medieutvikling og dannelse

Krever medieutviklingen en ny dannelsestenkning?

Svein Østerudi Soilikki Vettenranta (red.):

Mediedanning og mediepedagogikk. Gyldendal 2007

Gjennomgang

• Historie: Mediekunnskap i læreplanene• Historie: Dannelsesforståelse• Teknologi og dannelse• Ny plattform: sosio-kulturell læringsteori• ”New literacy”: dynamisk, transformativ

dannelse• Eksempel på et fakstisk problem i skolen• Forslag til løsning for ny

dannelsestekning

Historie

• Mønsterplanen 1974 (M74)• Første gang mediakunnskap/film

inn i skolens planer

Historie

• Mønsterplanen 1987 (M87)• Fokus: IT, massemedier• Tilnærming: bruksaspekt,

vurderingsaspekt• Holdning: Elever som utvikler evnen

til å anvende IT og medier, - vil utvikle evenen til kritisk vurdering av medienes uttrykksmåter.

Teoretisk innpill

• Dobbelperspektivet i lærerplanen • Dobbelperspektivet i

forskningsmiljøenen

• Kritisk og praktisk

• ”Practical critisism and critical practice”• (Masterman og Mariet, 1994:59)

Tilbake til historien

• Læreplan 1993 (L93)• Splittet syn• Negativt syn på masse mediene:• Elevene passiv tilskuerrolle, utsatt

for motstridende verdisyn• Skolen som motvekt til denne

kulturen

Historie

• Det andre synet:• IT i norsk utdanning - Plan for 1996-99• St.meld. Nr.24 (1993-94) Om

informasjonsteknologi i utdanningen:• ”IT må bli et positivt bidrag til å heve

den totale kvaliteten i norsk skole og utdanning”

Splittet syn I

• Skille mellom massemedier og IT• Massemedier: sosialiserende/

underholdningsindustri = et problem• Positiv holdning til IT• Ideologiserende beskrivelser av IT og

massemedier• G. Hernes (1977) og N.Postman (1985)

Splittet syn II

• ”Cultural literacy” i USA• Nasjonal identitet• Liste over verker: Kanon=kulturell

danning• L93: ”god allmenndannelse skal bidra til

nasjonal identitet og solidaritet (...) forankret i språk, tradisjon og lærdom...

• Fagplaner=kulturell kanon

Dannelsens historie

• Dannet individ i opplysningstiden omkring 1800

• Ikke det samme som selvdannelse i et postmoderne samfunn

Dannelsens historie: modernismen

• Når det som er felles fremstilles som universelt, ekskluderes andre kulturer.

• Dannelsesoppfatning blir til i en bestemt historisk situasjon, for bestemte grupper/behov.

• For statisk/hegemonisk/enhetlig dannelsesperspektiv fungerer ikke i et flerkulturelt samfunn preget av digital teknologi.

Dannelsens historie: endring

• Mot en dynamisk dannelsesprosess• Ikke bare nedarvede forestillinger• Oppsamlede kunnskaper (Miller

1989:11)

• Også: Mennesket danner seg selv i dialog med sine kulturelle og sosiale omgivelser

Dannelsens historie: endring

• Vid forståelse av kanon er påkrevd• God litteratur er viktig• Men også: malerier, filmer, tv, avis,

historiske data,...

• Kritikk av skolen: enkel, ukomplisert formidling..innholdet tas for gitt...indre logikk...

Teknologi og dannelse

• IKT i norsk utdanning 2000-2003• K for kommunikasjon• Digitalisering• Tradisjonelle medier blir likere

datamaskinen• Konvergering


• Barn og unge: e-mail, chat, SMS• Veksler i rollen som mottaker og

produsent/sender av egne tekster• 2001/02 etablering av yrkesfaglige

Medier og kommunikasjon• ”Fremtidens medieyrker”


• Produksjonsrettet• Kreativitet og estetikk• Bruk/vurdering• Elevenes læringsprosesser i

sentrum


• Fra lærerens undervisning• Til elevens læring

• Fra formidling av kunnskap• Til utvikling av kompetanse

• Digital dannelse: en av de fem ferdighetene

Ny plattform for dannelsetenkning

• Sosiokulturell teori

• Handler om hvordan mennesker bruker teknologi med et bestemt formål

• Hvordan vi gjennom teknologien former virkeligheten - og oss selv


• Sosiokulturell teori: Vygotsky

• Mediering: Læring skjer gjennom samhandling i omgivelser. Omgivelsene blir mediert gjennom kulturelle redskaper (artefakter)


• Sosiokulturell teori:

• Skrift/tavle og kritt, norsk språk usynlig teknologi

• Dataledninger/fremmedspråk gir motstand

• Den totale sosiokulturelle praksis bestemmer vår tenkning

Dannelse som ”new literacy”

• Rask teknolgisk utvikling• Våre kulturelle

redskaper/artefakter ekspanderer • Dersom vi ikke holder oss

ájour,......• ...illiterate persons...• Altså analfabeter i vår egen kultur

”New literacy”

• Dynamisk begrep• Sosiokulturell kontekst• -alltid i endring• Flerkulturelt samfunn• Evne til å overskride egne

kulturelle praksiser: Transformativ dannelse

Problem

• Skott mellom elevenes hverdag

• Skolens undervisning

• Eksempel: Norsk eksamen 2001 om ironi i en tekst av Kjartan Fløgstad

• 1700 strøk fra ironi-generasjonen

Forklaring på problemet

• Elevene mangler evnen til å knytte teksten i eksamenssituasjonen opp mot teksterfaringer fra hverdagen (Friends, Seinfeld ol).

• Mangler trening i å resonnere gjennom analogier

• Altså: kunne omdefinere fortolkningsramme og -kontekst (her: eksamenssituasjonen)

Løsning på problemet

• Østerud foreslår:• Digitale ferdigheter i retning av

allmenndannelse• ”tool literacy” + ” literacy of

representation” eller media literacy

Definisjoner

• Literacy of representation:• ”the need to analyze and to understand

how meaning is created” (Tyner 1998:92)

• Media literacy:• Evnen til å finne, evaluere og bruke

informasjon på en effektiv måte, og evnen til å forstå og skape bilder i ulike medier.

Avslutning

• ”Medier og kommunikasjon”s linjene blir trukket frem som et sted der elevene blir gitt en anledning til å kombinere ”practical critisism and critical practice”

• Fra kanon til tekstkunnskap

Min mening:

• Østerud snakker underforstått om sammensatte tekster og kommenterer ikke sosial tjenester.

• Hvorfor ikke både kanon og tekstkunnskap?

• Lærerens utfordringer: Lærere har stort sett ikke transformativ dannelse.

medieutvikling og dannelse

Documents