Lynkurs i journalistikk

Nordenkorrespondentene 2012Katrine Ziesler

kaz@norden.no

Din oppgave som journalist:

• Innhente informasjon

• Selektere, sortere og strukturere informasjonen

• Formidle den på en sannferdig og interessant måte til ditt publikum.

Forberedelser:

Research! Jo mer du kan og forstår av temaet jo lettere er det å finne en spennende vinkling, gode spørsmål og få en god tone med intervjupersonen.

Mulige kilder:– Pressemeldinger– Internett (Vær kritisk!)– Fagpersoner / sakkyndige– Bøker/publikasjoner

Finn en vinkel

Tenk som en fotograf: Du kan ikke få med ALT, du må velge et utsnitt og et ståsted.

Fokus/problemstilling avhenger av: • Målgruppe – hvem skriver du for?• Publikasjonen / mediet – har ofte en stil.• Plass – hvor langt kan du skrive?• Budskapet – Hva vil du at leseren skal sitte igjen

med? Dette kan forandre seg – justér vinkling underveis.

Nyhetskriterier:

• aktuelt• vesentlig• nærhet• identifisering og personifisering• sensasjon• konflikter• elite• nyhetsterskel

Forberede spørsmål:

• Gode spørsmål er viktigere enn mange.• Ikke ja/nei-spørsmål!

Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan, hva så?• Prøv å gjette på hva vedkommende vil svare• Tips: • Ha minst ett spørsmål klar til hver av politikerne dere kan

regne med å møte i morgen• Finn ut hvem som er hvem (- eller hvem som vet hvem

som er hvem).

Notatteknikker

– Opptak – spør først!– Blokk og penn (alltid) – noter stikkord, korte

setninger, skriv dem ut så fort som mulig etterpå!– Laptop - ok på pressekonferanse, telefonintervjuer– Tips for reportasjenotater:• Ta bilder som notater• skriv på brosjyrer, pressemeldinger, stikkord på

visittkort • bruk sansene! Notér lyder, lukter, fakter

Oppgave 1

Dere skal lage en sak om Nordenkorrespondentene og deres interesse for nordisk samarbeid og Norden-spørsmål/politikk for et magasin for ungdom hjemme.

• Lag tre spørsmål dere vil stille en 17-åring fra et annet nordisk land.

Klar for intervju

• Sjekk at utstyret er klart – Opptaker og kamera ladet opp– Nok plass på minnekort– Du har med penn og papir

• Kle deg pent, vær høflig• Husk å introdusere deg selv, si hvor du kommer fra,

fortell hvor saken skal/kan publiseres• Har folk vanskelige navn – be om visittkort, evt. be

dem skrive det ned

Underveis i intervjuet

• Vis interesse, si gjerne ting som ”jeg har lest notatet ditt om xxx”, smil!

• LYTT! • Still oppfølgingsspørsmål: • be om eksempler• be om utdyping• Hvis personen sier ting du vet er feil, si ”nå ble jeg litt

forvirret”• Husk! Du er ikke et mikrofonstativ!

Profesjonelle kilder:• Har politikeren faktisk svart på det du lurte på? • Rett på sak – du har ikke mye tid!• Oppfølgingsspørsmål! Hvis svaret innbyr til et ”Hvorfor” eller

”Hvordan”-spørsmål, still det!• Trekk det ned til personnivå – hva har dette å si for

menneskene i Norden? For meg? For tante Gunda?• Hvis du har ett spørsmål du vet at er litt kontroversielt – ta

det til sist. • Radiotrikset: ”Kan vi ta en liten oppsummering når det

gjelder dine syn på tema x”, - det er der det perfekte sitatet kommer.

Spesielle intervjuer• Pressekonferanse:

– Introdusér deg først (navn, Nordenkorrespondentene)– Gå rett på sak, still det viktigste spørsmålet først– Ikke gjenta andres spørsmål

• Enquete (”5 på gaten”)– Uvant / skremmende med intervju– Barn og ungdommer gir ofte korte svar, typ ”Vet ikke”– 2-3 spørsmål– Husk å be om navn, alder, stilling/skole (hvis aktuelt)

Notér stikkord om utseende for at det skal bli riktig.– Regn med noen avvisninger – vær smilende, prøv neste!

Krise!

• Opptaket feilet– Godt du tok notater i tillegg!– Ring intervjupersonen for sitatsjekk dersom du er

veldig i tvil om presisjonen• To timer opptak og en time til deadline– Godt at du noterte tidspunkt for ”gullkorn”!– Hva husker du best?

Oppgave 2

Saken om nordiske ungdommers syn på Norden skal lages som en enquete.

• Finn en ungdom fra et annet land, still spørsmålene du laget i sted som en enquete

• Husk å notér navn, alder, skole• Bytt roller – svar på den andres spørsmål.

Nyhetsartikler og reportasjer

Består av:• Tittel – lag en arbeidstittel. Justeres til slutt• Ingress – Salgsplakaten. Fang leseren!• Brødtekst – gjerne oppdelt med mellomtitler• Bilder – Hva slags bildekrav har publikasjonen?• Bildetekster – Noe av det som leses mest!• Faktaboks

Oppbygning: nyhetssak

– Nyhetssak: IskremDet viktigste først, kan kuttes nedenfra

– Sørg for at du har svar på hva, hvem, hvor, hvordan og hvorfor

– Kan gjøres litt mer spennende:Hey! Grip tak You! Hvorfor dette angår degSee! Forklar, bruk tall, sitater, dokumentérSo! Pek på konsekvenser og løsninger

Ingress - nyhetssak

• Leseren skal få hovedpunktene servert• Rett på sak, men trekk frem det mest spennende i

ingressen. • 1 – 3 setninger. Overskriften= konklusjonen• Hovedpoenget i saken: ”Hva har skjedd”• Viktige personer – hvis statsministeren har en viktig rolle

i saken kan hans/hennes navn godt nevnes i ingressen.• Har noen gitt deg ”en linje som sier alt”? Der har du

overskriften din.

Oppbygning: Reportasje

• Form: Fisk (bitt, kropp, hale med snert)• Journalisten er våre øyne og ører på stedet• ”Show, don’t tell”• Bruk av– Scener - illustrerer– Case – eksempler– Kombinér flere uttrykk

Tittel og ingress – viktigst!

Tittel og ingress er salgsplakaten

Tidenes kanskje beste reportasjeingress:

”In Barcelona it was perfect bombing weather”• Pirrer nysgjerrigheten og frister leseren til å ta seg

tid. • Setter stemningen.• Åpner noen spørsmål

Underholdende, morsom, poetisk gripende – legg flid i innledningen

Fra ”Kolonialherren”, Hallgeir Opedal, Dagbladet Magasinet:SJER DU DEN GÅRDEN med kuppel dærr? spør Odd Reitan og peker på en vakker bygård med kuppel og spir. – Moxnessgården, sier han andektig. - Trondheims vakreste bygård. Den e' vårres. Vi glir gjennom Trondheims vintervakre gater i hans smekre Jaguar. Reitan sitter stor og blid bak rattet og

bagasjerommet er fullt av Rema-varer. På dashbordet står det at det er 22 grader i bilen og at vi hører på P4. Og nå peker han på et nytt bygg. – Bajazzo-gården. Den eier vi. Pluss det bortafor der. Han peker. Og han peker mer, på murbygninger og

trebygninger, på kontorer og butikklokaler, på sjøhus og høyhus. – Det store oransje bygget dærr borte e' vårres. Og hele det kvartalet dærr e' vårres. Og hele bankkvartalet eier

vi. Nei, sje! Dærr e' han Dag. – Dag? – Dag Ingebrigtsen. Han med den, begynner Reitan, rensker de tjærebredde stemmebåndene og synger med ru

røst: «Vil du værra med meg hjem i natt.» Han bremser, trykker på en knapp, vinduet glir ned. – Godt nyttår, Dag, roper Reitan. – Har du kjøpt deg ny bil? spør Dag. – Ja. E' den itj kvalm, gliser Reitan, trykker på knappen og vi glir videre. – Korr var vi? Jo. Det bygget dærr e' vårres.

Oppave 3

Dette er saken:Nordenkorrespondentene 2012 er samlet i

Helsingfors16 ungdommer fra 4 land skal rapportere fra

Nordisk Råds 64. sesjon for Foreningen Norden og sine lokale medier.

• Lag ny ingress/tittel til feature!

Ordrett sitat?Fra Geelmuydens intervju med Gro Harlem Brundtland (Det Nye, 1993):

– Undersøkelser har vist at norske kvinner ikke er noe særlig interessert i EF, ikke kan noe om det, og slett ikke vil at Norge skal bli medlem. Hva tror du det kan komme av? Informasjonssjef Østang skrur båndopptageren på, med den følge at jeg ikke våger å gjengi Statsministeren anderledes enn slik ordene velter utover langbordet. Som fra en sprukken pose med puffet ris.

– Ja, altså, først så har vi det at det er på den ene siden de områdene hvor folk faktisk nå engasjerer seg i diskusjonen, det er jo, dreier seg om EF. det er faktisk av de temaene som folk også svarer at de er opptatt av. Så det er vel, jeg tror man må nyansere det du sier der med det. Og det gjelder både kvinner og menn, at de er opptatt av det på godt og vondt, og til dels for kvinners vedkommende enda mer, da med en skeptisk innfallsvinkel. Så det. Men den debatt vi har hatt i samfunnet i de siste fem årene, faktisk, og mer enn det, ja, fem årene, for det var fra niogåtti, fire år, har jo blant annet dreiet seg om at noe det folk, det har vært mulig å oppvise engasjement på, har vært hva man mener om EF, spesielt hvis man er mot, altså engasjement mot EF har vært noe av det engasjement som har vært mobilisert, faktisk, og der har ikke kvinnene vært noe mindre engasjert enn menn i det. Så, men hvis vi går mere til kvinners større skepsis, jeg tror det må være det du er mest opptatt av, er det ikke det, altså, og da er det nok det fjerne og følelsen av at, ja, det er fjernt fra kvinners hverdag. Og de er opptatt av det nære, hverdagen, familien, altså barna. Og de er opptatt av å ta vare på de verdiene Norge har med et trygt velferdssamfunn, og med betydelige rettigheter og muligheter for kvinner. Jeg tror alt det der, det ligger der.

(Niels Chr Geelmuyden: Ærlighetens komedie, Portrettdrama i 28 akter, C Huitfeldts Forlag, 1998.)

Fortellermodeller

Tre fortellermodeller: 1. Kronologisk fortelling2. Dramaturgisk fortelling

3. Den tredje fortellermåteno Kombinerer fortelling med faktainformasjono Velg ut scener / elementer som er relevante for din

problemstilling.o Scene – BBI – scene – BBI – sceneo Eksempel: mariakyhl.wordpress.com/artikler/leif-vs-

keschhutte/

6 fototips

1. Tenk lys2. Portrett: Personen trenger ikke være i midten3. Gå nærmere4. Finnes det mer spennende vinkler?5. Bilder kan fortelle! Studér fotoreportasjer6. Tenk litt mer på lys

Reportasje - arbeidsflyt:

1. Lag en arbeidstittel + intro2. Se gjennom bildene dine først – gjør en

grovsortering3. Lag en disposisjon – blir mellomtitler4. Les/lytt gjennom notater, skriv ned viktige sitater 5. Skriv ut saken6. Rediger mellomtitler7. Bestem bilder, skriv bildetekster8. Skriv om tittel og ingress til slutt

Å være i ”idémodus”

• Ideer kan ligge overalt/alt kan være ideer

• Ideer er nysgjerrighet med en journalistisk vri

• Å lese en avis/magasin i idémodus innebærer en helt annen lesemåte