DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET Institutt for fysikk

MØTEREFERAT Møte i: Styret for Institutt for fysikk

Møtedato: 11. november 2002, kl. 0800 - 1200

Møteleder/referent: Asgeir Brekke / Trond Brattli

Tilstede: Torbjørn Eltoft, , Åshild Fredriksen, Unni Pia Løvhaug, Lars I. Nesheim,

Kjell-Arne Willumstad, Jonas Kongsli og Vegar Skildheim

Spesielt innkalt: Helge Johansen

Forfall: Jonas Kongsli og Inge Røeggen

Arkivref.: 200200378-14/TRB/MØTEBOK

NB: Åshild Fredriksen deltok ikke i behandlingen av SIF 083/02

STYREMØTER INSTITUTT FOR FYSIKK 2002 - INNKALLINGER OG REFERATER — REFERAT FRA STYREMØTE 11. NOVEMBER 2002

SAKSLISTE SIF 074/02 Godkjenning av innkalling og saksliste SIF 075/02 Orienterings- og referatsaker SIF 076/02 Godkjenning av Bachelorstudium i fysikk SIF 077/02 Godkjenning av Masterstudium i kommunikasjon og mikroelektronikk SIF 078/02 Godkjenning av Masterstudium i romfysikk SIF 079/02 Godkjenning av disiplinorienterte masterprogram, 120 studiepoeng SIF 080/02 Godkjenning av FYS-380 Prosjektoppgave i fysikk, Jonas Kongsli SIF 081/02 Opptak til sivilingeniørstudiet, tredje studieår, Vibeke Hammervold SIF 082/02 Godkjenning av spesialpensum for masterstudent Lionel Nji Nji SIF 083/02 Søknad om støtte til innkjøp av mikrobølgevindu SIF 084/02 Søknad fra prosjektgruppa for oppgradering av Birkelands Terella SIF 085/02 Søknad om sluttfinansiering for Yngve Birkelund og Arnt-Børre Salberg SIF 086/02 Godkjenning av undervisningsplanen for våren 2003 SIF 087/02 Kommentarer til Innstilling fra bedømmelseskomiteen – Topp-/mellomstilling i

fysikk (kOM). SIF 088/02 Godkjenning av kortversjonen av strategiplanen for Institutt for fysikk. SIF 089/02 Merknadskomité for Professor/ førsteamanuensis i fysikk (Støvplasma) Godkjent referat

side 2

SIF 074/02 Godkjenning av innkalling og saksliste

Det ble vedtatt å behandle SIF 087/02 og SIF 088/02 som enkeltstående saker. Disse var satt opp som referatsaker i innkallingen til møte. I tillegg ble det vedtatt å behandle SIF 089/02 som ble lagt fram på møtet og i tillegg behandle SIF-079/02 etter orienteringssankerne. Det var ellers ingen merknader til innkallingen

SIF 075/02 Orienteringssaker

a. Godkjenning av høgre teknisk utdanning fra USA og krav for generell godkjenning

b. Homofili som tema i universitet- og høgskoleutdanninger c. Utsatte og avbrutte forskningspermisjoner ved IF d. Høringsuttalelse – Strategisk plan for Norsk forskning i Arktis. e. Avtale om bruk av presentasjon mellom Jan-Erik Solheim og MNF. f. Invitasjon til å fremme forslag til utnevnelse av æresdoktorer i 2003 g. Kommentarer – UFDs forslag til romprogram ny Nordlysstasjon på Svalbard h. i. Kvalitetsreformen – Ny gradsstruktur ved UiTø – Innføringstidspunkt og

overgangsordninger – Orientering om vedtak i sak S145/02 j. Forskrift for graden Ph.D. ved UiTø – Notat til fakultetene om ny betegnelse k. Referat fra Fakultetsstyremøte ved Mat.nat-fak. 14. oktober l. Universitet- og høgskolerådet – Rapport om individuelle utdanningsplaner. m. Referat fra møte i Forskerutdanningsutvalget ved MNF 18. september n. Økt premiesats i Statens pensjonskasse for universitetene fra 1.1.2003. o. p. Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved

universiteter og høgskoler. Styret ønsket en prinsipiell diskusjon angående innholdet i orienteringssak SIF 075 e/02. Saken settes opp til neste møte. Ellers ble orienteringssakene tatt til etterretning.

SIF 076/02 Godkjenning av Bachelorstudium i fysikk Vedtak: 1. Institutt for fysikk anbefaler følgende studieplan for studieprogrammet Bachelor i fysikk:

Læringsmål og faglig innhold: Bachelorstudiet i fysikk gir en utdanning i grunnlegende fysikk og de metodene som tas i brukt i undersøkelse og forskning av naturfenomener. Det legges vekt på den vitenskapelig metoden og de nødvendige matematiske verktøyene. I tillegg til de grunnlegende emnene Mekanikk, Elektromagnetisme, Kvantemekanikk og Statistisk fysikk har studiet en profil rettet mot instituttets forskningsaktiviteter innen kosmisk geofysikk, plasmafysikk, molekylær kvantemekanikk samt kommunikasjon og mikroelektronikk. Studiet kvalifiserer for opptak til studieprogrammet Master i fysikk. Utenlandsopphold: Utenlandsopphold anbefales gjennomført i fjerde, femte eller sjette semester.

side 3

Bachelor i fysikk V3 FYS-1005

Statistisk fysikk FYS-1006

Mikrokosmosfysikk Valgt fysikkemne

H3 FYS-1003 Kvantemekanikk

FYS-1004 Grunnkurs i

eksperimentell fysikk

STA-2002 Stokastiske prosesser

V2 FYS-1002 Elektromagnetisme Valgfag Valgfag

H2 MAT-1003 Kalkulus 3 FYS-1000

Det nære og fjerne verdensrom I

FYS-1001 Mekanikk

V1 MAT-1002 Kalkulus 2 MAT-1004 Lineær algebra

STA-1001 Statistikk og

sannsynlighet 1 H1 MAT-1001 Kalkulus1 Examen philosophicum Programmering

Emner angitt med kode og navn i ovenstående tabell er obligatoriske emner i studieprogrammet. Som valgfagsemner må minst et emne velges blant relevante fysikkemner. De øvrige kan velges fritt blant emner innen høyere utdanning. Valg av fysikkemne bør eventuelt gjøres med hensyn til valg av studieretning på masternivå. I denne sammenheng gir vi følgende anbefalinger: Kommunikasjon og mikroelektronikk: FYS-2001 Elektronikk I Kosmisk geofysikk:

FYS-2000 Emner i teoretisk fysikk FYS-2003 Signalanalyse FYS-2004 Statistisk signalteori FYS-2008 Numerisk simulering Molekylær kvantemekanikk:

FYS-2000 Emner i teoretisk fysikk FYS-2011 Numerisk simulering Plasmafysikk:

FYS-2000 Emner i teoretisk fysikk FYS-2001 Elektronikk I FYS-2003 Signalanalyse FYS-2004 Statistisk signalteori FYS-2008 Numerisk simulering Emnebeskrivelser: Beskrivelser av fysikkemner i programmet. Øvrige emner beskrives av Institutt for matematikk og statistikk, Institutt for informatikk og Institutt for filosofi:

side 4

Obligatoriske emner: FYS-1000 Det nære og fjerne verdensrom I. Emnet tar sikte på å presentere jorda som planet og hvordan den vekselvirker med det nære verdensrom (sola og planetsystemet), og inngår i et større system av stjerner og galakser som danner vårt observerbare univers. Det legges vekt på å vise hvordan fysiske lover gjelder i forskjellige deler av verdensrommet og hvordan vår forståelse av verdensrommet er nær knyttet til grunnleggende fysikk og teknologisk utvikling. Emnet omfatter en presentasjon av jordas indre, magnetfelt, atmosfære, magnetosfære og ionosfære og sammenligner dette med andre planeter i og utenfor solsystemet. Enkelte tema om menneskers oppfatning av himmel rommet over oss gjennom tidene gjennomgås i mer detalj - med særlig vekt på forståelsen av nordlyset. Emnet gis som fleksibel undervisning, med bruk av Internett for presentasjoner og oppgaver. Studiepoeng: 10 Varighet: 1 semester (høst). Forelesninger: 1 t/uke. Seminar/øvelser: 1 t/uke. Samlinger: 1-2 helgesamlinger. Evaluering: Gjennom prosjektarbeid, undervisningsdeltakelse og en 4 timers avsluttende

eksamen Karakterform: Bokstavkarakterer, A – F. Undervisningsspråk: Norsk. Nynorsk tittel: Det nære og fjerne verdsrom I Engelsk tittel: The near and distant universe I Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Bachelor i fysikk. FYS-1001 Mekanikk Undervisningen bygger på forkunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende emnene MAT-1002 Kalkulus 2 og 2 FY. Emnet tar sikte på å gi studenten en grundig forståelse av grunnleggende begreper innen mekanikk og spesiell relativitetsteori. Emnet omfatter kinematikk, referansesystemer, krefter, arbeid og energi, gravitasjon, to-legemeproblemet, stive legemer, hydrodynamikk, svingninger og spesiell relativitetsteori. Studiepoeng: 10 Varighet: 1 semester (høst). Forelesninger: 50 t. Øvelser: 30 t. Evalueringsform: Skriftlig prøve av 4 t varighet og 1 obligatorisk semesterprøve som teller

20%. Karakterform: Bokstavkarakterer, A – F. Undervisningsspråk: Norsk. Nynorsk tittel: Mekanikk Engelsk tittel: Mechanics Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Bachelor i fysikk, Bachelor i matematikk og statistikk, Master i

kommunikasjon og mikroelektronikk og Master i romfysikk. FYS-1002 Elektromagnetisme Undervisningen bygger på forkunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende emnene MAT-1003 Kalkulus 3 og FYS-0001 Generell fysikk eller 3 FY. Emnet tar sikte på å demonstrere hvordan tilsynelatende uavhengige naturfenomener som f. eks. elektriske og magnetiske effekter, kobles sammen gjennom Maxwells ligninger. Emnet vil sette studenten i stand til å formulere og løse elektromagnetiske problemstillinger i vid sammenheng. Dette danner igjen grunnlaget for forståelsen av en rekke moderne anvendelser innenfor f. eks. optikk, radar og kommunikasjon.

side 5

Emnet omfatter elektro- og magnetostatikk, induksjon, like- og vekselstrøm, Maxwells ligninger, elektromagnetiske bølger, polarisasjon, refleksjon, brytning, interferens og diffraksjon. Studiepoeng: 10 Varighet: 1 semester (vår). Forelesninger: 50 t. Øvelser: 30 t. Evalueringsform: Skriftlig prøve av 4 t varighet og 1 obligatorisk semesterprøve som teller

20%. Karakterform: Bokstavkarakterer, A – F. Undervisningsspråk: Norsk. Nynorsk tittel: Elektromagnetisme Engelsk tittel: Electromagnetism Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Bachelor i fysikk, Bachelor i matematikk og statistikk, Master i

kommunikasjon og mikroelektronikk og Master i romfysikk. FYS-1003 Kvantemekanikk Undervisningen bygger på forkunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende emnene MAT-1003 Kalkulus 3, MAT-1004 Lineær algebra og FYS-0001 Generell fysikk. Emnet tar sikte på gi en innføring i grunnleggende metoder og resultater innen kvantemekanikk. Foruten å danne grunnlaget for forståelsen av den moderne fysikken, gir emnet den nødvendige bakgrunnen for videre studier i disipliner som molekylærfysikk, elektronikk og spektroskopi. Emnet omfatter: Enkel konvensjonell kvantemekanisk formalisme, deBroglie-Bohm modellen, enkle potensialproblemer, hydrogenatomet, flerelektron atomer og det periodiske system. Studiepoeng: 10 Varighet: 1 semester (høst). Forelesninger: 50 t. Øvelser: 30 t. Evalueringsform: Skriftlig prøve av 4 t varighet og 1 obligatorisk semesterprøve som teller

20%. Karakterform: Bokstavkarakterer, A – F. Undervisningsspråk: Norsk. Nynorsk tittel: Kvantemekanikk Engelsk tittel: Quantum mechanics Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Bachelor i fysikk, Bachelor i matematikk og statistikk samt

Master i kommunikasjon og mikroelektronikk. FYS-1004 Grunnkurs i eksperimentell fysikk Undervisninga bygger på forkunnskaper i matematikk tilsvarende MAT-1001 Kalkulus 1 og i fysikk tilsvarende FYS-0001 Generell fysikk eller 3 FY. På emnet skal studentene læra å bruka måleinstrument, elektronisk utstyr og datamaskiner til å gjøre målinger på fysiske system. Videre skal studentene læra å presentere data, vurdere resultat og skriva journal. Emnet tar for seg bruk av vanlige instrument som oscilloskop, signalgenerator, teller, multimeter, mm. Laboratoriejournalene må være godkjent før eksamen. Studiepoeng: 10 Varighet: 1 semester (høst). Forelesninger: 18 t. Laboratorieøvinger: 62 t. Evalueringsform: Muntlig prøve og laboratoriejournaler. Karakterform: Bokstavkarakterer, A – F. Undervisningsspråk: Norsk. Nynorsk tittel: Grunnkurs i eksperimentell fysikk Engelsk tittel: Basic experimental physics

side 6

Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Bachelor i fysikk, Master i kommunikasjon og

mikroelektronikk og Master i romfysikk. FYS-1005 Statistisk fysikk Undervisningen bygger på forkunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende emnene MAT-1003 Kalkulus 3 og FYS-1003 Kvantemekanikk. Emnet inneholder klassisk termodynamikk (hovedsetninger), ideelle og reelle gasser, van der Waals likning, klassisk statistikk, termodynamisk potensial og massevirkningsloven, diffusjon, faselikevekt og systemer med variabel sammen-setning, elementer av kvantestatistikk, laboratorieøvelser. Adgang til eksamen forutsetter godkjente løsninger av visse obligatoriske oppgavesett samt godkjent laboratoriejournal. Studiepoeng: 10 Varighet: 1 semester (vår). Forelesninger: 50 t. Øvelser: 30 t. Evalueringsform: Skriftlig prøve av 4 t varighet og mappeevaluering som teller 20%. Karakterform: Bokstavkarakterer, A – F. Undervisningsspråk: Norsk. Nynorsk tittel: Statistisk fysikk Engelsk tittel: Statistical physics Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Bachelor i fysikk og Master i kommunikasjon og

mikroelektronikk (valgfag). FYS-1006 Mikrokosmosfysikk Undervisningen bygger på forkunnskaper i matematikk og fysikk tilvarende MAT-1003 Kalkulus 3 og FYS-1003 Kvantemekanikk. Emnet tar sikte på å gi en beskrivelse av viktige fenomener i mikrokosmos. Emnet omfatter: Bindingsteori for molekyler, molekylrotasjon og molekylvibrasjon; bandteori for faste stoffer, elektronbevegelse i en periodisk struktur, ledere, isolatorer og halvledere; kjernestruktur og kjerneprosesser; elementærpartikler. Studiepoeng: 10 Varighet: 1 semester (vår). Forelesninger: 60 t. Øvelser: 20 t. Evalueringsform: Skriftlig prøve av 4 t varighet og 1 obligatorisk semesterprøve som teller

20%. Karakterform: Bokstavkarakterer, A – F. Undervisningsspråk: Norsk. Nynorsk tittel: Mikrokosmosfysikk Engelsk tittel: Physics of the microcosmos Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Bachelor i fysikk. Valgfagsemner: FYS-2000 Emner i teoretisk fysikk Undervisningen bygger på forkunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende emnene MAT-1003 Kalkulus 3 og FYS-1001 Mekanikk og FYS-1002 Elektromagnetisme. I dette emnet gjennomgås de grunnleggende elementer i analytisk mekanikk og klassisk termodynamikk. Mekanikk delen omfatter Lagrange og Hamiltons formuleringer av mekanikk samt en introduksjon til Hamiltonsk og dissippativt kaos. Elektromekanikkdelen starter ut fra Maxwells ligninger og gjennomgår gauge transformasjoner, elektromagnetiske bølger og stråling og slutter med relativistisk formulering av elektrodynamikk.

side 7

Studiepoeng: 10 Varighet: 1 semester (høst). Forelesninger: 50 t. Øvelser: 30 t. Evalueringsform: Skriftlig prøve av 4 t varighet og mappeevaluering som teller 20%. Karakterform: Bokstavkarakterer, A – F. Undervisningsspråk: Norsk. Nynorsk tittel: Emner i teoretisk fysikk Engelsk tittel: Topics in theoretical physics Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Bachelor i fysikk (valgfag). FYS-2001 Elektronikk I FYS-2003 Signalanalyse FYS-2004 Statistisk signalteori FYS-2008 Numerisk simulering Viser til emnebeskrivelser under programmet Master i kommunikasjon og mikroelektronikk. 2. Inge skriver en utfyllende beskrivelse av 1006 Enstemmig vedtatt SIF 077/02 Godkjenning av Masterstudium i kommunikasjon og mikroelektronikk

Vedtak Institutt for fysikk anbefaler følgende studieplan for studieprogrammet Master i kommunikasjon og mikroelektronikk:

Læringsmål og faglig innhold: Kommunikasjon og mikroelektronikk er grunnlaget for dagens høyteknologi. Feltet omfatter for eksempel signalbehandling, kommunikasjonsteknologi, digital bildebehandling, mikroelektronikk, fotonikk, reguleringsteknikk og mikrobølgeteknikk. Det foregår en rask utvikling på disse områdene. Elektroniske systemer brukes nesten overalt i industri og næringsliv, forskning og fritid, gjennom datamaskiner, kommunikasjonsutstyr, instrumentering for innsamling av data og i styring av systemer og prosesser. I løpet av studiet får studentene en bred og grundig utdanning innen basisfag for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Spesielt er fagene fysikk, matematikk og informatikk viktige. I andre halvdel av studiet kan studentene velge mellom flere spesialfag som gir kunnskaper om den siste utviklingen på området. Studiet inneholder både teori, eksperimentelt arbeid og bruk av kunnskapene på praktiske prosjekter. Studiet tar utgangspunkt i forskningsaktiviteten ved Institutt for fysikk, et kontaktnett til utenlandske høyteknologisentra, et velutstyrt elektronikklaboratorium og elektronikk- og telemetrimiljøet i Tromsø-området. Det siste halvåret av studiet er en diplomoppgave som kan utføres på instituttet, i industrien eller på et forskningsinstitutt i Norge eller utlandet.

side 8

Utenlandsopphold: Utenlandsopphold anbefales gjennomført i tredje eller fjerde studieår

Master i kommunikasjon og mikroelektronikk V5 Diplomoppgave

H5 FYS-3016 Prosjektoppgave i fysikk Retningsfag Valgfag (retningsfag)

V4 Valgfag (retningsfag) Retningsfag Valgfag (retningsfag) H4 Vitenskapsteori Valgfag (retningsfag) Valgfag (retningsfag)

V3 FYS-2004 Statistisk signalteori

FYS-2005 Måleteknikk Valgfag (retningsfag)

H3 FYS-2003 Signalanalyse

FYS-2002 Elektronikk II

FYS-1003 Kvantemekanikk

V2 STA-1001

Statistikk og sannsynlighet 1

FYS-2001 Elektronikk I

FYS-1002 Elektromagnetisme

H2 MAT-1003 Kalkulus 3 FYS-1004

Grunnkurs i eksperimentell fysikk

FYS-1001 Mekanikk

V1 MAT-1002 Kalkulus 2 MAT-1004 Lineær algebra

FYS-1007 Digital design

H1 MAT-1001 Kalkulus1 FYS-0001 Generell fysikk Programmering

Emner angitt med kode og navn i ovenstående tabell er obligatoriske emner i studieprogrammet. Følgende emner kan inngå som retningsfag: FYS-2007 Digital bildebehandling FYS-2008 Numeriske simuleringer FYS-3006 Måleteknikk, spesialiserte system FYS-3007 Mikrobølgeteknikk I FYS-3008 Mikrobølgeteknikk II FYS-3009 Fotonikk FYS-3010 Elektroniske materialer og fysikalsk elektronikk FYS-3011 Deteksjonsteori FYS-3012 Mønstergjenkjenning FYS-3013 Kommunikasjon FYS-3014 Kontrollteknikk, analog FYS-3015 Kontrollteknikk, digital Datamaskinarkitektur og organisering MAT-2100 Kompleks analyse STA-2003 Tidsrekker Blant valgfagsemnene skal emner tilsvarende minimum 10 studiepoeng være utenom realfagene. Realfaglige valgfag kan velges blant etterfølgende emner. Retningsfagsemner kan inngå som valgfag. FYS-1005 Statistisk fysikk Jordas overflateprosesser Miljøgeologi Datastrukturer og algoritmer Operativsystem MAT-3305 Kryptografi og koding

side 9

STA-1002 Statistikk og sannsynlighet 2 STA-2001 Videregående statistikk STA-2002 Stokastiske prosesser STA-3000 Asymptotisk teori Emnebeskrivelser: Obligatoriske emner, fysikkemner: FYS-1001 Mekanikk FYS-1002 Elektromagnetisme FYS-1003 Kvantemekanikk FYS-1004 Grunnkurs i eksperimentell fysikk Viser til emnebeskrivelser under programmet Bachelor i fysikk. FYS-0001 Generell fysikk Undervisningen bygger på kunnskaper i fysikk tilsvarende nest høyeste nivå i den videregående skole (2 FY/5-uketimers emne). Emnet tar sikte på å bringe studenter med ulik faglig bakgrunn opp til et felles nivå velegnet for videregående studier i fysikk. Emnet omfatter mekanikk for punktpartikler, kinetisk gassteori, klassisk termodynamikk, elektriske og magnetiske felt, elektriske kretser, kvantefysikk med anvendelse innen atomfysikk, kjerne- og elementærpartikkelfysikk samt usikkerhets-regning i tilknytning til laboratorieøvelser. Studiepoeng: 10 Varighet: 1 semester (høst). Forelesninger: 50 t. Øvelser: 30 t. Evalueringsform: Skriftlig prøve av 4 t varighet og 1 obligatorisk semesterprøve som teller

20%. Karakterform: Bokstavkarakterer, A – F. Undervisningsspråk: Norsk. Nynorsk tittel: Generell fysikk Engelsk tittel: Basic physics Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Master i kommunikasjon og mikroelektronikk og Master i

romfysikk. FYS-1007 Digital design Undervisningen bygger på forkunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende emnene MAT-1001 Kalkulus 1 og 2FY. Emnet er en introduksjon til ”electrical engineering” og vil gi studentene en innføring i digitale designprinsipper og anvendelser. Stoffet vil bli satt i en generell sammenheng, både oppover mot datamaskiner og ”vår digitale hverdag”, og nedover mot mikroelektronikk og grunnleggende fysikk. Emnet omfatter tallsystem, logiske porter, kombinatorisk og sekvensiell logikk, modulære system og tilstandsmaskiner. Det vil hovedsakelig bli brukt programmerbare logiske kretser, og bruk av disse vil bli øvd inn gjennom laboratorieoppgaver og prosjekter. Laboratoriejournaler må være godkjent før eksamen. Studiepoeng: 10 Varighet: 1 semester (vår). Forelesninger: 15 t Øvelser: 15 t. Lab.veiledning: 50 t Evalueringsform: Muntlig prøve og innlevering av obligatoriske laboratoriejournaler. Karakterform: Bokstavkarakterer, A – F. Undervisningsspråk: Norsk eller engelsk. Nynorsk tittel: Digital design Engelsk tittel: Digital design

side 10

Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Master i kommunikasjon og mikroelektronikk, Master i

romfysikk og Bachelor i informatikk (valgfag). FYS-2001 Elektronikk I Undervisningen bygger på forkunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende emnene MAT-1001 Kalkulus 1og FYS-0002 Generell fysikk. Emnet vil gi studenten en introduksjon til halvlederkomponenters virkemåte og anvendelse innen analoge integrerte kretser. Etter fullført emne skal studenten kunne foreskrive, planlegge, bygge og karakterisere enkle analoge måle- og kontrollkretser. Emnet skal videre gi tilstrekkelig bakgrunn for at studenten kan sette seg inn i virkemåte og bruk av mer kompliserte elektroniske kretser og måleutstyr. Emnet omfatter kretser og kretsanalysemetoder, operasjonsforsterkere, dioder, bipolare transistorer, MOS-transistorer med anvendelser i forsterkerdesign og filterdesign. Det vil bli lagt vekt på øvelser. En del laboratorieøvelser kreves gjennomført og godkjent før eksamen avlegges. Studiepoeng: 10 Varighet: 1 semester (vår). Forelesninger: 30 t Øvelser: 30 t Lab.øvelser: 20 t Evalueringsform: 4 t skriftlig prøve som teller 80 %, samt innlevering av prosjektoppgave som

teller 20% av den samlete vurdering. Karakterform: Bokstavkarakterer, A – F. Undervisningsspråk: Norsk eller engelsk. Nynorsk tittel: Elektronikk I Engelsk tittel: Electronics I Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Master i kommunikasjon og mikroelektronikk, Master i

romfysikk, Bachelor i fysikk (valgfag) og Bachelor i informatikk (valgfag).

FYS-2002 Elektronikk II Undervisningen bygger på forkunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende emnene MAT-1001 Kalkulus 1 og FYS-2001 Elektronikk I. Emnet utvider studentenes forståelse av forsterkerdesign prinsipper, og fokuserer på multitransistor forsterkerdesign og frekvensavhengighet av forsterkeregenskaper. I tillegg introduserer emnet studenten til transistornivå operasjonsprinsipper av digitale kretser. De forskjellige logikkfamilier, både MOS- og bipolarbasert, er sammenliknet og evaluert i forhold til bl.a. svitsjehastighet, effektforbruk og støymarginer. Studenten skal etter fullført emne kunne foreskrive, planlegge, bygge og karakterisere mer kompliserte analoge kretser og enkle digitale kretser. Studiepoeng: 10 Varighet: 1 semester (høst). Forelesninger: 30 t Øvelser: 30 t Lab.øvelser: 20 t Evalueringsform: 4 t skriftlig prøve som teller 80 %, samt innlevering av prosjektoppgave som

teller 20% av den samlete vurdering. En del laboratorieøvelser kreves gjennomført og godkjent før eksamen avlegges.

Karakterform: Bokstavkarakterer, A – F. Undervisningsspråk: Norsk eller engelsk. Nynorsk tittel: Elektronikk II Engelsk tittel: Electronics II Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Master i kommunikasjon og mikroelektronikk, Master i romfysikk, Master i fysikk, Bachelor i fysikk (valgfag) og Bachelor i informatikk (valgfag).

side 11

FYS-2003 Signalanalyse Undervisningen bygger på forkunnskaper i matematikk tilsvarende MAT-1003 Kalkulus 3 og MAT-1004 Lineær algebra. Kjennskap til programmeringskunnskaper er en fordel. Emnets innhold: Lineære systemer, Fourier- og Laplace-transform, impulsrespons og transferfunksjon, digital spektralanalyse, AD og DA konvertering, DFT og FFT, digital filtrering, z-transform, ikke-rekursive og rekursive systemer, nullte og første ordens simulering og design av analoge og digitale filtre. Det vil bli lagt vekt på øvelser. En del laboratorieøvelser kreves gjennomført og godkjent før eksamen avlegges. Studiepoeng: 10 Varighet: 1 semester (høst). Forelesninger: 40 t Øvelser: 40 t Evalueringsform: 4 t skriftlig prøve og en skriftlig hjemmeeksamen av 2 ukers varighet. Den

skriftlige hjemmeeksamen teller 25% i den samlete vurderingen. Karakterform: Bokstavkarakterer, A – F. Undervisningsspråk: Norsk. Nynorsk tittel: Signalanalyse Engelsk tittel: Signal analysis Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Master i kommunikasjon og mikroelektronikk, Master i

romfysikk, Master i fysikk, Bachelor i fysikk (valgfag) og Bachelor i informatikk (valgfag).

FYS-2004 Statistisk signalteori Undervisningen bygger på forkunnskaper i matematikk og statistikk tilsvarende MAT-1003 Kalkulus 3 og MAT-1004 Lineær algebra og STA-1001 Statistikk og sannsynlighet 1. Programmeringskunnskaper er en fordel. Emnets innhold: Operasjoner på tilfeldige variable, stokastiske prosesser, statistisk stasjonaritet og ergodisitet, korrelasjonsfunksjoner, effekttetthetsspektra, hvit- og farget støy samt praktiske metoder for spektralestimering. Det vil bli lagt vekt på øvelser. En del laboratorieøvelser kreves gjennomført og godkjent før eksamen avlegges. Studiepoeng: 10 Varighet: 1 semester (vår). Forelesninger: 30 t Øvelser: 50 t Evalueringsform: 4 t skriftlig prøve og en skriftlig hjemmeeksamen av 2 ukers varighet. Den

skriftlige hjemmeeksamen teller 25% i den samlete vurderingen. Karakterform: Bokstavkarakterer, A – F. Undervisningsspråk: Norsk. Nynorsk tittel: Statistisk signalteori Engelsk tittel: Statistical signal analysis Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Master i kommunikasjon og mikroelektronikk, Master i romfysikk, Master i fysikk og Bachelor i fysikk (valgfag). FYS-2005 Måleteknikk Undervisningen bygger på forkunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende emnene MAT Kalkulus 1 og FYS-2002 Elektronikk II. Emnet er en videreføring av FYS-2001 Elektronikk I og FYS-2002 Elektronikk II. Hovedvekten i dette emnet er lagt på elektronikk mot generelle instrumenterings- og måleproblemer. Studenten skal gis basiskunnskaper om generelle måleprinsipper, sensorer, transmisjon og behandling av data. Emnet omfatter målesystems generelle struktur samt ulike basiselementer og anvendelsesområder. Videre inngår teori for analyse av

side 12

statiske og dynamiske systems egenskaper foruten statistiske analysemetoder. Det vil bli lagt vekt på øvelser. En del laboratorieøvelser kreves gjennomført og godkjent før eksamen avlegges. Studiepoeng: 10 Varighet: 1 semester (vår). Forelesninger: 40 t Øvelser: 20 t Lab.øvelser: 20 t Evalueringsform: Skriftlig prøve av 4 t varighet og 1 obligatorisk semesterprøve som teller

20%. Karakterform: Bokstavkarakterer, A – F. Undervisningsspråk: Norsk. Nynorsk tittel: Måleteknikk Engelsk tittel: Measurement techniques Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Master i kommunikasjon og mikroelektronikk og Master i romfysikk. Retningsfag, fysikkemner: FYS-2007 Digital bildebehandling Emnet bygger i første rekke på forkunnskaper i FYS-2004 Signalanalyse, og det forutsettes grunnleggende kunnskaper i programmering. Emnets innhold: Matematisk karakterisering av kontinuerlige og diskrete bilder, synets psykofysiske egenskaper, sampling og rekonstruksjon av bilder, en del viktige 2-dimensjonale transformer og teknikker knyttet til slike transformer, bildeforbedring, terskling og segmentering. Det vil bli lagt vekt på øvelser. En del laboratorieøvelser kreves gjennomført og godkjent før eksamen avlegges. Studiepoeng: 10 Varighet: 1 semester (høst). Forelesninger: 40 t Øvelser: 40 t Evalueringsform: Skriftlig prøve av 4 t varighet og 1 obligatorisk semesterprøve som teller 20%. Karakterform: Bokstavkarakterer, A – F. Undervisningsspråk: Norsk. Nynorsk tittel: Digital bildebehandling Engelsk tittel: Digital imaging Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Master i kommunikasjon og mikroelektronikk (retningsfag) og Bachelor i informatikk (valgfag). FYS-2008 Numerisk simulering Bruken av numeriske simuleringer er i dag sterkt økende både i industrien og innenfor grunn-forskning. Stadig raskere regnemaskiner gjør det mulig å simulere mer komplekse, og samtidig mer realistiske systemer, enn tidligere. Emnets formål er derfor å motivere flere studenter til å bruke numeriske simuleringer i sine forskningsprosjekter. Dette gjelder både for eksperimentell og teoretisk forskning i fysikk, kommunikasjon og mikroelektronikk samt anvendt matematikk. Emnet er egnet for studenter som har tatt FYS-1001 og 1002, og som har elementær kjennskap til programmering for eksempel gjennom bruk av Matlab. De fleste oppgavene krever programmering i Matlab, men en del av læringen er web-basert der studentene selv kjører Java applets som illustrerer teorien behandlet i læreboka En numerisk prosjektoppgave vil være sentral i emnet. Tema som blir behandlet i emnet er: Numerisk feil, random walk, Monte Carlo metoder, numerisk løsninger av ordinære differensialligninger, løsninger av lineære og ikke- lineære systemer, metoder for å løse diffusjons- og bølgeproblemer.

side 13

Studiepoeng: 10 Varighet: 1 semester (høst). Forelesninger: 28 t (4 t over 7 uker) Øvelser: 14 t (2 t over 7 uker) Lab.veiledning: 25 t (1 t over 5 uker for hver student) Evalueringsform: Prosjektoppgave og muntlig eksamen som teller 50% hver Karakterform: Bokstavkarakterer, A – F. Undervisningsspråk: Norsk. Nynorsk tittel: Numerisk simulering Engelsk tittel: Numerical simulations Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Bachelor i fysikk (valgfag) og Master i kommunikasjon og

mikroelektronikk (retningsfag). FYS-3006 Måleteknikk, spesialiserte system Undervisningen bygger på forkunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende emnene MAT-1001 Kalkulus 1og FYS-2005 Måleteknikk. Emnet er en direkte videreføring av FYS-2002 Elektronikk II og FYS-2005 Måleteknikk, og omfatter beskrivelse av karakteristiske egenskaper og anvendelsesområder for aktuelle måleinstrument som inngår i spesialiserte målesystem. Stoffet dekker også telemetri, ultralyd-, optiske- og flow målesystem, mikrokontrollere og programmerbare logiske kretser. Videre inngår en beskrivelse av signal- og datapresentasjons-instrumenter. Det vil bli lagt vekt på øvelser. En del laboratorieøvelser kreves gjennomført og godkjent før eksamen avlegges. Studiepoeng: 10 Varighet: 1 semester. Hyppighet: Hvert tredje semester Forelesninger: 30 t Øvelser: 30 t Lab.øvelser: 30 t Evalueringsform: Skriftlig prøve av 4 t varighet og 1 obligatorisk semesterprøve som teller

20%. Karakterform: Bokstavkarakterer, A – F. Undervisningsspråk: Norsk. Nynorsk tittel: Måleteknikk, spesialiserte system Engelsk tittel: Specialised systems in measurement techniques Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Master i kommunikasjon og mikroelektronikk (retningsfag). FYS-3007 Mikrobølgeteknikk I Undervisningen bygger på forkunnskaper i fysikk tilsvarende emnene FYS-2005 Elektronikk II. Emnet dekker basale begreper innenfor mikrobølgeteknikk. Dette inkluderer transmisjonslinjeteori, impedans tilpassing, analyse av bølgeledere og transmisjonslinjer, mikrobølgeresonatorer, mikrobølgenettverksanalyse, fundamentale passive komponenter samt filter teori og design. Det vil bli lagt vekt på øvelser. En del laboratorieøvelser kreves gjennomført og godkjent før eksamen avlegges. Studiepoeng: 10 Varighet: 1 semester. Hyppighet: Hvert tredje semester Forelesninger: 45 t Øvelser: 30 t Lab.øvelser: 20 t Evalueringsform: Skriftlig prøve av 4 t varighet og 1 obligatorisk semesterprøve som teller

20%. Karakterform: Bokstavkarakterer, A – F. Undervisningsspråk: Norsk. Nynorsk tittel: Mikrobølgeteknikk I Engelsk tittel: Microwave techniques I Fagtilhørighet: Fysikk.

side 14

Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Master i kommunikasjon og mikroelektronikk (retningsfag). FYS-3008 Mikrobølgeteknikk II Undervisningen bygger på forkunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende emnene FYS-2002 Elektronikk II. Emnene dekker analyse og design av mikrobølgekretser og -antenner for applika-sjoner innenfor kommunikasjon, radar og radiometri. En viktig del av emnet innbefatter computer basert design (CAD) av forsterkere og oscillatorer. Emnet inkluderer også en vesentlig del obligatoriske laboratorieøvelser som kreves gjennomført og godkjendt før eksamen avlegges. Studiepoeng: 10 Varighet: 1 semester. Hyppighet: Hvert tredje semester Forelesninger: 30 t Øvelser: 30 t Lab.øvelser: 20 t Evalueringsform: Skriftlig prøve av 4 t varighet og 1 obligatorisk semesterprøve som teller

20%. Karakterform: Bokstavkarakterer, A – F. Undervisningsspråk: Norsk. Nynorsk tittel: Mikrobølgeteknikk II Engelsk tittel: Microwave techniques II Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Master i kommunikasjon og mikroelektronikk (retningsfag). FYS-3009 Fotonikk Emnet byggjer på kunnskapar i fysikk tilsvarande FYS-1002 Elektromagnetisme. Emnet omhandlar tradisjonell optikk, bølgjeleiarar og laserfysikk. Innanfor desse felta blir følgjande underemne studert: Geometrisk optikk, gaussiske strålar, elektromagnetiske bølgjer, integrert optikk, optisk fiber, optisk forsterkning, laserteori og nokre lasersystem, med hovudvekt på halvleiarlaseren. Studentane får praktisk erfaring med stoffet gjennom laboratorieøvingar. Studiepoeng: 10 Varighet: 1 semester. Hyppighet: Hvert tredje semester Forelesninger: 36 t Øvelser: 24 t Lab.øvelser: 15 t Evalueringsform: Skriftlig prøve av 4 t varighet og 1 obligatorisk semesterprøve som teller

20%. Karakterform: Bokstavkarakterer, A – F. Undervisningsspråk: Norsk. Nynorsk tittel: Fotonikk Engelsk tittel: Photonics Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Master i kommunikasjon og mikroelektronikk (retningsfag). FYS-3010 Elektroniske materialer og fysikalsk elektronikk Emnet bygger på kunnskaper i fysikk tilsvarende FYS-2002 Elektronikk II. Emnet omhandler fysikalske egenskaper ved elektroniske materialer, med hovedvekt på elektriske, termiske, magnetiske og optiske egenskaper. Egenskapene forklares med utgangspunkt i elektronenes dynamikk. Første halvdel av emnet tar for seg strukturen til visse faste stoffer, egenskaper til metaller, dielektrika, isolatorer og magnetiske materialer, samt superkonduktivitet. Andre halvdel av emnet fokuserer på halvledere og fysikalsk elektronikk, inkludert halvlederfysikk, PN-koblinger, metall/halvleder-koblinger, bipolar-koblede transistorer (BJT), og felt-effekt transistorer (FET). Emnet inneholder obligatoriske laboratorieøvinger. Studiepoeng: 10 Varighet: 1 semester. Hyppighet: Hvert tredje semester Forelesninger: 30 t Øvelser: 30 t Lab.øvelser: 20 t

side 15

Evalueringsform: Skriftlig prøve av 4 t varighet og 1 obligatorisk semesterprøve som teller 20%.

Karakterform: Bokstavkarakterer, A – F. Undervisningsspråk: Norsk. Nynorsk tittel: Elektroniske materialar og fysikalsk elektronikk Engelsk tittel: Electronic materials and physical electronics Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Master i kommunikasjon og mikroelektronikk (retningsfag). FYS-3011 Deteksjonsteori Emnet er en videreføring av FYS-2003 Signalanalyse og FYS-2004 Statistisk signalteori. Programmeringskunnskaper er en nødvendig. Emnets omhandler stokastiske prosesser, analytiske signaler, hypotesetesting anvendt på signaldeteksjon, optimale mottakere, estimeringsteori og grenser for estimatorers varians. Både klassiske og Bayes-bareste detektorer og estimatorer vil bli behandlet. Eksempler og anvendelser hentes fra radar/sonar og fra digital kommunikasjon. Studiepoeng: 10 Varighet: 1 semester. Hyppighet: Hvert tredje semester Forelesninger: 36 t Øvelser: 36 t Evalueringsform: Skriftlig hjemmeeksamen og muntlig eksamen. Den skriftlige

hjemmeeksamen teller 25% i den samlete vurderingen. Karakterform: Bokstavkarakterer, A – F. Undervisningsspråk: Norsk. Nynorsk tittel: Deteksjonsteori Engelsk tittel: Detection theory Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Master i kommunikasjon og mikroelektronikk (retningsfag). FYS-3012 Mønstergjenkjenning Emnet forutsetter grunnleggende kunnskaper i sannsynlighetsteori, signalbehandling og programmering (matlab eller idl). Emnets innhold kan deles i tre deler: 1: Statistisk mønster-gjenkjenning; Bayes statistikk, styrt og ikke-styrt klassifisering, parametrisk og ikke-parametrisk estimering. 2: Syntaktisk mønstergjenkjenning; beskrivelse og analyse av objekters strukturelle egenskaper. 3 Mønstergjenkjenning ved nevrale nett; gjennomgang av de mest kjente nevrale nett for styrt og ikke-styrt klassifisering. Emnet inneholder både regneøvelser og programmerings-oppgaver, hvorav en del vil være obligatoriske (som kreves gjennomført før eksamen avlegges). Studiepoeng: 10 Varighet: 1 semester. Hyppighet: Hvert tredje semester Forelesninger: 45 t Øvelser: 45 t Evalueringsform: Skriftlig hjemmeeksamen av 2 ukers varighet og muntlig eksamen. Den

skriftlige hjemmeeksamen teller 25% i den samlete vurderingen. Karakterform: Bokstavkarakterer, A – F. Undervisningsspråk: Norsk. Nynorsk tittel: Mønstergjenkjenning Engelsk tittel: Pattern recognition Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Master i kommunikasjon og mikroelektronikk (retningsfag).

side 16

FYS-3013 Kommunikasjon Undervisningen bygger på forkunnskaper i matematikk, statistikk og fysikk tilsvarende emnene MA-1003 Kalkulus 3, STA-1001 Statistikk og sannsynlighet 1 og FYS-2004 Statistisk signalteori. Programmeringskunnskaper er nødvendig. Studenten gis en innføring i prinsippene for analog og digital kommunikasjon. Blant emnene som foreleses fra analog kommunikasjon, er modulasjonsteknikker, demodulasjon, og kommunikasjon under påvirkning av støy. Fra digital kommunikasjon gjennomgås blant annet analog-til-digital og digital-til-analog omforming, datatransmisjon og kanalkorreksjon, symbolsynkronisering og symbol-interferens, puls-kode og puls-amplitude modulasjon, kvantiseringsfeil, deteksjons- og bitfeilsannsynligheter, kodet modulering og feilretting, samt spredt-spektrum kommunikasjon. Emnet inneholder en betydelig laboratoriekomponent, hvor prinsipper fra teoridelen skal bygges ut og testes i praksis. Studiepoeng: 10 Varighet: 1 semester. Hyppighet: Hvert tredje semester Forelesninger: 40 t Øvelser: 40 t Lab.øvelser: 25 t Evalueringsform: Skriftlig prøve av 4 t varighet og innlevering av inntil 3 laboratorierapporter

som teller 20% i den samlete vurderingen. Karakterform: Bokstavkarakterer, A – F. Undervisningsspråk: Norsk. Nynorsk tittel: Kommunikasjon Engelsk tittel: Communications Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Master i kommunikasjon og mikroelektronikk (retningsfag). FYS-3014 Kontrollteknikk, analog Undervisningen bygger på forkunnskaper i fysikk tilsvarende emnene FYS-1002 Elektromagnetisme og FYS-2002 Elektronikk II. Kjennskap til emnene MAT-2100 Kompleks analyse, FYS-2004 Statistisk signalteori, FYS-2005 Måleteknikk og FYS-3006 Måleteknikk, spesialiserte system vil være en fordel. Emnet tar sikte på å sette studenten i stand til å planlegge, designe, bygge eller benytte optimaliserte analoge måle- og kontrollsystemer. Praktisk ferdighet i stoffet vil bli oppøvd gjennom en større prosjektoppgave som løper over 6 uker. Prosjektoppgaven skal ende opp i en prosjektrapport som teller med ved den endelige karaktersettingen. Emnets innhold: Emnet omfatter dynamiske modeller og respons, feedbackprinsipper, root-locus og frekvens analyser, samt ulike designmetoder. Studiepoeng: 10 Varighet: 1 semester. Hyppighet: Hvert tredje semester Forelesninger: 42 t Veiledning: 38 t Evalueringsform: Eksamen omfatter innlevering av prosjektoppgave som skrives over 6 uker,

samt muntlig eksamen. Muntlig eksamen tar utgangspunkt i emnets teoretiske pensum og i prosjektoppgaven. Skriftlig og muntlig dokumentasjon av prosjektoppgaven teller til sammen 50% i den samlete vurderingen.

Karakterform: Bokstavkarakterer, A – F. Undervisningsspråk: Norsk. Nynorsk tittel: Kontrollteknikk, analog Engelsk tittel: Analogue control techniques Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Master i kommunikasjon og mikroelektronikk (retningsfag). FYS-3015 Kontrollteknikk, digital Undervisningen bygger på forkunnskaper i fysikk tilsvarende emnene FYS-1002 Elektromagnetisme og FYS-2002 Elektronikk II. Kjennskap til emnene MAT-2100 Kompleks analyse, FYS-2004 Statistisk signalteori, FYS-2005 Måleteknikk og FYS-3006 Måleteknikk,

side 17

spesialiserte system vil være en fordel. Emnet tar sikte på å sette studenten i stand til å planlegge, designe, bygge eller benytte optimaliserte digitale (diskrete) måle- og kontrollsystemer. Praktisk ferdighet i stoffet vil bli oppøvd gjennom en større prosjektoppgave som løper over 6 uker. Prosjektoppgaven skal ende opp i en prosjektrapport som teller med ved den endelige karaktersettingen. Emnets innhold: diskret dynamisk systemanalyse, digitale filtre, samplede datasystem, digitale kontrollsystem design og optimal kontroll. Studiepoeng: 10 Varighet: 1 semester. Hyppighet: Hvert tredje semester Forelesninger: 42 t Veiledning: 38 t Evalueringsform: Eksamen omfatter innlevering av prosjektoppgave som skrives over 6 uker,

samt muntlig eksamen. Muntlig eksamen tar utgangspunkt i emnets teoretiske pensum og i prosjektoppgaven. Skriftlig og muntlig dokumentasjon av prosjektoppgaven teller til sammen 50% i den samlete vurderingen.

Karakterform: Bokstavkarakterer, A – F. Undervisningsspråk: Norsk. Nynorsk tittel: Kontrollteknikk, digital Engelsk tittel: Digital control techniques Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Master i kommunikasjon og mikroelektronikk (retningsfag). Valgfag, fysikkemne: FYS-1005 Statistisk fysikk Viser til emnebeskrivelse under programmet Bachelor i fysikk. Enstemmig vedtatt SIF 078/02 Godkjenning av Masterstudium i romfysikk

Vedtak 1. Institutt for fysikk anbefaler følgende studieplan for studieprogrammet Master i romfysikk:

Læringsmål og faglig innhold: Romrelatert industri er i sterk utvikling i Norge og det forventede behovet for sivilingeniører de nærmeste årene er stort. Master studiet i Romfysikk vil gi kandidatene en innføring i romteknologiske begreper som satellittfjernmåling, telemetri, resursovervåking samt hvordan utnytte raketter, satellitter og bakkeinstallasjoner som radar, lidar og optiske installasjoner for studier av den øvre atmosfære og det nære verdensrom. Studiet bygger på en solid bakgrunn i matematikk og fysikk med spesiell vekt på forhold i den øvre atmosfære og det nære verdensrom. Studiet innholder viktige moduler av elektronikk, instrumentering og signal analyse; det siste med spesiell vekt på tolkning av radar og telemetridata. Utenlandsopphold: Utenlandsopphold anbefales gjennomført i tredje eller fjerde studieår

side 18

Master i romfysikk V5 Diplomoppgave

H5 FYS-3016 Prosjektoppgave i fysikk Valgfag Valgfag

V4 FYS-3002 Radar and telemetry

FYS-3003 Cosmical geophysics

H4 FYS-2006 Introduction to plasma physics

FYS-3001 Rominstrumentering

V3 FYS-2004 Statistisk signalteori

FYS-2005 Måleteknikk

FYS-3000 Innføring i satellitt- og

raketteknikk

H3 FYS-2003 Signalanalyse

FYS-2002 Elektronikk II Vitenskapsteori

V2 STA-1001

Statistikk og sannsynlighet 1

FYS-2001 Elektronikk I

FYS-1002 Elektromagnetisme

H2 MAT-1003 Kalkulus 3 FYS-1004

Grunnkurs i eksperimentell fysikk

FYS-1001 Mekanikk

V1 MAT-1002 Kalkulus 2 MAT-1004 Lineær algebra

FYS-1007 Digital design

H1 MAT-1001 Kalkulus1 FYS-0001 Generell fysikk

Innføring i programmering

Emner angitt med kode og navn i ovenstående tabell er obligatoriske emner i studieprogrammet. Blant valgfagsemnene skal emner tilsvarende minimum 10 studiepoeng være utenom realfagene. Emnebeskrivelser: Obligatoriske emner, fysikkemner: FYS-1001 Mekanikk FYS-1002 Elektromagnetisme FYS-1004 Grunnkurs i eksperimentell fysikk Viser til emnebeskrivelser under programmet Bachelor i fysikk. FYS-0002 Generell fysikk FYS-1007 Digital design FYS-2001 Elektronikk I FYS-2002 Elektronikk II FYS-2003 Signalanalyse FYS-2004 Statistisk signalteori FYS-2005 Måleteknikk Viser til emnebeskrivelser under programmet Master i kommunikasjon og mikroelektronikk. FYS-2006 Introduction to Plasma Physics The subjects treated are single-particle motion in given electric and magnetic fields, fluid equations, magnetohydrodynamic equilibrium and stability, collision diffusion and plasma transport, fluid theory of plasma waves, elements of Vlasov theory, elements of dusty plasmas. Credits: 15 studiepoeng Semester: Autumn Lectures: 48 t Seminars: 48 t

side 19

Evaluations: Oral exam and 1 midterm test that counts for 20%. Marks: Letters, A – F. Teaching language: English. Norsk tittel: Innføring i plasmafysikk Nynorsk tittel: Innføring i plasmafysikk Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Master i romfysikk, Master i fysikk og Master of Philosophy in Physics (kvoteprogrammet). FYS-3000 Innføring i satellitt- og raketteknikk Emnet omfatter banebevegelse, romgeometri, grunnleggende rakettlære med oppbygging og testing av nyttelaster, beskyttelse av nyttelaster, instrumentering og eksempler på datainnsamling. Studiepoeng: 10 Varighet: 1 semester (vår). Forelesninger: 50 t Seminar/øvelser: 30 t Evalueringsform: Muntlig eksamen og 1 obligatorisk semesterprøve som teller 20%. Karakterform: Bokstavkarakterer, A – F. Undervisningsspråk: Norsk. Nynorsk tittel: Innføring i satellitt- og raketteknikk Engelsk tittel: Introduction to satellite and rockets techniques Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Master i romfysikk. FYS-3001 Rominstrumentering Emnet omfatter rakett og satellitt instrumentering for in-situ måling av atmosfære, ionosfære og magnetosfære. Måling av partikkel, felt og bølge egenskaper. Instrumentering for "guidance", posisjonering og telemetri. Studiepoeng: 15 Varighet: 1 semester (høst). Forelesninger: 50 t Seminar/øvelser: 40 t Evalueringsform: Muntlig eksamen og 1 obligatorisk semesterprøve som teller 20%. Karakterform: Bokstavkarakterer, A – F. Undervisningsspråk: Norsk. Nynorsk tittel: Rominstrumentering Engelsk tittel: Space instrumentations Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Master i romfysikk. FYS-3002 Radar and telemetry Modern exploitation of space and the need for studies of the effects of Space Weather on the terrestrial and near-Earth environment require detailed understanding of the morphology and behaviour of the upper atmosphere. To accomplish this, there are a variety of sophisticated techniques and instruments that range from ground-based to space-borne. The course gives an introduction to some of the principle techniques and instruments commonly used in atmospheric, ionospheric and magnetospheric research. Topics will include the Incoherent Scatter Radar Technique and and the use of small instrumented rockets. An introduction to remote sensing and surveying of sea, ice and earth with radar will be included. The course materials include the principles and the practical aspects of these techniques as well as the underlying physics of the regimes observed. The course will be taught through a combination of

side 20

instruction and practical exercises and may including fieldwork at some of the major observational sites in Northern Norway Credits: 15 studiepoeng Semester: Spring Lectures: 60 t Seminars: 30 t Evaluations: Oral exam Marks: Letters, A – F. Teaching language: English. Norsk tittel: Radar og telemetri Nynorsk tittel: Radar og telemetri Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Master i romfysikk, Master i fysikk og Master of Philosophy in Physics (kvoteprogrammet). FYS-3003 Cosmical geophysics This course deals with the Earths upper atmosphere and magnetosphere and how these regions are influenced by the Sun. It is based on a good knowledge of physics in general with particular weight on electromagnetism, and plasma physics corresponding to FYS-2006. Topics included are: the neutral atmosphere, the magnetic field of the Earth, the ionosphere, the magnetosphere, the Sun, solar radiation and the solar wind. A review of the ionosphere and magnetosphere of other planets is also given. Credits: 15 studiepoeng Semester: Spring Lectures: 60 t Seminars: 30 t Evaluations: Oral exam Marks: Letters, A – F. Teaching language: English. Norsk tittel: Kosmisk geofysikk Nynorsk tittel: Kosmisk geofysikk Fagtilhørighet: Fysikk. Ansvarlig institutt: Institutt for fysikk. Inngår i følgende studieprogram: Master i romfysikk, Master i fysikk og Master of Philosophy in Physics (kvoteprogrammet). 2. Emnebeskrivelsen for FYS-3002 Radar and telemetry vil bli justert noe i forbindelse endelig utforming av disiplinorienterte masterprogram. Enstemmig vedtatt SIF 079/02 Godkjenning av disiplinorienterte masterprogram, 120 studiepoeng Vedtak 1. Institutt for fysikk anbefaler det disiplinorienterte studieprogrammet Master i fysikk

opprettet. Studieprogrammet viderefører dagens studieretninger innen kommunikasjon og mikroelektronikk, kosmisk geofysikk og molekylær kvantemekanikk.

side 21

Studieprogrammet har følgende foreløpige struktur:

Master i fysikk

Kommunikasjon og mikroelektronikk V2 H2 Masteroppgave, 60 studiepoeng

V1 FYS-2004 Statistisk signalteori Spesialpensum, 20 stp

H1 FYS-2003 Signalanalyse

FYS-2002 Elektronikk II Spesialpensum, 10 stp

Obligatoriske emner: FYS-2002 Elektronikk II FYS-2003 Signalanalyse FYS-2004 Statistisk signalteori Viser til emnebeskrivelser under programmet Master i kommunikasjon og mikroelektronikk. Spesialpensum: Viser til retningsfagsemner i programmet Master i kommunikasjon og mikroelektronikk.

Master i fysikk

Kosmisk geofysikk V2 H2 Masteroppgave, 60 studiepoeng (stp)

V1 FYS-3002Radar and telemetry/ FYS-3004 Advanced Plasma Physics

FYS-3003 Cosmical Geophysics, 15 stp

H1 FYS-2006 Introduction to Plasma Physics Spesialpensum

Obligatoriske emner: FYS-2006 Introduction to Plasma Physics FYS-3003 Cosmical Geophysics Viser til emnebeskrivelser under programmet Master i romfysikk. Spesialpensum: Spesialpensum etter avtale.

Master i fysikk

Molekylær kvantemekanikk V2 H2 Masteroppgave, 60 studiepoeng (stp)

V1 TK-3 Kvantekjemiske metoder

MAT-2201 Numeriske beregninger Spesialpensum

H1 FYS-3005 Molekylær

kvantemekanikk Spesialpensum, 20 stp

side 22

Obligatoriske emner: FYS-3005 Molekylær kvantemekanikk Emnet avholdes i samarbeid med Institutt for kjemi, og kan inngå både i kjemi- og fysikkopplegget. Emnet bygger på FYS-113. I emnet gjennomgås de mest vanlige metoder for å finne tilnærmede løsninger av Schrødinger-ligningen for et mangepartikkelsystem. Disse metodene sammen med en elementær kvantemekanisk formalisme, danner grunnlaget for en beskrivelse av molekylets stasjo-nære egenskaper. Denne beskrivelsen vil inkludere både elektronstrukturen og vibrasjons/- rotasjonsstrukturen for to-atomige og fleratomige molekyler. Studiepoeng: 10 Varighet: 1 semester (høst) Forelesninger: 40 t. Øvelser: 40 t Emnene Kvantekjemiske metoder og MAT-2201 Numerisk beregning beskrives av henholdsvis Institutt for kjem og Institutt for matematikk og statistikk. Spesialpensum: Spesialpensum etter avtale.

Master i fysikk

Plasmafysikk V2 H2 Masteroppgave, 60 studiepoeng (stp)

V1 FYS-3004 Advanced Plasma Physics, 15 stp Spesialpensum, 15 stp

H1 FYS-2006 Introduction to Plasma Physics, 15 stp Spesialpensum, 15 stp

Obligatoriske emner: FYS-2006 Introduction to Plasma Physics Viser til emnebeskrivelser under programmet Master i romfysikk. FYS-3004 Advanced Plasma Physics Based on FYS-2006 Introduction to Plasma Physics. Klimontovich and Louiville equations, BBGKY-hierarchy, the Vlasov equation, the test-particle principle, thermal fluctuations and incoherent scattering, plasma instabilities, low-frequency plasma turbulence and anomalous transport, introduction to (complex) dusty plasmas, power balance and plasma confinement, fundamentals of plasma diagnostic techniques combined with laboratory exercises in the Birkeland laboratory. Credits: 15 studiepoeng Semester: Spring Lectures: 60 hours Exercises: 30 hours Laboratory: 20 hours Evaluations: Oral exam Marks: Letters, A-F Teaching language: English. Spesialpensum: Spesialpensum etter avtale.

side 23

2. Institutt for fysikk foreslår at dagens masterprogram for kvotestudenter, Master of Philosophy in Cosmic Geophysics and Plasma Physics videreføre under navnet Master of Philosophy in Physics; med studieretningene (study options): Cosmic Geophysics og Plasma Physics.

Master of Philosophy in Physics

Cosmic Geophysics V2 H2 Master thesis, 60 studiepoeng (stp)

V1 FYS-3002 Radar and telemetry/ FYS-3004 Advanced Plasma Physics

FYS-3003 Cosmical Geophysics, 15 stp

H1 FYS-2006 Introduction to Plasma Physics, 15 stp

FYS-1008 Practical use of computers and scientific writing

Master of Philosophy in Physics

Plasma Physics V2 H2 Master thesis, 60 studiepoeng (stp)

V1 FYS-3004 Advanced Plasma Physics, 15 stp Special syllabus, 15 stp

H1 FYS-2006 Introduction to Plasma Physics, 15 stp

FYS-1008 Practical use of computers and scientific writing

Obligatoriske emner: FYS-2006 Introduction to Plasma Physics FYS-3002 Radar and telemetry FYS-3003 Cosmical Geophysics Viser til emnebeskrivelser under programmet Master i romfysikk. FYS-3004 Advanced Plasma Physics Se ovenfor. FYS-1008 Practical use of computers and scientific writing This course contains an introduction to the operating system UNIX, the programming language IDL, and/or MatLab and the use of the typesetting program LaTeX for scientific writing. It is assumed that the students have only elementary knowledge about using computers. The course also contains instruction on how to structure and write a scientific report and literature search in the library and the Internet. Each student will choose, with the guidance of the teacher, a subject within the framework of Solar Terrestrial Physics or Plasma Physics, and write an overview based on books and journals. The project requires extensive use of library material. The work will be supervised by one of the teachers, and the subject will preferably be related to the subsequent scientific thesis. Credits: 15 studiepoeng Semester: Autumn Lectures: 24 hours

side 24

Practice: 16 hours Seminars/supervision: 50 hours Evaluation: A project on the use of computers and a scientific overview Marks: Passed/not passed Special syllabus: Spesialpensum etter avtale. 3. Førsteaman. Åshild Fredriksen leder en faggruppe som spesielt skal se på fagtilbudet for

studieretningene kosmisk geofysikk og plasmafysikk. Enstemmig vedtatt SIF 080/02 Godkjenning av FYS-380 Prosjektoppgave i fysikk, Jonas Kongsli

Vedtak: Institutt for fysikk godkjenner den framlagte prosjektoppgaven i FYS-380 for Jonas Kongsli som spesialpensum for graden sivilingeniør. Oppgavens foreløpige tittel: ”Time-frequency analysis and array processing for multi channel sonar”. Veileder: Prof. Alfred Hanssen Eksamen: Sensur av skriftlig innlevering Karakterform: Bestått / Ikke bestått Utleveringsdato: 15.08.2002 Innleveringsdato: 15.12.2002

Enstemmig vedtatt SIF 081/02 Opptak til sivilingeniørstudiet, tredje studieår, Vibeke Hammervold

Vedtak: Vibeke Hammervold tas opp til sivilingeniørsstudiet i kommunikasjon og mikroelektronikk, tredje studieår med følgende studieplan:

V-05 Diplomoppgave H-04 Prosjektoppgave Retningsfag Valgfag (retningsfag) V-04 Måleteknikk Retningsfag Valgfag (retningsfag) H-03 Vitenskapsteori Valgfag (retningsfag) Valgfag (retningsfag) V-03 FYS-112, 4 vt FYS-261, 2 vt MA-103, 3 vt H-02 FYS-111, 4 vt FYS-260, 3 vt MA-110, 3 vt FYS-115, 2 vt

Enstemmig vedtatt SIF 082/02 Godkjenning av spesialpensum for masterstudent Lionel Nji Nji

Vedtak 1. For masterstudent Nji Lionel Nji godkjenner Institutt for fysikk spesialpensum

FYSSPES 4 Signals and system, 4 vekttall med følgende pensumsliste:

side 25

Simon Haykin & Barry Van Veen, "Signals and Systems", Kap 1. Introduction Kap 2. Time-domain respresentations of linear time-invariant systems Kap 3. Fourier representations for signals Tilsammen 250 sider fra denne boka. Rosario N. Mantegna & H. Eugene Stanley, "An introduction to econophysics", Kap 1. Introduduction Kap 2. Efficient market hypothesis Kap 3. Random walk Kap 4. Levy stochastic processes and limit theorems Kap 5. Scales in financial data Kap 6. Stationarity and time correlation Kap 7. Time correlatoion in financial time series kap 8. Stochastic models for price dynamics Kap 9. Scaling and its breakdown Tilsammen 75 sider fra denne boka. Bendat & Piersol: ”Random Data, Analysis and Measurement Procedures”, Second Edition. Chapter 5; Stationary Random Processes, 54 sider. Totalt antall sider: 379 sider 2. Kursene ”Course on Low Temperature Plasma Physics and Applications” og ”Master

Class on Hot Topics in Plasma Physics and Technology: Dusty Plasmas” godkjennes som 1 vekttall spesialpensum.

Enstemmig vedtatt

SIF 083/02 Søknad om støtte til innkjøp av mikrobølgevindu Vedtak

Styret innvilger søknaden fra Åshild Fredriksen om kr. 18.000,- til kjøp av mikrobølgevindu i forbindelse med Ane Anesland’s doktorgradsoppgave.

Enstemmig vedtatt

SIF 084/02 Søknad fra prosjektgruppa for oppgradering av Birkelands Terella

Vedtak 1. Styret gir ikke tillatelse til åpning av Terellakula. 2. Styret bevilger gruppen kr. 7.500,-, til kjøp av Hall-probe, slik at målinger

kan bli foretatt uten åpning av kulen.

Enstemmig vedtatt SIF 085/02 Søknad om sluttfinansiering for Yngve Birkelund og Arnt-Børre Salberg

Vedtak I forbindelse med avslutning av doktorgradsarbeide til Yngve Birkelund og Arnt-Børre Salberg innvilges det lønn for disse to i januar mnd. 2003.

Enstemmig vedtatt

side 26

SIF 086/02 Godkjenning av undervisningsplanen for våren 2003

Vedtak Undervisningsplanen for våren 2003 godkjennes med følgende endring: Fys-100 lab. Gruppe 2endres fra ”Anja” til ”en lærer i fysikk”. Enstemmig vedtatt

SIF 087/02 Kommentar til Innstilling fra bedømmelseskomiteen – Topp-/mellomstilling i fysikk (kOM) Vedtak

1. Styret ved Institutt for fysikk støtter uttalelsen fra KOM-gruppen og ber MNF om at Instituttet får behandle saken på nytt, hvis Saba Mylvaganam ikke tar stillingen.

2. Styret ved Instituttet vil også anbefale at Saba Mylvaganam blir innkalt til intervju og prøveforelesning.

Enstemmig vedtatt

SIF 088/02 Godkjenning av kortversjonen av strategiplanen for Institutt for fysikk.

Følgende tekst ble Vedtatt

Kortversjon av strategiplan for Institutt for Fysikk (IF) 2002- 2010 Hovedmål Det overordnede mål for instituttet er å bidra til å øke kunnskapsbasen i fysikk og teknologiske fag i det norske samfunn ved å utføre forskning av høy internasjonal kvalitet og ved å utdanne velkvalifiserte kandidater for skolevesenet og næringslivet spesielt i Nord Norge. For å nå dette overordnede mål vil IF delta aktivt for å øke rekrutteringen til realfagene i perioden. En viktig forutsetning for dette er at virksomheten innen de etablerte forskningsgruppene ved utbredt samvirke kan gis reelle muligheter til å opprettholde en høy faglig aktivitet innen forskning, formidling og undervisning.

Forskning • IF skal drive forskning av høy internasjonal kvalitet innen grunnleggende fysikk og

viktige teknologisk orienterte disipliner. Det vil satses videre på de eksisterende forskningsaktivitetene ved instituttet.

Planer for perioden for de ulike forskningsgruppene kan oppsummeres slik:

Kosmisk geofysikk • IF vil bli et nasjonalt og internasjonalt tyngdepunkt i studier av den midlere og øvre

polare atmosfære ved bl.a. å utvide bruken av den relevante infrastrukturen som finnes i Nord- Norge og på Svalbard.

side 27

• IF vil styrke bemanningen av Støvplasma gruppen for å utnytte den sterke internasjonale posisjonen denne gruppen har oppnådd bl.a. med sine teoretiske studier fulgt opp med unike rakett- og radar eksperimenter i mesosfæren.

• IF vil arbeide for å styrke og utvide bruken av EISCAT anleggene og spesielt EISCAT Svalbard Radar bl.a. med hensyn på små skala studier av filamentstrømmer og finstrukturen i nordlys. Videreutviklingen av EISCAT radarene som et interferometer vil fortsette.

• Studiene av vekselvirkingen mellom solvinden og den øvre polare atmosfæren/magnetosfæren vil bli styrket ved tilføring av en ny stilling fra 1. jan 2003.

• IF vil følge opp arbeidet som ble nedlagt for å etablere et Senter for Fremragende Forskning (SFF) ved nærmere samarbeid med Universitetets ledelse og Norges forskningsråd.

• IF vil arbeide aktivt for å fornye EISCAT kontrakten utover 2006 i nært samarbeid med Universitetets ledelse og Norges forskningstråd.

• IF ønsker å bygge et mobilt observatorium for undersøkelser av den midlere atmosfæren og vil gjennomføre et forprosjekt for å undersøke pris og gjennomførbarhet av å bygge et slikt observatorium med raketter, radar og lidar som basisutrustning.

Plasmafysikk • IF vil legge til rette for fortsatt eksperimentell forskningsaktivitet i plasmafysikk og å

sikre nødvendig teknisk driftskompetanse ved plasmalaboratoriet. • IF vil arbeide for bedre utnyttelse av det eksperimentelle utstyret i plasmafysikk bl.a. ved

at det legges bedre til rette for at utenlandske forskergrupper får benytte plasmalaboratoriet i større utstrekning enn tidligere.

• IF vil fortsatt arbeide for at den eksperimentelle aktiviteten på plasmalaboratoriet blir sterkere utnyttet i undervisningssammenheng, spesielt i tilknytning til de planlagte mastergrads programmene.

• IF ønsker å styrke den teoretiske aktiviteten i plasmafysikk. Denne aktiviteten har klare kontaktflater mot andre forskningsaktiviteter ved instituttet og fakultetet, og en styrking vil også fremme den generelle målsettingen om å styrke den teoretiske komponenten ved forskningsaktiviteten ved instituttet.

• IF vil arbeide for å gjennomføre eksperimenter på plasmalaboratoriet med relevans for romplasma fysikk.

Kommunikasjon og mikroelektronikk • IF vil fortsette å være et nasjonalt og internasjonalt tyngdepunkt innen spesialiserte

områder av signal- og bildebehandling. • IF ønsker å ivareta aktiviteter på internasjonalt viktige områder som medisinsk

måleteknikk og mikroteknologi. • IF vil styrke samarbeidet med eksperimentelle aktiviteter ved instituttet, universitetet for

øvrig, Universitetssykehuset i Nord-Norge, og lokale forskningsinstitutter og næringsliv. • IF vil bidra aktivt til videre oppbygging og styrking av den eksperimentelle forskningen

på mikrobølgeteknikk og optikk.

Molekylær kvantemekanikk • IF vil opprettholde forskningsaktiviteten i molekylær kvantemekanikk bl.a. for å

opprettholde en kompetanse for undervisningen innenfor de mikroskopiske aspekter av fysikken ved instituttet.

side 28

Undervisning, rekruttering og formidling • IF vil øke kvaliteten og relevansen av vår undervisning ved å opprette et eget

bachelorstudium i fysikk spesielt egnet som utdanning for framtidige lærere i ungdomsskole og videregående skole, samt innføre tre nye mastergradsprogrammer: Et grunnforskningsrettet masterstudium i fysikk, samt to teknologirettete masterstudier rettet mot disiplinene ”Kommunikasjon og Mikroelektronikk” og ”Romfysikk”.

• IF vil øke kvaliteten i den vitenskapelig staben ved å prioritere likestillingstiltak som fremmer rekruttering av de best kvalifiserte kvinnelige kandidater til vitenskapelige stillinger på alle nivåer. Dette innebærer blant annet brede utlysninger av stillinger som er øremerket for kvinner.

• IF vil øke studentrekrutteringen til fysikk ved bl. a. å delta i arbeidet for å opprette Nordnorsk Vitensenter og å arbeide aktivt med egne rekrutterings opplegg i samarbeid med skoleverket.

• IF vil tilby nettbasert opplegg i Fys-120 fra høsten 2002 og på bakgrunn av erfaringer fra dette, etablere nettbasert videreutdanning i fysikk.

• IF vil utarbeide strategi for nettbasert presentasjon av IF og IF´s aktiviteter. • IF vil gjennomføre kvalitetssikring av undervisningstilbudet.

Kontakt med næringslivet og andre institusjoner • IF vil styrke samarbeidet med industri, næringsliv og teknologisk orienterte FoU-

prosjekter i regionen. • IF vil styrke samarbeidet med næringslivet i Nord-Norge og arbeide for at

undervisningsprogrammene spesielt i de teknologiske fagene inneholder kurser med relevans for industri og produktutvikling.

• IF vil støtte arbeider blant de ansatte som kan gi grunnlag for egne industriprodukter. • IF vil aktivt utnytte samarbeidsavtalen med Andøya Rakettskytefelt både i undervisnings

- og forsknings sammenheng. • IF vil arbeide for et nærmere samarbeid med Kongsberg Satellittservice og Kongsberg

Spacetec bl.a. med tanke på relevante studieemner og studentoppgaver. • IF vil samarbeide med Høyskolen i Narvik om undervisningstilbudet i Romfysikk og

veiledning av ingeniør og Dr. grads. studenter. • IF vil samarbeide med Universitetsstudiene på Svalbard både i undervisnings og

forskningssammenheng og delta i planleggingen av en ny forskningsstasjon på Gruve 7 fjellet bl.a. for optiske studier av nordlys.

Finansiering Forskningsaktiviteten ved IF blir stadig mer avhengig av finansiering fra kilder utenfor Universitetet.

• IF vil arbeide for å utnytte noen av forskningsrådets tematiske programmer som Arktisk

forskning, Romforskning o.a. • IF vil spesielt oppmuntre til søknader på prosjekter hvor internasjonale partnere inngår

som for eksempel søknader til EU´s rammeprogram, INTERREGG etc. • IF vil samarbeide med Universitetets ledelse og Norges forskningsråd for å søke ekstra

støtte til å finansiere deler av prosjektene foreslått i søknaden for et SFF ved instituttet.

Personell Flere av professorene ved IF vil gå av for aldersgrensen i perioden og i likhet med fysikk ved de andre universitetene i Norge står IF overfor en betydelig rekrutterings oppgave. Dette gjelder i særlig grad bemanningen av gruppen for Kommunikasjon og mikroelektronikk (KOM- gruppen) som er utsatt for konkurranse fra næringslivet og hvor flere har sluttet etter forholdsvis korte perioder i fast stilling. Universitetet er inne i en

side 29

omstrukturerings fase som også berører IF. De resulterende endringene, samt mulige omlegginger av de eksperimentelle aktivitetene, kan endre instituttets behov for kompetanse spesielt i den tekniske stab.

• IF vil arbeide for at Universitetet oppretter flere post doc. stillinger for å sikre at noen

av de ferdigutdannede Dr. scient. kandidatene kan kvalifisere seg til de faste stillingene som blir ledig ved slutten av perioden. En vil her spesielt legge vekt på kvinnelige kandidater.

• IF vil arbeide for å øke antallet vitenskapelige stillinger for å sikre et bredt kurstilbud innen teknologiske fag..

• IF vil tilby omskolering eller mulig omplassering ved instituttet for personell som rammes av omstruktureringer.

• IF vil arbeide for en større andel av kvinnelige toppstillinger i miljøet.

Infrastruktur Alle IF`s lokaler ved Nordlysobservatoriet, med unntak av nybygget, er gammeldags og nedslitte og tilbyr meget kritikkverdige arbeidsforhold for ansatte så vel som studenter. Flytting til Breivika vil styrke kontakten med administrasjonen og det øvrige miljø ved Universitetet og fremfor alt bedre vår kontakt med lavere grads studenter.

• Primært vil IF arbeide for at instituttet flytter snarest mulig til nye og

hensiktsmessige lokaler i Breivika.

I påvente av flytting vil IF arbeide for å bedre arbeidsforholdene ved at: • Gammelbygget renoveres og isoleres. • Funksjonærboligen isoleres og vinduer skiftes ut med isolerglass. • Hovedbygget gis en grundig undersøkelse m.h.t. ustabilitet i fundamentet. • Det legges bedre til rette for arbeidsforholdene til lavere grads fysikkstudenter i

Breivika. Organisasjon og ledelse Tas opp på et senere møte

Enstemmig vedtatt

SIF 089/02 Merknadskomité for Professor/ førsteamanuensis i fysikk (Støvplasma)

Vedtak Åshild Fredriksen og Torbjørn Eltoft får fullmakt av styret til å gi eventuelle merknader til innstillingen fra bedømmelseskomiteen angående professor / førsteamanuensis-stillingen i fysikk (Støvplasma). Enstemmig vedtatt Neste styremøte er satt til 9. desember kl. 0900

Tromsø, 26.11.2002

Trond Brattli Referent