møteinnkalling - verdalgamle.verdal.kommune.no/politisk/2009/utskriftsv... · 34. 1721/25/102 -...

Verdal kommune Møteinnkalling

Plan- og utviklingskomiteens medlemmer. Utvalg: Plan- og utviklingskomiteen i Verdal Møtested: Møterommet, 3. etasje, Herredshuset Dato: 15.09.2009 Tid: 0900-ca. kl 1200 Etter at møtet er satt blir det befaring hos InnTre A/S for å se på fjernevarmeanlegget. Evt. forfall, eller inhabilitet i noen av sakene, meldes til utvalgssekretær på e-post: [email protected] eller tlf. 740 48272. Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling.

Verdal, 8. september 2009

Marit Voll Skrove leder

2

SAKLISTE PLAN- OG UTVIKLINGSKOMITEENS MØTE 15. SEPTEMBER 2009

Saksnr Innhold

PS 59/09 Godkjenning av møteprotokoll

PS 60/09 Referatsak

PS 61/09 1721/19/184 - Hofstad Vist Eiendom AS - Bolighus m/2 leiligheter - Kroken 2 - klagesak

PS 62/09 1721/200/32 og 1721/200/33 - Harald Monsen og Terje Kirkholt - Søknad om anlegg av veg til hytter - Nord-Vera

PS 63/09 1721/230/5 - Svein Morten Østgård - deling av grunneiendom - Ådalsvollen

PS 64/09 Andre saker

PS 65/09 TILLEGGSSAK: Boliganalyse for Verdal og Levanger kommuner

3

PS 59/09 Godkjenning av møteprotokoll

4

PS 60/09 Referatsak

1. 1721/61/3/1 - Tore Skjørholm - Fradeling av bebygd hyttetomt - Skjørholmen nordre - Innvilget

2. 1721/18/900 - Lars Tore Løvold og Karianne Buvik - Tilbygg 8m2 til eksisterende bolig - Granvegen 44 - Melding om tiltak

3. 1721/16/122 - Sissel Bye - Tilbygg carport og altan - Torgils gate 15 - innvilget

4. 1721/38/110 - Block Watne AS - Enebolig - Leinsmoen 43 - innvilget

5. 1721/18/1090 - NorFraKalk AS - Oppføring av skilt med firmanavn - Kometvegen 1 - innvilget

6. 1721/80/3 - Georg Langåssve - Tilbygg bolig - Åsavegen 33 - innvilget

7. 1721/18/1348 - Ørin Eiendom AS - Oppføring av bygg for lager, butikk og kontor - Neptunvegen 2 - Rammetillatelse

8. 1721/174/2 - AS Værdalsbruket - Deling av eiendommen Sæter Skog - Eksisterende hytte - Innvilget

9. 1721/11/7 - Ronny Aksnes - Garasje - Tronesvegen 25 - innvilge

10. 1721/204/1 - Tore Sellæg - Garasje 42m2 som tilbygg til kårbolig - Helmovegen 94 - Melding om tiltak

11. 1721/200/34 - Guri Figenschou og Per Steinar Raen - Tilbygg på hytte - Solgløtt

12. 1721/200/1/20 - Bjørn Iver Eng - Tilbygg hytte og flytting av uthus - Nord Vera - innvilget

13. 1721/95/6 - Even Olsen - melding om oppføring av redskapshus - innvilget

14. 1721/234/1/213 - Harald Martinussen - Tilbygg 17m2 til eksisterende hytte - Finnvola Sør - Melding om tiltak

15. 1721/189/7 - Lars Forsberg - Tilbygg bolig - Helgådalsvegen 1200

16. 1721/30/30 - Erling Anderssen - Tilbygg bolig og carport - Sørenget 3

17. 1721/277/38 - Ove Ronny Ingvaldsen - Tilbygg bolig - Vangbakken 1

18. 1721/12/17 - Erik Mæhre - melding om tilbygg til bolig - innvilget

19. 1721/18/709 - Thorvald Lyngstad - Tilbygg bolig - Movegen 10

20. 1721/29/24 - Verdal kommune v/Bård Kotheim - nye balanserte luftbehandlingssystem - Stiklestad skole - innvilget

21. 1721/198/1/17 - Jan Erik Haga - Hytte - Vera - innvilget

22. 1721/196/25 - Harald Ness - Fritidsbolig - Vera

5

23. 1721/16/82 - Lillian Aglen - Tilbygg bolig - Tore Hunds gate 16

24. 1721/275/38 - Atle Vikan - søknad om tillatelse til oppføring av enebolig - innvilget

25. 1721/19/6 - Brynjulf Hansen - Riving av eldre veranda/oppføring av ny veranda med overbygg - Volhaugvegen 5 - innvilget

26. Reguleringsplan Storholmen - nytt planforslag

27. 1721/282/133 - Asbjørn Pettersen - Tilbygg bolig - Langroa 21

28. 1721/226/3 - AS Værdalsbruket - Deling av eiendommen Lillemo Skog - Eksisterende hytte - Innvilget

29. 1721/6/25 - Roger Edvardsen - Tilbygg og fasadeendring garasje/uthus - Tronesvegen 322 - innvilget

30. 1721/74/3 - Ola A Skrove - Oppføring av vedbod/lager - Leksdalsvegen 750 - Innvilget

31. 1721/74/13 - Tommy Leonhardsen - Tilbygg bolig - Leksdalsvegen 669 - innvilget

32. 1721/234/7/67 - Torbjørn Skille - Oppføring av uthus - Sandvika

33. 1721/105/4 - Annar Landfald - Deling av eiendommen Landfall - innvilget

34. 1721/25/102 - Arild Frøseth - Enebolig med garasje - Kirkehaug

35. 1721/10/11 - Bente Hovdal Bruvold - Garasje - Nordbergshauvegen 14 - innvilget

36. 1721/75/16 - Hilde Mari Musum - melding om oppføring av garasje til etatning for revet garasje - innvilget

37. 1721/33/3 - Rune Overrein - Fradeling av bebygd tomt fra eiendommen Buvollen - Innvilget

6

Verdal kommune Sakspapir

1721/19/184 - Hofstad Vist Eiendom AS - Bolighus m/2 leiligheter - Kroken 2 - klagesak Saksbehandler: E-post: Tlf.:

Brit Alvhild Haugan [email protected] 74048279

Arkivref: 2008/3713 - /1721/19/184

Saksordfører: (Ingen)

Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal 15.09.2009 61/09

Rådmannens forslag til vedtak:

I samsvar med de vurderinger som er gjort i dette saksframlegg og i sak 43/09, opprettholdes det vedtak som ble gjort av plan- og byggesakssjefen i sak 43/09. Saken oversendes fylkesmannen i Nord-Trøndelag for endelig avgjørelse.

Vedlegg:

1 Klage på vedtak sak 43/09 Oppføring av bolighus Kroken 2 2 Klage på vedtak - 1721/19/184 - Hofstad Vist Eiendom AS - Bolighus m/2 leiligheter

- Kroken 2

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

1. Plan- og utviklingskomiteen i Verdals vedtak i sak 43/09. 2. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal, vedtak av 09.09.08, sak 70/08 3. Søknad om tillatelse til tiltak med tegninger, 1/4-08 4. Klage på nabovarsel, av 20.10.07 og 22.10.07 5. Svar på naboklage, av 22.05.08 6. Ny situasjonsplan med nytt nabovarsel, 23.05.08 7. Merknad til nabovarsel nr. 2, av 05.06.08 8. Brev fra Advokathuset, 03.10.08 og 17.10.08. 9. Brev datert 17. oktober fra Advokathuset 10. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal, vedtak av 16.12.08, sak 106/08 11. Søknad om tillatelse til tiltak, mottatt 24.04.09. 12. Klage på nabovarsel, fra Marthe Bakken og Tore Lundsaunet; 15.04.09. 13. Klage på nabovarsel, fra Lars Hårskoll; 24.04.09.

7

Saksopplysninger:

Plan- og byggesakssjefen fattet i sak 43/09 følgende vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 93 (tillatelse til tiltak) godkjennes søknad om tillatelse for oppføring av tomannsbolig, carportanlegg samt renovasjonsbod med følgende forbehold: Bygget skal prosjekteres og oppføres i samsvar med plan- og bygningsloven med gjeldende forskrifter og vedtekter. Det er ikke søkt om dispensasjon fra noen form for dispensasjon, det forutsetter at tiltaket gjennomføres i henhold til disse.

• Avstand fra nabogrense må tilfredsstille pbl`s § 70 nr. 1. NK- prosjektering Njål Kolsvik, org.nr. 979741588; gis ansvarsrett som ansvarlig søker. Ansvarlig for prosjektering samt ansvarlig for kontroll av prosjektering av bygning og installasjoner. Torstein Hofstad , org.nr. 986798676, gis personlig ansvarsrett i henhold til GOF § 17 for følgende funksjoner: ansvarsrett som ansvarlig utførende samt ansvarlig for kontroll av utførelsen av bygningstiltaket. Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens § 28. Det er tre ukers klagefrist fra mottatt dato av dette vedtaket. Vedtaket har oppsettende virkning. Naboprotester: I naboprotest av Tore Lundsaunet av 30.06.09 påklages vedtaket med følgende begrunnelser: (Her er det gjengitt utdrag av klager, klagen er i sin helhet vedlagt saken): Klager på vedtaket på følgende pkt:

• Byggetrinn 1 ikke ferdigstilt i henhold til pb1. Dette bygget er ikke oppsatt etter bestemmelsene som er gitt i tillatelse til tiltak "Boder til leilighetene må være ferdig før innflytting". Boder er fortsatt ikke oppsatt. Søknaden om ferdigattest innformerer ikke om at boder ikke er oppsatt, slik at ferdig attesten er utstedt på uriktig grunnlag. Dette medfører at dette bygget ikke er lovlig ferdigstilt.

• Med at bygget ikke er lovlig ferdigstilt strider dette vedtaket med pb1 § 31.1 "Endelig reguleringsplan er straks bindende for alle tiltak som nevnt i §§ 81, 86a, 86b og 93 innenfor planens område. Grunnen kan heller ikke på annen måte tas i bruk eller fradeles til formål som vil vanskeliggjøre gjennomføringen av planen."

• Det fremkommer ingen dokumentasjon på husets mønehøyde. Det antas at huset sin mønehøyden er 9,30m, slik at man kan ikke fastslå at avstanden til grense sør på 4,65m er riktig. Husets høyde er ikke i harmoni og tilpasset nabo bebyggelse.

• Det fremkommer ingen dokumentasjon på at huset det søkes om ikke er et 3 etg. Trehus. 3 etg. trehus skal prosjekteres etter brannklasse 2 tiltaksklasse 2

8

• Garasje anlegg som skal bygges med brann motstand er ikke brann klassifisert. Dette bygget kommer også i brannklasse 2 og tiltaksklasse 2, det er plassert nær 2 stk høy hus. Hus med mønehøyde over 9m. 1 hus med reduserte byggtekniske krav.

Forskjellsbehandling fra Verdal kommune i saksgangen.

Med at Verdal kommune aksepterer at 1. byggetrinn ikke skal bygges etter pbl, så forskjellsbehandler Verdal kommune entreprenøren i forhold til resten av beboerne i Verdal som må bygge etter pb1. Med at Verdal kommune aksepterer at boder ikke blir oppsatt etter bebyggelsesplan, så forskjellsbehandler Verdal kommune entreprenøren i forhold til naboer. Entreprenøren har en økonomisk fordel med at man slipper og oppføre ett bygg. Naboer får ikke den skjermingen som har blitt vedtatt. Dette medfører ekstra belastning på naboeiendommer og et betydelig verdig tap av eiendommene i rundt. Med at Verdal kommune aksepterer at huset som entreprenøren eier, har stått ulovlig lagret (pbl § 85) på gamle Statoil-stasjon i over 2 år. Noe som de har blitt innformert om helt fra begynnelse, samt Verdal kommune har vert på befaring i område og gjort vedtak på at bygge er ulovig lagret. Bygge står fortsatt ulovig pr dags dato. Dette medfører at Verdal kommune forskjellsbehandler entreprenøren i forhold til andre entreprenører i Verdal som må følge pbl. Dette medfører ulike konkurransevilkår for entreprenørene i Verdal Med at Verdal kommune gir i byggetillatelse den 26.05.03 på leiligheter i 3 etasjer, med redusert konstruksjon på bakgrunn av at huset er et eldre bolighus som vil bli uforholdmessig dyrt og oppgradere til tilfredsstille dagens krav (i 2003) (Vedlegg 2). Dette tyder på at Verdal kommune setter entreprenørens økonomiske situasjon fremfor beboerne sin sikkerhet.

Jeg mener at Verdal kommune har opptråd uryddig og uklart i saksgangen. De prioriterer entreprenøren sin økonomiske situasjon og interesser, fremfor lover, forskrifter, vedtak og avtaler som er inngått i 1.byggesaken. Dette medfører at Verdal kommune ikke har opptråd som en nøytral og kontrollerende organ i denne saken Jeg kan derfor ikke godta og akseptere videre bygging på Kroken 2 før følgende kriterier er oppfylt.

1. byggetrinn 1 må ferdig attest trekkes tilbake p.g.a utstedt på uriktig grunnlag, i henhold til Sak§ 34.1.

2. Bygge trinn 1 ferdigstilles etter de planer som er vedtatt, eller bebyggelsesplanen må omreguleres.

3. Dette huset og garasjeanleggene som det nå søkes om, må prosjekteres etter rett brannklasse og tiltaksklasse.

Hele klagen skal behandles i sin helhet, med begrunnelse 4 sider og vedlegg 3 sider totalt 9 sider. I naboprotest av Lars Hårskoll av 06.07.09 påklages vedtaket med i hovedsak de samme punkter som er gjengitt fra klag til Tore Lundsaunet. Klage fra Lars Håskoll er i sin helhet vedlagt saken: Utdrag fra klagen: 4. Garasje

• Dokumenterte bruksareal (BRA) på tegninger ikke riktige. • Garasje mot nabogrense i tilsier et Bruksareal (BRA) på ca 60m3. BRA er i

9

dokumentasjonen feilaktig beregnet. Beregningsmetode skal være ihht NS 3940, kap 5.2.3. Plassering mot nabogrense er ikke ihht krav i plbl og må økes til min. 4.0 m.

• Begge garasjers BRA er feilaktig beregnet, ref NS 3940. • Bodenes størrelse og utforming tilfredsstiller ikke mimumskrav i TEK, kap.IX §10-34 • Garasjen plassering forhindrer en trafikksikker utkjørsel fra. Kroken 4.

Det gis en historisk oppsummering av eiendommen Kroken 2 hvor byggesaken fra 2003 er gjengitt. Det vises til at det i 2005 ble gitt ferdigattest på uriktig grunnlag da forutsetninger i byggetillatelses ikke ble utført. Kommunen saksbehandling av byggesakene vedr eiendommen Kroken 2 anses å ha vesentlige feil og mangler og er således åpenbart i strid med Plan og Bygningsloven . Undertegnede kan ikke akseptere en videre utbygging av Kroken 2 på dette grunnlaget. Jeg krever kommunen tar en ny og uavhengig gjennomgang av utbyggingssøknaden der overnevnte kommentarer og avvik fra plbl tas til etterretning. I tilegg kreves det at:

• Ferdigattest for "byggetrinn 1- Elleweenhuset" må inndras da utbyggingen ikke er ferdigstilt. • Byggetrinn 1 skal ferdigstilles før det gis videre utbygging av området Kroken 2. • Kommunen følger opp vedtak, 70/08 fra Plan og utviklingskomiteen - Ulovlig

lagring av hus på Tinden.

Vurdering:

Når det gjelder de innkomne merknader til nabovarsel er dette i hovedtrekk forhold som er omtalt i tidligere saker sak 43/09, 70/08 eller 106/08. Noen av punktene kommenteres her: Byggesaken fra 2003- 2005 Når det gjelder byggesaken fra 2003 – 2005 som gjelder ”Ellewsenhuset” manglende forhold ved anmodning av ferdigattest, er dette besvart i brev av 16.06.09.

Ferdigattesten som ble gitt den 17.06.05, ble gitt på feilaktig grunnlag med tanke på boder. I den byggesøknaden som nå forligger omfatter denne også boder for eksisterende leiligheter, dermed kan denne feil/mangel rettes opp. Vi ser dermed ingen grunn til å vurdere en opphevelse av denne ferdigattesten.

Når det gjelder lovlighet eller straffesanksjoner i henhold til plan- og bygningsloven er dette ikke vurdert i saken. Byggetillatelsen på bolighus med garasjeanlegg fra 26.05.03 vil i dag ikke være gyldig og vil kreve fornyet søknad med ny vurdering. Viser her til pbl § 96: ”Er tiltak ikke satt i gang senest 3 år etter at rammetillatelse er gitt faller tillatelsen bort.”

10

Høyde og avstand fra nabogrense: I henhold til plan- og bygningslovens § 70 pkt. 1: ”Bygningers plassering, herunder høydeplassering, og bygningens høyde skal godkjennes av kommunen. Bygning med gesimshøyde over 8 meter og mønehøyde over 9 meter kan bare oppføres hvor det har hjemmel i plan etter kap. VI eller VII.” I henhold til bestemmelsene i plan § 4 heter det: ”Bebyggelsen skal ha høyde som harmonerer med det aktuelle kvartal eller strøk sitt særpreg. Maksimal mønehøyde kan der dette harmonere med omgivelsen, tillates inntil 15,0 meter målt fra gjennomsnittlig planert terreng.” I byggesøknaden er det anført en mønehøyde fra bakken på 9,0 m, ansvarlig søker opplyser at eksisterende bygningen har en mønehøyde på 8,7 m. I henhold til situasjonsplan av 06.04.09. er boligen planlagt 8,0 m fra bolighus og 4,5 m fra eiendomsgrensen til gbnr. 19/136. Bygningens eksakte mønehøyde skal måles i henhold til TEK 4-2. Plassering av bolighus skal utføres i samsvar med plan- og bygningslovens § 70 pkt 1. Garasjeanlegg og plassering fra nabogrense: I henhold til plan- og bygningslovens § 70 litra b kan garasje eller uthus hvor hverken samlet bruksareal eller bebygd areal er over 50 m2 plasseres nærmere nabogrense enn hovedregelen på 4m. Her er i henhold til situasjonsplan bod og garasje tre biler plassert 1 m fra eiendomsgrensen til gbnr. 19/825. I henhold til tegning er bruksareal og bebygd areal henholdsvis 47,7 m2 og 49,7 m2; jfr. NS 3940. Når det gjelder husets høyde og harmonering til eksisterende bebyggelse viser til behandling av dette i sak 43/09. Plan- og byggesakssjefen ikke se at det her er anført nye momenter i saken. Etasjetall: Når det gjelder spørsmål om antall etasjer er etasjetall følgende, jfr. TEK §4: ”Etasjeantallet i en bygning er summen av måleverdige etasjer og plan som ligger over hverandre og som utgjør bygningens hoveddel og tilleggsdel. Følgende etasjer og plan medregnes likevel ikke i etasjetallet: Loft som bare inneholder tilleggsdel og som har bruksareal mindre enn 1/3 av underliggende etasjers bruksareal.” Om loftsetasjen har en fri høyde under mønebjelken som har en høyde over gulv over 1,9 m vil loftet inngå i etasjetallet og tiltaket må prosjekteres ut i fra dette med hensyn på brannklasse og tiltaksklasse. Midlertidig lagring av bygg: Når det gjelder midlertidig lagring av bygning er denne bygningen tilknyttet Møllegata 17. Denne saken er behandlet i egen sak, saks nr 2009/5303. Det er her gitt følgende tillatelse:

11

”Plan- og byggesaksavdelingen gir tillatelse til midlertidig plassering av bygning i inntil 3 måneder etter at endelig vedtak med eventuell klagebehandling i sak 08/3713 er fattet”.

Avfallsskur: I henhold til teknisk forskrift § 10-35 heter det: ”Avfallskur og/eller søppelnedkast må plasseres og utformes slik at beboerne ikke utsettes for sjenerende støy, lukt eller annen ulempe.” I henhold til vedlagte tegninger er det planlagt oppført en renovasjonsbod med bebygd areal på 4,8 m2. Dette skal dekke 7 leiligheter. I henhold til plan- og bygningsloven og kommunens avfallbehandlings system skal det være dimensjoner for kildesortering og tilgjengelighet for alle. Dette er problemer som beboerne i nabolaget har påpekt med hensyn på det eksisterende leilighetsbygget i Kroken 2. Etter samtale med Innherred Renovasjon vil et leilighetsbygg med 7 leieligheter få dimensjoner konteinere etter forbruk, et normalforbruk vil tilsi 4 stk. konteinere på 660 l for restavfall og pair/plast samt to beholdere for matavfall på 240 l. Plan- og bygningssjefen kan ut ifra dette være enig i at planlagt renovasjonsbygg vil være for lite og vil anbefale tiltakshaver en endret løsning av dette. Alle punkter i klage fra naboer er ikke gjengitt, plan- og byggesakssjefen vurder anmerkningene som et innspill til søknad om ansvarsrett og dette vil ikke berøre spørsmålet om tillatelse til oppføring av bygningene. I henhold til plan- og bygningslovens § 93 b omhandler dette krav til ansvarlig søker og prosjekterende. Ansvarlig søker, ansvarlig for prosjektering samt ansvarlig kontrollerende for prosjektering er i denne byggesaken foretaket: NK-prosjektering Njål Kolsvik. I henhold til GOF § 3 står dette foretaket ansvarlig ovenfor bygningsmyndigheten i forhold til krav i plan- og bygningsloven, omfanget av kravene til foretak med kontroll av tiltak. Ansvarlig kontrollerende for kontrollering og utførelse omfattes av plan- og bygningslovens § 97. Kommunen skal påse at denne kontroll blir foretatt og kan foreta tilsyn i henhold til saksbehandlingsforskriften. Plan- og byggesakssjefen kan ikke se at det er kommet vesentlige nye momenter som endrer innstilling i sak 43/09 om tillatelse til ny oppføring av bolighus for to leiligheter samt carport/bodanlegg for 7 leiligheter i henhold til tidligere vedtak i sak 43/09.

12


1721/200/32 og 1721/200/33 - Harald Monsen og Terje Kirkholt - Søknad om anlegg av veg til hytter - Nord-Vera Saksbehandler: E-post: Tlf.:

Jon Arthur Kristiansen [email protected] 74048511

Arkivref: 2008/11245 - /1721/200/32




”Med hjemmel i pbl. § 7 gis dispensasjon fra reguleringsplan ”Nord-Vera og Storlunet”, for bygging av veg fra Fv-160 til hytteeiendommene 200/32 og 200/33. Tiltaket er i følge pbl. § 93 et søknadspliktig tiltak, derfor må det innsendes søknad om tillatelse til tiltak med tilhørende ansvarsretter før selve byggearbeidet kan oppstartes.”

Vedlegg:

1 Utsnitt av reguleringsplan for Nord-Vera


1. Dispensasjonssøknad datert 18.02.2009 fra Harald Monsen og Terje Kirkholt 2. Brev datert 14.10.2008 fra AS Værdalsbruket 3. Brev datert 08.12.2008 fra Nord-Vera hytteeierforening 4. Brev datert 02.02.2009 fra Statens vegvesen 5. Skisse høydeprofil 6. Uttalelse av 08.06.2009 fra Landbrukssjefen, ISK 7. Uttalelse av 15.06.2009 fra Nord-Trøndelag fylkeskommune 8. Uttalelse av 16.06.2009 fra Sametinget 9. Uttalelse av 19.06.2009 fra Fylkesmannen i Nord Trøndelag 10. Uttalelse av 21.07.2009 fra reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag

13

Saksopplysninger:

Harald Monsen og Terje Kirkholt søker om å få anlegge veg fram til sine hytteeiendommer i Nord-Vera, hhv. 200/32 og 200/33. Vegen, som vil gå fra Fv-160, vil bli ca. 100 meter lang. I området gjelder reguleringsplan ”Nord-Vera og Storlunet”, plan-ID 2005010, med tilhørende bestemmelser. Søknaden må behandles som en dispensasjonssøknad fra denne planen, da angjeldende veg ikke er vist på reguleringskartet. Reguleringsplanen ble korrigert i 2005 bl.a. for å få klarlagt vegføringer innen planområdet, men på dette tidspunktet var ikke Monsen/Kirkholt interessert i å anlegge veg. I dispensasjonssøknad datert 18.02.2009 skriver søkerne bl.a: ”Vegens lengde er ca. 100 m og vil gi lite terrenginngrep. Terrenget er slik at det ikke vil medføre større skråninger eller fyllinger, kryssing av bekk eller myrdrag. Det er ikke behov for sprenging. Vegen vil bli lite synlig fra Fv-160. Det er oversiktlig i begge retninger der avkjørselen er tenkt, og terrenget ligger på samme nivå uten veggrøft. Om sommeren brukes denne plassen som parkeringsplass for 2-3 personbiler. I tilfelle godkjenning av vei vil disse bilene ledes bort fra offentlig veg og gi et ryddigere trafikkbilde. Vegen vil ikke påvirke trekk-/flytteleier, kalvingsplass eller oppsamlingsplass for rein, og det er heller ikke påvist kulturminner eller registrert spesielt biologisk mangfold i området. Grunnen til søknaden er å øke tilgjengeligheten og bruken av hyttene, tross bevegelseshemming og forverring av helsetilstanden de senere årene. Å få lede/sikre hyttebiler bort fra offentlig veg. Å være fri å bruke scooter til transport av varer, personer etc. I dag har så godt som alle hyttene i rimelig nærhet til Fv-160, mellom Storlunet og Vera kapell, veg.”...... Verdal kommune har utarbeidet ”Retningslinjer for vegbygging til hytter i fjellet”, og søkerne har fulgt de kriterier som beskrives så godt som mulig, og har framlagt følgende dokumenter: AS Værdalsbruket (grunneier) bekrefter i brev av 14.10.2008 at de ikke har innvendinger. Nord-Vera hytteeierforening bekrefter i brev av 08.12.2008 at de ikke har innvendinger. Statens vegvesen har den 02.02.2009 gitt tillatelse til etablering av avkjørsel.

14

Lengdeprofil viser akseptable stigningsforhold. Nevnte retningslinjer for vegbygging til hytter i fjellet beskriver hva som skal til for en positiv holdning til søknader, som bl.a:

• Maks. 200 meter veg for enkelthytter • God landskapstilpassing uten vesentlige sjenerende terrenginngrep • Ingen vesentlige innvendinger fra høringsinstanser • Lede hyttebiler bort fra offentlig veg • Positive vurderinger mot vurderinger av biologisk mangfold, vilt, reindrift,

vassdrag, vegetasjon mv. Administrasjonen har sendt søknaden til høring til flg. instanser og med flg. resultat:

• Landbrukssjefen ISK, 08.06.2009 – Ingen innvendinger.

• Fylkesmannen i NT, 19.06.2009 – Ingen merknader.

• Nord-Trøndelag fylkeskommune, 15.06.2009 – Anbefaler krav om utarbeidelse av reguleringsplan, men motsetter seg likevel ikke dispensasjonsbehandling.

• Sametinget, 16.06.2009 – Ingen spesielle merknader, men henviser til

kulturminnelovens krav om stansing av arbeid og varsling hvis det blir oppdaget gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området.

• Reindriftsforvaltningen i Nord- Trøndelag, 21.07.2009 – Ingen merknader til at

det gis dispensasjon i dette tilfellet.

Vurdering:

Søknaden er bygd opp slik ”Retningslinjer for vegbygging til hytter i fjellet” krever, og Plan- og byggesakssjefen vurderer søknaden til å kunne komme under kategorien ”positiv holdning”, og dermed innstille på å gi dispensasjon. Det er da lagt vesentlig vekt på følgende at ingen av høringsinstansene har vesentlige innvendinger, at både grunneier og hytteforening er positive, at det er gitt avkjørseltillatelse, god landskapstilpassing, lite terrenginngrep, grei stigningsforhold. Tiltaket vurderes også til å medføre lite ulemper for allmennheten forøvrig. Plan- og byggesakssjefen innstiller på følgende vedtak: ”Med hjemmel i pbl. § 7 gis dispensasjon fra reguleringsplan ”Nord-Vera og Storlunet”, for bygging av veg fra Fv-160 til hytteeiendommene 200/32 og 200/33.

15

Tiltaket er i følge pbl. § 93 et søknadspliktig tiltak, derfor må det innsendes søknad om tillatelse til tiltak med tilhørende ansvarsretter før selve byggearbeidet kan oppstartes.”

16


1721/230/5 - Svein Morten Østgård - deling av grunneiendom - Ådalsvollen Saksbehandler: E-post: Tlf.:

Hilde Røstad [email protected] 74048506

Arkivref: 2008/10037 - /1721/230/5




Med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 7 (dispensasjon) gis Svein Morten Østgård dispensasjon fra arealdelen til kommuneplanen og tillatelse til fradeling av tomt for fritidsbolig på følgende vilkår:

• Tomta tillates ikke større enn 1,5 dekar. • Avstanden fra tomtegrense til Inna må være min. 50 meter

Med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 93 godkjennes søknad fra Svein Morten Østgård om fradeling av parsell på inntil 1,5 dekar fra eiendommen gnr.230 bnr.5. Vedtaket kan pålages innen 3 uker fra mottatt dato av dette vedtaket, jfr. forvaltningslovens § 28.

Vedlegg:

Ingen


1. Søknad om deling av eiendom med vedlegg datert 10.10.2008 2. Uttalelse fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune datert 10.11.2008 3. Uttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag datert 19.12.2008 4. Behandling av enhet for landbruk og naturforvaltning datert 25.6.2009 5. Uttalelse fra Sametinget datert 16.7.2009 6. Avkjørselstillatelse fra Statens Vegvesen datert 12.8.2009 7. Uttalelse fra Reindriftsforvaltningen datert 24.8.2009

17

Saksopplysninger:

Plan- og byggesakssjefen mottok den 10.10.2008 en søknad om deling av grunneiendom fra gnr.230 bnr.5, Ådalsvollen. Søknaden gjelder en parsell på ca. 3.6 dekar til tomt for fritidsbolig.

Oversiktskart

Situasjonskart Planstatus: I kommuneplanen for Verdal kommune ligger parsellen innenfor LNF-sone 1. Innenfor dette området er det kun tillatt med bygging og fradeling til formål som har direkte tilknytning til stedbunden næring. I bestemmelsene til arealdelen til kommuneplanen står også følgende:

18

”I hele kommunen er det utenfor angitte byggeområder ikke tillatt med oppføring av ny fritidsbebyggelse.” ”Hyttetomt skal ikke være større enn 1,5 dekar.” Det er søkt om dispensasjon fra arealdelen til kommuneplanen. Dispensasjonssaken begrunnes med følgende: ”Arealet består av fjell- og myrland som er lite egnet til dyrkbar mark. Kjøper var lovt å kjøpe tomta fra sin bestefar. Størrelsen på tomta gir en naturlig avgrensning mot dyrka jord og veg.” Andre myndigheter: I henhold til Plan- og bygningslovens § 7 ble saken sendt til andre myndigheter for uttalelse og behandling etter annet lovverk. Fylkesmannen skriver i sin uttalelse datert 19.12.2008 blant annet følgende: ”Miljøvernavdelingen har ingen merknader til fradelingen, i det den aktuelle fradelingen ligger bakenfor eksisterende gårdsveg og hyttevei og i et område med eksisterende bebyggelse fra før. Ny fritidsbebyggelse må sammenfalle med eksisterende bebyggelse slik at man ivaretar hensynet til vassdragsverdiene i området. Landbruksavdelingen kan ikke se at regionale eller nasjonale jordverninteresser berøres, og har ut fra det ingen merknader til saken.” Nord-Trøndelag Fylkeskommune skriver i sin uttalelse (e-post) datert 10.11.2008 at saken er grei. Enhet for landbruk behandlet saken den 25.6.2009. Følgende vedtak ble fattet: Området består av ”Med hjemmel i Jordlovens § 12, Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003 og M-6/2003 og Innherred samkommune sitt delegasjonsreglement gis Svein Morten Østgård med dette samtykke til fradeling av en parsell på 3,6 dekar av eiendommen Ådalsvollen gnr. 230, bnr. 5 i Verdal kommune slik det er søkt om. Det omsøkte arealet skal brukes til hyttetomt.” Sametinget skriver i sin uttalelse datert 16.7.2009 blant annet følgende: ”Sametinget forstår søknaden slik at det ikke skal gjøres inngrep i marka i området. Dersom dette er riktig har vi ingen merknader til fradelingen. Hvis det på at senere tidspunkt skulle bli aktuelt med markinngrep som opparbeidelse av jord, byggevirksomhet eller lignende, ber vi om å bli varlet slik at vi kan vurdere en eventuell befaring i området, jf. lov av 9. juni 1978 nr.50 om kulturminner § 8.

19

Hvis det likevel skulle komme frem gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må melding sendes Sametinget og Nord-Trøndelag Fylkeskommune omgående.” Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag skriver i sin uttalelse datert 24.8.2009 blant annet følgende: ”Vi ba Færen reinbeitedistrikt om en vurdering av denne saken. Vi har ikke mottatt noen merknader fra distriktet. Reindriftsagronomen kan ikke se at en fradeling og bygging av fritidsbolig på det aktuelle arealet vil berøre reindriftsinteressene i vesentlig grad. Vi har derfor ingen merknader til saken.” Statens vegvesen har i brev datert 12.8.2009 godkjent utvidet bruk av avkjørsel.

Vurdering:

Omsøkte fradeling betinger at det gis dispensasjon fra arealdelen til kommuneplanen for Verdal kommune. Vurdering av dispensasjon: I henhold til plan- og bygningslovens § 7 må det foreligge særlige grunner for at det skal kunne gis dispensasjon.

Loven definerer ikke selv hva som ligger i uttrykket ”særlige grunner”, men det betyr ikke at kommunene står helt fritt i å dispensere etter eget skjønn. Plan- og bygningslovens forarbeider, særlig Ot. prop. nr. 56 (1984-1985) s. 101 utdyper hovedprinsippene. Lovens krav er at hver søknad skal behandles på en slik måte at det fremgår at det har vært foretatt en reell og konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. I hver eneste dispensasjonssak må den plan/ bestemmelse som skal fravikes vurderes, herunder de formål som planen skal ivareta, og veies konkret opp mot de argumenter som søker har anført i sin dispensasjonssøknad. Bare i de tilfeller der det foreligger en overvekt av grunner som taler for dispensasjon, er lovens krav til ”særlige grunner” oppfylt.

Ut fra nyere rettspraksis legges til grunn at vurderingen av om det foreligger særlige grunner hører inn under kommunens frie skjønn, jfr. dom av Høyesterett av 15.2.2007. Retten la til grunn at det ikke var omtvistet at det er undergitt bygningsmyndighetenes frie skjønn om dispensasjon skal gis og at ingen dermed har rettskrav på dispensasjon.

Vanlige regler for myndighetsmisbruk, herunder kravet om likebehandling gjelder. Kommunen kan ikke forskjellsbehandle saker hvor de relevante forhold er like og det ikke har skjedd endringer i rettstilstanden eller en generell endring av praksis. En dispensasjon kan gi grunnlag for presedens, og man bør også på bakgrunn av dette være restriktiv med å dispensere.

Søker begrunner søknaden med at arealet består av fjell- og myrland, at størrelsen på tomta gir en naturlig avgrensning mot dyrka jord og veg, samt at kjøper var lovt å kjøpe tomta fra sin bestefar.

20

I Fylkesmannen i Nordland sin behandling i klagesak om fradeling av hyttetomt på eiendommen Fåraaunet i Åsenfjord, bemerkes det at søkers tilknytning til området ikke kan tillegges særlig vekt. Dette vil gjelde i mange delingssaker. Mens arealbruk og bygninger oppføres i et langt perspektiv, vil eierforholdene på stedet som oftest være skiftende.

Det som taler for dispensasjon i denne saken er følgende: • Ingen av ingen av høringspartene går i mot dispensasjon. • Området framstår som et hytte-/ landbruksområde med relativt mye inngrep fra

før. • Området anses som forholdsvis lite sårbart.

Det som taler mot dispensasjon i denne saken er følgende:

• Deler av de oppgitte grunner anses som generelle. • Å gi dispensasjon kan skape presedens. • Dispensasjon kan vanskeliggjør praktiseringen av kommuneplanen.

Det er i de siste 3 årene ikke behandlet noen søknader om hyttebygging utenom regulert område i Verdal kommune. Av dette kan vi dra den konklusjon at det for tiden ikke noe stort press på å få bygge hytter utenom regulerte områder.

Kart som viser høgspentlinje

21

Bilde fra tomta Nordre del av omsøkt tomt for fritidsbebyggelse er ikke byggbar på grunn av høgspentlinje (se kart ovenfor). Selv om en del av omsøkt tomt ikke er byggbar, vil det være god plass for 2 fritidstomter her. En hyttetomt med en størrelse på 3,6 dekar gir en dårlig utnyttelse av arealene. Det er ikke ønskelig at man skal legge beslag mer naturområde enn det som er nødvendig. Kommuneplanen legger opp til at det skal være min. 50 meter byggelinje langs de fleste vassdrag (blant annet Inna). Det vil være fullt mulig å legge tomta 50 meter fra vassdrag her Argumentene for dispensasjon er vurdert opp mot argumentene mot dispensasjon. Plan- og byggesakssjefen mener det foreligger en overvekt av grunner som taler for dispensasjon i denne saken. Det er særlig vektlagt at samtlige høringsuttalelser er positive og at tomta ligger i et område med eksisterende hytter. Det anbefales imidlertid at arealgrensen i kommuneplanen på 1,5 dekar for hyttetomter overholdes og at avstandene til Inna må være min. 50 meter. Alternativt kan man avslå søknaden med begrunnelse i at hyttebygging skal skje etter plan.

22


Andre saker Saksbehandler: E-post: Tlf.:

Inger Storstad [email protected] 74048272

Arkivref: 2007/9469 - /033



Rådmannens innstilling:

Saken tas til orientering.

Vedlegg:

Ingen


Ingen

Saksopplysninger:

• Bente Kjønstad, ergo-/fysioterapitjenesten, er med i forebyggingsprosjektet 0-6 år. Hun er opptatt av at barna trenger å utfolde seg fysisk. Ofte fungerer det best utendørs. Mange flotte leilighetskompleks er kommet opp i sentrum de siste årene, men utendørs er det ofte kun plen eller flat mark. Hva med barna, tenker hun da? Dette handler om samfunnsplanlegging og folkehelse og hvordan sentrumsutviklingen kan ivareta arenaer for møteplasser mellom generasjoner og gi grunnlag for aktiviteter. Bente Kjønstad kommer i møtet for å drøfte sitt innspill.

23


Boliganalyse for Verdal og Levanger kommuner Saksbehandler: E-post: Tlf.:

Jon Marius Vaag Iversen [email protected]

Arkivref: 2009/6711 - /


Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap 17.09.2009 93/09 Verdal kommunestyre Plan- og utviklingskomiteen i Verdal 15.09.2009 65/09

Rådmannens innstilling:

Boliganalysen for Levanger og Verdal kommuner tas til orientering

Vedlegg:

Boliganalyse.


Ingen

Saksopplysninger:

Denne boliganalysen er ment for å skape en oversikt over framtidig befolkningsutvikling og boligbehov i Levanger og Verdal kommuner. Analysen tar utgangspunkt i data fra SSB, både offentlig tilgjengelig data på SSB sine hjemmesider, og mer detaljerte data med alderssammensetning på grunnkretsnivå som kommunene har fått tilgang til. Disse dataene viser dagens sammensetning på grunnkretsnivå, i tillegg til utviklingen de siste 20 årene. Etter å ha behandlet datamaterialet, har man kommet frem til en del resultater. Noen kretser ser ut til å ha nådd en topp når det gjelder barnetall, andre har hatt en sterk nedgang og er på vei opp igjen. Kretsene Gjemble og Brannan er eksempler hvor det har vært en kraftig nedgang i barnetall. Momarka/Høgberget ser også ut til å være over toppen, og gjennomsnittsalderen er på vei opp. Kretsen Verdalsøra øst har vært gjennom en utskifting, i tillegg til at det har vært noe nybygging, slik at barnetallet har økt veldig.

24

Disse historiske data, sammen med mer overordnet befolkningsframskriving, skal gi et bilde av hva man kan forvente seg i framtiden. Det har vært tegn til sentralisering i begge kommuner. Kommunene har hatt en befolkningsvekst i sentrum på bekostning av utkantene. Eldre har bidratt særlig til dette. Vi har sett flere eksempler på at antallet over 67 år har gått ned i utkantene og har økt i sentrum. På Verdal gjelder det fullt og helt inn til Verdal sentrum. På Levanger har vi lignende tendenser inn til småsentra, som Åsen og Skogn. Det har vært klare tendenser til at antallet eldre i utkantene går ned, mens de øker i sentrale strøk. Det presenteres flere figurer på dette. Årsaken til dette kan være sentralisering, men også ulik demografiutvikling. Boligdata tar utgangspunkt i folke- og boligtellingen fra 2001, i tillegg til tidligere folke- og boligtellinger. Enhet PBOM i Innherred samkommune har fremskaffet data for boligbygging etter 2001 og fram til mars 09. De siste 7-8 årene har det vært en stor endring på boligtyper, en vridning i retning av flere leiligheter. Antallet blokkleiligheter/leiegård har mer en doblet seg de siste 8 årene. I Verdal utgjør byggingen 58,4 % av all bygging i perioden mens andelen er 44,3 i Levanger. Dette ses i sammenheng med sentraliseringen av eldre. Analysen forsøker å avdekke utvikling blant de store brukergruppene til Verdal og Levangers tjenester, det vil si eldre og barn. Det har vært store forskjeller mellom grunnkretser i utviklingen blant de store brukergruppene. Barnetall utvikles forskjellig mellom kretser og analysen avdekker mønstre i flyttetrender blant eldre. Den nasjonale eldrebølgen har påvirkning på befolkningssammensetningen også i Levanger og Verdal. Detaljerte beskrivelser av dette analyseres i boliganalysen. Framtidig fødselstall på grunnkretsnivå er utfordrende å estimere. Med bakgrunn i utviklingen fram til nå og alderssammensetning i kretsene kan man gjøre antakelser av hvordan utviklingen vil bli. For eksempel vil antall kvinner i aldersgruppen 25-35 år være en indikasjon på fødselstall på kort sikt. Videre kan antall kvinner i aldersgruppen like under dette være en indikasjon på lang sikt. Antall over 60 år i etablerte boligfelt med større eneboliger, kan være en indikasjon på utskifting i feltet, og dermed en yngre befolkning fram i tid med større sannsynlighet for å få barn. Rapporten diskuterer hvilken framskrivingsmetode for kommunene som kan være mest realistisk, og ser på utviklingen i boligtyper blant befolkningen. Framskrivingen sammen med utviklingen i boligtyper kan fortelle en del om boligbehovet de nærmeste tiårene. Verdal og Levanger ses på som et felles bo- og arbeidsmarked. Det presenteres i analysen tall på pendlestrømmen mellom kommunene som underbygger dette. Sektorinndelingen og arbeidsmarkene i Levanger og Verdal utfyller hverandre godt. Med sykehuset Levanger og Norske skog på Levanger, og Industriparken på Verdal har kommunen et rikt arbeidsmarked, og pendlestrømmene mellom kommunene gir et bilde av dette. Antallet som pendler mellom kommunene øker. Omtrent halvparten av de som pendler ut av Verdal pendler til Levanger. Pendlingen motsatt vei utgjør ¼ av den totale pendlestrømmen ut av Levanger. Omtrent 1700 personer pendler mellom Levanger og Verdal.

25

Det er enkelte grupper av befolkningen som er mer krevende i form av ressurser. SSB’s behovsprofil fra 1999 og fram til i dag sier noe om hvordan utviklingen blant disse gruppene har vært. En kort diskusjon rundt befolkningsutviklingens konsekvenser for ulike sektorer og problemstillinger i kommunene er også inkludert. Antall personer med økt sannsynlighet få tjenestebehov i kommunene øker. Dette gjelder for eksempel innvandrere, uførepensjonister, skilte og separerte. Særlig innvandrerbefolkning i aldersgruppen 0-5 år har økt mye. Andre kommuner har gjennomført lignende analyser. For eksempel Råde kommune. Disse har fungert som utgangspunkt for denne analysen. Analysen har følgende disposisjon: 1. Innledning 2. Befolkningsutvikling 3. Befolkningsframskrivinger 4. Boligtyper 5. Pendlestrømmer 6. Tjenestetilbud og infrastruktur 7. Oppsummering

Vurdering:

Boliganalysen plasseres i det kommunale plansystemet som et tilleggsdokument til kommuneplanens arealdel. Informasjon og resultater som kommer fram av boliganalysen, brukes inn mot kommuneplanens arealdel. Sett i sammenheng med utsiktene innenfor sektorene i begge kommunene kan analysene vist her være av god hjelp i planlegging, både innenfor sektorene og i utvikling av kommunenes boligpolitikk. Større endringer i bosettingsmønstre blant eldre kan for eksempel få konsekvenser for organisering av pleie- og omsorgstjenestne. Større endringer i bosetting av barnefamilier kan få konsekvenser for inntaksområder til skolene og skolestruktur. Det er også viktig å ta inn over seg det boligsosiale perspektivet i boligplanleggingen. Problemstillinger her er for eksempel å skape en spredt bosetting ut fra boligsosiale behov. Tilstrekkelig spredte, men sentrumsnære tomter er en viktig forutsetning for videreutvikling av den kommunale boligmassen

møteinnkalling - verdalgamle.verdal.kommune.no/politisk/2009/utskriftsv... · 34. 1721/25/102 -...

Documents