Document last updated 18-06-2013 17:46 CEST

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 6406/12-3S & A, PL 586 Pil & Bue

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 6406/12-3S & A, PL 586 Pil & Bue

1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 12 GENERELL INFORMASJON 4

2.1 Geografisk lokasjon av 6406/12-3 S & A Pil & Bue 42.2 Havbunnsundersøkelse 5

3 PLANLAGTE UTSLIPP TIL SJØ 93.1 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø 93.2 Borekaks, bore- og brønnkjemikalier 10

3.2.1 Sammendrag 103.2.2 Borekaks 123.2.3 Borevæskeprogram 143.2.4 Sementeringsprogram 163.2.5 Kjemikalier for brønnopprensning og test 173.2.6 Beredskapskjemikalier 18

3.3 Riggspesifikke kjemikalier 193.4 Rensing av oljeholdig spillvann 203.5 Kjemikalier i lukket system 203.6 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall 21

4 UTSLIPP TIL LUFT OG ENERGIEFFEKTIVITET 224.1 Utslipp til luft og energieffektivitet ved kraftgenerering 224.2 Utslipp til luft ved brønntesting 224.3 Totale utslipp til luft under boreoperasjonen 24

5 AVFALLSHÅNDTERING 256 UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK 267 KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV FORBRUK OG UTSLIPP 298 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSING 30

8.1 Sammendrag av miljørisiko - og beredskapsanalysen 308.2 Forutsetninger og akseptkriterier 318.3 Inngangsdata for analysen 32

8.3.1 Utslippspotensiale 328.3.2 DFU, rate og varighetsfordelinger, akutt utslipp og valg av dimensjonerende hendelser 338.3.3 Naturressurser og sårbarhet 348.3.4 Oljedriftsberegninger 36

8.4 Miljørisiko 408.5 Beredskapsanalyse 428.6 Beredskap mot akutt forurensning 43

9 REFERANSER 4710 Vedlegg 48

10.1 TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER 4810.2 BEREDSKAPSKJEMIKALIER OG KRITERIER FOR BRUK 5310.3 ØKOTOKSIKOLOGISKE EVALUERINGER AV KJEMIKALIER 5510.4 SUBSTITUSJONSPLAN 60

List of figures

1.1 Transocean Arctic . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 2.1 Borelokasjon 6406/12-3S & A Pil & Bue . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 2.2 Forsyningsfartøyet MS Stril Polar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 2.3 Kart over havbunnsundersøkelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 2.4 Dybdeforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 2.5 Bunnforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 3.1 Brønndesign 6406/12-3 S & A . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 4.1 Forbrenning gjennom brennerhode ved brønntest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 4.2 Utslipp ved brønntesting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 4.3 Samlet utslipp i tonn til luft fra kraftgenerering og brønntest ved boring av brøn . . . . . . . 24 6.1 Oppsamlingsstasjon for borekaks (Halliburton skip station) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 8.1 VNG akseptkriterie for miljørisiko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 8.2 VNG ytelseskrav til beredskap mot akutt forurensning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 8.3 Sannsynlighetsfordeling av rater og varigheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 8.4 Influensområde overflate . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 8.5 Influensområde vannsøyle. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 8.6 Influensområde strand. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 8.7 Miljørisiko - sjøfugl åpent hav. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 8.8 Miljørisiko - sjøfugl kystnært. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 8.9 Emulsjonsmengder på overflaten. Mørk blå farge angir forventede forhold i plan . . . . . . 42

8.10 Variasjon i systembehov i havgående beredskap gjennom året. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 8.11 Utvalgte områder i kyst- og strandsone. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 8.12 Høyt prioriterte lokaliteter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45

List of tables

3.1 M i l j ø k l a s s i f i s e r t o v e r s i k t a v p l a n l a g t f o r b r u k o g u t s l i p p a v k j e m i k a l i e r f o r b o r i n . . . . . . 10 3.2 D e t a l j e r t m i l j ø k l a s s i f i s e r i n g a v t o t a l t p l a n l a g t f o r b r u k o g u t s l i p p a v k j e m i k a l i e r . . . . . . 10 3.3 O v e r s i k t o v e r s e k s j o n e r o g s e t t e d y p f o r l e d e r ø r o g f o r i n g s r ø r i 6 4 0 6 / 1 2 - 3 S & A . . . . . . 12 3.4 M e n g d e k a k s g e n e r e r t v e d b o r i n g a v 6 4 0 6 / 1 2 - 3 S ( t ø r t h u l l ) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 3.5 M e n g d e k a k s g e n e r e r t v e d b o r i n g a v 6 4 0 6 / 1 2 - 3 S & A ( f u n n o g s i d e s t e g ) . . . . . . . . . . . . 13 3.6 K j e m i k a l i e r i l u k k e t s y s t e m . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 4.1 U t s l i p p t i l l u f t f r a k r a f t g e n e r e r i n g m e d f o r b r e n n i n g a v d i e s e l . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

10.1 T o t a l o v e r s i k t o v e r o m s ø k t e m e n g d e r b o r e v æ s k e o g s e m e n t e r i n g s k j e m i k a l i e r f o . . . . 48 10.2 F o r b r u k o g u t s l i p p a v v a n n b a s e r t b o r e v æ s k e f o r b o r i n g a v 3 6 " , 9 7 / 8 " p i l o t h u l l . . . . . . 49 10.3 T o t a l t f o r b r u k o g u t s l i p p a v v a n n b a s e r t b o r e v æ s k e d e r s o m s e t t i n g a v 1 6 " C o n t i . . . . . . 49 10.4 K j e m i k a l i e f o r b r u k o g u t s l i p p a v o l j e b a s e r t b o r e v æ s k e f o r 6 4 0 6 / 1 2 - 3 S . . . . . . . . . . . . . . 50 10.5 T o t a l t f o r b r u k o g u t s l i p p a v o l j e b a s e r t b o r e v æ s k e f o r 6 4 0 6 / 1 2 - 3 S & A . . . . . . . . . . . . . . 50 10.6 K j e m i k a l i e f o r b r u k o g u t s l i p p f o r s e m e n t e r i n g a v 6 4 0 6 / 1 2 - 3 S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 10.7 T o t a l t k j e m i k a l i e f o r b r u k o g u t s l i p p f o r s e m e n t e r i n g a v 6 4 0 6 / 1 2 - 3 S & A . . . . . . . . . . . . 51 10.8 T o t a l t f o r b r u k o g u t s l i p p a v t e s t k j e m i k a l i e r f o r 6 4 0 6 / 1 2 - 3 S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 10.9 T o t a l t f o r b r u k o g u t s l i p p a v r i g g k j e m i k a l i e r . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

10.10 O v e r s i k t f o r b r u k r i g g k j e m i k a l i e r i l u k k e t s y s t e m m e d f o r b r u k o v e r 3 0 0 0 k g . . . . . . . . . . 52 10.11 B e r e d s k a p s k j e m i k a l i e r o g k r i t e r i e r f o r b r u k f o r 6 4 0 6 / 1 2 - 3 S & A . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 10.12 S u b s t i t u s j o n s p l a n f o r k j e m i k a l i e r s o m i n n g å r i b o r e o p e r a s j o n f o r 6 4 0 6 / 1 2 - 3 S . . . . . . 60

1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING

Omfang I henhold til lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) datert 13.mars 1981 §11 og, Styringsforskriften §25, søker VNG Norge AS, heretter kalt VNG, om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av brønn 6406/12-3 S & A i PL 586. Primærmålet med letebrønn 6406/12-3 S & A er å undersøke hydrokarbonpotensialet i Rogn-formasjonene, prognosert på henholdsvis 3278 m TVD RT (hovedsteg) og 3455 m TVD RT (sidesteg). Brønnen vil bli boret med boreriggen Transocean Arctic som opereres av Transocean. Fig. 1.1 Tidligst forventet oppstart er oktober 2013. Boretid er beregnet til 62,5 dager ved tørr brønn. Ved funn vil det bli gjennomført en brønntest, og avhengig av resultatene fra denne vil det bli vurdert boret et sidesteg (6406/12-3 A). Totalt antall dager for boring av hovedløp, brønntest og sidesteg ved funn er beregnet til 145,5 dager (inkludert tid for venting på vær).

Fig. 1.1 Transocean Arctic

1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1

Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft og avfall i forbindelse med boring av 6406/12-3 S & A. Dette inkluderer deponering av utboret kaks, utslipp av borevæske-, sementerings- og hjelpekjemikalier for drift av riggen, kjemikalier i lukket system, samt drenasjevann og sanitærvann. Utslipp til luft omfatter avgasser i forbindelse med kraftgenerering fra dieselgeneratorer og eventuell brønntest. Dokumentet er utarbeidet i henhold til krav i forurensningsloven, aktivitetsforskriften med tilhørende veiledning og KLIF`s retningslinjer(ref./1/). Utvinningstillatelse PL586 ble tildelt VNG 4. februar 2011 som del av TFO 2010. Det foreligger ingen begrensinger i tildelingslisensen som er relevant for søknaden (ref./2/).

Utboret kaks Brønn 6406/12-3 S planlegges bores vertikalt i 36"og 26" topphullseksjonene samt 8 1/2"reservoarseksjonen til 4069 m MD RT (ved funn). 17 1/2" og 12 1/4" intermediær seksjonene vil bli boret med en vinkeloppbygging til 33o. Sidesteget (6406/12-3 A), bestående av en 17 1/2", 12 1/4" og 8,5" seksjon,vil bli boret med en vinkeloppbygging til 40o (4370 MD RT). Borekaks fra 36" topphull (420 MD RT), 9 5/8" pilothull og 26" seksjon (MD RT) vil gå til utslipp på havbunn. Totalt utslipp av borekaks er beregnet til 1335 tonn. Kaks utboret fra 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene samt sidesteget (6406/12-3 A), vil gå i retur til riggen for videre transport til godkjent mottak for destruksjon av oljeholdig avfall på land.

Bruk og utslipp av kjemikalier 6406/12-3 S er planlagt boret med bruk av vannbasert borevæske (WBM) for topphullseksjonene (30", 9 7/8" pilot hull og 26"). Intermediærseksjonene (17 1/2" og 12 1/4") og reservoarseksjonen (8 1/2") samt sidesteget, 6406/12-3 A, er planlagt boret med oljebasert borevæske (OBM). Begrunnelsen for bruk av oljebaserte borevæsker i disse seksjonene er erfaringer gjort på referansebrønner i området. Dette er nærmere beskrevet senere i søknadens kapitel 3.2.3. Det er kun de vannbasert borevæskekjemikaliene som er planlagt sluppet ut til sjø. All oljebasert borevæske vil gå i retur til rigg og i planene inngår gjenbruk av all oljebasert borevæske fra 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene i hovedløp og sidesteg. Operative vurderinger vil bli løpende utført mht på gjenbruk før det eventuelt besluttes å sende OBM til land for gjennvinning/destruksjon ved godkjent mottak. Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som planlegges benyttet. Kjemikaliene er inndelt etter klassifiseringssystemet som beskrevet i Aktivitetsforskriften § 63. Resultat av evalueringen fra gule og røde kjemikalier fremgår av Vedlegg 10.3. Det søkes om utslipp av grønne/PLONOR og gule kjemikalier. Av de kjemikaliene som er planlagt å gå til utslipp utgjør gul andel 79,6 tonn og dette utgjør 2,38% av det totale planlagte utslippet til sjø. Samlet mengde kjemikalier som det søkes utslippstillatelse for fremgår av kapittel 3, tabell 3.1 og 3.2. En total oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier er vist i tabeller i vedlegg 10.1.

2 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING

Havbunnsundersøkelse Det ble utført en borestedsundersøkelse av Fugro Survey AS (ref./3/) i perioden 1.-13. august 2012. Et område på 9,27 x 8,06 km ble undersøkt. Det er ikke påvist koraller eller annen sårbar havbunnsfauna i nærheten av brønnlokasjonen.

Miljørisiko og beredskapsanalyse Det er gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for 6406/12-3 S & A(ref./4/). Det er gitt en oppsummering av denne analysen samt konklusjoner og anbefalinger i kap. 8.

1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 3

2 GENERELL INFORMASJON

4 2 GENERELL INFORMASJON

2.1 Geografisk lokasjon av 6406/12-3 S & A Pil & Bue

Lokasjon Brønn 6406/12-3 S & A Pil & Bue er lokalisert på Haltenterassen i den sørlige delen av Norskehavet. Nærmeste avstand til land er 82 km (Veiholmen utenfor Smøla). Brønn 6406/12-3 S & A er plassert i et område med god tilgang på oljevernressurser. Borelokasjon ligger ca 34 km sør sørvest av Njord A og 61 km sørvest av Draugen. Plassering av 6406/12-3 S & A er vist i figur 2.1, og brønnen har følgende spudlokasjon: Nord: N 64⁰ 01' 52.369" (UTM: N 7102600.0)

Øst: 6⁰ 45' 17.527" (UTM: E 390320.0)

Fig. 2.1

Fig. 2.1 Borelokasjon 6406/12-3S & A Pil & Bue

VNG Norge er operatør av PL 586 med 30% eierandel. Partnere i lisensen er Spike Exploration (30 %), Faroe Petroleum (25 %) og Rocksource (15 %). Primærmålet for Pil & Bue prospektet er de forventede hydrokarbonførende Rogn-formasjonene, prognosert på henholdsvis 3278 m TVD RT (hovedsteg) og 3455 m TVD RT (sidesteg). Som referanseolje i forvitringsstudiet er Njord-olje benyttet. Vanndypet på lokasjon er 324 meter.

Forsyningsfartøy og logistikk VNG vil benytte det NOFO-2009-klassede fartøyet MS Stril Polar som forsyningsfartøy for Pil & Bue.Fig. 2.2 Fartøyet har også klassenotasjon clean-design fra DNV, som innebærer reduksjon i utslipp til luft og sjø (ref./5/). MS Ranger vil være standbyfartøy for boreoperasjonen. NorSea base utenfor Kristiansund vil være forsyningsbase. Helikoptertransport til 6406/12-3 S & A Pil & Bue vil bli utført fra Kvernberget lufthavn, Kristiansund.

Fig. 2.2 Forsyningsfartøyet MS Stril Polar

2.1 Geografisk lokasjon av 6406/12-3 S & A Pil & Bue 5

2.2 Havbunnsundersøkelse

Det ble utført en borestedsundersøkelse av Fugro Survey AS (ref./3/) i perioden 1.-13.august 2012, hvor et område på 9,27 x 8,06 km ble undersøkt. Fig. 2.3 viser oversiktskart over området det ble gjennomført havbunnsundersøkelser for.

Fig. 2.3 Kart over havbunnsundersøkelsen

6 2.2 Havbunnsundersøkelse

Borestedsundersøkelsen inkluderte grundig kartlegging av havbunnen ved hjelp av ekkolodd, sidesøkende sonar, foto, video, pinger, luftkanon og seismiske data. En omfattende habitatkartlegging ved bruk av digitale stillbilder og videoopptak fra havbunnen spesielt utviklet for å kunne identifisere og avgrense eventuelle kaldtvannskorallkolonier og/eller svampsamfunn innenfor 200 m og 500 m radius av de foreslåtte brønnlokasjoner ble gjennomført (ref./6/). Dataene ble innhentet fra 37 transekter for å karakterisere habitat og synlige epifauna på de foreslåtte brønnlokasjoner og deres tilknyttede ankermønstre. Det ble ikke påvist koraller eller annen sårbar bunnfauna ved borestedsundersøkelsen. Bare én mulige korall (Primnoa sp.) ble observert (i løpet av transekt 28), men det var ikke mulig å fastslå om denne ene korallen var festet til underlaget eller om den har brutt ut fra et annet sted og blitt transportert med strømmen. Flere svamparter ble identifisert i undersøkelsesområdet, hovedsakelig i områder av grovere sedimenter. Ingen arter av Porifera i den norske rødlista ble observert og tetthet og mengde ble beskrevet som 'vanlig tetthet "eller lavere i henhold til DNV (2012) svampklassifisering og derfor ikke ansett å kvalifisere til definisjonen "svampsamlinger". Under hele undersøkelsesperioden var det 2 miljøspesialister fra Fugro ombord i fartøyet. I tillegg hadde VNG innhentet miljøekspertise fra Akvaplan-niva som var i direkte kommunikasjon med fartøyet for å diskutere strategi og tolkning av resultater underveis for å avklare eventuelle behov for ytterligere undersøkelser. Havdypet på lokasjonen er 324 meter +/- 1 m, og varierer fra 309,4 m i sørvest til 334,5 m i øst-nordøst innenfor en radius av 2 km . Havbunnen på planlagt brønnlokasjonen er generelt flat, med en svak helling på ~0.6° i nordøstlig retning. Havstrømmen nær sjøbunn følger i samme retning - øst/nordøstlig (ref./7/). Topplaget av havbunnen består av mudder og løs til medium tett sand med mindre mengder grov sand og grus. Nedover i litologien er det sand og sandholdig leire med økende mengde hard leire og varierende gruslag. Mindre mengder kampestein kan forekomme. To gassrørledninger (Åsgard Transport og Draugen Eksport) krysser surveyområdet i nord-nordvestlig til sør-sørøstlig retning i en avstand av ca. 17,6 km fra spudområdet. Nærmeste tidligere letebrønner er lokalisert ca 4,5 km nord (6406/12-1) og 7,5 km vest nordvest (6406/11-1) for spudlokasjon. Havbunnen er i hovedsak kjennetegnet av pløyemerker fra isbre og "pockmarks" over hele undersøkelsesområdet.

2.2 Havbunnsundersøkelse 7

Et skipsvrak ble lokalisert ca 4 km vest av planlagt brønnlokasjon. Fig. 2.4 og Fig. 2.5 viser informasjon om dybde og bunnforhold rundt lokasjon.

Fig. 2.4 Dybdeforhold

Fig. 2.5 Bunnforhold

8 2.2 Havbunnsundersøkelse

3 PLANLAGTE UTSLIPP TIL SJØ

3 PLANLAGTE UTSLIPP TIL SJØ 9

3.1 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø

VNG søker om følgende for boring av brønn 6406/12-3 S & A: Utslipp i forbindelse med boring:

Borevæske Sement og sementkjemikalier Gjengefett Utboret kaks Kjemikalier for brønnopprenskning og testing

Utslipp knyttet til drift av boreriggen: Renholds- og vaskekjemikalier Sanitærvann fra riggens boligkvarter Organisk kjøkkenavfall Dreneringsvann/spillvann, renset slop

Identifiserte kjemikalier i lukket system med et mulig forbruk over 3000 kg per år, inkludert første fylling, etter krav i aktivitetsforskriften §62.

6406/12-3 S & A er planlagt boret og riggen driftet med kjemikalier i grønn/PLONOR, gul og rød kategori. Et sammendrag av omsøkte mengder forbruk, utslipp og ilandsending fordelt på kategorier er vist i tabell 3.1 og med utvidet miljøklassifisering i tabell 3.2 Kjemikalier som er klassifisert som gule, og som har moderat bioakkumulering er videre klassifisert i Y-kategorier, basert på farepotensialet til degraderingsproduktene. Økotoksikologiske evalueringer av kjemikalier i gul og rød kategori er beskrevet i vedlegg 10.3. Det søkes kun om utslipp av kjemikalier i grønn/PLONOR og gul kategori. Kjemikaliemengder er beregnet ut fra informasjon fra HOCNF som er tilgjengelig i databasen NEMS Chemicals. Kjemikalier i gul kategori er valgt dersom det ikke er tilgjengelig produkter i grønn/PLONOR kategori som er teknisk akseptable. Kjemikalier i rød kategori er ett kjemikalie tilsatt i borevæsken som vil bli benyttet i reservoarseksjonen, og tre (3) identifiserte kjemikalier i lukket system med et mulig forbruk på over 3000 kg per innretning per år. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskiftning og all annen bruk av kjemikaliet.

Table 3.1 Table 3.1 Miljøklassifisert oversikt av planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier for boring av 5406/12-3 S & A

Kjemikaliegruppe

Forbruk

Grønn kategori

(tonn)

Forbruk

Gul kategori

(tonn)

Forbruk

Rød kategori

(tonn)

Omsøkt

utslippsmengde

Grønn kategori

(tonn)

Omsøkt

utslippsmengde

Gul kategori

(tonn)

Borevæskekjemikalier 10319,14 3355,23 62,04 2717,75 77,1

Sementkjemikalier 1441,67 31,41 84,95 2,33

Testkjemikalier 550 140,7 527,00

Riggspesifikke kjemikalier 11,04 1,52 1,10 0,14

Kjemikalier i lukkede system 9,56 3,06 3,72621084

TOTALT 12331,41 3531,92 65,77 3330,80 79,57

Ingen av de røde kjemikaliene vil gå til utslipp. Det søkes om utslipp av 79,6 tonn kjemikalier i gul kategori, som er omtrent 2,38% av det totale utslippet for boring av 6406/12-3 S & A. VNG vil rapportere og begrunne eventuell økt bruk og utslipp av kjemikalier i forhold til anslagene i henhold til HMS-forskriftene. Table 3.2 Table 3.2 Detaljert miljøklassifisering av totalt planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier for boring av 6406/12-3 S & A

Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød

Borevæskekjemikalier 10319,14 2970,82 119,38 265,03 62,04 2717,75 77,1

Sementkjemikalier 1441,67 23,38 6,87 1,15 84,95 1,88 0,43 0,02

Testkjemikalier 550 140,70 527,00

Riggspesifikke kjemikalier 11,04 1,52 1,10 0,14

Kjemikalier i lukkede system 9,56 1,05 1,61 0,40 3,73

TOTALT 12331,41 3137,48 127,86 266,58 65,77 3330,80 79,12 0,43 0,02

Kjemikalier

Forbruk (tonn) Omsøkte utslippsmengder (tonn)

10 3.1 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø

3.2 Borekaks, bore- og brønnkjemikalier

3.2.1 Sammendrag

Letebrønn 6406/12-3 S (hovedsteg) er planlagt boret vertikalt i 36"og 26" topphullseksjonene samt 8 1/2"reservoarseksjonen til 4069 m MD RT. 17 1/2" og 12 1/4" intermediær seksjonene vil bli boret med en vinkeloppbygging til 33o (ref./8/). Ved oppstart vil det vil bli boret et 36" hull for setting av 30" lederør fra havbunn på 348 m MD RT til 420 m MD RT. Deretter vil det bli boret et 9 7/8" pilothull til 1320 m MD RT for å sjekke for grunn gass og eventuelle kampesteiner. Påfølgende 26" seksjon bores ned til 1320 m TVD for setting av 20" foringsrør. Videre bores en 17 1/2" seksjon til 2273 m MD RT for setting av 13 3/8" foringsrør og deretter en 12 1/4" seksjon til 3463 m MD RT med 9 5/8" foringsrør. Til slutt bores 8 1/2" seksjon til 4069 m MD RT. Fig. 3.1 viser skjematisk utforming av 6406/12-3 S & A. Brønnen (hovedløp og sidesteg) er planlagt permanent plugget.

RT: 0 m All casing depths with reference to RT

20" casing: 1320 m

MSL: 24 m

Seabed: 348 m

30" Conductor: 420 m

8 ½” OH - TD: 4370 m MD / 3700 TVD

Mainbore MDRT/(TVDMSL)

Sidetrack MDRT/(TVDMSL)

9 5/8" casing: 3957 m MD / 3390 TVD

13 3/8" casing: 2332 m MD / 2180 TVD

PL586 Well 6406/12-3 S & A Pil & Bue

Fig. 3.1 Brønndesign 6406/12-3 S & A

Borestedsundersøkelsen viser at mulighetene for å påtreffe grunn gass ikke kan utelukkes. Dersom dette skjer, vil pilothullet bli støpt tilbake til minimum 50 m over den grunn gass sonen som da blir settedyp for 20" foringsrør. Disse eventuelle endringene vil ikke medføre noen økning i forbruk eller utslipp. Tabell 3.3 gir en oversikt over seksjoner og settedyp for foringsrør i 6406/12-3 S. Figur 3.1 viser skjematisk utforming av 6406/12-3 S (ref/8/). Ved funn av hydrokarboner i 6406/12-3 S vil det bli satt et 7" forlengelsesrør i 8 1/2" seksjonen og gjennomført en brønntest med avbrenning av brønnstrøm . Dette vil medføre økt forbruk av borevæske, sementkjemikalier samt utslipp i forbindelse med drifting av rigg og testanlegg. Forutsatt funn av hydrokarboner er det videre planlagt boring av et sidesteg. Sidesteget (6406/12-3 A) er planlagt utført ved å sette en kick-off plugg (sement) under 20" foringsrørsko på 1320 m MD RT. Sidesteget vil bores med en vinkeloppbygning til 40o i 17 1/2" seksjonen fra startpunkt på 1320 m MD RT til 2332 m MD RT for setting av 13 3/8" foringsrør. 12 1/4" seksjonen vil bli boret til 3957 m MD RT for setting av 9 5/8" foringsrør. 8 1/2 "seksjon er estimert boret til 4370 m MD RT for verifisering av den forventede reservoarformasjonen Rogn 2.

3.2.1 Sammendrag 11

Table 3.3 Table 3.3 Oversikt over seksjoner og settedyp for lederør og foringsrør i 6406/12-3 S & A

6406/12-3 S Lederør/Foringsrør Dybde MD RT (m) Borevæske vekt (sg) 36" 30" 420 Sjøvann + piller (beredskap

1,5 bentonitt væske)

9 7/8" pilothull 1320 Sjøvann + piller (beredskap

1,4 bentonitt væske)

26" 20" 1320 Sjøvann + piller (beredskap

1,4 bentonitt væske)

17 1/2" 13 3/8" 2273 1,60 OBM

12 1/4" 9 5/8" 3463 1,62 OBM

8 1/2" (7" for testing ved funn) 4069 (4019) 1,82 OBM

6406/12-3 A Lederør/Foringsrør Dybde MD RT (m) Borevæske vekt (sg) 17 1/2" 13 3/8 2332 1,60 OBM

12 1/4" 9 5/8" 3957 1,62 OBM

8 1/2" 4370 1,82 OBM

Søknaden inneholder forbruk og utslipp av kjemikalier for alle tre utfall; hovedsteg 6406/12-3 S, brønntest og sidesteg 6406/12-3 A.

12 3.2.1 Sammendrag

3.2.2 Borekaks

Topphullseksjonene (36", 9 7/8" pilothull, og 26" hull) er planlagt boret med sjøvann og viskøse bentonittpiller. Utboret kaks generert ved boring av topphullseksjonene vil gå til utslipp fra spudlokasjon (havbunn). For boring av 6406/12-3 S (hovedsteg) er det beregnet et samlet utslipp på 1066 tonn kaks for utboring av topphullseksjonene. Før boring planlagt med bruk av oljebasert borevæske (OBM) igangsettes, vil BOP bli installert på havbunnen og retur til rigg opprettet. All borekaks med vedheng av OBM generert ved boring av 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene i 6406/12 S (hovedsteg), og ved funn, 6406/12-3 A (sidesteg) vil gå i retur til rigg og videre bli ilandført til godkjent mottaksanlegg for behandling . For boring av seksjonene med bruk av OBM er det beregnet generert 781,4 tonn kaks ved tørt hull. Ved funn av hydrokarboner og boring av 6406/12-3 A (sidesteg) genreres det 886,6 tonn kaks ekstra. Den samlede mengde generert kaks med vedheng av OBM beregnet ilandført vil totalt utgjøre 1668 tonn kaks. Oversikt over mengde av utboret kaks for de ulike seksjonene er gitt i tabell 3.4 og 3.5. Det er benyttet Norsk Olje og Gass omregningsfaktor: 3,0 tonn kaks per m3 teoretisk utboret hullvolum.

Table 3.4 Table 3.4 Mengde kaks generert ved boring av 6406/12-3 S (tørt hull)

Hullseksjon vannbasert borevæske

Seksjonslengde (m)

Volum (l/m)

Utboret kaks (m3)

Utboret kaks (tonn)

36" 72 656 47,23 141,7

9 7/8" 900 49,4 44,6 133,38

26" (- volum av 9 7/8" pilot) 900 293 263,7 791,1

SUM 355,53 1066,18

Hullseksjon oljebasert borevæske

Seksjonslengde (m)

Volum (l/m)

Utboret kaks (m3)

Utboret kaks (tonn)

17 1/2" 953 155,1 147,81 443,34

12 1/4" 1190 76 90,5 271,5

8 1/2" 606 36,6 22,18 66,54

SUM 260,49 781,38

Table 3.5 Table 3.5 Mengde kaks generert ved boring av 6406/12-3 S & A (funn og sidesteg)

Hullseksjon vannbasert borevæske

Seksjonslengde (m)

Volum (l/m)

Utboret kaks (m3)

Utboret kaks (tonn)

36" 72 656 47,23 141,7

9 7/8" pilot 900 49,4 44,6 133,38

26" (- volum av 9 7/8" pilot) 900 293 263,7 791,1

SUM 355,53 1066,18

Hullseksjon oljebasert borevæske

Seksjonslengde (m)

Volum (l/m)

Utboret kaks (m3)

Utboret kaks (tonn)

17 1/2" 953 155,1 147,81 443,34

12 1/4" 1190 76 90,5 271,5

8 1/2" 606 36,6 22,18 66,54

17 1/2" Sidesteg 1012 155,1 156,96 470,88

12 1/4" Sidesteg 1625 76 123,5 370,5

8 1/2" Sidesteg 413 36,6 15 44,97

TOTAL 555,95 1667,73

3.2.2 Borekaks 13

3.2.3 Borevæskeprogram

6406/12-3 S er planlagt boret med bruk av vannbasert borevæske (WBM) for topphullseksjonene (30", 9 7/8" pilot hull og 26"). Intermediærseksjonene (17 1/2" og 12 1/4") og reservoarseksjonen (8 1/2") samt sidesteget 6406/12-3 A er planlagt boret med oljebasert borevæske (OBM). Det er kun de vannbasert borevæskekjemikaliene som er planlagt sluppet ut til sjø, hvor alle kjemikaliene er i grønn/PLONOR kategori. All oljebasert borevæske vil gå i retur til rigg og i planene inngår gjenbruk av all oljebasert borevæske fra 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene i hovedløp og sidesteg. Operative vurderinger vil bli løpende utført mht gjenbruk før det eventuelt besluttes å sende OBM til land for gjennvinning/destruksjon ved godkjent mottak.

6406/12-3 S Topphullseksjoner 36" seksjon 36" seksjonen er planlagt boret ut til 420 m MD RT ved bruk av sjøvann og viskøse bentonittpiller (10 m3) etter behov. På TD av seksjonen vil det bli pumpet 2 x 20 m3 viskøse bentonittpiller. All borevæske vil gå i retur til utslipp på havbunn.

9 7/8" pilothull 9 7/8" seksjonen vil bli boret fra 30" lederørsko til 1320 m MD RT. Hullseksjonen er planlagt boret med sjøvann og tilsetning av viskøse bentonittpiller (5 m3) etter behov. Ved TD av hullseksjonen er det planlagt å pumpe 2 x 15 m3 høyviskøse piller. Pilothullet blir så fortrengt til vann for å sjekke brønnen for eventuell influx (grunn gass), før fortrengning til vektet vannbasert borevæske. All borevæske vil gå i retur til utslipp på havbunn. 26" seksjon 26" seksjonen er planlagt boret med sjøvann og viskøse bentonittpiller (5 m3) etter behov. Ved total dybde av seksjonen på 1320 m MD RT er det planlagt å pumpe 2 x 15 m3 høyviskøse piller før fortrengning til vektet vannbasert borevæske før setting av 20" foringsrør. All borevæske vil gå i retur til utslipp på havbunn. Deretter vil brønnhodet og Blow-Out Preventer(BOP) bli installert.

20" seksjon og 16" contingency forlengelsesrør Dersom grunn gass påtreffes vil 20" foringsrør bli satt over grunn gass-sonen før brønnhodet og BOP installeres. Deretter vil en 20" seksjon bli boret til1320 m MD RT for setting av et 16" forlengelsesrør. Boring av en 20" seksjon med setting av 16" forlengelsesrør vil også bli vurdert dersom en ikke oppnår tilstrekkelig integritet ved 20" foringsrørsko. Dybden for setting av 16" foringsrør vil avhenge av formasjonesstyrken som oppnås under 20" foringsrørsko. Seksjonen vil bli boret med en 1.3 sg. vektet vannbasert borevæske (KCl GEM). Kaks og borevæske vil gå i retur til rigg hvor kaks blir separert og sluppet til sjø.

14 3.2.3 Borevæskeprogram

17 1/2" og 12 1/4" intermediær seksjonene i 6406/12-3 S og 6406/12-3 A. Disse seksjonene vil bli boret gjennom Brygge, Tare og Tang formasjonene som er høyt reaktive og ligger over trykkede og forskutte Nordland/Hordaland skifer som blir etterfulgt av Rogaland formasjonene. Erfaringer fra referansebrønner viser at det potensielt kan medføre operasjonelle problemer å bore disse seksjonene. Potensielle problemer inkluderer; rensing av hull, instabilitet og å bli sittende fast med borerøret. Erfaring fra referansebrønner viser at operasjonelle problemer kan reduseres betraktelig ved bruk av oljebaserte borevæsker som gir god stabilitet i planlagte brønnbaner på 30-42o. Grunnet erfaringene beskrevet over, vil 17 1/2" og 12 1/4" seksjonene i hovedsteg 6406/12-3 S samt i sidesteg 6406/12-3 A, bli boret med det oljebaserte borevæskesystemet XP-07. XP-07 er et oljebasert borevæskesystem under kontinuerlig utvikling og optimalisering hos leverandør. For 17 1/2" og 12 1/4" seksjonene vil det bli benyttet en versjon av XP-07 bestående kun av kjemikalier i grønn/PLONOR og gul kategori. All OBM vil gå i retur til rigg og i brønnplanen inngår gjenbruk av borevæsken benyttet i hovedsteget til tilsvarende seksjoner i sidesteget.

Reservoarseksjonene i 6406/12-3 S og 6406/12-3 A. Reservoarseksjonen vil være åpen lenge for å samle inn store mengder geologiske data. og det er derfor planlagt å benytte oljebasert borevæske også i denne seksjonen for å gi god stabilitet over tid. Et skifte til vannbasert borevæske her ville ha medført at store mengder forurenset slam måtte sendes til land for behandling. Temperaturprognosene gir en forventet temperatur på opp mot 145°C i reservoarseksjonen både for hovedsteg og sidesteg. Den høye temperaturen medfører at ett kjemikalie i den oljebaserte XP-07 borevæsken må byttes ut fra et gult (BDF-578) til et rødt kjemikalie (Geltone II), da BDF-578 av leverandør ikke er godkjent for bruk når temperaturen overstiger 120oC. Bruk av oljebasert borevæske i denne temperaturen vil sikre et mer stabilt system. All borevæske benyttet i denne seksjonen i hovedsteget vil gå i retur til rigg og bli benyttet i tilsvarende reservoarseksjon i sidesteget dersom temperaturprognosene (over 120°C) blir verifisert ved boring av hovedsteg. All OBM vil etter endt boring bli sendt til land for gjenvinning/destruksjon.

Borevæske forbruk og utslipp Det søkes om et utslipp av 2794,85 tonn borevæskekjemikalier, hvorav 97,3% er klassifisert grønne/PLONOR og 2,8% er i kategori gul. Boring av sidesteget (6406/12-3 A) vil ikke medføre økt utslipp av borevæske da dette vil bli boret med OBM som blir sendt til land for gjennvinning/destruksjon. Vedlegg 10.1, tabell 10.2 og 10.4 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier med tilhørende miljø­klassifisering for boring av hovedløp. Tabell 10.3 og 10.5 viser planlagt forbruk og utslipp av borevæske kjemikalier med tilhørende miljø­klassifisering for boring av hovedløp og sidesteg. Det er planlagt bruk av 15 borevæskekjemikalier, hvorav 5 er klassifisert i gul kategori og 1 i rød kategori. Økotoksikologiske evalueringer av kjemikaliene i gul og rød kategori finnes i vedlegg 10.3.

3.2.3 Borevæskeprogram 15

Endringer fra omsøkte utslippsmengder beskrevet i utslippsøknaden vil bli rapportet i henhold til HMS-forskriftene.

16 3.2.3 Borevæskeprogram

3.2.4 Sementeringsprogram

Sementeringsprogrammet for 6406/12-3 S er planlagt utført med bruk av skumsement (Foam cement) for topphullseksjonene (30" lederør og 20"foringsrør). Sementeringsprogrammet for intermediærseksjonene (13 3/8" og 9 5/8" foringsrør) og reservoarseksjonen (7" forlengelsesrør) samt sidesteget 6406/12-3 A er planlagt sementert med konvensjonell gasstett sement. Inkludert er også sement for eventuell tilbakeplugging av 9 7/8" pilothull i tilfelle grunn gass samt sement for permanent tilbakeplugging av både hovedsteg og sidesteg. Overskudd av sement og vaskevann etter hver sementjobb pumpes tilbake til rigg og samles i sloptank for behandlig og ilandføring.

Sementering av 30" lederør og 20"foringsrør På grunn av forventet utvasking i forbindelse med boring av topphullseksjonene, samt noe tap til formasjon under sementering, er det beregnet et overskudd av sement for å sikre brønnhodet den strukturelle forankring som kreves. Det er ved sementering av topphullseksjonene hoveddelen av utslippene av sementkjemikalier oppstår. For å oppnå tilstrekkelig fundamentering og sikring av brønnhodet må topphullseksjonene sementeres med retur til havbunn. Dette vil bli verifisert ved bruk av ROV under disse sementjobbene. For sementering av 30" lederør er det beregnet et overskudd på 300% og for sementering av 20" foringsrør er det beregnet inn et overskudd på 100% av beregnet volum.

Sementering av 13 3/8" og 9 5/8" foringsrør. Setting og sementering av 13 3/8" og 9 5/8" foringsrør utføres etter at BOP er installert og brønnretur til rigg er opprettet. Disse foringsrørseksjonene sementeres ikke til havbunn og fører ikke til utslipp. Det er beregnet et 30% overskudd av sement for sementering av 13 3/8" og et overskudd på 50% for sementering av 9 5/8" foringsrør for å sikre gasstett barriere mot reservoar.

Sementering av 7" forlengelsesrør Ved funn i 6406/12-3 S (hovedsteg) vil er det planlagt utført en brønntest. Dette krever at det settes og sementeres et 7" forlengelsesrør i reservoarseksjonen. For sementering av forlengelsesrøret er det beregnet et overskudd på 50% for å sikre at hele lengden av forlengelsesrøret blir sementert.

Sementering av P&A plugger Brønnen er planlagt permanent plugget og forlatt med setting av 7 sementplugger. Et detaljert program for sementpluggene vil bli levert i boreprogrammet.

Sementkjemikalier forbruk og utslipp Det er planlagt for utslipp av 87,3 tonn sementkjemikalier, hvorav 2,4 tonn gule kjemikalier og 84,9 tonn (ca 98,6 %) grønne/PLONOR kjemikalier. Sementkjemikaliene som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i nærområdet rundt brønnen, mens mindre partikler kan fraktes lenger avsted. Noen av komponentene er vannløselige og vil fortynnes og løses i vann ved utslipp. Områder hvor det i en kort periode kan forekomme giftige konsentrasjoner av kjemikalier i vann vil være svært begrenset. Vedlegg 10.1, tabell 10.6, viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av sementkjemikalier med tilhørende miljø­klassifisering for boring av hovedløp. Tabell 10.7 viser planlagt forbruk og utslipp av sementkjemikalier med tilhørende miljø­klassifisering for boring av hovedløp og sidesteg. Det søkes om forbuk og utslipp av sementkjemikalier for 6406/12-3 S & A. Endringer fra omsøkte utslippsmengder beskrevet i utslippsøknaden vil bli rapportet i henhold til HMS-forskriftene. For sementering av 6406/12-3 S & A vil det bli benyttet 26 sementkjemikalier hvorav 14 er i gul kategori. De resterende kjemikaliene er i grønn/PLONOR kategori. Ubrukte sementkjemikalier og sement vil ikke gå til utslipp. Tiltak vil bli iverksatt for å minimalisere utslippsmengdene, se kap 6 Utslippsreduserende tiltak. Økotoksikologiske evalueringer samt en miljøvurdering av kjemikaliene i gul kategori finnes i vedlegg 10.3

3.2.4 Sementeringsprogram 17

3.2.5 Kjemikalier for brønnopprensning og test

Ved funn av hydrokarboner i brønn 6406/12-3 S (hovedsteg) er det planlagt å utføre en brønntest. 7"forlengelsesrør vil bli satt i reservoarseksjonen og en mekanisk rensning av brønnen, utført ved kjøring av et skrape-verktøy, vil sikre at 7" forlengelsesrør blir rengjort for sementrester etc. Forberedelsene til testen fortsetter med et vasketog, før fortrengning til en saltoppløsning, kjøring av teststrengen og deretter fortrengning til baseolje for å skape undertrykk før perforering.

Vasketog/Brønnopprensing For å rengjøre hullet tilstrekkelig før testing pumpes det et vasketog for å rense brønnen. I dette vasketoget finner en kjemikalier som mikrobiosidet (Starcide), oksygenfjerneren (Oxygon), viskositetsøker/hemmeren (Barazan) sammen med to brønnrensende kjemikalier (BaraKlean Dual og BaraKlean Gold). Starcide, Oxygon, BaraKlean Dual og BaraKlean Gold er gule kjemikalier, mens Barazan er PLONOR.

Brønnopprensing/Spacer kjemikalier Brønnvolumet som består av OBM vil bli fortrengt til en saltoppløsning (CaBr2) før kjøring av testestreng. Etter brønntest vil brønnvolumet bli fortrengt tilbake til OBM, og saltoppløsningen vil gå i retur til riggen. En del av blandingen (mellomfase mellom spacer og brine) vil gå som slop som vil bli sendt til land for destruksjon.

Testkjemikalier For å skape undertrykk i teststrengen i forhold til reservoartrykket før perforering, pumpes baseoljen XP-07 NS inn i teststrengen og fortrenger saltoppløsningen som er i strengen. Til brønnstrømmen kan det bli aktuelt å tilsette kjemikalier for å unngå prosessproblemer. Dersom den produserte oljen blir vanskelig å håndtere i testanlegget vil en skumdemper (AF 451), en emulsjonsbryter (EmulsotronCC3295-G) og/eller en vokshemmer (PI-7188) bli benyttet. Som beredskap i tilfelle en får hydratdannelse kan det bli aktuelt å tilsette Metanol. Dette vil gå sammen med brønnstrømmen til forbrenning. Estimert mengde til forbrenning er 100 % av forbruket. Under brønntesten kan det bli injisert Monoetylenglykol (MEG) som inhibitor for å forhindre hydratdannelse. Dette vil bli injisert kontinuerlig direkte i brønnstrømmen, og samles opp i en tank på riggen for ilandføring, eller gå sammen med brønnstrømmen til forbrenning. MEG vil og bli blandet i vann 50/50 under trykktesting i forbindelse med klargjøring av testeutstyr og testestreng. Dette for å redusere faren for hydratdannelse under selve brønntesten. Estimert mengde til forbrenning er 10% av forbruket. Ved oppstart av brønnstrømming samles produsert væske opp i en tank etter separatoren i testeanlegget. Den delen av væsken som er brennbar (hydrokarboner) brennes og den delen som består av en væskeblanding som ikke kan brennes samles opp og sendes til land for destruksjon. Væsken som ikke brennes er typisk interface mellom reserovarvæske og brine/saltvannsoppløsning. Totalt forbruk av kjemikalier for brønnopprensing og test er vist i Vedlegg 10.1, tabell 10.8. Økotoksikologiske evalueringer av kjemikaliene i gul kategori finnes i vedlegg 10.3.

18 3.2.5 Kjemikalier for brønnopprensning og test

3.2.6 Beredskapskjemikalier

Av sikkerhetsmessige årsaker kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken ved sementering, og ved test dersom det oppstår uventede situasjoner eller ved spesielle problemer (f.eks ved fastsittende borestreng eller tap av sirkulasjon under boring). Det søkes ikke om utslippstillatelse for beredskapskjemikaliene, men det er utarbeidet en oversikt over disse. Produktene er vurdert og godkjent iht. interne krav og HOCNF er tilgjengelig i Nems Chemicals. Det er gjort vurderinger for når beredskapskjemikaliene skal nyttes og hvilken mengder som kan tilsettes. 6406/12-3 S & A har beredskapskjemikalier i grønn/PLONOR, gul og rød kategori. Kjemikaliene i gul og rød kategori er tilsettingskjemikalier for OBM og vil ikke føre til økt utslipp. Dersom bruk av beredskapskjemikalier oppstår vil VNG begrunne og rapportere eventuell økt bruk og utslipp av kjemikalier med stoffer i gul kategori i henhold til HMS-forskriftene. Ved betydelig økning vil behovet for ny søknad avklares med KLIF. Dersom det oppstår et behov om å benytte beredskapskjemikalie i rød kategori, vil KLIF bli informert.

En oversikt med tabell over beredskapskjemikalier og kriterier for bruk er vist i vedlegg 10.2, ref krav iht Aktivitetsforskriften §67. Økotoksikologiske evalueringer samt en miljøvurdering av kjemikaliene i gul og rød kategori finnes i vedlegg 10.3.

3.2.6 Beredskapskjemikalier 19

3.3 Riggspesifikke kjemikalier

Grovvask av rigg For grovvask av dekk, gulvflater, olje og fettholdig utstyr benyttes kjemikaliet Cleanrig HP. Erfaringene viser et ukentlig forbruk på ca 250-300 liter, men kan variere fra uke til uke, avhengig av operasjon. Riggvask gjennomføres gjerne når det er nedetid i operasjon og det er mulighet til å ta en ekstra vask. For forbruk og utslipp av riggvaskemiddel er det beregnet med 142,5 dagers boreoperasjon. Vaskevann samles opp i lukket dren og renses før det går til utslipp. Dersom en ikke oppnår god nok rensegrad iht. myndighetskrav vil spillvann bli sendt til land for destruering. Utslipp til sjø er estimert til 10% av forbruket.

Gjengefett Gjengefett benyttes for å beskytte gjengene ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Valg av gjengefett er basert på tekniske egenskaper, helsemessige aspekter og miljøfare. Forbruket av gjengefett til borestreng, Jet-Lube NCF 30 ECF, varierer fra operasjon til operasjon. Mengde oppgitt i søknaden er basert på Transocean Arctic månedlige rapporter på forbruk. Borestreng og teststreng vil bli påført gjengefett ombord. Alle foringsrør vil bli komme ferdig påført gjengefett fra land, og alle mengder er basert på opplysninger gitt av leverandør av foringsrør. Fettfraksjonen som lekker ut fra gjengefett er lite vannløselig og vil ikke medføre fare for giftige konsentrasjoner i vannsøylen ved utslipp. Fraksjoner som følger med borekaks vil fortynnes og forventes ikke å medføre konsekvenser på sedimentlevende organismer i området. Det regnes ikke med utslipp av gjengefett til sjø etter at 20" foringsrør, påført Jet-Lube Seal Guard ECF, er sat,t og all retur av borevæske og borekaks vil gå i retur til rigg og videresendt til land. Utslipp til sjø av gjengefett er estimert til 10% av forbruket ut fra bransjestandard. Det er beregnet forbruk av riggspesifikke kjemikalier for 142,5 dagers boring og drift av riggen. Økotoksikologiske evalueringer av kjemikaliene finnes i vedlegg 10.3. Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt grønn/PLONOR og gul andel er vist i vedlegg 10.1, tabell 10.9.

3.4 Rensing av oljeholdig spillvann

Drenasjevann/spillvann fra hele riggen blir samlet opp til sloptank og vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp til sjø. Renseenheten som er installert på Transocean Arctic er levert av Halliburton og er av typen "Baroid Surface Solutions Offshore Slop Treatment Unit". Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann (ppm) som veid gjennomsnitt for en kalendermåned. Målingene utføres manuelt før batch slippes til sjø. Spillvannet går til utslipp dersom målingene er under 30 mg per liter. Dersom det ikke oppnås god nok rensegrad ombord vil spillvann bli fraktet til godkjent mottaksanlegg på land for behandling. Det blir benyttet 2 kjemikalier for spillvannbehandling; MO-67(kaustisk soda) og PAX-XL60 (aluminiumklorid). Generelt vil rundt 90 % av kjemikaliene binde seg i prosessen under rensning, noe som vil si at rundt 10% av tilsatte kjemikalier slippes til sjø. Forbruk av kjemikaliene varierer med hvor mye spillvann som blir prosessert. Erfaringsmessig viser det seg at det benyttes omtrent 0,8 liter MO-67(kaustisk soda) og 1,4 liter PAX-XL60 (aluminiumklorid) pr m3 oljeholdig spillvann, samt at det renses rundt 150 m3 spillvann per måned i anlegget. Disse erfaringsdataene danner grunnlaget for beregninger av forbruk og utslipp. Rensekapasiteten er 5-16 m3/time. Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt grønn/PLONOR og gul andel er vist i Vedlegg 10.1, tabell 10.9. Økotoksikologiske evalueringer av kjemikaliene i gul kategori finnes i vedlegg 10.3.

20 3.4 Rensing av oljeholdig spillvann

3.5 Kjemikalier i lukket system

Kjemikalier i lukket system Med referanse til Aktivitetsforskriften §62 Økotoksikologisk testing av kjemikalier skal det foreligge HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk på over 3000 kg per innretning per år, inkludert første påfylling. Det er gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker og oljer ilukkede systemer dette kan omfatte. På Transocean Arctic opplyser Transocean at det er 4 systemer der det er årlig forbruk på over 3000 kg. Dette er to hydraulikksystemer og et BOP kontrollvæskesystem. Det er gjennomført en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker og oljer i lukkede systemer etter Aktivitetsforskriften §62 og dens veiledning som har krav om HOCNF på Transocean Arctic, og resultatet er vist i tabell 3.6. BOP-kontrollvæske brukes ved trykktesting og aktivering av ventiler og systemer på BOP/sikkerhetsventil. Hovedsystemet testes i henhold til NORSOK standard D-010. Forbruket av BOP væske varierer, ut fra antall trykktester og aktivisering av ventiler på BOP. BOP blir installert etter setting av 20" foringsrør og funksjonstestes ukentlig, trykktestes hver 14. dag og halvårlig til BOP`s maks oppgitte arbeidstrykk. Hydraulikkoljen identifisert brukes på kran og boredekk. Ukentlig forbruk varierer mellom 200 og 400 liter.

Oversikt over estimert forbruk og andel i grønn/PLONOR, gul og rød kategori er vist i Vedlegg 10.1, tabell 10.10. Økotoksikologiske evalueringer av kjemikaliene i gul kategori finnes i vedlegg 10.3.

Table 3.6: Kjemikalier i lukket system Produktnavn Bruksområde Krav til HOCNF,

ref Af §62

Aqualink 300-F v2 BOP fluid Ja

Stack Magic ECO-F v2 BOP kontrollvæske Ja

Castrol Biobar 32 Hydraulikkolje i kraner, boredekk Ja

Houghto-safe 105 CTF Hydraulikkolje Ja

3.5 Kjemikalier i lukket system 21

3.6 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

Transocean Arctic har kapasitet til 100 personer. Vann fra sanitæranlegg vil bli renset og sluppet ut til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet til sjø.

4 UTSLIPP TIL LUFT OG ENERGIEFFEKTIVITET

22 4 UTSLIPP TIL LUFT OG ENERGIEFFEKTIVITET

4.1 Utslipp til luft og energieffektivitet ved kraftgenerering

Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering. Transocean Arctic er utstyrt med 4 x Wartsila IR32B/12V32D dieselmotorer og en diesel nødgenerator av typen GM 16V-92T. Riggen har erfaringsmessig et dieselforbruk i størrelsesorden 25 tonn/døgn. Diesel som leveres til riggen har lavt svovelinnhold (0,1%). Planlagt varighet for boreoperasjonen avhenger av om hydrokarboner påtreffes eller ikke. Ved tørr brønn er varighet beregnet til 62,5 dager. Ved funn og inkludert testing (24 dager) og boring av sidesteg er varighet beregnet til totalt 142,5 dager. I søknaden er det beregnet med utslipp til luft for alle disse aktivitetene. NOx-faktor for dieselmotorer for Transocean Arctic er målt til 53.8 kg NOx/tonn drivstoff. I tillegg til de riggspesifikke utslippsfaktorer for NOx er Norsk Olje og gass anbefalte utslippsfaktorer benyttet som grunnlag for Table 4.1 Table 4.1 Utslipp til luft fra kraftgenerering med forbrenning av diesel

Diesel forbruk (tonn)

CO2 NOX nmVOC SOX

Faktor (tonn/tonn)

Utslipp (tonn)

Faktor (tonn/tonn)

Utslipp (tonn)

Faktor (tonn/tonn)

Utslipp (tonn)

Faktor (tonn/tonn)

Utslipp (tonn)

3563 3,17 11294 0,054 192,4 0,005 17,8 0,001 3,6

4.2 Utslipp til luft ved brønntesting

Ved eventuell påvisning av hydrokarboner i Rogn 2 formasjonen i 6406/12-3 S (hovedsteg) er det planlagt en brønntest med avbrenning av brønnstrøm. En endelig beslutning om behovet for å utføre testing vil bli gjort etter at en grundig evaluering av kjerneprøver, data fra wireline logging og væskeprøver fra reservoarbergarter gjenvunnet under logging er utført. Formål med brønntest vil være: Bestemme reservoarets produksjonsegenskaper

Bekrefte reservoarets trykk og temperatur Vurdere reservoarets oppbygging (laginndeling, grenser, kontaktflater) Innsamling av representative nedihulls- og overflateprøver

Operasjonen vil bli planlagt og styrt slik at man får optimal forbrenning av brønnstrømmen for å minimalisere utslipp til sjø. Det benyttes to brennere som monteres på riggens brennerbommer. Det er mulig å velge brenner etter værforholdene for en god og sikker forbrenning av hydrokarboner og minimere varmestråling fra brenner på riggen.

Det vil bli benyttet brennerhoder med høy effektivitet og god forbrenning. Fig. 4.1 viser brennerhodet som planlegges benyttet (Sea Emerald Burner). Antennelse av hydrokarbonene ved brennerhodet skjer ved bruk av en pilotflamme av propan.

Fig. 4.1 Forbrenning gjennom brennerhode ved brønntest

Brønnstrømmen vil ledes til brennerhodene via brønntestanlegget. Nitrogen vil bli brukt for å fortrenge luft ut av separatoren, samt trykksetting av samme i forkant av brønntest. Forbrukt Nitrogen vil gå til utslipp til luft via brennerbom. Ved oppstart av brønnstrømming samles produsert væske opp i en tank. Den delen av væsken som er brennbar (hydrokarboner) brennes og den delen som består av en væskeblanding som ikke kan brennes samles opp og sendes til land for destruksjon. Brenneren er testet og akseptert av de fleste større operatører i Nordsjøen, og har vist seg å være svært effektiv samtidig som den har lave utslipp til ytre miljø. Maksimumsrate for brønnen under testing er estimert til maks 1000 Sm3/dag for Rogn 2 formasjon. Gass/Olje forhold (GOR) er estimert til å være rundt 250 Sm3/m3. Høyeste rate oppnås under opprensing av brønnen. Brønnen vil bli perforert i oljesonen og det forventes lavt vanninnhold i brønnstrømmen (ref/10/). Planlagt tid for strømning av brønnen er beregnet til 12 timer opprensing og 24 timer hovedstrøm for testen. Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting er vist i tabell 4.2. Estimert produsert mengde er 500000 Sm3 naturgass og 2000 Sm3 olje.

4.2 Utslipp til luft ved brønntesting 23

For å skape undertrykk i teststrengen før perforering benyttes baseoljen XP-07. Baseoljen blir pumpet inn i teststrengen og vil fortrenge væsken som er i strengen. I forbindelse med test vil det bli brent av maksimalt 25 Sm³ baseolje fra teststrengen. Baseoljen har en tetthet på 0,767 tonn/m3. For å drifte testanlegget vil det bli benyttet diesel, med et estimert forbruk på 20 m3 tilsvarende 17,1 tonn. Tetthet på diesel er her 0,855 tonn/m3. Alle nødvendige tiltak vil bli gjort for å hindre hydrokarbonutslipp i det marine miljø mens man strømmer brønnen. Norsk olje og gass anbefaler at det beregnes et nedfall på 0,05% av total mengde olje forbrent. For denne brønntesten vil det tilsvare et nedfall av olje på ca. 1 m3. Utslippsfaktorer anbefalt fra Norsk olje og gass er benyttet for utregning av avgasser i forbindelse med test. Fig. 4.2 gir en oversikt over utslipp til luft fra brønntest.

Brønntest

Mengde

Sm3

CO2 NOX nmVOC PAH PCB CH4 SOX

Faktor Utslipp (tonn)

Faktor Utslipp (tonn)

Faktor Utslipp (tonn)

Faktor Utslipp (tonn)

Faktor Utslipp (tonn)

Faktor Utslipp (tonn)

Faktor Utslipp (tonn)

Naturgass 500000 2,34

(kg/Sm3)

1170.00 0,012

(kg/Sm3) 6,00

0,00006 (kg/Sm

3) 0,03 n/a n/a n/a n/a 0,00024

(kg/Sm3) 0,12

6,77*10-6

(kg/Sm3)

0,0034

Olje 2000 (1680t) 3,17

(t/t) 5325,60

3,7 (kg/t) 6,22

3,3 (kg/t) 5,54

12 (gram/t) 0,02

0,22 (gram/t) 0,0003

Felt-spesifikk

n/a 0,0034 (t/t) 5,7120

Baseolje 25 (19,2t) 3,17 (t/t)

60,86 3,7

(kg/t) 0,07

3,3 (kg/t)

0,06 12

(gram/t) 0,0002

0,22 (gram/t)

n/a Felt-

spesifikk n/a 0,0034 (t/t)

0,0653

Diesel 20 (17t) 3,17

(t/t) 53,89

3,7 (kg/t) 0,06

3,3 (kg/t) 0,05

12 (gram/t) 0,0002

0,22 (gram/t)

n/a Felt-

spesifikk n/a 0,0034 (t/t) 0,0578

Sum 6610,35 12,35 5,68 0,02 0,0003 0,12 5,84

Fig. 4.2 Utslipp ved brønntesting

24 4.2 Utslipp til luft ved brønntesting

4.3 Totale utslipp til luft under boreoperasjonen

Fig. 4.3 viser totale mender utslipp til luft fra kraftgenerering og brønntest for boring av 6406/12-3 S & A.

Aktivitet CO2 NOX nmVOC SOX PAH PCB CH4

Kraftgenerering 11294,00 192,40 17,80 3,60 n/a n/a n/a

Brønntest 6610,35 12,35 5,68 5,84 0,02 0,0003 0,12

Sum 17904,35 204,75 23,48 9,44 0,02 0,0003 0,12 Fig. 4.3 Samlet utslipp i tonn til luft fra kraftgenerering og brønntest ved boring av brønn 6406/12-3S & A Pil

& Bue

5 AVFALLSHÅNDTERING

En egen avfallsplan er utarbeidet for riggen, samt en håndbok/veileder som blir gitt til alle ombord. Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering som er i overensstemmelse med retningslinjene utgitt av Norsk olje og gass. Sorteringsgrad av avfall følges opp rutinemessig på riggen, og det er etablert en målindikator for graden av sortert avfall (>85vektprosent). Det er plassert ut containere for følgende typer avfall:

Næringsavfall - Papp og papir - Plastavfall - Treverk - Matavfall - Næringsbefengt avfall - Stål- og metallskrap - Glass- og metallembalasje - EE-avfall - Restavfall (ikke-sortert) - Risikoavfall Farlig avfall - Spillolje - Oljefilter - Oljeholdig avfall - Batterier - Maling, lim og lakk - Grease/dop - Lysstoffrør - Spraybokser - Kjemikaliebefengt sekkeavfall - Annen tomemballasje Avfall blir send til land hos godkjent avfallskontraktør, som for dette prosjektet vil være Maritime Waste Management.

5 AVFALLSHÅNDTERING 25

6 UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK

6406/12-3 S & A er planlagt boret i samsvar med etablert industristandard. Under planlegging av brønnen er det lagt vekt på risikoreduserende og utslippsreduserende tiltak innenfor helse, miljø og sikkerhet. VNG vil tilstrebe å minimere utslipp og komme med bedre løsninger for å redusere utslipp ytterligere dersom dette er teknisk mulig og akseptabelt. Følgende utslippsreduserende tiltak er etablert ombord på Transocean Arctic:

Kjemikalieforbruk Borevæske I planene inngår gjenbruk av all oljebasert borevæske fra 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene i hovedløp og sidesteg. Borevæske egnet for gjenbruk vil bli overført til neste seksjon eller neste brønnprosjekt. Under boreoperasjonen skal det utføres operative vurderinger for gjenbruk av borevæsker før man evaluerer om væsker skal gå til destruksjon. Se forøvrig kapittel 3.2.3. Sement ROV vil bli benyttet for verifisering av sement i retur til havbunn under sementering av topphullsseksjonene for å sikre forsegling av brønnløpet og havbunnen. Ved sementering av de øvrige seksjonene i brønnen vil noen kubikkmeter med sement bli sirkulert ut sammen med noe borevæske og sement spacer. Denne blandingen vil bli samlet opp, overført til transporttanker og fraktet til land for behandling/destruksjon.

Substitusjonsplaner VNG legger vekt på å velge kjemikalier i grønn/PLONOR og gul kategori for boring av 6406/12-3S & A. I henhold til produktkontrolloven §3a om substitusjonsplikt foregår det en kontinuerlig evaluering av alle helse- og miljøfarlige kjemikalier ombord på riggen, og minimering i bruken av disse. Det er etablert utfasningsplaner for miljøfarlige kjemikalier som kan inngå i boreoperasjonene. Vedlegg 10.3 gir en evaluering av kjemikalier i gul kategori som er planlagt benyttet eller inkludert som beredskapskjemikalier. Vedlegg 10.4 viser eventuelle substitutter til kjemikalier som inngår i boringen av 6406/12-3 S & A.

Slop/spillvann Det er installert renseanlegg for spillvann på Transocean Arctic for å redusere mengden spillvann som må transporteres til land for behandling. Renset spillvann vil bli analysert og kontrollert for at innhold av hydrokarboner tilfredsstiller myndighetskrav, mindre en 30 mg/l, før det går til utslipp. Dersom tilstrekkelig rensegrad ikke oppnåes ombord, vil spillvann bli sendt til land for videre behandling/destruksjon.

26 6 UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK

Miljørisiko og oljevernberedskap Det er utarbeidet en egen miljørisiko- og beredskapsanalyse for boringen av 6406/12-3 S & A (ref./4/). Et sammendrag av denne analysen er gitt i kapittel 8. Standbyfartøyet MS Ranger vil være utstyrt med håndholdte IR-kamera ombord for å kunne måle utbredelse og tykkelsesfordeling av et oljeflak ved evt utslipp. Tidlig oljedeteksjon vil sikre raskere beredskapsinnsats og redusere omfang og konsekvens ved et eventuelt utslipp.

Borekaks Topphullseksjonene vil bli boret med bruk av sjøvann og høyviskøse piller bestående utelukkende av grønne/PLONOR produkter. Med utslipp av borekaks ved havbunnen vil borekaksen bli liggende i et avgrenset område rundt brønnhodet uten fare for spredning utover et større område. Ombord på Transocean Arctic er det installert et retursystem for å sikre at all borekaks generert fra boring med bruk av OBM blir separert, samlet og transportert til land. Riggen er utstyrt med et blåsesystem for borekaks (Halliburton Supervac/Blower), som reduserer last og løfteoperasjoner og som effektiviserer transport av borekaks til båt og videre til land.Fig. 6.1

Fig. 6.1 Oppsamlingsstasjon for borekaks (Halliburton skip station)

6 UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK 27

Rigginntak I forbindelse med rigg inntaket av Transocean Arctic i konsortiet VNG er part, har spesifiserte krav til miljø, forbruk, utslipp, kjemikaliestyring og avfallsbehandling vært vesentlig fokusert og vektlagt ved valg av rigg. Transocean Arctic konsortiet har gjennomført 2 inspeksjoner spesifikt rettet mot riggens operasjoner i Barentshavet og krav til "tett rigg". Riggen vil før VNG overtar ha gjennomført to boreoperasjoner i Barentshavet, og vil ha en miljøstandard i tråd med dette.

Logistikk forsyningsfartøy/base Forsyningsfartøyet til 6406/12-3 S & A, MS Stril Polar er NOFO-2009 klasset og har klasse notasjon «Clean Design» fra DNV som innebærer reduksjon i påvirkning av utslipp til luft sjø og skader på skrog. Base er valgt på grunnlag av korteste avstand til land for å redusere utslipp til sjø i forbindelse med båt og helikoptertrafikk til og fra lokasjon.

Avfallshåndtering Transocean Arctic har en egen avfallsplan og kildesorteringsprosedyrer for sikker håndtering, lagring og transport av avfall som genereres ute.

Lasting/lossing av bulk VNG vil følge opp at alle rutiner som kontroll av slanger, liner, ventiler og prosedyrer for planlegging og utføring av lasting og lossing blir fulgt under bulkoperasjoner.

28 6 UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK

7 KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV FORBRUK OG UTSLIPP

VNG har evaluert alle kjemikalier som er tiltenkt med forbruk og utslipp for boringen av 6406/12-3 S & A. VNG har hatt en gjennomgang av substitusjonsplanene og utfordret leverandørene på å levere så miljøvennlige kjemikalier som mulig. Gjennom dialog med leverandørene er det substituert og valgt kjemikalier som er mer miljøvennlig, dersom dette er vurdert teknisk akseptabelt. Det vil frem mot oppstart av boring være en kontinuerlig dialog med kjemikalieleverandørene for å vurdere mer miljøvennlige produkter. Miljøvurderingene vil dokumenteres og endringene rapporteres i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Aktuelle kjemikalier prioritert for substitusjon er vist i Vedlegg 10.4. Alle kjemikalier som skal benyttes offshore skal være godkjente og tilgjengelige for KLIF i

Nems Chemicals* Alle kjemikalier kan byttes ut med mer miljøvennlige kjemikalier uavhengig av leverandør** All bruk av kjemikalier skal innrapporteres etter hver borefase

*) HMS datablad vil være tilgjengelig for kjemikalier hvor HOCNF ikke er påkrevd eller foreligger. **) Selskapets kjemikalieleverandører skal ha en substitusjonsplan for kjemikalier som er helsefarlige og miljøskadelige. All rapportering av forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av 6406/12-3 S & A vil bli gjort i henhold til myndighetskrav og interne regler. De samme krav vil også gjelde for leverandører som leverer tjenester i forbindelse ved boring av brønnen. Rapportering av borevæske, sementkjemikalier, kjemikalier for test, slop og slopbehandlingskjemikalier, kaks og næringsavfall utføres av den enkelte leverandør. Rapportering av riggkjemikalier og forbruk av diesel utføres av boreentreprenør. VNG benytter miljøregnskapssystemet Nems Accounter® for rapportering og registrering av miljødata. Rapporteringen følges opp i henhold til tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Ved utilsiktet utslipp vil disse bli rapportert i selskapets system for hendelsesrapportering (Synergi). Rapporteringspliktige utslipp vil bli varslet og meldt i henhold til de krav som stilles i Styrings- og Aktivitetsforskriften.

7 KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV FORBRUK OG UTSLIPP 29

8 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSING

Et sammendrag av anlysene, samt VNG sin egen vurdering er gjengitt i dette kapitlet. I tillegg beskrives VNG sitt forslag til beredskapsløsning for aktiviteten.

30 8 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSING

8.1 Sammendrag av miljørisiko - og beredskapsanalysen

Basert på informasjon fra blowout & kill-studie gjennomført av Add WellFlow (ref./10/) er det gjennomført oljedriftsberegninger. Disse er gjennomført med versjon 6.2 av OSCAR, og med oppdaterte vinddata. Totalt er det gjennomført modellering av 30 kombinasjoner av rate og varighet, til sammen 63891 simuleringer. Det er gjennomført en helårsanalyse, og data er så trukket ut for den planlagte borestartsdatoen. Basisfrekvensen for utblåsning er som for standard brønn, og det er en 20/80 fordeling mellom sannsynlighet for overflate- og sjøbunnsutstrømning. Miljørisiko er analysert i henhold til Norsk Olje og Gass veiledning for miljørettede risikoanalyser (OLF, 2007), gjennomført på oppdaterte datasett på sårbare ressurser, blant annet fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA). Analysen omfatter sjøfugl, fisk, marine pattedyr og strandressurser. Resultatene viser at miljørisikoen i analyseperioden (planlagt boreperiode) for 6406/12-3 S & A er lav. Det er imidlertid mange arter som gir utslag, og det er også utslag i de to alvorligste skadekategorier for enkelte arter. Det er sjøfugl i åpent hav som er mest utsatt, med en miljørisiko på 6,6 % av akseptkriteriet i skadekategori "Moderat" for alkekonge i åpent hav i Norskehavet som maksimalt utslag. Dernest følger alke og lunde i Norskehavet med 4 - 5 % av akseptkriteriet. Lomvi, havhest, krykkje og gråmåke i Norskehavet, alle med lavere enn mellom 2 og 4 % av akseptkriteriet i noen skadekategori. Resultatene viser at sjøfugl i åpent hav er mest utsatt vinterstid. Kystnært er miljørisiko lav i analyseperioden, under 2 % av akseptkriteriet for alle arter i alle kategorier. Det er behov for 4 NOFO-system i den havgående beredskapen. Initiell respons kan oppnås innen 8 timer, og fullt utbygd barriere kan være etablert innen 18 timer. For kystnær beredskap vil det være behov for seks kystsystemer og seks fjordsystemer innen 10 døgn.

8.1 Sammendrag av miljørisiko - og beredskapsanalysen 31

8.2 Forutsetninger og akseptkriterier

Analysen er gjennomført med datasett som følger: Sjøfugl åpent hav: NINA, 09.01.2013

Sjøfugl kystnært, med og uten buffer: NINA, 07.05.2013 Gyteområder: HI, 2007 - 2013, FDIR 2013 (kystnært) Miljøprioriterte lokaliteter: DN, 28.01.2013 Strand: NOFO, 2012 Marine pattedyr: HI, 2012 Oljedriftsmodell: OSCAR v. 6.2 Strøm: 20 km klimatologisk strøm 1999 - 2007 Vind: Som for strøm Luft- og sjøtemperatur: met.no, 2012 Vind kystnært: met.no, 2013

Med hensyn til forutsetninger for beredskapsanalyser er disse hentet fra NOFO (teknisk/operative), og fra resultatene av arbeidet gjennomført av Statoil i perioden 2011 - 2013. Det er ikke benyttet reduksjonsfaktorer for emulsjon mellom barrierer kystnært, utover den enkelte barrieres ytelse. VNG benytter akseptkriterier for miljørisiko, som resultatene måles mot. De valgte akseptkriteriene er i tråd med OLFs retningslinjer. Disse er gjengitt i Fig. 8.1."

Fig. 8.1 VNG akseptkriterie for miljørisiko

VNG har også formulert ytelseskrav til oljevernberedskap som er benyttet til analyse av beredskapsbehov og dimensjonering av beredskapsnivå. Disse kravene er gjengitt i Fig. 8.2.

Fig. 8.2 VNG ytelseskrav til beredskap mot akutt forurensning.

32 8.2 Forutsetninger og akseptkriterier

8.3 Inngangsdata for analysen

8.3.1 Utslippspotensiale

Etter vurderinger gjennomført av VNGs brønnekspertise er Njord råolje valgt som referanseolje. For denne råoljen foreligger det forvitringsstudier (SINTEF, 2002) og relevante egenskaper om oljens skjebne er ekstrahert. Forvitringsstudiet er gjennomført ved henholdsvis 15 °C og 5 °C. I analyseperioden er gjennomsnittlig vanntemperatur 8 - 9 °C, det er derfor oljens egenskaper ved vintertemperatur som er benyttet i de videre beskrivelsene i dette avsnittet. Ved utslipp til sjø er det eksplosjonsfare ved havoverflaten i inntil 12 - 24 timer ved lave vindstyrker (2 m/s). Ved 10 m/s vind er det eksplosjonsfare ved havoverflaten i 3 - 6 timer.

Ved utslipp til sjø danner oljen en emulsjon med høyt vanninnhold. Fullt vannopptak er 70 %. Ved 15 m/s vindstyrke og vinterforhold nås maksimalt vanninnhold i løpet av 6 timer og ved 2 m/s vindstyrke etter mer enn 5 døgn. Emulsjon av Njord råolje er kjemisk dispergerbar mer enn 5 døgn, uansett årstid og vindstyrke. Kjemisk dispergering vil av den grunn være et aktuelt tiltak i nærheten av utslippspunktet og langs drivbanen innenfor tidsvinduet. Oljetypen har en relativt lang levetid på overflaten ved lave vindstyrker og vinterforhold (61 % er igjen på overflaten etter 5 døgn ved 2 m/s vind). Ved sterk vind (15 m/s) og samme temperatur er det 4 % av oljen igjen på overflaten etter 12 timer. Ved de vindforholdene som er forventet på borelokaliteten i den planlagte boreperioden (10 m/s) er ca. 23 % av oljen igjen på overflaten etter 1 døgn, og ca. 2 % etter 5 døgn. Njord råolje danner emulsjon med lav viskositet (< 1000 cP) i inntil 6 timer etter utslipp ved 10 m/s vind. Maksimal viskositet av emulsjonen er 5000 cP. For detaljert massebalanse og endringer i ulike egenskaper som en funksjon av tid etter utslipp, temperatur og vindforhold vises det til forvitringsstudien (SINTEF 2002).

8.3.1 Utslippspotensiale 33

8.3.2 DFU, rate og varighetsfordelinger, akutt utslipp og valg av dimensjonerende hendelser

Tap av brønnkontroll anses som dimensjonerende for beredskap mot akutt forurensning. Add WellFlow (2013) har gjennomført simulering av utstrømningsrater fra 6406/12-3 S & A for VNG.(ref./10/) Ratene ved et overflateutslipp fra brønnen ble plassert i fire grupper som følger, og disse ratene ble benyttet i oljedriftssimuleringer: Rundt 3400 Sm3/d (varierende fra 2772 til 4393 Sm3/d).

Rundt 7400 Sm3/d (varierende fra 5109 til 8776 Sm3/d). Rundt 13160 Sm3/d (varierende fra 12812 til 13818 Sm3/d) 22688 m3/d ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoaret er eksponert.

Restriksjoner i strømningsveiene fører til økt innblanding i vannmassene ved utslipp fra sjøbunnen. For sjøbunnsutslipp er ratene derfor gruppert med hensyn til restriksjon i utstrømningen fra BOP, som følger: Rundt 3300 Sm3/d (varierende fra 2772 til 4184 Sm3/d)

Rundt 3900 Sm3/d (varierende fra 2772 til 4184 Sm3/d) ved restriksjon i strømningsveien. Rundt 8775 Sm3/d (restriksjon i strømningsveien) Rundt 13000 Sm3/d (varierende fra 12812 til 13482 Sm3/d) 22394 Sm3/d ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoaret er eksponert.

Vektet rate for overflateutslipp er 4504 m3/d, mens vektet rate for sjøbunnsutslipp er 4486 m3/d. I figurer og i miljørisikoanalyse for fisk benyttes konservativt 7400 Sm3/d for overflateutslipp, samt 3900 Sm3/d med restriksjon i strømningsveien for sjøbunnsutslipp. Vektet varighet er hhv. 6 dager ved overflateutblåsning og 19 dager ved sjøbunnsutblåsning.

Rategruppene for 6406/12-3 S & A med tilhørende frekvenser er vist i Fig. 8.3

Fig. 8.3 Sannsynlighetsfordeling av rater og varigheter.

34 8.3.2 DFU, rate og varighetsfordelinger, akutt utslipp og valg av dimensjonerende hendelser

8.3.3 Naturressurser og sårbarhet

En utfyllende beskrivelse av natur- og miljøressurser i området er gitt i miljørisiko- og beredskapsanalysen. Fisk I Norskehavet er det en rekke gyteområder for kommersielt viktige fiske- og krepsdyrarter. Datasett i MRDB 2010 (fra HI 2007) er benyttet for å vurdere potensialet for overlapp med en eventuell oljeutblåsning fra 6406/12-3 S & A. Gyteområder for fisk varierer fra år til år, og områdene angitt av HI er å anse som områder der gyting kan foregå. Av fiskeressurser er det mange arter som gyter i området. Blant disse artene, er det foretatt Trinn 1 overlappsanalyse i henhold til OLF (2007) for NVG (norsk vårgytende) sild (Clupea harengus), torsk (Nordøst-atlantisk torsk og kysttorsk) (Gadus morhua), sei (Nordøst-Arktisk sei) (Pollachius virens), hyse (Nordøst-Arktisk hyse) (Melanogrammus aeglefinus) og snabeluer (Sebastes mentella) som både har gytetopp eller -periode som i stor grad sammenfaller med boreperioden, og har gyteområde som overlapper i noen grad geografisk med analyseområdet. Sjøfugl Sjøfugl som er tilknyttet Norskehavet har ulik grad av tilknytning mot det åpne hav og kystnære områder. Dette varierer mellom arter og sesonger, avhengig av adferd og aktivitet. Ulike økologiske grupper av sjøfugl har svært ulik sårbarhet overfor oljeforurensning. I forhold til miljørisiko er det relevant å beskrive de økologiske gruppene basert på artenes atferdsmønstre, som gjør dem utsatt for olje i ulik grad.

Boringen planlegges gjennomført på en tid av året som sammenfaller med slutten av høsttrekket for sjøfugl, og hovedanalyseperioden omfatter også overvintring og vårtrekk. Hele året er analysert, og omfatter derfor også hekkesesong og tidlig høsttrekk. Av de pelagiske dykkerne (alkefuglene) har spesielt alkekonge (Alle alle) en høyere tilstedeværelse i analyseområdet vinterstid, og da kan det også observeres polarlomvi (Uria lomvia) men med liten utbredelse. De øvrige alkefuglartene alke (Alca torda), lunde (Fratercula arctica) og lomvi (Uria aalge) har til dels høy utbredelse i influensområdet hele året. Kystbundne dykkere som teist (Cepphus grylle), storskarv (Phalacrocorax carbo), toppskarv (Phalacrocorax aristotelis), ærfugl (Somateria mollissima), islom (Gavia immer), smålom (Gavia stellata) og svartand (Melanitta nigra), samt flere andre arter av lommer, dykkere og ender er til stede i kystområdene i den planlagte boreperioden som overvintrende og hekkende arter. Spesielt viktige områder for sjøfugl finner vi på Røst, og langs kysten av Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, samt Helgelandskysten. Pelagiske og kystbundne overflatebeitende sjøfugl som ulike måkearter, havsule (Morus bassanus), havhest (Fulmarus glacialis) og krykkje (Rissa tridactyla) er til stede hele året i åpne havområder og langs kysten, men har noe lavere sårbarhet overfor oljeforurensning enn dykkende sjøfugl. Endringene i bestandsfordelingen mellom overvintring, hekkesesong og høsttrekk er tatt hensyn til i analysene som er gjennomført ved at datasettene har en månedlig oppløsning. Mer utførlige beskrivelse av de enkelte artenes utbredelse er gitt i miljørisikonalysen med vedlegg (for arter med stor bestandsandel innen influensområdet) eller tilhørende nettsted (samtlige arter). Pattedyr Mange arter av marine pattedyr lever i eller migrerer gjennom Nordsjøen og Norskehavet, blant annet større og mindre hvalarter med vid utbredelse. Marine pattedyr har svært ulik sårbarhet og de enkelte artene kan også ha varierende sårbarhet gjennom året. Seler som ikke er avhengig av pelsen for å holde varmen, men som har et solid spekklag slik som kystselene, er mindre utsatt for oljeforurensning enn pelsseler, som kan ha samme problematikk med henhold til fysiologisk sensitivitet overfor oljeforurensning som fugl. Ungene av kystseler er imidlertid avhengige av pelsen for å holde varmen, og har høy sårbarhet. For kystselene er derved sårbarheten høyest i kasteperioden. For voksen sel sees skadelige effekter av meget fersk råolje på øyne og luftveier, pga. avdampning av lette komponenter. Dette vil imidlertid ikke være en problemstilling forbundet med olje fra et utslipp til havs, da olje som når land vil være forvitret. Haverten (Halichoerus grypus) har en utbredelse fra Stadt og nordover, samt enkelte kolonier i Rogaland. Planlagt boreperiode sammenfaller med siste del av kasteperioden (oktober-desember) og hårfelling (februar-mars). Arten er også sårbar når den feller hår i februar-mars. Det forventes derfor noe konfliktpotensial med havert ved en potensiell utblåsning. Steinkobben (Phoca vitulina) er også utbredt i analyseområdet. Arten kaster i sommermånedene juni og juli, har hårfelling i juli/august og har høy sårbarhet i denne delen av tilleggsperioden. Det forventes derfor noe konfliktpotensial overfor steinkobbe ved oljeforurensning i kystområdene i juni-august, ved forlenget aktivitetsperiode.

8.3.3 Naturressurser og sårbarhet 35

Oteren (Lutra lutra) er avhengig av pelsen til isolasjon, og har derfor høyeste sårbarhetsverdi hele året, og etter et eventuelt oljesøl vil berørte otere ha høy dødelighet. Oteren er utbredt i hele analyseområdet. På grunn av artens territorialitet vil området imidlertid kunne rekoloniseres av andre individer. Det foreligger ikke datasett for oter som er tilrettelagt for MIRA-beregninger. Bestandsestimatene for oter er også meget usikre. Områdene rundt lokasjonen brukes regelmessig av flere hvalarter, deriblant nise (Phocoena phocoena) (hele året), spermhval (Physeter macrocephalus) sommerstid og spekkhogger (Orcinus orca) vinterstid. Andre hvalarter har stor sett næringsvandringer gjennom influensområdet.

36 8.3.3 Naturressurser og sårbarhet

8.3.4 Oljedriftsberegninger

Oljedriftsberegninger er gjennomført med versjon 6.2 av OSCAR, og med de oppdaterte vinddata som følger versjonen (1978-2007). Totalt er det gjennomført modellering av 30 kombinasjoner av rate og varighet, til sammen 63891 simuleringer. Totalt strander olje i 39,4 % av samtlige simuleringer som er gjennomført. Dersom man inkluderer sannsynlighetsbidraget fra hvert scenario (overflate/sjøbunn, rate og varighet) vil den totale strandingssannsynligheten reduseres til 13,6 %. Den maksimale strandingsmengden i noen simulering er 244747 tonn emulsjon. 95-prosentil av strandet mengde i perioden november til april er 357 tonn emulsjon. Korteste drivtid av samtlige scenarier er 3,1 døgn. 95 prosentil av korteste drivtid i perioden november til april er 10,3 døgn. Influensområdet fra en utstrømning over rigg med rate 7404 m3/d og varighet 2 døgn er vist for henholdsvis overflate, vannsøyle og strand i figurene Fig. 8.4, Fig. 8.5 og Fig. 8.6

Fig. 8.4 Influensområde overflate

8.3.4 Oljedriftsberegninger 37

Fig. 8.5 Influensområde vannsøyle.

38 8.3.4 Oljedriftsberegninger

Fig. 8.6 Influensområde strand.

8.3.4 Oljedriftsberegninger 39

8.4 Miljørisiko

Det er beregnet bestandstap og miljørisiko for samtlige arter i SEAPOPs database for alle rater og varigheter ved en optimalisert beregningsrutine som gjør manuelle vurderinger av overlappende ressurser overflødig. I analysen er det benyttet oppdaterte datasett fra 2013 for sjøfugl. Det er også gjennomført full skadebasert miljørisikoanalyse for havert og steinkobbe. For oter finnes det som nevnt ikke datasett tilgjengelig. For hvalarter er det foretatt en overlappsanalyse mellom overflateolje og viktige områder for hvalartene spekkhogger (Orcinus orca) , spermhval (Physeter macrocephalus) og nise (Phocoena phocoena). Analysen er foretatt enkeltvis for alle kombinasjoner av rater og varigheter, for å kunne ha mulighet til å gå tilbake og se se risikobidragene fra de enkelte hendelsesscenariene. Fisk Det er foretatt en overlappsanalyse mellom arter med gytetid som sammenfaller med boreperioden, og området der konsentrasjonen av olje i vannsøylen overstiger en terskelverdi for skade, ved bruk av deler av Trinn 1 miljørisikoanalyse for fisk (OLF, 2007). Da det ikke er foretatt noen spesifikk vurdering av PAH-innhold og avledet grenseverdi for Njord råolje, er den tidligere foreslåtte grenseverdien på 50 ppb konservativt benyttet i analysen. Resultatet viser at det er et lite overlapp mellom cellene med gjennomsnittlig THC-konsentrasjon >50 ppb og gytefelt for enkelte av artene i perioden januar-april, men disse artene har flere gytefelt i området som ikke overlapper, eller gytefeltet er meget stort. Basert på at det er minimalt overlapp med gytefelt for disse artene anses miljørisikoen for fiskeressurser fra 6406/12-3 S & A å være svært lav ift. fiskeressurser. Sjøfugl Miljørisiko for 6406/12-3 S & A er mindre enn 13 % av selskapets akseptkriterier for alle arter og alle datasett i alle måneder, høyeste utslag i noen måned og datasett er for lunde med 12,4 % av akseptkriteriet i kategori Alvorlig i mai. Dette er konservativt, og beregnet på datasett med bufferområder. Det er kun meget små utslag i Barentshavet, ingen i Nordsjøen. I analyseperioden november - april er miljørisiko høyest for alkekonge i Norskehavet, med 6,6 % av akseptkriteriet i skadekategori Moderat, 2,4 % i skadekategori Betydelig, og litt over 0,8 % av akseptkriteriet i skadekategori Alvorlig. Dernest følger alke og lunde i Norskehavet med 4 - 5 % av akseptkriteriet. Lomvi, havhest, krykkje og gråmåke i Norskehavet, alle med lavere enn mellom 2 og 4 % av akseptkriteriet i noen skadekategori. Resultatene viser at sjøfugl i åpent hav (Fig. 8.7) er mest utsatt vinterstid. Kystnært er miljørisiko lav i analyseperioden, under 2 % av akseptkriteriet for alle arter i alle kategorier (Fig. 8.8). Marine pattedyr Det er gjennomført kvantitativ miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden for steinkobbe og havert kystnært på fastlandet. Det var små utslag i miljørisiko for havert i analyseperioden. Høyeste utslag er 0,6 % av akseptkriteriet i skadekategori Moderat (havert, Stadt-Lofoten-bestanden).

40 8.4 Miljørisiko

Fig. 8.7 Miljørisiko - sjøfugl åpent hav.

Fig. 8.8 Miljørisiko - sjøfugl kystnært.

8.4 Miljørisiko 41

Overlappsanalyse mellom scenariet som ansees mest representativ for overflateutslipp og viktige områder for spekkhogger (oktober-november) og spermhval (april-oktober) viser at det er lite potensial for konflikt med disse artene. Strandressurser Analysen viste en svært lav miljørisiko for strandhabitater.

42 8.4 Miljørisiko

8.5 Beredskapsanalyse

Brønnen ligger i sørlig del av et område av norsk sokkel hvor det er et høyt aktivitetsnivå. Nærmeste overflateinnretninger er Njord (34 km NØ) og Draugen (61 km NØ). Basert på lokalitetens plassering, planlagte boreperiode og utstrømningspotensiale er følgende forhold identifisert som viktige i analyse og plan: Høy utstrømningsrate ved åpent hull scenarier.

Referanseoljen danner emulsjoner med svært lav viskositet, noe som gir utfordringer for bekjempelse nær kilden.

For øvrig er aktiviteten lokalisert i et område med god tilgang på beredskapsressurser, og det er ikke knyttet spesielle utfordringer til de forventede vind-, bølge- og lysforholdene for aktiviteten. Vindforholdene ved et eventuelt utslipp vil ha stor betydning for oljens drift og levetid på sjøen. Basert på data fra met.no (2011) er den forventede gjennomsnittlige vindhastigheten i boreperioden i 9 - 10 m/s, som benyttes til videre vurderinger. Vindhastighet og -retning varierer imidlertid fra dag til dag. Det er av den grunn valgt å illustrere hvordan vindhastigheten vil påvirke emulsjonsdannelse og massebalanse av et utslipp av Njord råolje innenfor det området nær kilden hvor havgående beredskap vil ha sitt primære operasjonsområde. Emulsjonsmengder som følge av en overflateutstrømning med vektet rate er vist i Fig. 8.9

Fig. 8.9 Emulsjonsmengder på overflaten. Mørk blå farge angir forventede forhold i planlagt boreperiode.

Flammepunktet for Njord råolje er slik at det i en viss periode etter utslipp til sjø vil være eksplosjonsfare som medfører begrensninger mht. bekjempelse av utslippet. Ved 10 m/s vind og vinterforhold (5 °C) er det eksplosjonsfare i 3 - 6 timer etter utslipp. Ved vindstille er det eksplosjonsfare i inntil 12 - 24 timer. Viskositeten av emulsjon dannet av Njord råolje er mindre enn 1000 Cp inntil 6 timer ved 10 m/s vind og vinterforhold, og inntil 48 - 72 timer ved 2 m/s vind. Samlet sett gjør dette at bekjempelse av et eventuelt utslipp vil skje i noe større avstand fra kilden enn standard. Dette vil gi en noe større spredning av utslippet, med tilhørende redusert effektivitet av beredskapstiltakene, men dette vil balanseres av den høye fordampningen og nedblandingen av den valgte referanseoljen. NOFOs systemer er utstyrt med gassmålere som benyttes til vurdering av nødvendig sikkerhetssone fra utslippsstedet ved en hendelse. En oppbygging av den havgående beredskapen med tilstrekkelig kapasitet nær kilden og i noe større avstand, vil under de forventede værforholdene og den aktuelle oljetypen redusere mengden oljeemulsjon på sjø varierende mellom ca. 32 % i desember og ca. 69 % i april. Variasjon i behov for havgående beredskap over året er analysert, og vist i Fig. 8.10. Lavere behov i barriere 2 sommerstid er en følge av høyere effektivitet av barriere 1 i denne perioden.

Fig. 8.10 Variasjon i systembehov i havgående beredskap gjennom året.

8.5 Beredskapsanalyse 43

8.6 Beredskap mot akutt forurensning

Basert på beredskapsanalysen vil det i forbindelse med boringen av 6406/12-3 S & A etableres en beredskapsløsning mot akutt forurensning, med hovedelementer som beskrevet nedenfor. Disse er vurdert å møte VNGs ytelseskrav.

Mekanisk opptak vil være primær bekjempelsesstrategi, men dispergering vil utgjøre et supplement. Ved en eventuell hendelse vil VNG innhente biologiske grunnlagsdata og oljeprøver for analysere hvilken metode som totalt sett gir minst miljøbelastning. Før eventuell bruk av dispergeringsmidler vil søknad om bruk bli sendt relevante myndigheter for godkjenning. Deteksjon og kartlegging Detekteres ved hjelp av en kombinasjon av oljedetekterende radar, håndholdt IR og

visuelle observasjoner. Utstyret betjenes av kvalifisert personell og varsling skjer til 2. linje i henhold til etablerte rutiner.

Havgående beredskap (Barriere 1 og 2) Gitt standard frigivelsestider vil første system kunne ha en responstid på 8 timer hentet

fra Halten områdeberedskap. Fullt utviklet barriere 1 og 2 med fire systemer vil kunne utvikles innen 18 timer. Riggens standbyfartøy vil være sleper for første system. Øvrige slepere hentes gjennom NOFOs avtaler.

Kystnær beredskap (Barriere 3 og 4) Seks fjordsystemer og seks kystsystemer skal være operative i identifiserte utvalgte

områder (Fig. 8.11) innen 95 prosentil av minste drivtid (10 døgn). Systemene skal også kunne disponeres i øvrige deler av kystavsnittet innen influensområdet, for å beskytte høyt priorterte lokaliteter (Fig. 8.12).

Fig. 8.11 Utvalgte områder i kyst- og strandsone.

44 8.6 Beredskap mot akutt forurensning

Fig. 8.12 Høyt prioriterte lokaliteter.

Strandrensing Ressurser gjennom NOFOs avtaler etter behov.

Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser skal kunne startes senest innen 48 timer etter at utslippet er varslet.

Beredskapsplan En brønnspesifikk beredskapsplan med tilhørende brodokumenter vil bli utarbeidet i

detalj i god tid før borestart. Denne planen bør beskrive på fartøys/base nivå hvilke ressurser som inngår i beredskapsløsningen, på en slik måte at den kan danne grunnlag for en verifikasjon.

Kompetanse Det skal gjennomføres nødvendig kommunikasjon og opplæring for at VNG sin

beredskapsorganisasjon skal være kjent med analyser, planverk og forutsetninger slik at denne effektivt kan ivareta strategisk ledelse av en oljevernaksjon og tilpasse kapasiteten til scenariet. Opplæring, trening og øvelser for VNGs beredskapsorganisasjon har pågått over lang tid og vil ytteligere spisses inn mot den brønnspesifikke beredskapsplanen.

8.6 Beredskap mot akutt forurensning 45

Verifikasjon Det vil bli gjennomført verifikasjon av beredskapsløsningen som etableres for

aktiviteten, med utgangspunkt i brønnspesifikk beredskapsplan og ressurser som beskrives i denne. Dette vil også bli testet ifm en øvelse.

Det gjøres oppmerksom på at ved en eventuell hendelse vil ressurser mobiliseres i henhold til situasjonens behov, i et omfang som kan være mer omfattende og med responstider som kan være kortere.

46 8.6 Beredskap mot akutt forurensning

9 REFERANSER

1. Retningslinjer for søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs. KLIF, TA 2847/2011

2. Utvinningstillatelse Nr.586 for Petroleumsvirksomhet, OED 4. februar 2011. 3. Rig Site Survey NCS Blocks 6406/11-12, PL586 Report No. 9765.V01 & No.

120265.6V1.1,FUGRO SURVEY LTD, 2012 4. Miljørisiko og beredskapsanalyse brønn 6406/12-3 S & A Pil & Bue i PL 586, Akvaplan

niva 2013 5. DNV Regler for klassing av skip

http://www.dnv.com/industry/maritime/servicessolutions/classification/notations/additional/clean-design.asp

6. Håndtering av borekaks i områder med sårbar bunnfauna. KLIF, TA-2984/2012 7. Metocean report for Pil & Bue, DNMI 16.May 2013 8. Conceptual Well Design Report, PL 586 6406/12-3 S & A Pil & Bue, 001-13-VNG-RA-DRG-

004, VNG Norge 2013 9. Harmonised Offshore Chemical Notification Format OSPAR Recommendation 2010/13

Supplementary guideline for the Norwegian sector Version: August 2012 10. Blowout and Kill Simulations Study Pil & Bue 6406/12-3S PL 586, 001.13-VNG-RA-DRG-

007, Add Wellflow 2013

9 REFERANSER 47

10 Vedlegg

48 10 Vedlegg

10.1 TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER

Table 10.1 Table 10.1 Totaloversikt over omsøkte mengder borevæske og sementeringskjemikalier for boring av 6406/12-3 S & A

Handelsnavn Funksjon

Miljø

klassifisering

Forbruk

(tonn) Utslipp (tonn)

Barazan Viskositetsregulator PLONOR 9,86 9,30

Barite Vektstoff PLONOR 2191,78 2153,22

Bentonite Viskositetsregulator PLONOR 290,31 290,31

Dextrid E Filtrasjonskontroll PLONOR 30,00 27,00

GEM GP Skifer hemmer GUL 85,70 77,10

KCI Powder (Potassium Chloride ) Saltløsning PLONOR 171,40 154,30

Lime Alkalitetsregulator PLONOR 2,81 2,81

PAC-LE Filtrasjonskontroll PLONOR 16,07 14,50

Soda Ash Alkalitetsregulator PLONOR 5,52 5,28

Forbruk

(tonn)

Sendt til land (tonn)

Gjenvinning/ destruksjon

Baracarb (all grades) Bindemiddel PLONOR 92,33 55,39 / 36,93

Barite Vektstoff PLONOR 5828,75 3497,25 / 2331,50

BDF-578 Viskositetsregulator Gul (Y2) 150,51 90,31 / 60,20

Calsium Chloride Saltløsning PLONOR 246,2 147,72 / 98,48

Drill water Base fluid PLONOR 1218,68 731,21 / 487,47

Duratone E Filtrasjonskontroll Gul (Y2) 158,18 94,91 / 63,27

EZ MUL NS Emulgator Gul 158,18 94,91 / 63,27

Geltone II Viskositetsregulator Rød 62,04 37,22 / 24,82

Lime Alkalitetsregulator PLONOR 123,1 73,86 / 49,24

Steelseal (all grades) Bindemiddel PLONOR 92,33 55,39 / 36,93

XP-07 Mud Base olje Gul 2831,29 1698,77 / 1132,51

Forbruk

(tonn) Utslipp (tonn)

Barite Vektmateriale PLONOR 378,77 5,18

Calcium Cloride Brine Brine PLONOR 8,66 0,86

Cement Class G med EZ-Flo II Sement PLONOR 147,27 1,80

Cement Class G med EZ-Flo II og SSA-1 Sement PLONOR 46,76 1,23

CFR-8L Dispergeringsmiddel Gul (Y1) 6,84 0,12

Deep Water Flo-Stop NS (All Series) Sement PLONOR 530,45 64,54

ExpandaCem Blend N/D/HT Sement Gul 94,03 1,68

ExpandaCem Blend N/D/LT Sement Gul 160,86 2,46

Foamer 1026 Skum middel Gul 17,35 2,09

Foamer 760 NS Skum middel Gul 16,63 2,00

Gascon 469 Gassmigreringskontroll PLONOR 13,95 1,27

Halad-300L NS Væsketapskotroll Gul (Y1) 9,31 1,14

Halad-350L Væsketapskotroll Gul (Y1) 9,78 0,16

Halad-400L Væsketapskotroll Gul (Y1) 10,20 1,22

HR-25L N Hemmer/forsinket prosess Gul 4,49 0,08

HR-4L Hemmer/forsinket prosess PLONOR 1,56 0,02

HR-5L Hemmer/forsinket prosess PLONOR 5,66 0,64

Lime Alkalinitetsregulator PLONOR 0,34 0,01

Microsilica Liquid Gassmigreringskontroll PLONOR 18,40 0,33

Musol Solvent Løsemiddel Gul 7,03 0,10

NF-6 Skumdemper Gul (Y1) 1,64 0,03

SA-541 Hemmer/forsinket prosess PLONOR 0,16 0,00

SCR-100 L NS Hemmer/forsinket prosess Gul (Y2) 5,78 0,11

SEM 8 Emulgator Gul 3,98 0,06

Suspend HT Hemmer/forsinket prosess Gul 0,09 0,00

Tuned Spacer E+ Avstands tilsetningsmiddel PLONOR 13,44 0,17

Oljebasert borevæskekjemikalier

Sementkjemikalier

Vannbasert borevæskekjemikalier

Table 10.2 Table 10.2 Forbruk og utslipp av vannbasert borevæske for boring av 36", 9 7/8" pilothull & 26" hullseksjoner i 6406/12-3 S

Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3

Barazan Viskositetsregulator PLONOR 4,50 4,50 100,0 4,50 - 4,50 -

Barite Vektstoff PLONOR 1806,12 1806,12 100,0 1806,12 - 1806,12 -

Bentonite Viskositetsregulator PLONOR 290,31 290,31 100,0 290,31 - 290,31 -

Lime Alkalitetsregulator PLONOR 2,81 2,81 100,0 2,81 - 2,81 -

Soda Ash Alkalitetsregulator PLONOR 3,38 3,38 100,0 3,38 - 3,38 -

Totalt: 2107,12 2107,12 2107,12 - 2107,12 -

Vannbasert borevæske

Miljø

klassifisering

Forbruk

(tonn)

Utslipp

(tonn)

% av stoff Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)

Table 10.3 Table 10.3 Totalt forbruk og utslipp av vannbasert borevæske dersom setting av 16" Contingency forlengelsesrør blir nødvendig

Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3

Barazan Viskositetsregulator PLONOR 9,86 9,30 100,0 9,86 - 9,30 -

Barite Vektstoff PLONOR 2191,78 2153,22 100,0 2191,78 - 2153,22 -

Bentonite Viskositetsregulator PLONOR 290,31 290,31 100,0 - 290,31 -

Dextrid E Filtrasjonskontroll PLONOR 30,00 27,00 100,0 30,00 - 27,00 -

GEM GP Skifer hemmer GUL 85,70 77,10 100,0 - 85,70 - 77,10

KCI Powder Saltløsning PLONOR 171,40 154,30 100,0 171,40 - 154,30 -

Lime Alkalitetsregulator PLONOR 2,81 2,81 100,0 2,81 - 2,81 -

PAC-LE Filtrasjonskontroll PLONOR 16,07 14,50 100,0 16,07 - 14,50 -

Soda Ash Alkalitetsregulator PLONOR 5,52 5,28 100,0 5,52 - 5,28 -

Totalt: 2803,45 2733,82 2427,44 85,70 2656,72 77,10

% av stoff Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)

Vannbasert borevæske

Miljø

klassifisering

Forbruk

(tonn)

Utslipp

(tonn)

10.1 TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER 49

Table 10.4 Table 10.4 Kjemikalie forbruk og utslipp av oljebasert borevæske for 6406/12-3 S

Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3

Baracarb (all grades) Bindemiddel PLONOR 43,02 100,00 43,02 - - - -

Barite Vektstoff PLONOR 2715,70 100,00 2715,70 - - - -

BDF-578 Viskositetsregulator Gul (Y2) 74,78 100,00 - - - 74,78 -

Calsium Chloride Saltløsning PLONOR 114,71 100,00 114,71 - - - -

Drill water Base fluid PLONOR 567,80 100,00 567,80 - - - -

Duratone E Filtrasjonskontroll Gul (Y2) 73,70 18,10 9,50 72,40 13,34 7,00 - 53,36 -

EZ MUL NS Emulgator Gul 73,70 24,53 75,47 - 18,08 55,62 - -

Geltone II Viskositetsregulator Rød 31,02 100,00 - - - - 31,02

Lime Alkalitetsregulator PLONOR 57,35 100,00 57,35 - - - -

Steelseal (all grades) Bindemiddel PLONOR 43,02 100,00 43,02 - - - -

XP-07 Mud Base olje Gul 1319,14 100,00 - 1319,14 - - -

Totalt: 5113,94 0,00 3554,94 1344,22 55,62 128,14 31,02

Oljebasert borevæske

Miljø

klassifisering

Forbruk

(tonn)

Utslipp

(tonn)

% av stoff Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)

Table 10.5 Table 10.5 Totalt forbruk og utslipp av oljebasert borevæske for 6406/12-3 S & A

Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3

Baracarb (all grades) Bindemiddel PLONOR 92,33 100,00 92,33 - - - -

Barite Vektstoff PLONOR 5828,75 100,00 5828,750 - - - -

BDF-578 Viskositetsregulator Gul (Y2) 150,51 100,00 - - - 150,51 -

Calsium Chloride Saltløsning PLONOR 246,20 100,00 246,20 - - - -

Drill water Base fluid PLONOR 1218,68 100,00 1218,680 - - - -

Duratone E Filtrasjonskontroll Gul (Y2) 158,18 18,10 9,50 72,40 28,63 15,03 - 114,52 -

EZ MUL NS Emulgator Gul 158,18 24,53 75,47 - 38,80 119,38 - -

Geltone II Viskositetsregulator Rød 62,04 100,00 - - - - 62,04

Lime Alkalitetsregulator PLONOR 123,10 100,00 123,10 - - - -

Steelseal (all grades) Bindemiddel PLONOR 92,33 100,00 92,33 - - - -

XP-07 Mud Base olje Gul 2831,29 100,00 - 2831,29 - - -

Totalt: 10961,59 0,00 7630,02 2885,12 119,38 265,03 62,04

% av stoff Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)

Oljebasert borevæske

Miljø

klassifisering

Forbruk

(tonn)

Utslipp

(tonn)

50 10.1 TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER

Table 10.6 Table 10.6 Kjemikalie forbruk og utslipp for sementering av 6406/12-3 S

Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3

Barite Vektmateriale PLONOR 215,56 2,95 100,00 215,56 - - - - 2,95 - - - -

Calcium Cloride Brine Brine PLONOR 8,66 0,86 100,00 8,66 - - - - 0,86 - - - -

Cement Class G med EZ-Flo II Sement PLONOR 109,26 1,20 100,00 109,26 - - - - 1,20 - - - -

Cement Class G med EZ-Flo II og SSA-1 Sement PLONOR 23,83 0,61 100,00 23,83 - - - - 0,61 - - - -

CFR-8L Dispergeringsmiddel Gul (Y1) 3,81 0,07 64,00 36,00 2,44 - 1,37 - - 0,05 - 0,03 - -

Deep Water Flo-Stop NS (All Series) Sement PLONOR 530,45 64,54 100,00 530,45 - - - - 64,54 - - - -

ExpandaCem Blend N/D/HT Sement Gul 52,52 1,11 99,62 0,38 52,32 0,20 - - - 1,11 0,00 - - -

ExpandaCem Blend N/D/LT Sement Gul 69,31 1,20 99,42 0,58 68,90 0,40 - - - 1,19 0,01 - - -

Foamer 1026 Foaming Agent Gul 17,35 2,09 42,23 57,77 7,33 10,02 - - - 0,88 1,21 - - -

Foamer 760 NS Foaming Agent Gul 16,63 2,00 75,11 24,89 12,49 4,14 - - - 1,51 0,50 - - -

Gascon 469 Gassmigreringskontroll PLONOR 13,30 1,25 100,00 13,30 - - - - 1,25 - - - -

Halad-300L NS Væsketapskotroll Gul (Y1) 9,31 1,14 91,35 0,09 8,56 8,51 0,01 0,80 - - 1,04 0,00 0,10 - -

Halad-350L Væsketapskotroll Gul (Y1) 6,52 0,11 84,95 0,49 14,56 5,54 0,03 0,95 - - 0,09 0,00 0,02 - -

Halad-400L Væsketapskotroll Gul (Y1) 10,20 1,22 78,95 21,05 8,05 - 2,15 - - 0,96 - 0,26 - -

HR-25L N Hemmer/forsinket prosess Gul 2,55 0,06 91,43 8,57 2,33 0,22 - - - 0,05 0,00 - - -

HR-4L Hemmer/forsinket prosess PLONOR 1,15 0,01 100,00 1,15 - - - - 0,01 - - - -

HR-5L Hemmer/forsinket prosess PLONOR 5,44 0,64 100,00 5,44 - - - - 0,64 - - - -

Lime Alkalinitetsregulator PLONOR 0,34 0,01 100,00 0,34 - - - - 0,01 - - - -

Microsilica Liquid Gassmigreringskontroll PLONOR 10,38 0,22 100,00 10,38 - - - - 0,22 - - - -

Musol Solvent Løsemiddel Gul 3,37 0,05 - 100,00 - 3,37 - - - - 0,05 - - -

NF-6 Skumdemper Gul (Y1) 1,00 0,02 7,43 89,60 2,97 0,07 0,90 0,03 - - 0,00 0,02 0,00 - -

SA-541 Suspending Agent PLONOR 0,12 0,00 100,00 0,12 - - - - 0,00 - - - -

SCR-100 L NS Hemmer/forsinket prosess Gul (Y2) 3,21 0,07 80,00 20,00 2,57 - - 0,64 - 0,06 - - 0,01 -

SEM 8 Emulgator Gul 1,91 0,03 33,33 66,67 0,64 1,27 - - - 0,01 0,02 - - -

Suspend HT Suspending Agent Gul 0,09 0,00 96,83 3,17 0,08 0,00 - - - 0,00 0,00 - - -

Tuned Spacer E+ Spacer additiv PLONOR 8,64 0,10 100,00 8,64 - - - - 0,10 - - - -

Totalt: 1124,90 81,57 1 098,40 20,56 5,30 0,64 - 79,35 1,81 0,40 0,01 -

Handelsnavn Funksjon

Miljø

klassifisering

Forbruk

(tonn)

Utslipp

(tonn)

% av stoff Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)

Table 10.7 Table 10.7 Totalt kjemikalieforbruk og utslipp for sementering av 6406/12-3 S & A

Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3

Barite Vektmateriale PLONOR 378,77 5,18 100,00 378,56 5,18

Calcium Cloride Brine Brine PLONOR 8,66 0,86 100,00 0,86

Cement Class G med EZ-Flo II Sement PLONOR 147,27 1,80 100,00 147,27 1,80

Cement Class G med EZ-Flo II og SSA-1 Sement PLONOR 46,76 1,23 100,00 46,76 1,23

CFR-8L Dispergeringsmiddel Gul (Y1) 6,84 0,12 64,00 36,00 4,38 2,46 0,08 0,05

Deep Water Flo-Stop NS (All Series) Sement PLONOR 530,45 64,54 100,00 64,54

ExpandaCem Blend N/D/HT Sement Gul 94,03 1,68 99,62 0,38 93,67 0,36 1,67

ExpandaCem Blend N/D/LT Sement Gul 160,86 2,46 99,42 0,58 159,93 0,93 2,45

Foamer 1026 Foaming Agent Gul 17,35 2,09 42,23 57,77 10,02 0,88 1,21

Foamer 760 NS Foaming Agent Gul 16,63 2,00 75,11 24,89 4,14 1,51 0,50

Gascon 469 Gassmigreringskontroll PLONOR 13,95 1,27 100,00 13,95 1,27

Halad-300L NS Væsketapskotroll Gul (Y1) 9,31 1,14 91,35 0,09 8,56 0,01 0,80 1,04 0,10

Halad-350L Væsketapskotroll Gul (Y1) 9,78 0,16 84,95 0,49 14,56 8,30 0,05 1,42 0,13 0,03

Halad-400L Væsketapskotroll Gul (Y1) 10,20 1,22 78,95 21,05 2,15 0,96 0,26

HR-25L N Hemmer/forsinket prosess Gul 4,49 0,08 91,43 8,57 4,11 0,39 0,07

HR-4L Hemmer/forsinket prosess PLONOR 1,56 0,02 100,00 1,56 0,02

HR-5L Hemmer/forsinket prosess PLONOR 5,66 0,64 100,00 5,66 0,64

Lime Alkalinitetsregulator PLONOR 0,34 0,01 100,00 0,34 0,01

Microsilica Liquid Gassmigreringskontroll PLONOR 18,40 0,33 100,00 18,40 0,33

Musol Solvent Løsemiddel Gul 7,03 0,10 - 100,00 3,37 0,10

NF-6 Skumdemper Gul (Y1) 1,64 0,03 7,43 89,60 2,97 0,12 1,47 0,05 0,03

SA-541 Suspending Agent PLONOR 0,16 0,00 100,00 0,16

SCR-100 L NS Hemmer/forsinket prosess Gul (Y2) 5,78 0,11 80,00 20,00 4,62 1,15 0,09 0,02

SEM 8 Emulgator Gul 3,98 0,06 33,33 66,67 1,33 2,65 0,02 0,04

Suspend HT Suspending Agent Gul 0,09 0,00 96,83 3,17

Tuned Spacer E+ Spacer additiv PLONOR 13,44 0,17 100,00 13,44 0 0 0,17

Totalt: 1513,43 87,31 902,56 23,38 6,87 1,15 84,95 1,88 0,43 0,02

Utslipp

(tonn)

% av stoff Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)

Handelsnavn Funksjon

Miljø

klassifisisering

Forbruk

(tonn)

Table 10.8 Table 10.8 Totalt forbruk og utslipp av testkjemikalier for 6406/12-3 S

Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3

Baraklean Dual Rengjøringsmiddel Gul 22,00 42,73 57,27 9,40 12,60

Baraklean Gold Rengjøringsmiddel Gul 5,00 70,00 30,00 3,50 1,50

Barazan Viskositetsregulator PLONOR 1,50 100,00 1,50

Calsium Bromide Brine Brine PLONOR 525,00 525,00 100,00 525,00 525,00

Esticlean AS-OF Rengjøringsmiddel Gul 20,00 100,00 20,00

MEG Inhibitor PLONOR 20,00 2,00 100,00 20,00 2,00

Methanol Hydrathemmer PLONOR 1,00 1,00

Oxygon Oksygenfjerner Gul 1,00 100,00 1,00

Starcide Biosid Gul 1,20 100,00 1,20

XP-07 Mud Baseolje Gul 117,00 100,00 117,00

Totalt: 713,70 528,00 550,00 140,70 527,00

Handelsnavn Funksjon

Miljø

klassifisering

Forbruk

(tonn)

Utslipp

(tonn)

% av stoff Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)

10.1 TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER 51

Table 10.9 Table 10.9 Totalt forbruk og utslipp av riggkjemikalier

Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Gul Y1 Y2 Y3

Bestolife 4010NM Gjengefett Gul 0,13 0,00 21,54 78,46 0,03 0,10

Jet Lube NCS 30 ECF Borestreng dope Gul(Y1) 0,48 0,05 1,13 98,87 0,01 0,47 0,00 0,05

Jet Lube Run'n Seal ECF Gjengefett Gul 0,02 0,00 6,98 93,02 0,00 0,02

Jet Lube Seal Guard ECF Gjengefett Gul 0,07 0,01 2,44 97,56 0,00 0,07 0,00 0,01

Monoetylenglykol Frostvæske BOP PLONOR 3,88 0,39 100,00 3,88 - 0,39

MO-67 PH justering spilvannGul 0,72 0,07 80,00 20,00 0,58 0,14 0,06 0,01

KEMIRA PAX-XL60 Rengjøring spillvannGul 1,31 0,13 99,60 0,40 1,31 0,01 0,13 0,00

Cleanrig HP Vaskemiddel Gul 5,96 0,60 88,00 12,00 5,24 0,71 0,52 0,07

Totalt 12,57 1,24 11,04 1,52 1,10 0,14

% av stoff Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)

Handelsnavn Funksjon

Miljø

klassifisering

Forbruk

(tonn)

Utslipp

(tonn)

Table 10.10 Table 10.10 Oversikt forbruk riggkjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg

Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød

Aqualink 300-F v2 BOP væske Gul(Y2) 3,64 94,50 0,39 5,10 0,01 3,44 0,01 0,19

BioBar 32 Hydralikkolje Rød 4,87 32,00 68,00 1,56 3,31

Houghto-safe 105 CTF Hydralikkolje Rød 2,42 73,35 6,60 2,94 17,11 1,78 0,16 0,07 0,41

Stack Magic ECO-F v2 BOP kontrollvæske Gul(Y2) 5,62 77,2 15,84 0,99 5,94 4,34 0,89 0,05 0,33

Totalt: 16,55 9,56 1,05 1,61 0,40 3,73

Forbruk (tonn)% av stoffForbruk

(tonn)

Utslipp

(tonn)Handelsnavn Funksjon

Miljø

klassifisering

52 10.1 TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER

10.1 TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER 53

10.2 BEREDSKAPSKJEMIKALIER OG KRITERIER FOR BRUK

Table 10.11 Table 10.11 Beredskapskjemikalier og kriterier for bruk for 6406/12-3 S & A

Estimert

forbruk

(tonn)

Barofibre (all gardes) Tapt sirkulasjon PLONOR 1,45 100 1,45 - -

Starcide Biosid Gul 0,40 100 - 0,40 -

Mica (all gardes) Tapt sirkulasjon PLONOR 1,50 100 1,50 - -

Citric Acid Alkalitetsregulator PLONOR 2,00 100 2,00 - -

Sodium Bicarbonate Alkalitetsregulator PLONOR 2,00 100 2,00 - -

Sourscav H2S fjerner Gul 2,00 100 - 2,00 -

Wall-Nut (all grades) Tapt sirkulasjon PLONOR 3,60 100 3,60 - -

Baro-Lube NS Smøremiddel Gul 15,00 100 - 15,00 -

Oxygon Oksygenfjerner Gul 0,80 100 - 0,80 -

OMC 3 OBM Tynner Gul (Y1) 0,75 100 - 0,75 -

Baraklean Dual Rengjøringsmiddel Gul 6,00 42,73 57,27 2,56 3,44 -

PAC RE Viskositetsregulator PLONOR 2,00 100 2,00 - -

Sugar Tynner PLONOR 2,00 100 2,00 - -

NF-6 Skumdemper Gul (Y1) 0,40 7,43 92,57 0,03 0,37 -

N-flow 325 Rør som står fast Gul (Y1) 4,00 100 - 4,00 -

Geltone II Viskositetsregulator Rød 2,72 100 - - 2,72

Defoamer AF451 Skumdemper Gul (Y2) 0,03 100 0,03

Emulsotron CC3295-G Emulsjonsbryter Gul (Y1) 0,10 100 0,10

PI-7188 Voks inhibitor Gul 0,04 100 0,04

Estimert forbruk (tonn)

Handelsnavn Funksjon

Miljø

klassifisering

% av stoff

Kriterier for bruk av beredskapskjemikalier BAROFIBRE (allgrades)

Kan bli benyttet i tilfelle tapt sirkulasjon

STARCIDE Kan bli benyttet ved behov for å redusere og hemme bakterievekst i vannbasertborevæske.

MICA kan bli benyttet som piller (5-10 m3) dersom tapt sirkulasjon

CITRIC ACID Kan bli benyttet i tilfelle det blir nødvendig å redusere pH-verdien i borevæsken.

SODIUMBICARBONATE

Kan bli benyttet i tilfelle det blir nødvendig å regulere pH-verdien i borevæsken.

SOURSCAV Kan bli brukt dersom det skulle forekomme H2S-gass i borevæsken.

WALLNUT Kan bli benyttet som piller (5-10 m3) dersom tapt sirkulasjon.

BARO-LUBE NS Kan bli benyttet for å redusere friksjon / fare for å sette fast borestrengen.

OXYGON Kan bli benyttet for å hemme dannelse av oksygen.

OMC 3 Kan bli benyttet for å tynne ut oljebasert borevæske

BARACLEANDUAL

Kan bli benyttet ved behov for å redusere overflatespenningen i borevæsken.

PAC RE Kan bli benyttet ved lav viskositet der det ikke er tid for Bentonitt til å hydrere.

SUGAR Kan bli benyttet ved behov for å tynne ut sement.

NF-6 Kan bli benyttet for å hindre dannelse av skum.

N-FLOW 325 Kan bli benyttet som tilsetting dersom fastsetting av borestreng.

GELTONE II Kan bli benyttet som vikositetsregulator når brønntemperatur overstiger 120°Cdersom BD-578 (gult kjemikalie) ikke viser seg effektiv.

DEFOAMERAF451

Kan bli benyttet for å hindre dannelse av skum ved testing.

EMULSOTRONCC3295-G

Kan bli benyttet for å motvirke emulosjon ved testing.

PI-7188 Kan bli benyttet for å hindre voksdannelse ved testing

54 10.2 BEREDSKAPSKJEMIKALIER OG KRITERIER FOR BRUK

10.2 BEREDSKAPSKJEMIKALIER OG KRITERIER FOR BRUK 55

10.3 ØKOTOKSIKOLOGISKE EVALUERINGER AV KJEMIKALIER

Miljøvurdering av kjemikaliene er basert på informasjon i HOCNF hentet fra miljødatabasen NEMS Chemicals. Kriterier for miljøevaluering er utført iht. Aktivitetsforskriften §62, §63 og vedlegg til utfylling av HOCNF 2000 for Norsk sektor (ref./9/). Kjemikalier som er klassifisert som gul, og som har moderat bioakkumulering (20% ≤ BOD28 <6 0%) skal videre klassifiseres i følgende Y-kategorier, utfra farepotensialet til degraderingsproduktene: Y1:kjemikaliet forventes å være fullstendig biodegraderbart

Y2:kjemikaliet forventes å biodegraderes til produkter som ikke er miljøfarlige Y3:kjemikaliet er forventet å biodegraderes til produkter som kan være miljøfarlige

Resultat etter miljøklassifiseringen er vist i tabeller i vedlegg 10.1. Det er planlagt for bruken av grønne/PLONOR og gule og røde kjemikalier for boringen av 6406/12-3 S & A. Det er totalt 35 gule kjemikalier der 6 av kjemikaliene er klassifisert som miljøakseptable Y1 (inkludert beredskapskjemikalier). 5 av kjemikaliene er klassifisert miljøakseptable Y2. Ingen av kjemikaliene kategorisert gult (miljøakseptabelt) planlagt for ved boringen av brønnen, har en komponent med degraderingsprodukter i kategori Y3. Ett kjemikalie, Geltone II, til bruk i oljebasert borevæske for boring i reservoarseksjone og i tillegg oppført i listen over beredskapskjemikalier, er i 100% rød kategori. To av kjemikaliene i lukket system med årlig forbruk på over 3000 kg per år inkludert første påfylling, Houghto-safe 105 CFT og Castrol Biobar 32, er også i rød kategori. Disse går ikke til utslipp. Planlagte kjemikalier i gul og rød kategori fremgår av vedlagt oversikt. Vannbasert borevæske for 20" contingency seksjon Gem GP: 100% gul Gem GP utgjør 96,9 % av kjemikaliene i gul kategori som det søkes utslippstillatelse for. Dette kjemikaliet vil kun bli benyttet dersom det blir behov for å sette 16" contingency forlengelsesrør, se kap 3.2.1. Kjemikaliene klassifisert gul er nedbrytbare, har lite potensial for bioakkululering og lav akutt giftighet for marine organismer. Oljebasert borevæske BDF-578: 100 % gul Y2 Duratone E: 81,9% gul hvorav 72,4% gul Y2 EZ Mul NS: 100 % gul, hvorav 75,47 % gul Y1 Geltone II: 100% rød XP-07: 100 % gul

Kjemikaliene klassifisert gul er nedbrytbare, har lite potensial for bioakkululering og lav akutt giftighet for marine organismer. Kjemikalie klassifisert i gul Y1 kategori og forventes å være fullstendig biodegraderbart, mens kjemikalie i kategori Y2 forventes å biodegraderes til produkter som ikke er miljøfarlige. BDF 578 og Geltone II Begge disse kjemikaliene har hovedbestanddel som er naturlig leire som er videre reagert med et en organisk komponent for å lage et en-komponent system - organoleirer. Generelt viser kjemikaliene lav giftighet. BDF 578 viser moderat bionedbrytbarhet <60% og er klassifisert som Y2 pga dette. Geltone II er klassifisert som rød pga <20% bionedbrytbarhet. Mye av den organiske delen er ikke direkte tilgjengelig for bakterier for nedbrytning, noe som betyr at denne modifiserte leiren vil være persistent over lang tid. Molekylvekten er godt over 700, som tilser at det er lite potensiale for bioakkumulering. I et scenarie i naturen hvor dette kjemikalie har sedimentert ut på havbunnen, vil det oppføre seg som de naturlige versjonene av leiren. Det er ikke påvist at den mer toksisk organisk bestanddelen vil kunne separere seg fra leire delen noe som gjør produktet ikke giftig i sin helhet. I en overordnet vurdering representerer disse type kjemikalier liten miljørisiko, selv om disse er presistenter. Geltone II er identifisert for substitusjon, ref vedlegg 10.4. Duratone E Inneholder 72,4 % av et komponent som er klassifisert som Y2 - Organolignite. Den er moderat giftig fora alger og viser lav nedbrytbarhet, så vidt over 20%.

Sementkjemikalier CFR-8L: 36% gul, hvorav 36% gul Y1 ExpandaCem Blend N/D/HT: 0,38% gul ExpandaCem Blend N/D/LT: 0,58% gul Foamer 1026: 57,77 % gul Foamer 760 NS: 24,89 % gul Halad 300L NS: 8,65% gul, hvorav 8,56 gul Y1 Halad-350L: 15,05 % gul, hvorav 14,56 % gul Y1 Halad-400L: 21,05 % gul, hvorav 21,05 % gul Y1 HR-25L N: 8,57% gul Muso Solvent: 100 % gul NF-6: 92,57 % gul, hvorav 2,97 % gul Y1 SCR-100L NS: 20 % gul, hvorav 20 % gul Y2 Sem 8: 66,67 % gul Suspend HT: 3,17% gul Kjemikaliene klassifisert gul er nedbrytbare, har lite potensial for bioakkululering og lav akutt giftighet for marine organismer. Kjemikalie klassifisert i gul Y1 kategori og forventes å være fullstendig biodegraderbare. Kjemikaliet i gul Y2 kategori forventes å biodegraderes til produkter som ikke er miljøfarlige.

56 10.3 ØKOTOKSIKOLOGISKE EVALUERINGER AV KJEMIKALIER

SCR-100L NS Klassifiseret som Y2. Inneholder et akrylisk polymer som ikke er giftig eller bioakkumulerbart, men viser moderat bionedbrytbarhet og vil dermed være persistent. Kjemikaliet representerer en moderat miljørisiko og «føre var» prisippet gjør at det er identifisert for substitusjon, ref vedlegg 10.4.

Gjengefett Bestolife 4010NM: 78,46%gul JET-LUBE NCS 30 EFC: 98,87 % gul JET-LUBE Seal Guard ECF: 97,56 gul JET-LUBE Run'n Seal ECF:98,02 Kjemikalie klassifisert gul er nedbrytbare, har lite potensial for bioakkululering og lav akutt giftighet for marine organismer.

Grovvask Cleanrig HP: 12,76 % gul Kjemikalie klassifisert gul er nedbrytbare, har lite potensial for bioakkululering og lav akutt giftighet for marine organismer.

Slopebehandlingskjemikalier MO-67 (NaOH (Caustic Soda)): 20 % gul Kemwater PAX-XL60: 0,41% gul Kjemikaliene klassifisert gul er nedbrytbare, har lite potensial for bioakkululering og lav akutt giftighet for marine organismer.

Kjemikalier for brønnopprensking/testing AF451 Defoamer: 100 % gul, hvorav 23,53 % gul Y2 BaraKlean DUAL: 52,27 % gul Baraklean Gold: 30% gul Emulsotron CC3295-G: 96,77 % gul. hvorav 32,26% gul Y1 Esticlean AS-OF: 100% gul Starcide: 100 % gul Oxygon: 100 % gul XP-07: 100 % gul PI-7188: 100% gul Kjemikaliene klassifisert gul er nedbrytbare, har lite potensial for bioakkululering og lav akutt giftighet for marine organismer. Kjemikalie klassifisert i gul Y1 kategori og forventes å være fullstendig biodegraderbare. Kjemikaliet i gul Y2 kategori forventes å biodegraderes til produkter som ikke er miljøfarlige.

10.3 ØKOTOKSIKOLOGISKE EVALUERINGER AV KJEMIKALIER 57

AF451 Defoamer Inneholder et moderat giftig komponent for alger, skalldyr og fisk. Den har lavt potensiale for bioakkumulering, og viser moderat nedbrytbarhet<60%. Det er lite forbruk av kjemikaliet og utgjør dermed en lav miljørisiko ved bruk.Ved bruk av større mengder bør kjemikaliet identiferes for substitusjon.

Kjemikalier i lukket system Aqualink 300-Fv2 (BOP væske):5,10% Castrol Biobar 32: 32 % gul, hvorav 32 % gul Y1, 68% rød Houghto-safe 105 CFT: 9,54% gul, hvorav 2,94% Y2, 17,11% rød Stack Magic ECO-F v2: 22,7%gul, hvorav 0,99% Y1 og 5,94% Y2 Kjemikalie klassifisert i gul Y1 kategori og forventes å være fullstendig biodegraderbare. Aqualink 300-Fv2 BOP væske som inneholder fargestoff. Fargestoffet har en veldig lav konsentrasjon, men er klassifiseret som gul Y2 og viser moderat toksisitet. Fordi konsentrasjonen er så lav <0,01% regnes ikke produktet å representere en miljørisiko. Castrol Biobar 32 Castrol BioBar 32 som er klassifisert rød (32% gul Y1, 68% rød). Denne er en hydraulikkolje som ikke går til utslipp. Houghto-safe 105 CFT Er klassifiser t som rød. Den inneholder et polymer som er ikke giftig og viser ikke noe potensial for bioakkumulæring men er som er et veldigstabile komponent som ikke brytes ned. Den anses ikke for å representere noe miljørisiko. Stack Magic ECO-F v2 Benyttet som BOP væske og klassifiser t som Y2. Produktet inneholder 2 komponenter som er klassifisert som Y2 pga. av moderat bionedbrytbarhet. Begge komponenter er moderat giftige, ingen har bioakkumuleringspotensial. StackMagicECO-F presentere dermed en moderat miljørisiko.

Beredskapskjemikalier Baraklean Dual: 57,27 % gul Baro-Lube NS: 100 % gul Geltone II: 100 % rød N-flow 325: Gul X % NF-6: 89,6% gul, hvorav 2,97% Y1 OMC-3: 100 % gul, hvorav 100 % gul Y1 Oxygon: 100 % gul Starcide: 100% gul Sourscav: 100 % gul

58 10.3 ØKOTOKSIKOLOGISKE EVALUERINGER AV KJEMIKALIER

Kjemikaliene klassifisert gul er nedbrytbare, har lite potensial for bioakkululering og lav akutt giftighet for marine organismer. Kjemikalie klassifisert i gul Y1 kategori og forventes å være fullstendig biodegraderbare. Kjemikaliet i gul Y2 kategori forventes å biodegraderes til produkter som ikke er miljøfarlige. Oppsummering av miljøvurderingene Kjemikaliene som er klassifisert som gule er nedbrytbare, har lite potensial for bioakkumulering og har lav akutt giftighet for marine organismer. Kjemikalier som er klassifisert i gul Y1 kategori forventes å være fullstendig nedbrytbare. Kjemikalie i gul Y2 kategori forventes å brytes ned til produkter som ikke er miljøfarlige. Det er ingen produkter i kategorien gul Y3. Det røde kjemikaliet (Geltone II) vil kun bli tilsatt i oljebasert væske for boring av reservoarseksjonene. Denne borevæsken blir transportert til land for gjenvinnig etter bruk og vil ikke gå til utslipp. Det samme kjemikaliet står også på listen over beredskapskjemikalier. Geltone II står på substitusjonsplanen, ref vedlegg 10.4. De to røde kjemikaliene i lukket system som er klassifisert i rød kategori er begge hydraulikkoljer. Det vil ikke være utslipp av disse.

10.3 ØKOTOKSIKOLOGISKE EVALUERINGER AV KJEMIKALIER 59

60 10.3 ØKOTOKSIKOLOGISKE EVALUERINGER AV KJEMIKALIER

10.4 SUBSTITUSJONSPLAN

Table 10.12 Table 10.12 Substitusjonsplan for kjemikalier som inngår i boreoperasjon for 6406/12-3 S & A

Handelsnavn Funksjon Miljø

klassifisering Status

Nytt kjemikalie

Status substitusjon

Gentone II Viskositetsregulator Rød

BDF-578 som er klassifisert som Gul (Y2) er indentifisert som substitutt. Vil erstatte bruk av Geltone II med unntak ved HPHT arbeid. Videre arbeidet pågår for å finne substitutt ved HPHT.

BDF-578 Utfases

2013/2014

Cement Class G & I with EZ-Flo II

Sement PLONOR

1SSA-1 inneholder krystallisert silica. En generell risk evaluering av sement med SSA-1 gir et "grønt" utfall, og krever ingen videre handling. Krystallisert silica er i fokus pga fare ved inhalering av støvpartikler. Halliburton ønsker derfor å redusere forbruket av silica i SSA-1. Flere eksperimenter har vært utprøvd, blant annet ved å bruke grovere materiale, men dette skaper en ustabil blanding. En mulig substitutt er funnet men logistikk, pris, dokumentasjon og etterspørsel fra brukere gjenstår.

Arbeid pågår Ubestemt

Cement Class G & I with EZ-Flo II og

SSA-1 Sement PLONOR Arbeid pågår Ubestemt

SCR-100 L NS Hemmer / forsinker

prosess for sementering

Gul (Y2)

En mulig erstatter er FDP-C959-09, med klassifisering gul (Y1). Trenger et sterkere dispergeringsmiddel for å kunne bruke FDP-C959-09 for Norcem G sement. Testing pågår.

FDP-C959-09 Utfases

2014