maritanytt nr 3 2009
DESCRIPTION
Maritanytt er Maritasitftelsens sitt nyhetsmagasin. Her deler vi gode historier, viktig informasjon om hva vi holder på med, samt relevante artikler om livet som vi håper skal berike, provosere og inspirere.TRANSCRIPT
N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r . 3 – 2 0 0 9 – 1 7 . å r g a n g
SIDE 7
SIDE 8
SIDE 6
Forebyggende HASJ GJØR NOE MED HODET DITTMarita Ung konsert
EKSTREMT BRA OG RUSFRITT!Bjørn Storm Johansen
SONINGEN - EN NY START Foto
: Bjø
rn O
lav
Thun
e
:: MaritaStiftelsen:Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i 1975.
:: Visjon: Forhindre at ungdom begynner å ruse seg, og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og meningsfullt liv uten rus.
:: Forebyggende arbeid: Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i syv andre land i Europa.
Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasangen, har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet.
:: Oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og fengselsarbeid.
Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys opp-følging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i bruktbutikken.
:: Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstilbud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening.
:: Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplasser på fem forskjellige steder i Norge.
:: Arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeidstrening, un-dervisning og oppfølging legges til rette individuelt.
:: Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hvite-russland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark og Island.
:: Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant for den verdens-omspennende organisasjonen Teen Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane siden 1957.www.teenchallenge.com
:: Økonomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen finansieres ved statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.
MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo
Telefon: (+47) 22 04 54 00Telefax: (+47) 22 04 54 10E-post: [email protected]: www.marita.no
Bankgiro: 3000 17 15050
Ansv. redaktør: Leiv O. HolstadRedaktør: Bjørn Olav ThuneTrykk: 07 Gruppen ASLayout: Zoran Zivancevic
Leiv O. HolstadMaritastiftelsens
grunnlegger
Jeg er stoltDet første som slo meg da jeg gikk gjen-nom innholdet til denne utgaven av Ma-ritanytt, er at jeg blir stolt! Stolt av alle de flotte menneskene som jobber her og gir av livet sitt til andre. Stolt over de ver-dier og holdninger som de signaliserer. Stolt av resultatene som innsatsen deres medfører. De fire som vi presenterer på side 12 og 13, er bare noen av de som jobber i Maritastiftelsen. Vi vil komme tilbake med flere slike presentasjoner i kommende nummer av Maritanytt, for vi har mange å ta av. Pr. dags dato job-ber det 46 personer i Maritastiftelsen. 34 av disse er lønnet i ulike stillingsbrøker, de øvrige er ansvarspersoner og perso-ner i arbeidstiltak. I tillegg til disse har vi mellom 80-100 frivillige som gjør en formidabel innsats i ulike deler av virk-somheten. Bak oss alle står et oppegå-ende og aktivt styre, som er til stor hjelp og inspirasjon samtidig som de passer på at virksomheten ledes på en forsvarlig måte. Som du skjønner, vi blir litt av en gjeng når vi samles. Den 30. november møtes hele flokken på det årlige julebor-det som Bølgen & Moi spanderer også i år. Fantastisk!
SamhandlingNoe av det som er unikt med Maritastif-telsens arbeid, er den gode og smidige samhandlingen mellom de ulike avde-lingene. Her har mange mye å lære. Les Bjørn Olavs hjertesukk i artikkelen ”Jeg går for gull”, hvor han lar oss få møte en innsatt som har brukt soningen til å
utvikle seg positivt gjennom utdanning og på andre måter, men som nå har blitt utvist bare en uke før hans kone fødte en ny norsk statsborger, som dessverre ikke kan ha kontakt med sin pappa. Vi i Maritastiftelsen har forståelse for at ut-visning noen ganger er eneste løsning, men som Bjørn Olav sier, vi ønsker oss en selvstendig og grundig vurdering av den enkelte sak hvor UDI og Justisde-partementet kunne samarbeidet bedre med Kriminalomsorgen og slike som oss som har lang erfaring med denne gruppen.
– Hvordan er det mulig at fengselet kan legge ting så godt til rette for denne unge mannen, mens en liten setning i et dokument i UDI kan velte hele drøm-men? spør Bjørn Olav, mens han påpeker at den ene etaten motarbeider den andre hos våre statlige myndigheter. UDI gjor-de en feil da de utviste Hiep Tran som vi har skrevet en del om i tidligere nummer av Maritanytt. Dersom han hadde vært så håpløs som de mente, ville han helt klart ha vendt tilbake til sin kriminelle livsstil i dag etter å ha blitt sendt tilbake til Vietnam helt uten oppfølging og hjelp. Men han lever et lovlydig liv, på tross av alle problemene han har møtt. Han kunne vært en ressurs på samme måte som Bjørn Storm Johansen, som du får møte på side 6-7. Men vi gir ikke opp, selv om vi av og til blir motarbeidet og opplever enkelte tilbakeslag. Takk til alle dere som oppmuntrer oss og står med oss i arbeidet!
Jubileumsmarkeringen arrangeres i det
samme lokalet hvor frøet til Maritastif-
telsen ble sådd elleve år før navnet ble
lansert: 2. pinsedag i 1973 ble morfinisten
Leiv Holstad invitert inn på en konsert med
Arnold Børud og Mini-Tvers i Filadelfias lo-
kaler i St.Olavsgate, Oslo. Dagen etter at
Leiv var blitt bedt for på denne konserten,
var morfinabstinensene borte. Han la seg
inn på rehabilitering og ble rusfri. I 1975 be-
søkte Leiv skoleklasser for første gang og
advarte ungdommer mot å begynne med
rus. Dette var den spede begynnelsen til
det mangfoldige arbeidet som i dag er kjent
som Maritastiftelsen.
I 1984 ble Maritastiftelsen etablert, og
den første Maritafilmen, Marita I – et do-
MARITASTIFTELSEN
kument fra noen som overlevde, ble vist
på skoler og fikk mye oppmerksomhet i
media. Aktiviteten på skolene ble trappet
opp og flere tidligere narkomane reiste
med Maritafilmen over hele Norge på sko-
ler, konfirmantgrupper, ungdomsklubber,
foreldremøter og militærleirer.
Behovet for vårt arbeid er dessverre
større enn noen gang. Flere tusen rusmis-
brukere er døde i løpet av disse årene, og
mange nye er kommet til. Vår visjon er å
forhindre at ungdom begynner å ruse seg,
samt hjelpe dem som har blitt rusmiddel-
avhengige til et nytt og meningsfullt liv
uten rus.
Et eget presentasjonsnummer om Maritastiftel-sens arbeid er nå på lager. Dette distribueres ikke i posten. Bladet inneholder masse intervjuer og artikler og er en slags samleutgave med utvalgte artikler fra de tre siste årene i ny design.
Kan du tenke deg å dele ut eller selge bladet for kr 50,- per stk?
Ta kontakt og vi sender deg bladene.Send mail til [email protected]
25 årMerk deg: Jubileumsmarkering i Filadelfia Oslo lørdag 24. oktoberkl 19.00. Trond Moi, Hans-Inge Fagervik og Jan Groth har meldt sin an-komst. Himmelsk Sommer-bandet med Arild Stav kommer. Flere over-raskelser i vente! Følg med på marita.no for nærmere program og detaljer.
3MARITANYTT :: Nr. 3 – 2009
Det klinger ennå i ørene mine. Ordene “Jeg går for gull!” har jeg hørt i et sparsomt utrustet besøksrom på et av Oslos fengsler. En ung mann slåss for sitt liv. Han jobber hardt med seg selv. Skolefagene studeres flittig og han har meget gode karakterer. Han snakker med meg om familien, eksamener og framtidspla-ner. Det går mot slutten på soningen, og han søker seg inn på høyere utdanning. Han skal bli far igjen snart. Han håper Ma-ritastiftelsen kan være nye venner og at det finnes et nettverk han kan bygge opp en ny framtid sammen med.
Av Bjørn Olav Thune
4 MARITANYTT :: Nr. 3 – 2009
Han snakker flytende norsk, tilhører et an-net folkeslag, men er like fullt norsk stats-borger. Mor og far, kona, flere søsken og hans egne barn er alle norske statsborgere. Han har blitt lagt merke til av fengselsb e-tjentene. En gang sa han til meg: – De sier at jeg har så mange ressurser, og at hvis jeg bruker all den energien min på lovlige ting i stedet for kriminalitet, vil jeg få et godt liv. Jeg har bestemt meg. Han er også full av lovord om Maritastiftelsen og hva det betyr at vi kommer på møter og på besøk.
Høyskole eller utvisning? Månedene går og vi treffes mange ganger. Neste gang jeg kommer er han ikke like optimistisk. – Jeg må fortelle deg noe. Jeg skal utvises! Er alt jeg har jobbet med for-gjeves? Må jeg bli kriminell for å overleve? De vil sende meg til et sted der eksamens-papirene er verdiløse.
– Nei, sier jeg, du trenger så visst ikke å bli kriminell igjen, men jeg forstår at du er skuffet, og ikke ser noen lysning.
– Ja, nå trenger jeg noen som virkelig kan holde meg i ørene.
– Hvordan greier du å holde fokuset på eksamener nå, med all usikkerhet som truer? undres jeg.
– Jeg går for gull! sier han nok en gang. – Det føles dypt urettferdig, men det er jo jeg som har rotet til livet mitt, det er jo derfor jeg har sittet her en god stund. Men nå vil jeg snu ryggen til det, slik som dere snakker om på samlingene deres.
Jeg forsøker å sette litt mot i ham: – Men-neskene som bestemmer over deg engasjerer seg ikke følelsesmessig. De er ikke opptatt av å sette seg inn i din sak, egentlig. De har knapt tid til å gjøre noe annet enn å forholde seg til lover og prinsipper. Dette har vi sett flere ganger i det siste. Jeg har forståelse for at i enkelte tilfeller er utvisning den beste løsningen, men regelen blir for generell.
Samhandling?Tankene farer gjennom hodet mitt. Hvor-dan er det mulig at fengselet kan legge ting så godt til rette for denne unge mannen, mens en liten setning i et dokument hos et annet departement kan velte hele drøm-men? Kan vi drømme om at samhandling blir noe mer enn et fint ord i resolusjoner og stortingsmeldinger?
Samhandling? Ja, NAV er jo ment å være en samhandling mellom trygde-, sosial- og arbeidskontoret. En slik oppfin-nelse kunne det vært mellom UD, Justisde-partementet og Kriminalomsorgen også?
I et hjørne sitter noen og lager en plan, for den innsatte, kall det gjerne en IP – en individuell plan. I andre enden sitter by-råkrater og bestemmer at dette mennesket fortjener ingen individuell plan i Norge.
”Du gjorde en feil og det står i teksten at da kan du miste statsborgerskapet”, er mel-dingen. Jeg snakker ikke om automatikk, men en selvstendig og grundig vurdering i hver sak, og da tror jeg denne ville pas-sere nåløyet og få lov til å gå opp til en ny
”eksamen” i sitt statsborgerskap.
Tro og holdningHer er det ingen nåde, ingen tilgivelse. Hel-ler ikke ”du ska få en dag i mårå, som rein og ubrukt står, med blanke ark og farjes-tifter tel. Og da kan du rette oppatt alle feil ifrå i går, og da får du det så godt i mårå kvell” slik Prøysen sang. Visa har fått en annen vri nå.
Jeg så han da han hørte suset over fu-rukrona, så gnisten i blikket hans, men nå trengs det nye vindpust. Nå tar jeg sats og gjentar: – Du, du trenger ikke bli kriminell og fikse tingene slik som før. Jeg vet ikke om du har den samme tro som oss i Ma-ritastiftelsen, vi har jo snakket om disse tingene også, men du må selv bestemme deg for din vei videre. Det som teller i livet er hvilken holdning du har, og hvordan du takler motgang. Det utgjør forskjell på suk-sess og fiasko, sier jeg til kameraten min.
– Jeg skjønner konsekvensene, sier han og nikker.
– Ja, det er ikke den mest lettvinte veien som er den enkleste. Det innhenter deg lenger framme, selv de tingene som er i gråsonen.
Han er enig og klandrer seg selv mer enn de som nå stikker kjepper i hjulene for ham og nekter ham høyskoleutdan-ning. Hva skal jeg si? Får jeg sjansen til å bety mer for ham, eller blir han borte for oss? Jeg minner ham på at hvis han vil, er det en som har lovet å være med ham alle dager, uansett hvor han må dra og hvor han må leve. – Det går selvfølgelig an å bite tennene sammen uten å ta med Gud
på laget, og nesten like viktig er det at du har selvtillit. La aldri noen få deg til å tro at du ikke er noe, og ikke fortjener noe godt her i livet.
Konsekvenser - ingen nådeHan spør om jeg kommer igjen og jeg for-sikrer ham om det. Aller mest har han lyst til å bli her og hjelpe oss som frivillig i en eller annen aktivitet for ungdommer. Men det får han vel neppe sjansen til, for de som kunne gjort en forebyggende innsats i kongeriket Norge, pleier ikke å få sjansen til det. Asiater, afrikanere og europeere må vekk. Dumhetene i fortiden må ikke glemmes.
Jeg må spørre om en ting til: – Står vel-komstkomiteen klar når du går ut av por-ten her, eller skal jeg møte deg den dagen?
Han smiler og svarer at familien kom-mer, og legger til: – Tenk på de som sitter her inne og ikke har familie og venner. Dere kjenner jo noen av dem også, og be-søker dem. Det må være forferdelig å ikke ha familie og sone.
Jeg burde jo ha skjønt det, at denne dagen ville komme. Hadde det vært be-dre å latt være å spørre om han ville ha besøk første gangen han tok kontakt? Vi får jo aldri fullført jobben vår når det er snakk om innvandrere, heller ikke for de med opphold og statsborgerskap, hvis de begår en ”utilgivelig synd”. Det er ikke interessant nok, det angår bare de av oss som er nær mennesker og jobber med mennesker. De som lager lover lever i en annen virkelighet. Men vi miljøarbeidere, vi har god råd.
Et lite hjertesukkDet handler om noe mer enn å stikke innom på besøk, eller å gi noen en plass på et asylmottak. Det er snakk om mer oppfølging enn å si ”lær deg norsk og opp-før deg ordentlig”. Dette er ikke et innlegg som har med innvandringspolitikk å gjøre. Nei, det handler om samhandling, og er mitt lille hjertesukk.
Jeg går ut i Grønlands gater. Køen foran Fattighuset er like lang som da jeg gikk forbi to timer tidligere. Mange utlendinger selger stoff åpenlyst ved elva og i Vaterlandsparken og ved Oslo S. Også hvite er ute i samme ærend. Intet nytt under solen, nei.
5MARITANYTT :: Nr. 3 – 2009
Bjørn Storm Johansen, en sunn, nitten år gam-
mel idrettsgutt med god oppvekst, møter tre
kroppsbyggere på et helsestudio. Der og da
bestemmer han seg: Sånn vil jeg også bli!
Han slutter på skolen, flytter på hybel og be-
gynner å trene som en gal, samtidig som han
hiver innpå anabole steroider. Han havner i
et kriminelt miljø, hekta på stoff og har ingen
“normale” venner. Til slutt blir han domfelt for 39
voldssaker og soner til sammen fire år i fengsel.
For en tid tilbake ga den nå 33-årige Bjørn
Storm Johansen et intervju til avisen Vårt Land
hvor han nevnte at møtet med Maritastiftel-
sen og fengselsprest Terje Auli var med på å
stake ut en ny kurs for livet hans. Vi tok en prat
med Bjørn og spurte om han kunne fortelle
litt til Maritanytt, siden dette bladet leses av
mange som sitter og soner. Han kom også inn
på opplevelser han hadde under soningen i
Oslo Fengsel, som ble avsluttet i 2002.
– Da jeg satt i Oslo Fengsel var opplevel-
sen av kirkefellesskapet noe som alltid ga meg
fred og ro, selv om det kunne være høylytt. Jeg
syns spesielt gjengen fra Maritastiftelsen virket
utrolig ålreite og ekte. Uten tvil hadde de med
seg noe som andre i rommet manglet, unntatt
fengselspresten Terje, da. Jeg tenkte på hva
det kunne være. Var det påklistra, eller tok de
seg sammen for å være hyggelige den lille
stunden i fengselet? Gang etter gang kom de
tilbake og det var gjennomført, ekte og godt
hver gang. Dette påvirket og inspirerte meg.
Tenk at det finnes oppriktige mennesker som
hjelper andre uten å ha noe igjen for det! Om
fengselsprest Terje Auli sier Bjørn: Han er en
kul prest og type, men samtidig som han er
morsom og tvers igjennom god, er han det
jeg kaller radikalt frelst. Den godhet og tålmo-
dighet han viste meg gjennom enkeltsamtaler
staket ut kursen for en ny framtid.
– Under soningen fikk du beskjed om at din
beste ”streite” kamerat, hadde mistet livet?
– Ja, da forsvant det siste, lille håpet jeg had-
de. Dette var den eneste ikke-kriminelle vennen
min som jeg kunne stole på etter soningen. Jeg
raserte cella mi da jeg fikk høre det. Jeg ropte
og skrek, hamret løs på veggene og knuste
gjenstander. Plutselig ba jeg: ”Kjære Gud, er du
der, så hjelp meg! Nå må du vise deg!” Da hørte
jeg meg selv si ”Jesus”, et navn jeg aldri hadde
tatt i min munn – i hvert fall ikke på denne måten
før. Da skjedde det noe underlig. Jeg sa navnet
Jesus flere ganger og merket at aggresjonen
og depresjonen avtok, så jeg fortsatte å nevne
Jesus i dagene som fulgte.
Etter soningen traff Bjørn flere som kalte
seg ”frelst”. Hans Petter Martinsen (HP), tid-
ligere torpedo, var en tidligere kamerat som
Bjørn oppsøkte. HP spurte om han kunne få be
for ham. – HP la hendene på hodet mitt og ba.
Han avsluttet bønnen med å si ”i Jesu navn”.
I samme øyeblikk ble jeg klin edru, etter å ha
vært på grensen til overstadig beruset. Jeg vet
i dag at det var mitt første virkelige møte med
Guds kraft, sier Bjørn overbevist.
Bjørn sa ja til et rehabiliteringsopphold på
Sørum Gård i Trondheim. Dette er et av sen-
trene i Stiftelsen KRAFT som Maritastiftelsen
samarbeider med.
– På Sørum Gård hadde jeg gode, stabile
personer rundt meg. Det er mye av det gamle
opprørske livet i oss selv som vil ta styringen,
derfor er det viktig med slikt fellesskap. Der fikk
jeg ta steg for steg sammen med kristne. Det ble
jobb og senere to år på bibelskole. Bjørn traff
også Grete, hun som senere skulle bli kona hans.
Fengselsprest Terje Auli viet Grete og Bjørn i
Nidarosdomen i 2005.
Han forteller også at han hadde en gammel
samfunnsstraff. Han valgte å delta på sinnemes-
tringskurs. Behandlerne syns dette fungerte så
bra at de ville ha ham på andre siden av bordet.
Han fikk muligheten til å utdanne seg som kog-
nitiv terapeut med gratis utdannelse. Politiet og
andre instanser benyttet ham som foredragshol-
der om voldsproblematikk. I en periode jobbet
han ved Trondheim kommunes ressurssenter
for barn og unge.
Bruken av anabole steroider hadde gjort Bjørn
steril. Etter at han hadde giftet seg fikk han sam-
me beskjed av legen hvert år, og senest i desem-
ber 2007: ”Dessverre, du kan ikke bli far!” Gleden
var derfor stor da kona Grete kunne fortelle på
selveste julaften 2007 at hun var blitt gravid. Dat-
teren Bethina ble født ni måneder senere. Til Vårt
Land uttalte Bjørn: – Da jeg senere var inne til
ny helsesjekk og fortalte legen at jeg var blitt
far, holdt legen på å ramle av stolen. ”Gud har
helbredet meg”! sa jeg.
Siden høsten 2007 har Bjørn jobbet ved
“22b”, et kontaktsenter i hjertet av Trondheim som
drives av Normisjon. Bjørn er også predikant ut
fra Salem menighet. Han har fått et helt nytt liv
og er i dag opptatt av å hjelpe andre som sliter
med vold, rus og angst.
Soningen ble en ny startI dag hjelper Bjørn andre som sliter med vold, rus og angst.
Kona Grete og datteren
Bethina.
MARITANYTT :: Nr. 3 – 20096
ske sikkert få tilbud før eller seinere. Hvis dere da røyker, er risikoen større for å prøve å røyke hasj.
På rett veiDet er drøyt to år siden Cecilie Tho-massen fra Harstad og mannen hen-nes, trønderen John Inge Thomassen, kuttet stoffbruken: 10. januar 2007 tok vi vårt siste trekk hasj, fortel-ler de til Bladet Vesterålen. John Inge har bak seg mange år som stoffmisbruker. Han var liten, da han begynte å selge heimbrent i Trondheim. Herfra utviklet det seg til hyppig bruk, salg, og sterkere stoff. Man blir kynisk i forholdet til andre mennes-ker, fortalte han. John Inge advarte på det sterkeste mot å prøve narkotika: Begynn for Guds skyld ikke med stoff.
Fra topp til bunnKona Cecilie fra Harstad forteller om vei-en fra et tilsynelatende vellykket liv, gode karakterer, lærerskole og missestatus til avhengighet. Kanskje burde jeg tatt med bilder, som viser meg på det verste. Da så jeg ikke ut som noen miss, forsikrer hun. Misbruket begynte som 14-åring på en fest,
der jeg ble imponert av en gutt som var fem år eldre enn meg. Jeg turte ikke å si nei. Jeg var redd for å bli droppet. Det førte til 13 – 14 års rusmisbruk. Jeg falt ut av læ-rerutdanninga etter et par år, selvfølgelig. Et dødt blikk møtte meg, når jeg så meg i speilet. Flere ganger var jeg svært nær selv-mord, av oppgitthet. I dag er vi glade for at vi kan stå foran ungdommen og fortelle ei solskinnshistorie. Men det har ikke vært noen lett vei, forsikrer de to.
Hasj gjør noe med hodet dittBladet Vesterålen om Maritastiftelsens forebyggende arbeid:
Jan Dørum treffer stadig ungdommer. Her er han på Stovner Senter hvor
dansegruppa Planet var innom Marita-standen. – En herlig gjeng med ungdom-mer som ville høre om Maritastiftelsen. Hadde en fantastisk dag der oppe, med mange samtaler, og ca 250 Maritanytt ble delt ut ! sa Jan. Han fikk ikke tildelt noen rolle i gruppa, men ga noen nyttige tips til ungdommene.
Faksimile fra bladet Vesterålen.
Jan Dørum fra Maritastiftelsen på skole-besøk i Vesterålen.
BØ: – Begynn for Guds skyld ikke med stoff. Bestem deg nå. Og trekk deg unna, hvis du blir tilbudt. Rådet kommer fra tidligere narkomane, som besøkte Bø ungdomsskole i Vesterålen torsdag 12. mai.
Vi fikk høre hvordan bruken utvikler seg, og hvordan man til slutt ender som kriminell for å skaffe seg nok stoff. Hasjen gjør noe med hodet ditt, slik at du får lyst til å prøve igjen, fortalte Jan Dørum, tidli-gere narkoman og kriminell. Det var sterke historier oppmerksom Bø-ungdom fikk høre i ungdomsskolens gymnastikksal. Det er lett å se på oss, og tenke at «det går bra til slutt». Men vi mister stadig venner, som dør av stoffmisbruk.
Jan Dørum fortalte om milliongjeld, kriminalitet og fengselsopphold. Ødelagt familieliv og tapte venner. Om en tapt bror på grunn av stoffgjeld. Jeg fikk heldigvis hjelp. Men gjelda vil jeg betale på så lenge jeg lever. Dørum advarer mot å tro at su-butex og metadon er enkel medisin ut av stoffmisbruk: Det finnes ingen lett vei ut. En advarsel til vil jeg gi dere: Er dere først rusa på alkohol, er det lettere å velge feil når dere blir budt narkotika. Dere vil gan-
Mareno Leonhardsen ([email protected])
▶
▶
7MARITANYTT :: Nr. 3 – 2009
HvA skjeR’A?
Foto
: Bjø
rn O
lav
Thun
e
En sommerkveld rett før klokka åtte er det
mange som sitter langs Karl Johan og
koser seg. Gatesangere, artister, malere,
shoppere og tiggere og et yrende liv. Ved
Domkirken skrår jeg inn i Kirkegata og fin-
ner inngangen til Sub Scene, midt mellom
Baronen og en annen pub i Kirkegata. Jeg
er på vei til Sub Café, den rusfrie kafeen
Marita Ung har for ungdom på fredager.
”Maritastiftelsens Musikkverkstedkonsert”
står det på plakaten på døra. I trappe-
oppgangen er det klistret opp drøssevis
av plakater av artister og band som har
vært her tidligere. Lydsjekken er nok i gang,
det dunker allerede bra i konsertlokalet.
Det er sommerens avslutningskonsert for
musikkverkstedet.
Dørene åpnes og ungdommen strømmer
inn i det mørke lokalet. Selv var jeg ungdom
i 70-åra, så jeg går bort og hilser på et for-
eldrepar og sier jeg kommer fra Maritanytt:
– Har dere ørepropper? spør jeg. Han nik-
ker. Elin og Trond Samstad er kommet for
å høre på dattera som spiller bassgitar (se
forsidebildet): – Det er et ekstremt bra tiltak,
rusfritt, musikkorientert og gratis! Dattera vår
har vært med på musikkverkstedet i tre år og
jobber som frivillig i kafeen. Det virker som
det er lett å komme inn i miljøet her. Trond
oppfatter miljøet som klart positivt og har
lagt merke til at det ikke er den konkurran-
sementaliteten som preger andre miljøer for
ungdom, noe han er glad for. – Og så er det
jo veldig bra at det er rusfritt, skyter Elin inn.
Tåran Midtsund fra Marita Ung ønsker
alle velkommen. Så er festen i gang og
fem låter kommer på løpende bånd. Her er
det gitarister, vokalister og trommiser med
stå-på-vilje, trøkk og humør. Jenteband og
gutteband heies fram av publikum. Noen
ganger spiller instruktørene fra musikkverk-
stedet sammen med dem. Bildene i artik-
kelen taler for seg, bare synd at dere ikke
får lyden, musikken og stemningen.
I kafeen etter konserten slår jeg av en
prat med en av de ”spillende trenerne” Jo-
natan Hansen: – Det er utrolig gøy å se et
års arbeid på scenen. Jeg blir stolt av å se
på dem. Noen av disse ble kjent med oss
høsten-08 og begynte på musikkverkstedet.
Musikken skaper fellesskap og forener. Jo-
EKSTREMT BRA OG RUSFRITT
Med bass og trommer blir det ”trøkk i magan!”
Jenter som trommer og jenter som slår…
8 MARITANYTT :: Nr. 3 – 2009
HvA skjeR’A?
natan syns det er gøy at samspillet blir bra.
Han var sivilarbeider i Maritastiftelsen inntil
sommeren -07. Nå er han en av ansvars-
personene på Marita Bo, så han blir med
på laget videre.
Elise Sandøy jobber frivillig i kafeen og
flyttet til Oslo for å studere: – Jeg hørte om
Marita via bekjente. Jeg snakket med Gunn
Akerholdt, en av lederne i Marita Ung og
fikk greie på at de trengte hjelp i denne
kafeen hver fredag. Her kan jeg være en
positiv støtte i miljøet og gjøre en forebyg-
gende innsats for ungdom. Dessuten liker
jeg Maritastiftelsens klare profil. Elise sier
det er ingen problemer å være med på
frivillighet når hun kan både studere og
jobbe på deltid. Nå skal hun begynne på
rusinstitusjonen P22 som vernepleier, og
da blir hun jo også en del av fellesskapet
i Stiftelsen KRAFT, som Maritastiftelsen og
fem andre forebyggende og rehabiliteren-
de tiltak hører til.
Det virker som folk trives i Marita Ung og
blir med på lasset videre, enten de liker mu-
sikk, frivillighet eller rett og slett fellesskap
og vennskap. Det er plass til flere på laget.
Jeg kunne ikke se noen på reservebenken
på Sub i kveld. Om ikke alle var på scenen
så var alle på banen!
Jeg var nok eldste mann til stede, med
kamera og notatblokk, og kjente det rista litt,
men så forsto jeg at jeg lente meg mot en
høyttaler, og da var det ikke så rart at det
rista. Hadde ikke ørepropp heller!
EKSTREMT BRA OG RUSFRITTAv Bjørn Olav Thune
Har du et bandinstrument (trommer, gitar, bass o.l) som
støver ned eller som du vil gi bort til en god sak?
Kontakt Kim på Marita Ungs musikkverksted:
Jonatan var sivilar-beider i Marita-stiftelsen, nå er han ansvarsperson på Marita Bo og instruktør på musikkverkstedet. Han har det gøy!
Det svinger, og øreprop-per er obligatorisk for
dem over 30!
MARITANYTT :: Nr. 3 – 2009 9
Foto
: Ann
a N
ikol
aise
n
Mangen var stedet da fjorten eventyr-lystne fra Marita Ung og Maritabutikken tok årene fatt og begav seg ut på kanotur i august. Etter tre timers padling kom gruppen mer eller mindre tørre frem til leirplassen. I naturskjønne omgivelser ble det fisket, badet og plukket utallig med blåbær. Noe som kom godt med da det ble stekt pannekaker på primus i lys
Av Tina Holm Østad
av bål og lommelykt utover kvelden. De som våget å sove under åpen himmel ble holdt våkne av myggens larm, og måtte brått tidlig om morgenen skynde seg inn i teltene da det begynte å regne. Det er godt for fellesskapet og hyggelig å dra på tur. Noe som ble reflektert i den gode stemningen og mengder dårlig humor. En fin avslutning på sommeren.
HvA skjeR’A?
Er det sjøormen padlerne speider etter, mon tro?
Det napper! Fisk er sunt!
En strålende dag
MARITANYTT :: Nr. 3 – 200910
Jo mere vi er sammen, jo gladere blir vi….Maritastiftelsens årlige fellesskapsdag ble avholdt på Bakken,
Malmøya, onsdag 19. august, og samlet de fleste av Maritas ansatte foruten stiftelsens styre. Været var strålende og det var lagt opp til aktiviteter som fiske, frisbee, crocket, kubb og badmington, foruten god tid til å prate sammen. På Malmøya er det også rom for små filosofiske piruetter, som noen foretrakk.
Etter en rekelunsj med de ansatte ble det samling med styret for Maritastiftelsen. Gunnar Dehli, styreleder, ledet samlingen kl 16.00 med tema ”Før vi legger planer ...”, hvor vi tenkte kreativt sammen. Gunnar holdt et innlegg om hvordan en organisasjon hele tiden må være i forandring og forbedring for å vokse og utvikle seg. Hvis ikke, dør den.
Hvilke forandringer ønsker vi i stiftelsen? For at vi skal kunne være effektive og jobbe godt sammen må vi ikke dra i ulike retninger, men kunne tenke sammen og bli enige om retningen. Vi trenger en strategiplan, en retningsgivende plan for hvordan jobben skal gjøres de neste fire år. Bare slik kan vi realisere langsiktige mål.
I dag har vi flere kjente tjenester og kjente brukere. Løsningen for å utvikle en organisasjon er konsolidering, å tenke ut nye brukere, nye tjenester og ha en tjenesteutvikling, samtidig som vi sikrer kvaliteten i det vi holder på med som er liv laga.
AnalysenEn strategiplan handler mye om prioritering. Vi må være realistiske og forstå at vi ikke kan gjøre alt på èn gang. Når vi velger noe, velger vi samtidig bort noe annet, og kanskje lar det komme senere eller prioriterer det lenger ned på lista. Ansatte og styremedlemmer ble delt inn i fire grupper for å foreta en SWOT-analyse (strengths, weaknesses, options, threats).
Alle de styrkene, svakhetene, mulighetene og truslene vi kunne komme på om Marita som organisasjon ble skrevet ned. Etter et kvarter byttet alle tema slik at alle fikk vært med på alle fire tema-ene. Alle gruppearbeidene ble samlet inn og veggene ble dekorert med resultatet.
DrømmerSå var det tid for å drømme litt sammen. Hvordan vil Maritastif-telsen se ut i 2014 og hva holder vi på med da? Drømmene var store, så det lover godt!
I den lange, lyse sommerkvelden spiste vi barbequemat sammen med våre ektefeller, som var med oss siste del av dagen. Barbe-quemester Bjørn Tore Teigen, som sammen med sitt team tok sølvmedalje i VM 2009 i Barbeque, var hyret inn for anledningen. Alle ble mette og stemningen var topp. Vi tror at dette bokstavelig talt var MATNYTTIG for Maritastiftelsens utvikling, og at det vil få ringvirkninger til minst 2014!
Av Bjørn Olav Thune
Foto
: Bjø
rn O
lav
Thun
e
Styreleder
Gunnar Dehli
utfordrer
Engasjerte
deltagere
Uten mat og
drikke duger
Marita ikke
Personalkonflikter?
MARITANYTT :: Nr. 3 – 2009 11
Ny ettåring i Maritastiftelsen
Vi er glad for å hilse velkommen og presentere en ny ettåring
i Maritastiftelsen. Torgeir kommer fra Konsmo i Vest-Agder,
men har allerede bodd to år i Oslo. Han begynte i Marita i
midten av august. Det første han gjorde, var å bli med på ka-
notur med Marita Ung. – Det var en kjempetur og jeg ble godt
kjent med dem jeg skal bruke mye tid sammen med framover.
Bakgrunn: Etter idrettslinja på videregående har han gått bibelskole,
folkehøyskole, Hald internasjonale Senter og ett år på Norges
Idrettshøyskole. Siden har han tatt selvstudium og jobbet som
ekstrabetjent i helger på Ila fengsel, forvaring og sikringsan-
stalt. Er ungdomsforkynner i IMF-Ung.
Hvorfor Marita? Som kirkevakt på Ila møtte jeg Maritastiftelsen på gudstjenes-
tene der. En venninne av meg var ansvarsperson på Marita Bo,
så jeg hørte en del fra henne også. Nå gir jeg ett år til Marita
fordi jeg brenner for arbeidet de gjør og har tro på det. Jeg er
med på litt av hvert; Marita Ung, Maritakafeen, bruktbutikken.
Alt gir mersmak. Liker å samtale med mennesker og være meg
selv. Forhåpentligvis kan jeg bety noe for andre mennesker.
Favorittmat: Mammas pizza
Favorittbok: Bibelen
Favorittmusikk: Jonathan Helser
Favorittfilm: Ingen spesiell
Liker ikke: Rus
Hobbyer: Trening, fotball, sykling og ski
Drøm: Å få peke på Jesus med mitt liv og bety noe for andre
NYE ANSIKTER I MARITA
Ansatt i 40 % stilling i Marita Ung og Marita Bo siden
høsten 2008, er også noe med i bruktbutikken og feng-
selsbesøk på Bredtveit kvinnefengsel.
Bakgrunn: Tåran er prestedatter fra Hedmark. Hun er utdannet som
menighetsmusiker på Høyskolen i Staffeldsgate og har
bodd fire år i Oslo.
Hvorfor Marita? Møtte folk fra Marita i Sub Church, en ungdommelig menig-
het som holder til på Sub Café og Sub Scene i Kirkegata.
Gjennom fredagskafeen som Maritastiftelsen driver i disse
lokalene, ble jeg interessert i å jobbe med dem. For meg
er nære relasjoner og fellesskap veldig viktig. Det er så
viktig at ungdom blir sett, spesielt for å klare seg gjennom
18-20-årsalderen da det er så mye nytt i livet. Jeg liker å
jobbe med mennesker. I Marita er det gode samtaler og
bra fokus, mye rom for kreativitet og det å leve ærlige liv.
Favorittmat: Fårikål
Favorittbok: Vindens skygge, en roman fra 2001, skrevet av den spanske forfatteren Carlos Ruiz Zafón.
Favorittmusikk: Mange sjangere – alt av kvalitet
Favorittfilm: Leon
Liker ikke: Likegyldighet, fordømmelse og agurk
Hobbyer: Lesing, kafédrift, hester
Drøm: Skrive en bok og bo i et hus med stor hage i en skog
Tåran Midtsund24 år
Torgeir PerssonNygård
25 år
HvA skjeR’A?
12 MARITANYTT :: Nr. 3 – 2009
I forbindelse med fellesskapsdagen Maritastiftelsen hadde 19. august på Malmøya, ble vi litt mer kjent med de nyeste ansiktene i Marita-sammenhengen. Her kan du lese om dem:
Ansatt i 60 % stilling i Marita Bo og Marita Ung
Bakgrunn: Peter er oslogutt, men han har også bodd to år i Kongo og
to år i Kenya i oppveksten. Musikk og band har han holdt
på med i mange år. Kjent som vokalist i Extol. Har tatt 1.
års studium i diakoni på Diakonova. Han jobber 20 % i Sub
Church. Peter er gift med Rebecca og de venter sitt første
barn i november.
Hvorfor Marita? Kjenner mange folk fra Marita, også flere av ungdommene
som bor i Holstsgate og som går på Sub. På spillejobber
og andre jobber møtte jeg mange som levde tomme og
meningsløse liv. Nå når jeg har tatt diakoni har jeg blitt
bedre kjent med meg selv og vet at jeg fungerer godt når
jeg jobber med mennesker. Det er givende å dele livet med
andre, får så mye tilbake.
Favorittmat: Indisk
Favorittbok: The Cosmic Trilogy av C.S. Lewis
Favorittmusikk: Hører mye forskjellig, spiller selv
Favorittfilm: Princess Mononoke
Liker ikke: Tomater og FrP-politikk
Hobbyer: Liverpool F.C. og fisking
Drøm: Å kunne være en god familie, ha et åpent hjem og dele livet med andre mennesker, kanskje i form av kollektiv.
Ansatt fra 1. juni i 50 % stilling i Marita Bo, hvor han pri-
mært følger opp beboerne både på huset og på turer, jobber
også noe i bruktbutikken.
Bakgrunn: Bernt kommer fra Grimstad, er gift med Siri, har en datter
og går siste året på sosionomstudiet. Han har tidligere vært
såkalt urban misjonær i New York i tre år, hvor han jobbet
med utadrettet ungdomsarbeid. Musikk, instrumental
opplæring og turer var mye benyttet.
Hvorfor Marita? Hadde hørt om Marita i mange år, men da jeg trengte prak-
sisplass på skolen fikk jeg begynne i praksis i februar og
fikk senere tilbud om vikariat. Marita ligner veldig på den
måten jeg ønsker å jobbe med mennesker på. Har hatt en
utrolig bra oppvekst med mye kjærlighet. Jeg møtte Gud
i ung alder og føler at det er min plikt å dele livet jeg har
fått med andre, så de også kan oppleve kjærligheten både
fra Gud og mennesker.
Favorittmat: Sjøkreps og annen sjømat
Favorittbok: Biografien om Keith Green
Favorittmusikk: RUSH
Favorittfilm: The Party med Peter Sellers
Liker ikke: Kø
Hobbyer: Musikk, spiller trommer
Drøm: Bo sammen med en gjeng kristne og ta inn folk som trenger fellesskap og praktisk hjelp for en periode i livet.
Peter Espevoll30 år
Bernt Eide29 år
HvA skjeR’A?
MARITANYTT :: Nr. 3 – 2009 13
Midt i sommerstevnesesongen, er det noen som vitner for alle de andre. Initiativta-ker Leiv Holstad i Maritastiftelsen mener dette er et nyttig supplement til alle de kristne sommerstevnene. Det er fint at kristne organisasjoner og menigheter har egne opplegg for seg og sine, men vi må ikke glemme mannen i gata, sier Holstad. Mitt ønske er at alle som nå er samlet på kristne sommerstevner må be om at Gud skal virke hos alle som kommer innom Himmelsk Sommer, oppfordrer Arild Stav. Han er musikalsk ansvarlig sammen med Svein Skulstad. Arild Stav har vært pro-fesjonell musiker i over 30 år, og er en av landets mest ettertraktede kapellmestere.
Midt i virkeligheten.Musikk er et evig verktøy som jeg vet kom-muniserer med folk. Det får dem til å stop-pe opp, og da får de ofte med seg det andre vi har på hjertet også, sier Stav. Da han spurte Hanne Krogh om å droppe innom denne ettermiddagen, var det ikke nei i
hennes munn. Jeg liker å treffe folk midt i virkeligheten deres. Her står vi sammen om å gi dem en opplevelse av noe viktig, sier artisten som blant annet sang «I’ll Be Your Home».
Hvordan er det å profilere seg på et så tydelig kristent arrangement?
Det har jeg overhodet ingen problemer med. Min kristne tro er enkel og ukom-plisert, sier artisten, som i september drar på 14-dagers korturné til USA. Jeg må få tilføye at det er utrolig gøy å synge med så dyktige musikere, sier den kjente artisten, og kaster et blikk på Arild Stav og musi-kervennene som er i ferd med å rigge ned fra scenen.
Skape ettertanke. Arild Stav sier målet med Himmelsk Som-mer er å skape ettertanke hos folk. Dette er jo mer gudstjeneste enn underholdning. Vi ønsker ikke å tre det kristne budskapet ned over hodet på noen, men håper det vi presenterer kan få noen til å stille seg selv
noen fundamentale spørsmål. Ved Guds hjelp kan det bli til en kristen tro, sier musikeren, som selv ble en kristen i 1995. Da Leiv Holstad spurte om han ville bidra på Himmelsk Sommer, sa han ja med en gang. Jeg likte ideen. Også det at hele det kirkelige spektret står bak. Gud har bare en menighet, minner han om.
Spesiell plan for Norge. Denne mandagen har The Redeemed Church Of God på Holmlia satt sitt far-gerike preg på det som skjer fra scenen. De fleste ungdommene som deler ut kristne traktater, og tilbyr seg å lese et ord fra Bi-belen, er av utenlandsk opprinnelse. Mary Ann Erta, Jonna Palermo og Osa Omofo-moan kan ikke tenke seg en bedre måte å bruke en solvarm mandags ettermiddag i Oslo på. Folk er veldig positive. Vi ser at Gud har en helt spesiell plan for Norge nå, sier Osa Omofomoan. Oslomannen Niels Moe opplevde det bare positivt å bli stoppet av de ivrige forkynnerne. De er
På Jernbanetorget foran Østbanehal-len i Oslo ble det i løpet av åtte man-dager i sommer holdt konserter un-der banneret himmelsksommer.no. Avisen Vårt Land dekket Himmelsk Sommer med forsidebilde og en to-siders artikkel i juli. Maritanytt har fått tillatelse til å gjengi artikkelen.
Vitnesbyrd til folk i fartaAv Olav Solvang, publisert 7. juli 2009
14 MARITANYTT :: Nr. 3 – 2009
både hyggelige og høflige, og det de har på hjertet er veldig bra, sier Moe.
Opplevelse.Leiv Holstad kan fortelle at ei dame som var her forrige mandag, i dag hadde med seg flere i familien sin. De måtte bare få oppleve det de også, fortalte hun. Det er tydelig at dette appellerer til folk. Det er også en god del som ber om forbønn i bøn-neteltet vårt, sier Holstad.
Når dette nummer av Maritanytt er utgitt, er aksjonen Himmelsk Sommer bak oss, men responsen tyder på at det blir et lig-nende arrangement neste sommer.
Fra denne scenen midt i fartsåren på Jern-banetorget i Oslo strømmer det ord og toner hver mandag i sommer. Folkene bak Him-
melsk Sommer vil minne de som går forbi om at Jesus er midt i virkeligheten deres.
Hanne Krogh dukket uanmeldt opp og sang
to sanger for et takknemlig publikum. Arild Stav (t.h.) er en av Norges mest et-tertraktede kapellmestere. I sommer brenner han for Himmelsk Sommer utenfor Østbanehallen.
Journalist Olav Solvang fanger
inn Leiv i kame-raet på Jernbane-torget.
Himmelsk Som-mer vil nå ut til de
som ikke tilhører et kristent fellesskap. – Vi må ikke glemme mannen i gata, sier initiativtaker Leiv Holstad.
Dans og glede preget sangerne og musikerne fra
Redeemed Church of God på Holmlia.
▶
▶
▶
▶
▶
Foto
: Bjø
rn O
lav
Thun
e
Foto
: Bjø
rn O
lav
Thun
e
Foto
: Bjø
rn O
lav
Thun
e
Foto
: Bjø
rn O
lav
Thun
e
Foto
: Har
ald
Flem
15MARITANYTT :: Nr. 3 – 2009
Postabonnement B
RETUR:
MaritaNyttHolsts gate 6,N-0473 Oslo
www.marita.noMer å lese på
M A R I TAs t i f t e l s e n
Dersom du ønsker skattereduksjon på gaver til Maritastiftelsen, må vi ved årets slutt sende
informasjon til skattemyndighetene om gavens størrelse, ditt navn, adresse og personnum-
mer. For at vi kan ordne dette, må vi få fullmakt fra deg for å formidle disse opplysningene
til skattemyndighetene. Du vil da kunne trekke gavebeløp fra kr 500,- inntil kr 12.000,- fra
din skattbare inntekt. Du vil motta en årsoppgave fra Stiftelsen KRAFT på gaven(e) som er
innrapportert til skattemyndighetene.
SKATTEFRIE GAVER TIL MARITASTIFTELSENGjennom Stiftelsen KRAFT er Maritastiftelsen godkjent av skattemyndighetene for å motta
gaver som gir rett til skattefradrag for giverne. Det er viktig å være oppmerksom på at skatte-
fradraget gjelder kun for gaver innbetalt til bankkonto, og ikke for gaver gitt kontant.
Ta kontakt med oss på tlf 22 04 54 00 eller epost [email protected] å få tilsendt fullmaktskjema, eller last det ned på www.marita.no
Nå er det mulig å støtte Maritastiftelsen en-kelt og billig ved bruk av Avtalegiro.
Fordelene ved Avtalegiro er: ■ Kontoen belastes automatisk. Du slipper å betale giroen i banken/nettbanken. Du varsles minst syv dager før forfall – som vil være den 20. i mnd.
■ Du kan stoppe tjenesten når du vil
Det er enkelt å komme i gang – ta kontakt med oss enten på telefon 22 04 54 00 eller epost [email protected] for å få tilsendt skjema som du må underskrive og sende tilbake til oss.A
vtalegiro
Vi trengerbrukt og nytt!Bor du i Oslo-området og har møbler, bøker eller annet du vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting.
Du kan også levere direkte i åpningstiden.
Åpningstider: Man-fre: kl 11.00 – 17.00 Lørdag: kl 10.00 – 16.00
MaritaBruktbutikkMarkveien 67, Oslo
Tlf. 22 38 19 20 E-post: [email protected]