Postboks 2501, 7729 SteinkjerTlf.: (+47) 74 13 46 60E-post: post@tfou.no

www.tfou.no

Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer

Telefon: 74 13 46 60. Faks: 74 13 46 61

E-post: post@tfou.no

Rapport 2014:11

Ra

pp

ort 2

014:1

1

ISSN: 0809-9642

ISBN: 978-82-7732-200-1

Roald Sand Nina SolbakkMerete Lerfald

Lokale virkninger og samfunnsnytte av regionhavn i Orkanger

En mulighetsanalyse

i

Tittel : Lokale virkninger og samfunnsnytte av regionhavn på Orkanger: en mulighetsanalyse

Forfatter : Roald Sand, Nina Solbakk og Merete Lerfald

Rapport : 2014:11

Prosjektnummer : 2551

ISBN : 978-82-7732-200-1

ISSN : 0809-9642

Prosjektnavn : Samfunnsnytten av en ny regionhavn på Orkanger

Oppdragsgiver : Trondheim Havn IKS

Prosjektleder : Roald Sand

Medarbeider : Nina Solbakk og Merethe Lerfald

Layout/redigering : Roald Sand og Solveig Gran Samdal

Referat : Rapporten beskriver sannsynlige virkninger på lokalt næringsliv og samfunnsutvikling i Orkdal og nabokommunene ved utbygging til en mulig regionhavn på Grønøra på Orkanger

Emneord : Regional utvikling, lokal økonomi, ringvirkninger, PANDA, havn, gods, sysselsetting, Orkanger, Grønøra, Orkdal

Dato : Juni 2014

Antall sider : 40

Pris : 100,-

Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501 7729 Steinkjer Telefon 74 13 46 60 Telefaks 74 13 46 61

ii

FORORD Våren 2014 mottok Trøndelag Forskning og Utvikling et tilbud om å delta i en anbuds-konkurranse for å utrede samfunnsnytten og de lokale fordelene av en havneutbygging på Grønøra, Orkanger. Innenfor en økonomisk ramme på to månedsverk har nå Trønde-lag Forskning og Utvikling AS gjennomført dette prosjektet.

Oppdragsgiver for prosjektet har vært Trondheim Havn IKS. I prosjektet har kontakt-person hos oppdragsgiver vært Rolf Aarland og Daniel Milford Flathagen.

Rapporten er i hovedsak skrevet av Roald Sand, seniorforsker ved Trøndelag Forskning og Utvikling. Merethe Lerfald ved Østlandsforskning har hatt ansvar for ringvirknings-beregninger med Pandamodellen. Nina Solbakk, seniorrådgiver ved Trøndelag Forsk-ning og Utvikling, har bistått med intervju av næringslivet. Morten Stene, seniorforsker ved Trøndelag Forskning og Utvikling, har bidratt med gjennomlesing og faglig kvali-tetssikring.

Steinkjer, juni 2014

Roald Sand prosjektleder

iii

INNHOLD

side

FORORD ii

INNHOLD iii

FIGURLISTE v

TABELLER v

SAMMENDRAG vi

1. INNLEDNING 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Formål, problemstillinger og gjennomføring 1 1.3 Avgrensing 2 1.4 Rapportens oppbygging 2

2. METODE, REGIONALØKONOMISK TEORI OG GJENNOMFØRING 3 2.1 Rammebetingelser, metodevalg og forskningsfaglig perspektiv 3 2.2 Metode og gjennomføring 4 2.3 Regionaløkonomisk ringvirkningsanalyse 4 2.4 Vurdering datakvalitet og metode 6

3. GRØNØRA PÅ ORKANGER I DAG OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING 7 3.1 Bakgrunn 7 3.2 Orkanger havn 7 3.3 Industri på Grønøra som bruker havna 8 3.4 Industribedrifter utenfor Grønøra 9 3.5 Sysselsettingsvirkninger dagens havn 9

4. REGIONHAVN PÅ GRØNØRA OG VIRKNINGER PÅ SYSSELSETTING 11 4.1 Satsing på regionhavn 11 4.2 Sysselsetting regionhavn 12 4.3 Etableringsvirkninger 13 4.4 Tradisjonelle ringvirkninger 16 4.5 Samlede sysselsettings- og befolkningsvirkninger 17 4.6 Endring i kommunens inntekter 18

5. SENTRALE RESULTATER OG KONKLUSJON 19 5.1 Sentrale resultater 19

5.1.1 Arbeidsplasser som er avhengig av dagens havn på Grønøra 19 5.1.2 Nye arbeidsplasser som utløses av havneutbygging på

Grønøra 20 5.2 Konklusjon 21

iv

LITTERATURLISTE 22

VEDLEGG 1: BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER 24

VEDLEGG 2: LISTE OVER INFORMANTER 25

VEDLEGG 3: INTERVJUGUIDER 26

VEDLEGG 4: RINGVIRKNINGER 28

VEDLEGG 5: PENDLING 29

v

FIGURLISTE

Figur side

2.1: Lokal eller regional ringvirkningsanalyse (Kilde: Sand 2012). 5 3.1: Grønøra og Orkanger (Kilde: Trondheim Havn,

http://www.flickr.com/photos/trondheimhavn/4887036159/) 7 3.2: Dagens kai og industriområde på Grønøra Øst (Kilde: Trondheim Havn,

https://www.flickr.com/photos/trondheimhavn/4887038599). 8 4.1: Konseptskisse av regionhavn på Orkanger, med dagens Grønøra Øst til

venstre for elveutløpet, og utbygging av Grønøra Vest til høyre (Kilde: JJ Design/Creative Input, http://trondheimhavn.no/regionhavn-orkanger.aspx). 11

4.2: Funksjonsdeling mellom Grønøra Vest og Øst (Kilde: JJ Design/Creative Input, http://trondheimhavn.no/regionhavn-orkanger.aspx). 12

4.3: Infrastruktur og kumulativ vekst (Kilde: Sand et al. 2011). 14

TABELLER

Tabell side

3.1: Sysselsettingsmultiplikatorer ved etablering en arbeidsplass innenfor havne- eller godsrelatert virksomhet i Orkdal (Kilde: egne anslag). 9

3.2: Direkte og indirekte sysselsettingsvirkninger av dagens havn Grønøra (Kilde: egne beregninger). 10

4.1: Direkte sysselsettingsvirkninger av framtidig regionale havnefunksjoner Grønøra (Kilde: egne beregninger). 13

4.2: Leverandør- og etterspørselseffekter av regionhavn Grønøra (Kilde: egne beregninger). 16

4.3: Sysselsettings- og befolkningsutvikling i Orkdalsregionen med basis i havn og havneutbygging (Kilde: egne beregninger). 17

4.4: Endring i kommunenes driftsinntekter som følge av havnesatsing på Grønøra. Anslag. Millioner kroner. 2014-kroner 18

vi

SAMMENDRAG Dette er en oppsummering fra TFoU-rapport 2014:11: «Lokale virkninger og samfunns-nytte av regionhavn på Orkanger: En mulighetsanalyse», skrevet av Roald Sand, Nina Solbakk og Merete Lerfald.

Bakgrunn og formål Trondheim Havn utreder nå en regionhavn for containere, stykkgods og ro/ro-gods på Grønøra/Orkanger i Orkdal kommune. For å gjøre havna i Orkanger til en regional havn må det skje en betydelig utvidelse av havnearealene.

Formålet med denne rapporten er å øke kunnskapen om lokale og regionale syssel-settings- og samfunnsvirkninger av en etablering av en regionhavn på Orkanger. Med lokale virkninger menes Orkdal kommune, mens regionale virkninger avgrenses til Ork-dalsregionen med nabokommunene Hemne, Snillfjord, Agdenes, Meldal, Skaun og Mel-hus. Sysselsettingsvirkningene inkluderer både direkte virkninger og indirekte virk-ninger beregnet med den regionaløkonomiske modellen PANDA.

Følgende problemstillinger belyses i rapporten:

• Sysselsettingsvirkninger av nåværende næringsaktivitet og havn på Grønøra • Sysselsettingsvirkninger av en mulig utbygging av ny regionalhavn.

Arbeidsplasser som er avhengig av dagens havn på Grønøra Trondheim Havn Orkanger disponerer om lag 120 mål slik virksomheten drives i dag på Grønøra med håndtering av containere, stykkgods og industrivarer. Våren 2014 er det 38 arbeidsplasser med fast oppmøte på havna i bedrifter som Trondheim Havn Orkanger, Nor Lines, Bring, Orkla Shipping og Bygdeservice (sjauing).

I Orkdal kommune er det flere havneavhengige bedrifter, dvs. bedrifter som bruker havna mye i dag, enten direkte eller indirekte. Av disse er på våren 2014 om lag 560 arbeidsplasser med fast oppmøte på Grønøra industriområde. Disse fordeler seg med 315 arbeidsplasser i olje-/offshorebedrifter (Bredero Shaw, Reinertsen, Technip, Axess), og 245 arbeidsplasser i andre bedrifter (Washington Mills, Norsk Gjenvinning, Orkdal Industriservice, Caverion, Allskog, Bygdeservice). Av bedrifter utenfor Grønøra som bruker dagens havn mye, har vi først og fremst de store industribedriftene Elkem Thams-havn og Orkel med tilsammen 230 arbeidsplasser med fast oppmøte Orkdal.

Til sammen er det pr. i dag 828 arbeidsplasser i Orkdal som er mer eller mindre direkte avhengig av havna på Grønøra. De berørte bedriftene og arbeidsplassene gir igjen ring-virkninger i regionen gjennom underleveransebehov og etterspørselsvirkninger. Disse indirekte virkningene er beregnet til 288 arbeidsplasser i regionen, herav 205 arbeids-plasser i Orkdal og 83 arbeidsplasser i nabokommunene. Når vi summerer dette får vi anslag på 1033 arbeidsplasser i Orkdal og 1116 arbeidsplasser i Orkdalsregionen som kan sies å være direkte eller indirekte avhengig av havna på Orkanger.

vii

Nye arbeidsplasser som utløses av havneutbygging på Grønøra I våre beregninger har vi framskrevet en utvikling med stabil lokalt/regionalt syssel-setting og sammenlignet dette med et utbyggingsalternativ der det blir realisert en regionhavn på Grønøra, Orkanger. Vi har lagt til grunn at havneutbyggingen på Grønøra er gjennomført i 2017/2018, og at dette gir 230 mål nytt næringsareal på Grønøra Vest og 33 mål nytt eller frigjort areal på Grønøra Øst. På Grønøra Vest antas at det går med om lag 100 mål til havnefunksjoner (ro-ro-havn og containerhavn, med kaier, opp-stillingsplasser, depot osv.) mens 130 mål blir disponibelt til nødvendig bakareal for ter-minaler, kjøl/frys, kontorbygg, vaskehall og nyetableringer.

Bakarealet har fortrinn som havnenærhet, relativt kort avstand til Trondheim og lokalt industrimiljø. Dette arealet kan derfor antas å være attraktivt og gi grunnlag for lang-siktig vekst i arbeidsplasser i området. For nytt og frigjort areal på Grønøra Vest, vil det i hovedsak være arbeidsplasser innen havnefunksjoner og godshåndtering som etableres. Blant næringsliv som i dag er lokalisert i hovedsak i Trondheimsområdet, er det betyde-lig interesse for flytting eller en etablering på Grønøra hvis det blir slik at betydelige deler av godset går over kaikanten på Grønøra. Potensialet kan være på minst 400 arbeidsplasser, men det er tvilsomt om de foreliggende planene gir areal eller rom for etableringer i den størrelsesorden. Mest sannsynlige etableringer og vekst er innen havnevirksomhet, speditørvirksomhet, kjøl/frys og regional lagervirksomhet samt trans-portaktiviteter som distribusjon, trekking og vaskehall. I sum snakker vi her om at minst 150 arbeidsplasser bør kunne realiseres på det aktuelle området innen 10-25 år, hvorav de aller fleste arbeidsplassene vil etableres umiddelbart.

Når det gjelder eksisterende havneavhengige bedrifter i Orkdal, er virkninger av bedre konkurranseevne vanskelig å anslå. Vi begrenser oss derfor til å anslå at det attraktive, nye næringsarealet på Grønøra vil bli fylt med aktivitet over tid tilsvarende dagens antall arbeidsplasser pr. mål i området. Dette vil si en minimumsvirkning på 50 arbeidsplasser fram mot 2040.

I tillegg til de direkte sysselsettingsvirkningene av havneutbyggingen på 200 arbeids-plasser, dvs. 150 for havnefunksjoner og 50 for øvrig næringsliv på Grønøra, kommer leverandør- og etterspørsels-/konsumvirkninger. Disse er beregnet til å utgjøre 63 arbeidsplasser i regionen fordelt på 43 i Orkdal og 20 i nabokommunene. Dette gir en samlet sysselsettingsvirkning i 2040 på 263 arbeidsplasser i Orkdalsregionen av havne-utbyggingen, fordelt med 243 nye arbeidsplasser i Orkdal kommune og 20 i nabo-kommunene. Dette gir videre grunnlag for 532 nye innbyggere i Orkdalsregionen. Av disse antas 236 å være barn (0-18 år) og 296 å være voksne.

Konklusjon Planene om satsing på regionale havnefunksjoner på Grønøra, Orkanger, vil sannsynlig-vis gi grunnlag for minst 200 arbeidsplasser på Grønøra og 63 arbeidsplasser i Orkdals-regionen gjennom ringvirkninger. Dette kan videre gi en vekst i innbyggertallet på 532 innbyggere i Orkdalsregionen fram mot 2040. De største virkningene vil være i Orkdal kommune hvor vi har anslått en vekst på 243 nye arbeidsplasser og 361 innbyggere i perioden 2017-2040. Dette utgjør grunnlag for en vekst på om lag 4 % i antall arbeids-plasser og 3 % i antall innbyggere i Orkdal kommune fram mot 2040.

1

1. INNLEDNING I rapporten vurderes lokale samfunnsvirkninger av å lokalisere regionale havnefunk-sjoner på Grønøra i Orkanger. I dette kapitlet går vi gjennom bakgrunn, formål og problemstillinger samt rapportens videre oppbygning.

1.1 Bakgrunn Godsmengdene antas å øke sterkt i årene som kommer. For å begrense økningen i tung-transporten på vegene, er det viktig at jernbane- og havneterminaler har nødvendige funksjoner og kapasitet til å ta hånd om store deler av økningen. Det er et overordnet nasjonalt mål at det skal skje en overføring fra veg til sjø og bane. Dette har et klart miljømessig perspektiv, og en regionhavn må ses i en slik sammenheng.

I Trondheim har Trondheim Havn sine anlegg i nærheten av Jernbaneverkets godster-minal for bane på Brattøra i Trondheim. Det er mange år siden man innså at slik plass-krevende virksomhet ikke vil kunne utvikle seg i en by med sterk vekst. Det har derfor vært jobbet med å få til et integrert logistikknutepunkt for båt, bane og bil i regionen. Det er nå avklart at det ikke blir et felles logistikknutepunkt for båt, bane og bil. Bane-delen blir på Torgård, lengst sør i Trondheim, eller Søberg i Melhus, mens regionale havnefunksjoner planlegges på Grønøra, Orkanger i tilknytning til havnen som Trond-heim Havn driver der i dag. Trondheim Havn har allerede flyttet containervirksomheten til Orkanger og Grønøra Øst.

At man ikke har fått til gode løsninger for havn og bane, har medført at vegtransporten har økt kraftig de siste 10 årene, stikk i strid med nasjonale mål. På Grønøra er det pr. i dag en kombinert industrihavn/containerhavn og et betydelig industrimiljø som bruker havna. For å gjøre havna i Orkanger til en regional havn må det skje en betydelig ut-videlse av havnearealene, for å øke alle typer havnekapasitet. I Trondheim vil det fortsatt være stor industrihavnvirksomhet, i tillegg til cruise, hurtigrute og Nor Lines' stykkgods-virksomhet.

1.2 Formål, problemstillinger og gjennomføring Formålet med prosjektet er å dokumentere nærings- og samfunnsvirkninger for Orkdal kommune og regionen av å etablere en regionhavn i Orkanger.

Følgende problemstillinger er belyst i prosjektet:

• Samfunnsnytten av nåværende næringsaktivitet på Grønøra, samt forventet merverdi som følge av større arealer i havneområdet.

• Samfunnsnytten av ny virksomhet på Grønøra som forventes å oppstå som følge av utbyggingen av en ny regionalhavn.

• Ringvirkninger i form av samfunnsnytte for øvrig nærings- og samfunnsliv i Orkdal og nabokommunene Hemne, Snillfjord, Agdenes, Meldal, Skaun og Melhus.

2

Med samfunnsnytte menes i første rekke arbeidsplasser og grunnlag for befolknings-vekst.

Metodisk er problemstillingene belyst med en gjennomgang av relevante studier, rap-porter og dokumenter samt intervju med nøkkelinformanter ved Trondheim Havn, infor-manter fra relatert virksomhet som kan flytte til Grønøra, informanter fra annen virk-somhet som blir sterkt berørt av flytting av havnefunksjoner fra Trondheim til Grønøra, og andre nøkkelinformanter innen transport/logistikk i Norge.

Basert på dokumentstudier og intervju, har vi vurdert sannsynlige endringer i direkte berørte virksomheter i Orkanger i form av arbeidsplasser, verdiskaping og lokalt under-leveransebehov. Vi har videre studert de indirekte virkningene av disse direkte endring-ene ved hjelp av ringvirkningsmodellen Panda, slik at vi også kan gi anslag på samlede sysselsettings- og befolkningsvirkninger i Orkdal og nabokommunene.

1.3 Avgrensing I våre analyser av virkninger for arbeidsplasser og verdiskaping har vi ikke tatt med kortsiktige virkninger i forbindelse med oppbygging av selve havneutbyggingen og de boliger og infrastruktur som må til for å ta imot den beregnede økningen i folketallet. Normalt vil man her få et oppsving i lokal bygge- og anleggsnæring.

Problemstillinger som CO2-utslipp, trafikale forhold og andre konsekvenser for lokal-området i form av støy, vurdering av friluftsgoder og virkning på boligverdiene i området berøres ikke i rapporten.

1.4 Rapportens oppbygging I kapittel 2 beskriver vi metode og gjennomføring.

I kapittel 3 beskriver vi dagens havn og aktivitet på havneområdet samt de ringvirkninger dette gir i regionen.

I kapittel 4 beskriver vi planer for framtidig regionhavn og anslag på sysselsettings-utvikling når det gjelder havnerelaterte funksjoner.

I kapittel 5 beskriver vi anslag på indirekte og samlede virkninger for sysselsetting og befolkning i regionen.

I kapittel 6 går vi gjennom sentrale resultater og konklusjon.

3

2. METODE, REGIONALØKONOMISK TEORI OG GJENNOMFØRING

I dette kapitlet går vi kort gjennom viktige aspekter ved metode og gjennomføring. Først beskrives oppdragets rammer og forskningsfaglig perspektiv. Deretter valgt metode og gjennomføringsopplegg, med et eget delkapittel om regionaløkonomisk ringvirknings-analyse. Kapitlet avsluttes med en kort vurdering av data og metoder.

2.1 Rammebetingelser, metodevalg og forsk-ningsfaglig perspektiv

Tids- og kostnadsrammene for prosjektet er sentralt for metodevalg. Dette oppdragets rammer er knapt 2 månedsverk. Prosjektet er gjennomført innenfor et tverrfaglig sam-funnsfaglig perspektiv med vekt på regionaløkonomi. Metodemessig er det en utfordring å anslå nærings- og samfunnsvirkninger av ulike bedrifter og andre aktiviteter fordi man må sannsynliggjøre hvordan utviklingen ville vært uten de konkrete tiltakene eller be-driftene man studerer virkningen av. I faglitteraturen kalles dette det kontrafaktiske pro-blemet, og det er i hovedsak to metoder som kan benyttes (se f.eks. Hervik et al. 2006, Hervik et al. 2009 og Sand et al. 2010):

• Innhenting og analyser av data fra personer som kjenner godt til tiltakene eller bedriftene med fokus på deres subjektive vurderinger av virkninger som er utløst eller vil bli utløst.

• Innhenting og analyse av data for sammenlignbare kontrollgrupper. Utvikling i gruppen av aktører som er sterkt berørt av tiltaket, kan her sammenlignes med en relativt lik gruppe hvor den dominerende forskjellen er at disse ikke er berørt av et slikt tiltak.

Ved metode 1 brukes normalt spørreundersøkelser eller intervju, mens det ved metode 2 kan brukes tilgjengelig statistikk og informasjon om andre enkeltbedrifter, f.eks. bedrif-ter som er lokalisert i andre, tilsvarende havneområder. For metode 2 er det generelt problemer med å etablere sammenlignbare kontrollgrupper. Metode 1 har en fordel i at man kan få hentet inn data om aktørenes vurderinger av hvordan tiltaket påvirker fram-tidig utvikling. Evalueringer av tiltak baseres oftest på metode 1.

Det å basere seg på én type data og analyse kan være tilstrekkelig, men generelt anbefales det at man henter inn data fra en rekke kilder, se f.eks. Schiefloe et al. (1997) og disku-sjonen av 360-graders evaluering. Dette betyr enkelt sagt at man bør innhente data fra alle sentrale grupper av aktører som er blitt berørt av tiltaket man evaluerer. Innen de ulike gruppene kan det være forskjellige oppfatninger om tiltaket og virkningene av det, og det er derfor viktig å få dette belyst fra flere kilder. I tillegg er det svært mange forhold som påvirker utviklingen i berørte bedrifter og samfunn. Dette bør derfor belyses ved ulike typer data og et bredt spekter av analysemetoder.

For å etablere ny kunnskap om lokale og regionale virkninger av en havneutbygging kreves både kvantitative og kvalitative undersøkelser av aktivitet og økonomiske for-hold, samt en egnet lokal- og regionaløkonomisk analyse av hvordan disse aktivitetene påvirker det lokale eller regionale området som er i fokus.

4

2.2 Metode og gjennomføring I prosjektet er det gjennomført en omfattende analyse av sekundærdata eller tidligere relevante rapporter om lokale samfunnsvirkninger havneutbygginger. Resultater fra denne delen av undersøkelsen er ikke samlet i et eget kapittel, men de er nevnt i tekst og tatt opp i diskusjon av resultater.

Det er gjennomført flere møter med Trondheim Havn, med samarbeidspartnere, for å få nærmere informasjon om havnen på Orkanger, hvilke funksjoner som er tenkt flyttet dit og hvilke muligheter man ser for seg innenfor det arealet man kan disponere.

Det er blitt gjennomført i alt 20 telefonintervju med nøkkelpersoner innenfor nærings-livet på Orkanger og logistikkaktører i Trondheim, se vedlegg 2. En betydelig andel av utvalget var i første omgang foreslått fra oppdragsgiver. Intervjuene bekrefter at dette foreslåtte utvalget var de mest sentrale bedriftene å intervjue. I tillegg har vi intervjuet enkelte andre bedrifter som er blitt foreslått som relevant av andre bedriftsinformanter.

Informantene fikk informasjon i forkant av intervjuet om hvordan data fra intervjuene skulle brukes, dvs. at kun offisiell eller allment kjent informasjon kan stå om hvert enkelt selskap, mens data for øvrig ville anonymiseres. Intervjuguide finnes i vedlegg 3.

2.3 Regionaløkonomisk ringvirkningsanalyse I dette prosjektet er de ulike problemstillingene belyst innenfor et tverrfaglig samfunns-faglig perspektiv med vekt på regionaløkonomisk ringvirkningsanalyse. I en slik analyse fokuseres det på å belyse hvordan aktivitet skaper grunnlag for sysselsetting og verdi-skaping i utvalgte virksomheter (direkte virkninger) og annen virksomhet i nærmere de-finerte regioner gjennom indirekte virkninger. Regionene kan være fylker, arbeids-markedsregioner eller enkeltkommuner. En slik regionaløkonomisk tilnærming er statisk i den forstand at det legges vekt på at tapt sysselsetting og verdiskaping ikke erstattes i regionen. Viktige argument for dette er stor innenlands mobilitet, treghet i de loka-le/regionale markedene for innsatsfaktorer og at ledig arbeidskraft, kapital og andre inn-satsfaktorer gjerne kommer til anvendelse der de kaster mest av seg. Dette betyr at en region som får en negativ endring i sysselsettingen ofte opplever en periode med arbeids-ledighet og utpendling eller flytting av arbeidskraft til områder med større etterspørsel etter innsatsfaktorer.

I figur 2.1 illustreres hva som er sentrale direkte virkninger i utvalgte bedrifter i en ring-virkningsanalyse. De direkte virkningene her er omsetning, sysselsetting og lønn, inn-tekter til eiere og andre kapitaleiere/långivere, lokale og regionale kjøp av varer og tje-nester. I tillegg kan det være annen lokal og regional samhandling som f.eks. sponsing som er en viktig aktivitet i lokalt eide nettselskaper som figuren er hentet fra (Sand 2012).

5

Figur 2.1: Lokal eller regional ringvirkningsanalyse (Kilde: Sand 2012).

Indirekte virkninger eller ringvirkninger gjelder for hvordan de direkte virkningene ska-per grunnlag for aktivitet i andre bedrifter og det offentlige i regionen. Dette kan være i form av endringer i omsetning og sysselsetting for underleverandører, endringer i inn-tekter og arbeidsmuligheter for arbeidstakerne i disse berørte bedriftene og videre inn-tekts- og konsumvirkninger for det offentlige og lokalt/regionalt næringsliv. Lønns-virkninger og utbytte i den utvalgte bedriften og i øvrig verdikjede gir grunnlag for etter-spørsel etter konsum- og investeringsvarer både fra bedriftene og de ansatte. I tillegg vil inntektene til det offentlige øke pga. netto tilflytting og innbyggertilskudd i inntekts-systemet for kommuner. Denne etterspørselen i privat sektor og inntektsøkningen i of-fentlig sektor med tilhørende sysselsetting regnes som indirekte virkning eller ring-virkning. I litteraturen for øvrig på feltet beskrives slike inntektsvirkninger av og til som induserte virkninger, se Kjærland et al. (2012).

Figuren illustrerer på en enkel måte de såkalte ringvirkningene og hvordan disse for-sterker de initiale virkningene. Innledningsvis vil for eksempel en bedrift som legges ned medføre arbeidsledighet for egne ansatte og fall i omsetning hos underleverandører. Dette gir videre redusert inntekt og lokal etterspørsel for de arbeidsledige. Neste trinn kan være nedbemanning hos underleverandør og økning i antall arbeidsledige. Samtidig begynner personer å flytte på seg fordi de lokale jobbutsiktene er svake. Dette gir virk-ninger i form av redusert inntekt for kommunen og etterspørselsnedgang i øvrig lokalt næringsliv. Disse må igjen nedbemanne og vi får ytterligere redusert etterspørsel. Brede piler i figuren viser de mest sentrale virkningene hvor direkte virkninger gir indirekte virkninger gjennom underleverandører og eiere. Videre får vi virkninger for generell etterspørsel og bosetting som igjen kan tenkes å gi inntektsvirkninger for selskapene vi studerer (for eksempel færre nettkunder og færre arbeidstakere i området som kan tenkes å søke en jobb). Disse sistnevnte virkningene vises med de tynne pilene i modellen.

I tillegg til de tradisjonelle virkningene i figuren, har vi lokaliseringsvirkninger for be-drifter hvor hele eller deler av aktiviteten i bedrifter kan være utløst av samhandling med selskapene vi studerer virkningene av. Dette kan for eksempel være bedrifter som er etablert med basis i underleveranser til en annen bedrift. I tillegg har vi mer generelle lokaliserings- og investeringsvirkninger for arbeidskraft og bedrifter. Dette er virkninger

6

som kan komme i en region fordi det er tilgang på visse typer arbeidskraft eller det er næringsvekst og optimisme. Denne type virkninger kan regnes som indirekte virkninger, men de er vanskelig å anslå.

De indirekte virkningene kan beregnes på flere måter. Mest vanlig er det å beregne om-fanget av underleveranse- og inntektsvirkninger med bearbeiding av statistiske data og modellberegninger i tidligere utviklede kryssløpsmodeller som Panda (Plan- og analyse-system for næringsliv, demografi og arbeidsmarked), se for eksempel www.panda-gruppen.no. I dette prosjektet har vi nettopp brukte denne forskningsbaserte modellen til å beregne de samlede ringvirkningene for sysselsetting og befolkningsutvikling.

2.4 Vurdering datakvalitet og metode Data er samlet inn og analysert med det som er vanlige metoder for denne type pro-sjekter. Vi har gjennomført over 20 intervju og gått gjennom sentrale dokumenter om samfunnsvirkninger av havner andre steder samt gått nøye gjennom dokumenter om Trondheim Havn, godsterminal for bane i Trondheim og planer/utredninger om flytting av denne virksomheten ut fra Trondheim. Basert på interesse fra næringslivet, nytt næ-ringsareal og sannsynlig vekst i godsmengdene er antall arbeidsplasser og effekter på befolkningsutvikling anslått på vanlig måte med regionaløkonomiske analyser. Etter vår mening har datakvalitet og analysemetoder vært tilstrekkelig for resultater og konklu-sjoner som beskrives i rapporten.

http://www.pandagruppen.no/http://www.pandagruppen.no/

7

3. GRØNØRA PÅ ORKANGER I DAG OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING

I dette kapitlet går vi kort gjennom aktivitet på Grønøra industriområde i Orkanger slik det er i 2014, og vi presenterer beregnede sysselsettingsvirkninger i regionen fra dagens havn og industrimiljø som er avhengig av havnen.

3.1 Bakgrunn Bildet under viser deler av Orkanger og Grønøra Vest (til venstre i bildet), brua over til Grønøra Øst, der dagens havn ligger. Videre er det bru mot øst og veg mot Elkem Thams-havn.

Figur 3.1: Grønøra og Orkanger (Kilde: Trondheim Havn,

http://www.flickr.com/photos/trondheimhavn/4887036159/)

Ved siden av havn, er det på Grønøra i dag et betydelig olje/offshoremiljø og en god del andre industriarbeidsplasser som er storbrukere av havnen. Gjennomførte intervju peker i retning av de fleste større bedrifter på Grønøra er lokalisert der pga. havneforholdene og at dagens havnefunksjoner fortsatt er viktig for lokalisering og utvikling av be-driftene.

3.2 Orkanger havn Trondheim Havn Orkanger disponerer om lag 120 mål pr. i dag. Dagens havneaktiviteter kan beskrives som lossing/lasting av trevirke, skrapjern, trekull, olje-/gassrør til off-shoreindustrien og containere (15 000 TEU pr. år, 1 TEU er antall containere omregnet til 20 fots ekvivalente enheter). Båter på rundt 20 000 tonn ligger ca. 1 døgn én gang i uka.

Havnefunksjoner og relaterte funksjoner gir våren 2014 38 arbeidsplasser på området i gjennomsnitt. Dette inkluderer arbeidsplassene i:

8

• Trondheim Havn Orkanger • Orkla Shipping • Orkla Bygdeservice • Nor Lines • Bring

Figur 3.2: Dagens kai og industriområde på Grønøra Øst (Kilde: Trondheim

Havn, https://www.flickr.com/photos/trondheimhavn/4887038599).

3.3 Industri på Grønøra som bruker havna På Grønøra er det et industrimiljø knyttet til olje- og offshore med bedrifter som:

• Bredero Shaw • Reinertsen • Technip • Access

I disse bedriftene er det pr. i dag om lag 315 ansatte eller arbeidsplasser, men i perioder har antall ansatte vært langt høyere. Disse bedriftene oppgir å være avhengig av de havnefunksjoner som Trondheimsfjorden Havn Orkanger tilbyr i dag.

Innen annen industri på Grønøra, er det om lag 246 ansatte innen bedrifter som:

• Washington Mills • Norsk Gjenvinning • Orkdal Industriservice • Caverion

Disse bedriftene er betydelige brukere av havna, og to av bedriftene er sterkt berørt av nærheten til havn også fordi de samhandler tett med andre storbrukere av havnen.

Av de bedriftene som oppgir antall mål de disponerer, er det 354 ansatte og 195 mål som disponeres. Dette gir i gjennomsnitt 1,8 ansatte pr. mål.

https://www.flickr.com/photos/trondheimhavn/4887038599

9

3.4 Industribedrifter utenfor Grønøra Utenfor Grønøra er det først og fremst Orkel AS på Fannrem og Elkem Thamshavn som er betydelige brukere av dagens havn på Grønøra. Til sammen er det om lag 230 ansatte i disse to bedriftene i dag.

3.5 Sysselsettingsvirkninger dagens havn I tabellen nedenfor har vi samlet informasjon om dagens sysselsetting i dagens havne-funksjoner på Grønøra (A), sentral industri på Grønøra (B) og storbrukere av havna som ligger utenfor Grønøra (C). I disse virksomhetene er det til sammen 828 arbeidsplasser pr. i dag i Orkdal kommune, hvorav 598 arbeidsplasser på Grønøra. I tillegg kommer indirekte virkninger som er beregnet med Panda-modellen.

Tabell 3.1: Sysselsettingsmultiplikatorer ved etablering en arbeidsplass innenfor havne- eller godsrelatert virksomhet i Orkdal (Kilde: egne anslag).

Ringvirkning arbeidsplass

i havnevirksomhet

Ringvirkning arbeidsplass i

industrivirksomhet Hemne 1 % 1 % Snillfjord 1 % 1 % Agdenes 1 % 1 % Meldal 3 % 3 % Orkdal 20 % 25 % Melhus 1 % 1 % Skaun 3 % 3 % Sum region 30 % 35 %

Når det gjelder de danske studiene, Jørgensen (2007), NIRAS Konsulenterne (2007) og Danske havne (2010), er multiplikatorene lavere for å ta høyde for mulig dobbelttelling ved at sysselsetting hos sentrale underleverandører regnes som direkte virkninger. Her baserer vi oss i stor grad på modellberegninger i Panda som f.eks. viser indirekte syssel-settingsvirkninger på hhv. 30 og 35 sysselsatte av 100 sysselsatte innen metallvare-industri (avrundede virkninger). I vedlegg 4 vises en nærmere fordeling av indirekte virkninger fordelt på ulike typer hovednæringer.

I neste tabell viser vi direkte virkninger og våre beregninger av indirekte virkninger med bruk av Panda-modellen. Resultatene viser indirekte sysselsettingsvirkninger på 288 arbeidsplasser i Orkdalsregionen, herav 205 i Orkdal kommune og 83 i nabo-kommunene. I sum gir havna og den berørte sysselsettingen i virksomhetene i kategori A, B og C, grunnlag for 1033 arbeidsplasser i Orkdal kommune og 1116 arbeidsplasser i Orkdalsregionen.

10

Tabell 3.2: Direkte og indirekte sysselsettingsvirkninger av dagens havn Grønøra (Kilde: egne beregninger).

Antall

A. Trondheim Havn 6 A. Speditører 25 A. Lasting/Lossing 4 A. Andre havnefunksjoner, samlastere, 3. partslager og logistikk 3 B. Olje/offshore industri Grønøra 315 B. Andre virksomheter Grønøra 245 C. Virksomheter utenfor Grønøra 230

Sum berørte arbeidsplasser Orkanger 828

Sum A. Havnerelaterte arbeidsplasser 38

Sum B. Industri på Grønøra 560

Sum C. Industri utenfor Grønøra 230

Indirekte virkninger Orkdal 205

Indirekte virkninger nabokommuner 83

Sum indirekte virkninger region 288

Sum virkninger arbeidsplasser 1116

Av de 1116 arbeidsplassene, er 1033 i Orkdal kommune. Disse utgjør 18 % av den samla sysselsettingen i kommunen i dag.

11

4. REGIONHAVN PÅ GRØNØRA OG VIRKNINGER PÅ SYSSELSETTING

I dette kapitlet går vi kort gjennom foreliggende planer for regionhavn på Grønøra, Orkanger, og vi vurderer og beregner sannsynlige virkninger for lokal og regional sys-selsetting/arbeidsplasser og befolkningsutvikling.

4.1 Satsing på regionhavn Grunnlaget for den korte beskrivelsen av framtidig regionhavn bygger på informasjon fra diverse utredninger, samtaler med representanter for Trondheim Havn og intervju med havnerelatert næringsliv i regionen.

Planene for å etablere Orkanger som regionhavn baserer seg på at man vil legge til rette for en utvikling hvor sjøtransporten vinner betydelige markedsandeler i en framtid der godsmengder og godstrafikk vil doble seg de neste 20-30 årene. Den rådende oppfatning er at det ikke er tilgjengelig areal og utviklingsmuligheter til å realisere dette i Trond-heim. Ny regionhavn er slik sett nødvendig for å begrense veitransport, men også for å gi nok transportkapasitet for gods til og fra regionen i framtida.

Figur 4.1: Konseptskisse av regionhavn på Orkanger, med dagens Grønøra Øst

til venstre for elveutløpet, og utbygging av Grønøra Vest til høyre (Kilde: JJ Design/Creative Input, http://trondheimhavn.no/regionhavn-orkanger.aspx).

I første omgang er det planlagt utfylling av 15 dekar samt kai på Grønøra Øst. Med dette nye næringsarealet kan man ivareta eksisterende offshore- og oljeindustri og annen industri som bl.a. tømmer. Dette vil igjen kunne gjøre det mulig å doble container-aktiviteten på havna på kort sikt (Sweco Norge 2013). I neste omgang er det planlagt

12

utfylling og oppbygging av infrastruktur på Grønøra Vest, slik at containeraktiviteten kan flyttes dit og det kan etableres stykkgods- og ro-/ro-havn der.

Figur 4.2: Funksjonsdeling mellom Grønøra Vest og Øst (Kilde: JJ De-

sign/Creative Input, http://trondheimhavn.no/regionhavn-orkanger.aspx).

Et havneanlegg på Grønøra Vest vil frigjøre areal på Grønøra Øst og derfor skape nød-vendige utvidelsesmuligheter for industribedriftene som i dag er etablert der. Dette er svært viktig for disse bedriftenes framtidige utvikling, ifølge bedriftene selv (jf. våre gjennomførte intervju og bedriftenes støtte gjennom blant annet signering av støtte-erklæringer, http://trondheimhavn.no/nyhet/industrien-etterspor-gronora-ost-utvidelse-963.aspx).

I våre beregninger har vi tatt utgangspunkt i at det opparbeides 230 mål nytt havne- og bakareal på Grønøra Vest som følge av satsingen på regionhavn på Grønøra. 100 mål av dette er antatt satt av til kai og nødvendige havnefunksjoner mens 130 mål er satt av til ulike logistikktjenester i bakarealet.

Havna skal etter planen bli tilrettelagt for container, ro/ro, stykkgods og industrivarer. I tilknytning til havneaktiviteten vil området kunne romme tjenester som lagring, cross-docking (splitting og dør–dør-tjenester), logistikkhotell, trailerparkering, vaskehall, con-tainerstuffing og kontorbygg.

4.2 Sysselsetting regionhavn I tabellen nedenfor viser vi våre anslag på sysselsettingsutvikling for havnerelaterte funksjoner på Grønøra. Anslagene er basert på vekst i godsmengdene, interesse fra rele-

http://trondheimhavn.no/nyhet/industrien-etterspor-gronora-ost-utvidelse-963.aspxhttp://trondheimhavn.no/nyhet/industrien-etterspor-gronora-ost-utvidelse-963.aspx

13

vant næringsliv om etablering på Grønøra, planer for området og til en viss grad erfar-inger fra havneutbygginger andre steder i Norge og Danmark, se f.eks. Sitma (2011, Møller 2013 og Gemba 2014).

Jf. flere analyser på området, se Sitma (2014), er odsmengdene på Grønøra er antatt å øke betydelig fra dagens nivå. Området skal bl.a. ha kapasitet til en økning fra 15 000 TEU-containere til 100 000 TEU-containere pr. år. Utvikling i godsmengdene er imid-lertid ikke proporsjonal med veksten i sysselsetting pga. stordriftsfordeler og antatt ef-fektivisering over tid. Havnearbeidsplasser som de i Trondheim Havn, speditører og last-ing/lossing antas derfor en relativt sett mindre økning enn antatt vekst i gods over kai-kanten.

Når det gjelder samlastervirksomhet og andre havnefunksjoner, er det blant annet aktuelt å etablere enkelte logistikktjenester som containerstuffing, -lagring, -splitting og utkjø-ring.

Tabell 4.1: Direkte sysselsettingsvirkninger av framtidig regionale havnefunk-sjoner Grønøra (Kilde: egne beregninger).

2014 2020 2025 2030 2035 2040

Trondheim Havn 6 10 13 15 18 20 Speditører 25 30 38 45 53 60 Lasting/Lossing 4 6 7 7 8 8 Andre havnefunksjoner 1 6 8 11 13 15 Samlastervirksomhet 1 7 9 11 13 15 3. parts lager og logistikk 1 10 25 40 55 70

Sum havnerelaterte arbeidsplasser 38 69 99 129 158 188

Virkninger havnerelaterte arbeidsplasser - 31 61 91 120 150

Innenfor 3. parts lager og logistikk har vi plassert aktuell aktivitet som transport (distri-busjon og trekking), regionalt lager til dagligvarekjeder og spesialforretninger innen varehandel, kjøl/fryseanlegg, vaskehall. Innenfor denne kategorien er interessen betyde-lig, og kan være større enn hva det planlagte arealet rommer hvis prisene er konkurranse-dyktige og aktuelt gods går over kaikanten på Orkanger. Dette bygger i stor grad på intervjuer med logistikkaktører som enten uttaler seg om sin bedrift eller andre konkrete bedrifter. I tillegg kan det bli andre, mer generelle etableringsvirkninger i området.

4.3 Etableringsvirkninger I anslagene i kapittel 4.2 er det tatt med 70 arbeidsplasser innen 3. partslager og annen virksomhet innen logistikk. Utover dette har vi ikke tatt hensyn til etableringsvirkninger i betydningen at transportaktører, konsulenter, produsenter og andre med behov for nær-het til en funksjonell havn og tilhørende bedriftsmiljø, som kan tenkes å etablere seg nærmere havna. Gjennom historien har slike etableringer skjedd i stor grad, både innen maritim og ikke-maritim virksomhet jf. for eksempel studier av 25 danske havners be-tydning for den lokale økonomien (Danske havne 2010).

14

Forbedret havneinfrastruktur og transportløsninger vil generelt slå ut i lavere transport-kostnader for vareeierne i regionen samt lettere tilgang på ulike typer arbeidskraft. I til-legg vil næringslivet kunne merke at høyere mobilitet i befolkningen påvirker den lokale etterspørselen. Et mer funksjonelt arbeidsmarked, en mer attraktiv region å bosette seg i og vekst i næringslivet, vil videre gi vekst i befolkningen og kan sette i gang en vekst-prosess som kan bli selvforsterkende over tid. Dette illustreres i figuren nedenfor.

Figur 4.3: Infrastruktur og kumulativ vekst (Kilde: Sand et al. 2011).

Figuren er basert på forskning og kunnskapsstatus om faktorer som påvirker regional-økonomisk vekst og sammenhengene mellom transportinfrastruktur og regional utvik-ling. Nedenfor lister vi kort opp sentrale forhold som illustreres i figuren/modellen:

• Næringslivet får reduserte kostnader gjennom lavere tidsforbruk og andre transportkostnader med å forflytte varer og personer fra ett punkt til et annet

• Regionen blir mer attraktiv som bosted og arbeidssted fordi det blir lettere å pendle til og fra regionen. Dette vil blant annet gjøre det lettere å få jobb for begge personene i et parforhold

• Funksjonsevnen i arbeidsmarkedet vil generelt bedres og man vil få en bedre utnyttelse av arbeidskraften i området. Dette vil bl.a. motvirke utflytting i perioder med sviktende lokalt næringsgrunnlag

• Næringsliv og offentlig sektor får økt mulighet til å rekruttere medarbeidere med ulike typer kompetanse

• Utdannings- og kompetansenivået i distriktene vil kunne bedres, noe som ofte framheves som en viktig faktor for økonomisk vekst

15

• Vekstevnen i etablert næringsliv i regionen kan øke og regionen blir mer attraktiv å lokalisere seg i for nyetablerere og næringsliv i andre regioner1

• Næringslivet som er rettet mot lokal etterspørsel kan oppleve omfordelingsvirkninger innad i regionen når befolkningen blir mer mobil

• Næringsliv som er basert på tilreisende og etterspørsel utenfra vil øke vekstevnen, men da i konkurranse med andre slike virksomheter

• Vekst i deler av næringslivet gir videre økt sysselsetting, ringvirkninger i form av økt lokal etterspørsel etter varer og tjenester, økte kommuneinntekter, økt tilbud av tjenester, økt velferd og høyere bosetting

• Nærings-, velferds- og bosettingsvirkningene vil videre gi et press på å forbedre infrastruktur og transportløsninger ytterligere.

Flere forutsetninger må være oppfylt for at investeringer i transportinfrastruktur eller bedre transportløsninger i et område, skal gi betydelig vekst i næringslivet og/eller be-folkningen, se bl.a. Bråthen et al. (2003), Sand (2008):

• Tiltak i en region kan føre til at næringsliv fra andre regioner flytter dit. En slik omlokalisering er en gevinst for regionen men kan være en kostnad for nasjonen om ikke dette er begrunnet i distriktspolitikk

• Tiltak som gir reduserte transportkostnader for næringsliv, også fra andre regioner, kan medføre at deler av det regionale næringslivet blir utkonkurrert

• Det er avtakende marginal nytte av nye investeringer i samferdsel men jo dårligere utbygd infrastruktur og transportsystemer i utgangspunktet, desto større er mulighetene for at forbedringer kan generere økonomisk vekst

• Regionen bør ha et klart utviklingspotensial f.eks. i form av uutnyttede ressurser (for eksempel næringsareal), vekstkraftige bedrifter eller arbeidskraft som vil bosette seg der

• Regionen bør ha et velutviklet politisk system som bl.a. evner å legge til rette for tilflytting, økt boligbygging og vekst i næringslivet i områder med høy nytte av ny infrastruktur/transportløsninger.

Transportkostnader og nærhet til lignende typer virksomhet er viktig for lokalisering av næringsliv, jf. Bråthen et al. (2003) og gjennomgangen av kunnskapsstatus om virk-ninger av tiltak innen transportsektoren.

Framtidige etableringsvirkninger innenfor næringslivet mer generelt er det selvsagt vanskelig å si noe sikkert om. Foreløpig har vi tatt med arbeidsplasser innenfor 3.parts lager og annen direkte havnerelatert virksomhet. Disse arbeidsplassene antas å flyttes over fra havna i Trondheim og Trondheimsområdet.

Når det gjelder helt nye arbeidsplasser som kan komme til Orkdal pga. ny regionhavn og vekst i den lokale økonomien, kan disse ligge innen områder som for eksempel volumintensiv industri, lagervirksomhet og transport. Volumintensiv industri er generelt

1 Når nye og eksisterende virksomheter velger lokalisering, avhenger dette av faktorer som tilgang på næringsareal, tilgang på naturressurser, kvalifisert arbeidskraft og andre innsatsfaktorer, nærhet til markeder, transport- og kommunikasjonskostnader, mulighet til å ta del i selvforsterkende bedriftsklynger eller utviklingsmiljøer, men ikke minst historie/tradisjon til eierne (se for eksempel Normann 2000)

16

vanskelig å få etablert og beholde i Norge. Lagervirksomhet er også påvirket av effekti-visering og transport rett ut til kunde. På bakgrunn av interesse fra ulike næringsaktører, er det som tidligere nevnt et spørsmål om det er nok tilgjengelig næringsareal på Or-kanger til at virkningene skal bli svært store.

4.4 Tradisjonelle ringvirkninger I dette delkapittelet velger vi å benytte 200 arbeidsplasser som anslag på terminal-arbeidsplasser inkludert 3. partslager og andre indirekte etableringsvirkninger. Dette er etter vår mening et forsiktig anslag på de lokale sysselsettingsvirkningene. I tillegg kom-mer indirekte leverandør- og etterspørselsvirkninger. Disse er beregnet på samme måte som i forrige kapittel. I våre anslag antar vi ringvirkningene holder seg relativt stabile over tid i forhold til det antall arbeidsplasser det er i direkte virkninger på Grønøra.

Tabell 4.2: Leverandør- og etterspørselseffekter av regionhavn Grønøra (Kilde: egne beregninger).

2014 2020 2025 2030 2035 2040

Virkninger A. Havnerelaterte arbeidsplasser 0 31 61 91 120 150

Virkninger B. Industri på Grønøra 0 10 20 30 40 50

Virkninger C. Industri utenfor Grønøra 0 0 0 0 0 0

Sum direkte virkninger Orkanger 0 41 81 121 160 200

Indirekte virkninger Orkdal 0 9 17 26 34 43

Indirekte virkninger nabokommuner 0 4 8 12 16 20

Sum indirekte virkninger region 0 13 25 38 50 63

Sum virkninger arbeidsplasser 0 54 106 158 210 263

Nye arbeidsplasser for havnerelaterte funksjoner er som vist i tabell 4.1. Når det gjelder eksisterende havneavhengige bedrifter i Orkdal, er disse i utgangspunktet svært kon-kurranseutsatt i et høykostland som Norge. Utbygging av havna vil kunne gi bedre havnetjenester og et større næringsmiljø på Grønøra over tid gjennom nyetableringer eller utvidelsesmuligheter for eksisterende næringsliv. Virkningen for eksisterende næ-ringsliv er vanskelig å anslå. Vi begrenser oss derfor til å anslå at det attraktive, nye næringsarealet på Grønøra Øst vil bli fylt med aktivitet over tid tilsvarende dagens antall arbeidsplasser pr. mål i området. Dette vil si en minimumsvirkning på 50 arbeidsplasser for vanlig industri på Grønøra fram mot 2040 pga. nytt næringsareal på 33 mål.

Tabellen antyder at en havneutbygging kan gi 263 nye arbeidsplasser i regionen, hvorav 243 av disse i Orkdal kommune. I beregningene viser vi ikke detaljer om virkninger for Orkdals nabokommuner. Årsaken til dette er relativt små virkninger pr. kommune og at fordelingen mellom kommunene i regionen er usikker i en slik generell, overordnet ana-lyse hvor vi kun tar hensyn til vanlige kjøp/salg-relasjoner mellom ulike bransjer, stør-relse på bedriftene i de ulike bransjene, avstander mellom kommuner og pendlings-utvikling.

17

4.5 Samlede sysselsettings- og befolkningsvirkninger

I tabellen nedenfor går vi gjennom samlede sysselsettingsvirkninger og viser også be-regninger for befolkningsutvikling. Anslagene på antall arbeidsplasser framkommer ved å legge sammen tallene for dagens havn og industrimiljø (tabell 3.2) og virkningene av satsing på ny, regionhavn (tabell 4.1).

Tabell 4.3: Sysselsettings- og befolkningsutvikling i Orkdalsregionen med basis i havn og havneutbygging (Kilde: egne beregninger).

2014 2020 2025 2030 2035 2040

Direkte berørte arbeidsplasser Orkanger 828 869 909 949 988 1028

Indirekte virkninger Orkdal 205 214 222 231 239 248

Indirekte virkninger nabokommuner 83 87 91 95 99 103

Sum indirekte virkninger region 288 301 313 326 338 350

Sum virkninger arbeidsplasser 1116 1170 1222 1274 1326 1378

Virkninger havneutbygging

Sum virkninger Orkdal 0 51 98 146 194 243

Sum virkninger arbeidsplasser region 0 54 106 158 210 263

Innpendling til regionen (fra Trondheim osv.) 40 % 33 % 25 % 18 % 10 %

Sum virkninger bosatte sysselsatte 32 75 119 177 236

Sum virkninger voksne 40 94 148 222 295

Virkninger antall barn 16 53 89 163 236

Sum virkninger innb. I regionen 56 147 237 384 532 Virkninger barn Orkdal 11 36 60 111 161 Virkninger innb. Orkdal 38 100 161 261 361 Virkning barn nabokommuner 5 17 28 52 76 Virkning innb. Nabokommuner 18 47 76 123 170

Når det gjelder befolkningsutvikling er pendlingsgrad helt sentralt. Jf. vår mulighets-studie av et eventuelt logistikknutepunkt på Hell, Stjørdal (Sand et al. 2011), har vi her antatt en stor grad av innpendling til Orkanger de første årene og at dette avtar mot et mer normalt pendlingsnivå over tid. I 2040 er det antatt en innpendling som i dag på 10 %, dvs. at 10 % av utløste arbeidsplasser i Orkdal og nabokommunene, blir fylt av en arbeidstaker med bostedsadresse i Trondheim, Klæbu eller andre deler av verden utenfor Orkdalsregionen (Orkdal pluss nabokommunene).

Med normal utvikling i pendling og antall barn/innbyggere pr. arbeidstaker som bor i området, jf. Sand (2013), har vi beregnet et grunnlag for 532 nye innbyggere i Orkdals-regionen. Av disse antas 236 å være barn (0-18 år) og 296 å være voksne. Antall voksne er større enn antall nye arbeidsplasser i regionen til tross betydelig innpendling, jf. til-svarende resultat også i Sand (2013). Årsaken er virkningen på antall voksne som til enhver tid ikke er i arbeidslivet pga. permisjoner, sykdom, utdanning, arbeidsledighet og ikke arbeidssøkende av forskjellige årsaker. Vi har ikke tatt med ekstra innflytting til området for ektefeller som eventuelt pendler eller innflytting på grunn av en mer generell økt flyttetilbøyelighet til et område i vekst.

18

Totalt sett gir våre resultater anslag om vekst på 4,3 % i antall arbeidsplasser i Orkdal og 3,1 % vekst i befolkningen innen 2040. På enda lengre sikt kan vi trolig anta ytter-ligere befolkningsvekst, slik at denne blir mer lik den relative utviklingen i arbeids-plasser.

4.6 Endring i kommunens inntekter Kommunenes inntektsside består i hovedsak av avgift/egenbetaling, skatteinntekter og rammeoverføringer. Rammeoverføringene skal bidra til utjevning av strukturelle kost-nader og ulikheter i skatteinntektene. Det er derfor nødvendig å se skatteinntekter og rammeoverføringer i sammenheng. For å illustrere hvordan økt bosetting som en konse-kvens av en havneutbygging kan slå ut for kommunens inntekter, tar vi som en forenk-ling utgangspunkt i dagens rammetilskudd og skatteinntekter fordelt pr. innbygger for 2014, som for Orkdal er kr 49 000, omtrent likt fordelt på rammetilskudd og skatte-inntekter. De som bosetter seg i Orkdalsregionen som en direkte konsekvens av havne-satsingen, vil være en innbyggergruppe med mange sysselsatte og en del barn, men med svært få eldre. Størrelsen på rammeoverføringen er i stor grad avhengig av alders-sammensetningen i befolkningen, der eldre og barn bidrar til høyere overføringer. Siden denne innbyggergruppen i 2020 vil bestå av svært få eldre, peker dette mot et lavere rammetilskudd pr. innbygger enn gjennomsnittet i dag. Det er videre rimelig å anta at barn pr. sysselsatt for denne gruppen vil være noe høyere i 2040, samtidig som flere også går ut av arbeidsstyrken. Som en grov forenkling anslår vi derfor at rammetilskudd og skatt fordelt på denne innbyggergruppen vil være 29 000 kr pr. innbygger fram mot 2025, og 35 000 i 2040 med dagens prisnivå (2014). Vi har da ikke tatt hensyn til realvekst, økning i avgifter/egenbetaling og andre utgifter ved investeringer. Vi legger også til grunn de samme anslagene for Orkdal kommune og de øvrige kommunene. Om vi også legger inn endringer pga. avgifter/egenbetaling, kan vi sånn grovt sett legge til 30 % av de beregnede inntektsendringene, jf. fordelingen av samlede driftsinntekter slik de opp-gis i KOSTRA (www.ssb.no/kostra).

Tabell 4.4: Endring i kommunenes driftsinntekter som følge av havnesatsing på Grønøra. Anslag. Millioner kroner. 2014-kroner

2020 2025 2030 2035 2040

Ekstra inntekter pr. innbygger tusen kr 29000 29000 31500 33000 35000 Ekstra inntekter region i mill kr 1,6 4,3 7,5 12,7 18,6 Ekstra inntekter Orkdal i mill kr 1,1 2,9 5,1 8,6 12,7 Ekstra inntekter nabok. I mill kr 0,5 1,4 2,4 4,1 6,0

Tabellen viser hvordan havnesatsing vil kunne slå ut i endring i kommunenes inntekter (skatter og rammetilskudd samlet) i Orkdal og Orkdalsregionen. For Orkdal kommune kan havnesatsingen bidra til en økning i inntektene på om lag 20 millioner i 2011. En økning i bosettingen vil naturlig nok også medføre en økning i kommunens utgifter, både innen vanlig tjenesteproduksjon og innen infrastruktur. Dette har vi ikke tatt hensyn til i beregningene over.

19

5. SENTRALE RESULTATER OG KONKLUSJON I dette kapitlet diskuteres først sentrale resultater, før vi trekker konklusjoner av arbeidet som er utført.

5.1 Sentrale resultater De mest sentrale resultatene i prosjektet gjelder samfunnsnytte og arbeidsplasser som er avhengig av dagens havn på Grønøra, og nye arbeidsplasser som kan utløses av en sat-sing på regionhavn på Grønøra.

5.1.1 Arbeidsplasser som er avhengig av dagens havn på Grønøra

Trondheim Havn Orkanger disponerer om lag 120 mål slik virksomheten drives i dag på Grønøra Øst. Havna er en kombinert havn hvor det håndteres containere, stykkgods og industrivarer. Det er våren 2014, 38 arbeidsplasser med fast oppmøte på havna i bedrifter som Trondheim Havn Orkanger, Nor Lines, Bring, Orkla Shipping og Orkla Bygde-service (sjauing).

I Orkdal kommune er det flere havneavhengige bedrifter, dvs. bedrifter som bruker havna mye pr. i dag enten direkte eller indirekte, og som er opptatt av gode havne-funksjoner for å styrke egen bedrifts konkurransekraft. Av disse er det våren 2014 560 arbeidsplasser med fast oppmøtested på Grønøra industriområde. Disse fordeler seg med:

• 315 arbeidsplasser i Olje/Offshorebedrifter (Bredero Shaw, Reinertsen, Technip, Axess)

• 245 arbeidsplasser i andre bedrifter (Washington Mills, Norsk Gjenvinning, Orkdal Industriservice, Caverion, Allskog, Bygdeservice)

Av bedrifter utenfor Grønøra som bruker dagens havn mye, har vi først og fremst de store industribedriftene Elkem Thamshavn og Orkel. I disse to bedriftene er det til sam-men 230 sysselsatte eller arbeidsplasser med fast oppmøte Orkdal.

Til sammen er det pr. dag 828 arbeidsplasser i Orkdal som er mer eller mindre direkte avhengig av havna på Grønøra. De berørte bedriftene og arbeidsplassene gir igjen ring-virkninger i regionen gjennom underleveransebehov og etterspørselsvirkninger. Disse indirekte virkningene er beregnet til 288 arbeidsplasser i regionen, herav 205 arbeids-plasser i Orkdal og 83 arbeidsplasser i nabokommunene. Våre beregnede ringvirkninger er lave sammenlignet med resultater for andre havner i Norge, jf. vedlegg 5 hvor vi viser resultater av analyser utført av Gemba AS. En viktig årsak til dette er at vi fokuserer på lokale ringvirkninger mens Gemba AS fokuserer på nasjonale ringvirkninger, se også kommentarer i vedlegg 5.

Når vi summerer får vi anslag på 1033 arbeidsplasser i Orkdal og 1116 arbeidsplasser i regionen som kan sies å være direkte eller indirekte avhengig av havna på Orkanger. Dette utgjør 18 % av arbeidsplassene i Orkdal kommune og 7 % av arbeidsplassene i Orkdalsregionen (Orkdal pluss nabokommunene).

20

5.1.2 Nye arbeidsplasser som utløses av havneutbygging på Grønøra

I våre beregninger har vi framskrevet en utvikling med stabil lokalt/regionalt syssel-setting og sammenlignet dette med ett utbyggingsalternativ der det blir realisert en re-gionhavn på Grønøra, Orkanger. Vi har lagt til grunn at havneutbyggingen på Grønøra er gjennomført i 2017/2018, og at dette gir 230 mål nytt havne- og bakareal på Grønøra Vest og 33 mål nytt eller frigjort areal på Grønøra Øst. På Grønøra Vest antas at det går med om lag 100 mål til kai/havnefunksjoner (ro/ro-havn, containerhavn osv.) mens 130 mål bakareal blir disponibelt til terminaler, kjøl/frys, kontorbygg, vaskehall og nyetableringer.

Sysselsettingsvirkningene på Grønøra er beregnet med en jevn vekst fram mot 2040. Nytt areal på Grønøra har fortrinn som havnenærhet, relativt kort avstand til Trondheim og lokalt industrimiljø. Dette arealet kan derfor antas å være attraktivt for næringslivet og gi grunnlag for langsiktig vekst i arbeidsplasser i området.

For nytt areal på Grønøra Vest, vil det i hovedsak være arbeidsplasser innen havne-funksjoner og godshåndtering som etableres. Blant næringsliv som i dag er lokalisert i hovedsak i Trondheimsområdet, er det betydelig interesse for flytting eller en etablering på Grønøra hvis det blir slik at betydelige deler av godset går over kaikanten på Grønøra. Speditører og direkte havnerelaterte funksjoner er en gruppe. Andre grupper er samlast-virksomhet, lagervirksomhet, transportvirksomhet og tilhørende administrativ virk-somhet. Potensialet kan være på minst 400 arbeidsplasser, men de foreliggende planene gir neppe rom for etableringer i den størrelsesorden. Mest sannsynlige etableringer og vekst er innen havnevirksomhet, speditørvirksomhet, kjøl/frys og regional lagervirksom-het samt transportaktiviteter som distribusjon, trekking og vaskehall. I sum snakker vi her om at minst 150 arbeidsplasser bør kunne realiseres på det aktuelle området innen 10-25 år. Dette anslaget styrkes av at godsmengdene generelt i regionen trolig vil doble seg i den aktuelle perioden fra 2014 til 2040, samt at godsmengdene på sjø kan øke mer enn på vei og bane pga. kapasitetsfordelene på sjø.

Når det gjelder eksisterende havneavhengige bedrifter i Orkdal, er disse i utgangspunktet svært konkurranseutsatt i et høykostland som Norge. Utbygging av havna vil kunne gi bedre havnetjenester og et større næringsmiljø på Grønøra over tid, gjennom nyetabler-inger eller utvidelsesmuligheter for eksisterende næringsliv. Styrkingsvirkningen for ek-sisterende næringsliv er vanskelig å anslå. Vi begrenser oss derfor til å anslå at det at-traktive, nye næringsarealet på Grønøra vil bli fylt med aktivitet over tid tilsvarende dagens antall arbeidsplasser pr. mål i området. Dette vil si en minimumsvirkning på 50 arbeidsplasser fram mot 2040. Dette vil være en kombinasjon av nyetableringer og ut-videlser for eksisterende bedrifter, og det aller meste av denne virkningen vil trolig rea-liseres raskt.

De direkte sysselsettingsvirkningene av havneutbyggingen er anslått til 200 arbeids-plasser, dvs. 150 for havnefunksjoner og 50 for øvrig næringsliv på Grønøra. I tillegg kommer ringvirkninger i form av leverandør- og etterspørsels-/konsumvirkninger. I til-legg kan det komme betydelige etableringsvirkninger på strekningen Orkanger–Trond-heim og eventuelle styrkingsvirkninger for industrien på Orkanger, som vi ikke har tatt hensyn til i disse anslagene.

21

De beregnede ringvirkningene er beregnet til å utgjøre i gjennomsnitt 31 % i Orkdals-regionen, dvs. 63 arbeidsplasser fordelt på 43 i Orkdal og 20 i nabokommunene. Dette gir en samlet sysselsettingsvirkning i 2040 på 263 arbeidsplasser i Orkdalsregionen av havneutbyggingen, fordelt med 243 nye arbeidsplasser i Orkdal kommune og 20 i nabo-kommunene.

Mindre areal enn det det vi har forutsatt i rapporten – 33 mål nytt, tilgjengelig areal på Grønøra Øst og 230 mål nytt areal på Grønøra Vest – vil åpenbart begrense mulighetene for vekst i arbeidsplasser både innen havnerelaterte funksjoner og andre arbeidsplasser. Nyetableringer er selvsagt avhengig av tilgjengelig areal. Eksisterende industri er posi-tive med tanke på fremtiden, men bedriftene har vært tydelige på at overflateareal er viktig for deres aktivitet og videre utvikling, og de har gitt sin offentlige støtte til Trond-heim Havns planer om arealutvidelse.

Med normal utvikling i pendling og antall barn/innbyggere pr. arbeidstaker som bor i området, har vi beregnet et grunnlag for 532 nye innbyggere i Orkdalsregionen fra disse 263 arbeidsplassene vi har beregnet i sysselsettingsvirkning. Av disse innbyggerne har vi beregnet en fordeling på 236 barn (0-18 år) og 296 voksne. Antall voksne er større enn antall nye arbeidsplasser i regionen til tross betydelig innpendling. Årsaken er virk-ningen på antall voksne som til enhver tid ikke er i arbeidslivet pga. permisjoner, syk-dom, utdanning, arbeidsledighet og ikke arbeidssøkende av forskjellige årsaker. Vi har ikke tatt med ekstra innflytting til området pga. generell økt flyttetilbøyelighet til et om-råde i vekst, jf. siste befolkningsframskrivinger fra SSB med anslag på omtrent 1 % vekst pr år fram mot 2040 (se vedlegg 1). Samlet sett er vi av den oppfatning at våre anslag på vekst som følge av satsing på regionale havnefunksjoner på Grønøra, Orkanger, er for-siktig anslått gitt at tilrettelegges for utbygging i den størrelsesorden vi har forutsatt.

5.2 Konklusjon Planene om satsing på regionale havnefunksjoner på Grønøra, Orkanger, vil sannsynlig-vis gi grunnlag for minst 200 arbeidsplasser på Grønøra og 63 arbeidsplasser i Orkdals-regionen gjennom ringvirkninger. Dette kan videre gi en vekst i innbyggertallet på 532 innbyggere i Orkdalsregionen fram mot 2040. De største virkningene vil være i Orkdal kommune hvor vi har anslått en vekst på 243 nye arbeidsplasser og 361 innbyggere i perioden 2017-2040. Dette utgjør grunnlag for en vekst på om lag 4 % i antall arbeids-plasser og 3 % i antall innbyggere i Orkdal kommune fram mot 2040.

22

LITTERATURLISTE Bråthen, S., K.S. Eriksen, H. Minken, F. Ohr og I. Thorsen (2003): Virkninger av tiltak

innen transportsektoren. En kunnskapsoversikt. Rapport til Effektutvalget. Møreforsking Molde AS, Høgskolen Stord/Haugesund og Transportøkonomisk institutt.

Danske havne (2010): Havnens betydning for det regionale erhvervsliv. Sammenfatning på analyser af 25 havne. Rapport fra Danske havne, 4. januar 2010.

Gemba (2014): Ringvirkningsanalyse- Kristiansand Havn KF. Notat av GEMBA Seafood Consulting A/S, mars 2014.

Hervik, A., B.G. Bergem og L. Bræin (2006): Langtidseffekter av Innovasjon Norges finansielle virkemidler for årgangene 1994-98. Rapport nr. 0611. Møreforsking: Molde.

Hervik, A., L. Bræin, H. Bremnes og B.G. Bergem (2009): Resultatmåling av brukerstyrt forskning 2007. Rapport nr. 0901. Møreforsking: Molde.

Jørgensen, H.S: (2007): Havnens betydning for oplandets erhvervsutvikling. Notat utarbeidet til Danske havne. Syddansk Universitet.

Kjærland, F., T.A. Marthinsen og G. Solvoll (2012): Verdsetting av ringvirkninger. Magma. ECONAS tidsskrift for økonomi og ledelse. Publisert: 2/2012: s. (51-60).

Møller, J.H. (2013): Logistics optimisation for Ports – Erfaringer og oplandsanalyser fra Bodø og Drammen Havn. Presentasjon på Årsmøte i Norsk Havneforening 11.-12. september 2013. Partner J.H. Møller i GEMBA Seafood Consulting A/S.

NIRAS Konsulenterne (2007): Analyse av havnens betydning for oplandets erhvervsutvikling: Kolding havn. Notat fra NIRAS Konsulenterne, Allerød, Danmark, Juli 2007.

Normann, V.D. (2000): Lokalisering av næringsvirksomhet. Vedlegg 9 i NOU 2000: 21: En strategi for sysselsetting og verdiskaping. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 23. april 1999, Avgitt til Finansdepartementet 30. juni 2000.

SSB/Statistisk sentralbyrå (2014): Offentlig statistikk. Lastet ned fra Statistisk sentralbyrås hjemmesider: www.ssb.no i 2014.

Sand, R. (2008): Trønderbanen til Grong? En analyse av markedsgrunnlag, miljøvirkninger og regionale virkninger av å forlenge Trønderbanen nordover. TFoU-notat 2008:7, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer.

Sand, R., M. Steen, E. Carlsson og S.K. Nilsen (2010): Langtidseffekter av omstillingsprogram. TFoU-rapport 2012:1. Trøndelag Forskning og Utvikling AS, Steinkjer.

Sand, R., S. Gran og S. Hynne (2011): Lokale virkninger av logistikknutepunkt i Stjørdal: en mulighetsanalyse. TFoU-notat 2011:6. Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer.

http://www.ssb.no/

23

Sand, R.(2012): Samfunnsmessige virkninger av lokale og regionale energiselskaper. TFoU-notat 2012:8. Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer.

Sand, R. (2013): Samfunnsvirkninger i Ørland og Bjugn av utvidet kampflybase. Arbeidsnotat som underleveranse til Rambøll og deres hovedrapport: Demografi og behov som følge av ny kampflybase, Utredningsrapport fra Rambøll 2013-04-18.

Schiefloe, P.M. red. (1997): Evaluering av SND Nord-Trøndelag. NTF-rapport 1997:6. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning.

Sitma (2011): Omlastningsterminal for jernbanetransport eller logistikknutepunkt for Midt-Norge? En kortfattet vurdering av sysselsettingseffekt og verdiskapning. Sitma AS, Oslo 3. juni 2011.

Sitma (2014): Trendbrudd for sjøtransporten. Fjern drøm eller nær virkelighet? Sitma AS, Oslo 14. januar 2014.

Sweco Norge AS (2013): Orkanger Havn. Støyvurdering. Rapport. Oppdragsnummer 99023001. Voss 31.05.2013

24

VEDLEGG 1: BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER Ifølge http://www.ssb.no/folkfram er befolkningsframskriving en beregning av en fram-tidig befolkningsstørrelse og sammensetning med hensyn til kjønn, alder og bosted (kommune). SSB framskriver befolkningen fra begynnelsen av ett kalenderår til begyn-nelsen av neste kalenderår. Framskrivingene gjøres med grunnlag i befolknings-statistikken som omfatter personer som er registrert som bosatt i landet i folkeregisteret, det vil si personer som bor her fast eller som har til hensikt å ha sitt faste bosted i Norge i minst et halvt år og som har gyldig oppholdstillatelse (noe alle nordiske statsborgere har). Framskrivingene gjøres i mange alternativer hvor man varierer de fire komponent-ene i befolkningsframskrivingene: fruktbarhet, levealder, innenlands flytting (mobilitet) og nettoinnvandring. Forutsetningene har betegnelsene L (lav), M (mellom), H (høy), K (konstant, for levealder) eller 0 (for innenlandske flyttinger og nettoinnvandring). Alter-nativet med forkortelsen MMMM, hvor hver M står for middels nivå når det gjelder hhv. fruktbarhet, dødelighet, innenlands mobilitet og netto innvandring, er det som brukes mest og kalles ofte middels vekst-alternativet. Disse framskrivingene vektlegger de fire siste årenes flyttemønster (perioden 2008-2012) og noe mer langsiktige endringer i frukt-barhet og dødelighet. Tabellen nedenfor viser sentrale tall fra SSBs befolkningsfram-skrivinger for aktuelle kommuner i regionen. I tabellen har vi beregnet samlet vekst i % i perioden 2012 til 2040 og gjennomsnittlig årlig vekst i samme periode. Det siste målet er ofte nyttig for sammenligningsformål når man ser på ulike tidsperioder og for eksem-pel sammenligner med landsgjennomsnittet eller gjennomsnittet i Trøndelag hvor det ligger an til rundt 1,0 % årlig vekst.

Tabell V1: Befolkningsframskrivinger mot 2040 som i Statistisk sentralbyrås middelalternativ (Kilde: SSB).

2012 2020 2030 2040

Samlet vekst fra 2012-2014

Årlig vekst fra 2012-2014

Trondheim 176348 196501 214982 227670 29 % 0,9 %

Hemne 4221 4317 4524 4664 10 % 0,4 %

Snillfjord 981 970 979 975 -1 % 0,0 %

Agdenes 1715 1668 1692 1684 -2 % -0,1 %

Meldal 3924 4087 4399 4595 17 % 0,6 %

Orkdal 11429 12547 13937 14998 31 % 1,0 %

Melhus 15392 17488 19636 21142 37 % 1,1 %

Skaun 6941 8257 9745 10907 57 % 1,6 %

Orkdalsregion 44603 49334 54912 58965 32 % 1,0 %

Veksten er beregnet svært høy i årene som kommer, dvs. minst på nivået som har vært de siste årene. Dette kommer imidlertid ikke av seg selv da det må ha grunnlag i ar-beidsplasser og at folk kan brødfø seg. Slik sett er vekstvirkningene fra eventuell satsing på regionhavn på Orkanger et tiltak som kan bidra til en del av en nødvendig vekst i arbeidsplasser.

http://www.ssb.no/folkfram/

25

VEDLEGG 2: LISTE OVER INFORMANTER

• Orkla Bygdeservice SA ved Jens Ove Kvernrød • Elkem Thamshavn ved Steinar Talle • Washington Mills ved Ole Johan Svorkdal • Orkel AS ved Bjørn Slupphaug • Bredero Shaw Norway Orkanger ved Lars Gåsø • Norsk Gjenvinning Metall AS ved Frode Lillesand • Reinertsen Orkanger AS ved Øystein Rognes • Technip Offshore Norge AS ved Tore Håbrekk • Orkdal Industriservice AS ved Viggo Karlsen • Caverion ved Øystein Todal • Orkla Shipping ved Atle Larsen • Schenker ved Knut Eriksmoen • Bring ved Roar Vikan • Per T. Lykke ved Bjørn Lykke • NCL ved Arne Jakobsen • Rema 1000 ved Gunnar Pedersen Lian • J.P. Strøm ved Ivar Røsholdt • A. Skaug Transport ved Arild Skaug • Nor Lines ved Kenneth Bratt • Norsk Stål AS ved Ole Johnny Blomqvist • Sitma AS ved Geir Berg

26

VEDLEGG 3: INTERVJUGUIDER

Intervjuguide bedrifter på Orkanger i dag

Bakgrunn Vi i TFoU har et oppdrag for Trondheim Havn hvor vi skal beregne virkninger for næringsliv og samfunn av økt havnevirksomhet på Orkanger. Det kan være aktuelt å bygge container-, ro/ro og stykkgodshavn på Grønøra Vest og frigjøre areal til industriutbygging og større industrihavn på Grønøra Øst. I den sammenheng er det av stor betydning å få kunnskap om planer og synspunkter fra bedrifter vi antar kan være direkte eller indirekte berørt av dette. På områder hvor det kan være snakk om sensitiv informasjon, vil vi i TFoU ikke identifisere enkeltbedrifters svar. Det å svare på undersøkelsen tar i fra 5-15 minutter.

A. Informasjon om hvorfor deres bedrift/virksomhet er med (forhåndsutfylt, men spør og fyll ut)

1. Bedriften er lokalisert på Grønøra Øst 2. Bedriften samarbeider med bedrifter på Grønøra Øst 3. Bedriften benytter havna i Orkanger 4. Andre årsaker:

B. Sentrale spørsmål (bør stilles mest mulig åpent): 1. Kan du kort beskrive bedriftens virksomhet og hvor den er lokalisert? 2. Hvorfor er bedriften lokalisert der den er? 3. Hvilken betydning for bedriften har dagens havnevirksomhet på Grønøra?

a. Omfang av gods over havna? b. Samarbeid med andre bedrifter på Grønøra? c. Annet? d. Hvor hadde bedriften vært om Grønøra ikke hadde vært aktuelt?

4. Har deres bedrift stor betydning for andre bedrifter i Orkdalsregionen gjennom vare- eller tjenesteleveranser/kjøp eller samarbeid? Nevn i så fall hvordan og navn på bedrifter.

5. Hva kan havn på Grønøra Vest og frigjort areal på Grønøra Øst ha av betydning for bedriften i framtida?

a. Større plass til egen utbygging? Hva slags eventuelt? b. Samarbeidsbedrifters utvidelsesmuligheter? c. Bedre tilbud for transport av gods på sjø, økt lønnsomhet og vekst? d. Andre bedrifter/virksomheter som etablerer seg på Orkanger? e. Annet:

C. Bedriftsdata (for den delen av bedriften som er på Orkanger) • Bedriftsnavn: • Virksomhet: • Adresse/beliggenhet • Hvor mye tomteareal og bygningsareal bedriften disponerer evt. på Grønøra • Omsetning og antall ansatte • Bosted ansatte (oppgi grov fordeling på Orkdal, nabokommuner og Trond-

heim/Klæbu/Melhus/Malvik)

D. Avrunding og kontaktinformasjon Takk for at de tok seg til å besvare spørsmålene. Svarene vil bli brukt til analyser og vurderinger i en rap-port i mai 2014. Kontakt evt. Rolf Aarland i Trondheim Havn IKS (e-post: aarland@trondheim.havn.no) eller Roald Sand i TFoU (roald.sand@tfou.no) for spørsmål og kommentarer om undersøkelsen og utred-ningen.

mailto:aarland@trondheim.havn.nomailto:roald.sand@tfou.no

27

Intervjuguide potensielle bedrifter Orkanger

Bakgrunn Vi i TFoU har et oppdrag for Trondheim Havn hvor vi skal beregne virkninger for næringsliv og samfunn av økt havnevirksomhet på Orkanger. Det kan være aktuelt å bygge container-, ro/ro og stykkgodshavn på Grønøra Vest og frigjøre areal til industriutbygging og større industrihavn på Grønøra Øst. I den sammenheng er det av stor betydning å få kunnskap om planer og synspunkter fra bedrifter vi antar kan være direkte eller indirekte berørt av dette. På områder hvor det kan være snakk om sensitiv informasjon, vil vi i TFoU ikke identifisere enkeltbedrifters svar. Det å svare på undersøkelsen tar i fra 5-15 minutter.

A. Informasjon om hvorfor deres bedrift/virksomhet er med i undersøkelsen (forhåndsutfylt, men spør og fyll ut)

1. Bedriften er lokalisert på havna i Trondheim og må muligens flytte 2. Vi har fått informasjon om at deres bedrift kan være aktuell for etablering på Grønøra 3. Andre årsaker:

B. Sentrale spørsmål (bør stilles mest mulig åpent): 1. Kan satsing på regional havn på Grønøra i Orkanger bety det er aktuelt for dere å

etablere virksomhet på Grønøra?

a. Hvis ja: Hva er eventuelt aktuelt for dere å etablere på Orkanger? i. Virksomhet

ii. antall ansatte med oppmøte Orkanger og omfang iii. Hvorfor er en slik etablering aktuell? iv. Vil deres eventuelle etablering på Orkanger ha stor betydning for

andre bedrifter i Orkdalsregionen gjennom vare- eller tjenesteleveranser/kjøp eller samarbeid? Nevn i så fall hvordan.

b. Hvis nei. Hvorfor vil bedriften beholde dagens lokalisering eller eventuelt velge en annen lokalisering?

C. Bedriftsdata (hele bedriften) • Bedriftsnavn: • Virksomhet: • Omsetning og antall ansatte

D. Avrunding og kontaktinformasjon Takk for at de tok seg til å besvare spørsmålene. Svarene vil bli brukt til analyser og vurderinger i en rapport i mai 2014. Kontakt evt. Rolf Aarland i Trondheim Havn IKS (e-post: aarland@trondheim.havn.no) eller Roald Sand i TFoU (roald.sand@tfou.no) for spørsmål og kommentarer om undersøkelsen og utredningen.

mailto:aarland@trondheim.havn.nomailto:roald.sand@tfou.no

28

VEDLEGG 4: RINGVIRKNINGER Tabell V2: Indirekte virkninger av 100 arbeidsplasser i henholdsvis industri og

havnerelatert virksomhet i Orkanger (Kilde: Egne beregninger med Panda).

Industrivirksomhet Havnerelatert virksomhet Orkdalsregionen Orkdal Orkdalsregionen Orkdal antall % antall % antall % antall %

primærnæring 1 1 % 1 1 % 1 1 % 1 1 % industri 10 10 % 6 6 % 7 7 % 4 4 % bygg/anlegg 2 2 % 1 1 % 2 2 % 1 1 % varehandel 6 6 % 5 5 % 6 6 % 5 5 % privat tj.yting 12 12 % 9 9 % 10 10 % 6 6 % off. tj.yting 4 4 % 3 3 % 4 4 % 3 3 % Sum 35 35 % 25 25 % 30 30 % 20 20 %

Beregningene er gjort med modellen Panda med Orkangerregionen som økonomisk re-gion. Indirekte virkninger som sprer seg til Trondheim er ikke inkludert i tallene. Tallene er for øvrig avrundet nedover.

Tabell V2: Samlede direkte og indirekte sysselsettingsvirkninger av havnene i Drammen, Bodø, Kristiansand og Orkanger (Kilde: Gemba 2014 og Møller 2013,Egne beregninger med Panda).

Drammen Bodø Kr.Sand Orkdal (Møller 2013) (Møller 2013) (Gemba 2014) (Sand 2014)

Direkte virkninger 1226 684 7117 828

Leverandørvirkninger 653 239 3278 169

Konsumvirkninger 281 180 1724 119

Sum virkninger 2160 1103 12119 1116

Multiplikator 1,76 1,61 1,70 1,35

Multiplikatoren er regnet ut som sum virkninger delt på direkte virkninger. En årsak til forskjellene er trolig valg av svært forskjellig regionstørrelse. I våre beregninger er det lagt til grunn arbeidsstedskommune og nabokommuner. I Møller (2013) og Gemba (2014) er det lagt til grunn nasjonale ringvirkninger, dvs. at det regnes indirekte virk-ninger for underleverandører og konsumvirkninger i hele landet. Forskjellene er etter vår mening likevel svært store. Spesielt størrelsen på leverandørvirkningene er overraskende store i resultatene i Gemba (2014) og Møller (2013).

29

VEDLEGG 5: PENDLING Tabell V3: Antall pendlere pr. 4. kvartal 2012, inn og ut av Orkdalsregionen

(Kilde. SSB 2014).

Trond- heim

Hem- ne

Snill- fjord

Agde- nes

Mel- dal

Ork- dal

Mel- hus Skaun Sum Andre Totalt

Trondheim 83931 47 7 26 34 334 907 131 85417 10169 95586

Hemne 128 1680 7 1 2 44 1 1 1864 242 2106

Snillfjord 32 53 301 1 3 54 3 1 448 70 518

Agdenes 90 2 5 567 4 117 1 4 790 85 875

Meldal 166 9 7 5 1125 359 15 1 1687 207 1894

Orkdal 952 59 30 53 158 4065 59 66 5442 376 5818

Melhus 3923 2 2 4 12 101 3078 82 7204 944 8148

Skaun 1764 12 4 1 12 366 186 1080 3425 289 3714

Sum 90986 1864 363 658 1350 5440 4250 1366 106277 12382 118659

Andre 20260 116 33 25 77 262 455 45 21273

Totalt 111246 1980 396 683 1427 5702 4705 1411 127550

Tabellen viser antall sysselsatte med bosted i hver kommune og hvor de har sin arbeids-plass. Kolonnen for Orkdal viser antall arbeidsplasser som totalt 5702, hvorav 4065 eller 71 % av disse er fylt med arbeidstakere med bosted i egen kommune. Legger vi arbeids-takere fra nabokommunene får vi at ca. 90 % av arbeidsplassene i Orkdal er fylt med arbeidskraft fra disse kommunene.

Raden for f.eks. Orkdal viser antall bosatte arbeidstakere som totalt 5818 i kommunen. Av disse jobber 4065 eller 70 % i egen kommune.

FORORDINNHOLDFIGURLISTETABELLERSAMMENDRAG1. INNLEDNING1.1 Bakgrunn1.2 Formål, problemstillinger og gjennomføring1.3 Avgrensing1.4 Rapportens oppbygging

2. METODE, REGIONALØKONOMISK TEORI OG GJENNOMFØRING2.1 Rammebetingelser, metodevalg og forskningsfaglig perspektiv2.2 Metode og gjennomføring2.3 Regionaløkonomisk ringvirkningsanalyse2.4 Vurdering datakvalitet og metode

3. GRØNØRA PÅ ORKANGER I DAG OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING3.1 Bakgrunn3.2 Orkanger havn3.3 Industri på Grønøra som bruker havna3.4 Industribedrifter utenfor Grønøra3.5 Sysselsettingsvirkninger dagens havn

4. REGIONHAVN PÅ GRØNØRA OG VIRKNINGER PÅ SYSSELSETTING4.1 Satsing på regionhavn4.2 Sysselsetting regionhavn4.3 Etableringsvirkninger4.4 Tradisjonelle ringvirkninger4.5 Samlede sysselsettings- og befolkningsvirkninger4.6 Endring i kommunens inntekter

5. SENTRALE RESULTATER OG KONKLUSJON5.1 Sentrale resultater5.1.1 Arbeidsplasser som er avhengig av dagens havn på Grønøra5.1.2 Nye arbeidsplasser som utløses av havneutbygging på Grønøra

5.2 Konklusjon

LITTERATURLISTEVEDLEGG 1: BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGERVEDLEGG 2: LISTE OVER INFORMANTERVEDLEGG 3: INTERVJUGUIDERVEDLEGG 4: RINGVIRKNINGERVEDLEGG 5: PENDLING