manus til presentasjon av forbundet - innhold 1 · si hva du skal si – si det – og si hva du...

Manus til presentasjon av forbundet - Innhold 1

F:\Informasjon & utredning\Materiellutvikling\Til nedlasting portal\Vervepresentasjoner\Manus til FLT Forbundspresentasjon (gyldig pr. feb. 2008).doc

1 av 32 10.06.2010

TIPS OM HVORDAN HOLDE PRESENTASJONEN ..................................................................................... 2

BILDE 1: FORSIDE ............................................................................................................................................. 4

BILDE 2: PRESENTASJONSDISPOSISJON ................................................................................................... 5

BILDE 3: INDIVIDUELLE GEVINSTER VED ORGANISERING ............................................................... 6

BILDE 4: SAMFUNNSMESSIGE GEVINSTER AV ORGANISERING ....................................................... 9

BILDE 5: PRESENTASJON AV FLT ...............................................................................................................12

BILDENE 6 - 9: FLT – KJERNETJENESTER ................................................................................................14

BILDENE 10-14: FLT – TILLEGGSTJENESTER/ UTDANNING ...............................................................19

BILDE 15: FLT – TILLEGGSTJENESTER/ PÅVIRKNING ........................................................................25

BILDE 16: FLT – TILLEGGSTJENESTER/ ØKONOMISKE FORDELER ...............................................27

BILDE 17: PRODUKTOPPSUMMERING ......................................................................................................29

BILDE 18: KONTINGENTEN ...........................................................................................................................30

BILDE 19: AVSLUTNINGSBILDE ...................................................................................................................32

© FLT – informasjon og utredning 2006 – oppdatert pr. 01.01.2010 (fj)

VIKTIG! Dette skrivet er å betrakte som et foredrags- PENSUM. Les det godt og grundig 3-5 ganger som forberedelse. Legg det så vekk. Det er IKKE meningen at du skal stå og lese fra pensum under selve fremførelsen! Etter fullført fremføring kan du gå tilbake til manus og evaluere din innsats. Forbereder du deg på denne måten et par-tre ganger, vil du erfare at du holder en strålende og detaljrik forelesning den fjerde gangen! Øvelse gjør mester. Sånn er det bare… Lykke til!

Manus til bedriftspresentasjon - Tips 2

2 av 32

Tips om hvordan holde presentasjonen Å bli en god foredragsholder er ikke gjort i en håndvending. Noen faller det naturlig for. Andre har problemer. Med noen enkle grep kan du komme langt på vei: 1. Sjekk deg selv. Det ikke-verbale utgjør mellom 50 - 65% av kommunikasjonen. Tro det eller ei. Det viktigste er selvfølgelig det du sier, men over halvparten av det som blir husket er ditt kroppsspråk, ditt utseende og din fremføring. Også det er med på å skape inntrykket av FLT. Hvis det oppstår en konflikt mellom den verbale og ikke-verbale kommunikasjonen har vi en tendens til å stole på den ikke-verbale. Tenk litt igjennom din egen person og påkledning. Sørg for å være velstelt og representativ. I det øyeblikket du fremtrer representerer du hele FLT. 2. Sjekk alt teknisk utstyr før start. Ingenting er mer irriterende og dumt enn fremvisere etc., som ikke virker. Hvor er lysbrytere og pekestokk? Blir rommet mørkt nok til PowerPoint-fremvisning? Ser og hører de som sitter bakerst godt nok? 3. Begynn 5 minutter for sent, eller vent til “salen har satt seg” Klokker går feil. Noen kommer presis men har ikke lagt inn tid til å finne plass og sette seg osv. 4. Vær godt forberedt og øv deg. Si hva du skal si – si det – og si hva du har sagt. Dvs: Gjør en kort gjennomgang av hva du skal snakke om – snakk om det – og gjør en rask oppsummering. Konsentrer deg før du begynner. Tenk igjennom de to tre første tingene du skal si. Dermed får du “snøballen” til å rulle. Jo mindre avhengig du er av manus – dess bedre blir presentasjonen. Snakk høyt. De på bakerste benk har også krav på å høre budskapet uten å måtte anstrenge seg. Det skal ikke være nødvendig å spørre om de hører deg. Du skal snakke så de gjør det. Varier stemmeleie. Gjenta viktige punkter. La tilhørerne få pauser til å forstå vanskelige emner. Ikke si æææhhh når du tenker. Ta heller en pause i setningen. Bruk humor der det passer og der det passer seg Øv deg i speilet 5. Pass på kroppsspråket Se på forsamlingen – ikke i taket, i gulvet eller ut av vinduet. Finn en blant tilhørerne som ser vennlig ut, som smiler eller som nikker til det du sier. Bruk hendene. De er med på å understreke og å illustrere budskapet. De skal ikke være i lommen, ikke foldet over brystet eller stadig i bruk til å rette på håret etc. Ikke “trå vannet”. Dvs ikke stå og tråkk rastløst med bena. 6. Bruk PowerPoint med måte Ikke for mye tekst. Bruk bilder og grafiske fremstillinger. Gi tilhørerne tid til å notere når det er naturlig.

Manus til bedriftspresentasjon - Tips 3

3 av 32

7. Tenk igjennom hvordan du skal takle spørsmål og innvendinger Fortell vedkommende at du vil svare på spørsmål til slutt, eller at du skal komme tilbake til temaet. Du skaper lett en atmosfære der det er “lov” med innvendinger og avbrytelser hvis du først begynner å svare. Resultatet kan være at du kommer ut av det. Det er lov å si at du ikke vet, men at du skal undersøke saken. 8. Snakk norsk. Unngå fagspråk uten å forklare. Ikke alle vet hva “tariffavtale, vertikale -avtaler etc” er. Unngå vanskelige fremmedord. Ikke alle vet hva “autonom, platonisk eller traumatisk etc” betyr. Unngå forkortelser uten forklaring. Ikke alle vet hva “AFP, NHO, HMS etc” står for. 9. Gjør noe hvis ting klikker. Ingen er ufeilbalige, og ingen forventer at alt skal gå som smurt Si noe, be om hjelp, Det verste som skjer er “INGENTING”. 10. Smil, vær høflig og hyggelig mot tilhørerne. DET SMITTER!!!

Bilde 1: Forside – Introduksjon og presentasjon 4

4 av 32

Bilde 1: Forside

1

Et ungt og moderne fagforbund

med nærhet til våre medlemmer...

…sammen er JEG sterkere!

Forbundet for Ledelse og TeknikkForbundet for Ledelse og Teknikk

Lysbilde 1: Forsidebildet gir en fin mulighet til introduksjon

Beskrivelse: Forsiden av presentasjonen fungerer som hvilende overskriftsbilde. La det ”henge” til du har fått presentert og introdusert deg selv, og samtidig gitt et inntrykk av hva slags forbund FLT er.

Budskap du må få frem i løpet av presentasjonen: - At FLT er en moderne, modig og fremtidsrettet organisasjon - Identitet og tilhørighet: at medlemmene i FLT først og fremst er FLT- medlemer

Bilde 2: Disposisjon for presentasjonen 5

5 av 32

Bilde 2: Presentasjonsdisposisjon

2

Hvorfor skal jeg organisere meg?

Individuell nytte av organisering

Samfunnsnytte av organisering

Hvem er FLT? Og hvilke tjenester betaler du for?

FLTs kjernetjenester

FLTs tilleggsytelser

Presentasjonsdisposisjon

Lysbilde 2: Disposisjonen for "foredraget" du skal holde

Beskrivelse: Gangen i presentasjonen – Hvordan er ”foredraget” tenkt holdt? Bilde gir en oversikt over presentasjonens disposisjon: Din jobb gjennom presentasjonen er å ”besvare” for tilhøreren de 2 hovedspørsmål disposisjonen legger opp til. M.a.o er det en slags rød tråd gjennom presentasjonen, der man først forsøker å fortelle om generelle fordeler ved å være organisert (tiltross for at det koster penger), og dernest forteller om hvilket ypperlig alternativ FLT er, vel vitende om at det finnes flere tilbydere på markedet. Hovedspørsmål 1: ”Hvorfor skal jeg overhodet være organisert?” Gjennom å vise at man både vil ha individuell nytte av organisering, så vel som at man bidrar til samfunnsmessige gevinster ved å være organisert, skal du i løpet av presentasjonens første bilder (lysbilde 3 og 4) etablere for tilhørerne en generell forståelse for hvorfor organisering er både lurt og nyttig. Når en slik ”bakgrunnsforståelse” er etablert, går du videre til neste hovedspørsmål. Hovedspørsmål 2: ”Hvem er egentlig FLT? Hva står de for? Hva er det egentlig jeg kan regne med å få av FLT for ca. 565,- pr. mnd.?”. Spørsmålet besvares i 3 operasjoner; - Først ved et bilde (lysbilde 5) som har til hensikt å gi en mer utfyllende

karakteristikk av FLT som forbund, hvem det er til for, hva slags type forbund, og på hvilken filosofi det tufter sitt arbeid.

- Dernest presentere de kjernetjenestene FLT tilbyr (lysbilde 6 - 9) - Til slutt presentere de (inkluderte) tilleggsytelser FLT tilbyr (lysbilde 10 - 16)

Bilde 3: Hvorfor skal jeg organisere meg? – Individuelle gevinster 6

6 av 32

Bilde 3: Individuelle gevinster ved organisering

3

Organiserte med avtale har rett til

bestemt lønn og gode arbeidsvilkår

forhandlinger

representasjon

informasjon, samarbeid og medbestemmelse

faste ”spilleregler” ved konflikthåndtering

Organiserte med avtale har

god beskyttelse ved problemer

Sivilrettslige saker (arbeidsrelaterte)

Minimumslovgivning (AML)

Overenskomstens bestemmelser

Forbundet kan ta saken

Alle arbeidsrettslige saker:

Overenskomstens bestemmelser

Forbundet kan ta saken

Forbundet kan/vil ta alle kostnader

Hva er min gevinst ved å være organisert?

Uorganiserte har

ingen rett til tilsvarende og lever på

arbeidsgivers ”nåde”

Uorganiserte har minimal

beskyttelse ved problemer

Sivilrettslige saker

Minimumslovgivning (AML)

(Arbeidsrett bare for organiserte)

Kostnader alltid individuelt ansvar

Lysbilde 3: Viser at det er klare forskjeller med og uten avtale (uansett hvilket forbund du står i)

Beskrivelse: Bildet gir en trinnvis oppstilling av fordeler (rettigheter og utvidet beskyttelse) med og uten organisering og avtaletilknytning. Det store poenget er at den enkelte arbeidstaker kan skaffe seg en rekke garanterte rettigheter fra dag èn med avtaletilknytning. Som uorganisert uten avtale velger man m.a.o bort retten til slike fordeler, og heller velger å leve på arbeidsgivers ”nåde”. Med avtale er du; 1. Omfattet av Hovedavtale (tariffavtalens del I), som er en overordnet og bindende avtale mellom hovedpartene i arbeidslivet (NHO og LO). Den handler om følgende;

Anerkjennelse av den frie organisasjonsretten

Arbeidstakernes representasjons- og forhandlingsrett

Ikke minst: spilleregler for konflikthåndtering (dersom det skulle oppstå konflikt)

Regler for drøftinger, informasjon, samarbeid og medbestemmelsesrett mellom arbeidsgiver og arbeidstaker (f.eks i tilfeller av omstilling, outsourcing, permittering, effektivisering/ rasjonaliseringsprosesser, utflagging etc.)

Det forandres ikke et komma i hovedavtalen uten at partene er enige. Avtalen gjelder for alle bedrifter som er tilknyttet NHO Dette er kollektive regler som regulerer det organiserte arbeidslivets måte å kommunisere på og en solid verktøykasse når det gjelder å løse konflikter.


7 av 32

Resultat: Norge er et land der partene kan snakke sammen, det er lavt konfliktnivå og få streiker sammenlignet med andre, vestlige land. Det er også liten tvil om at hovedavtalen har vært betydningsfull når det gjelder å bygge tillitsforhold mellom arbeidstaker- og –giversiden. Uten hovedavtaletilknytning har arbeidstaker ingen rett til noen av de fire kulepunktene som er listet over (tenk over det: ingen rett til å ta opp saker eller problemer med arbeidsgiver). M.a.o lever man helt på arbeidsgivers ”nåde”, står alene, og dersom man vil prøve å forhandle/ tvinge frem noen endringer må man gjøre alt på egen hånd. 2. Omfattet av Overenskomst (tariffavtalens del II), som sikrer deg retten til bestemte/ avtalte lønns- og arbeidsvilkår. Med ’lønnsvilkår’ menes; - Garantert lønnsfastsettelse etter bestemte regler/ kriterier (lønnsinnplassering) - Lønnsregulering. Garantert at regulering skal finne sted jevnlig, og etter bestemte kriterier Med ’arbeidsvilkår’ menes f.eks; - Arbeidstid og lengde - Ferie og feriepenger - Alle typer lønnstillegg utover fastlagt grunnlønn - Alle typer (velferds)permisjoner Uten overenskomst har arbeidstaker ingen rett til noe av det som er listet over. M.a.o lever man helt på arbeidsgivers ”nåde”, og dersom man vil prøve å forhandle/ tvinge frem noen endringer må man gjøre alt på egen hånd. En vanlig innvending fra uorganiserte er at ”dette får jeg allikevel – uten å betale noe for det!...”. Det kan så være, men for hvor lenge? Et hovedpoeng er at arbeidstakere uten avtale ikke har noen rett til disse fordelene. Det har du med avtale. Om arbeidsgiver en dag skulle bestemme seg for at disse vilkårene ikke innrømmes for andre enn de som har avtalefestet rett til godene, vil de kunne fjernes umiddelbart. Uorganiserte har da ikke noe de skulle ha sagt. 3. Utstrakt grad av beskyttelse dersom problemer av noen art skulle dukke opp. Overenskomsten sikrer deg kort og godt gode og ordnede arbeidsvilkår langt utover minimumskravet fastsatt i arbeidsmiljøloven. Men dersom det likevel skulle dukke opp problemer, står du mye sterkere. Du nyter 2 typer beskyttelse i stedet for èn; Fordi avtale er avtalt mellom partene i arbeidslivet, kan de bare endres gjennom forhandlinger partene i mellom. I tillegg er du selvsagt også omfattet av lovverket (først og fremst arbeidsmiljøloven (AML)) som bare kan endres politisk. Beroende på sakens/ problemets natur, er det i tillegg sånn at; - en (arbeidsrelatert) sivilrettslig sak1 vil tas i ordinært rettsapparat

1 Eksempler på sivilrettslige saker er:

Oppsigelse, stillingsendringer, advarsler, yrkesskadespørsmål, ulike former for arbeidsmiljøproblematikk osv.


8 av 32

- en arbeidsrettslig sak2 vil kunne kjøres i arbeidsretten (et eget partsoppnevnt ”rettsapparat” bare for tariffavtalebestemmelser) I begge tilfeller har man som organisert (med avtale) den fordelen at forbundet kan ”kjøre” saken på vegne av deg. Gjør forbundet det, tar de også regningen! – uansett utfall i saken!3 Som uorganisert, derimot, kan du i alle tilfeller av problemer bare basere deg på AML (som er en såkalt ’minimumslov’, dvs. bare definerer en minste nedre grense for gyldige vilkår). All form for juridisk bistand må du selv stå ansvarlig for. Du er også avskåret muligheten for å kunne kjøre saker i arbeidsretten – den er bare for tariffspørsmål. Budskap du må få frem i løpet av presentasjonen: - At det store poenget som organisert er at du er garantert vilkår (og beskyttelse av disse vilkårene)

ut over det du har krav på etter minimumslovgivningen (dvs. som uorganisert).

PS.: Bedrifter har også nytte av at de ansatte er organiserte:

- Arbeidsgiver kan forholde seg til en tillitsvalgt (som koordinerer infomasjon, beskjeder og/ eller krav og konflikthåndtering) på vegen av flere, istedenfor med samtlige involverte. Arbeidsgiver ser av denne årsak vel så ofte den praktiske nytten av Hovedavtalens retningslinjer for konflikthåndtering som det de ansatte gjør.

- Avtalefestede vilkår betyr forutsigbarhet for bedriften: de organiserte kan ikke streike i avtaleperioden (”fredsplikt”), og de har et nedfelt regelverk å forholde seg til ”svart på hvitt” når det gjelder å regulere forhold og klima mellom bedriftens ve og vel på den ene side, og de ansattes ve og vel på den andre.

- Bedret trivsel og følelse av medansvar, delaktighet og medbestemmelse blant de ansatte kan/ vil ofte føre til en produksjonsmessig effektivitetsgevinst som arbeidsgiveren i høyeste grad nyter godt av: mer verdiskaping = mer penger i kassa!

2 Eksempler på arbeidsrettslige saker er:

Alle former for brudd på de regler, retningslinjer og bestemmelser som følger direkte av tariffavtalen (del I + II)

3 Et eksempel på det er fra 2004, der FLT kjører en mobbesak helt til høyesterett. Til tross for tap her, betalte

ikke medlemmet en krone av saksomkostningene på til sammen over 1 million kroner!!

Bilde 4: Hvorfor skal jeg organisere meg? – Samfunnsmessige gevinster 9

9 av 32

Bilde 4: Samfunnsmessige gevinster av organisering

4

Vil det gi samfunnsnytte at jeg er organisert?

Lavt konfliktnivå!Liten grad av uro, konflikter og streik i arbeidslivet

Felles standard for minimumsvilkår!Kjøreregler for anstendig behandling av arbeidstakere

Kontrollert pris- og lønnsvekst!Samordnete forhandlinger tar hensyn til nasjonale interesser

Stabil og forutsigbar samfunnsutvikling!Kollektive avtaler gir vilkår for 3-partssamarbeid

Lysbilde 4: En rekke verdifulle egenskaper ved norsk samfunns- og arbeidsliv er direkte virkninger av høy organiseringsgrad med tilknytning til kollektive avtaler

Beskrivelse: Bildet går rett på sak, og lister moment for moment, gevinstfulle effekter av organisering for hele samfunnet: 1. Et arbeidsliv i liten grad preget av konflikter, uro og streik4 Landsdekkende avtaler og overenskomster virker stabiliserende! Ingen – eller helt lokale – avtaler har motsatt effekt: uro, konflikt og streik kan forekomme mye hyppigere!5 Effekten styres av at noen sentrale vilkår må være oppfylt; a) Det må finnes en hovedavtale som regulerer prosedyren for hvordan man skal

samarbeide b) Avtalene må være kollektive, slik at det man avtaler seg til faktisk blir fulgt! c) Det må være en høy nok organiseringsgrad, dvs. LO og NHO må ha sterke nok

posisjoner som parter i arbeidslivet til å kunne påvirke den generelle samfunnsendringen, og til at endringer og reformer som kommer som følge av forhandlinger mellom partene nyter tilstrekkelig bred legitimitet/ kunne gjøres universelt gyldig6.

4 Jfr. f.eks med situasjonen i sentraleuropeiske land; illsinte bønder som dumper kumøkk foran parlamentet i

Frankrike, Trailersjåfører som danner blokkader på grensen mellom Tyskland og Belgia – flankert av brennende

bildekk, engelske gruvearbeidere i kilometerlange demonstrasjonstog etc. Eksemplene er mange! – og det er en

grunn til at vi ikke har det sånn i Norge (eller i resten av Skandinavia for den saks skyld…). 5 Forbud mot landsdekkende avtaler er for øvrig det Frp ønsker å innføre om de skulle komme til makten…

6 Slikt sett har vi alle et kollektivt ansvar for å la oss organisere!


10 av 32

2. Det finnes/ defineres en felles standard for hva som er å anse som akseptable minimumsvilkår i arbeidslivet. Hva slags arbeidsliv er det vi ønsker oss? Skal det komplette kaos kunne råde? Eller ønsker vi oss noen kjøreregler for hva som er anstendig behandling av de menneskene som utgjør yrkesaktiv stokk? Kollektive regler vil sikre en generell etisk og moralsk norm. Alternativet uten avtale kan bli at den enkelte arbeidsgiver gis for stor frihet til selv å kunne definere en ”egen” standard. At det finnes en standard vil også ha noe med like konkurransevilkår for arbeidsgiverne å gjøre. Vil vi ha et arbeidsliv der det lønner seg for arbeidsgiver å tilby de dårligste vilkårene? 3. Muligheter til å kunne kontrollere nasjonal lønns- og prisvekst. I Norge har vi store ’hovedorganisasjoner’, dvs. aktører som representerer majoriteten av arbeidslivets interesser (på både giver- og taker- siden). Samordnete forhandlinger disse imellom kan dermed ta hensyn til nasjonale interesser i inntektsoppgjørene, f.eks norsk eksportrettet industris konkurranseevne overfor landets handelspartnere i en internasjonal økonomi7. Alternativet kan være at mange aktører og parter uten felles samordning drar i hver sin retning, og lokal overbuds- politikk (for å tiltrekke seg ønsket arbeidskraft lokalt) vil drive opp den generelle lønns- og prisspiral. Det vil altså være uheldig av flere årsaker; - Ukritiske lønnstillegg vil trigge ukontrollert inflasjon, samtidig som nasjonal

konkurranseevne altså svekkes - Det vil være vanskelig å sikre reallønnsvekst, ettersom økt inflasjon vil spise opp

gevinsten i lønnsoppgjørene - Man er avskåret muligheten til å få (sosial)politiske effekter ut av oppgjørene. Med

kollektive avtaler, kan spesielle forordninger avtales i sentrale oppgjør, som f.eks at ulike grupper skal ha mer enn andre, og på denne måten bidra til inntektsutjevning.

4. Gode vilkår for 3-partssammarbeid, og dermed også for en stabil, forutsigbar samfunnsutvikling. For alle! Fordi man i arbeidslivet har tradisjon for nasjonale ”hovedoppgjør” mellom store hovedsammenslutninger som har avtaler med kollektive føringer for alle underlagt hovedavtale og overenskomst, har vi i Norge kultur for at staten tar med seg de største aktørene fra arbeidslivet i et såkalt institusjonalisert 3-partssammarbeid. Det betyr at man har et fast kontaktutvalg seg imellom, i tillegg til å tilby arbeidslivets parter deltagelse i andre regjerings- og/ eller stortingsoppnevnte utvalg.

7 Den såkalte ’Frontfagsmodellen’ er et eksempel på dette: Ved å la de bedrifter som driver i eksportrettet

konkurranse med mange andre (og som derfor har små marginer for lønnsomhet) forhandle først, kan man ta

hensyn til disse bedriftenes økonomiske tåleevne i det man fastsetter rammen for lønnsveksten. Dette har stor

betydning, ettersom de etterfølgende oppgjørene i stor grad baserer seg på den standard som er satt i de første

oppgjørene.


11 av 32

”Samfunnet” (regjeringen, som representant for staten) kan få fordelaktige politiske og økonomiske gevinster ut av et slik samarbeid (foruten kontroll med allerede nevnte pris- & lønnsvekstsspiral (konkurranseevne)):8 - Politisk reformarbeid (enten de angår arbeidslivet eller ikke) blir mye lettere å få til, - Politiske planer og vedtak kommer ikke som ”sjokk” på store og viktige

samfunnsgrupperinger som arbeidslivets parter er, - Interessene til store grupper kan bli hørt i forkant, og dermed tas hensyn til, - samtidig som den politiske beslutningen forankres med høy grad av legitimitet (fordi

NHO og LO representerer store grupper) Et vesentlig poeng er at dette er effekter som kommer alle til gode, ikke bare organiserte lønnstakere! Alternativt kunne vi tenkt oss at ingen var organisert, eller det bare fantes lokale avtaler. Da hadde det vært umulig for regjeringen (staten) å opprettholde 3-parts samarbeid, rett og slett fordi det (ikke hadde vært noen, eller) hadde blitt for mange ulike aktører å forholde seg til.9

Budskap du må få frem i løpet av presentasjonen: - At et godt og organisert arbeidsliv (også på arbeidsgiversiden) er viktig for en stabil og forutsigbar

samfunns- og arbeidslivsutvikling - At det er svært viktig at partene er store nok, og at maktbalansen mellom arbeidslivets parter og

myndighetene er noenlunde lik. Høy organisasjonsgrad i fagforbundene opprettholder balansen, lav (synkende) organisasjonsgrad forrykker den.

- At kollektive avtaler, med kollektive rettigheter og plikter er en sentral verdi - At en sterk fagbevegelse dermed er den beste garantisten for å beskytte oppnådde, avtalefestede

rettigheter - At LOs rolle som samfunnspåvirker og ansvarlig deltaker på nasjonalt nviå (bl.a. gjennom 3-

artssamarbeidet) gir samfunnsmessige gevinster, og legitimerer (og dermed styrker) muligheten til å gjennomføre reformer i/ på vegne av alle i samfunnet

8 Klassisk eksempel her er alt fra arbeidet med ”Solidaritetsalternativet” på 90- tallet til hvordan ny

pensjonsreform så dagens lys i 2004/2005… 9 Det er mulig man hadde fått satt en uslåelig ny verdensrekord i ”polsk riksdag”, men særlig effektivt hadde

dette ikke fungert utover det…!

Bilde 5: Hvem er FLT? Og hva slags forbund er FLT? 12

12 av 32

Bilde 5: Presentasjon av FLT

5

Vi organiserer arbeidstakere…

...i funksjoner der ledelse og teknisk kompetanse er sentralt.

Sivilingeniører, ingeniører,

teknikere, produksjons-

ledere, mellomledere,

teamledere og laboranter

er typiske medlemmer av

FLT.

Vår filosofi:

”Når flere står sammen,

oppnår vi resultater for den

enkelte.”

Hos oss skal du kunne si:

- sammen er JEG sterkere!

FLT er et

funksjonsorientert

forbund.

Det vil si at vi tilbyr

overenskomster som er

tilpasset den jobben du

faktisk utfører.

Lysbilde 5: FLT er et funksjonsorientert forbund som baserer sitt virke på en bestemt filosofisk/ politisk oppfatning

(Til nå har vi vært opptatt av mer generelle sider av organisering, og hvordan det kan sies å være lønnsomt både individuelt og kollektivt forstått. Resten av presentasjonen skal være mer spesifikt orientert om FLT, og det produkt og tilbud FLT gir sine medlemmer. Det først vi begynner med da, er å fortelle om hva slags forbund vi er, og hvilke grupper det er vi organiserer…)

Beskrivelse: Bildet går rett på sak, og forsøker å gi en introduserende forståelse av hva slags forbund FLT er. FLT er ikke bare et landsomfattende forbund, det er faktisk et av de nyeste og mest moderne i LO. Det ble stiftet 1. mai 1951, og har omlag 19.000 medlemmer (inkludert pensjonister og studenter) fordelt på omtrent 80 avdelinger rundt om i Norge. FLTs organisasjonsområde er (med unntak av Statens Vegvesen og Forsvaret) innen privat sektor. Og forbundet organiserer arbeidstakere i funksjoner der ledelse og teknisk kompetanse er sentralt for å fremme verdiskaping i bedriften. Sivilingeniører, ingeniører, laboranter, teknikere, produksjonsledere, mellomledere, teamledere og tekniske funksjonærer er typiske medlemmer av FLT Vi sier gjerne at FLT er et funksjonsorientert forbund. M.a.o. er vi ikke så opptatt av hvilken yrkestittel du har, men av å tilby deg en tariffavtale som er tilpasset den jobben du faktisk utfører.

Bilde 5: Hvem er FLT? Og hva slags forbund er FLT? 13

13 av 32

Dette skiller oss fra for eksempel NITO og TEKNA, der medlemskapet er knyttet til, ikke hva du gjør, men hvilken formell utdanning du har. Sentralt for oss i FLT er den grunnleggende ideen om at fellesskapsløsninger ikke virker begrensende, men tvert imot er å anse som et premiss for å frembringe muligheter som kan og vil komme det individuelle medlem til gode. Det er denne oppfatningen vi legger til grunn når vi sier at FLT baserer sitt virke på en grunnleggende filosofi: Vi tror at når flere står sammen, så oppnår vi resultater for den enkelte. Det er derfor vi opererer med slagordet ”Sammen er JEG sterkere!” Det er vår mening at det enkelte medlem skal kunne oppfatte verdien av sitt medlemskap i FLT på denne måten! Vår oppgave er kort og godt å være agent for medlemmenes interesser!

Budskap du må få frem i løpet av presentasjonen: - At FLT organiserer arbeidstakere i funksjoner der ledelse og teknisk kompetanse er sentralt for å

fremme verdiskaping i bedriften - At FLT er en funksjonsorientert organisasjon som ivaretar medlemmenes rettigheter ut i fra hvilken

rolle de har og hva de gjør, uavhengig av bakgrunn. - At FLT baserer sitt virke på en grunnleggende filosofi om at når flere står sammen, oppnås

resultater for den enkelte. Vi mener m.a.o. at våre kollektive avtaler ikke bare gir, men er en forutsetning for individuelle muligheter.

- At FLTs overordnete oppgave er å være agent for sine medlemmers interesser (og at

ovenstående filosofi legges til grunn som verktøyet for å få dette til…)

Bildene 6 - 9: Hva får jeg av FLT for kr. 565,- pr. mnd.? - Kjernetjenester 14

14 av 32

Bildene 6 - 9: FLT – Kjernetjenester [Før du begynner: Organisering i FLT handler om flere ting: 1. Først og fremst om lønns- og arbeidsvilkår, og mulighet til medbestemmelse og kommunikasjon

med en arbeidsgiver i en normalt fungerende hverdag. Dernest handler det om trygghet og beskyttelse dersom problemer eller konflikt endrer hverdagen fra normalsituasjon til unormal situasjon.

2. Det handler videre om muligheter for personlig, yrkesaktiv utvikling, karriere. 3. Så dreier det seg om å være agent for faglige interesser, og at vi har medlemmer som ønsker å

slutte seg til et faglig fellesskap. 4. Til sist dreier det seg om de personlige fordelene ved medlemskapet som ikke (nødvendigvis) har

noe med selve yrket å gjøre. Punkt 1 beskriver de tjenester vi gjerne omtaler som våre kjernetjenester. Punkt 2,3 og 4 handler om tilleggsytelser; både av yrkesrelevant karakter og av mer personlig karakter. Vi begynner med omtalen av FLTs kjernetjenester. Det skjer i lysbilde 6 - 9 (Tilleggsytelsene blir viet oppmerksomhet i lysbilde 10 -16).]

6

Det grunnleggende: Trygghet for deg som arbeidstaker


Personlige lønns- og arbeidsvilkår

Samarbeid og utvikling av

arbeidsplassen

Ved problemer i arbeidsforholdet

Lysbilde 6: Viktigst for oss er å trygge medlemmet som arbeidstaker. Ivaretakelse kan skje på 3 nivåer; 1) når alt fungerer, 2) om man ønsker hjelp til utvikling av arbeidsplassen, eller 3) om problemer skulle oppstå. I alle tilfelle er det tariffavtalen som er forbundets verktøy!! (Forbundets egentlige salgsprodukt er dermed retten til å stå tilknyttet våre avtaler)

Beskrivelse: Bildet viser på hvilke 3 nivåer ivaretakelsen av deg som arbeidstaker vil finne sted med tilknyting til vår tariffavtale. Tilknytning til tariffavtale fra FLT kan bety hele forskjellen!


15 av 32

Alle forbund har tilknytning til tariffavtale som sitt kjerneprodukt. Det betyr ikke nødvendigvis at det er en god avtale. Vi i FLT vet at vi har en god avtale å tilby deg ”i bånn”, og det byr på helt andre muligheter for trygghet og utvikling. 1. Overenskomsten sikrer deg gode personlige arbeidsvilkår fra dag èn!

7




Samarbeid og utvikling av arbeidsplassen


Overenskomst

Lønn

Definerte kriterier for lønnsfastsettelse

Definerte kriterier for lønnsregulering

Andre tillegg definert og spesifisert

Regulert arbeidstid, ferie, og velferdspermisjoner i avtale

Likestilling ved ansettelser, forfremmelser og

kompetanseutvikling

Spesielle rettigheter ved permittering

Lysbilde 7: Dine personlige lønns- og arbeidsvilkår påvirkes ved tilknyting til tariffavtale.

Du får en avtale som er tilpasset jobben din, dvs. det arbeidet du utfører og/ eller det ansvar du har i din stilling.10 Hva sier så avtalene våre om lønnsvilkår?11: # Definerte kriterier for lønnsfastsettelse;

- Lønna skal fastsettes individuelt, på grunnlag av dyktighet, relevant utdanning og praksis

- Det ansvaret du har - Arbeidsområde og ansettelsestid - Lønnen skal også gi et klart uttrykk for den ledelse og det ansvar som følger

stillingen # Definerte kriterier for lønnsregulering; - Avtalen regulerer også at regulering av lønna jevnlig skal finne sted etter nærmere beskrivelser # Andre tillegg og godtgjørelser;

10

(Jfr. der som ble sagt om funksjonsorientering under lysbilde 5) Alle som vil, kan ikke bli medlem av FLT.

Arbeidets utførelse må ligge innenfor definisjonen av de funksjoner eller stillinger avtalen gjelder for. Våre

tariffavtaler (les: ”overenskomster”) er kollektive avtaler, men du må altså individuelt knyttes til den. 11

Igjen, jamfør dette med ”funksjonsorienteringen”: Det viktigste er hva du faktisk gjør og hvilket ansvar du

har!


16 av 32

- Andre former for godtgjørelser og kompensasjoner er spesifiser og definert i avtalen

- Avtalen regulerer også kompensasjon for overtid utover lovens minimumsbestemmelser

Hva sier avtalene om vilkår utover lønn? # Vilkår knyttet til arbeidstid, ferie, reiser i jobben og velferdspermisjoner er alle spesifisert og definert i avtalen # Den 5. ferieuken: Uten avtaletilknytning har man ikke rett til en full 5. ferieuke og 12% som feriepengegrunnlag. Konsekvensen kan være 4 uker + 1 dag, og 10,2% feriepengegrunnlag av skattbar inntekt. # Likestilling: FLTs tariffavtaler sier at bedriftene skal ivareta likestilling ved forfremmelser, kompetanseutvikling, og ved ansettelser. # Lønn under sykdom: Dersom du blir syk får man normalt full lønn i 16 dager, deretter lønn fra Folketrygden begrenset oppad til 6 G i inntil 1 år. På våre avtaler får du ikke bare 16 dager, men 3 måneder med full lønn! 2. Hovedavtalen er det verktøy som sikrer deg muligheten for å kunne fremme utvikling, kommunikasjon og samarbeid på arbeidsplassen!

8




Samarbeid og utvikling av

arbeidsplassen


Informasjon, samarbeid og medbestemmelse ved

omorganisering, effektivisering, nedleggelse eller omstilling

Rett til å velge tillitsvalgt som kan forhandle med arbeidsgiver i

alle saker

Forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår

Lysbilde 8: Hovedavtalens bestemmelser for hvordan og på hvilken måte man kan (og skal!) kommunisere, er av uvurderlig betydning dersom man vil ta opp noe med arbeidsgiveren.

Tilknytning til Hovedavtalen LO – NHO gjør at du – som arbeidstaker – er sikret rettigheter til informasjon, og mulighet til samarbeid og medbestemmelse ved tilfeller av omorganiseringer, driftsomlegginger, i tilfeller av selskapsrettslige forhold, hel eller delvis nedleggelse osv.


17 av 32

Gjennom Hovedavtalens del B sikres også retten til ulike former for bedrifts- og konsernutvalg der arbeidstakernes interesser er representert i møte med ledelsen. Du er også sikret retten til:

- å velge tillitsvalgt og forhandlingsutvalg - at tillitsvalgte kan ta opp alle saker som berører forholdet mellom arbeidsgiver

og ansatte - at tillitsvalgte kan forhandle med arbeidsgiver på vegne av de ansatte - at tillitsvalgte kan søke bistand til forhandlinger i eget forbund (f.eks til

lønnsforhandlinger med bistand fra FLT) 3. Du kan være trygg på at du har en sterk storebror i ryggen dersom du skulle oppleve problemer i arbeidsforholdet!

9




Samarbeid og utvikling av arbeidsplassen

Ved problemer i arbeidsforholdet Juridisk hjelp ved tvister i arbeidsforholdet

Bistand i saker fra lokale tillitsvalgte eller fra sentralt hold

Økonomisk støtte ved streik

Lysbilde 9: Tariffavtaletilknytning er "gull" dersom det skulle smelle en dag...!

Det betyr at du har fri tilgang til rådgivning og nødvendig juridisk bistand om du får en konflikt som gjelder arbeidsforholdet ditt. Ikke bare har vi juridisk kompetanse på kontoret hos oss – men LOs juridiske kontor, som vi benytter oss av når det trengs, har Norges beste samlede kompetanse på arbeidsrett. Har forbundet først vurdert saken din, og funnet ut at den egner seg i rettsapparatet, vil vi også ta regningen! Opplever du manglende lønnsutbetaling, mener deg berettiget til erstatning pga. mobbing, trakassering eller skade, har spørsmål knyttet til din arbeidskontrakt eller tilsvarende, kan dette være en sivilrettslig eller avtalerettslig sak som forbundet kan hjelpe deg med. FLT vil selvfølgelig alltid hjelpe deg hvis det er uenighet med arbeidsgiver om forståelsen av tariffavtalens ordlyd. De tvister som ikke kan løses lokalt, kan ”løftes” til sentralt nivå, evt. tas i rettsapparatet.


18 av 32

Forbundet yter deg økonomisk støtte fra første dag i tilfeller av streik12;

- enten om du blir tatt ut i ordinær streik - eller blir permittert som følge av streik i egen eller annen bedrift

Om bedriften går konkurs, vil du vanligvis være dekket av lønnsgarantifondet slik at du ikke går glipp av utestående lønn. Problemet er ofte at det gjerne tar tid fra konkursen til utbetalingen kommer – gjerne flere måneder fordi formelle prosesser i slike tilfeller tar sin tid. Det vet vi. Derfor har vi en ordning om at du kan få et rentefritt lån i påvente av oppgjør fra lønnsgarantifondet. Du får som arbeidstaker spesielle rettigheter ved permitteringer. Overenskomsten regulerer regler og frister som arbeidsgiveren er nødt til å forholde seg til. Hovedavtalen fastslår også at det skal føres drøftelser mellom tillitsvalgt og ledelse. Som medlem av FLT står du derfor sterkere både overfor arbeidsgiver og uorganiserte. Resultatet kan bli at du unngår permittering…

Budskap du må få frem i løpet av presentasjonen: - Hvilke rettigheter og muligheter tariffavtalen innebærer for våre medlemmer;

At tariffavtalen gir beskyttelse og muligheter

At lønnsbestemmelsene er individuelle

- At FLT har kollektive avtaler som medlemmene knyttes til individuelt. - At medlemmet har direkte nytte av sin tariffavtaletilknytning på 3 måter; Den definerer fra dag en hvilke vilkår som skal gjelde for deg i en normalsituasjon

Den har verdi som verktøy for å kunne utvikle arbeidsplassen

Den har verdi som verktøy om du får problemer og har behov for hjelp

12

Stor streikefare kan vi ikke hevde at et medlemskap i FLT representerer: FLT har streiket 3 ganger på 50 år…

Bildene 10-14: Hva får jeg av FLT for kr. 565,- pr. mnd.? – tilleggstjeneste/ utdanning19

19 av 32

Bildene 10-14: FLT – Tilleggstjenester/ Utdanning

14

Kompetanse - stipend - tilpasset utdanning

Med bedre

kompetanse

står du

sterkere

FLT gir deg økonomisk

støtte til din faglige

utvikling

Tilpasset utdanning

fra eget utdannings-

selskap

Utdanninger på

universitet-

og høyskolenivå

Organisasjonsmarkedets beste ordning for kompetanseutvikling!

BEST!

BEST!

i organisasjonsmarkedet

Lysbilde 14: Kompetanseutvikling for våre medlemmer, og på deres premisser, er et av FLTs viktigste satsningsområder. Det forsøkes vist i dette oppsummeringsbildet. Husk at dette er bildet 14, det kommer altså til sist i rekken med puslespillbrikker.

Beskrivelse: Bildene 10 - 14 er viet den første av 3 tilleggsytelser vi ønsker å markere oss på i tillegg til våre kjernetjenester. I 4 trinn viser bildet hvordan utdanningstilbudet til FLT fungerer: Økonomisk stipend fra FLT + tilpasset utdanning for voksne gjennom vårt eget utdanningsselskap Addisco!


20 av 32

1. Med bedre kompetanse står du sterkere til å møte utfordringene!

10

Fokus på kompetanseutvikling

Med bedre kompetanse står du sterkere til å møte utfordringer.

Vil jobben min være den samme i fremtiden?

Står jeg i fare for å bli forbigått eller akterutseilt?

Finnes det utdanningsmulighetersom kan gi meg mer lønn?

Vil jeg være kompetent nok om oppgavene skal utføres på en annen måte?

Lysbilde 10: Med introduksjonen av kunnskapssamfunnet kommer utfordringene på rekke og rad også for ”vanlige” lønnsmottakere. Din kompetanse blir i realiteten nøkkelen til videre arbeid og karriere…

Ta en samtale med deg selv om dette:

Vil jobben min være den samme i fremtiden?

Vil jobben min bli overflødig?

Vil jeg være kompetent nok om oppgavene skal utføres på en annen måte?

Står jeg i fare for å bli forbigått eller akterutseilt?

Finnes det utdanningsmuligheter som kan gi meg mer lønn? Reis spørsmålene for tilhørerne – og skisser deretter en mulig ”løsning” med referanse til FLTs ordning for etter- og videreutdanning…


21 av 32

2. I FLT gir vi deg økonomisk støtte til din faglige utdanning.13

11


I FLT gir vi deg økonomisk støtte til din faglige utvikling

Inntil kr. 50.000,- i stipend for heltidsstudier pr. år.

Inntil kr. 37.000,-for deltidsstudier pr. år.

Inntil kr. 15.000,-for kortkurs

Lysbilde 11: Våre stipendsatser er bra. Og det er hele poenget, for da gjøres tilbudet tilgjengelig reelt sett, også for ”vanlige” folk…

Du får av oss mulighet til å søke om EVU- stipend:

Inntil 50.000 kr i stipend pr. skoleår i heltidsutdanning på videregående nivå eller høyere. (Kan kombineres med andre ordninger)

Inntil 37.500 kr i stipend til deltidsutdanning. Med deltidsutdanning menes minst 50% studiebelasting i forhold til heltidsutdanning

Inntil 15.000 kr for kortkurs. Krav: Kurset må gi kompetanse innen et fagområde eller kan være en del/modul innenfor en godkjent utdanning

13

Per i dag har mer enn 20 % av forbundets yrkesaktive medlemmer fått støtte til utdanning og i 2005 utgjorde

det ca 7 mill kr i samlet utbetaling.


22 av 32

3. Tilpasset utdanning fra eget utdanningsselskap.

12


Vårt eget utdanningsselskap Addisco

FLT har et datterselskap - Addisco - som

utvikler og tilbyr utdanning.

Disse er tilpasset våre medlemmers

og arbeidslivets behov.

Alle kurs er godkjent som

formalkompetansegivende på

høyskole og universitetsnivå

Lysbilde 12: Vi snakker IKKE om kompetanseheving/ utdanning på arbeidsgivers premisser. Det er arbeidsgivers ansvar. Vi snakker om kompetanseheving/ utdanning på DINE premisser. Som DU har lyst til å ta, og som kan styrke deg i din videre karriere…

Når vi i FLT er opptatt av kompetanseutvikling hos våre medlemmer snakker vi ikke om kompetanseutvikling som bedriften krever, det er bedriftens eget ansvar (jfr. kap. 16 i Hovedavtalen.)! Vi snakker om den kompetanseutviklingen du selv ønsker, på dine premisser og basert på ditt behov Hensikten: Styrke din personlige konkurranseevne og trygghet – kort og godt gir deg mulighet til å håndtere din egen yrkeskarriere ut fra det du selv synes er viktig for deg selv. Derfor har vi etablert et datterselskap – Addisco – som utvikler og tilbyr utdanning. - Addiscos formål er å tilby etter- og videreutdanning tilpasset den enkelte

arbeidstaker og arbeidslivets behov. - Alle utdanningstilbud gir formell kompetanse og Addisco samarbeider med

anerkjente høgskoler og universiteter i både inn- og utland. - Innhold og opplegg er organisert slik at du kan studere selv om du er i arbeid. De

er derfor nettstøttete med faglige samlinger og holder et høyt faglig og pedagogisk nivå.

- Gjennomføringsgraden ligger på over 90 %, det er relevante tilbud og du kan ta utdanning til og med mastergrad.

Og det er gratis for våre medlemmer!


23 av 32

4. Addisco tilbyr for tiden følgende utdanninger:

13


Tilpasset utdanning fra eget utdanningsselskap.

MBA – Technology

Management

Teknologiledelse

Bedriftsøkonomisk

analyse

Innføring i juridiske

emner

Prosjektledelse/ledelse

Total kvalitetsledelse

Personalpsykologi

Lysbilde 13: Dette handler ikke nok en gang om gratis skrivemaskinskurs eller et ”lær å skrive CV”- tilbud. Dette handler om utdanningstilbud på universitetsnivå som skaffer deg de jobbene du har ambisjoner om å strekke deg etter…

MBA – Technology Management (4 års master) - verdi: ca. 200.000,- + omkostninger reise/ opphold

Teknologiledelse (15 studiepoeng) - verdi: ca.27.000,- + omkostninger reise/ opphold

Bedriftsøkonomisk analyse (15 studiepoeng) - verdi: ca.27.000,- + omkostninger reise/ opphold

Total Kvalitetsledelse (15 studiepoeng) - verdi: ca.27.000,- + omkostninger reise/ opphold

Innføring i juridiske emner (15 studiepoeng) - verdi: ca.27.000,- + omkostninger reise/ opphold

Personalpsykologi (15 studiepoeng) - verdi: ca.27.000,- + omkostninger reise/ opphold

Logistikk (6 studiepoeng) - verdi: ca.7.000,- + omkostninger reise/ opphold) IKT driftsfag (VK I – nettbasert opplæring)

For vår del må du gjerne ta andre utdanninger, fag og moduler enn dem vi tilbyr gjennom Addisco. Det er ditt valg. Slike utdanninger betaler dog ikke FLT for deg. Du vil imidlertid ikke miste retten til å søke om EVU- stipend (som beskrevet over under pkt. 2). FLTs etter og videreutdanningsordning er unik og landets (for ikke å si verdens) desidert beste, uansett hvem du velger å sammenligne den med (Hvordan får vi det til? – Jo, vi har en god tariffavtale ”i bånn”…!14)

14

FLT har avtalefestet en ordning der bedriften betaler et øremerket beløp pr. organiserte med tariffavtale pr.

time. Pengene som genereres fra ordningen administreres av forbundet, og tildeles våre medlemmer som

utdanningsstipendier etter søknad. Midler fra ordningen brukes også til å dekke kursavgiften til FLT-

medlemmer som benytter seg av Addiscos studietilbud.


24 av 32

Noen forutsetninger for å nyte godt av EVU-ordningen: At du har tariffavtale og at utdanningen du tar, ligger innenfor omfangsbestemmelsene i forbundets overenskomster. Disse to ordningene sier også noe om forbundet: a) At vi erkjenner betydningen av at våre medlemmer trenger faglig påfyll og utvikling, og b) at dette er så viktig for forbundet at kompetanseutvikling er en sentral del av forbundets virksomhet. LOs utdanningsfond I tillegg kan du søke støtte til utdanning gjennom LOs utdanningsfond. Det finnes egne regler og søknadsskjema for dette. Unntaket gjelder for medlemmer på ASVL- avtalen. (Har ikke vært omfattet av det tidligere lavtlønnsfondet som er et kriterium for å kunne søke stipend i LOs utdanningsfond)

Budskap du må få frem i løpet av presentasjonen: - At kompetanseutvikling for våre medlemmer, på deres premisser, er et av FLTs viktigste

satsningsområder - At FLTs kompetansehevingstilbud er et annet enn det som er regulert etter kap.16 i Hovedavtalen

(som det er arbeidsgivers ansvar å finansiere). Det økonomiske grunnlaget for FLTs ordning stammer rett nok fra arbeidsgiverne, men det er forbundet som sitter med forvaltningsansvaret og disponeringsretten for midlene. Dermed har vi også kontroll med hvem som kan få, hvor mye de kan få, hvilke kurs og fag som utløser rett til støtte etc. Hele forskjellen, med andre ord…!

Bilde 15: Hva får jeg av FLT for kr. 565,- pr. mnd.? – tilleggstjeneste/ påvirkning 25

25 av 32

Bilde 15: FLT – Tilleggstjenester/ Påvirkning

15

Vi ivaretar dine faglige interesser

FLT søker politisk makt innen disse nøkkelområdene:

Arbeidsmarked og arbeidsliv

Næringspolitikk

Utdanningspolitikk

Vi fremmer dine interesser ved å anlegge et helhetlig samfunnsperspektiv.

Vi oppnår mer som en del av LO-systemet.

Lysbilde 15: I rollen som agent for medlemmenes faglige interesser, må FLT søke politisk makt dersom forbundet skal gjøre seg forhåpninger om å oppnå resultater…

Beskrivelse: Bildet forsøker å si noe om hvordan FLT må søke makt for å kunne oppnå resultater på vegne av sine medlemmer. Målet er ikke politisk misjonering eller indoktrinering. Målet er å fremme våre medlemmers faglige interesser – det er vårt hovedanliggende! FLT søker politisk makt. Bevisst! Vi mener det er en forutsetning for å oppnå resultater. En del mennesker, og noen fagforbund, mener faglig interessepåvirkning drives best gjennom å hevde seg ”politisk nøytral”. Vi mener det dreier seg om å oppnå resultater! Nøkkelområder for vårt påvirkningsarbeid er innen - Arbeidsmarked & arbeidsliv - Næringspolitikk - Utdanningspolitikk Vi mener vi kommer lengre i arbeidet med å fremme disse interessene ved å anlegge et mer integrert og helhetlig samfunnsperspektiv. Vi er opptatt av velstandsutvikling, av å skape, og av å dele. Skape for å ha noe å fordele. Fordele, fordi det øker vår vilje og evne til å skape! Vi oppnår mer som en del av LO- systemet! At FLT er medlem i LO betyr ikke at vi er passive tilhengere. Men det er bare å erkjenne at FLTs samfunnspåvirkning hovedsakelig skjer gjennom LO.

Bilde 15: Hva får jeg av FLT for kr. 565,- pr. mnd.? – tilleggstjeneste/ påvirkning 26

26 av 32

Vår organisasjon er suveren, med eiendomsrett og kontroll over egne overenskomster og tilbud. Men det er ingen tvil om at vi oppnår mer som en del av LO- systemet. LO er offentlig høringsinstans i de fleste sammenhenger og blir rådspurt i viktige spørsmål. I tillegg deltar LO i offentlige råd og utvalg. Om LOs tilknytning til Arbeiderpartiet For å slå det fast: LO er en demokratisk, fri og uavhengig fagbevegelse15, men det er ingen tvil om at LO søker politisk støtte og gjennomslag gjennom Ap. Og det er ikke rart. Det har sin naturlige forklaring: Alle arbeidslivets reformer og rettigheter for lønnstakere til glede for de aller fleste i dag, er resultater av påvirkning og forhandlinger over lang tid. Og de har etter hvert kommet på plass til tross for de borgelige politiske partienes uvilje og aktive motstand. De borgelige partiene har aldri støttet fagbevegelsen i noen ting! Eksempelvis alle de ”samfunnsgevinstene” som er/ble listet opp”, har aldri blitt fremmet av noen av de borgerlige partiene (og de ble vedtatt mot deres stemmer…!). LO søker samarbeid der det er mulig å oppnå reell politisk innflytelse. Derfor er det naturlig at Ap er hovedsamarbeidspartner.

Budskap du må få frem i løpet av presentasjonen: - At FLT har en bevisst faglig-politisk forankring i – og tilknytning til – LO - At medlemmene i FLT først og fremst er FLT- medlemmer, men at FLT som ett av 21

”medlemmer” i LO- familien er en styrke både for LO og FLT - At LO er Norges største og mest innflytelsesrike hovedorganisasjon for lønnstakere når det gjelder

å sikre;

En stabil og forutsigbar samfunnsutvikling med lavt konfliktnivå

Rammebetingelser når det gjelder lønnstakeres rettigheter

Anerkjennelse av lønnstakere som samarbeidspart (du er mer enn din jobb)

Rammebetingelser for verdiskaping og konkurranseevne

15

Ved å følge litt med i nyhetsbildet ser man nokså ofte eksempler på dette; f.eks i IA/ sykelønnsspørsmålet ’07,

Tjenestedirektiv- saken, Datalagringsdirketivet osv.

Bilde 16: Hva får jeg av FLT for kr. 565,- pr. mnd.? – tilleggstjeneste/ økonomi 27

27 av 32

Bilde 16: FLT – Tilleggstjenester/ Økonomiske fordeler

16

Et medlemskap i FLT er god butikk

Forsikringer LO- favør

Bank- & Kredittkorttjenester

Strøm

Salg av bolig

Rabatt på flere forsikringer

Ferie & fritid

Bensin & rekvisita

Fasttelefon, mobil, ADSL mm.

Juridisk rådgivning (privatrettslig)

Kollektiv hjemforsikring

Fritid/ulykkesforsikring

Reiseforsikring

Grunnforsikring Liv

Lysbilde 16: Et økonomisk fordelsprogram, herunder 4 gode forsikringer, er inkludert i forbundskontingenten.

Beskrivelse: Bildet forsøker å synliggjøre visuelt at et medlemskap i FLT er ”god butikk” ved å liste opp de forsikringene man får på den ene side, og ”smakebiter” fra LO- favør- programmet på den andre side. Forsikringer (som er inkludert i prisen) Kollektiv hjem Det er en innbo- og løsøreforsikring mot brann-, vann- og innbrudd. Det er ingen øvre erstatningsgrense. I tillegg gir den rettshjelp og ansvarsforsikring for privatperson. Trenger ingen annen tilsvarende forsikring i noe annet forsikringsselskap Dette er antakelig markedets beste innbo- og løsøreforsikring. Forsikringen dekker også opprydnings- og alternative boutgiftskostnader, for eksempel i forbindelse med oppbygging av hus etter brann. Det er ikke vanlig for andre innboforsikringer. Grunnforsikring Det er en livsforsikring som utbetales etterlatte uansett dødsårsak. Den er ordnet slik at utbetalingene er høyest i de livsperiodene hvor gjeld og forsørgelsesbyrden er størst. Utbetales uansett, for eksempel ”på toppen” av ev. andre livsforsikringer du måtte ha. Fritidsulykkeforsikring Arbeidsgiver er jo pålagt å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Men arbeidsgiver er ikke pålagt å tegne en forsikring som dekker fritiden. Med fritid kan

Bilde 16: Hva får jeg av FLT for kr. 565,- pr. mnd.? – tilleggstjeneste/ økonomi 28

28 av 32

også tolkes reise til og fra din daglige jobb og i faktisk også i lunsjpausen dersom den i arbeidsavtalen er definert som fritid. Denne forsikringen dekker fritiden . Forsikringen dekker både ved død og varig medisinsk invaliditet som følge av ulykke. Reiseforsikring Reiseforsikringen gjelder hele året og gjelder over hele verden og inntil fem ukers sammenhengende reise. Inkluderer avbestillingsforsikring. Denne forsikringspakken er inkludert i medlemskapet og kontingenten. Som samleforsikring finnes det neppe noe som kan matche dette – det er en av de personlige fordelene ved at LO kan forhandle forsikringstilbud på vegne av over 800.000 medlemmer. Men det stopper jo ikke der. Som medlem i FLT har du tilgang til alle de andre fordelene som ligger i LO- Favør. Andre fordeler tilgjengelig gjennom LO-favør - Haugevis av bankfordeler både på lån og kredittkort. - Rabatt på flere forsikringer fra Sparebank1 - Topp 5 garanti på når det gjelder pris strømleveranser: Det betyr at du alltid er

sikret blant de rimeligste strømleveringsavtalene til enhver tid – uten å løfte en finger etter at tjenesten er bestilt.

- 10 prosent rabatt på meglerprovisjon. - LO-favør kortet gir gode rabatter ved bruk av Rica Hotellene - 20-30 prosent rabatt ved bruk av leiebil fra Hertz (10 – 20 prosent i utlandet). - Rabat på drivstoff kjøpt på Shellstasjoner - Rabatter på fasttelefoni, mobilabonnement, ADSL og bredbåndstelefoni. - Reduserte priser ved behov for juridisk bistand (ikke arbeidsrettslig – det er gratis) I tillegg kommer Fagbladet Et moderne fagblad som kommer ut 8-9 ganger årlig. Nyheter og oppdateringer om FLT finnes også på portalen (FLTs hjemmeside www.flt.no)

Budskap du må få frem i løpet av presentasjonen:

At et medlemskap i FLT skal være ”god butikk”. Du skal få noe igjen for kontingenten – også i de tilfeller der du ikke får problemer i arbeidsforholdet: man får ikke sparken hver dag!

Forsikringer tilsvarende de 4 inkluderte (Innbo, ulykke, grunnforsikring & reise) koster i størrelsesorden kr. 3500,- pr. år dersom du skulle tegne dem på det åpne marked. (Innboforsikringen alene har en verdi tilsvarende kr. 1500 – 3000 avhengig av hvor i landet du bor)

Bilde 17: Hva får jeg av FLT for kr. 565,- pr. mnd.? – Oppsummering 29

29 av 32

Bilde 17: Produktoppsummering

17

Hva får du for kr. 500,- pr. mnd.?

Kompetanseutvikling

Etter- og videreutdanningsstipend

Utdanningsselskapet Addisco

Sikkerhet

Forsikringer

Lønnsgaranti ved konkurs

LO-favør fordeler

Påvirkning

Arbeidsliv og arbeidsmarked

Skole- utdanning- og FoU-politikk

Generell samfunnsutvikling

Næringspolitikk

Kjernetjenester

Konfliktløsning og juridisk bistand

Trygghet i arbeidsforholdet

Medbestemmelse

Lønn

Lysbilde 17: Visualisering av medlemskapet. En god tariffavtale gjør at vi kan tilby noen skikkelige gode og relevante tilleggsytelser! (M.a.o; kollektive avtaler virker som forutsetning for individuelle muligheter…(Jf. lysbilde nr. 5))

Beskrivelse: Bildet viser medlemskapet – FLTs tilbud – visualisert. Når du skal forklare; begynn i midten – og snakk deg element for element rundt figuren når du skal oppsummere: Kjernetjenester Kompetanseutvikling Påvirkning Økonomiske fordeler. Organisering i FLT handler om flere ting: 1. Først og fremst om lønns- og arbeidsvilkår, og mulighet til medbestemmelse og

kommunikasjon med en arbeidsgiver i en normalt fungerende hverdag. Dernest handler det om trygghet og beskyttelse dersom problemer eller konflikt endrer hverdagen fra normalsituasjon til unormal situasjon.

2. Det handler videre om muligheter for personlig, yrkesaktiv utvikling, karriere. 3. Så dreier det seg om å være agent for faglige interesser, og at vi har medlemmer

som ønsker å slutte seg til et faglig fellesskap. 4. Til sist dreier det seg om de personlige fordelene ved medlemskapet som ikke

(nødvendigvis) har noe med selve yrket å gjøre. Punkt 1 beskriver de tjenester vi gjerne omtaler som våre kjernetjenester. Punkt 2,3 og 4 handler om tilleggsytelser; både av yrkesrelevant karakter og av mer personlig karakter. Parallelt forteller figuren noe om den filosofi FLT bekjenner seg til: Det er en godt fungerende fellesskapsløsning (våre kollektive avtaler (”grunnmuren” for FLTs ’kjernetjenester’)) som er premisset for at vi kan tilby individuelt tilpassede muligheter (våre ’tilleggsytelser’).

Bilde 18: Hva koster det, og hvordan brukes pengene? 30

30 av 32

Bilde 18: Kontingenten Når man skal bedømme pris og kvalitet på tilbud fra ulike konkurrerende fagforbund er det helt avgjørende å bedømme følgende faktorer;

Hva er inkludert i prisen, og hva kommer i tillegg?

Hvilket kjerneprodukt er det egentlig man tilbys, og hvilke forutsetninger har organisasjonen for å levere kjernetjenester av god kvalitet?

Hvilke tilleggsytelser er inkludert i prisen, er de relevante i yrkessituasjonen, og er de av god kvalitet?

Tar man utgangspunkt i den dyreste kontingentsats for yrkesaktivt medlemskap i FLT, kan man regne som følger: Kostnader* Pr. mnd. Pr. år

Sentralkontingent 356,- 4 272,- Lokal avdelingskontingent (varierer fra 30,- til 70,-)

70,- 840,-

Sum: 426,- 5 112,-

4 forsikringer

Innbo

Grunnforsikring/ Liv

Fritidsulykke

Reise

142,- 1 704,-

Brutto før skattefradrag 568,00 6 816,-

- skattefradrag - 305,00 - 3 660,-

Netto 263,00 3 156,-

* Prisene er oppdatert pr. 01.01.2010. Vi tar forbehold om endringer. Uten medlemskap vil du sannsynligvis betale ca. 3 500,- i året for tilsvarende forsikringer på det åpne marked. Og det uten å ha den trygghet og de fordeler et medlemskap gir.

Bilde 18: Hva koster det, og hvordan brukes pengene? 31

31 av 32

Hva går pengene til?

18

Kontingenten

- Hva går mine kr. 565,- pr. mnd. til?

Kontingent LO 8% ca. kr. 45,-

Forsikringer 25% kr 142,-

Kollektiv Hjem

Grunnforsikring

Fritids/ Ulykke

Reise

Lokal avdelingskontingent 12% kr 70,-Varierer, men minimum kr. 40,-

Forbundskassen 55% ca. kr 311,- Driftsmidler administrasjon

Oppsøkende virksomhet

Avsetninger streikekasse

Medlemskap i int. org.

Priser oppdatert pr. 01.01.2010

Lysbilde 18: Hva bruker vi egentlig kontingentpengene dine til?

Tar man igjen utgangspunkt i den dyreste kontingentsatsen (pr. mnd.), betaler man prosentvis for følgende tjenester: Produkt/ tjeneste: %- vis andel av kontingent

Yrkesrelaterte kjerne- og tilleggsytelser (Herunder alle administrasjonsutgifter, penger til å arrangere Landsmøter, utgifter v/ streik etc.)

Ca. 55%

Forsikringer Ca. 25%

Forbundets LO- medlemskap Ca. 8%

Lokal avdelingskontingent Ca. 12%

Sum: 100 %

Bilde 19: Appellen til slutt; et godt alternativ også for deg? 32

32 av 32 www.flt.no

Bilde 19: Avslutningsbilde

19

Et godt alternativ også for deg?

FLT er et ungt, moderne og dynamisk fagforbund

med nærhet til sine medlemmer

Forbundskontor i Oslo

Over 750 tillitsvalgte

Om lag 80 avdelinger

Om lag 19 000 medlemmer

Lysbilde 19: Noe for deg...?

Beskrivelse: Bildet gir noen stikkord om FLT som kan tjene som avsluttende karakteristika. En passende avslutningsappell kan være: ”Det moderne arbeidsmarked byr på mange utfordringer, og introduksjonen av kunnskapssamfunnet har økt kravet til spesialisering. Kravet til måten du som arbeidstaker utfører arbeidet på skjerpes. Samtidig krever bedriftene større fleksibilitet og mobilitet. Dette byr på nye utfordringer for å trygge arbeidsplassene. Organisering i seg selv hjelper deg ikke automatisk med dette. Du må ha en overenskomst (tariffavtale). Innholdet i denne vil variere fra forbund til forbund. Flere forbund markedsfører seg med appeller om at arbeidstakere med en spesifikk utdanning hører hjemme der. Vi er ikke så opptatt av hvilken yrkestittel du har, men av å tilby deg en overenskomst som er tilpasset den jobben du faktisk utfører.

Vi tilbyr deg en god tariffavtale ”i bånn”

Vi bidrar til at ansatte og ledelse kommuniserer og samarbeider

Vi tilbyr og finansierer utdanning tilrettelagt deg som arbeidstaker

Vi yter juridisk bistand og hjelp med problemer i arbeidsforholdet ditt Det handler om trygghet og personlig utvikling. Og om at -sammen er JEG sterkere!”

manus til presentasjon av forbundet - innhold 1 · si hva du skal si – si det – og si hva du...

Documents