meningsfylt skriveopplæring - tema morsmål...argumenterende tekster etter mønster av...
TRANSCRIPT
Meningsfylt
skriveopplæring
28. november 2013
v Iris Hansson Myran
Program
• Tenkeskriving
• Små forskere i skriftspråket
• Skriving som grunnleggende ferdighet
• Argumenterende skriving
• Skrivestrategier
Hvorfor er skriving så viktig?
Skriving er et viktig redskap for refleksjon og
utvikling av kunnskap i alle fag
Skriving er et redskap for å synliggjøre
kunnskap i fagene
Tenkeskriving og presentasjonsskriving
Tenkeskriving
- skrive for å lære
Presentasjonsskriving FAGSKRIVING - lære å skrive
- Utforske og prøve ut tanker - Alt er lov - Få fram ideer - For meg selv - Uorden
- For en leser eller lytter - Formidle tanker - Form og rettskriving er viktig - Orden
Kan alle mestre Behov for mye støtte
Hva er tenkeskriving? (skrive for å lære)
Utforske og prøve ut tanker
Alt er lov: for meg selv, uorden
Få fram ideer
• Skriv ned alle tanker
• Umulig å gjøre feil
• Hold blyanten i bevegelse
• Skriv i 3 minutter (tiden tilpasses)
• Del med sidemann.
• Del med alle
Skrivesperre skyldes ofte at den kritiske sansen blir koblet inn for tidlig. Skriveren blir for opptatt av rettskrivingen.
Skriv ned alle tanker:
Skriving
Når kan vi bruke tenkeskriving?
• Oppstart av nytt tema
• Oppsummering av tema
• Som utgangspunkt for samtale
• Som igangsetter for skriving av lengre tekst
• For å få til hyppige skriveaktiviteter
• Læringslogg
• I forbindelse med tekstlesing, både - Stopp opp:
ʺ Hva tror dere skjer videre? ʺ
• Tenkeskriving kan brukes i alle fag!
Små forskere i skriftspråket
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
• Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.
(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold, 5. ledd)
• Barna skal utfolde skaperglede, undring og utforskertrang….Barns skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
(Barnehageloven § 1 Formål, 2. ledd)
Oppdagende skriving
• Barn kan skrive skribleskrift som de selv kan lese
• Målet er at barna skal oppdage skriftens lydprinsipp ved selv å eksperimentere med skrift
• Ved å respektere at selv den mest skriblende skrift har et budskap som kan leses, bekrefter man for barnet at skriving er et redskap for kommunikasjon.
• De voksne skriver/ oversetter «barneskriften»
Så kjørte vi med buss
Ved å ta utgangspunkt i barns interesser kan personalet sammen med barn undersøke, stille spørsmål og sammen finne svar som barn kan være tilfredse med (Rammeplan, s. 33)
Skriveutvikling 1. Tidlig skriving
Skribling: Barnet etterligner den skriften det observerer rundt seg.
Noen barn begynner med dette før de er to år, mens andre begynner
mye senere.
Bokstavskribling: Barnet begynner å interessere seg for hvordan
bokstavene egentlig ser ut. Bokstavutforskerne er ikke så nøye med
skriveretningen og de speilvender ofte når de skriver.
Logografisk skriving:
Barnet skriver enkelte ord som bilder slik som de husker dem (logo
betyr bilde). De har lært seg ordene utenat, men de har ennå ikke
forstått sammenhengen mellom lyd og bokstav
2. Semifonografisk skriving
Barnet har oppdaget skriftens lydprinsipp. De
kjenner flere og flere bokstaver og kan nå koble
lyd og bokstav. De prøver ut kunnskapene sine
ved å skrive ordene slik de høres eller slik de
kjenner lydene i munnen sin. Her er ingenting
rett eller galt.
3. Fonografisk skriving
Ordene staves lydrett. Mellomrom mellom ord er på
vei inn. Teksten er leselig for andre.
4. Overgangsskriving
De prøver ut de reglene de har lært. Her er det
naturlig med en del skrivefeil.
5. Ortografisk skriving
Ortografi kommer fra gresk og betyr rettskriving.
Bokstavlyden!
Barna må møte bokstavlyden så tidlig som mulig.
Det er lydene barna har behov for når de skal
skrive og lese. For noen er det vanskelig å avlære
bokstavnavnene dersom det er kun disse de har
lært seg.
KÅPE:
Meningsfylt skriveopplæring
Elevene må vises vei fra der de er…..
•
Kan
Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet
- en ny forståelse av kunnskap?
Grunnleggende
ferdigheter
Å kunne skrive
Skrive for å lære
Fagskriving
Muntlige ferdigheter
Å kunne lese Å kunne regne Digitale
ferdigheter
Læreplanrevisjonen
Høsten 2013: Revisjon av læreplanene i de fem gjennomgående
fagene matematikk, norsk, samfunnsfag, naturfag og engelsk
Målsetting:
- Tydeliggjøre hvordan vi skal arbeide med de grunnleggende
ferdighetene i fagene
Stortingsmelding 30 Kultur for læring
Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.
Teksttyper som har status i faget
Skriveprosessen
Det å utvikle skriveferdighet i naturfag, er det samme som å utvikle seg faglig.
Naturfagsrapport på 1. trinn
Fagtekst - tema høns Kompetansemål etter 2. trinn:
• Naturfag: Gjenkjenne og beskrive noen dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper
• Norsk: Skrive enkle beskrivende og fortellende tekster
Mål: Skrive en beskrivende tekst om høns med ekspertord og avsnitt
Bakgrunnskunnskap: Hva vet vi om høns?
Emnehjelp: Bøker og felles tekst på smartboard
Ekspertord/ begrepsarbeid: Hva betyr ordene?
Modelltekst og modellering: Lærer viser
eksempler og skriveprosessen
Skriveramme: Boksskjema hvor ekspertordene klassifiseres
Produsere tekst: Elevene skriver egne tekster med utgangspunkt i skriverammen. Her er det viktig med eksplisitt opplæring på ulike områder.
Revidering og sluttføring: Lærerrespons/ elevrespons
Publisere: Lime inn teksten i Eksperordboka. Dele tekstene med de andre elevene.
Skolen bestemmer selv hvordan tekstene skal publiseres eller deles
Ekspertord som klassen har funnet i teksten:
Skriveramme: å sortere ordene
Skriverammen som støtte for fagtekst
Klassifisering
Utseende
Adferd
Føde
Familie
Unger
Noen mål fra revidert læreplan:
Norsk 2. trinn Norsk 4.trinn
• skrive setninger med store og små
bokstaver og punktum i egen håndskrift og
på tastatur
• skrive enkle beskrivende og fortellende
tekster
• arbeide kreativt med tegning og skriving i
forbindelse med lesing
• skrive etter mønster fra enkle
eksempeltekster og ut fra andre kilder for
skriving
• skrive enkle fortellende, beskrivende,
reflekterende og argumenterende tekster
• skrive med sammenhengende og funksjonell
håndskrift, og bruke tastatur i egen skriving
• strukturere tekster med overskrift, innledning,
hoveddel og avslutning
• variere ordvalg og setningsbygning i egen
skriving
• lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde,
med og uten digitale verktøy
• søke etter informasjon, skape, lagre og gjenfinne tekster ved hjelp
av digitale verktøy
• bruke bibliotek og Internett til å finne stoff til egen skriving
Argumenterende skriving Naturfag 3. -4. års trinn: beskrive hva som kan gjøres for å ta vare på naturen i nærområdet og argumentere for omsorgsfull framferd i naturen
Naturfag 8. – 10. trinn: Skrive forklarende og argumenterende tekster, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene
Å kunne skrive i matematikk: …Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar.
Norsk: Etter 4. trinn: skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster
Etter 7. trinn: skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker
Etter 10. trinn: skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium
Vg1 og Vg2: gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster på hovedmål og sidemål
Vg3: bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon
Hvor tidlig kan barn skrive argumenterende tekster?
• Eksempel fra 6-åringer i England: Dyrehage-
prosjektet
• Veiledet skriving: Elevene får støtte før, under og
etter skrivingen.
Aktivere forkunnskap:
Felles opplevelse
Brainstorming i plenum om erfaringer etter besøk i
dyrehage
3-4 elever med hvert sitt tankekart
Ny kunnskap og nye perspektiv Elevene hadde ingen forståelse for at det kunne være
noe negativt med dyrehager
Lærer leste en bildebok om en familie
som besøker en dyrehage, som reiser etiske spørsmål
Spørsmål etter lesing: Hvorfor virker dyrene triste,
hvorfor sier mora i familien ”stakkars tiger”?
Etter samtale om boka fikk elevene et ark delt i to,
der de skulle skrive argumenter for og i mot sammen
med en annen elev
Skriving av førsteutkast
Setningsstartere:
Elevene fikk setningsstartere slik at de kunne fylle
inn med argumenter:
• Vi synes at dyrehager er….
• Vi har noen argumenter for det.
• Vårt første argument er….
• Vårt andre argument er…..
• Vårt tredje argument er……
• Selv om …………
• Vi mener vi har vist at………..
Eksempel på argumenterende tekst,
Lewis and Nancy 6 år • We think that zoos are bad for the animals.
• We have some reasons for this.
• Our first reason is the animals are kept in little cages.
• Our second reason is the animals are bored in little cages.
• Our last reason is they walk up and down.
• Although some people think (they are) good because they are tame.
• We think we have shown enough of the zoos to show they are bad.
E. Carli: Den lille larven aldrimett Planlegge tekst
Mål: Lage en historie, hvor rekkefølgen må planlegges.
Elevene benytter støtteark for å disponere fortellingen. Dette blir et
utgangspunkt for teksten.
Teksten i boka blir modelltekst for elevens skriving.
Planleggingsskjema
Planlegge egen tekst
Skriverammer
Skriverammer er fleksible verktøy eleven kan
bruke for å strukturere tekstinnholdet i en
tidlig fase av skriveprosessen.
Ulike skjema
Startsetninger
Ordsamlinger
Hvorfor skriverammer?
• Lettere å komme i gang med skrivinga
• For å se for seg hvordan teksten skal se ut
• Forslag til måter å skape sammenheng i tekst
på. Lewis og Wray (2002)
For elever som strever med skriving, kan skriverammer
og andre former for støtte være avgjørende for at
elevene skal mestre å skrive en helhetlig tekst.
Skriverammen er ikke ment som en utfyllingsoppgave.
Den bør ende som en helhetlig tekst!
Steve Graham: Writing next (2007)
1. Skrivestrategier (planlegging,revisjon og
ferdigstilling)
2. Skrive sammendrag
av tekst
3. Samskriving (planlegge, skrive førsteutkast,
revidere)
4. Tydelig formål for
innholdet og skrivingen
Skrivestrategier
«prosedyrer og teknikker som
skrivere bruker for å gjennomføre
en skriveoppgave»
(Hertzberg 2006)
Skrivestrategier i skriveprosessen Førskrivingsfase Å komme i gang
(skrivefasen)
Revisjon underveis (skrivefasen)
Sluttføring
«Språkvask»
Hva er
hensiktsmessige
strategier før
skrivingen tar til?
-------------------------------
• Klargjøre formål
• Bakgrunnskunnskap
• Tenkeskriving
• Emnehjelp
• Begrepsarbeid
• Modellering
• Modelltekster
• Skriverammer
• Samtale
Denne fasen er viktig! Må
jobbe mye med emnet slik at
elevene har noe å skrive om.
Hva er
hensiktsmessige
strategier for å
komme i gang med
skrivingen?
--------------------------------
• Samskriving
• Tenkeskriving
• Skriverammer
• Samarbeid
Hva er
hensiktsmessige
strategier for å
revidere utkast?
---------------------------
• Lærerrespons
• Elevrespons
En bør jobbe med en del
om gangen, slik at denne
fasen skal bli så god som
mulig.
Steg for steg med
veiledning underveis!
Hva er
hensiktsmessige
strategier for å
ferdigstille teksten?
----------------------------
• Tekstbehandlings-
verktøy
• Leserør
• Ordbøker
• Pararbeid
• Lærerrespons
Språkvasken er det siste
som gjøres med teksten.
Fem prinsipper for god skriveopplæring
1. Skrive mye på fagenes
premisser, og bruke skriving i
kunnskapstilegnelsen.
2. Bruk formativ vurdering for å
fremme elevenes skriveutvikling
3. Gjør elevene til strategiske
skrivere
4. Gi rammer som støtte for
elevenes skriving
5. Skap et klasserom der en
diskuterer tekst og skriving
skrivesenteret.no
http://www.skrivesenteret.no/ressurser/veiledet-skriving-med-de-yngste/
http://www.skrivesenteret.no/ressurser/argumenterende-skriving/
http://www.skrivesenteret.no/ressurser/a-skrive-sammendrag/
http://www.skrivesenteret.no/ressurser/skriverammer/
Film om skrivestrategier:
http://www.skrivesenteret.no/ressurser/skrivestrategier-pa-ungdomstrinnet/