nb transformation af alment boligområde

FRA MINUS TIL PLUSS

2 Fra minus til pluss - Nordahl Bruns !

ARKITEKTSKAP ASwww.arkitektskap.no

Louise Halkjær PedersenMette VærnesMedhjælpere: Hege Solli, Åse Aspen, Axel Borhaven, Odd Are Prestegaard, Tom Wassum

LANDSKAPSFABRIKKENwww.landskapsfabrikken.no

Andreas Nypan Inge Dahlman

KETNER OLSEN ARKITEKTERwww.ketnerolsen.com

Christina Korsbek OlsenAnna GancewskaMarjan Ketner

HØYER FINSETH ASwww.alhoyer.nowww.fi nseth.no

Ellen DevoldSilje Margrethe NevlandDorte Klarskov Reksten

TEAM

INDEX

468

1012

14161718202122

24262728

VISION OG PLAN

analyse af stedet ......................................................................................koncept - principer ........................................................................................masterplan .....................................................................................................bæredygtighed- og klimastrategi ..................................................................plan - energikoncept ......................................................................................

ÆBLE / GRENEN

koncept æble og grenen .............................................................................æble - principles ...........................................................................................æblet - illustration .........................................................................................æble - plan .....................................................................................................grenen - principer .........................................................................................grenen - illustration .....................................................................................grenen - plan .................................................................................................

BYGNINGER

bygnings - principper ....................................................................................planer - facader .............................................................................................konstruktion ...................................................................................................energistrategi ................................................................................................


elveparken 300 msentrum 1,8km

buss 300m elveparken 500msentrum 1,5km

skole 500m sentrum 1,5km

marka

skole 500m

placering og afstande

ANALYSE AF STEDET OMRÅDETPlanområdet er et tidstypisk blokkområde fra 1950-tallet, bestående av 6 boligblokker bevisst plassert i vifteform i forhold til lys, sol og luft, i et åpent grønt, sydvendt og solrikt område. Det er store plenarealer med trær av varierende størrelse mellom blokkene. Dette var en strategi for bebyggelsesplaner man fi nner igjen i mange drabantbyer fra samme periode. I praksis har det vist seg at denne strategien sjeldent virker optimalt, og det gjør den heller ikke i Nordahl Bruns gate. Blokkene blir liggende som isolerte øyer i landskapet, og med liten kontakt mellom bygninger og uteområdene. Strukturen deler mer enn den samler området og det er ingen attraktive rom mellom husene, selv om de er store og grønne. Det er lite fellesaktivitet eller opphold på utearelene mellom blokkene. De inviterer ikke til opphold og intimitet, deltakelse og fellesskap. Parkeringen er plassert foran blokkenes inngangspartier og gir et litt ødslig og lite imøtekommende inntrykk. Private og halvprivate soner mellom innganger, bygninger og uterom mangler.

BYGNINGERNEDe opprinnelige 50-tals byggene er slanke teglbygg med enkle og fi ne detaljer. Konstruksjoner og isolasjon er utført i forhold til sin tids standard. Påbygg og balkonger er fra senere tid og virker påklistrete og voldsomme i forhold til de opprinnelige bygningskroppene.

BELIGGENHEDOmrådet, som har adresse Nordahl Bruns gate 2 -12, ligger i den vestre randsonen av Drammen sentrum, mellom Rosenkrantzgata og Hotvedtveien, 1,5 km nordvest for Bragernes torg.

KONTEKSTOmrådet ligger i en svak sydhelling mellom Drammensmarka og Drammenenselva og er omgitt av attraktive småhusområder i øst, nord og vest. Mot syd og Drammenselva, på motsatt side av Rosenkrantzgata preges området av nyere boligblokker og tyngre næringsbebyggelse.

KOMMUNIKATION / BEVÆGELSEOmrådet har kjøreadkomst både fra Hotvetveien og Rosenkrantzgata, og avgrenses fysisk og visuelt av støyskjermen langs den trafi kkerte Rosenkrantzgata i sør. Denne innfartsåren er også en betydelig barriere mot elveparken og bussholdeplassene på grunn av veibredde, trafi kkbelastning, forurensning og mye støy. Like øst for området føres trafi kken i Rosenkrantzgata ned i en tunnel, og gata endres fra innfartsåre til en ordinær bygate med tilhørende bedre forhold for gående og syklende.

Mot nord er det en bratt skrent opp mot Hotvetveien som gir dårlig gangforbindelse denne veien, samtidig som det er en attraktiv akebakke vinterstid på området mot nordøst. Hotvetveien er en rolig boliggate som forbinder området med skoler, marka og sentrum. Gangveien langs Hotvetveien ligger nedsenket i forhold til veien og er vanskelig tilgjengelig især på strekningen langs

planområdet, og kjørebanen benyttes derfor også av de gående.

Det er kort avstand til fl ere bussruter i tilstøtende gatenett, og kun 15 minutters gange til bysentrum. Nærmeste barneskole ligger ca 500 meter mot øst, og det er barnehage i kvartalet. Det er kort vei til marka, og Drammenselva og elveparken ligger ca 300 meter syd for området. Alt ligger til rette for et attraktivt boligområde, og redusert bilbruk.

Det savnes tydelige, funksjonelle og attraktive forbindelser og uterom som knytter området godt mot omkringliggende målpunkter og bystruktur, slik at det blir attraktivt å gå, ta bussen og å sykle, og slik at behov og lyste til å bruke bil kan reduseres. Komfortable og eff ektive forbindelser for gående og syklende er viktige forutsetninger for å utvikle bærekraftige byer. Det bør vurderes om gangveien langs Hotvetveien forbi området kan omarbeides for å gjøre denne gangveien mer attraktiv.

Hvordan bygger vi videre på de eksis-terende kvaliteter i bebyggelserne fra 1950/60’erne?

bevægelsesmønstrer og barriere asfalterede fl adereksisterne værdier aktiver passive grønne områder


KONCEPT OG UDGANGSPUNKTER

KONCEPT

Ett konsept, hvert sted sin løsningMed dette forslaget har det vært et ønske å gi planområdet et sterkt og samlende konsept, mens hvert bygg samtidig får sin egen stedstilpassede løsning. For å sikre overførbarheten, både innenfor planområdet og til andre områder med samme problemstilling er det viktig at hvert sted kan ha ulike varianter av samme løsning. Konseptet for transformasjon av boligområdet kan anvendes på tilsvarende områder andre steder i landet.

Eksisterende bygninger gjenbrukes med mindre endringer, og med bevaring av hovedtyngden av konstruksjoner og materialer. På den måten ivaretar vi de ressurser som allerede er lagt inn i produksjon av byggene, og sparer en stor andel av klimagassutslippene fra produksjon og transport i forhold til nybyggeri. Vi øker utnyttelsesgraden ved lette påbygg på de fi reetasjes blokkene, og ved supplerende mindre fl ermannsboliger. De sistnevnte bidrar også til å skape nye rom mellom husene som kan innby til ny og mer diff erensiert bruk av uteområdene. Endrete leilighetsstørrelser i blokkene pluss leilighetene i fl ermannsboligene gir fl ere typer boliger, og ved det muligheter for en mer sammensatt beboergruppe. Konseptet er dessuten et forgangsprosjekt på miljøvennlig bruk av norsk tre. Vi bruker trematerialene gran, furu og eik med utgangspunkt i materialenes naturlige egenskaper.

Tilknytning til omkringliggende transportårer må forsterkes. Et delt område mellom husene ”shared space” etableres blant annet med godt tilrettelagt sykkelparkering for alle, og god mulighet for ferdsel mot veinettet som fører til nærliggende

TO HUSE I ETProsjektet søker å bevare det som er fi nt ved de eksisterende byggene: de enkle slanke volumer og detaljknappheten. Taketasjen rives og resten av det eksisterende bygget energieff ektiviseres. Leilighetene organiseres annerledes for å oppnå varierte størrelser. Kjelleren bygges delvis ut med leiligheter, som alle får direkte kontakt med bakken. Den eksisterende bærende teglen eksponeres innvendig i leilighetene og pusses andre steder innvendig med leirpuss, mens bygget etterisoleres utenpå og fasadene pusses med kalkpuss.Over den eksisterende bygnings-kroppen bygges et nytt superisolert volum i prefabrikert massivtre. Med rekkehusleiligheter over to plan.Takfl aten mot sørvest gis en helling som er gunstig for plassering av solcellepaneler.

FORTÆTNINGDet legges til rette for fortetting av områdene mellom de eksisterende byggene med små nye bygg. Dette vil være lette prefabrikerte trekonstruksjoner som kan romme boliger, felleshus/ småerverv eller skur.

Der det bygges nye boliger eller felleshus, blir dette superisolerte plusshus. Alle nybygg er prefabrikerte i massivtre, er orientert mot sør og får en takhelling som er optimal for

sentrumsområder, og til målpunkter i områdene rundt. Endring av uteområdene i ulike soner med fl ere kvaliteter og muligheter for aktiviteter som skal bidra til at fl ere av beboerne ser verdien i å bruke området også i fritiden, noe som også kan bidra til lavere transportbehov. Påbygg på toppen av eksisterende boligblokker samt de nye og mindre bolighusene prefabrikkeres i tre med vegg- og takelementer, med alle sjikt fra innside til tekking og en del av kledningen ferdig levert. Dette reduserer arbeidstiden på selve byggeplassen. Utvikling av produksjon av elementer i bindingsverk eller massivtre kan skje i mindre bedrifter fl ere steder i Norge og Skandinavia – nær råstoff et og nær kunden.

Ikke et nyt stempel Et koncept, hvert sted sin egen løsning

Styrke kontakten med konteksten

Skabe Highline- eff ekten

aktiv struktur

pauserum

pauserum

pauserum

Et koncept;Hvert sted sin løsning- fortætning- forskellighed- stedets muligheder

bus

fortætning og rumdannelse nye transportmønstre forbindelse aktivering af områderne mellem

centralt mødested/rum Den nye ”ryggrad” Grønne ankomster

Eksisterende blokke Fortætning Pauserum (æbler) Aktivstruktur - shared space (grenen)

Kontakt til omgivelserne

KONCEPT PLAN/LANDSKAB

Planområdet blir fornyet med et tydeligere grensesnitt mellom private, halvprivate og private rom, og den funksjonelle forbindelsen mellom bolig og uteområder styrkes. Det er en ambisjon å skape et prosjekt som vokser og smitter av på omgivelsene og stimulerer økonomisk vekst og utvikling både innenfor og utenfor planområdet (parallell til NY-prosjektet ’the Highline’).

Området fortettes med utgangspunkt i å skape gode og intime halvprivate gårdsrom. Fortettingen har, i tillegg til bedre økonomi for utviklingen, den fordelen at det kommer fl ere beboere i området. I stedet for å spre byene ytterligere ut, kan vi med denne type prosjekter fortette og forbedre den eksisterende byen. Fortetting i sentrumsnære områder gir gode muligheter for bærekraftige løsninger og forutsetter at bygg, teknikk, gode uterom og transport sess i sammenheng. Det er gode rom for opphold og sosialt samvær samt gående, syklende og kollektivreisende som skal prioriteres i uterommene, og de enkle, gode og funksjonelle løsningene som skal prioriteres i boligene.

Alle tiltak i landskapet etableres hovedsakelig med infi ltrasjonsomåder med permiable fl ater for overvann, mens det brukes varige, enkle materialer der harde fl ater etableres

UterommeneDet etableres to strukturer/ typer rom, det aktive og det intime rommet (grenen og eplene). Det uniforme området blir transformert til et område med klare defi nisjoner av hvor man gjør hva og hvem som bruker hva. Eierskap, identitet og bærekraft er nøkkelord.

TRANSPORT

Sykkelparkering og bilparkering er organisert ut fra en målsetting om 50% redusert klimagassutslipp fra transport som ledd i et hovedprinsipper for teknisk infrastruktur og hvordan dette er integrert i prosjektet.

Bilene er plassert i grenen/ shared space. P-plassene er tegnet ut i fra en vurdering av hvor mange p-plasser området tåler. I masterplanen (1:500) er det tegner 66 parkeringsplasser. I framtiden vil det være ca 150 leiligheter i området. Dette vil gi ca 0,5 p-plass per boenhet. Av disse avsettes 10% til HC parkering.

Tilrettelegging for sykler har fått høy prioritet i prosjektet. I tillegg til sykkelparkeringer ved innganger er det sykkelparkering under tak i nybyggene rundt gårdsplassene. Det er beregnet parkering av 3 stk sykler per boenhet.


Ad intem mandam vidit, dis premquidena, senatal artemus cris, occitus ena, Castem et videpecus? iamplin stia sed ad mihilius hil vivatifero acriciam Patuis ve, quit vivis. Sp. Simum dieniusquam optemus; erur publingulvir horte et invem averendi sus, que ad conc tere nos consunt eremendi, Catium Patum et, tamdinclut L. Ger quod mente mendam dit. Ox nostrac rei facris conequerit, Cat L. Atis? quonclarit, C. C. Iquem arit. Sci plictod cont

FASE 1Nordahl Bruns gate 2 bygges ut til 20 leiligheter og energieff ektiviseres.Nåværende adkomstvei fra sør gjøres smalere.Den østlige delen av gårdsrommet på solsiden anlegges.Det kan i tillegg bygges et lite hus med to rekke-husleiligheter og fellesrom for sykler/ søppel-rom/ sportsboder i førsteetasjen nordvest for blokken.På tomten nordvest for nabobygget Nordahl Bruns gate 1 (gul sirkel) anlegges det en by-ggelekeplass med restmaterialer fra rivingen av toppetasjen og trestammer fra kappede trær.

FASE 2- Det første ‘eplet’ (gårdsrom) fullføres nå.- Nåværende adkomstvei fra sør forsvinner og gårdsrom-met ferdiggjøres.- Det bygges et skur med fellesrom for sykler/ tørkerom/ sportsboder som forlengelse av støymuren.- Nordahl Bruns gate 1 kjøpes opp og enregitrans-formeres.

FASE 3Det andre ‘eplet’ dannes.Borettslaget som eier disse to blokkene trans-formerer / energieff ektiviserer byggene sine. Tre små bygg med rekkehusleiligheter og felleshus blir med og danner et gårdsrom mellom blokkene.De små husene har fellesrom for sykler/ søppelrom/ sportsboder i førsteetasjen‘Grenen’ opparbeides helt opp til Hotvetveien i nordvest.

FASE 4Det tredie ‘eplet’ dannes.Det siste borettslaget transformerer / energieff ektiviserer de tre blokkene sine. Tre små bygg med rekkehusleiligheter og fellesrom for sykler/ søppelrom/ sportsboder i førsteetasjen, danner et gårdsrom mellom blokkene.‘Grenen’ fullføres nå heltPå tomten for byggelekeplassen kan nå bygges en tomanns eller enebolig.

MASTERPLAN

græsser og blomster løg, variation over årstiderne

“adopterede” haver med hække af bland-ede frugt buske

græs miks med kløver og andre små blomster

grus med norsk oprindelse

eng beplantning miks af græs og blomster, et biodiverst miks med lokal tilhørs-forhold

terrasser i træ af norsk herkomst uden kemisk behandling

mini haver til blom-ster og grøntsager i gårdrummene

miks af træer med lokalt tilhørsforhold min. 5 slags

møbler i enten træ af norsk oprindelse, genbrugt kunststof eller beton

vandbasiner til van-dopsamling samt naturlig nedsivningog rekreation

regnvand der løber langs overfl aden i sten render

små naturlige vandløb, til regn-vandsopsamling og rekreation

parkeringspladsergrus og græs kantet me genbrugs beton-sten

frugttræer i gårdrummene

FORTÆTNING OG RUMDANNELSE

MASTERPLAN


Økonomisk bæredyg-tighed handler her primært om at skabe merværdi, det sociale har fokus på image og iden-titet og det miljømæssige er mere bredspektret fra artsdiversitet til co² reduktion.

ØKONOMISOCIAL

MILJØ

OVERORDNET BÆREDYGTIGHEDS- OG KLIMASTRATEGI

ØKONOMISKDet foreslås tilførsel av nye ressurser til området i form av boliger, eventuelt erverv og aktivitetstilbud. Rehabilitering og utbygging, samt opparbeidelse av utearealene kan skje i faser, som sikrer at området tilføres nødvendig kapital i takt med at det inspirerer til videre utbygging og øker boligenes verdi. Stedets image forbedres slik at verdien på hus og leiligheter stiger.

I starten konsentreres løsningene for å få minimal energibruk om de passive tiltakene. Takfl ater bygges med helningsvinkel som egner seg for montering av solceller for produksjon av el til eget forbruk, samt eksport til nettet. Når el-leverandør er klar til å bli el-mottaker får boligområdet inntjening ved salg av overskytende energi til nettet.

Transformasjon av boligområdet med uteområdene gir områdene rundt en ressurs, et nytt sted å være, en nytt sted å møtes. Kvalitetsforbedringen av uteområdene gir beboerne muligheter til å trives og til å være i nærmiljøet og derved redusere transportbehovet.

Driften forenkles ved at vedlikeholdsnivået på utearealene diff erensieres, noe som gjør det enkelt og attraktivt for beboerne å involvere seg i vedlikehold. De nye grønne områder er komponert for å ha et lavt vedlikeholdsnivå.

SOCIALTDet er en ambisjon å bidra til ny identitet og image til planområdet, slik at fl ere folk får lyst til å bo i og bruke området og dets fasiliteter. Den sosiale kontrasten mellom planområdet og de omkringliggende småhusområdene skal minskes. Det skal være fokus på fremtidige brukere og variert beboersammensetting (ulike leilighetsstørrelser) og universell utforming. Utearealene skal ta i bruk på en ny måte, slik at eierskapsfølelse og interesse for utearealene økes og nye interessefellesskaper oppstår.

Forslaget skal åpne og tilrettelegge for god kommunikasjon mot omgivelsene, slik at det blir naturlige for beboerne fra områdene rundt å benytte de nyetablerte gang- og sykkel forbindelsene og ta del i miljøet som skapes.

MILJØEnergioptimering av eksisterende boligmasse, etterisolering , mest mulig passive tiltak

Kortreiste materialer, prefab, gjenbruk??

diff erensiering mellom nesten vedlikeholdsfri og villtgroende uteområder og mer kultiverte områder. Økt biodoversitet.

Overvannshåndtering. Overvannet inngår som aktivt element i planen, lærerikt, fi nt og mindre belastning av kloaknettet

Redusere bilbruken ved å legge til rette for gang- og sykkeltrafi kk, enkel adkomst til off entlig transport. Gjøre det attraktivt å ferdes til fots igjennom området.

En kraftig reduksjon av bilparkeringsplassene i området og satsing på elbil-plasser og carpool-ordning.

Reducerer antallet af støjbelastede boliger. (lukke tilkørslen fra Ro.. gata + forlænge lydmuren)

Involverer fl ere beboer i miljøtiltag som aff aldsortering, energispare tiltag, og brugen af alternative transportmidler.

Mindske områdets CO² udslip (med mere aktive grønne strukturer og mindre biltrafi k og energiforbrug)

“DEN BÆREDYGTIGE PLAN”

PRIVATE

TOPICS

AWARNESS

SEMIPRIVATE PUBLIC

rainwater

sun

wind

landscape

cars/parking

waste/soil

cost

people

information

competition

Surface water collection / infi ltration:- direct benefi t for vegetation- make visible / enjoyable/ recreationel water- less underground infrastructure- use the existing landscape

- Creating spaces with sun and shadow actively by choice of plants and trees- collective solarpanels in combination with other structures

- Creation of comfort zones for plants and people, using existing elements and new green structures- use spots with a lot of wind positively (kite fl ying, windmills ect.)

Maximize space for landscape: - active green as positive living environment- minimum maintenance- high biodiversity, with a local character- remember all four seasons

Encourage movement on site (walking, bicycling)- health issues- social issues - connecting neighborhoods

Integrated in landscape:- minimize infrastructure by shared space- establish special parking for EL-cars- create good connection to public transport- optimise the conditions for bicycles

- Re-use polluted soil for landscape purposes natural cleaning with plants- easy and few pickup places for garbage to minimize heavy traffi c

Optimise use of excisting resources:- re-use soil (closed soil balance)- minimize maintenance, and/or privatize- save on underground infrastructure (water, heat, electricity...)

Surface water collection:- green roofs as collective terrace- Green walls as part of the garden- water made visible / enjoyable/playful- adjust choice of plants to natural water level

Surface water collection:- direct benefi t from green roofs and walls- reuse in grey water circuit

Orientation of indoor spaces:- for passive use of solar-energy (heat+light)- create apartments with a min. depth- placement of solar panels for electricity- placement of solar collectors for hot water

Orientation of buildings:- to create comfort zones, between the housesCompact building volumes:- to reduce the loss of heat- maximize exchange of heat

Maximize connection between outside and inside:- use the landscape actively in indoor climate control- green walls and roof

Densify the number of houses, within an area:- close to public transport and within biking distance from peoples workplaces- create possibilities for home workspaces

- Encourage social interaction in collective space, entrance or shared spaces- stimulating the non organized meeting- creating good shared facilities (luxury)

waste:- make sorting garbage easy, close by, clean, and not time consuming-

Simple is simply better:- compact building footprint- minimize external facade m²- use recyclable materials (no glues)- recycle as much as possible (when transforming)- prefab to minimize time with an open building

- Use the collective spaces to inform exchange knowledge about the topic- create something on the webpage of the building- each apartment schould have a central panel

- ”who can use the least electricity this month?”- Blok 1 sold xx kw of energy last year, and made xx euro

Orientation of spaces:- to create comfort zones- the bench in the sun- good play spaces with sun, will be used more, and therefore create more activity

Framing of collective spaces:- to create comfort zones, nobody occupies a wind tunnel!- mini wind turbines/balloon turbines- the room schould not be bigger than 45x45 m.

- Make use of geothermal energy- high biodiversity- possibility for growing food- bird and bug friendly green- use the existing landscape

How to reduce amount of cars:- establish good bicycle facilities close to the house- increase walking distance to car parking

- Creating small gardens within the shared garden ”adopted gardens” creating ownership and social interaction/activity all year- entrances connected to the space

-collective greenwaste compost- clean and nice space for collective garbage, inside a building not just behind a fence

Minimizing maintenance:- by using diverse and natural green- ”adopted” gardens, which also have a big social bonus- use materials witch requier no or low main- tenancy

Visibility:- visible water collection (see things fl ow)- vegetable gardens (see things grow)- placement of entrances

Making the inhabitans proud:- market day / fair- visit our garden day-

Creating a better image:- natural connection to the surroundings- making space for new users-

Visibility! (happy inhabitants):- ensure good contact to the surroundings- encouerage movement through the site-


nye boliger

fælleshus, cykel p.boliger og erhverv

boliger

træer

gårdrum sharedspace

eks boliger

natur

rum

eng med høj biodiversitet

CO2

CO2

P

image styrkende

økonomisk vækst

mulighed forsolceller

“ansigt” modomgivelserne

på taget, på væggen

genbrug

information

cykel parkering

direkte kontakt

affalds sortering

social kontakt

plante variation

fugle venlig beplantning

frugttræer

mad produktion

regnvands opsamling

min. vedligehold

sidde i solen“pause rum”

BBQ

nye boligerfortætning

“adopter” en have

P. E P. D

m²

Energi transformation uden at vælte eller ændre ret meget på de eksisterende huse. Deres struktur bevares og genbruges. Den nye plan integrere den eksisterende struktur.



Fortætning af området med nye huse, har fordele både øknomisk, socialt og for miljøet. Disse nye huse skaber intime rum, bedre brug af infrakturen, samt økonomisk vækst på stedet.



En mulighed for at skabe et sted hvor det sociale liv i området kan styrkes og infor-mation omkring de bæredygtige tiltag i bebyg-gelsen kan spredes og deles.



De intime gårdsrommene/ utendørs dagligstuene mellom husene. De gode hverdags rum som inspirerer til ophold og stimulerer det sociale samtidig med at det bliver nemmere at få nogle grønne vaner uden at det bliver pligt.



Det offentlige fellesrommet/ shared space. Strukturen i dette rommet er med på å gi området en ny identitet og et bedre image. Dette er beveg-elsesrommet hvor man passerer igjennom planen/ leker/ parkerer og møtes tilfeldig. Mindre biltrafikk mer gange, sykling og lek.



Eng beplantning, et miks af blomster og græsser (biodivers mængsel med lokal tilhørsforhold). Minimum af vedligeholdelse skal slåes 1 gang om året, for at bevarer variationen i engen.



Grupper af træer med lokal tilknytning minimum 5 typer (optimalen er 10 typer af min. 3 forskellige træfamilier) for at sikrer en høj biodiversitet og mindske koncentration af en type i forhold til allergi frem-kaldelse hos beboerne



Små privatehave plots til blomster og grøntsager medhække af frugtbuske, for at tiltrække små fugle. Haverne højner den sociale aktivitet og tilhørsfornemmelse i bebyg-gelsen. Samt de er med til at decentraliserer og minimere vedligehold i landskabet. Ligeledes kan bebygelsens kompost blive brugt på stedet.



ENERGI- OG KLIMAKONCEPTMASTERPLANNIVEAU

ENERGI OG KLIMAStikkord er energioptimalisering av eksisterende boligmasse, etterisolering , mest mulig passive tiltak, med bruk av kortreiste materialer, prefabrikasjon og mulig gjenbruk der dette kan være aktuelt.

Det er en ambisjon å involvere fl ere beboere i miljøtiltak som avfallsortering, energisparetiltak, og bruken av alternative transportmidler. Områdets CO2 utslipp skal minskes med mer aktive grønne strukturer, mindre biltrafi kk og mindre energiforbruk. Det skal diff erensieres mellom nesten vedlikeholdsfri og viltgroende uteområder og mer kultiverte områder med tanke på økt biodiversitet.

Det foreslås en kraftig reduksjon av bilparkerings-plassene i området og satsing på elbil-plasser og carpool-ordning.

Overvann og forurensningFor å avlaste kapasitet på renseanlegg og kommunale overvannsystemer foreslås det å etablere regnvannsbed i området der forurensing kan renses lokalt. Overvannet inngår som aktivt element i planen, med renner og kanaler som fører vannet til et stort sentralt regnvannsbed i områdets laveste punkt. Kanalene blir dekorative, spennende og lærerike for barn. Regnvannsbed

er desentraliserte tiltak for å håndtere den første og mest forurensede delen av avrenningen og består av et vegetasjonslag bestående av planter som tåler både tørke og stående vann. I og med at bedet tørker ut i tørre perioder skapes ikke oppvekstmiljø for mygg. Under planter etableres et fi ltermedium av 50-60% sand, 20-30% matjord og 10-20% løvkompost. Regnvannsbedet demper fl omtopper, øker biomangfoldet og har god evne til å fjerne forurensing i vannet.

Det er naturlig at snødeponering ved brøyting om vinteren gjøres nederst i akebakken i nærheten av regnvannsbedet for økt nytte av den rensende eff ekten fra bedet.

En bred vifte af tiltag som giver rummene karakter og øget vær-di, både økonomisk, miljømæssigt og socialt.

Pimage styrkende

økonomisk vækst

mulighed forsolceller

“ansigt” modomgivelserne

på taget, på væggen

genbrug

rekreativt vand

cykelforbindelse

bevægelse og leg

bil parkering

træer min. 5 typernye boligerfortætning

P. E el-bil parkering

P. D dele-bil parkering

CO2

biodiversitet

interaktion mednaturen

genbrug af materialertil nyt landskab

CO2 reduktion

vand leg

naturlig nedsivning af regnvand

bus indenfor 100 m.

god gangforbindelse

forbindelse til eks.rekreativt netværk

mulighed for grønnetage eller vægge

vinterleg

m² udbygge eks. struktur

cykel parkering

direkte kontakt

affalds sortering

social kontakt

plante variation

fugle venlig beplantning

frugttræer

mad produktion

regnvands opsamling

min. vedligehold

sidde i solen“pause rum”

BBQ

3 etagera 90 m²

3 etagera 90 m²

energi renoveringaf eks. huse

3 etagera 140 m²

CO2 reduceredetræer udbygning af eksist.

fornyet og størrebiodiversitet

rekreation

naturlig lavpunkt

sharedspace

genbrug af asfalt

bruge eks. asfaltvej

gårdrum

gårdrum

gårdrum

fælleshus +cykel p. +affalds sortering

cykel p. +affalds sortering

3 etager a 90 m2 bolig + cykel p. +affalds sortering

3 etager a 180m2 bolig + cykel p. +affalds sortering

3 etagera 90 m²

5 etagera ...? m²

“adopter” en have

CO2

CO2

P

CO2 reducerendetræer udbygning af eks.

CO2

P. E P. D

m²

+

++++

++++

+

+++++++

+

+++++ +

+ +

++++++

+++vandOpfang af regnvand i området tjener flere formål, det skaber mulighed for leg, naturlig nedsivning i stedet for kloaken. Vandet har en visuel værdi, både som information omkring tiltaget men også som noget smukt at se på. I planen er der forskellig udformninger alt efter sted og behov.

Opfang af regnvand i området tjener flere formål, det skaber mulighed for leg, naturlig nedsivning i stedet for kloaken. Vandet har en visuel værdi, både som information omkring tiltaget men også som noget smukt at se på. I planen er der forskellig udformninger alt efter sted og behov.

Opfang af regnvand i området tjener flere formål, det skaber mulighed for leg, naturlig nedsivning i stedet for kloaken. Vandet har en visuel værdi, både som information omkring tiltaget men også som noget smukt at se på. I planen er der forskellig udformninger alt efter sted og behov.

IKON LEGENDA


plante et frøskabe bevidsthedfortætning

KONCEPT ÆBLET OG GRENEN

ÆBLEDE FREDELIGE GÅRDSRUM

Koncept æblet

De intime gårdsrommene og utendørs dagligstuene mellom husene, koselig, rolig - pauserommet i en travel hverdag. Rom som skaper en fornemmelse av eierskap og tilhørighet. Her er legges det til rette for synlighet, læring, brukerdeltakelse, tilhørighet, økologske aspekter, ny adferd, fellesskap. Det skal være vann, adkomster, opphold, dyrking og lekemulighet for de minste barna.Det skal være rom for å skape energi. De gode hverdagsrommene skal inspirere til opphold og stimulere det sosiale, samtidig med at det blir enklere å etablere grønne vaner uten at det blir plikt. Dette er først og fremst mulighetenes rom.

MILJØØKONOMI SOCIAL

GRENENDET AKTIVE ’SHARED SPACE’

Koncept grenen

Dette er det off entlige fellesrommet/ shared space. Strukturen i dette rommet er med på å gi området en ny identitet og et bedre image. Dette er bevegelsesrommet hvor man passerer igjennom planen, leker, parkerer og møtes tilfeldig. Mindre biltrafi kk og mer gange, sykling og lek. Vi vil introdusere 2-3 nye grønne typologier som har en høy grad av biodiversitet og som vil være med på å gjøre området både vakrere og mer attraktivt for både mennesker og dyr.Et rom med plass til bevegelse sommer og vinter, sykling, ski, aking, skating, løping, gående, samt parkering.

MILJØØKONOMI SOCIAL

styrke kontakten til omgivelserne skabe bevidsthedHighline-eff ekt


Det intime gårdsrum mellem husene, pause rummet i en travl hverdag. Et rum der skaber en fornem-melse af ejerskab og tilhørsforhold.

princip funktionsskema for en almindelig villa have

princip funktionsskema for den semiprivate fælles have

ÆBLE

INDHOLD ÆBLETDe gode hverdags rum som inspirerer til ophold og stimulerer det sociale, samtidig med at det bliver nemmere at få nogle grønne vaner uden at det bliver pligt. Men det er først og fremmest mulighedernes rum.


fælles terrasse private haver fælles gårdsrum høj diversitet

ÆBLE PLANEN

INDHOLD I ÆBLET/GÅRDRUMMET

• Vannoppsamlingsbasseng med rekreativ verdi, evt. i tilknytting til et felleshus• Vannoppsamling og nedsivingskanaler med vannplanter til fi ltrering av vannet• Plen med miks av kløver og småblomster (slås ca. 4-6 gange om året). Disse områdene er robuste og er også egnet for lokale snødeponi om vinteren, som i tillegg blir attraktive snølekeplasser for barn i området. • Hekker av fruktbusker gjerne 3-5 typer, for å sikre diversiteten. Disse tiltrekker i tillegg små fugler. • Frukttrær minimum 5 ulike sorter• Private hage-plots til blomster eller grønnsaksdyrking.• Terrasseelementer i tre av lokal herkomst (uten kjemisk behandling) • Møbler av tre av lokal herkomst (uten kjemisk behandling) eller gjenbrukt kunststoff • Små klippete stier• Små grusstier, type grus av lokal herkomst eller knust gjenbrukt tegl

kommunikation

P

P

GÅRDRUMS MASTERPLAN

INDRETNINGSPLAN FASE 1


”Du bliver inviteret indenfor i et attraktivt boligområde”

GRENEN

KONCEPT GRENENVi vil introducerer 2-3 nye grønne typologier som har en høj grad af biodiversitet og vil være med til at gøre området både smukkere og mere atraktivt for både mennesker og dyr.

Et rum med plads til bevægelse, cykler, skater, løbende, gående og biler samt parkering.Her fl ettes de store grønne elementer med de hårde funktionselementer og skaber et smukt off entligtrum med en næsten park agtig karakter. Her kommer alle og der er fart på, strukturen øger integrationen i konteksten og stedets eksistens i naboernes bevisthed.

Vi lukker indkørslen fra Rosenkrantzgata så vi minimere bil gennemstrømningen i området og giver mere plads til cyklister og fodgængere. Ud over trafi kken har lukningen fl ere positive eff ekter for området; Der skabes mulighed for at forbedre og forlænge lydmuren, der skabes nye udviklings muligheder med indragelse af 60’er huset langs vejen, og vi kan med fortætning skabe et godt intimt gård rum i solen til Nordahls Bruns gata 2.

Vi skaber også en ny forbindele for cyklister og fodgængere der sikre en bedre nemmere kontakt med midtbyen, som dermed kan være med til at stimulerer brugen af alternative transportmidler og fremme området som en natrulig del af det lokale rekreative netværk, som løber ned til Elven og ind til midtbyen.

”Du bliver inviteret indenfor i et attraktivt boligområde”, dette er med til at styrke den sociale dynamik samt stedets image, hvilket på sigt vil øge stedets værdi.


GRENEN PLAN OG SNIT

INDHOLD GRENEN / SHARED SPACE

• Hvor det er mulig: gjenbruke eksisterende asfaltvei og grusplasser, både underbygging og evt. overfl ater direkte• Det etableres en gjennomgående sti i betong som gir høy kvalitet og komfort for alle brukergrupper og gir god orienterbarhet for svaksynte. Produksjon av betong gir mye CO2 men har god varighet, og materialet brukes restriktivt.• Øvrige stier og veier som grusveier og stier, type stein: lokal eller gjenbrukt knust tegl.• P-plasser med grusarmert gressdekke, eller ren grus. Plasser markeres fortrinnsvis med natursteinslister av lokal stein, drammensgranitt.• Små stier som klippete stier gjennom engområdene• Engbeplanting: En miks av blomster og gress slås ca. 1-2 ganger om året. Snødeponering i store hauger skaper også her spennende lekeplasser for barna, og bør lokaliseres nært opp til overvannsystemet for å utnytte det sentrale regnvannsbedet maksimalt i vårløsningen. • Områder med langt gress og løkplanter skaper variasjon gjennom året • Grupper av trær og busker med lokal tilknytting. Minimum 5 typer (optimalt er 10 typer av min. 3 ulike trefamilier) for å sikre en høy biodiversitet (med lokal tilknytning) og minske konsentrasjon av en type i forhold til allergifremkallelse hos beboerne• Små private hage-plots til blomster eller grønnsaker• Parsellhager for mer intensiv dyrking. Enten for beboere, eller andre som ønsker å dyrke på egen parsell. Gir frodighet og liv til stedet.• Hekker av fruktbusker gjerne 3-5 typer, for å sikre diversiteten • Møbler enten i tre av lokal herkomst eventuelt kombinert med betong (muligens en kombinasjon som vil sikre stor bruks-diversitet)• Vannoppsamlingsbasseng med rekreativ verdi, evt. i tilknytting til et felleshus. Fra vannbassenget føres overfl ødig vann videre til regnvannsbed via vanrenner.• Vannrenner i naturstein, betongelementer eller grønne grøfter som tåler å tørke ut og rekreativ verdi både når de er våte og tørre. • Vannoppsamling og nedsivingskanaler med vannplanter til fi ltrering av vannet• Naturlig nedsivningssjø på laveste sted, med naturlig beplanting og rekreativ verdi• Støyskjermen er ikke bearbeidet i prosjektet. Ved lydsluser og nye åpninger bør støyskjermen tilføres glassfelt for å gi god oversikt og trygghet og for å redusere utrivelige slagskygger. På begge sider av skjermen plantes busker og trær som buff er mot skjermen og Rosenkrantzgata.• I shared space områdene er det plass til at det islegges skøytebane om vinteren for de minste barna.

SHAREDSPACE PLAN

grus beton + græs vand beton + græs grus

grus vand

eng grus eng træ vand vandplanter eng græsbakker

grus træer i landskabet beton + græs a e

bygning eng hæk adopteret have hæk græs+træer

PRINCIPSNIT - MATERIALER


princip bolig / fælleshus princip bolig mod Hotvetveienprincip skur

To bygninger i et forskellige tiltag forskellige lejlighedstyper

BYGNINGS PRINCIPER

BYGGEPROCES

Ved å benytte en industrialisert prosess gis det mulighet til eff ektiv bygging. God detaljering og nøye utførelse er avgjørende i bygging av boliger med minimalt varmetap. Prefabrikasjon gir svært gode muligheter for dette ved at arbeidstakerne arbeider i varmt miljø og bygningsdelene settes sammen i tørt miljø uten regn og vind. Løsningen krever god prosjektering og planlegging av hvordan sammenføyningen mellom de enkelte bygningselementene sammenføyes på stedet.

Vi legger vekt på god bruk (best practice) av norske treslag: gran, furu og eik. Vi tar utgangspunkt i egenskapene til de ulike treslagene og bruker materialene optimalt. Dette øker varigheten av konstruksjonene og minsker materialbruken på sikt. Vi benytter kunnskap og konstruktiv trebeskyttelse (i motsetning til kjemisk trebeskyttelse/impregnering). Klimaskjermen produseres som prefabrikkerte moduler som er enkle å skifte ut etter endt levetid. Modulene konstrueres dessuten

NYE BYGNINGER

For å skape bedre og mer intime uterom i planom-rådet og for å generere ekstra kapital, legges det til rette for fortetting av områdene mellom de eksis-terende byggene med nye småbygg. Småbyggene plasseres i planen slik at uterommene forbedres, og eksisterende kvaliteter foredles. Dette vil være lette, prefabrikerte trekonstruksjoner. Disse hu-sene kan være boliger, felleshus, småerhverv eller skur/boder. De større husene har sykkelparkering, søppelrom og klestørking i en del av underetasjen. Huset sørvest for Nordahl Brunsgate 2 blir sykkel-

slik at de mest fuktutsatte delene lett kan utskiftes. Produktutviklingen av moduler, evt. med utskiftbare deler, kan defi neres som et innovasjon Norge prosjekt).

På blokkens østlige takfl ate legges et bordtak av eik. Dette gir god varighet og lite vedlikeholdsbehov på et område som er vanskelig tilgjengelig. På småhusene brukes ulike treslag (gran, furu og eik) på ulike fl ater (bordtak og kledning) for senere sammenligning og referanseprosjekt for andre. Dette gir også varierte arkitektoniske muligheter. Man kan for eksempel se for seg en mosaikk av fl ater. Vi legger også vekt på best practice på overfl atebehandling av treverket, særlig metting av endeveden. Dette blir et viktig krav til produsentene av modulene. Skal dette være et forgangsprosjekt skal det virkelig være det.

Fortætning af området med nye bygninger, der er i dialog med omgivelserne, både qua skala og oriente-ring.

ENERGIKONSEPT

utganger på terreng

gjennomgang aktiviserer uterommene på begge sider av bygget

utganger på terreng

ENERGIKILDE

Varmepumpe til fjell for vann-vann gir hovedbidra-get til oppvarming og varmtvann. Teknisk anlegg i hvert hus for seg og felles levering for hele bygget. Enkelt opplegg med én radiator per leilighet og gulvvarme i bad for komfort og bidrag til oppvar-mingen. I kaldeste perioder må oppvarmingen suppleres. Dette kan gjøres med biobrendsel rent-brennende vedovn eller pellets – koblet direkte for utnyttelse også til varmtvann eller som selvsten-dig enhet. Solcellepaneler bygges og gir elektrisitet til intern-lastene og el-andel av varmepumpa. I sommer-halvår eksporteres elektrisitet til nettet.


kælderplan

1. sal plan

2. sal plan

3. sal plan

4. sal plan

5. sal plan

8 x

190

= 1

520

10 x 185 = 1 850

7 x

186

= 1

300

16

x 16

6 =

2 65

0

16 x 175 = 2 800

åpent ned

åpen

t ned

16

x 17

5 =

2 80

0

16 x 175 = 2 800

16

x 17

5 =

2 80

0

åpent ned

åpent nedåpent nedåpent ned

åpent ned

8 x

190

= 1

520

10 x 185 = 1 850

7 x

186

= 1

300

16 x 166 = 2 650

østfacaden

sydfacaden

nordfacaden

vestfacaden

OMBYGNING EKSISTERENDE

DEN EKSISTERENDE BLOK

I tillegg til de energimessige målsettinger og tiltak er det en ambisjon at området skal få en tydelig og positiv arkitektonisk fornyelse. Dagens arkitektoniske kvaliteter er knyttet til blokkenes opprinnelige stramme enkle arkitektoniske uttrykk og stramme form. Forslaget tar utgangspunkt i disse kvalitetene og bygger videre på disse. I tillegg skal forslaget bidra til å høyne bokvaliteten gjennom god støyisolering i tillegg til energiforbedrende tiltak.

Målsettingen er å skape en bebyggelse med et moderne, vennlig og innbydende image.Blokkene er plassert ulikt i terrenget og i forhold til omgivelsene, og ikke minst solen. De er konstruktivt ikke helt like, og i tillegg eies de av ulike borettslag. Derfor er det viktig at transformasjonen av de ulike blokkene kan bli løst på ulike, stedstilspassete måter.Likevel bør noen trekk gå igjen for å sikre en sammenhengende arkitektur i planen: detaljknappheten, fargeholdningen og en materialpalett.Stikkord: defi nerte overfl ater, slanke volumer, lyse farger, innslag av trebruk

Taketasjen rives på eksisterende bygg og resten av det eksisterende bygget reorganiseres for å oppnå moderne leiligheter og varierte leilighets-størrelser. Kjelleren bygges for størsteparten ut med leiligheter, som alle får direkte kontakt med bakken. Over den eksisterende bygningskroppen bygges et nytt volum i prefabrikert massivtre med rekkehusleiligheter over to plan.Hele bygget etterisoleres med trebasert fast isolasjon og pusses med kalkpuss utvendig, for å fastholde og samtidig redefi nere det enkle, stramme uttrykket. Innvendig eksponeres teglen så mye som mulig, gjerne pusset med leire.

Balkonger og altanganger er egne trekonstrukonstruksjoner som bærer seg selv. Målet har vært å skape arealeff ektive og universelt utformede leiligheter. Planløsningene er forholdsvis enkle og fl eksible. Der leilighetene går over fl ere plan, er hovedfunksjonene plassert på inngangsplanet.Det legges til rette for 19 leiligheter i det transformerte bygget. Leilighetssammensettingen er fordelt på 3 stk. 2- romsleiligheter, 7 stk. 3- romsleiligheter, 8 st. 4-romsleiligheter og en 5-romsleilighet.

Bygget får ny hovedinngang med adkomst fra begge sider via en gjennomgang på kjellerplan. De eksisterende trapperommene legges til leilighetene og erstattes av et sentralt plassert trapperom med nye trapper og en heis. Noen av leilighetene har direkte adkomst ifra trappe/ heisrommet, mens

Fortætning af området med nye bygninger, der er i dialog med omgivelserne, både qua skala og oriente-ring.

detalje B og C detalje D og E

detalje Fdetalje A

KONSTRUKTION

YDERVÆGGEEksisterende yttervegger beholdes og etterisoleres utvendig med til sammen 28 cm Homatherm trefi ber matter , armeringsduk og pusses med kalkpuss. Isolasjonen festes med plugger til teglen for å unngå kuldebruer ved bruk av stenderverk. Kombinert dampbrems og vindtetting legges mellom tegl og isolasjon. Innvendige gassbetongblokker fjernes og gjenbrukes som fyllmasser i utearelene. På den måten frigjøres arealer innvendig.

Tak og yttervegger og dekke i nytt hus på toppen prefabrikeres av 13 millimeter tykke massivtreelementer med trelagene skrudd sammen uten bruk av lim. Også disse isoleres utvendig med Homatherm trefi bermatter, her 35 cm. Vegger og tak prefabrikeres og valg av isolasjon, kleding og tekking vil kunne variere i ulike prosjekter. Kombinert dampbrems og vindtetting mellom massivtre og isolasjon. For å opprettholde et helhetlig preg på blokka pusses tre av veggene utvendig med kalkpuss, mens den siste mot vest kles inn med granpanel, ferdig montert fra leverandør. Sammenskrudde massivtreelementer er valgt for å unngå lim. Samtidig er det et ønske å viderføre en enkel, men solid og varig arkitektur, inspirert av de opprinnelige blokkenes uttrykk og materialbruk. Muligheter for større spenn og mer utfordrende geometri som limte massivtreelementer innbyr til, var ikke nødvendig

i prosjektet som er tenkt som et konsept som kan benyttes for mange ulike etterkrigs boligområder hvor både økonomi og bevaring av noe av byggenes opprinnelige arkitektoniske kvalitet har betydning.Bæring ivaretas med laster ned på ytterveggene, og suppleres ved at last fra taket føres fram til gjenværende opprinnelige skillevegger ved en innkledd limtredrager i mønet.

INDERVÆGGEFlere opprinnelige teglvegger bevares. Nye vegger føres opp i smale massivtreelementer som kan tas inn gjennom døråpninger og håndteres på stedet. Det etableres doble vegger mellom leilighetene

snit

A

B

C

D

E

F

med isolasjon mellom for å hindre lydgjennomgang. Veggene settes på fl eksible ”puter” for å hindre fl anketransmisjon.

ETAGESKELEkisterende etasjerskiller i betong beholdes. I noen områder rives deler av disse for å gi mulighet for nye leilighetstyper og for å gi tilfredstillende kommunikasjon og tilgang til leilighetene.Balkongene oppføres i trekonstrukjoner evt som en kombinasjonav massivtrelementer og søyle-dragekonstruksjoner. I møte med terreng ivaretas trebeskyttelsen ved å understøtte stolpene med stålsko/betong framfor å benytte helse- og miljøskadelig impregnering.


Hovedstrategien er at reducere varmetabet i de eksisterende byg-ninger, og samtidigt etablere nye plusen-ergiboliger. Passive + aktive boliger.

ENERGISTRATEGI

Hovedstrategien er å få til kraftig reduksjon av varmetap i eksisterende bygninger og samtidig etablere nye mindre fl ermannsboliger med passivhusstandard og mulighet for etablering som plusshus.

PASSIVE TILTAG• Arealeff ektive leiligheter• Fellesfunksjoner, på uteområder og i felleshus, slik at arealet i leilighetene kan benyttes til de nødvendige funksjoner• Superisolert bygningskropp• Luftlekkasjer skal motvirkes med prefabrikasjon av nye bygnings- elementer samt god planlegging og detaljering av sammenføyninger og rørgjennomføringer• Opprinnelig tegl eksponeres innvendig og benyttes som termisk masse.• Miljøvennlige materialer med lite emisjon slik at antall luftskiftehyppighet kan reduseres• Mulighet for gjennomlufting i de aller fl este leilighetene for å motvirke overoppheting• Balkonger på blokkene bidrar til redusert solvarme om sommeren. Supplerende utvendig solavskjerming, særlig på de mindre byggene som ikke har balkonger

AKTIVE TILTAG• Balansert ventilasjon med varmeveksler i hver leilighet og korte føringsveien for friskluft• Avtrekk via eksisterende og nye sjakter opp over tak. Avtrekk fra bad og kjøkken isolert fra øvrige sjakter • Inntak og uttrekk av luft er plassert på forskjellige steder• Enkle styringssystemer for lys og varme • Eff ektive el-apparater og -belysning• Hvitevarer som benytter allerede oppvarmet varmtvann

0,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

Materialbruk Stasjonær energi Transport

Transformasjon

Referanse dagens standard

0,0

2,0

4,0

6,0

8,0

10,0

12,0

14,0

6,6 kg CO2-ekv/m2/år

14,013,2

Transformasjon 2012

Referanse - som 1950 3 etg+ kjeller

Referanse - betongblokk 6etg.

0,000

2,000

4,000

6,000

8,000

10,000

12,000

14,000

Transformasjon 2012 Referanse - som 1950 3etg + kjeller

Referanse-betongblokk 6 etg.

Samletmaterialforbruk6,6 kg CO2-ekv/m2/år

13,913,2

diagrammer klimaregnskab

ns ss standtandardard

3 etg

okk 6k 6k 6k 6k 666k 6k 66k 666k 66k 66666kk 66k 666666666666666k 6666666k 6666k 6666666

2

gngngngngngngngngngngnnnngngngngngngngngngnggnngngngngngngngggnnnnnnnnngnnnnnnnggnggggngnnnnngng sskskskskskkkskskskkskskkskskkkskskkkkkssskksssks aabbaabbabbbabbbbbbbaaabaaa

nb transformation af alment boligområde

Documents