kursinformasjon på vvv -...

Informasjon fra driftsgruppen

Kursinformasjon på VVV

Svein BøeØystein Christiansen

Dag LangmyhrIngebjørg Theiss

6. januar 1998

Institutt for informatikkUniversitetet i Oslo

Innhold

1 Litt om VVV 31.1 En kort innføring iHTML . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

1.1.1 Hodet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41.1.2 Tekstdelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

1.1.2.1 Linker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41.1.2.2 URL-er . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61.1.2.3 URL til filområde . . . . . . . . . . . . . . . . 7

1.1.3 Halen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81.1.4 Et eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81.1.5 Filbeskyttelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

1.2 .html kontra.shtml . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91.3 Tabeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

1.3.1 Definisjon av tabeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101.4 Ta hensyn til Lynx . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

2 Oppsettet for kurskontoer 132.1 Filstruktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

2.1.1 Arkiv for tidligere år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132.1.2 Gruppesider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

2.2 Arbeidsredskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142.2.1 HTML-modus i Emacs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

2.3 Generering av kurssider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

Register 21

ii

Figurer1 VVV-oversikt over et filområde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 En enkelVVV -side . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 HTML-koden for figur 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 En enkel tabell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 HTML-koden for figur 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Tabellen i figur 4 fremvist av Lynx . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Filstrukturen forVVV -filene til et kurs . . . . . . . . . . . . . . . 148 Siden for automatisk generering av kurssider . . . . . . . . . . . . 169 Eksempel på hovedsiden for en kurskonto . . . . . . . . . . . . . 1810 Eksempel på side med oversikt over forelesninger . . . . . . . . . 1911 Eksempel på side med pensumliste . . . . . . . . . . . . . . . . . 1912 Eksempel på side med beskjeder til studentene . . . . . . . . . . . 20

iii

Tabeller1 Kommandoer iHTML og LATEX . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Spesielle tegn iHTML . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 De viktigste Emacs-kommanoene for redigering avHTML-filer . . 17

iv

Kursinformasjon på VVV

Svein BøeØystein Christiansen

Dag LangmyhrIngebjørg Theiss

I FI benytter i stadig større gradVVV 1 til å spre informasjon om kurs som holdesved instituttet. For å gjøre det enklere for både studenter og ansatte å finne framtil opplysninger i informasjonsjungelen, er det viktig at denne informasjonen

er velstrukturert.

En arbeidsgruppe bestående av Svein Bøe, Øystein Christiansen, Ilan Eini og DagLangmyhr laget et sett retningslinjer som ble utgitt i august 1996. Siden den ganghar imidlertid følgende skjedd:

• Universitetet har definert en grafisk standard forVVV -sider.

• VVV-leseren Mosaic er ikke lenger aktuell.

• Flere eksterne brukere har fått forbindelse til Ifi viaSLIP eller PPPog er ikkelenger avhengig av en tekstbaserteVVV -leser.

Det var derfor på tide å revurdere retningslinjene, og en ny arbeidsgruppe beståendeav de fire personene nevnt på omslaget tok fatt på oppgaven høsten 1997. Detteskrivet er resultatet av arbeidet.

For å gjøre det enklere å se hva som er endret fra forrige utgave, er alle nye avsnittog avsnitt som er kraftig omskrevet, markert med en grå stripe (slik som detteavsnittet).

1Ordet VVV (for «verdensveven») er en fornorskning av det engelskeWWW («world-wideweb»).

1

Side 2 Kursinformasjon påVVV

Det er viktig å påpeke at vårt forslag ikke innebærer noe diktat om hvorledesVVV -oppsettet skal være for det enkelte kurs, men vi tror både studentene og de ansatteer best tjent med at hovedtrekkene i forslaget følges.

1. Litt om VVV Side 3

1 Litt om VVV

VVV er et grensesnitt mot Internettet; det er enklere og mer brukervennlig enntidligere bruksformer. VVV innebærer at det hentes og vises sider skrevet i ennotasjon kaltHTML (se avsnitt 1.1). Disse sidene vises som tekst, men kan ogsåinneholde bilder, tegnefilmer, lyd og annet. Dessuten kan sidene inneholdelinkertil andreVVV -sider eller til filer med for eksempel tekst eller POSTSCRIPT- ellerDVI -kode. Disse linkene er markert med annen farge eller ved at de er understreket;se for eksempel på figur 9 på side 18. Ved å peke på en link med musen og klikke,følger man linken til det den peker på. Samtidig skifter markeringen av linken slikat man lett kan se hvilke sider man har besøkt.

Det er i dag hovedsaklig tre programmer som brukes til lesing avVVV -sider:

NetScape Navigatorer et kommersielt program, men det er foreløbig gratis forutdanningsinstitusjoner. Det har et grafisk brukergrensesnitt og er den mestebenyttedeVVV -leseren i verden i dag.

Internet Explorer fra MicroSoft har samme egenskaper som NetScape (sett utifravårt behov). Det er også foreløbig gratis.

Lynx er utelukkende tekstbasert. Det kan altså ikke vise bilder i noen form, menbrukes av studenter som har forbindelse hjemmefra via modem.

HTML selv er i rivende utvilking. Det kommer stadig nye og utvidete standarder,og mange leverandører av programvare lager sine egne varianter. Ved å satse på etminste felles multiplum sikrer man at informasjonen kan leses av alle som ønskerdet. Vi anbefalerHTML versjon 3.2 i dag, så alt som nevnes i dette skrivet er ihenhold til versjon 3.2.

1.1 En kort innføring i HTML

Som nevnt er de flesteVVV -sider skrevet i et språk som heterHTML («hypertextmarkup language»). Dette er i utgangspunktet et meget enkelt språk for å beskrivedokumentets struktur, og tankegangen har mye felles med LATEX.

Et HTML-dokument består alltid av en angivelse av at det er etHTML-dokument også et<html>. . .</html>-par rundt innholdet:

<!doctype html public "-//W3C//DTD HTML 3.2 Final//EN"><html>

...</html>

Selve innholdet består alltid av tre deler: hode, tekst og hale. Nedenfor følgerbeskrivelse av disse tre delene, samt et enkelt eksempel på en side laget medHTML.


1.1.1 Hodet

Hodet definerer en tittel for siden samt hvorledes man kan komme i kontakt medopphavsmannen, for eksempel:

<head><title>IN 147 -- Program- og maskinvare</title><link rev=made href="mailto:[email protected]">

</head>

1.1.2 Tekstdelen

Tekstdelen inneholder selve siden, både tekst og bilder. Mesteparten er vanlig tekstskrevet rett frem, men ispedd noen kommandoer som angir dokumentets struktur.HTML2 forteller vanligvis lite om hvorledes det ferdige dokumentet skal se ut, menbare hva det inneholder. Forfatteren kan la det være opp tilVVV -leseren å foretaformatteringen.

HTML ligner som sagt svært mye på LATEX, og i tabell 1 på motstående side finnesen oversikt over felles kommandoer.

Et par ting er spesielt viktig å merke seg når man skriver teksten:

• Kommandoene kan skrives både med store og små bokstaver.

• Kommandoen<p> må benyttes for å skille et avsnitt fra det neste. Blankelinjer blir bare ignorert.

• Man kan bruke fulltISO LATIN-1 tegnsett iHTML, men fire tegn må skrivespå en spesiell måte; se tabell 2 på side 6. Legg spesielt merke til semikolonettil slutt i HTML-notasjonen; detmåvære med.

1.1.2.1 Linker Typisk for HTML-kode er at den kan inneholde linker til andre filer ellerfilområder. En link ser slik ut:

<a href=" 〈URL〉"> tekst</a>

Den angitte teksten blir da markert med farge eller understreking, og ved å peke ogklikke på den følger man linken dit den tilhørendeURL-en peker.

2De tidligste versjonen avHTML, dvs frem til og med versjon 2.0, var kun opptatt av strukturen,men senere versjoner har tatt inn nye operatorer som går på det visuelle.

1. Litt om VVV Side 5Ta

bell

1:K

omm

ando

eriH

TM

Log

LA TEX

HT

ML

LAT E

X<

p>〈b

lan

klin

je〉

Nyt

tavs

nitt

<br

>\\

Linj

eski

ft<

hr>

\hru

leH

oris

onta

lstr

ek<

h1>

teks

t</h

1>\s

ectio

n{te

kst}

Ove

rskr

ifter

<h2

>te

kst<

/h2>

\sub

sect

ion{

teks

t}på

<h3

>te

kst<

/h3>

\sub

subs

ectio

n{te

kst}

ulik

e<

h4>

teks

t</h

4>\p

arag

raph

{te

kst}

nivå

er<

h5>

teks

t</h

5>\s

ubpa

ragr

aph{

teks

t}<

ol>.

..<

/ol>

\beg

in{e

num

erat

e}..

.\en

d{en

umer

ate}

Num

mer

ertl

iste

<ul

>...

</u

l>\b

egin

{item

ize}

...\

end{

item

ize}

Pun

ktvi

slis

te<

li>\it

emN

yttp

unkt

<dl

>...

</d

l>\b

egin

{des

crip

tion}

...\

end{

desc

riptio

n}B

eskr

ivel

sesl

iste

<dt

>te

kst<

dd>

\item

[teks

t]N

yttp

unkt

<ta

ble>

...<

/tabl

e>\b

egin

{tab

ular

}{..

.}..

.\en

d{ta

bula

r}Ta

bell

<ca

ptio

n>..

.</c

aptio

n>\c

aptio

n{..

.}T

ittel

for

tabe

llen

<tr

>..

.</tr

>..

.\\

Rad

itab

ell

<td

>..

.</td

>..

.&K

olon

ne<

th>

...<

/th>

\text

bf{.

..}&

Hod

efo

rko

lonn

e<

img

src=

"...

">\in

clud

egra

phic

s{..

.}H

enti

nnbi

lde

<pr

e>..

.</p

re>

\beg

in{v

erba

tim}.

..\e

nd{v

erba

tim}

Ufo

rmat

tert

teks

t<

bloc

kquo

te>

...<

/blo

ckqu

ote>

\beg

in{q

uote

}...

\end

{quo

te}

Uth

evet

avsn

itt<

code

>te

kst<

/cod

e>\te

xttt{

teks

t}S

kriv

em

ask

insk

rift

<em

>te

kst<

/em

>\e

mph

{te

kst}

Uth

eve

tskr

ift<

stro

ng>

teks

t</s

tron

g>\te

xtbf

{te

kst}

Fet

skrif

t<

!--.

..--

>%

...〈

linje

slu

tt〉K

omm

enta

r


Tabell 2: Spesielle tegn iHTML

Tegn HTML -notasjon< <> >& &" "

1.1.2.2 URL-er En URL («uniform resource locator») er en generell angivelse av en fileller et filområde på en eller annen datamaskin i verden tilknyttet Internettet.

URL-en kan ha flere former:

URL for lokal fil med relativ angivelse er på akkurat samme måte som vi kjennerfra UNIX: filnavn.html eller dir1/dir2/navn.html hvis filen ligger på etunderområde. Her angir man bare hvor filen befinner seg i forhold til denfilen man refererer fra.

URL for lokal fil med absolutt angivelse brukes for å referere til en vilkårlig filpå den samme maskinen. Av sikkerhetsgrunner kan man bare referere tilfiler som ligger på et underområde kaltwww_docs hos den enkelte bruker.3

URL-en/~dag/ntug.html4 henviser for eksempel til filen~dag/www_docs/ntug.html.

URL for fil på en annen maskin angis på formen

〈overføringsprotokoll〉: //〈maskin〉/〈filnavn〉.

〈Overføringsprotokoll 〉 må angis forURL-er på en annen maskin. VVV

støtter flere overføringsmetoder som for eksempelFTPeller e-post, meni dette heftet nevnes kun den vanligste:HTTP.

〈Maskin 〉 er Internett-notasjonen for den maskinen filen er tilgjengelig på.Filer på Ifis anlegg aksesseres gjennom maskinenwww.ifi.uio.no.5

〈Filnavn 〉 er en global angivelse av filnavnet på samme måte som i forrigepunkt. Filene må ligge på etwww_docs-område, men dette oppgis ikkei referansen.

3Man kan imidlertid referere til andre filer ved hjelp av såkaltelogiske linker laget medkommandoenln –s. Av hensyn til sikkerheten må eier av linken være den samme som eier fileneller filområdet det refereres til.

4Legg merke til/-en først i angivelsen. Det er den som angir at det er snakk om en absoluttURL,så denmåvære der.

5Dette er et fiktivt maskinnavn som er valgt fordi man da lett kan bytteVVV -maskin. For tidener det Brok som erVVV -maskin.


Figur 1: VVV-oversikt over et filområde

Hvis man for eksempel skal ha tak i filen~dag/www_docs/ntug.htmlutenfra, må den angis somhttp://www.ifi.uio.no/~dag/ntug.html.

1.1.2.3 URL til filområde Det normale er at man angir en fil i enURL, men man kanogså angi et filområde. Da skjer én av følgende:

• Hvis det finnes en fil med navnindex.html eller index.shtml på området,vises den.

• Hvis det finnes en fil med navnREADME der, vises den.

• Ellers vises en oversikt som i figur 1. Her kan brukeren peke på de angittefilene og få se på dem.

Figur 2: En enkelVVV -side

1.1.3 Halen

Halen inneholder opplysninger om hvem som er ansvarlig for filen. Det er ogsånyttig å angi når filen sist ble oppdatert. En typisk hale ser slik ut:

<hr><address>Sist oppdatert av <a href="/~dag">Dag Langmyhr</a>.</address></body>

(Se avsnitt 1.2 på neste side for forklaring på den kryptiske konstruksjonen pålinje 3.)

1.1.4 Et eksempel

Figur 2 viser en enkelVVV -side, og figur 3 på neste side forteller hvilkenHTML-kode som definerer siden.

Figur 3: HTML-koden for figur 2

<!doctype html public "-//W3C//DTD HTML 3.2 Final//EN">

<html><head>

<title>Et HTML-eksempel</title><link rev=made href="mailto:[email protected]">

</head>



<body><h1>Et eksempel</h1>Dette er et eksempel på en VVV-side skrevet i HTML.

<p>Denne siden inneholder de tre delene som alltid skalvære med i en HTML-fil, nemlig<ul><li> et hode,<li> en tekstdel, og<li> en hale.</ul>

<hr><address>

Sist oppdatert av <a href="/~dag/">Dag Langmyhr</a>.

</address></body></html>

1.1.5 Filbeskyttelse

Husk til slutt å sette riktig beskyttelseskode påVVV -filene og de områdene de liggeri. Filene og områdene må være lesbare for alle.

1.2 .html kontra .shtml

Vanligvis harHTML-filer et navn som slutter på.html, men man kan velge å bruke.shtml i stedet. Dette står for «serverHTML» og angir atHTML-filen prosesseres avVVV -maskinen før den sendes ut i verden. Vi er interessert i slik prosessering av togrunner:

• Vi kan automatisk få angitt datoen filen sist ble endret ved å legge inn teksten

Denne kommentaren blir da erstattet av datoen den angitte filen sist bleendret. Hvorledes denne datoen skal se ut, kan angis med spesifikasjonen


som bør ligge tidlig iHTML-filen, for eksempel før<body>.

• Det er mulig å kopiere inn en annen fil i dokumentet ved å skrive



Dette brukes for å hente inn sidehodet som står øverst på alle de offisielleVVV -sidene ved Universitetet (se for eksempel figur 8 på side 16). Ved åutsette kopieringen til siden leses av serveren, er det nok å endre én fil hvisdette offisielle oppsettet skulle bli forandret siden.

Siden .shtml-filer må prosesseres avVVV -serveren, fungerer de kun når deaksesseres via en link; det er altså ikke nok å oppgi filnavnet tilVVV -leseren.

1.3 Tabeller

En av de viktigste utvidelsene som kom i versjon 3 avHTML, er tabeller. De kanbenyttes til enten

• å lage tabeller (selvfølgelig), eller

• å definere et komplisert sideoppsett med flere kolonner, spesiell plassering avelementer, etc. På siden vist i figur 9 på side 18 benyttes tabeller til å plasserepilene foran de riktige tekstene og til å sette forelesernes navn pent underhverandre.

Begge bruksområder er aktuelle når det gjelder Ifis sider med kursinformasjon.

1.3.1 Definisjon av tabeller

Figur 4 på motstående side viser en enkel tabell mens figur 5 på side 12 gir kodensom ble brukt til å lage den. Tabellen består av følgende elementer:

• Hele tabellen ligger i en<table>. . .</table>-omgivelse. Ordetborder angirat tabellens ramme skal tegnes; fjerner vi dette ordet, tegnes tabellen utennoen ramme eller rutenett.

• Hver rad står i en<tr>. . .</tr>-omgivelse. («Tr» står for «table row».)


Figur 4: En enkel tabell

• Hver kolonne i raden står i enten en<th>. . .</th>- eller <td>. . .</td>-omgivelse.<th> («table head») brukes for kolonnens tittel mens<td> («tabledata») brukes ellers.

Opsjonenalign angir hvorledes cellens innhold skal justeres; mulighetene erleft, center og right. Hvis man ikke sier noe, får mancenter for <th> og leftfor <td>.

1.4 Ta hensyn til Lynx

Som nevnt tidligere, er det ennå noen som benytter Lynx somVVV -leser, så manbør sørge for at disse også kan lese relevant kursinformasjon. Heldigvis klarer Lynxå gjengi svært myeHTML-kode på en oversiktlig måte; tabellen vist i figur 4 vil foreksempel se ut som vist i figur 6 på neste side når den skal tolkes av Lynx.

Ved å ta seg tid til å prøveHTML-koden i Lynx før den offentliggjøres, sikrer manat alle får informasjonen de trenger.

Figur 5: HTML-koden for figur 4

<!doctype html public "-//W3C//DTD HTML 3.2 Final//EN">

<html><head>

<title>En enkel tabell</title><link rev=made href="mailto:[email protected]">

</head>


<body><h1>En enkel tabell</h1><table border><tr> <th>Kurs</th> <th>% jenter</th> </tr><tr> <td>IN105</td> <td align=center>24%</td> </tr><tr> <td>IN114</td> <td align=center>15%</td> </tr><tr> <td>IN165</td> <td align=center>22%</td> </tr></table>

<hr><address>

Sist oppdatert av <a href="/~dag/">Dag Langmyhr</a>.

</address></body></html>

Figur 6: Tabellen i figur 4 fremvist av Lynx

2. Oppsettet for kurskontoer Side 13

2 Oppsettet for kurskontoer

I figurene 9–12 på sidene 18–20 er vist eksempler på hvorledes vi menerinformasjonssider om kurs ved Ifi bør se ut.

2.1 Filstruktur

Som sagt må alleVVV -filer ligge på et underområdewww_docs under brukerom-rådet, altså under kurskontoen; se figur 7 på siden etter.

Det anbefales å legge refererte filer på selve kurskontoen, og ikke bare ha linker tilandre steder. På denne måten er det mye enklere å lagre all informasjon om kursetslik det gikk akkurat det semesteret; dette er interessant for senere referanser (seavsnitt 2.1.1).

Følgende filer vil være naturlige å ha med for de fleste kurs:

index.shtml vil være hovedsiden; se eksempel i figur 9 på side 18.

plan.shtml inneholder en oversikt over forelesningene i kurset; se eksempel ifigur 10 på side 19.

pensum.shtml gir en oversikt over pensum i kurset; se eksempel i figur 11 påside 19.

ukeoppg.shtml inneholder oppgavene som skal løses i gruppene hver uke.

oblig n.shtml forteller om hver sin obligatoriske oppgave i kurset.

beskjeder.shtml inneholder diverse beskjeder til studentene; se eksempel ifigur 12 på side 20.

2.1.1 Arkiv for tidligere år

Forbausende ofte ønsker studenter å få en oversikt over kursopplegget tidligere år.Dette ordnes enklest ved at alleVVV -filene kopieres til et underområde hver ganget kurs er avsluttet. På den måten får man et fullstendig arkiv over kurset. Det ernaturlig å legge en referanse til hvert årsindex.shtml i kursets hovedside.

For å få lik struktur på arkivene anbefales følgende (se figur 7 på siden etter):

• Hele arkivet legges i et underområde med navnetGamle.

• For hvert semester kurset har vært undervist lages et eget område medsemesterets navn (f eksV97) underGamle.


Figur 7: Filstrukturen forVVV -filene til et kurs

~in147

www_docs

index.shtml plan.shtml pensum.shtml oblig1.shtml Gamle

V96 V97

index.shtml plan.shtml pensum.shtml oblig1.shtml

For å arkivere årets filer når semesteret er slutt, kan man benytte følgendekommandoer:

cd ~in xxx/www_docsmkdir Gamlemkdir Gamle/V97copy *html Gamle/V97

Man bør dessuten kopiere eventuelle andre filer på området.

2.1.2 Gruppesider

Hver enkelt gruppe i et kurs bør ha noen faste sider som ligger på den enkeltegruppekontos hjemmeside:

index.shtml er hovedsiden.

godkjent.txt kan inneholde lister over hvilke studenter som har fått godkjentobligatoriske oppgaver.

2.2 Arbeidsredskap

Det finnes diverse mer eller mindre avanserte spesialprogrammer for å lageVVV -sider, men vi vil anbefale Emacs fordi


• Emacs er velkjent,

• det finnes en brukbarHTML-modus for Emacs,

• spesialprogrammene koster ofte penger og finnes sjelden for alle våremaskiner, og

• spesialprogrammene er utviklet for avansert bruk av grafiske virkemidler,nettopp slike effekter vi ønsker å unngå.

2.2.1 HTML -modus i Emacs

Når man i vårt oppsett av Emacs henter inn en fil hvis navn slutter på.html eller.shtml, blir modusen «HTML helper» startet opp. Ved å trykke på

�

�

�

�Control +

�

�

�

�H

etterfulgt av en�

�

�

�M får man frem en full oversikt over de spesielle kommandoer

som finnes i denne modusen. De viktigste er vist i tabell 3 på side 17.

2.3 Generering av kurssider

Som et hjelpemiddel har vi laget et opplegg for automatisk å lage basis for diversegruppesider; alle sidene vist i figurene 9–12 er laget av vårt opplegg. De flestelinkene (somEmnebeskrivelse og 7Dato (for eksamen)) lages automatisk.

Fremgangsmåten for å lage en hjemmeside for et kurs er som følger:

1. Start oppVVV -leseren din, f.eks. NetScape.

2. Start på Ifis hjemmeside (som kommer automatisk frem ved oppstart). Velgfølgende sider:

• Studieadministrasjonen

• Annet (i panelet til venstre)

• Lag egenVVV -side for kurs

3. Du har nå funnet siden som kan generere kurssider; den ser ut som vist ifigur 8 på siden etter. Fyll ut de aktuelle feltene med informasjon om kurset.Klikk på Lag side når du er ferdig.

4. Så dukker sideforslaget opp. Gjem det ved å velgeSave As i File-menyentil NetScape. Vær spesielt oppmerksom på følgende:

• Formatet skal væreSource.


Figur 8: Siden for automatisk generering av kurssider


Tabell 3: De viktigste Emacs-kommanoene for redigering avHTML-filer

Kommando Effekt�

�

�

�Meta +

�

�

�

�Control +

�

�

�

�Return Sett inn<p>

�

�

�

�Control +

�

�

�

�C

�

�

�

�Return Sett inn<br>

�

�

�

�Control +

�

�

�

�C

�

�

�

�– Sett inn<hr>

�

�

�

�Control +

�

�

�

�C�

�

�

�Control +

�

�

�

�T�

�

�

�1 Sett inn<h1>. . .</h1>

�

�

�

�Control +

�

�

�

�C�

�

�

�Control +

�

�

�

�T�

�

�

�2 Sett inn<h2>. . .</h2>

...�

�

�

�Control +

�

�

�

�C

�

�

�

�Control +

�

�

�

�L�

�

�

�O Start<ol>. . .</ol>

�

�

�

�Control +

�

�

�

�C

�

�

�

�Control +

�

�

�

�L�

�

�

�U Start<ul>. . .</ul>

�

�

�

�Control +

�

�

�

�C�

�

�

�Control +

�

�

�

�L�

�

�

�I Sett inn<li> eller<dt>. . .<dd>

�

�

�

�Control +

�

�

�

�C

�

�

�

�Control +

�

�

�

�L�

�

�

�D Start<dl>. . .</dl>

�

�

�

�Control +

�

�

�

�C

�

�

�

�Control +

�

�

�

�S�

�

�

�P Sett inn<pre>. . .</pre>

�

�

�

�Control +

�

�

�

�C

�

�

�

�Control +

�

�

�

�S�

�

�

�B Sett inn<blockquote>. . .</blockquote>

�

�

�

�Control +

�

�

�

�C

�

�

�

�Control +

�

�

�

�S�

�

�

�C Sett inn<code>. . .</code>

�

�

�

�Control +

�

�

�

�C

�

�

�

�Control +

�

�

�

�S�

�

�

�E Sett inn<em>. . .</em>

�

�

�

�Control +

�

�

�

�C

�

�

�

�Control +

�

�

�

�S�

�

�

�S Sett inn<strong>. . .</strong>

• Hvis NetScape foreslår galt filområde, kan det endres ved å redigereøverste linje merketFilter. Klikk i så fall på knappen merketFilternederst i vinduet.

• Systemet vil foreslå at filnavnet skal værekursinfo.cgi. Rett dette til detriktige, for eksempelindex.shtml, i feltet merketSelection nederst ivinduet.

5. Du kan nå modifisere kildefilen med utkastet (for eksempelindex.shtml)slik at siden blir akkurat slik du vil ha den.

Som nevnt i avsnitt 1.2 på side 9 vil ikke de genererte sidene se riktige ut før de erlagt på plass iwww_docs-området til kurskontoen og aksessert via en link.


Figur 9: Eksempel på hovedsiden for en kurskonto


Figur 10: Eksempel på side med oversikt over forelesninger

Figur 11: Eksempel på side med pensumliste


Figur 12: Eksempel på side med beskjeder til studentene

Register", 6<, 6>, 6&, 6&, 6>, 6<, 6", 6

<a>. . .</a>, 4, 8<address>. . .</address>, 8align, 11Automatisk generering, 15

<blockquote>. . .</blockquote>, 5,17

<body>. . .</body>, 8border, 10<br>, 5, 17

<caption>. . .</caption>, 5<code>. . .</code>, 5, 17<!--#config, 10

<dd>, 5, 17<dl>. . .</dl>, 5, 17<dt>, 5, 17

<em>. . .</em>, 5, 17Emacs, 14

<!--#flastmod, 9

Generering, 15

<h1>. . .</h1>, 5, 17<h2>. . .</h2>, 5, 17<h3>. . .</h3>, 5<h4>. . .</h4>, 5<h5>. . .</h5>, 5<head>. . .</head>, 4<hr>, 5, 8, 17

HTML, 3<html>. . .</html>, 3HTTP, 6

<img>, 5<!--#include, 10index.html, 7index.shtml, 7Internet Explorer, 3

<li>, 5, 17Link, 3, 4<link>, 4ln –s, 6logiske linker, 6Lynx, 3, 11

NetScape Navigator, 3

<ol>. . .</ol>, 5, 17

<p>, 4, 5, 17<pre>. . .</pre>, 5, 17

README, 7

shtml, 9<strong>. . .</strong>, 5, 17

<table>. . .</table>, 5, 10<td>. . .</td>, 5, 11<th>. . .</th>, 5, 11<title>. . .</title>, 4<tr>. . .</tr>, 5, 10

<ul>. . .</ul>, 5, 17URL, 6, 7

VVV , 1

WWW, 1

21

kursinformasjon på vvv -...

Documents