manuduksjoner i forvaltningsrett

Manuduksjoner i Manuduksjoner i forvaltningsrettforvaltningsrett

Av Marius StubAv Marius Stub

1. Et fugleperspektiv1. Et fugleperspektiv

P riva tre tt

M ate rie lle reg le r("h va? ")

P rosessu e lle reg le r("h vord an ? ")

P erson e lle reg le r("h vem ? ")

A lm in n e ligfo rva ltn in g s re tt

S p es ie llfo rva ltn in g s re tt

F orva ltn in g s re tt

O ffen tlig re tt

2. Kort om opplegget2. Kort om opplegget OppleggetOpplegget

1. time1. time Innledende bemerkninger. Enkeltvedtak. Part. InhabilitetInnledende bemerkninger. Enkeltvedtak. Part. Inhabilitet

2. time2. time Utrednings- og informasjonsplikt. Partsinnsyn vs. innsyn Utrednings- og informasjonsplikt. Partsinnsyn vs. innsyn

etter offentlighetsloven. Klage og omgjøringetter offentlighetsloven. Klage og omgjøring 3. time3. time

Lex superior-prinsippet og legalitetsprinsippet. Lex superior-prinsippet og legalitetsprinsippet. Grensene for forvaltningens skjønnsmessige myndighetGrensene for forvaltningens skjønnsmessige myndighet

4. time4. time Forvaltningens skjønn forts. Ugyldighet og erstatningForvaltningens skjønn forts. Ugyldighet og erstatning

3. Saksbehandlingsreglene3. Saksbehandlingsreglene

U lovfes ted e k rav t ilsaksb eh an d lin g en

E n ke ltved tak(kap it len e IV -V I)

U lovfes ted e k rav t ilsaksb eh an d lin g en

F orsk rift(kap itte l V II)

A lm in n e lig e reg le rom saksb eh an d lin g en

(kap it len e II og III)

F orva ltn in g s loven svirkeom rå d e

(kap itte l I)

B es tem m elser isp es ia llovg ivn in g en

3.1 Hva er et 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”?”enkeltvedtak”?

Et enkeltvedtak er et avgjørelse som omfattes av Et enkeltvedtak er et avgjørelse som omfattes av definisjonen i § 2 definisjonen i § 2 Hvilken betydning har det å trekke grensen?Hvilken betydning har det å trekke grensen?

§ 3: Lovens kap. IV-VI gjelder bare for enkeltvedtak§ 3: Lovens kap. IV-VI gjelder bare for enkeltvedtak Vurderingen må foretas i to ledd:Vurderingen må foretas i to ledd:

Undersøk først om avgjørelsen er et ”vedtak” i lovens Undersøk først om avgjørelsen er et ”vedtak” i lovens forstand, jf. bokstav aforstand, jf. bokstav a

Er avgjørelsen et vedtak, er den Er avgjørelsen et vedtak, er den – et ”enkeltvedtak” dersom den omfattes av bokstav b, oget ”enkeltvedtak” dersom den omfattes av bokstav b, og– en ”forskrift” dersom den omfattes av bokstav cen ”forskrift” dersom den omfattes av bokstav c

Husk: Noen lover angir uttrykkelig hvilke avgjørelser som Husk: Noen lover angir uttrykkelig hvilke avgjørelser som skal regnes som enkeltvedtak, og da skal ikke § 2 drøftesskal regnes som enkeltvedtak, og da skal ikke § 2 drøftes

Se f.eks. sosialtjenesteloven § 8-1 annet ledd første Se f.eks. sosialtjenesteloven § 8-1 annet ledd første punktumpunktum


Første trinn: Foreligger et Første trinn: Foreligger et "vedtak"?"vedtak"? "avgjørelse""avgjørelse" "under utøving av offentlig "under utøving av offentlig

myndighet"myndighet" "bestemmende""bestemmende" "rettigheter eller plikter""rettigheter eller plikter" "private personer""private personer"


"avgjørelse""avgjørelse" Skal det foreligge et vedtak, må det Skal det foreligge et vedtak, må det

være fattet en avgjørelse være fattet en avgjørelse Det må derfor avgrenses motDet må derfor avgrenses mot

råd, veiledning, henstillinger og forslagråd, veiledning, henstillinger og forslag faktiske handlingerfaktiske handlinger

– en beslutning om å foreta en faktisk handling, en beslutning om å foreta en faktisk handling, kan derimot være en "avgjørelse" i lovens kan derimot være en "avgjørelse" i lovens forstandforstand


"under utøving av offentlig myndighet""under utøving av offentlig myndighet" Kjerneområde: Avgjørelser som er truffet under Kjerneområde: Avgjørelser som er truffet under

utøvelse av statens såkalte "høyhetsrett" utøvelse av statens såkalte "høyhetsrett" Når staten bruker sin særskilte kompetanse til å Når staten bruker sin særskilte kompetanse til å

bestemme over andre – utover det som kan forankres i bestemme over andre – utover det som kan forankres i avtaler eller gjennom utøvelse av eierrådighetavtaler eller gjennom utøvelse av eierrådighet

– Normering (forbud og påbud), kontroll og sanksjoneringNormering (forbud og påbud), kontroll og sanksjonering Utenfor faller rene privatrettslige disposisjonerUtenfor faller rene privatrettslige disposisjoner

Typiske eksempler: avtaler om kjøp eller leieTypiske eksempler: avtaler om kjøp eller leie Tilfeller som lett kan skape tvil:Tilfeller som lett kan skape tvil:

Avgjørelser om å gi økonomisk støtte eller naturalytelser Avgjørelser om å gi økonomisk støtte eller naturalytelser


"bestemmende for rettigheter eller plikter""bestemmende for rettigheter eller plikter" Kjerneområde: Avgjørelser som stifter, Kjerneområde: Avgjørelser som stifter,

opphever eller begrenser en rett opphever eller begrenser en rett ("rettsstilling"), plikt eller kompetanse – selv ("rettsstilling"), plikt eller kompetanse – selv om avgjørelsen kan påklagesom avgjørelsen kan påklages

Omfatter naturligvis også ytelser som det beror på Omfatter naturligvis også ytelser som det beror på forvaltningens frie skjønn om man skal fåforvaltningens frie skjønn om man skal få

Utenfor faller råd, veiledning, henstillinger, Utenfor faller råd, veiledning, henstillinger, forslag og avgjørelser om å foreta faktiske forslag og avgjørelser om å foreta faktiske handlingerhandlinger

En avgjørelse om å avskilte en bil vil derimot kunne En avgjørelse om å avskilte en bil vil derimot kunne være bestemmende i lovens forstand, dersom være bestemmende i lovens forstand, dersom avskiltingen innebærer et kjøreforbudavskiltingen innebærer et kjøreforbud


"private personer""private personer" Både fysiske og juridiske personerBåde fysiske og juridiske personer Også offentlige organer omfattes i den Også offentlige organer omfattes i den

utstrekning den utstrekning organet "har utstrekning den utstrekning organet "har samme interesse eller stilling i saken som samme interesse eller stilling i saken som private parter kan ha", jf. § 2 siste leddprivate parter kan ha", jf. § 2 siste ledd

– Eks.: Staten eksproprierer kommunal grunnEks.: Staten eksproprierer kommunal grunn Uttrykket må avgrenses mot beslutninger Uttrykket må avgrenses mot beslutninger

som gjelder internt i forvaltningen, f.eks. som gjelder internt i forvaltningen, f.eks. instrukserinstrukser


En beslutning som oppfyller disse En beslutning som oppfyller disse vilkårene, er et ”vedtak”. Men er det et vilkårene, er et ”vedtak”. Men er det et enkeltvedtak, en forskrift eller begge deler?enkeltvedtak, en forskrift eller begge deler? Det avgjørende er om vedtaket retter seg mot Det avgjørende er om vedtaket retter seg mot

"en eller flere bestemte personer", eller "et "en eller flere bestemte personer", eller "et ubestemt antall eller en ubestemt krets av ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer" personer"

Som regel er vedtakets utforming avgjørende, Som regel er vedtakets utforming avgjørende, men unntak kan tenkes men unntak kan tenkes

Eks.: En ”forskrift” som rettet seg mot to av i alt tre Eks.: En ”forskrift” som rettet seg mot to av i alt tre sementfabrikker, ble ansett for å være et enkeltvedtaksementfabrikker, ble ansett for å være et enkeltvedtak

Husk særreglene i § 2 annet og tredje leddHusk særreglene i § 2 annet og tredje ledd


Eksamenstips: Vær kort der du kan Eksamenstips: Vær kort der du kan være det – det er sjelden nødvendig å være det – det er sjelden nødvendig å drøfte alle vilkårene like grundigdrøfte alle vilkårene like grundig

Dersom det eneste tvilsomme i oppgaven Dersom det eneste tvilsomme i oppgaven er om avgjørelsen er truffet ”under er om avgjørelsen er truffet ”under utøving av offentlig myndighet”, kan du utøving av offentlig myndighet”, kan du gjøre det slik:gjøre det slik:

– ””Det er på det rene at det er truffet en Det er på det rene at det er truffet en avgjørelse som er bestemmende for Holms avgjørelse som er bestemmende for Holms rettigheter og plikter. Spørsmålet blir da om rettigheter og plikter. Spørsmålet blir da om avgjørelsen er truffet ’under utøving av avgjørelsen er truffet ’under utøving av offentlig myndighet’, slik loven krever.”offentlig myndighet’, slik loven krever.”

3.2 Hva er en ”part”?3.2 Hva er en ”part”?

En part er en fysisk eller juridisk En part er en fysisk eller juridisk person som omfattes av definisjonen person som omfattes av definisjonen i § 2 første ledd bokstav ei § 2 første ledd bokstav e En ”part” er den en avgjørelseEn ”part” er den en avgjørelse

"retter seg mot""retter seg mot"– En formell avgrensning – omfatter adressaten for En formell avgrensning – omfatter adressaten for

vedtaketvedtaket Før vedtak treffes, omfattes dem som Før vedtak treffes, omfattes dem som

vedtaket kan rette seg mot (f.eks. den som vedtaket kan rette seg mot (f.eks. den som kan bli pålagt en plikt eller fratatt en kan bli pålagt en plikt eller fratatt en rettighet)rettighet)

3.2 Hva er en ”part”?3.2 Hva er en ”part”? "ellers direkte gjelder""ellers direkte gjelder"

– En materiell avgrensning – omfatter dem som i En materiell avgrensning – omfatter dem som i vesentlig grad berøres av vedtaketvesentlig grad berøres av vedtaket

Sammenhengen med klageregelen i § 28Sammenhengen med klageregelen i § 28 Omfatter iallfall den som selv har søkt om Omfatter iallfall den som selv har søkt om

noe eller som krever noe, jf. første alternativnoe eller som krever noe, jf. første alternativ I tillegg omfattes den som får endret sine I tillegg omfattes den som får endret sine

rettigheter og plikter gjennom vedtaketrettigheter og plikter gjennom vedtaket Derimot er det ikke uten videre tilstrekklig at Derimot er det ikke uten videre tilstrekklig at

man rent faktisk berøres av vedtaket (f.eks. man rent faktisk berøres av vedtaket (f.eks. ved støy, skygge eller redusert omsetning) - ved støy, skygge eller redusert omsetning) - det skal i så fall mye til (men vedkommende det skal i så fall mye til (men vedkommende vil etter omstendighetene kunne få klagerett, vil etter omstendighetene kunne få klagerett, jf. § 28)jf. § 28)

3.3 Inhabilitet3.3 Inhabilitet

Hva vil det si å være inhabil?Hva vil det si å være inhabil? Er man inhabil, foreligger det Er man inhabil, foreligger det

omstendigheter som er egnet til å svekke omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til ens upartiskhettilliten til ens upartiskhet

Det er ikke noe suspekt i det å være inhabil – galt Det er ikke noe suspekt i det å være inhabil – galt blir det først dersom den inhabile deltar i blir det først dersom den inhabile deltar i saksbehandlingensaksbehandlingen

Hvorfor har vi regler om inhabilitet?Hvorfor har vi regler om inhabilitet? sikre riktige avgjørelsersikre riktige avgjørelser styrke folks tillit til forvaltningenstyrke folks tillit til forvaltningen hensynet til tjenestemannen selvhensynet til tjenestemannen selv


Oversikt over inhabilitetsgrunneneOversikt over inhabilitetsgrunnene § 6 første ledd (inhabil uansett)§ 6 første ledd (inhabil uansett) § 6 annet ledd (inhabil hvis tilliten kan § 6 annet ledd (inhabil hvis tilliten kan

svekkes)svekkes) § 6 tredje ledd (avledet inhabilitet)§ 6 tredje ledd (avledet inhabilitet) Unntak:Unntak:

§ 6 fjerde ledd (kurante avgjørelser)§ 6 fjerde ledd (kurante avgjørelser) § 7 (hastesaker)§ 7 (hastesaker)

Et praktisk spørsmål: Hvilke inhabilitets-Et praktisk spørsmål: Hvilke inhabilitets-grunner skal man drøfte til eksamen, og i grunner skal man drøfte til eksamen, og i hvilken rekkefølge skal man ta dem?hvilken rekkefølge skal man ta dem?


§ 6 annet ledd§ 6 annet ledd ””andre særegne forhold”andre særegne forhold”

Det må bestå en særlig forbindelse mellom Det må bestå en særlig forbindelse mellom tjenestemannen og den aktuelle sakentjenestemannen og den aktuelle saken

– Forhold av samme art som nevnt i første leddForhold av samme art som nevnt i første ledd Ekteskapslignende samboerforholdEkteskapslignende samboerforhold

– Andre forholdAndre forhold Vennskap og uvennskapVennskap og uvennskap Særlig interesse i sakens utfallSærlig interesse i sakens utfall Tidligere befatning med saken (se Tidligere befatning med saken (se

domstolloven § 106 nr. 8 og kommuneloven § domstolloven § 106 nr. 8 og kommuneloven § 40 nr. 3)40 nr. 3)


"egnet til å svekke tilliten til hans "egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet"upartiskhet"

Loven krever ikke at de aktuelle Loven krever ikke at de aktuelle forholdene rent faktisk vil svekke forholdene rent faktisk vil svekke allmennhetens tillit – det er tilstrekkelig allmennhetens tillit – det er tilstrekkelig at de er egnet til å gjøre detat de er egnet til å gjøre det

Om dette vilkåret er oppfylt, vil bero på Om dette vilkåret er oppfylt, vil bero på arten og styrken av de særlige forholdenearten og styrken av de særlige forholdene

Kort om betydningen av § 8Kort om betydningen av § 8

3.4 Særreglene om 3.4 Særreglene om enkeltvedtakenkeltvedtak

Særreglene kan grupperes i treSærreglene kan grupperes i tre Regler om saksforberedelsen (kapittel Regler om saksforberedelsen (kapittel

IV)IV) Regler om vedtaket (kapittel V)Regler om vedtaket (kapittel V) Regler om klage og omgjøring (kapittel Regler om klage og omgjøring (kapittel

VI)VI) Reglene om saksforberedelsen Reglene om saksforberedelsen

gjelder også når det ikke blir truffet gjelder også når det ikke blir truffet noe vedtaknoe vedtak

3.4 Utredningsplikt3.4 Utredningsplikt

Forvaltningen har et selvstendig ansvar Forvaltningen har et selvstendig ansvar for sakens opplysning, jf. § 17for sakens opplysning, jf. § 17 I sivile saker er det motsatt, jf. tvml. § 86 I sivile saker er det motsatt, jf. tvml. § 86 ””så godt opplyst som mulig”så godt opplyst som mulig”

Ordlyden kan ikke tas helt på ordet, men saken må Ordlyden kan ikke tas helt på ordet, men saken må være forsvarlig opplyst før vedtak treffesvære forsvarlig opplyst før vedtak treffes

– Akkurat hvor strenge krav som må stilles, vil bero påAkkurat hvor strenge krav som må stilles, vil bero på sakens art og omfangsakens art og omfang om saken hasterom saken haster i hvilken utstrekning parten selv kan forventes å i hvilken utstrekning parten selv kan forventes å

bidrabidra forvaltningsorganets kapasitet og organiseringforvaltningsorganets kapasitet og organisering

3.4 Utredningsplikt3.4 Utredningsplikt I en praktikum må man I en praktikum må man tolketolke

bestemmelsen før man bestemmelsen før man anvenderanvender den – det den – det er ikke ”teori”er ikke ”teori” Hvor mye skal man skrive?Hvor mye skal man skrive?

Man skal skrive det som trengs for å kunne løse Man skal skrive det som trengs for å kunne løse oppgaven – verken mer eller mindreoppgaven – verken mer eller mindre

– Gjelder det § 17, kan man for eksempel gjøre det slik:Gjelder det § 17, kan man for eksempel gjøre det slik: ””Etter lovens ordlyd skal saken være ’så godt Etter lovens ordlyd skal saken være ’så godt

opplyst som mulig’ før vedtak treffes, men det er opplyst som mulig’ før vedtak treffes, men det er sikker rett at loven må tolkes innskrenkende på sikker rett at loven må tolkes innskrenkende på dette punkt. Det avgjørende er om saken er dette punkt. Det avgjørende er om saken er forsvarlig opplyst. Ved vurderingen vil sakens art og forsvarlig opplyst. Ved vurderingen vil sakens art og omfang være av betydning, men også tidsmomentet omfang være av betydning, men også tidsmomentet og enkelte andre forhold vil kunne spille inn.”og enkelte andre forhold vil kunne spille inn.”

3.5 Underretningsplikt3.5 Underretningsplikt Opplysninger som mottas om en part eller den Opplysninger som mottas om en part eller den

virksomhet han driver, skal normalt forlegges virksomhet han driver, skal normalt forlegges ham til uttalelse, jf. § 17 annet leddham til uttalelse, jf. § 17 annet ledd Det er uten betydning hvor opplysningene kommer fra Det er uten betydning hvor opplysningene kommer fra

(også offentlige kilder omfattes)(også offentlige kilder omfattes) Bestemmelsen varetar kontradiksjonshensynBestemmelsen varetar kontradiksjonshensyn

Når kontradiksjonshensynet ikke gjør seg gjeldende, gjør Når kontradiksjonshensynet ikke gjør seg gjeldende, gjør loven unntak fra underretningsplikten, jf. § 17 annet ledd loven unntak fra underretningsplikten, jf. § 17 annet ledd bokstavene a og cbokstavene a og c

Forholdet mellom § 17 annet ledd bokstav b og første Forholdet mellom § 17 annet ledd bokstav b og første leddledd

Underretning bare unnlates i den utstrekning det er Underretning bare unnlates i den utstrekning det er forsvarligforsvarlig

Blir faktum likevel feil, kan vedtaket angripes på det Blir faktum likevel feil, kan vedtaket angripes på det grunnlagetgrunnlaget

3.6 Dokumentinnsyn3.6 Dokumentinnsyn Partsoffentlighet versus allmennoffentlighetPartsoffentlighet versus allmennoffentlighet

"parter"/"enhver""parter"/"enhver" "enkeltvedtak"/"virksomhet" "enkeltvedtak"/"virksomhet" "sakens dokumenter"/"dokumenter i en bestemt sak""sakens dokumenter"/"dokumenter i en bestemt sak" straks saken er kommet i gang/"utferdiget" eller "er straks saken er kommet i gang/"utferdiget" eller "er

kommet inn til eller lagt frem for"kommet inn til eller lagt frem for" vedtaksorganet/der dokumentet liggervedtaksorganet/der dokumentet ligger faktiske opplysninger i interne dokumenter kan ikke faktiske opplysninger i interne dokumenter kan ikke

unntas/kan unntasunntas/kan unntas taushetsplikt gjelder ikke/taushetsplikt gjeldertaushetsplikt gjelder ikke/taushetsplikt gjelder "skal … gis kopi"/"i rimelig utstrekning … gi kopi""skal … gis kopi"/"i rimelig utstrekning … gi kopi"

3.7 Klage3.7 Klage

Hvilke avgjørelser kan påklages?Hvilke avgjørelser kan påklages? "enkeltvedtak""enkeltvedtak"

Alle avgjørelser som omfattes av Alle avgjørelser som omfattes av definisjonen i § 2 første ledd bokstavene definisjonen i § 2 første ledd bokstavene a og ba og b

– Husk at også enkelte andre avgjørelser kan Husk at også enkelte andre avgjørelser kan påklages, jf. §§ 14, 15 siste ledd og 21påklages, jf. §§ 14, 15 siste ledd og 21

– Skal du drøfte klagespørsmål i en praktikum, Skal du drøfte klagespørsmål i en praktikum, bør du ta utgangspunkt i § 28 og dernest gå bør du ta utgangspunkt i § 28 og dernest gå videre til § 2 – i motsatt fall vil drøftelsen av videre til § 2 – i motsatt fall vil drøftelsen av enkeltvedtaksbegrepet henge i luftenenkeltvedtaksbegrepet henge i luften

3.7 Klage3.7 Klage

Hvem har klagerett?Hvem har klagerett? "part”"part”

Alle fysiske og juridiske personer som omfattes av Alle fysiske og juridiske personer som omfattes av definisjonen i § 2 første ledd bokstav edefinisjonen i § 2 første ledd bokstav e

"rettslig klageinteresse""rettslig klageinteresse" Omfatter flere enn dem som er parterOmfatter flere enn dem som er parter Men hvor skal grensen trekkes?Men hvor skal grensen trekkes?

– Forholdet til tvistemålsloven § 54Forholdet til tvistemålsloven § 54 Klageretten bør ikke være snevrere enn Klageretten bør ikke være snevrere enn

adgangen til å anlegge en sivil sakadgangen til å anlegge en sivil sak– Interessen må være av en slik art og styrke at det Interessen må være av en slik art og styrke at det

er rimelig å innrømme klageretter rimelig å innrømme klagerett

3.7 Klage3.7 Klage

Når har organisasjoner klagerett?Når har organisasjoner klagerett?– Den grunnleggende avgjørelse: Rt. 1980 s. Den grunnleggende avgjørelse: Rt. 1980 s.

569569 Vedtaket må berøre interesser som saklig Vedtaket må berøre interesser som saklig

sett ligger innenfor organisasjonens formålsett ligger innenfor organisasjonens formål De aktuelle interessene må videre berøres De aktuelle interessene må videre berøres

på en slik måte at det er rimelig å på en slik måte at det er rimelig å innrømme klagerettinnrømme klagerett

Organisasjonen må videre være noenlunde Organisasjonen må videre være noenlunde representativ, og kan ikke være opprettet representativ, og kan ikke være opprettet utelukkende med det formål å angripe utelukkende med det formål å angripe vedkommende avgjørelse vedkommende avgjørelse

3.7 Klage3.7 Klage

Kort om klagebehandlingen mv.Kort om klagebehandlingen mv. Underinstansen (§ 33)Underinstansen (§ 33)

Kapitlene IV og V gjelder for Kapitlene IV og V gjelder for saksforberedelsen, med de særregler som saksforberedelsen, med de særregler som følger av § 33følger av § 33

– Vedtaket i klagesaken vil jo også være et Vedtaket i klagesaken vil jo også være et enkeltvedtakenkeltvedtak

Underinstansen kanUnderinstansen kan– avvise sakenavvise saken– oppheve eller endre vedtaket i klagers favør oppheve eller endre vedtaket i klagers favør

(også om det går utover andre)(også om det går utover andre)– oversende saken til klageinstansenoversende saken til klageinstansen

3.7 Klage3.7 Klage

Klageinstansen (§ 34)Klageinstansen (§ 34) Klageinstansen kanKlageinstansen kan

– avvise saken (selv om underinstansen mente avvise saken (selv om underinstansen mente at saken kunne fremmes)at saken kunne fremmes)

– treffe ny realitetsavgjørelse (selv om treffe ny realitetsavgjørelse (selv om underinstansen mente at saken måtte avvises)underinstansen mente at saken måtte avvises)

klageinstansen kan prøve alle sider av klageinstansen kan prøve alle sider av saken, herunder utøvelsen av saken, herunder utøvelsen av forvaltningens frie skjønn (men se annet forvaltningens frie skjønn (men se annet ledd tredje punktum)ledd tredje punktum)

endring til skade kan bare skje etter en endring til skade kan bare skje etter en interesseavveininginteresseavveining

3.8 Omgjøring3.8 Omgjøring § 35 – forvaltningens angrepille§ 35 – forvaltningens angrepille

Første leddFørste ledd Bokstav aBokstav a

– Omgjøring når endringen ikke er "til skade" for Omgjøring når endringen ikke er "til skade" for "noen som vedtaket retter seg mot eller direkte "noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser”tilgodeser”

Bokstav bBokstav b– Omgjøring når underretning om vedtak foreløpig Omgjøring når underretning om vedtak foreløpig

ikke har "kommet fram” til mottakerenikke har "kommet fram” til mottakeren Antakelig er det tilstrekkelig at underretningen Antakelig er det tilstrekkelig at underretningen

har kommet frem, jf. Ot.prp. nr. 3 (1976-77) s. har kommet frem, jf. Ot.prp. nr. 3 (1976-77) s. 97 (men se motsatt Eckhoff/Smith s. 276)97 (men se motsatt Eckhoff/Smith s. 276)

– Det avskjærer ikke omgjøringsretten at mottakeren Det avskjærer ikke omgjøringsretten at mottakeren på annen måte er kjent med vedtaket, f.eks. på annen måte er kjent med vedtaket, f.eks. gjennom omtale i pressen, jf. Rt. 1968 s. 283 gjennom omtale i pressen, jf. Rt. 1968 s. 283

3.8 Omgjøring3.8 Omgjøring Bokstav cBokstav c

– Omgjøring når vedtaket må "anses ugyldig"Omgjøring når vedtaket må "anses ugyldig" "Det er forutsatt at forvaltningen skal bruke de "Det er forutsatt at forvaltningen skal bruke de

samme ugyldighetsreglene som domstolene", jf. samme ugyldighetsreglene som domstolene", jf. Ot.prp. nr. 3 (1976-77) s. 98Ot.prp. nr. 3 (1976-77) s. 98

Omgjøring kan dermed tenkes ved materielle, Omgjøring kan dermed tenkes ved materielle, eller prosessuelle personelle feileller prosessuelle personelle feil

Annet leddAnnet ledd Kan først underinstansen omgjøre, kan også Kan først underinstansen omgjøre, kan også

klageinstansen eller et annet overordnet organ klageinstansen eller et annet overordnet organ gjøre detgjøre det

Tredje leddTredje ledd Utvidet omgjøringsrett – men bare innen knappe Utvidet omgjøringsrett – men bare innen knappe

fristerfrister

3.8 Omgjøring3.8 Omgjøring Femte leddFemte ledd

"annen lov""annen lov"– Se f.eks. forurensningsloven § 18Se f.eks. forurensningsloven § 18– Kan reglene i forvaltningsloven påberopes Kan reglene i forvaltningsloven påberopes

parallelt?parallelt? "vedtaket selv""vedtaket selv"

– Omgjøring på dette grunnlaget kan være Omgjøring på dette grunnlaget kan være aktuelt nåraktuelt når

vedtaket inneholder et forbehold om at det vedtaket inneholder et forbehold om at det senere vil kunne bli omgjortsenere vil kunne bli omgjort

vedtaket gjelder en ytelse som klart er vedtaket gjelder en ytelse som klart er betinget av at visse vilkår må være oppfylt i betinget av at visse vilkår må være oppfylt i hele stønadsperiodenhele stønadsperioden

3.8 Omgjøring3.8 Omgjøring– Er omgjøringsadgangen fri dersom det er tatt Er omgjøringsadgangen fri dersom det er tatt

forbehold om det?forbehold om det? Forvaltningen kan ikke forbeholde seg en større Forvaltningen kan ikke forbeholde seg en større

rett til omgjøring enn det rett til omgjøring enn det kompetansegrunnlaget åpner for, og det kan kompetansegrunnlaget åpner for, og det kan derfor ikke tas forbehold ved utøvelsen av derfor ikke tas forbehold ved utøvelsen av lovbundet kompetanselovbundet kompetanse

Dersom loven gir diskresjonær kompetanse, vil Dersom loven gir diskresjonær kompetanse, vil skjønnsutøvelsen her som ellers være undergitt skjønnsutøvelsen her som ellers være undergitt visse skranker – det frie skjønnet er ikke helt visse skranker – det frie skjønnet er ikke helt frittfritt

I tillegg er det antatt at vedtaket ikke vil kunne I tillegg er det antatt at vedtaket ikke vil kunne omgjøres dersom det vil virke uforholdsmessigomgjøres dersom det vil virke uforholdsmessig

3.8 Omgjøring3.8 Omgjøring "alminnelige forvaltningsrettslige regler""alminnelige forvaltningsrettslige regler"

– Loven henviser her til de ulovfestede regler som gjaldt Loven henviser her til de ulovfestede regler som gjaldt forut for forvaltningslovenforut for forvaltningsloven

– Gir adgang til omgjøring Gir adgang til omgjøring selv om vedtaket er gyldig, selv om vedtaket er gyldig, selv om det er gitt til underretning om det, ogselv om det er gitt til underretning om det, og selv om omgjøring vil være til skade for noen som selv om omgjøring vil være til skade for noen som

vedtaket retter seg mot eller tilgodeservedtaket retter seg mot eller tilgodeser– Omgjøring på dette grunnlaget kan være aktuelt derOmgjøring på dette grunnlaget kan være aktuelt der

det er gjort en feil, eller saken nå vurderes det er gjort en feil, eller saken nå vurderes annerledes enn på avgjørelsestidspunktet (f.eks. annerledes enn på avgjørelsestidspunktet (f.eks. etter et valg)etter et valg)

det oppstår nye faktiske forhold (man får ny det oppstår nye faktiske forhold (man får ny kunnskap om eksisterende skadevirkninger, kunnskap om eksisterende skadevirkninger, utviklingen tar et annet løp enn forutsatt, vesentlig utviklingen tar et annet løp enn forutsatt, vesentlig mislighold mv.)mislighold mv.)

3.8 Omgjøring3.8 Omgjøring Når kan vedtak omgjøres i medhold av Når kan vedtak omgjøres i medhold av

denne bestemmelsen?denne bestemmelsen?– Avgjørelsen beror på en interesseavveiningAvgjørelsen beror på en interesseavveining– De hensynene som taler for omgjøring må veie De hensynene som taler for omgjøring må veie

vesentlig tyngre enn de som taler imotvesentlig tyngre enn de som taler imot– Ved vurderingen må det bl.a. legges vekt påVed vurderingen må det bl.a. legges vekt på

om behovet springer ut av nye faktiske om behovet springer ut av nye faktiske forhold forhold

hvor sterke samfunnshensyn som berøreshvor sterke samfunnshensyn som berøres hvor omfattende omgjøring det er tale omhvor omfattende omgjøring det er tale om om vedtaket var egnet til å gi forventninger om vedtaket var egnet til å gi forventninger

om at det ikke ville bli endretom at det ikke ville bli endret om den private part har innrettet seg etter detom den private part har innrettet seg etter det

3.8 Omgjøring3.8 Omgjøring

Har forvaltningen plikt til å omgjøre Har forvaltningen plikt til å omgjøre ugyldige forvaltningsvedtak?ugyldige forvaltningsvedtak? Loven lar spørsmålet stå åpentLoven lar spørsmålet stå åpent

Forvaltningsloven § 35 gir forvaltningen Forvaltningsloven § 35 gir forvaltningen kompetanse til å omgjøre, men sier ikke kompetanse til å omgjøre, men sier ikke noe om når kompetansen skal brukesnoe om når kompetansen skal brukes

Det er likevel sikker rett at ugyldige Det er likevel sikker rett at ugyldige vedtak i visse tilfeller vedtak i visse tilfeller måmå omgjøres omgjøres

Er vedtaket gyldig, vil det derimot aldri Er vedtaket gyldig, vil det derimot aldri foreligge noen plikt til omgjøringforeligge noen plikt til omgjøring

3.8 Omgjøring3.8 Omgjøring Når foreligger det omgjøringsplikt?Når foreligger det omgjøringsplikt?

Ved vurderingen har det betydning om det ugyldige Ved vurderingen har det betydning om det ugyldige vedtaket er til gunst eller til skadevedtaket er til gunst eller til skade

– Er det vedtaket til skade for parten (f.eks. ugyldige Er det vedtaket til skade for parten (f.eks. ugyldige forbud, påbud eller avslag), har forvaltningen som forbud, påbud eller avslag), har forvaltningen som hovedregel plikt til å omgjøre dethovedregel plikt til å omgjøre det

Unntak gjelder antakelig der det er høyst tvilsomt Unntak gjelder antakelig der det er høyst tvilsomt om vedtaket er ugyldig eller ikkeom vedtaket er ugyldig eller ikke

– Er vedtaket til gunst (f.eks. en ugyldig innvilgelse av Er vedtaket til gunst (f.eks. en ugyldig innvilgelse av en søknad), foreligger det derimot ingen plikt til en søknad), foreligger det derimot ingen plikt til omgjøringomgjøring

I slike tilfeller er det overlatt til forvaltningens I slike tilfeller er det overlatt til forvaltningens skjønn om vedtaket skal omgjøres eller skjønn om vedtaket skal omgjøres eller ratihaberesratihaberes

3.8 Omgjøring3.8 Omgjøring

Kort om saksbehandlingenKort om saksbehandlingen Et omgjøringsvedtak er et enkeltvedtakEt omgjøringsvedtak er et enkeltvedtak

Unntak må antakelig gjøres for nulliteter, siden en Unntak må antakelig gjøres for nulliteter, siden en omgjøring av slike vedtak ikke er ”bestemmende omgjøring av slike vedtak ikke er ”bestemmende for rettigheter eller plikter”for rettigheter eller plikter”

Konsekvens: Særreglene i kapitlene IV-VI får Konsekvens: Særreglene i kapitlene IV-VI får anvendelse, i tillegg til kapitlene II og IIIanvendelse, i tillegg til kapitlene II og III

Praktisk sett betyr dette bl.a. at Praktisk sett betyr dette bl.a. at – forvaltningen må sørge for at saken er ”så godt forvaltningen må sørge for at saken er ”så godt

opplyst som mulig”, før den omgjør et vedtakopplyst som mulig”, før den omgjør et vedtak– det må sendes forhåndsvarseldet må sendes forhåndsvarsel– omgjøringsvedtaket må begrunnes og kan påklagesomgjøringsvedtaket må begrunnes og kan påklages

4. Materielle rettsspørsmål4. Materielle rettsspørsmål

OppleggetOpplegget 3. time3. time

Lex superior-prinsippet og Lex superior-prinsippet og legalitetsprinsippet. Vilkårslærenlegalitetsprinsippet. Vilkårslæren

4. time4. time Grensene for forvaltningens Grensene for forvaltningens

skjønnsmessige myndighet. Ugyldighet skjønnsmessige myndighet. Ugyldighet og erstatningog erstatning

4.1 Legalitetsprinsippet4.1 Legalitetsprinsippet

1. Skill mellom handlinger og 1. Skill mellom handlinger og beslutningerbeslutninger Faktiske handlingerFaktiske handlinger

Utgangspunkt: Alminnelig handlefrihet – Utgangspunkt: Alminnelig handlefrihet – også for forvaltningenogså for forvaltningen

Når kreves det særlig hjemmel?Når kreves det særlig hjemmel?– Lex superior-prinsippetLex superior-prinsippet

Lov kreves hvis tiltaket er forbudt i lovLov kreves hvis tiltaket er forbudt i lov– LegalitetsprinsippetLegalitetsprinsippet

Lov kreves hvis tiltaket er særlig Lov kreves hvis tiltaket er særlig inngripendeinngripende


BeslutningerBeslutninger Utgangspunkt: Det kreves kompetanse for å Utgangspunkt: Det kreves kompetanse for å

kunne treffe rettslig bindende beslutningerkunne treffe rettslig bindende beslutninger Når kreves det særlig hjemmel?Når kreves det særlig hjemmel?

– Lex superior-prinsippetLex superior-prinsippet Lov kreves hvis beslutningen er forbudt i lovLov kreves hvis beslutningen er forbudt i lov

– LegalitetsprinsippetLegalitetsprinsippet Lov kreves hvor andre mulige Lov kreves hvor andre mulige

hjemmelsgrunnlag ikke strekker til, jf. hjemmelsgrunnlag ikke strekker til, jf. Eckhoffs firkantEckhoffs firkant


Forholdet mellom prinsippeneForholdet mellom prinsippene

Lex superior-prinsippet

Legalitetsprinsippet

Handlinger og beslutninger


2. Hensyn2. Hensyn Hensynet til rettssikkerhetenHensynet til rettssikkerheten

Legalitetsprinsippet beskytter mot tiltak som ikke Legalitetsprinsippet beskytter mot tiltak som ikke er godkjent av Stortinget på forhånder godkjent av Stortinget på forhånd

– Vilkårlighet, ensidighet og nidkjærhetVilkårlighet, ensidighet og nidkjærhet

Hensynet til demokratietHensynet til demokratiet Sammenhengen med folkesuvereniteten og Sammenhengen med folkesuvereniteten og

maktfordelingsprinsippetmaktfordelingsprinsippet– LegalitetsprinsippetLegalitetsprinsippet

sikrer en viss demokratisk legitimitetsikrer en viss demokratisk legitimitet unngår en uheldig maktkonsentrasjonunngår en uheldig maktkonsentrasjon


3. Når kreves hjemmel i lov?3. Når kreves hjemmel i lov? To tilnærmingsmåterTo tilnærmingsmåter

Området for det som krever hjemmel i lov Området for det som krever hjemmel i lov kan beskrives positivt eller negativtkan beskrives positivt eller negativt

– Andenæs/Frihagen: "offentlige myndigheter kan Andenæs/Frihagen: "offentlige myndigheter kan ikke gripe inn overfor borgerne i individuelle ikke gripe inn overfor borgerne i individuelle tilfelle uten å ha hjemmel for det i formell lov"tilfelle uten å ha hjemmel for det i formell lov"

– Eckhoff/Smith: "når ingen av dem strekker til, er Eckhoff/Smith: "når ingen av dem strekker til, er lovgivningskompetansen det eneste som kan gi lovgivningskompetansen det eneste som kan gi grunnlag for rettslig bindende beslutninger"grunnlag for rettslig bindende beslutninger"


4. Hva menes med hjemmel i lov?4. Hva menes med hjemmel i lov? Med "lov" menes iallfallMed "lov" menes iallfall

lovreglerlovregler forskriftsregler gitt med hjemmel i lovforskriftsregler gitt med hjemmel i lov provisoriske anordningerprovisoriske anordninger

– Eks.: Gjennomføringen av Sikkerhetsrådets Eks.: Gjennomføringen av Sikkerhetsrådets resolusjon 1373 (2001) etter terroranslaget 11. resolusjon 1373 (2001) etter terroranslaget 11. september 2001september 2001

Husk: En lovregel (i motsetning til en Husk: En lovregel (i motsetning til en lovtekst) er et produkt av en tolkingsprosess lovtekst) er et produkt av en tolkingsprosess

Kravet til lovhjemmel kan være oppfylt selv om Kravet til lovhjemmel kan være oppfylt selv om det aktuelle tolkingsresultatet et stykke på vei det aktuelle tolkingsresultatet et stykke på vei bygger på andre rettskildefaktorer enn loven selvbygger på andre rettskildefaktorer enn loven selv

4.1 Legalitetsprinsippet4.1 Legalitetsprinsippet Men hvor klar må hjemmelen være?Men hvor klar må hjemmelen være?

– Jo mer inngripende tiltak det er tale om, desto Jo mer inngripende tiltak det er tale om, desto klarere må hjemmelen væreklarere må hjemmelen være

– Rt. 1995 s. 530:Rt. 1995 s. 530: ””Jeg antar, med bakgrunn i teori og Jeg antar, med bakgrunn i teori og

rettspraksis, at kravet til lovhjemmel må rettspraksis, at kravet til lovhjemmel må nyanseres blant annet ut fra hvilket område nyanseres blant annet ut fra hvilket område en befinner seg på, arten av inngrepet, en befinner seg på, arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor tyngende det hvordan det rammer og hvor tyngende det er overfor den som rammes. Også andre er overfor den som rammes. Også andre rettskildefaktorer enn loven selv må etter rettskildefaktorer enn loven selv må etter omstendighetene trekkes inn.”omstendighetene trekkes inn.”


5. Hvilke handlinger og beslutninger har 5. Hvilke handlinger og beslutninger har hjemmel i lov?hjemmel i lov? Løsningen må bero på en tolking av den Løsningen må bero på en tolking av den

aktuelle lovbestemmelsenaktuelle lovbestemmelsen Ved eksamensbordet vil de viktigste Ved eksamensbordet vil de viktigste

rettskildefaktorene praktisk sett værerettskildefaktorene praktisk sett være– ordlydenordlyden– lovens formål (sjekk om det finnes en egen lovens formål (sjekk om det finnes en egen

formålsbestemmelse)formålsbestemmelse)– reelle hensynreelle hensyn

Husk at legalitetsprinsippet er relativtHusk at legalitetsprinsippet er relativt

4.1 Legalitetsprinsippet4.1 Legalitetsprinsippet Eks.: Kan tolleren kroppsvisitere Peder Eks.: Kan tolleren kroppsvisitere Peder

Ås?Ås? Kreves hjemmel i lov, eller er andre rettslige Kreves hjemmel i lov, eller er andre rettslige

grunnlag tilstrekkelige?grunnlag tilstrekkelige? Lov er utvilsomt nødvendigLov er utvilsomt nødvendig

Foreligger hjemmel i lov?Foreligger hjemmel i lov? Tolloven § 12 nr. 5 ("undersøkelse ... på person")Tolloven § 12 nr. 5 ("undersøkelse ... på person")

– Tolloven er utvilsomt en "lov", så spørsmålet blir Tolloven er utvilsomt en "lov", så spørsmålet blir om den aktuelle bestemmelsen gir tilstrekkelig om den aktuelle bestemmelsen gir tilstrekkelig hjemmelhjemmel

– Tiltaket er inngripende, og det må klar hjemmel tilTiltaket er inngripende, og det må klar hjemmel til Språklig sett er en visitasjon en "undersøkelse"Språklig sett er en visitasjon en "undersøkelse" Hva med forvaltningspraksis og reelle hensyn?Hva med forvaltningspraksis og reelle hensyn?

KonklusjonKonklusjon

4.2 Vilkårslæren4.2 Vilkårslæren

Når kan forvaltningen knytte vilkår til en Når kan forvaltningen knytte vilkår til en begunstigende avgjørelse?begunstigende avgjørelse? Når loven selv åpner for detNår loven selv åpner for det

Se f.eks. forurensningsloven § 16Se f.eks. forurensningsloven § 16 Forvaltningen har dessuten en viss adgang Forvaltningen har dessuten en viss adgang

til å knytte vilkår til en avgjørelse når den til å knytte vilkår til en avgjørelse når den har såkalt diskresjonær kompetansehar såkalt diskresjonær kompetanse

Er derimot kompetansegrunnlaget lovbundet, kan Er derimot kompetansegrunnlaget lovbundet, kan det ikke settes vilkår, jf. lex superior-prinsippetdet ikke settes vilkår, jf. lex superior-prinsippet

4.2 Vilkårslæren4.2 Vilkårslæren Adgangen til å sette vilkår kan rettslig sett Adgangen til å sette vilkår kan rettslig sett

forankres i det aktuelle forankres i det aktuelle kompetansegrunnlagetkompetansegrunnlaget

– Når forvaltningen kan gjøre det mer (f.eks. å avslå Når forvaltningen kan gjøre det mer (f.eks. å avslå en søknad), må den også kunne gjøre det mindre en søknad), må den også kunne gjøre det mindre (å innvilge den på visse vilkår)(å innvilge den på visse vilkår)

Hvilke grenser gjelder?Hvilke grenser gjelder?– Vilkåret må haVilkåret må ha

saklig sammenheng med begunstigelsen, ogsaklig sammenheng med begunstigelsen, og ikke være uforholdsmessig tyngendeikke være uforholdsmessig tyngende

– I tillegg kan loven selv eller annen lovgivning sette I tillegg kan loven selv eller annen lovgivning sette grensergrenser

4.3 Skjønnet og dets 4.3 Skjønnet og dets grensergrenser

Man skiller gjerne mellomMan skiller gjerne mellom lovbunden kompetanse (f.eks. utlendl. § 17)lovbunden kompetanse (f.eks. utlendl. § 17)

rettsanvendelse (”hvis p, så q”)rettsanvendelse (”hvis p, så q”)– lovtolking lovtolking – bevisbedømmelsebevisbedømmelse– subsumsjonsubsumsjon

diskresjonær kompetanse (f.eks. tolloven § 12)diskresjonær kompetanse (f.eks. tolloven § 12) rettsanvendelse og skjønnsutøvelse (”hvis p, så kan q rettsanvendelse og skjønnsutøvelse (”hvis p, så kan q

eller r”)eller r”)

Domstolenes prøvelsesrett varierer etter Domstolenes prøvelsesrett varierer etter hvilken del av bestemmelsen det er tale hvilken del av bestemmelsen det er tale omom


Skjønnsutøvelsen kan Skjønnsutøvelsen kan imidlertid prøves indirekte imidlertid prøves indirekte - utenforliggende hensyn- utenforliggende hensyn

- usaklig forskjellsbehandling- usaklig forskjellsbehandling

- osv.- osv.

Unntaksvis prøves ikke Unntaksvis prøves ikke subsumsjonensubsumsjonen- Boe: rettsanvendelsesskjønn - Boe: rettsanvendelsesskjønn med begrenset domstolskontrollmed begrenset domstolskontroll

- Eckhoff/Smith: ”fritt skjønn”- Eckhoff/Smith: ”fritt skjønn”

UnntakUnntak

Ingen prøvelseIngen prøvelse- Fritt skjønn/diskresjonært - Fritt skjønn/diskresjonært skjønn/hensiktsmessighetsskjønnskjønn/hensiktsmessighetsskjønn/ ”kan-skjønn”/ ”kan-skjønn”

Full prøvelseFull prøvelse- - tolkingentolkingen

- bevisbedømmelsen- bevisbedømmelsen

- subsumsjonensubsumsjonen

HovedregeHovedregell

SkjønnsutøvelseSkjønnsutøvelseRettsanvendelseRettsanvendelse


Kort om utenforliggende hensynKort om utenforliggende hensyn Hvordan avgjør man om et hensyn er Hvordan avgjør man om et hensyn er

utenforliggende eller ikke?utenforliggende eller ikke? Løsningen beror på en tolking av lovenLøsningen beror på en tolking av loven

– Hensynene kan være særskilt oppregnetHensynene kan være særskilt oppregnet– Lovens formål kan gi holdepunkter, men husk at også Lovens formål kan gi holdepunkter, men husk at også

nøytrale hensyn kan være lovligenøytrale hensyn kan være lovlige– I mangel av andre rettskilder, må man falle tilbake på I mangel av andre rettskilder, må man falle tilbake på

ulike tolkingspresumsjoner som er vokst frem i praksisulike tolkingspresumsjoner som er vokst frem i praksis Er hensynet først lovlig, er det i utgangspunktet opp Er hensynet først lovlig, er det i utgangspunktet opp

til forvaltningen selv å avgjøre hvilken vekt det skal til forvaltningen selv å avgjøre hvilken vekt det skal tillegges, jf. Rt. 1996 s. 78tillegges, jf. Rt. 1996 s. 78

Prinsippene om usaklig forskjellsbehandling vil Prinsippene om usaklig forskjellsbehandling vil imidlertid utgjøre en skranke for forvaltningens imidlertid utgjøre en skranke for forvaltningens skjønnsfrihetskjønnsfrihet

4.4 Ugyldighet4.4 Ugyldighet

Tre kategorier av ugyldighetsgrunner:Tre kategorier av ugyldighetsgrunner: Materielle feilMaterielle feil

Feil ved rettsanvendelsenFeil ved rettsanvendelsen Feil ved skjønnsutøvelsenFeil ved skjønnsutøvelsen

Prosessuelle feilProsessuelle feil Saksbehandlingen er ikke i samsvar medSaksbehandlingen er ikke i samsvar med

– lovfestede krav i forvaltningsloven eller i lovfestede krav i forvaltningsloven eller i særlovgivningensærlovgivningen

– ulovfestede kravulovfestede krav Personelle feilPersonelle feil

Vedtaket ble truffet av feil organVedtaket ble truffet av feil organ Vedtaket ble truffet av rett organ, men av feil personVedtaket ble truffet av rett organ, men av feil person


Når er et vedtak ugyldig pga. materielle Når er et vedtak ugyldig pga. materielle feil?feil? Feil ved rettsanvendelsen Feil ved rettsanvendelsen

Aktuelt der Tollvesenet ønsker å kontrollere en Aktuelt der Tollvesenet ønsker å kontrollere en person som befinner seg andre steder og under person som befinner seg andre steder og under andre forhold enn dem loven nevnerandre forhold enn dem loven nevner

– Feilen kan gjeldeFeilen kan gjelde tolkingentolkingen bevisbedømmelsenbevisbedømmelsen subsumsjonensubsumsjonen

I slike tilfeller vil vedtaket bli ugyldigI slike tilfeller vil vedtaket bli ugyldig

4.4 Ugyldighet4.4 Ugyldighet Feil ved skjønnsutøvelsen (faktiske eller rettslige)Feil ved skjønnsutøvelsen (faktiske eller rettslige)

Aktuelt der forvaltningen legger vekt på utenforliggende Aktuelt der forvaltningen legger vekt på utenforliggende hensyn ved vurderingen av om en søknad skal innvilgeshensyn ved vurderingen av om en søknad skal innvilges

I slike tilfeller må løsningen bero på en helhetsvurderingI slike tilfeller må løsningen bero på en helhetsvurdering– Det avgjørende blir herDet avgjørende blir her

om feilen er så vesentlig at den kan ha øvet innflytelse om feilen er så vesentlig at den kan ha øvet innflytelse på avgjørelsens innhold (se Rt. 1960 s. 1374 om den på avgjørelsens innhold (se Rt. 1960 s. 1374 om den uheldige drosjeeieren)uheldige drosjeeieren)

om ugyldighet vil være til gunst eller skadeom ugyldighet vil være til gunst eller skade om partene har medvirket til feilen, ogom partene har medvirket til feilen, og om parten i tilfelle kan lastes for detom parten i tilfelle kan lastes for det


Når er et vedtak ugyldig pga. Når er et vedtak ugyldig pga. saksbehandlingsfeil?saksbehandlingsfeil? Ta utgangspunkt i § 41Ta utgangspunkt i § 41

Vedtaket er gyldig på tross av feilen Vedtaket er gyldig på tross av feilen dersom det ”er grunn til å regne med” at dersom det ”er grunn til å regne med” at feilen ”ikke kan ha virket bestemmende feilen ”ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold”på vedtakets innhold”

– Husk at bestemmelsen bare sier noe om når et Husk at bestemmelsen bare sier noe om når et vedtak er gyldig – den kan ikke tolkes antitetisk vedtak er gyldig – den kan ikke tolkes antitetisk (men kan derimot anvendes analogisk)(men kan derimot anvendes analogisk)

4.4 Ugyldighet4.4 Ugyldighet Hvilke momenter kan være relevante ved Hvilke momenter kan være relevante ved

vurderingen?vurderingen?– Lovbunden eller diskresjonær kompetanse?Lovbunden eller diskresjonær kompetanse?– Hva slags feil er begått, og hvor grov er den?Hva slags feil er begått, og hvor grov er den?– Sakens art og skjønnets karakterSakens art og skjønnets karakter

Skal flere feil vurderes hver for seg, eller Skal flere feil vurderes hver for seg, eller kan de ses i sammenheng?kan de ses i sammenheng?

– Feilene kan ikke kumuleres direkte, men kan Feilene kan ikke kumuleres direkte, men kan ses i sammenheng, jf. Graver s. 495ses i sammenheng, jf. Graver s. 495

Spør: Er det samlet sett grunn til å tro at Spør: Er det samlet sett grunn til å tro at saksbehandlingen var så slett at det kan saksbehandlingen var så slett at det kan ha virket bestemmende på vedtakets ha virket bestemmende på vedtakets innhold?innhold?

4.4 Ugyldighet4.4 Ugyldighet Dersom vedtaket ikke er Dersom vedtaket ikke er gyldiggyldig etter § 41, etter § 41,

må spørsmålet om vedtaket er må spørsmålet om vedtaket er ugyldigugyldig løses løses på bakgrunn av ulovfestet rett på bakgrunn av ulovfestet rett

Vedtaket vil normalt kunne bli ugyldig dersom det Vedtaket vil normalt kunne bli ugyldig dersom det er en ”ikke fjerntliggende mulighet” for at feilen er en ”ikke fjerntliggende mulighet” for at feilen kan ha virket inn på vedtaketkan ha virket inn på vedtaket

I tillegg må det foretas en helhetsvurdering avI tillegg må det foretas en helhetsvurdering av– om ugyldighet vil være til gunst eller skade for om ugyldighet vil være til gunst eller skade for

partenparten sakens utfallsakens utfall graden av innrettelsegraden av innrettelse hvor lang tid som har gåtthvor lang tid som har gått

– om parten er å bebreide for det som har skjeddom parten er å bebreide for det som har skjedd


0 %

100 %

50 %

§ 41

”ikke fjerntliggende mulighet”

Erstatning

Forholdet mellom § 41 og reglene om Forholdet mellom § 41 og reglene om ugyldighetugyldighet

Gyldig

Gyldig

Kan bli ugyldig

4.4 Ugyldighet4.4 Ugyldighet Når er et vedtak ugyldig pga. personelle Når er et vedtak ugyldig pga. personelle

feil?feil? Vedtaket kan bli ugyldig dersom feilen kan ha Vedtaket kan bli ugyldig dersom feilen kan ha

øvet innflytelse på avgjørelsens innholdøvet innflytelse på avgjørelsens innhold E/S s. 427-428 begrunner ikke standpunktet, mens E/S s. 427-428 begrunner ikke standpunktet, mens

Boe s. 834 anvender "prinsippet i § 41" analogiskBoe s. 834 anvender "prinsippet i § 41" analogisk Skill mellom ulike typer av personelle feilSkill mellom ulike typer av personelle feil

– Overordnet organOverordnet organ Det skal mye til før vedtaket blir ugyldigDet skal mye til før vedtaket blir ugyldig

– Sideordnet organSideordnet organ Det skal mindre til før vedtaket blir ugyldigDet skal mindre til før vedtaket blir ugyldig

– Underordnet organUnderordnet organ Vedtaket vil normalt være ugyldigVedtaket vil normalt være ugyldig

4.5 Kort om erstatning4.5 Kort om erstatning

For at ansvar skal inntre, måFor at ansvar skal inntre, må det foreligge et ansvarsgrunnlag,det foreligge et ansvarsgrunnlag, den skadelidte må være påført et den skadelidte må være påført et

økonomisk tap, ogøkonomisk tap, og det må foreligge årsakssammenheng det må foreligge årsakssammenheng

mellom den erstatningsbetingende mellom den erstatningsbetingende handlingen eller beslutningen og handlingen eller beslutningen og tapettapet

4.5 Kort om erstatning4.5 Kort om erstatning Mulige ansvarsgrunnlag:Mulige ansvarsgrunnlag:

Arbeidsgiveransvar, jf. § 2-1Arbeidsgiveransvar, jf. § 2-1 For at det skal bli tale om noe ansvar på dette For at det skal bli tale om noe ansvar på dette

grunnlaget, må myndighetsutøvelsen være grunnlaget, må myndighetsutøvelsen være rettsstridig, for lovlige tiltak er normalt ikke rettsstridig, for lovlige tiltak er normalt ikke erstatningsbetingendeerstatningsbetingende

Et gyldig vedtak vil dermed ikke i seg selv utløse Et gyldig vedtak vil dermed ikke i seg selv utløse krav på erstatning, jf. Rt. 1992 s. 453 krav på erstatning, jf. Rt. 1992 s. 453

– Kravet til årsakssammenheng vil innebære at det Kravet til årsakssammenheng vil innebære at det normalt heller ikke vil være erstatningsbetingende å normalt heller ikke vil være erstatningsbetingende å begå feil som ikke leder til at vedtaket blir ugyldigbegå feil som ikke leder til at vedtaket blir ugyldig

Et ugyldig vedtak kan derimot utløse krav på Et ugyldig vedtak kan derimot utløse krav på erstatning, men bare der ugyldigheten springer ut av erstatning, men bare der ugyldigheten springer ut av forsettlige eller uaktsomme forholdforsettlige eller uaktsomme forhold

4.5 Kort om erstatning4.5 Kort om erstatning

Objektivt ansvar?Objektivt ansvar? Det gjelder antakelig ikke noen alminnelig Det gjelder antakelig ikke noen alminnelig

regel om objektivt ansvar for ugyldige regel om objektivt ansvar for ugyldige vedtakvedtak

– I Rt. 1972 s. 578 (Randaberg) og Rt. 1999 s. I Rt. 1972 s. 578 (Randaberg) og Rt. 1999 s. 1273 forutsettes det at kommuner ikke er 1273 forutsettes det at kommuner ikke er objektivt ansvarligeobjektivt ansvarlige

– Når det gjelder staten, er rettsstillingen mer Når det gjelder staten, er rettsstillingen mer uklaruklar

I Rt. 2005 s. 416 ble staten pålagt et rent I Rt. 2005 s. 416 ble staten pålagt et rent objektivt ansvar etter et uhjemlet tilbakekall objektivt ansvar etter et uhjemlet tilbakekall av en advokatbevilling i pønalt øyemedav en advokatbevilling i pønalt øyemed

manuduksjoner i forvaltningsrett

Documents