meld. st. 25 (2016–2017) - regjeringen.no · 2017. 3. 28. · 2016–2017 meld. st. 25 7...

Meld. St. 25(2016 – 2017)

Melding til Stortinget

Meld

. St. 25

(20

16

–20

17

)

Humaniora i Norge

Hum

aniora i Norge

Bestilling av publikasjoner

90

Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00 Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00 Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Omslagsillustrasjon: Leonardo da Vinci, Le proporzioni del corpo umano secondo Vitruvio, ca. 14

Trykk: 07 PrintMedia AS – 03/2017

07 PRINTMEDIA – 204

1 03

79

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

Innhold

1 Humanioras muligheter ............ 51.1 Hvorfor en melding til Stortinget? 51.2 Hva humaniora bidrar med ........... 61.3 Vår tids store utfordringer ............ 71.4 Humaniora i skolen ........................ 81.5 Sammendrag ................................... 9

2 Infrastruktur ................................. 152.1 Innsatsfaktorer for forskning ........ 152.2 Digitalisering .................................. 182.3 Nasjonal satsing på forsknings-

infrastruktur .................................... 182.4 Tilgjengeliggjøring av

forskningsdata og data for forskning ......................................... 19

3 Humaniora ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter ................... 25

3.1 Historisk sveip ................................ 253.2 Høy kvalitet i humanistisk

utdanning og forskning ................. 263.3 Studietilbud og studenttall ............ 273.4 Gjennomføring og frafall ............... 283.5 Tilbud til de mest talentfulle og

motiverte studentene ..................... 313.6 Koordinering av fagtilbudet og

sikring av utsatte fag ...................... 333.6.1 Dagens situasjon ............................ 333.6.2 Samfunnets behov .......................... 333.6.3 Mulige mekanismer for

koordinering og arbeidsdeling ..... 343.6.4 Koordinering på nordisk nivå ....... 353.7 Kvalitet slik den vurderes av andre

forskere ........................................... 353.7.1 Innledning ....................................... 353.7.2 Humaniora i Det europeiske

forskningsrådet (ERC) .................. 363.7.3 Forskningsrådets humaniora-

evaluering ........................................ 373.7.4 Etterslep eller egenart? .................. 383.7.5 Holbergprisen ................................. 393.8 Humaniora i instituttsektoren ....... 403.9 Forventninger og tiltak .................. 41

4 Humaniora i arkiver, biblioteker, museer, kulturminneforvaltning og kunstinstitusjoner ....................... 42

4.1 Arkiver, biblioteker og museer ..... 424.2 Kulturminner og kulturmiljøer ..... 434.3 Humaniora og kunsten .................. 44

4.4 Digitalisering av arkiver, biblioteker, museer og kunstsamlinger ........... 45

4.5 Forskning utført ved arkiver, biblioteker og museer ................... 46

4.6 Forventninger og tiltak ................. 47

5 Publiseringsmønstre i humaniora .................................... 48

5.1 Situasjonen i dag ............................ 485.2 Særtrekk ved publisering i

humaniora ...................................... 485.3 Åpen publisering og

tilgjengeliggjøring av artikler ....... 535.3.1 Bakgrunn ........................................ 535.3.2 Nasjonal konsortiemodell for

innkjøp av åpne norske humanistiske og samfunnsviten-skapelige tidsskrifter ..................... 54


6 Språk .............................................. 576.1 Hvorfor er språk viktig? ................ 576.2 Situasjonen for fremmedspråk i

det norske utdanningssystemet ... 596.2.1 Grunn- og videregående skole ..... 596.2.2 Universiteter og høyskoler ........... 606.2.3 Lærerutdanning ............................. 616.2.4 Nasjonalt ansvar for enkelte

språkfag .......................................... 626.3 Nærmere om enkeltspråk ............. 626.3.1 Tysk ................................................. 626.3.2 Fransk ............................................. 626.3.3 Engelsk ........................................... 626.3.4 Språkberedskap for fremtiden ..... 636.4 Norsk som vitenskapsspråk ......... 636.5 Samisk ............................................. 656.6 Forventninger og tiltak ................. 66

7 Humaniora og samfunns-utfordringene ............................... 68

7.1 Behovet ........................................... 687.2 Integrering, migrasjon og

konflikter ........................................ 707.2.1 Integrering ..................................... 707.2.2 Migrasjon ....................................... 727.2.3 Innvandring og språk .................... 737.2.4 Konflikter ........................................ 747.3 De store teknologiskiftene ........... 767.3.1 Teknologi og samfunnsendring ... 767.3.2 Omstillinger i arbeidslivet ............ 777.3.3 Menneske og maskin .................... 797.3.4 Medier og kulturprodukter .......... 80

7.3.5 Sikkerhet, trygghet og frihet ........ 817.3.6 Vår forståelse av liv ........................ 827.4 Klima, miljø og bærekraft .............. 827.4.1 Naturen og vår eksistens ............... 827.4.2 Omfattende utfordringer ............... 837.4.3 Grunnleggende samfunnsendringer 837.4.4 Grønn konkurransekraft ............... 857.4.5 Internasjonalt miljøsamarbeid ...... 857.5 Forventninger og tiltak .................. 86

8 Humanister i arbeidslivet ......... 888.1 Innledning ....................................... 888.2 Arbeidslivsrelevans i humaniora .. 888.3 Humanister i det norske

arbeidslivet 1995–2015 .................. 908.3.1 Innledning ....................................... 908.3.2 Hovedtrekk ved situasjonen på

arbeidsmarkedet ............................ 908.3.3 Karriereveier for humanister ........ 908.4 Utfordringene ................................. 948.5 Muligheter ...................................... 968.5.1 Innledning ....................................... 968.5.2 Internasjonalt arbeid ...................... 978.5.3 Forsvaret ......................................... 978.5.4 Kulturturisme ................................. 988.5.5 Digital innholdsproduksjon ........... 998.5.6 Kreative næringer .......................... 99


9 Humaniora og skolen ................ 1039.1 Innledning ...................................... 1039.2 Faglige forbindelser ...................... 1049.2.1 Skolerelevant humanistisk

forskning ......................................... 1049.2.2 Utvikling av læreplaner ................. 1059.2.3 Utvikling av læremidler og lærings-

ressurser til skolen ........................ 1059.2.4 Skolebiblioteker og museer .......... 1069.2.5 Lærerutdanning ............................. 1079.3 Norskfaget som eksempel ............ 1089.4 Andre humanistiske fag ................ 1099.5 Forventninger og tiltak ................. 110

10 Økonomiske og administrative konsekvenser ............................... 113

Litteratur ......................................................... 115

Vedlegg1 Norsk standard for utdannings-

gruppering (NUS) – fagfelt, faggrupper og utdanningsgrupper (kun for humanistiske fag) ........... 119

2 Forskningsrådets panelinndeling 122

Meld. St. 25(2016–2017)

Melding til Stortinget

Humaniora i Norge

Tilråding fra Kunnskapsdepartementet 31. mars 2017, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)

1 Humanioras muligheter

1.1 Hvorfor en melding til Stortinget?

Behovet for humanistisk kunnskap er åpenbart. Ien verden med klimaendringer, migrasjonsbølgerog raske teknologiskifter er det nødvendig å for-stå betydningen av identitet, verdier, religion, kul-tur, etikk og språk. Representative demokratiertrenger en opplyst offentlighet, som igjen forutset-ter lese- og skriveferdigheter så vel som kunnskapom historie og internasjonale forhold. Arbeidsli-vet preges av globalisering, omstilling, økendekompleksitet og teknologiutvikling. Samfunnsut-viklingen gjør skolens evne til å lære elevene åhåndtere kompleks og tvetydig informasjon endaviktigere. Forståelse av kunstopplevelser åpnerfor erfaringer og innsikt som ikke er direkte til-gjengelig på andre måter. Humaniora er sentraltpå alle disse områdene. Derfor trenger vi høy kva-litet i humanistisk forskning og på undervisningenav humanistiske fag både i skolen og i høyere ut-danning.

Denne meldingen identifiserer noen sentraleproblemer knyttet til hvordan humanistisk kunn-skap mobiliseres og utnyttes i dag. Humanistenesitter med kunnskap, ferdigheter og verktøy som

brukes for lite. Humanistisk kunnskap og kompe-tanse bringes ikke tilstrekkelig inn i den brytnin-gen mellom fag som kreves for å møte komplekseutfordringer i arbeidsliv og samfunn. For mangehumanistiske kandidater har det vanskelig på ar-beidsmarkedet.

Meldingen peker også på hvilke forutsetnin-ger som må være til stede for at disiplinfaglige hu-manioramiljøer skal kunne bidra med kunnskaperog perspektiver inn i skolen. På dette området haralle parter en jobb å gjøre. Med enkelte unntakhar humanioramiljøene over tid vegret seg for ågå inn i de utfordringene som skolen opplever idagens samfunn. På den annen side opplever de atde ikke blir invitert til å bidra av fagmiljøer sombefinner seg nærmere skolen, som pedagoger ogfagdidaktikere.

Meldingen legger til grunn at humanistiskefag er dannelsesfag som inngår i grunnmuren ikultur, historie og debatten i det offentlige rom.Samtidig skal humaniorafagene være relevante,men ikke i snever nytteforstand eller utelukkendesom redskapsfag. De er mest relevante når de bi-drar på sine egne premisser.

6 Meld. St. 25 2016–2017Humaniora i Norge

Meldingen er det første politiske dokumentetder det foretas en helhetlig gjennomgang av hu-maniorafeltet i Norge. Den drøfter hvordan sam-funnspotensialet i de humanistiske fagene kan ut-løses fullt ut i møtet med vår tids store spørsmål, inærings- og kulturlivet, i skolen og i en sentralsamfunnsinstitusjon som Forsvaret. Politiskeendringer og justeringer er nødvendig, men ogsåendringer både ved de humanistiske forsknings-og utdanningsinstitusjonene og i det samfunns- ogarbeidslivet som skal ta i bruk humanistisk kunn-skap formidlet gjennom forskningsresultater ognyutannede kandidater. Et mål med meldingen erå tilrettelegge for større gjensidig nysgjerrighet,utforskning og tilnærming mellom humaniora ogøvrige fagområder og samfunnssektorer.

Det meste av den humanistiske forskningenog utdanningen i Norge foregår ved de høyere læ-restedene. Universitetene og høyskolene har storfaglig, økonomisk og strategisk frihet, og tiltak pånasjonalt nivå kan bare lykkes hvis de følges oppav institusjonene og deres styrer. Meldingen vildanne utgangspunkt for den videre dialogen medlærestedene om hvordan studiene og forskningenkan gjøres mest mulig relevante, hvordan kvalite-ten kan heves og hvordan humanioras fulle sam-funnspotensial kan utløses. Den uttrykker klareforventninger til institusjonene og til Norgesforskningsråd og foreslår tiltak for å løfte de hu-manistiske fagene slik at de i enda større grad kangi det samfunnsbidraget de har potensial til i mø-tet med vår tids store spørsmål. Forhold som om-tales inkluderer koordinering av fagtilbudet, fra-fall fra studiene, tilbud til særlig talentfulle ogmotiverte studenter, publiseringsmønstre, rekrut-tering til sentrale språkfag, studienes arbeidslivs-relevans og kandidatenes muligheter, samt kana-ler for gjensidig berikelse mellom humaniora ogskolen.

Avgrensning

I meldingen brukes «humaniora» som en løst defi-nert betegnelse på en bred gruppe av fag som tra-disjonelt assosieres med de humanistiske og tildels de teologiske fakultetene ved universitetene.Grovt sett svarer feltet til det som i Norsk stan-dard for utdanningsgruppering kalles «humanis-tiske og estetiske fag», med unntak av utøvendekunstutdanninger.1 Fagene defineres delvis av sitt

studieobjekt, f.eks. fransk, delvis av metodenesom benyttes, f.eks. strukturalistisk analyse. De-ler av noen fag, som historie eller medievitenskap,kan ha fellestrekk med samfunnsvitenskapene,mens deler av andre fag, som lingvistikk, filosofiog arkeologi, kan ligge nærmere naturvitenskapeller medisin. Humanistiske fag finnes ikke baresom rene disiplinfag. De er sentrale i skolen ogfølgelig i lærerutdanningene, og griper også inn iandre utdanninger og fagområder, som kunstfa-gene.

Humaniora i Norge er et livskraftig felt medmange aktører. Den viktigste arenaen for huma-nistisk forskning og utdanning er universiteteneog høyskolene. En annen er arkiver, biblioteker,museer, kunstinstitusjoner samt kulturminnefor-valtningen, som forvalter nasjonens hukommelseog utgjør et unikt kildemateriale for humanistiskforskning. I tillegg foregår det betydeligforsknings- og utdanningsvirksomhet også der.Det forskes også på humanistiske temaer og medhumanistiske metoder i instituttsektoren, for ek-sempel ved Fredsforskningsinstituttet (PRIO),Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Norsk in-stitutt for kulturminneforskning (NIKU), Tele-marksforskning, Forskningsstiftelsen FAFO, In-stitutt for forsvarsstudier (IFS), Forsvaretsforskningsinstitutt (FFI) og andre.

1.2 Hva humaniora bidrar med

At vi har språk, er et definerende trekk ved men-nesket. Språket er allestedsnærværende i men-neskets bevissthet og uløselig knyttet til vår evnetil å danne abstrakte begreper. Norsk skal væresamfunnsbærende og livskraftig som fag- og viten-skapsspråk. Samisk språk har en tilsvarende funk-sjon i det samiske samfunnet. Kunnskaper i frem-medspråk er stadig viktigere i en globalisert ver-den. Språkfagene er en sentral del av humaniora.

Etniske og kulturelle forskjeller, religion, ulikeetiske og estetiske preferanser, verdier og identi-tet gjennomsyrer diskusjonen om alle samfunns-spørsmål. Ingen fagområder kan møte klima- ogmiljøutfordringen og de andre store samfunnsut-fordringene alene. Humaniora er særlig godt rus-tet til å analysere de kulturelle og samfunnsmes-sige sidene ved dem.

Kulturmøtene som i stadig større grad finnersted, aktiverer religiøse, kulturelle og moralskeverdisystemer. Humanistisk kunnskap om andresog egen kultur og historie åpner for alternativeperspektiver, bidrar til å utvikle nye begreper ogskjerper evnen til å tenke kreativt og øve kritikk

1 Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) benyttesav Statistisk sentralbyrå i nasjonal rapportering og i rappor-tering til internasjonal utdanningsstatistikk. Se vedlegg 1.Vedlegg 2 viser panelinndelingen for Norges forsknings-råds humanioraevaluering.

2016–2017 Meld. St. 25 7Humaniora i Norge

så vel som selvkritikk. Dette er viktige bidrag tildemokratiske verdier som åpenhet, innlevelse ogkritisk perspektiv. Politiet må for eksempel hakompetanse i flerkulturelt arbeid for å kunnesikre at møter med ulike befolkningsgrupper pre-ges av respekt og likeverdighet.

Spørsmålet om hva det er som holder samfunnsammen, er påtrengende i dagens virkelighet. Hu-maniora analyserer hvordan ulike individer oggrupper både i Europa og i verden for øvrig harargumentert for ulike samfunnsmodeller. Huma-nistisk forskning viser også hvordan disse ulikemodellene og argumentene er i spill, korrelerereller er i konflikt i dagens globale virkelighet. Hvaer identitet? Hvordan vil demografiske forskyvnin-ger påvirke kulturen og etikken? Humaniora ut-forsker hvordan myter, etikk, fortellinger og ideo-logier skapes.

Humaniora spiller en avgjørende rolle som bæ-rer av grunnleggende verdier og livsnødvendigkunnskap i all samfunns- og sivilisasjonsbygging:de lange historiske tidslinjene, religion, språk,kunst, kultur, filosofi og normer som gir nyttigkunnskap i seg selv og som bidrar til å sette feno-mener og hendelser inn en større sammenheng.Humanistisk forskning stiller samfunnsdiagnoserog utdyper de store spørsmålene om samfunnetsretning, om livets verdi og hva et menneske er. Etsamfunn som bare interesserer seg for øyeblikketog akutt problemløsning, er ikke levedyktig. Åkjenne historien og ha et kritisk forhold til den ervesentlig for en god videre utvikling.

1.3 Vår tids store utfordringer

Den klimatiske, demografiske og teknologiske ut-viklingen er i ferd med å endre menneskenes livs-vilkår over hele verden. Gjennom flyt av varer, tje-nester, informasjon og mennesker er verden tet-tere sammenkoblet enn noensinne. Samfunnet måmøte sikkerhetsutfordringer som grenseoverskri-dende kriminalitet, terror, ekstremvær og digitaleangrep. FN forventer at det i 2050 er i overkant avni milliarder mennesker på kloden. Flere mennes-ker skal løftes ut av fattigdom og sikres stabil til-gang på mat, og flere eldre skal ha helsetjenesterog omsorg. Hvis vi skal leve innenfor jordens øko-logiske grenser, må vi gjøre grunnleggendeendringer i systemene for produksjon og forbrukslik at de blir bærekraftige. Endringstakten er høyog virkningene til dels uforutsigbare.

På bakgrunn av dette bildet, og ut fra norskefortrinn, utpekte regjeringen seks langsiktige pri-oriteringer for forskning og høyere utdanning i

Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskningog høyere utdanning 2015–2024. Prioriteringenesetter rammene for hvordan regjeringen vil styrkeforskning og høyere utdanning i perioden. Utford-ringene er store og komplekse, og det norskekunnskapssystemet trenger sterke fagmiljøer forå møte dem. Et hovedgrep i regjeringens arbeidfor å oppnå det har vært å legge til rette for fusjo-ner mellom en rekke universiteter og høyskolerslik at ressursene samles i færre fagmiljøer, jf.Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for kvali-tet: Strukturreform i universitets- og høyskolesekto-ren. Å møte utfordringene vil stille store krav tilriktig kompetanse i årene som kommer, og regje-ringen har nylig lagt frem flere omfattende tiltakfor å styrke kvaliteten i høyere utdanning, jf.Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høy-ere utdanning.

Humaniora har en vesentlig rolle å spille i løs-ningen av mange av de nevnte problemene. Sam-funnsutfordringer som klima og miljø, migrasjoneller terror kan ikke forstås uten å analysere detoffentlige bildet av slike fenomener, fordi det erdette forskjellige aktører handler på grunnlag av,politisk eller på annen måte. En rekke humanis-tiske fag som for eksempel historie eller medievi-tenskap har derfor en viktig kritisk rolle i det mo-derne samfunnet. Fremveksten av «falske nyhe-ter» særlig på internett, med mengder av nettste-der som driver ideologisk propaganda underdekke av å være objektive nyhetsformidlere, aktu-aliserer den ytterligere. I fora der det treffes poli-tiske og andre beslutninger, trekkes det tungeveksler på humanistisk forskning, enten direkteeller indirekte. Mye av det som diskuteres, invol-verer spørsmål som har vært studert av humanis-ter i århundrer, som rett og galt, rettferdighet, (re-ligiøse) verdier, historisk utvikling eller demo-grafi.

I innspillene til denne meldingen er det blittpekt på en rekke utfordringer som kaller på huma-nistisk kunnskap og kompetanse. De klareste be-hovene er uttrykt på områder som lar seg grup-pere under tre overskrifter:– Integrering, migrasjon og konflikter– De store teknologiskiftene– Klima, miljø og bærekraft

Disse utfordringene faller inn under fire av lang-tidsplanens langsiktige prioriteringer: fornyelse ioffentlig sektor; muliggjørende teknologier; hav;og klima, miljø og miljøvennlig energi. De repre-senterer noen av vår tids største samfunnsutford-ringer og er viktige politikkområder for regjerin-gen. Det finnes også andre samfunnsproblemer


der humanistisk kunnskap og kompetanse kan bi-dra mer enn i dag. Langtidsplanen for forskningog høyere utdanning skal revideres hvert fjerdeår, og regjeringen tar sikte på å legge frem en opp-datert plan i 2018. Denne meldingen er et skritt påveien mot å tydeliggjøre humanioras rolle innen-for de langsiktige prioriteringene i langtidsplaneni forbindelse med revisjonen. Regjeringen drøftersamfunnsutfordringene i større dybde i Perspek-tivmeldingen 2017.

Helt siden annen verdenskrig har det vært stiltklare politiske forventninger og krav til fag sommatematikk, naturvitenskap, teknologi og ingeni-ørfag (MNT), og store offentlige investeringer ergjort i laboratorier og vitenskapelig utstyr. Sam-funnsvitenskapelige fag har også vært gjenstandfor stor politisk interesse. Etter krigen sto norskeøkonomer med de senere nobelprisvinnerne Rag-nar Frisch og Trygve Haavelmo i spissen klaremed et helt nytt sett av begreper, modeller og ana-lytiske verktøy for politikerne som arbeidet med ågjenreise landet og etablere den norske velferds-staten. Tilsvarende politiske forventninger ellerkrav har ikke vært rettet mot humaniora i de sistetiårene, i kontrast til humanioras sentrale rolle inasjonsbyggingen på 1800-tallet.2

I de senere årene er det blitt utgitt en rekkebøker og rapporter om humaniora.3 I Norge fin-ner vi f.eks. rapporten fra det såkalte Dannelsesut-valget og rapporten Hva skal vi med humaniora?,finansiert av Fritt Ord.4 Debatten har satt søkelyspå noen konkrete problemer som hindrer huma-nister i å bidra så godt som ønskelig ut fra sinefags styrker for å møte vår tids store samfunnsut-fordringer, og for at arbeidslivet skal håndtere glo-balisering, økende kompleksitet, omstilling ogteknologiutvikling på en best mulig måte.

Forskningspolitisk er det ikke blitt stilt tyde-lige nok forventninger til humaniora, og det erikke tatt tilstrekkelig hensyn til humanioras egen-art. I sentrale forskningspolitiske dokumenter har

det i flere tilfeller manglet en omtale av de huma-nistiske fagene som humanistene har kunnetkjenne seg igjen i. Denne kritikken ble også rettetmot Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan forforskning og høyere utdanning 2015–2024. Samti-dig har virkemidlene i Forskningsrådet blitt merstrømlinjeformet, ofte etter mal fra arbeidsformeri de naturvitenskapelige og teknologiske fageneog kanskje uten tilstrekkelig fleksibilitet til å in-kludere og stimulere de humanistiske fagene påbest mulig måte. Det kan stilles spørsmål ved omde store forskningsprogrammene er åpne nok forhumanistiske bidrag, og om virkemidlene tar til-strekkelig hensyn til at grensesprengende huma-nistisk forskning fortsatt i mange tilfeller publise-res av enkeltforskere, gjerne i monografier.

Konsekvensen har vært at ikke mange nok avhumanistene har engasjert seg i de store sam-funnsutfordringene vi står overfor, og at humanis-ters kunnskap ikke er blitt tilstrekkelig brukt.Dermed får vi heller ikke så god problemforstå-else og problemløsning som vi bør ut av bevilgnin-gene til forskning og høyere utdanning. Antakeliger dette også en medvirkende grunn til at flere hu-manistiske kandidater har det vanskelig på ar-beidsmarkedet enn kandidater fra sammenlign-bare utdanningsgrupper. Hvis ikke de som for-sker og underviser går foran og gjør kjent hva hu-maniora kan bidra med, kan kandidatenes kompe-tanse være vanskeligere å gjenkjenne somanvendelig for private og offentlige arbeidsgivere.Like viktig er det at kandidatene selv må gjøreskjent med arbeidslivsrelevansen av den kompe-tansen de har, slik at de kan beskrive den.

Politikere og humanister kan sammen sies åha bidratt til en gjensidig polarisering, som har re-sultert i at båndene mellom humaniora og viktigesektorer i samfunnet i dag er svakere enn ønske-lig. Meldingens ambisjon er å tilrettelegge for atdenne utviklingen snur og at båndene styrkes.

1.4 Humaniora i skolen

Grunnskolen og den videregående opplæringener et område der humaniora har stor betydning,både for dannelse, for opplæring i blant annet his-torie, litteratur, fremmedspråk og etikk og forgrunnleggende ferdigheter i lesing og skriving.Høy kvalitet på undervisningen i humanistiske fager vesentlig for den samlede kvaliteten på det nor-ske utdanningssystemet.

Noe av det aller viktigste vi kan gjøre, er ålegge til rette for barns dannelse gjennom utdan-nelse; dannelse som samfunnsborgere i Norge, ut-

2 Jf. Rune Slagstad, De nasjonale strateger, Pax, 1998.3 Se f.eks. Martha Nussbaum, Not for Profit: Why Democracy

Needs the Humanities, Princeton University Press, 2010;The Heart of the Matter: The Humanities and Social Scien-ces for a vibrant, competitive and secure nation, rapport fraAmerican Academy of Arts and Sciences, 2013; HelenSmall, The Value of the Humanities, Oxford UniversityPress, 2013; Poul Holm, Arne Jarrick & Dominic Scott,Humanities World Report, Palgrave Macmillan, 2015; DavidBudtz Pedersen, Frederik Stjernfelt og Simo Køppe, red.,Kampen om disciplinerne: Viden og videnskabelighed ihumanistisk forskning, Reitzels, 2015.

4 Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre. Innstilling fraDannelsesutvalget for høyere utdanning, 2009; Helge Jord-heim & Tore Rem, red., Hva skal vi med humaniora, FrittOrd, 2014.


dannelse som sikrer at det ikke er foreldrenesbakgrunn som er avgjørende for hvordan barnalykkes i livet.

Humanistenes bidrag i skolen er avgjørendeblant annet for å skape det danskene kaller sam-menhengskraft. Da er vi avhengige av kunnskapom hvordan vi er blitt de vi er, og forståelse av ut-fordringene vi står overfor. Derfor bør humanis-tiske fagmiljøer på universiteter og høyskoler en-gasjere seg i skolen og fremholde læreryrket somen attraktiv karrierevei for studentene.

Hvor viktig skolen er, blir vi minnet om i for-bindelse med mottak av flyktninger og innvan-drere. Det koster om lag 1,1 millioner kroner ålose et barn gjennom grunnskolen. Men en rap-port fra FAFO og Samfunnsøkonomisk analyse vi-ser at dersom vi mislykkes med å gi barn somkommer som flyktninger eller asylsøkere en full-god grunnopplæring i norsk skole, koster detsamfunnet nesten fire ganger så mye.5

Det står viktige ting på spill. De siste årene harvi sett langt flere flyktning- og innvandrerfamiliermed barn i gruppen av de ti prosent fattigste iNorge. Hvis vi ikke lykkes med å gi disse barnautdannelse, risikerer vi økt ulikhet, en ny perma-nent underklasse og økende sosial fragmentering.Skolen, og også barnehagene, er en sentral møte-plass for barn fra forskjellige kulturer, med for-skjellige språk, historie og religion, og slik en vik-tig arena for integrering.

I arbeidet med meldingen har Kunnskapsde-partementet mottatt rapporter om spenningermellom de humanistiske disiplinene og lærer-utdanningene ved universitetene og høyskolene.På den ene siden rapporteres det at humanisterfra disiplinfagene blir avvist av pedagoger og di-daktikere som opptrer som «eiere» av lærerutdan-ningene; på den annen side at humanistene vegrerseg for å gå inn i spørsmål som har med undervis-ningen i skolen å gjøre. Noe lignende gjør seggjeldende i andre prosesser som bidrar til å formeskolens innhold, som læreplanarbeid og produk-sjon av læremidler. Regjeringen ønsker å tilrette-legge for større gjensidig nysgjerrighet, anerkjen-nelse og samarbeid mellom disiplinfag ved de hu-manistiske fakultetene, de forskjellige lærerutdan-ningene og skolen.

1.5 Sammendrag

De rammene for regjeringens arbeid medforskning og høyere utdanning som ble presen-tert i langtidsplanen høsten 2014, danner grunnla-get for denne meldingen. Planen har både gene-relle prioriteringer for kvalitet og mer tematiskeprioriteringer for å møte vår tids store utfordrin-ger. Meldingen viderefører denne tilnærmingen. Ikapittel 2–6 drøftes generelle rammer for å hevekvaliteten på norsk humanistisk forskning og ut-danning, mens behov for humaniora på tematiskeområder drøftes i kapittel 7–9. Kapittel 10 omtalerøkonomiske og administrative konsekvenser.

Regjeringen har i denne meldingen til Stortin-get to hovedtilnærminger til å stimulere ytterli-gere kvalitetsutvikling av humaniora i Norge:

Det må stilles tydeligere forventninger til hu-maniora både når det gjelder forskningens sam-funnsrelevans, dens faginterne relevans og utdan-ningenes arbeidslivsrelevans. Universitetene oghøyskolene har, og må ha, faglig frihet. Med frihe-ten følger ansvar for å identifisere samfunnets be-hov og respondere på dem, i dette tilfellet for hu-manistisk kunnskap og kompetanse på presse-rende tematiske områder og i lærerutdanning ogskole. Det politiske ansvaret for universiteter oghøyskoler innebærer at styringen må balanserebehovet for autonomi og faglig frihet mot samfun-nets behov for relevant kunnskap og ferdigheter.

I virkemiddelapparatet må det tas tilstrekkelighensyn til forskjellige humanistiske fags egenart.Tematiske og utfordringsdrevne forskningspro-grammer må utformes slik at de er reelt åpne forhumanistiske forskningsprosjekter, historiske per-spektiver og kvalitative metoder. Humaniora måvære synlig i programplaner som selvstendig bi-dragsyter og ikke hovedsakelig som hjelpedisi-plin. I store forsknings- og innovasjonsprogram-mer som i dag er dominert av fag fra andre fagom-råder, er det viktig at fagpanelene er bredt sam-mensatt, med tilstrekkelig kompetanse til å vur-dere også humanistiske bidrag eller tverrfagligebidrag der humaniora inngår som en viktig kom-ponent. Virkemidler som er rettet mot å stimulereforskning av høy kvalitet, må være fleksible nok tilå gi rom for arbeidsformer som er hensiktsmes-sige i humanistiske fag.

Nedenfor følger en oppsummering av regjerin-gens forventninger til videre arbeid for å løfte kva-liteten i humaniora, og tiltakene regjeringen viliverksette for å bidra til dette.

5 S.L. Berg mfl., Kostnader ved mangelfull utdanning av barnmed innvandrerbakgrunn, Samfunnsøkonomisk analyse,rapport nr. 32, 2016.


Infrastruktur: kapittel 2

Kapitlet gir en oversikt over innsatsfaktorer forhumanistisk forskning og utdanning.

Humaniora ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter: kapittel 3

Det meste av humanistisk forskning og utdanningi Norge skjer ved universitetene og høyskolene.Kapitlet setter søkelys på kvalitet og resultater.Frafallet i de humanistiske studiene er tilsynela-tende høyt, men det må utvikles et bedre statis-tikkgrunnlag. Doktorgradskandidater i humanis-tiske fag har høy gjennomsnittsalder, og det er øn-skelig å få den ned. Det er også ønskelig å redu-sere frafallet ytterligere på dette nivået. Det børutvikles bedre tilbud til de mest motiverte studen-tene. Det er behov for å sikre små og utsatte faggjennom arbeidsdeling på nasjonalt eller nordisknivå eller gjennom mekanismer for særfinansier-ing. Arbeidet på institusjonene for å lykkes bedre iERC må videreføres. Virkemidler for høy kvalitet iforskning må være fleksible nok til å gi rom for ar-beidsformer som også passer for humanistiskefag.

Til forskjell fra samfunnsvitenskap, realfag ogteknologi, der samarbeidet mellom forskningsin-stitutter og næringsliv bidrar til bedre kanalise-ring av kunnskapen, står instituttene bare for en li-ten andel av forskningen innenfor humaniora. Detindikerer et manglende oppdragsmarked, somkan skyldes for svak samfunnsrelevans i noen hu-manistiske fag. Det kan imidlertid også være et ut-trykk for manglende tradisjon i deler av sam-funns- og næringslivet for å se på humanistiskefagmiljøer som relevante. I forbindelse med de på-gående evalueringene av forskningsinstitutteneog den planlagte sluttevalueringen vil det være na-turlig med en samlet vurdering av instituttenesrolle i forsknings- og innovasjonssystemet, inklu-dert et særlig blikk på den humanistiske forsknin-gens plass i instituttsektoren.

Derfor forventer regjeringen:

– at universitetene og høyskolene fortsetter ar-beidet med å heve kvaliteten og øke gjennom-føringsgraden i de humanistiske studiene, sær-lig på bachelornivå og ph.d.-nivå

– at institusjonene utvikler en kultur for å gjen-kjenne og ivareta talent så tidlig og så godt sommulig

– at institusjonene utvikler forutsigbare karriere-veier og tilbyr beslutningsstøtte til kandiatenenår de skal velge videre karriere i eller utenforakademia

– at universitetene og høyskolene vurderer be-hovet for institusjonelle initiativer som kanstyrke anvendbarheten av humanistiskforskning i et kommersielt marked

Derfor vil regjeringen:

– fremme forslag om endring i lov om universite-ter og høyskoler slik at institusjonene selv kanfastsette utfyllende spesielle opptakskrav

– stimulere til utvikling av tilbud for de mest ta-lentfulle og motiverte studentene, herunderbruk av talentprogrammer eller forskerlinjer iflere fag

– i samarbeid med universitetene og høyskoleneta initiativ til å kartlegge hva som er det reellefrafallet innenfor humaniorastudier på bachel-ornivå og hva som kan forklares med registre-ringsproblemer

– etablere et rektormøte i forbindelse med innfø-ringen av utviklingsavtaler for universiteteneog høyskolene

– invitere universitetene og høyskolene til etmøte om oppfølgingen av denne meldingenhøsten 2017, der dagsorden vil inkludere bl.a.sikring av små og utsatte fag og humaniorasforhold til skolen

– utrede hensiktsmessige mekanismer for særfi-nansiering av utsatte studietilbud og fagområ-der

– følge opp spørsmålet om koordinering og ar-beidsdeling på nordisk nivå under norsk for-mannskap i Nordisk ministerråd i 2017

– følge opp humanioraevalueringen gjennom dia-log med institusjonene

– be Norges forskningsråd om å samarbeide tet-tere med humanistiske fagorganer om hvordanvirkemidler for å stimulere faginternforskningskvalitet kan utformes for å samvirkegodt med institusjonenes eget kvalitetshe-vingsarbeid

– øke rammen for Holbergprisen til samme nivåsom Abelprisen

– foreta en samlet vurdering av instituttsekto-rens rolle i forsknings- og innovasjonssys-temet, og av om sektoren er godt tilpassetfremtidige behov, når alle områdene er ferdigevaluert. I vurderingen skal den humanistiskeforskningens plass i instituttsektoren ses påspesielt


Humaniora i arkiver, biblioteker, museer, kulturminneforvaltning og kunstinstitusjoner: kapittel 4

Arkiver, biblioteker og museer samt kulturminne-forvaltningen forvalter uvurderlig kildematerialefor humanistisk forskning. En forutsetning for atkulturarvs- og kunstinstitusjonene kan ivareta sineoppgaver og samfunnsoppdrag på en tilfredsstil-lende måte, er at det utdannes gode humanister.Tettere samarbeid mellom disse institusjonene oguniversitetene og høyskolene er ønskelig. Forsk-ningsaktiviteten ved arkiver, biblioteker og museerhar økt de siste årene og bidrar til kvalitetsheving ivirksomheten. Godkjente publiseringskanaler forfagfellevurdert forskning er kommet på plass.Åpenhet om, og tilgang til, forskningsresultater ogannen relevant faglig aktivitet er ønskelig.


– at arkiver, biblioteker, museer, kulturminnefor-valtning og kunstinstitusjoner fortsetter det po-sitive kvalitetshevingsarbeidet i institusjonene


– vurdere tiltak for å stimulere til merforskningssamarbeid mellom universiteter oghøyskoler og forskere ved arkiv, biblioteker ogmuseer, samt behovet for forskningsmidlersom er tilpasset de sistnevnte institusjonenesegenart og kapasitet som forskningsinstitusjo-ner, i forbindelse med videreutvikling av deforskningspolitiske virkemidlene på feltet

– legge til rette for at forskning og andre rele-vante aktiviteter utført ved arkiver, bibliotekerog museer kan registreres i forskningsinfor-masjonssystemet CRIStin

Publiseringsmønstre i humaniora: kapittel 5

I perioden 2011–2015 er litt mer enn halvparten(56 prosent) av de humanistiske arbeidene somble frembrakt i Norge, publisert i form av artikler,40 prosent er kapitler i bøker (antologier) og 4prosent er monografier. 56 prosent av publikasjo-nene er på engelsk, 37 prosent på norsk. Tysk erdet tredje viktigste publiseringsspråket, fulgt avfransk, dansk og spansk.

Av en samlet bevilgning til universiteter oghøyskoler på 34,5 mrd. kr i 2017 omfordeles 550millioner, dvs. ca. 1,6 prosent, mellom institusjo-nene ut fra publiseringsdata de har meldt inn tilNorsk vitenskapsindeks (NVI) i 2015. Det er vik-

tig at humanistiske publikasjoner som gir ny inn-sikt og er i en form som gjør resultatene etterprøv-bare og anvendelige i ny forskning, registreresriktig i vitenskapsindeksen og gir uttelling i finan-sieringssystemet. Dette gjelder arbeider som pu-bliseres for allmennmarkedet så vel som arbeiderder målgruppen er internasjonale fagfeller, lokal-historie eller biografier på norsk så vel som ar-tikler på engelsk. Det nasjonale publiseringsutval-get har i et notat til institusjonene i mars 2016 pektpå at det litt for ofte kan se ut til at registrering iNVI hviler på ytre kriterier som tittel, undertittel,forord, baksidetekst o.l. Bruken av primært ytrekjennetegn har vist seg å føre til både for strengog for romslig anvendelse av definisjonen om vi-tenskapelig innhold og form. Den kan også væreet tegn på for stor avstand mellom institusjonensforskningsledelse og det administrative ansvaretfor å rapportere til NVI.

Regjeringen har som mål at resultater av norskforskning skal være åpent tilgjengelige og vil atNorge skal være et forsiktig foregangsland pådette området. Det er viktig at kravet om åpen pu-blisering ikke undergraver publisering på norsk ien overgangsfase der små språk er sårbare. Påsikt er det ønskelig med en kultur der kostnadeneved åpen publisering inngår i budsjettene forforskningsaktivitet like naturlig som kostnader tilannen nødvendig virksomhet.


– at den faglige ledelsen ved institusjonene tar til-strekkelig ansvar for at bøker som rapporteresinn til Norsk vitenskapsindeks, ikke blir rap-portert inn på bakgrunn av ytre kriterier somtittel, forord, baksidetekst o.l., men av fagligevurderinger av hvorvidt publikasjonen gir nyinnsikt i en form som gjør resultatene etter-prøvbare og anvendelige i ny forskning

– at institusjonene opptrer kostnadsbevisst i sineinnkjøp av publiseringstjenester. CERES (tidli-gere CRIStin) bør få et tydelig mandat fra insti-tusjonene om å forhandle med utgiverne i dia-log med dem. Tidsskriftseierne bør vurderesitt støttebehov når det gjelder kvalitetssikringog publiseringstjenester nøye, og velge forlageller publiseringsplattformer som tilbyr tjenes-ter av god kvalitet til riktig pris


– bidra til at allmennheten får åpen tilgang tilnorske humanistiske og samfunnsvitenskape-lige tidsskrifter av høy kvalitet ved å støtte ut-


prøvingen av en nasjonal konsortiemodell forinnkjøp av slike tidsskrifter i en overgangs- ogetableringsfase fra 2017 til 2020. Før støtteneventuelt videreføres ytterligere, bør ordnin-gen vurderes på egnet måte

Språk: kapittel 6

Regjeringen ønsker å styrke befolkningens kunn-skaper både i norsk og i engelsk og andre frem-medspråk. Samtidig vil den følge situasjonen fornorsk fagspråk i lys av faren for domenetap til en-gelsk. Kunnskap i samisk språk er av sentral be-tydning for utvikling av det samiske samfunnet.Fremmedspråkene har hatt en positiv utvikling iskolen, selv om det er regionale variasjoner. Deri-mot er rekrutteringen til tradisjonelle fremmed-språk som fransk og tysk svak ved universiteterog høyskoler, med unntak av årskurs. Dette kanpå sikt forverre en situasjon med mangel på frem-medspråklærere i skolen, særlig i Nord-Norge.Det er viktig å trekke inn arbeids- og næringsliveti arbeidet med fremmedspråk på alle nivåer i ut-danningssystemet, både i forbindelse med rekrut-tering og tiltak for å synliggjøre relevansen avspråkkunnskaper. Språk som japansk og kinesiskkan bli viktige i fremtiden.


– at universitetene og høyskolene intensivererarbeidet med rekruttering til studier i frem-medspråk som fransk og tysk

– at de samarbeider nært med arbeids- og næ-ringsliv om rekruttering og bevisstgjøring omstudienes relevans


– opprettholde den utvidede utvekslingsordnin-gen for skoleklasser i videregående skole

– utvide eksisterende ordning med tilrettelagt in-geniør- og økonomiutdanning i Frankrike ogTyskland

– gi lærere mulighet til å videreutdanne seg ispansk, fransk og tysk som en del av fagtilbu-det i videreutdanningsstrategien «Kompetansefor kvalitet»

– vurdere tiltak for å sikre tilstrekkelig tilgang påfremmedspråklærere som del av en satsing påå rekruttere lærere til Nord-Norge

– vurdere tiltak for å sikre utdanningstilbud ifremmedspråk i Nord-Norge

– bruke utviklingsavtalene for universiteter oghøyskoler som verktøy for å sikre utsatte

språkfag gjennom samarbeid og arbeidsdelingpå nasjonalt eller nordisk nivå

– be Universitets- og høgskolerådet om et sam-let, begrunnet og prioritert forslag til språkfagder bachelorgraden bør utvides til fire år

– i dialog med universitetene og høyskolenemedvirke til tiltak som kan bidra til å styrke re-krutteringen til fremmedspråkstudier og kan-didatenes muligheter i arbeidsmarkedet

– videreføre Program for samisk forskning i Nor-ges forskningsråd

– videreføre læremiddelstøtten til høyere utdan-ning

Humaniora og samfunnsutfordringene: kapittel 7

Mange av vår tids store samfunnsutfordringer,som for eksempel flyktningkrisen og klima- ogmiljøendringene, har utspring i menneskeligehandlinger og aktivitet. Mye av kjernen i humani-ora handler om å forstå, analysere og fortolke denmenneskeskapte kulturen i fortid, nåtid og frem-tid: måten vi setter spor etter oss på, måten vikommuniserer og samhandler på, måten vi tenkerog skaper på og konsekvenser av det vi gjør ellerunnlater å gjøre. Humanistiske fagmiljøer forskerog underviser i dagsaktuelle temaer, og vår pro-blemforståelse og problemløsing vil samlet sett blibedre dersom humanister i større grad bidrar tilkunnskapsutvikling og utdanning for å møte destore samfunnsutfordringene.


– at Norges forskningsråd videreutvikler rele-vante virkemidler i samråd med humanistiskefagmiljøer

– at humanister deltar i idélaboratorier, arbeids-grupper og programstyrer som utvikler virke-midler i Forskningsrådet

– at humanistiske fagmiljøer er aktive i utformin-gen av programsatsinger i EUs rammepro-grammer


– tydeliggjøre humanioras rolle som selvstendigkunnskapsleverandør innenfor de prioriterteområdene i langtidsplanen for forskning oghøyere utdanning ved den kommende revisjo-nen av planen

– be universiteter og høyskoler og Norgesforskningsråd legge til rette for mer utford-ringsdrevet humanistisk forskning og utdan-ning med vekt på områdene integrering, migra-


sjon og konflikter; de store teknologiskiftene;og klima, miljø og bærekraft

– be Norges forskningsråd om å trappe opp ar-beidet med å mobilisere humanistiske fagmil-jøer til utfordringsdrevet og handlingsrettetforskning

– be Norges forskningsråd om å utforme utlys-ninger innenfor de brede forskningsprogram-mene slik at humanistiske forskere kan bidraut fra sine fags styrker

– arbeide for å gi humaniora en større plass iEUs niende rammeprogram for forskning oginnovasjon som vil ta over for Horisont 2020 i år2021

– videreføre kurstilbud i andrespråkspedago-gikk i kommuner der det er behov

– vurdere tiltak for å sikre tilgang på kvalifisertetolker i alle deler av landet

Humanister i arbeidslivet: kapittel 8

Institusjonene som tilbyr humanistiske studier,må ta hovedansvaret for å undersøke og synlig-gjøre arbeidslivsrelevansen av studietilbudene.Ansvaret er tydeliggjort blant annet ved at ar-beidslivsrelevans er definert som et av aspekteneved studiekvaliteten som NOKUT skal sikre at in-stitusjonene har systemer for. Ikke minst må kan-didatene gjøres klar over arbeidslivsrelevansen avden kompetansen de har tilegnet seg, basert pågod informasjon om arbeidsmarkedet.

Det store flertallet av humanister er ansatt i of-fentlig sektor, og andelen kandidater som arbei-der i privat sektor har ikke økt vesentlig siden1990-tallet. I et næringsliv som preges av globali-sering, omstilling og økende kompleksitet kan tal-lene tyde på at humanistisk kunnskap og kompe-tanse representerer en underutnyttet ressurs. Islike situasjoner kan det være hensiktsmessig atmyndighetene bidrar til å øke bedriftenes absorp-sjonsevne, i dette tilfellet med hensyn til språk-,kultur-, etikkunnskap og lignende.


– at universitetene og høyskolene arbeider syste-matisk for å vurdere hvordan porteføljen av hu-manistiske studieprogrammer samsvarer medbehovene i arbeidslivet og kandidatenes karri-eremuligheter

– at universitetene og høyskolene gir nøktern ogfaktabasert informasjon til studiesøkere omhvilke karrieremuligheter studieprogram-mene erfaringsmessig gir

– at universitetene og høyskolene som ledd i deordinære studieløpene legger til rette for re-fleksjon over hvordan humanistisk kompe-tanse kan anvendes på ulike arenaer

– at universitetene og høyskolene i høyere gradenn i dag tilbyr studentene praksisopphold ogmuligheter til å skrive oppgaver i samarbeidmed virksomheter i arbeidslivet

– at sivile og militære universiteter og høyskolerstyrker samarbeidet om forskning og utdan-ning innenfor humanistiske fagområder påtvers av sektorgrensene

– at universitetene og høyskolene bidrar til at allestudenter får tilgang til karriereveiledning somet ledd i de regulære studieløpene


– styrke kunnskapsgrunnlaget for kvalitetsar-beid gjennom evalueringer som også omfatterspørsmålet om arbeidslivsrelevans

– utvikle en portal for høyere utdanning med in-dikatorer på studieprogramnivå med data fraflere ulike kilder, herunder indikatorer for ar-beidslivsrelevans

– iverksette forskning som kan belyse faktiskbruk av og fremtidig behov for humanistiskkompetanse i norsk arbeidsliv utenfor utdan-nings- og forskningssektoren

– vurdere videreføring av ordningen med Råd forsamarbeid med arbeidslivet (RSA) på bak-grunn av den kommende evalueringen, og iden forbindelse særlig se hen til humaniorasbehov for bedre kobling til arbeidslivet

– vurdere tiltak for økt næringslivsrelevans i hu-manistiske studier i forbindelse med utviklin-gen av en nasjonal konkurransearena for ut-danningskvalitet

– be Norges forskningsråd i samarbeid med Inn-ovasjon Norge om å utrede virkemidler for åstimulere til økt anvendelse av humanistiskkompetanse i næringslivet

Humaniora og skolen: kapittel 9

Gjensidige faglige forbindelser mellom humani-ora og skolen bør utnyttes best mulig for å styrkekvaliteten begge steder. De impliserte fagmiljøenemå selv finne frem til egnede samarbeidsformer. Idagens situasjon er det naturlig at humanister vedde humanistiske fakultetene, der mange i seneretid har gitt uttrykk for et ønske om nærmere kon-takt med skolen, tar initiativet. Det forutsettes atkonstruktive samarbeidsinitiativer tas vel imot avfagmiljøene som sitter tettere på skolen, for ek-


sempel ved lærerutdanningene. På denne måtenkan institusjonene selv ta ansvar for situasjonenog etablere egnede formater for tverrfaglig samar-beid, også rettet mot skolesektoren. Et eksempelpå at dette allerede forekommer, er de integrertelektorprogrammene, som på mange måter harvært en vellykket nyskapning, ikke minst ved å ut-danne mange gode lærere med humanistiske fag.Andre eksempler er prosjektene med universitets-skoler ved UiO, UiT og NTNU og de ulike løsnin-gene for delte stillinger mellom universiteter oghøyskoler på den ene siden og skoler på den an-dre. Biblioteker og museer er også viktige are-naer for formidling av humanistisk kunnskap tilskoleelever.


– at ledelsen ved universitetene og høyskolenelegger til rette for at humanioramiljøene deltarmer aktivt i utviklingen av norsk skole, blantannet gjennom læreplanarbeid og utvikling avlæremidler

– at ledelsen ved universitetene og høyskolenesikrer at lærerutdanningene ledes og organise-res slik at også relevante disiplinfaglige miljøerinvolveres

– at de humanistiske fagmiljøene ved universite-tene og høyskolene prioriterer deltagelse ilærerutdanning, læreplanarbeid og utviklingav læremidler


– vurdere institusjonelle virkemidler for å byggebro mellom de humanistiske fagene og skoleni lys av omorganiseringen av de nasjonale sent-rene

– sette humanioras forhold til skolen på dagsor-denen i det planlagte møtet med universiteteneog høyskolene høsten 2017

– at fagene skal fornyes av personer med høy fag-lig og fagdidaktisk kompetanse og erfaring.Dette inkluderer også humaniorafagene

– fremskaffe et bedre kunnskapsgrunnlag omkvaliteten på og produksjonen av læremidlerog læringsressurser til norsk skole

– basert på erfaringene fra pilotprosjektet medkvalitetskriterier i matematikk, vurdere om detbør utvikles en lignende ordning for humanio-rafagene

– vurdere ytterligere tiltak for å styrke kvalitetenpå læremidler i humaniorafagene


2 Infrastruktur

2.1 Innsatsfaktorer for forskning

Humaniora sto for seks prosent av utgiftene tilforskning og utviklingsarbeid (FoU) i Norge i2015. Tallene gjelder universitets- og høyskolesek-toren og instituttsektoren, da FoU-statistikk for-delt på fagområder ikke utarbeides for næringsli-vet. Sammenlignet med de andre OECD-landenehar Norge relativt mye FoU innenfor medisin oghelsefag og samfunnsvitenskap, mens naturviten-skap og teknologi utgjør en mindre andel enn imange andre land. Humanioras andel av utgiftenetil forskning og utviklingsarbeid ligger rundt gjen-nomsnittet. Også målt i forhold til bruttonasjonal-produkt (BNP) ligger omfanget av FoU i humani-ora i Norge omtrent rundt gjennomsnittet forOECD-landene, mens det er større sett i forholdtil innbyggertallet.

I de fleste land utføres det aller meste avforskningen innenfor humaniora i universitets- oghøyskolesektoren. I Norge er andelen over 80 pro-sent. I motsatt ende av skalaen finner vi Hellas,

men også land som Tyskland og Østerrike har be-tydelige andeler utenfor universitetene og høysko-lene.

Norge har hatt en relativt stabil økning i FoU-innsatsen innenfor humaniora de siste femtenårene. Den årlige realveksten mellom 1999 og2015 har for det meste ligget mellom tre og femprosent, med en nedgang på rundt tre prosent fra2009 til 2011 og en liten nedgang igjen i 2015.Veksten ligger rundt medianen for OECD-landenegjennom perioden. I mange land har veksten værtlavere etter 2009.

Av de seks fagområdene i FoU-statistikken erhumaniora det minste målt både i utgifter og per-sonale til FoU. Gjennom 1990-tallet økte FoU-ut-giftene innenfor humaniora mer enn for alle fag-områdene sett under ett, mens veksten de sisteårene har ligget omtrent på gjennomsnittet.

I figur 2.3 vises fordelingen av antall FoU-år-sverk på henholdsvis universitets- og høyskole-sektoren og instituttsektoren innenfor hvert fag-område. Humaniora er fagområdet der universi-

Figur 2.1 Driftsutgifter til FoU i universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren, etter fagområde. 2003, 2007 og 2015. Mrd. 2015-kr

Kilde: NIFU og SSB

201520071999

0

2

4

6

8

Medisinog helsefag

Samfunns-vitenskap

Teknologi Naturvitenskap Landbruk/ fiskeri/ vet.med

Humaniora


tets- og høyskolesektoren spiller størst rolle, med84 prosent av FoU-årsverkene og 82 prosent avFoU-utgiftene i 2015. Mens den prosentvise utvik-

lingen i de to sektorene var omtrent lik mellom1991 og 2001, har det senere vært en betydelig øk-ning i FoU-utgiftene innenfor humaniora i univer-sitets- og høyskolesektoren, mens utgiftene i insti-tuttsektoren har hatt en mer ujevn utvikling og alti alt økt langt mindre.

Figur 2.2 Utvikling i driftsutgifter til FoU i universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren, etter fagområde. 1991–2015. Faste priser, indeks 1991=100

Kilde: NIFU og SSB

Medisin og helsefag

Samfunnsvitenskap

Humaniora

Alle fagområder

Landbruk/fiskeri/vet.med

Teknologi

Naturvitenskap

50

100

150

200

250

300

350

1991 1995 1999 2003 2007 2011 2015

Figur 2.3 FoU-årsverk, etter fagområde og sektor for utførelse 20151

1 Universitetssykehus er inkludert i tallene for universitets-og høyskolesektoren og andre sykehus i offentlig sektor.

Kilde: NIFU

0 2000 4000 6000

Medisin og helsefag

Samfunnsvitenskap

Teknologi

Naturvitenskap

Landbruk/fiskeri/vet.med.

Humaniora

Universitets- og høyskolesektoren Instituttsektoren Figur 2.4 Utvikling i driftsutgifter til FoU i humani-ora, etter sektor for utførelse. 1991–2015. Mrd. 2015-kr og indeks 2011=100

Kilde: NIFU og SSB.

Mrd. kr 2001=100

UH-sektorInstituttsektor

kr pst.

0

25

50

75

100

125

150

0

0,25

0,5

0,75

1

1,25

1,5

1991 1995 1999 2003 2007 2011 2015


Figur 2.5 og 2.6 viser fordelingen av FoU-utgif-tene i universitets- og høyskolesektoren på finan-sieringskilder for de ulike fagområdene. Andelenoffentlig finansiering er høyere i Norge enn imange andre land. Årsaken er høye grunnbevilg-ninger, mens andelen annen offentlig finansieringligger rundt medianen. I humaniora var andelensom ble finansiert over grunnbevilgningen, 81prosent i 2015. Det er noe høyere enn i sam-funnsvitenskap og medisin og helsefag, der denvar henholdsvis 76 og 71 prosent. Finansiering fraForskningsrådet utgjorde 11 prosent av FoU-utgif-tene innenfor humaniora i 2015, omtrent tilsva-rende andel som i samfunnsvitenskap og medisinog helsefag. Andelen finansiering fra EU var 1 pro-sent, litt lavere enn i samfunnsvitenskap og medi-sin og helsefag, der den var 1,3 prosent.

I figur 2.7 vises FoU-utgiftene i humaniora for-delt på finansieringskilder, inkludert FoU i insti-tuttsektoren. Av de store finansieringskildene erdet særlig finansiering fra departementer mv.(inkl. grunnbevilgninger) som har økt gjennomde siste tiårene. Etter 2005 har det vært realvekstogså i forskningsrådsfinansieringen, med en noehøyere vekstrate enn for alle finansieringskildersett under ett. I prosent har veksten i visse perio-der vært størst for finansiering fra utlandet, som ihovedsak er EU-finansiering. Finansieringen frautlandet har de siste årene vært mellom 20 og 40millioner kroner i 2015-priser. Finansieringen franæringslivet ble omtrent seksdoblet fra 1995 til2005, en økning på rundt 100 millioner kroner. Si-

den har den gått kraftig ned igjen og var i 2015 påunder en tredjedel av nivået i 2005, med 33 millio-ner kroner.

I universitets- og høyskolesektoren arbeidet12 prosent av det samlede FoU-personalet i 2015innenfor humaniora. Kvinneandelen var 48 pro-sent. Kvinneandelen blant professorene var

Figur 2.5 FoU-utgifter i universitets- og høyskole-sektoren, etter fagområde og finansieringskilde 2015. Mrd. 2015-kr

0 2 4 6

Medisin oghelsefag

Samfunns-vitenskap

Natur-vitenskap

Teknologi

Humaniora

Landbruk/fiskeri/

vet.med.

Annen finansiering

Grunnbudsjett

Figur 2.6 FoU-utgifter i universitets- og høyskolesektoren, etter fagområde og finansieringskilder utover grunnbudsjett. 2015. Mrd. 2015-kr

0

0,5

1

1,5

2

Medisinog helsefag

Samfunns-vitenskap

Natur-vitenskap

Teknologi Humaniora Landbruk/fiskeri/

vet.med.

Departementer mv. Forskningsråd Næringsliv Andre kilder EU Øvrig utland


32 prosent. Av de største universitetene var detbare Norges teknisk-naturvitenskapelige universi-tet som hadde en lavere andel faglig ansatteinnenfor humaniora enn gjennomsnittet i sekto-ren. Andelen var også lavere enn gjennomsnittetved Nord universitet og Norges miljø- og bioviten-skapelige universitet (som ikke hadde FoU-perso-nale i humaniora). Av de største universitetene varandelen høyest ved Universitetet i Bergen (inklu-dert den tidligere Kunst- og designhøgskolen iBergen) med 22 prosent, etterfulgt av Universite-tet i Oslo med 18 prosent. Ved Universitetet i Ag-der var andelen av FoU-personalet i humaniora25 prosent i 2015.

2.2 Digitalisering

Innenfor humanistisk forskning ser vi en økendebruk av digitale verktøy og teknologi. Digitalise-ringen gir nye muligheter, jf. f.eks. mulighetenefor tekst- og datautvinning, og det er behov forgode koblinger mellom humaniora og e-vitenskap(nye modeller, metoder, algoritmer og program-vare rettet mot beregnings- og dataintensive viten-skapelige problemstillinger) og mellom humanis-tiske disipliner og arkiv-, bibliotek- og informa-sjonsvitenskap.

Det ligger et stort potensial i at humanistiskeforskere tar i bruk informasjonsteknologi som eteffektivt og kraftfullt verktøy i forskningen.Sammen med nye arbeidsmåter og metodeutvik-ling utvider det samarbeidsflaten mot andre fag-områder. Samtidig representerer den digitale akti-viteten og samhandlingen i informasjonssamfun-net et nytt forskningsobjekt for forskerne innenfordet humanistiske feltet. Begrepet digital humani-ora brukes ofte om denne fagretningen, som iøkende grad har fått fotfeste innenfor de humanis-tiske miljøene.

De siste 30 årene har en rekke vitenskapeligesamlinger blitt digitalisert og gjort tilgjengeligefor forskning innenfor humaniora, blant annetgjennom det såkalte Dokumentasjonsprosjektetog Museumsprosjektet.1 Disse ressursene er fort-satt tilgjengelige, men mangler en helhetlig profilog et oppdatert grensesnitt, jf. kapittel 4.4. Mangeav de humanistiske databasene som er etablert,kan ikke kobles sammen i sin nåværende form.Forskning som innebærer sammenstilling av datafra ulike databaser og vitenskapelige samlinger,kan derfor være både tid- og ressurskrevende. Åstandardisere og koble ulike databaser sammenhar lenge vært et mål for humanistiskeforskningsmiljøer.

2.3 Nasjonal satsing på forsknings-infrastruktur

Tilgang til riktig verktøy understøtter fagmiljøe-nes kvalitet og effektivitet. I Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdan-ning 2015–2024 forpliktet regjeringen seg til åøke bevilgningene til forskningsinfrastruktur med400 millioner kroner. Siden 2009 har Kunnskaps-departementet investert 4,1 mrd. kr i utstyr og la-boratorier.

Arbeidsdelingen mellom forskningsinstitusjo-nene, Forskningsrådet og departementene nårdet gjelder beslutninger om finansiering avforskningsinfrastruktur ble definert i St.meld. nr.30 (2008–2009) Klima for forskning. Basisutrust-ningen, det vil si det vitenskapelige utstyret som

Figur 2.7 Driftsutgifter til FoU i humaniora i universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren, etter finansieringskilde. 2015, 2005 og 1995. Mrd. 2015-kr

Kilde: NIFU og SSB

0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4

Departementer mv.

Forskningsråd

Næringslivet

Andre kilder

Utlandet

2015 1995 2005

1 Dokumentasjonsprosjektet (avsluttet 1997) var et samar-beid mellom de humanistiske miljøene ved Universitetet iBergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Trondheim ogUniversitetet i Tromsø. Formålet med prosjektet var å ta ibruk moderne datateknikk i en rekke av universitetenessamlinger over språk og kultur i Norge. Museumsprosjek-tet ble etablert våren 1998 som et nasjonalt samarbeidspro-sjekt mellom universitetene i Norge. Målet for prosjektet erå lage felles databasesystemer for samlingene ved alle uni-versitetsmuseene.


kreves for å sikre faglig virksomhet på et forsvar-lig nivå, dekkes over institusjonenes grunnbevilg-ninger. Institusjonene anses å ha de beste forut-setningene for å bedømme behovet for denne ty-pen utstyr og for å sikre enkle og gode tildelings-prosedyrer. Beslutninger om investeringer iforskningsinfrastruktur av nasjonal viktighet erForskningsrådets ansvar. Bevilgninger overForskningsrådets budsjett skal støtte opp underutviklingen av nasjonalt prioriterte forskningsom-råder og nasjonalt viktige næringer med stort be-hov for forskningsinfrastruktur. Forskningsrådetevaluerer infrastruktursøknader fra 2 millionerkroner og oppover og kan finansiere prosjektermed inntil 200 millioner kroner. Anbefalinger ombevilgninger over 200 millioner kroner fremmesav Forskningsrådet overfor aktuelt departementfor særskilt behandling og tildeling. Gjennom vårdeltakelse i bl.a. European Strategy Forum on Re-search Infrastructure (ESFRI) og infrastrukturpro-grammet i Horisont 2020 sørger vi for at våre in-vesteringer og veivalg er godt koordinert med ut-viklingen internasjonalt. Deltakelse i internasjo-nale forskningsorganisasjoner gir norske forskeretilgang til forskningsinfrastruktur og mulighet forå delta i nyskapende og ressurskrevendeforskning som det ellers ville være umulig å oppnåmed nasjonale midler alene.

Selv om de største infrastrukturutfordringeneinnenfor humaniora ligger i digitalisering, stan-

dardisering, systematisering, kobling og tilgjenge-liggjøring av data gjennom åpne arkiver og databa-ser, vil dette fagområdet i økende grad også væreavhengig av mer lagrings- og regnekapasitet. Deter derfor en forutsetning at det gjøres tilstrekke-lige investeringer i e-infrastruktur for å nå måleneinnenfor humanistisk forskning. Det er også rele-vant å samordne utviklingen av databasesystemerpå tvers av alle fagfelter. En slik samordning kanbidra til en mer effektiv utnyttelse av kompetanse,standarder og systemer. Avanserte analysefasilite-ter innenfor materialvitenskap bør også utnyttesav relevante humanistiske forskningsmiljøer.

Nærmere om digitalisering av arkiver, bibliote-ker, museer og kunstsamlinger, se kapittel 4.4.

2.4 Tilgjengeliggjøring av forskningsdata og data for forskning

I Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda forNorge – IKT for en enklere hverdag og økt produkti-vitet har regjeringen identifisert fem sektorer dertilgjengeliggjøring av data vil være av stor sam-funnsøkonomisk verdi: kultur, forskning og utdan-ning, statlige utgifter, transport og samferdsel ogkart og eiendomsdata. Strategien for økt tilgjenge-liggjøring av forskningsdata (både data som er re-

Figur 2.8 Utviklingen i driftsutgifter til FoU i humaniora i universitets- og høyskolesektoren og insti-tuttsektoren, etter finansieringskilde. 2001–2015. Faste priser, indeks 2001=100

Kilde: NIFU og SSB

50

75

100

125

150

175

200

2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015

Departementer, fylker, kommuner mv. Forskningsråd Næringslivet Andre kilder Utlandet


sultater av forskning, og data som er relevante forforskning) skal foreligge innen utgangen av 2017.

Gjennom bevilgninger til Forskningsrådet harKunnskapsdepartementet som nevnt investert 4,1mrd. kr i forskningsinfrastruktur siden 2009. Avdisse har én milliard gått til et tjuetalls infrastruk-turer for å håndtere og tilgjengeliggjøre data.Andre departementer investerer også betydeligesummer i datahåndtering, registre osv.

Tilgjengeliggjøring av forskningsdata og datafor forskning er et viktig tema også globalt, ogspesielt EU har mange aktiviteter som skal støtteopp under bedre tilgang, bruk og deling av slikedata. EU vedtok ambisiøse rådskonklusjoner omåpen forskning 27. mai 2016, med vekt på åpenpublisering, data «så åpne som mulig, så lukkedesom nødvendig», og etablering av en europeiskforskningssky (se omtale nedenfor).2 Kunnskaps-

deling er et viktig punkt på veikartet for Det euro-peiske forskningsområdet (ERA), og punktet skalfølges opp gjennom vårt nasjonale veikart, se prio-ritering 5 A, «Fully implementing knowledgetransfer policies at national level» og 5 B, «Pro-mote open access to scientific publications».3 Eu-ropakommisjonen har også besluttet at alle datasom genereres gjennom forsknings- og innova-sjonsprogrammet Horisont 2020, skal være åpnesom standard (med de alminnelige begrensnin-gene som følger av personvern, retten til forret-ningshemmeligheter osv.). Den planlagte euro-peiske forskningsskyen (European Open ScienceCloud) skal sikre forskerne tilgang til data og til-hørende tjenester. Dataene skal være basert påprinsippene som på engelsk danner akronymetFAIR: Findability, Accessibility, Interoperability,Reusability.4 Europakommisjonen har også pre-

Figur 2.9 FoU-personale i humaniora i universitets- og høyskolesektoren, etter institusjon og stillings-type. 2015. Antall personer, prosent av FoU-personale for alle fagområder og prosent kvinner blant FoU-personalet i humaniora

12,3 48,10 20 40 60 80 100

0 150 300 450 600 750

RekrutteringsstillingerAndre stillinger

Andel av FoU-personaletKvinneandel

Gjennomsnitt

Personer

Prosent

Universitetet i Oslo

Universitetet i Bergen

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Universitetet i Tromsø –Norges arktiske universitet

Universitetet i Agder

Norges musikkhøgskole

Høgskolen i Sørøst-Norge

Universitetet i Stavanger

Kunsthøgskolen i Oslo

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskulen på Vestlandet

Høgskolen i Volda

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Det teologiske Menighetsfakultet

Høgskolen i Innlandet

Nord universitet

NLA Høgskolen

VID vitenskapelige høgskole

Norges Handelshøyskole

Høgskolen i Østfold

Samisk høgskole


Boks 2.1 Virkemidler i Norges forskningsråd

Fri prosjektstøtte (FRIPRO) er en åpen, nasjonalkonkurransearena som skal få frem forskning avhøy vitenskapelig kvalitet uavhengig av fagom-råde og disipliner. Ordningen finansierer fors-kerprosjekter, mobilitetsstipender, unge forsker-talenter, Toppforsk-prosjekter utenlandsoppholdog arrangementsstøtte. Forskerprosjekter, ungeforskertalenter og Toppforsk-prosjekter inklude-rer doktor- og postdoktorstipender.

Sentersatsingene finansierer forskningsmil-jøer av høy vitenskapelig kvalitet og langsiktig,grunnleggende forskning (Sentre for fremra-gende forskning, SFF), samarbeid mellomforskningsaktive virksomheter og fremståendeforskningsmiljøer (Sentre for forskningsdrevetinnovasjon, SFI) og forskningsmiljøer på høyt in-ternasjonalt nivå på energi- og miljøområdet(Forskningssentre for miljøvennlig energi,FME).

Vitenskapelig utstyr og infrastruktur er avgjø-rende for å bygge verdensledende fagmiljøer,øke rekrutteringen til forskning, styrke interna-sjonalt samarbeid og øke Norges deltakelse iEUs forsknings- og innovasjonsprogram. Godelaboratorier med moderne utstyr er også viktigfor utdanningskvaliteten.

Store programmer er bredt anlagteforskningsprogrammer med betydelige årligebudsjetter konsentrert om sentrale tematiske ogstrukturelle utfordringer. Normalt skal prog-rammet omfatte grunnleggende forskning, an-vendt forskning og innovasjon.

Basisbevilgninger blir gitt til forskningsinsti-tutter som driver forskning av interesse fornorsk næringsliv, forvaltning eller samfunnslivog har faglig og vitenskapelig kompetanse somblant annet kommer til uttrykk gjennom viten-skapelig publisering. Instituttene må videre hatilstrekkelig stor forskningsaktivitet til at detskjer reell kompetanseoppbygging i organisasjo-nen, og må delta i åpen konkurranse om nasjo-nale og internasjonale forskningsmidler.

Kjønnsbalanseprogrammet (BALANSE) eretablert med hovedmål om å bedre kjønnsbalan-sen i faglige toppstillinger og forskningsledelsegjennom ny kunnskap, læring og innovative til-tak.

Handlingsrettede programmer er primærtinnrettet mot å utvikle kunnskap for definertebehov i offentlig sektor, bransje- og interesseor-ganisasjoner (f.eks. programmet Kultur og me-diesektoren, KULMEDIA).

Strategisk institusjonsstøtte innebærer finansi-ering av strategisk viktige områder direkte påinstitusjonsnivå, blant annet strategiske høysko-leprogrammer, Simula Research Laboratory, ba-sisfinansiering av Norsk senter for forsknings-data (NSD) og institusjonsforankrede strate-giske prosjekter.

Grunnforskningsprogrammer skal bidra til åsikre faglig kunnskap og kompetanse innenforprioriterte fagområder (f.eks. programmet Sam-funnsutviklingens kulturelle forutsetninger,SAMKUL, programmet SAMISK).

Nærings-ph.d. og of fentlig sektor-ph.d. er ord-ninger der bedrifter eller offentlige virksomhe-ter kan søke støtte fra Forskningsrådet for at enansatt kan gjennomføre en doktorgrad. Doktor-graden skal være relevant for virksomhetens an-svarsområde.

Nasjonale forskerskoler skal bidra til å hevekvaliteten på doktorgradsutdanningen. Forsker-skolene består av et nettverk av institusjonersom har inngått et forpliktende samarbeid omph.d.-utdanning innenfor et fagområde.

Nettverkstiltak har blant annet internasjonali-sering av norsk forskning som hovedmål. Inter-nasjonalt samarbeid er en integrert del av alleprogrammer og aktiviteter i Forskningsrådet.Stimuleringsordningene for økt deltakelse i EUsrammeprogram er et viktig element i dette vir-kemiddelet.

Brukerstyrte innovasjonsprogrammer skalstyrke forskning for innovasjon i norsk nærings-liv gjennom aktiv deltagelse fra bedrifter/næ-ringsliv.

Gaveforsterkningsordningen innebærer at pri-vate gaver til langsiktig, grunnleggendeforskning kan utløse et tillegg fra staten på 25prosent av gavebeløpet.

Skattefunn er en rettighetsbasert skattefra-dragsordning. Alle norske bedrifter som arbei-der med forskning og utvikling, kan søkeForskningsrådet om godkjenning slik at bedrif-ten kan bruke sin rett til skattefradrag.


sentert et forslag til nytt opphavsrettsdirektiv forEuropas indre marked. Direktivet er relevant forforskningsdata fordi det omtaler forskernes mu-lighet til å søke i tekst og data (text and data mi-ning).5

Noen av problemstillingene som står sentralt iarbeidet med en strategi for tilgjengeliggjøring ogdeling av forskningsdata er:– Finansiering av arkiver for forskningsdata: Løs-

ningene for arkivering av forskningsdata må haen langsiktighet for at de skal være attraktive.Dette er en forutsetning både for dem som de-ler data og dem som bruker dataene. Det erogså et krav som stilles både av dem som finan-sierer forskning og tidsskriftene som publise-rer resultatene av forskning.

– Finansiering av tilgang til arkiver opprettet forforvaltningsformål: Forskningen bruker fleredatabaser og registre som er opprettet for for-valtningsformål. Eierne av disse databasene/registrene har ofte ikke egen bevilgning ellerandre midler for å gjøre dataene tilgjengeligefor forskning. I noen tilfeller må brukernedekke alle kostnadene ved tilgang. Det kan re-dusere bruk av dataene i forskning og påvirkehvilken forskning som kan gjennomføres.

– Bruk av helsedata i forskning: Dette er viktigfor innsikt i befolkningens helse og for å utvikleny behandling. Samtidig er helseopplysninger

sensitive opplysninger som er underlagt taus-hetsbestemmelser. Det er ønskelig at dataeneer tilgjengelige for forskning, men summen avvilkårene som er satt opp for å få tilgang, kangjøre bruken av dem unødvendig arbeids-, tids-og kostnadskrevende. Helse- og omsorgsde-partementet har derfor nedsatt et ekspertut-valg som skal utrede enklere tilgang og bedreutnyttelse av helsedata.

– Insentiver for publisering og deling av data:Sett fra forskerens synspunkt er det i dag få in-sentiver knyttet til å dele data, mens arbeidetmed å gjøre data tilgjengelige og brukbare forandre forskere kan være omfattende og gå ut-over egen vitenskapelig produksjon.

– Harmonisering med internasjonale løsninger:Deling av forskningsdata er en internasjonalaktivitet. Det betyr at for eksempel finansier-ingsmodeller, tekniske løsninger for tilgang(autentisering og autorisering), metadata, li-senser og identifikatorer for datasett må værebasert på eller tilpasset internasjonale løsnin-ger. Videre vil forskerne benytte både institu-sjonelle, nasjonale og internasjonale arkiver fordeling av sine data.

– Spørsmål om opphavsrett: Det må avklares om,og eventuelt hvordan, forskningsmaterialesom er underlagt opphavsrett kan benyttes, ar-kiveres og deles, f.eks. konsertopptak, skjønn-

Boks 2.2 Felles infrastruktur for norske og europeiske språkdatabaser

Med «Common Language Resources and Te-chnology Infrastructure Norway», CLARINO,realiseres en felles infrastruktur for norskespråkdatabaser som kan kobles opp mot euro-peiske baser i det felleseuropeiske prosjektetCLARIN. Dette åpner for store forskningsmulig-heter innenfor språkvitenskap og er nyttig forflere fag innenfor humaniora og samfunnsviten-skap. Gjennom CLARIN er det mulig å sammen-ligne språkbruk både historisk og over lande-grensene. Store tekstbaser vil bli søkbare. Nårman søker på norske ord, vil man kunne få svarpå betydning i andre språk til ulike tider. Samti-dig vil de norske dataene bli tilgjengelige for detinternasjonale forskningssamfunnet.

CLARINO vil ha betydning for forsknings-miljøer og bedrifter som lager språkteknolo-giske systemer for å organisere kunnskap og ut-vikle terminologi. På den måten blir det mulig å

utvikle programvare beregnet på det norskemarkedet og sørge for at norske hjelpemidler ogløsninger for universell utforming blir tilgjenge-lige. Miljøer som utvikler flerspråklige teknolo-gier, som f.eks. maskinoversettelse, vil ogsåkunne dra nytte av infrastrukturen. Gjennom etfelles kodespråk vil infrastrukturen kunne leggetil rette for såkalt semantisk web. Det betyr atstore datamengder fra svært mange kilder kanknyttes sammen tematisk og bli allment søkbarepå nettet.

Nasjonal koordinator for prosjektet er Uni-versitetet i Bergen. Alle sentrale språkvitenska-pelige miljøer i Norge er partnere og bidrar medårsverk og utstyr. Forskningsrådet har gitt25 millioner kroner til utvikling av CLARINO,mens konsortiet bidrar med 16,3 millioner kro-ner i egenfinansiering. CLARINO skal stå ferdigi 2017.


litteratur, avisfotografier eller TV-reportasjer.Her er det ofte snakk om ulike rettigheter:

komponister har rett til verk, musikere har retttil sin fremføring, plateselskapet har rett til ut-givelsen.

– Dataomfang: Det produseres enorme mengderforskningsdata. Det vil ikke være kostnadsef-fektivt å gjøre alle dataene tilgjengelige, hellerikke å lagre dem. Det må utvikles retningslin-jer for å avklare hvilke data som skal tas vare påog gjøres tilgjengelige.

2 http://www.consilium.europa.eu/en/meetings/compet/2016/05/26-27/

3 http://ec.europa.eu/research/era/optimal-circulati-on_en.htm; https://www.regjeringen.no/contentassets/1b619466970f4e9b98b3d639b78cd200/era-national-action-plans-2016---2020---norway.pdf

4 Forskningsskyen vil bli basert på eksisterende komponen-ter som er utviklet gjennom europeisk samarbeid eller imedlemslandene og assosierte land.

5 https://ec.europa.eu/digital-single-market/en/news/pro-posal-directive-european-parliament-and-council-copyright-digital-single-market

Boks 2.3 Etablering av historisk befolkningsregister

Med «National Historical Population Registerfor Norway 1800–2020», HISTREG, etableresdet et felles, historisk befolkningsregister iNorge. Forskere innenfor historie, samfunnsvi-tenskap, medisin og helse vil få tilgang til datahelt tilbake til 1800-tallet.

Befolkningsspørsmål og demografiskeendringer står ofte sentralt i studier av sam-funnsmessige utfordringer både lokalt og glo-balt. Historiske perspektiver på befolkningsut-viklingen vil kunne øke forståelsen av fremtidigeutviklingstrekk. Slik kan HISTREG bidra til etbedre kunnskapsgrunnlag for å utforme helse-og velferdspolitikken i fremtiden.

De nordiske landene står i en internasjonalsærstilling når det gjelder tilgang til gode befolk-ningsdata. I HISTREG skal data fra mange ulikekilder systematiseres og kobles til et felles, digi-talisert befolkningsregister. Historiske data til-bake til år 1800 skal kobles med registerdata fratiden etter 1964. Unike data vil dermed bli til-gjengelige for svært mange ulike forskningsom-råder. For historikere blir det mulig å studereunderbelyste deler av Norges befolkningshisto-rie, som f.eks. tidlig 1900-tall. Da skjedde detsvært viktige demografiske endringer, som ned-gang i dødelighet og antall fødsler, nye familie-mønstre og skiftende flyttestrømmer. Studier av

person- og stedsnavn gir kulturhistorisk innsikt.Samfunnsforskere vil kunne studere sentraleendringsprosesser i dagens samfunn med en ut-videt historisk horisont i sine data. Temaer somsosial og regional mobilitet og valg av utdanningog yrke er spesielt aktuelle. For forskere innen-for medisin, psykiatri og folkehelse vil mulighe-ten for å følge familieforhold over mange gene-rasjoner være en verdifull kilde til studier av ar-velige sykdommer og lidelser.

Registeret vil styrke Norges internasjonaleposisjon på forskningsområder av høy sam-funnsrelevans og strategisk betydning. Det vilgjøre Norge til et attraktivt samarbeidsland forutenlandske forskere. Den åpne delen av HIST-REG blir tilgjengelig fra histreg.no.

Prosjektansvaret ligger ved Registersentralfor historiske data ved UiT Norges arktiske uni-versitet. Partnere er Arkivverket, Statistisk sent-ralbyrå, Norsk regnesentral, Norsk lokalhisto-risk institutt, Folkehelseinstituttet, Snøhetta for-lag, Universitetet i Stavanger, Universitetet iBergen og Høgskulen i Volda. HISTREG er til-delt 25 millioner kroner fra Forskningsrådet.Prosjektpartnerne bidrar med betydelige egen-andeler til finansieringen av prosjektet, somstartet opp i 2014 og skal være ferdig i 2019.


Boks 2.4 Styrket åpen tilgang til forskningsdata

Norwegian Open Research Data Infrastructure,NORDi, er en ny løsning for opplasting, beva-ring og deling av forskningsdata som skal støtteåpen tilgang til og gjenbruk av data fra sam-funnsvitenskapelig og humanistisk forskning ogforskning innenfor medisin, helse, klima ogmiljø.

Infrastrukturen NORDi vil bidra til en omfat-tende fornyelse av Norsk senter for forsknings-datas (NSD) systemer for lagring og tilgjenge-liggjøring av forskningsdata. Den nye tjenestenvil blant annet tilby en langt mer automatisertprosess både for opplasting av data fraforskningsprosjekter og for tilgang til arkivertedata i systemet. I tilfeller der det må tas hensyntil taushetsbelagte data og personvern, vilsystemet sikre at de ulike brukergruppene får

rett tilgangsnivå. Systemet vil også sørge for atmetadata knyttet til datasettene er av høy kvali-tet og i henhold til fagenes internasjonale stan-darder. Norske forskningsdata vil dermedkunne gjenfinnes enklere av internasjonaleforskningsmiljøer og få større internasjonaltgjennomslag. Enkel tilgang til allerede innsam-lede data vil kunne åpne for nye perspektiver iforskningsprosjekter og utvikle nye samarbeids-former.

Prosjektansvaret er lagt til (NSD). Partnereer UK Data Archive og The University of Michi-gan. Forskningsrådet bevilget 26 millioner kro-ner til prosjektet i 2015. Totalkostnaden er på 31millioner kroner. Prosjektperioden er fra 2016 til2020.


3 Humaniora ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter

3.1 Historisk sveip

Historikeren Fredrik W. Thue beskriver utviklin-gen av fagområdet humaniora slik:

Humaniora har sitt historiske opphav i studietav klassiske språk, tekster og kultur, som bleoppfattet som bærer av universelle menneske-lige verdier og lærdommer. På 1800-tallet komutforskingen av de ulike europeiske nasjone-nes historie, språk og litteraturer gradvis til åstille den klassiske filologien i skyggen. Samti-dig tok imidlertid den nasjonale filologien oghistorieforskningen opp i seg elementer av denklassiske filologiens metodiske holdning ogkultursyn, og understøttet derved den frem-voksende nasjonalstatens tilbøyelighet til åspeile seg i den klassiske arven…. I løpet av1800-tallet ble den humanistiske vitenskapelig-heten tett knyttet til nasjonalstaten og tilnasjonsbyggingsprosesser i Europa og andreregioner, en forbindelse som i sterk grad harpreget humanioras identitet også i det20. århundret.1

Filosofisk fakultet var ett av de fire opprinneligeda Det kongelige Frederiks universitet åpnet dø-rene i Oslo i 1813 med fem professorer og 18 stu-denter. Fra begynnelsen var dets viktigste funk-sjon å gjennomføre den såkalte «anneneksamen»,en forberedende prøve med vekt på gresk og latin,filosofi og historie som ble ansett som grunnleg-gende for kandidatenes allmenndannelse. I 1860ble fakultetet splittet i to mot Det akademiske kol-legiums vilje: et historisk-filosofisk og et matema-tisk-naturvitenskapelig fakultet. Dette førte til enoffentlig debatt om klassisk dannelse kontra sam-funnsnytte, der motpolene var tidens fremste poli-tikere, Fredrik Stang og Anton Martin Schwei-gaard.2

Nasjonalspråkene var ikke en del av universi-tetsutdannelsen fra begynnelsen. Det første pro-fessoratet i engelsk språk og litteratur i Oxfordble opprettet først i 1885. I Oslo ble det opprettetet professorat i nordisk litteratur i 1860, men alle-rede fra 1845 hadde det vært mulig å erstatte he-braisk med «Oldnorsk i Forening med Moders-maalets Literatur» til filologisk embetseksamen.Til tross for den sene institusjonelle tilknytningenspilte humanistisk forskning en sentral rolle i ut-viklingen av den nye nasjonale selvforståelsen slikThue påpeker i sitatet ovenfor, og dermed også ilandets akademiske liv. De humanistiske fagenevar nasjonsbyggende fag, i Norge som i andreland.

Humaniora som fagområde sprang altså ut avstudiet av det klassiske. Med fremveksten av detmoderne industrisamfunnet kom naturvitenska-pene i fokus, og deres vitenskapsbegrep og mo-deller ble etter hvert retningsgivende også for an-dre fagområder, inkludert det humanistiske.Ifølge noen kommentatorer «forvitret noe av [hu-manioras] videre samfunnsmessige perspektiv»som følge av denne utviklingen, og vi fikk de myeomtalte positivismedebattene både i Norge og an-dre land.3

Norges annet universitet ble opprettet vedstortingsvedtak 9. april 1946 med utspring i Ber-gens museum, grunnlagt i 1825. Universitetene iTrondheim og Tromsø fulgte på slutten av 1960-tallet. Alle universitetene hadde humanistiske fa-kulteter fra begynnelsen. I tillegg var mange av dehumanistiske fagene viktige fag i lærerutdannin-gene, men da gjerne med en didaktisk profil. Dade første distriktshøyskolene ble etablert fra 1969og utover etter forslag fra Ottosen-komiteen, inn-gikk «universitetsvarianten» av fag som engelskog historie i fagkretsen også der. Snart var det tu-senvis av humaniorastudenter på lavere gradsnivå ved høyskolene. Dette gjorde dimensjonerin-

1 Fredrik W. Thue og Håvard Brede Aven, Humanistiskevitenskaper mellom internasjonal excellence og nasjonaltsamfunnsoppdrag: Et dilemma i historisk og aktuell belys-ning, HiOA Rapport 2017, nr. 1.

2 Rune Slagstad, De nasjonale strateger, Pax, 1998, s. 186, 23–25.

3 NOU 1988: 28 Med viten og vilje, s. 186.


gen av fagene på landsbasis mer fleksibel, samti-dig som det betydde utvidede yrkesmuligheter forakademikere ved høyskolene.

3.2 Høy kvalitet i humanistisk utdanning og forskning

Å tilrettelegge for høyere kvalitet i forskning ogutdanning har vært regjeringens overordnedekunnskapspolitiske mål siden tiltredelsen. Målethar kommet til uttrykk bl.a. gjennom Meld. St. 7(2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyereutdanning 2015–2024, Meld. St. 18 (2014–2015)Konsentrasjon for kvalitet — Strukturreform i uni-versitets- og høyskolesektoren og Meld. St. 16(2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning.

Kvalitet er en vanskelig størrelse å definerebåde når det gjelder forskning og utdanning, menvi står ikke på bar bakke. Når det gjelder utdan-ningskvalitet, vet vi en del om kjennetegnene pågod utdanning. For å sikre at alle studenter skalmøte krevende og engasjerende studier, har regje-ringen derfor identifisert seks klare mål i Meld.St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere ut-danning: Alle studenter skal møtes som ansvarligedeltagere i egen læring og integreres bedre i detsosiale og akademiske fellesskapet. Alle studie-programmer skal ha tydelige læringsmål og godhelhet og sammenheng. Alle studenter skal møteaktiviserende og varierte lærings- og vurderings-former, der digitale muligheter utnyttes. Alle stu-dieprogrammer skal utvikles i samarbeid med ar-beidslivet. Alle studenter skal møte lærere medgod faglig og pedagogisk kompetanse, og utdan-ning og undervisning skal verdsettes høyere i aka-demia.4

Vi må stille spørsmål om de humanistiske ut-danningenes relevans for arbeidslivet, dvs. omhvordan humanistiske kandidater vurderes av ar-beidsgivere som har konkrete oppgaver som skalløses. Videre må det legges til grunn at også hu-manistisk utdanning og forskning tar del i den in-ternasjonale kunnskapsutviklingen gjennom sam-arbeid med sterke fagmiljøer utenfor Norge.Dette forutsetter både aktiv deltakelse i multilate-rale konkurransearenaer og langsiktig samarbeidmed enkeltland. EU-samarbeidet er høyt priori-tert. I tillegg har regjeringen valgt ut en gruppestrategiske samarbeidsland: USA og Canada samtde seks landene som er prioritert i Panorama-stra-tegien (2016–2020).5 Sist, men ikke minst, må vi

drøfte de humanistiske fagenes plass i lærer-utdanning og skole. Skolen er den viktigste are-naen vi har for humanistisk kunnskap og dan-nelse, praktiske ferdigheter og kritisk refleksjon.Skolen er også en svært viktig arbeidsgiver for hu-manistiske kandidater.

Til de klassiske aspektene ved kvalitetsbegre-pet i forskning hører spørsmålet om hvordan kva-liteten vurderes av andre forskere (fagintern rele-vans), dvs. hvordan fagfeller bedømmer graden avoriginalitet og soliditet, hvilket gjennomslag fors-kerne har på internasjonale konkurransearenaerog hvorvidt forskningen siteres av andre forskere.Vi må også spørre hvordan forskningskvalitetener i forhold til konkrete samfunnsoppgaver (sam-funnsrelevans), som problemstillinger knyttet tilintegrering, migrasjon og konflikter, behovet forgrønn omstilling eller til samfunnsendring somfølger av gjennomgripende teknologiskifter.

Forskning som ikke skjer i henhold til aner-kjente forskningsetiske normer, svekker forsknin-gens kvalitet og dermed forskningens og viten-skapens troverdighet som grunnlag for utdan-ning, formidling og nyskaping. Forskningsetikkenkan bidra til bedre forskning, til å regulere forhol-det mellom forskere og til at forskn

meld. st. 25 (2016–2017) - regjeringen.no · 2017. 3. 28. · 2016–2017 meld. st. 25 7...

Documents