Frode Jøsang, Lenden skole og ressurssenter

Mobbing,Læringsmiljø

og Vennskap

1-4

Mobbing er et vanskelig og

emosjonelt tema :

Det utfordrer vår moral og etikk og

verdigrunnlag.

Mange har personlige erfaring selv eller

gjennom egne barn.

Vi vet hvor negativ effekt mobbing kan

ha for vår psykiske helse.

Skolen er en pliktarena som en ikke kan

velge bort.

Siste elevundersøkelse

7,2% i Grunnskole ( alle former)Andre elever 5,7% ( Rogaland) (5,9 % på landsbasis)På 5 trinn blir nær 7,8 prosent mobbet av medelever.

(Høyest forekomst på 5 trinn) Av voksne på skolen 1,7% Digitalt 1,9%• Digitalt 1,7% gutter og 2,4% jenter• 94,1 prosent har ofte eller alltid noen å være sammen

med i friminuttene. Det er også uendret fra året før.• 89,5 prosent av elevene trives godt eller svært godt på

skolen. ?• 40,5 prosent svarer at ingen voksne på skolen visste om

mobbingen.• 16 prosent svarer at skolen visste om mobbingen, men

ikke gjorde noe.

Mobbing i skolen har et enormt fokus for tiden.

• Vi voksne mobber også, devaluerer

hverandre, krenker hverandre (5.5%

generelt i arbeidslivet) Halvparten av

de som mobbes opplever at det er

sjefen som gjør det.

• 147 000 mobbes i en slik grad at det

har tatt livsmotet fra dem.

• 20% av studentene på universitetene

opplever mobbing.

3 former for mobbing

1. Klassisk (flest gutter)( mer på

lave trinn)

2. Skjult ( relasjonell aggresjon)

Likt fordelt mellom kjønn, men

gutter og jenter har litt ulik

fremgangsmåte.

3. Digital ( noe mer jenter enn

gutter) ( øker med alderen)

Fra et Individualpsykologisk perspektiv med

vektlegging av karakteristika og egenskaper

Sosialpsykologisk perspektiv med fokus på

sosialt klima og læringsmiljø

Begge

perspektiver

Vi ser også at mobbedefinisjonene gradvis går mer i retning av å

subjektive kriterier som å oppleve :

• Sosial verdsetting

• Sosial innflytelse

• Sosial tilknytning

• Sosial tilhørighet

• Inkludering.

• «Mobbing av barn er handlinger fra

voksne og/eller barn som hindrer

opplevelsen av å høre til, å være en

betydningsfull person i fellesskapet

og muligheten til medvirkning.»

Lund, Helgeland &

Kovac, 2017

Utfordringen

Slutte å

være

stygg

mot

Mobbe

Sosialt

vakum

?????

Begynne å

være snill

motInkludere

Bygge vennskap

Aggressivitet og Mobbing▪ At det er mye sinne og aggressivitet blant yngre barn er

godt dokumentert i forskningen. Det er aldri mer slåing,

biting, kloring, riving og dytting enn i førskolealder og i de

første årene på skolen. (Ref. Barn nr 1/2005 side 79-94 Norsk senter for barneforskning, « Mobbing knyttet til barns sosiale hierarki på pedagogiske arenaer» Kvello og Wendelborg)

▪ Det er også mest sosial utestenging og erting i stor

grad i de første årene på skolen.

▪ Når går vanlig lek og sosialt samspill mellom barn over fra å være

uskyldig til å være krenkende og preget av mobbing. Når blir erting

noe mer enn uskyldig «lek» og « klossete flørting» til å bli bevisst,

sårende og krenkende? En slik opplevd grense vil være flytende og

være preget av barnets sårbarhet, sosiale referanser og

erfaringsgrunnlag.

0 20 40 60 80 100

2. - 4. kl.

5. - 7. kl.

8. - 10. kl.Fysisk

Utestenging

Erting

Relativ andel av typer av mobbing rapportert av de som blir mobbet ofte

mobbing som skjer hver uke eller oftere

Høyest forekomst av

utestegning og klassisk

fysisk aggressiv mobbing

Mobbere og sosial status• Aggresjon er en viktig del av mobbingens

psykologi.• Det er mange barn som skårer høyt på aggresjon

og det er desidert mest aggresjon i barnehagen og nest mest i skolens første år 1-3.Særlig er aggresjon et fenomen som er relatert til gutter, men jentene er flinkere til å skjule sin aggressivitet.

• Noen former for aggresjon gir høyere sosial status, andre gir lav.

• Barn som er svært selvhevdende og bruker proaktiv aggresjon ( sinte for å oppnå noe) har særlig høy status i 1 klasse. (Ref. Barn nr 1/2005 side 79-94 Norsk senter for barneforskning, « Mobbing knyttet til barns sosiale hierarki på pedagogiske arenaer» Kvello og Wendelborg)

Tove Flack : Læringsmiljøsenteret 2015

• Ut i fra den forskningen som foreligger i dag er det derfor grunn til å tro at selv barn helt ned i barnehagen kan plage andre jevnlig verbalt og fysisk. De kan også utestenge andre barn fra lek og spre rykter om andre

• Forskning viser også at barnehagebarn som har en slik begynnende mobbeatferd har økt risiko for å fortsette med denne typen atferd i barneskolen. Voksne har ansvar for å lede barn inn på gode spor. For å veilede små barn inn i positivt samspill med andre barn trenger voksne derfor kunnskap om hvorfor barn utvikler mobbeatferd.

Hva sier yngre barn selv om mobbing

• «Som erting, bare litt slemmere»• Barna sier selv dette om hva mobbing

er: «Mobbing er hvis noen gjør noe dumt med vilje», «mobbing er å si noe slemt, si dritt eller dumming», «mobbing betyr at noen slår hverandre og bokse hverandre», eller «mobbing er som å erte, bare litt slemmere». Det å bli utestengt fra lek synes de er noe av det vanskeligste

http://www.nrk.no/ytring/mobbing-i-

barnehagen-1.12002852

• Mobbing er negative handlinger mot andre som har vansker med å kunne forsvare seg.

Opplevelsen av

å ha det

Trygt

Og

Godt

Et

positivt

lærings

miljø

( Skole

Sentrale kriterier ( effekt)

Trivsel

Faglig trivsel ( læring)

Sosial trivsel ( vennskap

og relasjoner)

Fravær av mobbing og

krenkelser

Opplæringsloven par 9a

At barn har det trygt :• Systemisk trygghet er et voksenansvar. • Indre trygghet er mer komplisert.( angst-

usikkerhet-utrygghet)

Jo lavere indre trygghet et barn her, desto større ytre trygghet trengs.

At barn har det godt :- Å ha det godt med andre ( sosiale aspektet)

- Å ha det godt med seg selv. ( det psykiske

helseaspektet)

3 nivåer i livskvalitet ref. Helseth og Misvær, 2010

1.Å ha det topp :•Mange venner

•Oppleve seg populær

•Oppleve seg respektert og akseptert

•Ha positivt selvbilde, trygg på deg selv, tør å skille

deg ut.

•Beskriver et godt miljø rundt deg.

•«Tror at andre også har det bra».

•Balanserte aktiviteter på fritiden.

•Opplever skolefaglig mestring.

2. Å ha det bra.• Ha få men gode venner.

• Betrakter seg selv som ikke av de mest populære.

• Har et rimelig bra selvbilde.

• Kan være seg selv sammen med venner.

• Syns det er vanskelig å skille seg ut.

• Aksepterer sin plass i hierarkiet.

• Ser at ikke alle har det bra, men syns det er

vanskelig å gjøre noe med det.

• Har venner på fritiden og deltar i

fritidsaktiviteter.

3. Å ha det dårlig

• Har et dårlig selvbilde, er ikke «venn med seg selv».

• Føler seg utenfor- har ikke nære venner.• Avstandsvennskap.• Blir ikke sett• Kan bli utestengt.• Har resignert.• Er lite med andre på fritiden.• Kamuflerer, kompenserer eller melder seg

ut.• Varierende hjemmeforhold.

Barn som ikke har det bra

Sliter med å konsentrere seg og sliter med manglende skolefaglig mestring.

Sliter med å få venner.

Dersom de også har et dårlig forhold til voksne så blir det ekstra komplisert.

Alle barn skal ha rett til :

1. Å bli behandlet høflig

2. Å bli behandlet respektfullt

3. Å få være med i jevnaldringsrelasjoner ( felles

lek og aktiviteter)

Men barn må kvalifisere seg for :

4. Tillitsrelasjoner ( være til å stole på)

5. Verdsettingsrelasjoner og anerkjennelse.

6. Kjærlighetsrelasjon ( som f.eks vennskap)

Voksenperspektivet på mobbing

1. Tydelige voksne som formidler klare verdier og holdninger og som følger opp.

2. Voksne som er flinke på relasjonsbygging og relasjonsdesign. ( stimulere til vennskap)

3. Voksne som er gode på å bygge fellesskaper. ( vi-følelse)

Hva gjør tydelige voksne ? ( lærere og foreldre)

Høyt oppmerksomhetsnivå. ( følger med)Høy grad av tilstedeværelse. ( fysisk nærhet)Er mentalt til stede. ( fokusert)Griper tidlig inn. ( før ting utvikler seg)Identifiserer risiko (ser etter tegn)Reduserer risiko. ( involverer seg)Aktive deltakere i barnas lek. (treningsperspektivet)Regulerer og sikrer at lek og sampill mellom bARN går bra. (reguleringsperspektivet)Har tydelige forventninger og en klar prososial kommunikasjon. ( klarhet)

Sentralt i par 9a er Aktivitetsplikten

• 1 : Plikt til å følge med• 2 : Plikt til å gripe inn• 3 : Plikt til å varsle• 4 : Plikt til å undersøke• 5 : Plikt til å iverksette tiltak og evaluere

Plikten gjelder alle ansatte i hele skolesamfunnet.Det gjelder utvidet aktivitetsplikt dersom det er en voksen som ikke behandler elever på en respektfull og ok måte.

Teoretiske perspektiver

Teoretisk infalsvinkel til mobbing

Tilknytningsteori : Fokus på voksen barn-relasjoner og barn-barn relasjoner og vennskap

Sosial kompetanse : Der særlig empati, positiv selvhevdelse og selvkontroll er sentrale elementer.

Arbeid med etikk og moral : Med fokus på inkludering, fellesskap, respekt og etisk refleksjon.

3 perspektiver

Å slutte å være

stygg mot

( utestenge,erte

devaluere etc)

Å få være i fred Å være snill mot

(inkludere)(ignorere)

Trinn1 Trinn 2 Trinn 3

Er det vanskeligste.Kan også oppfattes

som mobbing selv om

den konkrete negative

atferden har opphørt

Aktive,

aggressive,

negative

handlinger

Sosial kompetanse som motvekt mot mobbing

• Empati og rolletaking - innlevelse i andres følelser og forståelse for andres perspektiver og tanker

• Prososial atferd - positive sosiale holdninger og handlinger som å hjelpe, oppmuntre, trøste og dele med andre

• Selvkontroll - å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser, og å takle konflikter

• Selvhevdelse - hvordan en kan hevde seg selv og egne meninger på en god måte, og tørre å stå imot gruppepress og bli med på lek og samtaler som allerede er i gang

• Lek, glede og humor - å kunne skille lek fra annen aktivitet, tolke lekesignaler, og å la seg rive med og føle glede, slappe av, spøke og ha det moro

BFD 2002

Mobbing handler omPerspektivtaking som grunnlag for empati og

innlevelse.Eget positivt selvverd som grunnlag for å ikke

«trø på andre mennesker for å heve eget selvbilde og sosiale status.

Empati betyr at man må ta eget perspektiv for å forstå andre.

Empati er grunnlag for å ta hensyn til andre menneskers følelser og behov

Empati og perspektivtaking er grunnlag for å etablere varige relasjoner og vennskap og gjør at vi ikke krenker andre mennesker.

Foreldreperspektivet

Absolutte verdierFormidler og snakke med våre barn om

mellommenneskelige verdier. Bekrefte og

framsnakke verdier og atferd som

etterleves i praksis.

Være klar Rollemodell

Være klar over at barn

tar etter voksnes atferd

og væremåte

Sanksjoner

Observere og følge med ,sette rammer for og

jobbe med sosial stressing overfor barn når

deres atferd bryter med sentrale verdier for

væremåte mot andre.

Trening

Å øve og trene

på ferdigheter

som fremmer

sosial

kompetanse og

evne til

perspektiv-

taking

De som utsettes for mobbing

Garanti for at

mobbingen stopper

Uforbeholden

støtte til den

som utsettes for

mobbing

Kompenserende

tiltak• Mer kontroversielle

• Øke robusthet

• Sosial kompetanse

,selvhevdelse

• Stressmestring

De som opplever mobbing

Bli trodd Uforbeholden støtte Garantier for at dette skal

bli slutt ( voksenansvar) Sikres

trygghet(voksentrygghet)

De som mobber

Må stoppe mobbing Evnt. Sanksjoner hvis ikke.(trapper) Moralske/etiske konfrontasjoner Relasjonsbygging til voksne ( noen som følger dem opp over tid)

DobbeltrollerTrenger sammensatte tiltak fra både offerroller og overgriperrolle.Støtte og konfrontasjoner/sanksjoner.Kompetansebygging/Kompenserende

tiltak. ( sosial kompetansetrening)Relasjonsbygging til voksne og

medeleverSosial speiling og veiledning.Dobbeltroller er noe vanligere hos

yngre elever.

Stressmestring som barn må lærer

Ser du mobbing og blir tilskuer til det som foregår så er du med på det.

Da har du 3 alternativer:1. Si fra til de som mobber at de skal slutte.2. Si fra til voksne hva som foregår.

Tør du ingen av disse to så :Pell deg vekk.

Har vi som foreldre noe ansvar?

Generelt ansvar for å redusere krenkelser og mobbing mellom barn.

( verdiformidlere/rollemodeller)Når vårt barn mobber andre

barn?Når vårt barn blir mobbet?Det er sammenheng mellom

oppdragerprofiler og om våre barn er i mobbefeltet.

Å støtte eget barn

Ta deres virkelighet på alvor, men skjønne at

saken kan ha flere sider.

Signalisere at du tror på barnet ditt.

Jobbe med perspektivtaking og sosial speiling.

Jobbe med stressmestring ( hvordan de kan

reagere best mulig på negativitet fra andre)

Jobbe med å øke robusthet hos eget barn.

Sjekke opp saken gjennom dialog, ikke

konfrontasjon.

Spørre etter positivitet. ( Er de noen som har

vært greie med deg i dag? Hva har vært kjekt i

dag?)

De som utsettes for mobbing : (ofre=BARN SOM UTSETTES FOR MOBBING

• Kan være helt tilfeldig

• Kan signalisere avmakt og passivitet som

trigger overgripere.

• Kan representere en utfordring/trussel for

overgriper.

• Sliter mer med sosial kompetanse og

stressmestring enn snittet.

• Noen kan ha « overfølsomhet» og

«tolkningsproblemer»

Mobber/overgripere

▪ Mobbing representerer en mulighet for å dekke

sentrale ønsker/behov.

▪ Sliter ofte med perspektivtaking som danner

grunnlag for empati.

▪ Noen sliter med sosial kompetanse, andre

behersker både det prososiale og det antisosiale.

▪ De som mobber fysisk er ofte dårligere likt av

både medelever og lærere.

▪ De som mobber skjult har høyere status, er bedre

likt eller har kontroversiell status.

Varselsignalene du som foreldre skal se etter:

Barnet er selvhevdende og dominerende, og

manipulerer andre barn i lek.

Barnet tenker veldig svart-hvitt: Enkelte personer

er fantastiske, mens andre er umulige – og de

fortjener å gjennomgå.

Barnet er utvelgende og ekskluderende

angående hvem det vil være sammen med.

Barnet er rask til å starte eller henge seg på

negative stemningsbølger mot noe eller noen.

Barnet snakker ofte negativt om og til andre barn

– også på tull.

• Barnet har ustabile venneforhold. Særlig

jenter opptrer i par, ofte i skiftende

kombinasjoner, og får problemer når de er

tre.

• Det virker som om barnet liker å håne,

krenke, herse med, latterliggjøre eller

skade andre barn.

• Barnet er aggressivt, frekt, trassig og i

generell opposisjon.

• Barnet er tiltrukket av aggressive

handlinger i lek eller på film, eller liker å

pine dyr.

Ref.Tove Flack Læringsmiljøsenteret

De som både blir mobbet og mobber

Har ofte lav status

Sliter svært med vennskap og sosial

posisjonering.

Har større emosjonelle problemer.

Har dårligst prognose

Sliter mest med sosial kompetanse.

Kan være mer bråkete og urolige.

Skårer høyt på stress og frustrasjon.

Er ofte hissige og har reguleringsproblemer.

Dobbeltroller ( mest av hos yngre barn)

Klassen og mobbing

Det sosialpsykologiske klimaetHandler om læringsmiljø.▪ Trygghet ( fravær av mobbing og krenkelser)▪ Åpenhet ( tør å si min mening-raushet-romlighet)▪ Sosial/emosjonell støtte ( viktig for psykisk helse og

effekten av mobbing og bli utsatt for mobbing)▪ Klarhet ( klare forventninger og sosiale spilleregler)▪ Ferdigheter ( konsentrasjon og fravær av uro er

relatert til mobbing)▪ Felles forankring ( sosial lim, skaper tilknytning)

slår sterkt ut på forekomst av mobbing▪ Medvirkning ( elevene som aktører og bidragsytere)▪ Identitet ( kollektive forestillinger om klassemiljøet)

Faktor Læringsmiljø Spørreskjema Fargekode Identifisering

Identitet 1.71 -stolt av og fornøyd med klassen(1.70)

-si til andre at klassen er kjekk( 1.83)

Inkorporasjon (enighet) 1.73 -diskusjoner og felles problemløsn.(2.00)

Felles forankring 1.62 -gjøre kjekke og pos. ting sammen(1.78)

Ferdigheter 1.64 -uro (1.88)

Klarhet 1.65 -lærerne forholder seg til samme regler (1.83)

Støtte 1.76 -fortelle problemer til lærer (2.08 )

Åpenhet 1.75 -snakke åpent i klassen (1.80)

-si ting åpent(1.84)

Trygghet 1.53 -støtte fra medelever (1.64 )

Snitt 1.67

Tilleggfaktorer Questback Fargekode Identifisering

Foreldrestøtte 1.29

Friminutt 1.52 -observerer konflikter(1.96)

Mobbing 1.29 En elev er litt enig i å bli mobbet

-lærer oppdager mobbing (1.80)

Akademisk støtte

/tilrettelegging

1.76 -lærer mye viktig(1.88)

-mestrer skolefag(1.80)

-variasjon i timene( 1.80)

-får feedback/tilbakemelding(1.92)

Motivasjon 1.75 -lærer mye viktig (1.88)

-har fremtidsmål( 1.80)

-motivert for skolearbeid (2.0)

-venner som er motivert for skolearbeid(1.96)Snitt 1.52

1 – 1,8 1,9 – 2,2 2,3 – 2,7 2,8 -

Vurdering Questback -Læringsmiljø Skoleåret 2017 - 2018Forklaring av fargekoder:

Fungerer bra Bør settes inn tiltak Må settes inn tiltak Kritisk faktor

Eksempel 6 trinn ( tatt på våren)

6,3

%

6,76

%

6,5

%

26,6

%

19,2

%

17,4

%

1.26 1.47 1.42

Totalt for barnetrinnetAlle klasser 1-7

Sosial status (valg) Vennskap ( gjenvalg) Vennskapsfaktor

Fag Friminutt Fritid Fag Friminutt Fritid Fag Friminutt Fritid

Faglig

fellesskapSosialt

fellesskap

Utenforskap Sosialt stress Vennskap ( fordeling)

Sosiometri

6 kart3 handler om attraksjoner ( sosiale ønsker) Disse forteller oss om sosial status.Fag- Friminutt-Fritid

3 kart handler om relasjoner ( hvem du faktisk er sammen med)Fag – Friminutt – Fritid

Vi spør også om du er med elever fra andre klasser i friminutt og fritid.

PetraOlga

Hanna

AnneLisa

Berit

Tora

Tonje

Anna

Ina

MarteEmily Mari

Frida

Jonas

Elias

Stein Carl

Finn

Hans

Frode

Jakob

Asle

David

LarsOle

Vennskap

Vennskap

Barnets kapasitet• Temperament

• Sosiale kompetanse

Tilgang

StimuleringSosialt klima

5 ulike landskap som barn i og skolen må forholde seg til

StrukturlandetKunne forholde seg til

rutiner og regler, vente på

tur, stille opp, felles

oppmerksomhet, etc.

Vennskapslandet

Være grei mot andre, bygge

vennskap.

Spenningslandet

Våge og tørre nye ting, takle

forandring, eksponering,

strekke egne grenser.

Voksenlandet

Forholde seg til den voksne

som autoritet, ta imot

beskjeder, høre etter m.m

Følelseslandet

• Filtreringsevne ( sette

ord på)

• Frustrasjonstolranse

• Problemløsningskapasite

t

• Affektinntoning

• Selvkontroll

Den beste medisin mot vansker hos barn er :

VennerNære, sensitive og fortrolige

voksneEt positivt selvverd ( som

formes av disse nære fortrolige voksne)

Barns vurderer vennskap i forhold til 3 kriterier : (

Borge, 2009)

Prososiale kriterier

Å dele

Å trøsteÅ hjelpe

Barn som hadde problemer med å utføre disse 3 prososiale

ferdighetene og/eller vansker med å motta disse sliter med sosial

status.

Venner

1.Reduserer muligheten for å bli utsatt for mobbing.

2.Reduserer effekten av å bli mobbet fordi vi opplever støtte.

3.De klassene som har det beste sosiale miljøet har minst mobbing.