieux, Itroduction à une anthropologie de la surmodernité (Non-

Places, Introduction to an Anthropology of Supermodernity), Editions du Seuil, Paris

1992, Verso, London 2006

Jean Dubuffet, Asphyxiating Culture and Other Writings, Four Walls Eight Windows,

NY 1988, original version Paris 1968

Stuart Hall, Critical Dialogues in Critical Studies, Routledge, NY 2007

Andre tekster John Dewey, Art as Experience, Usa 1934, Perigee, NY 2005

Lucienne Peiry, Art Brut, The Origins of Outsider Art, second English- language

edition, Paris 2006

Theodor Adorno, The Culture Industry, London & New York 1991

Gayatri Chakravorty Spivak, A Critique of Postcolonial Reason: Toward a History of

the Vanishing Present, Cambridge, Massachussets/ London, England, 1999

René Block, Angelika Nollert, Kollektive kreativität, Kunsthalle Fridericianum,

Kassel, 2005

R. Greenberg, B.W. Ferguson, S.Nairne, Thinking about Exhibition, New York, 1996

Frantz Fanon, The Wretched of the Earth, Paris, 1961

Pierre Bourdieu, Distinction: A Social Critique of the Judgement of Taste, Paris, 1979

32

Jacques Rancière, The Politics of Aesthetics, Continuum, London/NY 2006

E. W. Said, Culture and Imperialism, New York, 1992

Miwon Kwon, One Place After Another, Site-Specific Art and Locational Identity,

Massachusetts Institute of Technology, 2002

Hannah Arendt, Between Past and Future, 1961, Penguin, NY 2006

Jacques Derrida, Of Hospitality, Stanford University Press, California 2000

Antonio Gramsci, Selected Writings 1916 – 1935, New York University Press 2000

Artikler, kortere tekster Charlotte Bydler, Konstvärlden och det samlade vetandet om världens konst, i:

”Samtidskonst”, Moderna Museet, Stockholm 2005 Kunstneriske forstyrrelser: http://www.kunstinordland.no/ncms.aspx?id=5FF06D6B-26D7-4854-A037-F152D1B6D329&menuid=25366

Jennifer Allan, "Skole Du Monde", (13.11.2006)

Eivind Røssaak, Tranøysaken: ”Passende avstand mellom vegkant og kunstverk”,

(30.10.2006)

Boel Christiansen-Scheel, "De tre økologier", (10.10.2006)

Per Gunnar Tverbakk, "Mindre synlighet, større innflytelse", (28.09.2006)

Caroline Corbetta, "STRANGE DAYS (JEG FORVENTET INGENTING, MEN FIKK

ALT)" (11.07.2006) 2003

Eivind Furnesvik, "She lost control", (11.07.2006)

Camilla Eeg, "Baktruppen mener at jorda er rund", (11.07.2006)

Aaslaug Vaa, "Kunstverket Valborg i Nyksund – refleksjoner i etterkant",

(11.07.2006)

Kari Brandtzæg, "Bilder fra Bolga" , (11.07.2006) 2003 http://www.kunstinordland.no/ncms.aspx?name=viewer&design=&ax=center:E5198194-D3F5-489A-A048-E653DB4F0247,0

Nora Ceciliedatter Nerdrum, "Med fokus på det unevnelige", (11.07.2006)

Camilla Eeg, "Sonar en konsert for Bodø", (11.07.2006)

Rob Young /Anne Hilde Neset "Imaginært landskap: Nurse With Wounds

SHIPWRECK RADIO Lofoten 2004", (11.07.2006)

Per Gunnar Tverbakk, Rom for innblanding, http://www.pergunnartverbakk.no/

Per Mangset, Glokalisering? Om sentrum og periferi, kulturliv og kulturpolitikk/

Paper til høstseminar i Kulturpolitisk forskernettverk, Bø 23. - 24. oktober 2000 http://www.tmforskbo.no/Prosjektdokument/98020/mangset.rtf.

33

Boel Christensen-Scheel, Den femte statsmakt – kunstpraksiser som rom for kritikk,

3T, 20/2005

Boel Christensen-Scheel, Sørfinnset/The Nord Land – kunst- og kultur i en

bygdesammenheng mot avfolking, kunstkritikk.no: 17.10.06 http://kunstkritikk.no/article/9193

Thomas Hirschhorn, Bataille monumentet, 3T, 17/2005

Okwui Enwezor, Between localism and worldliness - Liminalities: Discussions on the

Global and the Local, Art Journal, Winter, 1998 http://www.encyclopedia.com/doc/1G1-53747206.html

Maaretta Jaukkuri, Å se verden, å kjenne med øynene, LIAF 2006 http://www.liaf.no/theme_nor.html Pier Paolo Pasolini, Acculturazione e acculturazione, Scritti corsari, 1973 http://www.cinetecadibologna.it/sitopasolini/saggistica_scritticorsari_acculturazione.htm

Jean Baudrillard, Simulacra and simulations, i: “Selected Writings”, Stanford 1988 http://www.stanford.edu/dept/HPS/Baudrillard/Baudrillard_Simulacra.html

Jean Baudrillard, The violence of the image http://www.egs.edu/faculty/baudrillard/baudrillard-the-

violence-of-the-image.html

Tone Olaf Nielsen, Aktivistisk kuratering, ”Udstillinger mellem flimmer og fokus”,

red. Elisabeth Bodin og Johanna Lassenius, Danmark 2006

Tone Olaf Nielsen, Democracy When? Activist Strategizing in Los Angeles, 2002 http://www.artleak.org/DemocracyWhen/essays.html

Tone Olaf Nielsen, Virkeligheden under indflydelse, Overgaden Institutt for

samtidskunst, København, http://www.overgaden.org/exhibition/index/10

Andrea Pesce, La società dello spettacolo/ Da Pier Paolo Pasolini a Guy Debord la

metamorfosi neo-capitalistica in attività contemplativa, http://www.filosofico.net/socspettdebord.htm

James Clifford, Notes on Travel and Theory, http://humwww.ucsc.edu/CultStudies/PUBS/Inscriptions/vol_5/clifford.html

Mikkel Bolt Rasmussen, Forskansning, geografi, globalisering, i: MUTANT,

Kunstdiskurspolitik, n. 3- Århus 2003

Knabb, How To Win Friends and Influence History, i: Double-Reflection, Bureau of

Public Secrets, 1974 http://www.bopsecrets.org/PS/double.htm#How%20To%20Win%20Friends%20and%20Influence%20History Hanne Thuen, Produksjon av rom og normative geografier, Replikk nr. 23, UiB vår

2007

Maaretta Jaukkuri/Zygmunt Bauman, Liquid Art in Liquid Time, LIAF 2007

Hal Foster, The Artist as Etnographer, i “The Return of the Real”, Cambridge,

Massachussets/ London, England 1996

Kobena Mercer, Art as a Dialogue in Social Space, Rethinking Nordic Colonialism,

34

Act.5, November 2006 http://www.rethinking-nordic-colonialism.org/files/pdf/ACT5/ESSAYS/Mercer.pdf

Chantal Mouffe, inteviewed by Rosalyn Deutsche, Branden W.Joseph and Tomas

Keenan, Every Form of Art Has a Political Dimension, Grey Room 02, Winter 2001,

Massachussets Institute of Technology

Joseph Kosuth, Art After philosophy, 1969 http://www.ubu.com/papers/kosuth_philosophy.html

György Lukács, Coscienza di classe, Storia e coscienza di classe (Geschichte und

Klassebewusstein), 1920 (Milano, 1964)

Antonio Gramsci, The Formation of the Intellectuals, i Quaderni dal carcere, Editori

Riuniti, Roma 1947 http://www.marxists.org/archive/gramsci/

Philip Hammond, Cultural Identity and Ideology, 1999 http://myweb.lsbu.ac.uk/philip-

hammond/1999b.html

Stuart Hall, New ethnicities, i Stuart Hall, Critical Dialogues in Cultural Studies,

Routledge NY 1996

Stuart Hall, The Formation of a Diasporic Intellectual, i Stuart Hall, Critical

Dialogues in Cultural Studies, Routledge, NY 1996

Paul C. Taylor, Norge i et nøtteskall, Aftenposten, Oslo 24.12.07

David P. Lichtenstein, The Double and the Center: V.S. Naipaul and Caryl Phillips'

Use of Doubling to Eradicate Traditional Notions of Center and Periphery, Brown

University, Contributing Editor, Caribbean Web, 1999 http://www.postcolonialweb.org/caribbean/themes/double1.html

Daniel Chandler, Semiotics for Beginners: Encoding/Decoding http://www.aber.ac.uk/media/Documents/S4B/sem08c.html

Marcel Duchamp, The Creative Act, Published in: Robert Lebel: Marcel Duchamp.

New York: Paragraphic Books, 1959, pp. 77/78. Session on the Creative Act,

Convention of the American Federation of Arts, Houston, Texas April 1957 http://www.iaaa.nl/cursusAA&AI/duchamp.html

Zygmunt Bauman, Europe of Strangers http://www.transcomm.ox.ac.uk/working%20papers/bauman.pdf

Zygmunt Bauman, Alone Again, Ethics After Certainty http://www.demos.co.uk/files/aloneagain.pdf

Majid Tehranian, GLOBALISM, LOCALISM, AND ISLAMISM: Migration, Identity,

and World System Development1, International Political Science Review, March 1998 http://www2.hawaii.edu/~majid/journal_articles/globalism_paper/globalism_localism.html

Fred Andersson, Social Sculptures and Cultural Translations, Nifca info 4/01 http://www.nifca.org/2006/PDF/nifca_info_4_2001.pdf

Christian Grataloup, Centre/Periphery http://www.hypergeo.eu/article.php3?id_article=186

35

Gordon Marshall, Centre-Periphery Model, A Dictionary of Sociology 1998,

originally published by Oxford University Press 1998 http://www.encyclopedia.com/doc/1O88-centreperipherymodel.html

Juan Pablo Lichtmajer, Globalization, periphery and imagined communities, Text

written for Trama’s third publication. Buenos Aires, 2002 http://proyectotrama.org/00/INGLES/TEXTS/BIBLIOTECA/lichtmajer-i.htm

T.S.Eliot, Tradition and the Individual Talent, The Sacred Wood: Essays on Poetry

and Criticism, 1922 http://www.bartleby.com/200/sw4.html

William Morris, The Socialist Ideal: Art, New Review, January 1891 http://www.marxists.org/archive/morris/works/1891/ideal.htm

Boris Groys, Kapital. Kunst. Rettferdighet, UKS-Forum for samtidskunst, nr. 1-2

2006

Holger Kube Ventura, Om den politiske kunstens autonomi, UKS-Forum for

samtidskunst, nr. 3-4 2006

Paolo Capuzzo, Nuove dimensioni del rapporto centro-periferia: appunti per un

dossier, «Storicamente», 2 (2006) http://www.storicamente.org/02capuzzo.htm

Jean Dubuffet, L’Art Brut préféré aux arts culturels, 1948, ‘Crude Art Preferred to

Cultural Art’, Art in Theory 1900-2000, Blackwell Publishing 2003

Carol Thea, Here Time Becomes Space: A Conversation with Harald Szeemann http://www.sculpture.org/documents/scmag01/june01/bien/bien.shtm