møteinnkalling - bindal · randi og ottar aklestad rs 77/18 tillatelse til oppføring av tilbygg...

Møteinnkalling

Utvalg: Bindal kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Bindal rådhus, Terråk Dato: 27.09.2018 Tidspunkt: 09:00

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 75 03 25 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Orientering fra Bindal Utvikling AS v/Anja Tjelflaat. kl.09:05 Orientering fra Brukstomta Næringspark AS v/Frode Næsvold. kl.09:20 Orientering om Bindalseidet skole v/Olaug Mikalsen. kl.09:35 Orientering om BTI-prosjektet v/Siv Anita Myhre. kl.10:05 Deretter behandles sak 68/18 – Utredning av samfunnsbåt i Bindal og utlysning av oppdrag som vaktbåt for lege, brann og veterinærvakt og sak 69/18 – Lokal høring – revidert rehabiliteringsplan for Bindal kommune. Spørretimen. Orientering om regnskapsstatus v/Wenche Næsvold. Orientering om Valveita v/Kjell Andersen. Orientering om status for skole- hallprosjektet v/Kjell Andersen. Orientering fra ordføreren. Høringsliste samt referatsakene 67/18, 68/18, 69/18 og 73/18 legges ved som eget vedlegg. Sak vedr. Kommunal behandling – søknad om ny akvakulturlokalitet «Brukstomta Næringspark» vil bli ettersendt. Ta med matpakke. Det vil bli servert kaffe/frukt. Dokumentene er utlagt til alminnelig gjennomsyn på dagligvarebutikkene i kommunen, på biblioteket samt publisert på kommunens nett- og facebookside. Terråk, 19.09.2018 Britt Helstad ordfører

Saksliste Utv.saksnr Innhold Unntatt off.

PS 66/18 Godkjenning av innkalling

PS 67/18 Referatsaker

RS 67/18 Søknad om motorferdsel i utmark i forbindelse med åpning av "De 5 Brødre"

RS 68/18 Rapportering til kontrollutvalget om status for oppfølging av forvaltningsrevisjon IKT

RS 69/18 Protokoll og vedtak fra møte i Sør-Helgeland Regionråd 18.-19. juni 2018

RS 70/18 Bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk under 22% under Bindalseiddagan 05.07.2018 - 07.07.2018 - Bindalseidet Velforening

RS 71/18 Skjenkebevilling konsert Kviin 31.08.2018 - hallen Bindalseidet

RS 72/18 Skjenkebevilling bygdadag 01.09.2018 - UL Fram

RS 73/18 Høringsuttalelse fra Bindal kommune angående regulering av spesialistutdanning i allmennmedisin m.m.

RS 74/18 Rammetillatelse til oppføring av fritidsbolig - 1811/58/28 Øyen - Alf Martin Otervik

RS 75/18 Tillatelse til oppføring av tilbygg til hytte - 1811/12/16 - Kjell Ringstad

RS 76/18 Tillatelse til oppføring av fritidsbolig - 1811/5/12 Møllerøya - Randi og Ottar Aklestad

RS 77/18 Tillatelse til oppføring av tilbygg til serveringslokalet Mon Amor - 1811/61/2 - Karoline Velde

RS 78/18 Tillatelse til oppføring av utleiehytte - 1811/54/1 Nilsinetjønn - Tiltakshaver: Plahtes Eiendommer AS

RS 79/18 Tillatelse til oppføring av redskapshus - 1811/58/3, Øyen - Tiltakshaver: Karin Olderbakk Larsen og Bjørn Ingolf Larsen

RS 80/18 Tillatelse til oppføring av tilbygg til bolig - 1811/24/2, Kalvik - Tiltakshaver: Kristin Kalvik Seterøy

RS 81/18 Tillatelse til oppføring av anneks til fritidsbolig - 1811/7/19 - Stein Erik Fiskum

RS 82/18 Tillatelse til riving av fjøs i Kveinå - 1811/30/4 - Toril Pia Kveinå

RS 83/18 Tillatelse til etablering av flytebrygge - 1811/6/3 - Karoline Eide og Lars Berg-Hansen

RS 84/18 Tillatelse til riving av uthus - 1811/42/1 - Trond

Roger Rønning

RS 85/18 1811/24/3 - Fradeling av tilleggstomt til gnr. 24 bnr. 16 - Petter Bjørnli

RS 86/18 1811/7/12 - Fradeling av tilleggstomt til gnr. 7 bnr. 19 - Harry Edvardsen

RS 87/18 Tillatelse til sprenging av fjellknaus og bygging av kai - 1811/44/5 - Tiltakshaver: Brukstomta Næringspark AS

RS 88/18 Tillatelse til opparbeidelse av garasjetomt - 1811/44/482, Terråk - Tiltakshaver - Marius Iversen

RS 89/18 1811/57/2 Tilskudd profilering av jordbruksjord - Terje Moe

RS 90/18 1811/96/2 og 9 Tilskudd til drenering av jordbruksjord - Paul Arne og Svein Gaupem

RS 91/18 1811/16/4 Tilskudd til drenering av jordbruksjord - Knut Arne Busch

RS 92/18 1811/49/10 Tilsagn om omdisponering av jordbruksareal til klimaskog - Tor Arne Aune

RS 93/18 Overføring av anleggskonsesjoner for kraftverk fra Helgeland Kraft AS i forbindelse med konserndannelse

RS 94/18 Godkjenning av tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn - 1811/44/5 og 1811/44/191 - Brukstomta Næringspark AS

RS 95/18 Søknad om tillatelse til oppgradering av Hornelvveien ved fellesbeite Bindalseidet: 1811/34/6 m/flere

RS 96/18 Dispensasjon fra spredeforbudet/forlenget frist for spredning av husdyrgjødsel - Hans Otto Helstad

PS 68/18 Utredning av samfunnsbåt i Bindal og utlysning av oppdrag som vaktbåt for lege, brann og veterinærvakt

PS 69/18 Lokal høring - revidert rehabiliteringsplan for Bindal kommune

PS 70/18 Reglement for godtgjørelse av kommunale ombud

PS 71/18 Søknad om serverings- og skjenkebevilling - Holm Camping Hald

PS 72/18 Forslag til kommunestyret fra utsmykningskomiteen

PS 73/18 Endring av barnehagedriften ved Kjella barnehage

PS 74/18 Varsel om oppstart av planarbeid - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2020 - 2032

PS 75/18 Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS - tingsinnskudd og verdivurdering kaier

PS 76/18 Kjøp av garasjetomt i Toppenåsen - 1811/44/215 -

Marit Morken, 1811/44/223 - Rudiger og Angelika Trottmann, 1811/44/224 - Marie Galdal

PS 66/18 Godkjenning av innkalling

PS 67/18 Referatsaker

RS 67/18 Søknad om motorferdsel i utmark i forbindelse med åpning av "De 5 Brødre"

RS 68/18 Rapportering til kontrollutvalget om status for oppfølging av forvaltningsrevisjon IKT

RS 69/18 Protokoll og vedtak fra møte i Sør-Helgeland Regionråd 18.-19. juni 2018

RS 70/18 Bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk under 22% underBindalseiddagan 05.07.2018 - 07.07.2018 - Bindalseidet Velforening

RS 71/18 Skjenkebevilling konsert Kviin 31.08.2018 - hallen Bindalseidet

RS 72/18 Skjenkebevilling bygdadag 01.09.2018 - UL Fram

RS 73/18 Høringsuttalelse fra Bindal kommune angående regulering av spesialistutdanning i allmennmedisin m.m.

RS 74/18 Rammetillatelse til oppføring av fritidsbolig - 1811/58/28 Øyen - Alf Martin Otervik

RS 75/18 Tillatelse til oppføring av tilbygg til hytte - 1811/12/16 - Kjell Ringstad

RS 76/18 Tillatelse til oppføring av fritidsbolig - 1811/5/12 Møllerøya - Randi og Ottar Aklestad

RS 77/18 Tillatelse til oppføring av tilbygg til serveringslokalet Mon Amor - 1811/61/2 - Karoline Velde

RS 78/18 Tillatelse til oppføring av utleiehytte - 1811/54/1 Nilsinetjønn - Tiltakshaver: Plahtes Eiendommer AS

RS 79/18 Tillatelse til oppføring av redskapshus - 1811/58/3, Øyen - Tiltakshaver: Karin Olderbakk Larsen og Bjørn Ingolf Larsen

RS 80/18 Tillatelse til oppføring av tilbygg til bolig - 1811/24/2, Kalvik - Tiltakshaver: Kristin Kalvik Seterøy

RS 81/18 Tillatelse til oppføring av anneks til fritidsbolig - 1811/7/19 - Stein Erik Fiskum

RS 82/18 Tillatelse til riving av fjøs i Kveinå - 1811/30/4 - Toril Pia Kveinå

RS 83/18 Tillatelse til etablering av flytebrygge - 1811/6/3 - Karoline Eide og Lars Berg-Hansen

RS 84/18 Tillatelse til riving av uthus - 1811/42/1 - Trond Roger Rønning

RS 85/18 1811/24/3 - Fradeling av tilleggstomt til gnr. 24 bnr. 16 - Petter Bjørnli

RS 86/18 1811/7/12 - Fradeling av tilleggstomt til gnr. 7 bnr. 19 - Harry Edvardsen

RS 87/18 Tillatelse til sprenging av fjellknaus og bygging av kai -

1811/44/5 - Tiltakshaver: Brukstomta Næringspark AS

RS 88/18 Tillatelse til opparbeidelse av garasjetomt - 1811/44/482, Terråk- Tiltakshaver - Marius Iversen

RS 89/18 1811/57/2 Tilskudd profilering av jordbruksjord - Terje Moe

RS 90/18 1811/96/2 og 9 Tilskudd til drenering av jordbruksjord - Paul Arne og Svein Gaupem

RS 91/18 1811/16/4 Tilskudd til drenering av jordbruksjord - Knut Arne Busch

RS 92/18 1811/49/10 Tilsagn om omdisponering av jordbruksareal til klimaskog - Tor Arne Aune

RS 93/18 Overføring av anleggskonsesjoner for kraftverk fra Helgeland Kraft AS i forbindelse med konserndannelse

RS 94/18 Godkjenning av tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn -1811/44/5 og 1811/44/191 - Brukstomta Næringspark AS

RS 95/18 Søknad om tillatelse til oppgradering av Hornelvveien ved fellesbeite Bindalseidet: 1811/34/6 m/flere

RS 96/18 Dispensasjon fra spredeforbudet/forlenget frist for spredning av husdyrgjødsel - Hans Otto Helstad

BINDAL KOMMUNE

Arkiv: G02

Arkivsaksnr: 2018/166 - 8

Saksbehandler: Arne Bangstad

Saksfremlegg

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 68/18 Bindal kommunestyre 27.09.2018 16/18 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldre 24.09.2018

Utredning av samfunnsbåt i Bindal og utlysning av oppdrag som vaktbåt for lege, brann og veterinærvakt

Vedlegg: 1 Dagens avtale med JB Båtskyss AS 2 Brev til Helgelandssykehuset i etterkant av møte juni 2018 3 Opprinnelig oppdragsavtale med Helgelandssykehuset 4 Oppsigelse av driftsavtalen med Helgelandssykehuset

Rådmannens innstilling Rådmannen gis mandat til å utlyse to oppdrag for drift av vaktbåt for lege, veterinærtjenester og brannmannskaper i Bindal kommune. Et oppdrag for tidsrommet 08:00 – 16:00 på hverdager og et annet oppdrag fra 16:00 – 08:00 hverdager, helg og helligdager. Oppdragene gis en varighet på 5 år med opsjon på forlengelse i ytterligere fem år. Oppdragene kan utvides til å omfatte tjenester på vegne av helseforetakene Pasienttransport og Helgelandssykehuset. Kostnad blir fremmet for kommunestyret i budsjett og økonomiplan 2019 – 2022.

Saksopplysninger Kommunestyret har, i sitt møte 14. desember 2017, bedt rådmannen om å utrede en mulig ordning med samfunnsbåt for å erstatte en legeskyssbåt. Utredningen har bakgrunn i tre lovpålagte oppgaver som kommunen søker å løse på en bedre måte: Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) Det er spesielt forskriftens § 6 som er relevant for kommunens plikt til å utstyre legevakt med båt:

Side 2 av 6

Kommunen skal tilby legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp, og må sørge for at minst en lege er tilgjengelig for legevakt hele døgnet. Legevaktordningen skal blant annet a) vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp b) diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander ved legekonsultasjoner og

sykebesøk og ved behov henvise til andre tjenester i kommunen, blant annet fastlege, og eventuelt spesialisthelsetjeneste og

c) yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, blant annet rykke ut umiddelbart når det er nødvendig.

Så lenge kommunen har fastboende i veiløse grender må legevakten ha tilgang til båt. Kommunen har i dag avtale om drift av slik båt med rederiet «J.B. Båtskyss AS», men avtalen er varslet oppsagt med bakgrunn i at avtalens takster ikke lengre er tilstrekkelig for rederiets drift av båten. Rederiet har varslet at takstene må øke betraktelig i 2019. På denne bakgrunn har kommunen igjen sagt opp en eksisterende avtale med helseforetaket Helgelandssykehuset om drift av ambulansebåt på vegne av foretaket. Kommunen har blitt kompensert for slik drift med 300 000 kroner per år av foretaket. Avtalen dekker akuttberedskap mellom 08:00 og 23:00 hver dag. Forut for oppsigelsen møtte kommunen representanter for pre-hospitale tjenester hos Helgelandssykehuset og Pasienttransport HF. I etterkant sendte kommunen et brev som varslet oppsigelse og redegjorde for administrasjonens vurdering av avtaleforholdet: «Bindal kommune har et behov for å transportere personell i hjemmetjenesten, familievern, vakthavende lege og veterinær til de veiløse grendene utenom rutetidene til MS Ørtind. Kommunen vurderer derfor å lyse ut et oppdrag som inkluderer disse tjenestene. Det vil kunne være aktuelt å inkludere ordinær syketransport i et slikt oppdrag og inngå en egen oppdragsavtale med Helgelandssykehuset HF som beskrevet i Forskrift 2004-02-17-408 om samordning av ambulansebåttjenesten med syketransport og transport av helsepersonell med båt. Det er imidlertid problematisk for Bindal kommune å utlyse et oppdrag som inkluderer ambulansebåttjeneste. Et slikt oppdrag vil ha et økonomisk omfang og risiko som er utenfor hva som er hensiktsmessig i forhold til behovet for å få utført kommunale tjenester. Bindal kommune viser til ovennevnte forskrift hvor det i § 2 står: «De regionale helseforetakene skal planlegge ambulansebåttjenesten, slik at ambulansebåttjenesten også kan dekke behov for syketransport med båt og transport av helsepersonell med båt. De regionale helseforetakene og kommunene skal samarbeide om planleggingen av behovet for båttransport av kommunehelsetjenestens og familievernets personell, jf. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 5-1 og § 11-1 fjerde ledd.» Bindal kommune tolker forskriften slik at det vil være foretaket som er den naturlige avtalepart i et mulig oppdrag om drift av ambulansebåt og at foretaket har et ansvar for å samordne driften av en slik båt med kommunen slik at de kommunale tjenestene også kan benytte en slik båt.» Kommunen har ikke mottatt et svar på denne henvendelsen eller selve oppsigelsen. Kommunen har i dag ingen avtale for transport av legevakt etter 23:00 og det er således tvilsomt om lovkravet om «lege er tilgjengelig for legevakt hele døgnet» er oppfylt for beboerne i veiløse grender. Lov om veterinær og annet dyrehelsepersonell § 3 a.

Side 3 av 6

Bindal kommune er lovpålagt etter dyrehelsepersonelloven å sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell, samt ansvar for å organisere en klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid. Plikter i veterinærvakten: Deltaker i veterinærvakten som har vakt, skal være tilgjengelig, være beredt til og sørge for uten ugrunnet opphold:

å oppfylle hjelpeplikten etter dyrehelsepersonelloven § 14, å yte veterinærhjelp som bør ytes innen det området vakten omfatter før neste hverdag av

dyrehelse-, dyrevern- eller næringsmessige hensyn, og å ivareta offentlige interesser, herunder utføre frivillige eller pålagte enkelttjenester for

det offentlige mot avtalt godtgjørelse. Det skal utenom normal arbeidstid finnes en klinisk veterinær vaktordning som dekker hele landet og som sikrer at syke og skadde dyr kan få øyeblikkelig hjelp ved tilstander hvor behandling ikke kan utstå til neste virkedag, som sikrer at det finnes en permanent beredskap mot smittsomme dyresykdommer, og som er en grunnleggende faktor i arbeidet for bedre dyrevern, dyrevelferd og mattrygghet. Bindal har vaktsamarbeid med Sømna kommune. Bindal og Sømna har hatt felles veterinærvaktområde siden 2008. Det er Sømna kommune som har det administrative ansvaret for begge kommuner og overfører vaktgodtgjørelse til veterinærene. Kommunen har ingen avtale som regulerer transport av veterinær. J.B. Båtskyss AS benyttes ved leilighet til transport utenom ordinær rutetid for ferjen fra Sømna, men det er ikke avtalt noen beredskap som sikrer at båttransport er tilgjengelig. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen § 4-8 «Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/ sykehjem m.v., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l., skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter. Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer den økte risiko. Kommunen skal dokumentere hvordan dette er gjennomført. Innsatstid i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter. Innsats utenfor tettsteder fordeles mellom styrkene i regionen, slik at fullstendig dekning sikres. Innsatstiden i slike tilfeller bør ikke overstige 30 minutter.» Bindal brannvesen har et depot i Gaupen, med pumpe, slanger og diverse materiell. Innbyggerne i Gaupen har hatt øvelse med dette utstyret og er klar over hvordan dette fungerer. Ved en større hendelse vil de imidlertid få problemer med å løse dette med deres utstyr, og bistand vil være nødvendig. Brannvesenet har ikke tilgang til egen båt, men kan rekvirere båt om nødvendig. Slik rekvisisjon er derimot ikke ønskelig fordi det vil være usikkert hvilke båter som er tilgjengelig, hvilken kapasitet båten har, kunnskapene til båtfører og båten vil være ukjent for brannmannskapene. Den klart beste løsningen vil være å ha en fast vaktbåt som alltid er tilgjengelig og hvor båtfører har god kunnskap om lokale forhold. Brannvesenet har behov for en båt av viss størrelse for å få med tilstrekkelig utstyr og mannskaper.

Side 4 av 6

Vurdering På dette grunnlag finner rådmannen det tvilsomt om kommunen i dag oppfyller sine plikter i henhold til ovennevnte lovkrav. Rådmannen har utredet om en båt kan ha et bredere driftsgrunnlag enn en ren vaktbåt og har kontaktet en rekke ulike parter for å undersøke interessen for å delta i drift av en slik båt: Nordland fylkeskommune Fylkeskommunen har i dag ingen finansiering av samfunnsbåter og har ikke budsjettert med noe midler i økonomiplanperioden. Det er derfor lite realistisk at fylkeskommunen skal utvide sin finansiering utover kollektivtilbudet som TTS og MS «Ørtind» i dag betjener. Bindal Kraftlag Kraftlaget uttrykker at de kjøper båtfrakt av J.B. Båtskyss AS per oppdrag i et beskjedent omfang. Bedriften ser ikke noen gevinst av å inngå en mer forpliktende avtale for et varierende behov. TTS Rederiet vil være interessert i å drifte en slik båt skulle et oppdrag bli utlyst, men en delfinansiering for å løse oppdraget er ikke aktuelt. Helgelandskraft, Bindalslaks AS, Salmonor AS De tre kommersielle aktørene fikk alle samme henvendelse: «Kommunestyret i Bindal har bedt administrasjonen om å utrede mulighetene for en såkalt samfunnsbåt i Bindal. Et oppdrag som samfunnsbåt vil inkludere kommunale oppgaver som legevakt, frakt av veterinær osv. Vi ønsker også å undersøke mulighetene for å inkludere oppgaver på vegne av næringslivet i et slikt oppdrag. En inkludering av slike oppgaver vil utvide bruken og finansiering av båten. Vi vet at NN har betydelig virksomhet i Bindalsvassdraget som krever bruk av båt. Vi henvender oss derfor til dere for å undersøke om en slik løsning er interessant for dere og om hvilke krav fra deres side som bør inkluderes i et slikt oppdrag. Vi vil også gjerne få et estimat på hvor mye finansiering NN eventuelt vil kunne bidra med for å løse oppgaver for selskapet. Finansieringen av en eventuell samfunnsbåt vil kreve et "spleiselag" mellom Bindal kommune og næringslivsaktører og en avtale som klart spesifiserer hvordan samtidighetskonflikter m.m. avgjøres.» Ingen av aktørene har besvart henvendelsen. På dette grunnlag er rådmannens vurdering at de tre lovpålagte oppgavene må løses av kommunen alene. Rådmannen har ikke funnet noen krav til selve båten for utføring av de tre oppgavene. Hverken legevakt eller veterinær har behov for annet enn en båt som føres av kvalifisert personell, som er tilgjengelig og som kan bringe lege/veterinær til det aktuelle sted. Kommunen forutsetter at transport som krever båre vil bli løst av spesialisthelsetjenesten. Akuttmedisinforskriften gir spesialisthelsetjenesten ansvar for ambulansetjenesten og såkalt «rød respons» hvor det er fare for liv og helse. I slike tilfeller har den kommunale legevakten erfaring med at AMK søker å løse oppdraget med helikopter. Hvis helikopter ikke er tilgjengelig/er værfast forutsetter kommunen at AMK løser oppdraget via avtalt beredskap med båt. Legevakten har hatt et eksempel hvor ambulansebåten stasjonert på Vega har blitt rekvirert for et oppdrag i Harangsfjorden. Det resulterte i en responstid på over tre timer og kommunen vurderer en slik

Side 5 av 6

responstid som for lang. Vi har derfor bedt om et tilsyn fra Fylkeslegen for denne responsen. Kommunen har ikke mottatt svar fra Fylkeslegen på denne responsen, men vi registrerer at Fylkeslegen har kommentert responsen i media som «sannsynligvis ikke en tilsynssak». Kommunen kan derfor ikke gjøre annet enn å avvente en respons fra Helgelandssykehuset og Fylkeslegen, men vil forholde seg positiv til en eventuell henvendelse om fortsatt samarbeid for å sikre tilfredsstillende akuttberedskap i Bindalsvassdraget. De veiløse grendene er betjent av rutebåt på dagtid slik at behovet for transport på dagtid i noen grad vil være løst av det ordinære rutetilbudet. Dette gjelder også for såkalt grønn og gul respons for legevakten. Det ordinære rutetilbudet er imidlertid ganske begrenset og det kan være tilfeller hvor det kreves en raskere respons enn hva som er mulig å organisere med vanlig rutebåt. Rådmannen vil derfor foreslå å lyse ut to oppdrag: Et oppdrag i tidsrommet 08:00 – 16:00 på hverdag hvor oppdraget lyses ut som en rammeavtale med en fast takst per oppdrag. Det kan i dette tidsrommet være aktuelt med ulike typer respons; eksempelvis privat båttransport til et anløpssted for Ørtind, hente veterinær på Vennesund eller skysse pasient til Terråk. Det kan være aktuelt at MS «Ørtind» tar på seg et oppdrag eller andre rederier med virksomhet i fjorden. Oppdraget vil legges ut med stor fleksibilitet hvor det viktigste vil være at oppdragstaker får refundert alle utgifter og kompensert for tidsbruk i henhold til en fast sats. I tidsrommet mellom 16:00 og 08:00 på hverdager, i helg og på helligdager foreslår rådmannen et annet oppdrag der båt stilles i kontinuerlig beredskap for de ovennevnte tjenester. Kostnad må oppgis som en fast sum per år for å sikre tilstrekkelig budsjettdekning. Det er flere årsaker til dette:

Det er meget begrenset rutebåtstilbud i dette tidsrommet Det kan ikke påregnes alternative oppdragstakere i dette tidsrommet siden det er utenfor

ordinær arbeidstid Det er et tidsrom hvor det er oftere mørkt og kravene til navigasjonsferdigheter må være

høyere Siden det ikke kan påregnes alternativer må oppdragstaker være forpliktet til klare

beredskapsrutiner som gir sikkerhet for at lovkravene nevnt ovenfor kan overholdes Kostnaden er ukjent inntil eventuelle anbud mottas, men rådmannen har grunn til å tro at kostnaden blir betydelig over dagens kostnad på 500.000 fordi både oppdragsmengde og beredskapstid er økt. Det er derfor også økonomiske motiver bak forslaget om to ulike typer oppdrag. Oppdraget mellom 08:00 – 16:00 på hverdager regnes som å ha en lavere kostnad enn oppdraget med kontinuerlig beredskap. Kommunen ønsker å lyse ut anbudet for en periode på fem år med opsjon for fem nye. Det er viktig at oppdraget får tilstrekkelig langsiktighet til at eventuelle tilbydere kan ha sikkerhet for eventuelle investeringer og får tid til å utvikle et tilfredsstillende tilbud. Samtidig må kommunen overvåke bruk av vaktbåt de neste fem år og la bruken avgjøre om kommunen ønsker å tiltre en opsjon på fem nye år. Oppdraget må lyses ut umiddelbart og starte 1.1. 2019 og ende 31.12.2023. På grunn av ukjent kostnad må kommunen lyse ut oppdragene med forbehold og eventuelt trekke oppdraget. Administrasjonen har ikke noen klare alternativer til oppdragene beskrevet ovenfor, men vil søke å beskrive oppdragene på en måte som synliggjør kostnadene for de ulike løsningene. Dette vil gjøre det lettere å få oversikt over hvilke deler av oppdraget som koster mest. RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 11.09.2018

Side 6 av 6

Knut Toresen Arne Bangstad rådmann helse og velferdssjef

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke signatur.

Bindal kommune Helse- og velferdssektor

Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 75 03 25 00 Bankkto.: 4651 07 01224 Oldervikveien 5 Oldervikveien 5, 7980 Terråk Org.nr.: 964 983 380 7980 TERRÅK E-post:

Internett: www.bindal.kommune.no

Helgelandssykehuset HF Sandnessjøen - Prehospitale tjenester Postboks 613 8801 SANDNESSJØEN

Vår ref: Arkivkode Saksbehandler Dato 2018/166-6 G02 Arne Bangstad 01.06.2018

Mulig endret oppdragsavtale mellom Bindal kommune og Helgelandssykehuset angående ambulansebåt i Bindal

Jeg viser til møte gjennomført i dag med deltakelse fra Bjørn Haug, Odd Magne Rønning og Arve Smedseng fra Helgelandssykehuset og Hanne Vea Iversen og undertegnede fra Bindal kommune. Jeg viser videre til brev fra Fylkesmannen i Nordland til Helgelandssykehuset av 27. april med Fylkesmannens referanse 2018/2684. I dette brevet oversendes et opprinnelig brev fra Bindal kommune angående en akutthendelse i en veiløs grend i Bindal. Uavhengig av endringer i oppdragsavtalen ønsker Bindal kommune et svar på denne hendelsen. En mulig inkludering av Bindal i operasjonsområdet for Helgelandssykehusets ambulansebåt stasjonert på Vega har konkrete problemstillinger som hendelsen belyser og kommunen har et ønske om å drøfte separat. Varsel om oppsigelse fra J.B. Båtskyss AS Bindal kommune og Helgelandssykehuset HF har i dag en oppdragsavtale datert 7.11.2013 hvor en avtale mellom rederiet J.B. Båtskyss AS og Bindal kommune forutsettes videreført. Rederiet har i møte 10. april 2018 gitt kommunen varsel om at avtalen vil bli sagt opp med virkning fra 1.1.2019. Bakgrunnen for oppsigelsen er at driftsgrunnlaget for den aktuelle båten er endret etter at rederiet har mistet et annet kundeforhold. Rederiet har varslet at en ny avtale må kompensere for dette bortfallet og vil ha en total kostnad på 1 460 000 per år. Avtalen har i dag en kostnad på 800 000,- per år for kommunen. Avtalen med Helgelandssykehuset bidrar med 300 000,- slik at nettokostnaden er 500 000,- per år. Det er ikke mulig for Bindal kommune å inngå en ny avtale uten at Helgelandssykehuset også øker sitt bidrag.

http://www.bindal.kommune.no/

Side 2 av 2

Behov for å levere kommunale tjenester i veiløse grender Bindal kommune har et behov for å transportere personell i hjemmetjenesten, familievern, vakthavende lege og veterinær til de veiløse grendene utenom rutetidene til MS Ørtind. Kommunen vurderer derfor å lyse ut et oppdrag som inkluderer disse tjenestene. Det vil kunne være aktuelt å inkludere ordinær syketransport i et slikt oppdrag og inngå en egen oppdragsavtale med Helgelandssykehuset HF som beskrevet i Forskrift 2004-02-17-408 om samordning av ambulansebåttjenesten med syketransport og transport av helsepersonell med båt. Det er imidlertid problematisk for Bindal kommune å utlyse et oppdrag som inkluderer ambulansebåttjeneste. Et slikt oppdrag vil ha et økonomisk omfang og risiko som er utenfor hva som er hensiktsmessig i forhold til behovet for å få utført kommunale tjenester. Bindal kommune viser til ovennevnte forskrift hvor det i § 2 står: «De regionale helseforetakene skal planlegge ambulansebåttjenesten, slik at ambulansebåttjenesten også kan dekke behov for syketransport med båt og transport av helsepersonell med båt. De regionale helseforetakene og kommunene skal samarbeide om planleggingen av behovet for båttransport av kommunehelsetjenestens og familievernets personell, jf. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 5-1 og § 11-1 fjerde ledd.» Bindal kommune tolker forskriften slik at det vil være foretaket som er den naturlige avtalepart i et mulig oppdrag om drift av ambulansebåt og at foretaket har et ansvar for å samordne driften av en slik båt med kommunen slik at de kommunale tjenestene også kan benytte en slik båt. Bindal kommune vil utrede samfunnsbåt Kommunestyret i Bindal har bedt administrasjonen om å utrede muligheten for å etablere en såkalt samfunnsbåt i kommunen. En slik utredning er igangsatt og kommunen vil holde Helgelandssykehuset HF orientert om utfallet. Med hilsen Arne Bangstad helse og velferdssjef

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

Bindal kommune Helse- og velferdssektor

Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 75 03 25 00 Bankkto.: 4651 07 01224 Oldervikveien 5 Oldervikveien 5, 7980 Terråk Org.nr.: 964 983 380 7980 TERRÅK E-post:

Internett: www.bindal.kommune.no

Helgelandssykehuset HF Sandnessjøen - Prehospitale tjenester Postboks 613 8801 SANDNESSJØEN

Vår ref: Arkivkode Saksbehandler Dato 2018/166-7 G02 Arne Bangstad 22.06.2018

Oppsigelse av avtale mellom Bindal kommune og Helgelandssykehuset

Jeg viser til avtale mellom Bindal kommune og Helgelandssykehuset datert 7. november 2013 og til vårt brev datert 1. juni 2018, vår ref 2018/166-6. Brevet orienterer sykehuset om endringer i driftsgrunnlaget for avtalen om drift av ambulansebåt i Bindal kommune. Kommunen har ikke mottatt svar på denne henvendelsen. Den opprinnelige avtalen har en oppsigelsesperiode på 6 måneder og Bindal kommune ser seg derfor nødt til å si opp den nåværende avtalen med virkning fra 1.1.2019. Vi vil gjerne benytte oppsigelsperioden til å forhandle om en ny avtale som ivaretar de behov nevnt i brev av 1. juni 2018. Med hilsen Arne Bangstad helse og velferdssjef

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

http://www.bindal.kommune.no/

BINDAL KOMMUNE

Arkiv: 233


Saksbehandler: Arne Bangstad

Saksfremlegg

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 69/18 Bindal kommunestyre 27.09.2018

Lokal høring - revidert rehabiliteringsplan for Bindal kommune

Vedlegg: 1 Høringsutkast - habilitering- og rehabiliteringsplan for Bindal kommune

Rådmannens innstilling Bindal kommune legger utkast til HABILITERING- OG REHABILITERINGSPLAN 2019 – 2029 på høring. Høringsfrist settes til 6 uker.

Saksopplysninger Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator utdyper kommunens ansvar for habilitering og rehabilitering i dens § 5. Kommunen skal: ● planlegge sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet ● ha en generell oversikt over behov for habilitering og rehabilitering i kommunen. Kommunens eksisterende plan er utdatert og må revideres for å tilfredsstille forskriftens krav om planlegging og oversikt over behov. Utkastet er utarbeidet av en prosjektgruppe med følgende medlemmer: Arne Bangstad, helse- og velferdssjef (leder) Heidi Pedersen, leder institusjon Anita S Lund, leder hjemmetjenesten Rønnaug Helstad, folkehelsekoordinator Carl S Gangstø, privatpraktiserende fysioterapeut Britt Lilleheil, pensjonist med lang yrkeskarriere innen rehabilitering Bjørg Heidi Hald/Marita Kveinsjø, prosjektsekretær

Side 2 av 2

Vurdering Det er en relativt stor andel av Bindals befolkning som er mottakere av denne type tjenester og planens ulike forslag til tiltak vil få vidtrekkende konsekvenser for disse brukerne. Planen foreslår at kommunen trer ut av deleierskapet til Namdal Rehabilitering IKS. Et slikt tiltak vil kreve kommunestyrets tilslutning i eget vedtak og representere en endring i selskapets driftsgrunnlag. Planen inkluderer kommunestyrets tidligere vedtak om å redusere driftstilskuddet til kommunens fysioterapeuter. Vedtaket om reduksjon er i ferd med å bli effektuert. Varsel om oppsigelse av dagens tilskudd er sendt og drøftelsesmøter er avholdt. Møtene har resultert i fortløpende juridiske vurderinger. Fysioterapeutene vil være høringsinstans og uttalelser fra dem vil bli tillagt vekt i forhold til de juridiske vurderingene. Det er derfor rådmannens vurdering at planen bør sendes på høring. En høring vil gi kommunestyret anledning til å innhente uttalelser fra berørte parter og sikre at saken blir best mulig opplyst. Rådmannen planlegger å legge frem planen for endelig vedtak i kommunestyrets møte 13. desember. Et eget forslag til vedtak om uttreden av Namdal Rehabilitering IKS vil bli lagt frem i samme møte. Naturlige høringsinstanser er: Privatpraktiserende fysioterapeuter i Bindal Bindal legekontor Namdal Rehabilitering IKS Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne og eldre Bindalseidet Pensjonistforening Terråk Pensjonistforening Norsk Sykepleierforbund, avd Bindal Fagforbundet, avd Bindal Handicapforbundet, avd Bindal RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 10.09.2018

Knut Toresen Arne Bangstad rådmann helse og velferdssjef


Sprek i hodet og spenst i beinaHABILITERING- OG REHABILITERINGSPLAN 2019 - 2029

Fagplan for habilitering- og rehabilitering i Bindal kommune

Oldervikveien 57980 Terråk

[email protected]

Innholdsfortegnelse

Innhold Innledning og oppsummering _________________________________________________1

Analyse av dagens tilbud ____________________________________________________6

Kartlegging av fremtidige behov ______________________________________________19

Tiltak for å møte fremtidig behov - Handlingsplan ________________________________23

Kilder ___________________________________________________________________27

S. 01 Innledning og oppsummering

Innledning og oppsummering Revisjon av forrige plan Bindal kommune søkte i 2017 om midler fra Fylkesmannen for å revidere sin habilitering- og rehabiliteringsplan. Søknaden ble innvilget og høsten 2017 ble det ble nedsatt en prosjektgruppe bestående av: Arne Bangstad, helse- og velferdssjef (leder) Heidi Pedersen, leder institusjon Anita S Lund, leder hjemmetjenesten Rønnaug Helstad, folkehelsekoordinator Carl S Gangstø, privatpraktiserende fysioterapeut Britt Lilleheil, pensjonist med lang yrkeskarriere innen rehabilitering Bjørg Heidi Hald/Marita Kveinsjø, prosjektsekretær Planen har tre ulike deler; en beskrivelse og analyse av dagens tilbud, en kartlegging av fremtidige behov og identifisering av tiltak for å møte disse behovene. Siden forrige rehabiliteringsplan har kommunen vært i kontinuerlig utvikling og kommunens tilbud er organisert annerledes:

Opprettelse av Koordinerende Enhet (KE) og opprettelse av stilling som saksbehandler knyttet til KE

Introduksjon av hverdagsrehabilitering som en sentral del av helsetilbudet Utvikling av Frisklivssentral Etablering av SiBYN, tverrfaglig sammensatt med ansatte fra ulike tjenester i det

eksisterende hjelpeapparatet i kommunene Leka, Bindal, Nærøy og Vikna, dvs. psykiatri- og rustjenesten, ruskoordinator, erfaringskonsulent, NAV, samt psykolog/psykiater på DPS Kolvereid

Opprettelse av stilling som psykiatrisk koordinator Ansettelse av kommunal ergoterapeut og fysioterapeut Ansettelse av kreftsykepleier

Gruppen har hatt 8 møter i løpet av perioden. I tillegg har leder av gruppen hatt en rekke møter med enkeltmedlemmer for å kartlegge boligsituasjonen og med 2 ansatte som har

.


gjennomført en egen kartlegging av fremtidige boligbehov for innbyggere født mellom 1945 og 1950.

Omfang Denne planen vil sette mål for kommunens habilitering- og rehabiliteringstjenester og introdusere en rekke tiltak for å nå disse målene. Flere av tiltakene vil innebære endringer i tilbudet og bruken av ressurser. Tiltakene vil derfor bli fulgt opp i kommunens budsjett og økonomiplan.

Planen bygger i fremste rekke på Helsedirektoratets veileder for habilitering og rehabilitering i kommunene1

Kommunen har også gjort bruk av historiske data, en analyse av dagens tilbud og innhentet data fra dagens tilbydere av tjenester.

Kommunens ansvar Kommunens overordnede ansvar følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 som pålegger kommunene å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester. Ansvaret omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator utdyper kommunens ansvar for habilitering og rehabilitering i § 5. Kommunen skal: ● planlegge sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet ● ha en generell oversikt over behov for habilitering og rehabilitering i kommunen. Tjenester som inngår i kommunens helse- og omsorgstjenestetilbud skal: ● integreres i et samlet tverrfaglig re-/ habiliteringstilbud. ● kommunen skal sørge for at alle som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendig utredning og oppfølging ved behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering, ( jf. § 1 og § 3.)

1 https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator/seksjon?Tittel=habilitering-og-rehabilitering-i-6931

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator/seksjon?Tittel=habilitering-og-rehabilitering-i-6931

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator/seksjon?Tittel=habilitering-og-rehabilitering-i-6931


● re-/habiliteringstilbudet skal gis uavhengig av pasientens og brukerens boform. ● den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal ved behov samarbeide med andre etater. Kommunen skal sørge for nødvendig undersøkelse og utredning, og ved behov henvise til spesialisthelsetjenesten før habilitering og rehabilitering settes i gang. Kommunale habiliterings- og rehabiliteringstjenester skal:

● dekke sosiale og psykososiale behov. ● sikre et differensiert tilbud som inneholder funksjonstrening, tilrettelegging og læringstilbud ● skal ha en synlig og lett tilgjengelig koordinerende enhet med tilstrekkelig bemanning og kompetanse. ● sikre system for tverrfaglig utredning og kartlegging av behov ● kommunen sikrer et faglig tyngdepunkt med grunnleggende basiskompetanse innen sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering.

Definisjoner Definisjonen av sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering følger av forskrift og habilitering og rehabilitering:

§ 3 Definisjon av habilitering og rehabilitering

«Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasients og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.»

Habiliterings- og rehabiliteringstjenester skal fremme mestringsevne og understøtte pasientens og brukerens innsats for best mulig fysisk, psykisk, sansemessig, kognitiv og sosial funksjonsevne. Målet er best mulig selvstendighet og deltakelse.


Habilitering og rehabilitering er tiltak som har til hensikt å gjenopprette viktige funksjoner eller bygge opp nye, slik at pasienten i større grad selv kan mestre hverdagen.

Pasientens og brukerens behov, ressurser og mål skal være utgangspunktet for tiltak og tjenester i en habiliterings - og rehabiliteringsprosess. Tjenestene må tilpasse sine bidrag ut fra hva pasient og bruker definerer som sine mål. Dette stiller krav til individuell tilnærming og høy grad av pasient- og brukermedvirkning.

Spørsmålet «Hva er viktig for deg?» er sentralt ved kartlegging og utredning av behov. - Hva opplever pasient og bruker som verdifullt og meningsfullt? - Hva erfares som utfordringer og hindringer for selvstendighet og ønsket deltakelse?

Habilitering omhandler brukere og pasienter med behov for habilitering som barn, unge og voksne med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser.

Rehabilitering er vanligvis rettet mot funksjonstap på grunn av tilstander som er ervervet senere i livet. Begrepet benyttes hovedsakelig om å gjenvinne tapte funksjoner som man en gang har hatt. Metodikken vil derfor være preget av re læring av tidligere funksjoner og ferdigheter.

Rehabiliteringspyramiden illustrerer en inndeling av rehabilitering i fem nivåer. Den synliggjør at det finnes ulike former for rehabilitering tilpasset ulike rehabiliteringsbehov, og at det på kommunalt nivå er viktig å ha et differensiert rehabiliteringstilbud.


Oppsummering Planens analyse av dagens tilbud viser at hverdagsrehabilitering har vært en suksess. I tillegg har kommunen god tilgang på tverrfaglig kompetanse og har styrket sin koordinering av ulike rehabiliteringstjenester. Saksbehandling av søknader om helsehjelp er klart styrket og det gir bedre grunnlag for å granske effekten av de ulike vedtak og tilbud. Til sist gjør kommunen bedre bruk av mulighetene for korttidsopphold på sykehjemmet med god effekt.

Samtidig er det ikke nok effekt av dagens medeierskap i Namdal Rehabilitering og frisklivssentralen er sårbar og ikke tildelt nok ressurser. Denne planen foreslår derfor å endre ressursbruken ved å tre ut av eierskapet til Namdal Rehabilitering og bruke midlene til å opprette tverrfaglige ressursteam og styrke frisklivssentralen.

S. 06 Analyse av dagens tilbud

Analyse av dagens tilbud Det vil ikke være hensiktsmessig å gi en detaljert beskrivelse av alle tilbud/tjenester innenfor habilitering og rehabilitering da planen først og fremst er et beslutningsgrunnlag for videre utvikling og tiltak.Det et like fullt viktig å kjenne dagens tjenestetilbud og det kan fremstilles skjematisk slik:

Tjeneste Brukergruppe Frekvens/ ressurs

Utløsende enhet

Koordinerende Enhet (KE)

Alle søknader om helse- og omsorgstjenester avgjøres og tildeles av KE

Leder institusjon, leder hjemmetjenester

Kort- og langtidsopphold – rehabilitering/sykehjem

Bred brukergruppe, men ofte kombinasjon av rehab-behov etter operasjon og behov for annen post-operativ pleie

2/26 bemannede senger (2/23 i 2019)

Kommunal fysioterapeut 6 t per uke

KE

Kommunal fysioterapi

Alvorlig syke, hjemmeboende,, barn med motoriske utfordringer, , hverdagsrehabilitering

Kommunal fysioterapeut 7 t per uke

KE

Hverdagsrehabilitering

Innbyggere med begynnende funksjonstap, godt motivert, psykisk funksjonshemming

6 ukers forløp som utføres av hjemmetjenesten

KE

Privat fysioterapi

• enkle og avgrensede problemstillinger i forhold til sykdomsrelatert funksjonsevne, spesifikt ingen betydelige kognitive funksjonsnedsettelser

• medisinske problemstillinger, som kan håndteres i almenn praksis i samarbeid med hjemme-sykepleien og/eller i ambulant regi på sykehus

Tre privatpraktiserende fysioterapeuter; to med 75% driftstilskudd og en uten – budsjettkostnad 555 000 per år.

Ressursen er vedtatt redusert til 2 x 50 % med budsjettkostnad på 342 000 fra 2019

Henvisning fra lege, egenvurdering


• et behandlingsforløp på sykehuset uten komplikasjoner som har betydning for gjenopptrenings- og rehabiliteringsinnsats

• behov for faglige innsatser, som kan være fastlagte i faste prosedyrer/regimer eller være be-skrevet i faglige forløpsbeskrivelser for gjenopptrenings- og rehabiliteringsforløpet

Namdal Rehabilitering

Ulike typer rehab-behov etter nærmere vurdering

145 døgn per år – 445.000 i budsjettkostnad

KE

Frisklivssentral

Meget bred brukergruppe – de fleste med rehab-behov og/eller overvektsproblematikk

3,5 time per uke bemannet med kommunal fysioterapeut

Frisklivsresept, KE kan henvise og lavterskel

Ergoterapi Hverdagsrehabilitering/ADL, funksjons og ferdighetsvurdering

20 % av stilling disponeres av KE KE

Koordinator – Individuell Plan (IP)

Brukere med langvarige og sammensatte behov skal ha IP

KE: Faste koordinatorer med opplæring

KE

Sunne Steg Godt motiverte barn/familier med overvektsproblematikk

Helsesøster, men tilbudet må økes i intensitet

KE kan henvise og lavterskel

Logoped Afasi, første steg ved svelg-problematikk (dysfagi)

Tjenesten kjøpes eksternt - refunderes fra HELFO

Henvisning fra lege eller KE

Kreftsykepleier Overlevende/fatigue, ellers samme definisjon som privat fysioterapi

20% stilling KE kan henvise og lavterskel

Hjelpemidler Alle som kan ha nytte

Vurdering fra fysioterapeut og ergoterapeut -9 t per uke samlet

NAV


Dagtilbud: dagssenter og tilbud til hjemmeboende demente

PU-klienter og demente Hhv 86% og 60% stilling KE

Psykiatrisk koordinator

Psykiske og psyko-sosiale behov 86% stilling KE

Ruskoordinator Brukere og pårørende med rusproblematikk

20% stilling som en del av et inter-kommunalt prosjekt, ikke finansiert av Bindal kommune. Prosjektet stopper i 2019.


UngdomsLOS Unge med psykiske og psyko-sosiale behov

50 % prosjektstilling i 2 skoleår; 2018-19 og 2019-20. Delvis finansiert av BUFdir


Dagens tilbud kan oppleves fragmentert, men er mer koordinert enn noensinne Det tradisjonelle tjenestetilbudet i Bindal kommune kan oppleves noe fragmentert. Dette kan blant annet ha en sammenheng med at kommunen tidligere ikke har hatt et felles kontaktpunkt for nye søkere av helse og omsorgstjenester. Da henvendte man seg ofte til den faggruppen man hadde behov for. I 2014 ble koordinerende enhet opprettet som behandler av alle søknader om helse- og omsorgshjelp. KE vil derfor ha samlet oversikt over de behov som brukere har og de ressurser/tilbud kommunen har til rådighet. Dette har gitt en bedre utnyttelse/prioritering av ressurser. Brukerne får mer relevante tjenester og, ikke minst, tilbudet blir endret om det ikke viser seg å ha tilstrekkelig effekt. Etter en prosess der ansatte og innbyggere har fått mer kjennskap til denne fremgangsmåten ser man nå at flere henvender seg direkte til KE. Det er imidlertid avgjørende for denne planen at prosessen fortsetter og opprettelsen av en egen stilling som saksbehandler for KE er et viktig steg i så måte.

Dersom en problemstilling er enkel kan det kreves innsats fra kun en faggruppe. Enfaglighet kan forstås som et arbeid som er gjort av en person med ståsted i en faglig utdannelse og tradisjon. Er det samarbeid foregår dette kun via informasjonsutveksling. Flerfaglighet er et


samarbeid mellom flere faggrupper som jobber i en koordinert prosess, men som jobber parallelt med hverandre. De overskrider ikke faggrensene til andre faggrupper. Interaksjonen blir derfor ikke preget av nærhet og avhengighet. Hver og en gjør sin jobb, de møtes og de rapporterer hvor langt de er kommet i jobben.

Ser man i veilederen fra Helsedirektoratet «Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator» står det at tilbudet skal være samordnet, tverrfaglig og planlagt. Dette er sentrale prosesskrav der målet er å sikre god kvalitet for brukeren, og effektiv ressursutnyttelse. Tverrfaglig samarbeid skal sikre systematisk og målrettet arbeid ved å utnytte merverdiene av interaksjon og utveksling av kunnskap mellom fagene. Samhandlingen må omfatte både dialogen mellom tjenesteyterne og bruker samt pårørende, og tjenesteyterne imellom. Tverrfaglig tilnærming gjør at tjenestene i større grad blir i stand til å møte den helheten bruker definerer.

Flere mottakere av tjenester De siste fem årene ser man en svak økning av tjenestemottakere til tross for at innbyggertallet går ned. Dette kan sees i sammenheng med at det blir flere eldre i kommunen og gjennomsnittsalderen til tjenestemottakerne da øker. Man ser også at det er flere som får helsetjenester i hjemmet noe som viser at man ønsker å bo lengst mulig hjemme og dermed tilrettelegger for at dette er mulig.

2013 2014 2015 2016 2017

Antall tjenestemottakere

82 84 79 83 89

Mottakere av helsetjenester i hjemmet

72 63 71 74 80

Mottakere av praktisk bistand

57 52 49 46 46


2013 2014 2015 2016 20170

200

400

600

Antall vedtak Antall henvendelser

Henvendelser og vedtak - KE

Figur 4 Antallet henvendelser og vedtak hos KE i perioden 2013 - 2017

2013 2014 2015 2016 2017

Antall brukere av korttidsopphold (rehabilitering)

33 26 14 9 18

Færre på korttidsopphold – Ut fra tallene ser man en nedgang i brukere på korttidsopphold med rehabilitering på sykeheimen de siste fem årene. Dette skyldes innføring av kommunalt akutt døgnopphold fra 1.5.2014 og noen opphold som tidligere ble benevnt rehabiliteringsopphold defineres nå som kommunalt akutt døgnopphold (KAD). I 2017 hadde vi en kortvarig økning i vanlige ordinære korttidsopphold og nedgang i rehabiliteringsopphold. Dette kan svinge ut fra hva en vektlegger i en skjønnsvurdering i forhold til den enkelte bruker.

Eldre og brukergrupper som kan være aktuell for rehabilitering vil øke i årene fremover men det er ikke gitt at korttidsopphold vil øke deretter. Med hverdagsrehabilitering har vi nå mer fokus på å hjelpe brukerne i eget hjem under rehabiliteringsprosessen. Eldre ønsker i større grad å være i eget hjem og være aktiv deltakere i egen helsetilstand.

Vi er inne i en periode der andelen eldre over 80 år går ned og behovet for korttidsopphold avspeiler dette.


Hverdagsrehabilitering er et vellykket tiltak Seks ansatte fullførte videreutdanning i Hverdagsrehabilitering 2015/2016. De som tok utdannelsen var fysioterapeut, ergoterapeut, vernepleier, to sykepleiere og lederen for hjemmetjenestene i kommunen. Under utdannelsen ble det jobbet med å få dette implementer som en tjeneste i Bindal. Den er godt forankret og man har jevnt tiltaksperioder med brukere. Kommunen opplever at livsstilsykdommer og brukere med andre funksjonsfall har nytte av dette tiltaket for å trene på ferdigheter slik at de opplever hverdagsmestring og økt selvstendighet. Dette er et tiltak med generell god effekt – spesielt sett i forhold til kostnaden. I oppstart av Hverdagsrehabilitering gjennomføres en standardisert kartlegging COPM (Canadian Occupational Performance Measure) med brukeren, der man setter målbare mål ut fra brukerens egne ønsker og behov for perioden på seks uker. Etter endt tiltaksperiode vil man da kunne se om målene til brukeren er oppnådd og tall på hvor stor effekt perioden har hatt for den brukeren.

Hverdagsrehabilitering krever at man ser mennesket som et hele. Som et subjekt, ikke et objekt, men som en deltager, ikke som en tilskuer. Det forutsetter for menneskelig mangfold

og variasjon. Det handler om å se mennesket i dets omgivelser i de relasjoner og rollene de inngår i forhold til hverandre. Det kreves ulik kunnskap for å støtte brukeren i denne prosessen. De ulike yrkesgruppene må jobbe sammen for å skape en helhetlig prosess. Det krever evne og vilje til samarbeid med andre faggrupper. Dette er også i tråd med stortingsmeldingen «Morgendagens omsorg» hvor flere av de prinsippene for god helse- og omsorgstjeneste blir ivaretatt.

Antall brukere med hverdagsrehabilitering

Gjennomsnittlig treningstid

Endringsscore COPM

Utførelse

Endringsscore COPM

Tilfredshet

Endringsscore SPPB

13

9,4 uker

(12 brukere. Varierte fra 6 til 12 uker)

2,4

8 brukere. Endringsscore varierte mellom 0,25 og 4,3 poeng)

2,45

(8 brukere. Endringsscore varierte mellom 0.87 og 4,6 poeng)

1,2 poeng

(10 brukere, varierte fra ett poeng lavere ved retest til tre poeng bedring)


På denne bakgrunn legger planen til grunn at hverdagsrehabilitering er et tiltak som skal øke i omfang og omfatte flere brukere.

Liten effekt av opphold på Namdal Rehabilitering

2013 2014 2015 2016 2017

Oversikt over antall døgn benyttet pr år:

Namdal rehabilitering

138 145 145 145 146

Kommunen er medeier i Namdal rehabilitering IKS (NR) og kan henvise innbyggere som har behov for og er motivert for tverrfaglig og intensiv rehabilitering. Bindal kommune har 1 eierandel i selskapet og dette gir mulighet for 145 gjestedøgn per år til rabattert pris. Det er KE som disponerer døgnene og innvilger opphold i samarbeid med NR.

Det tilbys døgnopphold både som individuelle opphold og som gruppebaserte lærings- og mestringsopphold. I tillegg er det mulighet for ambulante tjenester og senteret har samarbeid med eierkommunene om kompetansehevende tiltak.

På bakgrunn av den rabatterte pris har KE valgt å fullt ut benytte de 145 tilgjengelige døgn de seneste år. KE opplever også at oppholdene på NR er populære blant brukerne og, i noen tilfeller, kan fungere som avlastning for pårørende som yter omsorg ovenfor brukeren. Kommunen har liten grunn til å stille spørsmålstegn ved opplevd og faktisk effekt for brukeren under selve oppholdet på NR, men opplever at effekten er sterkt fallende etter endt opphold. For kommunen er det åpenbart at de omgivelser som rehabiliteringen foregår i er for lite relevante for brukeren.

Rehabiliteringspyramiden nevnt tidligere kategoriserer også hjelpebehov som løses ved rehabilitering i institusjon;

«Brukere med behov for rehabiliteringstjenester der dette ikke kan ivaretas i hjemmet. F. eks stort hjelpebehov, behov for høy intensitet, medisinske komplikasjoner.»


I dag avviser dessverre NR en del av denne pasientgruppen fordi de ikke er bemannet for pasienter med stort hjelpebehov eller medisinske komplikasjoner. Det er også slik at kommunen i liten grad har brukere med slike behov. De få brukerne med slike behov blir i dag ivaretatt ved korttidsopphold på sykehjemmet med gode resultater. Kommunen ønsker derfor å fortsette med en slik praksis.

Det store flertall av brukere har rehab-behov som kan løses i hjemmet med den tverrfaglige kompetanse som kommunen har bygget opp de senere år. Denne kompetansen foreslås også styrket i denne planen.

Samlet sett gir dette liten effekt av kommunens eierskap i NR – spesielt sett i lys av den betydelige ressursbruk som eierskapet krever. Årlig avgift for de 145 døgn er 445 000,- Denne planen vil søke å finansiere en rekke av de foreslåtte tiltakene ved at kommunen trer ut av sitt medeierskap av Namdal Rehabilitering IKS. En slik uttreden vil være mulig fra 1.1.2020.

Sårbar frisklivssentral med få brukere Frisklivssentralen er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som har utviklet sykdom og trenger støtte til å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Alle frisklivssentraler skal gi kunnskapsbasert hjelp til fysisk aktivitet, kosthold og snus- og røykeslutt gjennom et strukturert oppfølgingstilbud. Sentralen tilbyr trening to ganger i uka. Frisklivssentralen gir deg hjelp til snus- og røykeslutt og kostholdsendring gjennom individuell veiledning. Det er tilbudt røykesluttkurs og BraMat-kurs tidligere, men det var for få påmeldte til å drive kurset. Andelen røykere har gått kraftig ned, og det finnes mange digitale hjelpemidler, så etterspørselen er dalende. Frisklivssentralen drives i dag av kommunal fysioterapeut 3,5 timer pr uke.

Det er denne planens analyse at antallet potensielle brukere vil øke sammen med den generelle økningen av eldre i Bindal kommune. Kommunen kan ikke møte en slik økning i antallet brukere uten å øke antallet timer og antall tilbud som formidles gjennom frisklivssentralen.

Dagens drift baserer seg på en liten del (3,5 t) av stillingen til kommunal fysioterapeut. I tillegg til at selve timetallet er lavt er tilbudet sårbart fordi stillingen er liten (50 %) og har en rekke andre oppgaver som medfører fravær og at sentralen er stengt.

Samtidig legger driften klare begrensninger på det tilbud som sentralen kan gi. Sentralen må i dag ofte gi det samme tilbud til alle brukere på tross av stort sprik i deltakernes motivasjon,


aktivitetsnivå og rehabiliteringspotensiale. Sentralen drives i dag på Terråk og avstanden fra andre deler av kommunen er trolig et hinder for deltakelse.

Det uutnyttede potensialet gjør at denne planen vil foreslå tiltak som kan styrke frisklivstilbudet i Bindal kommune.

Antall henvisninger til

frisklivssentralen

Antall henvisninger

på brukerens

eget initiativ

Antall gjennomførte

første helsesamtale

Antall gjennomførte

12- ukers helsesamtale

Gjennomsnittlig antall treninger

per gjennomført

resept

7 1 7 3 18

Koordinator (Individuell plan)

For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, skal kommunen tilby koordinator, jf. Helse- og omsorgstjenesteloven § 7 – 2. Dette gjelder uavhengig av om pasienten eller brukeren ønsker individuell plan. Alle som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Planen skal bare utarbeides dersom personen selv ønsker det. Brukerens mål skal være utgangspunktet for den individuelle planen. Planen skal oppdateres kontinuerlig og være et dynamisk verktøy i koordinering og målretting av tjenestetilbudet.

Kommunen har i de senere år erfart at antallet barn med IP går ned mens antallet voksne går opp. Det totale antallet brukere med IP har imidlertid vært relativt stabilt.


Privat fysioterapi – reduseres i tråd med befolkningsnedgang Bindal kommune gir driftstilskudd til to privatpraktiserende fysioterapeuter. De har 75 % driftstilskudd hver. Det vil si at de skal begge behandle pasienter i Bindal i 27 timer pr uke.

20160

2

4

6

8

10

12

LandetBindalNordland

Fysioterapeutårsverk per 10 000 innbygger, med driftsavtale

Figuren ovenfor viser dekning av fysioterapeuter med driftsavtale i Bindal sammenlignet med Nordland for øvrig og landsgjennomsnittet. SSB har dessverre ikke publisert tall for Kostragruppe 5 i 2017, men figuren viser uansett en meget god dekning. I tillegg har en fysioterapeut uten driftsavtale etablert seg i kommunen i 2017. Dette gir samlet sett en meget høy dekning av fysioterapitjenester i kommunen. Fysioterapeutene med driftsavtale har rapportert et samlet antall av 261 pasienter i løpet av 2017. Begge terapeutene har avtale om 75% driftsstilskudd, men antallet pasienter er ganske ujevnt fordelt; en har 74 mens den andre har 187. Minst 20 av pasientene er hjemmehørende i andre kommuner enn Bindal. Terapeuten med flest pasienter oppgir å ha venteliste opptil 14 dager gjennom hele driftsåret med unntak av sommeren. Det er også stor variasjon i antall konsultasjoner og individuell terapi vs gruppetilbud. Kommunestyret har, i møte 14. desember 2017 vedtatt å redusere driftstilskuddet til de fysioterapeuter som har driftsavtale. Vedtaket ble bekreftet i behandlingen av revidert økonomiplan 21. juni 2018. Revideringen skjedde på bakgrunn av at kommunen likevel ikke ble tvangssammenslått. Tilskuddet er vedtatt redusert fra 75 til 50 % og bakgrunnen ble presentert i saksfremlegget: «Det er, etter rådmannens vurdering, nå grunnlag for å redusere driftstilskuddet til 2 x 50 %. Den generelle budsjettsituasjonen tilsier at kommunen må redusere sine driftsutgifter og den generelle befolkningsnedgangen gir en naturlig nedgang i behovet for fysioterapitjenester etter henvisning fra lege. Tjenesten rapporterer om ingen ventetid for pasienter og dette kan tyde på at behovet er overoppfylt. Samtidig vil 50 % driftsstilskudd fortsatt gi fysioterapeutene refusjonsrett fra HELFO og mulighet til å fortsette sin praksis i kommunen. En av fysioterapeutene har i dag delt sin praksis mellom Bindal og Trondheim kommuner. Denne delingen har ikke gitt noen negative konsekvenser for tilbudet til kommunens innbyggere.

Commented [AB1]: Dette avsnittet skal jeg redigere


En reduksjon av driftstilskuddet vil også gi fysioterapeutene større adgang til å behandle innbyggere fra andre kommuner og mulighet til å opparbeide seg en kundekrets i de kommuner som Bindal er vedtatt slått sammen med. (Red. anm: Dette er ikke aktuelt lengre, men var en del av det opprinnelige saksfremlegget) Tiltaket vil redusere funksjonens kostnader med 213 000 kroner fra 2019 og fremover.»

Ergoterapeut Ergoterapeut jobber i 100 % stilling hvor 40 % disponeres til KE. Ergoterapeut har tatt videreutdanning i hverdagsrehabilitering og er med i det tverrfaglige teamet som jobber med dette. Ergoterapeut er syn og hørselskontakt i kommunen og kartlegger behov/søker på hjelpemidler som bevegelse, kognitiv funksjon, bolig og bil. Andre funksjons- og ferdighetsvurderinger kan utføres av ergoterapeut.

Hjelpemidler 2017:

Antall aktive brukere

Antall brukere med utleverte hjelpemidler

Antall nye brukere

276 56 17

Det er kommunal fysioterapeut og ergoterapeut som søker på hjelpemidlene i kommunen. Ergoterapeut er også syn og hørselskontakt som da søker på syn/hørsels hjelpemidler ved behov. Kommunen har et lokalt lager med formål om å låne ut hjelpemidler for kortvarige behov.

Dagtilbud Kommunen har ingen lovfestet plikt til å gi dagtilbud. Kommunen vurderer bistandsbehovet, og skal i samarbeid med den enkelte pasient eller bruker vurdere om dagtilbud vil være en hensiktsmessig tjeneste. Dagtilbud er først og fremst beregnet for personer som har behov for aktiviteter på dagtid. Dette kan for eksempel være på grunn av ensomhet, som ledd i rehabilitering eller avlastning av pårørende.


Ni brukere har i dag vedtak på dagtilbud ved Senteret på Bindalseidet fordelt på ulikt antall dager i uken. På Terråk er det en prosjektstilling i 40 % hvor det drives aktivitetstilbud for hjemmeboende demente. Den ansatte drar hjem til de brukerne og jobber ut fra individuelle behov og ønsker. Det er også en demenskoordinator i 20 % stilling i kommunen som utfører kartlegging og kurs for pårørende.

Sunne steg Sunne steg er et tilbud til familier med barn fra 2. til 7. klasse som ønsker å endre levevaner på grunn av overvekt. Sammen med helsesøster utarbeider familien en plan med utgangspunkt i egne mål. Tilbudet gis i form av samtaler, utarbeidelse av familieplan, motivasjon og veiledning, aktivitet og oppfølging i egen kommune. I tillegg til lokal oppfølging deltar familiene på fire helgesamlinger. I Bindal kommune deltok en familie 2015/2016. Ikke rekruttert noen for 2017/2018. Dette er et tilbud som er et samarbeid mellom Vikna, Nærøy, Leka og Bindal.

Standardiserte verktøy for å kartlegge behov Bindal kommune ønsker å bruke standardiserte kartleggingsverktøy for å kunne få frem målbare resultat i forhold til tjenestetilbudene som utformes. Det er også viktig å få frem den subjektive effekten som bruker opplever. Ved å systematisk ta i bruk verktøyene nevnt nedenfor vil dette være mulig å få til.

Tjeneste Kartlegging Verktøy Vedtak Behandler

Ruskoordinator x Audit x

Psykiatrikoordinator x Audit-C, COPM x

Kreftsykepleier x EAPC x

Fastlege x x

Ergoterapeut x COPM, MMS, klokketest x

Fysioterapeut x COPM, SPPB x

Logoped x x

Koordinerende enhet x IPLOS, COPM, SPPB x

Frisklivssentral X

6-minutts gangtest, oppreisningstest,

COOP/WONCA

Tildeling av tjeneste skal være basert på en helsevurdering. Bedømmelsen er basert på graden av komplikasjoner under sykehusinnleggelse, omfanget av funksjonsnedsettelser og


pasientens rehabiliteringsbehov/potensiale. Dette blir vurdert gjennom disse kartleggingsverktøyene. KE skal kartlegge brukers mål med aktivitetsanalyse, COPM - Canadian Occupational Performance Measure, og SPPB – Short Physical Performance Battery.

Ulike verktøy for ulike formål

Formålet med COPM er å avdekke aktivitetsproblemer, få informasjon om betydning av ulike aktiviteter, og få brukerens vurdering av utførelse og tilfredshet med aktivitetsutførelse.

SSPB er en test for screening av fysisk funksjon hos eldre.

Bindal kommune bruker IPLOS for kartlegging av ressurser og bistandsbehov.

AUDIT - Alcohol Use Disorder Identification Test

Et screeningsverktøy for å identifisere problemfylt bruk av alkohol siste 12 måneder.

Anbefalingene for å få til et idealforløp innen rehabilitering tar utgangspunkt i individuell plan, med International Classification of Functioning som grunnlag (http://www.who.int/classifications/icf/en/)

http://www.who.int/classifications/icf/en/

S. 19 Kartlegging av fremtidige behov

Kartlegging av fremtidige behov

Den mest sentrale utviklingen i fremtidige behov i Bindal kommune er helt klart den generelle aldringen av befolkningen:

Figur 1 2011 var det siste år med folketelling fra SSB og slik var aldersfordelingen da.

Figuren viser at over 50% av befolkningen i Bindal er 50 år og eldre. Allerede i 2011 var 21 % av befolkningen alderspensjonister og denne andelen har økt og vil fortsette å øke fordi 27,5 % av befolkningen er i aldersgruppen 50 – 66 år. Andelen av eldre i ulike aldersgrupper vises i figur 2 og viser at andelen innbyggere over 80 år vil dobles fra 2023 til 2035. Dette er en gruppe innbyggere som vil trenge utstrakt bruk av rehabiliteringstjenester for å unngå å overbelaste kapasiteten på kommunens sykehjem.


2017 2018 2020 2023 2025 2030 2035 20400

75

150

225

300

60 - 69 70 - 79 80 - 89 90-

Figur 2 Befolkningsframskriving Bindal fram mot 2040 fordelt på aldersgrupper over 60 år. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank/ SSB

Samtidig opplever kommunen en økning i antallet yngre brukere med stort behov for tjenester i eget hjem. Andelen personer med kroniske sykdommer øker, og flere får store funksjonsnedsettelser. Sammensetningen av befolkningen endres og vi får flere eldre og færre yngre i yrkesaktiv alder som vist i figur 1.

En økning i antall ansatte vil være meget vanskelig. En rekke av dagens ansatte er i en alder hvor de vil bli pensjonert i den tidsperioden som denne planen vil dekke og det vil derfor være en betydelig utfordring å erstatte disse.

Denne planen lanserer ni ulike tiltak for å kunne møte denne utviklingen. Et fellestrekk for disse tiltakene er at vi ønsker mer hjelp i brukerens eget hjem. I tillegg ønsker vi tverrfaglig team og økt fokus på effekt for brukeren. De tjenester som ikke gir effekt må raskt endres til tiltak som faktisk virker. Økt bredde i tilbud og styrket kapasitet for saksbehandling er sentrale tiltak for å oppnå dette målet.

Når tjenestene skal utformes i et framtidsperspektiv må det være fleksibilitet nok til at de kan svare på skiftende behov. I innledningen til Stortingsmeldingen «Morgensdagens omsorg» LINK nevnes stikkord som medborgerskap, likestilling, næromsorg og innovasjon som viktige elementer for å skape en helse- og omsorgstjeneste som skal svare på morgendagens behov. Dette krever nye arbeids- og samarbeidsformer, nytt innhold i tjenestene og nye måter å løse oppgavene på.

Stortingsmeldingen «Morgendagens omsorg» nevner åtte prinsipper for en god helse og omsorgstjeneste. Den skal:


- Bygge på helhetlig menneskesyn - Være basert på medbestemmelse, respekt og verdighet - Være tilpasset brukernes individuelle behov - Vise respekt og omsorg for pårørende - Bestå av kompetente ledere og ansatte - Vektlegge helsefremmende aktivitet og forebyggende tiltak - Være fleksibel, forutsigbar og tilby koordinerte og helhetlige tjenester - Være levende, innovativ og nyskapende De viktigste virkemidlene vi har for å realisere Morgendagens helse- og omsorg ligger i å utvikle nye faglige metoder og arbeidsformer, gjennomføre organisasjonsendringer, og endre de fysiske rammene vi jobber innenfor. Det er også viktig å utvikle nye teknologier og bruke den teknologien som allerede finnes på nye måter.

Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.

WHO antar at minst 1 % av befolkningen på verdensbasis til enhver tid er i behov av rehabilitering. Det gjelder da personer med ny funksjonsnedsettelse grunnet ulykke eller sykdom, samt mange av de med kroniske eller progredierende sykdommer. Behovet for rehabilitering er forventet stigende i Bindal kommune grunnet en økt andel eldre, samt en relativt hyppig forekomst av livsstilsykdommer som hjerte og karsykdommer, diabetes-2, kols og astma. Et godt habiliterings- og rehabiliteringstilbud forutsetter både god ledelse, kompetanse, kunnskapsbaserte arbeidsformer, effektiv organisering og tilstrekkelig kapasitet Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtiden primærhelsetjeneste – nærhet og helhet

(Primærhelsemeldingen) antyder behov for kommunal rehabilitering for disse gruppene:

Personer som har gjennomgått hjerneslag Personer med nevrologiske lidelser eller hjerneskader Personer med syn- og eller hørselstap Personer med brudd og andre skader Personer med langvarige eller kroniske sykdommer, f.eks. kols, diabetes,

hjertekarsykdom, kreft og reumatiske lidelser Personer med sosiale problemer, atferdsproblemer, psykiske lidelser og

rusproblemer Eldre med sammensatt sykdomsbilde og funksjonstap Personer med muskel-skjelettplager som står i fare for å falle ut av arbeidslivet


Barn med medfødte eller ervervede funksjonstap

I Bindal kommune er de gruppene som har størst andel innen behov for rehabilitering:

1. Muskel og skjelett 2. Hjerte- og karsykdommer 3. Psykisk helse – rus, medikamenter, angst, depresjon etc.

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

34% av brukerne av hjemmetjenesten er under 66 år, innenfor kategoriene psykiatri, psykisk utviklingshemmede og kroniske syke.

S. 23 Tiltak for å møte fremtidig behov - Handlingsplan

Tiltak for å møte fremtidig behov - Handlingsplan

Tiltak 1 – Frisklivsentral er etablert med læring- og mestringstilbud For å dekke behovet for oppfølging av de brukergruppene som øker i årene fremover (Muskel/skjelett, overvekt, psykiatri/rus og kreft) vil frisklivssentralen være et tilbud som kommunen kan tilrettelegge for å dekke større antall brukere. Økning i livsstilsykdommer vil kunne føre til en forventning i samfunnet om i større grad å ansvarliggjøre den enkelte for egen helse. Det øker både behovet for kunnskapsformidling til brukerne og evne til å lytte til brukernes opplevelse av egen helse- og livsmestring. Lærings- og mestringstilbud er viktige elementer i forløp for barn, unge og voksne med kroniske sykdommer og nedsatt funksjonsevne. Tilbud bør også innrettes slik at det inkluderer familie og øvrige nærpersoner. Læring og mestring er sentralt innen habilitering og rehabilitering og bør sikres en tydelig faglig og organisatorisk forankring og tilhørighet til dette tverrfaglige tjenesteområdet både i helseforetak og kommuner.

For å kunne etablere et slikt tilbud må kommunen øke ressursbruken. Planen foreslår ikke å øke bruken av kommunal fysioterapeut på å drifte selve tilbudet, men at kommunal fysioterapeut i større grad kan få midler til disposisjon til å kjøpe tilpassete tjenester til ulike brukere. Det er nylig etablerte slike tilbud i kommunen samt at det er mulig å kjøpe flere tjenester fra etablerte fysioterapeuter.

Tiltak 2 – Rehabilitering driftes i egen kommune og er en gjennomgripende målsetting i alle tjenester i kommunen Brukere får dag intensiv rehabilitering på Namdal Rehabilitering. Ved å tilby samme rehabiliteringsarbeid i eget hjem vil brukerne få hjelp til å tilrettelegge trening i kjente omgivelser og på de aktivitetene som er viktig for den enkelte brukeren i hverdagen. Dette vil da være nyttig i ettertid av rehabiliteringsperioden for den enkelte bruker. Det vil også bli lettere å få en tettere oppfølging siden man har vært tett med fra starten av rehabiliteringsprosessen og har blitt kjent med brukeren. Bindal kommune er nå bedre styrket til å ta seg av samme type rehabiliteringsarbeid hjemme i egen kommune nå enn tidligere, med tanke på at man blant annet har videreutdannet flere ansatte på hverdagsrehabilitering og implementert dette som en tjeneste, man har ansatt ergoterapeut,


sykeheimen skal renoveres og korttidsopphold med rehabilitering vil derfor få større forutsetning for å tilby godt og tett tverrfaglig rehabiliteringsarbeid i tilrettelagt bygning.

Namdal rehabilitering Redusere antall døgn på NR for å ha mulighet til å opprette Innsatsteam i egen kommune. 445 000,- blir i dag brukt for å kjøpe denne tjenesten. Teamet vil da samhandle om optimale pasientforløp og bidra til mer koordinerte og helhetlige tjenester på tvers av tjenestesteder i egen kommune. Endring fra 1/1-2021

Tiltak 3 - Velferdsteknologi tas gradvis inn i tjenestene i takt med utviklingen i kommunen Velferdsteknologi er også et området man satser mer på. Det handler ikke først og fremst om teknologi men om å endre måten ansatte jobber på, og hvordan man organiserer tjenesten når en del av oppgavene skal løses ved hjelp av teknologi. Tjenestene skal svare på dagens behov og samtidig være i stand til å endre seg i takt med endringene i samfunnet. Derfor må vi utforske mulighetene når behovene endres, og lete etter nye måter å løse oppgavene på. Det er nå fem ansatte i Bindal som er med på et ABC-kurs i velferdsteknologi over ett år. Det jobbes aktivt i en gruppe med å kartlegge behovene for slik teknologi i kommunen.

Tiltak 4 – Tverrfaglig innsatsteam foretar kartlegging og iverksetter målrettede tjenester Ser man på henvisningsårsakene til de som får opphold på Namdal Rehabilitering er det sykdommer som vi kommer til å se mer av i årene som kommer som blant annet KOLS, hjerneslag, psykiatri/angst, muskel/skjelettsykdommer og overvekt/livsstilsykdommer. Ved et godt tverrfaglig samarbeid med de ressursene vi allerede har i kommunen har man større forutsetning til å gi disse brukerne et tilbud hjemme i kommunen enn man hadde tidligere. Både på korttidsopphold på sykeheimen og hjemme i egen bolig med for eksempel hverdagsrehabilitering. Ser man på alternativ som å redusere døgn på Namdal rehabilitering vil man fristille midler (145 døgn per år – 445 000 i budsjettkostnad) til å opprette et innsatsteam med den fagkompetansen som allerede er i kommunen. Stillinger som fysioterapeut, ergoterapeut, psykiatrikoordinator og sykepleiere vil være hensiktsmessige i et slikt team. Teamet vil da kunne jobbe tverrfaglig med koordinerte tilbud til brukerne. Teamet samhandler om optimale pasientforløp og bidrar til mer koordinerte og helhetlige tjenester på tvers av tjenestesteder. Følge brukere som har behov for tverrfaglig oppfølging i hjemmet i overgangssituasjoner. Gjennomføre kartleggingsbesøk hos innbyggere som søker tjenester for første gang.


Teamet jobber da med å få brukerne til rett tjeneste i rett tid. Man får da også mulighet til å samarbeide tett med pårørende under en slik rehabiliteringsprosess

Tiltak 5 – Hverdagsrehabilitering tildeles som en tidsbegrenset tjeneste med målsetting om økt funksjonsevne Man kan forvente et økende antall henvisninger til hverdagsrehabilitering ved endring av tjenester. Eldre vil bo hjemme lengst mulig og da vil hverdagsrehabilitering være et nyttig og hensiktsmessig tilbud for de brukerne som har behov for oppfølging i en viss periode. Dette er også en tjeneste som vil være målbar for brukere med rehabiliteringsbehov. Man kan da tilrettelegge opplegg rundt den enkelte bruker hjemme i egen bolig slik at de får trent på hverdagsaktiviter og ferdigheter som de vil få nytte av etter at tiltaksperioden er avsluttet.

Tiltak 6 – Egen saksbehandler i KE for å tilstrebe dynamisk vedtaksprosess Dette er et tiltak som allerede er vedtatt av kommunestyret, men vil bli satt i sammenheng med rehabiliteringsplanen. KE vil få en økt arbeidsbyrd med et større antall søknader for å dekke ulike typer helse- og omsorgsbehov fra en aldrende befolkning. KE mottar søknader og vedtar tilbud om alt fra opphold på Namdal Rehabilitering til langtidsopphold på sykehjem. KE har en målsetning om å fortløpende revidere allerede innvilgede søknader. Hverdagsrehabilitering og innfasing av ny velferdsteknologi vil endre behovet hos brukerne og KE må derfor samtidig følge opp og endre sine vedtak i tråd med dette. Slik dynamisk saksbehandling hvor vedtak revideres og endres fortløpende krever mer ressurser enn statisk saksbehandling hvor vedtak sjelden endres. Denne type saksbehandling krever også flere forebyggende og oppsøkende ressurser samt en betydelig informasjonsvirksomhet ovenfor kommunens innbyggere. Det er et mål for den dynamiske saksbehandlingen at hvert vedtak evalueres hver 6. måned.


Tiltak 7 – Forebyggende hjemmebesøk for innbyggere som fyller 75 år Dette er ikke et tiltak som er i gang i kommunen enda, men det er planlagt oppstart i 2019.

Forebyggende hjemmebesøk anses som et sentralt praktisk og konkret verktøy i kommunens forebyggende arbeid, som kan føre til at flere kan leve lenger i egen bolig og oppleve større mestring i egen hverdag, og dermed økt livskvalitet. Forebyggende hjemmebesøk er et tiltak for eldre som ikke har tjenester i kommunen fra før. Besøkene vil være et tilbud som er godt varslet og avtalt på forhånd.Tiltak som settes inn på riktig tidspunkt gir bedre effekt og ressursutnyttelse, og kan forebygge og redusere behov for tjenester på sikt. Selve organiseringen av tiltaket vil blir planlagt av de aktuelle tjenestetilbyderne.

Tiltak 8 – Reduksjon av driftstilskudd for fysioterapeuter

Dette er et tiltak som allerede er vedtatt av kommunestyret, men vil bli satt i sammenheng med rehabiliteringsplanen. Tiltaket vil redusere ressursbruk fra en fast driftsutgift ovenfor en synkende befolkning til fleksibel bruk av de samme ressurser i tråd med det aktuelle behov. Det er nødvendig for Bindal kommune å redusere sine allerede uforholdsmessig store kostnader til driftstilskudd for å finansiere andre og mer hensiktsmessige tiltak for å bedre rehabiliteringstilbudet i kommunen.

Målet for tiltaket er således å redusere kostnad og bruke innspart kostnad til å finansiere andre tiltak i planen.

Tiltak 9 – Økt innkjøp av frisklivstjenester og andre rehabiliteringstilbud Planen lanserer et tiltak (utfasing av Namdal Rehabilitering) og inkluderer et tiltak (reduksjon av driftstilskudd for fysioterapeuter) som begge reduserer ressursbruk. Felles for disse ordningene er at de er relativt rigide og gir liten effekt i forhold til kostnadene. Denne planen har imidlertid nøytral budsjetteffekt som målsetting. Besparelsen fra de to ovennevnte tiltakene vil derfor kommunen bruke på å kjøpe fleksible tjenester etter behov og på relativt kortsiktige avtaler. Kommunen har mottatt tilbud fra virksomheter som kan tilby slike tjenester som for eksempel:

- Gruppebasert sykdomsforebyggende trening for de som er i fare for, eller allerede har livsstilsrelaterte sykdommer.

S. 27 Kilder

- Kort- og langtidsrehabilitering både individuelt og i grupper innenfor sykdomsgruppene: muskel og skjelettlidelser, hjerte- og karsykdommer og nevrologi i subakutt og kronisk fase.

- Arbeidsrettet rehabilitering.

- Pasienter med ROP-lidelser (rus og psykiatri)

- Habilitering

Kilder «Fra omsorg til mestring», Strategisk helse- og omsorgsplan 2017 – 2030 for Bindal kommune

Egen undersøkelse om boligpreferanser for innbyggere født mellom 1945 og 1950 utført av Marita Kveinsjø og Bjørg Heidi Hald.

«Prosjektplan – Velferdsteknologi i Namdalen», Høylandet kommune 2017

NOU 2011:11 Innovasjon i Omsorg

Kommunehelsa statistikkbank/ SSB – www.ssb.no

Samtlige kilder er tilgjengelige på internett og de fleste kan lastes ned som pdf-filer. Unntaket er kommunens egen prosjektrapport. Denne er unntatt offentlighet p.t., men planlegges offentliggjort i forbindelse med brukerinvolvering ved utforming av nytt bygg.

BINDAL KOMMUNE

Arkiv: 033


Saksbehandler: Astri Helen Busch

Saksfremlegg


Reglement for godtgjørelse av kommunale ombud

Vedlegg: 1 Reglement for godtgjørelse av kommunale ombud - gjeldende reglement 2 Reglement for godtgjørelse av kommunale ombud - forslag til nytt

reglement

Rådmannens innstilling Reglement for godtgjørelse av kommunale ombud, datert 05.09.2018, godkjennes. Reglementet trer ikraft fra 01.10.2018.

Saksopplysninger I kommunestyrets møte 14.12.2017, sak 151/17, ble det bl.a. vedtatt følgende: Møtegodtgjørelser for politiske møter ønskes tatt opp til revidering. Dagens godtgjørelse fører til at private næringsdrivende har tap på å delta i politiske møter, det kan være med å utestenge noen fra politisk arbeid. Godtgjøring til den som har tillitsverv i kommunen reguleres av kommunelovens § 41 og 42, som lyder slik: § 41 Dekning av utgifter og økonomisk tap. 1. Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på skyss-, kost- og overnattingsgodtgjøring for reiser i forbindelse med vervet,etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. 2. Tap av inntekt og påførte utgifter som følge av kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv erstattes opp til et visst beløp pr. dag, fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. Det skal fastsettes ulike satser for legitimerte og ulegitimerte tap.

Side 2 av 3

§ 42 Arbeidsgodtgjøring Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv har krav på godtgjøring for sitt arbeid etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. Gjeldende reglement og forslag til nytt reglement legges ved.

Vurdering Dagens reglement ble sist revidert 12.02.2009, sak 4/09. Dette er 9 år siden og satsene som den gang ble vedtatt (faste kronebeløp) er klar for revidering/økning. I reglementets pkt. 5 Møtegodtgjørelse, gis formannskapets og kommunestyrets medlemmer kr 275,- pr. møtedag, og formannskapets medlemmer har et årshonorar på kr 4.400,- for arbeid utenom møtene. Medlemmer i øvrige utvalg, styrer, nemnder og råd har også kr 275,- pr. møtedag. Det foreslås å øke møtegodtgjørelsen til kr 450,- pr. møtedag for alle medlemmer i styrer, råd og utvalg og at formannskapets medlemmer i tillegg utbetales et årshonorar på kr 6.000,- for arbeid utenom møtene. Denne økningen av møtegodtgjørelse og årshonorar vil med dagens møtemønster utgjøre ca. kr 35.000,- pr. år. Når det gjelder reglementets pkt. 8, er erstatning for tap i arbeidsinntekt/kompensasjon for utgifter til kommunale ombudsmenn og tillitsmenn, herunder næringsdrivende, husmødre/fedre, pensjonister, freelancere mv. for ulegitimert tap i ordinær arbeidsinntekt, og for utgifter vervet nødvendiggjør, satt til kr 132 pr. time for den tid møtene varer, inkl. reisetid. Denne satsen er også lav og bør reguleres. Det må i tillegg fastsettes hvilken dokumentasjon som skal kreves. Det er sett på andre kommuner på vår størrelse og deres reglement, og rådmannen foreslår å endre eksisterende pkt. 8 slik: Det er en forutsetning at de folkevalgte har et sannsynliggjort tap som skal godtgjøres. Det forutsettes at alle typer inntektstap kan dekkes. Dette gjelder også grupper uten fast lønnet arbeid, (f.eks. selvstendig næringsdrivende som IKKE leverer legitimert krav, husmødre/fedre, studenter, pensjonister, frilansere) skal få erstattet tap i arbeidsinntekt når de må forsømme sine ordinære gjøremål. Fraværstiden regnes fra vedkommende må forlate sin arbeidsplass til vedkommende igjen kan fortsette i sitt arbeid. Ved eventuell feil utbetaling, plikter den folkevalgte å tilbakebetale dette. Bindal kommune har rett til å foreta korrigeringer/rettinger ved feilaktige utbetalinger i påfølgende måned. Ansatte i offentlige etater eller andre som opprettholder lønn fra arbeidsgiver ved fravær for å ivareta offentlige verv, får ikke utbetalt vederlag for tapt arbeidsfortjeneste. Erstatning for tap i inntekt utbetales uavhengig av, og i tillegg til evt. møtegodtgjørelse den tillitsvalgte måtte ha krav på ifølge dette reglementet. Møtegodtgjørelse og tap i arbeidsinntekt utbetales hver måned.

Side 3 av 3

8.1 Ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste Erstatning til kommunale ombudsmenn og tillitsmenn, herunder næringsdrivende, husmødre/fedre, pensjonister, freelancere m.v. for ulegitimert/udokumentert tapt arbeidsinntekt som følge av utøvelse av kommunalt verv dekkes med kr 150,- pr. time for den tid møtene varer, inkl. reisetid. Erstatning utbetales for minst 2 timer. Det gis ikke erstatning ut over 7,5 timer pr. dag. 8.2 Legitimert tapt arbeidsfortjeneste Folkevalgte som får tap i arbeidsinntekten på grunn av kommunale verv, får dekket tapet på grunnlag av attest fra arbeidsgiver. Legitimert tap erstattes med inntil kr 3.600,- pr. dag, inkl. pensjon og feriepenger. Lønnsmottaker må legge fram bekreftelse fra arbeidsgiver på om det blir foretatt lønnstrekk eller om arbeidstaker oppebærer lønn under fravær i forbindelse med utøvelse av folkevalgte verv i kommunen. 8.3 Selvstendig næringsdrivende Selvstendig næringsdrivende dokumenterer legitimerte krav med ligningsattest. Netto næringsinntekt og event. lønnsinntekter fra siste avlagte ligning legges til grunn for utbetalinger. Daglønn beregnes ut fra netto inntekt dividert med 260 dager pr. år. Timesats finner en ved å dividere med 7,5 timer. Så snart det foreligger ligningsoppgave, skal denne leveres som grunnlag for godtgjørelsen. Tapet erstattes med inntil kr 3.600,- pr. dag. Øvrige punkter i gjeldende reglement foreslås uendret. RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 12.09.2018

Knut Toresen Rådmann


REGLEMENT FOR

GODTGJØRELSE AV KOMMUNALE

OMBUD

Vedtatt av kommunestyret i møte 27.09.2018, sak ?/18.

GENERELT

Godtgjøring til den som har tillitsverv i kommunen reguleres av kommuneloven §§ 41 og 42, som lyder slik:

§ 41. Dekning av utgifter og økonomisk tap.

1. Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på skyss-, kost- og overnattingsgodtgjøring for reiser i forbindelse med vervet, etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv.

2. Tap av inntekt og påførte utgifter som følge av kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv erstattes opp til et visst beløp pr. dag, fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. Det skal fastsettes ulike satser for legitimerte og ulegitimerte tap.

§ 42. Arbeidsgodtgjøring

Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv har krav på godtgjøring for sitt arbeid etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv.

Reglementet tar sikte på å yte en rimelig kompensasjon for den arbeidsinnsats som ytes av de folkevalgte representanter, gi erstatning for tap av arbeidsinntekt, samt å dekke de reelle utgifter forbundet med tillitsvervet.

Det skal etterstrebes å legge møtene til tidspunkt som er mest mulig økonomisk for den kommunale forvaltning.

1. REGLEMENTET GJELDER FOR:

1.1 Medlemmer av kommunestyret, formannskapet, utvalg, styrer, nemnder og råd oppnevnt av kommunestyret eller formannskapet, som ikke får godtgjørelse av andre instanser i henhold til lover og regler, tilstås godtgjørelse av kommunen etter dette reglementet. Arbeidsmiljøutvalgets medlemmer tilstås ikke godtgjøring, da de ikke er politisk valgt.

1.2 Medlemmer oppnevnt av kommunestyret, formannskapet eller som får aksept av ordføreren til å delta på kurs og konferanser, skal ha godtgjørelse etter reglementets punkt 2, med unntak av møtegodtgjørelse.

1.3 Medlemmer av folkevalgt utvalg som blir oppnevnt eller anmodet av ordføreren om representere kommunen i eksterne møter, godtgjøres etter reglementets pkt. 2.

1.4 Det gis ikke møtegodtgjørelse ved kurs, konferanser, befaringer og representasjon.

2. REGLEMENTET OMFATTER FØLGENDE TYPER GODTGJØRELSE:

Arbeidsgodtgjørelse Møtegodtgjørelse Erstatning for tap i inntekt Skyss-, kost- og overnattingsgodtgjørelse Telefongodtgjørelse

3. GODTGJØRELSE ORDFØRER Ordføreren frikjøpes i 100% stilling og skal godtgjøres i henhold til kommuneloven § 42 om arbeidsgodtgjøring. Godtgjørelsen kompenserer for alt arbeid som følge av ordførervervet. Kommunestyret foretar årlig en vurdering av ordførerens godtgjørelse.

4. GODTGJØRELSE VARAORDFØRER Varaordfører gis en årlig kompensasjon for sitt verv i henhold til kommuneloven § 42 om arbeidsgodtgjøring. Utover dette gis varaordføreren tap av inntekt og påførte utgifter som følge av vervet, dog ikke utover den øverste erstatning som kommunestyret fastsetter. Kommunestyret foretar årlig en vurdering av varaordførerens godtgjørelse.

5. MØTEGODTGJØRELSE 5.1 Formannskapets og kommunestyrets medlemmer gis en møtegodtgjørelse på

kr 450,- pr. møtedag. Når formannskapet opptrer som fondsstyre, fast utvalg for plansaker, valgstyre og partssammensatt utvalg skal dette defineres som ett møte. Formannskapets medlemmer utbetales et årshonorar på kr. 6.000,- for arbeid utenom møtene. Ordfører og varaordfører tilstås ikke møtegodtgjørelse eller årshonorar etter denne paragraf.

5.2 Medlemmer i øvrige utvalg, styrer, nemnder og råd gis en møtegodtgjørelse på kr 450,- pr. møtedag.

6. TELEFONGODTGJØRING Ordfører får dekket sine utgifter ved bruk av kommunal mobiltelefon.

7. SKYSS-, KOST- OG OVERNATTINGSGODTGJØRELSE 7.1 Ved reiser utenfor kommunen i kommunalt ærend tilstås tillitsvalgte skyss-, kost- og

overnattingsgodtgjørelse etter kommunens reiseregulativ, kap. 4.

7.2 Ved reiser innen kommunen ytes bare skyssgodtgjørelse etter regulativets kap. 4.

7.3 Samtykke til bruk av eget skyssmiddel på enkelte reiser — i og utenfor kommunen — innvilges i de tilfeller hvor dette er fordelaktig ved hensyn til de samlede utgifter, og til en effektiv utførelse av oppdraget, jfr. regulativets kap. 10.3.

7.4 Medlemmer av kommunale forvaltningsorgan skal i størst mulig utstrekning samordne skyssen til møtene når egen bil nyttes.

8. ERSTATNING FOR TAP I ARBEIDSINNTEKT/KOMPENSASJON FOR UTGIFTER Det er en forutsetning at de folkevalgte har et sannsynliggjort tap som skal godtgjøres. Det forutsettes at alle typer inntektstap kan dekkes. Dette gjelder også grupper uten fast lønnet arbeid, (f.eks. selvstendig næringsdrivende som ikke leverer legitimert krav, husmødre/fedre, studenter, pensjonister, frilansere) som skal få erstattet tap i arbeidsinntekt når de må forsømme sine ordinære gjøremål.

Fraværstiden regnes fra vedkommende må forlate sin arbeidsplass til vedkommende igjen kan fortsette i sitt arbeid.

Ved eventuell feil utbetaling, plikter den folkevalgte å tilbakebetale dette. Bindal kommune har rett til å foreta korrigeringer/rettinger ved feilaktige utbetalinger i påfølgende måned.

Ansatte i offentlig etater eller andre som opprettholder lønn fra arbeidsgiver ved fravær for å ivareta offentlige verv, får ikke utbetalt vederlag for tapt arbeidsfortjeneste.

Erstatning for tap i inntekt utbetales uavhengig av, og i tillegg til evt. møtegodtgjørelse den tillitsvalgte måtte ha krav på ifølge dette reglementet. Møtegodtgjørelse og tap i arbeidsinntekt utbetales hver måned.

8.1 Ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste Erstatning til kommunale ombudsmenn og tillitsmenn, herunder næringsdrivende, husmødre/fedre, pensjonister, freelancere m.v. for ulegitimert/udokumentert tapt arbeidsinntekt som følge av utøvelse av kommunalt verv dekkes med kr 150,- pr. time for den tid møtene varer, inkl. reisetid. Erstatning utbetales for minst 2 timer. Det gis ikke erstatning ut over 7,5 timer pr.dag.

8.2 Legitimert tapt arbeidsfortjeneste Folkevalgte som får tap i arbeidsinntekten på grunn av kommunale verv, får dekket tapet på grunnlag av attest fra arbeidsgiver. Legitimert tap erstattes med inntil kr 3.600,- pr. dag, inkl. pensjon og feriepenger. Lønnsmottaker må legge fram bekreftelse fra arbeidsgiver på om det blir foretatt lønnstrekk eller om arbeidstaker oppebærer lønn under fravær i forbindelse med utøvelse av folkevalgte verv i kommunen.

8.3 Selvstendig næringsdrivende Selvstendig næringsdrivende dokumenterer legitimerte krav med ligningsattest. Netto næringsinntekt og event. lønnsinntekter fra siste avlagte ligning legges til grunn for utbetalinger. Daglønn beregnes ut fra netto inntekt dividert med 260 dager pr. år. Timesats finner en ved å dividere med 7,5 timer. Så snart det foreligger ligningsoppgave, skal denne leveres som grunnlag for godtgjørelsen. Tapet erstattes med inntil kr 3.600,- pr. dag.

9. PENSJON Kommunen skal ha pensjonsordning for ordføreren. Ved tiltredelse i vervet innmeldes ordføreren i Kommunal Landspensjonskasse.

10. ETTERGODTGJØRING FOR ORDFØRERE Dersom ordføreren har en jobb å gå tilbake til gis en ettergodtgjøring som tilsvarer 1 måneds godtgjørelse. Dersom ordføreren ikke har en jobb å gå tilbake til gis en ettergodtgjøring som tilsvarer 2 måneders godtgjørelse.

11. TVIST Ved tvist om forståelsen av dette reglement fungerer formannskapet som underinstans, i henhold til forvaltningsloven § 28. Kommunestyret er klageinstans.

05.09.2018

BINDAL KOMMUNE

Arkiv: U63


Saksbehandler: Lena Fuglstad

Saksfremlegg


Søknad om serverings- og skjenkebevilling - Holm Camping Hald

Rådmannens innstilling 1. Holm Camping Hald, gnr.14, b.nr 13 gis serverings- og skjenkebevilling i lokalet til

Holm Camping Hald, samt uteservering i inngjerdet område i umiddelbar tilknytning til lokalet. Skjenking kan skje inne i restaurant og TV- stue og utendørs på veranda.

2. Det gis bevilling for skjenking av all alkoholholdig drikk.

Innendørs kan alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 skjenkes fra kl. 12.00 – 02.00, og alkoholholdig drikk i gruppe 3 kan skjenkes fra kl. 17.00 – 01.00 alle ukedager. Utendørs kan alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 skjenkes fra kl. 12.00 – kl. 01.00, og alkoholholdig drikk i gruppe 3 kan skjenkes fra kl. 17.00 – kl. 24.00 alle ukedager.

3. Bjørg Heidi Hald og Fredrik Angel Hald godkjennes som henholdsvis styrer og stedfortreder for skjenkebevillingen. Det settes forbehold om dokumentasjon på gjennomført kunnskapsprøve i alkoholloven for styrer og stedfortreder innen 31.12.2018.

4. Som styrer for serveringsbevilling godkjennes Bjørg Heidi Hald. Det settes forbehold om fremlagt dokumentasjon på bestått etablererprøve, og at Bjørg Heidi Hald er serveringsstedets daglige leder innen 31.12.2018.

5. Bevillingsavgift for 2018 for skjenking av alkoholholdig drikk fastsettes til kr. 2000,-.

6. Bevillingen opphører 30. juni 2020 (året etter at nytt kommunestyre tiltrer).

Bevillingshaver og styrer plikter å sette seg inn i lov- og regelverk, og være særlig restriktiv på at det holdes orden i og utenfor skjenkested. Videre plikter de å påse at det ikke selges eller serveres alkohol til synlig berusede personer, og at aldersgrense for skjenking følges nøye.

Side 2 av 4

Saksopplysninger Holm Camping Hald søker om serverings- og skjenkebevilling i lokalets restaurant og TV-stue, gnr.14, bnr. 13 på Holm, samt uteservering på campingens uteområdet. Bevillingshaver: Holm Camping Hald org.nr. 920994164 Styrer for serveringsbevilling: Bjørg Heidi Hald Styrer for skjenkebevilling: Bjørg Heidi Hald Stedfortreder for skjenkebevilling: Fredrik Angel Hald Det søkes om skjenking av all alkoholholdig drikk alle dager, hele året. For gruppe 1 og 2 fra kl. 12.00 – kl. 02.00, og gruppe 3 fra kl. 17.00 – 01.00 inne i restaurant og TV-stue. I tillegg søkes det om uteservering på campingens uteområde. Konseptbeskrivelse: Holm Camping Hald er hovedsakelig sesongbasert campingdrift med pub og café i perioden april – september ut fra turistsesongen langs FV 17. Serveringsstedet vil hovedsakelig være i restauranten, men også på campingens uteområde. Utenom campingsesongen vil det være tilstelninger med mat- og drikkeservering ut fra etterspørsel. Kart over området til Holm Camping Hald:

Den som skal drive serveringssted må ha serveringsbevilling gitt av kommunen, jfr. Serveringsloven § 3. Bevillingen skal gis dersom kravene i §§ 4 til 6, jfr. § 7, er oppfylt, og det ikke foreligger forhold av politimessige hensyn som gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis. §§4 til 6 omhandler krav om daglig leder, samt krav om etablererprøve og vandel. Det kreves også godkjenning av Mattilsynet for å kunne drive servering, og bevillingshaver må selv ta kontakt med Mattilsynet for å få godkjent lokalet. Det kreves også dokumentasjon på bestått etablererprøve for serveringsvirksomhetens daglige leder.

Side 3 av 4

Alkohollovens formål er «Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer». Skjenkebevilling kan gis dersom kommunen vurderer kravene i alkoholloven §§ 1-7a, 1-7b og 1-7 c som innfridd. Det skal innhentes opplysninger fra politiet og sosialtjenesten før kommunen behandler saken. Kommunen skal foreta en helhetsvurdering av om vandelskravet er oppfylt på bakgrunn av de opplysninger som er innkommet, og det skal fremlegges dokumentasjon på gjennomført kunnskapsprøve i alkoholloven for styrer og stedfortreder. I Bindal kommunes alkoholpolitiske retningslinjer, sak 55/09, framgår det at Bindal kommune tillater skjenking fra kl. 08.00 til kl. 02.00. Drikk som inneholder mer enn 22% alkohol tillates ikke skjenket før kl. 13.00. Når det gjelder skjenking utendørs kan dette innvilges med vilkår om kortere skjenketid enn innendørs lokaler. Uteområdet skal klart avgrenses og skilles fra uteareal for øvrig, med inngjerding som avtales med bevillingsmyndighetene. Holm Camping har skjenkebevilling til 30.06.2020. Bevillingen faller bort ved overdragelse av virksomheten. Virksomheten kan likevel fortsette på den tidligere bevilling i inntil tre måneder, så fremt bevillingsmyndigheten er underrettet om dette og det søkes ny bevilling uten ugrunnet opphold, og senest 30 dager, etter overdragelsen. Overdragelse fra tidligere eier av Holm Camping til nye eiere av Holm Camping Hald er oppgitt til 13.07.2018. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på bestått etablererprøve for daglig leder, eller kunnskapsprøve i alkoholloven for styrer og stedfortreder. Styrer for serverings- og skjenkebevilling Bjørg Heidi Hald opplyser i søknaden at de forbereder seg på å avlegge disse prøvene innen kort tid. Saken har vært oversendt til politiet, skatteetaten og skatteoppkreveren til uttalelse. Politiet, skatteetaten og skatteoppkreveren har ingen anmerkning til omspurte selskap eller personer. Politiet anbefaler i brev datert 11.09.2018 at tidligere praksis i kommunen følges og at skjenking må skje i henhold til gjeldende lover og regler. Videre forutsetter politiet at ansvarlige har nødvendig kunnskap om de regler som gjelder for skjenking av alkohol. Politiet understreker at en bør være særlig aktsomhet ved skjenking av alkohol hvor personer under 18 år har adgang. Det er kommunestyret som behandler og fatter vedtak i saken med fylkesmannen som klageinstans, jfr. alkoholloven § 1-16 og serveringsloven §27.

Vurdering Det er ikke fremkommet merknader til virksomheten eller de ansvarlige. Rådmannen har i sin innstilling foreslått at skjenketid for innendørs skjenking gis mellom 12.00 - 02.00 for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 slik det er søkt om. Det anbefales ikke å utvide til maksimaltid for skjenking som er fra kl. 08.00 – 02.00, selv om skjenketiden i noen tidligere saker har blitt utvidet utover det det har vært søkt om. Holm Camping Hald er en campingplass med målgrupper i alle aldre, og det kan være uheldig med skjenking av alkohol fra tidligere tidspunkt. Ut fra søknaden har bedriften selv vurdert skjenketider med hensyn til sin virksomhet. For alkoholholdig drikk i gruppe 3 foreslås det å imøtekomme søknad om ønsket innendørs skjenketid mellom 17.00 – 01.00.

Side 4 av 4

Skjenking utendørs foreslås gitt mellom 12.00 - 01.00 for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2, og mellom 17.00 – 24.00 for alkoholdig drikk gruppe 3. Dette med bakgrunn i de alkoholpolitiske retningslinjene som tilsier at utendørs skjenking kan innvilges med vilkår om kortere skjenketid enn innendørs lokaler. Bevillingsgebyret utgjør pr. år minimum kr 5100,- for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan likevel i særlige tilfeller bestemme at gebyret settes lavere. Rådmannen anbefaler å fastsette bevillingsgebyret til kr 2000,- for 2018 ut fra overdragelsestidspunkt og virksomhetens forventede aktivitet for resten av 2018. Utover dette har rådmannen i samråd med helse- og velferdssjefen ingen merknader til søknaden, og anbefaler kommunestyret å innvilge søknaden om serverings- og skjenkebevilling. Det bør settes forbehold om fremlagt dokumentasjon på bestått etablererprøve for serveringsstedets daglige leder og kunnskapsprøve i alkohol innen 31.12.2018. RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 14.09.2018

Knut Toresen Lena Fuglstad rådmann assisterende rådmann


BINDAL KOMMUNE

Arkiv:


Saksbehandler: Siv Anita Myhre

Saksfremlegg


Forslag til kommunestyret fra utsmykningskomiteen

Rådmannens innstilling

1. Kommunestyret godkjenner det framlagte forslag til utsmykning av den nye skolen og

hallen på Terråk og gir den oppnevnte utsmykningskomiteen fullmakt til å gjennomføre

skissert utsmykning og pynting innenfor en kostnadsramme på kr. 400.000,-.

2. Kommunestyret vedtar at kostnadene tas av rammen som allerede finnes i

byggeprosjektet og gir rådmannen nødvendig fullmakt til å gjennomføre nødvendig

budsjettregulering fra ansvarsområde 1400 Plan og utvikling til 1200 Oppvekst og kultur.

Saksopplysninger Bakgrunn

I formannskapets møte 01.02.2018, sak 7/18, ble det fattet følgende vedtak:

Det oppnevnes følgende komite i forbindelse med utsmykning av ny skole / hall:

Kari Lillemark, rektor ved Terråk skole

Jens Christian Berg, kulturkonsulent, Bindal kommune

Svein Kolsvik, kunst- og håndverkslærer ved Terråk skole

Gunn Tangvald, kunst- og håndverkslærer ved Terråk skole

Side 2 av 4

Andrine Lande, elevrådsrepresentant

Politisk representant: Wenke Ryan

Utsmykningskomiteen ble satt sammen av ansatte i administrasjonen, politisk valgt representant

og har inkludert medvirkning fra elever og ansatte ved Terråk skole.

Saksutredning

Formannskapet fattet 01.02.2018 vedtak om at utsmykningskomiteen skulle:

1. Legge fram forslag til utsmykning til ny skole/ hall, med en kostnadsramme på kr.

400.000,-. Det avklares med plan- og utviklingssjef i forhold til eventuelle

bygningstekniske forhold og hvilke områder som kan brukes til utsmykning.

2. Kostnadene til utsmykning må tas av den rammen som allerede finnes i byggeprosjektet.

3. Inkludere deltakelse fra ulike aldersgrupper og miljøer i lokalsamfunnet.

4. Komme med forslag til pynting i forbindelse med åpningsdagen.

5. Legge fram forslag til utsmykning til kommunestyret i juni 2018.

Utsmykningskomiteen har avholdt 4 møter og hatt løpende kontakt med plan- og utviklingssjefen

Kjell Andersen og ON arkitekter ved Gunnhild Reitan. I tillegg ble det valgt inn et ekstra

medlem, Julian Brevik, som elevrepresentant for Terråk barneskole. Arkitekt Gunhild Reitan har

bidratt med tredimensjonale tegninger og veiledning.

Utsmykningskomiteen har skissert følgende forslag til utsmykning:

Motiv på utvendig perforert fasadeplate idrettshall

Utsmykningskomiteen har foreslått at man vurderer følgende to alternativer:

1. Et skogsmotiv (ref. ON arkitekters forslag i anbudsgrunnlag)

2. Et bilde fra Nordlandsbåtregattaen

Her har det vært viktig å foreslå et motiv som vil fungere i denne sammenhengen, og gi best

mulig effekt. Det har vært viktig å velge et motiv som «tåler» å bli litt abstrakt, og som gjerne har

en del klare linjer i seg. Man kan kanskje benytte seg av fotosider som Shutterstock eller

lignende, der man kan kjøpe rettighetene til bilder.

Amfi

Amfiet er et av de områdene utsmykningskomiteen ser for seg mulighet for noe utsmykning, for

eksempel som trykk på foldevegg mot musikkrom, eller en fototapet på veggen over

foldeveggen. Komiteen foreslår at det lyses ut en fotokonkurranse med ønske om tema.

Side 3 av 4

Foajé

Her foreslår utsmykningskomiteen at man kan bruke fototapet med motiv fra Bindal på en stor

veggflate med tema innen kultur og samfunn. Komiteen foreslår videre at det lyses ut en

fotokonkurranse med ønske om tema.

Glassvegger

Flere steder blir det glassvegger mellom korridor og klasserom. Her kan det brukes folie.

Motivene på folien foreslås å være for eksempel: gangetabell, ordskyer, dikt, tegninger av barn,

m.m. Her kan ordskyen hente lokale dialektuttrykk fra «kedusei». Dette er en nettside som selger

produkter med bindalsuttrykk.

Utskiftbare utstillinger

Vegger i korridor og foajé vil ha fibergips, som det er mulig henge opp bilder på. Her foreslår

komiteen å kjøpe inn store glassrammer som det er mulig å henge opp elevarbeid i. Det må være

en stor glassramme utenfor hvert klasserom. Alternativt forslag er å kjøpe inn 100 små

glassrammer for å ha elevarbeider i. For tredimensjonale elevarbeid ønsker komiteen at det blir

kjøpt inn glass-skap som skal stå på golvet. Det må i tillegg være flere skap i korridorene.

En vegg

Utsmykningskomiteen foreslår at en langvegg brukes til å henge opp klassebilder, samt at det

henges opp et stort kart over kommunen i korridoren på ungdomstrinnet.

Skolens logo

Det er behov for å få laget et nytt skilt av skolens logo til det nye inngangspartiet.

Kommunevåpenet bør brukes foran navnet på bygget.

Utsmykningen har skissert følgende forslag til pynting til åpningsdagen

Kor, korps og andre blir forespurt om underholdning.

De praktiske sidene rundt åpningsarrangementet har komiteen ikke brukt tid på å planlegge.

Komiteens forventinger og tanker til arbeidet sett i lys av oppdraget

Det er viktig at utsmykningen har en varighet inn i framtiden. Komiteen ønsker inkludering av

lokale kunstnere, slik som for eksempel PeacePainting ved Catrine Gangstø, Inger Eide, Berit

Eide, Monica Helgesen m.fl. Det hadde vært ønskelig med en høring, for å gjøre komiteens

arbeide kjent for innbyggerne i kommunen. Komiteen ser det også naturlig at Catrine Gangstø

blir forespurt som lokal kunstner og fokuset hun har i PeacePainting. Dette kan gjøres i

samarbeid med elevene om utsmykning og kanskje ferdigstilles i forkant av åpningsdagen.

https://www.kedusei.no/

Side 4 av 4

Vurdering Kommunestyret anbefales å vedta saken om utsmykning av skole/hall slik som beskrevet over.

RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 13.09.2018

Knut Toresen Siv Anita Myhre rådmann oppvekst- og kultursjef


BINDAL KOMMUNE

Arkiv:


Saksbehandler: Siv Anita Myhre

Saksfremlegg


Endring av barnehagedriften ved Kjella barnehage


1. En eventuell endring av barnehagedriften ved Kjella barnehage avventes til høsten 2020.

2. Utredningen avventes til høsten 2019.

3. Barnetallsutviklingen utredes kun for Kjella barnehage da utviklingen for øvrig i

kommunen er tilfredsstillende.

Saksopplysninger Bindal kommunestyre fattet i forbindelse med budsjettbehandlingen i desember 2016 følgende

vedtak:

«Det er viktig for Bindal kommune å gi et tilbud til barnefamilier i Horsfjordområdet. Det

legges derfor inn midler fra disposisjonsfondet til drift av Kjella barnehage ut 2018.

Rådmannen gis i oppgave å gå gjennom barnetallsutviklingen i hele kommunen for å se

om barnehagene og skolene drives optimalt. Denne gjennomgangen legges fram for

kommunestyret til behandling første halvår 2017.»

Side 2 av 8

På bakgrunn av saken om tvangssammenslåing av kommunen ble den vedtatte gjennomgang

utsatt.

Bindal kommunestyre vedtok juni 2018 i sak PS 46/18 Revisjon av økonomiplan for 2019 - 2021

på nytt å gi rådmannen i oppgave å gå gjennom barnetallsutviklingen i hele kommunen og

deretter legge frem sak i forbindelse med budsjett 2019.

På bakgrunn av vedtak fra kommunestyret bemerkes det at utredningen vil omfatte følgende

alternativ:

En videreføring av dagens struktur

Familiebarnehage i kommunalt eide lokaler

Familiebarnehage i privat eide lokaler

Nedleggelse av Kjella barnehage

En endring av barnehagestrukturen i Bindal kommune skal skje etter allmenne

forvaltningsprinsipper og en slik sak skal være forsvarlig utredet før vedtak.

Det følger videre av lov- og avtaleverk at innbyggere og foreldre skal ha anledning til å påvirke

gjennom demokratiske prosesser og at ansatte skal ha anledning til å utøve medbestemmelse.

Samarbeidsutvalget har uttalerett i en slik sak. Dersom barnetallsutviklingen skal utredes for hele

kommunen skal alle samarbeidsutvalgene involveres i denne høringen.

Når det gjelder tidsfrister for uttalelser i saker om strukturendringer i barnehager finnes det ingen

lov- og forskriftsbestemte regler for hvor lang fristen skal være. Den enkelte som skal uttale seg

må imidlertid få tilstrekkelig tid til å forberede sin uttalelse.

Kjella barnehage

Kjella barnehage er en barnehage som rekrutterer sine brukere til barnehagen fra familier i

Horsfjord-området og i enkelte tilfeller fra nabokommunene Nærøy og Leka. Kjella er en god

barnehage som skårer høyt i foreldreundersøkelsen, de har et stabilt og solid fagmiljø og en

sentral plassering i lokalmiljøet. Men barnetallsutviklingen viser at det blir færre barn i området

og i barnehageåret 2018 – 2019 er det kun fem barn i Kjella barnehage.

I utredningen 2019 ønsker administrasjonen å vurdere alternative driftsformer med fokus på

følgende perspektiver:

Side 3 av 8

Demografiske endringer

Økonomiske konsekvenser

Pedagogiske konsekvenser

Bemanning

Samfunnsmessige endringer

Bygningsmasse – etterbruk/avhending

Demografiske endringer

Prognoser for barnetallsutviklingen viser at barnehagene vil få lavere barnetall i årene som

kommer og ifølge Bindal helsestasjon er det født følgende antall barn i alderen 0-6 år (for årene

2014-2018) i hele Bindal:

2014:14 barn totalt - 7 i indre og 7 i ytre Bindal

2015: 11 barn totalt- 7 i indre og 4 i ytre Bindal

2016: 13 barn totalt - 7 i indre og 6 i ytre Bindal

2017: 11 barn totalt - 8 i indre og 3 i ytre Bindal

2018: 10 barn er født til nå 1

Av disse er barna i ytre Bindal bosatt som følger:

2014: Bindalseidet 4 – Kjella 3




2018: ukjent

Som oversikten viser kan det bli sju barn med behov for barnehageplass i Horsfjord-området for

barnehageåret 2019/2020. I 2020/2021 reduseres behovet til kun fire barn. Det er naturligvis

usikkert hva som skjer med eventuell tilflytting / utflytting.

1 Venter tilsammen 15 barn i år. Av disse vil 8 bo i indre og 7 i ytre Bindal.

Side 4 av 8

Med bakgrunn i de demografiske endringer er det nødvendig å vurdere hvordan ressursene

samlet sett blir brukt i forhold til de behov som kommer. Nedenstående tabell viser

befolkningsframskrivinger - Folkemengde i Bindal kommune med tre alternativer. Framskrevet i

tre alternativer i 2040.

2018 registrerte Hovedalternativet Lav nasjonal

vekst

Høy nasjonal

vekst

Bindal 1 486 1 200 1 200 1 300

Når det gjelder demografi og kommuneøkonomi har innbyggertallsutvikling og

alderssammensetning stor betydning for nivået på de statlige rammeoverføringene.

Rammetilskuddet skal reflektere over at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunen like

mye. Yrkesaktive menneske klarer seg i hovedsak selv, mens de yngste skal ha barnehage og

skoleplass. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet

på grunn av demografiske endringer. Kommunen vil da kunne oppleve at det blir mindre penger

til rådighet.

For Bindalseidet skole og Terråk skole viser elevtallsutvikling- og prognoser følgende:

Skolekretser 08/09 09/10 11/12 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18

Bindalseidet 52 56 59 56 47 47 52 66

Terråk 103 108 95 99 94 85 90 103

SUM 155 164 154 155 141 132 142 169

Skolekretser 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23

Bindalseidet 67 66 63 63 63

Terråk 103 97 101 93 94

SUM 170 163 164 156 159

Økonomiske konsekvenser

Bindal kommune er en kommune som bruker mye penger på barnehage i forhold til antall barn i

barnehager. Ser man på kommunebarometeret hos Statistisk sentralbyrå ser man at

Side 5 av 8

Bindal kommune lå på 279. plass i landet da det ble korrigert med hensyn til økonomiske

rammebetingelser. Ser man bare på nøkkeltallene og ignorerer økonomiske forutsetninger ligger

kommunen på en 138. plass. 2

Kommunebarometeret sammenligner landets kommuner, basert på til sammen 47 sentrale

nøkkeltall. Hensikten er å gi kommunene en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan det

drives. Tallene hentes fra Statistisk sentralbyrås Kostra-database og i utredningen om endring av

barnehagestruktur vil det være nødvendig å sammenligne ressursbruken på barnehager med andre

kommuner.

Pedagogiske konsekvenser

I den kommunale barnehagen skal det være en forsvarlig pedagogisk bemanning. Barnehagene

skal ha minst en pedagogisk leder per syv barn under tre år og en pedagogisk leder per 14 barn

og tre år 3.

Det stilles ikke krav til pedagogisk utdannelse i familiebarnehager, men det må inngås samarbeid

med en barnehagelærer som skal veilede den ansatte. Det skal gis pedagogisk veiledning til

assistenten i det enkelte hjem i barnehagens åpningstid og den pedagogiske veiledningen skal gis

av utdannet barnehagelærer, jf. Forskrift om familiebarnehager § 5.

Bemanning

I Bindal kommune er det bestemt at det som regel skal være minimum 2 ansatte på jobb til

enhver tid. En endring av driftsformen ved Kjella barnehage vil kunne føre til endring i

bemanning og en eventuell nedbemanning vil måtte sees i sammenheng med det øvrige behovet

for bemanning i Bindal kommune.

I en familiebarnehage kan et hjem godkjennes for maksimalt fem barn over tre år som er tilstede

samtidig. Et hjem som er egnet for det kan godkjennes for dobbelt gruppe med maksimalt ti barn

over tre år som er til stede samtidig, jf. Forskrift om familiebarnehager § 4. En assistent kan ha

2 https://kommunebarometeret.no/kommune/1811 3 Forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager

https://kommunebarometeret.no/kommune/1811

Side 6 av 8

ansvaret for inntil fem barn der flertallet av barna er over tre år. Er flertallet under tre år må

antallet reduseres, jf. § 6.

Ved en eventuell endring av dagens drift til familiebarnehage kan det bli behov for endring av

Bindal kommunes avtale vedrørende personalets alenetid i barnehagen om maksimalt 15 minutter

alenetid på morgenen og minimum 2 ansatte på ettermiddagen.

Alle som arbeider i Bindal barnehage i dag har faste stillinger (med ett unntak). Kun en av disse

faste har midlertidig utvidelse, og dette er som følge av vikariering for fast ansatte som har delvis

permisjon.

Antall årsverk pr. august 2018:

Terråk: 9,05

Bindalseidet: 6,33

Kjella: 2,53

Styrer: 1,0

SUM 18,91

Antall barn pr. barnehage pr august 2018:

Terråk: 30

Bindalseidet: 22

Kjella: 5 (+ 2 SFO)

SUM 57

Samfunnsmessige endringer

I kommuneplanens samfunnsdel tar en stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for

kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel

er grunnlaget for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Dem gir retningslinjer for

hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet. Punkt

3a) sier følgende om barnehagetilbudet:

«Bindal kommune skal ha et helhetlig barnehagetilbud som skaper tillit hos foreldre og som er et

trygt oppholdssted for barna. Barnehagene skal ha et kvalitetsmessig godt pedagogisk innhold

som utvikler barn og forbereder for skole og samfunn. Kommunen skal ha barnehage plasser til

alle som ønsker det.»

Side 7 av 8

Videre står det i 3f):

«Det skal være et godt skole- og barnehagetilbud i kommunen, med en klar definisjon av

nærskoler og skolekretsgrenser – en minstestørrelse på skoler og barnehage må vurderes.»

Og til slutt i 3g) står følgende:

«Det skal være en bemanning i skoler og barnehager som sikrer at alle barn / elever opplever

trygghet og nærhet, og får god oppfølging og blir sett i hverdagen. Det skal arbeides for å utvikle

positiv atferd, et godt læringsmiljø og en mobbefri skole og barnehage.»

Bygningsmasse – etterbruk/avhending

I Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler stilles det samme krav til alle typer

barnehager. Det stilles blant annet krav til:

utforming og innredning av oppholdsrom og uteområde

barnas muligheter for aktivitet og ulike behov for hvile

rengjøring og vedlikehold

inneklima og luftkvalitet

forebygging av skader og ulykker

Vurdering Basert på ovenstående opplysninger anbefales det at utredningen legges frem til politisk

behandling og vedtak i kommunestyret høsten 2019. For administrasjonen vil det overordnede

målet med utredningen være å fremstille alternativene til dagens driftsform på en objektiv og

faglig god måte. Administrasjonen erkjenner at videre utsettelse av saken føles uforutsigbart for

foreldre og uforutsigbart for planlegging av barnehagedriften, men likevel nødvendig slik

forholdene er nå.

Med bakgrunn i ovenstående saksopplysninger anses det som hensiktsmessig i forhold til

involvering, tidsbegrensing og utvikling elevtall / barnetall på Terråk og Bindalseidet å avgrense

utredningen til kun å gjelde Kjella barnehage.

Videre viser saksopplysningene at tidspunktet for en eventuell endring av driftsformen ved Kjella

barnehage ikke bør skje før høsten 2020, på bakgrunn av barnetall og behovet for 7 plasser i

neste barnehageår.

Side 8 av 8


Knut Toresen Siv Anita Myhre rådmann oppvekst- og kultursjef


BINDAL KOMMUNE

Arkiv:


Saksbehandler: Jens Christian Berg

Saksfremlegg

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 74/18 Bindal kommunestyre 27.09.2018 15/18 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldre 24.09.2018

Varsel om oppstart av planarbeid - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2020 - 2031

Rådmannens innstilling 1. Arbeid med kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv igangsettes.

Planperioden settes til 2020 – 2031, med handlingsplan for 2020-2023. 2. Kommunestyret delegerer myndighet etter plan- og bygningsloven til å fastsette

planprogram (jfr § 11-13) og å fatte vedtak om å legge planforslag (Jfr § 11-14) for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv på høring og offentlig ettersyn til formannskapet.

3. Formannskapet fungerer som styringsgruppe for planprosessen. 4. Arbeidet organiseres i tråd med opplegget i saksframlegget.

Saksopplysninger Kulturdepartementet bestemte i 1993 at landets kommuner skulle utarbeide kommunedelplaner for anlegg og områder for idrett og friluftsliv som betingelse for å kunne motta spillemidler. I henhold til Kulturdepartementets bestemmelser skal denne planen revideres med fullstendig saksbehandling etter plan- og bygningsloven minst en gang i løpet av hver valgperiode, og dersom det gjøres vesentlige endringer i planen. Kulturdepartementet ønsker å sikre:

Sterkere kommunal styring av anleggsutbyggingen Klarere prioritering i kommunen At anlegg for idrett og fysisk aktivitet blir sett i et helhetsperspektiv.

Bindal kommune laget sin første anleggsplan i 1994 og gjorde en revidering i 2002. I 2012 ble anleggsplanen lagt inn i en mer omfattende kommunedelplan for folkehelse for årene 2013 - 2025.

Side 2 av 4

Handlingsprogrammet for idrettsanlegg i den gjeldende planen er de siste årene rullert og lagt fram for kommunestyret i desember-møtene, sammen med årets spillemiddelsøknader. I 2014 vedtok kommunestyret samfunnsdelen til kommuneplanen. Hvert år blir en tiltaksdel til samfunnsplanen rullert sammen med budsjett og økonomiplan.

Den nye planen vil gjelde i perioden 2020-2031, med en detaljert handlingsplan for 2020-2023 for prosjekter som kan motta spillemidler. Planen vil sammen med statlige føringer være et viktig politisk styringsverktøy. Den skal blant annet danne grunnlag for prioritering av spillemidler. Det skal legges til rette for medvirkning fra innbyggere, lag og foreninger, barn og ungdom, eldre, funksjonshemmede og politikere. Det ønskes skriftlige innspill til planarbeidet, og det vil bli arrangert informasjons- og dialogmøter med idrettslag og andre interesserte. Både planprogram og endelig plan vil bli sendt ut på høring til ulike instanser.

Tema for planen

Tema vil være prioriteringer og tilrettelegging for at flest mulig i Bindal kommune kan gis mulighet til å være i fysisk aktivitet på sine premisser. Den framtidige anleggsutviklingen i kommunen vil planlegges på bakgrunn av de mål og strategier det legges opp til i plandokumentet, og det vil legges vekt på anlegg for både organisert og uorganisert fysisk aktivitet. I veiledningen ”Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet”, utgitt av Kultur- og kirkedepartementet (2007) defineres minimumskrav for et slikt plandokument. Planen skal blant annet inneholde målsetninger, resultatvurdering av forrige plan, analyse av langsiktige og kortsiktige behov, et prioritert handlingsprogram og en uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg. Det skal også utarbeides en oversikt over eksisterende og planlagte anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet. Arealbehovet for planlagte anlegg og friluftsområder skal vises gjennom relevante kart.

FYSAK

Bindal kommune har vært FYSAK-kommune i mange år. I 2004 ble FYSAK-koordinatorstillingen økt til 40%, og endret til folkehelsekoordinator. I kommunestyresak 54 i 2009 vedtok kommunestyret å gjøre om stillingen til kommunefysioterapeut med ansvar for fysak- og folkehelsearbeid. Vi har forpliktet oss til å drive folkehelsearbeid i en avtale med Nordland fylkeskommune.

Viktige dokumenter i planprosessen:

Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse, 2012

Kilder til livskvalitet - Regional folkehelseplan Nordland 2018-2025, med Handlingsplan for 2018

Idrettsstrategi for Nordland 2018 - 2022

Veileder: Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet, Kultur- og kirkedepartementet 2007

Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, Kulturdepartementet 2018

Side 3 av 4

St.meld. nr. 26 (2011-2012) «Den norske idrettsmodellen».

Lov om folkehelsearbeid, 2011

St. 18 (2015–2016) «Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet»

Handlingsplan for friluftslivet, Klima- og miljødepartementet, 2018

(Regjeringen vil gi et løft for ferdselsårene i friluftslivet, og vil i 2019 starte et eget prosjekt, med formål å fremme et nettverk turstier i kommunene. Et viktig mål med prosjektet er at alle merkede stier og løyper skal legges inn i Nasjonal database for tur- og friluftslivsruter.)

Vurdering Med grunnlag i saksutredningen foreslår rådmannen å starte opp arbeidet med revisjon av kommuneplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for 2020 – 2031, og har følgende forslag til organisering av arbeidet:

Arbeidet med planen utføres i oppvekst- og kulturavdelingen, i samarbeid med plan og utviklingsavdelingen og helse- og velferdsavdelingen.

Det opprettes en arbeidsgruppe for planarbeidet. Gruppa skal bestå av:

- En representant fra oppvekst- og kulturavdelingen, kultur- og informasjonskonsulent Jens Christian Berg

- En representant fra plan- og utviklingsavdelingen

- En representant fra helse- og velferdsavdelingen, folkehelsekoordinator Rønnaug Helstad

- En representant fra Bindal idrettsråd

- En representant fra rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldre

- En representant fra Bindal ungdomsråd

I tillegg er det naturlig å involvere Trollfjell friluftsråd i planarbeidet.

Arbeidsgruppa skal utforme et planprogram som skal utgjøre grunnlaget for planen. Planprogrammet sendes ut på høring etter at oppstart av planarbeidet er vedtatt. Når frist for innspill er gått ut, må høringsutkastet utformes i arbeidsgruppa og deretter sendes ut på høring hos ulike instanser. Formannskapet vil bli holdt løpende orientert som styringsgruppe. Endelig plan utformes så i arbeidsgruppa, og legges fram for vedtak i kommunestyret.

Forslag til framdriftsplan:

Planprosessen starter når kommunestyret vedtar å sette i gang, og avsluttes med vedtak av anleggsplan i kommunestyret i møte høsten 2019. I mellomtiden skal utkast til plan utarbeides og sendes ut på høring, og det skal brukes tid på dialog med alle berørte parter.

Side 4 av 4

Milepæler:

- 27. september Forslag om oppstart legges fram for kommunestyret.

- 28. september Annonsere at planarbeidet er startet

- Okt-des, Møter med idrettslag og andre berørte

- Januar 2019 Forslag til planprogram sendes ut på høring, 6 ukers frist

- Mars Frist for innspill til planprogram

- April Planforslag behandles i formannskapet, sendes ut på høring.

- Juni Høringsfrist (6 uker), innspill innarbeides

- September Planforslag behandles i kommunestyret

Medvirkning

Det skal legges til rette for medvirkning i planprosessen fra innbyggere, lag og foreninger, barn og ungdom, eldre, funksjonshemmede, politikere med flere. Innbyggerne skal varsles om oppstart av arbeidet gjennom lokalaviser, internett og kommunens informasjonsblad «Båtsaumen». Det vil bli flere informasjonsmøter og dialogmøter underveis. Forslaget til ny kommunedelplan forutsettes å ta utgangspunkt i gjeldende plan, regionale og sentrale planer, Kulturdepartementets plankrav, gjeldende forskrifter og bestemmelser, samt innspill fra høringsrundene.

Planforslaget sendes på høring til Nordland fylkeskommune, Nordland idrettskrets, Bindal idrettsråd, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldre, Bindal ungdomsråd, idrettslag og andre foreninger i Bindal, skoler og barnehager og andre relevante parter. Etter høring blir endelig planforslag lagt fram til politisk behandling i kommunestyret. Den vedtatt planen sendes deretter ut til alle aktører som har deltatt i prosessen. Den legges ut på kommunens nettside, og på biblioteket.

Konklusjon

Det foreslås igangsetting av revidering av kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for perioden 2020 – 2031, med handlingsplan for 2020 – 2023.


Knut Toresen Siv Anita Myhre rådmann Oppvekst- og kultursjef


BINDAL KOMMUNE

Arkiv: P30


Saksbehandler: Knut Toresen

Saksfremlegg


Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS - tingsinnskudd og verdivurdering kaier

Rådmannens innstilling Bindal kommune går i tillegg til kai ved Brukstomta Næringspark inn i Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS med kaiene i Kalvika, Gaupen og Terråk. Verdi for kaiene i Gaupen og Terråk fastsettes gjennom takst. Rådmannen besørger at det tas takst. Det foretas ikke takst for kai ved Brukstomta Næringspark samt Kalvika. Her tas det utgangspunkt i byggekostnad. Rådmannen fortsetter dialogen med Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS. Forslag til revidert selskapsavtale skal behandles i Bindal kommunestyre.

Saksopplysninger Bindal kommunestyre fattet i sitt møte 21.06.18 slikt vedtak: 1.Bindal kommune søker inntreden i Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS. 2.Bindal kommune går inn i selskapet på de vilkår som er angitt i selskapsavtalen. 3.Bindal kommunestyre delegerer etter § 10 myndighet etter lov om havner og farvann av 17.04.09 til Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS. 4.Kai ved Brukstomta Næringspark blir Bindal kommunes tingsinnskudd. Verdi fastsettes etter avtale og ut fra prinsipper i selskapsavtale. Innvilget tilskudd fra Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS til kaien føres til fradrag i verdivurderingen av kaien ved inntreden i havneselskapet. Partene går i dialog om eventuelt tingsinnskudd som gjelder kaiene på Terråk, Kalvika og

Side 2 av 2

Gaupen. Det som gjelder disse kaiene samt verdi kai ved Brukstomta Næringspark behandles i Bindal kommunestyre 27.09.18. I etterkant av dette vedtaket har Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS (heretter benevnt NTHR) startet prosess med revisjon av selskapsavtale, der Bindal kommunes inntreden er ett tema. Ønsket inntreden er 01.01.19. Representantskapet i NTHR skal behandle saken høsten 2018. Som følge av kommunestyrevedtaket var det 07.09.18 møte mellom Bindal kommune og NTHR for å følge opp vedtakets punkt 4 fra møtet 21.06.18. Partene diskuterte hvorvidt kaiene på Terråk, Kalvika og Gaupen skulle være en del av kommunens inntreden. I tillegg ble verdivurdering kai Brukstomta Næringspark diskutert.

Vurdering Tilstanden på kaiene vurderes for å være god. Årlig får Bindal kommune ca kr. 260.000.- i leieinntekter, som uansett eierforhold bør avsettes til vedlikehold. De tre øvrige kommunene Leka, Nærøy og Vikna har gått inn i selskapet med kaier der eierforhold og bruk er tilsvarende vår situasjon. Oppfølging av anløpsavgift er vanskelig å foreta for Bindal kommune. Dette kan ivaretas av NTHR. Disse tre kaiene er en del av det samla kaitilbudet i regionen, og det ses på som naturlig at de også blir en del av Bindal kommunes inntreden i NTHR. Slik kan kaier fra p.t. fire kommuner være en del av samme regionale system. Dette er det enighet mellom partene om. Det må i så fall tas takst på kaiene med bakarealer, slik at verdifastsettelse kan komme inn i selskapsavtalen. Kaia i Kalvika er ny, slik at det er enighet om at det ikke tas takst på denne kaia. Når det gjelder den nye kaien som skal bygges på Brukstomta Næringspark er det enighet om at takst ikke er nødvendig. Her tas det utgangspunkt i framkommet byggekostnad gjennom anbud samt verdifastsettelse av eiendom. RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 14.09.2018

Knut Toresen rådmann


BINDAL KOMMUNE

Arkiv: U74


Saksbehandler: Astrid Nilssen

Saksfremlegg


Kjøp av garasjetomt i Toppenåsen - 1811/44/215 - Marit Morken, 1811/44/223 - Rudiger og Angelika Trottmann, 1811/44/224 - Marie Galdal

Vedlegg: 1 Kart garasjetomt 2 Illustrasjon garasje


1. Kommunestyret gir følgende søkere tilsagn om kjøp av garasjetomt i tilknytning til deres eiendommer i Toppenåsen. 1811/44/223 Rudiger og Angelika Trottmann 1811/44/224 Marie Galdal 1811/44/215 Marit Morken

2. Arealet selges for kr 11,30,- pr. m2. Kjøper dekker i tillegg alle kostnader i forbindelse

med opprettelse av ny eiendom og kjøp av denne.

3. Kjøper dekker kostnader for fylling og opparbeidelse av tomt.

Saksopplysninger Rudiger og Angelika Trottmann har fremmet søknad til kommunen om kjøp av tomt for oppføring av garasje til eiendom 1811/44/223. Arealet hvor det søkes om kjøp av tomt og oppføring av garasje er forbeholdt tre boliger i Toppenåsen. Kommunen sendte ut brev og ga de to øvrige grunneierne anledning til å melde sin interesse. Som følge av dette har Marit Morken og Marie Galdal fremmet søknad om kjøp av tomt for oppføring av garasje i tilknytning til sine boliger på henholdsvis eiendom 1811/44/215 og 1811/44/224.

Side 2 av 2

Arealet selges for kr 11,30,- pr. m2 da dette er likelydende sum som tilsvarende tomter på Terråk er solgt for. I reguleringsplanen Terråk vest, planID 198301, er det, ved Toppen Forsamlingshus, regulert til vei og parkeringsplass, gnr. 44, bnr. 247. Området er regulert med den hensikt å gi nevnte søkere anledning til å oppføre garasje i tilknytning til sine boliger da boligtomtenes utforming og areal ikke er egnet for oppføring av ytterligere bygg. Marie Galdal, grunneier av eiendom 1811/44/224, fremmer i sin søknad følgende: «Med dette melder jeg fra om at jeg er interessert i å kjøpe garasjetomt i fellesarealet ved Toppen forsmalingshus. Jeg håper at jeg kan få kjøpe den garasjetomten som blir nærmest min eiendomsgrense.» Marit Morken, grunneier av eiendom 1811/44/215, uttaler følgende: «Ønsker med dette å melde min interesse for kjøp av garasjetomt i Toppenåsen.» I brev, datert 30.08.2017, fra Rudiger og Angelika Trottmann, eiere av eiendom 1811/44/223, ønsker de å framskaffe kostnader ved fradeling og kjøp av areal for å realisere bygging av garasje.

Vurdering Det søkes om kjøp av garasjetomt, som i reguleringsplan Terråk vest er regulert til parkeringsareal. Regulert område skal gi eierne av gnr. 44, bnr. 215, 223 og 224 mulighet for oppføring av garasjer da deres tomter ikke er egnet for ytterligere utbygging. Tomtene deles fra gnr. 44, bnr. 247. Det er tidligere fradelt tomt, og oppført garasje i tilknytning til parkeringsarealet på gnr. 44, bnr. 247. I tillegg er terrenget i nordøstlig retning bratt. Dette gjør at arealet for utbygging av garasjer er begrenset. For å sikre at alle utbyggere får oppført garasje kan det oppføres 3 garasjer i rekke, se forslag i vedlagt illustrasjon. Rådmannen ser ingen grunn til ikke å imøtekomme søknaden om kjøp av areal for oppføring av garasje. RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 10.08.2018

Knut Toresen Kjell Andersen rådmann plan- og utviklingssjef


Målestokk 1:250 10.08.2018

møteinnkalling - bindal · randi og ottar aklestad rs 77/18 tillatelse til oppføring av tilbygg...

Documents