n otat - fylkesmannen.no · det benyttes en primer som kan være en spesialladning eller dynamitt...

00 0 2 .06 .2016 S prengningsarbeider innseiling Grenland Pål Kolstad Nils Ramstad Nadja AndreassenREV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

MULTICONSULT | Nedre Skøyen vei 2 | Postboks 265 Skøyen , 0213 Oslo | Tlf 21 58 50 00 | multiconsult.no NO 910 253 158 MVA

N OTAT

OPPDRAG Innseiling Grenland, utdyping av farleden ogdeponi

DOKUMENTKODE 712 391 - RIGberg - NOT - 001

EMNE Sprengning sarbeider TILGJENGELIGHETÅpen

OPPDRAGSGIVER Kystverket – senter for utbygging OPPDRAGSLEDERNadja Andreassen

KONTAKTPERSON Tore Fauske SAKSBEH Pål Kolstad

KOPI ANSVARLIG ENHET 1014 Oslo Bergteknikk

IN NHOLDSFORTEGNELSE

1 Innledning ................................ ................................ ................................ ................................ .............. 2

2 Boring og sprengning ................................ ................................ ................................ ............................. 2

Generelt ................................ ................................ ................................ ................................ . 2

Sprengstoff ................................ ................................ ................................ ............................ 2

3 Påvirkn ing av trykkbølger på fisk i sjøen ................................ ................................ ................................ 3

4 Erfaringsdata ................................ ................................ ................................ ................................ .......... 4

Erfaring fra utdyping av farled i Oslofjorden ................................ ................................ ......... 4

Kasusstudie fra Kystverkets utbedringsarbeid i Lovund Havn våren og sommeren 2004 .... 4

Undervannssprengning i nærheten av oppdrettsanlegg – begrensninger og krav tilgjennomføring ................................ ................................ ................................ ................................ ... 5

Regjeringens veileder for seismiske undersøkelser ................................ .............................. 6

5 Beregning av trykkbølger ................................ ................................ ................................ ....................... 6

6 Beskrivelse områder ................................ ................................ ................................ .............................. 7

Gamle Langesund ................................ ................................ ................................ .................. 8

Orebuktbåen ................................ ................................ ................................ .......................... 8

Midtfjordbåen ................................ ................................ ................................ ........................ 8

Kløvsteinbåen ................................ ................................ ................................ ........................ 8

7 Anbefalte tiltak ................................ ................................ ................................ ................................ ...... 8

8 Referanser ................................ ................................ ................................ ................................ ............. 9

multiconsult.no

712690 - RIGberg - NOT - 001 0 2 . juni 2016 / Revisjon 00 Side 2 av 9

1 InnledningKystverket ønsker å utdype farleden Kalvenløpet, samt etablere ny farled gjennom GamleLangesund for å lede s kipstrafikken bort fra Kjørtingløpet . Farledene benyttes av fartøy som seilertil og fra Grenland havn, og flere sentrale havneanlegg i Bamble, Porsgrunn og Larvik kommune.Tiltaket omfatter utdyping av totalt 4 grunner og det må utføres undervannssprengning ivarierende grad. Sprengningsarb eidene gir trykkbølger i vannet som kan skade fisk , og kan føre tilspredning av sedimenter . I forbindelse med søknaden til fylkeskommunen er Multiconsult bedt omå vurdere hvilke konsekvenser sprengningsarbeidene kan få for nærområdene og livet i fjorden .

Dette notatet tar for seg planlagte sprengningsarbeider for disse 4 grunnene .

2 B oring og sprengning

Generelt

Før boring og sprengning tar til på en grunne, vil eventuelle løsmass er som ligger oppå berget derdet skal sprenges, være gravd vekk. Det blir normalt også rensket et stykke utenforsprengningsområdet for å redusere mengden av slam som virvles opp av detonasjonstrykket, vann ibevegelse og fremkast av sprengstein. Men det vil alltids ligge noe gjenværende løsmasser ettereventuelle mudrearbeider er ferdig.

B oring utføres med bor utstyr tilpasset forholdene på sprengningsstedet. All sprengning skjer medladninger som er innelukket i borehullene. Øverst i borehullet er det en uladet del som skal tettesmed egnet materiale, for eksempel pukkstein i fr aksjon 8 - 12 mm. Den uladede delen(fordemningen) skal være minimum 15 ganger hulldiameteren eller lik avstanden mellomhullradene avhengig av hva som gir lengst fordemning. Hensikten med fordemningen er å hindre atspren g gassene kan strømme fritt ut i sjøe n, noe som øker trykkbølgen rundt sprengningsstedet. Nåren ladning detonerer i et borehull i fast berg, går nesten all energien i sprengstoffet med til å bryteløs berget. Det er kun en liten del av energien som slipper ut i vannet i motsetning til når en ladningdetoneres fritt i vannet, som for eksempel ved seismiske undersøkelser eller sprengning avpåleggsladninger.

Ladningene detoneres som intervallopptenning, d.v.s. at kun ett eller noen få hull i enspreng nings salve detonerer samtidig. Forsinkelsen mellom hvert intervall er ca. 25 millisekunder.Trykkbølgen som oppstår på grunn av detonasjonen, er halvert etter ca. 2 millisekunder, slik at deter kun den lademengden som detonerer på hvert intervall som har betydning f or styrken påtrykkbølgen (Munday, et al., 1986) . Hvis trykkbølgen kan deles opp i en serie mindre bølger i hurtigrekkefølge som fisken dynamisk kan reagere på som en enkelt hendelse, ville dette enkelt kunneredusere risikoen for dødelighet . (Ogawa, Fukuyama, & Ito, 1976) gjennomførte etlaboratorieforsøk på responstiden til fisk på trykkendringer. De fant at trykkpulsperioder under 100ms ikke gav noen skadelige effekter, men med en gang trykkpulsvarigheten økte over 100 ms,kunne man se utvikling av indre skader hos fisken.

Sprengstoff

Til sprengningsarbeidene blir det hovedsakelig benyttet emulsjonssprengstoff (Kemiitti) som er etgeleaktig sprengstoff bestående av:

Ammoniumnitrat

Vann

Olje

Emulsjon

multiconsult.no

712690-RIGberg-NOT-001 02. juni 2016 / Revisjon 00 Side 3 av 9

Aluminiumpulver

Glasskuler

Dette emulsjonssprengstoffet har følgende karakteristiske egenskaper:

Detonasjonshastighet: ca. 6000 m/s.

Gassvolum: 820 l/kg

Energimengde: 4,5 MJ/kg

Emulsjonssprengstoff er et meget stabilt sprengstoff som det kreves mye energi for å sette av. Til det benyttes en primer som kan være en spesialladning eller dynamitt (Redex). Dynamitt er et patronert sprengstoff som leveres i forskjellige diametere og lengder. Dynamitt består av:

Ammoniumnitrat

Nitroglyserin

Nitrocellulose

Dynamitt har følgende karakteristiske egenskaper:

Detonasjonshastighet: ca. 6000 m/s.

Gassvolum: 850 l/kg

Energimengde: 4,5 MJ/kg

For en mer inngående beskrivelse av sprengstoffene og deres egenskaper vises det til vedlagte datablader. Andelen dynamitt i salvene er ubetydelig.

Utvikling av gasser fra sprengstoffet på grunn av sprengningsarbeidet vil sannsynligvis ikke medføre målbare endringer i pH i omkringliggende sjøvann, da mengdene vil være relativt små samt at sjøvannet har en stor bufferevne. Nitrogenforbindelser er viktige næringssalter for planktonalger, og den eventuelle økningen av disse forbindelsene kan medføre noe økt primærproduksjon, spesielt i vekstsesongen (mars-september). For en mer utdypet vurdering av effektene av sprenggasser i vannmassene henvises det til rapporten Biologiske undersøkelser i farleier – Grenland (Det Norske Veritas, 2010).

3 Påvirkning av trykkbølger på fisk i sjøen Både mudringsarbeidet og boringen vil forårsake slam som svever i vannet i anleggsområdet. I tillegg vil graving og boring under vann forårsake støy i vannet. Både slammet og støyen vil være ubehagelig for fisken og det er naturlig at den vil trekke vekk fra et anleggsområde. Vurdering av partikkelspredning er gitt i Multiconsults miljøgeologiske notater 712391-RIGm-NOT-01/ 02/ 03/ 04 (Multiconsult, 2016). For påvirkningen av partikler på fisk henvises det til rapporten Kartlegging og verdisetting av marint naturmangfold i Innseilingen Grenland. Virkninger for naturmangfold, fiskeri og havbruk (Rådgivende Biologer, 2016).

Selve sprengninga utløser en akustisk sjokkpuls karakterisert ved en tilnærmet spontan og meget kraftig trykkøkning etterfulgt av et noe langsommere trykkfall. Sjokkpulsen etterfølges av noen svakere trykkpulser, de såkalte boblepulsene som skyldes oscillasjoner i det gassvolumet som dannes under detonasjonsprosessen. Når detonasjonsdypet blir så grunt at gassvolumet blåses ut gjennom overflaten, uteblir boblepulsene. Når sjokkpulsen, som representerer en trykkøkning som langt overstiger det statiske trykket i vannet, forplanter seg utover i vannet, vil trykkamplituden avta noe raskere enn det som gjelder for vanlige akustiske bølger med moderate amplituder (McPherson, 1991) (Kjellsby & Kvalsvik, 1997).

multiconsult.no


Trykkbølg en er avhengig av hvor stor ladning som detonerer på hvert intervall o g det finnes formlerfor beregning av trykket som genereres. Størrelsen på trykkbølg en er også avhengig av omladningen detoneres fritt i vannet eller i borehull. En ladning som er innesluttet i et borehull gir etmaksimaltrykk som er bare ca. 10% av en fr ittliggende ladning.

Det er gjort en rekke forsøk for å kartlegge hvor store trykkforandringer fisk tåler uten å bli skadet.For fisker med svømmeblære er det fasen med undertrykk etter at over trykk s bølgen har passert,som er mest kritisk. Da utvider svøm meblæra seg, noe som kan forårsake vevsskader og blødninger.Torsk har lukket svømmeblære som er mer følsom for trykkforandringer enn for eksempel laks somhar åpen svømmeblære.

Norconsult har i sin konsekvensutredning for utdypning av farled indre Oslofjo rd, kapittel 9.4. 1vurdert effekten av sprengning på fisk (Norconsult, 2015) . I tabell 5 i nevnte rapport er det oppgittat lydtrykk på inntil 100 kPa gir mindre eller ingen fysiske skader på fisk, men stressbelastning vedgjen tatte sprengninger. Fisken kan få middels sterke adferdsendringer.

Ved et maksimalt lydtrykk mellom 10 og 100 kPa blir fisken påvirket, men kan venne seg tilstøybelastningen ved gjentatte sprengninger. Den får svake til middels adferdsendringer .

4 Erfaringsdata

Erfaring fra utdyping av farled i Oslofjorden

Erfaringen fra sprengningsarbeidene fra utdypingen i Oslofjorden var at de målte trykkverdiene blelavere enn det som var beregn et. D et ble observert i sprengningsområdene at salven e førte til atdet fløt opp ca. 5 - 1 0 døde fisk til overflaten etter hver salve.

Kasusstudie fra Kystverkets utbedringsarbeid i Lovund Havn våren og sommeren 2004

Nordlandsforskning utførte sommeren 2004 en studie for Kystverket i forbindelse medunde rvannssprengning i Lovund Havn (Nordlandsforsknin g, 2004) .

Laks ble utplassert i bur i anstander på 20, 60, 120 og 320 m fra sprengningsstedet. Trykkøkningen ivannet ble målt på 120 m avstand. Det ble utført registrering fra 5 salver , alle medemulsjonssprengstoff og dynamitt plassert i borehull i fast berg :

Salve 1: Største ladning pr. tennerintervall: 16kg

Total salvestørrelse: 369 kg

Beregnet trykk: Pmaks: 23,6 kPa

Målt trykk: Pmaks: 5,0 kPa

Varighet: 911 ms





Varighet: 963 ms





Varighet: 409 ms





Varighet: 919 ms

Salve 2: Ufullstendige data.

multiconsult.no


Den målte maksimaltrykkamplituden fra de inneborede ladningene var vesentlig lavere enn denberegnede maksimaltrykkamplituden for inneborede ladninger og den utgjorde bare 0,1 til 1,4% avden beregnede trykkamplituden for en fritthengende ladning. Ingen trykkrelatert akutt dødelighetble registrert hos laksesmolt på n oen av observasjonsstedene, men det ble registrert stress hosfisken ved de kraftigste ladningene. Det ble antatt at det store avviket mellom beregnet og målttrykk fra inneborede ladninger kunne ha sammenheng med orienteringen av salva i forhold tilmåles tedet. Trykkøkningen blir større foran salva enn bak og på sidene.

Nordlandsforskning konkluderte med at med den lademengden som ble detonert pr.tennerintervall her, var en avstand på ca. 120 m tilstrekkelig for å unngå d ødelighet på fisk, selvetter gjen tatte eksponeringer. Antall sprengninger pr. dag begrenses til 1.

I en avstand på 800 m fra sprengningsstedet lå det et oppdrettsanlegg for torsk. Det ble ikkeregistrert noen seneffekter her.

Undervannssprengning i nærheten av oppdrettsanlegg – begrensnin ger og krav tilgjennomføring

Foredrag av Arve Fauske, Orica Mining Services på Fjellsprengningskonferansen 2007 . (Fauske,2007)

Fauske sier at a vstandenfra salve til fisk grovt kan deles inn i 3 soner:

1. Nærfeltsonen/dødelighetssonenSjokkpulstrykket stiger i løpet av kort tid til flere tusen kilopascal (kPa), men toppverdien vil halveresigjen løpet av 1 millisekund.

2. Overgangssonen/SkadesonenSannsynligheten for momentan d ø dlighet er liten, helst fisk i overflaten, eller nær bunnen kan dø.Sjokkpulsamplituden er nå under 1000 kPa

3. FjernsonenLyden vil bestå av mange lydrefleksjoner og pulstrykket vil være betydelig svekket. Skader forventesnormalt ikke i fjernsonen, men en ka n ikke utelukke at fisken blir stresset. Stress hemmerimmunkapasiteten i fisk. Fjernsonen representerer vanligvis mer enn 1000 meter, og trykket ergjerne mindre enn 100 kPa avhengig av ladningens størrelse.

Det er her viktig å merke seg at Fauske opere rer med et trykk på 100 kPa i fjernsonen hvor han ikkeforventer at det skal oppstå skader på fisken.

I foredraget beskrives effekten av inneborede ladninger. Fauske oppgir at ved inneborede ladningerblir dempeeffekten 90% i forhold til fritthengende ladn ing.

Fauske har i sine beregninger av trykkamplitude benyttet Arons formel som ha n har erfart atstemmer bra overens med det virkelige trykket som oppstår.

Han har i sitt foredrag vist til flere utførte sprengninger. På Smøla ble det sprengt ladninger med25 kg pr. intervall , 800 kg totalt i salva . Her var avstanden til laksemerdene 500 m og det ble målt ettrykk på 2 kPa. Det ble ikke registrert skader på laksen.

På Duesund ferjekai ble det sprengt 16 kg pr. intervall. Her var avstanden 700 m og det ble målt2,5 kPa. I disse merdene var det torsk og det ble ikke registrert skader.

Det er viktig å merke seg at begge disse sprengningene skjedde i fjæra. Sjokkbølgene hadde derforbare en ve i å gå, noe som gir en mer konsentrert sjokkbølge enn når det spreng es ute i vannet ogsjokkbølgene kan forplante seg i alle retninger.

multiconsult.no


Regjeringens veileder for seismiske undersøkelser

Regjeringen har utgitt en veileder for seismiske undersøkelser (Fiskeri - og kystdepartementet, Olje -og energideparte mentet) . Den beskriver forhold som må hensynstas ved skyting av seismikk.Seism iske undersøkelser omfatter bruk av sprengladninger eller e n lydkanon som fremskafferkraftige smell i vannet og er ikke direkte sammenlignbart med sprengning i inneb orede ladninger.S prengninga i fjord en skjer i ikke i nærheten av registrerte gyteplasser, men det kan likevel væreviktig å merke seg noen punkter i veilederen.

Seismikk har liten påvirkning på egg, larver og yngel, men kan påvirke fiskens adferd ogvandringsm ønster slik at gyteproduksjonen påvirkes negativt. Det er derfor innførttidsbegrensninger for seismisk aktivitet i områder med viktige gyteplasser og i områder der detforegår konsentrerte gytevandringer.

Smoltvandringen i fjorden er beskrevet i biologira pporten (Rådgivende Biologer, 2016) .

Risikoen for skader på larver og yngel synes også å avta relativt raskt med økende avstand frasprengningsstedet slik det fremgår av veilederen. Det pekes også på at den naturlige dødelighe tener så stor i forhold til fisk som skades av sprengning, at det er akseptabelt.

Egg, larver og yngel har ikke samme evne til å unnslippe lydkildene som stor fisk. Lydenergien fraseismisk aktivitet kan skade eller drepe larver og yngel i nærheten (korte re enn fem meter) av kildenved å gi skade på hørsel, nyrer, hjerte og svømmeblære. 20 meter unna er det svært litensannsynlighet for at yngel påføres skade. Larver og yngel har så stor naturlig dødelighet atseismikkens negative effekt blir liten i samme nligning, og konsekvensene på bestandsnivå vurderessom ubetydelig og usikkerheten er liten. Ut fra dette legges det ikke restriksjoner på seismiskeundersøkelser av hensyn til skader på fiskeegg, - larver og - yngel (Fiskeri - og kystdep artementet,Olje - og energidepartementet) .

5 B eregning av trykkbølgerS prengning under vann er forskjellig fra sprengning i dagen. Vannet vil bremse opp steinen slik atfremkastet blir relativt kort, normalt 5 - 15 m, i ekstreme fall 20 m. Det er lite sannsynlig at sprengtstein blir kastet utenfor utdypingsområdet slik at de treffer akkumulasjonsområder. Trykkbølgenesom dannes ved sprengning består av en primærbølge som etterfølges av sekundærbølger. D etproduseres store mengder gass som først skyver vannet til side, og deretter tar deler av vannet medseg mot overflaten. Det te kan sammenlignes med effekten en får når en åpner en brusflaske.

Hastigheten av gass - strømmen er avhengig av størrelse på luftblærene. På grunn av avtakende trykknår luftblærene stiger , vil det si at det er høy hastighet med en gang, men så blir det langsommere.En oppadgående strøm av gass vil også dra med seg vann, og på grunn av strømningsmotstand motbunnen vil det lettest mobiliserbare vannet være fra den frie vannmassen rett over b unnen. Dettebetyr at medriving av sediment fra siden av sprengningsstedet er begrenset. I tillegg vil normaltluftboblene ekspandere når de stiger. Det vil si at hastigheten øker inntil et visst punkt, og når dettepågår fortrenges og medrives vann fra dr åpens omgivelser, og ikke fra bunnen. Sprengstoffet utviklerrøyk som finnes i boblene og som misfarger vannet, slik at det ser ut som om det følger med mersediment enn det som er synlig. Når de forurensede sedimentene i tillegg ligger et stykke unna,vur deres det som lite sannsynlig at selve sprengningen vil påvirke sedimentområdene rundt i avstandstørre enn 5 til 15 m fra sprengningsstedet.

For å redusere omfanget av fisk som oppholder seg nær sprengningsområdet, skal den skremmesvekk ved hjelp av små ladninger som detoneres i vannet rett før sprengning. Det kan gjøres ved atdet benyttes 5 fenghetter som fyres av fritthengende i vannet med intervall på ca. 30 sekunder.

multiconsult.no


Til beregning av teoretisk trykk ved ømfintlige områder er følgende formel benyttet (Arons formel, 1954):

P = 5,25 × 107 × (W1/3/ r)1,13

P er trykket i Pascal for frittliggende ladning

W er ladning pr. intervall

r er avstand

Det er viktig å merke seg at denne formelen gir trykket for en ladning som detoneres fritt i vannet.

Som nevnt tidligere, vil trykket fra en ladning i berggrunnen gi et trykk som er bare ca. 10% av en

frittliggende ladning. Målingene som ble utført i Lovund, viste at trykkreduksjonen var enda større.

Sprengningsarbeidene må planlegges slik at lydtrykket holdes så lavt som mulig, slik at påvirkningen på omkringliggende vannmasser ikke blir større enn nødvendig. Når sprengningsplan foreligger fra entreprenør så bør den oversendes til oss til orientering.

6 Beskrivelse områder

multiconsult.no


G amle Langesund

Langesund består av 5 grunner og ligger mellom Langøya og Geiterøya , med topp berg varierendemellom ca. kote - 4 og ca. kote - 16 . Det skal utdypes til kote - 1 6,4 , og det skal fj e rnes ca 120000 m3masser . For å være sikker på at det ikke blir noe gjenståend e berg som stikker opp, må det sprengesfra 2 til 3,5 m dypere avhengig av bormønster et som justeres etter lengden på borhullene .

Ved Gamle Langesund er det kort avstand til vannoverflaten ved den største grunnen .Bobleeffekten vil derfor bli moderat her . Ved de dypere grunnene vil bobleeffekten bli noe størregrunnet avstanden til overflaten. V urdering av partikkelspredning på grunnene ved GamleLangesund er gitt i notatet 712391 - RIGm - NOT - 01 Gamle Langesund – sammendrag og vurderingerbunnforhold og forur e nsning (Multiconsult, 2016) .

Orebuktbåen

Orebuktåen ligger mellom Bjørkøya, Hestholmen og Sandøya, med topp berg på ca. kote - 14,7. Detskal utdypes til kote - 16,8. Det skal fjernes ca. 770 m3 masser. For å være sikker på at det ikke blirnoe gjenstående berg som stikker opp, må det sprenges fra 2 til 3,5 m dypere avhengig avbormønster som justeres etter lengden på borhullene.

Orebuktbåen er en noe dypere gr unne, og bobleeffekten vil bli noe større grunnet avstanden tiloverflaten. V urdering av partikkelspredning ved Orebukt båen henvises det til notatet 712391 -RIGm - NOT - 02 Orebuktbåen – sammendrag og vurderinger bunnforhold og forurensning(Multiconsult, 2016) .

Midtfjordbåen

Midtfjordbåen ligger mellom Lamøya og Helgeroa, med topp berg på ca. kote - 13,6. Det skalutdypes til kote - 16,8. Det skal fjernes ca. 1410 m3 masser. For å være sikker på at det ikke blir noegjenstående berg som stikker opp, må det sprenges fra 2 til 3,5 m dypere avhengig av bormønstersom justeres etter lengden på borhullene.

Midtfjordbåen er en noe dypere grunne, og bobleeffekten vil bli noe større grunnet avstanden tiloverflaten. V urdering av partikkelsp redning ved Midtfjord båen er gitt i notatet 712391 - RIGm - NOT -0 3 Midtfjordbåen – sammendrag og vurderin ger bunnforhold og forurensning (Multiconsult, 2016) .

Kløvsteinbåen

Kløvsteinbåen ligger mellom Store Arøya og Fugløya , med topp berg på ca. kote - 1 4 . Det skalutdypes til kote - 16,8 , og d et skal fjernes ca. 1550 m3 masser. For å være sikker på at det ikke blirnoe gjenstående berg som stikker opp, må det sprenges fra 2 til 3,5 m dypere avhengig avbormønster som justeres etter len gden på borhullene.

Kløvsteinbåen er en noe dypere grunne, og bobleeffekten vil bli noe større grunnet avstanden tiloverflaten. V urdering av partikkelspredning ved Kløvsteinbåen er gitt i notatet 712391 - RIGm - NOT -04 Kløvsteinbåen – sammendrag og vurderin ger bunnforhold og forurensning (Multiconsult, 2016) .

7 Anbefalte tiltakSprengningsentreprenøren må tilpasse bormønster og ladningstørrelse i henhold til tillattelademengde r pr. intervall.

All sprengning må skje med innebore de ladninger. Dette er for å vesentlig redusere mengdensprengstoff nødvendig for ønsket effekt, da trykket fra salven hovedsakelig vil overføres tilomkringliggende berg. Reduserte mengder sprengstoff vil føre til mindre påvirkning på nærliggendemiljø.

multiconsult.no


Alle hull må fordemmes slik at sprenggassene ikke kan strømme uhindret ut av borehullene. Dette er også for å kunne gi større effekt ved bruk av mindre sprengstoff, ved at sprenggassene blir konsentrert i salvehullet. Sprenggassen vil da ha større effekt ved bergbrytningen, og mindre påvirkning på nærliggende miljø.

Det anbefales å avfyre varselskudd i vannet for å skremme vekk fisken fra sprengningsområdet.

Det bør monteres trykksensorer i vannet rundt utdypingsområdene for å kunne kontrollere at trykket fra sprengningene ikke er større enn forutsatt. Dersom det viser seg at sprengningene fører til høye verdier, bør sprengningsopplegget korrigeres.

8 Referanser Det Norske Veritas, 2010. Biologiske undersøkelser i farleier - Grenland.

Fauske, A., 2007. Undervannssprengning i nærheten av fiskeoppdrettsanlegg. Fjellspreningskonferansen.

Fiskeri- og kystdepartementet, Olje- og energidepartementet. (u.d.). Gjennomføring av seismiske undersøkelser på norsk kontinentalsokkel.

Kjellsby, E., & Kvalsvik, K., 1997. Begrensning av skade på marin fauna ved undervannssprengninger.

McPherson, J.,1991. Engineering and Design, Underwater Blast Monitoring. Engineering Technical Letter.

Multiconsult, 2016. 712391-RIGm-NOT-01 Gamle Langesund – sammendrag og vurderinger bunnforhold og forurensning.

Multiconsult, 2016. 712391-RIGm-NOT-02 Orebuktbåen – sammendrag og vurderinger bunnforhold og forurensning.

Multiconsult, 2016. 712391-RIGm-NOT-03 Midtfjordbåen – sammendrag og vurderinger bunnforhold og forurensning.

Multiconsult, 2016. 712391-RIGm-NOT-04 Kløvsteinbåen – sammendrag og vurderinger bunnforhold og forurensning.

Munday, D., Ennis, G., Wright, D., Jefferies, D., McGreer, E., & Mathers, J., 1986. Development and evaluation of a model to predict effects of buried underwater blasting charges on fish populations in shallow water areas. Canadian Technical Report of fisheries and Aquatic Sciences.

Norconsult, 2015. Konsekvensutredning for utdyping av farled indre Oslofjord.

Nordlandsforskning, 2004. Kasusstudie fra Kystverkets utbedringsarbeid i Lovund Havn våren og sommeren 2004, NF-rapport nr. 19.

Ogawa, T., Fukuyama, I., & Ito, I., 1976. A study on injuries to fish due to underwater pressure waves. Industrial Explosices Society.

Rådgivende Biologer, 2016. Kartlegging og verdisetting av marint naturmangfold i Innseilingen Grenland. Virkninger for naturmangfold, fiskeri og havbruk.

n otat - fylkesmannen.no · det benyttes en primer som kan være en spesialladning eller dynamitt...

Documents