mØteinnkalling - uit innkalling m vedlegg.pdf · fs 27/15 fusjon mellom uit, hin og hih 2015/2909...

Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no

Dato: 21.10.2015

MØTEINNKALLING

Utvalg: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Møtested: M1 - A 155, Fakultetsadministrasjonen NT-fak, Realfagbygget

Møtedato: 27.10.2015

Tidspunkt: 12:15

Eventuelt forfall må meldes snarest på e-post til [email protected].

Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Møtet innledes med en presentasjon av Institutt for matematikk og statistikk ved instituttleder

Trygve Johnsen.

Side�1


Saksliste

Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref.

FS 26/15 Referatsaker til møte 271015 - fakultetsstyret 2015/469

FS 27/15 Fusjon mellom UiT, HiN og HiH 2015/2909

FS 28/15 Fordeling av bevilgning 2016 - Fakultet for

naturvitenskap og teknologi

2015/4887

FS 29/15 Behandling i Fakultetsstyret - Gjennomgang av

studieprogramporteføljen - fastsetting av opptaksrammer

ved NT-fak for studieåret 2016/2017

2015/4714

FS 30/15 Årsrapport UiT for Helse-, miljø- og sikkerhet -

oppfølging NT-fak

2014/5237

Side�2

Fakultet for naturvitenskap og

teknologi

Arkivref: 2015/469/AJT000

Dato: 19.10.2015

SAKSFRAMLEGG

Til: Møtedato: Sak:Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og

teknologi

27.10.2015 26/15

Referatsaker til møte 271015 - fakultetsstyret

Innstilling til vedtak:

Fakultetsstyret ved NT-fakultetet tar referatsakene til etterretning.

Begrunnelse:

Referatsaker til fakultetsstyret ved NT-fak

Møtereferater:1. 2015/469 Referat fra siste fakultetsstyremøte 1709152. 2015/987 Referat fra siste møte i styret for Institutt for ingeniørvitenskap og

sikkerhet 1509153. 2015/1094 Referat fra møte i forskerutdanningsutvalget ved NT-fak 0809154. 2015/252 Referat fra møte i studieutvalget ved NT-fak 2909155. 2014/5753 Svar fra NT-fak – Gjennomgang av studieprogramporteføljen6. 2015/2180 Medlemmer av Læringsmiljøutvalget høsten 2015 – våren 20177. 2015/470 * Statistisk oversikt fra Tilsettingsutvalget ved NT-fak over tilsettinger

i perioden 08.09.2015 – 19.10.2015.8. 2015/470 * Referat fra saker til Tilsettingsutvalget ved NT-fak 2015

godkjent på sirkulasjon i perioden 8. september – 19. oktober 2015 (da flere av vedleggene til oversikten er tilsettingssaker som er unntatt offentlighet, sendes hele denne referatsaken som et separat vedlegg til resten av referatsakene/styresakene).

NB! De referatsakene/orienteringssakene som evt. er merket med * vil bli kommentert under saksgjennomgangen.

Anita Johansen Trum

utvalgssekretær

–

[email protected]

77 64 40 30

–

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Side�3

Side�4

Side�5

Side�6

Side�7

Side�8

Side�9

Side�10

Side�11

Side�12

Side�13

Side�14

Side�15

Side�16

Side�17

Side�18

Side�19

Side�20

Side�21

Side�22

Side�23

Side�24

Side�25

Side�26

Side�27

Side�28

Side�29

Side�31

Side�32



teknologi

Arkivref: 2015/2909/LGA001

Dato: 20.10.2015

SAKSFRAMLEGG


teknologi

27.10.2015 27/15

Fusjon mellom UiT, HiN og HiH


1) Fakultetsstyret tar orienteringen om fusjon til etterretning

2) For en best mulig implementering av fusjonsvedtaket anbefaler fakultetsstyret fokus på primæroppgavene forskning og utdanning i en faglig integrert fusjon, og at det etableres noen felles prosjekt av en viss størrelse.

3) Forutsatt at både NT-fak og det nye fakultetet i Narvik skal ha 3-årige ingeniørutdanninger, anbefaler fakultetsstyret at det opprettes et tverrfakultært utvalg som forvalter samarbeidet.

4) Det igangsettes et arbeid for å redusere kulturforskjellene mellom MNT-miljøene i Narvik og Tromsø.

Status:Forarbeidet til fusjonen er inne i en sluttfase. De oppnevnte faggruppene1 har levert sine rapporterog det har vært gjennomført en kort høringsrunde. Rapportene fra faggruppene for Ingeniørvitenskap og teknologi samt Samfunnssikkerhet og beredskap følger vedlagt. Høringssvar fra NT-fak følger også vedlagt.

Rektorrådet har i møte 19.10.15 behandlet organisering, styring og ledelse i det fusjonerte universitetet. Saksfremlegget til rektorrådet følger vedlagt.

Det arrangeres et felles styreseminar 26.10.15 om fusjonen for styrene ved UiT Norges arktiske universitet, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad. Dagen etter holder de tre ulike styrene egne styremøter for å behandle fusjonen. Universitetsstyret fatter endelig vedtak om fusjonen 27.10.15.

1 Følgende faggrupper ble oppnevnt: Ingeniørvitenskap og teknologi, Samfunnssikkerhet og beredskap, Sosialfag, Økonomi- og ledelsesutdanninger, Helse og omsorgsfag.

Side�34

UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 2

Dekan Morten Hald vil i møte 27.10.15 orientere fakultetsstyret nærmere om rektorrådets behandling av saken og innstillingen til universitetsstyret.

Anbefaling fra rektorrådet:Som det fremkommer i saksfremlegget til rektorrådet innen Ingeniørvitenskap og teknologi så anbefaler rektorrådets sekretær at

arktiske anlegg, automasjon og prosess- og gassteknologi samt forkursene overføres og ledes fra Narvik. Fakultetet i Narvik vil da ha ansvar for de ingeniørutdanninger som ikke er sertifikatgivende, samt samfunnssikkerhet og miljø (dette fagområdet er omtalt i neste avsnitt). Dette er i tråd med de signaler som det tidligere har vært enighet om i ledelsen ved de to institusjonene. Det nye fakultetet i Narvik bes komme tilbake med forslag til intern organisering på nivå 3 (Institutt) som sikrer faglig integrering ved fakultetet etter fusjon.

For Samfunnssikkerhet og miljø er anbefalingen til rektorrådet at Fagmiljøene anbefales videreført ved de respektive institusjoner med miljøer på alle tre campuser med et felles programstyre, og med intensjon om å samle miljøene på sikt. Det bør igangsettes en videre utredning hvor det innhentes ekstern bistand for å se på faglige synergier og muligheter med å samle miljøene.

Anbefalingen innen Ingeniørvitenskap og teknologi innebære overføring av ca. 30 ansatte og ca.400 studenter fra NT-fak til IVT-fakultetet i Narvik.

Dekanens vurdering av fusjonenNT-fak mener det er et stort potensial å fusjonere HiN og UiT for å utvikle bedre kvalitet, mer robuste og konkurransedyktige fagmiljøer innen matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske (MNT) fag, ingeniørfagene medregnet. Etter fusjonen vil MNT-kompetansen i Nord-Norge i hovedsak være lokalisert til to fakultet lokalisert i hver sin by: NT-fak i Tromsø og IVT-fak i Narvik.

Det vil komme et nytt fakultet i Narvik som skal ha hovedansvar for ingeniørvitenskapelig virksomhet ved universitetet. Fakultetet i Narvik vil ha både komplementære og overlappende aktivitet med NT-fak. For å få en vellykket implementering av fusjonsvedtaket er det viktig å ha fokus på primæroppgavene forskning og utdanning. NT-fak vil legge til rette for best mulig samarbeid mellom de to fakultetene. Det tror vi at kan oppnås gjennom en faglig integrert fusjon der de to fakultetene arbeider for å forene krefter både når det gjelder forskning og utdanning. Forutsatt at begge fakultet skal gi 3-årige utdanninger, mener vi det er nødvendig å ha et tverrfakultært forvaltningsutvalg med begrensede forvaltningsoppgaver som bl.a. sikrer at de to fakultetene er godt koordinert og gjensidig forpliktet når det gjelder å levere kurs til hverandres respektive ingeniørutdanninger. Vi viser til eget innspill fra NT-Fak til Faggruppen for ingeniørvitenskap og teknologi IVT (vedlegg 1).

Samarbeid med mellom NT-fak og HiN, både gjennom samarbeidsavtalen siden 2009 og gjennom arbeidet i Faggruppen for ingeniørvitenskap og teknologi i forbindelse med fusjonen, har synliggjort kulturforskjeller mellom institusjonene og MNT-miljøene i henholdsvis Narvik og Tromsø. Forskjellene kan blant annet uttrykkes som ulik måte å gjøre ting på. Vår vurdering er at dette er en helt naturlig følge av ulik historikk, ulike oppgaver (høgskole vs. universitet), ulike krav og forventninger fra omgivelsene, forskjellig tilknytning til næringsliv/samfunnsliv i regionene mm. Kulturforskjeller utgjør gjerne en barriere for å utvikle et godt samarbeid. For å lette fusjonen anbefaler NT-fak at kulturforskjeller kartlegges, og at det defineres klare mål og strategier for å redusere kulturforskjellene, og øke gjensidig forståelse og tillit.

Vi har også tro på at å etablere og gjennomføre noen større faglige prosjekt i («fyrtårn») i fellesskap vil fremme fusjonsarbeidet. Det arbeidet er igangsatt men mye står igjen.

Side�35


Morten Hald

dekan Liv-Ragna Garden

kons. fakultetsdirektør

–


Vedlegg 1: Rapport fra faggruppen for Ingeniørvitenskap og teknologi (uten vedleggene)

Vedlegg 2: Rapport fra faggruppen for Samfunnssikkerhet og beredskap

Vedlegg 3: Høringssvar fra NT-fak på faggruppenes rapport

Vedlegg 4: Sak til rektorrådet vedr organisering, styring og ledelse i det fusjonerte universitetet

Lenke:

All informasjon om fusjonen er lagt ut på egen side: https://uit.no/fusjon

Side�36

Side�37

Side�38

Side�39

Side�40

Side�41

Side�42

Side�43

Side�44

Side�45

Side�46

Side�47

Side�48

Side�49

Side�50

Side�51

Side�52

Side�53

Side�54

Side�55

Side�56

Side�57

Side�58

Side�59

Side�60

Side�61

Side�62

Side�63

Side�64

Side�65

Side�66

Side�67

Side�68

Side�69

Side�70

Side�71

Side�72

Side�73

Side�74

Side�75

Side�76

Side�77

Side�78

Side�79

Side�80

Side�81

Side�82

Side�83

Side�84

Side�85

Side�86

Side�87

Side�88

Side�89

Side�90

Side�91

Side�92

Side�93

Side�94

Side�95

Side�96

Side�97

Side�98

Side�99

Side�100

Side�101

Side�102

Side�103

Side�104

Side�105

Side�106

Side�107

Side�108

Side�109

Side�110

Side�111

Side�112

Side�113

Side�114

Side�115

Side�116

Side�117

Side�118

Side�119

Side�120

Side�121

Side�122

Side�123

Side�124



teknologi

Arkivref: 2015/4887/KHE000

Dato: 20.10.2015

SAKSFRAMLEGG


teknologi

27.10.2015 28/15

Fordeling av bevilgning 2016 - Fakultet for naturvitenskap og teknologi


1. Fakultetsstyret godkjenner budsjettfordelingen av statsbevilgningen for 2016 som

beskrevet i dette saksfremlegget.

2. Fakultetsstyret ber budsjettenhetene budsjettere innenfor den vedtatte budsjettramme for

2016 og eventuelt merforbruk skal være dekket innenfor avsetningen for budsjettenheten.

3. Dekan får fullmakt til å fordele midler som er avsatt til senere fordeling, til sammen

4,407MNOK.

4. Når revidert budsjettfordeling for 2016 er vedtatt i universitetsstyret, fremmes en revidert

budsjettfordeling ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi.

Begrunnelse:

Budsjettfordelingen for 2016 legges frem for vedtak basert på den nåværende

organisasjonsstruktur ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak). Det må påregnes

endringer i budsjettrammer etter at fusjonsvedtak er fattet i universitetsstyret, ved at

ansvarsområder flyttes mellom fakultet i den nye fusjonerte organisasjonsstruktur.

Universitetsstyret tildelte i sak S 31/15 1 , Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak)

254,175MNOK i den interne hovedfordelingen, eksklusiv internhusleie. Det er etter dette lagt

frem statsbudsjett, hvor Kunnskapsdepartementet har lagt fram statsbudsjettet 2016 for

universiteter og høyskoler. Vi har i dette saksfremlegget innarbeidet endringene av satsene for den

resultatavhengige delen av bevilgningen. Det er ikke ventet noen stor endring i totalrammen, slik

at den økte resultatbaserte uttelling går mot redusert basisbevilgning.

UiT har i statsbudsjettet for 2016 fått et rammekutt på 14,479MNOK relatert til innføring av den

såkalte «avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen». Rammekuttet er nå samlet lik

26,832MNOK for årene 2015 og 2016. Tiltaket er i budsjettdokumentene beskrevet som en

1 Statsbudsjettet2016– fordelingavbevilgning– internhovedfordeling(ephorte2015/1950)ogVirksomhetsstyringoginternhovedfordeling– disponeringsskrivforbudsjettet2016(ephorte2015/1950)

Side�125


reform som fremover vil inngå som en fast del av budsjettarbeidet i staten. Det er derfor all grunn

til å forvente tilsvarende kutt i statsbevilgningen til UiT i de kommende år. For å få til en effektiv

organisering av det administrative arbeidet har Universitetsdirektøren nedsatt en prosjektgruppe

«administrasjon 2020»2. Bakgrunnen for dette er å koble administrativ organisering opp mot den

vedtatte strategien for UiT – «Drivkraft i Nord –Uit 2020». I strategien heter det at «UiT skal ha

et godt arbeidsmiljø og en effektiv, robust og fleksibel organisasjon som bidrar til at UiT oppnår

sine mål». Universitetsdirektøren vurderer at det i fremtiden i større grad må skilles mellom

tjenesteproduksjon/spesialistfunksjoner på den ene siden og rådgivertjenester/lederstøtte på den

andre siden. Dette er også i tråd med departementets tenkning om institusjonens fremtidige

organisering. En slik fremtidig organisering av arbeidsoppgaver kan fremstilles slik:

Organisering

Lokal Sentral

Distribusjon

Høy

1. Tjenester som gjelder

mange ved en enhet, men

ikke hele UiT

2. Standardiserte tjenester til

hele organisasjonen

Fellesproduksjon

Lav

3. Lederstøtte og

rådgivning for enheten

(strategi, planer, budsjett)

4. Spesialistfunksjoner UiT

Styringsfunksjoner

I det fremlagte statsbudsjett ble den varslede endring av finansieringsmodell skjøvet ut i tid med

ett år, til 2017. De overordnede prinsipper for ny fordelingsmodell er beskrevet i Prop.1 S (2015-

2016) kapittel 12, sidene 278-293.

Hovedpunktene er at basisbevilgning vil bli videreført, dagens 6 finansieringskategorier for

avlagte studiepoeng beholdes. Ny indikator for ferdige kandidater, fordelt etter samme prinsipp

som de 6 finansieringskategoriene. Ferdige doktorgradskandidater blir også en ny komponent

under utdanningsinsentivene (flyttet fra den resultatbaserte omfordelingen (RBO) for

forskningsinsentivene). Når det gjelder forskningsinsentivene så blir EU-indikator utvidet (med

en høyere vekt i RBO), NFR- og publiseringsinsentivet beholdes, samt at en ny indikator for

«bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet».

Endring i finansieringsmodell illustreres i nedenstående figur. Med «åpen ramme» menes at det

ikke er satt ett absolutt tak for hvor høy uttellingen på resultatkomponent/indikator kan være. Med

«lukket ramme» menes at departementet har satt en absolutt ramme for hvor høy uttellingen på

indikatorene kan være. I tillegg er det en såkalt resultatbasert omfordeling (RBO), hvor

institusjonenes samlede produksjon regnes om til insentivmidler, basert på en vektet fordeling

mellom indikatorene og den samlede budsjettramme. Det betyr at en økning i indikatorer i lukket

ramme er en reell forbedring sammenlignet med øvrige institusjoner. Det betyr også at selv om

egen institusjon øker sin produksjon, men øvrige institusjoner øker mer, så taper vi i fordelingen

av insentivmidler.

2 Etableringavprosjektgruppeforadministrasjon2020- Ephorte2015/3236

Side�126


Budsjettarbeidet ved NT-fak

Universitetsledelsen har varslet at det vil komme et revidert budsjett for 2016, tidlig i 2017. Dato

er ikke endelig fastsatt, men dette er avhengig av arbeidet i gruppen som definerer prinsippene for

budsjettsplitt mellom enhetene i det nye UiT. Fakultetsledelsen velger derfor å legge fram

budsjettfordelingen for 2016 basert på de skisserte forutsetningene i styresak S 31-15, og vil legge

frem en revidert budsjettfordeling for NT-fak når et revidert budsjett er presentert fra

universitetsledelsen.

Vurderingen per i dag er at det er viktig å få vedtatt budsjettrammer som instituttene og

fakultetsadministrasjon kan basere sin budsjettering på, men at det tas forbehold om at det kan

kommer endringer. For NT-fak gjelder dette spesielt for Institutt for ingeniørvitenskap og

sikkerhet, som høyst sannsynlig vil berøres av organisatoriske endringer fra og med 2016.

Side�127


Fakultetsledelsens føringer er dog at det er «business as usual» for store deler av fakultets

virksomhet. De endringer som er varslet, ivaretas i separate prosesser. Eksempler på dette ny

organisering, prinsipper for splitting av budsjettene mellom de innfusjonerte institusjonene.

Instituttene har utarbeidet prognoser på alle variabler til den resultatavhengige delen av

bevilgningen for årene 2015 til 2019 i forbindelse med budsjettarbeidet for 2015. Disse tabellene

er oppdatert med faktisk resultat for 2015 (fra DBH og interne system). Det betyr at det

studiepoengproduksjon, forventede disputaser, publiseringsaktivitet, uttellinger fra EU-omsetning,

omsetning fra Norges forskningsråd (NFR) og omsetning fra andre eksterne kilder er budsjettert.

Rammen på 254,175MNOK legges fram til fordeling ved bruk av intern budsjettfordelingsmodell

vedtatt i fakultetsstyret høsten 2010. Det er tatt ut 4,407MNOK til senere fordeling. Dette er

poster knyttet til utstyr og formidling. Etter at faktiske resultat er registrert for variablene i

modellen, gir følgende tabell et sammendrag over fordeling av bevilgningen.

Det vises til detaljer i vedlegget. Den overordnede betraktninger er at vi øker bevilgningen basert

på økning i avlagte studiepoeng, antall disputaser og veldig god uttelling på de store

forskningsprogrammene i NFR.

Til tross for det pågående fusjonsarbeidet, klarer instituttene å skaffe ny prosjektfinansiering, og

det er veldig gledelig at våre forskere lykkes med EU-bevilgninger over Horizon 2020.

Morten Hald

dekan

–

[email protected]

77 64 40 00

Kurt Hemmingsen

økonomisjef

[email protected]

77 64 52 05

–

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signaturVedlegg: Beregninger av komponenter i budsjettfordelingsmodellen

IFT IG IFI IK IMS IIS Felles ADM Ufordelt Totalt

Sum resultatfinansiering undervisning 3 400 6 186 5 140 1 802 4 799 12 892 - - - 34 219

Sum resultatfinansiering forskning 3 182 6 650 3 364 5 088 1 316 470 484 3 295 - 23 849

Sum strategiske forskningsmidler 7 866 13 340 5 661 13 599 3 270 2 149 1 070 - - 46 954

Særposter 1 102 1 202 - 576 1 000 55 395 - - - 59 274

Felleskostnader, TGO, Fak.adm. - - - - - - 17 691 13 130 - 30 821

Basisbevilgning (Dim.tall) 9 544 6 737 8 983 8 422 7 826 13 138 - - - 54 650

SUM BEVILGNING FORDELT 25 095 34 115 23 148 29 486 18 212 84 044 19 245 16 424 - 249 768

Midler avsatt til senere fordeling:

Vitenskaplig utstyr - - - - - - - - 3 175 3 175

Formidling - - - - - - - - 1 232 1 232

SUM BEVILGNING BEV (post-50) 25 095 34 115 23 148 29 486 18 212 84 044 19 245 16 424 4 407 254 175

SUM BEVILGNING 2015 25 079 30 680 18 196 32 122 18 106 76 453 16 455 15 539 5 379 207 699

Delta 16 3 435 4 952 -2 636 106 7 591 2 790 885 -972 16 166

%-vis endring 2016-2015 0,1 % 11,2 % 27,2 % -8,2 % 0,6 % 9,9 % 17,0 % 5,7 % -18,1 % 7,8 %

Side�128

Budsjett 2016 – detaljer

Utdanningsinsentivet:

Studiepoengproduksjon:Uttelling i kNOK

Kandidatproduksjon:Uttelling i kNOK

Utvekslingsstudenter:Uttelling i kNOK

Enhet 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 E2017 E2018 E2019

IFT 1 356 1 617 1 859 2 261 2 648 3 077 3 084 4 219 4 388 4 388

IG 1 951 2 549 2 887 3 305 3 839 5 334 5 809 3 713 3 713 3 713

IFI 1 446 1 712 2 641 2 718 3 368 4 211 4 815 4 631 4 770 4 770

IK 2 612 1 917 2 032 1 898 1 904 1 978 1 735 1 838 1 838 1 838

IMS 2 405 2 805 2 873 3 021 3 739 4 034 4 688 4 121 4 069 4 204

IIS 5 451 5 002 5 602 6 106 8 409 11 191 12 370 13 643 13 980 13 980

TOTALT 15 222 15 603 17 893 19 309 23 907 29 824 32 502 32 164 32 756 32 891

Enhet 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 E2017 E2018 E2019

IFT 76 73 129 165 236 223 228 267 267 267

IG 105 105 198 195 201 313 209 415 415 415

IFI 194 194 98 111 61 172 269 282 274 274

IK 35 35 69 99 66 39 11 69 64 64

IMS 120 120 25 115 56 80 111 95 106 106

IIS 161 161 256 243 325 540 506 806 824 824

TOTALT 692 688 773 928 944 1 366 1 333 1 933 1 949 1 949

Enhet 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 E2017 E2018 E2019

IFT 40 32 8 32 0 56 88 24 24 24

IG 64 16 8 16 32 176 168 16 16 16

IFI 0 32 8 32 32 56 56 0 0 0

IK 24 8 16 8 24 40 56 16 16 16

IMS 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

IIS 0 32 24 16 8 16 16 16 16 16

TOTALT 128 120 64 104 96 344 384 72 72 72

Side�130

Forskningsinsentivet:

Phd-kandidaterUttelling i kNOK

PubliseringUttelling i kNOK

EU-bevilgningUttelling i kNOK

NFR-bevilgningUttelling i kNOK

Enhet 2010 2011 2012 2013 2014 2015 E2016 E2017 E2018 E2019

IFT 684 684 1 368 2 394 1 368 342 1 710 2 394 2 052 1 710

IG 342 1 368 684 684 1 710 2 052 2 736 1 710 1 710 2 052

IFI 1 026 1 026 342 1 026 684 684 2 052 1 368 1 026 1 368

IK 684 1 026 342 1 026 684 1 710 684 1 710 2 394 1 368

IMS 684 342 0 684 342 1 710 342 1 368 0 1 026

IIS 0 0 0 0 0 0 0 342 342 342

TOTALT 3 420 4 447 2 736 5 815 4 789 6 499 7 525 8 893 7 525 7 867

Enhet 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 E2017 E2018 E2019

IFT 835 738 524 898 921 807 826 759 865 917

IG 455 472 712 923 996 1 189 1 178 1 011 1 049 1 049

IFI 511 497 383 383 550 657 637 637 708 708

IK 1 054 974 896 1 256 1 417 1 174 1 304 1 354 1 180 1 180

IMS 381 325 343 490 558 502 611 654 524 524

IIS 10 33 87 252 252 144 311 370 301 315

TOTALT 3 247 3 038 2 945 4 201 4 695 4 473 4 866 4 784 4 627 4 692

Enhet 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 E2017 E2018 E2019

IFT 167 1 234 894 0 896 2 726 -360 3 010 1 468 326

IG 952 574 2 921 1 358 1 092 2 514 -167 1 061 0 1 008

IFI 0 0 0 0 0 993 0 0 439 0

IK 0 0 0 2 512 0 1 579 0 1 668 0 0

IMS 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

IIS 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

FAK 0 0 559 0 394 391 67 0 0 0

TOTALT 1 119 1 808 4 373 3 869 2 382 8 202 -460 5 739 1 907 1 334

Enhet 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 E2017 E2018 E2019

IFT 1 239 845 1 915 740 1 159 1 388 1 206 2 070 1 826 1 273

IG 1 055 938 1 009 1 451 2 209 2 812 4 053 4 337 3 360 3 002

IFI 1 094 885 1 305 890 1 177 251 767 215 197 190

IK 2 308 5 395 5 025 4 861 5 157 3 534 3 866 4 053 3 498 1 005

IMS 217 452 474 257 231 25 416 421 354 0

IIS 0 6 7 133 180 218 201 696 490 26

FAK/TGO 0 5 2 965 -261 -119 279 312 0 0

TOTALT 5 913 8 527 9 736 9 296 9 852 8 108 10 788 12 104 9 726 5 497

Side�131

BOA-øvrigUttelling i kNOK

Strategisk forskningsbevilgninger

Rekrutteringsstillinger – stipendiaterUttelling i kNOK

Rekrutteringsstillinger – postdoktorerUttelling i kNOK

Enhet 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 E2017 E2018 E2019

IFT 335 385 412 648 491 362 323 669 387 297

IG 155 395 236 421 566 666 389 479 414 276

IFI 22 24 0 11 40 61 34 24 19 0

IK 95 81 173 310 256 365 159 138 81 0

IMS 14 0 0 0 35 20 28 8 12 10

IIS 22 39 79 107 103 277 59 77 43 3

FAK/TGO 54 92 67 149 525 -22 138 74 51 30

TOTALT 697 1 014 967 1 646 2 016 1 729 1 130 1 468 1 008 615

Enhet 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 E2017 E2018 E2019

IFT 5 220 4 913 6 448 6 448 5 202 5 798 6 412 2 746 2 457 614

IG 5 527 4 606 4 299 4 606 6 141 8 291 10 440 6 141 5 527 921

IFI 3 685 7 062 2 149 1 842 1 842 2 149 4 606 1 228 1 228 307

IK 6 448 7 984 7 984 10 440 8 887 8 255 7 948 3 360 3 071 614

IMS 3 685 3 288 2 349 1 156 1 752 3 234 3 270 2 367 1 499 307

IIS 1 228 5 834 0 614 921 1 228 2 149 614 614 0

FAK/TGO 614 0 0 0 0 1 228 0 1 228 1 228 0

TOTALT 26 408 33 687 23 229 25 107 24 746 30 183 34 825 17 684 15 624 2 764

Enhet 2010 2011 2012 2013 2014 2015 E2016 E2017 E2018 E2019

IFT 703 703 0 0 703 703 703 0 0 0

IG 352 703 703 352 0 0 1 055 0 0 0

IFI 0 0 0 0 703 703 1 055 0 0 0

IK 1 613 2 316 3 019 4 426 4 074 4 074 2 316 1 510 0 0

IMS 703 1 335 1 335 667 0 0 0 0 0 0

IIS 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

FAK/TGO 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

TOTALT 3 371 5 057 5 057 5 445 5 481 5 481 5 129 1 510 0 0

Side�132

Strategiske satsingerUttelling i kNOK

Her er det kommet til en økning på ERC ved IFT fra 500kNOK til 750kNOK. I tillegg er det kommet til

midler til Bioinformatikksenter, 1,335MNOK. Dette er i denne fordelingen lagt til IK med tanke på

viderefordeling mellom partnere.

Særposter ved NT-fakBeløp i kNOK

Beløp i kNOK 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 E2017 E2018 E2019

IFT - - - - 500 500 750

IG - - - - 1 845 1 845 1 845

IFI - - - - -

IK 1 459 2 588 3 250 2 750 2 500 2 000 3 335

IMS - - - - -

IIS - - - - -

Fak/Felles 648 710 742 742 880 870 1 070

Sum 2 107 3 298 3 992 3 492 5 725 5 215 7 000 - - -

2015 B2016 E2017 E2018 E2019

IMS - særpostbevilgning (NTF-S 04-13 og 11-13) 1 000 1 000 1 000 0 0Ekskursjoner 500 500 500 500 500Avfallshåndtering spesialavfall - øremerket tildeling 280 576 576 576 576Bachelor ingeniør - 60 plasser (NB2014) Fullt utbygd V2018 4 522 7 748 10 552 12 060 12 060Realfag - 10 plasser (RNB2012) - Fullt utbygd vår 2016 1 170 1 804 1 804 1 804 1 804Teknologi - 10 plasser (RNB2012)- Fullt utbygd vår 2016 1 170 1 804 1 804 1 804 1 804Ingeniør - 10 plasser (RNB2012) - Fullt utbygd vår 2016 1 170 1 804 1 804 1 804 1 804Master samf.sikkerhet - Fullt utbygd vår 2015 1 755 1 804 1 804 1 804 1 804Startbevilgning nye studieplasser (2 år før studiepoengmidler) 1 005 517 0 0 02-årig master, teknologi - Fullt utbygd 3 799 3 906 3 906 3 906 3 9063-årig ingeniør, prosess og gass - Fullt utbygd 1 612 1 657 1 657 1 657 1 657Luftfartsfag - Fullt utbygd 30 668 31 527 31 527 31 527 31 527Forkurs - Øremerket bevilgning 2 484 2 554 2 554 2 554 2 554Simulator - Øremerket bevilgning 2 018 2 075 2 075 2 075 2 075

53 153 59 274 61 562 62 069 62 069

Side�133

Fordelt per institutt

Beløp i kNOK

Felleskostnader ved NT-fakBeløp i kNOK

Det er kommet til en satsing på likestillingstiltak, vedtatt i FS.

Enhet 2015 E2016 E2017 E2018 E2019

IFT 785 1 102 1 102 1 102 1 102

IG 885 1 202 1 202 1 202 1 202

IFI 0 0 0 0 0

IK 280 576 576 576 576

IMS 1 000 1 000 1 000 0 0

IIS 50 203 55 395 57 682 59 189 59 189

TOTALT 53 153 59 274 61 562 62 069 62 069

2011 2012 2013 2014 E2015 B2016 B2017 B2018 B2019

FUGE-satsing ved NT-fak 200 100 0

Felleskostnader uten tiltak 189 0 1 289 990 400 400 400 400 400

Felles undervisningsrom 1 106 85 199 200 350 200 200 200 200

Felles HMS tiltak 29 20 40 88 100 100 100 100 100

Forskningstermin 792 1 782 1 256 1 800 1 800 1 800 1 800 1 800 1 800

Studentrådet og studentorganisasjoner 127 235 264 323 258 283 293 302 312

IAESTE 45 67 0 55 116 116 116 116 116Nasjonale forskerkurs 161 25 87 125 275 275 200 200 200Studiekvalitet og studentrekruttering 529 740 423 400 500 500 500 500 500Skolelab i Realfag og teknologi 100 20 69 0 50 150 150 150 150Støtte til arbeid med større søknader 0 0 13 2 0 0 0 0 0Teknisk-adm. EVU 0 0 0 75 0 0 0 0 0Fakultetsseminar adm. og ledelse 75 9 75 132 150 150 150 150 150Utenlandsopphold dr. grads stud. 263 462 568 530 520 580 580 580 580

Nettredaktør 212 113 0 0 0 0 0 0 0Styrer, råd og utvalg 0 77 244 268 275 275 275 275 275

Fakultetsledelsen * 452 480 497 282 200 200 200 200 200

Likestillingstiltak 14 285 0 0 250 250 250 250 250

Overgangsstipend 289 0 280 210 350 490 490 490 490

Strategimidler for dekanatet 1 293 3 451 436 2 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000

Drift av varebil ZE80956 27 12 21 20 25 20 25 20 25

Nto indirekte kostnader -638 144 1 026 313 -700 -700 -700 -700 -140

Lønnskostnader dekanat og fakdir 2 608 3 174 2 902 3 609 3 826 3 971 4 031 4 091 4 152

Teknologibygget - planlegging 330 295

SAK-midler Alta 200

Likestillingstiltak 100 1 750 1 750 1 750 1 750Sum fellesposter 7 874 11 281 10 020 11 917 11 845 13 810 13 809 13 874 14 510

Fellesposter NT-fak Regnskap

Side�134

Tromsø Geofysiske Observatorium – TGOBeløp i kNOK

FakultetsadministrasjonenBeløp i kNOK

Budsjettpost 2013 2014 2015 B2016 B2017 B2018 B2019

DRIFTSUTGIFTER

Lønnsutgifter 3 372 3 229 3 502 3 635 3 690 3 745 3 801

Gammel tiltaksnr struktur 1 097 78

Kjernevirksomhet (ny struktur) 550 550 550 550 550

Forskning (ny struktur) 25 25 25 25 25

Infrastruktur (ny struktur) 350 200 200 200 200

Forskning (leder) (ny struktur) 25 25 25 25 25

Svalbard (ny struktur) 250 250 250 250 250

Fastlandet (ny struktur) 50 100 100 100 100

Totale driftsutgifter 4 469 3 308 4 752 4 785 4 840 4 895 4 951

DRIFTSINNTEKTER

Dekningsbidrag 158 117 300 300 300 300 300

Salgsinnt., ref. 272 469 225 254 283 258 265

Netto oppdragsinnt. 300 350 350 350 350

Sum inntekter 430 585 825 904 933 908 915

SUM BEVILGNING 4 039 2 722 3 927 3 881 3 907 3 987 4 036

Regnskap

Budsjettpost 2010 2011 2012 2013 B2014 E2015 B2016 B2017 B2018 B2019

Driftsutgift

Lønn 10 425 10 311 12 223 13 408 14 003 15 089 15 662 15 897 16 135 16 377

Drift fak.adm (tiltak 300019) 850 1 016 839 861 796 850 867 850 850 850

Stillingsannonser 18 13 53 8 20 20 20 20 20

Ny hovedkopimaskin 0 0 139 0 123 125 125

Sum 11 275 11 345 13 216 14 323 14 931 15 959 16 674 16 767 17 130 17 247

Driftsinntekt

Ekst stillinger (pr inst) 2 281 2 281 2 040 2 960 2 877 3 295 3 381 2 779 2 503

Refusjon sykepenger/fødselspermisjon 300 323 670 1 060 369 420 250 250 250 250

Sum andre inntekter 300 2 604 2 951 3 100 3 329 3 297 3 545 3 631 3 029 2 753

Sum dekkes av hovedbevilgningen 11 315 8 741 10 265 11 223 11 602 12 662 13 130 13 136 14 101 14 495

Side�135



teknologi

Arkivref: 2015/4714-8/ARA000

Dato: 16.10.2015

SAKSFRAMLEGG


teknologi

27.10.2015 29/15

Behandling i Fakultetsstyret - Gjennomgang av studieprogramporteføljen -

fastsetting av opptaksrammer ved NT-fak for studieåret 2016/2017


Fakultetsstyret anbefaler de vedlagte forslag til1. Hvilke studieprogram som ønskes utlyst for studieåret 2016/2017

2. Opptaksrammer for studieåret 2016/2017

3. Hvilke studier som ønskes adgangsregulert 2015/2016

BAKGRUNN:

Hvert år behandler Universitetsstyret en sak om gjennomgang av studieprogramporteføljen,

fastsetting av opptaksrammer og måltall for studiepoengproduksjon. Den skal behandles i løpet av

november måned. Avdeling for utdanning (UTA) har sendt brev om dette til fakultetene.

Nytt av året er at forslag til måltall for forventet antall studiepoeng kommende studieår, og totalt

antall avlagte studiepoeng per program for inneværende studieår, ikke lengre er en del av denne

saken.

Saken skal behandles i universitetsstyret 8. desember 2015.

Ved NT-fak skal den behandles i fakultetsstyre 27. oktober 2015.

I brev av 29.9.2015 (arkivref.: 2015/4484) vedrørende gjennomgang av UiTs

studieprogramportefølje og fastsetting av opptaksrammer for studieåret 2016/2017 ber Avdeling

for utdanning (UTA) om at fakultetene:

1. Gir en fullstendig oversikt over hvilke studieprogram som ønskes utlyst for studieåret

2016/2017.

2. Foreslår opptaksrammer for studieåret 2016/2017

3. Oppgir hvilke studier som ønskes adgangsregulert

Side�136


Videreutdanninger med et omfang på mindre enn 60 studiepoeng, eksternt finansierte studietilbud

og øvrige studietilbud med et omfang på mindre enn 60 studiepoeng omfattes ikke av denne

gjennomgangen.

Vedrørende adgangsregulering:

Adgangsregulering av studieprogram kan benyttes som styringsverktøy i tilfeller hvor fakultetet

erfaringsmessig vet at det er stor konkurranse om studieplassene, eller dersom det på grunn av

begrensinger i undervisnings- eller veiledningskapasitet ikke er forsvarlig å ta opp studenter

utover de foreslåtte opptaksrammene. Ved adgangsregulering av studiet, er det også mulig å

tømme eventuelle ventelister underveis i opptaket, dersom det likevel er ønskelig å gi tilbud til

alle kvalifiserte søkere. Dersom opptaket til et studieprogram skal adgangsreguleres, må dere

gjøre spesielt oppmerksom på dette når dere skal forslå opptaksrammer for kommende studieår.

I brevet fra UTA er det et avsnitt vedrørende søknadsfrister for studier i det lokale opptaket. UTA

foreslår at søknadsfristen for opptak til videreutdanninger, og masterprogram hvor det er krav om

relevant yrkeserfaring, settes til 1. mars 2016. Instituttene er bedt om å komme med eventuelle

kommentarer til dette i tilbakemeldingen til fakultetsadministrasjonen. Dette ansees ikke som

relevant for NT-fak.

Fakultetet planlegger følgende behandling: 14.10.15 Frist for innspill fra instituttene

15.10.15 Drøfting i studieadministratormøte

27.10.15 Behandling i Fakultetsstyret

06.11.15 Frist for oversendelse til Avdeling for utdanning

Fakultetet har bedt om tilbakemelding på dette fra instituttene for hvert studieprogram som skal

utlyses. Innspill fra hvert institutt er ikke vedlagt. Det er vedlagt et samleskjema for alle

studieprogrammene med relevante opplysninger og sammenlikningsdata.

Tidligere år har tilbakemeldingene fra instituttene vært behandlet av dekan i samspill med

instituttene. Men fra høsten 2013 besluttet dekan at dette skal behandles i fakultetsstyret da NT-

fak ser behov for en mer formell behandling av strategisk viktige saker.

SITUASJONENIFORBINDELSEMEDØKTSTUDENTTALL

Som følge av at NT-fak de senere år har opplevd en markert økning i studenttallet til flere av

studieprogrammene, spesielt for 3-årig ingeniør, Integrert master/siv.ing. i energi, miljø og klima,

Bachelor i geologi, Bachelor i informatikk, ble noen av studieprogrammene adgangsregulert fra

og med høsten 2013.

Økningen i antall studenter gir utfordringer når det gjelder å opprettholde kvaliteten på studiene,

og knytter seg til manglende fysisk plass i auditorier, laboratorier, utstyr, kollokvierom og

lesesalsplasser. Det skaper også et sterkt press på lærerkapasiteten når øvelser, laboratoriegrupper

og ekskursjoner dubleres. Det kreves et økende antall veiledere til master- og bacheloroppgaver.

For høsten 2015 er det noe nedgang på søknadene til de programmene som har mest tilknytning til

petroleum, energi og sikkerhet, mens de tradisjonelle realfagene klarer seg og delvis øker. Til

tross for dette ønsker man opprettholdelse av adgangsregulering for en del program. For høsten

2015 er det samlete studenttallet ca 1530 med forkurs, ettårige, bachelor, master (2-årig) ,

integrert master(5-årig) og PhD-progam.

Side�137


INNSPILLFRAINSTITUTTENE

Instituttene har kommet med følgende tilbakemeldinger:

IFT

o ønsker å videreføre adgangsreguleringen av Sivilingeniørstudiet i energi, klima

og miljø, men ønsker å øke antall plasser fra 20 til 25. Man går bort fra

adgangsregulering på Siv.ing. i anvendt fysikk om matematikk. Bachelor i fysikk

foreslås økt fra 15 til 20. Der ble det tatt opp 23 studenter høsten 2015. Øvrige

studier ingen endringer.

IIS

o Foreslår at alle studier adgangsbegrenses som tidligere. Begrunnelsen er å øke

gjennomføringsgraden og begrenset lab-kapasitet og lærerressurser.

o Foreslår å redusere opptakskapasiteten på Bachelor i automasjon fra 40 til 30. For

et år siden ble det økt fra 30 til 40 ved bruk av nye studieplasser. Det ble tatt opp

35 stk høsten 2015. Muntlig er fak.adm. orientert om at IIS ønsker å fase ut Y-vei

på automasjon. Begrunnelsen er timeplantekniske ting og kapasitet. Fak.adm.

går imot dette pga a) fusjonsprosessen og mulig overføring til IVT-fak ved HiN,

b) den omfattende evaluering av Y-vei nord-prosjektet er ikke avsluttet samt c) at

IIS gjennomfører en evaluering av de alternative opptaksveiene. Fak.adm. går

inn for at man opprettholder en kapasitet på 40 stk herunder også opptak til Y-

vei.

o Øvrige program opprettholder sin opptakskapasitet. Unntak er forkurs som

foreslås redusert fra 80 til 60. Dette gjøres fordi man ønsker å etablere et

Realfagskurs (60 plasser) på et semester som gir forkurs matematikk og fysikk,

men kun vil være for de som har generell studiekompetanse. Realfagskurset vil

være svært aktuelt hvis det blir en generell heving av opptakskravene til R2 for

realfagstudiene.

o Bachelor i droneteknologi (ingeniør) (nytt) er lagt til i tabellen. Her er økonomien

i orden ved at studiet er tildelt 30 (*3) studieplasser. Opptakskapasiteten settes til

30.

IMS

o Ønsker ikke å adgangsregulere noen studieprogram. Søkermassen gjør det ikke

påkrevd. Man foreslår de samme opptakstall som i 2015 med unntak av

Årsstudium i matematikk som etter samtale med Fak.adm. settes til 20.

IK

o Ønsker ikke å adgangsregulere noen studieprogram. Søkermassen gjør det ikke

påkrevd. Man foreslår de samme opptakstall som i 2015

IG

o Ønsker Bachelor i geologi adgangsregulert med 40 plasser som tidligere på grunn

av romkapasitet og tilgjengelige ressurser. Ønsker Master i geologi

adgangsregulert med 35 plasser. Det har vært stor tilstrømning på 42 studenter til

studiet høsten 2015. I 2015 var ikke studiet adgangsregulert.

Side�138


IFI

o Har i en analyse av kull 2013 og til dels 2012 sett at det er en sammenheng

mellom oppnådde karakterpoeng ved videregående skole og antall avlagte

studiepoeng første studieår. Dette støttes av Tilstandsrapport høyere utdanning

2014 (Kunnskapsdepartementet). Fokusert ressursbruk fra instituttet taler for en

adgangsregulering. De har gjennom analysen sett at adgangsregulering i liten

grad hadde påvirket studiepoengproduksjonen, siden de studentene som eventuelt

ikke ble tatt opp representerer nærmest null studiepoengproduksjon.

o Det er for tidlig å kunne se noen effekt av adgangsreguleringen siden kull 2015 så

vidt er kommet i gang. En eventuell effekt av adgangsreguleringen vil man ikke

kunne se før etter eksamensperioden våren 2016 (etter første år for kull 2015).

o Ønsker derfor å adgangsregulere informatikk – bachelor med 40 plasser.

o Ønsker derfor å adgangsregulere Informatikk - master (5-årig), sivilingeniør med

20 plasser.

ADMINISTRASJONENS KOMMENTARER

Administrasjonen har ikke spesielle kommentarer utover de vurderinger som er gitt ovenfor og

innspillene fra instituttene

Saksbehandler: Rådgiver Cecilie Andreassen

Morten Hald

dekan

–

Arvid Aanstad

studiesjef

–


Vedlegg:

Studieprogramporteføljen, opptaksrammer og adgangsbegrensning ved NT-fak for

studieåret 2016/2017

Studieprogramporteføljen, opptaksrammer og adgangsbegrensning ved NT-fak for

studieåret 2015/2016

Side�139

Studieprogramportefølje og forslag til opptaksrammer ved NT-fakultetet for studieåret 2016/2017

Felt ForklaringStudieprogramnavn Fyll inn navn på studiet, og nivå (årsstudium, bachelor – eller master).

Dersom studiet skal tilbys på deltid og/-eller samlingsbasert/nettbasert, må dere gi beskjed om det

Studiested Oppgi hvilket studiested studiet skal tilbys vedForslag til opptakskapasitet 2016/2017 Fakultetets forslag til samlet opptakskapasitet/budsjetterte plasser for opptak

til studiet i 2016/2017Ønskes adgangsregulert? Dersom studiet ønskes adgangsregulert, skriv ja i denne kolonnen. Forslag

til opptaksramme 16/17 vil angi nivået på adgangsreguleringen. Hvis studiet ikke ønskes adgangsregulert, er det tilstrekkelig å skrive nei i denne kolonnen.

Skal programmet også ha oppstart vårsemesteret 2017? Dersom studiet også skal ha oppstart vårsemesteret 2017 (lokalt opptak), skriv «ja» i dette feltet.

Studieprogramnavn Studiested Forslag til opptaks-kapasitet 2016/2017

Ønskes adgangsregulert 2016/2017?

Oppstart vårsemesteret 2017?

Geologi – bachelor (B-GEO) Tromsø 40 Jai NeiGeology – master (M-GEO) Tromsø 35 Jaii NeiInformatikk – bachelor (B-INF) Tromsø 40 Ja (inntil 40 plasser)iii NeiInformatikk - master (5-årig), sivilingeniør (IMAT-INF) Tromsø 20 Ja (inntil 20 plasser)iv NeiComputer Science – master (M-INF) Tromsø 10 Nei NeiFysikk - bachelor (B-FYS) Tromsø 20 Nei NeiPhysics - master (M-FYS) Tromsø 15 Nei JaAnvendt fysikk og matematikk - master (5-årig), sivilingeniør (IMAT-FYMA)

Tromsø 20 Nei Nei

Dataanalyse og sensorteknologi - master (5-årig), sivilingeniør (IMAT-KOM)

Tromsø Nei

Side�140

Studieprogramnavn Studiested Forslag til opptaks-kapasitet 2016/2017

Ønskes adgangsregulert 2016/2017?

Oppstart vårsemesteret 2017?

Energi, klima og miljø - master (5-årig), sivilingeniør (IMAT-EOM)

Tromsø 25 Jav Nei

Romfysikk - master (5-årig), sivilingeniør (IMAT-ROMFY) Tromsø 15 Nei NeiArktiske Anlegg – bachelor, ingeniør (B-ANLEGG) Alta 20 Ja NeiAutomasjon – bachelor, ingeniør (ordinær og y-vei) (AUTOMAT) Tromsø 30vi Ja NeiLuftfartsfag – bachelor (B-FLY) Bardufoss og

Tromsø24vii Ja Nei

Nautikk – bachelor, ingeniør (NAUTIKK) Tromsø 27 Javiii NeiProsess- og gassteknologi - bachelor, ingeniør (ordinær og y-vei) (PROTEKN)

Tromsø 50 Jaix Nei

Samfunnssikkerhet og miljø - bachelor (SAMFMILJØ) Tromsø 45 Jax NeiSikkerhet og miljø – bachelor, ingeniør (ordinær og y-vei) (SIKKMIL)

Tromsø 20 Jaxi Nei

Samfunnssikkerhet – master (M-SAMFSIKK) Tromsø 20 Jaxii NeiTechnology and Safety in the High North – master (M-TECHSAFE)

Tromsø 20 Jaxiii Nei

Forkurs for ingeniørutdanningen (FORKURS) Tromsø 60xiv Jaxv NeiRealfagskurs for ingeniørutdanningen (nytt) Tromsø 60xvi Jaxvii JaDroneteknologi – bachelor, ingeniør (nytt program) Tromsø 30 Jaxviii NeiKjemi - bachelor (B-KJEMI) Tromsø 15 Nei NeiChemistry - master (M-KJEMI) Tromsø 10 Nei JaMatematikk og statistikk – bachelor (B-MASTAT) Tromsø 15 Nei NeiMatematikk og finans – bachelor (B-MATFIN) Tromsø 15 Nei NeiMathematics – master (M-MAT) Tromsø 10 Nei JaStatistics – master (M-STAT) Tromsø 5 Nei JaMathematics and finance – master (M-MATFIN) Tromsø 8 Nei NeiMatematikk - årsstudium (ST-MAT) Tromsø 10 Nei Nei

i Det er ønskelig å videreføre adgangsreguleringen til tross for nedgang i antall studenter.

Side�141

ii Basert på høye søkertall til programmet er det aktuelt å innføre adgangsregulering for studieåret 2016/2017.iii Instituttet har en fokusert ressursbruk som følge av stort frafall, og ønsker derfor å videreføre adgangsreguleringen av programmet.iv Sluttnote iii gjelder også for dette programmet.v Det er ønskelig å videreføre adgangsreguleringen av programmet.vi Opptakskapasiteten ble i fjor økt til 40. Dette foreslås redusert tilbake til 30 på grunn av laboratorie- og undervisnings-kapasitet.vii Det tas opp 12 studenter i høstsemesteret og 12 i vårsemesteret.viii Det er ønskelig å videreføre adgangsreguleringen av programmet.ix Det er ønskelig å videreføre adgangsreguleringen av programmet.x Det er ønskelig å videreføre adgangsreguleringen av programmet.xi Det er ønskelig å videreføre adgangsreguleringen av programmet.xii Det er ønskelig å videreføre adgangsreguleringen av programmet.xiii Det er ønskelig å videreføre adgangsreguleringen av programmet.xiv Det foreslås redusering av opptakskapasitet fra 80 til 60 på grunn av forslag om oppretting av realfagskurs for søkere med generell studiekompetanse.xv Det er ønskelig å videreføre adgangsreguleringen av programmet.xvi Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet vil foreslå oppretting av realfagskurs (matematikk- og fysikkdelen av forkurset) for søkere med generell studiekompetanse våren 2017. Det er vanskelig å anslå opptakskapasitet på nåværende tidspunkt, men det foreslås 60 plasser. Det vil blant annet avhenge av om tresemestersordningen videreføres.xvii Det er ønskelig å adgangsregulere realfagskurset.xviii Det er ønskelig å adgangsregulere studieprogrammet.

Side�142

Studieprogramportefølje, forslag til opptaksrammer og måltall for studiepoengproduksjon ved NT-fakultetet studieåret 2015 -2016

Felt Forklaring

Antall studiepoeng avlagt 13/14 Totalt antall avlagte studiepoeng per program for studieåret 2013/2014

Forslag til opptaksramme 15/16 Fakultetets forslag til dimensjoneringstallet (antall studenter) for opptak til studiet i 2015/2016

Forslag til antall studieplasser totalt Fakultetets forslag til dimensjoneringstall for total kapasitet (antall studenter) på hele programmet for studieåret 2015/2016

Forslag til måltall for studiepoengproduksjon 15/16. Oppgis i antall 60 sp-enheter

Fakultetets forslag til måltall for antall avlagte 60 studiepoengsenheter av studenter på programmet for studieåret 2015/2016

Ønskes adgangsregulert? Dersom studiet ønskes adgangsregulert, skriv ja i denne kolonnen. Forslag til opptaksramme 15/16 vil angi nivået på adgangsreguleringen. Hvis studiet ikke ønskes adgangsregulert, er det tilstrekkelig å skrive nei i denne kolonnen.

Studieprogramnavn

Antall studiepoeng

avlagt 2013/2014

Forslag til

opptaks-kapasitet2015/16

Forslag til antall

studieplasser totalt 2015/16

Forslag til måltall for studiepoengproduksjon

2015/16 (antall 60 sp-enheter)

Ønskes adgangsregulert

2015/2016?

Matematikk og statistikk – bachelor (B-MASTAT)

8,1 15 40 10 Nei

Matematikk og finans – bachelor (B-MATFIN) 4,2 15 40 7 Nei

Mathematics – master (M-MAT) 7,3 10 20 8 Nei

Side�143

Studieprogramnavn

Antall studiepoeng

avlagt 2013/2014

Forslag til


Forslag til antall





2015/2016?

Statistics – master (M-STAT) 0,7 5 10 2 Nei

Mathematics and finance –master (M-MATFIN)

Har ingen studenter pr 2014 høst.

Nytt H-14i 8 8 2 Nei

Matematikk årsstudium (ST-MAT) 3,3 15 15 6 Nei

Datasikkerhet – bachelor (B-DATASIKK) 0,2 Utlyses ikke

1 0,5 Nedlagt

Industriell matematikk – master (5-årig), sivilingeniør (IMAT-INDMA)

5,8 Utlyses ikke

5 2 Nedlagt

Lektorutdanning i realfag - master (5-årig) (IMAL-REALF)

31,8 Utlyses ikke

30 15 Overført til HSL-fak.

Kjemi bachelor (B-KJEMI) 15,3ii 15 35 10 Nei

Chemistry master (M-KJEMI) 6,3 10 15 6 Nei

Geologi – Bachelor (B-GEO) 86,3 40 130 80 Ja – som siden 2013-2014iii

Geology – Master (M-GEO) 48,3 30 80 50 Nei

Arktiske anlegg - bachelor, ingeniør, Alta (B-ANLEGG)

Nytt H-14iv 20 30 25 Ja

Automasjon - bachelor, ingeniør (ordinær og y-vei) (AUTOMAT)

55,7 40v 100 60 Javi

Luftfartsfag – bachelor (B-FLY) 68,3 24vii 72 66 Ja

Side�144

Studieprogramnavn

Antall studiepoeng

avlagt 2013/2014

Forslag til


Forslag til antall





2015/2016?

Aviation Science - master Nytt H-15viii 10 10 8 Ja

Nautikk - bachelor, ingeniør (NAUTIKK) 44,4 27 60 40 Jaix

Prosess- og gassteknologi - bachelor, ingeniør (ordinær og y-vei) (PROTEKN)

89,5 50x 105 70 Jaxi

Samfunnssikkerhet og miljø - bachelor (SAMFMILJØ)

116,9 45 115 70 Ja

Sikkerhet og miljø - bachelor, ingeniør (ordinær og y-vei) (SIKKMIL)

36,4 20xii 50 35 Jaxiii

Samfunnssikkerhet – master (M-SAMFSIKK) 30,2 20 35 30 Jaxiv

Technology and Safety in the High North –master (M-TECHSAFE)

14,1 20 30 30 Jaxv

Forkurs for ingeniørutdanningen (FORKURS) - 80 80 - Jaxvi

Fysikk – bachelor (B-FYS) 18,7 15 40 20 Nei

Physics – master (M-FYS)xvii 7,9 15 25 10 Nei

Anvendt fysikk og matematikk - master (5-årig), sivilingeniør (IMAT-FYMA)

13 20 80 30 Jaxviii

Dataanalyse og sensorteknologi - master (5-årig), sivilingeniør (IMAT-KOM)

6,5 Utlyses ikke

3 1 Nedlagtxix

Energi, klima og miljø - master (5-årig), sivilingeniør (IMAT-EOM)

87,5 20 80 75 Jaxx

Side�145

Studieprogramnavn

Antall studiepoeng

avlagt 2013/2014

Forslag til


Forslag til antall





2015/2016?

Romfysikk - master (5-årig), sivilingeniør (IMAT-ROMFY)

11,3 15 60 15 Nei

Informatikk - bachelor (B-INF) 39,4 40 85 42xxi Jaxxii

Informatikk - master (5-årig), sivilingeniør (IMAT-INF)

54,5 20 80 55xxiii Jaxxiv

Computer Science – master (M-INF) 15,5 10 18 12xxv Nei

i Programmet Mathematics and finance – master er et nytt studieprogram med første opptak høsten 2014. Det er derfor ikke avlagt noen studiepoeng på programmet i 2013/2014.

ii Dette tallet er for høyt i forhold til antall studiepoeng avlagt av studenter på bachelorprogrammet i kjemi (B-KJEMI). Det skyldes at studenter på enkelte andre program som tar emner i kjemi registreres i Felles studentsystem (FS) som studenter på B-KJEMI. Dette er en feil i systemet som er meldt videre til avdeling for utdanning.

iii Studieprogrammet ønskes adgangsregulert på grunn romkapasitet og tilgjengelige ressurser.

iv Programmet Arktiske anlegg - bachelor er et nytt studieprogram med første opptak høsten 2014. Det er derfor ikke avlagt noen studiepoeng på programmet i 2013/2014.

v Foreslår økt opptaksramme fra 30 – 40 (økning innen y-vei fra 5 til 15, 5 tresemester, 20 ordinær).

vi Studiet ønskes fortsatt adgangsregulert for å øke gjennomføringsgraden og på grunn av lab-kapasitet og begrensede lærerressurser. Erfaringen fra de siste års opptak tilsier at ingeniørstudiene bør adgangsreguleres.

vii Det tas opp 24 studenter hvert år, 12 i høstsemesteret og 12 i vårsemesteret. Foreslår å øke måltall for studiepoengproduksjon fra 58 – 66.

viii Under forutsetning av at universitetsstyret godkjenner oppretting av studieprogrammet og at finansieringen er på plass.

ix Adgangsreguleres grunnet begrenset simulatorkapasitet.

Side�146

x Foreslår å øke opptak med 10 for å gi rom for ny spesialisering, totalt 40 ordinær, 5 y-vei, 5 tresemester. Siste store kull etter innføring av adgangsbegrensning avlegger avsluttende eksamen vår 2015, derfor økes ikke «forslag til antall studieplasser totalt 2015/16».

xi Studiet ønskes fortsatt adgangsregulert for å øke gjennomføringsgraden og på grunn av lab-kapasitet og begrensede lærerressurser. Erfaringen fra de siste års opptak tilsier at ingeniørstudiene bør adgangsreguleres.

xii Opptakskapasitet beholdes til 20 inkludert 5 tresemester. På grunn av manglende søkere med relevante fagbrev har det ikke vært mulig å tilby studieplass til årets y-vei-søkere. Vi har derfor ønske om ikke å tilby opptak via y-vei på dette studiet høsten 2015.

xiii Studiet ønskes fortsatt adgangsregulert for å øke gjennomføringsgraden og på grunn av lab-kapasitet og begrensede lærerressurser. Erfaringen fra de siste års opptak tilsier at ingeniørstudiene bør adgangsreguleres.

xiv Studiet ønskes adgangsregulert på grunn av begrensede lærerressurser / antall veiledere.

xv Studiet ønskes adgangsregulert på grunn av begrensede lærerressurser / antall veiledere.

xvi Ut fra de siste års søkertall foreslår vi en fortsatt adgangsregulering på samme nivå som i fjor.

xvii Opprettelse av en ny masterretning innen jordobservasjon i programmet physics – master skal behandles i universitetsstyret i november. De siste årene har antall studenter som har startet på programmet vært lavere enn opptakskapasiteten, og den økes derfor ikke.

xviii IFT ønsker å adgangsregulere sivilingeniørstudiet i anvendt fysikk og matematikk. Begrunnelsen er at man da har mulighet til å begrense inntaket dersom antall søkere blir for høyt mht. undervisningsressurser og veiledningskapasitet, samt at en poenggrense kan gi et kvalitetsstempel på studiet i framtidige opptak og dermed bidra til økt inntakskvalitet. Erfaringene fra årets opptak viser at man likevel har full fleksibilitet og kan velge å ta opp flere dersom situasjonen tilsier det.

xix Programmet er lagt ned men har fortsatt studenter og er derfor tatt med i rapporteringen.

xx IFT ønsker å adgangsregulere sivilingeniørstudiet i anvendt fysikk og matematikk. Begrunnelsen er at man da har mulighet til å begrense inntaket dersom antall søkere blir for høyt mht. undervisningsressurser og veiledningskapasitet, samt at en poenggrense kan gi et kvalitetsstempel på studiet i framtidige opptak og dermed bidra til økt inntakskvalitet. Erfaringene fra årets opptak viser at man likevel har full fleksibilitet og kan velge å ta opp flere dersom situasjonen tilsier det.

xxi Studiepoengproduksjonen for studieåret 2013/-14 antas å bli ca. 40. Med et opptak høsten 2015 på nivå med 2014 vil dette føre til stabil produksjon. Måltallet løftes litt til 42 for 2015/-16.

xxii IFI har i en analyse av kull 2013 og til dels 2012 sett at det er en sammenheng mellom oppnådde karakterpoeng ved videregående skole og antall avlagte studiepoeng første studieår. Dette støttes av Tilstandsrapport høyere utdanning 2014 (Kunnskapsdepartementet). Fokusert ressursbruk fra instituttet taler for en adgangsregulering. De har gjennom analysen sett at adgangsregulering i liten grad hadde påvirket studiepoengproduksjonen, siden de studentene som eventuelt ikke ble tatt opp representerer nærmest null studiepoengproduksjon. IFI ønsker derfor å adgangsregulere B-INF med 40 plasser.

Side�147

xxiii Studiepoengproduksjonen for studieåret 2013/-14 antas å bli ca. 53, noe som er en liten økning fra året før. Studentmassen for studieprogrammet viser en liten økning fra H13 til H14. Samtidig viser det seg at flere studenter enn tidligere dropper ut av studiet, en trend vi har sett de siste årene. Likevel løftes måltallet til 55 for 2015/-16.

xxiv IFI har i en analyse av kull 2013 og til dels 2012 sett at det er en sammenheng mellom oppnådde karakterpoeng ved videregående skole og antall avlagte studiepoeng første studieår. Dette støttes av Tilstandsrapport høyere utdanning 2014 (Kunnskapsdepartementet). Fokusert ressursbruk fra instituttet taler for en adgangsregulering. De har gjennom analysen sett at adgangsregulering i liten grad hadde påvirket studiepoengproduksjonen, siden de studentene som eventuelt ikke ble tatt opp representerer nærmest null studiepoengproduksjon. IFI ønsker derfor å adgangsregulere IMAT-INF med 20 plasser.

xxv Studiepoengproduksjonen for studieåret 2013/-14 antas å bli ca. 15,0, noe som nesten er en dobling fra 2012/-13. Dette skyldes 6 innleverte mastergradsoppgaver våren 2014, samt at flere studenter enn tidligere år startet høsten 2013. Høsten 2014 startet færre studenter på studiet. Siden opptaket varierer litt fra år til år vil et måltall for 2015/-16 på 12 være realistisk.

Side�148



teknologi

Arkivref: 2014/5237/MPE099

Dato: 20.10.2015

SAKSFRAMLEGG


teknologi

27.10.2015 30/15

Årsrapport UiT for Helse-, miljø- og sikkerhet - oppfølging NT-fak

Innstilling til vedtak:Den vedlagte årsrapporten om HMS-arbeidet for 2014 tas til etterretning. Styret ber fakultetet sette inn nødvendige tiltak der dette er påkrevd. Spesielt gjelder dette med hensyn til sikkerhet, et godt arbeidsmiljø og holdningsskapende arbeid.

Begrunnelse:

Universitetsstyret behandlet rapporten i møtet 12. februar 2015 (Sak S 8/15, 2014/5237) og fattetfølgende enstemmige vedtak:

1. Universitetsstyret tar Årsrapport om HMS for 2014 til etterretning.2. Universitetsstyret ber Universitetsdirektøren om å følge opp identifiserte utviklingsområder

og iverksette nødvendige tiltak slik at universitetets mål for helse, miljø, sikkerhet og beredskap kan nås.

3. Alle fakulteter, TMU og UB bes om å behandle årsrapporten som egen sak i sine beslutningsorganer.

Rapporten skal behandles som egen sak i fakultetsstyret, og det skal iverksettes tiltak på områder med behov for oppfølging. Rapporten følger vedlagt.

Med hensyn til områder for oppfølging ved NTF i 2015 har fakultetsdirektøren følgende kommentarer.

Opplæring av verneombudFakultetet har 10 verneområder og to hovedverneombud (eget HVO ved flyskolen på Bardufoss). Det ble valgt nye verneombud med vara i juni 2014. Disse er alle ved flere anledninger tilbudt opplæring både i form av egne UiT kurs og kurs tilbudt av bedriftshelsetjenesten (Hemis). Det er likevel mulig enkelte ikke har skaffet seg nødvendig opplæring.

HMS- opplæringDet er krav om HMS-opplæring av ledere samt HMS og sikkerhetskurs på flere nivå for alle som arbeider i laboratorium, verksted eller deltar på felt/tokt. Det ble i 2014 gjennomført halvdags HMS-seminar for alle ledere ved fakultetet. Tilsvarende seminar planlegges til høst/vinter 2015. Videre er alle som arbeider i laboratorier/felt tilbudt UiT sitt sikkerhetskurs med tilleggsemner. Mange har deltatt på disse kursene. Ved kurs i august 2015 deltok blant annet ansatte fra IFT, IK og IG. Ved IG ble det arrangert eget sikkerhetskurs våren 2015. Det finnes imidlertid ingen fakultetsovergripende oversikt og det kan være enkelt ansatte mangler nødvendig kursing. Det drives i tillegg utstrakt sikkerhetsopplæring ved de enkelte laboratorier og i forhold til feltarbeid/tokt. Sistnevnte har hatt stort fokus i risikovurderinger som er gjennomført i 2014/2015.

Sykefraværsstatistikk og oppfølging av sykemeldte

Side�149


Det utarbeides kvartalsvis sykefraværsstatistikk for alle enheter ved NTF. Sykefraværet er og har vært lavt, og fokus ligger primært på forebygging og oppfølging av enkeltsaker.

AvviksmeldingerDet var i 2014 kun 4 innmeldte avvik ved NTF. Pr 8.10.2015 er det meldt inn 8 saker. Dette er sannsynligvis en underrapportering som delvis skyldes et tungvint system for melding av avvik. NTF skal frem mot jul 2015 delta i en utprøving av et nytt elektronisk system for melding av avvik.

En av skademeldingene de to siste årene har medført sykefravær men ingen av dem har gitt permanente personskader. Samtidig viser antall og type meldte avvik at fakultetet har et forbedringspotensial mht sikkerhetsarbeid.

HMS- handlingsplanDet ble i 2014 utarbeidet en HMS handlingsplan som styret har vedtatt (vedlagt). Denne er fulgt opp og mange punkter gjennomført/fulgt opp. Innen bla risikovurdering gjenstår en del arbeid.

Beredskap

Det ble i 2014 gjennomført en skrivebordsøvelse for lokal beredskapsgruppe. Fakultetet har videre hatt en rekke evakueringsalarmer ved flere av våre bygg. Ingen alvorlige avvik er avdekket i disse hendelsene. Det er likevel forbedringsområder bla i forhold til informasjonsflyt ut til ansatte og mellom Bygg og eiendom og fakultetet. Beredskapsplanen planlegges revidert høst/vinter 2015.

Fokus på risikofylt arbeid

Det har ved fakultetet i 2014 og for så vidt 2015 vært et aktivt fokus på risikofylt arbeid og sikkerhet. Mange risikovurderinger er iverksatt og nye rutiner for arbeid med farlige kjemikalier og maskiner er vedtatt. Dette fokuset forsetter i tiden som kommer.

Arbeid og klimaundersøkelsen (ARK)

ARK ble gjennomført ved alle fakultetets enheter høsten 2014. I resultatene fra spørreundersøkelsen scorer ansatte ved fakultetet høyt. Blant annet synes ansatte ved NT-fak å være mer fornøyd enn gjennomsnittet ved UiT i forhold til autonomi og støtte til forskning. Det ble utarbeidet handlingsplaner der de fleste enheter valgt 3 tiltak som skulle iverksettes. Tiltak handlet primært om informasjonsflyt, ivaretakelse av nyansatte og fysiske tiltak/ombygninger i våre lokaler.

Morten HaldDekan

Fakultet for naturvitenskap og teknologiLiv Ragna Garden

Fakultetsdirektør

Fakultet for naturvitenskap og teknologi


Vedlegg:

1 Årsrapport HMS UiT 2014

2 Handlingsplan for reduksjon av risiko NT-fak

Side�150

Årsrapport om HMS

Universitetsdirektøren, Avdeling for personal og organisasjon

Arkivref. ePhorte: 2014/5237

2014

Side�151

UiT Norges arktiske

universitet

N-9037 Tromsø

Sentralbord: 77 54 40 00

Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 2

Sammendrag

Det foregår mye godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS-arbeid) ved Universitetet i Tromsø -

Norges arktiske universitet (UiT). I 2014 har det blant annet vært arbeidet aktivt med å følge opp funn

fra arbeids- og klimaundersøkelsen og å etablere samhold og treffpunkt i arbeidsmiljøet. Det legges til

rette for medvirkning i HMS-arbeidet, og samarbeidet mellom leder og verneombud synes å fungere

godt ved de fleste arbeidsstedene. Det er arrangert arbeidsmiljødag, og arbeidsmiljøprisen er utdelt for

andre gang. Arbeidet med å videreutvikle universitetets beredskap er godt i gang, det er inngått ny

avtale om bedriftshelsetjenester, og vernetjenesten har blitt gjennomgått og revidert. Funn fra tilsyn og

revisjoner er fulgt opp i organisasjonen. Et godt HMS-arbeid kan også være en del av forklaringen til at

UiT samlet sett fortsatt har et lavt sykefravær.

Det er også i 2014 registrert få HMS-relaterte avvik, skader og nestenulykker og ingen svært alvorlige

hendelser med personskader. UiT vil i 2015 prøve ut elektronisk system for innmelding og behandling

av HMS-avvik. Ansatte og studenter må fortsatt stimuleres til økt rapportering i forbindelse med HMS-

relaterte avvik, skader og nestenulykker.

Kvaliteten på rapportene fra fakultetene og enhetene på samme nivå er gjennomgående styrket. De

fleste rapporterer at de har etablert skriftlige mål for HMS-arbeidet og utarbeidet skriftlig oversikt over

hvordan ansvar og oppgaver for HMS-arbeidet er fordelt. Det fremgår også av rapportene at de har

nådd egne målsettinger for HMS-arbeidet for 2014, og at ledere er oppdatert med hensyn til hvordan

lover og forskrifter regulerer HMS-arbeidet ved enheten.

Ledernes risikoforståelse og kjennskap til egne risikoområder har økt i løpet av de siste årene. Det er

likevel skuffende at kun halvparten av enhetene har gjennomført pålagte beredskapsøvelser i 2014 og

ført oversikt over ansatte på tjenestereise eller studieopphold i utlandet.

Det er utfordringer knyttet til opplæring innen helse, miljø og sikkerhet, og sentral HMS-opplæring

etterspørres av ulike brukergrupper. Gjennomføring av medarbeidersamtaler er fremdeles lav. Ledere

må dermed også i 2015 følge opp dette ved å gå i dialog med ansatte og verneombud om opplæring

samt ved å tilby og gjennomføre medarbeidersamtaler.

Ledere må fortsatt prioritere å tilrettelegge for gode arbeidsforhold slik at ansatte opprettholder fysisk

og psykisk god helse og bevarer motivasjon og arbeidsglede. Viktige tiltak her er gjennomføring av

analyse av sykefravær, videreføring av forbyggende tiltak samt iverksetting av nye tiltak ved behov.

Resultater fra arbeids- og klimaundersøkelsen anbefales brukt for nærmere analyse av sykefraværet ved

enhetene.

I 2014 ble det fastsatt ny handlingsplan for miljøledelse ved UiT. For at universitetet skal lykkes i sitt

arbeid med å redusere belastningen på det ytre miljø, er det viktig at hele organisasjonen bidrar med

tiltak knyttet til satsingsområdene avfall, innkjøp, transport og energi.

Med unntak av én enhet, rapporterer fakulteter og enheter som har et risikofylt arbeidsmiljø at lokal

sikkerhetsopplæring gjennomføres før oppstart av risikofylte aktiviteter. Når det gjelder dokumentasjon

av gjennomført opplæring, må resultatet forbedres.

Universitetsledelsen ser alvorlig på at kun fem av ni fakulteter/enheter rapporterer at de fulgte UiTs

retningslinjer og fakultetets/enhetens rutiner for alt risikofylt arbeid som ble utført i 2014. Tre av

fakultetene/enhetene hadde heller ikke utarbeidet skriftlige rutiner for risikofylt arbeid som kan

medføre særlig fare for liv og helse, og som fakultetet/enheten har ansvar for. Kravene til arbeidsgiver

Side�152

UiT Norges arktiske

universitet

N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 3

om å føre register over eksponerte personer ble heller ikke oppfylt ved hele universitetet. Fakulteter og

enheter må dermed også i 2015 ha sterkt fokus på risiko- og eksponeringsvurderinger, vedlikehold av

stoffkartotek, sikker utførelse av arbeid og føring av register over eksponerte.

Det er fremdeles noen fakulteter som i 2015 må prioritere å beskrive kravene til sikkerhetsopplæring i

emnebeskrivelser og studieprogram der risikofylt arbeid inngår.

Side�153

UiT Norges arktiske

universitet

N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 4

Innhold

Sammendrag ..........................................................................................................................................2

1 Sentralt organisert HMS-arbeid ved UiT ...................................................................................5

1.1 Arbeidsmiljøutvalget (AMU) ..............................................................................................................5

1.2 Læringsmiljøutvalget (LMU) ..............................................................................................................5

1.3 Verneombud og hovedverneombud (VO og HVO).............................................................................6

1.4 Bedriftshelsetjenesten ..........................................................................................................................7

1.5 Opplæring og informasjon ...................................................................................................................7

1.6 Sykefravær...........................................................................................................................................9

1.7 Beredskap ..........................................................................................................................................10

1.8 Strålevern...........................................................................................................................................11

1.9 Melding om skader og nestenulykker ................................................................................................11

1.10 Tilsyn og revisjoner ...........................................................................................................................12

2 Rapport om fakultetenes HMS-arbeid for 2014.......................................................................13

2.1 HMS organisatorisk ...........................................................................................................................14

2.2 HMS-kompetanse ..............................................................................................................................15

2.3 Fysisk og psykososialt arbeidsmiljø ..................................................................................................15

2.4 Beredskap ..........................................................................................................................................16

2.5 Ytre miljø...........................................................................................................................................17

2.6 Risikofylt arbeidsmiljø ......................................................................................................................17

2.7 Måloppnåelse og tiltak som har fungert spesielt godt........................................................................19

2.8 Oppsummering av lokale utfordringer...............................................................................................19

2.9 Utfyllingen av årsrapporten ...............................................................................................................20

3 Oppfølging av særskilte satsingsområder.................................................................................20

3.1 HMS-tiltak i henhold til Årsplan 2014 for Avdeling for personal og organisasjon...........................20

3.2 Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelse (ARK) .....................................................................................21

3.3 Inkluderende arbeidsliv......................................................................................................................22

3.4 Arbeidsmiljødag.................................................................................................................................22

3.5 Ytre miljø og miljøledelse .................................................................................................................22

4 Utfordringer og områder som bør vies spesiell oppmerksomhet i 2015 ................................23

Side�154

UiT Norges arktiske

universitet

N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 5

1 Sentralt organisert HMS-arbeid ved UiT

Universitetets sentrale HMS-arbeid var i 2014 organisert gjennom Avdeling for personal og

organisasjon (POA) og følges av Arbeidsmiljøutvalget (AMU), hovedverneombudene (HVO) og

verneombudene (VO), som skal se til at Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) som

arbeidsgiver ivaretar sitt HMS-ansvar. Læringsmiljøutvalget (LMU) har også en rolle i HMS-arbeidet.

1.1 Arbeidsmiljøutvalget (AMU)

AMU er et partssammensatt samarbeidsorgan som skal legge de grunnleggende premissene for

arbeidsmiljøarbeidet ved UiT. Hovedverneombud, arbeidstakere, arbeidsgiver, hovedtillitsvalgte og

bedriftshelsetjenesten er representert i AMU. Toppledelsen skal være representert i AMU, LMU og

HMS-personalet i POA har observatørstatus.

AMU har både besluttende, koordinerende og rådgivende rolle i arbeidet med å gjennomføre

arbeidsmiljølovgivningen ved UiT. I saker som angår både ansattes og studenters arbeidsmiljø

samarbeider AMU med LMU. AMU behandler videre universitetets årlige rapport om HMS-arbeidet

ved UiT. AMU har et spesielt ansvar for å overvåke sykefraværet ved UiT.

AMU har i 2014 hatt spesielt fokus på oppfølging av sykefravær og gjennomføring av arbeidsmiljø- og

klimaundersøkelsen (ARK) ved UiT.

Det ble foretatt nyvalg av AMU for perioden 1. august 2014 til 31. juli 2016. I forbindelse med

fusjonen med Høgskolen i Finnmark ble det besluttet at tidligere Høgskolen i Finnmark skulle ha to

representanter i AMU, og at denne ordningen skulle vurderes i første halvdel av 2014. AMU besluttet i

sak 6/14 at denne ordningen ikke skulle videreføres, men at det skulle oppfordres til at både

arbeidsgiver- og arbeidstakersiden oppnevnte minst én representant fra campus utenfor

Tromsø. Retningslinje for Arbeidsmiljøutvalget (AMU) er oppdatert med hensyn på dette.

AMU har avholdt fire møter og behandlet 25 saker i 2014.

For mer informasjon vises det til årsrapport 2014 fra Arbeidsmiljøutvalget (AMU) ved UiT.

1.2 Læringsmiljøutvalget (LMU)

LMU fører tilsyn med at UiT oppfyller bestemmelsene om læringsmiljøet gitt i Lov om universiteter og

høyskoler. Utvalget skal også påse at UiT følger opp Handlingsplan for tilrettelegging og

tilgjengelighet, og generelt være en pådriver i arbeidet for et bedre læringsmiljø ved

universitetet. LMU består av fire studentrepresentanter med vararepresentanter, studiedirektøren, en

fakultetsdirektør, en dekan og en ansatt med universitetspedagogisk kompetanse.

Det har vært avholdt fem møter i LMU i studieåret 2013/2014. Ett av møtene var et besøk ved

Finnmarksfakultetet der LMU fikk en grundig presentasjon om hvordan Utdannings- og

læringsmiljøutvalget ved tidligere Høgskolen i Finnmark (HiF) jobbet med læringsmiljø og

studiekvalitet. De fire resterende møtene ble avholdt i Administrasjonsbygget, campus Tromsø.

Side�155

UiT Norges arktiske

universitet

N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 6

I forbindelse med NOKUTs evaluering av UiTs system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten

ble det anbefalt at UiT etablerer et studentmobiliserende prosjekt i samarbeid med Studentparlamentet

for å få en sterkere representasjon av studenter i ulike råd og utvalg ved UiT. Saken

Studentmobiliserende prosjekt har vært diskutert som en egen sak på alle fem møtene i LMU i

studieåret 2013/2014. Prosjektet er stort og rommer flere temaer innen læringsmiljø og studiekvalitet,

og vil være en stor del av LMUs arbeid i de neste årene. Hovedtemaene i Studentmobiliserende prosjekt

overlapper noe, men kan oppsummeres som følger: (1) innføring av en formalisert tillitsvalgtordning på

alle fakultet, (2) beskrivelse av hvilke arbeidsoppgaver som tilhører de ulike verv som studenter

innehar, (3) poenggivende tillitsvalgtkurs, (4) honorering av studenter i verv og (5) evaluering av

program og emner.

Universitetsstyret vedtok våren 2009 å innføre økonomiske sanksjoner ved sensur på eksamen som

kunngjøres mer enn én uke etter sensurfristen. Midlene skal gå til studiekvalitetsfremmende tiltak og

fordeles av LMU etter søknad fra enhetene og Studentparlamentet. Studieåret 2012/2013 utgjorde

midlene til sammen kr 286 000,-. Midlene ble lyst ut i desember 2013, og LMU fordelte midlene i

februar 2014. Det kom inn totalt 21 søknader fra enhetene og studentorganisasjonene. Prosjekter som

gir en langsiktig merverdi for læringssituasjonen for en større gruppe studenter ble prioritert.

Læringsmiljøutvalget har bestilt en evaluering av ordningen med økonomiske sanksjoner ved forsinket

sensur på eksamen. Det er viktig å se om ordningen har fungert i tråd med intensjonen.

For nærmere informasjon om studiekvalitet vises det til LMUs årsrapport for studieåret 2013/2014.

1.3 Verneombud og hovedverneombud (VO og HVO)

Verneombudene skal ivareta arbeidstakernes interesser i verneområdet i saker som angår arbeidsmiljøet

og virke som en støtte for arbeidsgiverne. God kommunikasjon mellom ledelsen og verneombudene er

vesentlig for å ivareta et godt arbeidsmiljø ved UiT.

I 2014 ble det foretatt en gjennomgang av universitetets inndeling i verneområder. Fra høsten 2014 ble

UiT delt inn i elleve hovedverneområder og 66 verneområder. UiT hadde elleve HVO, ni vara HVO,

66 VO og 59 vara VO. Ombudene er valgt for perioden 1. august 2014 til 31. juli 2016.

I 2014 har HVOene:

Gjennomført fem fellesmøter, tre formøter i forkant av AMU-møter og jevnlige møter med

verneombudene, i tillegg til løpende møter vedrørende enkeltsaker Gjennomført ett møte med universitetsdirektøren

Deltatt på to AMU-møter og på det årlige arbeidsmøtet for sentrale hovedverneombud fra

universitetene. Representant på disse møtene er koordinator for hovedverneombudenes aktivitet

Arrangert ett verneombudsforum med tema Byggesaker og medvirkning av verneombudet.

Leder for Prosjektseksjonen ved Avdeling for bygg og eiendom Øistein Hansen var foreleser.

Deltatt i forarbeid og møter i tilknytning til ARK

Deltatt ved ulike tilsyn ved UiT

Deltatt på Nasjonal konferanse for universitetshovedverneombudene på Svalbard samt

Arbeidsmiljøkongressen i Bergen

I 2014 har flere hovedverneombuds-/verneombudsmøter blitt avviklet på tvers av campusene ved at

møtene avholdes via toveis lyd/bilde.

Side�156

UiT Norges arktiske

universitet

N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 7

HVOene har bedt UiT iverksette dekkende 40 timers opplæring for verneombudene samt fastsette én

tidsplan for 2015 som spesifiserer når de forskjellige delene i opplæringen skal avholdes.

For mer informasjon vises det til årsrapport 2014 om hovedverneombudenes fellesaktiviteter ved UiT.

Områder med behov for oppfølging: Tilby verneombudene opplæring i bruk av HMS-informasjon i HR-portalen

1.4 Bedriftshelsetjenesten

I 2013 ble kjøp av bedriftshelsetjeneste ved UiT konkurranseutsatt, og Hemis ble valgt som

leverandør.

Hemis deltar ved gjennomføring av kartlegginger og risikovurderinger og gjennomfører lovpålagte

helsekontroller. De deltar også ved sykefraværsoppfølging. Innenfor psykososialt helsearbeid bistår de

både på organisasjonsnivå, på enhetsnivå og på individnivå.

Universitetsledelsen og Hemis har to samarbeidsmøter hvert semester.

For mer informasjon vises det til årsrapport 2014 fra Hemis.

1.5 Opplæring og informasjon

Ledere skal, i samarbeid med verneombud, ansatte og studenter, sørge for at det arbeides systematisk

med HMS. En viktig målsetting for UiT er at ledere, verneombud, ansatte og studenter skal ha god og

riktig HMS-kompetanse. Ledere har et særskilt ansvar for å motivere og inspirerer alle ansatte og

studenter til forpliktende og aktiv deltagelse i HMS-arbeidet og til å sørge for nødvendig HMS-

kompetanse ved eget ansvarsområde.

Informasjon om HMS-opplæring som arrangeres ved UiT finnes på nettsidene om HMS i HR-portalen.

Opplæring som tilbys skal også annonseres under interne kurs på nettsidene til UiT.

I henhold til årsrapporten for 2013 om HMS ved UiT skulle iverksetting av HMS-opplæring for

samtlige brukergrupper ved UiT prioriteres. Dagskurs i HMS for ledere skulle gjennomføres våren

2014.

HMS-opplæring gitt av UiT i 2014:

Grunnopplæring i HMS (20 t) for ledere, VO, HVO samt representanter i AMU og LMU og

deres stedfortredere er gjennomført 30. september 2014 med 68 deltagere, hvorav elleve er

ledere, fire HVO, 35 VO, 15 vara VO, én LMU-representant og to HMS-rådgivere.

Grunnleggende førstehjelp for ansatte på norsk og engelsk er i 2014 gitt til 41 personer.

Deltakerne er fordelt på fire kurs. I tillegg har Sikkerhetskursene hatt 64 deltakere på

Grunnleggende førstehjelp, 36 deltakere på Førstehjelp for arbeid i felt og tokt og 64 deltakere

på Førstehjelp i laboratorium.

Lederopplæring 10. februar og 4. september 2014: 20 minutters presentasjon av beredskap,

herunder sentral beredskapsplan og lokale beredskapsplaner, oppbygging av

Side�157

UiT Norges arktiske

universitet

N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 8

beredskapsorganisasjonen ved UiT, oppgavefordeling innen beredskapsorganisasjonen,

varsling, øvelser, eksempler på praktisk beredskapsarbeid ved UiT ved øvelser og skarpe

hendelser.

Sikkerhet i laboratorium, felt og tokt (emne HMS-0500): Kurset har vært gjennomført to

ganger i 2014 med til sammen 108 deltagere, hvorav 32 var ansatte, 61 mastergradsstudenter

og 19 PhD. studenter. Opplæringen omhandler følgende tema:

Systematisk HMS-arbeid

Stoffkartotek

Beredskap

Brannvern med praktiske øvelser

Elektriske installasjoner

Risikovurderinger

Arbeid med kjemikalier

Førstehjelp – grunnleggende

Førstehjelp – felt og tokt

Førstehjelp – laboratorium

Genmodifisert materiale

Sikkerhetskabinett

Arbeid med biologisk materiale

Zoonoser

Hanskebruk

Allergi

Gass under trykk og flytende nitrogen

Tokt- og feltopplæring med praktiske øvelser

Bruk av gummibåt

Strålevern introduksjonskurs

Ikke-ioniserende stråling

Grunnkurs strålevern (20 timer)

Videregående kurs for strålevernkontakter

Lokal sikkerhetsopplæring skal alltid være gjennomført før oppstart av risikofylte arbeidsaktiviteter.

Opplæringen skal dokumenteres lokalt.

Det gis dessuten mye lokal opplæring og informasjon ved UiT som samlet sett har HMS-aspekter i seg,

men disse beskrives ikke her.

Områder med behov for oppfølging:

Gjennomføre HMS-opplæring for samtlige brukergrupper ved UiT

Gjennomføre dagskurs i HMS for ledere våren 2015

Side�158

UiT Norges arktiske

universitet

N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 9

1.6 Sykefravær

Tabellen nedenfor viser utviklingen av legemeldt sykefravær ved UiT i perioden 2009-2014.

Legemeldt sykefravær ved UiT i prosent (%):

År 2009 2010 2011 2012 2013 2014

1.kvartal 4,7 3,7 4,6 4,4 4,6 4,1

2.kvartal 4,1 3,5 4,3 4,0 3,4 3,7

3.kvartal 4,5 4,1 5,0 5,0 4,0 4,7

4.kvartal 4,4 3,9 4,1 4,6 4,1

Det legemeldte sykefraværet i 1. kvartal 2014 er 0,5 % lavere enn samme kvartal i 2013, men høyere

enn i 2010. Fraværet har gått opp 0,7 % i 3. kvartal 2014 sammenlignet med tall for 2013, men ligger

likevel under nivåene i 2011 og 2012.

Andel sykemeldte per diagnose av totalt årlig legemeldt sykefravær ved UiT i prosent (%):Årstall 2012 2013 2014Kvartal 1. 2. 3. 4. 1. 2. 3. 4. 1. 2. 3.Almenne og uspesifiserte lidelser 5,3 9,0 6,8 9,9 9,0 9,2 8,0 7,5 6,3 5,8 4,1Sykdommer i fordøyelsesorganene 5,0 3,8 5,0 4,1 6,0 6,7 8,2 6,5 4,3 5,2 5,4Sykdommer i hjerte/kar-systemet 2,3 3,0 1,8 4,6 3,7 3,0 2,3 5,4 5,3 4,5 2,6Muskel- og skjelett -lidelser 33,1 27,5 34,4 32,3 31,7 35,1 36,4 35,6 35,4 37,9 43,2Sykdommer i nervesystemet 6,0 5,3 4,9 5,3 5,7 6,7 7,8 5,4 5,0 5,3 4,7

Psykiske lidelser 20,2 27,6 25,4 21,7 19,4 19,1 18,2 23,8 19,4 18,6 18,7Sykdommer i luftveiene 9,7 7,8 5,5 4,2 9,9 6,8 6,6 4,2 7,9 6,0 5,4Svangerskaps-sykdommer 7,0 7,1 6,6 7,6 5,0 4,1 3,8 3,3 4,2 2,9 3,5

Andre lidelser 11,3 8,9 9,5 10,3 9,6 9,3 8,8 8,4 12,1 13,8 12,3

Muskel-/skjelettlidelser og psykiske lidelser er fortsatt de to mest dominerende årsakene til

sykefraværet. De utgjør til sammen 61,9 % i 3. kvartal 2014. Muskel-/skjelettlidelser fortsetter å stige.

Økningen fra 3. kvartal 2013 er på 6,8 %. Andelen psykiske lidelser holder seg stabilt og er 0,5 % over

tallet fra samme kvartal i 2013. Samleposten «andre lidelser» har gått noe ned fra 2. kvartal 2014, men

ligger fortsatt høyere enn samme kvartal i 2013.

Kjønnsfordeling for sykefraværet frem til 3. kvartal 2014 er 70 % for kvinner og 30 % for menn. Det

er samme fordeling som i 2013.

I løpet av 2014 har fem enheter ved UiT hatt kvartalsvis sykefravær over 5 %. Disse er:

Administrasjonen, Finnmarksfakultetet, Det kunstfaglige fakultet, Tromsø museum og

Universitetsbiblioteket.

Den kvartalsvise fordelingen av det legemeldte sykefraværet viser at det høyeste fraværet ligger i 3.

kvartal, det vil si i og etter sommerferier.

Side�159

UiT Norges arktiske

universitet

N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 10


Det er fortsatt behov for systematisk oppfølging av arbeid med sykefravær på individ- og

virksomhetsnivå

1.7 Beredskap

Beredskapshåndboka for UiT er et verktøy for å bidra til at organisasjonen skal kunne reagere raskt og

effektivt ved kritiske og pressede situasjoner. For å mestre en kritisk hendelse må virksomheten trene

på potensielle fare- og ulykkessituasjoner som kan oppstå, inkludert kommunikasjon og samhandling

med andre aktører. Beredskapen skal tilpasses risikobildet i organisasjonen.

I henhold til årsrapporten for 2013 om HMS ved UiT skulle det i 2014 tas en gjennomgang av det

samlede risikobildet ved UiT og av beredskapen knyttet til tilsiktede uønskede hendelser. I tillegg

skulle en fullskalaøvelse med trussel/terror som tema gjennomføres.

Med bakgrunn i styringssignaler fra KD har UiT igangsatt arbeid med å velge metodikk for ROS-

analyse. Fakulteter og enheter på samme nivå skal innen juni 2015 ha gjennomført ROS-analyser etter

universitetets metodikk. Resultater sammenstilles i et overordnet risikobilde.

Universitetet hadde våren 2013 en sikkerhets- og beredskapsmessig gjennomgang av tilsiktede,

uønskede hendelser og deres innvirkning på verdiområder for universitetet. Rapporten fra

gjennomgangen forelå i juni 2013. Universitetsdirektørens beslutning om hvilke tiltak som skal

gjennomføres ble fattet i april 2014. Oversikt over tiltak som skal gjennomføres i løpet og 2014 med

ansvar for gjennomføring er oversendt fakulteter og enheter på samme nivå.

UiT gikk i desember 2014 til innkjøp av et elektronisk styringssystem for sikkerhet og beredskap

(KunnskapsCIM). Systemet skal bidra til å sikre effektiv informasjonshåndtering, loggføring og

rapportering mellom UiT og KD samt internt ved universitetet ved kriser og katastrofer.

En storskala kriseøvelse for sentral beredskapsgruppe er under planlegging ved UiT. Øvelsen skal

gjennomføres i samarbeid med UNN og vil finne sted i vårsemesteret 2015. Overordnet avtale om

beredskapssamarbeid mellom UiT og UNN er under utforming. ROS-analyse av områder der UiTs og

UNNs beredskap må koordineres danner grunnlag for avtalen. Videre planlegger UiT i samarbeid med

Sjømannskirken å gjennomføre en kriseøvelse som berører ansatte og studenter som oppholder seg i

utlandet.

Det har ikke vært registrert svært alvorlige hendelser med personskader ved UiT i 2014. Mindre

hendelser er håndtert av sentral og/eller lokale beredskapsgrupper i tråd med UiTs beredskaps-

organisasjon og håndbok for beredskap.

Sentralt gitt lederopplæring innen beredskap er beskrevet ovenfor under punkt 1.5.


Gjennomføre planlagte beredskapsøvelser

Implementere av KunnskapsCIM

Gjennomføre ROS-analyser og sammenstille resultater i overordnet risikobilde

Side�160

UiT Norges arktiske

universitet

N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 11

1.8 Strålevern

UiT har godkjenning fra Statens strålevern (SSV) for forskningsmessig bruk av ioniserende stråling og

industriell radiografi, samt tillatelse til avfallshåndtering og utslipp knyttet til forskningsmessig bruk av

åpne radioaktive kilder. Godkjenningene gjelder for perioden 2011-2015. Til godkjenningene følger

generelle og konkrete krav, deriblant krav om årlig rapportering om strålebruk og avfallshåndtering ved

UiT innen utgangen av mars hvert år.

I etterkant av årsrapporteringen til SSV om strålebruken ved UiT for 2013 mottok UiT brev fra SSV

datert 4. desember 2014 der det gis avvik på vilkår 3 i tillatelsen grunnet brudd på leveringsplikten i

avfallsforskriftens § 16-7. UiT hadde ikke overholdt plikten til å oversende avfall med I-125 og uran til

mottaker med tillatelse til å motta denne type avfall minst en gang pr år.

I-125 og uranavfallet ble den 19. desember 2014 oversendt godkjent mottak. UiT avventer nå

tilbakemelding fra SSV på om avviket er behandlet tilfredsstillende og om søknad om dispensasjon fra

avfallsforskriftens § 16-7 godkjennes.

I henhold til årsrapporten for 2013 om HMS ved UiT skulle Retningslinje for håndtering av ulike typer

stråling revideres og implementeres i 2014. I tillegg skulle strålebruken ved tidligere HiF kartlegges og

tilrettelegges.

Retningslinje for håndtering av ulike typer stråling, herunder rutine for innkjøp av åpne radioaktive

kilder og kontaminasjonskontroller, er fortsatt under revisjon, men vil ferdigstilles i løpet av februar

2015. Informasjonsmøter vil bli gjennomført ute på de enkelte enhetene for implementering av de

reviderte retningslinjene med tilhørende rutiner.

Alt arbeid med ioniserende stråling er registrert som egne prosjekter. Kartlegging og tilrettelegging av

strålebruken ved tidligere HiF ble gjennomført høsten 2014. Det er registrert ett prosjekt ved fakultetet.

Det skal føres register over ansatte og studenter som arbeider med ioniserende stråling, jf. punkt 2.6.

Universitetsdirektøren har i forbindelse med årsrapportering om bruk av stråling for 2014 bedt

enhetsledere om å gjennomføre registreringen innen utgangen av mars 2015. Enheter som ikke

overholder fristen kan miste retten til å håndtere ioniserende stråling.


Føring av register over personer som arbeider med ioniserende stråling

Sluttføre revisjon av retningslinje for håndtering av ulike typer stråling. Endringer må

implementeres i virksomheten

Utarbeidelse av ny søknad til SSV om forskningsmessig strålebruk for 2015-2020

1.9 Melding om skader og nestenulykker

Alle HMS-relaterte avvik, skader og nestenulykker ved UiT skal meldes og følges opp av ledelsen for å

sikre forebygging og kontinuerlig kvalitetssikring av arbeidsmiljøet. Oppsummering fra rapporter om

HMS-relaterte avvik, skader og nestenulykker gis i AMU-møter.

I 2014 ble det meldt totalt 36 HMS-relaterte avvik, skader og nestenulykker ved UiT. De meldte

avvikene, skadene og nestenulykkene hadde varierende alvorlighetsgrad. Ingen av meldingene

resulterte i at personer ble eksponert for helseskadelige faktorer.

Side�161

UiT Norges arktiske

universitet

N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 12

Sammendrag av avviksmeldinger og fraværsdager forårsaket av skade for 2010-2014:

År Totalt Kjemikalier

og

biologisk

materiale

involvert

Stikk,

kutt

Fall,

skli,

strekk

og

løft

Transport Fallende

gjenstander

Andre

person-

skader

2014 Avviksmeldinger 36 7 5 14 0 4 4

2014 Fraværsdager 166 0 14 153 0 0 0


2013 Fraværsdager 99 0 0 24 0 0 75


2012 Fraværsdager 119 0 0 88 0 31 0


2011 Fraværsdager 45 0 5 37 0 0 3


2010 Fraværsdager 403 0 0 403 0 0 0

Det er sannsynlig at det fremdeles er underrapportering av både HMS-relaterte avvik, skader og

nestenulykker ved UiT. UiT vil i 2015 prøve ut et elektronisk system for håndtering av HMS-avvik, jf.

punkt 3.1 nedenfor.


Elektronisk system for håndtering av HMS-avvik skal prøves ut

Stimulere til økt rapportering av HMS-relaterte avvik, skader og nestenulykker

Fortsatt fokus på risiko- og eksponeringsvurderinger og enhetenes vedlikehold av register over

eksponerte arbeidstakere og studenter ved UiT

1.10 Tilsyn og revisjoner

All kontakt med tilsynsmyndigheter koordineres av Universitetsdirektøren. Det er en utfordring at

tilsynsmyndigheter gjennomgående henvender seg til underliggende enheter og at underliggende

enheter ikke henviser varsel om tilsyn til Universitesdirektøren.

Brann og redning Tromsø kommune gjennomførte i juni 2014 tilsyn ved Tromsø museum (TMU).

Tilsynet omfattet alle forhold av betydning for brannsikkerheten, herunder bygningsmessige, tekniske,

utstyrsmessige og organisatoriske brannsikringstiltak, forhold av betydning for gjennomføringen av

brannbekjempelse og øvrig redningsinnsats. Tilsynet medførte ingen avvik, men derimot tre

anmerkninger knyttet til manglende/mangelfull kontroll, ettersyn og vedlikehold av branntekniske

installasjoner og dokumentasjon.

Alta brann- og redningskorps gjennomførte i november 2014 branntilsyn ved campus Alta. I rapporten

fremkommer fire avvik knyttet til branntekniske tegninger, intern organisering og risikovurdering samt

person- og materiell sikkerhet. Det fremkom under oppsummeringsmøtet at eier/virksomheten/bruker

vil finne løsninger for å rette opp de avvik som er angitt i rapporten.

Side�162

UiT Norges arktiske

universitet

N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 13

Ved branntilsyn skal enhetene kunne fremvise dokumentasjonen for tilsynsmyndighetene. Arbeidet

med en enhetlig mal for utforming av enhetenes samlede branndokumentasjon ble sluttført i 2013.

Implementering ved UiT gjenstår.

Arbeidstilsynet gjennomførte i april 2014 tilsyn knyttet til det psykososiale- og organisatoriske

arbeidsmiljøet ved NT-fakultetet og ved Administrasjonen. Ved NT-fakultetet ble det gitt pålegg

knyttet til HMS-opplæring, samarbeidsplan med bedriftshelsetjenesten samt kartlegging og

risikovurdering av forhold som kan påvirke arbeidstakernes fysiske eller psykiske helse eller sikkerhet.

Avvikene ble fulgt opp ved UiT og deretter lukket av Arbeidstilsynet. Tilsynet ved Administrasjonen

medførte ingen avvik.

Det Lokale Eltilsynet gjennomførte i februar 2014 tilsyn ved BFE-fak. Det ble ikke gjort funn av feil på det elektriske anlegg. Derimot ble det ble påpekt mangler knyttet til internkontrollarbeidet for det elektriske anlegget.

Kunnskapsdepartementet varslet i november 2014 at de vil gjennomføre tilsyn med universitets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Tilsynet vil finne sted 12. januar 2015, og departementet har bedt hele kriseledelsen ved UiT om å møte.

Statoil utførte i 2013, som et ledd i arbeidet med inngåelse av rammeavtale mellom Statoil og UiT, en

ekstern HMS-revisjon ved FF Helmer Hanssen. Det ble i revisjonen funnet tre avvik. Disse er under

oppfølging.

I henhold til årsrapporten for 2013 om HMS ved UiT skulle det utarbeides metodikk for interne

revisjoner ved UiT. Finansdepartementet har i 2013 og 2014 utredet bruk av internrevisjon i

statsforvaltningen. Formålet er å etablere mer forutsigbare rammer for bruk av internrevisjon i staten.

Forslaget var høsten 2014 til høring ved universiteter og høgskoler. Arbeidet med interne revisjoner

ved UiT vil bli fult opp i 2015 og i tråd med departementets anbefaling og beslutning.


Følge opp avvik og pålegg fra tilsyn og revisjoner

Etablere samlet branndokumentasjon basert på eier- og brukeransvaret ved alle bygg

Utarbeide metodikk for interne revisjoner ved UiT

2 Rapport om fakultetenes HMS-arbeid for 2014

Ved UiT rapporterer alle fakulteter og enheter på samme nivå årlig om status for eget HMS-arbeid.

Rapportene skal bygge på informasjon innhentet fra institutter og andre enheter på underliggende nivå.

Rapporteringen ble i 2014 gjort i form av en elektronisk sjekkliste. Utfyllingen innebærer en

egenvurdering opp mot spørsmål knyttet til UiTs systematiske HMS-arbeid og fakultets/enhetens

HMS-mål og handlingsplan for HMS-arbeidet. Rapporten bekreftes utfylt av enhetens leder og

hovedverneombud.

For 2014 har ti av ti fakulteter/enheter levert årsrapport om lokalt HMS-arbeid. Disse omfatter:

Administrasjonen (Uadm)

Finnmarksfakultetet (Fifak)

Det juridiske fakultet (Jurfak)

Universitetsbiblioteket (UB)

Side�163

UiT Norges arktiske

universitet

N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 14

Det kunstfaglige fakultet (Kunstfak)

Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak)

Tromsø Museum – Universitetsmuseet (TMU)

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak)

Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak)

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fak)

Finnmarksfakultetet avga årsrapport om HMS for første gang.

Formålet med årsrapportering er å se til at elementene i det systematiske HMS-arbeidet ved UiT

stemmer overens med interne og eksterne krav samt vurdere om aktivitetene i HMS-arbeidet er

hensiktsmessig i forhold til UiTs overordnede mål for HMS. Årsrapportene vil også avdekke

forbedringspotensialer slik at tiltak kan vurderes og prioriteres ved UiT.

Universitetsdirektøren utarbeider årlig rapport om HMS-arbeidet ved hele universitetet. Denne

rapporten behandles av AMU og Universitetsstyret. Universitetsdirektøren gir deretter en skriftlig

tilbakemelding til fakulteter og enhetene på samme nivå. Rapporten skal følges opp ved enhetene.

2.1 HMS organisatorisk

Fakultetene, UB, TMU og Uadm rapporterer at enhetens leder er oppdatert med hensyn til hvordan

lover og forskrifter regulerer HMS-arbeidet. Det rapporteres videre at det legges til rette for

medvirkning i HMS-arbeidet og at det tilrettelegges og iverksettes nødvendige tiltak før igangsetting av

aktiviteter og arbeidsoppgaver. Det avholdes jevnlige møter med verneombud ved ni fakulteter/enheter.

Fakultater/enheter som har hatt HMS-relaterte avvik, nestenulykker eller ulykker har fulgt disse opp

som angitt i Retningslinje for oppfølging av skader, nestenulykker og yrkessykdommer.

Åtte av ti fakulteter/enheter rapporterer at de har etablert skriftlig oversikt over virksomhetens

organisasjon, herunder hvordan ansvar, myndighet og oppgaver for HMS-arbeidet er fordelt. I 2013

hadde sju av ni enheter beskrivelsen på plass. I 2012 hadde kun halvparten av fakultetene/enhetene som

avga årsrapport en slik beskrivelse på plass.

Med unntak av Jurfak og Helsefak rapporterer fakultetene/enhetene at de har kartlagt farer og

problemer og på denne bakgrunn vurdert risiko samt utarbeidet tilhørende planer og tiltak for å

redusere risikoforholdene knyttet til arbeidsmiljøet for ansatte og studenter. Planlagte tiltak for å

redusere risikoforholdene er gjennomført ved seks enheter. Helsefak opplyser imidlertid at de er godt i

gang med arbeidet, men at det fremdeles gjenstår noen risikovurderinger.

Åtte av ti enheter rapporterer at de hadde fastsatt skriftlige mål for HMS-arbeidet for året som gikk.

Seks av disse hadde også en samlet, skriftlig og ajourført handlingsplan for HMS-arbeidet. I 2013

hadde sju av ni enheter etablert skriftlige mål for HMS-arbeidet, hvorav fem også hadde ajourført egen

handlingsplan.

Det er gledelig at Fifak som avgir årsrapport om HMS for første gang i 2014, bekrefter at de har alt

organisatorisk HMS-arbeid på plass.

Side�164

UiT Norges arktiske

universitet

N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 15


Utarbeidelse av HMS-mål og HMS-handlingsplan på alle nivå i organisasjonen

Utarbeidelse av skriftlig oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar,

myndighet og oppgaver for HMS-arbeidet er fordelt. Samordningsavtaler må utarbeides når

fakultetet/enheten er én av flere arbeidsgivere på samme arbeidssted

2.2 HMS-kompetanse

Helse, miljø og sikkerhet er et lederansvar. For å sikre et forsvarlig arbeids- og læringsmiljø og aktivitet

med hensyn til systematisk utvikling og forbedring av arbeidsmiljøet er UiT avhengig av at alle ledere

har tilstrekkelig HMS-kompetanse. Opplæringen er personlig og skal dokumenteres skriftlig.

UB og TMU rapporterer at alle ledere med personalansvar har nødvendig og dokumentert opplæring

innen HMS. I 2013 var dette på plass kun ved Universitetsbiblioteket.

Det ble i 2014 gjennomført nyvalg av verneombud ved UiT. Åtte av ti enheter rapporterer at alle

verneombudene innehar nødvendig kompetanse til å utøve sine oppgaver innen helse, miljø og

sikkerhet.

Personer som har fått delegert HMS-oppgaver som innebærer ledelse eller kontroll av andre

arbeidstakere eller studenter skal påse at hensynet til HMS blir ivaretatt under planleggingen og

utførelse av de arbeidsoppgavene de har fått delegert. Tre av ti fakulteter/enheter rapporterer at disse

personene har nødvendig og dokumentert opplæring innen HMS. På dette området er det ingen

forbedring sammenlignet med 2013.

Leder skal også se til at nytilsatte blir introdusert til og får opplæring i HMS ved UiT. Behovet for

opplæring kan blant annet kartlegges ved bruk av Veiledende rutine for ledere ved mottak av nytilsatte.

Åtte av ti enheter praktiserer rutinen ved mottak av nytilsatte.

Sentral HMS-opplæring for ulike brukergrupper gjennomført i 2014 er beskrevet ovenfor under punkt

1.5. Behovet for tilpasset HMS-opplæring for ulike brukergrupper rapporteres fremdeles å være stort

ved UiT. TMU, UB og Helsefak ber UiT iverksette øvrige moduler i den sentrale HMS-opplæringen.

Opplæring må annonseres i god tid før gjennomføring.


Iverksette HMS-opplæring tilpasset ulike brukergrupper

Ledere må prioritere gjennomføring og dokumentasjon av egen og ansattes HMS-opplæring

2.3 Fysisk og psykososialt arbeidsmiljø

Samtlige fakulteter/enheter rapporterer at kontor- og laboratoriearbeidsplasser for ansatte og studenter

utformes og tilpasses på en ergonomisk hensiktsmessig måte. Fakulteter/enheter som har mottatt varsel

om diskriminering, vold, trusler, trakassering eller annen utilbørlig opptreden har fulgt disse opp som

angitt i Retningslinjer for varsling.

Det er videre svært positivt at samtlige fakulteter/enheter bekrefter at de følger UiTs rutiner for

oppfølging av sykemeldte. Uadm og TMU rapporterer at de har hatt sykefravær på over 5 % i løpet av

Side�165

UiT Norges arktiske

universitet

N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 16

ett eller flere kvartal i 2014. Dette avviker fra kvartalsvis sykefravær rapportert under punkt 1.6.

Ekstraordinære analyser av sykefraværet ble iverksatt ved Uadm.

I henhold til Handlingsplan for inkluderende arbeidsliv (IA) skal det gjennomføres et årlig møte

mellom ledelsen ved fakultetet/enheten, tillitsvalgte og hovedverneombud med IA/HMS som eneste

tema. Seks av ti fakulteter/enheter har i 2014 gjennomført et slikt møte. I 2013 hadde fem av ni

fakulteter /enheter avholdt et slikt møte.

UiT har de senere år hatt fokus på viktigheten av medarbeidersamtaler. Fire av ti fakulteter/enheter

rapporterer at alle ansatte har fått tilbud om medarbeidersamtaler. Medarbeidersamtaler er gjennomført

for alle som har ønsket dette. I 2013 ble medarbeidersamtaler tilbudt og gjennomført for alle ansatte

ved to av ni fakulteter/enheter.

Måloppnåelsen for fysisk og psykisk arbeidsmiljø er økt sammenlignet med resultatene for 2013.

Områder med behov for oppfølging: Gjennomføre årlig møte mellom ledelsen, tillitsvalgte og HVO med IA/HMS som eneste tema

Tilby og gjennomføre årlig medarbeidersamtale for alle ansatte

2.4 Beredskap

Hvert fakultet/enhet skal ha en lokal beredskapsplan som bygger på risikovurderinger (se punkt 2.1

ovenfor) og som viser hvordan enheten arbeider med hendelser av mindre omfang.

Lederes kjennskap til egne risikoområder og prioritering av beredskapsarbeidet ved egen enhet har økt i

løpet av de siste årene. Ni av ti fakulteter/enheter har, etter risikovurdering og gjennomføring av

risikoreduserende tiltak, utarbeidet en lokal beredskapsplan for den risikoen som fremdeles ligger der.

Kunstfak har tilbakemeldt at de skal oppdatere beredskapsplanen i løpet av 2015. I 2013 rapporterte sju

av ni fakulteter/enheter at de hadde utført arbeidet.

Ledere skal være kjent med beredskapshåndboka for UiT og fakultetets/enhetens beredskapsplan,

herunder hvordan lokal beredskapsgruppe er sammensatt og hvordan de øver. Ledere skal også være

kjent med funn fra øvelser, tiltak som iverksettes og resultater fra oppfølging av tiltak. Kun halvparten

av fakultetene/enhetene rapporterer at lokal beredskapsgruppe har hatt de to pålagte

beredskapsøvelsene i 2014. I 2013 rapporterte sju av ni fakulteter/enheter at lokal beredskapsgruppe har

hatt to beredskapsøvelser. Tiltak etter beredskapsøvelser følges i overveiende grad opp.

Lederopplæring innen beredskap gjennomført i 2014 er beskrevet under punkt 1.5.

Ved fem av ti fakulteter/enheter gjøres ansatte og studenter kjent med den lokale beredskapsplanen,

herunder rutinene for varsling av kritiske hendelser og for evakuering av bygg. I 2013 rapporterte sju

av ni fakulteter/enheter at de ivaretok denne oppgaven.

TMU, HSL-fak, Jurfak, NT-fak og UBT registrerer ansatte på tjenestereise eller studieopphold i utlandet som angitt i Beredskapshåndboka for UiT. På dette området er måloppnåelsen den samme som i 2013.

NT-fak, TMU og UB har fulgt opp arbeidet på alle områder som etterspørres ved årsrapportering om beredskap.

Side�166

UiT Norges arktiske

universitet

N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 17

Områder med behov for oppfølging: Fakulteter/enheter må følge opp etablerte rutiner for registrering av ansatte på tjenestereise eller

studieopphold i utlandet, jf. Skjema for registrering av opphold i utlandet for ansatte

Fortsatt sikre gjennomføring av pålagte beredskapsøvelser og oppfølging av tiltak etter

hendelser og øvelser

Sikre at ansatte og studenter gjøres kjent med lokal beredskapsplan, herunder evakuerings- og

varslingsrutiner

2.5 Ytre miljø

Det er positivt at universitetets video- og telefonkonferanseutstyr er i utstrakt bruk ved alle

fakulteter/enheter. Åtte av ti fakulteter/enheter har også innført tiltak for å redusere årlig innkjøpt

mengde A4 papir, og ni av ti har lagt til rette for kildesortering. Når det gjelder tiltak for å redusere

energibruken, er det fremdeles kun halvparten av fakultetene/enhetene som har gjennomført tiltak.

Kun fire av ti fakulteter/enheter har gjennomført holdningsskapende arbeid knyttet til mer miljøvennlig

innkjøp, transport, energi og avfall. Dette er en nedgang fra 2013 da seks av ni fakulteter/enheter

rapporterte at de hadde utført tiltak.

Helsefak og BFE-fak har gjennomført samtlige tiltak som etterspørres innen miljøledelse. For de øvrige

fakultetene/enhetene er måloppnåelsen sammenlignbar med eller lavere enn i 2013.

Sentralt organisert arbeid med miljøledelse er beskrevet under punkt 3.5.


For at universitetet skal lykkes i sitt arbeid med å redusere belastningen på det ytre miljø er det

viktig at fakulteter/enheter bidrar med arbeid knyttet til satsingsområdene

2.6 Risikofylt arbeidsmiljø

I 2014 ble det utført risikofylt arbeid ved ni av ti fakulteter/enheter. Disse er: Uadm, Fifak, UBT,

Kunstfak, Helsefak, TMU, NT-fak, BFE-fak og HSL-fak.

Med unntak av ved Uadm rapporteres det at lokal sikkerhetsopplæring gjennomføres før oppstart av

risikofylte arbeidsoppgaver. Gjennomført lokal opplæring dokumenteres derimot kun ved fem

fakulteter/enheter. Fakultetene og enhetene opplyser at de vil arbeide for å forbedre dette resultatet.

Uadm, Kunstfak, Helsefak, TMU, NT-fak, BFE-fak og HSL-fak har stoffkartotek. Instituttene og

enhetene ved Uadm, Helsefak, TMU, BFE-fak og HSL-fak har rapportert at de har oppdatert både

elektronisk og papirbasert utgave av stoffkartoteket. Søk i det elektroniske stoffkartoteket verifiserer

imidlertid ikke dette til fulle.

Kun fem av ni fakulteter/enheter rapporterer at de følger UiTs retningslinjer og fakultetets/enhetens

egne rutiner for alt risikofylt arbeid som utføres ved fakultetet/enheten.

Seks av ni fakulteter/enheter har utarbeidet skriftlige rutiner for alt arbeid som fakultetet/enheten har

ansvar for som kan medføre særlig fare for liv og helse.

Side�167

UiT Norges arktiske

universitet

N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 18

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om

utførelse av arbeid) fastsatt av Arbeidsdepartementet i 2011, sist endret ved forskrift av 24. februar

2014, setter krav til at arbeidsgiver skal ha oversikt over ansatte og studenter som er eller kan bli utsatt

(eksponert) for stoffer som kan gi alvorlige sykdommer over tid.

Kravet til å føre register omfatter ansatte og studenter som:

Er eller kan bli eksponert for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier1

Arbeider med bly og blyforbindelser

Har vært eller kan bli utsatt for støv med asbestfiber

Er eller har vært eksponert for biologiske faktorer (smitterisikogruppe 3 og 4)

Arbeider med ioniserende stråling

Er utsatt for helseskadelige stoffer ved bergarbeid

Det er videre krav om at det skal være mulig for andre å finne tilbake til disse personene etter lang tid,

ofte 40 eller 60 år. Personer som er oppført i et slikt registrer, skal gjøres kjent med dette og ha adgang

til opplysningene som gjelder egen person.

Ved UiT skal det for alle studentkurs/metoder/arbeidsoppgaver som kan medføre eksponering for

helseskadelige stoffer, gjennomføres risiko- og eksponeringsvurderinger etter UiTs systematikk. Funn

skal gjennomgås, og institutt- og fakultetsledelsen skal fatte endelige beslutning om tiltak som skal

gjennomføres ved arbeidsstedet og om ansatte, gjester og studenter skal føres i register over eksponerte.

Ved UiT utfører Uadm, Kunstfak, Helsefak, TMU, NT-fak, BFE-fak og HSL-fak arbeid som kan

medføre innlegging i slikt registret.

NT-fak, HSL-fak, Kunstfak, TMU og Uadm opplyser at de fører arbeidstakerregister. Helsefak

rapporterer at noen personer er ført inn i registeret, men at de har utfordringer med å få systematikken

til å fungere godt ved fakultetet. Ved BFE-fak er de fleste risiko- og eksponeringsvurderingene

gjennomført. Resultatene er oversendt bedriftshelsetjenesten for vurdering og anbefaling vedrørende

hvem som skal føres i registeret.

Fra høsten 2011 skal det gå fram av alle emnebeskrivelser for emner med laboratoriearbeid, tokt,

feltarbeid, studier i utlandet og lignende hvilken sikkerhetsopplæring som er nødvendig for at

studentene skal kunne gjennomføre emnet. Nødvendig sikkerhetsopplæring skal defineres som et

arbeidskrav i de emnene der dette er aktuelt, og gjennomført opplæring skal registreres som et utført

arbeidskrav i Felles Studentsystem. Manglende beskrivelse av krav til sikkerhetsopplæring i emner og

studieprogram har i 2014 vært fulgt opp ved Avdeling for utdanning.

I 2014 rapporterer Helsefak, HSL-fak, Kunstfak og Fifak at de har spesifisert kravene til nødvendig

sikkerhetsopplæring i fakultetets emner og studieprogram. BFE-fak og NT-fak må i 2015 prioritere å

beskrive krav til sikkerhetsopplæring i alle emnebeskrivelser og studieprogram der risikofylt arbeid

inngår.

! Klassifisert som Kreft1, Kreft2, Mut 1 eller Mut 2 etter forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, eller klassifisert som Carc. 1A, Carc. 1B, Muta. 1A eller Muta. 1B etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP).

Side�168

UiT Norges arktiske

universitet

N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 19


Fakulteter og enheter skal fortsette å ha sterkt fokus på risko- og eksponeringsvurdering og

føring av register over eksponerte

Fakulteter og enheter må se til at gjennomført lokal sikkerhetsopplæring dokumenters

NT-fak og BFE-fak må angi kravene til sikkerhetsopplæring i alle emnebeskrivelser og

studieprogram der risikofylt arbeid inngår

Fakultetene/enhetene skal utarbeide nødvendige rutiner for arbeid som kan medføre særlig fare

for liv og helse

2.7 Måloppnåelse og tiltak som har fungert spesielt godt

Åtte av ti fakulteter/enheter rapporterer at de hadde fastsatt skriftlige mål for HMS-arbeidet for 2014.

Disse nådde også egne målsettinger for HMS-arbeidet.

For at UiT skal kunne utvikle arbeidsmiljøet for ansatte og studenter, anses det som viktig å dele og dra

nytte av gode tiltak som er gjennomført i organisasjonen. Åtte av ti fakulteter/enheter rapporterer at de i

2014 har gjennomført tiltak som har fungert spesielt godt.

Det har vært arbeidet for å etablere samhold og treffpunkt i arbeidsmiljøet, styrking av

medarbeidersamtalen samt gjennomføring av dialogmøter og faglige og sosiale tiltak.

Arbeidsplassgjennomganger med påfølgende arbeidsplasstilrettelegging ved aktiv bruk av

bedriftshelsetjenesten har gitt gode resultater både ved nyansettelser og ved løpende behov.

Blant tiltakene som ellers neves er arbeid med risikoreduksjon og HMS-opplæring. Ved Kunstfak har

låseanordninger knyttet til verkstedsmaskiner og anskaffelse av individuelt tilpassede formstøpte

ørepropper for forebygging av hørselsskader hos studenter og ansatte fungert godt.

Helsefak melder at arbeid i tilknytning til ARK har fungert godt ved fakultetet. Ved NT-fak har

gjennomførte tiltak for ivaretagelse av arbeidsmiljøet ved flytting til Teknologibygget gitt gode

resultater. BFE-fak gjennomførte søppelinnsamling på strender i Tromsø kommune som et felles sosialt

tiltak ved fakultetet.

2.8 Oppsummering av lokale utfordringer

I forbindelse med årsrapportering av helse, miljø og sikkerhet er fakulteter og enhetene på samme nivå

bedt om skissere enhetens viktigste HMS-utfordring i 2015.

Enheter som er berørt av fusjoner, omorganisering eller flytting vil i 2015 ha fokus på arbeidsmiljø,

kulturbygning, fjernledelse og rolleavklaring. Utfordringer knyttet til ivaretagelse og inkludering av

nytilsatte nevnes også. Ved NT-fak har mangler ved Teknologibygget blitt en HMS-sak, både fysisk og

psykososialt.

Enhetene vil ha fokus på oppfølging av ARK og gjennomføring av systematiske medarbeidersamtaler

med alle ansatte også i 2015. Det skal også arbeides med etablering av tilstrekkelig

kontorarbeidsplasser for arbeidstakere og studenter. Samordningsavtaler skal etableres der enheter er

samlokalisert med andre virksomheter.

Side�169

UiT Norges arktiske

universitet

N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 20

Flere fakulteter/enheter vil i 2015 styrke arbeidet med å identifisere opplærings- og

kompetanseutviklingsbehov innen HMS og beredskap samt dokumentasjon av gjennomført opplæring.

Arbeidet med gjennomføring av risikoreduksjon og arbeidstakerregister er fortsatt en høyt prioritert

oppgave ved fakulteter/enheter.

2.9 Utfyllingen av årsrapporten

Også i 2014 er samtlige rapporter utfylt i samarbeid mellom leder og HVO.

3 Oppfølging av særskilte satsingsområder

3.1 HMS-tiltak i henhold til Årsplan 2014 for Avdeling for personal og organisasjon

Tiltak/aktivitet Kommentarer

Dokumentstyring" Videreføre arbeidet med helhetlig

opplegg for dokumentstyring" Underlegge UiTs dokumenter kontroll

mht. den styringen som fastsettes

Dokumentstyringen beskrevet og besluttet

innført i 2014

IA-avtale" Sammen med

tjenestemannsorganisasjonene utforme mål og tiltak for det lokale IA-arbeidet

Ny IA-avtale inngått november 2014

Sykefravær" Identifisere grupper med særlig høyt

sykefravær og gjøre konkrete vurderinger på om det skal settes inn spesielle tiltak

Det er tatt initiativ til å etablere et prosjekt for

se nærmere på årsaker bak stipendiaters

sykefravær.

Sentral HMS-opplæring" Iverksette sentral modulbasert HMS-

opplæring for alle brukergruppene ved UiT

" Kampanje i forbindelse med iverksetting

Igangsatt. HMS-opplæring må prioriteres i

2015.

Styringssystemet for HMS og beredskap" Revidere BHB og HMS-håndboka" Revidere retningslinjer HMS og BER" Etablere opplegg for interne HMS-

revisjoner" Implementering" Samarbeide med enhetene med det

siktemål å etablere enhetlig struktur/oppbygging av informasjonen på lokale nettsider

" Gjennomføre sikkerhetstiltak i henhold til ROS analyser

" Gjennomgang av samlet risikobilde for UiT

" Vurdere innkjøp av krisestøtteverktøy CIM

Disse punktene er i progresjon på ulike stadier

KunnskapsCIM innkjøpt desember 2014. CIM

implementeres i 2015

Side�170

UiT Norges arktiske

universitet

N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 21

Tiltak/aktivitet Kommentarer

Elektronisk stoffkartotek" Utforme anbudsdokument

Det er besluttet å videreføre CHESS inntil

videre.

Avvikshåndtering" Innhente tilbud på system for

elektronisk avvikshåndtering og implementere dette

Avvikssystemet til CIM besluttet utprøvd ved

UiT

Miljøledelse" Implementere handlingsplan for

miljøledelse

Det er et mål å synliggjøre UiTs miljøledelse

gjennom nettsider


Implementere dokumentstyring ved UiT

Utprøve elektronisk system for håndtering av HMS-avvik

Følge opp arbeidet med styringssystemet for HMS, herunder implementere KunnskapsCIM

Iverksette gjenstående moduler i den sentrale HMS-opplæringen

3.2 Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelse (ARK)

Universitetsstyret vedtok i SAK 63-13 at UiT skulle gjennomføre arbeidsmiljø- og klimaundersøkelse i

2014 med bruk av verktøyet ARK. Undersøkelsen ble sendt ut til 2953 ansatte 15. september 2014.

Svarprosenten var på 63,3 %.

Universitetsdirektøren overleverte rapporter fra undersøkelsen til alle fakulteter, TMU, UB og

Administrasjonen. Rapportene ble så formidlet videre til ledere for institutter, avdelinger og seksjoner.

Ledere og ansatte har kun fått innsyn i rapporter der de selv inngår, f.eks. eget institutt, fakultet og UiT

som helhet. Rapportene ble utformet som ferdige presentasjoner. Disse ble brukt på

tilbakemeldingsmøter ved hver enhet. Møtene ble planlagt av de respektive lederne sammen med

verneombud og prosessdrivere. Det var et mål at deltakelsen på tilbakemeldingsmøtene skulle være på

minst 50 %.

Rapportene viste hva ansatte har svart på en skala fra 1-5. Basert på alle spørsmålene i spørreskjemaet,

ble det laget 28 indekser

UiT har gjennomgående gode resultater. Noen gjennomgående funn i undersøkelsen:

UiT skårer høyest på ressursområdene jobbengasjement og mening i jobben samt på felleskap

mellom kolleger og romslighet/sosialt ansvar

Det er positive vurderinger av jobbressurser i den enkeltes oppgaveutførelse og i den

organisatoriske enheten

Ledere blir vurdert ganske positivt, og de fleste vurderer nærmeste leder høyere enn

overliggende ledelse

Mange oppgir at krav til kompetanseutvikling ikke er tydelig

Mange opplever tidspress og det er noen utfordringer i samspillet mellom arbeid og hjem samt

at arbeidet kan påvirke helsa negativt

Over 70 % har svart ja mht. gjennomførte medarbeidersamtaler, mot 50 % ved

medarbeiderundersøkelsen i 2011.

Side�171

UiT Norges arktiske

universitet

N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 22


Tiltaksplaner skal utarbeides og integreres i øvrig planarbeid ved enhetene

Faktaark II skal leveres

Planlagte tiltak skal gjennomføres, og resultatene skal publiseres for alle ansatte ved enheten

Det skal utarbeides overordnet tiltaksplan for UiT

3.3 Inkluderende arbeidsliv

UiT har vært IA-virksomhet siden 1. september 2002. Avtalen mellom partene lokalt ved UiT har vært

fornyet flere ganger, sist for perioden 2014-2018. Avtalen er delt inn i tiltak knyttet til de tre delmålene

i avtalen. Ved en gjennomgang av avtalen viser det seg at UiT fortsatt har lavt sykefravær. Dersom

sykefraværet overstiger fem prosent ved en av UiTs enheter, foretas det særskilt analyse med

påfølgende tiltak. Oppfølging av sykemeldte arbeidstakere skjer etter fastsatte retningslinjer, og når det

gjelder IA-plasser som stilles til disposisjon, er målet på ti plasser overoppfylt. UiT har fortsatt en høy

avgangsalder.


Gjennomføring av årlig IA/HMS-møte for UiT

Gjennomføring av årlige IA/HMS-møter ved fakulteter og enheter på samme nivå

3.4 Arbeidsmiljødag

Arbeidsmiljødag 2014 ble arrangert torsdag 6. november 2014 ved Campus Tromsø og ved Campus

Alta. Arrangementet besto av to deler: Én felles del hvor arrangementet ble overført med lyd/bilde fra

Tromsø til Alta, Kirkenes og Hammerfest, og én separat del for Tromsø og Alta. Det var mellom 250-

300 deltakere på arrangementet i Tromsø og ca. 70 deltakere i Alta. Arbeidsmiljøprisen på 50 000

kroner ble tildelt Gunhild Guttvik ved Helsefak for hennes mange tiltak for godt arbeidsmiljø og

medarbeiderskap.


Arrangere ny Arbeidsmiljødag til fastsatt tid

3.5 Ytre miljø og miljøledelse

Universitetsstyret vedtok i styremøtet 13. februar 2014 ny handlingsplan for miljøledelse ved UiT.

Nærmere informasjon om mål og tiltak innen satsingsområdene transport, innkjøp, energi og avfall

finnes i Handlingsplan for miljøledelse 2014-2017. I henhold til handlingsplanen skal det være en årlig

gjennomgang og analyse av arbeidet med miljøledelse ved UiT.


Iverksette den nye handlingsplanen for miljøledelse

Utarbeide årlig rapport om miljøledelse ved UiT

Enhetene må bidra med arbeid knyttet til satsingsområdene for miljøledelse

Side�172

UiT Norges arktiske

universitet

N-9037 Tromsø


Faks: 77 64 49 00

[email protected]

www.uit.no 23

4 Utfordringer og områder som bør vies spesiell oppmerksomhet i 2015

Videreutvikling av beredskapen ved UiT

Oppfølging av arbeidsmiljø- og klimaundersøkelsen i hele organisasjonen

Sikre god HMS-kompetanse blant ledere, vernetjenesten og ansatte på alle nivå

Gjennomføring av risiko- og eksponeringsvurderinger og føring av register over eksponerte

Vedlegg:

Årsrapport 2014 fra Arbeidsmiljøutvalget (AMU) ved UiT (2014/4221) Årsrapport 2014 om hovedverneombudenes fellesaktiviteter ved UiT (2014/402) Årsrapport 2014 fra Hemis (2013/5945) Rapporter om lokalt HMS-arbeid for 2014 (2014/5237)

_

Side�173

Vedlegg NTF sak xx-xx - Handlingsplan for reduksjon av risiko NTF 2014 Tiltak deles i fire grupper satt opp i høyre kolonne.

1. Tekniske og organisatoriske forutsettinger

Eksempler på forhold som må bedres/rettes • Risikovurderinger er ikke gjennomført eller skriftlig dokumentert for alle lokaler eller aktiviteter der dette bør gjøres • Verneutstyr kan være defekt eller mangle • Rutiner for alle laboratorier og verksted er ikke dokumentert skriftlig • Enkelte lokaler er uegnede for aktuelle aktiviteter • Mangelfull skilting av lokaler og/eller maskiner (f.eks. i form av fareskilt/påbudsskilt) Tiltak Ansvarlig for iverksetting/bistand Frist Gjennomføring av nødvendige risikovurderinger Kontorsjef IK, IIS, IFT, IG/HMS-

rådgiver Juni

Samordning av rutiner for arbeid med farlige kjemikalier og maskiner, NTF

Fakultetsdirektør og HMS-rådgiver/arbeidsgruppe

April

Gjennomgang av rutiner ved de enkelte laboratorier og verksted Kontorsjef IIS, IFT, IG/ lab- og verkstedsansvarlig og HMS-rådgiver

Juni

Etablering av BeredSKAP til bruk ved kjemikaliesøl

HMS-rådgiver Mars

HMS-runder med fokus på sikkerhet i de enkelte laboratorier og verksted

Instituttledere Nov

Oppdatering av stoffkartotek og Chess Stoffkartotek superbrukere/ stoffkartotek kontakter

Nov

Prøveprosjekt med kun elektronisk stoffkartotek og egne datamaskiner for dette på laboratorier

Instituttleder IK/HMS-rådgiver Mai

Elektronisk system for avviksmelding

POA ?

Bedret og ensartet skilting med fare-, og påbuds og nødskilt ved hele fakultetet Laboratorie- og verkstedsansvarlig/ HMS-rådgiver

Aug

Side�174

2. Kompetanse og opplæring

Eksempler på forhold som må bedres/rettes • Usikkerhet med hensyn til hvorvidt alle som er pålagt dette har gjennomført obligatorisk sikkerhetskurs med spesialemne • Usikkerhet med hensyn til hvorvidt alle brukere av lab/verksted eller deltakere ved tokt/felt får opplæring i forhold til aktuelle

lokaler/aktiviteter • Enkelte ledere mangler HMS-opplæring • Enkelte verneombud mangler obligatorisk HMS-kurs

Tiltak Ansvarlig for iverksetting/bistand Frist Ledersamlinger x 2 i 2014 med fokus på HMS og sikkerhet Fakultetsdirektør/personalsjef og HMS-

rådgiver Nov

Sikre HMS-opplæring av alle fakultetets verneombud Fakultetsdirektør og HMS-rådgiver April

Tydeliggjøring av opplæringskrav

Fakultetsdirektør og institutt ledere Fortl.

Tydeliggjøring av hvem som er ansvarlig for opplæringen (både overordnet og praktisk gjennomføring). Ansvarsforhold avklares i «Samordnede rutiner for arbeid med farlige kjemikalier og maskiner».


Skriftliggjøring av opplæringsbehovet og dens innhold. Gjøres i «Samordnede rutiner for arbeid med farlige kjemikalier og maskiner».


Dokumentering av opplæring på alle nivå – standard skjema/elektronisk registering og mulig form for bevis/sertifikat vurderes

Fakultetsdirektør/HMS-rådgiver April

Side�175

3. Holdninger og forståelse hos ledelse og ansatte

Eksempler på forhold som må bedres/rettes • Kommentarer som;

• «Dette var ikke farlig før, hvorfor er det plutselig så farlig nå?» • «Hjemme er ikke dette farlig, så fort jeg er på jobb er det livsfarlig» • «Jeg kan dette, for meg er det ikke farlig. Men studentene bør nok bruke verneutstyr»

• Ledere og ledende fagpersoner er ikke alltid bevist nok sitt ansvar som rollemodeller • Man tenker/vekter det praktiske og økonomiske høyere enn sikkerhet • Negativt snakk og undergraving av rutiner/regler Tiltak Ansvarlig for iverksetting/bistand Frist Klar og tydelig prioritering fra ledelse på investeringer i forhold til sikkerhet

Alle ledere og ledende fagpersoner Fortl

Der sviktende bevissthet og fokus kommer til synes skal dette tas opp til diskusjon – hvilke konsekvenser kan de få


Fokus på økt bevissthet og fokus på sikkerhet i møter med VO, tillitsvalgte og ledelse

Fakultetsdirektør og instituttledere Fortl

Motivere rollemodeller til å gå foran som gode eksempel


4. Adferd Eksempler på forhold som må bedres/rettes • Verneutstyr benyttes ikke bestandig også når det er tilgjengelig • Kjemikalier kan i enkelt tilfeller mangle merking og/eller lagres usikkert • Noen lokaler kan av og til stå åpne og tilgjengelige når ingen er tilstede • Manglende korreksjon dersom man observerer at andre ikke følger rutiner • Ikke alltid samsvar mellom uttalte holdninger/meninger og oppførsel Tiltak Ansvarlig for iverksetting/bistand Frist Gjennom fokus på HMS i møter og HMS opplæring sikre at ledere går foran som gode eksempler

Fakultetsdirektør Fortl

Vurdere bruk av sanksjoner ved klare brudd på sikkerhetsrutiner Fakultetsdirektør Sept

Fokusere på adferdskorrigering (andre påpeker og korrigerer risikofylt adferd brudd på rutiner/retningslinjer) i møter med ledere, verneombud og tillitsvalgte og HMS-opplæring

Alle ledere Fortl

Vurdere bruk av premiering av godt sikkerhetsarbeid/-adferd

Fakultetsdirektør Sept

Side�176

mØteinnkalling - uit innkalling m vedlegg.pdf · fs 27/15 fusjon mellom uit, hin og hih 2015/2909...

Documents