nav nordland nyhetsbrev nr 2 juni 2016

Nyhetsbrev fra NAV Nordland

Nr. 2

Juni 2016

02

04

14

- Hva skal jeg bli når jeg blir

stor?

- Hvor syke er vi?

Nytt fra fylkesdirektøren

- NAV i en ny tid

Bodø 200 år og Norges mest attraktive by 2016

NAV Nordland Nyhetsbrev nr. 2 - 2016 Side 1

I dette nummeret

Fylkesdirektøren Side 2

Misforståelser om sykmeldinger Side 3

Hvor syke er vi? Side 4

Bedre samspill Side 5

Landsdelens beste Side 7

Arbeid som del av behandling Side 8

Når noen må ta regien Side 9

Individual Placement and Support (IPS) Side 11

Kompetansemegler for økt FoU i offentlig sektor Side 12

NAV Sortland nominert til læringspris Side 13

Hva skal jeg bli når jeg blir stor? Side 14

Jubileumsspillet Bodø 2016 Side 15

Opp og stå, ut og gå Side 16

Bolig Nu; fra prosjekt til ordinær drift Side 17

Veilederforum Side 18

Nytt fra Brukerutvalget Side 19

Arbeidsmarkedet januar 2016 Side 19


Cathrine Stavnes

Nytt fra fylkesdirektøren

NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet

Det er navnet på Stortingsmelding nr 33 om NAV som følger opp rapporten fra Ekspertutvalget. Meldingen skal behandles av

Stortinget i høst, men vi har allerede noen klare føringer for retningen og rammebetingelsene for jobben vi skal gjøre for å få flere i arbeid og aktivitet.

Partnerskapet mellom kommune og stat står fast, og vi må sammen finne ut hvordan vi skal videreutvikle NAV-kontorene i Nordland i tråd med signalene i Stortingsmeldingen.

Her er noen av hovedpunktene i meldingen:

Et mer arbeidsrettet NAV

Bedre kunnskap om arbeidsmarkedet

Tettere kontakt med arbeidsgiverne

Mer vekt på kvalitet og resultater for arbeidssøkerne, og mindre på telling av tiltaksplasser

Styrke samarbeidet med bemanningsbransjen

Tidligere innsats – tettere på brukerne

Flere selvbetjeningsløsninger, videreutvikle kanalstrategien

Frigjøre ressurser til arbeidsrettet oppfølging

Prioritere unge og forenkle garantiordningene

Forenkle behovs- og arbeidsevnevurderingene

Tydeligere krav til brukers aktivitet og medvirkning

Et mer likeartet reaksjons- og sanksjonssystem i inntektssikringsordningene

Mer handlingsrom til NAV

Gi NAV-kontorene økt myndighet og handlefrihet, mindre detaljstyring og mer vekt på ledelse

Mer arbeidsrettet innhold i NAV-kontorene og forenklet brukeroppfølging

Mer lokal frihet til å velge tiltak basert på individuelle behov

Stimulere til større NAV-kontor – økt kompetanse på hvert kontor

Opphevet garantien for statlig bemanning

Økt samarbeid mellom stat og kommune om digitalisering av brukermøtene i NAV-kontorene

Oppfordre til enhetlig ledelse

NAV Nordland har sammen med KS, representant fra rådmannsutvalget og Fylkesmannen i Samarbeidsforum i Nordland begynt å forberede prosessen med hvordan fremtidens NAV-kontor kan organiseres. Et uavklart spørsmål er om vi vil få større kommuner og større NAV-kontor i forbindelse med kommunereformen eller om det er interkommunalt samarbeid som skal til for å videreutvikle tjenestene? Eller finnes det andre løsninger? Og hvordan gjør vi dette i praksis? Vi vil bruke tiden utover høsten til å jobbe med hvordan vi kan levere NAV-tjenester tilpasset naturlige bo- og arbeidsmarkedsområder som sikrer at flest mulig av arbeidssøkerne skaffer seg eller beholder arbeid. Arbeidsgiverne i Nordland trenger flere medarbeidere med riktig kompetanse og vi trenger at enda flere av våre brukere får muligheten til å være i jobb. Dette kan vi få enda bedre til ved å videreutvikle NAV-tjenestene i Nordland.

Cathrine Stavnes Fung. fylkesdirektør NAV Nordland


Misforståelser om sykmeldinger

Av fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen og koordinerende rådgivende overlege Bjørn Knudtzen i NAV Oppland.

Sykmelding - «rett til å være hjemme fra jobben» eller «melding om nødvendige lettelser»?

Sykmelding kan gi rett til sykepenger. Sykepenger er et velferdsgode som er hjemlet i Folketrygdloven. Det er et viktig gode som, i inntil 52 uker, skal hindre at arbeidstagere havner i økonomiske problemer som følge av sykdom. NAV opplever at det er mange misforståelser om plikter og rettigheter når det gjelder sykepenger og sykmelding.

Hva er egentlig en sykmelding?

En sykmelding skal være en faglig vurdering fra lege på at det foreligger en sykdom eller skade som medfører behov for lettelser i arbeidslivet.

Myte: Når jeg har stor omsorgsbelastning for syke barn/alvorlig syk ektefelle/syke foreldre, kan jeg sykmeldes.

Svar: Nei. Sykmelding kan kun gis for pasientens egen sykdom/skade. Man kan altså ikke sykmeldes for andres sykdom enten det gjelder ektefelle, barn eller gamle foreldre. Omsorgsbelastning gir ingen rett til sykepenger.

Myte: Når jeg er midt oppe i et samlivsbrudd, har jeg rett til sykmelding.

Svar: Nei. Du kan kun sykmeldes på grunn av din egen sykdom. Sykdom i familie, sorgreaksjoner, konflikter på arbeidsplassen, økonomiske problemer, skilsmisse, dødsfall eller alminnelige bekymringer og livshendelser gir i seg selv ikke rett til sykepenger.

Myte: Når jeg er sykmeldt 50 prosent, skal jeg være til stede på jobben halv tid.

Svar: Nei, sykmeldingsprosenten sier ingen ting om tilstedeværelse på jobben. Den sier kun noe om antatt funksjon. Noen har kanskje behov for å jobbe i halvt tempo, men kan være til stede hele arbeidstiden. Andre kan jobbe i fullt tempo, men ha behov for kortere dager. Mange variasjoner er mulige.

Myte: Når jeg er 100 prosent sykmeldt, må jeg holde meg borte fra arbeidsplassen.

Svar: Nei, det å være syk er ikke det samme som å være borte fra arbeidsplassen. For mange kan det være svært gunstig å opprettholde den sosiale kontakten med arbeidsplassen i en sykdomsperiode, og gjerne gradvis delta i jobbaktiviteter eller få andre oppgaver etterhvert som man friskner til. Arbeidsgivere har ganske streng tilretteleggingsplikt, slik at den sykmeldte kan få deltatt på arbeidsplassen så raskt som mulig.

Myte: Det er legen avgjør om jeg har rett til sykepenger.

Svar: Nei, det er reglene i Folketrygdloven som beskriver vilkår for å få sykepenger og det er NAV som skal påse at reglene følges og gi eller avslå sykepenger. Et av kravene for å ha rett til sykepenger er at du må være arbeidsufør på grunn av egen sykdom.

Myte: Det er legen som bestemmer at jeg skal være sykmeldt.

Svar: Nei. Sykmeldingen er kun et råd fra legen. Det er pasienten selv i samråd også med sin arbeidsgiver som skal finne ut om det er hensiktsmessig med fravær eller tilstedeværelse og graden av dette. Det er NAV som vurderer om det foreligger rett til sykepenger eller ikke. Arbeidsgiver kan også bestride og avvise en sykmelding, dersom arbeidsgiveren kan legge fram gode grunner til å tvile på sykmeldingen.

Myte: Jeg kan reise på ferie til utlandet når jeg er sykmeldt.

Svar: Nei, ikke uten å si i fra. Du kan som sykmeldt ta ut lovbestemt ferie og dra til utlandet, men du får ikke sykepenger i den perioden. For å ha rett til sykepenger er hovedregelen at du oppholder deg i Norge. Hvis du reiser utenlands, må du krysse av for ferie på sykmeldingsblanketten. Sykepengene stoppes mens du har ferie og perioden for sykepenger forskyves tilsvarende.


Myte: Hvis jeg blir syk i en ferie, kan jeg gå til legen min når jeg kommer hjem og få sykmelding slik at jeg får til gode de feriedagene jeg var syk.

Svar: Nei, fastlegen kan ikke tilbakedatere en sykmelding. Du må oppsøke en lege på feriestedet og få attest på sykdom derfra. Når du kommer hjem sender du attesten til arbeidsgiveren og ber om å få utsatt de feriedagene du var syk. Arbeidsgiver kan eventuelt godkjenne egenmeldt fravær.

Myte: Jeg kan få en sykmelding ved å ta kontakt med legen på telefon.

Svar: Nei, det er et krav at legen undersøker deg personlig. I praksis kan dagen for telefonkontakt godkjennes dersom det foreligger gode grunner for et senere fremmøte på legekontoret. Eksempelvis kan det være umulig å få legetime før om en dag eller to, eller det kan foreligge en smittsom sykdom som legen ikke ønsker at du skal sitte på venterommet med.

Myte: Jeg kan være sykmeldt så lenge jeg ikke føler for å gå tilbake på jobben.

Svar: Nei. Det er mange tilstander der det kan føles vanskelig å gå tilbake til jobben. All erfaring viser at dette oftest ikke blir bedre av å forlenge fraværet. Jo kortere fraværet er, jo lettere er det å komme tilbake. En jevn og hyppig kontakt med arbeidsplassen gjennom et sykefravær minsker oftest disse problemene. Folketrygdloven setter som et krav for sykepenger at alle skal være i en grad av arbeidsaktivitet så tidlig som mulig og senest etter 8 ukers sykefravær.

Myte: Jeg har rett til å gå sykmeldt i ett år.

Svar: Nei. NAV vurderer forløpende om du fyller kravene til sykepenger. Selv om du ikke kan gjøre den opprinnelige jobben, kan det være at du kan gjøre andre arbeidsoppgaver. NAV er pålagt å vurdere behov for annet arbeid/yrke etter 12 ukers sykefravær.

Sykmeldte plikter å sette seg inn i regler og retningslinjer. God informasjon og veiledning om disse finner du enklest på våre nettsider nav.no.

Hvor syke er vi? Stein Sneve, Avisa Nordland

«Jeg så min generasjons beste hjerner forgå i galskap», skrev beatpoeten Allen Ginsberg på 50-tallet. Hadde han levd i dag, måtte han ha utvidet perspektivet til langt flere enn «de beste». For stadig flere av oss blir «gale», eller for å ikle det en moderne språkdrakt; får en psykisk lidelse. I USA er det i dag 35 ganger flere barn med slike diagnoser enn for 30 år siden. I Norge har medisinering av barn med ADHD eksplodert i samme periode, og som AN kan avsløre i dag er Nordland landsledende; det blir skrevet ut 64 prosent mer medisin mot ADHD her enn ellers i landet.

Psykiske lidelser er et reelt problem, og en enorm belastning for mange. Det er dog et faktum at antall mennesker med en slik diagnose begynte å vokse idet psykologien gikk gjennom sitt store paradigmeskifte. Fra hovedvekt på samtaleterapi til medisinering, basert på en teori om at psykiatrisk sykdom primært skyldes en kjemisk ubalanse i hjernen. Det skjedde samtidig en sterk utvidelse av hva som kunne kalles en mental lidelse. Det vi før så på som ensomhet, sorg og utagerende atferd, ble plutselig uttrykk for en hjerne ute av balanse. Og dermed noe man kunne kurere.

Vi ser samme tendens over hele den vestlige verden. Mentale lidelser er blitt folkesykdom, det snakkes om en epidemi. Ifølge Folkehelseinstituttet vil over halvparten av alle nordmenn få en mental lidelse i løpet av livet. Det er et absurd høyt tall, og vitner om et fagfelt på ville veier. Ekstra absurd blir det ut fra de samme fagfolks påstand om at mentale lidelser primært skyldes biologi. Hvordan kan man da forklare den ekstreme veksten på så kort tid? Endringer i menneskets biologi? Det henger ikke helt på greip, for så si det mildt.

Særlig problematisk er spredningen av psykiatriske diagnoser blant ungdom. Antall unge uføre øker dramatisk, og tre av fire blir nå trygdet på grunn av en mental lidelse. Igjen, blant disse finnes det også noen som er syke, men en slik utdefinering av arbeidslivet i ung alder er et overgrep mot langt flere. Det er skapt et inntrykk av at å være ung er sammenfallende med å ha det vondt; du er ikke helt frisk om du ikke er litt psyk. Ifølge den danske legen Marianne Mathisen er det blant mange unge pasienter nærmest blitt «prestisjefylt å være psykisk sårbar».

En gang i tida var rådet til ungdom som sleit; klipp håret og få deg en jobb. I dag er det knapt jobb å få, men plenty med antidepressiver. Det samfunnsmessige er blitt gjort privat, og stadig nye diagnoser omformer oss fra politiske aktører til pasienter. Avhengig av statens omsorg. De store taperne er de med alvorlige psykiske lidelser, som må slåss om ressursene med de mange som føler seg ulykkelige, men blir forklart at de egentlig er syke.

Stein Sneve


Bedre samspill mellom almenleger og NAV i Vestfold Terje Olsen, seniorforsker Nordlandsforskning i Bodø

Sykefravær og oppfølging

For tiden gjennomføres det i Vestfold et forsøk med tettere samarbeid om oppfølging av sykmeldte - til beste for pasienter, leger, NAV og arbeidsgivere.

SYKEFRAVÆRET i Norge har vært gjenstand for politisk bekymring

gjennom mange år. Det er først og fremst økning i de uklare og sammensatte diagnosene som har voldt størst hodebry. Nettopp i disse tilfellene er det også muligheter for at tettere samarbeid og koordinering mellom lege, arbeidsgiver og NAV kan bidra til at flere kommer raskere tilbake i jobb, og ut av langvarige og passiviserende sykefraværsforløp.

For tiden gjennomføres det i kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme et interessant forsøk med nye måter for å samarbeide tettere om oppfølging av sykmeldte, til beste for pasienter, leger, arbeidsgivere og NAV. Også andre steder i landet foregår det systematiske forsøk med lignende ordninger, hvor man tester ut nye varianter av samarbeidsdrevene innovasjonsforsøk.

INVOLVERING. Prosjektet 1-2-3-4 i Vestfold har navn etter den enkle grovsortering som legen gjør på

sykefraværsblanketten. Tallene 1 og 2 innebærer at legen vurderer sykmeldingen som kortvarig, eller har enkle medisinske årsaksforhold der NAV ikke behøver å engasjere seg aktivt. Dersom legen anfører tallene 3 eller 4, innebærer det en beskjed om at NAV bør følge opp på legens sykmelding, enten sammen med arbeidsgiver eller i tilfeller hvor det er sammensatte årsaker som er vanskelig for den enkelte lege å vurdere alene.

Prosjektet rokker altså ikke ved legens faglige autoritet i sykemeldingsarbeidet, men bidrar til å trekke aktivt inn de øvrige berørte partene i oppfølgingsarbeidet i større grad enn tidligere.

Dette tilsynelatende enkle systemet har med hell vært utviklet og brukes i Larvik og Lærdal. Når ordningen i 2015 og 2016 prøves ut i Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme, er det nettopp for å vurdere om resultatene er såpass interessante at de er verd å videreføre på bredere basis.

INNOVASJON.

1-2-3-4-prosjektet er innovasjonsvirksomhet. Det har lenge vært en etablert «sannhet» at offentlig sektor er mindre innovativ enn privat sektor. En studie som Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2011, viser imidlertid at det ikke er tilfelle. Tvert imot ble det konkludert med at kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter generelt har et høyt innovasjonsnivå. Dette er i stor grad knyttet til utvikling av nye måter å løse oppgaver på, og nye måter å samarbeide på.

Det pågående prosjektet er nettopp et uttrykk for offentlig innovasjon, fordi man her forsøker å bygge opp nye og bedre sam-Det har lenge vært en etablert «sannhet» at offentlig sektor er mindre innovativ enn privat sektor arbeidsstrukturer, nye og enklere måter for å samhandle, utveksle informasjon og finne løsninger i grenseflatene mellom ulike profesjoner og myndighetsområder.

Prosjektet følges med interesse fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og partene i arbeidslivet. Det er med andre ord knyttet stor oppmerksomhet til utfallet av forsøksvirksomheten som drives i Vestfold.

LAVERE TERSKEL.

Det å følge denne type utviklingsprosesser over tid, innebærer å se etter endringer i praksiser og holdninger blant involverte aktører.

Nordlandsforskning har fulgt utviklingsprosjektet 1-2-3-4 siden starten for ett års tid siden.

Det som så langt er hovedinntrykket, er en stor grad av oppslutning fra leger og NAV-ansatte, altså de aktørene som har hatt konkrete erfaringer med denne samarbeidsformen. Legene gir uttrykk for at de opplever kontakten med NAV-veilederne som bedre, og at terskelen for å ta kontakt er lavere.

Terje Olsen


Legene peker også på at NAV nå responderer hurtig, i løpet av noen få dager, på sykmeldinger der legene tidligere opplevde å være ganske ensomme om å ha ansvaret - i tilfeller med behov for et samarbeid om tilrettelegging på arbeidsplassen eller forhold som handler om sammensatte problemstillinger.

BEDRE FLYT.

Ansatte i NAV gir på sin side uttrykk for at 1-2-3-4 gjør det lettere å prioritere i strømmen av sykmeldinger, siden man nå kan konsentrere innsatsen om BEDRE KLIMA: - Legene gir uttrykk for at de opplever bedre kontakt med NAVs veiledere og en lavere terskel for å ta kontakt, mens NAV-ansatte synes sykmeldingene nå er lettere å prioritere, ifølge artikkelforfatteren.

Rimeligvis tar det tid å få ordningen i drift ved alle legekontorene. Hittil har Nøtterøy og Tjøme kommet godt i gang, mens implementeringen tar noe lengre tid i en større kommune som Tønsberg. Det er også visse utfordringer knyttet til innføring av en ny sykefraværsblankett.

Dette er likevel utfordringer som det ikke er uvanlig at utviklingsprosjekter støter på. Det sentrale er at Vestfold i øyeblikket prøver ut et interessant samarbeid som kanskje har et betydelig potensial på sikt.


Arbeid som del av behandling Lene Hellesvik Hansen, fylkeskoordinator for arbeid og psykisk helse, NAV Nordland

I januar 2016 hadde 41 prosent av alle som mottok arbeids-avklaringspenger (AAP) en psykisk lidelse som hoveddiagnose. Tradisjonelt har det vært et klart skille mellom medisinsk behandling og aktivitet; behandling først – deretter arbeid.

Ny kunnskap viser at for de aller fleste er det bra for den psykiske helsen å være mest mulig i normal aktivitet, også når en sliter psykisk. Det kan være i arbeid eller utdanning, med tilpassede oppgaver og arbeidsmengde når det er nødvendig.

En ny rapport fra PROBA Samfunnsanalyse og Rådet for psykisk helse (Rapport 2016-03) viser at det er en del variasjoner og mye å gå på når det gjelder å bruke arbeid som en del av behandling på landets distriktspsykiatriske sentre (DPS). Det er også mange ulikheter i hvordan DPS og NAV samarbeider. Rapporten viser likevel fram en positiv utvikling når det gjelder å vektlegge arbeid i behandling. For å lese hele rapporten, gå til www.psykiskhelse.no

I Bodø har NAV og helse samarbeidet om arbeidsrettet rehabilitering over flere år. Samarbeidet har spesielt rettet seg mot mennesker med moderate til alvorlige psykiske lidelser, gjennom tilbud om arbeidsrettet tiltak for innlagte pasienter ved Psykisk helse og rusklinikken ved Nordlandssykehuset HF og gjennom Individuell jobbstøtte/IPS i pilot-prosjektet «Kom i jobb», et samarbeidsprosjekt mellom NAV, Bodø kommune og Salten DPS/Nordlandssykehuset.

Nordlandssykehuset har gjennom Kompetansesenteret for arbeid og psykisk helse også stimulert til samarbeid med utdanning og stimulert til økt fokus på brukermedvirkning. Fylkesmannen i Nordland er med å støtter utprøvingen av flere av prosjektene, jfr. kap. 5 i rapporten.

Foto; Roar Lund Fleiner/napha.no

http://www.psykiskhelse.no/


Når noen må ta regien Terje Olsen, seniorforsker Nordlandsforskning i Bodø

Terje Olsen


IPS (Individual Placement and Support) Lene Hellesvik Hansen, NAV Nordland

Hva er IPS

IPS er en svært systematisk måte å jobbe på for å oppnå ordinært arbeid for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. IPS er gjennomprøvd, evaluert, systematisert og kvalitetssikret i mer enn 30 år i USA. Forskning viser at IPS er den tilnærmingen som fungerer best på verdensbasis i å integrere mennesker med alvorlige psykiske lidelser inn i ordinært arbeid.

Den overordna filosofien bak IPS er troen på at alle mennesker med alvorlige psykiske lidelser kan ha en vanlig jobb i lokalsamfunnet, forutsatt at man finner riktig type jobb og arbeidsgiver og gir en individuelt tilpasset oppfølging.

De 8 prinsippene

IPS-programmene er basert på åtte sentrale prinsipper som må følges for å oppnå ønsket effekt. Det er også utviklet en kvalitetsskala for å evaluere hvorvidt prinsippene følges, gjennom IPS-kvalitetsskala/IPS Fidelity Scale (Drake, Bond & Becker, 2012).

Målet er ordinært lønnet arbeid

Tilbudet gis basert på jobbsøkers eget ønske; man kan ikke ekskludere med bakgrunn i diagnose,

symptomer, rus eller sykdomshistorie

IPS er en integrert del av behandlingen

Jobbsøk baseres på den enkeltes interesser og ferdigheter

Oppfølgingen inkluderer økonomisk rådgivning

Hurtig jobbsøk; man skal ikke ha lengre perioder med forberedelse, trening eller rådgivning før man

prøver seg i arbeid

Systematisk Jobbutvikling; IPS-jobbspesialisten bruker en stor andel av tiden sin på å bygge nettverk

blant arbeidsgivere basert på å finne aktuelle jobber som passer den enkelte jobbsøker

Individuell oppfølging uten tidsbegrensning

IPS i Norge

Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet samarbeider om etablering og opplæring på IPS i Norge. I 2012 ble det lyst ut og gitt støtte til åtte nasjonale piloter for utprøving av IPS, som på norsk har fått navnet individuell jobbstøtte og er et forpliktende samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og NAV. Pilotene i Norge er i Nordland/Bodø, Hordaland/Bergen, Oppland/Hadeland, Hedmark/Elverum, Møre og Romsdal/Molde, Akershus/Follo, Vestfold og Oslo/Vinderen DPS.

Evaluering

For å få kunnskap om individuell jobbstøtte i Norge, har Uni Helse i Bergen fått i oppdrag å gjøre en RTC-studie av piloteringen i Norge. Den innebærer en effektevaluering / prosessevaluering og en kost / nytte-analyse der IPS sammenlignes med ordinære arbeidsrettede tiltak.

Evalueringen vil gi kunnskap om arbeidsdeltakelse, livskvalitet og psykisk helse for mennesker med moderate og alvorlige psykiske lidelser i det norske arbeidsliv. Prosjektet er kalt «Effektevaluering av Individuelle Jobbstøtte IPS» og startet opp i mai 2013. Resultatene er ventet i desember 2016.

Piloteringsperioden er slutt ved utgangen av 2016 og det jobbes både lokalt med lokal implementering inn organisasjonene og sentralt for å kunne videreføre og utvide tilbudet etter forsøksperioden.

Virker IPS?

I påvente av forskningen som dokumenterer effekten/virkningen av IPS på ordinært arbeid som utfallsmål i norsk kontekst, kan en sammenstilling av internasjonal forskning slå fast at IPS er en effektiv modell for å få mennesker med alvorlige psykisk lidelser i lønnet arbeid.

Foto; Roar Lund Fleiner/napha.no


Personer som tilbys IPS kommer i større grad i ordinært arbeid enn personer som får tilbud om mer tradisjonell arbeidsrehabilitering (Bond, Drake, Becker, 2008; Crowther, Marshall, Bond & Huxley, 2007; Twamley, Jeste & Lehman, 2003).

Disse funnene støttes av en fersk studie fra Sverige, hvor IPS deltakere fikk seg ordinært arbeid fem ganger raskere, sammenlignet med deltakere i tradisjonell arbeidsrehabilitering (Bejerhold, Areberg, Hofgren, Sandlund & Rinaldi, 2015)

Personer med alvorlige psykiske lidelser som, kommer inn i ordinært arbeid gjennom IPS opplever også bedret selvfølelse, livskvalitet, reduserte symptomer og færre reinnleggelser ved institusjonene (Mueser et al., 1997;Bond et al., 2001; Burns et al., 2009, Kukla, Bond & Xie, 2012).

IPS i Bodø

Individuell jobbstøtte piloten i Bodø – «Kom i jobb» - startet opp i januar 2013 og er

et samarbeidsprosjekt mellom Nordlandssykehuset HF, v/Salten DPS/Psykoseteamet, Bodø kommune v/Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus, NAV Bodø og NAV Nordland. Prosjektleder er ansatt i Nordlandssykehuset HF i Psykisk helse og rusklinikken og samarbeider tett med NAV Nordland, fylkeskoordinator for psykisk helse og rus om pilotprosjektet.

Det er to jobbspesialister ansatt på Psykoseteamet ved Salten DPS, der én av stillingene er blitt en fast stilling, da Psykoseteamet omgjorde en klinisk stilling til fast stilling som jobbspesialist ett år ut i prosjektet. Psykoseteamet finansierer dermed selv denne stillingen! Det er to jobbspesialister ansatt ved Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus i Bodø kommune. Det er etablert et tett samarbeid med NAV Bodø, med fast kontortid på NAV Bodø minst én dag i uken.

Prosjektet har hatt totalt 192 deltakere siden oppstart i januar 2013. Totalt 135 deltakere er avsluttet i tiltaket, der 63 er avsluttet til ordinær jobb eller utdanning. IPS prosjektet har et resultat på fast ordinær jobb på 47 % av de som er avsluttet i prosjektet og 61 % av deltakerne som ennå følges opp i prosjektet.

Kompetansemegler for økt FoU i offentlig sektor Ragnhild Johnsen, Nordlandsforskning

Nordland Fylkeskommune har bevilget midler til Nordlandsforskning for kompetansemegling for økt innovasjon i offentlig sektor. Seniorforsker Ragnhild Johnson skal gjennom kontakt med offentlig sektor i fylket, være behjelpelig med å definere kunnskaps- og forskningsbehov og knytte aktører i offentlig sektor opp mot FoU-miljøer med relevant kompetanse. Ragnhild Johnson innehar god oversikt over eksisterende FoU miljøer, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Hun vil kunne danne nettverk og etablere kontakt mellom Næringsliv, offentlig sektor og FoU-miljøer.

Midlene er bevilget gjennom forskningsrådets VRI (virkemidler for regional FoU og innovasjon) program, med mål om å utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser i regionene og fremme forskningsbasert innovasjon i norsk nærings- og arbeidsliv (NFR).

Ragnhild Johnson er den første kompetansemegleren i Nordland som fokuserer på megling inn mot offentlig sektor, hun jobber direkte mot kommuner og andre offentlige aktører/etater for å avdekke kunnskaps- og forskningsbehov og kobler dette opp mot relevante FoU-miljøer. Ragnhild Johnson er forsker på Nordlandsforskning og er tilknyttet næringsgruppa som jobber med innovasjon og entreprenørskap. Samtidig er hun en del av Nordlandsforskning sin satsing på velferdsinnovasjon, en temagruppe som har et tverrfaglig utgangspunkt for forsknings på utviklingen av ulike velferdstjenester. Nordlandsforskning har flere større, både nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter som omhandler unge og eldre, to særlige viktige målgrupper for velferdsstatens tjenester.

Dersom det ønskes ytterligere informasjon om ordningen, eller man ønsker å initiere FoU-tiltak i sin etat kan Ragnhild Johnson kontaktes på: [email protected]. Hun kan være behjelpelig med å identifisere relevant forskningsmiljø, identifisere muligheter for finansiering fra virkemiddelapparatet samt bistå i søknadsutvikling.

Ragnhild Johnson

mailto:[email protected]


NAV Sortland nominert til Mulighetskonferansens læringspris 2016 Svallaug Enoksen, TO-leder Vesterålen

Det er første gang denne prisen deles ut, og 6 NAV-kontor av landets ca. 440 kontorer er nominert som kandidater til prisen.

Kriteriene for prisen er følgende:

Jobber godt med læring i det daglige arbeid.

Utmerker seg ved å tenke systematisk bruk av erfaringer og kompetanse hos medarbeiderne.

Lederen selv er opptatt av læring og legger til rette for læring på praktiske og smarte måter.

Samarbeider med arbeidsliv og andre som sikrer kunnskap og rette tjenester.

Bidrar til å dele og spre kompetanse – er en god ambassadør for NAV.

På NAV Sortland er vi både glade og stolte over å bli nominert til en slik pris. Da kontoret ble etablert for 8 år siden, satte vi som mål at NAV Sortland skulle bli ETT NAV-kontor; vi skulle smelte sammen 3 kulturer og kunnskap fra 3 etater, og ha som plattform at endring, utvikling og læring skulle gå hånd i hånd.

Vi ønsket rett og slett å utvikle en kultur for læring i hverdagen; samtidig med at brukerne får veiledning og oppfølging, og tjenester skal leveres. Vi har prøvd å legge til rette for kontinuerlig kompetanseutvikling, og det har vært viktig for oss å etablere en kultur i kontoret for å dele med hverandre. For å gjennomføre dette, har vi satt opplæring og kunnskapsdeling i et system.

System og struktur er nøkkelord for å gjennomføre kompetanseutvikling i en travel hverdag. Det har vi gjort ved å sette av tid til opplæring . Det man prioriterer og setter inn i kalenderen – det blir som regel gjort. Vi har utnyttet møteforaene i kontoret – personalmøter, teammøter og fagmøter, og vi har hatt faste opplæringstidpunkt ukentlig gjennom flere år, hvor aktuelle temaer har blitt gjennomgått; ledet av medarbeidere med spisskompetanse.

Medarbeiderne har blitt oppmuntret til å ta på seg oppgaver som kompetanseveiledere og superbrukere for regionen og fylket. Vi har veldig godt samarbeid om opplæring mellom NAV-kontorene i Vesterålen; blant annet har vi fagnettverk innen flere områder.

Deltakelse på kurs, seminarer og fagdager har blitt prioritert, og kontorets medarbeidere har deltatt på Mulighetskonferansen i flere år, hvor vi har fordelt deltakelsen slik at alle som ønsket det skulle få være med.

På årets første konferanse ble vi invitert til å presentere hvordan vårt kontor har lagt til rette for læring i hverdagen; hva som kjennetegner kontoret; hva vi har gjort og hva det har ført til. Vi viste også til praktiske, konkrete eksempler på hvordan vi har lykkes med «arbeidsplassen som læringsarena».

Noen av de ansatte ved NAV Sortland


Jubileumsspillet Bodø 2016 fra Brett UB «Flaks og tilfeldigheter» Åshild Nordnes, NAV Nordland

I forrige nummer av Nyhetsbrev NAV Nordland presenterte vi kronikken «Gi plass til innovatører i utdanningsløpet» av daglig leder i Ungt entreprenørskap Nordland, Steve Hernes.

Siden da er både fylkesmessen 2016 for ungdomsbedrifter og NM på Lillestrøm unnagjort. Gode resultater for ungdomsbedriftene i Nordland er oppnådd, se http://www.ue.no/Nordland. Fylkesråden for næring, Mona Fagerås, følger opp og fastslår at UE (Ungt Entreprenørskap) har vært og er et viktig verktøy for å oppnå innovasjon og entreprenørskap i videregående opplæring i Nordland og bevilger kr 1 mill til gjennomføring av «Entreprenørskap Salten». Denne regionen ligger under snittet i fylket i bruk av ungdomsbedrift som metode og fylkeskommunen UE ønsker gjennom prosjektet å gjennomføre en ekstra satsing i regionen.

Innovasjon, entreprenørskap og bedriftsetablering er en viktig del av arbeidsmarkedet. Det er derfor viktig at entreprenørskapsutdanningen fungerer på alle trinn i utdanningssystemet.

Etter å ha fulgt med dette arbeidet en stund på vgs-nivået, undrer man seg over hva som både kjennetegner og driver de lærerne som stiller opp, motiverer, støtter og veiler de unge entreprenørskapselevene gjennom et hektisk år med ungdomsbedrift. Vi har tatt en prat med en av dem, Petter Aglen, lektor ved Bodø videregående skole.

«Jeg er glad i å prate, så du må bare stoppe meg» innleder han vår samtale. I år har han en EBU- klasse (entreprenørskap og bedriftsutvikling) med 27 elever fra 11 ulike klasser fra 2 ulike klassetrinn.» I år er alle i elevene i samme storbedrift, Brett UB som lager jubileumsspillet Bodø 2016. Hele klassen har samlet seg om dette prosjektet. Muligheten til å samle elevene i EBU-klassen er begrenset til de 5 uketimene som faget har. Å samle elevene på fritiden, som kreves i et slikt stort prosjekt, er en stor utfordring» fortsetter han. «Når elevene

har deltidsjobber, trening og ofte tar kjøretimer til bilsertifikat eller deltar på andre ulike aktiviteter.»

Hvordan lykkes dere med så gode resultater, når rammebetingelsene er slik du beskriver?

«For å sitere Per Arild Konradsen i First Scandinavia; flaks og tilfeldighet. Hvis du prøver nok mange ganger, er ikke flaksen tilfeldig! Konseptet på det som skal bli UB utvikler seg etter hvert. Hvis noen sier vi ikke får det til, gir vi oss i hvert fall ikke. I arbeidet med Jubileumsspillet Bodø 2016 med Brett UB, må jeg bare innrømme at jeg ikke hadde forstått skattereglene helt bokstavelig. Det var bra, ellers hadde dette ikke blitt noe av.»

Saken er nemlig den at en UB kan ikke tjene mer enn 140.000,- og i dette tilfelle så det ut til at denne grensen ville bli overskredet. Kanskje burde noen se på dette, undrer læreren som løste skattespørsmålet ved å inngå en samarbeidsavtale med Bodø

Håndballklubb Ungdomsavdelingen. «Mye læring for oss med slike utfordringer som dukker opp etter hvert i prosessen. De er forskjellige hvert år, men må

løses. Her besluttes og løses utfordringer på løpende bånd. Jeg tror vi har 40 - 50 referater fra bedriftsmøtene, som blir dokumentet som sikrer alle elevene informasjon. Alle har sine oppgaver og trenger ikke være med i alle møter, derfor er møtereferatet et så viktig dokument.»

Noen hjertesukk fra den entusiastiske læreren kommer på tampen av intervjuet. «Dette er læring og ikke næring, men likevel mener jeg vi må se på skattereglene. Ønsker vi bare små UB med 5 til 8 elever? Er det ikke et poeng at vi også legger til rette for store ungdomsbedrifter som må lære seg å samarbeide, tenke stort, kunne

http://www.ue.no/Nordland


sette sammen team som jobber sammen om de ulike fagdelene; organisering, økonomi, administrering, drift, personal, markedsføring/salg/sosiale medier mv. og bygge system og strukturer rundt dette som får de enkelte teamene til å samvirke til beste for USB - UngdomStorBedriften?»

Vi forlater lærer Aglen i denne omgang, men han har et interessant poeng. Kanskje en må tenke litt nytt for å få opp interessen for entreprenørskap? Forskning viser at i Norge er det betydelig mindre andel som starter bedrifter enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. Vi har lagt planer for at når «oljen bygges ned, må entreprenørskapet overta». Er vi der nå? Neppe, men viktig arbeid gjøres for at utfordringene innen entreprenørskapsutdanningen i Norge skal utvikles videre.

I fjor kom denne rapporten, se under som peker på flere utfordringer innen utvikling av entreprenørskapsutdanningen, gir status og skisserer forslag til veien videre.

Vi klipper tre anbefalinger fra rapporten som er interessant lesning:


Bolig Nu; fra prosjekt til ordinær drift Prosjektleder Hanne Olaussen

Bolig Nu er et midlertidig prosjekt over en prosjektperiode på to år, fra mai 2014 til mai 2016 og er et samarbeid mellom Nav Bodø, Hjemmetjenesten og Boligkontoret i Bodø kommune. Bolig Nu skal gi et midlertidig botilbud til bostedsløse personer i Bodø kommune. Bolig Nu har kapasitet til å gi et tilbud til 8 personer samtidig. Bolig Nu er bemannet med 3,5 årsverk fordelt på 5 stillinger; 2 hele stillinger og 3 halve stillinger. Bemanningen har vært marginal, men har fungert tilfredsstillende.

Prosjektet er svært vellykket og måloppnåelse er stor. Fra og med mai 2016 tas prosjektet opp i ordinær drift.

Bakgrunn og målsetting:

Bodø kommune har en plikt til å ivareta midlertidig botilbud til personer som ikke klarer å ivareta dette selv. Bolig Nu skal bidra til at bostedsløse personer får seg varig og egnet bolig privat eller kommunalt, samt å redusere utgifter til midlertidig bolig for Bodø kommune ved Nav Bodø. I målsettingen ligger det også en ønske om å redusere antall personer med behov for midlertidig bolig samt redusere lengden på den midlertidige botiden.

Målgruppen for prosjekt Bolig Nu er personer som er bostedsløs og som henvender seg til Nav Bodø for hjelp til midlertidig botilbud. Dette er ikke er en ensartet gruppe, men består av mange ulike personer som av ulike grunner står uten fast bopel. Det er ikke lagt opp til å gi et tilbud til kjente rusavhengige. Eldre og syke personer er ikke i målgruppa for botilbudet og botilbudet er heller ikke tiltenkt familier med barn.

Visjon og pedagogisk plattform:

Bolig Nu skal være en faglig god aktør for Bodø kommune og skal tilstrebe å gi et helhetlig og faglig godt tilbud til personer som trenger midlertidig bolig i Bodø kommune.

Bolig Nu har etter hvert funnet sin form og har nedfelt sin pedagogiske plattform. Et positivt menneskesyn står sentralt i den jobben vi gjør. Miljøterapeutiske prinsipper, elementer fra empowerment-tenkning og brukermedvirkning inngår i Bolig Nus pedagogikk i forhold til positiv utvikling i eget liv, jamfør prosjektets mandat. Sosial støtte står sentralt i den jobben vi gjør mot å nå den enkeltes mål og en av grunntankene er at vi tenker mer at «folk gjør hvis de kan» enn at «folk kan hvis de vil». Bolig Nu er mer selvsikker nå i forhold til hva som fungerer og hva som ikke fungerer, enn vi var til å begynne med i prosjektperioden.

Belegg og resultater:

Bolig Nu har siden oppstart stort sett hatt fult belegg. Vi har 7 ordinære hybler (med håndvask og kjøleskap) og et ekstrarom (uten håndvask og kjøleskap) til disposisjon. I prosjektperioden (frem til 1. april-16) er det 133 personer som har fått et botilbud. 113 personer har bodd på Bolig nu og 20 personer har takket nei til et botilbud. 5 personer har fått et botilbud flere ganger.

I løpet av perioden har to personer kjøpt seg bolig. En ved hjelp av kommunens startlånsordning og en ved hjelp av arv. 34 personer fått seg privat leid bolig og 12 beboere har fått kommunal leid bolig. Bolig Nu har bistått dem alle i prosessen.

Bolig Nu har gitt et botilbud til 26 personer i transitt. Det vil si at mandatet ikke har vært å bidra til en boligløsning men å spare Nav Bodø for utgifter til ekstern midlertidig bolig. Eksempel på transitt er permisjonsopphold fra ulike behandlingsopphold i spesialisthelsetjenesten, vedkommende skal videre til en annen kommune, vente på lønningsdag for å reise ut på jobb på båt, etc.

34 personer har fått sitt boforhold avsluttet av Bolig Nu. Grunner til dette har i hovedsak dreid seg om to ting. Enten at vedkommende ikke har benyttet seg av botilbudet eller at vedkommende har hatt så omfattende rus og psykiatriproblematikk at det ikke har latt seg kombinere med et botilbud på Bolig Nu.

Bolig Nu startet opp med lang venteliste, men har gjennom perioden klart å redusere denne slik at personer som ønsker et tilbud på Bolig Nu kan forvente å få flytte inn i løpet av et par dager eller maks i løpet av et par uker.

Samarbeid med andre aktører:

Bolig Nu tilstreber å ha et godt samarbeid med aktuelle aktører som Nav, Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus, spesialisthelsetjenesten, private aktører som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon og Fengselet, med flere. Nav viser seg å være en fremtredende samarbeidspartner. De aller fleste beboere på Bolig Nu har et forhold til Nav (AAP, økonomisk rådgivning, sosialhjelp, tiltak Bodø Industri, søknadsprosess mot uføreytelse, osv). Bolig Nu tilstreber å være en forlenget arm mellom beboer, saksbehandler på Nav og/eller andre viktige aktører.


Økonomi:

Den årlige budsjettrammen til Bolig Nu er på kr 3 000 000,-. Prosjektet har mottatt kr 600 000,- pr prosjektår fra Fylkesmannen i Nordland. Som figuren nedenfor viser hadde Bodø kommune store utgifter til midlertidige boliger i 2013 og utgiftene så ut til å fortsette å øke. Denne uønskede økonomiske utviklingen har prosjektet klart å snu i løpet av prosjektperioden. Bruk av ekstern midlertidig bolig er redusert til et minimum og gjelder personer som ikke får et tilbud på Bolig Nu av ulike grunner, som f. eks rusbilde.

F2: Utgifter til midlertidig bolig Nav Bodø 2012 – 2015.

Forum for deg som veileder om utdanning og karriere


Nytt fra Brukerutvalget NAV Nordland og NAV hjelpemiddelsentral Nordland Lisbeth Fjell Leithe, leder BU NAV Nordland

Siden sist, har vi blant annet utvidet med representasjon fra Kreftforeningen i tillegg til Mental Helse, Norges Pensjonistforbund, Internasjonalt Senter Bodø, SAFO, FFO, NHO, LO, og Ungdommens Fylkesting.

Vi har også laget vår egen brosjyre, som foreløpig er blitt utdelt på hjelpemiddelmessene i Bjerkvik og på Sortland. Vi opplever at det fortsatt er få som kjenner til ordningen med brukerutvalg, og vi ønsker å bidra til at informasjon når ut til brukere og ansatte i NAV. Brosjyren kan lastes ned fra linken under, hvor også referater fra møtene legges ut.

Lokale utvalg kan bruke samme brosjyre ved å endre navnet på forsiden, og kontaktinformasjonen bak.

Brukerutvalget er nå inne i en fase, der vi i samarbeid med ledelsen i NAV og NAV HMS Nordland vil gjennomgå vår egen rolle og plass i organisasjonen. Dette har i stor grad sammenheng med det nye mandatet, og at vi deltar i et forum sentralt som vil sette dette på dagsorden for alle nivåer i NAV. Vi vil komme tilbake til dette til høsten.

«Brukerutvalget er et rådgivende organ som skal medvirke til forbedring og kvalitetsutvikling av tjenestene i NAV på systemnivå. Brukerutvalget skal sikre at brukernes erfaringer med NAVs tjenester blir tatt hensyn til i utviklingen av virksomheten.» (Sakset fra mandatet, som også kan finnes undrer linken under.) https://www.nav.no/no/Lokalt/Nordland/Brukermedvirking/Brukerutvalg+NAV+Nordland+-+Referat+2015.422456.cms

© Bård Einset

https://www.nav.no/no/Lokalt/Nordland/Brukermedvirking/Brukerutvalg+NAV+Nordland+-+Referat+2015.422456.cms

https://www.nav.no/no/Lokalt/Nordland/Brukermedvirking/Brukerutvalg+NAV+Nordland+-+Referat+2015.422456.cms


Situasjonen på arbeidsmarkedet mai 2016

Ansv. redaktør: Cathrine Stavnes, redaktør Åshild Nordnes, AD Bård Einset

Redaksjonen avsluttet 06/06/2016

nav nordland nyhetsbrev nr 2 juni 2016

Documents