Minoritetsspråklige elever og realfagMarit Lunde

20.Nov NAFO-konferansen 2018

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.oslomet.no

Temaer jeg vil ta opp

• Hva kan være spesielt utfordrende i matematikk og naturfag for elever som har vedtak om særskilt språkopplæring?

• Hvordan kan vi tilrettelegge undervisningen slik at elevene utvikler seg både faglig og språklig?

• Hvilke digitale læringsressurser kan være en støtte i undervisningen?

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.oslomet.no

Minoritetsspråklige elever

• Definisjon: Elever i norsk skole som har et annet morsmål enn norsk og samisk.

• Mangfoldig elevgruppe: Ikke noe annet felles for denne elevgruppa enn at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Variasjon når det gjelder skolegang, språklig, kulturell og sosioøkonomisk bakgrunn.

• Mange i denne elevgruppa trenger ikke spesielle tilpasninger utenom at skolen vektlegger og synliggjør det flerkulturelle og det flerspråklige i opplæringen.

• En del av denne gruppa har behov for Særskilt språkopplæring etter Opplæringsloven § 2-8 og 3-12.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.oslomet.no

Elever med vedtak om særskilt språkopplæring• Elever som får vedtak om særskilt språkopplæring kan gå i ordinære klasser eller i et

innføringstilbud. • I et innføringstilbud er det viktig at de har matematikk og naturfag som fag. • I ordinær opplæring kan elever som får vedtak om særskilt språkopplæring ha behov for en

tilpasning i realfagsundervisningen og /eller tospråklig fagopplæring i realfag. • Det er viktig å finne ut om de vanskene elevene eventuelt har med matematikk og

naturfag skyldes manglende ferdigheter i norsk språk eller manglende ferdigheter i realfag. • For læreren er det derfor viktig å kjenne til elevens kompetanse i realfag, selv om det er på

et annet språk. Dette kan blant annet gjøres ved at tolk/tospråklig lærer kartlegger ferdighetene på morsmål.

• Bruk for eksempel kartlegging av skolefaglige ferdigheter.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.hioa.no

Minoritetsspråklige elevers resultater i matematikk og naturfag

• Minoritetsspråklige elevers prestasjoner i TIMMS (Heesch, Storaker og Lie 1998). Denne viser at minoritetene skårer ca. 10 prosent lavere enn barn av majoritetsspråklige foreldre i matematikk og naturfag.

• For store forventninger (Bakken og Elstad, 2012): Eksamens og standpunktskarakterer fra 2002-11: Majoritetselever fikk bedre karakterer i gjennomsnitt i alle fag gjennom hele perioden. Mens minoritetsgapet på begynnelsen av 2000-tallet var relativt beskjedent i norsk (i underkant av 0,25), men stort i matematikk (0,45), var minoritetsgapet i 2011 like stort i matematikk og norsk.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.oslomet.no

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.oslomet.no

Hva kan være utfordrende i matematikk og naturfag for minoritetsspråklige elever? - Matematikkspråket og naturfagspråket: Alle realfagslærere bør være bevisst på hva som

karakteriserer språket i sine fag. - Teksttunge oppgaver kan virke ugjennomtrengelige. Språket blir hindringen, ikke

nødvendigvis det matematikk- eller naturfaglige. - Hvilke ord blir brukt i bøkene og i oppgavene?- Hvilke ord bruker jeg som lærer? - Målet er at elevene skal gå fra et hverdagsspråk i matematikk og naturfag til et fagspråk.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.oslomet.no

Prosjektet “lærebokspråk”• Utført av Anne Hvenekilde og Anne Golden 1981, de undersøkte 40 lærebøker fra 4.-

9.klasse.• De ønsket å finne var hvilke ord som forekom i lærebøkene i fysikk, geografi og

historie. • I utgangspunktet var det to typer ord de ventet å finne som ville skape problemer for

de minoritetsspråklige: Fagord og førfaglige ord• Fagordene blir ofte forklart, men de førfagligordene blir ofte ikke det, og det er

nettopp disse fagspesifikke ikke-fagordene (eks: skål, gni, kvist, beslutte) som byr på problemer for de minoritetsspråklige.

• De fant også mange homografer. Dette er ord som skrives likt, men som har ulik betydning, som gjorde at de måtte skilles etter hvilken betydning de hadde ut fra konteksten de stod i (eks: stoff, jord). For minoritetsspråklige elever kan slike ord virke ekstra forvirrende.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.oslomet.no

Hvilke ord kan være vanskelige i matematikk og naturfag?• Fagord (fornybar energi, diagram, addisjon, kvadrat mm)• Ord som trengs for å forstå fagordene- førfaglige ord

(skål, gni, kvist, beslutte )• Tverrfaglige «skolske» ord (derfor, dersom, ettersom,

antakelig osv.)• Homonymer: Ord som har flere betydninger (celle, stoff,

energi)• Sammensatte ord (lengdegrad, energilager, energikilde)• Faste uttrykk (i løpet av, knyttet til, tok til å)• I matematikk: Signalord= ord som signaliserer en

bestemt regneart (dele på, færre, ganger så mange m.m) • Ord som tilhører andre fagområder (vikingkonger)• Metaforer: Rein spiser høy og lav

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.oslomet.no

Ulike teksttyper i matematikk

• Matematikklærere bør være bevist på hvilke teksttyper som brukes i matematikk, og gjøre elevene i stand til å løse disse:

- Regneoppgaver uten tekst (talloppgaver)- Tekstoppgaver - Instruksjonsoppgaver- Sammensatte tekster (eks: tekst med diagram)

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.oslomet.no

Tekst i matematikkfaget• Når det er tekst involvert i oppgaveløsningen er det også leseferdigheter

som i stor grad måles, ikke bare matematikkferdigheter (forskning.no, 2007)

• Lunde (2015) refererer til en undersøkelse som viser at flerspråklige elever i større grad har vanskeligheter med å løse tekstoppgaver enn majoritetsspråklige elever.

• Ofte er det den «norske» hverdagsmatematikken som blir fremstilt i tekstoppgaver. Denne erfaringsbakgrunnen er det ikke alle som kjenner seg igjen i.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.oslomet.no

Tekstoppgaver i matematikk

• Konsistente tekstoppgaver: I konsistente oppgaver er oppgavene formulert slik at opplysningene kommer i riktig rekkefølge, og kan dermed settes direkte inn i en regneoppstilling.

• Ikke-konsistente oppgaver: I ikke-konsistente oppgaver kommer derimot opplysningene i tilfeldig rekkefølge.

• I følge Ostad (1999) er konsistente oppgaver enklest å løse.• Vær oppmerksom på om oppgavene elevene dine skal løse er

konsistente eller ikke, og lær dem opp til på mestre begge.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.oslomet.no

Signalord- ord som signaliserer en bestemt regneart (dele på, færre, ganger så mange m.m)

Victoria, Håkon og Lisa skal dele på 52 bøker som de har kjøpt på loppemarked. Victoria kjøper tre ganger så mange bøker som Håkon, og Lisa kjøper 11 færre bøker enn Victoria. Hvor mange bøker får hver person? Du skal løse oppgaven gjennom et bilde og en generell løsning.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.oslomet.no

Ulike teksttyper i naturfag

• Naturfaglærere bør være bevist på hvilke teksttyper som brukes i naturfag, og gjøre elevene i stand til å løse disse:

- Sammensatte tekster - Bruksanvisninger- Tabeller- Naturvitenskaplige artikler- Labrapport

NB! Hjelp elevene til å lære seg hva som er typisk for de ulike tekstene, hvordan de kan lese og forstå dem og hvordan de selv kan skrive dem.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.oslomet.no

Line-Marie Holum 2015

Fornybare energikilder «tømmes» ikke

En fornybar energikilde «går ikke tom» innen uoverskuelig framtid. Det kommer av at de fornybare energikildene fornyer seg gjennom prosesser som går av seg selv i naturen. De fornybare energikildene er altså ikke knyttet til energilagre som blir tappet etter hvert som vi bruker av dem, men de blir hele tiden «fylt opp». De fleste fornybare energikilder får energien direkte eller indirekte fra strålingen fra sola. Vi kan derfor si at disse energikildene er lagret solenergi.

(Hannisdal og Haugan 2008: 230)Eureka 10, Naturfag for ungdomstrinnet

Språkutviklende undervisning i matematikk og naturfag

- Filmklipp- Undervisning som fremmer både

fagforståelse og språk parallelt

- Språkutviklende undervisning er en kontekstrik undervisning med språklig støtte og mye interaksjon(Hajer og Meestringa 2014: 52).

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.oslomet.no

Hvorfor arbeide med språk i alle fag?Et velutviklet fagspråk er viktig for å:• forstå hvordan grunnleggende prinsipper i faget er organisert• kunne gå inn i faglige diskusjoner og føre faglige resonnement• kunne lese og skrive de teksttyper som dominerer i det aktuelle

faget(Skolverket 2014:2).

Ingen har fagspråket som sitt morsmål. Dette må læres av alle (Axelsson 2009, 150).

Å arbeide med språk i alle fag gagner altså alle elever, og er helt nødvendig for andrespråksinnlærere (Skolverket 2014:2).

• Å lære et andrespråk slik at det kan brukes som et redskap for faglæring, kan ta lang tid (se f.eks. Cummins 2008).

• Men det tar kortere tid hvis lærere samarbeider og jobber med språket i alle fag.

• «Bygge bro» mellom hverdagsspråk og fagspråk

Tips 1: Legg til rette for langvarig og systematisk arbeid med ordforråd i fagene

• Legg til rette for felles erfaringer for å utvikle begrepsmessig forståelse som grunnlag for læring• Ordforrådslæring bør skje både direkte og indirekte (dybde og bredde).• Varierte undervisningsmetoder og tilnærmingsmåter slik at elevene får bredere erfaring med

ordene og deres bruksområde.• Muntlig interaksjon (par, grupper, hel klasse)• Gjør ordforrådsarbeidet konkret og satt i en sammenheng.• Ta utgangspunkt i elevenes forkunnskaper• Utnytte elevenes totale språkkompetanse (førstespråk, norsk, engelsk, ulike fremmedspråk)• Hvilke elever som samarbeider bør tilpasses formålet med ordforrådsoppgavene.• Bevissthet om ords oppbygning• Samarbeid mellom lærere om utvalg av ord og undervisningsmetoder• Langvarig og systematisk ordforrådslæring i alle fag• Tips til aktiviteter

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.oslomet.no

Tips 2: Legg til rette for mye muntlig aktivitet og faglige samtaler i hel klasse og mellom elever

• Muntlige ferdigheter dreier seg om «å skape mening gjennom å lytte, tale og samtale» (jf. Udir 2012).

• For elever og deltakere i en norskinnlæringsfase er deltakelse i muntlig interaksjon spesielt viktig for å utvikle lytteforståelse og øve på å bruke norske språklyder, ord og uttrykk, noe som igjen er avgjørende for lese- og skriveferdigheter.

• Planlagte samtaler med en tydelig faglig hensikt vil kunne bidra til at elevene opparbeider seg et fagspråk i de enkelte fag.

• Gjennom muntlige aktiviteter kan elevene forklare for hverandre hvordan de tenker

• Tips til aktiviteter

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.oslomet.no

Tips 3: La elevene benytte seg av morsmålet sitt og det de kan fra før• Ta utgangspunkt i det kjente. Det er lettest å tilegne seg

et fagstoff på det språket man kan best.• Fordel om elevene får morsmålsopplæring eller

tospråklig fagopplæring. • I de tilfeller skolen ikke har tospråklig personalet kan

elevene få støtte på morsmålet på andre måter.• Elever med felles morsmål kan støtte hverandre.• Tilgang til læremidler og nettressurser på morsmålet.• Elevenes språklige ressurser kan aktiviseres gjennom

plakater og tekster på ulike språk i klasserommet.• Anledning til å sammenligne fagbegreper på norsk og

morsmålet.• Flerspråklige elever får anerkjent sine kunnskaper og sin bakgrunn.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.oslomet.no

Gratis nettressurser i matematikk og naturfag på flere språk

Tema Morsmålwww.morsmal.no er en nettside drevet av utviklet av NAFO. Her finnes mange flerspråklige ressurser og undervisningsopplegg på mange ulike språk. Også fagene matematikk og naturfag.

De tospråklige undervisningsoppleggene består av pedagogisk materiell som er utarbeidet på norsk og ulike morsmål. De inneholder både lesetekster, elevoppgaver, lærerveiledninger og annet støttemateriell (filmer, lydfiler, ordlister og internettlenker). Det vil bli publisert et nytt undervisningsopplegg hver måned.

Matematikkbegreper består av hefter som inneholder matematikkbegreper på norsk og ulike morsmål med eksempler og bilder. Heftene er inndelt i kapitler etter følgende tema: Diagram, målestokk, brøk, koordinatsystem, addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon, prosent, priser og penger og geometri.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.hioa.no

Lumbrikus er en læringsressurs i norsk og naturfag med flerspråklig innhold. Læringsressursen er for alle elever, med muligheter for tilpasninger for elever som er i ferd med å lære seg norsk som andrespråk. Ressursen er bygd opp rundt en skjønnlitterær fortelling med naturfaglig innhold. I tillegg finner man bilder, illustrasjoner, kvisser, filmer, korte faktatekster og lærerveiledning. Fortellingen finnes med både lyd og tekst på norsk, arabisk, somali og tigrinja.

NRK Skole for flereOpplæringsvideoer i matematikk dubbet på dari, arabisk, pashto, kurmanji og tigrinja. Man kan finne videoer om blant annet de fire regneartene, brøk og geometri

NRK Skole for flereOpplæringsvideoer i naturfag dubbet på dari, arabisk, pashto, kurmanji og tigrinja. Det er utklipp fra naturfagprogrammet Newton.

Webmatte.seEt gratis svensk nettsted som inneholder øvelser, forklaringer og instruksjonsfilmer på flere språk for elever og lærere. Ressursen er tilgjengelig på tre språk for videregående (svensk, arabisk og somali) og åtte språk for ungdomsskolen.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.hioa.no

På nettsidene til Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) i Sandnes kommune finner du sentrale ord og begreper i matematikk og i «Utviklende læring» til morsmålet for 1., 2. og 3.trinn. Ressursen finnes på 20 forskjellige språk.

Klimafilm.noKlimafilm er tilgjengelig med støttespråk. Filmer og oppgaver er tilgjengelig på engelsk, sorani, kurmanji, arabisk og somali, samt oppgaver også på nynorsk. Språkressursene er tilgjengelig i rullegardinmenyen og som pdf under hver film .

Salaby.noSalaby har publisert en egen salaby intro. Her er det også ressurser på flere språk ( arabisk, dari, pashto, kurmanji og tigrinja). Blant annet kan du finne fagord som er oversatt imatematikk og naturfag på flere språk også med lyd.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.hioa.no

Til bruk i foreldresamarbeid: Heftene gir tips og idéer til hvordan foreldre kan støtte sine barns utvikling i lesing, skriving og matematikk. De finnes på 22 språk i tillegg til norsk (utviklet av Department of Education and Early Childhood Development i Victoria, Australia)

Skolekassa.noNettside drevet av NAFO som samler alle disse nettsidene vi har nevnt overfor og mange flere.

Nettstedet har ressurser på språkene norsk, engelsk, arabisk, dari, pashto, kurmanji og tigrinja. Velg språk øverst til høyre.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.hioa.no

Translanguaging• Kritisk, fleksibel og kreativ bruk av flere språk for å kunne kommunisere på best mulig måte kalles

«translanguaging».• Serien Teaching bilinguals (even if you’re not one) består av fem korte filmer som knytter forskning på

flerspråklighet sammen med praksis. Filmene er laget i forbindelse med forskningsprosjektet CUNY-NYSIEB i New York, og et viktig utgangspunkt er at lærere må utnytte elevenes språklige bakgrunn for å kunne utdanne dem.

• Når språket er et middel for å lære, og hvis målet er å lære nytt faginnhold, eller å bli flinkere til å resonnere og tenke kritisk, vil elevene lære mest dersom de får bruke alle sine språklige ressurser for å skape mening.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.oslomet.no

Tips 4: Arbeid med tekstoppgaver sammen og modellèr!

• Starte med enkle tekstoppgaver, for så å øke tekstmengden

• Løs tekstoppgaver sammen• Let etter signalord• Ta vekk overflødig informasjon• Løs tekstoppgaver i grupper• Les tekstoppgaver høyt, forklar viktige ord• Bruk konkreter og illustrasjoner• Ordbruken i teksten kan noen ganger forenkles

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.oslomet.no

Tips 5: Knytt muntlighet, lesing og skriving sammen• Varierte muntlige og skriftlige aktiviteter knyttet til et tema gir elevene flere muligheter

til å delta aktivt i undervisningen og kan bidra til en dypere forståelse av fagstoffet.• I arbeid med fag er det sentralt at elevene blir kjent med ulike teksttyper, både

muntlig og skriftlig. Gjennom aktiv bruk av modelltekster og samtaler omkring tekst får elevene støtte til å produsere egne tekster.

• Ambisiøs matematikkundervisning og utforskende undervisning i naturfag er to måter å gjøre dette på (se realfagsløyper)

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.oslomet.no

I matematikk: La elevene beholde algoritmene de har lært fra før og sett deg inn i disse - De elevene som beholder sin først innlærte algoritme, synes oftere at

matematikken er et lett emne. De som bytter algoritme opplever oftere matematikken som vanskelig. Slike brudd i kontinuiteten i tenkingen, kan føre til matematikkvansker (Lunde, 2005).

- «Elever som opplever at tenkingen deres ikke er god nok, slutter å tenke og selvtilliten svekkes. Dette gjelder spesielt for minoritetsspråklige elever i matematikk» (Lunde, 2005).

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.oslomet.no

Matematikk på ulike språk• Kanskje kan elevene ha lært andre algoritmer enn de vi bruker i Norge. Læreren

bør kjenne til dette, og la elevene bruke de algoritmene de kan. • Å lære matematikk på et nytt språk (utviklet av Kikora for lærere)• Korte filmer som sammenligner matematiske systemer i språkene arabisk, dari,

pashto, polsk, somali og tigrinja med norsk. På hvert språk er det filmer om tall, de fire regneartene og tid, klokke og kalender.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.oslomet.no

Samarbeid mellom lærere for å gi helhetlig opplæring i realfag til elevene

• Samarbeid med kontaktlærer• Samarbeid med lærer i grunnleggende norsk• Samarbeid med tospråklig lærer

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.hioa.no

Filmer

• Eksempel fra Sverige på hvordan arbeide språkutviklende i matematikk

• Språkutviklende undervisning i naturfag

• Språkutviklende undervisning

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.oslomet.no

Litteratur• Bakken og Elstad (2012): For store forventninger:

file:///C:/Users/malu/Downloads/5587_1.pdf• Eikerås, Elin (2006) : Å lese i matematikken

file:///C:/Users/malu/Downloads/Spesialpedagigikk_reikeraas_4_2006.pdf• Golden, Anne (2005): Å gripe poenget• Golden, Anne og Anne Hvenekilde 1995. Prosjektet «Lærebokspråk» - arbeid med

ordforråd. I L. I. Bjørkavåg, A. Hvenekilde og E. Ryen (red.). «Men hva betyr det, lærer?» Norsk som andrespråk – Fagdidaktiske bidrag. Cappelen, 276-295.

• Lunde, Olav (2005): Påfører vi minoritetsspråklige elever lærevansker i matematikk i skolen? http://www.caspar.no/artikkel_pdf/12c_t2005-3.pdf

• Ostad, S.A. (1999b). Elever med matematikkvansker. Studier avkunnskapsutviklingen i strategisk perspektiv. (ISBN 82-7477-012-9). Oslo: UNIPUB forlag. (Avd. i Akademika AS)

• Tusvik, Halvorsen og Lunde: Rein spiser høy og lav– naturfag som kontekst for språklæring: https://www.naturfag.no/artikkel/vis.html?tid=2199383

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.oslomet.no

• Udir, 2015: Regning for minoritetsspråklige elever: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/regning/god-regneopplaring/regning-for-minoritetsspraklige-elever/

• Lesing må være en del av matematikkundervisningen: https://forskning.no/partner-skole-og-utdanning-barn-og-ungdom/lesing-ma-vaere-en-del-av-matematikkundervisningen/342208

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.oslomet.no