Klima- og energiplan

for Tynset kommune 2010 – 2020

Del 1 Status og utfordringer

Status mai 2010

2

Forord

Klima- og energiplan for Tynset kommune er utarbeidet som en kommundeleplan etter plan- og bygningslovens § 11-1, 3.ledd. Planarbeidet og planprosessen har vært gjennomført i nært samarbeid med Alvdal kommune. Bakgrunnen for planarbeidet er at kommunen ønsker å ta sitt ansvar for klimagassutslippene og følge opp de nasjonale målsettingene som er satt på dette området. Planen er delt i to dokumenter – en statusdel (del 1) med faktaopplysninger som beskriver status og utfordringer, og en handlingsdel (del 2) som skisserer en klima- og energipolitikk med tilhørende forslag til tiltak for Tynset-samfunnet og Tynset kommune som bedrift. Planens del 2 inneholder et sammendrag av hele klima- og energiplanen, slik at del 1 kan brukes til utfyllende lesning for de som er interessert i det. Planens del 1 oppdateres årlig med nye faktaopplysninger, og krav til energiutredning inn-arbeides som en del av dokumentet i løpet av 2010. Tiltaksdelen av handlingsplanen skal ses i sammenheng med behandling av økonomiplan og budsjett. Kommunestyret og befolkningen skal orienteres en gang i året om status i forhold til oppfølging av mål og prinsipper og de tiltak som er prioritert i planen. Planen må ses på som en ”førstehåndsplan” – en start på klima- og energiarbeidet i Tynset. Det viktige arbeidet starter først når planen er vedtatt. Det må tenkes både helhetlig og langsiktig og vi må følge opp målsettingene med konkret handling. Revidering av planen gjøres i samarbeid med revidering av Strategisk næringsplan (2009 – 2014). Revideringen skjer første gang i 2012. Klimatilpasning tas inn i planen som en del av revideringen i 2012. Planens målsettinger er ei utfordring til hele lokalsamfunnet, der Tynset kommune som bedrift skal forsøke å gjøre sin del av arbeidet. Samtidig skal politikerne tilrettelegge for mulighetene til å foreta gode klimavalg. Regionalt samarbeid om klimautfordringene er også viktig og nødvendig for å nå målsettingene. Planarbeidet er støttet av ENOVA. Bersvend Salbu Jon Ola Kroken Ordfører rådmann

3

Innhold

Forord .................................................................................................................................................................. 2

Innhold ................................................................................................................................................................ 3

Nøkkelopplysninger om Tynset og Fjellregionen............................................................................... 4

1. Global og lokal klimautfordring ........................................................................................................... 5 1.1 GLOBAL STATUS ............................................................................................................................................ 5 1.2 KLIMAGASSUTSLIPP I TYNSET (DIREKTE UTSLIPP).......................................................................................... 8 1.3 INDIREKTE UTSLIPP AV KLIMAGASSER ......................................................................................................... 10

2. Mål for reduksjon av klimagasser...................................................................................................... 12 2.1 EUROPEISK POLITIKK, NASJONALE OG FYLKESKOMMUNALE MÅL................................................................ 12 2.2 KOMMUNENES ROLLE OG MYNDIGHET......................................................................................................... 14

3. Forhold som påvirker utslippene........................................................................................................ 15 3.1 FORBRUK, RESSURSER OG FORDELING ......................................................................................................... 15

3.1.1 Klimagassutslipp og forbruk............................................................................................................... 15 3.1.2 Hva kan vi gjøre ?............................................................................................................................... 19

3.2 TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING .......................................................................................................... 21

3.2.1 Klimagassutslipp fra transportsektoren .............................................................................................. 21 3.2.2 Hva kan vi gjøre ?............................................................................................................................... 27

3.3 JORDBRUKET I TYNSET ................................................................................................................................ 29

3.3.1 Klimagassutslipp fra landbrukssektoren i tynset ................................................................................ 29 3.3.2 Hva kan vi gjøre ?............................................................................................................................... 33

3.4 SKOGEN SOM RESSURS................................................................................................................................. 35

3.4.1 Binding av CO2................................................................................................................................... 35 3.4.2 Hva kan vi gjøre ?............................................................................................................................... 36

3.5 STASJONÆR ENERGI ..................................................................................................................................... 38

3.5.1 Energibruk og energitype ................................................................................................................... 38 3.5.2 Stasjonær forbrenning (bruk av kull, olje, parafin, gass).................................................................... 41 3.5.3 Fornybar energi - energiressurser i tynset........................................................................................... 44 3.5.4 Fjernvarme i tynset sentrum ............................................................................................................... 47 3.5.5 Energieffektivisering i private og offentlige bygg.............................................................................. 51 3.5.6 Hva kan vi gjøre ?............................................................................................................................... 57

Vedlegg .............................................................................................................................................................. 59 UTSLIPP AV KLIMAGASSER I TYNSET KOMMUNE ................................................................................................ 59 KILDER OG UTFYLLENDE INFORMASJON ............................................................................................................ 60 GRØNN HVERDAGS 10 BESTE KLIMATIPS ........................................................................................................... 61

4

Nøkkelopplysninger om Tynset og fjellregionen Tynset kommune ligger i Nord-Østerdalen i Hedmark fylke. Kommunen inngår også i fjellregionen og består da av de 7 kommunene Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Rendalen. Befolkningsutvikling og bosetting For fjellregionen sett under ett har det vært en tilbakegang i antall innbyggere fra 24.103 innbyggere i 1990 til 22.949 innbyggere i 2008. Det er sterk nedgang i ytterkantene men en positiv befolkningsutvikling i regionsentrene Tynset og Røros. Befolkningen har holdt seg stabil i Os og i Alvdal, noe som innebærer at aksen Røros – Alvdal har holdt seg ganske stabil mht. innbyggertall. I Tynset kommune har befolkningen gått tilbake i Tylldalen og på Kvikne, mens det er sterk sentrumsvekst og en stabil befolkning i hoveddalføret. Avstanden til sentrum synes å påvirke utviklingen. Tynset kommune dekker et areal på 1.869 km2. Pr. 01.01.09 var det 5400 innbyggere i kommunen. Dette gir et snitt på 2,9 personer bosatt pr. km2. Snittet for Hedmark fylke er 6,9 personer pr. km2 og for landet 14,1 pers pr. km2. Befolkningsutvikling i Tynset kommune: Årstall: 1990 1995 2000 2005 2006 2007 2008 2009 Innbyggere: 5356 5382 5473 5405 5368 5371 5400 5400 Skoler Tynset kommune er delt inn i fire skolekretser. Tylldalen og Fåset har egne barneskoler, Kvikne har barne- og ungdomsskole, mens Tynset sentrum har barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Regionsentrum og næringsstruktur Tynset er regionens handelssentrum og trekker til seg arbeidskraft fra hele regionen. Det er stor grad av innpendling til kommunen fra nabokommunene. Pendlingen i regionen er særlig stor langs aksen Røros – Tynset - Alvdal, en strekning på i underkant av 8 mil. Hele kommunen sett under ett er primæringene fortsatt grunnpilaren i næringslivet. I Tynset sentrum er det offentlig sektor og tjenesteytende næringer innen handel, data, jus, økonomi og bygg og anlegg som dominerer. Mange interkommunale tiltak er også lagt til Tynset; krisesenter, familiekontor og pedagogisk-psykologisk senter m.m. Flere fylkeskommunale og statlige etater er plassert her, som for eksempel videregående skole og sykehus. Tynset Kulturhus er kulturhus for hele Nord-Østerdal og kan tilby kino og mange spennende kultur-opplevelser. Avfall 10 kommuner i Nord-Østerdal samarbeider om avfallshåndtering gjennom fjellregionens interkommunale avfallsselskap (FIAS). Energi Nord-Østerdal Kraftlag SA (NØK) er konsesjonær i Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga og Tynset kommuner. I dette området har NØK ansvaret for den lokale energiutredningen. NØK Holmen biovarme er et fjernvarmeselskap som tilbyr varme til bla. kunder i Tynset sentrum. Kvikne - Rennebu kraftlag A/L er et lokalt energiselskap som leverer energi til kunder i deler av Tynset kommune (Kvikne).

5

1. GLOBAL OG LOKAL KLIMAUTFORDRING

1.1 Global status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfor-dringen verdenssamfunnet står ovenfor. Den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med 0,7 grader celsius fra førindustriell tid og havnivået har steget med 17 cm. Temperaturen i Arktis har økt med nesten dobbelt så mye. Millioner av mennesker, spesielt i fattige land, har fått erfare klimaendringene gjennom mer tørke, flom og naturkatastrofer. For å unngå enda større og farligere klimaendringer, har en rekke land satt seg som mål å hindre at jordens temperatur stiger med mer enn to grader celsius. Norge er blant disse landene. Forventede klimaendringer Klimaet på kloden er i ferd med å endre seg . FNs klimapanel (IPCC) publiserte sin fjerde klimarapport ved utgangen av 2007. Med basis i tilgjengelig forskning, konkluderte rapporten med at klimaendringene er menneskeskapte og at det er nødvendig med drastiske kutt i klimagassutslippene. Panelet anslår at temperaturen vil øke med 1,1 – 6,4 grader innen 2100. Størrelsen på temperaturøkningen vil avhenge av hvor store utslippsreduksjoner verden klarer å få til. Det ble stadfestet at stabilisering av den globale oppvarmingen på mellom 2 og 2,4 grader vil kreve at de globale klimagassutslippene i 2050 ligger 50 – 85 % under nivået i år 2000, og at utslippstoppen må inntreffe innen 20152. Alvoret i situasjonen krever raske utslippsreduksjoner. I 2009 tyder nye empiriske data fra flere hold på at klimaendringene ikke bare har fulgt, men faktisk overgått IPPCs mest pessimistiske scenario. Der klimapanelet forventet en økning i havnivået på mellom 18 og 59 cm innen 2100, peker en rekke nye forskningsresultater på at havet kan øke med mellom 80 og 200 cm innen 21003,4. Der klimapanelet anslo at Arktis ville være isfritt en gang i siste halvdel av århundret, er de siste anslagene nå at det vil inntreffe en gang mellom 2011 og 2015.

Tegning av Svein Nyhus/Grønn Hverdag

I klartekst betyr dette at klimaendringene skjer raskere enn tidligere antatt. Klimapanelets leder Rajendra Kumar Pachauri sa nylig at hvis ikke det i gang-settes et fundamentalt skifte innen 2012, vil irreversible og selvforsterkende prosesser kunne gjøre at klimaendringene kommer fullstendig ut av kontroll. Det som i dag betegnes som ambisiøs klimapolitikk av de fleste politikere, vil i morgen kunne vise seg å være for lite, for sent.

6

En global temperaturøkning på 1,5 til 2,5°C vil medføre store endringer i mange økosys-temers funksjon og geografiske spredning. 20-30 % av jordas dyre- og plantearter vil stå i fare for å bli utryddet.

Dersom vi kutter utslippene med 80 % innen 2050, og de globale utslippene begynner å reduseres innen 2015, vil en kunne unngå en større økning av klodens gjennomsnittlige temperatur enn 2°C. Dersom vi ikke klarer slike utslippskutt vil temperaturen stige mer, og konsekvensene av klimaendringene større.

Utviklingslandene rammes hardest Kystområder vil være særlig utsatt for økt risiko som følge av klimaendringer og havnivå-stigning. Mange kystområder vil kunne ha muligheten til å tilpasse seg, men store områder, særlig i utviklingsland vil ha vanskeligere for å tilpasse seg den økte risikoen.

Hva vil skje i Norge?(kilde: DN) Framover mot 2040 forventes det å bli varmere og våtere i Norge. Det er om vinteren temperaturen øker mest, og den øker mest i nord. Nedbøren vil øke høst, vinter og vår, og mest på Vestlandet. Vi vil få lengre vekstsesong og mindre snø i lavlandet. Et varmere klima gjør at arter må flytte seg oppover i fjellet eller nordover. Noen av artene som holder til i fjellet og i Arktis har ikke noe godt sted å flytte til (f.eks isbjørn, fjellrev og villrein) Fremmede planter og dyr vil få bedre vilkår. De kan øke sin utbredelse i Norge og være en trussel mot hjemmehørende arter (eks. liberiasnegle, flått) Varmere og mildere klima gir større vekst hos planter. Dette fører til raskere gjengroing av kulturlandskapet hvor drift er opphørt eller redusert. Økt nedbør fører til mer avrenning. Mer næringsstoffer i ferskvann kan føre til mer ”gjengroing” av vann og algeoppblomstring Effekten av klimaendringene gjør at en del arter står i fare for å dø ut. Hva skjer i Tynset ? – Skoggrensa kryper sakte oppover – Lengre vekstsesong – materialer blir mindre holdbare, mer utsatt for råte og sopp

7

– kulturminner i fare ? – mer vær innebærer mer utsatt for flom, tørke, storm, uvær – færre måneder med ski- og sparkføre ? – flere nye arter innføres (eks. flått, snegler) – på kort sikt fører klimaendringene til få negative effekter for oss, snarere en del fortrinn

som lengre vekstsesong, fortsatt stabil vinter mv. (mer om vær på www.met.no) Hva kan vi gjøre ? – sørge for at arter har store nok områder til å spre seg og overleve på (for oss gjelder dette

særlig villrein) – passe på at fremmede arter ikke spres i norsk natur – opprettholde skjøtsel av viktige kulturlandskap – redusere avrenning av næringsstoffer fra land til vann – beskytte oss mot ras, skred og flom, samt brannsikring og vannforvaltning i tørre områder Klimagassutslipp må reduseres Det er helt nødvendig at utslipp av klimagasser reduseres kraftig, og det er viktig å finne alternative, fornybare energiformer. Det er også viktig at nye tiltak vurderes i forhold til andre negative effekter. F.eks må tiltak for å redusere klimagassutslippene ikke gå ut over matvaresikkerhet, verdifulle kulturlandskap og biologisk mangfold. Hva er FN’s klimapanel ? Etablert i 1988 av Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP). Deres rolle er å gi faglige vurderinger og oppsummeringer av den nyeste kunnskapen som finnes om klimaendringer. De sammenstiller tilgjengelig, publisert informasjon om klimaendringer og klimaeffekter. De driver ikke med egen forskning eller overvåking. www.ipcc.ch Drivhuseffekten Den naturlige drivhuseffekten gjør det mulig å leve på jorden. Atmosfæren fungerer som en dyne som holder på varme fra solen. Når vi slipper ut klimagasser samles disse i atmosfæren slik at mer varme holdes igjen. Dermed øker temperaturen på jorden. Drivhuseffekten sørger for at jordens middeltemperatur er på ca 15 grader. Uten denne ville temperaturen vært -19 grader. Klimagasser Den naturlige drivhuseffekten skyldes tilstedeværelse av skyer og såkalte klimagasser: Vanndamp (H2O), karbondioksid (CO2), Metan (CH4), Lystgass (N2O), Ozon (O3). I tillegg kommer kunstige klimagasser som: Fluorkarboner (HFK, PFK) og Svovelheksafluorid (SF6). I denne rapporten har vi konsentrert oss om de tre største klimagassbidragsyterne; karbondioksid, metan og lystgass. Karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O) er svært vanlige gasser på jorda som alltid har vært der. Flere av de naturlige gassene har økt i konsentrasjon gjennom menneskelig aktivitet (f.eks CO2 gjennom brenning av fossilt brensel og metan gjennom intensivert landbruk). Derfor blir den globale oppvarmingen som har blitt observert siden rundt 1900, knyttet til økningen av menneskeskapte klimagassutslipp. CO2 – karbondioksid: finnes i store mengder og er helt nødvendig for livet på jorda. Når vi puster, lager vi karbondioksid som plantene bruker i fotosyntesen. Økt forbrenning av fossile brensler som kull, olje og gass, i kombinasjon med nedhogging av skog, har ført til en ubalanse og en opphoping av CO2 i lufta. CH4 – metan: Klimagass som er ca. 20 ganger sterkere enn CO2 og en betydelig årsak til de menneskeskapte klimaendringene. Særlig drøvtyggere som kyr og sau, avgir betydelige mengder metangass når de fordøyer mat. Dannes bla. annet når organisk materiale råtner. Viktige utslippskilder er søppelfyllinger og jordbruk. N2O – lystgass: Utslipp oppstår i forbindelse med industrielt landbruk, gjødselproduksjon og transport. Lystgass finnes også i mer naturlige former.

8

1.2 Klimagassutslipp i Tynset (direkte utslipp)

Status for klimagassutslipp i Tynset På Statens forurensingstilsyn (SFT) sine nettsider (www.sft.no) finner vi SFTs klimakal-kulator. Her kan vi hente ut utslippstall for de direkte klimagassutslippene i den enkelte kommune. Totalt utslipp av klimagasser i Tynset i 2007 er beregnet til å være ca. 65.379,7 tonn CO2 –ekvivalenter. Utslipp av klimagasser i Tynset, 2007 fordelt på sektorer - tonn CO2 ekvivalenter

Mobile kilder46 %

Prosess-utslipp48 %

Stasjonær forbrenning

6 %

Stasjonær forbrenning utgjør 6 % og er utslipp fra fyring av fossilt brensel som kull, parafin, olje og gass. Utslippene fordeler seg med omtrent 1/3 fra hver av sektorene industri, annen næring og husholdninger. Prosessutslipp utgjør den største kilden til klimagassutslipp i Tynset med 48 % av de totale utslippene. Det aller meste kommer fra landbruk (47 %), resterende 1 % fra industri og deponi. Mobile kilder (personbiler, lastebiler og busser og andre mobile kilder) utgjør 46 % av de totale klimagassutslippene, der utslipp fra veitrafikk utgjør 38 %, og andre mobile kilder utgjør 8 %. Stasjonær forbrenning Stasjonær forbrenning er utslipp fra fyring av fossil brensel som kull, parafin, olje og gass. Industri er større industribedrifter som bruker (i hovedsak) olje og gass til fyring i kjeler for prosessvarme og varme. Annen næring inkluderer næringsvirksomhet som tjenesteyting, bygg/anlegg og primærnæringer som bruker olje og parafin. Husholdningene er boliger som bruker (i hovedsak) parafin og olje til oppvarming av vann og bolig. Prosessutslipp Utslipp hovedsakelig fra industri, deponi, landbruk. Prosessutslipp fra industrien er f.eks utslipp fra bruk av reduksjonsmidler (kull og koks). Landbruk (lystgass fra jordbearbeiding, metan fra husdyr). Deponi (metan).

Utslipp fra landbruk og veitrafikk dominerer i Tynset. Totalt står disse sektorene for 85 % av utslippene. Utslipp fra veitrafikken øker i landet som helhet ut fra at folk og varer ”reiser” mer enn før. Dette er derfor et område som alle må ta tak i for at vi skal greie å redusere utslippene.

9

De høye utslippstallene fra landbruket forteller oss at landbruksnæringa er ei stor og viktig næring i Tynset kommune. Fordelingen sier imidlertid ikke noe om hvor flinke eller lite flinke landbruksnæringa i kommunen er i forhold til mengde klimagassutslipp. Der utslippene er størst vil det normalt være mest å hente i forhold til innsats/tiltak for å redusere klimagassutslippene. Utvikling av klimagassutslipp Figuren nedenfor viser utviklingen i utslipp av klimagassene karbondioksid, metan og lystgass fra 1991 til 2007 i Tynset kommune, fordelt på de tre hovedkildene: mobilt forbruk (hovedsakelig veitrafikk), stasjonær forbrenning (hovedsakelig bygningsoppvarming) og prosessutslipp (hovedsaklig landbruk). Metan og lystgass omregnes til CO2-ekvivalenter slik at en kan summere tall for de tre ulike gassene.

0,010000,020000,030000,040000,050000,060000,070000,0

tonn

CO

2-ek

v.

1991 1995 2000 2007

Årstall

Historiske utslipp 1991, 1995, 2000 og 2007

Stasjonær forbrenning

Mobile kilder

Prosessutslipp

Utslipp til luft, klimagasser (CO2-ekvivalenter i tonn) Kilde 1991 2007 Reell endring Endring i % Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobile kilder Totale utslipp

5.203,0 29.214,4 24.472,7

58.90,1

3.772,8 31.498,9 30.108,1 65.379,7

- 1.430,2 + 2.284,5 + 5.635,4 + 6.489,6

- 27 % + 8 %

+ 23 % + 11 %

SFTs beregninger er ingen eksakte tall for det enkelte år, men gir et bilde av mengde, utvikling over tid og fordeling av klimagassutslipp på de ulike sektorene i kommunen. Totale utslipp i Tynset kommune har økt med 11 % fra 1991 til 2007. Utslipp fra stasjonær forbrenning er redusert kraftig for hele perioden samlet, og utgjør kun 6 %. Utslipp fra landbruket har økt noe, samtidig som dyretallet også har økt. Tallene sier imidlertid lite om hvor klimavennlig den enkelte produksjonsform drives, men gir et bilde av at tiltak på dette området vil ha stor betydning. Den mest bekymringsfulle utviklingen er knyttet til veitrafikken. For perioden 1991 – 2007 har klimagassutslippene fra transport økt med 23 %. Dette er et generelt bilde for hele landet.

10

1.3 Indirekte utslipp av klimagasser SFTs klimakalkulator De fleste kommunale klimaplaner baserer seg på utslippstall beregnet fra SFT’s klimakal-kulator. Klimakalkulatoren gir en oversikt over, eller et bilde av de direkte utslippene av klimagasser innenfor kommunens geografiske grenser. Utslippstallene er kun utslippene innenfor de administrative grensene til den enkelte kommune, og ikke de indirekte utslippene fra konsum av varer og tjenester hos innbyggerne i en kommune. Forbruket av varer og tjenester som befolkningen i kommunen står for, gir i tillegg et stort klimagassutslipp. Klimagassutslipp pr. innbygger Klimagassutslippene i Tynset er høye dersom du deler dem pr. innbygger. Totalt utslipp pr. innbygger i Tynset er på 12.1 tonn (basert på et innbyggertall på 5400 innbyggere – jan 07). Sammenligner vi oss med de seks storbyene: Oslo, Bergen, Tromsø, Trondheim, Kristiansand og Stavanger så har de et gjennomsnittlig utslipp pr innbygger på 2,7 tonn. Det blir imidlertid ikke riktig å belaste innbyggerne i Tynset alene for utslippene i landbruket eller for gjennomgangstrafikk på riksveg 3. Samtidig bidrar vi selv til betydelige direkte utslipp fra transport andre steder som ikke inngår i klimaregnskapet. Et nærliggende eksempel på dette er de direkte utslippene ved kjøring i andre kommuner eller ved flyreiser til fjerne himmelstrøk.

Landbruket i Tynset produserer mat for mange utenfor kommunen og regionen. Slik sett vil det være riktigere at klimagassutslippene fra landbruket ble fordelt på de som faktisk forbruker varene og ikke de som produserer den. Skal vi ha et slikt perspektiv bør vi i hvert fall se på hva vi som egne innbyggere bidrar med av klimagassutslipp gjennom vårt totale forbruk av varer og tjenester i og utenfor egen kommune. I prinsippet bør det være den som kjøper en vare eller en tjeneste som belastes klimagassutslippene istedenfor produsenten. Samtidig må produsenten gjøre sitt beste for å bidra til miljøvennlig produksjon og vi som forbrukere må bli mer bevisste på å stille miljøkrav ved kjøp av en vare og ved utføring av en tjeneste. Indirekte utslipp fra forbruk Bak alle innkjøpte varer og tjenester ligger det betydelige utslipp av klimagasser. Disse utslippene vil i en typisk norsk kommune være betydelig større enn de direkte utslippene som inngår i den offisielle statistikken, selv om en ikke tilordner utslipp til elektrisitetsforbruket. Dette representerer en utfordring for kommunene, særlig i utviklingen av en bevisst innkjøpsstrategi for kommunal virksomhet, men også i kommunikasjon med innbyggerne.

11

Vestlandsforskning har gjennomført beregninger av bakenforliggende utslipp knyttet til forbruk av varer og tjenester i Norge. Mer om dette i rapporten fra Vestlandsforskning: ”Miljøbelastningen fra norsk forbruk og norsk produksjon 1987 – 2007”. Forskning viser også at innbyggere i distriktene har et høyere økologisk fotavtrykk enn innbyggerne i en by, blant annet fordi vi har større hus, forbruker mer energi og kjører mer bil enn folk flest. Eksempel på indirekte klimagassutslipp fra forbruk (fra Stavanger kommunes klimaplan): Hvis du kjører bil vil denne i løpet av levetiden sin slippe ut en viss mengde CO2 og andre klimagasser. Dette er direkte utslipp. Men før du begynner å kjøre bilen, har produksjonen og transport av bildelene ført til utslipp av enorme mengder klimagasser andre steder på jorda. Dette er bilens indirekte klimagassutslipp, og det er mest rettferdig at disse utslippene belastes den som kjøper bilen, fordi hvis det ikke hadde vært en kjøper av bilen, ville den heller ikke blitt produsert. Vi kan tenke på samme måte med produkter som ikke fører til noen direkte utslipp når vi bruker dem. En jakke slipper ikke ut klimagasser mens den brukes, men produksjonen og transporten av jakken har kanskje ført til klilmagassutslipp i India, New Zealand, Italia og USA. Elektrisitet viktig Et nærliggende eksempel på indirekte utslipp er det høye elektrisitetsforbruket i norske kommuner. Selv om vi lett kan forledes til å tro at vi bruker vannkraft ved bruk av elektrisitet i Norge, er den systemmessige koblingen til resten av Norden og til Nord-Europa slik at redusert elektrisitetsforbruk i Norge fører til reduserte utslipp av klimagasser i våre naboland. Tilsvarende fører et økt forbruk av elektrisitet hos oss til økte utslipp andre steder. Den nøyaktige sammenhengen varierer med tiden, og er bestemt av en rekke forhold knyttet til spotprisen på kraftbørsen, systembetingelsene i våre naboland, magasinfyllingsgraden i det norske vannkraftsystemet m.m, men det er likevel mulig å lage et anslag for utslippene vi forårsaker gjennom det norske elektrisitetsforbruket. Trenger vi spare strøm i Norge ? For hver kWh spart får brukerne lavere regning. I tillegg vil spart energi i Norge, som er basert i hovedsak på fornybar kraft, kunne selges ut til Europa som produserer mye av strømmen med fossilt brennstoff. I følge en rapport utarbeidet av NVE vil besparelsen i CO2-utslipp reduseres med 600 g/kWh for hver kWh vi eksporterer. Når vi skal se på klimautfordringene for Tynset som lokalsamfunn bør vi derfor ta høyde for å se på innbyggernes totale utslipp av klimagasser, både de direkte utslippene som skjer innenfor kommunegrensen, men vi bør også ta med det som slippes ut andre steder på kloden som følge av måten vi lever på. Dette er våre indirekte utslipp av klimagasser. Tynsets indirekte klimagassutslipp er det som blir sluppet ut et annet sted på kloden for å gi oss det vi forbruker. Det kan være flyreiser, bananer, mobiltelefoner, klær, leker eller tusenvis av andre tjenester og ting som vi kjøper og bruker.

12

2. MÅL FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSER

2.1 Europeisk politikk, nasjonale og fylkeskommunale mål EU-kommisjonen la fram den 10.januar 2007 en meddelelse av energipolitikk for Europa hvor det foreslås blant annet:

o Forbedring av energieffektiviteten med 20 % innen 2020. o EU samlet kutter sine CO2-utslipp med 20 % innen 2020 og med 30 % innen 2030. o 20 % av all energi skal komme fra fornybar energi innen 2020. o Minimum 10 % biodrivstoff innen 2020.

Dette vil medføre et stort reduksjonsbehov utover Kyoto-protokollens forpliktelse, også for Norge. Utslippene i Norge lå i 2006 omtrent på samme nivå som i 2000. I 2020 vil vi ligge 10 % over disse hvis ikke det innføres nye virkemidler og tiltak. Dette er langt fra behovet som klimapanelet skisserer på 60 til 85 % innen 2020. Nasjonale mål Gjennom Regjeringens klimamelding fra 2007 (St.melding nr. 34) og klimaforliket i Stortinget har Norge fått mer ambisiøse mål enn det som ligger til grunn i Kyotoavtalen. Skjerpet mål i klimaforliket: Den norske regjeringen har gjennom klimameldingen skissert ambisiøse målsetninger for Norges klimapolitikk, målene ble ytterligere skjerpet i klimaforliket 23.januar 2008:

o Målet er at klimagassutslippene skal være ni prosent lavere i perioden 2008 – 2012 enn i 1990. Dette skal skje gjennom en kombinasjon av tiltak i Norge, samarbeids-prosjekter med andre land og kjøp av kvoter i utlandet.

o Innen 2020 skal Norge redusere globale utslipp tilsvarende 30 % av Norges utslipp i 1990.

o Innen 2030 skal vi bli karbonnøytrale. Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner i andre land tilsvarende norske utslipp i 2030.

Regjeringens klimaforlik innebærer at to tredjedeler (2/3) av utslippsreduksjonene skal gjennomføres i Norge dvs. 6 % lavere i perioden 2008 - 2012. Innen 2020 skal det ha skjedd en utslippsreduksjon på 20 % i Norge i forhold til Norges utslipp i 1990. Det betyr at slagordet ”tenke globalt – handle lokalt” kommer til sin rett hvis vi skal klare å møte klimautfordringene i framtida. Vi må foreta utslippsreduksjon der folk bor, dvs i alle kommuner i Norge. I klimameldingen fra 2007 er det presentert handlingsplaner for hvordan sektorene i samfunnet skal bidra til å redusere utslippene av klimagasser. Miljøverndepartementet har gitt Statens forurensningstilsyn (SFT) i oppdrag å lede en myndighetsgruppe som har fått navnet Klimakur 2020. Denne gruppa jobber med forslag som kan redusere utslippene av klimagasser. (www.klimakur2020.no).

13

Hedmark fylke Hedmark fylke skal være et klimanøytralt fylke senest innen 2030. Dette skal måles på oppnådd utslippsreduksjon og binding av klimagasser i 2030 i forhold til 2007 som følger: 1. 300 000 tonn CO2 bundet gjennom skogtilvekst som følge av Hedmarks andel av Norges

godkjente bidrag fra skog i henhold til Kyoto-protokollen. 2. 300 000 tonn CO2 på ytterligere økt binding i skog som følge av spesifikke skogtiltak i

perioden. 3. 350 000 tonn CO2 ekvivalenter på utslippsreduksjoner internt i Hedmark* 4. Kjøp av klimakvoter om nødvendig I tillegg skal en i Hedmark innen 2030 ta i bruk de ytterligere uutnyttede ressursene en har for fornybar energiproduksjon, særlig fra skog og vann, i størrelsesorden inntil 3 TWh – tilsvarende reduksjon i klimagassutslipp på 800.000 tonn CO2-ekvivalenter gitt at det er fossil energibruk som erstattes. Foreslåtte utslippsreduksjoner i pkt. 3 på 350 000 tonn CO2-ekvivalenter foreslås fordelt på følgende måte: � Transport 140 000 tonn CO2-ekvivalenter 32 % reduksjonb � Landbruk 80 000 tonn CO2-ekvivalenter 23 % reduksjon � Stasjonær forbrenning 130 000 tonn CO2-ekvivalenter 100 % reduksjon a tilsvarer ca. 1,86 tonn CO2-ekvivalenter pr. person i Hedmark * 5400 personer i Tynset = 10.000 CO2-ekvivalenter b her trekt fra gjennomgangstrafikk på 40 %

Mål for Tynset kommune ut fra ambisjoner i fylkesdelplanen Ser vi på målene for utslippsreduksjoner for Hedmark fylke og fordeler dem forholdsmessig for Tynset kommune (etter størrelse og andel av klimagassutslipp), så gir høringsutkastet følgende ambisjoner for utslippsreduksjoner i Tynset kommune (justerte tall for 2007, og fratrekk for 40 % gjennomgangstrafikk i fylket): Landbruk 7 200 tonn CO2-ekvivalenter Transport 5 800 tonn CO2-ekvivalenter Stasjonær forbrenning 3 800 tonn CO2-ekvivalenter Sum 16 800 tonn CO2-ekvivalenter

14

2.2 Kommunenes rolle og myndighet

I St.meld. nr. 34 (2006 – 2007) om norsk klimapolitikk vises det til at ca. 20 prosent av de nasjonale utslippene av klimagasser er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak* – og til at kommunene har en stor grad av virkemidlene for rundt halvparten av de åtte millioner tonn i utslippsreduksjoner som Statens forurensningstilsyn (SFT) har beregnet i sin klimatiltaks-analyse for 2020. *Utslipp knyttet til kommunale landbruksvirkemidler kommer i tillegg. Plan- og bygningsloven skal videreutvikles og brukes som et viktig verktøy i klimaarbeidet, og kommunene kan også benytte andre virkemidler og verktøy i arbeidet for å redusere utslippene av klimagasser, bla. gjennom krav til innkjøpte varer, tjenester og gjennom lokale energiutredninger. Kommunenes arbeid med klimastrategier må bygges på langsiktige analyser av utfordringene. Plan- og reguleringsvedtak som fattes i dag, vil ha stor betydning for utslippenes omfang mange tiår inn i fremtiden. Ved å utnytte de ulike rollene og posisjonene kommunen har overfor private, næringsaktører, foreningsliv og andre aktører i offentlig forvalting, kan en dels sikre og dels stimulere til redusert energiforbruk og reduserte utslipp på mange områder (ENOVAS veileder) Kommunenes handlingsrom for klima og energitiltak Kommunene bør rette sin innsats hovedsakelig mot områder som de har kontroll med – eller i det minste betydelig innflytelse over:

Næringsutvikling - med positiv eller negativ miljøprofil? Næringstype / transportbehov.. Kommunens valg!

Innkjøp og tjenesteproduksjon – kan sette miljøkrav ved innkjøp av varer og tjenester. Plikt til å bruke miljøhensyn.

Byggeier Kommunen forvalter en stor bygningsmasse, og er en stor innkjøper i lokalsamfunnet = forbedringspotensiale i egne bygg + ”oppdragerrolle” som stor innkjøper.

Lokalpolitisk aktør; pådriver, initiativtaker, koordinator informa-sjonskilde og forvaltningsaktør

Eier av energiselskap Påvirkning av energiforsyning og energibruk

Undervisning / skole Læring for fremtiden

Planlegging Kommuneplan Reguleringsplan Temaplan - legger føringer for kommunale utslipp

15

3. FORHOLD SOM PÅVIRKER UTSLIPPENE

3.1 Forbruk, ressurser og fordeling

3.1.1 Klimagassutslipp og forbruk Forbruk – alt henger sammen med alt Klimagassutslippene fra Tynset-samfunnet og fra nasjonen Norge er små i den store sammen-hengen. Klimagassutslippene pr. innbygger er imidlertid store når vi ser på de utslipp hver og en av oss bidrar til totalt. Våre utslipp øker, samtidig som dette gir rom for mindre vekst hos andre som ikke har det like bra. I Norge slipper vi ut ca 11,1 tonn CO2 per person i året. Det er ca 3 ganger så mye som gjennomsnittet på jorda, og ti ganger så mye som utslippene per person i India. Samtidig vet vi at klimaforandringer rammer fattige land i sør hardest. Det er selvfølgelig først og fremst viktig å redusere sine egne utslipp mest mulig. Økologisk fotavtrykk (www.globalis.no) Indikatoren økologisk fotavtrykk (ØF) måler menneskenes forbruk av naturressurser, her presentert som gjennomsnittsinnbyggerens forbruk i hvert enkelt land. Forbruket/fotavtrykket måles i arealenheter, dvs. det areal som er nødvendig for at naturen skal kunne fornye de ressursene som brukes. Indikatoren har nær sammenheng med begrepet ”bærekraftig utvikling”, og er utviklet for å kunne måle flere av aspektene ved dette begrepet. Norge hadde i 2001 verdens 11.største fotavtrykk med 6,1 globale hektar per person. Nordmenns fotavtrykk har økt med 46,6 prosent fra 1961 til 2001. Vi har derfor et moralsk og etisk ansvar for klimagassutslippene som går langt utover egne kommunegrenser. Økt kunnskap om forbrukssamfunnet og sammenhengene med klima-gassutslipp og klimautfordringer i verden for øvrig bør derfor være en viktig del av en kommunes klima- og energiplan. Hvis alle tar et lite skritt, gynger jorden. Ukjent

Som forbrukere har vi betydelig makt når vi kjøper en vare både mht. å stille krav til holdbarhet, krav til energibruk, klimagassutslipp ved produksjon, etisk handel mv. Vi lever i et ”bruk og kast” –samfunn der vi kjøper mye mer enn vi trenger, kaster ting fremfor å reparere, kjøper billige varer med dårlig holdbarhet, samt kjøper varer som bidrar til store klimagassutslipp i andre deler av verden.

16

Vi må derfor bli mer bevisste forbrukere som bidrar til at de varene vi kjøper er produsert på en klimavennlig måte og på en slik måte at arbeiderne får den lønna de fortjener og jobber under ordnede forhold. Vårt stadig økende forbruk av varer, energi (bolig) og økt transport (bil og flyreiser) er hovedutfordringen i klimasammenheng – også kalt de fire B-ene i målingen av økologisk fotavtrykk. Vi kjøper mer, reiser mer, bygger større boliger og hytter osv. For å gjøre noe med dette kreves det at hver enkelt av oss viser ansvar, samtidig med at vi må endre på noen grunnleggende strukturer i samfunnet. De 4 B’ene: Bolig, Biff, Bil og Boeing Vi bruker mye tid, penger og energi på vår bolig. Boligen utgjør en av de fire B-ene i målingen av økologisk fotavtrykk sammen med Biff (matforbruk), Bil (transport) og Boeing (flytrafikk). Visste du at nordmenn ligger på verdenstoppen i oppussing? En av tre husstander pusser opp hvert år. Det er omtrent dobbelt så mange som i Sverige. Mange av oss bor dessuten i altfor store hus, sammenlignet med hva vi reelt benytter av boligens areal. Huset eller leiligheten skal varmes opp, det skal være lyst og trivelig. Hvis vi velger en bolig som er tilpasset den arealbruken man trenger for å leve et godt liv, vil strømforbruket kunne reduseres betraktelig. Vårt forbruksmønster har nær sammenheng med avfallsmengdene. Gjennom å bli mer bevisst på det avfallet vi kaster og den energien vi bruker, kan vi også bli mer bevisste forbrukere. Klimagassutslipp fra avfall Deponering av avfall kan gi utslipp av metan, og avfallsforbrenning uten energigjenvinning gir store utslipp av CO2. Avfallet består dessuten av materialer som i produksjonsfasen har forårsaket utslipp av klimagasser. En reduksjon av avfallsmengdene vil dermed gi mindre utslipp av klimagasser, selv om energien i noen grad kan gjenvinnes i avfallsbehandlingen. Myndighetenes skjerpede krav til sluttbehandlingen har ført til økt ressursutnyttelse av avfallet og dermed mindre avfall til deponi. Samtidig har utslippene fra avfallsbehandlingen gått ned. Likevel er ikke problemene løst. Vekst i bruttonasjonalproduktet og økt forbruk bidrar til at avfallsmengdene vokser. Utslipp fra deponi Avfallsinnsamling og avfallsbehandling i Tynset er organisert gjennom Fjellregionen Interkommunale avfallsselskap (FIAS). Klimagassutslippene fra avfallsdeponi (2007) i Tynset kommune er beregnet til 150,5 tonn CO2 ekvivalenter. Utslipp fra deponi utgjør dermed rundt 0,2 % av samlede utslipp i Tynset. I perioden 2000 – 2007 har utslipp til deponi blitt redusert med 37,3 tonn CO2ekvivalenter. Samtidig må vi se disse tallene i lys av at FIAS har og har hatt et felles anlegg for deponi av avfall på Tolga, der utslippene i dag belastes klimaregnskapet for Tolga kommune. I Tolga er utslippene fra deponi beregnet til over 4000 tonn CO2 ekvivalenter. Statistikken viser at man på dette området har forbedret seg og utslippstallene for Tolga viser en reduksjon i utslippene på 43 % for perioden 1991 – 2007. Det er derfor ikke på dette området vi har de største klimautfordringene i Tynset og i fjellregionen. Utviklingen i avfallsmengde Total avfallsmengde i regionen levert til Eid omlastingsstasjon og Torpet behandlingsanlegg i 2008 var på 20.235 tonn. Herav utgjør restavfallet 8.537 tonn. I perioden 2001 til 2008 har mengden restavfall økt med 22 %.

17

7.025 tonn avfall (treverk, hageavfall, inerte masser, slam) ble mottatt og behandlet på Torpet behandlingsanlegg i 2008. 1060 tonn kvernet trevirke er kjørt ut av regionen som biobrensel. Gjennom sitt underselskap RECO har FIAS nå også ansvaret for næringsavfall i regionen. Denne delen er konkurranseutsatt, slik at næringslivet fritt kan velge å bruke andre aktører. En har ikke oversikt over hvor stor andel som IKKE benytter FIAS, men særlig i Røros og Stor-Elvdal er andre aktører inne. Vi vet imidlertid at Hedmark fylkeskommune bruker andre aktører eks. videregående skoler og sykehus. Ofte velges den billigste aktøren uavhengig av miljøkostnad/klimagassutslipp som følge av økte transportavstander. I og med at FIAS i dag leverer restavfall til Trondheim eller Sverige for energigjenvinning er det ikke sikkert at andre alternativ er noe dårligere mht. transport. Den dagen det eventuelt blir etablert et avfallsforbrenningsanlegg i regionen vil dette kanskje stille seg annerledes. Fjellregionen Interkommunale avfallsselskap AS (FIAS), er et kommunalt eid aksjeselskap med kommunene Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Rendalen, Stor-Elvdal og Engerdal som eiere. FIAS skal ivareta kommunenes oppgaver innen innsamling og behandling av avfall fra husholdninger, hytter og fritidseiendommer. FIAS leverer også renovasjonstjenester til næringslivet i regionen. De ti kommunene i FIAS-området dekker ca. 27.000 km2. Fra nordligste til sydligste punkt er det ca. 300 km og fra vest til øst ca. 200 km. Pr. 1.1.2008 hadde området 27.050 innbyggere. Total kjørelengde for en renovasjonsrunde anslås til vel 6500 km. Den kommunale renovasjonen betjener 2 hovedgrupper av abonnenter: husholdninger (ca. 11.950 abonnenter) og hytte/fritidsboliger (ca. 14.050 abonnenter). I tillegg kommer avfall fra næringslivet. Vi kastet 9,6 millioner tonn avfall i Norge i 2006. Dette er 2,2 millioner tonn mer enn i 1995. Den største økningen finner vi blant husholdningene. Gjennomsnittlig kaster hver av oss nesten 60 prosent mer søppel sammenlignet med tall fra 1995. Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå viser at mengden husholdningsavfall per person økte fra 414 kg i 2006 til 429 kg i 2007. Avfall på avveie Alt næringsavfall skal leveres til godkjent mottak. I praksis skjer både nedgraving og brenning. Gjenvinning av avfall Gjennom organiseringen av FIAS har kommunene i fjellregionen kommet relativt langt i forhold til gjenvinning av avfall. I dag sendes alt restavfallet til energigjenvinning dvs. til Trondheim eller Sverige for mottak på avfallsforbrenningsanlegg. Energien fra avfallet blir da brukt til ny varme. Dette innebærer at FIAS kan ha høye målsettinger mht. gjenvinning av avfall. Det arbeides nå med å få til et avfallsforbrenningsanlegg i fjellregionen og gjennom etablering av dette anlegget vil transportkostnadene og klimagassutslippene fra transport av avfallet bli redusert.

18

FIAS sitt hovedmål for miljø vedtatt i nov.08 FIAS skal være regionens viktigste miljøaktør. Med dette mener vi at FIAS skal tenke miljøkonsekvenser i alt vi gjør, være en pådriver for å redusere miljøbelastningen i regionen og bidra til å øke verdiskapingen av avfallshåndteringen i regionen. FIAS har følgende delmål: o Minimum 90 % gjenvinning hvorav minimum 42 % skal materialgjenvinnes o Andel restavfall til deponi reduseres til 5 % innen 2010. o Redusere mengden avfall utenfor oppsamlingsenheter på våre mottakssteder Tall for 2008 viser at total gjenvinningsgrad er på 97 %. Av dette utgjør materialgjenvinning-en 43 % og energigjenvinning 54 %. Andel til deponi er på 6,3 %. FIAS sine målsettinger er dermed i hovedsak nådd.

Mengder til material- og energigjenvinning 2000 - 2007

02 0004 0006 0008 000

10 00012 00014 00016 00018 000

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

tonn

Materialgjenvinning Energigjenvinning

19

3.1.2 Hva kan vi gjøre ? Forbrukssamfunnet Vi må tenke helhet i alt vi gjør – redusere forbruket vårt generelt, redusere utslipp fra forbruk av varer og redusere utslipp fra transport. Mye handler om kunnskap, bevisstgjøring, planlegging og vilje til endring. Å gi barn og unge kunnskap om sammenhengene mellom forbruk og klimautfordringene i verden er viktig. Skoler og barnehager har en viktig rolle i dette arbeidet. Gode vaner og miljøtips til alle � Gi bort gaver og opplevelser istedenfor ting � Bruk ting om igjen, reparer framfor å kjøpe nytt � Kjøpe holdbare ting som kan repareres (heller betale litt mer for varen) � Unngå engangsartikler (eks. engangsgrill, engangskamera, plastkrus osv) � Tomgangskjøring er forbudt ! � Bruk motorvarmer – og bruk den bevisst � Lær deg øko-kjøring ! � Sykle, sparke og gå på korte distanser (gjerne på lengre og). Det gir bedre helse og sparte

kroner. � Benytt deg av kollektivtilbud der det finnes ! (buss, tog, bestillingsdrosje osv.) � Start en sykkelaksjon på jobben ! � Samkjør når det er mulig � Handle lokalt og handle miljøvennlig. Støtt opp om lokal produksjon og lokale varer. � Høst av naturens ressurser (ved, bær, sopp, fisk, vilt). � Bruk det du har rundt deg i naturen til å lage ting (kongler, steiner, blader) og utnytt ellers

ting til gjenbruk – vær kreativ ! � Lag mat fra grunnen av og spis den opp. � Kast minst mulig – bruk om igjen det som kan brukes � Planlegg aktiviteter og reiser slik at transporten blir mest mulig miljøvennlig � Vær en bevisst forbruker, ikke kjøp varer som fører til miljøskader her eller i andre land � Unngå varer av tropisk tre � Reis minst mulig med fly – må du - så kjøp en klimakvote ! � Ikke fyre for kråka. Bevisst energibruk � osv

Bolig Å bo sentralt og lite er klimavennlig. Når du bygger bolig - planlegg boligen godt – her gjør du mange viktige valg for framtida.

20

Klimakalkulator og økologisk fotavtrykk Finn ut hvordan ditt energiforbruk og klimagassutslipp er i forhold til gjennomsnittsforbruket i landet og i verden. Vestlandsforskning (vestforsk.no), klimaløftet (www.klimaloftet.no) eller www.klimaklubben.no. Miljøsertifisering Kommune bør aktivt stimulere til at flest mulig bedrifter, organisasjoner mv. miljøsertifiserer seg. Det er flere typer miljøsertifisering (EMAS, ISO 14000, Miljøfyrtårn). Sistnevnte egner seg godt til mindre bedrifter som kun opererer i Norge. For at bedrifter i Tynset skal kunne miljøsertifisere seg kreves det at Tynset kommune tegner ”lisens” (betaler årlig avgift) og har tilstrekkelige ressurser til å informere om og følge opp ordningen i praksis. Kommunen selv kan bidra ved bla. å miljøsertifisere flere av egne virksomheter, utarbeide en innkjøpsstrategi med klarere miljøkrav. Gå foran som ansvarlig forbruker og etterspørre miljøvennlige varer og varer som er tilvirket med høye etiske og sosiale standarder. Lokale ressurser og lokale kretsløp Gi barn og unge nærhet til naturen, slik at de ser hvilke ressurser vi har lokalt, skjønner hvor maten kommer fra og hvordan den blir produsert. Avfall Mål om reduserte avfallsmengder (avfallsminimering) bør innarbeides i hovedmålsettingene til FIAS. Mengde avfall har sammenheng med økt forbruk generelt. Mer bevissthet rundt avfallet gjør oss mer bevisste på forbruk. Her bør FIAS ta en enda sterkere informasjons- og bevisstgjøringsrolle omkring betydningen av å redusere avfallsmengdene. Dette bør gjøres gjennom både skriftlig informasjon, info på nett og gjennom deltagelse i møter, seminarer og ikke minst i skolene/undervisingen. Konkurranser, kampanjer, avisopplag mv. er også viktige virkemidler Andre utfordringer på avfallsområdet: � Hindre avfall på avveie og unngå brenning av avfall � Bidra til gjenbruk og gjenvinning av det avfallet som oppstår. I vår region er det generelt

utfordringer knyttet til transporten av avfallet. Det er store avstander og spredt bosetting. Derfor må de ulike ordningene vurderes opp mot miljøkostnadene av transporten.

� For å få ned transporten av avfallet vil det være viktig å få etablert et avfallsforbrennings-anlegg i regionen eller å få avfallet transportert til mottak andre steder via jernbanen. Da kan også verdien av avfallet utnyttes lokalt. 7000 tonn restavfall utgjør en energimengde på 17 GWh, noe som tilsvarer det årlige energibehovet til ca. 700 eneboliger.

21

3.2 Transport og arealplanlegging

3.2.1 Klimagassutslipp fra transportsektoren Klimagassutslipp fra transportsektoren (mobile kilder) i Tynset var i 2007 på 30.108,1 tonn CO2-ekvivalenter, noe som utgjør 46 prosent av totale klimagassutslipp i Tynset. Utslippene fra personbiltrafikken utgjør i overkant av 50 prosent av de totale utslippene fra transport-sektoren i Tynset. Ettersom bruk av energi til mobile formål er basert på trafikkdata, vil den enkelte kommune bli belastet for energibruk og utslipp fra gjennomgangstrafikk. For Tynsets vedkommende er det rimelig å anta at beregningene gir noe høyere utslippsverdier enn det som rimelig kan lastes kommunens innbyggere – pga gjennomgående trafikkårer som riksveg 3 og riksveg 30. I tillegg vil en anta at utslippene fra transport er høyere i Tynset enn flere av nabokommunen ut fra Tynsets rolle som regionsenter og knutepunkt med stor grad av innpendling, offentlig service, skoler, kulturtilbud og handelsvirksomhet. På den annen side fanger statistikken heller ikke opp egne innbyggeres utslipp når de kjører eller transporterer seg utenfor kommunens grenser, enten det er transport i nabokommune, regionen, landet eller ferieturer til fjerne himmelstrøk. Det samme gjelder klimagassutslipp fra varer og tjenester som transporteres ut og inn av kommunen, eller produseres andre steder. Det foreligger ikke gode nok data til å korrigere disse tallene pr. i dag. Uansett er transport det området som øker mest mht klimagassutslipp og der alle må ta ansvar for utslippene. Gjennom arbeidet med klimaplanen har vi ikke prioritert å gjøre særskilte beregninger av transporten ut over beregninger gjennom klimakalkulatoren. Det viktigste er å se at transport utgjør et særlig viktig område i klimadebatten og at vi alle må gjøre noe for å redusere utslippene. Istedenfor å bruke tid og ressurser på å diskutere fradrag av klimagassutslipp innenfor de geografiske grensene til egen kommune, bør vi rette fokus mot hver bedrifts og hver enkelt persons totale utslipp på transportområdet i jobb, ferie og fritid. I tillegg kommer utslipp fra transport av varer og tjenester. Utvikling i transportsektoren Transportsektoren har de raskest voksende utslippene av alle sektorer i Norge. Utslippene fra transportsektoren stiger med økende økonomisk aktivitet og med økende forbruk. Mens utslipp fra industri og stasjonær forbrenning er synkende både på landsbasis og i Tynset, viser utslippene fra transportsektoren en økning på 23 prosent siden 1991. I prognosene fra Nasjonalbudsjettet 2007, er det forventet en utslippsøkning på 29 prosent fra 2006 til 2020, dersom det ikke iverksettes nye tiltak. De samlede utslippene fra norsk veitransport lå i følge SSB på 9,6 millioner tonn CO2 i 2005. Av Norges totale utslipp på 43,1 millioner tonn utgjorde dermed utslippene fra veitransport i overkant av 22 prosent. Siden 1991 har utslippene av klimagasser totalt økt med 13 prosent i Fastlands-Norge. Økningen i veitrafikk er hovedårsaken til utslippsveksten utenom olje- og gass-sektoren. Persontransport Veitrafikken er en av de viktigste kildene til klimagassutslipp i kommunene. Økt velstand øker den enkeltes verdsetting av tid, noe som favoriserer raskere transportmidler som personbil og fly. Folk reiser generelt mer, både i jobb, til daglige gjøremål, i fritid og ferie. Flytrafikken har økt enormt de senere åra, blant annet som følge av at vi reiser oftere på ferie, og stadig lenger vekk. Behovet for å reise vil ikke bli mindre i fremtiden, og derfor er vi nødt til å finne tiltak som kan bidra til at vi reiser på en bedre og mer miljøvennlig måte.

22

Dersom vi legger inn en vekst i personbiltrafikken på 0,9 prosent pr år (med grunnlag i utviklingen i perioden 1991 – 2007 i Tynset) gir dette en økning på personbiltrafikken alene på nærmere 2000 tonn CO2-ekvivalenter innen 2020 i forhold til nivået i 2007.

År 2007 År 2012 År 2020 15615,4 16330,9 17544,4

Vi reiser mer, og vi reiser lenger. Siden 1965 er antall reiser tredoblet, og vi reiser fire ganger så langt. Det er særlig mer kjøring med personbil som forklarer økningen. Annenhver nordmann eier i dag en bil, og målt både i antall reisende og personkilometer er bruken av personbil blitt mer enn femdoblet i løpet av de siste 40 årene.

Antall personbiler i Tynset har økt fra 2239 personbiler i 1990 til 2666 i 2007. Dette er en økning på 427 biler (19 %), mens befolkningen har økt med 44 personer i samme tidsrom. Felles arbeids- og bosettingsregion (pendling) Fjellregionen er en felles arbeids- og bosettingsregion, og det er en stor grad av innpendling til Tynset og Røros, og stor utpendling fra de andre kommunene. 82 % av de sysselsatte og bosatte i Tynset har arbeidssted i hjemkommunen, 18 % pendler ut av kommunen. Nabokommunene Alvdal og Tolga har over 30 % utpendling. Regionen sett under ett viser at i overkant av 2900 av regionens innbyggere pendler ut av egen kommune (ca. 24 % av de sysselsatte innbyggerne i regionen). Tall fra SSB (2007) viser at det er netto innpendling til Tynset med 385 personer. Andelen sysselsatte av befolkningen utgjør 77 % (4150 innbyggere). Tall fra folke- og boligtellingen i 2001 viser at 755 personer pendler inn til Tynset (25 % av de sysselsatte med arbeidssted i Tynset), mens 508 personer pendler ut av Tynset kommune. Hovedtyngden av innbyggerne i regionen bor langs aksen Røros – Os- Tolga – Tynset – Alvdal i Glåmadalføret. Avstanden fra Røros til Alvdal er på ca. 8 mil. Kjører man denne strekningen har man vært innom 5 kommunesentra med et betydelig antall arbeidsplasser. På denne strekningen er det en stor grad av lokaltrafikk der det bør ligge muligheter for mer miljøvennlig transport både når det gjelder jobb- og fritidsreiser.

Registrerte personbiler i Tynset

2 000

2 100

2 200

2 300

2 400

2 500

2 600

2 700

1990 1995 2000 2005 2007 År

Antall personbiler

23

Hvor folk bor i forhold til arbeidssted, sentrumsfunksjoner og kollektivakser har derfor stor betydning for bruken av bil, og mulighetene for samordning av skyss, bruk av kollektive tjenester som buss og tog og mulighetene for å ferdes til fots med sykkel og spark. Her har politikerne styringsmuligheter gjennom arealpolitikken i egen kommune. Gods- og varetransport Varene reiser lenger og lenger før de kommer i forbrukernes hender. Råstoff kommer mange steder fra, råvarene blir ofte foredlet i et ”lavkostland” fordi arbeidskraft i mange land er billigere enn transporten. Vi bør begynne å betale mer for transporten for å veie opp utgiftene i klimaregnskapet. Samtidig blir det viktig å støtte opp om lokal produksjon og foredling. Mye gods blir transportert på vei og det bør jobbes aktivt for å få mer gods over på jernbane. Lokalisering av bedrifter nært jernbane blir derfor også viktig. Det blir viktig å tenke helhet i alt vi gjør gjennom å utnytte de ressursene vi har naturlig på stedet for å redusere transporten. Buss- og togtilbud Buss- og togtilbudet i regionen er viktig. Spesielt gjelder dette aksen Alvdal – Tynset - Røros og videre nordover til Trondheim og sørover til Elverum/Hamar og Oslo. I tillegg er det viktig at de ulike tilbudene korresponderer med hverandre. Tilbudet sørover må regnes som bra med flere avganger i løpet av dagen. Det er derfor fullt mulig å ta tog sørover til Hamar og Oslo for å delta i møter, seminarer og lignende, mens det er vanskeligere å få dette til nordover. Det er 6 togavganger og 6 returer med ca. 2 timers mellomrom mellom Tynset og Hamar på ukedagene. Tilsvarende er det 2 avganger nordover til/ og sørover fra Trondheim (en ekstra avgang begge veger om du reiser fra Røros). I regionen er det to togtyper som går;

� Diesel krengetog (type 93). Nyeste krenge-togtype. Togsettet har en del kapasitetsutfordringer da det er kun 76 sitteplasser. Lettere og mer moderne tog som gir mindre bruk av drivstoff, men dette må ses i sammenheng med antall passasjerer.

� Diesel tog (type 92), ikke krengetog. Har rundt 136 (138 ?) sitteplasser. Bruker mer diesel enn krengetog, men tar med flere passasjerer.

Tog på Tynset stasjon (type 93)

24

Innenfor regionen er busstilbudet viktig, fordi det også favner om de som ikke bor i tettstedene og gir større fleksibilitet mht. på og avstigning. Bussen er også et viktig supplement ut av regionen, særlig der togtilbudet er for dårlig. Det går morgenbuss fra Tynset til Trondheim over Kvikne – et viktig supplement nordover, så lenge togtilbudet ikke er bedre. Generelt kan det se ut som om folk er flinke til å ta tog og buss på lengre reiser, men mindre flinke til å tenke dette alternativet på reiser lokalt i egen kommune og i regionen. Pris har størst betydning når man reiser med familien. Pris har også betydning for mange virksomheter når flere reiser sammen og transport med bil er billigere enn tog. Det bør finnes et potensiale i å øke andelen som reiser med buss og tog, spesielt i hoveddalføret (Røros –Hamar). For å øke trafikken på tog nordover mot Trondheim må tilbudet bli bedre. Arealplanlegging. Hvor vi bor i forhold til viktige funksjoner som barnehage, skole, arbeidsplasser, service mv. har stor betydning for mulighetene til å velge mer miljøvennlige transportformer. Kompakt sentrum – et fortrinn Tynset tettsted framstår i dag som nokså kompakt med korte avstander mellom boligområder og sentrum med næringsvirksomhet, offentlige tjenester, skoler, sykehus m.m. Det har vært en klar målsetting i blant annet arbeidet med kommunedelplan for Tynset tettsted (vedtatt 2007) at man skulle videreføre og forsterke denne kvaliteten ved Tynset tettsted. Mål for delplanarbeidet Tynset tettsted (plan vedtatt i Kst 13.12.07, sak 124/07) � Tynset tettsted skal være et attraktivt regionsenter for næringsutvikling og tilflytting � Tynset tettsted skal være et estetisk godt utformet regionsenter � Tynset sentrum skal være funksjonelt, med godt definerte møteplasser og avklarte

trafikkforhold � Tynset sentrum skal være kompakt med korte avstander mellom sentrale fellestjenester,

sentrum og boliger Disse målsettingene blir det viktig å videreføre. Faktisk er det slik at en stor del av Tynset kommunes befolkning bor innenfor en avstand på 5 km fra rådhuset og Tynset sentrum, og i prinsippet har mange derfor mulighet til å redusere bilbruken, eventuelt greie seg med en bil. Ser vi på tall for boligbyggingen de siste 10 årene velger de aller fleste å bygge bolig sentralt i Tynset. 76 prosent av ny bruksenheter, bolig, som er registrert de siste 10 årene (1998 – 2008) befinner seg innenfor en radius på 2 km fra rådhuset. Det ligger derfor et stort potensiale i å redusere bilbruken på korte distanser, samt tilrettelegge på best mulig måte for at flest mulig kan benytte seg av buss og tog ut/inn fra kommunen.

25

Tilrettelegging for myke trafikanter I kommunedelplan for Tynset tettsted 2007 – 2019 er det også lagt særlig vekt på å bidra til gjennomgående og forutsigbare ganglinjer og grønnstruktur for å gjøre tettstedet funksjonelt for myke trafikanter og for å redusere bilbruken. Dette har betydning både i et helseperspektiv og for forurensingssituasjonen. Det har også betydning for den generelle trivselen. Andelen bosatt i tettbygd strøk vil ha betydning for transportmønsteret. I Tynset bor pr. definisjon 45 prosent i tettbygd strøk. Snittet for fylket er på 55, og for landet 78. Tallet er nok reelt høyere (dette har sammenheng med hvordan beregningene foretas.

Gjør det til en vane En aktiv livsstil henger sammen med aktive vaner. Når sykkelen blir et mer naturlig fremkomstmiddel enn bil og buss, er du på god vei! Få det inn under huden, og let etter argumenterer for å la bilen stå. Hver eneste dag byr på små smutthull hvor du kan kjenne at du virkelig lever! Sykle, svømme, ro og gå, heller enn å sitte på!

Alle effektive tiltak som reduserer klimagassutslipp fra trafikk vil ha positive gevinster for folkehelsen som bieffekt, Eksempler her er bl.a bedre helse/kondisjon, mindre støy og tryggere skolevei.

Bruk av sykkel og spark Sykkelen og sparken er uslåelige transportmiddel ut fra et miljøsynspunkt. Gjennom å bruke sykkel eller spark så reduserer man både de lokale og de globale miljøproblemene. Sykkelen/sparken bråker ikke og slipper ikke ut noen avgasser noe som gjør at nærmiljøet forbedres. Om en Tynseting med fem kilometer til jobben sykler istedenfor å kjøre bil, reduseres CO2 utslippene med 0,7 tonn i året. Det blir til nytte for både miljøet, helsa og klimaet. Tomgangskjøring Om høsten og vinteren er det mange som lar motoren gå på tomgang. Dette forurenser lufta og skaper plagsom støy. For mennesker som er lider av astma og allergier, kan slik luftforurensing i vinterhalvåret være en stor påkjenning. Tomgangskjøring fører også til utslipp av klimagasser, som kan bidra til alvorlige klimaendringer. Tomgangskjøring er kanskje den mest unødvendige bruk av kjøretøy som finnes, med støy- og forurensings-problemer som resultat.

26

Unødig tomgangskjøring i og ved bebyggelse er forbudt ifølge Vegtrafikklovens § 16. Flere kommuner i Sverige har utdypet nærmere hva som er unødig, og er kommet til at unødig betyr: tomgangskjøring i mer enn ett minutt. Skilt om dette er satt opp ved innfartsveiene til kommunene, for eksempel i Nässjö og Söderhamn. Tynset kommune har anledning til å følge dette eksempelet med en lokal forskrift dersom ikke bilistene tar til fornuft selv.

Står bilen i ro mer enn 20 sekunder, lønner det seg for både miljøet og for lommeboka (bensin koster penger) å slå av motoren.

”Tomgangskjøring er pengesløsing som kun produserer forurensing. Er et kjøretøy parkert i mer enn 30 sekunder spares penger ved å slå av motoren.“

Kommunale biler De fleste bilene i kommunal virksomhet er leaset (avtaler for 2-3 år om gangen). På grunn av store avstander, kulde og bratte bakker, finnes det vel neppe tilfredsstillende biler på markedet i dag ? Det stilles generelle miljøkrav ved innkjøp og leasing av biler i kommunal tjeneste, men det er ikke foretatt kjøp eller leasing av el-bil, gass eller hybridbiler. Hva er en miljøbil? Det finns en rekke ulike definisjoner av hvilke kjøretøy som kan kalles miljøbil. Som miljøbiler regnes blant annet elbiler, elhybridbiler og biler som drives med etanol eller gas. Gass-stasjoner Det er etablert gass-stasjon både på Tynset og på Alvdal. Ladestasjoner for el-biler finnes ikke lokalt.

27

3.2.2 Hva kan vi gjøre ? Spesielt på transportområdet er det behov for både lokale og regionale tiltak og politiske grep. Det er behov for et regionalt samarbeid både når det gjelder å utfordre og påvirke sentrale myndigheter mht. tog og buss og transport på riksvei 3, men ikke minst i forhold til å tilrettelegge for miljøvennlig transport internt i fjellregionen. Bevisst arealpolitikk Kommunens viktigste virkemiddel for å redusere biltrafikken er å føre en bevisst arealpolitikk som bidrar til å redusere transportbehovet både på kort og lang sikt. Føre en bevisst arealpolitikk som;

� styrker et kompakt sentrum med korte avtander mellom viktige sentrumsfunksjoner Lokalisering av boligfelt og næringseiendommer, servicefunksjoner, butikker, skoler og barnehager mv har stor betydning for transportbehovet lokalt og mulighetene til å velge mer miljøvennlige alternative transportformer (både i jobb, daglige gjøremål og i fritid).

� bidrar til at spredt boligbygging fører til minst mulig klimagassutslipp gjennom krav om tilknytning/nærhet til etablerte grender, skoler og infrastruktur mv.

� Prioritere grønn infrastruktur i og utenfor sentrum med gode gang- og sykkelveger, alternative sykkeltrasèer og turveger (trygt lokalsamfunn) sommer- og vinterstid

� Styrt hyttebygging (standard, plassering) ? Gjennom plan- og bygningsloven er kommunene tildelt et helhetlig og langsiktig planansvar, herunder også ansvar for å tilrettelegge for å redusere klimagassutslippene. I kommuneplan-ens arealdel gjør kommunene valg som på lang sikt vil redusere eller øke behovet for biltransport i kommunen. Virkningen av de enkelte tiltakene i transportsektoren er små på kort sikt. Det er derfor viktig å se transportsektoren i et helhetlig og langsiktig perspektiv. Informasjon og holdningsskapende arbeid Bruk bilen mindre, samkjøring og riktig kjøring. Unngå tomgangskjøring. Stimulere til bruk av tog og buss. Tre av ti bilturer i Norge er på under tre kilometer. Flere av disse turene er det mulig å erstatte med sykkel eller gange. Både kropp, sjel, miljø og lommebok kan ha godt av at vi bruker bilen litt mindre. Vi bor ikke i en by – men det er mye vi kan gjøre likevel for å redusere bilbruken, spesielt på de korte distansene. I henhold til Kyoto avtalen har Norge forpliktet seg til å redusere sitt utslipp av CO2 med 20%. Hvis alle i Norge hadde parkert bilen på strekninger under 2 km, ville 25 % av målet vært oppnådd fordi denne bilkjøringen representerer 5 % av våre utslipp av CO2 til atmosfæren. Oppfordre alle til bevisst planlegging av møter, seminarer, utflukter, arrangementer og aktiviteter for å redusere transporten, samt stille krav til andre om å gjøre det samme. Innføre begrepet øko-kjøring i lokalsamfunnet. Påvirkning på sentrale myndigheter og fylkespolitikere � Øve et aktivt regionalt politisk press på sentrale myndigheter for å få mer gods over på

jernbane, ta vare på og utvikle kollektivtilbudet i fjellregionen, arbeide for økte bevilgninger til gang- og sykkelveger.

� Stimulere til samarbeid mellom NSB, billag, transportnæringa for bedre og samordnet tilbud, informasjon om tilbudet og smidigere billettsystemer.

28

Kommunen som virksomhet � Gå og sykle/sparke på korte avstander i tjenesten når det er mulig (innkjøp av

tjenestesykler og sparker) � Bedre tilrettelegging for syklende og sparkende (sykkelstativ, dusj, garderobe).

Dusjmuligheter på alle enheter. � Redusere miljøeffektene når bilen brukes (innføre økokjøring) � Stille miljøkrav i leasing avtaler og ved innkjøp av biler. Investere i gassbil/hybridbil eller

el-bil ? � Vurdere muligheter for hjemmekontor, telefonmøter/videokonferanser � Alltid reise kollektivt når det går an (gjenspeiles i godtgjørelser mv) � Være bevisst på samkjøring i jobb, oppfordre til samkjøring til jobb � Legge opp til kommunedager der flere reiser ut på samme dag. � Sykkelkampanjer hvert år � Bevisst bruk av motorvarmere � Aktivt informere om kollektivtilbud, motivere til miljøvennlig transport mv. � Legge møter, seminarer o.l til steder med muligheter for kollektivtransport � Redusere reiseavstander når det er mulig eks. legge møter, seminarer mv. til

lokalsamfunnet/regionen, fremfor reiser lenger unna. Klimaveien Klimaveien (www.klimaveien.no) er en samfunnsdugnad for å redusere CO2-utslipp fra veitrafikken. Organisasjoner tilknyttet trafikk og transport på norske veier står bak og samarbeider med norske myndigheter. Her kan du lære mer om bla. økokjøring. Alle trafikanter kan gjennom enkle grep redusere sine CO2-utslipp. Det handler om (A) kjørestil, (B) vedlikehold og ekstrautstyr, og (C) Valg av kjøretøy og drivstoff. Økokjøringens ABC (eco-driving) Dette er økokjøring 1. Bruk høyest mulig gir og hopp over gir 2. Bruk gasspedalen omtenksom, slipp gassen i nedoverbakke 3. Kjør med plass omkring deg og velg din egen rytme uten å stanse mer enn nødvendig 4. Unngå tomgangskjøring 5. Planlegg kjørerute og tidspunkt 6. Unngå unødvendig bruk av takstativ, skibokser og last i bilen 7. Sørg for riktig trykk i dekkene og vedlikehold bilen 8. Bruk motorvarmer med tidsinnstilling ved under + 5C 9. Tenk miljø når du kjøper bil og velger drivstoff 10. Velg kollektivt, ta sykkel eller bruk beina om det er mulig

29

3.3 Jordbruket i Tynset

3.3.1 Klimagassutslipp fra landbrukssektoren i Tynset Klimagassutslippene fra landbruket i Tynset er beregnet til 30.924,2 tonn CO2 ekvivalenter, og utgjør dermed 47 % av de totale utslippene i Tynset kommune. Dette inkluderer kun prosessutslipp fra landbruket (utslipp av metan og lystgass). Utslipp knyttet til transport i landbruket og fra produksjon av gjødsel inkluderes ikke. I tillegg kommer utslipp av CO2 fra bruk av traktorer, maskiner og oppvarming. De ulike gassene bidrar med ulikt effekt til drivhuseffekten. For letter å kunne sammenligne gassene regnes utslippene gjerne om til CO2-ekvivalenter: 1 kg CO2 � 1 kg CO2-ekvivalenter 1 kg CH4 � 21 kg CO2 –ekvivalenter 1 kg N2O � 310 kg CO2 – ekvivalenter Særlig drøvtyggere som kyr og sau, avgir betydelige mengder metangass når de fordøyer mat. I tillegg avgir husdyr metangass indirekte gjennom gjødsla de produserer. Metangassutslippene fra en sau utgjør 4 % av det ei ku slipper ut. Tall for Tynset i 2007: I antall tonn

(avrundet) Faktor I tonn CO2

ekvivalenter I % av landbrukets utslipp i Tynset

Utslipp av lystgass (N2O) 42,8 * 310 13.268,0 43 % Utslipp av metan (CH4) 840,6 * 21 17.652,6 57 % Sum 30.920,6 Utslipp av lystgass (N2O) er beregnet til 42,8 tonn, mens utslipp av metan er beregnet til 840,6 tonn. I forhold til CO2 er metan og lystgass sterke klimagasser. Regnet per kilo er klimaeffekten av metan 21 ganger sterkere enn CO2, mens lystgass er 310 ganger sterkere. Jordbruket er den viktigste kilden til utslipp av metan (CH4) og lystgass (N2O). Nesten alle utslipp av metan fra jordbruket er knyttet til husdyrhold. I tillegg kommer utslipp av CO2 fra bruk av traktorer, maskiner og oppvarming. Det er store usikkerheter knyttet til SSB sine beregninger: Tallene sier ikke noe om hvor flink/ikke flink landbruket i Tynset er i forhold til å drive klimavennlig innenfor den enkelte produksjonsform. Tallene synliggjør kun at landbruket er ei stor og viktig næring i Tynset kommune, slik at tiltak i landbruket som kan redusere klimagassutslippene vil kunne ha stor betydning. De store utslippene skyldes blant annet at jordbruket i kommunen er basert på melk-, kjøtt- og grasproduksjon, der utslipp av metan (CH4) utgjør en stor andel av utslippene. Det meste av metanutslippene kommer fra dyrenes fordøyelse (raping og fising) og er dermed utslipp vi i liten grad kan gjøre noe med. Ca. 45 % av jordbrukets utslipp kommer fra metan (CH4) og stammer hovedsaklig fra husdyrenes (drøvtyggere som storfe og sau) fordøyelse (raping og fising). Disse har en fermentering i vomma som gjør at 10 % av karboninnholdet i fordøyelig fòr slipper ut som metan. I tillegg kommer noe metanutslipp fra lagring og spredning av husdyrgjødsel. Ca. 45 % av jordbrukets utslipp kommer fra lystgass (N2O) og stammer fra: o spredning av handels- og husdyrgjødsel (hovedkilde for lystgasstap) o dekomponering av restavlinger o oppdyrking av myr

30

o biologisk nitrogenfiksering o nedfall av ammoniakk (går over til lystgass) Lystgass dannes ved nedbryting av nitrogenforbindelser i jord og lagret husdyrgjødsel under oksygenfattige forhold. Økt tilførsel av nitrogenforbindelser, for eksempel ved gjødsling, øker dannelse og utslipp av lystgass. Ved nitratlekkasje til overflate- og grunnvann blir en del av nitrogenet omdannet til lystgass. Slik lekkasje oppstår når tilførslene er større enn det vegetasjonen kan ta opp, og ved erosjon. Utvasking av næringssalter og erosjon antas å øke betydelig ved de pågående klimaendringene. Ca 10 % av landbrukets utslipp består av karbondioksid (CO2 ) og stammer fra o drift av maskinpark og oppvarming. Bare en liten andel av CO2 stammer fra bruk av

fossilt drivstoff i landbruket. I tillegg er det et netto tap av karbon fra jordsmonnet i form av CO2. Dette er en følge av et synkende humusinnhold som er påvist gjennom jordanalyser. Årsakene til dette er til dels varmere klima, men også mer intensiv jordarbeiding. Dette tapet av CO2 inngår ikke i klimaregnskapet, men er en utfordring for jordbruket. Diskusjonen i denne klimaplanen går ikke på om vi skal ha et aktivt landbruk eller ikke. Den diskuterer heller ikke om det er mest klimavennlig å drive med sau, ku, gris, geit, kylling eller eggproduksjon. Vi vil fremheve at det er viktig at klimapolitikken ses i sammenheng med andre viktige nasjonale målsettinger innenfor områder som matvaresikkerhet, biologisk mangfold og kulturlandskap. Generelt synes vi det er viktig å rette fokus mot bærekraftig bruk og utnytting av lokale ressurser. Stortingsmelding nr. 39 (2008 – 2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen Klimagassutslippene fra jordbruk og matproduksjon må begrenses samtidig som matproduksjonen må øke. For å oppnå dette må det settes inn tiltak i alle deler av verdikjeden for mat. Det er i denne sammenhengen en viktig oppgave å øke lagringen av karbon i jord, redusere klimagassutslippene fra jord, optimalisere bruken av nitrogen, redusere matavfall og utnytte matavfallet til energiformål. I tillegg til klimautfordringene setter også meldingen fokus på økende befolkning og framtidig matmangel. Regjeringen legger til grunn at Norge skal forsyne forbrukerne med mat basert på egen produksjon, i tråd med de hovedlinjer som ble trukket opp i Stortingsmelding nr. 19 (1999 – 2000) om norsk landbruk og matproduksjon. I dag importerer vi om lag halvparten av maten vi spiser. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) legger til grunn at produksjonen av mat må være 50 prosent høyere i 2030 enn i dag, og dobles innen 2050. I denne sammenhengen er det en klar plikt også for Norge til å forvalte arealene godt for å produsere mat til egen befolkning. Produksjonen av mat skal skje på en bærekraftig måte. Jordbruket i Tynset Jordbruket er ei svært viktig og betydelig næring i Tynset. I Tynset er 12,4 % av de syssel-satte med arbeidssted i kommunen knyttet til primærnæringa. (til sammenligning 6,7 % i fylket og 3,2 % på landsbasis)8. Spesielt viktig er volumproduksjonen på mjølk og kjøtt, basert på et stort antall husdyr. Dette er hovedårsaken til at landbruket bidrar med 47 % av de totale klimagassutslippene i kommunen.

31

Husdyr i Tynset, Alvdal og Røros (2006) 0437 Tynset 0438 Alvdal 1640 Røros Storfe i alt 8 044 3 125 2 851 Kyr i alt 2 794 1 229 1 047 Mjølkeku 2 225 970 1 007 Ammeku 569 259 40 Andre storfe 5 250 1 896 1 804 Sau over 1 år 6 645 6 075 967 Mjølkegeit : 195 Antall bruk med mjølkeku har gått tilbake, men produksjonsvolumet er ganske stabilt. Gjennomsnittlig buskapsstørrelse er på omkring 22 kyr i dag mot 15 kyr for noen år tilbake. Samtidig satses det på spesialisert kjøttproduksjon på ammeku. Det har faktisk aldri vært flere storfe i Tynset enn det vi har i dag, og det har vært en betydelig økning i produksjonen av storfekjøtt de siste åra. Kommunen har også bra med sau, slik at Tynset er av de aller største graskommunene i landet. Mange garder har ikke egen aktiv drift lenger. Nedgangen i aktive driftsenheter i jordbruket er imidlertid betydelig mindre i Tynset enn de fleste andre steder. For å kunne øke produksjonen av mjølk og kjøtt på storfe og sauekjøtt, trengs det mer grovfòr. Da må vi ha flere dyr på fjøset om vinteren, noe som betinger mer vinterfòr. Areal i drift Jordbruksareal i drift i Tynset utgjør 58.369 km2, der 52.520 km2er fulldyrka jord, 55.240 km2 er eng til slått og beite. Nydyrking Dyrka jord kan være en begrensende faktor for videre utvikling av jordbruket. Det er stor interesse for nydyrking i Tynset. I 2007 og 2008 ble det gitt tillatelse til nydyrking på totalt ca. 700 dekar i Tynset, som er omkring halvparten av det som årlig ble innvilget i 10-års perioden 1975 – 1984. Nydyrking kan være et alvorlig naturinngrep. Det er derfor viktig å vurdere hvor nydyrking er kurant og hvor det ikke er ønskelig. Nydyrking av myr bør unngås da dette gir store klimagassutslipp. Seterbruk og utmarksbeite i Tynset I Tynset er det 39 garder som setrer om sommeren (tall for enkeltsetrer 2008). Antallet har gått sterkt tilbake de siste åra. I 2000 var det 59 bruk som setret. Dette gir en tilbakegang på 34 % i løpet av 8 år – noe som er dramatisk. Når setrene legges ned har det oftest sammen-heng med at man legger om til annen produksjon (fra melk til kun kjøtt), rasjonaliserer (større bruk, samdrift mekanisering etc.) eller slutter som gardbrukere og går over i annen virksom-het. Utmarka blir benyttet i stor utstrekning til beite som et viktig grunnlag for husdyrproduksjon i kommunen. Vi har store beiteressurser som kan utnyttes bedre. Beiting i utmark er positivt da dyra beiter ressursen på stedet istedenfor at fòrenheter må produseres ved jordbearbeiding eller kraftfòr med tilhørende økt transport. Samtidig vil utnytting av utmarksressursene være viktig for å opprettholde verdifulle utmarksbeiter, kulturlandskap, seterlandskap og biologisk mangfold. Det er viktig å fokusere på helhet i forvaltningen.

32

Det vil være viktig å stimulere til fortsatt utmarksbeiting selv om man slutter med melkepro-duksjon. Ved å utnytte utmarksbeitene om sommeren vil man i større grad kunne utnytte dyrka mark til vinterfòr og dermed begrense behovet for nydyrking. Økologisk landbruk i vekst Økologisk landbruk er et vekstområde som har betydelig omfang i Tynset. Avlingsnivået på økologisk areal er normalt noe lavere enn konvensjonelt drevet. Økt omfang av økologisk drift krever også større areal. I forhold til nasjonale mål om 15 % i 2020, er Tynset nå oppe i 7,2 prosent økologisk areal ferdig omlagt. Tar vi med areal under omlegging vil totalt areal utgjøre 11,6 %. Økologisk drift Utvikling av økologisk landbruk og omsetning av økologiske landbruksprodukter er et landbruks-politisk satsningsområde. I regjeringserklæringen fra 7.oktober 2009, ”Soria Moria II-erklæringen”, er det nedfelt et mål om at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2020 skal være økologisk. I alt 58 kommuner her i landet har mer enn 10 % økologisk jordbruksareal. I Hedmark er det bare Tolga i tillegg til Tynset som har nådd dette målet. Økologisk landbruk står sterkt i Fjellregionen. I Tynset kommune utgjør økologisk areal rundt 6.700 dekar. Dette har redusert behovet for kunstgjødsel med 336 tonn, som igjen gir en reduksjon på 504 tonn CO2 i forbindelse med produksjon av kunstgjødsel. I tillegg kommer redusert transport/bruk av kraftfòr. Dersom Tynset kommune greier å øke andelen økologisk drevet areal opp til 15 % så tilsvarer dette en reduksjon på ytterligere 150 tonn CO2. Mer miljøvennlig konvensjonelt landbruk med redusert bruk av kunstgjødsel vil bidra positivt på samme måte. Det er mange usikkerhetsfaktorer knyttet til om økologisk jordbruk er mer klimavennlig enn konvensjonelt landbruk dersom man ser på klimagassutslipp pr. produsert enhet. Uansett produksjonsform bør man tilstrebe minst mulig klimagassutslipp. Bruken av kunstgjødsel I perioder med høy pris på kunstgjødsel går bruken ned, noe som kan dokumentere et poten-sial for bedre utnytting av husdyrgjødsla ved bruk som en nødvendig ressurs i stedet for et ”dumping-produkt” og forurensingskilde. Det vil også bidra til store reduksjoner i indirekte utslipp gjennom redusert produksjon av kunstgjødsel, som er en svært energikrevende produksjon med store klimagassutslipp. 1kg redusert N pr. daa pr. år gjennom gjødsling gir redusert klimagassutslipp tilsvarende 12 kg CO2-ekvivalenter ( 6 kg i kunstgjødselproduksjon, 6 kg gjennom spredning på jordet). Kilde: Energi- og klimaplan for Hedmark Arronderingsmessige forhold Bruken av husdyrgjødsla påvirkes også av transportbehov. God arrondering med dyrkamarka samla nært inntil driftssenter øker mulighetene for riktig og rasjonell bruk av husdyrgjødsel. I tillegg oppnår en vesentlig mindre utslipp fra transport både ved transport i innhøsting til driftssenter samt transport av husdyrgjødsel fra driftssenter. Brenning av avfall, gras og avfall på avveie Ei viktig utfordring for landbruket er å ta vare på avfallet på en riktig og fornuftig måte, og ikke brenne avfall som bidrar til klimagassutslipp.

33

3.3.2 Hva kan vi gjøre ? Tynset og fjellregionen har et aktivt jordbruk med vekt på grovfòrbasert mjølk- og kjøtt-produksjon. I en helhetlig sammenheng bør det være et mål å opprettholde og helst øke jordbruksproduksjonen fordi vi utnytter lokale fornybare ressurser, for norsk matproduksjon og matvaresikkerhet og for pleie av kulturlandskapet. I følge stortingsmelding nr. 39 (2008 -2009) vil det være et økende behov for større matproduksjon i Norge framover. En må da legge til grunn at en reduksjon i produksjonsomfanget ikke er løsning for landbruket. Fokus vil da være på hvordan vi kan produsere mer mat samtidig som vi reduserer klimagassutslippene fra samme produksjon.

Husdyrhold og kunstgjødselbruk i landbrukssektoren representerer de største enkeltkildene til klimagassutslipp. Det er ikke aktuelt å drøfte redusert husdyrhold, men måten man driver på vil være viktig. Tynset kommune skal som landbrukskommune ta ansvar for framtidig matproduksjon, noe som ikke gir redusert mengde husdyrgjødsel. Gjennom optimal bruk (bedre utnytting) av husdyrgjødsla kan bruken av kunstgjødsel reduseres, men dette må gjøres på en slik måte at avlingsnivået ikke reduseres. Tiltakene i jordbruket retter seg mot å redusere utslippene av metan og lystgass. I tillegg kan utnyttelse av energiinnholdet i avfallsprodukter (husdyrgjødsel og vekstrester) redusere utslippene av CO2, ved erstatning av fossile brensler. Flere av klimatiltakene fører også til lavere utslipp av ammoniakk til luft og av nitrater og fosfor til vann. Nytten av dette vil avhenge av hvor tiltakene gjennomføres. Vi kan satse på noen hovedområder og tiltak: 1) Arealpolitikk (vern om dyrka jord, unngå nydyrking av myr, ta vare på verdifulle

34

utmarksbeiter). Legge til rette for rasjonelle enheter; arbeide for mindre leiejord og mer jord samla rundt garden for å redusere transportbehovet av folk, dyr og varer. dvs. jobbe for en eiendomsstruktur som reduserer transportbehovet. 2) Informasjon- og bevisstgjørende tiltak spesielt mht.

� riktig og optimal bruk av husdyrgjødsel og dermed redusert bruk av kunstgjødsel � mer samarbeid om gjødsling, høsting og jordarbeiding for å redusere transportbehovet

(effektiv innhøsting). Maskinsamarbeid og energiøkonomisering � bruke energi mer effektivt i bygninger og til transport – samtidig oppnå en økonomisk

gevinst (energieffektivisering) � Planteproduksjon basert på flerårige arter, istedenfor ettårig planteproduksjon som gir

mye åpen åker (mer gras istedenfor åpen åker) � Stimulere til økt bruk av utmarksbeite som ressurs i husdyrproduksjonen (ressurser på

stedet). Fokus på de arealer som er mest produktive og som binder og omdanner mest CO2. Utvikling og stimulering av organisert beitebruk er viktig. Vegetasjonskartlegging og beitebruksplan er aktuelle og viktige virkemiddel.

� stimulere økologisk produksjon og mer miljøvennlig konvensjonelt landbruk � stimulere til mer trebruk i driftsbygninger (mindre stål og betong) � stimulere til bruk av alternative energikilder som bioenergi og strøm

(vannkraft/vindkraft). � biogassanlegg: muligheter for samarbeid mellom avfallssektor og landbruk

(husdyrgjødsel). Boienergianlegg som gårdsanlegg, fjernvarmeanlegg � Landbruksplast kan hentes gratis hos bonden (grendevis, i alle fall, evt. annen avtale).

Samt nett – også gratis. Fraktes deretter kort (til Folldal) og gjenvinnes der. Gunstig ordning som likevel svikter. Mange brenner fremdeles landbruksplasten sin – hvorfor? Mangel på kunnskap?

3) Bevisst satsing på produksjoner basert på lokale ressurser, grovfòretende husdyr (sted- bunden næring) Riktig bruk av husdyrgjødsel - gir bedre utnyttelse av husdyrgjødsla og mindre behov for kunstgjødsel � Spredning om våren og i vekstsesongen gir raskere opptak i planteveksten � Nye spredemetoder – nedleggings-/nedfellingsutstyr � Rask nedmolding i åpen åker � Bedre gjødselplanlegging (redusert N-gjødsling med 10 % - gir redusert lystgassutslipp

med 10 %) � Unngå jordpakking (gir mindre utslipp av lystgass) � Lagring av husdyrgjødsel. Både mengde og lagringsmetode påvirker dannelse av lystgass

og metan. Landbrukssektoren omfatter jordbruk og skogbruk. Denne sektoren har til nå ikke vært underlagt noen tiltak eller virkemidler med tanke på å redusere klimagassutslippene. Dette henger til en viss grad sammen med at det er knyttet svært stor usikkerhet til tallene for utslipp fra landbrukssektoren. Årsaken er at utslippene fra denne sektoren involverer kompliserte biologiske prosesser. Disse prosessene er også grunnen til at landbrukssektoren er en av de vanskeligste sektorene å redusere utslipp fra. Til tross for usikkerheten og utfordringene med å redusere utslippene, finnes det likevel tiltak som muliggjør at også landbrukssektoren kan ta en del av utslippsreduksjonene.

35

3.4 Skogen som ressurs

3.4.1 Binding av CO2 Skog som vokser binder CO2 gjennom fotosyntesen. Det er omdiskutert både internasjonalt og nasjonalt hvordan dette fenomen skal håndteres som et ledd i å redusere klimagassutslipp til atmosfæren. En beregner at en tilvekst på 1m3 tømmer binder 1,5 tonn CO2 i samlet biomasse (inklusive greiner, røtter mv.). I følge siste fellestakst som dekker ca 85 % av det produktive skogarealet i Tynset, er det et produktivt skogareal på drøyt 350 000 dekar (inkluderer både bar- og lauvskog). Det er på dette arealet beregnet et stående volum på ca 1,6 mill m3 barskog og 325 000 m3 lauvskog. Tar man hensyn også til de arealene som ikke er registrert, kan man gjøre følgende anslag: Potensiale for avvirkning i Tynset Beregna tilvekst 60 000 m3 CO2 binding (m3 * 1,5 tonn) 90 000 tonn Faktisk avvirkning (gjennomsnitt siste 9 år) 19 000 m3 Brensel (SSB) Potensiale (produksjonsevne) 76 000 m3 Potensialet for økt skogproduksjon er altså til stede, og en slik økning kan oppnås bl.a. gjennom mer aktiv skjøtsel av ungskog. Det er store arealer med eldre skog, og en økt avvirkning og forynging på disse arealene vil også øke tilveksten (og dermed CO2-bindingen), siden yngre skog har større tilvekst enn gammel skog. Videre registreres det på en del arealer en økning i tetthet og en viss bonitetsøkning, i tillegg til at tregrensa synes å krype noe oppover. Dette er mer subjektive registreringer, som kan forklares med redusert beitetrykk og endringer i klima. Utviklingen i Tynsetskogbruket følger den generelle utviklingen med økt mekanisering og færre egenaktive skogeiere. I praksis skjer nesten all avvirkning ved hjelp av hogstmaskiner, og det aller meste av skogskjøtsel ved leid arbeidskraft. Avvirkningen er i stor grad styrt av tømmerpris på de ulike kvaliteter, noe som kan gi store utslag i avvirket volum og type avvirkning (tynning eller slutthogst) fra år til år. Hedmark og Tynset har store skogressurser. Det er av stor betydning hvilke holdninger og standpunkter skognæringen fremmer for hvordan en klimahandlingsplan for kommunen skal se ut mht. mål og tiltak på dette området. Biomasse/bioenergi7 Biomasse er et samlebegrep på organisk materiale fra landområder, vann og hav. Energien fra biomassen er i utgangspunktet karbonnøytral og fornybar fordi karbonet som frigis til atmosfæren når biomasse forbrennes til energiutnyttelse, bindes opp igjen gjennom fotosyntesen. Det forutsettes at mengden biomasse på jorden holdes konstant. For å dekke framtidas energibehov med rene energibærere, må det benyttes store mengder biomasse til energiformål (bioenergi). Bioenergi er den eneste fornybare energien som kan erstatte fossile energibærere direkte. Hvor mye biomasse vi trenger avhenger av etterspørselen i framtida, og i hvilken grad vi klarer å utvikle teknologier som nyttiggjør mest mulig av energien i biomassen. Samtidig er det avgjørende at den biomassen vi benytter er fremskaffet på bærekraftig vis.

36

3.4.2 Hva kan vi gjøre ? Øke avvirkning og skjøtsel av skogen Det viktigste bidraget skogbruket i Tynset kan gi i forhold til klimautfordringene, er å opprettholde og aller helst øke skjøtselaktiviteten og avvirkningen i skogen. Det ligger et unyttet potensial i eksisterende ressurs, som med riktig behandling også kan økes ytterligere. I tillegg til det ”ordinære” skogbruket hvor fokus i stor grad har vært tømmerkvalitet, har det de siste åra også blitt økt fokus på ”mindreverdige” kvaliteter som kan nyttes til bioenergi. Forutsatt at økonomien i drift av slikt virke blir tilfredsstillende (dvs. bedre virkespris), vil dette gjøre stor arealer i Tynset interessante for mer aktiv drift. Dette gjelder først og fremst de store bjørkeressursene, men også virke fra tynninger, kulturlandskapspleie m.v. Mye av bjørkeskogarealene kan også være interessante i forhold til treslagsskifte; god jord kombinert med et gunstigere (for skogen) klima gir muligheter for både økt volum- og kvalitetsproduksjon av barskog i slike områder. For å opprettholde eller øke aktiviteten er det viktig at eksisterende økonomiske virkemidler opprettholdes. Dette gjelder i særlig grad skogfonds- og tilskuddsordninger til foryngelse og skjøtsel av ungskog, i tillegg er det i løpet av siste år innført en tilskuddsordning rettet direkte mot uttak av virke til bioenergi. Videre er det viktig med god informasjon både fra offentlige og private aktører i skogbruket for å øke fokuset på for eksempel ungskogpleie, tynning og bioenergi. Øke bruken av tre i bygninger, konstruksjoner og anlegg Skog i vekst binder CO2. Når skogen avvirkes, vil CO2 være bundet i trevirket helt til dette brytes ned naturlig eller brennes opp. Ved å bruke tre i bygninger og andre konstruksjoner, vil dette trevirket binde CO2 for lang tid fremover. Økt bruk av trevirke i bygg og andre konstruksjoner lokalt kan oppnås gjennom en bevisst politikk på dette i prosjekter der kommunen selv er tiltakshaver, gjennom planprosesser på ulikt nivå osv.

37

Bærekraftig bruk av lokale ressurser Fokus på trenæringa generelt - næringsutvikling Muligheten til å benytte lokalt råstoff er til stede da det er flere foredlingsbedrifter (sagbruk m.v.) i regionen. Tømmermarkedet er imidlertid ”grenseløst” og lokal leveranse avhenger derfor av at dette gir konkurransedyktige betingelser for råvareleverandøren (skogeieren). Nisjer i form av satsning på spesielle kvaliteter, som for eksempel malmfuru, har vist seg å være konkurransedyktig også ut over regionen. Økt bruk av bioenergi (inklusive ved) Det har i løpet av de senere åra blitt bygd flere større og mindre fyringsanlegg som er basert på råstoff fra skogen. Den største aktøren lokalt er Holme Biovarme, som med full utbygging har kapasitet til å ta unna ca 10 000 m3 trevirke i form av flis. Det er lokale aktører (innen regionen) som har leveransen av dette volumet, men store deler av virket ”importeres” fortsatt til regionen. Virkesressursen lokalt er stor nok til å dekke behovet, men tilgangen også til dette virket er i stor grad prisstyrt. Med bedre økonomi i drift av ”mindreverdig” virke vil andelen lokalt råstoff kunne økes. Ut over dette er det mange vedprodusenter som driver på ulikt nivå, og mye av dette virket selges lokalt. Nye og mer effektive ovner og fyringsanlegg gir potensial for ytterligere økt bruk av ved, flis og pellets også i ”privatmarkedet”. Eiendommer, drift, forvaltning, samarbeidspartnere, transport med mer • Eiendomsstrukturen i Tynset er også utfordrende i forhold til økt mekanisering, færre

egenaktive skogeiere og kravet til rasjonelle løsninger. • Som nevnt er tømmermarkedet ”grenseløst – og det bør helt klart være mulig å få mer

transport over på jernbane.

”Skogen skal vokse, bygge og varme”

38

3.5 Stasjonær energi

3.5.1 Energibruk og energitype

Utviklingen i energibruk Tynset som lokalsamfunn Tall fra SFT’s klimakalkulator Tall fra SFT (klimakalkulator) viser at total energibruk for Tynset var på 224 GWh i 2006. Dersom vi trekker fra fossilt brensel (olje, parafin) til transport blir total stasjonær energibruk for Tynset som lokalsamfunn på 118, 3 GWh. Energibruk og energitype i Tynset (energibruk i GWh). Tall fra klimakalkulator (beregnede tall) 2005 2006 I alt 215,5 224,0 Elektrisitet 84,8 82,8 Fossilt brensel til transport 102,4 105,7 Fossilt brensel til stasjonær bruk 12,2 12,7 Biobrensel 16,1 22,8 Avfall og deponigass 0,0 0,0

Tall fra NØK/Holmen biovarme ��������������� �� �� �� �� �� �� �� �� �� �� ��

�� ����� ����� ����� ����� ����� ����� ����� ����� ����� �����

������������ �� ���� ��� ��� ��� ���� ���� ��� ���� ����

������������������������ � � � � � � � � � �

�������������������� �� ���� ���� � �� ��� ���� ���� ���� ��� ���

���� �� �� �� �� �� ��� ��� �� �� �

�!��!�������! ��� ��� ��� ��� ��� ��� ��� ��� ��� ��

" ������#��������$�����"��� ��� �� ��� ��� ���� ���� ���� ��� �� �

%�!#��$���������$� ��� � � �� ��� ��� �� ��� �� ���

&����� � � � � � � � � � �

'�( ���� � ��� ����� ����� ����� � ��� ����� ����� ����� �����

I 1991 var energibruken på 96,3 GWh. I 2007 var total stasjonær energibruk i Tynset beregnet til 129,8 GWh. Dette gir en økning på 33,5 GWh eller 35 % for perioden som helhet 1991 – 2007 (17 år) tilsvarende 2 % økning pr. år. Figuren nedenfor viser at forholdet mellom olje og elektrisitet varierer med strømprisen det enkelte år, men er relativt stabilt totalt sett de siste åra. Det viktigste utviklingstrekket er imidlertid at andelen bio er økende, noe som da samsvarer med satsingen på fjernvarme i Tynset tettsted. I 2007 er fordelingen på ulike energibærere 66 % elektrisitet, 8 % gass, bensin, diesel, fyringsolje, tungolje, spillolje og 26 % bioenergi. Ser vi på utviklingen fra 1991 og frem til i dag, så har andelen bioenergi økt med 18 %.

39

Utviklingen i energiforbruk

0,0

20,0

40,0

60,0

80,0

100,0

120,0

140,0

1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Årstall

Forb

ruk

(GW

h)

Elektrisitet

Ved, treavfall, avlut.

Bensin, parafin, diesel-, gass-og olje*

Totalt forbruk

Fordeling i energibruk på ulike brukergrupper i 2007 GWh Fordeling )��*���!�!#�� 52,9 41 % +��( , �!, ��!#�� 10,9 8,5 % -!�������.��#���� 21,3 16, 5 % +������$�!�$��!���( � 12,5 10 % / ���!���#�$�!����0��!# 10,7 8 % +������$�!����0��!# 21,4 16 % '�( 129,7 Tynset kommune som bedrift Tynset kommune som bedrift forbrukte i 2008 rundt 10 GWh totalt (stasjonær energi). Dette gjelder da både energi til oppvarming, lys og teknisk utstyr mv. i bygninger, samt drift av gatelys, motorvarmere, pumpestasjoner, driftssentraler, vannverk, slamavskillere, infiltrasjonsanlegg mv. Ser vi på tall for faktisk forbruk i 2008 (ikke temperaturkorrigert) så fordeler forbruket seg med 59 % elektrisitet, 32 % fjernvarme og 9 % olje. Dette viser at Tynset kommune som bedrift er kommet relativt langt i omleggingen til ny fornybar energi. Fjernvarmen* fordeler seg med 2 % el, 13 % olje og 85 % bio. Kilde Forbruk i GWh Forbruk i kWh *korrigert Andel Elektrisitet 5,83 GWh 5.834.732 kWh 5.897.732 60 % Fjernvarme/bio* 3,15 GWh 3.150.000 kWh 2.677.500 27 % Olje 0,89 GWh 887.818 kWh 1.297.318 13 % SUM 9,87GWh 9.872.550 kWh

40

Forbruk av el. • Totalt forbruk av el (NØK) i 2008 var på 5.376.450 kWh, for Kvikne – Rennebu var

forbruket 458.282 kWh. Totalt 5.834.732 kWh= 5,83 GWh. • Rundt 10 % av det totale energiforbruket er knyttet til bygningsmassen. Utviklingen i energiforbruk bygninger (temperaturkorrigerte tall) Ser vi på kommunens samlede forbruk av energi (el + fjernvarme + olje) til oppvarming, belysning etc. i bygningsmassen (ekskl. boliger) utgjorde dette i 2008 : 8,9 GWh (driftssentralen inkludert). Tabellen nedenfor viser at energiforbruket har økt fra 7,9 GWh i 2004 til 8,9 GWh i 2008, noe som gir en økning på 13 % for perioden som helhet. Bygning 2004 2005 2006 2007 2008 Rådhus, helsesenter og kulturhus 1.594.900 1.676.900 1.684.000 1.748.200 1.807.100 Tynset Ungdomsskole 1.323.000 1.461.500 1.203.900 1.176.100 1.658.200 Tynset barneskole 809.200 869.300 861.600 872.300 1.002.300 Fåset skole og barnehage 334.500 390.500 401.300 299.393 299.500 Tylldalen skole og samfunnshus 345.400 365.398 335.500 383.300 365.900 Kvikne skole og barnehage 237.900 238.300 245.500 260.800 254.600 Haverslia barnehage 84.000 81.000 80.200 80.600 80.300 Skogstua barnehage 70.500 68.600 67.700 78.500 106.000 Tronstua/Skogly barnehage 197.100 197.700 190.400 217.200 210.900 Tjønnmosenteret 1.553.500 1.573.600 1.547.500 1.545.100 1.524.900 Furumoen alderspensjonærhjem 369.800 362.900 395.100 393.500 386.700 Enan alderspensjonat 282.500 295.300 287.300 322.800 307.200 Litun 535.100 544.244 607.200 643.100 634.800 Driftssentralen 177.300 188.200 193.900 239.362 271.300 SUM 7.914.700 8.307.442 8.101.100 8.260.255 8.909.700 Noen mindre bygg (mindre forbruk) som Rambu, brannstasjon etc. er ikke med i oversikten. I tillegg kommer Holmenhallen og Tynsethallen med vesentlig kommunal bruk. 2004 2005 2006 2007 2008 Holmenhallen 183.000 209.000 221.300 214.800 197.700 Tynsethallen 217.100 226.700 230.800 218.800 184.500 Sum 400.100 435.700 452.100 433.600 382.200

41

3.5.2 Stasjonær forbrenning (bruk av kull, olje, parafin, gass) Klimagassutslipp fra stasjonær forbrenning Alle direkte utslipp av klimagasser fra stasjonær forbrenning er knyttet til utslipp fra fyring av fossilt brensel som kull, parafin, olje og gass. Bruk av olje eller gass gir utslipp av CO2 (samt SO2 i tillegg for olje). Klimagassutslipp fra stasjonær forbrenning i Tynset var i 2007 beregnet til 3.772,8 tonn CO2 ekvivalenter. Dette utgjør i underkant av 6 prosent av klimagassutslipp-ene i Tynset kommune. Utslippene kommer fra olje- og parafinfyring i bygningsmassen, samt oljekjel hos fjernvarmeleverandøren Holmen Biovarme. Selv om utslipp fra stasjonær forbrenning utgjør en liten andel av de totale klimagassutslipp-ene i kommunen, så er det her tiltakene og påfølgende reduksjon i utslipp er mest direkte og målbare. Dersom man greier å fase ut all bruk av olje og parafin til oppvarming vil dette gi en direkte gevinst på 3.772,8 tonn CO2 ekvivalenter. Målsettinger, virkemidler og tiltak for å få redusert de direkte klimagassutslippene fra stasjonær forbrenning må derfor knyttes til omlegging av olje og parafin som fyringskilde til ny fornybar energi. Stasjonær forbrenning: Klimagassutslipp fra stasjonær forbrenning er utslipp fra fyring av fossilt brensel som kull, parafin, olje og gass. Industri er større industribedrifter som bruker (i hovedsak) olje og gass til fyring i kjeler for prosessvarme og varme. Annen næring inkluderer næringsvirksomhet som tjenesteyting, bygg/anlegg og primærnæringer som bruker olje og parafin. Husholdningene er boliger som bruker (i hovedsak) parafin og olje til oppvarming av vann og bolig.

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

1991 1995 2000 2007

Sektorer

Uts

lipp

i ton

n C

O2

ekvi

vale

nter

Industri

Annen næring

Husholdninger

Totalt

Kilde: SFT’s klimakalkulator

Utslippene fra stasjonær forbrenning i Tynset er redusert med 27 prosent i perioden 1991 – 2007, i hovedsak i perioden 1991 – 1995. Utslippene er fordelt med ca. 1/3 på hver av sektorene husholdninger, industri og annen næring (se forklaring i ramme ovenfor). I Tynset tettsted har man kommet langt i omleggingen fra bruk av fossile energikilder til fornybare energikilder til oppvarming. Dette skyldes blant annet at det er etablert fjernvarme-nett i sentrum, der de fleste større bedrifter og offentlige aktører er tilknyttet fjernvarmenettet. I 2008 ble det solgt 10,4 GWh i Tynset sentrum. Dette utgjør rundt 8 % av total energibruk i Tynset som lokalsamfunn.

42

Over tid har utslippene for sektorene annen næring og husholdninger gått noe tilbake, mens utslipp fra industri varierer mer, noe som har sammenheng med at aktiviteten i næringa også varierer over tid. Når prisene på elektrisitet blir høye i forhold til prisen på olje, fører dette oftest til mer bevisst og redusert bruk av elektrisk energi i husholdningene, mens offentlige og private aktører (næringsliv) går over på olje når de har mulighet til det. ��������������� �� �� �� �� �� �� �� �� �� �� �� 1

�� ����� ����� ����� ����� ����� ����� ����� ����� ����� ����� �����

+��( , �!, ��!#�� �� �� �� � �� �� �� �� �� �� �1

-!�������#.��#���� ��� ��� ��� � ��� ��� ��� ��� �� ��� � 1

+������$�!�$��!���( � � � � �� �� ��� �� ��� �� ��� ��1

)��*���!�!#�� ��� �� ��� ��� ��� ��� ��� ��� �� ��� � 1

/ ���!���#�$�!����0��!# ��� �� �� ��� ��� ��� ��� � � �

+������$�!����0��!# ��� �� ��� ��� ��� �� ��� � � �

'�( ���.���2�3 *4 ��� ���� ��� ��� ���� ���� ���� ��� ��� � ��

Beregnede tall fra kraftlaget (NØK) viser at totalt forbruk av gass, bensin, parafin, diesel, gass og lett fyringsolje, spesialdestillat utgjorde 10,6 GWh i 2007. Høye tall i 2002 – 2004 skyldes høye strømpriser. Det er interessant å merke seg at bruken av olje i utgangspunktet er tilnærmet null* i offentlig og privat tjenesteyting, men dette må ses i sammenheng med at 1,9 GWh (18 %) i 2007 knyttes til produksjon av fjernvarme. Mest mulig av fjernvarmen bør være basert på fornybar energi. Utfordringene i forhold til å fase ut bruk av olje er ellers knyttet knyttet til industri og bergverk, samt husholdninger (!). Status og utvikling kommunale bygg Tynset kommunes energibruk (tall for 2008) fordeler seg med ca.: 33 prosent fjernvarme, 9 prosent olje og 58 prosent elektrisitet. Tall for 2008 viser at oljeforbruket knyttet til Tynset kommunes bygg/anlegg utgjør rundt 887.818 kWh = 887 MWh = 0,89 GWh. Dette tilsvarer ca. 95 000 liter lett fyringsolje i en moderne, godt drevet kjel og 160 000 liter i en gammel feildimensjonert og dårlig drevet kjel. Anslaget for Tynset kommune er et forbruk på ca. 120 000 liter fyringsolje. Dette gir et utslipp på 3.744 kg CO2-ekv. for 2008. (3,0912 kg CO2-ekv. pr. liter olje). Som utgangspunkt kjøres anleggene på strøm i sommerhalvåret og på olje i vinterhalvåret (oktober – mars). I praksis er det prisen på strøm og olje som avgjør fordelingen på olje og strøm etter årets slutt. I 2003 var strømprisen relativt høy og da gikk oljeforbruket opp tilsvarende. Andelen fjernvarme er nokså høy og vil øke, slik at variasjonene og andelen olje ikke blir like stor som tidligere. Følgende kommunale bygg (kommunale boliger er ikke medregnet) bruker fortsatt olje i kombinasjon med elektrisitet som oppvarmingskilde: Skogly/Tronstua barnehage, Enan alderspensjonat, Kvikne skole og barnehage, Tylldalen skole og samfunnshus, Fåset skole og barnehage, i tillegg driftssentral og renseanlegg i sentrum.

43

Bygg/anlegg Olje forbruk

i kWh i 2008 Status

Skogly og Tronstua barnehage 79.916 Bør prioriteres for tilknytning til fjernvarmenett i Tynset sentrum

Renseanlegg sentrum 31.201 Fyres i dag med olje og el. Nytt renseanlegg vil bli tilkoblet fjernvarme

Driftssentral 121.604 Fyres i dag med olje og el. Vurderer framtidig kilde. Litun senter 62.381 Vil bli koblet til fjernvarmenett innen sommer 2010 Enan alderspensjonat 80.159 Her er det planer om pelletsfyring. Har mottatt tilskudd

fra ENOVA i år (2009) for installering av pelletskjel. Økte kostnader i tilsyn og vedlikehold.

Furumoen 124.789 Er koblet til fjernvarmenett Kvikne skole og barnehage (og ny flerbrukshall)

151.213 Jordvarme og andre energikilder utredes som del av byggeplaner ved Kvikne skole.

Tylldalen skole og samfunnshus 140.006 Her er det gamle kjeler som må skiftes ut. Valg av framtidig kilde vurderes. Kommunen er positiv til bruk av bio, men skeptisk til kostnader med investering og drift.

Fåset skole og barnehage 96.549 Omlegging til pelletsfyring vurderes i dag som for kostbart. Kostnadsanslag på investeringer er på ca. 1 mill. for å få pelletsfyring. Usikker på valg av framtidig kilde.

SUM 887.818 Oljeforbruket ved Skogly/Tronstua, Litun senter, Enan alderspensjonat og Furumoen alderspensjonærhjem utgjorde i 2008: 347.245 kWh. Når alle disse slutter å bruke olje vil dette gi en reduksjon på 39 % (1.460 kg CO2-ekv.) i forhold til oljeforbruk i 2008, så fremt oljeforbruket hos de andre ikke øker.

Biobrenselanlegg: Nyoppført pelletssilo ved Enan alderspensjonat (nov.09)

44

3.5.3 Fornybar energi - energiressurser i Tynset I dag er 80 prosent av verdens energiforbruk basert på fossile energikilder som olje, kull og gass. Innen 2050 må verden ha gjennomgått en total forvandling. All energiproduksjon må komme fra fornybare energikilder eller annen karbonfri produksjon. Vannkraft – fornybar energi Elektrisk energi - vann Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. I Norge er det vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett gjennom små tap til omgivelsene Dagens kraftproduksjon -vannkraft Det ligger to kraftverk i Tynset kommune. Det er Litjfossen kraftverk (årsproduksjon 160 GWh) og Ulset kraftverk (årsproduksjon 140 GWh). Til sammen har disse to en årsproduk-sjon på 300 GWh. Elektrisitetsforbruket i Tynset-samfunnet var i 2008 på 85,2 GWh. Slik sett er Tynset-samfunnet selvforsynt med elektrisk kraft og har en nettoeksport på ca. 213,5 GWh. Begge disse kraftverkene ligger utenfor Nord-Østerdal Kraftlag (NØK) sitt konsesjonsområde (kraftverkene eies av Trønder Energi Kraft AS), slik at NØK er avhengig av å kjøpe kraft fra andre aktører. Potensial for små vannkraftverk i Tynset kommune Det er potensiale for utbygging av vannkraft i Tynset kommune. Dette potensialet omfatter opprusting av eksisterende og utvidelser av eksisterende kraftverk, og bygging av småkraft. Mikro og minikraftverk bør kunne vurderes der dette er en naturlig og fornuftig løsning. Det er totalt kartlagt potensial for 13 små vannkraftverk i Tynset kommune, med en samlet installert effekt på 8,4 MWh og beregnet årsproduksjon på 36,9 GWh. Dette tilsvarer ca. 43 % av forbruket i Tynset-samfunnet i 2008. I tillegg er det satt i gang undersøkelser for å kartlegge mulighetene for å starte nytt/oppruste Riva kraftverk i Tylldalen årsproduksjon (7,51 GWh). Vannkraft – fornybar energi All energibruk belaster naturen. Vannkraft er heller ikke problemfri. Utbygging av vannkraft-verk kan tørrlegge elver og ødelegge livsgrunnlaget for planter og dyr som lever i eller av elva. Utbygging av vannkraft må derfor ses i forhold til de naturverdier som er på stedet, og som kan bli berørt av en utbygging. Utbygging kan slik sett være kontroversiell, men vil være en av de fornybare kildene som kan utnyttes dersom det ikke er vesentlige konflikter med andre verdier.

45

Ny fornybar energi Ny fornybar energi brukes i Norge om all fornybar energi utenom vannkraft, dvs. solenergi, vindkraft, bølgekraft og bioenergi. I Tynset er det et stort potensiale for produksjon og bruk av bioenergi gjennom økt utnytting av skogressursene. Nye fornybare energikilder Samlebetegnelse for energikilder som kontinuerlig fornyes. Begrepet ”nye” brukes for å skille mellom relativt ny teknologi og mer konvensjonelle vannkraftverk. Eksempler er solenergi, bioenergi, vindkraft, bølgekraft, varmepumpe mfl.

Bioenergi Hva er bioenergi ? Denne energien produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, flis, bark, skogsavfall, trevirke, husdyrgjødsel, halm, torv, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Ved og pellets er fornybare biobrensler som i stor grad kan erstatte dagens bruk av strøm til oppvarming. Dessuten gir biobrensel praktiske og miljøvenn-lige oppvarmingsløsninger. Ved er den vanligste og mest kjente form for biobrensel. Kommunen har store skogressurser og potensiale for å utnytte disse ressursene betydelig bedre i energisammenheng. Mange husholdninger fyrer med ved, og mer bevisst energibruk vil kunne gi økt bruk av ved og mindre bruk av strøm til oppvarming. Vedfyring og annen utnytting av biologiske brensler - som flis og bark - gjør at du utnytter energi som er hundre prosent fornybar. I motsetning til hvis du fyrer med olje eller parafin, bidrar du ikke til økte CO2-utslipp når du fyrer med ved. Når du fyrer på riktig måte kan vedfyring være en svært god miljøløsning, sammenlignet med andre måter å varme opp på - og særlig hvis du bor i nærheten av vedskogen I Tynset tettsted er det tilrettelagt for bruk av fjernvarme med bioenergi som hovedkilde. Mer om dette i kap. 3.5.4. Mer om skog og bioenergi under kap. 3.4.

46

Energigjenvinning av avfall (fra energiutredning) FIAS har sendt restavfallet til energigjenvinning i flere år. Transport av avfall til energi-gjenvinning fra Tynset kommune var i 2004 på 1 766 tonn restavfall. I tillegg ble det levert 208 tonn trevirke, som også er en potensiell energikilde. Trevirket blir i dag ”kvernet” og brukt til masse i kompost ved FIAS sitt anlegg på Torpet (Tolga). Mengdene avfall pr. kommune er beregnet, da FIAS ikke fører nøyaktig statistikk for hver kommune (total mengde fordelt på kommunene etter befolkningsandel). Forbrenning av 1 kg restavfall, gir i snitt 2,5 kWh utnyttbar energi. Dette er erfaringstall fra TEV sin varmesentral på Heimdal. Forbrenning av 1 766 tonn restavfall fra Tynset kommune, vil ut fra disse tallene gi 4,42 GWh utnyttbar energi. Forbrenning av 1 kg ved, gir 4,3 kWh. Dette gjelder når veden har en fuktighet på ca 20 % (når vi bruker hele kubben som brennmateriale) og dersom vi kunne fyre i et ildsted med 100 % effekt og utnyttelse. Hvis vi legger inn som forutsetning at vi har en forbrenningsovn med 80 % utnyttelse, vil 208 tonn trevirke fra Tynset kommune kunne gi 720 MWh, eller 0,72 GWh utnyttbar energi. Til sammen ble dermed 5,13 GWh med potensiell energi fraktet ut av Tynset kommune i form av avfall i 2004. Det er en energimengde tilsvarende den totale bruken av elektrisk energi for 205 gjennomsnittlige husholdninger (25 000 kWh/år), eller 15,5 % av all bruk av elektrisk energi som gikk til husholdninger i Tynset kommune i 2004 (33,1 GWh). Det totale miljøregnskapet I det totale klima og energiregnskapet må vi også ta med transporten av det vi trenger for å produsere energi. Bruk av eks. pellets gjør at vi kanskje må frakte pelletsen langt før den kommer til det stedet den skal brukes. Det brukes også energi for å produsere pellets. Det beste er derfor om pellets og flis ble produsert og levert lokalt. I vår region har vi store skogressurser som kan utnyttes bedre, men pr. i dag er det for få mottakere i regionen. Det er også et spørsmål om små aktører vil ”overleve” i markedet. Det er økonomien som i stor grad styrer hvor det kjøpes pellets fra og de store aktørene vil kunne tilby en mindre/bedre pris på produktet enn små aktører lokalt. Dette gjør at lokalmarkedet blir mer sårbart. Jordvarme og varmepumper I en slik sammenheng er jordvarme (varme fra jordsmonn eller berggrunn) gunstig fordi man utnytter en ressurs på stedet. Det samme gjelder bruk av ved fra egen skog eller fra lokalmarkedet, samt unytting av de ressurser og ”restprodukter” på stedet som skapes gjennom produksjon av andre varer eks. på sagbruk, ulike treforedlingsbedrifter. Bruk av ressursene på stedet vil også gi mindre utslipp fra transport. Jordvarme bør absolutt vurderes som alternativ der det ligger til rette for en slik utnytting. Dette gjelder både husholdninger, garder, offentlig bygg og bedrifter. Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi

47

3.5.4 Fjernvarme i Tynset sentrum

Fjernvarme er en måte å varme opp bygg på. Vann blir varmet opp på et fjernvarmeanlegg og blir fraktet gjennom rør frem til bygget som skal varmes opp. Spillvarme, avfallsforbren-ning, varmepumper, bioenergi og gass er noen av energikildene som fjernvarmeanlegget kan bruke. Et fjernvarmeanlegg forsyner som regel flere bygg eller hele bydeler med fjernvarme.

Norske myndigheter ønsker økt satsing på bruk av fjernvarme i Norge. De mener løsningen er effektiv og miljøvennlig, selv om løsningen ikke bestandig er verken billigere eller mer miljøvennlig enn alternativene.

Selskapet Holmen Biovarme ble stiftet 22.04.1999 av Tynset kommune, Hedmark fylkeskommune og AL Nord Østerdal kraftlag. Selskapet har i dag følgende eiere med følgende aksjefordeling: Tynset kommune 23,0 %, Hedmark fylkeskommune 19,3 % og Nord-Østerdal Kraftlag 57,7 %. Holmen Biovarme as startet utbygging av fjernvarmenettet i Tynset sentrum høsten 2000. Fjernvarme ble levert fra og med januar 2001. Kundene i starten var offentlige bygg i Tynset sentrum. Etter hvert har også private byggeiere blitt tilknyttet. Nøkkeltall salg energi 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Salg energi MWh

5.069 5.650 6.247 6.742 6.641 8.380 9.091 12.108

Antall kunder*

10 11 15 22 29 51 60 72

Oppvarmet areal m2

34.805 37.235 52.715 55.165 55.735 68.000 99.000 123.000

* som kunder er tilknyttinger regnet (Tynset kommune er 7 kunder, fylkeskommunen 2, Tynset Idrettsforening 2, ellers er det enkeltkunder) I løpet av de siste 5 årene har det vært en økning på 123 % i levert energi for Holmen Biovarme som helhet (leverer også til Tolga). Fjernvarme (vannbåren varme) levert av Holmen Biovarme er basert på fyring med pellets/flis og olje der andelen bio i energiproduksjonen er 85 % i Tynset (ref. LIØ/Holmen biovarme). Målsettingen for Holmen Biovarme er minst 85 % på bioenergi. Ca. tall fordeling: El Olje Bioenergi Tolga 12 % 8 % 80 % Tynset 2 % 13 % 85 % Sum NØK Holmen biovarme 4 % 13 % 83 % Produksjon fjernvarme (GWh) Tall for perioden 2001 – 2007 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Elektrisitet 1,4 1,1 1,1 0,7 1,2 1,0 1,5 Biobasert 4,0 4,9 4,7 5,3 5,7 6,5 9,1 Tungolje, spillolje 1,0 1,0 1,2 0,9 1,1 0,6 1,9 Sum 6,4 7,0 7,0 6,9 8,0 8,1 12,5 Andel bio av total energibruk

63 % 70 % 67 % 77 % 71 % 80 % 73 %

48

Kart over konsesjonsområde for Holmen fjernvarme i Tynset tettsted

49

Konsesjonsområde for fjernvarme ble utvidet i 2007 og det er lagt ny fjernvarmeledning som har gjort det mulig å koble til enda flere bygg i sentrum (planlagt fjernvarmeledning - - - - - – se kart). Langtidsmål for Holmen Biovarme (levering av fjernvarme)

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 GWh 14,8 16,9 18,5 19,4 19,8 21,0 21,5 22,0 22,5 23,0 23,5 24,0 Tynset sentrum I 2008 solgte Holmen Biovarme 12,1 GWh. Av de 12,1 GWh i 2008 ble 10,4 GWh (86 %) solgt i Tynset sentrum. Rundt 85 % av dette igjen er biobasert. Dersom totalt forbruk for Tynset som lokalsamfunn er på rundt 120 GWh, så vil den biobaserte fjernvarmen (8,84 GWh) i 2008 utgjøre rundt 7,4 %. Ser vi på Holmen Biovarmes langtidsmål for levering av fjernvarme så forutsettes det en økning på 100 % fram mot 2020 fra en levering på 12,1 GWh i 2008 til 24,0 GWh i 2020. Skal dette målet nås må det en aktiv og bevisst satsing til på omlegging fra olje og elektrisitet til ny fornybar energi, samt klare strategier og prinsipper i arealplanlegging og byggesaks-behandling slik at nye større bygg kan knyttes til fjernvarmenettet. Ut fra dette bør man ha et langsiktig mål om å øke fjernvarmeandelen fra 7,4 % til 15 % innen 2020. Status for kommunal virksomhet De fleste kommunale bygninger i Tynset tettsted er tilknyttet fjernvarmenettet og bruker da el. og fjernvarme som energikilde. Tynset kommune har vannbåren varme i de fleste større kommunale bygg i sentrum. Det er et generelt prinsipp at det legges til rette for vannbåren varme i alle nybygg. Totalt energiforbruk i Tynset kommune som bedrift var i 2008 ca. 10 GWh, der ca. 33 % (eller 3,15 GWh) var fjernvarme (herav 85 % biobasert). Dette innebærer at ca. 2,7 GWh eller 28 % av kommunens totale energiforbruk er biobasert fjernvarme i dag. (I 2008 var 3.487.847 kWh eller 3,5 GWh av dette ”annet forbruk” dvs. at fjernvarme utgjorde 41 %. Andelen fjernvarme er på over 60 % på Tynset Ungdomsskole og Tynset barneskole, mens den utgjør 35 % i rådhuset.) Følgende kommunale bygninger har vannbåren varme og er tilknyttet fjernvarme: Tynset Ungdomsskole, Kroppsøvingsbygget inklusive svømmehall (K-bygg), Tynset barneskole, Tjønnmosenteret, Litun senter (svømmehall) ekskl. boliger, Furumoen alderspensjonærhjem, Krisesenteret, samt deler av Tynset rådhus (1.-3.etasje) inklusive kulturhus, helsestasjon og tannklinikk samt ventilasjon for hele bygget.. All ventilasjon er vannbåren, og dermed koblet på fjernvarmenettet. Andre bygg som er tilknyttet fjernvarme (vesentlig kommunal bruk): Holmenhallen, Friskliv-senteret og Tynsethallen Kommunale bygg i sentrum som ikke er tilknyttet fjernvarme (høst 2009): 4.-10 etasje rådhuset, barnehagene i Tynset tettsted (Haverslia, Skogstua, Skogly/Tronstua), Rambu, Tynset renseanlegg og driftssentralen.

50

Litun senter - undervisningsbygg/ administrasjonsbygg inklusive nytt tilbygg vil bli koblet til fjernvarmenett innen sommeren 2010. Nylige endringer i forhold til fjernvarmeandel i 2008:

� Svømmehall ved Litun senter ble tilkoblet fjernvarmenettet våren 2009 � Furumoen alderspensjonærhjem er nylig koblet til fjernvarmeanlegg i sentrum (2009). � Tynset rådhus: fjernvarme til 1-3.etasje. Det ble installert vannbårent anlegg sist vinter

(2008/2009) i forbindelse med ombygging. Fra fjerde etasje og oppover er det kun elektrisk varme/strøm

51

3.5.5 Energieffektivisering i private og offentlige bygg Energieffektivisering og redusert forbruk Energieffektivisering handler om å få forbruket ned totalt sett både mht. forbruk av elektrisitet, biovarme og olje. Dersom vi greier å legge om mest mulig av oljen til ny fornybar energi (biovarme), vil hovedfokusen naturlig dreie seg om å redusere forbruket av elektrisitet. Energieffektivitet Energieffektivitet er et mål på hvor mye ytelse i form av komfort eller produksjon man får av den energien som brukes. For boliger kan energieffektiviteten måles som forholdet mellom antall kvadratmeter oppvarmet boligflate og energibruket. Dersom boligen blir etterisolert slik at energibruken synker, er det energieffektivisering. Dersom boligflaten samtidig blir utvidet kan energibruket likevel øke. Energieffektivisering er det tiltaket som kan gi de raskeste og største reduksjonene av klima-gassutslipp, i henhold til både FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA). Samtidig er energieffektivisering ofte et økonomisk lønnsomt tiltak. Sammenhenger med klimagassutslipp Trenger vi spare strøm i Norge? I dag forsynes norsk bygningsmasse hovedsakelig med strøm fra norsk vannkraft. Elektrisitet basert på vannkraft er fornybar energi som ikke bidrar til CO2-utslipp. Så lenge hovedparten av den krafta vi bruker er basert på vannkraft, vil vårt eget forbruk ikke bidra til betydelige CO2-utslipp. Isolert sett vil derfor ikke effektivisering av bygningsmassen medføre store reduksjoner av klimagassutslipp. Effektivisering vil imidlertid frigjøre ren energi som kan erstatte mer forurensende energi i andre sektorer deriblant transport og petroleumssektoren, som begge er store bidragsytere til norske klimagassutslipp.

Kilde: www.nve.no Når vi forbruker mer enn vi produserer er vi avhengig av import av kraft, som kan bidra til klimagassutslipp. Størrelsen på utslippene er avhengige av hva slags kraft vi importerer. Ved å bruke mindre strøm her hjemme, kan vi i tillegg eksportere kraft som kan erstatte mer forurensende kraftproduksjon i andre land.

52

Kraftmarked og CO2-utslipp I dag er vi en del av et nordisk kraftmarked, der tilbud og etterspørsel (priser) i tillegg styrer hvor mye vi importerer og eksporterer av kraft. Den nøyaktige sammenhengen varierer med tiden, og er bestemt av en rekke forhold knyttet til spotprisen på kraftbørsen, systembeting-elsene i våre naboland, magasinfyllingsgraden i det norske vannkraftsystemet m.m, men det er likevel mulig å lage et anslag for utslippene vi forårsaker gjennom det norske elektrisitetsforbruket. I følge en rapport utarbeidet av NVE vil besparelsen i CO2-utslipp reduseres med 600 g/kWh for hver kWh vi eksporterer når dette erstatter forurensende kraft i andre land (global miks). I dag er vi i hovedsak en del av et nordisk marked, der denne gevinsten er betydelig lavere. Nordisk miks av strøm innebærer at vannkraft utgjør ca. 95 % og kullkraft rundt 5 %. Klimagevinsten av energieffektivisering i dag er da beregnet til 31 g /kWh. Vi blir imidlertid mer og mer en del av et europeisk kraft-marked, slik at klimagevinsten på sikt blir større. Hvor kommer den strømmen jeg bruker fra? Kilde: www.nve.no I Norden er det fri flyt av strøm i nettet, noe som innebærer at man ikke kan fastslå opphavet til akkurat den strømmen du bruker. Strømmen som produseres i Norge består i all hovedsak av vannkraft. I tillegg importerer Norge i perioder strøm fra våre naboland. Strømmen som produseres i disse landene kommer hovedsakelig fra kullkraftverk, atomkraftverk, og vindkraftverk. Strømmen kunden mottar er derfor en miks av strøm fra ulike energikilder i Norden. Enkelte kraftleverandører tilbyr egne varedeklarasjoner der de gjennom opphavsgarantier garanterer kundene at de betaler for strøm fra fornybare energikilder. Forbruk av elektrisitet i Norge Norge har i dag overføringskapasitet på i alt 4 700 MW til nabolanda våre samt Nederland. Denne blir brukt til import og eksport av kraft. Tradisjonelt har Norge vært eksportør av kraft, men siden slutten på 1990-talet har vi stort sett vært nettoimportør. Dette kommer av vekst i forbruket og lite utbygging av kraftproduksjon de siste 15 åra. I år med mye nedbør og stort tilsig kan eksporten være større enn importen. Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm i dag til belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc. Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet som energi-kilde, som er et særpreg i Norge i forhold til land i Europa. Man bruker da en energiform med høy kvalitet til å produsere varme. Det er ikke god utnyttelse av elektrisiteten. Hva bruker vi energien til ? Oppvarming av rom og tappevann står normalt for 70 prosent av energiforbruket i husholdninger og tilsvarende 50 prosent i øvrig bygningsmasse. Ulike undersøkelser viser ulike prosentandeler, men det er ingen tvil om at oppvarming utgjør den største energiposten, og at det derfor er avgjørende å redusere energiforbruket til oppvarmingsbehov. I næringsbygg er energibruk til kjøling en viktig faktor. Den elektriske energien bør ikke ”sløses bort” og brukes til oppvarming av rom og varmtvann. I tillegg er det mye vi kan gjøre i forhold til belysning i store bygg med mange lyskilder. Energibruken til oppvarming av boliger har økt de siste 30 årene selv om husene er blitt bedre isolert. Den viktigste forklaringen på dette er at boligene blir større, og at det er større krav til komfort. Fra 1973 til 1997 økte areal pr. bolig fra 88 m2 til 112 m2. I tillegg til større boliger bygges det også stadig større fritidshus i Norge. Vi må derfor også få fokus på at forbruket generelt må ned. Dersom størrelsen på hytter og hus fortsetter å øke vil ikke energieffektiviseringen føre til reduksjon i energibruk totalt. Samtidig må vi bygge smartere, slik at bygningen i seg selv har behov for mindre energi.

53

Drift av norske bygninger står for over 40 % av den totale innenlandske energibruken, og er stadig økende. Dette har betydelige miljømessige og økonomiske kostnader. Samtidig er det fullt mulig å bygge boliger med langt lavere energibruk enn det som er vanlig i dag. I de siste par årene har flere boligprosjekt med halvert energibruk blitt realisert, se www.lavenergiboliger.no . Boligene er både kostnadseffektive og har godt innemiljø. I andre land ser vi også fremvekst av såkalte passivhus, som har enda lavere energibruk, fornuftige kostnader og godt innemiljø. Lavenergihus og passivhus Det finnes fremdeles ikke en norsk standard for energimerking av bygninger eller energirammer for lavenergihus og passivenergihus, men Husbanken opererer med et totalt energibehov på henholdsvis 100 kWh/m2 og 65 kWh/m2. Et hus bygd etter gjeldende teknisk forskrift trenger 170 kWh/m². Av dette utgjør oppvarming ca. 30 kWh/m² i et lavenergihus, mot 80 kWh/m² for en standardbolig.

For å oppnå lavenergistandard brukes 25-30 cm isolasjon i yttervegg (u-verdi 0,20 inkludert kuldebruer), 35-45 cm mot yttertak (u-verdi 0,09) og 25-35 cm i golv på grunn (u-verdi 0,10). Det brukes trelags superisolerte vinduer. Belysning og elektrisk utstyr bør være av lavenergiutførelse. Huset har gjerne store vindusfelt mot sør og minst mulig vinduer mot nord.

Sammenhenger med pris på elektrisk kraft Forbruket av strøm har direkte sammenheng med prisen. I Norge forbruker mye mer elektrisk kraft enn våre naboland fordi strømmen er billigere. El-avgiften og prisen pr. kilowattime er betydelig høyere i våre naboland. Til sammenligning er el-avgiften i Norge på 10.5 øre per kWh, mens den i Sverige er på 21,9 øre per kWh og 59,6 øre per kWh i Danmark (danske kroner). Forbruket i husholdninger og tjenesteytende næringer varierer og har klare sammenhenger med prisen på elektrisk kraft det enkelte år. Høy pris er dermed et viktig virkemiddel for å få ned forbruket. Samtidig må vi unngå at elektrisiteten erstattes med olje. Forbruk av elektrisitet i Tynset som lokalsamfunn Energiforbruket i Tynset-samfunnet blir i all vesentlighet dekket av elektrisitet (70 %). I likhet med resten av landet, har bruken av elektrisk energi økt i Tynset samfunnet og gjennomsnittlig økning i perioden 1993 – 2008 er på 0, 3 %. Tall for 2008 viser at totalt forbruk av elektrisitet i Tynset-samfunnet ligger på 86 487 MWh eller 86,5 GWh. I løpet av perioden 1993 til 2008 har forbruket av elektrisitet økt med 3 684 MWh, dvs. en økning på 4,5 % for perioden samlet.

54

Kilde: NØK (reelle tall) Ser vi på tall for de siste ti årene ser vi at forbruket av elektrisitet i husholdningene er relativt stabilt, forbruket i landbruket har gått tilbake, forbruk i industri/bergverk er relativt stabilt, forbruk privat tjenesteyting har økt jevnt de siste 10 år, mens forbruket fra offentlig tjenesteyting er relativt stabilt i snitt over år (varierer med oljeprisene det enkelte år ). Potensiale for innsparing/redusert bruk av elektrisk energi: Ser vi på forbruket i husholdningene i Tynset de siste 16 åra (1993 – 2008) så er forbruket i snitt på 36.025 MWh, noe som omtrent tilsvarer forbruket i 2008. I 2003 var forbruket 13 % lavere. Hovedårsaken til det var at prisen på elektrisk kraft var forholdsvis høy sammenlignet med tidligere år. I husholdningene fører høy strømpris til mer bevisst og redusert bruk av elektrisk energi, mens offentlige og private aktører (næringsliv) går over på olje når de har mulighet til det. Sammenligner vi med år med høy strømpris (eks. 2003) viser tallene at det er mulig å spare 10 – 15 % elektrisk energi. Ser vi på husholdningene alene vil 10 % innsparing utgjøre ca. 4500 MWh, som igjen gir reduksjon i klimagassutslipp med 2700 tonn CO2 ekvivalenter pr. år. Enøk-tiltak og mulighetspotensiale Det bedriftsøkonomisk lønnsomme energieffektiviseringspotensialet i tjenesteytende næringer og husholdninger er av flere utredere anslått til å være på henholdsvis 20 og 15 prosent.

Hvorfor spare strøm ? Det finnes mange gode grunner for å spare strøm. Vi forurenser mindre og slipper å bygge så mange gasskraftverk. Dessuten sparer vi penger som kan brukes på morsommere ting enn belysning og oppvarming.

Forbruk av elektrisitet i Tynset 1993-2008

0

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

70 000

80 000

90 000

100 000

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

MWh

Primærnæringer

Industri, bergverk

Produksjon fjernvarme Offentlig tjenesteyting

Privvat tjenesteyting

Husholdninger

55

Status og utvikling i Tynset kommune som bedrift Stasjonær energiforbruk (status og utvikling) Det totale energiforbruket i Tynset kommune som bedrift har økt med 13 % de siste 5 åra (2004 – 2008). Så selv om andelen fjernvarme er relativ høy, bør det være et potensiale i energisparing. Ser vi på tall for 2008 utgjør elektrisitet 59 %, mens olje utgjør 9 %. Dette forholdet varierer imidlertid fra år til år i takt med prisene på olje og strøm. Tynset kommunes energiforbruk ca. tall (beregnet ut fra forbruk i 2008) Tekst KWh %-andel Kommentar El.kraft til driftsanlegg 1.935.000 19 % Begrenset sparepotensial El.kraft gatelys 465.000 5 % Begrenset sparepotensial El.kraft i større bygg; varme, lys 3.430.000 35 % Øk. sparepotensial 20 % Fjernvarme 3.150.000 32 % Sparepotensial 10 % Olje og annen fyring 890.000 9 % Sparepotensial 20 % SUM 9.870.000 Energieffektivisering Tynset kommune foretok for flere år tilbake en gjennomgang av alle bygninger med tanke på enøk-tiltak. Det er nå behov for en ny gjennomgang og det antas at sparepotensialet ligger på 20 %. Realistiske mål kan være 10 % innsparing på kort sikt, og 20 % innsparing på lengre sikt. Vi har tallmateriale for alle bygg fra 2000. Konkret er det mye som kan gjøres mht. ventilasjon, utskiftning av vinduer, innendørs belysning mv. Slik energioppfølging krever imidlertid ekstra ressurser. Forbruk leses av fortløpende, men det er lite ressurser til energioppfølging i organisasjonen. Noen må ha mulighet til å sitte med oversikten over all kommunal bygningsmasse, for å vite hvilke tiltak som bør prioriteres først. Det kan også spares noe mht. gatelys, men i forhold til innsparingspotensiale i bygnings-massen er dette sparepotensialet begrenset. Ser vi på potensialet for redusert energibruk vil det ligge størst muligheter i tiltak rettet mot forbruk av olje og elektrisitet i bygg. Her er sparepotensialet anslått til rundt 20 %. Sparepotensial 20 % med krav til forrentning på 20 % (anslag). M.a.o 10 mill kr i investering gir 2 mill. kr årlig spart (hele driftsbudsjettet – årlig drift i dag utgjør 10 mill). Reduksjon av effekt/energibruk: Energiforbruket i kommunens bygninger blir registrert og temperaturkorrigert, slik at en kan foreta sammenligninger fra år til år (se vedlegg).Tynset kommune har iverksatt tiltak for å redusere effekttopper i egne bygningsmasser. Det er gjort ved å forskyve en del av effekt/energibruken til natt, slik at det blir en jevnere bruk over hele døgnet. Energibruken er imidlertid den samme som før tiltaket ble iverksatt. Men man sparer imidlertid penger som kan brukes til andre gode energitiltak. Måling av energi Kilowattime (kWh) er en enhet for måling av energi. En kilowattime er energimengden som tilsvarer et

energiforbruk på en kilowatt over en periode på én time, altså 1kW × 3600s, som er lik 3600kJ. Symbolet for kilowattime er kWh (fra engelsk kilowatt-hours). Kilowattime brukes særlig til å angi strømforbruk. 1 megawatt-time er lik = 1000 kWh 1 gigawatt-time = 1000 MWh 1 terawatt-time = 1000 GWh 1 TWt = 1 terrawatt-time = 1 milliard kilowattt-timer (kWt) = årlige strømforbruk for 50.000 husstander.

56

Belysning og LED-lys Ca 20 % av verdens energiforbruk går med til belysning. Overgang til lyskilder som bruker mindre energi er derfor den raskeste måten en totalt sett kan oppnå redusert energiforbruk. Forbruk av elektrisitet til gatelys utgjør ca. 465.000 kWh (5 %). I tillegg kommer belysning inne i kommunale bygg, samt utebelysning på idrettsplass, offentlige bygninger, parkeringer og lignende. Det kan være mye å hente på utskiftning av belysning i den kommunale bygningsmassen (færre lyspunkter, alternative lyspærer). Hovedmålet med utskiftning må imidlertid være redusert forbruk totalt. Tynset kommune har igangsatt et prosjekt der målet er å gå over til bruk av LED som lyskilde i størst mulig grad. Vårt mål er;

� at Tynset kommune som bedrift skal gå i forkant å bruke LED-lys ute og inne � å stimulere andre i lokalsamfunnet til å gjøre det samme � at andre kommuner og tettsteder skal kunne lære av Tynset når det gjelder riktig bruk

av lys, både i forhold til redusert energiforbruk, riktig estetisk bruk av lys og mht å bruke lys som virkemiddel i tettstedsutvikling.

Lyskultur, som er den nasjonale, faglige overbygningen for alle som arbeider med belysning i Norge, støtter prosjektet på Tynset. Fordi vi er tidlig ute ser det også ut til at vi vil få offentlige støtte til prosjektet. Foreløpig brukes LED-lys mer ute enn inne, men anslag går ut på at 90 % av verdens lyspunkter vil være LED i 2020. LED-lys LED er en forkortelse for ”light emitting diode”. I vanlige glødepærer en det en metalltråd som varmes opp og begynner å gløde. I en LED er det en chip i en liten reflektor, mellom to elektriske punkter. Denne chipen begynner å lyse når strømmen slås på. En svært liten del av energien forsvinner i varme, og chipen begynner å lyse mye raskere enn en vanlig glødepære. Hvorfor velge LED-lys ? • LED-lys gir mest lys i forhold til hvor mye strøm det bruker, i forhold til alle andre lyskilder • LED-lys inneholder ikke noen miljøfarlige stoffer • LED-lys kan gi ulike farger • LED-lys varer lenge. Minst 50 ganger lenger enn en tradisjonell glødepære • LED-lys gir lite varme • LED-lys tåler rystelser svært godt • LED-lys er godt egnet når lys skal benyttes i forbindelse med estetisk utforming

Det er viktig å være oppmerksom på:

� Foreløpig er investeringskostnadene 4 * prisen på ordinær belysning � Elektronikken som styrer LED har for kort levetid og er for ustabile. � Ved å gå over på LED innvendig belysning øker energibehovet til oppvarming.

57

3.5.6 Hva kan vi gjøre ? Bidra til omlegging til ny fornybar energi gjennom: � Fortsatt satsing på fjernvarme i Tynset sentrum, spesielt med tanke på tilknytning av

offentlige bygg, næringsbygg og større bygg med flere boligenheter. Arealplanlegging er et viktig virkemiddel for å styre hvor ny bebyggelse og virksomhet skal etableres, slik at det er mulig å knytte framtidige virksomheter til fjernvarmenettet i sentrum.

� Oppfordre og stimulere til overgang fra oljefyring til fornybare energikilder som ved, varmepumper, biobrenselanlegg mv.

� Stimulere til produksjon og bruk av bioenergi (pellets, flis, ved), utnytte lokale ressurser på stedet.. Etablere flere små biobrenselanlegg (utenom område for fjernvarme)

� Bruk av ved som energikilde må fremhves. Riktig vedfyring (og bruk av rentbrennende ovner)

� I tillegg er det store muligheter i å utnytte jordvarme og varme i grunnvatn som energikilder.

� Se på muligheter for biogass-anlegg, utnytting av metangass fra gjødselkjellere � Se på muligheter for bruk av solcelle til eks. hytter og bolighus � Bedre utnytting av tilskuddsordninger Vi har vannkraftressurser, men utnytting av disse må ses i sammenheng med mål om å ta vare på naturressurser og miljø på stedet. Generelt bør elektrisitet basert på vannkraft brukes til andre formål enn oppvarming av bygg. I offentlige bygg og næringsbygg er det i dag et krav i loven om vannbåren varme. I ny plandel i PBL er det nå gitt mulighet for å kreve at det skal legges til rette for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse. Kommunen har mulighet til å sikre at også andre bygg blir installert med vannbårne systemer gjennom at tilknytningsplikt blir lagt inn i reguleringsplan jf. ny plan- og bygningslov § 12-7 nr. 2 og 8 (plandelen) og § 27-5 (byggesaksdelen). Når fjernvarmekonsesjon er gitt og tilknytningsplikt er lagt inn i plan, følger tilknytningsplikten direkte av § 27-5 i plan- og bygningsloven, jf. også § 8-23 i byggeforskriftene. Energieffektivisering og redusert forbruk � Informasjon, bevisstgjørende og holdningsskapende arbeid for å unngå unødvendig

energibruk (eks. stand-by – strøm, redusert temperatur inne) � Tiltak for energieffektivisering (isolering, utskiftning av vinduer, strømstyring) � Fokus på bygningskroppen – bygge mindre og mer fornuftig - god plassering.

Energifrigjøring som følge av mer energieffektive bygg er det viktigste enkelttiltaket for å redusere det norske energiforbruket.

� For å redusere energibehovet blir det enda viktigere i framtida å satse på såkalte lavenergihus eller passivhus.

� Det er generelt viktig å fokusere på at man bør bygge mindre og på rett sted slik at behovet for energi i utgangspunktet reduseres.

� Kommunen kan stimulere til at det bygges enklere og mindre hytter. Dersom strøm legges inn i hytter bør man sørge for at man reduserer den unødvendige bruken av strøm (eks. oppvarming av innkjørsler, unødvendige utelys etc.).

58

Tynset kommune som bedrift Energieffektivisering Tynset som kommune bør prioritere å foreta en enøk-gjennomgang av egen bygningsmasse og følge opp en tiltaksplan på dette området. Dette krever ekstra ressurser i organisasjonen. Tynset kommune kan i tillegg bruke LED-lys prosjektet som en inngang til å gjøre folk og bedrifter mer bevisste på energisparing. I denne sammenheng blir det viktig å ikke øke antall lyspunkter vesentlig slik at innsparingsgevinsten forsvinner. Ny fornybar energi Det bør jobbes for å få resterende del av rådhuset og Tronstua/Skogly barnehage tilknyttet fjernvarme. Barnehagene Haverslia og Skogstua , samt Rambu er kun utbygd med panelovner. En ombygging til vannbåren varme i en enebolig vil for eksempel komme på minimum kr. 100.000,- i tillegg kommer tilknytningsgebyr til fjernvarmen på kr. 40.000,- alternativt biobrenselkjeler eller utstyr for å ta ut jordvarme mv. Realisering av tiltak her er først og fremst et kostnadsspørsmål I et langsiktig perspektiv bør det arbeides for at olje fases ut som energikilde. På kort sikt er det mest aktuelt å få lagt om fra olje til ny fornybar energi for Enan alderspensjonat (under gjennomføring) og Tronstua/Skogly barnehage. Det bør også utredes nye løsninger for Kvikne skole og barnehage (under planlegging), Tylldalen skole og samfunnshus og Fåset skole og barnehage. Generelt er det bedre for klimaet å bruke strøm som spisslast enn olje, men dette er i hovedsak et prisspørsmål. Tynset kommune som bedrift bør ha som mål at all grunnlast skal dekkes av ny fornybar energi. I tillegg bør man vurdere om det er mulig og realistisk å fase ut bruk av olje helt og satse på strøm for å ta spisslasten. Dette bør i hvert fall være et langsiktig mål. Det viktigste nå er å bidra til en bevisst bruk av energi, slik at man vet sammenhengen (energimiksen) og er bevisst på å holde andelen olje på et minimumsnivå. Dette er i stor grad et prisspørsmål. I tillegg må det brukes ressurser til oppfølging av ulike anlegg slik at forbruket generelt er lavest mulig. Grunnlast og spisslast Det opereres ofte med begrep som grunnlast og spisslast. Grunnlast er den energien vi bruker til hovedoppvarming av bygget året gjennom. Ved bruk av eks. biovarme/biokjel (flis eller pellets) finnes det et effektområde der det er optimalt å ha 100 % belastning på hele tida. Kjelen er mest rentbrennende når effekten er nærmest mulig 100 %. Uansett kan ikke kjelen kjøres under 30 % utnytting. Dette gir ”lusefyring” og behov for feiing som resultat (dårlig forbrenning). Pelletskjeler må derfor dimensjoneres slik at de kan brenne så lenge som mulig gjennom året og ha så stor utnyttelse som mulig Dimensjonerende utetemperatur på Tynset er på – 36 (-38 ?). Ved planlegging av energibruk må vi ta høyde for at det kan bli så kaldt. Dersom man dimensjonerer en biokjel etter dette vil kjelen bli alt for stor i store deler av året. Kjelen må derfor dimensjoneres slik at den kan utnyttes over en så lang periode som mulig. Når belastningen er under 30 % må kjelen skrus av. I de mildeste sommermånedene kan vi derfor ikke fyre med biokjel. De skrus av rundt 1.juni. Da blir det brukt strøm eller olje. Ved større energianlegg der man har flere fyrkjeler vil dette være annerledes fordi det er mulig å koble ut en kjel og kjøre en annen kjel med mindre effekt. Biokjelen tar dermed grunnlasten, mens vi har behov for spisslast i form av olje eller el. i sommermånedene og som tillegg til bio når det er ekstra kaldt. I tillegg krever kraftlaget (NØK) at det skal installeres oljekjel i tillegg til el-kassett for beredskap ved brudd i strømframføring.

59

VEDLEGG

Utslipp av klimagasser* i TYNSET kommune

1991 1995 2000 2007 Endring

2000 - 2007

Endring i % pr

område

Andel av økning

Stasjonær forbrenning 5203,0 3641,4 3325,0 3772,8 + 447,8 + 13,5 % 6 % Industri 2453,1 550,0 871,6 1469,7 + 598,1 Annen næring 1317,7 1480,9 1190,0 1159,6 -30.4 Husholdninger 1432,2 1610,5 1263,4 1143,6 - 119,8 Annen stasjonær forbrenning 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Prosessutslipp 29244,9 30888,1 30167,1 31498,9 + 1.331,8 + 4,4 % 17 % Industri 38,2 42,1 61,1 64,4 + 3,3 Deponi 194,2 196,6 187,8 150,5 - 37.3 Landbruk 28632,3 30285,4 29543,0 30924,2 + 1.381,2 Andre prosessutslipp 380,2 364,0 375,1 359,7 - 15,4

Mobile kilder 24472,7 25907,1 24118,5 30108,1 + 5.989,6 + 24,5 % 77 % Veitrafikk 20756,7 22084,9 20702,7 25124,2 + 4.421,5

Personbiler 13591,5 13713,8 13179,8 15615,4 + 2.435,6 Lastebiler og busser 7165,1 8371,1 7522,9 9508,8 + 1.985,9

Skip og fiske 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Andre mobile kilder 3716,1 3822,2 3415,8 4983,9 + 1.568,1

Totale utslipp 58920,7 60436,6 57610,5 65379,7 7769,2 13,5 % *utslipp i tonn CO2-ekvivalenter

60

Kilder og utfyllende informasjon

Tall og fakta om Tynset og fjellregionen er i hovedsak hentet fra nettsidene til Statistisk sentralbyrå (SSB), Statens forurensingstilsyn (SFT), Fjellregionen Interkommunale avfallsselskap (FIAS), Nord-Østerdal kraftlag (NØK) og Kvikne – Rennebu kraftlag (KRK). Ytterligere opplysninger er innhentet muntlig fra spesielt Leif Ivar Østgårdstrøen (Holmen Biovarme), Per John Valle, Svein Magne Storaas, Ove Rønningen (alle tekniske tjenester Tynset kommune), Torgeir Høsøien og Per Arne Aaen (landbrukskontoret), Kai Ståle Holten (NØK). Nyttige nettadresser Hvem står bak ? Hva finner du her ? www.klimaskolen.no WWF Flere nyttige filmsnutter som viser hva

som skjer med klimaet www.klimaveien.no Transportnæringa, næring og

organisasjoner Samfunnsdugnad for å redusere CO2 –utslipp fra veitrafikken. Økokjøring

www.klimaloftet.no Regjeringen og departementene Masse nyttig informasjon. Klimatest ! www.klimaguiden.no Grønn hverdag og Framtiden i

våre hender lar alle som besøker dine websider slå opp informasjon om klimautslipp

http://met.no/Klima/ Meteorologisk institutt Mye nyttig om vær og klimaforskning Dagens klima, fortidens klima og framtidens klima.

www.gronnhverdag.no Mange samarbeids-partnere Mange nyttige praktiske tips og råd om alt fra avfall, energi, mat, klima…

www.klimaklubben.no Tilbud fra Grønn hverdag Klimatest ! Konkurranse - bedriftslag www.enova.no www.regnmakerne.no www.minenergi.no

ENOVA Enova næring, Enova hjemme og Enova regnmakere. Tips, tilskuddsordninger, informajon

www.miljostatus.no Miljøverndepartementet mfl. Klimaheftet – ”Alt henger sammen med alt” er et arbeidshefte for mellomtrinnet, ungdomsskolen og videregående skole.

www.energigarden.no Senter for bioenergi Informasjonssenter for bioenergi og annen fornybar energi

www.regjeringen.no

Se Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdep.

Mye informasjon om klima under de ulike departementene

www.mittklima.no www.minkvote.no

Kjøp av klimakvoter – godkjent av FN

www.sft.no Statens forurensingstilsyn Statistikk om klimagassutslipp – klimakalkulator og mye mer

www.nok.no NØK Info fra Nord-Østerdal kraftlag Lokal energiutredning for Tynset

www.fias.no Fjellregionen interkommunale avfallsselskap

Info fra FIAS

http://.klimakutt.no Norges naturvernforbund Klimakalkulator. www.miljolare.no Kunnskapsdepartementet

Miljøverndepartementet Nettverk for miljølære: Aktiviteter, oppgaver og kampanjer

www.vestforsk.no Vestlandsforskning Forskning rundt miljø og bærekraft www.globalis.no FN-sambandet Økologisk fotavtrykk www.ssb.no Statistisk sentralbyrå Statistikk og data om kommunene

Regionalstatistikk www.bellona.no Bellona Norges helhetlige klimaplan m.m. www.arbeidsreiser.no NAF, Syklistenes landsforening,

Oslo sporveier, bilkollektivet SMART- økonomiske, helsebringende og miljøvennlige arbeidsreiser

www.nsb.no/miljo/ Norges statsbaner Miljøkalkulator, miljøstipend www.nve.no Norges vassdrags- og

energidirektorat (NVE) Energi og kraftmarked. Vannressurser.

www.etiskhandel.no Initiativ for etisk handel (IEH) Etiske retningslinjer for handel www.hedmark.org Hedmark fylkeskommune Energi- og klimaplan for Hedmark fylke

61

Grønn Hverdags 10 beste klimatips FNs klimapanel sier at menneskelig aktivitet med stor sannsynlighet har bidrar til klimaendringene. For å unngå ytterligere global temperaturøkning må utslippene av klimagasser reduseres. Her er Grønn Hverdags ti beste tips til hvordan DU kan bidra til å få ned klimagassutslippene. Dropp noen flyturer Av transportmidlene vi bruker, er det flyet som slipper ut mest klimagasser. En flyreise tur/retur Thailand gir nesten en og en halv gang så høyt klimagassutslipp som en personbil gjør i løpet av et år. Les mer Gå eller sykle på småturer 30% av all bilkjøring i Norge er turer på under tre kilometer. Lar alle bilen stå på disse turene, sparer vi atmosfæren for CO2 tilsvarende 1/3 gasskraftverk. Dessuten blir vi i bedre form og sparer nærmiljøet for forurensende utslipp fra en kald bil. Les mer Kjør kollektivt til og fra jobb 70% av arbeidsreisene skjer med bil og i gjennomsnitt sitter det 1,15 personer i hver bil i rushtiden. Det vil si at de aller fleste sitter alene i bilen. Det er dyrt og lite miljøvennlig. Har du mulighet til å gå eller sykle, er dette selvfølgelig enda bedre enn å ta buss eller tog. Les mer Spis mindre kjøtt Salget av kjøtt har økt med 15 prosent de siste ti årene. Storfe er blant de verste kildene til utslipp av metan, den nest farligste klimagassen. Produksjon av et kilo storfekjøtt gir et utslipp tilsvarende 16 kilo CO2. Les mer Spar strøm Den mest brukte strømkilden i Norge er vannkraft. Vårt stadig økende strømforbruk sørger imidlertid for at fossile energikilder som for eksempel gasskraft er på vei inn. Disse medfører betydelige CO2-utslipp. Les mer Bruk biobrensel i stedet for oljefyring Ved, flis og pellets produsert av halm og andre planterester kan erstatte fyringsoljen, og biobrenselet øker ikke mengden CO2 i atmosfæren siden utslippene fra forbrenningen bindes opp når nye trær eller planter vokser opp igjen der de gamle stod. Les mer Kjøp kvalitet og ting som kan repareres Det private forbruket har økt med nesten 50% de siste 15 årene. Ved å reparere det vi har og velge kvalitet når vi kjøper nytt, kan vi kjøpe færre ting og dermed bidra til mindre klimagassutslipp forårsaket av produksjon og transport. Les mer Gi bort opplevelser og tjenester Produksjon og transport av de tingene vi omgir oss med er medvirkende til utslipp av klimagasser. Hva med å gi bort snømåking i stedet for et slips? Barnevakt i stedet for en blomstervase? Billetter til fotballkamp, konsert eller teater. Gavekort på kino. Mulighetene er mange. Les mer Kjøp brukt Nesten alt kan i dag kjøpes brukt. Miljøvennlig og klimavennlig. I tillegg til bruktbutikker og loppemarkeder finnes det nå et stort marked for kjøp og slag av brukte ting på internett. Les mer Ta vare på PC'en din For å produsere en stasjonær PC med skjerm går det med 240 kilo fossilt brensel, som gir et utslipp på mer enn 700 kg CO2 - omtrent like mye som en personbil slipper ut på 380 mils kjøring. Les mer