mage og tarm - lmfnorge.no med dette kortet og attest fra lege, kan man benytte fast track ved...

ANNONSE ANNONSEDENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Camilla Tjessem (22) blogger om livet med pose på magen:«Jeg opplever at informasjon fører til at stomi blir ufarliggjort og normalisert, og da møter jeg færre fordommer.»

Mage & tarm

MAI 2016 ALTOMDINHELSE.NO

RADIUMHOSPITALETS LEGATER- en gave til livet

Legatene støtter livsviktig kreftforskning ved Radiumhospitaletkontonr: 1607.45.02532www.radiumlegat.no

CROHNS SYKDOM: Fikk større frihet med ny behandling. s.4

NET-KREFT: Symptomene kan være vage, og variere fra pasient til pasient. s.8

MATALLERGI: Vi gir deg tipsene til en enklere hverdag med allergi. s.18

2 ALTOMDINHELSE.NO ANNONSEDENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

I DENNE UTGAVEN

Kronisk fordøy-e l s e s s y k d o m fører nød-vendigvis til endringer i livet avhen-gig av alvorlig-

hetsgrad og hvordan man klarer å mestre sin diagnose. Målet er å leve et normalt godt liv, selv om man er rammet av sykdom.

Tabu og stigmatisering om fordøyelsessykdommer er et pro-blem for de fleste. Større åpen-het rundt sykdommene fører til aksept og normalisering. Her kan den enkelte gjøre mye selv, på sko-le, i en jobbsituasjon og i sosiale sammenhenger vil det lette om den enkelte viser nødvendig åpenhet om sin sykdom.

Eget kort gir tilgang til toalettFaglige artikler i media, pasienthis-torier og aktiviteter som bidrar til korrekt opplysning om sykdomme-nes årsak, forløp og den medisinske behandlingen er viktig. Det skaper oppmerksomhet rundt sykdommer som rammer mange, og hvor en

bedre hverdag ofte kan oppnås ved enkle midler.

Et av symptomene på mage-/tarmsykdom kan være alvorlig diaré. Tilgang til toaletter er da nødvendig, og bruk av handikap- toalett er et behov også for oss som ikke er bevegelseshemmet.

Pasientforeningen, Landsfore-ningen mot fordøyelsessykdom-mer, utgir et eget kort til sine medlemmer som gir innehaveren mulighet til å lettere få låne toalett i forretninger, utesteder, samt gis hurtig tilgang om det skulle være kø. Med dette kortet og attest fra lege, kan man benytte fast track ved flyplassene om behovet tilsier det. Det viser at offentligheten tar hensyn bare de blir gjort oppmerk-somme på den enkeltes utfordrin-ger.

Tabu fører til isolasjonAktiv sykdom kan gi plagsomme symptomer, som medfører en slit-som hverdag. Tabu rundt sykdom-mene kan medføre at pasienter isolerer seg, og sjelden snakker om sine utfordringer. Spesielt er dette

Et godt liv med førdøyelsessykdom Det å få en fordøyelsessykdom kan være en stor belastning og føles urettferdig.

LES MER PÅ ALTOMDINHELSE.NO

vanskelig i barne- og ungdoms- årene, og da ofte i forbindelse med skole, utdanning og i sosiale for-hold. For familie og venner er det heller ikke alltid enkelt å se hvordan vedkommende har det, og det å ha diagnosen er ikke alltid lett å uttrykke på en forståelig måte.

Må tilrettelegge i hverdagenEn enkel tilrettelegging kan gjøre forskjell på en god og dårlig dag på skole og jobb. For skoleelever er det ofte nødvendig med lett tilgang til eget toalett, for eksempel med egen nøkkel til lærernes toalett, og an-dre enkle tiltak som gjør skole- og arbeidsdagen best mulig tilpasset. Ved utfordringer i forbindelse med jobb er det viktig med god kontakt med både arbeidsgiver og NAV, da det ofte kan være en god løs-ning med redusert arbeidstid eller mengde.

Vil rive ned barrierer40 000 personer har Crohns syk-dom eller Ulcerøs kolitt. I tillegg har cirka en halv million personer irri-

tabel tarm i Norge. Åpenhet, kunn-skap fra helsevesen, media, pasient-foreninger og ikke minst pasienten selv er viktig. Her er vi på god vei; mange og store oppslag i pressen de siste årene, større fokus på irri-tabel tarm fra både pasientgruppen og også faglige instanser bidrar til å rive ned de barrierer som man-ge dessverre sliter med, i tillegg til selve diagnosene.

I denne utgaven av Mage og tarm vil du kunne lese mer om diagnose-ne, og den medisinske behandlin-gen. ■

Resirkuler gjerne avisenFølg oss på facebook.com/MediaplanetNorge @MediaplanetNO @Mediaplanet_no

Prosjektleder: Tina Birkeland ([email protected]) Adm.dir.: Sebastian Keta Redaktør: Emma Wirenhed Forretningsutvikler: Tor-Olav Borgen Designer: Emma Wirenhed Distribusjon: Dagbladet, Mai 2016 Trykkeri: A Media Mediaplanet kontaktinformasjon: Tel: 22 59 30 00 E-post: [email protected] Forsidebilde: Tor Inge Ognedal

Mageproblemer?- Lektiner fra hyllebær kan hjelpe!

Fornøyde kunder har fått hjelp mot:- Løs mage- Treg mage - Luft i magenLindret problemer som: - halsbrann- sure oppstøt

Fås kjøpt i helsekostbutikkene:

Forskning viser at biologisk aktive lektiner fra hyllebær kan hjelpe mot mageproblemer. 10.000 fornøyde nordmenn opplever:

- hjelp mot mageproblemer som løs mage, treg mage og luft i magen.- lindring av halsbrann og sure oppstøt.

www.lectinect.no

Kreftregisteret gjennomfører nå et pilotprosjekt på et nasjonalt screening-program, med formål om å kartlegge og forebygge tarmkreft. s.12

Korttarmsyndrom- en sjelden sykdom som både kan være sjenerende og isolerende. s.16

OppskrifterSliter du med mye vondt i magen? Da bør du kanskje prøve FODMAP-dietten? Vi gir deg deilige oppskrifter som kan løse mageproblemene. s.22

Arne SchattenGeneralsekretær, Landsforeningen mot fordøyelses-sykdommer FOTO: LMF

Tabu rundt sykdommene kan medføre at pasienter isolerer seg, og sjelden snakker om sine utfordringer.

FAKTA

Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer ble etablert i 1987, og har vært til stor hjelp for pasienter og pårørende med blant annet samlinger, møter, faglig korrekt informasjon om diagnoser og medisinsk behandling, samt arrangementer der pasientene treffer andre i samme situasjon.

LES MER PÅ: WWW.LMFNORGE.NO

”

FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK FOTO: CHRISTIN EIDE

For mer informasjon send e-post til [email protected]

www.checkcontent.no

Appen som hjelper deg å handle og lage mat til allergikere Det er ikke så lett å holde rede på alt som alle matvarer inneholder, men nå har appen CheckContent kommet. Den holder rede på alt hva du og vennene dine tåler.

- Alt du som bruker appen må gjøre er

å krysse av for hvilke matvarer du ikke

tåler. Når du kommer i butikken skanner

du bare strekkoden med mobilen, og da

forteller appen deg om det er egg, melk,

gluten, nøtter eller ti andre ingredienser

som kan gi allergisk reaksjon i produktet,

forklarer Olav Madland som er teknisk sjef

i CheckContent.

Skanneren i CheckContent kan både

lese vanlige strekkoder, men også QR-

koder. Fagpersoner i Norges Astma-

og Allergiforbund (NAAF) og Norsk

Cøliakiforening (NCF) hjelper med å

kvalitetssikre informasjonen som fi nnes i CheckContent slik at den alltid skal være

så oppdatert som mulig.

- Med CheckContent vet du hva alle tåler,

og i tillegg til å holde styr på en rekke ulike

allergener og mange gode produkter,

så kan også appen foreslå ulike retter

du kan lage. I tillegg har den funksjoner

som viser deg hvordan du kan bytte ut en

ingrediens som noen ikke tåler med en

annen ingrediens, sier Madland.

Matallergi og intoleranse behøver ikke

lenger bety at du at du alltid må ha med deg

din egen mat når du skal spise hos andre.

Tips vennene dine om at de kan benytte

CheckContent for å fi nne ut hva du tåler.

Ikke vent med å sjekke mageproblemerMange sliter med mageproblemer som smerter eller ubehag, kvalme, diaré, luftplager eller halsbrann. Dette kan være svært plagsomt og gå utover livskvaliteten til den det gjelder.

- Det er viktig å ta mageproblemene på alvor, så man kan finne årsaken og gi riktig behandling, sier spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer ved Aleris, Dr. Asad Ali.

Undersøker med videokameraVed en koloskopi og/eller gastroskopi vil spesialistene i hos Aleris kunne avdekke eller utelukke sykdom i mage eller tarmkanalen. Undersøkelsene innebærer at et kamera, et såkalt videoendoskop, føres gjennom spiserøret (gastroskopi) eller via endetarmen (koloskopi) og gir legen live-bilder på en skjerm.

- Mange lever med cøliaki uten å vite om detEn undersøkelse kan avdekke tilstander som lett kan behandles og hjelpe deg med å bli kvitt plagene for godt.

Halsbrann ses ofte ved mellomgulvsbrokk, dette kan som regel behandles med medisiner eller i noen tilfeller med kirurgi. Luftplager og diaré kan være symptomer på cøliaki, også kalt glutenintoleranse. I tillegg til mage- og tarmplager gjør cøliaki deg som regel veldig trøtt og sliten.

- Dessverre lever mange nordmenn med cøliaki uten å være klar over det selv. Cøliaki-relaterte plager forsvinner som regel ved at man fjerner gluten i kosten. Det er derfor meget viktig å stille korrekt diagnose, det gjør man med gastroskopi, forklarer Ali.

MagesårMan antar at cirka ti prosent av befolkningen vil utvikle magesår i løpet av livet. Magesår er sår i slimhinnen i magesekken eller i øvre del av tolvfingertarmen.- Har du vondt i magen og føler deg kvalm og uvel, kan dette være symptomer på magesår. Lav blodprosent og blod i avføringen er andre symptomer. Ved hjelp av gastroskopi kan magesår avdekkes og deretter behandles, forklarer Ali. - Magesår kan gi alvorlige komplikasjoner som akutt blødning, og i verste fall føre til at det går hull på magesekken. Disse tilstandene må behandles akutt. Ettersom slike alvorlige komplikasjoner kan oppstå, er det viktig å ikke vente for lenge med en undersøkelse.

Avdekker kreft i tykktarmenTykktarmskreft er dessverre blant de kreftsykdommene med høyest dødelighet. Dette skyldes som oftest at det oppdages for sent, fordi de fleste kreftsvulster først gir symptomer ved et fremskredent tidspunkt. Tarmkreft i de tidlige faser kan nesten alltid kureres, det er derfor viktig å reagere på selv de minste tarmsymptomer.

- Særlig symptomer som blod i avføringen, eller endret avføringsmønster som vedvarer utover 4 uker bør man være svært oppmerksom på, sier Ali. - Er du i risikogruppen for å utvikle tarmkreft bør du undersøkes med koloskopi i forebyggingsøyemed.

Ingen ventetidI flere tilfeller vil en tidlig diagnose gi betraktelig bedre utsikter for helbredelse. Hos Aleris får du raskt time til koloskopi og/eller gastroskopi. Du trenger ikke henvisning.

Finn årsaken til problemene og få nødvendig behandling raskt.

Les mer på aleris.no/magetarmBestill time på 22 54 19 30

Ansv.lege: Asad Ali


NYHETER

Idag er Marc 32 år og bor på Hinna utenfor Stavanger sammen med kona og den ett år gam-le datteren. Nå lever han nesten normalt og har fått medisiner som han

kan ta på egenhånd hjemme, men han husker godt hvordan han har hatt det:

- Jeg var 16 år da problemene startet. I utgangspunktet var jeg en veldig aktiv fotballspiller, og jeg var god. Men så kom mageproblemene.

Det startet med smerter i magen, og etterhvert måtte jeg på do et sted mellom fem og syv ganger om dagen, i tillegg kastet jeg opp inni-mellom og enkelte ganger var jeg så kvalm at jeg nesten ikke klarte å spise, forteller han.

- Den direkte årsaken til at jeg sluttet med fotballen var rett og slett fordi jeg ikke klarte å ta til meg nok næring til å orke å trene.

Veide 42 kiloDet var først da han ble 18, og stu-

derte på et universitet i England, at han fikk diagnosen Crohns, og det til tross for at legene visste at faren hadde den samme sykdommen. Han fikk medikamentell behand-ling, men det hjalp ikke så mye:

- Egentlig er det et under at jeg klarte å komme gjennom studiene, for jeg var syk nesten hele tiden, kastet opp daglig og raste ned i vekt. Rett før jeg flyttet fra England og tilbake til Norge som 21 åring veide jeg 45 kilo og jeg var 178 centimeter høy. Da jeg kom helt ned i 42 kilo ble

Som 16-åring var Marc Dudley på vei til å bli fotballproff, men måtte legge ballen på hylla fordi han fikk Crohns sykdom. Han har hatt mye plager og vært hardt rammet av sykdommen, men etter at han fikk nye medisiner går det bedre.

Ny behandling gir mer frihet

Av Tom Backe

Hva skal du gjøre hvis du mistenker sykdom i

mage eller tarm?

TIPS

Arne Røseth Overlege ved gastroenterologisk avdeling ved Lovisenberg Diakonale SykehusFOTO: PRIVAT

1

2

3

4

Kom deg til lege og få det sjekketDu trenger ikke være redd for å legge frem situasjonen din selv om det dreier seg om mage og tarm, og noen synes at dette er litt tabubelagt. Legen er vant til å snakke om disse tingene, og vil ikke synes at dette er noe rart i det hele tatt.

Be legen om å ta prøver Hvis fastlegen gjør noen enkle grep i form av blod- prøver og avføringsprøver, kan det bidra til at pasient-flyten blir bedre. Hvis disse prøvene er tatt når vi over-tar pasienten etter fastlegen, kan vi styre pasienten i riktig retning slik at pasientene kommer raskere i mål. Blir du for eksempel oppblåst eller får løs mage og slipper mye luft etter å ha spist brød, så kan det være en cøliaki. Da skal du be fastlegen om å sjekke noen enkle blodprøver som heter antivevstransglutaminase (TTG) og antideaminert gliadin antistoff. Hvis disse er positive er de også veldig spesifikke. I tillegg er det en gentest som heter HLA DQ2/8.

Fortell om alle symptomene Hvis du går mye på do og stadig må opp om natten for å gå på do, eller hvis du opplever vekttap, nattesvette, febertokter eller har sår inni munnhulen, så kan dette være symptomer på en inflammatorisk tarmsykdom. Derfor bør du fortelle legen om alle symptomene du har, og be om at det tas en avføringsprøve som heter calprotectin.

Mikroskopisk kolitt Det er en gruppe pasienter som jeg brenner spesielt for, det er særlig de eldre som får mikroskopisk kolitt. Da klarer du ikke lenger å styre avføringen selv. Denne gruppen kan ofte oppleve uhell og blir kanskje sosialt isolerte, men de tør nesten ikke å snakke om det med legen sin dessverre. Det er synd for vi kan hjelpe dem og de blir fort bra hvis vi får tatt de riktige prøvene.

Vi spør overlege Arne Røseth ved gastroente-rologisk avdeling ved Lovisenberg Diakonale Sykehus om hva du skal gjøre hvis du misten-ker at du har en mage- eller tarmsykdom.

ANNONSE ALTOMDINHELSE.NO 5DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

”

SUNN MAT GIR SUNN TARM

Gry Hammer

FERMENTERINGDavid Perlmutter

SUNN TARM – KLART HODE

Julia Dølen EdinLavFODMAP

MAGEVENNLIG MAT

Niels Christian Geelmuyden og René Zografos

SUNNHETEN PÅ BORDET

VÅRE BESTSELGENDE BØKER – les mer på cappelendamm.no

jeg hasteoperert, for jeg klarte ikke å spise mer enn en halv brødskive, for-teller Marc.

I forbindelse med operasjonen la legene ut tarmen i tre måneder, rett og slett så den skulle få anledning til å hvile seg. Litt etter litt fikk Marc kreftene og matlysten tilbake, men etter en stund ble han dårligere igjen og måtte igjennom flere operasjoner. Det var først i 2008, etter at han had-de hatt den siste operasjonen og fikk nye biologiske legemidler at han fikk stabilisert sykdommen.

Et nesten normalt livI dag lever Marc et liv som nesten er normalt, noe han blant annet tak-ker de siste medisinene for.

- Først fikk jeg en type biologisk medisin som jeg måtte ta intra- venøst på sykehuset. Den virket dårlig og ga meg allergiske reaksjo-ner. Siden den måtte tas intrave-nøst, betydde det å ta fri fra jobb for å reise inn til sykehuset hver sjette uke og være der halve dagen, så det var ingen god løsning. De medisine-ne jeg har fått nå er langt bedre og

innebærer at jeg kan behandle meg selv hjemme, sier han.

Marc får denne medisinen som sprøyter og setter de selv hver andre uke.

- Det gir meg mye mer frihet, for dette tar bare fem minutter og jeg slipper å ta fri fra jobb. Jeg behøver heller ikke å la sykehusbesøkene stå i veien for ferieplaner, for nå kan jeg ta med meg medisinen når jeg rei-ser. Riktig nok må den oppbevares kaldt, men det finnes det løsninger på, forteller han.

- Jeg har nesten blitt en ny person som har fått et nytt liv. Riktignok sliter jeg en del med tretthet og ut-mattelse, for det følger med denne sykdommen, men magen har blitt bra, sier han. ■

Egentlig er det et under at jeg klarte å komme gjennom studiene, for jeg var syk nesten hele tiden. Les mer på

altomdinhelse.no

Marc Dudley, fra Hinna utenfor Stavanger, lever med Crohns sykdom. Han har fått et helt nytt liv, noe han blant annet takker de siste medisinene for. Her er han på besøk i dyreparken i Kristiansand sammen med datteren på ett år. FOTO: PRIVAT


NYHETER

KORT VENTETID – ERFARNE SPESIALISTER – INGEN HENVISNING

NORSK LEGESENTER

Norsk LegesenterSenteret for hjertemedisin

Norsk LegesenterSENTERET FOR HJERTEMEDISIN

Senteret for hjertemedisin

NORSK LEGESENTER

Ring 22 58 00 90for bestilling av time til konsultasjon.E-mail: fi [email protected] Adresse: Hegdehaugsveien 31

Hudlege - spesialist innen kontakt- og kosmetikkallergi

Hjerteundersøkelse utført av spesialist

Norsk Legesenter tilby nå hudlege med spesialkompetanse innen kontakt-allergi og kosmetikk-allergi.

Norsk Legesenter - Senter for Hjertemedisin er et privat helsetilbud som tilbyr spesialister med kort ventetid. Legene som utfører hjerteundersøkelser er hjertespesialister som til daglig jobber med hjertepasienter på universitetssykehus.

Senteret for hjertemedisin tilbyr klinisk vurdering av mistenkt hjertefeil, som ved f.eks.: Brystsmerter, hjertebank, rytmeforstyrrelser.

Irritert hud

Hud-Allergi

Kviser og rødhet

Føfl ekker

Hodebunn

Hår- og Neglplager

Kort ventetid uten henvisning

Erfarne hjertespesialister

Kort ventetid

Behøver ingen henvisning

KONTROLL

AV FØFLEKKER

HELE KROPPEN

KR. 950,-

M ellom to og tre prosent av små barn er allergis-ke mot

kumelk. Mange utvikler toleranse innen skolealder, men før dette er det viktig å være observant på hvordan barnet reagerer på ku-melk. Det er viktig å oppsøke lege for å avklare dette, innleder Helle Grøttum, generalsekretær i LHL Astma og allergi.

Hun forteller at en allergisk re-aksjon kan inntreffe fra minutter til flere timer etter inntak av melk. Tegn på allergi spenner fra milde til alvorlige, og kan inkludere hve-sing, brekninger, elveblest og for-døyelsesproblemer.

Finn årsaken– Ved noen tilfeller kan barn som ammes få en reaksjon selv om man ikke gir dem noe som inneholder kumelk. Det kan hende moren spiser melkeprodukter, og dermed trigges allergien gjennom amming. I slike tilfeller kan det vær nødven-

dig at også mor avstår fra melk og alle produkter av og med melk.

For babyer med kumelksaller-gi er det viktig å få en fullverdig melkeerstatning. Næringsstoffer fra melk som kalsium, jod og flere vitaminer er viktig for utviklingen til barn.

– Melk er i tillegg en viktig proteinkilde. Man kan får melkeerstatning på blå resept fram til barnet er ti år, og det anbefales å bruke det frem til barnet har fylt tre.

Vær nøyeVed påvist allergi er det viktig å fin-ne gode erstatningsvarer som kan gi et variert og næringsrikt kost-hold.

– Det er naturlig nok viktig å fin-ne sunne alternativer til melkehol-dige varer. Ikke server kun syltetøy

og juice. Makrell i tomat eller rent kjøttpålegg er gode erstatninger.

Grøttum forteller at det finnes gode substitutter man kan bruke i matlaging.

– Bruk yoghurt og ostelignende produkter fremstilt av soya, havre eller ris. Man kan få tak i melkefri margarin, eller stek kjøtt i olje iste-denfor i smør. Det er mange måter å unngå melk til hverdags, uten å måtte snu kostholdet på hodet. Det kan også være smart å infor-mere barnehage eller skole om al-lergi, slik at de også er bevisst på hvilke hensyn som må tas for ditt barn.

En viktig forskjellMelkeallergi må ikke forveksles med laktoseintoleranse. Ved lakto-seintoleranse tåler man melkepro-tein, men ikke melkesukker.

– Dette er ikke farlig, men gir ube-hag ved inntak av visse melke-produkter. Morsmelk inneholder store mengder laktose, så de aller aller fleste tåler laktose som barn. Man vil først og fremst få mage- og tarmsymptomer, og laktoseintole-ranse utvikles først hos større barn og voksne.

Dette står i kontrast til allergi, der man kan bli alvorlig syk av en liten mengde av maten.

– Laktosefrie produkter er ikke nødvendigvis uten melkeprote-in, og det er derfor viktig å finne ut hva i melken man reagerer på. Det anbefales å gi babyen forskjel-lige matvarer i tillegg til amming fra den er seks måneder gammel. Dette gjør det enklere å kartlegge eventuelle plager, og studier viser at dette også kan motvirke allergi hos barn. ■

Kumelkallergi er den hyppigste allergien blant barn, og kan føre til utfordringer for både foreldre og barn.

Allergien som rammer barn

Av Bård Backer-Owe

KUMELKALLERGI

Helle GrøttumGeneralsekretær,

LHL Astma og allergiFOTO: EIRIK HARSTAD

FOTO: ISTOCK


Slik unngår du melk

• Ved melkeallergi må alle produkter av og med melk unngås.

• Man må alltid lese varedeklarasjonen og lære seg hvilke ord som betyr at produktet inneholder melk.

• Eksempler på ord som betyr at produktet inneholder melk er: melk, melkesukker, melkepulver, yoghurt, myse, kasein, rømme, ost, valle, med flere. I varedeklarasjonen skal disse stå med fet skrift eller i kursiv. Også mat som selges over disk, det vil si uembalert mat, skal merkes.

Feiring uten melk

Tips til melkefritt barneselskap: Bak kakene med melkefri margarin eller olje istedenfor smør, pynt med seigmenn istedenfor sjokolade. Kjøp melkefrie pølser, de smaker minst like godt. Pop popkorn i olje, gelé med vaniljesaus av havre, og saftis til alle.

Kilde: LHL Astma og allergi

TIPS

FOTO: ISTOCK

FOTO: ISTOCK


NYHETER

MAGEPROBLEMER?Testa om du tål gluten! Svar på 5 min

96%

av 105 deltagare

rekommenderar

AP PROVED

APPROV

E D APPROVED

A

PPRO

VED

96% av 105 testdeltagare

rekommenderade Celiac test

om man vill utesluta celiaki

som orsak till magbesvär

Test om du kan ha cøliaki. Svar på 5 min!

FindOut Diagnostic

DU FINNER TESTEN HOS:

Se instruksjonsfilm

96 % av 105 testdeltakere anbefalte Celiac test dersom man vil utelukke cøliaki som årsak til mageproblemer.

Vitus apotek Ditt apotek

Ved positivt resultat, kontakt alltid lege.

Det er ti år siden han fikk kreft og har tidligere ope-rert tarmene, halsen og øret med vellykket

resultat. Denne gangen er kreften uhelbredelig. Med et inntak av tre flasker vodka om dagen holdt det på å gå veldig galt.

– Det var søsteren min, kompi-sen min som skal være med på rei-sen og legen som gikk bak ryggen min og samarbeidet for å få meg innlagt på avrusning. Det takker jeg dem for i dag.

Vanskelig å snakke omHan har enda ikke møtt andre med NET-kreft. Det er rundt 850

personer i Norge som får diagnosen nevroendokrine svulster (NEN) hvert år. Omtrent halvparten får en veldig aggressiv form som kalles NEC-kreft, og den andre halvparten får en mildere variant som kalles NET-kreft, som de fleste lever med i mange år.

– Jeg synes ikke alltid det er så lett å snakke om det til andre men-nesker som ikke har kreft selv. De forstår ikke alltid og noen ganger føles det som å snakke til en vegg. Kompisen min som jeg skal seile med derimot, mistet konen sin til kreften så han forstår mer av hva det innebærer, sier han.

NET-kreft kan oppstå i hele krop-pen, men starter oftest i tarmsys-temet, og utgår fra hormonprodu-serende celler eller forstadier til

disse. Et av de mest vanlige steder kreftsykdommen oppstår er i tynn-tarmen, hvor det produseres for mye av hormonet serotonin. Det kan føre til at pasienten får diare og rødming. Det vanligste symptomet er imidlertid smerter.

Lær å leve– Det finnes kurs og møteplasser hvor pasienter og pårørende kan lære om sykdommen og møte andre som har NET-kreft, sier Kjerstin Skrede Mordal som er kreftsykepleier ved Regionalt senter for nevroendokrine svulster ved Oslo universitetssykehus.

– Forskning viser at det å møte andre pasienter og pårørende med deres positive erfaringer har større innvirkning på mestring enn å

møte helsepersonell på sykehus. – Vi har en velfungerende pasi-

entforening som heter CarciNor med rundt 600 medlemmer som jobber både internasjonalt, nasjo-nalt- og regionalt i Norge.

Vanskelig å diagnosere – Problemet med NET-kreft er at det ofte er vanskelig å finne ut at det faktisk er det som feiler pasi-enten, da symptomene kan være vage og variere fra pasient til pasi-ent. Mange fastleger kjenner ikke sykdommen og dessverre har ofte kreftsykdommen spredd seg innen man oppdager det. Man kan ha et helt yrkesliv som lege og kan-skje bare møte på en eller to som har denne kreftsykdommen, sier Mordal.

Venter ikke på døden– Man kan ikke sette seg ned å vente på døden. Jeg har stor glede av å holde på med fysisk arbeid og sjøen betyr mye for meg. Den er som en medisin, sier Arvid.

Han har vært sjømann i 37 år og vært i de fleste av verdens man-ge havner. Nå bruker han mye av tiden i et lite hus på en øy, uten-for Kristiansand. Seilturen starter i slutten av juli. Han og vennen har brukt restaurert båten de skal sile med sammen og har fordelt arbeidsoppgavene om bord allere-de.

– Det er viktig å drømme. Jeg blir kaptein og kokk, ler han. Jeg elsker å fiske så vi skal leve en del på mat vi fanger underveis. Jeg liker å lage mat, det er en hobby jeg har.

Av Marthe Løken

Arvid (58) fikk diagnosen NET-kreft og ble uføretrygdet. Det ble så tøft at han begynte å drikke. Med hjelp fra gode venner og familie fikk han livsgnisten tilbake og har lært seg å leve med sykdommen. – Til sommeren skal jeg seile fra Kristiansand til Middelhavet.

Å elske havet høyere enn himmelen

FOTO: ISTOCK


A K T I VA ktiv med NET er et landsdekkende samarbeidsprosjekt mellom Novartis

Onkologi og pasient organisasjonen CarciNor. Sammen ønsker vi å øke

bevisstheten rundt nevroendokrin kreft (NET) og vise at selv om man har

fått en alvorlig kreftdiagnose så kan man leve et aktivt liv.

Med Aktiv med NET ønsker vi å motivere så mange som mulig til å ha en

aktiv hverdag. Aktiv med NET startet med Sentrumsløpet i Oslo i april, og vi

planlegger ulike aktiviteter i alle de store byene i Norge.

Vil du bli med og motivere andre?

NO1602439651

Nå etterpå skal vi planlegge reisen mer i detalj. Vi starter i Kristiansand også går ferden ned til den engel-ske kanal, så krysser vi Biscaya- bukta og setter kursen mot Gibral-tar. Vi regner med at turen tar 18 til 19 døgn. Høsten tilbringer vi rundt i Middelhavet, forteller han.

Han har lært seg å ta medisi-nen selv og fått hjelp av legen med ekstra utstyr til reisen.

–Så lenge jeg får tatt medisinen og sprøyten settes korrekt, så går det bra. Legen min var med i båten og hadde med kjølebag til medisi-nen og ekstra sprøytenåler. Det er viktig at sprøyten settes korrekt, forklarer han.

– – Jeg har noen mennesker å takke for at denne turen blir mu-lig. Hadde det ikke vært for min

fastlege Inge Jørandi, min søs-ter Inger Lise og kameraten min Sigurd Henriksen som nå har lært seg å sette sprøyte slik at vi kan reise på tur så hadde det ikke gått. Også er jeg utrolig takknemlig til Novartis, som gir ut informasjons-materiale. Dette har lært meg alt jeg kan om NET-kreft.

– Nå tar jeg kreften som en utfor-dring. Det har våknet en liten faen i meg. Selvfølgelig tenker jeg på at det kan ta livet mitt innimellom , men jeg prøver å gjøre det beste ut av det og jeg holder meg i aktivitet. Neste år går turen til Karibien, sier han entusiastisk. ■

– Man kan ikke sette seg ned å vente på døden. Jeg har stor glede av å holde på med fysisk arbeid og sjøen betyr mye for meg. Den er som en medisin, sier Arvid, som lever med NET-kreft.

Les mer på altomdinhelse.no

FAKTA OM NET-KREFT

NET-kreft kan ha forskjellige størrelser og vekst-hastigheter, og de betraktes vanligvis som ondartede.NET-kreft oppstår fra nevroendokrine celler i hele kroppen. De kan spre seg til andre deler av kroppen, mest vanlig er lever eller skjelett. Når de blir diagnostisert, har mer enn 50 prosent av NET-kreft tilfellene allerede spredt seg til andre deler av kroppen.

Det er tre hovedårsaker til dette:• Noen NET er vanskelige å finne før de har vokst eller spredt seg• Noen NET gir ikke symptomer før de har vokst eller spredt seg

• Noen NET gir symptomer som ligner på symptomer på andre vanlige tilstander, derfor kan det ta lenger tid før en NET blir diagnostisertNoen NET kan imidlertid bli funnet under rutinemes-sige undersøkelser og blir diagnostisert før de sprer seg til andre deler av kroppen.

Som NET pasient vil du komme under behand-ling, denne er kontinuerlig og vil være livslang. Å innta en aktiv rolle, å være engasjert og holde seg informert vil være til stor hjelp for deg og dine nærmeste.

KILDE: NOVARTIS. FOR Å LASTE NED INORMASJONSBROSJYRE OM NET-KREFT, BESØK: WWW.ALTOMDINHELSE.NO

”


NYHETER

Tarmkreft har len-ge vært ansett å være en kreftform som egner seg meget godt for screening, da man både kan oppdage

og behandle kreft i en tidlig fase, og fjerne polypper i tarmen som senere kan utvikle seg til kreft. Det betyr at tarmkreftscreening ikke bare har nytte fordi man oppdager kreft tidlig, det har også en effekt ved at man faktisk kan forebygge at kreft oppstår.

Screening er effektivtNorge er i verdenstoppen når det gjelder hvor mange som hvert år får tarmkreft, den kreftform som rammer flest kvinner og menn i Norge, begge kjønn sett under ett. Likevel har vi ennå ikke tilbud om screening, selv om de fleste land i Europa nå har innført dette.

Screening for tarmkreft har vist seg å være effektivt, dette har vi visst lenge. En norsk studie (NOR-CCAP) med ti års oppfølging viste at de inviterte deltakerne i scree-ningstudien hadde 27 prosent la-vere dødelighet av tarmkreft, sam-menliknet med de som ikke var invitert til undersøkelsen. Den samme undersøkelsen, som benyttet sig-moideoskopi (kikkertundersøkelse av nedre del av tarmen), viser også til 20 prosent reduksjon i antal-let som fikk tarmkreft. Kost nytte undersøkelser viser at tarmkrefts-creening er lønnsomt, ikke bare for den enkelte, men også for samfun-net.

Vil ha et screeningtilbudKreftforeningen har gjennom svært mange år arbeidet for et scre-eningtilbud, både gjennom å støtte forskning på screening, en støtte på 40 millioner til NORCCAP studien.

Anne Lise RyelGeneralsekretær, Kreftforeningen

FOTO: KREFTFORENINGEN

”

Vi var en aktiv pådriver i forkant og også da Nasjonalt råd for priori-tering i helse- og omsorgstjenesten behandlet saken i 2010. Et forpro-sjekt ble vedtatt og startet opp i 2012. Prosjektet er blitt forsinket, nå vet vi imidlertid nok til straks igangsette tiltak for å gi et tilbud til alle kvinner og menn mellom 50 og 74 år.

Nyttige erfaringerForprosjektet har gitt oss kunn-skap om deltakelse, metodevalg, praktiske utfordringer og også noe om hvordan deltakerne opplever screeningtilbudet. Dette er nyttig kunnskap å ta med seg videre når, og ikke hvis, tilbudet utvides.

Eksempelvis viser det seg at den eventuelle angst og uro noen føler i forbindelse med et foreløpig positivt prøveresultat, som betin-ger videre undersøkelser, er kort- varig. Gjennom Kreftforeningen sin

deltakelse i blant annet styrings-gruppen for forprosjektet ser vi at det gjøres en stor innsats ved screeningsentrene, erfaringer som er viktige å nyttiggjøre seg ved et tilbud til hele landet. Utfordringer som kapasitet på kikkertunder- søkelser, personell og IKT løsninger er til for å løses, gode løsninger som også kommer pasienter til gode. Et eksempel er skopiskolen, etablert i forbindelse med forprosjektet, leger får veiledet opplæring i kikkert- undersøkelse.

Tar alt for mange livVi mener at tiden nå er overmo-den for å innføre et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft i Norge. Blant kreftsykdommene er det bare lungekreft som tar flere liv enn tarmkreft. Kreftforeningen forventer at norske myndigheter snarest mulig vedtar et nasjonalt tilbud. ■

Vi mener at tiden nå er overmoden for å innføre et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft i Norge.

Norge har ikke råd til å vente, over 300 liv går tapt hvert år som følge av manglende screening, og mange kvinner og menn må gjennomgå omfattende

behandling for tarmkreft.

Nasjonalt tilbud om tarmkreftscreening – snarest!

INNSIKT

FOTO: ISTOCK

Av Anne Lise Ryel, Kreftforeningen

Boots apotek tilbyr en enkel risikotest som viser om du er i risikogruppen og dermed anbefales å ta tarmkrefttesten som kan kjøpes hos Boots apotek. Ta testen hjemme og send den inn til

analyse. Prøvesvar får du innen 1-2 uker. Er testen avvikende, vil du få veiledning om videre undersøkelse. Pris: kr 450

Symptomene på tarmkreft er ofte utydelige –

en enkel tarmkrefttest kan bidra til tidlig diagnose

50kravslag på en hygienisk test

du tar hjemme

BEKYMRET FOR TARMKREFT?

Tilbudet gjelder i alle Boots apotek og varer til 30. juni 2016.

Norge har en av verdens høyeste forekomster av tarmkreft og rammer ca. 3800 menn og kvinner årlig.

I samarbeid med

• Trygg og enkel i bruk• Diskret og komfortabel• Økt bevegelsesfrihet• Lett å dra av• Fingertippgrepet - se bilde

• Biologisk nedbrytbar

Flair Active Xtra – stomiposen som kan slippes i toalettet

www.farmatek.no

Large str. ref.nr. 903250

Midi str. ref.nr. 922483

1926


NYHETER

NorEngros Dahle Medical ASRosenlundveiein 4, 2619 Lillehammer

For deg med STOMI

Ta kontakt med vårt kompetansesenter for

stomiprodukter

Rask og gratis hjemlevering og

returordning

[email protected]

61 24 80 00

Innlandets største lagerførte vareutvalg

Personlig veiledning og alltid oppdatert

på nyheter

30 år

1986 - 2016

Bruk din

E-rese

pt

hos os

s!

Som 74-åring var Jon Voll blant de eldste som kunne delta i pilotprosjektet, hvor han ble innkalt til Bærum sykehus gjennom tilfeldig

loddtrekning.– Jeg kjente til prosjektet og var

aldri i tvil om jeg skulle delta. Jeg hadde ingen plager, men var likevel nøktern realist.

Voll skulle testes gjennom kikkertundersøkelse av tarmen.

Funnene som ble gjort førte til at han ble sendt til videre utredning.

– Det hele gikk veldig fort. Jeg hadde første oppmøte 2. mars og fikk beskjed om et funn i nedre del av tarmen. I løpet av få dager var jeg innom for en utvidet undersø-kelse etterfulgt av MR-fotografe-ring og konsultasjoner der jeg fikk forklart situasjonen.

Rask progresjonHan ble fortalt at det var gjort et funn av tarmkreft i tidlig fase

uten sikre tegn på spredning. Man ønsket å fjerne svulsten raskt. Kref-ten kunne fjernes kirurgisk, og han fikk tilbud om operasjon allerede 4. april.

– Jeg hadde lest at tarmkreft forekom hyppigere blant eldre, men følte meg alminnelig frisk og i brukbar form og uten symptomer. Det kom allikevel ikke som noe sjokk, jeg var forberedt på at dette var et mulig utfall. God informa-sjon på alle stadier om sykdommen og tilsvarende god behandling ga

Over en seksårsperiode fra 2012 blir 140 000 kvinner og menn i alderen 50-74 år fra Østfold, Akershus og Buskerud invitert til å være med i et pilotprosjekt: Et forprosjekt på masseundersøkelse (screening) for tarmkreft.

En livsviktig undersøkelse

Av Bård Backer Owe74-årige Jon Voll var en av de som deltok i pilotprosjektet om screening for tarmkreft i Bærum kommune. Han ble fortalt at det var gjort et funn av tarmkreft i tidlig fase uten sikre tegn på spredning. Etter operasjon er han nå kurert.

Trapper opp kampen mot tarmkreft

Pilotprosjektet startet i 2012, og skal over en seks-årsperiode invitere over 140 000 mennesker i alderen 50-75 år til undersøkelse i Østfold, deler av Akershus og Buskerud.

– Disse trekkes tilfeldig ut til en av to under- søkelser, forteller Thomas de Lange, leder for prosjektet.

– Den ene er en avføringstest for å påvise blod i avføringen. Prøvene gjøres annethvert år over en tiårs- periode. Den andre er en kikkertundersøkelse av nedre del av tykktarmen. De som tester positivt vil tilbys ytterligere undersøkelser av hele tykktarmen, og finner vi polypper vil de fjernes.

Oppløftende resultaterDe Lange forteller at det er for tidlig å se hele omfanget av prosjektet, men tallene så langt viser en klar effekt.

– 59 prosent av de som er invitert til avføringstesten velger å ta den. Ti prosent av dem tester positivt for blod i avførin-gen, og av disse får fire av ti påvist kreft eller forstadier med stor risiko for senere kreftutvikling. Av de som blir tilbudt tarmkikkertundersøkelsen tar 51 prosent testen. Åtte av ti får påvist polypper med risiko for utvikling av kreft.

Man har til nå oppdaget cirka 200 tilfeller av tarmkreft gjennom prosjektet.

– Disse påvises på et mye tidligere stadium sammenlignet med undersøkelser grunnet symptomer. Prognosen bedres derfor dramatisk. Oppdager man tykktarmskreft i første stadium blir 95 prosent friske. I stadium fire, hvor man allerede har spredning, er tallet på ti til tolv prosent.

– Norge har en av verdens høyeste forekomster av tarm-kreft, og med nasjonal screening vil man kunne minske dette tallet, samtidig som man bedrer prognosen for mange rammede ved å oppdage kreften tidlig.

Thomas De LangeDr Med, Leder Screeningprogram mot tarmkreft – forprosjekt i

KreftregisteretFOTO: MARGARET DE LANGE

Tarmkreft er den vanligste kreftformen i Norge. Kreftregisteret gjennomfører nå et pilotprosjekt på et nasjonalt screeningprogram, med formål om å kartlegge og forebygge kreften.

Av Bård Backer Owe

FOTO: PRIVAT


”

• Hva skjer med følelser og familieliv?

• Hvordan skal jeg gå frem i møte med Nav eller helsevesenet?

• Hva skjer etter behandlingen eller hvis den ikke virker?

Kreftlinjen har mer enn 30 års erfaring og bred kompetanse innen kreftomsorg. Hos

oss treffer du sykepleiere, sosionomer og jurister som du kan snakke med. Alle har

taushetsplikt og tjenesten er gratis fra fasttelefon.

Åpningstider:

mandag–torsdag: 0900–2000, fredag: 0900–1500

Vi snakker norsk og engelsk.

Ring 800 57 338 eller chat

med oss på kreftforeningen.no

Lurer du på noe om kreft?

Hos oss kan du snakke med fagpersoner enten du er kreftpasient,

pårørende eller helsepersonell.

Illus

trasj

onsf

oto:

NTB

sca

npix

trygghet.– Familien tok heldigvis også

meldingen med samme ro som meg selv. Jeg valgte å være åpen utad hvis folk spurte eller trengte en for-klaring. Mange vil kvie seg for dis-se undersøkelsene og synes det er flaut. Jeg ønsket å vise at det er både viktig og naturlig å delta, samtidig som det var en viktig del av proses-sen for min del.

Operasjonen tok flere timer, men resultatet var vellykket. Den 27. April ble han innkalt til en avslut-

tende samtale med overlegen.– Beskjeden var i all korthet at

jeg var kurert for lidelsen og at det ikke var sikre tegn til spredning. Muligens var det forventet en noe større reaksjon fra min side, men jeg tok også denne gledelige beskje-den med samme ro som den første. Nøktern realisme pluss ro er min måte å gjøre det på.

Lever uten plagerHan får i tillegg oppfølging gjen-nom fem år, for å forsikre seg mot

tilbakefall. Så langt har han ikke opplevd smerter eller bivirkninger siden operasjonen.

– Jeg opplevde en litt begrenset aksjonsradius etter inngrepet, samt at det tok litt tid å til venne maven til gammel døgnrytme. Utover det har jeg kunnet lese, sykle eller kjøre meg en tur uten problemer.

Voll oppfordrer andre kandidater til å delta i og gjennomføre prosjek-tet.

– Jeg må skryte av behandlingen og rammene rundt prosjektet. Jeg

fikk hele tiden oppfølging og infor-masjon. Med rask diagnose har det hele gått så bra som det kunne.

– Jeg kan berolige alle som bekymrer seg for denne typen un-dersøkelser, og anbefaler alle som får tilbud om å møte. Det er jo viktig, kanskje i noen tilfeller livsviktig, å bli testet for tarmkreft. ■

Jeg kan berolige alle som bekymrer seg for denne typen undersøkelser, og anbefaler alle som får tilbud om å møte.

74-årige Jon Voll var en av de som deltok i pilotprosjektet om screening for tarmkreft i Bærum kommune. Han ble fortalt at det var gjort et funn av tarmkreft i tidlig fase uten sikre tegn på spredning. Etter operasjon er han nå kurert.

Les mer om tarmkreft på altomdinhelse.no

FOTO: PRIVAT


”

NYHETER

Velger å være åpen om stomiCamilla Tjessem har levd hele livet med pose på magen, men har alltid valgt å være åpen om sin egen situasjon.

Da Camilla Tjessem (22) ble født fikk legene ved Stavanger sykehus se et syn de aldri hadde sett før. Camilla ble født med tarmene på utsiden av magen, og vrengt med innsiden ut. denne sammensatte diagnosen heter Kloakkexstrofi og er veldig sjelden, derfor var lege-ne svært usikre på hvordan dette skulle håndteres. Camilla ble hastedøpt på sykehuset hetende Marius, for de klarte faktisk ikke å se om barnet var en liten gutt eller en liten jente.

- Det var veldig alvorlig. Etter mye press fra mor, ble det bestemt at jeg skulle bli sendt til Rikshos-pitalet, men bare hvis jeg klarte å puste ved egenhjelp. Heldigvis gjorde jeg det, og da vi kom frem

var vi så heldige at de hadde en ekspert som hadde gjort en tilsvarende operasjon fire år tidligere. Jeg er nemlig det andre tilfellet i Norden. Kirurgen opererte meg i 17 timer, forteller Camilla.

Åpenhet helt fra begynnelsenMoren viste stolt frem den lille datteren sin, og fortalte gjerne at hun hadde en pose på magen, for det var jo nettopp operasjonen og posen som gjorde at datteren hadde overlevd. Siden har Camilla valgt å være åpen om sin stomi:

- Da jeg var fem år fikk jeg min andre stomi. I dag har jeg to po-ser på magen, en urostomi og en ileostomi, forteller hun.

- Men ellers var jeg jo akkurat som alle andre, men for å unngå visking og tisking ble barn og for-eldre i barnehagen informert om hvordan min situasjon var, og de nærmeste vennene mine fikk også være med å se på posene, erindrer

Camilla.På barneskolen og ungdoms-

skolen hadde de den samme strate-gien, nemlig at det var lurt å infor-mere resten av klassen.

- Jeg opplever at informasjon fører til at stomi blir ufarliggjort og normalisert og da møter jeg færre fordommer, forklarer hun.

Blogger og holder foredragNettopp det å ufarliggjøre stomi er så viktig for Camilla at hun har laget sin egen blogg ”Camilla Tjes-sem - Livet med stomi”, i tillegg holder hun foredrag om egne erfa-ringer og foredrag for sykepleiere i stomiomsorg.

- Grunnen til at jeg startet blog-gen var at jeg ble kontaktet av ei jente som fortalte at hun anså at livet var over og at hun ville isolere seg fordi hun hadde fått en stomi. Da tenkte jeg at dette stemmer ikke, visst må du tilpasse deg for-andringene som skjer i livet, men

man kan godt leve med stomi. Derfor startet jeg bloggen, forteller hun.

Kreft vanlig årsak til stomiEn av de vanligste årsakene til at man blir stomioperert er kreft, men også ulike betennelsessyk-dommer i tarmene, som for eksem-pel Crohns, kan føre til at operasjon

er nødvendig.- Hvert år er det omlag 1 900 som

blir stomioperert i Norge, forteller Simen Brændhaugen. Han er dag-lig leder i pasientforeningen for stomiopererte, Norilco, og syns det er bra at Camilla er åpen rundt sin egen situasjon:

- I utgangspunktet må alle bestemme selv hvor åpne de har lyst til å være om dette, men det gode med at noen er veldig åpne er at temaet oftere kommer frem, blant annet i media. Det er bra og kan føre til at denne pasientgrup-pen møter økt forståelse, sier han.

Norilco har 22 distriktavdelinger, og hvert år markerer de blant annet stomidagen med ulike akti-viteter over hele landet.

- Slike markeringer er viktig for å skape større åpenhet, og ikke minst er det bra at de som har fått en stomi kan se at det finnes andre som mestrer å leve med en pose på magen, forklarer Brændhaugen. ■

Av Tom Backe

Stomi reddet livet hennes. Da Camilla Tjessem ble født lå tarmene på utsiden av magen . Hun ble hasteoperert og fikk utlagt tarm. Idag lever hun med to poser på magen og har valgt å være åpen om sin situasjon. FOTO: TOR INGE OGNEDAL

Jeg opplever at informasjon fører til at stomi blir ufarliggjort og normalisert og da møter jeg færre fordommer

Dansac and Hollister Norge

Olav Brunborgs vei 4 • Postboks 273 1377 BillingstadTlf 66 77 66 50 [email protected]

HAR DU STOMI?

Dansac og Hollister er et globalt selskap som har produsert og levert medisinsk utstyr i snart 100 år.

Vårt formål er å bidra til et et godt og verdig liv for de som bruker våre produkter.

Vi har:

Du får:

tilpasset akkurat deg og dine behov

www.dansac.no www.hollister.no

MEDIQ – for deg som bruker stomiutstyr og trenger gode råd og veiledning

Besøk oss på www.stomi.no

Vi leverer alt du trenger av stomiutstyr i hele Norge.

Gratis og rask hjemlevering.

Bestill dine varer på tlf. 67 02 44 40

MEDIQ DIREKTE er spesialist på ekspedering av blåresepter. Hos oss får du snakke med stomisykepleiere og produktspesialister som gir produkt- og stomifaglig veiledning.

For informasjon om stomi, se vår side www.stomi.no Du kan også besøke våre klinikker for råd og veiledning innen stomi.

Telefon 67 02 44 40 - [email protected] - www.mediqnorge.no

OSLO/APOTEK Pilestredet 7Tlf. 45 21 85 51Faks 22 47 83 29

HAMAR Torggt. 1Tlf. 67 02 44 40Faks 67 02 44 00

BERGEN Solheimsgaten 15Tlf. 67 02 44 40Faks 67 02 44 00

STRØMMEN Strømsveien 61Tlf. 67 02 44 40Faks 67 02 44 00

GJØVIK Strandgt. 17Tlf. 67 02 44 40Faks 67 02 44 00

TØNSBERG Kammegt. 4Tlf. 67 02 44 40Faks 67 02 44 00

“Norge har høy forekomst av tarmkreft – blant ”topp 10” i verden. Det påvises ca. 3500 nye tilfeller hvert år – omtrent likt fordelt mellom kvinner og menn. Hvert år dør ca. 1500 av sykdommen. Tarm-kreft gir ofte ikke symptomer før sent i sykdomsforløpet, og det er en stor fordel å få påvist sykdommen eller forstadier til sykdommen tidligst mulig“ (Kreftregisteret).

Det er vanlig å avgi avføringsprøve ved helsesjekk og ved utredning av mage-tarmsykdommer. Svaret fra en slik prøve gir viktig informasjon. Er prøven negativ, bidrar det til å avkrefte sykdom. En positiv prøve indikerer at det er blødning fra tarmen. Pasienter med positive prøver bør følges opp og utrededes videre, da blødning fra tarm kan være en indikator på sykdom.

De enkleste avføringstestene på markedet gir svar på om det er blod tilstede, men ikke hvor stor blødningen er. De påviser blod, men kan også slå positivt ut ved inntak av helt vanlige matvarer slik som kjøtt, grønnsaker

og frukt. Selv om pasienter oppfor-dres til å avstå fra en rekke matvarer i prøvetakingsperioden, kan man derfor ikke være sikkert på om testresultatet skyldes blod fra tarmen eller andre påvirkninger.

Med ny teknologi bestemmes blødning fra tarm entydig, uavhengig av hvilke matvarer pasienten har spist. Ved hjelp av et analyseinstrument, allerede tilgjengelig på mange legekon-tor, foretas en nøyaktig bestemmelse av mengden blod i prøven. Et svar fra en slik analyse gir bedre beslutnings-grunnlag for å utrede sykdom og bedre

mulighet til å prioritere de pasientene med størst behov, raskere til videre behandlingsløp.

Jo tidligere sykdom oppdages, jo bedre er sjansen for å bli frisk. Ru-tinemessig analyse av avføringsprøver er en kostnadseffektiv metode for å påvise sykdom i tarmen på et tidlig stadium. Bruk av ny teknologi hos fastlegen, gjør prøvetakingen enkere for deg som pasient og det gir legen din viktig tilleggsinformasjon. Informasjon som kan benyttes til bedre prioritering av pasienter som står i kø for videre utredning og behandling.

“Et svar fra en slik analyse gir bedre beslutningsgrunnlag for å utrede syk-

dom og bedre mulighet til å prioritere de pasientene med størst behov, raskere til

videre behandlingsløp.”Hege Anette Martinsen

Salgssjef, Orion Diagnostica Oy / Norge

Ny metode gir fastlegen din viktig tilleggsinformasjon

Orion Diagnostica Oy / Norge Postboks 4366 Nydalen, 0402 Oslo

Tel. 66 78 56 30www.oriondiagnostica.no

Orion Diagnostica har mer enn 40 års erfaring med utvikling, fremstilling og markedsføring av diagnostiske test- system.

Les mer på www.oriondiagnostica.no


NYHETER

”

”Sjarmen med tarmen” skriver Giulia Enders, men for noen kan tarmen bli heller usjarmerende. Korttarmsyndrom, også kalt tarmsvikt, er en sjelden sykdom som både kan

være sjenerende og isolerende for dem som utvikler denne tilstanden.

– Viktig at pårørende har god innsikt

Av Marthe Løken

– Når tarmen blir for kort rekker den ikke å suge opp all næringen og væsken kroppen trenger for å opprettholde væskebalansen eller sine vanlige funksjoner , sier Petr Ricanek, overlege ved Avdeling for fordøyelsessykdommer ved Akershus universitetssykehus. FOTO: AHUS, JAN-EIRIK VESTNES

Fordi tarmen er så kort, så er det viktig å planlegge nøye hva man spiser og drikker. Mangel på væske og salter kan føre til slapphet og kramper.

eksempel skal på kino eller delta på andre sosiale aktiviteter, sier han.

- Mange av pasientene må opp og tømme posen flere ganger om natten, noe som kan føre til dårlig søvnkvali-tet og manglende overskudd.

TabuFra å være et tabuemne er det blitt mer vanlig å snakke om tarmsykdommer i dag. Likevel bør det settes fokus på korttarmsyndrom fordi det er få som kjenner til tilstanden og det kan være vanskelig for pasienten å snakke om det.

–Mennesker er forskjellige, men om den som er rammet ønsker å snak-ke om sykdommen sin, så bør de få anledning til det.

–De som har korttarmsyndrom bru-ker mye tid på å få i seg den intravenø-se væsken de trenger, så det er viktig at pårørende har god innsikt, forståelse og tålmodighet, sier Ricanek.

Korttarmsyndrom, eller tarmsvikt, kan ikke reverseres når det først har

oppstått, men det kan behandles med medisiner eller i svært sjeldne tilfeller tynntarmstransplantasjon.

–Det å gå med en permanent intra-venøs tilgang kan føre til infeksjoner, som er en fryktet komplikasjon, og som i verste fall kan føre til både blod-forgiftning og sykehusinnleggelse.

–Å få næring intravenøst kan gi leverbetennelse, alvorlig kronisk leversykdom, og sykdommer i galle-gangene, som for eksempel økt ten-dens til dannelse av gallestener.

– Pasientene bør i samarbeid med ernæringsfysiolog, sykepleier og lege planlegge nøye hva de spiser og drikker, samt hva de trenger av intra-venøst tilskudd, noe som krever mye innsats og disiplin, legger Ricanek til. ■

Syndromet kommer av at tarmen har blitt kor-tere og ikke lenger er i stand til å opprettholde sin funksjon. Årsaken til at pasienten mister en større eller mindre del

av tynntarmen kan være en planlagt operasjon eller det kan oppstå akutt fordi deler av tarmen dør grunnet manglende blodsirkulasjon eller tarmslyng.

– Når tarmen blir for kort rekker den ikke å suge opp all næringen og væsken kroppen trenger for å opp-rettholde væskebalansen eller sine vanlige funksjoner. I slike tilfeller vil et normalt kosthold og væskeinntak ikke være tilstrekkelig, og vi må tilføre pasienten intravenøs næring, væske og salter, sier overlege ved Avdeling for fordøyelsessykdommer ved Akershus universitetssykehus, Petr Ricanek.

- Fordi tarmen er så kort, så er det viktig å planlegge nøye hva man spiser og drikker. Mangel på væske og salter

kan føre til slapphet og kramper, og er tilstanden alvorlig kan den føre til vekttap.

- Et annet problem for pasientene er at de må ha en form for permanent intravenøs tilgang og væske hver eneste dag, eller i hvert fall flere dager i uken. De som trenger mest tilskudd kan ha et behov på flere liter i døgnet fordi de også mister mye væske via avføringen. Mange av disse pasientene har også en kunstig åpning med pose på magen, en såkalt stomi.

StomiÅ gå med pose på magen kan begrense pasienten veldig. Man har ofte rum-ling og det kan forekomme lekkasje og lukt. En del strever med å finne en pose som passer. Dagen må ofte plan-legges med henblikk på å alltid være i nærheten av et toalett.

- Dette kan føre til en sterk psykisk belastning på grunn av alle hensyn man må ta for å få tømt posen hele tiden. Det kan bli vanskelig hvis du for

Les mer på altomdinhelse.no

The

Hjemmetest for IBD-pasienterCalproSmart gjør livet enklere for pasientene og bidrar til sikrere og raskere medisinsk oppfølging sier Bjørn Tore Langeland.

Når pasienter med Crohns eller Ulcerøs kolitt

får betennelse i tarmen, sprekker hvite

blodlegemer og slipper ut et protein som

heter calprotectin i avføringen.

- Hvor høyt nivå man har av calprotectin, forteller

hvor mye betennelse det er i tarmen og dermed hvor

syk man er, sier Bjørn Tore Langeland i Calpro.

Calpro har utviklet en hjemmetest som gjør

pasientene i stand til å måle calprotectinnivået i

avføringen selv. Produktet heter CalproSmart.

Pasienten blir først registrert på sykehuset og får

opplæring av en gastrosykepleier som viser hvordan

systemet skal brukes. Pasienten får med seg et

testkit hjem. Det består av en avføringsoppsamler

som monteres på toalettet. Man bruker en

prøvtakingspinne som man stikker inn i avføringen

og deretter putter i et reagensrør med en spesiell

væske. Da dannes det et ekstrakt som dryppes

på en hurtigtestkassett. Etter femten minutter

utvikles to fargelinjer på kassetten. Ved hjelp av

en app i telefonen, fotograferes kassetten. Appen

gir umiddlebart resultatet på skjermen i form av

et trafikklys hvor grønn er mild, gul er moderat og rød er alvorlig grad av betennelse. I tillegg gir appen

calprotectinverdien i milligram per kilo.

- Når resultatet er klart, trykker pasienten på send, og

da sendes resultatet rett til behandlende lege.

- Tidligere måtte pasienten enten ta prøver på

sykehuset, eller sende inn avføringsprøver. Det tar

ofte flere uker å få svar på prøvene. En dansk studie viser at pasienten kommer raskere i behandling

ved hjemmemåling av calprotectin. Tiden fra et

tilbakefall oppstår til det kommer under kontroll

reduseres betydelig sier Langeland.

Med CalproSmart får pasienten et redskap til å ta

bedre kontroll over egen sykdom. I tillegg bidrar

CalproSmart til å frigjøre kapasitet på sykehusene

og det er ventet at det vil redusere helseutgiftene for

det offentlige.

- Ikke minst er det tidsbesparende. En del

konsultasjoner kan sløyfes fordi justering av

behandling i mange tilfeller kan foretas på telefon.

Når pasienten tar prøver selv og sender resultatet

med appen, går det raskere, og gjør også at du kan

komme til behandling raskere ved behov. Alt i

alt forventer vi en økt livskvalitet for pasientene,

avslutter Langeland.

Bjørn Tore Langeland Project & Technical Support Manager

Calpro AS

Mer enn 70 prosent av våre utviklingsprogram

handler om legemiddler mot

sjeldne sykdommer

Hittil har vi utviklet ni legemidler til behandling av

sjeldne diagnoser

Dersom én person per tusen mennesker har sykdommen, så regnes det som en

sjelden sykdom.

Mer enn 20 nye legemidler testes nå

på pasienter

Et godt liv med sjeldne sykdommerVi arbeider med å synliggjøre sjeldne sykdommer, og finne løsninger for dem som lever med dette. Medisinsk behandling kan være avgjørende for hverdagslivet og for fremtiden til disse personene og deres pårørende.Vi ønsker å utgjøre en forskjell.

Shire Nordic Regional Officewww.shire .


NYHETER

LHL Astma og allergi er en organisasjon for deg som er berørt av matallergi, eksem, astma og andre allergier.Vi tilbyr:

· Barseltreff· Foreldrekurs· Nyhetsbrev· Velkomstpakke og medlemsfordeler· Personlig rådgivning med erfarne sykepleiere på telefon 67 023 023· Eget pasientombud på telefon 415 46 963

Bli medlem ved å sende mail til [email protected]

Følg oss på facebook LHL Astma og allergi og nett Lhl-astmaogallergi.no

For spørsmål og informasjon, kontakt Helle S. Grøttum på telefon 996 24 139

Foto: Shutterstock

Det er ingen som vet nøy-aktig hvorfor man utvikler en allergi, men matal-lergi skyldes

en overreaksjon fra immunforsva-ret som feilaktig oppfatter enkelte proteiner i maten som skadelige, forteller Helle Grøttum, general-sekretær i LHL Astma og allergi. Andre unormale reaksjoner på mat er matintoleranse, eksempelvis laktoseintoleranse og cøliaki. Da er det henholdsvis melkesukker og gluten man ikke tåler.

Tarmsystemet får da nedsatt evne til å bryte ned bestanddelene i maten, noe som gir ubehag, for-døyelsesbesvær og dårlig nærings-opptak.

– For matallergikere må man som oftest kutte ut all mat som gir reaksjoner, ved intoleranse kan det holde å begrense mengden.

Vit hva maten inneholderGrøttum sier at det allikevel er fullt mulig å leve godt med en mataller-gi eller intoleranse så lenge man planlegger hverdagen sin.

– Det er viktig å være klar over nøyaktig hva maten består av. For familier med matallergikere er det viktig å være bevisst ved innkjøp, slik at basisretter enkelt kan tilbe-redes slik at alle kan få det samme.

Grøttum forteller at man kan gjøre mange grep for å tilrettelegge måltidene.

– Man kan for eksempel bruke margarin uten melk, steke med matolje i stedet for smør, og velge krydderblandinger og buljong uten gluten og melkepulver. Det finnes i dag langt flere, bedre og billigere erstatningsprodukter enn det gjor-de for noen år siden.

Forebygging skjer tidligGrøttum forteller at man i utgangs-punktet ikke kan behandle allergi, annet enn å unngå det man ikke

tåler. Forebygging er allikevel mu-lig i tidlig alder.

– Nyere forskning tyder på at barn frafire til seks måneder bør få nye matvarer i tillegg til morsmelk. Eksponering ser ut til å forebygge allergi. Hvis man mistenker at barnet reagerer på en matvare, er det en god idé å føre kostdagbok. Her kan man noterer ned hva man spiser og hvilke reaksjoner det gir.

Høytid for kryssallergiKryssallergi oppstår når man får en reaksjon på noe med tilnærmet lik proteinstruktur som det man opp-rinnelig er allergisk mot.

– Vi ser høyere forekomst av kryssallergi om våren, forteller Grethe Amdal, helsefaglig rådgiver i LHL.

– 80 prosent av alle med bjørke-pollen-allergi reagerer også på en

eller flere matvarer. Vi ser særlig da at proteinfamilien i steinfrukter og rotfrukter trigger en allergisk reaksjon. Lateksallergikere kan også oppleve kryssreaksjon ved inntak av forskjellige typer frukt.

Reduser risiko selvAmdal opplyser om at det finnes tabeller på nettet som hjelper en å kartlegge hva forskjellige allergier kan gi kryssreaksjon med.

– Det er individuelt hva man reagerer på, men dette kan gi gode føringer.

Proteinstrukturen i mat kan endre seg under oppvarming. Der-for kan det være smart å prøve matvaren i forskjellige former.

– Det kan hende man ikke reagerer på en kokt, bakt eller hermetisert versjon av maten. For frukt kan det hjelpe å skrelle, dele opp og lufte før man spiser det. Man kan også prøve forskjellige sorter i samme familie. ■

Forekomsten av matallergi har økt globalt de siste årene, spesielt i den vestlige verden. En økende andel møter derfor en hverdag hvor man må ta hensyn til hva slags mat man spiser.

Hvordan forholde seg til matallergi?

Av Bård Backer-Owe

Helle GrøttumGeneralsekretær,

LHL Astma og allergiFOTO: EIRIK HARSTAD

Grethe Amdal Helsefaglig rådgiver,

LHLFOTO: EIRIK HARSTAD


WWW.HILDEKAKEN.NO

av barn og 30 prosent av befolkningen har en eller annen allergi innen 2030.

VISSTE DU AT...

500+500=

50%

Forekomst av allergi i Norge:

8+92+OBarn 0 – 3 år :

5-8 %

Større barn og voksne

1-2 %

Kryssreaksjoner ved pollenallergi

15 %

I Norge har to til tre prosent av den etnisk norske delen av befolkningen laktoseintoleranse. I Vest-Europa anslås forekomsten av primær laktoseintoleranse å være på mellom to og åtte prosent. I Syd- og Øst-Europa har 30-80 prosent laktoseintoleranse, og i land rundt ekvator er forekomsten av primær laktoseintoleranse mellom 75 og 100 prosent.

Kilde: LHL Astma og allergi


NYHETER

En av grunnene til at jeg ville prøve denne dietten, fremfor mange andre, var at den var basert på forskning.

Har du hørt om FODMAP, men uten å vite helt hva det er? Her får du svaret på hva FODMAP er og hvordan dietten virker.

- Det er en eliminasjonsdiett hvor du kutter ut, eller begrenser veldig, alle matvarer som har høy FODMAP. Det er en lang, lang liste med veldig mange ulike produkter. Mavarer som inneholder laktose, hvetemel, rug og bygg, noen frukter, belgfrukter og grønnsaker som blant annet løk og hvitløk er alle høye på FODMAP. Jeg begrenset disse matvarene og da fikk magen ro, deretter begynte jeg å gjeninnføre forskjellige produkter og på den måten har jeg funnet ut hva jeg tåler og hva jeg bør unngå i kostholdet, forkla-rer Cecilie.

Og lurte du på hva bokstavene i FODMAP står for, så er svaret: Fermen-terbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider and polyoler. ■

FODMAP er en viss type tungfordøyelige karbo-hydrater og alle men-nesker fordøyer egentlig disse karbohydratene dårlig.

Disse tungtfordøyelige karbohydratene taes dårlig opp i tynn-tarmen og går derfor ufordøyd vidre til tykktarmen der de trekker til seg væske og begynner å gjære. Dette kan gi problemer som gassdannel-se, diare, forstoppelse og andre plager. - De har funnet ut at personer med irritabel tarm, eller IBS, tåler disse kar-bohydratene mye dårligere enn andre, sier Cecilie Hauge Ågotnes som selv sliter med IBS og har skrevet kokebøker basert på lavFODMAP-dietten og holder brukerforedraget på Haukeland sykehus sin IBS-skole.

Leste om FODMAP- Jeg har alltid hatt vondt i magen og for 12 år siden fikk jeg diagnosen IBS. Den

diagnosen klarte jeg å leve med veldig lenge, men for tre år siden startet en pe-riode der jeg bare ble dårligere og dårlige-re. Toalettet var nesten det rommet der jeg oppholdt meg mest og jeg kunne nok ha 20 toalettbesøk om dagen. Da syns jeg livet var skikkelig kjipt, minnes Cecilie.

På denne tiden leste Cecilie om FODMAP-dietten, og selv om hun ikke hadde lyst til å gå på noen diett, valgte hun allikevel å prøve FODMAP-diett som en slags siste utvei.

- En av grunnene til at jeg ville prøve denne dietten, fremfor mange andre, var at den var basert på forskning og ikke en rar sitron- eller avocadodiett. Sammen med legen ble vi enige om at jeg skulle prøve FODMAP-dietten, sier hun.

Gode resultater rasktEtter ganske kort tid ble Cecilie veldig mye bedre. Hun ble ikke frisk, men så bra at hun kunne gå ut uten å tenke på hvor toalettet var. Så hva går egentlig denne dietten ut på?

Slik virker FODMAP-diettenAv Tom Backe

- Jeg har alltid hatt vondt i magen og for 12 år siden fikk jeg diagnosen IBS, sier Cecilie Hauge Ågotnes. Hun fikk rådet om å prøve FODMAP-dietten . Etter ganske kort tid ble Cecilie veldig mye bedre. Hun ble ikke frisk, men så bra at hun kunne gå ut uten å tenke på hvor toalettet var.FOTO: CHRISTIN EIDE

Les mer om FODMAP-dietten på altomdinhelse.no

Hvordan takle irritabel tarm?

– Diagnosen stilles av lege, basert på symptomer over tid. Det skal være utelukket at mageplagene ikke skyldes annen sykdom.

Dette forteller Synne Otteraaen Ystad, klinisk ernæringsfysiolog i Nasjonal Kompetansetjeneste for Funksjonelle mage- og tarmsyk-dommer (NKFM).

Hun forteller at å leve med IBS påvirker livskvaliteten i stor grad, og at ubehaget i mange tilfeller kan minskes ved å ta hensyn til hva man spiser.

Kosthold er viktig– Noen matvarer inneholder forskjellige typer karbohydrater som er tungt fordøyelige, disse går under samlebegrepet FODMAP. De kan skape økt gassdannelse og væske i tarmen, som igjen gjør at du blir oppblåst og kan få mere magesmerter.

– Eksempler på slike matvarer er: løk, bønner og noen typer frukt. Kornprodukter som hvete og rugmel og melkeprodukter med melkesukker (laktose) som melk, brunost og iskrem.

Hun påpeker at det anbefales å prøve en lavFODMAP-diett over en periode på to til åtte uker for å oppnå symptomlindring, hvor man i etterkant re-introduserer høyFODMAP-matvarer gradvis for å se hva man reager på.

– Målet er å få et mest mulig vari-ert kosthold med god symptom-kontroll/lite plager. Dette er viktig fordi det er individuelt hvor mye høyFODMAP-mat man tåler uten å få økte plager. Veldig mange tåler for eksempel godt melkesukker.

Dokumentert effektForskning viser at lavFODMAP- dietten lindrer magesmerter, og reduserer luft- og diaréplager hos syv av ti med irritabel tarm.

– Jeg vil anbefale dietten hvis man ikke oppnår tilstrekkelig be-dring av generelle kostråd. Sett deg grundig inn i dietten før du starter.

For å redusere plagene assosiert med IBS anbefaler hun også å spise små, regelmessige måltider, samt å unngå stress.

Synne Otteraaen YstadKlinisk ernæringsfysiolog i

Nasjonal Kompetansetjeneste for Funksjonelle mage- og

tarmsykdommer (NKFM)FOTO: NKFM

I Norge er 10-20 prosent av befolkningen rammet av irritabel tarm-syndrom (IBS). Vanlige symptomer er magesmerter, oppblåsthet, mye tarmgass og uregelmessig avføring.

Av Bård Backer-Owe

Utrolig godt glutenfritt kornbrød og god loff. Beste vi har smakt her i huset. Også de som ikke trenger å spise glutenfritt digget det grove. Kjempegodt! Takk :-)*

”

Fås kjøpt hos MENY og utvalgte KIWI, SPAR og JOKER.

Gled deg til frokost!

* Kilde: Bakehuset Forbrukerservice.

Lactrase er et fordøyelsesenzym som spalter laktose.Lactrase kan enkelt brukes av pasienten i de situasjonene der man får servert mat som man mistenker eller vet inneholder laktose.

JAN F. ANDERSEN A/SE-post: [email protected] | Web: www.jfa.noTlf.: +47 61 31 49 49 | Fax: +47 61 31 49 50

ENKLERE HVERDAG FOR PASIENTER MED LAKTOSEINTOLERANSE!

JFA_Lactrase_251x182.indd 1 16.06.15 16:48


INSPIRASJON

Cecilies 5 beste tips til FODMAP-dietten

1 Les deg oppSkaff informasjon om metoden, da blir det enklere å forstå hvordan du kan gjennomføre eliminasjon og sette i gang dietten.

2 Gjør det enkeltDu behøver ikke å kjøpe alt du trenger til FODMAP-dietten på dyre helsekostbutikker. Gjør det enkelt, prøv å finne mest mulig av det du trenger i en vanlig matvarebutikk.

3

Start med emilinasjonsfasenDet er veldig vanskelig å finne ut hva du egentlig tåler/ikke tåler hvis du ikke går gjennom eliminasjonsfasen. Start med å begrense inntaket av FODMAP mest mulig og fortsett med reintroduksjon ved å innføre en og en matvare eller FODMAP-gruppe.

TIPS

Cecilie Hauge Ågotnes Foreleser og blogger. Har

skrevet kokebøker basert på lavFODMAP-dietten

FOTO: CHRISTIN EIDE

FODMAP-dietten er ganske komplisert å sette seg inn i - for å lykkes har derfor Cecilie noen tips:

Ikke kutt ut - bytt utIsteden for å begrense alt og kutte ut mange matvarer, så må du prøve å bytte ut mat-varer som er høye på FODMAP med andre matvarer som er lave på FODMAP.

Ta hele eliminasjonenDet er veldig vanskelig å finne ut hva du egentlig tåler eller ikke tåler hvis du ikke tar hele eliminasjonen. Start med å ta vekk alt som inneholder FODMAP og legg tilbake etterhvert, da vet du hva du kan spise og hva du bør unngå.

4

5

CECILIES BESTE

FODMAP-OPPSKRIFTER

Ovnsbakt torsk med pesto og serranoskinke

Moren min har æren for at denne retten er blitt til. Mamma pleier nemlig å lage en liknende rett, men med breiflabb. Torsk er et sunt, godt og billigere alternativ.

TIL TO PERSONER TRENGER DU:

• En porsjon med pesto• 100–150 g serranoskinke• 400 g frossen/fersk torskefilet (ev. annen hvit fisk)• grovkvernet pepper

Sett ovnen på 200 grader. Legg fiskestykkene i en ildfast form. Legg godt med pesto på top-pen av hvert fiskestykke og stek torsken på nederste rille i cirka 15 min, eller til fisken er ferdig. Om fisken er frossen må du øke steke-tiden til 25–30 minutter. Skjær serranoskinke i terninger/små biter og stek.

Når fisken er ferdig legger du skinken, og litt av stekefettet på og rundt torsken. Serveres med poteter. Her trenger du ikke saus siden pesto og fettet fra serranoskinken vil fungere som en saus.

NB! Noen reagerer på spekeskinke/ serranoskinke selv om det er lavFODMAP.

Sjokoladecookies

(uten gluten, minimalt med laktose)

«Disse kan ikke være glutenfrie, de er alt-for gode!» har jeg hørt flere ganger. Om du har reisefølge, anbefaler jeg å lage dobbel porsjon for disse kjeksene forsvinner fort.

TILCIRKA 40 SMÅ COOKIES TRENGER DU:

• 100 g sukker• 100 g brunt sukker• 150 g smør• 1 egg• 150 g glutenfri melblanding• 1 ts bakepulver• 100 g grovhakket Dronning kokesjokolade

Sett ovnen på 170 grader.

Rør sukker og smør hvitt. Tilsett egget og rør godt. Tilsett det tørre. Sett kjeksene på bakepapir med to teskjeer. Husk at de flyter ut ved steking! Jeg lager mine relativt små, da er sjansen for at de knusernmindre.

Stekes i 11–13 min. Kjeksene blir best om de ikke er helt gjennomstekte. Dette må være et av veldig få glutenfrie bakverk som blir bedre etter noen dager. Kjeksene holder seg godt i en tett boks i 2–3 uker.

Lær mer om FODMAP på Cecilies blogg: lavfodmap.no

FOTO: ISTOCK

FOTO: CHRISTIN EIDE

FOTO: CHRISTIN EIDE

Dette er JA-mat når du går på FODMAP-diett. FOTO: NKFM

FOTO: ISTOCK

FOTO: CHRISTIN EIDE

FOTO: CHRISTIN EIDE

Du finner Hatting Glutenfri Pita hos Rema 1000, Bunnpris, Ica Supermarked, Rimi, Eurospar, Meny, Coop Mega og Coop Obs.

Hatting glutenfri

havrestykkerSaftige og deilige med hele35% havre. Havre er naturligglutenfritt, gir stabilt blod-sukker og metter godt. Inne-holder betaglukaner, somsenker kolesterolet. 4 stk.Fri for: gluten, hvete, hvetestivelse, melk, laktose, egg, soya og nøtter.

Hatting glutenfri

pitabrødStore, myke og saftige pita-brød. Til salater, pitapizza, taco og kebab, fiskekaker og mye mer! Spis ferdig tint eller varm dem litt. 2 stk. i posen, 115 g hver.Fri for: gluten, hvete, hvetestivelse, melk, laktose, egg, soya og nøtter.

Hatting glutenfritt

havrebrødSaftig og godt, med hele 38% havre. Havre er naturligglutenfritt, rikt på kostfiber og inneholder betaglukaner, som senker kolesterolet. Havre metter også fort og holder blodsukkeret stabilt. 450 g, i skiver. Fri for: gluten, hvete, hvetestivelse, melk, laktose, egg, nøtter og soya.

Hatting glutenfri

rundstykkerEt lyst rundstykke med lekkert utseende. Mild og god smak og uten topping. Barnas favoritt! 4 stk.Fri for: gluten, hvete, hvetestivelse, laktose, egg, soya og nøtter.

UTEN HVETESTIVELSE

ALLE ER

alt dette Glutenfritt

!r " !#$, %r " nå

ER DU PÅRØRENDE? DA KAN VI HJELPE DEG.Vi har en nasjonal rådgivningstelefon og et senter for pårørende i Oslo der du kan få veiledning, informasjon og gode råd.

Nasjonal rådgivningstelefon for pårørende 22 49 19 22 – [email protected]

Rådgivningstelefon for pårørende, tilbyr rådgivning knyttet til den enkeltes situasjon og forholdet til behandlings- og tjenesteapparatet. Vi har særlig kompetanse og erfaring fra psykisk helsefeltet og rus. Vi har kunnskap om pårørendes rettigheter og behov, og har kunnskap om hjelpeapparatet. Vi ønsker å være en støtte og en veileder for pårørende som står i en vanskelig livssituasjon. Rådgivningstelefonen er et samarbeid mellom Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP) og Pårørendesenteret i Oslo (PIO-senteret) og er åpen for pårørende fra hele landet.

Telefontidene er fra kl. 1000 - 1500 mandag til fredag, og fra kl. 1000 - 1900 på tirsdager.

Pårørendesenteret i OsloPårørendesenteret i Oslo (PIO-senteret) bistår familier og enkeltmennesker med å mestre sin livssituasjon. Det er et uavhengig senter drevet på familier og enkeltmenneskers egne premisser som drives i partnerskap med helseetaten i Oslo kommune. Senteret har en rekke tilbud og aktiviteter som retter seg mot pårørendes behov for informasjon, veiledning og støtte. Et av våre tiltak er personlig ombudsordningen, der mennesker som har en funksjonssvikt grunnet en psykisk lidelse kan få støtte til å mestre livsutfordringer og forholdet til omverdenen og hjelpeapparatet. Gjennom samarbeid med kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, vil vi bidra til at familie- og nettverksperspektivet blir ivaretatt i det psykiske helsearbeidet. PIO-senteret er et kompetansesenter på pårørendearbeid innen hele helsefeltet og tilbyr rådgivning til ansatte i helse- og omsorgstjenesten.

Du kan lese mer om oss på www.piosenteret.no, følge oss på Facebook eller ring oss på 22 49 19 22.

mage og tarm - lmfnorge.no med dette kortet og attest fra lege, kan man benytte fast track ved...

Documents