medlemsbladet for landbruk nordvest ba ringrevennordvest.nlr.no/media/ring/1227/ringreven 2009-4...

Kurs Miljøplan trinn 2 For å søkje tilskot på ordningane skjøtsel av verdifulle kulturlandskap, og skjøtsel av artsrike slåttenger og naturbeitemarker, i Regionalt Miljøprogram vert det kravd at det må føreligge miljøplan trinn 2 på garden. Vi vil derfor arrangere fleire 2-3 timers kurs i utforming av Miljøplan trinn 2 i løpet av oktober. Meir info på side 23.

Maskinførerkurs 22.-25. oktober på Skarstua ved Molde. Vi må ha minst 10 deltakere. Se utlysing side 5.

Pløyekurs Dere som ikke var på pløyedagene, kan lese nyttig stoff om innstilling av plogen før høstens innsats på side 10.

Lokal vekstkraft utviklar bygda Konferanse på grand hotel Bellevue på Åndalsnes fredag 25. og laurdag 26. sept. Fredag er det nettverkssamling for bygdemobil -iseringsprosjekta og laurdag er det open dag om bygdeutvikling. Tema her er : historia om bygda vår, korleis legg vi til rette for busetjing på bygdene, nærbutikken - meir enn det daglege brød, lokal vekstkraft og framtidstru. For fleire opplysningar ta kontakt med Eivind Vartdal Ryste på Landbruksavdelinga hjå fylket på tlf 71 25 81 51 eller e-post: [email protected]

Smånytt

Innhald Trykk på artikkelen så kjem du til sida! Jordprøver 2009 ................ 2 Hilsen frå en ”fersking” ................... 4 Maskinførarkurs ............................. 5 Ally og Roundup i haust .................. 6 Haustbeite til lam ........................... 8 Nyttige pløyedager ....................... 10 To kjepphester og et godt tips ....... 14 Sjukdomsavløysing, regelverk ...... 16 Fortørking av gras ........................ 18 Sukkerinnhald i plantar- ............... 22 Miljøplan trinn 2............................ 23 Kurstilbud lokalmatprodusenter 26 Gammel rundball og E-vitamin 27

Pris på rundballer .......................28 Fôranalyser ...............................29 Kansdalen - Tingvolls balkong ....30 ”Silda va vektigar enn tørrhøye ...31 Fru Inger til Austrått har ridd her .32 Gafner fastgjødselspreder ..........34 Dyr på treflis ..............................36 Ulikemenyer frå Nordvest ...........38 Info om lokalmat ........................39 Avløysarkurs .............................40 Studietur om økologisk drift ........42 Kulturlandskapsprisen 2009 .......43

RINGREVEN Medlemsbladet for Landbruk Nordvest BA

Nr. 4/2009 www.ringreven.no årgang 29

Bladet er gjeve ut av

På toppen troner Ingunn Torvik (tv) og Rianne van den Brink som gjorde ein sterk innsats under Drengatlon på Dyregod-dagane på Batnfjordsøra. Dei to jentene er begge avløysarar i full stilling og arbeider i hos bønder i Gjemnes. Under ser vi innstilling av plog frå pløyedagen i Engesetdalen.

Landbruk Nordvest BA Avdeling Rådgjeving Avdeling Tenester

mailto:[email protected]

http://www.ringreven.no

2

Landbruk Nordvest Ringreven 4/2009

Jordprøver 2009

Høsten 2009 blir det jordprøvetaking hos de medlemmene som er listet opp under. Dersom du ikke finner navnet ditt her, men mener du trenger ny gjødslingsplan, vennligst ta kontakt med oss på tlf: 71 69 23 10 eller direkte til ringlede.

Du kan ta ut prøvene sjøl, men da vil vi gjerne ha beskjed i god tid. Jordprøvebor kan du låne av oss, eventuelt fra landbrukskontoret eller felleskjøpet. Vi ser helst at nrummer på skiftene følger gammelt opplegg, så bruk siste gjødslingsplan som utgangspunkt. Det er ikke krav om nye prøver på alle skifter, men ingen prøver kan være eldre enn 8 år. Vi kan organisere innsending og hjelpe til med utfylling av skjema. Vi tar nye prøver på ny jord og der det er interessant med nye tall på jord som allerede er kartlagt. Våre takster for jobben er: Oppmøte: 400 kr , pr prøve: 40 kr + mva. Jordprøveanalysene blir fakturert fra laboratoriet og koster 130 kr +mva pr analyse for grunnpakke og 65 kr i tillegg der en trenger KHNO3. Utarbeiding av gjødslingsplan. 600 kr for individuell plan, 300 kr for gruppeplan. Vi vil kontakte deg og avtale dato for besøk.

Aukra Nerbø Tormod Starheim Håvard Starheim Sturle Starheim Sølve Nilsen Kari Thingstad Randi Aure Ersnes Odd Arild Gjerdevik Ingvar Jøsøy Henny O & Augustinus Lesund Torbjørn Nord Bente Lie John-Bjarne Mæle Ole Saltrø Olav Skogset Kristen Einar Ulfsnes Jon Olav Vean Ivar Moltubakk Anne/Sigbjørn Width Marit Aasen Hans Erik Fugelsnes Kolbjørn Averøy Berge Trine Starheim Terje Bergem Øystein Dyrset Jon Folland Inge Folland Magnhild Mork Harald Smenes Asmund Smenes Jan Peder Vebenstad Jan Magne Aae Bente Anita Aae Magne

Eide Halås Randi Alice Iversen Kent Lindseth Gunnar R Stølan Øivind Sylte Peder Ugelstad Kolbjørn Vassgård Synnøve Fræna Tøsse Per Magne Farstad Roald Dale Arvid Gule Arne Stavik Stein Harald Berget Arnt Morten Berget Jan Tore Bruun Odd Helge Eidem Ola Farstad Anders I Farstad Bjørn Jostein Farstad Bjørn Olav Farstad Hans Inge Farstad Jan Finn Gjendem Odd Arild Godø Åsgeir Haukås Inger Hoem Arnfinn Hoem Mathias Hoemsnes Inge Holen Tor Einar Karlsvik Andreas Kolmanskog Magne Kvammen Elling Moen Bent K Nøsen Håvard og Kristin Nøsen Ole Per Naas Mary Ann Samuelsen Pedersen Kåre Samuelsen Vidar

Skarseth Jan Petter Stavik Jan Kåre Sylte Steinar Gjemnes Astad Magne Roy Undlien Kim Andre Vulvik Thor Aandal Egil Aspaas Jon Dønheim Peder Grindvoll Sissel og Jon Anders Stokke Kolbjørn Søvik Halvard Thoresen Pål Berge Eivind Dahlen Asbjørn Grønset Knut Grønset Peggy M Harstad Jørn Hyllnes Gunnar og May Britt Høyning Kenneth Sjømæling Nils Jørgen Skar Trond Sletnes Øyvind Storvik Knut Sæther Per og Eli Tornes Svein Bjørn Åndal Reidar Midsund Tangen Aina Kirkeland Opstad Norveig Molde Asphol Asbjørn Asphol Hjørdis Berg Jon Einar Bolsø Leif Erik Hatlen Halvard

3


Romuld Kjell Ivar Solli Øystein Vassgård Vegard Norddal AndersenLiv Turid Berdal Per Magnus Brenna & Linge Signe & N.E. Fuglem Jan Ole Nerhus Terje Rem Svein Ove Ruset Bjørn I. Sandnes Arne Selboskar Lars Jarle Uri Kjetil Valdal Asgeir Døving Stein Harald Relling Gudmund Skuset Magne Stenvåg Petter Sæter Roar Veiberg Jan Trygve Rauma Moen Per Ove Reistad Edmund Skjelbostad Ole Thorstensen Jan Rune Øverbø Anders Skodje Berg Petra Smøla Gjøstøl Nils Sigurd Halse Per Holmen Alf Jostein Holmen Berit & Einar Kanestrøm Asbjørg Kuløy Ingrid & Tore Kvammen Alf Egil Lervik Olav Birger Rødahl Asbjørn Solheim Jorna & Odd Harald Torske Elsa Vikan Odd Stordal Hove Torbjørn Langhaug Karl O. Øvrebust Johan B. Stranda Furset Lars H. Gjerde Oddvar Gjerde Per Kristian Opsvik Narve

Røyr Olav Sørheim Kjell Arne Tunold Henry Vågsæter Per Magne Westerås Arnfinn Sunndal Auestad Oddgeir Bakk Esben Berg Erik Bjørbekk Endre Bjørbekk Jon L Bjørnhjell Ole Magne Brandvold Andreas Hansen Børseth Daniel Børseth Ivar Asbjørn Dalsbø Lars Drøpping Arne Eilertsen Johan Engskar Geir Vidar Erstad Jon Flatvad Knut og Rita D Sneva ingunn Fahle Fredrik Forseth Anders Furu Gunnar Olav Furu Lars A. Furu Lars L. Gikling Geir Asbjørn Gikling-Bjørnå Oddveig Gravem Asbjørn Grødal Ivar Hagen Halvard G. Hammer Magne Heggset Elin Hoven Hjellmo Marit Hoel Gunnar Rekdal Husby Per Steinar Høgstad Anders Høgstad Tore Kamsvåg Anders Holmen Klingøy Lars Kristiansen Lars Gunnar Lillebråten Sigrid Melkild Lars Olav Mo Einar Mo Steinar Musgjerd Jens Nausthaug Per Arne Nedal Anders Nes samdrift v/Hallvard Nes Nes Samdrift vPer Aasprang Nisja Stein Kåre Nordvik Jon J Opdøl Endre Ottem Håvar Reiten John Inge Rolandsen Øystein

Sandnes Jon Magne Bugge Seljebø Lars M Settemsdal Karstein Singsdal Jørgen Inge Snøva Erling Stave Svein Stråbø Anders Svisdal Pål Sæsbøe Ola Dag Torske Erik L Ulvund Marvin Kåre Ulvund Nils T Valset Asbjørn Vike Ola Virum Lars Erik Øien samdrift v/Smistad Dagmund Øksendal samdrift v/Sjøholt Ole Petter Ørsund Tove Aaram Anders Aaram Gunnar Sykkylven Brunstad Oddbjørn Fauske Jens Petter Fet Ole Jostein Rausand Thor-Arne Brunstad Riksheim Karsten A Solberg Gunn Tandstad Tore Welle Kåre Fausk Jens Petter Midtgård Torbjørg & Svein Alnes Sindre Aurdal Asbjørnsen Olav Hatlestad Hans Jakob Overå Kjetil Velle Odd Vestnes Sætre Geir Bådal Nette Elise Eidhamar Leidulf Folden Håvard Lien Arnfinn Ottar Neraas Anders Rekdal Willy Sellereite Johanne/Erlend Skavnes Anders Skjegstad Nils E Sætre Erling Villa Berit Øverås Søren Johan Ørskog BøeKnut Ivar Muri Jon Oskar Valbø Magne

4


Noen linjer fra en ”fersking” Tekst Arnar Lyche

Jeg ble ansatt som ny rådgiver i Landbruk Nordvest med kontorsted Elnesvågen fra 1. august. De siste 10 årene har jeg arbeidet i Gjemnes kommune som jordbrukssjef og i 6 år før det var jeg ringleder i Rauma og Vestnes forsøksring. Derfor er rollen som landbruksrådgiver ikke helt ny for meg og jeg har forholdsvis godt kjennskap til irrgangene i byråkratiet. Mitt håp og ønske nå ved starten av mitt ansettelsesforhold i Landbruk Nordvest, er at medlemmene ønsker å benytte seg av mine erfaringer/kunnskaper og at jeg kan gjøre god nytte for meg. Selv om landbruket hele tiden står overfor mange utfordringer, har jeg god tro både på gårdbrukerne og næringen generelt. Det er så mye dyktighet, arbeidsevne og endringsvilje blant bøndene, og mat må vi ha! Selvsagt må det fortsatt kjempes hardt for å bedre bondens

økonomiske kår, og jeg ser faren i at mange enkeltgårdbrukere tar på seg for mye arbeid og investerer for mye i kampen for å tilpasse seg markedskreftene. Arbeidsdagene kan bli for lange og gjeldsbyrden i tyngste laget. Jeg tror det er viktig å stimulere individualiteten i norsk landbruk. Vi må dyrke mangfoldet og ikke tenke for ensidig og standardisert. Det som er riktig for den ene er ikke nødvendigvis riktig for den andre. Jeg antar at gårdbrukerne utgjør et snitt av befolkningen for øvrig – som kjent er vi mennesker forskjellige med ulike lyster og behov! Derfor er det svært viktig at vi rådgivere har dette som et grunnleggende utgangspunkt i vårt daglige virke. Dette var noen generelle betraktninger fra meg. Satser på at vi blir bedre kjent etter hvert!

Redaktøren vil ønskje dykk alle ein fin haust med dette diktet av Herman Wildenwey.

SAMHOLD

Så var det bonden med en sønneflokk Som aldri sams om noe kunde være. Han bad dem huske, det er styrke nok

Å holde saman, det bør alle lære.

Han la en hel del kjepper i en bunt. ”Brekk buntenn av”, tok faren så til mæle. De brakk og bendte til det rent gikk rundt,

men kjeppene var stadig like hele.

Så løste han dem og tok tén for tén og rakte guttene og bad dem brekke.

Og det var lett da de tok én for én, Og hele bunten var det fort å knekke.

”Med samhold har det seg på samme sett”,

sa faren! ”Husk nu hvori styrken stikker. Husk, én for én kan alle knekkes lett,

Men er det samhold, er hver enkelt sikker”.

5


Maskinførarkurs

Tilbod om maskinførarkurs til aktuelle interesserte. Tidspunkt:22.- 25. oktober. Kursstad: Skarstua i Fræna (overnatting i hytter mogleg). Kurset dekker teoridelen for å kunne få maskinførarbevis for masseforflyttingsmaskinar. Fagleg ansvarleg er Kristiandsand Truckopplæring. Alle som fører masseforflyttingsmaskinar over 20,4 hk ( til dømes gravemaskinar ) må ha dette beviset. Dette gjeld også for landbruket. Det vil vere mogleg å avlegge praktisk køyreeksamen på kurset dersom ein har minimum 40 timar dokumentert praksis. Kurset går over 40 timar og blir arrangert over fire dagar (torsdag kveld, fredag, laurdag og søndag). Kurspris: 5.500 kr. inkl kaffe og middag alle dager. Vi må ha minimum 10 deltakarar. Ta kontakt med Gerd Gunnerød på telefon 909 98 479 for nærare informasjon og påmelding innan 1. oktober. Landbruk Nordvest vil arrangere maskinførarkurs der det melder seg nok interesserte. Ta kontakt med oss om du er interessert.

6


Ally og Roundup i høst Tekst og foto: Olav Inge Edvardsen

Dette er særlig viktig på beite, hvor enkelte middel (f.eks MCPA) har 21 dager. Tidlig høstsprøyting på store rosetter September er en høgaktuell sprøytemåned. Mange har fått gode avlinger i hus og gjenveksten er bare et ”problem”. Høymola har store bladrosetter, men bør ikke ha satt for mye stengel. Når frøsetting har starta, begynner transporten i plantene å gå fra rota og oppover til frøa. Ally-virkninga blir da dårligere enn når blada sender Ally nedover til røttene, som da tørker inn og dør. Ikke korndose! Alle ugrasmiddel stagnerer veksten av graset. Ally har hatt rykte på seg å være av de mest stagnerende, men min klare oppfatning er at dette ikke er tilfelle hvis du bruker korrekt dosering. Mange har imidlertid brukt korn-dose som står på etiketten, og den er alt for høg! Sprøyt før oktober Ally er det ugrasmidlet som fungerer best ved låge temperaturer, og mange har brukt Ally langt ut i oktober med godt resultat. Vi anbefaler imidlertid at sprøytinga bør skje før oktober. Da får graset mer tid til å forberede seg på kommende vinter med minst mulig stress. Ally er også sannsynligvis det ugrasmidlet som har minst mulig helserisiko. Dette gjør at midlet er i laveste avgiftsklasse (1), og prisen blir deretter. Samtidig blir Ally mye brukt i korn, og har dermed en helt anna prissetting enn de tidligere ”spesialiserte høymolemidla”, som fortsatt er på markedet. Ikke noe negativt med Ally? 1. Vekststagnasjon (ut over vanlig for andre

midler) på graset har jeg så godt som avvist ved korrekte doser i henhold til tilleggsetikett.

2. Ensidig bruk av lågdosemiddel (ikke bare for Ally) kan føre til resistensutvikling. Dette gjelder imidlertid særlig i korn, hvor det sprøytes langt hyppigere enn i gras.

3. Ally har lang nedbrytingstid i jord. Dette gjelder først og fremst i korn, hvor det sprøytes på ”nyspirt korn i svart åker” (mye av midlet treffer jorda). I gras sprøytes det ikke på svart jord (ikke godkjent i gjenlegg), og dosene som brukes er langt lågere enn i korn.

Tida er inne for å gjøre grep mot ugraset. Ally og Roundup er effektive medhjelpere, enten hver for seg eller sammen.

Off-label godkjennig med tilleggsetikett Den som har skrevet under på egenerklærings-skjema, og fått utdelt tilleggsetikett (som er forskjellig fra den som står på standard etikett), kan bruke lågdosemidlet Ally i eng og beite. Dette får medlemmer ordna hos oss om de mangler det. Billig supermiddel Ally tar knekken på ”alle” problemugrasa våre ved rett bruk. Til alt overmål til en svært låg dekarpris (Kr. 5-9 pr. dekar). Har du mye problemugras som hundekjeks (og byhøymole), så bør du tilsette klebemiddel (0,5 dl. pr. 100 liter), og bruke maks anbefalte Ally-dose. Ally er tøff mot kløver, men kløver er det som regel lite av i eldre eng og beite. Noen mener imidlertid å ha hatt god erfaring med å sprøyte i litt høgt gras (kløveren blir mindre eksponert for Ally)? 7 dager behandlingsfrist Et pluss med Ally, er at behandlingsfristen (tid fra sprøyting til høsting) er på bare 7 dager.

Høymola blir etter kvart rødfarga av Ally. Dette kan ta tid, men virkninga uteblir ikkje om du har gjort alt rett. Her er det sprøyta på for seint stadium. Høymola har klart å sette frø, og den kan overleve behandlinga. Sprøyt når høymola har store rosetter, men ikkje satt særlig stengel

7


4. Ally virker seint! Mange tror ikke at Ally har hatt virkning, men dette tar bare litt tid.. Ugraset blir etter kvart rødlig og tørker inn.

5. Tøff mot kløver! Dette er (som tidligere nevnt) eneste negative egenskap med Ally. Men, dette er imidlertid ikke spesielt med Ally, men noe den deler med de fleste andre ugrasmiddel.

Brakking med Roundup Høsten er rette tid for brakking med Roundup (glyfosat-preparat). Slik kvitter du deg med problematisk rotugras som skaper problem i gjenlegg, og ikke minst i engåra. Ugraset dør og visner ned i løpet av høsten. Rotnettet smuldrer opp i løpet av vinter og tidlig vår, slik at all armering i jorda forsvinner. Dette legger til rette for redusert jordarbeiding med enkelt utstyr tidlig vår. Brakkinga gjør også at du lettere får til god pløying, og sjøl om ikke pløyinga blir ideell, kan sluttresultatet allikevel bli godt (fordi rotugraset er dødt). Sprøyt gjenlegget! MEN: etter enkel jordarbeiding og såing er du ikke kvitt ugrasproblemet selv om du har brakka. Rotugraset er borte, men dette har i generasjoner produsert millioner av frø som nå starter kappløpet med frøa som du har sådd. Du må med andre ord sprøyte gjenlegget hvis du vil ha minst mulig ugras i engåra. Mange unnlater å sprøyte gjenlegget fordi ”det var så lite ugras”. Men, etter en og to slåtter er enga full av f.eks høymole og anna rotugras…

Brakking og dosering Mange har erfart at rotugras, som høymole, krypsoleie, marikåpe, hundekjeks m. fl. har overlevd brakkinga med Roundup (særlig hvis du har brukt 0,4- 0,5 dl pr. dekar). Ved å bruke Ally sammen med Roundup, kan du imidlertid bruke ovennevnte dose med Roundup (og lågere under gode forhold), og i sum få ei billigere og bedre brakking. Det eneste rotugraset som Ally ikke har effekt på er kveke (og andre grasugras), men disse er følsomme for glyfosat-preparat. 1 dl. Roundup koster i dag ca. Kr. 9,- (max-dosering med Roundup er 8 dl./dekar). Med andre ord: Max dekar-dose med Ally i eng og beite koster det samme som 1 dl. Roundup i dag Lykke til i gras– og ugraskampen!

Når du brakker, unngår du dette, med at rotugras utkonkurerer de små grasspirene. Brakking er særlig aktuelt (=obligatorisk) ved redusert jordarbeiding og lite vellykka pløying

8


I mange sauebesetningar er det ein velkjend situasjon at ein god del av lamma ved sanking om hausten ikkje er slaktemodne. Eit godt haustbeite til desse lamma kan verke sterkt inn på slakteoppgjeret for sauebonden. Snarast råd etter sanking bør ein sortere dyra. Slaktemodne lam bør sendast på slakteriet jo før jo heller. Vaksne dyr greier seg fint på skrint beite utover hausten. Mange stader er det vanleg at vaksne avlsdyr går på utmarksbeite/dårleg kulturbeite heilt fram til fjøssetting seinhaustes. Ikkje slaktemodne lam og livlamma bør derimot få det beste beite på garden.

Eng som beite Mykje av enga på sauebruk er av heller dårleg kvalitet av ulike årsaker. Vårbeiting, gjerne kombinert med ein eller to slåttar, og tilslutt haustbeiting, fører ofte til at kulturgrasartane, og då særleg timotei, går ut etter kort tid. Ugras kjem inn i staden. Ei slik ugrasfull eng er ikkje noko godt haustbeite for lamma. Tidlegare forsøk har synt ein mykje større tilvekst hos lam som har gått på ny eng i høve til gamal eng. På bruk der det ofte vert beita mykje er det viktig å nytte eng-/beitefrøblandingar som inneheld arter/sorter som tåler eit slikt driftsopplegg. Engrapp, engkvein, raigras og kløver(kvitkløver) er alle arter som ein bør ha med i slike frøblandingar. Sjølvom timotei ikkje tåler intensiv beiting er han med i frøblandingane for å sikre vinterfôr av høg kvalitet. Timotei er sannsynlegvis den grasarten som dyra liker best. Hundegras er eit bladgras som skulle egne seg godt som beitegras.

Haustbeite til lam Tekst Harald Gjedrem

I haust vil Landbruk Nordvest ha eit forsøk på Hellesylt der ein vil registrere tilveksten på lam som går på rein hundegraseng samanlikna med lam som går på tradisjonell eng der timotei og engsvingel er dominerande grasartar. Kulturbeite I vårt distrikt er det vanleg med haustbeiting av enga der ein driv med sau. I andre deler av landet utgjer kulturbeite ein vesentleg del av haustbeite til beitedyra. Også her er det avgjerande at ein har eit plantedekke som er smakeleg og næringsrikt. Tidleg beiteslepp om våren, kombinert med høveleg beitepress/beitepussing utover sommaren, og rett gjødsling og ugraskamp, er avgjerande for å få eit godt haustbeite på slike permanente beite. Andre beitevekstar Eit alternativ til å beite enga sterkt om hausten er å nytte ein del av arealet til grønfôr, t.d. raigras eller fôrraps. Det er avgjerande ved eit slikt opplegg at dyra i tillegg til å beite grønfôr også får fri tilgang på vanleg grasbeite, gjerne gamal eng. Dette gjeld særleg der ein dyrker fôrraps. Eldre forsøk/registreringar frå Andøy(Vesterålen) viste at lam som gjekk på rapsbeite kombinert med gamal eng hadde mykje større tilvekst enn lam som berre gjekk på gamal eng. For å unngå feittrekk på lamma var det viktig at dei ikkje gjekk for lenge på slikt næringsrikt haustbeite. Straks dei var slaktemodne vart dei sendt på slakteriet. Ein fordel med slike eittårige beitevekstar er at intensiv beiting utover hausten ikkje har noko å seie for seinare år då desse må fornyast kvart år. Dessutan vil beitepresset på nyenga verte mindre. Gamal eng som ein vil brakke med t.d. glyfosat før jordarbeiding og såing av grønfor,

9


kan ein gjerne vårbeite først. Både raigras og forraps treng forholdsvis kort veksttid frå såing til hausting/beiting. Næringsinnhaldet i raigras går sterkt ned etter skyting. Difor må ein velge sortar som ikkje skyt i såingsåret, d.v.s. italiensk raigras(vintereittårig). Dette set lite strå i attleggsåret og veksten held seg langt utover hausten. Italiensk raigras egner seg dårleg til ensilering p.g.a. lågt tørrstoffinnhald. Westerwoldsk raigras,derimot, skyt etter ca. 60 døgn, og kan då ensilerast. Gjødsling Skal lamma oppnå vekstauke på haustbeite må beitevekstane vere proteinrike. M.a.o. må tilgangen på N for beiteplantene ver

tilstrekkeleg. Forsøk har vis at beiting på ugødsla eng kan gje auke i feitt på lamma men minking av kroppsvekt! Ei høveleg N-gjødsling etter t.d. andreslått der ein skal haustbeite lamma kan vere om lag 3 kg N/daa. Dette tilsvarer knapt 20 kg kalksalpeter eller 12 kg OPTI-KAS pr. daa. Dersom næringstilstanden i jorda tilseier det , kan det vere naudsynt å bruke fullgjødsel, t.d. 12 kg 25-2-6. Gjødslinga tidlegare i sesongen/innhald av kløver i enga må ein også ta omsyn til når ein skal gjødsle slikt haustbeite. Ein bør tilføre gjødsla ikkje seinare enn tre veker før beitinga tek til.

10


Nyttige pløyedager Tekst Gerd Gunnerød, etter manus av Kjell Mangerud

Plogen skal legge grunnlaget for såbed, molde ned planterester, samt regulere ugras. Redskapene må stilles inn riktig i forhold til oppgavene.

I løpet av 3 dager var over 50 gardbrukere og 16 elevar frå naturbrukslinja på Gjermundnes på pløyekurs i regi av Landbruk Nordvest. Instruktør Kjell Mangerud engasjerte virkelig de frammøtte mens han innvidde dem i plogens hemmeligheter Alle dagene startet med en teoretisk gjenomgang av pløying og plog. Her fikk vi presentert grunnprinsippene for første gang. Grunnprinsippene og innstillingene en må gjøre ble ordnet etter elimineringsmetoden. Dvs. at en må ta en ting om gangen. Innstillingene ble gjentatt og prøvd ut i praksis flere ganger senere på dagen. Repetisjonens makt gjorde at alle fikk dette inn, og ”aha-opplevelsene” sto etter hvert i kø hos alle som hadde pløyd før.

”Er det derfor den andre velta ikke har lagt seg riktig når jeg pløyer?, eller ”Det er forklaringen på att tredje hver velte er grønn i kanten ja!”, var ofte hørte kommentarer ute på jordet. Etter teoritimen gikk Mangerud gjennom de innstillingene en kan, og skal, gjøre før en kjører ut på jordet. Dette omfattet både teigplog og vendeplog. Her fikk vi vite når slitedelene skal skiftes ut. Alle 3 dagene brukte vi plogen på garden der vi var som demonstrasjonsplog både for innstilling og bruk. Folk hadde med seg egne ploger som de etter leksjonen grunninnstilte sjøl, før vi hjalp til med innstillinga på jordet. Til sammen stilte vi, sammen med gardbrukerne inn 14 ploger i løpet av de tre dagene. En stor takk til feltverter som stilte arealer til disposisjon. Takk til alle som deltok både med og uten plog. Her kommer et utdrag av teori - gjennomgangen til Kjell Mangerud. Innstilling av plog – pløyetips Plogens oppgaver: • Legge grunnlag for såbedet, dvs å lage en

jevn pløgsle. Ei ujamn pløgsle gir ulik opptørking og ulik porøsitet i jorda slik at såkorn/frø ikke får lik sådybde og spireforhold.

• Skjære eller rive over røtter, med rulleskjær, forploger og skjær.

• Begrave grønne plantedeler (ugras og underkultur)

• Begrave planterester (sjukdomssmitte) • Molde ned husdyrgjødsel • Løse opp tidligere kjøreskader • Øke mineraliseringa. Innstilling av traktor Avstanden mellom innsiden på dekkene bak må tilpasses plogen slik at en får samme bredde på første fåra som de andre. Dvs at avstand mellom bakhjula (målt nede på dekkene) skal være tre ganger fårbredda+ 2-12 cm. På 14” plog vil det si ca 35 cm x 3 = ca 105 cm (+ 2-12 cm). Akseptabel bredde mellom bakhjula bør da være mellom 107-119 cm. Fordi traktoren prøver å beite seg inntil land må hjulavstand foran være 2-5 cm større en bak.

Kjell Mangerud i aksjon under pløyedagen i Aure.

Ivrige bønder og skoleelever på pløyedagen på Gjermundnes.

11


Har en breie dekk(540-600-650) som ”gnager” ned fårkanten bør avstand mellom framhjula være 15-20 større framme. Dekktrykket må være likt i alle hjul og så lavt som tilrådelig ut fra hva dekket tåler. Dragakselen må være lang nok. Forlengelsen av trekkstengene skal møtes omtrent ved framakselen. Dette gir plogen mer stabil gange sideveis. Det er spesielt viktig når en har varierende sidehelling. Toppstanga skal ikke ha for stor helling. Er den for bratt ned bakover er det fare for at plogen løftes og pløyedybden reduseres. Er den bratt oppover vil plogen søke nedover. En slak helling opp bakover når plogen står i bakken er passe. For vendeploger må ofte helling bak- og oppover være bratt for få nok høyde til å vende. Bruk fast toppstag. Hurtigkoblingsrammer for redskap skal ikke brukes på plog da trekkstengene vil bli for parallelle og toppstangas helling blir feil. Sjekk at plogen ikke er skakk. Avstanden A2 skal være lik avstanden B2 osv. Muttrene på veltefjølstrevene kan ha løsnet slik at avstanden ikke er lik. Er A2 for eksempel mindre en B2 vil midterste velte bli lagt mer over å gi for god plass for siste velte som vil legge seg ”dypt”. Hvis en ikke har eliminert slike feil før en begynner å pløye er det mye verre å finne ut hva som egentlig er galt. Innstilling av plogen før du drar på jordet 1. Tilpass plog og traktor 2. Kontroller at plogen ikke er skjev 3. Sjekk avstanden mellom innsiden av

dekkene 4. Still alle rulleknivene like langt fra spissen,

1-2 cm fra, ca halv dybde 5. Still alle forplogene like høgt over brøstet,

ca 5 cm mindre enn pløyedybden Når det gjelder valg av skummeutstyr var Mangerud klar: ” Skumfjøler er noe ræl! Skal en få til tilfredsstillende pløglse på voll

Skumfjøla skraper av feil del av velta. Ubrukelig på voll (grasmark) og stivere jord.

Ingen og/eller for lite skumming

For mye skumming. Glipper i pløgsla. Lys slipper til.

Forplogen (og skumskjæret) gir riktig skumming.

Utstyr til plog ovenfra og ned: Skumfjøl, forplog, skjærkniv og takket skiveristel I midten til høgre er deltakerne på markdagen i Aure i ferd med å stille inn plogen før de drar ut på jordet.

12


(grasmark) så er det bare forploger som duger!” Dette fordi plogen skal begrave grønne plantedeler og lukke pløgsla godt. Etter ei skummefjøl gror det raskt opp igjen ugras mellom veltene. Innstilling av plogen på jordet Når en har stilt inn alt likt før en drar ut på jordet er det bare 4 faktorer en behøver å forholde seg til når en skal få plogen til å gå. Det er disse fire faktorene som utgjør elimineringsmetoden: 1. Still riktig dybde med dybdehjulet. 2. Still riktig bredde på første velta. Her er det

en fordel med hydraulisk beitesylinder. 3. Still avvatringsstaget slik at åsene står

vinkelrett på bakken 4. Still toppstangas lengde slik at veltene er

like store. Plogkroppen skal være parallell med bakken

5. Gjenta 1 – 4

Plogåsene skal være vinkelrett på bakken.

Plogkroppen skal være parallell med bakken.

Frå markdagen hos Erik Olufsen i Aure.

13


Innstilling av vendeplogen før en drar på jordet 1. Tilpass plog og traktor. 2. Sjekk avstanden mellom innsiden av

dekkene 3. Sjekk lufttrykk, likt i høgre og venstre

hjulpar 4. Sjekk med en snor at plogen vender likt

høgre og venstre. Viktig at traktoren står på plant underlag.

5. Still alle rulleknivene like langt fra spissen, 1-2 cm innenfor ca halv dybde

6. Still alle forplogene like høgt over brøstet, ca 5 cm mindre enn pløyedybden

7. Grunnstill dybdehjulet, like lange anslag

Innstilling av vendeplogen på jordet 1. Still riktig og lik dybde. Kontroller foran

og etter traktoren 2. Still riktig bredde på første velta 3. Still anslag for vending slik at åsene står

vinkelrett på bakken 4. Still toppstangas lengde slik at veltene er

like store 5. Gjenta 1 – 4 6. Juster om nødvendig avvatringa

Legge grunnlag for såbedet

Jamnbreie og jamnstore velter gir jamnt såbed

Skiveristelen må stå likt på alle kroppeneSkjev plog? Veltefjølstrever ?

Ulikt stilt skummeutstyr


For kort toppstang

For langt avvatringsstang (stopper for vending)

For smal eller for brei første får


Spesielt for vendeplogUlikt lufttrykk i bakhjul

Ulik vending (avvatring)

Ulik dybde H - V

Bilder til høgre frå pløyedagen på Gjermundnes

14


To kjepphester og et godt tips Oppsummering av pløyedagene

Tekst Sverre Heggset

Kjell Mangerud hadde noen kjepphester vi skal ta med oss fra kurset.

Hydrauliske toppstag og trekantkoblinger Han (og alle andre pløyeinstruktører) mener at hydrauliske toppstag og trekantkoblinger ikke fungerer til plogen. Hydrauliske toppstag vil gjerne sige litt og i tillegg er ikke impulsen så direkte som med fast toppstag. Trekant kan fungere så lenge trekkstengene får rett vinkling og ikke blir for paralelle, MEN!,- det blir flere koblingsledd med mer eller mindre slark. Dette er faktisk nok til at plogen blir ustyrlig. Sjøl dårlig tiltrukne bolter på sjølve plogåsene kan gi slark nok til at plogen blir lei å stille perfekt. Manglende rustbeskyttelse En annen standardsynd som nesten alle bedriver er å sette bort plogen uten rustbeskyttelse av ei blank veltefjøl. Resultatet blir rust på fjøla som ikke bare er løsrust men også porer i herdastålet du aldri blir kvitt. Derfor er ikke to drag i grusjord nok til å få plogfjøla glatt igjen. Den ser blank ut men er stadig porete. Dermed suger den klebrig jord fast og du har en plog som kleber. Se bildene side 12, der ser vi typisk rusten vendeplog på ene bildet og vi ser resultatet av å

pløye med rusten fjøl på treskjærsplogen som er full av jord. Ser du nærmere på bildet med rusten vendeplog vil du legge merke til at veltene bak plogen er hakkete og fulle av grønt gras mens draga før siste pløying er fine og svarte og med jamn velting. Dette viser hvordan to ploger lager totalt ulikt resultat i samme jord og med ellers god innstilling. Det er rusta som er forskjellen! Vi burde kjøpt stripefjølploger eller plastfjølploger på vår fuktige og klebende jord, men har vi standard veltefjøl så vinner vi mye på å holde den blank og glatt. Anbefalt smøremiddel er tynntektyl av den typen som sprutes inn i kanalene. Rett bredde på 1. velta Et triks for å finne rette bredda på 1. velta er også verd å ta med. Siden vi bruker breie dekk som bryter mot landsida blir det vanskelig å måle mellom traktor og plog. Derfor måles rett bredde ut fra fint skåret kant foran traktoren., ( 14” f.eks 35 cm). Rette bredda markeres med å sette ned en pinne, fastnøkkel ,eller lignende. Deretter pløyer du fram til markeringa treffer rulleskjæret på 1. plogkroppen. Nå ser du om rulleskjæret treffer markeringa eller bommer sideveis. Øverste bildet side 13 viser en fastnøkkel som rulleskjæret bommer på. Her må det finjusteres!

Når du skal sjekke om plogen er oppvatra skal du gå langt bak og sikte

15


16


Sjukdomsavløysing,litt om regelverk Tekst Turid Leirvoll Øverås

Den store skrekken for alle som har ansvar for dyr, er den dagen ein ikkje er i stand til å stå opp og gå i fjøset.

I førre nummer av Ringreven hadde vi ein artikkel om landbruksvikarordninga etter at landbrukstenestene no har fått ansvaret for denne. Det blir understreka at dersom ordninga skal fungere slik at vi skal greie å ha ein god beredskap, må vi sørgje for at det er oppdrag og sysselsetting til dei vi tilsett. Vi vil her ta for oss litt meir i detalj korleis regelverket for sjukdomsavløysing er. Det er i prinsippet dei same vilkåra enten det blir bruka landbruksvikar (LV) eller ein anna avløysar til avløysing under sjukdom. Forskjellen på ein LV og ein ”vanleg” avløysar er at LV har ein avtale om beredskap og at landbrukstenestene får eit tilskot frå staten til å halde den beredskapen. Brukar skal ikkje betale meir enn han får i tilskott pr. dag. Derfor må vi ha tilsett bestemte personar. Dersom LV er oppteken kan det avtalast at det blir nytta ein anna avløysar til oppdraget, også her til LV-pris. Også for samdrifter Alle brukarar med rett til avløysartilskot for husdyr har rett på tilskot til sjukdomsavløysing. Det krevst ikkje medlemskap i landbruks-teneste eller avløysarlag. Det gjeld og medlemmer i samdrift. Grunnvilkåra for å ha rett til tilskot: Søkjar (brukar) må: − vere sjukmeldt frå bruket. (Ikkje

eigenmelding) − ha næringsinntekt frå bruket minimum 1/2 G − ikkje motta meir enn 75% attføring-,

rehabilitering- eller uførepensjon

− vere sjukmeldt ut over evt. ytingar for medisinsk rehabilitering osv

− må vere under 70 år

For å få dekka utgifter krevst det dokumenterte lønnsutgifter og at det blir søkt om tilskot. Alle tilsette avløysarar og LV kan vere sjukdomsavløysar. Avløysaren kan ikkje ha næringsinntekt frå bruket Medlemmer i samdrifter skal vere særleg merksame på dette. Dersom ein av meddrivarane i ei samdrift blir sjukmeldt kan ikkje den andre vere sjukdomsavløysar som gjev grunnlag for tilskot. Det gjeld og ektefelle eller sambuar til ein som har næringsinntekt frå bruket. Krav til avløysaren − Avløysaren må vere fylt 16 år − Avløysaren kan ikkje ha næringsinntekt frå

føretaket − Avløysaren kan ikkje vere ektefelle/

sambuar med ein som har næringsinntekt frå føretaket

Følgjande tilfelle gjev rett til tilskott til leige av sjukdomsavløysar − Eigen sjukdom − Følgje av sjuke barn under 12 år eller

funksjonshemma barn under 16 år, til sjukehus eller liknande

− Svangerskap, fødsel − Adopsjon av barn under 15 år − Dødsfall, der brukar døyr Svangerskap og fødselspermisjon Den som søkjer må ha vore i arbeid på bruket i minst 6 av dei siste 10 månadane før fødselen.

Ved bruk av landbruksvikar under sjukdom, betaler du pr dag det samme som den dagsatsen du får i tilskott.

Er du medlem i samdrift må du leige ein avløysar eller bruke landbruksvikar for å ha nytte av tilskott til sjukdomsavløysing.

Alle husdyrbrukarar har lik rett til tilskot til sjukdomsavløysar og til å bruke andbruksvikar. et krevst ikkje medlemskap i landbruks-teneste eller avløysarlag.

17


For nyetablerte kan det gjevast dispensasjon få dette kravet. Svangerskapspengar utløyser også ein rett til tilskot til avløysar under svangerskapet. Denne perioden går ikkje inn i foreldrepermisjonen. Den av foreldra som får utbetalt foreldrepengar for søknadsperioden, kan få tilskott. Permisjonen skal takast samanhengande i enten 44 (100%) eller 54 veker (80%). Dette skal avtalst på førehand. Faren kan i tillegg få tilskot til avløysing i 14 dagar i samband med fødselen. Det er viktig at ordninga omkring svangerskap og fødselspermisjon blir avtala på førehand. Meir detaljert informasjon får du ved å venda deg til landbrukskontoret i kommunen eller til landbrukstenester/avløysarlaget ditt. Så var det papirarbeidet Vi i Landbruk Nordvest hjelper deg å berekne kostnadene i høve det du kan forvente å få i tilskott. Ta kontakt med oss så tidleg som råd i

sjukmeldingsperioden. Er det snakk om svangerskap/fødsel må du og kontakte NAV og landbrukskontoret. Dokument du må ha − Sørg for å ha sjukmelding frå lege − Avløysaren må skrive timeliste − Både avløysar og brukar må skrive under på

timelista − Brukaren må fylle ut og skrive under på

søknadsskjema for tilskot − Frist for søknad er tre månader etter siste

dag som gjev rett til tilskot Du finn også informasjon på heimesida vår

www.landbruknordvest.no Telefon:

40467201 eller 46424400

2009 2010

Husdyr- og planteprodusenter dagsats, kr dagsats, kr

Maksimalt avløysartilskott ferie og fritid/ Maksimalt grunnlag for planteprodusenter

Maksimalt beløp

Maksimalt beløp

kr 5 000 – 12 000 378 400

kr 12 001 – 18 000 565 600

kr 18 001 – 24 000 757 800

kr 24 001 – 30 000 943 1 000

kr > 30 000 1130 1 200

Satsane i ordninga aukar fra 1. januar 2010. Maksimal dagsats au-kar fra kr 1130 til kr 1200, ei auke på 6,2 %. Tabellen viser maksi-malt tilskott pr. dag og pr. føretak for dei ulike intervalla av avløysar-tilskott ferie og fritid.

Alle dokument må vere utfylt, og all lønn må vere utbetalt, før søknad kan sen-dast inn. Ta kontakt med oss så tidleg som råd slik at vi får avtalt gangen i søknadspro-sessen. Ved lang tids sjukdom kan perioden delast slik at det kan søkast om delutbetalingar.

http://www.landbruknordvest.no

18


Fortørking av gras Verknad av strengbreidde på tørkefart og kvalitet av gras og surfôr. Tekst og foto: Olav Martin Synnes, Sunnmøre forsøksring, Norsk Landbruksrådgiving Sunnmøre

Kan endra handtering av grasstrengen gi raskare tørking, høgare innhald av tørrstoff og sukker i gras, og betre kvalitet i surfôr? Seks nye forsøk vart utførte i 2008. Både gras og surfor er analysert. I tillegg til vanlege fôrverdianalysar, er også vassløyselege karbohydrat, gjæringskvalitet og hygiene teke med.

Forsøka er utført i nært samarbeid med Bioforsk Midt-Noreg. Det «Brukarinitierte innovasjonsprosjektet» (BIP), skal vare i tre år, og er finansiert av Noregs forskingsråd, og Fondet for avgiftsmidlar. Sponsorar er Felleskjøpet Agri, Tine Meieriet Vest, Nortura BA og Addcon Nordic AS. Smal eller brei streng? Kva verknader har dette på tørkefart, fôrkvalitet og hygiene? Framgangsmåte- Forsøk A vart utført hos Leif Harbo, av Jæren forsøksring. Graset vart slått 22. mai kl 1230, og pressa dagen etter kl 1250. Avlingsnivået var 2400 kg rått gras pr. dekar. Tørkeforholda var gode. Dominerande grasartar var timotei,

engsvingel og raigras. Forsøk B vart utført hos Geir Longva og Anders Flem. Graset vart slått 2. juni kl 0915, og pressa dagen etter kl 1230. Avlingsnivået var 4200 kg rått gras pr. dekar. Det var svært gode tørkeforhold. Dominerande artar var timotei og engsvingel. Det var 7 % ugras. Forsøk C vart utført hos Steinar Røsvik på Vigra. Graset vart slått 25. juni kl. 1330, og pressa dagen etter kl. 1210. Avlingsnivået var 5400 kg rått gras pr. dekar. Dominerande artar var timotei og engsvingel. Det var 8 % ugras. Forsøk D vart utført hos Ola Magne Slyngstadli og Ove Jonny Hånes på Vatne. Graset vart slått 4. august kl 1410, og pressa dagen etter kl 1230. Avlingsnivået var 3500 kg rått gras. Tørkeforholda var gode første dagen. Deretter vart det småregn. Dominerande artar var timotei og engsvingel. Det var 5 % raudkløver. Forsøk E vart utført hos Per Gunnar Hjørungdal i Hjørungdal. Graset vart slått 19. august kl 1940, og pressa dagen etter kl 1500. Avlingsnivået var 1200 kg rått gras pr. dekar. Det var gode tørkeforhold. Dominerande artar var timotei, engsvingel, hundegras og strandrøyr. Forsøk F vart utført hos Atle Farstad, av Ytre Romsdal og Nordmøre forsøksring. Graset vart slått 23. august kl 1230, og pressa 25. august kl 1250. Avlingsnivået var 2400 kg pr. dekar. Det var gode tørkeforhold. Dominerande artar var timotei og engsvingel. Det var 10 % raudkløver. Forsøksledd: 1. Smal streng ca. 1,10 m, med

stengelhandtering 2. Brei streng, ca. 2,80 m, 2,5-3,0 m, utan

stengelhandtering I forsøk B, C og D vart det teke to prøver av kvart ledd ved 5 klokkeslett, totalt 20 prøver. I forsøk A og E vart det teke ut prøver ved 3 klokkeslett, totalt 12 prøver. I forsøk F vart det teke ut prøver ved 4 klokkeslett. I dette forsøket gjekk fortørkinga over to døger. Etter uttak av grasprøver, la ein vinn på å frakte

Smal eller brei streng? Kva verknader har dette på tørkefart, fôrkvalitet og hygiene? Ved bruk av frammontert samlerive unngår ein å køyre i grasstrengen. Dette vil minske risikoen for forureining med jord og smørsyresporar, samamlikna med bakmontert rive.

19


desse til tørkeskap raskast råd. Der reiseavstanden var lang, vart grasprøvene mellomlagra i kjøleskap før transport til tørkeskap. Prøvene vart tørka i skap ved 58grC i minst 48 timar, og deretter sende til Bioforsk Aust Løken for NIRS-analyse. Det gjekk ikkje

meir enn 1-4 timar frå prøveuttak til tørkeskap. Tørkefart Resultat frå tørrstoffmålingane i 2008 er vist i tabellane nedanfor.

Ledd 0 t 8 t 29t

1 Smal streng m handtering 19 29

2 Brei streng u handtering 18 34

Tabell 1.- Forsøk A, Jæren forsøksring. Fortørking med smal streng med stengelhandtering, og brei streng utan stengelhandtering, 22.-23. mai. Tala er prosent tørrstoff, i middel av to gjentak.

Tabell 2.- Forsøk B. Fortørking med smal streng med stengelhandtering, og brei streng utan stengelhandtering, 2.-3. juni 2008, på Longva.. Tala er prosent tørrstoff, i middel av to gjentak.

Tabell 3.- Forsøk C. Fortørking med smal streng med stengelhandtering og brei streng utan stengelhandtering, på Vigra 25.-26. juni. Tala er prosent tørrstoff, i middel av to gjentak.

Ledd 0 t 4,5 t 7,5 t 23,5 t 27,3 t

1 Smal streng m handtering 18 21 23 25 28

2 Brei streng u handtering 19 25 31 35 38

Ledd 0 t 3,3 t 8 t 18 t 22 t

1 Smal streng m handtering 21 25 25 29 33

2 Brei streng u handtering 21 26 30 32 36

Tabell 4.- Forsøk D. Fortørking med smal streng med stengelhandtering, og brei streng utan stengelhandtering, på Vatne 4.-5. august. Det kom lett nedbør etter 7 timar, og andre dagen. Tala er prosent tørrstoff, i middel av to gjentak.

Ledd 0 t 4 t 7 t 19 t 22 t 1 Smal streng m handtering 17 18 18 16 16 2 Brei streng u handtering 17 22 20 17 17

Tabell 5.- Forsøk E. Fortørking med smal streng med stengelhandtering og brei streng utan stengelhandtering, i Hjørungdal 19.-20. august. Tala er prosent tørrstoff, i middel av to gjentak.

Ledd 0 t 16 t 19 t

1 Smal streng m handtering 28 28 34

2 Brei streng u handtering 28 31 45

Tabell 6.- Forsøk F. Ytre Romsdal Nordmøre forsøksring. Fortørking med smal streng med stengelhandtering, og brei streng utan stengelhandtering. 23.-25. august. Tala er prosent tørrstoff i midel av to gjentak.

Ledd 0 t 8t 32t 48t

1 Smal streng m handtering 16 22 26 31

2 Brei streng u handtering 21 31 39 42

20


Drøfting Strengbreidda har også i dei seks forsøka i 2008 hatt stor verknad på tørkefarten. Det stadfestar resultat frå fem tidlegare forsøk, i 2006 og 2007. Også nyare svenske forsøk syner at breispreiing gir 5-10 prosenteiningar høgare tørrstoffprosent enn smal streng etter eitt døger med godt tørkever. I forsøk D kom det uventa nedbør sju timar etter slått. I forsøk C var skilnaden i tørkefart mellom smal og brei streng også mindre enn normalt, i grasprøvene. I surforprøvene derimot, var skilnaden etter 22 timars fortørking kring 6 prosenteiningar. Dette kan tyde på unøyaktig arbeid ved uttak av grasprøver. Det er mogleg, under gode tørkeforhold, å oppnå pressaftfritt surfôr same dag som ein slår. Fortørking gir økonomiske fordelar. Metodar som gir raskare tørking gjer det enklare å nytte metoden også i vått klima. Vassløyselege karbohydrat, VLK, i gras Grasprøver frå smal streng og breistreng, ved tr til fem uttakstider, er analyserte. Til no, i åra 2006-2008, er 198 grasprøver frå 11 forsøksfelt analysert. Frå kvart felt vart det analysert grasprøver ved slåttetdspunktet, og ved 2 – 4 uttakstider i tillegg, første døgeret. I eitt av felta vart det også teke grasprøver to døger etter slått. Det mest interessante spørsmålet når det gjeld grasprøvene, er om raskare tørking, og større tilgang til sollys, vil påverke innhaldet av vassløyselege karbohydrat (VLK) i graset. Om vi klarar å ta betre vare på VLK, blir det lettare å oppnå god surfôrgjæring. Det kan også føre

til betre utnytting av proteinet i grovfôret, og auka innhald av AAT. Tabell 7.- Innhald av vassløyselege karbohydrat (VLK) i grasprøver frå 11 feltforsøk i 2006-8. I tabellen er berre prøver frå første og siste uttakstid tekne med. Første uttakstid er ved slått, siste ved pressing om lag eitt døger etter slått. I eitt forsøk er siste uttakstid to døger etter slått. Tala er prosent av tørrstoff, middel av 11 felt og to gjentak.

Resultata så langt syner at fortørking i brei streng i eitt døger, fører til auka innahld av VLK i graset før innlegging i silo eller pressing. I middel for 11 forsøk er innhaldet av VLK 10,5% høgare i brei streng. Skilnaden er statistisk sikker, i dei fleste av dei 11 forsøka. I nokre av forsøka er det likevel ingen sikker skilnad i VLK mellom smal eller brei streng. I prosent varierer skilnaden frå + 36 % til -9 %. Det vil vere interessant å finne ut årsakene til denne variasjonen. I to av felta har det vore uventa nedbør i tørkeperioden, og svak tørking. I begge desse felta er det forholdsvis stor og sikker skilnad i VLK mellom smal og brei streng. I eitt av felta, der det var svært varmt og sterk sol, var det ingen sikker skilnad i VLK. Skuldast moglege skilnader rask fortørking i brei streng, og dermed minska andingstap? Eller – er det større tilgang på sollys i brei streng som er årsak til skilnadene? Det pågår forsøk ved Bioforsk Midt-Noreg, under kontrollerte forhold. Her skal ein prøve å skilje verknadene av desse to faktorane. Surforkvalitet og hygiene ved bruk av breispreiingsmetoden.- I kvart av dei seks forsøksfelta vart det laga rundballar frå smal streng og frå brei streng, fire av kvar. Desse vart merka og lagra i to månader, før uttak av surforprøver. Surfôrprøvene vart frosne straks etter uttak. og sende til AnalyCen AS i Moss. Til no er berre to av fire gjentak analyserte, altså 4 prøver frå kvart forsøksfelt. I feltet på Vigra er det ikkje nytta ensileringsmiddel. I dei andre fem felta er det nytta Ensil Pluss, eller Grasaat Plus.

Kvaliteten av surfôret frå smal streng vart samanlikna med surfôret frå brei streng.

Ved slått Ved pressing

Smal streng 15,1 14,3

Brei streng 15,7 15,8

21


Kvaliteten av surfôret frå smal streng vart samanlikna med surfôret frå brei streng Nokre av tala er viste i tabellen nedanfor. Innhaldet av VLK var lågt i dei fleste av surfôrprøvene. VLK er nytta av bakteriane under ensileringsprosessen. I Hjørungdal er innhaldet høgt. Her var fortørkinga sterkast, noko som gav svakare gjæring og lågare forbruk av VLK. I alle forsøka er det ein

tendens til høgast innhald av VLK i surfor frå brei streng. Dette skuldast nok i hovudsak sterkare fortørking og lågare gjæringsintensitet. AAT på «grundig» måte vart analysert i surfôr på to av felta. Det er tendens til skilnad. Det er som venta ein tendens til sterkare mjølkesyregjæring, og lågare pH i det våtaste surforet, frå smal streng.

Tabell 8. Verknad av strenghandtering på førekomsten av smørsyresporar, tørrstoffprosent og pH i fortørka rundballe-surfôr. Ved ”Smal streng ” låg graset urørt fram til pressing. Ved ”Brei streng” vart det nytta samlerive ein gong, rett før pressing. Det gjekk tilnærma eitt døger frå slått til pressing.

Longva 1. slått

Vigra 1. slått

Vatne 2. slått

Hjørungdal 2. slått

Jæren 1. slått

Ytre Romsdal 2. slått

Smal Brei Smal Brei Smal Brei Smal Brei Smal Brei Smal Brei

Tørrstoff % 25,3 32,5 26,2 32,4 21,7 22,4 36,1 49,2 27,6 32 24,6 35,4

VLK % av tst 3,6 4,8 1,1 2,8 0,5 1 14,3 17,8

AAT 20 kg tst g/kg tst 80 83 74 74 86 84 80 83,5 74 73,5 77,5 79

OI syrer % av normal 97 101,5 86 88 94 93,5 103 105

pH 4,3 4,65 4,1 4,35 4,1 3,95 4,35 4,6 4,4 4,9 4,1 4,3

Mjølkesyre g/kg tst 70 51 84 63 81 94 79 54

Smørsyresporar 1) 2 2 1 2 0 2 2 2 1 2 1 1

Berre i eitt av dei fire første forsøksfelta vart det påvist smørsyre i surforet. Dette gjeld to prøver frå Vigra, begge i surfor frå brei streng. Innhaldet var kring 0,6 % av tørrstoffet. Kravet til førsteklasses surfor er < 0,1 %. I forsøket på Vigra vart det ikkje nytta ensileringsmiddel. I dei andre forsøka vart det nytta Ensil Pluss eller Grasaat Pluss. I forsøket på Vatne var det småregn under hausting. Dette har likevel ikkje ført til høgare innhald av sporar i surforet. Både pickup og rive kan føre jord inn i grasstrengen og surfôret. Dette aukar riskioen

for sporar i surfôr og mjølk. Vått ver aukar risikoen. Rett innstilling og bruk av utstyret er viktig. Fagfolk har til no vore skeptiske når det gjeld å tilrå bruk av rive ved fortørking. Ein meiner risikoen for forureinig av surfôret med bakteriesporar vil auke. Smørsyresporar frå surfôret kan påverke mjølkekvaliteten, og er særleg uheldig for mjølk som skal nyttast til ysting. Kravet til sporefri mjølk er viktigare no, etter at det vart forbod mot å nytte nitrit ved ysting. I tillegg til dei omtalte forsøka, ynskjer vi også tilbakemeldingar frå andre grovfordyrkarar og mjølkeprodusentar som har prøvt breispreiingsmetoden. Eit avgjerande spørsmål er om det er mogleg å nytte denne metoden utan at innhaldet av sporar i mjølk aukar. Så langt har tilbakemeldingane vore optimistiske. Vi trur likevel at metoden set høgare krav til køyresterk jord og slett overflate. Det er også sansynleg at risikoen aukar når det er våte forhold ved innhaustinga.

1).- Deteksjonsgrensa for smørsyresporar er 1 log cfu/g. Talet «1» tyder at sporar vart påvist i 1 av 2 prøver. I 18 av 24 prøver vart det påvist sporar. Der det vart påvist sporar var tala forholdsvis låge

Både pickup og rive kan føre jord inn i grasstrengen og surfôret. Dette aukar risikoen for sporar i surfôr og mjølk. Vått ver aukar risikoen. Rett innstilling og bruk av utstyret er viktig.

22


Sukkerinnhald i plantar ved ulike tidspunkt i døgeret Tekst: Olav Martin Synnes, Sunnmøre forsøksring, Norsk Landbruksrådgiving Sunmøre

Klokkeslett 30.-31. juli VLK % av tst.

25.-26. august

VLK % av tst.

13 00 17,8 20,6

19 00 18,5 23,2

01 00 17,4 18,6

07 00 13,0 15,0

13 00 16,4 16,0

Tabell.- Innhald av vassløyselege karbohydrat (VLK) i italiensk eller westerwoldsk raigras, til ulike tider i døgeret. Uttak i Stjørdal 2008. Det er to eller tre gjentak bak kvart tal. Innhaldet av VLK(vassløyselege karbohydrat) er gitt i % av tørrstoff.

God surfôrkvalitet er enklast å oppnå når plantane har tilstrekkeleg høg tørrstoff prosent, høgt innhald av vassløyselege karbohydrat (VLK, sukker), og låg bufferkapasitet. Frå utanlandske forsøk veit ein at innhaldet av VLK varierer gjennom døgeret.

Så vidt ein kjenner til, er det ikkje gjordt slike undersøkingar under norske forhold. Om sommaren har ein i Noreg lågare strålingsstyrke frå sola midt på dagen, enn i sørlegare land. Derimot er strålingsstyrken høgare om natta. I Noreg har vi altså mindre døgnvariasjon i strålingsintensitet gjennom døgeret. Vil dette også føre til mindre variasjon i sukkerinnhald gjennom døgeret?

I samband med det pågåande «fortørkingsprosjektet», er det teke grasprøver i eng til fire klokkeslett, kl 0100 – kl 0700 – kl 1300 – kl 1900. Grasprøvene vart tekne ut i Stjørdal i 2008. I første serie, 30.-31. juli, er det nytta to gjentak, det eine med Italiensk raigras, det andre med Westerwoldsk raigras. I andre serie, 25.-26. august, er det nytta italiensk raigras, og tre gjentak. Resultata er vist i tabellen under. Raigras har normalt høgare innhald av VLK enn andre «norske» grasartar. I desse prøvene er det i gjennomsnitt kring 7 prosenteiningar høgare innhald av VLK i graset kl 19, samasnlikna med kl 07. Om ein reknar ein tørrstoffprosent på 20% i graset, vil skilnaden i VLK vere 14 kg pr. tonn gras. Kor stor verknad har dette på smak og opptak av ferskt gras? Kva har det å seie for påfølgjande gjæringskvalitet, ved direkte hausting eller ved fortørking? Det er teke ut fleire tilsvarande prøver på Sunnmøre i 2008 og 2009. Desse vil bli analyserte hausten 2009.

23


Miljøplan trinn 2 Tekst Jon Geirmund Lied

Møre og Romsdal fylke, landbruksavdelinga har i samband med regelverket for søknad om midlar frå Regionalt Miljø Program RMP kravd at det for å søkje tilskot på ordningane skjøtsel av verdifulle kulturlandskap, og skjøtsel av artsrike slåttenger og naturbeitemarker, må det føreligge Miljøplan trinn 2 på garden.

For dei som søkjer om tilskot frå desse ordningane må slik plan sendast kommunen innan 1. november. Kva er Miljøplan trinn 2 Miljøplan trinn 2 er knytt til miljøutfordringar og miljøinnsats utover minimumskrava i trinn 1. Miljøplan trinn 1 skal grovt sagt omfatte dei forhold som vedkjem sjekklista (som bonden er pålagt etter lover og forskrifter).

Miljøplan trinn 2 skal innehalde • Målsetting for verksemda sin

miljøinnsats • Planar for tiltak som skal fremje

særskilde miljøformål, t.d. skjøtsel av artsrike slåtteenger

• Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak

I samband med utarbeidinga av trinn 2 er det også greitt å ha med litt historikk, ein status over miljøtiltak på garden (utover det som er pålagt i lover og forskrifter). På dei neste sidene finn du eit skjema som kan nyttast til utforminga av miljøplan trinn 2. Det vil sjølvsagt vere ein fordel om du har tenkt gjennom dei punkta som står oppført på skjemaet før du kjem på kurset.

Kurs i utforming av Miljøplan trinn 2 Landbruk Nordvest vil i løpet av oktober arrangere kurs i utforming av Miljøplan trinn 2 rundt omkring i fylket. Dette vil vere korte kurs der deltakarane får ei enkel rettleiing. Kursa vil bli an-nonsert via SMS og på heimesida vår www.ringreven.no. Dessutan vil landbrukskontora også bli informert. Kurset vil koste kr 150 pr medlem og kr 500 for ikkjemedlemmar.


24


Miljøplan del 2 for perioden .……..-………..

For garden: ……………………….. Gnr./bnr.: …….. Eigar / brukar: ………………………………………………………… Adresse: ………………………………… Kommune: ………………………………… Produsent nr: …………………………………

Status for miljøarbeidet på garden: ………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………

Mål for miljøarbeidet på garden for perioden: (for tema som ikkje er pålagt etter lover og forskrifter) Hovudmål: …………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………… Delmål: Kulturminne og kulturmiljø ……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………… Biologisk mangfald ……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………… Erosjon, næringsavrenning og punktutslepp ………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………

25


Reg

nr

kar

t N

amn

på st

aden

/ Ty

pe e

lem

ent

Tilst

and,

prob

lem

og

aktu

elle

tilta

k Ti

ltak

star

t Ti

ltak

ferd

ig

Tilta

kspl

an (p

riorit

ert):

26


Kurstilbud lokalmatprodusenter Tekst: Stein Brubæk

Fortellerkunst Innhold: Målet med kurset er å bevisstgjøre og dyktig-gjøre deltakerne i å få frem historien om produktet, enten det er en matvare eller en opp-levelse. Mange produkter har en spesiell histo-rie enten om råvaren eller produksjonen/produsenten. Dette er viktig å få frem til forbru-keren på en god og synlig måte. Mange har i tillegg et reiselivstilbud enten i form av overnatting, servering eller guiding. Fortellerkunst er vesentlig for å gi gjesten en opplevelse som gjør at han kommer tilbake eller forteller om produktet til andre potensielle gjester. Tid/sted: Sted er ikke fastsatt men kurset vil bli holdt hvor det er størst interesse i form av på-melding. Kurset planlegges gjennomført tidlig i november 2009. Påmelding: Innen 1.oktober til Stein Brubæk, (mobil 91563259) eller mail: [email protected]

Gjærbakst Innhold: Målet med kurset er å gi kunnskap og faglig påfyll til dem som ønsker å bake gjær-bakst i mindre skala, tilpassa egen serverings-virksomhet, salg på Bondens Marked, eget ut-salg eller leveranser til andre. Kurset vil i tillegg til baketeori se på metoder for å få til en effektiv produksjon, innkjøpska-naler for ingredienser og utstyr tilpassa småska-la produksjon. Tid/sted: Sted er ikke fastsatt men kurset vil bli holdt der hvor det er størst interesse i form av påmelding. Kurset planlegges gjennomført tid-lig i november 2009. Påmelding: Innen 1.oktober til Stein Brubæk, (mobil 91563259) eller mail: [email protected]



27


Lite E-vitamin i overvintra rundballer Tekst Ivar Bakken

Det er mange som har att rundball frå i fjor. Hugs at ein må bruke ekstra E-vitamin og selen til dyr som får lite kraftfôr når ein fôrar med slike overliggande rundballar eller silosurfôr.

Ungt fersk gras har høgast innhald av vitamin E. Ensileringsprosessen tek vare på vitamin E i graset. Det ser ut til at E-vitamininnhaldet blir redusert over tid i surfôr, særleg i rundball. Årsak til at det er minst innhald av E-vitamin i rundballesurfôr kan vera: • høgare pH i rundball enn i silosurfôr.

Det har dei seinare åra vorte relativt vanleg med sjukdommar som kjem av mangel på E-vitamin og/eller selen hos drøvtyggarar. I tillegg er det mange dyr som har svekka dyrehelse og fruktbarheit som òg kan skuldast det same. Kalvar og lam kan døy I alvorlege tilfelle kan for svak fôring med selen og E-vitamin vera årsak til m.a. at spekalvar (og lam) døyr. Dei får rett og slett med seg for liten nistepakke frå mora. Dårleg fruktbarheit er eit anna alvorleg problem som kan skuldast dette. Når ein veit at grovfôret i Norge vanlegvis inneheld lite selen, og at selen og E-vitamin delvis utfyller kvarandre, seier det seg sjølv at det er viktig å vera på vakt når ein fôrar med gamle rundballar (og gamalt silosurfôr). Kva kan ein gjera God gjæring og god lagring av surfôret er bra. Tilsetting av ensileringsmiddel vil vera med og sikre dette. Storfe som får mindre enn 4 kg kraftfôr må få mineralnæring av eit eller anna slag. Sinkyr bør absolutt få t.d. mineraltilskot laga for sinku. Særleg ved fôring av gamle rundballar og anna overliggande surfôr bør ein absolutt bruke eit vitaminkonsentrat rikt på E-vitamin og selen.

Gammel rundball og E-vitamin Tekst Ivar Bakken

28


Verdi på rundballer Tekst Annlaug Fludal, Haugaland landbruksrådgjeving

2009 er eit godt fôr-år trass i at mange gjødsla meir forsiktig enn normalt. Me får frå tid til annan spørsmål om kva pris ein skal ta ved sal av nokre rundballar til naboen eller om ein satsar på fôrsalg i større målestokk. Mange er svært bevisste om kva dei kjøper og betalar ut frå det. Men i en del tilfelle blir det avtalt stk-pris utan at ein stiller spørsmål om innhaldet. Fortørking, tidleg slått og god vekt pr balle er med å dra opp verdien. I tillegg vil transport-kostnadene pr fôreining gå ned når det er mange fôreiningar pr balle. Veit ein mengda foreiningar pr balle, er det lett å samanlikna med andre fôrslag. Bruk av ensileringsmiddel, ekstra lag med plast og lite ugras aukar verdien utan at det er så lett å setta eksakte verdiar på dette Pris ut frå kjøparen si side For den som har valget mellom å auka kraftfôr - andelen litt eller supplera med innkjøpt grovfôr, må kostnaden av grovfôret (pris og transport) ikkje bli høgare enn å kjøpa tilsvarande fôreiningar i form av kraftfôr. Dette gjeld for så vidt like mykje for det fôret ein produserer på garden sjølv, men reknestykket er meir kompli- sert. I eit år med stort utbud av grovfôr vil normalt denne prisen vera uaktuell i markedet. ”Kraftfôrpris” i tabellen under – kr 3,30 pr Fem er brukt. Kraftfôr kan likevel ikkje samanliknast fullt ut med grovfôr. Tidlegare Norges Vel brukte ”byggpris” som eit begrep for å samanliknast grovfôr i pris. Om ein bruker kr 2,00 pr

FEm kjem ein fram til verdiane som står i tabellen. Pris ut frå selgaren si side Selgaren skal dekka kostnadene sine og helst ha litt betalt for arbeidet. Kostnader til slått og rundballing ligg på minimum 150 kr pr balle i vårt område. Dei praktiske tala frå din gard kan du lett finna ut frå netto rekning og antal ballar. Har ein sjølv gjort slåttearbeid eller kjøpt ensileringsmiddel må dette leggast til. I tillegg må ein rekna variable kostander til såfrø, gjødsel, ugrashald mm. Her kan ein bruka eigne tal. Som eit praktisk tal for variable kostnader på Haugalandet blir brukt 0,80 kr pr Fem (TINE, Haugesund, tilpassa tal frå effektivitetskontrollen) Tar ein dette betalt for rundballen, har ein berre arealtilskotet igjen til dekning av eige arbeid med gjenlegg, gjødsling, ugrasreinhald og administrasjon. Tørrstoffprosent og vekt er dei viktigaste faktorane for å finna innhaldet i rundballen. Sterk fortørking vil i praksis føra til meir fôr pr balle. Me har lite tal for vekt på rundballar i praksis.I forsøksregistreringar er det t.d. oppnådd vekt på rundt 600 kg ved tørrstoff opp mot 50%. (Etne 2007) medan nesten-høy på 60-75 % tørrstoff er målt vekter på rundt 500 kg pr balle. (”ekstra fortørka rundballar” 2002). Slåttetidspunktet har betydning for kvalitet, men betyr ikkje så mykje for innhald foreiningar pr balle som graden av fortørking.

Vekt, kg pr rundballe 20 % tørrstoff = direktehausta

(svært våte ballar)

30 % tørrstoff = fortørka

40 % tørrstoff = svært godt fortørka

600 kg

Innhald 102 Fem /balle 153 Fem /balle 204 Fem /balle

”kraftfôrpris” * 337 kr /balle 505 kr /balle 673 kr /balle

”byggpris”** 204 kr /balle 306 kr /balle 408 kr /balle

Produsjonskostnad*** 232 kr /balle 272 kr /balle 313 kr /balle

700 kg

Innhald 119 Fem /balle 179 Fem /balle 238 Fem /balle

”kraftfôrpris”* 393 kr /balle 589 kr /balle 785 kr /balle

”byggpris”** 238 kr /balle 357 kr /balle 476 kr /balle

Produsjonskostnad*** 245 kr /balle 293 kr /balle 340 kr /balle

800 kg

Innhald 136 Fem /balle 204 Fem /balle (272 Fem /balle)

”kraftfôrpris”* 449 kr /balle 673 kr /balle Høg vekt ved svært høgt tørrstoff er vanskeleg i

praksis ”byggpris”** 272 kr /balle 408 kr /balle

Produsjonskostnad*** 259 kr /balle 313 kr /balle

Innhald i ein rundballe ved ulik fortørking og vekt, normalt hausta (0,85Fem pr kg tørrstoff * 3,30 kr pr Fem ** 2,00 kr pr Fem *** 150 kr pr balle + 0,80

kr pr Fem

Sjå om pris på rundball på www.ringreven.no, deretter fagstoff, grovfôr.


29


Fôranalyser, hvorfor og hvordan Tekst Gerd Gunnerød

Mye grovfôr av rett kvalitet er viktig for å kunne redusere innkjøp av kraftfôr. Fôranalyser er hjelpemidlet for å kunne bestemme kvliteten.

En analyse som gir riktig valg av kraftfôrtype og mengde kan betale seg på kort tid. En god næringsbalanse hos dyrene dine betyr høy produksjon og en friskere besetning. Dårlig økonomi i over - og underfôring Om du har godt grovfôr, men tror grovfôret ditt er av middels kvalitet, kan regnestykket se slik ut: Ved innsparing av 2 kg kraftfôr pr. dyr og dag: 20 kyr x 2 kg /dag x 300 dager x 3,00 kr/kg = 36.000 kr. Ekstra grovfôr som erstatter bespart kraftfôr: 20 kyr x 2 FEm /dag x 300 dager x 1,00 kr/FEm = 12.000 kr. Besparelse: 24.000 kr. Grovfôr som er dårligere enn du tror, kan gi deg dårligere inntjening i form av sykdom som ketose, dårlig fruktbarhet og lav proteinprosent i melka. En nedgang i proteinprosent på 0,1% på 100.000 liter melk utgjør 8.000 kr mindre inntekt i året. Gjødsling, slåttetid og grovfôrkvalitet På nordvestlandet har vi muligheten til å produsere grovfôr av god kvalitet. Uttak av jordprøver og utarbeiding av en best mulig gjødslingsplan for hvert enkelt bruk har ført til at kalktilstanden i jorda stort sett er tilfredsstillende. Ei riktigere utnytting av husdyrgjødsel og mineralgjødsel har gitt bra mineralstatus i eng og beite. Optimal utnytting av nitrogen i mineralgjødsla byr på utfordringer. Mange undervurderer virkningen av nitrogenet i møkka, og det kan lett bli for mye nitrogen gjennom mineral -gjødsla. Dette er dårlig økonomi fordi det gir: • For store utgifter til gjødsel • For høg andel råprotein i grovfôret Dette fører ofte til høg PBV og kua/oksen bruker mye energi for å kvitte seg med dette som avfall fra kroppen. I tillegg får en ofte dårlig gjæringskvalitet i surfôret med mye ammoniakk. Dette vil igjen bety redusert grovfôropptak.

Slåttetid og grovfôrkvalitet Det er store utfordringer med hensyn til rett slåttetid og energikonsentrasjon i fôret (FEm pr kg tørrstoff). Målet bør være 0,90 Fem pr kg tørrstoff på hver slått for bruk med mye areal, og kanskje noe lågere for bruk med lite areal. . Ei fôranalyse vil kunne fortelle hvorvidt en har valgt rett slåttetid eller om en bør ha et sterkere fokus på det. I tillegg til energikonsentrasjonen og innhold av PBV vil det være viktig å kjenne til gjærings- kvaliteten i surfôret. Gjæringskvalitetsanalysen gir svar på om en har fått den melkesyre- gjæringa vi ønsker å ha i surfôret. Om en har unngått å få smørsyregjæring, og hvor stor andel av proteinet som er blitt brutt ned til ammoniakk. Når en skal ta en grovfôrprøve med gjæringskvalitet bør en vente 6-8 uker etter at graset er lagt i silo/rundball for at gjærings- prosessen skal være ferdig og fôret blitt stabilt. Rett og moderat gjæring av surfôret gir høgt grovfôropptak. Opptakskoeffisienten er et godt alternativ, når en vet at gjæringa er brukbar. Praktisk bruk av resultatene De viktigste parametrene ved en analyse er pH, energikonsentrasjon, innhold av trevler (NDF) og innhold av PBV. Du bør ha minimum en analyse av hver slått. Dette vil sammenholdt med gjødslings - og slåttestrategien gi en viktig tilbakemelding om hvilket resultat du har fått for innsatsen. Analyser av grovfôret er viktig for å kunne planlegge innefôringa best mulig, men også med tanke på neste års gjødslingsstrategi. Analyse av makro- og mikromineraler kan en vurdere å ta år om annet. Når du har fått resultatet av fôranalysen, er det viktig at du kan utnytte resultatene sammen med en rådgiver, enten dyrkings- og/eller fôringsrådgiver for å få fullt utbytte av resultatene. Hvordan kan jeg få tatt ei fôrprøve Du kan kontakte en av rådgiverne i Landbruk Nordvest (forsøksringen) eller TINE-rådgiveren din. For å få ei mest mulig representativ prøve er det best å bruke prøvebor , noe begge instanser har. For pris se www.eurofins.no/

http://www.eurofins.no/

30


Kansdalen - Tingvolls balkong Tekst og foto: Maud Grøtta

Kansdalen er et bruk som opp gjennom historia tidvis har vært seter og tidvis vært bebodd. Det som er igjen av innmarka holdes nå åpent ved at det er gjerda inn for sauer som beiter.

I den bratte, sørvendte fjellsida som deler Tingvoll i ”Indre” og ”Ytre” skjærer Kansdalen seg inn. Den bratte dalen og fjellområdene rundt har vært brukt til beite for storfe og sau i lange tider. Her finnes spor etter mange seterhus og sommerfjøs.

På bruket Kansdalen som ligger ca 200 m.o.h. står fortsatt et gammelt sel og murene etter to store sommerfjøs og vitner om den tida området ble brukt til setring. Navnet Prestseterhaugen forteller oss at stedet har vært eid av kirka i en periode. Fra omkring 1910 har Kansdalen vært et gardsbruk. Besteforeldrene til Marit Anne Kansdal, som eier stedet i dag, bygde da hus og fjøs, og bosatte seg her. Neste generasjon holdt bruket i gang fram til 1984. Etter det har innmarka grodd mye igjen. Marit Anne Kansdal er opptatt av å ta vare på hus og innmark på dette unike stedet. Det som er igjen av innmarka holdes nå åpen ved at den leies bort til sauebeite. Stien opp til fjellet går via dette bruket så det er kjekt også for de som skal til fjells at det er åpent og velstelt her. Lokale entusiaster og saueeiere har lagt ned mange arbeidstimer i restaurering av steinmurer og steingarder både på Kansdalen og på Hammersetra som ligger litt lenger opp. På Kansdalen er det lagt tak på murene etter et av sommerfjøsene slik at dyra har et sted å søke ly .På bildet til venstre ser vi Nils Viken inni dette sommerfjøset som har fått nytt tak.

31


”Silda va vektigar enn tørrhøye” Tekst og foto: Maud Grøtta

Naustet er et stort tømmerbygg, det måler ca 6 x 12 meter. Naustlemmen er bygd opp i stavline som er den tradisjonelle reisverkmetoden på Nordmøre. På naustlemmen ble nøtene oppbevart. Naustlemmen har også et rom som ga sengeplass for sildefiskerne. Til høgre: Mye av tømmeret er gjenbruk, her er stokkene tydelig og ryddig merka med romertall. Vi vet ikke hvor gammelt naustet er. Taksteinene er 3-400 år gamle, men det kan jo også være gjenbruk.

Naustlemmen har skyvedører. - De jerna du ser på hver side her var feste for en trerull, lik den som er bak på notbåtene. Her ble nøtene rulla ut når silda kom, det skulle gå fort!

Einar er svært fornøyd med det nye taket. - Fylkeskonservatoren mener taksteinen som var på naustet er fra hollendertida; 1600 eller 1700-tallet. Jeg fikk tak i Dana-stein som har akkurat den samme fasongen og samme størrelsen! Den var ikke billig, men for meg var det viktig å legge et tak i samme stil som det gamle.

På Eikrem i Tingvoll har Liv og Einar Lund restaurert et gammelt naust som bærer med seg minner om det som tidligere var den viktigste leveveien på garden. Liv og Einar har ikke prioritert sjøen, men for ”gammelkarran” var sjøen viktigst og de lot tørrhøyet ligge hvis silda kom. I siste halvdel av 1940-årene ga også sjøen god fortjeneste, da ble det tatt store mengder laks på kilenot her i Tingvoll, forteller Einar. SMIL-midler Naustet hadde forfalt en god del før jeg tok tak i det, sier Einar. - Mange taksteiner hadde blåst av, hullene var dekket over med plater noen steder. Tømmerveggene var i ferd med å skli ut. Veggene ble rettet opp og sikret ved at stokkene er skrudd fast til plank på innsida. Taket er skiftet og det er lagt kledning på sjøsida. Tiltaket kostet meg 125 tusen kroner. Jeg fikk 25 tusen i SMIL-midler. Jeg hadde et altfor beskjedent kostnadsoverslag og kunne ha laget en tilleggssøknad, men det ble nå aldri gjort. Fra sjø til kontor Einar kommer fra Trøndelag. Han har ei mangslungen yrkeskarriere bak seg i Tingvoll; postbud, ordfører, daglig leder ved NORSØK. De siste fire årene har han jobbet i hovedadministrasjonen i Bioforsk og ukependlet til Ås. På garden som nettopp er overlatt til neste generasjon, har han og Liv drevet med sau i 35 år. - Vi har egentlig gjort det samme som generasjonene før oss, men i stedet for å dra på sjøen så drar vi av sted fra garden i bil til en jobb et annet sted. Det har alltid vært noe annet enn garden som har gitt den viktigste inntekta.

32


Fru Inger til Austrått har ridd her…..kanskje Tekst og foto: Maud Grøtta

Over innmarka på garden Kanestraum Vestre går den gamle bygdevegen som grunneierne er pliktige til å holde åpen for ferdsel. Den fungerer nå som turvei for den som vil ha seg en trimtur eller vandre i ettertanke i et landskap med historisk sus over steingardene. Landskapet holdes åpent av sauer som beiter.

Garden Straum eller Strøm reknes for å være en av de eldste i området. Garden fikk navnet Kanestrøm fordi medlemmer at Kane-ætta var eiere på 1400-tallet. Den siste Kane på Strøm var Arild Kane, han var fut og hadde nok ikke oppført seg særlig bra for han ble tatt av dage på et ting på Sunnmøre i 1496. Mektig historie Kanestraum var lenge adelig setesgard og eierne var riksråder i flere generasjoner. I 1531 ga kong Fredrik I garden som gave til Nils Lykke, svigersønn til Fru Ingrid til Austrått, fordi han hadde hjulpet ham i striden mot Kristian II. Fra da av hadde garden mær tilknytning til Austrått på Fosen. Kanestraum var et storgods med eiendommer over hele Nordmøre og også i Romsdal og Trøndelag. Godset har hatt kapell, skolehus, posthus, kai, sagbruk, kvern og ekserserplass. I 1709 ble garden solgt til Nils Kristenson Hjardemål. Med denne handelen skjedde ei viktig endring i garden si historie, fra denne tida har eierne vært bofaste på garden. Hindre attgroing Solbjørg Kanestrøm var den siste som hadde egen gardsdrift på Kanestraum Vestre. – Jeg slutta med krøtter i 1998. Garden ble leid bort til slått. Men noe av arealet kan ikke slås med maskin, og når det ikke lenger var dyr som beita der så grodde det fort til med skog. Jeg var derfor svært glad for at vi fikk til

denne ordninga med beiting av hele arealet i 2004. Attgroinga har stoppa opp og sauene holder bunnsjiktet ryddig slik at det er fint å gå der. Det ble også gjort noe dreneringsarbeid i forbindelse med inngjerdinga, dette har gjort turvegen tørrere og finere å gå. Gammel ferdselsåre Selv om området nå er gjerda inn er turvegen åpen for ferdsel fordi det er satt inn grinder i begge ender. Denne turvegen er den gamle bygdevegen. Etter sigende skal den også være en del av en gammel ferdselsåre som man kan følge i ca 15 km gjennom Tingvoll kommune. Noen steder er denne gamle slepa synlig som en forsenkning i terrenget. Man kan tenke seg at denne vegen ble gått og ridd av folk som kom nordfra eller fra innlandet og skulle til Aspa eller til Kongsgarden på Bjerkestrand på øya Frei. I begge ender av denne vegen var det behov for båtskyss over fjorden. At det likevel ble valgt å ferdes landevegen kan skyldes at man da unngikk farefulle sjøstykker. Inngjerding Det er Tordis og Nils Viken som nå leier innmarka på Kanestraum Vestre og som har stått for arbeidet med inngjerdinga. Solbjørg og Tordis er søstre og det legger vel et grunnlag for dette gode samarbeidet. Nå er det Oline, datter til Solbjørg som eier garden. Nils viser og forklarer: - Trær som vokste gjennom steingardene ble tatt bort, og steingardene ble restaurert. Det ble også rydda ei brei gate der nettinggjerdet skulle settes opp. Så ble det jamna med gravemaskin på enkelte parti. Det er satt opp 1100 meter med netting. Skogen holdes nå i sjakk av sauene. Men det er greit at det er litt skog på området slik

Den flotte steingarden er et markant innslag i kulturlandskapet. Den ble restaurert i 1992 av gardens eiere. Det ble da gitt tilskudd til denne restaureringa og det redda den fra å bli brukt til fyllmasse i skogsvei. På bildet er det Nils Viken som poserer foran det historiske kulturminnet og i bakgrunnen ser vi en del av beitelandskapet som han og sauene hans steller med. Bildet er tatt våren 2007.

33


at dyra har ly og kan ete lauv. Solbjørg kommenterer at det er en utfordring å holde et stort nok beitetrykk gjennom sesongen. - Sauene kunne med fordel vært sluppet på beite tidligere om våren, og det hadde vært beite nok til flere sauer her i den perioden da graset vokser mest. Graset har blitt for høyt og kommet med strå. Området brukes som sommerbeite istedenfor fjellbeite, men det ligger ikke langt fra sjøen, det er sørvendt og tidlig. Derfor er det nå planer om å slippe på dyr tidligere neste år i tillegg til at det skal brukes beitepusser, så vil det nok se bedre ut og gi beite av bedre kvalitet hele sesongen. Kostnader og tilskudd De faktiske kostnadene med gjerdinga stemte godt overens med kostnadsoverslaget som var på knapt 70.000 kroner, sier Nils. – Vi innhentet anbud på gravemaskinarbeidet. Vi fant priser på gjerdemateriell. Lengden på gjerdet målte vi opp på digitale kart. Dermed visste vi hvor mye penger vi måtte ut med. Anslaget av eget arbeid traff vi også godt med selv om det ble noen timer mer enn vi trodde. Vi fikk SMIL-midler tilsvarende halvparten av kostnadsoverslaget. Skriftlig kilde: Gards- og ættesoge for Straumsnes II av Ottar Roaldset

Øverst: Langs steingarden som går over det inngjerda området, går den gamle bygdevegen som nå fungerer som turvei. I bakgrunnen ser vi at det er satt inn grind slik at området er tilgjengelig for turfolk. Med unntak av et par tilfeller det første året så har det ikke vært noe problem med at grinda ikke har blitt lukka. Når jeg kommenterer at jeg knapt kan se steingarden og turvegen for høymole og tistel så svarer Nils at det har blitt mindre høymole nå som sauene går her, men det øker på med tistel år for år, som du ser har den tatt helt overhånd. Nå vil jeg kjøpe en beitepusser, sier han. I midten: Dette er et annet skifte på Kanestraum som ble inngjerda i 2007. Den delen av skiftet som er lengst bak i bildet har blitt slått med en beitepusser, den nærmeste delen er bare beita. Stor forskjell! Men legg merke til hvor dyra er da! Nederst: I gjerdetraseen ble det rydda for skog og jamna med gravemaskin. Bak nettinggjerdet her ser vi en av steingardene som skiller mellom utmark og innmark.

34


Gafner fastgjødselspreder Tekst Gerd Gunnerød, fra www.gafner.no og Ottadalen forsøksring

Mange sauebrukere har hittil hatt svært få alternativ til å bruke møkka i åpen åker. Å spre fastgjødsel fra sau/geit eller ammekyr på eng er ofte problematisk. En demonstrasjon av ei Gafnervogn i Ottadalen forsøksring viste gode spredeegenskaper.

På denne markdagen presenterte Maskinsenteret AS i Sogndal Gafnervogna. Vogna, som tar 7 tonn, var fylt med møkk fra utegangersau, iblanda noe jord og en god del fôrrester. Denne massen var lagret ett år, men i utgangspunktet så ikke dette ut til å være noen lett oppgave for en møkkspreder. Finfordelt og jevnt spredd Kravet til en maskin som skal spre møkk på eng er at materialet er findelt nok og ikke minst jevnt spredd. Det ble understreket at lagring av møkk/talle i et år var gunstig med tanke på spredning. Lagret fastmøkk/talle har høg tørrstoffprosent og er lite nedbrutt, dette gir bedre smuldring og jevnere spredning. Kan kaste 30 meter Det reklameres med at vogna kan kaste møkka opp til 30 meter, og på markdagen fikk de frammøtte se at dette faktisk så ut til å stemme. Dette gjør det mulig med lang avstand mellom kjørespora og lite kjøring i graset. Finfordelinga

viste seg å være bra, det var lite større klumper . Gafnervogna finnes med ulike spredeaggregat, her ble det brukt et forholdsvis kraftig ett. Kostbar investering Gafnervogna koster fra 112.000 kr for 3 tonns vogn til 175.000 kr for 7 tonns vogn. Den kan være et alternativ for samarbeid eller entreprenørvirksomhet. Vognene på 5,5 tonn og 7 tonn kan også brukes til kutting av rundballer av gras eller halm. Vogna er et godt alternativ til utkjøring av fastmøkk/talle på grasmark, noe som kan gi rom for rimeligere handelsgjødsel. I tilleggvil mange oppnå ei miljømessig bedre gjødsling og i neste omgang bedre avlinger. Bløtgjødsel er etter manges mening også det beste for sauebrukere, og dette gir vel den beste utnyttinga av næringsstoffene. Men Gafner vogna kan altså være et alternativ for den som ikke har tett kjeller. Hva som er mest lønnsomt i lengden, å satse på bløtgjødsel eller ei Gafnervogn vil avhenge av flere faktorerer og vil også variere fra bruk til bruk. Trenger du hjelp til en slik vurdering, ta kontakt med rådgiverne i Landbruk Nordvest.

Gafner kan leverast og monterast på dei fleste transporter typar som er levert i Noreg!

http://www.gafner.no

35


Informasjon fra www.maskinsenteret.as Reguleringsmekanismen for spreievidde, som er nykonstruert, gir ei monaleg større spreievidde og har eit arbeidsområde - på heile 60 grader. Dette gjer det mogleg å variere spreievidda i eit stort område, mellom 3 og 30 meter, alt etter type spreiemateriale. Ved denne nykonstruksjon vert ikkje heile spreiemekanismen snudd, men berre spreiekanalen. Slik vert spreiesystemet monaleg meir stabilt. Spreiekanalen vert sett i funksjon hydraulisk frå traktoren. Takka vere den store tilpassingsvinkelen, vert det enkelt å spreie vegkantar oppover eller nedover. Gafner-Vario-systemet eignar seg også særs godt til å byggje opp komposthaugar. Den høge utkastvinkelen gjer det mogleg å byggje høge haugar Se ellers www.gafner.no

Med Gafner vogna får ein spreie gjødsel på stader der ein aldri før har kome til med anna utstyr for fast gjødsel.

Kutteaggregatet består av ei(på dei små) eller to(på dei to store) kuttevifter med skarpe knivar! Massen blir løfta opp til utkastarvifta av armar på den store!

Utkastar rotor vert drive av kilereimar, noko som gjer at systemet slurar ved bråstopp, forårsaka av feks steinUtkastar rotor vert drive av kilereimar, noko som gjer at systemet slurar ved bråstopp, forårsaka av feks stein

Toppen av kassen består av tre, og ein unngår då skadar på metalldeler ved lessing. Denne kan skiftes ut ved behov

Den hydrauliske tuten kan styrast til å spreie 60 grader i vinkel, og ein kan lett styre mengde og spreidestad.

http://www.maskinsenteret.as

http://www.gafner.no

36


Dyr på treflis en oppsummering av fagforedrag av Odd Arild Finnes på Dyregoddagene Tekst Arnar Lyche, prosjektleder Treflis til husdyr

Landbruk Nordvest arrangerte fagforedrag om bruk av treflis til husdyr under Dyregoddagene på Batnfjordsøra.

Landbruksmiljøet i Troms var først ute i Norge med å interessere seg for treflis som bærelag for husdyr. Et prosjekt startet allerede i 2005, og forskjellige typer flis er testet både som strø, talle og til forsterking av uteareal. Utprøvingen er gjennomført i et samarbeid mellom interesserte gårdbrukere, Midt-Troms Gårdsflis og Bioforsk. Odd Arild Finnes ved Bioforsk Nord har vært prosjektleder. I fjor startet også et forskningsprosjekt på lokalprodusert flis og torv som tallemateriale. Forsøkene gjennomføres ved Bioforsk Nord Tjøtta. Mange aktuelle bruksområder Høye kostnader til innkjøp av strø var hovedårsaken til at noen husdyrprodusenter i Troms fattet interesse for bruk av treflis til husdyr. Målet var å produsere sitt eget strø. I neste omgang ble også muligheten for å benytte treflis som talle og til plastring av beitearealer/luftegårder utendørs, utprøvd. Treflis som talle innendørs kan være en kostnadseffektivt og dyrevelferdsmessig god metode som gjør det mulig å benytte enkle og billige bygninger i kjøttproduksjonen. Grov treflis kan fungere som strø utendørs i luftegårder, kulturbeiter osv. slik at disse blir tørrere og mindre opptråkket og et bedre oppholdssted for husdyra.

Noen erfaringer ved ulike bruksområder Bruk av treflis som strø I Nord Troms brukes nå grov flis (1-2,5 cm) til strø i flere besetninger - både i båsfjøs og i løsdrift. Dette fungerer fordi fuktigheten delvis dreneres ut i stedet for å bli sugd opp. Det har vært en utfordring å finne enkle maskiner som hogger flisa tilstrekkelig opp, samt å produsere strø med tilstrekkelig tørrstoffinnhold. Bruk av treflis til talle Utprøvingsresultatene er variable. Talledrift krever kompetanse og erfaring. En bør starte litt tidlig på høsten, mens det ennå er varme i lufta. Det har vist seg å være enklest få til varmgang i grisefjøset, mens det i sauefjøset har vært mye vanskeligere. Sauemøkka er så tørr at det kan fungere rimelig bra uten særlig varmgang. Treflistalle til storfe har fungert veldig bra noen steder, mens hos andre har en ikke oppnådd ønsket resultat. Det krever mye flis, riktig antall dyr (en hårfin balanse - 100 kg levendevekt per kvm.) og jevnlig lufting. Flisstørrelsen kan ha betydning – kanskje er det en fordel at flisa ikke er for grov. Odd Arild Finnes har tro på fin flis og mye lufting. Dra ei grov harv i gjennom er en enkel og grei måte å lufte på. Til talle har lauvtrærne muligens en fordel. Det er mye sukkerstoff i f.eks bjørk, mens furua har tjærestoff som virker mot råte (bakterieangrep). Det egner seg dårlig med talle på selve fôringsplassen. Her er det best med skrapeareal eller selvdrenerende gulv. Flistalle passer best på avlastningsareal. Viktig å bruke et tørt fòr. Melkekyr på flistalle Det er bygd 2 nye fjøs i Nordland med liggeareal av lokalprodusert treflis. Det går med mye treflis – anslagsvis 1,2 meter tykt lag i løpet av en sesong. Klimaet i husdyrrommet blir fuktigere, slik at ventilasjonsanlegget må dimensjoneres opp. Så langt er erfaringene stort sett positive. Flis på uteareal Som et godt eksempel viser Odd Arild Finnes til Blåberget fellesbeite. Her var det veldig

Uteareal med treflis hos Svein Skar i Aure. Svein driver mjølkeproduksjon og har tilrettelagt et uteareal hvor kyrne kan fôres hele året. Dette arealet er støpt, men tråkkarealet til platten er dekt med grov treflis. Denne grove bartreflisa er kun tenkt til plastring dvs. å unngå opptråkking av arealet rundt fôrings -arealet, og er ikke en varmgangstalle.

37


opptråkket rundt fòringsplassen og derfor ble kve for melkekyr anlagt i 2006. Siste sommer var fjerde året i bruk og driverne er fortsatt veldig godt fornøyd. Treflis som bærelag i hesteinnhegninger og i utekve for kjøttfe fungerer også bra. Stor flis gir drenerende underlag og hindrer isdannelse. Avslutningsvis oppsummerer Odd Arild Finnes hovedutfordringer • Hvordan få til optimal talledrift? • Hvordan ta vare på næringsverdien i

gjødsla? • Hvordan få til en effektiv flisproduksjon? Fordeler Samtidig som han peker på fordelene: • God dyrevelferd • Bedre utnyttelse av skogen • Økonomi. • Lokal verdiskapning • Samkjøres med satsing på bioenergi. Treflis i Landbruk Nordvest Landbruk Nordvest har også gående et prosjekt der målet er å utvikle og spre kunnskap om bruk av treflis som talle/strø til husdyr både ute og inne. Arbeidet baserer seg på oppfølging av noen utvalgte forsøksverter. I tillegg til Asbjørn Dahlen og Svein Skar er det: • Roy Arne Veiset, Averøy,

mjølkeproduksjon med treflistalle i plansilo som kaldfjøs for livkviger

• Godø samdrift i Fræna, mjølkeproduksjon treflistalle i plansilo som oppstilingsareal for kalver fram til 3.mnd

• Nils Nekim Engdal, Gjemnes, sau. der åringslamma går på varmganhstalle.

• Håvard Ottem, Sunndal, kjøttproduksjon på Hereford.

Kaldfjøs i hall med treflis hos Asbjørn Dahlen i Osmarka i Gjemnes. Han driver kjøttproduksjon på Charolais, og har en hall til ungdyr og en til ammekyr. Han har gode erfaringr så langt, men understreker at det kreves etterfylling og vending av talla for å oppnå god varmgang. over hele området.

38


Unike menyer fra Nordvest! Tekst Stein Brubæk

Fire bedrifter innen reiseliv og servering presenterte sine menyer basert på utplukkede og lokale råvarer. tirsdag 18.august på Rica Seilet i Molde

Disse bedriftene var: Tredal Hotel og Turistsenter, Sunndalsøra Norlandia Hotel Sunndalsøra Rica Seilet, Molde Nesjemat, en cateringbedrift fra Ålesund Denne presentasjonen er et resultat av prosjektet Menyer fra Nordvest i regi av Landbruk Nordvest og matsatsinga i Møre og Romsdal. På første samling i mai ble bedriftene kjent med mange lokalmat-produsenter i Møre og Romsdal, og fikk mulighet til å plukke ut de råvarene de ønsket for å utvikle en lokal og unik meny for sin egen bedrift. En slik meny kan være et konkurransefortrinn for bedriften i sin markedsføring. Det er for tiden stor interesse for norsk matkultur som i reiselivssammenheng har vært en godt bevart hemmelighet frem til nå. Fremtidens vinnere innen reiseliv er de bedriftene som klarer å utfordre gjestenes sanser, hvor også smaksopplevelsen er en viktig del. I tillegg til bedriftene som presenterer sine menyer deltok et smakspanel som består av: Ragnar Heggdal, president i NHO-reiseliv Ottar Longva, fylkesjordsjef i Møre og Romsdal fylke Per Solem, restaurantør Solem Selskap & Catering, Gildehallen Torunn Dyrkorn, markedssjef for turistkontoret i Molde.

Øverst ser vi smakspanelet klare til dyst. Med ryggen til står Per Solem, Ottar Longva skimter vi så vidt, deretter følger Ragnar Heggdal og Torunn Dyrkorn. Kokken er :Nils Nesje. fra Nesjemat.

39


Møringer på Trøndersk Matfestival Tekst og foto: Stein Brubæk

Produsenter fra Møre og Romsdal fikk anledning til å delta i Trøndersk Matfestival 30. juli – 1. august 2009 som gjesteprodusenter. De som grep sjansen og deltok under «Mat fra Nordvest» var Soggebakke gård, Gode Greier, Sagbakken lefsebakeri og Tingvollost. Det var Bondens Marked i Møre og Romsdal som arrangerte deltakelsen. Man ønsker i større grad å oppsøke de store byene og delta på de større mat-messene, men gjerne i samarbeide slik at man kan markedsføre Møre og Romsdal som et matfylke. I tillegg til Mat fra Nordvest deltok Seterlandet Sunndal. De har vært deltakere i Trøndersk Matfestival i 3 år, og er som ”nesten” godtatt som ekte trøndere!! På bildet ser vi Azar (Torbuvollen) og Rannveig (Indre Gammelsetra), begge Seterlandet Sunndal.

hyller blir fylt opp. Innovasjon Norge har støttet etableringen. Logistikk, markedsføring og demo er som kjent en stor utfordring for lokalmatprodusenter. De erfaringer som Nordvestmat SA vil skaffe seg kan bli viktige også for andre lokalmat-miljøer. Nordvestmat SA har et eget styre mens Landbruk Nordvest er sekretæriat for samvirket.

Det er i Møre og Romsdal etablert et samvirke med navn Nordvestmat SA som har som hovedoppgave å organisere transport av lokal mat fra produsentene til butikker og storhusholdningskunder, samt å drive demo i butikker. Arbeidet med demo ble igangsatt i uke 26 i 2009. Alle andelseierne besøker butikker etter en turnus hvor de demonstrerer egne varer samt rydder i hyllene hvor medlemmene har varer og sørger for at tomme

Organisert demo av lokal mat i butikkene i Møre og Romsdal Tekst Stein Brubæk

matnorge.no er et internetbasert bestillingsverktøy hvor profesjonelle oppkjøpere som butikker og storhusholdninger kan få en oversikt over og bestille lokale matspesialiteter. Bestillingsportalen er etablert i Møre og Romsdal, men med en visjon om at den skal bli det bestillingssystemet for lokal mat som alle velger å bruke i Norge.

Matnorge ekspanderer! Tekst Stein Brubæk

matnorge.no bruker den siste generasjon internetverktøy som gjør portalen mindre sårbar for kapasitets-problemer og virus. Prosjektet eies idag av Landbruk Nordvest med en egen arbeidsgruppe. Man er inne i fasen hvor det arbeides med å markedsføre portalen overfor andre fylker. Sogn og Fjordane er nå blitt med i portalen. Hvem blir den neste?

40


Målgruppa for kurset 4. og 5. september, var avløysarar og landbruksvikarar. Kurset var lagt til Dyregod-dagane på Batnfjordsøra. På den måten fekk deltakarane også sjansen til å sjå og oppleve dette arrangemenet .

Mjølking og mjølkekvalitet Første dagen var tema mjølking, mjølketeknikk og hygiene. Forelesar var May Britt Størset fra Tine. Med så mange erfarne avløysarar som tilhøyrarar var det mykje å diskutere og mange gode spørsmål. Alle gav uttrykk for at det var

Avløysarkurs og Dyregod-dagane Tekst Turid Leirvoll Øverås. Foto: May Therse Rishaug og Turid L. Øverås.

Aktive kursdeltakarar: Albert Lillebostad( på bildet over nærmest foreleser), Marek Fortuna, Geir Inge Almås, Einar Gridseth, May Therese Rishaug, Rianne von den Brink, Inger Johanne Yttri, Cindy Patec og Synnøve Halset Solås.

veldig nyttig å få friske opp kunnskapen og lære nytt. Mot slutten av dagen fekk alle delta på kveldsstell på Silset Samdrift. Der var mykje interessant å sjå i ein stor og moderne fjøs. Gruppa fekk også vere med på kalving med dyrlege til stades. Dyrevelferd Dyrehelse og dyrevelferd var tema andre dagen. Geir Gjuul snakka om den nye dyrevernloven og om dyrehelse generelt. Den nye lova seier mellom anna at alle har ei plikt til å varsle om dyr som lir. Ein må og vere klar over at det oftast er menneskelege problem eller sjukdom som ligg bak. Eit mål med dette kurset var å få diskutrert gode måtar å unngå at dyr lir og på kva måte ein skal reagere dersom ein kjem over slike tilfelle.

Geir Gjuul i mattilsynet snakkar om dyrevel-ferd og dyrhelse til lydhøre dektakarar.

41


Drengatlon Drengatlon er ei hinderløype med øvingar som går over 3 rader med rundballar, balansegang på grisebingen, vedsaging, luftgeværskyting, lemping av 30 kg-kanner og velting av traktor-dekk. Siste etappe er opp ein skråstilt tilhengar. To personar på kvart lag konkurrerer etter ut-slagsmåten. Drengar og Budeier deltar på like fot. Petter Lillemo og Rune Aarnes vann lagkonkur-ransen. Lillemo vart også kåret til "Årets dreng", som beste utøver. Avløysarane kjem sikkert strekt tilbake neste år

Ingunn Torvik (tv) og Rianne van den Brink gjorde ein sterk innsats under laurdagens Drengatlon under Dyregod-dagane. Dei to jentene er begge avløysarar i full stilling og arbeider i hos bønder i Gjemnes. Under ser vi Ingunn sørge for vinterveden, mens Rianne forserer den skråstilt henger i fint driv. Øverst til høgre har vi Rianne på startstreken til drengatlon ( burde det kanskje være en egen kvinneklasse - Budeieatlon?)

42


25.september. 25. september

43


Møre og Romsdal fylke deler årleg ut ein kulturlandskapspris. Prisen for 2009 skal gå til ein eller fleire gardbrukarar (fellestiltak) som utmerkar seg med miljøvennleg drift. Aktuelle kandidatar skal vurderast etter desse kriteria: 1. At ålmenta har tilgang til å oppleve kvalitetar i landskapet

gjennom friluftsliv og rekreasjon. 2. At drifta medverkar til ei positiv fokusering på dei

verdiane som landbruket representerer. Kandidatane bidreg dermed til eit opnare landbruk i tillegg til eit ope landskap.

3. At kandidatane med utgangspunkt i kulturlandskapet og lokale tradisjonar har skapt ny næring på garden.

4. At det vert teke omsyn til kulturminne, byggeskikk og andre miljøverdiar som til dømes biologisk mangfald i drifta.

5. At drifta tek omsyn til miljøutfordringar på bruket og i

nærområdet. Alle kriteria treng ikkje å vere oppfylt på ein gong, men mottakar av prisen må vera ein god ambassadør for bygde-Noreg og for landbruket. Det er ein føresetnad at gardsbruket er i aktiv drift, og at miljø- og kulturlandskapskrava i forskrift om produksjonstilskot i landbruket er oppfylte. Det bør vera eit kvalitetssystem (KSL) på bruket som fyller minstekrava i plante- og husdyrproduksjonen. Frist for å sende inn forslag er 21 september Send forslag til: Møre og Romsdal fylke, landbruksavdelinga, Fylkeshusa, 6404 Molde. Kontaktperson: Kari Wiggen, tlf. 71 25 81 55. e-post: [email protected]

Kulturlandskapsprisen 2009


Tilsette på rådgjeving

Sverre 971 45 445

Stein 915 63 259

Ivar 906 03 561

Gerd 909 98 479

Olav Inge 911 86 770

Nils Eldar 414 48 778

Jon Geirmund 414 48 779

Smøla epost: [email protected] Telefon: 911 86 770 Frostadheia, 6570 SMØLA Sunndal epost: [email protected] Telefon: 71 69 23 10 Hovsvn 25, 6600 SUNNDALSØRA Fræna epost: [email protected] Telefon: 928 00 888 6440 ELNESVÅGEN Valldal epost: [email protected] Telefon: 452 54 639 6210 VALLDAL Ringreven på internett: www.ringreven.no Norsk Landbruksrådgiving på internett: www.lr.no Norske landbrukstenester på internett: www.n-lt.no Handbok i plantedyrking på Vestlandet: www.vestlandet.lr.no

Norsk Landbruksrådgiving, Landbruk Nordvest, kontor www.landbruknordvest.no

Norske Landbrukstenester, Landbruk Nordvest, kontor www.landbruknordvest.no

Tilsette på landbruksteneste

Tone 926 48 710

Turid 926 36 150

Nils 926 49 511

Morten 464 32 050

Gunn Eli 458 66 930

Eli 926 23 139

Maud 958 47 893

Batnfjordsøra (måndag) epost: [email protected] Telefon: 926 49 511 Elnesvågen epost: [email protected] Telefon: 464 24 400 Felleskjøpet, 6440 ELNESVÅGEN Eresfjord epost: [email protected] Telefon: 464 24 400 Syltebø, 6470 ERESFJORD Averøy epost: [email protected] Telefon: 926 23 139 Postboks 113, 6538 AVERØY Volda/Sande epost: [email protected] Telefon: 404 67 201 Postboks 340, 6101 VOLDA

Returadresse: Landbruk Nordvest Hovsvn 25 6600 SUNNDALSØRA

A-blad

May Therese 452 92 001

LANDBRUK NORDVEST www.landbruknordvest.no

Valldal Fræna Sunndal Smøla

Volda/Sande Eresfjord Elnesvågen Averøy Batnfjordsøra

Elnesvågen

Harald 92683940

Arnar 414 18 871






http://www.lr.no

http://www.n-lt.no









medlemsbladet for landbruk nordvest ba ringrevennordvest.nlr.no/media/ring/1227/ringreven 2009-4...

Documents