mventure bløffened ti-talls statlige millioner - nrapp.no · mandag 28. oktober vedtok...

9770801062026

06

RET

UR: PB 1

166, 9262 T

RO

MSØ

Det halvstatlige ventureselskapet Nordnorsk Vekst AS har tjent penger og generertutbytte til aksjonærene i oppgangstider, - da alle andre tjente penger. Nå er det lav-konjunktur for marin sektor, og Nordnorsk Vekst AS har begynt å selge unnadriftsmidler for å berge seg unna røde tall i regnskapet. Nylig meddelte Nordic SeaHolding AS at datterselskapet på Myre med 140 ansatte ville bli slått konkurs. Dermedvar det bare guano igjen av Odd-Helge Skogs (bildet) store visjoner og ambisjoner for Myre Fiskeindustri.

Se side 4, 5, 6, og 7.

NR. 6, 2002

Røkkes gode avtaler i Hammerfest side 9

Løssalg kr. 40,-

Med ti-talls statlige millioner:

Venture bløffen

Mandag 28. oktober vedtok Miljøvern-departementet reguleringsplanen for dedeler av lofotens fastlandsforbindelsesom går gjennom Hadsel kommune.

Departementet gjorde dette etter atkommunen selv hadde nektet å utarbeideen reguleringsplan, som var i tråd medStortingets vedtak om at prosjektet skullefølge den såkalte Nordre Trase. Komm-unen drev dermed med sivil ulydighet iforhold til Stortinget, og departementetmåtte dermed utøve sin soleklare rett ogplikt til å overprøve kommunen. Ingen,utenom Hadsel kommune hadde ventetnoe annet.

For i Hadsel slår ordfører ØrjanRobertsen på stortromma dagen ettermiljøverndepartementets vedtak. Hanskommune vurderer nå rettsak mot Staten,sier han til avisa Nordland, intet mindre.

Videre kan han opplyse at juristerhar sett på saken, og at "juridisk er vipå trygg grunn" forkynner ordføreren,som i samme åndedrag undrer seg overat saken har passert utenfor Stortinget.

VåspratUnødig å si det men dette er det størstevåsprat noen norsk ordfører har prestertpå årrekker, og det sier ikke lite. ØrjanRobertsen synes å glemme at Norge erett rike, med en fasttømret forvaltning påtre nivåer, der han representerer detlaveste, og Stortinget det høyeste. Dettehar i realiteten vært tilfelle siden slagetved Hafrsfjord i 885, da Harald Hårfagresamlet Norge til ett rike, og avskaffet deselvstendige småkongene. Ørjan Robert-sen er derfor 1117 år for sent ute når hanhevder småkongeriktet Hadsels rett tilselvstendighet i forvaltningsmessige saker.

Hva verre er: Ordføreren synes ikkeå forstå at et flertall i Stortinget harubestridelig vedtatt Lofotens fastlands-forbindelse, bygget etter Nordre Trase,og dermed pålagt regjeringen å iverksettedette vedtak. Det er derfor ingen grunnfor ordføreren til å undre seg over at"saken har passert utenfor Stortinget."

Videre bør ordføreren snarest gi ossnavnene på den uforliknelige juridiske

ekspertise som har fortalt ham at komm-unen "er på trygg grunn" når det gjelderå overprøve Stortingets vedtak ogregeringens oppfølging av vedtaketgjennom utarbeidelse av reguleringsplan.Eller, han bør snarere holde tett mednavnene for ikke å rasere deres fagligerenomme for lang tid fremover. Ett av to.

Det er greit å innta et standpunkt ien sak og å kjempe for dette standpunktinntil den er avgjort. Men når et vedtaker fattet i strid med egen oppfatning, såfår man akseptere dette, hvis ikke blirdet kaos, og Norge er heldigvis ikke enbananrepublikk, der kommuner viarettsapparatet kan overprøve legalevedtak i Storting og regjering.

Ifølge avisa Nordland mottok Hadselkommune, formodentlig ved ordfører ognærmeste medarbeidere meldingen omMiljøverndepartementets vedtak medvantro. Da må de samme personer levei en høyst eiendommelig verden, for etannet vedtak enn det departementet fattetville ført til regjeringen ikke fulgte Stor-tingets vedtak, men tvert i mot overprøvdedet, noe som ville ført til et likeøyeblikkelig mistillitsforslag i Stortinget.

Den juridiske ekspertise som har gittråd til Hadsel kommune i denne sakenbør nå snarest gi ordføreren det råd åholde kjeft og forholde seg til vedtak iStorting og regjering, noe annet vilforsterke inntrykket av en langvarigkonflikt, dog hovedsakling av saklig ogseriøs natur, som sklir over i farsenselleville sfære.

Vi foreslår at Hadsel kommunesnarest skifter juridisk ekspertise, ogsamtidig gir ordføreren noen uker fri tildeltagelse i et kurs i elementær norskforvaltningsskikk. Det bør han ha tidtil. Kampen for tunnellen under Hadsel-fjorden er nå definitivt forbi. �

Finn Bjørnar Hansen

PÅ DEN ANNEN SIDE2

NæringsRapport Nr. 6-2002

Fra våre strategisk plasserte kontorer i Narvik og Tromsø betjener vi hele landsdelen

Hovedkontor Narvik: Tlf. 76 92 21 90 • Fax: 76 94 66 [email protected]

Avd. Tromsø: Tlf. 77 60 17 30 • Fax: 77 60 17 [email protected]

Effektive transportløsningerfor eksportører og

importører i Nord-Norge

Transport

Spedisjon

Lu

to ,

Na

rvik

TR

AN

SP

OR

T

SP

ED

ISJ

ON

å ta RIKTIG BESLUTNING…er også et spørsmål om god informasjon

• Vi i MerkantilService AS kan hjelpe deg medmer enn bare regnskap og ligningsoppgaver

• Hos oss får du rikelig med god informasjonom økonomi og drift til rett tid

• Du får bedre grunnlag til å ta godebeslutninger og dermed økt verdiskapning ibedriften din

• Vi tilpasser våre tjenester slik at de passer tildine behov

Vil du vite mer? Ta kontakt med:

Daglig leder Tom R. AasnesTlf. 77 64 77 71Terminalgt 10, 9019 Tromsø.www.merkantilservice.tr.no

Nord-Norges ledende produsent av høykvalitets fiskemat

Langstranda 4, 8003 Bodø • Tlf: 75548080Fax: 75548081• e-post: [email protected]

TA KONTAKT!Vardø i Vekst kan hjelpe ditt firma til en lønnsom etablering i Vardø.

Tlf: 789 44 800 • E-post: [email protected] • Web.: www.vardovekst.no

Ordfører Ørjan Robertsen i Hadsel kom-mune. Med solstikk i oktober?

Lofast:

Småkonge-dømmet Hadsel

LEDERSIDEN 3

NæringsRapport Nr.6-2002

3

INNHOLD NR. 6–2002:

Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 68 65 30 E-mail: [email protected] Markedskonsulenter Dag Danielsen [email protected], Bjørn Kristian Strige [email protected] Journalister: Finn Bjørnar Hansen, Jonas Ellingsen, Arne Eriksen, Anne Lene Lie, Geir Johansen, Knut ØrjasætherSideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende, Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00.Abonnementspris kr. 500,- pr. år

Sirkus Nord-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3Nordnorsk Vekst AS krymper Nord-Norge . . . . . . . .4Den store Robot-floppen i Vardø . . . . . . . . . . . . . . . .8Nye SND-millioner til West-Fish . . . . . . . . . . . . . . . . .9Vinner der Nordic Sea tapte alt . . . . . . . . . . . . . . . .10Stor flåte og gode avtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11Penger i sild - enn så lenge . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12Kjempeoverskudd for sildolje i Vadsø . . . . . . . . . . .12Ranet av rekeindustrien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13Søkkrik på frysehotell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14Skrumping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15MaxMat på topp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15

Minus 5,5 mill. på to år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17Ekspansjon i en nedgangstid . . . . . . . . . . . . . . . . . .18Svartår i fjor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .19Høydehus for bedre åndedrett . . . . . . . . . . . . . . . .20Mot nytt fiskeriregime . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23Fiskerne tjener - industrien taper . . . . . . . . . . . . . .24Storsjau med Albert Krumtapp . . . . . . . . . . . . . . . .25Med Tore på spore . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26SND-vedtak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27Solcelleeventyret fra Glomfjord . . . . . . . . . . . . . . . .28Flaks for Narvik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29Fra toppår til bunnår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30

Kronår ifjor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .31AP-mafia styrer OVDS i Narvik . . . . . . . . . . . . . . . .32Noen tjener penger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .33Vekst med stormskritt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34Glimrende butikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35Når smått er godt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36Duket for nabokrangel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .37Trangt nåleøye . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .38Juvelen er i spill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39Kjerringa mot strømmen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40

NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg

Datterselskap av NordlandsBankenMoloveien 16, 8002 Bodø

Sirkuset rundt de to hurtigruteselskapene fortsetter.OVDS er, så vidt vi kan forstå, i ferd med å gå på grunn,av arroganse og dårlig ledelse. Et selskap som er underetterforskning av økokrim, hvor også dets leder kanbli stilt til ansvar, ikke bare bør, men må ha to for-skjellige advokater til å representere seg. Det skal ikkemye til før det blir interessekonflikt mellom selskap-et og en person som sitter i en ledende stilling. Omikke administrerende direktør, som er advokat, forstårdette, bør styret og bedriftsforsamlingen gjøre det.

Vi blir ikke mindre forundret når administrerendedirektør Tor Strand i OVDS, uttaler seg i forbindelsemed at TFDS selger sine aksjer i tapssluket Nor Cargofor 150 millioner kroner. Gitt at det er 150 friske milli-oner som allerede er på bankkontoen til TFDS, vil visi gratulerer, administrerende direktør Tor Lægreid!TFDS trenger sårt frisk kapital. Ledelsen har dessutenmer enn nok problemområder å konsentrere seg ominternt, så det å kunne gi slipp på problemene tiltapssluket Nor Cargo er smart.

OVDS-direktør Tor Strand kritiserer imidlertid TFDSsalget og mener at Lægreid & Co sier fra seg arbeids-plasser.

Kjære Tor Strand, i næringslivet blir ikke minus (OVDS)og minus (Nor Cargo) pluss, slik vi lærte det ibarneskolen. Det er og blir dobbel minus. OVDS harstørre problemer med inntjening og svak balanse enndet TFDS har. Nor Cargo tjener heller ikke penger oghar knapt nok egenkapital. Om utestående fordringerog immaterielle verdier justeres til et forsvarlig nivå,er egenkapitalen borte, så vidt vi kan se. Om OVDS-ledelsen setter all konsentrasjon inn på å få selskapetlønnsomt, uten samtidig å måtte ta et ansvar for å fåNor Cargo lønnsomt, tror vi det er smart.

Kjære Tor Strand, det er kun et lønnsomt selskap overtid som sikrer arbeidsplasser, enten de er lokalisert iNarvik eller i Tromsø. Å være konge på den størstehaugen der pengene renner vekk mellom bena på degkan i beste fall gi arbeidsplasser for en kort stund. Strand,hadde vi vært i din situasjon og kunnet få 150 millionerkroner for Nor Cargo, ville vi hoppet i stolen og løpt forå skrive under kontrakten før kjøper ombestemmer seg.Du skryter av at det er foretatt grep som skal gjøre NorCargo lønnsom. Hva er det da dere har drevet med i NorCargo siden 1995? Det har ikke vært mye pluss iregnskapene siden den gang og hva er det som gjør atdere skal klare å gjøre det så mye bedre nå? �

Sirkus Nord-Norge

SELG SELV: OVDS og Tor Strand bør selge aksjenei Nor Cargo hvis mulig.

❞ Et selskap som er under etter-forskning av økokrim, hvor også dets leder kan bli stilt til ansvar, ikkebare bør, men må ha to forskjelligeadvokater til å representere seg.

Fjord Seafoodthe world of Salmon...

www.fjord.comTelefon: 75 00 65 00 Telefax: 75 00 65 51 E-post: [email protected]

FISKERINÆRINGEN4


16. oktober i år stansetFiskeridirektoratet allproduksjon i dengamle fabrikk-bygningen der MyreFiskeindustri AS haddesin virksomhet. To ukerseinere, 29. oktober,meddelteeierselskapet NordicSea Holding AS atdatterselskapet påMyre med 140 ansatteville bli slått konkurs.Dermed var det bareguano igjen av Odd-Helge Skogs storevisjoner og ambisjonerfor Myre Fiskeindustri.

Av Arne EriksenParallelt med Nordic Sea Holdingsvekst og fall har det Røkke-eidekonsernet Norway Seafoods mot-tatt ca. 80 millioner kroner i lån ogtilskudd fra SND og har ført oppmoderne fabrikkanlegg i Rypefjordved Hammerfest og på Melbu. Hvagikk galt med Nordic Sea Holding,der SND Invest, indirekte ogdirekte, er inne med store aksje-poster?

Mye av forklaringen ligger ihistorien bak et annet selskap,nemlig investeringsslskapet Nord-Norsk Vekst AS. Og det erhistorien om hvordan staten gafra seg kontroll over sinedistriktspolitiske virkemidler,og hvordan kapital ble stilt tilrådighet for et selskap som dasto fritt til å motarbeide statensegen distrikts- og regional-politikk ut fra egne bedrifts-økonomiske interesser. Det erhistorien om hvordan et aksjesel-skap ønsker å ekspandere ioppgangstider og deretter reddesitt eget skinn i nedgangstider, ogi den forbindelse foretar disposi-sjoner som kommer i konflikt medhovedeierens, statens, erklærtemålsettinger.

SND kommerTidlig på 90 -tallet fikk vi enomdanning av virkemidlene forden statlige regionalpolitikken iNorge. I 1989 bevilget regjeringen100 millioner kroner for plasseringi ventureselskap, eller selskap fornyskaping og utvikling. Dennesummen ble samlet i Venture-fondet, under Statens IndustribankAS, og ble seinere basis for SNDsengasjementer i regionale venture-selskap.

Et ventureselskap er enistitusjon som går inn i en bedrifti denne bedriftens oppstartfase,og i noen få år bidrar med egen-kapital koplet med kvalifisert

rådgivning og styrerepresentasjon.Et ventureselskap skal gå inn inye bedrifter etter at offentligevirkemidler som såkornfond kanha bidratt til å kommersialisereen god ide, og i fasen før vanligeinvesteringsselskap satser sinepenger. Hvor grensa går mellomde forskjellige fasene, blir sjølsagtgjenstand for skjønn.

Det aktive eierskapet fraventureselskapet skal bidra til ågi bedriften en raskere og merlønnsom utvikling. Når bedriftenså er stablet på beina, tar venture-selskapet sitt honorar ved å selgesin eierandel som da skal ha stegeti verdi. En optimal tidsramme forengasjementer er blitt anslått tilto-tre, kanskje fire år.

Hva skjer i nedgangstider?Ventureselskapet er vanligvis sjølet aksjeselskap. Jo mer privatkapital bak ventureselskapet, josterkere vil forventningene omavkastning og utbytte være.

I oppgangstider kan venture-selskap bidra til en bratterestigning av verdien av en regionsbruttoprodukt. Men hva skjer inedgangstider hvis statligdistriktsutbygging er basert påbruk av aksjeselskap med privateog offentlige aksjonærer somverktøy, selskap som føler kravetom avkasting og utbytte fra sineaksjonærer? Vil ledelsen oppleveen lojalitetskonflikt mellomhensynet til egne aksjonærer oghensynet til utvikling ogkonsolidering av utsatte bedrift-er? Det er problemstillingen fordenne artikkelen.

SND kommerI 1992 presenterte Brundtland-regjeringen et lovforslag om opp-rettelsen av Statens Nærings- ogDistrikstutviklingsfond, SND, someget statsforetak. SND skulleetableres ved at man slo sammenDU, Statens Industribank ogSmåbedriftfondet.

SND ble etablert gjennom etflertallsvedtak i Stortinget avHøyre og Arbeiderpartiet, mensSenterpartiet, Kristelig Folkepartiog SV var mot opprettelsen avSND. Fremskrittspartiet var motopprettelsen av SND, som de ogsåvar mot opprettholdelsen avDistriktenes Utbyggingsfond.

Et sentralt prinsipp ble knesattfor den nye strukturen. Beslut-ninger om tildeling av tilskudd,lån eller garanti for lån skulle taspå rent forretningsmessig grunn-lag.

Motstanderne av SNDoppfattet nyskapningen som enEU-tilpasning. Brundtland-regjer-ingens intensjon overfor EU varkjent for alle.

En arbeidsdelingI Nord-Norge, som i resten av

landet, pågikk etter 1990 en prosessder staten forsøkte å stablebankvesenet på beina igjen etterde enorme tapene på slutten av 80-tallet. Nordnorske sparebankerhadde i sin grenseløse optimismeopprettet Nordnorsk Venture AS i1984, et selskap som seinere ledhavari. Men signalene fra regjer-ingen var i 1991 lovende for nyeinitiativ. Og 3. januar 1992 ble detholdt en ekstraordinær generalfor-samling i Nordnorsk Venture dereierne tok et tap ved å avskrive nedaksjekapitalen fra 18 til 9,5 milli-oner kroner. Selskapet skiftet navntil Nordnorsk Vekst AS og det blegjort en rettet emisjon til de tostatsselskapene SIVA og DenNorske Industribank , og til Dennorske Bank.

Det var kommet til forståelsemellom Næringsdepartementet,Kommunaldepartementet og denordnorske bankene om ågjennomføre en arbeidsdeling.Det nye ventureselskapet Nord-Norsk Vekst AS skulle hjelpefram utvalgte små og mellomstorebedrifter innen marin sektor, medtilskudd av egenkapital og kom-petanse, mens SNDs egen-

kapitaldivisjon skulle ta seg avstørre bedrifter på nasjonalt plan.Nordnorsk Vekst, som delvisprivatfinansiert aksjeselskap,skulle altså være en del av detstatlige apparatet for distriktsut-bygging i Nord-Norge.

Attraktiv for privateinvestorerVed første årsskifte, 31. desember1992, hadde Nordnorsk Vekst enaksjekpaital på 39 millioner kroner.De to statlige selskapene SIVA ogVenturefondet (seinere en del avSND) hadde til sammen bidrattmed mer enn 70%. Fremdelesmanglet Nordnorsk Vekst ca 15milloner kroner på å nå minste-målet på 60 millioner kroner.

De tre nordnorske fylkes-kommunene ble invitert til å delta,men interessen var lunken. Poli-tikerne og administrasjonen varskeptiske til å overlate distrikts-utbygging i Nord-Norge tilstyret i et aksjeselskap.

Resultatet ble at bare Tromsfylkeskommune gikk inn medaksjekapital, fem millioner kroner,og at alle tre fylkeskommunenestilte fond til rådighet for inve-stering parallelt med og ettersøknad fra Nordnorsk Vekst.

Hvordan trekke til seg merprivat kapital? Nordnorsk Vekstmåtte på en overbevisende måtekunne forsikre private investorerom at her skulle det drivesbusiness, ikke politikk, til trossfor statlig dominans på eiersida.

På første ordinære general-forsamling den 25. mars 1993 bledet lagt inn i vedtektene at på denordinære generalforsamlingen i år2002 skulle aksjonærene medsimpelt flertall kunne vedta åoppløse selskapet. Samtidig ble detavtalt at store aksjonærersinnflytelse i generalforsamlingenskulle begrenses. Dermed haddede private aksjonærene en sikkerhetfor at innskutt kapital ikke skullevære låst og tapt for godt, somvanlig var i kommunale ogfylkeskommunale utviklingssel-skap på 70- og 80-tallet. Innbyd-erne la stor vekt på at aksjene i sel-skapet skulle kunne omsettes, ogaksjene skulle stige i verdi.

Myregruppen AS førsteinvesteringEtter første driftsår, 1993, sto myeav kapitalen på bok og NordnorskVekst hadde gode finansinntekterog små utgifter. Selskapet betalteutbytte på ca. 3,2%, som var et godtsignal til aksjonærene.

Etter andre driftsår, 1994,hadde Nordnorsk Vekst 60,3millioner kroner i aksjekapital,fordelt på 23 større og mindreaksjonærer. De to helstatlige sel-skapene SND og SIVA hadde tilsammen 60% av aksjene.

Nordnorsk Vekst hadde gått

inn på eiersiden i ti selskaper,tyngst med 4 millioner kroner iMyregruppen AS, som drev fiske-industri og eide trålere. Kjell IngeRøkke hadde overtatt Frionors40% i Myregruppen i 1993, menhan trakk seg unna da han forstohvor sterk den lokale mostandenvar. Etter anbefraling fra Nord-norsk Vekst fikk Møller InvestorAS kjøpe Frionors aksjepost på40% i Myregruppen.

Administrerende direktør iNordnorsk Vekst, siviløkonom ogpermittert banksjef fra DnB KnutJ. Borch, hadde engasjert seg somstyreformann i eierselskapet og itrålerrederiet ved anlegget, og«..vår første porteføljeinvestering(har ) hittil utviklet seg positivt»,heter det i ventureselskapetsårsmelding for 1994.

Etter 1995 betalte Myregrupp-en utbytte til aksjonærene, på 8%.Nordnorsk Vekst mottok 320.000kroner i den forbindelse.

Samtidig hadde NordnorskVekst gått inn med til sammen 3,4millioner kroner i fem selskap iBåtsfjord-miljøet, deriblant trerederier som eide fartøy medrettigheter for torske- og reketrål.

I 1996 kontrollerte NordnorskVekst sammen med MøllerInvestor AS, med basis i Oslo,80% av aksjene i Myregruppen.Samme år gikk Nordnorsk Veksttungt inn i eierselskapet JørgensenHolding,som eide den moderneforedlingsbedriften HavprodukterAS i Båtsfjord, igjen sammen medMøller Investor. Disse to enga-sjementene utgjorde nå 20 prosentav Nordnorsk Vekst sine enga-sjement i foretak i Nord-Norge.

Med statlige selskaper som hovedaksjonærer:

Nordnorsk Vekst AS k

NEDSKRIVINGER UTEBLE:Administrerende direktør Odd-Helgei Nordnorsk Vekst varslet nedskriv-inger på engasjementet i Nordic SeaHolding hvis det økte utover 45 milli-oner fra juni 2001 til 1. januar 2002.Engasjementet økte til netto 65,5millioner kroner, men NordnorskVekst ødela ikke årsreslutatet med åta tap på engasjementet i Nordic SeaHolding AS.

❞ Administrerendedirektør i Myre-gruppen, IdarGabrielsen, samlet engruppe investorer somville kjøpe selskapetog beholde den lokaletilknytningen. De bleavvist av Odd-HelgeSkog. Da sluttet IdarGabrielsen på dagen.

FISKERINÆRINGEN 5


Bonus og lyse utsikterPå dette tidspunktet var framtids-utsiktene relativt lyse både for dentradisjonelle fiskerisektoren og forhavbruk. Det volum torsk somRussland og Norge hadde blittenige om man kunne fiske, TAC-kvoten, var økt fra 190 tusen tonni 1990 til optimistiske 850 tusentonn for 1997.

Før årsskiftet 1995-96 fra-trådte adminstrerende direktør forNordnorsk Vekst Knut J. Borch,og han vek sete for en annenbanksjef fra DnB i Tromsø,siviløkonom Odd-Helge Skog. Itillegg til sin direktørlønn, fikkKnut Borch med seg en bonus på530.000 kroner etter to års arbeidi det halvstatlige ventureselskap-et.

Styret kunne videre fortelle ati 1996, selskapets tredje driftsår,ble første salg av aksjer gjen-nomført. Det gjaldt 65% avaksjene i Leonhard Fish IndustriesAS i Kaldfjord som var bokførttil 2,5 millioner kroner hos Nord-norsk Vekst. Aksjeposten ble solgttil en gruppe lokale fiskeopp-drettere med 100% fortjeneste forNordnorsk Vekst på to år.«Avkastningen (…) vurderes åvære meget tilfredsstillende»,heter det i årsberetningen.

Fusjon forberedesI 1997 gikk Nordnorsk Vekstsammen med Møller Investor endatyngre inn i Myregruppen. Nord-norsk Vekst og Møller Investor

kontrollerte mer enn 80% av aksje-ne i Myregruppen og i JørgensenHolding, og Odd-Helge Skog varstyreformann for dem begge.

I mai 1998 besluttet Nord-norsk Vekst og Møller Investorpå generalforsamlinger at deto selskapene skulle fusjonere.I Båtsfjord var stemningen avvent-ende. Det hadde sammenhengmed at gründeren Øystein Jørgen-sen var lovt stillingen som admini-strerende direktør for det nye kon-sernet, Nordic Sea Holding AS.Selskapet ville få eierandeler irederiselskap som eide 19 størreog mindre fiskefartøy ellerervervstillatelser for nybygg, medtil sammen ti hele kvoteandelerfor torsketrål. Alle trålerkonse-sjonene var beheftet medleveringsforpliktelser til bestemtelandanlegg eller til geografiskeområder.

Fire av seks fartøyredere iFiskeridirektoratets Konsesjons-utvalg mente det ville væreuheldig for fiskerinæringen der-som Møller Investor og Nord-norsk Vekst skulle få kontroll overde aktuelle fartøyene med rettig-heter i Nordland og Finnmark. Deto eierselskapene hadde ikkenaturlig tilknytning til fiskeri-næringa, mente flertallet i Konse-sjonsutvalget.

Sterk motstandMyregruppen AS hadde i 1998390 ansatte totalt, en omsetningpå 362 millioner kroner og et

driftsresultat på 17,8 millionerkroner. Overskuddet før skattvar 8,6 millioner kroner, ogframtida så ikke så ille ut. Hvor-for da fusjonere med en bedrifti Båtsfjord?

I Myre var motstanden motfusjonen bastant. Røkke var blittavvist, og det samme hadde skjeddmed Nokom-gruppen, som bestoav Kræmer og Mack fra Tromsø,og Nergård-konsernet fra Senja-hopen. Det sittende styret gjordeet vedtak der de frarådet fusjon.Da innkalte Nordnorsk Vekst,med støtte av Møller Investor,til ekstraordinær generalfor-samling og valgte et nyttfusjonsvennlig styre.

Formannskapet i Øksnes kom-mune gjorde i november 1998 etenstemmig vedtak der de gikk motfusjon. Formannskapet var reddfor at den store utbyggingen iMehamn som Jørgensen Hold-ing hadde gjennomført, villekreve så mye råstoff at Myre-anlegget ville bli skadelidende.Den store gjeldsbyrden ville gjøredet vanskelig å reise egenkapitaltil et absolutt nødvendig nyttfabrikkanlegg på Myre. Dessutenvar arbeidsgiveravgiften lavere iFinnmark enn i Nordland, og dettekunne medføre at konsernet blefristet til å overføre produksjontil Finnmark.

Administrerende direktør iMyregruppen, Idar Gabrielsen,samlet en gruppe investorer somville kjøpe selskapet og beholde

den lokale tilknytningen. De bleavvist av Odd-Helge Skog. Dasluttet Idar Gabrielsen på dagen.

Handlemåten overfor Myre-gruppen og Jørgensen Holdingkan synes å være i overkant i

forhold til hva Nordnorsk Veksthadde forespeilet aksjetegnere vedetablering av selskapet. Da ble detskrevet at som ventureselskapskulle selskapet bare unntaksviserverve mer enn 40% av aksjene

krymper Nord-Norge

SAMFUNN I KRISE: 29. oktober fikk de ansatte beskjed fra Nordic Sea Holding om at Myre Fiskeindustri AS ble slått konkurs. Tråleren "Øksnesfisk I" med leveringsforpliktelse til Øksnes, ingårikke i konkursboet, og prisen på aksjene i rederiet Øksnesfisk AS vil være avgjørende for hva som skal skje på Øksnes.

FISKERINÆRINGEN6


i et selskap som skulle hjelpes oppog fram. I selskapets halvårs-beretning for 1995 står følgende:«Nordnorsk vekst AS vil normaltframstå som minoritetseier og vilda være avhengig av at det erbedrifter som føler behov for, ogønsker selskapets medvirkning.»

Sammen med Møller InvestorAS fungerte Nordnorsk Vekst iMyregruppen og Jørgensen Hold-ing som en gruppe i general-forsamlingene, og skaffet seg fullkontroll med mer enn 80% avaksjene i begge selskap. Detteligner på rå maktkamp, en uvenn-lig overtakelse der andre eiere blirskjøvet til side. Nedkjemping avlokale eiere er definitivt ikkeventureselskapenes oppgave.

Mot en ytre fiendeNordnorsk Vekst var forberedt påvanskeligere tider. I et brev tilFiskeridepartementet, datert alle-rede 1. september 1998, beskrevadministrerende direktør Odd-HelgeSkog noen investeringer som måttegjøres innenfor det planlagte kon-sernet: «Ovennevnte tiltak er basertpå at seriøse og kompetente eiere

følger opp med ytterligere kapital-tilførsel. Dette blir spesielt viktigslik situasjonen nå er med utsiktertil ytterligere kvotereduksjoner, økterenter, usikkerhet vedrørendeRussland, valutakurser osv.»

Burde ikke Myre Fiske-industri og Jørgensen Holdingføle seg trygge når seriøse ogkompetente eiere alleredeforutså usikkerhet med råstoff-tilførsel og valutakurser, og tokhøyde for slike trusler?

På en pressekonferanse iTromsø ble fusjonen rettferdig-gjort blant annet med at NordicSea Holding skulle være en nord-norsk motvekt og bastion motKjell Inge Røkkes ekspansjon ilandsdelen. Det sterkeste argu-mentet for fusjonen overfor Myre-miljøet var at bare en så stor enhetkunne finansiere et lenge etter-lengtet nytt fabrikkanlegg påKartneset ved Myre.

— Det lar seg ikke gjøre åvidereføre rasjonell drift i detteanlegget. Uten et nytt anlegg harbedriften ingen framtid, sa NordicSea Holdings første direktør påMyre, Henry Palonen, til bladet«Norsk fiskerinæring våren 1999.

Fra 1999 ble det klart atrammebetingelsene for fiske-industrien forverret seg. Norskemyndigheter måtte reduserefartøykvotene drastisk på grunnav registrert nedgang i gytebe-standen for torsk. Stadig størreandel av trålerfangstene, russiskeså vel som norske, ble lagt inn påfrysehotell og deretter eksportert.

Kampen om råstoffet hardnet tilfor industrien på land.

Leveringsforpliktelser somproblemInnen fiskerisektoren er detfiskerettigheter, konsesjoner, somgir adgang til å høste av naturres-sursen. Aktive fiskere eller selskaphar fått disse rettighetene gratis frastaten, og det er en kjensgjerningat konsesjonene kan selges viderenår et fartøy selges, med rettigheter.Som distriktspolitisk virke-middel har myndighetene tillagtmange trålkonsesjoner somvilkår såkalte leveringsforplikt-elser, som tilgodeser bestemteanlegg på land eller en bestemtregion.

Slike politisk begrunnedeheftelser ved konsesjonen skaltrygge industrien og sikre syssel-setting i en region. Men forinvestorer og långivere innebærerleveringsforpliktelser at et fartøyikke kan oppnå maksimal pris forfangsten i markedet. Rederiet kanikke selge fangsten fritt tilhøystbydende, men må levere tilet anlegg eller innen en region dermottakerne på land vet at kon-kurransen om råstoffet i dettetilfellet er minimal.

En leveringsforpliktelse gjørat markedet avgrenses på grunnav et politisk vedtak, til kjøpernesfordel. Når rederiet ikke kanoppnå maksimal profitt, kanrederiet heller ikke stillemaksimal sikkerhet overfor

kreditor. Leveringsforpliktelserblir et problem for finansielleinvestorer.

Nordnorsk Vekst kritiskI en artikkel i tidsskriftet «NorskFiskerinæring» nummer 5/2000,med tittelen «Hva er galt ihvitfisksektoren?», ytrer admini-strerende direktør i NordnorskVekst, Odd Helge Skog, seg sværtkritisk til leveringsforpliktelser.Det er særordninger som haroverlevd seg sjøl, mener Skog. Hanskriver blant annet om Finnmark:«Det må være like naturlig åselge et fiskefartøy med rettig-heter ut av fylket som å kjøpe ettil fylket. Først når aktørene følerseg trygge på dette, vil en kunneforvente en positiv utvikling.»

Vi har ytringsfrihet i Norge,og direktøren må ha rett til å giuttrykk for den politiske oppfat-ning han er komfortabel med.Men hvis direktøren for etselskap som skal være et statligverktøy i regionalpolitikken, ihandling saboterer et annetstatlig distriktspolitisk virke-middel, da begynner det å bliproblematisk. Det skal vikomme tilbake til.

Som redskap for statligregionalpolitikk var det logisk atNordnorsk Vekst bidro til å sikreindustrianlegg tilgang til råstoffved å investere i fiskefartøy. Sel-skapet hjalp til med å finansiereflere fartøy mot å få eierandel ogstyrerepresentasjon i rederiet. I

1998 hadde Nordnorsk Vekst fra27 til 49% av aksjene i femfiskebåtrederier utenom NordicSea Holding-flåten.

Intern konfliktMiljøene i Myre i Vesterålen og iBåtsfjord var vaktsom skeptisk mothverandre. Hvem ville bli favori-sert av ledelsen, var det store spørs-målet. Det viste seg umulig å laØystein Jørgensen bli konsernsjef,og dermed hadde styret redusertmotivasjonen og lojaliteten også iBåtsfjord.

Regnskapet etter 1999 visteet underskudd på 44,6 millionerkroner, som styret karakteriserersom «meget utilfredsstillende».Mye forklares med mangel påråstoff og stigende fiskepriser,men styret nevner også visse«fusjonsproblemer».

Årsberetningen for NordnorskVekst viser at engasjementet iNordic Sea Holding hadde passert31 millioner kroner. Det utgjordenesten halvparten av venturesel-

skapets samlede engasjement i 25nordnorske selskap. De andre trestore aksjonærene; SND, DnB ogMøller Investor hadde vært nødttil å øke sin innsats i sammeforhold som Nordnorsk Vekst.

Ingen statlig styringKonsulentfirmaet Ernst & Youngleverte i oktober 1998 en rapportetter oppdrag fra Nærings- ogHandelsdepartementet med tittelen:«Evaluering av myndighetenesdeltaking i regionale såkorn- ogventurefond». Nordnorsk Vekstvar en av de 13 statlige bedriftenesom ble gått etter i sømmene.

Konsulentfirmaet konkludertemed at de fleste selskapene varlite villig til å ta risiko, og fungertemer som ordinære investerings-fond. Det gjaldt ikke minst Nord-norsk Vekst, framgår det avkommentarene til de enkelte sel-skapene i rapporten. Generelt harventureselskapene gått inn i nyebedrifter etter etableringsfasen,og en grunn til dette var ifølgeErnst & Young kravet om avkast-ning. Risikoen blir mindre joseinere man går inn med kapital.

Konsulentene konkludererogså med at staten har spilt enuklar rolle uten noen påviseligog klar målsetting med sitt enga-sjement, og uten noen arbeids-eller ansvarsdeling mellom deto ansvarlige departementeneNærings og Handels- (eier SND),og Kommunal og Regionalde-partementet (eier SIVA). Ernsto& Young skrev blant annet: «Ipraksis er det en interessant til-bakemelding fra fondene atstyringssignalene de får gjennomde som representerer SND/SIVA,varierer mer i forhold til person,enn i forhold til den organisasjonde representerer.»

I tillegg er muligheten for off-entlig styring innsnevret, leggerkonsulentene til. De privateinvestorene får ha flertall i styreneog de vil ifølge Ernst & Young«..ha mer fokus på det bedrifts-økonomiske enn også på desamfunnsøkonomiske perspek-tiver som myndighetene vil hafokus på». Den private domi-nansen er så sterk at konsulent-firmaet mener det derfor ervanskelig å tale om offentligeventurefond, en mer riktig betegn-else vil være venturefond med enoffentlig eierandel.

Når det gjelder NordnorskVekst spesielt, framhever kon-sulentfirmaet at dette selskapetligger på topp når det gjelderavkastning av investert kapital.

Elendig for Nordic SeaHoldingÅr 2000 ble reine katastrofen forNordic Sea Holding. Underskuddetble hele 110,6 millioner kroner, ogopprydding og salg av aktiva tokfor alvor fart. De fire storeaksjonæreneNordnorsk Vekst,Møller Investor, SND Invest ogDnB gråt blod. I første halvårtilførte de selskapet 30 millionerdirekte i ny egenkapital og ga ytter-ligere 30 millioner kroner iansvarlig lån som skulle kunnekonverteres i aksjer. Samtidig bledet gitt løfte om ytterligere 10 milli-oner kroner.

Nærings- ogHandelsdep. Kommunal- og Regionaldep.

SND(Statens Nærings- ogDistriktsutbyggingsfond)

SND Invest AS

Nordnorsk Vekst AS

SIVA AS(Statens Industrivekstanlegg AS)

Tromsfylkeskom.

Banker ogpriv. selskap

Nordic Sea Holding AS

MøllerInvestor

DnB

Øystein Jørgensen

Ca. 60% av aksjene i Nordnorsk Vekst AS eies av 100% statlige selskap. Generelt opplever ventureselskap ingenstyringssignaler fra staten, ifølge en evalueringsrapport fra Ernst &Young, etter oppdrag fra Handels- og Nærings-departementet.

❞ Når rederiet ikkekan oppnå maksimalprofitt, kan rederietheller ikke stillemaksimal sikkerhetoverfor kreditor.Leveringsforpliktelserblir et problem forfinansielle investorer.

❞ Dette ligner på råmaktkamp, en uvenn-lig overtakelse derandre eiere blir skjøvettil side. Nedkjempingav lokale eiere erdefinitivt ikkeventureselskapenesoppgave.

100%100%

100%

20,8%5,8%

33,5%

33,1%

12%

13,3% 37,3%

18,5%, (år 2000)

39,8%via Venture-

fondet AS

FISKERINÆRINGEN 7


Betingelsene var harde. Aksje-majoriteten i et industrianlegg i Bøi Vesterålen med trålerrederi blesolgt. Industrianlegget i Berlevågble forsøkt solgt, men selskapetAquarius foretrakk å leie det.

Trålerne «Berlevågfisk» II ogIII ble solgt, den ene medrettigheter. Politisk mobiliseringi Berlevåg gjorde det umulig åselge den moderne og effektivetråleren «Berlevågfisk I». Tråleren«Myrefisk II» ble solgt medrettigheter. I en pressemelding hetdet at selskapet skulle forsøke åselge seg ned til torsketrålkonse-sjoner med 5,35 kvoteandeler, iutgangspunktet hadde Nordic SeaHolding kontrollert konsesjonermed 9 kvoteandeler.

Halve Nordnorsk VekstÅrsberetningen for NordnorskVekst for år 2000 viste atengasjementet i Nordic SeaHolding hadde økt til 45,9milloner kroner, som nå utgjordemer enn halvparten av venture-selskapets samlede engasjementi 27 nordnorske foretak. De treandre store aksjonærene satt fast isamme myra og måtte øke sittengasjement i samme forhold.

Nordnorsk Vekst hadde imid-lertid forpliktet seg til å pleie sineaksjonærer og betalte 50 kronerkroner i utbytte pr. aksje for år2000, eller 5% av pålydende, somåret før. Begge år hadde gitt peneårsresultat, 7,5 millioner kroner i1999 og 8,2 millioner kroner i år2000.

Men år 2000 var det året opp-drettsnæringa møtte veggen.Markedsprisen for laks ble ligg-ende under minsteprisen somnorske oppdrettere hadde lov å taoverfor EU-importører. Helemarin sektor var nå inne i lav-konjunktur.

Nordnorsk Vekst selgerkonsesjonerPresset var tungt, også på ledelseni Nordnorsk Vekst. I 2002 var aksjo-nærene stilt i utsikt at selskapetskulle oppløses ved at engasjementskulle selges og fortjenesten delespå aksjonærene. Men hvordangenerere overskudd og merverdi tilaksjonærene på aksjer i selskap derhele bransjen går med underskudd?

En kortsiktig måte å skaffeoverskudd på i slike tider, er åselge driftsmidler. NordnorskVekst eide faktisk driftsmidlersom ikke var sunket i verdi. Detdreier seg om fiskefartøy medfiskerettigheter, eller konsesjoner,som Nordnorsk Vekst hadde værtmed på å skaffe tilveie, opp-rinnelig for å sikre industri-bedrifter jevn tilgang til råstoff.Nå var situasjonen slik ataksjeselskapet Nordnorsk Vekstmåtte redde sitt eget skinn.

I 1996 hadde selskapetervervet 49% i rederiet Arctic TrålAS som eide småtråleren «Bar-entstrål» med 0,35 torsketrålkvoteog reketrålkonsesjon, riktignokmed leveringsforpliktelse til Øst-Finnmark. Industribedriften NilsH. Nilsen AS i Båtsfjord, eid avHagbart Nilsen, eide 51% avaksjene i Arctic Trål. HagbartNilsen fikk i 1997 tak i en gammelsmåtråler ved navn «Leif Arne»,

kondemnerte den og fikk lagttorskekvoteandelen på 0,23 til«Barentstrål», som da fikk enkvoteandel på 0,58.

Men ved årsskiftet 1999/2000 fant ledelsen i NordnorskVekst ut at «Barentstrål» skulleselges, og da til høyest mulig pris.Firma Nils H. Nilsen ville beholdefartøyet og tilbød gjennom etfartøyselskap rundt 22 millionerkroner for tråleren.

Men andre hadde bydd mer.Rederiet Skjong Havfiske AS, etfamilieselskap av fiskere fra Møre,la inn et bud på hele 40 millionerkroner, forutsatt at de fikk båtenmed rettigheter, men utenleveringsforpliktelse til Øst-Finn-

mark. Skjong Havfiske fikkervervstillatelse fra Fiskeridirek-toratet og tegnet kontrakt for åoverta fartøyet.

Hagbart Nilsen ville beholde«Barentstrål» i Båtsfjord. Etterat «Barentstrål» var tapt forBåtsfjord, la Hagbart Nilsen innbud på tråleren «Myrefisk II»da Nordic Sea Holding averterteden til salgs i 2001, uten å fåtilslaget.

OK fra GregussonFiskeridirektoratet i Bergen villeimidlertid ikke fjerne leverings-forpliktelsen til Øst-Finnmark fratorsketrålkonsesjonen. Styre-formann i Arctic Trål, advokatPeder Hatlen fra Tromsø, skrev daen klage til direktoratets over-ordnede, Fiskeridepartementet, derhan avsluttet på følgende måte, iforståelse med hovedeier Nord-norsk Vekst: «..dersom SkjongHavfiske ikke får omgjort Fiskeri-

direktoratets vedtak, viser dette aten investering i fiskebåt i Finnmarknærmest vil være verdiløs, gi fåeller ingen muligheter til å få enavkastning til investering i nye ogmer moderne båter. Selskap i Finn-mark må kjøpe til markedspris menfår ikke lov å selge til markedspris.En slik politikk vil fort få somkonsekvens at ingen vil investerei båter i Finnmark. Hva vil da skjemed fiskeindustrien?»

Styreformannen i Arctic Trålopplyser for øvrig at salget tilSkjong Havfiske av fartøy medkonsesjoner, uten leveringsfor-pliktelser, vil gi en gevinst på 18millioner kroner.

Fiskeridepartementet, under

ledelse av Otto Gregusson, Arbeid-erpartiet, omgjorde Fiskeridirekto-ratets vedtak og lot Møre-rederietfå overta «Barentstrål» uten lever-ingsforpliktelser. Dermed haddedet statlige ventureselskapet Nord-norsk Vekst aktivt påskyndet atenda en tråler med konsesjoner ogleveringsforpliktelser ble solgt fraFinnmark til Møre. Enda etdistriktspolitisk virkemiddel somskulle sikre sysselsetting påFinnmarkskysten var fjernet avet statlig investeringsselskap somtrengte penger for å betjene sineprivate aksjonærer.

Oppløsing og salg?År 2002 var skjebneåret for Nord-norsk Vekst. På generalforsam-lingen ti år etter selskapets stiftelse,skulle aksjonærene med simpeltflertall ha anledning til å oppløseselskapet og ta ut verdiene. Det varviktig for ledelsen å kunne viseresultater. Men det skulle sanneligikke bli lett.

I august 2001 greide ØysteinJørgensen å rive sin produk-sjonsbedrift i Båtsfjord ut avkonsernet, og han kalte sitt nyeselskap Båtsfjord Seafood AS.Eierandeler i en tråler og flerekystfiskefartøy ble igjen iNordic Sea Holding. Konsern-et hadde da virksomhet i gangi Mehamn og på Myre, og etanlegg i Berlevåg på utleie.Nordic Sea Holding var i 2001mindre enn Myregruppen varfør fusjonen.

2001 ble et nytt katastrofeår

for Nordic Sea Holding. Omset-ningen falt og underskuddet forkonsernet ble hele 54,2 millionerkroner. På tre år hadde kon-sernet tapt 210 millioner kroneretter fusjonen som ble pressetgjennom av Nordnorsk Vekst.

En sentral begrunnelse for åtvinge gjennom fusjonen i 1998 varat man ville trekke inn kapitalsterkeaktører for å finansiere et stort ogmoderne fabrikkanlegg på Kart-

neset ved Myre. I august 2001, likeetter at Øystein Jørgensen haddeforlatt Nordic Sea Holding, ble detmeldt at det var stiftet et nytt selskappå Myre, Nordic Sea Myre AS, somskulle forestå bygging av ny fabrikkpå Kartneset. Nordic Sea Holdingskulle ha 60% av aksjene i det nyeselskapet, mens en fransk gigantpå dagligvarer, Picard, skulle eie40% av aksjene. Det franske sel-skapet hadde også stilt krav om40% i trålerrederiet i tilknytning tilanlegget, et krav som ble innfridd.

Ingen ny fabrikkOg hva har skjedd på Myre?Mindre og mindre. Administrasjonav fabrikken og trålerne bleoverført i 2001 til Nordic SeaHoldings sentrale kontor i Tromsø.

Hovedaksjonærene i NordicSea Holding, Nordnorsk Vekst,Møller Investor, SND Investkunne ikke, eller rettere villeikke, reise den nødvendig egen-kapitalen for nytt fabrikkanleggpå Kartneset. Nå er Myre Fiske-industri slått konkurs og 150ansatte uten arbeid.

2001 ble tilsynelatende et braår for Nordnorsk Vekst. I år 2001ble eierselskapet Arctic Trålslaktet, og Nordnorsk Vekst ogNils H. Nilsen delte et ekstraordi-nært utbytte på 10 millioner kroner.

Årsresultatet for 2001 ble 7,2millioner kroner, mot 8,2 milli-oner kroner for år 2000.

Hoveddelen av overskudd-et, ca. 5 millioner kroner, komfra salg av Arctic Tråls fartøy,

sto det i Nordnorsk Veksts halv-årsberetning. Det er villedendeinformasjon til aksjonærene. Detvar ikke salg av fartøyet, mensalget av fiskerettighetene ribbetfor leveringsforpliktelser, somga det statlige selskapet Nord-norsk Vekst et overskudd i 2001.

Ingen nedskrivingI samme halvårsrapport fra Nord-norsk Vekst het det at hvis ekspone-ringen i Nordic Sea Holding økteutover 51 millioner kroner, somengasjementet utgjorde etter førstehalvår, ville det bli nødvendig åforeta nedskrivinger på denne inve-steringen. Nå økte Nordnorsk Vekstsitt netto engasjement i Nordic SeaHolding til hele 65,5 millionerkroner, eller med ca. 28%, de nesteseks månedene. Men i årsbe-retningen for 2001 er det ikke fore-tatt nedskriving på engasjementeti Nordic Sea Holding. (Det bleforetatt en generell nedskriving påca. 5% av hele aksjeporteføljen,som utgjør ca. 3,2 millioner kronerpå posten i Nordic Sea Holding AS).

Til sammenligning kan nevnesat Møller Investor AS også haddeet engasjement på til sammen 65millioner kroner i Nordic SeaHolding etter år 2001. Men ifølge«Dagens Næringsliv» 8. novem-ber 2002 var Møller Investorsengasjement bokført til 45 milli-oner kroner, eller nedskrevet mednesten 30%

Aksjeselskap versus politikkNår man bruker organisasjons-formen aksjeselskap i reindyrkaform som redskap for regional-politikk og distriktsutbygging, vilslike feilvurderinger som tvangs-fusjonen Nordic Sea Holding AS,innebære et sterkt press på deøvrige bedriftene der selskapet erengasjert. De andre bedriftenemå presses hardere for at Nord-norsk Vekst skal oppveie mestmulig av tapet som kommer påNordic Sea Holding.

Ingen kan si med sikkerhethva som ville vært resultatet der-som Nordnorsk Vekst ikke haddetvunget gjennom fusjonen mellomMyregruppen og JørgensenHolding. Det vi med stor sikkerhetkan si, er at hvis de lokale eiernehadde fått disponere halvpartenav den kapitalen som har blittbrukt over tre år, så hadde resul-tatet sannsynligvis vært langtbedre for bedriftene enn i dag. �

SOLGTE DRIFTSMIDLER: Nordnorsk Vekst AS, der staten kontrollerer 60,55% av aksjene, bidro til å selge"Barentstrål" (nå "Skarodd", bildet) med fiskerettigheter fra Finnmark til Møre, etter at leveringsforpliktelser tilØst-Finnmark var fjernet og fortjenesten dermed løftet. Leveringsforpliktelser er en del av statens distriktspolitikk.

❞ Nordic Seaholdingvar i 2001 mindre ennMyregruppem var førfusjonen.

❞ Enda et distrikts-politisk virkemiddelsom skulle sikre syssel-setting på Finnmarks-kysten var fjernet av etstatlig investeringssel-skap som trengtepenger for å betjenesine private aksjo-nærer.

FISKERINÆRINGEN8


-Hvordan er det i det heletatt mulig; å bygge opp entoppmoderne fiske-industribedrift til enkostnad av 133 millionerkroner, å lansere den som”Europas mest modernefiskeindustrianlegg” – også holde drifta igang kun iti måneder, før konkurs eret faktum?

Hva er det egentlig som har foregått,når det gjelder det mye omtalteAarsæther-anlegget ved Vardø?NæringsRapport har sett nærmere påSvartnes-fiaskoen.

For det første: Staten har; bådegjennom SIVA og gjennom SND,spilt en helt sentral rolle i Svartnes-fiaskoen. I tillegg er det vel verdt ålegge merke til at staten faktisk ogsåer største aksjonær i selskapet somsto for drift av superanlegget inntilkonkurs var et faktum i juni i år: Deter nemlig SND Invest som er størsteaksjonær (med 18 prosent av aksjene)i konsernet West Fish Aarsæther AS;et av Norges største hvitfiskkonserner.

Det som skjedde på Svartnes harnaturlig nok også fått sine konse-kvenser for selskapet – noe det rede-gjøres nærmere for i egen artikkel.

Det statlige bygg- og eiendoms-selskapet SIVA har sørget for myeav viktig infrastruktur rundt anlegg-et. Selskapet har bygd et terminal-og mottaksanlegg for fisk på 1700kvadratmeter. Dette har kostet rundt20 millioner kroner. Selve fiske-indutribedriften kostet det 133 milli-oner kroner å bygge. Her har SNDbidratt med 28 millioner kroner iinvesteringsstøtte og 42 millionerkroner i lån.

”Noe helt nytt”Men hva skjedde egentlig påSvartnes?

Et helt sentralt punkt med hensyntil anlegget var det faktum at dettevar det mest ”moderne” fiskeindustri-anlegg som til nå var bygd her i landet.Ja, ikke bare det – i ei pressemeldingfra SIVA Eiendom like før åpningable det fastslått at anlegget rett ogslett var Europas mest moderne fiske-industrianlegg”. SIVA opplyste atanlegget ”representerer noe helt nyttnår det gjelder teknologi, bygnings-

løsning og produksjonsmetode”. Omselve produksjonen skrev SIVA følg-ende: ”Fra fisken blir lagt i fryserenetter å ha blitt renskåret, overtardatamaskiner og roboter arbeidet. Destyrer både porsjonering og pakkingav de singelfrossede porsjonene medfisk som bedriften satser på”.

Det hørtes utvilsomt fint ogmoderne ut. Men i praksis skulle detvise seg at alt ikke var like enkelt.

Den store robot-floppenInformasjon som NæringaRapporthar hentet inn, fra flere forskjelligekilder, tilsier at en stor andel avSvartnes-fiaskoen rett og slett skyldesselve produksjonssystemet: Manhadde lagt opp til tekniskeløsninger som skapte uover-kommelige problemer. Blant annethadde man avtaler med fem for-skjellige dataselskaper, noe somførte til kaos i perioder, fordi manikke fikk samordnet datastyring.

Majid Gharaati, som varhovedtillitsvalg for de NNN-ansatteda produksjonen foregikk i ny-anlegget, bekrefter tilstandene: -Datamaskinene og robotene somskulle står for en viktig del av pro-

duksjonen fungerte rett og slett ikkesom de skulle. Det ble stadige feilpå anlegget, noe som førte til at langtflere arbeidere enn forutsatt måttevære i sving med blant annet sorteringog pakking. Til tross for at arbeid-erne gjorde alt de kunne, så hadde viikke mulighet til å oppfylle målet omen produksjon på 50 tonn fisk pr. dag,fastslår Gharaati.

Forholdene nevnes også i årsbe-retningen til West Fish Aarsæther for2001, om enn i litt andre ordelag:”Oppstarten av fabrikken ble imid-lertid vanskeligere enn beregnet.Mangelfulle leveranser frautstyrsleverandørene samt stadigevanskeligheter med del av utstyretførte til lav og svært dyr produk-sjon...” heter det blant annet iårsmeldinga.

Fra konsernets side konkludererman, som tilleggsårsak til fiaskoen,med følgende: ”Uheldig kursutvik-ling for aktuelle valutaer samt generelt små marginer i filet-produksjon kombinert med tregavsetning av ferdigvare, førte til at styret i Aaarsæther Vardø AS ikke lenger fant det forsvarlig medfortsatt drifrt.”

Nye kjøpereDrifta ved Svartnes-anlegget gikkmed betydelig underskudd fra førstedag av. 20. juni i år meldte AarsætherVardø oppbud. 194 ansatte ble sendthjem – og Vardø ble sentralt tema iriksnyhetene.

-Jeg mener det er viktig å få framhva som egentlig skjedde på Svartnes,at det var en rekke momenter somspilte inn for at det til slutt bleproduksjonsstans. Gjennom mediahar det vært skapt inntrykk av at detliksom ikke er liv laga forfiletproduksjon i dette anlegget, ogdet mener jeg er helt feil. Dette betyrmye for oss, med henblikk på det åfå til ny produksjon i anlegget påSvartnes, sier Vardø-ordfører RolfEinar Mortensen.

I samråd med bobestyrer, som er Vadsø-advokat Per S.Johannessen, arbeider kommune-ledelsen med å skaffe kjøpere tilSvartnesanlegget. – Vi har vært ikontakt med flere, og spesielt enaktuell interessent peker seg ut. Vier imidlertid blitt enige om å la sakenroe seg litt, og bruke en del tid på for-handlingene. Jeg sier meg godtfornøyd dersom vi kan ha drift igjenved anlegget rundt påsketider 2003,sier Vardø-ordføreren.

Han vil ikke ut med hvem denmest aktuelle interesserte kjøperener. Gjelden etter konkurs er på 80millioner kroner. I tillegg kommerutgifter til lønn som arbeiderne harkrav på i oppsigelsestiden. �

Geir [email protected]

Den store Robot-floppen i Vardø

Storgata 52/56 - Postboks 85 - 9001 TromsøTelefon: 77 66 55 00 - Telefax: 77 66 55 44

www.jmhansen.noDin expert-butikk i Tromsø

Det som ble lansert som ”Europas mest moderne fiskeindustribedrift” på Svartnes ved Vardø (bildet) ble til en gedigen fiasko – hovdsaklig som følge av produksjonsutstyr som ikke holdt mål.Roboter og datamaskiner gikk bokstavelig talt i surr i de nye lokalene.

Nytt hotel i SvolværOvernatting

Weekend-besøkKurs og møterArrangementer

For bestilling/forespørsel:Ring 76 06 90 00

Sjøgata 6, 8300 Svolvær * www.hotell-aurora.noE-post: [email protected]

FISKERINÆRINGEN 9


Svartnes-fiaskoen kostanær 65 millioner kroner,og medførte nok etøkonomisk marerittårfor West Fish Aarsæther-konsernet, som kom utmed et underskudd på111 millioner kroner ifjor.

Men sist sommer fikk man likefullttil ei gavnlig refinansiering – blantannet ved hjelp av et lån på 53 milli-oner kroner fra SND-styret. I etselskap hvor SND Invest er størsteaksjonær.

West Fish Aarsæther har i lengretid slitt med økonomien. Under-skuddet i år 2000 ble på 79,4 milli-oner kroner. Selskapsledelsen festetså stor lit til at effektiv og lønnsomdrift av Svartnes-anlegget skullemedføre bedring i økonomien. Nårdet gikk som det gikk i Vardø,innebar det enda verre økonomi i sel-skapet, med et samlet underskudd på111 millioner kroner i konsernet forfjoråret. Dette etter at man harkostnadsført 64,7 millioner kronersom ekstraordinær kostnad som følgeav konkursen i Vardø. I slutten avmai i år ble det kjent at selskapethadde store problemer med å betale

regningene sine, noe som blant annetførte til at kjøpetillatelsen fra NorgesRåfisklag ble midlertidig inndratt.Ledelsen i selskapet arbeidet da hardtfor å få eierne, bankene og SND medpå en refinansieringspakke. 20. juni;samme dag som konkursen vedSvartnes-anlegget var et faktum,vedtok hovedstyret i SND å gi et lånpå 53 millioner kroner som et viktigbidrag til refinansieringen av sel-skapet.

Ingen SND-suksessSND Invest er største aksjonær; med18 prosent av aksjene, i selskapet.De øvrige store aksjonærene er størreoppdrettsselskaper som Terra Sea-food, Kentra, Midnor Group ogFollalaks Holding. Det statligeinvesteringsselskapets satsing påeiersiden i Finnmark kan ikke sieså ha vært noen suksess, da dette erdet eneste Finnmark-selskapet maneier aksjer i. I Troms er man innepå eiersiden i selskapet Nordic SeaHolding AS, som også har hattbetydelige økonomiske problemer.I Nordland er man inne i oppdretts-selskapene Fjord Marin AS ogFjord Seafood ASA.

Utover dette har SND Investkun aksjer i selskaper lokalisert iSør-Norge. Aller sterkest økono-misk er man inne i Møre-selskapetPan Fish ASA.

TrålkonsesjonerEn viktig årsak til at West FishAarsæther fortsatt ”holder segflytende” er den betydelige tråler-flåten. Mens man opprinnelig haddeåtte trålere, har man nå fem. Viaenhetskvoteordningen har mankunnet redusere antall fartøyer, menfortsatt beholde 7,1 torsketrålkvoter,samt to rekekonsesjoner. Verdienav trålflåten ble vurdert til 448 milli-oner kroner i fjor, som er mer enndet dobbelte av bokført verdi.

Oddmund Olsen gikk avDet var lagt opp til at Svartnes-anlegget skulle stå for rundt halv-parten av den samlede filetproduk-sjonen i West Fish-konsernet. Avstrategiplan for tida framover forselskapet framgår det, noe diffust,at selskapsledelsen satser på ”åtilpasse den gjenværende produk-sjonen til de beste ordrene”. Detfastslås at betydelig reduksjon iantall ansatte nå blir en nød-vendighet.

Ved årsskiftet gikk OddmundOlsen, som var drivkraft bak oppstartav selskapet i 1987, av som admini-strerende direktør. Han ble erstattetav Bjørnar Kleiven.

Omtrent samtidig sluttet WillyWilhelmsen – som hadde hovedan-svaret for å planlegge og få etablertSvartnes-anlegget, i selskapet. �

Nye SND-millioner til West Fish

Og nå fusjonerer kanskje West Fish med Nordic Sea Holding, se oppslag side 4, 5, 6 og 7.

Intervet Norbio ASThormøhlensgate 55 • N-5008 Bergen • Telefon: +47 55 54 37 50

Fax: +47 55 96 01 35 • E-mail: [email protected] • www.intervet.com

Mac

Box

56 5

7 00

30

TTOYOTA truckLøfter mest i Norge

� Salg� Service� Utleie� Truckførerkurs

TRUCK

www.toyotatruck.noHaakon VIIs gt. 23 C, 7041 Trondheim – Telefon 73 82 73 00

FISKERINÆRINGEN10


Øystein Jørgensen ogHavprodukter er tilbakei manesjen i Båtsfjordetter et opphold i NordicSea Holding. Dermedhar Hagbart Nilsen ogKjell-Olaf Larsen fått nykonkurranse i en alle-rede hardt prøvet filetbransje. Nå tar haninnersvingen på dembegge!

Det har i mange år vært hevdet atfiskeindustribedrifter med aktiveeiere gjør det langt bedre ennbedrifter som eies og drives av størreselskaper. Nå kan NæringsRapportvise en interessant sammenligningsom bekrefter mistanken.

Da Nordic Sea Holding bledannet som en av de størreaktørene i nordnorsk fiskerinær-ing gikk Øystein Jørgensen iBåtsfjord inn som eier og betaltemed sitt selskap HavprodukterBåtsfjord AS. Havprodukter varen solid og lukrativ filetfabrikk ogØystein Jørgensen var en profilertbedriftseier med stor suksess.

I hendene på Nordic SeaHolding klarte verken selskap-et eller Øystein Jørgensen åskape verdier i HavprodukterBåtsfjord AS. I stedet rantverdiene ut av selskapet i bøtterog spann.

Øystein Jørgensen var blinketut som administrerende direktøri Nordic Sea Holding AS. Etteren meget motvillig maktover-takelse av Myre Fiskeindustri ASpå Myre i Vesterålen var detteimidlertid ikke mulig. Ledelsen iselskapet var redd for at detteskulle gi selskapet for storefavører i retning av Båtsfjord.

Enden på visa var at ØysteinJørgensen forlot Nordic SeaHolding. Med seg på utreisen fikkhan overta restene etter Hav-produkter. Det gamle verdiløse oggjeldstyngede selskapet omdøpteNordic Sea Holding til BåtsfjordSeafood AS før de avviklet det.

Med en omsetning på rundt200 millioner kroner – i en periodeda hele den norske fiskerinæringengikk med rekordoverskudd –klarte ikke Nordic Sea Holding åskape balanse i regnskapene.

I fjor kom Øystein Jørgensen

i gang med sitt nye selskapHavprodukter Båtsfjord. I en avde verste periodene for norsk fiskerinæring, og i den desidertvanskeligste perioden for filet-pro-duksjon her til lands noen sinne,klarte han brasene. Med en omset-ning nær 87 millioner kroner klarteØystein Jørgensen et driftsresul-tat på nær millionen. Årsresultatetble på nær en halv million kroner.

Da hadde kommunekasse-reren i Båtsfjord kunne innkassere190.000 kroner i skatt fra sel-

skapet. Det hadde han ikke kunnetde siste to driftsårene til NordicSea Holding.

Av regnskapene til de to sel-skapene går det fra at antalletansatte bare er redusert fra 164 til 120. Derimot er lønnskost-nadene redusert til en fjerdedel,i overkant av 10 millioner kroner.Selv om omsetningen er godt underdet halve av hva den var i NordicSea sine velmaktsdager i Båtsfjord,tyder alt på at Øystein Jørgensensom aktiv eier i selskapet har

gjenvunnet kontrollen.Filetproduksjon er i øyeblikket

en ren norsk balansekunst – ikonkurranse med billig kinesiskarbeidskraft. Øystein Jørgensenhar altså klart å komme tilbakemens alt har vært på bunn. Ikkebare det; i det interne mesterskapet

i Båtsfjord har han tuktet sinenærmeste konkurrenter Nils H.Nilsen AS og Båtsfjordbruket mednoen tideler bedre driftsmargin.Begge selskaper for øvrig medHagbart Nilsen og Kjell-OlafLarsen som aktive eiere. Det måkarakteriseres som godt jobbet! �

Båtsfjord Seafood AS HavprodukterBåtsfjord AS

(Nordic Sea Holding AS) (Øystein Jørgensen)

Alle tall i hele 1000 År 1999 År 2000 År 2001

Omsetning 210 024 198 126 86 901Lønnskostnader 44 819 40 259 10 824Driftsresultat -4 996 -25 438 982Res.f.skatt -7 825 -27 033 677Årsresultat -7 813 -27 033 487

Sum eiendeler 64 554 41 346 23 164Egenkapital 1 962 -15 141 3 487

Driftsmargin -2,4 -12,8 1,1Netto fortj.margin -3,7 -13,6 0,6

Lønn dagl.leder 590 850 103Antall ansatte 164 120

© NæringsRapport 2002

Driftsmargin Netto fortjenestemargin

Havprodukter Båtsfjord AS 1,13 0,56

AS Båtsfjordbruket 1,06 0,84

Nils H. Nilsen AS -2,79 -3,56

VINNER DER NORDIC SEA TAPTE: Øystein Jørgensen og Havprodukter er tilbake i manesjen i Båtsfjord etter et opphold i Nordic Sea Holding. Dermedhar Hagbart Nilsen og Kjell-Olaf Larsen fått ny konkurranse i en allerede hardt prøvet filet bransje. Nå tar han innersvingen på dem begge!

Øystein Jørgensen Båtsfjordmester i fortjeneste på fiskefiletering:

Vinner der Nordic Sea tapte alt!

Produksjon, omsetning og eksport av :• Filet, fersk og frossen• Rund fisk, fersk og frossen• Saltfisk / klippfisk• Sild / makrell• Laks / ørret

Hovedkontor : Produksjonsanlegg : Salgskontor i utlandet :West Fish – Aarsæther AS Båtsfjord Tyskland : Canada :P.O.Box 876 Kjøllefjord Bremerhaven Dartmouth6001 Ålesund NusfjordTlf. 70 11 86 00 • Fax 70 11 86 80

FISKERINÆRINGEN 11


Kjell Inge Røkke er iferd med å bli utropttil nordnorsk fiskeri-nærings nye«gullgutt». Menskonkurser, permitter-inger og røde tallpreger den øvrige fisk-erinæring har KjellInge plusstall på to avtre anlegg.

Norway Seafoods Hammerfest ogJ.M. Johansen AS i Stamsund harbegge overskudd, mens MelbuFiskeindustri gjorde opp fjoråretmed et underskudd på tre millionerkroner.

Mens norsk og nordnorskfiskeindustri opplever mangel påråstoff til priser som gjør det muligå produsere uten tap, så kontroll-erer Kjell Inge Røkke den størsteflåten i nord. I fjor fisket forHavfisk AS, Lofoten Trålerederiog Hammerfest Industrifiske ASfor 293 millioner kroner.

Trolig minsteprisDet er lite trolig at de Røkke-eideanleggene Melbu Fiskeindustri,J. M. Johansen AS eller NorwaySeafoods Hammerfest AS betaler

stort mer enn Norges Råfisklagsminstepris for fisken han kjøperfra flåten han selv kontrollerer.Det er det ikke mange i norsk fisk-erinæring som har mulighet til.

I Hammerfest har fabrikkenen helt enestående avtale med

Hammerfest Industrifiske. Hereier Norway Seafoods Hammer-fest bare 40 prosent av aksjene,mens Hammerfest kommune(40%) og Den norske Bank (20%)eier det resterende. Hvem somkontrollerer selskapet er det imid-

lertid ingen tvil om.Alle rettigheterRøkke overtok nemlig den sammeavtale som Findus hadde om rettig-heter og plikter. Her heter detnemlig at ”Norway SeafoodsHammerfest AS chartrer alle sel-skapets trålere mot en leie somsvarer til samtlige utgifter tilenhver tid”. Det eneste han for-plikter er at selskapet skal betale et

utbytte på syv prosent på selskapetsaksjekapital årlig. Aksjekapitalen erpå en halv million og betalingen erderfor bare 35 000 kroner.

Det sikrer Røkke og NorwaySeafoods Hammerfest ”full oguinnskrenket disposisjonsrett overde leide fartøyer”. Og til sist selverosinen i avtalen; ”i tilfelleavtalen sies opp eller det enkeltefartøy ønskes avhendet, harNorway Seafoods HammerfestAS rett og plikt til å overta tilbokført verdi de fartøyer somselskapet på dette tidspunkt ereier av eller ønsker å avhende.”

Dårlig butikkOg for alt vi vet kan prosessen motundergangen allerede være i gangfor Hammerfest Industrifiske. Sel-skapet tjener ikke penger på ålevere fangsten til Kjell IngeRøkkes fabrikk i Hammerfest. I2000 var årsresultatet 1,7 milli-oner kroner og 2001 hele 2,4millioner kroner. Egenkapital-en er redusert i balansen til208.000 kroner, og i fjor så ikkeselskapet seg i stand til å betaleaksjonærene sine 35.000 kroner.

De fem trålerne og sekstrålkonsesjonene er i balansenbokført til en samlet verdi på 23,3millioner kroner. ”Reell verdi avselskapet er langt høyere ennbokført”, heter det i årsbe-retningen. Det er nok ikke til å tafor hardt i…. �

Kjell Inge er nordnorsk fiskerinærings ”gullgutt”:

Stor flåte og gode avtaler

Da Jangaard-konsernetkjøpte Framnes Fiskeindu-stri i 1997 var Nærings-rapport raskt ute ogkarakteriserte det som etgullkantet kjøp. Det synesnå som om det virkelig vardet. Bedriften levertenemlig et driftsresultat ifjor på 10,5 millionerkroner etter en omsetningpå bare 66,5. Det er faktiskhakket bedre ennsuksesstallene til Kjell IngeRøkke i Hammerfest

Helt siden Bjarne Haagensen ogJangaard-konsernet overtokFramnes Fiskeindustri har bedriftenlevert solide overskudd. Førstedriftsår 1998 omsatte bedriften for63,7 millioner kroner og hadde etnettoresultat på 12,8 millioner. Detførte til at Jangaard kunne hentesine første ti utbytte-millioner alle-rede etter ett år. I 1999 hentet manytterligere tre millioner kroner iutbytte, men de siste to årene har

man satset på å bygge opp en solidegenkapital i bedriften. Bare desiste to årene er egenkapitalenstyrket med 10 millioner kroner.

Framnes Fiskeindustri AS er etgammelt nordnorsk fiskerikonsernsom har vært i eie av Røsnes-familien på Andenes. Fortsatt erdet den tidligere daglige lederenRolf Røsnes som styrer bedriftenfor Jangaard-konsernet. Foruten sitteget anlegg, eier selskapet 50prosent av Sjøanlegget AS påAndenes, sammen med Nordmela-bedriften J. M. Nilsen. I tillegg eierselskapet halvdelen av de to trålerne”Andøytind” og ”Andøybuen”sammen med J. M. Nilsen.

Bjarne Haagensen kan ogsåslå seg på brystet med at selskapetbetaler skatt til Andøy kommune

selv om eierne sitter i Ålesund.Rundt 2,8 millioner kroner gikki skatt før årsresultatet endte opppå 7,7 mill. kroner. �

Vi tilbyr hjelp til interne prosesser:• Riktig veivalg• Effektivt styrearbeid• Rett person på rett plass• Medarbeidertilfredshet• Kundetilfredshet• Kultur- og identitetsbygging

Vi benytter metoder og vurderings-/testverktøysom er lett å lære og enkel å praktisere, og haren arbeidsform som skaper trygghet i organisa-sjonen når endringer gjennomføre.

interne strategi- og leder-utviklingsprogrammer

Økt lønnsommhet og konkurransekraft gjennom

Tromsø tlf.: 77 66 80 70Karl-Wilhelm Sirkka, Birger HauglandBodø tlf.: 75 50 07 00Gunnar Pedersen, Kirsti Kaspersenwww.resultatledelse.no

MEDIAS GULLGUTT: Kjell Inge Røkke presenteres som et ”Lyspunkt i mørket”. Men det skulle kanskje bare manglemed den flåte og de avtaler han kontrollerer.

Jangaard bedreenn Røkke i nord

HER GÅR DET BRA: Bjarne Haag-ensen har helt klart kjøpt ”gullegget”da han overtok Framnes Fiskeindu-stri på Andenes. 10 millioner i styrketegenkapital på to av de verste årenei norsk fiskerinærings historie vitnerom det. Bildet viser bedriftens ledelsemed Rolf Røsnes til venstre og ÅgeMathisen.

Framnes Fiskeindustri AS Tall i hele 1000

1999 2000 2001Omsetning 62625 50742 66555Driftsres. 6700 3842 10526Res.f.skatt 7837 3809 10533Årsresultat 5825 2687 7721Egenkapital 16200 18884 26608


FISKERINÆRINGEN12


Pelagisk sektor (sild,lodde og makrell) varden eneste der det varen viss optimisme iregnskapene for i fjor.Bare Bernt Hansen Eftf.AS på Sommarøyautenfor Tromsø ogDomstein Bodø AShadde røde tall på drifta.Troms Pelagic AS iTromsø har imidlertidtatt ledelsen og viser veibåde når det gjelderomsetning og resultater.

Troms Pelagic AS har virkelig fåttdreis på sildeproduksjonenn. Someneste sentrumsnære produk-sjonsanlegg i Tromsø forvalter manbåde byens og ”gamle Tromsfisks”stolte fiskeritradisjoner videre.Troms Pelagic nær doblet pro-duksjonen fra 117 til 211 millionerkroner i fjor.

Det russiske marked synes nåfullstendig friskmeldt etter mangeårs turbulens som har påført denorske sildeprodusentene storetap. Nå er igjen Russland inne somen av våre største og bestbetalende marked. Oppbyggingav norske fryselagre i Murmanskog Moskva vil trolig også gjørenorske eksportører mer ekspan-sive og samtidig redusere risikoen.

Tall som Fiskeriforskning iTromsø har utarbeidet viser atkapitalavkastningen i pelagiskindustri har ligget over gjennom-snittet for norsk industri generelt.Men intet tre vokser inn ihimmelen. Nå advarer bl.a. bankermot for stor investeringsiver blantnorsk pelagisk industri. BådeShetland og Færøyene har fer-digstilt nye fabrikkanlegg forpelagisk fisk. I tillegg moder-niserer islendingene sin flåte forstørre grad av ombordproduksjon.

Kapasiteten for produksjonhar økt betydelig, samtidig somdet ikke blir mer råstoff. Derfor

frykter man at den overkapasitetman ser innen hvitfiskbransjenogså kan ramme pelagisk industri.

Men så langt lar ikke nord-norske sildeprodusenter depre-sjonen skylle over seg. De flesteøkte produksjonen kraftig, ogresultatet syntes å følge med isamme tempo. Troms Pelagic

som den klart største hadde etdriftsresultat på 16,9 mill.kroner, 12,8 før skatt og 9,3 mill.kroner i bunnlinjen. Dermedhar bedriften bygget opp enegenkapital på nær 18,4 mill.kroner.

Også Modolv Sjøseth Pelagic,som en god nummer to, økte fra

113 til 185 millioner kroner i fjor.Dermed oppnådde man et drifts-resultat på nær 12,3 millionerkroner og drøye 8 millioner kroneri bunnlinjen. Det fikk eierne til åbevilge seg et utbytte på drøye 2,4millioner kroner.

Et lite utbytte på 375.000kroner bevilger også eierne av

Bernt Hansens Eftf. AS seg tiltross for at man ikke lykkes å fålønnsomhet i sildeproduksjonen.Etter salg av oppdrettskonsesjoneri år 2000, nær verditoppen, er detenda penger i Sommarøy-bedriften som skilter med over 24millioner kroner i egenkapital. �

Penger i sild- enn så lenge…

PELAGISKE BEDRIFTER Tot innt 2001 Tot innt 2000 Driftsres 2001 Driftsres 2000 Årsres 2001 Årsres 2000 Ek 2001 Dr.margin 2001 Net.f.margin 2001 Ek andel 2001

TROMS PELAGIC AS 211 136 117 446 16 907 9 593 9 289 5 184 18 377 8,01 % 4,40 % 18,17 %MODOLV SJØSET PELAGIC AS 185 521 113 476 12 289 6 431 8 078 3 440 21 288 6,62 % 4,35 % 18,21 %BERNT HANSENS EFTF AS 114 593 74 526 -1 357 3 082 619 21 306 24 982 -1,18 % 0,54 % 24,44 %FRYSERIET AS 97 600 56 133 545 967 -504 5 177 11 033 0,56 % -0,52 % 23,38 %HOPEN FISK & SILD AS 62 438 51 099 1 615 813 186 -14 3 997 2,59 % 0,30 % 11,42 %EIDET FISK AS 59 467 48 850 1 935 134 207 -2 382 3 788 3,25 % 0,35 % 11,65 %DOMSTEIN BODØ AS 31 555 0 -438 0 -2 289 -2 189 -1,39 % -7,25 % -5,12 %


STØRST PÅ PELAGISK: Direktør Stig Johansen og Troms Pelagic AS fremstår nå ikke bare som eneste sentrumsnære fiskeforedlingsanlegg i Tromsø, menogså som en klar leder innen sildeproduksjon i nord.

Fot

o: L

ars

Åke

And

erse

n

Kjempe-overskudd for sildoljei Vadsø

Fjoråret ble et kjempeårfor Vadsø Sildoljefabrikk.Med nær dobling avomsetningen til 96,8 milli-oner kroner klartefabrikken etdriftsoverskudd på over 20millioner kroner og etårsresultat på nær 15 milli-oner kroner.

Det er mer enn Austevoll Havfiskemåtte bla opp da de kjøpte det somfør år 2000 het Silfas Vadsø.

Austevoll Havfiske betalte nemligbare 13 millioner kroner for fabrikkeni Vadsø da de overtok i 2000. UnderSilfas hadde fabrikken gått så lengemed underskudd at eieren NorgesSildesalgslag ikke så seg tjent med åholde på fabrikken lengst mot nordøst.Også i 2000 gikk sildoljefabrikken iVadsø med underskudd, men i fjorsnudde alt til det positive.

Også Tromsø Fiskeindustri AS –eller Trofi på folkemunne – kunnenotere seg for et lite overskudd i fjor.Nær 1,3 millioner ble driftsresultatet,mens man endte opp med vel 200 000i pluss i bunnlinjen.

Bodø Sildoljefabrikk gikk påtidenes smell med et negativt drifts-resultat rundt 8,5 millioner kroner. Ensolid egenkapital ga imidlertid godefinansinntekter slik at selskapet likevelendte med 9,6 millioner kroner i plussi bunnlinjen. Det sikret eierne, som er

Torrisen-familien et utbytte på tilsammen 10,5 millioner kroner.

Mens både Bodø og Tromsøopplevde reduksjon i omsetning haddeMiljøprosess i Båtsfjord en økning påhele 85 prosent i fjor. Det ga ikkeBåtsfjord-bedriften annet enn reduk-sjon i underskuddet, som for drifta ble-760 000 i fjor mot -2,4 millioner åretfør. Det negative årsresultatet blederfor 1,5 millioner kroner i fjor mot1,6 året før. �

SILDOLJEFABRIKKENE Tot innt 2001 Tot innt 2000 Driftsres 2001 Driftsres 2000 Årsres 2001 Årsres 2000 Ek 2001 Ek 2000 Dr.margin 2001 Net.f.margin 2001 Ek andel 2001VADSØ SILDOLJEFABRIKK AS 96 784 52 666 20 849 -7 346 14 857 -5 075 22 613 7 757 21,54 % 15,35 % 57,35 %BODØ SILDOLJEFABRIKK AS 85 099 121 446 -8 525 -1 849 9 645 -2 623 44 898 45 229 -10,02 % 11,33 % 43,00 %TROMSØ FISKEINDUSTRI AS 55 487 65 210 1 290 -1 450 219 -2 5 075 5 173 2,32 % 0,39 % 76,18 %MILJØPROSESS AS 31 579 17 001 -760 -2 463 -1 528 -1 603 6 467 7 108 -2,41 % -4,84 % 17,66 %


FISKERINÆRINGEN 13


Seafood Vardø AS gikkinn i 2001 som enholden bedrift med 10millioner kroner iegenkapital. Da åretvar omme var selskap-et skifteretten nærmed en negativ egen-kapital på 13,7 milli-oner kroner. Slik harkrisen i rekenæringenrammet i 2001, ogsituasjonen er ikkebedre i år. SeafoodVardø AS harpermittert de ansatte istedet for å produseremed tap.

Etter flere gode år gikk reke-næringen samlet på en kjempe-smell i fjor. Millionoverskudd i2000 ble i fjor snudd til million-underskudd. Og i år fortsetter den

negative trenden som kan bli kritiskfor enkelte av produsentene.

Rolla Seafood klarte likevelet driftsresultat på nær 3,3 milli-oner kroner i fjor, og selskapethadde 900.000 kroner i overskuddpå bunnlinjen. Også UniprawnsLenangsøyra kunne vise til etpluss på drifta nær 2 millionerkroner og et årsresultat på 677.000kroner. For Lenvik Fiskeindustrible det et pluss på drifta på 1,5millioner kroner, men et negativtårsresultat på 1,3 millioner kroner.

For Tromsø Reker AS, Uni-prawns Skjervøy AS og Uni-prawns Nordlenangen AS blefjoråret gjort opp med negativtdriftsresultat.

Allerede har to fabrikkerkastet inn håndkleet og gitt opprekeproduksjonen. Det er de tofabrikkene til HR Sea Products iTromsø og Hasvik på Sørøya iFinnmark.

Seafood Vardø AS har ikkebare vært offer for den generellerekekrisa. De har også hatt krisei leveransene. Rekeprodusentenehar konsentrert seg i Troms, ogdet gjør at de store reketrålerneogså søker dette området forleveranser. I Troms finner manogså alle de servicefunksjonersom flåten har behov for. Fiskeri-departementet og NorgesRåfisklag har derfor kommet

Seafood Vardø i møte med etbegrenset føringstilskudd på 70øre pr. kilo. Men det kan hendetilskuddet kom for sent, dersomikke situasjonen i markedetforbedrer seg.

Den norske eksporten avrekeråstoff til Island undergraverimidlertid ethvert forsøk på åskape lønnsomhet for de norskeprodusentene. Det er mangerekeprodusenter på Island og defores med norsk råstoff som dekan eksportere tollfritt til EU.Norske reker produsert i Norgeer imidlertid tollbelastet.

Det er helt uforståelig hvor-for ikke norske fiskeribyrå-krater har gjort mer for å få sluttpå denne konkurransevridendepraksisen. For eksempel med åkreve at råstoff med annenopprinnelse enn Islandsk skaltollbelastes med samme sats somopprinnelseslandet. Vanligvis erbåde EU og ESA raske på plettenhvis situasjonen er motsatt, nemligat norske produsenter skor seg påråstoff fra andre nasjoner. �

Seafood Vardø fra velstand til ruin på ett år:

«Ranet» av rekekrisen

REKEPRODUSENTENE Tot innt 2001 Tot innt 2000 Driftsres 2001 Driftsres 2000 Årsres 2001 Årsres 2000 Ek 2001 Dr.margin 2001 Net.f.margin 2001 Ek andel 2001TROMSØ REKER AS 182 977 208 787 -1 430 11 321 2 181 6 111 34 458 -0,78 % 1,19 % 20,79 %LENVIK FISKEINDUSTRI AS 157 917 356 416 1 536 2 785 -1 331 665 2 363 0,97 % -0,84 % 6,03 %UNIPRAWNS SKJERVØY AS 112 110 104 839 -1 875 4 239 -4 157 448 12 867 -1,67 % -3,71 % 12,19 %UNIPRAWNS NORDLENANGEN AS 86 093 86 256 -3 722 3 381 -5 715 72 14 847 -4,32 % -6,64 % 36,29 %ROLLA SEAFOOD AS 82 301 94 961 3 292 1 497 901 -74 18 305 4,00 % 1,09 % 24,78 %UNIPRAWNS LENANGSØYRA AS 69 027 86 530 1 998 3 837 677 1 600 10 930 2,89 % 0,98 % 34,01 %SEAFOOD VARDØ A/S 67 904 114 188 -11 112 4 379 -24 396 2 012 -13 724 -16,36 % -35,93 % -32,01 %


For Ole Klaudiussen (innfelt) og Seafood Vardø AS ble 2001 ”annushorribilis”, da 10 millioner i egenkapital ble til et minus på nær 14millioner. Nær 24 millioner kroner er tapt. F

oto:

Øst

have

t

Telefon: 75 13 53 90E-post: [email protected]: www.miras.no

FISKERINÆRINGA14


Einar Mårstad påSortland fikk en glupidé som har gjort bådeham selv og mange avde ansatte søkkrik.

Han kombinerte de to viktigstenæringene i Nord-Norge, fisk ogreiseliv, og bygde hotell til fiskenfør han sendte den ut på tur. I fjorhadde selskapet hans, Coldstore &Transport Group AS (CTG) etresultat før skatt på mer enn 12millioner kroner.

I fjor delte CTG ut et utbyttepå 8,1 millioner kroner til aksjo-nærene som er Einar Mårstad (40%) og øvrige ansatte i selskapet.Det må nesten være helt i Norges-toppen for et selskap som omsetterfor 28,5 mill. kroner.

Solid egenkapitalDriftsresultatet i CTG var i fjor nær7,8 mill. kr. mens resultat før skattvar hele 12,1 millioner kroner noesom vitner om at man har byggetopp solid egenkapital. Selskapetsom bare har en aksjekapital på200.000 kroner var ved årsskiftetnotert med en beskattet egenkapi-tal på hele 24,5 millioner kroner.Selskapet er i regnskapet oppførtmed eiendeler på til sammen 68millioner kroner.

Mårstad drev VesterålenShipping og fikk ideen til å ta imotfiskernes fangster når prisene varlave, huse dem i sitt frysehotelltil prisene var økt slik at fiskerneaksepterte den. Etter hvert haretterspørselen etter rom i ”fryse-herberget” bare økt og Mårstadog CTG har etablert en helhotellkjede langs kysten. Etter

hvert har volumet blitt så stort atdet har blitt lønnsomhet i å fraktedet til land der arbeidskostnadenetil foredling er lavere.

Nordnorsk foredling taperNordnorsk foredlingsindustri harså høye arbeidskraftkostnader atde ikke lenger er i stand til å betaledet samme for råstoffet som andre.Dermed har volumet til foredlingved norske anlegg gått kraftig ned.Profitørene er fiskerne og eierneav fryselager og transport langshele kysten.

Etter hvert har all muligfrysekapasitet langs kysten blittryddet, utvidet og tilbudt somfrysehotell. Bare i Tromsø harFiskernes Agnforsyning i sam-arbeid med CTG bygget ut sinfrysekapasitet og etablert densåkalte Tromsøterminalen ogSolstrandanlegget i Tromsdalenhar bygget ut sin frysekapasitet idet de har kalt Troms Fryseter-minal. I tillegg leies all fryse-kapasitet ved de nedlagte fored-lingsanleggene Nordøya Indu-strianlegg og Hagb. Kræmer ASut som frysepensjonater.

Også andre tjenerMårstad på Sortland er heller ikkealene om å tjene penger på virk-somheten. Troms fryseterminal ASomsatte for 24,5 millioner kronerog hadde et driftsresultat på drøye

6,8 mill. kr. Resultat etter skatt blevel 2,5 mill. kroner og eierne kostetdermed på seg et utbytte på drøye2,6 mill. kroner.

Tromsøterminalen AS haddeen omsetning på 15,6 millionerkroner, men et mer beskjedentresultat på drifta med bare 1,6mill. kr. Her ble resultat etter skattvel1,1 mill. kr.

AS Jøvik Sildolje & Kraft-forfabrikk har en vesentlig del avsin omsetning knyttet til utleie avfryseridelen av Nordøya Indu-strianlegg. Selskapet omsatte totaltfor 14,2 millioner kroner, oghadde et underskudd på drifta pånær 300.000 kroner. Men det ermye ”gammelpenger” i detteGiæver-dynastiet og etter atfinanssiden ble brakt inn kunneselskapet gjøre opp regnskapetmed nær 15 millioner kroner ioverskudd.Det hadde sammen-heng med realisasjon av eierandelved salg av fartøy av AS Norstar.Det ble utbetalt 4,8 mill. kroner iutbytte til aksjonærene i JøvikSildolje & Kraftforfabrikk – Thorog Johs Giæver jr..

Også Kirkenesterminalen ASder CTG er en betydelig eierkunne glede sine aksjonærer medet utbytte på drøyt en halv millionkroner. Selskapet omsatte fordrøye 12 millioner kroner oghadde et overskudd på drifta pådrøye 2,2 millioner kroner. Etterskatt var det drøye 1,2 millionerkroner igjen i bunnlinjen. �

Noen tjener penger i fiskerinæringen:

Søkkrik på frysehotell

FRYSEHOTELLENE Poststed Daglig leder Ant ans Tot innt Lønnskost Dr.margin Net.f.margin Ek andelCOLDSTORE & TRANSPORT GROUP AS Sortland Einar Mårstad 29 28 555 8 690 27,26 % 34,16 % 36,10 %TROMS FRYSETERMINAL AS Tromsø Jon Aanesen 8 24 501 3 218 28,04 % 10,31 % 22,91 %TROMSØTERMINALEN AS Tromsø Jan Magne Flaat 6 15 608 3 129 10,08 % 7,37 % 11,59 %JØVIK SILDOLJE & KRAFTFORFABRIK Tromsø Thor Erik Johannes Giæver 8 14 275 2 961 -1,98 % 103,48 % 66,36 %KIRKENESTERMINALEN AS Kirkenes Hans Martin Iversen 12 12 221 2 944 18,26 % 10,45 % 23,63 %BÅTSFJORD SENTRALFRYSELAGER AS Båtsfjord Per Arvid Richardsen 5 9 072 3 500 20,32 % 10,47 % 60,21 %HAMMERFEST FRYSETERMINAL AS Rypefjord Frode-Gunnar Øyan 6 8 689 1 686 15,26 % 5,67 % 20,58 %


HOTELL FOR FISK: Dette fryseriet på Sortland var utgangspunktet forEinar Mårstad (innfelt) og CTGs virksomhet som i dag soper inn millioner.

HOTELLDIREKTØR FOR FISK: Einar Mårstad på Sortland fikk en glupidé som har gjort både ham selv og mange av de ansatte søkkrik. Hankombinerte de to viktigste næringene i Nord-Norge, fisk og reiseliv, og bygdehotell til fisken før han sendte den ut på tur.

20 største fiskeprodusentene Poststed Daglig leder Tot innt Tot innt Driftsres Driftsres Årsres Årsres Ek 2001 Dr.margin Net.f.margin Ek andel 2001 2000 2001 2000 2001 2000 2001 2001 2001

ARVID NERGÅRD AS Senjahopen Ole A. Nergård 316 682 321 558 11 540 12 241 6 659 96 189 208 975 3,64 % 2,10 % 58,55 %J M JOHANSEN AS Stamsund Claus Schive 217 959 128 699 7 542 -4 433 1 045 -8 703 92 907 3,46 % 0,48 % 48,76 %AS MELBU FISKEINDUSTRI Melbu Leif Henriksen 199 901 225 185 -3 784 -13 675 -2 952 -11 534 152 838 -1,89 % -1,48 % 82,47 %AARSÆTHER BÅTSFJORD AS Båtsfjord Jan Roger Eriksen 196 621 209 363 -6 703 -2 773 -7 777 -4 810 9 442 -3,41 % -3,96 % 14,02 %VANNA MAR AS Vannvåg Wiggo Pettersen 193 425 183 068 5 875 3 419 4 224 2 441 1 240 3,04 % 2,18 % 4,78 %MYRE FISKEINDUSTRI AS Myre Geir Olsen 169 527 152 385 -5 627 -6 811 -10 701 -11 542 995 -3,32 % -6,31 % 1,68 %RØSTNESVÅG FISKEINDUSTRI AS Værøy Lorentz Hugo Hardy 168 061 64 684 -2 720 7 512 -4 062 4 162 7 870 -1,62 % -2,42 % 28,12 %KARSTEN J. ELLINGSEN A/S Skrova Ulf Ellingsen 161 166 183 454 2 653 2 678 3 925 912 13 480 1,65 % 2,44 % 19,44 %STORBUKT FISKEINDUSTRI AS Honningsvåg Bjørn Ronald Olsen 155 303 178 427 403 1 911 -142 228 6 262 0,26 % -0,09 % 20,23 %NORWAY SEAFOODS HAMMERFEST AS Hammerfest Jan Audun Fredriksen 151 454 116 566 10 352 14 198 8 538 8 182 53 105 6,84 % 5,64 % 63,08 %NILS H NILSEN AS Båtsfjord Hagbart Henry Nilsen 146 568 134 765 -4 094 466 -5 214 9 476 41 752 -2,79 % -3,56 % 32,16 %JOH H PETTERSEN AS Kvaløysletta Steinar Johan Pettersen 144 341 81 262 3 751 1 084 2 978 974 8 922 2,60 % 2,06 % 45,15 %CHR FALCH AS Svolvær Erling Santi Falch 140 982 124 400 4 569 -1 838 1 496 -2 238 3 248 3,24 % 1,06 % 10,15 %AARSÆTHER KJØLLEFJORD AS Kjøllefjord Arild Olsen 130 439 150 963 -5 070 -4 469 -7 389 -7 898 7 397 -3,89 % -5,66 % 11,59 %ARNE MATHISEN AS Værøy Arne Norval Mathisen 113 105 110 466 1 102 3 027 -154 -303 15 171 0,97 % -0,14 % 36,15 %AS BÅTSFJORDBRUKET Båtsfjord Kjell-Olaf Larsen 111 747 119 954 1 181 1 573 944 2 400 20 199 1,06 % 0,84 % 48,53 %BENJAMIN JENSEN AS Napp Jørn Arne Benjaminsen 105 883 91 330 974 918 782 609 1 562 0,92 % 0,74 % 12,84 %DÅVA AS Hansnes Roy Arne Pettersen 99 983 83 023 -2 620 -6 352 -2 057 -4 711 33 091 -2,62 % -2,06 % 86,99 %GRYLLEFJORD FRYSERI AS Gryllefjord Oskar Herulf Høgstad 99 118 107 800 3 017 3 274 2 593 3 943 29 635 3,04 % 2,62 % 50,16 %VANNA FISKEINDUSTRI AS Vannvåg Per Åsmund Pettersen 98 355 76 287 6 599 -90 4 427 -361 23 260 6,71 % 4,50 % 61,95 %


FISKERINÆRINGEN 15


Resultatene skrumpetinn for nordnorskfiskeindustri i fjor. Deteneste som økte var istor grad under-skuddene. Men smålyspunkter finneslikevel, selv i en hardtprøvet industri. Dengamle Tsaren iStamsund har våknet,og i fjor plasserte J. M.Johansen seg påandreplass etter ArvidNergård AS i Senja-hopen.

For kjempen i Senjahopen avsted-kom fjoråret med en reduksjon iomsetning rundt fem millionerkroner til 316,6 mill., men er likevel100 millioner kroner over nær-meste utfordrer. Det ga et drifts-resultat på 11,5 millioner, underen million kroner mindre enn åretfør. Bunnlinjen skrumpet imid-lertid inn fra 96 millioner kroneri 2000 til drøye 6,6 millionerkroner i fjor. Men Arvid Ner-gård har en egenkapital på nær209 millioner kroner og er sliksett godt rustet til å tåle en dårligsesong til.

Den Røkke-eide J. M. Johan-sen AS i Stamsund tok andre-plassen blant fiskeprodusentenemed en omsetning nær 218 milli-oner kroner, en økning på 90 milli-oner kroner fra året før. Vi anerkonturene fra Tsarens velmakts-dager i Stamsund, men ikke altskriver seg fra egen produksjon.Nær 99 millioner er ferdigvarerfra andre av Norway Seafoodsanlegg i nord som er omsattgjennom J. M. Johansen.

AS Melbu Fiskeindustrikonstaterer vi har fått forbedretresultatet og tapte bare tre milli-oner kroner på driften der de tapte13 millioner kroner året før. Åretble gjort opp med et negativtresultat på 2,9 millioner kroner,

men med en egenkapital på 152,8millioner kroner er det neppe noenfare for bedriften.

Aarsæther Båtsfjord er fjerdestørste produsent med 196 milli-oner kroner i omsetning. Også hermå man tåle at negative resultaterforsterker seg. I fjor tapte bedriften6,7 mill. kroner og hadde etnegativt årsresultat på 7,7 milli-oner kroner. Her bør klokkenekime ettersom bedriften nå barehar en egenkapital på 9,4 milli-oner kroner.

Kanskje ikke minst ut fra atman også taper penger på Aar-sæther Kjøllefjord i tillegg til atAarsæther Vardø tidligere i årgikk konkurs. I Kjøllefjord haddeAarsæther et driftsunderskudd på4,4 mill i 2000 og 5 millionerkroner i fjor. Dette ga et negativtresultat i bunnlinjen på nær 7,9millioner i 2000 og nær 7,4 i fjor.Bedriften hadde fortsatt en egen-kapital på 7,4 millioner kronerved årsskiftet.

Ellers konstaterer vi at klipp-

fisktørkeriet til Hermann Petter-sen, Vanna Mar AS øker omset-ningen med 10 millioner kronertil 193 millioner kroner. Øker gjørogså driftsresultatet for bedriften,fra 3,4 til nær 5,9 i 2001. Års-resultatet ble 4,2 millioner kroner.

Når vi alt er inne på Vanna-bedriftene ser vi også at Dåva iDåfjorden med en omsetning nær100 millioner kroner fikk etnegativt driftsresultat på 2,6 milli-oner kroner. Det står i skarpkontrast med det styreformann i

selskapene, Arne Nordheim, hev-det her i NæringsRapport, nemligat alle anleggene til Vanna tjenerpenger.

Vanna Fiskeindustri AS fikkmed sine 98 millioner kroner iomsetning i fjor et positivt drifts-resultat på 6,6 millioner kronerog et årsresultat på 4,4 millionerkroner. Det viser at det har værtforbedringer i Vanna-bedriftene.Denne bedriften hadde i 2000 etunderskudd på 361.000 kroner. �

Fiskeprodusentene i 2001:

Skrumping

Arvid Nergård i Senjahopen driver fortsatt Nord-Norges største fiskeribedrift, men også han må konstatere at underskuddet øker.

Nordnorskeprodusenter avferskfisk og fiskematøker omsetningen ogtjener penger.Unntaket ertradisjonsrikeVesterålensHermetikkfabrikk. Påtopp ligger Maxmat ASi Bodø som produsererfiskemat for over 50millioner kroner.

De har i mange år vært fiske-næringas lilleputt både hva angåromsetning og resultater. Nå somkrisen rir fiskerinæringa i nord erresultatene fullt på høyde, om ikkebedre enn mange fiskekjøpere.

Maxmat i Bodø har hatt storsuksess med fisk og fiskemat. Medprodukter som i høy grad har værtprismessig konkurransedyktig harde kommet inn i flere dagligvare-kjeder. Og da går omsetningen iværet. Et driftsresultat på firemillioner kroner i fjor vitnerom at det kan bli penger til trossfor knappe marginer. Bedriftenhar bygget opp en egenkapitalpå drøye fire millioner kroner,og er slikt sett rustet for frem-tiden.

Tilsvarende marginer har ikkeTromsdalen Fisk, til tross for nærtilsvarende omsetning fordelt i enrekke selskaper. Tromsdalen fiskhar Coop i Nord-Norge som sinstørste kunde, og har tydeligvis

vært villig til å knappe innmarginene til fordel for å beholdeen hel omsetningskjede. Enomsetning på nær 48 millionerkroner i de to produksjonsselskap-ene avstedkom ikke med mer enn1,2 millioner kroner i driftsresul-tat.

Et interessant eksperiment erimidlertid storsatsingen på lutefiskfor Brødrene Hveding AS iTysfjord i Nordland. De var alle-rede tidlig ute og sikret seg enposisjon i det nasjonale lutefisk-markedet, og for ikke lenge sidenfikk de bl.a. Mack i Tromsø medseg på investorsiden da de bygdeen ny fabrikk.

En omsetningsøkning fra 27,8millioner kroner i 2000 til 34,6millioner kroner i fjor vitner omat satsingen vil gi resultater. Deter imidlertid stor interesse knyttettil et sesongprodukt som lutefisker, som helårs satsingsområde.Driftsresultatet i fjor på 2,1 milli-oner kroner var en halv millionmindre enn året før, menbunnlinjen ble gjort opp med etresultat på nær 5,6 millionerkroner. Selskapet har etter sistekapitaltilførsel en egenkapital på17,7 millioner kroner.

Så vel er ikke situasjonen hosVesterålens HermetikkfabrikkAS. Etter en omsetning på nær 20millioner kroner i fjor måttedirektør Paal Kristian Krügerjr.konstatere at driften gikk medet underskudd på 2,6 millionerkroner. Året før var driftsunder-skuddet 1,6 millioner kroner. Års-resultatet i fjor var negativt med3,7 millioner kroner, noe som

innebærer at en egenkapital på 6,5millioner kroner i 2000 er snuddtil en negativ egenkapital vedårsskiftet på 2,8 millioner kroner.

1. oktober i år fikk VesterålensHermetikkfabrikk nye eiere. 11privatpersoner i Vesterålen er nyeaksjonærer og fordeler 100 pro-

sent eierskap med 9,09 % hver.Styreleder er Jon Petter Arntzen,ex. Mariteks. �

NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN16


MaxMat på topp

FISKEMATPRODUSENTENE Poststed Daglig leder Tot innt Tot innt Driftsres Driftsres Årsres Årsres Ek 2001 Dr.margin Net.f.margin Ek andel 2001 2000 2001 2000 2001 2000 2001 2001 2001

MAXMAT AS Bodø Tor Ankjell Lundbakk 53 463 47 599 4 035 3 032 1 659 685 4 126 7,55 % 3,10 % 14,49 %

TROMSDALEN FISK PRODUKSJON AS Tromsø Arnfinn Harald Schjølberg 35 784 33 867 1 371 754 757 319 1 275 3,83 % 2,12 % 18,54 %

BRØDRENE HVEDING AS Storjord i Tysfjord Kjell Olav Hveding 34 656 27 831 2 151 2 626 5 587 1 120 17 702 6,21 % 16,12 % 37,77 %

LOFOTPRODUKT AS (Lofotdelikatesser) Leknes Sigvald Arctander Rist 34 415 32 981 834 1 024 -235 250 6 779 2,42 % -0,68 % 19,53 %

VESTERÅLENS HERMETIKKFABRIKK AS Sortland Paal Christian Krüger 19 851 19 919 -2 661 -1 603 -3 739 -2 857 6 569 -13,40 % -18,84 % 18,50 %

RYA PRODUKTER AS Kvaløysletta Daglig leder 17 748 16 996 22 -73 538 6 988 4 945 0,12 % 3,03 % 38,41 %

A DRAGØY AS TROMSØ Lasse Rød 14 893 9 036 492 301 270 146 315 3,30 % 1,81 % 11,16 %

TROMSDALEN FISK FERSKVARE AS TROMSØ Per-Ivar Jensen 11 968 12 376 -144 912 -166 619 436 -1,20 % -1,39 % 18,17 %

RAUD FABRIKKER AS BODØ Tor Ankjell Lundbakk 8 921 8 692 36 181 33 133 1 756 0,40 % 0,37 % 54,28 %© NæringsRapport 2002

BAADER NORGE AS* - en profesjonell leverandør av maskinerog systemløsninger til næringsmiddelindustrien.

* E n d a t t e r b e d r i f t a v B a a d e r G m b H + C o. KG – H o ve d ko n t o r i Å l e s u n d – D e l e l a g e r i Å l e s u n d o g Tr o m s ø – w w w. b a a d e r. c o m

Hovedkontor i Ålesund:BAADER NORGE ASVasstrandv. 71, boks 8019,6022 ÅlesundTlf. 70 16 98 20 - Fax 70 16 98 21E-mail: [email protected]

Delelager i Tromsø:BAADER NORGE ASSkippergt. 41, 9008 TromsøTlf. 77 63 74 80 - Fax 77 63 74 81E-mail: [email protected]

KVALITETSMAT FRA NORDNORGE: Per-Ståle Lundbakk hos MaxMat i Bodø lager røykalaks som smaker ogomsetter høyest blant fiskematprodusentene i Nord Norge.

Radarparet RandiBolstad og PedroGomes har hatt en visssuksess omsetnings-messig medsaltfiskeksportørenLofoten Fish ExportAS.

For drøyt to år satset de videre medeget klippfisktørkeri på Ballstadsom i fjor endte opp i et minus på5,5 millioner kroner. Dermed erhele egenkapitalen tapt og selskapeter så gjeldstynget at de neppe vilklare seg.

Første året for LofotenKlippfisk AS gikk det bra, ogbedriften hadde et driftsresultatpå 2,2 millioner kroner. Det hartydeligvis gitt blod på tann, for ifjor nær doblet de produksjonen.Resultatet ble et driftsunderskuddpå 1,3 millioner. For et alleredegjeldstynget selskap ga det etnegativt årsresultat på 5,5 milli-oner kroner.

Dermed tapte selskapet hele

egenkapitalen på en million ogmå i tillegg til gjeldsbøren skyveet betydelig underskudd foran seg.

For kjernevirksomheten somer eksport av klippfisk og saltfiskgjorde ekteparet det noe bedre.Men også her sliter selskapet mednegative resultater og negativegenkapital. Her økte omset-ningen fra 138 millioner kroner i2000 til 180 millioner kroner ifjor. Dermed klarte man å kommeut av en negativ trend ved å snuet driftsunderskudd på 672.000 i2000 til et positivt driftsresultatpå 247.000 kroner i fjor.

Men dessverre var det for litetil å skape pluss i bunnlinjen. Års-resultatet ble i fjor negativt med422.000 mot en million minus åretfør. Den negative egenkapital øktefra 458.000 i 2000 til 880.000kroner i fjor.

Når selskapene driver videreinn i et nytt kriseår for norsk fisk-erinæring er det kanskje fordi atnår gjelden bare blir stor nok, såer det bankens, og ikke eiernesproblem lenger. �

FISKERINÆRINGEN 17


Rombaksveien 47, Postboks 57, 8501 NarvikTlf.: 76 94 69 20, Mob.: 909 46 920, Fax: 76 94 25 45

Systembygger av aluminiums-profiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass.

Klippfisktørkeriet i Lofoten:

Minus 5,5 mill. på to år

HUFF, HUFF: Det startet bra, men fortsatte ikke like bra for Randi Bolstad og Pedro Gomes når suksess i saltfiskeksportskulle gjøres om til suksess i klippfiskproduksjon. Både Lofoten Fish Export og Lofoten Klippfisk AS har opparbeidetseg store underskudd og høy gjeld.

Vi har rett pris, kvalitet og service på levering av:

Vassvikvn. 23, Postboks 383, 8505 NarvikTelefon: 76 94 75 74, Telefax: 76 94 81 87

• Engros• Verkstedmateriell• Bilrekvisita• Verktøy • Bilpleie• Avfetting • m.m

Velkommen til oss!

OPPDRETTSNÆRINGEN18


Troms Aquakultur,stiftet i 2000 eies i sinhelhet av Follalaks,Terra Seafood og Astor,med henholdsvis 40,20 og 40 prosent avaksjekapitalen, som erpå 100 millionerkroner. Konsernetomfatter også Nord-Troms Aquakultur, og"datterdatteren" Nord-reisa Laks AS.

Selskapet eier totalt 12 konsesjonerfor oppdrett av laks og ørret, og fikk føle hvor tungt det er åvokse i motvind, når både polit-iske rammebetingelser rammermarkedsadgang og når prisene påproduktene raser nedover. Baresterke eiere med erfaring fra tungetider og penger i banken har bergetselskapet gjennom harde tider. Til-sammen måtte eierne inn med 25millioner friske kroner til TromsAquakultur i fjor. Disse midleneer regnskapsført som langsiktig lånog er rentebærende.

Selskapet ekspanderte kraftigi fjor, med en salgsvekst fra

beskjedne 25,7 til 132,1 millionerkroner. Driftsresultatet ble påminus 9,1 millioner, og etter finansog skatt havner bunnlinjen påminus 26,8 millioner kroner.

Balansen domineres temmeligtotalt av immaterielle verdier.Først og fremst av veredien av de12 konsesjonene som er satt til 15millioner pr. stykk og 180 milli-oner kroner totalt, og 96 millionerkroner i goodwill. Totale anleggs-midler havner på 324 millionerog omløpsmidler er ført opp 146,2millioner. Aksjekapitalen er somnevnt på 100 millioner, men ettertap og minioritetsinteresser

reduseres egenkapitalen til snaue88 millioner kroner. Langsiktiggjeld ligger på 300 millionerkroner, herav 26 millioner fra egneeiere. Kortsiktig gjeld oppgis til79 millioner kroner.

På under to år har altså TromsAquakultur tapt nærmere 30 milli-oner kroner, men ser lyset i endenav tunnellen, selv om prisene harhatt en slags jo-jo utvikling overdeler av året. Styret venter seg etbedre regnskap for 2002. Detgjenstår og se, men ett skal sel-skapet ha, det har bransjensbilligste ledelse. Daglig leder tokikke ut mer enn 172 286 kroner i

lønn og 303 kroner i andre ytelser.Dessuten mottok ikke styret noehonorar for 2001. Det må værenorgesrekord i forsiktig leder-avlønning. Vi snakker tross alt omen virksomhet med 134 millioneri salgsinntekter. �


Troms Aquakultur AS

Ekspansjon i ennedgangstid

MÅTEHOLD: Tom J. Bjørkly erdaglig leder, og en beskjeden sådanlønnsmessig i Troms Aquakultur, somseilte i motvind i andre driftsår.

Noraudit er en av Norges største, landsomfattende revisjons- og konsulentenheter, med350 revisorer og rådgivere. Internasjonalt er Noraudit tilsluttet Moores RowlandInternational, som har over 20.000 medarbeidere i 90 land.

Sentrale verdier for Noraudit er faglig dyktighet, sterk lokal forankring og kort vei frakunde til ansvarlig partner.

I Nord-Norge finner du oss i:

Bodø: Brønnøysund Mosjøen: Mo i Rana:Noraudit AS Noraudit AS Noraudit AS Noraudit ASPostboks 674 Postboks 254 Postboks 379 Postboks 56 8001 Bodø 8901 Brønnøysund 8651 Mosjøen 8601 Mo i RanaTlf: 75 50 33 40 Tlf.: 75 01 11 11 Tlf: 75 11 32 60 Tlf: 75 19 87 70Fax: 75 52 45 11 Fax: 75 02 07 06 Fax: 75 11 32 61 Fax: 75 19 87 89E-post: [email protected] E-post: [email protected] E-post: [email protected] E-post: [email protected]

Harstad: Tromsø: Kirkenes:Noraudit AS Noraudit Sentrum Revisjon AS Noraudit DAPostboks 648 Vestregata 42 Postboks 959486 Harstad 9008 Tromsø 9915 KirkenesTlf: 77 00 19 00 Tlf: 77 64 70 60 Tlf: 78 97 02 60Fax: 77 00 19 19 Fax: 77 64 70 79 Fax: 78 97 02 70E-post: [email protected] E-post: [email protected] E-post: [email protected]

VI RETTERI forrige utgave kom vi dessverretil å gjøre Arctic Air i Alta urett.Det skjedde ved at vi påsto at sel-skapet drev i strid med aksjelovenved at styreformannen og dagligleder var identiske personer, noesom var ulovlig for selskaper medmer enn 1.0 million i aksjekapital.Dessverre var denne påstandfeilaktig, fordi den var basert påen foreldet lovtekst. Beløpsgrensener senere hevet. NæringsRapportbeklager dette dypt, og sverger påå oppdatere vårt kjennskap tilgjeldende lovverk gjennomgrundige tiltak knyttet til lovdata.

red.

OPPDRETTSNÆRINGEN 19


Høllalaks er et av deoppdrettselskapenesom opplevde år 2000som et kronår da detsopte inn penger, ogsom deretter fikkoppleve et 2001da bunnen falt ut avmarkedene.

Fra en omsetning i 2000 over 112millioner falt salget med hele 38,6millioner kroner til 73,6 millioner.Etter kostnader ble driftsresultatetminus 4,4 millioner kroner, 32,6millioner kroner dårligere enn i2000. Etter positive finansposterog skattedisposisjoner havner års-resultatet på minus 2,3 millionerkroner mot pluss 19,3 millioneråret før.

Tåler en vinterdagNå er ikke Høllalaks det selskap-et i bransjen som er verst stilt. Sel-skapet er svært solid og kan lettmøte et dårlig år eller tre. Somnevnt var årsresultatet for 2000 på19,3 millioner kroner, og av dettefikk aksjonærene 10 millioner iutbytte mens 9,3 millioner gikk innsom annen egenkaptal i selskapet.Av balansen fremgår at selskapethar anleggsmidler bokført til 40,5millioner kroner, og omløpsmidlerpå 76,5 millioner.

I balansen er forøvrigverdien av selskapets sju konse-sjoner bokført til en verdi av 3,5milli.kroner pr. konsesjon, til-sammen 24,5 milli. kroner. Noket bevis på at det hersker et slagsregnskapsmessig anarki når detgjelder verdivurderingen avoppdrettskonsesjoner. Hølla-laks er faktisk blant de som haren lav vurdering av konsesjons-verdiene.

Aksjekapitalen i selskapet erpå 19,3 millioner kroner og i løpetav året har selskapet erhvervet enpost på 180 aksjer i eget selskap.Salgspris oppgis til 5,968 milli-oner kroner, men endelig prisfastsettes først etter avlagtregnskap for 2001, fremgår detav en note til regnskapet. Iberegningen av selskapets egen-kapital, som er belastet både årets

underskudd og kjøpet av aksjenefremgår imidlertid en atskilliglavere erhvervspris for aksjene,nemlig 4,169 millioner kroner.Selskapets bokførte egenkapitaler på 45,7 millioner, og samletgjeld er på 71,3 millioner kroner,hvorav langsiktig gjeld er på 14,6 millioner. Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner har imid-lertid økt kraftig, fra 10,2 milli-oner i 2000 til 38,1 millioner i2001.

EierstrukturSelskapet er dominert av Skrova-familien Karstein Ellingsensetterkommere og representererfamiliens satsing innen oppdrett.Foruten i Vågan driver selskapetmatfiskkonsesjoner også i Flakstadog Moskenes. Det er ni aksjonæreri selskapet, og Seafarm Invest ogGigante Saga er sammen medHøllalaks selv de eneste utenommedlemmer av Ellingsenfamilieneller deres selskap, K.J.Ellingsen

Holding, som for øvrig er størsteenkeltaksjonær. Styreformann er,naturlig nok. Ulf Ellingsen.

Høllalaks oppgir i årsberet-ningen å eie 50 prosent av aksjenei settefiskselskapet Silver Seed.Det må være en trykkfeil.Høllalaks kjøpte 50 prosent avSilver Seed i 1994, men erhvervetfaktisk ytterligere 31 prosent avaksjene i dette selskapet i 1999.Det fremgår av regnskapet, ogHøllalaks eier dermed 81 prosent

av Silver Seed AS i Skrova.Ingen skal beskylde Høllalaks

for å bruke store penger pålederlønninger og styre. Tvert imot. Daglig leder lønnes gjennomadministrasjonsavtale av selskapetK.J.Ellingsen AS, og styret harheller ikke flottet seg med saftigestyrehonorarer. Det fikk høystedruelige 12 000 kroner i honorari 2001. �


Høllalaks AS

Svartår i fjor

Styreformann i Høllalaks, Ulf Ellingsen. Unntaksår i 2001, venter på bedre tider for oppdrettslaks.

AS. ANDENESHAVFISKESELSKAP8480 Andenes - Tlf. 76 11 55 50 - Fax. 76 11 55 60 - [email protected]

Vi disponererANDENESFISK - ANDENESFISK I - MURMAN

ANDENESFISK II - ANDØYBUEN - ANDØYTINDBOREY OG LEISUND

Rexroth Mechman AS

Pall Norge ASA division of Pall Europe Limited

Nord-Norges størsteleverandør innen

HYDRAULIKK & PNEUMATIKK

Med mer enn 25 års erfaring• Engineering, bygging og montering av nyanlegg• Reparasjoner av anlegg og komponenter• Forebyggende vedlikehold og service• Modernisering/oppgradering av anlegg• Problemløsninger• Oljeanalyser• Komponentlevering

De finner oss i Mo Industripark

Postboks 500, 8601 Mo i Rana

A v d . M o i R a n a • 7 5 1 3 5 6 9 0 • f a k s 7 5 1 3 5 6 9 1E-post: [email protected] • www.ranahydraulikk.no

Bosch Rexroth

Presis på datoen 12.12.02 loverprosjektleder Åge Fossum å åpneSentrum Terrasse. Da fårTromsøfolk selv danne seg enmening om bygget er en fornyelseeller en skam for sentrum. — Vifjerner nå stillaser og rydder opp,og da tror jeg ikke det vil være tilnoen skam for byen, sier Fossum,som synes bygget er ”helt greit”.

Inntil byggingen kom i gang for halvannet årsiden hadde deler av kvartalet mellomGrønnegata, Vestregata, Fredrik Langes gate ogHåkon den Gamles gate vært en av Tromsøsskampletter. Kommunen ga tillatelse til oppføringav et bygg bestående av tre blokker på tomtasom tidligere var i eie av forsikringsselskapetTromstrygd. Sentrum Terrasse – som ble navnet– har ikke bare høstet lovord etter at det reisteseg som et høyhus i byens sentrum.

— Ble du lei deg av all kritikken, prosjekt-leder Åge Fossum?

— Nei, det gjorde jeg ikke. Begynner etterhvert å bli vant med kritiske røster. Vi er nå iferd med å fjerne stillaser og ordne omkring, ogda tror jeg publikum får et annet inntrykk av det.

Helt greit— Synes du selv det er fint?

— Jeg synes bygget er helt greit, jeg, sierprosjektlederen som nå mest er opptatt av å fåalt klart til åpningen. Og den følger planen somble lagt allerede ved starten; 12.12.02. Riktignoktyvstartet Rimi Stormarked og Vinmonopolet

og åpnet sine dører for publikum allerede 5.desember i år.

Bygget er på totalt 14 000 kvadratmeter oghar en total kostnadsramme på 200 millionerkroner. 10 000 kvadratmeter er til boligformål,mens 4 000 er avsatt til næringsformål. Dettefordeler seg på første og andre etasje og enmindre andel i tredje. Første etasje som er solgttil Hakon-gruppen er allerede belagt av Rimi ogVinmonopolet. I øyeblikket pågår kontrakts-forhandlinger for andre etasje, men Fossum vilikke si noe om med hvem eller hva, så lenge for-handlingene ikke er ferdige

Ennå muligheterFortsatt er 15 av 78 leiligheter usolgte, mendaglig leder Ivar Nerdal hos meglerfirmaet NotarEiendom AS i Tromsø tror ikke det byr på pro-blemer å få disse ut, kanskje til åpningen. — Nåsom leilighetene er ferdige registrerer vi storinteresse. Prisene er faktisk ikke så høye, og deter denne ene muligheten til å sikre seg en”godbit” midt i sentrum. På samme måte somNerstranda en gang var.

Notar har satt i gang en kampanje og innredeten egen visningsleilighet. — Jeg har opplevd atfolk har kommet hit med negative følelser pågrunn av den kritikken som har vært reist motbygget. Når de har fått sett bygget innenfra ogikke minst visningsleiligheten har man fått etannet inntrykk, sier megler Kjetil Rusten hosNotar, som hadde gleden av å vise fremherligheten for NæringsRapport.

SydendrømOg vi må innrømme at det er fristende. Midt isentrum, utsikt fra de fleste leiligheter, funksjonellog påkostet innredning. Og ikke minst eninnredning som gir uttelling for hver eneste kvadrat-meter. Så får man heller finne seg i at et og annet

vindu fra kjøkken og/eller soverom vender motsvalgang der naboene fra tid til annen vandrerforbi. Ikke balkong på alle leiligheter, men derimoten klimatisert vinterhage som kan være alt fra”herrenes røkesalong” til en manilla-innredetsydendrøm – eller simpelthen stuens hovedsalong.

Leilighetene er fra 56 til 150 kvadratmetermed en prislapp fra 1 million og til nesten 4. Tid-ligere Universitetsdirektør Harald Overvaag erblant de som har funnet sitt nye rede i nybygget.Det samme har bl.a. den lokale bilselger og eien-domsutvikler Fritz ”Basse” Widding.

Av de tre blokkene i bygget er VestreBorettslag med småsnobbete leiligheter, ideellfor fremadstormende forretningsfolk i ung alder,allerede utsolgt. Høyblokka, også med inngangfra Vestregata har ennå flere leiligheter til-gjengelig. Denne er myntet på ”de over 40”. Itillegg finnes ledige objekter i det man kallerHåkon, altså den delen av bygget som vendermot Håkon den Gamles gate.

HåndverksmangelUtbyggeren Sentrum Terrasse eies avSiviløkonom Inger Falck Olsen AS, Barlind-haug AS og Profier AS med like store andeler.Sistnevnte er eiendomsselskapet til Hakon-gruppen. Prosjektleder Åge Fossum lovereierne en ”netto” for utbyggingen som er itråd med den risiko prosjektet har innebært.

Eneste problem av noen art er mangel påfagfolk, noe entreprenørene AF BarlindhaugUtbygging AS og Selmer Skanska har erfart.Men med innleie av håndverkere fra flerenasjoner har det lykkes å komme i mål etterplanen. �

Nordnorske bærende elementer

En av de største leverandørene til nybyggetSentrum Terasse er Alta-firmaet Jaro AS. Devant anbudet på leveransene av betongelementer.— Svært gledelig å bruke nordnorske varer, sierprosjektleder Åge Fossum. — Svært interessantjobb, sier daglig leder hos Jaro, Ivar Rasmussen.

Alta-selskapet omsetter betongelementerfor mellom 55 og 60 millioner kroner årlig. I detsiste har man hatt leveransene til både SentrumTerrasse, Forskningsparken og en rekke andremindre prosjekter. Til sammen 600 tonn betong,fordelt på 500 trailerlass har funnet veien fraAlta til Tromsø det siste året.

Leveransene til Sentrum Terrasse har beløptseg til rundt 25 millioner kroner, altså enbetydelig andel av årsproduksjonen. Nå fordelerdette seg riktignok over to kalenderår, men erikke mindre attraktivt av den grunn.

Jaro AS eies av maskinentreprenørene JanOpgård og Roald Johnsen, og henter råvarenefra en morenerygg i Alta. Selskapet er kompletti leveransene av betongelementer og konkurrerermed størrrelser som Spenn-gruppen i Norge ogSkanska i Sverige.

— Hvordan har oppdraget med SentrumTerasse gått?

— Vi synes det har gått bra, selv om det harvært et krevende oppdrag. Vi har hatt en delutfordringer underveis, men tror likevel vi harhatt noe igjen for leveransene, sier IvarRasmussen, som stadig regner på nye leveranseri Tromsø. På hjemmebane i Alta er imidlertidbyggeaktiviteten på et lavmål. �

EIENDOMSMARKEDET20


Sentrum Terrasse:

Høydehus for bedre åndedrett

Sentrum Terrasse, fotografert fra Kirkeparken.

Notar har satt igang en kampanje og innredet en egen visningsleilighet. På bildet Kjetil Rusten,hos Notar.

VI GRATULERER SENTRUM TERRASSE22


Vi takker for oppdraget og gratulerer med ferdigstillelsen!Vi har hatt den brann-tekniske prosjekteringen på Sentrum Terasse.

Postboks 1189 • 9504 Alta • Tlf.: 78 44 05 55 • Fax: 78 44 01 19Vi har utført tak- og membrantekking ved Sentrum Terassei Tromsø.

Postboks 3293 • 9275 Tromsø • Telefon: 77 67 55 25 • Telefax 77 67 43 03

Ring din utleieavdeling i Tromsø

Telefon: 77 60 96 50Ring din utleieavdeling i Tromsø

Telefon: 77 60 96 50

Alt av maskiner/utstyr er levert av:

Vi takker for oppdraget!

Telefon 77759800 • Telefaks 77759801

Vi gratulerer med ferdigstillingen av Sentrum Terrasse. Åge Nilsen AS

- har utført rørleggerarbeidet.

Vi har produsert og montert prefabrikerte betongelementer,søyler, bjelker, vegger, trapper ogdekker.

Vi takker for oppdraget og gratulerer med nytt bygg!

Tlf. 78 44 92 00 • faks. 78 44 91 80E-post: [email protected]

www.jaro.no

Vi takker for et utfordrendeoppdrag, og ønsker lykke tilmed et spennende konsept.

Vi har levert fasader, vinduer, dører ogautomatiske skyvedører i glass og aluminium.

TLF: 74 21 80 30, Fax: 74 21 80 31Internett: www.spillumindustrier.no

Kjøkken- og baderomsinnredninger på Sentrum Terasse i Tromsø er levert av oss!

POLITIKK 23


For første gang sidenEØS-avtalen blevedtatt, skal Norge ogIsland være villig til ådrøfte spørsmålet omEU-eierskap i norskeog islandskefiskebåter, og dermedogså tilgang på norskeog islandskefiskekvoter.

Norge og Island har i en årrekkevært totalt avvisende til en slikadgang til eierskap, og likeavvisende til en gang å drøfte dettespørsmålet, men nå har de tolandene endret syn. Det skjer somen følge av en revisjon av EØS-avtalen, som finner sted paralleltmed endringene i EU som ernødvendige som følge av utvidel-sen av EU østover. Hensikten er åharmonisere avtaleverkene slik atEØS også vil være gyldig i de nyemedlemslandene.

Trenger "nye"bestander, våre bestanderDa EØS-avtalen i sin tid ble inngått,valgte EU etter krav fra Norge å giunntak for den frie etableringsretteni form av kjøp og eierskap i norskefiskebåter. Det vakte atskillig kritikkinnad i EU, særlig fra Nordsjø-statene, men også fra Spania ogPortugal. Særlig Spania har alle-rede enorme fiskeriproblemerfordi de av politiske grunner ikkemakter å bygge ned sin fangst-kapasitet og øvrig infrastrukturinnen fiskeriene slik at disse kom-mer i samsvar med et stadigsvakere ressursgrunnlag. Detbetaler både EU og den spanske statganske blodig for. Behovet for åfå tilgang til "nye" bestander erderfor enormt, og ikke bare forspanske fiskere, men også forfiskere i landene som beskatter blantannet torskebestanden i Nordsjøenog Østersjøen.

Nyheten om at EU selv vil haforbud mot torskefiske iNordsjøen, virker derfor krise-maksimerende for fiskere fraDanmark, Tyskland, Nederland,Belgia, Frankrike, Spania ogPortugal, som gjennom et sliktvedtak får en betydelig reduksjoni utnyttbare bestander. Også forNorge, som kvotemessig hartilgang til 17 prosent av de totaletorskekvotene i Nordsjøen fåret fangstforbud stor virkning,da det betyr at presset påressurser lenger nord garantertvil øke, kanskje mest fra norskefiskere i første omgang.

Fri markedsadgangNå har EU i en årrekke prøvd åbringe eierskapsspørsmålet på banei drøftinger med Norge og Island,

uten å ha lykkes med dette - til nå.EU kommer nemlig ikke tomhendttil slike forhandlinger. Som motytelsetilbys fri og uinnskrenket markeds-adgang, ikke bare til det nåværendeEU, men også til de nye kandidatenei øst. Dermed har Norge og Islandhavnet i et dilemma, for stadigekonflikter om kvoter, tollregler,og markedsadgang, sist illustrertav lakseavtalen har vært blant destørste problemene overhodet fornorsk utenrikspolitikk. For Norgeer og blir fisk- og fiskeproduktervår største eksportartikkel etteroljen. For Island, som for Nord-Norge og store deler av Vestlandeter de samme produktene selve livs-grunnlaget.

Balansepunkt?Spørsmålet er om det er mulig åinngå en avtale som balanserernorsk behov for kontroll med kvoterog fangstuttak med EUs ønske omadgang til å kjøpe seg inn i norskefiskebåtrederier. Spørsmålet er ogsåom denne saken har den sammepolitiske sprengkraften i seg som i1972 og 1994. Spørsmålet er også

om det ikke er viktigere å sikreen fri markedstilgang til etenormt, og voksende EU-marked,enn å garantere hundre prosent

norsk eierskap i hver eneste norskfiskebåt som fisker i norskefarvann på norske kvoter. Sakenhar faktisk flere sider, for nå har

Sverige stengt Østersjøen fortorskefiske for svenske fiskere. Nåfølger både EU og Norge etter hvagjelder torskefiske i Nordsjøen.Presset på alternative bestander viløke, og presset fra EU om øktetredjelands kvoter i Barentshavetog i Norskehavet vil øke, stadig medtruslene om redusert markedstilgangsom pressmiddel.

Sannsynligvis bør vi ha etpragmatisk syn på en mulig avtaleom EU-eierskap, ikke minst der-som avtalen sikrer grunnleggendenorsk kontroll med både flåte ogkvoter. For det er sannsynligvisbedre at EU-land kjøper norskfangstkapasitet og fisk enn at vifår økende direkte konkurransefra EU-flåter, samtidig som vimøter alskens beskrankninger påEUs markeder.

Nå er det langt igjen til enmulig avtale, men reforhand-lingene av EØS skal være fullførtved utgangen av mars neste år, ogforhandlingene handler ikke bareom fisk, men om mye annet avEØS-avtalen. �


Under de nye, barske linjene finner du alle de egenskapene som har gjort Subaru

Forester til Norges mest kjøpte bil i sin klasse. Du sitter høyt og trygt i et helt nytt

førermiljø, gjerne i lekre skinnseter. Den har 2-liters bensinmotor og 125 hk (2.0X),

eller du kan velge 2.0XT som har en turbomotor med 177 hk.

*Veil. pris ab. importlager Drammen. Drivstofforbruk: 8.5 liter pr. 100 km bl. kjøring. CO2-utslipp: 204 g. pr. km.

NYE FORESTER FRA KR 297.900,-*

Active Driving, Active Safety

SUBARU. PERMANENT FIREHJULSDRIFT - AWD

- 30 år med firehjulsdrift

Bildet viser Forester XT Turbo

Alta: Brødr. Andersen Bilverksted AS - 78 44 96 30Harstad: Tor & Bjørn’s Autoservice AS - 77 04 06 90Mo: Krutå Bil - 75 12 65 00Narvik: Sentrum Bilservice AS - 76 94 65 86Tromsø: Autohuset AS - 77 60 74 20

EU og Norge:

Mot nytt fiskeriregime?

NY EU-DEBATT: Utenriksminister Jan Petersen. Starter han ny EU-debatti Nord-Norge og på Vestlandet?

FISKERINÆRINGEN24


I Nord-Norge alene er hittil i år 25fiskeribedrifter gått nedenom, ogfokus på årsakene har i hele år liggetpå høyt rentenivå og ekstremt høykronekurs.

De to faktorene må nok ta sindel av ansvaret, men det er bemerk-elsesverdig lite fokus på den heltdramatiske utviklingen i råfiskeprisersom har vært de siste tre årene. Detspørs om prisøkninger på råvarener en minst like stor skurk idramaet som både renter ogkronekurs. En av de som selvsagtrammes av konkursene i fiskeindu-strien er bankene, og intervjuet avNRK-Troms ga adm.dir. Hans OlavKarde i Sparebank1 Nord-Norgeklart uttrykk for at situasjonen varbekymringsfull. Men han sa mer.Han sa også at denne industrien harhatt dårlig inntjening faktisk desenere tre år, slik at bedriftene nåhart lite kapital igjen.

Så sant, så sant. Og la oss så sepå utviklingen i råstoffprisen foren del av de viktigste fiskeslagenede senere år. Ifølge Råfisklaget harfiskerne de senere årene hatt enrimelig god inntektsutvikling, ogdet tror vi gjerne. For ifølge Råfisk-lagets egne statistikker for bådeminstepris, og faktisk oppnådd prispå råfisk så har prisøkningen faktiskde fire siste årene vært drastiskstigende.

Torskeprisen dobletFaktum er at fra 1997 til og med

2001 nesten doblet torskeprisen segfra fisker til industri, og vi snakkerda om sløyd og hodekappet fisk.Prisen gikk opp fra kr. 9,55 pr. kilotil kr.18,44 pr. kilo. For skrei ersituasjonen enda mer drastisk.Kiloprisen som faktrisk ble betalti 1997 var da på 9,85, og i 2001 påkr. 23,75. For hyse finner vi en til-svarende fordobling, fra kr. 7,26 tilkr. 14,74 i det samme tidsrommet.

Utviklingen er slik at prisene fra1997 til -98 gjør et kraftig prishopppå ett og økningen for de trebeskrevne fiskelagene gjør alleprishopp på mellom 35 og 45prosent. Deretter stabiliserer dettehøye prisnivået seg, og øker ytter-ligere i de tre følgende årene fra1999, til 2000 og til 2001, selv omøkningen år for år nå er mer moderat.

Fra 1998 til 2001 stiger torske-prisen, alle størrelser med 36,2prosent, mens skreiprisen stiger med67,9 prosent fra 1998 til 2001. IfølgeRåfisklagets statistikk øker faktiskprisene på det totale ilandbraktekvantum i Råfisklagets distrikt frakr. 8,91 i 1997 til kr. 15,89 i 2001.Utviklingen startet med et rykk fra1997 til 1998 med en prisøkning frakr. 8,91 pr. kilo til kr. 12,76 åretetterpå, en økning på nær 45 prosentpå ett år. Deretter fortsatte utvik-lingen med et nytt hopp året etter i1999 til kr. 14,99 pr. kilo. Fra 1999til 2000 økte prisen ytterligere tilkr. 15,52 pr. kilo, og videre til kr.15,89 pr. kilo i 2001.

MinsteprisutviklingenIgjen bør det understrekes at detteer oppnådd pris pr. kilo, og har fintlite med minsteprisene å gjøre, menogså der er utviklingen temmeligtalende.

Ett eksempel. For torsk over2,5 kilo øker prisen fra vinteren1998, da den er fastsatt til kr. 12,10til kr. 16,85 på samme tid neste år,

altså vinteren 1999. Ett år senere,vinteren 2000 er minsteprisenfastsatt til kr. 19,00 pr. kilo, og ifjor vinter var den fastsatt til kr.20,00 pr. kilo. Mindre torsk, fra1,0 til 2,5 kilo har i sammebeskrevne tidsrom vært på fra kr.9,60 pr. kilo i 1998 til kr. 15,60 pr.kilo i 2001.

Utviklingen er noe tilsvarende

for hyse, men ikke for sei, mensderimot brosme og lange har fåttet løft.

Delt ansvarIngen bør vel være i tvil om at denne prisutviklingen påråstoffet, i kombinasjon med høyrente og høy kronekurs, sann-synligvis har som følge at det allermeste av norsk konvensjonellfiskeindustri i dag er ulønnsom,eller i beste fall driver et avansertbytte av penger, uten noen særligreell fortjeneste.

Nå er det ingen grunn til atfiskerne, og Råfisklaget har noeensidig hovedansvar for denneutviklingen hva gjelder prisene. Forenkelte fiskeslag har faktisk indu-strien vært villig til å betale tildelsbetydelige overpriser for råstoffet,og har således selv bidratt til å driveprisen i været. I fjor var minsteprispå skrei på kr. 20,00 pr. kilo, mensfaktisk oppnådd pris for skrei varpå kr. 23,75 pr. kilo.

Uansett er den konklusjonuunngåelig at mens fiskerne stortsett har tjent rimelig godt desenere år, så har industrien påland tapt mer og mer på virk-somheten, og derfor opplever vinå at industribedriftene for alvorer i ferd med å gå nedenom.

En slik utvikling er nødt til åsette et nytt søkelyspå omsetnings-forholdene, der Råfisklaget ogprisfastsettelsen er et beskyttetmonopol, gjennom Råfiskloven.Den har vært i skuddlinjen atskilligeganger i etterkrigstiden, men haroverlevd alle angrep fordi Råfisk-laget, styrt av fiskerne har bruktloven med fornuft.

Nå har så åpenbart prisut-viklingen sammenheng medredusjoner i oppfisket kvantum inøyaktig den samme perioden somprisutviklingen har funnet sted i.Men det kan se ut som om fiskernehar fått redusert kvantum temmeliggrundig kompensert gjennom enprisutvikling de selv har hånd om,så har industrien stått overfor detdobbelte problem, med både høyerepriser og redusert kvantum.

For industrien har det ikke værtmulig å ta ut merkostnadene i mark-edet, for det kontrolleres ikke avtilgangen på norsk fisk. Samtidighar effektiviteten i selve fabrika-sjonen gått nedover på grunn avredusert tilgang på råstoff. Dermedhar industrien havnet i en ny skvis,nemlig en reell økt effektivitets-kostnad.

Nylig kunne man lese i norskeaviser at nærmere 100 fiskebruki Nordland kunne bli stengt fordide ikke holdt EUs hygiene-standarder. De aller fleste av dissefordi de ikke hadde økonomi tilå klare slike investeringer. Deter skriften på veggen når detgjelder den situasjonen viakkurat nå er inne i. �


Fiskerne tjener- industrien taper

HVOR BÆRER DETTE HEN: Admin. dir. Trygve Myrvang i Norges Råfisklag.Fiskerne har hatt stort sett gode år, men er Råfisklaget tjent med at fiske-industrien går nedenom?

Onsdag 30. oktober forsvant ytterligere 250norske fiskeindustriarbeidsplasser. Da gikk bådeMyre Fiskeindustri i Øksnes i Vesterålen konkurs,samtidig som Sunnmørsfisk i Herøy påVestlandet gikk til skifteretten i samme ærend.

I høst spådde iTetsleder, Hans AlbertNilsen et pluss-resultat for den etter-hvert gjennom-luftede data-bedriften på bedreenn 5,5 millionerkroner før skatt. Detstår han ved selv omhan til Nærings-Rapport åpentvedkjenner at 3.kvartal ble slappereenn selv han haddetrodd.

- 3. kvartal er databransjenstradisjonelt dårligste kvartal, ogdet slo til og vel så det i år, sierNilsen til NæringsRapport. -Derimot er 4. kvartal tradisjoneltårets nest beste for bransjen, ogdet ser ut til å gjelde også for2002, med en viss drahjelp frabortfallet av investeringsavgiftsom inntraff fra 1. oktober. Detinnebærer at mange bedrifterutsatte datainvesteringer til etterdenne datoen for å spare unødigekostnader sier Nilsen.

Sjauen fullførtSelve "storsjauen" i iTet menerNilsen nå er fullført, men juster-inger vil alltid finne sted, og sel-skapet er midt i en intern

diskusjon om satsingsområderog hvilke sektorer som skal hafokus. Dette interne arbeidetskal lede frem til en strategiplan,som ennå ikke er på plass, mensom drøftes kontinuerlig. - Noenområder vil bli droppet, mensandre vil få sterkere fokus, detvil bli resultatet av dediskusjonene som nå pågår omstrategiplanen, sier Nilsen, som,har lagt de dramatiske tallenefra tidligere driftsår bak seg.

Dagens realitet er enbedrift med over 90 ansatte,og med en forventet omsetningi år på 230 millioner kroner.Overskuddet for i år trorNilsen fortsatt vil ligge på iområdet 4-6 millioner kroner,der det meste kommer fra eteiendomssalg i Tromsø sominnbrakte 5,0 millioner kroner,og som føres som ekstra-ordinær inntekt. Resultatet fordriften av selskapet er dermedtemmelig nær et null-resultat,men likevel en drastisk forbed-ring fra "katastrofeårene" 2000og 2001 da underskuddene varpå 87,3 og 38.6 millioner. ForHans Albert Nilsen er dette nåfortid, selv om det fortsatt jaktespå kostnader, og fokus er pålønnsomhet.

Konkurranse fra sør- Fokus nå er på fremtiden oghvordan iTet kan bli den ledendedataleverandør i Nord-Norge.Ikke at det er så mange konkur-renter her nord, men hoved-tyngden av konkurrenter befinner

seg i sør, der nordnorskebedrifter ofte får gode tilbud,uten å tenke over at leveran-døren og hans serviceapparatbefinner seg tusen kilometerunna, sier Nilsen. Han viser tilat en undersøkelse så sent somi 1999 anslo det nordnorskedatamarkedet, med stort ogsmått til ca 3,5 milliarderkroner. Bare brøkdeler avdette ble levert av nordnorskefirmaer.

Innen offentlig sektor er deten kjennsgjerning at statligeetater ofte bindes til omfattendedataløsninger som er utvikletog levert sentralt fra storeaktører, der lokale bedrifter ikkehar leveransemuligheter, eller ibeste fall høyst begrensedemuligheter.

iTets dilemma er å sørge forå bli brukt som leverandør i etomfang som muliggjør fortsattutvikling av selskapets kompe-tanse. Det er nettopp kompe-

tansen som er selskapets salgs-vare, og makter ikke selskapet åselge den med fortjeneste vil denmåtte forsvinne. Da forvitrer sel-skapet, og vil ikke lenger kunnefylle rollen som regional og lokalaktør. Skjer det vil databrukere

i Nord-Norge måtte hente merog mer høykompetent eksper-tise i alt vesentlig sørfra. Deter neppe verken bedrifter elleroffentlig sektor særlig tjentmed. �

IT 25


iTet AS:

«Storsjau» med Albert Krumtapp

Aksjonærer i iTet

Nordlandsbanken...............................................42%Merkantildata ...................................................57%Andre ...................................................................1%

TM

Norway Royal Salmon AS

Oppdretternes eget salgs-

og innkjøpsselskap

Olav Tryggvasonsgt. 40Postboks 2608 Sentrum, 7414 Trondheim

Telefon: 73 92 43 00Telefaks: 73 92 43 01

STORSJAUEREN: Admin. dir i iTet AS Hans Albert Nilsen, omtrent i paktmed spådommen.

INDUSTRI26


Siden slutten av 80-tallet har adm. dir. ToreJohnsen loset MelbuVerft AS både gjennomkriser og gyldne årmed høy etterspørsel,men i november varden tidligere såoppegående bedriftenpå randen av konkurs.

Etter gjeldssanering og med nyeaksjonærer på laget er Melbu VerftAS klar for utfordringen i et markedsom hardner til for hver dag somgår.

- Utviklingen har bare gått envei de siste årene. De konkursenevi har sett i fiskerinæringen ogrelatert industri til nå er i verste fallstarten av en større krise. Av naturer jeg optimist, men nå er det tøffetider. Særlig innen hvitfisk er detvanskelig å se noen lysning meddet første, sier Tore Johnsen.

Optimisme, pågangsmot og

nytenkning var stikkordene da ToreJohnsen ledet omstillingen i MelbuVerft AS på slutten av 80-tallet.Bedriften som så dagens lys i 1962hadde i hovedsak stått for vedlike-hold av trålerflåten, med trålernefra Melbu Fiskeindustri som størstekunde. Nå ble vedlikehold gradvisfaset ut til fordel for egen pro-duksjon, og ti år senere varbedriften på Melbu i Vesterålenen ledende leverandør av pro-duksjonslinjer og andre tekniskeløsninger for fiskeindustri,tråldekk og fiskeoppdrett.

Etter hvert ble fokus rettet motutlandet, og som en naturlig del avdenne satsingen ble salg, markeds-føring og innovasjon rendyrket iselskapet Melbu Tech AS fra 1997.De siste årene har Tore Johnsenpendlet mellom Melbu og kontoreti Chile, der vesterålsbedriften harfått et godt fotfeste i den stadigvoksende oppdrettsnæringen.

Det var i Chile Melbu Tech ASble påført "banesåret" gjennombetydelig tap på et salg. Kombinertmed en generell svikt i etter-spørselen hadde plutselig selskap-

et en negativ egenkapital på 11 milli-oner kroner. Dette lot seg ikke løsegjennom gjeldssanering eller nyeierkapital, og oppbud var enesteløsning. Konkursen påførtedatterselskapet Melbu Verft ASet tap på 4,6 millioner kroner, ogi noen uker levde tettstedet Melbui ubehagelig spenning hvorvidtMelbu Tech-konkursen ville dramed seg "verftet" og 25 arbeids-plasser i dragsuget.

Gjeldsforhandlinger ble straksinnledet, og i begynnelsen avnovember aksepterte den siste av

et femtitalls kreditorer en akkord-løsning som gir 37 prosent dekningav tilgodehavende. Tre millionerkroner er hentet inn fra nyeaksjonærer, der tidligere adm.dir i Melbu Fiskeindustri PålKruger blir hovedaksjonær.

Ifølge Tore Johnsen starterMelbu Verft AS med "rimeligblanke ark", men utfordringene imarkedet gir ingen grunn til jubel.-Så langt i år har bedriften omsattfor 30 millioner kroner, og det eren svikt på 7 millioner i forhold tilet nøkternt budsjett. Når et oppdragpå en av båtene til rederiet HavfiskAS er avsluttet over nyttår, harMelbu Verft ingen nye oppdrag iordreboken. Svikten i det norskemarkedet er særdeles merkbar, slårTore Johnsen fast.

I forbindelse med det betydeligetapssalget i Chile, har Melbu VerftAS innledet en rettssak som troligvil trekke langt ut i tid. Paradoksaltnok er det i Chile Johnsen sermulighetene akkurat nå.

Til nå har markedet i Chile værtvanskelig, siden aktørene har utsattinvesteringer til fordel forarbeidsintensiv produksjon. Nå serdet ut som tiden med bløgging påmærekanten er over. Brønnbåteneer på plass og produsentene må overpå større anlegg. Det gir muligheterfor Melbu Verft AS, sier enoptimistisk Tore Johnsen.

I skrivende stund har direktør-en allerede plottet inn besøk på tonært forestående havbruksmesseri Santiago og Puerto Monte. ToreJohnsen har ledet Melbu Verft ASgjennom opprørt farvann før. Viønsker lykke til, og tror at han klarerdet denne gangen også. �

Jonas [email protected]

STÅR PÅ: - Av natur er jeg optimist,men nå er det tøffe tider. Særlig innenhvitfisk er det vanskelig å se lyspunkter,medgir adm. dir. Tore Johnsen vedMelbu Verft. Han ser imidlertid lysningfor bedriftens produksjonsutstyr innenoppdrettsnæringen i Chile.

Etter Melbu Tech-konkurs:

Med Tore på sporet

*Prisen forutsetter nytegning av businessTALK/CALL eller oppgradering av eksisterende abonnement til businessTALK/CALL med 24 mnd. binding.

Ringe gratis til alle internt?Samtidig får du lik pris til alle andre du ringer.

Benytt deg også avvårt Nokia tilbud

Med NetCom Trådløs Bedrift oppnår du alt dette. Samt at alle ansatte vil være tilgjengelig til enhver tid.

Vi i Klart Svar og NetCom kan hjelpe deg ogdin bedrift med en lettere hverdag, samtidigsom du garantert oppnår store besparelser.

Ta kontakt med oss for en uforpliktende demonstrasjon.

599,-*Nokia 5210

Klart Svar Finnsnes - Storgt. 55 - Finnsnes - Tlf.: 77 84 39 00 Mobil: Inge Nordgård - 926 88 000 og Kjetil Eilertsen - 926 42 222 [email protected]

Prisen er eks.mva.

Nokia 5210 er enliten GSM telefonsom tåler mye.

KIKK I POSITIVE SND-VEDTAK 1/9 - 31/10 27


NORDLANDSEPTEMBERAnker Bergli MELØY 50.000 Etablererstipend,Annfinn, Signar og Jan Edvard Pavall FAUSKE53.000 Verdiskapingsprogram reindrift, Auds sømog møbelverksted NARVIK 33.000 Etablererstipend,Bjørgunn Sydow DØNNA 100.000 Etablererstipend,Brønnøy Kalk AS BRØNNØY 10.000.000Markedslån, Gadus AS BODØ 940.000 Bedrifts-utviklingstilskudd, Green Line Machines NorwayAS NARVIK 30.000 Bedriftsutviklingstilskudd,Grethe Skarholt SORTLAND 100.000 Etablerersti-pend, Henningsvær Kvalprodukter AS VÅGAN350.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Holstad ProdukterAS FAUSKE 1.500.000 Distriktsrettede risikolån,Holstad Produkter AS FAUSKE 200.000Bedriftsutviklingstilskudd, iTicket AS BODØ 150.000Bedriftsutviklingstilskudd, Jack-Idar MunkliBALLANGEN 70.000 Etablererstipend, Jorun SneveNARVIK 60.000 Etablererstipend, JUFO AS VEFSN30.000 Bedriftsutviklingstilskudd, KunnskapsparkenBodø AS BODØ 55.000 Bedriftsutviklingstilskudd,Kåre Eilertsen VÅGAN 300.000 Markedslån, OlaguttAS SORTLAND 1.000.000 Distriktsrettede risikolån,PolarCirkel International AS RANA 117.000Bedriftsutviklingstilskudd, PR Ken Stian DAMOSKENES 350.000 Markedslån, PR RundskjærDA FLAKSTAD 950.000 Markedslån, ProsjektKartlegging av grafisk bransje i Nordland, v/SolveigNovik BODØ 18.450 Bedriftsutviklingstilskudd,Randi Torland SALTDAL 200.000 Etablererstipend,Sonja Danielsen TJELDSUND 50.000 Etablerersti-pend, Søsterhjemmet AS SALTDAL 280.000Etablererstipend, Vensmoen KompetanseforumSALTDAL 280.000 Etablererstipend, VeslefrikkRegnskapskontor BODØ 75.000 Bedriftsutviklings-tilskudd, Vesterålen Regionråd SORTLAND 50.000Bedriftsutviklingstilskudd, Vestvågøy ASVO ASVESTVÅGØY 700.000 Distriktsrettede risikolån,ECR Norge FLERE FYLKER 700.000 Bedriftsut-viklingstilskudd, ECR Norge FLERE FYLKER1.000.000 Utviklingstilskudd (ekskl. BUS), Fiskeri-forskning FLERE FYLKER 315.000 Diversetilskudd, Fiskeriforskning FLERE FYLKER 125.000Bedriftsutviklingstilskudd, Havforskningsinstituttet,Senter for kystsone FLERE FYLKER 100.000Diverse tilskudd, Marits Reisetjenester FLEREFYLKER 10.000 Etablererstipend, Stiftelsen NorskSjømatsenter FLERE FYLKER 200.000 Utviklings-tilskudd (ekskl. BUS), Stiftelsen Norsk SjømatsenterFLERE FYLKER 600.000 Bedriftsutviklingstilskudd

OKTOBERAnders Iversen RØST 50.000 Markedslån, ArcticCharr AS HATTFJELLDAL 150.000 Bedriftsut-viklingstilskudd, Arctic Charr AS HATTFJELLDAL1.200.000 Investeringstilskudd, Ballstad Nærings-forum VESTVÅGØY 20.000 Bedriftsutviklingstil-skudd, Bjørn Inge Aufles HEMNES 76.000 Etablerer-stipend, Bodil Inger Pedersen VEFSN 120.000Etablererstipend, Delitek A/S ØKSNES 80.000Bedriftsutviklingstilskudd, Eiendomsdrift Nord ASBODØ 190.000 Bedriftsutviklingstilskudd, FluffyStones BODØ 200.000 Etablererstipend, Gro-HelenKvalfors Rosvold VEFSN 180.000 Etablererstipend,Gun Margret Utsi og Torstein Appfjell GRANE84.500 Verdiskapingsprogram reindrift, Hennings-værtur A/S VÅGAN 75.000 Investeringstilskudd,Hoff Handel AS RØDØY 37.000 Bedriftsut-viklingstilskudd, Jarekant Eiendom AS LEIRFJORD1.000.000 Distriktsrettede risikolån, Jarekant EiendomAS LEIRFJORD 600.000 Investeringstilskudd,Linken Binding AS NARVIK 75.000 Bedriftsut-viklingstilskudd, Linken Binding AS NARVIK350.000 Distriktsrettede risikolån, Melbu Fiske-industri AS HADSEL 212.384 Markedslån, MeløyBedriftsService AS MELØY 150.000 Bedrifts-utviklingstilskudd, MoMin AS RANA 750.000Bedriftsutviklingstilskudd, NOFI Svolvær ASVÅGAN 7.000.000 Markedslån, NOFI Svolvær ASVÅGAN 5.300.000 Distriktsrettede risikolån, NordicLast og Buss AS VÅGAN 300.000 Bedriftsut-viklingstilskudd, Nordland fylkeskommune, plan-og næringsavd. BODØ 300.000 Bedriftsutviklings-tilskudd, Olaus Ottesen ALSTAHAUG 110.000Distriktsrettede risikolån, Olaus Ottesen ALSTA-HAUG 110.000 Investeringstilskudd, Olavsen ASVESTVÅGØY 3.000.000 Markedslån, Prime SeaProducts AS VÆRØY 4.000.000 Markedslån, PålKrüger Invest AS HADSEL 1.000.000 Distrikts-rettede risikolån, ScanCell AS NARVIK 800.000Bedriftsutviklingstilskudd, Selstad SnekkeribedriftAS MELØY 400.000 Bedriftsutviklingstilskudd,Skjellservice AS ALSTAHAUG 95.000 Distrikts-rettede risikolån, Skjellservice AS ALSTAHAUG95.000 Investeringstilskudd, Svolvær Fryseterminal

AS VÅGAN 3.000.000 Markedslån, SvolværFryseterminal AS VÅGAN 2.000.000 Distriktsrettederisikolån, Sørvik Fisk AS VÆRØY 3.700.000Markedslån, Sørvik Fisk AS VÆRØY 500.000Distriktsrettede risikolån, TAG Systems Group ASRANA 13.000.000 Markedslån, TAG Systems GroupAS RANA 10.000.000 Investeringstilskudd, TAGSystems Group AS RANA 800.000 Bedriftsut-viklingstilskudd, TAG Systems Group AS RANA15.000.000 Distriktsrettede risikolån, Terje AmundsenVÅGAN 175.000 Markedslån, Thulefjord AS BODØ965.000 Verdiskapingsprogram mat, Unikus ASBODØ 800.000 Bedriftsutviklingstilskudd, WillassenSenior AS VÅGAN 12.000.000 Markedslån, AFF v/Norges Handelshøyskole FLERE FYLKER 75.000Bedriftsutviklingstilskudd, Fiskeri- og havbruksnær-ingens landsforening FLERE FYLKER 3.325.000Bedriftsutviklingstilskudd, FRAM-E v/Sten O. KleppeFLERE FYLKER 1.084.900 Utviklingstilskudd (ekskl.BUS), Norges Bygdeungdomslag FLERE FYLKER500.000 Bedriftsutviklingstilskudd, SND Oslo ogAkershus FLERE FYLKER 12.200 Utviklingstilskudd(ekskl. BUS) �

TROMSSEPTEMBERBalsfjord Havbruk sus TROMSØ 300.000 Investe-ringstilskudd, Balsfjord Havbruk sus TROMSØ200.000 Bedriftsutviklingstilskudd, BreivollInspection Technologies AS TROMSØ 800.000Bedriftsutviklingstilskudd, FIRST LEGO Leaguev/Norske Sivilingeniørers Forening og Nordnorskvitensenter TROMSØ 10.000 Bedriftsutviklingstil-skudd, Geir Håvard Kvalheim TROMSØ 225.000Etablererstipend, H. Mydland AS TROMSØ 820.000Verdiskapingsprogram mat, H. Mydland ASKARLSØY 200.000 Verdiskapingsprogram mat,Heidi Johansen TROMSØ 80.000 Etablererstipend,Nord-Troms Regionråd DA NORDREISA 115.000Bedriftsutviklingstilskudd, Norsk Viltprodukt ASGRATANGEN 975.000 Verdiskapingsprogram mat,Odd-Magne Jenssen Dahl TROMSØ 600.000Markedslån, Renate Moldenæs MÅLSELV 107.000Etablererstipend, Rubbestad A/S BERG 666.000Bedriftsutviklingstilskudd, SND Troms TROMSØ320.000 Verdiskapingsprogram reindrift, TromsBiopolymer AS sus v/Zirconia AS LENVIK 400.000Bedriftsutviklingstilskudd, ResultatLedelse 490.000Fylkesvise BU-midler, ECR Norge FLERE FYLKER700.000 Bedriftsutviklingstilskudd, ECR NorgeFLERE FYLKER 1.000.000 Utviklingstilskudd(ekskl. BUS), Fiskeriforskning FLERE FYLKER315.000 Diverse tilskudd, Fiskeriforskning FLEREFYLKER 125.000 Bedriftsutviklingstilskudd,Havforskningsinstituttet, Senter for kystsone FLEREFYLKER 100.000 Diverse tilskudd, MaritsReisetjenester FLERE FYLKER 10.000 Etablerer-stipend, Stiftelsen Norsk Sjømatsenter FLEREFYLKER 200.000 Utviklingstilskudd (ekskl. BUS)

OKTOBERBedriftskompetanse AS Tromsø TROMSØ 952.500Bedriftsutviklingstilskudd, Berit Oskal EiraLAVANGEN 85.000 Verdiskapingsprogram reindrift,EcoTech AS LYNGEN 600.000 Distriktsrettederisikolån, EcoTech AS LYNGEN 270.000 Investe-ringstilskudd, Fiskeriforskning TROMSØ 1.432.000Bedriftsutviklingstilskudd, Frank Nøstvik TROMSØ520.000 Markedslån, Geir Stenersen TROMSØ147.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Geir WangNORDREISA 46.000 Etablererstipend, John BruvollDYRØY 135.000 Landbrukslån, Kanstad mekaniskeAS BALSFJORD 286.000 Bedriftsutviklingstilskudd,Nicopan AS TRANØY 250.000 Investeringstilskudd,Norsk institutt for fiskeri og havbruksforskning ASTROMSØ 3.000.000 Diverse tilskudd, NORUTSamfunnsforskning AS TROMSØ 452.000 Bedrifts-utviklingstilskudd, Sandbakken Feriesenter v/HerdisNergård SØRREISA 442.000 Distriktsrettederisikolån, Sandbakken Feriesenter v/Herdis NergårdSØRREISA 441.000 Investeringstilskudd, SELFAARCTIC RØDSKJÆR AS HARSTAD 411.000Bedriftsutviklingstilskudd, Simon CarlsenHARSTAD 24.000 Etablererstipend, SkarvesteinenKafé LENVIK 50.100 Bedriftsutviklingstilskudd,Skjervøy kommune SKJERVØY 100.000 Bedrifts-utviklingstilskudd, Snekkeriet GRATANGEN 62.000Bedriftsutviklingstilskudd, SPIDER INDUSTRIERAS TROMSØ 180.000 Bedriftsutviklingstilskudd,Stein Johnsen NORDREISA 91.000 Etablerersti-pend, Sverre Rørvik Nilsen TROMSØ 158.400Etablererstipend, Tore Vedal BARDU 71.000Bedriftsutviklingstilskudd, Troms FylkeskommuneTROMSØ 375.000 Bedriftsutviklingstilskudd,Uniprawns Holding AS TROMSØ 9.600.000

Distriktsrettede risikolån, AFF v/ Norges Handels-høyskole FLERE FYLKER 75.000 Bedrifts-utviklingstilskudd, Fiskeri- og havbruksnæringenslandsforening FLERE FYLKER 3.325.000 Bedrifts-utviklingstilskudd, FRAM-E v/Sten O. KleppeFLERE FYLKER 1.084.900 Utviklingstilskudd(ekskl. BUS), Norges Bygdeungdomslag FLEREFYLKER 500.000 Bedriftsutviklingstilskudd, SNDOslo og Akershus FLERE FYLKER 12.200Utviklingstilskudd (ekskl. BUS) �

FINNMARKSEPTEMBERAndersen Fiskebåtrederi AS KVALSUND 1.500.000Distriktsrettede risikolån, Andersen FiskebåtrederiAS KVALSUND 1.500.000 Markedslån, AquariusVardø AS VARDØ 124.000 Bedriftsutviklingstil-skudd, Arctic Seashell AS NORDKAPP 1.030.000Investeringstilskudd, Arctic Seashell AS NORD-KAPP 687.000 Distriktsrettede risikolån, Avendi ASALTA 60.000 Bedriftsutviklingstilskudd, AvendiAS ALTA 150.000 Bedriftsutviklingstilskudd, AvendiAS ALTA 60.000 Investeringstilskudd, BenteMannsverk Lund ALTA 200.000 Etablererstipend,Fiskeindustriens Teknologi Institutt AS BÅTSFJORD400.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Hasvik CallsenterSUS v/Mona J. Saab HASVIK 190.000 Etablerer-stipend, Hasvik Callsenter SUS v/Mona J. SaabHASVIK 140.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Hasvikkommune HASVIK 106.000 Bedriftsutviklingstil-skudd, Havprodukter Trading AS BÅTSFJORD200.000 Bedriftsutviklingstilskudd, HolmfjordSjøfarm AS PORSANGER 385.000 Bedriftsut-viklingstilskudd, Ingve Tobiassen VADSØ 174.000Konfliktforebyggende tiltak reindrift/jordbruk,Karsten Aronsen VADSØ 200.000 Etablererstipend,Motor Norge AS ALTA 430.000 Bedriftsut-viklingstilskudd, Motor Norge AS ALTA 70.000Investeringstilskudd, Neiden Rein AS UNJARGGA-NESSEBY 698.000 Verdiskapingsprogram reindrift,Nils Mikkel Somby KARASJOHKA-KARASJOK150.000 Etablererstipend, Noodt & Reiding ASHAMMERFEST 100.000 Bedriftsutviklingstilskudd,Noodt & Reiding AS HAMMERFEST 624.000Bedriftsutviklingstilskudd, Prosjekt "Produktutviklingmed ny teknologi" FINNMARK 65.000 Bedrifts-utviklingstilskudd, Reineiernes Slakteri BA v/AndersIsak A. Oskal GUOVDAGEAIDNU-KAUTO-KEINO 224.000 Verdiskapingsprogram reindrift,Roy Willy Søfting VADSØ 182.000 Konflikt-forebyggende tiltak reindrift/jordbruk, Seafood VardøAS VARDØ 247.000 Bedriftsutviklingstilskudd,

SND Finnmark VADSØ 600.000 Bedriftsut-viklingstilskudd, Tana Bygg DEATNU-TANA173.000 Bedriftsutviklingstilskudd, ECR NorgeFLERE FYLKER 700.000 Bedriftsutviklingstilskudd,ECR Norge FLERE FYLKER 1.000.000 Utviklings-tilskudd (ekskl. BUS), Fiskeriforskning FLEREFYLKER 315.000 Diverse tilskudd, FiskeriforskningFLERE FYLKER 125.000 Bedriftsutviklingstilskudd,Havforskningsinstituttet, Senter for kystsone FLEREFYLKER 100.000 Diverse tilskudd, MaritsReisetjenester FLERE FYLKER 10.000 Etablerer-stipend, Stiftelsen Norsk Sjømatsenter FLEREFYLKER 200.000 Utviklingstilskudd (ekskl. BUS),Stiftelsen Norsk Sjømatsenter FLERE FYLKER600.000 Bedriftsutviklingstilskudd

OKTOBER Accelero AS VADSØ 250.000 Etablererstipend, AslakJ. Anti m/sønner KARASJOHKA-KARASJOK 32.000Verdiskapingsprogram reindrift, Aurora AS FINN-MARK 80.000 Bedriftsutviklingstilskudd, BarentsNaturEnergi AS HAMMERFEST 375.000Bedriftsutviklingstilskudd, Finnmark HotellforeningPORSANGER 95.000 Bedriftsutviklingstilskudd,Flemming Berthelsen VARDØ 35.000 Etablerersti-pend, Galleri Syvstjerna AS HAMMERFEST 62.000Bedriftsutviklingstilskudd, Havprodukter Båtsfjord ASBÅTSFJORD 200.000 Bedriftsutviklingstilskudd, JaroAS ALTA 116.000 Bedriftsutviklingstilskudd, KnutNilssen HASVIK 110.000 Markedslån, KorsnesfiskAS BÅTSFJORD 650.000 Markedslån, Kristine HættaSølvsmie GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO65.000 Distriktsrettede risikolån, Kristine HættaSølvsmie GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO9.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Maarit Turunen SUSBÅTSFJORD 290.000 Bedriftsutviklingstilskudd,Mother Courage SØR-VARANGER 140.000Bedriftsutviklingstilskudd, Rune Barosen NilssenVARDØ 35.000 Etablererstipend, SkinnprodukterKautokeino AS v/Asllat M. Gaup GUOVDAGEA-IDNU-KAUTOKEINO 186.000 Verdiskapingsprogramreindrift, Svein Vegard Lyder HAMMERFEST 226.000Distriktsrettede risikolån, Svein Vegard LyderHAMMERFEST 350.000 Markedslån, Vardø kom-mune VARDØ 200.000 Omstilling og nyskaping,Kundenavn Kommune Innv. Beløp Virkemiddelgruppe,AFF v/ Norges Handelshøyskole FLERE FYLKER75.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Fiskeri- og hav-bruksnæringens landsforening FLERE FYLKER3.325.000 Bedriftsutviklingstilskudd, FRAM-E v/StenO. Kleppe FLERE FYLKER 1.084.900 Utviklings-tilskudd (ekskl. BUS), Norges Bygdeung domslagFLERE FYLKER 500.000 Bedriftsutviklingstilskudd,SND Oslo og Akershus FLERE FYLKER 12.200Utviklingstilskudd (ekskl. BUS) �

FINALE ÅrsoppgjørÅrsregnskap for næringsdrivende og selskaper, skatteberegning for selskaper, ligningsdokumenter, offentlig regnskap og driftsmiddelkartotek.

FINALE Analyse (Tilleggsmodul til FINALE Årsoppgjør)Nøkkeltall og analyser, grafisk og tabellarisk presentasjon, ferdigdefinerte og egendefinerte analyserapporter.

RE

IBO

& C

ET

ER

A R

RA

110

Årsregnskap, skatteberegning, ligningsdokumenter og regnskapsanalyse

Finale Systemer AS er en av Norges ledende leverandører av progamvare innen regnskapsavslutning, skatt og ligningsdokumenter. Over 130 000 – eller mer enn 40 % av alle norske regnskaper – avsluttes i FINALE Årsoppgjør. Se www.finale.no for mer informasjon om FINALE Årsoppgjør og FINALE Analyse og andre produkter, eller kontakt oss på tlf.: 77 66 54 60, faks: 77 66 54 99 eller e-post: [email protected]

Sandbrekksveien 98, 5225 NesttunTlf. 55 92 51 13 - Fax.55 92 51 17

E-mail: [email protected]

Liland Bryggen“...Bryggen med mange muligheter..”

Marina-anlegg•reparasjoner og vedlikehold

ENERGIMARKEDET28


Gründerne Alf Bjørseth ogReidar Langmo har klart åskape en verdensom-spennende millionbedrift avavfallsprodukter.

Det startet med ScanWafer i Glomfjord iNordland. I dag har holdingselskapet,Renewable Energy Corporation (REC )forgreninger til tre kontinenter. REC er deeneste i verden som dekker hele verdikjedeninnen solenergi - fra fremstilling av råmate-rialet til ferdige produserte solcellepanel avbeste kvalitet og pris.

ScanWafers råvarer er avfall fraelektronikkindustrien og består av super-rent silisium. Per i dag er alt silisium sombrukes i solcelleproduksjon avfall fraelektronikkindustrien. Dette smeltes vedrundt 1450 grader sammen med sporstoffersom sørger for at produktet kan ledeelektrisitet, og avkjøles kontrollert. Under

avkjølingen dannes silisiumkrystaller. Avdette materialet skjæres skiver som er 0,35millimeter tykke. Disse skivene er Scan-Wafers produkt.

Wafers, tynne skiver av silisium harden egenskapen at de genererer elektrisitetnår de utsettes for lys. Solcelleindustrienmonterer ledere på skivene og setter demsammen til solcellepanel.

ScanWafer er opptatt av å ikke hamiljøødeleggende utslipp. Produksjonen somforegår ved hjelp av vannkraft gir dessutenet ekstra fortrinn - waferproduksjonen er denmest energikrevende delen av solcelle-produksjon, og vannkraft gir pluss i miljø-regnskapet i forhold til konkurrentene.

Norge er verdens største produsentav silisium, med 30 prosent av verdens-markedet. Hele 70 prosent av silisiumetsom havner i elektronikkindustrien kom-mer fra Norge.

Et annet norsk selskap ScaTec AS, somogså forsket i fornybar energi, ble i 1999den største aksjonæren i ScanWafer. Blantaksjonærene i ScaTec er blant annetBjørseth, Langmo, og SND Invest.

Sommeren 2000 inviterte ScaTec ASde to andre eierne i ScanWafer, HafslundVenture og Lyse Energi, til å dannet et nyttholding-selskap. Intensjonen var å videre-utvikle ScanWafer og investere i andre siderved internasjonal solenergi industri.

I september 2000 ble Renewable EnergyCorporation AS (REC) etablert. Hoved-kontoret ligger på Høvik i Bærum. �

Solcelleeventyretfra Glomfjord

Millionærer på solcelle:

Alf BjørsetFormue 2001: kr. 17 9444 000Inntekt 2001: kr. 5 939 700

Reidar LangmoFormue 2001: kr. 12 189 000Inntekt 2001: kr. 6 299 900

Næringsutviklings-selskapet i Narvik

Tlf: 769 67 300 • www.futurum.no

Vi gratulerer ScanCell AS med nybygget!

Vi STÅR FOR INNKJØP OG LOGISTIKK

Pb. 158, 8502 NARVIK , Tlf.: 76 95 01 80 • www.fellesmarked.com

Vi gratulerer SIVA og ScanCell AS med nytt bygg!

Vi har stått for byggeledelse i prosjektet!

Fagernesvn. 1, Pb. 443, 8506 NarvikTlf. 76 96 70 70, fax. 76 96 70 99 epost: post@ ringtek.no

Vi gratulerer ScanCell AS med nytt bygg!

Stolt er vi også at våre møbler preger kontorlandskapet!

Narvik, telefon 76 97 73 90

Vi gratulerer ScanCell As med nytt bygg!

VI HAR LEVERT OG MONTERT ALT AV PROSESSLEDNINGER!

Vi gratulerer med ferdigstillelsen!Vi har levert lagerinnredninger, garderobeskap og verktøy til Scancell i Narvik

Fagernesveien 12-14 • 8512 Narvik • Tlf. 76 96 59 60 • fax. 76 96 59 90

Vi takker SIVA for oppdraget og ønsker ScanCell ASlykke til i nytt brannsikkert bygg.

Vi har utført brannteknisk prosjekteringTlf.73 99 13 40 • www.n-bc.no • [email protected] • Fax.73 99 13 41 • Stiklestadv. 1, P.b. 1888 Lade, 7440 Trondheim

Postboks 500, 8601 Mo i Rana, Tlf.: 75 13 56 00E- post: [email protected]

ENERGIMARKEDET 29


At solcellefabrikkenScancell etablerte seg iNarvik, kan bare betegnessom en tidsmessiglykketreff. Hadde planlegg-ing skjedd ett år senere,ville millioninvesteringengått til et EU-land. Dettesier administrerendedirektør for den nyesolcellefabrikken i Narvik.

At valget for etablering av solcellefabrikkenfalt på Narvik, skyldes blant annet at Narvikhadde tilgjengelig kompetanse på grunnav Høgskolen. Og ved å plassere fabrikkeni Nord-Norge ville de få offentlige tilskudd.Trodde de.

DistriktsdøderMen Scancell har kun mottatt 18% statligetilskudd. Sammenlignet med enkelteregioner i EU (for eksempel østlige stateri Tyskland som gir 60% i tilskudd, blirdette å regne for et svært beskjedent beløp.

- Hadde vi tatt våre beslutninger i dagville vi sannsynligvis ikke valgt Narvik.Da hadde vi heller sett mot regioner iEuropa som bevisst satser på ny teknologiog fornybar energi (eks. Rhinen, Flandern,eller Bad-Wurternberg) eller en av de nyeEU-landene som for eksempel Tsjekkia,sier administrerende direktør i Scancell,Bruno Ceccaroli.

Med EUs investeringsmidler oglokale støttemidler er det nå langt merinteressant å investere utenfor Norge.

Norge og i særdeleshet distriktene taperpå dette. Det er få insitamenter igjen forå etablere seg i distriktene for den typeindustri som denne.

Fabrikk for fremtidenScancell har nylig flyttet inn i nye lokalerog har startet de første prøveproduksjoneneav solceller. De store og nye fabrikklokal-ene signaliserer de forventningene de hartil fremtidig produksjon av solceller.

Som en av verdens raskest voksendeindustrier, hvor etterspørselen antas å økemed 20% hvert år de neste årene, harScanCell bygd sin fabrikk for fremtidensetterspørsel.

- Selv om vi starter opp med bare 30ansatte, regner vi med at i løpet av kort tidvil vi å ha over 100 ansatte i produksjon.Dette vil være et resultat av den økendeetterspørselen etter solceller. Produksjonenvil ligge på rundt 15 millioner solceller perår, sier Bruno Ceccaroli, administrerendedirektør i Scancell.

MiljøvennligScanCell AS bestreber seg på å leveresolceller av høy kvalitet til lave kostnader.

Solcellene som er tynne silisiumsplater,blir levert av ScanWafer ASA i Glomfjord.Narvikfirmaet har inngått et langsiktigsamarbeide om leveranser med ScanWafer.

- Jeg har stor tro på dette produktet ifremtiden. Det er et svært miljøvennligprodukt som straks det er produsert girgratis energi i 30 år, sier Ceccaroli menshan viser frem produksjonshallen.

Inn i produksjonshallen kommer mankun ved å ikle seg "kjemisk" rentarbeidstøy. Produksjonen som foregårunder svært støvfrie forhold, krever heltspesielle lufte- og produksjonsanlegg.

I takt med den økte etterspørselen etterkraft, stilles det strengere krav til bevaringav naturressurser. Derfor er det miljøvenn-lige og fornybare energiproduktet fraGlomfjord svært interessant for fremtidenskraftproduksjon. Waferne som består avtynne skiver av silisium med denegenskapen at de genererer elektrisitet nårde utsettes for lys, vil så bli bearbeidet tilsolceller av ScanCell i Narvik. De ferdigesolcellene fra Scancell blir så levert vid-ere til en modulfabrikk for solcellepanel-produksjon.

HoldingselskapScancell i Narvik eies 100% av holding-selskapet Renewable Energy Corp., RECAS.

På lik linje med Scancell eier REC ASScanModule AB i Sverige, SolEnergy AS,SolarNor AS, Silicon Technologies AS,samt en tredjedel av ScanWafer ASA.

SolEnergy AS har etablert solenergi-produksjon i flere land rundt omkring iverden, mest i det sørlige Afrika.

KostnadsbesparelseHemmeligheten bak suksessen i de REC-tilknyttete selskapene skyldes mulighetenefor store kostbesparelser ved å ha:- et nært samarbeide med utstyrsleveran-

dørene.- skarp fokus på teknologisk utvikling - langsiktige salgskontrakter for å sikre

høy kapasitetsutnyttelse som igjen førertil lave kostnader per enhet. �

Anne Lene [email protected]

Solcellefabrikk for hele verden:

Flaks for Narvik

Bruno Ceccaroli, med 14 års fartstid i Elkem, er administrerende direktørfor Scancell.

I den eksisterende bygningsmassen til Natech i Narvik er det foretatt bygningstekniske tilpasningerog utstyrsinvesteringer for etableringen av Scancell. SIVA eier bygget og leier det ut til Scancell.Prosessrelaterte bygningsproduksjoner er foretatt av Scancell. Prislapp totalt ca. 40 mill. kroner.

Slik ser produksjonshallen til Scancell ut førendelig montering.

Vi ønsker Scancell velkommen i nabolaget!Lykke til i fremtiden!

www.natech.no

Vi ønsker Scancellvelkommen til Narvik og gratulerer

med ny fabrikk

Teknologivn. 2, Postboks 55, 8501 Narvikwww.narvik-energi.no

Vi har levert ventilasjons-

anlegg til renrom og

prosessutstyr!Gidsken Jakobsensvei 22, 8037 Bodø

Telefon: 75 55 11 00, Fax: 75 55 11 01

Vi gratulerer ScanCell AS med nytt bygg!Vi har vært rådgivende ingeniører

innen ELEKTROTEKNIKK

Kjøpmannsgt 51, 7011 Trondheim, Tlf. 73 80 75 00, www.drangsholt.no

OPPDRETTSNÆRINGEN30


Fjoråret i norsk opp-drettsnæring vartungt, hvor tungtillustreres med letthetav utviklingen iFollalaks, et oppdretts-konsern medbetydelig bredde iproduktspekteret, ogmed oppdretts-lokaliteter i Steigen ogHamarøy.

Morselskapet i konsernet er eid avbrødrene Martin og TharaldSivertsen med en halvpart hver,begge med adresse Nordfold iSteigen kommune. At det er kortvei mellom Capitol og denTarpeiske klippe har de til fulle fåtterfare, og med dem det meste avnorsk oppdrettsnæring. Fra godepriser og full markedsadgang i2000 stupte både priser ogtilgjengelighet til markedene i2001.

Konsernet Follalaks hadde etglimrende år i 2000 med salg pånesten 217 millioner kroner, etdriftsresultat 86 millioner og enbunnlinje på 69 millioner kroner.Med slike tall var det ikkeufortjent at eierne bevilget seg etutbytte på 8 millioner kroner,

egentlig ganske beskjedne 12-13prosent av nettoen.

ForsiktigMen at forsiktighet er en dyd i opp-drettsnæringen går klart frem avregnskapet for i fjor. Da rasteprisene, og salget gikk ned med 63millioner kroner, en inntektssviktpå nær 30 prosent. Kostnadenederimot økte med 24 millionerkroner og driftsresultatet fordunstetfra et pluss på 86 millioner kroneråret før til en snau million i minus.Etter finans og skatt ender året medet minus på 24,3 millioner for kon-sernet. Det er en dramatisk utvik-ling, men meget illustrerende forutviklingen og sårbarheten i dennorske oppdrettsnæringen, når detbåde finner sted en produksjons-vekst, nye aktører melder seg påog politiske rammebetingelser foreksport endres nesten samtidig.Resultatet blir blodig for praktisktalt hele næringen.

Nå var det ingen fare på ferdefor Follalaks AS, selskapet er solidmed anleggsmidler på 263 milli-oner kroner, omløpsmidler på 179millioner og en egenkapital 131millioner kroner, selv om samletgjeld på 311 millioner kronerselvsagt tynger. Gjelda økte i løpetav fjoråret med hele 110 millionerkroner.Tungt inne i TromsUtenom egne virksomheter harFollalaks investert tungt i

virksomheter utenfor Nord-Salten,og eier blant annet 40 prosent avTroms Aquakultur AS. Blant detteselskapets øvrige eiere finner vi forøvrig også Terra Seafood AS, derFollalaks eier 43,83 prosent avaksjene, Men heller ikke TromsAquakultur var noen stor suksess

i fjor. Selskapet ble blant annettilført ytterligere 25 millioner somdet fikk i lån fra sine eiere. Follalakseier i tillegg andeler på fra 35 til50 prosent i tilknyttede selspaer ogtilsvarende andeler i andre mindreselskaper med tilknytning tilnæringen utenfor Nord-salten. I

tillegg må også en investering på30 millioner kroner i Westfishnevnes. Og at konsernet harinvestert 2,0 millioner kroner i denlokale lutefiskprodusenten iTysfjord, Br. Hveding AS, etselskap med svært anerkjenteprodukter.

Verdien av konsesjonenI sin balanse har Follalaks siden1998 ført verdien av konsesjon til5,0 millioner kroner pr. konsesjon.Det er en interessant vurdering, forTromsø Aquakultur, som Follalakseier 40 prosent av, og enda mergjennom en deleid datter har etannet syn på verdien av konse-sjonene. I deres balanse er konse-sjonene ført til tre ganger så høyverdi, nemlig 15 millioner kronerpr. konsesjon. Det virker noepussig. �


Follalaks AS

Fra toppår til bunnår

MINNE FRA GLADDAGENE: Brødrene Martin (til venstre)og Tarald Sivertsen i Follalaks har hatt solide resultaterå glede seg over i mange år. I 2001 fikk også de merke at ingen oppgang varar evig. Martin er administrerendedirektør, og Tarald styrets formann. De eier halvparten hver av 800 000 kroner i aksjekapital i selskapet.

i januar og februar 2003Vår komplette kurs- og konferansepakke inkluderer:

Overnatting • Frokost • Lunsj • Tre-retters middag 2 kaffepauser, den ene med kake • Møtelokaler Grupperom • Teknisk utstyr • Skrivemateriell

Strandgt. 39 – 8656 MosjøenTlf. 75 11 41 00 – Fax 75 11 41 01Internet: http://www.fruhaugans.noE-mail: [email protected] H

A r

ekla

me

VINTERTILBUD

Widerøe flyr deg gjerne til konferansen og gir deg 45% rabatt på normale priser, ved min. 10 deltakere.

Kontakt oss gjerne for bestilling.

Kr 790,- i enkeltrom pr. døgn

Stedet for de gode sammenkomstene

Abonnérpå

Nærings-Rapport

��

��

REDERNE 31


Olsen gruppen AS, engang Birger og TrygveOlsens rederi, og nåheleid avetterkommeren, OleOlsen hadde et sterktår i fjor med en økningi fangstinntekter alenepå vel 31,3 millionerkroner, fra 46,4 milli-oner i 2000 til 77,8millioner i fjor.

Samlede inntekter ble på 82,5 milli-oner og etter driftskostnader 61,2millioner gir det et driftsresultat på21,2 millioner mot et resultat påminus 1,4 millioner i 2000. det snurseg fort i fiskeriene.

Etter finans og skatt havnerordinært resultat på 7,2 millionerkroner. Selskapet både kjøpte ogsolgte fartøy i fjor. Gevinsten vedsalg av gammelt fartøy var på 78millioner kroner, fratrukketnedskrivninger var nettogevinsten41,9 millioner som selskapetmåtte skatte for med 11,7 milli-oner kroner. Årsresultatet havnettil slutt på 37,4 millioner, ca 37ganger bedre enn året før som gikk

ut med et minus på 1,1millioner.Rederiet kjøpte nytt fartøy i

fjor til en anskaffelseskostnad på99 millioner kroner. (Ringnot-snurperen Torson.) Olsen Grupp-en er også konsern med tredatterselskap som er 100 prosenteid av Olsen Gruppen, det erbåtene Ryggefjord og Steinviking,som er organisert som selv-stendige aksjeselskaper, og OlsenManagement. Både Ryggefjordog Steinviking gjør det godt, meden egenkapital i Ryggefjord på

32,2 millioner kroner og et resultat31,6 millioner. For Steinviking eregenkapitalen på 5,4 millioner ogresultatet på 6,4 millioner. I tilleggtil dette har konsernet en eierandeli United Seafood AS på 38,24prosent. Dette selskapet medforretningskontor i Alta hadde ifjor et negativt resultat på snaut4,1 millioner kroner.

For konsernet er anleggs-midler bokført med 169,5 milli-oner kroner, omløpsmidlene er på18,6 millioner. Av balansen ser

vi for øvrig at selskapet harredusert sin beholdning avmarkedsbaserte aksjer fra 13,5millioner til 7,7 millioner, sikkertet klokt trekk, utviklingen tatt ibetraktning.

Egenkapitalen er på 42,5 milli-oner og langsiktig gjeld til finans-institusjoner er på 108 millioner,en økning på vel 24 millioner fraåret før. Kortsiktig gjeld er på23,6 millioner. �


Olsen gruppen AS

Kronår ifjor

RINGNOTKONGEN: Ole Olsen, eier og administrerende direktør i Olsen Gruppen, med ny båt og godt fjorår.

Alta: Yamaha Huset AS - 78449900 • Bjerka: Bjerka Maskin og Scooter - 75190600 • Bodø: Løvold Bodø AS - 75541300

Harstad: Zigo Motor AS - 77057900 • Kirkenes: Sandnes Auto AS - 78973700 • Sørkjosen: Reisa Motor AS - 77766400

Tromsø: Tromsø Motorsport AS - 77600024 • Øverbygd: Vårheim Jern & Motor AS - 77838123

Venture 500/600/700

NARVIK32


Om ikke fusjonshavarietmellom TFDS og OVDSvar nok, hvor begge sel-skapene har tapt storesummer, seiler nå OVDSmed ustø kurs inn ibeskyldninger, siktelserom bedrageri - og sist -frafall av de sammesiktelsene.

Selv om både administrerende direk-tør og styreformannen er dyktigeadvokater og har Narviks mektigstemenn strategisk plassert i bådebedriftsforsamling og styret, kan detbli langt større problemer å hanskesmed enn man i dag aner kontureneav. Aksjemarkedet er sårbart og maner avhengig av tillit i markedet.

På lederplass i Næringsrapportnr.5-2002 sto følgende skrevet: "Vi håper at behovet for friskepenger får nye eiere på banen ogat det kommersielle skal ta overlosjeaktig samrøre mellom ledelse,styre og eiere".

LosjeaktigBåde på hovedscenen og i kulissenesitter en håndfull menn med godtankerfeste og kryssfortøyning tilmange områder i Narvik og - mangeav dem har partiboka i orden.

16. oktober ble det valgt nytt styre i OVDS og sammensettingener interessant. Narviks menn harlenket seg sammen rundt den nyeadministrerende direktøren i OVDS,advokat Tor J. Strand. Tor J. Strandsatt som advokat for OVDS samtidigsom han besatte styreleder-vervet i samme selskap før han gikk inn

som administrerende direktør.To av Narviks mest profilerte

advokater sitter i dag i de tyngstevervene i selskapet. Administrerendedirektør Tor J. Strand har advokat-kollega Ole Fredrik Hienn plassert istyreformannens stol.

Styret har flere økonomersittende, blant annet styremedlem TorBjerkan. Det kan de trenge. For destørste utfordringene OVDS nå stårovenfor er mistanken om økonomiskunderslag.

Dramatisk fallDa Tor J. Strand i kraft av admini-strerende direktør i OVDS, ble siktetfor bedrageri, falt verdien av OVDSsine aksjer katastrofalt. Ved årsskiftevar aksjekursen 87 kroner. Situa-sjonen i dag er dramatisk for selskapetog dets aksjonærer. Det har ikke værtomsatt aksjer de siste tre-fire ukene.Kursen har falt til 36 kroner, menmarkedet er kun villig til å betale 21-22 kroner sier ryktene.

Troverdigheten og tilliten tilOVDS er borte. Derfor mener jeg atdet beste for selskapet hadde værtom Tor J. Strand hadde stillet plassensin til disposisjon inntil denne sakenblir oppklart og ryddet opp i. Dettehar ingen ting med personen TorStrand å gjøre. Det handler først ogfremst om å vise markedet at vi ervillige til å rydde opp, sier TorgeirTrældal, leder Frp i Narvik.

I løpet av kommende månedervil det vise seg om advokatene ogøkonomene i OVDS klarer å fåtilbake troverdigheten i markedet etterbedragerisiktelsen og samtidig klareå snu de faretruende røde tallene iresultatene fra siste års regnskap. �

Anne Lene [email protected]

«All makt i de lenkede hender»:

AP-«mafia» styrer OVDS i Narvik

Adm.dir.OVDS -

Tidl.Styrelederfor OVDS - Tidl. Adv.for OVDS

StyrelederNarvikEnergi

Adv. forNarvik

kommune

Vararep. forNarvik-

gården AS -Tidl. Adv.

for Narvik-gården AS

Egen advokat-praksis.

StyrelederOVDS

Adv. forLKAB lokalt

- Tidl.Adm.sjef for

LKAB

Styreleder/nestleder

Store NorskeSpitsbergen

Kullkompani

Tidl.Disponent

for Fremover- Tidl.

Styrelederfor Fremover

StyrelederNarvik

Sparebank

Egen advokat-praksis

Styreleder Nikkel &

Olivin

Ordfører forBedriftsfor-samlingen

OVDS

Adm. Dir. for Narvik-gården AS

StyrelederNarvik

Havnevesen

Tidl.OrdførerNarvik

Kommune- Tidl. råd-giver forNarvik

Kommune

Sentral iHålogalands

brua AS

Tidl. styre-leder i

Natech AS.

Medl. iBedriftsfor-samlingenOVDS -

Aksjonær iOVDS

BanksjefAnkenes

Sparebank - AnkenesSparebankaksjonær,3,34%, iOVDS

Medl. iBedriftsfor-

samlingeOVDS

- Aksjonær iOVDS

BanksjefNarvik

Sparebank

NarvikSparebanknest størsteaksjonær,14,45%, i

OVDS

Styremedl.OVDS

StyrelederFuturum AS

Viseadm. Dir VINN

Styre-medlemNarvik-gården

Styremedl.Ankenes

Sparebank

varamedl.OVDS

StyrelederNarvik-

gården AS

Eget pro-sjekt ogfinansie-

ringselskap

Prosjekterfor Narvik-gården AS

Prosjekterfor Futurum

AS

Prosjekter for Narvikkommune

DNA(?)Adv. TorStrand:

DNAAdv. OleFredrikHienn

DNAAdm. Dir.

Odd G.Andreassen

DNABanksjef

SigveStokland

DNAAdm.

BanksjefEirik

Edvardsen

DNAVise adm.Dir. TorBjerkan

DNADagl. leder

SveinHolbø

OVDS MEKTIGE MENNOversikt over noen av de mest sentrale personene i OVDS

og noen av deres styrende plasseringer i Narvik.

Et sentralt verksted i Tromsø!Ombygginger - Vedlikehold - Reparasjoner

Prosjektering - Anbudsberegning

Eidkjosen, 9100 Kvaløysletta, Tlf: 77 66 21 90, Fax: 77 66 21 99

Vårt datterselskap i EidkjosenSlippkapasitet opptil 120 fot.

Agentur for: GM og Volvo marinemotorer

Stakkevollveien 31, PB 3604, 9278 TromsøTlf.: 77 60 08 90, Fax: 77 60 08 99

Bestill etabonnement på Nærings-

Rapport i dag!Telefon77 75 31 00

OPPDRETTSNÆRINGA 33


Seafarm Invest AS, medutgangspunkt i Lovund iLurøy kommune haropphav i en økonomisk ogtiltaksmessig kraftperle påHelgeland, der verdiskap-ningen i forhold tilfolketall er temmeligspesiell.

Seafarm Invest ble stiftet i 1991 og hartotalt hånd om 13 oppdrettskonsesjoner isju kommuner fra Meløy og sørover, medet tyngdepunkt rundt Lurøy. Tilknyttet tilselskapet er fem datterselskaper og endatterdatter som er konsolidert inn i sel-skapets konsernregnskap. Tre av døtreneog datterdatteren, Torris Products erheleide, de to andre med eierandeler påhenholdsvis 60 og 70 prosent.

Den bokførte verdien av aksjene i disseselskapene er ført til 21,2 mill. kroner. Itillegg eier Seafarm Invest mindre posteri fire tilknyttede selskap som er bokførtmed en verdi på 20,1 mill. kroner. Andreinvesteringer i svært forskjelligartedevirksomheter er vurdert til vel 7,9 mill.kroner.

Selve konsernet og morselskapet haddeen svært forskjellig utvikling i 2001. Mor-selskapet reduserte sine salgsinntekter fra200 til 178 millioner i fjor, mens konsernetøkte salget fra 228 til 254 millioner kroner.Som i resten av bransjen opplevde bådemorselskap og konsern en drastiskreduksjon i marginer og i morselskapetble driftsresultatet mer enn halvert fra 74

millioner til 36 millioner. I konsernet gikkdet enda verre, der reduksjonen var fra 86millioner til 28 millioner.

Etter finans og skattedisposisjoner sattmorselskapet igjen med 32,8 millioner mot58,9 millioner kroner i 2000. I konsernetble årsresultatet på sølle 2,6 millioner hvormajoritetsandelen for Seafarm Invest endtepå snaue 1,2 millioner kroner.

Mens Seafarm Invests aksjonærer for2000 kunne hente ut ut solide 20 millionerkroner i utbytte, lot de denne gangenårsoverskuddet gå rett inn i selskapets egen-kapital. Morselskapet har i balansen førtanleggsmidler med 138 millioner kroner,der verdien av konsesjonene er ført i null.Omløpsmidler for morselskapet er ført oppmed 121 millioner kroner. I konsernet erkonsesjonene ført opp med 64 millionerkroner, sum anleggsmidler med 276 milli-oner og omløpsmidler med 205 millionerkroner. Egenkapital er oppført med ca 96millioner i morselskapet og 85 millioner ikonsernet. Langsiktig gjeld og forpliktelserer oppført med vel 75 millioner i morsel-skapet og 224,5 millioner i konsernet. Kort-siktig gjeld er på 89 millioner i morselskapetog på 171,5 millioner i konsernet.

Alt i alt et behagelig resultat for mor-selskapet, mens konsernet som sådan sliternesten like tungt som bransjen i sin helhet.Morselskapet tilpasset seg raskt endrederammebetingelser, men ekspanderte somkonsern gjennom nye oppkjøp og resul-tatet endte tross alt over streken. Det eringen liten prestasjon, men kanskje ikkeoverraskende. På Lovund vet man mer omden internasjonale utviklingen innenforlakseoppdrett og markedsforholdene forslike produkter enn de fleste andre steder.�


Seafarm Invest AS:

Noen tjener penger

UNNTAKET: Adm.dir. i Seafarm Invest, Karsten Næsvold.

• Alsvåg Fiskeprodukter AS • Arctic Seafood AS • Seafood Partners AS• Alsvåg Torskefarm AS • Alsvåg Eiendom AS • Starfrakt AS• Starskip AS Whale Tours AS • Sandset Oppdrettsservice AS

Øksnes Thermo AS • Bunes Fisk AS • Alsvåg Frakt AS • Alsvågskip AS• Alsvåg Invest AS • Arctic Salmon AS • Arctic Seafood Holding AS

• Whale Whatch AS • Myre Hotell AS

• Oppdrett av laks• Slakting og pakking

av oppdrettsfisk• Settefiskproduksjon• Transport av

levende fisk

• Mottak av vilt fanget fisk

• Hotelldrift• Eksport• Kasseproduksjon

• Utleie av leiligheter/hybler

• Brønnbåtfrakt• Hvalsafari

8432 Alsvåg Tlf.: 76 13 12 85 - Fax: 76 13 14 66

Ta det beste fra alle andre,og du vil fortsatt ikke få enlike god truck som vår.Enestående ytelse. Superergonomi. Uovertruffendriftssikkerhet.

Med sitt kompakte understellog sikre stabilitet, er dennenye elektriske trehjulstruckenuslåelig til lett og mellomtung drift hvor det erknapt med plass.

Komforten og synsvidden erenestående. Korte spakermed smart plassering gir total kontroll over allhydraulikk på en enkel måte.En separat, magnetisertmotor matcher bruksområdets kjørehastighet ogakselerasjon. Regenerativbremsing maksimererlengden på arbeidsskift og gir økt levetid for deler. Driften går jevnt og utroligstille.

Mitshubishi FBK RT: alt dukan ønske deg fra enprisbelønt* produsent – ogmye mer.

Ring +47 55 526200 for en informasjonspakke

* Mitshubishi har vunnet fireseparate utmerkelser fra den

britiske gaffeltruckorganisasjonen (UK Fork Lift Truck Association

Annual Awards) – mer enn noenannen produsent.

Jaeger Truckimport ASKokstadveien 42, 5061 Bergen, NorwayTel: +47 55 526200 Fax : +47 55 526201

MO I RANA34


Miras, heleid datter avRana Invest, og nå med11 konsernbedrifter ogtre tilknyttede bedriftervokser kraftig, også i2002. Siden nyttår hartallet på ansatte økt fra177 og passerte ioktober i år 250. Omset-ningen ventes å havnepå mer enn 200 milli-oner i år, mot 142,5 milli-oner i fjor. Vekstkraftener det ingen ting å si på.

Fjoråret landet altså omsetningeni konsernbedriftene på 142,5 milli-oner kroner. Selve Miras, over-bygningen på konsernet har ingenansatte og opererer med innleiddirektør og er kun et eierselskapmed kontrollerende poster i 10selskap derav 4 heleide, samt 3tilknyttede selskap der Miras harbetydelige minioritetsposter. Alleselskapene er innenfor verksted-industri/offshore, og hovedtyngd-en av virksomheten er i Mo i Rana,men med bedrifter både i Sand-nessjøen og Nesna. Miras har enaksjekapital på 11 millioner kroner,og et ansvarlig lån på 4,5 millionerfra eieren.

Av regnskapet fremgår det atkonsernet også i 2001 haddekraftig vekst i driftsinntektene.Innen konsernet økte driftsinn-tektene fra 96 millioner til 142,5

millioner kroner. Driftsresultatethavnet på 4,2 millioner for kon-sernet, mot et minus på 4,6 milli-oner året før. Etter finans og skatthavnet årsresultatet i konsernet på1,4 millioner i pluss, mot 1,2 milli-oner i minus året før.

I morselskapet var driftsre-sultatet på minus 1,5 millioner,men inntekter fra investeringer idatterselskaper, en positiv finans-netto og skattedisposisjoner girmorselskapet en bunnlinje på 3,4millioner kroner. Det gir eierenav Miras, Rana Invest en hyggeligmillion i utbytte, mens 2,4 milli-oner går til annen egenkapital.

Av balansen fremgår at kon-sernet har 37,7 millioner i anleggs-midler, 61,3 millioner i omløps-midler og en egenkapital på 38millioner kroner. Av forståeligegrunner har morselskapet ingenvarige driftsmidler, men derimot46,8 millioner i finansielleanleggsmidler, 6,7 millioner iomløpsmidler og en bokført egen-kapital på 33,4 millioner kroner.

Mens konsernet har 26 milli-oner i langsiktig gjeld og 33,1 ikortsiktig, har morselskapet 14,1i langsiktig gjeld og 20 millioneri kortsiktig gjeld.

Gjennombrudd?Nå har Miras AS eksistert i merenn ti år, men har nå åpenbart hattet gjennombrudd som verksted-gruppe. Noe av hemmelighetenligger sannsynligvis i bredden idet produktspekter som tilbys,

for kompetansen har enbetydelig spredning både iteknologisektorer og i geografi.Samtidig har selskapet sitt opphavi et tradisjonsrikt industriområdemed god tilgang på kompetentarbeidskraft. Miras har dermed hattmuligheter til å rekruttere der andrehar hatt problemer. Strategien somhar vært valgt rent markedsmessighar vært delt, med innretning bådemot offshore og landbasert virk-somhet. I den sistnevnte finnes enbetydelig del av virksomheteninnen etablert annen industri, særligpå Mo.

PrispressMen virksomheten de senere år harlangt fra vært uproblematisk. I års-beretningen beskrives markedet påland som hardt, med et kraftig presspå priser. Med dette som bak-teppe er det ingen liten presta-sjon for konsernet samlet å snuminus 4,6 millioner i resultat i2000 til pluss 4,1 millioner i 2001.En resultatforbedring på 8,7millioner kroner.

Siste skudd på stammen iMiras-familien er Miras ressurs-senter, der forretningsideen er åansette kompetente fagfolk som kanta jobber i de enkelte konsern-bedriftene når behovet er der, ogsom kan leies ut til andre bedrifternår Miras-bedriftene har bunnperi-oder i form av oppdrag. Hurtigomstilling av virksomhetsnivåetunder store konjunkturelle end-ringer er faktisk nøkkelen til både

overlevelse og suksess i verksted-bransjen, som i annen industri.

"Miras-konsernets vekst kom-mer hovedsaklig i offshore-mark-edet, hvor en stor del av vekst-kraften er hentet fra å underleve-ranser fra lavkostland. Dette harskjedd samtidig som en også harøkt egen verdiskapning og antallansatte, dvs. optimalisert verdi-kjeden med egne og eksterneressurser". �


Miras AS:

Vekst med stormskritt

DETTE ER MIRAS"Miras-gruppen er en multidisi-plinær leverandør av stålkonstruk-sjoner, subseainstallasjoner ogvedlikeholds-tjenester til offshore-industri og landbasert industri. Itillegg til kontraktsproduksjonutvikler selskapet egne konseptertil smelteverksindustrien nasjo-nalt. Mirasbedriftene disponererflere store produksjonshaller forbearbeiding av stål, montering,sandblåsing, maling og lignende.Flere av de viktigste bedriftene erlokalisert på Mo Industripark, ognyter derved godt av en megetgodt utbygget infrastruktur samtet betydelig nærmarked.

Miras-gruppen er bygget opp over 10 år og har en god og bredkundeplattform både innensmelteverk/prosessindustrien ogmot skipsutstyr- og offshore-industrien" �

Administrerende direktør i Miras AS, Stig Frammarsvik, vokser med rakettfart.

Miras asMo i Rana

Rana Invest as:100%

NordProtect asMo i RanaMiras: 66%

Helgelandsbaseas:

SandnessjøenMiras: 24,5%

Rana Hydraulikkas

Mo i RanaMiras: 86,9%

Grotnes Verkstedas

Mo i RanaMiras as: 100%

SandnessjøenEngineering as

SandnessjøenMiras as: 50,7%

Miras Engineering as

Mo i RanaMiras as: 100%

Multirør asMo i Rana

Miras as: 100%

Minoritetsselskap

•Oppdatert, 29.08.02

•Eierandeler inkludererRana Invest-andeler

MirasIndustriservice

asMo i Rana

Multimaskin: 100%

HelgelandRigservices as:

NesnaMiras: 33,3%

Multimaskin asMo i Rana

Miras as: 97%

Stigerplatåeteiendom as:

Mo i RanaMiras: 34%

HelgelandSkipsverft as

Nesna H. Maritime: 100%

MirasRessurssenter

asMo i Rana

Miras as: 100%

Helgeland

Sveiseindustrieras

NesnaH. Maritime: 100%

HelgelandMaritime as

NesnaMiras: 34%

Papirbaserte fakturaer gjøres elektroniske

NY tjeneste fra ErgoIntegrationRegion Nord

• Få full kontroll over fakturaprosessen

• Reduser kostnadene ved fakturabehandling

• Elektronisk kontering og attestasjon/anvisning med integrasjon mot økonomisystem

For demonstrasjon av løsningen, ta kontakt med Morten Sæterhaug eller

Bjørnar Øverland

Tlf: 75 13 94 00, Fax: 75 13 94 01www.ergogroup.no

MO I RANA 35

Det er lenge sidenMo i Rana og NorskJernverk varsynonyme begreper.det forsvant omtrentpå den tiden Murenfalt, og halve Ranapåsto at katastrofenvar like om hjørnet.Siden da harranværingene dagligbevist det motsatte,og gjort Mo i Rana tilet teknisk- industrieltkraftsenter i Nord-Norge.

Av ruinene av den gamle industri-en vokste det opp utrolig mye rart,og en av virksomhetene, NorskJern Eiendom (NJE), basert pågamle jernverksarealer og bygg erblitt en aldri så liten gullgruve forsine eiere.

NJE er et konsern som eierbåde driftsselskapet Mo Industri-park, (MIP), og Rana Industri-terminal, (RIT), begge 100 pro-sent, samt 60 prosent av Mo Fjern-varme, som blant annet varmeropp deler av gatelegemet i Mosentrum.

Industriparken har vært endundrende suksess, der MIP stadigbygger ut ny struktur i form avutleiearealer, skreddersydd forstadig nye bedrifter. Antall bedrift-er i parken har for lengst passert100, som boltrer seg på en bygn-ingsmasse på 86 000 kvadrat-meter, en bygningsmasse somøkte med tre nye utleiebygg i fjor.

Rana Industriterminal, detandre heleide datterselskapetdriver NJEs kaianlegg, som i fjorble bygget ut med 80 meter, ogsom dermed disponerer 410 meterkailengde. Det blir penger av sånt,både av utleie av arealer, service-tilbud til bedriftene, og drift avhavn.

Driftsinntektene var i fjor på32,4 millioner kroner, ned 2,1millioner fra året før. Samtidigøkte driftskostnadene til 17,3millioner, pluss 2,6 millioner fra året før. Driftsresultatet havnetpå 15 millioner, som er 4,7 milli-oner svakere enn året før.Finansposter tilfører imidlertiddriften 20,1 millioner, og etter 9,8millioner i skatt ender resultatetpå 25,3 millioner kroner. Detforeslås et utbytte på 15 millionerkroner.

Går vi til balansen finner vi155,6 millioner kroner i varigedriftsmidler, 106,8 millioner ifinansielle driftsmidler, og 82,7millioner i omløpsmidler, deravmer enn halvparten i kontanter og

bankinnskudd. Egenkapitalenligger på 332,5 millioner kroner,og langsiktig gjeld er på ytterstbeskjedne 1,5 millioner kroner.

Kortsiktig gjeld er på 29,2 milli-oner kroner.

I tillegg til datterselskapenesitter NJE på store aksjeposter i

fire tilknyttede selskap, aksje-poster som i balansen er ført oppmed en verdi på ca 4,3 millionerkroner.

NJE eies av åtte bedrifter, somalle har tilhold i industriparken.Største eier er Rana Fesil MetallKS med 46,04 prosent av aksjene,mens Fundia Armeringsstål ernest størst med 30,28 prosent ogRana Invest med 12,79 prosent.Resten er fordelt med mindreposter på lokale eiere med langerøtter i lokalsamfunnnet.

Etableringen av NJE og deøvrige bedriftene innenfor degamle jernverksarealene er detsynlige resultatet av norges størsteog mest vellykkede industrielleomstillingsprosess. Den har ikkekommet av seg selv, men erresultat av en sterk vilje tilforandring både lokalt og sentralt,og en erkjennelse at det ikke leng-er nyttet å drive med foreldeteindustrielle strategier. Det har ikkevært noen smertefri prosess, ogogså omstillingen i Rana har hattsine feilskjær og det antalllykkejegere man kunne påregneda prosessen startet. Men i dagfremstår prosessen som over-veiende vellykket og fremtids-rettet, selv om også flere av dagensetablerte bedrifter har sinekonjunkturelle problemer. Akku-rat det er vel uunngåelig, menforandrer altså ikke et overordnetbilde preget av suksess. �


Norsk Jern Eiendom konsernet:

Glimrende butikkUTLEIEKONGE: Administrerendedirektør i NJE, Bjørn Bjørkmo(innfelt) med 86 000 kvadratmetergrunnflate.

Ordretelefon: Telefaks:800 83 043 22 46 48 50

www.vw.vw eso.no

Din leverandør avvaksiner ogVirkonkon k S• Konkurransedyktige priser Konkurransedyktige priser K

og betalingsbetingelser

• Høy fagkompetansekompetansek

• Produsentuavhengigavhengiga

• rask og risikofrikofri kforsendelse

VESO VAKSINERVAKSINERV


Mo Industripark strekker seg over 2,7kvadratkilometer sentralt i Mo i Rana. Nyetomteområder utvikles flere steder iparken, og vann omdannes til nytt land ihavneområdet.1. Industriområdet2. Hovedportområdet3. Skansen4. Stigeplatået5. RIT/terminaler for kai og jernbane6. Fremtidige næringsarealer

Rana Utviklingssel-skap (RU), er etektefødt barn avomstillingsprosessenei Rana-samfunnet. Deter rett og slett enfødselshjelper forbedriftsetablering, ogen slags første skrankefor individer med demest utrolige ogumuligeforretningsideer.

Noen av dem har faktisk vist segå være glimrende, mens andre harmøtt sin død i møtet med konsu-lentene i RU. Det hevdes med kravpå troverdighet at næringsutvalgeti en annen omstillingskommune isin tid vurderte å invitere til egen

kommune de som fikk avslag i etførste møte med RU. Det bleselvsagt aldri noe av, men i denførste delen av omstillings-prosessen etter Råjernverkets ned-leggelse var det ikke få lykkejegereutenfra som fikk sitt første møtemed tiltaksapparatet på Mo i RUslokaler.

Og det er var et møte med ettiltaksorgan som kun har "lomme-rusk" i økonomisk slagkraft åmøte verden med. Likevel har detvist seg at smått er godt. I fjormedvirket RU til etablering av 65nye arbeidsplasser på Mo, ogkapitalinnsatsen som medvirkettil dette var på ytterst beskjedne1,43 millioner kroner. Størsteenkeltbevilgning var på 200 000kroner, og gjennomsnittsbevilg-ningen var i fjor på 36 816 kroner.Antall prosjekter som fikk støttevar 39, av totalt 54 henvendelserog søknader om støtte. Støtte-

beløpene, både totalt og i gjenn-omsnitt var betydelig lavere ennåret før, noe som trolig mest berorpå tilfeldigheter.

Solide nettverkNå har omstillingsarbeidet på Moalltid hatt sine formelle oguformelle kanaler. Persongallerieti både styrer og ledelse kjennerhverandre ut og inn og der behovetfor kapital og kompetanseoverskrider ett nivå vil det alltidstå klart et annet som kan bidramed råd og dåd. Evnen til åsamarbeide har alltid vært stor ogintegrasjonen mellom de ulike ledder sterk.

Rana Utviklingsselskap erlokalt eid med kommunen somhovedaksjonær med 41 prosentav aksjene. Nordland Fylkes-kommune har 17 prosent, menderetter er det lokalt eierskap.Rana Invest, en annen byggestein

i omstillingsarbeidet sitter med17 prosent, Norsk Jern Eiendommed 14 prosent, og resten av ranasnæringsliv sitter med de rester-ende 11 prosent. Totalt er det 41aksjonærer i RU. Allerede her ser

vi nettverk og strukturer som girRU et ypperlig utgangspunkt somførstelinje aktør når det gjeldernyskapning og bedriftsetablering.

Nå sitter ikke selskapet passivtog venter på klienter, men tar imange tilfeller selv initiativ ienkeltsaker, og ikke nødvendig-vis direkte bedriftsrettede tiltak,men også infrastrukturelle. Detetablerer samarbeidsgrupper ogdet arbeider etter fastsatte strate-gier, hvor Rana som transport-senter, bistå enkeltbedrifter ogutvikling av kunnskaps/kompe-tansepark på Mo inngår.

Non-profitDet er temmelig bortkastet å foretanoen nærmere analyse av RanaUtviklingsselskaps økonomi. Sel-skapet skal i utgangspunktet ikketjene særlig med penger og er iutgangspunktet og i prinsippet ennon-profit virksomhet. Det leverav en grunnbevilgning fra Ranakommune som sist år var på snaue3,0 millioner kroner. Men har itillegg inntekter fra ulike prosjekter,som både er selvstendig initiert, ogtilført utenfra. Årlige inntekter ogutgifter ligger normalt på 5-6 milli-oner kroner, og virksomheten gårnormalt rundt med pluss-minus enhalv million kroner eller så. Påbalansesiden kan man merke segat RU sitter på en aksjebeholdningi virksomheter som er støttet til enverdi av ca 1,7 millioner, og haren likviditet i form av bankinn-skudd på vel 7,0 millioner kroner.

Nå er det sannsynlig at sel-skapet i fremtiden neppe kanpåregne direkte bevilgninger fradet kommunale system, men måbasere sine fremtidige inntekterpå å utføre mer konkret utviklings-arbeid for kommunen, og ikombinasjon med ytterligereprosjektrettet arbeid skape etnæringsgrunnlag for bedriften.Det vil også måtte rette seg merdirekte miot salg av konsulentbi-stand, både til offentlige og privatevirksomheter, og vil vel etter hvertfå mindre preg av non-profitorganisasjon. �


MO I RANA36


Administrerernde direktør i Rana Utviklingsselskap, Steinar Høgaas. Skaperjobber med småpenger.

Rana Utviklingsselskap AS:

Når smått er godt

Boks 283, 9991 BåtsfjordTelefon: 78 98 55 90Telefax: 78 98 55 91

Fryselagring av fisk - isproduksjon

Vårt fryselager måler 18.000 m3.Kjølelageret måler 500 m2.

Vår isproduksjon er ca. 150 tonn pr. døgn.Fra 01.01.2000 har vi hatt ESA-godkjennelse

Vi har ledig kapasitet.

Ta gjerne kontakt med oss for en prat:Telefon: 75 13 53 50 Telefax: 75 13 53 70

Postadresse: 8607 Mo i RanaKontor: Furuholmgården,

Sørlandsvn. 26/28Internett: www.ranainvest.no

Næringslivets

finansielle

samarbeidspartner

i Rana

SAMFERDSEL 37


Flyplasstrukturen på Helgeland, der bådeMo, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøy-sund har hver sin kortebaneflyplass, harvært et et hett og stadig gjentatt diskusjons-tema både i regionen og i departements-korridorene de siste 20 årene.

De fleste ser at strukturen er literasjonell, i hvert fall på kartet, og det harvært gjort flere utredninger rettet mot åbygge en ny sentral flyplass for tre av byeneenten på Drevja, eller andre sentrale stederi skjæringspunktet mellom Mo, Mosjøenog Sandnessjøen. Til nå har slike planervært lagt til side på grunn avutilfredsstillende fly- og værtekniskeforhold på de aktuelle stedene.

Det kommer derfor som litt av enoverraskelse at ordføreren i Vefsn, JanArne Løvdahl, i et brerv til Samferdsels-departementet foreslår å bygge en nyflyplass på Drevja, og ordne transport-problemet fra Mo med flytog. Hva hanmener med flytog, synes faktisk å være enkopi av hurtigtogforbindelsen mellom Osloog Gardermoen.

Etter Vefsn-ordførerens oppfatning erdette et konstruktivt utspill, noe kollegaenei Mo og Sandnessjøen mildt sagt ikke liker.De vil gjerne beholde sine kortbanefly-plasser, og opprettholde strukturen somden er.

Nå begrunner Vefsn-ordføreren sitt

forslag med at de tekniske undersøkelseneav Drevja området var beheftet medbetydelige feil, og det kommunaleflyplassutvalget i Vefsn har gjennom brukav alternativ ekspertise funnet atgrunnlaget for flyplassutbygging eratskillig bedre enn Luftfartsverket fant.Derfor dette initiativet, som altså får nabo-kollegene, ifølge Rana Blad til å se rødt.

Nå er det utvilsomt gevinster å hentepå å legge ned flyplassene i Mo, Mosjøenog Sandnessjøen, og å erstatte disse meden sentral lufthavn for disse områdene.Brønnøysund må uansett få beholde sin,men gevinstene til tross, så er ikke detteuproblematisk. Skal man satse på en slikløsning, så vil den alternative flyplassenmåtte bygges som en stamflyplass, medantatte direkteforbindelser i nord-sørretningen. Hvordan flyselskapene stillerseg til dette er de foreløpig ganske tausepå, men vi aner at entusiasmen ikke erblant de største.

Stamflyplass?Forholdet er nemlig at den eksisterendestamnett-struktur, hvor Bodø spiller enhovedrolle, med innmating frakortbanenettet både fra Helgeland ogLofoten/Vesterålen. Faktum er jo også atBåde SAS og Braathens over år harredusert sine tilbud på Evenes, og har

sentralisert sitt tilbud til Bodø og Tromsø.Det har gitt solide økonomiske gevinster,men selvsagt et noe redusert tilbud tilpublikum. For Bodø Lufthavn kan vi antaat ca en tredel av passasjertrafikken harsitt opphav på Helgeland. Det vil derforvære temmelig katastrofalt for demilliardinvesteringer som er gjort der der-

som denne trafikken overføres til en stam-flyplass på Drevja.

Flytog?Tenker vi oss så en utvidet kortbaneflyplasspå Drevja, med fortsatt innmating til Bodøblir selvsagt bildet et annet, men da kom-mer selvsagt kravene til transportveier inntil en slik flyplass til å måtte være strenge.Det er dette problemet Vefsn-ordførerenelegant løser ved å foreslå bygget en flytog-jernbane.

Kjære vene, er ikke Jan Arne Løvdahlklar over at Stortinget senest i fjor måttestryke lån på flere milliarder kroner somFlytoget AS hadde fått fra Staten, som sel-skapet ikke var i nærheten av å betjene,til tross for hele Norge som markedsplass?

I området et slikt flytog kan tenkes åbetjene finnes det mindre enn 45 000mennesker, og de driftsmessige sidene vedet slikt prosjekt gir seg egentlig selv, etter-som investeringene i bane og tog egentligfaktisk ikke er forskjellige fra Romeriketil Helgeland.

Som sagt, flyplasstrukturen på Helge-land er problematisk, men det er på kartet.Flyplassutvalget i Vefsn skal absolutt rosesfor vilje til nytenkning, men viljen børavgjort kombineres med noe størrejordnærhet og realisme. �


NABOKRANGEL: Vefsn-ordfører, Jan ArneLøvdahl, med vyer for tog og flyplass på Drevja.

Mo Industripark er en av de største industriparkene i Norge, og detledende industrimiljøet nord for Dovre.

Prosessindustri utgjør kjernevirksomheten. I tillegg er det betydeligvirksomhet innenfor verkstedindustri og informasjonsteknologi. Her erogså flere engineerings-bedrifter og to fiskeoppdrettsanlegg.

Mo Industripark regner med å øke fra 100 til 120 bedrifter på fire år.Nye store arealer er klargjort.

Satsingsområdene er gjenvinning, oppdrett og den nyeKunnskapsparken.

Fakta om Mo Industripark• 2,8 mill kvm• 100 bedrifter• 2000 ansatte• Prosessindustri

• Mek verksteder• IT-bedrifter• Engineering• Fiskeoppdrett

Det ledende industrimiljøetnord for Dovre

www.mip.no Boks 500, 8601 Mo i Rana

PRODUSENT OG EKSPORTØR AV:

* Ferskfisk * Saltfisk * Tørrfisk

JOHN GREGER AS8064 Røst * Tlf: 76 09 62 32 * Faks: 76 09 64 74

NæringsRapport-kommentaren

Duket for nabokrangel

MO I RANA38


Rana Invest (RI, ble dannet i 1985, fordiman så verdien av et investeringsselskapi den omstillingsprosessen man så måttekomme i Mo i Rana.

Omstilling har det så menn blitt, og Rana Invest bestårfortsatt, med en etterhvert betydelig portefølje spredtover fem hovedområder, og der den mest iøyefalleneer investeringene i verkstedindustri gjennom heleideMiras AS. I tillegg har RI investert i oppdrett, infra-struktur/eiendom, IKT og i annen industri. Dessutensitter RI med en investering i Såkorn Invest, og i RanaUtviklingsselskap.

Rana Invest har en portefølje av heleide ogtilknyttede selskaper på tilsammen snaue 81,5 milli-oner kroner. I økende grad har tendensen vært desenere år å se utenfor selve Rana for å finne egnedeinvesteringsobjekter. Det skjer i erkjennelse av atprosjekttilgangen i selve Rana er temmelig begrenset.

Selskapet er dessuten kresen. Av en oversikt iårsberetningen går det fram at selskapet i snittde siste tre årene har vurdert mellom 30 og 40ulike prosjekter årlig, og foretatt mellom 5 og 8beslutninger om investering pr. år. Av disse igjenhar hovedtyngden falt på investeringer i virksomheterder RI allerede er inne som investor. På tre år harfaktisk RI bare funnet tilsammen 8 nye bedrifter åinvestere i. Slik sett var fjoråret nokså typisk forstrategien som er valgt, der det totalt ble investert12,25 millioner kroner, men der 10,55 milioner vari virksomheter der RI allerede var inne.

Rana Invest retter seg nå inn mot IKT, og håperå bidra til etablering av et forsterket miljø på dennebedriftssektoren i Rana, i tillegg investeres det ioppdrett på Helgelandskysten, med Lovund somsentrum for virksomheten. RIs ledelse er ikke ukjentmed at begge virksomhetsområdene inneholderbetydelig risiko, men RI er kjent for å følge sineinvesteringer tett.

2001, Intet gullårRent driftsmessig var fjoråret lite å skryte av med et over-skudd for konsernet på snaue 1,4 millioner kroner. Over-skuddet i RI-konsernet har gått jevnt nedover fra 1997, daoverskuddet var på 9,6 millioner kroner til 2000 med et over-skudd på 5,4 millioner, og altså 1,4 millioner i fjor. Det kanbety at selskapet står overfor noen valg for å få styrket lønn-somheten i virksomheten. Det sies da også like ut at en delav bedriftens strategi vil være å bli en tyngre aktør, men ifærre bedrifter.

Lokalt eierskapRana Invest er et lokalt eid selskap, men har pågrunn av forhistorien med omstruktureringen avJernverket fått tilsammen 45 millioner i bevilg-ninger til et grunnfond fra Staten. Det gir vissebindinger, blant annet knyttet til utdeling av muligoverskudd, som må godkjennes av Næringsde-partementet, men er neppe ellers noen særligproblematisk beskrankning. Dog gjelder et forbudmot utbetaling av utbytte til 2005

Sparebanken Rana er største eier med 34,8prosent av aksjekapitalen, som er på snaut 10,7 milli-oner kroner. Nest største aksjonær er Rana Kom-mune, mens resten av aksjonærlisten, med tilsammen104 navn har sterk lokal og regional dominans.Eiersituasjonen er stabil. Siste år ble det ikke omsattaksjer i RI. �


Maksimal fleksibilitetog høy kvalitet

GN 2100

� Luksuriøs designmed bøyle og kortmikrofon-arm i matttitan.

� 3 i en design– velg din personligebærestil.

� Bredt utvalg av tilbehør– tilpass ditt hodesett.

Distributør: Autra AS, Drammen

Kontakt oss for tilbud:Mobilsenteret Finnsnes ASTlf.: 77 84 39 00GSM Partner ASTlf.: 92 64 22 22

Administrerende direktør i Rana Invest, Nils Fr. Røv.Kresen investor, som leter etter gode objekter utenforRana.

Rana Invest AS:

Trangt nåleøye

ENERGIMARKEDET 39


Salten Kraftsamband,omtalt som Saltensjuvel i NR nr. 4 i år, ernå i spill eiermessig.Selskapet, medanslåtte verdier påmellom 2,5 og 2,7 mill-iarder kroner var eidav lokale kraftlag ogkommuner, medElkem og Troms Kraftsom eksterne eiere. Nåhar fire av eiernetakket for seg.

Skjerstad Kraftlag og Sørfold kom-mune har solgt sine SKS-aksjer tilNarvik Energi AS. Samme dag bledet kjent at AS Sulitjelma Gruber,eller rettere sagt Elkem, samtMeløy Energi har solgt sin post påhenholdsvis 15 og 1,28 prosent tildanske Energi E2. Dette selskap-et har igjen en post på 33,3 prosenti Narvik Energi.

Prisen på aksjene som NarvikEnergi har kjøpt oppgis til 126millioner kroner, noe som gir enpris pr. aksje på 21 194 kroner.Det gir andelseierne i SkjerstadKraftlag AL en inntekt på 70,68millioner kroner, mens Sørfoldkommune sitter igjen med eninntekt på nær 56 millioner kroner.Forutsatt at Elkem og MeløyEnergi fikk samme pris for sineaksjer er salgsinntektene for dissepå henholdsvis 361,4 og 30,7millioner kroner.

Ikke uventetDisse transaksjonene kommer ikkehelt uventet. Det er et enkelt regne-stykke for pressede småkommunerå se at å omsette kraftformuene ikontanter og å sette disse midlenei fonds i bank er en langt bedre for-valtning av verdiene enn å la demstå i kraftselskapene og håpe på noenkroner i utbytte. I tillegg kommer atutbytte fra SKS har vært temmeligsvakt de senere år. Samtidig har detvel vært temmelig klart for selgerneat mulige nye fusjonsforhandlingermellom SKS, Bodø Energi ogFauske Lysverk neppe var aktuellepå årevis.

SKS hadde et svakt år i fjor,og betalte sine eiere et utbytte på27,6 millioner. År 2000 var etatskillig bedre år men utbyttet blefortsatt kun 30,6 millioner kroner.Akkurat dette dokumenterer atsalgene skjer ut fra en forholds-vis enkel økonomisk logikk: Der-som SKS skal betjene sine eierelike godt som kontanter i bankog en bankrente vi konservativtanslår til ca 7,5 prosent, så måfaktisk SKS opp i et utbytte tilsine aksjonærer på mer enn 180millioner kroner, et beløp sel-

skapet neppe kan makte idagens konkurranseregime.

Flere salg?I tråd med et slikt resonnement erdet fullt legitimt å stille spørsmåletom flere av de gamle eierne kantenke seg å selge? Ordfører i Bodøog styreformann i SKS, Odd-ToreFygle, avviser foreløpig noenumiddelbare planer om salg avkommunens post på 42,22 prosent,men i etterkant av de havarertefusjonsforhandlingene er dettemmelig sannsynlig at spørsmåletkommer på agendaen, også i Bodø.Et salg av kommunens post vilgi kommunen en inntekt på 1 017millioner kroner. Plassert i fondsvil dette kunne gi kommunenårlige renteinntekter på 76 milli-oner kroner, men dette er teori.En eventuell skatteeffekt av et sliktsalg er ikke beregnet, og må tas ibetraktning før slike regnestykkerkan lages mer eksakte. Dog vilgevinsten utvilsomt bli atskillighøyere enn det de nåværende eiernehar fått i aksjeutbytte. For Bodøsvedkommende var aksjeutbyttetfor 2001 på vel 12 millioner kroner.

Men det er nok ikke bare iBodø slike overlegninger ommulig salg av SKS-aksjer finnersted. En annen eier er SjøfossenEnergi, som sitter på 6,12 prosentav aksjene i SKS, til en antatt verdipå 147,5 millioner kroner. Behørigomtalt i NæringsRapport nr. 4 iår på side 28.

Fristende?Sjøfossen Energi har et blandeteierskap der Gildeskål kommuneeier 43,18 prosent av aksjene,Beiarn kommune 25,44 prosent ogprivate eiere 31,38 prosent. Et salgville gitt kommunene Gildeskål ogBeiarn inntekter på henholdsvissnaut 50 og 28 millioner kroner ogprivate aksjonærer fortrinnsvisbosatt i de to kommunene nærmere70 millioner kroner til fordeling.Fristelsen vil nok være enorm, både

i Bodø, Gildeskål og Beiarn. Andre eiere er Fauske kom-

mune, som neppe vil selge etter-som kommunen av all makt vilholde på de snaut 100 SKS-arbeidsplassene i kommunen. Detsom ødela for fusjonen i sommervar jo nettopp frykten for arbeids-plassene, så Fauske vil nok fort-sette som aksjonær, det sammevil ventelig Rødøy-Lurøy Kraft-verk, der SKS er hovedaksjonær.SKS sitter dessuten på 10 prosentav egne aksjer som neppe er tilsalgs med det første.

Hvem kjøper?Vi vet nå at danske Energi E2 er påfull fart inn i det norske kraft-markedet, og selskapet er både solidog likvid, og vil uten særligebetenkninger kunne bla oppmilliardbeløp for å kjøpe andeler inorske energiverk. Dog er det forsamtlige mulige selgere neppeønskelig å gi danskene full kontrollover et regionalt selskap som SKS.Som minioritetsaksjonær er det nokhjertelig velkomment, men somhovedaksjonær er de sannsynligvisuaktuelle. Derimot ser vi ikke bortfra at både Troms Kraft, Stat-kraft og Helgelandskraft kanvære interessert. Av disse er sann-synligvis Statkraft minst aktuell,på grunn av myndighetenes fryktfor monopoldannelse i kraft-markedet. Derimot finnes detingen statlig motstand mot verkenTroms Kraft eller Helgelands-kraft.

Bonanza i SkjerstadNå tyder alt på at SKS' styrings-organer vil godkjenne de transak-sjoner som er foretatt. Det erhyggelige nyheter for de kommu-nale forvaltninger i Meløy, Sørfoldog Skjerstad, men ikke bare der. ISkjerstad er det kraftlaget og ikkekommunen som selger SKS-aksjene. Og laget er et andelslagmed 473 andelseiere i følge sisteårsberetning. Andelskapitalener på 3 021 500 kroner, noe somforteller at det ved årskifteteksisterte 6043 andeler, a kr. 500.Disse andelene får nå 70 681 990kroner til fordeling.

Av årsberetningen fremgårogså at kommunen er størsteandelseier med 23,8 prosent avandelskapitalen, noe som tilførerkommunen 16 822 313 kronerfør skatt. Det innebærer at de 472øvrige andelseierne blant de 1200innbyggerne i Skjerstad kan delepå 53 859 677 kroner. Hver andeler faktisk verdt 11 696 kroner, ogSkjerstad kan nå oppleve etvelfortjent pengedryss noe alaSaltdal da Dragefossen solgte sineSKS-aksjer og drysset salgs-gevinsten over sine 790 aksjo-nærer med 100 000 kroner iaksjeutbytte pr. aksje.

Hvem blir den neste? �Finn Bjørnar Hansen

-KULDE ANLEGG-VARMEPUMPER

SIVABYGG 1, POSTBOKS 262, 8200 FAUSKE

TLF: 75 64 56 33 FAX: 75 64 36 29

[email protected] - www.teknotherm.com

Engangspalleri alle størrelser.

Ring oss for tilbud!

8178 HalsaTelefon: 75 72 00 70Telefaks: 75 72 00 80

GJØR GAMLE EIERE RIKE:Administrerende direktør i SaltenKraftsamband, Leif Finsveen. Ventertrolig i spenning på hva han venteseg av nye eiere, men er sikkert likespent på om også andre eiere selgerseg ut av SKS.

Salten Kraftsamband, SKS AS:

Juvelen er i spill

OPPDRETTSNÆRINGA40


Nordlaks, med utgangs-punkt i Hadsel iVesterålen både tjentepenger og ekspandertei fjor, til tross for lavepriser og sviktendesalg. Som sådan erbedriften kjerringa motstrømmen.

I år 2000 produserte og solgtebedriften for 180,4 millionerkroner, av dette var bare 2,7 milli-oner kroner inntekter fra egeneksport. I 2001 falt inntektenedrastisk, til 153,5 millioner, meneksporten ble nær ti-doblet, til 22,5millioner kroner. Det vil si egeneksport. For selskapet solgtehovedtyngden av egen produk-sjon til andre norske ekspor-tører, og fikk dermed en atskilligbehageligere risikospredning påutenlandske markeder.

Norlaks Holding Konsernopererer konsesjoner i femkommuner, Lødingen, Hadsel,Øksnes, Vågan og Kvæfjord.

Konsesjoner og goodwill er førti balansen med 41,9 millionerkroner.

Mens år 2000 må beskrivessom et glimrende år, med et drifts-resultat før finans og skatt på hele51,6 millioner, og et årsresultat på27,7 millioner kroner, så måfjoråret kunne beskrives somtemmelig middelmådig. Driftsre-sultatet landet på 11,9 millionerog på bunnlinjen landet et resultatpå 3,7 millioner. Men om resul-tatet ses i lys av av de problemersom har rammet store deler avnæringen, så er det slett ikke dårlig.

EkspansivAv balansen ser vi tydelig enekspansiv bedrift, som satser tungtog ekspansivt på nye anlegg på land.Verdien varige driftsmidler økte ifjor fra 68 til 119,5 millioner.Anleggsmidler totalt lå på 166 milli-oner og omløpsmidler totalt på130,8 millioner. Egenkapitaloppgis til vel 71 millioner, deraksjekapitalen ikke er spesieltruvende, den er på beskjedne 770000 kroner. I Nordlaks er peng-

ene tjent, ikke innskutt. Men ekspansjonen koster:

Utsatt skatt er 34,3 millioner, lang-siktig gjeld er på 100,7 millioneren økning på ett år på 29,6 milli-oner. Kortsiktig gjeld gjør ogsået hopp, fra 62 millioner i 2000til 90,6 millioner i 2001. Totaltøkte gjelda med 62 millionerkroner på ett år. Men det var ikkedet eneste som vokste, antallansatte i konsernet økte fra 75 til90 det siste året.

Røde tall i 2002Som nevnt er aksjekapitalen i sel-skapet på 770 000 kroner, ogsamtlige aksjer eies av Inge Berg.Han er en nøysom mann, særlig i2000 da selskapet hans tjentepenger som gress, med enbunnlinje på 27,7 millioner, etglimrende resultat tok han ikke uten eneste krone i utbytte. Forfjoråret var han ikke fullt sånøysom. Utbytte er ført opp meden rund million i utbytte for 2001.Det har han sikkert ærlig fortjent.

Til NæringsRapport sier ensmørblid Inge Berg at selskapet,

som de fleste andre i bransjen i århar slitt tungt, særlig når det gjelderfiletproduksjon, men at han anerlysning i enden av tunnellen. Hanregner med røde tall for 2002, menåret har også hatt sine lyspunkter,der i alle fall slakting av laks vilgi positivt resultat, samtidig somselskapet har vært heldig med

enkelte finansdisposisjoner. At detgår opp og ned i norsk oppdretts-bransje har bransjens aktørervennet seg til, og noen dårlige årskremmer i hvert fall ikke IngeBerg, - vi har ikke annet å gjøreenn å stå på, sier han til Nærings-Rapport. �


Et hvert vellykket foretakkrever tre personer:

– en kremmer,en drømmer, og en bølle

- og en god bankforbindelse.

BED

RE

rekl

ame

Nordlaks Holding AS - Konsern

Kjerringa mot strømmen

Eneeier av Nordlaks Holding Konsern, Inge Berg: Uredd oppdretter somsatser, også i nedgangstider, og som ikke skremmes av et år med røde tall iregnskapene.

mventure bløffened ti-talls statlige millioner - nrapp.no · mandag 28. oktober vedtok...

Documents