mars 2011 • om å ta kommandoen som ny leder/images/pdf/2011/skolelederen...hvilke hensyn skal...

Nr. 3

Mars 2011 • www.nslf.no

Om å ta kommandoen som ny leder

Leselov i Utah Suksesskriterier for ensterk læringskultur

Brysomme baser?

Et biblioteksystem med skjulte skatter; små gullkornsom ligger i løsningen! Bibliofil er foredlet gjennom mange år nå, i tettsamarbeid med de som bruker det til daglig drift avbiblioteket. Men samtidig: Bibliofil er hypermoderne, med bruk

av de siste teknikker og løsninger. BIBLIOFIL er bygd for fremtiden; et system du kanvokse med. Man river ikke det som er solid. Man bygger viderepå det. Så også med Bibliofil.

Foredlet gjennom flere år og hypermoderne!

Musee du Louvre, Paris foto: www.parissnapshot.com

Bibl iotek-Systemer AS. Postboks 2093, 3255 Larv ikTe le fon: 33 11 68 00. Te le faks: 33 11 68 22. In ternet t : h t tp : / /www.b ib l io f i l .no E-post : f i rmapost@bib l io f i l .no

lever t av

bibliofil ann 02-04-09 17:31 Side 1

SkolelederenNr. 3 – 2011 – 25. årgang

Utgiver:Norsk SkolelederforbundØvre Vollgt 11, 0158 OsloPostadresse:Postboks 431 Sentrum, 0103 OsloTlf: 24 10 19 00 - Fax: 24 10 19 10E-post: [email protected] www.nslf.no

Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes s entralforbund.

Ansvarlig redaktør:Tormod Smedstadtlf. 24 10 19 16E-post: [email protected]

Sats og trykk:Merkur-Trykk ASTlf: 23 33 92 00

Godkjent opplag 2. halvår 2009 og 1. halvår 2010: 5959 eks.

ISSN 082-2062.

Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning.

Forsidefoto:????

Annonser:Lars-Kristian BergBrugata 14, 6. etg – 0186 OsloTlf: 22 17 35 23 Fax: 23 16 34 31E-post: [email protected]

Utgivelsesplan 2011 nr materialfrist utgivelse 1 10.01 24.01 2 10.02 22.02 3 10.03 22.03 4 08.04 20.04 5 18.05 31.05 6 15.06 27.06 7 17.08 29.08 8 15.09 27.09 9 17.10 31.1010 21.11 01.12

INNHOLD Leder .........................................................................................................................4Tegneserie

Brysomme baser? .....................................................................................................5Bogstad skole er en baseskole.

– Vi jobber jo nettopp med det Hattie og

andre forskere sier er viktige, påpeker

rektor Ellen Larsen. – Tydelige mål og

tilbakemeldinger til eleven, gode

relasjoner mellom lærer og elev og vekt på

klasseledelse. (Foto: Åsta Ytre)

Suksesskriterier for sterk læringskultur ..................................................................... 8Læring er en forutsetning for endring og kunnskapsutvikling – og det

er altså på arbeidsplassen en vesentlig del av læringen skjer, påpeker

Cathrine Filstad som er førsteamanuensis på BI.

På forbundssiden ..................................................................................................... 10

Må varsle om svake leseferdigheter ..................................................................... 12Delstatsmyndighetene i Utah har vedtatt

en ny leselov: foreldre eller foresatte må

underrettes innen midten av skoleåret

dersom barna leser dårligere enn det som

er ventet av dem.

Om å ta kommandoen ............................................................................................. 14Nicholas Cuddihy er relativt fersk rektor i Limerick, Irland.

Han har erfart, reflektert og studert hva det vil si å være ny rektor.

Humor på alvor ........................................................................................................ 17

Skolevurdering og testing ....................................................................................... 18Hvilke hensyn skal veie tyngst og legge premissene for skolens arbeid;

behovet for høyt kvalifisert arbeidskraft eller ansvarlige samfunn-

smennesker med personlig integritet og høy etisk standard? spør rektor

Ole Ledahl i denne artikkelen.

Basisgrupper og storklasser .................................................................................... 20- Vi er verken baseskole eller ordinær

skole; jeg mener vi har tatt det beste

fra begge deler, forteller rektor Astrid Jahr

Spørrespalten ........................................................................................................... 23

3Skolelederen • 3-11

Et biblioteksystem med skjulte skatter; små gullkornsom ligger i løsningen! Bibliofil er foredlet gjennom mange år nå, i tettsamarbeid med de som bruker det til daglig drift avbiblioteket. Men samtidig: Bibliofil er hypermoderne, med bruk

av de siste teknikker og løsninger. BIBLIOFIL er bygd for fremtiden; et system du kanvokse med. Man river ikke det som er solid. Man bygger viderepå det. Så også med Bibliofil.

Foredlet gjennom flere år og hypermoderne!

Musee du Louvre, Paris foto: www.parissnapshot.com

Bibl iotek-Systemer AS. Postboks 2093, 3255 Larv ikTe le fon: 33 11 68 00. Te le faks: 33 11 68 22. In ternet t : h t tp : / /www.b ib l io f i l .no E-post : f i rmapost@bib l io f i l .no

lever t av

bibliofil ann 02-04-09 17:31 Side 1

Som tidligere rektor i barneskolen har jeg i mange år hatt gleden av å ta i mot forvent-ningsfulle barn og foreldre til det første møtet med skolen. Og noe som er helt sikkert er at overgangen fra hjem eller barnehage til skole sees på med svært ulike øyne. Det kom tydelig til uttrykk på den store "Innskrivningsdagen" vi arrangerte hver høst. Ivrige og forventningsfulle, engstelige og sjenerte barn møtte opp for å møte skolens ledelse, SFO-ansatte og engasjerte lærere sammen med sine foresatte. For meg som rektor var dette høytidsdager i skoleåret og vi planla nøye hvordan vi skulle organisere opplegget best mulig. Hensikten var todelt: tilbud til barn og foresatte om å bli kjent med skolen på en trygg og positiv måte og mulighet for skolen til å forberede en god og best mulig tilpasset skolestart. I dag ser jeg tilbake på dette som et ledd i "tidlig innsats"!

Det er ikke tvil om at overgang fra barnehage eller hjem til skole er et stort og viktig steg i et barns liv. For mange foreldre er det en gåte at barna i det hele tatt klarer seg uten dem noen timer. For andre er det helt naturlig å overlate det hele og fulle ansvaret for god oppvekst og utvikling til skolen. Uansett legges et stort ansvar på skolens ansatte og ledelsen.

For å sikre best mulig skolestart for det enkelte barn er god kommunikasjon med foreldre og eventuell barnehage svært viktig. For skolen handler det om å lytte for å lære barnet å kjenne og for barnehagen og de foresatte handler det om å gi viktig og nyttig informasjon om barnet til skolen. Her legges grunnlaget for et utrolig viktig samarbeid! Et godt læringsløp for barna bygger i stor grad på åpenhet, tillit og respekt mellom skole og hjem. Det vil lønne seg på kort og lang sikt og er virkelig verdt å arbeide for! Følges dette opp videre av engasjerte og dyktige lærere og ledere vil et godt grunnlag være lagt for å stå rustet til å ta hånd om eget liv. Foreldre med positive holdninger og tillit til skolen er uvurderlig for barn og unges forhold til skolen. At det også kan være en viktig forutsetning for gjennomføring av hele skoleløpet, er vel ganske sannsynlig.

Gode overgangsordninger, tett oppfølging og godt samarbeid mellom hjem og skole er ikke mindre viktig senere i skoleløpet. Barn og unge stilles overfor utrolig mange valg hver dag og trenger voksne som bryr seg til å veilede og støtte dem. Det er godt dokumentert at overgang til ungdomstrinnet er vanskelig for veldig mange unge. Mangel på rutiner for kommunikasjon mellom skoleslagene og tett oppfølging ved overgangen må ta mye av skylden for det. Ikke mindre viktig er gode overgangs-rutiner og effektive arenaer for dialog når elevene skal ta steget inn i videregående opplæring.

Det nasjonale satsingsområdet Ny GIV har blant annet som mål å lette overgang mellom 10. trinn og videregående opplæring. Mange venter også spent på ny stortingsmelding om ungdomstrinnet i håp om at det her kan komme signaler på hvordan vi kan legge bedre til rette for at barn og unge kan utnytte sitt potensial og sikres kunnskap, ferdigheter og holdninger som set-ter dem i stand til å mestre egne liv. Utvidelse av FUGs arbeidsområde til også å omfatte 1. trinnet i videregående opplæring, er et klart signal om at foreldre er viktige samarbeidspartnere og støttepersoner for sine barn også etter at de er ferdige med ungdomsskolen.

Mange positive tiltak er initiert; jeg krysser fingre for at dette kommer barn og unge til gode også i praksis!

Mats & Margrete

Forbunds L E D E R E N

© Per-Erik Pettersen/T. Smedstad

4 Skolelederen • 3-11

TEkST Og fOTO: TORMOD SMEDSTaD

– Vi jobber jo nettopp med det Hattie og andre forskere sier er viktige, påpeker rektor Ellen Larsen. – Tydelige mål og tilbakemeldinger til eleven, gode rela-sjoner mellom lærer og elev og vekt på klasseledelse. Hun fortsetter: – Skole-bygget med fleksible løsninger gir noen rammer, men er ikke til hinder for å satse på de tingene forskningen sier er viktig. Det er ikke bygningen som er viktig.Bogstad skole i Oslo ble i en Dagsrevy-reportasje i februar nærmest hengt ut som eksempel på alt det som er galt i norsk skole. Der ble det sagt at norsk skole har satset på de gale tingene; base-skoler og aldersblanding fungerer ikke, var budskapet i reportasjen. I innslaget var det blant annet gitt stor plass til intervju med ei mor som hadde valgt å trekke barna sine ut av denne skolen. Skolen opplever ingen flukt, men at elever utenfor inntaksområdet like gjerne kan velge Bogstad. Professor Thomas Nordahl redegjorde for Hatties forskning – og det kunne i nevnte repor-tasje virke som denne forskningen også underbygget kritikken av baseskoler (se eget intervju). Vi ble litt nysgjerrige og avla Bogstad skole et besøk.

Base på BogstadHvorfor Bogstad ble valgt som eksem-pel er litt underlig. Elevene trives, de fleste foreldrene er fornøyde og læring-

sresultatene er gode. På alle parametrene som elevundersøkelse, foreldreun-dersøkelse og nasjonale prøver skårer skolen høyt. Den ligger godt over gjen-nomsnittet for Oslo og landet � og også resultatmessig over sammenliknbare skoler ut i fra sosio-økonomisk bak-grunn. – Vi skal også ligge høyt med det elevgrunnlaget vi har, presiserer Larsen. Og fortsetter: – De fleste skoler i Norge er jo ikke baseskoler – så det blir jo van-skelig å gi denne organiseringsformen skylden for dårlige internasjonale resul-tater. Larsen foretrekker for øvrig beteg-nelsen fleksible skoler.

Så hvis målet er gode læringsresultater og trivsel, kunne denne skolen like gjerne vært brukt som eksempel på at det nettopp er baseskoler som funge-rer. Slik kunne man jo også ha vridd dette, men det er vel heller slik, som rektor Larsen hevder, at det ikke er bygningen og dens utforming som er det mest interessante? Vi har for ordens skyld spurt forsker og Post doktor Therese Nerheim Hopfenbeck (ILS), som også kan sin Hattie, om dette forhold: – Jeg vil nok gå så langt som å si at vi pr. dags dato ikke har

tilstrekkelig empiri i Norge som kan si at den ene organiseringsformen er bedre enn den andre. Det blir for enkelt – og kanskje til og med mis-visende – å sette baseskoler opp mot tradisjonelle skoler når det gjelder læringsutbytte. Læring er en kompleks aktivitet som krever både klok og inn-siktsfull handling av kompetente fag-folk. Hattie selv hevder at noe av det viktigste for elevenes læringsutbytte, er det som skjer "within schools" – blant annet i hvilken grad lærere setter høye mål for alle elevene sine og hvor-dan de gir tilbakemeldinger (feed-back) til elevene på arbeidet deres. Dette kan lærere gjøre uavhengig av om de jobber i baseskoler eller mer tradisjonelle skoler. Så fokuset bør kanskje heller være på hvordan lærere gir tilbakemeldinger enn på baseskoler vs tradisjonelle skoler?

Pedagogisk nytenkning?– Det at vi har åpne, fleksible lokaler gjør det veldig viktig med struktur, forutsigbarhet og god klasseledelse. Lær-


Brysomme baser?– Det finnes ikke nok

empiri i Norge for å

hevde at den ene

organiserings formen er

bedre enn det andre, sier

forskeren Therese

Nerheim Hopfenbeck.

Ellen Larsen er rektor på Bogstad skole.>


erne blir nødt til å samarbeide tettere. Jeg kan ikke se at en slik løsning har ført til mer uro her hos oss. Det er klart det drives "tradisjonell pedagogikk" hos oss også, men det er uhensikts-messig å drive bare tradisjonell pedagogikk i en skole med fleksible romløsninger. Her er det tilgang til både større og mindre rom, og det ligger til rette for mer differensiering og

fleksibel bruk av lærerressurser. Vi kan utnytte lærernes kom-petanse bedre – alle må ikke gjøre det samme. Vi har valgt å la lærerne undervise i færre fag, litt mer i retning av et faglær-ersystem. Lærerne er organisert i team, og de har stor frihet og ansvar for å tilrettelegge dagen for sine elevgrupper, forteller rektor.

Det er vel vanskeligere for en lærer å være en autoritet i store rom med mange elever?– Ja, det stiller større krav til klasse ledelse, til struktur og til systemer. Hvis en er flink til å få orden på dette, betyr det at det gir god oversikt og forutsigbarhet for elevene. Vi sørger for at det er en plan og ikke så mange bytter i løpet av en dag.

Hvordan er det å være skoleleder på en baseskole?– Jeg ser en del fordeler. Lærerne jobber eksponert for hveran-dre, og de er veiledere for hverandre. Dette betyr at opple-ggene i fagene blir kvalitetssikret. Flere oppgaver løses i fellesskap. Det er også lett for meg som rektor å se lærerne i arbeid og få oversikt over virksomheten i og med at vi har åpne løsninger. Det gjør det lettere å være pedagogisk leder.

Undersøkelser viser at 8 av 10 lærere er negative til baseskoler?– Det er ikke så mange lærere som har erfaring med bas-eskoler, - kanskje de har blitt litt skremt av oppslag i mediene? Det kan bygge på usikkerhet. Base skoler betyr tettere samar-beid og felles løsninger. Det ligger også en avlastning i dette. De lærerne som jobber her, har valgt å jobbe her.

På Bogstad har de fire åpne baser. – Vi evaluerer og justerer hele veien. Vi har etter hvert tonet ned aldersblanding i kon-taktgruppene. Noen foreldre har vært skeptiske til aldersblan-ding, men vi har hatt en god dialog om dette. Vi har erfart at det er viktig å lytte til innspill, samtidig som det er skolen som legger rammene for pedagogikken.

Studie- og gruppereiser

Amsterdam fra kr..... 2.730,-Athen fra kr. ................ 3.885,-Praha fra kr ................. 1.610,-Berlin fra kr................. 2.260,-Barcelona fra kr........ 3.025,-Budapest fra kr.......... 2.300,-Dublin fra kr ............... 2.645,-

London fra kr.............. 2.180,-Lisboa fra kr ............... 3.505,-Edinburgh fra kr........ 2.865,-Brussel fra kr ............. 2.740,-Istanbul fra kr ............ 3.130,-Paris fra kr .................. 2.535,-

NB! Prisene inkl. fly fra Oslo, 4-6 overnattinger på ungdomshotell/herberge samt alle skatterog avgifter. Prisene er gyldige for grupper på min. 10 personer som reiser samlet tur retur. Prisene varierer ut fra reisedato og vi har tatt utgangspunkt i billigste periode.

Les mer på www.kilroygroups.noTlf.: 23 10 23 [email protected]

KILROY group travel er spesialister i å arrangere studieturer med høyt faglig innhold, til meget bra priser. Her er et utvalg av våre reisemål:

(Foto:Åsta Ytre/Utdanningsetaten)


Foreldrene klager Dagsrevyen inn til PFU

Simen Bakken er FAU-leder på Bogstad skole.

Det har han vært siden januar 2010. – Det var

faktisk kampvotering om å komme inn i FAU,

sier han og smiler.

Det er aktive og engasjerte foreldre på denne kanten av byen. Bakken er veldig klar på at det er en styrke at folk har forskjel-lige meninger. Som ny FAU-leder satte han i gang et kom-munikasjonsprosjekt for å få fram synspunktene i for-eldregruppa. Noen foreldre uttrykte uro over aldersblandingen, og noen satt spørsmålstegn ved organisering i baser. Det var viktig å lytte til alle. Det viste seg at langt de fleste foreldrene var fornøyd med skolen og organiseringen. Bruke-rundersøkelsen viste også at de fleste var tilfredse. – FAU må målbringe synspunkter til skolens ledelse, men samtidig res-pektere at det er skolen som er best på pedagogisk strategi, sier Bakken.

Resultatene skolen leverer er i snitt bedre enn byen og landet og sammenlignbare skoler. – Dette er objektive målinger og må være et utgangspunkt når man diskuterer skolens kvalitet, sier Bakken. Når selveste Dagsrevyen velger å presentere et skeivt og negativt bilde av skolen, stiller både elevene og for-eldrene seg litt undrende til hva som foregår. – Vi har valgt å klage dette innslaget inn til Pressens faglige utvalg. Vi er bekymret for hvordan barna ble brukt og framstilt og mener at skolen ble stigmatisert. Når Dagsrevyen er en hel dag på skolen, blir ungene veldig nysgjerrige på hva som kommer på TV. De blir dratt inn i en diskusjon som bør foregå på voksennivå, sier Bakken.

Den dagen vi besøkte skolen var det foreldre som hadde kom-met med både blomster og konfekt til lærere og ledelse. – Ingen tvil om at foreldrene ønsker å støtte opp om skolen, forteller Bakken. Han tilføyer: – Foreldrene skal være aktive og spørrende og alle skal tas seriøst. Vi er engasjert i skolens ve og vel. Men vi skal også bidra til å skape ro slik at lærerne får fokusert på det de skal. FAU skal være en kanal for å få fram hva foreldrene mener. Engasjerte foreldre er en utfordring for skolen, men det er også en positiv faktor. Alle ytre tegn sier at dette er en god skole. Den er relativt ny og kom veldig fort opp på et høyt nivå.

Simen Bakken er FAU-leder på Bogstad skole.

Stadig flere går over til Mikromarc 3 – det helt nye og banebrytende systemet for nordiske bibliotek.Med et helt nytt og behagelig brukergrense-snitt er Mikromarc 3 svært enkelt å forstå. Den pedagogisk riktige oppbygningen leder deg gjennom de ulike funksjonene på en intuitiv og ukomplisert måte – nesten som om systemet selv aner hva du ønsker eller hvor du vil gå. Mikromarc 3 møter dine behov på en enestående måte; helintegrert, intuitivt og moderne.

Ta kontakt med oss, så får du vite mer om bibliotekenes aller beste venn!

www.bibits.no • Tlf.: 22 08 98 97

Bib

liote

kene

s IT

-sen

ter

AS

• M

aler

haug

veie

n 20

• P

b. 6

458

Ette

rsta

d •

0605

Osl

o

Tlf:

22 0

8 34

00

• Fa

ks: 2

2 08

98

80 •

sal

g@bi

bits

.no

• w

ww

.bib

its.n

o

Mikromarc 3 brukere ser seg ikke tilbake!


Det jeg forsøkte å formidle var tatt ut fra John Hattie sin bok ”Visible learning”. Boken er et resultat av 15 års arbeid og er sannsynligvis den mest omfattende analysen og sammenfatningen av peda-gogisk forskning verden noensinne har sett. Hattie sitt arbeid baserer seg på 800 internasjonale meta-analyser som igjen er bygd opp på 52 000 tusen kvantita-tive forskningsstudier med til sammen 83 millioner elever som informantg-runnlag. Forskningen viser at det ikke er dokumentert at åpneskoler/baseskoler har noen positiv effekt på elevenes læring, og at av de 138 faktorene Hattie har vurdert, så ligger åpne skoler/base-skoler helt i bunnsjiktet. Det betyr ikke at læringsutbytte til elevene blir klart forverret i slike skoler, men det betyr også at elevenes læringsutbytte heller ikke blir bedre selv i systematisk

utviklingsprosjekt. Dette gjelder særlig i forhold til skolefaglige prestasjoner.

Hvilke spesielle utfordringer mener du baseskoler har i forhold til elevmiljø og læring? Både Hattie sine analyser og mye annen nasjonal og internasjonal forskning viser at læreren har den mest formidable inn-flytelsen på elevenes læring. Lærere som kommer i en god interaksjon med elev-ene, har struktur på undervisning, er tydelige, håndterer bråk og uro, er god på feedback og har en god relasjon til elevene, lykkes godt i forhold til både faglig og sosial læring. Videre dokumen-terer også Hattie at støttende elev-fellesskap har god effekt på læring. Spørsmålet er da om baseskoler hemmer eller fremmer lærerens betydning og elevfellesskapet. Forskning gir indika-

sjoner om at det er mer utfordrende å være en tydelig og støttende lærer i base-skoler og åpne undervisningsarealer med mange elever og voksne til stede enn i litt mindre og mer oversiktlige undervisningsarealer.

Ser du noen fordeler ved en slik organi-sering av skolen?Baseskoler har den fordel at de gir gode muligheter for å etablere en fleksibel og differensiert undervisning. Skolene gir også slik gode muligheter for å individu-alisere og tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Dette er også den pedago-giske ideen bak åpne skoler/baseskoler. Men utfordringene ved disse undervis-ningsprinsippene er at heller ikke dette har noen særlig god dokumentert effekt på læring. Det gjelder særlig om det blir mye individualisering som går på bekost ning av fellesskapet, og om den organisatoriske differensiering er basert på elevenes faglige nivå og blir perma-nent over lengre perioder.

Noe annet du vil tilføye i denne sam-menhengen?Hattie understreker at læring handler om det som foregår i undervisningen, og at fysiske forhold og andre rammefak-torer er av mindre betydning for læring. Derfor burde vi i langt større grad disku-tere og definere hva som er god under-visning og hvordan lærere kan realisere en slik praksis. Ut fra dagens pedago-giske debatt kan det se ut til at vi bruker mest energi på å diskutere og argumen-tere for det som ikke er viktig for læring, og at vi lar være å ha fokus på det som er mest vesentlig for elevenes læring. Det siste vil innebære at vi må ha fokus på oss selv, og det er ubehaglig. n

Baser eller ikke?Intervju med professor Thomas Nordahl

INTERvjU Og fOTO: TORMOD SMEDSTaD

I et Dagsrevyinnslag uttalte du deg om Hattie sine studier og læringsutbyttet ved såkalte baseskoler. En kunne få inn trykk av at baseskoler resul terer i et dramatisk forverret læringsutbytte. Er det rett opp fattet at du framstilte det slik?

VoksenopplæringssjefVoksenopplæringen har ansvaret for grunnskole og spesialundervisning for voksne, samt opplæring for voksne innvandrere og flyktninger. Vi søker etter voksenopplæringssjef i 100% fast stilling. Stillingen består av faglig, økonomisk og personalansvar innen området. Tiltredelse 01.08.2011.

Søknadsfrist: 10.04.2011

Fullstendig utlysning finnes på vår hjemmeside: www.ostre-toten. kommune.no

Østre toten kommuneØstre Toten kommune med ca. 14.500 innbyggere er den tredje største i Oppland. Kommunens visjon er ”livskvalitet ved Mjøsa”.Vi leverer gode tjenester til inn-byggerne våre takket være arbeidstakerne med engasjement og høy kompetanse. Vi kan tilby utfordrende og meningsfylte arbeidsoppgaver innenfor et stort spekter av fagområder. Vi har en god pensjonsordning og et inkluderende arbeidsmiljø.


Mange NSLF-medlemmer verver nye medlemmer. I fra mars 2010 og ut året har 71 medlemmer vervet 76 nye medlemmer. Totalt ble det vervet 126 nye medlemmer i fjor. Alle som verver et nytt medlem til Norsk Skolelederfor-bund mottar et bokgavekort på kr 350,-.

Du mottar et nytt bokgavekort for hvert medlem du verver. I tillegg til dette får de tre beste ververe på årsbasis en nærmere angitt premiering (se NSLFs nettsider.) I fjor vervet Monica Østby, Linda Risanger, Line Børresen, Einar Fanebust, Barbro Midtgård, Trond Gunnessen, Heidi Johansen og Arvid Keskitalo like mange og delte dermed på vervepremien som årets verver.

Vi har spurt ververne hva de legger vekt på når de skal verve nye medlemmer – og her er noen av argumentene:

• Å presentere NSLF i aktuelle fora på ryddig og grei måte uten å virke påtrengende, er viktig.

• Fokuser på goder ved å være i en organisasjon som er skreddersydd for skoleledere og ulemper ved å stå i samme organisasjon som de du skal lede.

• Medlemsfordelene må en også få fram!

Her er noen av årets ververe:

Arne Nesje, tidligere skolesjef i Frogn kommune, døde 1. mars 2011, 93 år gammel. Han var en av de sentrale personene i stiftelsen av Norsk Skole-lederforbund. Nesje døde på Grande sykehjem i Drøbak etter kort tids sykeleie.

Nesje ble formann i interimsstyret i Norsk Skolesjeflag i 1977. Dette var forløperen til Norsk Skolelderforbund,

og det var han, sammen med Ingvar Dybvik og Halvor Toft, som tok initiativet til organisasjonen. Nesje sa i et intervju med Skolelederen i 2007 at organisasjonen i utgangspunktet ikke var opptatt av å kjempe for bedre lønn eller bedre vilkår. Det var rein ideologi, sa han. Etter formannstiden i interimsstyret ble Nesje organisasjonens kontaktperson mot Kirke- og Undervisningsdeparte-mentet og redaktør for medlemsbladet.

Nesje var æresmedlem i Norsk Skole-lederforbund, og vi takker for innsatsen han har gjort for Norsk Skoleleder-forbund.

På forbunds siden

Arne Nesje døde 1. mars

info consensusSkole

- enkel vei til god informasjon!

• Skole• Barnehage• Pleie og omsorg

Verving i NSLF

Einar Fanebust, rektor Ostereide barneskole, Hordaland.

Barbro Oline Midtgård, rektor Sykkylven vgs, Møre og Romsdal

Trond Gunnesen, rektor/virksomhetsleder, Rød skole, Østfold

Line Tonholt Børresen, rektor Træleborg skole, Vestfold

Arvid Keskitalo, rektor Os skole, Hedmark

Heidi Johansen, system-leder Nannestad vgs, Akershus


Cathrine Filstad er førsteamanuensis på BI. Hun holdt forelesning på Ringer i vann-konferansen i januar om den læringen som skjer på arbeidsplassen. – Man er ikke født til å være en god lærer, og man blir ikke god lærer alene, slo Filstad fast. Skole lederne kan bidra til læringen ved å være mer bevisste på å tilrettelegge og veilede læring på arbeids-plassen. Endringer må forankres i prak-sis, og man må praktisere for å få ny kunnskap.

– Det er to perspektiver på kunnskap, påpekte Filstad. Det ene er den indi-viduelle og kognitive hvor tilegnelse av kunnskap skjer for fremtidig an vendelse. Det andre er det situerte og praksis-baserte der læring skjer gjennom prak-sis, refleksjon og deltakelse.

En sterkere læringskulturKunnskapsdeling mellom kolleger er viktig. I klasserommet, hvor man utøver kjernekompetansen som er undervis-ning, er man ofte ikke synlig for kol-leger. Mange er gode lærere, noen sliter. For å videreutvikle kompetansen må man åpne dørene og skape arenaer der en kan diskutere god undervisning med utgangspunkt i praksis. Læring er en forutsetning for endring og kunnskaps-utvikling – og det er altså på arbeids-plassen en vesentlig del av læringen skjer. 70 til 90 % viser forskningen. En skoleleder må derfor skape rom og tid for slik læring og identifisere de gode læringsarenaene. Du er kun en god leder gjennom de du er satt til å lede. Filstad stilte også spørsmål om vi er nok opp-tatt av hva læring egentlig er og hvor ofte dette er et diskusjonstema. Hva er læring og kunnskapsutvikling hos oss? Man lærer mer eller mindre hele tiden

ved å være på en arbeidsplass, men det må settes av tid til å stoppe opp slik at en kan reflektere sammen. Hva er det egentlig vi gjør? Hva fungerer bra/ikke bra?

Observasjon og praksis i klasserommetDet er i klasserommet lærerne skal være gode. Hva skjer i klasserommet? Hvilken relasjon har lærerne til elevene? Det finnes mye erfaringsbasert og taus kunnskap som deles gjennom uformell læring. Man griper fatt i noen som har mer kunnskap. Det er likevel viktig at dette ikke bare er opp til den enkelte. De som er beskjedne skal også få del i kunnskapsdeling. Det kan ligge mange sperrer i veien for å tilrettelegge for at lærere kan observere hverandre i klasse-rommet, men det vil være en utviklende læringsarena. En ting er ressurser, en annen er de følelsesmessige forhold. Har

Suksesskriterier for en sterk læringskultur

Etter- og videreutdanning i skoleledelse 30 studiepoengEt praksisnært studium som utvikler din lederkompetanse, og gir støtte i skolehverdagen. Studiet har ingen kursavgift.

Masterprogram i skoleledelse 120 studiepoengEt studium som skal bidra til å øke dine analytiske, organisatoriske, kommunikative og praktiske ferdigheter som leder i skoleverket. Studiet har kursavgift.

Studiene er nettbaserte med samlinger. Søknadsfrist: 1. mai 2011. Oppstart høsten 2011.

NTNU VIDERETelefon 977 14 704/73 55 10 90 E-post: [email protected] Jo

bbno

rge.

no

http://skoleledelse.no

Arbeidsplassen er den viktigste læringsarenaen. 70–90 % av læring skjer

gjennom praksis.


en fokus på at en ønsker å dele kunnskap, er det mye en kan få til. Dette må selvfølgelig ikke være prob lemfokusert. Det er heller ikke den faglige kunnskapen som er den største utfordringen – det er l ettere å få til kunnskapsdeling her. Lederen må ta ansva-ret for å styre disse prosessene og se til at det skjer et fruktbart samarbeid.

Gjør en det samme dag ut og dag inn, mis-ter man læringseffekten. Det er likevel viktig å merke seg at endringsprosesser ikke betyr at en skal gjøre alt annerledes. Hvil-ken kunnskap har vi allerede som vi kan bygge videre på? Vi skal ut vikle det vi alle-rede kan.

– Kompetanse forutsetter erfaring og anvendelse av kunnskap. En sterk lærings-kultur har kontinuerlig fokus på læring og kunnskapsdeling, og den er forankret i ledelse på alle nivåer. De gode læringsarena-ene er tilrettelagt gjennom organisering, praksisfellesskap og tilgang til kolleger. Skolen har fadder- og mentorordninger, og læringen er forankret i skolens overordnete mål og strategier, oppsummerte Filstad. n

Spør oss!

Ny operativ standard for måling av inneklima

Dårlig inneklima på arbeidsplassen påvirker produktivitet, helse og trivselen til de ansatte.

Ny operativ standardMycoteam har sammen med Norges Astma- og allergi forbund utviklet en ny operativ bransjestandard for måling av inne-klima. Vi kontrollerer ti viktige faktorer som påvirker hverdagen på arbeidsplassen.

Svar du kan forholde deg tilTester du mot de anbefalte grenseverdiene får du svar du kan forholde deg til. Hva er bra? Hvor må vi sette inn tiltak?

Enkelt og rimeligMycoteam og Anticimex tester inneklimaet ditt. Vi rigger utstyret og henter det igjen. Rapportene er pedagogiske og kan leses av alle. Pris: 25.000,- kr. eks. mva.

Kontakt oss på telefon 22 96 56 77, eller på mail [email protected].

www.mycoteam.no

CO2

Fukt

Relativ luftfuktighet

Spiredyktige muggsoppsporer i luft

Svevestøv i luft

Lys

Lyd Støv på overflater

Radon

Muggsoppsporer i luft Temperatur

Førsteamansuensis Cathrine Filstad snakket varmt for å tilrettelegge møtepunkter og læringsarenaer på arbeidsplassen.



SALT LAKE CITY: I den amerikanske delstaten Utah plikter lærere å varsle foreldre dersom første-, andre – eller tredjeklassingen deres ikke møter klasse-kravene i lesing. - Hensikten er å gi barna tidlig hjelp, sier rektor Julie Miller.

TEkST Og fOTO: ØySTEIN EIaN

I henhold til den nye leseloven må foreldre eller foresatte underrettes innen midten av skoleåret dersom barna leser dår-ligere enn det som er ventet av dem. Loven ble vedtatt av del-statsmyndighetene i Utah i mars i fjor.

Rett til å vite- Foreldre er skattebetalere som støtter de offentlige skolene, og de har rett til å bli informert i tide hvis barna deres ikke er på klassenivå i lesing. Bak alt dette ligger tanken om å ta dem tidlig, rette opp problemene og fortelle foreldrene hva vi har

tenkt å gjøre for å få ungene i rute, forteller Julie Miller til Skolelederen.Miller er rektor ved Wasatch Elementary School, en grunnskole med 475 elever og 22 ansatte i hjertet av OL-byen Salt Lake City.

Testteam målerRektoren understreker at skolen ikke gjetter seg frem til hvor godt elevene leser, men at leseferdighetene måles grundig.- Vi har noen generelle måleverktøyer som gir en indikasjon på hvordan barn leser. Et testteam – folk som barna ikke kjen-ner – kommer til skolen vår tre ganger i året og måler lesefer-dighetene. Dataene plottes inn i et program, som genererer brev fra skoledistriktet. Brevene blir så sendt til foreldrene, forklarer Julie Miller.

Kan overstyreEnkelte lærere mener ifølge Miller at målingen ikke gir et nøyaktig bilde på hvor godt elevene leser. - Det er rom i loven til at lærere kan overstyre måleresultatene dersom de føler utfallet er unøyaktig sett i sammenheng med innsatsen i klasserommet. Det mest nøyaktige er tross alt hvordan elevene jobber gjennom hele skoleåret, og å teste 20 barn i biblioteket samtidig kan være støyende og forstyrrende for enkelte barn. Hvis læreren bestemmer seg for å overstyre, kan han eller hun ta i bruk andre måleverktøyer. Spørsmålet er ikke om du bryr deg, men om du har harde data som kan underbygge hvordan elevene gjør det.

Må varsle om svake leseferdigheter

TAR LESING PÅ ALVOR: Rektor Julie Miller må følge ekstra godt med på hvordan det står til med leseferdighetene på skolen hennes. Her er rektoren på kontoret sitt på Wasatch Elementary School i Salt Lake City.

Akershus fylkeskommune har ansvar for viktige samfunnsoppgaver som videregående opplæring, kollektivtransport, tannhelsetjeneste, kultur og kulturminner. Fylkeskommunen står sentralt i arbeidet med den regionale utviklingen og planleggingen i fylket, i samarbeid med andre off entlige og private aktører.

Fra 1. august 2011 har Akershus fylkeskommune ledig stilling som

REKTORvedEidsvoll videregående skoleValler videregående skole og Nannestad videregående skoleFollo folkehøgskole

Vi søker inkluderende og tydelige ledere med relevant ledererfaring og gode lederegenskaper som har evne til å videreutvikle skolen som en lærende organisasjon, der elevene får opplæring med utgangspunkt i læreplanens mål og egne forutsetninger.

Se fullstendig utlysingstekst på www.akershus.no

Søknadsfrist til alle stillingene 7. april 2011

Akershus fylkeskommune er opptatt av mangfold, og vi oppfordrer derfor alle som er kvalifi sert til å søke hos oss, uansett alder, kjønn, funksjonshemming, nasjonal eller etnisk bakgrunn. Vi tilpasser arbeidsplassen om du har behov for det.


PengeproblemVed Wasatch Elementary School er det i øyeblikket 44 elever som ikke møtte kompetansekravene i lesing før de nådde tredje klasse. I skoledistriktet som helhet er det over 2000 elever som ikke leser i henhold til kravene. Gutter i delstaten leser dessuten dårligere enn jenter. Forskningstall fra 2003 til 2007 viser at ti prosent færre gutter møter klassekravene i les-ing sammenlignet med jenter. Nasjonale målinger viser også at elever i Utah leser dårligere enn elever i nabostatene Arizona, Wyoming og Nevada, ifølge Julie Miller. Et pengeproblem, mener rektoren selv.

- Vi er helt på sisteplass i landet når det gjelder skolefinansier-ing. I denne delstaten blir offentlig utdanning og høyere utdanning tilgodesett med en stor del av pengepotten, men problemet er at potten er liten. Vi har ingen store industrier, og skatteinngangen er ubetydelig til tross for at eiendoms-skatten er ganske høy.

Myk stokkJulie Miller forteller av flesteparten av lærerne ved skolen hennes ikke er imot den nye leseloven, men at noen lærere er bekymret for å bli hengt ut dersom elevene deres skulle under-prestere.- Jeg vil ikke at lærerne skal føle at jeg ikke verdsetter dem. Jeg tror at mye av det vi gjør i livet og innen utdanning handler om forhold og å holde fokuset lenge nok til at du kan skape forandring som et lag. Jeg vil ha et miljø der vi feirer lærings-prosessen istedenfor å slå folk i hodet med den. Derfor vil jeg ikke at lærernes resultater skal offentliggjøres, slik enkelte har snakket om.

- Hvordan kan leseloven hjelpe lærere som har elever som sliter med lesingen?- Ved at vi jobber i lærerteam og reflekterer over egen praksis i klasserommet. Gjør vi vårt beste, og følger vi med på det som skjer innen forskning? Gjør vi det vi blir fortalt vil føre til mer selvsikre lesere, og blir barn som sliter, fanget opp tidlig nok til at utviklingen kan stagges i klasserommet? Eller er problemet så alvorlig at vi må vi må få dem på rett vei gjennom spesial-undervisning? Jeg tror på ansvarlighet med en myk stokk, sier Julie Miller.

Les med barnaForeldre i Utah ser ut til å være fornøyd med den nye lese-loven, ifølge rektoren. Hun håper at flere foreldre prioriterer å lese lekser med barna sine.- Jeg har ikke fått en eneste telefon fra bekymrede eller sinte foreldre, så jeg mener vi har gjort hjemmeleksene når det gjelder å forberede dem. Har det fått noen foreldre til å lese mer med barna sine? Javisst. Vi ber dem om å gjøre det, men samtidig er det viktig å ikke stresse. Les på det nivået barna er komfortable med, oppfordrer Julie Miller. n

Aktuelle bøker for skoleledereJorunn Møller og Eli Ottesen (red.)

Rektor som leder og sjefOm styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen

Landets fremste fagmiljø innenfor skoleledelseog utdanningsrett presenterer her funn franyere empiriske studier om styring, ledelse ogkunnskapsutvikling i skolen. Boka kan være etviktig bidrag til den forskningsbaserte under-visningen innenfor utdanningsledelse og det nasjonale rektorprogrammet.

Flere studier viser at skoleledere tolker handlingsrommet sitt svært forskjellig, og atdette påvirker skolens praksis og lederens rolle-utøvelse. Som sjef og leder blir rektor på den ene siden stilt til ansvar for kvalitet, slik dendefineres av sentrale myndigheter i lover og læreplaner. På den andre siden forventes det at rektor stimulerer til og legger til rette for

profesjonell yrkesutøvelse gjennom myndiggjorte medarbeidere.

• 305 sider • Kr 389,– • Universitetsforlaget 2011

Kari Smith og Marit Ulvik (red.)

Veiledning av nye lærereNasjonale og internasjonale perspektiver

Internasjonal forskning viser at det er et stort frafall blant nye lærere, og det er ingen grunn til å tro at situasjonen i Norge er bedre.

Nasjonal og internasjonal forskning har sær-lig rettet oppmerksomheten mot det å værenyutdannet. I denne boka er det fokus på denviktige rollen veilederen har. Boka vil bidra til å skape et kunnskapsområde på veiledning avnye lærere som kan hjelpe til å beholde flinke ogressurssterke nyutdannete lærere i skolen. Det er mye å lære ved å se til andre land, men vi måogså lære av erfaringer og forskning gjort i Norge. Boka inneholder derfor en blanding av nasjonale og internasjonale stemmer som utfyllerog til dels utfordrer hverandre.

• 211 sider • Kr 329,– • Universitetsforlaget 2010

Mary Brekke (red.)

Dannelse i skole og lærerutdanningAll lærerutdanning har en tosidig målsetting: Å bidra til lærerstudentenes dannelse og å setteden framtidige læreren i stand til å stimulere elevene i deres dannelsesprosess gjennom forståelse og kunnskap.

Boka består av tre deler: En introduksjons-del som utforsker dannelsesbegrepet, enhoveddel som ser på dannelse i sentrale fag og en oppsummering som peker på ut-fordringer i lærerutdanningen.

Boka er først og fremst skrevet for studenter i den nye lærerutdanningen, også innen vei-ledning. Den er også skrevet med tanke på den 5-årige masterutdanningen for lærere som etterhvert vil bli innført ved landets lærerutdanninger.

Boka viser hvordan dannelse kan tas opp i mange fag, og dedidaktiske eksemplene kan ha overføringsverdi til andre fag.

• Kr 399,– • 206 s • Universitetsforlaget 2010

Bøkene kan kjøpes på www.universitetsforlaget.no eller i bokhandelen

ann.skolelederen_Layout 1 22.02.11 09.05 Side 1

Må varsle om svake leseferdigheter

Elland Road (hjemmebanen til Leeds United) var nærmest hjemsøkt av Cloughs forgjenger Don Revie, som aldri la skjul på det faktum at han ønsket at Johnny Giles, en tidligere irsk lands-lagsspiller, skulle ta over når han sluttet. Hans siste pressekonferanse under-streket dette: ”Jeg liker å tenke at jeg har bygget klubben opp som en familie. Det er likevel slik at når en mann slutter, må en annen ta hans plass. Jeg vet hvem den mannen bør være, og det har jeg sagt tydelig fra om til klubbens eiere.”

En voksende gruppe med rekrutterHvis du, som jeg, er i dine første fem år som skoleleder, er det kanskje godt å vite at du er en del av en voksende gruppe med rekrutter. De siste årene er det utnevnt over 300 nye rektorer i Irland. I 2009 pensjonerte 100 skoleledere seg. To poeng er verdt å merke seg: det har blitt en voksende turnover av skoleledere de siste fem årene. Mange skoler har startet opp med ny rektor – kanskje også med ny assi-sterende rektor. I Irland viser det seg dessuten at over halvparten av rektorene som er utnevnt etter 2006 ikke har hatt mellomlederstilling før utnevnelsen.

Lederutvikling og karriereplanleggingDet nevnte mønsteret er en inter-nasjonal realitet, og lederskapsutvikling og karriereplanlegging har aldri vært viktigere. (Hargreaves og Fink 2006). I noen land, slik som Kypros og Malta, blir skoleledere hovedsaklig utpekt etter

ansiennitet. Det er likevel viden anerkjent at det å være skoleleder krever en mer avansert tilnærming til karriere-planlegging for å identifisere og moti-vere lærere med potensial for lederskap.

Den nye rektorens verdenHvordan ser verden ut for en nytilsatt rektor? Hvor kommer disse rektorene fra? Hvordan opplever de situasjonen? Hva trenger de av støtte de første årene? Likner erfaringen de har på den som Brian Clough sto overfor, eller er den kanskje mer lik den Declan Kidney (Irlands landslagstrener i rugby) hadde? Han vant storeslem med laget det første året! Internasjonal forskning viser at den nye rektorens verden er fylt med mye angst, frustrasjon og profesjonell isola-sjon (Browne-Ferrigno, 2003; Young et al., 2002). Jeg har lest og tenkt mye om dette temaet, og sågar også formelt studert fenomenet, siden jeg ble utnevnt for første gang i 2006. Jeg har også vært målbevisst når det gjelder å opprette kontakt med andre rekrutter som meg selv gjennom utdanning for skoleledere. Jeg vil presentere seks tema som det kan være nyttig å se på det å være ny skole-leder i forhold til.

Tema 1: Nye skoleledere «sitter stille i båten» Ferske ledere rapporterer at de ofte står overfor en underliggende beskjed om at de ikke skal lage bølger (Rooney, 2000). Bare det å bli kjent med folk som en skal dele arbeidsplass med tar tid. Dispone-ringer, budsjett, timeplaner og annet praktisk arbeid må prioriteres foran

ethvert ønske om å forbedre eller ut fordre organisasjonen eller struk-turelle forhold. Forskjellige skoler har sine måter å begynne skoleåret på og har faste ritualer. På mange måter kan den nye rektoren føle seg som en ny lærer som er ivrig etter å få ro i klassen. Ut i fra denne situasjonen er det ikke rart at forskningen antyder at det er en tendens til at nye rektorer feiler, i forhold til at de satser tungt på stabilitet istedenfor å gå inn for noen form for endringer (Weindling og Dimmock, 2006).

Tema 2: Nye rektorer mangler tilbakemelding Forskningen viser at mange nytilsatte rektorer føler at de blir overlatt helt til seg selv og sine egne metoder når de først er tilsatt. Det vises liten interesse for dem – hvis det da ikke oppstår et problem. Noen rektorer som ble interv-juet i en amerikansk undersøkelse gikk så langt som å si at de ble neglisjert av arbeidsgiver og at det var en total man-gel på tilbakemelding fra de som hadde tilsatt dem (Earley og Weindling, 2004). Min egen erfaring fra Irland er ikke slik. På to forskjellige skoler har jeg opplevd god støtte fra styre og arbeidsgiver. Det

Du har kanskje ikke fått med deg filmen The Damned

United? Alle skoleledere kan lære noe av historien om

Brian Cloughs frustrerende en og en halv måned som

manager for den gåtefulle fotballklubben Leeds United.

Det er en historie som er spesielt relevant for de av oss

som nylig er utnevnt til rektor eller assisterende rektor.

av: NIcHOLaS cUDDIHy (OvERSETTELSE: TORMOD SMEDSTaD)

Nicholas Cuddihy er rektor ved Crescent College Comprehnsive SJ i Limerick i Irland. Han er medlem av den irske fagforeningen for skoleledere (NAPD). Han har en master i Utdanningsledelse og avslutter for tiden et forskningsprosjekt på deltid knyttet til et doktorgradsprogram ved Universitetet i Dublin.


Om å ta kommandoen

er likevel en klar forskjell på støtte og tilbakemelding – det er ingen formell eller strukturert tilbakemelding til skoleledere. Tema 3: Nye rektorer kan bli hjemsøkt av at ”alt var så mye bedre før”En studie av nye skoleledere i Storbri-tannia rapporterte om skoleledere som arbeidet i skyggen av sin forgjen-ger. Denne studien snakker om den nye lederen som en som sitter i ”the hot seat” og observerte en tendens til at lærerne på skolen nærmest opp-høyde forgjengeren til helgen da ved-kommende hadde trukket seg tilbake, uavhengig av deres eventuelle svak-heter. I Dreper og McMichaels studie (2000) av nye rektorer i Skottland, svarte 7 av 10 at de brukte betydelig tid og krefter på å håndtere saker som oppstod ut i fra forskjell i lederstil i forhold til forgjengeren. Vi får likevel håpe at ingen får møte den fiendtlig-heten som møtte Brian Clough i Leeds, men det må være lov å erkjenne og for-klare at forgjengeren gjorde ting anner-ledes, kanskje til og med bedre? Men så langt er det vel ingen som er villig til å gå …

Tema 4: Kulturen spiser strategi til frokostAlle temaene over berører bekymringen for om ny rektor passer inn i skolens etablerte kultur. En studie utført av Harvard Business Review i 2005, av mer enn 100 selskaper og tusenvis av ledervurderinger, viste at kulturen influ-erer på lederskapet mer enn noen annen faktor. I en liknende studie, publisert i Wall Street Journal i 2006, ble tre sig-nifikante kulturelle hindringer for ledere i store foretak identifisert:• tiden det tar for en nykommer å forstå

organisasjonens kultur• faktum at ny lederstil ikke ”passer inn”

med kulturen• viktigheten av at nye ledere klart arti-

kulerer sine mål og visjoner for organ-isasjonen

En ny rektor sa dette til meg: ”Å vite hva en skal gjøre er en ting; å vite hvordan du skal gjøre det, er noe annet. Vi må også lære oss hvordan ting gjøres i denne organisasjonen.” Utfordringen er stor i forhold til å bevege seg fra en fremmed

til en som er på innsiden, en som forstår de uskrevne reglene og hva som gjelder og går (Aiken, 2002). En rektor som blir utnevnt internt vil ha en stor fordel i så henseende, men utfordringen består. Hvor mange ganger har du ikke kom-met inspirert fra en konferanse med gode ideer eller en strategi for endring – og tenkt på hvordan vil dette passe inn på min skole? Et sentralt pålegg som skal innpasses i skolen, vil sannsynligvis resultere i forskjellige praksiser på de forskjellige skolene.

Tema 5: En følelse av isolasjonFølelsen av isolasjon er kanskje det mest bekymringsfulle funnet fra den inter-nasjonale forskningen om nye rektorer. I en engelsk undersøkelse svarer mange lærere at det som gjør at de holder seg til klasserommet, er at de fortsatt ønsker ”å ha et liv” (Rutherford 2005). Følelsen av profesjonell isolasjon gjelder både de som er utnevnt internt og eksternt (Draper og McMichael, 2000). Følelsen av å være ”avkoblet” er felles for de fleste ledere, og blant nyutnevnte rektorer får denne følelsen sitt uttrykk på to bestemte måter:

Isolasjon fra arbeidskolleger som finner det vanskelig å være sosiale eller ha nær kontakt med lederen. Jeg har hørt fra mer enn en nyrekruttert kollega at de savner fredagspilsen med kolleger, eller at det ikke er så komfortabelt å omgås

de andre som det pleide å være. Kan-skje det gjør det vanskeligere for kol-legene å klage på alle de dumme beslutningene som gjøres …Et annet uttrykk for isolasjon kan kalles likesinnede-isolasjon. Det kan være at mellomlederne hadde søkt jobben du fikk. Den kan også komme i form av isolasjon fra medrektorer på naboskolene hvis de opplever at det er en konkurranse mellom skolene (Draper og Michael, 2000).

Tema 6: FrustrasjonEn belgisk studie viste at mulighetene for å utvikle karriere, det å få sjansen til å implementere en personlig visjon og skape muligheter for skole-utvikling, var de viktigste grunnene til å bli rektor (Vanderberghe, 2003). Jobben er utfordrende, og selv om jeg personlig ikke har møtt så mange som klager på hvor hard jobb det er å lede

en skole, har jeg ofte støtt på ledere som er raske til å dele sin frustrasjon over det faktum at vårt arbeid ofte domineres av relasjonelle forhold, administrasjon, regelverk, økonomi og vedlikehold. Nye rektorer erfarer sjelden at de får mulig-het til å implementere sin egen visjon for virksomheten i de første årene. Denne frustrasjonen forsterkes ved at det i noen tilfelle er slik at familielivet lider under krav som settes til stillingen (Howley et al., 2005).

Om å møte utfordringeneNår du skal møte alle disse utfordrin-gene, synes du kanskje det er synd at det ikke er en oppskriftsbok for nykommere … men det visste du jo før du søkte. Variasjonen mellom skoler er så stor at det er vanskelig å generalisere ut i fra en spesiell erfaring. Vi har lært noen strate-gier, og fått innsikt gjennom lærerpro-fesjon og utdanning, men skoleleder-jobben må på mange måter læres gjennom erfaring.

Det som forener de nevnte frustrasjoner, hindringer og utfordringer er at de hand ler om mennesker og menneskelig erfaring. På en hvilken som helst dag kan vi møte alle fasetter av menneske-lige tilstander; håp og fortvilelse, glede og tristhet, suksess og nederlag. Det meste kan skje og rektor må være forberedt på å støte på disse følelsene i skolen, eller mer presist blant men-

Hvordan ser verden ut for en nytilsatt rektor? (Illustrrasjsonsfoto)


neskene på skolen. Rektor må være parat til både trøst og feiringer, støtte og utfordringer. Av denne grunn må vi kjenne oss selv og våre egne styrker og svake punkter.

Moralsk lederskapLederskap er dypest sett en moralsk eller etisk aktivitet (Ciulla, J.B. 2003). Undersøkelser viser at nye ledere er mest effektive når de er bevisste på hva de tror på og står for. Selv om man ikke oppnår popularitet på kort sikt, verd-setter vi folk som er konsekvente og rettferdige i sine beslutninger. Det å være konsistent i sine beslutninger er også viktig for å klargjøre sitt eget utgangspunkt – og holde seg til det. Det

kan være nyttig å stille seg spørsmålene: Hva står jeg for? Hva tror jeg på? Hva bygger jeg på? Hva er jeg ikke villig til å kompromisse om? Det å kjenne svarene på disse spørsmålene hjelper deg å utvikle det John West-Burnham og andre forskere kaller et moralsk kom-pass som hjelper deg å styre når veien er tåkelagt med motstridende krav.

Lederskap begynner med å lytteVi må selvfølgelig ikke glemme at skolen er full av erfarne og kunnskaps-rike folk som representerer et reservoar av visdom som en må benytte seg av. Er du heldig kan du dra nytte av kollegers erfaringer når det gjelder skolen, og noen vil forstå hvilken situasjon du som ny er i. Du kan ikke se bort fra denne kilden til innsikt.

Ikke bli sittende fast på kontoretLedelse må være læringssentrert (West-Burnham, 2010). Sackney og Walker

(2006) hevder at rektor skal være den som lærer mest på skolen og slik gå foran med et godt eksempel. Du må ut i

skolen og observere og være med på sosiale begivenheter slik at du bedre for-står den skolekulturen du jobber i (Vandengerhe, 2003). Jeg har møtt mange skoleledere som med stolthet har vist fram sitt Ancora Imparo (jeg lærer fortsatt ), eller andre motto for forplik-telser til læring som de har hengt opp på kontorveggen. Problemet med fortsatt læring er selvfølgelig at en må sette av tid til det. Det er knapphet på tid. Det å være organisert, eller opprette nettverk med likesinnede, kan være fruktbart. Sett av tid til å delta på konferanser og bli inspirert. Det kan være mye å lære av foreleserne og gjennom uformelle samtaler mellom kolleger.Ingen kan gjøre jobben for oss, og ingen kan lære for oss. Jeg er innstilt på å sørge for min egen læring. Det er ikke sikkert jeg blir en fremragende rektor, men jeg kan stadig bli bedre som leder. Utdan-nelse handler om vekst. Gjennom å sette av tid til min egen læring, håper jeg at jeg selv vil vokse og inspirere lærere og elever til det samme. n

Denne artikkelen er tidligere publisert i det elektroniske ESHA Magazine som utgis av ESHA (European School Heads Association) – hvor NSLF er medlem sammen med 34 andre land. Du kan abonnere elektronisk på ESHA Magazine ved å gå inn på http://www.eshamagazine.org/ . NSLF bidrar også med artikler til denne publikasjonen.

Hva står jeg for? Hva tror jeg på? Hva bygger jeg på? Hva er jeg ikke villig til å kompromisse om?"

ReSound gratulerer Vetland Skole med

valg av modeX til sine nyoppussede lokaler!

Med sine nyoppussede lokaler har Vetland Skole blitt norges mest moderne skole og ressurssenter for hørselshemmede. ReSound er stolt over å ha blitt valgt som leverandør av hørselstekniske hjelpemidler til denne flotte skolen. Med modeX-systemet i over 50 rom vil både elever og lærere få et enkelt, intuitivt og driftsikkert system til å hjelpe seg i en krevende skolehverdag.

www.resound.no

GN ReSound Norge AS - [email protected] - 22 47 75 30


I en av sine Tristesser i Utvalg, som opprinnelig kom ut på 90-tallet, sier ”humorpessimisten” Nils-Fredrik Nielsen:- Fremtiden sto foran ham som en mur av muligheter.Et annet sted sier han- Stagnasjon er ikke noe videre.Enda et annet:- Jo mer vi er sammen, jo tristere vi blir.Og enda ett: - Sammen staket de ut kollisjonskursen

Noe av motivet for å holde på bidra i denne spalten er ønsket om å peke på den vennlige humorens muligheter for i et arbeidsfellesskap å bidra til en mer optimistisk tro på våre muligheter og til realiseringen av disse.

Nedenfor følger noen sitater fra noe av den norske faglittera-turen med relevans for denne problematikken:

Først fra Jan Spurkelands bok Relasjonsledelse (1998):- Humor virker likeverdighetsfremmende. Avstanden mel-lom sjef og medarbeider reduseres betraktelig når smil kan deles.- Humor hører hjemme i et arbeidsmiljø. Lederen har et sær-lig ansvar for at humoren lever og blomstrer på jobben. Humor gir ikke bare latter og lett atmosfære, den stimulerer kreativitet, utvikling, lagfølelse og samhold.

Så fra Trond Haugen og John Morten Melhus: Latterlig Lønnsomt (2003):- Humor øker evnen til å takle kriser, problemer og usikkerhet.- Humor øker organisasjonens prestasjonsnivå og lærings-evne.- Humor i organisasjonen øker innovasjon og kreativitet.- Humor reduserer sykefraværet.

Og til slutt fra boken Humor Sapiens av Kyrre Sæther (2005):- Inkluderende humor skaper nærhet, er ufarlig og rammer ikke noen.- Inkluderende humor har omsorgsaspektet i seg.- Både som leder og som medarbeider har du ansvar for at andre føler seg vel. Er du synlig og viser at du bryr deg, skaper du nærhet. Involverer du humor, forsterker du denne nær-heten og kan få friske tanker til å vokse.- Ledere som forstår skillet mellom passende og upassende humor, har et godt utgangspunkt for å skape en samlende kultur.- Humor styrker samhørighet og forsterker tryggheten i teamet eller gruppen. Man skaper en atmosfære der man kjenner seg hjemme og føler seg akseptert.

- Humor kan være en fin måte å gi medarbeiderne bekreftelse på. Positiv humor er ufarlig og gir de ansatte en opplevelse av omsorg. Når vi ler sammen, deler vi samme poeng og ser hverandre bedre, noe som bidrar til et stimulerende arbeidsmiljø.- Når vi ler sammen, har vi vanskeligere for å være sinte på hverandre, og det gjør konstruktiv kritikk mulig. Vi deler den samme gleden og vil gjerne opprettholde den. Det er positiv teambygging.

Kanskje det går an å spørre seg selv – og muligens også andre i sammenliknbar lederposisjon – om det ikke kunne være en tanke å, litt systematisk, prøve ut denne vinklingen, i disse til dels svært så målstyrte og alvorspregede tider i vår skole verden?

Hvis du da ikke allerede er i gang?

jakob-Øyvind Reinertsen – humorolog – og skoleleder – har i mange år vært opptatt av humorens rolle i kommunikasjonen mellom oss som mennesker og i vårt møte med det som skjer. Han er bl.a. opptatt av den

vennlige humoren som ressurs for godt arbeidsmiljø og for kreative prosesser. Reinertsen er mye brukt som kurs- og foredragsholder. (E-post: [email protected])

HUMOR PÅ ALVOR

REKTOR som er engasjert, ambisiøs og innehar høyere utdanning. Du er god til å skape relasjoner, god til å kommunisere og du liker å ta beslutninger. Det er en fordel om du har formell lederutdanning eller ledererfaring. I tillegg vil vi vektlegge:

interesse for skolens kjernevirksomhet kunnskap og erfaring i strategisk arbeid, og evne til å

nyttiggjøre seg av skolens utviklingspotensial på lang sikt evne til å følge opp igangsatte prosjekter innsikt i og interesse for personalutvikling og økonomistyring personlig egnethet

Vi tilbyr en 100 % fast stilling med konkurransedyktig lønn. Skolens stab er høyt utdannet innen sitt fagfelt og har evne til å arbeide selvstendig. Det er lavt sykefravær og liten utskiftning av de ansatte. Vi har også lav frafallsprosent blant elevene. Søknadsfrist: snarest. Ønskelig tiltredelse 1. august 2011.

For nærmere opplysninger kontakt styreleder Arne Bardalen, mob. 480 67 328 eller se full utlysingstekst på www.natur.vgs.no.

Natur videregående skole er en privatskole i Oslo med programområde naturbruk. Skolen har 240 elever og 37 ansatte.

Vil du være med å utvikle Norges største naturbruksskole? Skolen søker

Verktøy for skoleutvikling eller mislykket prosjekt for å skape den gode skolen?


Skolevurdering og testing

av: OLE LEDaHL, REkTOR HEMNE vIDEREgåENDE SkOLE

Det er ulike oppfatninger om hvordan en god skole bør være. Hvilke hensyn skal veie tyngst og legge premissene for skolens arbeid; behovet for høyt kvalifisert arbeidskraft eller ansvarlige samfunnsmennesker med personlig integritet og høy etisk standard?

I det resultatorienterte og målstyrte kunnskapssamfunnet er det en tendens til at karakterer, eksamens–og testresultater lett får forrang for de mer allmenndannende sidene og sosialiser-inga av hele mennesket. Spenningsforholdet mellom fag og menneske, mellom effektivitet og omsorg i skolens liv, har også noe å gjøre med likestilling og likeverd.

Å vurdere i hvilken grad skoler lykkes må ses i forhold til om skolegangen har betydd noe positivt for elevenes videre vekst og utvikling. Det kan være mange ulike kriterier for å vurdere om elever har hatt utbytte av opplæringa. Uansett kriterier vil det være viktig å holde fokus på følgende: Hva har skole-gangen betydd for dem samlet sett – faglig, sosialt og person-lig?Utdanning handler om forhold mellom mennesker, om for-ventede lærerike samhandlinger mellom blant annet lærere, lærere og elever og mellom elever. Utdanning handler ikke om

forholdet mellom mennesker og ting. Utdanning er ikke vare-produksjon, men kompliserte og dels uforutsigbare sosiale prosesser. Målstyrte læreplaner kan ha en tendens til å bruke begreper og modeller som langt på vei reduserer elevene til objekter, og den pedagogiske virksomhet til en serie målbare resultater og produkter. Målstyrte læreplaner og undervis-ningsopplegg kan lett undervurdere at utdanningens mål er mangfoldige, ofte vage og konfliktfylte. Målstyrte læreplaner og undervisningsopplegg fulgt opp av resultatmålinger, kan føre til en prioritering av de deler av skolens mål som er mål-bare, særlig etterprøvbare faktakunnskaper innen hvert enkelt fag. Målstyring, med fokus på ekstern kontroll, har sin opprin-nelse i en økonomisk tankerasjonalitet og gir uttrykk for en instrumentell og teknisk rasjonalitet. I et balansert mål-styringssystem måles det som måles kan med kun en ting for øyet: resultatkvalitet. Det som ikke kan måles, er ikke inter-essant, eller kan i alle fall oppfattes som verdiløst. Balansert målstyring separat er kun skolevurdering og har fokus kun på resultater og bidrar således i liten grad til det vi ønsker – utvikling. Enda verre blir det når utgangspunktet er kompara-tive framstillinger mellom skoler basert kun på resultat-målinger. Et skrekkeksempel på dette er et oppslag i VG under overskriften ”Vi har elever som vil litt mer”, der hovedbud-skapet er at de private videregående skolene har et markant høyere karaktersnitt enn de offentlige (2009-tall), og det refereres spesielt til Akademietskolene. Årsaken er åpenbar: Det kreves et høyere karaktersnitt for å komme inn på private videregående skoler. VG tillater seg videre en ranking over de ”beste” og ”dårligste” videregående skolene (private og offen-tlige) basert på eksamensresultater i norsk, engelsk og mate-matikk.

Å klassifisere skoler som ”best” og ”dårligst” kun med utgang-spunkt i eksamensresultater kan være misvisende, og i verste fall direkte feil, fordi det kreves et bredt utvalg av kriterier og parametre for å framstille komparative analyser. Skoler med svake eksamensresultater kan så absolutt være gode skoler der-som de klarer å løfte elevene faglig, sosialt og personlig. Et annet eksempel på medienes iver etter å lage ligatabeller basert på tester er Adresseavisens oppslag: ”Tiåret da skolen gikk til PISA”. Igjen en framstilling med fokus kun på resultatkvalitet basert på internasjonale undersøkelser, men dog i en langt mer fagliganalytisk tilnærming enn hva VG gjør.

KRONIKK


Det som er den store faren ved slike komparative analyser, er at de identifiserer utfordringer og kan således bidra til at de ganske ukritisk danner grunnlag for mer eller mindre hasardiøse beslutninger av reformivrige politikere. Stadig nye og svært omfattende reformer, økt byråkratisering og et stadig mer omfattende test- og kartleggingssystem er ikke riktig medisin for å skape den gode skolen. Riktignok må det fram-skaffes nødvendig dokumentasjon om tilstanden i norsk skole, og skolen må være åpen for innsyn og kvalitetskontroll, men utdanningsforskningen må få langt større oppmerksomhet og gjennomslagskraft dersom de store investeringene i norsk skole skal gi bedre tilpasset opplæring for den enkelte elev. Det vi har erfart og opplevd gjennom de siste skolereformene, er at den tekniske og økonomiske administreringa av skolen er desentralisert samtidig som det har skjedd en sentralisering av skolens faglige og pedagogiske innhold. Dette har igjen bidratt til et omfattende rapporterings- og kontrollsystem som i stor grad har tatt oppmerksomheten bort fra skolens hoved prosjekt – undervisning og læring.

I skolesammenheng snakker vi om flere kvaliteter. I første rekke struktur, - prosess og resultatkvalitet. I eventuelle fram-stillinger over gode og mindre gode skoler må alle disse hen-syntas. Det finnes derfor ikke noe enten eller svar på det noe retoriske spørsmålet som stilles innledningsvis i denne artik-

kelen: Hvilke hensyn skal veie tyngst og legge premissene for skolens arbeid; behovet for høyt kvalifisert arbeidskraft eller ansvarlige samfunnsmennesker med personlig integritet og høy etisk standard? Alle samfunn er på ulikt vis basert på kunnskap. Når vi i 2010 snakker om kunnskapssamfunnet, er det fordi kunnskap og kreativitet framstår som de viktigste drivkreftene for verdiskaping i samfunnet. I et slikt lys får menneskenes kunnskap, kompetanse og holdninger en helt avgjørende betydning både for samfunnet og menneskene selv. Det blir derfor viktig at skolen bidrar til både å dyrke fram nødvendig fagkunnskap av høy kvalitet og samtidig leg-ger et godt grunnlag for livslang læring som er helt avgjørende for den enkeltes livskvalitet og muligheter for deltakelse i kunnskapssamfunnet. n

Skolevurdering og testing

MODUM KOMMUNE

Rektor, VoksenopplæringPga overgang til pensjon er stillingen som rektor i Voksenopplæringen i Modum ledig fra 01. august 2011.Voksenopplæringen omfatter i hovedsak opplæring etter Opplæringslovens Kap. 4A og introduksjonsloven.

• Tilsettinger i Modum kommune er med vilkår om 6 måneders prøvetid.

• Lønn etter avtale. Medlemsskap i KLP.

For ytterligere opplysninger, henvendelse undervisningssjef Jan Samuelsen tlf. 32 78 93 43. Fullstendig utlysing finner du på: www.modum.kommune.noSøknad sendes Modum kommune, undervisningsetaten, Postboks 38, 3371 Vikersund innen 12.04.11

Velkommen som søker.Undervisningssjefen

PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD

Modum, Sigdal og Krødsherad har felles PP- tjeneste. Tjenesten har en samlet bemanning på ca 10 fagstillinger inkl kontorbemanning. Kontoret er plassert i Modum og Modum kommune har arbeidsgiveransvar for tjenesten. Skolefaglig ansvarlige i de tre kommunene er styringsgruppe for tjenesten.

Vi har ledig 100% fast stilling som leder fra 01.08.11.Lederen har det faglige ansvaret for samordning og utvikling av tjenesten.

Saksbehandler, PPTVi har også ledig inntil 100% vikariat som saksbehandler fra 01.08.11 til 31.07.12.

• De som tilsettes må kunne fremlegge tilfredsstillende politiattest, jfr. Opplæringsloven § 109.

• Tilsettinger i Modum kommune er med vilkår om 6 måneders prøvetid.

• Lønn etter avtale.

For ytterligere opplysninger, henvendelse undervisningssjef Jan Samuelsen, tlf. 32 78 93 43. Fullstendig utlysing finner du på:Modum kommune: www.modum.kommune.noSigdal kommune: www.sigdal.kommune.noKrødsherad kommune: www.krodsherad. kommune.no

Søknad vedlagt kopi av attester og vitnemål sendes: Modum kommune, undervisningsetaten, postboks 38, 3371 VIKERSUND innen 12.04.11.


Elevene på Sandbekken ungdomsskole

møter en halvtime hver morgen i

basisgrupper på 20 elever.


Sandbekken ungdomsskole ligger i Rælingen og har ca 300 elever fordelt på tre trinn og rundt 35 ansatte. Vi møter rektor Astrid Jahr på hennes kontor. Hun var forøvrig en av innlederne på Kunnskapsdepartementets ”God praksis”- konferanse om moti-vasjon og skoleinnsats på ungdomstrinnet for ei tid tilbake.

Basistid hver morgenSkolen har både storklasserom, som kan romme 50 elever, og basisrom til de 20 elevene som er i basisgruppene.

– Vi organiserer elevene i basisgrupper på opptil 20 elever og en kontaktlærer på hver gruppe. Trinnet består av omtrent 100 elever så det blir fem basisgrupper på hvert trinn. Elevene i basisgruppa møtes 30 minutter hver morgen i basisrommet sammen med kontakt læreren sin. Dette kaller vi for basistid, og den skal gi elev-ene en god start på dagen. Basistida er faktisk unik for Sand-bekken skole. Hovedmålet er at hver enkelt elev skal bli sett og elevene skal forberede seg til resten av dagen. Det legges en fjor-tendagers plan for bruk av basistid, og den kan inneholde planleg-

Basisgrupper og storklasserUndervisning i storklasse. Basistid i basisrom.

– Basistid er viktig for skolen og unik for Sandbekken. Som et apropos til den aktuelle debatten om baseskoler kontra tradisjonelle skoler, mener jeg at vi tar det beste fra begge, sier rektor Astrid Jahr.


ging av arbeid, faglige aktiviteter og oppfølging og sosiale aktiviteter, forklarer rektor. Det kan også foregå prøver, utdan-ningsvalg og arbeid med grunnleggende ferdigheter i basistida. Ledelsen på skolen har fordelt det slik at rektor og to inspek-tører har hovedansvar for å følge opp hvert sitt trinn.

Vi besøkte ei basisgruppe – og for anledningen var læreren på gangen. I gruppa foregikk det forberedelser til trinnmøte. En gang i måneden holdes trinnmøte der elevrådsrepresentantene møter lærerne på trinnet så det er viktig å gjennomgå de sak-ene som elevrådsrepresentantene skulle ta opp. Det kan dreie seg om både faglige og sosiale utfordringer.

Resten av dagen Resten av skoledagen er elevene organisert i større eller mindre grupper avhengig av fag. De følger en fastlagt timeplan. Trin-nene deles i to – med to og en halv basisguppe i hver enhet. To eller tre lærere deler ansvaret for denne storgruppa i de for-skjellige fagene. Det kan være undervisning i storklasserom-met med alle 50, og gruppa kan deles etter forskjellige møn-ster. Det kan foregå kurs i matematikk, engelsk eller norsk, eller annen tilpasset opplæring. Rælingen er faktisk en av de kommunene i landet som har færrest enkeltvedtak. Skolen får en pott til spesialundervis ning/tilpasset undervisning og prøver å løse det meste innenfor de rammene som her er beskrevet. Dette gir rom for å bruke lærerressursene fleksibelt. I praktisk-estetiske fag er elevene delt i mindre grupper, gjerne på størrelse med basisgruppa.

Det lages elevarbeidsplaner for fjorten dager av gangen. Alle fag bygges opp på samme måte i arbeidsplanen – med mål først og deretter oppgaver på to forskjellige nivå. Elevene skal vurdere i hvilken grad de har nådd målene. Trening i egenvur-dering er viktig. Foreldrene må også undertegne og kommen-tere arbeidsplanen. På Sandbekken har de også seksukers perio der hvor de fokuserer på en av de grunnleggende ferdig-hetene. Det skal synliggjøres i arbeidsplanen hvilken ferdighet som er i fokus og hvordan det jobbes med denne.

I og med at lærerne planlegger felles og deler inn storgruppa etter behov, vil elevene møte alle lærerne på trinnet. Samarbei-det gir trygghet for lærerne og rom for tilpasning etter spesielle behov. – Vi har sett en stor reduksjon i konflikter mellom lærere og elever, sier en fornøyd rektor.

LPmetode og ARTI samarbeidsmøter på tvers, og undertiden på trinnmøter, arbeider personalet etter LP-modellen (læringsmiljø og peda-gogisk analyse). Det er Lillegården kompetansesenter som har stått for opplæring og veiledning. Metoden har fokus på et systematisk arbeid med å bedre læringsmiljøet for å forbedre elevenes læringsutbytte, og det er en strategi lærerne bruker for å møte ulike utfordringer i klassen eller på skolen. Det skal utføres et analysearbeid i mindre lærergrupper i forhold til problemstillinger en ønsker å arbeide med. En lærer legger fram en utfordring – og det skal samles inn mest mulig infor-masjon for å belyse utfordringen. Dernest reflekterer lærerne

Basisgrupper og storklasserGruppeundervisning.


Kunnskapsdepartementets ”Godpraksis”konferanse om

ungdomsskolen

På bakgrunn av innledernes innlegg og ordstyrers opp-summering har KD laget følgende konsensuspunkter fra God-praksis-konferansen om motivasjon og skoleinnsats på ungdomstrinnet:

Lærestoff og arbeidsoppgaver må tilpasses og gi grunnlag for mestringLærestoff og arbeidsoppgaver må tilpasses elevenes forutset-ninger. Den enkelte elev må få oppleve mestring. Gode erfaringer med mestring virker motiverende for videre arbeidsinnsats. Å lykkes gir mot til å møte nye utfordringer.

Læringsorientert skolemiljø virker inspirerende og motiverende Lysten til å lære fremmes best i et læringsorientert skolemiljø hvor det forventes at alle elever gjør sitt beste for egen læring og utvikling.

Lærerne må støtte elevene i deres læringsarbeid og gi dem anerkjennelse Å bli sett og bekreftet virker motiverende. Lærerne må legge stor vekt på å utvikle gode relasjoner til den enkelte elev, opptre faglig støttende og anerkjennende. Skoleledelsen må legge til rette for dette.

Elevene skal få konkrete og læringsfremmende faglige tilbakemeldingerKonkrete og læringsfremmende tilbakemeldinger som peker fremover, øker motivasjonen og arbeidsinnsatsen. Lærere og skoleledere må ha god innsikt i hvordan dette skal gjøres.

Innholdet i skolen må oppleves som relevant og meningsfylt Elevenes motivasjon og arbeidsinnsats avhenger av at de ser verdien i og mening med å arbeide med de ulike fagene både for egen del her og nå, men også for senere deltakelse i sam-funns- og arbeidsliv.

Elevene må få valgmuligheter Å gi elevene muligheter til å ta selvstendige valg virker motiverende på arbeidsinnsatsen. Det enkleste virkemidlet er å gi elevene reelle valgmuligheter mellom oppgaver som ligger på samme nivå og har lik vanskegrad.

Læringsarbeidet skal være preget av variasjon, kreativitet og lekLærerne må legge til rette for variasjon i arbeidsstoff og arbeidsmåter som gir elevene rom til å utfolde seg kreativt og prøve ut nye former for læringsfremmende aktiviteter.

Alle kan lære Motivasjonen og arbeidsinnsatsen til elevene øker i skoler med en ledelse og lærere som tror på at alle kan lære.

Rådhusplassen 1, 6413 Molde Telefon: 71 11 10 00 [email protected]

Fullstendig utlysningstekst ogelektronisk søknadsskjema finnerdu på www.molde.kommune.noSøknad kan også sendes pr. post.

Søknadsfrist: 1. april 2011

Rektor/enhetsleder:Nordbyen skole, still nr 1460Skolen ligger nordøst for sentrum med 279 elever i 1-7 klassetrin, SFO-ordning med 114 elever og 50 ansatte.

Kvam skole, still.nr 1473Skolen ligger vest for sentrum med 190 elever i 1-7 klassetrinn, SFO-ordning med 74 elever og 34 ansatte.Begge skolene ligger nær moldemarka med gode muligheter for varierte uteaktiviteter. For nærmere info, kontakt kommunalsjef Magne Orten tlf. 932 31 443 eller personalsjef Mette Holand tlf. 900 17 957.

frantz.no

Rektor/enhetsleder i grunnskolenMolde kommune er organisert i en to-nivåmodell der rektor er enhetsleder for skolen som resultatenhet. Enhetsleder har ansvar for fag, administrasjon,økonomi og personale ved skolen. I tillegg inngår enhetsleder i rådmannenslederforum og i etablerte ledernettverk og fagnettverk.

Fra 01.08.11 har vi ledig 2 stillinger som:

over hva som opprettholder den vanskelige situasjonen – en refleksjon som må bygge på pedagogisk kunnskap. Klarer man å redusere de opprettholdende faktorene, vil situasjonen endre seg. Tiltakene må prøves ut på en systematisk måte innefor en avgrenset tidsramme, og læreren må forplikte seg til å gjen-nomføre tiltakene. – Som professor Thomas Nordahl sier: det er enklere for læreren å endre egen praksis enn å endre eleven, påpeker Jahr.

Sandbekken bruker ART-metodikken i forbindelse med sosialt ferdighetstreningsprogram for en gruppe elever. Da passer det også fint å bruke lokalene til fritidsklubben som ligger i kjelleren og er ledig om dagen. Skolen har miljøarbei-der og kvalifiserte ART-instruktører. Elementer fra ART brukes i tillegg av kontaktlærerne i klassemøter med sin basis-gruppe.

Astrid Jahr har vært rektor i fjorten år på Sandbekken. Hun mener selv hun har blitt flinkere til å stille krav og ta nødven-dige konflikter. – Det er viktig å analysere hvordan en bruker tiden – og prioritere. Som leder må man være bevisst på å søke energi der den finnes og ivareta seg selv, sier hun. Jahr hilser forøvrig mer praktiske innslag i ungdomsskolen velkommen, men minner om at det praktiske ofte krever materiell. Eller kostnader i form av utflukter. Hun synes det er synd at stramme økonomiske realiteter gir så lite rom for ”sprell” i skoledagen. n

Våre lærere som skal gå av med alderspensjon velger ofte å arbeide ut skoleåret. Vi får imidlertid ofte spørsmål om hvilken dato det lønner seg økonomisk å fratre, og har både hørt datoene 30. juni og 31. juli. Kan dere hjelpe oss med dette?

Det er først og fremst to forhold som påvirker dette og det er hvor lang opptjeningstid man har i pensjonsord-ningen og muligheten for snarlige lønns opprykk.

Mange lærere vil ha full opptjeningstid i Statens Pensjonskasse (30 år) og da vil det vanligvis lønne seg å gå av med pensjon den 30. juni. Dette skyldes at man vil få samme beløp fra arbeidsgiver, uavhengig av om man går av 30. juni eller 31. juli, pga feriepengeavregningen som gjør at man verken vil tjene opp lønn eller feriepenger i juli. Ved å gå av med

alderspensjon 30. juni vil man få 6 måneder med pensjon, mens man bare vil få 5 måneder med pensjon hvis man går av 31. juli. De aller fleste vil dermed få en måned mer med pensjon ved å gå av 30. juni, mens lønn og feriepenger fra arbeidsgiver vil være det samme, uav-hengig av om man går av 30. juni eller 31. juli.

Unntak kan gjelde for dem som ikke har full pensjonsopptjening, eller som venter en snarlig lønnsøkning etter 30. juni.

Personer som ikke har full opptjening (30 år) vil få medregnet ett år ekstra ved å gå av med pensjon 31. juli, ettersom 7 måneder opptjening rundes opp til ett år, mens 6 måneder rundes ned.

Likeledes beregnes pensjonen, som hovedregel, av den lønn man har når man fratrer. Dersom man venter opprykk pga

lønnsforhandlinger, lønnsansiennitets-opprykk eller lignende, kan det være hensiktsmessig å vente med fratreden til man har fått lønnsopprykket.

Konklusjonen er således at det for de aller fleste vil lønne seg å gå av med pensjon 30. juni, mens man ved mangelfull opptjening eller snarlige lønnsopprykk bør regne på konsekvensene av å vente med fratreden. Statens Pensjonskasse vil kunne gi nærmere opplysninger om hvilken effekt en økt opptjeningstid eller lønnsopprykk vil kunne ha på fremtidig pensjon for den enkelte.

For Skolelederen

Det er en tilbakevendende problemstilling som gjelder ”senioruka”, dvs. den ekstra ferieuka arbeidstakere får rett til fra det året de fyller 60 år. I og med at det er arbeidstaker som bestemmer når denne ferieuka skal tas, ender vi ofte opp med en situasjon hvor ferieuka ikke er avviklet når ferieåret er ferdig og arbeidstaker ønsker betaling for denne uka, i stedet for feriefritid. Kan vi lovlig velge en slik løsning med penger i stedet for fritid?

Problemstillingen har to ulike utgangs-punkt, som begge kan gi den ønskede løsning innenfor ferielovens rammer.

Det klare utgangspunkt er at ferieloven pålegger arbeidsgiver å sørge for at ferie avvikles i tråd med lovens intensjoner. Dette gjelder også den ekstra ferieuken for arbeidstakere som har fylt 60 år. Etter en innskjerping av ferieloven i 2009 er det

klart at feriefritid bare kan kompenseres økonomisk ved sykdom eller foreldre-permisjon, dvs. at ferien bortfaller og at man utbetales lønn/feriepenger for det tidsrommet man opprinnelig skulle hatt ferie.

For aldersgruppen 60+ er normalt ikke foreldrepermisjon en aktuell problem-stilling, slik at det i de aller fleste tilfeller kun er sykdom som gir mulighet til å la ferien bortfalle og til å utbetale penger i stedet. Ved sykdom er det et vilkår at man er helt arbeidsufør (100 %) så langt inn i ferieåret at muligheten for et hensikts-messig utbytte av ferien er vesentlig forringet.

Det er også en mulighet til å overføre den ekstra ferieuken til neste ferieår, men den ekstra ferieuken kommer ikke i tillegg til de ukene man kan overføre etter avtale eller ved sykdom, slik at den likestilles

med den alminnelige feriefritiden. Over- føring av ferie vil dessuten ofte bare forskyve problemet.

Det andre utgangspunktet er at arbeids-taker både avvikler feriefritiden og får pengene utbetalt. Dette er mulig ved at arbeidstaker, som bestemmer tidspunktet for når den ekstra ferieuken skal avvikles, legger den ekstra ferieuken til en uke hvor det ikke er arbeidsplikt. Dette kan eksempelvis være høstferien, vinterferien, slutten av juni, starten av august eller lignende arbeidsfrie perioder. Arbeidsgiver vil da mangle hjemmel til å trekke ut lønn for den ekstra ferieuken, fordi denne ferieuken ikke berører noen arbeidsdager. Feriefritiden er dermed avviklet i tråd med ferieloven og arbeidstaker vil motta en uke mer med lønn, enn om den ekstra ferieuken hadde blitt lagt til en uke med arbeidsplikt.


Uttak av senioruka

Fratreden ved pensjonering

- Det finnes i dag over 16.000 SMART Board tavler plassert i norske møterom og klasserom. - 15 år gamle tavler er fortsatt i bruk, oppdatert med dagens programvare. - SMART Board kan også brukes som en vanlig whiteboard.- De 6 største kommunene i Norge har valgt SMART Board på grunn av tavlens overlegne kvalitet. - Det gis 5 års garanti på hele produktet!

- På en SMART Board kan du bruke alle program du har på din PC, Mac eller Linux maskin. - Store norske innholdsleverandører som utvikler digitale læremidler benytter SMART Board (Gyldendal, Aschehoug, Fagbokforlaget, TV2 med fler).- Programvaren Notebook følger med alle SMART produkter, og inneholder 8000 pedagogiske klipp art elementer. Den norske portal smartskole.no har over 7500 medlemmer og over 500 tilgjengelige under-visningsfiler laget av og for lærere.

SMART Board - best på opplæringInteractive Norway er Norges ledende kompetansesenter på interaktive tavler. Vi er sertifisert kurssenter og teknisk senter som kun jobber med SMART Board og relaterte produkter. Våre kursholdere har pedagogisk bakgrunn og erfaring fra skoleverket. Vi tilbyr kurs på alle nivåer ute på din skole!

Philip Pedersensvei 1 - 1325 Lysaker - tlf 67 51 99 20 - www.smartskole.no - www.smartboard.no

Norges ledende kompetansesenter for interaktive presentasjonsverktøy

Hvorfor har SMART Board over 80%* markedsandel i Norge

*Kilde: FutureSource Consulting

SMART Board - best på garanti og kvalitet

SMART Board - best på programvare og innhold

Har du lyst til å prøve en SMART Board? Kontakt oss på tlf. 67 51 99 20 eller [email protected]





















Returadresse:Norsk Skolelederforbund, Lakkegata 21,187 Oslo

mars 2011 • om å ta kommandoen som ny leder/images/pdf/2011/skolelederen...hvilke hensyn skal...

Documents