nannestad vg1 journanalistikkoppgave

dagens samfunn er det for mye press på skoleungdom.

Tove Nicolaysen-Page som er lærer ved Nannestad Videregående skole tror det er mange grunner til at elever dropper ut av videregående. Hun vil ha mer varierte skoledager som varierer mellom teo-retisk og praktisk arbeid. Hun mener at dette kunne hjulpet elevene sånn at de ikke sluttet etter liten tid på videregående skole.

Tekst og foto // Eirik Aasen Hveem

Skole, for hardt?

Mer enn 15 prosent av hvert årskull dropper ut av skolen på grunn av skoletrøtthet eller ikke god nok oppfølging skriver aftenposten. Mange tenker på at de må få topp karakterer og dermed blir det bare skole og ikke noe fritid, og dermed kan ungdom bli skoleleie. Dette er altså en av grunnene til at elever faller fra i videregående skole. Tove mener at en av grunnene til frafall i norske skoler er trøtthet og feil valg av linje i starten av videregående. Du vet kanskje ikke om du har valgt riktig linje, og etter en stund blir du kanskje lei av den linjen du går på.

Redusering av frafall Hvis man har søkt feil linje så er det lite vi får gjort, annet enn å prøve å oppmuntre dem til ikke å slutte. Når det kom-mer til langsiktige motivasjon,

så er det en hel del lærerne kan gjøre. Det at vi ikke sitter i en aktivitet for lenge, men at det er variasjon i opplegg, tempo, nye oppgaver, og varierte løsninger på oppgaver, sier Tove. Hun sier også at vanlig tavleunder-visning som man har mye av på barne- og ungdomsskolen tar knekken på norsk ungdom. For mye teoretisk og for lite prak-tisk undervisning.

Vi må sørge for at elevene lærer teori mer praktisk, men vi må ikke senke kravene til elevene for jeg tror at mange av problemene er at elevene har større potensiale enn de får vist sier Kristin Halvorsen.

Kan lærern være et problem? Ja, det tror jeg. Hvis du får en lærer som en totalt util-nærmelig, en lærer som ikke tilrettelegger klassen sin og de som du merker er der bare for å tjene penger. De kan knekke motivasjonene til mange. Det er

klar sammenheng om hvordan lærerne er, hvordan de trives på skolen og hvordan karakterer de får som gjør at de dropper ut, sier Tove.

Hva slags hjelp får elever som er på vei til å droppe ut? Det er viktig at lærerene følger med på om noen er slit-ne, eller er på vei til å droppe ut og sliter, og da er det viktig å ta en samtale med vedkomne om hva som skjer og hva de sliter med. Det bør være en lærer som de vet at bryr seg, ellers er det ingen elever som begynner å snakke om hva som er galt. Etter min er faring,så hjelper det å snakke med elevene og tilpasse skolesystemet. En lærer skal ta av litt av presset på elevene når de ser at de er på vei til å slutte. Det kan være forskjellen på om en elev slut-ter eller blir i skolen, sier Tove Nicolaysen-Page.

I

qww

For lite disiplin i skolen?Norge er i dag blant de dårligste på verdensbasis når det kommer til utdanning.Men vi har jo både gode skoler og gode læreforhold, så hvordan kan vi ligge så dårlig an i forhold til andre land?

av Sebastian Frost

Barneskolen for femti år siden. Ganske annerledes. Bilde: ARKIV

Mange mener at grunnen til dårlige resul-tater i skolen skyldes for dårlig disiplin og folkeskikk blant elevene og at dette fører til at elevene ikke gidder å lære.

Disiplin er et ord som blir svært lite brukt i skolesammenheng for tiden og det med god grunn.Lærere er ikke lenger like autoritære som før og hvis de utfører noen som helst form for streng disiplin på elevene blir de hardt straffet. – I dag kan lærerne knapt ta på oss uten å bli anmeldt og risikere jobben, men før hadde de faktisk en autoritet og kunne avstraffe elever som ikke oppførte seg, sier Eldar Morterud (17). Eldar er elev på Nannestad videregående skole og er en del av den nye generasjon elever. Han har aldri opplevd å bli slått av en lærer og syns det er en selvfølge at det ikke skal skje noen, men sånn var det ikke for femti år siden. Han syns det er bra at lærerne ikke lenger er like autoritære og høyt respekterte som på 50-60-tallet. – For femti år sia var det jo spanskrør, gjen-sitting og andre straffemetoder. I dag er alt dette forandret og det er så vidt en lærer kan holde igjen en elev etter skoletid, sier han

Ingen autoritet

Vi hører ofte om hvordan lærere var før i tiden; høyt respekterte i samfunnet og blant elevene sine. De hadde høy autoritet og fikk ting akkurat som de ville, elevene nærmest fryktet de. Hvorfor er det ikke slik nå lenger? Hva skjedde egentlig?Eldar har en mening: – Verden har utviklet seg, i hvertfall noen steder, og vi har skjønt at vold og frykt ikke lenger er løsningen. Det er lettere å være elev i et trygt miljø uten å ha en konstant frykt for å bli slått eller straffet, sier han.

Disiplin - hva må gjøres?

Det er tydelig at nye tider har forandret skolen og disiplinutøvelsen i skolen drastisk, men er dette positivt? Hvis du spørr dine foreldre om hvordan skolehverdagen deres var da de var unge får du nok mange histo-rier om “10 rapp” og skammekroken. Min far fortalte meg for eksempel om en gang da han fikk ti slag med pekestokken og ble satt i skammekroken fordi han svarte læreren sin frekt. Dette kan virke sjokkerende for oss som ikke er vant til slikt, men hva har egen-tlig denne disiplinen gjort med den forrige generasjonen elever?

Har de blitt flinkere til å ta til seg kunnskap, hadde de bedre karakterer enn nåtidens elever og var folkeskikk en selvfølge?

Hvis du sammenligner dagens elever med femtitallets elever ser du store forskjeller både i folkeskikk, karakterer og disiplin, og dette skyldes nok i bunn og grunn at lærerne har blitt løsere og gitt elevene mer frihet.

“Med disiplin menes ikke total underkas-telse og selvutslettende lydighet ovenfor en autoritær lærer. Disiplin er rett og slett skikk og bruk. Disciplina, eller disiplin innebærer at voksne formidler grunnleggende etiske verdier til barn og unge. Dette forutsetter at både foreldre og lærere tar ansvar for for-midlere og at de er bevisste på hvilke verdier som bør formidles” - skriver Østlandsposten.

Dette er noe mange elever ikke skjønner, de har helt feil bilde av disiplin. Disiplin er rett og slett skikk og bruk. Så spørsmålet er; hva må gjøres for at elevene skal få disiplin i skolen men likevel føle den samme friheten?

Dette er nok en av de største utfordrin-gene for lærerne i årene fremover men for å finne ut hva som må gjøres fremover må vi nok se bakover.

Bare tiden vil vise hvordan det går med disiplinen i skolen, men en ting er sikkert: noe må gjøres, ikke bare for å få Norge opp på lista over land med best utdannelsestil-bud, men for elevenes eget beste og for å sikre skolens fremtid.

Ellingsens innstilling til skolen er liberal. Han lar elevene ha stor frihet når de løser oppgaver.

-Det er sånn det er når man starter på videregående, at man har en frihet og har selv ansvar for læring, om man skal følge med eller ikke. Det er klart jeg sier ifra og gjør oppmerksom på at det er undervisning. Men hvis det er noen som sitter på net-tet og gjør noe annet, så er det deres valg og jeg lar de selv ta konsekvensene av det, sier El-lingsen.

Feil valgTorbjørn mener at frafall fra sko-len kommer av at elevene går på feil linje, og er stort sett usikre på hva de skal utdanne seg til. Overgangen fra 10.klasse og rett til videregående kan for noen være forvirrende. Når de går på en linje opp imot to år og merker at den linjen ikke er noe for dem, hopper de av. Ellingsen mener at det er det er en av hovedgrunnene til at elever faller fra utdanningen. Når en klasse mister en elev pga. frafall påvirker ikke det klassens miljø eller Ellingsen som lærer.

-Det kommer an på hvor knyttet til eleven eller hvor knyttet elev-en er til faget. Hvis en elev viser sterk interesse for hovedfaget og slutter etter to år så er det veldig synd, sier han. Han vil jo klart at ingen elever skal slutte, men hvis han merker at noen vil det, så prøver han å gå inn i saken og snakke med vedkommende og høre grunnen.

Ikke bare negativtGro Elisabeth Paulsen er leder i Lektorlaget. Hun mener at det er sunt med et visst frafall. - Vi må ikke tro at de elevene som velger å slutte gjør det ut fra et ønske om å bli tapere. Vi må stole på at også ungdom-mer gjør rasjonelle valg. Jeg er veldig redd for at vi stempler disse unge menneskene som tapere selv om de ikke fullfører videregående skole, sier Paulsen til VG.Ellingsen mener også at elever som slutter ikke alltid er nega-tivt. Det er jo elevenes valg og det er jo det som er best for elevene som slutter. Og da kan det i tillegg bli plass til andre

elever som står på venteliste på den linja eller eventuelt ønske å

søke seg inn der.

Lite disiplin Ellingsen synes elevene ikke er disiplinerte nok, ihvertfall ikke på Nannestad videregående.- De yngste er de jeg hinter mest til. De er for dårlige til å innse konsekvenstankegang, sier Tor-bjørn.Han krever at ting skal bli levert når det skal, komme tidsnok og gjøre det som skal bli gjort. At elevene ikke prioritere jobb og annet ovenfor skole og lekser kan føre til at elevene blir mer disiplinerte.Han mener også at når det ble innført ringeklokke på Nannestad videregående, var et feiltrinn. Elevene oppnår ikke oppmerk-somhet på å passe tiden når de har en klokke som sier ifra til dem. -De er såpass store at de burde klare å passe tiden på egenhånd, sier Ellingsen.Sigrun Vågeng, direktør i NHO, er positivt overrasket over flertal-let av nordmenn som ønsket ro

DET IKKE LETTVÆRESKALTorbjørn Ellingsen (36) er me-dier- og kommunikasjons lærer på Nannestad Videregående. Hans metoder og innstilling på

skolen er av den litt mer liberale og tillitsfulle typen. Han lar kon-sekvenser gjelde og lar elevene jobbe på eget ansvar.

Hva har du hørt om VGS?Andreas Lillebråten går på Nannestad VGS. Han går på en studie spesialiserende linje. På Nannestad er de 30 stk. I hver klasse. -Nei det er ikke for mange. Det er faktisk akkurat passe! For hvis det blir for mange så får vi ikke med oss noe. Men hvis det er færre enn 15 stykker i klassen, så blir det bare tull.

Av Stian Ecker Antonsen

Er 6 timers søvn nok?Andreas syns at det er veldig lite fravær på VGS enn det han trodde da han startet her. Selv hadde han 5 timer fravær i første termin. -Selv om det ikke er så mye fravær, så er det ganske mange som kommer på skolen, slitne og trøtte. Har noen i klassen som bare sover ca 6-7 timer hver natt. Ikke det at jeg sover så veldig mye mer, men jeg føler meg ihvertfall uthvilt!

Anmerkninger

Han syns anmerkninger er et bra ‘’verktøy’’ for og få folk til å jobbe. Men han blir irritert når lærerne missbruker muligheten til å gi anmerkninger.-Jeg har faktisk opplevd at lærere gir anmerkning på feil grunnlag. Og det blir jeg skikkelig irritert over!

Karakterer

-Jeg syns karakterer er en bra ting på noen måter, og dårlig på andre måter. For eksempel en positiv sideved karakterer, er at man skiller de som jobber og de som ikke jobber. For man må jo jobbe litt for å få etresultat. Og det er det man lærer av det. Men det kan joogså være demotiverende, for eksempel hvis du får skikkelig dårlig karakterer.Andreas fikk et veldig bra snitt til jul, og han erveldig fornøyd med det!

Bruk av pc

De jobber på PCen hver dag. Og de gjør omtrent alt på PCen. -Selvfølgelig blir det litt facebook å spillingnår vi har så mye tid på Pcen. Men jeg syns det er litt dumt at de har blokket Counter Strike. Eller, det er jo også litt positivt, for jeg sitter vell å spiller det nok når jeg er hjemme. -Det går vell i Internett spill, fotball manager og facebook når jeg er på skolen, sier Andreas.

Andreas sier at det blir veldig mye pc tid på skolen.

Undervisningmetodene på Nannestad

-Undervisningsmetodene på Nannestad er faktisk ekstremt gode. Ihvertfall iforhold til de andre skolene jeg har gått på, for der har det ikke vært noe særlig bra.Lærerne på skolen her, har veldig gode å fine måter og formulere seg på når det kommer til fagene, Og de legger det opp slik at alle skjønner det, og klarer og få det med seg!

Andreas slapper av på traktoren

Da jeg gikk på skolen visste jeg hvem som var de gode lærerne, hvem som engasjerte meg, også visste jeg hvilke lærere som var likegyldige, det var ikke så viktig for dem hvem du var eller hvordan du klarte deg på skolen

66 prosent av ungdommene gjennomførte vi-deregående opplæring og fikk studie- eller yrkeskompetanse. 15 prosent sluttet før de var ferdi-ge, og 19 prosent gjennomførte uten å bestå. De nye tallene som beskriver frafall og stryk i videregående opplæring, er blant hovewdfunnene i prosjektet “Bortvalg og kompetanse”

Det er skoletrøtt ungdom som er problemet. Yrkesf-agene er det området der frafallet er sterkest, og da ikke minst blant gutter. Skal man igjen tro statistik-ken, så vil en stor del av de som ikke fullfører slutte på skolen alt i løpet av det første skoleåret. Det er ofte de teoretiske fellesfagene som blir kritisert, men problemet er trolig mer sammensatt og begynner tidligere. Det er imidlertid lite forskning på hva som skjer i overgangen fra tiende klasse til første klasse i videregående, særlig i et perspektiv som ser prob-lemstillingene fra innsiden og nedenfra.

Christian nordengen

Har du opplevd frafall i din klasse(er)?– Ja, en gang, en elev

Hvordan opplevde du den eleven som falt fra?– Det er nesten som han presenterte seg selv på en måte, de er mennesker som først vil veldig mye, men etterh-vert så er det bare som om de på en måte forsvinner inn i seg selv, slutter å komme på skolen og slutter og bry seg om skolen, så den personen viser seg selv som en dropout- elev

Hvordan påvirker dette klassemiljøet?Nei, altså jeg opplever at den personen er en person som er alene, og har nok litt sosiale problemer med og sliter med å komme inn i miljøet på en måte, men jeg op-plever også at de ikke vil det på en måte.

Vi har fått med oss Annicken Råge til å besvare noen spørsmål ved dette temaet.

TØFT å være

ELEV

KaraktererI dagens Videregående skole er det kara-kterer som avgjør elevenes framtid i livet. Dette kan være både positivt og negativt. Elevene får et tall som er satt av lærere som du har kranglet med, smisket med, hatet eller likt. Er dette den rette måten og avgjøre fremtiden på? Skal det være en usikkerhet på om det er din prestasjon eller din tryne faktor som ga deg karakteren? Gjør karakterene deg usikre eller sikre i din skole hverdag?

Annicken sier:Det er flere virkninger av det å få en karakter, eleven selv vet hva de har lagt ned av arbeid. Eleven selv har et slags «måleapparat» inni seg, jeg tror også at lærerne setter en ærlig karak-ter, en karakter er jo aldri «endelig» så vi sier at den karakteren du får til jul teller kanskje ikke så mye, men den som kommer til sommeren, er den som gjelder, og da har du jo det halve året til å forbedre karakterene dine, og fighten mellom karakterer og elever syns jeg blir litt feil, men det plasserer deg mere på en slags skala

Annicken Råge

nne Grete Kjærstad underviser ved Nannestad videregående skole. Av de tre fagene hun underviser i, deler hun sin mening om skolen og elvene.

- Det er jo sånn at når jeg skal ha undervisning så forbereder jeg meg på de emnene jeg skal ha om. Og når noen kommer til timen og ikke klarer å engasjere seg eller holde fokus i det jeg gjør, så blir det jo negativ påvirkning.

Årsaken til dette mener Anne Grete er elevenes valg. Det er deres jobb og ansvar å si til seg selv; hva er det jeg skal her? Hva er målet mitt? Å ta seg selv i nakken og og tenke gjennom det. Og en del må komme seg vekk fra pc-skjermen slikt at det blir lettere å holde fokus og følge med det som skjer i timene.

- Veldig mange spiller dataspill i timene. Jeg har jo anledning til å stenge nettet, men allikevel finnes det spill som ikke kreves Internett tilgang. Men jeg kan jo gi beskjed om at de må sette igang med det de skal gjøre, og når jeg har sagt det så da mener jeg at nå som elev-ene er såpass store at de må gjøre et valg. Enten at de slutte å spille, eller at de fortsette og la det gå ut over seg selv. Og jeg mener at når jeg har gitt beskjed, så er ikke det mitt ansvar lenger. Da er det elevenes sin ansvar.

Selv om spill kan virke ganske negativ, mener Anne Grete at allikevel finnes det bra og lærerikt spill som har noe med faget å gjøre. De spillene der man kan få tilbakemelding med engang, som for eks grammatikk spill.

- Variasjon er veldig viktig for elevene. Det hjelper lite at elevene sitte og gjør alt på pc, for det er ingen variasjon. Man kan lære like mye ved i sitte i et klas-serom der læreren underviser på tavla som et klasserom med pc-bruk og mye frihet. Og man kan kombinere de to måtene sammen. Hele tiden må jeg finne nye

undervisningmetoder for å variere. Ingen metoder er best, for jeg tror ikke at det er lurt å bruke det samme hele tiden.

Ved å gjøre flere ting i undervisningen, kan man nå flere elevtyper. Fordi alle er forskjellig. Det samme gjelder også disiplin. Noen oppfører seg bra, andre gjør ikke det. Hvem som er i et klasserom og hvordan miljøet er der inne, er årsaken, mener Anne Grete.- Uhøflighet har jeg opplevd, men det er ikke de fleste, det er noen. Alle vil oppføre seg ordentlig. Men hvis det er i et klasserom der de fleste oppfører seg ordentlig, så blir det mye lettere for alle å oppføre seg ordentlig. Men hvis det er for mange som synes at det er greit å opp-føre seg dårlig, så kan de andre bli påvirket av det.

ELEVENE MÅ TA

ET VALG!Nattha Thammarat

Derfor er det viktig å si ifra. Hvis en snakker på en or-dentlig måte, og komme fram til det man vil uten å måtte skrike til hverandre og vise respekt, så blir alt mye lettere. Viktig å minne hverandre på det, og snakke sammen om det. Alle er med å hjelpe til, å si fira. Hva skal jeg her, hvorfor er jeg her? Har et mål med det man driver med.

- Det er veldig viktig at man har såpass nær kontakt med elevene at man kan snakke med elvene om ting. Ikke bare gå inn og ha undervisning og bare gå igjen, men at man har litt nærmere kontakt. Jeg pleier å si hva jeg for-venter og da tenker jeg at det er litt mer forpliktende hvis man har en direkte samtale med den det gjelder. Det er like viktig å gi beskjed når eleven ikke har gjort jobben sin, som å gi beskjed når de har gjort en bra jobb.

ammen, kan vi nå et mål Derfor er det viktig å si ifra. Hvis en snakker på en ordentlig måte, og komme fram til det man vil uten å måtte skrike til hverandre og vise respekt, så blir alt mye lettere. Viktig å minne hverandre på det, og snakke sammen om det. Alle er med å hjelpe til, å si fira. Hva skal jeg her, hvorfor er jeg her? Har et mål med det man driver med.


Også en del skoleelever fullfører ikke videregående skole, og mange sliter mer enn andre med å få med seg det som skjer i timene. Lærene har mye å si, og igjen er det viktig at man snakker sammen. - Læreplan mål som jeg følger er jo veldig generelt, og jeg klarer å følge etter den. Men det er jeg som lager de kompetansene målene til elvene, og jeg kan være med å påvirke hvordan prøvene lages eller hvordan tentamene er. Når jeg ser at noen sliter med faget, vil jeg først merke det i undervisnigen og resultatet. Derfor er det viktig å snakke med den det gjelder og gjøre avtaler hva som kunne gjort det lettere for eleven. Kan godt samarbeide med de hjemme også, sånn at det er flere som er inn i bildet.

Anne Grete har ikke tenkt så mye på de skoleårene framover. Men noen ønsker, har hun allikevel.

- Det som kanskje kunne ha jobbet mer med er kanskje pc bruk og dataspill. Sette regler som alle må forholde seg til. Noen faste regler. Men at alle må forhol-de seg til det blir kanskje litt vanskelig når dette er en såpass stor skole. Så vi har nok utfordringer

Kilder:www.regjeringen.nowww.ung.noAnne Grete Kjærstad

A

S

“ Jeg kan kun mate elevene med kunnskap, men jeg kan ikke svelge for dem “

nne Grete Kjærstad underviser ved Nannestad videregående skole. Av de tre fagene hun underviser i, deler hun sin mening om skolen og elvene.

- Det er jo sånn at når jeg skal ha undervisning så forbereder jeg meg på de emnene jeg skal ha om. Og når noen kommer til timen og ikke klarer å engasjere seg eller holde fokus i det jeg gjør, så blir det jo negativ påvirkning.

Årsaken til dette mener Anne Grete er elevenes valg. Det er deres jobb og ansvar å si til seg selv; hva er det jeg skal her? Hva er målet mitt? Å ta seg selv i nakken og og tenke gjennom det. Og en del må komme seg vekk fra pc-skjermen slikt at det blir lettere å holde fokus og følge med det som skjer i timene.

- Veldig mange spiller dataspill i timene. Jeg har jo anledning til å stenge nettet, men allikevel finnes det spill som ikke kreves Internett tilgang. Men jeg kan jo gi beskjed om at de må sette igang med det de skal gjøre, og når jeg har sagt det så da mener jeg at nå som elev-ene er såpass store at de må gjøre et valg. Enten at de slutte å spille, eller at de fortsette og la det gå ut over seg selv. Og jeg mener at når jeg har gitt beskjed, så er ikke det mitt ansvar lenger. Da er det elevenes sin ansvar.

Selv om spill kan virke ganske negativ, mener Anne Grete at allikevel finnes det bra og lærerikt spill som har noe med faget å gjøre. De spillene der man kan få tilbakemelding med engang, som for eks grammatikk spill.

- Variasjon er veldig viktig for elevene. Det hjelper lite at elevene sitte og gjør alt på pc, for det er ingen variasjon. Man kan lære like mye ved i sitte i et klas-serom der læreren underviser på tavla som et klasserom med pc-bruk og mye frihet. Og man kan kombinere de to måtene sammen. Hele tiden må jeg finne nye

undervisningmetoder for å variere. Ingen metoder er best, for jeg tror ikke at det er lurt å bruke det samme hele tiden.

Ved å gjøre flere ting i undervisningen, kan man nå flere elevtyper. Fordi alle er forskjellig. Det samme gjelder også disiplin. Noen oppfører seg bra, andre gjør ikke det. Hvem som er i et klasserom og hvordan miljøet er der inne, er årsaken, mener Anne Grete.- Uhøflighet har jeg opplevd, men det er ikke de fleste, det er noen. Alle vil oppføre seg ordentlig. Men hvis det er i et klasserom der de fleste oppfører seg ordentlig, så blir det mye lettere for alle å oppføre seg ordentlig. Men hvis det er for mange som synes at det er greit å opp-føre seg dårlig, så kan de andre bli påvirket av det.

ELEVENE MÅ TA

ET VALG!Nattha Thammarat

A

Derfor er det viktig å si ifra. Hvis en snakker på en or-dentlig måte, og komme fram til det man vil uten å måtte skrike til hverandre og vise respekt, så blir alt mye lettere. Viktig å minne hverandre på det, og snakke sammen om det. Alle er med å hjelpe til, å si fira. Hva skal jeg her, hvorfor er jeg her? Har et mål med det man driver med.


ammen, kan vi nå et mål Derfor er det viktig å si ifra. Hvis en snakker på en ordentlig måte, og komme fram til det man vil uten å måtte skrike til hverandre og vise respekt, så blir alt mye lettere. Viktig å minne hverandre på det, og snakke sammen om det. Alle er med å hjelpe til, å si fira. Hva skal jeg her, hvorfor er jeg her? Har et mål med det man driver med.


Også en del skoleelever fullfører ikke videregående skole, og mange sliter mer enn andre med å få med seg det som skjer i timene. Lærene har mye å si, og igjen er det viktig at man snakker sammen. - Læreplan mål som jeg følger er jo veldig generelt, og jeg klarer å følge etter den. Men det er jeg som lager de kompetansene målene til elvene, og jeg kan være med å påvirke hvordan prøvene lages eller hvordan tentamene er. Når jeg ser at noen sliter med faget, vil jeg først merke det i undervisnigen og resultatet. Derfor er det viktig å snakke med den det gjelder og gjøre avtaler hva som kunne gjort det lettere for eleven. Kan godt samarbeide med de hjemme også, sånn at det er flere som er inn i bildet.

Anne Grete har ikke tenkt så mye på de skoleårene framover. Men noen ønsker, har hun allikevel.

- Det som kanskje kunne ha jobbet mer med er kanskje pc bruk og dataspill. Sette regler som alle må forholde seg til. Noen faste regler. Men at alle må forhol-de seg til det blir kanskje litt vanskelig når dette er en såpass stor skole. Så vi har nok utfordringer

Kilder:www.regjeringen.nowww.ung.noAnne Grete Kjærstad

S

“ Jeg kan kun mate elevene med kunnskap, men jeg kan ikke svelge for dem “

mer spennende, men de har en plan å følge. Bjørn mener det er viktig at lærerne virker motiverende og er positive rundt elevene. - At skolematen er dårlig gjør ikke ting veldig mye bedre. Sunn og næringsrik mat er viktig når unge mennesker skal jobbe hardt i så-pass lang tid, sier han. Det er viktig at lærerne tenker på hver enkelt elev for å vite og forstå hva eleven trenger. Alle elever har forskjellige behov. Lærere må skjønne at de har med mennesker og in-divider å gjøre, og de må ta være på elever, og det samme gjelder andre veien. Et godt samarbeid mellom elever og lærer er den beste måten for å oppnå gode resultater. Elever som går første året på videregående skoler kan ha lett for å undervurdere lær-ernes kunnskap, og krever ofte skriftlig be-vis for å tro på hva de sier. Men lærerne vet bedre. De sitter på flere år med studier for det emnet de underviser i. Men at elevene utfordrer syntes han er veldig bra. Det får han selv til å søke mer kunnskap. Uheldigvis har elevene veldig lett for å bry seg for mye om karakterene de blir ut-delt. - Lønna elevene får er kunnskapen de tjener etter å ha lært. Men det er dessverre

få elever som skjønner at dette er det som virkelig betyr noe, og ikke tallet på arket, mener Bjørn. Det har alltid forekommet juks på skolen, og dette er fortsatt et problem den dag i

dag. Elevenes bruk av PC og andre digitale hjelpemidler i timene, og på noen prøver, gjør det lettere

å jukse nå enn det har vært før. At media viser til alt en kan få uten å jobbe noe for det påvirker også elevene og får dem til å tro at noen ting faktisk vokser på trær. Trass i dette stoler Bjørn på elevene sine, og mener det viktigste i en klasse er at alle re-spekterer, og godtar, hverandre. - Uansett er det aller viktigste at elevene skjøn-ner at jeg vet best, avslutter Bjørn og ler.

Bjørn Fløtaker er lærer i Studieforberedende formgivning i fag ved Jessheim videregående skole. Han sier lærerne alt for ofte tar på seg skylden når elever slutter, og at det alltid er trist når en elev faller fra.

Tekst & Foto: Henrikke Christiane Øverbye

Hvor blir elevene av?

ENGASJEMENT: Mer engasjerte elever gir et bedre læringsmiljø.

SAMMARBEID: Hvis undervisningen var mer indivituelt tilpasset, og samarbeidet mellom lærer og eleve bedre, ville kanskje færre troppet ut av videregående.

“Uansett er det viktig at elevene

skjønnet at jeg vet best”

Skolen får refs av eleveneKjetil Bismo Lund (16) er ofte trøtt på skolen. Han er seint oppe og synes timene er kjedelige. Skolen må bli mer praktisk.

Av Mariel Aanensen

Skoleelevene nå til dags er lei av kjedelige timer, og med kjedelige timer så ender det opp med at dem sovner eller skaper uro i klassen. Det som styrker trøttheten er at elevene er seint oppe og er derfor trøtte allerede før timen starter.

Hva skal til?Uro i klassen er aldri bra for deg eller dine medelever. Kjetil Hansen har mange gode forslag for å forminske uroen i klas-sen. Han sier at det er for dårlig tiltak å bare kjefte på eleven når den eleven kommer for seint til timen. - Første bud er at læreren må være til stede i klasserommet først, sier Hansen.

Elevens synspunkt- Det er for tunge fag på formiddagen, og det er alt for lange skoledager, sier Kjetil Bismo Lund videregående elev på Nan-nestad. Kjetil er lei av at timene er mer teoretiske og ikke mer praktiske fag. - Når timene blir kjedelige så ender jeg opp med å sitte på pc-en eller snakke med sidemann, sier Kjetil.

Klasse 10BDet har nå blitt lagd et TV program som handler om akkurat uro i klassen, og hvordan man kan forbedre roen i klassen. - Jeg så at jeg måtte gjøre noe, sier musikklærer Mathias Iversen. Han ga dem alle en sjanse til å spille i band. Det ser ut til å hjelpe også, sier Mathias. Han er glad for at det endelig har blitt mer ro i klassen, og da får de gjort mer en før.

Hva uro kan gjøreUro kan føre til sein start på timen og flere elever blir ukonsentrerte. Lærerne bruker mye energi og tid på å holde roen, og det er et unødvendig problem. Denne uroen skaper trøbbel både for elever og lærere.

ProsjektetEn ungdomskole valgte å putte foreldre inn i timen og det har blitt bedre. Foreldrene sier at de har merket en for-skjell på uroen. - Vi som foreldre må engasjere oss mer, sier en representant for dette prosjektet. - Jeg synes ikke dette er en ideell løsning, sier Høyres Gunnar Gundersen. Han tror ikke på ideen i det hele tatt og synes at det er skolen som har ansvaret, ikke foreldrene.

- Det er jo synd at det skal være sånn. På en annen side, er det viktig at foreldrene får se hvordan situasjonen er. Slik kan de sammen på skolen ta tak og gjøre hverdagen bedre, blant annet i forhold til mobbing og disiplin, sier Senterpartiets skolepolitiske talskvinne Inger Enger.

Kjetil Bismo Lund (16) kjeder seg ofte på skolen

Skolen får refs av eleveneKjetil Bismo Lund (16) er ofte trøtt på skolen. Han er seint oppe og synes timene er kjedelige. Skolen må bli mer praktisk.

Av Mariel Aanensen

Skoleelevene nå til dags er lei av kjedelige timer, og med kjedelige timer så ender det opp med at dem sovner eller skaper uro i klassen. Det som styrker trøttheten er at elevene er seint oppe og er derfor trøtte allerede før timen starter.

Hva skal til?Uro i klassen er aldri bra for deg eller dine medelever. Kjetil Hansen har mange gode forslag for å forminske uroen i klas-sen. Han sier at det er for dårlig tiltak å bare kjefte på eleven når den eleven kommer for seint til timen. - Første bud er at læreren må være til stede i klasserommet først, sier Hansen.

Elevens synspunkt- Det er for tunge fag på formiddagen, og det er alt for lange skoledager, sier Kjetil Bismo Lund videregående elev på Nan-nestad. Kjetil er lei av at timene er mer teoretiske og ikke mer praktiske fag. - Når timene blir kjedelige så ender jeg opp med å sitte på pc-en eller snakke med sidemann, sier Kjetil.

Klasse 10BDet har nå blitt lagd et TV program som handler om akkurat uro i klassen, og hvordan man kan forbedre roen i klassen. - Jeg så at jeg måtte gjøre noe, sier musikklærer Mathias Iversen. Han ga dem alle en sjanse til å spille i band. Det ser ut til å hjelpe også, sier Mathias. Han er glad for at det endelig har blitt mer ro i klassen, og da får de gjort mer en før.

Hva uro kan gjøreUro kan føre til sein start på timen og flere elever blir ukonsentrerte. Lærerne bruker mye energi og tid på å holde roen, og det er et unødvendig problem. Denne uroen skaper trøbbel både for elever og lærere.

ProsjektetEn ungdomskole valgte å putte foreldre inn i timen og det har blitt bedre. Foreldrene sier at de har merket en for-skjell på uroen. - Vi som foreldre må engasjere oss mer, sier en representant for dette prosjektet. - Jeg synes ikke dette er en ideell løsning, sier Høyres Gunnar Gundersen. Han tror ikke på ideen i det hele tatt og synes at det er skolen som har ansvaret, ikke foreldrene.

- Det er jo synd at det skal være sånn. På en annen side, er det viktig at foreldrene får se hvordan situasjonen er. Slik kan de sammen på skolen ta tak og gjøre hverdagen bedre, blant annet i forhold til mobbing og disiplin, sier Senterpartiets skolepolitiske talskvinne Inger Enger.

Kjetil Bismo Lund (16) kjeder seg ofte på skolen, foto av Mariel Aanensen.

Gapet mellom teori og praksis.Mange akademikere forstår ikke at deres type arbeidsform trengs på universiteter og høyskoler og ikke i yrkesfag -Det blir ofte veldig fort kjedelig og høre på en person sitte og snakke hele tiden, det er mye bedre og få prøve litt ting selv, sier Kjetil Bismo Lund, elev ved Nannestad videregående skole.

For de som ikke passer inn i dagens skole finnes det alternativer som tilpasset opplæring i egne opplegg. Ett alternativ er Sollerudstranda teoriskole i Oslo, en yrkesrettet og praktisk ungdomsskole. Mangel på praktisk undervisning kan gi skoletrøtte elever. Sløyfing av yrkes-linjer gir også store utgifter for samfunnet. På Nannestad videregående skole foregår det både praktisk og teoretisk undervisning.

Kjetil Bismo Lund er elev ved Nannestad videregående skole. - Hva synes elevene om praktisk undervisning? - Det er en lettere og bedre måte og lære ting på. Hvis det er noe man er interessert i er det jo så klart mye lettere enn mye av det andre som man har mest lyst til og sove til.- Mener du det er for lite praktisk skole undervisning i skolen? - Det er veldig lite i allmenn fagene som norsk og engelsk. Elever kunne gjort det mye bedre hvis det var praktisk i norsk, engelsk og matte også.

Mangel på praksis?Den største årsaken til att elever dropper ut i yrkesfag er at de begynte på yrkesskolen for å lære seg ett praktisk yrke, ikke gymnas fag. Dette skulle vært klart selv om eksperter sier annet. Elevene kommer fra helteoretiske ungdomskolen og vil gjerne bruke kroppen og hendene i praktiske fag. Det er mye mere givende og få snekre ett hus, fikse en bil istedet for og lykkes i teori.

Ensformig undervisning.Kjetil Bismo Lund savner å jobbe praktisk. - Kan det komme mere praktisk undervisning i den norske skole? - Ja, det blir ofte veldig fort kjedelig og høre på en person sitte og snakke hele tiden, det er mye bedre og få prøve litt ting selv. - Hvor mye praktisk undervisning er det i skolen? - Det varierer, noen ganger er det mye og andre ganger er det litt mindre. Men det er en god blanding, hvertfall på medier og kommunikasjon. – Yrkesfagutdanningen burde derfor vært mer differensiert og mer praktisk rettet, mener Trond Bruland.

Fungerende linjer ved skoletrøtthet.Leder ved Arbeid, produksjon og opplærings-linjen (APO) ved Frogn videregående skole i Akershus er en linje som lykkes med ungdom som har lære- og konstrensasjonsvansker og skoletrøtthet ved å jobbe mest i praksis. Einar Bruu forteller om hvordan denne linjen fungerer for disse. Han er spesialpedagog, mekaniker og stor interesse for ungdom.

Hjelpe elevene. - Hva kan gjøre dere for og motivere skoletrøtte elever? - Det kunne vært fint og ikke starte med de tyngste fagene tidlig på dagen og hatt en avslapping/avspenning’s time på dagen en gang.- Kan det komme mere praktisk undervisning i den norske skole? - Ja, det blir ofte veldig fort kjedelig og høre på en person sitte og snakke hele tiden, det er mye bedre og få prøve litt ting selv.

Tekst: Eldar Morterud

(Bilde fra www.habu.no)

Elver bør kanskje tenke seg om en gang til , før de sier at det er lærerne som har skylda i at så mange elever dropper ut av skolen. Det er tross alt mer en bare «dårlig» undervisning som skal til for at en elev dropper ut av videregående skole i dag. Runar Andreassen mener at en stor del også kommer an på elevens motivasjon, eller at eleven har valgt feil linje. Det har også mye med trivsel,miljø og venner å gjøre. Runar mener allikevel at han ikke ser noen felleskrekk på de elvene som velger å droppe ut. Men om han må nevne noe , er det nok at det er mye fravær på disse elevene. Runar sier også at «Jeg syntes at jeg ser at det er færre elever som dropper ut i dag i forhold til før»

En elev droppet ut

Runar har selv kun hatt en elev som han har vært kontaktlærer til som har droppet ut av skolen. Han mener selv at under denne prosessen følte han ikke at det lå noe personlig over det. Men alle parter hadde en veldig god dialog over hendelsen.

Elever er storbrukere

I dag bruker elever ekstremt mye tid på sosiale medier både på skolen, og på fritiden. Runar sier at -Jeg mener det er greit at elevene mine bruker

sosiale medier i mine timer , til en viss grad. Men egentlig ikke også! Man ser lett om eleven følger med eller ikke , så om en facebook side står oppe mener jeg det går fint. Så lenge eleven er konsentrert på den en skal.

Gode undervisnings-metoder

På Nannestad videregående blir det brukt veldig mye teknologi under skolegangen. Det er ikke bare de typiske «pc» linjene som bruker teknologiske virkemidler under under-visninger. Hver elev får egen pc, og programvare som koster mange tusen kroner. - For å modernisere undervisning-stimene jeg underviser i. Bruker jeg en del projektor, legger ut notater som elevene kan laste ned, og finner diverse nettsteder elevene kan besøke for å finne informasjon. Jeg tror slike tiltak gjør at elever får lyst til å lære mer. Sier Runar. Han mener også er viktig at elever ofte har pause , så konsentrasjonen fortsatt er der. Måten han bruker , er å ha undervisning i 40 minutter. Så 10 minutter pause. Han ser helt klart at dette er bedre. Enn å kjøre økter på flere timer. Han sier også at om han kan velge ville han hatt 15 elever i hver klasse. - Det kan bli mye å holde styr på 30

Foto Nannestad vgs.

elever i en «vanskelig» klasse. Det går fint med 30 stykker i matte arbeidsøkt. Men om vi skal ha forsøk i naturfag. Kan dette bli veldig slitsomt. Jeg skjønner jo at noe av undervisningen kan være slitsomt, og at elevene er trøtte. Jeg husker jo det fra jeg gikk på skolen også. Men litt modernisering hjelper veldig. Sier Runar. Utviklingen har vært fryktelig stor de siste årene , så det er uvisst hvor lang det kommer til å gå.

-Det er lettere å miste en elev om man bruker pc,konsentrasjonen blir helt klart noe dårligere. Siden jeg underviser i matte, naturfag og biologi er penn og papir ofte ett bedre alternativ. Men jeg tror ikke alle elever har med seg penn og papir på skolen i dag. Forteller Runar

Runar Andreassen har vært lærer på Nannestad vi-deregående i seks år. Han mener at det er elvene som har den største skylda når de dropper ut av skolen.

Vi har ikke skylda!

Av Erlend Brataas

Helt siden Fredrik Østli Hagen gikk på barneskolen, har PC vært et ak-tivt hjelpemiddel i hans hverdag. Problemet han opplever nå er at hjelpemiddelet stort sett brukes til feil ting.

Arthur Berg

-Spill, spill, og kanskje litt spill innimel-lom, ler han. Men likevel merkes det at det er et alvorlig tema for han. Når jeg ser tilbake på barneskolen, synes jeg det fungerte mye bedre. Da tok lærerne mer ansvar for elevers læring. Nå er vi alle blitt eldre, og visstnok skal alderen hjelpe. Problemet er at vi ungdommer vet altfor godt hvordan man bruker en PC.

I skoleåret 2007-2008 bestemte Aker-shus fylkeskommune at alle elever ved videregående skoler skulle ha tilgang til PC, og i 2008 ble det klart at denne tilretteleggelsen også skulle strekkes til elevenes hjem.

-I praksis er jo PC-ene gratis. Selv om vi må betale 800 kroner i året, får vi den summen som grunnstipend av staten selv, forteller Fredrik, som virker å være tilfreds med akkurat dette.-Greia er ikke at jeg har noe imot PC-en i seg selv. Den er et genialt verk-tøy. Problemene kommer av de som bruker mesteparten av tiden på Fa-cebook, Nettby og Flash-spill. Fredrik her i tillegg har en passelig lang liste nettsteder har ofte ser andre i klassen være inne på. -I tillegg er det stadig en eller annen tulling som insisterer på å la hele klas-serommet få høre sin personlige

musikksmak på fullt volum, fra en høyttaler som spraker og skjærer en i ørene. Når du kombinerer alle disse elementene sammen, får du noe jeg velger å kalle et slitsomt læringsmiljø. Elevene blir slitne, lærerne blir sure, og det blir dermed skapt en dårlig kontakt mellom elevene og læreren. Du kan selv se for deg ringvirkningene av dette.

Fredrik viser fram nettstedet ITS learn-ing på PC-en sin.

-Dette er vel egentlig hovedgrunnen til at vi har disse maskinene, sier han. Spørsmålet er bare om vi er modne nok til å i det hele tatt ha dem.

-Man kan si at det blir for mye av det gode. Når staten insisterer på å gi alle elever ved norske skoler en åpen por-tal til et medium som er som skapt for å kaste bort tiden, må de regne med problemer.

-Skole-PC bortkastet

Tove Nicolaysen-Page fra Nan-nestad Videregående skole, tror at lærerne kan være en av grun-nene til at elever kutter ut vi-deregående skole.

Av Sarah Olsen Bjørnerud

Tove Nicolaysen-Page forteller at lærerne bør være obs på elever som kanskje viser tegn på at de kan droppe ut. Enkle tegn som, ingen konsentrasjon i timen, mange timer eller dager borte fra skolen, for sent komming eller dårlige karak-terer.

Lærerne kan være grunnen

Mange tenker at elevene gjør det dårlig eller synes skolen er teit og derfor hopper ut, men lærerne kan også være grunnen til at de slutter.- Jeg tror lærerne kan være en grunn til at elevene dropper ut. De kan knekke motivasjonen til eleven ved å bare kjefte når de gjør noe galt og ikke roser når de gjør noe bra, sier Tove.- Lærerne må følge med på elever de ser faller og må holde dem oppegående.

Facebook og andre ting er nød-vendige Sosiale medier kan være nøkkelen til mindre frafall.- Sosiale medier er fremtiden, nåtiden, man kommer ikke

utenom. Om sko-len kan legge inn sosiale medier som facebook eller andre ting så er det en fordel, sier Tove Nicolaysen-Page.Det går ikke å gå en hel dag uten PC. Må ha sosiale medier som en del av hver-dagen.

Dropper ut tidlig

Det er mange elever i denne tiden som dropper ut veldig tidlig etter skole-start.- Jeg tror grunnen til at elevene dropper ut tidlig, er fordi de finner ut at de har valgt feil linje, sier Tove Nicolaysen-Page.

Lærerne kan være grunnen

Foto: Sarah Olsen Bjørnerud

klasse, var da hun jobbet som lærer i et fengsel, men det er ikke det samme som på videregående, sier hun. Ifølge regjeringen faller 55% fra yrkesrettet opplæring, og regjeringen må jobbe med å gjøre opplærin-gen mindre teoretisk. ― En del tiltak er allerede satt i gang. Regjeringen har bevilget drøyt 70 millioner kroner til etterutdanning for lærer og instruktører på fag- og yrkesut-danningen og vi innførte i 2009 en ordning, som gjør at folk i andre yrker også kan un-dervise noen timer i skolen, for å gjøre den mer praktisk, sier Kristin Halvorsen.

Bør begrenses littTove dømmer alltid individuelt når det kommer til karakterer. Karakteren eleven får skal være vurdert på elevens innsats, og ikke på andre påvirkninger uten ifra. Lærere får av og til dårlig samvittighet hvis de gir en elev dårlig karakter hvis de vet at eleven egentlig er bedre, men har hatt en dårlig dag, eller at eleven syns oppgaven er umotiverende og kjedelig. Tove sjekker alltid i begynnelsen av et år lærerstiler og finner ut hvordan hver enkelt elev lærer best. ― Da finner man ut hvem som lærer best ved å sitte stille og lytte, eller hvem som lærer best ved å drive med noe fysisk eller kreativt. Karakterene kan også ha noe å gjøre med hvordan man følger med i timene. Sosiale medier har blitt en vanlig aktiv-itet på skoler i dag.― Det er ikke skolens læreplaner det er noe galt med, problemet er knyttet til utdannings strukturen, sier Ole Larmerud til Romerikets Blad og viser til Kunnskapsløftet. Tove mener hvis skolen klarer å benytte sosiale medier i skolen, så er det bare en fordel. Ulempen med sosiale medier i dag er at det er en tidstyv, det er tider der man må følge med på læreren og ikke alt mulig annet. Tove sier at en lærer som tror at sosiale medier ikke har noen framtid i norsk skole, bør slutte.

Tove Nicolaysen-Page tilpasser skolesystemet om noen er på vei til å droppe ut.

Tove Nicolaysen-Page som er lærer ved Nannestad videregående skole mener lærere og undervisningsmetoder kan ha skylden for at elever dropper ut.

SKYLDER PÅLÆRERNE

TEKST & FOTO // MAREN GRØNDAL NYBO

― Elevene bør få varierte opplegg, der man ikke sitter i en bestemt aktivitet for lenge, sier Tove.Tove og hennes lærerkolleger merker at det har blitt en del trøtthet blant elevene i det siste. ― Man merker det hos noen i hver klasse, men det er absolutt ikke et overtall,sier hun. Tove tror trøtthet kan være forårsaket til at undervisningen ikke er tilrettelagt godt nok eller at elevene har søkt feil linje, og finner ut av det etter en stund. Det hun mener lærerne kan gjøre for å prøve å hindre mye trøtthet er å ikke sitte i en bestemt aktivitet for lenge, få varierte løsninger på oppgaver. ― Det bør ikke være slik som på barne- og ung-domsskolen, der man bare sitter å skriver av det lærerne skriver. Dette er folk veldig lei av!

Mye konkurrerer om elevenes opp-merksomhet― Hvis vi klarer å få ned frafallet fra

videregående opplæring vil det bety at mange mennesker vil få det bedre, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Hun mener at frafall i skolen bare ikke er et problem for den enkelte som ikke får videregående opplæring, men for hele samfunnet. Tove gjør så godt hun kan for å opp-muntre elevene som hun ser sliter, til å ikke gjøre det. Det er viktig for en lærer å følge med på om noen sliter. Etter Toves erfaring hjelper det å ta en snakk med eleven det gjelder og tilpasse skolesys-temet. De største årsakene til at elever slutter på skolen i dag er trøtthet, folk blir fort lei av skolen, man har valgt feil linje. Og den viktigste årsaken er at lærerne ikke tar signaler fra elevene. Det er så mye som konkurrerer om elevenes oppmerksomhet – internett, medelever og lærere. Det er en slags dynamikk og når ett ledd forsvinner, så blir man lett påvirka hvis en du kjenner godt slutter på skolen. Da får man ofte lyst

til å slutte selv. Hverdagen til elevene på norske skoler har endret seg veldig de siste årene. Da Tove gikk på videregående var det sånn at lærerne gikk inn i klasserom-met, skrev på tavla og gikk ut igjen. Enten så mente de at man gikk på skole for å lære, ellers så dreit de om noen slutta . Da var heller ikke frafallet på norske skoler like høyt.

Lærere skyld i at elever slutterTove mener at enkelte lærere også kan ha skyld i at elevene slutter. ― Hvis man får en lærer som er totalt utilnærmelig, en lærer som ikke tilrettelegger for klassen sin og de som man merker er der bare for å tjene penger, kan eleven fort velge å slutte på skolen. De kan knekke motivasjonene til mange. Det er klar sammenheng mel-lom hvordan lærerne opptrer, og hvordan lærerne trives i jobben at elevene dropper ut. Den eneste gangen Tove har opplevd at noen har droppet ut i hennes

Gutt med meninger!

Eleven Tommy Peter Arthur Berg, også kalt for “Torsken”, ved Nannestad vgs, har sterke meninger om hvordan sko-len i dag fungerer.

Arthur synes det er bekymrings-verdig og høre om frafallet i vi-deregående skole, men da han selv begynte på vgs føltes det litt demotiverende, men han har klart å akseptere det. Han mener det ikke påvirker klassen på noe an-nen måte enn at de blir sett ned på. Skoletrøtthet er det også mye av.-Selv om jeg har vert litt trøtt selv, er det ditt eget valg om du sover om natten eller ikke. Sover du på sko-len, har du ikke mye å gjøre der.Han var selv mye trøtt i fjor. Rett og slett fordi han ikke var fornøyd med valget. Nå som han går me-dier og kommunikasjon, har han aldri vert mer våken og motivert. Når det gjelder disiplin, synes Ar-thur det er dårlig. Det er ingen som tar hensyn og viser respekterer for

Av Dennis Thornæs. Kilde: Arthurat det faktisk er noen som prøver og ta skolen seriøst. Problemet ligger i respekt for mennesker. -Har det seg sånn at du er en bølle selv?-Kort sakt nei, jeg ser ikke på meg selv som en pøbel, det er ikke sosialt lønnsomt.

“Ler han”.

Jeg tror faktisk at de fleste bruker pc’en mer til facebook, enn til skolearbeid i skoletiden. Men likevell synes jeg det er viktig at vi har pc. Sosiale medier er også viktig. Synes det er greit å ta små

Sosiale medier i skole.

til oss selv. Noen misbruker tiden, og det går bare utover egen læring.-Bruker du sosiale medier selv?Jeg bruker ikke sosiale medier når jeg skal jobbe, men det hender jeg har en samtale i bakgrunn mens jeg skriver ting. Når det gjelder anmerkninger, mener jeg et er en god ide som er utført veldig dårlig i mange tilfeller. Jeg opplever at lærerne bruker det som en trussel i stede for å motivere. Vi trenger et system for å holde orden på de som tar skolen seriøst, og de som ikke gjør det. Men mener systemet kan forbedres, det har mest å si hvor-dan lærerne bruker anmerkninger i praksis.-Hvilke andre tilltak kunne vert bedre?Mener som sakt at anmerkninger er et greit nok system, men opplever ofte at det brukes feil.

Jeg synes det er veldig brutalt at lærerne vurderer karakterer med et nummer, fordi det er veldig lett og

få dårlig selvtillit av tall som burde vert høyere. Hadde vert mer rett på sak om læreren kunne fortelle deg hva som kunne forbedres i stede for å gi deg et nummer. Gå bort fra nummer baserte karakter hadde vert vanskelig å gjennomføre prak-tisk. Bedre med et dårlig system som fungerer riktig, en et bra som fungerer feil.

PC-bruk.-Bruker du pc på skolen? Hvorfor?Jeg bruker pc’en i alle fag, og meste parten av alle timer, fordi det er en effektiv måte å samle alt arbeidet på et sted. Jeg synes så absolutt at pc er til hjelp på skolen. Det er fint at vi får lov til å gjøre skole arbeidet på en plattform de fleste også bruker på fritiden.

Internett blir brukt ca hele tiden. Vi bruker et nettbasert system som heter «It’s Learning» for å dis-tribuere lekser. Synes det er bra at skoler ikke er teknologi blinde.

I Hotell- og Nærings fag og Trearbeidsfag er det halvparten av klassen som slutter før de er ferdig med første året. Mens i Allmennfag, Musikk og Dans og Media og Kommunikasjon så er det bare 5% prosent som slutter før de er ferdig med første året.

Høyt frafall i videregående skole, bekymrer lærerne.På grunn av dårlig tid får ikke lærerne ved Nannestad videregående skole alltid fulgt opp alle elevene slik de burde.

Av Tord Marius Johnsen

Dramatisk frafall i skolen

Lærer May Bjerke underviser ved Nan-nestad videregående skole og jobber med tilrettelagt undervisning i små grup-per. Hun mener at årsaken til mye av det høye fraværet skylles at lærerne har for mye kontorarbeid og dermed ikke har like mye tid til å hjelpe elevene.

- Vi må bli flinkere til å tilrettelegge un-dervisningen og bli flinkere til å variere undervisningsmetode sier Bjerke.

Fordi May jobber i små grupper mener hun dermed kan hjelpe elevene på deres nivå.

May Bjerke mener det bør være et større fokus på basiskunnskapene som matte, norsk, engelsk.

- Ved å gi elevene skolearbeid som de ser at de vil få nytte av i et yrke senere i livet vil motivasjonen hos elevene øke, mener Bjerke

Disiplinen i norsk skole May Bjerke mener at noen klasser kan være umulige på grunn av at læreren er for mye «kompis» med elevene. Bjerke motiverer elevene sine med å gi dem et mål, sier hva de skal gjøre fremover og snakker hele tiden.

- Utgangspunktet mitt er at jeg mener alle mennesker er verdifulle og fortjener respekt. Med dette som basis opplever jeg sjeldent at jeg behøver å bruke disiplin,hvis det skal forstås sånn at det er straffetiltak du mener. Men det er helt

klart at mange elever trenger et dytt når det gjelder det å jobbe, så da er det min jobb å gjøre det.

Bjerke mener at det er alt for mange som mangler arbeidsmoral ved norsk skole idag.Hun sier at arbeidsmoral er noe man lærer når man er liten, men det er mange som hopper over det. Hun merker at elever mangler arbeidsmoral når hun må mase på dem.Henning Olsen er også lærer ved Nan-nestad videregående skole. Selv prøver han og få en god dialog med og elevene være tydelig på hvor grensen går. Det må være et godt arbeidsforhold, både for elever og lærere.

Olsen gir anmerkninger av og til og han sier at det ikke er noen god følelse men at det også kan være nødvendig.- Det er viktig å få frem at dette er et forsøk på å hjelpe eleven, sier han.Han sier også at anmerkninger ikke mo-tiverer elever så han bruker å være godt forberedt før timene starter, være rolig og avbalansert, faglig dyktig og rettferdig.

Pc-brukDet er mye Pc-bruk på skolene og dette mener Olsen er både positivt og negativt.

- Det fungerer stort sett bra, men jeg tror ikke det fungerer like bra i alle fag. Jeg ser ingen fordel i å bruke det mye i matematikk, det er et godt arbeidsred-skap dersom det brukes riktig, hevder han.

Det gjør det lett å kommunisere med me-delever og lærere i fag,og gjør det også lettere å sende/gi beskjeder.

May Bjerke

Nannestad videregående skole (arkivbilde)

Frafall i videregående skole blir stadig et større og større problem. Elevene er vitner til å se venner og bekjente droppe ut av skolen. Når elevene begynner på Vi-deregående skole, går det som regel ikke lang tid før de første elevene begynner å droppe ut av skolen. Faktisk er det tilfeller hvor elevene dropper ut mindre enn to uker etter at de har startet på skolen. Elev-ene selv har en del forskjellige synspunk-ter om hva som er årsaken til at vennene deres dropper ut.

Bedre innsats fra lærere- Etter ti år på skolen, vil jeg ikke si at det er uvanlig å begynne og bli litt lei, sier Fredrik Østli Hagen, som er elev på Me-dier og Kommunikasjon ved Nannestad Videregående skole. Fredrik har selv ikke opplevd at noen av hans nærmeste venner har droppet ut av skolen enda, men han vet om noen elever fra andre klasser og linjer på Nannestad, som har droppet ut. Han synes det er dumt at så mange elever dropper ut av skolen, og han kunne ønske at lærere kunne vise litt mere interesse i å beholde disse elevene. - Jeg synes lærerne gjør en for dårlig jobb med å kontakte elever som ikke møter opp, sier Fredrik. Det virker som om all oppmerksomheten til lærerne går til de som jobber og er flinke på skolen. Men hva da med de som sliter litt med å henge med? Her virker det som om lærere må gjøre en bedre jobb. - Lærere burde gjøre litt mer for å beholde elevene, de burde ta kontakt så snart de merker at folk nesten aldri møter opp. Og de burde ta kontakt på andre måter enn Itslearning, sier en litt oppgitt Fredrik. Han mener at færre elever ville droppet ut av skolen om lærere hadde gjort en bedre innsats for å ta kontakt.

Drastisk økningUnge som havner i NAV-systemet har det siste året økt med 69 prosent. Dette er en drastisk økning. Assisterende direktør i NAV Telemark, Christian Høy, missliker denne utviklingen og er bekymret for hva som vil skje videre. - Vi ser en utvikling som skyldes at ledigheten økes generelt og at ungdom i større grad faller ut av arbeidslivet fordi de ofte mangler utdanning og har for kort ansentitet, sier Høy til NRK.

Forandring fryder- Om lærere hadde kunnet gjort skolen til et litt morsommere sted, vil det nok bli lettere for de fleste å følge med i timene, påstår Fredrik. Lærere burde legge opp til mer variert un-dervisning, kunne det blitt en redning for de som sliter. - Om man kommer på skolen en dag og er sliten, er det ikke særlig gøy å få en stor oppgave. Da ville det vært

bedre å måtte se en film og deretter skrive et sammendrag, enn å lese 25 sider og gjøre masse oppgaver, sier Fredrik som noen ganger blir litt ir-ritert på lærere som sjelden varierer undervisning. Det er lærere som får til dette som får

Fredriks respekt. Å jobbe mere i praksis kan også være en mulighet. Dette vil gjøre det lettere for elever å følge med og lære, siden det gir elevene nærhet til faget ved at de må ta og føle på det de driver med.

Unødvendig tidsfordrivEn ting mange elever irriterer seg over, er Itslearning. Itslearning er en nettside hvor lærere legger ut lekser og timeplaner. Mange elever synes dette er en surrete

løsning. Spesielt klager de på måtene lærernes oppbygning av siden er. - Lær-erne har et rotete mappesystem som tar evigheter å lete seg gjennom. De burde virkelig ordne opp i dette, eller bare lage en helt ny variant av siden, sier Fredrik som har gått velidg lei bruken av Itslearn-ing. Han nevner også problemet med at elevene sitter på sider som Facebook og Youtube i timene. Men Fredrik mener dette er et problem som er umulig å løse. - Uansett hva lærere gjør kommer det fort-satt til å være elever som bryter reglene. Stenges sidene på skolenettet kan elever fortsatt komme inn på sidene med de rette kunnskapene, sier Fredrik. Han mener det eneste de kan gjøre er å snakke med elevene for å finne ut hva slags undervisn-ing de lærer best av, og hva som er mest interessant.

Mange gleder seg til Videregående skole. Der skal de starte den videre utdanningen sin basert på hva de vil bli. Men denne skolegangen har også vist seg å by på en del problemer. Frafall i Videregående skole er et problem som stadig vokser. Fredrik Østli Hagen mener at dette kan være en følge av at folk er blir lei skolen etter ti år.Tekst: Dan Krister Lerberg, Bilde: Stian Ecker Antonsen

Lærere mangler respekt

Lærere burde gjøre litt mer for å beholde elev-ene, de burde ta kontakt så snart de merker at folk nesten aldri møter opp.

Fredrik Hagen (t.v) sammen med Erlend Brataas (t.h). De jobber iherdig med et naturfagsprosjekt.

-To grupper avhoppere

Av: Julian Stugård Toftner

____________________________

____________________________

Medielærer Tor-bjørn Ellingsen ved Nannestad vi-deregående skole mener det er to forskjellege grup-per elever som hop-per av skolen.

Torbjørn har sine meninger om hvorfor elever hopper av sko-len. ― Det er de som har valgt feil, og de som gir opp. De som har valgt feil, har en plan. De har insett hva de virkelig vil, og prøver ofte en ny linje. De andre faller fra fordi de ikke vet hva de vil. De sliter på skolen, og det kan være tungt. Når de skal ut i samfunnet, kan de fort ende opp på feil sted. Skolen er en viktig del av samfunnet, og skal ta vare på elevene.

Mer ansvar.

― Jeg synes vi bør gi elevene mer ansvar. Eleven tenker for lite på konsekvenser av ting de gjør. De skal ta ansvar for seg selv, og det lærer de ikke av at vi behandler de likt som de ble

behandlet på barneskolen.

Hvordan liker du å undervise?

―Jeg liker å snakke mye, noen ganger blir jeg kanskje litt fore-leser. Powerpoint er noe jeg liker å bruke, og jeg tror ingen lager like heftige powerpointpresen-tasjoner som meg. Jeg liker best å snakke om ting jeg liker selv. Jeg bruker både enkelt- og gruppearbeid, men man må se ann prosjektet eller faget elevene driver med. Jeg prøver å variere så mye jeg kan av undervisningen jeg gjør, og liker å undervise om “en” ting i to-tre uker istedenfor i timer. Slik at man kan sette seg bedre inn i saken og lære mer.

Imot anmerkelser.

― Jeg er prinsipielt imot an-merkelser og setter de aldri. Hvis elevene skal bli voksne, må vi gi de tillit, ansvar og forklare konsekvenser av ting de gjør. Det er et system som er barnslig. Vi må behandle dem som med-mennesker. Arbeidsgivere setter ikke anmerkninger. Jeg er også imot ringeklokker og å stenge internettilgangen i timene.

Hva synes du om karaktersyste-met?

― Ideelt sett, så skulle vi hatt et vurderingssystem. Vi fokuserer alt for mye på tall, og for lite på hvordan elevene kan ting.

Læreglade: Torbjørn lærer bort litt av sin kunnskap.

Å beskrive noe med bare et tall, det sier jo egentlig ingenting. Det er vel litt fra skole til skole, og lærer til lærer, hvordan de vurderer. Noen lærere har veldig fokus på karakterer, mens an-dre kanksje gir bedre og lengre tilbakemeldinger. Arbeidsgivere vil ikke se på tall, de vil vite hva denne personen kan.

2 forsvant.

― Fra i fjor til i år, var det to elever i min klasse som hoppet av, men det gikk veldig greit, og jeg støttet de valgene de tok. Den ene begynte å jobbe i foto-butikk, mens den andre startet på nytt på en ny linje. Det kan også være riktig for enkelte mennesk-er å bytte linje eller hoppe av.

Hva gjør du for å hindre frafall?

― Jeg prøver å gjøre undervis-ningen så bra jeg kan, og er entusiastisk når jeg underviser.Jeg følger opp de jeg ser sliter, og gjør ofte noen individuelle tilpassninger for hver enkelt elev.

Frafall.

Føler du at det er noen sam-menheng mellom karakterer og frafall?

―Frafall kommer som et ra-sultat av elever som føler at de ikke mestrer ting, og sliter med det sosiale. Det er sjelden elever med høye karakterer hopper nut av skolen. Noen slutter på

― Ja, men det kan være både positivt og negativt. For eksem-pel, i gruppearbeid, vil det være fryktelig kjedelig å jobbe emd en som ikke intereserer seg elelr er motivert for noe du kanskje liker å gjøre. Jeg har alltid synes det er bedre med små motiverte klasser enn klasser med umo-tiverte elever.

og lærevillige elever. Samtidig mister vi elever som virket so-sialt positive. Når elever søker, vet de ofte ikke hva de vil bli, og kan innimelloim velge linjer som kanksje lærer, foreldre eller venner foreslår, men som egent-lig ikke passer til den personen.

skolen fordi de føler at de ikke klarer seg bra nok, eller at linjen de valgte ikke svarte til deres forventninger. Andre elever slutter på grunn av andre prob-lemer, psykiske eller fysiske. Å gå fra å være ungodm til voksen kan være en vanskelig tid for noen av elevene.

Innvirkninger.

Innvirker frafall på andre elever?

Det kan jo være trist for klassen å miste noen å, kanskje det ikke var noen arbeidskompis, men en god venn å snakke med. Det er mange som velger feil, hopper av, jobber litt, før de begynner på nytt igjen.

Har frafall noen innvirkning på lærerne?

― Ja, litt det samme som med elevene. Når jeg underviser, yter jeg bedre med motiverte

Nannestad: Nannestad Videregående Skole

Starten på noe braElise har lenge vært interessert i foto,og startet tidlig med å fotografere. Det er ikke lenge siden Elise fikk inter-esse for foto. Hun merket interesse da hun var på ferie med familien hvor hun var den som tok bilder, og fikk mye skyt av foreldrene. Etter dette har Elise tatt mye bilder, og utforsket en del med kam-eraet hennes, Nikon D40. Dette fikk hun i julegave av foreldrene sine. Hun hadde sagt hun ønsket seg ett speilreflekskae-mra i julegave, men faren hennes ville heller gi henne et digitaltkamera til å starte med, så hun fikk det. Men så viste det seg at pappaen hennes hadde fått en gave fra jobben, som var et speilreflek-skamra. Derfor fikk Elise dette kamera Nikon D40

Kan drømmen bli virkelighet?Elise er meget fornøyd ved valget hun valgte ved å gå Medier og Kommunikas-jon i tre år. Hun har lært utrolig masse, og kanskje spseislt mye ved foto. Hun anbefaler alle fotogale mennesker å velge denne skolen som første utdanning.– Nannestad VGS er en utrolig bra skole. Media linjen er kjempebra, og lærerene er kjempedyktige her. Jeg har kommet meg langt etter disse tre lærerike årene.Elise jobber nå i fotostudio på Jessheim og venter svar fra videre utdanning i utlandet. Hun har søkt på en fotoskole i utlandet, som vistnok skal være utrolig bra. – Jeg vil studere foto mer, og siden det ikke er så gode tilbud her i Norge så

tenkte jeg at utlandet kunne vært perfekt. Også siden jeg og min forlover (Marius Krogstad 22) har planer om å reise uten-lands i ett år fra høsten , så kunne dette vært et bra tilbud.Nå står det bare igjen å vente på svar fra England, om hun får skoleplassen eller ikke. Hun vet allerede at venninnen hennes har kommet inn, så det hadde vært helt perfekt om hun også kom inn på denneskolen.

Kun en mnd senere...Elise og Marius har nå giftet seg, og Elise har fått svar fra England. Hun har kommet inn på skolen. De reiser i August og Elise begynner på skolen allerede i September.

Anbefalelse til de fleste– Jeg trives veldig godt her i England på denne skolen. Det er en superbra skole og man lærer så mye. Elise er nå godt på vei til å utdanne seg som fotograf. Kanksje du også burde søke på denne skolen i England.

UTDANNINGI UTLANDET

Fotografyrke ser ut til å bli mer og mer populært, og ikke alle har mulighet til å bli fotograf den dag i dag. Elise (20) derimot har ingen problemer med å reise utenlands for å utdanne seg til fotograf. Hennes største ønske er å bli mote/reklame fotograf. Hun går ved Nannestad Videregående skole, Medier og kommunikasjon og er veldig fornøyd med dette valget.

Anne Cathrine Engen, som er lærer ved Nannestad Vi-deregående Skole, tror at grun-nen til frafall er at elever velger feil linje, eller føler seg presset til å begynne på skolen.

Tekst og foto av Charlotte Natalie Myrdal Andersen

– Det er de som burde gjort noe annet, som oftest faller fra, sier Anne Cathrine.

Hun syntes det er dumt, men likevel en god løsning hvis utdan-ningen ikke passer dem.– Det kan bli mye verre hvis de går, bare for å gå noe og ikke mener noe med det de gjør. De tar også skoleplassen fra de andre som egentlig ville gått der, men ikke kom inn, forteller hun.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at en av fem slutter på skolen etter kort tid på videregående skole.Det er flere gutter enn jenter som dropper ut av videregående skole.

SkoletrøtthetDet er mange skoletrøtte elever i dagens samfunn. Et godt råd er å studere et år i utlandet, da lærer man nye språk og om nye kulturer. Veldig mange elever sliter med motivasjonen til å gjøre lekser, det er veldig viktig med gode rutiner og sette seg små mål.

– Jeg tror det kommer av at mange ungdommer har jobb utenom skole og føler press med lekser og inn-leveringer. Det er lange skoledager med mye arbeid, det blir rett og slett for mye i i lengden, sier hun.

– For å bedre hverdagen for elever, burde det vært mindre hjemmeleser, slik at elever får litt mer fritid. Det burde vært slik at elever hadde litt lengre skoledager. Da kunne de gjort det de skulle på skolen eller at elevene fikk litt mer rom til egne innspill og meninger iundervisn-ingssammen-heng, sier hun.

Orden og oppførselOrden og oppførsel er veldig vik-tig, det gjør at man har det trygt og godt på skolen.

– Det er veldig viktig å tenke på generelt hele livet. Det er viktig å ha respekt og oppføre seg normalt. I skolesammenheng er det veldig viktig å følge frister og levere inn det som skal leveres inn.

– Det er mange som ikke har lært oppdragelse hjemmefra, de vet virkelig ikke hvor mye oppdra-gelse har å si. Det behøver ikke være den eneste grunnen, det kan komme av problemer med lærere eller andre elever. Det bør bli tatt tak i, før det går for langt, sier hun.

– Det er veldig viktig å sette seg ned å snakke med personene det gjelder. Jeg tror det å konfrontere og snakke med den det gjelder, kan være med på å løse problemet. Hvis det ikke hjelper burde man ta i bruk anmerkninger eller utvisning i veldig alvorlige tilfeller, forteller Anne Cathrine Engen.

– Elever velger feil linje

På bildet: Anne Cathrine Engen

Hovedoppgave i Journalistikk

2010

Oppgave middels måloppnåelseIntervju en elev

Linn-Christin Lien Fredriksen

1 KMB

”Frafallet i videregående skole er alt for høyt, særlig på yrkesfag. Min viktigste oppgave som kunnskapsminister er derfor å gjennomføre tiltak som gjør at flere fullfører, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. - Det kan være mange ting som fører til dette. Kan-skje de føler at de har valgt feil linje, så de mister motivasjonen i det de holder på med , som da fører til at de dropper ut, sier Leif Erik.

- Jeg tror også at mye av skoledagen påvirker fritiden. For lang reisevei kan også være et problem for elevene. Eller så kan det hende at de ikke klarer å forstå det som de blir lært, og at de føler at de henger etter. Så velger de da å droppe ut. Man må ikke glemme at folk er skoleleie etter ungdomssko-len. Så velger de å ta et friår i stedet for å fullføre.

I følge SSB var det bare 55 prosent av elevene som gikk på yrkesfagene som fullførte utdanningen.

Jeg droppet selv ut- Hva var grunnen til at du droppet ut av skolen?

- Jeg følte at jeg hadde valgt feil, byggfag var ikke noe for meg. I tillegg var jeg veldig skolelei, så jeg tok heller noen friår. Jeg begynte å jobbe på Coop Obs i Lillestrøm, også jobbet jeg på Elprice lageret i Lillestrøm. Så satte jeg meg på skolebenken igjen høsten 2009, da begynte jeg på service og sam-ferdsel og jeg trives her. Jeg har tenkt til å fullføre alle tre årene her innenfor salg, service og sikker-het, sier han. Regjeringen har allerede bevilget 70 millioner kro-ner til etterutdanning for lærere og instruktører på fag- og yrkesutdanningen.

- Etter at jeg har fullført utdanningen min har jeg planer om å starte noe eget, jeg vet ikke helt hva enda, sier Leif Erik og smiler lurt.

Leif Erik Rudberg (19) fra Eidsvoll går nå førsteåret på service og samferdsel ved Nannestad videregående skole. Etter feil skolevalg som 16-åring er han nå tilbake på skolebenken.

Noen bruker sine egne metoder- Synes du lærerne ved skolen er flinke?

- Ja, lærerne er flinke, kan ikke si at alle er det. Mange lærere bruker sine egne metoder til å moti-vere elever slik at de får bedre karakterer. Jeg føler meg mere motivert på skolen med enkelte lærere. Det finnes også lærere med dårlig taleevne i norsk, som gjør at det kan være vanskelig for elevene å tolke det læreren sier. Jeg har selv sett at en lærer motiverer elevene i klassen min til å spille dataspill midt i timen, sier han.

Dette er kanskje ikke helt vanlig praksis på skoler, og elever forventer at lærerne ikke alltid skal være venn, men en som kan gi de kunnskap.

Nannestad er en veldig sosial skole- Hvordan synes du miljøet på skolen og i klassen er?

- Jeg synes miljøet på skolen her er fint, veldig ryd-dig her og elevene er snille. Veldig lite slåssing her og det er bra, også er det en veldig sosial skole. Miljøet i klassen min er veldig bra, alle kommer overens og vi motiverer hverandre til å få bedre karakterer. Og vi hjelper hverandre hvis det trengs, sier han og smiler.

Utvalget er kjempebra- Hva synes du om skolekantina?

- Jeg synes utvalget i kantina er kjempebra, de prøver å holde sukkernivået på det de selger nede. Elevene benytter tilbudet de kan gi i kantina, jeg ser stadig elever der og varmmaten blir stadig tom. Prisene der er fornuftige, de holder seg på butik-knivå.

Mange prioriterer spilling- Hva synes du om dagens pc-ordning? Er pc-ene brukbare?

- Pc-ordningen på skolen er kjempebra, ser helt klart at Medielinja trenger bedre programvarer og ytelse til det de driver med, det samme gjelder IKT. Men til det jeg bruker pc-en til i skoletiden så synes jeg den er ypperlig, sier Leif Erik og smiler.

- Bruker elevene internett til det de skal? Hva synes du om at lærerne kan stenge nettet?

- Det varierer, mange elever er innom facebook og andre nettsteder. Men det finnes også de som ikke følger med i timen i det hele tatt og heller priori-terer spilling i stedet for å gjøre det de har fått beskjed om. Det er helt greit at de stenger nettet, da får man med seg det som skjer og man jobber med det man skal.

Tekst og bilde: Linn-Christin Lien Fredriksen

Gjør comeback!Droppet skolen som 16-åring:

Tilbake på skolebenken: Leif Erik Rundberg(19) fra Eidsvoll droppet ut av skolen som 16-åring, nå er han tilbake igjen på skolebenken.

jeg var veldig skolelei, så jeg tok heller noen friår.

Hva mener du er den største årsaken til at det er såpass mye frafall i videregående skole? Elevene vet ikke hvilke krav som stilles til de. I tillegg har de satt seg for lite inn i hvilke linje de har søkt. For mye teori, slik at de ikke ser sammenhengen mellom virke-lighet og praksis, tror jeg også kan være en årsak til at mange blir trøtt av skolen.

Har du merket mys til skoletrøt-thet og skulking?Ja, det merker jeg hver dag. Elev-ene kommer for sent eller forlater timene uten grunn. I tillegg er det mye heldagsfravær uten gyldig grunn

Synes du disiplinen i skolen er grei? Hva kunne vært bedre?Jeg har ikke de store problemene med det.

Synes du elevene får noe godt ut av å bruke sosiale medier?Hvis du mener datamaskin, så synes jeg den store deler av tiden blir brukt lite fornuftig.

Hvor mange anmerkninger har du satt hittil i år?Ikke mange, men jeg burde helt klart vært litt strengere å satt litt fler enn det jeg har.

Hva er den største grunnen til at du gir anmerkninger?For det meste spilling i timen eller «forsentkomminger» til timen.

Synes du pc-bruk er bedre enn å bruke tradisjonelle bøker?Noen ganger men ikke alltid, for elevene blir så fort opptatt med andre ting på pc en. bøker får man ikke gjort så mye annet enn fag i, så da er det ingen problemer.

Synes du elevene får noe godt ut av å spille spill i skoletida?Overhode ikke. Det ser jeg på som totalt bortkastet tid! Det er svert få spill som man faktisk lærer noe fornuftig av.

Er det mange av dine elever som spiller spill i timen?Ja opptil halvparten prøver seg hver time, men jeg prøver å være så streng som mulig, der kom-mer også det med anmerkninger tilbake at jeg burde være flinkere med å sette de siden så mange ikke hører etter pga. Dataspillene distraherer dem.

Synes du undervisningsme-todene er greie nok eller er det noe som bør forbedres?Jeg synes de er greie nok så lenge vi som lærere varierer. Burde kan-skje vært flinkere til å lage mer praktiske oppgaver.

Tror du elevene liker undervisningsmetodene som blir brukt?De aller fleste sier de er fornøyd når jeg har elevsamtaler. Om de ikke er det så er det viktig de sier i fra, slik at vi som lærere har mulighet til å gjøre undervisningen annerledes. Elevens medvirkn-ing skal det taes hensyn til så lenge det er mulig.

Synes du klassene skulle vært større eller mindre eller synes du de er akkurat passe?Klassene skulle vært mindre med tanke på at nivået er så forskjellig. Slik det er nå, blir det vanskelig å tilrettelegge for hver enkelt.

Synes du elevene blir fulgt opp sånn de trenger?Ja, de svake blir fulgt opp, men ikke de sterke, som sikkert også kunne trenge litt ekstra hjelp for å bli enda sterkere.

Synes du elever som trenger ekstra hjelp blir fulgt godt nok opp?Ja, stort sett. Det er et større problem at de ikke tar imot ekstraundervisning som de blir tilbudt.

Er det ofte skulking på samme person i klassen din?Ja det er stort sett de samme som skulker hele tiden.

Hva kunne du som lærer gjort for å få elevene mer motivert til å gjøre skoleoppgaver?Godt spørsmål. Jeg tror motivasjonen for å gå på skole må komme av eleven selv. De må vite at ikke alt kan gjøres like spennede. Jeg tror på variert un-dervisnig og mere praktiske oppgaver slik at de ser sammenheng mellom skole og virkelighet. I tillegg er det viktig å vite litt om hva eleven selv liker og ha tette samtaler med eleven slik at man kan lage et opplegg som passer den enkelte. Men igjen da så kreves det mere lærerressurser for å kunne følge opp godt nok.

Kan spill hjelpe med å styrke elevenes kunnskaper om et emne?Hvis vi snakker om dataspill så NEI. Hadde vi snak-ket om fagspill så helt klart ja.

Snakker du med elevene gjennom sosiale medier for å gi beskjeder?Ja, det gjør jeg. Bruker ofte facebook for å gi beskjeder fordi elevene skjelden logger seg på its learning på fritiden.

Har du hatt mange elever som har falt ut av sko-len pga skoletrøtthet?Ikke mange men noen. Jeg som lærer prøver jo selvfølgelig å oppmuntre elevene til å fortsette, det er noen ganger det funker og noen ganger det ikke funker, men det er jo selvfølgelig elevene sitt valg.

H v a s k j e r m e d s ko l e n ?Line Røsten (39) er

lærer ved Nannestad

videregående skole på

salg og servicefag, vi

har spurt henne om hva

hun synes om skolesys-

temet og elevenes opp-

førsel.

tekst: Andrea Sylju Lund

Ungdomens framtid-Vel, karakterene er jo ofte grun-nen i at man faller ut av skolen, mener Mads Smelhus Olsby (16). Han er elev på vg1 ved Jessheim videregående skole. Mads opplever skolen som kjedelig.- Og det kommer jo av trøtthet og latskap, som igjen kommer av at skolen er kje-delig fordi man ikke gidder å gjøre en innsats, forklarer han. Lektorlederen Gro Elisabeth Paulsen sa til vg i januar at hun mener frafall fra sko-len er sunt, dersom de er skoletrøtte, faglig svake og lite motivert. Hun mener også at de som velger bort videregående fortjener aktelse. På den andre siden sier Kristin Hal-vorsen at jobb nummer en i skolepoli-tikken er å bremse ned frafallet fra vi-deregående skole. Lærerne kunne gjort en bedre jobb -Det er utvilsomt at det er så ekstremt kjedelig. Altfor mye unyttig, og mange lærere som er sure og negative, og som ikke klarer å lære bort på en ordentlig måte.Det sier seg selv. Hadde det vært morsomt på skolen, så hadde det ikke vært noe frafall, fortsetter Mads. Og det er kanskje noe i det. At det ikke bare er eleven sin feil for at skolen

blir slitsom og lite motiverende. Lærerne kan også ha en innvirkning på elevene. Om læreren ikke er innstilt på å være en rikelig kilde av informasjon, som tar imot spørsmål og hva det nå enn måte være med et ungt sinn, kan det i større grad påvirke eleven. I april i 2006 sa Espen Andersen, som har en doktorgrad fra Harvard Univer-sity, til vg at flere norske lærere burde få sparken fra norske skoler på grunn av udugelighet.

Han er spesielt oppt-att av et realfagløft i norsk skole. Men at dårlige lærere får undervise i år etter

år uten at noen tar tak i det, oppfatter han som et internasjonalt problem. Ikke den eneste Mads er nok ikke den eneste som har dette synet på lærerne. Hvis du spør for deg i en skole kommer du garantert ikke til å bare få positive tilbake meldinger.

Det er heller ikke bare skoleleie elever som er misfornøyd med lærerne sine. Fremover i tid Så kanskje noe den norske videregående skolen burde fokusere mer på framover i tid er å følge opp lærerne og ikke bare legge om på undervisnings metodene hele tiden. Men at noen følger opp lærerne for å se hvordan de takler hverdagen.

-Det sier seg selv. Hadde det vært morsomt på skolen, så hadde det ikke vært noe frafall

Av Kjetil Bismo Lund 18 februar 2010

Trøtt skole elev(Eldar). Foto: Kjetil Bismo Lund

Journalistikk: Hovedoppgave

Hilde Sandum Antonsen

Mange skoletrøtte elever hopper av videregående. Lektor mener at lærerne kan bidra mye mer.

Variasjon og positivitetEngen sier også at undervisningsmetodene kan ha mye å si for frafallet i skolen. Dessuten legger hun stor vekt på det å være en positiv lærer.

– Hva tror du elevene syne som den mest tradisjonelle undervisningen, som bruk av tavle og vanlige foredrag?

– Mange vil nok si at det er kjedelig, forteller Engen. – Men for noen dager siden spurte jeg elevene i min klasse om hvordan de ville at jeg skulle undervise dem. De valgte faktisk tavle-undervisning fremfor powerpoint. Derfor tror jeg nok at det innimellom kan være lurt med noe gammeldags undervisning. Dessuten er det også viktig med variasjon i timene. Selv prøver jeg å variere en del, men det blir lite powerpoint, fordi jeg synes det er kjedelig. Jeg bruker mest tavle og gir ut oppgaver. Men hvis det er noe jeg ikke er så opptatt av, så er det gruppearbeid. Jeg mener at det er bedre hvis lærerne alltid er tilstede og hjelper. Det tror jeg kan øke karaktersnittet.

– Hvordan kan du som lærer gjør timene mer spennende?

– Det er veldig viktig å være positiv og hyggelig. Man må ha god kontakt med elevene, slippe alle til i timene og få dem aktive. Men selvfølgelig

kan jo ikke alt være spennende. Og dermed blir utfordringene mine å nå frem til alle, og å få dem til å følge med. For å mestre de utfordringene, snakker jeg med elevene og prøver å inngå avtaler med dem. Jeg prøver på en måte å få et godt forhold til elevene. Det er viktig at de får respekt for meg og det jeg kan.

Digital skole Bruk av pc og andre digitale medier er ikke ukjent i skolen. I dag er det vanlig at alle på videregående skole får hver sin pc, selv om det ofte kan føre til ukonsentrerte elever.

– Med pc blir det jo enklere å hente stoff og oppgaver, men samtidig er det store fristelser, forteller Engen. - Det er lett for elevene å sitte på facebook mens ting skjer på tavla. Jeg kan nesten si at sånt skjer i hver time. Så det er noen ulemper med pc i skolen, men også fordeler.

– Hva kreves av kompetanse av lærerne til å bruke digitale medier?

– Det kreves jo et visst nivå. Jeg har vært med på flere lærerike kurs selv, man må sørge for å få den kunnskapen man trenger.

Journalist og fotograf: Hilde Sandum Antonsen

I følge udanningsnytt.no begynner i dag de aller fleste ungdommer på videregående etter grunnskolen. Men statistikker fra tidligere år viser at nesten 30 % av elevene vil nå verken yrkes- eller studiekompetanse innen fem år.

Lektor ved Nannestad videregående skole, Anne Cathrine Engen, tror lærerne kan bidra mye for å holde elevene på skolen.

– Når det gjelder yrkesfag, tror jeg elevene får for mye teori, sier Engen. – Mange av de som velger yrkesfag, gjør det fordi de er mer praktiske anlagt. Når det gjelder studieforberedende linjer, tror jeg mange slutter fordi de har valgt feil.

Allmenn er populært, og noen velger det nok selv om det egentlig ikke passer dem. Jeg tror at lærerne kan gjøre en del for at elevene skal ha lyst til å fortsette på skolen. Selv merker jeg hvem som er i ferd med å slutte. Da kan jeg passe på eleven, og gjøre mitt beste for å beholde han eller henne på skolen.

– Synes du lærerne er for slappe?– Ja, det synes jeg. De burde følge opp elevene

mye mer, og prøve og få de til å selv ønske og være på skolen. Men det finnes jo selvfølgelig håpløse tilfeller hvor ingenting hjelper.

Gammel disiplinAnmerkinger er noe som blir brukt av alle skoler og er med i skolens reglement. Men Anne Cathrine Engen beskriver anmerkninger som en gammeldags form for disiplin, og ser på bruken av det som mindre viktig.

– Det er veldig enkelt å gi en anmerkning som disiplin til en elev som ikke gjør det han skal. Men jeg synes egentlig at det ikke er så viktig, det blir litt for gammeldags. Isteden pleier jeg å ta opp problemet med eleven ansikt til ansikt, for da tar han det kanskje lettere til seg. Anmerkninger bruker jeg kun i ytterste tilfeller som for eksempel skulk. Hvis man ikke hadde brukt det, kan det jo kanskje bli større fravær i timene, så det er jo helt greit at man bruker det. Men selv foretrekker jeg kommunikasjon med eleven fremfor å gi anmerkning.

Fullfører ikke skolen

Selv merker jeg hvem som er i

ferd med å slutte.

Det er lett for elevene å sitte på facebook mens ting skjer på tavla.

Kritiske til lærerneLærerne får en stor del av skylden når det kommer til det økende frafallet på videregående skole. – Om elevene merker at det er en lærer han eller henne ikke liker blir det fort intriger mellom lærer og elev. Dette kan fort bli grunnen til at eleven får lyst til å droppe ut, sier Krister. Han mener at når man har gått på skolen i ti år begynner kanskje mange å bli lei. Da er det ikke så mye som skal til før en elev dropper ut.

Burde ha mer ”moro”Mange sier det at man er nødt til å få et mer interessant utdanningsprogram, ellers kommer enda flere til å droppe ut. – Lærerne burde ha mer variasjon i undervisningen. I dag er det mange lærere som kun har undervisning på en måte hele tiden. Dette er ikke noe særlig

i lengden. Hvis man for eksempel kunne variert mellom å bruke data, lese i boka, se film eller snakke muntlig hadde det fort blitt mye mer interessant på skolen, mener Krister som synes det er alt for lite variasjon i skolen.

Rotete system – Mange lærere gjør skole-gangen tyngre enn nødvendig. Man er nødt til å bruke et sys-tem som er rotete, og som man ikke alltid har tilgang til en gang. Dette

kan gjøre det veldig vanskelig å følge med til tider, påstår en kritisk Krister. I dag bruker elevene på videregående skole Itslearning. Mange elever påstår at dette er et unødvendig rotete program. – I prinsippet er det et smart program, men siden kan være ekstremt surrete.

Og det blir ikke mye lettere når lærere setter opp mange mapper og som gjør det vanskelig å finne fram, sier Krister som selv begynner å gå lei av å bruke

unødvendig mye tid på Itslearning. Han mener det hadde fungert mye bedre om vi hadde fått et skriv med plan over for eksempel en måned i tillegg. Her

kunne det stått kommende lekser, prøver og kommentarer fra lærerne.

Anmerkninger kan gjøre deg til en dårligere elevAnmerkninger har vært i skolens system veldig lenge. Nå lurer enkelte på om det skaper en mer problemer i skolen. – Om lærerne skal gå rundt å dele ut anmerkninger kan elevene bli nervøse for å gjøre feil. Det blir på en måte utilgivelig å gjøre feil som fører til anmerkninger. En ting er å sitte på facebook hele timen, for så å få en anmerkning. Men lærerne burde absolutt tenke over hva de gir anmerkninger for, og passe på at de har et godt nok grunnlag for å gi det, sier Krister som er frustrert over at enkelte lærere kan dele ut anmerkninger på feil grunnlag.

Mange elever sporer av– I timene er det mange som sporer av og ender opp med å spille på dataen i stedet for å jobbe med det man skal. Lærerne er ikke flinke nok til å følge opp. De deler ut oppgaver som man skal gjøre, men ender noen ganger opp med og ikke følge med på om oppgavene egentlig blir gjort, påstår Krister. Han mener at i prinsippet er det helt greit at elevene spiller på dataene, men det burde holdes til når man har pause. – Det kan jo tross alt påvirke elevenes karakterer. Om man velger å spille i ste-det for å følge med i timen vil man lære mindre. Dette vil igjen føre til at man får dårligere resultat.

1. klassingen Krister Lerberg ved Nannestad VGS mener at lærerne har en stor del av skylden for frafall på videregående skole.

– Lærerne har skylda!

Krister følger iherdig med i en av timene.

Tekst og foto: Fredrik Østli Hagen

I følge SSBs tall er det 68 prosent som har fullført med fagbrev eller studiekompetanse fem år etter de begynte. På yrkesfagene gjennom-førte bare 55 prosent. kunnskapsminister Kristin Halvorsen mener at det må gjennomføres tiltak som gjør at fler fullfører.

– Jeg tror det påvirker klassen positivt. Når en elev slutter, så vil de andre elevene være uten de elevene som ikke vil være der, og de som ødelegger for de andre elvene, sier Marius Krogstad. Han skylder på at hver ny reform kommer å kompliserer det å være elev. Det blir mer bruk av rød teip som vil si at lærerne ikke kan lære det de vil, og elevene lærer ikke det de vil av lærerne. Lektorlagets leder Gro Elisabeth Paulsen mener elever som slutter påvideregående skole fortjener aktelse, og det er sunt med et visst frafall.

For lite fysisk aktivitetTrøtthet er også ett ganske stort problem som kan skape skoleleie undgommer forteller Lektorlagets leder Gro Elisabeth Paulsen til VG. – Hvis elever er skoletrøtte, faglig svake og lite motiverte, vil det være feil å kverne dem gjennom videregående skole.

Aktivitet kan være med på å få elever i bedre form. Mengden gym man får på skolen er ganske liten sett i forhold til det som trengs. Det er viktig at ungdommer holder seg i form siden de som regel sitter på rumpa hele dagen. –Noen timer ekstra med gym på skolen ville vist forandringer, mener Krogstad.

Mener stress er farligVi alle opplever å være stresset fra tid til annen. Langt flere ungdommer blir stresset av skolen i dag enn for femten år siden. Særlig jenter.Universitetet i Stavanger mener elever har en tøff skolehverdag og at stress og depresjon er årsåken.– Noe stress kan være bra. Det økerprestasjonsevnen. Men om du ikke takler et slikt press, kan det gi mentale helseplager. For elever som sliter med stress i skolen, kan det være til stor hjelp å ikke skape unødig konkurranse. Et større fokus på bedring av egne prestasjoner er et alternativ. Stress kan dempes gjennom å gi elevene en følelse av at de har kontroll over læringssituasjonen, sier elev Edvin Bru.

Skolepsykiater–Skolen burde fokusere på stress somnoe viktig. Stress er ganske farlig, og jeg vet at jeg føler det mye. Det burde absolutt bli tilgang til en skolepsykiater for de som sliter.

Frafall er ikke noe positivt i seg selv. Men idag er det mange barn som slutter skolen fordi de rett og slett ikke greier og oppføre seg eller oppholde på skolen. Marius Krogstad (19) fraElvebakken videregående skole mener det er positivt for klassemiljøet at de får gå.

Elise Henrichsen

PROBLEMBARNpå rømmen

Mangel på respekt– Jeg synes at alle lærere fortjener masse respekt. Og jeg gir dem det fordi de er smartere enn meg, sier Marius. Han mener uttalelsen som lærer og forfatter Terje Forsberg sa i VG er noe ingen burde finne seg i. - “En lærer må tåle å bli spyttet på og bli sjikanert, hvis ikke bør de finne seg en annen jobb.”– Elever har ingenting å gjøre på skolen om de oppfører seg sånn. Det burde finnesandre alternativer for dem.

PISA-undersøkelsen viste at Norge er verst i klassen når det gjelder disiplin. Flere eksperter og foreldre har tidligere hevdet at disiplinen på norske skoler må forbedres. Synovate utførte også for en tid tilbake en undersøkelse som viste at hele 61 % nordmenn er enige i at det bør iverksettes langt strengere tiltak mot disi-plinærproblemer. Kun 10 % var uenige.

Tove Nicolaysen Page, lærer på medier og kommunikasjon på Nannestad vi-deregående skole synes at disiplinen stort sett er bra, men mener at Internett er hovedårsaken til at elever ikke er foku-sert på skolearbeid.

Mer disiplin i EnglandTove var i en lengre periode lærer i

England, hvor det var mye mer disiplinert. Der hadde ikke elevene pc og Internett. Det var en helt annen tiltale form, ikke så uformelle og de spør om lov til alt fordi det er drillet inn, sier Tove.

Men hun mener likevel at det ikke er helt krise i Norge og synes at det stort sett er ganske så bra på videregående skole, men mener at Internett er hovedmot-standeren til hvor fokuset er.

― Nettet er en stor forstyrrelse faktor, sier Tove.

Taper mot InternettElever i et moderne klasserom blir om-

ringet av meldinger på Facebook, folk som vil chatte og blogge. Tove mener at dette er en utfordring for lærerne.

― De har mye å holde seg oppdatert på. Det er en utfordring som vi lærere står ovenfor i klasserommet og vi konkurrerer og taper vel kampen om hvor fokuset er i klasserommet. Det er mye Internett bruk i klasserommet som tar bort fokuset fra det å lære. At det å lære ikke er like moro somå være på Internett, forteller Tove.

Internett har ikke noe med disiplinHeidi Grande Røys, redaktør for Delte

Meninger mener at disiplin i skolen er et helt annet problemområde enn Internett. På deltemeninger.no sier hun at spørsmålet om bruk av sosial web i skolen ikke bør begrense seg til spørsmål om hvorvidt elever skal få bruke Nettby og Facebook i timen. Disse tjenestene er ikke laget med tanke på læring. De blir, som andre sam-funnsfenomener, løftet frem i undervisnin-gen av noen innovative lærere og skydd av de mer tradisjonelle. Det er bra. Spørsmå-let handler heller ikke om elevers evne til å lure dataukyndige lærere. Disiplinen i skolen er et helt annet problemområde. Å blande dette med den pedagogiske debat-ten bidrar bare til å sabotere sistnevnte.

En god samtale er bedreOm å sette anmerkninger på elever som

ikke følger med eller er ufine på skolen så

mener Tove at det har sin plass.

― Jeg synes ikke det er den første metoden som skal benyttes, nettopp fordi elevene har så mye påvirkning i klas-serommet utenfra på nettet og sånne ting. Så det vil jo være en viss konkurranse for oppmerksomheten. Jeg synes det er greit jeg og gi en advarsel, sier Tove.

Men Tove foretrekker helst noe som hun kaller for den gode samtalen, men når hun opplever at når hun ber en elev følge med og eleven snur seg og bruker ufine ord, så setter hun en anmerkning med en gang.

― Samtidig kan det være noen som har fått mange advarsler, men som ikke er så ufin eller slem på en måte og da fortset-ter jeg heller å en god samtale enn å gi anmerkning, sier Tove.

Lærere taper mot InternettDisiplinen i dagens skoler har vært heftig debattert av eksperter og lærere. Ifølge den internasjonale PISA-undersøkelsen så kom skolene i Norge ut som de mest bråkete i hele Europa. Internett er årsaken, mener Tove Nicolaysen Page, medielærer på Nannestad vi-deregående skole.Av Brage Marcus Leinan

Norsk videregående skole må tilrettelegge mer for hver enkelt elev, slik at frafallet kan senkes betydelig. Bitten Johansen mener at karakterene i skolen, har mye med det store frafal-let å gjøre.

Av: Kristoffer Westgaard

Karakterer og frafall

Bitten Johansen er Medier og Kom-munikasjon lærer på Nannestad vi-deregående skole i akershus. Og hun mener at karakterer har mye med det store frafallet i norsk videregående skole å gjøre. –Ja det er helt klart at karakterene har mye å si i forhold til det høye frafal-let. Det er mange som ikke får gode nok karakterer for linjen de har søkt på, og kanskje de til og med bare blir plassert på en linje. Men det kan være mange grunner til dette f.eks skoletrøtthet og det med karakter. Det vil jo alltid være noen som ikke vil gå på skole, men dette kan man som regel ikke gjøre noe med. Så skolene må tenke nytt for å hindre større frafall.

Årsaken til det store frafallet

På videregående skole er frafallet størst på de yrkesfaglige linjene, hva er grunnen til dette? –Det er sant. Det har nok mye med motivasjon å gjøre. Sånn det er nå, er det mer lagt opp for de teoristerke elevene. Mer praktisk arbeid på alle linjene ville nok hjulpet et lite hakk frafallet.

Bitten tror ikke at frafallet har noen stor innvirkning på klassemi-ljøet, fordi de som ofte dropper ut sliter lenge før de tar valget. –Klassen har som regel et godt miljø, og det merkes ofte tidlig at en elev skal droppe ut, og det har nok lite innvirkning på andre i klassen. De som sliter på skolen må plukkes opp mye tidligere av lærere og skolen for å veiledes i den riktige retningen.

Innvirkning på lærere

Det store spørsmålet er om det høye frafallet har noen som helst innvirkning på lærerne eller skolen generelt.–Det har ingen personlig innvirkning, men man ønsker jo selvfølgelig at elevene skal klare seg på best mulig måte. Det har nok større innvirkning på skolen enn på lærerne, fordi det setter skolen i dårlig lys når elevene dropper ut, men etter hvert vil det også få betydning for lærerne når frafallet blir for høyt og skolen må begynne å si opp ansatte.

–Lærerne må følge opp tettere hver enkelt elev, de må også se hver enkelt som individ og tilrettelegge for hver enkelt. Karakter-systemet må også vurderes i forhold til elevenes egenskaper.

Noen ganger opplever lærerne selv frafall og dette er nok ikke noen særlig god følelse. –Jeg har opplevd frafall av mine elever, og dette er selvfølgelig veldig dumt. Noen ganger kan det også kanskje være bra for eleven å droppe ut av skolen hvis de allerede vil begynne å jobbe. Mange ganger vet man når noen er på gal vei, man opplever det ofte ved at eleven har høyt fravær, ikke leverer op-pgaver. Når dette hender vil også lånekassen stoppe stipendet, og elevene vil føle presset, og dermed droppe ut.

Karaktersystemet kan ha feil virkning

Når man setter karakterer i skolen, får dette ofte feil virkning på elevene. Elevene ser tallet, men ikke hva som er rett og hva som er galt. Bitten liker ikke persolig å sette karakterer fordi det er vanskelig når elevene mistolker de.

–Det er utrolig viktig å begrunne karakterene til elevene så de ikke skal misforstå. Her på MK bruker vi ofte lav, middels og høy mål oppnåelse som ser ut til å fungere veldig godt.

Tilrettelegging for hver enkelt

Når man skal tilrettelegge fag for hver enkel elev, er pc bruk et godt hjelpemiddel. På pc har man tilgang til internett og det er svært mye lettere å få med seg ting som skjer.– Pc er veldig relevant og noen kan ha ekstra godt av det, fordi det er mange programmer og opplegg som kan hjelpe elevene. Men når det gjelder internett har jeg delte meninger. Lærerne har lite kontroll og de burde bli flinkere til å låse nettet i undervisn-ings tiden.

Det er mange undervisnings metoder som kan gjøre skolen bedre blant annet mer praktisk arbeid for teoritrøtte elever.

– man må knytte sammen teori og praksis å bruke det for å lære nye ting.

Tiltak for bedre videregående skole

Bitten har mange gode meninger om tiltak for norsk vi-deregående skole.–Det er for mange rådgivere som gir gale og horrible råd til elever, de vet for lite. Det er veldig mange som velger feil fordi rådgiver ikke vet nok. Og når det er sagt så er det viktig og op-prettholde utprøvingmulighetene for dette hjelper veldig.

Store utfordringer i norsk videregående skole

Foto: Marte Feet

– Det er for mange rådgivere som gir gale og horrible råd til elever, de vet for lite.

Dennis Thornæs kan sosiale medier, alle syttenåringer kan det. Han kan fravær, anmerkninger og frafall også – følt det på kroppen. Nå er det andre forsøk, denne gangen på Nannestad videregående skole. Denne gang vil Dennis ta et oppgjør med Facebook og frafall. Meldin-gen er klar: -Legg dere tidsnok!

–Legg dere tidsnok!

Dennis Thornæs tørr å påstå at hoved år-saken til frafall på vgs skole gjelder mangel på interesse og latskap fra elvene

sin side. «Ungdom-men nå til dags

kjeder seg for mye på skolen, derfor velger mange å droppe

ut.» Dennis mener ungdom-

men nå er vant til

å bruke pc på skolen og vet derfor ikke hva hardt arbeid er. «Mange ungdommer vel-ger å erstatte skolen med gaming, andre med jobber også har vi de som ikke gid-der å gjør en dritt!» Lærerne burde også sette litt innsats i å holde elevene på skolen ved å

«Mange ungdommer

velger å erstatte sko-len med gaming, andre med jobber også har vi

de som ikke gjør en dritt!»

Av: Tanja Hermansen Jensen__________________________________

__________________________________

sette opp opplegg som elev-ene er fornøyd med, hjelpe dem videre og guide dem hvis dem ikke trives, men hovedårsaken ligger i latskap fra ungdommen. På skolen til Dennis har de bra lite med frafall, NHO Reiseliv viser til at Nannestad vgs tidligere reduserte frafallet på Restaurant&Matfag fra 40% til 4%.

PC og skole, er det forskjell?

PC-bruk er stor del av sko-len nå til dags, klassen til Dennis er et tydelig bevis på dette, det blir brukt både msn, skype, facebook, musikk i timen osv. Dennis innrøm-mer at han sitter ofte på msn i timene, han går på mk og derfor er det pliktig å ha med PC hver dag, «80% av pc bruket bli vel brukt til spill, mens 20% blir brukt til skolearbeid. Internett er også en av de tingene som blir brukt mye, både til itslearn-ing som man er nødt til å sjekke innom hver dag. Jeg spurte Dennis hva han mener om itslearning og det var visst ikke veldig populært blandt elevene, «jeg hater itslearn-ing, det er skikkelig tåpelig. Det er vanskelig å skjønne

også er det klønete. Syns hel-ler vi kan bruke facebook, der faktisk ungdom er mest ak-tive.» Dennis konkluderte seg til at han bruker omtrent 90% av dagen sin på PC’en.

Spille i timen er populært, Dennis vil slå

ut mot alle som sitter å spiller i timene «Jeg syns det er

respektløst og veldig barnslig.»

For å få en stoppe på dette mener Dennis at man burde begynne å sperre nettsider som facebook, nettby osv.

Anmerkninger og karakterer

Anmerkninger blir brukt når elever kommer for

sent til timen, ikke gjør leksene

sine eller ikke hører på lær-eren sin. «An-merkninger er noe dritt, men

det vel nyt-tig også. Ellers

hadde det vel bare vært kaos.» Dennis er nødt til å ta buss

til og fra skolen hver dag, der har han et lite problem i og med at bussen hans kræsjer med skoledagene og dette missliker han svært mye. «Jeg tar heller en anmerkning

isteden for å sitte her å vente på neste buss en hel time.» Vi prøver også å finne ut av hvor stor effekt karakterer faktisk har på elevene, Dennis mener karakterer er viktige for å komme inn på en bra skole eller bra linje, men det er tydeligvis noen som ikke bryr seg.

Lite søvn, mye gaming

Stor del av ungdommen nå til dags er skoletrøtte og bruker skolen som et sted der de kan slappe av å sove, Dennis

mener årsaken til dette er lite søvn, ungdommer

sitter alt for mye på pc’en og sitter for lenge oppe og chat-ter og spiller om

natta. Han har bare noen få ord for å fikse

dette problemet «Legg dere tidsnok, spis sunt og tenk på at du skal opp tidlig dagen etter!»

Klassemiljø

I klassen til Dennis er det minimalt lite disiplin, «disse gutta her burde grue seg til militæret.» Disiplin vil si å ha respekt for overordnende, det er noe klassen til Dennis ikke har, «Det er hvertfall god etikk og koselig klassemiljø da.»

«Legg dere tidsnok,

spis sunt og tenk på at du skal opp tidlig

dagen etter!»

«Disse gutta her

burde grue seg til militæret»

Foto: Stian Ecker Antonsen

Liten skole, store muligheter

Wikipedia forteller at Nannestad vi-deregående gir deg seks programområder, hva den ikke forteller er at hvert program har noen av de mest skreddersydde lærerne som passer for de programmene de har.

Per Balch-Barth er en lærer i media, som med sitt ungdommelige sinn er en utrolig inspirasjon på ungdommen, Vegard Hok-stad har idrett, og har trent Ull/Kisa i så mange år og Espen Brekke, som du trenger bare å være med en tur, for å skjønne at dette er en som kan sitt, pluss alle de andre flotte lærerne også.

Elevenes valgNannestad Videregående er i basis en liten skole med bare rundt 750 elever, i forhold til Jessheim med ca 1150 elever, men mu-lighetene er enorme hvis du vet hva du skal velge. I klasser med alt fra 15 til 30 elever er det stor mulighet for et godt kameratskap og gode bånd.

Det er dessverre alltid de som har valgt feil og, finner ikke sin plass bland alle, og ikke klarer å holde interessen oppe, dette er som regel de som dropper ut. For selv om det ble satt i gang flere aksjoner på å få un-gdommen mer interessert i skolen, var det i fjor et gjennomsnittlig prosent på 15 av alle elever som ble dropp outs.

– Det mest negative med jobben er å se ungdommen miste interesse i skolen og slutte, sier læreren Anne Grete Kjærstad da hun ble spurt hvordan føles at et så stort antall av elever dropper ut, hun har selv møtt igjen flere elever som har droppet ut uti skoleåret.

Oversikt over “Fugleberget“ på Nannestad Videregående. Bilde: Henrik Johan Oserud

Lærere blant oss

Anne Grete Kjærstad hadde dette å si da hun ble spurt hvordan hun føler klassene er på skolen.– Jeg mener at det er godt med klasser på skolen, jeg kan ikke i alle fall ta for meg flere klasser. Som sier godt at det er så mange elever som det kan være.

Anne Grete underviser i engelsk, norsk og samfunnsfag, og siden Nannestad Vi-deregående er en liten skole arbeider hun med alt fra et minimum femten til noeog-tretti personer i samme klasse, noe hun føler er ikke noe hun ikke kan takle.

Skolen har til sammen rundt 170 ansatte, av de er rundt 80-90 lærere. På toppen sitter Rolf Hexeberg, som er langt fra blyg, og er støtt og stadig nede i felles samleplassen populært kalt ``Fugleberget´´, og hilser på hver og en.

Elev hjelp

Nannestad gir ut en PC til hver elev, maskinens kapasitet varierer fra klasse til klasse, media og kommunikasjon har de kraftigste PC ene med fult oppsett av alt du trenger til å komme deg gjennom året, blant annet hele photoshop pakken. Og hvis du har problemer med dataen har de en egen IKT avdeling for alle dine prob-lemer i tredje etasje, styrt av Rolf Skaara.

– Det er et godt hjelpemiddel, men det er også veldig individuelt sier lærer Anne Grete, – Du har et valg når du får en PC, du kan enten velge å følge med eller du kan være på Internet, du kan selv tenke deg til hvilket som er det beste valget.

Grunnlagt i 2004, Nannestad videregående skole har seks programområder, Stud-iespesialisering, medier og kommunikasjon, service og samferdsel, helse- og sosialfag, idrettsfag og restaurant og matfag. Sistnevnte tok med seg både gull og sølv fra NM i kjøttskjæring.

Av Henrik Johan Oserud 18/2/10 kl: 15:00

Dette er en kjent debatt som har foregått i de tusen hjem spesielt den siste høsten, og jeg en enig i en del av denne kritikken, forklarer hun. –Jeg tror ikke vi gjør alle elevene en god tjeneste ved at vi lar de få ha hele ansvaret for egen læring selv, det går jo ikke, mener Tove.

Norge ligger dårligst ann

Pisa (Programme for Inter-national Student Assessment) programmet er en under-søkelse som blir gjennomført hvert tredje år av et firma som heter OECD (Organisation for economic cooperation and development). Her måles 15 åringer i en rekke fag som, norsk, matte og naturfag. Norge kom på siste plass

blant alle landene i Norden. –Det er ikke til å unngå at dette har mye med disiplin å gjøre, forteller Tove. De finske elevene kom på første plass blant de 57 landene som deltok, hvorav Norge kom på 33 plass. Dette utgjør da dårligst i Norden. Forskjel-len mellom Norske og Finske elever dreide seg om én til to års skolegang i 2003.

Viktig med holdning

– Jeg er fan av de som mener at man jobber best med rompa på stolen, beina ned. Isteden for eksempel å ligge under en pult, forteller hun litt humoristisk. – Jeg tror flere lærere kan bli flinkere til å si at neste time skrur jeg av nettet. Men neste time kan

dere få jobbe to timer med en oppgave, og da blir internett slått på igjenn. Vi kan kan jo ikke skylde på eleven og si at de er ukonsentrerte, det er jo vi som har gitt dem internett i hånden og lar dem sitte med det i klasserommet. Da er klart at det blir brukt. Men jeg vil ikke at vi skal bli gammeldagse og gå bort ifra internett i klasserommene. Jeg syntes det skal være en tyde-lig ledelse i klasserommet, det tror jeg elevene tjener på, sier Tove Nicolaisen Page.

Frafall i Norsk skole

–Det er ikke bare en hovedårsak til frafall i skolen, det kan være at folk er litt usikre på hva de faktisk søkte seg til, også finner de ut at det

er ikke dette de hadde tenkt. Av og til så tar man feil valg. Har man valgt riktig linje, media og kommunikasjon for eksempel, men så slutter man allikevel, hovedgrunnen til det er at enten, læreren ikke er der tydelig nok, eller til å se at eleven trenger hjelp eller oppfølging. En annen ting er at det finnes kanskje ikke til-rettelegging. Det kan hende at eleven er dyslektiker og ikke får den hjelpen den trenger.

Med helt enkle midler kan vi gjøre læringen mye enklere, forteller Tove Ni-colaysen Page. Det er påvist at i de fleste tilfeller er det lærere som ikke er flinke nok til å følge opp, som “mister” elever sine.

En undersøkelse som Næringslivet har gjort, viser at 83% av spurte foreldre syntes det er for lite disiplin i norske skoler. – Det er flere utfordringer vi står ovenfor, sier Tove Nicolaisen Page, lærer ved Nannestad videregående skole. – For det første har skolene mye mer teknologi en før, som vi trenger på media og kommunikasjon. Det er ikke til å komme unna av at det er mye missbruk av PCer i skoletiden, sier hun.

Mangel på disiplin i skolenav Marius Øverbø

Norske skoler svikter eleveneDet kan være hardt å være elev på norske skoler i dag, mener Hege Blomberg fra Skedsmo videregående. Hun mener elevene ikke på langt nær får opplæringa tilrettelagt på den måten de har krav på.Av Anine Blomberg

Det er mange elever ved norske videregående som trenger tilpasset opplæring. Likevel er det få som får den opplæringa som den enkelte har behov for. Mangel på ressurser gjør det vanskelig for skolene å følge elevene på det nivået som elevene ligger på faglig. - Vi må lage mye av undervisn-ingsmateriellet på fritiden, noe som krever både energi og tid. Mange elever trenger ikke bare mindre, men også annet pensum enn det som er i de obligatoriske lærebøkene, forteller Hege, som er fortvilet over at problemet ikke blir tatt mer alvorlig.

«Jeg tror det store frafallet i vi-deregående skyldes mangel på mestringsfølelse»

Et skremmende frafall Hver 4. elev faller av videregående, bekrefter regjeringen. Det er et skremmende tall for både elever og lærere. Målinger viser at det ofte er yrkesfag-elever som sliter med å komme seg gjennom videregående, spesielt linjene elektrofag og ser-vice og samferdsel har stort fra-fall. Allmenn er linjen med minst frafall.

- Det er ofte de faglige svake som får tøffe dager, og sliter med å komme seg gjennom videregående. Jeg tror det store frafallet skyldes mangel på mestringsfølelse. Det er vår jobb som lærere å gi dem en følelse av mestring. Ofte er det vanskelig å finne elevenes nivå faglig, og det er noe vi ofte bruker mye tid på. At vi står uten undervisningsmateriell gjør det ikke noe lettere, sier Hege, som tror lærerne kan gjøre mer for å hindre at elevene dropper ut av skolen.

Tidsriktig utdanningSelvom det er mange som detter av, er det også andre problemer som bekymrer lærere landet over. Å legge opp en tidsriktig utdanning er

vanskeligere enn mange tror.

- Det er viktig at vi endrer under-visninga i fart med samfunnet, sånn at alt passer overens. Endringer i samfunnet skjer veldig fort, jeg tror det er viktig for oss å følge opp elevene i det tidsrommet som stem-mer, forteller Hege.

For lite disiplinDet er mye lærerne har å håndtere i hverdagen, disiplinen er en stor test for mange. Disiplinen har forandret seg mye de siste årene, noe lærerne på norske skoler ofte har vansker med å håndtere.

- Elevene er mye mer uttalte dag, enn de var for noen år siden. Det er ofte mye aggresjon som gir utslag i fysiske konflikter. Jeg tror det er viktig å gå i en dialog med elev-ene, men jeg tror også samfunnet må gi klarere uttrykk for at de ikke aksepterer dette, det har jo blitt et samfunnsproblem. Det er ikke bare vi som lærere som må ta oss av dette, forklarer Hege, som til tross for disiplinproblemene tror det er viktig å gi elevene positive tilbake-meldinger.

Itslearning er ikke den enkleste måten å kommunisere på mellom elever og lærere.Det er vanskelig å legge ut prøver, linker og forelesnings stoff. Det blir for mange unødvendige data forberedelser. Det er rett og slett bedre på ark. sier «Theresa Myran»

- Det kunne ha vært en løsning siden nettstedet har alt det nødvendige for at en lærer og elev skal kunne snakke og utveksle filer sammen. Det negative ville vært at facebook har for mange applikasjoner og underholdninger som sørger for stor distraksjon hos studentene.

karakter, amerkinger og fravær- Hun synes det å gi anmerkinger og karakter på elever er ganske vanskelig. Når det kommer til avmerkinger er det noen ganger vanskelig å være rettferdig. Karakterer er enda vanskeligere å håndtere, at lærerne skal bestemme framtiden til hver enkelt elev gir et stort press. Derfor er det viktig at studenter og lærerne har god kommunikasjon, og vil hverandre godt.

- Jeg men det er en sammenheng mellom karakter og fravær. Når en elev får dårlige karakterer og ikke klarer å forbedre seg, øker som regel frafallet hos eleven. Prøver vanligvis å unngå alle disse prøvene og testene eller i hvert fall å få dem utsatt.

Den beste undervisningsmetodenDe undervisningsmetodene jeg bruker og som virkelig fungere er «tavleundervisning» og«powerpoint-presentasjon».

Det ikke vi lærerne som bestemmer hvilken metode som fungerer, det er elevene og studentene.

Tavleundervisning brukes mest når elever ikke forstår fagbøkene og trenger en god forklaring. På tavlen kan man tegne og vise på en sakte måte, så det ikke går for fort for studentene.

Powerpoint presentasjoner er en morsom og inspirerende måte å undervise på. Med masse stiler, bilder, animasjoner og lyder blir alt stilig og profesjonelt. Elevene liker disse presentasjonene best fordi de er mest underholdene, men blir ofte for mye fakta på en gang. Etter bare 5 - 6 sider, så følger de mest sannsynlig ikke ned lenger.

Skoletrøtthet:Mange som søker til skolen i dag gleder seg fram til de faktiske begynner. Da blir de fleste skoletrøtte og demo-tiverte for skolen. Det er et stort problem hos ungdommer i dag. Mange får for lite utdanning og ender opp uten noen stud-iekompetanse. Det er ikke alltid når folk søker videre utdanning at de kommer inn på første valget sitt. Når dette skjer, og de kommer inn på en linje de egentlig ikke vil inn på, gir de opp og vil ikke en-gasjere seg i faget. De kommer sjeldnere på skolen ettersom året går. Til slutt har de gitt opp helt og blir hjemme på heltid. Det er her vi lærerne må gjøre noe.

Vi prøver å inspirere og gjøre undervis-ningen morsommere. Meg foreksempel, jeg underviser mye i naturfag. Da prøver jeg å arrangere flest mulig forsøk og gruppearbeid for det er det elevene liker best, og lærer mest av.

- på nedturLærer på Nannestad VGS har jobbet med It’s learning i mange år, synes det fremdeles oppstår problemer som gjør undervisningen vanskeligere.

Forfatter og foto:Petter Brotke Granheim

«Theresa Myran» retter prøver midt i lunchen.

— DET ER IKKE ELEVENE SIN FEIL!

Marianne jobber først og fremst som lærer ved Nannestad Vi-deregående skole, men hun har også bred erfaring fra næringslivet. Før hun tok lektorutdannelse i Engelsk jobbet hun blant annet med markedsføring, men nå er det elevene som står i fokus. Engelsk skal læres bort på best mulig vis og Marianne har sterke meninger når det gjelder hva som prioriteres i norsk skole.

Norsk skole må endres- Nå begynner norsk skole å forstå at ting må endres. Det er ikke nok kompetanse i hva elevene lærer og hva lærere gir bort av sitt fag, mener Marianne. Hun forteller at lærere har en altfor generell utdan-nelse og at de nå går tilbake på skolebenken for å ta seg tyngre utdanning innenfor faget sitt.- Dette kan være bra for både ung-domsskole- og videregåendeelever, men for at denne kompetansehevin-

gen skal kunne fullføres må admin-istrasjonen sørge for støtte og hjelp til lærere, sier Marianne.

Mangel på læreressurser- Det er mye fint med norsk skole, elever har stor frihet til å velge i en tidlig fase hva de er interessert i å gjøre. Men det er fortsatt ikke nok læreressurser. Klassene er for store og opplæringen er ikke tilpasset nok. Det er ofte skolen som får de siste pengene i statsbudsjettet, sier

Tekst og foto: Mari Svebak Nordmarken

Det er mye med norsk skole som må endres. Elever faller ut av skolen på grunn av lite tilpasset opplæring og manglende motivasjon. I følge lærer Marianne Ruud skal ikke elevene ha skylden for dette, derimot er

det lærere og foresatte som skal ha skylden.

2 |

Marianne. Regjeringen har i år foreslått å gi til sammen 58 millioner kroner til videregående opplæring slik at flere elever vil fullføre. Pengene vil blant annet benyttes til tettere oppfølging av elever med svake resultater, noe som forhåpentligvis vil bedre situasjonen.- Skolen må ta seg råd til å gi mer ressurser til lærere så de kan tilby tilpasset opplæring og tilretteleg-ging. Dette er noe som rett og slett må prioriteres.

Trenger konsekvenser- Men det er også andre ting jeg ikke har noen forståelse for og det er at det ikke finnes noen kon-sekvenser for det elevene gjør, sier Marianne. Hun forteller at det er vanskelig for norsk skole å sette igang konsekvenser i og med at det er så mange lover og regler for hva som kan gjøres. - Det er for mye frihet for unge mennesker som trenger struktur. Søppel flyter rundt etter lunsj, hele holdningen til elevene er for

dårlig på grunn av manglende konsekvenser både på skolen og i hjemmet.

Foresatte må inkluderesDet er ikke bare på skolen det bør skje endringer, mye avhenger også av hvordan elevene har det hjemme ifølge Marianne.- For at ting skal bli bedre må skolen engasjere norske hjem. Forskning har også sett på dette og det viser seg at dersom elevene ikke får støtte hjemmefra så er det ofte at de faller av. Det er en feil fra foreldrene sin side når de ikke er engasjert nok eller ikke vet hva elevene driver med på skolen. Mange foreldre jobber så mye at datamaskinen er blitt en slags erstatning for det selskapet ung-dommen ikke får av sine foreldre, mener Marianne.

Feil fra flere holdStatistikker gjort av NIFU STEP i 2008 viste at hele 34% av elev-ene ved videregående skole enten strøk eller sluttet i løpet av de tre

skoleårene. Ifølge Marianne er dette en feil fra flere hold.- Frafall i skolen er på mange måter et resultat av svikt. Jeg snakker om svikt fra skolen som en bedrift, lærere som en ressurs og hjem som et støtteapparat – de er alle med på å påvirke elevene i en negativ ret-ning. Alle parter må engasjere seg mer, og det gjelder elevene også! sier Marianne.

Frafall i skolen er på mange måteret resultat av svikt

“ “

| 3

Digitale SkolehverdagAnnethvert år kartlegger ITU Monitor skolens digitale tilstand hvor man undersøker faglig og pedagogisk bruk av IKT på 7. trinn, 9. trinn og 2. trinn på videregående skole. - Undervisning uten PC er også bra, sier Per Balch-Bart, teamleder ved Nannestad videregående skole.

Tekst: Marthe Pettersen

Ifølge utdanningsnytt.no viser årets tall at det fortsatt er en lang vei å gå før norsk skoles nye grunnleggende ferdighet, digital kompetanse, er blitt en del av grun-nfjellet i norske klasserom. På Nannestad videregående skole, medier og kommu-nikasjon er bruken av PC omfattende. Elevene trenger PC for å lære seg forskjellige program de får utdelt når de begynner på skolen. Noen av disse programmene er Photoshop, Premiere, Illustrator og InDesign.

Per Balch-Bart er teamleder ved Nannestad videregående skole og ansvarlig for at elevene får god opplæring i digitale medier. - Syns du at det er for mye bruk av PC på MK? - Nei, jeg syns ikke det. Jeg synes vi er flinke til analoge perioder, drive med tegn-ing og idemyldring. Men det må så klart være PC-er tilgjengelig for elevene, vi har et stort digitalt program vi skal gjennom, sier Balch-Bart. - Opplever du at mange ikke følger med i timene dine og heller jobber med sine sosiale medier, slike som Facebook og Nettby? - Ja, i utgangspunktet vil elevene det. Jeg forteller hva jeg forventer av elevene i mine timer. Jeg forbereder også elevene på hvor lenge vi jobber med forskjellige oppgaver.

Utfordringer i digitale medier Likevel er det utfordringer med hensyn til opplæring i digitale medier. – Grunnskolen har stagnert faglig og pedagogisk i bruk av digitale verktøy, sier Morten Søby, leder for Det nasjonale forsknings- og kompetansenettverket for IT i utdanning (ITU). Tallene for 2009 er nå presentert. Tendensen viser at norge ligger i verdenstoppen når det gjelder tilgang til datautstyr, problemet er mangel på kompetanse.

Bekymret lærer På Nannestad er Per bekymret for bruken misbruken av sosiale medier. - Spilling i timen er jo ikke lov, men mange gjør det. Hvordan opplever du dette? - Jeg blir veldig lei meg. Eleven ødelegger jo kun for seg selv, og viser at de ikke kan ta ansvar. - Ville du ha forbudt spill på skolen og hvis ja, hvordan ville du gjort det? - Nei, jeg vil at jobbingen skal komme fra indre vilje. Elevene har også selvdisiplin nok til å gjøre det de er bedt om.

Vil bruke mere digitale midler Nasjonal digital læringsarena, NDLA, er et samarbeid mellom fylkeskommunene og gir digitale læremidler til videregående skolen, dette oppdraget er nylig evaluert av Kunnskapsdepartementet. NDLA får skryt for god fa-glig kvalitet på dagens sider, men stofftilfanget er tynt på enkelte områder. Evalueringen peker på at fylkeskom-munene bør innta en aktiv rolle overfor sine skoler for å innføre mer bruk av digitale læremidler og dermed redusere elevenes utgifter. Syns du disse sosiale mediene burde bli forbudt på skolen? Og hvorfor? Nei, de burde brukes men også styres. Jeg personlig bruker ikke itslearning. Bare Facebook. Jeg føler at det er utmerket, jeg får den infoen jeg vil ha. Jeg lager grupper på siden som kan gjelde forskjellige prosjekter elevene har.

Per Balch-Bart ( Arkivfoto)

nannestad vg1 journanalistikkoppgave

Documents