makt changemakermagasinet nr 1, 2013

Trond-Viggo Torgersen

Hvordan bli diktator?

Rikinger redder verden

KampanjekavalkadeAtomvåpen = makt?

MAKT

changemakermagasinet Nr. 1 - 2013

Pensjonistfest og aksjon

på VinterSNU15.-17. februar var 120 changemakerar samla på Hamar. Mellom anna reiste vi fram i tid til år 2070 for å sjå korleis Changemaker hadde forandra verda, og det viste seg at verda var mykje meir rettferdig i framtida. Vi aksjonerte også for at Oljefondet skal investere meir i fattige land.

Foto: Changemaker

Communication for Change hadde ”Stop Poverty”-show.

Changemakers sentral-styremedlem Guro var GAMAL.

Alle tener på gode investeringar!Som pensjonistar får visstnok menn framleis mykje merksemd frå damene.

Kven vinn? Kjempespennande.

Næmmen! Er det Changemaker-leiar Ingrid som er såå streng?

Nicklas frå Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) stod bak vinterens Youtube-suksess ”Africa for Norway”, og fortalte om den kule kampanjen.

Maria Soot Ryen frå Chan-gemaker Trondheim samla underskrifter.

Av og til står vi i ring og gjer rare ting. Det er overraskande gøy!

Changemaker Sarpsborg stilte med flest deltakarar av alle lokal-laga på VinterSNU - og på aksjon.

CHANGEMAKER 01/2013 2

På aksjon utafor NAV i Hamar var vi 600 millionar i jobbkø! Oljefondet kan skape jobbar og forandre så ufatteleg mykje i fattige land.

Som på pensjonistfestar flest var det stor bingofaktor og høg pipeføring.

Åpen scene-konferansier Marius held mikrofonen for Linnea.

Pensjonistfest! Korleis har eigentleg Noreg vorte etter mange år med godt Changemaker-arbeid?

Handelspolitisk leiar Mattias og VinterSNU-sjef Angela var søte som oldisar.

Håkon og Sverre frå sentralstyret i Changemaker vart lurt av Jan under Åpen scene.

Deltakarar frå Communication for Change, Kirkens Nødhjelps utvekslingsprogram, var med på aksjon.

Grublete, men god stemning under en quiz som hadde ein fin og lokal Hamar-vri.

Bingokongen sjølv, Gamle-Eirik.

Når vi samlar underskrifter for meir rettferdige investeringar av Oljefondet, må vi, som Gard her, ty til alle triks og knep for at folk skal skrive under.

Flotte mannfolk frå sentralstyret i Changemaker var flinke til å vise fram alt - om SommarSNU i juni på Sørlandet.

wFAKTAKampanje: Fasteaksjonen 2013På VinterSNU sparka vi i gang ein ny kampanje for å få Oljefondet til å investere meir i utviklingsland, på ein måte som kjem fattige til gode. Vi stilte opp i verdas lengste jobbkø utafor NAV i Hamar sentrum, for å illustrere at verda manglar 600 millionar jobbar og at Oljefondet kan hjelpe til med dette – og attpåtil tene meir pengar enn om fondet held fram som før med å investere i dei rikaste landa. Dette var til stor interesse frå hamarsingane, og vi samla inn underskrifter og smilte pent til lokalavisa Hamar Arbeiderblad. Kampanjen er ein del av fasteaksjonen til moderorganisasjonen vår, Kirkens Nødhjelp, og vi skal samarbeide om å få snudd Oljefondet i meir rettferdig retning det neste halvåret.

3 01/2013 CHANGEMAKER

Redaktøren har ordetI Norge har hver og en av oss mulighet til å påvirke myndighetene våre. De som er over 18 år kan stemme fram ledere de har tillit til, og alle kan komme i kontakt med politikerne og fronte saker vi bryr oss om.

Selv ungdommer har makt her til lands. Eller har de det? Trond-Viggo Torgersen og Martin Østerdal uttaler seg om ung-dommers makt og mulighet til å påvirke på side 22 og 23.

I anledning 100-årsjubileet for kvinners stemmerett i Norge vender vi blikket utover og ser på kvinners posisjon andre steder i verden. Det er ikke like greit å være kvinne overalt, og samtidig er kvinner en nøkkel til utvikling i fattige land. Det sies at ”kvinnen bærer Afrika på sin rygg”, men dessverre er det mange ting som spenner bein på henne. Les mer om dette på side 24.

Med makt følger ansvar. Det at vi i Changemaker har makta til å påvirke norske beslutningstakere betyr at vi også har et ansvar for å gjøre det. Og hvordan vi skal gjøre det, jo det har du makt til å være med å bestemme på Changemaker sin årssamling 12.-14. april. Der bestemmer vi hvem som skal lede organisasjonen vår og hva vi vil få til politisk. Din stemme teller, så bli med!

Karoline Arnesen

Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

Changemaker jobber for å endre de grunnleggende årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Vi jobber med politisk påvirkning på temaene fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, global helse og internasjonal handel. Klart vi kan forandre verden!

ANSVArlig redAKtør:Kommunikasjons- og innsamlingssjefLiv Hukset Wang

redAKtør:Karoline Arnesen

tiPS eller tilbAKemeldiNger? KoNtAKt oSS!E-post: [email protected]: 917 91 751Changemaker,Postboks 7100 St Olavs plass, 0130 Oslowww.changemaker.no

redAKSjoNeN:Ida Thomassen Helene OnshuusKristine Marie Sandvoll LindebøMaja Gudim BurheimMattias BergsetVegard FoseideÅshild Leirset

bidrAgSytere:Frikk Hugo Bø NesjeFredrik Løkting HasselbergHanne Sofie LindahlIngrid Aas BorgeJon SchjelderupTorbjørn Gjefsen

ForSide: Karoline Arnesen

Denne publikasjonen er muliggjort med støtte fra Norad.

deSigN og tryKK: GRØSET™

Forsiden: Marius Vågenes Villanger fra lokalgruppa i Nordhord-land deltok på Ungdommens storting i mars. Han fremmet forslag om mer etiske investeringer og mer ressurser til det etiske arbeidet i Oljefondet og flertallet av ungdommene var enig i det! Derfor blir det tatt inn i en rapport som ”voksen-politikerne” skal jobbe videre med.


INNH

OLDINNHOLD16

22

18

24

06 Asles samfunnslære

09 Changemaker Hamar

10 Kampanjekavalkade

12 Oppskriften på en perfekt ferieuke

13 TEMA: MAKT

14 Atomvåpen-makt

16 Hvordan bli diktator?

18 Rikinger redder verden

20 Når språk blir fattige

22 Har ungdommer makt?

24 Å kreve sin rett

26 Korrespondentbrevet: Russland


SamfunnSlære med Asle

NOTISER

Hvem er det egentlig som bestemmer i verden? Vi vet jo at kongen og statsministeren bestemmer i Norge, men hvem som bestem-mer i verden - det er ikke så lett å svare på.

Det finnes ikke noe storting som kan bestemme lover og regler for hele verden. Men noen ganger når FN gjør vedtak får det ringvirkninger i alle kroker av verden. FN har definisjonsmakt, sier vi. Hvis FN sier at mennesker har rettigheter, så definerer de også hva disse rettighetene er. Hvis FN sier at vi har en klimautfordring, så definerer de også hva denne utfordringen er, og hvor viktig den er.

I starten ble landene i FN enige om å skape en fredelig verden som var god å leve i for alle. Og alle får være med å bestemme i FN. Alle land som er med-lem (og det er så godt som alle) har én stemme i Generalforsamlingen, og derfor vet man at når FN gjør et vedtak er det bred enighet. Når FN sier at noe ikke er greit, så er det ikke greit. Nettopp fordi alle land i verden er med på å bestemme.

Det finnes mange typer makt. Noen land har mye mi-litærmakt fordi de bruker mye penger på forsvar og

våpen hvert år. Noen land har stor økonomisk makt fordi de kontrollerer en ressurs andre land gjerne vil kjøpe. FNs har heller en slags moralsk makt. Når FN uttaler seg om men-neskerettigheter hører folk på dem. Og stater som ikke følger menneskerettighetene får merke det. Da kan pengestøtte som går via FN-systemet bli holdt tilbake om ikke statene følger de bestemte kravene. Det er ikke noe det tas lett på. Sånn påvirker FN.

FN har også makt fordi de skaper et rom for dialog mellom stater. Det er denne typen makt jeg liker best. De har makt fordi de

bygde et høyhus i New York der alle land får ha kontor. Formålet med FN er

fred, og de skaper fred gjennom å gjøre det lettere for stater å snakke sammen. De skapte en ny standard for måten stater snakker sammen på. FN-bygningen er full av kott og tomme korridorer

der to diplomater kan ta en alvorsprat hvis landene

de representerer står på randen av krig. Mange konflikter kan

avverges sånn. Det er fin måte å ha

innflytelse på. Og det er viktig, det er det ingen tvil

om.

Et kjent ordtak sier

at kunnskap er makt. Og kunnskap er det ingen tvil om at FN har. Når FN ville skape oppmerksomhet om klimaendringer samlet de alle de beste klimaforskerne i verden i et klimapanel. Klimapanelet fikk i oppgave å samle all den beste klimaforskningen og gjøre kunnskap tilgjengelig for stater og for sivilsamfunn. Og gjett om de har satt dags-orden!

Så, hva synes du? Kan vi si at FN bestem-mer i verden? Kanskje ikke. I noen deler av FN er det ikke helt demokratisk. For eksempel i sikkerhetsrådet, de som definerer hvor FN skal sende fredsbevarende styrker. Sik-kerhetsrådet er mektig, og litt urettferdig oppbygd fordi noen få land har vetomakt og faste plasser mens resten av verden må rul-lere på noen få plasser. På den andre siden: i noen helt demokratiske FN-forhandliger så kan det at alle land sliter med å bli enige være en bremsekloss for handling i kriser. Vi kan jo bare se på klimaforhandlingene og hvor treigt det går der. Og i andre FN-organer kan ikke FN gjøre noe fordi ingen av medlemslandene er villige til å gi dem nok ressurser.

FN-systemet kan virke treigt noen ganger, og det er ikke helt perfekt. Men FN er det mest demokratiske overnasjonale systemet vi har. Derfor er det viktig å jobbe innenfor det systemet, synes jeg, slik at alle kan bli hørt og få muligheten til å påvirke. Det som sies i møter i generalforsamlingen, det er viktig. Og at FN har makt, det er det ingen tvil om.

VerdeNSmAKt

Slettes ikke verst, men slett ikke nokNorge vedtok i januar å slette 3,2 millioner kroner som Burma skyldte Norge. Dennegjelden er rester av illegitim gjeld fra den norske skipseksportkampanjen på 70-tallet der Norge ga fattige land lån for å kjøpe nor-ske skip som viste seg å være ubrukelige. Det er viktig at Norge fortsetter å gå foran med å slette all illegitim gjeld, og de ser vi også ut til å gjøre. Vi sletta nemlig nylig 42 millioner av Guineas gjeld gjennom det internasjonale gjeldssletteinitiativet HIPC. Dessverre er HIPC i ferd med å avsluttes og vi trenger å få på plass en ny gjeldsslettemekanisme slik at all illegitim gjeld kan slettes. Det haster!

- drit i prinsippa så lenge vi får henge med dei kuleDen norske regjeringa sin handelspolitikk seier at det er viktig at dei fattige landa får vere meir med i den internasjonale handelen og at det derfor er viktig å forhandle fram avtaler der alle land er med på prosessen. På denne måten blir handelsavtalene mest muleg rettferdige. Men no har Noreg blitt med på ei avtale i WTO om handel med tenester saman med 21 andre land. Her er det nokre få fattige land som er med, men hovudsakleg er det dei rikaste landa som er med på denne avtala. Dei fleste fattige land er motstandarar og vil ikkje vere med då dei meiner at avtala er urettferdig. Utanriksdepartementet har sagt til Changemaker at denne avtala vil gi gode vilkår for tenester knytt til kystnæringane på heimebane. [sett inn spydig kommentar her]

Sjekk den nye sjekklista!Utenriksdepartementet (UD) gir hvert år en melding til Stortinget av hva som er eksport-ert av krigsmateriell fra Norge og ut i verden. Den seneste meldingen fra november 2012 viser at verdien av den norske eksporten i 2011 var på omlag 3,9 milliarder kroner. På listen over mottakerland finner man dess-verre fortsatt udemokratiske og autoritære regimer der det rapporteres om stygge til-feller på menneskerettighetsbrudd og intern undertrykking. Den samme meldingen gir derimot beskjed om at UD nå har innført en ny sjekkliste som skal sikre en bedre prak-tisering av gjeldende regelverk for å hindre at norskprodusert krigsmateriell havner hos undertrykkende regimer. Om denne nye sjek-klista faktisk utgjør en forskjell får vi vite når neste Stortingsmelding kommer ut!


Nytt håp for en atomvåpenfri verden Utenriksdepartementet inviterte alle verdens regjeringer til Oslo i mars for å diskutere de humanitære konsekvensene av atomvåpen. De statene som har lov til å ha atomvåpen møtte ikke opp, men representater fra 127 andre land deltok. Tidligere prosesser for et endelig forbud mot atomvåpen har i stor grad handlet om stormakts- og sikkerhetspolitikk, så denne konferansen var en gyllen mulighet for at det humanitære perpektivet skulle få større betydning. Konferansen var en suksess og ga håp om et endelig forbud mot atom-våpen. Mexico uttalte at de vil arrangere en oppfølgingskonferanse neste år!

Att denne gangen? Konferansen om Arms Trade Treaty (ATT) vil gjenopptas ved FNs hovedkvar-ter i New York 18. – 28. mars. Diskus-jonen vil fortsette der den slapp, og ta utgangspunkt i det relativt brukbare avtaleutkastet fra forrige konferanse i juli 2012. Changemaker vil være til stede på konferansen med minst en representant.

Klart vi kan spre oss over heile verda!Changemaker har saman med Kirkens Nødhjelp (KN) så smått begynt å planlegga eit felles internasjonalt arbeid. Årssam-linga 2012 vedtok at Changemaker skal ut-nytte potensialet som finst i ACT Alliance, KN sitt internasjonale nettverk, når vi ar-beider internasjonalt. Tanken er å kanskje starte eit pilotprosjekt der Changemaker bidrar med sin spesialkompetanse på eit av KN sine prosjekt i sør. Changemaker er gode på å drive ungdomsorganisasjon og å påverke politikk. Ved å dele denne kompetansen, kan ein både styrke KN sitt arbeid i sør og bygge ungdomsarbeid i ACT. Foreløpig er planane bare på idesta-diet, men følg med vidare!

regnskogpengar som «bistand»Organisasjonen for økonomisk samar-beid og utvikling (OECD) har slege fast at støtta til bevaring av regnskog i Brasil kan reknast som bistand. Organisasjonen har arbeida med å få på plass retningslinjer for all bistand på tvers av landegrenser. Utanriksdepartementet melder på sine sider at Noreg er leiande på å utvikle nye måtar å innrette bistand på. Vidare under-strekast det at samarbeidet med Brasil er eit døme på korleis bistand kan innrettast på ein måte som gir dei beste resultata. Noreg overfører pengar til Brasil eit år på grunnlag av resultata for reduksjon i avskoging året før. Brasil utviklar deretter utviklingsprosjekt som desse midlane kan nyttast til. Changemaker har tidlegare ut-trykt at det er feil å finansiere bevaring av regnskog over bistandsbudsjettet.

NOTISER

wFAKTAKlimaforhandlingene• IDohableflereforhandlingsspor

avsluttet som har pågått i lang tid, resultatet av disse var skuffende svakt. Man avslutter “gamle spor” for å flytte fokuset over på en ny global klimaavtale.

• IDurbani2011bledetbestemtatinnen2015skalmanhapåplassennyklimaavtalesomskalgjeldefra2020.Denne skal gjelde for alle land.

• Kyotoavtalen,sombinderrikelandtil utslippskutt, hadde en første forpliktelsesperiode som utløp ved nyttår iår.IDohai2012bleendellandenigeomå bli med på en ny forpliktelsesperiode somskalgjeldetil2020,mensmangeavde andre Kyoto-landene hoppet av.

• IKøbenhavni2009blemanenigeomatrikelandskalgi100milliarderdollariåret til klimatilpasning og utslippskutt i fattigelandfra2020.Rikeogfattigelander uenige om hvordan oppskaleringen av finansieringenframtil100milliarderskalforegå, og hvor pengene skal komme fra.


doha-ha!Klimaforhandlingenes 2012-runde, COP18, fant sted i Doha i Qatar - en av verdens klimaverstinger.tek s t: Peter rings t adFoto: Peter rings t ad og ingr id Ver ne

FNs klimatoppmøte er et årlig møte. Her skal ver-dens ledere finne felles løsninger på klimakrisa og stake ut kursen mot en grønnere, mer bærekraftig og rettferdig framtid. Klimatoppmøtet før jul var imidlertid et usannsynlig sted å finne en løsning på klimakrisen.

Qatar er et lite ørkenland som ligger helt øst på den arabiske halvøya og har idag nærmere to mil-lioner innbyggere. De fleste av dem er innvandrere, som er der som gjestearbeidere fra India, Nepal, Pakistan eller Filippinene. Qatar fikk uavhengighet fra britene i 1971, og har de senere årene blitt ufattelig rike på olje og gass. Justert for kjøpe-kraft er BNP per innbygger $100,000, omtrent det dobbelte av «verdens rikeste land» Norge.

Klimaversting og store forskjellerDet enorme energiforbruket som kreves for å bygge opp et supermoderne samfunn midt i en ugjestmild ørken har gjort Qatar til en storforbru-ker av olje, gass, elektrisitet og ressurser. Ifølge WWFs «living planet»-rapport for 2012 har Qatar det største økologiske fotavtrykket per innbygger i verden.

For de som har penger, luftavkjølte hus og biler kan Qatar by på et komfortabelt liv. Men de som bygger dette spesielle samfunnet, som plukker opp søpla og holder gater og bygg rene, er utenfor de luftavkjølte glasskonstruksjonene, og er stort sett fattige arbeidsinnvandrere. Mange av disse lever under kummerlige forhold, ofte på lange kontrakter hvor arbeidsgiveren har inndratt passet deres. De har få rettigheter og dårlige og farlige arbeidsforhold, bare i fjor døde over 160 nepalske arbeidere i bygning sarbeider i Qatar.

Falsk fasadeDet er ikke uten grunn at Qatar tar på seg enorme internasjonale arrangementer som FNs klima-forhandlinger og fotball-VM. Den store medie-dekningen og assosiasjoner med positive ting er med på å skape et positivt bilde og internasjonal legitimitet for Qatar. Landet er et konstitusjonelt monarki med søkkrike emirer, som blant annet har kjøpt opp fotballklubber i Europa som Paris St-Germain. Det er rangert på 144-plass av 167 land i demokratirangeringen gjort av The Economist, og 121. plass av 178 land rangert etter pressefrihet.

dårlig vertskapDet var åpenbart at Qatar som vertskap for for-handlingene var veldig opptatt av at alt så skin-nende rent og pent ut, med store TV-skjermer og tusenvis av folk som plukket opp søppel etter deg i kantina og sto klare til å selge deg vann eller kaffe. Men som ledere av forhandlingene var de inef-fektive, og viste liten vilje til å gå foran for å finne

løsninger på klimakrisa. Qatar var og forblir en klimaversting, og det var på forhånd knyt-tet stor bekymring rundt at Qatar skulle være vertskap klimatoppmøtet. Årene før, i Cancun 2010 og Durban 2011 var det vertskapslan-dene som i stor grad sørget for at man klarte å lande en avtale helt på slutten.

Kanskje neste år? Løsninga på klimakrisa kom ikke i Qatar i

2012. I 2013 vil møtet finne sted i Polen, hvor 93% av all elektrisitet produseres av kull. Landet har vært en motstander mot at EU skal ta kraftigere grep for å kutte i klimagassutslipp, og brukt vetorett for å stoppe foreslåtte klimatiltak i EU. Kanskje er det stedet hvor vi finner løsninga på klimakrisa?

Les mer på changemakerbloggen: klartvikan.wordpress.com/tag/cop18

Som ledere av forhandlingene var de

ineffe k tive, og viste liten vilje til å gå foran for å finne løsninger på klimakrisa. Qatar var og forblir en klimaversting.”

Changemaker på plass: Changemakerne Ingrid Verne, Frikk Nesje og Peter Ringstad

var til stede på klimaforhandlingene.

Changemaker bodøv/ Solveig HunstadTlf: 46840250E-post: [email protected]

Changemaker trondheim student v/ Åsmund Oksavik OltedalE-post: [email protected]

Changemaker St. Hanshaugen v/ Ingunn Leirset Berg Tel: 99448836E-post: [email protected]

Changemaker bergen Student v/ Iris June Bø NesjeTel: 97566161E-post: [email protected]

Changemakerm bømlo Folkehøgskolev/Andrea Trengereid GjerdeTlf.: 99537233E-post: [email protected]

Changemaker moelv v/ Yngvild BjørdalTlf: 90508876E-post: [email protected]

Changemaker Hamarv/ Ida Johanna AaraasTlf: 48191451E-post: [email protected]

Changemaker molde v/Guro AambøTlf: 91698637E-post: [email protected]

Changemaker tromsøv/ Ylva Helene ScwhenkeTlf: 97438879E-post: [email protected]

Changemaker øytun Folkehøgskolev/ Tabita SlettvollTel.:41080138E-post: [email protected]

Changemaker Nordhordland v/ Marius Vågenes VillangerTel: 46417667E-post: [email protected]

Changemaker Fræna v/Anne Solfrid MyrsethTlf: 45284072E-post: [email protected]

Changemaker oslo Ung v/ Frøydis Fosslie MoeTel: 40057311E-post: [email protected]

Changemaker toten v/ Anna Martine J Karsrud Tel: 99150365E-post: [email protected]

Changemaker Vestfold/tønsberg v/Anne May AgerupTlf: 40016802E-post: [email protected]

Changemaker oslo student v/ Tuva WidskjoldTlf: 48056660E-post: [email protected]

Changemaker Volda/ørsta v/ Elise EidsetTel: 94896599E-post: [email protected]

Her finner du alle aktive lokalgrupper

i Changem

aker. Hvis du starter en

gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til changem

[email protected]

Changemaker Sarpsborg v/ Martine Rusås Tel: 95402571E-post: [email protected]

Changemaker Kristiansand v/ Ingvild MyhreTlf.: 99126746E-post: [email protected]

Changemaker Fredtun Folkehøgskole v/Camilla ErtresvågTlf: 92640690E-post: [email protected]


I en fredelig by ved Mjøsa har det i høst blitt starta en gruppe som skal skape liv og røre for en mer rettferdig verden. Changemaker Hamar har på kort tid vokst til en stor lokalgruppe med 11 engasjerte medlemmer.

- Vi var en liten engasjert gjeng til å begynne med, og vi inviterte alle vi trodde kunne være interessert til et vervemøte med pizza og kake. Vi inviterte til arrangementet på facebook, 17 stykker kom, og mange meldte seg inn! Det var megatrivelig, sier Ida Johanna Aaraas som er leder i lokalgruppa.

På kort tid har de allerede rukket å gjøre mye. I januar hadde gruppa Changemaker-kurset, et kurs for å gjøre gruppa sammen-sveisa og legge planer for tida framover. Guro Klausen fra sentralstyret var på besøk.

- Det er en positiv og gira gruppe. De er

gode på mobilisering, har lagt gode planer, og er skikkelig gode til å bake, forteller Guro, sentralisten som hadde en knallbra helg sammen med gruppa i Hamar.

I februar hadde de folk fra hele organisa-sjonen på besøk i hjembyen, da VinterSNU ble arrangert på Børstad skole i Hamar. VinterSNU var en braksuksess med 120 deltakere.

- VinterSNU var KJEMPEGØY! Det var veldig stas å få Changemaker ”inn i stua”. Samtidig var det en veldig fin måte å få nye medlemmer og mer engasjement i lokalgruppa, sier Ida Johanna.

I forkant av SNU gikk nemlig gruppa rundt på skolen og inviterte alle som kunne være interessert i å bli med. Det var en del som heiv seg med, og det har resultert i enda flere medlemmer i gruppa.

- Alle var fornøyde med programmet. Det var lærerikt og alle har i ettertid sagt at de hadde en super helg på SNU. Særlig aksjonen var kjempemorsom!

Gruppa skal ikke hvile på laurbæra fram-over. De har laget en møte-aksjons-og-hygge-plan helt fram til mai. Målet er at Hamar skal bli en etisk oljefonds-kommune før sommeren, og gruppa vil gjerne ha flere med seg i kampen.

- Det har vært en krevende, men kjempefin periode og utvikling. Vi er stolte av å ha kom-met så langt, og kjempeglad for alle våre nye, engasjerte medlemmer. Og vi har selsagt alltid døra åpen for nye medlemmer, avslutter Ida Johanna.

Changemaker Hamar bra gjeng: Noen av medlemmene i Changemaker Hamar under aksjonen i Hamar sentrum under VinterSNU i februar.

LOKALGRUPPA


wFAKTAHva har vi fått til?• Viharfåttdeleravkravenevåreinni

utkastet til partiprogrammene til KrF, Venstre, AUF, MDGU og SV.

• Rapportenvigauthaddeover80pressetreff

• TrineSkeiGrandenevnterapportenvår i Tronetaledebatten på Stortinget

• ChangemakerUKAskaptelivogrøreihele Norge, med konserter, debatter, aksjoner og moro

• Viharsamletinn7376underskrifterfor et mer etisk oljefond

• Viharetablertosssomenviktigaktørpå det politiske temaet og spredt budskapet gjennom haugevis av lob-bymøter

Siden sommeren har hele organisasjonen jobbet for at Oljefondet ikke skal gå på helsa løs i utviklingsland. Det hele endte i en overlevering til Finansdepatementet den 14. februar, på selveste valentinsdagen. Nyt denne kampanjekavalkaden!

takk for INNSATSEN for et mer etiSK oljeFoNd!

kampanjekavalkade

Det hele starta med storak-sjon i Bø under SommerSNU. Sparegrisen lager svinesti i fattige land!

Alle lokalgrup-pene fikk tilsendt etikk-første-hjelpskrin slik at de kunne gi lokal-samfunnene sine etikkinnsprøyt-ninger.

Vi har vært mye i media og snakket om kampanjen. Her er Ingrid på aksjon under Changemakerhelg i Trondheim.

Victor Lund Shammas i politisk utvalg for global helse skrev en rapport for Changemaker om etikken i Oljefondet. Pressen digga det.

Sigbjørn Johnsen digga ikke det vi fant ut.

Changemaker Trondheim student lagde en megagri-sete oljegris på hjul!

Changemaker Sarpsborg lagde mange skumle oljegriser som overmannet stakk ars etikk-rådet.

Changemaker Molde gjør seg klar for Changema-kerUKA.

Kampanjekalenderen i desember fikk inn mange underskrifter og førte med seg mange stilige bilder på instagram.


Neste års hovedtemakampanje skal handle om kapitalflukt og skattepa-radis, og Changemakers politiske utvalg for gjeld og kapitalflukt er godt i gang med utformingen av kampanjen. Under landsstyremøtet i februar ble det vedtatt krav for kampanjen:

Finansielt hemmelighold i skatteparadis muliggjør kapitalflukt fra fattige land. Norge må jobbe for at ingen selskaper stjeler skatten fattige land har krav på.

Vi skal altså forandre de ulovlige økonomiske systemene i verden. Hvorfor det? Fordi det som skjer i dag er urettferdig! Bare se her:• I2010vardentotaleulovligekapitalflyteniverdenpå858.8milliarder

dollar. Dette er 11% økning fra 2001.• Mellomår2001og2010harfattigelandmistetgjennomsnittlig585,9

milliarder dollar til kapitalflukt årlig.• KapitalfluktenfraAfrikasørforSaharaharøktmed23,83%fra2001

til 2010. • Ulovligfeilprisingavvarersomhandlesinnenforsammekonsernsto

for 80, 1% av all ulovlig kapitalflukt i 2010.• Flereogflerelavinntektslandkommerinnpålistenoverdetilandene

som mister mest penger til ulovlig kapitalflukt. De tar over for mel-lominntektsland.

• Korrupsjonstårbareforrundt3%avallepengersomerulovliggjemtbort i skatteparadis, men uten korrupsjon ville nesten ikke noe av all den andre kapitalflukten vært mulig.

Kilde: Global Financial Integrity

et oppgjør med skatteparadisene

Vi skal grave fram skatten som gjemmer seg i skatteparadis. Den tilhører utviklingsland!

Hilsen fra Hanne Sofie lindahl, leder i politisk utvalg for global helse:

Nå er kampanjen avsluttet! Høsten og starten på 2013 har vært helt fantas-tisk. Changemakere over hele landet har gjort en enorm innsats! Selv om kam-panjen er over skal vi ikke legge den på hylla, men derimot sørge for at Finansde-partementet følger opp kravene våre.

Det er ikke greit at Etikkrådet kun har 8 ansatte som skal passe på over 8000 selskaper.

Det er ikke greit at Norge tjener penger på menneskerettighetsbrudd, ulovlig regnskoghogst og forurensning av drikkevann. Den beskjeden ga vi til Finansde-partementet da vi overleverte 7376 underskrifter. Nå er de nødt til å handle.

Etter mange aksjoner, medieoppslag og lobbymøter kan vi se resultater. Som den kloke fyren Marius i lokalgruppa i Nordhordland, sa: folk begynner å skjønne det nå. Og det stemmer virkelig. Jeg gleder meg til å bli pensjonist og fortelle mine barnebarn at det var Changemaker som sørget for at Oljefondet skulle tjene penger på etisk vis og ikke gå på helsa løs i utviklingsland. Klart vi kan få til et etisk Oljefond!

Changemaker Nordhordland under nattåpent på storsen-teret i Knarvik under ChangemakerUKA.

Mange band stilte opp i forskjellige byer for å spille for et mer etisk oljefond. Her er Little Hands Of Asphalt i Oslo.

Under den hjertelige overleveringa på selv-este valentinsdagen mottok statssekretær i Finansdepartementet Hilde Singsaas hele 7376underskrifter!

Hanne Sofie er kjempefornøyd med innsatsen alle lagt inn for å gjøre denne kampanjen sinnsykt morsom å holde på med.


Oppskriften på en den perfekte sommerferieuke:

FramgangsmåteTa noen busslaster med engasjert ungdom fra hele Norge. Kjør dem ned til sommerlig sørlandsidyll i paradiset Ansgar. La surre i en god porsjon kunnskap om global helse, fred, klima og miljø, handel og gjeld og kapitalflukt. Lansér en ny hovedtemakampanje og rør inn aksjon og støtte til kampanjen fra sommerglade sørlendinger. Hvil de hese stemmene etter aksjoneringen med isspising i vannkanten. Kryddre med kreative verksteder med alt fra magedans og idrett til kurs i giraffspråk. Smak til med musikk, latter, sang og lek. La heve i snabelkafé i 5 dager. Stek i sommersol til changemakerne får en gyllen sommerbrun farge. SNU på hodet med åpen scene. La avkjøle med nattbading og spis god mat med gode venner.

BLI MED Å BAKE!Det koster 1300 kr å delta på SNU for medlemmer og 1600 kr dersom du ikke er medlem. Hvis du melder deg på før 25. mars, får du hele 300 kr avslag i prisen.

Påmeldt innen 25. mars: 1000 kroner for medlemmer 1200 for ikke-medlemmer. Påmeldt etter 25. mars: 1300 kroner for medlemmer 1500 for ikke-medlemmer.

Bli med på Changemaker sin sommer leir på sørlandet 23.-28. juni!Ingredienser:- Changemakere i alle aldre fra hele Norge- Et stykk juniuke: 23. til 28. juni- Sørlandsidyll i Ansgar ved Kristiansand- En drøy liter politiske verksteder med viktige temaer som

global helse, fred, klima og miljø, handel og gjeld og kapitalflukt

- Lansering av hovedtemakampanje om skatteparadiser og kapitalflukt

- Gode innledere og debatt, deriblant besøk av Mona Thowsen, generalsekretæren i Publish What You Pay

- En dæsj aksjon- Improteater, fotball, magedans, kommunikasjon, og mange

flere kreative verksteder- Strender, bading, sandvolleyballbaner, soling og kos- Snabelkafé- Åpen scene- Festmiddag- Digg mat tilpasset alle preferanser og allergier- Venner og action


TEMA: HÅPTEMA: maktHVordAN bli diktator på 1-2-3-4-5! Filantroper:

makt uten ansvar

passar brikkene saman?

Med 30% av landområda i verda og 45% av heile befolkinga i verda er det nok ingen som tviler på at BRICS (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) er viktige i internasjonal sa-manheng. Eit tettare samarbeid mellom BRICS gir ikkje berre ei sterk økonomisk «blokk» i internasjonal politikk, men òg ei gruppe som kan få veldig mykje politisk makt. Desse fem landa til saman har alt som skal til for å skape ei endring på det internasjonale spelbrettet, som i veldig mange år har vore dominert av vestlege land, men klarer dei å samarbeide?

Brasil er den økonomis-ke drivkrafta i Sør-Ame-rika, og har tatt steget opp til dei store gutta og jentene gjennom økonomisk utvikling, men òg ved å vere veldig aktive i internasjonale forhandlingar. Brasil er hovudsakleg vore eit jordbruksland, men har dei siste åra blitt meir retta mot spesialisering av industrien sin og investeringar i utlandet.

Russland tenker vi vanlegvis ikkje på som eit fattig land, men er likevel med i gruppa. Dei har vore med i WTO sidan 2012 og forven-tar å tene mykje meir på handel på grunn av dette.

India er ein av dei ras-kast veksande økono-miane i verda i dag, og mottar investeringar frå heile verda. Samtidig har befolkninga på landsbygda gått glipp av denne store veksten og det er aukande skilnader mellom fat-tig og rik.

Kina er i ferd med å passere USA som den

største økonomien i verda. Dette har dei klart ved å satse ekstremt på industri og eksport dei siste førti åra, og kan utkonkurrere dei fleste land på dei fleste industrivaregrup-per.

Sør-Afrika er i ein spesiell situasjon der dei er inne i BRICS-samar-beidet med sine eigne interesser, men samtidig ser på seg sjølv som representant for heile Afrika, som jo er eit veldig komplekst kontinent med mange ulike interesser.

Snu verda på hodet?Det er viktig at desse landa lukkast med å på-verke dei store sakene i dei store internasjona-le forhandlingane fordi BRICS sine interesser i internasjonale forhandlingar ofte er meir på lag med fattige land enn det USA, EU og andre rike land er for tida. Samtidig har det blitt eit veldig stort økonomisk skille mellom BRICS og dei fattigaste landa i verda. Derfor er det langt ifrå sikkert, dersom BRICS blir ei skikkeleg mektig gruppe av land, at dei vil bidra med å sette dei fattigaste landa på dagsorden.

Vesten får svette føterMen det som kanskje er mest spennande, og det viktigaste spørsmålet for denne gjengen er: kan dei samarbeide? Det vi har sett i in-ternasjonale forhandlingar og elles i interna-sjonal politikk dei siste 15 åra er at dei fattige landa i verda har gått saman og stilt felles krav. Dette har gjort at dei rikaste landa har fått mindre makt og ikkje fått igjennom sine interesser i like stor grad som dei kunne før, og maktforholda i internasjonale forhandlin-gar har endra seg veldig. For 15-20 år sidan kunne USA og allierte nærast diktere utfallet av internasjonale forhandlingar, men etter at BRICS har blitt større og dei fattige landa byrja å samarbeide i éi blokk, er dette langt ifrå tilfellet i dag. Av samme grunn er det heilt av-gjerande at BRICS klarer å finne fram til saker

der dei kan vere einige og samarbeide for å få sine interesser igjennom.

Dette er fem land i fem ganske ulike situa-sjonar, og desse har derfor naturleg nok ulike interesser i internasjonale forhandlingar. Eit godt eksempel på dette er handelspolitik-ken til dei ulike landa. Her er det Kina som er storebror. Alle dei fire andre BRICS-landa er redde for å bli utkonkurrerte av Kina sin handel, og derfor vil ikkje dei andre handle så mykje med Kina. Men då blir Kina sur og seier at dei andre diskriminerer Kina. Det er Russ-land ueinig i og meiner at det er dei sjølve som blir mest diskriminert. Slik held dei det gåande utan at nokon blir einige. Eit anna eksempel er at dei ikkje klarte å bli einige om éin felles kandidat som president for Verdsbanken, så det er eit stykke å gå enno. Det er òg usikkert kor omfattande dei ulikelanda er villig til å samarbeide. Ingen land har kome med nokre klare svar på kor tett samarbeid dei vil det skal vere, men India har kome med eit forslag om at dei skal opprette ein felles utviklingsbank som kan hjelpe å finansiere kvarandre sine utviklingsprosjekt og innvesteringar. Det er det mest konkrete forslaget til no. Dette kan skape ein del svette føter i vesten ettersom det kan bli til ein like viktig utviklingsaktør som Verdsbanken, men som ikkje er styrt frå Washington.

ikkje heilt der endaI dag er ikkje BRICS ei samordna blokk som kan styre dei store avgjerdslene i verda. Det kjem det heller ikkje til å vere i næraste fram-tid. Først og fremst er dei i dag fem store land med sterk økonomisk vekst, som kvar for seg sannsynlegvis vil bli mektigare over tid. Like-vel, den heilt store makta kan ikkje oppnåast utan at dei klarer å samarbeide.

Fem land som blir mektigare og mektigare, men klarer dei å samarbeide?

tek s t: mat t ias rol ighed bergset | i l lus tr asjon: Karol ine A r ne sen

leS mer:Les mer om R’en i BRICS i korrespondentbrevet på side 26

briCS:

Hva skal vi egentlig med alle disse atomvåpnene?

Når språk blir fattige


Har ungdommer makt?

Å kreve sin rett

TEMA: HÅPTEMA: makt

Det finnes nok atomvåpen i verden til å utrydde sivilisasjonen mange

ganger. Atomvåpen gir deg makt, men bare fordi folk flest går med på at det er sånn, mener ekspertene.

tek s t og foto: Karol ine A r ne sen

Midt i Oslo sentrum er mange av organisasjonene som jobber med krig og fred og sånt samlet i ett hus, Fredshuset. I gangene i Fredshuset finner man flere tidligere Changemaker-sentralstyremedlemmer som har bestemt seg for å jobbe med å forandre verden også etter de har blitt voksne. Blant andre finner vi Lars Gaupset som jobber i Nei til Atomvåpen (NTA) og Anne Marte Skaland som jobber i et kampanjenettverk for å forby atomvåpen, ICAN.

- I dag er det dessverre sånn at atomvåpen gir deg makt. Grunnen til at atomvåpen fortsatt finnes er at det er en vanesak. At det ”bare er sånn”, sier Anne Marte.

Hun forteller at ingen ser for seg å noen gang bruke et atomvåpen, men at de fungerer som trusler eller forhandlingskort.

- Når alle går med på at å ha et atomvåpen betyr at du har makt, så blir det sånn. Men hvis alle hadde blitt enige om at atomvåpen ikke gir deg makt, for eksempel ved å forby atomvåpen og boikotte land som har atomvåpen, så ville ikke våpnene bety makt lenger. Atomvåpen betyr bare det vi tillegger det. Vi kunne gjort det sånn at de landene som har atomvåpen ble maktesløse, sier hun.

Lars forteller at historisk bidro atomvåpen til en maktbalanse mellom USA og Russland under den kalde krigen. De rustet opp med flere tusen atomvåpen hver, som alltid pekte mot motstanderen.

- Trykket den ene staten på knappen og fyrte av en bombe, så ville den andre umiddelbart gjøre det samme. Det ville ført til atomkrig og utslettelse av hele verden. Ingen ville jo egentlig at det skulle skje, derfor var det ingen som gjorde det, forteller han.

Verden er ikke som den varI dag er det sånn at det finnes fem stater som har lov til å ha atomvåpen. Verdenssamfunnet har undertegnet en ikke-spredningsavtale som sier at ingen andre enn disse fem skal få ha atomvåpen. Likevel har teknologien spredt seg, og det er nå til sammen ni land som har atomvåpen.

- Verden er helt annerledes nå enn den var under den kalde krigen. Atomvåpen opprettholder ikke noen maktbalanse lenger. Nå skaper atomvåpen heller mistillit enn trygghet, sier Anne Marte.

I stedet for å true burde man heller fjerne det som skaper mistillit. I dagens samfunn trenger man ikke å sette hardt mot hardt, men vi kan tenke nytt og annerledes om hva som gir deg makt og prestisje.

- Før var det mye mer vanlig med hard makt, våpen og trusler. Men i dag har myk makt fått en høyere status, og vi er mer opptatt av dialog og moral, sier Lars.

Å gå i dialog med banker om å ikke låne penger til atomvåpenprodusenter, eller å få Oljefondet til å ikke investere i sånne selskaper, er måter å tenke nytt på. At stater som har naturressursene som brukes til å lage atomvåpen bestemmer seg for å ikke selge ressursene til atomvåpenprodusenter er en annen.

- Vi må kvitte oss med tanken om at det ikke går an å ”av-oppfinne” atomvåpnene. Det er en myte som man kan lulle seg inn i, og da går man med på at ”det bare er sånn”, sier Lars.

- Og selvfølgelig trenger det ikke å være sånn! Vi kan bare bli enige om å forby atomvåpen! sier Anne Marte engasjert.

Fortsatt farlig og urettferdigI 2013 er det fortsatt sånn at atomvåpenstatene har tusenvis av bomber stående i full beredskap. Det er bare å trykke på knappen, også går verden ad undas.

- Det farligste med at atomvåpen finnes er

Forby atomvåpen nå: Lars Gaupset og Anne Marte Skaland kommer på mange bra ting som kan gi deg makt når atomvåpnene forbys.

Hva skal vi egentlig med alle disse atomvåpnene?


Hva skal vi egentlig med alle disse atomvåpnene?at mennesker er feilbarlige. Glipper kan skje, og plutselig er en bombe avfyrt. Eller koder og nøkler kan havne i feil hender, for eksempel hos terrorister, sier Anne Marte.

Det isolerte diktaturet Nord-Korea har atomvåpen, og virker desperate etter å skaffe seg makt. Det er skummelt når stater utenfor det gode selskap har så farlige våpen.

- Også er det grunnleggende urettferdig! Totalt ble over 105 milliarder dollar brukt på atomvåpenprogram i 2011 fordi de er dyre å produsere og vedlikeholde. Man bruker så utrolig mye penger på våpen som aldri kommer til å bli avfyrt. Penger man kunne brukt til å nå FNs tusenårsmål, sier Lars.

De fem statene som har lov til å ha atomvåpen har fast plass i FNs sikkerhetsråd. Alle de andre landene i verden må rullere på 5 andre plasser.

- Hvis vi ønsker en rettferdig verden, så må den være demokratisk og gi alle lik tilgang til makt, sier Anne Marte.

Hvis en atombombe hadde gått av, så ville alle bli rammet, men det er likevel sånn at det ville vært de fattigste som ble rammet hardest. En atombombe ville ført til klimatiske endringer som ville gått mest utover de som ikke har mulighet til å beskytte seg. Det er mange stillehavsøyer som sliter med radioaktivitet etter atomvåpenstatenes prøvesprengninger i havet.

- Vi er nødt til å få på plass et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Det er overhodet ingen god grunn til at de fortsatt finnes, og at det fortsatt er lov til å ha dem. De er så grunnleggende urettferdige og dersom de blir

brukt vil det bli humanitær krise, sier Anne Marte.

mange andre bra ting kan gi deg maktMen hvis vi skal forby atomvåpen, hvordan skal stater vise at de har makt da?

- Det er så mye bra å ta av, sier Lars. Best i å utrydde fattigdom, for eksempel! Du kan få mye respekt og makt i dagens samfunn dersom du gjør bra ting. Myk makt og kulturell innflytelse er mye mer populært enn våpen.

- Du kan få makt ved å skape best livskvalitet i landet ditt, sier Anne Marte. Eller være best på demokrati!

- Eller ved å være best på fornybarteknologi, sier Lars, og legger til at et forbud mot atomvåpen vil bli en gradvis prosess, men at det kommer til å skje. Ett land av gangen. Og dersom en eller to stater ikke vil gjøre det, så er det ingen grunn til at ikke de andre skal begynne. For de som tviholder på atomvåpenmakta vil etter hvert bli maktesløse.

De to sier at idealistdriven og kreativiteten har de lært i løpet av tiden de var aktive i Changemaker.

- Det er en myte det der om at driven og pågangsmotet forsvinner når man blir eldre. De aller fleste i verden vil ikke at det skal finnes atomvåpen, og det er riv ruskende urettferdig at de finnes. Det er faktisk ikke så vanskelig å forby atomvåpen. Det er jo bare ni stater som har dem. Klart vi skal få til et forbud mot atomvåpen!

wFAKTAAtomvåpen • Detfinnes19000atomvåpeni

verden i dag.

• Deter9landsomharatom-våpen. De fem statene som har lov til å ha atomvåpen er USA, Russland, Frankrike, Storbrita-nia og Kina. I tillegg har India, Pakistan, Israel og Nord-Korea skaffet seg atomvåpen.

• Atomvåpenharblittbrukttoganger i krig: over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki i 1945. Mer enn 210 000 døde, og mange flere fikk alvorlige skad-er. Skadene gikk også utover de påfølgende generasjonene.

• Hviseratomvåpengåravblirdet først en kjempeeksplosjon, deretter vanvittig varme og til slutt radioaktiv strålig som får forferdelige konsekvenser for mennesker, miljø og klima.

• Lesmerogskrivunderforenatomvåpenfri verden på

www.icannorway.no


Slik vi ser verdenKunnskap er makt, sier de. Men hva er det vi lærer på skolen, egentlig? Jo, at verden ser sånn ut:

Dette verdenskartet er det mest brukte, og i og for seg verden slik vi kjenner den. Kartet kalles ”Mercators projeksjon”, og ble først teg-net i 1569. Det egner seg ypperlig til navigering med kompass. Kjempekjekt hvis du er på havet i båt og vil stake ut kursen og komme dit du

skal. Også ser jo Europa og USA kjempestort ut, da. Det er vel stort, siden vi er så mektige her i Vesten? Nei. Verden ser egentlig sånn ut:

Dette kartet ble lansert i 1974 av Dr. Arno Peters og kalles ”Peters verdenskart”. Dette er verden gjengitt i riktig størrelse – landene er gjengitt riktig i forhold til hverandres areal. Han lanserte det for å hjelpe folk til å få et

realistisk syn på verden. Vesten er ikke så stort som vi tror. Afrika er større enn Europa. Mye større.

Problemet var at folk ikke hadde så lyst til å se verden på denne måten. Vi var for vant til Mercators projeksjon, og Peters verdenskart har ikke blitt særlig populært. Det kan være problematisk, fordi størrelsene vi ser i det kartet vi er vant til kan gi oss feil bilde av lands viktighet. Det ble tross alt laget i Europa i en tid hvor europeere dominerte verden.

Afrika, Asia og Latin-Amerika er kjempe-store kontinenter. Det bor flest folk der, og flesteparten av verdens fattige mennesker bor der. Det er kanskje lettere å forstå når man ser hvordan verden egentlig ser ut.

Bilder: Wikimedia Commons, Kilde: directionsmag.com

HVordAN bli diKtAtor PÅ 1-2-3-4-5!Å være diktator er et lukrativt yrke. Du har makt, du har penger, du har folket ved dine føtter. Det er forståelig at mange vil bli diktator. Men hvordan blir man det?Dikatator-ekspert Mikal Hem gir deg tipsene.

tek s t: K arol ine A r ne sen

(Alle eksempler er selvsagt hentet fra virkeligheten, og vi deler tipsene inn i en klassisk ”fem-tema-modell”, slik at enhver changemaker kan kjenne seg igjen.)

Fred:

Våpen er ganske populært for diktatorer. Et diktatur må ikke være militarisert, for det er ikke alle som har ytre fiender, men det kan være kjekt å ha en del våpen til å undertrykke sin egen befolkning. Gaddafi, som var diktator i Libya, kjøpte våpen fra Norge for 1 million kroner bare få måneder før borgerkrigen brøt ut i 2011. Mikal forteller at det ikke er sånn at diktatorer foretrekker én spesiell våpenprodusent. De kjøper der de får, for med én gang man begynner å bli kjip og autoritær, så er det plutselig ikke så mange som vil selge våpen til deg. Da er det bra å benytte seg av mellomledd hvis man for eksempel ønsker våpen produsert i Norge.

Nord-Korea er et godt eksempel å se til hvis man skal bli diktator i et land med ytre fiender. Der har diktaturet sørget for at det er over 1,1 million aktive mennesker i hæren, over 8 millioner i reserve, og at 1/5 av statsbudsjettet går til militæret. Atomvåpen er ikke noe must for å drive et godt diktatur, men det kan være kjekt å ha for å vise fiendene dine at du er stor og sterk. Den nå avdøde nord-koreanske diktatoren Kim Jong-il innførte en ”militæret først”-doktrine, som innebærer at militæret er et av de mektigste organene i staten Nord-

Korea. Det har sønnen Kim Jong-un, som tok over posten etter sin far, valgt å videreføre. Han har også prøvesprengt litt atomvåpen for å bruse med fjæra, noe som kan være lurt når man er ung og ny ved makta. Det kan også være smart å ha en litt rasistisk nasjonalisme i landet du er diktator for. Overbevis folket ditt om at de er den reneste rasen i verden, at de er søte og litt naive og må beskyttes fra en omverden som bare vil utnytte dem. Og selvfølgelig at du, som allmektig hersker, er den eneste som kan beskytte dem.

Dersom du planlegger å bli diktator ved et militærkupp, som så mange andre har gjort før deg, så kan det være lurt å ruste opp en opprørstyrke eller din egen hær ganske godt før du tar makta. Det er veldig mange som gjerne vil fôre opprørstyrker med våpen, så det skal ikke bli noe problem. Det kan også være lurt å ta makta i en tid hvor det er ganske kaotisk i landet ditt. Overbevis folket ditt om at du burde få ta over makta med slagkraftige uttalelser som Idi Amin, tidligere diktator i Uganda: ”Noen ganger blander folk det jeg sier med det jeg tenker. Jeg har aldri tatt noen formell utdannelse, ikke engang grunnskole. Men noen ganger vet jeg mer enn de med doktorgrader fordi som en militærmann vet jeg hvordan man handler. Jeg er en handlingens mann”.

gjeld og kapitalflukt

Et av frynsegodene ved diktatoryrket er at du har enkel tilgang til penger. Hele landets finansdepartement, dersom landet ditt har et, jobber bare for deg. Det kan hende at du må endre noen lover, eller gå i en del møter med internasjonale banker og rike land før pengene er på plass, men Mikal sier at det absolutt er verdt strevet. At landet ditt vil havne i bunnløs gjeld for penger som stort sett bare kommer deg til gode kan du anta at folket ditt ikke har noe imot. Du er jo deres mektige hersker. Du fortjener å gjøre litt stas på deg selv.

Det finnes en rekke institusjoner du kan låne penger av. Diktator Marcos, som regjerte på Filippinene fra 1965-87 mottok lån fra en bank som de satte rett inn på hans private konto i et skatteparadis. Disse pengene brukte han blant annet på å sende kona på shoppingturer til New York hvor hun kjøpte mer enn 1000 par sko. En diktatorfrue må se stilig ut.

Dersom du har fått makta i et fattig land kan du bruke dette til din fordel. Du kan få rike land til å gi deg bistand. Bokassa, som

var diktator i Den sentralafrikanske republikk, fikk bistandspenger rett inn på sin private konto. Han brukte 22 millioner dollar av disse pengene på en kroningssermoni. Han ville gjerne krones til keiser, slik hans store helt Napoleon Bonaparte, hadde vært.

Hvis du mangler inspirasjon til hva du skal bruke pengene på, så er det bare å se på hva diktatorkollegaene dine i andre land har brukt penger på: Gaddafi betalte skyhøye summer for private konserter med blant andre Beyonce, Mariah Carey, Usher og Lionel Richie. Saddam Husseins sønn, Uday, hadde over tusen luksusbiler som ble fraktet overalt der han ville ha de. I tillegg til de vanlige 15 palassene og bilsamlingene rev Romanias tidligere diktator Ceausescu ned hundrevis av hjem for å få plass til sitt største palass “Folkets hus”, som har over tusen rom! I dag blir deler av palasset brukt som parlamentsbygning i Romania.

eksperten: Redaksjonen møtte Mikal Hem forfatter av boka ”Kanskje jeg kan bli diktator” – en håndbok. Sjekk ut diktatornytt.wordpress.com for morsomme daglige oppdateringer om diktatorenes gjøren og laden. Der finner du også info om hvordan du kan kjøpe boka til Mikal.

moteikon: Libyas avdøde diktator Gaddafi ses på som en altmuligmann i diktatormot-ebildet. Du visste aldri hva han ville dukke opp i. Å se mektig ut hjelper deg å holde på makten. Foto: Wikimedia Commons

dyrk deg selv, og tving folket til å dyrke deg: Gurban-guly Berdymukhamedov, sittende diktator i Turkmenistan

er avfotografert på de fleste av vognene i paraden på frigjøringsdagen. Foto: Kerri-Jo Stewart

TEMA: makt

1

2


HVordAN bli diKtAtor PÅ 1-2-3-4-5!

Hvordan det står til med helsen i landet ditt kommer an på hva slags diktator du er. Cuba er for eksempel kjent for et veldig godt helsesystem på grunn av at Fidel Castro styrte kommuniststaten med jernhånd. Men man kan se en tendens til at diktaturer ofte blir korrupte og at det går spesielt hardt utover offentlige helsetjenester.

Heldigvis er det mange diktatorer som har godt grep om enkeltsykdommer. Det kan være lurt av deg å få det også dersom du skal gå inn i yrket. Du kan øve inn den fiffige egnskapen som Yahya Jammeh, diktator i Gambia, har. Han kan kurere hiv og aids! Det er bra, fordi Gambias innbyggere har slitt med en voldsom spredning av denne sykdommen de siste årene. Han inviterer folk hjem og behandler dem. Han kan også sørge for fruktbarhet og kurere astma. En leder med mange talenter der, altså.

Nursultan Nazarbajev, Kasakhstans leder på livstid, er så heldig at han ble immun mot alle verdens sykdommer da han var barn. Dette er et godt eksempel på noe som er ypperlig å bruke i propagandaen din. Og hvis du ønsker å gå lenger enn det, og kanskje føler deg guddommelig, så kan du si som Haitis tidligere diktator Papa Doc: ”Fiendene mine kan ikke gjøre noe med meg, jeg er et immaterielt vesen”. Han var utdannet lege i USA, yppersteprest i voodoo-religionen på Haiti og valgte selv ut landets katolske prester fordi han mente han kunne gjøre en bedre jobb en paven. Han oppdaterte også Fader Vår: Vår Doc, du som er i det nasjonale palasset på livstid. Velsignet være navnet ditt av dagens og fremtidens generasjoner. La din vilje skje i Port-au-Prince som i provinsene. Gi oss i dag vårt nye Haiti og tilgi ikke antipatriotiske inntrengere som daglig spytter på vårt land. La dem falle for fristelse, og under vekten av deres gift, fri dem ikke fra det onde.

Solidarisk og miljøvennlig: Sjeik Hamad bin Khalifa Al Thani av Qatar

tenker på de fattige i Afrika, og ser alltid etter en mulighet for gjenbruk.

Foto: Wikimedia Commons

Handel

Diktatorers handel med omverdenen er ofte råvarebasert. Råvarer er enkel cash, cash er king, og du er jo king, så cashen er din. Logikken er enkel. Hvis du er så heldig å være diktator i et land med mye naturressurser så har du en lys framtid i vente. Kanskje du har skutt gullfuglen, eller oljefuglen eller gassfuglen, men vet ikke helt hvordan du skal utnytte ressursen? Svaret er enkelt: slipp selskaper fra Europa eller USA inn! De er kjempelystne på råvarer, metaller og gasser og kommer ikke til å bry deg noe særlig i utvinninga. Opplegget er perfekt: de sitter med kunnskapen, betaler deg en god slump med penger og tar seg av alt det praktiske. Det kan virke som om en del store multinasjonale selskaper, som for eksempel gruveselskapet Glencore, har som en del av forretningsmodellen sin å bli venner med diktatorer. Innbyggerne dine kommer ikke til å

lære så mye, og det får nok ikke så positive ringvirkninger for landet ditt, men du kan

være sikker på at du selv får bra med penger for avtalen.

Men hvordan skal du sikre deg at inntektene kommer bare deg til gode? Du kan gjøre som Mobutu som var diktator i Kongo fra 1967-97. Hans fulle navn var Mobutu Sese Seko Nkuku Ngbendu wa Za Banga, som betyr ”Den allmektige kriger, som på grunn av sin utholdenhet og fleksibilitet vil gå fra seier til seier og etterlater flammer på sin vei”. (Det er forresten et hett tips: skaff deg et stilig diktatornavn! Da får folk respekt for deg). Mobutu fikk alle utenlandske selskaper til å betale skatt for råvarene de hentet ut rett inn på sine private kontoer i skatteparadis. Man regner med at Mobutu klarte å lure unna mellom 5 og 15 milliarder amerikanske dollar fra Kongo i den tiden han satt som leder.

Når du er diktator trenger du ikke å tenke så mye på klima og miljø fordi det ikke er noen sivile organisasjoner eller fri presse som kan overvåke deg og holde deg ansvarlig, forteller Mikal. Men dersom du er en miljøbevisst type så er det veldig lett å få igjennom miljøtiltak. På lokalt nivå er det mange som bygger parker og praktbygg slik at byene skal ha grønne lunger som innbyggerne kan nyte. I Turkmenistan, som stort sett bare er ørken, har de siste diktatorene veldig gode til å bygge flotte parkanlegg i de store byene. Og ikke minst statuer av seg selv, gjerne i gull og roterende slik at ansiktet alltid vender mot solen. Det henger store bilder av diktatorene på veggene til offentlige bygg, selvsagt. Det er veldig praktisk når det står i loven at alle bryllupsbildealbum skal ha minst tre fotografier hvor presidentens ansikt er med.

Det sjeikstyrte landet Qatar var vertskap for

klimaforhandlingene i 2012, og vi vet jo alle at det ikke gikk så veldig bra med forhandlingene. Men Qatar på sin side er ganske miljøbevisste. Det er blant annet forbudt å forsøple i gatene. Det at landet har det høyeste CO2-utslippet per innbygger i verden gjør kanskje ikke så mye når man er så opptatt av gjenbruk og solidaritet som sjeikene i Qatar er. I 2022 skal de være verter for fotball-VM og de er i gang med å bygge enorme stadioner, men Qatar har ikke bruk for alle disse stadionene etter at VM er avsluttet. Da har de tenkt til å plukke dem fra hverandre og donere dem til u-land. Gjenbruk er tingen! Om du ønsker å bli en respektert diktator burde du satse på effektive og enkle miljøløsninger. Ikke tenk så mye på utslipp, for det trenger du ikke. Bare tenk lokalt, drit i globalt.

Klima

Kim og Kim: Nord-Koreas avdøde diktatorer Kim Il Sung og Kim Jong-il lever evig. Nå også i bronse. Foto: Wikimedia

et navn som er deg verdig: Mobutu nøyde seg med ”Den allmektige kriger, som på grunn av sin utholdenhet og fleksibilitet vil gå fra seier til seier og etterlater

flammer på sin vei”. Ugandas Idi Amin dro den litt lenger og ga seg selv tit-telen: The last king of Scotland. Resten av tittelen: “His Excellency, President

for Life, Field Marshal Al Hadji Doctor Idi Amin Dada, VC, DSO, MC, Lord of All the Beasts of the Earth and Fishes of the Seas and Conqueror of the

British Empire in Africa in General and Uganda in Particular”. Foto: Wikimedia Commons

3

4

5 global helse


Filantroper er mennesker som gir av sin tid eller penger for å hjelpe andre. Blant ekstremt rike mennesker i USA har det blitt ganske populært å være filantrop, og mange gir store deler av sin formue til ideelle formål. Å hjelpe fattige mennesker som ikke har et skikkelig helsetilbud er veldig populært. Bill Gates er mannen som etablerte Microsoft, en virksomhet som har gjort han til en av verdens rikeste menn. Nå er tiden kommet for at han, i følge med sin kone, skal gi noe tilbake til verden, og sammen har de etablert stiftelsen Bill & Melinda Gates Foundation. Ekteparet Gates ville ikke lenger sitte og se på at kvin-ner, menn og barn dør i fattige land fordi de ikke har tilgang på livsnødvendige medisiner og helsetjenester, og de bestemte seg for å gjøre noe med det. I dag disponerer de gjen-nom stiftelsen et større budsjett enn Verdens helse organisasjon (WHO). Dette er penger gitt av dem selv og andre rikinger. De jobber med egne prosjekter og støtter etablerte organi-sasjoner. Deres grunnleggende prinsipp er at stiftelsen skal drives etter Gates-familiens

lidenskap og interesser. Stiftelsen er, sammen med Norge, en av de viktigste bidragsyterne til vaksineinitiativet GAVI.

Ved å være en stor og tydelig aktør har stiftelsen lyktes i å redde mange menneske-liv, men også å sette global helse høyere på agendaen ved å oppfordre andre- både stater, bedrifter og enkeltpersoner til å bidra. Å samarbeide med denne stiftelsen gjør at man assosieres med handlekraft og effektivitet - noe vår egen Jens Stoltenberg setter stor pris på. Bill & Melinda Gates Foundation kan vise veldig gode resultater. Med deres økonomiske støtte er millioner av barn vaksinert, medisi-ner når fram til steder de ikke har vært før og helsearbeidere har mer moderne utstyr og økt kompetanse. Men hva skjer når enkelt-mennesker og deres lidenskaper og interes-ser får så mye makt over andre menneskers liv og helse?

retten til helse er verden sitt ansvarMennesker har rett til helse. For at denne rettigheten skal innfris må alle mennsker ha

Filantroper:

Åshild Leirset forteller om den hippeste trenden blant

verdens rikeste: å gi penger til gode formål. Det de gjør

er bra og redder mange liv. Men det endrer ikke de

grunnleggende årsakene til fattigdom og urettferdighet.

tek s t: Å shild leir set , mas ter s tudent i hel sev itenskap ved NtNU

TEMA: makt

makt uten ansvar


Overfor sine donorer kan de vise at de

leverer når de kan fortelle hvor mange

barn som har fått vaksine.”

leverer for pengene: Bill Gates var i Norge i januar for å snakke med Jens Stoltenberg om global helse. - Innsat-sen for mødre- og barnehelse har gitt konkrete og imponerende resultater. Men vi har enda ikke nådd våre mål, sa Stoltenberg da Gates var på besøk. Foto: Per Thrana/Statsministerens kontor

tilgang på helsetjenester og livsvilkår som gjør at de kan ivareta egen helse. Sånn er det slett ikke i verden i dag. Tvert imot er helse et gode som er svært ulikt fordelt i verden. Dette kan illustreres ved at mens vi i Norge har en for-ventet levealder på omtrent 80 år, har Zimbab-we en forventet levealder på under 50 år. Disse enorme forskjellene kommer av at mennesker i Zimbabwe lever under helt andre vilkår enn mennesker i Norge. Tilgangen til medisiner og helsetjenester er for mange veldig begren-set, og fattige kår utgjør i seg selv en alvorlig belastning på helsa. Nesten 10% av barn som er født i Zimbabwe dør før de fyller fem år. Fat-tigdom er den aller største risikofaktoren for sykdom og tidlig død.

Når man har rettigheter er det også noen som har plikt til å oppfylle rettighetene man har. Alle stater har ansvar for sin befolkning. Men når land enten på grunn av fattigdom eller dårlig styring ikke greier å ta dette ansvaret har også det internasjonale samfunnet et ansvar. Filantropiske organisasjoner har ikke noe ansvar for dette. Bill & Melinda Gates Fo-undation er ikke ansvarlig for befolkningene de jobber med, men heller for de som gir penger til stiftelsen. Deres hovedansvar er å “levere helse for penga” på vegne av donorene. Det gjør noe med måten de jobber på.

behandle én og én, eller endre systemet?Et hovedskille i hvordan man jobber med utvik-ling i global helse er mellom horisontale (”linje som går bortover”) og vertikale (”linje som går nedover”) tilnærminger. Vertikale tilnærmin-ger kjennetegnes ved at man tar utgangspunkt i én enkeltutfordring om gangen. Man ser at en sykdom, for eksempel malaria, er et stort problem og setter inn tiltak for å hindre smitte eller behandle flere som er rammet. Vertikale tilnærminger er ofte svært kostnadseffektive og lette å måle. Man kan vise til antall mennes-ker som har fått en vaksine eller en medisin, og dermed hvor mange individer man har reddet fra én sykdom. Dette sier imidlertid veldig lite om utviklingen av befolkningens helsetilstand. Forventet levealder og dødsrate i befolkningen endres ofte ikke av massive enkeltsykdoms-kampanjer. Ofte lages egne klinikker for det enkelte tiltaket heller enn at mer ressurser legges i å styrke lands helsesystem. Fattige mennesker i fattige land lever under vilkår som gjør dem svært sårbare for sykdom, og om de er vaksinert for én enkeltsykdom er de fortsatt like sårbare for andre. På kort sikt kan verti-kale programmer være svært effektive, men på lengre sikt har de liten effekt på befolkningens helsestatus.

Horisontale tilnærminger defineres av Verdens helseorganisasjon som “alle akti-

viteter hvis primære hensikt er å fremme, forbedre eller opprettholde helse”. Horisontale tilnærminger anerkjenner at det er mange faktorer som påvirker helsa vår. Det er viktig å bygge opp helsesystemer og gode forhold å leve i. Vi vet at sosial sikkerhet og trygghet – i tillegg til gode helsesystemer og infrastruk-tur - er nødvendig for god helse. Det kan være vanskelig å måle resultatet av prosjekter med horisontale tilnærminger fordi det kan være vanskelig å si hva som har ført til en forbedring. Dessuten tar det ofte lang tid før resultatene vises. Om man for eksempel satser på å forbedre sykeplei-erutdanningen i landet sier det seg selv at man ikke kan vise til resultater av dette før etter mange år. Horisontale tilnær-minger oppfattes ofte mer politiske, fordi de går inn for endring av samfunnet. Dermed kan de også være vanskeligere å få gjennomslag for.

Bill and Melinda Gates Foundation vil gjerne vise til konkrete resultater fordi det gjør at de framstår effektive og får flere med på laget. Overfor sine donorer kan de vise at de leverer når de kan fortelle hvor mange barn som har fått vaksine.

Ansvarlighet og rettferdighetMen hva skjer med de områdene stiftelsen ikke velger å satse på? Ingen befolkning kan stille stiftelsen til ansvar for det de ikke gjør eller for at deres rett til helse ikke blir innfridd. Når den største andelen midler til helse i et land kanaliseres gjennom prosjekter som først og fremst står ansvarlig for seg selv og sine dono-rer har vi et problem. Og når norske og andre myndigheter velger å støtte prosjekter som får dem til å framstå som effektive og hardtslå-ende, i stedet for prosjekter som støtter menneskers rett til helse, blir dette problemet enda større.

Bill and Melinda Gates Foundation kjøper medisiner til mennesker i fattige land. Men de gjør ingenting med årsakene til at disse men-neskene ikke har tilgang på disse medisinene fra før. Tvert imot framstår de som en viktig beskytter av patentrettigheter på medisiner. Dette er en praksis som undergraver mennes-kers rett til helse til fordel for andre men-neskers rett til å tjene penger. Mannen som leder stiftelsens arbeid i global helse er også styremedlem i GlaxoSmithKline, et av verdens største farmasøytiske selskaper. I hvilken som helst annen sektor enn filantropien ville interessekonflikten vært et problem.

Kan vi akseptere at grunnleggende rettighe-ter for fattige mennesker kun blir innfridd om

de stemmer overens med donorens “lidenska-per og interesser” slik det står i vedtektene til Bill and Melinda Gates Foundation? En til-nærming til helse basert på rettigheter krever endringer i vilkår for helse - vi må fokusere på de grunnleggende årsakene til fattigdom, på oppbygging av robuste helsesystemer som styres etter menneskers behov - i tillegg til at alle må få tilgang til livsnødvendige medisiner og vaksiner.

Men kan ikke bare ek-teparet Gates gjøre det de gjør best også kan andre ta ansvar for resten? Jo, de kan kanskje det. Like-vel må vi være kritiske til hvilken makt mennesker får som donorer og hvor-dan det påvirker global helse i sin helhet. Når filantropiske organisasjo-ner som The Bill & Me-linda Gates Foundation er

så store som de er, får de også en enorm makt til å styre agendaen innen globalt helsearbeid. Stiftelsen kritiserer demokratiske organisa-sjoner som FN med Verdens helseorganisa-sjon (WHO) for deres manglende effektivitet. Filantropene velger de enkleste oppgavene, og lar WHO sitte igjen med tunge og komplekse oppgaver, for så å kritisere dem for å løse dem tregt. På den måten undergraver de demokra-tiske prosesser og FNs legitimitet.

Bill, Melinda og andre filantropers innsats er viktig og den redder mange menneskeliv. Men vi må fokusere på at helse er noe alle har rett til, ikke noe man skal være avhengig av å få fra snille givere. Deres innsats kan forandre livet for enkeltmennesker, men gjør ingenting med de grunnleggende årsakene til fattigdom og dårlige kår for helse. De forandrer ikke verden, og ønsker kanskje heller ikke å gjøre det.

Sexy tall: Vaksineprogrammet som Bill and Melinda Ga-tes Foundation og Norge er de største bidragsyterne til kan vise til skyhøye tall på ”antall liv de redder”. Mange av de som blir vaksinert vokser opp og lever i fattigdom, derfor er de fortsatt sårbare for sykdommer og tidlig død. Derfor må vi også jobbe med å endre stukturene, skriver Åshild Leirset. Foto: Gates Foundation

makt uten ansvar


I dag disponerer Bill & Melinda Gates Foundation større budsjetter enn verdens helseorganisasjon. Stiftelsens

grunnlegende prinsipp er at den skal drives etter familiens lidenskap og interesser.”

Gates Foundation kjøper medisiner til mennesker i fattige land. Men de gjør ingenting med årsakene til at

disse menneskene ikke har tilgang på disse medisinene fra før”

Stiftelsen har framstått som en

kritiker av demokratiske organisa sjoner som Verdens helseorganisasjon (WHO) for deres manglende effektivitet”

TEMA: HÅP


Når språk blir fattige

Tenk deg at språket du er vakse opp med, språket som foreldra dine har lært deg – morsmålet ditt – blir bytta ut med eit framand språk når du skal byrje å lese og skrive. Du får beskjeden: ”Nei, sånn som du, søskna og vennene dine snakkar saman , det dug ikkje her på skulen.”. Litt av ein nedtur. Og ganske stress å måtte lære seg eit nytt språk når du skal lære deg nye ting, som til dømes å skrive og lese.

Altså, det er utvilsamt lurt at innbyggarane i eit land lærer seg språk som er forstått og brukt over store delar av verda. Det gjer det jo lettare å snakke og handle over lande- og språkgrensene, og det kan bli god globalisering av slikt. Men når tidlegare koloniar av europeiske land går heilt over til å bruke det gamle kolonispråket på alle nivå i utdanningssystemet, er det grunn til å lure på om dei tidlegare kolonimaktene framleis bruker makt for å spreie sine interesser. Og språk.

morsmål er greia- All forsking viser at born lærer best på morsmålet sitt, seier Halla Bjørk Holmarsdottir, professor i fleirkulturell og internasjonal utdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus. Ho har forska på mellom anna språk, politikk og menneskerettar i Afrika.

Men mange land har altså andre opplæringsspråk enn morsmåla til dei fleste elevane?

- Det er eit stort problem. I mange låg- og mellominntektsland kjem mykje av pengane til utdanningssektoren frå utlandet, som bistand frå rike donorland gjennom Verdsbanken, med sterke meiningar og krav. Til dømes har Sør-Sudan fått mange råd om å bruke engelsk. Dei har lenge vorte tvunge til å bruke arabisk frå Sudan i nord, og no skal engelsk bli offisielt språk på alle nivå, som er morsmålet til veldig få. Då kjem nasjonalspråka som folk flest snakkar på tredjeplass, og landet har til dømes ikkje kompetanse til å utdanne lærarar, seier Holmarsdottir.

Eit anna døme er Namibia, der eit par prosent har engelsk som morsmål, men er likevel undervisningsspråk for dei fleste. I fjor viste ei undersøking at 98% av engelsklærarane ikkje kunne engelsk godt nok til å undervise.

elitespråk - Språkvanskane handlar om ressursar, men òg mykje om makt.

Det er politisk vilje det står på. For elitane i mange afrikanske og asiatiske land er det ingen problem at undervisninga framandgjer innbyggarar flest, for dei som styrer, og borna deira, er som regel utdanna i utlandet på privatskular. Men dei fattige slit meir, og det oppstår eit større klasseskilje på grunn av språket, meiner professoren.

Og elitane i utviklingsland får hjelp frå dei gamle koloni-elitane. Frankrike har til dømes institusjonen Alliance Francaise, som årleg brukar fleire hundre millionar kroner på å spreie fransk språk og kultur i 135 land. Storbritannia har mellom anna British Council, som i tillegg til språk- og kulturspreiing i over 120 land, utnyttar høvet til å tene pengar på engelskopplæring, der engelsk er statusspråket. Den sterkt statsstøtta organisasjonen har ei årleg omsetning på over 7 milliardar kroner, og skryt av at for kvart pund dei får frå britiske skattebetalarar, får dei 4 pund tilbake. Engelsk blir ei lukrativ eksportvare. Og britisk økonomi tener på høvet til å eksportere meir til ”fellesspråklege” land.

- Ein kan kalle dette nykolonialisme, seier

// environ 221 millions d’enfants à travers le monde parlent des langues qui ne sont pas utilisées dans l’enseignement // Approximately 221 million children around the world speak languages that are not used in teaching // om lag 221 millionar born over heile verda snakkar språk som ikkje blir brukt i undervisning //

// en total, il est devenu une influ-ence très forte sur les ex-colonies par les ex-impérialistes // Alto-gether, this becomes a very strong influence on the ex colonies by the ex imperialists // til saman blir dette veldig sterke føringar for ekskolo-niane frå ekskolonimaktane//

Språkverdskart: Språkkart henta frå babla

Mange utviklingsland sluttar å bruke sine

nasjonalspråk i skulen, til fordel for dei store

verdsspråka som engelsk, fransk og spansk. Om lag

221 millionar born over heile verda snakkar språk

som ikkje blir brukt i undervisning. Kva skjer då?

tek s t: Vegard Foseide

TEMA: makt

Måten vi kommuniserer på kan gi oss makt. Urettferdig makt. Det er mange som bruker såkalte hersketeknikker for å kontrollere folk rundt seg. Du kan føle deg maktesløs, liten og dum i møte med folk som hersker, og det kan være vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det er som skaper den følelsen. Heldigvis har flinke folk skrevet om det og gitt tips om hvordan man kan takle det.

Det var psykologen og SV-politikeren Berit Ås som opprinnelig beskrev «de 5 herske-teknikkene» i 1979. Hun skreiv seinere boka “Kvinner i alle land..håndbok i frigjøring” om hersketeknikker, fordi det var – og er – som oftest menn som bruker de mot kvinner.

de mest vanlige er:• Usynliggjøring–foregårnårnoenblirbort-

glemt, forbigått eller «overkjørt». Hvis du for eksempel foreslår noe på et møte, også er det ingen som svarer. De bare later som om du ikke sa noe.

• Latterliggjøring–innsatsentilnoenblirhåna, ledd av. Voksne kan latterliggjøre ung-dommer, gjøre dem små og uviktige ved å for eksempel si ”hehehehe, bra du engasjerer deg, lille venn, men tror ikke vi kan gjøre som du sier”.

• Tilbakeholdelseavinformasjon–noenfårikke tilgang til all informasjon før et møte, en diskusjon, eller en fest, for eksempel. Blir

fort pinlig og kjedelig for den “uvitende”.• Dobbeltstraff-Fordømmelseuansetthvadu

gjør. Småbarnsmødre er egoistiske hvis de tar seg jobb og ikke er hjemme hos barna, men er de hjemme så anklages de for ikke å arbeide og gjøre sin samfunnsplikt.

• Påføringavskyldogskam-skjergjennomlatterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking. Når noen får høre at de ikke er dyktige og ansvarlige nok, selv om de bare tenker og handler annerledes, eller at de ikke har kunnet skaffe seg den informasjon som de andre har. Noen herskere blander sak og person, og rakker ned på personen i stedet for å være uenig i saken.

Men åssen skal du reagere hvis du blir utsatt for hersketeknikker?

ikke la deg distrahere, hold holdet kaldt. Du kan komme langt ved å gjennomskue teknik-kene. Da blir du ikke så satt ut av de stygge orda eller det kjipe kroppsspråket, og da oppnår ikke herskerne det de vil! Når teknik-ken er avslørt, kan du lettere konsentrere deg om innholdet i det som blir sagt. Dersom du møter hersketeknikkene på en rolig og saklig måte, vil den som prøver å herske skjønne at dette ikke funker på deg. Sånn kan du bidra til å gjøre deg sjøl uangripelig.

Forsøk å analysere hvilke teknikker som brukes – himlende blikk, ufint språk, hån-lig latter, uønska kroppskontakt eller drøyt kroppsspråk?

ikke gå til personangrep. Dette vil bare føre til at herskeren oppnår det han eller hun vil. Intensjonen bak er gjerne å skape usikkerhet og få deg ut av balanse.

Spør gjerne den som utøver hersketeknikken hva han eller hun faktisk mener med den kjipe oppførselen. Konfrontasjonen bør du håndtere på en så rolig måte som overhodet mulig. Det er ikke sikkert at den som hersker er klar over at han eller hun gjør det, og det er ikke sikkert at herskeren mener noe vondt med det.

ta gjerne opp problemet med læreren, din nærmeste leder eller verneombudet på ar-beidsplassen Trakassering er et brudd på både likestillingsloven, diskrimineringsloven og arbeidsmiljøloven.

Kilder: http://kilden.forskningsradet.no/artikkel/vis.html?tid=35120http://gratispafyll.no/2012/11/20/slik-takler-du-herske-teknikker/http://nn.wikipedia.org/wiki/Hersketeknikk

IKKE BLI HERSKA OVER!


Når språk blir fattigeBjørk Hilmarsdottir. Desse organisasjonane er veldig sterke og har stor makt og påverknad i landa dei jobbar i. Og i tillegg blir utdanningsbistanden frå Verdsbanken styrt etter prinsippet éin dollar – éi stemme, held ho fram.

Utdanningsbistanden er på ca. 50 milliardar kroner årleg. Til saman blir dette veldig sterke føringar for ekskoloniane frå ekskolonimaktane, der ein kan sjå altfor like politiske og kommersielle mål i dag som det var i kolonitida.

Kva kan gjerast?- Når ein skal introdusere nye språk til elevar, bør ein bruke morsmålet deira så langt dette er mogleg. Opplæringa bør vere på elevane sine premiss, seier utdanningsprofessor Hilmarsdottir.

Dette synet er støtta av ein rapport frå 2011,

frå Redd Barna og stiftinga CfBT. Der blir det òg argumentert for at fleirspråklegheit bør vere målet, og ikkje berre satsing på eitt språk. Men korleis få dette til?

- UNESCO, FNs organisasjon for mellom anna utdanning, gjer mykje bra for utdanning og morsmål verda over, og er demokratisk oppbygd, men dei har ikkje nok ressursar, og er heller ikkje alltid like effektive. Noreg kan jobbe der for å forbetre arbeidet, seier Hilmarsdottir.

Universitetet i Oslo har hatt gode samarbeid med universitet i Zimbabwe, der ”Ivar Aasen-metoden” med å samle inn ulike dialektar har vorte brukt for å lage ordbøker og grammatikk på nasjonalspråka shona og ndebele, som over 90% av befolkninga snakkar. Desse språka har ikkje har vorte brukt noko særleg før inntil nyleg i utdanning og elles i samfunnet, til fordel for engelsk.

- Det finst òg gode døme på prosjekt med læremidlar på ulike nasjonalspråk i Tanzania og Sør-Afrika òg. Slike prosjekt og forsking bør Noreg støtte. På same måte som Noreg støttar vaksineprogram på høgt nivå, kan dei støtte språk og utdanning, avsluttar Halla Bjørk Hilmarsdottir.

//la divise des classes devient plus grand à cause de la langue // the class distinction becomes bigger because of language // det oppstår eit større klasseskilje på grunn av språket //

eksperten: All forskning viser at born lærar best på morsmålet sitt, seier professor Halla Bjørk Holmars-dottir.


TEMA: HÅPTEMA: makt

En mann som har god peiling på barn og unge er Trond-Viggo Torgersen. Han var Norges første barneombud fra 1989-95, har jobbet i BarneTV og underholdt studenter på universitetene. I 2010-11 ledet han arbeidet med en offentlig utredning som heter ”Ungdom, makt og medvirkning” hvor de jobbet med å finne ut om ungdom har makt og mulighet til å påvirke i samfunnet, og hva som skal til for at ungdom skal få mer makt dersom de har for lite.

- Det som ble viktig for oss i arbeidet med maktutredninga var at ungdommers stemme øves opp til å være synlig hvis den trengs. At de vet noe om hvordan de kan påvirke, eller at de har kanaler de kan påvirke hvis de vil.

Utvalget som jobbet med maktutredninga fant ut at hvor godt trent man er i å påvirke er et resultat av hvordan man har hatt det i familien under oppveksten, hva man har lært på skolen og at man har en arena hvor man kan få uttrykke seg.

- Skolegangen er noe vi alle har felles i dette landet, og det å ha et skolemiljø som regner med deg som person er viktig. Først og fremst i det å lære ting, men også å få slippe til i klassen, øve på å bryte mening, og ha en stemme. Da øves du opp til å mene noe om ting som det er viktig å mene noe om.

For eksempel hva det betyr å være et demokrati. Trond-Viggo forteller at det er viktig at alle skjønner at man er en del av en verden som man sammen skal være med å ta ansvar for etter hvert, og på skolen burde man få muligheten til å vokse inn sin rolle i demokratiet. Trond-Viggo selv vokste opp i en familie hvor han slapp til med meningene sine da han var barn, og skjønte at valg fikk konsekvenser.

- Folk har så vidt forskjellige ungdomstider og det er mange ting som avgjør hvordan man møter verden. Da jeg var barn var vi ikke vant til å snakke foran klassen. Vi kunne repetere ting vi hadde lært, men å si hva vi syns selv var veldig sjelden. Heldigvis vokste jeg opp i en familie hvor jeg ble opptatt av verden rundt meg, og jeg fikk leke meg fram til svar på store spørsmål. Det driver jeg med enda.

Hvor klar man er for å få makt, og hvor

opptatt man er av å få muligheten til å påvirke, varierer fra person til person, sier Trond-Viggo, men han mener at ungdommer har makt i dagens norske samfunn.

- Voksenverden ser ungdom mer nå, de er mer synlige for voksne enn de var før. Dermed er de voksne mer oppmerksomme og opptatt av hva ungdom og barn tenker. Derigjennom får de indirekte makt: de er påvirkere av makthavere. Det er kanskje den viktigste makten ungdom har.

”Skinndemokrati”Utvalget så på forskjellige kanaler hvor

ungdommer kunne påvirke. Selv om voksne er mer opptatt av at ungdommer skal bli hørt i dag, så betyr ikke det automatisk at de skal få lov til å være med og bestemme noe.

- Det er alt for ofte ”skinndemokrati”. Ungdommer settes i kommunale råd eller skoleutvalg som ikke får bestemme noe viktig. Kanskje

bare at skolen skal ha Cola-automat, eller at utvalget får en slump penger de kan bruke til å lage skoleball. De får ikke bestemme om skolen skal fyre med fossil energi, eller om kommunen skal bygge gangvei eller ikke. Det syns jeg ungdommer burde få være med å påvirke. De som faktisk bruker skolen og gangveien bør være med på å bestemme ting som betyr noe.

Udemokratiske prosesser er farlige dyrTrond-Viggo har vært opptatt av at ungdom som ikke er med i organisasjoner også må

Demokratiet er et sakte dyr, og udemokratiske prosesser er veldig raske dyr som kan velte store ting hvis folk flest ikke har god nok peiling til å gjennomskue dem.

TrondViggo Torgersen

Mot i brystet og vett i panna har vi masse av, men har får vi muligheten til å påvirke samfunnet? Vi oppsøkte ekspertene for å finne ut av om ungdommer har makt.

tek s t: Karol ine A r ne sen og tobias Sønne s y nFoto: Karol ine A r ne sen og tobias Sønne s y n

Tenke sjæl og mene


Det at ungdom slipper inn på maktarenaer betyr også at barne og ungdomsorganisasjoner må ta ansvaret sitt.

Martin Østerdal, LNU

Det er alt for ofte ”skinndemokrati”. Ungdommer settes i kommunale råd eller skoleutvalg som ikke får bestemme noe viktig. TrondViggo Torgersen

høres, og at det må finnes arenaer hvor de også får mene noe.

- Ungdomsorganisasjoner er viktige, men i tillegg må det finnes arenaer hvor man ikke må ha sååå sterke meninger. Plasser hvor du kan prøve deg frem. For eksempel ungdomsklubber eller diskusjonsgrupper på nett. Der kan man øve seg opp i å mene og diskutere.

Han forteller at dersom ungdommer ikke trenes opp i å tenke seg fram til rett og galt så kan det få forferdelige konsekvenser. For eksempel det som skjedde 22. juli 2011.

- Jeg er redd for at de som ikke engasjerer seg i organisasjoner og sånn ikke skal være godt nok trent i å resonnere. Jeg tror det er en fare for demokratiet i videste forstand hvis flesteparten ikke er med i den demokratiske prosessen, hvis de ikke leser aviser, følger med, bestemmer seg, diskuterer. Da kan man skvalpe over til den ene eller andre siden alt etter hva som er populært for tiden. Demokratiet er sårbart fordi alle skal med, alle skal telle på et eller annet vis. Demokratiet er et sakte dyr, og udemokratiske prosesser er veldig raske dyr som kan velte store ting hvis folk flest ikke har god nok peiling til å gjennomskue dem.

Ungdommer kan forandre verden- Jeg tror at ungdoms hjernekraft, og det at de ikke har sett hele verden allerede, er en påvirkningskraft som man ikke kan sette en prislapp på. Den idéverden som kommer ut av et barn som har det bra og som kan se ting

som ingen har sett før, er det som skal flytte verden det skrittet til høyre eller venstre eller hvor det nå trengs.

Trond-Viggo tror hundre prosent på Changemaker sitt motto: ”klart vi kan forandre verden”.

- Det blir jo verre og verre å få vridd på knottene, men det går alltid an å forandre verden. Mye av den tankekraften tror jeg at dere som er unge representerer. Når man ikke har begrensninger og bare tror at ting går an, så går det jo an. Jeg er endringsoptimist og tror på det gode i folk, om man bare finner en smart vei

inn. Man må påvirke folk til å «tenke sjæl» og så må man samtidig presentere et alternativ som er bedre enn et annet alternativ.

Ungdomsorganisasjonene har makt En annen som er veldig opptatt av barn og ungdommers makt og tilgang på makt er Martin Østerdal, generalsekretær i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). LNU er paraplyorganisasjonen til 97 forskjellige organisasjoner.

- Vi ser at ungdomsorganisasjonenes makt er reell. Når de setter inn støtet klarer de å endre store nasjonale og internasjonale prosesser. Se på kampen mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, for eksempel. Vi hadde ikke vært der vi er i dag hvis ikke det hadde vært for ungdomsorganisasjonene. Og se på Changemaker og land-for-land-rapportering. Dette er ting av stor betydning, tunge saker, som ungdommer er de som forandrer.

Martin legger vekt på at disse sakene ikke handler om individenes egen situasjon. Sakene er beviser på at ungdommer tar ansvar for samfunnet, klimaet og verden. Det står ganske bra til med ungdommers makt. I dag kan unge ha viktige roller. Vi har fått historiens yngste minister og Regjeringen har mange unge politiske rådgivere. Men Martin forteller at det fortsatt er en vei å gå i kommunene. Der er det sånn at ungdommer bare ”blir hørt” uten å få påvirke.

- Medvirkningen og makta må være reell. Det betyr ikke at ungdom slipper til på ett enkelt møte, eller én enkelt konferanse, men at ungdommer får være med i begynnelsen, under prosesser og ikke minst når ting skal settes ut i livet. Ungdommer må få påvirke fra start til slutt.

Står bra til på internasjonale arenaerFN har kommet lenger enn å bare ”høre” på ungdommen. Ban Ki-moon, generalsekretæren i FN, er veldig opptatt av ungdommers makt. Det er en av hans topp fem prioriteringer, og han har startet noe som heter ”Youth21”. Det skal utvikles til et permanent forum i FN for ungdom der de skal behandle saker som handler om ungdom i krig og konflikt, ungdom og forsoning, ungdom og økonomi, politikk og sosiale forhold. Ban Ki-moon har også ganske nylig ansatt en Spesialutsending for ungdom som har tilgang til alle FN-organer, skal sikre ungdoms deltakelse og være en vaktbikkje i FN på vegne av ungdom.

- På internasjonale forhandlinger kan også ungdom ha konkret påvirkning. Ungdommer har en unik rolle fordi de kan påvirke både på utsiden og på innsiden. Ungdommer står utenfor forhandlingene og skaper blest med slagord og markeringer, og ungdommer slipper også inn i forhandlingene og kan påvirke beslutningene. Under klimaforhandlingene i Cancun fikk ungdommer offisiell status som berørt part i klimaforhandlingene. Det betyr at ungdommer skal bli hørt og tatt hensyn til.

”den ekte ungdommen” er engasjert Martin forteller at det er mange som snakker om ”den ekte ungdommen” som uengasjert, litt rufsete og lat. De som engasjerer seg er ofte sett på som ”for flinke” til å være ”vanlig ungdom”

- ”Den ekte ungdommen” er et misforstått begrep. Faktum er at ungdommer generelt er flinkere enn de var. De drikker mindre, de røyker mindre, og de er generelt sett gode.

Alle som er med i ungdomsorganisasjoner er med på å velge fram ledere som skal representere dem. Derfor må vi respektere de lederne som ungdommene har valgt. Martin understreker at den makta ungdommer besitter i samfunnet i dag fører med seg et ansvar.

- Det at ungdom slipper inn på maktarenaer betyr også at barne- og ungdomsorganisasjoner må ta ansvaret sitt. De valgte representantene må ta mandatet sitt på alvor, og samlet under LNU har organisasjonene en felles utfordring: å tale barn og unges sak. Det krever beinhardt arbeid fra alle.

Vi ser at ungdomsorganisasjonenes makt er reell. Når de setter inn støtet klarer de å endre store nasjonale og internasjonale prosesser. Martin Østerdal, LNU

Tenke sjæl og mene

I år feirer vi at vi har hatt 100 års stemmerett for kvinner i Norge. Kvinner utgjør over halvparten av verdens befolkning. At denne gruppa har makt og tilgang til makt er viktig, men ikke alle land slipper kvinnene til i politikken. Det jobbes hardt for å endre det, fordi kvinner er en nøkkel til utvikling.

tek s t: Karol ine A r ne sen | Foto: greg rødl and buick /K ir kens Nødhjelp

- Å fokusere på kvinner i utviklingsarbeid er utrolig viktig. Hvis du lar være å involvere over 50 % av befolkningen kommer du aldri til å be-kjempe fattigdom, sier Berit Strømme Johnson som jobber med kjønn og likestilling i Kirkens Nødhjelp.

Hun forteller at å styrke kvinners rettigheter er helt nødvendig.

- Utfordringene som kommer med fattigdom påvirker kvinner på en annen måte enn menn. Kvinnene er ofte de som har ansvar for hjem-met, så klimaendringer, matmangel, manglen-de tilgang til vann og infrastuktur er en byrde som er tyngst for kvinnene.

Når en familie lever under fattige kår får jenter mindre utdanning enn gutter fordi de må hjelpe til hjemme.

- Hvis man må gå fire timer fram og til-bake for å hente vann, så må datteren i huset kanskje være den som gjør det, fordi moren må være hjemme og passe på lillebror eller lillesøster og lage mat. Da kan hun ikke gå på skolen, forteller Strømme Johnson.

Kvinnelige forbilder- Du har jo det afrikanske ordtaket ”utdann en mann, og du utdanner et individ. Utdann en kvinne, og du har utdannet en hel landsby”, sier Strømme Johnson.

Forskning som ble gjort av Massachusetts Institute of Technology i India i 2007 viser en god grunn til at kvinner burde være aktive i det offentlige. Studien viste at i landsbyer hvor kvinner hadde vært politiske ledere var det 45 % større sjanse for at foreldre ville forvente at døtrene skulle ta videregående utdanning. Og det var 32 % høyere sannsynlighet for at jentene hadde ambisjoner om utdanning selv. Denne studien viste at kvinnelige ledere som rollemodeller har stor innvirkning på likestil-lingen blant kommende generasjoner.

rett til å påvirkeSelv om kvinner utgjør over halvparten av verdens befolkning så er de ikke så synlige i det offentlige politiske liv. De har kanskje stor påvirkningskraft hjemme, men ikke når det kommer til politikk, lover og regler. På verdens basis besitter

kvinner bare i gjennomsnitt 19,5 % av plassene i nasjonalforsamlingene.

- Kvinner tenker kanskje mer på fellesska-pet enn menn på grunn av rollen de har som sjef i hjemmet og som mødre. Derfor er det viktig at de kommer i posisjoner, slik at de kan ta med seg fellesskapstanken i det offentlige også, sier Strømme Johnson.

Tiltak som frigir mer av kvinnenes tid er helt nødvendig for at de skal kunne bidra i politik-ken. Kirkens Nødhjelp har jobbet strategisk med å styrke kvinners posisjon i Mali siden 2004. Målet er å få flere kvinner valgt ved lokale, regionale og nasjonale valg. Et ut-gangspunkt for å få til dette er å skaffe til veie redskaper som bidrar til at det daglige arbeidet i hjemmet går mer effektivt. For eksempel kornmøller, slik at kornet ikke må kvernes for hånd, eller brønner, slik at det ikke tar 8 timer å hente vann til familien. Først da blir det litt tid ledig til å delta i det offentlige liv.

- FNs kvinnekonvensjon stadfester at kvinner har like stor rett som menn til å delta i utviklingen av egne lokalsamfunn, som folke-valgte eller ved å bli tatt med på råd når ulike organer skal ta beslutninger. Både det lokale og det internasjonale samfunnet må ta ansvar og legge til rette for at kvinner skal få påvirke, sier Strømme Johnson.

Fokus på kvinner gir resultater2005 fant Kirkens Nødhjelp ut at kvinners rolle var spesielt svak i tre regioner nord i Mali. Dette ville de endre, og gjennom de lokale partnerne sine mobiliserte de kvinner til å organisere seg i et nettverk med kvinnegrup-per. Der lærte de om politikk og om rettighe-tene sine, og fant gode kvinnelige kandidater som kunne stille til lokale valg. Deretter jobbet gruppene sammen med religiøse ledere og lokale radiostasjoner for å opplyse folk i lokal-samfunnene sine om at kvinner burde bli lyttet til og få lov til å delta i den offentlige debatten. Etter valget har kvinnene som ble valgt inn i offentlige posisjoner fått trening og støtte.

Prosjektet har ført til positiv utvikling. I perioden 2004-2009 har antall kvinner som er blitt valgt inn i kommunestyrene i regionene nord i Mali økt med hele 42 prosent. 40 av kvin-

nene som ble valgt inn i kommunestyrene og andre kommunale komiteer, har fått kontinuer-lig veiledning i løpet av 2010 og 2011.

- Veiledningen har ført til at de tør å stille krav og spørsmål til valgte ledere, og delta og bidra i den kommunale og nasjonale politiske debatten. Dette har igjen gitt konkrete resul-tater som blant annet forbedringer i tilgangen til vann, helse, bedre sanitære forhold og utdanning.

Viktige grep for å styrke kvinners posisjonUN Women, FNs kvinnekomité som jobber for likestilling og kvinners rettigheter, gir hvert år ut rapporter om kvinners posisjon i verden og hva som skal til for å styrke den. I 2011 la de fram ti anbefalinger, hvor de fleste av dem handlet om kvinner og juss, altå lover og domstoler. De mener at det er viktig å støtte kvinneorganisasjoner som hjelper kvinner som trenger juridisk støtte og råd, støtte tjenester som sørger for sikre rettssystemer som tar kvinnediskriminering og overgrep på alvor, og å sørge for at kvinner har tilgang til posisjoner. Det er viktig at kvinner er med på å lage og håndheve lover og regler, slik at disse også svarer på kvinners behov og rettigheter.

- Kvotering av kvinner inn i offentlige stil-linger har vist seg å være veldig effektivt for å sikre kvinners tilgang til makt. Også det at utdannede kvinner er synlige i offentlige stil-linger kan føre til at flere kvinner tør å anmelde seksuell trakassering, søke rettshjelp og få tilgang til helsetjenester, forteller Strømme Johnson.

Til tross for framgang på lovverk som anerkjenner kvinners rettigheter, er det mange utfordringer knyttet til holdninger, tradisjoner og religiøs praksis som hindrer kvinners retts-sikkerhet på linje med menn.

- Vi som jobber med likestilling i utvikling må jobbe både med utdanning, påvirke religiøse ledere, hjelpe mennesker til å få informasjon lovverk og hjelpe til med tiltak som gir kvinner bedre tid og økonomisk frihet. Både menn og kvinner må få kunnskap slik at kvinner kan kreve sine rettigheter, og aktivt være med og bidra til en positiv samfunnsutvikling.

TEMA: makt


Å kreve sin rett

Gjennom kapasitetsbygging i kvinnegrupper startet av en av Kirkens Nødhjelps

partnerorganisasjoner fikk Salma Issa Maïga Diarra mot til å stille til kommunevalg i hjembyen sin Gao, nord i Mali. Partiet hun hadde jobbet i kulissene for i mange år nektet å ha en kvinne høyt oppe på valglistene, så hun fikk med seg respekterte mennesker i byen og laget en egen valgliste med uavhengige kandidater. Mange stemte på henne og hun fikk plass i kommunestyret. Der ble hun valgt til viseordfører og leder for kommiteen for hygiene og avfallsortering. Hun hadde allerede brent for denne tematikken i mange år før hun ble valgt. Og med Diarra på topp ble det harde bud. Hver eneste innbygger må rydde. Hun vil pålegge alle friske å delta i jevnlig opprydding av Gao. Opplæring i avfallshåndtering bør være obligatorisk. Aller helst vil hun hjem til folk og sjekke at de holder ting rent, vasker tallerkener ordentlig og ikke kaster oppvaskvann ut på gata.- Bare slik kan vi hindre spredning av smitte og forebygge sykdommer. Det vil lette trykket på helsesektoren. Man må ha en kvinne på topp for å se nødvendigheten av hygiene i et større perspektiv, sier Salma Issa

Maïga Diarra.


Å kreve sin rett

FAKTA

Kvinner og makt • FNskvinnekonvensjon(CEDAW)ble

undertegnet på FNs generalforsamling i1979.Denblelagetforåavskaffealleformer for diskriminering for kvinner. FNs kvinnekomité, UN Women, skal jobbe for at kvinnekonvensjonen blir fulgt.

• Tiltrossforatkvinnekonvensjonener en av FNs mest anerkjente avtaler, er det også den med flest individuelle reservasjoner mot seg. Det betyr at det er veldig mange land som har signert konvensjonen, men nekter å godta noen punkter ut ifra religiøse og kulturelle begrunnelser. Det punktet som det er flest reservasjoner fra er artikkel nummer16,somgarantererkvinnersrettigheter innenfor ekteskap og familie.

• Kvinnerutgjør51%avverdensbefolkning.• Påverdensbasisharkvinnerbare19,5%

av plassene i nasjonalforsamlingene• Kvoteringereffektivt:detfinnes33landsomhar30%ellerstørreandelav kvinner i nasjonalforsamlingen, ogi26avdisselandenehardetværtkvoteringssystemer. Altså at det har vært regler for hvor mange prosent som skal være kvinner

• Ilandhvorkvoteringharblittbruktsomvirkemiddel har flere kvinner fått tatt del i maktens sentrum, og mer moderne lover om vold mot kvinner, arverettigheter, helsetjenester og arbeidsrettigheter har fulgt med.

TallfraUNWomen2012.

tid til å delta: å sette kvinners rettigheter og interesser på agendaen er viktig for å øke kvinners evne til å delta i be-slutningstakning. Å bygge brønner i landsbyene gjør at kvin-ner kan bruke tid på å delta i samfunnsdebatt og politikk.

informasjon til hele samfunnet: Lokale radiostasjoner spilte en viktig rolle i informasjonssprednineg og kvinners rett til å delta i valg og beslutningsprosesser i Mali.

Berit Strømme Johnson: Jobber med ”gender” (kjønn og likestilling) i Kirkens Nødhjelp.

rUSSlANd

bak r’en i briCS

Nevskij Prospekt går som en hovedpulsåre gjennom Russlands nest største by, St. Peters-burg. Det kan virke som at uansett hvor man går, vil man etter hvert støte på denne kombi-nasjonen av handlegate og seksfelts motorvei. Det fins et munnhell som sier at St. Petersburg slapper av mens Moskva jobber, noe som sies med stolthet blant byens innbyggere. Men tempoet og trafikkstøyen her er likevel heftig nok for den som synes at Karl Johan kan være litt for travelt på en lørdag formiddag. I løpet av de 4,5 kilometerne som utgjør gaten, finner man fire Zara-butikker, tre H&M og flere store kjøpesentre med filialer av alle klodens butik-kjeder. Her handles det 7 dager i uken, nesten døgnet rundt. Og hvis du blir sliten av folke-mylder og prøveromskøer kan du ta turen til Kupstov Eliseevix, konditoriet som har prydet Nevskys siden før revolusjonen i 1917, for en

kopp te og makroner som smelter på tungen. Etter noen timer på Nevsky Prospekt vil man ikke ha noen problemer med å se for seg Russ-land som en voksende og fremadstormende økonomi. Her er det velstand og kjøpekraft så langt øyet rekker.

Uttrykket BRIC ble brukt for første gang i 2001 av Jim O’Neil, en økonom ved investe-ringsbanken Goldman Sachs. BRIC står for landene Brasil, Russland, India og Kina. Denne gruppen land hadde det til felles at de var økonomier med høy vekst og stort potensiale. Det ble spådd at landene ville ha de største økonomiene i verden innen 2050. BRIC-landene har trykket denne betegnelsen til sitt bryst og i 2009 ble det første toppmøtet mellom de fire landene arrangert i Yekatarinburg i Russland. I 2010 ble Sør- Afrika også innlemmet i klubben og BRICs ble til BRICS med stor S. Russiske myndigheter har ved flere anledninger kommet med uttalelser som tyder på at det å være et BRICS-land er viktig for Russlands identitet. Under toppmøtet i 2009 uttalte daværende pre-sident Medvedev at BRIC-møtet kunne skape forutsetninger for en mer rettferdig verdensor-den. Hva nåværende president Putin mener om samarbeidet er mer uklart, men det at han ikke møtte opp personlig på toppmøtet i New Dehli i 2012 kan være et signal.

Var det noen som sa oljeavhengig?I en stillere gate en halv times gange fra Nev-skij ligger Statsuniversitetet i St. Petersburgs økonomiske fakultet i en vakker bygning i art nouveau-stil. I trappeløpet henger alle vin-nerne av Nobelprisen i økonomi, og vokter over

studentene med hornbriller og alvorlig mine. Innerst i en lang gang, i et kontor fylt av bøker og den obligatoriske tekokeren, finner vi Vadim Kapustkin, professor i økonomi med verdens oljemarked som spesialfelt.

– Jeg mener at Russland hører hjemme blant BRICS-landene, sier han, vi er en voksende økonomi, med et stort potensial som ikke er fullt utviklet ennå. Vi har likevel en lang vei å gå, vi trenger å utvikle bedre økonomiske in-stitusjoner og regelverk. Alt i alt er det mange økonomiske indikatorer som ser bedre ut for Russland enn mange land i Vest-Europa. Vi har blant annet lav arbeidsledighet på 6,5 % og en stabil valuta, sier han.

Kapustiken er likevel ikke helt sikker på at ting går i riktig retning.

- Vi har et stort behov for å diversifisere økonomien vår. Altså, å satse på flere ting. Vi står på ett bein, nemlig olje- og gassbeinet, forklarer han.

I Russland er det ikke mange som tar deg alvorlig hvis du ymter frempå om at også Norge har et visst problem med oljeavhengighet.

- Dere forvalter deres naturresurser på en bedre måte, hevder Kapustkin.

Han anslår at i Russland kommer rundt 25 % av BNP og rundt 30 % av statsbudsjettet fra olje og gass eller næringer som er indirekte knyttet til denne sektoren.

- Dette er kortsiktig økonomisk planlegging og det gjør oss enormt sårbare for endringer i oljeprisen, sier han.

Ifølge Kapustkin er det ingen vilje hos politi-kerne til å gjøre aktive grep for å endre denne utviklingen. Det er mye snakk om å satse på

De fem landene som ligger bak forkortelsen BRICS blir av noen omtalt som en voksende maktfaktor i det internasjonale samfunnet, mens andre mener dette kun er en samling bok-staver. For Russland er det å være et BRICS-land en kilde til selvtillit på den internasjonale arenaen. Som de andre BRICS-landene har Russland en voksende økonomi, men denne ut-viklingen kan blant annet trues av for stor avhengighet av olje og gass.

oljeavhengig: Russland er oljeavhengig og trenger flere bein å stå på, sier professor Vadim Kapustkin.


innovasjon, forskning og utvikling år etter år, men ingenting skjer. Et annet stort problem for økonomien er den enormt skjeve inntektsfor-delingen. I de store byene som St. Petersburg og Moskva finnes det mye rikdom, men enkelte steder på landsbygda er det mange som lever uten innlagt vann og strøm. Dette er noe som går igjen i alle BRICS-landene, men er et hin-der for en sunn økonomisk utvikling.

Vanskelig å finne en felles agenda-Det er viktig å huske på at det var ikke vi som kom på betegnelsen BRICS, påpeker Nikta Lomagin, men nå forsøker vi å bruke den til vår fordel. Nikita Lomagin er professor ved det samme fakultetet som Kapustkin, men vi møter han i lokalene til Det Europeiske Universitetet i St. Petersburg, der han underviser internasjo-nale studenter i Russlands utenrikspolitikk en gang i uken.

- Det begynte som en økonomisk betegnelse, men nå har det blitt en av våre plattformer for utenrikspolitikk. Russland liker seg i denne typen internasjonale fora, forteller Lomagin om BRICS-landenes toppmøter.

- Der kan man diskutere saker som angår oss uten å være nødt til å forplikte oss til noe. Russland har en forestilling om at man er omringet av fiendtlig innstilte land og da er det trygt og godt å ha noen gode samarbeids-partnere. Å være medregnet i denne gruppen hjelper på selvtilliten, fortsetter han.

Lomagin er likevel skeptisk til at BRICS-lan-dene skal kunne opptre som en samlet blokk på den internasjonale arena. Det er vanskelig å finne en virkelig felles agenda, hevder han, og det er andre fora som er viktigere for Russland, som det å være en del av G-20. Den delen av samarbeidet mellom BRICS landene som fun-gerer best er samarbeidet på lavere nivå, som studentutvekslinger og samarbeid innenfor sektorer som helse og utvikling.

Etter Sovjetunionens fall kuttet Russland kraftig ned på sin bistand til utviklingsland. Dette har de begynt å trappe opp igjen.

Mange i Russland mener at vi må få orden på hjemmebane før vi kan begynne å hjelpe

andre, forklarer Lomagin, men dette er en viktig del av Russlands rolle som en økonomi man kan regne med i verden. Vi ønsker å frem-stå som en ansvarlig internasjonal aktør ved å jobbe gjennom internasjonale organisasjoner som Det internasjonale pengefondet (IMF) og FNs utviklingsprogram.

inn i Wto- varmenMan kan ikke forstå Russlands plass i den globale økonomien uten å snakke om landets ferske medlemskap i Verdens handelsorgani-sasjon (WTO). I 2012 ble fikk Russland bli med i organisasjonen, 18 år etter de leverte sin søknad. Russlands forhandlingsleder Maxim Medvedkov, har uttalt til nyhetsplattformen Voice of Russia at medlemskap i WTO ikke ville ha noen store negative konsekvenser for Russland. Selv om man blant annet blir nødt til å senke importtollen på kjøretøy, mener han at russisk industri kan takle dette. Lomagin og Kapustkin er enige i at medlemskap i WTO i det store og hele er et skritt i positiv retning. Lo-magin mener at Russland nå vil få muligheten til å klage inn land som diskriminerer russiske varer. Kapustkin på sin side peker på at dette også sannsynligvis vil føre til at arbeidsplasser i mindre konkurransedyktige næringer i Russ-land vil gå tapt. Medlemsskapet er såpass nytt at ingen av de to professorene føler at de kan si noe om hvilken rolle Russland vil kunne spille i organisasjonen forøvrig.

Ung skepsisI kantina i første etasje på Det Europeiske Uni-versitet møter vi studentene, Mikhail, Alexei og Katya. De studerer alle tre økonomi og finans. I universitetskantina er man langt unna ma-kronene på Nevskij Prospekt. Her er det enkle supper og varmretter som gjelder, som et billig og effektivt måltid før neste forelesning begyn-ner. For hyggens skyld er vinduene pyntet med

juletrelys fra Ikea og fra en radio på disken insisterer Celine Dion på at ”my heart will go on”.

- Hvorfor vil du snakke om Russland som et BRIC-land, utbryter Alexei undrende, det er vel helt klart at vi ikke hører hjemme blant dem. Snakker fortsatt folk om Russland som en voksende økonomi?

Det er tydelig at studentene har en mye mer pessimistisk forståelse av situasjonen i dagens Russland enn den eldre garde.

– Vi kan ikke sammenligne oss med de andre BRICS-landene, fortsetter Alexei, det går jo fremover med dem.

De tre studentene er enige om at Russlands største problem når det gjelder økonomien er det ensidige fokuset på olje og gass.

- Vi har hatt en kunstig vekst på grunn av økning i oljeprisen, forklarer de, men vi har ingen ting annet å falle tilbake på.

De er også enige i at problemet ligger i landets politiske situasjon, noe som også ifølge dem skremmer bort utenlandske investorer.

-Det er ikke en gang vits i å nevne problemet med korrupsjon, skyter Mikhail inn, det er så åpenbart at vi ikke trenger å snakke om det. De forteller at de fleste andre studenter de kjenner er politisk engasjerte. Katya tror likevel mange ikke orker å bry seg fordi det virker håpløst. Når det gjelder hva man som student kan gjøre for å endre på situasjonen i landet, er de mer usikre.

- Den beste måten å hjelpe Russland på er å bli de beste innenfor vårt felt og så prøve å påvirke, sier Katya, og de andre er enige. Alle tre ønsker å jobbe som forskere når de er ferdige med studiene

-De fleste vi kjenner ønsker å flytte fra Russland når de er ferdige å studere, forteller de, men selv ønsker de å bli boende. Vi er glade i Russland selv om vi ikke liker måten landet styres på.

gode bakervarer: På konditoriet i handle-gata Nevsky Prospekt i St. Petersburg er det lett å få en følelse av at Russland er et land i økonomisk vekst.

Vanskelig å finne en felles agenda: Professor Nikita Lomagin forteller at Russland trives godt i fora hvor man kan diskutere uten å forplikte seg. Det er vanskelig for BRICS-landene finne noe alle kan være enige i.

Vil bli eksperter og forandre russland: Økonomi og finans-studentene Alexei, Mikhail, og Katya ønsker et annerledes Russland i framtiden. Et Russland som ikke er oljeavhengig og som er fritt for korrupsjon.

leS mer:Les mer om BRICS sin rolle i verden på side 13


dette passer for deg om du vil reise til spennende land og se fattigdom på nært hold.

og gjøre Noe med det!

Communication for ChangeKirkens Nødhjelps utvekslingsprogram for ungdommer som vil reise, lære og engasjere seg i kampen mot fattigdom og urettferdighet.Er du mellom 19 og 23 år og vil bruke et år på å forandre verden? Reiselysten? Dette ettårige utvekslingsprogrammet tilbyr forberedelses-kurs i Kenya, reise i tre måneder til Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjoner i sør og forandringsturnè i Norge. Du får også muligheten til å ta høgskolestudier i utviklingsfag (30 studiepoeng). På våren får du muligheten til å bruke kunnskapen og engasjementet ditt på mange ulike arenaer, og du blir introdusert for ungdomsorganisasjonen Changemaker, som jobber med kreative og tøffe politiske kampanjer mot fattigdom og urettferdighet. Hele programmet varer i ett skoleår.

Communication for Change er et år som garantert gir deg nye utfordringer og tanker.

Søknadsfristen for CFC er 7. april 2013 – søk, da vel!


NR 1, 2013

Årssamlinga 12.14. aprilÅrssamlinga er det høyeste demokratiske organet i Changemaker. Det

er helt klart det viktigste møtet i changemakeråret! I år skal vi være på

Ellingsrudåsen skole i Oslo, og det blir en helg med debatter og sak-

spapirlesing, men også sosial moro, underholdning og peiskos.

Dette er noe av det som bestemmes på Årssamlinga:

- Hvem som skal være leder og nestledere, hvem som skal sitte i

sentralstyret og ha andre verv

- Den politiske plattformen vår

-Handlingsplanfor2012/2013

- Vedtektene våre

Alle medlemmene i Changemaker har en stemme, så det er viktig at

vi er mange på Årssamlinga. Er du enig i noe? Er du uenig i noe? Har

du lyst til å lære mer om organisasjonen vår? Lyst til å være med å

bestemme? Bli med på Årssamlinga!

Les mer på www.changemaker.no/hvaskjer


Husk å betale medlemsavgiften! Man teller bare som medlem i Changemaker hvis man er betalende medlem. Medlemsavgiften er på 90 kroner for de som har vært med i mer enn et år, og på 50 kroner for de som er nye. Jo flere vi er, jo mer kan vi påvirke politikerne våre, og jo mer forandrer vi verden!

lyst til å starte lokalgruppe? Lokalgruppeergøy!Lesmeromlokalgruppelivetpåside9,og finn en lokalgruppe i nærheten av deg. Hva? Finnes det ikke noen lokalgruppe der du bor? Start en da vel! Det er ikke vanskelig i det hele tatt. Alt dere trenger er å være tre stykker som har lyst til å være med i gruppa, også sender dere en mail til

[email protected] for å få vite hvordan dere går videre derfra. Lett som en plett, også får man sykt mye moro ut av det!

Har du lyst på verv i Changemaker? Nominasjonskommiteen driver i disse dager og snakker med folk som har lyst til å ha verv i Change-maker. De skal lage en innstilling (et forslag) til hvem som burde sitte i hvilke verv, også skal dette diskuteres og vedtas på Årssamlinga. Disse vervene skal nominasjonskomiteen finne folk til:

- Leder og nestledere- Sentralstyret- Alle de politiske utvalgene (fred, gjeld og kapitalf-lukt, internasjonal handel, global helse og klima og miljø)- Internasjonalt utvalg- Neste års nominasjonskomité- KontrollkomiteenNominasjonskomiteen vil gjerne snakke med deg hvis du kunne tenke deg et verv, eller hvis du kjenner noen som du tror passer til verv! Skriv mail til [email protected].

Vinn fete premier!Verving er moro og viktig! Hvis du verver

8stykkerfårdudendritfinenyechangemaker-

genseren! For mer informasjon og for å få tilsendt

vervemateriell, se www.changemaker.no/verving

Jeg har titt og ofte behov for en pep talk. Og av og til, når jeg egentlig bør gjøre andre ting, finner jeg heller morsomme greier på internett. Der fant jeg Kid President på You Tube. Herlighet, for en fyr. Og for en pep talk! ”Verden trenger at DU slutter å være kjedelig…vi er skapt til å være awesome” Så la meg gi peptalken til Kid President videre til dere changemakere der ute. Vi har nemlig vært ganske mye awesome i det siste.

Vi har nettopp avsluttet en fantastisk kampanje for et etisk oljefond. Det å rulle en over to meter høy sparegris rundt i Bø sentrum er alt annet enn kjedelig på min awesome-skala. Vi har sunget svensk listepop mens vi har laget oljefondssvinesti på gata over hele landet. Vi har også delt ut boller til folk utenfor Finansdepartementet, og bedt dem ta seg en bolle og la Etikkrådet gjøre jobben sin.

Det er ganske kult å få over 80 oppslag i media om rapporten vi lanserte for et etisk oljefond samme dag som den ble lansert. Og det er kult at den posisjonen vi nå har bygd oss opp på temaet, gjør at rapporten vår blir trukket fram av Venstre-leder Trine Skei-Grande i hennes spørsmål til utviklingsministeren i åpningssesjonen av Stortinget i høst.

Changemakere har aksjonert og skapt balluba over hele landet. Til og med A1 har spilt live på changemakeraksjon på senteret i Knarvik. Det blir som høna eller egget, hvem var der på grunn av hvem liksom. Vi var der i hvert fall, og det var A1 også!

Kampanjen ble avsluttet med brask og bram på selveste valentinsdagen, med konfekt, glitterplakater, hjertegirlander og hjertesolbriller. Intet mindre enn 7376 underskrifter fra nordmenn som ville sette hjartet til Finansministeren tilbake på rette staden, ble overlevert statssekretæren. Med krav om pensjonspenger tjent på etisk vis.

Oljefondsdebatten når stadig nye høyder, og den har bare så vidt begynt. For med å avslutte kampanje mener jeg selvfølgelig ikke å legge ned sjappa. Vi har enda en vei igjen til et etisk oljefond. Og vi rykker stadig nærmere. Flere og flere begynner å bry seg, noen partier har formulert etisk oljefondspolitikk i partiprogrammene sine før valget til høsten. Vi ser at flere og flere av ungdomspartiene også ønsker et etisk oljefond,

og vil nå ta kampen med moderpartiene sine. Alt dette fordi Changemaker har vært synlige, kreative, smarte og ikke minst awesome denne høsten.

Så la oss gi norske politikere en pep talk. Om at det er vår framtid, våre penger. Vi vil ikke at de skal tjenes på bekostning av andre menneskers liv og helse. Og det skal vi få til, vi er allerede på god vei. Takket være alle dere!

Som Kid President sier; ”Ikke slutt å drømme. Med mindre drømmen din er teit”. Enig.

leder i Changemaker, ingrid Aas borge

LEDER

Pep talk



tre tøFFe FrA torbjørN tema: – makt1. Hvem sa ”All makt i denne sal”, og hvilken sal

siktet han til?

2. det finnes mange styreformer i verden, men hva betyr det at et land er et ”kleptokrati”?

3. det britiske imperiet er for lengst historie, men dronning elisabeth ii er fortsatt formelt statsoverhode for en rekke tidligere kolonier. Hvor mange?

KrySSord1) Årstid preget av snø2) ”verdensspråket”3) ”BRIKS-landene” består av Sør-Afrika, Brasil, Kina, India og…4) Hva heter styreformen hvor én enkelt leder eller en liten gruppe har all

makt?5) Det eneste selvstendige landet i Afrika med spansk som offisielt språk.6) Hvaheterlandetsomfeirer100årmedstemmerettforkvinneri2013?7) Hvilken beryktet sjørøverkaptein bor i Dyreparken i Kristiansand – like ved derhvorChangemakerskalarrangeresommerleiri2013?

8) Fra1989-95varTrond-ViggoTorgersendetførste…9) Hva heter skolen/leirstedet hvor Changemaker skal arrangere sommerleir i2013?

10) Hvilken keiser så Bokassa, tidligere diktator i Den sentralafrikanske repu-blikk, veldig opp til?

11) I hvilket land var Mobutu diktator? Den demokratiske republikken...12) Hvem er det som har ansvaret for å overvåke at Oljefondet ikke bryter de

etiske retningslinjene?13) Hva heter atomvåpen på engelsk?

Løsningsordet dukker opp i de røde firkantene. Send løsningsordet på mail til [email protected] og vær med i trekningen av en stilig t-skjorte.

Kor gamal er du?20 år.

Kva driv du med om dagen?Studerer årsstudium i utviklingsstudiar på deltid, jobbar litt i barnehage og så blir det mykje teater og ikkje minst Changemaker.

Kvifor vart du med i Changemaker? Blei verva av ei venninne som berre ville ha vervepremie då eg var 15, men eit par år seinare bestemte eg meg for å dra på SNU, trass i at eg ikkje kjente nokon. Det er noko eg aldri har angra på at eg gjorde!

Korleis er det å vere student i Changemaker? Det er veldig gøy! Changemaker er fint både som sosialt nettverk i tillegg til at vi i studentgruppa kan sette oss meir inn i bakgrunnen for kampanjane og temaa vi jobbar med og ”nerde litt”, det er gøy,

du driv med Changemaker-konfirmantar, kva er greia? Det er ei i Kirkens Nødhjelp som har sett i gang Change-maker-konfirmantar i nokre kyrkjelydar her i Trondheim.

Det betyr at konfirmantane har ein del om Changemaker, rettferd, fattigdom, utvikling og slike spørsmål i konfir-mantopplegget sitt. Dette har dei valt i staden for KRIK, villmark eller andre ting. Eg og eit par andre frå student-gruppa kjem og har nokre samlingar med dei i løpet av året. Ein kjempebra måte å engasjere konfirmantar på!

Kva er det kulaste du har gjort i Cm? Hmm. Eg er glad i å stå på stand og samle inn underskrif-ter då, og det blir det mykje av i Changemaker :)

Har du eit forandre-verda-tips? Eg trur på dei små tinga, og ikkje minst haldningar, det er viktig! Haldningsarbeid blant ungdom er kjempeviktig!

ChangemakerenAktivistaktiviteter

Changemakeren: maria Soot-ryen

Svar:1. Johan Sverdrup i 1872, som ville at ministrene måtte møte i Stortinget og stå

til ansvar for regjeringens politikk.2. At den eller de som har makten i landet bruker den til å stjele til seg rikdom og

ressurser.3. 15. Det er Antigua and Barbuda, Australia, Bahamas, Barbados, Belize, Ca-

nada, Grenada, Jamaica, New Zealand, Papua New Guinea, St. Kitts and Nevis, St. Lucia, St. Vincent and the Grenadines, Solomonøyene og Tuvalu.

12345678910111213

Kom på Årssamlinga 12.-14. aprilDU ER MED OG BESTEMMER

Alle changemakere, både nye og gamle, er invitert til Changemaker sitt høyeste demokratiske organ: Årssamlinga 2013 på Ellingsrudåsen skole i Oslo.

Les mer og meld deg på: www.changemaker.no

Hvem skal være leder i Changemaker?

Hvem

skal sitte i Sentralstyret?

Hva

ska

l vi m

ene

om h

ande

l?Hva skal vår neste kampanje handle om?

Hvordan skal vi jobbe?Hvem skal vi påvirke?

Hvordan skal vi påvirke?H

va skal vi mene?

Tre� gamle venner

Les den politiske plattformen

Deb

atte

r

Vitser fra ordstyrerne

God gammaldags allsang

God mat

Lær om politikken vår

Fors

tå h

vord

an v

i hen

ger s

amm

en

Tre� nye venner

Returadresse:ChangemakerKirkens NødhjelpPb. 7100St. Olavsplass0130 Oslo

B-Economique

makt changemakermagasinet nr 1, 2013

Documents