magasinet tynset 02/2015

7/23/2019 Magasinet Tynset 02/2015

1/19

Nr 2/2015, 9. rgang

Tema

|Tettstedsutvikling


2/19

02Nr.3/2014

03

Dete burde jeg kanskje ikke si, men i Tynse kommune skulle jeg i hver all ikke jobbe!

De var vel ikke akkura veldig oppat av grnanlegg i senrum! Krisin A asen ler og min-nes praksisida si som landskapsarkiek i Tynse kommune. De er en del r og o barnsiden. For drye o r siden ok hun med mann og barn og flyte ilbake il Tynse hvor

hun er oppvoks. Hvor hun jobber? I planavdelingen i Tynse kommune!Krisin brenner or jobben sin, og er levende oppat av Tynse som bygdesamunn og

uvikling av Tynse som etsed. Da vi vokse opp p Tynse hadde vi samlingsed uenor Hjrne, der Tolga-Os

Sparebank n ligger. To benker og o bord. E uormel samlingssed. Fr Hjrne soFiskvik-kiosken der. De var ogs en lien park med gamle fine bjrkerr ved Sasjon. P

kvelden mte vi allid kjre innom senrum hvis vi hadde vr ue p noe, slik a en fikkmed seg om de var noe som skjedde p byn. De var mye der vi refes lit uormel.

De var vel ikke akkura grn og koselig, men de var e mesed or alle. Jeg ler a vimangler e slik sed i senrum n, sier Krisin.

E sed hvor du kan g og sete deg lese avisa, en vegg lene ryggen mo, spise is,se barna leke og sl av en pra med olk som kommer og slr seg ned eller gr orbi. De

rygge, grnne gaelive. Tynse har mye asal!Uordringen i dagens uvikling av etseder som Tynse er eter Krisins mening

orene de urbane med grendekuluren. Trygghe, nrhe, penhe. Samidig akivhandel, seder g u spise, meplasser hvor du allid vil reffe noen kjene.

Unge olk vil ha lit av begge deler, ppeker hun. Selv seter hun ogs pris p a pseg joggeskoa og g ret u i skogen p ur.

I den asen vi er n bruker vi mer i nromrdene enn gaa. Men samidig seterjeg sor pris p bo senrumsnr ogs. De var disse posiive ingene som preger

bygdesamunne som ble avgjrende or a Krisin og ekeellen ra Ski valg flyte ilTynse.

De ha valgriheen il kunne g eller sykle p jobb, kunne slippe ls ungene i rilek uen allid mte lge med p rafikk. De kan g il skolen. Slike ing er veldig vikig

or oss i den delen av live vi n er i. Samidig enker jeg a de er veldig pen her. Vi har evakker kulurlandskap. Men vi lever ikke av de. Min oppgave som landskapsarkiek er

bidra il skape atrakive lokalsamunn som olk rives i, og hvor de vil virke i. Folk flyterdi hvor de rives. Tynseingene er e akiv olkeslag. De legges il rete or senrumsnre

sier og urlyper, og noen meplasser ogs. Som eksempelvis Borisu hvor du eteruren kan g innom reffe olk sl av en pra over kaffekoppen. Dete er vikige ing or

rivselen il olk fles! Hvilke to viktige kvaliteter vil du trekke fam som kjennetegner Tynset som lokalsamunn?

De ene er kvalieen p hverdagsakivieen. Vi har gode orbindelseslinjer, ursierog nre uromrder som ogs er vikig i e helseperspekiv. Lykken er slippe site i o

imer i pendlerk, vi har som sag srre valgrihe. Vi kan a bilen, men vi kan ogs g,eller a sykkelen. Avsanden imellom er kor. Vi kan ryg sende barna alene p skolen.

Som amilie bruker vi n mindre id il adminisrasjon. De er e kjempegode! De andre er oreningslive. Dugnadsnden. Den ser u il vre i endring, men de

er vikig a denne holdes i gang. Dete er vikige meplasser i e lokalsamunn. Vi rengerde uormelle meplassene!

Hva mener du vi i strre grad m femelskes i Tynset? Vi har e kompak senrum, men som likevel mangler ethe. Dete m vi bygge

videre p og gjre mer u av. Mer liv og olk i senrum. E grnnere og mer definersenrumsomrde med eksempelvis en lekeplass appellerer il akivie og rivsel. De

handler ret og slet om designe de pne rom. Og jeg er ilbake il de a vi br ha mererr og grn her.

Krisin er i kraf av sit yrke kanskje mer enn middels oppat av akkura de, men vinordserdler liker ikke site p usilling. Vi m ha noe ske ly bak, ly or nordavinden

og il ider andre vinder.

Lykken er den korte

avstanden imellom

Tynset er ikke akkurat pressomrde.Folk str ikke mye i k her.

Derfor er vi heller ikke vant til tenke byutvikling.

Kristin Aasen

Tekst og foto : Ingrid Eide / Ingrafo

PORTRETTET


3/19

Magasinet TynsetNr. 2/2015, 9. rgang

UtgiverTynset ko mmune

2500 Tynset

Redaksjonen

Arild Einar Tren (rdmann og ansvarlig redaktr)Morten Often (ass. rdmann)

Bersvend Salbu (ordfrer)

Beate Hjertager (kultursjef)

Per John Valle(teknisk sjef)

Bent Kvisle (utdanningssjef)

Mariann Totlund (enhetsleder landbruk og milj)

Trine kse ter Kn udsen

(leder for plan, bygg og geodata)

Gosia Kveberg(Servicetorget)

Ingrid Eide (fotograf og journalist, Ingrafo)

KontaktTelefon 62 48 50 00Telefaks 62 48 50 11

Epost [email protected]

Internett www.tynset.kommune.no

Annonsering i informasjonsmagasinet

Organisasjoner og nringsliv kan annonsere i vre

spalter. Ta kontakt for ytterligere informasjon og

bistand med utforming av annonsemateriell.

Kontakt vedrrende annonsering

INGRAFO, 2540 Tolga

Telefon 62 11 71 99

Epost [email protected]

Web www.ingrafo.no

Foto 1. omslagssideTynset sent rum

Miljspalten

Gira tynsetinger p sykkelSykle-il-jobben-aksjon har t ar i ynseingene!

Denne gladgjengen a Plan, byggesak og geodaa bruker sykkelen il jobb. F.v. Lars Peter Lkken,Erik Amundsen, Ralph Wilhelm Finn Morensen. Foo: Tynse kommune

Sykle il jobben aksjonen er en nasjonal, radisjonsrik aksjon i regi av Bedrisidreten.Formle er bde deg og dine kollegaer i orm. Tynse kommune varr med or rsegang i r, med bakgrunn i kommunens okus p arbeidsmilj, olkehelse og klima.Pmeldingen var ormidabel 180 sykker er pmelde i Tynse kommune. Vi har vrdel inn i lag ra 2-5 sykker p den enkele arbeidsplass.

Akivieen har k, sykkelsaivene ved kommunehuse har komme ram i lyse, og


4/19

N kan du logge deg inn p www.nb.no/nbdigial/wideroe ogsudere hvordan Tynse s u i 50- og 60-rene. Du kan sudereenkeleiendommer, husklynger, bygder og kulurlandskap. Du kan sehvor veiene var anlag, hvor regrensa gikk og mye anne.

P 1930-alle sare Wideres Flyveselskap med sysemaiskoograering av Norge. Widere bygge opp e sor arkiv og kunneblan anne ilby skroografi av grdene og eiendommene il olk.Omreisende selgere solge p drene. I 1970 ble de vedat selgeskrooarkive il kommunene. I den perioden kjpe ogs Tynsekommune sine bilder og de har blit oppbevar i magasine p Tynsebiblioek.

I 1998 var mange av bildene i Tynsesamlingen i s drlig oraninga 1181 negaiver og 113 posiiver ble send il Nasjonalbiblioekeor oppbevaring. Hovedmengden av maeriale er sorhvitoo ra

Wideres flyfoto fra Tynset ut p nett!Tynseoografiene er n digialiser ogilgjengelig or publikum or orskning og

dokumenasjon. Nasjonalbiblioeke invierer

deg il gi ilbakemelding med inormasjon om

de enkele bildene.

Tekst: Tone Thorsen StrteFoto: Widere Flyselskap / Nasjonalbiblioteket

1950-alle og argeoo ra 1960-alle. Tynseoografiene er ndigialiser og ilgjengelig or publikum or orskning og dokumenasjon.I Nasjonalbiblioekes nye oovisning kan en zoome inn p alle dealjersom finnes i bildene. I illegg kan kommunene lase ned de hyopplsefilene il ri bruk.

Nasjonalbiblioeke nsker samle s mye som mulig av den lokalekunnskapen som finnes om oografiene, og publikum invieres deroril gi ilbakemeldinger. Dete kan en gjre mens en ser p bildene,og Nasjonalbiblioeke oppordrer alle il bidra med opplysningersom or eksempel nyakig hvor bilde er at, sedsnavn og hisoriskeopplysninger om moivene.

Logg deg inn, se p bildene og gi ilbakemelding! Ta konak medbiblioeke om du lurer p noe!

Di i l ki b d l d d k l b d


5/19

Boligfelt med urban grendekultur

Tynse har bokvalieer som

i mye srre grad m les

opp i markedsringen av

kommunen som en atrakiv

ilflyterkommune.

Tekst og foto: Ingrid Eide / Ingrafo

De sier Jakob Nordsad i Planrd AS somer ubygger av Kvennsa boliggrend AS.Nordsad er selv grunneier, og her bor hansammen med amilien.

I ubyggingen av Kvennsa nskervi a inn smbykvalieene eter samme

Moderne boligfeltGrnomrde skal vre hjere i bolig-omrde. Her er de bygd gapahuk ogeabler gressmate or ballspill og uoldelsesom skal skape assosiasjoner il den gamlelkka Ubygger vil bidra il skape rygge

Trenger flere boenheter for utleie De er jevn over sor etersprsel eterboliger p Tynse, bde or leie og eie. Vir mange sprsml om vi bygger or uleie,oreller Nordsad.

Mange kommer hi or kikke spesiel

Kvennsa boliggrend AS er reguler or 52 sore selvbyggeromer. De er jevn over sor etersprsel eter boligerp Tynse, bde or leie og eie, sier grunneier, ubygger, og innbygger Jakob Nordsad


6/19

og kompak ubygging. Vi vil a olk skal boorholdsvis et, de rer som sag il en hyomrdekvalie i orhold il inrasrukur ogde er gunsig or kommunen. De er ogsvikig or en robus senrumsuvikling. Enoppblomsring av senrum er hva vi renger

Tettstedsutvikling

engasjererUviklingen av Tynse etsed engasjerer ynseinger

i alle aldre.

I orbindelse med rulleringen av kommuneplanen, inviere kommunen ilolkeme. Innleder var arkiek og byplanlegger Peer Buenschn, en av

landes remse p byuvikling. Han sare med e aglig oredrag som fikkynseingene il se p Tynse med riske yne. Debaten i eterkan ble livligmed mange kreaive innspill om hvordan man kan gjre Tynse etsed meratrakiv. Innspillene as med videre inn i planarbeide or Tynse senrum.Ikke mins kom de rammange og gode ideeril hvordan e remidigsenrum br uvikles.

Slike mer m vi ha

flere av. Slik r vi bdeaglig innspill uenra,samidig som vi engasjererog r innspill ra grasroa,ra olks om bor her ognsker uvikle bygdasi. Jeg vil ikke minsbermme ungdommene som delok med sit sore engasjemen. Dete er braor lokaldemokraie, mener biblioekar Tone Sre, som so or olkeme

sammen med Plan, byggesak og daa. Her er noen av innspillene il e meratrakiv Tynse senrum:

Tungrafikk m u av senrum Skape oppholdsrom i senrum, asal u, grnanlegg inn,

P k i bilit

Kvennsta i fugleperspektivDroneoppak av Ole Jakob Reichel

Skann QR-koden eller g ilhtp://qrs.ly/244qybn

Foo: Ellen Lie


7/19

Regjeringen nsker srre og mer robusekommuner. De er anyde a innbyggerallei en kommune br vre mins 15-20000 innbyggere. Selv om krave il anallinnbyggere eter hver ble raveke, beyr dei praksis a kommuner m sl seg sammen isrre enheer slik a de oal set blir rrekommuner. Regjeringen har deror lansere ambisis prosjek der alle kommuner i

Norge m a silling il sin egen rolle i en nykommunereorm. Regjeringen har lag ilrete or en bred og grundig prosess rundkommunereormen bde i Soringe og ikommunene.

Ambisjonen er lage e nyt kommunekarsom skal bli il gjennom regionale og lokaleprosesser, der kommunene selv m diskuerehvilke kommuner de nsker sl seg sammen

med. Reormen ble sat i gang i 2014 og varerrem il nasjonale vedak er ate, innen 1.januar 2018. Proposisjon om en helheligkommunesrukur skal eter planen leggesram or Soringe vren 2017 og nasjonalevedak om ny kommunesrukur skal vedas ie

nss

ide

KommunereformSore avsander, spred boseting og samle set orholdsvis

innbyggere p e geografisk sor omrde, vil gi oss srskile

uordringer med egne nye kommunegrenser.

Bde poliikere og adminisrasjonen hardelat p en rekke mer og samlinger i regiav eller i samarbeid med ylkesmennene iSr-Trndelag og Hedmark, kommunenessenralorbund (KS) og andre or holde segoriener om arbeide som regjeringen harat iniiaive il. De er ogs gjennomrdringer i alle kommunene i lpe av denneperioden.


8/19

Proposisjon om en hehetig kommune-struktur skal etter planen legges fam forStotinget vren 2017 ...

Friluftslivets r pvei, vang og stiEn perek blanding mellom

ysiske akivieer, menneskemerog Elskovsdrikk. Slik markeres

Friluslives r p Tynse!

De skjer i Svarhammerlia 4. juli med akiviesdag iregi av Tylldalen Bygdekvinnelag, Tylldal Idretslag,Tynse Turlag, Tynse kommune, HedmarkFylkeskommune og Opera di Sera.

Dete blir en akiviesdag der vi bruker vei,vang, vann og si or il e bred ilbud. Fiske-konkurranse, kulursi - dete blir en dag med lringved hjelp av guider, poser, og akivieer medveiledere, og ren avslapping og nyelse or sjel oggane or de som nsker de. Poenge er a de skal

gjennom sammensling eller gjennom samarbeid. P sprsml omkommunens rolle som samunnsuvikler er de en klar endensil a bde poliikere og ledere er mer posiive il samarbeid enn ilsammenslinger.

Og apropos konomi. Underveis i for s de u il g mo eunderskudd p flere millioner kroner. Ved sete i verk eksra ilak ogsram syring ra virksomheene ende de il slut med overskudd p2,9 mill. kr. Vr vikigse oppgave p overordne niv de nese reneer srge or a v i ikke har hyere ugier enn de innekene gir rom

or. Eller sag med andre ord, a de jenesene vi gir vre innbyggere erilpasse salige overringer. De er slet ingen enkel oppgave, ordide aldri vil bli nok penger il gjennomre alle gode orml.

Rikig god sommer!

Arild Einar TrenRdmann


9/19

Tekst: Ingrid Eide / IngrafoFoto: Illustrasjonsfoto Shutterstock

Kommuneplaner skal gi gode oppveksmiljer, rygge skoleveier,atrakive senrumsomrder, meplasser og grnne arealer som mangevil bruke. Da m barn og unge i kommunen anledning il si noe

om hva som er vikig or dem. Tynse kommune har i orbindelsemed rullering av kommunedelplanen akiv involver den yngre del avkommunens beolkning.

De er voksne agolk som arbeider med arealplanlegging ikommunen og de er voksne poliikere som vedar planene. De flese avdem har konsekvenser or barn og unge. De er vikig a bde planleggereog poliikere har kunnskaper om barn og unges arealbruk i kommunen.Barnerkkregisreringer gir barna en semme i planprosessen ogdireke kunnskap om hvordan barn og unge bruker nrmilje.

De er planleggernes ansvar synliggjre dete i saksramsilling ogkargrunnlag i plan- og byggesaker, slik a poliikerne har god kunnskapom saken r vedak ates.

Barn og unge er eksperer p ysisk milj. De opplever, ser oganvender ueromme mangoldig. Barnerkk-karene gir en akiskkunnskap om hvordan barn og unge bruker nrmilje sit om

Barn og unge er

med i planprosessenHva er barn og ungdom oppat av nr de gjelder

uvikling av Tynse senrum?

De kom mange orslag og kommenarer il orbedring og uvikling.Kommunen kan ikke a ansvar or alle nskene, som eksempelvisMcDonalds-resauran, men andre ing m sees nrmere p, lover han

smilende.

Viktig for de yngreVi presenerer her e sammendrag av innspillene og kommenareneelevene kom ram il. DUR har gjennomgt sammendrage, ogvideresend dete il innspill i kommunedelplanarbeide ra barn ogunge. Prioriere omrder arbeide videre med ra DURs side:

Skoleomrde; rafikksikkerhe og videreuvikling av omrde i sin

helhe. Omrde m uvikles med anke p a flere yper akivieerm vre mulig

Uvikle banene i Haverslia og banen uenor Sholen-blokka Gangvei under jernbaneundergang i Ringveien Behov or gangvei langs FV30 a Rroskrysse il Aaa

Dedikere sier or sykling Legge opp elemener or sykling hopp


10/19

Barnerkk er en netbaser meode uvikle avSaens karverk og Norsk Form (nvrendeNorsk design- og arkiekursener). Mle er ameoden benytes i de ordinre planarbeidei norske kommuner. Denne konkree meoden

or medvirkning og inormasjonsinnhening, girpoliikerne mulighe il a kunnskapsbaserevalg. Valgene kan vise seg vre bde kloke ogdrisige nr byer og seder skal videreuvikles.

Les mer p www barnerkk no

FAKTA Tilrettelegging for

daglig bevegelseVi mennesker er i sadig bevegelse. Hele live.

Tynseingen er ine unnak.

Tekst: Hilde Aanes

Ill.foto: Shutterstock

Som barn lper vi uansreng rund, mellom naboer og venner. Somungdom gr dete liksom lit over. Vi kan allids vre oppscorer pNyrmoen, eller opprekker i Savalen sykkelklubb, eller morgenspinnerp Friskliv, men inn i mellom disse kene er de enkel y il bilen. Degr raskere.

Vi nsker deror legge il rete or a de kan bli enklere, raskereog ryggere g og sykle i senrum. Dete handler om daglig rim ogbevegelse, noe som har t kende okus de sise rene. De handler omolkehelse og hverdagsrehabiliering.

Ved okusere p verdienav g/sykle il og ra jobb,buikken, skolen, vil en gie beydelig bidrag il godolkehelse. Bevegelse ogrisk lu, e hils il naboensom ogs er ue, gjr noemed oss. Nr flere velgerdenne ransporormen, blirde mindre biler og endaryggere i senrum.

Tynse kommune leggerinn gang- og sykkelsier ialle nye planer. Langs FV30


11/19


12/19

Fakta om Fjelltrainee

Fjellrainee er en regional raineeordning

or sm og sore bedrier, kommuner ogandre offenlige virksomheer.En rainee er en agudanne person

p bachelor- eller maserniv som as innved en bedri som en aspiran. De fleseraineeprogrammene varer mellom et og

Viktig for tilflyttingKari mener ordningen er gull or alle parer ogrder de som ar en udanning p bachelor ellermasergrad om ske.

Ordningen bidrar il uprving av hykvalifisere arbeidsressurser som bedrier ellersm bruke mye id og energi p ak i,poengerer hun.

De er vikig vre beviss p hva man vilmed e slik arbeidsorhold, underske hvilkebedrier og kommuner som er med i ordningenog vurdere hvor en sjl kan bidra mes medsin udanning. Da r man ogs mes ubyte

av ordningen or egen del, ppeker Granlund.Hun mener imidlerid a ordningen har eorbedringspoensial med hensyn il opplgingav den enkele raineer p arbeidsplassene,hvilke de n jobbes akiv med gjennomRrosregionens nringshage.

Traineeordningen er ikke mins vikig orrekrutering og ilflyting il regionen. Eksempelra Nord-Trndelag viser a nr 60 prosen av

raineene som delar i programmene boseterseg i ylke over id. Ryansetra

- utleiehytte i kommunens regiSera ligger ved Ryanjnna, ca 8 km ra Lonsen i Tunndalen og ca 2 milnord or Tynse. Her er gode ur- og fiskemuligheer i omrde, som ligger

innenor de nye Magnilldalen/Busjdalen landskapsvernomrde.Fra seervangen gr de o merka urlyper rund i de gamlekulurlandskape. I Ryanjnna finnes rre. Fiske i Ryanjnna dekkes av"Tynsekore". Sjekk g jerne www.fishspo.no or mer inormasjon om fiske.

Sera har soveplass il 8 personer, o amiliekyer og en kyeseng. Alndvendig usyr or malaging og propanappara or koke p finnes i

Kommunen

informerer


13/19

SommerLes i 10 r

For 10. r p rad har Tynse biblioek

gleden av inviere alle mellom 0 og 13 r

il og bli med p SommerLes.

Leser du em bker i lpe av sommererien, kan du vre med!I jubileumsre uvider vi SommerLes il bli netbaser. Fkule premier, leseips, ls oppgaver og e nyt kapitel hverandre uke av en spennende norrn anasiorelling skrevespesiel or SommerLes av Mari Moen Holsve.

De er - som r - bker og lesing som er hovedokus iSommerLes. Bkene kan handle om hva som hels, og dekan vre gamle eller nye, ynne eller ykke. Du kan ogs hrelydbok. Hvis du ikke kan lese selv, kan noen lese or deg. De er

DU som besemmer hva du vil lese.I sepember blir alle som har delat p SommerLes, invier

il en sor es p biblioeke med ryllekunsneren Davido!

SommerLes begyne mandag 1. juni.

pningstider TynsetbibliotekTeleon: 62 48 52 18E-pos: [email protected]

Hovedbiblioteket

Mandag-irsdag-orsdag kl 11.00 - 16.00Onsdag kl 11.00 - 18.00Fredag kl 11.00 - 13.00Lrdag kl 11.00 - 14.00

Sommerpningstider: 20. juni - 20. august:

Mandag-irsdag-orsdag-redag kl 11.00 - 15.00Onsdag kl 11.00 - 17.00Lrdag kl 11.00 - 14.00Kvikne bygdebibliotekTirsdag kl 11.00 - 13.00Onsdag kl 16.00 - 19.00

Kombinasjonsbiblioeke holder seng i perioden

20. juni - 20. augus.


14/19

Kommunen informerer

Utbygging avbredbnd/fiberI 2014 ble de innr en saligilskuddsordning som skal dekke delerav kosnadene orbunde med ubyggingav bredbnd/fiber i omrder av lande

der dete ikke er kommersiel lnnsomuen ilskudd. De ulike grendene i Tynsekommune ble oppordre il meldeineresse, dersom de nsker bedre net, ogde kom innspill ra 7 ulike omrder. De eringen vil om a samlige av disse omrdene

Ringbussen er p vei!

Trnderbilene gikk seirende u av anbudsrunden or

ranspor i vr region i for. I dete anbude ligger de

inne ilbud om orsk med ringbuss i Tynse senrum.

Hedmark Trafikk har ansvare or bussrua, og Trnderbilene (idligere Gauldal-serdal buss) har ansvare or selve ransporen som vil bli ur med 16seers minibuss. Tilbude vil gjre de mulig komme seg rund i senrum uenbruk av egen bi l, og vil kunne gjre de enklere komme seg i l og ra buikken,risren eller andre render or eldre. De vil ogs kunne vre enklere dela pkveldsakivieer or barn og unge uen bli kjr il rening .eks.

Forelpig eksiserer bussrua bare p skissesadie, men her ligger de lgende


15/19


16/19

Politiske mterAugust - oktober 2015

25.08. 18:00 Kommunesyre

03.09. 09:00 Formannskape14.09. VALG 2015

17.09. 09:00 Formannskape


06.10. 18:00 Kommunesyre

- gammel og nyt


Se ajourr kalender pwww.ynse.kommune.no

Det er den draumen

De er den draumen me ber pa noko vidunderlig skal skje,a de m skje -a idi skal opna seg,a hjara skal opna seg,a drer skal opna seg,

a kjeldor skal springa -a draumen skal opna seg,a me ei morgonsund skal glida innp ein vg me ikkje har viss um.

Turistinformasjon i KulturhusetOgs i sommer blir urisinormasjonen or Tynse innei kulurhuse. P ormiddagen ungerer serviceorge somurisinormasjon ram il kl 14.30. Dereer overar urisverer ogdriver dee ra kulurkaen om eermiddagen. De vil ogs selgekinobilleer og kae med noe a. Gjennom dee samarbeidehar vi muliggjor a bde kulurka og biblioek holder pen hverlrdag hele sommeren.

De blir bord og benker p orge, og mulighe or spi se uendrs.I vinersesongen vil serviceorge ungere som urisinormasjon i sinpningsid, mens biblioeke svarer p sprsml onsdag eermiddagog lrdager.

Turisinormasjonens pningsideri perioden 20. juni - 16.augus:

Hverdager: 09.00-20.00Lrdager: 11.00-15.00Sndager: 15.00-20.00


17/19

KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET 2015

ForhndsstemmegivningHvis du ikke kan eller vil semme p valgdagen(e), kan duorhndssemme. Ordinr orhndssemmegivning skjer i idsromme10. augus il 11. sepember. Du kan orhndssemme ved Serviceorge,

Rdhuse. pen 09.00 - 15.30.Du behver ikke orhndssemme i den kommunen du bor.Semmer du i en annen kommune, vil orhndssemmen din bli sendil den kommunen der du er mannallsr.

Hvis du semmer uenor kommunen eller ylke du er regisrer i,vil du udel semmesedler som bare er pr de regisrere poliiskepariene. Du m da krysse av or eller skrive p hvilke poliisk pari/gruppe du vil semme p. Du kan ogs benyte medbrak semmeseddelra egen kommune/ylke. Semmesedlene il kommunesyrevalge er

rosa og semmesedlene il ylkesingsvalge er bl.

TidligstemmegivningHvis du verken kan semme p valgdagen(e) eller i idsromme or denordinre orhndssemmegivningen kan du idligsemme ra 1. juli il7. augus. Du behver ikke idligsemme i den kommunen du bor i.Du m selv konake den kommunen du vil idligsemme i og avale nrog hvor du kan komme og semme. Tynse kommune kan konakes pe-pos: [email protected] eller 62 48 50 00.

De er ikke sikker a du vil idligsemme samme dag.Tidligsemmer du i en "remmed" kommune, vil semmen din bli sendil den kommunen der du er mannallsr. Semmesedlene vil p deteidspunke ikke vre klare, s de vil bare vre mulig semme p pari.De beyr a du ikke kan gjre endringer p semmeseddelen.

Valgdagen or kommunesyre- og ylkesingsvalge 2015 er mandag14. sepember 2015. Tynse kommune har ogs valgdag sndag 13.sepember. Du m semme i egen kommune p valgdagen(e). Ellers kandu orhndssemme ra 1. juli il og med 11. sepember.

E-valgKommunal- og moderniseringsdeparemene har beslute a orskmed orhndssemmegivning via inernet ikke skal videreres. Dehar vr gjennomr slike orsk ved valgene i Tynse i 2011 og 2013.

Stemmegivning p valgdagenValgdagen(e) er sndag 13. sepember og mandag 14. sepember.Da m du semme i e valglokale i Tynse kommune. P orsiden av

valgkore finner du inormasjon om hvilke valglokale du hrer il oglokales pningsid p valgdagen. Du kan likevel semme i hvilke somhels valglokale i kommunen.

Tynse kommune skal ha valging p lgende seder:Krets Stemmested Sndag MandagTylldalen Tylldalen Samunnshus 12.00 18.00Kvikne Kvikne skole 12.00 18.00

Holmen Smea, Kulurhuse 14.00 18.00 09.00 19.00

Semmer du i e valglokale, m du a med legiimasjon. De er ikkendvendig med valgkore, men de gr raskere om du har de med.


18/19

1 r med landbruksprosjektet

Levende Landbruk

Gjennom prosjeke Levende Landbruk r disse god hjelp og steor lykkes med sine valg. De er vikig or uviklingen av landbruke i

dalen her. Vi har i dag ndd mle om a 50 % av soreprodusenene ikommunene skulle dela i prosjeke, men kommunene gir seg i kke der.Vi har re r igjen av prosjeke, og nsker a flere skal dela.

Prosjeke Fokus p mjlke- og sorekjtprodusener sare oppmed en meserie i Alvdal, Kvikne og Tynse rse halvdel 2014. Devar cirka 50% av de akuelle brukerne i kommunene som sile opp pmene. I dag er de oal 102 produsener som har meld sin ineresseil dela videre i prosjeke. I Alvdal har 61 % av mjlkeprodusenenemeld sin ineresse, og i Tynse 73 %. Hos ammekuprodusenene erordelingen p 36 % Alvdal og 21 % Tynse. Vi vil gjerne ha med flere.

De produsenene som har meld sin ineresse il prosjeke har ulikeplaner om uvikling og syrking av bruke. Flere vurderer inveseringeri drisbygninger or melk og or ren kjt- eller ammekuproduksjon.Andre har okus p opimalisere dagens dri. Noen ek sempler prdgiving om opimalisering er k grovrproduksjon p eksiserende

arealer av innmark, k bruk av umarka, mekaniseringskonomi vedmaskinsamarbeid, drisledelse og bedre unytelse av eksiserendebygningsmasse. De har ogs vr etersprsel eter rdgiving innengenerasjonsskie med okus p planlegging av eiendomsoverdragelseog hvordan den har beydning or skat, pensjon og konomi. Dete ervikige ing a ak i idlig i prosessen.

Laget film om vre ung i landbruket

Regionen er kjen or ha e akiv milj og gardbrukerne som nsker heve sin kompeanse or bedre produksjonen og sikre ma av god kva-lie. Dete kommer ogs ram i rdgivingsbeskene prosjeke har hat.

Landbruksprosjeke har oppordre il a hele amilien p grdener med under rdgivingsbeskene. Dete er vikig or kunne oppne remidig, levedykig landbruk og ogs or mulig rekrutering illandbruksudannelse. Sorseigen er en vikig akr or unge som nsker

jobbe med landbruk. Landbruksprosjeke uordre elevene vedSorseigen il lage en film om vre ung i landbruke, og denne liggern p landbrukskonore sin Facebook side (sk p Landbrukskonore

i Alvdal og Tynse) og p YouTube (se lenke anne sed p siden).Landbruksskolen har i illegg or den lit eldre generasjon og oppover

voksen agronomen og r il hsen e nyt ilbud.

Fagskole for Fjellandbruket

Ny agskole innen grovrbaser husdyrproduksjon or fellandbrukep Sorseigen vil vre med dekke noe av etersprselen il mer kom-peanse. Den vil gi gode muligheer or g i dybden p mange av deokus omrdene gardbrukerne har t okus p i veiledning gjennomlandbruksprosjeke, som drisledelse, konomi, grovr, beie og hus-dyrag. Noe som er hys akuell or nvrende og ramidige gardbru-kere sammen med ansate i rdgivingsappara og agarbeider or kesin kompeanse. Ta konak med Sorseigen or mer inormasjon.Ta konak med din produksjonsrdgiver eller landbrukskonore hvis

du nsker dela i landbruksprosjek Levende landbruk. Vi vil ha fleremed p lage.

Hva er fagskole?Fagskole er yrkesrete hyere udanning (erirudanning) som bygger p videreg-ende opplring. Fagskolen Innlande ilbyr i samarbeid med Sorseigen videregendeskole, ag-skoleudanning som delidssudium over o r finansier av Hedmark ylkes-kommune. Mlgruppen er blan anne nvrende og ramidige gardbrukere, ansate irdgivningsapparae og agarbeidere.

Tekst og foto: Enh.leder for landbruk og milj i Alvdal og Tynset, Mariann Totlund

P e r har landbruksprosjeke i Alvdal og Tyn-

se komme lang. Selv om enkele har git u-

rykk for a de p bakgrunn av de poliiske signa-

lene har blit usikre p fremiden, er de likevel

mange som nsker sase p landbruke frem-

over.

Levende LandbrukLandbruksprosjektet for Alvdal og Tynset kommuner sin visjon:

hyne grdbrukernes kompeanse og yrkessolhe og bidra il a samunne lokal ognasjonal ler respek og solhe over landbruke og kulurlandsk ape i kommunene.

HovedmletAlvdal og Tynse kommuner skal orsat ha e akiv og levedykig landbruk i ram-ida, gjennom videreuvikle land bruke og bedre unytelsen av de oale ilgjengeligelandbruksressursene i kommunene.

Delmlene

moivere og skape en ny giv or landbruksnringa i kommunene Syrke bonden som bedrisleder k unytelse av umarksressursene k maproduksjon gjennom syrke grovrproduksjonen

og k bruk av umarka Syrking av kompeanse og agronomi k rekrutering il landbruksudannelse (eksempel Sorseigen)

Emner i studiet

Driftsledelse og konomiRammevilkr, bedriskonomi inkluder regnskapsanalyse, ledelse inkl. arbeidsgiver-ansvar og HMS, nringsuvikling og nringseablering

Planteproduksjon med fokus p grovfr og beite

Jordkulur, gjdslingsplanleging, planevern og skadegjrere, planekulur meddyrkingseknikk, produksjonskonomi, planeoredling

Husdyrproduksjon

Generelle emaer ra alle husdyrproduksjoner, mjlkeproduksjoner p sore, kjt-produksjon p sore, saueproduksjon

Ml for studiet

Fordypningsarbeid/hovedprosjek Fagskoleudanningen i Grovrbaser husdyr-produksjon or fellandbruke, bygger p en helhelig orselse or kompeanse-behove innen felllandbruke, med e srlig okus rete mo orvalning og uviklingav landbruksoreak med husdyrproduksjon som basisnring. Samunnes behov, sliksom naurvern, eikk og samunnskonomi er ivareat s vel som de enkele oreaksbehov.

Ung i landbruket: www.youtu.be/fGQmyXNggD8eller scann QR-koden


19/19

Utvalgte sommerfilmer

Fullstendig program finner du p www.tynsetkino.no

Se program med tider og priser p plakater, i kulturfolderen, i aviser og tynsetkino.no.

Billettsalget starter en time fr forestilling. Telefon billettsalg: 62 48 52 59

Returadresse:Tynset kommune, Servicetorget, Rdhuset, 2500 Tynset

Jurassic World2 t. 4 min. 11 r Action / Eventyr / Sci-Fi. Vises i 2D og 3D.

En dinosaurtemapark slr opp drene p Isla Nublar. For kebeskstallet prver forskerne utvikle en helt ny dinosaurart. Det

angrer de snart p. Steven Spielberg er tilbake som produsent for

denne etterlengtede oppflgeren til den enormt populre JurassicPark-filmserien. Colin Trevorrow har regien, etter et manus han harskrevet i samarbeid med Derek Connolly.

San Andreas1 t. 54 min. Action 11 rActionthriller med Dwayne Johnson. Etter at den beryktede San

Andreas forkastningen gir etter, utlses det et jordskjelv med en

styrke p 9 i California. Ray (Johnson) flyr sk- og redningshelikopterog sammen med sin kone forsker de ta seg fra Los Angeles til

San Francisco for redde deres eneste datter. Men den strabasiseturen nordover er bare begynnelsen. Og nr de tror at det verste er

over ... har det s vidt begynt!

Familien Blier1 t. 45 min. Alle DramaAlle i Paulas familie er dve, bortsett fra henne. Dette gjr at familien er ekstra

sterkt knyttet sammen og alle stoler p hennes hjelp, bde hjemme, p grdende bor p og p markedet der de selger varene de produserer. En dag kommer

Gabriel inn i livet hennes og hun faller pladask. S da Gabriel begynner iskolekoret melder Paula seg ogs p. Det viser seg, til alles overraskelse, at

Paula har en fantastisk stemme! Med hjelp fra musikklreren pbegynnerhun intensiv trening for delta i en prestisjefylt sangkonkurranse i Paris. Og

etter hvert som hun ver, vokser lidenskapen for sang. Men hvordan kan hun

flge en drm som familien hennes aldri kommer til forst?

4. juli er det aktivitetsdag i Svarthammerliai regi av

Tylldalen Bygdekvinnelag, Tylldal Idrettslag, Tynset

Turlag, Tynset kommune, Hedmark Fylkeskommune

og Opera di Setra. Du kan lese mer om det p side 9.

magasinet tynset 02/2015

Documents