messeavis - landbruk i nordavind

Arktisk landbruksmesse - Kleiva i Sortland - 22. - 24. august

Såpesalget koker Bonde med stor B Lofoten på pose Bære lekkert

Landbruk i nordavind, 22. - 24. august // side 2 w w w . l a n d b r u k i n o r d a v i n d . n o


Kjære leser!Det er en glede å ønske alle hjertelig velkommen til distriktets største landbruksmesse. Motivasjonen bak denne messa er å gi inspirasjon i jordbruket, både til dagens gårdbrukere og til framtidige gårdbrukere. I tillegg ønsker vi å gi et kunnskapsløft, ikke bare til næringsutøverne selv, men også til andre intersserte.

Landbruk i nordavind - arktisk landbruksmesse sin visjon er å skape en arena for framsnakking og videreutvikling av det arktiske landbruket. Vi er stolte av å være gårdbrukere, og ønsker alle hjertelig velkommen til ei stor begivenhet for landbruket.

Messen er en fin arena som gir et bilde av dagens landbruk og det mangfoldet som næringen består av for «hvermandsen». Messa er også en fin anledning til å presentere forskjellige dyr for unge og barn.

Bak den tre dager lange landbruksmessa står bondelagene i Vesterålen, den videregående skolen i Kleiva, Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland, bygdekvinnelaget og skogeierlaget.

Vi har satt sammen et variert og spennende program. Fredag

er det fagdag for gårdbrukere med agronomi som tema. Det blir demonstrert måling av jordpakking og infiltrasjonsmåling. Gårdbrukerne får en engasjert og dyktig foredragsholder, prosjektleder Øyvind Haugerud fra «Levende jord»-prosjektet hos Fylkesmannen i Buskerud.

Fredag er også en viktig dag med tanke på rekruttering til landbruksnæringa og tilknyttede næringer. Mer enn 500 tiendeklassinger fra hele Vesterålen kommer til landbruksmessa. Et av målene med ei slik messe er å styrke rekrutteringa, og tidlig gi de unge et innblikk i hva det vil si å være gårdbruker og det å produsere mat. Samt å vise dem at agronomutdanning gir mange videre utviklingsmuligheter i jobbsammenheng.

Lørdag er det fagdag om hest. Det er Vesterålen Kompetansesenter for hest som har det faglige ansvaret for dagen. Det blir også oppvisning av forskjellig hestesport og barneridning hele dagen.

Søndag er det fagforedrag om hagebruk. Her blir det mulighet til å få tips om stell og dyrking av potet og bær.

Tre lokale 4H-klubber vil være på plass under messa, og

legge til rette og lage aktiviteter for barn. Det blir blant annet mulighet for barn til å kjøre opp til «trøtraktorlappen». I tillegg vil man få anledning til å se på gårdsdyr og smådyr.

I tillegg til de fagretta emnene på messa, vil det bli en rekke aktiviteter og konkurranser, blant dem motorsagkonkurranse, kubingo, sauegjeting, klauvskjæring og kalvemønstring for barn. Det blir også Bondens marked med salg av lokalproduserte mat.

Bygdekvinnelaget sørger for god mat hele helga. Det blir kafè, kiosk og grilling på messa.

Vi i messestyret har hatt mange bedrifter og personer som har bidratt og sponset slik at det er mulig å arrangere messen. Vi ønsker å takke disse for deres bidrag.

For oss i messestyret og medarbeidere er det en travel, men givende stund å lage et slikt messearrangement, og vi ønsker store og små hjertelig vellkommen.

Praktisk info:ÅPNINGSTIDER

Fredag: 10.00 - 16.00Lørdag: 10.00 - 18.00Søndag: 10.00 - 16.00

INNGANG

Voksen: 100,-Barn (5 - 16 år): 50,-Familie: 200,-

AKTIVITETER UNDER MESSA

• Maskindemo• Auksjon av brukt landbrukutstyr• Motorsagtevling • Kalvemønstring • Sauegjeting • Saueklippedemo • 4H-bondegård • Barnas Matfestival• Hesteridning • Kubingo • Klauvskjæring

ANNEN INFO:

Helga 22.-24. august går landbruksmessa 2014 av stabelen på Kleiva utaforr Sortland. Det går shuttlebuss mellom Sortland og Kleiva, så vi oppfordrer til å benytte anviste parkeringsområder på Sortland. Bussen er gratis og går fra kl 11 til kl 18 på lørdag og kl 11 til kl 16 på søndag. Plass for bobil og campingvogn på Kleiva bygdehus kan bestilles. Det blir kafé og grilling på messa. Her kan middagen inntas, og det serveres rømmegrøt, lapskaus og grillmat.

ANSVARLIG UTGIVER:Landbruk i Nordavind 2014

JOURNALIST / REDAKTØR:Kristina R. Johnsen

FOTO:Kristina R. Johnsen, Ida Johnsen &

Øystein Lunde Ingvaldsen

STYRET, LANDBRUK I NORDAVIND:

Eirik Jensen, John-Erik Bjørlo, Otto Fjordbakk, Anders Bergum, Ola

Åshagen

ANNONSER:EventYR AS / Jean Raymond

Kolbjörnsen

GRAFISK PRODUKSJON:Ingmar Wåhlberg / EventYR AS

FORSIDEBILDE:Øystein Lunde Ingvaldsen

TRYKK:K. Nordahls Trykkeri

OPPLAG:33.500

Hovedsponsor:



FREDAG:10.00: Messedørene åpnes 10.00 - 13.00: Alle 10. klassingene i Vesterålen besøker messa11.00: Velkommen til messa v/ regionrådsleder Sture Pedersen 11.00 – 16.00: Fagforedrag for gårdbrukere 12.00 – 14.00: Maskindemonstrasjon 15.00 – 15.30: Klauvskjæring 16.00: Messedørene stenges

LØRDAG:10.00: Messedørene åpnes10.30: Landbrukshilsen v/ Ola Borten Moe 11.00 – 11.30: Klauvskjæring 11.00 – 15.00: Fagforedrag hest11.30 – 13.00: Motorsagtevling 13.30 – 14.00: Klauvskjæring 14.00 – 15.00: Kalvemønstring 15.00 – 15.30: Oppvisning i dressur og sprangridning 15.00: Kubingo 16.00: Auksjon av landbruksredskaper18.00: Messedørene stenges

22.00: Fest på Kleiva bygdehus

SØNDAG:10.00: Messedørene åpnes 11.00 – 14.00: Fagforedrag hagebruk 12.30 – 13.30: Oppvisning sauegjeting 14.00 – 14.30: Saueklippedemo14.30 – 15.00: Klauvskjæring 15.00: Kubingo16.00: Messedørene stenges

Program: Program:Fagforedrag

Det er muligheter for å parkere ved messeområdet. I tillegg finnes det parkeringsmuligheter ved Holand Barneskole og nede ved Kleiva Bygdehus. Det er også parkeringsmuligheter i Sortland Sentrum, og det går shuttlebuss mellom Sortland og Kleiva.

FREDAG:11.00 - 12.00:

12.00 - 14.00:

14.00 - 15.00:

Produksjonsjorda vår - hvordan skal vi ta vare på den? v/ Øystein Haugerud, Levende jord-prosjektet hos Fylkesmannen i Buskerud.

Maskindemonstrasjon.

Demonstrasjon av kjøring med GPS.

LØRDAG:11.00 - 12.30:

12.30 - 13.00:

13.00 - 16.00:

Fôring av hest med utgangspunkt i bruksområde og grovfôrkvalitet v/ Lars Kjørsvik, FK.

Lunsj

Interaktive stasjoner i stallen v/ Stordyrveterinærene og Stall Mekva:• Skoing (publikum får prøve seg på fikserte

beinpreparater)• Bittyper• Innvollsparasitter• Røntgenkasus bein

SØNDAG:11.00 - 12.30:

13.00 - 14.00:

14.00 - 15.00:

Potet: sorter, gjødsling, plantevern og sjukdommer v/ Ingrid Myrstad, Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland.

Lunsj

Dyrking av bringebær og jordbær v/ Ingrid Myrstad, Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland.



Molter, urter og safter fra Andøya blir til godlukt på 5000 lugarer på Hurtigruta.

Rita King har kunder i Hollywood, leverer til butikker over hele landet, og prekivierer i disse dager tidenes dunder-leveranse: 5000 såpestykker av typen molte, til Hurtigruta. Landbruk i Nordavind har besøkt dama som putter vesteråls-naturen i et såpestykke.

Akutt velvære er beste måten å beskrive følelsen av å komme inn på Alveland. Såpe-eventyret på Andøya har utviklet seg til en fortryllende liten verden av alt som godt er. Konseptet Kafé Alveland blitt et trekkplaster, som siden oppstarten for fem år siden har boblet opp i topp-sjiktet på lista over severdigheter i Vesterålen i sommersesongen. Sommeråpen café, butikk med fortryllende hyller fulle av vakre leker og finurlige småtterier, og et såpeloft med intimkonserter. Innredet med omtanke, i et erverdig bygg fra århundreskiftet. Her kan du bo, handle, spise, og teste ut produktene og se hvordan såpa lages.

Mytene vil ha det til at Andøya er et ekte alveland som har steget opp fra havet. Kanskje det er forklaringa? Andøya er kjent for kreativ galskap og det hviler et streif av fantasi og åndsliv over hele øya. De har

rockefestivaler, teater og sagnomsust natur. Men at “såpekoking” skulle bli ett av Andøyas mest berømte og innovative initiativer, det hadde kanskje ingen trodd. Da Rita dro pakket ned såpene og dro på sin første messe, lo folk. Såpekoking? Er du blitt sprø? Men de godluktende små såpestykkene tiltrakk seg kunder som magneter, og salget begynte å rulle.

STARTEN. Det startet med hennes egne sensitive hud, som ikke var særlig takknemlig for parabener og syntetiske greier. – Jeg tålte ikke all verden av shampoer og såper. Så jeg ville prøve å lage noe selv, til eget bruk. Hun testa det på seg selv, og det funket. Familien fikk selvfølgelig prøve. Venner fikk prøve. Venners venner ville også prøve. Nå henger to heltidsansatte i for å møte etterspørselen.

EI SÅPE BLIR TIL. Konsistensen er som tynn kakerøre. Ingrediensene blandes sammen: Moltebær, blåbær, nordlyshonning, brennesle, geitmelk og urter fra Andøya er bare noen av virkemidlene i Alveland-såpa. Rita King putter det beste av vesteråls-naturen i produktene sine. – Til kvannsåpa plukker jeg kvann rett utenfor døra her, og rundt kirka på Dverberg, forteller Rita. I bunnen av det hele ligger olivenolje, sheasmør og

kakaosmør. Ingen tilsetningsstoffer. Såpa kaldrøres uten koking - for å bevare alle virkestoffene i bær og urter. Blandinga helles i ei stor form, og bruker tre dager på å stivne. Den store såpeblokka kuttes i biter ved hjelp av ei innretning med ståltråd fra Wales - der Rita har slekt, og dro på sine første såpekurs. Så får såpa stå og modnes. Det tar én og en halv måned fra røra lages til det ferdige såpestykket får sitt magebind og er klar til bruk. Tid er kanskje den aller viktigste ingredisensene i såpene til Rita. Men først og fremst er såpelaging kjemi. I så måte er Rita en spinnvill professor. Hun eksperimenterer hele tiden, gjerne i mindre doser. Hun har utviklet egen barberskum-såpe, hundeshampo, bunadsåpe (!) og såpe som funker ekstra bra til å fjerne lukt på hendene når man lager mat. Det finnes ei såpe for alt i boka til Rita. Men noen ganger går det galt. – Jeg skulle prøve å lage en grovere utgave av kaffesåpa vår, med større kaffebiter. Vel, den ble ikke helt som tenkt. Hadde du vasket deg med den, hadde det blitt massakre. Bitene var sylskarpe, ler hun. Men det skal sies: Det har kommet uventete resultater i den andre retninga også. – Noen av de rareste såpene, er de som funker aller best. Geitmelk-såpa med melk fra Nordthun gård er helt fantastisk. Den er kanskje vår aller beste såpe. Men den sitrus-aktige aurora-såpa er og blir Alvelands

Såpesalget kokerRita King i Alveland putter Andøy-naturen på såpestykker Alle foto: Kristina R. Johnsen



største hit. Tre forskjellige rører blandes sammen til et vakkert stykke marmorert nordlys. På lageret står kassevis og venter på å skumme mellom hendene til kundene.

Etter en sommersesong i kaféen på Alveland, er det på tide å snu nesen inn på verkstedet igjen. Nå klør hun i fingrene etter å lage såpe, prosessen hun har gjort tusen ganger før blir hun aldri lei av, fordi hun alltid utvikler

nye ting. Det er lenge siden hun sa opp jobben som hjelpepleier, og startet med såpe på heltid. Torsdager er høydepunktet i produksjonen. Rita blir litt blank i øyene når hun forteller: Da samles en fast gjeng med venner og familie for å pakke såpe på dugnad. Ofte tropper lokalbefolkninga opp på døra med bær fra Dverbergmarka – versågod – til bruk i såpene. De ferdigpakkede såpene har sin plass blant leker og fantasifulle varer i hyllene på Alveland-butikken.

Alt som selges er håndplukket. Kriteriet for å havne i hyllene på Alveland er én ting: – Vi har samlet ting vi synes er vakre. •

Tekst: Kristina R. Johnsen

Tore Håkstad : 482 48 046 // www.skogoglandbruk.no // [email protected]åkstad Skog og Landbruk er på messa!

Vi utfører klauvskjæring på storfe i store deler av Nord-Norge. Vi har pr i dag kunder fra Alta i nord til Saltdalen i sør. Utstyret vi bruker er en hydraulisk klauvboks. Boksen fraktes på bilhenger og er snar å klargjøre hos kunden.

Vi tar også på oss forskjellige skogryddingsoppdrag, blant annet rydding og tynning av plantefelt, rydding av stier og traséer, lauvrydding i plantefelt osv. Ta kontakt for et godt tilbud!

Håkstad Skog og Landbruk produserer og monterer skigard i gammel stil. Selve skigardskiene er av seinvokst gran, mens stolpene er av trykkimpregnert furu. Dette for at skigarden skal holde lengst mulig.

Klauvskjæring Skogrydding Skigard

Alveland har sommeråpen kafé med hjemmebakst. Rita foran “såpekokeren”. Her kaldrøres ingrediensene, for å bevare de gode egenskapene.



Dette er lukta som kan gjøre selv den mest anspente kontorrotta mør innvendig. Det finnes ingen unntak. Når døra åpnes, er reaksjonen umiddelbar. Det er umulig å gå inn på Eldhusbakeriet uten vann i munnen og et bredt glis. – Jeg elsker å møte kundene. Selv når de kommer inn og ser at hyllene er helt ribba, er de like glade og hyggelige.

På Elvenes like sør for Sortland sentrum, ligger bakeriet. Landbruk i Nordavind besøker dem en onsdag formiddag. Radioen surrer i bakgrunnen og bakerne nynner med. Det er kokvarmt å svinse rundt foran den vedfyrte steinovnen. Mandelknuter, dronningboller, skillingsboller, boller med rosiner, boller uten rosiner, grovbrød, surdeigsbrød, Marits helgrove og Sandbergsbrød har funnet sine faste plasser i hyller og på disk. Sandbergbrødet er etter farens gamle oppskrift. Han var baker. Han tilbrakte arbeidsdagen (og natta) i en kjeller i Svolvær. – Han sa: Du må aldri i verden finne på å bli baker! Og jeg skjønner ham godt, klukker Marit. – Men han fikk jo aldri oppleve det beste. Det fantastiske er jo å se reaksjonen til folk. Møte mennesker og se hvor enkelt det faktisk kan være. At lukta av nybakt brød gjør folk salige. Det er så fint, sier Marit. Hun liker de rolige morgenene, å stå opp, ha roen og vite at du har arbeidsdagen med deg. Marit Sandberg står gladelig opp klokka fire om natta. Smilende fjes og salige kunder er verd all elting i verden.

Ahhhh, nybakte boller! Uttrykket i ansiktet til kundene når de åpner døra gjør steinovnsbaker Marit Sandberg like glad hver gang.

– Hva er hemmeligheten? – Det er vann, mel, salt, bittelitt gjær - og god tid, sier Marit, som egentlig har ganske dårlig tid siden kundene strømmer på hele tiden. Så oppstår det, innimellom melet, saltet og gjæren, en x-faktor. En ingrediens som er vanskelig å sette fingeren på. På nattmårran fyrer de opp steinovnen. Effekten er et mysterium i seg selv. – Varmen er den samme som andre ovner, men det gir en annen smak. Det kan ikke forklares, sier Marit. Både økologisk mel og “vanlig” mel går med. Hun produserer urter selv, som hun gjerne bruker i bakevarene. Litt rosmarin i foccaciaen, og ett og annet brød. Hun har jobbet som lærer på Kleiva landbruksskole, men nå er bakeriet arbeidsplassen. Det har vært drømmen, og det har hun fått til. – Du må være villig til å jobbe mye ekstra. Og gjør du det for pengenes del: Ikke gjør det. Det må komme fra et brennende ønske om å jobbe med akkurat dét. – Er du glad i å bake? – Jeg elsker å bake! Det er klart. Du ska være glad i det du driver med, for å stå opp klokka fire om mårran, klukker Marit. Men det skal sies: Det er ikke alle dager hun er like tidlig på. Tre dager i uka står hun opp midt på natta for å sette brøddeig. Det vil si: Deigen har ofte fått stå og surne for seg selv allerede. – Jeg bruker sååå lite gjær, sier hun, og demonstrerer med

hendene noe som kan tilsvare et kronestykke. – Gjær er oppskrytt. Det er når deigen får tid på seg, at smaken utvikles.

Hun skulle drive bakeriet ved siden av gårdsdrifta og urtedyrkinga. Det toget har gådd. – Hadde du trodd at etterspørselen skulle bli så stor? – Nei, virkelig ikke! Jeg skulle ha det på si, haha! Eldhusbakeriet leverer 50 brød i uka til en barnehage på Sortland. De leverer ikke til butikker, her er det ingen mellomledd. Du henter brødet praktisk talt rett fra ovnen. Ofte blir hun utsolgt før lunsjtid, men ofte ringer kunder og legger av varer. De fleste går ut av døra med armene fulle av varme gråpapirposer. Folket er sultne på ferskt brød. De baker det ovnen klarer å steike. – Jeg trodde jeg skulle ha det på si! Haha! Heldigvis får hun god hjelp. – Jeg må ha Inger og Ida. Uten dem, hadde det ikke gått an. Ida Johnsen Steiro er ekstrahjelp, og hjelper til med jevne mellomrom. Hun liker seg. – Dette er et fint sted! •


Ida J. Steiro og Marit Sandberg på Eldhusbakeriet trives på jobb. Foto: Kristina R. Johnsen



Bonde med stor B

Fred-Tore og Jenny på Lynghaugen gård i Bø har

boller i ovnen.

Tekst: Kristina R. JohnsenFoto: Øystein Lunde Ingvaldsen &

Kristina R. Johnsen

Fred-Tore Fagereng er bonde med stor B. Han er leder i Bø Bondelag, rådgiver for Tine i 80 prosent stilling - en slags bondecoach med x antall reisedøgn i året - og tillegg har han egen gård med melkekyr, hund, katt, høns og snart en liten mini-Fred-Tore som skal vokse opp midt i det hele. I jobb-feltet på Facebook-profilen er han registrert som “Bondetamp” hos “Seg selv”. Han er flasket opp i fjøs, og som han selv sier, har han hatt en del nærkontakt med skit, og utviklet et “helsikkes immunforsvar”.– Jeg har hatt den beste oppveksten noen kan tenke seg.Nå ruger paret på Lynghaugen på baby og planer om gårdsbakeri.

– Å være bonde er det jeg har lyst til. Jeg har vokst opp med den livsstilen.Jeg har nok mye med meg gjennom morsmelka. Det er kjempetrivelig å leve ilage dyr. Jeg trives med det.– Du har bortimot to fulle stillinger innafor landbruk. Hva er det som veier opp for de lange arbeidsdagene?– Det gir mening å produsere mat. Det er en veldig takknemling jobb. Å produsere god, trygg mat til folk. Det trives jeg veldig godt med. Det er tungt, med lange dager og mye arbeid. Herregud det er mye arbeid, og mange nedturer. Særlig hvis man opplever å miste dyr og sånne ting. Men du får alt igjen. Å slippe ut de nyfødte kalvene og se dem gå på beite og kose seg. At dyrene trives og er friske. Sånne ting gjør meg glad.

Gården ligger i et hav av slake bakker av grønt gress.

Vi kjører på en smal vei som peiker mot Lynghaugtinden, ikke langt unna Straume i bygda Bø på yttersida av Vesterålen. Nord-Norge er på høygir, insektene flyr rundt som jetfly, rusa på livet, fuglene har fest 24 timer i døgnet. Vi parkerer på et gårdstun fullt av biler og traktorer, og hører latter bak et hushjørne. Her sitter tre mannfolk i varmen, med hver sin kaffekopp.– Er det dette dere gjør hele dagen?– Ja, her er det kun kaffedrikking, flirer Fred Tore, bondekompis Anders Bergum og avløyseren Konrad Aksel.Inntil huset står et stillas, og veggene er kledd med blodfersk, nytt trepanel. – Ser du at panelet der oppe e litt skeivt? spør han og ler skikkelig hjertelig.– Vi kom visst litt skeivt ut, sier Fred, som i gårdslivet

praktiserer pippi-mentaliteten. Er det noe han aldri har prøvd før, så prøver han med største selvfølge.– Bønder gjør hele tiden ting vi ikke kan, det er vi nødt til. Bønder lever konstant utenfor komfortsonen. Det tror jeg er sunt, sier Fred Tore.Det skorter ikke på prosjekter på gården. Huset skal pusses opp, del for del, forklarer Jenny Johnsen Tande. I kjelleren tar et nytt gårdsbakeri form. Jenny har ruga lenge på planene om gårdsbakeri. Den største bollen hun ruger på er iallefall ferdig i september - noe som dytter hele bakeri-prosjektet noe fram i tid.– Det blir bakeri! Men det er vanskelig å etablere en kundegruppe og faste leveranse midt i mammapermisjonen. Det er ikke helt gunstig å starte opp en bedrift med vikar, heller.Det siste året har hun studert bedriftsøkonomi, jobbet som vikar og jobbet på gården. Siste eksamen hadde hun i mai - det gikk visst veldig bra.– Tall og mat. De to tingene jeg liker. Nå får jeg jobbet med begge.

BABY I BÅS. Jenny er relativt ny i landbruket. Hun har ei datter fra et tidligere forhold, som i likhet med Jenny er godt over middels fornøyd med å leve gårdslivet. – Jeg er veldig vant til det, og trives med det. Jeg er glad for å kunne gi ungene en sånn oppvekst.– Hva er den største forskjellen med livet på en gård, og livet utenfor?– Du blir litt bundet opp, og kan ikke dra hvor du vil. Vi er jo veldig sosiale, og det er sjelden vi drar på besøk, sier Jenny.



Jennys største frykt er å ikke ha noe å servere når det kommer gjester. Hun elsker å bake, og planlegger gårdsbakeri på Lynghaugen gård. Foto: Kristina R. Johnsen

Sånn ser vaflene ut på Lynghaugen. Foto: Kristina R. Johnsen



På den andre siden: Lynghaugen er en magnet, og tiltrekker seg folk som fluer. Bare på den lille stunden vi er på besøk, har vi håndhilst på to-tre nye fjes vært innom og hilst på.– Dere har jo besøk hele tiden. Det blir jo et samlingspunkt her?– Jo, det er sant, det er jo en del folk innom hos oss.

BONDECOACH. Her i gården topper lunsjbordet en hvilken som helst julefrokost. Her er melon, saft, kaffe, nykokte egg fra hønsehuset. Vaflene er formet som traktorer. – Selvfølgelig, sier Jenny. Hennes største frykt er at hun ikke skal ha noe å servere når det kommer gjester. Hun legger stolthet i bakinga.– Hvor glad er du i å bake, på en skala fra 1 til 10?– 10 selvfølgelig!Fred-Tore tror matvettet og omsorgen Jenny bobler over av, spiller en stor rolle i dyreholdet: De oppdaget en dyp flenge inn til beinet på ei ku. Hun hadde satt seg fast i noe, forteller de. Det var klart at kua måtte avlives - dette kunne ikke helbredes.– Men Jenny ville prøve. Hun skiftet bandasje på foten hennes hver tredje dag i tre måneder. Nå skal den samme kua snart kalve. Begge to ser oppglødd ut.– Det var stort å få den kua tilbake. Det er sånne ting som gjør det verd å holde på med dette. Det gir meining.Kua het 1059. I ku-verdenen er dette et fullverdig navn, ifølge Fred-Tore. – 1059, sier han igjen, og smatter litt på tallene.– Altså, for meg er det et navn, jeg er så vant med å bruke tallene på kua, sier Fred-Tore.Jenny gir kyrne navn med bokstaver. – Kua heter egentlig Oline, sier Jenny.Så har vi kua Luddrun, ei superstjerne av ei melkeku.– Vi snakker 50-60 liter i døgnet. Det vanlige er rundt 30 liter. I Bø drives 15 melkebruk, og 3-4 gårdsbruk driver med kjøttproduksjon. Fred-Tore skal også starte med okser, og produsere biff til pampene, som han selv sier det.– 110 tonn melk i året og 14 tonn kjøtt er målet. Det e dit æ ska.

– Men så spørs det da. Med politikken.

KRÆTTURAN. Så hvorfor drive med dette, å ha småbruk? Er det ikke mer lønnsomt med større fjøser, i tråd med regjeringens signaler? Ifølge Fred-Tore handler det først og fremst om dyrevelferd. – På en gård på den størrelsen Høyre-FrP-regjeringa legger opp til, ville vi aldri kunne oppdaget skaden på 1059. Etterhvert ville vi merket at hun ikke kom til fôrbrettet, og da ville hun antakeligvis vært død, eller døden nær. I industrihaller med mange tusen dyr kan ikke bonden oppdage om dyrene har skadet seg, om de plages med noe, eller har vondt. Da kan man ikke annet enn å gi dem antibiotika - mye antibiotika, sier Fred-Tore.Fred-Tore viser til Danmark - som Høyre-regjeringa ofte liker å gjøre i mange sammenhenger. Der får de det til!– For å holde dyrene friske når tusener av dyr lever oppå hverandre, får de store mengder antibiotika. Resultatet er at det i 80 prosent av grisene har oppstått flere antibiotika-resistente bakterier. Det er billig å produsere. Men har du lyst å servere det kjøttet til ungene dine?

DAGENS BØNDER må finne seg i litt av hvert. De kalles subsidiesluk, sutrekopper og mørkemenn som slurper sur kaffe bak kjøkkengardinen og mostrer om årets avling.– Er det noe i det at bønder bare syter?– Njaaaa, sier Fred-Tore.– Jeg synes du drar veldig på det?– Vi har blitt bedre! Men å si at vi syter er veldig ufortjent, bonden jobber og sliter et helt liv, og opplever at premissene til å drive hele tiden blir dårligere. Vi må si ifra.– For en utenforstående kan landbruket virke overveldende komplisert. Hvorfor må det være så vanskelig?– Jeg skjønner godt at folk synes det høres komplisert ut. Det er mye kunnskap i dette med matproduksjon og gårdsdrift, og mye politikk med i bildet. Sannheten er at mye av politikernes tiltak er basert på uvitenhet. Det ser kanskje bra ut på papiret, men i praksis vil det ikke

fungere. Det er der problemene starter.Særlig de politiske signalene fra landbruksminister Sylvi Listhaug. Ifølge Fred-Tore, har dette med geografi å gjøre:– 3-4 prosent av landet er dyrkbart areal. Man må bruke hver en jordlapp for å få nok fôr. Vi har ikke nok mark i dette landet til å kunne drive så stort som Listhaug vil, forklarer han.På jordet like ved huset, jobber Fred med å spa opp jord. Det må gjøres med jevne mellomrom for at gresset skal være næringsrikt.– Er det ikke bare gress, uansett?– Nemlig. Det er det de fleste tror. Men det ligger en del kjemi og ernæring bak det her. Sammensetninga av fôrtyper, næringsverdien i gress. Noen typer gress krever faktisk mer energi å fordøye enn det gir å spise, sier Fred.Han burde ha peiling, han har mastergrad i ernæring fra landbrukshøgskolen i Ås. Nemlig.– Men vet du hvor lang tid det ville tatt å gjøre det samme med arealet som jeg ville trengt om jeg skulle drive i Listhaug sin skala?– Nei... – Ti år. Det ville tatt ti år å snu jorda på det arealet. Det sier seg selv at det ikke går.

Vi liker oss på Lynghaugen, og merker at vi blir sittende og skravle mye lengre enn nødvendig. Hvorfor føles det så bra, så harmonisk langt inn i margen, å høre hønsene kakle og kyrne raute? Ifølge Fred er dette vitenskapelig bevist:– Det er forsket en del på dette. Dyr har en positiv effekt på mennesker, sier han.For eksempel under finanskrisa, da bønder i Nederland åpnet gårdene sine, så folk kunne komme og klemme ei ku.– Det hjelper alltid å klemme ei ku. •

Gården på Lynghaugen er alltid åpen. Foto: Kristina R. Johnsen



Jekketralle 2500 kgBoggi m/ polyuretan hjulGaff ellengde 115 cm

Messetilbud: 2.490,- (+mva)

Shatal, asfaltsag. Mod CP403. Honda bensinmotor 13 hk. Bladstørrelse 400 mm.


Messetilbud!

Shatal, vibroplate. Mod 2413. 145 kg. Honda bensinmotor - 5,5 hk.


Vi viser denne på Landbruk i Nordavind:

Kubota KX 057-4 – Lux – med Encon rotortilt. Grave og pusskuff e. Vekt 5,7 tonn. Det blir mulighet til demo og prøvekjøring. På messa viser vi også Leica anleggslasere.

Nyhet: Steinrive for gravem

askinHalvparten av bøndene i Kvæfjord hadde lagt ned iløpet av de siste 15 årene. Nå har utviklinga snudd, og landbruket skyter i været med alt fra vaktler til blåbær, rabarnare og gourmetmaten Kvæfjord er berømt for.

Kvæfjord er berømt for sine grønnsaker, poteter og sine jordbær. Men i landbrukskommunen utenfor Harstad hadde halvparten av bøndene lagt ned iløpet av 15 år. Det så mørkt ut. Men nå har utviklinga snudd, og

det produseres alt fra gourmet-poteter, vaktelegg, vaktelslakt, rabarbra, blåbær til tjenester innenfor helse og omsorg som bare landbruket kan levere. – Vi i landbruksforvaltninga registrerer med tilfredshet en sterk optimisme og tro på fremtiden blant næringsutøverne i kommunen. Etter mange år med nedgang i aktive bønder i Kvæfjord som i resten av Troms, skriver landbrukskonsulent Rolf Ingar Eff um på Troms fylkes nettsider.

Bare i 2013 ble det ferdigstilt 5 nye driftsbygninger: To bruk for melke- og storfekjøttproduksjon, hver til mellom ni og ti millioner kroner. På svinefronten har det skjedd mye: utvidelse av et slaktegrisfjøs og ny fødeavdeling hos en smågrisprodusent. På planstadiet er det ytterligere mellom to-tre robotfjøs og utbyggingstiltak både hos geit-, gris- og sauprodusenter.

Det fi nnes knapt en kvadratmeter dyrka jord som ikke er tatt i bruk, og det er ei utfordring med tilgang til mark. 12000 dekar er i bruk i dag. Kommunen satser politisk på å dyrke mellom 3000 og 4000 dekar.– Det er mangen år siden så mange produsenter har ytret ønske om å utvide eller gjennomføre andre tiltak som styrker gården både som arbeidsplass og fremtidig boplass for familiene. Antall aktive produsenter er redusert gjennom med nesten 50 prosent de siste 15 år i Kvæfjord. Men denne utviklingen har snudd, og nye produsenter har startet opp på bruk som ikke har vært aktive enheter på fl ere år.

Gjennom studieturer i Rogaland og Danmark har Kvæfjord-bønder hentet inspirasjon og tekniske løsninger som har gitt store ringvirkninger langt utover kommunegrensene. Først og fremst er det valg av byggemetoder som har gitt den store gevinsten. Normal byggetid på driftsbygninger rundt 1000 m2 regnes ofte til ca. ett år. ”Danskene” som har ført opp fl ere bygg i distriktet, har redusert byggetiden fra ett år til omlag fi re måneder måneder. Nå er det faktisk fl ere og fl ere - både norske og utenlandske selskaper - som kommer etter og mener at de skal være konkurransedyktig både på pris og byggetid. •


Kraftig vekst i Kvæfjord



De afrikanske boergeitene er bedagelige, vennlige, spiser det meste, og trives forbausende bra i det arktiske klimaet, forteller Torgeir J. Godvik i Godviking Mat. Foto: Ida Johnsen



Villsau på kanten av verdenYtterst i Vesterålen får du servert fisk rett fra havet og villsau og boergeit

rett fra fjellet. Bli med ut til Godviking mat og butikken Kortreist.

– Velkommen til dyreparken, sier Monika Godvik, mens hun banker ut siste rest av det som er igjen i bøtta. Ja, det har hun rett i, det er en dyrepark, tenker jeg, for uansett hvor jeg snur meg her på gården på Øvre Gimstad, er der et dyr. Til nå har jeg sett en hund, høns, villsauer på beiter spredd rundt hele området og geiter langt nedpå marka et sted. Når jeg kommer inn hører jeg ei katt som mjauer bak meg, men den er vekk før jeg får snudd meg.

“KÆM SPIS VI NU?”. Jeg skal få Monika og Torgeir Godvik til å fortelle meg litt om bakgrunnen til Kortreist, butikken de startet på Vinje i Bø for snart et år siden, og om Godviking Mat, merkevaren de produserer hjemme på gården. Monika setter på te-vann og ordner melk til et kopplam som så dagens lys i går. Det ligger på badet og venter på maten, spesialservice for at den en dag eventuelt skal få bli pølse, den også. – Blir dere ikke knyttet til dyrene, er det ikke litt tungt å tenke på at det skal bli mat av dem alle? Monika drar litt på det, men innrømmer at det kan være traurig å slakte dyrene, men det er livets gang. Verst er det for husets to unger på 10 og 7 år, spesielt den minste jenta, som blir veldig knyttet til noen av dyrene. Samtidig er det verdifullt for dem, de får være med på å skape noe. De er med gjennom hele prosessen og er veldig flinke og ivrige etter å hjelpe til. De tar sin del av arbeidet, og er litt med å dra lasset på den måten. Verdiskapende.– Det er vel ikke til å unngå at spørsmålet “kæm vi spis nu”, havner i fanget vårt rundt middagsbordet, men det unnlater vi å svare på.

SKAPERTRANG. Torgeir er ute med traktoren og henter en rundball. Imens vi venter blir det litt snakk rundt Monika og “skapertrangen” hennes. Først startet hun og Torgeir Havmannen Treningssenter, så har Monika engasjert seg veldig i oppstarten av Bø Gym og Turn, som etterhvert har vokst seg stor og rik på talenter. Med godt og vel over 100 medlemmer er turntroppen på få år rukket å bli den største aktiviteten i Bø.– Jeg liker jo at det skjer ting, sier Monika.– Og ofte må man jo starte med noe selv, eller i hvertfall få ballen til å rulle på et vis. Så kan noen andre ta over etterhvert, he-he.

UVÉRSPØLSA. Det er ikke godt å si hvor lenge de gikk og ruget på ideen om å produsere mat selv, ihvertfall for salg. Gårdsbutikk var vel egentlig aldri aktuelt, det måtte være en egen butikk de kunne dra til, ha faste åpningstider og sånt, ellers hadde det blitt for hektisk på gården. Det er noe med det å være tilgjengelig hele tiden.– Vi produserte jo mat ganske lenge før vi startet opp noe, men da var det mest til jul og høytider, og for å gi bort i gaver.Torgeir kommer etterhvert sigende over gårdsplassen og snart sitter han ved kjøkkenbordet som er dekket til en aldri så liten lunsj. – Her har du uvérspølsa, sier han, og byr meg en liten stubb. – Hun får ikke lov å spise det der, skyter Monika inn. Hun har ryggdekning for den medisinske påstanden: i tillegg til å være kremmer, matprodusent, dyrepasser, turntrener og treningsinstruktør, har hun også en annen jobb. Hun er kommunelege.Jeg får som gravid ikke gleden av å smake på den hjemmelagede spekepølsen deres, ikke riktig enda.

– KVITSAU OG STYRMonika og Torgeir har bare villsauer og boergeit. De startet opp med 5–6 hvite sauer, men det ble for mye styr, syntes de, og dermed gikk de over til villsauen. En meget selvstendig type. Med denne rasen slipper de nattevåk, her foregår lamminga ute og de klarer seg helt fint selv. Det som er litt styr er all sorteringa etterpå, hvem har fått hvor mange og så er det om å gjøre å være tidlig ute og følge med om noen blir støtt ut, og finne ei løsning på det. Noen kopplam er der jo alltids, det kommer man vel ikke fra.Boergeita var en rase Monika oppdaget på nettet og som hun fant ut var verdt å prøve. Denne geita er ei skikkelig “kjøttgeit”, og som hun sier: – Den er nesten like god som villsauen. Nesten.Denne geita er ikke like snop og lett på foten som den geita vi er vant til, men etter å ha tatt den i nærmere øyesyn synes jeg de er riktig sjarmerende, med lange ører som henger og nysgjerrige øyne som lyser mot deg.

“UTEN EN TANKE BLIR DET IKKE TIL NOE”. Torgeir trappet ned som sjarkfisker på grunn av ryggproblemer, og satset på matproduksjon hjemme. Det ble et år med klargjøring av bygg før det var klart for å produsere. Så skulle alt gjennom “nåløyet”, også kjent som Mattilsynet. Her skryter de begge av en svært god dialog med tilsynet. Det er de avhengige av, for så snart det er noe nytt på trappene, så skal det godkjennes og klareres av Mattilsynet før en kan sette i gang. Det er en hel prosess. Hvis du stikker innom Kortreist i dag kan du fryde deg over et ganske godt utvalg, dersom det ikke er utsolgt, for jeg skjønner det sånn at spesielt i “ferie-sesongene” har folk vært flinke til å handle.– Ja, i høysesongen har vi såpass trøkk at det ble fritt for flere ting, vi klarte rett og slett ikke å levere.

HVA ER DET SÅ DE LEVERER?Fra hjellene de har satt opp ved Gimstadsjøen kan du få tørrfisk, boknafisk og kleppfisk. Det meste av fisken er selvfisket, så kortreist så man kan få det. I sesongen finner du ferskfisk og lever hos dem.Av kjøtt kan man få det aller meste, nesten. Indrefileter og ytrefileter, entrecote og kjøttdeig av elg. Spekepølser, to typer av elg, en av villsau og en av boergeita. Jeg spør om de har funnet fram til den rette Godvikingsmaken enda, men til det sier Torgeir at de er i ferd med å finne formen.Ferske egg fra hønsene på gården, kjøttrull som de har sydd selv (Monika presiserer at de har fjernet alt fett fra kjøttrullen, da det faktisk heter kjøttrull, ikke fettrull) sau- og geitskinn, ja til og med horn fra sauene kan du få på butikken. Fra Gimstad Gård får de brunost, hvitost, gomme og smør. Fra Nordlaks på Stokmarknes får de laks og ørret, og Egil Kristoffersen & Sønner AS i Jennskaret leverer røykalaksen. Føler de at det mangler noe?– Altså, det er jo marked for bakerivarer, og vi skulle gjerne hatt flere typer kjøtt å tilby. Kval, foreksempel, eller gris. Og måsegg skulle vi også hatt. Det er alltid noe å jobbe mot, sier de med et lite glimt i øyet.

SAMARBEIDER. Også bedrifter i Bø er blitt mer og mer opptatte av å benytte seg av lokale krefter. Kortreist mat er ikke lenger et ukjent fenomen, og hylles i det vide og brede av både media, matkritikerne, forbrukerne og miljøforkjempere. Du kan gjerne si at denne typen mat, produsert av lokale bedrifter og gårdbrukere, er den nye trendmaten, og flere og flere etterspør det.



Det føles både trygt, godt og lojalt å spise mat fra lokalmiljøet, som kan spores tilbake til noen. Nettopp derfor har noen av reiselivsaktørene i kommunen begynt å benytte seg av Kortreist og det de kan tilby.Prismessig skiller de seg ikke fra andre kortreistprodusenter, men matcher forbausende ofte prisen på maten du får på dagligvarebutikken. – Men når kundene kommer på butikken, er det som regel med en formening om hva de vil ha, og da ser de ikke på prisene, sier Torgeir og Monika.

ROLIG ATMOSFÆRE. Torgeir og Monika sitter komfortabelt i hver sin stol på kjøkkenet. Det livgivende vårlyset slipper inn gjennom de store vinduene og i huset råder en stemning helt uten stress. – Jeg hadde forventet å løpe i hælene på dere med spørsmålene mine, ikke å sitte ved kjøkkenbordet og spise kake og drikke te, man skulle jo nesten tro dere har rolige dager? – Tjæ, sier Monika og smiler. – Det er jo ikke akkurat nå alt skjer, men vi har ganske godt fordelte dager, altså. Ungene starter sent på skolen, og jeg begynner klokken ni på jobben min som sykehjemslege, så vi forsøker å ikke stresse. – Men du kan få stress, hvis du vil ha stress? legger hun til.

OMVISNING. Før jeg drar får jeg en omvisning på

gården. Den hvite hunden på tunet, som jeg nå vet er en Svensk Elghund, reiser seg opp på to bein så snart vi kommer ut, og gliser det samme gliset som da jeg ankom. Hunder kan smile. Vi går først ned i “produksjonshallen”, som snarere er noen små rom: tørkerom, kjølerom, produksjonsrom med kjøttsag, og så et lagerrom med frysere der de fryser ned maten og har et lite lager. Der står også vekta, som har skapt mye hodebry for Torgeir. Den er rimelig komplisert, om jeg forstår ham rett. Den må innstilles helt riktig etter de forskjellige varene, slik at den mater ut lapper med logo og rett pris etter vekta. Inntrykket mitt etter omvisninga der nede er at hygiene er viktig, alle redskaper og rommene i seg selv er så strigla at det like gjerne kunne vært et laboratorium. Jeg tør ikke røre noen ting. “Ikke røre, bare se”, hører jeg i bakhodet.Videre går turen til de forskjellige dyrene. Jeg får se villsauene, med sitt ragg. Lammene ligger og nyter solskinnet, noen rømmer ved synet av meg, andre ligger dorske og slapper av. Jeg treffer to værer, en av dem svært imponerende med sine krumme horn, vennligsinnede sådan.

KOPPLAM OG BOERGEIT. Inne i en liten fjøs finner vi kopplammene. De kommer løpende mot oss, breker og oppfører seg mer som små valper som nettopp er tatt fra moren sin. De er utrolig sjarmerende, jeg får bestandig en slags beskyttelsestrang ovenfor disse små tassene

som ikke har vært like heldige. Men heldige er de, for de bor hos Torgeir og Monika, Mina og Kaja, som duller med dem og sørger for gode oppvekstvilkår. Mens jeg er der merker Torgeir to av lammene. Det ser unektelig vondt ut, der han setter hull i ørene for å få klipsene med nummer til å sitte fast. – Det gjør ikke særlig vondt, forsikrer han, og riktignok ser sauen like fornøyd ut etterpå. Monika tar meg med til et av beitene der boergeita hygger seg i vårsola. De kommer løpende når de ser at hun vifter med to svære skalker som hun forsøker å dele mest mulig rettferdig blant dem.De er jaggu et morsomt skue, de samme geitene, og jeg kan godt skjønne hvorfor de kaller den for kjøttgeita. Den ser rett og slett bare rund og god ut.

Det blåser kjølig rundt novva, og jeg kjenner at det er på tide å finne varmen igjen. Torgeir og Monika vender tilbake til sine oppgaver. Det kan tenkes det er rolige dager, men har man gård har man alltids arbeid. •

Tekst & foto: Ida Johnsen

A

B C

A) Nyinnreda etter alle kunstens regler: Produksjonslokalet til Godviking mad på Øvre Gimstad, Bø i Vesterålen. B) På butikken Kortreist på Vinje i Bø finner d,u som navnet tilsier, kortreist mat, delikatesser og sesongens beste varer. C) Nærkontakt med villsaulam. Foto: Ida Johnsen / Kristina R. Johnsen



Toolfarm AS, 8412 Vestbygd - http://www.toolfarm.no

Stort utvalg i sveiseapparater. Se våre nye kjøpegassfl asker med integrert reduksjonsventil. Skjærer du i metall, har vi et stort utvalg av plasmaskjærere. Vi tar og med vinsjer for båtopptrekk, ATV, traktor osv. Gode messepriser på det meste. Lyst til å prøve elektrisk sykkel? Det blir mulig på messen. Se mange fl ere varer på vår nettbutikk: www.toolfarm.no.

Har

du

ly

st

å pr

øve

el-s

ykke

l?G

jør d

et p

å m

essa

!

Vi i Norsk Landbruks-rådgivning kan tilby:

• HMS-besøk • Gårdsbesøk

• Helseoppfølging • Krisebistand

• Landbruksfaglig dokumentasjon

Følg oss på Facebook eller ta kontakt:[email protected]

951 83 397



Bære lekkertHun kunne absolutt ingenting om jordbær da de først brettet opp armene. 14 år etter valfarter nordlendingene til Vik for

å få sin årlige dose.

– Har du bær?Bilene ruller inn på tunet i et jevnt síg. Marianne Vik teller over kassene på kjølelageret, så hun ikke selger mer enn hun allerede har lovet vekk i dag. – Trykket er stort, forteller Marianne Vik fra Vik – den innerste indrefiléten til Kvæfjord kommune. Nord-Norges jordbærmekka.Her klamrer grønne, knasende jordbærplanter seg til bakken så langt øyet kan se. 14 mål jordbær er spredt i de bratte bakkene innerst i en fjord. Vi besøker dem på en av sommeren 2014s få regntunge dager. Jordbærplukkerne er permittert i dag, og bæra henger i store klaser og roper etter syltetøyglasset. Hvert år omsettes mellom 3 og 17 tonn bær - alt etter forholdene. I år har knallvarmen gitt seg utslag i små bær. Det er nemlig kjølige somre som gir de saftigste jordbærene.– Når bæra modnes sakte, hele døgnet, utvikles en egen smak. Derfor er bæra fra Nord-Norge i særklasse, sier Marianne.Iløpet av en dag, kan så mye som 70 kasser jordbær høstes.Og salget foregår nesten utelukkende fra gårdsbutikken. Hit valfarter nordlendingene. Særlig Harstadfolket - byen ligger 20 minutter unna - men også Tromsø, Salten, Vesterålen og Lofoten kjenner suget. Faste kjøpere fra Hamarøy kjører ens ærend for å kjøpe seks kasser jordbær hvert år. – Etterspørselen er formidabel. Den øker hvert år.

14 ÅR ETTER. I år 2000 bretta de opp armene og plantet sine første jordbærplanter. Men hvorfor akkurat jordbær?– Det er jo en gammel kvæfjærdsk tradisjon, jordbæra. Vi ville også prøve noe nytt, og potet var ikke aktuelt. Da ble det jordbær, sier Marianne, og legger til:– Jeg kunne absolutt ingenting om jordbær.Men hun har lært underveis. – Hva er det mest arbeidskrevende med jordbæra?– Luking. Luking, luking og atter luking, sier Marianne og ler.14 år etter oppstarten sitter hun på toppen av et lite jordbærimperium som i perioder har et dusin ansatte. De første årene sto hun på hodet i åkeren selv. Nå er trøkket så stort, at bare det å ta telefonen og ta imot kunder er en heldagsjobb.– Det er hektisk i sesongen. Jeg tar meg en pustepause utpå høsten, det må jeg ha. Men ellers er det veldig artig med så mye liv og røre på gården.Iløpet av den knappe timen vi besøker gården, er 6-7 kunder innom, og telefonen ringer i eningen.

GOD SORT. Enkelte sorter overlever ikke et øyeblikk i bakken i Vik. Så hvilke sorter tåler klimaet best? Hvem tåler juling om vinteren, og stiller likevel rak i ryggen når bærsesongen starter? Første sorten de plantet var Sefyr, så Corona. Nå skal de bli bedre kjent med Frida.– Den er fantastisk god, hardfør, og gir veldig gode og store bær. Jordbærplantene må hele tiden skiftes ut, og nå har vi klargjort et felt med Frida. Skotske Glen får stå side om side med Frida. Den skotske bringebærsorten Glen Ample er blitt mer enn et supplement til drifta. På kort tid er bringebærarealet dobla. Til neste år blir nok en jordbærtunnell (i Vik står jordbærene under “tak”) omgjort til bringebær.– De tar lengre tid å plukke, men bringebæra er god butikk. Prisen er høyere, og etterspørselen nærmer seg nivået på jordbæra. Jeg vil faktisk si at bringebæra begynner å ta igjen jordbæra når det gjelder popularitet.

FJERDE GENERASJON VIK. På familiegården i Vik har det lenge vært drevet med svin og kyr. Fremdeles bor 22 purker og 24 årskyr på gården. Ekteparet Marianne og Frode er fjerde generasjon Vik som driver den erverdige familiegården. Marianne oser av stolthet og er rak i ryggen. Gårdslivet gir unektelig bein i nesa og livsgnist.– Vi e kanskje siste Vik som driver her. Barna våre har funnet yrkene de trives i, og kan ikke tenke seg til å ta over. På sikt kommer vi nok til å selge.Men når den dagen kommer, er det ikke til hvem som helst de vil selge.– Jeg har ikkje lyst å selge til en tysk baron til feriested. Da vil jeg ikke vite av høymuggel og hundekjeks og forfalne gårdsbygg. Hvis vi skal selge, blir det til noen som driver videre. Ikke nødvendigvis med jordbær, men noen som ser muligheter og vil holde gården i hevd.I lanbruksbygda Kvæfjord er det ifølge Marianne færre bønder enn tidligere.– Vi ser jo at det kommer få yngre folk til. Jeg har inntrykk av at ferie og fritid står veldig høyt, det er ikke så mange idealister lengre. Skal bygda leve, trengs flere generasjoner.– Har du noen tips til folk som har lyst å starte opp?– Det tar tid å bygge opp en gård, og det er mye arbeid. Men du når et punkt der du virkelig får lønn for strevet. Du merker det nesten i lufta på gården, det er fint å ha sitt eget virke. •

Tekst & foto: Kristina R. Johnsen



Fakta om jordbær• Jordbæra er en oppsvulmet blomsterbunn som

inneholder bitte små jordbærfrø som botanisk sett er nøtter.

• Dyprøde, friske jordbær inneholder store mengder næringsstoffer kalt fenoler.

• Jordbærets unike innhold av fenoler har vist seg nyttige for å beskytte hjertet og det beskytter mot

betennelser.• Jordbær er kalorifattig og inneholder jern og kalsium.• Jordbær inneholder mye C-vitaminer og noe A-

vitaminer.

Jordbærbonde Marianne Vik. Foto: Kristina Johnsen

Fagforedrag om jordbær

Hvordan dyrke jordbær og bringebær? Ingrid Myrstad i Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland gir deg svaret. Søndag 14.00 holder hun foredrag om hvordan man får dreisen på de to bærsortene i

vårt klima.



Ostegründerne

Yste, skrubbe, lagre, stelle, elske. Svanhild og Svein flørter seg gjennom osteproduksjonen.

Vinden har laget røde roser i kinnene til Svanhild Johnsen, som nettopp har vært ute med traktoren for å spre skrekk og uhygge – også kjent som møkker. Det er den tiden av året, og for en gårdbruker betyr det mye aktivitet. Tidlig opp og seint i seng. Det var så vidt hun fant tid til meg i dag, hun kvitrer om hvor mye det er å gjøre, om hvor mange møkkerlass som gjenstår og så kvitrer vi litt sammen om løst og fast. Mannen hennes, Svein Johnsen, har sittet innendørs en stund, og har ikke den samme røde gløden i kinnene som sin fru.

TILFELDIGHETER. Sammen sitter vi tre rundt kjøkkenbordet, de skal nemlig fortelle meg hvordan det ble til at de nå har sin egen brunost, hvitost, gomme og andre produkter som blir laget i et ysteri på gården, rett ved fjøset.Svein og Svanhild har nok fortalt historien tusen ganger før, så dette blir gang nummer tusenogén. Minst. Svein blir flirfull når han skal fortelle om hvordan tilfeldighetene har rådet oppigjennom tida, siden i 1995.– Jo, nå skal du høre dét. Jeg fant nemlig en gammel separator som stod i stein, og sånn begynte det.Separatoren ble reparert og kom i gang, og en dag de hadde melk over kvota fant de ut at de skulle forsøke å lage smør. KALDE RÅVARER = MISLYKKET. De prøvde først med kald melk, men det ble snart klart at det var nytteløst. Etterhvert fikk de greie på at ingrediensene må være varme, tredve grader pluss. De ville ta steget videre og prøve seg på en ost. Her fikk de det de trodde var gode råd fra Erna, tanten til Svanhild, som mente hun visste hvordan hun laget ost, men Svein rister på hodet. Hun husket nok ikke så mye likevel, for resultatet ble minnelig på den “ikke så positive” måten.

YSTEKURS. Så fikk de høre om et ystekurs som skulle avholdes på Kleiva i januar 2005, og det heiv de seg på. Der var det flere som etterhvert skulle bli lokale aktører i ostemiljøet, både fra Andøya og fra Lofoten. Her lærte de litt, og det varte ikke lenge før Svein dro på neste ystekurs, allerede samme året. Denne gangen avholdt på Auland i Sogn og Fjordane, hos Sogn og Jord Landbruksskule. Svein presiserer at det er her selve kjernen av ostemiljøet i Norge holder til.Dette kurset vakte et stort engasjement i Svein, han nevner flere ganger hvor inspirerende det var å besøke de forskjellige småskalaprodusentene rundt omkring i nærmiljøet. Kurset var arrangert i regi av Pascal Baudonnel, en fransk-norsk yster og bonde, prisbelønt for sine produkter og for sitt arbeide med tradisjoner. Den samme Pascal vant faktisk Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris i 2006 og har vært med å fornye Sognebunaden. - Hun var ei ordentlig tøffa, ho der, smiler Svein. HVITOSTEN SÅ DAGENS LYS. Jeg kan tenke meg at ved kjøkkenbordet hos Svein og Svanhild blir det mye “fletring og fliring” om dagene, at dette er et levende hus. Datteren Johanne sitter i stuen og følger med og slenger inn kommentarer der hun synes det trengs, Svanhild prater i munnen på Svein og Svein prater i munnen på Svanhild. Det er egentlig helt greit det, for jeg har et svare strev med å holde styr på notatene mine, og skriver bak øret at jeg nok må ringe Svein både en og to ganger for å få korrigert historien min litt. Hittil har jeg ringt én gang.Vel, etter kurset i Sogn og Fjordane kom Svein hjem med ny lyst og iver, og på kjøkkenet til Hedvig, tanta til Svanhild, ble de to første ostene produsert, i en 40 kilos kasserolle ble det ystet og resultatet ble to store oster på to kilo hver.Disse ble lagt til modning i et kjølerom med vin-termostat. Det hele var ganske provisorisk, men det gikk

jo bra.Mysen som ble til overs etter hvitosten gikk til å lage brunost, den første brunosten på Gimstad gård.Fra før produserte de smør og gomme, etter oppskrift fra moren til Svanhild, Annlaug Pettersen, og nå hadde de fått to nye tilskudd i familien av kortreiste produkter. REVET VEKK. Det gikk ikke upåaktet hen at det ble produsert ost i bygda, og snart hadde de folk på døra som ville ha av produktene deres. Noen av de første ostekundene var ikke fra Bø engang, det var hyttefolk som hadde hørt at de hadde ost, og så begynte ballen å rulle.Det ble sånn at som regel solgte de det lille de hadde av ost.- Har dere prøvd dere på andre ting da?Svanhild forteller ivrig at de for en stund siden laget en dessert-ost, denne var frisk og syrlig og den hadde de til salgs i sommer, og i sesongene har de laget rabarbrasylte og så har de jo saup (kjernemelk) som de selger. Alle produktene deres selges gjennom Kortreist-butikken i Bø, som de samarbeider med.De fantaserer selvfølgelig om å lage flere produkter, både melkeprodukter og andre ting. Rips-gelé blir nevnt. SVINØYA. Kyrne til Svein og Svanhild beiter om sommeren på Svinøya, ei øy nærme land, men likevel ute på havet.Dette ble opphavet til navnet på hvitosten, for den heter nemlig Svinøya.I kjøleskapet har Svanhild en ost som ikke har vært åpnet siden den ble pakket. Et forsøk for å se hvor lenge den kan ligge før den blir ødelagt, og det er ganske lenge. Denne osten har ligget siden den syvende desember i fjor, og jeg tror ikke jeg hadde protestert mot å spise den. MANGE JERN I ILDEN. Svein jobber til daglig på Elkjøp, mens Svanhild har hovedansvaret for fjøset.

Svein og Svanhild på Gimstad Gård, Bø i Vesterålen, havnet i osteproduksjonen ved en tilfeldighet. Foto: Ida Johnsen På lager: Osten må stelles, skrubbes to ganger i uka når den ligger på lager. Foto: Ida Johnsen



Det er helgene som går med til ysting, da starter de tidlig i ysteriet, pakker brunost og alt som hører med i hele prosessen, og så er søndagen avsatt til nedvasking, til og med kvitosten blir vasket.-Det gror litt av hvert på den osten, kan du tro, fl irer Svanhild som “off er” seg litt over hvor mye arbeid det kan være bare å vaske osten, som forresten må vaskes minst to ganger i uken.Diskusjonen om en oste-vasker er i gang, en sånn skulle de hatt, mener Svanhild. En maskin som vasker og skrubber osten? Det høres jo unektelig litt pussig ut. Både fjøset og ysteriet er nesten helt nytt. Melkekyrne fl yttet inn i fjøset i 2010, og da var råbygget til ysteriet også satt opp, men det ble sent innredet og ikke tatt i bruk før i fjor.-Ja, i desember i fjor ystet jeg for første gang i det nye ysteriet, sier Svein.

OMVISNING. Før vi beveger oss ut i det aller helligste

får jeg være med på en kjapp rundtur i bildearkivet til Svein. Han viser meg hva de opplevde under kursene i Sogn og Fjordane, jeg får faktisk sett en ostevasker også, og et lite innblikk i hvor utrolig dedikerte mange er til osten og yste-kunsten. Jeg kan godt forstå Svein som kom tilbake med nyvunnet inspirasjon og kreativitet, etter å ha sett, smakt og opplevd så mye forskjellig.I mars i år var han på nytt kurs, denne gangen i den nordøstlige delen av Frankrike. Dette var en ysteskole, der morgenen gikk til å lage ost, smør og liketil yoghurt, og ettermiddagene ble brukt til å besøke de forskjellige småskalaprodusentene. Det ble mange opplevelser, og jeg observerer at Svein blir litt fjern i blikket når han snakker om det.Så går turen ut til ysteriet. Allerede ved inngangen skjønner jeg at det er strenge hygieneregler som råder, jeg må ta av skoene på den bestemte matta, og trå inn i et par hvite klumper før jeg vasker hendene. Svein hopper rett i “kvitklean” og Svanhild ifører seg ei kvit skjorte, og så går vi inn i selve ysteriet.Jeg legger merke til hvor utrolig reint det er, her som oppe hos Godviking Gård. Det er så rent at jeg tør ikke gå nærme utstyret, og jeg får assosiasjoner til legekontor og andre ting. Det lukter hverken ost eller fjøs, her er det så rent som det går an. KORTREIST. Det første jeg får innføring i, er ostepressa. Den har Svein, stolt som en hane, designet og konstruert selv, og så har han fått den lokale blikkenslageren med på å lage den.Inne i ysteriet er et vindu rett inn til der Svanhild står og melker kyrne. Her får Svein beskjed om hvor mye melk som skal inn på ysteriet. Via et rør som går i en sløyfe fra melkegrava og inn til ysteriet, kan han tappe melk rett ned i ystekaret. Ganske fantastisk, og som overskriften antyder, svært kortreist. Ingen av ingrediensene kommer utenfra, ikke forlater de disse fi re veggene heller. Alt skjer her.

Jeg lar meg fascinere, det ligger så utrolig mye arbeid bak. Inne på kjølerommet, som nå holder en noe høyere standard enn det den gjorde første gang det ble ystet på Gimstad Gård, ligger kvitosten til modning.Det lukter egentlig ganske stramt, men ikke ubehagelig. Hver ost er merket med tall som forteller hvilken uke den ble produsert, slik at de hele tiden vet hvor lenge de har ligget til modning. Her inne står også saltekaret, der osten blir saltet før den legges til modning. EN KJEDEREAKSJON AV TILFELDIGHETER. Så Svein er altså hovedmannen bak alt som skjer i osteverdenen på Gimstad Gård.– Jeg har fått klar beskjed om at osten er hans felt, sier Svanhild og fl irer. Hun styrer med fjøs og heim, men er likevel engasjert og mye med, men det blir kanskje mer som håndlanger og assistent?De to er hvertfall svært dedikerte til det de holder på med, og har en god og fl ørtende tone seg i mellom. Det må jo gjøre arbeidsdagen til en lek, skulle jeg tro?Jeg må le litt når jeg tenker på hvordan tilfeldighetene fi kk det til å oppstå et helt ysteri på Gimstad. At Svein fant en gammel separator som stod i stein skulle utløs e en hel kjedereaksjon av hendelser, og nå står vi altså inne i et fl unkende nytt ysteri. Kvitosten har fått navn og Gimstad Gård leverer masse produkter til Kortreist-butikken. Ikke engang interessen var der da han fant separatoren, det var nysgjerrigheten som ledet ham og Svanhild dit de er i dag.Det er ikke annet enn beundringsverdig. •

Tekst & foto: Ida Johnsen

På lager: Osten må stelles, skrubbes to ganger i uka når den ligger på lager. Foto: Ida Johnsen

Nordland Bondelag ønsker velkommen til en hyggelig prat om bondelaget, bønders ve og vel, medlemskap og alt du ellers måtte lure på under

Landbruksmessa på Kleiva.

Bondelaget har mange samarbeidspartnere og kan gi deg gode fordeler som medlem

Du fi nner oss på messeområdet.



Putter Lofoten på poseNår Nord-Norge eksploderer i farger og lukter er

Judith der og fanger magien.Når Lofoten står i kok, når fl omlyset er på hele døgnet og verden valfarter nordover for å få en dose midnattsol. Akkurat da, er Judith van Koesveld ute for å fange sommeren på glass og poser.

Alle plantene har sin egen timeplan. Det er et puslespill i seg selv. De ville plantene her er i en klasse for seg. De suger til seg midnattsola og vokser hele døgnet. Det gir en sterk smak. – Noen mener smaksstoff ene utvikler seg annerledes under midnattsola. Mange planter har en utrolig sterk smak. Jeg går mer og mer over til å bruke ville vekster - her er så mye som smaker fantastisk og har gode egenskaper!Hun sanker alt fra bjørkeblad - som brukes i hennes villblomst-te og i viltkrydder - til mjødurt, geitrams



og kvann. Hennes berømkte hvalkjøttkrydder utviklet i samarbeid med mesterkokken Roy Magne Berglund fra Lofoten. Einebærsirupen hennes ble finalist i Årets nyskapning under Det norske måltid i 2011.

– Her, smak på denne!En etasjelomst fra Judith van Koesvelds hage smeller som en knyttneve i munnen. Et øyeblikk etter setter ettersmaken inn. Den smaker som godteri. Hvem hadde trodd det?Dette er én av de 50 plantene Judith lever av og med. Urtehagen til Judith på Ørsnes like utenfor Kabelvåg er fulle av sorten. (Hun har også en urtehage på Storvågan, men er i ferd med å flytte hele produksjonen til sin egen hage.) Smaken av disse knallfargede og anonyme vekstene som sitter i kroppen, lenge etter at du har smakt på dem. Og hun komponerer dem i blandinger som får maten til å danse i munnen.Spørsmålet er: Kan man leve av å drive med urter? Svaret er at Judith henger i stroppen før å møte etterspørselen. – Å, ja! Det er mer enn nok etterspørsel.Hun leverer sin karakteristiske (og sterke) seiersløkpesto til Hurtigruta. De bruker den sammen med fiskeretter. Hennes lekre, små singatur-poser og glass er fast innslag på delikatesse- og gårdsbutikker, og er blitt en naturlig del av nordnorsk signaturmat. – Utover det har jeg endel faste kunder, leverer litt til restauranter og privatpersoner i hele Nordnorge.

Sterke armer og hender luker ut freidig ugress som har rota seg inn i drivhuset.Dyrker du økologisk, er det én ting du ikke kommer utenom: Luking. Så har du høsting, sanking, gjødsling, planting, tørking, krydderblanding, eksperimentering.– Jeg tror jeg ville vært ulykkelig om jeg måtte jobbe innendørs, med en kontorjobb.Å lever av, med og i naturen har sine fordeler. Kanskje ikke når regnet pisker sidelengs og du må ut og sanke, men sånn generelt.– Jeg har en stor ro i arbeidet. Hver eneste time er kvalitetstid. Når jeg ser hvor hektisk og stresset mange av mine venner har det i hverdagen, føler jeg meg heldig. Jeg lever litt mer beskyttet mot det moderne stresset.

Lufta i arbeidsrommet er elekstrisk, ladet med essensen av sommer. Det er særlig ei av luktene som skjærer gjennom, men som vi ikke helt klarer å sette fingeren på. Vi oppdager det raskt. Det er en av hennes mest virkningsfulle planter: Sar. En takknemlig plante som alltiv leverer, og kan brukes til det meste.– Oregano, timian og basilikum får andre ta seg av. Jeg er mer dedikert til å finne plantene man kan stole på i dette klimaet, og til plantene som er særegne for vårt område. Mynter, persille, løpstikke, russisk estragon, dill, isop og fenikkelblad For ikke å glemme nordnorges store superstjerne: Seiersløken, vikingeplanten med stor V. En myteomspunnet vekst som i sin tid skulle gi vikingene ekstra krutt i pungen. I middelalderen ble den brukt som mirakelplante – Det ble sagt at den var magisk, en mirakelplante. Det er ikke helt urimelig, i og med at den har samme egenskapene som løk og hvitløk. Den styrker immunforsvaret.

Men en ting er sikkert: det er skikkelig hardt å være plante i Lofoten. Ytterst i verden er jorda ofte full av sand, mager og tørr. I Judiths hage ligger motvekta: store felt med døde planter dandért i en form som kunne vært formet av ei gigantisk brødform. Plantene som lukes vekk - og dem er det ikke få av når man driver økologisk - blir etter to år perfekt kompost som er den beste hestekuren mot tørr sandjord.– Gjødselen betyr absolutt alt, sier Judith– Jeg jobber knallhardt med jorda, og komposten er selve kjernen i dette. Uten denne komposten, ville ingenting vokst her. Ingen av disse plantene ville stått her.Det beste trikset deler hun gladelig med oss:– Brennesla er skikkelig kraftfull. Gjødsel av brennesle fungerer fantastisk bra.Hun deler gladelig det meste av det hun driver med. Jobbe med naturen:Hun har en lidenskap for å lære vekk kunnskapen, og vise folk prosessene og rytmen i naturen. – Planene mine framover er å legge til rette for besøk og læring. Det er veldig givende å kunne dele kunnskapen, og jeg synes det er viktig. Særlig generasjonen som

vokser opp uten noe forhold til hvor maten kommer fra. Alt du spiser, ligger det arbeid og en prosess bak. Det er ingenting sunt med å sitte på toppen av verden og bare konsumere. Respekt for de prosesser som finnes i naturen er sunt, sier Judith.Hun viser oss tørkerommet, hvor praktikanten Anna-Inga Haugtrø fra Steinkjer har funnet seg til rette. Lukta kan rett og slett ikke beskrives med noen av alfabetets 29 bokstaver. Her synes Anna-Inga det er greit å være.– Åm det er fint å være her, utrolig lærerikt. Hun er interessert i å lære mer om å dyrke og foredle egne planter.– Kunne du tenke deg til å starte med produksjon selv?– Kanskje, men foreløpig er jeg bare veldig interessert i å lære, sier Anna-Inga.Hun er ikke alene om det.– Opplever at det nesten er litt hipt å dyrke økologiske planter. Ser at fler og fler unge får øynene opp for å dyrke planter. Det liker jeg!Andre, derimot, kan ikke fatte at det er mulig å stå på hodet i bedet hele dagen.– Hehe. En gang jeg hadde en gruppe unger på besøk her, spurte en av dem: Synes du virkelig det er morsomt å stå og grave i jorda hele dagen?– Hva svarte du da?– Nå tåler jeg litt jord under neglene. Det er naturlig. Det er fint. Jeg elsker det.– Blir du lei av og til?– Ja! Hehe. Det meste av dagen går med til dette. Når jeg ikke høster, tørker, steller eller planter, går ofte dagene med til kontorarbeid og å få ut bestillinger, sier hun.– Det er alltid noe å glede seg over. Det er mange, mange gleder ved å drive med dette. Ikke minst er det fantastisk å kunne leve av dette.

Hun behandler plantene med et streif at undring og glede. Plantene strutter, frøet plantes, de lever, dør - og syklusen starter på nytt.– Det er magisk. Det er ingen forklaring på det heller, alt i naturen lever sitt eget liv. Alt dør. Så ligger det et lite frø igjen som husker alt. Og syklusen starter på nytt. •


Anna-Inga Haugstø fra Steinkjær går i lære hos Judith. Alle foto: Kristina R. Johnsen



Hemningslaus gårdsdriftAalan Gård i Lofoten har drevet med hemningslaus gårdsdrift siden 80-tallet. Det har satt dem på verdenskartet.

De har drevet med hemningsløs gårdsdrift i Lofoten i 25 år. Nå slåss reiseselskapene om å få innpass. Småskala-guruene på Aalan gård i Lofoten lager nemlig økologisk ost i verdensklasse og tar imot busslaster med turister på sin gårdsbutikk med geitefjøs, urteproduksjon og café. Det skiltes med ekte smak av Lofoten og viking-urter.– Steike, vi har det artig, sier Knut og Tove som har tatt imot Landbruk i Nordavind med et charm attack med kake, te, deres skamroste geitoster og et boblende humør.

Ingenting er så harmonisk som en bråkete gård. Det kakles, flakses, brækes, lekes, løpes, plantes, pottes, bakes og ystes.– Her er det full fart! Det skal være liv på en gård, smiler Knut.De opererer et sted i skjæringspunktet mellom gård, turisme og innovasjon, og er konstant svangre med nye idéer. De kan gi omvisning på gården på fire-fem språk, og er vant til å få hele verden på døra. Med utgangspunkt i gårdsdrift med geit, er de blitt en av Lofotens største turistmagneter. – Det som er artig, er å se muligheter på gården. Det er hele tiden noe nytt å finne på. Det er det som er gøy, sier Tove, som er viden kjent for sine økologiske urter.Hun sitter med neste prosjekt i handflata: En smarttelefon.De skal til Sveits for å besøke operatører som har fått det til. Turistene kan ved hjelp av en egen APP og GPS, geleides på turer. Målet er å sy pakker hvor de kan hoppe fra opplevelse til opplevelse i området deres, ikke langt unna Borg Vikingemuseum. De kaller det geocaching. Over fjellet skal turistene kunne ri på islandshest fra “naboene” på Lofothest for å spise lunsj på Aaland, for så å ta turen videre til Reinmo gård. De skal skape et triangel av opplevelser sammen med andre aktører.Det tar oss till regel nummer to der i gården, nest etter skamlaus fantasi: Samarbeid.– Nettverksbygging er steike vektig, sier Knut alvorlig over brillene.

De var tidlig ute. Sort sett alle som driver med ost i regionen,

har fått opplæring av dem. Både Gimstad gård i Bø (se side 18) og Nordthun Gård i Andøy. Både Tove og Knut opererer som mentorer for folk som lurer litt på hva de kan gjøre på sin gård.– Dere har med andre ord gitt opplæring til deres argeste konkurrenter?– Haha, ja sånn kan man se det. Samarbeid er for det første utrolig gøy, det er trivelig å få til ting sammen med andre, og man får til mye mer når man deler på godene. Vi taper ikke på at andre tjener penger, tvert imot.– Og vi hjelper gjerne unge folk som lurer på hva de kan få til på sin gård, nikker Tove, som nylig har vært på Røst for å hjelpe ei som også driver med urteproduksjon. Også det en potensiell konkurrent - men neida.– Noen gode råd til folk som ruger på idéer?– Far ut på kurs og studietura! Det er inspirerende å møte andre som gjør andre ting.

Så var det denne osten deres: Et kapittel for seg selv. Aalan-osten er tyngre medaljert og mer prisbelønnet enn en olympisk mester. Historien om Aaland-osten er like sterk som smaken av deres prisbelønte Kvit Capra. Himmeltind er blitt kåret til Norges beste ost. Alt laget av deres egne geiter. Ku-melka som går med i produksjonen leveres fra Rolf og Åse Riksheim, som bor like borti “høgget”.– Det er veldig viktig for oss at folk vet hvor melka kommer fra. De bor altså rett her borte.En mann jobber på fulltid i ysteriet. I tilleg en trainee, praktikant. Faktisk utgjør gården per i dag fire fulle stillinger, i tillegg til en praktikant i ysteriet. Til enhver tid bor det 10-12 mennesker på gården.– Det e folk på gården, det ska det vær.Veksthuset gjøres om til det som må være tidenes koseligste kafé. En vinterhage med koselige møbler og.– Vi trives her. Dettan e vårres liv. •


Urteproduksjon: Tove Åland foran sin arbeidsbenk på Aalan gård. Alle foto: Kristina R. Johnsen



VI ER PÅ MESSA

www.noamaskin.no www.a-k.no

Amazone KE 3000 Reime gjødselvogn

CSF Multione

Mobil 1 oljer

Pöttinger Novacat slepeslåmaskin

Pöttinger Faro 4000

NOA M

Tume landbrukshenger 3100

Vi har blant annet

disse produktene

utstilt på messa

Hest er best i HarstadHesten din hoster og halter. Da er det bare å vende mulen i retning Harstad.

Hest er et felt som er bredt og krever stadig mer spesialisering. I Kasfjord utenfor Harstad, har Dyrlegen i Harstad utviklet en velutstyrt klinikk for hest - Hesteklinikken i Nord-Norge.– Her har vi Nord- Norges mest velutstyrte lokaler til behandling av hest, sier dyrlege Tor Arne Eilertsen.

Skader på sener og leddbånd kan på et tidlig tidspunkt diagnostiseres med rett bruk av ultralyd. I beste fall forebygger du skader som kan gi fatale utfall for din hest. Et mobilt røngtgenapparat gjør det lettere å få oversikt over beinbrudd, forkalkninger og løse beinbiter. Når det kommer til avl og sånt, er det greit å ha fagfolk til jobben. De tar seg av inseminering av hopper med fersk eller frosen sæd, og undersøker at alt er som det skal hos hoppa.

Luftveilidelser på hest, og spesielt på sportshestene, er et stadig økende problem. – I denne forbindelse kan vi tilby et topp moderne skop for lysning av luftveiene på hestene, men også undersøkelse av spiserør og mage, for eksempel magesår. Utstyr for fjerning av cyster og lignende, og ikke minst biopsistenger for å kunne hente ut prøver i forbindelse med infeksjoner, er til enhver tid klappet og klart til bruk. •


Fagforedrag om

hest

Interessert i hest? Gå ikke glipp av

fagforedraget om fôring av hest på

landbruksmessa lørdag 23. august.

Spesialkonsulent Lars Kjørsvik i

Felleskjøpet holder fagforedrag med

utgangspunkt i bruksområde og

grovfôrkvalitet.



Gårdsdriv i VesterålenLyst å finne på noe nytt på gården? Nyordninga Gårdsdriv tar deg som er nysgjerrig med på sjarmoffensiv på besøk til fantasifulle gårdsbruk i Vesterålen.

Er du gårdbruker eller eier en landbrukseiendom, og har tenkt på om reiseliv eller lokal matproduksjon kan være noe for deg? Da kan denne ordningen være midt i blinken!

FERIE OG PÅFYLL– Det blir to dagers “ferie” og påfyll, en skikkelig in-spirasjonstur. Egenandel er reiseutgifter og deres egen arbeidstid. Fylket stiller med midler, sier Katrina Grav, som sammen med ektemannen Tor-Ivar tar imot alle deltakerne på gården sin, Loviktunet, der de har satt opp og restaurert vakre, gamle hus og transformert dem til overnatting og servering.For Katrina på Loviktunet har det betydd mye å utvikle gården i retning turisme:– Det har gitt variasjon og kontakt med folk fra hele verden. Det er viktig å ikke bli gående aleine og trø på en enkelt arbeidsplass, sier Katrina, som gleder seg til å ta imot nysgjerrige folk som vil lukte på mulighetene som finnes på gården.

HVORFOR VESTERÅLEN?Opplegget har blitt gjennomført lengre sør i fylket, og nå ville fylket gjøre det samme i Vesterålen.– Vi landet på Vesterålen fordi det er veldig mange flotte bedrifter der, og fordi det er en såpass stor tetthet. Vi har valgt ut en fantastisk klynge med besøksbedrifter med tilholdssted i Vesterålen, der kommunene Sortland, Andøy og Lødingen skal besøkes, forteller Bang.NybaktHer får du besøke gårdbrukerkona og læreren Marit Sandberg (se egen reportasje om Marit på side 6) som sa opp jobben sin for å satse på gårdsbakeriet hun all-

tid hadde drømt om. I nabolaget vil du også få besøke kanskje den beste gårdsbutikken i Nordland, på Martha-haugen gård, og spise i deres velrenomerte restaurant, basert på produkter fra egen økologisk sauproduksjon. En egen kosmetikkserie basert på naturlige råvarer er nennsomt komponert og designet for salg i butikken. Vi-dere går turen til Nordtun gård, der vertskapet i tillegg til tradisjonell melkeproduksjon har ysteri, butikk, kafé og lamaer som gjester kan hilse på. Som Inn På Tunet bedrift, utfyller de også en viktig samfunnsfunksjon som de også vil fortelle om.

SORTE GRYTE OG SIIDA. Og akkurat når du tror du har opplevd alt, så gjenstår et besøk på Den Sorte Gryte i Lødingen og Inga Sami Siida. Den førstnevnte tror vi må være Nordlands største private ysteri, med nybygde produksjonslokaler, restaurant og butikk som alt er flis-fyrt! Hele anlegget er spesialdesignet for å sette opplev-elsen til de gjestende i høgsetet, der blant annet panora-mavindu fra restauranten og inn i fjøsen virkelig fører deg nær geitene. Du vil heller ikke glemme reineier Lai-la på Inga Sami Siida med sin fantastiske reindriftsfarm. Alle vil fortelle om veien de har gått fra å ha en ide til å realisere denne, hva de tenker om framtiden og des-suten ha en omvisning på gården. – Dette er ment å være en inspirasjonstur der du skal kunne tilegne deg kunnskap for å ta en avgjørelse på om du skal gå videre med en satsing på bygdenæring med utgangspunkt i gården, forteller Ingvill Bang, som styrer initiativet fra Nordland Fylkeskommune. •

Tekst: Kristina R. JohnsenFoto: Loviktunet

På Loviktunet har de pusset opp gamle bygg som fungerer som magneter på turistene. Hva kan du finne på med din gård? (Foto: Katarina Grav)

Vertskap på Loviktunet: Katrina og Tor Ivar Grav. (Foto: Ada Katrina Grav)



Mandag - fredag 08.00 - 17.00 Vesterålsgate 12 Tlf.: 03520Lørdag 10.00 - 15.00 8400 Sortland www.felleskjopet.noMandag - fredag 08.00 - 17.00 Vesterålsgate 12 Tlf.: 03520

VakuummaskinTAKAJE/HVIT

Jakta starter hos oss!

Carver arbeidshansker,Stihl

99.- Før129.-

Motorsag, StihlMS 261 C-MProffsag, kraftig og meget allsidig. Elektronisk motor-styring 3,8hk.

Lørdag 23. august kl 12.00

MotorsagKONKURRANSE

GÅ TIL EN SOM KAN DET - GÅ TIL FELLESKJØPET

Mandag - fredag 08.00 - 17.00 Vesterålsgate 12 Tlf.: 03520Lørdag 10.00 - 15.00 8400 Sortland www.felleskjopet.no

Proffsag, kraftig og meget Proffsag, kraftig og meget allsidig. Elektronisk motor-allsidig. Elektronisk motor-

Mandag - fredag 08.00 - 17.00 Vesterålsgate 12 Tlf.: 03520Mandag - fredag 08.00 - 17.00 Vesterålsgate 12 Tlf.: 03520

Gress og ryddesag, StihlFS 130Lett og starte og lett og bære. Leveres komplett med bæresele og 3 skjæreverktøy.

Kun 3690.-

Innbyttetilbud- kr 1500,-

for din gamle sag uansett tilstand ved kjøp av MS 261 C-M

Ord. pris 7590,-

6090.- Spar1500.-

NB! ved innbytte

Kun 1990.-

Bygdefest på KleivaKleiva Bygdehus arrangerer messefest under Landbruk i Nordavind. XO spiller opp lørdag 23 august. – Velkommen til flotte Kleiva og vår «storstue» som vi er veldig stolte av, sier styret i Kleiva Bygdehus.– Her blir det mulighet å forhånds kjøpe billetter på messeområdet. Kleiva Bygdehus har også mulighet til å leie ut noen bobilplasser, ta kontakt med noen i messestyret, opplyser Gitte Ot-tesen.

Bondens markedDet blir Bondens marked lørdag og søndag under messa. På Bondens marked kan du som kunde handle direkte fra produsenten. Det blir salg av spekepølser, grønnsaker, ost, gomme, lefser, lammekjøtt og mye mere!



Sortland videregående skoleUtdanningstilbud, programområde naturbruk: Skolested Kleiva

VG1 naturbrukVG2 landbruk og gartnernæringVG2 akvakultur

VG2 hest og hovslagerfagVG3 landbruk

VG2 landbruk og garnternæring og VG3 landbruk for voksne (Voksenagronomen)

Skolen har også et tilbud innen studiespesialisering, bygg- og anleggsteknikk, helse- og sosial, service og samferdsel, restaurant- og matfag, idrettsfag, musikk, dans og drama.

http://www.sortland.vgs.no // [email protected] // telefon: 75655720

I 2014 holder både fårikålen og kjøttkakene fortsatt stand i ei folkeavstemning. I 1972 stemte det norske folk, via NRK Nitimen, inn fårikål som nasjonalrett i skarp konkurranse med kjøttkaker. Nå er det gjennomført en undersøkelse med henholdsvis 45 og 36 prosents oppslutning i spørreundersøkelsen som er utført på oppdrag for Landbruks- og matdepartementet. Hele 45 prosent av Norges befolkning har stemt frem fårikålen som Norges nasjonalrett.

Fortsatt glad i fårikål

Av de 350 planteartene som er mest brukt i kinesisk urtemedisin er det 23 arter som er naturlig viltvoksende i Norge. Blant andre løvetann, hestehov og åkermynte er av sortene som står høyt i kurs i den kinesiske medisinen.

Norske planter i kinesisk urtemedisin Norge fi kk sin første dyrevernlov

i 1935. Siden den gang har loven blitt revidert fl ere ganger. I 2010 kom den nye, styrkede Lov om dyrevelferd. Den nye loven legger vekt på prinsippet om at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker, og at det skal tas hensyn til dyrs naturlige behov, skriver nettstedet landbruk.no.

Lovpålagt å ha det bra

Visste du at?



YderstEt magasin �a Bø i Vesterålen

Featuremagasinet fra kanten av verden. De beste portrettene og historiene fra livet på yttersida.

Messetilbud: 12 utgaver for kun 399,- Bestill ved å send YD til 48 07 34 26.

Kart over messeområdet:

messeavis - landbruk i nordavind

Documents