1

Arbeidsprogram for Miljøpartiet De Grønne 2013-2017 1. innstilling fra arbeidsprogramkomiteen Forord Arbeidsprogramkomiteen som ble valgt av landsmøtet i april 2012 legger hermed fram sin foreløpige innstilling til høring i partiet. Høringsrunden vil pågå fram til 31.12.12. Vi håper på mange fruktbare innspill fra lokal- og fylkeslagene i partiet, som kan bidra til å forbedre dette utkastet og gi MDG en solid plattform å gå til valg på i 2013. Etter at høringsrunden er over vil programkomiteen gjennomgå de innspillene som har kommet, og presentere en ny revidert innstilling 20. januar. Denne, og eventuelle endringsforslag som kommer til vår endelige innstilling, skal så behandles av landsmøtet i april 2013. Det er noen punkter i innstillingen der ett eller flere medlemmer har markert dissens, og eventuelt fremmet alternative forslag. Dette er markert på de aktuelle stedene, i noen fall med korte begrunnelser. Det er fremmet én særmerknad.

Komiteen har bestått av åtte medlemmer og seks varamedlemmer. 4. vara Kristin Eriksen trakk seg fra vervet 18.8. Etter dette har komiteen følgende medlemmer:

John Hille, Nord-Trøndelag (leder) 1. vara Tore Bergum, Hordaland Bente Bakke, Akershus 2. vara Bjørn Økern, Nordland Vidar Hillesland, Oslo 3. vara Lars Thore Fadnes, Hordaland Linda Innbjør, Oslo 4. vara Ingebjørg Øveraasen, Hedmark Svein Anders Noer Lie, Troms 5. vara Tormod Burkey, Oslo Ingrid Liland, Oslo Tor Øyvind Westbye, Sogn og Fjordane Ellen Marie Winther, Finnmark

Komiteen har hatt tre todagers møter, 5.-6. mai, 18-19. august og 29.-30. september. Vedtak om innstillingen er fattet på det siste møtet. Der det er vist til «komiteens flertall» i innstillingen gjelder det flertall blant dem som deltok på det avsluttende møtet, nemlig medlemmene Hille, Bakke, Hillesland, Innbjør, Lie og Liland, samt 1. varamedlem Bergum og 2. varamedlem Økern. Der det er dissens fra noen impliserer det ikke nødvendigvis at alle andre tilhørte flertallet. Det er tilfeller der det var avholdende stemmer eller der noen har tilhørt et mindretall uten å markere dissens. Komiteen har mottatt mange verdifulle innspill underveis i arbeidet, både fra andre grupper i partiet og Grønn ungdom, fra enkeltmedlemmer og fra eksterne organisasjoner og ressurspersoner. Vi retter en stor takk til alle som har bidratt på denne måten. Det vi nå legger fram er et første utkast. Vi håper på en levende debatt og mange flere fruktbare innspill under høringsrunden. Det programmet som landsmøtet i 2013 vedtar, skal være så godt at det for første gang fører De Grønne inn på Stortinget. Til det trenger vi alles bidrag – også ditt! For arbeidsprogramkomiteen, 15.10.12 John Hille

2

Innhold

Del 1: Vårt felles livsgrunnlag 3 1.1 Tiltak mot klimaendringer 4 1.2 Grønn energipolitikk 7 1.3 Bærekraftig samferdsel 10 1.4 Vern av naturmangfoldet/Biologisk mangfold og arealforvaltning 12 1.5 Giftfritt miljø 15 1.6 Bærekraftig landbruk 18 1.7 Bærekraftig sjøbruk 21 1.8 Dyrevern 22 Del 2: Grønn økonomi 24 2.1 Økologisk økonomi 25 2.2 Grønn næringsutvikling 26 2.3 Finanspolitikk 28 2.4 Fordeling, velferd og arbeidsliv 30 Del 3: Hverdagslivet 33 3.1 Levende byer og bygder 34 3.2 Boligpolitikk 37 3.3 Skole og oppvekst 39 3.4 Mangfold i kulturlivet 41 3.5 En bedre helsepolitikk 42 3.6 Frivillig arbeid 45 3.7 Likeverd 46 Del 4: Stat og borgere 48 4.1 Demokrati og deltagelse 49 4.2 Sivilsamfunnet 50 4.3 Fri kunnskapsutvikling 52 4.4 Digitale rettigheter 53 4.5 Justispolitikk og beredskap 54 Del 5: Norge i verden 57 5.1 Et styrket FN 57 5.2 Internasjonal økonomi og handel 58 5.3 Utvikling og bistand 59 5.4 Internasjonal konflikthåndtering - Ikkevold 61 5.5 Forsvar og sikkerhetspolitikk 62 5.6 Innvandrings-, flyktninge- og asylpolitikk 63 Særmerknad fra Bente Bakke om omsorg og rehabilitering 65

3

1. Vårt felles livsgrunnlag 1 2 Menneskeheten er del av et sårbart økosystem som utgjør selve eksistensgrunnlaget for alt 3 liv. Å ta vare på dette mangfoldet er en forutsetning for å sikre gode livsbetingelser for 4 både mennesker og millioner av andre arter. Grønn politikk handler om å ta konsekvensene 5 av denne kunnskapen. 6 7 I dag er livsgrunnlaget kritisk truet. Menneskelig aktivitet fører til at andre arter utryddes i 8 et raskere tempo enn noen gang tidligere i historien. Menneskeskapte giftstoffer er spredt 9 tvers igjennom den globale økosystemet, til lands og havs og fra pol til pol. Den pågående 10 globale oppvarmingen fører til brå nedsmelting i polområdene, mer ekstremvær med tørke 11 eller flom, tap av jordbruksland og rent drikkevann, og havet som matfat trues på grunn av 12 forsuring. Dette krever handling i alle land og internasjonalt samarbeid. Vi kan ikke lenger 13 vente på global enighet, men må gjøre Norge til et foregangsland, kutte våre 14 klimagassutslipp og vise at et klimanøytralt, godt og framtidsrettet samfunn er mulig. 15 16 Både økende folketall og økende forbruk bidrar til at vi belaster naturen mer. For rike land 17 som Norge er likevel den viktigste oppgaven å redusere ressursforbruket og velge en 18 miljøvennlig og grønn livsstil. Hadde alle mennesker hatt et like stort økologisk fotavtrykk 19 som oss i Norge, måtte vi ha hatt tre jordkloder til disposisjon. Hver av oss bruker tre 20 ganger mer energi enn den gjennomsnittlige verdensborger, og forbruket vårt fører til tre 21 ganger mer utslipp av klimagasser. Både global rettferdighet og solidaritet med kommende 22 generasjoner krever dyptgripende samfunnsendringer som gjør vårt forbruk bærekraftig. 23 Ny og bedre teknologi og fornybar energi kan og må bidra til å redusere 24 miljøbelastningene våre, men er ikke nok alene. Det er nødvendig med en ny kurs, der mer 25 miljøvennlig teknologi blir kombinert med lavere forbruk og en mer miljøvennlig livsstil. 26 Det viktigste er å befri oss fra vår avhengighet av fossil energi, som forurenser jord, luft og 27 vann gjennom utvinning, foredling, transport og forbrenning i tillegg til å gi global 28 oppvarming. 29 30 Vi legger føre-var-prinsippet til grunn for vår politikk. Det innebærer at vi må være 31 bevisste vår egen ufullstendige kunnskap om sammenhengene i naturen. Føre-var-32 prinsippet er godt forankret i norsk lov og internasjonale avtaler. Det er på tide å gjøre 33 prinsippet og paragrafene om til praksis. Det betyr at vi ikke kan fortsette å slippe ut 34 klimagasser i høyt tempo, spre kjemikalier med mistenkte skadevirkninger for miljø og 35 helse, eller gjennomføre naturinngrep på tross av sterke faglige advarsler om tap av 36 biologisk mangfold. 37 38 Med mindre materialisme og et forbruk innenfor naturens tålegrenser vil vi skape en 39 framtid med reell trygghet og varig velferd. Omstillingen til et økologisk bærekraftig 40 samfunn handler om langt mer enn tradisjonell miljøvernpolitikk. Det er nødvendig med 41 endringer på mange områder, både i økonomien og i hverdagslivet, og staten må føre en 42 helhetlig politikk. Derfor vil De Grønne ha et overordnet Bærekraftdepartement (BKD) 43 med myndighet til å samordne, slik at alle sektorer i staten trekker i riktig retning. 44

Vi tror samtidig ikke at den grønne framtida bare kan vedtas ovenfra. Omstillingen er 45 avhengig av nytenkning og aktiv innsats både i næringsliv og organisasjoner, i 46 lokalsamfunn og fra den enkelte. Staten må oppmuntre og skape gode vilkår for andre 47 aktørers innsats, og lære av deres ideer og erfaringer. Fordi bærekraft også handler om 48 global solidaritet, kreves det flere former for internasjonalt samarbeid for å nå målet om å 49 verne livsgrunnlaget i solidaritet med kommende generasjoner. 50

4

51 MDG vil gå inn for et FN-råd for bærekraftig utvikling der verdens tjue største økonomier 52 er sterkt representert og som er direkte underlagt generalforsamlingen. Rådet skal sørge for 53 at prinsipper om bærekraft blir ivaretatt i hele FN-systemet. Ved å oppgradere FNs 54 miljøprogram til en egen FN-organisasjon (på linje med Verdens helseorganisasjon) vil 55 miljøarbeidet få større autoritet og mer forutsigbar finansiering. I FNs klimaforhandlinger 56 må alle være enige i alle beslutninger som fattes (konsensus). For å sette fortgang i 57 klimaforhandlingene bør bruken av konsensus erstattes med beslutninger ved kvalifisert 58 flertall. 59

60

1.1 Tiltak mot klimaendringer 61

62 Komiteens flertall ønsker innledingen nedenfor. 63 Begrunnelse fra flertallet (Bergum, Hille, Hillesland, Lie og Økern): Det er liten forskjell i 64 sak mellom flertallets forslag og det som har kommet fra et mindretall. Flertallets forslag 65 er likevel kortere. 66 Den pågående globale oppvarmingen av både atmosfære og havområder krever raske og 67 kraftfulle mottiltak. Den krever handling i alle land og internasjonalt samarbeid. Norge kan 68 ikke vente på global enighet før vi kutter klimagassutslipp. 69

Både politiske reguleringer og den makten vi alle har gjennom å velge miljøvennlige 70 framfor forurensende løsninger i våre hverdagsliv, er viktige deler av løsningen. Den sterke 71 økonomiske veksten i Norge er bygget på utvinning av fossile ressurser. Med dagens 72 alvorlige klimasituasjon er dette en farlig utvikling både for oss og for resten av verden. De 73 Grønne vil benytte våre naturgitte forutsetninger for produksjon av fornybar energi og vår 74 økonomiske handlekraft til å legge om vår fossilstyrte økonomi. Norge skal gå foran og 75 vise vei mot et karbonnøytralt samfunn. 76 Klimaendringene påvirker hele samfunnet. Både helse, samfunnssikkerhet, matproduksjon 77 og naturmangfoldet berøres. Det er et stort samordningsbehov hvis vi skal makte å 78 respondere med helhetlige løsninger. Klimaendringene skjer i et svært raskt tempo, og det 79 er nødvendig med et mye større fokus og myndighetsmakt for å ivareta miljøhensyn. 80 De Grønne vil gjøre Olje- og energidepartementet om til et nytt Klima- og 81 energidepartement. Det nye departementet skal arbeide for å trappe ned 82 petroleumsvirksomheten raskest mulig, og samtidig redusere utslippene fra alle andre 83 sektorer. 84 Olje og gass som vi eksporterer gir årlig utslipp som er ti ganger større enn Norges egne, 85 samtidig står utvinningen for over en fjerdedel av våre egne utslipp. De Grønne ønsker en 86 kraftfull satsing på ny, bærekraftig næringsvirksomhet som kan overta for oljeindustrien. 87

Uansett hvor raske og dype utslippskutt verden heretter gjennomfører, må vi regne med 88 betydelige klimaendringer i tiåra framover. De Grønne vil styrke beredskapen mot 89 klimaendringer innenlands og inkludere tilpasningstiltak i bistanden til andre land. 90 91 92 Medlemmene Bakke og Innbjør har en dissens vedrørende innledningen til kapitel 1.1., 93 og ønsker i stedet teksten nedenfor. 94 Begrunnelse: Det meste av teksten i innledningen til kapittel 1.1 er sammenfallende. De tre 95 avsnittene som er markert med blått under utgjør vår dissens. Denne skyldes at vi ønsker å 96 tydeliggjøre det nye Klima- og energidepartementets oppgaver og ansvar, vi vil 97

5

tydeliggjøre behovet for kraftfull satsing på ny, bærekraftig næringsvirksomhet, og vi 98 mener det er viktig å informere bedre om mulighetene for å ta grønne verdivalg, og vi 99 ønsker å presisere at kvotekjøp ikke fungerer etter hensikten. 100 101 Den pågående globale oppvarming av både atmosfære og havområder krever raske og 102 kraftfulle mottiltak. Klimautviklingen med påfølgende brå nedsmelting i polområdene 103 krever handling i alle land og internasjonalt samarbeid. Norge kan ikke vente på global 104 enighet før vi kutter klimagassutslipp. 105

Konkrete tiltak og aktive handlingsvalg er viktigere enn noen gang for å stoppe pågående 106 klimaendringer. Både politisk fastsatte reguleringer og den makten vi alle har gjennom å 107 velge miljøvennlige framfor forurensende løsninger i våre hverdagsliv, er viktige deler av 108 løsningen. Den sterke økonomiske veksten i Norge er bygget på en stadig økende 109 utvinning av fossile ressurser. Med dagens alvorlige klimasituasjon er dette en farlig 110 utvikling både for oss og for resten av verden. Miljøpartiet De Grønne vil benytte våre 111 naturgitte forutsetninger for produksjon av fornybar energi og vår økonomiske handlekraft 112 til å endre vår fossilstyrte økonomi. Norge skal gå foran og vise vei mot et karbonnøytralt 113 samfunn. I denne politikken er både en bevisstgjøring i befolkningen om jordens ressurs- 114 og miljøsituasjon, samt praktiske politiske løsninger nødvendig for å nå målet. 115

Klimaendringene påvirker hele samfunnet og områder som helse, samfunnssikkerhet, 116 primærnæring og vårt biologiske mangfold berøres. Det er et stort samordningsbehov hvis 117 vi skal makte å respondere med helhetlige løsninger. Klimaendringene skjer nå i svært 118 raskt tempo, og det er nødvendig med et mye større fokus og myndighetsmakt for å ivareta 119 miljøhensyn. 120 Miljøpartiet De Grønne vil gjøre Olje- og energidepartementet om til et nytt Klima- og 121 energidepartement (KED) da de pågående klimaendringer har nær sammenheng med vår 122 bruk av fossile ressurser. Departementets mandat på petroleumsområdet er å stå ansvarlig 123 for nedtrapping og over tid avvikling av denne virksomheten og sørge for at de store 124 ressursene som finnes i petroleumssektoren benyttes til miljøteknologi og fornybar energi. 125

Det gjenspeiler at det aller viktigste Norge skal gjøre innenlands er å trappe ned 126 petroleumsvirksomheten. Olje og gass som vi eksporterer gir årlig utslipp som er ti ganger 127 større enn Norges egne, samtidig som utvinningen står for over en fjerdedel av våre egne 128 utslipp. De Grønne vi ha kraftfulle satsinger på ny, bærekraftig næringsvirksomhet som 129 overtar oljeindustriens overlegne rolle. 130 MDG tar de viktigste globale utfordringer på alvor og vil gjøre Norge til et foregangsland. 131 Gjennom informasjonsarbeid og større muligheter for oss alle til å ta grønne verdivalg, 132 endrer vi samfunnsutviklingen i en positiv retning. En klimapolitikk der kvotekjøp er det 133 viktigste tiltaket fungerer ikke etter hensikten. Resultatet så langt er et «billigsalg på 134 forurensing» innenfor dette systemet. 135

Uansett hvor raske og dype utslippskutt verden gjennomfører, må vi regne med betydelige 136 effekter av klimaendringene framover. De Grønne vil styrke beredskapen mot 137 klimaendringer innenlands og inkludere tilpasningstiltak i bistanden til andre land. 138

139

Miljøpartiet De Grønne vil: 140 1. Opprette et nytt overordnet Bærekraftdepartement (BKD) med myndighet til å 141

samordne slik at alle sektorer i staten trekker i bærekraftig retning. 142 143

6

2. Omgjøre Olje- og energidepartementet til et nytt Klima- og energidepartement med et 144 helhetlig og overordnet ansvar for omlegging til miljøvennlig energiproduksjon og 145 tilpasning til klimaendringer innen alle sektorer. 146 147

3. Kutte Norges klimagassutslipp med 40 % innen 2020 og 90 % innen 2050. 148 149 4. Gjøre Norge til et foregangsland som viser at et klimanøytralt, godt og framtidsrettet 150

samfunn er en mulighet. 151 152

5. Bruke den økonomiske politikken til å stoppe forbruksveksten og vri forbruket i 153 miljøvennlig retning. 154 155

6. At Norge, i tillegg til å delta i FNs klimaforhandlinger, også arbeider i andre 156 internasjonale fora og bilateralt for å oppnå kutt i klimagassutslipp globalt. 157

158 7. At støtte til klimatiltak i andre land i større grad skal komme gjennom FNs Klimafond 159

og gjennom teknologioverføring. 160 161 8. Gå inn for et FN-råd for bærekraftig utvikling der verdens tjue største økonomier er 162

sterkt representert og som er direkte underlagt Generalforsamlingen. Rådet skal sørge 163 for at prinsipper om bærekraft blir ivaretatt i hele FN-systemet. 164

165 9. Oppgradere FNs miljøprogram til en egen FN-organisasjon (lik Verdens 166

helseorganisasjon) slik at miljø- og klimaarbeidet få større autoritet og mer forutsigbar 167 finansiering. 168

169 10. Erstatte bruken av konsensus i FNs klimaforhandlinger med beslutninger ved 170

kvalifisert flertall. 171 172

11. At Norge tar medansvar for det stadig økende antallet mennesker som blir flyktninger 173 på grunn av ulevelige klimaforhold. 174

12. Så lenge Norge deltar i internasjonale klimakvotesystemer, arbeide for at disse får et 175 tydelig tak på antall kvoter, og for at taket skal trappes raskt ned. 176

13. Redusere utvinningstempoet på eksisterende olje- og gassfelt med 50 % innen 2020, 177 med sikte på å avvikle petroleumsvirksomheten fullstendig innen 20 år. 178

14. Stoppe all subsidiering av petroleumsindustri og stanse all videre leting etter olje og 179 gass på norsk sokkel. 180 181

15. Øke avgiften på CO2-utslipp fra petroleumssektoren til kr 1000 per tonn, og bruke 182 inntektene til utslippsreduserende tiltak også i fastlandsindustrien. 183

16. Stenge og nedmontere gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad. 184 17. Trekke Statoil ut av all virksomhet med ukonvensjonelle olje- og gasskilder som 185

oljesand og oljeskifer. 186 18. Målrette en del av Statens pensjonsfond utland til forskning og investering innen 187

energi, infrastruktur, klimatilpasning og grønt næringsliv. En betydelig del av fondet 188 må komme de mest klimasårbare deler av verden til gode. Medlemmet Hillesland har 189 her en dissens, og mener at punktet bør strykes. 190

19. Ta i bruk nye fornybare energikilder i langt større grad enn i dag. 191

7

192 20. Igangsette et program for energisparingstiltak i alle sektorer. 193

21. At areal- og ressursforvaltningen må legges opp ut fra pågående klimaendringer, med 194 økt innsats for klimatilpasning innen infrastruktur, matproduksjon og generell 195 beredskap. 196

197 Medlemmene Bakke og Innbjør ønsker at også dette punktet blir tatt inn i kapitlet, som 198 ett av de første punktene: 199 Øke kostnadene for forurensing etter forurensingsloven (inkludert CO2-utslipp) og benytte 200 avgiftsmidlene til å investere i et grønt næringsliv, inkludert etablering av fornybar 201 energiproduksjon og utbygging av strømnettet. 202

203

1.2 Grønn energipolitikk 204 205 Komiteens flertall ønsker innledningen nedenfor.: 206 Begrunnelse fra flertallet (Bergum; Hille, Hillesland, Lie og Økern): Flertallets forslag 207 legger noe større vekt på potensialet for energiøkonomisering, som vi vurderer som stort, 208 og noe mindre på behovet for utbygging av ny fornybar energi enn det som er fremmet av 209 et mindretall, selv om begge delene påpekes i begge innledningene. 210 211 Norge har et svært godt utgangspunkt for overgangen til en fornybar framtid, som eneste 212 land på det europeiske fastlandet der over halve energiforsyningen allerede er fornybar. 213 Bruken av olje til oppvarming kan og må raskt fases ut, liksom biltrafikken bør 214 elektrifiseres. 215

Potensialet for energieffektivisering, i bygninger, i industrien og i selve kraftsystemet, er 216 mer enn tilstrekkelig for å erstatte det nåværende oljeforbruket til lette kjøretøy og 217 oppvarming, samt å avvikle de norske gasskraftverkene. De Grønne ønsker en betydelig 218 sterkere satsing på enøk-tiltak i bygninger, inkludert økt bruk av fornybare energikilder 219 som solvarme og jordvarme til oppvarming. Til noen formål i industrien og i 220 transportsektoren kan olje og gass lettere erstattes av bioenergi enn av elektrisitet. Vi vil ha 221 et eget program for økt produksjon og bruk av biogass, og utnytte hogstavfall som 222 energiressurs. Hvor mye annen bioenergi det er ønskelig å bruke, må vurderes i lys av 223 virkninger for karbonlagring i skogen og for naturmangfoldet. 224

Virkemiddel for å redusere energibruken og snu bort fra fossil energi må ha folkelig 225 oppslutning for å lykkes. Sosial profil er derfor avgjørende, likeså at valgfriheten ikke 226 innskrenkes mer enn nødvendig. De Grønne mener at et toprissystem på strøm kan være et 227 sosialt rettferdig og effektivt tiltak for å få ned strømforbruket. 228

Samtidig som vi kan frigjøre nok kraft i Norge til å erstatte den fossil energibruken som lar 229 seg erstatte med elektrisitet, lever vi i en verdensdel der fossile energikilder er langt mer 230 dominerende og der de fleste land har mindre fornybare ressurser enn Norge. Ved å øke 231 produksjonen av fornybar kraft i Norge kan vi hjelpe andre land til raskere å avvikle kull-, 232 gass- og atomkraftverk. De Grønne mener at Norge bør være villig til å inngå avtaler om 233 kraftleveranser til naboland, forutsatt at kraften faktisk erstatter fossil energi eller 234 kjernekraft, og ikke bidrar til å øke energibruken. Ny kraftutbygging vil uunngåelig 235 medføre inngrep i naturen, og må derfor underlegges en nasjonal plan som sikrer at den 236 skjer på noen av de stedene der skadene blir minst. 237 238

8

Medlemmene Bakke og Innbjør har her en dissens, og ønsker i stedet innledningen 239 nedenfor. 240

Begrunnelse: Det meste av dette forslaget til innledning er forskjellig fra flertallet selv 241 om det er mange ting vi er enige om. Det skyldes at vi ønsker en bedre presisering av 242 behovet for at Norge øker sin fornybarandel, og at det blir utarbeidet en helhetlig 243 nasjonal plan for dette. 244 245 Norge har et svært godt utgangspunkt for overgangen til en fornybar framtid, som eneste 246 land på det europeiske fastlandet der over halve energiforsyningen allerede er fornybar. 247 Likevel vil EU-direktivet føre til at Norge må øke sin fornybar andel opp mot 67 % 248 allerede i 2020, og utfasing av fossil energi krever økt investering i den norske 249 fornybarsektoren, der vi kan utnytte bølgekraft, vindkraft og biogassproduksjon i langt 250 større grad enn i dag. MDG vil ha en helhetlig nasjonal plan for alle fornybarsatsinger slik 251 at vi får en helhetlig oversikt over hvordan denne industriutviklingen kan gjennomføres 252 med minst mulig miljø- og naturbelastninger. Vi vil også ha et eget program for økt 253 produksjon og bruk av biogass, og utnytte alt avfall som energiressurs. 254

Bruken av olje til oppvarming kan og bør raskt fases ut, og biltrafikken skal elektrifiseres. 255 Gjennom energieffektivisering - i bygninger, i industrien og i selve kraftsystemet - vil 256 MDG øke vår andel fornybar energi. De grønne vil øke bruk av fornybare energikilder, 257 som solvarme og jordvarme, som en mulighet til oppvarming i husholdningene, offentlig 258 virksomhet, næringslivet og industrien. Til noen formål i industrien og i transportsektoren 259 kan olje og gass lettere erstattes av bioenergi enn av elektrisitet. 260

Ny kraftutbygging vil uunngåelig medføre inngrep i naturen, men dette representerer et 261 mindre tap av biologisk mangfold enn det klimaendringene nå fører til. MDG vil at 262 utbygging av fornybar energi må følges av en nasjonal plan som viser hvor det skal bygges 263 ut for å nå fornybarmålene med økt fornybar energi på 16 % fram til 2020. Utbygging av 264 fornybar energi skal skje så sant det ikke medfører vesentlig risiko for natur og 265 økosystemer. Denne vurderingen skal gjøres av det nye Klima- og energidepartementet. 266

Virkemiddel for å redusere energibruken må ha folkelig oppslutning for å lykkes. 267 Miljøpartiet De Grønne mener at et toprissystem på strøm kan være et sosialt rettferdig og 268 effektivt tiltak for å få ned strømforbruket. Ved å øke produksjonen av fornybar energi i 269 Norge, kan vi også kompensere for noe av den fossile energieksporten vi stanser og hjelpe 270 andre land til raskere å avvikle kull-, gass- og atomkraftverk. De Grønne mener at Norge 271 bør være villig til å inngå avtaler om kraftleveranser til naboland, forutsatt at kraften 272 faktisk erstatter fossil energi eller kjernekraft, og ikke bidrar til å øke energibruken. 273

274 Miljøpartiet De Grønne vil : 275

1. At økologisk bærekraft og ikke økonomisk vekst skal være det første premisset for 276 energipolitikken. 277

2. Prioritere energiøkonomisering (enøk) i videste forstand som den mest miljøvennlige 278 kilden til ren ny energi. 279

3. Igangsette et program for energisparingstiltak i alle sektorer. Midlene Enova 280 disponerer til enøk-tiltak i bygg må økes vesentlig, og omfatte støtte til etterisolering 281 og andre bygningsmessige tiltak i boliger. 282

4. Bruke midler fra en økt CO2-avgift i petroleumssektoren til å støtte 283 energieffektivisering og energiomlegging i industrien. 284

9

5. Opprette en gratis, desentralisert energirådgivningstjeneste for husholdninger, som 285 finansieres gjennom Enova. 286

6. Prøve ut et toprissystem på strøm til husholdninger, der forbruk ut over et visst nivå 287 per person i husstanden blir pålagt vesentlig høyere avgift enn i dag. 288

7. At gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad stenges for godt og at ingen flere 289 fossilfyrte kraftverk blir tillatt bygd i Norge. 290

8. At det utarbeides en nasjonal plan for utbygging av ny fornybar energi, for å sikre at 291 utbygginger skjer på de stedene der de vil gjøre minst skade på naturen. 292 Medlemmet Innbjør har her en dissens og ønsker i stedet dette punktet, samt at det 293 kommer høyere opp: At det nye Energi- og Klimadepartementet skal etablere en 294 Nasjonal plan som viser hvilke nye fornybare energiformer som skal etableres og hvor 295 det skal bygges ut for å nå fornybarmålene om 16% økt produksjon fram mot 2020. 296

9. At nettselskapene pålegges å gjennomføre de oppgraderinger av strømnettet som 297 innfasing og benyttelse av ny fornybar energi krever. 298 299

10. Innføre et langt strengere tildelingsregime for grønne sertifikater. Grønne sertifikater 300 bør bare tildeles prosjekter som ikke er en trussel mot biologisk mangfold og estetiske 301 verdier. 302

303 11. Gi vertskommuner rett til å nedlegge veto mot konsesjoner for nye 304

kraftproduksjonsanlegg på deres område (motsatt dagens situasjon der kommunale 305 planer må vike for konsesjonsvedtak). Medlemmene Bakke, Innbjør og Liland har 306 her en dissens, og mener at punktet bør strykes. Begrunnelse: Dagens ordning bør 307 beholdes på bakgrunn av at Klima- og energidepartementet må ta hensyn både til 308 kraftbehov og til naturvern og biologisk mangfold. 309 310

12. At det skal kunne stilles som vilkår for konsesjon til nye kraftproduksjonsanlegg at de 311 skal eies helt eller delvis av lokale interessenter (kommuner og/eller private). 312 Medlemmene Bakke og Innbjør har her en dissens og ønsker å stryke dette punktet. 313

13. Utvide prinsippet om konsesjonsavgifter og konsesjonskraft til vertskommunen fra 314 vannenergilovgivningen til å gjelde også andre former for større energiverk. 315

14. Trappe opp moderniseringen av vannkraftverk slik at kraftressursene i eksisterende 316 magasiner blir utnyttet mer effektivt, og forhandle med Sverige om å inkludere slik 317 produksjon i ordningen med grønne sertifikater. Medlemmene Bakke og Innbjør har 318 her en dissens og ønsker å stryke siste setning. 319

15. Innføre gunstige og langsiktig garanterte innmatingstariffer for husholdninger som i 320 perioder leverer strøm inn på nettet fra egne solceller, minivindmøller eller lignende. 321

322 16. Innføre hjemfallsrett også for småkraftverk, i de tilfeller fallretter skilles fra 323

grunneiendommene eller selskaper som grunneierne kontrollerer. 324 325

17. Øke produksjonen av biogass fra kilder som avfall, kloakk, husdyr- og fiskegjødsel 326 vesentlig. 327

18. Gjennomføre en grundig utredning av hvor mye trevirke fra ny avvirking det er 328 ønskelig å bruke til energiformål, der mulighetene for å erstatte fossile brensel ses i 329 sammenheng med karbonlagring i skogen, naturmangfold og matproduksjon. 330 Medlemmene Bakke og Innbjør har her en dissens og ønsker å stryke punktet. 331

10

19. At Norge gjennomfører en styrket satsing på vindkraft til havs, der det ikke er i 332 konflikt med fiskeriene. Staten må bruke eierskapet i Statoil og Statkraft til å pålegge 333 selskapene å delta i denne satsingen. 334 Medlemmene Bakke og Innbjør har her en dissens og ønsker i stedet følgende 335 formuleringer: At Norge gjennomfører en styrket satsing på vindkraft til havs da vi 336 har svært gode vindforhold langs hele kysten og store teknologiske fortrinn. 337 [Eget punkt]: Bruke statens eierskap i Statoil og Statkraft til å pålegge selskapene en 338 styrket og målrettet satsing på fornybar energi, særlig havmøller og solenergi. 339

340 20. At Norge samarbeider med naboland om regional, klimanøytral energiforsyning, og at 341

avtaler om faste leveranser av kraft må ha som forutsetning at landene fører en 342 offensiv politikk for å redusere egen energibruk og utnytte egne fornybare 343 energikilder. Øvre ramme for slike avtaler om kraftleveranser bør være 30 TWh årlig. 344 345 Medlemmene Bakke og Innbjør ønsker at den siste setningen i punktet ovenfor 346 strykes. De samme medlemmene ønsker at følgende punkt blir tatt inn i stedet: 347 At Norge arbeider for å dekke opp deler av energitapet som andre land opplever når vi 348 slutter med eksport av olje og gass, med fornybar energi. 349 2. varamedlem Økern, som deltok under komiteens siste møte, markerte også dissens 350 mot punkt 20, men da på et annet grunnlag enn medlemmene Bakke og Innbjør. 351

352 21. Fase ut og forby oljedrevne motorredskap og maskiner, der fullgode elektrisk drevne 353

alternativ er tilgjengelige. 354 355

356 1.3 Bærekraftig samferdsel 357

Et grønt samfunn krever et bærekraftig transportsystem. Transport er en av de største 358 kildene til klimagassutslipp, forurensing, støy og naturinngrep. For å redusere 359 miljøbelastningene er det viktig å bremse veksten i selve omfanget av transport, ved å 360 stanse forbruksveksten og gjennom god arealplanlegging. 361

Transport er likevel både et gode og en nødvendighet. De Grønne vil konsekvent prioritere 362 de transportmåtene som belaster miljøet minst. Når det gjelder personreiser vil det si 363 sykkel, tog og annen lokal kollektivtransport. Innen godstransport vil det si tog og skip. 364 De Grønne vil satse langt sterkere på en mer effektiv kollektivtrafikk, og særlig på 365 jernbane. Deler av Norges oljeformue bør investeres i infrastruktur som skaper et effektivt 366 og bærekraftig samferdselssystem. 367

De Grønne ønsker en bærekraftig transportplanlegging som fremmer et helhetlig blikk på 368 utfordringene i sektoren, framfor dagens system der planleggingen i stor grad 369 gjennomføres av etater som jobber med hvert sitt område. Målet for en god planlegging er 370 å møte folks behov for tilgjengelighet til arbeid, servicefunksjoner og andre aktiviteter, 371 med minst mulig miljøbelastning. 372 Det er store muligheter for å redusere utslippene fra transport med allerede kjent eller ny 373 teknologi. På kort sikt er mulighetene størst for personbiler og varebiler. Alle nye biler bør 374 snart være elektriske eller hybridbiler. Likevel vil bilene oppta areal og være 375 ressurskrevende å produsere. Derfor vil vi fortsatt prioritere kollektive løsninger. Også 376 kollektive transportmiddel som busser og ferger må i størst mulig grad elektrifiseres eller 377 drives med biogass. 378 Hver tredje kilometer vi tilbakelegger årlig går ikke innen Norge men til og fra utlandet, 379 oftest med fly. Andelen øker raskt. Det er nødvendig å redusere utslippene fra flyreiser, 380

11

ved å bremse trafikkveksten. 381 382

Miljøpartiet De Grønne vil: 383 1. Erstatte Nasjonal transportplan med en Nasjonal samferdselsplan hvor et nytt Klima- 384

og energidepartement har det overordnede planleggingsansvaret i samarbeid med 385 Samferdselsdepartementet. 386

387 2. Lage en ambisiøs statlig plan for investeringer i og tilskudd til effektiv og rimelig 388

kollektivtransport, som tar hensyn til regionale ulikheter og behov. 389 3. Ha en differensiert samferdselspolitikk som skiller mellom by og landsbygd. Det betyr 390

blant annet at vi vil gjøre mer bruk av veiprising i sentrale strøk framfor generelt økte 391 avgifter på biler eller drivstoff. Medlemmene Bakke og Innbjør har her en dissens og 392 ønsker å stryke punktet. 393 394

4. Lage prioriteringslister for storby-, småby-, landsbygd- og langdistansetransport som 395 viser hvilke transportmidler som skal prioriteres. 396

5. Ha et nasjonalt løft for sykkeltransport, inkludert en belønningsordning til kommuner 397 som bygger ut gode gang- og sykkelveinett, utbygging av sykkelveier langs 398 riksveinettet og gode fasiliteter for sykkelparkering ved jernbane- og busstasjoner. Det 399 skal være gratis å ta med sykkel på tog. 400

6. Forby import og salg av nye biler med ren bensin- og dieseldrift fra og med 2015. 401 7. At insentivene som oppmuntrer til å kjøpe helelektriske biler økes og beholdes minst 402

fram til 2020. 403 8. Gjennomføre en rask utbygging av ladepunkt og hurtigladestasjoner for el-biler over 404

hele landet. Alle bensinstasjoner skal ha hurtigladepunkt innen 2015. 405 9. Differensiere vrakpanten etter bilenes CO2-utslipp slik at det blir mer attraktivt å vrake 406

de mest forurensende bilene. 407 10. Begynne utbygging av en framtidsrettet jernbane ved å starte byggingen av en 408

høyhastighetsbane i neste stortingsperiode. 409 11. Bygge jernbane til Tromsø. 410

12. Øke det eksisterende jernbanenettets kapasitet både for person- og godstransport, blant 411 annet ved å legge flere og lengre kryssingsspor samt dobbelspor på sterkt trafikkerte 412 strekninger. Utbygging med dobbeltspor og for høyere fart i Inter City-triangelet bør 413 fullføres innen 2023. 414

13. Øke kapasiteten ved de av jernbanens godsterminaler som er flaskehalser og øke 415 antallet terminaler slik at jernbanen kan konkurrere med lastebiltransport også på 416 kortere strekninger enn i dag. 417

14. Elektrifisere alle dieseldrevne jernbanestrekninger. 418

15. Stanse investeringer som øker kapasiteten i riksveinettet. Nye investeringer bør 419 begrenses til det som er motivert av klare miljø- eller sikkerhetshensyn. I stedet for å 420 bygge firefelts veier med midtrabatt bør det settes opp midtdelere. 421

16. Stanse videre kapasitetsøkning ved flyplassene. 422

17. Oppløse Avinor og legge flytrafikken inn under politisk styring gjennom et nytt 423 Luftfartsverk. Medlemmet Innbjør har her en dissens og ønsker å stryke punktet. 424

12

18. Innføre en flyseteavgift på kr 600 på flygninger innen Sør-Norge og til utlandet samt 425 kr 200 på flygninger til, fra og innen Nord- Norge. 426 Medlemmet Hillesland har her en dissens og ønsker å stryke dette punktet. 427 Begrunnelse: Effekten av en slik flyseteavgift vil være minimal. Den vil også kunne 428 føre til krav om penger fra staten om den går ut over passasjerer eller flyselskaper. 429 Om man virkelig ønsker å redusere flytrafikken finnes det mer effektive virkemidler. 430 Luftfarten er i dag meget gjennomregulert, så man kan gjøre dette ved å bruke det 431 allerede eksisterende reguleringsregime mer aktivt. 432

19. Utrede en ordning med omsettelige personkvoter for flyreiser til og fra utlandet, 433 alternativt en passasjeravgift på flyreiser utover et visst årlig omfang målt i kilometer. 434 Utredningen bør omfatte mulighetene for samarbeid med naboland for å minske 435 mulige problem med omgåelse. (Komiteen er delt i synet på dette punktet. 4 ønsker å 436 ha det med, 4 gjør det ikke.) 437

20. Innføre krav om at skip som ligger til kai skal forsynes med strøm fra land, og 438 gjennomføre de forsterkningene i strømnettet som dette krever. 439

21. Innføre en støtteordning for drivstoffbesparende tiltak og overgang til mer 440 miljøvennlige drivstoff i skip, inkludert ferger og fiskeflåten. 441

22. At kommunene skal samarbeide om arealplanleggingen med omkringliggende 442 kommuner, med sikte på et samlet utbyggingsmønster som minimerer 443 transportbehovene. 444

23. Håndheve forbudet mot nye bilbaserte kjøpesentra, og stimulere kommunene til å 445 bygge om eksisterende kjøpesentre og flytte mest mulig av handelen til sentrum. 446

24. Styrke belønningsordningen for kollektivtiltak i de større byene vesentlig. 447 448 25. At staten skal dekke en fast andel av investeringene i infrastruktur for skinnegående 449

transport i storbyene. 450

26. Samarbeide med kommunene om å innføre bomringer. 451 27. Stimulere kommunene til å gjøre bysentrum bilfritt. 452

28. At alle riksveier i byområdene med flere enn to felt skal ha kollektivfelt. 453 29. At forbud mot tomgangskjøring må håndheves strengere. 454

30. Sette i gang et program med sikte på å redusere bilbruken i de mindre byene. 455 Tilgjengeligheten for privatbiler må reduseres og det må bygges gang- og sykkelveier 456 og sykkelfelt. 457

31. Innføre en belønningsordning for fylkeskommuner som utvikler tilpassede og fleksible 458 kollektivtransporttilbud i distriktene, når det kan påvises at de fører til mindre bilbruk. 459

32. Støtte produksjon av biogass og utbygging av infrastruktur for levering av raffinert 460 biogass til busstransport, særlig i distriktene. I byene kan også busstrafikken delvis 461 elektrifiseres, mens biogass er et mer aktuelt CO2-nøytralt alternativ for bussruter i 462 distriktene. 463

33. At også ferger og hurtigbåter skal drives med elektrisitet eller biogass der det er mulig, 464 subsidiært med naturgass. Staten må bidra med nødvendig støtte til ombygginger og 465 infrastruktur. Fergestrekninger skal beholdes framfor å bygge undersjøiske tuneller, 466 der den første løsningen er mest miljøvennlig. 467

468

13

1.4 Vern av naturmangfoldet 469 alternativt: Biologisk mangfold og arealforvaltning 470 Komiteen er delt i synet på valg av tittel på dette kapitlet. 471

Komiteens flertall ønsker innledningen nedenfor: 472 Det skjøre nettverket av liv som vår egen eksistens avhenger av er i dag truet fra mange 473 kanter. Menneskelig aktivitet påvirker vårt naturmiljø direkte gjennom både 474 arealbruksendringer, menneskeskapte klimaendringer, miljøødeleggende forurensing og 475 overbeskatning av naturressurser. De fysiske livsbetingelsene på jorda endres nå 476 dramatisk. 477 478 Leveområder for andre arter forsvinner og stykkes opp for å gi plass til utbygging, 479 infrastruktur og ressursutvinning. Mange arter er direkte truet gjennom overbeskatning. 480 Andre blir innført til nye områder der de tvert imot kan formere seg sterkt, fortrenge arter 481 som var der fra før og forstyrre balansen i økosystemene. 482 Global oppvarming, forsuring av havet, spredning av miljøgifter og andre forurensinger er 483 samtidig alvorlig trusler mot naturmangfoldet. Sju milliarder mennesker kan ikke leve uten 484 å påvirke naturen i vesentlig grad, men vi kan heller ikke leve uten mangfoldet av andre 485 arter. I dag er hver fjerde art på jorda utryddingstruet. Både derfor og av hensyn til 486 naturens egenverdi er det nødvendig å redusere vårt økologiske fotavtrykk. 487 De Grønne vil verne mer av norsk natur. Hittil er en betydelig del av høyfjellsnaturen 488 vernet, men lite av skogen og andre naturtyper der de økonomiske interessene er større. 489 Samtidig som vi verner mer av disse, er det viktig at de arealene som utnyttes blir drevet på 490 måter som bevarer og helst øker det biologiske mangfoldet. De Grønne mener at både 491 jordbruk, skogbruk og sjøbruk i større grad må drives etter økologiske prinsipper. 492 Terskelen for å gjennomføre utbygginger som bidrar til å stykke opp leveområder må bli 493 vesentlig høyere. Innsatsen for å gjenopprette økosystemer som er ødelagt av tidligere 494 forurensing eller inngrep som ikke lenger tjener noe viktig formål, må økes. 495 I tillegg til å forvalte arealene på bærekraftig vis, vil vi styrke innsatsen for å verne 496 enkeltarter som er truet av utryddelse. Samtidig må det gjøres mer for å hindre at 497 fremmede arter trenger inn i norsk natur, og for å fjerne fremmede, svartlistede arter som 498 allerede er her. Genmodifiserte organismer, som er fremmede for ethvert økosystem, må 499 ikke tillates i Norge. 500 501

Medlemmene Bakke og Innbjør har her en dissens, og ønsker i stedet innledningen 502 nedenfor: 503 Også her er det mange likhetspunkter mellom flertallets innledning og vår dissens. Vi 504 synes det er viktig å understreke hvordan utviklingen styres av kapitalistiske 505 vekstprinsipper. Vi mener også det er viktig å få mer kunnskap om virkningene av 506 klimaendringene, hvordan vi kan redusere vår sårbarhet og muligheter for tilpasning 507 gjennom vår samfunnsplanlegging og økt fokus på en bærekraftig arealforvaltning. 508 509 Menneskelig aktivitet fører til direkte påvirkning av vårt naturmiljø gjennom både 510 arealbruksendringer, menneskeskapte klimaendringer, miljøødeleggende forurensing og 511 overbeskatning av naturressurser. De fysiske livsbetingelsene endres nå på jorda dramatisk. 512 Denne utviklingen er styrt av kapitalistiske prinsipper for inntjening og «vekst» i et 513 kortsiktig økonomisk perspektiv. Miljøpartiet De Grønne vil benytte et det lovverket vi har 514 i dag for å endre denne utviklingen, som har negative konsekvenser for jordens 515 naturressurser og biologiske mangfold. 516

14

Global oppvarming, forsuring av havet, spredning av miljøgifter og andre forurensinger er 517 samtidig alvorlig trusler mot naturmangfoldet. Dersom gjeldende vekstøkonomiske 518 prinsipper fortsetter å være rådende vil vi innen 2050 ha mistet naturlige habitater 519 tilsvarende størrelsen på Australias landområder. Tap av naturmangfold globalt går minst 520 tusen ganger raskere enn det som kan forklares med naturlige svingninger. 521 Det er i dag liten oversikt hvordan pågående klimaendringer vil endre norsk natur. Vi vet at 522 det pågår endringer i vekstsesonger, vekstutbredelse, utbredelse av nye arter, og endringer 523 av naturlige habitater for eksisterende arter. Sårbarheten for klimaendringer øker – og 524 tilpasningsmulighetene blir mindre – jo fortere klimaendringene finner sted. Gjennom 525 samfunnsplanlegging kan vi ta valg som øker eller demper denne typen sårbarhet. 526 Arealplanlegging og arealforvaltning er slik sett en av samfunnets viktigste oppgaver. De 527 Grønne vil styrke samfunnets evne til en bærekraftig arealplanlegging både nasjonalt, 528 regionalt og lokalt gjennom kompetanseheving og et økt fokus på behovet for vern av 529 biologisk mangfold og pressede naturressurser. 530

De Grønne mener at både jordbruk, skogbruk og sjøbruk i større grad må drives etter 531 økologiske prinsipper. Innsatsen for å gjenopprette økosystemer som er ødelagt av tidligere 532 forurensing eller inngrep må økes. I tillegg til å forvalte arealene på bærekraftig vis, vil vi 533 styrke innsatsen for å verne enkeltarter som er truet av utryddelse. 534

Det må gjøres mer for å hindre at fremmede arter trenger inn i norsk natur og for å fjerne 535 fremmede, svartlistede arter som allerede er her. Genmodifiserte organismer, som er 536 fremmede for ethvert økosystem, må ikke tillates i Norge. 537

538

Miljøpartiet De Grønne vil: 539 1. Ta truslene mot verdens naturmangfold på største alvor og fremme en økologisk 540

bærekraftig ressursutnyttelse både nasjonalt og internasjonalt. Hensynet til 541 naturmangfoldet må gå foran kortsiktige økonomiske og næringsmessige interesser. 542

2. At nasjonal planlegging og regulering styrkes og gjennomføres i tråd med Konvensjon 543 om biologisk mangfold. 544

3. At all arealplanlegging gjennomføres helhetlig etter den nye naturmangfoldlovens 545 bestemmelser og de økosystembaserte føre-var-prinsippene som er nedfelt i loven. 546

4. Kreve at sårbarhetsanalyser i forbindelse med arealplanleggingen skal ta hensyn til 547 kommende klimaendringer. Dette er viktig for å sikre det biologiske mangfoldet for 548 framtida. 549

550 5. Gå sterkere inn for restaurering av ødelagte øksystemer i Norge og ivareta naturtyper 551

som er truet eller sårbare i forhold til naturbruk, forvaltning og arealplanlegging. 552 553 6. Etablere et nasjonalt prosjekt for opprydding og reetablering av økosystemer i norske 554

fjorder og kaiområder og videreutvikle dette til prosjekter internasjonalt. 555 556 7. Unngå en fragmentert miljøpolitikk hvor tiltak for å ivareta naturmangfoldet betraktes 557

innenfor begrensede geografiske områder eller isoleres til hensynet til enkeltarter. 558 559

8. Gjeninnføre øremerkede midler til ansettelse av miljøvernrådgivere i kommunene, slik 560 at man sikrer fokus på disse viktige forvaltningsoppgavene på kommunalt nivå. 561

562 9. Styrke oppsynet i naturen for å redusere omfanget av blant annet faunakriminalitet, 563

ulovlig kjøring med snøscooter og annen ulovlig ferdsel i utmark. 564

15

565 10. Styrke overordnet koordinering og kvalitetssikring der forvaltningsmyndighet er 566

desentralisert for å sikre at vedtak på liten skala fremmer målsetninger på større skala, 567 for eksempel når det gjelder bygging i strandsonen. 568

569 11. At forbudet mot å jakte på eller forstyrre dyr i yngle- og hekketid skal omfatte alle dyr 570

som ikke er svartlistet. 571 572 12. Ha levedyktige bestander av de fire store rovdyrartene i Norge. 573 574 13. Sterkt øke støtten til tiltak som kan dempe konfliktene mellom rovdyr og beitebruk, 575

inkludert gjeting, gjerding, overvåking og bruk av raser med naturlig forsvarsinstinkt. 576 577 14. Verne minst 15 % av den produktive skogen og vesentlig øke vernet av andre 578

naturtyper under skoggrensa. 579 580 15. Forby genmodifiserte organismer (GMO) i Norge. 581 582 16. Øke støtten til bønders arbeid med bevaring av plante- og dyregenetiske ressurser. 583 584 17. Redusere omfanget av veibygging og andre inngrep som bidrar til å stykke opp 585

leveområdene for planter og dyr. 586 587 18. At utbygging av fornybar energi skal skje i henhold til overordnede planer som peker 588

ut de lokalitetene der skadevirkningene på naturmangfoldet blir minst. 589 590 19. Styrke grensevernet mot fremmede arter og øke innsatsen for å utrydde svartlistede 591

arter. 592 593 20. Fremme lengre rotasjonstider i skogbruket, med sikte på større biologisk mangfold. 594 595 21. Innføre regelverk for økologisk skogbruk, med vekt på bevaring av biomangfold og 596

landskapsverdier, energibruk og karbonbinding, og med forbud mot giftsprøyting og 597 bruk av kunstgjødsel. 598

599 22. Redusere omfanget av fiskeoppdrett vesentlig gjennom regulering av fôrproduksjonen. 600

Fiskefôr må bare baseres på avfall, fisk uegnet til konsum og andreklasses kornvarer. 601 602

23. At nye oppdrettsanlegg må være lukket, og eksisterende anlegg må lukkes innen 603 2020. 604 605

24. Øke forskningen på marinøkologi, årsaker til og konsekvenser av utslipp av miljøgifter 606 og næringssalter, endringer i bunnvegetasjonen og innføring av nye arter. Bunntråling 607 skal ikke tillates. 608

609 25. Arbeide offensivt internasjonalt mot lovlig og ulovlig overbeskatning av fisk og andre 610

marine arter. 611 612

613 614

1.5 Giftfritt miljø 615

16

616 Komiteens flertall ønsker denne innledningen: 617 618 Livsstilen vi har utviklet i vårt moderne samfunn har gitt en økt bruk av farlige kjemikalier. 619 Både miljøet og dyr og mennesker er utsatt for et stort spekter av forurensinger og 620 miljøgifter. Noen av dem er stoffer som inngår i naturlige kretsløp, men der 621 menneskeskapte utslipp har forstyrret balansen, mens andre er naturfremmede stoffer med 622 langtidsvirkninger som gir sykdommer som kreft, reproduksjonsskader og arvestoffskader. 623 Våre barn fødes i dag med ulike miljøgifter i kroppen. Mange av disse stoffene kommer 624 inn i organismen via mat, luft og artikler man omgir seg med i dagliglivet, og de overføres 625 fra mor til barn. De Grønne vil ha et langt sterkere tilsyn med utslipp av miljøgifter enn det 626 vi har i dag og et sterkere vern, ved at lovbrudd etter forurensingsloven straffes strengt. I 627 mange tilfeller vet vi for lite om stoffenes skadevirkninger, alene eller i kombinasjon med 628 andre stoffer. Ikke bare grunnstoffer og kjemiske forbindelser, men også avfallsmateriale 629 og faste gjenstander gir alvorlige forurensingsproblem. Verdenshavene er for eksempel 630 sterkt forurenset av plast, som utgjør en trussel både mot fugl og sjødyr. 631

Noen skadelige stoffer er forbudt, både i Norge og andre land. Samtidig har nye 632 forurensingskilder kommet til. Utslippene av næringssalter fra industri, kloakk og jordbruk 633 er redusert, men de samlede utslippene til fjorder og hav har økt siden 1990, grunnet 634 veksten i oppdrettsnæringen. Veisalting, som forurenser både jord og vann, har økt enda 635 sterkere. Miljøgifter er også tatt i bruk på nye områder. Et eksempel er bromerte 636 flammehemmere, som nå finnes i mange elektroniske produkter og i tekstiler og 637 byggevarer. 638 Avfallsbransjen har en viktig samfunnsoppgave i å unngå at miljøgifter spres i vårt 639 livsmiljø. De Grønne ser avfallsbransjen som er viktig del av løsningen og en ressurs som 640 bør benyttes som innsatsfaktor i miljøvennlig industrivirksomhet. Renere produksjon og 641 produkter bør både ses på som en nødvendighet og også som en mulighet for norsk 642 næringsliv. 643

Forbrukerne må få den informasjonen de trenger for å velge de mest miljøvennlige 644 produktene. Svært ofte har det vist seg mulig å finne erstatninger for miljøskadelige stoffer 645 og prosesser uten at produktene ble dyrere. 646 647 Medlemmene Bakke og Innbjør har her en dissens, og ønsker i stedet innledningen 648 nedenfor. 649 Begrunnelse: Flertallets innledning er for lite fokusert mot de store forgiftningsproblemene 650 verden står overfor og i vårt forslag ønsker vi også å legge vekt på behovet for et økt 651 forvaltningsfokus for å arbeide aktivt for et giftfritt miljø. 652 Livsstilen vi har utviklet i vårt «moderne» samfunn har gitt en økt bruk av farlige 653 kjemikalier. Både miljøet og dyr og mennesker er utsatt for et stort spekter av 654 forurensinger og miljøgifter. Miljøgifter er lite nedbrytbare, og hoper seg opp i levende 655 organismer (bioakkumulering) og er giftige. Stoffene har langtidsvirkninger som gir 656 sykdommer som kreft, reproduksjons- og arvestoffskader. De Grønne vil ha et langt 657 sterkere tilsyn med utslipp av miljøgifter enn det vi har i dag og et sterkere vern gjennom 658 at lovbrudd etter forurensingsloven straffes strengt. 659

Nye miljøgifter som bromerte flammehemmere og PFOS/PFOA finnes i dag i norsk natur. 660 Produkter merkes ikke med at de inneholder disse stoffene, men gir skader på 661 nervesystemet. Vi vet fortsatt ikke nok om stoffenes langtidseffekter, men her skal føre-662 var-prinsippet benyttes. Norske miljømyndigheter samarbeider internasjonalt for strengere 663 reguleringer og økt kunnskap. Miljøpartiet De Grønne vil øke og styrke denne innsatsen 664

17

betraktelig. MDG vil samle hovedansvaret for regelverket om klassifisering og merking av 665 helse- og miljøfarlige egenskaper hos én etat; Bærekraftsetaten, under 666 Miljøverndepartementet. Dette for å oppnå «Generasjonsmålet», som innebærer at utslipp 667 av miljø og helseskadelige stoffer skal stanse innen 2020. De Grønne vil både skjerpe 668 lovgivningen mot forurensing og sørge for at den håndheves strengere. Samtidig mener vi 669 at forbrukerne må få den informasjonen de trenger for å velge de mest miljøvennlige 670 produktene. 671 Avfallsbransjen har viktige samfunnsoppgaver for å unngå at miljøgifter spres i vårt 672 livsmiljø. MDG ser avfallsbransjen som er viktig del av løsningen og en ressurs som bør 673 benyttes som innsatsfaktor i miljøvennlig industrivirksomhet. Renere produksjon og 674 produkter bør både ses på som en nødvendighet og også som en mulighet for norsk 675 næringsliv. Næringssaltforurensing langs norskekysten er et eksempel på et akutt 676 miljøproblem som vi har kort tid på å rydde opp i om de ikke skal bli irreversible. 677 Sukkertaren er allerede død langs store deler av Skagerak-kysten, og både manglede 678 rensing og økt sjøtemperatur er årsak til dette. 679

680

Miljøpartiet De Grønne vil: 681 1. Gi høyeste prioritet i forvaltningen til forurensingslovens utgangspunkt om at ingen 682

har rett til å forurense, og ikke gi utslippstillatelser som ødelegger miljø og helse. 683 2. Stanse utslipp av stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og/eller miljø innen 684

2020. slik internasjonale forpliktelser gjennom «Generasjonsmålet» krever. 685 3. Ha en nødvendig styrking av Miljøverndepartementets myndighet til å pålegge kutt i 686

miljøskadelige utslipp nasjonalt. 687 688

4. At Norge skal arbeide mer aktivt for globale forbud mot bromerte flammehemmere og 689 de giftige fluorforbindelsene PFOS/PFOA. 690

5. Samle ansvaret for regelverket om klassifisering og merking med hensyn til miljø- og 691 helsefarlige egenskaper hos én etat. 692

6. Gjeninnføre øremerkede midler til ansettelse av miljøvernrådgivere i kommunene, slik 693 at man sikrer fokus på disse viktige forvaltningsoppgavene på lokalt nivå. 694

7. Ha en sterk økning i kapasitet på miljøovervåkningsområdet, både i departementet og i 695 underliggende etater. 696

8. At føre-var-prinsippet håndheves i langt større grad i forvaltningen enn i dag. 697 9. Ha sterkere og raskere straffereaksjoner mot ulovlig forurensing, slik at det ikke 698

lønner seg å ta en kalkulert risiko. 699 10. Fase ut og forby bruk av helse- og miljøskadelige stoffer i matvarer. Her må føre-var-700

prinsippet gjøres gjeldende. 701 11. Forby bruk av helse- og miljøskadelige tilsetningsstoffer i en lang rekke produkter, da 702

det finnes adekvate ikke-forgiftende naturstoffer som kan erstatte disse. 703 12. Kreve dokumentasjon og informasjon om stoffene som benyttes i alle typer varer, slik 704

at forbrukerne kan gjøre informerte valg. 705 13. Kreve en offensiv avfallspolitikk som tar miljøutfordringene på alvor, og hvor 706

bestemmelsene i forurensingsloven reelt følges opp med lovens strenge 707 straffereaksjoner, gjennom en nyetablert etat med samordningsansvar på området 708 «Miljøgift og avfall». 709

18

14. Arbeide for at det så snart som praktisk mulig blir innført et forbud mot handleposer 710 av plast, samt sterkt redusere bruken av plastemballasje. 711

15. Ha en «Kystdugnad» der kommuner og statlige instanser går sammen om rensing og 712 opprydding for å revitalisere våre kystområder, både i havner og særlig forurensede 713 områder med mye dødt bunnvann. 714

16. Forby dumping av gruveavfall i fjorder og hav. 715

17. Øke rensekapasiteten i avløpssektoren og redusere næringssaltforurensing fra jordbruk 716 og fiskeoppdrett. Lukkede anlegg må bli hovedregelen i oppdrettsnæringen. 717

18. Sterkt redusere bruken av veisalting. 718 719

1.6 Bærekraftig landbruk 720 721 Landbrukets viktigste oppgave er å produsere nok og trygg mat. Landskap, biomangfold og 722 identitet er viktige tilleggsgoder. Bøndene er og skal være selvstendig næringsdrivende, 723 men næringens helt spesielle rolle tilsier en betydelig politisk regulering. De Grønne vil 724 styrke norsk landbruk ved å bedre økonomien og vri næringen i økologisk retning. 725 Tollvernet må brukes aktivt for å øke prisene, mens støttesystem og regelverk målrettes 726 mot selvforsyning, miljøvern og dyrevelferd. Klimaendringer, konflikter, økt kjøttforbruk, 727 sløsing og skeiv fordeling truer mattilgangen i verden. Industrielt landbruk gir ofte høyest 728 avling per dekar, men for varig fruktbarhet i jorda, nok og rent vann, dyrevern, 729 biomangfold og lokal mattrygghet kommer økologisk landbruk bedre ut. I framtida er vi 730 uansett avhengige av bedre klimatilpasning av matproduksjonen, resirkulering av 731 næringsstoffer, mer lokalprodusert og vegetabilsk mat. Tap av matjord, rent vann og 732 verdens reserver av fosfor er en minst like stor utfordring som å avvikle bruken av fossile 733 brennstoff. 734

De beste matjordarealene i Norge er under rask nedbygging. Samtidig øker befolkningen, 735 og vi ønsker en større selvforsyningsgrad. Å hente fôrråvarer fra store arealer i utlandet er 736 unødvendig og umoralsk. Både hensynet til biomangfold og klima setter grenser for 737 nydyrking, så gjenværende arealer må sikres og utnyttes bedre ved å prioritere 738 menneskemat framfor dyrefôr. Beiteressursene må utnyttes bedre, og med riktig valg av 739 husdyr kan beitepotensialet utnyttes bedre i mange deler av landet. 740

«Den omvendte flyttestrømmen» fra by mot bygd bremses i dag av at få gårdsbruk 741 kommer på salg. For mange landbrukseiendommer ender som fritidsboliger og leiejord. 742 Dette utarmer både bosetningen og fagmiljøet i bygdene. 743 Skogen kan fortsatt være en stor leverandør av fornybare materialer og energi, om den 744 forvaltes riktig. Både næringen selv og naturen vil tjene på å bruke et økologiregelverk 745 etter modell fra landbruket. Skogen huser mange av de truede artene våre. Flere 746 sammenhengende områder må derfor vernes. Skogen har også en betydelig rolle i 747 klimaregnskapet, som må tas hensyn til. 748 749 Miljøpartiet De Grønne vil: 750 751 1. Sikre nordisk selvforsyning med korn, poteter, frilandsfrukt og -grønnsaker, melk, 752

kjøtt og egg. Fôr, gjødsel og såfrø må med i beregningsgrunnlaget for 753 selvforsyningsgraden. 754

755

19

2. Arbeide for at et årsverk i landbruket gir omtrent samme inntekt som et årsverk i andre 756 yrker uten krav om høyere utdanning. 757

758 3. Utnytte handlingsrommet for tollvernet bedre for å sikre at en størst mulig del av 759

bøndenes inntekter kommer gjennom prisene på det de produserer og selger. Om det er 760 nødvendig for å nå inntektsmålet må også overføringene via statsbudsjettet økes. 761

762 4. Fortsette den politiske prisreguleringen av basismatvarer, basert på forhandlinger 763

mellom produsentene sine samvirkeorganisasjoner og staten. 764 765 5. Samle alle driftstilskuddene i et poengsystem som gjør at støtten øker med 1) avstand 766

til markedet, 2) vanskelige klima-, jord- eller terrengvilkår, 3) hensyn til 767 selvforsyning, økologi og dyrevelferd og 4) mer bruk av arbeid framfor innkjøpt utstyr 768 og energi. Også investeringsstøtten må endres i tråd med disse kriteriene. 769

770 6. Sikre at samlet driftsstøtte ikke motiverer til spekulasjon i svak drift. Alle bruk skal ha 771

matproduksjon som hovedmål. 772 773 7. Prioritere prinsippet om nasjonenes matsuverenitet i alle internasjonale forhandlinger, 774

arbeide for et mer fleksibelt tollregime og avvikle de eksportsubsidiene som finnes for 775 norske landbruksprodukter. 776 777

8. Øke andelen import gjennom Fairtrade-ordningen, særlig fra lavinntektsland i Afrika 778 og Asia. 779

780 9. Øke støtten betydelig til ordinær ny- og gjendyrking av matjord samt grøfting, innen 781

rammene av klimahensyn og naturmangfoldsloven. 782 783 10. Sørge for at staten i samarbeid med kommunene gjeninnfører beredskapslagring av 784

matkorn for minst ett års forbruk. 785 786

11. Styre kjøttproduksjonen mot sau, geit og storfe, fordi de utnytter grovfôr- og 787 beitearealene best. Den betydelige kraftfôrbruken hos disse husdyrene må ned til høyst 788 25 % på månedsbasis. Fôropptak på utmarksbeite må honoreres minst på linje med 789 bruk av grovfôr fra innmark i tilskuddssystemet. 790 791

12. Belønne frilandsproduksjoner innen svin og fjørfe via tilskuddsystemet, og 792 allmenngjøre økologiregelverkets areal- og beitekrav for nye anlegg i disse 793 produksjonene. 794 795

13. Avvikle omsettelige melkekvoter. Kvotene skal følge utøveren og eventuelt 796 tilbakeføres til staten når de går ut av bruk. 797 798

14. Utpeke utviklingen av gjødselproduksjon basert på human kloakk som et sentralt 799 satsingsområde for teknologiutvikling. 800 801

15. Styrke Debio som kontrollorgan for økologisk virksomhet også utover 802 landbrukssektoren, og innføre gratis økologikontroll. 803 804

20

16. Avvikle merverdiavgiften på økologiske varer, og sette som mål at statlige matinnkjøp 805 skal inneholde 50 % økologiske varer innen 2017. 806 807

17. Endre konkurranselovgivningen og styrke konkurransetilsynet, slik at det blir mulig å 808 bryte opp eksisterende konsern eller kjeder med urimelig stor markedsmakt. Ordinære 809 butikker må få større mulighet til å fronte lokale og nisjeprodukter på linje med 810 gårdsutsalg og torg. 811 812

18. Innføre forbud mot dumpingsalg av matvarer i grossist- og butikkleddet. 813 814

19. Utarbeide en nasjonal plan for klimatilpasning i landbrukssektoren gjennom regionale 815 utvalg der bøndene selv er representert og styrer arbeidsprosessen. Tiltak som foreslås 816 skal finansieres gjennom statlige midler. 817 818

20. Avvikle fritaket fra CO2-avgift på drivstoff i primærnæringene og kompensere dette 819 med tilsvarende økning i samlet driftstilskudd for næringen, slik at bruk av alternative 820 drivstoff belønnes. 821

822 21. Redusere sprøytemiddelbruken i landbruket og avvise økte grenser for 823

sprøytemiddelbruk som svar på nye klimaforhold for landbruket. 824 825 22. Sikre alle husdyr utfoldelse av artstypiske behov, især tilgang på naturlig utemiljø. 826 827 23. Sikre at intensjonene i dyrevelferdsloven etterfølges i praktisk regelverk ved å gjøre en 828

gjennomgang av næringsforskrifter som regulerer håndtering av dyr. 829 830 24. Flytte det offentlige ansvaret for dyrevernet fra Landbruksdepartementet til et eget 831

dyrevelferdstilsyn eller dyreverndirektorat underlagt Miljøverndepartementet. 832 833 25. Avvikle statens engasjement i «opplysningskontorene» for kjøtt og andre animalske 834

produkter, og støtte næringsuavhengig opplysning om mat og helse som også tar 835 hensyn til økologi og dyrevelferd. 836

837 26. Øke forbrukerinformasjonen på animalske produkter, herunder innføre en 838

merkeordning som informerer om produksjonsforhold og dyrevelferdstiltak i 839 produksjonsledd og transport. 840

841 27. Ta grep som sikrer kortere dyretransporter, herunder sørge for opprettholdelse og 842

utvidelse av slakteristrukturen, og stimulere til bruk av mobile slakteri og gårdslakteri. 843 844 28. Innføre forbud mot oppdrett av pelsdyr, subsidiært avvikle støtten til pelsdyrnæringen. 845 846 29. Oppheve forbudet mot dyrking av industriell hamp. 847 848 30. Legge til rette for mer andelslandbruk, flere kolonihager, parsell- og skolehager og 849

andre former for matproduksjon i byer og tettsteder. 850 851 31. Innføre varig bo- og driveplikt i konsesjonsloven og frysing av dagens 852

konsesjonsgrenser for å sikre aktiv drift og bosetting. Regulert prissetting på 853 eiendommene blir da overflødig. 854

855

21

32. Forbedre og utbre regelverk for økologisk skogbruk, med vekt på bevaring av 856 biomangfold og landskapsverdier, energibruk, og forbud mot giftsprøyting og 857 kunstgjødsel. Tilskuddsordningene for drift og skogsveibygging må tilpasses dette. 858

859 33. Premiere skogbruk som bidrar til økt karbonlagring, først og fremst økt omløpstid og 860

bruk av tunge løvtreslag i ren bestand eller som skjermtrær ved fornying av granskog. 861 Kyotoavtalens ensidige premiering av nyplanting må ikke styre norsk klima- og 862 skogbrukspolitikk. 863

864

1.7 Bærekraftig sjøbruk 865 866 Fiskeriene er like viktige for matforsyningen som landbruket. I store deler av landet er 867 næringen også en viktig arbeidsplass og kulturbærer. Det er derfor rimelig med betydelig 868 politisk regulering. Når oljealderen tar slutt bør sjømat kunne bli én av våre største 869 eksportnæringer selv med strenge krav til økologisk og sosial bærekraft. 870 871 Lukking av fiskeriallmenningen, strukturering og privatisering av kvoter har vist seg 872 mislykket. Vi har fått en sentralisert og kapitalintensiv næring der store verdier føres over 873 til finanssektoren. Kapasitetsøkningen legger press på fiskeressurser med høy verdi, men 874 fører også til underfiske på arter som kunne vært bedre utnyttet. Fiskeflåten er lite robust i 875 perioder med mindre kvoter, noe som fører til press for kvoter utover det økologisk 876 tilrådelige. Det fører igjen til at fisken tas stadig lengre fra kysten og dels i feil alder, slik 877 at bestanden kommer inn i en ond sirkel. Andre konsekvenser er ineffektiv energibruk, 878 utarming av mottak og industri på land, og at det er vanskeligere enn før å etablere seg som 879 fisker. En periode med stor torskebestand må ikke overskygge disse strukturelle 880 utfordringene. 881 882 Fiskeomsetningen på hjemmemarkedet lider under ensporet fokus på eksport, med sein og 883 dårlig distribusjon innenlands. Innenlands salg av fisk kunne vært doblet med bedre 884 kvalitet og produktspekter, med helsegevinst for både individ og samfunn. 885 886 Oppdrettsnæringen gir samfunnet vårt store tap i form av forurensing av fjorder og 887 kystområder. På tross av dette tillater myndighetene stadig ny kapasitetsøkning i næringen. 888 Dette muliggjøres av at store kvanta matfisk hentes fra fjerne kystområder og males til fôr. 889 Det går med fire kg villfisk for å produsere én kg laks. De Grønne mener næringen kun kan 890 bli et bærekraftig tilskudd til norsk næringsliv gjennom en vesentlig reduksjon i omfanget. 891 Problemer med rømming, lakselus og organiske utslipp kan løses med lukkede anlegg. 892 Fiskeoppdrett utgjør også et betydelig dyrevernproblem, og eierskapet er så konsentrert at 893 anleggene i liten grad tilfører lokalsamfunnene verdi. 894 895 Friske marine økosystemer er en helt avgjørende del av livsgrunnlaget vårt, med betydning 896 langt utover sjømatnæringen. Klimaendringer fører til et varmere og surere hav, som 897 sammen med en rekke forurensinger utgjør alvorlige stressfaktorer for kysten vår. En 898 bærekraftig forvaltning forutsetter omfattende kunnskap om pågående endringer i 899 havmiljøet, men vi vet nok til å sette i gang viktige tiltak. De Grønne foreslår en 900 kystdugnad for å bremse den negative utviklingen våre kystområder nå er inne i. 901 902

Miljøpartiet De Grønne vil: 903

22

1. Ha en bærekraftig og åpen kystfiskeflåte som ryggsøyle i næringen, med 904 havfiskeflåten som supplement med strenge krav til lokal landing av fisken. 905

2. Opprettholde råfiskloven og deltakerloven, med strenge grenser for hvor mange fartøy 906 et rederi kan eie. 907

3. Igangsette et nasjonalt prosjekt for reetablering av ødelagte økosystemer i norske 908 fjorder og kaiområder. 909 910

4. Avvikle privateide/omsettelige kvoter og gjenåpne fiskeriallmenningen slik at alle 911 kvalifiserte fiskere får personkvoter innenfor vitenskapelig fastsatte totalkvoter, der 912 føre-var-prinsippet legges til grunn. Innstramminger må løses ved naturlig avgang, 913 eventuelt med likt prosentkutt i alle personkvoter. 914

5. Prioritere prinsippet om nasjonenes matsuverenitet i alle internasjonale forhandlinger. 915

6. Arbeide offensivt internasjonalt mot lovlig og ulovlig overbeskatning av fisk og andre 916 marine arter. 917

7. Utvikle det norske hjemmemarkedet for sjømat ved å opprette fiskerisamvirker etter 918 modell fra landbruket, med vekt på foredling og distribusjon av lokal fersk fisk. 919

8. Redusere omfanget av fiskeoppdrett vesentlig gjennom regulering av fôrproduksjonen. 920 Fiskefôr må bare baseres på avfall, fisk uegnet til konsum og andreklasses kornvarer. 921

9. Nye konsesjoner for oppdrett skal gis kun dersom anlegget er lukket, med sjøvann 922 hentet fra under fotosynteselaget og med effektiv rensing. Gamle anlegg må lukkes på 923 samme måte innen 2020. 924

10. Sikre all oppdrettsfisk utfoldelse av artstypiske behov. 925

11. Forby kitinhemmere som medisin i oppdrettsnæringen. 926 12. Satse mer på utnytting av vegetabilsk sjømat som for eksempel alger. 927

13. Støtte arbeidet med økologisk sertifisering av sjømat etter modell fra 928 landbrukssektoren. 929

14. Øke forskningen på marinøkologi, årsaker til og konsekvenser av næringssaltutslipp, 930 endringer i bunnvegetasjonen og innføring av nye arter. 931

15. Forby bunntråling. 932 16. Støtte utviklingen av selektive redskaper for å minske uønsket bifangst. Dette skal 933

være redskaper av materialer som brytes raskt ned ved tap, energieffektive fartøy og 934 miljøvennlige drivstoffer. 935 936

17. Ha spesielt fokus på vern av oppvekstområder for yngel og ungfisk. 937 938

18. Øke kontrollen med ulovlig fiske i indre farvann. 939

19. Tillate en nøye regulert og kontrollert fangst på bærekraftige bestander av hval og sel, 940 med dyrevernmessig beste tilgjengelige fangstmetoder. 941

942

1.8. Dyrevern 943

944 Norsk lov stadfester dyrs egenverdi. Alle familiedyr og ville dyr så vel som dyr i 945 landbruket, fiskerinæringen, underholdningsindustrien og forskning skal ha mulighet til 946

23

glede, hvile og dagslys, samt utfoldelse av andre artstypiske og individuelle behov. Dette 947 krever en langt større offentlig satsing på dyrevern i nærings- og landsbrukspolitikken. De 948 Grønne vil avvikle pelsdyroppdrettet, da vi mener denne formen for kommersielt hold av 949 rovdyr er uforsvarlig uavhengig av nytten for oss mennesker. 950 951 Vi vil revidere omsetningsloven fra 1936 og gå inn for avvikling av de utdaterte 952 «opplysningskontorene», hvor staten bidrar til økt konsum av intensivt produsert kjøtt, egg 953 og melk. Dagens ”opplysningskontor” bør erstattes med et næringsuavhengig 954 opplysningssenter for mat og helse, som også tar hensyn til dyr og miljøhensyn, og 955 fremmer nisjeprodukter, økologiske varer og lokal mat fra norsk landbruk. 956 957 De Grønne mener også det offentlige må støtte bedre opp om mottak og omplassering for 958 hjemløse eller bortkomne familiedyr. Frivillige organisasjoner gjør i dag et viktig arbeid på 959 dette området, men de må motta betydelig mer offentlig støtte enn i dag for å kunne dekke 960 behovet. 961

962

Miljøpartiet De Grønne vil: 963 1. Flytte det offentlige ansvaret for dyrevernet fra Mattilsynet under 964

Landbruksdepartementet til et eget dyretilsyn under Miljøverndepartementet. 965 2. At produksjonsstøtte og lånebetingelser til landbruket i større grad inviterer til 966

investeringer i god dyrevelferd. 967 3. Gjennomgå næringsforskrifter som regulerer håndtering av dyr for å sikre at 968

intensjonene i dyrevelferdsloven i større grad etterfølges i praktisk regelverk. 969 4. Ha en mer dyrevennlig slakteristruktur som fremmer kortere dyretransporter, herunder 970

stimulere til bruk av mobile slakteri og gårdslakteri. 971 5. At dyr i fangenskap skal ha mulighet til utfoldelse av deres andre artstypiske og 972

individuelle behov, og at kravet ikke skal kunne tilsidesettes av økonomiske hensyn. 973 6. Erstatte dagens opplysningskontorer for landbruksprodukter med et næringsuavhengig 974

opplysningssenter for mat og helse. 975 976

7. Ha økt forbrukerinformasjon på animalske produkter, med nøktern, saklig informasjon 977 om driftsform lett synlig. 978

8. Umiddelbart forby oppdrett av pelsdyr. Blir et forbud ikke innført straks, vil De 979 Grønne likevel avvikle statsstøtten til pelsdyrnæringen. 980

9. Fremme gode alternativer til forsøk på dyr, uavhengig av vitenskapelig formål, 981 herunder opprette et eget forskningsfond for dette arbeidet. 982

10. Forby import av kosmetikk som er testet på dyr. 983 11. Forby de verste formene for bruk av dyr til underholdning, inkludert ville dyr i sirkus 984

og «fang og slipp-fiske». 985 12. Oppfordre eiere av hunder og katter til å sørge for id-merking av dyrene og påby at 986

dyrene bærer halsbånd med eiers telefonnummer for å bidra til færre bortkomne og 987 hjemløse kjæledyr. 988

13. Gi statlig støtte til etablering av sentre for hjemløse dyr i de største byene som også 989 kan drive omplassering og gi informasjon til publikum om dyrehold og dyrs atferd, og 990 støtte frivillig arbeid med oppstalling og omplassering av dyr over hele landet. 991

24

14. Initiere og bevilge penger til et forskningsprogram med fokus på dyrevelferd innen 992 havbruk. 993 994 995 996

997

25

998 2. Grønn økonomi 999

1000 Medlemmet Innbjør har en dissens til hele Del 2, med denne begrunnelsen: Denne delen 1001 er faglig svak i forhold til grønn økonomi generelt, og overgang til grønn 1002 økonomiutvikling i Norge spesielt. 1003

1004 Økonomien bestemmer hva vi kan å få til på andre områder. Grønn økonomi er et redskap 1005 for økologisk bærekraft, sosial rettferdighet, individuell frihet, mangfold, demokrati og 1006 ikkevold. Disse målene er hverandres gjensidige forutsetninger og begrensninger: 1007 Økologisk bærekraft er nødvendig for å sikre gode liv for alle i framtida, men kan ikke 1008 tvinges fram mot folkeviljen. Sosial trygghet og noenlunde jevn fordeling av godene er på 1009 sin side en forutsetning både for økologisk bærekraft, livskvalitet og fredelig samkvem 1010 folk imellom. Samtidig setter målet om kulturelt mangfold og individuell frihet grenser for 1011 hvor stor del av økonomien som kan reguleres politisk. Grønn økonomi er derfor en 1012 blandingsøkonomi, der et bredere begrep om økonomisk utvikling erstatter dogmet om at 1013 økt produksjon og konsum er udelte goder og løsningen på alle kriser. Grønn økonomi må 1014 både løse de gjentagende økonomiske krisene og den tiltagende økologiske krisen. For 1015 verdens fattige har behovet for nye økonomiske vilkår alltid vært akutt, nå haster det for 1016 oss alle: Vi må endre økonomien før den dramatisk endrer våre livsvilkår. 1017 1018 Belastningen på økosystemene øker jo flere mennesker vi er og jo større forbruk vi har. 1019 Dette kan kompenseres med tekniske framskritt, først og fremst mer effektiv bruk og 1020 resirkulering av ressurser slik at råvareuttak og avfallshandtering blir to deler av samme 1021 kretsløp. Men selv i en kretsløpsøkonomi kan ikke tempoet på kretsløpet, altså den 1022 økonomiske aktiviteten, øke evig uten å gjøre systemet svært sårbart. Ikke minst vil slik 1023 «grønn vekst» kreve stadig større arealer. Det at menneskelig aktivitet krever stadig større 1024 arealer er en hovedgrunn til vår tids massive artstap. Grønn politikk må derfor både 1025 stabilisere folketallet, knytte sammen de brutte kretsløpene og oppheve veksttvangen som 1026 kjennetegner dagens økonomi. Vi avviser myten om at økende produksjon kan frakobles 1027 økende miljøbelastninger, og fastholder at evig økonomisk vekst er en umulighet. 1028 1029 Hoveddrivkraften bak økonomisk vekst er økt produktivitet. Renter, reklame og sosiale 1030 forskjeller er bare ekstra pådrivere. Når vi i dag produserer langt mer per arbeidstime enn 1031 våre forgjengere, er dette i seg selv et gode som har lettet våre liv. Vi har fått kortere 1032 arbeidsdager og lengre ferier, men i hovedsak har den enorme produktivitetsøkningen i 1033 moderne tid blitt tatt ut i økt produksjon, kjøpekraft og forbruk. For å få veksten under 1034 kontroll må vi i stedet prioritere kortere arbeidstid. Greier vi å stabilisere forbruksnivået, 1035 vil tekniske framskritt gradvis redusere det økologiske fotavtrykket for hvert menneske. 1036 Samtidig er ikke ny teknologi alltid av det gode. På noen områder har 1037 produktivitetsøkningen hatt negative effekter. I sektorer som omsorg og landbruk bør 1038 arbeidsinnsatsen heller økes enn reduseres. 1039 1040 Vi må velge teknologier og organisere økonomien slik at de ikke bare gir oss enklere liv 1041 og mer fritid, men også bøter på de skadene vi allerede har påført økosystemene. Dette 1042 krever politisk styring og offensive grep, med gode innretninger for å drive utviklingen i 1043 ønsket retning. Det er ingen grunn til å frykte stagnasjon i kreativiteten og aktivitetstrangen 1044 vår i en grønn økonomi. Tvert imot er disse egenskapene avgjørende for en grønn 1045 næringsutvikling. Vår sterke fagbevegelse har vært et viktig bolverk mot sosial ulikhet og 1046 alt det fører med seg. Den «norske modellen» i arbeidslivet forebygger også økonomiske 1047

26

kriser. Denne tradisjonen må videreføres og brukes aktivt på veien mot nullvekst- og 1048 kretsløpsøkonomi. 1049 1050 Misnøye, utstøting, livsstilssykdommer og kriminalitet er faktorer som henger mer 1051 sammen med relativ enn absolutt fattigdom. Når miljøet i tillegg setter grenser for videre 1052 økonomisk vekst i de rike landene, er det klart at politikken for å gjøre alle rikere må 1053 erstattes av omfordeling. Dette er også viktig for å sikre oppslutning om nødvendige 1054 miljøtiltak, som har liten sjanse for å få gjennomslag og overleve om de oppfattes som 1055 urettferdige, unødig byråkratiske eller selvmotsigende. 1056 1057

2.1. Økologisk økonomi 1058

Overgangen til en økonomi som kan gi alle et rimelig utkomme uten å kreve evig vekst 1059 krever nøye planlegging og må skje gradvis. De Grønnes hovedgrep mot veksten i 1060 økonomien er å prioritere kortere arbeidstid framfor økt produksjon og forbruk. 1061 Spørreundersøkelser har vist at flertallet i befolkningen deler dette ønsket, men 1062 drivkreftene for økonomisk vekst er likevel sterke. 1063

Sammensetningen av økonomien må endres ved å nøye velge de rette verktøyene. 1064 Forurenser-betaler-prinsippet i form av grønne skatter og avgifter er viktig, men det må 1065 tilpasses hvert enkelt formål. At miljø- og helsekostnader ikke gjenspeiles i produktprisene 1066 er en hovedårsak til at vi er kommet så skeivt ut som vi er. Men, det er heller ikke enkelt å 1067 sette riktige priser. Mange produkter har kompleks sammensetning og livsløp, og 1068 kroneverdien av rent miljø og god helse er vanskelig å fastsette. For noen varer er det nok å 1069 informere bedre om innhold og opphav, slik at forbrukerne kan velge det beste. I 1070 alvorligere tilfeller er det mest effektive å forby miljøskadelige produkter. Aktuelle 1071 mellomløsninger er for eksempel kildeskatt, kvoteregimer og toprissystem. 1072

For å knytte kretsløpene sammen må dagens «returbransje» utvikles og integreres i hele 1073 varesirkulasjonen. Målet må være å drive nyuttaket av ikke-fornybare ressurser ned mot 1074 null, og ekskludere stoffer og produkter som ikke lar seg bryte ned og sirkulere i naturen 1075 eller tilbakeføre direkte som råstoff i økonomien. Her vil både avgifter, panteordninger, 1076 forbud og påbud ha sin plass. Det viktigste er likevel gjennomføringsviljen: Ethvert 1077 virkemiddel vil mislykkes om det ikke brukes rett eller strengt nok – noe dagens CO2-1078 kvoter og drivstoffavgifter vitner om. 1079

Miljøpartiet De Grønne vil: 1080

1. Innføre nasjonale mål på økologisk bærekraft og livskvalitet som utfyller 1081 bruttonasjonalproduktet. 1082

2. Legge kunnskap og føre-var-prinsippet til grunn for den økonomiske politikken, med 1083 tidsfrist for å redusere nasjonens økologiske fotavtrykk til bærekraftig nivå. Dette 1084 krever en betydelig demokratisk styring, der markedet slipper til bare innenfor de 1085 overordnede rammene. 1086

3. Arbeide for internasjonale avtaler som fremmer grønn økonomisk politikk. Vi vil 1087 utnytte handlingsrommet innen dagens avtaler bedre, arbeide offensivt for å reformere 1088 dem eller gå foran på egen hånd når det er hensiktsmessig. 1089

4. Endre arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven slik at gradvis nedtrapping av 1090 normalarbeidstiden erstatter reallønnsøkning som hovedregel. Innenfor dette 1091 rammeverket må partene som før forhandle om årlig størrelse på og fordeling av 1092

27

arbeidstidsreduksjoner. Tallgrunnlaget for tariff-forhandlingene må utvides med 1093 indekser for økologisk bærekraft og sosial rettferdighet. 1094

5. Stanse all videre leting etter olje og gass på norsk sokkel, og redusere 1095 utvinningstempoet på eksisterende olje- og gassfelt med 50 % innen 2020, med sikte 1096 på å avvikle petroleumsvirksomheten fullstendig innen 20 år. CO2-avgiften på 1097 sokkelen må økes til minimum 1000 kr/tonn, så lenge utvinning fortsatt pågår. 1098

6. Sikre full resirkulering av materialressurser, ved å lovhjemle produsenter og 1099 importørers ansvar for hele livsløpet til sine produkter. Dette må ordnes slik at 1100 avfallsleveringen blir gratis, for eksempel ved å betrakte noe av merverdiavgiften som 1101 “avfallsgebyr på forhånd”, eller ved å bruke panteordninger mer enn i dag. 1102

6. Arbeide internasjonalt for regulering av uttaket av mineralressurser (metaller, fosfor 1103 med mer) gjennom bruk av kildeskatt der satsene fastsettes overnasjonalt i FN-regi, 1104 men inntektene kommer opphavslandene og -lokalsamfunnene til gode. Norge må gå 1105 foran ved å skattlegge egen gruvenæring etter samme prinsipp. 1106

7. Stille økte krav til produktkvalitet, og utvide garantitiden på varer som kan lages mer 1107 holdbare enn i dag. 1108

8. Sikre nasjonal kontroll med jord, skog, sjømat, mineraler og energikilder. Naturbaserte 1109 næringer som for eksempel vindkraft og fiskeoppdrett må pålegges ressursskatt etter 1110 modell fra konsesjonslovgivningen for utbygging av vannkraft, for å kompensere 1111 lokalsamfunnene. 1112

9. Sette et nasjonalt tak på arealbruken til bygg- og næringsformål, med sikte på å verne 1113 gjenværende landbruks-, utmarks- og sjøarealer og deres produktivitet for ettertiden. 1114

10. Avvikle merverdiavgiften (moms) på økologiske varer, gjenbruk og kollektivtransport. 1115 11. Erstatte EØS-avtalen med en eller flere demokratisk jevnbyrdige handelsavtaler. 1116 12. Avvise EU-regelverk som vesentlig svekker handlingsrommet for en økologisk 1117

politikk. 1118 1119 1120

2.2 Grønn næringsutvikling 1121

I takt med at olje- og gassnæringen trappes ned, vil De Grønne bruke noe av Statens 1122 pensjonsfond utland («oljefondet») til å støtte en bred omlegging av det norske 1123 næringslivet i grønn retning. Både forskningsstøtte, lån, tilskudd og direkte eierskap er 1124 aktuelt. En rekke grønne teknologier er klare til utprøving i større skala, men samtidig er 1125 det vanskelig å spå hva som blir det beste patentet på sikt. Mye av næringsutviklingen må 1126 derfor styres med indirekte virkemidler, som regulering av ressursuttak og arealbruk. Vi 1127 avviser likevel den liberalistiske tanken at alle næringer må behandles likt. De Grønne vil 1128 målrette virkemidlene mot grønn næringsutvikling, både til vanlig og som 1129 motkonjunkturpolitikk i nedgangstid. 1130 En nedtrapping av olje- og gassnæringen vil også lette kostnadspresset og konkurransen 1131 om kompetent arbeidskraft som i dag er et alvorlig hinder for alternativ næringsutvikling. I 1132 tillegg til å omstille ledige hender og hoder fra «Nordsjøen», finnes en hel generasjon 1133 europeere som raskt trenger sysselsetting. Noen av disse bør få plass i et norsk grønt 1134 næringsliv, for andre kan norske investeringer i utlandet være til hjelp både for oss og dem. 1135 I tillegg til denne strukturelle omleggingen, forslår vi en rekke mer generelle tiltak for et 1136 grønt næringsliv. Formueskatten må knyttes til årlig overskudd og ha et øvre tak. Vi vil 1137

28

gjøre det lettere å starte og drive små foretak, også ved å begrense makten til konsern og 1138 kjeder. Konsentrasjon av eierskap med sete og aksjonærer langt unna stedene der 1139 virksomheten drives, kan ha flere negative følger. Det svekker både forbrukernes 1140 markedsmakt, muligheten for demokratisk styring og selskapenes sosiale ansvar for 1141 lokalsamfunnene der de opererer. Noen former for industriproduksjon kan likevel bare 1142 drives effektivt, også miljøeffektivt, i stor skala. Vi vil fremme demokratiske og lokale 1143 eierskapsformer i næringslivet, inkludert samvirke mellom medarbeidere og/eller 1144 forbrukere. 1145 «Oljefondet», slik det disponeres i dag, er dypt problematisk av flere grunner: Fondet er 1146 basert på klimaskadelig produksjon og det investeres i menneske- og miljøfiendtlig 1147 næringsliv kloden over. Ikke minst setter fondet opp spekulasjon i markedet som svar på 1148 økonomiske utfordringer i årene som kommer. Dette er en meget usikker strategi slik vi 1149 kjenner markedets svingninger. De Grønne mener fondet bør brukes til å hjelpe oss ut av 1150 fossilenergi-alderen, og til å bøte på skadene denne virksomheten er skyld i. 1151

1152 Miljøpartiet De Grønne vil: 1153 1. Raskt trappe ned olje- og gassnæringen, først og fremst av hensyn til den globale 1154

oppvarmingen, men også den krevende situasjonen for annet næringsliv som 1155 konkurrerer om arbeidskraft og investeringer. 1156

2. Sikre offentlig eller samvirkebasert eierskap til alle naturressurser utover det som 1157 tilhører ordinære jord- og skogbrukseiendommer, som fremdeles må kontrolleres 1158 gjennom konsesjonslovgivning. 1159

3. Endre konkurranselovgivningen og styrke Konkurransetilsynet, slik at det blir mulig å 1160 bryte opp eksisterende konsern eller kjeder med urimelig stor markedsmakt. 1161

4. Styrke økologiske og sosiale mål i selskapslovgivningen. 1162 5. Styrke samvirke som eierskapsform; støtte etablering av regionale sentre som kan 1163

veilede og stimulere til etablering av ny samvirkevirksomhet. 1164 6. At statlig eierskap i bedrifter brukes aktivt til å fremme miljø- og sosialt ansvar; at 1165

eventuelle nye statlige engasjement i industrien fortrinnsvis skal være i selskaper som 1166 kan bli spydspisser i en økologisk omstilling. 1167

7. Fremme en næringspolitikk basert på aktive politiske prioriteringer av gunstige 1168 sektorer og teknologier, for eksempel innen energiøkonomisering, ren ny 1169 energiteknologi og resirkulering av materialressurser. 1170

8. Innføre innkjøpsavtaler for økologiske matvarer i alle offentlige institusjoner og 1171 kantiner. 1172

9. Reformere eller dele opp Innovasjon Norge for å sikre at satsingen på innovasjon 1173 innen industri og miljøteknologi styrkes vesentlig. 1174

10. Støtte uavhengige innovasjonssentre, etter mønster av for eksempel FabLab, der 1175 potensielle gründere får muligheten til å utvikle sine ideer til fysisk prototyp og 1176 forretningskonsept. 1177

11. Etablere "Regionale Senter for Sosialt entreprenørskap og Innovasjon" som et 1178 samarbeid mellom sosiale entreprenører, departementer, NAV, kommuner, 1179 fylkeskommunen, frivillig sektor og næringslivet, for å skape "vekst fra grasrota" 1180 innen grønt entreprenørskap. 1181

12. Etablere inkubatorer for sosiale entreprenører for å skape arenaer for å dele hverandres 1182

29

kunnskap, ressurser, nettverk og tilgang til kapital innen nye grønne næringer, og for å 1183 revitalisere gamle grønne næringer som "gjenbruksstasjoner og "bytte-tjenester". 1184

13. Lette vilkårene for etablering og drift av småbedrifter, blant annet ved å lempe på 1185 byråkratiske krav, og likestille skatte- og trygdeordningene for selvstendig 1186 næringsdrivende og arbeidstakere. 1187

14. Innføre samme minstefradrag for næringsinntekt som for lønnsinntekt. 1188 15. Føre en restriktiv politikk overfor etablering av nye større bedrifter i industri, 1189

varehandel eller andre næringer når det er åpenbart ut ifra kundegrunnlag, 1190 råstofftilgang eller andre forhold at de bare kan lykkes ved å fortrenge flere og mer 1191 lokalt orienterte bedrifter innenfor sitt omland. (Komiteen er delt i synet på dette 1192 punktet. 4 medlemmer vil ha det med, 4 ikke.) 1193

16. Målrette en del av Statens pensjonsfond utland til forskning og investering innen 1194 energi, infrastruktur, klimatilpasning og grønt næringsliv. En betydelig del av fondet 1195 må komme de mest klimasårbare deler av verden til gode. Også ellers skal fondet 1196 investeres i bedrifter som oppfyller høye etiske og økologiske krav. 1197

17. At også de investeringene Statens pensjonsfond utland gjør i statsobligasjoner, må 1198 underlegges etiske krav. 1199

18. Erstatte EØS-avtalen med en eller flere demokratisk jevnbyrdige handelsavtaler. 1200 19. Avvise EU-regelverk som vesentlig svekker handlingsrommet for en grønn 1201

næringspolitikk. 1202 1203

Medlemmene Hille og Lie har en dissens, der de ønsker at følgende punkt skal tas inn i 1204 kapitlet: 1205 Støtte forsøk med lokale valutaer, som kan brukes parallelt med norske kroner på lokalt 1206 produserte varer og tjenester. 1207 1. varamedlem Bergum, som deltok under komiteens siste møte, sluttet seg til dissensen 1208 fra Hille og Lie. 1209

1210

2.3 Finanspolitikk 1211

Det er bare gradsforskjeller mellom den norske finanspolitikken og den som har ført til 1212 krise i flere europeiske land. Våre heldige omstendigheter og, i konvensjonell forstand, 1213 fornuftige politikere må ikke overskygge det faktum at de finanspolitiske rammene innbyr 1214 til gjentatte kriser. I en krisesituasjon vil det å omfordele og stimulere til ny aktivitet være 1215 bedre enn den rene sparepolitikken, men grønn finanspolitikk må gå enda et steg videre. 1216 Grønn økonomi må være både stabil og bærekraftig uten å forutsette vekst verken som 1217 forebyggende eller bøtende middel mot kriser. 1218

Disse krisene er en naturlig del av dagens økonomiske og monetære system, og 1219 kjennetegnes av finansielle bobler og skeivfordeling av goder, som følge av både bevisst 1220 politikk og privat spekulasjon. Sjansen for ubalanse øker jo større og mindre regulert 1221 markedet er. Dereguleringen av bankvesenet og liberaliseringen av handelen på tvers av 1222 land, særlig finanstransaksjoner, må derfor skrus noen hakk tilbake. En grønn 1223 økonomireform vil i seg selv kreve mer politisk regulering enn i dag. Dette må skje både 1224 ved å utnytte handlingsrommet i regelverket til Verdens handelsorganisasjon (WTO), og 1225 ved å arbeide for å endre dette. En verden uten felles handelsregler er ikke ønskelig. 1226

Penger skal være et hjelpemiddel for å bytte reelle varer og tjenester. For at pengeverdien 1227

30

skal være mest mulig stabil over tid , blir det viktig at ikke pengemengden vokser raskere 1228 enn den faktiske produksjon av varer og tjenester. For å unngå det bør mengden ordinær 1229 valuta reguleres fullt ut av nasjonalbanken. I dag gjelder dette kun fysiske mynter og 1230 sedler, mens det private bankvesenet i praksis har omfattende muligheter til å låne ut 1231 penger som bare finnes på papiret, og vil fristes til å gjøre dette om de de kan tjene penger 1232 på det. I en krisesituasjon er både tilgangen på arbeidskraft og behovet for varer og 1233 tjenester det samme som før.. Det er da avgjørende at nasjonale myndigheter har 1234 handlingsrom i pengepolitikken, slik at de kan ta nødvendige grep for å sette hjulene i 1235 realøkonomien i sving igjen. 1236

Miljøpartiet De Grønne vil: 1237

1. Regulere finanssektoren langt strengere, med sikte på et sunnere og bedre samsvar 1238 mellom real- og finansøkonomien. 1239

2. Sikre sentralbanken større kontroll med kapitalbevegelsene, og begrense den interne 1240 lånevirksomheten mellom bankene. 1241

3. Forby finansvirksomhet uten påviselig samfunnsnytte, som hedgefond og shortsalg av 1242 verdipapirer og valuta. 1243

4. Arbeide for en internasjonal avgift på omsetning av valuta og verdipapirer, som skal 1244 øremerkes tiltak for bærekraftig økonomisk utvikling i FN-regi. Satsen kan reguleres i 1245 takt med omsetningen på børsene. 1246

5. Innføre avgift på finanstransaksjoner (finansskatt), med satser og innslagspunkt 1247 innrettet for å ramme skadelig spekulasjon. Finanssektoren må også underlegges 1248 merverdiavgift eller tilsvarende alternativ løsning (aktivitetsskatt). 1249

6. Flytte ansvarsoppgaver fra IMF (Det internasjonale valutafondet), Verdensbanken og 1250 WTO (Verdens handelsorganisasjon) over til FN-organer underlagt 1251 generalforsamlingen. 1252

1253 7. Støtte opprettelsen av et uavhengig ratingbyrå på europeisk eller globalt nivå (under 1254

FN), og forby oljefondet og andre offentlige fond å handle med aksjer og verdipapirer 1255 som ikke er godkjent av dette byrået. 1256

8. Nasjonalisere kriserammede banker for så eventuelt å privatisere/dele dem igjen 1257 senere, heller enn å redde dem med subsidierte redningspakker. 1258

9. At felleskapets sparepenger i oljefondet og andre fond bare skal investeres i 1259 virksomheter som utmerker seg positivt i henhold til etiske standarder, for eksempel 1260 bedrifter som er sertifiserte etter ISO 14001-standarden 1261

10. Forby statens pensjonsfond og andre virksomheter med statlig eierskap å handle med 1262 eller investere i skatteparadiser, direkte eller via partnerselskaper. 1263

11. Støtte forsøk med alternative rentesystemer. Slike forsøk må underlegges offentlig 1264 tilsyn for ikke å miskrediteres av misbruk og svindel. 1265

12. Være garantist for offentlige budsjetter i balanse, der underskudd bare aksepteres som 1266 motkonjunkturtiltak i nedgangstid, og som del av en helhetlig plan for igjen å komme i 1267 balanse. 1268

13. Erstatte EØS-avtalen med en eller flere demokratisk jevnbyrdige handelsavtaler. 1269 14. Avvise EU-regelverk som vesentlig svekker handlingsrommet for en grønn 1270

finanspolitikk. 1271

31

1272 2.4 Fordeling, velferd og arbeidsliv 1273

Sosial bærekraft forutsetter utjevning, gjennom progressiv skattlegging med solid 1274 bunnfradrag og tetting av smutthull for de rikeste. Økt skattenivå kan være nødvendig for å 1275 muliggjøre våre politiske mål, men også for å flytte arbeidskraft til for eksempel 1276 eldreomsorg og jernbanebygging når arbeidsmarkedet er stramt. Skatten gir også større 1277 mulighet enn rentejusteringer til å ta sosiale hensyn når temperaturen i økonomien skal 1278 reguleres. Formueskatt er nødvendig for å utjevne eksisterende sosiale skjevheter, og kan 1279 bli overflødig på sikt. Merverdiavgiften er en hovedkilde til offentlig inntekt, men er 1280 usosial og byråkratisk og bør på sikt erstattes av inntektsskatt. I første omgang kan den 1281 brukes til å gjøre gunstige varer billigere. Miljøavgifter og lignende må primært være 1282 verktøy for å endre adferd, ikke for å finansiere fellesgoder. 1283

Vanlig lønnsarbeid fyller ikke alltid behovet for allsidig bruk av evnene våre, og vil heller 1284 aldri være tilgjengelig for alle hele tiden. De Grønnes svar på dette er samfunnslønn, som i 1285 sin enkleste form er en sammenslåing av sosialhjelp og andre trygdeordninger. Dette letter 1286 hverdagen for mottakerne, og har redusert byråkrati som ekstragevinst. Om vi tar ideen 1287 videre, kan samfunnslønn kan bli en universell ordning som erstatter alt fra studiestøtte til 1288 minstepensjon. Ordningen forutsetter at de aller fleste vil bidra i ordinært arbeid som før, 1289 og må utformes slik at dette lønner seg og gir reell tilleggsinntekt. 1290

Uformell økonomi er mer enn mafia og svarte penger. Det må være god plass til uformell 1291 innsats uten at det utløser sosial dumping eller undergraver skattesystemet. Dette kan være 1292 arbeid i foreninger, livssynssamfunn og nabohjelpssentraler. Slik aktivitet styrker de 1293 sosiale nettverkene. Samfunnslønn og redusert arbeidstid legger til rette for denne sektoren 1294 og gir arbeidslivet en fleksibilitet (sett fra arbeidernes ståsted) som samlet sett kan dempe 1295 en del offentlige utgifter. Frivillig innsats må likevel ikke bli et alibi for strukturelle grep i 1296 en periode med for eksempel eldrebølge. Fagbevegelsens stilling må forsvares innenfor det 1297 ordinære arbeidslivet. 1298

Miljøpartiet De Grønne vil: 1299

1. Innføre en sterkt progressiv og felles skattetrapp for lønns-, kapital- og alle andre 1300 inntekter, med marginalskatt på 90% for inntekter over 20G. Trygdeavgiften integreres 1301 i denne skatten. 1302

2. Erstatte de fleste andre skattefradrag med et bunnfradrag på 2G per person (kr 164 224 1303 i 2012). Forsørgeransvar godtgjøres med ytterligere 0,2G for hvert barn eller med økt 1304 barnetrygd. 1305

3. Indeksregulere barnetrygden ved å knytte den til G-systemet. 1306 4. Beholde formueskatten inntil videre og gjøre den mer progressiv med marginalsats på 1307

3 % for de største formuene og et minstefradrag på 30G per person. Reglene må 1308 samkjøres for alle typer formue, med 100 % ligningstakst for alle skatteobjekter 1309 unntatt bolig nr 1, som skal lignes etter dagens modell. 1310

5. Sette et øvre tak på formueskatt for bedrifter lik 10 % av positivt driftsresultat. 1311 1312 6. Avvikle rentefradraget på lån utover 20G per person (kr. 1 642 240 i 2012), slik at 1313

fellesskapet ikke subsidierer lånefinansiert forbruk utover nødvendig bolig- og 1314 studielån. 1315

7. Fjerne ordninger som reduserer skattebidraget fra de rikeste, som for eksempel 1316

32

skjermingsfradraget. 1317 8. Gi kommunene anledning til å utvide sitt eget inntektsgrunnlag ved å fjerne 1318

maksimalgrensene for kommunale skattesatser. 1319 9. Avvikle merverdiavgiften på økologiske varer, gjenbruk og kollektivtransport. 1320 10. At miljø- og helsebegrunnede avgifter primært skal være verktøy for å endre atferd, 1321

ikke for å styrke den offentlige økonomien. Inntektene må derfor i hovedsak brukes til 1322 formål knyttet til avgiftsgrunnlaget, og ikke gå “rett i statskassen”. 1323

11. Utrede en ubyråkratisk ordning med samfunnslønn. Ordningen skal primært erstatte 1324 sosialhjelp, studiestipend og en del andre offentlige ytelser, men innrettes slik at alle 1325 norske borgere kan velge å benytte seg av den i perioder av livet. Det er en 1326 forutsetning at de aller fleste vil velge ordinært arbeid som hovedinntekt, og dette må 1327 alltid lønne seg. 1328 Komiteen er delt i synet på dette punktet. 4 går inn for punktet slik det står. 3 1329 (medlemmene Bakke, Innbjør og Liland) ønsker å stryke det som kommer etter 1330 «offentlige ytelser». Medlemmet Hillesland ønsker å stryke hele punktet. 1331

12. Arbeide for reell lønnsutjevning til fordel for kvinnedominerte yrker, inkludert like 1332 vilkår for turnusarbeid i helse- og sosialsektoren og skiftarbeid i industrien. 1333

13. Sikre offentlig eller samvirkebasert eierskap til alle naturressurser utover det som 1334 tilhører ordinære jord- og skogbrukseiendommer, som fremdeles må kontrolleres 1335 gjennom konsesjonslovgivning. 1336

14. At tunge velferdsoppgaver som helse, omsorg, kriminalomsorg, barnehage og 1337 utdanning skal drives av offentlige eller ideelle aktører. Dagens selvkostprinsipp 1338 (utbytteforbud) i skolesektoren fungerer godt og må utvides til alle disse sektorene. 1339 Offentlig investeringsstøtte til private aktører i sektoren må tilbakeføres ved opphør av 1340 virksomheten eller kontraktsforholdet. 1341

15. Redusere bruken av styringsprinsipper fra det private næringslivet i offentlig sektor, 1342 blant annet ved å reversere noe av oppsplittingen og fristillingen av offentlige 1343 virksomheter. 1344

16. Øke anbudstaket for offentlige innkjøp og oppdrag til gjeldene EØS-nivå så lenge vi er 1345 bundet av denne avtalen. 1346

17. Videreføre prinsippet om offentliggjøring av tariffavtaler. 1347 18. Innføre solidaransvar som generelt prinsipp i arbeidsmiljøloven, ikke bare knyttet til 1348

bransjer med allmenngjorte tariffavtaler. 1349 19. Øke tillitsvalgte og verneombud sin innsynsrett i arbeidsforholdene, samt gi 1350

fagforeningene rett til å klage saker inn etter arbeidsmiljøloven. 1351 20. Arbeide for å minke utbredelsen av vikarbruk, midlertidige ansettelser og 1352

deltidskontrakter. Arbeidsmiljølovens bestemmelser på dette området må videreføres. 1353 21. At høy alder alene ikke skal være lovlig grunn for oppsigelse. 1354 22. Arbeide for at offentlig sektor tilbyr mer fleksible arbeidstider og stillingstyper. 1355 23. Videreføre program for integrering av innvandrerkvinner i arbeidsliv og deltagelse 1356

ellers i det norske samfunnslivet. 1357 24. Prøve ut en ordning der fast ansatte kan ta fri i opp til 12 måneder med utbetaling 1358

tilsvarende 85 % av dagpenger, dersom det finnes en arbeidsløs som kan være vikar i 1359 perioden. 1360

33

25. At arbeidsgivere som ansetter funksjonsnedsatte uten videre skal få økonomiske og 1361 tekniske ressurser for tilpasning av arbeidsplassen. 1362

26. Gjøre ordningen med funksjonsassistanse permanent. 1363 27. Erstatte EØS-avtalen med en eller flere demokratisk jevnbyrdige handelsavtaler. 1364 28. Avvise EU-regelverk som vesentlig svekker handlingsrommet for en grønn velferds-, 1365

sosial- og arbeidslivspolitikk. 1366 1367

34

3. Hverdagslivet 1368

De Grønnes mål er et menneskevennlig samfunn i økologisk balanse. Å skape et økologisk 1369 bærekraftig samfunn stiller oss overfor noen nye krav i dagliglivet – men åpner også nye 1370 muligheter. Det er ingen motsetning mellom et lavere materielt forbruksnivå og høy 1371 livskvalitet. 1372

Staten skal ikke detaljstyre menneskers hverdagsliv. Innenfor de rammene som settes av 1373 hensynet til naturen, til kommende generasjoner og til andres frihet og rettigheter, ønsker 1374 vi en høy grad av individuell frihet og kulturelt mangfold. Likevel er noen reguleringer 1375 nødvendige for å sikre at vår livsutfoldelse ikke blir til skade for miljøet eller andres 1376 rettigheter. Gode offentlige tilbud er en forutsetning for god livskvalitet, og for å sikre at 1377 alle - uavhengig av kjønn, alder, bosted, yrkesstatus eller helsetilstand - får best mulige 1378 levekår. Vi mener at gode utdannings-, helse- og kulturtilbud og en velfungerende offentlig 1379 infrastruktur i alle deler av landet er viktigere for livskvaliteten enn å øke det allerede 1380 svært høye private forbruket i Norge. 1381 1382 Mange av de politiske beslutningene og offentlige tilbudene som betyr mest for folks 1383 hverdagsliv ligger ikke til staten, men til kommunene. De Grønne mener ikke bare at dette 1384 er riktig, men vil styrke det lokale selvstyret, slik at beslutninger blir tatt nærmest mulig 1385 dem det gjelder. Mange felles tiltak med stor betydning for livskvaliteten skjer i regi av 1386 frivillige organisasjoner. Deres innsats må verdsettes høyere. Ikke alle problemer og 1387 oppgaver løses best av det offentlige. I mange tilfeller kan mennesker som samarbeider på 1388 frivillig basis gjøre det vel så godt. 1389

Dette programmet handler i hovedsak om hva staten bør gjøre. Den må sørge for at både 1390 kommuner og frivillige organisasjoner får gode rammevilkår for innsatsen sin og legge til 1391 rette for et bedre samarbeid mellom det offentlige og frivillig sektor. Samtidig er det 1392 områder med stor betydning for hverdagslivet som er et direkte statlig ansvar. 1393 1394 Der er viktig at alle lokalsamfunn har en god infrastruktur med skoler, butikker, bedrifter, 1395 boliger, gang- og sykkelveier, kollektivtilbud, og omlegging til mer miljøvennlig 1396 energibruk både til oppvarming og transport. Vi vil satse på små grunnskoler i 1397 nærmiljøene, da disse representerer livsnerven i gode lokalsamfunn og er vesentlig for å 1398 skape trygge oppvekstvilkår. 1399

Boligen er den viktigste fysiske rammen om hverdagslivet. De Grønne ser det som et 1400 offentlig ansvar å sørge for at alle kan skaffe seg en nøktern bolig til overkommelig pris. I 1401 dag er boligmarkedet nesten fullstendig uregulert. Samtidig er de tekniske kravene til nye 1402 boliger stadig blitt mer omfattende og fordyrende. Vi vil snu på flisa, ved å gjenreise en 1403 sosial boligpolitikk og samtidig forenkle regelverket slik at det blir lettere for folk selv å 1404 bygge enkelt, miljøvennlig og billig. 1405 1406 Barn og unge tilbringer en stor del av hverdagene i barnehagen og i skolen. De Grønne er 1407 villige til å bruke større ressurser på å sikre et skole- og barnehagetilbud av høy kvalitet, 1408 samtidig som vi er mot å forlenge skoledagene. Barn og unge skal ha tid og mulighet til å 1409 lære og oppleve mestring også utenfor skolesammenhengen, samtidig som praktiske emner 1410 får en noe større plass i skolen. Barna representerer framtida, og i all samfunnsplanlegging, 1411 skolepolitikk, helsepolitikk, sosialpolitikk og ellers skal det tas hensyn til barnas beste. 1412

35

I helsepolitikken vil De Grønne legge større vekt på forebygging. Det er ikke bare 1413 sektorpolitikk: Vi vil arbeide for et samfunn som både er fysisk og psykisk 1414 helsefremmende. Likevel er det behov for større ressurser også til behandling, habilitering 1415 og rehabilitering for at alle skal få et fullverdig tilbud. Da er det viktig at ressursene 1416 kommer pasientene til gode. Vi vil fjerne ordninger som fører til byråkratisering av 1417 helsevesenet. 1418

Gode tilbud når det gjelder barnehage, skole, helse og eldreomsorg er et offentlig ansvar. 1419 På disse områdene mener vi likevel at de offentlige institusjonene kan suppleres med 1420 private, ikke-kommersielle tilbud. 1421

Tilgang på et mangfold av kulturtilbud beriker hverdagslivet. Staten må bidra økonomisk 1422 til at dette mangfoldet trives og kan oppleves i alle deler av landet. 1423

1424

3.1 Levende byer og bygder 1425

Miljøpartiet De Grønne mener våre byer og bygder må planlegges og organiseres slik at de 1426 blir en viktig del av løsningen på miljøproblemene. Det skal være mulig å leve godt og 1427 miljøvennlig både i byer og bygder. Begge har sine fortrinn som økologisk og sosialt 1428 bærekraftige livsmiljø, og begge har også utfordringer og urealiserte muligheter. 1429 Byene kan by på stort sosialt og kulturelt mangfold. Den tette bosettingen gjør det samtidig 1430 mulig å redusere behov for energi og daglig transport. Slik dagens byer faktisk er utformet, 1431 reiser folk likevel omtrent like langt per dag som folk i spredtbygde strøk. Tett bosetting 1432 betyr også at støy og forurensing fra trafikk, fyring og andre kilder kan være til stor plage 1433 for mange som bor i byene. 1434

Vi vil virkeliggjøre byenes potensielle miljøfortrinn ved å fortette, men også forgrønne 1435 byene. Bybefolkningen skal kunne finne ro i grønne omgivelser, dyrke noe av sin egen mat 1436 og ha kontakt med dyr. Vi vil fremme etablering av handel, arbeidsplasser og inkluderende 1437 sosiale møteplasser i nærmiljøene. Vi vil legge til rette for at flest mulig reiser kan foregå 1438 på sykkel, kollektivt eller med el-bil. 1439 Byene vil alltid være avhengige av å få mat, energi og andre ressurser utenfra, men særlig 1440 når det gjelder energi er det mulig å bli mer selvforsynt ved å investere i fornybar energi 1441 som jordvarme, fjernvarme, solpaneler, varmegjenvinning og så videre. Det er også viktig 1442 å legge til rette for mer matproduksjon i boligområder som forgrønnes. 1443 1444 De Grønne vil etablere regionale arenaer for grønt entreprenørskap for å dele kunnskap, 1445 ressurser, og bygge nettverk med tilgang til kapital innen nye grønne næringer slik som 1446 matdyrking i byene og revitalisering av gamle grønne næringer som "gjenbruksstasjoner» 1447 og "bytte-tjenester». 1448

Bygdene har fortrinn i nærhet til naturen og større muligheter til lokal selvforsyning med 1449 flere ressurser. Den lokale identiteten og samarbeidsviljen er ofte sterk. Likevel går det en 1450 sterk flyttestrøm fra distriktene til byene. Samtidig skjer en «regionalisering» ved at mange 1451 som bor i bygdene tilbringer en stor del av hverdagslivet andre steder. Det kan være lange 1452 reiser både til jobb, skole, handel og fritidsaktiviteter. Vi vil snu denne utviklingen ved å 1453 legge til rette for at grunnleggende tilbud i større grad kan opprettholdes i bygdene. 1454

36

Levende bygdesamfunn trenger også skoler, butikker, møteplasser og varierte 1455 arbeidsplasser. Innbyggerne og næringslivet i distriktene må ha tilgang på viktig 1456 infrastruktur uten at det koster mer enn i sentrale strøk. 1457

1458 Miljøpartiet De Grønne vil: 1459 1460 1. Stimulere kommunene til å føre en plan- og næringspolitikk som medfører at 1461

dagligvarehandel og ofte brukte servicetilbud blir tilgjengelige for de fleste innen kort 1462 avstand fra hjemmet. Andre arbeidsplasser bør så vidt mulig lokaliseres til sentrum 1463 eller til kollektivknutepunkt. 1464 1465

2. Skape "vekst fra grasrota" og etablere "Regionale Senter for Grønt entreprenørskap og 1466 Innovasjon" som et samarbeid mellom entreprenører, departementer, NAV, 1467 kommuner, fylkeskommunen, frivillig sektor og næringslivet. 1468

1469 3. Håndheve forbudet mot nye bilbaserte kjøpesentra og stimulere kommunene til å 1470

bygge om deler av eksisterende kjøpesentre til boliger og flytte spesialbutikker tilbake 1471 til sentrumsområdene. 1472

1473 4. Bygge ut ladepunkter og hurtigladestasjoner for elbiler over hele landet. 1474 1475 5. Redusere mengden reklame i det offentlige rom. 1476 1477 6. Ha en ansvarlig vaktmester i alle offentlige bygg. 1478 1479 7. Ha lokalbaserte politi- og lensmannskontorer, som har kjennskap til og engasjerer seg 1480

i nærmiljøet, hvor politiet er synlige på en inkluderende og positiv måte. 1481 1482 8. At staten skal ta ansvar for at det blir bygd ut fiberkabelnettverk over hele landet, også 1483

i spredtbygde strøk. 1484 1485 9. Ha lik porto og lik nettleie over hele landet. 1486 1487 10. Øke bruken av veiprising i sentrale strøk når det finnes gode kollektivtilbud. 1488 1489 11. Ha statlig støtte til infrastruktur og ombygginger slik at kollektivtransport kan drives 1490

med elektrisitet eller biogass. Dette gjelder både busser, ferger og hurtigbåter. 1491 1492 12. Styrke nærdemokratiet både i by- og bygdekommuner, og invitere til bred deltakelse i 1493

planprosessene for alle grupper i lokalmiljøene. 1494 1495 13. At kommunene vurderer behovet for klimatilpasning i sine beredskapsplaner. 1496 1497 14. Stimulere til lokalsamfunnsutvikling der offentlig, privat og frivillig sektor 1498

samarbeider. 1499

37

1500 15. Skape flere sosiale møteplasser i nærmiljøene, inkludert ungdomsklubber og 1501

aktivitetshus. 1502 1503 16. Stimulere til lokalt samarbeid om fornybar energi. 1504 1505 17. Bevare eldre bygninger og bygningsmiljøer og ta hensyn til lokal byggeskikk. 1506 1507 18. Premiere rehabilitering og tilpasning av eksisterende bygg framfor riving og 1508

nyoppføring. 1509 1510

19. Stimulere til etablering av bildelingsordninger. 1511 1512 20. At bykommunene skal samarbeide om arealplanleggingen med omkringliggende 1513

kommuner med sikte på et samlet utbyggingsmønster som minimerer 1514 transportbehovene. Fylkesmannen må om nødvendig forhindre at det etableres nye 1515 rene boligfelt som åpenbart vil fungere som «sovebyer» beregnet på pendlere. 1516 1517

21. Prioritere myke trafikanter i byer og tettbygde strøk ved å satse sterkt på utbygging av 1518 gang- og sykkelveger, som skal være framkommelige til alle årstider, også for 1519 handikappede. 1520 1521

22. At nye bygg i byene både skal være areal- og energieffektive og bidra til 1522 naturmangfoldet for eksempel med grønne tak og fasader. 1523

1524 23. Følge opp programmet «Framtidens byer», som avsluttes i 2014, med et mer 1525

omfattende og ambisiøst forsøksprogram for økologisk omstilling i byene. 1526 1527 24. Øke naturmangfoldet i byene bl.a. ved å sikre grønne korridorer, og legge til rette for 1528

mer dyrking av mat i byene. 1529 1530 25. Minske byenes behov for tilførte ressurser ved å stimulere til materialgjenvinning og 1531

gjenbruk. 1532 1533 26. Føre en næringspolitikk, inkludert landbruks- og sjøbrukspolitikk, som stimulerer til 1534

etablering av flere arbeidsplasser i distriktene slik at transportbehovet reduseres. 1535 1536 27. Øke støtten til nærbutikker på bygdene. 1537 1538 28. Øke bevilgningene til veivedlikehold og rassikring i distriktene. 1539 1540 29. Hindre at grendeskoler blir lagt ned av økonomiske grunner, ved å justere 1541

inntektssystemet til kommunene slik at dette ikke lønner seg. 1542 1543 30. Øke statlig støtte til kulturtilbud i distriktene. 1544 1545

38

3.2 Boligpolitikk 1546 1547 Miljøpartiet De Grønne mener boligprisene i dag er altfor høye, særlig i de større byene, 1548 men også de fleste andre steder i landet. Inntektsnivået er i gjennomsnitt er mer enn doblet 1549 de siste 40 åra, men andelen av inntektene som brukes på bolig er mer enn tredoblet. For 1550 mange unge er terskelen til boligmarkedet uoverstigelig. Samtidig er tilbudet av 1551 utleieboliger lite, og prisene er for høye. De Grønne vil føre en politikk som gjøre det 1552 mulig for alle å skaffe en nøktern bolig til overkommelig pris. Dette skal være mulig både 1553 for dem som ønsker å eie for dem som foretrekker å leie. Vi ønsker å gjenreise den sosiale 1554 boligpolitikken og øke Husbankens utlånsramme slik at boligbyggingen øker og prisene 1555 går ned. 1556

Mens dagens boligmarked nesten er fullstendig liberalisert, har boligbyggingen tvert imot 1557 vært gjenstand for en økende detaljregulering gjennom lov og byggeforskrifter. Det siste 1558 har også bidratt til å øke kostnadene ved å bygge. 1559

Miljøpolitiske virkemiddel i boligsektoren må bygge på en helhetlig økologisk forståelse. 1560 Produksjon, vedlikehold og drift av boliger gjør store krav både på areal-, material- og 1561 energiressurser. Boforholdene påvirker samtidig folks ressursbruk og miljøbelastninger på 1562 andre områder. Boliger av nøktern størrelse krever mindre av alle slags ressurser enn store 1563 boliger. Bortsett fra dette, er sammenhengene mellom byggemåter, bomiljø og ressursbruk 1564 komplekse. Dagens plan- og bygningsregelverk er for rigid og preget av bestemte syn på 1565 hvilke løsninger som er miljøvennlige og hensiktsmessige. Noen bestemmelser bidrar 1566 direkte til økt ressursbruk. De Grønne vil forenkle regelverket. Vi vil oppmuntre til 1567 nytenking og innovasjon når det gjelder økologiske byggeteknikker og bomiljøer som 1568 legger til rette for et miljøvennlig hverdagsliv. 1569

1570 Miljøpartiet De Grønne vil: 1571

1. At kommunale og andre ikke-kommersielle utleieboliger skal utgjøre minst 25 % av 1572 nybyggingen, inntil behovet er dekket. Det må etableres et eget program i regi av 1573 Husbanken, med nødvendig finansiering, for å bidra til at dette målet blir nådd. 1574 1575

2. At Husbanken også skal gi lån til enkeltpersoner som vil kjøpe eller oppføre boliger, 1576 på samme vilkår som dagens startlån og uten behovsprøving, men bare til boliger av 1577 utpreget nøktern standard og størrelse. 1578 1579

3. At Husbanken i større grad skal medfinansiere kommunale oppkjøp av husvære i 1580 storbyområdene. 1581 1582

4. Bygge minst 3 000 studentboliger per år. 1583 1584

5. At det blant annet satses på oppkjøp av større boliger som kan deles eller bygges om 1585 til generasjonsboliger. Dette må ikke føre til «hyblifisering» av boligområder. 1586 1587

6. Bidra til å hindre at boliger og næringslokaler, som kan ombygges til boliger, blir 1588 stående tomme. 1589 1590

7. Begrense retten til rentefradrag i skatten slik at man bare får fradrag for lån opp til 1591 20G. Dette vil hindre at utsikter til rentefradrag kan bidra til å drive boligprisene i 1592

39

været. 1593 1594

8. At boliger som eieren ikke bor i, skal verdsettes til 100 % av beregnet verdi ved 1595 formuesbeskatningen, for å gjøre oppkjøp av boliger som spekulasjonsobjekter mindre 1596 attraktivt. Også fritidsboliger skal verdsettes til 100 %. 1597

1598 9. Heve taket for BSU-ordningen (Boligsparing for ungdom) til 4G (lik kr. 328.488 i 1599

2012). 1600 1601 10. At NAV skal stille depositum i stedet for sosial garanti til klienter som trenger hjelp til 1602

å skaffe bolig. 1603 1604 11. Forenkle bygningsdelen av og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven og lempe på 1605

kravene til universell utforming for mindre boliger, for å gjøre det mulig å bygge 1606 enkelt, miljøvennlig og billig, og legge til rette for mer selvbygging. 1607

1608 12. Opprette «selvbygging» som en egen kategori i plan- og bygningsloven med 1609

forskrifter, hvor begrepet selvbygging er definert og hvor det lages egne forskrifter 1610 som skal gjelde for byggesaker som faller inn under denne kategorien. 1611

1612 13. At energikravene som stilles skal være strengere for store boliger enn for små. Om 1613

byggherre kan dokumentere at byggemåte og materialvalg vil føre til mindre 1614 energibruk og utslipp i byggefasen enn normalt, skal kravene til energibruk i byggets 1615 levetid kunne lempes tilsvarende. 1616

1617 14. At krav til energieffektivitet kan sløyfes dersom boligen er selvforsynt med energi og 1618

ikke henter strøm fra nettet. 1619 1620 15. At kommunale planer skal kunne sette øvre, men ikke nedre, grenser for størrelsen på 1621

nye boliger og at det ikke alltid må settes krav om minste antall parkeringsplasser per 1622 bolig. 1623

1624 16. Praktisere jordvernet strengt. Nybygging i byer og tettsteder må skje innenfor allerede 1625

utbygde områder eller ikke dyrkbare områder, og med vekt på arealeffektivitet. 1626 1627 17. At jordvernet likevel ikke skal være til hindring for at mindre dyrkede arealer kan 1628

overføres til urbant jordbruk (parsellhager og lignende). 1629 1630 18. Øke støtten til FoU og forsøksprosjekt innen byøkologi og grønn fortetting 1631

1632

1633 1634

3.3 Skole og oppvekst 1635

Gode muligheter til utdanning, opplæring og studier er viktige rettigheter som De Grønne 1636 vil ivareta og styrke. Både den enkelte borger, demokratiet og samfunnet som helhet 1637 styrkes gjennom kunnskap og kompetanse. 1638 1639 Det finnes ingen fasit for hvordan en oppvekst skal være. De foresatte har det største 1640 ansvaret for å sikre barna en god oppvekst. Samfunnet har ansvaret for å sikre barns rett til 1641

40

barnehageplass, retten til grunnskoleopplæring av høy kvalitet og muligheter til 1642 videregående utdanning. Samtidig må foreldre ha reell valgfrihet til å bestemme om og 1643 hvor lenge barna skal være i barnehage. Ungdommer må på sin side kunne velge 1644 alternativer til et sammenhengende løp gjennom videregående skole. 1645 1646 Barnehager og skoler skal sørge for kunnskap, ferdigheter og kompetanse som er viktig for 1647 å klare seg i dagens og framtidas samfunn. Det skal også være rom for å utvikle talenter og 1648 interesser. Dette er en balanse skolene og barnehagene ikke kan klare alene. Samspillet 1649 mellom skole og samfunn må styrkes. Barn og unge tilegner seg viktige kunnskaper og 1650 ferdigheter også utenfor skolen, og de må få tid og rom til dette. Derfor vil vi ikke forlenge 1651 skoledagene. 1652 1653 De Grønne mener det er behov for å se kritisk på mengden oppgaver som skoler og lærere i 1654 dag er pålagt. Lærere skal først og fremst skal bruke tida si på opplæring. Opplæringen 1655 skal være framtidsrettet og basert på forsking og kunnskap. Vi ønsker et skolesystem som 1656 inkluderer og motiverer, og som motvirker mobbing og utstøtning. Skolen må være 1657 fleksibel nok til å møte barn og unge på det nivået de befinner seg, og ha lærere med nok 1658 kunnskap og engasjement til å løse oppgaven. 1659 1660 Miljøpartiet De Grønne vil: 1661 1. At det skal finnes barnehageplasser nok til dem som ønsker det og med løpende 1662

opptak etter at barnet har fylt ett år. Foreldre skal ha reell frihet til å velge å sende 1663 barna i barnehage eller ikke, og mellom hel- og deltidstilbud. 1664

2. At kontantstøtten skal indeksjusteres, og gjelde for alle barn inntil de fyller fire år. 1665 Kontantstøtten for ettåringer skal økes til 1 G i året (kr. 82.122 i 2012). (Komiteen er 1666 delt i synet på dette punktet. 4 ønsker at det skal stå, 4 vil stryke det.) 1667

3. At ettåringer i barnehage skal være i egne avdelinger, med høyst fire barn per voksen. 1668 4. Gi nye innvandrere som ikke benytter seg av barnehageplass tilbud om tiltak som 1669

styrker integreringen og norskopplæringen både for mor og barn denne i perioden. 1670 5. At små barn skal få plass i barnehagen som ligger nærmest hjemmet, på samme måte 1671

som skolebarn skal få plass på nærmeste barneskole og ungdomsskole. 1672 6. At barn i barnehage får større muligheter til kontakt med ulike grupper voksne når det 1673

gjelder alder, kjønn, yrke og etnisitet. 1674 7. At kommunene skal ha ansvar for å språkteste alle barn før de fyller 5 år, og må sørge 1675

for at barn med svak språkutvikling og/eller mangelfullt norsk talespråk får tilbud om 1676 ekstra støtte før skolestart. 1677

8. At skolens formålsparagraf skal være livssynsnøytral. 1678 9. At det skal være adgang til å etablere og drive ikke-kommersielle private skoletilbud, 1679

inkludert skoler som er forankret i livssyn så vel som skoler som står for pedagogiske 1680 alternativ. Privatskolenes opplæringsplaner skal godkjennes. 1681

10. Ikke øke timetallet per dag i skolen. 1682 11. At det skal benyttes ulike læringsmetoder i opplæringen. Det må settes av tid til at 1683

lærere kan veilede elevene i ulike arbeidsmetoder. Lekser og andre metoder skal 1684 følges opp av arbeidet som skjer i timene med faglærer. 1685

12. At praktiske emner, oppøving av motoriske ferdigheter og ekskursjoner i naturen må 1686 få en større plass i hele grunnskolen. 1687

41

13. At elevene fra og med femte klasse får større adgang til valgfag, både praktiske og 1688 estetiske fag, og fag med fordypning i for eksempel språk og matematikk. 1689

14. Åpne for en moderat utviding av skolenes anledning til å gruppere elevene etter nivå 1690 og interesser, spesielt i matematikk og språkfag. (Komiteen er delt i synet på dette 1691 punktet. 4 ønskjer at det skal stå, 4 vil stryke det.) 1692

15. Innføre én karakter i skriftlig norsk i ungdoms- og videregående skole. 1693

16. At båndene mellom skolen og samfunnet blir styrket, blant annet ved at elevene som 1694 ledd i undervisningen deltar i praktiske og samfunnsnyttige oppgaver. 1695

17. Ha yrkesrelevant praksisopplæring fra første år på yrkesfaglige program i 1696 videregående skole. Praksisen skal skje i nært samarbeid mellom skole og næringsliv 1697 og utgjøre minst halvparten av opplæringen på studieprogrammet. 1698

18. Oppdatere utstyrsparkene ved de videregående skoler og sørge for oppdatert yrkes- og 1699 pedagogisk kompetanse hos lærere og veiledere. 1700

19. At elever som begynner på yrkesfaglig opplæring skal ha rett på utdanning som fører 1701 fram til fagprøve. 1702

20. At elever får læringsfremmende vurdering gjennom hele opplæringen. For at 1703 vurderingen skal fremme læring må lærere ha tid og kompetanse til dette. Derfor må 1704 det være tilgang på etterutdanning og mer tid til varierte læringsmetoder. 1705

21. Gi lærere tid og kompetanse gjennom blant annet etterutdanning til å drive god 1706 vurdering og reell tilpasset opplæring. 1707

22. Ha tak på 15 elever per gruppe i barneskolen og 20 elever i ungdomsskolen. Tettheten 1708 av utdannede lærere skal sørge for kvalifisert veiledning og variert undervisning i hele 1709 grunnopplæringen. Andre yrkesgrupper skal også brukes til å gi skolen større variasjon 1710 og kvalitet. 1711

23. Ha full stans i nedlegging av små grendeskoler av økonomiske grunner. Eventuelle 1712 nedlegginger må kun skje av pedagogiske grunner. Komiteen er delt i synet på dette 1713 punktet. 4 ønsker at det skal stå, 4 vil stryke det.) 1714

24. At det blir lagt til rette for at elever som går ut av grunnskolen får et reelt valg mellom 1715 å velge en teoretisk eller en yrkesrettet videregående utdanning eller å gå ut i 1716 arbeidslivet en periode. 1717

25. Gi insentiver til at etterutdanningstilbud blir benyttet av lærere og pedagogisk 1718 personale i skolen. 1719

26. At det skal være et samfunnstjenesteår for alle ungdommer, enten i forsvaret, 1720 sivilforsvaret, landbruk, skogbruk, fiske, håndverk, primærhelsetjeneste eller andre 1721 relevante virksomheter. 1722

27. At støtte til bærekraftige tiltak og til folkehøgskoler og andre skoler med en 1723 bærekraftig profil blir prioritert. 1724

28. Sterkt redusere krav til rapportering som ikke er med på å fremme læring. 1725

29. Ruste opp norske skolebygg i henhold til elevenes og lærernes arbeidsmiljølov. Staten 1726 skal finansiere denne investeringen gjennom en avtale som forplikter kommunen til å 1727 planlegge og finansiere årlig vedlikehold videre. 1728

1729

3.4 Mangfold i kulturlivet 1730

42

Miljøpartiet De Grønne ser på det å kunne uttrykke og engasjere seg i kulturlivet som en 1731 viktig rettighet. Kultur har en naturlig plass på offentlige budsjetter, men kulturlivet i seg 1732 selv må være fritt og uavhengig. 1733 1734 Kulturen skal berike, avspeile og problematisere sin fortid, samtid og framtid. Dette skal 1735 skje både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Kulturpolitikken må åpne opp for mangfold 1736 og nytenkning, med en rikdom av varierte uttrykk. Vi mener at ulikheter beriker og skaper 1737 dynamikk i et samfunn, om vi tillater dem å eksistere. Vi vil legge til rette for et kulturliv 1738 der det er aksept for ulikhetene i et moderne interkulturelt samfunn. 1739

Alle skal ha mulighet til å dyrke og oppleve kultur, og det skal ikke være nødvendig å 1740 flytte til et kulturelt sentrum for å kunne gjøre dette. Det er derfor viktig at det over alt er 1741 lave terskler for å skape og glede seg over et mangfold av kulturuttrykk. Vi vil 1742 videreutvikle det norske regionale mangfoldet gjennom støtte til viktige institusjoner i 1743 distriktene og gjennom særlige satsinger på kulturmangfold i landsdelene. Kulturlivets 1744 profesjonelle utøvere og institusjoner må sikres tilstrekkelige og mer forutsigbare 1745 bevilgninger. Samtidig vil vi stimulere til samarbeid på tvers av det profesjonelle og 1746 frivillige kulturlivet. Det frivillige kulturlivet må sikres vekstvilkår ved forenkling av 1747 søknadsrutiner og rapporteringskrav fra det offentlige. 1748 1749 Norsk språk, både bokmål og nynorsk, må dyrkes og vernes, både i skolen og i det 1750 offentlige rom. 1751 1752 Norge har et ansvar for å verne om samiske interesser, og at samene får anledning til å ta 1753 vare på og utvikle sitt språk og sin kultur. For å lykkes med dette må både reindriftssamer, 1754 sjøsamer og andre samiske yrkesutøvere sikres et bærekraftig livsgrunnlag. 1755 1756 Det er viktig å ta vare på vår kulturarv slik at også kommende generasjoner kan få et 1757 forhold til norsk kultur og historie. Vi vil gjøre det enklere å drive aktivt for organisasjoner 1758 og lag som arbeider med historie og kulturminnevern, og arbeide mot unødig 1759 byråkratisering av denne sektoren. Det gjelder både å sikre historiske bygninger og 1760 bygningsmiljøer, fornye museene og bibliotekene og ivareta den levende kulturarven som 1761 kommer til uttrykk blant annet i håndverkstradisjoner, folkemusikk og folkedans. 1762 1763

Miljøpartiet De Grønne vil: 1764 1. Sørge for et godt og bredt kulturtilbud over hele landet, både med omreisende og faste 1765

institusjoner, profesjonelle tilbud og amatørgrupper. 1766 2. Sikre et mangfold av frivillige og offentlige kulturaktiviteter rettet mot ungdom med 1767

korps, kor, amatørteater og -spill, ungdomshus, kulturhus og så videre. 1768 3. At offentlige områder og lokaler stilles gunstig til disposisjon for konserter og 1769

festivaler. 1770 4. Stimulere kommunene til å gi bedre og mer forutsigbar støtte til musikk- og 1771

kulturskoler slik at interesserte elever skal slippe lang ventetid for å komme inn. 1772 5. Øke bevilgningene til Den kulturelle skolesekken. 1773

1774 6. Ha gode støtteordninger for kunstnere og kunstorganisasjoner. 1775

7. At det opprettes flere kunstnerhus og -miljøer med gratis eller rimelige atelierer og 1776 fellesverksteder. 1777

43

8. Gi økte tilskudd til offentlig kunst, blant annet ved å øke den delen av 1778 byggekostnadene for offentlige nybygg som går til utsmykning. 1779

9. Gå inn for en boklov som sikrer fastpris på nye bøker det første året. 1780 10. Oppfordre forlag og bokhandlere til å samarbeide om en felles oversikt over årets nye 1781

bøker som kan legges ut på nettet. 1782 11. Sikre støtten til «smale» forlag og til oversettelse av utenlandsk litteratur. 1783

12. Gi folkebibliotekene økte ressurser til utlånsmateriell, mer brukervennlige lokaler og 1784 åpningstider. 1785

13. Bedre de digitale utlånsordningene fra bibliotekene. 1786 14. Sikre støtte- og konsesjonsordninger som gjør at norsk film og et utvalg av film fra 1787

alle kontinenter i større grad kjøpes inn og vises av kinoene. 1788 15. Gi trygge rammer for profesjonelle musikkutøvere, med forutsigbare bevilgninger til 1789

offentlige orkester og ensembler. Vi vil sikre sjangerrikdommen i norsk musikkliv 1790 gjennom offentlige støtteordninger. 1791

16. Legge bedre til rette for at gatekulturelle uttrykk får sin rettmessige plass i den 1792 allmenne kultursatsingen. Midlertidige prosjekter må bli en mer integrert del av den 1793 offentlige støtten. 1794

17. Ha regler som i enda sterkere grad begrenser eierkonsentrasjon i mediebransjen. 1795

18. Øke kravene til folkeopplysning og kulturelt mangfold i NRK. 1796 19. Verne om samenes og kvenenes muligheter til å ta vare på sitt språk og kultur og til å 1797

videreutvikle både sine tradisjonelle næringer og nye tilbud innen reiselivet knyttet til 1798 samisk kultur. 1799

20. Styrke Riksantikvaren og vesentlig øke bevilgningene til Kulturminnefondet, slik at 1800 ekstrautgifter som følger av vern dekkes av det offentlige. 1801

21. Vurdere å overføre ansvaret for kulturminnevernet fra fylkeskommunen til 1802 fylkesmannen. 1803

22. Bevare vår maritime kulturarv på en bedre måte gjennom økt støtte til kystkulturen og 1804 en nødvendig opprustning av våre mest sentrale maritime samlinger og sentre for 1805 fartøyvern. 1806

1807 1808 1809 1810

3.5 En bedre helsepolitikk 1811

De Grønne mener at helsepolitikken må legge større vekt å fremme god helse og å 1812 forebygge helseskade. Helsepolitikken må ses i sammenheng med andre politikkområder. 1813 Grønn politikk vil redusere helseskader fra forurensing, fremme sunn mat, legge til rette 1814 for daglig mosjon i form av gange og sykling og for kontakt med naturen. Et trygt og 1815 inkluderende samfunn med små økonomiske forskjeller er viktig også for folkehelsen. 1816 Helsevesenet må samtidig legge større vekt på målrettet forebyggende innsats, og integrere 1817 dette i sykdomsbehandling. Forebygging av rusproblemer og psykiske sykdommer er 1818 viktige satsingsområder for De Grønne, og vi vil styrke tilbudet om støttetiltak til 1819 pårørende, særlig til barn og unge. 1820

44

Både i behandling og forebygging av sykdom bør tiltak som utjevner helseforskjeller 1821 tilstrebes, gjennom opplysningsarbeid og ved spesielle tiltak for vanskeligstilte grupper. Vi 1822 vil fokusere på de ressurser og muligheter hver enkelt har og arbeide for best mulig 1823 mestring av sykdom og nedsatt funksjonsevne. Det betyr et tillitsfullt samarbeid mellom 1824 leger, helseinstitusjoner, pasienter, pårørende, pasientorganisasjoner og seriøse retninger 1825 innen alternativ medisin. 1826

De Grønne vil sette pasienter og brukere av helsetjenester i sentrum, sikre dem god 1827 medisinsk behandling, habilitering og rehabilitering, samt øke deres kunnskaper om 1828 mestring av egen sykdom. Etterutdanningen av helsepersonell må forbedres. 1829 Vi vil øke ressursene til psykisk helsevern, for å sikre at alle med psykiske lidelser får 1830 tilfredsstillende behandling og oppfølging, også dersom tilstanden bunner i et rusproblem. 1831 Det er viktig at pasienter både i det somatiske og det psykiske helsevernet blir møtt med en 1832 helhetlig tilnærming, der kropp, sinn og livssituasjon blir sett i sammenheng. 1833 Både funksjonsfriske og personer med nedsatt funksjonsevne og kroniske sykdommer må 1834 ses på som bidragsytere til samfunnet.. Vi vil arbeide for bedre tilrettelegging for at de med 1835 redusert arbeidsevne kan få jobbe med tilpasset, meningsfullt arbeid. 1836

1837 Miljøpartiet De Grønne vil: 1838 1. Ha fokus på en mer helhetlig pasienttilnærming i helsevesenet, hvor kropp, sinn og sosial 1839

situasjon ses i sammenheng. 1840

2. At legene gjennom utdanningen blir mer opptatt av å se pasientens totale situasjon og 1841 sammenhengene mellom livsstil og levekår og somatisk og psykisk sykdom. 1842

3. Styrke samarbeidet mellom ulike helsefaglige retninger, og at dette skal gjenspeiles i 1843 grunnutdanningen av helsepersonell. 1844

4. Gjøre at forebygging av sykdom i større grad integreres i behandling av sykdom. 1845 5. At de som jobber med pasientarbeid i helsevesenet tilbys regelmessige 1846

gjenoppfriskningskurs i støttende og empatisk kommunikasjon. 1847 6. Fremme et offentlig helsevesen supplert av ikke-kommersielle private virksomheter. 1848

7. Legge ned de regionale helseforetakene, gjeninnføre mer direkte politisk styring over 1849 spesialisthelsetjenesten og avskaffe ordningen med stykkprisfinansiering. 1850

8. At arbeidet ved sykehusene må organiseres slik at kostbart utstyr kan utnyttes mer effektivt 1851 og også på kveldstid. 1852

9. Fremme tilbud av en del helsetjenester, som fødselshjelp, også utenfor de største byene 1853 men sentralisere høyt spesialiserte oppgaver, for eksempel innen kreftbehandling. 1854

10. Ha økt satsing på helsefaglig forskning innen forebygging av sykdom. 1855 11. At tannhelsetjenester skal være gratis fram til fylte 25 år, og at det deretter skal være et 1856

egenandelstak som for andre helsetjenester. 1857 12. At utvikling av bioteknologi brukes til helsefremmende tiltak og ikke til sortering av liv og 1858

si nei til offentlig tilbud om eggdonasjon og om ultralyd i 12. svangerskapsuke. 1859 13. Vurdere «alternative» behandlingsformer, med tanke på godkjenning av utdanning og 1860

trygderefusjon for behandlingsformer med dokumentert effekt. 1861 14. Sikre kommunene tilstrekkelige ressurser til en verdig og god omsorg for eldre og 1862

pleietrengende. 1863

45

15. Styrke tilbudet om lindrende behandling for pasienter med sterke smerter og i livets siste 1864 fase, men ikke tillate aktiv dødshjelp. 1865

16. At de som mottar arbeidsavklaringspenger, uførepensjon eller er langtidssykmeldte, skal få 1866 bedre muligheter for arbeidsdeltakelse. 1867

17. Gi personer med alvorlige psykiske lidelser rett til behandling i psykisk helsevern, også når 1868 tilstanden har sammenheng med bruk av rusmidler. 1869

18. At pasienter med samtidig rus- og psykisk lidelse får et samordnet behandlingstilbud, både 1870 innenfor helseforetakene og i samarbeid med kommunene. 1871

19. Sikre at de med alvorlige psykiske lidelser får tilfredsstillende oppfølging og kontinuitet, 1872 og at de unngår brudd i behandlingen. 1873

20. Tilby musikkterapi, kunstnerisk støtteterapi, grønn terapi som turgåing, fysisk aktivitet, 1874 gårdsdrift og samvær med dyr som et ledd i å øke trivsel og tilfriskning i psykiatrien. 1875

21. At personer med psykiske lidelser får dekket sine psykososiale behov og unngår isolasjon 1876 og inaktivitet, både gjennom støtte til frivillige initiativ, pasientorganisasjoner og offentlige 1877 ordninger. 1878

22. Arbeide for sterkt redusert ventetid for behandling av personer med rusproblemer, ved at 1879 det opprettes et betydelig antall nye behandlingsplasser. 1880

23. Styrke ettervernet for rusmisbrukere gjennom et mangfold av behandlingsalternativer. 1881

24. Bidra til et anstendig liv for de som ikke greier å bli rusfrie etter gjentatte forsøk, også når 1882 dette krever regulert medisinsk bruk av rusmidler. 1883

25. Innføre strengere regler for utskrivning av vanedannende medikamenter. 1884 26. Vurdere nye, gradvise innstramninger i røykeloven. 1885

27. Ha en fortsatt streng regulering av alkoholomsetningen. 1886 28. Øke avgiftene på alkoholholdige varer. (Komiteen er delt i synet på dette punktet. 4 1887

medlemmer vil ha det med, 4 ikke.) 1888 29. Ha et bredt og kunnskapsbasert opplysningsarbeid om mat og helse. De næringstilknyttete 1889

«opplysningskontorene» bør erstattes av et næringsuavhengig opplysningskontor for mat 1890 og helse. 1891

30. Tilby sunnere, bedre og mer varierte alternativer ved matservering på offentlige helse- og 1892 omsorgsinstitusjoner, også til allergikere og vegetarianere. 1893

31. At helseinstitusjoner må servere en stor andel økologisk mat. 1894 32. Ha forbud mot brusautomater på skoler og helseinstitusjoner. 1895

33. Skjerpe kravene til kommunene om en tilgjengelig helsesøster på skolene. 1896 1897

34. At alle ungdommer innkalles til gratis samtale hos helsesøster eller fastlege ved 18 års 1898 alder med fokus på livsstil, fysisk og psykisk helse. 1899 1900

35. Øke innsatsen for helseopplysning og helsetjenester til personer fra andre kulturer og 1901 tilrettelegge for økt bruk av tolketjenester der dette er nødvendig. 1902

1903 36. At dersom en person er bostedsløs ved innleggelse i helseinstitusjon, må 1904

hjemkommunen varsles ved utskriving og ha plikt til å skaffe vedkommende et egnet 1905 bosted. 1906

1907

46

37. Styrke tilbudet om tidligst mulig rehabilitering etter sykdom og ulykker, også i 1908 akuttfasen på sykehus. Barn og unge med funksjonsnedsettelser og kroniske 1909 sykdommer skal tilbys god habilitering. 1910

1911 38. At ordningen med BPA (brukerstyrt personlig assistanse) skal rettighetsfestes og 1912

finansieres av staten. 1913 1914 39. Styrke forskning og utvikling av kompetanse innen rehabilitering og habilitering. 1915 1916 40. Sikre tilbud om gode tekniske hjelpemidler og opplæring for pasienter, helsepersonell 1917

og pårørende under og etter rehabilitering og habilitering. 1918 1919

41. Innarbeide helseaspekter i andre politiske områder som utenriks-, handels- og 1920 klimapolitikk. Dette gjelder særlig helse hos fattige mennesker i lav- og 1921 mellominntektsland. 1922

1923 42. Styrke verdens helseorganisasjons opplysningsarbeid om de sykdommer som rammer 1924

flest på verdensbasis. 1925 1926 43. Øke støtten til arbeidet med vaksinering mot sykdommer som rammer mange i fattige 1927

land og til å gjøre medisiner av høy kvalitet tilgjengelige for fattige land. Under store 1928 sykdomsutbrudd må medisiner tilbys gratis. Det må bli forbudt å dumpe gamle 1929 medisiner i fattige land. 1930

1931

1932

3.6 Frivillig arbeid 1933 1934 Miljøpartiet De Grønne mener frivillig arbeid på en rekke områder og sektorer har vært av 1935 avgjørende betydning for utviklingen av velferdssamfunnet. Frivillig arbeid påvirker 1936 samfunnet i positiv retning, og det er også av stor betydning for de menneskene som deltar. 1937 De utfører en samfunnsnyttig, ideell innsats som utvikler deres evne til samarbeid, øker 1938 deres kompetanse, og gjør dem til attraktive arbeidstakere. 1939

Vi mener det offentlige bedre må verdsette arbeidet som frivillige organisasjoner utfører og 1940 bidra til et økt samarbeid mellom stat, kommune, private og frivillige. Flere 1941 samfunnsoppgaver kan løses på enklere og mer menneskevennlige måter hvis politikere og 1942 byråkrater ville anerkjenne og bruke den kunnskap frivillige organisasjoner har bygget 1943 opp, ofte gjennom generasjoner. 1944 Frivillig arbeid skaper aktivitet og engasjement både nasjonalt og lokalt. Ikke minst i 1945 lokalmiljøene er det viktig at frivillige skaper møteplasser for folk med samme interesser, 1946 uavhengig av alder, kjønn, sosial status og etnisitet. Det er viktig at lokale offentlige 1947 institusjoner og private virksomheter stiller gratis eller rimelige lokaler til disposisjon for 1948 slike møteplasser. 1949

Miljøpartiet De Grønne ønsker å øke den status frivillig arbeid har i samfunnet, enten det 1950 dreier seg om humanitære eller religiøse hjelpeorganisasjoner, organisasjoner for barn, 1951 ungdom og idrett, pasientforeninger, kvinneorganisasjoner, miljøorganisasjoner, 1952 beredskapsorganisasjoner, innvandrerorganisasjoner, velforeninger, kulturorganisasjoner, 1953 yrkesrettede organisasjoner eller annet. Det betyr at frivillig arbeid ikke må skattlegges 1954 gjennom merverdiavgift. De må få en offentlig støtte som gis uten bindinger i tillegg til 1955 selvstendig finansiering gjennom medlemskontingent og skattefrie gaver. 1956

47

1957

Miljøpartiet De Grønne vil: 1958 1. Heve de frivillige organisasjonenes status i samfunnet. 1959 2. Stimulere til økt samarbeid mellom offentlig sektor, private og frivillige. 1960

3. Bruke de frivillige organisasjonenes kunnskap i samfunnsplanleggingen. 1961 4. At frivillige organisasjoner får gratis eller rimelige møtelokaler. 1962

5. Fjerne momsplikt for frivillige organisasjoner. 1963 1964

6. Øke skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner. 1965 1966 7. Hindre byråkratisering og politisering av arbeidet til frivillige organisasjoner. 1967 1968

1969 3.7. Likeverd 1970 1971 Miljøpartiet De Grønne mener alle mennesker er likeverdige. Det er en grunnleggende 1972 rettighet å ha frihet til å ta selvstendige valg for sitt eget liv. Denne friheten skal ikke 1973 krenkes, men den gir ikke rett til å krenke andre eller frata dem deres rett til å velge. Å 1974 framelske mangfold og respekt for andre gjør oss i bedre stand til å møte uventede 1975 endringer og utfordringer. 1976

Menneskelig mangfold har mange dimensjoner: sosialt, regionalt, kulturelt, religiøst, 1977 språklig, økonomisk, etnisk, funksjonsevne, kjønn og seksualitet. I noen tilfeller har det 1978 vært nødvendig å gi positiv særbehandling for å oppnå større likestilling. I andre tilfeller 1979 kan det være tilstrekkelig med oppmerksomhet rundt diskriminering for å sikre 1980 likebehandling. 1981 Miljøpartiet De Grønne har som mål et samfunn der alle behandles på en likeverdig måte. 1982 Derfor er det på noen områder fortsatt nødvendig med lover og regler for å oppnå 1983 likebehandling og likeverd mellom grupper og individer. Vi har alle et ansvar for å hjelpe 1984 dem som blir diskriminert slik at de kan utnytte sitt potensiale som samfunnsborgere. 1985 Utfordringene knyttet til individer og grupper som føler seg diskriminert har ikke bare 1986 sammenheng med lover og rettigheter. Det dreier seg også om holdninger man møter i 1987 hverdagen, i klasserommet, på gaten, i familien og i arbeidslivet. Miljøpartiet De Grønne 1988 mener det gjennom hele livsløpet er viktig å arbeide med holdningsskapende tiltak for å 1989 fremme likeverd, respekt og forståelse for andre. Rasistiske eller krenkende ytringer ikke 1990 må rettes mot enkeltpersoner. Når slike holdninger kommer til syne i den offentlige debatt, 1991 må de møtes med engasjement og saklige argumenter. 1992

1993 Miljøpartiet De Grønne vil: 1994 1995 1. Ha en livssynsnøytral skole. 1996

1997 2. Ha undervisning i religion, livssyn og etikk på en nøytral måte. 1998

1999 3. At skolen raskt skal ta tak i og motvirke mobbing og utstøtning av elever. 2000

2001

48

4. Styrke kompetansen i barnevernet og ved krisesentrene. 2002 2003

5. Motarbeide fattigdom og store økonomiske og sosiale forskjeller. 2004 2005

6. Arbeide for reell likestilling mellom kvinner og menn i arbeidsliv og familieliv. 2006 2007

7. Ha reell lønnsutjevning med mer like lønnsforhold i turnus- og skiftarbeid. 2008 2009

8. Følge opp at innvandrerkvinner gjennomgår introduksjonsprogrammet slik at flere 2010 kommer ut i jobb og kan delta aktivt i samfunnet. 2011 2012

9. Styrke arbeidet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og vold i familien. 2013 2014

10. Kreve dokumenterte kunnskaper i norsk språk og samfunnsliv ved innvilgning av 2015 varig opphold og statsborgerskap. 2016 2017

11. Bidra til at asylsøkere tilbys midlertidig arbeid mens de venter i mottak. 2018 2019

12. Sørge for at innvandrere med høyre utdanning raskt får sin utdanning vurdert og hvis 2020 nødvendig får tilbud om oppdatering slik at utdanningen kan godkjennes. 2021 2022

13. Gi kvinner mulighet til å søke familiegjenforening på selvstendig grunnlag. 2023 2024

14. Gjøre kjønnsbasert forfølgelse til legitimt asylgrunnlag. 2025 2026

15. At alder ikke skal være saklig grunn til oppsigelse, med mindre helsemessige forhold 2027 tilsier at dette er nødvendig. 2028 2029

16. Styrke en kunnskapsbasert karriererådgivning i skolesystemet. 2030 2031 17. Stimulere bedriftene til å ansette personer med funksjonsnedsettelser og kompensere 2032

for tekniske tilpasninger av arbeidsplassen. 2033 2034

18. Motarbeide rasistiske ytringer og organisasjoner ved en åpen og romslig debatt og ikke 2035 med lovforbud; fjerne rasismeparagrafen. 2036

2037

2038 2039

2040

49

4. Stat og borgere 2041

2042 Miljøpartiet De Grønne står for et styrket og inkluderende folkestyre. Vi vil snu den 2043 langvarige trenden med at folkevalgte organ gir fra seg makt til kapitalkrefter, til 2044 byråkratiet, til domstoler og til overnasjonale organ der den demokratiske styringen over 2045 beslutningsprosessene er svak. Vi vil blant annet si opp EØS-avtalen, innføre sterkere 2046 politisk kontroll over finanskapitalen og ha mer direkte folkevalgt styring over offentlige 2047 tjenester. 2048

Det er heller ikke nok at folkevalgte organ gjenerobrer makt over de store linjene i 2049 samfunnsutviklingen. Vi vil fordype demokratiet, ved å gjøre de politiske prosessene mer 2050 gjennomsiktige og gi flere lyst og mulighet til å delta direkte i dem. Vi vil la flere viktige 2051 spørsmål bli avgjort ved folkeavstemning. Vi vil desentralisere makt – fra stat til 2052 kommuner og fra kommunene til bydeler, nærmiljøer og grender. Vi vil utnytte de 2053 mulighetene som moderne kommunikasjonsteknologi gir til økt åpenhet og til større 2054 deltakelse. 2055 2056 De Grønne vil verne om enkeltmenneskenes rett til å styre sine egne liv, så lenge deres 2057 valg ikke krenker andres rett. Det betyr at det må settes grenser ikke bare for 2058 markedskreftene, men også for statens og kommunenes styringsiver. Selvstendige og 2059 myndige borgere er grunnvollen for et levende demokrati. 2060

En forutsetning både for friheten til å forme sitt liv og for muligheten til å delta fullt ut i 2061 demokratiet er at de materielle behovene er sikret og at en har tid til overs. Grønn 2062 økonomisk politikk er også demokratipolitikk. 2063 2064 I et grønt samfunn vil sivilsamfunnet – de arenaene der mennesker samhandler uavhengig 2065 av både stat og marked – ha en viktig plass De Grønne vil vise sivilsamfunnet større tillit. 2066 Vi vil støtte de frivillige organisasjonene og samtidig sikre deres uavhengighet av staten. 2067 Vi vil anerkjenne den vitale rollen de spiller i demokratiet, som likeverdige og selvstendige 2068 aktører. 2069 En økologisk bærekraftig utvikling krever styringsgrep fra folkevalgte organer. I tillegg må 2070 både sivilsamfunnet og det enkelte menneske handle. Miljøutfordringene kan ikke løses 2071 uten oppslutning og felles innsats fra ansvarlige borgere. 2072 2073 Demokratiet er avhengig av at både kunnskapsutvikling og spredning av kunnskap skjer 2074 fritt, uavhengig av politiske eller kommersielle føringer og uten overvåkning eller sensur. 2075 Derfor går De Grønne inn for at universitetene skal være selvstyrte og at forskningen skal 2076 finansieres med bevilgninger som institusjonene selv prioriterer bruken av. Andre 2077 forskningsinstitutt kan drive med forskning på oppdrag fra det offentlige eller næringslivet, 2078 men for å sikre balansen mellom samfunnets aktører må også sivilsamfunnet få ressurser til 2079 å gi oppdrag. Både digital og annen informasjonsutveksling må vernes mot overvåkning og 2080 sensur. 2081 2082 Mennesker har en grunnleggende rett til vern mot vold, overgrep og diskriminering. Å 2083 sikre dette er blant statens mest grunnleggende oppgaver. De Grønne tar denne oppgaven 2084 på alvor og mener at politiet må få nødvendige ressurser, ikke bare til å bekjempe grov 2085 kriminalitet, men til å drive daglig forebygging ved å være synlig. 2086 Samtidig er det åpenbart at kriminalitet i høy grad springer ut av andre forhold i samfunnet. 2087 Det vises av de dramatiske variasjonene i kriminalitet mellom land og over tid. Et samfunn 2088 bygd på inkluderende fellesskap og sosial rettferdighet er den beste måten å motarbeide 2089

50

kriminalitet. 2090 2091 Ingen skal fratas sitt grunnleggende menneskeverd på grunn av en kriminell handling. De 2092 Grønne står for en human kriminalpolitikk, der medmenneskelighet, men også 2093 ansvarliggjøring og myndiggjøring ligger til grunn. 2094

2095

4.1 Demokrati og deltakelse 2096

I et fungerende demokrati må de demokratiske strukturene så langt som mulig ivareta 2097 folkeviljen. Dette forutsetter at beslutningsprosessene i samfunnet skjer i demokratiske 2098 organer og er gjennomsiktige. Debatter og politiske prosesser skal være tilgjengelige for 2099 åpen kritikk og påvirkning fra folkemeningen. 2100

I løpet av flere tiår har beslutningsprosessene i samfunnet beveget seg til andre arenaer enn 2101 hos folk og demokrati. Rettighetslover gir makt til domstolene og internasjonale avtaler 2102 overfører makt til organer som EU-domstolen og Verdens handelsorganisasjon (WTO). En 2103 bølge av økonomisk liberalisme har også gitt kapitalkreftene en betydelig posisjon i 2104 samfunnet. Samtidig blir det større avstand mellom de folkevalgte og velgerne, gjennom 2105 stadig sentralisering av politisk makt. 2106 Ungdom, som skal ta konsekvensene av dagens politiske beslutninger, er i dag 2107 underrepresentert blant velgerne. Ungdomsengasjement er vitalt for et bærekraftig 2108 demokrati. Politiske prosesser og resultater vil styrkes av at flest mulig blir engasjert i og 2109 har eierskap til demokratiet, og da er ungdomsengasjementet avgjørende. 2110 De Grønne mener at sentrale myndigheter har et ansvar for å sikre grunnleggende 2111 rettigheter for alle borgere og for å hindre alvorlig skade på naturen, men går imot nye 2112 statlige inngrep som ikke er åpenbart nødvendige av disse grunnene. Lokaldemokrati er 2113 meningsløst dersom målet er at prioriteringene og tjenestetilbudet skal være like overalt. I 2114 hovedsak er det viktigere at de svarer til innbyggernes egne ønsker. 2115

Folket må ta makten over framtida. Det må ta styring over markedskreftene og vise større 2116 tillit både til enkeltindividene til lokaldemokratiet. Engasjementet tennes ikke gjennom 2117 pålegg og paragrafer: derimot ved å vise tillit og gi ansvar. 2118 2119

Miljøpartiet De Grønne vil: 2120 1. Styrke den demokratiske kontrollen med finansinstitusjoner, kapitalstrømmer og 2121

økonomiens virkemåte for øvrig. 2122 2. At offentlig eierskap i større grad skal utøves direkte, og ikke ved å skille ut 2123

virksomheter som aksjeselskaper. 2124 3. Redusere bruken av styringsprinsipper fra det private næringslivet i offentlig sektor, 2125

blant annet ved å reversere noe av oppsplittingen og fristillingen av offentlige 2126 virksomheter. 2127

2128 4. Unngå formynderi. Reguleringer overfor borgerne, som for eksempel har til hensikt å 2129

sikre miljø, helse, sikkerhet eller andre menneskers rettigheter, skal utformes slik at de 2130 innebærer den minste grad av tvang som må til for å oppfylle hensikten. 2131

5. Anerkjenne sivilsamfunnets viktige rolle i den demokratiske samfunnsdebatten og 2132 respektere organisasjonenes uavhengighet. 2133

6. Opprette et åpent tilgjengelig lobbyregister for Stortinget. 2134

51

7. Innføre strengere regler for virksomheten til PR-byråer og kommunikasjonsrådgivere. 2135 8. Gjennomføre folkeavstemninger om viktige enkeltspørsmål fra Stortinget og fra hver 2136

kommune og fylkeskommune. 2137 2138

9. Senke sperregrensen ved stortingsvalg til 2 %. 2139 10. Unngå lovpålegg til kommunene, når de ikke er strengt nødvendige for å unngå skade 2140

på naturmangfold og ressursgrunnlag eller sikre grunnleggende rettigheter for 2141 borgerne. Pålegg som medfører merutgifter for kommunene skal finansieres med 2142 statlige midler. 2143

11. Gi kommunene anledning til å utvide sitt eget inntektsgrunnlag ved å fjerne 2144 maksimalgrensene for kommunale skattesatser. 2145

12. At spørsmål om sammenslåing av kommuner skal avgjøres lokalt. 2146

13. Senke stemmerettsalderen ved lokalvalg til 16 år. 2147 14. Styrke ungdommers demokratiske innflytelse der de er brukere gjennom blant annet 2148

økt representasjon. 2149 15. Støtte demokratiske ungdomsorganisasjoner. 2150

2151

4.2. Sivilsamfunnet 2152

Sivilsamfunnet er den delen av samfunnet som verken er stat eller marked. Det organiserte 2153 sivilsamfunnet omfatter ideelle og frivillige organisasjoner av alle typer, men 2154 sivilsamfunnet er også virksomt når mennesker samhandler uformelt, for eksempel i 2155 nærmiljøene. 2156 2157 Det organiserte sivilsamfunnet står sterkt i nordiske land. Undersøkelser viser også at 2158 graden av tillit – både mellom mennesker og til institusjoner i samfunnet - er særlig høy i 2159 Norden. Tilliten og det sterke sivilsamfunnet henger sammen, og sammen styrker de 2160 grunnlaget for demokratiet. Samtidig er sivilsamfunnets rolle i demokratiet avhengig både 2161 av at det foregår en dialog med myndighetene og av at organisasjonene taler med 2162 uavhengige stemmer. Offentlig støtte må gis i former som ikke truer denne 2163 uavhengigheten. 2164 2165 Sivilsamfunnets rolle er under press både fra staten og markedet. Mange oppgaver som det 2166 tidligere var vanlig at familiene, nærmiljøene eller lokale organisasjoner tok seg av er i stor 2167 utstrekning overtatt av stat og kommuner. Møteplasser og aktiviteter som ble skapt i og av 2168 sivilsamfunnet er delvis fortrengt av kommersielle tilbud. I noen tilfeller er 2169 profesjonaliseringen en klar forbedring. I andre mener De Grønne at det må bli større rom 2170 for at mennesker kan skape sin egen hverdag. Kortere arbeidsdager vil bidra til det, men 2171 det er også nødvendig å fjerne hindringer for egenarbeid i lover og regler og å legge vilkår 2172 fysisk til rette for det. 2173 2174 Vi må mobilisere folks entusiasme, initiativ og krefter for å få til en bærekraftig utvikling. 2175 Sivilsamfunnet må spille en avgjørende rolle. Bærekraftige løsninger i praksis krever ikke 2176 minst at folk samarbeider og deler med hverandre. Mange av løsningene er ennå ikke 2177 funnet opp, og vil heller ikke bli funnet opp på tegnebrettet til noen ekspert, men i 2178 demokratiske møter mellom mennesker og grupper. 2179 2180 MDG vil etablere regionale arenaer for å støtte ulike grasrot-initiativ innen grønne og 2181

52

sosiale entreprenørskap som nå vokser fram landet over. Det er viktig å skape 2182 handlingsrom for at mennesker kan ta del i å utvikle matdyrknings-metoder i byene og 2183 økonomisk støtte til samarbeid om å utvikle ny kunnskap. Ved at mennesker deltar i slike 2184 organisasjoner vil forståelsen for hvor maten kommer fra og hvilke utfordringer våre 2185 bønder står overfor øke i befolkningen. 2186 2187

2188 Miljøpartiet De Grønne vil: 2189 1. Anerkjenne sivilsamfunnet som en likeverdig partner i arbeidet for en bærekraftig 2190

utvikling, på linje med det offentlige og næringslivet. 2191 2192

2. Frita ideelle organisasjoner for moms. 2193 2194

3. At statlige bevilgninger til sivilsamfunnets organisasjoner i større grad skal gis i form 2195 av driftsstøtte og ikke av prosjektstøtte, for å unngå statlige føringer på hvilke 2196 oppgaver organisasjonene skal arbeide med. 2197 2198

4. Endre loven slik at personer uten arbeidstillatelse får anledning til å jobbe i og for 2199 frivillige organisasjoner, så fremt arbeidet ikke ellers gjøres av ansatte eller erstatter 2200 tjenester som kjøpes av næringsdrivende. 2201 2202

5. At offentlige velferdsinstitusjoner ikke skal kunne drives av kommersielle aktører, 2203 men kan drives av frivillige organisasjoner. Så lenge anbudsutsetting forekommer, 2204 skal anbudsvilkårene utformes slik at de favoriserer og ikke diskriminerer mot 2205 frivillige organisasjoner. 2206 2207

6. At berørte beboere eller interessentgrupper skal involveres sterkere i utformingen av 2208 offentlige tjenester så vel som i fysisk planlegging. 2209 2210

7. Tilrettelegge for nye relasjoner mellom grønne sosiale entreprenører, myndigheter, 2211 offentlige institusjoner og relevante private aktører innen områder som selvdyrking og 2212 gjenbruksstasjoner. 2213 2214

8. Etablere regionale sentra og støtteordninger for grønt sosialt entreprenørskap i Norge, 2215 der NAV, Innovasjon Norge, departementene, kommuner, høgskoler/universiteter og 2216 næringslivet samarbeider. 2217 2218

9. At sentrene for «Regionalt grønt entreprenørskap» skal koble prosjekter og mennesker 2219 som kan dele erfaringer og lære av hverandre. Det må utvikles en landsdekkende, lett 2220 tilgjengelig ressursbank, hvor alle interesserte kan finne fram til prosjekter og 2221 organisasjoner å delta i. 2222 2223

10. At framtidsverksteder og andre demokratiske møteformer oftere blir brukt i dialogen 2224 mellom det offentlige og sivilsamfunnet. Det er viktig at dialogen skjer på måter som 2225

53

sikrer likeverd mellom partene. 2226 2227

11. Støtte internasjonale prosjekter som styrker utveksling over landegrenser mellom 2228 organisasjoner. 2229 2230

12. Sette av årlige midler til finansiering av forskningsprosjekter som utføres av 2231 forskningsinstitusjoner, der frivillige og ideelle organisasjoner får anledning til å 2232 definere spørsmålene det skal forskes på. 2233 2234

13. Fremme den uformelle økonomien ved å fjerne regler som hindrer egenarbeid, når 2235 ikke de er påkrevd av vesentlige miljø-, helse eller sikkerhetsgrunner. 2236 2237

14. Sørge for fysiske forutsetninger for uformell produksjon, for eksempel areal til 2238 parsellhager, lokaler til andre aktiviteter og utlåns- eller leieordninger for verktøy, 2239 maskiner og annet utstyr. 2240

2241 2242

4.3. Fri kunnskapsutvikling 2243

Institusjonene som har ansvar for høyere utdanning og forskning har gått gjennom store 2244 endringer i de seneste årtiene. Universitetene og høyskolene har blitt flere og større, 2245 ettersom studenttallene har økt. Denne ellers positive utviklingen har medført et press i 2246 retning av å gjøre utdanningene på universitetsnivå kortere og mer skolepreget. Samtidig 2247 har styringsprinsipper fra det private næringslivet fått innpass i denne sektoren som ellers i 2248 offentlig virksomhet. Mer av forskningen finansieres nå gjennom konkurranse om oppdrag 2249 eller om middel fra politisk prioriterte programmer. Målstyring er innført og lagt til grunn 2250 for offentlige bevilgninger, og oppdragsgivere har fått plass i styringsorganene til 2251 universitet og høgskoler. 2252

De Grønne ønsker frittstående universiteter, som kan tilby utdanning på aller høyeste nivå, 2253 som kan drive både grunnforskning og annen forskning etter egne prioriteringer, og som 2254 får selvstendige stemmer i samfunnsdebatten. Ved siden av universitetene trengs både 2255 høyskoler med særlig ansvar for kortere profesjonsutdanninger, og en instituttsektor som 2256 kan drive forskning etter oppdrag fra myndighetene eller fra private. Rollene må skilles 2257 tydeligere fra hverandre. Målstyring må fjernes som styringsprinsipp for universiteter og 2258 høyskoler. 2259

Høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle med de nødvendige kvalifikasjonene. 2260 Økonomi skal ikke være en hindring. Samtidig skal det også være mulig å kombinere de 2261 fleste studiene med arbeid om en så ønsker. 2262 Kunnskap er ikke bare akademisk eller teoretisk. Den blir daglig utviklet gjennom de 2263 erfaringene mennesker gjør med å løse problemer i praksis. Å ta vare på og å formidle 2264 erfaringer fra nyskapende sosiale og økologiske forsøk - og la erfaringene befrukte 2265 hverandre - er en viktig oppgave. Den kan bli avgjørende for samfunnets evne til å møte de 2266 utfordringene vi nå står overfor. 2267 2268

Miljøpartiet De Grønne vil: 2269

54

1. Innføre klarere skiller mellom oppgavene til universitetene, høyskolene og 2270 instituttsektoren, slik at oppdragsforskning og programstyrt forskning i hovedsak blir 2271 overlatt til sistnevnte. 2272

2. At universitetene skal finansieres gjennom offentlige grunnbevilgninger og være 2273 selvstyrte, også når det gjelder forskningsmessige prioriteringer. 2274

3. At kvantitativ målstyring som styringsverktøy og finansiering basert på avlagte 2275 studiepoeng eller antall publiserte artikler blir avskaffet. 2276

4. At alle publikasjoner som er resultat av offentlig finansiert forskning skal gjøres gratis 2277 tilgjengelige for offentligheten. 2278

5. Sette av årlige midler til finansiering av forskningsprosjekter som utføres av 2279 forskningsinstitusjoner, der frivillige og ideelle organisasjoner får anledning til å 2280 definere spørsmålene det skal forskes på. 2281

6. Gi bevilgninger også til uavhengige institusjoner som fremmer sosiale og økologiske 2282 innovasjoner og formidler erfaringer derfra. 2283

2284

4.4. Digitale rettigheter 2285

Miljøpartiet De Grønne ser på digitale rettigheter som alminnelige universelle 2286 borgerrettigheter overført til den digitale sfæren. Retten til kunnskap, læring, deling, 2287 møtevirksomhet, samt ytringsfrihet, personvern og forbrukerrettigheter er rettigheter vi i 2288 Norge er vant til, og tar for gitt. Likevel er det et faktum at den digitale verden er et nytt 2289 miljø, og at rettighetene her må kjempes fram på nytt. Miljøpartiet De Grønne støtter 2290 initiativer for fri tilgang til digitalisert kunnskap og fri programvare. Det offentlige må 2291 bruke åpne standarder, for å sikre at folk ikke tvinges til å bruke for eksempel et bestemt 2292 operativsystem eller en bestemt nettleser for å få tilgang til offentlige nettsider. På den 2293 andre siden vil allmenngjøring av den digitale sfæren kreve økt fokus på personvern, ikke 2294 minst forebygging av identitetstyveri. 2295

Miljøpartiet De Grønne mener dagens opphavsrettsregler aktivt misbrukes på en slik måte 2296 at utvalget og tilgangen på kultur begrenses, og ønsker å endre lovverket slik at det blir 2297 enklere å lovlig dele kulturprodukter ikke-kommersielt. Det eneste reelle alternativet til 2298 dette er en videre oppblomstring av ulovlig fildeling, og kriminalisering av vanlige 2299 borgere. Samtidig er det viktig at et nytt lovverk sikrer opphavspersonens rettigheter. 2300 2301

Miljøpartiet De Grønne vil: 2302 1. At det offentlige, og særlig skolen. skal gå foran i bruken av fri programvare. 2303

2. Støtte utvikling av fri programvare. 2304 3. Kreve at det offentlige bare skal bruke åpne mediatyper, ikke lukkede standarder. 2305

4. Gjøre offentlige kartdata gratis tilgjengelige for næringslivet og allmenheten. 2306 5. Sikre nettbrukere både ytringsfrihet og personvern, nasjonalt og internasjonalt. 2307

6. Arbeide for å oppheve Norges tilslutning til EUs Datalagringsdirektiv. 2308 7. Styrke innsatsen mot identitetstyveri. 2309

2310 8. Redusere opphavsrettens vernetid, slik at den høyst gjelder opphavsmannens egen 2311

levetid. 2312

55

9. At Nasjonalbiblioteket får rett til å klarere bruk av såkalte foreldreløse verk, altså verk 2313 som omfattes av opphavsretten uten at det er mulig å komme i kontakt med 2314 opphavspersonene. 2315

10. Ha et system for årlig registrering og publisering av verk som faller i det fri når 2316 vernetida går ut. 2317

11. Gjøre ikke-kommersiell fildeling av musikk og andre medietyper lovlig, kombinert 2318 med ulike løsninger for betaling til utøvere, produsenter og studioer. 2319

2320

4.5. Justispolitikk og beredskap 2321 2322 Miljøpartiet De Grønne legger medmenneskelighet, ikkevold, omsorg og ansvar til grunn 2323 for sin justispolitikk. Ingen mennesker er bare kriminelle; de er vanlige mennesker som av 2324 vidt ulike årsaker har brutt en lov. 2325 2326 I et samfunn der mange føler seg fremmede, rotløse og avmektige, vil aggresjon, vold og 2327 kriminalitet ha gode vekstmuligheter. Vaksine nummer én mot kriminalitet er et 2328 meningsfylt liv i et inkluderende fellesskap basert på sosial rettferdighet, likestilling og 2329 likeverd for alle grupper. Synlig politi er også viktig forebygging, og etaten må få ressurser 2330 til å prioritere dette. Politiet og rettsvesenet må få de økonomiske ressurser som trengs for 2331 å takle disse groveste formene for voldskriminalitet. 2332 2333 Vi vil redusere bruken av fengselsstraff, til fordel for ordninger som har vist seg å fungere 2334 bedre både med hensyn til rehabilitering og forsoning, slik som samfunnstjeneste. 2335 Lovbrytere skal stilles til ansvar for sine forbrytelser og gis mulighet til å gjøre opp for seg. 2336 Vi vil øke bruken av alternative reaksjonsmåter som samfunnstjeneste. Regler og praksis 2337 ved varetekt og bruk av glattcelle må skjerpes. 2338 2339 Alle som er rammet av kriminalitet har en selvsagt rett til medisinsk, psykiatrisk og 2340 juridisk bistand etter behov. De som har krav på erstatning etter å ha lidd økonomisk tap, 2341 må få denne forskuttert av det offentlige. 2342 2343 Katastrofeforebygging og beredskap blir stadig viktigere for samfunnet. De Grønne vil 2344 styrke arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og uønskede hendelser, og samfunnets 2345 evne til effektiv ulykkes- og krisehåndtering. Også på beredskapsområdet har 2346 departementene ansvar for sine ulike sektorer, men samarbeidet og helhetssynet må 2347 styrkes. Dette behovet er aktualisert også gjennom hyppigere klimarelaterte naturulykker i 2348 Norge, der flom- og skredhendelser setter infrastruktur ut av spill og menneskers liv og 2349 helse i fare. De Grønne vil også styrke analysekapasiteten, som i dag er dårlig og et viktig 2350 sårbarhetspunkt i vår samfunnssikkerhet. Både helseberedskap, politietterforskning og 2351 vannforsyningssikkerhet er avhengig av en mer effektiv laboratoriesektor. 2352 2353

Miljøpartiet De Grønne vil: 2354 1. Føre en liberal kriminalpolitikk som legger medmenneskelighet, ikkevold, omsorg og 2355

ansvar til grunn. 2356

2. Motarbeide kriminalitet og vold ved å bygge et samfunn og et miljø som folk føler 2357 ansvar for og tilhørighet i. 2358

56

3. At alle som er rammet av kriminalitet får medisinsk, psykologisk og juridisk bistand 2359 etter behov. Dette skal også gjelde pårørende. De som har lidd økonomiske tap må få 2360 eventuell erstatning garantert og forskuttert av det offentlige etter rettskraftig dom. 2361

4. At det skal finnes lokalbaserte politi- og lensmannskontorer som har kjennskap til og 2362 engasjerer seg i nærmiljøet. Politiet må være synlige på en inkluderende og positiv 2363 måte. 2364

5. At private aktører som for eksempel vaktselskaper ikke skal legitimeres som 2365 myndighetsutøvere på lik linje med politiet. 2366

6. Styrke vår helhetlige beredskapsplanlegging med fokus på beskyttelse av infrastruktur 2367 og menneskers liv og helse i et endret klima. 2368

7. Etablere flere offentlige laboratorier og særlig styrke kapasiteten innen DNA-analyse, 2369 vannprøver og pandemianalyser. 2370

8. Styrke innsatsen mot svindel, skattesnyteri, hvitvasking av penger og annen 2371 økonomisk kriminalitet. Svarte formuer må kunne inndras til fordel for fellesskapet. 2372

9. Styrke innsatsen mot alle former for miljøkriminalitet. 2373 10. Styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner. Etterforskningskompetansen hos politiet 2374

må styrkes når det gjelder voldtekts- og incestsaker, så vel som voldsutøvelse i familie 2375 og nærmiljø. Det må opprettes en nasjonal etterforskningsenhet for voldtekt. 2376

11. Sikre nødvendige midler til krisesentre for så vel kvinner som menn. 2377 12. Ha et sterkt offentlig støtteapparat for kvinner og menn som havner i prostitusjon. 2378

Personer som har vært utsatt for menneskehandel må få den bistand og beskyttelse de 2379 har behov for. Deres søknader om oppholdstillatelse må behandles uavhengig av om 2380 de anmelder saken eller ikke. 2381

13. Avvikle sexkjøpsloven. Fokusere etterforskningsinnsatsen mot vold mot prostituerte og 2382 hallikvirksomhet. (Komiteen er delt 4-4 i synet på om dette punktet skal være med.) 2383

14. Føre en human narkotikapolitikk. Vi vil avkriminalisere bruk av illegale rusmidler så 2384 vel som besittelse av mindre kvanta til eget bruk. Vi ønsker derimot fortsatt at 2385 innføring og salg av narkotika skal være straffbart. (Komiteen er delt 4-4 i synet på 2386 om dette punktet skal være med.) 2387

15. Utrede legal omsetning av cannabis og mildere narkotiske stoffer, og starte et 2388 forsøksprosjekt med legalt salg av cannabis/marihuana via apotek på resept fra lege. 2389

16. Utrede effekten av eventuelt å etablere offentlig kontrollerte omsetningskanaler 2390 (apotek) for narkotika, som for eksempel finnes i dag i Portugal. I tilknytning til dette 2391 skal det tilbys hjelp til for eksempel avrusning for kjøperen. 2392

17. At lovbrytere raskt skal gis mulighet til å gjøre opp for seg. Vinningsforbrytelser og 2393 hærverk bør i de fleste tilfeller kunne rettes opp gjennom bøter og samfunnstjeneste. 2394 De Grønne ønsker dessuten å utvide bruken av konfliktråd. 2395

18. At juryordningen opprettholdes, men må innbefatte at juryen på generell basis må gi 2396 en skriftlig begrunnelse når den avsier en dom. 2397

19. Minimere bruken av fengsel, innføre elektronisk fotlenke som reaksjonsmåte, og øke 2398 bruken av samfunnstjeneste. 2399

20. Etablere flere fengselsøyer som Bastøy i Oslofjorden, der de innsatte kan leve uten 2400 konstant å bli påminnet om sin fangestatus. 2401

21. At personer under 18 år ikke må settes i fengsel, men få annen type tilsyn. 2402

57

22. At regelen om at ingen skal holdes i forvaring i mer enn fire timer uten siktelse må 2403 innskjerpes. Ingen skal holdes mer enn ett døgn i glattcelle. 2404

23. Sterkt begrense bruk av isolasjon. Sikkerhetsceller må kun brukes i få timer, og i et 2405 avklart tidsrom. Melding til fengselsstyret må skje innen ett døgn. Andre 2406 sikkerhetstiltak enn isolasjon må i større grad tas i bruk. 2407

24. Styrke rettsstillingen til mennesker innlagt på psykiatriske institusjoner. 2408

25. Hindre sensur av internett og andre datanettverk, med unntak av ulovlig materiale som 2409 for eksempel barneporno. 2410

26. Styrke Datatilsynet. og gi det økte ressurser til å begrense og kontrollere overvåkning 2411 av det sivile samfunn, spesielt i det offentlige rom. 2412

27. Ha bedre offentlig kontroll og innsyn i PSTs og andre overvåkende organers 2413 virksomhet. Bare når strafferammen er over et visst nivå skal inngripende 2414 overvåkningsmetoder, som kommunikasjonsavlytting, kunne brukes. 2415

28. At i saker der det har vært benyttet inngripende overvåkning (slik som 2416 kommunikasjonsavlytting), skal de som har blitt overvåket bli underrettet om dette 2417 senest tre år etter at overvåkningen er avsluttet. Underretning er ikke nødvendig i saker 2418 der det reises tiltale. 2419

29. At intensiv spaning skal lovreguleres på linje med andre inngripende 2420 overvåkningsmetoder. Norske myndigheter må underrettes dersom utenlandske 2421 spanere opererer på norsk territorium. 2422

30. At betingelsene for gjenopptakelse av straffesaker skal gjøres mer tydelige, og at det 2423 skal være lovfestet rett til gjenopptakelse i saker hvor det er funnet nye DNA-spor. 2424

31. At et prosjekt tilsvarende The Innocence Project i USA, som har avdekket at opp til 5 2425 % av de innsatte kan være uskyldige, blir etablert i offentlig regi i Norge. 2426

2427

2428

58

5. Norge i verden 2429

Norge er et land som er svært aktivt i ulike internasjonale fora, og har på bakgrunn av dette 2430 stor innflytelse i forhold til størrelsen. Det som norske regjeringer derimot har vært svake 2431 på, er strategisk tenkning om hvilke interesser som skal fremmes gjennom denne 2432 innflytelsen. Miljøpartiet De Grønne bygger utenrikspolitikken på erkjennelsen av at vi alle 2433 er del av et globalt felleskap, og at vi alle står overfor de samme globale utfordringene. Det 2434 er det globale felleskapets interesser som må styre våre prioriteringer. Vi er dermed klare 2435 på hvilke mål vi har med det utenrikspolitiske engasjementet. Det er å fremme ikkevold og 2436 økologisk, økonomisk og sosial bærekraft i verden. 2437 2438 De menneskeskapte økologiske truslene vi står overfor er konsekvensene av en økonomisk 2439 utvikling som ikke er bærekraftig. Klimaendringer, ørkenspredning og erosjon, tap av 2440 naturmangfold, matmangel og mangel på rent vann er resultatene. Miljøpartiet De Grønne 2441 vil at Norge skal bidra økonomisk og politisk til å bygge opp den globale bærekraften ved 2442 å arbeide for at verdens land skal kutte i utslipp av klimagasser, beskytte naturmangfoldet, 2443 redusere overforbruket i de rike landene og etablere en bærekraftig matproduksjon. 2444 2445 5.1. Et styrket FN 2446 En reform og en gjennomgripende demokratisering av FN er viktig for å oppnå tillit, 2447 samarbeid, ikkevold og bærekraftig ressursfordeling mellom landene. De Gronne går imot 2448 å uthule FNs autoritet og handlingsrom ved at mandater og ressurser blir flyttet til 2449 institusjoner utenfor generalforsamlingens ansvarsområde. 2450 2451 I en asymmetrisk verdensorden av stater med innfløkte avhengighetsbånd til hverandre, 2452 der det ikke finnes noen reell overnasjonal myndighet, må Norge som et lite land i verden 2453 aktivt delta i de internasjonale fora der forpliktende avtaler mellom stater inngås. Viktigst 2454 blant disse er FN. De forente nasjoner er den organisasjonen som er best egnet til å 2455 koordinere statlige mellomværende. Arbeidet for å sikre FN som en troverdig, effektiv og 2456 demokratisk fellesarena er under kontinuerlig press, og må voktes og utvikles som den 2457 viktigste organisasjonen der alle land stiller med muligheter til deltakelse og innflytelse. 2458 .(Komiteen er delt i synet på dette avsnittet. 4 ønsker å ha det med, 4 gjør det ikke.) 2459 2460 Skal vi unngå en global miljøkatastrofe trengs dyptgående endringer i måten det 2461 internasjonale samfunnet styrer på. De Grønne vil gå inn for et FN-råd for bærekraftig 2462 utvikling der verdens tjue største økonomier er sterkt representert og som er direkte 2463 underlagt generalforsamlingen. Rådet skal sørge for at prinsipper om bærekraft blir 2464 ivaretatt i hele FN-systemet. Ved å oppgradere FNs miljøprogram til en egen FN-2465 organisasjon (på linje med Verdens helseorganisasjon) vil miljøarbeidet få større autoritet 2466 og mer forutsigbar finansiering. I FNs klimaforhandlinger må alle være enige i alle 2467 beslutninger som fattes (konsensus). For å sette fortgang i klimaforhandlingene bør bruken 2468 av konsensus erstattes med beslutninger ved kvalifisert flertall. 2469 2470 Miljøpartiet De Grønne vil: 2471 1. Styrke demokratiet i FN. 2472

2. Etablere et overordnet FN-råd for bærekraftig utvikling. 2473 2474

59

3. Fjerne stormaktenes vetorett i sikkerhetsrådet. 2475

4. Erstatte konsensus i FNs Klimaforhandlinger med beslutninger med bruk av kvalifisert 2476 flertall. 2477

5. Flytte ansvarsoppgaver fra IMF (Det internasjonale pengefondet), Verdensbanken og 2478 WTO (Verdens handelsorganisasjon) over til FN-organer underlagt 2479 generalforsamlingen. 2480

2481

5.2. Internasjonal økonomi og handel 2482

Internasjonal frihandel fremmer i dag rike lands interesser, og fører til store overføringer 2483 fra sør til nord. På sin vei ut av fattigdom benyttet de nåværende rike landene seg av 2484 nasjonale lover og regler som tollmurer, importforbud, eksportsubsidier og 2485 produksjonsstøtte for å bygge opp egen industri. Verdens handelsorganisasjons regelverk 2486 hindrer de fattige landenes i å bruke slike virkemidler for å beskytte egen produksjon. Land 2487 i sør må selv kunne drive en aktiv næringspolitikk ut fra egne interesser, uten fare for straff 2488 fra det internasjonale samfunnet. Måten verdenshandelen er organisert på er avgjørende for 2489 fattige land. Det er viktig at dette er demokratisk underlagt FN gjennom 2490 generalforsamlingen. 2491 2492 MDG mener at miljømål må bakes inn i internasjonal handel, investeringer og finans slik 2493 at økonomisk aktivitet ikke underminerer miljøavtaler. Slike tiltak må imidlertid reguleres i 2494 et internasjonalt avtaleverk, for å redusere faren for at de blir brukt til formål som 2495 proteksjonisme og handelskrig. 2496

Utviklingen av den internasjonale finansnæringen er drevet framover av en eksponentiell 2497 gjeldsvekst, som fører til stadig økende belastning på jordens økosystemer. Vi trenger å 2498 komme oss vekk fra vekstøkonomien til en stabil likevektsøkonomi, og etablere en 2499 finanssektor som bedre spiller på lag med realøkonomien. 2500 2501 Patenter er ment som en spore til oppfinnelser og produksjonsforbedringer. Men 2502 patentering kan føre til at mange land i realiteten nektes tilgang på teknologi, medisiner og 2503 kunnskap ved at prisene er for høye. Særlig når det gjelder utvikling av nye medisiner må 2504 det etableres et regelverk som tillater fattige land å produsere kopimedisiner. Overføring av 2505 teknologi for produksjon av fornybar energi må også innlemmes i et regime som ikke 2506 medfører høye kostnader i mottakerlandene. 2507

2508 Miljøpartiet De Grønne vil: 2509 1. Ta på alvor behovene land med svake økonomier har for beskyttelse og støtte, og gi 2510

dem rom til å utvikle en handelspolitikk tilpasset det enkelte land. 2511

2. Arbeide for at lavinntektsland får beskytte deler av sine markeder der dette er 2512 nødvendig, med selvbestemte tollgrenser, spesielt når det gjelder matproduksjon og 2513 nystartede industrier. 2514

3. Innføre grønne importavgifter som fremmer natur- og miljørelaterte målsetninger. 2515 2516

60

4. Arbeide for at retten til mat og matsuverenitet, og FN-konvensjonen om biologisk 2517 mangfold, skal ligge til grunn for alle handelsavtaler. Sekundært ønsker vi mat og 2518 landbruk ut av WTO. 2519

5. Slette gjeld til lavinntektsland. 2520

6. Motarbeide og nedlegge skatteparadiser. I påvente av en internasjonal avtale om dette, 2521 må Norge legge restriksjoner på transaksjoner til og fra skatteparadiser. 2522

7. Arbeide internasjonalt for strengere straffer for selskaper og enkeltpersoner som er 2523 innblandet i korrupsjon. 2524

8. Forby Statens pensjonsfond utland å ha filialer i skatteparadiser eller investere i 2525 selskaper som har det. 2526

9. Innføre skatt på valutatransaksjoner (Tobinskatt) og øke kontrollen med 2527 finanssektoren for å sikre at denne tjener realøkonomien. 2528

10. At Norge ikke skal anerkjenne patent på levende organismer. 2529

2530

5.3. Utvikling og bistand 2531

De Grønne ønsker en mer lik fordeling av ressurser mellom nasjoner og folkegrupper enn i 2532 dag. Daglig dør svært mange barn av sult og sykdommer som kunne vært avverget. 2533 2534 På tross av all retorikk og ambisjoner om det motsatte, går overføringene av ressurser i all 2535 hovedsak fra lavinntektsland til rike land i form av billige råvarer, arbeidskraft og 2536 gjeldsrenter. Norge har valgt å spille på lag med verdens rikeste land gjennom OECD og 2537 koordinere utviklingspolitikken gjennom OECDs Development Assistance Committee der 2538 23 av verdens rikeste land deltar. Utviklingspolitikken er også koordinert gjennom 2539 Verdensbanken og IMFs privatisering- og liberaliseringspolitikk som har vist seg å være 2540 ugunstige for lavinntektslandene. 2541 2542 Nødhjelp, bistand og gunstige lån, gjennomført uten korrupsjon, er nyttige instrumenter for 2543 fattige land på kort sikt og i kampen mot fattigdom. På lengre sikt må landene settes i stand 2544 til å produsere verdier og ressurser for å dekke lokale behov og delta i verdenshandelen på 2545 en bærekraftig måte. Bistanden kan med fordel i større grad målrettes mot klima- og 2546 miljøtiltak, all den tid det er de fattige landene som først vil rammes av klimaendringer og 2547 miljøkatastrofer. All norsk bistand skal være mottakerorientert og lokalt forankret. 2548 2549 Til tross for økonomisk utviklingshjelp, overføres i dag store ressurser fra utviklingsland til 2550 de industrialiserte landene. Denne tappingen av ressurser må bli stoppet og reversert slik at 2551 landene i sør blir i stand til å dekke sine behov og sikre en god utvikling. 2552 2553 Medlemmene Bakke og Innbjør har her en dissens. De ønsker å ta følgende tekst inn 2554 som 2. avsnitt ovenfor: 2555 «Olje for utvikling» er et norsk utviklingsprogram med årlig ramme på 225 millioner NOK 2556 som gir støtte til økonomisk og kompetansemessig forvaltning av petroleumsressurser i 2557 utviklingsland (særlig i Afrika og Asia). MDG vil endre programmet til et program for 2558 utvikling av fornybare energiressurser med vekt på teknologioverføring og 2559 kunnskapsdeling. 2560

61

2. varamedlem Økern, som deltok under komiteens siste møte, sluttet seg til dissensen fra 2561 Bakke og Innbjør. 2562

2563

Miljøpartiet De Grønne vil: 2564 1. At norsk bistandsarbeid bygges på prinsippet om hjelp til selvhjelp og likeverdighet. 2565

Norsk bistand skal ikke bidra til å gjøre land bistandsavhengige. 2566

2. Endre «Olje for utvikling» og rette programmet mot utvikling av fornybare 2567 energiressurser med vekt på teknologioverføring og kunnskapsdeling. 2568

3. Arbeide for at Verdensbanken og Det internasjonale pengefondets strategier for 2569 strukturrasjonalisering erstattes av ordninger som setter lavinntektslandene i stand til 2570 å delta i verdenssamfunnet på likverdige vilkår. 2571

4. At norsk nødhjelp og «Disaster Risk Reduction» skal innrettes for forebyggende 2572 klimatilpasningstiltak og håndtering av klimarelaterte katastrofer. 2573

5. At klimaflyktninger skal gis flyktningstatus etter FNs Flyktningkonvensjon når 2574 landområder blir ubeboelige grunnet klimaendringer. 2575

6. At utviklingshjelp heller kanaliseres gjennom FN enn Verdensbanken og Det 2576 internasjonale pengefondet. 2577

7. At nulltoleranse for korrupsjon skal være et overordnet mål i alt norsk bistandsarbeid. 2578

8. At utviklingsland sikres rett til utnyttelse av fornybare ressurser og teknologi slik at 2579 verdiskapning og bærekraft sikres. 2580

9. At FNs program mot avskoging, (REDD) og programmet «Energi for alle» (Energy +) 2581 skal rettes mot reelle kutt i klimagassutslipp og satsingene skal sikres styring lokalt. 2582

10. At en større andel av norske bistandsmidler rettes mot økt landbruksproduktivitet og 2583 bedre vanntilgang med økologiske metoder og lokal kontroll. 2584

11. Støtte økologisk landbruk som strategi for å sikre matjord, vann, biomangfold og lokal 2585 selvråderett; forbud mot genmodifiserte organismer (GMO) i landbruket; nei til 2586 patentrettigheter på blant annet planter, dyr og gener. 2587

12. At Norge aktivt støtter utviklingen av agro-økologiske mål og målestokker som et 2588 fundamentalt alternativ til industrijordbruk for framtiden. Norge må følge opp 2589 anbefalingene om framtidig jordbruk fra FNs internasjonale gjennomgang av 2590 kunnskapen på feltet (IAASTD). 2591

13. At Norge bruker en betydelig del av Statens pensjonsfond utland på utviklingstiltak, 2592 og at det bør underlegges langt strengere etiske og økologiske regler enn i dag. Dette 2593 gjelder investeringer både i bedrifter og i statsobligasjoner. 2594

14. Fremme aktiv kvinnelig deltagelse i alle deler av utviklingslandenes økonomiske, 2595 politiske og sosiale liv. Kvinner må sikres mot voldelige overgrep. 2596

15. Allmenngjøre prinsippene for rettferdig handel til å gjelde alle importvarer. 2597

62

16. At Norge blir verdens første Fairtrade-stat. 2598

2599

5.4. Internasjonal konflikthåndtering - ikkevold 2600

FN er den eneste internasjonalt anerkjente organisasjonen for håndtering av internasjonale 2601 konflikter. FNs mandat til konflikthåndtering er nedfelt i FN-pakten. Når andre 2602 organisasjoner, koalisjoner eller nasjoner bruker militær makt utenfor egne grenser, 2603 undergraves FNs legitimitet og evne til å håndtere internasjonale krigs- og 2604 konfliktsituasjoner. 2605 2606 Stormaktenes vetorett i sikkerhetsrådet svekker demokratiet i FN og lammer FNs 2607 handlekraft i alle konflikter der en eller flere av stormaktene har interesser. Sikkerhetsrådet 2608 er overmodent for omorganisering, og vetoretten må fjernes. Bare slik kan det 2609 internasjonale felleskapet av stater ta tilbake initiativet fra et fåtall stormakter. 2610 2611 Bruk av militære metoder som virkemiddel for å skape fredelige og rettferdige samfunn og 2612 løse interne så vel som internasjonale konflikter er som oftest feilslått. Voldsbruk virker 2613 brutaliserende og nedverdigende for alle parter i konflikten. De Grønne tror på 2614 forhandlinger, konfliktløsning og ikkevold både på grunn av menneskesynet vårt og fordi 2615 vi mener ikkevoldelige metoder ofte er mest effektive. 2616 2617 Terror må bekjempes med politiarbeid, ikke krigsmakt. Ved eventuelle terrorangrep på 2618 norsk territorium, må politiet lede arbeidet i et planlagt og innøvd samarbeid med andre 2619 nødetater og forsvarets enheter. Norge må sammen med verdenssamfunnet minske faren 2620 for terrorangrep ved å ta tak i årsakene til internasjonal terrorisme. Blant dem er fattigdom 2621 og Israels okkupasjon av Vestbredden og Gaza sentrale. Samtidig er det viktig å innse at 2622 terrorisme tross alt er et marginalt problem sammenlignet med andre internasjonale 2623 konflikter, og ikke minst miljø- og klimautfordringer. Vi må ikke la oss forlede til å gi 2624 terrorisme uforholdsmessig mye oppmerksomhet. 2625 2626

Miljøpartiet De Grønne vil: 2627 1. At Norge skal fremme ikkevoldelig konflikthåndtering i alle relevante fora. 2628

2. I overenskomst med FN og våre allierte, snarest mulig trekke norske styrker ut av 2629 Afghanistan og erstatte det militære bidraget med sterkere innsats av humanitær 2630 bistand og styrking av det afghanske sivilsamfunnet. 2631

3. Arbeide for at vetoretten i sikkerhetsrådet blir fjernet. 2632

4. Bidra i større grad til fredsbevarende FN-styrker. 2633

5. Arbeide for et totalforbud mot atomvåpen, alle former for radioaktiv ammunisjon, 2634 kjemiske og bakteriologiske våpen og alle slags masseødeleggelsesvåpen. 2635

6. At Norge gjennom diplomatiske kanaler øver press på Israel, USA, Iran og arabiske 2636 land for å løse Israel-Palestinakonflikten; at Norge ikke selger krigsmateriell til eller 2637 kjøper slikt materiell fra noen land i Midtøstenregionen. 2638

7. Støtte opp om EUs sivile freds- og politistyrker, men ikke EUs utvikling av egen 2639 militær kapasitet. 2640

63

2641

5.5. Forsvar og sikkerhetspolitikk 2642

En statsmakt er i seg selv et inngrep i individets frihet, og dens grunnleggende berettigelse 2643 ligge i evnen til å skape sikkerhet for befolkningen. Vi anser det derfor som et mål for 2644 forsvars- og sikkerhetspolitikken at staten skal sikre internasjonal respekt og anerkjennelse 2645 for norsk suverenitet. Det gjør vi best gjennom å delta aktivt i ulike internasjonale fora og 2646 arbeide for at det etableres stadig bedre og forpliktende multilaterale avtaler med sikte på å 2647 styrke den internasjonale rettsorden. 2648 2649 Den andre målsetningen med forsvars- og sikkerhetspolitikken er å forebygge krig i vår del 2650 av verden. Det gjør vi blant annet ved å finne balansen mellom å ha et forsvar på et nivå 2651 som ikke vil oppfattes som truende av naboland og å opprettholde en troverdig 2652 forsvarsevne. Den tredje sentrale målsetningen er å sikre livsgrunnlaget til den norske 2653 befolkningen, ikke bare i krig, men også ved naturkatastrofe eller andre kriser. Det kan vi 2654 oppnå med en høy grad av bærekraftig selvforsyning av mat og energi. Staten må samtidig 2655 etablere en reell beredskap for å håndtere både større og mindre katastrofer. 2656 2657 Som medlem i NATO er Norge garantert beskyttelse gjennom § 5 i NATO-pakten. De 2658 Grønne anerkjenner NATOs rolle i å sikre fred og stabilitet i etterkrigstidens Europa, 2659 samtidig som vi beklager at denne sikkerheten var garantert på bakgrunn av trusselen om 2660 atomkrig. NATO-pakten tillater Norge å være et stort sett demilitarisert og fredelig 2661 samfunn, og gir oss en troverdig forsvarsevne. Samtidig er det mange problematiske sider 2662 ved Norges medlemskap i forsvarsalliansen. NATOs out of area-strategi er en alvorlig 2663 trussel mot kollektiv sikkerhet og konflikthåndtering. Den er basert på trussel om bruk av 2664 atomvåpen, og den er løsrevet fra FN, slik at den alltid vil kunne mistenkes for å bunne i 2665 egeninteresser. NATOs gjeldende strategiske konsept vil kunne føre oss inn i stadig nye 2666 konflikter ”out of area”, til tider i strid med FN-pakten. 2667 2668 For De Grønne er det viktig at man i det nye strategiske konseptet legger vekt på at 2669 NATO-operasjoner alltid må være forankret i et FN-mandat. 2670 2671 Miljøpartiet De Grønne vil: 2672 1. Sette som en forutsetning for videre deltakelse at NATO skal være en forsvarspakt, 2673

som fraskriver seg den selvbestaltete retten til forkjøpsangrep. 2674

2. At NATO underordner seg FN-pakten, som sier at ingen land har rett til å angripe et 2675 annet, bare til å forsvare seg etter et angrep. 2676

3. At punktet om ”out of area” begrenses til kun å omfatte operasjoner forankret i et klart 2677 FN-mandat. 2678

4. At NATO-landene skal gå foran og bygge ned sine atomvåpenarsenaler, og fastslå at 2679 disse ikke skal brukes under noen omstendigheter. 2680

5. Arbeide for et felles nordisk totalforsvar. 2681

6. Integrere og spesialisere de ulike forsvarsgrenene til et samlet og samkjørt totalforsvar 2682 for Norden. 2683

7. Avslutte dagens norske krigsmaterielleksport og omlegge til en begrenset produksjon 2684 av militærmateriell til bruk for Norge og samarbeidsland i Norden. 2685

64

8. Etablere et totalforsvar tilpasset det totale trusselbildet, som dermed må gjøres relevant 2686 for eksempelvis miljøtrusler og konsekvenser av endret klima. 2687

9. Ha et samfunnstjenesteår for både kvinner og menn som de kan velge å gjennomføre i 2688 Forsvaret, Sivilforsvaret eller med andre beredskapsrelaterte oppgaver. 2689

10. Integrere utdanning i miljøvern, beskyttelse av biomangfold og matproduksjon i et 2690 samfunnstjenesteår. 2691

11. Styrke beredskapsarbeidet internasjonalt, særlig innsatsen for å forebygge og håndtere 2692 kriser knyttet til humanitære katastrofer som nå øker i omfang og frekvens grunnet 2693 raskt akselererende klimaendringer. 2694

12. Gi alle som gjør militærtjeneste trening i metoder for ikkevoldelig motstand og ikke-2695 samarbeid. 2696

13. Styrke demokratiutdanningen ved å demokratisere sivilforsvaret og heimevernet. Dette 2697 kan gjøres gjennom å gi mannskapene medbestemmelsesrett om prioriteringer innen 2698 innkjøp av utstyr og treningsmengde/innhold i fredstid. 2699

14. At Norge styrker beredskapsarbeidet innen all kritisk infrastruktur som ledd i 2700 klimatilpasningsarbeidet. 2701

15. At staten i samarbeid med kommunene gjeninnfører beredskapslagring av mat- og 2702 såkorn for minst ett års forbruk. 2703

2704

5.6 Innvandring, flyktninge- og asylpolitikk 2705

Det norske samfunnet har gått fra å være et utvandringssamfunn til å bli et 2706 innvandringssamfunn. Innvandring gir muligheter til både enkeltmennesker og samfunnet, 2707 men skaper samtidig utfordringer. Miljøpartiet De Grønne mener at utfordringene må tas 2708 på alvor, og håndteres åpent. 2709

Når krefter i norsk opinion bruker utfordringene i innvandringspolitikken som argument 2710 for en ytterligere innstramning oppfatter vi dette som en naiv tilnærming til spørsmålet. 2711 Innvandringen til Europa har dyptgående økonomiske, strukturelle, politiske og 2712 demografiske forklaringer. En restriktiv norsk politikk vil øket presset på andre europeiske 2713 land, legge til rette for økt illegal innvandring og bidra til menneskelige tragedier av den 2714 typen som allerede utspiller seg jevnlig ved EU/EØS-områdets yttergrenser. Solidaritet er 2715 grunnleggende for grønn politikk og en restriktiv politikk vil være usolidarisk overfor både 2716 mennesker i nød og overfor andre land. 2717 2718 Klimaflyktninger er et begrep som benyttes for å beskrive alle mennesker som er på flukt 2719 fra ulevelige livsvilkår, eller som forlater sine hjem fordi livsbetingelsene har endret seg så 2720 mye at de tvinges til å forlate sine områder. FN beregner at det i dag er 42 millioner 2721 mennesker på flukt på bakgrunn av endret klima, enten på grunn av store 2722 katastrofehendelser som har lagt deres hjem i ruiner, eller fra endrede forhold innen 2723 jordbruk og fiske som skaper umulige livsbetingelser. Norge må beregne å ta i mot et stor 2724 antall klimaflyktninger i årene som kommer. De Grønne tar denne utviklingen alvorlig og 2725

65

vil gi klimaflyktninger samme rett til beskyttelse som andre flyktninger har gjennom FN-2726 konvensjonen. 2727 2728 De Grønne anser det som selvsagt at vi som et rikt, fredelig og demokratisk land har et 2729 spesielt ansvar for mennesker på flukt fra forfølgelse. Rask saksbehandlingstid er viktig i 2730 asylpolitikken. I mellomtiden bør asylsøkere få anledning til å lære norsk språk. Er 2731 behandlingstiden over 3 måneder, bør de også få midlertidig arbeidstillatelse. Dersom en 2732 asylsøker får avslag på sin asylsøknad og er ureturnerbar grunnet forhold i hjemlandet eller 2733 har blitt integrert i det norske samfunnet gjennom for eksempel arbeid eller 2734 familietilknytning, bør vedkommende gis anledning til å søke om arbeidsinnvandring til 2735 Norge uten først å måtte forlate landet. Et slikt tilbud bør også gis til papirløse som 2736 mulighet til å regularisere sitt forhold. 2737

Miljøpartiet De Grønne vil: 2738 1. At Norge skal følge FNs anbefalinger om mottak av kvoteflyktninger. 2739 2. At Norge skal bidra til en styrkning av FNs høykommissariat for flyktninger, slik at 2740

flere får mulighet til adekvat hjelp i sine egne land, eller i sine naboland. 2741 3. Arbeide for at klima, olje- og energipolitikken må ses i sammenheng med 2742

flyktningpolitikken, for slik å skape en større forståelse for klimakonsekvensene for 2743 verdens fattige. 2744

4. Gi klimaflyktninger samme rett til beskyttelse som andre flyktninger har gjennom FN-2745 konvensjonen. 2746

5. Arbeide for en human asylpolitikk i tråd med rådene som gis av FN. Politikken må 2747 vektlegge våre folkerettslige forpliktelser og som tar hensyn til grunnleggende 2748 menneskerettigheter, inklusive FNs barnekonvensjon. 2749

6. At enslige mindreårige asylsøkere får bedre oppfølging enn i dag. 2750

7. Å gi amnesti og oppholdstillatelse til ureturnerbare innvandrere. Det skal gjelde for 2751 voksne som har vært i Norge i fem år, og for barn som har vært her i tre år. 2752

8. Styrke asylretten for mennesker som har blitt utsatt for kjønnsmessig forfølgelse eller 2753 undertrykkelse i sine hjemland, kvinner som frykter å bli utsatt for kjønnslemlestelse 2754 og mennesker som har blitt utsatt for menneskerettsbrudd på grunn av sin seksuelle 2755 identitet. 2756

9. At alle asylmottak skal være offentlig drevet, og ikke legges til avsidesliggende 2757 områder der det ikke finnes muligheter for integrasjon i et fungerende lokalsamfunn. 2758

10. At det på alle asylmottak skal være verdige rammer, og at beboerne skal bli 2759 aktivisert til deltakelse i samfunnet gjennom språkkurs, skolegang for alle barn og 2760 tilrettelegging for frivillig arbeid. 2761

11. At UDI pålegges å følge FNs barnekonvensjon, som fastsetter at hensynet til barn skal 2762 komme først ved vurdering av oppholdstillatelse. 2763

12. Gjennomgå regelverket med sikte på å åpne for en moderat økning i 2764 arbeidsinnvandringen for folk fra utenfor EØS-området. 2765

2766

66

Merknad fra Bente Bakke om omsorg og rehabilitering: 2767

På bakgrunn av at komiteens flertall har ment at stortingsvalgprogrammet i minst mulig 2768 grad skal inneholde kommunepolitikk, er det ikke laget noe eget kapittel om omsorg og 2769 rehabilitering. Jeg mener det er feil å utelukke kommunale saker fra programmet. Mange 2770 vil spørre hva De Grønne mener om viktige saker som omsorg for eldre og andre med 2771 behov for pleie eller rehabilitering. 2772 Jeg foreslo derfor punktene under inn i programmet. Noen få av dem er tatt inn, men etter 2773 min mening burde vi ha et eget kapittel om omsorg og rehabilitering med en egen, 2774 selvstendig innledning. Dette mener jeg det er viktig at programkomiteen får 2775 tilbakemeldinger på under høringsrunden. 2776

Omsorg for eldre og pleietrengende 2777 1. Sikre en god og verdig omsorg for alle pleietrengende, uansett alder og uansett om 2778

vedkommende bor i egen bolig, i et bofellesskap eller på institusjon. 2779 2. At kommunene samordner og øker kvaliteten på sine helse- og omsorgstilbud. 2780 3. At pleietrengende får dekket sine psykososiale behov og unngår isolasjon og 2781

inaktivitet. 2782 4. Styrke bemanningen av leger, sykepleiere og geriatrisk kompetanse ved 2783

sykehjemmene. 2784 5. Øke hjelpepleiernes status og muligheter for å jobbe heltid. 2785 6. Sikre at beboerne får rette diagnoser ved psykiske lidelser og demens. 2786 7. Styrke tilbudet til pasienter med psykiske lidelser og demens og øke kunnskapene 2787

om forebygging og behandling. 2788 8. Motvirke uheldig bruk av medisiner på sykehjem ved at sykehjemslege får 2789

hovedansvaret for medisineringen. 2790 9. Legge til rette for at sykehjemslege overtar som fastlege for alle med fast 2791

sykehjemsplass. 2792 10. Minne om at sykehjemmene er beboernes hjem. De bør oppmuntres til å delta i det 2793

daglige arbeidet, og måltidene bør være et samlingspunkt for beboere og ansatte. 2794 11. At det tilbys sunn og appetittvekkende mat på sykehjem og andre institusjoner. 2795 12. At beboerne får et bredt tilbud med kulturinnslag, musikkterapi, og fysisk aktivitet. 2796 13. Ha økt satsing på grønn terapi i omsorgsarbeid med mer tid ute i naturen og mulighet 2797

for samvær med dyr. 2798 14. At frivillige deltar med forskjellige aktivitetstilbud, og at den offentlige støtten til 2799

frivillige økes. 2800 15. Stimulere til at eldre kan bo hjemme så lenge som mulig, også ved å støtte opp om de 2801

pårørendes innsats. 2802 16. Sikre andre botilbud enn sykehjem for yngre mennesker med omfattende pleiebehov. 2803 17. Styrke den helsefaglige kompetansen i hjemmesykepleien. 2804 18. At vaktene i hjemmesykepleien settes opp slik at brukerne får et begrenset antall 2805

faste pleiere å forholde seg til. 2806 19. Bruke eldresentrene aktivt som et ledd i forebygging og mestring av sykdom. 2807 20. Styrke tilbudet om lindrende behandling for pasienter med sterke smerter og i livets 2808

siste fase. 2809 21. Avvise forslag om aktiv dødshjelp. 2810 Rehabilitering og habilitering 2811 1. Styrke tilbudet om tidligst mulig rehabilitering etter sykdom og ulykker. 2812 2. Starte rehabiliteringen under behandlingen på sykehus. 2813 3. Skrive pasientene tidligst mulig ut til institusjoner som har spesialisert seg på 2814

rehabilitering og som har høy faglig kvalitet og gode resultater. 2815

67

4. Sikre stabile rammevilkår og kreve høy faglig kvalitet av private, ikke-kommersielle 2816 rehabiliteringsinstitusjoner. 2817

5. Tilby barn og unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer god 2818 habilitering. 2819

6. Styrke forskning og utvikling av kompetanse innen rehabilitering og habilitering. 2820 7. Sikre tilbud om gode tekniske hjelpemidler og opplæring for personer under og etter 2821

rehabilitering og habilitering. 2822 8. Bruke pårørende som en ressurs i arbeidet med rehabilitering og habilitering. 2823 9. Sette størst mulig grad av egen mestring som mål for arbeidet med rehabilitering og 2824

habilitering. 2825 2826 2827

Merknad fra komitéleder: 2828 Komiteen har ennå ikke behandlet spørsmålet om et omsorgs- og rehabiliteringskapitel og 2829 ikke tatt stilling for eller mot punktene som foreslås i særmerknaden. 2830 2831 2832

2833 2834

2835 2836