Netthodeundersøkelsen 2015– en del av nettundersøkelsene 2005-15

Arne H. Krumsvik

Årets tema: Journalistutdanning, brukerskapt innhold og digital kompetanse

• Netthoder, toppledere og journaliststudenter har svart på spørsmål.*

• Beskrivelse av kunnskap og ferdigheter i journalist-utdanningen (totalt 15 variabler) er hentet fra HiOAs programplan for bachelor i journalistikk samt intervjuer med ledere i norske medier.

• Spørreundersøkelsene er gjennomført i mai 2015 av professor Arne H. Krumsvik ved Høgskolen i Oslo og Akershus i samarbeid med NONA, MBL og LLA.

*Netthoder (N=295, 37 %), toppledere (N=152, 51 %), journaliststudenter (N=22, 25 %)

Netthodene mener at generelle ferdigheter er viktigere enn spesialkompetanse

Mest viktig1. Fungere kritisk i forhold til kilder

og maktstrukturer (5,6)2. Presseetikk (5,5)3. Formidle informasjon i et

korrekt, presist og levende språk (5,5)

4. Orientere seg i sin samtid (5,3)5. Produsere innhold som kan

presenteres på flere plattformer (5,2)

Bruke sosiale medier journalistisk (5,2)

Minst viktig1. Pressehistorie (3,4)2. Medieøkonomi (3,7)3. Spesialkompetanse i et

medium (4,0)4. Entreprenørskap (4,1)5. Globalisering og

internasjonale emner (research og journalistisk arbeid i et internasjonalt og fremmed miljø) (4,2)

Medlemmer av NONA. N=293.

Topplederne mener at generelle ferdigheter er viktigere enn spesialkompetanse

Mest viktig1. Fungere kritisk i forhold til

kilder og maktstrukturer (5,5)2. Presseetikk (5,5)3. Produsere innhold som kan

presenteres på flere plattformer (5,4)

4. Formidle informasjon i et korrekt, presist og levende språk (5,3)

5. Orientere seg i sin samtid (5,2)

Minst viktig1. Globalisering og

internasjonale emner (research og journalistisk arbeid i et internasjonalt og fremmed miljø) (3,1)

2. Pressehistorie (3,2)3. Spesialkompetanse i et

medium (3,6)4. Medieøkonomi (3,7)5. Krisehåndtering og

krisejournalistikk (4,0)

Toppledere i norske aviser (sjefredaktør, adm. direktør, enleder). N=143.

Studentene mener at generelle ferdigheter er viktigere enn spesialkompetanse

Mest viktig1. Formidle informasjon i et

korrekt, presist og levende språk (5,9)

2. Presseetikk (5,8)3. Fungere kritisk i forhold til

kilder og maktstrukturer (5,7)4. Orientere seg i sin samtid

(5,5)5. Journalistiske sjangrene,

herunder komposisjon og struktur (5,4)

Minst viktig1. Entreprenørskap (3,6)2. Pressehistorie (3,8)3. Spesialkompetanse i et

medium (4,0)4. Medieøkonomi (4,3)5. Globalisering og

internasjonale emner (research og journalistisk arbeid i et internasjonalt og fremmed miljø) (4,6)

Studenter på 3. år bachelor og master i journalistikk ved HiOA. N=22.

Alle mener flermedial distribusjon er viktigere enn plattformspesifikt potensial

Gruppe Produsere innhold som kan presenteres på flere plattformer

Spesialkompetanse i et medium

Netthoder 5. plass (5,2) 13. plass (4,0)

Toppledere 3. plass (5,4) 13. plass (3,6)

Studenter 6. plass (5,1) 13. plass (4,0)

Disse spørsmålene handler om hva studenter bør lære i en journalistutdanning: Hvor viktige er følgende kunnskaper og ferdigheter for ferske journalister? (1=lite viktig, 6=svært viktig)

Alle vil kontrollere brukerskapt innhold før publisering

Brukerskapt innhold bør kontrolleres før publisering

Det bør lages egne versjoner av sakene til hver mediekanal

3 4 5 6

4.6

3.6

4.4

3.9

5.4

3.8

StudenterNetthoderToppledere

Hvor enig eller uenig er du i denne uttalelsen? (1 = helt uenig, 6 = helt enig)

Trend: Økende ønske om kontrollmed brukerskapt innhold

2010 2011 2012 2013 2014 20153

4

5

3.33.5

4.24.1

4.4 4.4

Netthoder: Brukerskapt innhold bør kontrolleres før publisering (1 = helt uenig, 6 = helt enig)

Hva faen betyr "brukerskapt innhold”?

Journaliststudent

The Four D’s of User Involvement

Distribution

Donation

Data

Deliberation

Krumsvik, A. H. (2013). Towards a Typology of Strategies for User Involvement. In M. Friedrichsen & W. Mühl-Benninghaus (Eds.), Handbook of Social Media Management. Berlin: Springer.

Debatt: Mediene ivaretar sin sosiale funksjon ved å legge til rette for debatt.Dugnad: Brukerne inviteres til å skape redaksjonelt innhold (bilder, kulturkalender, etc.), slik at mediene får gratis innhold.Distribusjon: Brukerne deler lenker via e-post eller sosiale medier, og bidrar på den måten til å distribuere medienes innhold.Datainnsamling: Mediene samler informasjon om brukerne sine som de kan bruke til å levere mer målrettede annonser med mer.

Brukerskapt innhold mindre viktig form for brukermedvirkning

2012 2013 2014 20150

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

30

24

14 14

2731

4044

26 2522

171821

25 26

DebattLinear (Debatt)DistribusjonDugnadLinear (Dugnad)Data

Hva blir deres viktigste tilnærming til brukermedvirkning de neste 2-3 årene? (velg den mest relevante)

Netthodenes digitale kompetanse blir verdsatt

Din digitale kompetanse er verdifull om du

ønsker å bytte jobb(5,4)

Din digitale kompetanse er verdsatt

ved omstilling og nedbemanning der du

jobber(5,0)

Hvor enig eller uenig er du i denne uttalelsen? (1 = helt uenig, 6 = helt enig)

Jeg er oppgitt over NONAs konstante oss mot dem-tankegang og -retorikk. Det gjenspeiles igjen i denne undersøkelsen. Hva er egentlig digital kompetanse? Alle har det i dag. Å hevde noe annet, er å bygge opp i stedet for å bygge ned kunstige skiller på tvers av redaksjoner, miljøer og generasjoner.

NONA-medlem

Netthoder i dagspressen minst skråsikre på om de fortsetter i jobben

1 2 3 4 5 60

10

20

30

40

50

60

70

6.84.1

16.4 15.1

31.526

1.5 1.57.4

14.7 16.2

58.8

DagspresseKringkasting

Hvor enig eller uenig er du i denne uttalelsen? (1 = helt uenig, 6 = helt enig): Du jobber sannsynligvis for samme arbeidsgiver om to år.

Halvparten mener digital kompetanse er viktigst for å presentere innhold

Presentere

Bearbeide

Finne

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55

47.1

17.1

35.7

49.1

19.5

25.3

45.5

4.5

45.5

StudenterNetthoderToppledere

Denne teksten er hentet fra en stillingsannonse i 2013: "Digital kompetanse vil bli vektlagt. Du kan bruke dataverktøy for å finne, bearbeide og presentere innhold på nye og spennende måter." I hvilken del av den journalistiske prosessen er det viktigst med digital kompetanse akkurat nå? (ett valg)

Utvalgte publikasjoner fra nettundersøkelsene

Krumsvik, A. H. (2015). Strategier for brukermedvirkning. In R. W. Vaagan & J. Barland (Eds.). Entreprenørskap og ledelse i media. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Krumsvik, A. H. (2014). Stability in Times of Change: Trends in Newspaper Executives’ Attitudes Towards Digital Media. Nordicom Review, 35(Special Issue), 97-108.

Westlund, O. & Krumsvik, A. H. (2014). Perceptions of Intra-Organizational Collaboration and Media Workers’ Interests in Media Innovations. Journal of Media Innovations, 1(2), 52-75, doi: 10.5617/jmi.v1i2.858.

Krumsvik, A. H. (2014). Newspaper Ownership and the Prioritization of Digital Competences. Digital Journalism. Published online August 12, 2014, doi: 10.1080/21670811.2014.941234.

Ihlebæk, K. A. & Krumsvik, A. H (2014). Editorial power and public participation in online newspapers. Journalism: Theory, Practice and Criticism. Published online before print February 17, 2014, doi: 10.1177/1464884913520200.

Krumsvik, A. H. & Westlund, O. (2014). Hvem tar initiativ til innovasjonsprosesser i nyhetsmediene? En historisk gjennomgang. In L. Morlandstø & A. H. Krumsvik (Eds.). Innovasjon og verdiskaping i lokale medier (pp. 33-49). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202405809.

Krumsvik, A. H., Skogerbø, E. & Storsul, T. (2013). Size, Ownership and Innovation in Newspapers. In T. Storsul & A. H. Krumsvik (Eds.), Media Innovations: A Multidi-ciplinary Study of Change (pp. 93-109). Gothenburg: Nordicom. ISBN 9789186523657.

KRUMSVIK.COM