NR 4 - MAI 2002 - 56. ÅRG.

• Migrasjon• Skolereformer• Markedsmakt i kraftforsyningen

• Migrasjon• Skolereformer• Markedsmakt i kraftforsyningen

Universitetet i Oslo har som mål å styrke kunnskapsutviklingenog verdiskapningen i Norge. Dette skal skje gjennom internasjonaltanerkjent forskning og utdanning av høy europeisk standard.Universitetet har i dag 33 000 studenter og 5 300 ansatte, hvoravca. 2 100 er midlertidig tilsatt i rekrutteringsstillinger eller medprosjektoppgaver. Se for øvrig www.uio.no.

Universitetsbibliotekar samfunnsøkonomi

-75% stilling ledig ved Universitetsbiblioteket i Oslo, Bibliotek forhumaniora og samfunnsvitenskap.

Nærmere opplysninger fåes ved henvendelse til seksjonssjef Anette Breder Koch, telefon 22 85 79 31.

Ltr. 40-55 (avh. av ansiennitet)

Søkere med førstestillingskompetanse kan søke om avlønning somførstebibliotekar i ltr 53-68.

Stillingen dekker fagområdet samfunnsøkonomi. Ansvarsområdetfor stillingen er å holde seg løpende orientert innen fagets litteraturog foreta bokvalg for innkjøp til biblioteket samt å klassifisere litteraturen etter bibliotekets klassifikasjonssystem Dewey.Referansearbeid og undervisning av hovedfagsstudenter og forskerei litteratursøking og biblioteksbruk er også viktige oppgaver.Stillingen fungerer som et bindeledd mellom biblioteket og fagmiljøet,og stillingsinnehaver vil ha et nært samarbeid med Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Søkere til stillingen må ha hovedfag i samfunnsøkonomi ellertilsvarende utdanning. Søkere med samfunnsøkonomi i fagkretsenvil også bli vurdert. Opplæring i klassifikasjon og øvrig bibliotek-faglig arbeid vil bli gitt. Erfaring i bruk av IKT er nødvendig.Selvstendighet og evne til samarbeid og formidling tillegges vekt.

Søknad, CV, bekreftede vitnemål og attester sendes til: Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskapv/Personalkonsulenten, Postboks 1009 Blindern, 0315 Oslo.

Søknadsfrist: 16. mai. Ref. nr. 02/4113.

UNIVERSITETET I OSLO

Søknaden skal påføres stillingens angitte referansenummer.

NR. 4 – 2002 - 56. ÅRG

I dette nummer...REDAKSJONENS GJEST

4ØYSTEIN KRAVDAL:Global befolkningsvekst – fremdeles et problem

YTRINGER

7OLE RØGEBERG:En samfunnsøkonom blir født

AKTUELLE KOMMENTARER

8HANS BONESRØNNING, TORBERG FALCH OG BJARNE STRØM:Om innretningen på skolereformer

13KURT R. BREKKE:Fra forvaltning til monopol i den norske sykehussektoren

20NILS-HENRIK M. VON DER FEHR OG TOR ARNT JOHNSEN:Markedsmakt i kraftforsyningen

29BJART HOLTSMARK:En dårlig begrunnet omlegging av norsk klimapolitikk

34ARNE JON ISACHSEN:Stiglitz om globalisering

TEMA: MIGRASJON

38KÅRE BÆVRE:Emigrasjon og dødlighet: Var det de sterkeste som dro?

42MARIANNE RØED:Velferdseffekter av innvandring til velferdsstaten

MÅNEDENS BØKER

49Økonometriske emner av Erik Biørn. Anmeldt av Kåre Johansen

50Norsk økonomi i det 20. århundre av Fritz Hodne ogOla Honningdal Grytten. Anmeldt av Einar Lie

Forsidebilde: Utlånt fra Bergen Sjøfartsmuseum

ØKONOMISK FORUMISSN 1502-6108

3

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4 2

002

Hva skal vi gjøre med fylkeskommunene?Da staten ved årsskiftet overtok ansvaret for sykehusene, ble utgifts- ogaktivitetsnivået i fylkeskommunene halvert. Dette har initiert en nødvendig debattom fylkeskommunens framtid. Bør fylkeskommunen avvikles somforvaltningsnivå, og de gjenstående oppgaver fordeles mellom stat og kommune?Eller finnes det et «liv etter døden» for den ribbede fylkeskommunen?

Fylkeskommunen ønskes avviklet av landets for tiden to største partier(H og FrP), og meningsmålinger viser at den også har liten oppslutning ibefolkningen. Nasjonale myndigheter har likevel lagt opp til å opprettholdefylkeskommunen som eget forvaltningsnivå. Dette er senest slått fast isamarbeidsregjeringens ferske stortingsmelding om oppgavefordeling mellomforvaltningsnivåene. Den «nye» fylkeskommunen skal materialiseres ved å overtaoppgaver fra staten, og skal bli en regional utviklingsaktør med større myndigheti forvaltningen av distrikts- og regionalpolitiske virkemidler.

Det er ett stort problem ved dette opplegget: Regionale utviklingsoppgaverhar, på samme måte som sykehusene, vokst ut av dagens fylkeskommune.Næringsutvikling og samferdsel må ses i en større regional sammenhengenn den enkelte fylkeskommune. Og det er regelen, snarere enn unntaket, atarbeidsmarkedsområder omfatter flere fylker. For at fylkeskommunene skalkunne løse regionale utviklingsoppgaver på en effektiv måte må de derfor blifærre og større. Behovet for en ny fylkesinndeling er størst og tydeligst ihovedstadsområdet, indre Østland, Agder og Trøndelag.

Men nasjonale politikere har tydeligvis ikke mot til å gå aktivt inn i dettekontroversielle saksforholdet. Samarbeidsregjeringen håper at fylkeskommunene,ut fra de oppgaver som skal løses, frivillig finner fram til en hensiktsmessiginndeling. Erfaringene med prinsippet om frivillige kommunesammenslutninger,som har vært lagt til grunn siden 1995, tilsier at dette er optimistisk, om ikkeønsketenkning.

Det er betydelig problem at nasjonale myndigheter til stadighet diskuterer ogvedtar endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene uten å sedette i sammenheng med kommune- og fylkesinndelingen. Hva som er enhensiktsmessig kommune- og fylkesinndeling avhenger av oppgavefordelingen,og vice versa. Følgelig er det ren ansvarsfraskrivelse fra nasjonale politikere åkonsentrere seg om oppgavefordelingen og legge opp til at kommuner ogfylkeskommuner frivillig finner fram til en hensiktsmessig inndeling. På denandre siden kan heller ikke lokalpolitikerne forvente å bli tildelt nye oppgaverså lenge de ikke er villige til å tilpasse kommune- og fylkesinndelingen til deoppgaver som skal løses.

Under denne vignetten vil Økonomisk forum invitere personer innenfor politikk, næringsliv,forskning og forvaltning til å presentere sitt syn på samfunnsøkonomiske spørsmål.

■ ■ ■ ØYSTEIN KRAVDAL:

Global befolkningsvekst – fremdeles et problem

Hvor mye vokser verdensbefolkning?

Vi har ikke fått den «befolknings-eksplosjonen» mange ventet og fryktetfor omtrent et kvart århundre siden, daverdens årlige befolkningsvekst varomtrent 2%. Folketallet er i dag i over-kant av 6 milliarder, etter en doblingsiden 1960, men den årlige tilvekstenhar falt til 1,3%, som riktignok tilsvareren absolutt økning på størrelse medTysklands befolkning. En ytterligerereduksjon i veksten er ventet fordi denstigningen i levealder som vil finnested (i alle land unntatt de som erhardest rammet av AIDS), trolig vil blimer enn oppveid av et fall i fødsels-tallene. En ny dobling vil vi derforneppe oppleve med det første. I mangeland er befolkningsveksten imidlertidlangt større enn det global gjennom-snittet.

Ifølge midtalternativet i FNs nyesteprognose blir det 9 milliarder mennes-ker i 2050 og beskjeden vekst etterpå.Et viktig spørsmål er om det bør settesinn ekstra tiltak slik at vi kanskje kankomme noe under dette tallet, snarereenn over, og slik at færre land får enveldig stor vekst de nærmeste årene.Forskningen har hittil ikke gitt klaresvar på dette, og man har heller ikkehelt tilstrekkelig kunnskap om hvilketiltak som eventuelt kunne dempe vek-sten. Denne usikkerheten gjør det selv-følgelig vanskelig å utforme en god be-folkningspolitikk.

Konsekvenser av storbefolkningsvekst

En grunn til å forsøke å begrense be-folkningsveksten er at det kan væreøkonomisk fordelaktig. I visse tilfellerkan det riktignok være direkte gunstigå ha en større befolkning på grunn avspesialiserings- og stordriftsfordeler,men det kan på den annen side væreproblematisk å utruste en stadig størrearbeidsstokk med de ressurser somtrengs for å opprettholde eller helst økehver arbeiders produksjon. Ekstra van-skelig blir det når det samtidig må set-tes av betydelige summer til helse ogutdanning for store barnekull. Mens to-nen stort sett har vært svært dempet itidligere økonomiske analyser, forelig-ger det nå en del studier som tyder på atdet i alle fall de siste årene har vært enekstra økonomisk byrde for mangeland å ha høy befolkningsvekst.

I kombinasjon med fattigdom,mangel på kunnskap, visse naturgittebegrensninger og ugunstig ressurslov-givning kan stor befolkningsvekst ogsåvære en sterkt medvirkende årsak til atskog hogges ned, med blant annet øktflomfare som resultat, og at jordsmonnforsvinner eller forringes. Dette bidrarselvfølgelig til å svekke det fremtidigelivsgrunnlaget. Matproduksjonen perperson er riktignok økende og andelunderernærte synkende i alle verdens-deler unntatt Afrika, men svekket res-surstilgang og lav økonomisk vekst ikjølvannet av en voksende befolkning

kan hemme den videre utvikling.Ifølge en nylig publisert analyse er detland med sterk befolkningsvekst somhar hatt den minste økningen i kalori-tilgang per person på 1980- og 1990-tallet.

Befolkningsvekst forsterker dessu-ten problemene knyttet til vannforu-rensning og vannmangel. Når det gjel-der utslipp av «klimagassen» CO2, kande fattige landene i løpet av et par tiårkomme til å bidra like mye som derike, fordi befolkningen blir stor samti-dig som det forhåpentlig blir en vissøkonomisk vekst.

Hva kan gjøres for å dempebefolkningsveksten?

Hvis det er slik at stor befolknings-vekst i fattige land bidrar til ekstra dår-lig helse, ekstra mye fattigdom, og der-igjennom også en dårligere utdannetbefolkning enn man ellers hadde hatt,er man fanget i en ond sirkel. Stort settvil nemlig fattigdom og mangel på sko-legang (samt en dominerende jord-brukssektor) også bidra til å opprett-holde høye fødselstall – ikke minstfordi det under slike forhold er spesieltaktuelt å bruke barn som arbeidskraftog alderdomssikring. En høy dødelig-het bidrar i seg selv til lavere befolk-ningsvekst, men gjør det samtidig nød-vendig å sette mange barn til verden forå sikre seg at noen overlever.

Det er ikke åpenbart hvordan detteproblemet bør angripes. En kanalise-ring av u-hjelpen og landenes egnemidler mot utdanning, helse og fattig-domsbekjempelse vil etter hvert bidrabåde til ønsker om færre barn og bedremuligheter til å unngå en enda størrebarneflokk enn man helst ville hatt.Dette kan imidlertid ta tid. En raskt

4

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4

2

002

Familieplanleggingstiltak basert på frivillighet fortjener støtte fordi deter et stort gode for de enkelte familier å bli hjulpet til å unngå å få flerebarn enn de ønsker seg. I tillegg må det imidlertid kunne være

akseptabelt å begrunne slike tiltak med at et lavere barnetall trolig er gunstigfor fellesskapet.

Redaksjonens gjest

5

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4 2

002

voksende befolkning vil dessuten bidratil å undergrave forsøkene på å bedrede sosiale og økonomiske kårene. Mantapper så å si vann i badekaret medproppen ute. Derfor er det ikke urime-lig å samtidig forsøke å påvirke fødsel-stallene mer direkte. Sannsynligvis harmange slike tiltak hatt effekt tidligere,men anslagene over størrelsen av ef-fektene spriker mye.

Hvor langt kan man eventuelt gå islike forsøk på direkte påvirkning? Defleste vil vel ikke under noen omsten-dighet akseptere at folk blir sterkt pres-set til for eksempel å la seg sterilisere.Derimot kan det være noe lettere å for-svare at folks barnetallsønsker blir på-virket gjennom negative sanksjoner(f.eks. økonomisk avstraffelse av demsom får det tredje barnet), så sant det eroverbevisende sterkt dokumentert atdette ville gagne fellesskapet, inkludertkanskje kommende generasjoner. Hittilhar man imidlertid ikke kunnet vise tilsvært sterke konsekvenser av befolk-ningsvekst, så det er vanskelig å se atdet er grunnlag for den «overkjøring-en» av individene som ligger i slike ne-gative sanksjoner. Derimot kan konse-kvensene av befolkningsveksten kan-skje brukes som argument for mer for-siktige tiltak.

Mer vektlegging av individuellerettigheter og individuellekonsekvenser av høyt barnetall

En slik forsiktig strategi kan være å ak-septere folks barnetallsønsker samtidi-ge med at man hjelper dem til å oppfyl-le disse ønsker gjennom å spre in-formasjon om og øke tilgangen til mo-derne prevensjon (familieplanleggings-tiltak) - i full åpenhet om bivirkningerog ulike alternative metoder. Et sliktsynspunkt ble det argumentert sterktfor på den internasjonale konferansenom befolkning og utvikling i Kairo i1994, og det preger stadig flere landsbefolkningspolitikk. Denne nye hold-ningen er en reaksjon på de overgrepsom har vært begått. Den avspeilerdessuten en oppfatning, som altså nep-pe er helt riktig, om at befolknings-vekst ikke er noe problem, og at det erde barnerike familiene selv som fårlide. Det legges vekt på at barn medmange søsken ofte får dårligere helseog mindre utdanning enn de ellers ville

ha fått, avhengig av familiens ressurserog hvilke veksler som kan trekkes på etstørre slektsnettverk. Stadige svanger-skap og fødsler under dårlige forholdog omsorg for mange barn er dessutenen stor belastning for mødrene. Hvisdisse effektene på individuelt nivå erde dominerende, vil selvfølgeligtvangs- eller straffetiltak være ekstrauaktuelle.

Det anses nå dessuten som sværtviktig å innlemme familieplanleg-gingstiltakene i en bredere satsing på«reproduktiv helse». Dette omfatterblant annet forebygging og behandlingav kjønnssykdommer og en kamp motomskjæring og den fortsatt skammelighøye sykelighet og dødelighet i forbin-delse med fødsel og svangerskap. Enslik organisering gir et ekstra klart sig-nal om at familieplanleggingen skaldekke et individuelt behov, og har ogsåandre fordeler.

Norsk befolkningspolitikk

Norske myndigheter støtter helhjertetopp om en slik innsats rettet mot en-keltmenneskets behov. Landet vårt harlenge vært i verdenstoppen når detgjelder bidrag til familieplanlegging ogannen såkalt befolkningsbistand. I til-legg til at vi gir mer u-hjelp i forhold tilvårt folketall enn nesten alle andreland, er vi blant dem som bruker allermest av u-hjelpen til befolkningsbi-stand. Som forklart kan det være for-nuftig å avsette en betydelig del til sli-ke formål, men det finnes ikke grunn-lag for å fastslå om denne andelen børvære 4%, som anbefalt av FN, ellerkanskje 2% eller 8%. Norge har lojaltfulgt FNs anbefaling - en anbefalingsom innebærer at en langt større andelav de fattige lands familieplanleggings-tiltak blir finansiert utenfra enn det somer tilfelle for helsesektoren sett underett.

Norge har tradisjonelt lagt stor vektpå at individets rettigheter ikke skal til-sidesettes i slike tiltak, og den offisiellehovedbegrunnelsen for familieplanleg-gingskomponenten av befolkningsbi-standen ser nå ut til å være at et lavereantall «uønskede» fødsler kommerfamilien selv til gode. En slik tanke-gang finner man også i andre rike land.At færre fødsler sannsynligvis også erfordelaktig for den øvrige befolkning-

en i landet er et argument man tilsyne-latende nøler med å benytte, fordi spo-rene etter noen lands tidligere vektleg-ging av fellesskapets interesser skrem-mer. Dette er ikke vanskelig å aksepte-re, men samtidig bør man være klarover at det kan være enklere å mobili-sere tilstrekkelige ressurser hvis allefaglig akseptable argumenter benyttes,kanskje til og med argumentet om atdempet befolkningsvekst og derigjen-nom mer velstand kunne være til derike lands egen fordel. For Norges ved-kommende er dette neppe noe problem,i og med at vi uansett gir et solidbidrag, men andre rike land er langtunna de finansieringsmålene som detopprinnelig har vært ganske bred enig-het om blant politikerne, og manglendestøtte i allmennheten kan være engrunn.

Oppsummering

En oppsummering kan kanskje være påsin plass: Barnetallet er fremdeles høyti mange land. Dette er ikke bare tilulempe for de store familiene selv, mener trolig også en belastning for felles-skapet - skjønt ikke så belastende at detpå noen måte kan rettferdiggjøre detvangstiltak man har sett i en del landopp gjennom årene. Ved å sette inn et

Øystein Kravdal er professor i demografi ved Økonomisk institutt,

Universitetet i Oslo

Redaksjonens gjest

6

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4

2

002

støt direkte mot forbedring av folks le-vekår vil også barnetallet etter hvert gåned, men det er nok gunstig å samtidigbruke noe midler til familieplanleg-gingstiltak som tar sikte på å hjelp folktil å unngå å få flere barn enn de ønskerseg. Dette har altså en begrunnelsebåde på mikro- og makronivå, men nårdet sistnevnte trekkes fram i liten grad,kan det kanskje bidra til å undergrave

oppslutningen om «befolkningsbistan-den».

I tillegg kan man selvfølgelig spørreseg om det er helt nødvendig å ta folksbarnetallsønsker som gitt selv om mansverger til en politikk der enkeltmen-neskers interesser står i fokus. Det erikke umulig at foreldrene selv faktiskville ha fordel av en mindre barneflokkenn den de ser ut til å ønske seg, fordi

disse ønskene både kan være preget avmanglende forståelse av hva som ergunstigst i dagens samfunn, og av-speile de eldre generasjoners interesserog oppfatninger. På dette området harvi i dag lite kunnskap, og det er selv-følgelig også andre gode grunner til ånøle med en politisk inngripen. ■

Even Lange utviklet en teori basertblant annet på Joseph Schumpetersarbeider. Andre, som Hodne og Gryt-ten, hviler tyngre på en kombinerteffekt av kreditt- og valutapolitikken.Men også Hodne og Grytten begynnerfra start av, for å si det slik, med å taavstand fra Arbeiderparti-forklaringensom ingen kan ha støttet på minsttredve år.

Denne intrigen har i historiografiskforstand visse likhetstrekk med AgathaChristies «Mordet på Orientekspres-sen». Som kjennere at kriminallittera-turens klassikere vil huske, var løs-ningen på dette drapsmysteriet uvanlig:Den velstående amerikaneren som varfunnet med tolv knivstikk i kroppen isin kupé, var ikke drept av en ogsamme person, men av alle tolv passa-sjerene i tilstøtende vogn. Men drapetvar i rent teknisk forstand utført av deførste personene som hadde stukket of-feret. Amerikaneren var for lengst dødda de siste knivstikkerne var sluppet tili kupeen. Det var rent symbolske hand-linger som ble utført for eksempel daden gamle, kraftløse nanny’en bidro tilå hevne fortidens ugjerninger med sineknivrisp. – Også tesen om at Arbeider-partiet reddet landet fra depresjonen,må ha blitt avlivet i minst tolv arbeider.Jeg har dessuten ikke kjennskap tilnoen økonomer fra samtiden som trod-de på en slik forklaring, og jeg har ennåtil gode å se denne forklaringen brukt itidligere forskningspregede fremstil-linger som annet enn et eksempel på enmisforståelse. Her har man å gjøre medet rituelt drap på en forklaring somtrolig aldri har hatt særlig livskraft.

Hodne og Gryttens diskusjon av år-sakene til den stabile veksten i etter-

krigstiden gir også assosiasjoner til«Mordet på orientekspressen». For-klaringen som her avlives nok en gang,er at de gode resultatene skyldtes stat-lig planlegging og styring. I dennedelen er det imidlertid lettere å forstå atforfatterne velger å bruke et slikt for-tellergrep: Dette forklaringen har av-gjort hatt sterke tilhengere, og Hodneog Grytten var blant de førstesom svingte dolken over deres fremstil-linger.

Diskusjonen av forholdet mellomøkonomisk politikk og resultater opp-fatter jeg som både saklig og velinfor-mert. Jeg vil ikke si det samme om ten-densene til ren politisk analyse, og be-traktninger omkring forholdet mellompolitikk, teori og institusjoner. Gjen-reisningsperioden politikk og institu-sjoner presenteres i korte katalogaktigeavsnitt med liten innbyrdes sammen-heng. Boken uttrykker en viss skepsistil Arbeiderpartiet og sosialøkonomer.Vurderende formuleringer av dentypen som fremkommer, bør detavgjort være plass til i en slik bok, menjeg synes ikke analysene blir særligtreffende. I en litt springende presenta-sjon av et helt sentralt element istyringssystemet, kreditt- og kapital-reguleringen, heter det blant annet:

«For å kunne dirigere kapital tilpolitisk prioriterte områder […] inn-førte myndighetene plasseringsplikt oglignende bestemmelser for banker ogforsikringsselskaper. En egen kreditt-lov med krav om utvidet plasserings-plikt av bankaktiva kom i 1965.Politikken var i strid med privatøko-nomisk lønnsomhet og hensynet tillangsiktig vekst. Storting og regjeringer nemlig avhengig av velgeroppslut-ning om kortsiktige mål. Derimot vardet enighet mellom næringslivet og

myndighetene om at balansen i uten-riksøkonomien måtte opprettholdes.Flertallet av velgerne ville åpenbart haplanøkonomi. Ved valgene støttet deArbeiderpartiet, oppmuntret av flerebyggeløyver i valgårene» (s. 201).

Her stilles i og for seg korrektefaktaopplysninger sammen på en måtesom neppe gir noen treffende analyseav forholdet mellom velgere, partier ogpolitikk. Fokuset på Arbeiderpartiet iakkurat denne sammenheng er ikkehelt heldig. Loven i 1965 ble tatt i brukav en borgerlig regjering. Berge Furreomtaler i sin mer generelle lærebok forsamme periode Borten-regjeringensperiode som høydepunktet for en «so-sialdemokratisk orden» som var eta-blert tidlig på 1950-tallet, og hoved-trekkene i denne analysen støttes av enrekke andre fremstillinger. Dernest erdet grunn til å peke på at det ikke erhvorfor man fikk en politikk som var istrid med hensynet til langsiktig vekst,som skal forklares. Det viktigste legi-timitetsgrunnlaget for den økonomiskepolitikken blant så vel velgere som fag-økonomer lå i at man trodde den varden beste til å øke velferden på sikt. Jegsavner en mer elementær påpekning avforhold som kan forklare hvorformange velgere, økonomer og store de-ler av det politiske miljø vendte segmot plan og styring etter krigen:Ønsket om å bekjempe den type kriserman hadde hatt i mellomkrigstiden, desentraliserte krigsøkonomienes tilsyne-latende suksess, rapportene om veldigefremganger i Sovjetunionen og troenpå at en ny masseproduksjonsteknologikrevde en type koordinerte investering-er som en privat desentralisert økonomiikke kunne få til alene. Men her blir

Bokanmeldelser

➥ forts. fra side 51

➥ forts. side 12

YYTTRRIINNGGEERR

7

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4 2

002

Her forleden så jeg en tigger. Stankenav urin, møkk, svette og sprit stod langvei og mange gikk utenom for å slippeå konfrontere hans bedende øyne derhan halvveis strakte ut armen, slapp oglivløs, nedsløvet som han var. Vanligvisville også jeg gått forbi han mens jeghurtig skjøv han ut av sinnet, men av eneller annen grunn ble denne dagen an-nerledes. Jeg stoppet opp et øyeblikkog så på han. Og med ett fikk jeg en vi-sjon. Etter flere års studier og tusenvisav pensumsider var det som om alt medett løsnet i hodet mitt, samlet seg til etharmonisk hele, en glassklar forståelsesom viste meg hva det var jeg egentligså. Ikke overflaten, med sine klønetedistraherende detaljer, men essensen,den utkrystalliserte kjernen i situasjo-nen jeg her stod overfor.

Med ett så jeg tiggeren som en rentmatematisk funksjon, samfunnet rundthan som et flerdimensjonalt Euklidskrom, og hans situasjon foran meg herog nå, i all sin stinkende nærhet, somen n-tuplet vektor, tangeringspunktetmellom hans maksimerende natur oghans oppnåelige mengde. Langs èn di-mensjon kunne jeg skimte en snirklete,intertemporalt maksimerende bane deralt lå innkodet. Bråket på skolen, oppo-sisjonen mot foreldrene, autoritetene,politiet, det hele. Usikkerheten haddevært stor den gangen, alt hadde virketmulig. Han hadde sett en lav (menstrengt større enn null) sannsynlighetfor en fredsommelig og varm, langhå-ret verden der man gikk barbeint i gres-set og elsket hverandre. Dermed var detgjort. Hans risikoelskende preferanservred han ut i en bane som ble realisertex post fjernt fra de paradisiske visjo-ner ex ante. Men! Han hadde aldrivalgt noe, så jeg nå, han hadde aldrikjempet og prøvd, feilet og fortvilt,han hadde aldri vært noe annet ennet kalkulerende program, veiende,vurderende, avveiende, maksimerende.

Dette, de kalde talls ubønnhørligelogikk, var hans eneste sanne jeg.

Et øyeblikk kjente jeg et stikk av ra-seri, håpløshet, fortvilelse over at vihadde godtatt et budsjetthyperplan somførte til tilpasninger av dette slaget. Dethele var vår skyld. Vi kunne manipulerthans livs relative priser, karaktersyste-met på skolen, lovverket, de sosialenormene, vi kunne latt han skli oppgjennom stadig høyere indifferensfla-ter, glatt og presist tilpasse seg på etnytt, høyere plan, såvidt hengende fasti budsjettflaten der hans sjel higet etterde større høyder.

Samtidig så jeg at jeg tok feil. Allelovmakere, alle som hadde uttrykt rase-ri og forakt mot han, alle som haddesatt priser og laget lover og drøftet ogorganisert, de hadde bare vært banergjennom et rom de også. Ingen haddevillet noe, ingen hadde valgt noe, allehadde bare fulgt sine sjelelige funksjo-

ner. Kriger, oppdagelser, verk medkunst, intet mer enn de overfladiskefremtoningene til en prosess som likegjerne kunne foregått i en kalkulator.Historien som uendelig med funksjo-ner og beskrankninger, sammenvevetog glatt interagerende der de presistbretter seg ut i kurvede deriverbare for-mer.

Rundt meg på gaten er det noen somler. Jeg har gått videre, og gatemusi-kanter og gjøglere får småmynt slengtbort til seg der de står. «Hva skal jeggjøre?» tenker jeg, men slår det straks ifra meg. Spørsmålet er absurd, jeg sermeg selv nakent og presist. Heller ikkejeg har noe valg. Heller ikke jeg harnoen gang hatt det.

Ny informasjon dukker opp, jeg jus-terer budsjettbetingelsene og finner etnytt optimumspunkt. Solen skinner,softisen er på salg og det er pene jenterpå benkene. ■

■ ■ ■ OLE RØGEBERG:

En samfunnsøkonom blir født

Telefon: 22 41 32 90 – Fax: 22 41 32 93E-post: sekretariatet@samfunnsokonomene.no

Er du medlem avSamfunnsøkonomenes Forening og harBYTTET ARBEIDSGIVER?

VVeennnnlliiggsstt ggii bbeesskkjjeedd ttiill oossss!!

Innledning

Det er en allmenn oppfatning at kom-petanse og kunnskaper blir stadig vikti-gere i arbeidslivet og at et godt utdan-ningssystem er viktig for den økono-miske utviklingen. Dette resonnemen-tet synes å være årsaken til at utdan-ning har blitt et sentralt politisk temade siste årene. Grunnskolen er særligviktig fordi den legger grunnlaget forvidere læring, og fordi den omfatterhele befolkningen. Nye empiriskestudier tyder da også på at land der ele-vene lærer mye i grunnskolen har ensterkere økonomisk vekst enn andre

land, se Hanushek og Kimko (2000) ogBarro (2001). Det er også flere indika-sjoner på at befolkningen er opptatt avskolekvalitet. Blant annet viser under-søkelser av boligprisforskjeller i USA[Black (1999)] og Storbritannia [Gib-bons og Machin (2001)] at befolknin-gen er villig til å betale betydelig merfor boliger i områder med gode skoler.På denne bakgrunn er det viktig atøkonomer også deltar i debatten omhvordan skolen bør organiseres.

De siste to årene er det igangsatt enrekke forsøk i den norske grunnskolen.Flere skoler og kommuner har satt igang forsøksordninger for å forbedre

skolekvaliteten. Skoler og kommunerkan søke om fritak for bestemmelser ilæreplaner til å gjennomføre ulike for-søk, og søknadene blir som oftestinnvilget. Det er stor variasjon i for-søkene, noen innfører fleksitid forelevene, undervisning for flere klassersamtidig der elevene selv bestemmerom de har utbytte av å være tilstede,fast arbeidstid for lærerne, osv.Regjeringen har også opprettet et «kva-litetsutvalg» som skal vurdere tiltak forå bedre kvaliteten i skolen. Dette utval-get er ventet å komme med en innstil-ling i nær framtid.

I dette innlegget vil vi først argu-mentere for at utviklingen i fagligeprestasjoner bør være et hovedelementi vurderingen av effekten av ulike for-søksordninger. Deretter argumenterervi for at det er behov for endringer inorsk skole. Men siden grunnskolenhar vært svært ensrettet i en lang perio-de, har vi få erfaringer fra Norge omhva som er gunstige systemendringer.Den offentlige debatten preges da ogsåav stor uenighet om effekten av ulike

AAkkttuueellll kkoommmmeennttaarr

8

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4

2

002

Hans Bonesrønning er førsteamanuensis ved Instituttfor samfunnsøkonomi, NTNU

Bjarne Strøm erførsteamanuensis ved Instituttfor samfunnsøkonomi, NTNU

Torberg Falch er post doc. ved Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU

■ ■ ■ HANS BONESRØNNING, TORBERG FALCH OG BJARNE STRØM:

Om innretningen på skolereformer

Det foregår en omfattende forsøksvirksomhet i grunnskolen for å bedrekvaliteten på undervisningen. Etter vårt syn vil sannsynligvis mangeav forsøkene ha liten effekt fordi de ikke påvirker insentivene til aktø-

rene i skolen. Videre vil det være vanskelig å lære noe av forsøksvirksomhe-ten fordi den er svært fragmentert, har uklare målsettinger og mangler til-fredsstillende evalueringsopplegg. Vi argumenterer for at faglig framgangbør være et helt sentralt mål og at forsøk som knytter insentiver til utvikling-en i faglig framgang må prioriteres. Slike forsøk bør, i hvert fall i første om-gang, knyttes til skolene og ikke til enkeltlærere.

Aktuell kommentar

9

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4 2

002

virkemidler. Endringsviljen synes åvære stor, men det er lite kunnskap omhvordan skolepolitikken bør utformesfor å skape en bedre skole. Vi diskute-rer hvordan vi kan frambringe kunn-skap om hvordan ulik skoleorganise-ring påvirker elevenes læring. Til sluttgir vi en vurdering av hva vi ser på somfornuftige endringer basert på interna-sjonale studier, men understreker sam-tidig at slike endringer bør starte somkontrollerte forsøksordninger.

Skolens målsetting og skole-evalueringer

Før man innfører endringer og forsøk iskolen, må det være klart hvordan gra-den av måloppnåelse skal etterprøves.Et grunnleggende spørsmål i den sam-menheng er: Hva er skolens mål-settinger? Eksisterende læreplanerinneholder mange generelle og kom-plekse målsettinger som er lite konkre-te. Et problem med mange mål er atman mister fokus på de mest grunnleg-gende målsettingene, noe som kan føretil svikt på de viktigste områdene. Detå ha mange mål blir lett det sammesom å ha ingen mål. Et problem meddiffuse mål er at det er vanskelig å målei hvilken grad de oppfylles. Kombina-sjonen av mange og diffuse målsetting-er vil lamme enhver evaluering av for-søksordninger og reformer. Når manikke er klar på hva man ønsker å oppnå,er det umulig å finne ut om man haroppnådd det man ønsker. Siden effek-ten av ulike virkemidler som settes innbør kunne måles og vurderes, er det be-hov for en klargjøring og konkretise-ring av de sentrale målsettingene.

Det endelige målet ved utdanning erknyttet til elevenes framtidige funksjo-nalitet i arbeidslivet og som samfunns-borgere. I et slikt perspektiv er for ek-sempel framtidig arbeidsproduktivitetmålt ved individuelle lønninger ensuksessindikator. Men med en slikmålsetting vil det ta svært mange år førdagens skolesystem kan evalueres, oginnen den tid er sannsynligvis skolesy-stemet endret. Det er behov for meroperasjonelle mål. Det synes å værebred enighet om at høyt faglig presta-sjonsnivå hos alle elevene er ett sentraltmål. Det er også klare tegn til at godelese-, skrive- og regneferdigheter harøkende betydning for produktiviteten i

arbeidslivet, se for eksempel Murnane,Willett og Levy (1995). Mange andremålsettinger som framholdes som vik-tig for skolen er ofte indirekte på denmåten at de er viktige for den fagligeutviklingen.1 Det bør derfor være heltsentralt å evaluere hvilken effekt skole-politiske virkemidler har på det fagligeprestasjonsnivået hos elevene. Evalu-eringssystemet bør være utformet slikat den faglige framgangen til elevenekan måles, og ulike skoler må kunnesammenlignes.

Det er en stor utfordring å etablereevalueringssystemer som gjør at skole-nes bidrag til elevenes faglige frem-gang kan identifiseres og isoleres fraandre faktorer som påvirker den fagli-ge utviklingen. Det er viktig å skillemellom skoleeffekter og effekten avfor eksempel den sosiale bakgrunnentil elevene. Det eksisterer en interna-sjonal litteratur som diskuterer hvordanslike analyser bør gjøres og det publi-seres empiriske studier av effektene avkonkrete utdanningspolitiske virke-midler på elevenes prestasjoner. Enoversikt er gitt i Hanushek (2002).Siden det er mange sosiale bakgrunns-faktorer som er viktig for eleveneskunnskapsnivå, og disse faktorene ofteer vanskelig å måle, velger man gjerneå bruke en såkalt «value-added» meto-de. Bonesrønning (2002) som analyse-rer virkninger av klassestørrelse påungdomsskoleelevers matematikkpre-stasjoner, er et eksempel på en norskanalyse som følger denne tilnærming-en. Ved «value-added»-analyser sam-menlignes det faglige nivået til elevenepå et gitt tidspunkt med deres fagligenivå i en tidligere periode. Dermedkontrolleres det for mye av innflytelsentil uobserverbare bakenforliggendefaktorer. Elever på gode skoler vil haen større faglig framgang enn skolersom ikke fungerer godt. Det er dermedikke automatisk slik at skoler med enstor andel av elevene med en gunstigsosial bakgrunn for læring vil framståsom bedre enn andre skoler. Selv omdet kan innvendes mot slike analyser atogså veksten i faglig framgang kanavhenge av uobserverbare bakgrunns-faktorer, er «value-added» metoden etbetydelig framskritt i forhold til mernaive sammenligninger av resultatnivåpå tvers av skoler og gir derfor mindregrad av skjevheter i estimerte skole-

effekter. En kritisk og grundig gjen-nomgang av skoleevalueringer basertpå ”value-added” tilnærmingen fins forøvrig i Ladd og Walsh (2002).

Først når målsetting og evaluerings-metode er klarlagt, er det meningsfulltå gjennomføre forsøksordninger.Dagens situasjon er dessverre ikke slik.Både målsettinger, evalueringsform oginnretningen på forsøkene er somoftest svært uklar. Bare det faktum atmange og helt forskjellige forsøkstartes samtidig bidrar til at det er sværtkrevende å etablere generell kunnskap.I tillegg kompliseres dette av atforsøksvirksomheten drives fram avenkeltskoler som i de aller fleste til-fellene ikke evalueres av en utenfor-stående instans. Intern evaluering kanvære verdifull, men det har sine klarebegrensinger. For det første er det alltidvanskelig å generalisere på basis av«case»-studier. For det andre er det ofteuklart hva som er sammenlignings-grunnlaget ved interne evalueringer.Dessuten forblir slike evalueringer ofteintern informasjon som ikke tilflyterallmennheten og beslutningstakerne.

Behovet for skolereformer

For å gi en vurdering av hvordan dennorske skolen fungerer, trenger man etsammenligningsgrunnlag. Det kan iprinsippet være et normativt mål, mendet er enklere å sammenligne med etobjektivt mål. En åpenbar mulighet er åsammenligne prestasjonene til norskeelever med prestasjonene til elever iandre land. Siden 1960-tallet er detforetatt internasjonale sammenlignin-ger av faglig dyktighet i grunnskolen.De siste undersøkelsene er TIMSS-studiene i 1995 og 1999 samt PISA-studien i 2000.2 Ved alle slike studier

1 I Oslo er det i løpet av våren 2002 utarbeidetet system for evaluering av skolene. Detteinneholder svært mange elementer, sehttp://www.skoleetaten.oslo.kommune.no/default.asp?page=/Kvalitet-i-skolen .

2 TIMSS er Third International Mathematicsand Science Study utført av InternationalAssociation for the Evaluation of EducationalAchievement (IEA), se www.timss.org. PISA,Programme for International Student Assess-ment, er et gjennomført av OECD, sewww.pisa.oecd.org . Begge disse program-mene har planlagt flere oppfølginger av deeksisterende studiene.

Aktuell kommentar

10

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4

2

002

legges det stor vekt på å lage sammen-lignbare tester i ulike land, og at eleve-ne og skolene utgjør et representativtutvalg i hvert land. TIMSS og PISA harimidlertid en noe ulik innretning.I PISA er det utbyttet av den totalebasisutdanningen som er fokusert,mens man i TIMSS har lagt vekt påprestasjoner med utgangspunkt i enfelles kjerne av lærerplanelementer i deulike land. Mens man i TIMSS har sommålsetting å måle kunnskaper i forholdtil det som undervises, er målsettingeni PISA å måle det som utdannings-systemet bør vektlegge for å forberedeelevene for voksenlivet og livslanglæring, se Lie m. fl. (2001, kap. 4).

Gjennomsnittsresultater for uliketester for utvalgte land er rapportert itabell 1. Tallene er konstruert basert påsvarene på en rekke oppgaver som ervektet etter vanskelighetsgrad. De erskalert slik at gjennomsnittet over alleland som deltar i en undersøkelse er lik500 (unntatt TIMSS-studien for 1999).Prestasjonene i et land i forhold tilgjennomsnittet er derfor avhengigav hvilke land som deltar i under-søkelsene.3

Norske elever presterer forholdsvisnært gjennomsnittet i alle undersøkel-sene der Norge har deltatt. For alletestene er prestasjonene på nivå medUSA, mens de er gjennomgående svaktdårligere enn i Sverige og svakt bedreenn i Danmark. Finske elever presterersvært godt i PISA-studien, mensde Østasiatiske landene gjør det sværtgodt i realfag.

På grunnlag av de internasjonaletestene av kunnskapsnivået til norskeelever, kan man i hvert fall si at det eret forbedringspotensial i norsk skole.Siden ressursinnsatsen i norsk skoleer høy i forhold til de aller fleste land,blir forbedringspotensialet spesieltsynlig dersom man fokusere på elev-prestasjoner per krone. Også i mangeandre land er det en utbredt forståelseom at det er et forbedringspotensial iden obligatoriske skolen. Det gjen-speiles i at skolepolitikk er blitt etviktig politisk tema. En del land harinnført ulike endringer med siktepå å forbedre skoleprestasjonene. Foreksempel har Storbritannia innførtstørre valgfrihet for foreldrene i valg avskole samt prestasjonslønn for lærerne,

og Sverige har tillatt private skoler(friskoler) å konkurrere med offentligeskoler.4

Hvordan bør skolesystemet endres?

For økonomer er det naturlig å vurdereforsøkene i skolen i lys av hvilke virk-ninger de har på insentivene til aktøre-ne. I dette perspektivet virker mange avforsøkene som gjøres i norsk skoledårlig begrunnet. Mange påvirker over-hodet ikke insentivene til aktørene iskolen; skoleledere, lærere, foreldre ogelever. For å øke insentivene til godeprestasjoner, må det knyttes en for-bindelseslinje mellom oppnådde resul-tater og belønning.

Folk flest har en klar oppfatning avat lærerne er viktige for elevenes pre-

Tabell 1. Indeks for elevprestasjoner i internasjonale sammenlignbare tester. Noen utvalgte land

Studie PISA-studien TIMSS-studien

Skoleår våren 2000 1998/99 1994/95

Aldersgruppe 15-åringer 13-åringer 13-åringer

Fag Lesing Matematikk Naturfag Matematikk Matematikk Naturfag

Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 546 536 538 520 - -Canada . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 534 533 529 531 527 531Sør-Korea . . . . . . . . . . . . . . . . . . 525 547 552 587 607 565Storbritannia . . . . . . . . . . . . . . . . 523 529 532 496 506 552Japan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 522 557 550 579 605 571Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 516 510 512 - 519 535Island . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 507 514 496 - 487 494Østerrike . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 507 515 519 - 539 558Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 505 499 500 - 503 527Frankrike . . . . . . . . . . . . . . . . . . 505 517 500 538 498USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 504 493 499 502 500 534Danmark. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 497 514 481 - 502 478Spania . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 493 476 491 - 487 517Tyskland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 484 490 487 - 509 531Ungarn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 480 488 496 532 537 554Portugal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 470 447 459 - 454 480Latvia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 458 463 460 505 493 485

Gjennomsnitt for alle deltakende land. . . . . . . . . . . . . . 500 500 500 487 500 500

3 I alle studiene er det noen mindre utvikleteland som trekker gjennomsnittet ned. I PISA-studien deltok for eksempel Russland, Mexicoog Brasil, mens i TIMSS-studien i 1995 deltokblant annet Iran, Colombia og Sør-Afrika.Alle disse landene presterer dårlig.

4 Se www.friskola.se.

Aktuell kommentar

11

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4 2

002

stasjoner og at elevenes utbytte av un-dervisningen varierer mye mellom engod og en dårlig lærer, noe som også erpåvist i internasjonal utdannings-økonomisk forskning, se for eksempelHanushek. Kain og Rivkin (1998).Denne forskningen indikerer at lærernebetyr mye for elevprestasjonene, menat lærerkvalitet i liten grad henger sam-men med lærernes utdanning og erfa-ring. Det kan derfor synes fornuftig åbruke virkemidler som stimulererlærerne til økt innsats, kanskje i formav arbeidstid og intensitet, men ogsåi form av søken etter gode under-visningsmetoder.5

I det siste har flere tatt til orde forå øke lønnen til de beste lærerne forå stimulere til økt innsats og gjørelæreryrket mer attraktivt. Et aktuelteksempel er Oslo, hvor skoledirektørenhar bestemt at rektorene på hver skoleskal plukke ut et gitt antall lærere(5 lærere for de fleste skolene) somskal få høyere lønn. Blant lærereog skoleledere er det naturligvisbekymring for hva som vil belønnes oguenighet om hva som bør belønnes.Stor vektlegging av faglig utviklingtilsier belønning av lærere som bidrarmest til prestasjonsframgang forelevene. For at systemet skal fungereetter hensikten, må skoleledelsen ha in-sentiver til å belønne akkurat slike læ-rere og også være i stand til å identi-fisere disse på formelle eller uformellemåter.

Etter vår vurdering er det et sværtomfattende prosjekt å måle hver enkeltlærers betydning for elevens læring påen objektiv måte. For eksempel erfamiliebakgrunn svært viktig for eleve-nes prestasjoner. Men lærere som un-derviser elever med problematisk fami-liebakgrunn må ikke straffes med fra-vær av lønnspåslag av den grunn. Et in-dividuelt innrettet prestasjonslønnssy-stem må belønne den innsatsen somenkeltlærerne faktisk gjør, målt som bi-drag til økt faglig nivå hos elevene, ogikke spesielle karakteristika ved denelevgruppen som undervises. Lærernesbidrag vil være lettere å identifisere påskolenivå. Analyser på skolenivå harmindre grad av usikkerhet og færre me-todiske problemer.

Disse problemene er etter vår vurde-ring et viktig argument for at økono-miske insentiver bør rettes mot skolene

og ikke enkeltlærerne. Det er også opp-lagt mye mer omfattende å gjøre enevaluering på lærernivå enn å gjøre denpå skolenivå. I det minste bør man der-for starte med å evaluere skolene, ogderetter eventuelt vurdere om man ogsåønsker å evaluere enkeltlærerne.

Uansett tror vi at et belønningssystemfor enkeltlærere i stor grad må baserespå subjektive vurderinger. Siden det ervanskelig å gi presise kriterier for hvasom skal utløse økt lønn, blir det lettmisnøye. Evalueringen som ligger tilgrunn for premiering må oppfattes somrettferdig, og uten klare kriterier krevesdet tiltro til den som gjør evalueringen.Lederen som skal ta beslutningen må halegitimitet, og graden av legitimitetvarierer sannsynligvis ganske mye mel-lom skoler. Differensiering av lønningeretter lærernes evne til å frembringe godeelevprestasjoner vil ofte være ubehage-lige beslutninger for rektorene. Dersomrektorenes egen situasjon er uavhengigav om de «riktige» beslutningene tas, erdet grunn til å tro at de vil basere seg pårelativt etablerte prinsipper som ansien-nitet eller utdanningslengde. Derfor kandet som synes som en suksess et stedvære helt mislykket et annet sted.Dersom man skal innføre prestasjons-lønn, bør det samtidig settes inn virke-midler for å øke skoleledelsens gene-relle kompetanse.

Hva vet vi om effekten av lignendebelønningssystemer fra andre land?Flere delstater i USA har eksperimen-tert med systemer for prestasjonslønn,men de fleste undersøkelsene derfrafinner ingen målbar effekt på elevenesprestasjoner. Samtidig har de aller fles-te skoler som har innført prestasjons-lønn i hovedsak avsluttet systemet in-nen 5 år. Et interessant arbeid av Lavy(2002) evaluerer et skoleforsøk i Israelmed en annen innretning. Noen skolerble plukket ut til å delta i et eksperi-ment der et lønnstillegg til alle lærerneble gjort avhengig av rankeringen avskolene etter forbedring av elevpresta-sjoner over to år. Undersøkelsen viserat prestasjonsøkningen i de skolenesom var med i forsøket var betydeligstørre enn i skolene som ikke var med.Det indikerer at skolebaserte beløn-ningssystemer som er koblet til målba-re prestasjonsendringer hos elevene harpositiv effekt på elevenes læringsutbyt-te via lærernes innsats.

Andre studier konkluderer med atkonkurranse fra andre skoler påvirkerprestasjonene. Slik konkurranse gir etinsitament til å prestere bedre fordiskolene påføres et tap i form av lavereelevtilgang ved lave prestasjoner.. Foreksempel finner Hoxby (2000) forUSA at de offentlige skolene prestererbedre når det er mange skoledistrikter iet geografisk område, og dermed lavekostnader for foreldrene forbundet medå skifte skoledistrikt. Bergström ogSandström (2001) finner for Sverige atprestasjonene i offentlige skoler økersom følge av at friskoler etableres inærheten.

Disse studiene er også interessantfordi de illustrerer noen sentrale meto-diske poeng når det gjelder utformingog etterprøving av reformforsøk i sko-len: For å få kunnskap om hvilke tiltaksom virker og ikke virker, er det heltavgjørende at det er mulig å etterprøveeffekten på konkrete målsettinger. Forå undersøke effekten på elevenes fagli-ge prestasjoner, må det foretas jevnligetester av elevenes faglige nivå. Dissemå suppleres med opplysninger omelevene, lærerne og skolen, og en måkunne foreta sammenligninger mellomskoler som omfattes av et tiltak ogandre skoler. I lys av dette framstårdagens forsøksvirksomhet i norskgrunnskole som lite gjennomtenkt. Detgjennomføres en rekke mer ellermindre tilfeldige forsøk og det fore-ligger, så langt vi har brakt på det rene,en nesten total mangel på systematiskinnsamling av informasjon om elev-prestasjoner som kan brukes til å eva-luere tiltakenes effekt på eleveneslæringsutbytte.

Avslutning

Vi har argumentert for at skolene børgis insentiver til å frambringe godeelevprestasjoner. Et problem ved å bru-ke belønningssystemer rettet mot foreksempel enkeltlærere er at de i storgrad vil bli basert på skjønn og ikkeobjektive vurderinger. En eventuellobjektiv vurdering av enkeltlærere vilvære svært omfattende. Hoved-problemene i reformprosessen i norsk5 Det norske arbeidsmarkedet for lærere er

analysert i Bonesrønning, Falch og Strøm(2001).

Aktuell kommentar

12

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4

2

002

skole er at mange tiltak er dårlig be-grunnet i eksisterende kunnskap omproduksjonsprosessene i klasserom-met, og at effekten av mange av tiltake-ne har vært og er svært vanskelig å et-terprøve. Resultatet blir lett at den of-fentlige debatten blir preget av syns-punkter på utformingen av skolepoli-tikken uten god kunnskap om effektenav ulike tiltak. Parallellen til faget me-disin er slående og lite flatterende forskolepolitikken. I medisin er det uten-kelig å gjennomføre storstilt bruk av etnytt medikament uten at det er gjen-nomført kontrollerte eksperimentermed dokumentasjon av virkningene avmedikamentet. Selv om de umiddelba-re virkninger av ulike medikamenterselvsagt kan være mer dramatiske ennvirkninger av skolepolitiske tiltak, erdet åpenbart at vi må utforme forsøk iskolen og tilrettelegge for evalueringslik at vi kan sortere ut gode og dårligeforslag til forbedringer.

Referanser:Barro, R.J. (2001): Human capital and growth.

American Economic Review, Papers andProceedings 91, 12-17.

Bergström, F. og M.F. Sandström (2001):Konkurrens mellan skolor – för barnens skull!Ekonomisk Debatt 29, nr. 5, 319-331.

Bonesrønning, H. (2002): Class size effects onstudent achievement: Patterns and explana-tions. Arbeidsnotat, Institutt for samfunns-økonomi, NTNU.

Bonesrønning, H., T. Falch og B. Strøm (2001):Teacher sorting, teacher quality and studentcomposition. Arbeidsnotat, Institutt for sam-funnsøkonomi, NTNU.

Black, S. (1999): Do better schools matter?Parental valuation of elementary Education.Quarterly Journal of Economics 114, 577-599.

Gibbons, S. og S. Machin (2001): Valuing pri-mary schools. Working Paper, Center for theEconomics of Education. London School ofEconomics.

Hanushek, E. A. (2002): Publicly provided edu-cation. NBER Working Paper 8799.

Hanushek, E. A., J. F. Kain og S. G. Rivkin(1998): Teachers, schools and academic achie-vement NBER Working Paper 6691.

Hanushek, E. A. og D. D. Kimko (2000):Schooling, labor force quality, and the growthof nations. American Economic Review 90,1184-1208.

Hoxby, C. M. (2000): Does competition amongpublic schools benefit students and taxpayers?American Economic Review 90, 1209-1238.

Ladd, H.F. og R.P. Walsh (2002): Implementingvalue-added measures of school effectiveness:Getting the incentive right. Economics ofEducation Review 21, 1-17.

Lavy, V. (2002): Evaluating the effect of techers’performance incentives on pupil achievement.Kommer i Journal of Political Economy.

Lie, S., M. Kjærnsli, A. Roe og A. Turmo(2001): Godt rustet for framtida? Norske 15-åringers kompetanse i lesing og realfag i et in-ternasjonalt perspektiv. Institutt for lærerut-danning og skoleutvikling, Universitetet iOslo.

Murnane, R.J., J.B. Willett og F. Levy (1995)The growing importance of cognitive skills inwage determination. The Review ofEconomics and Statistics 77, 251-66. ■

Petter Jakob Bjerves påvisninger avArbeiderpartiregjeringenes lite aktver-dige praksis med å øke byggeløyvene ivalgårene stående alene som forklaringpå hvorfor velgerne støttet en plan- ogstyringsorientert politikk.

På akkurat disse områdene – i sam-menføyningen av økonomi, politikk,fag og allmenne samfunnsoppfatninger– er det meget langt frem til veletabler-te lærebøker i generell historie, somBerge Furres eller Danielsen, Dyrvik,Grønlie, Helle og Hovlands grunnbø-ker. Også etterkrigskapitlene dreier segimidlertid mest om å beskrive og ana-lysere økonomisk utvikling. Frem-stillingen av disse kjernetemaene erfortsatt solid, selv om jeg har inntrykkav at forfatterne er tryggere innenforperioden 1900-1945. Men analysensærlig av næringsstrukturene fra tidligpå 1970-tallet er grundig behandlet ogoversiktlig fremstilt. I min lesning lig-ger det imidlertid en spenning mellomforfatternes mer pragmatiske påpek-ning av at vi ikke skal bekymre oss forat visse typer konkurranseutsatt indus-

tri går tilbake – at dette er en naturligdel av en utvikling for en moderne vek-støkonomi – og de kritiske karakteris-tikkene av myndighetenes evne til åhåndtere oljeformuen etter 1975(s. 283). Etter 1990 har stort sett bru-ken av oljepenger fulgt fastsatte ret-ningslinjer det har vært stor enighetom, og politikken har tidvis blitt omtalti rosende vendinger fra IMF og OECD.Likevel kan man mene at myndighete-ne burde holdt mer igjen, men da helstfor å verne om konkurranseutsatt sek-tor. Med forfatternes syn på industriut-viklingen i et langtidsperspektiv, sommange av oss deler, er det imidlertidunderlig at ikke bruken av oljeinntekte-ne de siste 10-12 årene får en mer posi-tiv omtale.

Sluttkapitlet, «Mot et postindustrieltsamfunn», gir en fin avslutning på bo-ken. Kapitlet er tilbakeskuende ogfremovervendt på samme tid. For-fatterne diskuterer på en interessant ogopplysende måte sentrale samtidige fe-nomener som internasjonalisering, glo-balisering, utvikling av multinasjonaleselskaper, og endringer i betydningenav arbeid og konsum i lys av en del

langtidsendringer for norsk økonomi.Kapitlet er mer orientert mot å peke påviktige utviklingstrekk enn å gi autori-tative svar eller fortolkninger. Det måvære en god løsning for en bok omøkonomien i det 20. århundret, skreveti usedvanlig nær ettertid.

Forfatterne kommer bedre fra detteenn forlaget. Lay-outen som er valgt ioverskriftene, er sjelden uestetisk.Boken er laget med tre nivåer av over-skrifter: kapitler, underkapitler ogstikktitler på et tredje nivå. Også dissesiste er blitt svært fremtredende, meden annen skrifttype enn hovedtekstenog relativt store typer satt i fet, kursi-vert skrift. Hodne og Grytten brukermange overskrifter på tredje nivå; jeghar funnet opptil fem(!) på sammesideoppslag. Slike oppslag ligner merpå en hjemmelaget brosjyre enn en se-riøs fagbok. Det er rart at ikke Hodneog Grytten har satt foten ned for denneløsningen. Teksten deres hadde fortjentbedre.

Einar LieSenter for teknologi,

innovasjon og kultur (TIK)

Bokanmeldelser

➥ forts. fra side 6

Innledning

Den overordnede målsetningen for detnorske helsevesen er å sikre befolk-ningen god tilgang på helsetjenester avgod kvalitet. Det legges vekt på at til-gangen skal være uavhengig av alder,kjønn og bosted og at tjenestene skalytes av en offentlig styrt helse- og om-sorgssektor. Mens man tradisjonelt harment at kvaliteten på helsetjenester iNorge er god, har tilgangen i form avlange ventelister vært en bekymring for

de fleste involvert i utformingen av hel-setilbudet. I den senere tid har man der-for gjennomført en rekke reformer sær-lig med tanke på å stimulere sektorentil økt produktivitet, men også med tan-ke på å sikre kvalitet på sykehustjenes-tene. I 1997 endret man finansierings-systemet til å bli mer avhengig av fak-tisk aktivitet ved å innføre såkaltInnsatsstyrt finansiering. I 2001 eta-blerte man fritt sykehusvalg som inne-bærer at pasientene skal kunne velgehvilket sykehus de ønsker å bli behand-let på. Den siste og kanskje mest om-fattende reformen er statens overtakel-se av alle offentlige sykehus og etable-ring av fem helseforetak med ansvarfor helsetilbudet i hver sin region.

Felles for reformene er at disse i storgrad er markedsbaserte. Kombina-sjonen av stykkprisfinansiering og frittsykehusvalg innebærer at man i prin-sippet har etablert et marked innenforden offentlige helseplanen. Videremedfører fristilling av sykehus ogetablering av helseforetak at sykehuse-ne underlegges bedriftsøkonomiskerammer for sin virksomhet. Formåletmed denne artikkelen er å diskutererhvilken effekt reformen med statligeierskap har på konkurransen mellomsykehus og pasientenes muligheter tilvalg av sykehus. Påstanden er at eta-

bleringen av fem helseforetak inne-bærer i stor grad en regional monopoli-sering av sykehusproduksjonen noesom gir grunn til bekymring både medtanke på tilgangen til og kvaliteten påhelsetjenester. La meg forsøke å grunn-gi denne påstanden nedenfor.

Konkurranse i helsesektoren

Ikke i noe vestlig lang har man overlattfinansiering og forsyning av helsetje-nester til et fritt og uregulert marked.1

Selv i et land som USA har man omfat-tende offentlige reguleringer på forsy-ningen av helsetilbudet. Det spesielleved USA er at de merker seg ut som deteneste land hvor helseforsikring er fri-villig og ikke obligatorisk.2 Likevel erdet stor variasjon i hvorvidt forsikring,finansiering og forsyning er et offentligeller privat ansvar og i hvilken graddette er organisert i markeder ellerikke.

Land med offentlig helsesystemfinner vi først og fremst i Norden, Stor-britannia og Sør-Europa. I disse lande-ne er helsetilbudet finansiert gjennomgenerell beskatning og produksjon er iall hovedsak offentlig. Et fellestrekk de

AAkkttuueellll kkoommmmeennttaarr

13

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4 2

002

■ ■ ■ KURT R. BREKKE:

Fra forvaltning til monopol i dennorske sykehussektoren *

Kurt R. Brekke er stipendiat ved Institutt

for økonomi, Universitetet i Bergen

Artikkelen diskuterer i hvilken grad reformen med statlig eierskapbidrar til å sikre befolkningen god tilgang til helsetjenester av godkvalitet. Etableringen av fem regionale helseforetak innebærer en be-

tydelig konsentrasjon i sektoren og vil begrense pasienters valgmuligheterfordi (i) antall konkurrerende sykehus reduseres og avstanden mellom disseøker, (ii) det legges opp til en koordinering av helsetilbudet innenfor helse-regionene, og (iii) det er usikkerhet knyttet til hvordan betalingen for pasien-ter mellom regionene skal skje. Mulige tiltak er i mer utstrakt grad å åpnefor private sykehus, la finansieringen følge pasientene og ikke regionene, oggi legene insentiv til å bistå pasientene i deres valg av sykehus.

* Artikkelen trekker veksler på Askildsen ogBrekke (2001) og Mathiesen (2001). Takk tilJan Erik Askildsen, Oddvar Kaarbøe, SnorreKverndokk og en anonym konsulent for godekommentarer. Eventuelle feil og mangler erforfatterens fulle og hele ansvar.

1 Se f eks Askildsen og Brekke (2001) for engjennomgang av konkurranse og organiseringi ulike helsesystemer.

2 I USA har man et system med frivillig helse-forsikring kombinert med offentlige programrettet mot eldre og uføre (Medicare) og fatti-ge (Medicaid). De fleste arbeidstakere tilbysforsikring gjennom sin arbeidsgiver. Likeveler det en mindre andel, ca. 10-15%, som ikkeser seg råd til eller velger å ikke tegne forsik-ring.

Aktuell kommentar

14

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4

2

002

senere årene har imidlertid vært i størregrad å åpne for konkurranse mellomsykehus. Motivasjonen har i stor gradvært å effektivisere produksjonen avhelsetjenester og gi sykehusene incen-tiv til å forbedre kvaliteten på helsetil-budet.

I hvilken grad man kan forvente enslik effekt har vært omstridt. Nyere stu-dier finner imidlertid typisk at konkur-ranse mellom sykehus bidrar til forbe-dret kvalitet og lavere kostnader.3

Erfaringer fra land med et offentlig hel-sevesen bekrefter til en viss grad disseresultatene også.4 Det er likevel enrekke kritisk faktorer som kan være av-gjørende for at slike reformer skal giønskede gevinster. La oss se nærmerepå den norske situasjonen.

Fritt sykehusvalg og konkurranseom pasienter

I Norge har sykehusene vært skjermetfra konkurranse inntil nylig. Pasienterble fordelt på sykehus etter administra-tive rutiner og typisk behandlet innenfylkeskommunene ved det nærmestlig-gende sykehus uavhengig av ventetidog andre forhold ved sykehuset. Frittsykehusvalg innebærer imidlertid enendring i dette systemet.5 Pasienterskal etter denne ordningen ikke admi-nistreres, men i stedet kunne velge selvhvor de vil bli behandlet.6

Ved siden av å styrke pasientenesrettigheter, har ordningen som formål åbedre tilgangen til helsetjenester.Pasienter lokalisert i områder med langventetid skal kunne ha muligheten til åbli behandlet i andre deler av landethvor ventetiden gjerne er kortere.Ordningen skal også stimulere sykehu-sene til å bedre kvaliteten på tjenestenegjennom at pasienter skal kunne velgeikke å bli behandlet ved et sykehus somf eks har et dårlig rykte, men i stedetvelge et sykehus man oppfatter harbedre kvalitet på sine tjenester.

I offentlige helsesystemer hvor til-gangen til helsevesenet typisk er rasjo-nert i form av ventelister, kan manspørre seg om det egentlig er pasiente-ne som «konkurrerer om sykehus» ogikke sykehus som konkurrerer om pasi-enter. Det er imidlertid slik at venteti-der og kapasitet varierer fra sykehus tilsykehus og mellom helseregionene. De

fleste sykdommer er av en slik art at deter plagsomt for pasienter å vente på åbli behandlet, noe som innebærer atventetid ved siden av kvalitet antakeliger en av de viktigste faktorene når detgjelder valg av sykehus. Utnyttelse aveksisterende kapasitet og investeringeri fremtidig kapasitet blir derfor viktigevirkemidler for å trekke til seg pasien-ter i et system med fritt sykehusvalg.

For at fritt sykehusvalg skal gi syke-husene incentiver til å bedre kvalitet ogredusere ventetid, er det flere forholdsom må være tilstede. For det første måpasientene ha alternativer når de skalvelge, dvs. at det må finnes flere (kon-kurrerende) sykehus som tilbyr sammebehandling. For det andre må finansie-ringssystemet være slik at pasientenesvalg påvirker sykehusenes inntekter.For det tredje må pasientene ikke barevære informert om at ordningen eksis-terer, men har tilstrekkelig informasjon

til å kunne gjøre et valg mellom syke-hus i samsvar med sine ønsker ogpreferanser. La oss se nærmere på disseforholdene i nevnte rekkefølge.

Tabell 1: Markedssituasjonen «før og etter» reformen med statlig eierskap

Helseregion og Fylkeskommune Bruttodriftsutgifter Bruttodriftsutgifter privat sektor 1998 i tusen 1998 i %

Finnmark 388.294 1 %Troms 1.659.286 6 %Nordland 1.186.313 4 %

Nord 3.233.893 11 %

Nord-Trøndelag 230.782 1 %Sør-Trøndelag 2.388.225 8 %Møre og Romsdal 1.275.107 4 %

Midt-Norge 3.894.114 13 %

Sogn- og Fjordane 594.616 2 %Hordaland 2.610.023 9 %Rogaland 1.632.935 6 %

Vest 4.881.666 17 %

Hedmark 973.889 3 %Oppland 846.746 3 %Akershus 1.618.206 6 %Oslo 3.160.697 11 %Østfold 1.318.902 5 %

Øst 7.918.440 28 %

Vest-Agder 741.852 3 %Aust-Agder 466.599 2 %Telemark 780.477 3 %Vestfold 879.237 3 %Buskerud 1.044.075 4 %Statlige sykehus 2.700.797 9 %

Sør 6.707.472 24 %

Privat1 2.004.146 7 %

Totalt 28.639.731 100%

Kilde: Statistisk sentralbyrå1 Privat sektor omfatter private sykehus med og utenfor den offentlige helseplanen.

3 Dranove and White (1994) går gjennom enrekke teoretiske og empiriske arbeider knyttettil dette spørsmålet, og konkluderer med atkonkurranse mellom sykehus bidrar til å for-bedre kvalitet og redusere kostnader.

4 For erfaringer fra Storbritannia, se Propper(1996) og LeGrand, Mays og Mulligan(1993).

5 Se Lov om pasientrettigheter (§ 2-4) ogOt.prp. nr. 12 (1998-99).

6 Merk at fritt sykehusvalg naturlig nok ikkeomfatter øyeblikkelig hjelp. Hvor stor andeløyeblikkelig hjelp utgjør av totalt antall syke-husopphold varierer fra 0,3% ved spesialsy-kehus til 43,4% ved sentralsykehus (SAM-DATA, 2000). Ved regionsykehus utgjør øy-eblikkelig hjelp ca 21%, mens ved lokalsyke-hus er andelen ca. 12%. Dersom man ikke tarmed poliklinisk behandling, men bare ser påsykehusopphold, utgjør akutt behandling56%.

Aktuell kommentar

15

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4 2

002

Markedsforhold og pasienters valg-muligheter

I Norge står det offentlige ikke bare forfinansieringen av helsetilbudet, men ioverveiende grad også for produksjo-nen av sykehustjenester. Før reformenmed statlig eierskap var de offentligesykehusene organisert som forvalt-ningsenheter innunder fylkeskom-munene, med unntak av et par statligesykehus. Innslaget av private aktører erbegrenset, men noen sykehus drevet avideelle organisasjoner er inkludert iden offentlige helseplanen.

La oss se nærmere på hvilke konse-kvenser reformen med statlig eierskapkan få for markedsforholdene i sekto-ren og pasientenes muligheter til å vel-ge sykehus. Tabell 1 gir et inntrykk avhvordan den generelle markedsmessigesituasjonen påvirkes av dannelsen avfem regionale helseforetak.7

Vi ser at reformen bidrar til en ve-sentlig konsentrasjon i sykehusmarke-det.8 Før reformen hadde man 19 fyl-kekommunale «helseforetak», hvormarkedsandelene svingte fra Finnmark

med ca. 1% til Oslo med 11%. Statligesykehus utgjorde omtrent 9 % og privatsektor hadde samlet sett en markedsan-del på ca. 7 %. Etter statlig overtakelseav de offentlige sykehusene og etable-ringen av de fem helseforetakene en-dres markedsforholdene. Helse Nordblir det minste helseforetaket med enmarkedsandel på ca 11%, mens HelseØst blir største aktør med ca 28% av to-tale driftsutgifter. Helseforetakene ervirkelig store bedrifter. Helse Øst f.eks.har driftsutgifter på vel 7,9 mrd. kro-ner. Privat sektor består først og fremstav små selvstendige virksomheter somhver for seg har en svært liten andel avmarkedet, men det finnes kjeder sombidrar til en viss samordning i dennesektoren også.

For å konkretisere de markedsmessi-ge effektene av reformen med statligeierskap kan det være nyttig å se påkonkrete behandlinger.9 La oss ta ut-gangspunkt i en pasient lokalisert iOslo, et område hvor pasienter normalthar mange alternativer, og se nærmerepå behandling for grå stær.

Fra tabell 2 ser vi at for en pasient

bosatt i Oslo er det åtte sykehus i over-kommelig avstand som tilbyr behand-ling for grå stær.10 Fordelt etter eier-skap hadde man før reformen 6 offent-lige «helseforetak», hvorav ett – Riks-hospitalet – var eid av staten. Betanieni Skien representerer eneste private al-ternativ for behandling av grå stær idette området. Det er liten variasjon imarkedsandeler. Vestfold har lavesteandel med 11%, mens Hedmark harstørste andel med nesten 22%. Re-formen innebærer imidlertid envesentlig endring i denne markedssitu-asjonen. I dette området er det nå iprinsippet bare tre selvstendige aktørersom tilbyr behandling av grå stær,nemlig Helse Øst, Helse Sør ogBetanien. Markedskonsentrasjonenøker betraktelig ved at Helse Øst opp-når en markedsandel på vel 50%, mensHelse Sør som tillegges Rikshospitaletoppnår en andel på vel 35%.

Ser vi på en mer komplisert og livs-truende sykdom, nemlig hjerteinfarktså er bildet litt annerledes. For slikesykdommer er det grunn til å anta athele Norge vil utgjøre et relevant mar-ked. Behandling kan utføres entengjennom «bypass» eller gjennom ut-blokning (PTCA), som begge er rela-tivt kompliserte behandlinger i motset-ning til grå stær-operasjoner.

Figur 1 illustrerer at for hjerteopera-sjoner innebærer reformen med statlig

Tabell 2: Markedsforhold og pasienters valgmuligheter i Oslo-området for grå stær

Sykehus Avstand Ant. Ant. Gj.snittligfra Oslo i behandlinger behandlinger i ventetid i

km. jan.-april, % av totalt dager,2001 ant. beh. jan.-april 2001

Helse Øst 50,7Oslo 17,0- Ullevål SH, Oslo 0 548 160Østfold 11,9- Sykehuset i Østfold1 88 384 165Hedmark 14,1- Hedmark SH, Elverum 140 456 389Oppland 7,7- Lillehammer SH 168 249 237Helse Sør 35,1Staten 9,0- Rikshospitalet, Oslo 0 291 170Vestfold 11,1- Sykehuset i Vestfold2 98 358 91Buskerud 15,0- Buskerud SSH, Drammen 42 485 205Privat Sektor3 14,2Betanien, Skien 145 459 14,2 274

Kilde: NAFs veibok 2001 og www.sykehusvalg.net, 2001.1 Sykehuset i Østfold omfatter sykehusene i Askim, Moss, Fredrikstad og Halden. Tall fra det enkeltesykehus er ikke tilgjengelig.2 Sykehuset i Vestfold omfatter sykehusene i Horten, Larvik, Sandefjord og Tønsberg. Tall fra detenkelte sykehus er ikke tilgjengelig.3 Private sykehus som ikke omfattes av fritt sykehusvalg er ikke med.

7 Ved å la brutto driftsutgifter være et mål foromsetning i helseforetakene, kan man bereg-ne markedsandeler som foretakenes driftsut-gifter relativt til totale driftsutgifter i sekto-ren. Tall for driftsutgifter etter reformen erikke tilgjengelig, slik at helseforetakenesmarkedsandeler beregnes med utgangspunkt isamme tallgrunnlag, og må derfor betraktessom en proxy.

8 Merk at etter reformen har i prinsippet alleoffentlige sykehusene en felles eier, nemligstaten. Jeg legger imidlertid til grunn at helse-foretakene får en relativ autonom stilling ogdermed kan betraktes som eiere av offentligesykehus i sine regioner.

9 Denne delen er basert på Mathiesen (2001)som studerer mulige effekter av fritt sykehu-svalg, da særlig hvorvidt reformen gir syke-husene insentiv til å forbedre kvaliteten påhelsetilbudet. I studien kan man finne mar-kedsbeskrivelser av andre behandlinger ogfor andre regioner enn de jeg ser på her.

10 For grå stær så finnes det også et privat tilbudutenom den offentlige helseplanen. Eksem-pler er Volvat, Røde Kors, Klinikk 8, m.m.Her må pasienten fullt ut dekke omkostning-en selv og sykehusene er ikke inkludert i frittsykehusvalg.

Aktuell kommentar

16

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4

2

002

eierskap ingen endring i markedsfor-holdene. Årsaken er først og fremst atkompliserte behandlinger som dette iutgangspunktet er relativt spredt mel-lom ulike regioner av hensyn til spesia-lisering. I tillegg har man for dennesykdommen et relativt betydelig inn-slag av behandling ved private syke-hus. Det er imidlertid verdt å merke segat verken Hjertesenteret i Oslo ellerFeiringklinikken opprinnelig inngikk iordningen med fritt sykehusvalg, menhar i den senere tid blitt inkludert.

Intern organisering i helseforetakene

Nå er det nok mange som vil innvendeat analysen ovenfor er en grov forenk-ling av markedssituasjonen og at det erden interne organiseringen i helseregi-onene som er avgjørende for hvorvidtpasientenes valgmuligheter begrenses.Man har f eks lagt opp til en såkalt be-stiller-utfører-modell hvor helseforeta-kene skal kjøpe sykehustjenester, noesom i prinsippet kan tenkes å sikre enviss konkurranse mellom sykehus. Laoss derfor se nærmere på de interneforholdene.

Reformen med statlig eierskap inne-bar at man skilte sykehusene ut fra denoffentlige forvaltning, overførte eier-skap fra fylkeskommunene og til sta-ten, og etablerte helseforetak.11 Helse-foretakene er underlagt regnskapslovenog får et selvstendig drifts- og styrings-ansvar. De offentlige sykehusene eromdannet til heleide datterselskap avde regionale helseforetakene. Den kan-

skje viktigste forskjellen fra privateselskaper er at helseforetakene ikkekan gå konkurs.

Man legger opp til at helseforetake-ne skal motta overføringer fra staten ogi sin tur «kjøpe» tjenester fra sine dat-terselskap og private (ideelle) sykehusinkludert i den offentlige helseplanen.Helseforetakene har allerede inngåttkontrakter med sykehus i regionen. Påsikt tenker man seg at slike kontrakterkan settes ut på anbud. Systemet lignertil en viss grad på etablering av detindre marked i det britiske offentligehelsesystemet (National Health Ser-vice).12 En viktig forskjell er at man iStorbritannia etablerte et formelt skillemellom kjøper og produsent av helse-tjenester. Sykehusene ble omdannet tilstiftelser slik at kjøperne (regionalemyndigheter og legegrupper) ikke had-de eierinteresser i de som produsertetjenestene.

Den norske modellen er komplisertav to grunner. For det første har mantillatt bestiller å eie store deler av pro-duksjonsvirksomheten. Når helsefore-takene står som eiere av offentlige sy-kehus i regionen blir skillet mellom be-stiller og utfører uklart.13 Morselskap-ene har en dobbeltrolle hvor det bådeskal ivareta eierinteressene, f eks sikrelønnsomhet i datterselskapene, og sam-tidig sikre at helsetilbudet fremstillesså effektivt som mulig. Dette kan skapekonflikter, f eks når det gjelder tilde-ling av kontrakter i regionen.14 For detandre har man pålagt helseforetakene åivareta offentlige oppgaver (sikre et til-

fredsstillende helsetilbud) samtidigsom de underlegges bedriftsøkonomis-ke rammer. Vanligvis tillegges selvebestiller-ansvaret et offentlig organ,mens produksjonsansvaret gjerne set-tes ut til offentlige eller private bedrif-ter. Blandingen av bestiller- og utfører-rollen reiser tvil om i hvilken grad mankan forvente seg intern konkurranse ogvalgmuligheter. Dette forsterkes av sig-naler om hvordan helseforetakene hartenkt å utøve sitt eierskap, noe som ertema for neste avsnitt.

Koordinering i helseforetakene

Hovedformålet med helseregionene idet «gamle» systemet var å sikre enbedre koordinering av helsetilbudetmellom fylkeskommunene. I det la detat man skulle samordne kapasitet forulike behandlinger, slik at man samletsett i regionen ikke hadde overdekningfor noen behandlinger og underdek-ning for andre. Det kunne også dreieseg om spesialisering av avanserte be-handlinger, f eks hjerteoperasjoner, en-ten begrunnet ut fra å sikre en viss kva-litet eller med hensyn til kostnadsfor-hold. Koordinering kunne også inne-bære en administrativ fordeling av pa-sienter mellom fylkene. Dersom et fyl-ke f eks opplevde et uvanlig stort antallpasienter, skulle helseregionene bidratil at en del av disse ble fordelt til syke-hus i andre fylker i helseregionen.

En av de viktige målsetningen medreformen om statlig eierskap var å styr-ke koordineringen av helsetilbudet in-nenfor regionene. Det ble pekt på at dehelseregionale organene var svake iden forstand at de bare kunne foreslåsamordningstiltak og at motstridendeinteresser mellom fylkeskommunenemedførte manglende samordning av

Figur 1: Markedsforhold og pasienters valgmuligheter for hjerteoperasjoner iNorge, 2001, «før og etter» reformen med statlig eierskap

11 Se NOU 1999:15 og Ot.prp. nr. 16 (2000-2001).

12 Se Askildsen og Brekke (2001) for en gjen-nomgang av ulike konkurransemodeller i pri-vate og offentlige helsesystemer.

13 Se f eks Harsvik, Gundersen og Lippestad(2002) for en studie av dette problemet forsykehusene i Buskerud.

14 Vi vet av erfaring fra konkurranseutsetting avoffentlig virksomhet at favorisering av egenvirksomhet, men også nasjonale eller lokalebedrifter, er et stort problem (se f eks Brekke,1999). For å motvirke dette er det vedtatt en(EØS-)lov om offentlige anskaffelser somskal sikre at kjøp av varer og tjenester tildelesden anbyder som har det beste tilbudet.

Aktuell kommentar

17

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4 2

002

helsetilbudet. Etableringen av fem, re-gionale helseforetak innebære at mu-ligheten for koordinering er betrakteligstørre. Foretakene har ikke bare hand-lefrihet til å iverksette slike tiltak, menantakelig også insentiv til å gjøre dettenærmest uoppfordret av bedrifts-økonomiske grunner.15

Det er imidlertid ikke sikkert at ge-vinstene ved en slik samordning av hel-setilbudet er betydelige sett fra sam-funnets side. Generelt sett er produk-sjon av sykehustjenester en arbeidsin-tensiv prosess, og ikke kapitalintensiv.Av totale kostnader ved et sykehus ut-gjør faste kostnader typisk en liten del iforhold til variable kostnader som lønn,medisiner, etc. I offentlig sektor føresinvesteringer etter kontantprinsippet,noe som gjøre det vanskelig å få fremkapitalkostnadene, men internasjonalestudier basert på private helsesystemerfinner ikke noe bevis for stordriftsfor-deler i sykehusproduksjon.16 Effek-tivitetsstudier av norske sykehus finnertypisk at effektiviteten er lavere vedstore regionsykehus enn ved de mindrelokalsykehusene (f eks Hagen, Iversenog Magnussen, 2001). Tilsvarenderesultater finner man i regnskapsstudi-er, hvor det også pekes på at sykehus-produksjon kan innebære samdriftsu-lemper når sykehus blir av en viss stør-relse (f eks Bjørnenak og Nyland,2000). Dette indikerer at kostnadsge-vinstene ved etablering av store syke-husenheter er tvilsomme, og at argu-mentet knyttet til duplisering av utstyrer antakelig betydelig overdrevet.

Koordinering av sykehusproduksjonkan også innebære kostnader man ikkefinner igjen i helseforetakenes regn-skapstall, men som er av en mer sam-funnsøkonomisk art. Spesialisering viltypisk innebære at man reduserer antallsykehus som utfører en gitt behandling.Man kan ikke se bort fra at dette kan hagunstig effekt på kvalitet eller kostna-der, men samtidig vil det innebære enbegrensninger på pasienters valgmulig-heter både i form av færre alternativerog lengre avstander mellom sykehuse-ne. Dette medfører for det første atFolketrygden som dekker de monetærereisekostnadene, vil oppleve en størrebelastning, noe helseforetakene ikkehar insentiv til å ta hensyn til. Videre erdet typisk slik at pasienter foretrekker åbli behandlet i sitt nærområde, noe som

innebærer at koordinering av helsetil-budet vil påføre pasienter en (ikke-mo-netær) merkostnad i form av å måttereise vekk for å bli behandlet. Slikehensyn tilsier en mer desentralisert sy-kehusstruktur og må veies opp mot deproduksjonsøkonomiske besparelseneman oppnår ved en koordinering avhelsetilbudet, noe jeg er usikker på omvil bli gjort innenfor de enkelte helse-foretakene.

Finansiering og konkurranse isykehussektoren

I de fleste vestlige land, uavhengig avom man har et offentlig eller privat hel-sevesen, er befolkningen forsikret motutgifter knyttet til fremtidige helsepla-ger.17 Sykehusenes inntekter er av-hengig av overføringer fra tredjepart(staten eller forsikringsselskap), ogikke som i vanlige markeder, hvilkenpris man krever fra konsumentene.Finansieringssystemet er derfor avgjø-rende for hvordan sykehusene innrettersin virksomhet.

En viktig målsetning med statligeierskap var å forenkle ansvarsforholdog finansiering av sykehustilbudet. Førreformen var ansvaret for helsetilbudetog eierskap til sykehusene lagt til fyl-keskommunene, mens finansieringen ilikhet med andre fylkeskommunaleoppgaver var et delt ansvar mellom statog fylke. De statlige overføringene forsykehusdrift inngikk i det generelleinntektsoppgjøret beregnet ut fra de-mografiske forhold, og var altså en ge-nerell rammeoverføring som fylkes-kommunene selv i siste instans kunnefordele over ulike oppgaver etter egnepreferanser.

Overgangen til innsatsstyrt finansie-ring i 1997 bidro imidlertid ikke til åavklare ansvarsforholdet mellom statog fylkeskommunen. Det politiskespillet mellom forvaltningsnivåene omfordelingen av finansieringsbyrden be-sto. Grunnen var at finansieringenfremdeles var en del av inntektsoppgjø-ret, slik det var opptil fylkeskommunenå avgjøre hvor store budsjetter sykehu-sene skulle få og på hvilken måte over-føringene skulle bli gitt.18 Det er litentvil om at reformen med statlig eier-skap bidrar til å forenkle og forbedre fi-nansieringssystemet i så måte.19 Om fi-nansieringssystemet og den nye orga-

niseringen sikrer pasientene valgmu-ligheter og gir sykehusene insentiv til åkonkurrere er ikke fullt så opplagt.

Staten har som en midlertidig ord-ning valgt å videreføre innsatsstyrt fi-nansiering med noe mer vekt på stykk-prisfinansiering, men hvordan det en-delige finansieringssystemet kommertil å bli er foreløpig et åpent spørs-mål.20 Den overordnede betingelsenfor å sikre konkurranse mellom syke-hus, er at sykehusenes inntekter er av-hengig av pasientenes faktiske valg. Etrammeoverføringssystem hvor man til-deler helseforetakene budsjetter basertpå demografiske forhold har ikkedenne egenskapen, men det har imid-lertid stykkprissystemet. Dette syste-met er basert på at man fastsetterbehandlingsspesifikke priser med ut-gangspunkt i et klassifiseringssystemkalt Diagnose-Relaterte-Grupper

15 I en pressemelding fra Helse Vest kan manlese følgende «Med sykehusreformen har vifått et enhetlig eierskap til de rundt 45 syke-husene og institusjonene i Helseregion Vest.Det gir et nytt grunnlag for samarbeid ogsamordning av tjenestene, sier administreren-de direktør i Helse Vest, Herlof Nilssen.»(http://www.odin.dep.no/shd/sykehusrefor-men/helseforetakene/vest/).

16 Kap. 13 i Folland, Goodman and Stano(1997) går gjennom en rekke empiriske studi-er av kostnadsstrukturen i sykehus.Gjennomgang viser at mens tidligere studierindikerte moderate stordriftsfordeler i syke-husdrift (opp til ca. 250 senger), så finner ny-ere studier lite eller ingen bevis på at dette ertilfellet. En del studier finner tvert imot atproduksjon av sykehustjenester kan innebærestordriftsulemper.

17 Unntaket er USA. Se fotnote 2.18 Kjerstad (2000) viser at det var svært vilkår-

lig hvorvidt fylkeskommunene videreførteinnsatsstyrt finansiering overfor sine sykehus.

19 Til tross for avviklingen av det politiske spil-let så vil det nok være flere styringsmessigeutfordringer i forholdet mellom stat og helse-foretak og mellom helseforetak og sykehus.Kaarbøe og Kjerstad (2001) som ser på eier-skap og valg av selskapsform, drøfter en delaspekter knyttet til dette.

20 Myndighetene har nedsatt et utvalg ledet avTerje P. Hagen som skal vurdere hvordanfinansieringssystemet for de regionale helse-foretakene bør utformes i fremtiden.

21 DRG-systemet ble først utviklet i USA i for-bindelse med et offentlige program rettet moteldre og uføre (Medicare). Kort fortalt er sys-temet slik det på forhånd fastsettes DRG-pri-ser som reflekterer forventet behandlings-kostnad for de ulike diagnosegruppene. Nåret sykehus behandler en pasient, plassereshan/hun i en diagnosegruppe og etter endtbehandling mottar så sykehuset denne DRG-prisen.

Aktuell kommentar

18

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4

2

002

(DRG).21 På denne måten blir sykehu-senes inntekter avhengig av hvormange pasienter de behandler.

Det er imidlertid ikke likegyldighvem som mottar betaling for behand-lede pasienter. Slik systemet er i dagmottar helseforetakene betaling for allebehandlede pasienter lokalisert i egenregion uavhengig om de er behandlet iregionen eller ikke. Det betyr at der-som en pasient bosatt i Kristiansandblir behandlet av et sykehus tilhørendeHelse Nord, er det likevel Helse Sørsom mottar beløpet. Hvorvidt HelseNord mottar noen kompensasjon forbehandlingen er det i utgangspunktetopp til Helse Sør å avgjøre. I praksishar man altså lagt opp til et systemhvor helseforetakene seg i mellom skalavtale hvordan dette skal foregå. Pådenne måten kan helseforetakene på eneffektiv måte blokkere mulighetene forpasienter lokalisert i egen region til åvelge å bli behandlet av et sykehus i enannen region. Hvordan dette vil slå ut ipraksis er usikkert, men noen erfaring-er har man. Den første pasienten sombenyttet seg av fritt sykehusvalg reistefra Vestfold og ble behandlet påLofoten sykehus. Vestfold fylkeskom-mune nektet imidlertid å overføre meren 50% av DRG-prisen, dvs. den ande-len Vestfold mottok fra staten.22

Informasjon og allmennlegenes rolle

En viktig forutsetning for at fritt syke-husvalg skal virke etter intensjonene erførst og fremst at pasientene er infor-mert om ordningen og ikke minst at dehar mulighet til å erverve seg relevantinformasjon om sykehusenes tilbudslik at de faktisk er i stand til å kunnevelge sykehus i samsvar med sine pre-feranser. På dette punktet tror jeg myn-digheten har kraftig undervurdert all-mennlegenes betydning for valg av sy-kehus.

Pasienters muligheter for valg av sy-kehus starter hos allmennlegene.Allmennlegen stiller diagnose, og der-som sykehusbehandling er påkrevd såhenviser legen pasienten til et sykehus.Hvorvidt pasienten settes i en situasjonhvor hun kan velge mellom sykehusavhenger kritisk av legenes informa-sjon og ikke minst insentiv til å biståpasienten i hennes valg. Analogien tilforskrivning av legemidler er nærlig-

gende. I denne situasjonen ser legenedet som en naturlig oppgave å sette seginn i og være informert om ulike siderved legemidler, men når det gjeldervalg av sykehus er tydeligvis holdning-en en annen.

Nå er det forhåpentligvis ikke så illeat legene boikotter fritt sykehusvalg,men hvorvidt de ser på det å bistå pasi-entene i valg av sykehus som et natur-lig ansvar er imidlertid omstridt.23 Formyndighetene er det imidlertid viktig åvære klar over at det er en kostnad forlegene å søke informasjon om relevan-te sider ved ulike behandlingstilbudved norske sykehus. Man skal ikkebare innhente informasjon om venteti-der, men helst også sette seg inn i hvor-dan kvaliteten på behandlinger er. I lysav dette virker det merkelig at refor-men med Fritt sykehusvalg i liten gradhar fokusert på legens rolle i dette, selvom man riktignok har forsøkt å gjørelegene bevisst sitt ansvar.24 Utover pro-fesjonens etiske grenser har imidlertidikke legene andre insentiv til å ivaretapasientene interesser i denne sammen-hengen med mindre pasientene erver-ver seg slik informasjon selv og velgerlege etter hvorvidt han behandler isamsvar med deres preferanser.Rigiditeter i fastlegeordningen og detfaktum at legen normalt er bedre infor-mert en pasienten motvirker imidlertidet slikt insentiv.

Implikasjoner og mulige tiltak

Jeg har pekt på at reformen med statligeierskap begrenser pasientenes valg-muligheter og konkurransen mellomsykehus både fordi det innebærer envesentlig konsentrasjon i sektoren ogfordi det legges opp til en koordineringav produksjonsvirksomheten innenforregionene. Dette forsterkes av at finan-sieringen av sykehustjenestene følgerregionene og ikke pasientene, og at all-mennlegene ikke har insentiv til å biståpasientene i valg av sykehus. Det ergrunn til å tro at monopoliseringen avhelsesektoren innebærer reduserte in-sentiver for sykehusene til å konkurrereom pasienter både i form av kvalitet ogventetid, noe som gir grunnlag for be-kymring med tanke på målsetningenom god tilgang til helsetjenester av godkvalitet.

Hvilke tiltak kan settes inn for å sikre

at reformene bidrar til å realisere inten-sjonene? Dersom det er mulig å endrepå eierstruktur og organisering, så kanman tenke seg flere løsninger. En mu-lighet kunne være å overføre det helse-politiske ansvaret fra helseforetakene tilet offentlig organ. F eks kunneHelsetilsynet tildeles reguleringsansva-ret for helsesektoren, herunder finansie-ring, fritt sykehusvalg og kanskje ogsåoppkjøp og fusjoner av sykehus hvisikke dette hører til Konkur-ransetilsynets område.25 Når det sågjelder sykehusene så kunne man entenla hvert sykehus bli et selvstendighelseforetak eller man kan følge fylkes-kommunene og etablere 19 helse-foretak. Man kan diskutere eierskap(statlig eller fylkeskommunalt) og sel-skapsform (foretak eller stiftelse). Medtanke på fritt sykehusvalg er imidlertiddet viktigste å sikre pasientene valgmu-ligheter gjennom at et tilstrekkelig an-tall selvstendige sykehus har insentiv tilå konkurrere om pasienter gjennom ut-formingen av helsetilbudet. Siden pro-duksjon av sykehustjenester typisk ikkeer forbundet med betydelige stordrifts-eller samdriftsfordeler, er det litengrunn til å tro at en noe mer desentrali-sert struktur enn dagens fem helsekon-sern vil innebære vesentlige ulemper.

Nå er det slik med de fleste reformerat de er forbundet med en viss grad avirreversibilitet. Det er langt på vei urea-listisk å tro at myndighetene vil splitteopp de fem helseforetakene med detførste. Eneste alternativet da er å la pri-vate helseforetak i større grad få ta del idet offentlige helsetilbudet ved å la sli-ke foretak i større grad få konsesjon tilå etablere konkurrerende tilbud.26

22 Se f eks Aftenposten 15.01.2001 (kveldsut-gaven)

23 Se Aftenposten «Leger boikotter fritt syke-husvalg», 26.05.01 (morgenutgaven).

24 Se f eks Rundskriv om fritt sykehusvalg I-53/2000. Sosial- og helsedepartementet.

25 Dette har vært gjort i en rekke sektorer hvorman har åpnet for konkurranse. I elektrisitets-sektoren er NVE tillagt ansvaret for regule-ring og finansiering. I Postsektoren ogTelesektoren har man etablert Post- ogTeletilsynet for å regulere sektoren.

26 I Aftenposten 28.11.2001 «Slipper de privatesykehusene fri» kan man lese at helseministerDagfinn Høybråten vil åpne for å likestilleprivate sykehus med offentlige når det gjelderfritt sykehusvalg. Det indikeres også at priva-te i større grad skal kunne få etablere seg ikonkurranse med de offentlige helsefore-takene.

Veiledningfor bidragsytere

1. Økonomisk forum trykker artikler om aktuelle økonomfaglige emner,både av teoretisk og empirisk art.Temaet bør være av interesse for enbred leserkrets. Bidrag må ha enfremstillingsform som gjør innholdettilgjengelig for økonomer utenspesialkompetanse på feltet.

2. Manuskripter deles inn i kategorieneartikkel, aktuell kommentar, debattog bokanmeldelse. Bidrag i først-nevnte kategori sendes normalt til enekstern fagkonsulent, i tillegg tilvanlig redaksjonell behandling.

3. Manuskriptet sendes i toeksemplarer til Samfunnsøkono-menes Forening, se adresser påtredje omslagsside. Det oppfordrestil innsending av elektroniske manu-skripter (fortrinnsvis i Word). Bidragbør normalt ikke være lengre ennca. 20 A4-sider, dobbel linje-avstand, 12 pkt. skrift. Debatt-innlegg og bokanmeldelser børnormalt ikke være lengre enn 8 sider (samme format).

4. Artikler og aktuelle kommentarerskal ha en ingress på max. 100 ord.Ingressen bør oppsummere artikkelens problemstilling og hovedkonklusjon.

5. Matematiske formler bør brukes iminst mulig grad. Unngå store, detaljerte tabeller.

6. Referanser skal ha samme form som i Norsk Økonomisk Tidsskrift(kopi av NØTs veiledning kan fåeshos SFs sekretariat).

■ ■■ ■■ ■

Aktuell kommentar

19

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4 2

002

Dersom man ikke ønsker profittbaserteselskaper, kan man f eks bare tillatestiftelser som selskapsform, men her erdet to forhold som er viktige å huskepå. For det første har man gjennom eta-bleringen av offentlige helseforetaklagt opp til et system hvor sykehusenebåde kan gå med overskudd og samti-dig beholde dette. Videre kan statensom eier hente ut overskudd gjennom åfastsette utbyttekrav. For det andre erikke det viktigste for å sikre et godthelsevesen hvem som produserersykehustjenestene, men hvordan myn-dighetene utformer sin helsepolitikk.

Innsatsstyrt finansiering bidrar til ågjøre sykehusenes inntekter avhengigav pasientenes faktiske valg, noe somer den viktigste forutsetning for at gisykehusene insentiv til å konkurrere iform av kvalitet og ventetid. Da måman imidlertid etablere et betalingssy-stem som sikrer at sykehus som tarimot pasienter lokalisert i en annen re-gion er sikret kompensasjon for sineutgifter. Dette kan man oppnå ved å labetalingen i større grad følge pasiente-ne, slik at helseforetakene ikke kanmonopolisere egen region ved å nekte åbetale for pasienter som behandles an-dre steder. Gitt at man ønsker å beholdeen andel rammefinansiering i det frem-tidige finansieringssystemet, er det en-kleste tiltaket å fastlegge at Helse-foretakene skal overføre hele DRG-beløpet for pasienter som behandlesutenfor egen region. På den annen sidedersom man i tilstrekkelig grad klarer årisikojustere DRG-prisene så er detliten grunn til å la betalingen følge re-gionene og ikke pasientene.

Til slutt når det gjelder legenes rollei dette markedet virker det som myn-dighetene langt på vei har undervurdertderes betydning med hensyn til fritt sy-kehusvalg. Det er liten tvil om at lege-ne har stor innvirkning på pasientenesfaktiske valg enten det gjelder legemid-ler eller i denne sammenheng sykehus.Man får håpe at det ikke er noen syste-matisk uvilje blant legene til å bistå pa-sientene i valg av sykehus, men det erviktig å være klar over at det er en kost-nad for legene å søke informasjon omalternative behandlingstilbud. Myndig-hetene kan selvfølgelig bevisstgjørelegenes ansvar på dette området, menuten noen oppfølging i form av å gjøredet enklere for legene å tilegne seg

denne informasjonen har en slik be-visstgjøring antakelig lite for seg. Manbør kanskje også vurdere å gi legeneeksplisitte insentiv til å bistå pasiente-ne i deres valg av sykehus.

ReferanserAskildsen, J.E. og K.R. Brekke (2001): «Er kon-

kurranse i helsesektoren en god ide?”, kapittel11 i Askildsen, J.E. og K. Haug (red.): Helse,økonomi og politikk, Cappelen AkademiskeForlag, Oslo.

Bjørnenak, T. Og K. Nyland (2000):«Kompleksitetens økonomi: Dimensjoner, ef-fekter og finansiering», Skriftserie i helseøko-nomi nr. 16, HEB, Universitetet i Bergen.

Brekke, K.R. (1999) «Hva vet vi om konkurran-seutsetting?”, Magma – Tidskrift for økonomiog ledelse, 2(1), 28-38.

Dranove, D. og W.D. White (1994): «Recenttheory and evidence on competition in hospi-tal markets», Journal of Economics andManagement Strategy, 3, 169-209.

Folland S., A.C. Goodman og M. Stano (1997):The Economics of Health and Health Care,Prentice-Hall, New Jersey.

Hagen, T.P., T. Iversen og J. Magnussen (2001):«Sykehusenes effektivitetsutvikling 1992-98:Hvilke effekter ga innsatsstyrt finansiering?»Skriftserie nr.5, HERO, Universitetet i Oslo.

Harsvik, T., T. Gundersen og J.W. Lippestad(2002): «Vil foretaksorganisering gjøre syke-husene mer effektive?”, Rapport STF78, SIN-TEF Unimed, Trondheim.

Kaarbøe, O. og E. Kjerstad (2001): «Statligeeierskap – valg av selskapsform», kapittel 10 iAskildsen, J.E. og K. Haug (red.): Helse, øko-nomi og politikk, Cappelen AkademiskeForlag, Oslo.

Kjerstad, E. (2000): «Prospective funding in so-matic hospitals in Norway – Incentives forhigher production?”, Skriftserie i helseøkono-mi nr. 10, HEB, Universitetet i Bergen.

LeGrand, J., N. Mays og J.-A. Mulligan (1993):Learning from the NHS Internal Market: AReview of the Evidence, King’s Fund, London.

Mathiesen, E.A. (2001): «Fritt sykehusvalg – enteoretisk analyse av konkurranse i det norskesykehusmarkedet», Hovedoppgave, Instituttfor økonomi, Universitetet i Bergen.

NOU 1999:15 «Hvor nært skal det være?Tilknytningsformer for offentlige sykehus».

Ot prp nr 12 (1998-99) «Lov om pasientrettighe-ter (pasientrettigheter)».

Ot prp nr 16 (2000-01) «Om lov om helseforetak(helseforetaksloven)».

Propper, C. (1996): «Market structure and pri-ces: The responses of hospitals in the UKNational Health Service to competition»,Journal of Public Economics, 61, 307-335.

SAMDATA Sykehus Rapport 2000:«Sykehusstruktur i endring», SINTEFUnimed, Trondheim.

St meld nr 50 (1993-94) «Samarbeid og styring –Mål og virkemidler for en bedre helse-tjeneste».

Innledning og bakgrunn

Konkurransetilsynet nektet i mars 2002Statkraft å erverve 45,5 prosent av ak-sjene i Agder Energi. I forbindelse medStatkrafts melding om oppkjøpet og til-synets behandling er det reist en rekkespørsmål. Spørsmålene dreier seg omkraftmarkedets funksjonsmåte, marke-dets utstrekning, store vannkraftprodu-senters incitamenter til å påvirke prise-ne på en måte som vil øke deres over-skudd og hvorvidt slik adferd gir sam-

funnsøkonomiske tap. I denne artikke-len skal vi se nærmere på enkelte avdisse momentene. Vi skal se spesielt påbetydningen av flaskehalser i over-føringsnettet.

Norsk kraftproduksjon er dominertav vannkraft, mens kraftproduksjonen ivåre naboland er mer diversifisert. ISverige er det 50 prosent kjernekraft itillegg til vannkraft og en mindre andelolje- eller biobrenselbasert kraftpro-duksjon. I Danmark dominerer kull-kraft, men det finnes også en del gass-

og biobrenselbasert kraft. Etter hverthar også vindkraft fått en viktig rolle iDanmark. I resten av Nord-Europa erkjernekraft, kull- og gasskraft de domi-nerende teknologier.

En stor del av norsk vannkraft pro-duseres ved tapping fra vannmagasinersom er fylt opp gjennom sommerhalvå-ret. De gode lagringsmulighetene ogdet faktum at det koster lite å varierevannkraftproduksjonen innenfor de be-grensninger som kapasiteten og manø-vreringsreglementene setter, fører til atvannkraften er en fleksibel teknologi.Det koster mer å regulere produksjo-nen fra termiske kraftverk opp og ned itakt med variasjonen i forbruket. Dissetypiske kostnadsforskjellene fører tilutstrakt kortsiktig krafthandel mellomulike regioner i Norden og Nord-Europa.1 Det normale mønster er ek-sport fra Norge på dagtid og import omnatten. Lengden av eksport- og import-periodene påvirkes av kraftbalansen,som i hovedsak er bestemt av nedbørs-forhold og lagersituasjonen for vann ogsnø.

I diskusjonen omkring bruk av mar-kedsmakt fra vannkraftprodusentenesside blir det ofte fremhevet at tilbake-holdelse av produksjon leder til spill avvann med en høy alternativ verdi.Omfattende spill kan også bli oppdagetav myndighetene. Alternativet til spiller imidlertid produksjon på et annettidspunkt. Likeledes blir det pekt påden store usikkerheten som knytter segtil den fremtidige ressurstilgangen iform av nedbør. På denne bakgrunn hardet blitt hevdet at strategier med til-bakeholdelse av produksjon faller dyrtog er spesielt risikabelt for en vann-

AAkkttuueellll kkoommmmeennttaarr

20

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4

2

002

■ ■ ■ NILS-HENRIK M. VON DER FEHR OG TOR ARNT JOHNSEN*:

Markedsmakt i kraftforsyningen

Nils-Henrik M. von der Fehr erprofessor ved

Økonomisk institutt,Universitetet i Oslo

Tor Arnt Johnsen er forsker i

Statistisk sentralbyrå.

Dereguleringen av det norske kraftmarkedet har vært en suksess.Prisene svinger i takt med skiftende tilbuds- og etterspørselsforhold,og investeringene i ny produksjonskapasitet ser i større grad enn tid-

ligere ut til å bli avpasset i forhold til prosjektenes lønnsomhet. De senesteårene har utviklingen vært preget av fusjoner, oppkjøp og økende krysseieblant kraftselskapene. Økt konsentrasjon kan lede til redusert konkurranseog dårligere utnyttelse av kraftressursene. Inntil nylig har konkurranse-myndighetene akseptert den økende konsentrasjonen. Vendepunktet komimidlertid i mars 2002 da Konkurransetilsynet sa nei til Statkrafts oppkjøp iAgder Energi. I denne artikkelen skal vi se nærmere på enkelte av defaktorer som påvirker store kraftprodusenters muligheter og incitamenter tilå opptre strategisk i kraftmarkedet.

* Begge forfatterne deltar i Konkurranse-tilsynets «Ressursgruppe for kraftmarkedet».

1 For en prinsipiell diskusjon av teknologiensbetydningen for krafthandelen, se von derFehr og Sandsbråten (1997).

Aktuell kommentar

21

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4 2

002

kraftprodusent. Vi viser nedenfor atspill av vann ikke er noen nødvendigforutsetning for å kunne utnyttemarkedsmakt på en lønnsom måte.Likeledes viser vi at usikkerheten knyt-tet til de hydrologiske forholdene ikkenødvendigvis er relevant for spørs-målet knyttet til bruk av markedsmakt.Det lar seg godt gjøre å benyttemarkedsmakt uten at vannbalansen på-virkes på ugunstig vis.

Statkraft har de seneste årene kjøptandeler i mange kraftproduksjons-selskaper som tidligere var uavhengigekonkurrenter. I dag eier Statkraft an-deler i Hedmark Energi, Bergenshalv-øens kommunale kraftselskap (BKK),E-CO (tidligere Oslo Energi) ogSkandinavisk Energi (tidligere VestfoldKraft og Skiensfjordens kommunalekraftselskap). Oppkjøpet i AgderEnergi er neste skritt, fulgt av kjøpet avTrondheim Energiverk. De to siste erforeløpig ikke godkjent av myndig-hetene. Blant de selskapene Statkrafthar kjøpt seg opp i, er det flere somigjen eier deler av andre selskaper.BKK er inne både i Sogn og FjordaneEnergiverk og Sunnhordland Kraftlag,mens Sydkraft eier deler av Hafslundsom igjen eier deler av E-CO. Det ersåledes allerede et betydelig omfang avkrysseie - og grunnen burde etter hvertvære godt beredet for bruk av markeds-makt.

I neste avsnitt diskuterer vi forholdsom påvirker en aktørs muligheter,evne og incitamenter til å brukesin markedsmakt. I det følgende avsnit-tet analyserer vi spesielt betyd-ningen av flaskehalser i overførings-systemet. Analysen foregår innenfor enenkel, teoretisk modell der vi ser på enkraftprodusent som står overfor en gittetterspørsel samt en gruppe av (ikke-strategiske) konkurrenter. I nest sisteavsnitt, før konklusjonen, presenterervi noen regneeksempler som illustrererbetydningen av flaskehalser og antyderhvilken størrelsesorden effektene kanha.

Mulighet, evne og incitament til åbruke markedsmakt

Med markedsmakt mener vi at en aktørgjennom sin tilpasning kan påvirke denrelevante markedsprisen. For en kraft-produsent betyr dette at den prisen han

oppnår, avhenger av hvor meget ved-kommende velger å tilby i markedet.

Muligheten for å utøve markeds-makt er betinget av forhold på bådeetterspørsels- og tilbudssiden i marke-det. Anta at en produsent forsøker ådrive opp markedsprisen gjennom åholde tilbake sitt tilbud. Virkningen aven slik strategi avhenger av reaksjonentil de andre aktørene i markedet, noesom igjen avhenger av i hvilken graden høyere pris

• reduserer forbrukernes etterspørsel,og

• øker konkurrentenes tilbud.

Jo mindre forbrukernes etterspørselreduseres, og jo mindre konkur-rentenes tilbud øker, desto mer forryk-kes balansen i markedet, og destostørre blir virkningen på markeds-prisen. I kraftforsyningen er det vanligå anta at forbrukernes etterspørsel erlite prisfølsom. De fleste forbrukereobserverer ikke den løpende markeds-prisen, og har derfor i liten grad mulig-het til å reagere på endringer i den. Endel større kraftforbrukere, særlig ikraftkrevende industri (og da spesieltde som har mulighet for egenproduk-sjon av elektrisitet) tilpasser seg mar-kedsprisen. Den totale prisfølsomheteni markedet avhenger derfor av omprisen varierer innenfor et område derdenne delen av forbruket er påvirkelig.Virkningen på kraftprodusentenestilbud av en prisendring, avhenger fordet første av om noen av produsentenehar ledig kapasitet. Vannkraftprodu-senter uten magasineringsmulighet vilsom regel produsere for fullt, mer ellermindre uavhengig av markedsprisen.For vannkraftprodusenter med maga-siner, og for varmekraftprodusenter,blir det et spørsmål om det finnes ledigeffektkapasitet. Deres reaksjon vil der-for avhenge av den samlede kapasitets-utnyttelsen i markedet, noe som igjenavhenger av det samlede produksjons-nivå.

For det andre er virkningen påkonkurrentene avhengig av om produ-sentene faktisk ønsker å øke tilbudet.Varmekraftprodusenter vil kun ta ibruk ledig kapasitet dersom prisen ertilstrekkelig til å dekke de variableproduksjonsomkostningene. Deresreaksjon er derfor avhengig av om

prisen heves tilstrekkelig til at margi-nale teknologier kan drives lønnsomt.Vannkraftprodusenter vil være villigetil å øke produksjonen dersom prisenheves over vannverdien deres.

Selv om prisen er høyere enn mar-ginalkostnaden, kan en produsent avstrategiske årsaker velge ikke å øke til-budet. Dersom prisøkningen oppfattessom et signal om å redusere konkur-ransen, kan konkurrentene være villigetil å holde tilbake produksjon for ikke åfremprovosere en priskrig. Om marke-det på denne måten er preget av enform for stilltiende eller underforståttsamarbeid, kan forsøk på å drive priseni været skje uten at konkurrentenereagerer aggressivt (kanskje de endogbidrar til å heve prisen ytterligere gjen-nom å redusere sine egne tilbud).

Uaktet overveielser om lønnsomhet,kan produksjonen bare økes dersomdet finnes muligheter for å overførekraften dit den etterspørres. Er det flas-kehalser i overføringsnettet, kan produ-senter bli forhindret fra å øke tilbudetselv om prisen i deler av markedet forså vidt er tilstrekkelig til å gjøre dettelønnsomt.

En kraftprodusents forsøk på å driveopp markedsprisen, vil derfor ha størresjanse for å lykkes

• desto færre konkurrenter som harledig kapasitet,

• desto høyere kostnader konkurren-tene har,

• desto villigere konkurrentene er til åopptre strategisk, og

• desto mindre overføringskapasitetdet er inn til produsentens for-syningsområde.

Et yttertilfelle - der det ikke er mulig åheve markedsprisen ved strategiskadferd – opptrer når det ikke er flaske-halser i overføringssystemet, og detfinnes tilstrekkelig mange vannkraft-produsenter med vann i magasinenesom både har ledig effektkapasitet, ogsom ikke selv opptrer strategisk.Analysen nedenfor bygger på at dettetilfellet ikke er aktuelt, i hvert fall ikkehele tiden.

Det er ikke nok å ha mulighet ogevne til å utnytte markedsmakt. For aten aktør skal velge å opptre slik at mar-kedsprisen påvirkes, må han også haincitament til det. Det avgjørende er

Aktuell kommentar

22

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4

2

002

størrelsen på den omsetning som blirberørt av prisøkningen. En stor produ-sent vil oppnå en større gevinst ved engitt prisøkning, enn det en mindre pro-dusent vil. Incitamentet til å drive pri-sen i været, er derfor direkte relatert tilprodusentens størrelse.

Et selskap er ikke nødt til å kontrol-lere virksomheten for å kunne oppnågevinster av en prisøkning. Dersomselskapet har eierinteresser i berørtevirksomheter, oppnår det en indirektegevinst gjennom sin andel i overskud-det i disse virksomhetene. For å kunneberegne en produsents incitament til åpåvirke markedsprisen, må en altsåogså kjenne til vedkommendes eierin-teresser i andre virksomheter. Med detstore omfanget av krysseie i den nor-diske kraftindustrien, kan slike effektervære betydelige.2

I mange tilfeller omsettes kraften fraen bestemt produsent i henhold tilmange, ulike kontrakter. Hvorvidt om-setningen berøres av en prisøkning, av-henger derfor av om økningen berørerde relevante kontrakter. Et godt eksem-pel er Statkrafts kontrakter med kraft-krevende industri, der prisene er fast-lagt av Stortinget, helt uavhengig avprisene i kraftmarkedet forøvrig.Dersom Statkraft skulle lykkes med åheve prisene i for eksempel spotmarke-det, vil ikke dette berøre den del av om-setningen som skjer i henhold til dissekontraktene. I andre tilfeller er det enmer direkte sammenheng mellom prise-ne i ulike kontraktstyper. Det er for ek-sempel ikke uvanlig at langsiktige kon-trakter inkluderer bestemmelser om atprisene skal justeres i henhold til utvik-lingen i (gjennomsnittlige) spotpriser. Iså fall vil prisøkninger i spotmarkedetslå igjennom også i langsiktige kontrak-ter. Faktisk kan et selskap med mar-kedsmakt øke incitamentet til å driveopp spotprisen ved strategisk tilpasningi kontraktsmarkedene.

Incitamentet til å utøve markeds-makt avhenger naturligvis ikke bare avde umiddelbare gevinster, men også avhvordan prisøkningene påvirker mar-kedet på sikt, herunder rammebetingel-sene fastsatt av myndighetene. En ag-gressiv, prisdrivende adferd kan blimøtt av mottiltak fra myndighetene.For norske aktører er det neppe særligstor risiko for direkte prisregulering(om da ikke konkurransen skulle bryte

fullstendig sammen), ei heller for tiltaksom tar sikte på å bryte opp eksisteren-de selskaper. Det kan imidlertid tenkesat myndighetene griper inn mot opp-kjøp og fusjoner, eller griper inn motsamarbeidsavtaler og andre selskaps-sammenslutninger. Et selskap som tarsikte på å bygge seg videre opp gjen-nom oppkjøp eller fusjoner, kan derforha incitamenter til ikke å utnytte enmarkedsmakt det allerede har oppar-beidet seg.

Virkninger av flaskehalser i nettet

I perioder kan det oppstå flaskehalser ioverføringsnettet. Derved blir marke-det regionalisert, i den forstand at ba-lanseringen av markedet ikke kan gjø-res under ett, men at det må balanserespå regionalt nivå. Kraftbørsen NordPool administrerer spotmarkedet iNorden. De systemansvarlige nettsel-skapene (Statnett og deres nordiskesøsterselskaper) annonserer på forhåndhvilke overføringskapasiteter som stil-les til disposisjon for spotmarkedet, oghvilke geografiske regioner aktøreneskal spesifisere sine bud for. Vanligvisopereres det med 6 regioner eller pris-områder (Sør- og Nord-Norge, Sverige,Finland, Sjælland og Jylland/Fyn).3

I dette og de følgende avsnitt skal vise på hvilken betydning flaskehalserkan ha for mulighetene og incitamente-ne til å utnytte markedsmakt.4

Vi ser på et stilisert eksempel der to-talmarkedet består av to regioner, A ogB. Innenfor en gitt periode avhenger et-terspørselen etter elektrisitet i den en-kelte regionen bare av den pris kraft-brukerne står overfor i perioden.Dersom vi lar Qi angi etterspørselenogpi prisen i region i, i = A, B, antar vialtså følgende sammenheng mellompris og etterspørsel:

(1)

Vi ser på en kraftprodusent som opere-rer innenfor region A, og lar y væreprodusentens omsetning i perioden (ilikevekt). Det øvrige (residuale) tilbudi region A,YA, og hele tilbudet i regionB, YB, antas å avhenge positivt av mar-kedsprisen:5

(2)

De to regionene er forbundet med engitt overføringskapasitet. Når overfø-ringskapasiteten ikke binder, slik atprisen er den samme i begge regioner,blir den felles markedsprisen bestemtved en likevektsbetingelse for marke-det sett under ett:

2 Amundsen og Bergman (2002) har forsøkt åberegne virkningen på markedsprisen avnoen av de viktigste krysseierforholdene pådet nordiske markedet. Se forøvrig von derFehr et al. (1998), som bl.a. påpeker at krys-seie ikke bare påvirker incitamentene, menogså mulighetene for å utøve markedsmakt,gjennom å gjøre det lettere for selskaper åkoordinere sine strategier.

3 Ifølge et oppslag i Energi nr. 3 – mars 2002,har et utvalg nedsatt av samarbeidsorganetfor de nordiske systemansvarlige selskapene– Nordel - nylig foreslått å øke antallet pris-områder til inntil 10 (to nye områder i Norgeog en tredeling av Sverige).

4 Det har etter hvert kommet en relativt omfat-tende litteratur om betydningen av flaske-halser i overføringsnettet for kraftmarkederpreget av ufullkommen konkurranse. Dennelitteraturen har særlig konsentrert seg om pro-dusentenes incitamenter til å påvirke omfang-et av flaskehalser som sådan. Leautier (2001)viser for eksempel at produsenter ikke nød-vendigvis har incitamenter til å investere i nynettkapasitet selv, fordi de økonomiske virk-ningene av redusert markedsmakt kan over-stige betydningen av tilgang til nye markeder.Bushnell (1999) og Joskow og Tirole (2000)kommer til tilsvarende resultater, og viser atkraftprodusenter med fysiske overføringsret-tigheter vil kunne ha incitamenter til å holdetilbake overføringskapasitet for kortere ellerlengre tidsintervaller. Hogan (1997) ogBorenstein, Bushnell og Stoft (2000) frem-hever at underinvestering i kraftnett er et til-takende problem og drøfter om det er muligved hjelp av kontrakter å internalisere de eks-terne virkningene ved investeringer i ny nett-kapasitet. De kommer til at kontrakter medkraftprodusenter, der produsentene betaler endel av investeringskostnadene knyttet til denfordelen de har av kapasitetsutvidelse, ikkevil være tilstrekkelig til å kompensere for densamfunnsøkonomiske effektivitetsgevinstensom følge av produsentenes tap av markeds-makt. Selv om resultatene fra disse analysenhar generell gyldighet, er de av flere grunnerikke direkte relevante for vårt formål. For detførste omhandler litteraturen kun tilfeller medtermiske kraftproduksjon, og dessuten forut-settes det at produsentene kan kontrollere ka-pasiteten i overføringsforbindelsene. Ingenav disse forutsetningene passer særlig godt pånorske (og forsåvidt nordiske) forhold.

5 I et system med stort innslag av vannmagasi-nering vil (forventninger) om fremtidig priserogså influere på tilpasningen. Vi modellererikke denne sammenhengen eksplisitt her, selvom den er underforstått i enkelte av resonne-mentene nedenfor. Se forøvrig Crampes ogMoreaux (2002) for en analyse av strategiskadferd i et slikt system.

Aktuell kommentar

23

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4 2

002

(3)

der p er den felles markedsprisen. Påvenstre side står samlet etterspørsel,som er summen av etterspørselen i hverav regionene. På høyre side står samlettilbud, som på tilsvarende måte er liksummen av tilbudet i regionene. For re-gion A har vi skilt ut tilbudet til den be-driften det fokuseres spesielt på fra detøvrige tilbudet i regionen.

Med utgangspunkt i markedslike-vekten kan vi analysere virkningen påmarkedsprisen av at kraftselgeren en-drer sitt tilbud. Dersom vi omskriverbetingelsen (3), får vi følgende uttrykk:

(4)

På venstre side står produsentens til-bud. På høyre side står den residualeetterspørselen produsenten møter, gittved differansen mellom samlet etter-spørsel og tilbudet fra konkurrentene.I likevekt er altså produsentens tilbudlik den residuale etterspørselen.

Ved å utnytte betingelsen ovenfor,kan virkningen på markedsprisen p aven marginal endring i tilbudet y uttryk-kes på følgende måte:

(5)

En økning av tilbudet til kraftprodusen-ten medfører alt i alt en nedgang i mar-kedsprisen. Endringen i markedsprisenmedfører imidlertid en reaksjon fra deandre aktørene i markedet; etterspørse-len øker, mens det øvrige tilbud gårned. Virkningen på markedsprisen av-henger av hvor sterk denne reaksjonener. Dersom reaksjonen er svak (dvs.nevneren i brøken på høyre side av lik-hetstegnet er liten), blir virkningen påmarkedsprisen stor. Er reaksjonen deri-mot sterk, blir virkningen på markeds-prisen tilsvarende liten. I yttertilfellet -der reaksjonen er fullkomment elastisk(dvs. nevneren er uendelig stor) - blirvirkningen på markedsprisen null; re-aksjonen utligner endringen i kraftpro-dusentens tilbud én for én.

I situasjoner der overføringskapasi-teten mellom region A og region B erfullt utnyttet, vil ikke prisen i region Bendres som følge av redusert produk-sjon i region A. Hverken forbrukereeller tilbydere i region B vil endre sin

tilpasning og virkningen på prisen iregion A blir redusert til

(6)

Igjen finner vi at virkningen på mar-kedsprisen avhenger av reaksjonen frade andre aktørene i markedet. I dettetilfellet er det imidlertid bare reaksjo-nen fra aktører innenfor regionen somhar betydning; i og med at overførings-kapasiteten er fullt utnyttet, vil denikke endres som følge av en endring iprisen lokalt. Flaskehalsen innebærermed andre ord en separasjon av de tomarkedene, slik at endringer i mar-kedsbalansen i én region ikke får virk-ninger i den andre (dette er naturligvisunder forutsetning av at endringeneikke er så store at de opphever flaske-halsen; spesielt at endringen i kraftpro-dusentens tilbud ikke er så stort at pri-sen i region A endres så mye at flaske-halsen oppheves).

Ved å sammenligne uttrykkene i (5)og (6) ovenfor (og under forutsetningav at de direkte priseffektene på hen-holdsvis etterspørselen og tilbudet iregion A er de samme6), følger det atden samlede reaksjonen blir mindrenår overføringsbegrensningen binderenn når den ikke gjør det. Det betyrat virkningen på prisen av en endringi tilbudet er større når overførings-kapasiteten er fullt utnyttet enn når denikke er det.

Intertemporale avveininger

I forrige del så vi på hvordan flaske-halser i overføringsnettet kan innvirkepå graden av markedsmakt, målt vedvirkningen på markedsprisen av enendring i en produsents tilbud. I dennedel skal vi se på hvilken betydningdette kan få for produsentens tilpasningover tid.

Vi ser på en (stilisert) vannkraftpro-dusent som opererer i to perioder,benevnt henholdsvis periode 1 og peri-ode 2.7 Produsenten har magasinertvann, og står overfor følgende pro-blemstilling: Hvordan skal vannet for-deles mellom de to periodene? Vi serbort fra eventuell usikkerhet både nårdet gjelder tilsig av vann, etterspørselog andre relevante forhold.8 Vi ser ogsåbort fra driftskostnader.9

Vi lar y– angi produsentens samledetilgang på vann i de to periodene ogangir produksjonen i periode i med yi,i = 1,2. Vi avgrenser analysen til det til-fellet at vanntilgangen virker begren-sende på produsentens tilpasning; medandre ord, alt vannet blir brukt opp:10

(7)

Tilsvarende angir pA1 og pA

2 prisenesom oppnås i henholdsvis periode 1 ogperiode 2. Produsentens samlede over-skudd over de to periodene er

(8)

Førsteordensbetingelsen for profitt-maksimum (der det er tatt hensyn til atbetingelse (7) gjelder) kan skrives

(9)

På venstre side står marginalgevin-sten ved å øke produksjonen og til-

6 I og med at virkningen på henholdsvis etter-spørsel og tilbud av en endring i prisen typiskvil avhenge av prisnivået i utgangspunktet, erdet ikke uten videre gitt at vi kan foreta enslik direkte sammenligning mellom de to si-tuasjonene. Vi kommer tilbake til dette mo-mentet nedenfor.

7 Avgrensningen til to perioder er åpenbart enforenkling. Prinsipielt sett er det ikke vanske-lig å generalisere analysen til tilfeller medmange perioder, men det innebærer at analy-sen blir vesentlig mer komplisert.

8 I tilfeller med flytting av vann over lengretidsperioder er disse størrelsene naturligvisbeheftet med betydelig usikkerhet, og produ-sentene er derfor henvist til dels å basere segpå forventede størrelser og dels å foreta til-pasninger som reduserer eksponeringen forrisiko. Dette endrer allikevel ikke på de fun-damentale forhold som det fokuseres på idenne analysen. I og med at Nord Pools spot-marked klareres «day-ahead», er beslutnings-grunnlaget uansett beheftet med usikkerhet.Når det gjelder flytting av produksjon innen-for døgnet, vil det ikke være noen usikkerhetknyttet til strategisk adferd ut over den somuansett er til stede når produsenten utarbeidersine bud for det kommende døgn.

9 I vannkraftproduksjon er det alt vesentlige avkostnadene faste, og de rene driftskostnaderderfor relativt sett meget små.

10 Det er ikke vanskelig å generalisere analysentil det tilfellet at produsenten velger å spillevann, men dette endrer ikke på konklusjone-ne. Det er imidlertid et selvstendig poeng aten produsent med markedsmakt vil være mertilbøyelig til å spille vann enn en produsentuten slik makt, fordi dette kan bidra til å hol-de prisene oppe.

Aktuell kommentar

24

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4

2

002

budet i periode 1. Denne gevinsten erdekomponert i en negativ priseffekt,representert ved første ledd på venstreside (en økning i tilbudet reduserersom vi har sett prisen i perioden), og enpositiv kvantumseffekt, representertved andre ledd (én enhets økning iomsetningen gir en inntektsøkning likprisen). På høyre side står den til-svarende gevinsten ved å øke tilbudet iperiode 2. I optimum skal altså produk-sjonen (dvs. vannet) fordeles slik atgevinsten på marginen er den samme ibegge perioder.

Tankegangen er illustrert i figur 1.Grunnlinjen i figuren måler produsen-tens totale tilgang til vann i de to perio-dene. Vannforbruket eller produksjo-nen i periode 1 måles fra venstre origomot høyre, slik at både den etterspørselsom retter seg mot produsenten,11 ogden avledede marginalinntekt, fallermot høyre. Tilsvarende er produk-sjonen i periode 2 målt fra høyre origomot venstre, slik at etterspørselen ogmarginalinntekten faller mot venstre.Profittmaksimum har vi når produksjo-nen er fordelt slik at marginalinntektener den samme i begge perioder. I ogmed at det er antatt at etterspørselen iperiode 1 er mindre prisfølsom enn et-terspørselen i periode 2, blir prisenhøyere i periode 1 enn i periode 2.

Legg merke til at under de gitte for-utsetninger - spesielt at det ikke ereffektive begrensninger hverken påmagasin- eller effektsiden – kan pro-duksjonen innrettes slik at prisen blirden samme i begge perioder. Sammen-lignet med dette tilfellet, blir produk-sjonen mindre og prisen høyere i perio-de 1 - der etterspørselen er minstfølsom for prisendringer - og tilsvaren-de blir produksjonen større og prisenlavere i periode 2. Markedsmaktenmedfører altså en forvridning avproduksjonen, fra perioder med pris-ufølsom etterspørsel til perioder medprisfølsom etterspørsel. Dette inne-bærer et samfunnsøkonomisk tap, fordiforbruk i periode 1 blir fortrengt tilfordel for mindre verdifullt forbruk iperiode 2.12

Med utgangspunkt i analysen i forri-ge del, er det rimelig å anta at forde-lingen av produksjonen over tid av-henger av om det oppstår begrensning-er i overføringsforbindelsene. Vi skalse nærmere på to konstellasjoner, der

det er henholdsvis en import- og en ek-sportbegrensning i en av periodene.

Importbegrensning

Anta nå at i periode 1 er region A enunderskuddsregion i den grad atimportbegrensningen binder (dvs. slikat pA

1 > pB1 ), mens det ikke oppstår noen

flaskehals i periode 2 (dvs. pA2 = pB

2 =p2).

13Ved å omformulere førsteordens-betingelsen (9), finner vi følgende sam-menhng mellom prisene i de to perio-dene.

(10)

Prisforskjellen er altså lik forskjellen i(absoluttverdien) av priseffektene. Vihar ovenfor forklart hvorfor det er ri-melig å anta at virkningen på markeds-prisen av en endring i produsentens til-bud er større i en situasjon med flaske-halser enn i en situasjon uten flaskehal-ser. Dersom produsentens produksjonikke er vesentlig mindre i periode 1enn i periode 2 (dvs. dersom y1 ≈ y2),følger det at prisen blir høyere i perio-de 1 enn i periode 2.14

Legg merke til at det er utnyttelsenav markedsmakt som gir opphav tildenne prisforskjellen. I og med at vihar underforstått at det ikke er noeneffektiv begrensning på produsentensmulighet til å fordele produksjonenmellom periodene, er det fra et sam-funnsøkonomisk synspunkt optimalt at

produksjonen fordeles slik at verdienpå marginen blir den samme i beggeperioder. Prisene skal altså være likeover tid. Dersom det ikke hadde værtnoen markedsmakt (altså slik at dpi

j /dyj= 0 for alle i,j) ville resultatet nettoppblitt like priser.

Legg også merke til at utnyttelseav markedsmakt øker prisforskjellenmellom de to regionene i periode 1(i periode 2 er prisen den sammepr. forutsetning). Importbegrensningenvirker altså både direkte og indirektepå prisforskjellen mellom regionene.Importbegrensningen gjør at det kanoppstå en prisforskjell fordi det ikke ermulig å overføre tilstrekkelige kraft-mengder fra region B til region A.Denne prisforskjellen forsterkes ved avat det lønner seg bedre å utøve mar-

Figur 1: Fordeling av produksjonen mellom periodene

11 Etterspørselskurven viser bare det relevantesegmentet, i den forstand at for alle relevantepriser gjelder ett av de tre tilfellene vi så på iforrige avsnitt (dvs. importbegrensning, eks-portbegrensning eller ingen flaskehals).

12 Det er underforstått at prisene reflekterer for-brukernes betalingsvillighet.

13 For resonnementets del spiller det ingen rollehvorvidt flaskehalsen oppstår i periode 1 ellerperiode 2.

14 I teorien finnes det også en mulighet for atprisen blir lavere i periode 1 enn i periode 2(det vil for eksempel være tilfellet dersommarkedsmakten ikke er særlig mye større,mens produksjonen er vesentlig mindre, nårimportbegrensningen binder). For det grunn-leggende problem med markedsmakt er detimidlertid prisforskjellene som sådan som eravgjørende, ikke når prisen er henholdsvishøy eller lav.

Aktuell kommentar

25

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4 2

002

kedsmakt i region A. Det kan tenkes atbare den siste effekten er til stede, slikat det er utøvelsen av markedsmaktsom fører til at det oppstår en flaske-hals. Når prisen i region A drives opp,øker importen, og dersom prisøkning-en er tilstrekkelig stor, kan man bevegeseg fra en situasjon med felles pris tilen situasjon med en bindende flaske-hals og høyere pris i region A.

Eksportbegrensning

Anta nå at i periode 1 er region A enoverskuddsregion i den grad at eks-portbegrensningen binder (dvs. slik atpA

1 < pB1 ), mens det ikke oppstår noen

flaskehals i periode 2 (dvs. pA2 = pB

2 =p2). Sammenhengen mellom prisene ide to periodene er da som ovenfor:

(11)

Ut fra samme resonnement, er det rime-lig å regne med at prisen blir høyere iperiode 1 enn i periode 2. Faktisk erresultatet enda klarere i dette tilfellet.I og med at produksjonen i periode 1 erbegrenset av eksportmulighetene, mensden ikke er det i periode 2, er detrimelig å anta at produksjonen er større iperiode 1 enn i periode 2, dvs.y1 > y2.

15

I så fall er en tilstrekkelig betingelsefor at prisen i periode 1 skal være høy-ere enn prisen i periode 2, at priseffek-ten er større i periode 1 enn i periode 2.Det er ikke vanskelig å tenke seg tilfel-ler der priseffekten er særlig stor nåreksportbegrensningen binder. Dersomen eksportbegrensning oppstår nåretterspørselen er høy, vil produksjonenvære høy overalt. De lokale produ-sentene er derfor nærmere kapasitets-grensen og kan ha vanskelig for å økeproduksjonen som svar på at en avkonkurrentene velger å redusere sin.En produsent som holder tilbake pro-duksjon, vil i en slik situasjon væremindre utsatt for reaksjoner fra de lo-kale konkurrentene, noe som innebæ-rer at residualetterspørselen blir tilsva-rende lite prisfølsom.

Legg merke til at i motsetning til til-fellet med importbegrensning bidrarutøvelsen av markedsmakt i dette tilfel-let til å redusere prisforskjellen mellomregionene. I fravær av markedsmakt erprisene lavere i overskuddsregionen Aenn i underskuddsregionen B. Ut-

øvelsen av markedsmakt trekker imid-lertid prisen i region A opp, slik at pris-forskjellen blir mindre. Det kan ikkeutelukkes at det vil være lønnsomt ådrive prisen i region A så høyt at denutlignes med prisen i region B. I så falloppheves eksportbegrensningen ogflaskehalsen blir ikke lenger bindende.

Produksjonsbegrensninger – effekt-og magasinkapasitet

Det kan naturligvis godt tenkes at detligger begrensninger på produsentensmuligheter til å fordele produksjonenover tid, slik at det ikke under noenomstendighet er mulig å få til en full-stendig prisutjevning mellom periode-ne. Anta spesielt at produksjonen i pe-riode 1 er begrenset, slik at y1 ≤ y

_1.

16

Anta videre at det fra et samfunns-økonomisk synspunkt er optimalt atproduksjonsmulighetene utnyttes fulltut i periode 1; det innebærer at prisenblir høyere i periode 1 enn i periode 2.Dersom produsenten velger å produse-re maksimalt i periode 1, slik at be-grensningen er bindende i likevekt, blirtilpasningen optimal og prisforskjellenmellom periodene minimalisert. Der-som begrensningen derimot ikkebinder, betyr det at produsenten ser segtjent med å utnytte sin markedsmakt tilå forsterke den prisforskjell som villevært der uansett.

Det siste tilfellet er illustrert i figur 2.Produksjonen i periode 1 er kapa-

sitetsbegrenset, slik at prisen i denneperioden vil ligge høyere selv nårkapasiteten blir utnyttet fullt ut. Produ-senten velger imidlertid å tilpasse segslik at kapasiteten ikke blir fullt ut-nyttet, noe som forsterker den prisfor-skjell som uansett måtte være tilstede.17

Dette tilfellet kan for eksempel opp-stå i forbindelse med lengre periodermed lite tilsig («tørrår»), der vanntil-gangen begrenser produksjonen ogimportmulighetene gjerne utnyttes sålangt som mulig (i hvert fall i deler avtiden). På grunn av den begrensede ma-gasinkapasiteten, vil prisene i slike pe-rioder normalt ligge høyere enn i perio-der med større tilsig. Produsenter kanimidlertid se seg tjent med å forsterkeden prisforskjell som skyldes de under-liggende, hydrologiske forhold. Detkan de gjøre ved å være overdrevent

Figur 2: Kapasitetsbegrensning i produksjonen

15 Dette er ikke nødvendigvis riktig; dersom denlokale etterspørselen er vesentlig mindre iperiode 1 enn i periode 2 – i den grad at diffe-ransen dominerer eksportkapasiteten – kanproduksjonen i periode 1 allikevel bli mindreenn i periode 2.

16 En slike begrensning kan oppstå på lagrings-siden (som følge av begrenset magasinkapa-sitet) eller på produksjonssiden (som følge avbegrenset effektkapasitet).

17 Utslaget av markedsmakt er allikevel mindrei dette tilfellet, i og med at kapasiteten ellersville være bindende. Legg merke til at mar-kedsmakten kan få betydning for incitamen-tene til å bygge ny kapasitet; i dette tilfelletville produsenten velge ikke å bygge ut kapa-siteten - eventuelt redusere den, dersom dethadde vært noe å spare på dette.

Aktuell kommentar

26

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4

2

002

forsiktig med å tappe ut vann gjennomtørkeperioden. Alternativt kan et frem-tidig knapphetsproblem bli forsterketved at det produseres mye i forkant aven periode med usikkert tilsig. Dervedreduseres sannsynligheten for at detskal oppstå en «våt» situasjon med flomog lave priser på et senere tidspunkt.

Lønnsomheten av å flytteproduksjon over døgnet – et eksempel

Analysen ovenfor er kvalitativ, og viserbare at en aktør kan ha incitament til åutnytte markedsmakt. I dette avsnittetskal vi se nærmere på i hvilken graddenne teoretiske muligheten kan tenkeså ha praktisk relevans.

Figur 3 viser det typiske forløpet fornorsk kraftforbruk og -produksjonsamt spotprisen i en vinteruke.

Som figuren viser, er det stor varia-sjon i den norske vannkraftproduksjo-nen over døgnet. Enkelte døgn økerproduksjonen med 80 prosent fra natttil dag. Produksjonen svinger sterkereenn forbruket, og det typiske handels-mønsteret med eksport om dagen ogimport om natten trer frem. Onsdag ogtorsdag er produksjonen om dagenoppe i 22.000 MW enkelte timer.I følge Statnett er den maksimale vin-terproduksjonskapasiteten om lag24.000 MW. Kapasiteten synker noeutover vinteren som følge av at magasi-nene tappes ned. Av denne kapasitetenhar Statnett kontraktsfestet i overkant

av 500 MW produksjon som effekt-reserve, det vil si kapasitet som holdesutenfor spotmarkedet. Vi kan derforanslå den tilgjengelige kapasiteten til23.000 MW midtvinters.

Vi skal nå se på et enkelt regne-eksempel der vi har en stor produsentsom sitter med 50 prosent av produk-sjonskapasiteten. De resterende 50prosent kontrolleres av en fløy somopptrer som pristagere.

Vi velger ut en time med et norsk for-bruk på 18.000 MW og en prisforskjellmellom Sverige og Norge på 100kr/MWh. Siden det er prisforskjell, erdet full eksport på 3.600 MW og norskproduksjon er 21.600 MW. Det innebæ-rer at det er en ledig produksjonskapasi-tet på 1.400 MW. Vi antar at den storeprodusenten og fløyen hver har 50 pro-sent av den ledige kapasiteten.

Vårt regneeksempel illustrerer ettilfelle der den store produsenten i entime med prisforskjell på 100 kr/MWhmellom Sverige og Norge (periode 1)holder tilbake et volum som tilsvarerfløyens ledige kapasitet pluss et volumsom svarer til forbruksreduksjonensom følger av at prisen i Norge bringesopp på svensk nivå. Vi forutsetterat forbrukets priselastisitet er -0.05.I perioden med prisforskjell er det barede norske, og ikke de øvrige nordiske,forbrukerne som opplever prisendring.

Vi forutsetter at fløyen i den sammetimen som den store produsenten hol-der tilbake produksjon, øker sin pro-duksjon inntil fløyen når full kapasitets-

utnyttelse. Det vil si at vi legger tilgrunn at fløyen i utgangspunktet er op-timalt tilpasset, og at prisøkningen erstor nok til å bringe fløyens produksjonopp på sitt maksimale nivå. Videreantar vi at den store produsenten kjørerut det tilbakeholdte vann i en annentime (periode 2) der det ikke er flaske-halser og det derfor realiseres én fellespris i Norden. Fløyen reduserer sinproduksjon i den samme timen (sidenprisen faller). Vi antar at fløyen redu-serer sin produksjon slik at fløyenssamlede bruk av vann i de to periodene(timene) er den samme som i utgangs-punktet. I den perioden der den storeprodusenten kjører ut sitt tilbakeholdtevann (der det altså ikke er flaskehals),er det hele det nordiske forbruket somreagerer på prisendringer. Vi forutsettersamme priselastisitet, -0.05. Vi antar atandre produsenter i Norden ikke produ-serer mindre i disse timene selv om pri-sen faller som følge av den økte norskeproduksjonen. Dette er en streng forut-setning, som reduserer lønnsomhetenav å opptre strategisk i Norge.

Den store produsenten øker sin inn-tekt med kr. 700.000,- – eller 23 pro-sent – ved å flytte vann mellom de to ti-mene. Fløyens inntekt øker mer (kr. 1mill., eller mer enn 30 prosent), somfølge av at det er den store produsentensom tar hele byrden i form av redusertproduksjon i høyprisperioden. Samletnorsk forbruk over de to timene fallermed 217 MWh, mens gjennomsnitts-prisen (forbruksveid) i Norge øker fra178 kr/MWh til 221 kr/MWh (24 pst.)som følge av at den store produsentenopptrer strategisk.

Vi har i vårt regneeksempel benyttetsvenske priser som pris i tilliggendeområde. For den regionen som først ogfremst berøres av Statkrafts oppkjøp(Sørlandet), vil tilliggende område oftevære representert ved Jylland, eller en-dog Tyskland, Nederland eller Englanddersom noen av de planlagte utenland-skabler realiseres. Prisene i disse mar-kedene, som i sterkere grad er dominertav termisk kraft enn Sverige, variererbetydelig mer over døgnet enn svenskepriser. Dermed vil den antydede flyt-ting av vann mellom timer innenfor detsamme døgnet kunne gi betydelig stør-re effekter enn i eksemplet.

Regnestykket i tabell 1 kan gjen-nomføres for andre verdier på kritiske

Figur 3: Norsk kraftproduksjon og -forbruk (MWh/h) samt spotpris Oslo(Kr/MWh) i uke 7, 2002. Kilde: Nord Pool ASA

Tabell 1:Virkninger på pris og lønnsomhet

Utgangssituasjonen Stor produsent holder tilbake

Stor StorVariabel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Enhet Norge produsent Fløyen Norge produsent Fløyen

Kapasitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . MW 23000 11500 11500 23000 11500 11500

Periode 1 : En time med full eksport og høyere pris i Sverige enn i Norge

Produksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . MW 21600 10800 10800 21239 9739 11500

Forbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . MW 18000 17639

Pris Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr/MWh 200 200 200 300 300 300

Pris Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr/MWh 300 300 300 300 300 300

Salgsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 2.160.000 2.160.000 2.921.627 3.450.000

Økning i salgsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . kr 761.627 1.290.000

Periode 2 : En time med liten handel og samme pris i Norden og Norge

Produksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . MW 14000 7000 7000 14361 8061 6300

Forbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . MW 14000 14144

Pris Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr/MWh 150 150 150 122 122 122

Pris Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr/MWh 150 150 150 122 122 122

Salgsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 1.050.000 1.050.000 984.699 769.559

Økning i salgsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . kr -65.301 -280.441

Sum salgsinntekt 1+2 . . . . . . . . . . . . . . . kr 3.210.000 3.210.000 3.906.326 4.219.559

Netto virkning på inntekt . . . . . . . . . . . . kr 696.326 1.009.559

Aktuell kommentar

27

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4 2

002

parametre. Endret priselastisitet girikke så store virkninger. Det skyldes atpriselastisiteten i beregningen har tomotstridende effekter. For det førstebestemmer priselastisiteten hvor myeforbruket i Norge reduseres i periode 1.Jo høyere elastisitet (i tallverdi), destomer volum må den store produsentenholde tilbake. På den annen side føreren høy priselastisitet til at det økte vo-lumet som kjøres ut i periode 2, gir småprisvirkninger denne perioden. Der-med vil en høyere priselastisitet redu-sere tapet i periode 2.

Markedsandelen til den store produ-senten vil derimot være viktig for ge-vinsten av å holde tilbake vann i perio-

de 1. Usikkerhet omkring hva prisen iSverige faktisk blir, spiller også enrolle. Prisen kunne jo bli lavere enn300 (for eksempel lik den norske pri-sen). Tabell 2 viser nettovirkningen påden store produsentens gevinst for uli-ke markedsandeler og prisutfall iSverige.

I det tilfellet at prisen i Sverige viserseg å bli lik den norske, taper den storeprodusenten på sin flytting av vann.Tapet er lik flyttet vannmengde multi-plisert med prisforskjellen mellom pe-riodene, som er antatt å være 50kr/MWh (5 øre/kWh). Merk at dette eren stor prisforskjell gitt vannkraftsyste-mets kostnadsstruktur. Mindre prisfor-

skjell ville redusere tapet. Dersomprisen i Sverige faktisk viser seg å blihøyere, blir gevinsten tilsvarendestørre. Gevinsten øker kraftig med pris-forskjell og markedsandel.

Alt i alt viser tabellen at tapspotensi-alet av slik flytting av vann er lite,mens gevinstpotensialet er meget stort.Vi understreker at vi her bare har settpå betydningen av å holde tilbakeproduksjonen i en eneste time.

Avslutning

Vi har i denne artikkelen sett på enkraftprodusents incitamenter til å ut-nytte markedsmakt. Analysen er gjen-

Aktuell kommentar

28

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4

2

002

nomført innenfor en enkel og stilisertmodell, men den gir allikevel konklu-sjoner som må forventes å holde mergenerelt.

Under forutsetning av at produsen-ten utnytter alle tilgjenglige vannkraft-ressurser (dvs. ikke innretter seg slik atdet blir større sannsynlighet for spill avvann), utøves markedsmakten ved åflytte produksjon fra perioder der etter-spørselen er prisufølsom til perioderder den er mer følsom for prisendring-er. Under rimelige forutsetninger viletterspørselen være mindre prisfølsomi perioder der det oppstår flaskehalser -enten de begrenser importen eller eks-porten - enn når det ikke er slike be-grensninger i overføringssystemet.

Utøvelsen av markedsmakt med-fører prisforskjeller over tid der slikeprisforskjeller ellers ikke ville eksis-tert. Det kan også medføre en forsterk-ning av prisforskjeller som skyldes be-grensninger på produksjons- ellermagasinsiden. Disse (økte) prisfor-skjellene gir opphav til et samfunns-økonomisk tap, i den forstand at for-bruk fortrenges i forhold til mindreverdifullt forbruk i perioder der priseneer lavere. Økte prisforskjeller kan ogsåutløse investeringer hos produsenter ogforbrukere som ellers ville ha værtulønnsomme.

Utøvelsen av markedsmakt påvirkerogså prisforskjellene mellom regioner.I en importsituasjon vil utøvelsenav markedsmakt øke prisforskjellen,eventuelt skape en prisforskjell der detellers ikke ville vært noen. I en eks-portsituasjon vil utøvelsen av markeds-makt derimot redusere prisforskjellene,kanskje til det punkt at de oppheves

helt. Dette innebærer at hyppigheten avflaskehalser, og på hvilken måte debinder, avhenger av om det utøvesmarkedsmakt. Dersom utøvelsen avmarkedsmakt er større i én region enn ide omkringliggende naboregionene, vilvi forvente hyppigere omfang avimportbegrensninger og færre tilfellerav eksportbegrensninger i denne regio-nen. Virkningene på kraftflyten kan ineste omgang få betydning for beslut-ninger om kapasitetsutvidelser i nettet.I den grad disse beslutningene påvirkesav utøvelsen av markedsmakt, inne-bærer det ineffektiv bruk av ressurser.

Markedsmakt kan også utøves i etsamspill mellom kontraktmarkeder ogspotmarkeder. Ved å innta bestemteposisjoner i kontraktmarkedet, økesincitamentet til å påvirke spotprisene.Samtidig vil påvirkninger på spot-prisen kunne slå igjennom i kontrakt-prisene. Dersom det ikke er noen sam-menheng mellom kontraktsprisene ogspotprisene - fordi kontraktsprisene erbestemt av helt andre og utenforlig-gende forhold - vil imidlertid kontrak-tene redusere incitamentet til å påvirkespotprisen, fordi slike prisendringerbare vil få betydning for en begrensetdel av omsetningen.

Det må understrekes at vår angreps-måte har vært prinsipiell. Å påpeke atdet finnes incitamenter til å utøvemarkedsmakt, og vise hvordan dettekan gjøres, er ikke det samme som åpåvise at fenomenet opptrer i praksis,enn si hvilket omfang det måtte ha.Den praktiske betydningen av disseprinsipielle poengene kan bare av-gjøres gjennom en empirisk studie avkraftmarkedet.18

Vi har imidlertid presentert enkelteregneeksempler som antyder størrel-sesordenen av de gevinster en storkraftprodusent kan oppnå ved å utøvemarkedsmakt. Selv om det kan reisesinnvendinger mot relevansen av disseeksemplene, er de tilstrekkelig robustetil at det må kunne fastslås at gevinste-ne ved å opptre strategisk kan være be-tydelige.

ReferanserAmundsen, Eirik S. og Lars Bergman (2002),

«Will cross-ownership reestablish market po-wer in the Nordic power market?», EnergyJournal, 23 (2), 73-95.

Borenstein, Severin, James B. Bushnell og S.E.Stoft (2000), «The competitive effects oftransmission capacity in a deregulated electri-city industry», Rand Journal of Economics, 31(2), 294-325.

Bushnell, James B. (1999), «Transmission rightsand market power», Electricity Journal.

Crampes, C. M. Moreaux (2002): «Competitionin power generation with heterogeneous tech-nologies». Kommer i International Journal ofIndustrial Organization.

von der Fehr, Nils-Henrik M., Tore Nilssen ogLars Sørgard (1998), Krysseie og eierkonsen-trasjon i det norsk-svenske kraftmarkedet,SNF-rapport 15/98, Stiftelsen for samfunns-og næringslivsforskning.

von der Fehr, Nils-Henrik M. og LiseSandsbråten (1997), «Water on fire: gainsfrom electricity trade», The ScandinavianJournal of Economics, 99 (2), 281-97, 1997.

Hjalmarsson, Erik (2000): Nord Pool: A powermarket without market power, Working Paperin Economics nr. 28. Department ofEconomics, Gøteborg University.

Hogan, William W. (1997), «A market powermodel with strategic interaction in electricitynetworks», Energy Journal, 18 (4), 107-141.

Johnsen, Tor Arnt, Shashi K. Verma ogCatherine Wolfram (1999): Zonal pricing anddemand-side bidding in the Norwegian electri-city market, Working Paper PWP-063.University of California Energy Institute(www.ucei.berkeley.edu/ucei).

Joskow, Paul L. og Jean Tirole (2000),«Transmission rights and market power onelectric power networks,» Rand Journal ofEconomics, 31 (3), 450-87.

Leautier, T.O. (2001), «Transmission constraintsand imperfect markets for power», Journal ofRegulatory Economics.

Tabell 2: Betydningen av markedsandeler og prisutfall i Sverige, kroner

Pris i Sverige i periode 1

Markedsandel 200 250 300

0.20 -56.000 17.560 90.590

0.30 -49.000 119.231 292.502

0.40 -42.000 220.902 494.414

0.50 -35.000 322.573 696.326

0.60 -28.000 424.244 898.237

18 Det finnes flere empiriske analyser som tarsikte på å måle graden av konkurranse i kraft-markedet, se f.eks. Johnsen et al. (1999) ogHjalmarsson (2000).

Innledning

Det er relativt liten faglig uenighet in-nenfor kvalifiserte naturvitenskapeligemiljøer om at opphopningen av klima-gasser i atmosfæren fører til en globaloppvarming. Hvor sterk denne oppvar-mingen kommer til å bli er usikkert, ogdet er også usikkert hvordan det helevil påvirke klimaet på ulike deler avkloden. Men det er ganske klart at

menneskene, med sitt forbruk av fossi-le brensler og andre utslippsgenereren-de aktiviteter, tukler med det kompli-serte klimasystemet på jorden. Konse-kvensene for natur og samfunn vet manlite om. Bjørn Lomborg har nok rett i atdet har vært foretatt mye svartmalingav tilstanden på jorden, jf. Lomborg(2001). Men når det gjelder klimapro-blemet er kanskje tvert imot alvoretikke kommet tilstrekkelig i fokus.

Dette er det dystre bakteppet når re-gjeringen Bondeviks tilleggsmeldingom norsk klimapolitikk, St. meld. 14(2001-2002), nå foreligger. Stortings-meldingen er en tilleggsmelding tilregjeringen Stoltenbergs klimamel-ding, St. meld. nr. 54 (2000-2001). Re-gjeringen har også lagt frem en stor-tingsproposisjon med forslag om rati-fisering av Kyotoprotokollen.

Bakgrunnen for fremleggelse av til-leggsmeldingen er først og fremst atMarrakesh-avtalen nå gjør det aktueltmed en norsk ratifikasjon og dessutenøker sannsynligheten for at Kyoto-avtalen kommer til å tre i kraft. Viderehar EU-kommisjonen fremlagt et for-slag til direktiv for kvotehandel i EUsom etter forslaget skal tre i kraft i 2005.

Rammebetingelsene for norsk klimapo-litikk kan altså være i ferd med å endreseg, og da er det naturlig å informereStortinget om utviklingen og varslehvordan regjeringen vil legge opp dennorske klimapolitikken etter dette.

Med tanke på den norske miljøvern-ministerens moralske pekefinger over-for amerikanske myndigheter, jf. Aften-posten 5.4.2002, skulle man forvente atproblemets alvorlighetsgrad satte etsterkt preg på tilleggsmeldingen. Men istedet preges meldingen av at de funda-mentale problemene med det interna-sjonale klimasamarbeidet skyves underteppet, samtidig som man varsler enomlegging av den norske klima-politikken fra avgifter til delvis om-settelige kvoter uten å gi en helhetlig,faglig begrunnelse for denne om-leggingen. Denne omleggingen hengerigjen sammen med Kyotoprotokollenskonsept med nasjonale kvoter ogintegrerte nasjonale kvotemarkeder.I prinsippet er dette et interessantkonsept, men mye tyder nå på at detinternasjonale kvotemarkedet blir etmarked i overskuddskvoter, ikke en me-kanisme for utslippsreduksjoner.1 Det ersentral bakgrunnsinformasjon som ikkeer å finne i denne stortingsmeldingen.

I det følgende vil jeg først kort opp-summere hva som er status for detinternasjonale arbeidet om å få til av-taler om utslippsreduksjoner. Dernestvil jeg si litt om regjeringen Bondeviksforslag til et norsk kvotesystem.

AAkkttuueellll kkoommmmeennttaarr

29

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4 2

002

■ ■ ■ BJART HOLTSMARK*:

En svakt begrunnet omlegging av norsk klimapolitikk

Bjart Holtsmark er forsker II ved

Statistisk sentralbyrå

Tilleggsmeldingen om norsk klimapolitikk skal utgjøre deler av beslut-ningsgrunnlaget når Stortinget skal forholde seg til ratifikasjons-proposisjonen om Kyotoprotokollen og den varslede omleggingen fra

CO2-avgifter til kvoter. En burde derfor i denne meldingen gitt en realistiskbeskrivelse av hva Kyotoprotokollen kan komme til å bety for globale klima-gassutslipp. Fordeler og ulemper med kvotesystemer kontra klimagass-avgifter burde vært nøkternt beskrevet. Men i stedet for å informereStortinget om at man her foreløpig står overfor en avtale som trolig ikke vilføre til noen utslippsreduksjoner av betydning, har Regjeringen brukt klima-meldingen til å gi et glansbilde av Kyotoprotokollen. Regjeringen har hellerikke gitt en faglig basert sammenligning av et avgiftssystem og det kvote-systemet man ønsker å innføre.

* Takk til Torstein Bye og redaktør SnorreKverndokk for kommentarer og forslag til for-bedringer.

1 Ofte snakker man om «hot air» når det siktestil at et land har en utslippskvote som er størreenn landets BAU-utslipp. Jeg bruker i stedetbetegnelsen «overskuddskvoter».

Aktuell kommentar

30

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4

2

002

Det internasjonale klima-samarbeidet

Det internasjonale klimasamarbeidetskjer innfor rammen av Klimakonven-sjonen og Kyotoprotokollen. Kyoto-protokollen, som ble fremforhandlet i1997, fordelte omsettelige utslipps-kvoter til industrilandene for seks typerklimagasser for perioden 2008 – 2012.Disse kvotene lå i gjennomsnitt femprosent under industrilandenes 1990-utslipp. Utviklingslandene fikk ingenkvoteforpliktelser i denne runden.Derimot kan industrilandene ervervekvoter ved å investere i utslippsreduse-rende prosjekter i utviklingsland gjen-nom den såkalte grønne utviklings-mekanismen.

USA og EU ble tildelt kvoter som låhenholdsvis syv og åtte prosent underderes respektive 1990-utslipp. Russ-land og Ukraina fikk derimot kvotersom er lik deres 1990-utslipp. De øvri-ge tidligere planleggingsøkonomienefikk kvoter som er 5 - 8 prosent lavereenn deres 1990-utslipp.

Utslippsutviklingen i industrilande-ne har siden 1990 vært preget av fallen-de utslipp i de tidligere planleggingsø-konomiene, lav utslippsvekst i Vest-Europa og høy utslippsvekst i USA.Hovedbildet er altså at de tidligereplanleggingsøkonomiene har kvotersom er større enn deres business-as-usual eller BAU-utslipp. EU har samlet

sett en kvote som er noe mindre ennforventede BAU-utslipp mens USAfikk en kvote som ligger betydeliglavere enn BAU-utslippene.

Våren 2001 gjorde president Bushdet kjent at han ikke vil oversende noeforslag til Kongressen om ratifikasjonav Kyotoprotokollen. Dermed ble detklart at USA er ute av bildet. De andreindustrilandene har likevel fortsatt(sammen med utviklingslandene) åforhandle frem regelverket for gjen-nomføring av Kyotoprotokollen, og inovember samlet disse landene seg omMarrakesh-avtalen (UNFCCC 2001)som er ventet å legge grunnlaget for atde fleste industrilandene vil ratifisereKyotoprotokollen.

For at Kyotoprotokollen skal tre ikraft må den bli ratifisert av 55 land,men blant disse må det være industri-land som samlet sto for 55 prosent avindustrilandenes utslipp av CO2 i 1990.USA sto for 36,1 prosent av disse ut-slippene. Kyotoprotokollen kan altsåtre i kraft uten USAs ratifikasjon, mendet krever ratifikasjon fra de fleste an-dre industrilandene, herunder både EUog Russland. Med sin andel på 17,4prosent av 1990-utslippene er Russlandet nøkkelland. Det er nok i praksis ogsåJapan, med sin andel på 8,5 prosent.

I skrivende stund er protokollen rati-fisert av to industriland, Tsjekkia ogRomania. EU er i tillegg inne i en rati-fikasjonsprosess. Men ellers er det

uklart om store land som Australia,Canada, Japan og Russland vil ratifise-re. Russiske myndigheter ønsker løfterom at EU og Japan skal kjøpe russiskekvoter før de ratifiserer. Australskemyndigheter er uklare og har uttryktsympati for USAs klimaplan (seTorvanger, 2002). Det er nå i det heletatt relativt åpent om Kyotoprotokollenkommer til å tre i kraft. Spørsmålet erom nasjonalforsamlingene og myndig-hetene i de relevante landene vil gå inni denne avtalen når de etter hvert troligblir bedre informert om dens reelle inn-hold og konsekvenser.

Hvor mye er Kyotoprotokollen verdtuten USAs deltakelse? Figur 1 viserstørrelsen på ulike nasjonale kvoter iforhold til de respektive landenesBAU-utslipp.2 Med USA inne i avtalenville det ligget an til en global utslipps-reduksjon på i størrelsesorden 2,3 mil-liarder tonn CO2-ekvivalenter, eller syvprosent av de globale BAU-utslippenesom her er lagt til grunn. Uten USA vilde globale utslippsreduksjonene i hen-hold til disse scenariene bli redusert tilom lag 150 millioner tonn CO2-ekviva-lenter, eller fem promille i forhold tilBAU-utslippene.

Uten USAs deltakelse forsvinner alt-så trolig det meste, eller kanskje hele,den utslippsreduserende effekten avKyotoprotokollen. I og med at bådeEU, Japan, Canada, Australia mfl. harkvoter som er til dels vesentlig lavereenn deres respektive BAU-utslipp, erdette kanskje noe overraskende. Menårsaken ligger selvsagt i muligheten forkvotehandel og at de tidligere planleg-gingsøkonomiene etter alt å dømmehar kvoter som ligger vesentlig høyereenn deres BAU-utslipp. Når USA trek-ker seg blir disse overskuddskvotenetilgjengelige for de andre industrilan-dene, og samlet sett ligger det an til atantallet overskuddskvoter er stort noktil i hovedsak å innfri de øvrige indus-trilandenes kvoteforpliktelser.

I lys av dette får det store konsekven-ser at USA har trukket seg ut.Konsekvensen er kort sagt at de frem-forhandlede kvoteforpliktelsene trolig

Figur 1: Forskjellen mellom BAU-utslipp i perioden 2008-2012 og den tildeltekvoten i Kyotoprotokollen. Marrakesh-avtalens utvidete skogskvoter erinkludert.

Kilde: Holtsmark og Mæstad (2002) og Marrakesh-avtalen.

2 BAU-scenariene her er nærmere omtalt iHoltsmark og Mæstad (2002). Disse skillerseg ikke vesentlig ut fra hva som er vanlig åanta om utslippsutviklingen fremover, og erfor eksempel godt i samsvar med hva manlegger til grunn i World Energy Outlook 2000fra IEA.

Aktuell kommentar

31

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4 2

002

ikke vil gi noen globale utslippsreduk-sjoner av betydning.3 Dette kommerverken frem i tilleggsmeldingen eller iratifikasjonsproposisjonen, og det bleheller ikke opplyst om disse forholdeneda Børge Brende holdt sin redegjørelsefor Stortinget om Marrakesh-avtalen29. november i fjor. Vi kan altså konsta-tere at Stortinget inviteres til å ratifisereen internasjonal avtale om reduksjon avklimagassutslipp uten å få vite at avta-len trolig ikke vil ha noen utslippsredu-serende virkning av betydning.

Figur 2 illustrerer nærmere hva somer et sannsynlig bilde av kvotemarkedetetter at USA har trukket seg fra avtalen.Figuren viser utslippsreduksjoner ogstrømmer i kvotemarkedet i en simule-ring med en modell som er nærmere be-skrevet i Holtsmark og Mæstad, 2002.Her er det tatt hensyn til skogkvotenefra Bonn/Marrakesh-avtalen. Simule-ringene viser en global utslippsreduk-sjon på 164 mill. tonn CO2-ekvivalenterpr. år i den første forpliktelsesperioden(2008-2012), eller i størrelsesorden fempromille. I første rekke dreier kvotemar-kedet seg altså ikke om utslipps-reduksjoner, men at de tidligere planleg-gingsøkonomiene selger overskudds-kvoter til de andre industrilandene.

Det er selvsagt stor grad av usikker-het knyttet til utslippsscenarier avdenne typen. Enkelte utviklingstrekktyder på at BAU-utslippene i Holts-mark og Mæstad (2002) er for høye. Enannen studie av konsekvensene avMarrakesh-avtalen av Blanchard mfl.,2002, konkluderer f.eks. med at det vilbli om lag dobbelt så mange over-skuddskvoter i de tidligere plan-leggingsøkonomiene som det vil væreetterspørsel etter i de øvrige industri-landene.

Dette må være viktig informasjonnår Regjeringen skal informereStortinget om Marrakesh-avtalen. Menav en eller annen grunn gjøres det idokumentene fra regjeringen ikke redefor de store konsekvensene av USAsfrafall. I stortingsmeldingens sammen-drag nevnes riktignok at USA har valgtå stå utenfor avtalen, men det sies ing-enting om at uten USAs deltakelse blirdet små eller ingen virkninger av denfremforhandlede avtalen. I stedet heterdet at «Kyotoprotokollen er av stor be-tydning i det internasjonale klimaarbei-det.» (s. 5.)

I prinsippet er det riktig at Kyoto-protokollen kan komme til å spille enstor rolle for å få til globale utslipps-

reduksjoner. Her har man blitt enigeom regler for kvotehandel mellomland, regler om rapportering av nasjo-nale utslipp og ikke minst har man blittenige om at det senest i 2005 skal star-tes forhandlinger om en fordeling avutslippskvoter for perioden 2013-2017.Men i lys av hvordan prosessen har for-løpt så langt, er det grunn til å stillespørsmål ved om det er realistisk åregne med at disse forhandlingene vilgi en vesentlig mer effektiv avtale enndet man har oppnådd hittil.

I dette avsnittet bør det avslutnings-vis pekes på at hensikten med her ådrøfte noen noen aspekter ved Kyoto-protokollen og det jeg mener er mang-ler ved de nevnte stortingsdokumente-ne, ikke er å fraråde en ratifikasjon avprotokollen. Mitt anliggende er å pekepå at viktige deler av beslutnings-grunnlaget ikke er beskrevet i dissedokumentene.

Et norsk kvotesystem for perioden2005 - 2007

I likhet med regjeringen Stoltenberg vilogså regjeringen Bondevik oppretthol-de dagens system med CO2-avgifterfrem til 2008. CO2-avgiften omfatterimidlertid bare 47 prosent av norskeklimagassutslipp, og blant annet er denutslippsintensive prosessindustrien fri-tatt. De to regjeringene skiller lag nårdet gjelder hva man skal gjøre meddenne delen av utslippene før 2008.Mens regjeringen Stoltenberg ville for-handle frem frivillige avtaler, vil regje-ringen Bondevik fra 2005 innføre etsystem med delvis omsettelige ut-slippskvoter for den delen av industriensom ikke betaler CO2-avgift. Dettesystemet skal omfatte alle klimagas-sene, ikke bare CO2. I stortings-meldingen varsles en odelstingspro-

Figur 2: Simulerte utslippsreduksjoner og strømmer i kvotemarkedet i en numeriskmodell for kvotemarkedet. Søylene på venstre side av aksen representererkvoteeksport.

Kilde: Holtsmark og Mæstad (2002).

3 Mot denne konklusjonen kan det innvendes atKyotoprotokollen åpner for sparing av kvotertil en senere forpliktelsesperiode slik at av-talen dermed indirekte likevel vil kunne føretil utslippsforpliktelser i første periode vedat ett eller flere land velger å spare kvoter tilen senere forpliktelsesperiode. Men i så fallskjer utslippsreduksjoner i første forpliktelses-periode som følge av en fremtidig avtale omutslippsforpliktelser, ikke den avtalen Stor-tinget nå skal forholde seg til. Problemenemed å få til en avtale om effektive utslipps-begrensninger i denne runden gir dessutenikke spesiell grunn til optimisme for senererunder. Jf. også Hagem og Holtsmark (2001).

Aktuell kommentar

32

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4

2

002

posisjon med forslag til regelverk fordet norske kvotesystemet.

Når det gjelder Bondevik-regjering-ens kvotesystem for perioden 2005-2008, er dette en slags hybrid mellomdirekte regulering og omsettelige ut-slippskvoter. Ikke alle kvotene vil væreomsettelige. Det er altså ikke et kost-nadseffektivt system man snakker om.I hvert fall for perioden 2005-2008 skaldet i utgangspunktet bare være gratis-kvoter. Gratistildeling i stedet for auk-sjonering begrunnes blant annet med atdette vil «redusere belastningen» forindustrien slik at man unngår nedleg-gelser. Men samtidig innrømmer manat fritt omsettelige gratiskvoter vil gilike mange nedleggelser som auksjo-nerte kvoter. Derfor varsles det i mel-dingen at man i den kommende propo-sisjonen vil foreslå et system der bareen del av kvotene skal være omsetteli-ge. De ikke-omsettelige kvotene blir damer å betrakte som en tradisjonell be-driftsspesifikk utslippstillatelse. Sliksett er det altså ikke noe kostnadseffek-tivt system man legger opp til.

Enda mindre kostnadseffektivt blirdet ved at det også legges opp til at nyebedrifter skal bli tildelt gratiskvoter et-ter et ikke-spesifisert normsystem.Dette innebærer at personer som vur-derer å etablere den typen utslippsin-tensive bedrifter det her er snakk om,ikke vil ta fullt hensyn til kvoteprisen isine lønnsomhetsvurderinger. Man leg-ger altså opp til et system som inviterertil nyetableringer som ikke er sam-funnsøkonomisk lønnsomme gitt atlandet har et mål om en utslippsbe-grensning. I tillegg er det fare for at detikke-spesifiserte normsystemet for til-deling må overlate mye til subjektivevurderinger og dermed gi høy privatø-konomisk avkastning av samfunnsøko-nomisk sett bortkastet lobbying.

Ved å åpne for tildeling av gratiskvo-ter også til nye bedrifter svekkes dessu-ten et viktig argument for omsetteligekvoter. Sammenlignet med klimagass-avgifter gir kvotesystemet myndighe-tene kvantitativ kontroll med utslip-pene, noe som kan være en fordel i ensituasjon der man står overfor en kvan-titativ restriksjon som i Kyotoproto-kollen. Men ved å åpne for utstedelseav nye kvoter til nyetablerte bedrifterforsvinner denne styringseffektiviteten.

Gratistildelingen til nye bedrifter be-

grunnes blant annet med at «Tildelingav kvoter må være i samsvar medESAs retningslinjer for statstøtte tilmiljøtiltak, som trolig vil kreve likebe-handling av gamle og nye bedrifter»,(St. meld. nr. 15, s 26). At våre EØS-forpliktelser kan gjøre det nødvendig åtildele gratiskvoter også til nye bedrif-ter, får man også en indikasjon på vedat EU-kommisjonen i sitt forslag til di-rektiv om kvotehandel i EU fra 2005også foreslår en slik ordning. I så fall erdette en paradoksal situasjon. Formåletmed konkurransereglene i EØS-avtalener effektiv ressursallokering. Men der-som EØS-avtalen tvinger oss til å gigratiskvoter til nyetablerte bedrifter, erdet å fremtvinge det motsatte av effek-tiv ressursallokering.

Den totale utslippsreduserende virk-ningen av kvotesystemet bestemmes avhvor mange kvoter som utstedes. I ut-gangspunktet skal det utstedes og delesut kvoter tilsvarende 80 prosent av deberørte sektorers utslipp i 1990.Utslippene fra de næringene som skalomfattes av systemet har falt med omlag 10 prosent siden 1990. Reelt sett eraltså ambisjonen å redusere utslippenei de næringene som i dag ikke betalerCO2-avgift med ytterligere 10 prosent-poeng. Men dette er altså bare et ut-gangspunkt. Utslippsreduksjonen kanbli mindre ettersom det ved nyetable-ringer i sektorer med kvoteplikt, vil bliutstedt flere kvoter som deles ut til dis-se virksomhetene. Videre åpnes det forat bedrifter med kvoteplikt kan legiti-mere utslipp gjennom kvoter som gjel-der for første forpliktelsesperiode un-der Kyotoprotokollen. Det betyr altsåat når (og hvis) Kyotoprotokollen trer ikraft, kan berørte bedrifter erverve ut-slippsrettigheter i det markedet som daoppstår og bruke disse til å legitimereutslipp her hjemme i perioden 2005-2008.4

I et system med gratiskvoter oppstårproblemet med hva som skal være til-delingsgrunnlaget. Meldingen er ikkeklar på dette, men peker på at det vilvære problematisk å bruke 1990-ut-slipp som grunnlag. Meldingen åpnerderfor for å vurdere senere basisår enn1990. Det pekes til og med på at mankan komme til å ta utgangspunkt i ut-slipp i 2001 eller enda senere år. Detteillustrerer godt hvordan tildelingssyste-mer for gratiskvoter i sin natur er pro-

blematiske. 1990 som basisår vil lettsynes urettferdig. De berørte næringerhar naturlig nok gjennomgått en vissomstrukturering siden 1990 slik at enhistorisk tildeling ikke vil reflekteredagens utslippmønster. Men velgerman et år etter 1990 som basisår, vilman straffe bedrifter eller selskapersom på frivillig basis har redusert sineklimagassutslipp etter at klimaproble-met for alvor kom på dagsorden påslutten av 1980-tallet. Tildelings-problematikken blir satt på spissen der-som regjeringen virkelig mener alvormed at man vil vurdere 2001 eller etsenere år som basisår. Bruker man2002 eller senere år vil de foreslåtte til-delingskriteriene være helt eller delviskjente deler av året slik at bedriftenekan tilpasse seg for å få flest mulig gra-tiskvoter.

Ovenfor ble det påpekt at det fore-slåtte systemet ikke er kostnadseffek-tivt, ettersom en andel av de utstedtekvotene blir gjort uomsettelige og fordiogså nye bedrifter skal bli tildelt kvo-ter. I et samfunnsøkonomisk perspektivsvekkes effektiviteten også av en annengrunn: Ved å velge gratiskvoter i stedetfor auksjon/avgifter taper det offentligeproveny. Det provenyet kunne værtbrukt til å redusere andre skatter elleravgifter, og dermed gitt en mer effektivressursallokering i samfunnet.

Argumentene som brukes for å inn-føre et kvotesystem kan også virke for-virrende. Det heter for eksempel påside 8 at kvotehandel innebærer at det

«.. overlates til markedet og de pri-vate aktørene å foreta reduksjoner derdisse finner det mest lønnsomt. Denviktigste økonomiske fordelen ved kvo-tehandel er således at utslippsreduk-sjoner blir foretatt der hvor kostnadeneer lavest.»

Dette vil nok lett bli tolket som ensammenligning med avgifter som vir-kemiddel. I så fall blir det helt misvi-sende. Klimagassavgifter innebærer påakkurat samme måte at man overlatertil markedet å foreta utslippsreduksjo-ner der det er lønnsomt og sikrer ogsåat utslippsreduksjoner blir foretatt der

4 Disse utslippsrettighetene må de overlate tilnorske myndigheter når de er «brukt». Norskemyndigheter kan da juridisk sett bruke disse tilå legitimere andre norske utslipp i perioden2008-2012, men vi må gå ut ifra at det ikke erplanen.

Aktuell kommentar

33

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4 2

002

hvor kostnadene er lavest. Dette forut-setter selvsagt at man har like avgifterpå tvers av sektorer og gasser.

Norsk klimapolitikk fra 2008

Regjeringen Bondevik slutter seg tilforslaget i Stoltenberg-regjeringensklimamelding, St. meld. nr. 54 (2000-2001), om å innføre et bredt kvotesy-stem fra 2008 og å koble dette til detinternasjonale kvotemarkedet som etterplanen da vil være etablert. Det heter atfra 2008 skal dette kvotesystemet væredet sentrale norske virkemidlet i klima-politikken.

I prinsippet virker dette fornuftig.Kyotoprotokollens konsept med nasjo-nale kvoter og åpning for sammenkop-lede nasjonale kvotemarkeder er inter-essant. Det kan i teorien gi en effektivfordeling av utslippsreduksjoner innen-for hele den delen av den industriali-serte verden som slutter seg til Kyoto-protokollen.

Men teori og virkelighet skiller lagpå dette punktet. Og her kommer denmanglende virkelighetsbeskrivelsen itilleggsmeldingen inn. Det internasjo-nale kvotemarkedet kan i praksis kom-me til å bli et skuespill der overskudds-kvoter fra de tidligere planleggings-økonomiene spres til de andre industri-landene slik at de ikke trenger foretanoen utslippsreduksjoner av betydning.Kvoteprisen kan komme til å bli sværtlav.

Det er vanskelig å se hvorfor man ien slik situasjon skal etablere et norskmarked for kvoter, med de etablerings-kostnadene og administrasjonskostna-dene som det tross alt innebærer, der-som det i første rekke handler som åkjøpe overskuddskvoter fra Russlandog andre tidligere planleggingsøkono-mier.

Norge har en kvote på om lag 262millioner tonn CO2-ekvivalenter somkan fordeles over de fem årene fra2008-2012. Ifølge St. meld. nr. 54(2000-2001) kan Norges utslipp idenne perioden komme til å bli om lag317 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Istedet for å gjennomføre tiltak hjemmekan Norge altså kjøpe utslippsrettighe-ter for 55 mill. tonn CO2-ekvivalenter.Med en kvotepris på 40 kroner, somlegges til grunn i meldingen, vil Norgekunne innfri sine forpliktelser til en to-

talpris på 2,2 milliarder kroner, eller440 millioner pr. år i den første forplik-telsesperioden. Spørsmålet er om detvil bli administrativt vesentlig enklereat staten kjøper disse kvotene og hellerjusterer de norske utslippene til ønsketnivå ved hjelp av klimagassavgifter.

Meldingen undergraver på en måteogså selv argumentasjonen for et norskkvotemarked når det heter at «en ve-sentlig del av utslippsreduksjonenesom Norge må gjennomføre for å opp-fylle sin utslipps-forpliktelse underprotokollen skal komme gjennom na-sjonale tiltak» (s. 12). Det er rimelig åtolke dette dit hen at Norge skal gjen-nomføre større utslippsreduksjoner herhjemme enn det som strengt tatt vil blikostnadseffektivt gitt en lav kvoteprisinternasjonalt. Men noe av poengetmed et bredt norsk kvotesystem fra2008 er at det vil kunne gi en kostnads-effektiv fordeling av utslipp hjemmeog ute. Sagt på en annen måte kan sam-menkoblede nasjonale kvotesystemersikre en kostnadseffektiv allokering avinnsatsen mellom land. Men dersomRegjeringen i stedet har et mål om ågjennomføre mer utslippsreduksjonerhjemme enn en slik kostnadseffektivallokering tilsier, kan man like godt be-holde CO2-avgiften og heller legge denpå et nivå noe over prisnivået i det in-ternasjonale kvotemarkedet. Det vilvære administrativt enklere.

Konklusjon

Det heter i meldingen (s. 16) at «Det er(..) åpenbart at Kyotoprotokollen kunvil være et første beskjedent steg.»Etter at USA har trukket seg fra avtalener spørsmålet om Kyotoprotokollen vilvise seg å bli noe steg fremover i dethele tatt. Ettersom det er et høyst aktu-elt spørsmål, er det overraskende at enikke peker på denne problemstillingen,verken i stortingsmeldingen om klima-politikken eller i stortingsproposisjo-nen som foreslår ratifikasjon avKyotoprotokollen.

I stortingsmeldingen om klimapoli-tikken varsles et lovforslag om innfø-ring av et norsk system med delvis om-settelige utslippskvoter fra 2005. Dettekvotesystemet skal omfatte alle klima-gassene og omfatte de næringer somikke betaler CO2-avgift. Staten vil for-dele kvotene vederlagsfritt. Utstedte

kvoter vil ligge om lag 10 prosent lave-re enn dagens utslipp fra disse næring-ene, men antall kvoter kan bli utvidetfordi også nye bedrifter skal få tildeltgratiskvoter.

Sett fra et samfunnsøkonomisk syns-punkt har det foreslåtte kvotesystemetmange svakheter. I og med at ikke allekvotene blir omsettelige, får man ikkeen kostnadseffektiv fordeling av ut-slippsreduksjoner. Effektiviteten svek-kes ytterligere ved at nye bedrifter skaltildeles kvoter slik at investorer ikke tarskikkelig hensyn til kvoteprisen i sinelønnsomhetsberegninger. Dessuten in-nebærer gratiskvoter at man går glippav offentlig proveny som kunne værtbrukt til å redusere effektivitetshem-mende skatter og avgifter. Dermed fårman ikke de doble gevinstene man el-lers kunne fått.

Konseptet med gratiskvoter bryterogså med de senere årenes trend i ret-ning av auksjonering av rettigheter avdenne typen. Auksjonering gir en ryd-digere prosess i tillegg til også å sikreoffentlige inntekter.

I stortingsmeldingen savnes en fag-lig basert diskusjon av ulike klimapoli-tiske virkemidler og konsekvenseneav det foreslåtte systemet. Mangelenpå en god begrunnelse for hvorforman foreslår å innføre kvotehandel iNorge, er i det hele tatt en svakhet medmeldingen.

ReferanserBlanchard, O., P. Criqui, A. Kitous, 2002. After

Hague, Bonn and Marrakech: The future of in-ternational market for emissions permits andthe issue of hot air. Upublisert notat fra InstitutD’Economie et de Politique de L’Energie.

Hagem, C. og B. Holtsmark, 2001: Kyotoavtaleuten USA – liten effekt for miljøet.Økonomisk Forum (5)

Holtsmark, B. og O. Mæstad, 2002. Emissiontrading under the Kyoto Protocol – effects onfossil fuel markets under alternative regimes.Energy Policy 30 3, 207-218.

IEA, 2000, World Energy Outlook. IEA/OECD.Paris

Lomborg, B., 2001. The skeptical environmenta-list. Mearuring the Real State of the World.Cambridge University Press.

Torvanger, A., 2002. Bush sin klimaplan - svaktmål og svake middel, Økonomisk ForumVol.56, nr. 3, s. 6-8.

UNFCCC, 2001. The Marrakesh Accords.Dokument FCCC/CP/2001/13 (finnes påwww.unfccc.de).

Hvert annet år inviterer Ruhrgas-programmet, som er et tysk-norsk sam-arbeidsprosjekt, til foredrag, med etter-følgende vin og kanapéer på Munch-museet i Oslo. Møtet som fant sted den3. april i år, var det tiende i rekken.I motsetning til tidligere satset mandenne gangen på en amerikansk øko-nom fremfor på en tysk politiker. Ettermitt skjønn var dette en vellykket for-nyelse.

Ikke hvilken som helst økonom.Man gikk rett til topps. ProfessorJoseph E. Stiglitz, nå ved ColumbiaUniversity, tidligere ved Stanford (derjeg husker han fløy rundt i gangene,meget ivrig, og med viftende skjorte-

flak), og i mellomtiden medlem, og se-nere leder, av den amerikanske presi-dentens økonomiske råd, deretter sjefø-konom og visepresident i Verdens-banken, og sist, men ikke minst, motta-ker av Nobelprisen i økonomi for 2001(sammen med Michael Spence ogGeorge Akerlof), for sine arbeider omøkonomiske konsekvenser av skjevtfordelt informasjon.

Tittelen på foredraget –GlobalDevelopments in the World of Financeand Economics– gav muligheter for åsnakke om hva han ville. Og det gjordeStiglitz. La meg prøve å gi en sammen-fatning av den rundreisen professorentok oss med på.

Utviklingen i 1990-årene – en blandet fornøyelse

Det siste tiåret av det forrige århundrevar den årlige produktivitetsveksten iUSA i gjennomsnitt klart høyere enn ide foregående to tiårene. Selv om ut-trykket «Den nye økonomien» har fåttnoen skrammer etter at indeksen forNASDAQ – den amerikanske teknolo-gi-børsen – falt fra litt over 5.000 imars 2000 til litt under 1.500 seksmåneder senere, er den raskere veksteni amerikansk økonomi en realitet.«Innovation in the way of innovatingitself», var Stiglitz’ sammenfatning avkonsekvensene av ny teknologi. Ogkanskje nettopp denne åpenheten for

innovasjoner er det som har gitt USAså god økononomisk fart de senereårene.

For mange andre land derimot varutviklingen gjennom 1990-talletmindre gledelig. I dette tiåret opplevdeverden mellom 80 og 100 økonomiskekriser. Stiglitz minnet om krisen iMexico i 1994-95, i Sørøst-Asia i1997-99 – en krise som bredte seg tilRussland og Brasil. Han kunne ogsålagt til den i Europa etter tysk samling,med tilhørende altfor høye rentenivåer,som hadde klar sammenheng medfranskmennenes uvilje mot å la Tysk-land skrive opp verdien av sin valuta.

Økonomiske kriser er lite hyggeligfor dem som rammes. For økonomerderimot har kriser en verdi – myespennende data genereres – hvilketgjør det lettere å møte den utfordringensom ligger i å prøve å forstå hvorfortingene gikk galt. På denne bakgrunnvar Stiglitz en forsiktig optimist: Om vimakter å lære av de erfaringer som erhøstet, er ikke alt bare trist.

I den makroøkonomiske stabilise-ringspolitikken har ny teknologi gjortdet lettere å styre lagerholdet. Det betyrat sykluser i samlet etterspørsel somhar sammenheng med uønsket opp-eller nedbygging av lagre («inventorycycles»), er et mindre problem nå ennfør.1 Men det er ikke dermed sagt atkonjunkturbevegelser i økonomienbare er noe som hører fortiden til.Videre – og mer alvorlig – andre typerrisiki (eller risikoer heter det visst)følger i kjølvannet av den nye økono-mien. Stiglitz la spesielt vekt på finan-siell ustabilitet.

AAkkttuueellll kkoommmmeennttaarr

34

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4

2

002

■ ■ ■ ARNE JON ISACHSEN:

Stiglitz om globalisering

Arne Jon Isachsen er professor ved

Handelshøyskolen BI

Globalisering er bra for økonomisk vekst. Frie kapitalbevegelser - førtiden er moden for slike - kan imidlertid ha som konsekvens økt vola-tilitet i renter og valutakurser. Det hemmer direkte investeringer. Økt

gjennomsiktighet i finansmarkeder må også gjelde skatteparadis somCamayan Islands. Uruguay-runden var ugunstig for mange u-land. Gjeldentil de fattigste landene i Afrika bør slettes og våpensalget internasjonaltbegrenses. Kan vi lære av de mange kriser i internasjonal økonomi somglobaliseringen av finansmarkeder har ført med seg, kan vi kanskje få færreslike kriser i fremtiden.

1 Til dette bemerker Harald Magnus Andreas-sen følgende: «Han sa så. Men realiteten er atdet kraftigste negative bidraget til amerikan-ske BNP fra lagernedbygging siden 1949 fantsted gjennom 2001».

Aktuell kommentar

35

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4 2

002

Finansiell ustabilitet

Nye finansielle instrumenter gjør detmulig med en mer hensiktsmessig for-deling av risiko. Men gir også opphavtil nye risiki. Tilfellet Enron illustrererpoenget. Hvordan kunne det ha seg atet selskap som var priset til over25 mrd. dollar i oktober 2001 (ognesten tre ganger så meget i oktober2000), var konkurs mindre enn tomåneder senere?

Nye finansielle instrumenter somgjør at viktig informasjon holdestilbake fra markedet, er en viktigdel av forklaringen. Utenom-balansen-poster hemmer investorenes innsyn iselskapets reelle økonomiske situasjon.Ofte er hensikten med slike poster ennedvurdering av gjeldsforpliktelseneog en oppvurdering av inntjeningen.Intet gleder ledelsen mer enn det.Hvorfor? Fordi børsverdien av selska-pet stiger, og med det, verdien av deaksjeopsjonene ledelsen har sikret seg.Hvilket igjen peker på et nytt hull i sy-stemet: Verdien av aksjeopsjoner tilledelsen, som representerer en fremti-dig kostnad for bedriften, kommer ikkefrem i amerikanske bedrifters regn-skaper. Hvem får ledelsen pengene fra,når opsjoner innfris? Eller som Stiglitzretorisk uttrykte det: «You can’t makemoney from nothing». Han svarte selv:Gunstige aksjeopsjoner for ledelseninnebærer utvanning av eksisterendeaksjer.

Som leder av CEA (Council ofEconomic Advicers) gikk Stiglitz ispissen for å gjøre noe med dette. Hanville endre regnskapsreglene slik athøyde blir tatt for ledelsens opsjoner.Men ble møtt med et rungende Nei –både fra Silicon Valley og fra WallStreet. Og hva var så motargumentet?Jo, at med slik informasjon innbakt iregnskapene, ville børsverdien av sel-skapene falle. Eureka! Det var jo net-topp hensikten.

En kommisjon ble nedsatt for å senærmere på saken. Stiglitz utviklet enformel for selskapets kostnader vedslike opsjoner. Et annet medlem avkommisjonen, Kenneth Lay, sjefen iEnron, gikk sterkt ut mot en slik frem-gangsmåte. «Markedet vil sørge for enkorrekt prising av aksjer», mente han.Og da markedet endelig gjorde det –den 2. desember 2001 var konkursen iEnron et faktum, aksjene var null verdt,

– ble kostnadene unødig store forunødig mange.

Globalisering

Land i Sørøst-Asia, som Sør-Korea,Taiwan og Singapore, har i dag enmateriell levestandard som er åtteganger så høy som for bare 30 år siden.Verden har aldri tidligere opplevdmaken. Og disse landene har – gjen-nom en utadvendt og eksportorientertstrategi – vært aktivt med i globali-seringsprosessen. Men, presiserteStiglitz, det har vært en form for styrtglobalisering. Et viktig element i dennestyringen ligger i kontrollen med kort-siktige kapitalbevegelser.

Hurtig flytting av store penger ut oginn av et land kan skape store bevegel-ser i renter og valutakurs. Videre kan etumodent banksystem bli kjørt overende dersom det er en betydelig «mis-match» på balansen: Innlån i fremmedvaluta – uten kurssikring, og utlån iegen valuta. Verken teori eller datatyder på at u-land som fullt ut libera-liserer sin handel med verdipapirer, harraskere økonomisk vekst enn land somgår mer gradvis frem her. Når IMFpresser så hardt på for en slik libera-lisering, svekkes troverdigheten avdenne organisasjonen, mente Stiglitz.

Hvorfor er Pengefondet så opptatt avdette? Fordi «the financial community»i USA ønsket det, er professorens svar.Midt på 1990-tallet ønsket amerikan-ske banker en rask liberalisering av ka-pitalmarkedet i Sør-Korea. Det villetjene amerikanske finansforetak somda stod klare for inntreden. En gradvisliberalisering, som måtte sees i sam-menheng med en tilsvarende gradvismodning av Koreas eget banksystem,var ikke Wall Street for. Amerikanskebankers konkurransemessige fortrinnville da bli svekket.

En annen årsak til at USA gjerne serat andre land liberaliserer sin handelmed verdipapirer, dvs. åpner opp for friflyt av kapital over landegrensene, harsammenheng med den fordelen USAhar av dollarens rolle som den ledende,internasjonale valutaen. Om en bedrifti et u-land tar opp et kortsiktig lån på10 mill. dollar, bør sentralbanken passepå å øke sine valutareserver med likemeget. I så fall har ikke landet som så-dan fått noen netto eksponering i valu-

tamarkedet, med tilhørende fare for se-nere uro. Men om bedriften betaler 12-15% i rente på sitt lån og sentralbankenbare får 3-4% på sine plasseringer, blirdet en tung nettokostnad for landet.Vinnerne i dette spillet er det långiven-de landet. Ettersom amerikanske stats-papirer (T-bills) er hva sentralbankergjerne anskaffer seg, innebærer dennemekanismen billige lån til USA.

Som leder for presidentes økonomis-ke råd var Stiglitz klar i sitt råd: Enrask avvikling av alle reguleringer medkapitalbevegelser for landene i Sørøst-Asia er ikke i amerikansk interesse.2

Finansdepartementet (eller «Treasury»som det heter) stilte seg på Wall Streetsside: «Do it!» var deres råd. «Som derevil forstå var det litt av en debatt»,minnes Stiglitz. Med IMF på denliberaliseringsvennlige fløyen (derStanley Fischer var sjeføkonom – enannen talentfull fagmann) ble resultateten for kjapp liberalisering av finans-markedene i Sør-Korea. Og noen måtteplukke opp regningen. I desember1998 iverksatte IMF en redningsopera-sjon for den finanskrisen Sør-Koreada var kommet i. En lånepakke på over50 milliarder dollar måtte til, denstørste i Pengefondets historie.

Mer om kapitalbevegelser

Stiglitz hadde mer å si om internasjo-nale kapitalbevegelser. Frie kapitalbe-vegelser er en del av «Washington con-sensus», dvs. de spilleregler som – et-ter USAs oppfatning – utviklingen aven sunn økonomi krever. Men argu-mentet om at frie kapitalbevegelser eren forutsetning for at et land kan gjørebruk av andre lands sparing, dvs. mottakapital, gjerne som direkte investering-er, er ganske enkelt feil, påpekteStiglitz. «Hvilket land i verden mottarfor tiden mest direkte investeringer?»,spurte professoren. «China», svartehan – et land som kom meget pentgjennom krisen i Sørøst-Asia på sluttenav 1990-tallet, bl. a. fordi kapitalbeve-gelsene ut og inn av landet var strengtregulerte.

2 President Truman klaget over at han ikke had-de en enarmet økonom å rådføre seg med –han ble så lei av økonomenes «on the otherhand». President Clinton, vil jeg tro, haddeneppe grunn for tilsvarende beklagelse.

Aktuell kommentar

36

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4

2

002

Hva som kreves for å trekke til segutenlandske direkte investeringer erstabilitet og god økonomisk styring.Frie kapitalbevegelser, som bidrar tilustabilitet og manglende styring, vilsvekkeinteressen for etableringen avutenlandskeide bedrifter i landet.

I de seks i årene 1990-96 vokstestrømmen av kapital fra i-land til u-landmed en faktor på seks. Men så var detstopp. Krisene i u-land, og i de såkaltetransformasjonsøkonomiene, dvs. tid-ligere kommunist-statene, som dafulgte, gjorde at pengestrømmen tørketopp. I dag er bildet mange steder detmotsatte; fra Afrika er det nå hvert åren nettostrøm av kapital ut.

I kjølvannet av overdreven innstrøm-ning av utenlandsk kapital til fattigeland har spørsmålet om slettelse av u-landsgjeld, fått fornyet oppmerksom-het. Her var Stiglitz klokkeklar: «Debtforegiveness to poor countries is an ob-vious thing to do». Ta Mobutu ogKongo. Alle visste at utenlandskepenger som kom til Kongo den tidenMobutu regjerte, i hovedsak endte oppi sveitsiske banker. Hvorfor skal folk iKongo i dag lide for dette? Mer gene-relt, når et fattig land må bruke halv-parten av sine eksportinntekter for be-tjening av utenlandsk gjeld, er det noealvorlig galt fatt.

Igjen er Stiglitz på kollisjonskursmed IMF. Pengefondets vurdering er atbare «good countries» bør få slettet singjeld. Men om den store gjeldsbyrdener en viktig årsak til at landet ikke er«good», blir IMFs argumentasjon litemeningsfylt. En konkursmekanisme,tilsvarende for den som gjelder for be-drifter, må man få på plass, også forland. Engasjement på grasrotnivå, iform av demonstrasjoner på global ba-sis til fordel for slettelse av u-lands-gjeld, har endret situasjonen. Etter-givelse av gjeld finner nå sted på ko-ordinert basis, og særlig til verdensfattigste land – de afrikanske.

Elementer i en mer fornuftig global politikk

Når jeg nå snakker til denne forsam-lingen her i Munch-museet «this mor-ning …..», sier Stiglitz, men tar seg idet, «….. this evening». Mellom-landing i Oslo noen timer – på reisefotverden rundt – ikke rart at Nobel-

prisvinneren er døgnvill. Han er selv etklart bevis på den tiltakende globali-seringen som er temaet for hans fore-drag.

Stiglitz myker opp sitt foredrag medsmå anekdoter fra sitt opphold i Latin-Amerika. Ute på landsbygda i Equadorer man engstelige for hva en styrkingav dollar mot real – den brasilianskevalutaen – vil bety. Equador, som hartatt den amerikanske dollaren i bruksom innenlandsk valuta, merker umid-delbart en svekkelse av konkurranse-evnen.

Globaliseringen påvirker oss alle –det finnes knapt noen avkrok i verden ågjemme seg bort i, fremholder profes-soren. Globaliseringen gir nye mulig-heter – på godt og vondt. Som i even-tyret – hva skal til for at det gode skalseire over det onde? Stiglitz går nøyereinn på fire områder. Innledningsvisminner han om at 11. september haravdekket de vestlige demokratiers sår-barhet overfor terrorister. At utbredtfattigdom og økende forskjeller girgrobunnen for holdninger som fyreropp under slike handlinger, skaper enegeninteresse i rike land – i tillegg tileventuell altruisme – i å fremme denøkonomiske utviklingen i verdens fat-tige land.

Våpensalg må begrenses……

USA og Europa topper listen for eks-port av våpen. Slik handel gir grunnlagfor krig og fattigdom. I USA er noe avcowboy-holdningen tilbake – enhvermå kunne ha anledning til å skaffe seget maskingevær. Denne holdningen larman andre land også «nyte godt av»,gjennom en omfattende våpeneksport.Hva som trengs er en internasjonalavtale som begrenser denne handelen.

Her tar Stiglitz opp et tema som visom økonomer (i hvert fall jeg) sjeldentenker på; nemlig at sammensetningenav et lands eksport og import harbetydning for samfunnsutviklingen.Mon tro om mange av oss utøvere iøkonomifaget tidvis opererer innenforfor snevre rammer og begreper?

…. og gjennomsiktigheten i allefinansmarkeder øke

Mange av de finansielle krisene verdenhar opplevd de siste 10-12 årene kan

sees i lys av manglende «transparen-cy», dvs. at aktørene i markedet så velsom internasjonale organisasjoner,ikke har hatt et klart og realistisk bildeav de økonomiske forholdene. Detnødvendige tallgrunnlaget har ganskeenkelt ikke vært til stede. IMF, somhar kjørt denne linjen hardt, har særlighatt land Asia i tankene. Gjennom-siktigheten bl. a. i bankvesenets dis-posisjoner har vært for dårlig.

Med økt gjennomsiktighet i asiatiskefinansmarkeder, vokser strømmen avkapital til skatteparadiser der diskre-sjon er et viktig stikkord. Hva kommerdet av at om lag 500 milliarder dollarforvaltes på den lille øygruppenCamayan Islands? «Not that people atCamayan Islands are more clever inbanking than people on Wall Street»,sier Stiglitz. Nei, grunnen er at formue-seiere vil være usynlige. Rike ogmektige aktørers ønske om bibehold avslike skatteparadiser svekker villig-heten til å gjøre noe med dem. Omverdenssamfunnet tok problemet medhemmelige bankkonti på alvor, ogpå den måten stengte for ulovligkapitalflukt fra u-land (og fra Russ-land), ville det bety adskillig mer forkapitaltilgangen i disse landene ennden u-hjelpen som de i dag mottar.

Uruguay-runden var «unfair» overfor u-land

Som tidligere sjeføkonom i Verdens-banken fikk Stiglitz god innsikt i fattigelands vilkår. Han er meget kritisk tilstrukturen i den siste frihandelsrunden iGATT (nå WTO). De fattigste land er«worse off». Hvorfor? Fordi frihandelpå områder der de har noe å selge –jordbruksprodukter og tekstil – ikke blegjennomført. Derimot ble det gjennom-slag for friere handel i IT og i finan-sielle tjenester. Og hvem leverer slikt?

Stiglitz anslår at Uruguay-rundenhar hatt en negativ terms of trade effektfor de aller fattigste u-landene på toprosent. Det betyr at en gitt mengdeeksport nå betaler for to prosent mindreimport. Dette er en «unfair trade agen-da», sier professoren. Og legger til etpar ytterligere bekymringer: At USAnå kjører hardt med toll på stålproduk-ter, og med økt støtte til eget jordbruk –utover hva avtalen i Uruguay-rundentillater.

Aktuell kommentar

37

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4 2

002

Imperfekt informasjon og behov forkollektive handlinger

Vel vitende om at informasjon aldri erperfekt har økonomer i et par hundre årlikevel lagt til grunn at den er det. Mantok for gitt at små imperfeksjoner herbetyr lite for resonnementer og konklu-sjoner. Fjorårets Nobelprisvinnere stil-te seg undrende til dette. Stiglitz harvist at fordi låntakere har bedre kunn-skap om sine prosjekter enn långivere,vil kredittrasjonering kunne oppstå,selv i et helt fritt kredittmarked.

Mer generelt minnet Stiglitz om atved mangelfull eller skjevt fordelt in-formasjon kan man ikke alltid væretrygg på at den frie markedsløsningen

– veiledet av Adam Smiths usylingehånd – er den beste. «One reason whythe invisible hand was invisible wasthat it wasn’t there», sa professoren. Iså fall blir utfordringene for myndighe-tene større.

I dagens globaliserte verden – pregetav økende forskjeller – synes Stiglitz atmyndigheter i vår del av verden skalvære mer opptatt av kollektive tiltakmed sikte på å bedre de økonomiskekår for fattige mennesker og land. Medbedre forståelse av kreftene som liggerbak globaliseringen, blir det også let-tere å gjøre noe med virkningene avdenne prosessen.

Til slutt

Noen økonomer er glitrende teore-tikere. Andre er empiriske racere,levende opptatt av den verden vi leveri. Og atter andre, festlige foredrags-holdere. Joseph E. Stiglitz er blant defå som virtuost behersker alle tre om-rådene.

Hva om man ved neste arrangement– om to år – inviterer professor StanleyFischer? Han er nylig avgått som sjef-økonom og visepresident i Penge-fondet, og vil kunne gi en passendeoppfølging av årets foredrag. ■

CNER passerer 10% (delen av kurven med negative CNER-verdier er støttet av få datapunkt som det dessuten er grunntil å tvile på rimeligheten av, se nærmere omtale i Bævre etal. 2001). Dessuten er effekten alt i alt svakere. Som jeg varinne på over, er det all grunn til å tro at kvinnelig emigrasjonfor en stor del hadde en helt annen karakter enn den mannli-ge. Man kan selvsagt spekulere i at det var mannens all-menntilstand som var den avgjørende for emigrasjonen og atgifte kvinner ikke ble selektert på samme måte. Slike hypo-teser kan det imidlertid ikke sluttes noe om på bakgrunn avdenne analysen.

5. Oppsummering

På bakgrunn av de resultatene som er diskutert i denne artik-kelen er det god grunn til å slutte at emigrasjonen var selek-tiv. Selv om empiriske historiske studier ikke har vektlagtslike forhold, er selvsagt ikke individuell heterogenitet vedmigrasjon noe nytt. I mine øyne er det som er mest over-raskende at det skal gi seg en så sterk manifestasjon påmakronivå som det vi observerte i figur 2. Tanken om at desterkeste dro er ganske nærliggende i denne historiske kon-teksten, og jeg finner da også sterke indikasjoner på at selek-sjonen i stor grad må ha virket på attributter relatert til denenkeltes helse og dødelighet. Imidlertid er det grunn til å

anta at siden fenomenet er såpass sterkt her vil varianter ogsåforekomme i andre tilfeller av migrasjon. Så vidt megbekjent har dette veldig sjelden blitt diskutert i studier avmigrasjon.

ReferanserBacker, J.E. (1965): Ekteskap, fødsler og vandringer i Norge 1856-1960,

Samfunnsøkonommiske studier 13, Statistisk sentralbyrå.

Bævre, K. (2001): «Two wrongs do not make a right: Sex-differences inmortality in Norway 1846-1939», manuskript. Tilgjengelig påhttp://folk.uio.no/~kareb/

Bævre, K., C. Riis og T. Thonstad (2001): «Norwegian CohortEmigration,» Journal of Population Economics 14, 473-489.

Hastie, T.J. og R.J. Tibsharani (1990): Generalized Additive Models,Chapman & Hall, London.

Hatton, T.J. (1995): «A Model of Scandinavian Emigration, 1870-1913»,European Economic Review 39 Nr. 3-4, 557-s564.

Hatton, T.J. og J.G. Williamson (1998): The Age of Mass Migration,Oxford University Press, New York.

Hodne, F., O. Grytten og J. Alme (1995): «Norwegian Real Wages : Trendsin Prices and Wages 1850-1950,» i P. Scholliers and V. Zamagni, red.,Labour’s Reward, Real Wages and Economic Changes in 19th- and 20th-Century Europe, Edward Elgar, Aldershot, s. 61-75, 238-247.

Mamelund, S.-E. og J.-K. Borgan (1996): «Kohort og periodedødeligheteni Norge 1846-1994», Rapporter 96/9, Statistisk sentralbyrå.

Semmingsen, I. (1950): Veien mot vest. Annen del. Utvandringen fra Norge1865-1915, Aschehoug, Oslo.

TEMA: Migrasjon

➥ forts. fra side 41

TTEEMMAA:: MMiiggrraassjjoonn

38

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4

2

002

Den omfattende utvandringen til USA som kjenne-tegnet Norge gjennom store deler av 1800-talletog starten av 1900-tallet satte sterke spor både i

demografiske og økonomiske forhold. Denne artikkelenstiller spørsmålet: Var det de sterkeste som dro? Svaretsøkes ved å studere sammenhengen mellom emigrasjonog dødelighet. Kunnskap om forholdet mellom disse sen-trale demografiske begivenhetene kan også gi innsikt iviktige økonomiske konsekvenser av utvandringen.

1. Innledning

Starten på den norske utvandringen til USA dateres somoftest til 1825 da 52 personer ombord i «Restauration» satteut fra Stavanger med kurs for New York. Det er vanskelig åforestille seg hvilket oppbrudd dette egentlig innebar for deinvolverte. Å krysse Atlanteren i en slupp på omlag 54 fotvar så sin sak, å forlate hjem og røtter med kurs for detukjente må ha virket vel så skremmende.

Overfarten i 1825 ga ikke umiddelbart opphav til ytterli-gere emigrasjon. Først fra og med Ruefølget som forlot Tinn

i Telemark i 1837, grepemigrasjonen om seg tilstørre deler av landet ogble til en strøm av emi-granter over Atlanteren.Som det framgår av fi-gur 1 skulle dennestrømmen senere voksekraftig og vedvare i 90år. I 1930 hadde snaue860 000 nordmenn emi-grert (brutto) til en over-sjøisk destinasjon, langtde fleste til USA. For åfå et grep om omfangetkan vi sammenlignemed et folketall på 2230 000 i 1900. I toppå-ret 1882 alene reiste 1,5

prosent av befolkningen. Bare Irland hadde større emigra-sjon relativt til folketallet i perioden.

Det er åpenbart at et så massivt demografisk fenomenogså må ha hatt stor innvirkning på norsk økonomi. Jeg star-tet med å framheve det mot og initiativ som må ha kjenne-tegnet de første pionerene. Da masseutvandringen virkeligskjøt fart etter avslutningen av den Amerikanske borgerkrig i1865, var seilbåtene i ferd med å bli erstattet av større og ras-kere dampbåter og en generasjon med emigrasjon haddebedret informasjonen om reisemålet og dessuten etablertbrohoder i det nye landet. Allikevel er det all grunn til å spør-re seg om ikke utvandringen medførte en tapping av hjem-landet fra det øvre skikt av menneskelige ressurser. Ikke barevåghalsene, men også entreprenørene, de iderike og dearbeidsvillige. Jeg skal i denne artikkelen vise at mye tyderpå dette.

Nå er det ikke så lett å teste en slik hypotese direkte. Førstog fremst på grunn av begrenset tilgang på relevante data.Imidlertid kan vi prøve å lese av spor i demografiske forhold,der datatilgangen er langt bedre. En testbar hypotese er at de

■ ■ ■ KÅRE BÆVRE:

Emigrasjon og dødlighet:Var det de sterkeste som dro? 1

Kåre Bævre er stipendiat ved Økonomisk institutt,

Universitetet i Oslo

Figur 1: Årlig utvandring fra Norge 1836-1940.

Kilde: Backer (1965, s. 188).

1 Deler av denne artikkelen bygger på resultater i Bævre, Riis og Thonstad(2001) og Bævre (2001).

TEMA: Migrasjon

39

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4 2

002

som dro var de individer som, alt annet likt, hadde lavestdødelighet. Det vil si: det var de sterkeste som dro. Det erselvsagt ikke full korrelasjon mellom slik styrke og duge-lighet i økonomisk henseende, og funnene må derfor tolkesmed varsomhet i forhold til det siste. Imidlertid er sammen-hengen mellom emigrasjon og dødelighet også av interesse iseg selv. Og demografi og økonomi henger jo sammen på såmange måter, så en virkning fra emigrasjonen på dødelighe-ten vil også i tur innvirke på økonomien også ad andre veier.Det være seg ved endrete forsørgerbyrder, eller ved økt usik-kerhet om verdien av framtidige inntekter fra investeringer.

For å rede grunnen for en analyse av sammenhengen mel-lom vandring og død som kan tolkes i lys av hypotesen om atde sterkeste dro, vil jeg først vise at heterogenitet og selek-sjon spilte en viktig rolle i utvandringen. Dette er temaet forde to neste avsnittene, før jeg returnerer til det egentlige ho-vedspørsmålet i siste avsnitt.

2. Nettoemigrasjon fra de enkelte fødselskohorter

Et interessant perspektiv på utvandringen kan vi få ved å es-timere virkningen av nettoemigrasjon på de enkelte kohorte-nes størrelse kontrafaktisk. Denne metoden ble først brukt iBævre et al. (2001) og estimatene presentert her er hentetderfra. Vi tar utgangspunkt i den alderspesifikke dødelighe-ten som ble observert i Norge i de enkelte år. Denne infor-masjonen kan tolkes og formuleres som sannsynligheten forå overleve fra en alder til en annen i det gitte året. På dennemåten kan en i tur komme fram til en såkalt kohortdødelig-hetstabell. La x betegne alder og t kalenderår. Da inneholderkohortdødelighetstabellen andelen av de enkelte fødselsko-horter, altså de født i x-t, som skulle ha overlevd til alder x,dvs i år t, i en lukket befolkning uten emigrasjon eller immi-grasjon. En kohortdødelighetstabell for Norge er publisert iMamelund og Borgan (1996). Når disse målene skaleresmed den faktiske startstørrelsen på de enkelte kohortene fåren et befolkningsmål L*(x,t) som kan tolkes som hvor storkohorten kontrafaktisk skulle ha vært i de enkelte år.Sammenligner en så med den faktiske befolkningen av alderx i år t, L(x,t), kan i tur L*(x,t)-L(x,t) tolkes som hvor myemindre kohorten er som et resultat av emigrasjon. Det er datatt hensyn til at også emigranter ville ha dødd, så målet erforskjellig fra summen av årlig nettoemigrasjon. Dennesummen ville være problematisk fordi virkningen på kohor-tens størrelse er avhengig av når emigrantene dro. Det er øn-skelig å kunne foreta meningsfulle sammenligninger av ku-mulativ utvandring fra de enkelte kohorter både over tid forden enkelte kohort og på tvers av kohorter. Derfor dennekontrafaktiske tilnærmingen, der den kumulative netto-emigrasjonsraten til kohorten (fra nå CNER) defineres somden skalerte varianten:

I figur 2 gjengis CNER ved aldrene 15, 25 og 50 år forfødselskohortene 1846-1900. Dette oppsummerer flereinteressante trekk.

En høy CNER innebærer at kohorten har blitt kraftig redu-sert som en følge av netto utvandring. Prosedyren som blirbrukt er altså kontrafaktisk, men det kontrafaktiske perspek-tivet bør ikke dras for langt. StørrelseneL*(x,t) opptrer kunsom en målestokk. CNER er et mål på den samlete effektenav tidligere utvandring fra kohorten på dens nåværende stør-relse, og således en indeks og ikke et kontrafaktisk estimatpå en uobservert størrelse. Det er dessuten viktig at den er etmål på effekten av netto emigrasjon. Selv om det finnessvært mangelfull statistikk over innvandring, er det en kjens-gjerning at mange av emigrantene returnerte etter kortereeller lengre tid. Særlig gjaldt dette mot slutten av perioden.

Fra figur 1 huskes de store syklene i den årlige totale ut-vandringen, med tre hovedtopper i periodene 1865-1873,1878-1890 og 1900-1910. Samtidig er det et kjent fenomen,både i historiske og moderne vandringer, at det er store vari-asjoner i utvandringstilbøyelighet med alder. Den klart stør-ste utvandringsintensiteten finnes i regelen blant unge voks-ne, det vil i den omhandlede perioden si 20-årene. Om vikombinerer disse to forholdene ville vi forvente at de kohor-tene som var i gunstige utvandringsaldre i år med stor totalutvandring ble kraftigst rammet. Vi ser da også fra figur 2 atved alder 25 år er det store variasjoner i CNER på tvers avkohortene, noen har opplevd en utvandringsbølge i voksenalder, andre ikke.2 Ser vi derimot på kurven for 50-åringerhar forholdet forandret seg ganske dramatisk. Alle kohortene1846-1886 har en CNER på rundt 30% for menn og 20% forkvinner. Det er fortsatt mulig å lese av spor av utvandrings-bølgene, men trekkene er betydelig dempet. For kohortene

*( , ) - ( , )CNER( , )( , )

L x t L x tx tL x t

=

Figur 2: Kumulative nettoemigrasjonsrater (CNER) forfødselskohortene 1846-1900 ved alder 15, 25 og50 år.

Kilde: Bævre et al. (2001).

2 For eksempel ser vi at kohortene født tidlig på 70 tallet har mye lavereverdier enn de født 10 år tidligere. Den første gruppen var unge voksne i90-årene, mens den andre opplevde toppen i 1880-årene i samme livs-fase.

TEMA: Migrasjon

40

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4

2

002

født etter 1886 ser vi at CNER oppnådd ved alder 50 er jevntsynkende. Dette er ikke i strid med det foregående, siden dis-se kohortene bare opplevde masseutvandringsepoken overdeler av sitt livsløp.

Vi kan slutte av studien av figur 2 at når det hadde dratt fåfra en enkelt kohort fordi denne opplevde et kjølig emigra-sjonsklima tidlig i sitt livsløp, kompenserte de gjenværendemedlemmene i kohorten med å emigrere hyppigere enn denhøyere alderen skulle tilsi senere i livsløpet. Det ser ut til athver fødselskohort hadde en andel på om lag 30% respektive20% med potensielle emigranter. Dette er et overraskendefunn.

3. Heterogenitet eller befolkningspress

I dette avsnittet skal jeg se nærmere på hva slags mekanis-mer som kan ligge bak fenomenet som ble beskrevet over.Det er naturlig å sette søkelyset på to mulige forklaringer.Den første er at det var nettopp slik at en andel av hver ko-hort, alt annet likt, var mer tilbøyelige til å utvandre ennresten av kohorten. Når emigrasjonen fra denne kohorten al-lerede hadde vært stor, var kohorten tappet for disse indivi-dene. Derfor var andelen av utvandringskåte blant de gjen-værende medlemmene av kohorten lav, og dermed var ogsågjennomsnittlig utvandringstilbøyelighet lav, igjen alt annetlikt. En annen forklaring kan søkes i at etterhvert som mangehadde forlatt kohorten ble forholdene her hjemme bedret forde gjenværende jevnaldrende, og disse fikk derigjennomsvekkede insentiver til å utvandre. De to forklaringene eks-kluderer på ingen måte hverandre, men det er noe problema-tisk å skille dem empirisk på bakgrunn av tilgjengelig histo-risk datamateriale.

Hatton og Williamson (1998) presenterer en modellram-me som gir en fruktbar økonometrisk tilnærming til den his-toriske massevandringen over Atlanteren. De viser for flereeuropeiske land at det meste av de årlige svingninger i emi-grasjonen kan forklares fra såpass snevre økonomiske insen-tiver som en sammenligning av reallønn og aktivitetsnivå ihenholdsvis USA og utreiselandet (og i tur at emigrasjonenga opphav til konvergens i lønnsnivået). Også norske histori-kere har vektlagt slike motiver, og pekt på at særlig de sene-re bølgene bar mer og mer preg av ren arbeidsvandring (sespesielt Semmingsen, 1950).

I lys av at fokuset nå er rettet mot de mer spesielle meka-nismene beskrevet over blir imidlertid det mest interessanteå se på variasjonen i emigrasjon på tvers av kohorter snarereenn variasjonen over tid. I Bævre et al. (2001) studeresmenns3 aldersspesifikke utvandring i perioden 1870-1914.Denne disaggregerte modelleringen tillater slike betrakt-ninger. Analysen tar utgangspunkt i modelleringen av totalårlig emigrasjon i Hatton (1995) og inkluderer årlige obser-vasjoner av både reallønn og aktivitetsnivå i Norge og USAsom forklaringsvariabler. I tillegg estimeres det nå en alders-profil på utvandringen. Det viktigste er imidlertid at CNER-målene presentert over tas med som forklaringsvariable.Dette for å fange det nye fenomenet det nå er fokus på, nem-lig at dersom en kohort ved en gitt alder har blitt hardt ram-met av emigrasjon, og derfor har en høy CNER, vil den par-

tielt få redusert sin utvandringstilbøyelighet. Resultatene avstudien viser tydelig at utjamningen vi observerte i figur 2,har et slikt opphav. De estimerte koeffisientene på CNER-leddet tyder på at en initial forskjell på ett prosentpoeng iCNER mellom to kohorter ved alder 20 år vil gi en akkumu-lert effekt på rundt 0.8 prosentpoeng opp til alder 50 år.

Tolkningen av disse estimatene må sees i lys av de to me-kanismene jeg beskrev over. Igjen er den mest nærliggendetolkningen av den negative effekten av CNER på den alders-spesifikke utvandringsraten at den reflekterer individuell he-terogenitet i utvandringstilbøyelighet innen hver kohort. Enslik mekanisme vil jo slå ut nettopp som en strengt kohort-spesifikk effekt når vi tar inn virkningen av tidligere emigra-sjon på kohortnivå. Vi kan imidlertid ikke uten videre eks-kludere at opphavet til de estimerte effektene var befolk-ningspressmekanismen. I noen grad er denne allerede tattvare på i modellen siden reallønn og sysselsettingsnivå ermed som egne forklaringsvariable. Disse variablene skal joreflektere de relevante endringene i arbeidsmarkedet, ogsåde som følger av tidligere emigrasjon. Problemet er imidler-tid at det ikke finnes tilfredsstillende informasjon om disseøkonomiske forholdene på aldersspesifikt nivå.4 Dersom ef-fekter av lettet befolkningspress ved emigrasjon hadde enviktig aldersdimensjon, er det derfor meget mulig at CNER-målene utilsiktet tjener som indekser også for disse mang-lende variablene.

Imidlertid går CNERene til det ekstreme ytterpunkt ved atde er helt kohortspesifikke. Det er søkt å tenke seg at ar-beidsmarkedene var så sterkt alderssegregerte som det kre-ves for at befolkningspressmekanismene primært skulle ma-nifesteres på dette nivået. Dessuten reflekterer ikke CNER inoen grad den absolutte størrelsen på kohorten, eller hvor-vidt det er ekspansjon av befolkningen i alderssegmentetover tid. Mer naturlige mål på slikt befolkningspress er stør-relsen på aldersgruppen kohorten tilhører relativt til arbeids-styrken eller veksten i størrelsen på aldersgruppen over enperiode relevant for de omstillinger økonomien må gjøre forå skape nye arbeidsplasser. Slike indekser kan konstruerespå bakgrunn av tilgjengelige data og ble tatt med i analysen iBævre et al. (2001). Eksperimentering med flere indekser gaaldri opphav til noen statistisk signifikant effekt, og endretheller ikke på resultatene i modellen uten bruk av slike in-dekser. Spesielt viktig var det at koeffisientene til CNERikke ble endret. Ut fra dette er det rimelig å slutte at den ob-serverte effekten av CNER ikke har noe med slikt befolk-ningspress å gjøre. Dermed står heterogenitet igjen som denmest plausible forklaringen på fenomenet som ble introdu-sert over.

3 Kvinners emigrasjon, som riktignok var klart mindre, viser seg å passelangt dårligere inn i en slik ramme og ser ut til å være sterkere styrt avandre forhold. Trolig var en viktig faktor giftemål, og strategien dermannen ofte dro i forveien gir opphav til en kompleks dynamikk somikke kan fanges opp i denne rammen.

4 Med utgangspunkt i seriene for reallønn i de fem viktigste næringene iNorge rapportert i Hodne, Grytten og Alme (1995), brukes en indeks foraldersspesifikke lønninger funnet ved å veie seriene med sysselsettings-andelene i de enkelte næringene etter alder (denne er i tur hentet frafolketellingene).

TEMA: Migrasjon

41

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4 2

002

4. Heterogenitet og dødelighet

På bakgrunn av analysen som ble gjennomgått i forrige av-snitt kan det konkluderes med at den konvergensen i CNERvi så i figur 2 var mer enn en tilfeldighet, og at det meste ty-der på at fenomenet primært skyldtes heterogenitet i utvan-dringstilbøyelighet innenfor hver enkelt kohort. Men hetero-genitet med hensyn til hva? I innledningen ble det postulertat det var de sterkeste som dro. Eksistensen av en generellheterogenitetsmekanisme er en nødvendig betingelse forgyldigheten av hypotesen, men langt fra nok til å godtgjøreden. I dette avsnittet skal vi gå et viktig steg videre i så måte.

De sterkeste betyr altså her medlemmene av kohorten medlavest dødelighet. Det er selvsagt mange forhold som be-stemmer et individs dødsrisiko, både biologiske og sosio-økonomiske. De klart viktigste er alder og kjønn. Gitt disseto observerbare attributtene, er det imidlertid en fruktbar ab-straksjon å snakke om noen individer som sterkere5 enn an-dre langs en endimensjonal akse, dvs som et samlebegrep fortotaleffekten av de uobserverte attributter som henger ved etindivid over lengre tid (i strengeste betydning hele livsløpet).Samme begrepsapparat lå implisitt til grunn når det tidligerevar snakk om heterogenitet i form av individer med høyereeller lavere utvandringstilbøyelighet. Hypotesen om at desterkeste dro er derfor strukturelt sett at det var en negativkorrelasjon mellom disse to målene, eller med andre ord atde individer i en kohort som lå høyt på skalaen over utvan-dringstilbøyelighet var de samme som ble rangert som ster-ke. Når kohorten ved emigrasjon systematisk ble tappet forde med høyest emigrasjonstilbøyelighet, ble den derfor ogsåtappet for de sterkeste.

Den observerbare konsekvensen av denne mekanismen erat når mange hadde emigrert fra en kohort hadde de gjenvæ-rende medlemmene, alt annet likt, høyere dødelighet. Detteinnebærer ikke at emigrantene nødvendigvis levde lengerenn de gjenværende, siden de jo senere ble eksponert for helt

andre forhold. Likeledes ligger det ikke i dette at dødelighe-ten i Norge ble høyere enn hva den nå enn måtte ha blitt omutvandring ikke hadde funnet sted i det hele. Det vi er på jaktetter er fingeravtrykket av de kohortspesifikke forskjellene iutvandringshistoriene på de kohortspesifikke forskjellene idødelighetshistoriene.

For å undersøke dette har jeg estimert en enkel modell derlogaritmen til de aldersspesifikke dødsratene i et gitt år er be-stemt ved en tidseffekt som kjennetegner det generelle døde-lighetsklimaet i det bestemte året, en alderseffekt som kjen-netegner den midlere dødelighet ved denne alderen samt etledd som tar med virkningen av den utvandring kohorten haropplevd fram til dette tidspunktet, målt ved CNER. Det in-teressante gitt problemstillingen her er hvorvidt dette sisteleddet bidrar til høyere dødelighet. De andre variablene tje-ner som kontrollvariable for dette formålet. Som en ytterli-gere kontrollvariabel har jeg tatt med en (konstant) kohortef-fekt. I den empiriske modellen tar de enkelte effektene formav a priori uspesifiserte kurver. Nærmere bestemt såkaltesplines, som er stykkevise polynomer sydd sammen slik atde samlet danner en tilstrekkelig glatt funksjon.6 For øvrig errammeverket analogt med vanlig regresjonsanalyse. Dette eren fleksibel framgangsmåte som unngår å innføre strengeparameterrestriksjoner og gir en ganske intuitiv form på re-sultatene. Den partielle effekten av CNER rapporteres i figur3, med separate estimeringer for kvinner og menn. Den ver-tikale aksen viser bidraget til logaritmen av dødelighetsratenfor forskjellige verdier på CNER. Merk at nivået på effektener normalisert til 0, og at nivået derfor ikke har noen selv-stendig betydning. Hvorvidt verdien er positiv eller negativer derfor ikke av interesse. Det viktige er hvorvidt en endringi CNER gir et økt bidrag til dødeligheten, eller med andreord at kurven er stigende i denne variabelen. Effektene avkontrollvariablene alder, periode og kohort vises ikke for åspare på plassen. Se Bævre (2001) for flere detaljer.

For menn ser vi, som postulert, en klar og monotont sti-gende effekt av tidligere utvandring (høy CNER) på dødelig-heten. De punktvise standardavvikene er tegnet i figuren ogviser at effekten er klart signifikant (variasjonene i den esti-merte verdien er større enn bredden på konfidensintervallet).At virkningen er reell også i form av sin størrelse kan vi seved å betrakte forskjellen mellom en kohort som ikke haropplevd emigrasjon (CNER=0) og en med en typisk verdi påCNER=25%. Ved en lettere omregning kan det vises at detteinnebærer en forskjell i dødelighet på hele 28%. Det er vide-re verdt å merke seg at effekten flater noe ut ved høyereCNER-verdier. Dette kan tyde på etter hvert som virkeligmange forlot kohorten var ikke seleksjonseffekten lengerlike sterkt, noe som virker rimelig.

Det er noe vanskeligere å forklare at effekten er såpassforskjellig for kvinner. Her ser vi at effekten først slår til når

Figur 3: Virkning på logaritmen til alders- og kjønnsspesi-fikk dødsrate av tidligere emigrasjon (CNER).Additivt bidrag i en modell med alders-, periode- ogkohorteffekter som kontrollvariable. De stiplede lin-jene betegner pluss/minus to punktvise standardfeil.

Kilde: Bævre et al. (2001).

5 Demografer snakker helst om det motsatte begrepet: skrøpelighet («frail-ty»).

6 Metoden som anvendes er «General Additive Modelling» (GAM), sefor eksempel Hastie og Tibsharani (1990). Der hvert av leddene alder,periode, kohort og CNER har hver sin additive effekt formulert som ensplines, kun pålagt glatthetsrestriksjoner.

➥ forts. side 37

TTEEMMAA:: MMiiggrraassjjoonn

42

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4

2

002

Temaet for denne artikkelen er velferdseffekter avarbeidsinnvandring til velferdsstater for mot-takerlandets innbyggere. Siden tidlig på 70 tallet

har Norge og resten av Vesteuropa– med unntak for vissetyper kvalifisert arbeidskraft - forsøkt å stengt grensenefor økonomisk motivert innvandring fra fattigere regi-oner. Et sentralt budskap fra velferdsøkonomien er atinternasjonal arbeidsmigrasjon bidrar til høyere vekst–særlig i mottakerlandene. På denne bakgrunn kan denvesteuropeiske innvandringspolitikken virke dårlig moti-vert. Men hva blir resultatet når mottakerlandet har ethøyt nivå på allment tilgjengelige velferdsgoder, fører enpolitikk som i sterk grad omfordeler inntekt fra gruppermed høy til grupper med lav produktivitet – og inn-vandrerene er lavt kvalifiserte?

1. Innledning

Temaet er aktuelt i Norge og i de fleste vestlige land. InnenforEU og Schengen diskuteres det heftig hvordan man kansamordne lovgivningen og kontrollappartetet for å stenge uteinnvandringspresset fra fattigere land utenfor regionen på enmer effektiv måte. Man vil for all del unngå at arbeidsinn-vandrere sniker seg inn asyl- veien. Kontrollapparatet er sværtresurskrevende. Oppslag i mediene viser at kostnader – av en

helt annen alvorlig karak-ter – også påføres de somsatser livet i forsøket på åforsere de stengete gren-sene. Samtidig er det klartat lave fødselstall, kombi-nert med eldrebølge, rela-tivt raskt kan skape alvor-lige realøkonomiske pro-blemer i de fleste rikevestlige land, på grunn avmangel på arbeidskraft.

Både i Norge og andrevestlige land har inn-vandringspolitikk vært etsentralt konflikttema imange valgkamper siden70-årene. Befolkningen ivelferdsstatene har sterkepro og kontra holdninger i

dette spørsmålet. Hva er det økonomiske grunnlag for disseholdningene? Er det de gruppene som taper på immigrasjo-nen som er negative, mens de som vinner er positive?

Vi tar altså på oss de egoistiske brillene og spør hvordanarbeidsinnvandring påvirker våre interesser, vår egen leves-tandard og fordelingen mellom grupper i velferdsstaten.Problemstillingen diskuteres utfra noen teoretiske innfalls-vinkler i forskningslitteraturen og krydres lett med noenempiriske resultater. Et forbehold bør i utgangspunktet knyt-tes til den empiriske forskningen – særlig fra Vesteuropa. Pågrunn av innvandringsstoppen – som ble gjort gjeldende frabegynnelsen av 70-tallet i hele denne regionen – er det pro-blematisk å si at den innvandringen som har funnet sted desiste tretti årene er representativ for den typen innvandringman vil få under et friere arbeidsinnvandringsregime.

Først noen få ord om generelle økonomiske effekter avinternasjonal arbeidsmigrasjon. Når produksjonsfaktorerflytter fra et geografisk område, der de kaster lite av seg, til etannet område der de kaster mere av seg, da øker den samleteverdiskapningen i hele økonomien. Dette gjelder både in-nenfor og mellom land, og det gjelder også produksjonsfak-toren arbeidskraft. Figur 1 viser tilbud og etterspørselskurverfor arbeidskraft i et land, A, med lav- og et land, B, med høyproduktivitet – før og etter at økonomisk motivert flyttinghar funnet sted- fra A til B. Figuren illustrerer det velferdsø-konomisk hovedbudskapet: Internasjonal migrasjon gir høy-ere produktivitet i verdensøkonomien og utjevning av lønns-nivået mellom land. To forhold bør påpekes:

- Resultatet om utjevning og økonomisk vekst gjelder ikkenødvendigvis når arbeidskraften er heterogen, og hvis na-sjonale og internasjonale arbeidsmarkedermarkeder ikkefungerer perfekt.

- Selv når markedene fungerer sånn noenlunde skaper ar-beidsmigrasjon fordelingsvirkninger som gjør at deler avbefolkningen i emigrasjons- og immigrasjonsland kan fåredusert sin velferd. I figur 1 synker f.eks. lønningene i detrike landet som følge av innvandringen.

I denne artikkelen velges altså perspektivet til de som bor ivelferdsstaten før innvandringen finner sted. Hva som karak-

■ ■ ■ MARIANNE RØED:

Velferdseffekter av innvandring til velferdsstaten 1

Marianne Røed er forsker ved Institutt for

samfunnsforskning

1 Artikkelen er en bearbeidet versjon av min selvvalgte prøveforelesnig fordr.polit-graden ved Universitetet i Oslo. Arbeidet med artikkelen erfinansiert av Norges forskningsråd innenfor prosjektet: Mobilisering ogreallokering av arbeidskraft(NFR 150667/510).

43

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4 2

002

teriserer en velferdsstat blir nærmere spesifisert nedenfor.Foreløpig kan vi fastslå at den er rik, dvs relativt produktiv iinternasjonal sammenheng. I figur 1 kan derfor T1 i land Brepresentere den befolkningen som skal studeres.

2. Velferd og velferdsstat

Velferd defineres som verdien av individenes livsinntekt; de-res offentlige og private forbruk og sparing over livsløpet.Den samfunnsmessige velferdsfunksjonen som legges tilgrunn er altså summen av individenes livsinntekter. Det sesdermed bort fra at individene også kan ha preferanser m.h.thvordan verdiene fordeles i befolkningen. I figur 1 er verdi-en av det som produseres i landet lik arealet under den fal-lende etterspørselskurven. Hver ny arbeidstaker som anset-tes bidrar med en produksjonsverdi lik den som er markertvertikalt ved etterspørselskurven. Før innvandringen er ver-dien lik det som er skravert med grått. Etter innvandring blirarealet større, men det er også flere å dele på. Diskusjonen iartikkelen gjelder hvordan immigrasjonen påvirker størrel-sen på den delen av arealet under etterspørselskurven somtilfaller mottakerlandets opprinnelige befolkning (T1). Ogdessuten hvordan fordelingen mellom grupper i denne be-folkningen påvirkes.

Det er først og fremst den sosialdemokratiske – skandina-viske- velferdsstaten vi skal ha i bakhodet. Dvs. den typenpolitisk- økonomi som forbindes med Norge, Sverige ogDanmark. Denne kategorien skiller seg ut ved å ha mer ge-nerøse og mer allment tilgjengelige velferdsordninger ennandre rike vestlige land. I diskusjonen av velferdseffekterlegges det vekt på følgende relative trekk i den «skandina-viske modellen», sammenlignet med andre land:

- Høy gjennomsnittsinntekt og jevn inntekts- og lønnsfor-deling

- Høyt utdanningsnivå i arbeidsstyrken- Et høyt skattenivå og universelle rettigheter knyttet til

offentlige overføringer og offentlig forbruk. Dette inne-bærer også et høyt minimumskonsum for alle som opphol-der seg i landet

- En stor andel av kapitalbeholdningen eies av det offentligeDisse trekkene ved velferdsstaten kan påvirke sammen-

setningen av- og nivået på - immigrasjonen. Med sammen-setning menes innvandrernes fordeling m.h.t evner oghumankapital som gir avkastning i arbeidsmarkedet. Mendisse trekkene kan også påvirke fortegnet og størrelsen påvelferdseffektene av en gitt (m.h.t nivå og sammensetning)immigrasjonsstrøm.

3. Hvem kommer til velferdsstaten?

På hvilken måte vil den typiske skandinaviske inntektsfor-delingen – med høyt gjennomsnitt og liten spredning–påvirke sammensetningen av, og nivået på, immigrasjons-presset mot denne regionen. Eller m.a.o hvilken type inn-vandring kan vi forvente vil øke hvis immigrasjonslov-givningen i Skandinavia blir mindre restriktiv ?

Anta at inntektsfordelingen i to land kan karakteriseressom i figur 2. Dvs. den eneste forskjellen mellom inntekts-fordelingene er at gjennomsnittetsinntekten ligger høyere iland B enn i land A. Variansen – eller skjevheten – i inn-tektsfordelingene – er den samme. Vi antar også at folk –uavhengig av hvilket land de befinner seg i - inntar den sam-me plassen, eller får den samme rangen, i inntektsfordeling-en. Det betyr at inntektsgivende evner er perfekt korrelertemellom land. Vi ser her bort fra at visse typer humankapitaler nasjonsspesifikk og dermed mister verdi hvis den flyttesover landegrenser. Alternativt kan man si at vi resonnerer påvegne av den delen av befolkningen som har internasjonaltoverførbar kompetanse.

Den enkle humankapital modellen for migrasjon (Sjaastad1962) sier at et individet flytter hvis avkastningen av flytte-

Figur 1: Produksjonsverdi og lønnsnivå i emigrasjons- ogimmigrasjonslandene, før og etter flytting

T1: Tilbud før migrasjonT2: Tilbud etter

W1: Lønn før migrasjonW2: Lønn etter

E1: Etterspørsel etter arbeidskraft som funksjon av lønn

Figur 2: Inntektsfordeling og flytteretning – forskjell i gjen-nomsnittsinntekt, samme inntektsspredning

Figur 3: Inntektsfordeling og flytteretning – samme gjen-nomsnittsinntekt, forskjell i inntektsspredning

TEMA: Migrasjon

prosjektet er større enn avkastningen av alternative investe-ringsprosjekter. Hvis det nå er slik at flyttekostnaden er uav-hengig av kompetanse, og følgelig av inntekt, får vi somresultat at et representativt utvalg av befolkningen flyter fra Atil B. Det betyr at innvandrerene er sammensatt på sammemåte m.h.t humankapital og andre inntektsgivende evner sombefolkningen i immigrasjons- og emigrasjonslandene. Ellerm.a.o, immigrantene er hverken negativt eller positivt selek-tert. Men hvis det nå er slik at flyttekostnadene synker medindividenes kompetanse, da vil innvandrerne til land B væreet positivt selektert utvalg av land A’s befolkning. Det ermange som argumenterer for at dette er tilfellet (Chiswick2000). Flyttekostnader omfatter ikke bare direkte utgifter tiltog og buss, men også en lang rekke kostnader knyttet til inn-henting av informasjon og etablering i et fremmed land. Deter f.eks ikke vanskelig å tenke seg at språkkunnskaper kanvære av stor betydning. Flere typer høyt utdannet arbeidskrafter sterkt etterspurt i internasjonale arbeidsmarkeder (Salt1997). For å vinne i konkurransen om denne knappe kompe-tansen vil arbeidsgiverne antagelig bestrebe seg på å gjøreflytteprosessen lettere for denne gruppen migranter.

Borjas (1987) tilpasser Roy’s selvseleksjons modell (Roy1951) til migrasjonsfeltet og viser at graden av skjevhet ilandenes inntektsfordelinger påvirker sammensetningen avmigrasjonsstrømmene mellom dem. Anta nå at inntektsfor-delingen i to land kan karakteriseres som i Figur 3.2 Dvs. deneneste forskjellen mellom inntektsfordelingene er at skjev-heten er størst i land A. Nå kan vi tenke på land B som envelferdsstat (Norge), mens land A er et rikt land med en skje-vere inntektsfordeling (USA). Hvis vi nå igjen antar at flytte-kostnadene er likt fordelt (m.h.p kompetanse) vil de som lig-ger i den øverste delen av inntektsfordelingen ønske å flyttefra B til A, mens de som ligger i den nederste delen av inn-tektsfordelingen ønsker å flytte fra A til B. I dette tilfellet villimmigrasjonen til velferdsstaten opplagt være negativt se-lektert m.h.p kompetanse, mens emigrasjonen fra velferds-staten er positivt selektert. Hvis vi heller antar at flyttekost-nadene synker med kompetansenivå vil dette forsterke denpositive seleksjonen i emigrasjonen fra velferdsstaten. Nårdet gjelder migrasjonen til velferdsstaten vil en slik form påsammenhengen mellom flyttekostader og kompetanse utjev-ne avkastningen av migrasjon mellom potensielle immigran-ter med lav og relativt høy produktivitet. Dette vil både re-dusere antall som ønsker å flytte fra A til B og graden av ne-gativ seleksjon i denne gruppen.

Situasjonen som er beskrevet i figur 3 gir null i nettomigrasjon når flyttekostnadene er fordelt uavhengig av inn-tektsgivende evner. Flyttekostnader er høye– særlig mellomland med stor kulturell avstand. Et sterkt immigrasjonspressoppstår derfor først når det er store forskjeller i gjennom-snitsinntekter - altså fra fattige mot rike land. I dette per-spektivet kan velferdsstatens internasjonale plassering be-skrives som i figur 4. Prediksjonen er da at netto immigra-sjonspresset vil være høyt og at det vil være negativt selek-tert m.h.p arbeidsmarkedskvalifikasjoner. Hvis nå flyttekost-nadene synker med inntektsevne kan dette virke i motsattretning og fortegnet på seleksjonen blir usikkert. Blant desom velger å flytte fra et land – i emigrantgruppen - er detimidlertid klart at det er de med relativt lavest inntektsevnesom har størst økonomisk insentiv til å velger Skandinaviasom flyttemål. Eller sagt på en annen måte, det skandinavis-ke arbeidsmarkedet er ikke spesielt konkurransedyktig nårdet gjelde å tiltrekke seg indiske it-ingeniører de drar nokheller til land C: USA – hvis de i det hele tatt drar fra India.

Det er gjort mange studier av innvandreres inntektsutvik-ling på arbeidsmarkedene i Vesteuropa og i Nord Amerika.Summarisk oppsummert gir disse følgende resultater:

- Innvandrere fra andre vestlige land ligner på befolkningeni innvandringslandet m.h.t lønnsutvikling og arbeidsmar-kedsdeltagelse

- Innvandrere fra den så kaldte fattige verden – ikke-vestligeland utenfor OECD- befinner seg i den nederste delen avmottaker landets inntektsfordelingen. Korrigert for obser-verbar humankapital nærmer de seg den lokale befolk-ningen etter mange år i vertslandet, men i gjennomsnittforblir de en lavtlønnsgruppe

- Flyktninger har en dårligere inntektsutvikling enn arbeids-innvandrere

4. Velferdseffekter ved full sysselsetting

I det følgende analyseres økonomiske effekter av immigra-sjon i velferdsstaten. Det legges spesiell vekt på betydningenav de trekk ved velferdsstaten som ble skissert innlednings-vis. Ovenfor ble det argumentert for at det å flytte til denskandinaviske velferdsstaten er en relativt god investering forpersoner med lav formell og uformell kompetanse. I den graddet opereres med forskjellige typer arbeidskraft i analyseneantas det derfor at innvandrerene har lave kvalifikasjoner.

Søkelyset rettes først mot velferdsstatens høye skattenivåog store overføringer fra personer som jobber til personer somikke jobber. Via offentlige budsjetter foregår to hovedtyper avoverføringer. For der første: Fra de som er i arbeidsdyktigalder til de som er alderspensjonister – altså en omfordelingmellom generasjoner. For det andre: Overføringer fra perso-ner i jobb til personer uten jobb - innen samme generasjon.

Vi tar utgangspunkt i en situasjon (modell) med homogenarbeidskraft, der det i hovedsak skjer overføringer mellomgenerasjoner, men ingen overføringer til arbeidsledige fordiarbeidsmarkedet klareres ved full sysselsetting. I produkt-

TEMA: Migrasjon

44

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4

2

002

Figur 4: Inntektsfordeling og flytteretning – samme gjen-nomsnittsinntekt, forskjell i inntektsspredning

2 Den enkle varianten av «Borjas/Roy modellen» som ligger til grunn forbetraktningene i dette avsnittet er beskrevet i Borjas og Bratsberg (1996)

TEMA: Migrasjon

45

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4 2

002

funksjonen inngår arbeidskraft og kapital. I likevekt er lønnog kapitalavkastning lik marginal faktorproduktivitet. Detantas først at alle immigrantene går inn i arbeidsstyrken i denperioden de innvandrer.3 Den opprinnelige befolkningen be-står av individer i og utenfor arbeidsstyrken, og den eier helekapitalbeholdningen. De som er utenfor arbeidsstyrken erstøtteberettigede og motar overføringer via skattesystemet.Vi antar at beløpt som utbetales per trygdet blir fastsatt veden politisk beslutning. Skattesystemet blir enkelt modellert:Det totale stønadsbehovet finansieres ved en proporsjonalskatt på lønn. Den lokale befolkningen i innvandringslandetbestår altså av tre kategorier inntektstakere (som ikke ergjensidig utelukkende): Kapitaleiere, arbeidstakere og tryg-dete. Figur 5 viser verdien av landets produksjon og forde-lingen mellom disse gruppene før og etter at innvandring harfunnet sted. Før innvandring blir hele verdien av produksjo-nen fordelt på kapitaleiere (Ik), lokale arbeidstakere (Ln) ogtrygdete (It). Etter innvandring øker sysselsettingen med Lmarbeidstakere. Siden alle innvandrerene går inn i arbeidsstyr-ken forblir antall trygdede konstant. Skattebyrden blir derfortotalt sett den samme (dIt=0), men det blir flere arbeidstake-re å dele den på. Dette gir et positivt tilskudd til de lokale ar-beidstakernes inntekt (dIa+). Samtidig viser Figur 5 at ar-beidstakerne, isolert sett, taper på innvandring fordi lønnasynker (dIa-). Det arbeidstakerne taper i denne sammenhengvinner imidlertid de nasjonale kapitaleierne (dI1k+). Hvislønnselastisiteten (i etterspørselen) er større enn minus en,gir innvandringen samlet sett et positivt tilskudd til de opp-rinnelige arbeidstakernes inntekt som øker med skattebyr-dens størrelse. Dette positive tilskuddet blir altså større i landmed generøse overføringer, mange pensjonister og høylønnselastisitet (flat etterspørselskurve).

Når etterspørselskurven er fallende gir immigrasjonen ka-pitaleierne også en gevinst som ikke går på bekostning av ar-beidstakerne (dI2k+). Denne gevinsten oppstår fordi det kanansettes flere som bidrar med en høyere produktiv innsatsenn den lønna de får utbetalt.

Hvis vi ser bort fra reduksjonen i skattebyrden er det altsåkapitaleierne som vinner og arbeidstakerne som taper på øktinnvandring. Siden eiendomsretten til kapitalbeholdningen

er ujevnt fordelt i befolkningen kan dette gi opphav til forde-lingsproblemer og økonomisk motiverte negative holdningertil innvandring blant arbeidstakere. I velferdsstaten er detimidlertid slik at en relativt stor andel av kapitalen eies avdet offentlige – og dermed i prinsippet hele befolkningen.Dette skulle bidra til å redusere en eventuell fordelings-konflikt knyttet til økt kapitalavkastning.4

Det er lett å se av Figur 5 at kapitaleiernes økte overskuddog arbeidstakernes lønnstap blir mindre desto flatere etter-spørselskurven er. Det kan argumenteres for at lønnselastisi-teten stiger når økonomien internasjonaliseres: Kapitalav-kastningen i et land øker med innvandring fordi kapitalen eren fast faktor – det står flere arbeidere bak hver maskin der-for blir de mer produktive. At kapitalavkastningen går opp,øker imidlertid insentivet til å spare og investere. Dermedstiger kapitalmengden per sysselsatt igjen, kapitalavkast-ningen synker og lønne stiger. I den tradisjonelle ny-klassis-ke vekstmodellen vil befolkningens økte sparing da føre tilat kapitalavkastningen og lønn beveger seg tilbake til detsom var tilfellet før immigrasjonen fant sted. Hvis tilgangentil internasjonale kapitalmarkeder er god vil denne prosessengå mye raskere.

På relativt kort sikt vinner altså kapitaleierne mindre ogarbeidstakerne mer – i form av redusert skattebyrde – jomindre lønnselastisiteten er i absolutt verdi. Det er gjortmange studier både i Vesteuropa og USA av hvordan innvan-dring påvirker lønnsnivået i innvandringslandet. Svært kortoppsummert synes effekten å være liten ( Wadensjø og Orrje2001).

Hva skjer så med skattebyrden over tid? Selv om inn-vandrerene er unge og går rett in i arbeidsstyrken når dekommer, vil de ligge velferdsstaten til byrde når de blirgamle. Hvordan blir regnskapet hvis det gjøres opp over togenerasjoner? Som befolkningen for øvrig får innvandrerene

3 Innvandrere er i gjennomsnitt unge når de kommer til mottakerlandet.Blant arbeidsmigranter er hovedtyngden unge menn.

4 På den annen side gjør den offentlige eiendomsretten til kapitalbehold-ninge at kapital avkastningen også i noen grad kommer innflytterne tilgode og reduserer overskuddet ved innvandring (forutsetningen om atden opprinnelige befolkningen eier all kapital er altså ikke helt relevant).

Figur 5: Inntekt og inntektsfordeling i den opprinnelige befolkningen – før og etter invandring. Full sysselsetning og homo-gen arbeidskraft

barn. De bidrar dermed ikke bare til å finansiere skatte-byrden i den perioden de innvandrer. De bidrar også medbarn. Disse barna blir arbeidstakere som kan finansiereinnvandrernes pensjoner når de blir gamle. Hvis de as-simileres og får like mange barn som den lokale befolkning-en blir skattebyrden i neste generasjon den samme som denville vært uten innvandring i generasjonen før. Hvis de fårflere barn blir skattebyrden på den arbeidende befolkningmindre. Razin og Sadka (2000) analyserer denne problem-stillingen når innvandrerne har lav utdanning og befolk-ningen i mottakerlandet fordeler seg mellom individer i ogutenfor arbeidstyrken, med høy og lav utdanning. Forutsattperfekt kapitalmobilitet viser de at velferden i den opprin-nelige befolkningen øker med innvandring selv om inn-vandrerene blir netto stønadsmottakere regnet over hele livs-løpet.

Det er mange som har argumentert for at innvandring økerarbeidskraftens marginale produktivitet (Simon 1989). Enbegrunnelsene for dette er at produktmarkedene og dermedmulighetene for å utnytte stordriftsfordeler i produksjonenblir større. Et annet argument er at raskere befolkningsvekstfører til nyinvesteringer, raskere introduksjon av ny produk-sjonsteknologi og nye produkter. Et tredje argument – somdet finnes betydelig empirisk støtte for – er at immigranter ermer fleksibel og geografisk mobil arbeidskraft. De vil der-med bidra til at ubalanser i lokale og nasjonale, arbeidsmar-keder raskere utjevnes. Hvis det er tilfelle at innvandringøker produktiviteten i hele arbeidsstyrken, vil dette kommetil uttrykk ved at etterspørselskurven flytter oppover i høyredel av figur 5. Det er klart at regnskapet for den opprinneligebefolkningen da blir mer positivt.

Det er imidlertid også de som argumenterer for at inn-vandring skaper mer trengsel og mer kaos og at etterspør-selskurven heller flyttes innover. Denne argumentasjonen erknyttet til at det blir flere om å utnytte begrensete ressurser

som f.eks et gitt geografisk areal. I hvilken grad denne argu-mentasjonen gjelder avhenger antagelig av hvor godt dennetypen ressurser er utnyttet i utgangspunktet. Hong Kong erantagelig et eksempel på at det ikke er så godt å si når enbegrenset ressurs som f.eks. plass er overutnyttet.

5. Velferdseffekter ved arbeidsløshet

Vi skal nå se nærmere på tilfellet med arbeidsløshet i inn-vandringslandet – dvs at lønna, av en eller annen grunn, er såhøy at arbeidsgiverne ikke ønsker å ansette hele arbeids-styrken. Det oppstår da ufrivillig arbeidsløshet. Hvis vi antarat lønn ligger fast (og produktiviteten er uendret), kan inn-vandring gi to mulige utfall: Innvandrerene blir arbeidsløseog øker skattebyrden for den opprinnelige befolkningen.Innvandrerne får jobb og arbeidsløsheten i den opprinneligebefolkningen øker tilsvarende. Begge utfall er lite attraktiveut fra den typen lønnsomhetsbetraktning som er lagt tilgrunn her. En tredje mulighet er at innvandringen i noen gradbidrar til å presse lønna nedover og dermed til at samletsysselsetting øker. I så fall blir velferdseffekten for den opp-rinnelige befolkningen usikker. I en slik situasjon kan dethjelpe å undersøke hva som er årsaken til arbeidsløsheten.

Epstein og Hillman (2000) drøfter vellferdseffekter avinnvandring når arbeidsløsheten i økonomien er et resultat aven effektivitetslønnsmekanisme, dvs når arbeidstakernesproduktivitet avhenger positivt av den lønna de får i den be-driften de er ansatte. Det finnes flere begrunnelser for at enslik sammenhengen gjør seg gjeldende. En er overvåknings-argumentet: Hvis det ikke koster arbeiderne noe å sluntreunna, så gjør de det. Arbeidsgiverne kan ikke hele tidenpasse på at arbeiderne gjør en skikkelig jobb, men hvis deavslører noen som sluntrer unna, da får vedkommendesparken. Denne trusselen har bare effekt på de ansattesinnsatsvilje hvis alternativet til å være ansatt i bedriften er

TEMA: Migrasjon

46

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4

2

002

Figur 6: Inntekt og inntektsfordeling, før og etter innvandring, i et arbeidsmarked med effektivitetslønn

TEMA: Migrasjon

47

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4 2

002

dårligere. Alternativet er dårligere hvis andre bedrifter beta-ler sine arbeidere mindre eller hvis det er arbeidsløshet iøkonomien. Hvis det er arbeidsløshet, kan den oppsagte ar-beideren nemlig forvente å måtte leve en periode på arbeids-løshetstrygd (lavere enn lønnssatsen) før han eller hun får etnytt arbeid. Den forventede perioden som arbeidsløs økermed arbeidsløshetsnivået i økonomien.

Bedriftene kan altså øke trusselen – og dermed de ansattesproduktivitet - ved å sette lønna høyere enn i andre bedrifter.Den lønnsøkningen som er nødvendig, for å oppnå en gitt pro-duktivitetsgevinst, synker imidlertid med arbeidsløshetsnivåeti økonomien. Men sjansen for å bli arbeidsløs fungerer som enmindre effektiv trussel desto mindre man taper på denne til-standen, altså desto høyere arbeidsledighetstrygden er.

Den enkelte profittmaksimerende arbeidsgiver vil hevelønningene så lenge dette øker innsatsen mer enn lønnskost-nadene. Arbeidstakernes alternativlønn og arbeidsløsheten iøkonomien betraktes som eksogene størrelser i denne kost-nadsminimerende tilpasningen på bedriftsnivå. Når det antasat bedriftene i økonomien er like, velger alle å tilby sineansatte samme lønn. I likevekt blir da arbeidsløshetsratenpositiv og øker med nivået på arbeidsløshetstrygden. Sidende skandinaviske velferdstatene tar relativt godt vare på dearbeidsløs vil effektivitetslønnsmekanismen, isolert sett,gjøre seg spesielt gjeldende i disse landene.

Hvordan vil innvandring påvirke velferden til den opprin-nelige befolkningen når arbeidsmarkedet fungerer på dennemåten? Figur 6 illustrerer et mulig utviklingsforløp. Før inn-vandring fordeles landets samlete inntekt mellom kapitaleie-re (Ik), sysselsatte lønnstakere (Ia) og arbeidsløse (It) i denopprinnelige befolkningen (Figur 6 - venstre halvdel). Vi sernå bort fra at det også skjer overføringer til individer utenforarbeidsstyrken. Skattebyrden på lønnstakerne blir da sum-men av overføringene til de arbeidsløse. Som før antar vi atoverføringene finansieres med en proporsjonal skatt på lønnog at trygdebeløpet per stønadsberettiget blir politisk be-stemt. Arbeid og kapital er de eneste produksjonsfaktorene.

For gitt arbeidsstyrke betyr høyere sysselsetting atarbeidsløshetsraten går ned. Den enkelte bedrift ønsker da åtilby sine ansatte en høyere lønn for å stimulere innsats-viljen. Aggregeres denne atferden til markedsnivå får vi enlønnsettingskurve (LSK) som stiger med antall sysselsatte iøkonomien. Fordi arbeidsgiverne – etter innvandringen –kan oppnå den samme effektivitetsgevinsten med et høyereantall sysselsatte skifter lønnssettingskurven utover fraLSK1 til LSK2 (Figur 6 - høyre halvdel). Likevektslønnasynker fra w1 til w2 og alle bedriftene velger å ansetter flere.Siden arbeidsløshetsraten er bestemt uavhengig av størrelsenpå arbeidsstyrken, vil innvandring føre til at antall sysselsat-te øker proporsjonalt med sysselsettingsraten. Hvis trygde-beløpet per arbeidsløs ikke endres må hver sysselsatt lønns-taker betale de samme beløpet som tidligere i skatt, dvs enhøyere andel av lønna. Hvis det er slik – som mye empiri kantyde på - at lokale arbeidssøkere har forrang i ansettelsespro-sessen da øker sysselsettingen i den lokale arbeidsstyrken til-svarende. På figuren ser vi at den potensielle velferdsgevin-sten av innvandring samlet sett kan være stor for den opprin-nelige befolkningen. Arbeidstakerne taper p.g.a lavere lønn(dIa-), men dette tapet er lavere enn økningen i kapitalav-

kastningen (dI1k+dI2k). Den gruppen som tidligere vararbeidsløs vinner fordi en del av dem får jobb.

Innvandrernes funksjon i denne økonomien er at de disi-plinerer den lokale arbeidsstyrken. Nettopp fordi de blir ar-beidsløse og mottar trygd øker velferden for landets opprin-nelige befolkning.

Denne typen argumentasjon kan antagelig brukes mergenerelt enn under de betingelser som gjelder for effektivi-tetslønnsmodellen. Poenget er at innvandrerene tar på segbyrden med å være arbeidsløse i en økonomi der arbeids-markedet, av en eller annen grunn, ikke klareres ved full sys-selsetting. En innvending i denne sammenheng er at arbeids-løse innvandrere ikke nødvendigvis er et perfekt substituttfor arbeidsløse fra lokalbefolkningen. Eller; en arbeidsløs(nylig ankommet) innvandre virker ikke nødvendigvis likeinflasjonsdempende i Norge som en arbeidsløs nordmann.

6. Litt empiri

Alle de positive effektene av innvandring, som er beskrevetovenfor, avhenger av at innvandrerene går inn i arbeidsstyr-ken når de kommer. Desto høyere andel som består av stø-nadsberettigede desto mindre blir det økonomiske overskud-det som tilfaller arbeidstakerne p.g.a redusert skattebyrde ogkapitaleierne p.g.a større arbeidstilbud.

I tillegg til en sammenpresset lønnsstruktur tilbyr de skan-dinaviske velferdsstatene en høyt garantert minstekonsum.Dette bidrar til at de kan være et relativt lukrativt flyttemålfor personer med høy sannsynlighet for å falle ut av arbeids-styrken, eller for å bli arbeidsløse. Borjas (1999) benytter be-grepet «Velferdsmagneter» om stater i USA som har et rela-tivt godt utbygget velferdstilbud. I en empiriske analyse vi-ser han at immigranter som lever av offentlige overføringerhar en tendens til å bosette seg i disse statene. Empirien viserat innvandrere til Skandinavia er relativt unge, men har enhøyere arbeidsløshet og en lavere arbeidsstyrke deltagelseenn den innfødte befolkningen.

Beregninger av om innvandrerene er netto mottakere ellerbidragsytere når det gjelder offentlige budsjetter varierermellom land og over tid og mellom grupper av immigranter.En fersk undersøkelse fra Danmark (Wadensjø 2001) viser atinnvandrere fra ikke vestlige land er netto stønadsmottakere.En undersøkelse fra Norge på midten av 90-tallet tyder på atflyktninger og asylsøkere er netto mottakere, mens arbeids-immigranter er netto bidragsytere til offentlige budsjetter(Larsen og Bruce 1998) .

7. Befolkningens utdanningsnivå

La oss nå droppe antagelsen om at arbeidskraften er homo-gen og spørre hvordan innvandring av lavt kvalifisert ar-beidskraft kan påvirke velferden til den høyt utdannedeskandinaviske befolkningen? Borjas (1999b) formulerer føl-gende teoretiske resultat om velferdseffekter av innvandringfor mottakerlandets befolkning: «..natives in the host coun-try benefit from immigration as long as immigrants and nati-ves differ in their productive endowments; that the benefitsare larger the greater the difference in endowments; and thatthe benefits are not evenly distributed over the native popu-

lation- natives who have productive endowments that com-plement those of immigrants gain». Poenget i dette sitatet erat overskuddet av innvandring blir størst når immigrantenesproduktive resursser er mest mulig forskjellige fra de resurs-sene den lokale befolkningen har selv. Konklusjonen byggerpå at grenseproduktiviteten av like produksjonsfaktorersynker når innsatsen øker, mens grenseproduktiviteten avforskjellige (komplementære) faktorer stiger når innsatsenav den andre faktoren øker.

I en økonomi med full sysselsetting, der bare lavt og høytutdannet arbeidskraft inngår i produktfunksjonen (ikke kapi-tal) øker velferdsgevinsten ved innvandring med den andelenav den opprinnelige befolkningen som er høyt utdannet.Forutsetningen er at produksjonsfaktorene er komplemente-re. De lavt utdannede immigrantene øker den marginale pro-duktiviteten- og dermed lønna – til den høyt utdannede delenav befolkningen. Dette er tilsvarende til at de økte avkast-ningen av produksjonskapital i den tidligere modellen medhomogen arbeidskraft og kapital i produktfunksjonen.Samtidig senker immigrantene den marginale produktivite-ten til den lavt utdannede delene av befolkningen – som deer et perfekt substitutt for. Ut fra denne teorien skulle deskandinaviske velferdsstatene være blant de land i verdensom tjener mest på innvandring av lavt utdannet arbeidskraft.

Bildet blir mer komplisert når kapital inkluderes som faktori produktfunksjonen sammen med høyt og lavt utdannet ar-beidskraft. Den optimale sammensetningen av immigrasjons-strømmen m.h.p utdanning blir da et spørsmål om graden avkomplementariteten mellom de tre produksjonsfaktorene.Hvis større innsats av høyt utdannet arbeidskraft i produksjo-nen øker kapitalavkastningen mer enn innsats av lavt utdannetarbeidskraft kan dette trekke i retning av at det optimale ut-danningsnnivået i immigrasjonsstrømmen er høyere. Ut fraperspektivet til den opprinnelige befolkningen gjelder detteargumentet bare hvis de selv eier kapitalbeholdningen.

Den empiriske litteraturen tyder på at lønnselastisiteten tilde med høy utdanning er lavere (mer negativ) enn lønnselas-tisiteten til de med lav utdanning. Dette indikerer at høyt ut-dannet arbeidskraft er mer komplementær i forhold til de toandre produksjonsfaktorene enn lavt utdannet arbeidskraft.(Borjas 1999b).

8. Avslutning

Det er flere argumenter som taler for at arbeidsinnvandringtil velferdsstaten gir et økonomisk overskudd for landets

opprinnelige befolkning. Selv om innvandring av høyt ut-dannet arbeidskraft kanskje gir et høyere overskudd gjelderdette også lavt utdannet arbeidskraft. I visse situasjoner kandet også gjelde selv om innvandrerene blir arbeidsløse i mot-takerlandet og mottar arbeidsløshetstrygd.

Det bør imidlertid understrekes at jeg snakker om arbeids-kraft. Hvis innvandrerene, i første omgang, ikke blir en delav arbeidsstyrken er det ingen ting som kan redde dette pro-sjektet for mottakerlandenes befolkning – fra en økonomisksynsvinkel. Det finnes selvsagt andre synsvinkler som kan.

ReferanserBorjas, G.J. (1987), «Self-Selection and the Earnings of Immigrants».

American Economic Review77: 531-553.

Borjas, G.J. (1994), «The Economics of Immigration». Journal ofEconomic LiteratureXXXI: 1666-1717.

Borjas, G.J. and B. Bratsberg (1996), «Who Leaves? The Out-migration ofthe Foreign Born», Review of Economics and Statistics78: 165-176.

Borjas, G. (1999a), «Immigration and Welfare Magnets» Journal of LaborEconomics17: 607-637.

Borjas, G.J. (1999b), «The Economic Analysis of Immigration», Handbookof Labor Economics3A:1698-1757.

Chiswick, B.(2000) «Are Immigrants favorably Self-Selected? AnEconomic analysis» I: C.B. Brettell og J. F. Hollifield (red.) MigrationTheory, New York: Routledge.

Epstein G.S. og Hillman A.L. (2000), «Social Harmony at the Boundariesof the Welfare State: Immigrants and Social Transfers». IZA DiscussionPaper, 168.

Larsen K.A. og E.Bruce (1998), «Virkninger av innvandring på de offent-lige finanser i Norge». I: T.Bager og S. Rezaei (red.) Indvandringensøkonomiske konsekvenser i Skandinavien, Esbjerg: Sydjysk Universitets-forlag.

Razin A.og E. Sadka (2000), «Unskilled Migration: A Burden or a Boon forthe Welfare State?». Scandinavian Journal of Economics102(3): 465-479.

Roy A.D. (1951), «Some Thoughts on the Distribution of Earnings.»Oxford Economic Papers, 3, 135-146.

Salt J. (1997) «International movements of the highly skilled». Occasionalpaper, Paris: OECD, Directorate for Education, Employment, Labourand Social Affairs.

Simon J. (1989), The Economic Consequenses of Immigration, Michigan:The University of Michigan Press.

Sjaastad, L.A (1962), «The Cost and Return of Human Migration». Journalof Political Economy 70: 80-93.

Wadensjø E. og Orrje H. (2001), Immigration and the public sector inDenmark, Rapport, København: Økonomiministeriet.

TEMA: Migrasjon

48

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4

2

002

49

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4 2

002

Erik BiørnØKONOMETRISKE EMNERUnipub forlagOslo 2000419 sider

Markedet for lærebøker i økonometrier karakterisert ved at det finnes mangegode lærebøker på helt elementærtnivå. Tilsvarende er det et relativt stortutvalg av mer avanserte lærebøker somi første rekke passer på doktorgrads-kurs. Problemet er at spranget i vanske-lighetsgrad blir stort. Framstillingen imer avanserte lærebøker er ofte sværtkompakt, og for et utrenet øye er detvanskelig å tolke de matematiske ut-trykkene. En har ofte savnet en lære-bok med mer gradvis progresjon.Boken Økonometriske emner av ErikBiørn er ment å fylle dette gapetmellom elementære innføringsbøkerog mer avanserte framstillinger. Ettermin vurdering oppfylles dette formåletpå en meget tilfredsstillende måte.

I forordet heter det riktignok atboken primært er tenkt som en lærebokfor et relativt elementært kurs i økono-metri. Jeg har i første rekke vurdert bo-kens kvaliteter i forhold til et emnesom bygger på et innføringskurs i øko-nometri. Det kreves forkunnskaper imatematikk og statistikk på et nivå til-svarende kurs som gis ved Økonomiskinstitutt, UiO, og Institutt for sam-funnsøkonomi, NTNU. Det er en for-del om studentene har et visst kjenn-skap til matrisealgebra selv om det i ut-gangspunktet ikke kreves mye.

Boken gir en grundig framstilling avde mest brukte estimeringsmetoder.I kapittel 2 diskuteres utvalgte siderved regresjonsanalyse basert på vanligminste kvadraters metode (OLS). Detlegges vekt på situasjoner med stokas-tiske og innbyrdes korrelerte for-klaringsvariable, men der klassiskeforutsetninger i regresjonsanalysenlegges til grunn. Kapittelet gir bl.a.presiseringer av begrepet eksogenitet,

utleder egenskapene til minste kva-draters estimatorene, og inneholder engrundig diskusjon av multikollinaritet.Framstillingen i dette kapittelet byggeri stor grad på vanlig skalarnotasjon,men forfatteren viser også hvordanmodellen, normalligningene og estima-torene kan formuleres i mer kompaktmatrisenotasjon. Den parallelle fram-stillingen fungerer meget bra forstudenter med moderate forkunnskaperi matrisealgebra. En detaljert sammen-ligning med tilsvarende uttrykk iskalarnotasjon gir forståelse av inn-holdet i de mer kompakte uttrykkene.Dette kommer godt med senere i bokenog ved tilegnelse av mer avansert stoffgenerelt.

Kapittel 3 og 4 behandler regre-sjonsanalyse under mer generelle for-utsetninger om restleddet, men derforklaringsvariablene fortsatt antaseksogene. Kapittel 3 introduserer gene-ralisert minste kvadraters metode(GLS). Dette gjøres dels innenfor enmodell der restleddets varians- kovari-ansmatrise er generelt formulert, delsbehandles mer konkrete situasjonermed heteroskedastisitet og seriekorre-lasjon. Biørn viser bl.a. hvordan vi kanoppnå effisiente estimatorer ved å an-vende vanlig minste kvadraters metodepå en relasjon der vi har transformertvariablene slik at restleddet har klassis-ke egenskaper. Framstillingen er delsbasert på vanlig skalarnotasjon, dels

benyttes mer kompakt matrisenotasjon.Dette, kombinert med bruken av ek-sempler og spesialtilfeller, gir uliketolkninger av GLS-estimatorene sombidrar til økt forståelse. I kapittel 4anvendes GLS på systemer av reg-resjonsligninger. Det sentrale spørs-målet som stilles er i hvilke situasjonerdet vil være en gevinst å anvende GLSpå slike flerligningsmodeller i steden-for å benytte OLS på regresjons-ligningene enkeltvis. Biørn starter meden enkel modell med to ligninger derdet inngår en forklaringsvariabel i hver.Det kunstgrepet som gjøres er at de toligningene med en forklaringsvariabelsettes sammen til en ligning med tohøyresidevariable. Deretter viser for-fatteren hvordan den komprimerteligningen kan estimeres ved bruk avGLS. Dette fungerer pedagogisk megetbra. Den generelle innsikten fra kapit-tel 3 utnyttes effektivt uten at fram-stillingen blir for komplisert. Ved brukav den enkle modellen vises spesial-tilfeller der GLS anvendt på systemetikke gir noen gevinst sammenlignetmed estimering av hver enkelt ligningseparat. Senere i kapittelet behandlesnoe mer kompliserte modeller og detvises hvordan systemet kan estimeresunder ulike koeffisientrestriksjoner.

Kapittel 5 behandler systemer avkonsumetterspørselsfunksjoner. Kapit-telet gir en teoretisk bakgrunn ogdiskuterer modellspesifikasjoner ogestimeringsproblemer i første rekkeknyttet til det lineære utgiftssystemet.Kapittelet viser konkret anvendelse avden generelle estimeringsmetoden somintroduseres i kapittel 4. Spesielt viseshvordan teoribaserte koeffisientrestrik-sjoner kan pålegges. Kapittel 6 viseranvendelser på produktfunksjoner ogfaktoretterspørsel. Også i dette kapit-telet legges vekt på hvordan den øko-nometriske modellen kan avledes fraøkonomisk teori. Disse to kapitlene giren relativt omfattende drøfting av øko-nometriske problemstillinger ved brukav eksempler fra konsument- og produ-sentteori. Framstillingen er relativtdetaljert, og særlig deler av kapittel 5er regneteknisk noe tidkrevende. Det erveldig bra at forfatteren inkludererkonkrete økonomiske problemstillin-ger og viser hvordan de økonometriskemetodene kan anvendes. Dette virkerbåde motiverende, og bidrar erfarings-

Bokanmeldelsermessig til bedre forståelse av generelleprinsipper. Det er likevel grunn til åstille spørsmål om det ville fungertbedre med større bredde i eksempel-bruken, og da med mindre detaljertgjennomgang av bl.a. systemer forkonsumetterspørsel.

Kapittel 7, 8 og 9 omhandler simul-tane ligningssystemer. Kapittel 7 gir enrelativt grundig behandling av identi-fikasjonsproblemet. Framstillingen erdels basert på eksempler og starter meden svært enkel markedsmodell. Brukav relativt enkle eksempler gjør at enlett får forståelse av det underliggendeog mer generelle identifikasjonsproble-met. Med henvisning til oversiktligeeksempler viser forfatteren hvordandenne innsikten kan overføres til mergenerelle modeller, og ender opp medoperasjonelle regler for identifikasjon(orden- og rangbetingelsen). Kapittel 8omhandler estimering i simultane sys-temer basert på eksempler, mens kapit-tel 9 gir en utdypning. Kapittel 8 be-handler simultanitetsskjevhet, og gir engrundig framstilling av instrumentvari-abelmetoden og to-trinns minste kva-draters metode. Framstillingen i kapit-

tel 8 er basert på vanlig skalarnotasjon,mens modellen formuleres i matriseno-tasjon i kapittel 9. Dette kapittelet be-handler også mer krevende metodersom tre-trinns minste kvadraters meto-de, den generaliserte momentmetodenog sannsynlighetsmaksimeringsmeto-den. Mens innholdet i kapittel 8 er rela-tivt lett tilgjengelig vil nok mange fin-ne deler av kapittel 9 mer krevendebåde når det gjelder form og innhold.Det er en styrke ved boken at den girprogresjon når det gjelder vanskelig-hetsgrad, og det er relativt lett å velgebort stoff som eventuelt blir for kreven-de. Det er også et sympatisk trekk vedkapittel 9.6 at forfatteren viser hvordanen rekke enklere estimeringsmetoderkan tolkes som spesialtilfeller av dengeneraliserte momentmetoden. På denannen side kommer nok sannsynlig-hetsmaksimeringsmetoden – anvendtpå simultane ligningssystemer – noebrått på for de fleste.

Kapittel 10 diskuterer identifika-sjons- og estimeringsproblemer i mo-deller der variablene er beheftet medmålefeil. Det legges vekt på å få framdet underliggende identifikasjonspro-

blemet, og hvordan tilleggsinformasjonkan bidra til identifikasjon. Fram-stillingen er stort sett basert på relativtenkle eksempler, men kapittelet inne-holder også noen generaliseringer.

Erik Biørn har skrevet en lærebok iøkonometri som bidrar til å bygge bromellom elementære innføringsbøkerog mer avanserte lærebøker. Framstil-lingen er detaljert, men samtidig klarog oversiktlig. De fleste emner introdu-seres ved å benytte enkle eksempler, ogdet er fin progresjon i framstillingen.Jeg savner imidlertid oppgaver.Kanskje kunne noen eksempler ogspesialtilfeller heller vært gitt som opp-gaver. Boken gir en grundig gjennom-gang av estimeringsmetoder menstesting er ikke behandlet. Dette med-fører at boken må suppleres med stofffra andre lærebøker. Gitt det høyepedagogiske nivået på boken slikden foreligger nå står inkludering avinferens høyt på ønskelisten.

Kåre JohansenInstitutt for samfunnsøkonomi,

NTNU

50

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4

2

002

Fritz Hodne og Ola Honningdal GryttenNORSK ØKONOMI I DET 20. ÅRHUNDREFagbokforlaget 2001333 sider

Denne boken er en betydelig omarbei-det utgave av Hodnes og Gryttens lære-bok Norsk økonomi 1900-1990(Tano1992) og samtidig en videreføring avderes Norsk økonomi i det 19. århun-dre, utgitt i 1999.

Norsk økonomi i det 20. århundre eroverveiende konsentrert om det somlenge er blitt oppfattet som kjerneom-råder innen økonomisk-historisk forsk-ning: Å forklare økonomisk vekst, ana-lysere endringer i inntektsfordelingenover tid, beskrive endringer innen eta-blerte næringer og fremveksten av nyemønstre i produksjon og konsum. Skaljeg innledningsvis forsøke meg på enoppsummerende kommentar, må denvære at boken innenfor disse kjerne-områdene er vellykket, til dels megetvellykket.

Forfatterne beveger seg over etmeget vidt terreng, ikke bare i tid. Inn-holdsbeskrivelsen i forordet sier atfremstillingen er «makroøkonomisk».Her synes jeg på sett og vis forfatterne

er for beskjedne. I noen grad er vel allebøker med en slik tittel «makroøkono-miske». Men forfatterne har gjort brukav både empiriske og mer prinsipielle,teoretiske bidrag som normalt ikkegis en slik merkelapp. Boken er delsbygget opp omkring omfattende analy-ser av den økonomiske utviklingen ba-sert på nasjonalregnskapstall og gjengsøkonomisk teori. Dette er grep vi finneri fremstillinger med et rendyrket ma-kroperspektiv, som i norsk sammen-heng hadde sin genese i arbeidet somGerhard Stoltzs «Norsk økonomi1900-1950» (SØS 3), Juul Bjerkes«Langtidslinjer i norsk økonomi»(SØS 16) og SSBs «Norsk økonomietter krigen» (SØS 12), og som sidenkan gjenfinnes i en mengde arbeider avøkonomisk-historisk karakter.

I tillegg trekker imidlertid forfat-terne på en omfattende litteratur som iteoretiske perspektiver og fremstil-lingsform skiller seg fra disse. Jegtenker på den mer heterogene litteratu-ren som mer er orientert mot teknolo-giske endringer, etablering av nettverk

mellom bedrifter, og strukturelle en-dringer i næringene. De næringsøkono-miske oversiktene til Einar Hope medflere tidlig på 1970-tallet kan kanskjesees som en innledning til deler av dennyere teoretisk inspirerte litteraturensom skiller seg fra arbeidene nevntover. De siste ti-femten årene hardenne litteraturen vokst gjennom bi-drag fra økonomer og andre samfunns-vitere, og fra enkelte historikere. I entidligere fase, før makroperspektiverble dominerende, finner vi en rekke ar-beider til statistikere som EilifGjermoe i mellomkrigstidens Statistisksentralbyrå. Hele denne tradisjonen erpreget av nærhet til data, blikk for insti-tusjonelle forhold og lengre utvikling-strekk. Hodne og Gryttens fortjenesteer at de greier å nyttiggjøre seg viktigelesefrukter innen begge disse hovedfel-tene, og de er, spesielt for mellom-krigstiden og tidlig etterkrigstid, godtbelest innenfor litteratur som behandlerøkonomisk vekst og strukturendringer iandre land.

I tillegg forsøker forfatterne å løfteteksten ved å peke på utviklingstrekk iden økonomiske teorihistorien, og vedå gi en del overordnede kommentarerog perspektiver av økonomisk-teore-tisk karakter i innledningen og kapitte-lingresser. Ut fra det primære formål, åskrive en lærebok i historie for økono-mistudenter, må det være en riktig ogviktig målsetning å forankre stoffet pådenne måten. Men det er ikke alltidvellykket. Noen ganger virker dissepassasjene litt tilfeldige, oftere er for-muleringene uklare og innholdsmessiglite treffsikre. I ingressen til et av kapit-lene heter det for eksempel: «Pressetpå eksisterende strukturer i en vekst-økonomi kommer fra to kanter. På til-budssiden oppstår trykket gjennomproduktivitetsforbedringer, på etter-spørselssiden gjennom endringer i pre-feranser som følge av økende inntekts-nivå. Førstnevnte gir økonomien øktvekstkraft, mens sistnevnte bestemmerretningen på veksten» (s. 213). I etkorttidsperspektiv er ikke dette så galt;men i denne boken er det de langelinjer som behandles. Da må det væreriktig å si at lysbuemetoden, bensinmo-toren, transistoren og pc’en også harvært med å gi veksten «retning», og atfor eksempel rikdommene fraNordsjøen på ulike måter har gitt

økonomien «vekstkraft». Og lengernede på samme side heter det at ErnstEngel «kvantifiserte den første loven iøkonomisk teori». Jeg tror jeg forstårhva som menes, at Engel var den førstesom kvantifiserte en lov i økonomiskteori. Men det er altså ikke det somstår.

Kapitlene som behandler periodenfrem til annen verdenskrig fremstårsom bokens sterkeste. Årene 1900-1920 er vanskelige å behandle i en sliksammenheng. Her er litteraturen skrin-nere enn for tiårene etter, og det nyekunnskapstilfanget gjennom denneboken (og boken den bygger på) erverdifullt for flere enn studenter utenspesielle forkunnskaper. Mellomkrigs-tidskapitlene er meget gjennomarbei-dete. De er inngående i sine analyser avnorsk økonomi og har et bredt utsynmot internasjonal utvikling. Enkelte avforfatternes prioriteringer kan likeveldiskuteres. Bankkrise og paripolitikkfår meget stor plass, også debatteneomkring denne. Dette er utvilsomt etviktig tema, på den annen side blir foreksempel gjelds- og lønnsomhetskriseni jordbruket stemoderlig behandlet ogikke tilstrekkelig koplet til for eksem-pel pengepolitikken i perioden. Ut frajordbrukets fortsatte betydning, desosiale virkninger av krisen, og ikkeminst de politiske konsekvenser (i for-hold til å berede kriseforliket, til delsogså øke mottakeligheten for høyre-aktivistiske strømninger på bygdene)ville en grundigere behandling av dettevært ønskelig.

Forfatterne tar ellers med en viss for-utsigbarhet opp to diskusjonstemaer iøkonomisk-historisk forskning. I enlang rekke bøker og artikler i norskøkonomisk historie fra de siste 25 århar utviklingen i forklaringene påhvordan Norge kom ut av krisen i mel-lomkrigstiden, blitt fremstilt slik: Førstvar forklaringen at Arbeiderparti-regjeringen hadde ført en økonomiskpolitikk som skapte bedre tider. Mendette ble tilbakevist av forskere, og er-stattet med en oppfatning av at opp-svinget skyldtes bedte tider i inter-nasjonal økonomi. Så forsto man atogså dette var galt, og man har kommettil at en enkelte innenlandske forholdvar avgjørende. Francis Sejersted og

51

ØK

ON

OM

ISK

FO

RU

MN

R. 4 2

002

Redaktører: Lars-Erik BorgeSnorre Kverndokk

Organisasjonskonsulent:Mona SkjoldE-post: mona.skjold@samfunnsokonomene.no

•Utgitt avSamfunnsøkonomenes ForeningLeder: Bent ValeGeneralsekretær: Birgit Laudal

•Besøksadresse:Skippergt. 33Postadresse:Postboks 8872Youngstorget0028 OSLOE-post: sekretariatet@samfunnsokonomene.noTelefon: 22 31 79 90Telefax: 22 31 79 91www.samfunnsokonomene.noPostgiro: 0813 5167887Bankgiro: 8380 08 72130

•Utkommer med 9 nummer pr. år, ca. den 1. i hver måned bortsett fra dobbeltnummer jan. / febr. som utkommer 1. februar og novembernummeret utkommer allerede 21. oktober. Utkommer ikke i juli og august.

Abonnement kr 620,–Studentabonnement kr 250,–Enkeltnr. kr 80,– inkl. porto.

ANNONSEPRISER(ekskl m v a):1/1 side ..... kr. 5 615,–3/4 side ..... kr. 5 070,–1/2 side ..... kr. 4 525,–Byråprovisjon 10%

Frist for annonser:10 dager før utgivelsesdato.

Trykk: MGH grafisk a/s, Bergen

Bokanmeldelser

➥ forts. side 6

Retur: Økonomisk forum,P.b. 8872 Youngstorget 0028 OSLO

B-BLAD

Utg

iver

sted

– B

erge

n –

MG

H g

rafis

k a.

s

Postboks 8872 Youngstorget0028 OSLO

Navn: ................................................................................. Ab.nr./medl.nr ...........................

Ny adresse: ..........................................................................................................................

...........................................................................................................................................

Vi vet ikke om våre abonnenter flytter mer enn andre,

men det virker slik. Hver måned får vi tidsskrifter i

retur fordi adressaten har flyttet. Spar oss for ekstra

porto og deg selv for forsinkelser. Meld flytting per

telefon 22 31 79 90, telefax 22 31 79 91,

e-post: sekretariatet@samfunnsokonomene.no

eller skriv til oss.

FLYTTET?FLYTTET?