1

Bestemmelser og retningslinjer 10. mars 2010

Del 1 Fellesbestemmelser

§ 1 Planens rettsvirkning Jfr. Pbl. § 20-6, 3. ledd Denne planen med bestemmelser utfyller og supplerer eldre reguleringsplaner som beholdes. Kommunedelplanen gjelder som hovedregel foran eldre reguleringsplaner dersom det er motstrid. Eksisterende reguleringsplaner som skal gjelde foran kommunedelplanen er vist i tabellen nedenfor. For områder som berøres av plankrav ihht. § 2, gjelder gammel plan inntil den blir avløst av ny plan. Bestemmelsen gjelder også for vesentlige og mindre vesentlige endringer av reguleringsplaner som her er nevnt. Plannr. Reguleringsplan Stadfestet/

vedtatt Regplan gjelder foran

Planer som berøres av plankrav

Kdp gjelder delvis foran

70000 Midtre Årstad ( Danmarksplass) 19380708 X 120000 Vestre Årstad og Uren- Kronsviken- Solheimsviken 19360804 X 410000 Gyldenpris og Stranden 19310331 X 3380000 Karensfryd Frydenbø Gyldenpris 19740122 X 4040000 Damsgårdsvn Nord. Saneringsområde nr 3 19760813 X 4040100 Strandlien. Damsgårdsvn 82-90 20030919 X, a 410200 Damsgårdsvegen 99 20022109 X, a 4400000 Solheimslien 30x og 32x 19770902 X 4840000 Solheimsgaten sør 19770204 5080000 Gyldenprisvei øvre 19790723 7490000 Vestre innfartsåre 19880425 X 7490004 Mindre vesentlig endring Møhlenpriskrysset 20020618 X 7900000 Marineholmen 19870126 X 7900100 Vesentlig endring utvidelse av Høyteknologisenteret 20020624 X 7900200 Thormøhlensgate 55 20062011 X 10190000 Skogvei Nordre 19470806 10250000 Stranden reg av del av gnr 59 bnr 9 19471217 10510000 Skogveien Søre Blekenberg 19500605 10860000 Fjøsangerveien – kvartal mellom Solheimsgaten

Fjøsangervn sør for Danmarksplass 19560121

10880000 Firdagaten-Løvstakkvn – utvidelse 19580701 10980000 Løvstakkens nordskråning, Blekenberg til Gyldenpris 19580523 10980100 Løvstakkens nordskråning endret plan 19630509 11000000 Michael Krohnsgate 8 A 19580925 11190000 Gyldenpris – Stranden tomt for offentlig bruk 19630508 11190100 Gyldenprisveien gnr 158 bnr 606 og 806 20020624 X 11480000 Gyldenpris veikryss 19661018 11600000 Hovedinnfartsåren fra syd Danmarksplass, Strømgt. 19680610 X 15690000 Solheimsviken næringspark 20000530 X, b 15690002 Solheimsviken næringspark, reg. endring område N5 20061010 X 15790000 Møhlenpris vitalitetssenter 20011022 15850000 Damsgårdssundet sør 20041309 X, a 16970000 Bybane i Bergen, delstrekning 2, Nygårdsgaten –

Edvard Griegsvei 20040608 X

17150000 Damsgårdsundet Nord 20071015 X 18250000 Thormøhlensgate 47, 49 og 51, Marineholmen 20092704 X 17120000 Turvei Riplegården - Langegården, Løvstien 20071119 X 15690100 Solheimsviken Næringspark, reguleringsendring X

Vedlegg B

Kommunedelplan Puddefjorden – Damsgårdssundet Plannr 17330000

2

§ 1 Planens rettsvirkning, forts. For reguleringsplanene avmerket i kolonnen ”Kdp gjelder delvis foran”, gjelder reguleringsplanen foran kommunedelplanen, med følgende unntak: For planer merket a: Rekkefølgebestemmelsen i § 4 i kommunedelplanen gjelder foran

reguleringsplanen. For planen merket b: Kommunedelplanens arealbruk mht. gangsti og deler av

parkområdet gjelder foran reguleringsplanen, jfr. § 8.2 og avmerking på plankartet.

§ 2 Plankrav Jfr. Pbl. § 20-4, 2. ledd, a I områder som på plankartet, jfr. også tabellen nedenfor, er avmerket med krav om utarbeidelse av ny reguleringsplan, kan arbeid og tiltak etter pbl § 93 a,d,h,i og j ikke finne sted før det foreligger godkjent, ny reguleringsplan. Det må også utarbeides ny reguleringsplan før det kan gis tillatelse til følgende tiltak; - tiltak som er i strid med kommunedelplanens overordnede mål, arealbruk,

tomteutnyttelse eller byggehøyder. - nybygg og oppdeling av bestående bygning større enn 800 m² BRA, eller som

omfatter 8 boenheter eller flere. Område Betegnelse Bestemmelse Retningslinje A Fjøsangerveien/Danmarksplass Plankrav for Søndre

innfartsåre /Mindetunnel. Plan for Danmarksplass kan utarbeides separat. Plankravet omfatter ikke bybanen, som kan gjennomføres ihht. vedtatt reguleringsplan.

Det skal tas spesielle hensyn til kulturminner i området Danmarksplass, Forum Kino og Apoteket Bien.

B Marineholmen Planområdet kan deles opp i mindre delområder dersom planen er i samsvar med kommunedelplanen.

C Møhlenpriskaien Området mellom O.J. Brochs gate og sjøen kan ikke deles opp i mindre delområder.

Det skal tas spesielle hensyn til kulturminner i området

D Damsgårdsveien 99 Planområdet kan ikke deles opp i mindre delområder.

E Damsgårdsundet nord Planområdet kan ikke deles opp i mindre delområder.

F Veikryss Michael Krohnsgate - Loteveien

Plankrav

G Veikryss Michael Krohnsgate- Damsgårdsveien

Plankrav Jfr R 1585

H Mulig tomt for allmennyttig formål (idrettshus, allaktivitetshus), og evt. boligsoneparkeringsanlegg

Plankrav Jfr R 1585

3

2. Retningslinjer for utarbeidelse av

planer Program for planarbeidet Ved melding om oppstart av privat eller offentlig bebyggelses-, regulerings-, eller kommunedelplan, bør det som en del av saken utarbeides et program som redegjør for mål for arealbruk og utnyttelse og hvilke utredninger som vil bli gjort. Krav til utredninger og analyser Alle plansaker skal synliggjøre evt. målkonflikter og konsekvenser for transportarbeid, miljøforhold som lokalklima, sol og utsikt, støy, luftkvalitet og energibruk, barns interesser, kulturminner, grønnstruktur, bygningsstruktur og estetikk med mer, og vise hvordan dette er ivaretatt henhold til grunnleggende intensjoner i overordnede planer, jfr. Pbl § 23.3. Rekkefølgebestemmelser Kommunen kan stille krav om at det innarbeides rekkefølgebestemmelse i private planer for å sikre kvaliteter og tilrettlegging av nødvendig offentlig infrastruktur før utbygging. Samarbeid offentlig - privat I større byutviklingsprosjekter i transformasjonsområdene bør det så tidlig som mulig i prosessen etableres et samarbeid mellom utbygger og kommunen, der planprogram, kvalitetskrav, fremdrift og rolledeling mellom partene i plan- og gjennomføringsfasen, samt behov for utbyggingsavtaler avklares. Planfremstilling Regulerings- og bebyggelsesplaner skal fremstilles i mål 1:1000/500, og vise eiendomsgrenser, inndeling i formål, tomteutnyttelse (TU), bebygd areal, byggehøyder, avkjørsler og siktforhold, gater med angitt kurvatur og stigning og bil- og sykkelparkering. Kommunen krever digitale kart som kodes i SOSI- standard for plandata.

Illustrasjoner Kommunen kan kreve utarbeidet illustrasjoner for omsøkte reguleringsplan. Illustrasjonsplanen skal i nødvendig grad vise bygningstyper, byggehøyder, takformer, bruk av utearealene, beplantning, adkomst, gangveier, bil- og sykkelparkering og plass for avfallsinnsamling. Fasadeoppriss og snitt kan kreves for å vise ny bebyggelses høyde i forhold til eksisterende bebyggelse, terreng og utsikt. Hvis nødvendig kan kommunen kreve perspektiver eller fotomontasjer som viser ny bebyggelse sett fra viktige utsiktspunkt og fra sjøsiden. Kommunen kan kreve fysiske eller digitale modeller. Annen dokumentasjon Kommunen kan kreve dokumentasjon av støytiltak, solforhold på uteoppholdsarealer og tiltak for bedre luftkvalitet.

4

3. Retningslinjer for tiltak som behandles som byggesak INFO:

Fredet bygg og anlegg etter Lov om kulturminner av 9. juni 1978, er vist på Illustrasjonskart ” Byform – bebyggelsen”. Alle tiltak som berører automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete bygninger, anlegg og eller kulturmiljø, krever dispensasjon i henhold til kulturminnelovens bestemmelser §§ 3,8,15, 22 mfl. Søknad om dispensasjon må sendes kulturminnemyndigheten. Tiltak i områder som på plankart 1 er vist som ”Områder der det skal tas hensyn til kulturminne” skal forelegges antikvarisk faginstans som en del av saksbehandlingen av tiltaket.

3.1 Retningslinjer for riving Søknad om riving av bygninger som på illustrasjonskart ”Byform – Bebyggelsen” er vist som vedtaksfredede kulturminner i henhold til kulturminneloven § 15, midlertidig fredede kulturminner etter kulturminneloven § 22, tekniske kulturminne eller områder der det skal tas hensyn til kulturminner, kan utløse krav om regulering. Kommunen kan nedlegge bygge- og deleforbud i påvente av ny plan. INFO:

For byggearbeid som krever riggareal og avstengning av offentlig areal, fortau eller vei, kan kommunens leieavtale inneholde krav om opparbeiding med ønskelig standardheving i forhold til tidligere utførelse.

3.2 Vegetasjonsskader i byggeperioden

Ved byggevirksomhet skal man søke å ivareta eksisterende vegetasjon. Store trær og annen vegetasjon som må fjernes eller blir skadet av anleggs- og byggevirksomhet skal erstattes med nye trær, eller området skal tilføres andre kvaliteter.

§ 3 Tiltak som behandles

som byggesak Jfr. Pbl. § 20-4, 2. ledd, b

§ 3.1. Riving Tillatelse til riving skal ikke gis før rammetillatelse for nytt tiltak foreligger. Parkering på rivings- eller branntomter tillates ikke. I områder avsatt som ”områder der det skal tas spesielle hensyn til byform og kulturminner”, skal søknad om riving legges fram for Byantikvaren.

§ 4 Rekkefølgebestemmelser Jfr. Pbl. § 20-4, 2. ledd, b

Infrastruktur for vann, avløp, bosshåndtering og energi-/varmetilførsel skal ligge til rette og tilfredsstille kommunens kvalitetskrav før nye områder tas i bruk. Offentlig promenade langs sjøen kan opparbeides etappevis, men delstrekninger skal ferdigstilles før tilgrensende områder tas i bruk. Uteoppholdsarealer (plasser, lek og opphold ) skal ferdigstilles samtidig med ferdigstilling av tilgrensende felt. Vegsystem. Nødvendig opprustning av vegsystemet og etablering av tilbud for gående og syklende skal være etablert før nye boliger tas i bruk. Viktige kryss og trafikksikringstiltak. Kommunen kan stille krav om at tiltak gjennomføres før utbygging av delområder settes i gang. Ny gangbro over Puddefjorden. Den nye gangbroen og plasser på begge sider skal være sikret gjennomført før ny utbygging innenfor delområde 6 (Damsgårdssundet) eller delområde 3 (Marineholmen) kan gis igangsettingstillatelse.

5

3.3. Retningslinjer for dokumentasjon i byggesaker

Retningslinjene utdyper forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker § 14, pkt. 4. Av hensyn til naboskap, områdets eksponering mot byen og Puddefjorden og krav om høy kvalitet i transformasjonsområdene mot Bergen sjøfront, er det viktig at plan- og byggesakene er godt dokumentert og illustrert. Illustrasjonsplan Kommunen kan kreve utarbeidet illustrasjon for omsøkte tiltak i egnet målestokk. Planen skal i nødvendig grad vise terrengbehandling med koter, murer, trapper, gjerder, adkomst, uteoppholdsareal, bil- og sykkelparkering, plass for avfallsinnsamling, støytiltak, tiltak for bedre luftkvalitet, beplantning, utemøblering, belysning og bebyggelsens takformer. Hvis nødvendig skal tilstøtende gater, sjø og aktuelle naboeiendommer tas med i illustrasjonsplanen. Byggesaker som berører offentlig byrom skal ha plan for anleggsfasen og for ferdigstilling av tilgrensende gateareal. Oppriss Ved forslag til nybygg, tilbygg eller endring av eksisterende fasade kan kommunen kreve illustrasjon av sammenhengende oppriss av den aktuelle bygningen med bakenforliggende og tilstøtende bebyggelse. For hjørnebygninger skal det vises oppriss av begge kvartalsider og nærmeste nabokvartal. Perspektiv Kommunen kan kreve at søknaden inneholder perspektiv eller fotomontasje som illustrerer forslaget sett fra viktige standpunkt i gatene og bylandskapet før og etter endring.

Modell For å illustrere byggesøknaden kan kommunen kreve at det utarbeides fysisk modell eller 3D-modell. Flere alternativer For eksponerte områder der det er ønskelig med særlig høy arkitektonisk kvalitet, kan kommunen anmode om at det utlyses arkitektkonkurranse eller parallelle oppdrag. Målkonflikter, konsekvenser og avbøtende tiltak Målkonflikter for kulturminner, grøntdrag, transportarbeid, friområder, støy, luft, solforhold, energibruk og barns interesser skal i nødvendig grad synliggjøres og avbøtende tiltak gjennomføres der det etter kommunens skjønn er nødvendig. Ved søknad om etablering av ny støyfølsom bebyggelse i støyutsatte områder skal det legges fram en enkel støyfaglig vurdering før byggetiltak kan tillates. For områder med støynivå Lden over 55 dB skal det legges fram en full støyfaglig utredning. Verneverdi Ved søknad om istandsetting eller endring av verneverdig bygning, anlegg eller miljø kan kommunen stille krav om antikvarisk dokumentasjon med oppmåling, fotoregistrering og datering, og evt. om undersøkelse av bygningsdeler, materialer, overflater m.m.

6

5. Retningslinjer for infrastruktur

5.1. Offentlige innretninger på fasader Der det er ønskelig av bruksmessige og estetiske grunner skal fasade mot offentlig plass eller gate kunne nyttes til montering av offentlige innretninger for belysning, skilt, telefon, post, overdekning, holdeplassutstyr, elektrisitet, bossug etc.

5.2 Avfallshåndtering Avfall skal oppbevares forskriftsmessig på egen grunn, fortrinnsvis innendørs. I nye utbyggingsområder skal det legges til rette for bossløsninger som ikke krever areal på bakken. Plan for slike bossløsninger skal innpasses i planer for bygg/utearealer.

5.3 Energiforsyning Planområdet ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. For større bygg og hovedombygninger, jfr. pbl. § 96 og § 87-2 a) og d), skal det ikke tillates oljefyrte anlegg. Det faste utvalget for plansaker kan kreve at bygging tilknyttes fjernvarmenettet, jfr kommunale vedtekter til pbl § 66a.

5.4 Andre tekniske installasjoner Tekniske installasjoner som trafokiosker, heishus, ventilasjon og varme skal integreres i bygningsvolumet på en arkitektonisk god måte. Installasjonen skal støydempes mot offentlige arealer og naboer.

5.5 Overflatevann og slokkevann Håndtering av overflatevann skal i størst mulig grad integreres i planer for utomhusområdene og inngå som en del av de visuelle og miljømessige kvalitetene i området.

§ 5 Infrastruktur Jfr. Pbl. § 20-4, 2. ledd, b og d § 5.1 Tilgjengelighet for alle

Ved utbygging og gjennomføring av tiltak i offentlige utearealer skal det sikres god tilgjengelighet for alle, jfr. rundskriv T-5/99 MD. ”Retningslinjer for universell utforming Damsgårdsundet. 2008”, skal legges til grunn for utforming av uteareal i planområdet.

§ 5.2. Parkering Parkering skal opparbeides ihht. til enhver tid gjeldende parkeringsnormer for Bergen kommune. Definisjon av soner fremgår av bestemmelsene for delområdene, jfr. § 8. Parkeringsfasader skal ikke ligge ut mot offentlig veg eller byrom. Parkering på ubebygde tomter tillates ikke. For båthavner skal det opparbeides 0,5 parkeringsplass pr. båtplass. For båthavner som inngår som en del av et nærliggende boligprosjekt kan dette kravet reduseres.

7

§ 6 Støy og forurensning Jfr. Pbl. § 20-4, 2. ledd, b § 6.1 Støy

Det tillates i utgangspunktet ikke støyfølsom bebyggelse i områder der støynivået overskrider grenseverdiene i ”Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging”, T-1442. Innenfor hele planområdet kan det likevel tillates støyfølsom bebyggelse i områder som har utendørs støynivå mellom 55 Lden og 65 Lden dersom følgende forutsetninger er oppfylt; - Bygningene må ha en konstruksjon som sikrer

maksimalt innvendig støynivå på 30 dBA. - Bebyggelsen må ha maks. 55 Lden på stille side,

og minst halvparten og minimum ett av soverommene må plasseres på den stille siden.

Innenfor området avgrenset på støysonekartet på plankartet kan det også tillates støyfølsom bebyggelse med utendørs støynivå på mellom 65 Lden og 70 Lden dersom følgende forutsetninger er oppfylt; - Bygningene må ha en konstruksjon som sikrer

maksimalt innvendig støynivå på 30 dBA. - Bebyggelsen må ha maks. 55 Lden på stille side. - Bygningene må utformes med gjennomgående

leiligheter. Det må dokumenteres at det blir et godt inneklima, evt. med etablering av solavskjerming, ventilasjon e.l.

- Bygningene må etableres med balansert ventilasjon.

- Minst halvparten og minimum ett av soverommene må plasseres på den stille siden.

§ 6.2 Luftforurensning Det tillates i utgangspunktet ikke boligbebyggelse, skoler eller barnehager i områder med forurensningsnivå over nasjonale mål: - Gjennomsnittlig døgnkonsentrasjon av svevestøv

(PM10) skal ikke overstige 50 μg/m³ mer enn 7 dager/år.

- Gjennomsnittlig timekonsentrasjon av nitrogendioksid (NO2) skal ikke overskride 150 μg/m³ mer enn 8 ganger/år.

For områder avgrenset på støysonekartet på plankartet kan det, under forutsetning av at det dokumenteres tilfredsstillende luftkvalitet innendørs, likevel tillates boligbebyggelse, skoler eller barnehager i områder med inntil følgende forurensningsnivå: - PM10: gjennomsnittlig døgnkonsentrasjon skal ikke

overstige 150 μg/m³ mer enn 25 dager/år. - NO2: gjennomsnittlig timekonsentrasjon skal ikke

overskride 200 μg/m³ mer enn 8 ganger/år.

6. Retningslinjer for støy og forurensning

Deler av planområdet er utsatt for støy og forurensning, med vegtrafikk som den viktigste forurensningskilden.

6.1. Støy Krav til dokumentasjon ved saksbehandling; Ved søknad om etablering av ny støyfølsom bebyggelse i planområdet skal det legges fram en enkel støyfaglig vurdering før byggetiltak kan tillates. For områder med støynivå Lden over 55 dB skal det legges fram en full støyfaglig utredning. Med bakgrunn i områdets sentrale beliggenhet åpnes det for avvik fra anbefalte grenseverdier for enkelte områder, jfr. bestemmelsene i § 6.1.

6.2. Luftforurensning Krav til dokumentasjon ved saksbehandling: Før etablering av boliger, skoler, barnehager e.l. i planområdet skal det gjennomføres en vurdering av forurensningssituasjonen. For områder utsatt for forurensning skal det legges fram en forurensningsfaglig utredning. Grenseverdiene fastsatt i nasjonale mål gjelder som hovedregel for etablering av ny bebyggelse i området. Med bakgrunn i områdets sentrale beliggenhet åpnes det imidlertid for avvik fra dette for et område som er nærmere avgrenset på plankartet.

8

§ 6.3. Forurenset grunn og sjøbunn For tiltak som berører forurenset grunn på land eller i sjø skal det som en del av plan-/byggesaken fremlegges grunnundersøkelser og redegjøres for hvordan forurensningen skal håndteres. Tiltak som berører forurenset område i sjø eller på land skal godkjennes av kommunen som forurensningsmyndighet.

§ 7 Bebyggelse og byform Jfr. Pbl. § 20-4, 2. ledd, b og d § 7.1 Bebyggelse og byrom

Bebyggelsens nye fasader mot sjøen og mot offentlig plass skal være varierte og ha høye arkitektoniske kvaliteter som kan medvirke til å gi hvert område en egen identitet. Bebyggelse som har fasade mot offentlige byrom skal som hovedregel sikres publikumsrettede funksjoner i første etasje. Fasadelengde skal som hovedregel ikke overstige 70 m. Siktakser mellom viktige signalbygg/målpunkt skal ivaretas. Det er angitt maksimal utnyttingsgrad under hvert delområde. Krav knyttet til uteareal, parkering, forurensning m.v. kan medføre at maks. utnyttelse ikke kan oppnås. Ved beregning av utnytting skal arealer under terreng som benyttes til parkering medregnes, mens øvrig areal under bakken ikke medregnes. For utbygging langs sjøen gjelder at terrenget/ kaikanten regnes med en høyde på 2,5 m.o.h. Rom for oppbevaring og boder skal sikres innenfor bygningskroppen.

§ 7.2 Kulturhistorisk bebyggelse

For bebyggelse og anlegg som på plankartet er angitt som ”Område der det skal tas spesielle hensyn til byform og kulturminner”, skal etablert gesimshøyde og takform opprettholdes, og endringer i form, volum, utseende, materialbruk, dimensjon og farge være tilpasset det historiske miljø og det helhetlige arkitektoniske miljø i området. Ved nybygg, tilbygg og ombygginger skal moderne arkitektur av høy kvalitet utformes i samsvar med eksisterende omgivelser.

§ 7.3. Boligsammensetning Ved nybygging eller bruksendring til nye boenheter skal følgende legges til grunn for størrelsen på boenhetene: - Det tillates ikke boenheter under 25 m² BRA +

bodareal. - Maksimum 20 % av bygningens bruksareal for

bolig tillates benyttet til 2-roms eller 1-roms leiligheter.

- Minimum 20 % av bygningens bruksareal skal benyttes til leiligheter som er 70 m² eller større.

7. Retningslinjer for bebyggelse og byform

7.1. Bebyggelse og byrom Bebyggelse For bygninger som har viktige funksjoner eller spesiell betydning for byen, eller som har fremtredende lokalisering eller fondvirkning mot Puddefjorden, skal det stilles spesielt høye krav til utforming. Slike bygg kan utformes som signalbygg, dvs. med en arkitektur og kvalitet som skiller seg ut og hever seg over den generelle bygningsmassen. Slike bygg bør lokaliseres ved gang- sykkelbroen, i overordnede byrom eller som fondbygg i Solheimsviken. Byrom Byrommene skal ha gjennomgående romslighet og gode kvaliteter for gående og for opphold. Forholdet mellom gatebredde og fasadehøyde skal som hovedregel ikke overstige forholdet 1:1,1. Det skal sikres gode gangforbindelser langs sjøfronten og mellom boligområdene og skole/service/viktige fritidstilbud, samt gode tverrforbindelser mellom Løvstakken, Puddefjorden og Nygårdsparken .

7.2 Kulturminner og monumentalbygg

For bebyggelse som på illustrasjonskart ”Byform – bebyggelse” på neste side er angitt som monumentalbygg og tekniske kulturminner skal bygningens egenart søkes bevart ved at gesimshøyde, takform og viktige bygningsmessige detaljer opprettholdes og tilbakeføres. INFO: Ilustrasjonskart ”Byform – bebyggelse” viser bebyggelse som er vedtaksfredet og som derfor skal behandles ihht. kulturminneloven. For ”områder der det skal tas spesielle hensyn til byform og kulturminner” er det i denne planen satt bestemmelser/ retningslinjer som vil gjelde foran evt. eldre reguleringsbestemmelser. Planen bygger på kulturminnegrunnlaget for KDP Puddefjorden Damsgårdsundet. Det kan forekomme at bygninger med antikvarisk verdi ikke er avmerket.

9

Byform – Bebyggelse pbl.§20-4 2. ledd bokstav b og d

10

§ 7.4 Utearealer Minstekrav til felles uteoppholdsareal: Nye boliger; 25 m² uteoppholdsareal pr. 100 m² boligareal. - Minimum 50 % av felles uteoppholdsareal skal

ligge på bakkeplan i direkte tilknytning til bygget. - Maksimum 25 % av felles uteoppholdsareal kan

ligge på tak. Arealene skal opparbeides og ha gode kvaliteter for rekreasjon, samt være godt sikret. Inntil 25 % av felles uteoppholdsareal kan inngå i større offentlig park som har maksimum 150 m gangavstand fra boligene. Parkareal skal være ferdig opparbeidet før brukstillatelse for bolig kan innvilges.

Bruksendring; 15 m² uteoppholdsareal pr. 100 m² boligareal. - Minimum 25 % av felles uteoppholdsareal skal

ligge på bakkeplan i direkte tilknytning til bygget. - Maksimum 25 % av felles uteoppholdsareal kan

ligge på tak. Arealene skal opparbeides og ha gode kvaliteter for rekreasjon, samt være godt sikret.

- Inntil 50 % av felles uteoppholdsareal kan inngå i større offentlig park som har maksimum 150 m gangavstand fra boligene. Parkareal skal være ferdig opparbeidet før brukstillatelse for bolig kan innvilges.

For områder regulert til blandet formål bolig/næring skal kravene til uteareal gjelde også for næringsarealer, fra og med 3. etasje og oppover. Kvalitetskrav: Det stilles følgende kvalitetskrav til felles uteoppholdsarealer: - Arealene skal tilrettelegges for rekreasjon og

lek. - Det skal være trafikksikker adkomst til

områdene. - Arealene skal ha gode solforhold og være

klimatisk skjermet. Minimum 50% av arealet på bakkeplan skal ha sollys kl. 15.00, ved jevndøgn.

- Terreng brattere enn 1:3, samt restareal som ikke er egnet til opphold, skal ikke regnes med.

- Støynivå må ikke overstige 55 dBA, og arealet skal være skjermet mot forurensning og strålefare.

§ 7.5 Strandpromenade Strandpromenaden skal være sammenhengende og følge sjøfronten. Den skal benyttes til opphold og ferdsel for fotgjengere. På Møhlenprissiden og i Solheimsviken skal den ha en bredde på min. 10 m og på Damsgårdsiden en bredde på min. 4 m.

7.4. Strandpromenade Strandpromenaden og ny gang og sykkelbro skal være en del av det overordnede turvegnettet mellom Bergen sentrum og Løvstakken. Ved utforming av strandpromenaden skal det legges vekt på å sikre gode oppholdskvaliteter og god allmenn tilgjengelighet for alle brukergrupper. All kjøring skal skje på fotgjengernes premisser. Ved detaljplanlegging av promenaden skal det legges vekt på en helhetlig standard, med høy kvalitet og sammenheng med øvrige deler av promenaden.

7.3. Retningslinjer for utearealer Det bør legges til rette for privat uteareal/altan for alle boliger, med en størrelse på min. 4 m². Krav til utearealer skal gjelde også for næringsarealer som etableres innenfor områder regulert til blandet formål bolig/næring. Dette med bakgrunn i ønsket om åpenhet og kvalitet også i næringsarealer, samt i ønske om fleksibilitet i arealbruken og tilrettelegging for mulig fremtidig bruksendring til bolig. De to laveste etasjene i bygningene er unntatt fra dette kravet, siden det i første og evt. andre etasje bør tilrettelegges for publikumsrettede funksjoner.

11

Del 2. Bestemmelser for delområder Kart over delområdene framgår på siste side i bestemmelsene

OMRÅDEBESKRIVELSE Fjøsangervegen er hovedadkomsten til Bergen sentrum fra sør. Danmarksplass er det første tydelige møte med bysentrumsstrukturen på vei til byen fra sør. Danmarksplass og Solheimsgaten er trafikknutepunkt og lokalsenter for de tilliggende boligområdene. Danmarksplass er et enhetlig utformet byrom tegnet av arkitekt Landmark i 1930-årene. Forum kino og interiøret i apoteket Bien er fredet og inngår i anlegget. Plassen åpner seg mot Puddefjorden, der siktlinjen mot fjorden er en viktig kvalitet. På slutten av sekstitallet ble Danmarksplass utbygd med høye blokker langs Fjøsangerveien. Blokkene er dominerende og godt synlige i Bergensdalen. Danmarksplass er et trafikkbelastet knutepunkt mellom hovedåren inn til sentrum og lokalveiene Ibsensgate og Michael Krohnsgate. Fremkommelighetsproblemene på Søndre innfartsåre /Fjøsangervegen er økende. Forholdene for fotgjengere og syklister er ikke ideelle. Trafikkprognose for 2015, med en ÅDT på 54 000 over Danmarksplass, viser at det vil bli stor miljøbelastning og barrierevirkning for fotgjengere, syklister og kryssende lokaltrafikk. Danmarksplass håndterer i dag en ÅDT på 48 000 kjøretøy på hovedveien og ca 20 000 ÅDT i Michael Krohnsgate. Allerede i dag deler trafikksituasjonen lokalsenteret i to. Nye byggeprosjekter langs sjøfronten og i sentrum vil bidra til en betydelig trafikkøkning.

Beregninger viser at Michael Krohnsgate vil få en trafikkøkning på 3-9.000 ÅDT og Damsgårdsveien 6-16.000 ÅDT avhengig av fordeling mellom boliger og næring, tetthet, antall parkeringsplasser som tillates og evt. restriksjoner på bilkjøring. Kapasiteten i krysset på Danmarksplass er anstrengt allerede i dag, og det er behov for både langsiktige og kortsiktige tiltak for forbedringer. Aktuelle tiltak som kan bedre kapasiteten i krysset er bybane, økt kollektivandel, begrensning på langtidsparkering i sentrum, MPG og bompenger i Michael Krohnsgate, stenging av Løbergsveien og ny Mindetunnel som del av Søndre innfartsåre. Endring av kryssløsning ved Michael Krohnsgate/Solheimsgaten har også bidratt til bedre kapasitet i krysset. Langsiktige løsninger krever kreativitet og grundige utredninger, og må løses i egen sak. Trafikkmengden i Michael Krohnsgate må reduseres vesentlig i forhold til dagens trafikkmengde dersom Miljøvern-departementets veiledende støykrav utenfor fasade på nybygg skal tilfredsstilles. Tiltak som kan settes i verk for å redusere trafikken i Michael Krohnsgate er innføring av bompenger, MPG-tiltak (miljøprioritert gjennomkjøring), bygging av ny gang og sykkelbro over Puddefjorden samt trafikkreduserende tiltak på Danmarksplass kombinert med stenging av Løbergsveien. Innendørs støykrav kan tilfredsstilles ved bygningsmessige tiltak som balansert ventilasjon og lydisolerende vinduer.

Delområde 1

Fjøsangerveien – Danmarksplass

12

§ 8.1 Fjøsangerveien–Danmarksplass Jfr. Pbl. § 20-4, 2. ledd, a og b

Arealbruk Danmarksplass skal utvikles som kollektivknutepunkt og bydelssenter. Område avsatt til trafikkareal skal brukes til trafikkformål for Søndre innfartsåre og bybane. Område avsatt til byggeområde for blandet sentrumsformål kan benyttes til kontor, forretning, offentlige formål, allmennyttig formål og bolig. Krav til utredninger Reguleringsplan for trafikkområdene skal utarbeides på grunnlag av hovedplan/ overordnet plan for søndre innfartsåre. I planen skal forbindelsen mellom Søndre innfartsåre og lokale adkomstveger på Damsgårdssiden, Marineholmen/ Møhlenpris og Møllendal løses. I reguleringsprosessen skal alternativer for reduksjon av trafikken over Danmarksplass utredes. Dette kan skje ved å legge hovedtrafikken i tunnel (kortsiktige og langsiktige løsninger skal vurderes), og ved trafikkregulering, vegomlegging, og økt kollektivandel.

8.1. Retningslinjer Overordnet utredning av trafikksystemet Viktige målsetninger for utredningen: 1. Finne gode løsninger for fremtidens

hovedveisystem, hvor man definerer Danmarksplass sin rolle.

2. Danmarksplass som barriere og flaskehals skal løses på kort og lang sikt i planarbeidet. - Øke transportkapasiteten i Sørkorridoren slik at

trafikksystemet kan avvikle fremtidig trafikknivå. - Lede mest mulig av trafikken på søndre

innfartsåre i tunnel slik at Danmarksplass kan avlastes og revitaliseres.

3. Bedre lokalveiforbindelsene; Solheimsgaten, Havnegaten (O.J. Brochsgate) og Møllendalsveien i forbindelse med nye tiltak.

Grunnlag for reguleringsplaner - Reguleringsplan for vegsystemet skal sikre at

Fjøsangerveien og Danmarksplass tydeliggjøres som hovedentrè til Bergen sentrum og som viktig byrom både på lang og kort sikt.

- Siktaksen fra Danmarksplass og ut Puddefjorden sikres.

- Det skal sikre gangforbindelse fra Danmarksplass som knytter seg til strandpromenade og park i Solheimsviken.

- Danmarksplass og Forum kino med sine arkitektoniske kvaliteter bevares og videreutvikles.

- Det skal legges til rette for at Danmarksplass og Solheimsgaten som lokalsenter og møteplass videreutvikles.

- Danmarksplass som knutepunkt for mange trafikantgrupper skal tydeliggjøres.

Idékonkurranse Danmarksplass som kollektivknutepunkt og sentrumsområde bør utredes gjennom en idékonkurranse der både funksjonelle og visuelle sider skal belyses. Planfrie tverrforbindelser, evt. med tilknyttede servicefunksjoner, skal vurderes opp mot fotgjengerkryssing i plan og senterfunksjoner på begge sider av veien.

Kollektivsystemet I videre planlegging av kollektivsystemet over Danmarksplass bør det utredes løsninger som sikrer Danmarksplass som godt omstigningspunkt mellom buss og bane.

13

OMRÅDEBESKRIVELSE

Delområde 2

Solheimsviken

Fra ca. 1850 begynte industrietableringen i Solheimsviken, og da startet også boligutbyggingen i området. Wingaards Jernstøperi ved Store Strømmen og Bergen Mekaniske Verksted i Solheimsviken var blant de første som etablerte seg i området. BMV hadde sin virksomhet i Solheimsviken frem til 1980-tallet. De store heisekranene fra verftsvirksomheten var kjente landemerker . Solheimsviken som næringspark og messesenter På det tidligere veftsområdet til Bergen Mekaniske Verksteder vokser nå Solheimsviken Næringspark frem på et areal som dekker 56.000 m². Området ligger sentralt ved hovedvegnettet og tett opp til Bergen sentrum. Området, som stadig er i utvikling, har et allsidig tilbud av næringslokaler med et bredt spekter av servicetilbud, grøntanlegg, parkeringsplasser og dypvannskai. Det tilrettelegges for næringsliv og maritime miljø, nært knyttet til forskning og utvikling. Solheimsviken Næringspark AS er et datterselskap av Rieber Eiendom AS. Gjeldende reguleringsplan ble vedtatt i 2000. Området er regulert til industri, kontor, messesenter, med innslag av noen boliger. Mot Puddefjorden er det regulert og opparbeidet en stor, parkmessig plass; verftsplassen, der det er etablert en marina i nordre del. Nye næringsbygg er ført opp i henhold til planen. Planen er ikke fullt utbygd.

Flere funksjoner som gir attraktivitet og liv på ettermiddags- og kveldstid er ønskelig. Området har i tillegg til god kollektivdekning god biltilgjengelighet og høy parkeringsdekning. Deler av området opp mot Danmarksplass er båndlagt i påvente av løsninger for Søndre innfartsåre. Delområdet er nøkkel for å løse problemstillingene knyttet både til hovedveinettet og lokalveinettet Forslag til endringer i gjeldende plan Kommunedelplanen legger til rette for en utfylling i Puddefjorden på ca 13 daa. Langtidsparkering foreslås lagt innendørs. Ved nybygg skal bebyggelsen mot Damsgårdsveien gis en mer urban karakter, ved etablering av kvartalsstruktur som åpner området mot Løvstakksiden med nye tverrforbindelser. Se også KDP Puddefjorden Damsgårdsundet . Statusrapport; Solheimsviken som industriområde.

14

8.2. Retningslinjer Generelt Service for næringsområdet bør søkes kombinert med service for tilgrensende boligområde. Forurensning I forbindelse med regulerings- og byggesaker skal det redegjøres for håndtering av forurensning på sjøbunnen, og for konsekvenser for strømningsforhold i sjøen der det er relevant. Byform og byrom Bebyggelsens nye fasader mot sjøen og offentlig plass skal være varierte og ha høye arkitektoniske kvaliteter som kan medvirke til å gi området en egen identitet. For bygninger som har viktige funksjoner for byen eller som har fremtredende lokalisering eller fondvirkning mot Puddefjorden, skal det stilles spesielt høye krav til utforming. Messeområdets uteareal skal fremstå som en stor, parkmessig plass som skal være åpen mot Puddefjorden. Mindre byggetiltak for allmenne formål eller som publikumsrettet del av næringsvirksomheten i området kan vurderes. Viktige siktakser fra Danmarksplass mot Puddefjorden, fra Løbergsveien mot messeområdet og fra trafikknutepunktet under Nygårdsbroen i forlengelse av Møllendalsveien skal ivaretas. Lasting og lossing Ved nødvendig lasting og lossing langs kaifronten kan gangtrafikken, av sikkerhetsmessige grunner, ledes utenom kaifronten for kortere perioder.

§ 8.2 Solheimsviken Jfr. Pbl. § 20-4, 2. ledd, b

Arealbruk Område avsatt til næringsformål kan brukes til næringspark og messe- og konferansesenter, med tilhørende service. I området tillates også at inntil 10 % av bruksarealet benyttes til boligformål. Område avsatt til friområde skal opparbeides som byrom/grøntområde. Området kan også benyttes som utendørs messeområde. Den sørlige delen kan benyttes til korttidsparkering i forbindelse med messer/ konferanser. Mindre bygg for allmenne formål eller som del av næringsvirksomheten kan tillates i området, etter en konkret vurdering. Reguleringsplan for Solheimsviken, R15690000, skal fortsatte gjelde, med unntak for følgende to områder, der kommunedelplanens arealbruk skal gjelde: - Gangsti nordvest for dagens messesenter. - Den sørlige delen av det sentrale parkområdet, i reguleringsplanen benevnt S3. Områdene er avgrenset på plankartet. Byform Området skal utvikles som en urban næringspark/ messesenter. Bebyggelsen skal ha bystruktur, som hovedregel med maks. 70 m lange fasader. Fasader på bakkeplan mot parkmessig utendørs messeareal skal være åpne og publikumsrettede. Utnyttingsgrad For reguleringsplaner som ihht. § 1 gjelder foran kommunedelplanen skal utnytting være i samsvar med regulering. For øvrige områder gjelder følgende: Maks. 280 %-BRA for hele området, inkl. parkering. Maks. 350 %-BRA for felt / kvartal, inkl. parkering. Byggehøyder i byggeområde avsatt i eksisterende reguleringsplan skal være som angitt i reguleringsplanen. Bebyggelsen på utfylt areal skal ha maks. kotehøyde +24 m (6 etg.). Byrom og gater Det skal etableres offentlig gangpromenade langs sjøfronten, med min. 10 m bredde. Kjøreadkomst til området skal skje fra krysset under Nygårdsbroen og fra Michael Krohnsgate, og skal avlaste krysset på Danmarksplass. Det skal sikres gode tverrforbindelser fra Løvstakksiden mot sjøfronten. Parkering Området skal ha parkeringsdekning ihht. sone ”Indre by”. Gjesteparkering til messesenteret skal ikke benyttes til langtidsparkering. Langtidsparkering og ordinær gjesteparkering skal skje i innendørs anlegg.

15

OMRÅDEBESKRIVELSE Marineholmen består av Høyteknologisenteret (HIB) og det tidligere verftsområdet til Mjellem og Karlsen. Sistnevnte eies nå i hovedsak av Høyteknologisenteret. Deler av verftet nærmest Møhlenpris er fortsatt i drift, men vil avvikles i løpet av få år. Det tidligere verftsområdet har unike muligheter til å kunne utvikles til et forsknings- og næringsområde med attraktive arbeidsplasser på internasjonalt nivå. Dette på grunn av områdets størrelse, og beliggenheten nære sentrum, Universitetet og nye attraktive boligområder ved sjøfronten. Områdets langsiktige arealreserver for forskning og utvikling må derfor ligge fast. En forskningspark lokalisert i dette området har mulighet til å utvikle seg som en del av byen, med offentlige, levende gater og byrom, der forskningsparkens virksomhet kan bli synlig for byens borgere. Dette kan fremstå som et alternativ til andre, mer innadvendte forskningsparker lokalisert i byens ytterområder. Nygårdsparken kan bli et verdifullt bindeledd og møtested mellom Universitetet og forskningsområdet. Parken kan med fordel ”trekkes ned” til kaifronten langs den viktige aksen mot ny gangbro, og langs siktakser. Kaifronten må sikres som en del av den offentlige strandpromenaden og bevaringsverdige deler må integreres. Det bør legges til rette for bruk av kaiene både til båtanløp og rekreasjon. Sjøfronten i området er sør/vestvendt, har gode solforhold og kan ha gode muligheter for etablering av attraktive offentlige møteplasser og funksjoner for hele byen.

Det er ønskelig med innslag av boliger og funksjoner som kan skape liv og sosial kontroll. Service for forsknings- og næringsområdet, som kafeer, kiosker og fritidstilbud, kan med fordel også betjene tilgrensende område dersom det legges på gatenivå. Marineholmen ligger på bysiden av Puddefjorden og er en del av sentrum, og området kan derfor tåle en ny og tyngre bebyggelse på 5 etasjer. Endring over tid av eksisterende industribygg til en tidsmessig, ny og mer urban struktur med høy arkitektonisk kvalitet, kan gi området en kvalitativt bedre identitet på lengre sikt. Området grenser opp til fremtidig bybane og til hovedvegnettet til sentrum fra sør. Thormøhlensgate og Havnegaten (O.J.Brochsgate) er lokal adkomstveier til Møhlenpris og havneområdene, og samtidig en avlastningsvei for Nygårdstunnelen. Havnegaten (O.J Brochs gate) har en ÅDT på 6000. Ny utbygging i området kan gi en trafikkvekst på mellom 1000 og 4000 ÅDT avhengig av tetthet og antall parkeringsplasser. Gaten bør trafikksikres med fortau og fartsdempende tiltak. Opprustning av Havnegaten ligger i Bergensprogrammet. Henvisninger : KDP Puddefjorden Damsgårdsundet .

Statusrapport mars 2004 Bergensprogrammet. Juni 2004 Marineholmen

– Nøstet Forprosjekt trafikksystem og veiløsninger

Reguleringsplan Bybanen

Delområde 3

Marineholmen

16

§ 8.3 Marineholmen Jfr. Pbl. § 20-4, 2. ledd, b

Arealbruk Område avsatt til næringsformål kan brukes til forsknings- og næringsutvikling, med tilhørende service. Det tillates også at inntil 10 % av gulvarealet benyttes til boligformål. I tilknytning til ny gang- og sykkelbro og gangaksen mot Nygårdsparken tillates også allmennyttige formål og publikumsrettede funksjoner (f.eks museum, kultur, idrett) som betjener en større del av byen. Eksisterende tørrdokk og vestsiden av eksisterende slipp kan benyttes til småbåthavn. Byform Området skal utvikles som en urban forsknings- og næringspark. Ny bebyggelse skal ha bystruktur med maks. 70 m lange fasader. Utnyttingsgrad For reguleringsplaner som ihht. § 1 gjelder foran kommunedelplanen skal utnytting være i samsvar med regulering. For øvrige områder gjelder følgende: Maks 200 %-BRA for hele området. Maks 300 %-BRA for kvartal/ tomter. Byggehøyde: maks. kote +24,5 m. Det tillates maks. 5 etasjer over terrengnivå. Byrom og gater Langs kaifronten skal det være et offentlig tilgjengelig areal med min. 10 m bredde, som skal inngå som en del av den sammenhengende promenaden langs sjøfronten. Kailinjen skal kunne benyttes til fortøyning av båter og skal være tilgjengelig for tilliggende virksomheter og allmennheten. Båthavn med utliggere tillates ikke. Hovedgate gjennom området skal følge eksisterende trasé i Thormøhlensgate. Gaten skal ha fortau på begge sider. Hovedgaten skal være lokal adkomstvei for tilgrensende funksjoner. Det skal legges til rette for ny gang og sykkelbro over Puddefjorden til Markusplassen. Parkering Området skal ha parkeringsdekning i henhold til sone ”Sentrum” i parkeringsnormen. Langtidsparkering skal skje i innendørs anlegg.

8.3. Retningslinjer Generelt Service for forsknings- og næringsområdet bør så langt mulig kombineres med service for tilgrensende boligområde. Byrom Ved utbygging i området skal man legge til rette for god tilknytning til Nygårdsparkens gangvegsystem. Grønne belter som vist på plankartet som hovedgangvei, skal knytte kaifronten sammen med Nygårdsparken. Følgende byromsakser skal ivaretas og opparbeides som grønne akser med høg teknisk og estetisk standard: - aksen fra Nygårdsparken til ny gangbro over

Puddefjorden. - aksen fra sentrum i Nygårdsparken til

Solheimsviken. Også siktaksen fra sentrum i Nygårdsparken til St. Markuskirken skal ivaretas. Lasting og lossing Ved nødvendig lasting og lossing langs kaifronten kan gangtrafikken, av sikkerhetsmessige grunner, ledes utenom kaifronten for kortere perioder.

17

§ 8.4 Møhlenpriskaien Jfr. Pbl. § 20-4, 2. ledd, b

Arealbruk Området på nedsiden av O.J. Brochs gate skal benyttes til havnevirksomhet inntil bruksendring i samsvar med kommunedelplanen blir aktuelt. Innenfor område avsatt til boligformål kan det tillates at inntil 20 % av gulvarealet, primært lokalisert til 1. etg., benyttes til næringsformål. Fasader mot sjøen i 1. etg. skal ha publikumsrettede funksjoner. Område avsatt til allmennyttig formål skal benyttes til aldershjem/sykehjem e.l. Område avsatt til blandet sentrumsformål kan benyttes til bolig, offentlige formål og kontor. Byform Området skal utvikles som et urbant boligområde med bystruktur, med maks. 70 m lange fasader. Utnyttingsgrad Maks. 225 %-BRA for hele området, inkl. parkering. Maks. byggehøyde: kote +18,5 ( 5 etg). Byrom og gater Langs kaifronten skal det være et offentlig tilgjengelig areal med min. 10 m bredde, som skal inngå som en del av den sammenhengende promenaden langs sjøfronten. Kailinjen skal kunne benyttes til fortøyning av båter og skal være tilgjengelig for tilliggende virksomheter og allmennheten. Båthavn med utliggere tillates ikke. Lokal hovedgate gjennom området skal i hovedtrekk følge eksisterende trase i O.J. Brochsgate. Hovedgaten skal være lokal adkomstvei for tilgrensende funksjoner. Gaten skal gis en urban karakter. Parkering Området skal ha parkeringsdekning i henhold til sone ”Sentrum” i parkeringsnormen. Parkering skal skje i innendørs anlegg.

Delområde 4

Møhlenpriskaien

OMRÅDEBESKRIVELSE Området består av kaiområdet og bakenforliggende arealer med bebyggelse mot Thormøhlensgate, med Møhlenpris skole, Trikkehallen, boliganlegget Trikkebyen og Johannes aldershjem. Trikkehallen med tilhørende område er fredet. På plankartet er vist område der det må tas spesielle hensyn til kulturminne. Kaiområdet, som ligger på et lavere nivå, er avgrenset i bakkant av O.J. Brochsgate. Kaiområdet er tidligere utfyllingsområde, og er i dag en del av Bergen havn. Søndre del av kaien mot Mjellem og Karlsen ble bygd ut i 1910 og har en bevaringsverdig brygge for tidligere båtforbindelse over Puddefjorden. Historisk sett har Møhlenpriskaien vært brukt til skipsanløp for både kystlinjetrafikk og internasjonal trafikk. Hovedaktiviteten til Bergen og Omland Havnevesen foregår nå på det nye havneområdet på Dokken. Møhlenpriskaien leies i dag ut til forskjellige virksomheter og er blitt inngjerdet pga internasjonale bestemmelser. Landområdet er smalt og lite egnet til moderne rasjonell havnedrift. Kommunedelplanen foreslår at området på lang sikt tas i bruk til boligformål, og at de gode kaiforholdene i større grad benyttes til persontransport eller allmenne, sjørettede fritidsformål. Kaifronten har gode solforhold og bør være offentlig tilgjengelig. I bebyggelsen mot kaien bør søkes innpasset publikumsrettede funksjoner.

8.4 Retningslinjer Området på nedsiden av O.J. Brochs gate skal dagens havnevirksomhet fortsette så lenge det er aktuelt. Kommunedelplanen definerer ny arealbruk når endring blir aktuelt. Bebyggelsens nye fasade mot sjøen skal være variert, ha høg arkitektonisk kvalitet og medvirke til å gi området en egen identitet.

18

OMRÅDEBESKRIVELSE Området Solheimslien- Gyldenpris er avgrenset av Michael Krohnsgate og friluftsområdet mot Løvstakken. Terrenget er skrånende og nordøstvendt. Området har begrenset med sol, men vakker utsikt mot fjorden, sentrum og byfjellene. Boligområdet er sammen med fjellsiden mot Løvstakken en viktig vegg i det overordnede landskapsrommet i Bergen sentrum. Området er bygget ut parallelt med industrietableringen ved fjorden fra slutten av 1800-tallet og senere utviklet som en forstad til Bergen sentrum. Området er sentrumsnært, men fjorden og trafikksystemet er likevel en barriere. Innenfor delområdet bor ca. 4800 personer. Det er en stor andel borettslag og kommunale utleieboliger. Andelen innvandrere er også høy i bydelen. Deler av den kommunale boligmassen er rustet opp. Solheimsgaten og Danmarksplass har godt utvalg av forretninger, service, apotek og kino. Boligbebyggelsen i fjellsiden er orientert langs gater som følger terrenget i lengderetningen. Området er bygget ut over tid, og hvert delområde har en arkitektur som er typisk for sin tid. Bebyggelsen har i hovedsak tre eller fire etasjer, ofte med sokkel på grunn av det skrånende terrenget.

Høyblokkene i Solheimsgaten og rekken øverst mot Løvstakken fremstår som landemerker. Ny Krohnborg skole(1-10.kl.) fra 1924 er et annet landemerke, og skolen er også en viktig møteplass for området. Det er store behov for opprustning av både bygninger og utemiljø på skolen. Området i sin helhet har underdekning på barnehager, lekeplasser og fritidstilbud. Michael Krohnsgate er sterkt belastet med gjennomkjøringstrafikk (20 000 ÅDT) bl.a. fordi man kan kjøre gjennom uten å betale bompenger. Statistikken viser 79 trafikkskadde personer i perioden 1994-2002. Planer for miljøprioritert gjennomkjøring er utarbeidet som del av Bergensprogrammet. Delområdet har underdekning på parkeringsplasser. Gateparkering hindrer fremkommelighet flere steder. Mange gater mangler fortau eller har fortau bare på en side. Boligsoneparkering og nye parkeringsanlegg er nødvendig for å avbøte problemene, jfr overordnede mål for trafikk s. 13.

Delområde 5

Solheimslien-Gyldenpris

KDP PUDDEFJORDEN DAMSGÅRDSUNDET

19

8.5. Retningslinjer Kulturminner De tidlige bolighusene knyttet til industriframveksten i området representerer en viktig del av byens historie, og har stor antikvarisk verdi. Felles for bebyggelsen i området er variasjoner av enkle former og uttrykk, med enkle detaljer som spiller en vesentlig rolle for bygningsmiljøets arkitektoniske og historiske kvaliteter. Fasadematerialet er en viktig del av bygningenes uttrykk, med glatte, enkle fasadevegger som er typiske for lavblokkene fra 1950-tallet. Hagebyidealet er også et viktig trekk ved bebyggelsen i området. Følgende bør legges til grunn for området: - Bygningene bør søkes bevart med sitt enkle

uttrykk og hovedform. Ved tiltak bør man søke å tilbakeføre fasadene til sitt opprinnelige utrykk i detaljutforming og materiale. Tilbygg og påbygg som endrer hovedformen bør ikke tillates.

- Boligene langs Damsgårdsveien bør reguleres til spesialområde bevaring.

- Gruppen med rekkehusbebyggelse fra 1930- og 40-tallet bør få beholde sitt ensartede uttrykk. Tiltak må vurderes i forhold til hele bygningsrekken eller gruppen.

- Fasadematerialet må ikke endres. Utbedring og utskiftinger bør gjøres i samsvar med byggets opprinnelige uttrykk og materialbruk.

- Hagene må ikke utbygges. - Arkitektoniske detaljer og særegenheter i

arkitekturen fra 1920 - 40- tallet er som regel konsentrert ved inngangspartiet. Det er derfor viktig at dette får beholde sin opprinnelige form, og at tilbygg/utbygg/vindfang ikke tillates på fasaden. Tiltak kan tillates på baksiden av husene dersom dette ikke er synlig fra offentlig rom eller gate, og dersom det ikke endrer byggets hovedform og uttrykk.

Byform Taklandskapet er en viktig del av kulturlandskapet. Takvinduer, takterrasser og arker tillates derfor i utgangspunktet ikke. Balkonger, takopplett og. andre påbygninger kan generelt ikke anbefales, med mindre de kan underordnes eksisterende volumer og formuttrykk. Ved ny utbygging skal man søke å ivareta utsikten til fjorden. Siktaksen fra St. Markuskirken til Nygårdsparken skal ivaretas. Parkering Nye boligsoneparkeringsanlegg kan lokaliseres som vist på illustrasjonskart i planrapporten s 16.

§ 8.5 Solheimslien-Gyldenpris Jfr. Pbl. § 20-4, 2. ledd, b

Arealbruk Område avsatt til boligformål skal brukes til hovedformål bolig. I de to nederste etasjene kan det også tillates forretninger på inntil 1500 m², samt næring og lokal service, dersom dette ikke er til sjenanse for boligene. Boligbygg kan kun seksjoneres dersom parkering på egen grunn kan dokumenteres. Område avsatt til allmennyttig formål skal benyttes til idrettsbygg/allaktivitetshus e.l. Område avsatt til offentlige bygninger, Ny-Krohnborg skole, kan også benyttes til idrettsbygg/allaktivitetshus e.l. Område avsatt til næringsformål kan benyttes til kontor. Forretninger på inntil 1500 m² samt boligformål kan også tillates dersom forholdene ligger til rette for det. Fortetting på ledige tomter tillates ikke. Etablering av nye boenheter på bebygde eiendommer forutsetter at krav til uteareal, parkering, bokvalitet m.v. tilfredsstilles. Byform Ved på- og ombygginger skal eksisterende karakter ivaretas når det gjelder bygningstype, takform og materialbruk. Fjernvirkning av tiltaket skal vurderes ved all plan- og byggesaksbehandling. Byrom Tverrforbindelser mellom Puddefjorden og Løvstakken skal ivaretas og videreutvikles som offentlige gangveier/stier. Eksisterende grønnstrukturer skal ivaretas. Trafikk Ny turvei ovenfor bebyggelsen kan opparbeides med grunnlag i reguleringsplan. Miljøprioritert gjennomkjøring (MPG) og gang- og sykkelveg skal etableres i Michael Krohnsgate. For gater som er egnet kan det etableres gatetun og miljøprioritert gjennomkjøring med grunnlag i detaljplan. I gatetun skal det ikke være gjennomkjøringstrafikk, bilene skal kjøre på fotgjengernes premisser og parkering skal kun skje på oppmerkede plasser. Parkering Området skal ha parkeringsdekning ihht. kategorien ”Indre by” i parkeringsnormen. Boligsoneparkering skal innføres i området gjennom egen planprosess.

20

OMRÅDEBESKRIVELSE Damsgårdssundet ligger langs Puddefjordens sørvestre side, mellom Michael Krohnsgate og sjøen. Området ble utviklet som industriområde på 1900-tallet, delvis på fyllinger. I den senere tiden har aktiviteten avtatt og området er kjøpt opp av eiendomsutviklere. Bygningsmiljøet er satt sammen av eldre industribygninger i tegl, haller, skur, lagerlokaler og boligblokker. Byggehøyde, utnyttelse og teknisk tilstand varierer. De tekniske kulturminner som forteller om områdets industrihistorie bør tas vare på som identitetsskapende elementer. Flere omfattende private planer for transformasjon er på gang. Reguleringsplaner for Strandlien og Damsgårdssundet sør, som legger til rette for 6-900 nye boliger er vedtatt. Området har tidligere vært påtenkt som næringsområde, men utvikling av boliger i området vil i større grad enn næring gi positive ringvirkninger for eksisterende boligområde. Skolen har kapasitet for en befolkningsøkning i området. Alt ligger derfor til rette for å utvikle attraktive, bynære boliger. Det er ønskelig at transformasjonsområdet gir rom for funksjoner som mangler i eksisterende område; som barnehager, felleslokaler og ulike idretts- og fritidstilbud. Damsgårdsveien bør utvikles som hovedgate/gatetun i boligområdet og gi rom for etablering av kontorer, service og lignende. Hovedgaten vil fungere best med begrenset biltrafikk. Næringstrafikk fra områdene nord for Puddefjordsbroen bør ledes inn på Michael Krohnsgate/ Kringsjåvegen.

Trafikken i Michael Krohnsgate er høy, jfr nærmere beskrivelse på s. 15. Dersom ikke trafikkreduserende tiltak settes inn, vil veien bli en barriere mellom ovenforliggende områder, med skole, friområder, barnehager og friluftsområder, og det nye utbyggingsområdet. Barrierevirkningen kan reduseres ved å innføre bompenger på strekningen, etablere MPG i gaten, gjøre tiltak på Danmarksplass, vanskeliggjøre gjennomkjøring spesielt i Løbergsveien, samt legge til rette for gode tverrforbindelser. En ny gang og sykkelbro over Puddefjorden, en ny strandpromenade og plassdannelser ved fjorden på hver side av broen vil kunne bli en attraksjon og møteplass for lokalbefolkningen og byen. Broen vil knytte området nærmere Bergen sentrum. Nygårdsparken, Møhlenpris skole, Vitalitetssenteret og fotballbane vil bli tilgjengelig for Løvstakksiden. Motsatt vil friluftsområdet på Løvstakken bli bedre tilgjengelig for sentrumsbeboerne. Ny bro kan i tillegg være en attraksjon i seg selv som gjør området attraktivt for andre publikumsrettede funksjoner som kan trekke byens befolkning over Puddefjorden. En bro som signalbygg sammen med en strandpromenade langs sjøfronten vil kunne bli en attraksjon for hele Bergen sentrum.

Delområde 6

Damsgårdsundet

21

8.6 Retningslinjer Kulturminner Blant bygningene langs Damsgårdsveien er det enkelte industribygg med viktige arkitektoniske kvaliteter. Ved å bevare disse byggene og integrere dem i ny bygningsmasse, kan området få unike kvaliteter. Byggene er på plankartet vist som områder der det skal tas spesielle hensyn til byform og kulturminner. I slike områder skal bevaringsverdige næringsbygg/fasader integreres i den nye bebyggelsen for å gi området historisk tilknytning. Byform Bebyggelsens nye fasade mot sjøen skal være variert, ha høg arkitektonisk kvalitet og medvirke til å gi området en egen identitet. Sikt og siktakser fra bakenforliggende områder skal ivaretas. Viktige bygninger for lokalområdet og byen skal fortrinnsvis lokaliseres ved Markusplassen. Det skal stilles spesielt høye krav til arkitektonisk utforming av bygninger ved Markusplassen. Byrom Markusplassen skal opparbeides med høg kvalitet som sentral møteplass for eksisterende og nytt boligområde. Markusplassen skal være brohode for ny gangbro over Puddefjorden. Siktaksen fra St. Markuskirken til Nygårdsparken skal sikres. Det skal legges til rette for gode gangforbindelser fra strandpromenaden til Løvstakken. Miljøkvaliteter Området nærmest Puddefjordsbroen kan ikke benyttes til boligformål med mindre det kan dokumenteres tilfredsstillende støy og luftkvalitet og tilfredsstillende uteoppholdsarealer.

§ 8.6 Damsgårdsundet Jfr. Pbl. § 20-4, 2. ledd, b Arealbruk Område avsatt til boligformål skal benyttes til hovedformål bolig. Inntil 20 % av gulvarealet, beregnet for hele delområdet, kan benyttes til andre formål, dvs. kontor, service, kulturformål, offentlig formål, fritidsformål, og barnehage. Langs Damsgårdsveien skal det legges til rette for fleksible løsninger der andre formål kan innredes i de to nederste etasjene. 1. etg skal derfor ha større etasjehøyde. Områder avsatt til blandet sentrumsformål kan benyttes til næring, offentlig formål, allmennyttig formål, kultur og boligformål. Områdene ved Markusplassen skal benyttes til viktige funksjoner for lokalområdet og byen. Område avsatt til næringsformål kan benyttes til kontor og industri. Byform Ny bebyggelse skal tilpasses bakenforliggende bebyggelse når det gjelder byggehøyder og tomteutnyttelse. Fasadelengder skal være maks. 70 m. Utnyttingsgrad For reguleringsplaner som ihht. § 1 gjelder foran kommunedelplanen skal utnytting være i samsvar med regulering. For øvrige områder gjelder følgende: Utnyttingsgrad for boliger: maks. 280 %-BRA for hvert planområde, inkl. parkering. Utnyttingsgrad for næringsområder og områder for blandet sentrumsformål: maks. 350 %-BRA, inkl. parkering. Maks. byggehøyde er 15 m fra ferdig planert terreng (4 etg.). På inntil 50 % av bebyggelsens areal tillates maks. byggehøyde 18 m over ferdig planert terreng (5 etg.). Langs sjøen regnes terrenghøyde på 2,5 m.o.h. Unntak fra dette gjelder for område D, jfr. delkart med områder som har plankrav, hvor det tillates at inntil 30 % av bebyggelsen i området får kotehøyde inntil kote +29,5. Unntak gjelder også for område E på samme delkart, hvor det tillates at inntil 30 % av bebyggelsen får maks. kotehøyde +24,5 m. For øvrige deler av bebyggelsen i disse delområdene gjelder at inntil 20% kan ha byggehøyde 18 m over planert terreng, mens resten kan ha byggehøyde inntil 15 m over planert terreng. Byrom og gater Damsgårdsveien skal være hovedgate i området, og i gaten skal bilene kjøre på fotgjengernes premisser. Deler av gaten skal avsettes til gatetun uten gjennomkjøringstrafikk og med parkering kun på oppmerkede plasser. Langs sjøfronten skal det opparbeides en sammenhengende strandpromenade med min. 4 m bredde. Markusplassen, ved gangbroens vestre ende, skal benyttes som sentral møteplass. Parkering Området skal ha parkeringsdekning ihht. kategorien ”Indre by” i parkeringsnormen. Parkering skal skje i innendørs anlegg.

22

Delområde 7

Puddefjorden OMRÅDEBESKRIVELSE Puddefjorden strekker seg fra Nordnespynten til Strømmen. Navnet Puddefjorden er nevnt første gang i Bergens Rimkrønike 1560 og kommer sannsynligvis fra norrønt bodi som betyr båe eller skjær. (Kilde Bergen byleksikon) Puddefjordens vannspeil er et felles identitetsskapende element i landskapsrommet og en viktig kvalitet i planområdet. Sammenhengen mellom Byfjorden, Puddefjorden og Store Lungegårdsvann trer klart frem sett fra byfjellene. Puddefjorden gir visuell kontakt med Byfjorden. Fjordspeilet reflekterer sollyset. Puddefjorden har vært en viktig ferdselsåre for tidligere skipsindustri. Den sjørelaterte virksomheten er på veg ut. Tidligere industrivirksomhet langs fjorden etterlater seg betydelige mengder forurensning på fjordbunnen, som krever omfattende tiltak. Et overordnet mål er å etablere ny gang og sykkelbro over Puddefjorden slik at kontakten mellom sentrum og boligområdet på Løvstakksiden, med sine attraktive friluftsområder, kan bedres. Vannflaten domineres i dag mer og mer av fritidsbåter og rekreasjon. Aktiviteter på fjorden er en attraksjon i seg selv. Det er ønskelig at fjorden og sjøfronten får god tilgjengelighet for allmennheten, og ikke privatiseres i for stor grad. Puddefjordsbroen ble tatt i bruk i 1956 og Nygårdsbroen ble som første bro åpnet i 1851.

§ 8.7 Puddefjorden

Arealbruk Puddefjorden skal benyttes til fri ferdsel med båt, både for yrkesbåter og fritidsbåter. Gangvei langs Puddefjorden skal være offentlig og sammenhengende og ha min. 4 m bredde på Damsgårdssiden og 10 m i Solheimsviken og på Møhlenpris/Marineholmensiden. Gangveien kan fundamenteres på påler.

Småbåthavn Småbåthavn kan etableres som vist på plankartet. Utliggere utenom området avsatt til småbåthavn tillates ikke. Gang- og sykkelbro Gang- og sykkelbro over Puddefjorden skal anlegges som vist på plankartet. Bredden på broen skal være min. 4 m. Fri seilingsbredde skal være min. 20 m. Fri seilingshøyde må avklares med havnemyndigheten. Broen skal også kunne åpnes for passering av større fartøy.

Byform Gang- og sykkelbroen skal utformes med høy teknisk og arkitektonisk kvalitet og skal bidra til å gi denne delen av Puddefjorden en ny identitet. Byrom Byrommene på begge sider ved landfestene til broen skal opparbeides med høy arkitektonisk kvalitet og med holdbare materialer, og gis en utforming som harmonerer med broen. Byrommene ved broen skal være bilfrie.

KDP PUDDEFJORDEN DAMSGÅRDSUNDET

23

Avgrensning av delområdene