Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Hemne kommune

Arkivsak: 14/74

Møtedato/tid: 08.05.2014, kl. 14:00

Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen

Møtedeltakere: Geir Rostad (Leder)Eldbjørg RøstvoldErik Snekvik

Forfall: Kristin KjønsvikJorulf Gumdal

Andre møtende: Rådmann Torger AarvaagInge Storås, Revisjon Midt-Norge IKSAnne Gråberg, Revisjon Midt-Norge IKSSverre Midthjell, Konstrollutvalgssekretariat Midt-NorgeIKSTorbjørn Brandt, Kontrollutvalgssekretariat Midt-NorgeIKS

Kopi: Kontrollutvalgets varamedlemmer, Ordfører, Rådmann,postmottak Hemne kommune, postmottak Revisjon Midt-Norge

Sakliste

013/14 Regnskap og revisjon 2013 - Kontrollutvalgets uttalelse

Møtet avvikles for åpne dører, i tråd med kommuneloven § 31.

Eventuelle forfall, eller spørsmål om habilitet, meldes tilKontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/ Torbjørn Brandt på telefon 930 65722 eller e-post: Torbjorn.brandt@konsek.no

Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling.

Trondheim, 07.05.14

Geir Rostad (sign.)Leder av kontrollutvalget

Torbjørn BrandtKonsulent, Konsek

Regnskap og revisjon 2013 - Kontrollutvalgets uttalelse

Behandles i utvalg Møtedato SaksnrKontrollutvalget i Hemne kommune 08.05.2014 013/14

Saksbehandler: Torbjørn BrandtArkivkode: 216, &14Arkivsaknr.: 12/179-7

Kontrollutvalgssekretariatets innstillingKontrollutvalgets uttalelse vedrørende Hemne kommunes årsregnskap for 2013oversendes kommunestyret. Kopi av uttalelsen oversendes formannskapet før deavgir sin innstilling til kommunestyret i saken.

VedleggUtkast - kontrollutvalgets uttalelse om Hemne kommunesårregnskap 2013Årsberetning og regnskap 2013Negativ revisjonsberetningNummerert brev 2 regnskapsavleggelsenRevisjonsberetning 2013

SaksutredningÅrsregnskapet vedtas av kommunestyret etter innstilling fra formannskapet. Ihenhold til kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg skal kontrollutvalgetavgi sin uttalelse om årsregnskapet. Formannskapet skal ha uttalelsen i hendemed tilstrekkelig tid til å behandle denne før de avgir sin innstilling tilkommunestyret.

Hemne kommune har for 2013 valgt å ha årsberetning og regnskap i sammedokument. Dokumentet følger standarder gitt av kommuneloven med forskrifterog god kommunal regnskapsskikk.

Hemne kommune hadde ikke ferdigstilt årsregnskap innen 15.februar ellerårsberetning innen 31.mars. Revisjonsberetning ble derfor ikke ferdigstilt til15.april. Årsmelding med årsregnskap ble oversendt sekretariatet og revisjonen24.april. Revisors beretning ble avgitt 6.mai og oversendt sekretariatet 7.mai.2014. Kontrollutvalget er derfor ikke forelagt årsberetning og regnskap i trådmed kommunelovens bestemmelser.

Revisjon Midt-Norge IKS har gjennomført årsrevisjonen for Hemne kommune isamsvar med kommuneloven, med tilhørende forskrifter og i henhold til godkommunal revisjonsskikk. Revisjonsberetning er datert 6. mai, 2013 og revisorhar påpekt at regnskap ikke ble overlevert rettidig. Revisjonsberetning datert6.mai erstatter tidligere avgitte revisjonsberetning datert 15.april.

Utover dette har revisor ikke funnet avvik av en størrelsesorden som måpåpekes.

Rådmann og revisor er invitert til møtet for å orientere om årsmelding medårsregnskap og regnskapsrevisjonen.

Kommuneøkonomien

Regnskapet for 2013 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 1,9 millioner.

Resultatet før finanstransaksjoner (brutto driftsresultat) viser underskudd på kr.18,3 millioner kroner. Kommunens driftsutgifter (lønn, varer og tjenester ogavskrivninger) overstiger de ordinære driftsinntektene (skatt, statstilskudd,brukerbetaling). Driften i kommunen balanseres ved bruk av disposisjonsfondmed 20,6 millioner kroner.

Utbytte fra Trønderenergi AS utgjør den viktigste inntektsposten. Signaler fraeiermøter i selskapet antyder at utbytte kan bli redusert i kommende år, hvilketkan ha vesentlig økonomisk betydning for kommunen og vil ytterligere forverreden økonomiske situasjonen. Videre blir det vanskeligere å lånefinansiere størreinvesteringsprosjekter.

Resultatet før regnskapsmessig bruk og avsetninger til fond viser et negativtnetto driftsresultat på 9,1 millioner kroner. Kommunen har ikke klart å nå sinmålsetning om å ha en resultatgrad på minst 3 %. For 2013 oppnåddekommunen et resultatgrad på -2,88 % i 2013, noe som er godt under det nivåetfylkesmannen anbefaler, men likevel bedre enn budsjettert. Dette viser atkommunen fortsatt har behov for et fokus på budsjettdisiplin og driftsnivå.

Kommunens samlede lånegjeld har gått opp med 16,2 millioner kroner fra 2012til 2013, kommunens långivere er KLP, Husbanken og Kommunalbanken.

Kontrollutvalgssekretariatets konklusjonÅrsmelding med årsregnskap 2013 gir nødvendig informasjon om kommunensregnskap og drift for 2013 og gir et tilstrekkelig grunnlag for politisk styring.

Sekretariatets konklusjonen er at det ikke har fremkommet forhold som måomtales spesielt i uttalelsen fra kontrollutvalget, ut over det som er foreslått tattinn i forhold til kommunens økonomiske utfordringer. Dersom gjennomgangen imøtet ikke gir nye opplysninger kan kontrollutvalget avgi en kort uttalelse påbakgrunn av utkastet med eventuelle endringer foretatt i møtet.

KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE OM HEMNE KOMMUNESÅRSREGNSKAP FOR 2013

Kontrollutvalget har i møte 8.5.2014 i sak 13/14 behandlet Hemne kommunesårsregnskap for 2013.

Grunnlaget for behandlingen har vært administrasjonssjefens avlagte årsberetningmed årsregnskap og noter, samt revisjonsberetningen, datert 6.5.2014. I tillegghar ansvarlig revisor og administrasjonen orientert kontrollutvalget muntlig omaktuelle problemstillinger under behandlingen i kontrollutvalget.

Hemne kommunes driftsregnskap for 2013 er gjort opp med en total ramme tilfordeling drift på 233,4 millioner kroner og et regnskapsmessig mindreforbruk på1,9 millioner.

Hemne kommune har større utgifter enn inntekter i 2013 og oppnådde etnegativt brutto driftsresultat på 18,3 millioner kroner og et negativt nettodriftsresultat på 9,1 millioner kroner. Driften i kommunen balanseres ved bruk avdisposisjonsfond med 20,6 millioner kroner.

Med en resultatgrad på -2,88% har Hemne kommune ikke oppnådd sinmålsetning om en driftsmargin på 3 %, noe som betinger fortsatt fokus påbudsjettdisiplin og driftsnivå.

Kontrollutvalget mener årsmelding med årsregnskap gir nødvendig informasjonom kommunens økonomiske stilling pr 31.12.2013 og gir tilstrekkelig grunnlagfor behandling i kommunestyret.

Årsregnskap skal avlegges innen 15.februar og årsberetning innen 31. mars,jf. § 10 2. ledd i forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommunen.Årsberetning med årsregnskap ble oversendt revisjonen 24.april.

Utover de merknadene nevnt over har kontrollutvalget ingen merknader tilHemne kommunes årsregnskap for 2013.

Kontrollutvalget anbefaler kommunestyret å godkjenne regnskapet.

Kyrksæterøra, 8.mai.2014

Geir RostadLeder av kontrollutvalget

Kopi: Formannskapet.

14/280 - 3

ÅRSBERETNING - REGNSKAP

2013

2

For regnskapsåret 2013 utarbeides følgende dokumenter:

• Regnskap/årsberetning for 2013 er utarbeidet etter føringer i kommuneloven § 48 nr 1 og 5 samt bestemmelser i regnskapsforskriften § 10.

I regelverket er det gitt regler for utarbeiding av årsberetning og innholdet i denne. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet skal behandles dvs. senest seks måneder etter regnskapets slutt dvs. innen utgangen av juni. Årsberetningen viser omfanget, kompleksiteten og oppnådde resultater i året som har gått.

• Tjenesterapportene skal fremmes for kommunestyret og inneholde tilbakemeldinger på status innenfor tjenesteområdene basert på resultater fra rådmannens system for BMS (Balansert målstyring) gjennom bl.a. brukerundersøkelser og objektive målbare resultater. Rapportene behandles i kommunestyret i september og inntas i vedtatt handlingsplan for kommende periode.

3

Innholdsfortegnelse

I RÅDMANNENS BETRAKI RÅDMANNENS BETRAKI RÅDMANNENS BETRAKI RÅDMANNENS BETRAKTNINGER OM ÅRET SOM TNINGER OM ÅRET SOM TNINGER OM ÅRET SOM TNINGER OM ÅRET SOM ER GÅTTER GÅTTER GÅTTER GÅTT ................................................................... 4

II ÅRSBERETNINGENII ÅRSBERETNINGENII ÅRSBERETNINGENII ÅRSBERETNINGEN .......................................................................................................................................... 5

VIRKSOMHETEN 2013..................................................................................................................................... 5 Internkontroll/kvalitetsystem ......................................................................................................................... 5 Beredskap ....................................................................................................................................................... 5 Personalområdet ............................................................................................................................................ 6 Likestilling (kommunelovens § 48 nr 5) ........................................................................................................ 9 Etikk (kommunelovens § 48 nr 5) ............................................................................................................... 10 Diskriminering (kommunelovens § 48 nr 5) ............................................................................................... 11 Næringsområdet ........................................................................................................................................... 11

ØKONOMISK ANALYSE ............................................................................................................................... 14 Generelt ........................................................................................................................................................ 14 Driftsregnskapet ........................................................................................................................................... 14 Utviklingstrekk i driftsregnskapet i perioden 2009 - 2013 .......................................................................... 15 Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser (GKRS-bestemt pkt nr 3) ................................. 23 Forhold av betydning for økonomisk utvikling (GKRS-bestemt pkt nr 4) ................................................. 25 Vesentlige avvik mellom budsjettet og regnskapet (GKRS-bestemt pkt nr 4 og regnskapsforskiftens §10 27 Interkommunal samarbeid pr 31.12.13 ....................................................................................................... 32 Investeringsregnskapet................................................................................................................................. 33 Utviklingstrekk i investeringsregnskapet i perioden 2009 - 2013 ............................................................... 33 Utviklingstrekk i kommunens lånegjeld i perioden 2009 - 2013 ................................................................. 34 Soliditet ......................................................................................................................................................... 35 Finans ........................................................................................................................................................... 36 Forvaltning av låneporteføljen .................................................................................................................... 36 Forvaltning av ledig likviditet ...................................................................................................................... 37 Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva .............................................................................................. 37

III III III III REGNSKAPREGNSKAPREGNSKAPREGNSKAP .............................................................................................................................................. 38

REGNSKAPSSKJEMA 1A ...................................................................................................................................... 38 REGNSKAPSSKJEMA 1B ...................................................................................................................................... 39 REGNSKAPSSKJEMA 2A ...................................................................................................................................... 40 REGNSKAPSSKJEMA 2B ...................................................................................................................................... 40 ØKONOMISK OVERSIKT –DRIFT ........................................................................................................................... 41 ØKONOMISK OVERSIKT – INVESTERING ............................................................................................................... 42 BALANSE ............................................................................................................................................................ 43 ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER ......................................................................................................... 45 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER........................................................................................................... 45

IV IV IV IV NOTERNOTERNOTERNOTER ...................................................................................................................................................... 46

NOTE REGNSKAPSPRINSIPPER .................................................................................................................... 46 NOTE NR. 1 ÅRSVERK ....................................................................................................................................... 48 NOTE NR. 2 ORGANISERING AV KOMMUNENS VIRKSOMHET (GKRS-BESTEMT NOTE NR 2) ................................ 49 NOTE NR. 3 SELVKOSTTJENESTER ...................................................................................................................... 52 NOTE NR. 4 SPESIFIKASJON AV REGNSKAPSMESSIG DISPONERT (OVERSKUDD) DRIFT. ........................................ 54 NOTE NR. 5 AVDRAG PÅ GJELD ......................................................................................................................... 54 NOTE NR. 6 GJELDSFORPLIKTELSER – TYPE GJELD OG FORDELING MELLOM LÅNEGIVERE ..................................... 54 NOTE NR. 7 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER – OBLIGASJONER ............................................................................. 55 NOTE NR. 8 FINANSIELLE OMLØPSMIDLER ......................................................................................................... 55 NOTE NR. 9 ANLEGGSMIDLER ............................................................................................................................ 56 NOTE NR. 10 INTERKOMMUNALT SAMARBEID ................................................................................................... 57 NOTE NR. 11 KAPITALKONTO ........................................................................................................................... 58 NOTE NR. 12 INVESTERINGER I NYBYGG OG NYANLEGG .................................................................................... 59 NOTE NR. 13 GARANTIER GITT AV KOMMUNEN ................................................................................................. 60 NOTE NR. 14 FORDRINGER OG GJELD TIL KOMMUNALE FORETAK OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID................ 60 NOTE NR. 15 YTELSER TIL LEDENDE PERSONER OG REVISJON ............................................................................. 61 NOTE NR. 16 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER .................................................................................... 61 NOTE NR. 17 A PENSJON KLP ......................................................................................................................... 64 NOTE NR. 17 B PENSJON SPK .......................................................................................................................... 65 NOTE NR. 18 VESENTLIGE TRANSAKSJONER ...................................................................................................... 66

4

I RÅDMANNENS BETRAKTNINGER OM ÅRET SOM ER GÅTTI RÅDMANNENS BETRAKTNINGER OM ÅRET SOM ER GÅTTI RÅDMANNENS BETRAKTNINGER OM ÅRET SOM ER GÅTTI RÅDMANNENS BETRAKTNINGER OM ÅRET SOM ER GÅTT

Økonomi

Kommunens økonomi er fremdeles stram. Regnskapet gjøres opp med et overskudd i forhold til budsjett på grunn av enhetenes gode budsjettdisiplin. Enhetene legger inn en liten sikkerhet både i forhold til budsjett og forbruk fond. Så godt som alle kommunens fondsavsetninger er disponert. Det er et negativt avvik mellom driftsutgifter og driftsinntekter.

I henhold til vedtatt handlingsplan for 2013 har kommunen gjennomført en rekke budsjettkutt og rammereduksjoner.. Oversiktene viser midlertid at vi ikke har kommet langt nok i dette arbeidet. Det er tatt videre tak i handlingsplan for 2014.

Samfunn og tjenester

Vi merker oss ellers at de brukerundersøkelser som gjennomføres i forhold til tjenestetilbudet Hemne kommune yter, gir et bilde av tilfredse brukere. Kommunens drift har vært stabil og preget av indre ro. Medarbeiderundersøkelsen viser gode resultater. Det gir oss som ansatte mulighet til å prioritere oppmerksomhet og ressurser mot det vi er ansatt for å gjøre.

Befolkningsutvikling

I rådmannens kommentarer til budsjettet ble det henvist til av kommunen har hatt en svak nedadgående folkemengde de siste åra. Dette er ikke dramatisk, men sett sammen med at befolkningen stadig blir eldre, kan dette forsterkes hvis vi ikke greier å snu trenden.

Dette er en nasjonal trend med noen unntak: De store byene og nærliggende kommuner vokser, distriktskommunene minker.

Forskyving i alderssammensetning påvirker også inntektene våre i stor grad. Grovt sett følger det ca. 100.000 kr. med hvert barn i skolepliktig alder. En nedgang på 100 elever over få år, representerer derfor en inntektsnedgang på rundt 10 mill. i året. Dette kompenseres i noen grad med færre klasser på hvert trinn, det vil si færre lærere. Det er imidlertid umulig å justere helt inn med dagens skolestruktur da dette innebærer både flere elevgrupper og faste kostnader knyttet til organisering og bygg. Samtidig er det nødvendig å vri prioriteringen i retning av pleie / omsorgs / helsetjenester på grunn av flere eldre. Det har også bygget seg opp en sterk erkjennelse av verdien av forebyggende helsearbeid. Dette handler dels om å arbeide på andre måter, men det er urealistisk å ikke tro at en også må inn med nye tiltak.

Torger Aarvaag

Rådmann

5

II ÅRSBERETNINGENII ÅRSBERETNINGENII ÅRSBERETNINGENII ÅRSBERETNINGEN

VIRKSOMHETEN 2013VIRKSOMHETEN 2013VIRKSOMHETEN 2013VIRKSOMHETEN 2013

Internkontroll/kvalitetsystem

Kvalitetssystem Hemne kommune har et velutviklet kvalitetssystem som ivaretar behovet for kvalitet og internkontroll. Kvalitetssystemet er internettbasert og samtlige ansatte er brukere av systemet. Kvalitetssystemet inneholder alle lover, forskrifter, planer og andre dokumenter som regulerer og styrer kommunen. Kvalitetsmål på kommunens tjenester, rutiner som er avgjørende for kommunens drift og avviksmelding/avviksbehandling sikres også gjennom aktiv bruk av kvalitetssystemet. Etter en revisjon av kvalitetssystemet ble det i 2013 gjennomført en repeterende opplæring for alle ansatte i kommunen. Vi har en forestilling om at det er underrapportering på avvik på en del enheter. Gjennom opplæringen ble det satt fokus på viktigheten av at avvik meldes. Slik kan vi lære av våre feil og bidra til stadig forbedring. Internkontroll Kravene i forskrift om helse, miljø og sikkerhet (internkontrollforskriften) ivaretas gjennom kommunens kvalitetssystem. I forbindelse med revisjonen av kvalitetssystemet i 2013 ble kommunens prosedyrer innenfor helse-, miljø og sikkerhet kvalitetssikret. For å sikre at våre ansatte har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor HMS kjøres jevnlige kurs i grunnopplæring i arbeidsmiljø (40 t.) for ledere, medlemmer i arbeidsmiljøutvalget og våre verneombud. Samtlige ansatte gis opplæring i kvalitetssystemet, og det praktiseres aktivt bruk av høring og lesekrav i forbindelse med utarbeidelse av prosedyrer. Balansert målstyring (BMS) BMS er et administrativt styringsverktøy som Hemne kommune har valgt å ta i bruk som en del av vårt styringssystem. BMS synliggjør sammenhenger mellom mål, tiltak og resultater. Det måles resultater på ulike indikatorer innenfor fokusområdene miljø, økonomi, brukere, interne prosesser, ansatte og samfunn. Hemne kommune vil til enhver tid, måle resultater på de områdene en mener gir best mulig bilde av situasjonen på den enkelte enhet. Tilbakerapportering på BMS skjer via tjenesterapportene.

Beredskap MÅL FOR UTVIKLINGEN BEREDSKAP: Hemne kommune skal verne befolkningens liv og helse. Sannsynligheten for – og konsekvensene av at uønskede hendelser oppstår, skal reduseres til et minimum. Nødvendig matforsyning, helsehjelp og sosiale tjenester skal tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. I 2013 ble det avholdt en teoretisk øvelse der tema var «Skoleskyting». Øvelsen foregikk på Hemne Hotell under ledelse av Fylkesmannens beredskapsavdeling. I etterkant av øvelsen ble tema rundt vold i skolen gjennomgått på temadag for alle lærere og annet personell ved skolene. Oppmerksomheten rundt kommunens beredskapsplanverk er stor, jevnlig oppdateres planverket bl.a med bakgrunn i øvelser og hendelser, bl.a. ble planen revidert etter våre erfaringer med stormen «Ivar».

6

Personalområdet Fig. 1

Hemne kommune har i 2013 registrert ca. 282 årsverk fordelt på 367 fastlønnede ansatte. 20,5 % av disse er menn og 79,5 % er kvinner. Det er særlig innen pleie- og omsorgssektoren kvinneandelen stor, mens situasjonen er motsatt i teknisk sektor. Det har vært en liten økning i antall ansatte og årsverk i 2013 som en følge av noe større arbeidsutfordringer innenfor Oppvekst. Videre er alle tall i forhold til HRM-området gjennomgått i forbindelse med innføring av nytt personal- og lønnssystem. Figuren viser at 45 % av arbeidsstokken er over 50 år. Pensjonsavgang har gitt en marginalt yngre alderssammensetting for 2013 sett opp i mot 2012. Denne trenden vil nok forsterke seg i årene fremover. Fig. 2

Sett over tid øker andel ansatte i de øverste aldersklassene. Avtagende økning i aldersgruppa 60 – 69 år. Prognosene framover viser at Hemne kommune står overfor store utfordringer når det gjelder å rekruttere og beholde arbeidskraft.

7

Fravær Fig. 3

Diagrammet ovenfor (Fig. 3) viser en oversikt over ansattes eget sykefravær fordelt på fraværstyper i perioden 2007 – 2013 (RTV-rapport). Statistikken viser fortsatt at det er langtidsfraværet som utgjør den største andelen av sykefraværet. Totalt sykefravær i 2012 var på 6,4 %, en nedgang på 1,1 prosentpoeng fra 2012. Av det totale sykefraværet er 3,5 % over 56 dager. Det er en nedgang på 1,2 prosentpoeng fra 2012. Hovedårsaken til nedgangen er avklaring av langtidssykemeldte. IA-målet for Hemne kommune er et samlet sykefravær på 6,5 %. Hemne kommune har hatt HMS- system siden 1994, og følger opp langtidssykemeldte i henhold til gjeldende lover og regler, reforhandlet IA-avtale og egne etablerte rutiner. Samarbeid med bedriftshelsetjenesten må også trekkes frem. Fig.4

8

Diagrammet ovenfor (Fig. 4) viser situasjonen i Hemne kommune sammenlignet med landet forøvrig, andre kommuner og NHO- området 3. kvartal 2013. Opplysningene er basert på SSB/NAV sin offisielle statistikk, og viser det legemeldte fraværet. Kommunesektoren for øvrig har en mer markert nedgang i sykefraværet enn hva tilfellet er i Hemne kommune. For 3. kvartal er Hemne kommune litt lavere enn NHO og lavere enn landssnittet. Fortsatt under kommunesektoren. For Samlet sykefravær, egenmeldt og legemeldt, var på 6,4 % i 2013. Diagrammet må ellers leses med det for øye at det statistiske materiale som brukes for å lage grunnlaget vi sammenligner oss med, er betydelig i omfang. Tilfeldige variasjoner vil dermed ikke synes. Hemne kommunes statistikk er basert på ca 282 årsverk og tilfeldige variasjoner vil dermed kunne gi langt større utslag. Vi ser at langtidsfraværet, 56 dager eller mer, er fraværsdriveren. Helse og omsorgstjenester har et høyere fravær enn de fleste øvrige bransjer. Dette utgjør over 1/3 av kommunens totale drift – noe som vil slå ut på et høyere gjennomsnittlig sykefravær. Innenfor NHO- området utgjør helse- og sosialtjenester en liten andel av den totale bransjen. Lønnsutvikling Resultatet av lønnsoppgjøret for kommunesektoren ble for perioden 1.1.2013 til 31.12.2013 en nivåvekst på 4,94 % for kommunesektoren totalt. Her er overheng til 2014 på 0,4 prosentpoeng tatt med. Noe som gir en årslønnsvekst på 3,54 %. (Kilde KS – Lønnsveksttall for KS-området 2012 – 2013 http://www.ks.no/PageFiles/41514/%c3%85rsl%c3%b8nnsvekstramme%202012-2013.pdf?epslanguage=no) For rådmannens ledergruppe – tariffbestemmelsenes kap. 3.4.1, ble lønnsveksten på 4,94 % for rådmann, 4,0 % for ass. rådmann og 5,08 % for kommunalsjef. Her er det ikke ankebestemmelser – det vil si at ved uenighet, så bestemmer arbeidsgiver. Årslønnseffekten blir noe lavere, da endringer i lønn gjelder fra 1. mai. Innenfor tariffbestemmelsenes kap. 5 (kun lokal lønnsdannelse – gjelder for det meste konsulenter / saksbehandlere) ble tilsvarende lønnsvekst på 4,17 %. For tariffbestemmelsenes kap. 3.4.2 (enhetsledere) ble lønnsveksten på 4,56 %. Arbeidet som ble startet opp i 2007 med oppretting av skjevheter og etablering av lokal lønnsstruktur er sluttført.. Det er viktig å skille mellom begrepene nivåvekst som er et uttrykk for forskjellen i lønn mellom 1. januar og 31. desember samme år, og årslønnsvekst som er et uttrykk for den lønnsveksten som blir gitt i det aktuelle året. Årslønnsveksten vil bli lavere fordi tillegg gis fra 1. mai. Vurdering av lønnsutvikling i forhold til det som ble planlagt Hemne kommune bruker reelt lønnsgrunnlag i mai / juni for generering av lønnsbudsjett året etter. Vi bruker m.a.o. ikke en framskriving av vedtatt budsjett. Det foretas hvert år en gjennomgang av alle stillingshjemler og stillingsprosenter. Det beregnes et prosentvis påslag ut fra forventet lønnsvekst i kommunesektoren som legges til grunn i statens rammetilskudd til kommunene. Alle øvrige lønnsposter genereres ut fra fast lønn. Nåværende system er kjørt fra og med 2002 og vi har i alle år siden hatt en treffsikkerhet på rundt 98,5 % i forholdet mellom budsjett og regnskap på fast lønn.

9

I 2013 ser bildet slik ut: Fastlønn budsjett (revidert): :140 713 394,00 Fastlønn regnskap :143 702 360,00 Dette gir et forbruk på 102,00 % i forhold til budsjett. Det er et mål å komme så nær 100 % så mulig i forholdet mellom budsjett og regnskap. Videre kommer ikke refusjon av sykepenger frem i tallet for fastlønn. Refusjonene for 2013 var på kr 7 895 596,00. Fastlønn har treff på 98,00 %. Hovedårsaken til forskjellen ligger i et noe mer kostbart lønnsoppgjør enn budsjettert, spesielt med tanke på helårseffekt av økning i minimumsbeløp for faste tillegg innenfor turnusarbeid. Ser vi på hele lønnsområdet gir det følgende tall: Budsjett (revidert) :198 664 466,00 Regnskap :201 353 666,00 Dette gir et merforbruk på 2 689 200,00 et forbruk på 101,5 %, treff på 98,5 %. Det er i all hovedsak premieavvik pensjonsutgifter KLP som er driveren. Denne alene viser en forskjell mellom budsjett og regnskap på minus kr 4 641 028,00. Premieavviket er en stor utfordring rent budsjettmessig, da de tall som legges inn i budsjettet er KLP egne beregninger gjort av deres aktuar. Likevel er det svært vanskelig å få tilnærmet rett tallstørrelse inn i budsjettet. Regnskapet er korrigert for merrefusjon fra Snillfjord kommune i forhold til budsjett.

Likestilling (kommunelovens § 48 nr 5)

Kommunen hadde i 2013 registrert 370 fast ansatte arbeidstakere, tilsvarende 282 årsverk. 20,5 % av disse er menn og 79,5 % er kvinner. Det er særlig innen pleie- og omsorgssektoren kvinneandelen stor, mens situasjonen er motsatt i teknisk sektor. I sentraladministrasjonens toppledelse er det en kvinne og to menn, mens det blant de 15 enhetslederne er 13 kvinner og 2 menn. Det er en kjensgjerning at ”kvinneyrkene” ledes av kvinner, TLM og NAV ledes av menn.

10

Fig.5

Tabellen viser følgende prosentvise utvikling av årslønnsforskjeller mellom kjønnene fra 2008:

2010 2011 2012 2013

8,6 % 4,48 % 7,25 % 5,01 % Det er verdt å merke seg at dette ikke representerer den lønn vi har betalt ut, men forskjell i ny årslønn fra 1. mai 2012 og den årslønn den enkelte hadde fram til 30.april 2013. Det har vært ført lokale lønnsforhandlinger med organisasjonene når det gjelder kapitlene 3 og 5 i 2013. Likestillingskriteriet er ett av flere kriterier som er nedfelt i lønnspolitiske retningslinjer. For øvrig har Hemne de samme problemstillinger som resten av landet, nemlig at de tradisjonelle kvinneyrkene med store, homogene grupper kan fremtre som dårligere lønnet enn andre yrker. Lokalt er det først og fremst på mellomleder- og konsulentnivå vi har muligheter til å bruke lønn som virkemiddel til å fremme likestilling, noe ledelsen ønsker å ha et bevisst forhold til. Vi har ikke praksis for å oppfordre ett bestemt kjønn til å søke når vi annonser ledige stillinger, men det opplyses at arbeidsgiver er opptatt av at den enkelte arbeidsplass skal gjenspeile befolkningssammensetningen for øvrig. Det har ikke vært aktuelt å bruke likestillingsaspektet som utslagsgivende kriterium ved noen tilsettinger i løpet av perioden.

Etikk (kommunelovens § 48 nr 5)

Hemne kommune har vedtatt etiske retningslinjer som også inneholder et avsnitt om varsling. Det ble etablert varslingsrutine for Hemne kommune i 2011. Det er lagt stor vekt på etisk framferd i Hemne kommune. Blant annet er lederplattformen med lederverdier, som forplikter hele ledelsen inkludert rådmann, et viktig verktøy. Verdiplattformen er utviklet i en prosess med alle ledere og er implementert i lederavtalen til alle ledere. Etikk og verdier utgjør ellers et tungt element i de årlige utviklingssamtaler rådmannen har med lederne. Det er også bestemt at alle ledere skal ta dette videre i medarbeidersamtaler med sine ansatte.

11

I styringssystemet som rådmannen har etablert, inngår verdistyring (kulturstyring) som et vesentlig element. Dette er ikke på plass enda. Det er imidlertid en styrke at medarbeiderundersøkelsen er satt i system ved at den kjøres årlig for alle ansatte. Medarbeidernes oppfatning av om vi har en etisk forsvarlig drift er blant de områdene som blir tatt opp.

Diskriminering (kommunelovens § 48 nr 5)

Hemne kommune har ingen vedtatt arbeidsgiverpolitikk eller annet politisk vedtak som definerer eller styrer kommunens fokus og håndtering av temaet ut over det som følger av lover og forskrifter. IA-avtalen som Hemne kommune har, forplikter i forhold til dette området. Gjennom den settes det mål for hvordan kommunen skal arbeide med blant annet tilrettelegging for rekruttering av medarbeidere med nedsatt funksjonsevne. Videre er det utarbeidet en Organisasjonspolitikk for Hemne kommune som er tydelig på hva som forventes av ledere og medarbeider i virksomheten.

Næringsområdet Næringslivet i kommunen Hemne har en variert næringsstruktur med noen få store og mange mindre bedrifter. Sammen med aktiviteten på Tjeldbergodden er det et betydelig prosessmiljø i regionen. I Hemne isolert er det en viss dominans av trebasert virksomhet i produksjonsbedrifter og innenfor bygg/anlegg. Innenfor tjenesteytende næringer har handelsnæringen vokst og endret lokalisering, og i noen grad struktur, etter at Falksenteret ble etablert. Tettstedet Kyrksæterøra er fhv stort, med et bra utvalg av offentlige og private tjenester. Hemne har en relativt stor IT-næring ifht kommunestørrelsen og i samlokaliseringen i næringshagen representerer et av de største miljøene mellom Trondheim og Kristiansund. Primærnæringene reduseres til tross for at statistikken nedenfor viser økning fra 2008 til 2011. Det skyldes at Landbrukstjenester i Sør-Trøndelag (LIST) har endret adresse og de ansatte blir registrert i Hemne. Til tross for nedgangen i antall aktive bruk, er landbruk fortsatt en stor og sentral næring. På tampen av året skiftet hotellet eiere. De nye driverne har ambisjoner om å utvikle et fullverdig hotell med et godt kjøkken og reåpning av puben.

12

Sysselsettingsøkning 2007 - 2012

Om kommunens arbeid med næringsutvikling, inkl. ressursbruk/organisering I Hemne er det tre personer som arbeider med næringsutvikling på heltid. Hemne Næringshage AS har to ansatte og leverer tjenester til Hemne Næringsforum som er en interesseforening for næringslivet i Hemne med eget styre og med ca 70 medlemmer. Hemne Næringshage har en samarbeidsavtale med Næringshagen i Orkdalsregionen og mottar en mindre støtte fra Sør-Trøndelag fylkeskommune som del av næringshageprogrammet. Hemne kommune ovf Kr 500 000,- pr år i utviklingstilskudd til Hemne Næringshage og et tilsvarende beløp til drift av Hemne Næringsforum. I tillegg er den kommunale næringskonsulenten samlokalisert i næringshagen. Til sammen representerer det direkte finansiering på 1,8 mill. Næringsfond Kraftfond SUM Inngående beholdning 01.01.2013 450.488 342.243 774.831 - forbruk 1.347.804 602.846 1.950.650 + påfylling 1.453.369 564.547 2.040.369 = utgående beholdning 31.12.2013 556.053 303.944 866.137 Beholdningsendring i 2013 105.565 -38.299 67.266 Forventet påfylling i 2014 750.000 1) 564.000 1.337.000 - Budsjettvedtak for 2014 1.030.000 2) 705.000 3) 1.735.000 1) Regionale utviklingsmidler er betydelig redusert og ovf beløp til næringsfond er usikkert 2) Avsatt i driftsregnskapet (Kysten er klar, Hemne Næringshage, Hemneportalen, Ironman og arealplan) 3) Avsatt i driftsregnskapet (lønn næringskonsulent, arealplan)

Mindre bevilgninger har bl a gått til enkeltbedrifter, veiledning og kurs for etablerere og diverse markedsføring. 2013 er også det første hele året med den nye veiledningsmodellen med Hemne Næringshage som førstekontakt. Noen større bevilgninger i 2013: Innflagging Tjeldbergodden (A) Kr 150 000 Arealutvikling Tjeldbergodden og Taftøy Næringspark (A) « 225 000 Ironman Development (A) « 234 000 Grafisk profil « 187 500 Trådløse Øra (B) « 144 000 Kysten er klar (A og B) « 200 000

Som det fremgår av grafen, har antallet med arbeid i Hemne økt med 209. Endringen i firmaadresse for LIST utgjør vel 70. Resten i privat tjenesteyting, industri og andre med ca 140. En viktig faktor her er nyansettelser ved Wacker. Sysselsetting er løst ved økt innpendling og bosatte (redusert utpendling og lokal omfordeling). Offentlig tjenesteyting har hatt en liten tilbakegang med 10 personer.

13

Samlet er bruken vridd mot færre og større prosjekter innenfor næringsplanens hovedstrategier: (A) Næringsvennlig- og (B) Innbyggervennlig kommune. Fremtidige utfordringer Gjennom Telemarksforskning sine rapporter om næringsattraktivitet i Orkdalsregionen (2007 og 2009) og Borgerundersøkelsen innenfor samme region (2010/11) ser vi at næringsutviklingen i Hemne er bra, mens attraktiviteten er svært dårlig. Forklaringene peker spesielt på lav score på det som Telemarksforskning har kalt besøksattraktivitet. Dvs tilbud som gjør at personer utenfra vil komme hit og kjøpe og at flere vil bosette seg her sett i forhold til utviklingen på arbeidsmarkedet. I Borgerundersøkelsen som er innbyggerne i Hemne sin subjektive oppfatning av hvordan tilbudet er, er det spesielt kulturtilbudet og turisttilbudet som faller gjennom sammenlignet med andre. Det stemmer bra med den reelle situasjonen. Telemarksforskning peker på en annen utfordring for Hemne, nemlig at arbeidsmarkeds-integrasjonen er lav; pendlingen er lav. Vår beliggenhet i forhold til annen bosetting tilsier at det kan være en hemsko for en positiv næringsutvikling. Rapporten Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag (NIBR 2013:13) bestilt av fylkeskommunen som ledd i arbeidet med regional planstrategi. Her vurderes Hemne kommune som egen region på grunn av beliggenhet. Kommunen har et variert næringsliv og et positivt forhold mellom vekst- og nedgangsnæringer. Hemne har høy andel høykompetansearbeidsplasser i privat sektor, men dette gir seg ikke utslag i bosetting og befolkningens utdanningsnivå – dvs mange bor i andre kommuner og pendler inn. En av rapportenes hovedkonklusjoner er

«Her har vi altså en kommune med gode utviklingsmuligheter på egen premisser, men som i liten grad har potensiale til å fungere som et regionalt tyngdepunkt.»

På den andre siden har Hemne en regional funksjon for deler av Snillfjord, Aure og Halsa. Kort oppsummert må vi løse både arbeidsplassutfordringen og bosettingsutfordringen. På lang sikt kan ikke virksomhetene stole på at innpendling vil løse fremtidig arbeidskraftbehov og beboerne vil i begrenset grad basere seg på utpendling som utvei for å skaffe seg arbeid. Hemne har relativt sett stor utpendling til Orkdal og Trondheim. Folketallet har falt sakte men sikkert i siste 10 års periode, med en utflating etter 2010, samtidig med uvanlig lav ledighet i deler av perioden. Det tyder på at vi er sårbare. For Hemne betyr det sannsynligvis at nye jobber må skapes i Hemne og på Tjeldbergodden. Tilfanget av arbeidstakere kan i første rekke økes ved flere innbyggere i egen kommune og dernest gjennom økt bosetting og innpendling fra de nærmeste naboene.

14

ØKONOMISK ANALYSEØKONOMISK ANALYSEØKONOMISK ANALYSEØKONOMISK ANALYSE

Generelt

Gjennom den økonomiske analysen redegjøres det for utviklingen i kommunens økonomi med grunnlag i de transaksjoner som er registrert i 2013-regnskapet. Analysen tar utgangspunkt i hovedstørrelser og sentrale nøkkeltall fra regnskapet. For å vise kommunens økonomiske utvikling de siste årene, vises sammenlignbare tallstørrelser for de siste fem årene. Kommunens regnskap består av balanseregnskap, driftsregnskap, investeringsregnskap, økonomiske oversikter og noter. I drifts- og investeringsregnskapet registreres all anskaffelse og all anvendelse av midler i løpet av året. Regnskapsdelen i dette dokumentet inneholder de obligatoriske regnskapsskjemaene 1A/1B og 2A/2B, økonomiske oversikter for henholdsvis drift, investerings- og balanseregnskap og til sammen 18 noter over bl.a. pensjonskostnader, garantiansvar, investeringsoversikt mv.

Driftsregnskapet

Driftsregnskapet viser kommunens driftsutgifter/inntekter, finansutgifter/inntekter, avsetninger/bruk av tidligere avsetninger og regnskapsresultatet for året. Driftsregnskapet er i oppbygning og innhold i samsvar med budsjett. I regnskapsskjema 1 A, se under punkt III Regnskap, føres inntekter og utgifter knyttet til fellesområdet. I skjemaet vises først summen av de frie inntektene og deretter hvordan de er disponert til netto finansutgifter, netto avsetninger, investeringsformål og det resterende til driftsformål jfr, skjema 1 B. Regnskapsskjema 1 B viser fordelingen av netto driftsutgifter for de ulike enhetene i samsvar med økonomireglementets bestemmelser. Brutto driftsresultat er et uttrykk for driftsinntekter /skatt, statstilskudd, brukerbetaling) fratrukket driftsutgifter(lønn, varer og tjenester og avskrivninger) ekskl. renter og avdrag. Resultatet viser om kommunens løpende inntekter er store nok til å dekke løpende utgifter. Regnskapet for 2013 viser et brutto driftsresultat på 18,3 millioner kroner i merforbruk. Dette betyr at driftsinntektene er lavere enn driftsutgiftene. Netto driftsresultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, og hvor netto renteutgifter og låneavdrag er medregnet Netto driftsresultat anser som den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan avsettes til framtidig bruk og til egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat kan dermed sies å være et uttrykk for kommunesektorens økonomiske handlefrihet. Hemne kommune hadde i 2013 et netto driftsresultat på 9,1 millioner kroner. Dette tilsvarer -2,88 % av driftsinntektene. Dette er bedre enn vedtatt budsjett. Regnskapet er likevel gjort opp med et mindreforbruk på 1,9 millioner kroner. Regnskapsmessig driftsresultat framkommer som netto driftsresultat korrigert for netto avsetninger samt overføring til investeringsregnskapet. Bruk av avsetninger i henhold til budsjett på hele 20,6 millioner kroner gjør at vi får et positivt driftsresultat.

15

Satsingsområder 2013 – 2016 Kommunestyret har vedtatt følgende satsingsområder for 2013 Satsingsområder 2013 – 2016

Rente- og avdragsbelastningen bør ikke overstige 6 % av driftsinntektene. Årlig netto driftsresultat bør være på min. 3 %.

Skattedekningsgraden som viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av kommunens skatteinntekter, bør holdes på et stabilt nivå.

Med utgangspunkt i eierskapsmeldingen skal kommunen gjennom eierskapsstrategi vurdere formålet med eierskap. Kommunens binding av kapital i aktuelle selskaper skal vurderes opp mot eierskapsstrategi og alternativ avkastning.

Utviklingstrekk i driftsregnskapet i perioden 2009 - 2013 Hemne kommunes driftsinntekter består av :

• Formue-, inntekts- og eiendomsskatteinntekter • Rammetilskudd fra staten • Refusjoner, tilskudd, brukerbetalinger og salgsinntekter

Driftsinntektene økte med 4,3 % i 2013. Dette er en svakere økning enn året før. De største økningene kommer fra skatt på inntekt og formue og refusjoner. Figuren nedenfor viser fordelingen av regnskapsførte driftsinntekter i 2013 sammenlignet med foregående år. Driftsinntekter Inntektsart 2009 2010 2011 2012 2013

Salgs-/leieinntekter/brukerbet. 32 260 33 861 37 913 36 026 34 942 Refusjoner 41 350 46 935 35 964 35 066 42 323 Rammetilskudd 77 375 79 430 113 094 121 842 122 371 Øvrige tilskudd/overføringer 31 556 30 788 14 677 15 337 15 589 Skatter 79 684 90 805 83 916 93 026 99 093 Sum driftsinntekter 262 225 281 819 285 564 301 297 314 318

Årlig %-vis vekst 13 % 7 % 1,3 % 5,5 % 4,3 %

16

Utvikling de enkelte driftsinntekter i perioden 2010 - 2013

Hemne kommunes driftsutgifter består av:

• Lønn og sosiale utgifter • Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon • Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon • Tilskudd til andre, overføringer og avsetninger

Driftsutgiftene har økt fra 2012 med 7,8 % som er økning fra forrige år. De største økningene har vi på utgiftsgruppene lønn og sosiale utgifter og kjøp av varer og tjenester. Figuren nedenfor viser fordelingen av regnskapsførte driftsutgifter i 2013 sammenlignet med foregående år. Driftsutgifter Utgiftsart 2009 2010 2011 2012 2013

Lønn- og sosiale utgifter 168 745 173 851 183 016 195 897 211 768 Kjøp av varer og tjenester 61 585 64 064 75 929 75 242 82 103 Overføringer 31 508 30 237 20 015 24 903 26 721 Avskrivninger 11 162 11 511 11 690 12 337 12 048 Sum driftsutgifter 273 000 279 663 290 650 308 379 332 640

Årlig %-vis vekst 14 % 2 % 4 % 6 % 7,8 %

17

Utvikling de enkelte driftsutgifter for årene 2009 – 2013

Oversikten nedenfor viser utviklingen i driftsinntekter/ driftsutgifter over en 5 års-periode. Utviklingen viser tydelig av Hemne kommune er avhengig av positive netto finanstransaksjoner og bruk av avsetninger for å komme i regnskapsbalanse. Vedtatt handlingsplan for 2013 viser tydelig at kommunen må innhente vesentlige budsjettkutt/rammereduksjoner for å innpasse driften etter inntektene.

200 000,00

250 000,00

300 000,00

350 000,00

2009 2010 2011 2012 2013

Oversikt over driftsinntekter/driftsutgifter

over en 5 års periode

Totaledriftsutgifter

Totaledriftsinntekter

18

Premieavvik Premieavviket framkommer som differansen mellom innbetalt premie og den kostnad som aktuaren regner seg fram til. Positivt premieavvik inntektsføres samme år og føres mot en kortsiktig fordring. Her har premieinnbetalingene vært større enn pensjonskostnaden samme år Negativt premieavvik utgiftsføres med en gang og balanseføres mot kortsiktiggjeld. Her har premieinnbetalingene vært mindre enn pensjonskostnaden samme år Dersom man har et positivt premieavvik vil denne komme som utgift i sin helhet neste år dersom man ikke velger å ta den over femten år. Har man et negativt premieavvik blir det motsatt. Et premieavvik resulterer ikke i noen pengestrømmer. Det er bare en regnskapsmessig størrelse. Man kan redde et regnskapsunderskudd med en slik inntekt, men det betyr at likvidbeholdningen til kommunen svekkes. Årets premieavvik i 2013 inkl arbeidsgiveravgift kom på kroner 353 384 mot budsjettert 4,3 millioner kroner. I følge KLP skyldes dette lavere reguleringspremie og mer tilbakeført overskudd enn forutsatt i budsjettet Amortisering av tidligere års premieavvik kom på 1,1 millioner kroner mot budsjettet kr 630 879.

Utvikling i netto driftsresultat Dette nøkkeltallet viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, dvs. hvor stor del som kan brukes til å finansiere investeringer og avsetninger. En anbefalt indikator sier at netto driftsresultat bør være minimum 3 % av driftsinntektene. Størrelsen på netto driftsresultat gir uttrykk for hvilke driftsinntekter kommunen har tilbake etter at driftsutgifter og netto finansutgifter (renter og avdrag) er dekke. Netto driftsresultat er den indikatoren som best forklarer økonomisk balanse. En lavere resultatgrad enn 3 % vil i utgangspunktet ikke frigjøre tilstrekkelige midler til avsetning og fremtidige investeringer. Over tid vil dette påvirke egenkapitalsituasjonen og dermed lånefinansieringsgraden. Netto driftsresultat blir påvirket av premieavvik. Premieavviket er differansen mellom netto pensjonskostnad og betalt pensjonspremie. Hvis kommunen har betalt en høyere premie enn beregnet pensjonskostnad påvirker dette netto driftsresultat positivt. Premieavviket amortiseres over ett år, noe som innebærer at det utlignes i regnskapet året etter. Premieavviket inkludert arbeidsgiveravgift har påvirket netto driftsresultat positivt i 2013, men likevel mindre enn budsjettert.

19

Hemne kommune har som satsingsområde at vi skal oppnå 3%, det har vi ikke oppnådd. 2009 2010 2011 2012 2013 Netto resultatgrad i % -1,6 % 3,9 % 1,7 % 0,9 % -2,88 %

Hemne kommune har ikke oppnådd målet med 3 % resultatgrad. Vedtatt budsjett viser heller ikke dette. Eksterne finanstransaksjoner Eksterne finanstransaksjoner (renter og avdrag) har utviklet seg slik i perioden: 2009 2010 2011 2012 2013 Renteutgifter 8 069 6 747 6 823 6 566 6 578 Renteinntekter 4 220 3 687 4 486 4 066 4 240 Utbytte av aksjer og andeler 7 510 8 078 8 243 8 345 8 409 Netto renteutgifter/inntekter 3 661 5 018 5 906 5 845 6 071 Avdrag på lån 7 682 7 571 7 809 8 443 8 828 Utlån/mottatte avdrag 630 87 -68 73 26 Netto avdragsutgifter 8 312 7 658 7 741 8 516 8 854 Sum eksterne finanstransaksjoner -4 651 -2 640 -1 835 -2 672

-2 783

20

Rente og avdragsbelastningen i forhold til driftsinntektene: 2009 2010 2011 2012 2013 Rente- og avdragsbelastning 1,7 % 0,9 % 0,65 % 0,9 % 0,9 % Satsingsområde: Rente- og avdragsbelastningen bør ikke overstige 6 % av driftsinntektene. Rente og avdragsbelastningen i regnskapet 2013 overstiger ikke 6 % av driftsinntektene

Utvikling i renteutgifter, renteinntekter og utbytte i perioden 2009-2013

21

Likviditetsanalyse Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld er likviditetsgraden. Nøkkeltallet forteller om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Det er to nøkkeltall. Likviditetsgrad 1 som tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2 fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene og her bør nøkkeltallet være større enn 1. de mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler og som kan omgjøres i kontanter fort. Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld > 2 (Tall i tusen) 2013: 124 055 : 37 605= 3,30 2012: 126 148 : 39.034 = 3,23 2011: 130 368 : 34.878 = 3,74 2010: 117 789 : 40.218 = 2,93 Hvis vi tar hensyn til ubrukte lånemidler blir likviditetsgrad 1 = 2,78 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld >1 2013: 104 611 : 37 035 = 2,82 2012: 99 213 : 38.395 = 2,58 2011: 104 819 : 35.715 = 2,93 2010: 96 761 : 35.903 = 2,7

22

SKATTEANSLAG

1. Skatteinngang Utviklingstrekk kommunens andel av skatteinngangen* Inngang Regnskap Differanse

regnskap/rev.budsjett Vedtatt Budsjett

Revidert Budsjett

2009 74 344 1 305 74 011 73 039

2010 82 081 6 073 76 011 76 011

2011 76 799 2 925 73 874 73 874

2012 82 209 595 81 614 81 614

2013 88 008 -30 87 978 87 978

Gjennomsnitt siste 5 år

80 688

* beløp i hele 1.000 kr Skatteinntektene til kommunene samlet viser en økning på 5,7 % i forhold til 2012. De samlede skatteinntektene for kommunesektoren ble lavere enn anslått i nasjonalbudsjettet. Vedtatt skatteanslag for Hemne for 2013 er høyere enn føringene i statsbudsjettet. Hemne kommune har en økning på 7 %, men likevel fikk vi en underdekning i forhold til vedtatt budsjettet. Gjennomsnittlig skattenivå i Hemne kommune de siste 3 årene sett i forhold til landet ligger rundt 82 %. Skattedekningsgraden viser hvor stor del av kommunens driftsutgifter som dekkes av kommunens skatteinntekter: 2009 2010 2011 2012 2013 Skattedekningsgrad i % 27,20 % 29,30 % 26,40 % 26,7 % 26,6 % Satsingsområde: skattedekningsgraden bør holdes på et stabilt nivå. . Målet om et stabilt skattenivå er nådd fra 2012 til 2013, men dette punktet er jo avhengig av politiske styringsbestemmelser.

23

Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser (GKRS-bestemt pkt nr 3)

Vedtatt rammetilskudd Vedtatt rammetilskudd for 2013 eksl. inntektsutjevning ble satt til 110,6 millioner. Dette var i tråd med prognosen i statsbudsjettet. Innlemmingsbeløpet til samhandlingsreformen er videreført I forbindelse med opptrapping likebehandling av private barnehager økte minimumstilskuddet fra 92 % til 94 %. Makspris foreldrebetaling i barnehagene ble holdt på samme nivå. Revidert nasjonalbudsjett Med virkning fra høsten 2012 ble opplæringen i ungdomstrinnet for 8. trinn styrket og kompensasjon for dette ble innlagt med 5/12 i 2012 resten i 2013. Videre styrking for 9. og 10. trinn høsten 2013 med resten i 2014. Inntektsutjevning Gjennom skatteutjevningen i inntektssystemet blir forskjeller i løpende skatteinntekter delvis utjevnet. Dette skjer ved at skattesterke kommunene får trekk i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får et tillegg i rammetilskuddet. Hemne kommune hører til sistnevnte gruppe. For 2013 utgjorde dette tillegget 11,6 millioner kroner mot budsjettert 15,3 millioner kroner. I forhold til vedtatt budsjett utgjør dette en inntektssvikt på kr 3,7 millioner kroner.

Regnskap 2013

Revidert budsjett 2013

Vedtatt budsjett 2013

Fast del

102 606 102 606 102 606

Ordinært skjønn Distriktstilskudd

7 907 000 7 907 7 907

Skjønn tap endringer av inntektssystemet

100 100 100

Revidert nasjonalbudsjett Styrking av opplæring på ungdomstrinnet

44

Skjønn: vanndirektivet kr 155 000 (overført miljø) Folkehelse kr 100 000 (overført PO) Basismodellen kr 80 000

80

Sum rammetilskudd eks inntektsutjevning

110 737 110 613 110 613

Inntektsutjevning 11 633 15 360 15 360 Sum rammetilskudd inkl inntektsutjevning

122 370 125 973 125 973

24

Oversikten viser kommunens skatteinntekter og rammetilskudd over en 5 års periode

Utviklingen i kommunens frie inntekter, skatt og rammetilskudd Rammetilskuddet er i tillegg til skatt den delen av inntektene til kommunen som kalles ”frie inntekter” Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter inngår ikke i anslaget på frie inntekter. Skattens andel av kommunens samlede inntekter ble redusert fra 45 % til 40 % i 2011 og dette ble videreført i 2012 og 2013. Skatteøret er holdt på samme nivå som i 2012 dvs. 11,6 % for personlige skatteytere Regnskap

2013 Revidert Budsjett 2013

Vedtatt budsjett 2012

Regnskap 2012

Rammetilskudd inkl. inntektsutjevning

122 370

125 973

125 973

121 842

Skatt inkl. naturressurskatt 88 008

89 978

89 978

82 209

Sum frie inntekter 210 378 215 951 215 951 203 810 Ser vi kommunens skatteinntekter og rammetilskudd samlet viser årets regnskap at vi kom negativt ut med 5,5 millioner kroner i inntektssvikt.

25

Forhold av betydning for økonomisk utvikling (GKRS-bestemt pkt nr 4)

Innføring eiendomsskatt hele kommunen fra 2012 I 2012 ble eiendomsskatt for første gang skrevet ut for alle eiendomsskattepliktige eiendommer i Hemne kommune. Et omfattende arbeid ble utført med besiktigelse og taksering av alle eiendommer. Det ble innført bunnfradrag for bolig- og fritidseiendommer for første gang i 2012. Nybygde boliger er gitt fritak de 5 første år. Den generelle eiendomsskattepromillen er 7, men bolig- og fritidseiendommer er gitt 2 promille. For besiktigelse av bolig- og fritidseiendommer ble det brukt engasjerte besiktigelsesmenn. Sammen med informasjon fra kommunalt bygningsarkiv/ matrikkel, dannet informasjon og bilder fra besiktigelsen grunnlag for eiendomsskattetaksering som ble lagt fram for sakkyndig nemnd for endelig vedtak. For næringseiendommer og verk og bruk ble det innhentet ekstern kompetanse. Engasjerte eiendomstakseringsfirma la fram forslag til takst for endelig vedtak i sakkyndig nemnd. Det ble mottatt i overkant av 100 klager ved utskriving av eiendomsskatt for 2012. Disse er i all hovedsak ferdig behandlet i begynnelsen av februar 2013. For klagebehandling av næringseiendommer og verk og bruk er det innhentet uttalelse fra eiendomsskattetakseringsfirma før nemndsbehandling. Arbeidet med klargjøring, utskriving, etterbehandling og beklagebehandling har lagt beslag på store ressurser internt, det har også vært nødvendig å engasjere prosjektmedarbeidere for å sikre framdrift i prosjektet. Totalt har utvidelsesprosjektet en kostnadsramme på 4,65 mill. Regnskapsførte inntekter kom på 10,2 millioner kroner. Vedtatt budsjett for 2013 ble satt til 10,4 millioner kroner. Regnskapsførte inntekter viser 10,5 millioner kroner. Kostnader i forbindelse med utvidelsesprosjektet på kr 370 000 er finansiert innenfor tidligere bevilgede midler. Kommunestyret har i vedtatt budsjett for 2014 besluttet å endre bunnfradraget fra 500 000 til 250 000. Dette utgjør en merinntekt på kr 1,7 millioner kroner.

SAMHANDLINGSREFORMEN

Fra 2012 ble samhandlingsreformen innlemmet. Fra 2012 har kommunen via rammetilskuddet mottatt 5,2 millioner kroner til dekning av våre kostnader.

Kommunal medfinansiering Kommunal medfinansiering er en finansieringsordning som innebærer at kommunene skal dekke en del av kostnadene når kommunens innbyggere behandles i sykehus. Ordningen er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Kostnadene for denne ordningen ble i 2012 regnskapsført med kr 4,2 millioner kroner. Årsavregninga for 2012 viser at vi blir tilgodesett med kr 145 905,- I vedtatt budsjett for 2013 ble det forutsatt en utgift på 4,4 millioner kroner til medfinansiering. Vi har innbetalt a konto kr 4,1 million. I forhold til a-konto ble vi bli tilgodesett med kr 138 459 i foreløpig avregning. Vedtatt budsjett for 2014 ble nedjustert til 4,1 million. Imidlertid har vi nå fått melding om at sum a konto vil bli på 4,2 millioner kroner.

26

Utskrivningsklare pasienter Finansieringsordningen betaling for utskrivningsklare pasienter bygger på en eksisterende ordning. Det nye er at ordningen blir obligatorisk og gjelder fra første døgn pasienten er registrert utskrivningsklar. Hemne kommune har ikke hatt utgifter knyttet til denne ordningen i 2012 eller 2013. Øyeblikkelig hjelp – døgnopphold i kommunene Kommunene vil fra 2016 være pliktig til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Hemne kommune har mottatt tilskudd til etablering og drift i 2013 på til sammen kr 1,026 millioner kroner. Halvparten mottar vi fra helsedirektoratet resterende mottar vi fra St Olavs Dette finansieres i sin helhet det Hemne kommune har i utgifter til samarbeidet med SIO – ø-hjelpsplasser TrønderEnergi AS I mars 2013 K.sak 41/13 ( 13/610) vedtok Hemne kommunestyre å gi sin tilslutning til at kommunens B-aksjer i TrønderEnergi AS omdannes til A aksjer. Videre ga Hemne kommune sin tilslutning til at TrøndeEnergi AS utleder et obligasjonslån som foreslått av styret ved nedsettelse av egenkapital. Hemne kommunes andel ved nedsettelse av egenkapital er på kr 37 336 258,31. Kr 37 000 000 av denne summen brukes til å tegne obligasjoner. Kr 336 258,31 utbetales i 2013 og føres i investeringsregnskapet og avsettes TrønderEnergi AS vil ikke utbetale rentegodtgjørelse (påløpt 1,3 millioner kroner) om de har en rentedekningsgrad under et visst nivå. Det er derfor fra revisor anbefalt at rentene ikke tas med i regnskapet for 2013, men kommenteres i noten (Note - Vesentlige poster i regnskapet). Rentene vil bli utbetalt i 2014 når regnskapet for Trønderenergi er godkjent.

27

Vesentlige avvik mellom budsjettet og regnskapet (GKRS-bestemt pkt nr 4 og regnskapsforskiftens § 10

KOMMENTARER TIL VESENTLIGE AVVIK

Total vedtatt ramme for samtlige enheter i det opprinnelige budsjettet var på 235,7 millioner kroner. Gjennom året ble budsjettet revidert til 234,1 millioner kroner. Regnskapet viser et netto forbruk på 231,5 millioner kroner. Resultat ble på 98,2 %. Det vil si et mindreforbruk blant enhetene på 4,1 millioner kroner. Rådmann berømmer enhetene for god budsjettdisiplin gjennom året..

Det er 5 enheter som ligger over 100 %, men ingen over 110 %. 10 enheter ligger under 100 %, med laveste på 85,6 %.

Ser vi på kommunens totale driftsinntekter og driftsutgifter ser vi at utgiftsnivået er høyere enn inntektsnivået. Dvs. vi er avhengig av positive netto finanstransaksjoner og bruk av avsetninger

Budsjettområde (tall i tusen kr)

Regnskap 2013

Rev. Budsjett 2013

Opprinnelig budsjett 2013

Forbruk i %

Regnskap 2012

Rådmann

47 143 514

44 432 528

43 325 888

106,1

41 916 091

Bakkely barnehage

4 216 667

4 291 814

4 291 814

98,2

4 127 544

Grøtnes barnehage

4 247 501

4 591 420

4 511 420

92,5

3 367 549

Sodin skole

40 350 164

41 927 073

42 543 573

96,2

38 460 430

Svanem barnehage

3 564 573

3 242 476

3 242 476

109,9

2 937 086

Svanem skole

5 985 138

6 089 280

6 089 280

98,2

5 232 545

Vinjeøra barneahage

2 234 611

2 332 947

2 332 947

95,7

2 265 592

Vinjeøra skole

4 607 628

4 377 427

4 377 427

105,6

4 453 170

Helsestasjon

2 906 521

3 020 290

3 020 293

96,2

3 040 183

Legetjenesten

9 263 771

9 661 083

9 609 083

95,8

10 058 851

Pleie og omsorg

60 219 484

63 445 823

63 632 241

94,9

62 976 386

Barnevern

6 183 645

6 155 313

6 156 313

100,4

7 323 021

NAV

7 415 724

8 569 950

8 569 950

86,5

7 063 825

Tekniske tjenester

25 675 093

24 813 525

23 626 025

103,4

22 041 902 Kultur

7 540 674

8 801 450

8 741 672

85,6

7 193 401

Finansområdet

-233 441 966

-235 752 402

-234 069 402

99,0

-226 189 411

28

for å komme i regnskapsbalanse. Dette er en utvikling vi har sett over noen år nå og som det må tas tak i.

Vedtatt handlingsplan for 2014 viser tydelig at kommunen må innhente vesentlige budsjettkutt/rammereduksjoner for å innpasse driften etter inntektene.

Sentraladministrasjon Netto regnskap viser et merforbruk på 106,1 %. Noe som utgjør 2 710 986 i merutgifter. Under denne enheten ligger årets premieavvik og amortisering av tidligere års premieavvik. I revidert budsjett var dette beregnet til sammen en netto inntekt på 4,9 millioner kroner noe som tilsvarer omtrent nivået på budsjettert årets premieavvik. Regnskapet viser imidlertid at dette ble redusert til kr 868 686. Med andre ord, bare på dette området har vi en differanse på 3,4 millioner sett i forhold til revidert budsjett. IKT området - høyt forbruk, fordi prosjekt nye nettsider og ESA oppgradering er utgiftsført på driftsregnskapet. I tillegg kommer også doble utgifter til Lønn/Personal system i en periode (NLP Lønn og Personal for 4 kvartal 2012 og 1 kvartal 2013).

Barnehagene Bakkely barnehage har et forbruk på 98,2 %. Mindreforbruket stammer fra tjenesten førskole hvor det er inntektssiden som gir mindreforbruket. Tjenesten styrket tilbud førskolebarn viser et merforbruk isolert. Det har vært et overforbruk gjennom hele året for Svanem barnehage. Det skyldes merforbruk på lønn. Det har vært mye korttidsfravær + dyr vikar for en person i permisjon og dette er det vanskelig å gjøre noe med. Situasjonen i barnehagen er sånn at vi må ha vikar når noen er borte. I tillegg har enhetsleder fått økt administrasjonsressurs fra 01.08.2013 og dette medfører en økt utgift på 20 % stilling pr. mnd. Samtidig har barnehagen manglet en 10 % assistent gjennom hele året i forhold til normen for grunnbemanning. Det er leid inn folk i ved behov. Samtidig har barnehagen utgifter i forbindelse med en barnehagelærerstudent. Det er vikarutgifter og diverse materiell. I forhold til søskenmoderasjon har barnehagen mistet ca. kr.50.000,- i inntekt. Ved årsslutt vil vi få en merinntekt på ca. kr. 50.000,- i foreldrebetaling. Vinje barnehage har et mindreforbruk på kr 98 333. Dette skyldes nøktern drift - ingen store innkjøp. Barnehagen fikk sysselsettingstilskudd på kr 20 000,- etter tilsyn og i gjennomførte prosjekt som gikk på ergonomi og pedagogikk hånd i hånd. En ansatt i permisjon og hvor vikarer var rimeligere og med refundert sykelønn og med lønnsøkningen som var - ble resultatet innenfor rammen. Grøtnes barnehage har et resultat på 92,5 % (kr. 343.919). Dette skyldes i hovedsak merinntekt på sykepenger. Her der det ei inntekt på kr 220.000. Årsaken til dette er at vi ikke har leid inn vikar for alt sykefravær, i tillegg har vikaren lavere lønn enn den sykmeldte. Dette gjelder langtidssykmelding. Det var generelt leid inn lite vikar ved fravær, både ved ferier og permisjoner. Ellers har det vært nøktern og sparsom drift.

29

Skolene Ved årets slutt ble regnskapsresultatet for Sodin skole et forbruk på 96,2 %, som utgjør ca. 1,5 mill. mindre enn budsjettert. Et større mindreforbruk enn forventet skyldes først og fremst et avvik på utbetalinger til STP på ca. kr. 900 000,- og et høyere refusjonsbeløp for minoritetsspråklige elever på ca. kr. 1 mil. mer en budsjettert. Samlet sett ser vi at det mindreforbruket som vi har hatt, har vært vanskelig å forutse. Vi fikk en stor tilgang av minoritetsspråklige elever høsten 2013, som gjorde at inntektene fra refusjon ble høyere enn forventet. Samlet sett har enheten hatt et nøkternt forbruk. Noen planlagte innkjøp ble ikke regnskapsført i 2013. Dette gjelder blant annet 30 Ipads som er regnskapsført i 2014. Vinjeøra skole har et forbruk på 105,6 %. Overforbruket framkommer som økte utgifter til spesialpedagogiske tiltak, lønn, utskifting av lærebøker, og færre barn på SFO som gir mindreinntekter. Svanem skole har et forbruk på 98,2 %. Konto for sykepenger, pensjonsutgifter og andre statstilskudd påvirker regnskapet i positiv retning. Dette skyldes i stor grad stillinger som er besatt av ufaglærte, der det har vært håpløst å erstatte sykmeldte med fagfolk. Det har vært ekstra utbetaling av lønn i forhold til en ansatt som har fått etterbetaling for lønnsopprykk. I tillegg har det vært opprettet en midlertidig stilling for musikk da vi ikke har kunnet kjøpe dette internt av kulturskolen. Dette fører til negative tall på konto for fast lønn, men samtidig står konto for internkjøp ubrukt. Tekniske tjenester har et netto forbruk på 103,4 %. Dette utgjør kr 862 568,-. I forbindelse med Selvkostkalkyle på VAR ble det et merforbruk på avløp og feiing som skulle dekkes av fond. Det viser seg at selvkostfondene ikke er store nok til å dekke hele merforbruket. Vi står derfor i den situasjonen at totalt kr. 325.000,- av avviket på enheten gjelder merforbruk på VAR. Fordelt med kr. 120.000 på avløp og kr. 205.000,- på feiing. Dette merforbruket dekkes inn ved et eventuelt mindreforbruk på områdene senere år.

Brann og feiing har et overforbruk grunnet høyt aktivitetsnivå på beredskapspersonell. Dette er forhold kommunen ikke rår over.

Merkantilt og administrativt: Behovet for faglig oppdatering er stort. Vi bruker penger på nødvendige kurs, siden kunnskap er forvaltningens viktigste aktiva. Merkantilt har mye til gått med til eiendomsskatt og kommunale avgifter.

30

For Taftøyan vannverk er overskridelsene på grunn av at Aure kommune ikke har sendt ut vannavgiften for flere år på rad. (fra 2010) (kr. 307.072,- ble belastet i 2013)

Drift og vedlikehold bygg utgjør den største budsjettoverskridelsen. Årsaken skyldes en kombinasjon av stor og aldrende bygningsmasse, samt manglende prisstignings-kompensasjon på de siste års budsjetter. Avviket mellom budsjett og markeds kostander øker og øker. Både utleieboliger, trygdeboliger og ikke minst kommunens driftsbygninger trenger nødvendige reparasjoner for å holde en nøktern, men akseptabel standard. Et nedsalg av kommunale utleieboliger vil ikke påvirke kostnadsbildet betydelig, siden en vesentlig inntektskilde også reduseres. Dette gapet vil sannsynligvis forsterkes i 2014. Avdelingen kjører en så nøktern pengebruk som forsvarlig. Få egne ressurser på avdelingen medfører at mange arbeidstimer må kjøpes i markedet. Dette medfører en timekostnad nær det dobbelte av egenproduksjon. Renhold har god styring på økonomien. Året har vært preget av mange sykemeldinger og harde prioriteringer. Grønt og miljø har et mindreforbruk på ca. 380 000 kroner i forhold til drift uten faste utgifter. Mottatt totalt 485 200 kr i tilskudd. Av dette skal ca. 215 000 på fond og 270 000 gjenstår. Noe er betalt rett ut til private. Omtrent 200 000 til egne prosjekter kjapt regnet. Vi har vært forsiktige med pengebruken og tilskudd har dekket en vesentlig del av våre utgifter i 2013. Dette vil ikke være tilfelle i samme grad i 2014, da det vil være økt fokus på sentrumsområder og prosjekter som i større grad omfattes av ordinær drift. Oppmåling: Fast lønn: Her har vel en annen ansatt enn meg kommet i tillegg. Naturforvalters lønn føres fremdeles på kostnadsstedet for oppmåling.? Kurs: Her skal det tilbakeføres kursmidler som vi har lagt ut for Snillfjord kommune. Gebyr: Litt mer inntekt enn budsjettert. Vanskelig å spå fra år til år. Eller ingenting dramatisk å melde. Skog og landbruk er godt innenfor budsjett. Det forventes et høyere aktivitetsnivå i 2014, særlig innenfor næringsutvikling og nyskapning. Viltformål: Kr 20' i mindre forbruk. God kostnadskontroll.

Kultur Enhet for kultur har et forbruk på 85,6%, noe som gir et samlet mindreforbruk på 1,2 millioner kroner. Kulturskolen har et mindreforbruk som i stor grad skyldes avsatte, ikke benyttede midler til husleie nye lokaler. I tillegg gir salg av tjenester en inntekt på kr 60 000 som ikke er tatt inn i budsjettet for 2013 Hemne bygdemuseum har et mindreforbruk på kr 213 849,-. Dette skyldes i sin helhet ubenyttede avsatte lønnsmidler. Kulturadministrasjon har et mindreforbruk som skyldes mindre utgifter på diverse utgiftsposter. Helse og omsorg Barnevern har et negativt forbruk bare kr 28 332 dvs et forbruk på 100,4 %. I 2013 fikk barneverntjenesten redusert sin ramme i forhold til 2012, ved at det ikke ble kompensert for prisstigning. Driftskostnader: Barneverntjenesten har i 2013 hatt en 50 % stilling vakant knyttet til sykmelding. I tillegg er barneverntjenesten settekommune i to barnevernssaker. Etter mottatt

31

refusjon knyttet til sykepenger samt refusjon fra andre kommuner fikk vi et positivt avvik på driftskostnader. Tiltak i hjemmet: Barneverntjenesten har under hele 2013 vært innenfor budsjett knyttet til hjemmebaserte tiltak. Tiltak utenfor hjemmet: Barneverntjenesten har over år hatt et overforbruk knytte til barn under omsorg fra Hemne kommune. Barneverntjenesten krever refusjon fra statlig barnevern på utgifter utover kommunal egenandel. Denne muligheten har vi bare knyttet til barn i fosterhjem. For barn i institusjon kan barneverntjenesten ikke kreve refusjon for utgifter utover kommunal egenandel. Hemne hadde i 2013 flest barn i fosterhjem. Helsestasjon viser et underforbruk på 113 770 kroner. Årsaken til det er en ekstrainntekt på konto 17700 - overføringer fra andre. Dette er overføringer fra Hero mottak, de gir et lønnstilskudd til helsestasjonen. Det var budsjettert med ei inntekt på 60.000 kroner, det ble ei inntekt på 168.000 kroner. Det ble budsjettert til 60.000 kroner da vi ikke visste om mottaket fortsatte i samme skala hele året. Det er ofte usikkerhet om et mottak blir opprettholdt eller nedlagt, eventuelt får redusert drift. Pleie og omsorg har et netto forbruk på 94,2 % i 2013 mot 102 % i 2012. De har drevet etter en stram linje og hatt et nøkternt forbruk. Presset på tjenestene har vært redusert fra foregående år. Det har ført til større fleksibilitet mellom avdelingene og de har kunne hatt noen stillinger stående vakant. Enheten har fått omlag 2,9 mill. sykepengerefusjon. Hemne helsesenter har fortsatt ledig kapasitet og ansatte har vært brukt fleksibelt i pleie og omsorgsavdelingen. Åpen omsorg har holdt stillinger vakant (hjemmehjelpstilling som nå er saldert i budsjettet for 2014 og planlagt bemanning dagsenter for demente) Fleksibel bruk av personalet har gjort dette mulig.

NAV har et netto forbruk på 86,5 %. Hovedårsaken til avvik mellom regnskap/budsjett 2013 ligger på 2 områder:

- Kvalifiseringsprogrammet. Det er budsjettert med 4 personer inne på programmet (budsjett kr. 660.000,-.). Vi hadde ingen i 2013. Det er vanskelig å forutsi dette på forhånd da det er en rettighet som brukerne har. Vi har for øvrig redusert denne posten i 2014 til 2 personer inne på programmet.

- Sykepenger/foreldrepenger. Vi har mottatt syke-/foreldrepenger med ca. kr. 450.000,- i 2013. I og med den type tjenester vi har er det ikke mulighet til å sette inn kvalifisert vikar over kortere perioder. Dette har medført at vi har spart lønnsutgifter i 2013 hvis dette hensyntas.

Innenfor økonomisk sosialhjelp ligger vi omtrent på budsjett.

32

Interkommunal samarbeid pr 31.12.13 Her er det listet opp de fleste / mest omfattende samarbeidene Hemne kommune deltar i.

Hva Hvem involvert Status / kommentarer Legevaktsentral Orkdal sykehus driver legevaktsentral for 17

kommuner. Er Etablert

Legevaktsamarbeid Hemne, Orkdal, Agdenes, Snillfjord, Skaun, Meldal, Rindal, Hitra, Frøya, Surnadal

Etablert

Øyeblikkelig hjelp senger

Surndal,Rindal,Halsa;Hemne,Snillfjord,Hitra,Frøya, Agdenes,Rennebu,Meldal,Orkdal,Skaun

Etablert

HAMOS – Interkommunal renovasjon/slam

Hemne, Agdenes, Meldal, Orkdal, Skaun, Rennebu, Hitra, Frøya

Etablert

Regionkonsulent i Orkdalsregionen

Samarbeid om kompetanseoppbygging ped. Personale.

Etablert

Tjeldbergodden Industriforening

Aure, Hemne, Hitra, næringsliv i kommunene Etablert

Samarbeid om fordeling av eiendomsskatt

Aure, Hitra, Hemne Etablert

Felles barneverntjeneste

Hemne, Snillfjord Etablert

Felles NAV-kontor Hemne , Snillfjord Etablert Samarbeid IT-drift Hemne, Snillfjord Felles serverløsninger, felles

programvare på en del områder, samarbeid om drift, bredbånd.

Geodata-plan

Hemne, Snillfjord, Hitra, Frøya Vedtak fattet. Samarbeid om felles plan, kompetanseoppbygging, utstyr. Har ikke skjedd noe .- bortsett fra at Snillfjord har plassert sin server i Hemne . Hemne kraftlag BA deler løsning med Hemne kommune.

Orkdalskomiteen Hemne, Orkdal, Agdenes, Meldal, Skaun, Snillfjord, Rennebu, Hitra, Frøya, Rindal

Politisk samarbeid i regionen

Felles industriområde over kommunegrensene

Aure, Hemne (Taftø næringspark) Området regulert til industri men ikke kjøpt

Arbeidsgiverkontrollen Stjørdal,Rennebu,Frosta,Agdenes,Meldal,Oppdal, Meråker,Skaun,, Midtre Gauldal, Melhus, Orkdal, Selbu, Malvik

Etablert

Felles lønn/personal og økonomisystem

Snillfjord,Hemne,Frøya,Agdenes,Skaun.Meldal og Rindal

Etablert

Hemne Kraftlag BA Hemne, Snillfjord Etablert

Svanem AS (vernet bedrift)

Hemne og Snillfjord Hemne og Snillfjord eier bedriften sammen

Brannvern Hemne, Aure Etablert

33

Investeringsregnskapet Tabellen under viser utviklingen i investeringsnivået i perioden og hvordan investeringene er finansiert.

2009 2010 2011 2012 2013 Brutto investeringsutgifter 7 592 11 268 13 525 10 008 14 240 Utlån, avdrag, aksjekjøp, avsetninger 18 462 5 366 5 855 9 602 48 713 Dekning udekket tidligere år 0 0 0 0 Sum finansieringsbehov 26 054 16 634 19 380 19 610 62 953 Bruk av eksterne lån 6 388 6 436 14 238 12 896 16 185 Salgsinntekter, tilskudd, refusjoner, 0 0 0 0 avdrag, aksjesalg 5 058 4 037 2 958 2 476 43 552 Egenkapital 15 329 6 161 2 184 4 238 3 216 Sum finansiering 26 775 16 634 19 380 19 610 62 953 Mindreforbruk -721 0 0 0 0 Sum finansieringsbehov i % av driftsinntektene 10 % 9 % 7 % 6 % 8,3 % Egenkapital i % av finansieringsbehovet 59 % 56 % 11 % 21 % 12.3 %

Økning i beløpet for utlån under finansieringsbehov gjelder obligasjonsfond TrønderEnergi AS. Det samme gjelder økning i beløpet under salgsinntekter, tilskudd, refusjoner, avdrag, aksjesalg under finansiering. Ved beregning av finansieringsbehov i % av driftsinntekten og egenkapital i % av finansieringsbehovet har vi sett bort fra obligasjonsfond TrønderEnergi AS

Utviklingstrekk i investeringsregnskapet i perioden 2009 - 2013 Tabellen under viser bruttoinvesteringer sett i forhold til bruk av lån til dekning av kommunens finansieringsbehov det enkelte året. Bruk av lån er fratrukket videreutlån. Utviklingen viser at større del av kommunens investeringsutgifter finansieres ved låneopptak og mindre med egenkapital.

34

Utviklingstrekk i kommunens lånegjeld i perioden 2009 - 2013 Tabellen under viser kommunens samlede lånegjeld i perioden 2009 – 2013. I beløpet ligger også lån til videreutlån (Startlån) som utgjør 36,9 millioner kroner i 2013. Vedtatt investeringsprogram tilsier at vi framover vil få en økning her.

Utvikling lån med fast og flytende renter 2010 - 2013

35

Soliditet Gjeldsgraden viser forholdet mellom kapital som er finansiert av utenforstående og kommunen selv. Jo mindre gjeldsgraden er jo mer solid er kommunen og evnen til å tåle tap er stor. (tall i tusen) Gjeldsgrad = Gjeld/EK

2013 654 602 : 212 545 = 3,08 2012 600 829 : 199 989 = 3,00 2011: 569.579 : 209.138 = 2,72 2010: 529.724 : 213.412 = 2,48 2009: 521.406 : 206.149 = 2,53 Gjeldsgrad på 2 betyr at gjelden er dobbelt så stor som egenkapitalen. Gjeldsgrad 3 til 1 er bra. For Hemne kommune har gjeldsgraden økt jamt fra 2010 og fram til 2013. Årsaken er at vi bruker opp egenkapitalen.

Oversikten viser gjeldsgrad i perioden 2009-2013

36

Finans Formålet med kommunens finansforvaltning Jfr pkt 4 i kommunens finansreglement. Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål: • Hemne kommune skal til en hver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke

løpende forpliktelser. • Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor

definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringene. • Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til

refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader. • Dersom kommunen har langsiktige finansielle aktiva, skal forvaltningen av disse gi en god

langsiktig avkastning til akseptabel risiko som over tid skal bidra til å gi kommunens innbyggere et best mulig tjenestetilbud

Forvaltning av låneporteføljen Kommunestyret har i sitt opprinnelige budsjett vedtatt totalt låneopptak på 57,2 millioner kroner i 2013. Revidert i enkelt saker og ytterligere revidert i forbindelse med økonomirapport 2/2013 til 18,2 millioner kroner. Regnskapet viser et lånebehov på 16,1 millioner kroner. Av dette er det tatt opp 7 millioner kroner i startlån. Det er i 2013 ikke foretatt refinansiering av eldre lån.

Tekst Regnskap

2013 Regnskap pr.

31.08.13 Regnskap

2012 Gjenværende

løpetid

Kommunens samlede lånegjeld 214 022 708 218 702 864 197 896 048

Fordelt på følgende kreditorer:

KLP Kommunekreditt fast rente 3,4 % 16 359 000 16 641 000 16 923 000

KLP Kommunekreditt fast rente 4,84% 34 438 000 34 952 000 35 466 000

Kommunalbanken flytende rente 2,35 % 13 564 650

14 061 400 14 859 790

Kommunalbanken fast rente 3,4% 10 936 040 11 173 780 11 411 520 23

Kommunalbanken 18 497 990 18 875 500 0

KLP fast rente 3,57 % refinansiert 31 045 545 31 489 053 31 932 561 35

KLP flytende rente 2,72 % refinansiert 39 967 322 41 324 672 42 682 022 15

Husbanken fast rente1,99 % 15 842 976 22 281 629 23 250 120

Husbanken flytende rente 33 371 185 27 903 830 21 371 000

37

Forvaltning av ledig likviditet

Hemne kommune har inngått ny rammeavtale med Sparebanken Hemne for perioden 1.1.2013 – 31.12.2015 etter anbudsrunde. Avtalen kan forlenges i ett år. I samme anbudsrunde ble det besluttet å overføre forvaltning av kommunens startlån og etableringslån fra Sparebanken Hemne til DNB ASA Låneforvaltning med virkning fra samme tidsrom. DNB ASA solgte i 2013 sin portefølje på låneforvaltning til Lindorff AS. Fra 1.10.2013 er det dermed Lindorff AS som forvalter kommunenes startlån og etableringslån.

Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva

Hemne kommune har for tiden ingen midler som kan defineres som langsiktige finansielle aktiva.

38

IIIIIIIIIIII REGNSKAPREGNSKAPREGNSKAPREGNSKAP

Regnskapsskjema 1ARegnskapsskjema 1ARegnskapsskjema 1ARegnskapsskjema 1A

Regnskap

2013 Revidert

budsj. 2013 Oppr. budsj.

2013 Budsjett-just. 2013

Regnskap 2012

FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

Skatt på inntekt og formue -85 670 275 -85 878 000 -85 878 000 0 -79 863 204 Ordinært rammetilskudd -122 370 960 -125 973 000 -125 973 000 0 -121 842 489 Skatt på eiendom -10 536 904 -10 756 919 -10 756 919 0 -10 268 493 Andre direkte eller indirekte skatter -11 459 240 -10 853 593 -10 853 593 0 -11 965 149 Andre generelle statstilskudd -7 736 193 -7 551 800 -7 551 800 0 -6 930 560 Finansutgifter 0 0 0 0 Sum frie disponible inntekter -237 773 572 -241 013 312 -241 013 312 0 -230 869 895

FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER

Renteinntekter og utbytte -12 577 561 -12 294 552 -12 194 552 -100 000 -12 350 236 Renteutg., prov. og andre finansutg. 6 536 418 7 015 967 7 015 967 0 6 545 497 Avdrag på lån 8 828 523 8 803 500 8 891 000 -87 500 8 443 278 Netto finansinntekter/-utgifter 2 787 379 3 524 915 3 712 415 -187 500 2 638 538

AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER

Til dekn. av tidl. års merforbruk 0 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger 3 618 504 3 618 504 1 381 495 2 237 009 8 560 518 Til bundne avsetninger 301 061 100 000 100 000 0 292 431 Bruk av tidl års mindreforbruk -3 732 509 -3 732 509 0 -3 732 509 -7 463 838 Bruk av ubundne avsetninger 0 0 0 0 0 Bruk av bundne avsetninger -352 184 -350 000 -350 000 0 0 Netto avsetninger -165 128 -364 005 1 131 495 -1 495 500 1 389 110 FORDELING Overført til investeringsregnskapet 1 709 355 2 100 000 2 100 000 0 652 835

Til fordeling drift -233 441 966 -235 752 402 -234 069 402 -1 683 000 -226 189 412 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 231 554 708 235 752 402 234 069 402 1 683 000 222 456 902

Merforbruk/mindreforbruk = 0 -1 887 258 0 0 0 -3 732 510

39

Regnskapsskjema 1BRegnskapsskjema 1BRegnskapsskjema 1BRegnskapsskjema 1B

Regnskap

2012 Vedtatt budsjett

Budsjett-justeringer

Revidert budsjett

Til fordeling fra skjema 1A 231 554 708 234 069 402 1 683 000 235 752 402

R01 Rådmann

Netto driftsramme 47 143 514 43 325 888 1 106 640 44 432 528

R02 Bakkely barnehage

Netto driftsramme 4 216 667 4 291 814 0 4 291 814

R04 Tekniske tjenester

Netto driftsramme 25 675 093 23 626 025 1 187 500 24 813 525

R05 Grøtnes barnehage

Netto driftsramme 4 247 501 4 511 420 80 000 4 591 420

R16 Svanem barnehage

Netto driftsramme 3 564 573 3 242 476 0 3 242 476

R18 Vinjeøra barnehage

Netto driftsramme 2 234 611 2 332 947 0 2 332 947

R14 Sodin skole

Netto driftsramme 40 350 164 42 543 573 -616 500 41 927 073

R17 Svanem skole og SFO

Netto driftsramme 5 985 138 6 089 280 0 6 089 280

R19 Vinjeøra skole og SFO

Netto driftsramme 4 607 628 4 377 427 0 4 377 427

R11 Pleie og omsorg

Netto driftsramme 60 219 484 63 632 241 -186 418 63 445 823

R06 Helsestasjon

Netto driftsramme 2 906 521 3 020 293 0 3 020 293

R09 Legetjeneste

Netto driftsramme 9 263 771 9 609 083 52 000 9 661 083

R15 Barnevern

Netto driftsramme 6 183 645 6 155 313 0 6 155 313

R20 NAV

Netto driftsramme 7 415 724 8 569 950 0 8 569 950

R08 Kultur

Netto driftsramme 7 540 674 8 741 672 59 778 8 801 450

40

RegnskaRegnskaRegnskaRegnskapsskjema 2Apsskjema 2Apsskjema 2Apsskjema 2A

Regnskap

2013 Oppr.

budsj 2013 Revidert

budsj 2013 Budsjettjust.

2013 Regnskap

2012

FINANSIERINGSBEHOV

Investeringer i anleggsmidler 14 240 268 62 861 480 14 388 990 -48 472 490 10 007 716 Utlån og forskutteringer 44 166 126 7 634 647 7 634 647 0 7 617 892 Avdrag på lån 920 318 1 010 000 1 010 000 0 1 970 864 Avsetninger 3 626 799 0 2 100 000 2 100 000 12 773 Dekning av tidligere års merforbruk 0 0 0 0 0 Årets finansieringsbehov 62 953 511 71 506 127 25 133 637 -46 372 490 19 609 246

FINANSIERING

Bruk av lånemidler -16 184 593 -57 249 127 -18 206 637 39 042 490 -12 896 070 Inntekter fra salg av anleggsmidler -32 823 0 0 0 -88 148 Tilskudd til investeringer -670 000 -4 222 000 -600 000 3 622 000 0 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -3 804 344 -1 010 000 -1 010 000 0 -2 387 414 Andre inntekter -37 336 258 0 0 0 0 Sum ekstern finansiering -58 028 018 -62 481 127 -19 816 637 42 664 490 -15 371 632

Overført fra driftsregnskapet -1 709 355 0 -2 100 000 -2 100 000 -652 835 Bruk av avsetninger -3 216 138 -9 025 000 -3 217 000 5 808 000 -3 584 779 Sum finansiering -62 953 511 -71 506 127 -25 133 637 46 372 490 -19 609 246

Udekket/udisponert = 0 0 0 0 0 0

RegnskaRegnskaRegnskaRegnskapsskjema psskjema psskjema psskjema 2222BBBB

INVESTERINGSREGNSKAPET

Regnskap

2013 Vedtatt budsjett

2013

Budsjett-justeringer

2013

Revidert budsjett

2013

INVESTERINGER TOTALT 14 240 268 62 861 480 -48 472 490 14 388 990

R01 Rådmann 1 464 615 625 000 592 000 1 217 000

R04 Tekniske tjenester 12 775 653 62 236 480 -49 064 490 13 171 990

41

Økonomisk oversikt Økonomisk oversikt Økonomisk oversikt Økonomisk oversikt ––––driftdriftdriftdrift

Regnskap 2013 Rev. budsj.

2013 Oppr. budsjett

2013 Budsjett-just. 2013

Regnskap 2012

DRIFTSINNTEKTER

Brukerbetalinger -8 242 977 -8 233 505 -8 223 505 -10 000 -8 008 444

Andre salgs- og leieinntekter -26 698 760 -26 059 268 -26 057 268 -2 000 -28 017 163

Overf. med krav til motytelser -42 322 589 -21 340 313 -21 340 313 0 -35 065 748

Rammetilskudd fra staten -122 370 960 -125 973 000 -125 973 000 0 -121 842 489

Andre statlige overføringer -7 948 771 -5 524 363 -5 524 363 0 -8 222 902

Andre overføringer -7 640 621 -7 002 270 -7 002 270 0 -7 114 271

Skatt på inntekt og formue -85 670 275 -85 878 000 -85 878 000 0 -79 863 204

Eiendomsskatt -10 536 904 -10 756 919 -10 756 919 0 -10 268 493

Andre dir. og indir. skatter -2 886 047 -2 687 687 -2 687 687 0 -2 894 133

Sum driftsinntekter -314 317 90