nav nordland nyhetsbrev nr 4 2015

Nyhetsbrev fra NAV Nordland

Nr. 4

Desember 2015

02

09

17

Fornøyde brukere i

Nordland

Brønnøy får boligskryt

Nytt fra fylkesdirektøren

- Partnerskap om NAV-tjenester

NAV Nordland Nyhetsbrev nr. 4 - 2015 Side 1

I dette nummeret

Fylkesdirektøren Side 2

Sammen om Ofotungdommen Side 4

Mot måloppnåelse delmål 3 i IA-avtale Side 5

Nordland – Kjerringa mot straumen Side 6

NAV Alstahaug går nye veier Side 8

Brønnøy får boligskryt Side 9

IA-dag i Mosjøen – Suksess Side 10

Arbeidsinnvandring redning i kystsamfunnet? Side 11

Arbeid viktigst for integrering Side 13

Samarbeid om ungdom 16-24 Side 14

Kristin Setså ny leder Folkehelsealliansen Side 16

Fornøyde brukere i Nordland Side 17

Nytt fra Brukerutvalget i Nordland Side 18

Nytt fra forskning, utredning osv. Side 18

© Bård Einset


Nytt fra fylkesdirektøren

Partnerskap om NAV-tjenester

Det nærmer seg jul etter en travel og innholdsrik høst.

Vi har hatt partnerskapsmøter med kommunene i alle Nordlands ni tjenesteområder. På møtene opplevde vi et godt engasjement fra kommunale ledere i en tid med færre ressurser til lønn og drift. Viktige tema er hvordan vi sammen skal yte stadig bedre tjenester til brukere av NAV enten det er arbeidssøkere eller arbeidsgivere. Vi står overfor en stor utfordring og en stor mulighet blant annet når det gjelder å få flest mulig flyktninger i jobb i Nordland.

Et sentralt tema for NAV er gode brukermøter. Hvordan kan vi gi best mulig råd og veiledning om mulighetene som finnes. Det er viktig at vi finner gode løsninger på kryss og tvers av kommune- og fylkesgrenser når det er nødvendig for en virksomhet eller en som er arbeidsledig og som må pendle eller flytte for å skaffe seg jobb.

Vi i NAV må bruke mer tid på de som trenger oss mest. Derfor har vi redusert åpningstidene ved de aller fleste av NAV-kontorene. Dette gjør vi for å ha flere godt forberedte møter med våre brukere. Og vi gjør det for å kunne bruke mer tid ute hos arbeidsgivere som har sykmeldte medarbeidere, arbeidssøkere på tiltaksplass eller som har behov for andre tjenester fra NAV.

Det er en unik situasjon vi har i Norge nå – med økende ledighet i deler av landet og lav ledighet blant annet i Nordland. Bakgrunnen er lavere oljepris og redusert bemanning i oljerelatert virksomhet, som igjen har gitt lavere kronekurs og fordeler til bedrifter innen tradisjonell eksportrettet industri.

Så langt ser det ut til at situasjonen på arbeidsmarkedet fører til at Nordlandsvirksomhetene får flere kompetente søkere på utlyste stillinger, og at arbeidsmarkedet på den måten regulerer seg selv. Samtidig er det viktig for oss i NAV i Nordland å være tett på arbeidsgivernes situasjon. Vi må forstå virksomhetens situasjon og kompetansebehov. Dette er svært viktig for å sikre at vi i NAV vet hvilke råd vi skal gi og hvilken type tiltak som gir arbeid og muligheter for varig inkludering i arbeidslivet.

Det er endringer på gang når det gjelder arbeidsrettede tiltak og vi har store pågående prosesser med å anskaffe nytt Avklarings- og oppfølgingstiltak. Vi trenger et fortsatt godt samarbeid med virksomhetene som er forhåndsgodkjente leverandører av arbeidsmarkedstiltak og vi trenger å bruke tiltak i ordinært arbeidsliv i stadig større grad for at flere skal få mulighet til å skaffe seg fast jobb.

Jeg vil benytte anledningen til å takke for godt samarbeid og ønske alle gode samarbeidspartnere og egne medarbeidere en gledesfylt og fredelig jul! Vi ser frem til et spennende 2016!

Cathrine Stavnes Fung. fylkesdirektør NAV Nordland


Vivian Schjølberg

Sammen om Ofotungdommen NAV-leder Linda Hegge og RKK leder Vivian Schjølberg/Nordlandsløftet

Ofotregionen går foran som et godt eksempel på hvordan en i fellesskap samhandler for at ungdommen skal stå godt rustet for fremtiden. Dette vil Nordlandsløftet lære mer om. Spesielt er det samarbeidet om de kompetansehevende tiltakene og gjennomføring av videregående skole som er grunnlaget for en fremtidig jobbkarriere, som er utfordringen.

Nordlandsløftet

For tre år siden satte en gruppe sentrale Nordlandssamfunnsaktører med ansvar for «tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til arbeidsmarkedet» seg i stevne med sikte på å finne ut hva som kunne gjøres for å forsterke hver enkelt aktør innsats på området. Forum Nordlandsløftet «ble født».

Etter tre år har forumet begynt å finne sin form; tre-fire møter i året og et AU – arbeidsutvalg som forbereder, gjennomfører, evaluerer og holder en kontinuitet mellom samlingene i forumet.

Dette er de ytre rammer og strukturer. Hva gjør Nordlandsløftet i praksis?

Innhold

Nordlandsløftet samarbeider om økt kompetent, arbeidskraft i Nordland. Hovedpartnerne er Fylkesmannen i Nordland, Nordland Fylkeskommune, NAV Nordland, KS Nordland, Universitet i Nordland, Høgskolen i Narvik og de Regionale Kompetanse Kontorene (RKK-kontorene).

Forum Nordlandsløftet er den strategiske møteplassen på fylkesnivå. I regionene samhandler aktørene på mer operasjonelt nivå som for eksempel løftet for ungdom i Ofoten. Her spiller blant annet RKK, NAV kontoret, skole og Karrieresentre en viktig rolle.

Erfaringsdeling

Det arbeides på forskjellig måte i de ulike regioner i Nordland. Ofotregionen, som denne uken er vertskap for Forum Nordlandsløftet har arbeidet godt og massivt med ulike innfallsvinkler mot ungdom. I mange Nordlandsregioner er samarbeid og samhandling satt i system. Ofoten er en slik region. Erfaringer med tiltak, metoder og verktøy som virker, blir delt med sikte på at resultater nås raskere! Denne uke deles erfaringer med en rekke tiltak, prosjekter, metoder og verktøy med kollegene i fylket for øvrig. Følgende scene er satt i Narvik:

Ungdom er fremtidens ressurs i Ofoten

Satsingen gir elever større innsikt i lokalt arbeidsliv for å styrke valg av karriere. Gir elevene bedre grunnlag til valg av utdanningsretning på videregående skole.

Et samarbeidsprosjekt mellom skole, lokalt næringsliv, VINN, Karrieresenteret i Ofoten og RKK Ofoten. Prosjektmålene har vært å kartlegge etablert samarbeid mellom skole og bedrifter i regionen. Forplikte langsiktig samarbeid mellom skole og lokalt næringsliv gjennom en videre utvikling. Inngåelse av minst 6 formaliserte partnerskapsavtaler.

Fagarbeiderløftet i Ofoten

Siktemålet er å øke kompetansen til ufaglærte/assistenter innenfor helse- og oppvekstsektoren og barnehage/SFO sektoren. Prosjektet er et samarbeid mellom VGS, Karrieresenteret, kommunene og RKK. «Fagarbeiderløftet» er en satsing som startet opp i Narvik kommune.

Karriereveiledning i Ofoten

Karrieresenteret i Ofoten har sammen med Nav kontorene i Ofoten en årelanglang tradisjon og enrekke samarbeidsparter der livslang karriereveiledning og kompetanseheving av innbyggerne i Ofoten er sentral. Kunnskapsministeren har satt ned ett offentlig ekspertutvalg som skal utrede hvordan «livslang karriereveiledning» kan styrkes. At utvalget velger Narvik og Ofoten som arena for besøk i november sier ikke rent lite om det gode arbeidet regionen har fått til på området.

Agenda - ditt springbrett videre

Attføringsbedriften Agenda har et hovedmål; å få mennesker tilbake i jobb. Bedriften tilbyr flere arbeidsrettede tiltak og har ca. 230 tiltaksplasser. Disse har ulik varighet og innhold. Hvert enkelt tiltak tilpasses de ulike utfordringene den enkelte står overfor. Et stort nettverk og systematisk arbeid kreves for å lykkes.

Linda Hegge


NAV-veiledere i vgs

Siste tilskudd på tiltaksfronten står NAV for. Hvordan understøtte gjennomføring i videregående skole ved å gi ungdom med behov de individuelle tjenestene etter lov om sosiale tjenester i NAV. Utviklingsarbeidet «NAV-veiledere i videregående skoler» har som mål å forebygge frafall fra videregående opplæring ved å gi ungdommene helhetlig og tett individuell oppfølging basert på ungdommens behov. Alle NAVs tiltak og tjenester kan brukes i oppfølgingen av ungdommene. Tiltaket er i ferd med å realiseres i Narvik, som eneste sted i Nordland.

I erkjennelsen av de komplekse utfordringer ungdommen står ovenfor i overgangen til voksenlivet, har Ofotregionen satt seg som mål å samhandle, trekke veksler på hverandres kompetanse for i større grad lykkes med oppdraget. Her er mye å bli inspirert av og lære.

Mot måloppnåelse i Nordland på delmål 3 i IA-avtalen Odd Jørgen Nilsen, NAV Arbeidslivssenter Nordland

IA-avtalen har helt siden starten i oktober 2001 hatt tre delmål. Det første delmålet dreier seg om redusert sykefravær. Det andre delmålet handler om økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne. Og det tredje delmålet, som denne kronikken skal handle om, dreier seg om øke yrkesaktiviteten etter fylte 50 år med ett årsverk, eller 12 måneder.

I utgangspunktet dreide delmål 3 seg om å øke pensjoneringsalderen med 6 måneder. Det innebar at man hadde fokus på tiltak som skulle utsette pensjoneringsbeslutningen hos de eldste arbeidstakerne, de såkalte seniorene, ved å iverksette såkalte seniorpolitiske tiltak rundt om i virksomhetene. Dette var vellykket og målet ble nådd i løpet av andre avtaleperiode.

I 2010/2011 ble pensjonsreformen iverksatt. Den innebar store endringer sammenlignet med det gamle pensjonssystemet. For det første ble det nå mulig å ta ut pensjon fra folketrygden fleksibelt allerede fra 62 år, dersom opptjeningen er høy nok. For det andre kan folketrygdpensjon fritt kombineres med arbeidsinntekt. I privat sektor er AFP pensjonen omlagt slik at den kan tas ut fra 62 år i kombinasjon med folketrygd og arbeid.

For det tredje er pensjonene levealdersjustert, slik at den blir høyere ved senere uttak.

Insentivene til å fortsette i arbeid for eldre arbeidstakere er altså betydelig styrket, spesielt i privat sektor. Pensjoneringsalder er ikke lenger et like interessant begrep. Ettersom pensjon og arbeid kan kombineres kan vi få den paradoksale situasjonen at pensjoneringsalderen går ned, mens yrkesaktiviteten øker. Og det er nettopp det som skjer. Mange tar ut sin folketrygdpensjon fra 62 år, helt eller delvis, og fortsetter i arbeid. I privat sektor kan man ta ut folketrygd, AFP og også tjenestepensjon, og kombinere dette med arbeid. Mer enn seks av ti mellom 62 og 66 år kombinerer uttak av pensjon med fortsatt arbeid ved utgangen av 2014. Utviklingen har fortsatt i 2015. Andelen 66- åringer i arbeid har økt med 3 prosentpoeng fra tredje kvartal 2014 til tredje kvartal 2015.

Vi ser altså en dreining fra fokus på pensjoneringsadferd til fokus på yrkesaktivitet. Ettersom målet er økt yrkesaktivitet etter fylte 50 år er det ikke lenger tilstrekkelig med seniortiltak for de eldste arbeidstakerne. Måloppnåelse er også avhengig av det som skjer tidligere i yrkeskarrieren. Mange faller tidlig ut av arbeidslivet på grunn av helseplager og havner på uføretrygd.

Odd Jørgen Nilsen


Skal vi få økt yrkesaktivitet etter fylte 50 år, må det settes inn forebyggende og tilretteleggende tiltak for å unngå helseplager i hele yrkeskarrieren. I inneværende IA-avtale er virksomhetene i sine handlingsplaner derfor forutsatt å ha et livsfaseperspektiv som skal inngå som en del av personalpolitikken og i det systematiske forebyggende arbeidet.

Det er gledelig å se at utviklingen går i riktig retning, og at vi har gode muligheter for måloppnåelse på delmål 3 innen avtaleperiodens slutt i 2018. Nasjonalt er økningen i forventet yrkesaktivitet for en gjennomsnittlig 50 åring fra 2009 til 2014 på 0,6 årsverk. Målet er som nevnt en økning på ett årsverk innen utgangen av 2018. Det gjenstår altså 0,4 årsverk nasjonalt. I Nordland nærmer vi oss målet. En gjennomsnittlig 50 åring i Nordland kunne i 2009 forvente å jobbe 10,1 årsverk. Dette er i 2014 økt til 11.0 årsverk, altså en økning på 0,9 årsverk. Nordland er dermed blant de fire beste fylkene når det gjelder økning i yrkesaktiviteten fra 2009 til 2018. Vi bidrar dermed sterkt til nasjonal måloppnåelse.

Effekten av måloppnåelse på delmål 3 er sterk. Det er tidligere beregnet at økt yrkesaktivitet etter fylte 50 år med 0,5 årsverk, altså 6 måneder, gir en samfunnsøkonomisk gevinst eller verdiskaping på 14-15 milliarder kroner pr. år. For det beløpet kan man finansiere Nordland Fylkeskommune i to år, eller Helse Nord i ett år. Effekten tilsvarer 25000 årsverk (Kilde: NyAnalyse AS 2013). Måloppnåelse på delmål 3 er altså med på å reise Aen i NAV.

Gode resultater på delmål 3 kan forklares på ulike måter. Pensjonsreformen med sterke insentiver til å fortsette i arbeid er viktig. Andre faktorer er bedre helse og økt levealder, høyere utdanning, mindre fysisk krevende arbeid, og holdningsendring blant arbeidstakere og arbeidsgivere. Arbeidslivssenteret i Nordland har de tre siste årene systematisk prøvd å få til en slik holdningsendring ute i bedriftene.

Spesielt gjennom kursene våre «Arbeid eller pensjon eller begge deler» og «Arbeidsgiverpolitikk i et livsfaseperspektiv» har vi nådd mange, og satt i gang gode prosesser internt i bedriftene. All forskning viser at arbeidsmiljø, trivsel og godt lederskap er viktig for å fremme arbeidsnærvær uansett livsfase.

Til slutt vil jeg nevne at Nord-Salten Kraft AS, som en av tre bedrifter i hele landet, er nominert til prisen «Årets seniorinitiativ 2015». Det er Senter for Seniorpolitikk som hvert år nominerer bedrifter og deler ut prisen. Nord-Salten Kraft har tatt på alvor at dersom man skal beholde verdifull kompetanse i utkant-Nordland så må man investere i nærværstiltak i alle livsfaser, fra lærlinger til seniormedarbeidere. Det skal bli spennende å se om bedriften når helt opp i konkurransen når prisen deles ut den 8. desember.

Nordland – Kjerringa mot strømmen Elisabeth Bomo, EURES-rådgiver NAV Nordland

Til tross for mørke skyer sørpå og mørketid nordpå, ser det lyst ut for Nordland på arbeidsmarkedet. Ledigheten holder seg stabil og er nå på 2,6 % ved inngangen til desember, 0,3 % lavere enn landsgjennomsnittet.

Dette bildet understøttes blant annet av Konjunkturbarometeret for Nord-Norge som ble publisert tidligere i høst og en gjennomgang av utsiktene på arbeidsmarkedet sett fra markedskoordinatorene i NAV Nordlands ni tjenesteområder i begynnelsen av november. Fra sør til nord meldes det på skalaen fra stabilitet via optimisme og positiv utvikling til jubel og feiring av storkontrakter som vil bety mye for lokale bedrifter og regionen.

I dette siste nyhetsbrevet i 2015 tillater vi oss å kose oss litt med noen smakebiter på godsakene som vi har fått servert på tampen av året og som peker framover og inn i neste år. Smaken er bedre enn både marsipan og sjokolade og tilsier ingen nyttårsforsetter om slankekur for Nordland i 2016.

Brønnøy

Et nytt register som skal sikre at virksomheter får lovlig offentlig støtte er tildelt til Brønnøysundregistrene. Dette er første knoppskyting siden 2008 og skal settes i gang sommeren 2016. Registrene har vokst seg ut av nåværende lokaler og trenger større arealer for å kunne huse flere ansatte. Utbygging starter mest sannsynlig neste år.

Vefsn

I Vefsn-regionen er den etterlengta utbygginga av E6 både nord og sør for Mosjøen starta opp høsten 2015. Store arbeidsplasser som Alcoa og Norgesvinduet går godt, og i handelsnæringa skal Sjøsiden senter bygges ut


med plass til mange, nye butikker som vil ha behov for personale. Restaurantbransjen går så det suser, og tidligere Lyngengården hotell er omgjort til asylmottak.

Alstahaug

I Sandnessjøen spises det kake for å feire storkontrakt til Aker Solutions. Kontrakten med BP er verdt 3,2 milliarder kroner og har en varighet på inntil ni år. Det sikrer aktivitet både for Aker Solutions og flere underleverandører i Sandnessjøen i forbindelse med blant annet vedlikehold på Skarv-feltet. Ny subseabase skal også bygges. Det vil bety flere i arbeid selv om antallet pr. i dag er usikkert. Også i denne regionen har et hotell fått nytt liv som asylmottak for enslige mindreårige. Regionens lokomotiv i laksenæringa ser et stort hav av muligheter.

Rana

Ranaregionen opplevde tidligere i år at forholdsvis nyetablerte Wasco ble lagt ned, og mellom 200 og 300 ansatte måtte gå. Det sier noe om arbeidsmarkedet i regionen at de ledige nå er absorbert i nye jobber. To nye hotell er bygget/utvidet på Mo og sto ferdig i år, noe som har utvidet kapasiteten betydelig og gir rom for arrangementer av hittil ukjent størrelse. Det bygges fortsatt i Rana, blant annet både sykehjem og skole, og flyktningemottaket på Båsmoen er nyoppstartet. Westcon Helgeland på Nesna har inngått samarbeid med Mo industripark og ruster seg for å kunne bygge ut virksomheten til også å gjelde riggvedlikehold og sanering. Allerede neste år håper bedriften at den første riggen kan være på plass på anlegget på Nesna.

Indre Salten

I Indre Salten råder også optimismen. Nexans, som er avhengig av oljenæringa, har ikke behov for permitteringer. Saltdalshytta produserer hundrevis av hytter og hus, og maskinentreprenørene ser lyst på 2016. Et nytt trekk i bildet er imidlertid at bedrifter sørfra nå peiler seg inn på et godt marked i nord og legger inn anbud som gjør konkurransen om prosjekter tøffere. Den store asyltilstrømminga betyr flere personer i arbeid i store deler av Nordland, så også i Fauske kommune der hele fem mottak er etablert/er under etablering. Dette er store oppdrag som betyr mye for lokal sysselsetting.

Elkem investerer i 100 millionersklassen i ovn for å redusere forurensende utslipp. Det betyr ikke uttelling i nye arbeidsplasser, men viser tydelig at bedriften satser. Laksenæringa går godt og har ingen forventninger om lavere produksjon neste år. Veiutbygging nordover forventes å gi positive ringvirkninger for hotellnæringa og turismen generelt, og Leonhard Nilssen & Sønner skal se på muligheter for utvinning av klebersteinforekomster på grensa mot Sverige i Hamarøy og Sørfold kommuner.

Ytre Salten

I fylkeshovedstaden bygges det jamt og trutt både i offentlig og privat regi. Bypakke Bodø, som inneholder mer enn 100 prosjekter og er den største samferdselssatsinga i regionen noensinne, har kommet i gang. De første bomstasjonene er åpner og flere sykler og tar buss til arbeid og skole. Ytterligere to hoteller skal bygges, og to gamle kvartal i byen er regulert til boligbygging med ca 200 boliger på hvert sted. Også handelsnæringa utvider og bygger nytt.

Også i de øvrige kommunene i Ytre Salten satses det frist som for eksempel i Rødøy der det skjer kraftutbygging og bygges smoltanlegg. Optimismen i oppdrettsnæringa materialiserer seg i store investeringer i Steigen i form av satsing på stamfiskanlegg og smoltanlegg.

Lofoten

Lofoten er ingen ensartet region, og det er store forskjeller i arbeidsmarkedet innad i regionen. Mange av arbeidsplassene er sesongbasert. Dette gjelder både innen fiskeindustri og reiseliv. Aker Seafood har startet opp igjen virksomheten for 80 -90 ansatte etter lengre tids permittering, og en fiskeribedrift har planer om utvidelse som kan medføre nyrekruttering.

Reiselivet i Lofoten når stadig nye besøkstall og reiselivsnæringa er godt fornøyd. Også i Vågan er to hoteller nå benyttet som flyktningemottak i en ellers rolig periode. Verkstedindustrien i Vågan er hjørnesteinsbedrifter som har helårsdrift og full sysselsetting med arbeid på fiskeflåten, med fergene og for Kystverket. Her er det utviklet en kultur for godt samarbeid bedriftene imellom som gjør at de utnytter hverandres kapasitet og kompetanse.

På handelsfronten er både Biltema og Clas Olson på vei til Svolvær. Dette er nyetableringer som vil kreve nyrekruttering.

Vesterålen

Også i Vesterålen viser reiselivsnæringa ei positiv utvikling og har mange sysselsatte. Bygg og anlegg har gode utsikter for neste år, og Sortland hotell har planer om utbygging i løpet av 2016. Flere nyetableringer er under planlegging, for eksempel nytt regnskapskontor, mulig nytt lakseslakteri og Maritex AS som produserer marine oljer skal bygge ny bedrift. Ikke alle utbygginger/etableringer medfører nye ansettelser, men gir gode og positive signaler.


Ofoten

På samferdselssektoren er store utbyggingsprosjekter i gang i Ofoten. Dette gjelder både E6, E10 og Hålogalandsbrua, og det foreligger utbyggingsplaner for jernbanen. Narvik tar mål av seg til å bli den ultimate skibyen i Nord-Norge, og store investeringer gjøres i reiselivet knyttet til ski. Narvik er og vil bli preget av omfattende byggeaktiviteter. Rådhuset er under utbygging, og et stort kjøpesenter under planlegging midt i byen. Foruten dette bygger Posten et stort logistikksenter i Bjerkvik, og to av kommunene i Ofoten etablerer mottakssenter for flyktninger.

Full fart framover

Gjennomgangen av det som skjer i de ulike Nordlandsregionene, er på ingen måte uttømmende, men som sagt innledningsvis bare en smakebit på noe av det vi har i vente. Vi kunne selvsagt også valgt å ta på oss de svarte brillene og fortalt om kommuner som i disse dager prøver seg på umulige spagatøvelser for å få 2016-budsjetter i balanse og i verste fall styrer mot Robeklista, Forsvaret som bygger ned og Nordlandssykehuset som må ta ned drifta med flere millioner, men denne gangen lar vi det ligge. Det blir sikkert rikelig anledning til å komme tilbake til dette ved seinere anledninger. Nå fokuserer vi på det vi er stolte av og som skal bringe Nordland enda mer fram i lyset i 2016.

NAV Alstahaug går nye veier Elisabeth Bomo, EURES-rådgiver NAV Nordland

Ekspertutvalget som har vurdert NAV’s forbedringspotensiale la fram sin rapport tidligere i år. En av hovedkonklusjonene var at NAV må komme nærmere arbeidsmarkedet og ha tettere kontakt med arbeidsgiverne. Dette har NAV Alstahaug tatt på alvor. Onsdag 18. november var det derfor duket for markedsdag i Sandnessjøen.

To helt ulike, men svært sentrale bedrifter i regionen var representert for å fortelle om sin bedrift/bransje. Temaer som skulle belyses var hvilke yrkeskategorier som jobber i bedriften, arbeidsoppgaver, rekrutteringsmetoder samt eventuelle rekrutteringsbehov på kort og lang sikt. Marine Harvest, verdens største produsent av atlantisk laks og Nord-Norges største oppdrettsfirma som har et av sine slakterier i Herøy kommune med 120 ansatte, var først ute. Dernest kom Alstahaug kommune, avdeling for funksjonshemmede med over 100 ansatte innen ulike fagkategorier innafor helse og omsorg som sykepleiere, vernepleiere, helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere.

På den andre sida av bordet satt ansatte ved alle de fem NAV-kontorene i regionen og lyttet oppmerksomt i det de fikk presentert flere og nye sider ved bedriftene som er nyttige å ha med seg når en tenker muligheter for arbeidssøkere. Størst var kanskje aha-opplevelsen da Marine Harvest, som vi vanligvis assosierer med produksjonsarbeidere ved samlebåndet, kunne presentere ei liste på 48 ulike stillingskategorier, blant annet innafor teknisk, drift, logistikk, kvalitetsarbeid, renhold, båtførere osv.

Når bedriften skuer framover, ser de et hav av muligheter, og det samme gjorde de NAV-ansatte med sin nyvunne kunnskap. Bedriften var svært fornøyd med å få mulighet til å presentere hele spekteret av sin virksomhet og poengterte at det blir stadig færre av de tradisjonelle produksjonsarbeiderne ettersom automatisering tar over flere oppgaver. Derimot er det behov for kompetente

medarbeidere til andre typer stillinger.

Også Alstahaug kommune hadde informasjon som kastet nytt lys over avdelingen for funksjonshemmede, hvordan de er organisert i ulike sektorer og hvilken bredde de har i kompetansen blant sine ansatte. Representanten kunne fortelle at de er i ferd med å bygge 18 nye enheter som skal bemannes og ser et stort potensiale i å kunne utvide samarbeidet med NAV. Det er en konstant utfordring å få rekruttert personer med riktige kvalifikasjoner, og kommunen har ved flere anledninger hentet arbeidskraft fra både Sverige, Latvia, Litauen og Serbia. Avdelingslederen var ikke i tvil om at «Place and train» var den metoden som fungerte best for å skolere potensielle medarbeidere. Med 10 -15 personer i kontinuerlig arbeidstrening med oppfølging fra NAV, ville det være muligheter til å sluse arbeidssøkere over i arbeid etter hvert som det ble behov og arbeidssøkerne hadde fått nødvendig opplæring. Kommunen har nylig etablert ei rekrutteringsgruppe der NAV måtte bli et selvsagt medlem.

Etter hver bedriftspresentasjon hadde saksbehandlere på NAV anledning til å presentere CV’er på utvalgte arbeidssøkere som kunne tenkes å være aktuelle kandidater for et fremtidig rekrutteringsbehov i de to bedriftene.


Dette initiativet ble godt mottatt, og fra kommunens side ble det umiddelbart signalisert at her var det personer midt i blinken for ekstravakter.

Begge bedriftene var tydelige på at de ønsket en tettere dialog med NAV og at potensialet for bredere samarbeid til beste for alle parter så absolutt er til stede. De mente at det beste er å møtes og diskutere hva en kan samarbeide om i konkrete tilfelle framfor å sende e-poster og papirer. Det enkleste er det beste og mest effektive. Uformelle møter ansikt til ansikt er alltid det som fungerer best enten det gjelder møter mellom NAV og bedriftene eller det gjelder å bli presentert for en arbeidssøker.

En av konklusjonene vi kan trekke etter denne markedsdagen, er at et viktig bidrag for å bistå våre arbeidssøkere med å komme i jobb er å gjøre terskelen mellom NAV og arbeidsgivere så lav som mulig og å bygge relasjoner med menneskene i det markedet der framtida for søkerne ligger.

Brønnøy får boligskryt Av Bastian Øien Alstad, Brønnøysunds avis

Andre kommuner «kopierer» Brønnøys kommunes boligforum. Nå får kommunen også skryt av Husbanken. Siden 2012 har Brønnøy kommune vært en av ni kommuner som har vært med på et prosjekt i samarbeid med Husbanken.

Prosjektet heter « Boligpolitikk i fokus». De andre kommunene som er med i prosjektet er Alstahaug, Vågan, Vefsn, Fauske, Vestvågøy, Sortland, Hadsel og Lenvik. Leder for eiendomsavdelingen i Brønnøy kommune Arnt Ståle Sæthre forteller at Brønnøy kommune har fått mye ut av prosjektet.

– Før prosjektet hadde vi en boligsosial handlingsplan som vi må kunne karakterisere som en «skuffeplan». Den ble for så vidt utarbeidet bra, men det ble aldri noe nevneverdig av planene, sier han.

Initiativtaker

Brønnøy var den kommunen som først tok initiativet til å starte et boligforum. Dette har flere av kommunene i prosjektet etter hvert har kopiert. I Vefsn og Fauske har de nå samme ordning.

– Vi har samlet alle fagetatene. Før satt én fagetat og meldte inn sine behov for bolig. Nå samarbeider vi i en diskusjonsring. Dette hjelper oss å finne ut hvem som trenger hjelp først i Brønnøy, forteller Sæthre. Boligforumet består av Nav, flykningetjenesten, helse og omsorg, rus og psykiatri og eiendomsavdelingen.

– Hvilke resultater gir denne ordningen?

– Vi reduserer boligbehovet betraktelig, når alt blir satt i en sammenheng. Vi blir mer sammenspleiset, og klarer å utnytte de boligene vi har til rådighet i større grad enn før. Boligforumet har møte en gang i måneden, og ledes av Sæthre. – Eiendomsavdelingen er hele tiden et knutepunkt, og ser de forskjellige behovene fra et nøytralt ståsted, sier han.

Interesse fra andre kommuner

Dette har Brønnøy kommune fått skryt for av Husbanken, og kommuner fra hele Nord-Norge. – Jeg ble invitert av husbanken til å holde en forelesning om denne rapporten. Da møtte jeg de fleste kommuner i Nord-Norge, og ikke bare Nordland. Vi fikk veldig mye skryt i etterkant av foredraget, og mange telefoner fra folk som ønsker å vite hvordan vi har gjort de forskjellige tingene, sier han

I 2012 anslo kommunen at det var behov for 159 kommunale boliger, og at det da var 50 for lite.

– Er målet nådd?

– Boligene har ikke kommet på plass ennå, men det er en del av de grepene vi gjør. Det er blant annet derfor vi i Brønnøy kommune har fått såpass mye skryt. Både lokalt og nasjonalt. Vi har en plan, sier Sæthre.

Sosialboliger blir nå bygd i Svingen på Salhus, og et nytt prosjekt på Salhus Allé er i startfasen. Det er snakk om til sammen 24 leiligheter. – Gjennom prosjektet har vi fått et tilskudd på 23,3 millioner kroner fra Husbanken, og det sørger for gode boforhold i sosialboligene.

Introduksjonskurs til flyktninger

En annen ting Brønnøy kommune får skryt for er måten flyktninger blir tatt imot på. Dette skal Sæthre til Bodø å holde foredrag om, foran de åtte andre kommunene. – Dette handler om at vi kjører inn en renholder og en vaktmester på introduksjonskurs til


Bastian Øien Alstad

flyktninger. Kurset omhandler enkle ting som renhold i norske husstander, informere om brannalarm, sortering av søppel og så videre. Det handler om integrering. Vi ønsker at folk skal ha det bra. Vi mener at slike enkle grep som blir gjort fra starten av, fører til økende trivsel, sier Eiendomssjef Sæthre.

IA-dag i Mosjøen 4. november 2015 – Suksess! Marie Martinsen, NAV-leder Mosjøen

Dette var en av aktivitetene fra årets IA-handlingsplan ved NAV Mosjøen. Aktiviteten var forankret hos ledelsen og i MBA. Temaet for dagen var SAMARBEID.

NAV Mosjøen kulturgruppe laget selve rammen til dagen. Dette innebar at all bespisning utenom kveldsmat skulle skje i kontoret. I forkant av dagen fikk alle ansatte i kontoret en mail som informerte kort om hvilken gruppe de skulle delta i; frokost, lunsj, middag eller underholdningsgruppa. Navnene på gruppene taler for seg.

Dagen i forkant hadde kulturgruppa handlet inn all mat som skulle benyttes samt ordnet med detaljert meny som lå klar til hver gruppe Frokost, lunsj og middagsserveringen ble en flott ramme for dagen.

Underholdningsgruppa hadde ansvar for å lage en oppgave og endte opp med rebusløp ute i byen. I forkant av rebusløpet var det hentet inn bykart hvor postene var markert. Resultatet av rebusen var å finne det rette ordet, som her ble SAMARBEID. Og som ellers i livet var noen svært løsningsorienterte mens andre var mere

beskjedne. Men; samarbeidet fungerte strålende

Det faglige innholdet var å øke den enkelte ansattes markedskompetanse. Ledelsen hadde i forkant vært på bedriftsbesøk til 20 bedrifter i nærområdet. Bedriftene ble spurt om det var ok med besøk av ei gruppe fra NAV Mosjøen. Arbeidsgiverne ble kort orientert om hva representantene fra NAV ønsket informasjon om, samtidig som arbeidsgiverne ble oppfordret til å stille spørsmål om NAV. De fikk utlevert visittkort med navn og telefonnummer samt påført dato og klokkeslett for når gruppen skulle komme innom. Dette førte til at noen av arbeidsgiverne ringte i forkant av 4. november bare for å sikre seg om at ansatte i NAV skulle få en best mulig informasjon.

Når dagen kom ble alle ansatte delt opp i 4 grupper, hver gruppe skulle besøke 5 bedrifter. Alle hadde fått med seg tips om aktuelle spørsmål som kunne stilles. Resultatet av bedriftsbesøkene ble en god opplevelse for både og arbeidsgivere. Dette var noe begge parter ønsket mere av! Totalt sett ble dette en god læringsarena.

Konseptet anbefales for andre i NAV da det gjorde bedriftsbesøk til en trivelig og lærerik erfaring.


Er arbeidsinnvandring redningen i kystsamfunnet? Marit Anne Aune, seniorforsker NORUT

Herøy, foto Annikan Førde


Karin Isaksen Rødelv

Arbeid er viktigst for integrering Karin Isaksen Rødelv, NAV Nordland

Arbeid er viktigst for integrering, men dårlige norskkunnskaper er et problem! Dette er utsagn vi ofte hører i forbindelse med oppfølging av innvandrere.

På fagsamlingen arrangert av NAV Nordland i Bodø den 29.-30.september var programrådgivere og veiledere fra kommuner og NAV-kontor i Nordland samlet til temaet oppfølging av brukere med innvandrerbakgrunn.

Visste du at den største innvandringen i Norge kommer fra Polen, at det er 1 utflytter for hver 3 innflytter og at 77 % av innvandrerne i Norge ikke har muslimsk bakgrunn? Og at vi trenger innvandrere for å opprettholde folketallet i Nordlandskommunene og opprettholde velferdstilbudene?

Innvandring er et høyaktuelt tema og også til Nordlandskommunene strømmer mennesker som søker trygghet og arbeid. Nordland har omtrent halvparten så mange innvandrere som gjennomsnittet i Norge og vi ligger lavest på statistikken for overgang til jobb / utdanning etter gjennomført introduksjonsprogram. Dette er noe av bakteppet på høstens fagsamling og spørsmålet er: Hva skal til for at innvandrere kommer i jobb?

Samarbeid tidlig og på tvers

Samlingen hadde mange innlegg fra blant annet Imdi, fylkesmannen, fylkeskommunen, bedrift, bruker og NAV, og fellesnevneren var samarbeid og arbeidsrettet oppfølging. Hva betyr rundskriv Q-27/2015 om samarbeid om introduksjonsordningen for kommunene og NAV-kontorene? Jo det betyr blant annet at kommunene og NAV skal inngå ny revidert samarbeidsavtale og at NAV-kontoret skal delta i samarbeid om den enkelte deltager på et tidlig stadium i programmet.

Vellykket gjennomføring av introduksjonsordningen innebærer at oppfølgingen er strukturert og målrettet og at arbeidsplassen ved bruker og arbeidsgiver følges tett opp.

Etter gjennomført introduksjon møter NAV-kontorene de som ikke kom i jobb eller utdanning. Språk og systemforståelse er ofte utfordrende i denne gruppen. Da er det viktig å kunne regelverket om rett til norskopplæring. Har bruker fått 600 timer eller nyttet muligheten til opptil 3000 timer? Den videregående opplæringen for voksne i Nordland har ulike modeller for voksenopplæring og mange muligheter. Det er fint å vite at vår fylkeskommune gir alle innvandrerne videregående opplæring ved behov, selv om de har videregående opplæring fra hjemlandet!


Karrieresentrene skal bidra til at innvandrere får karriereveiledning i en tidlig fase. De er kommunenes/NAV-kontorenes ressurs når det gjelder kunnskap om kulturer og kompetanse på kartlegging, tolkning, utdanning og godkjenning av tidligere utdanning. Bruk karrieresentrene!

Jobbsjansen i Bodø viser det vi alle vet; tett oppfølging gir forutsigbarhet, tillit og trygghet for bruker, samt betydelig større sjanse for å lykkes.

Lida Zulgei fra Afghanistan understrekte at aktivitet raskt etter bosetting er viktig, og at det er viktig for innvandrerkvinner å ha gode kvinnelige rollemodeller. Og vi vet at innvandrerkvinner i jobb er mer likestilt enn de som ikke er i jobb, har bedre levekår, snakker bedre norsk, har større kontroll over økonomien og har bedre helse.

De viktigste faktorene for overgang til jobb er alder, kjønn og landbakgrunn. Dette i tillegg til kommunefaktoren; jo lavere ledigheten i bokommunen er, desto høyrer er sjansen for at flyktningen kommer i arbeid / utdanning. Samarbeid på tvers må til for å lykkes i oppfølgingen av innvandrere; tenk parallelle tiltak, gi tidlig karriereveiledning og knytt norskopplæringen til arbeid og samarbeid med arbeidsgiver og frivillige organisasjoner.

I Nordland er 34 % overgang til arbeid, mens det for landet over 50 %, målet er 70 %. Vi har en vei å gå i Nordland, og deltagerne dro inspirerte hjem med mål om økt samarbeid og tettere oppfølging.

Samarbeid om aktiv ungdom 16-24 år Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune

Nordland fylkeskommune og NAV Nordland har siden høsten 2013 samarbeidet om kvalifisering av arbeidsledig ungdom i aldersgruppen 16-34 år. Karrieresentrene i Nordland er leverandører på tiltaket «Aktiv Ungdom» i 7 av 9 regioner (Bodø, Narvik, Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen, Fauske, og Vesterålen).

Kurset er et utvidet formidlings- og oppfølgings tiltak hvor målsettingen er å gi unge arbeidssøkere tett oppfølging og avklaring for videre utdanning, veiledning for yrkesvalg og formidling til arbeid. Avklaring av rettighet og muligheter til videregående opplæring er sentralt.

Erfaringene så langt er meget positive og viser at mange ungdommer har fått en ny start med hensyn til å planlegge videre utdanningsløp og jobb. Tett samarbeid mellom karrieresentrene og veiledere på lokale NAV-kontor, samt et utstrakt tverrfaglig samarbeid, har vært en viktig faktor for å lykkes.

Innhold og omfang

Kurset har en varighet på til sammen 26 uker, hvorav 4 uker karriereveiledning med et faglig innhold bygd rundt en fleksibel modell bestående av 8 moduler. Forkurset avsluttes med en karriereplan. Del 2 av kurset er 22 uker målrettet arbeidspraksis i ordinære bedrifter.

Innholdet i kurset vektlegger å bevisstgjøre den enkelte på egen kompetanse og karrieremuligheter. Sentrale elementer er generell arbeidslivskunnskap, informasjon om arbeidsmarkedet og ulike utdanningsløp som fører frem til ulike yrker Noen av modulene er obligatoriske for alle, mens andre velges ut i fra hvilke behov den enkelte deltaker har. Modulene er praktisk tilrettelagt der også ulike fagmiljø trekkes inn.

Praksis i ordinær virksomhet er basert på den individuelle karriereplanen som er utarbeidet i kursets første del. Innholdet varierer ut fra den enkelte deltakers bakgrunn, arbeidserfaring, utdanning, forutsetninger, interesser og målsetting. For noen deltakere er kombinasjon av opplæringstilbud og arbeidspraksis aktuelt.

Karrieresentrene samarbeider med lokale bedrifter og følger opp kursdeltaker og bedrift underveis i praksisperioden.

Erfaringer og resultater

I perioden 2013- 2015 er 253 deltakere startet på kurset. Av disse har 238 fullført første del av kurset på 4 uker mens 172 deltakere har fullført hele kurset. 79 deltakere har av sluttet underveis der årsaker har vært av at noen

Lida Zulgei

Inger Lise Pettersen


har fått fast jobb, noen har begynt på utdanning, andre er sluttet pga sykdom, og noen gått over i andre tiltak. Alle kursdeltakerne har gjennomført en evaluering etter avsluttet del 1, og del 2 av kurset. Noen tilbakemeldinger:

• Jeg er takknemlig for at jeg har fått anledning å være i dette prosjektet, der jeg har blitt bedre kjent med

arbeidslivet. Jeg har aldri jobbet før, og det har vært en god opplevelse og erfaring. Dette har vekket mine interesser og har gitt stimulans for å fortsette å lære mer

• Er veldig fornøyd med aktiv ungdom, det er noe som kan forandre en persons liv og det er jeg evig takknemlig for

• Jeg synes dette har vært til stor hjelp for meg som vil finne ut om hva jeg vil utdanne meg som. Etter dette kurset har jeg endelig fått svaret!

• Erfaringen jeg har gjort innenfor helseetaten er at jeg nå vil prøve meg i flere yrker før noe endelig valg tas

Tilbakemeldinger fra arbeidsplassene gir et klart inntrykk av at de fleste er positive til å ta imot ungdommer i praksis. Alle bedrifter har også fått mulighet til å gjøre en evaluering av tiltaket og samarbeidet i etterkant. 45 % av de som har svart, sier det kan være aktuelt å gi kursdeltakerne et tilbud etter kurset er avsluttet. 32 % sier dette ikke er aktuelt mens 22 % foreløpig ikke har tatt stilling til dette.

Når det gjelder deltakernes videre plan etter avsluttet kurs viser tilbakemeldingen fra den enkelte følgende:

Kristin Setså ny leder i Folkehelsealliansen Anette Nybø

På fredagens møte hos Folkehelsealliansen i Nordland ble organisasjonssjef i Nordland idrettskrets, Kristin Setså, valgt til ny leder. Med seg på laget har hun Frode Thomassen, direktør ved Universitetet i Nordland som nestleder, og representanter fra andre store aktører som jobber mot bedre folkehelse i vårt fylke.

Takker for tilliten

- Vi er mange store aktører som jobber mot det samme målet, og vi kan ha en enorm gjennomslagskraft om vi jobber i lag mot de samme målene. Det gjelder å dele de gode erfaringene og skape felles prosjekter for folkehelsa i Nordland. Det sier nyvalgt leder Kristin Setså, og fortsetter – Det er folkehelse i alt vi gjør, fra kultur og miljø til idrett og friluftsliv. Alliansen skal være en viktig premissgiver for

Kristin Setså


Ove Jakobsen

Frode Thomassen

Anette Nybø

politikken i vår region på feltet folkehelse. Vår oppgave er å skape bevissthet og forståelse omkring begrepet folkehelse og samtidig være en kunnskapsformidler på området. Arbeidet med ny handlingsplan for alliansen

starter nå i høst og vårt mål er å videreføre og utvikle det gode arbeidet som har vært gjort de siste årene. Jeg takker for tilliten og går på med stort pågangsmot.

Folkehelsealliansen i Nordland er et forum for regionale aktører som ønsker å samarbeide om bedre folkehelse i Nordland. Nordland er det første fylket i landet der så mange aktører har samlet seg til et forpliktende helsefremmende og forebyggende arbeid. Hovedmålene for alliansen er:

- Flere leveår med god helse for Nordlands befolkning

- Redusere helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen

- Bygge opp og utvikle Folkehelsealliansen Nordland til en hovedaktør og premissleverandør for folkehelse

Du kan lese mer om folkehelsealliansens arbeid her

Fra sykdomsforebyggende til helsefremmende arbeid

Temaet for høstmøtet i Folkehelsealliansen var helsefremmende arbeidsplasser. Deltakerne i alliansen var på forhånd utfordret til å komme med innspill på hva som kjennetegner en helsefremmende arbeidsplass, og mange gode innspill hadde kommet inn.

Ove Jakobsen, professor ved økologisk økonomi ved UiN, tok deltakerne med på en reise gjennom utviklingen fram mot det moderne samfunn. Reisen tok veien innom både filosofiens og økonomiens historie, og ende opp med en ide om at vi må snu vår tankegang fra å virke skadeforebyggende til å bli helsefremmende.

– Folkehelsealliansen misjon er å skape liv og virke livsfremmende! Bedrifter eller organisasjoner kan ikke lenger ha profitteffektivitet som eneste mål. Vi må endre tankesettet og heller søke mangfoldet på arbeidsplassen og legge stor vekt på fellesskap og verdibasert ledelse. Det tar litt lengre tid å nå målet, men du vil samtidig få flere livsglade medarbeidere som ønsker å bidra til at den enkelte organisasjon når sine mål. Jakobsen utdyper videre - Min utfordring til alliansen er at det må skapes engasjement hos medlemsorganisasjonene for dette viktige arbeidet. Dette kan gjøres gjennom en dialogbasert tilnærming der de gode historiene blir hentet fram og delt mellom de ulike aktørene. Den kreative løsningen og skaperevnen hos de ulike menneskene i organisasjonene kan sammen skape engasjement og glød til å nå målene hver enkelt har satt seg.

Sokratisk dialog

Siste punkt på programmet denne dagen var en prosess ledet av professor og filosof Jakobsen. - Sokratisk dialog innebærer at dialogen mellom deltakerne innledes med et åpent spørsmål og at fokuset er positivt, og ikke negativ kritikk. Temaet bestemmes av gruppen på forhånd, og deltakerne må være aktivt med som både fortellere og lyttere i diskusjonen.

Målet med prosessen denne dagen var å søke å finne en utopisk eller ideell situasjon som kan danne en felles plattform for hva som gjør at vi opplever vår egen arbeidsplass som helsefremmende. Deltakerne ble utfordret til å dele historier fra sin arbeidsplass, som på en eller annen måte har følt meningsfull. 13 historier av mer eller mindre ulik art ble drevet frem og skrevet ned på flipover av prosessveilederen. Et av eksemplene ble gjenstand for en nærmere diskusjon, og skapte stort engasjement i salen.

Fellesskap - Mangfold – Tillit

Når vi har å gjøre med en helsefremmende og inkluderende arbeidsplass sørger vi for at alle som jobber der har en følelse av fellesskap, mangfold og tillitt/åpenhet. Dette ble resultatet av prosessen under folkehelsealliansen høstmøte 2015. Tanken nå er å gjengi de 13 historiene i et jubileumshefte som skal deles ut til alle alliansepartnerne i løpet av vinteren.

– Folkehelsealliansen fyller 5 år i 2015 og heftet er ment å gi inspirasjon til alle alliansens ledere og medarbeidere, slik at vi alle kan oppleve det meningsfullt og helsefremmende å gå på jobb i akkurat vår organisasjon/bedrift. Det sier leder av arbeidsgruppen for helsefremmende arbeidsplasser, Åshild Nordnes fra NAV Nordland.

https://www.nfk.no/tjenester/folkehelse/om-folkehelsearbeidet/folkehelsealliansen-nordland/


Fornøyde brukere i Nordland Hilde Myrbakk, NAV Nordland

I høst ble det gjennomført lokale brukerundersøkelser ved NAV-kontorene i Nordland. I underkant av 1800 brukere har talt, og gir 5 av 6 poeng når det gjelder service og respekt.

Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om sitt NAV-kontor. Svarene gir også informasjon til bruk i utviklingen av det enkelte NAV-kontor.

I Nordland svarte i underkant av 1800 brukere tilhørende 42 NAV-kontor på undersøkelsen. De lokale undersøkelsene ble første gang gjennomført for to år siden, og det er gledelig at vi for andre år på rad opplever fremgang for de fleste parameterne.

I undersøkelsen er det fem hovedspørsmål som skal gi et totalbilde av brukernes fornøydhet. Spørsmålene er knyttet til om brukerne møtes med respekt (score 5,2 av 6), om de får den service de trenger (score 5,0 av 6), hvor trygg de er på at NAV-kontoret ivaretar deres rettigheter (score 4,8 av 6), hvilken informasjon brukere får (score 4,8 av 6) og om brukerne føler at de kan legge fram sin sak uforstyrret ved NAV-kontoret (score 5,1 av 6). NAV i Nordland har nest beste score i landet på alle hovedspørsmål, har fremgang på spørsmålene om informasjon og rettigheter, og samme score som i fjor på de øvrige.

Brukerundersøkelsen omhandler også en rekke spørsmål knyttet til veilederne i NAV. Brukerne gir tilbakemelding om at de opplever å bli tatt godt i mot på NAV-kontoret, med score 5,2 av 6. Det er forbedringspotensial knyttet til oppfølging fra NAV i forbindelse med jobbsøking. Her gir Nordlandsbrukerne score 4,3 av 6. Dette er over landssnittet på 4,1. Brukerne i Nordland har en god opplevelse av at «veileder var interessert i å finne gode løsninger sammen med meg», med score på 5,2 av 6.

Nytt fra brukerutvalget NAV Nordland Lisbeth Fjell Leithe, BU Nordland

Brukerutvalget i NAV Nordland, gjennomførte som planlagt et videomøte med To Indre Salten og TO Vefsn og omegn 9. oktober. Der drøftet vi blant annet behovet for opplæring av brukerrepresentanter både lokalt og for oss på fylket, det å utvikle felles brukerutvalg for tjenesteområdene, og hvordan vi kan bedre samhandling mellom de forskjellige ledd som går på brukermedvirkning.

Det var stor interesse fra alle i forhold til det å få laget en "Prøve-modul" for å se hvordan det kan fungere med opplæring gjennom nettbaserte opplegg. Sentralt Brukerutvalg er i dialog med oss for å få til og prøve ut en slik felles opplæring. Det ble også ytret ønske om en felles brosjyre som på en kortfattet måte kan vise hva brukerutvalgenes arbeid består i, og hvordan folk kan henvende seg til de respektive utvalgene.


Mandatet for brukerutvalg på de forskjellige nivå, har vært gjennomgått og vi har fått tilsendt de nye retningslinjene fra sentralt hold i NAV. Disse skal vi nå gjennomgå på det siste møtet vi skal ha i desember, og rullere handlingsplanen for de neste årene. Der vil vi også legge en mer detaljert plan for neste år, og hvilke av de resterende TO områdene vi skal kontakte i neste omgang.

Referater fra Brukerutvalgets møter finnes på:

https://www.nav.no/no/Lokalt/Nordland/Brukermedvirking/Brukerutvalg+NAV+Nordland+Referat+2015.422456.cms

Nytt fra forskning, utredning fagkonferanser og nyttige linker

http://www.udi.no

http://www.une.no

http://www.imdi.no

http://www.iom.no

http://www.noas.no

http://www.landinfo.no

http://www.flyktninghjelpen.no

http://www.nyinorge.no

Ansv. redaktør: Cathrine Stavnes, redaktør Åshild Nordnes, AD Bård Einset

Redaksjonen avsluttet 11/12/2015

https://www.nav.no/no/Lokalt/Nordland/Brukermedvirking/Brukerutvalg+NAV+Nordland+Referat+2015.422456.cms

http://www.udi.no/

http://www.une.no/

http://www.imdi.no/

http://www.iom.no/

http://www.noas.no/

http://www.landinfo.no/

http://www.flyktninghjelpen.no/

http://www.nyinorge.no/

nav nordland nyhetsbrev nr 4 2015

Documents