OSLO TINGRETT

Kan bare gjengis offentlig i anonymisert form jf. domstolloven § 130 første ledd

DOM

Avsagt: 19.07.2018 i Oslo tingrett,

Saksnr.: 18-017671TVI-OTIR/01

Dommer: Tingrettsdommer

Audgunn Syse

Meddommere: Personaldirektør Tor Petter Gulbrandsen Organisasjonssekre

tær Steinar Burås

Saken gjelder: Krav om fast ansettelse og erstatning

Advokat Kjetil Edvardsen

mot

Nationaltheateret AS Advokat Catriona Elisabeth Holstad McIntyre, Advokat Nicolay Skarning

- 3 - 18-017671TVI-OTIR/01

november 2017, var han i et engasjement og lysansvarlig på prosjektene «Double

Feature», «Spørrespillet» og «Jeg vil høre havet», dette også på Malersalen. Kontrakten til

ble avsluttet samtidig med avslutningen av disse prosjektene. Det er ikke planlagt

noen ytterligere prosjekt på Malersalen før høsten 2018.

Av den relevante kontraktens punkt 1 fremkommer det at han ansettes i «100 % stilling i

engasjement på Malersalen, Malersalbufferprosjekt 17380». Videre fremgår det at

stillingen tiltres 16. september 2017, og at den opphører uten foregående oppsigelse fra

noen av partene den 19. november 2017. Hjemmelsgrunnlaget er angitt til aml. § 14-9

første ledd bokstav a. Følgende fremkommer om arbeidssted i punkt 6 i kontrakten:

«Arbeidssted er for tiden Nationaltheatret AS, i Johannes Dybwadsplass 1.

Arbeidssted kan også omfatte de produksjons-, prøve- og spillelokalene som

Nationaltheatret AS benytter. Arbeidssted, arbeidsoppgaver og ansvarsområde kan

endres når dette er nødvendig for at virksomheten til enhver tid skal være tilpasset de

krav som stilles til virksomheten».

Den 20. oktober 2017 fremmet krav om fast ansettelse gjennom sin tillitsvalgte Balz

Baumgartner i Fagforeningen FTTF (forkortelse for «Film og Teaterteknisk avdeling»).

Følgende fremkommer av kravet:

«Vi planlegger å sende flere krav om fast ansettelse i løpet av neste uke. Som du ser

har kravene hjemmel i arbeidsmiljølovens hovedregel om at det skal ansettes fast.

Vennligst også sjekk læren om fast ansettelse ved varig behov ("Statfjord-læren"):

f.eks. Statfjorddommen i Rt.1989 s.1116 og Ambulansedommen i Rt.2006 side 1158.

Om arbeidsgiver avviser kravene om fast ansettelse kommer vi til å tviste.»

Som svar på kravet fra FTTF oversendte HR-leder John Ivar Myrvoll 6. november 2017 en

ansiennitetsoversikt for de ansatte med krav om fast ansettelse. Samtidig inviterte han til et

møte.

I e-post av 6. november 2017 fra FTTF v/ tillitsvalgte Baumgartner ble kravet om fast

ansettelse opprettholdt:

«Selv om den [ansiennitetsoversikten] er interessant har den liten betydning for

kravet vårt. Husk at vi krever fast ansettelse etter hovedregelen i AML §14-9 (1), at

arbeidstaker skal ansettes fast. Vi krever ikke fast ansettelse etter § 14-9 (6), at

arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt en bestemt

tidsperiode har krav på fast ansettelse. Vi har allerede protokollført uenigheten om

grunnlaget for bruk av midlertidige ansettelser ved Nationaltheatret ved den årlige

drøftingen etter §14-9 i fjor. Dermed anser jeg det som lite hensiktsmessig å møtes

en gang til angående dette. FTTF vil herved be arbeidsgiver ta stilling til kravene

nedenfor: Etterkommer eller avviser arbeidsgiver kravene om faste ansettelser?»

I e-post av 29. november 2017 svarte Myrvoll følgende til Baumgartner:

- 4 - 18-017671TVI-OTIR/01

«Viser til tidligere e-post angående forhandlingsmøte med og Kjellgren.

Når det gjelder de øvrige kravene (Brauer, Eskeland, Lohne, Korsmo, Larsen og

Isaksen), må vi ta stilling til kravene enkeltvis. Vi har behov for å kjenne til

grunnlaget for kravene og ønsker derfor å invitere til et møte med den enkelte. I

møtet vil medarbeideren kunne gjøre rede for sitt krav og arbeidsgiver forklare

bakgrunnen for den midlertidige ansettelsen. Medarbeiderne vil så klart kunne la seg

bistå av tillitsvalgt eller en annen rådgiver i møtet.»

Den 12. desember 2017 ble det avholdt et møte mellom Nationaltheatrets ledelse og FTTF

om dette. FTTF begrunner kravet om fast ansettelse på følgende måte, jf. Protokoll fra

møte:

«FTTF anser som fast ansatt ved Nationaltheatret. Hans midlertidige

arbeidsforhold oppfylte ikke vilkårene i aml. §14.9, og bryter med lovens hovedregel

om fast ansettelse. utførte ordinære arbeidsoppgaver og dekket et kontinuerlig

behov for arbeidskraft. Siden 2012 har det i snitt vært ansatt fire midlertidige årsverk

i den stillingskategorien har vært ansatt i. Stillingene han jobbet i er i dag

dekket med nye midlertidige arbeidsforhold. MF mener dette bekrefter at det er et

varig og fast behov i virksomheten.

Arbeidsgiver henviste til et styrevedtak om kommende nedbemanning i

virksomheten. FTTF er ikke kjent med at et slikt vedtak foreligger. FTTF anser at

fremtidig omorganisering ikke gir grunnlag for utvidet bruk av midlertidige

ansettelser, da det i hvert tilfelle av oppsigelse vil være de alminnelige

saklighetskriteriene i aml. §15-7 som gjøres gjeldende. Videre tyder det fremtidig

planlagte aktivitetsnivået i virksomheten på at det er det samme utvidede behovet for

arbeidskraft i den aktuelle stillingskategorien.

Videre mener FTTF at følgende momenter er av betydning i vurdering av saken:

har per i dag ikke mottatt varsel om opphør av arbeidsforholdet etter § 14.9 (4)

hadde ikke mulighet å gjøre fortrinnsrett gjeldende etter §14.2 (3) da ny

midlertidig lystekniker ble engasjert. Dette fordi utlysningen av denne stillingen ikke

ble gjort kjent i virksomheten.

I stor grad dekket vikariatene til ikke midlertidig fravær, men ansatte som er

permanent omplassert innenfor virksomheten.

Flere av de midlertidige kontraktene inneholder formfeil. De mangler hvilken

bokstav i aml. §14.9. midlertidigheten er hjemlet i.

har forsørgeransvar for tre barn (0 år, 4 år, 5 år)»

Av Protokollen fremgår det at Nationaltheatret er enig i at hovedregelen er fast ansettelse.

Følgende fremkommer i forlengelsen av dette:

- 5 - 18-017671TVI-OTIR/01

«Etter arbeidsgiverens syn er det for hver av de ansettelsesforholdene har hatt

på Nationaltheatret grunnlag for å ansette midlertidig iht aml. § 14-9 (1).

Arbeidsgiver opplyste om beslutningen i Nationaltheatrets styremøte den 9.12.2017.

Vi refererer til redegjørelsen i styremøtet og utkast til styreprotokoll:

«Styret så at innstrammingene i den offentlige finansieringen gjør det nødvendig å

iverksette organisatoriske tiltak for å redusere faste kostnader i perioden 2018-2020.

Styret bad administrasjonen om å utarbeide en konkret plan for omstilling i tråd med

de tanker som ble skissert i styresaken. Tiltakene skal inkludere Økte egeninntekter i

tillegg til reduserte kostnader. Styret bad om at administrasjonen legger fram en

plan med forslag til tiltak for styremøtet i februar og deretter følger opp med status

for omstillingsaktivitetene i påfølgende møter gjennom 2018. Styret godkjente drifts-

og investeringsbudsjettet for 2018.»

Arbeidsgiver vil sende FTTF endelig styreprotokoll så snart denne er signert av

styremedlemmene. Arbeidsgiver viser også til at det i 2017 ble tilsatt to faste årsverk

i Lysavdelingen som følge av at en medarbeider ble pensjonert og en stilling ble gjort

fast som erstatning for langvarig sykefravær. Avdelingen har i dag kun midlertidige

ansatte for å dekke opp foreldrepermisjon og annen permisjon. På grunnlag av denne

situasjonen ser arbeidsgiveren ikke mulighet å ansette i fast stilling.

Arbeidsgiveren deler heller ikke FTTFs oppfatning at det foreligger et krav om fast

ansettelse på grunnlag av den domstolskapte læren om fast ansettelse ved varig

behov.

Det er riktig at Nationaltheatret har flere midlertidig ansatte. Disse ansettelser baserer

seg på rettmessig grunnlag og bakgrunnen er delvis sykefravær, permisjoner og

midlertidige prosjekter Nationaltheatret gjennomfører. Særlig sistnevnte vil gå ned

kraftig siden aktiviteten på Malersalen drastisk reduseres til kun en produksjon i

2018 og at bl.a. Ibsenfestivalen skal nedskaleres betraktelig sammenlignet med

tidligere festivaler. Nationaltheatret har dermed ingen varig behov for arbeidskraft ut

over de personer som er ansatt fast per i dag, og kan ikke ansette uten vesentlig

ulempe.

Arbeidsgiver beklager formfeilene som er gjort i forbindelse med

ansettelsesforhold. Det skyldes sviktende internrutiner og nye rutiner for både

varsling og kontraktsmaler er under utarbeidelse som en del av arbeidet til ny

HRJ/HMS-leder. Når det gjelder retten til fortrinnsrett viser arbeidsgiver til at

var i engasjementet på Malersalen og det hadde medført store ulemper og kostnader

til opplæring dersom han skulle ut av engasjementet for å komme inn i et nytt

vikariat på hovedscenen. Videre vises til at det foreligger en avtale med MF om at

midlertidige stillinger på tre måneder eller kortere administrativt kan tilsettes uten

utlysning.

Ved ansettelsene i mars 2017 ble vurdert som ikke egnet da dette var stillinger

som lysbordoperatør. Dette er også stillinger som krever gode

kommunikasjonsevner.»

- 6 - 18-017671TVI-OTIR/01

I januar 2018 ble det utlyst en stilling ved Nationaltheatret som

lysbordoperatør/lystekniker. søkte ikke på denne stillingen, og Frode Finslo ble ansatt

i stillingen.

Om Nationaltheatret

For å vurdere de rettslige spørsmålene saken reiser, er det avgjørende å si noe om

Nationaltheatret som kunstnerisk arena og som arbeidsgiver.

Nationaltheatret har siden åpningen i 1899 vært arena for norske scenekunstnere i klassiske

og nyskapende teateroppsetninger. Nationaltheatrets eier er Kulturdepartementet, som

oppnevner medlemmer til teatrets styre. Styret er teaterets øverste beslutningsorgan. Under

styret sitter ledergruppa, som består av lederne av teaterets hovedområder.

Nationaltheatrets organisasjon har fem hovedområder: kunstnerisk, administrasjon,

produksjon, teknisk og kommunikasjon, og har til sammen 219 faste ansatte. Disse er

fordelt på fagområdene "vitenskapelig og kunst og kulturfaglig", "administrasjon og

kommunikasjon" og "driftstekniske", jfr. årlig rapportering til Kulturdepartementet.

I 2017 gikk Nationaltheatret med et underskudd på 13,4 millioner kroner. Hovedgrunnene

til underskuddet er manglende billettsalg, samt høye lønnskostnader.

For oversiktens skyld nevnes at Nationaltheatret planlegger å gjennomføre en

rehabilitering av teaterhuset de neste årene. I forbindelse med rehabiliteringen må teateret i

deler av perioden stenges.

Nationaltheatret har fire scener, henholdsvis hovedscenen (741 publikumsplasser),

amfiscenen (i overkant av 200 publikumsplasser), teaterscenen på Torshov og Malersalen

(61 publikumsplasser). Sistnevnte er teatrets nyeste scene og har med ujevne mellomrom

siden 1983 blitt benyttet som spillelokale. I 2016 ble det produsert totalt syv oppsetninger i

Malersalen ("Motown", "Hollywood Dolls", "Brand" og fire oppsetninger under

Ibsenfestivalen). 12017 ble det produsert totalt fem oppsetninger ("Fyrsten", "Black-no

title", "Double Feature", "Jeg vil høre havet", og "Spørrespillet"). I 2018 er det kun

planlagt to oppsetninger ("Hæremennene på Helgeland" og gjestespillet "0+0=4").

Antall oppsetninger på hovedscenen og amfiscenen ligger, ifølge Nationaltheatret, mer

stabilt fra år til år. 1 2017 var det 14 oppsetninger på hovedscenen og 10 på amfiscenen.

Nationaltheatrets tekniske område har 93 faste ansatte, og avdelingen for lys har til

sammen 17,5 årsverk.

Følgende fremgår blant annet av «Konseptvalgutredning Nationaltheatret» om

Nationaltheatrets virksomhet og hvilke krav som stilles til virksomheten fra dens eier,

Kulturdepartementet:

- 7 - 18-017671TVI-OTIR/01

«Nationaltheatret skal gjennom fremragende scenekunst og varierte

publikumsopplevelser styrke og utvikle kulturfeltet i Norge.

Følgende effektmål er definert for tiltaket:

1. Nationaltheatret skal tilby scenekunst av høyeste kvalitet og anerkjennes

internasjonalt

2. Nationaltheatret skal engasjere et bredt publikum, være en åpen og aktiv

samfunnsaktør og ledende innen publikumsformidling

3. Nationaltheatret skal ivareta kulturhistoriske verdier og medvirke til et vitalt og

publikumsvennlig byrom

4. Nationaltheatret skal være tilrettelagt for kompetanseutvikling, effektive

arbeidsprosesser og gode arbeidsforhold»

Om saksgangen for tingretten

Saksøker sendte inn stevning til tingretten 31. januar 2018, og saksøkte innga tilsvar 14.

mars 2018. Det ble forsøkt rettsmekling 24. mai 2018, uten at partene kom til enighet.

Hovedforhandling ble avholdt 19.-21. juni 2018. Saksøker, representert ved advokat Kjetil

Edvardsen, møtte og avga partsforklaring. For saksøkte møtte direktør Marta Færevaag

Hjelle som partsrepresentant etter fullmakt fra styrets leder. Hjelle avga forklaring.

Saksøkte var representert ved advokat Nikolay Skarning og rettslig medhjelper Catriona

McIntyre. Det ble ført sju vitner, og foretatt slik dokumentasjon som fremkommer av

rettsboken.

Saksøkerens påstandsgrunnlag

Saksøker anfører at den klare hovedregelen etter § 14-9 første ledd er at arbeidstakere skal

ansettes fast, med mindre det foreligger et grunnlag for midlertidig tilsetting.

Prinsipalt anføres at aml. § 14-9 første ledd bokstav a ikke hjemler den midlertidige

ansettelsen av i den siste perioden av ansettelsesforholdet, dvs. i perioden 15.

september 2017 til 18. november 2017. For at noen gyldig skal kunne ansettes i et kortere

engasjement etter denne bestemmelsen må det være «strengt nødvendig». Nationaltheatrets

måte å drive praksis med midlertidige ansatte på, er i strid med formålsparagrafen i

arbeidsmiljøloven. driver med «kjernevirksomhet», dvs. lys på en scene, og det er

ingenting av det arbeidet han utførte i det siste kontraktsforholdet som atskiller seg fra det

som drives av scene- og lysarbeid på Nationaltheatrets øvrige scener. Muligheten for å ha

midlertidige kunstneriske ansatte har ikke overføring til teknisk personale. Lysoppgavene

har heller ikke et tidsbegrenset preg, og variasjonene i arbeidet er forutsigbart. Arbeidet

han har utført er ikke et «prosjekt» som berettiger en midlertidig ansettelse etter aml. § 14-

9 første ledd bokstav a.

- 11 - 18-017671TVI-OTIR/01

nevnt, ikke vært ansett som kvalifisert, jf. aml. § 14-2 første ledd. I tillegg er det

midlertidige avgrensede arbeidet han utførte på Malersalen sluttført, og da gjelder ikke

bestemmelsen om fortrinnsrett når han har vært prosjektansatt, som her. I alle tilfelle er

kravet om fortrinnsrett til stillingen fremsatt etter fristen, jf. aml. § 17-4 første ledd. Det er

først under hovedforhandlingen at det ble klart hvilken stilling saksøker krever fortrinnsrett

til. Denne stillingen er nå besatt av en annen, Frode Finslo, som tilsier at han også burde

vært trukket inn i søksmålet.

Da det ikke foreligger noen ulovlig midlertidig ansettelse, har heller ikke lidt noe tap,

og har følgelig ikke krav på erstatning. Subsidiært må en eventuell erstatning avkortes for

annen inntekt som har mottatt i den perioden retten eventuelt tilkjenner erstatning for.

Subsidiært gjøres det gjeldende at ansettelsesforhold ved Nationaltheatret uansett

skal opphøre fordi det "etter avveining av partenes interesser ... vil være åpenbart urimelig

at arbeidsforholdet fortsetter", jf. aml. § 15-12 første ledd annet punktum. Det må tas

hensyn til at Nationaltheatret ikke har andre arbeidsoppgaver som kan utføre.

har hovedsakelig vært tilknyttet Malersalen. Aktiviteten på Malersalen har siden 2017 vært

drastisk redusert, og det er dermed ikke noe varig behov for arbeidskraft utover de

personene som per i dag er fast ansatt. I 2018 skal det kun være én oppsetting. Det vil

således ikke være arbeid som kan utføre ved Nationaltheatret. Det påpekes i denne

forbindelse også at Nationaltheatret planlegger å gjennomføre en rehabilitering av

teaterhuset de neste årene. I forbindelse med rehabiliteringen må teateret i deler av

perioden stenges, og det er knyttet usikkerhet til hvilket aktivitetsnivå teateret skal ha

under rehabiliteringen.

Det må videre tas hensyn til at Nationaltheatret gikk med et betydelig underskudd på 13,4

millioner kroner, noe som er en svært alvorlig situasjon for teateret. Som en følge av

underskuddet, har styret i Nationaltheatret fattet et styrevedtak om tiltak for å redusere

faste kostnader som følge av innstrammingene i den offentlige finansieringen og teatrets

underskudd i 2017, herunder skal det foretas en reduksjon i lønnskostnader. Dersom

skal gjeninntre i fast stilling, vil konsekvensen være at en annen fast stilling på

Nationaltheatret, innenfor samme område, mest sannsynlig vil være å anse som overflødig.

I begge tilfeller vil Nationaltheatret gjøre gjeldende at Nationaltheatret tilkjennes

sakskostnader. For det tilfellet at retten gir medhold i én eller flere av hans anførsler,

må det vektlegges at har "avslått et rimelig forlikstilbud", jf. tvisteloven § 20-2 tredje

ledd bokstav b jf. § 20-3 annen setning. Under rettsmekling avholdt den 24. mai 2018

tilbød Nationaltheatret å betale til som en minnelig ordning 200 000 kroner.

- 12 - 18-017671TVI-OTIR/01

Saksøktes påstand

Prinsipalt:

Nationaltheatret AS v/styrets leder frifinnes.

Subsidiært:

arbeidsforhold i Nationaltheatret AS opphører fra den dag tingretten

bestemmer.

I begge tilfeller:

Nationaltheatret AS v/styrets leder tilkjennes sakskostnader.

Rettens vurdering

Spørsmålet retten skal ta stilling til er om har krav på fast ansettelse ved

Nationaltheatret. Saksøker har påberopt tre grunnlag for fast ansettelse, samt fremsatt krav

om erstatning fastsatt etter rettens skjønn. Saksøkte har bestridt at disse tre grunnlagene gir

rett til fast ansettelse for .

Foreligger det en ulovlig midlertidig ansettelse etter aml. § 14-9 første ledd bokstav a?

Retten bemerker at hovedregelen etter aml. § 14-9 er fast ansettelse. Det vises i denne

sammenhengen til formålet bak arbeidsmiljøloven, som blant annet er å «sikre trygge

ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet», jf. aml. § 1-1 bokstav b.

Aml. § 14-9 første ledd bokstav a, som er den relevante unntaksbestemmelsen i vårt

tilfelle, gir unntak for «arbeid av midlertidig karakter».

Ordlyden i bestemmelsen ble endret med virkning fra 1. juli 2015. Tidligere lød

bestemmelsen «arbeidets karakter tilsier det, og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært

utføres i virksomheten». I forarbeidene til endringen fremkommer følgende om

bestemmelsen, jf. Prop. 39 L (2014-2015) side 135 (rettens understrekning):

«Lovendringen i bokstav a er en forenkling av dagens ordlyd, men er ikke ment å

innebære materielle endringer i forhold til dagens bestemmelse.

Både forskjeller i arbeidets art som skiller seg fra det ordinære, og markerte

forskjeller i arbeidsmengde skal fortsatt omfattes av ordlyden og gi grunnlag for

midlertidig ansettelse. I rettspraksis er det slått fast at bestemmelsens vilkår om at

- 13 - 18-017671TVI-OTIR/01

«arbeidets karakter tilsier det» skal tolkes strengt, men er ikke til hinder for

midlertidig ansettelse når det trengs personell med særlige formelle kvalifikasjoner

og det ikke har meldt seg kvalifiserte søkere. Høyesterett har slått fast at dette er

arbeidsforhold av en slik særegen karakter at midlertidig ansettelse lovlig kan avtales

når det er saklig behov for det, og ansettelsen begrenses til det som er strengt

nødvendig. Tidligere rettspraksis vil fortsatt kunne legges til grunn, bl.a. Rt-1991-

872 og Rt-1985-1141.»

Følgende er uttalt om bestemmelsen på side 103 i samme proposisjon (rettens

understrekning):

«Arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd bokstav a, åpner for at det kan inngås

midlertidig arbeidsavtale «når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg

fra det som ordinært utføres i virksomheten». Bestemmelsen er en videreføring av

arbeidsmiljøloven av 1977 (§ 58 A nr. 1 a). Forarbeider og rettspraksis vedrørende

bestemmelsen i 1977-loven har derfor fortsatt betydning for forståelsen av gjeldende

regel, jf. Ot.prp. nr. 24 (2005–2006) s. 5.

Til tross for ordlyden i bestemmelsen er det ikke et absolutt vilkår at arbeidet

atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten, jf. Rt-2001-1413 (Norsk

Folkehjelpdommen). Tilføyelsen ble gjort av Kommunalkomiteen i Stortinget, se

Innst.O.nr.2 (1994–1995). Høyesterett viste i saken til at formålet med bestemmelsen

var å stramme inn adgangen til midlertidig ansettelse, og at man etter ordlyden skulle

anta at det er en nødvendig betingelse for å akseptere midlertidig ansettelse «at

arbeidet adskiller seg fra det som ordinært utføres i bedriften». Under henvisning til

Kommunalkomiteens flertalls egen forståelse av ordlyden, fant retten at det ikke er

holdepunkter for at bestemmelsen skal tas så strengt på ordet.

Både forskjeller i arbeidets art som skiller seg fra det ordinære og markerte

forskjeller i arbeidsmengde, samt eventuelle ytre omstendigheter, ligger innenfor

ordlyden. Det er adgang til å ansette midlertidig for å dekke arbeidskraftbehov som

knytter seg til sesongmessige svingninger, for eksempel i turistnæringen eller i

næringsmiddelindustrien. Behov for tidsavgrenset ekstra arbeidskraft som er det

normale og som gjentas årlig, for eksempel julehjelp, vil også gi grunnlag for å

ansette midlertidig. Arbeidsgiver kan videre ansette midlertidig for topper som ikke

er sesongavhengige, dersom det dreier seg om kortvarige og uforutsigbare

situasjoner. Det er imidlertid ikke anledning til å ansette midlertidig for å avhjelpe

generelle eller jevne variasjoner i ordretilgang eller ved usikkerhet om eventuell

fremtidig reduksjon i arbeidsmengde, med sikte på omorganisering eller lignende.

Grensen mellom sesongvariasjoner og generelle variasjoner i arbeidsmengde kan

være vanskelig å trekke. Grensen må vurderes og fastsettes i det enkelte tilfellet.

Organiseringen av arbeidet i prosjekter eller enkeltstående oppdrag vil ikke i seg selv

være nok til å begrunne midlertidig ansettelse etter arbeidsmiljøloven. Dersom

arbeidsoppgavene som utføres er de samme i prosjekt etter prosjekt, tilsier ikke selve

organiseringen midlertidig ansettelse.»

Som det fremkommer vil endringen i ordlyden ikke medføre materielle endringer i relasjon

til bestemmelsen om midlertidighet. Tidligere forarbeider og rettspraksis vil dermed være

relevant.

- 14 - 18-017671TVI-OTIR/01

Dagens arbeidsmiljølov trådte i kraft 1. januar 2006. Forslaget til ny arbeidsmiljølov, som

ble vedtatt under regjeringen Bondevik II i juni 2005, ble endret noe av regjeringen

Stoltenberg II før loven ble vedtatt. Det var flere endringsforslag fra 2005 som ikke ble

innpasset i den nye loven. Arbeidslivslovutvalget foreslo blant annet at formuleringen når

arbeidstakeren bare trengs for å utføre et bestemt oppdrag skulle inkluderes i loven som et

unntak fra regelen om fast ansettelse. Dette forslaget ble ikke vedtatt. Forarbeidene til det

opprinnelige lovforslaget er imidlertid ennå tilgjengelige som rettskilde. Det er rettens

vurdering at den endringen i lovgivningen rundt midlertidige ansettelser som

Arbeidslivslovutvalget stod for, fremdeles kan vektlegges i den rettslige vurderingen. Det

vises her blant annet til Arbeidsmiljøloven Lovkommentar, 3. utgave (Fougner, Holo,

Sundet m.fl.) side 709-710:

«Selv om disse vurderingene og uttalelsene knytter seg til en lovtekst som ikke ble

videreført i 2005-loven, vil tilsvarende betraktninger gjøre seg gjeldende også i

forhold til vurderingen av når arbeidet er av midlertidig karakter».

Av betydning for vurderingen av om er ulovlig midlertidig ansatt, vil retten dermed

også vise til Ot. prp. nr. 49 (2004-2005) side 214 (rettens understrekning):

«Departementet mener i likhet med flertallet i Arbeidslivslovutvalget at det er behov

for å tydeliggjøre dagens bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 58 A nr. 1 bokstav a om

adgang til midlertidig ansettelse «når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet

adskiller seg fra det som ordinært utføres i bedriften». Kritikken mot dagens

bestemmelse går på at ordlyden kan fremstå som uklar for brukerne av regelverket.

Det kan medføre at i tilfeller der det foreligger et reelt behov for kortvarige

ansettelser, unnlater virksomhetene å ansette fordi de er i tvil om lovligheten. Dette

kan også skape unødige tvister om hvorvidt det er adgang til midlertidig ansettelse.

Departementet mener at det fortsatt skal være en adgang til å ansette midlertidig i

situasjoner der arbeidet som skal utføres er tidsavgrenset. Kriteriet «bestemt

oppdrag» forutsetter at arbeidet må ha en noenlunde klar arbeidsmessig avgrensning

og at oppdraget må ha en naturlig avslutning. Departementet legger til grunn at det

må la seg gjøre å fastsette en tidsramme eller å definere oppdragets avslutning

nærmere i arbeidsavtalen. Utgangspunktet for at midlertidig ansettelse etter

bestemmelsen skal være lovlig, vil være at arbeidsgiver på ansettelsestidspunktet har

grunn til å anta at arbeidsoppgavene vil være avgrenset slik at arbeidstaker ikke

trengs på varig basis i virksomheten, jf. vilkåret om at arbeidstaker «bare trengs» for

å utføre et bestemt oppdrag. Det at arbeidet er organisert i prosjekt eller som et

enkeltstående oppdrag er i seg selv ikke tilstrekkelig til å begrunne midlertidig

ansettelse etter denne bestemmelsen. Det må stilles krav som kan begrunne et

midlertidig behov utover det at arbeidet er organisert i prosjekt. Det må dreie seg om

et «bestemt arbeid» og arbeidsgiveren må ha grunnlag for å tro at arbeidstakeren

«bare trengs» på midlertidig og ikke permanent basis. Dersom virksomhetens arbeid

er organisert gjennom gjentatte prosjekter, og hvor den samme kompetanse

etterspørres i de ulike prosjektene, vil det i utgangspunktet ikke være anledning til å

ansette midlertidig. I slike tilfeller vil ikke arbeidsgiveren ha grunn til å tro at

- 15 - 18-017671TVI-OTIR/01

arbeidstakeren ikke trengs i virksomheten når prosjektet er avsluttet. Det vil normalt

bli ansett som en omgåelse av bestemmelsen dersom arbeidsgiveren i slike tilfeller

stadig ansetter nye arbeidstakere midlertidig i samme type arbeid. Dreier det seg

derimot om prosjekter som krever en spesiell kompetanse som virksomheten normalt

ikke etterspør, eller større og sjeldnere prosjekter som forutsetter en bemanning

utover det ordinære, vil det etter den foreslåtte regelen etter omstendighetene kunne

være mulig å ansette midlertidig. Arbeidsmiljøloven gir i dag ikke adgang til

midlertidig ansettelse for å avhjelpe generelle eller jevne variasjoner i ordretilgang

eller usikkerhet om eventuell framtidig reduksjon i arbeidsmengde, omorganisering

eller lignende. Også etter forslaget vil en noenlunde jevn oppdragsmengde, men med

enkelte variasjoner, ikke gi arbeidsgiver grunn til å tro at arbeidstakeren bare trengs

for det ene bestemte oppdraget. Uten at oppdraget har en noenlunde klar

arbeidsmessig avgrensning eller en naturlig avslutning, vil ikke virksomhetene etter

forslaget kunne ansette midlertidig etter denne bestemmelsen.»

Spørsmålet blir så hvordan arbeidskontrakt fra 16. september 2017 til 18. november

2017 skal bedømmes i relasjon til den forståelse av aml. § 14-9 første ledd bokstav a som

retten har gitt uttrykk for ovenfor. Det er naturlig å ta utgangspunkt i arbeidskontrakten.

Av kontrakten følger det at ansettes som «Lysmester i 100 % stilling i engasjement

på Malersalen». Engasjementet er tidsbegrenset og gjelder fra perioden 16. september 2017

til 18. november 2017, og er knyttet til en bestemt scene, Malersalen. Det fremkommer at

engasjementet opphører uten forutgående oppsigelse fra noen parter den 19. november

2017. Videre er hjemmelsgrunnlaget angitt til aml. § 14-9 første ledd bokstav a. Det

fremkommer at arbeidsstedet, arbeidsoppgavene og ansvarsområde kan endres når dette er

nødvendig for at virksomheten skal være tilpasset de krav som stilles til virksomheten, men

kontrakten er like fullt knyttet til lysarbeid på Malersalen for en bestemt, avgrenset

periode.

Etter bevisførselen finner retten det klart at arbeidsgiver, Nationaltheatret, på

ansettelsestidspunktet la til grunn at skulle være lysmester på Malersalen i denne

perioden mens de nevnte forestillinger ble avviklet her, og deretter skulle arbeidsforholdet

opphøre. Det vises her til vitneforklaringene til Nationaltheatrets direktør, Marta Hjelle, og

avdelingsleder for Nationaltheatrets lysavdeling, Ole Christian Rønningen. De var begge

tydelige på at ble flyttet fra hovedscenen, hvor han hadde vært lystekniker, og ikke

fungert i særlig grad, over til Malersalen, utelukkende for å avvikle forestillingene på

Malersalen. Siste forestilling var 18. november 2017. Ettersom det etter dette ikke ville

settes opp flere forestillinger på Malersalen før høsten 2018, ville det ikke være behov for

etter at kontraktsforholdet var avsluttet. virket også selv å være innforstått med

at arbeidsforholdet etter dette skulle opphøre, ettersom han faktisk sluttet i henhold til

tidsangivelsen i arbeidskontrakten.

Av forarbeidene fremkommer det at det ikke er tilstrekkelig til å begrunne en midlertidig

ansettelse etter bokstav a at arbeidet er «organisert i prosjekt eller som et enkeltstående

- 16 - 18-017671TVI-OTIR/01

oppdrag». I praksis vil dette bety at dersom virksomhetens arbeid er organisert gjennom

gjentatte prosjekter, og hvor den samme kompetanse etterspørres i de ulike prosjektene, vil

det i utgangspunktet ikke være anledning til å ansette midlertidig. I slike tilfeller vil ikke

arbeidsgiveren ha grunn til å tro at arbeidstakeren ikke trengs i virksomheten når prosjektet

er avsluttet. Det vil normalt bli ansett som en omgåelse av bestemmelsen dersom

arbeidsgiveren i slike tilfeller stadig ansetter nye eller de samme arbeidstakere midlertidig i

samme type arbeid. Arbeidsmiljøloven gir i dag som nevnt ikke adgang til midlertidig

ansettelse for å avhjelpe generelle eller jevne variasjoner i ordretilgang eller usikkerhet om

eventuell fremtidig reduksjon i arbeidsmengde, omorganisering eller lignende.

Rekkevidden og det nærmere innholdet av § 14-9 første ledd bokstav a, har ikke vært

hyppig behandlet av Høyesterett. I relasjon til spørsmålet om har vært ulovlig

midlertidig ansatt, vil dermed Minerydderdommen (Rt. 2001 side 1413), være av vesentlig

betydning. Så vidt retten har kjennskap til, er dette siste gang Høyesterett vurderte

rekkevidden av denne bestemmelsen forholdsvis grundig:

Saken gjaldt en mann som var ansatt på ett års midlertidig kontrakt hos Norsk Folkehjelp

som minerydder. Kontrakten ble forlenget med et halvår ved to anledninger. Da gjaldt det

ikke arbeid direkte for Norsk Folkehjelp, men utlån til FN. Etter at FN sendte brev om at

de ikke lenger anså mannen som «kvalifisert for den type stilling som ville bli aktuell

fremover», fikk han beskjed av Norsk Folkehjelp om at hans kontrakt ikke ville bli fornyet.

Mannen anførte at hans midlertidige ansettelse var lovstridig blant annet fordi minerydding

ligger innenfor den typen arbeid Norsk Folkehjelp ordinært utfører, og la ned påstand om

at arbeidsforholdet skulle bestå. Det var uomtvistet i saken at minerydding utgjorde en

viktig del av Norsk Folkehjelps «ordinære virksomhet». Høyesterett slo i denne dommen

fast at det ikke er noe absolutt krav om at de arbeidsoppgaver som skal gi grunnlag for en

midlertidig ansettelse innholdsmessig må atskille seg fra de som ordinært utføres i

virksomheten for at en midlertidig ansettelse skal være lovlig. Høyesterett kom til at Norsk

folkehjelp hadde anledning til å ansette folk på midlertidige kontrakter fra oppdrag til

oppdrag, blant annet med følgende begrunnelse:

«Jeg ser det slik at den internasjonale mineryddingsvirksomhet som skjer i Norsk

Folkehjelps regi, har særtrekk som begrunner et unntak etter nevnte bestemmelse.»

Til dette anførte arbeidstakeren at selv om den konkrete mineryddingsoppgaven var utført,

ville han fremdeles være tilknyttet Norsk Folkehjelp, og ha krav på å bli overført til et

annet oppdrag innenfor mineryddingsvirksomhet. Høyesterett delte ikke dette synet da en

minerydder ikke nødvendigvis vil være kvalifisert til et annet mineryddingsoppdrag et

annet sted i verden, selv om han har jobbet som minerydder tidligere (rettens

understrekning):

- 17 - 18-017671TVI-OTIR/01

«Jeg har vanskelig for å se at dette er en fullt ut realistisk betraktningsmåte.

Internasjonal minerydding er ingen entydig virksomhet. Teknisk, menneskelig og

kulturelt vil utfordringene formentlig kunne variere meget fra region til region.

Dermed vil kvalifikasjonskravene til minerydding varierer tilsvarende. Jeg finner

ikke grunnlag for å overprøve Norsk Folkehjelps vurdering av As kvalifikasjoner i så

måte.»

Dommen gir anvisning på at det ikke vil gjelde et krav om at arbeidsoppgavene som skal gi

grunnlag for en midlertidig ansettelse innholdsmessig må atskille seg fra de som ordinært

utføres i virksomheten, for at den midlertidige ansettelsen skal være lovlig.

Et annet poeng med dommen, som ikke fremkommer særlig tydelig av forarbeidene til

bestemmelsen, er at dersom arbeidsgiver skal være forpliktet til å overføre vedkommende

til et annet prosjekt innenfor den samme virksomheten etter at det midlertidige prosjektet

er avsluttet, må vedkommende ha de nødvendige kvalifikasjonene for å kunne utføre disse

oppdragene/prosjektene. Retten finner også dette rimelig. Det kan ikke være meningen at

en arbeidsgiver er forpliktet til å overføre den midlertidige ansatte til nye prosjekter

innenfor virksomheten, dersom vedkommende ikke kan utføre oppdragene. Retten kan

heller ikke se at kvalifikasjonskravet er begrenset til å gjelde formelle kvalifikasjonskrav,

ettersom Høyesterett her vektlegger at de «menneskelige og kulturelle utfordringene» vil

kunne variere, noe som innebar at det følgelig ville være variasjoner i

kvalifikasjonskravene. Minerydderen kunne derfor ikke kreve å bli overført til et nytt

oppdrag, selv om minerydding utgjorde en del av Norsk Folkehjelps ordinære virksomhet.

Retten finner også støtte for en slik forståelse i Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) side 214, som

retten mener har relevans selv om lovteksten ble endret (se ovenfor). Her fremkommer det

at dersom virksomhetens arbeid er organisert gjennom gjentatte prosjekter, og hvor den

samme kompetanse etterspørres i de ulike prosjektene, vil det i utgangspunktet ikke være

anledning til å ansette midlertidig. Retten mener at dette innebærer at dersom

vedkommende ansatt ikke har den kompetansen eller de kvalifikasjonene som

virksomheten etterspør, vil det i større grad være anledning til midlertidig ansettelse – selv

om bestemmelsen skal tolkes strengt. I forlengelsen vil retten bemerke at det også var

særtrekk ved Norsk Folkehjelps virksomhet som begrunnet et unntak. Retten mener at også

Nationaltheatret har slike særtrekk, se nedenfor.

Et avgjørende spørsmål for retten er dermed om har den kompetansen og de

kvalifikasjonene som trengs for å kunne utføre andre lysprosjekter ved Nationaltheatret

eller ikke. Vurderingen må knyttes opp til hele Nationaltheatrets «lysvirksomhet», dvs.

lysarbeidet på alle fire scenene, ettersom det kun er sporadiske oppsetninger på Malersalen,

som den midlertidige kontrakten var knyttet til. Det er videre Nationaltheatret som sådan

som ansetter lysarbeidere, og det forutsettes at de som ansettes, kan arbeide på alle

scenene. Dette gjelder selv om mange av de ansatte i utgangspunktet har sine spesialiserte

lysoppgaver, se nedenfor.

- 18 - 18-017671TVI-OTIR/01

På dette punktet er partene sterkt uenige.

Det er saksøkers syn at gjennom sine perioder på Nationaltheatret har utført mer eller

mindre de samme lysoppgavene i de ulike prosjektene, og at han har en kompetanse som

trengs i mer eller mindre alle prosjekter på samtlige scener. Det er kun tale om mindre

variasjoner, og essensen er at leverer «lys til scene». Det er således arbeid av samme

art, og har den kompetansen og de kvalifikasjonene som kreves.

Saksøkte på sin side er av den oppfatning at lysarbeidet vil variere fra prosjekt til prosjekt,

og at det er helt annet lysarbeid som utføres på hoved- og amfiscenen sammenlignet med

de mindre scenene, hvor i hovedsak har vært. Det vil dermed være behov for andre

faglige kvalifikasjoner og annen kompetanse innenfor lysfaget beroende på hvilken scene

man arbeider på, og hvilket prosjekt man er tilknyttet. Mange av «lyssettingene», særlig på

hovedscenen, er teknisk kompliserte, og innebærer raske skift. Dette må ses i sammenheng

med at Nationaltheatret som kunstnerisk arena er forpliktet til å levere scenekunst av

høyeste kvalitet.

Om har de kvalifikasjonene som kreves for å arbeide på Nationaltheatrets ulike

scener og teaterprosjekter, vil bero på en konkret vurdering av hvilke lysoppgaver som

utføres på teaterets ulike scenene, hvilken kompetanse (kvalifikasjoner) og erfaring som

trengs, holdt opp mot ferdigheter. At denne vurderingen vil måtte bli helt konkret

følger blant annet av LF-2011-155482.

Dette betyr at selv om retten er enig med saksøker i at om har fungert i den

midlertidige stillingen eller ikke, i utgangspunktet er uten betydning for spørsmålet om det

er en ulovlig midlertidig ansettelse etter aml. § 14-9 første ledd bokstav a, vil

kvalifikasjoner og kompetanse ha betydning i den rettslige vurderingen. Det vises her til

Høyesteretts uttalelser i Minerydderdommen gjengitt ovenfor. Det vil dermed være

nødvendig å ta stilling til hvilke lysoppgaver/lysarbeid som utføres på Nationaltheatrets

ulike scener, samt hvilken faglig kompetanse og andre kvalifikasjoner som trengs for å

kunne jobbe med lys hos denne kulturinstitusjonen. Dette gjelder uavhengig av om

har fungert på tilfredsstillende vis i de konkrete stillingene eller ikke.

Etter bevisførselen finner retten det sannsynliggjort at det kreves ulike ferdigheter og

kompetanse innenfor lysfaget beroende på om du jobber på de større scenene som

hovedscenen/amfiscenen eller på de mindre scenene som Torshov/Malersalen.

Vitneførselen, herunder forklaringene fra lysdesigner Øyvind Wangensten, fra

avdelingsleder i lysavdelingen, Ole Christian Rønningen og fra lysmesteren på

hovedscenen, Agnethe Tellefsen, samt rettens egen befaring av de ulike scenene,

understøtter at kvalifikasjonene som trengs vil variere alt ettersom hvilken scene du

arbeider på. Det er således rettens vurdering at det ikke er noen «entydig lysvirksomhet»,

som drives på Nationaltheatrets ulike scener, jf. Minerydderdommen. De som arbeider med

- 19 - 18-017671TVI-OTIR/01

lys på Malersalen og på Torshovscenen utfører riktignok flere forskjellige oppgaver, men

samtidig er lysprosessene og lyssettingen av mindre dimensjon og ofte enklere, som følge

av at scenene er små. På hovedscenen, og delvis også på amfiscenen, derimot, er det mer

avgrensede og spesialiserte oppgaver som utføres. Det vil dermed være behov for mer

spesialisert lyskompetanse for å arbeide med lys her. På noen forestillinger, som for

eksempel «Engler i Amerika» som har gått i vår, er det omfattende og komplisert

lysdesign, som består av 400-500 lyskastere og mange raske lysskift under hver

forestilling. På de større scenene kreves det også at man kan arbeide i team.

At det kreves andre kvalifikasjoner og mer spesialisert lyskompetanse på hovedscenen og

delvis også på amfiscenen, sammenlignet med de mindre scenene, kan belyses gjennom

følgende eksempel: En lysmester på Nationaltheatret har i oppgave å realisere

lysdesignerens kunstneriske uttrykk. En lysmester på hovedscenen er kun ansatt for å

utføre denne oppgaven, og har i begrenset grad andre oppgaver utover å være en

arbeidsleder for «lysteamet» på de enkelte teateroppsetningene (prosjektene). Lysmesteren

må arbeide tett sammen med lysdesigneren, lysteknikerne og lysbordoperatøren, som

styrer/programmerer og avvikler lyset bak i lyslosjen. Det er således av avgjørende

betydning å kunne kommunisere og samarbeide godt og jobbe i team for å arbeide på

hovedscenen og amfiscenen. En lystekniker på hovedscenen vil måtte kunne motta

beskjeder fra lysmester, gi tilbakemelding om at beskjeden er mottatt, og deretter agere

kjapt i henhold til instruks.

På de to mindre scenene, derimot, utføres lysoppgavene vanligvis alene og ikke som en del

av et team, og det kreves mindre omfattende og spesialisert lyskompetanse, ettersom det

ofte vil være enklere lysrigg. En lysmester på Malersalen og Torshovscenen har med andre

ord andre oppgaver enn en lysmester på hovedscenen. forklarte eksempelvis at når

man var lysmester på Malersalen og avviklet lyset, så trykket man på en knapp om gangen.

Dette var tilsvarende på Torshov. Videre avdekket befaringen at lysbordoperatørjobben på

hovedscenen er mer komplisert enn på de øvrige scenene. Også på amfiscenen er det

avgjørende å kunne jobbe godt i team og kommunisere med andre.

I lys av dette er det rettens vurdering at selv om flere av lysoppgavene som utføres på de

forskjellige scenene i noen grad vil være sammenfallende (i hovedsak opp- og nedrigg av

lyskastere og kjøring av følgespot når det eventuelt trengs), kreves det i tillegg en annen og

mer spesialisert kompetanse for å utføre lysarbeidet på hovedscenen og amfiscenen. I

tillegg kreves det gode samarbeidsevner, og evne til å jobbe tverrfaglig og i team.

Det er videre rettens vurdering, selv om det ikke er av avgjørende betydning, at det i

vurderingen av hvilke kvalifikasjoner som kreves, må kunne ses hen til hvilken institusjon

Nationaltheatret er. Det er ikke tvil om at Nationaltheatrets oppgave er å levere scenekunst

av høyeste kvalitet, noe Høyesterett også har slått fast i Veslemøy Haslund-dommen, jf. Rt.

1984 side 1058. Høyesterett fant i denne saken «grunn til å peke på at teateret er en meget

- 20 - 18-017671TVI-OTIR/01

særegen arbeidsplass» som har ansvar for «å skape kunstnerisk høyverdige

teaterforestillinger, og med de tiltak som er nødvendige for å realisere dette mål eller denne

oppgave». Det er rettens vurdering at også lysarbeidere må ha særlige gode kvalifikasjoner

i så måte.

Retten er dermed ikke uten videre enig med saksøker i at «lys på scene er lys på scene» når

det gjelder hvilken lyskompetanse som kreves for å utføre lysjobbene på Nationaltheatrets

ulike scener. Retten mener at bevisførselen har sannsynliggjort at det kreves ulike

ferdigheter og kompetanse innenfor lysfaget, beroende på om man jobber på

teaterprosjekter på de større scenene som hovedscenen/amfiscenen eller på

Torshovscenen/Malersalen. Virksomheten har med andre ord «særtrekk som begrunner

unntak» etter hovedregelen om fast ansettelse, jf. Minerydderdommen.

Når det gjelder kompetanse, og hvilket lysarbeid han har utført på de konkrete

scenene, finner retten følgende sannsynliggjort etter bevisførselen: har arbeidet på

alle de fire scenene for kortere eller lengre perioder. Han har jobbet lenger på de små

scenene enn på hovedscenen og amfiscenen. Konkret har arbeidet hans bestått i opp- og

nedrigg av lysutstyr (på alle scenene), lysavvikling under forestillinger på Torshovscenen

og Malersalen, og på de to sistnevnte scenene har han også vært lysmester. Som redegjort

for ovenfor vil dette være en annen oppgave enn å være lysmester på hovedscenen og

amfiscenen. På Torshovscenen har han ifølge egen forklaring også programmert lys i

samarbeid med lysdesigner. Han har ikke vært lysmester på hoved- eller amfiscenen, og

har heller ikke operert lysbordet på hovedscenen. Han har avviklet tre-fire forestillinger på

amfiscenen, men dette var forestillinger som allerede hadde vært satt opp på Torshov. På

hovedscenen har han vært lystekniker i den forstand at han har bistått med opp- og nedrigg

av utstyr og kjørt følgespot, vindspot, jobbet med kabling mv.

Retten synes den konkrete vurderingen av om har vært lovlig midlertidig ansatt eller

ikke, har vært vanskelig og tvilsom. Retten har videre delt seg i et flertall og et mindretall,

se nedenfor.

På den ene siden legges det til grunn i rettspraksis og forarbeidene at aml. § 14-9 første

ledd bokstav a er en snever unntaksregel, som skal tolkes strengt. Hovedregelen er fast

ansettelse, og en arbeidsgiver skal ikke kunne omgå stillingsvernet ved å ansette

midlertidig. Arbeidsgiver skal med andre ord ikke kunne ha en «kjernestab», og deretter

fylle opp restbehovet for arbeidskraft til å utføre løpende oppgaver ved hjelp av

arbeidstakere på tidsbegrensede kontrakter. Dersom arbeidsoppgavene som utføres er

vanlige i bedriften, og bedriften har et løpende behov for akkurat denne typen arbeidskraft,

er det ikke tilstrekkelig at et oppdrag beskrives som et prosjekt eller avgrenses tidsmessig

for at den midlertidige ansettelsen etter denne bestemmelsen likevel skal være lovlig. Det

skal være strengt nødvendig med midlertidighet, jf. Rt. 1985 side 1141.

- 21 - 18-017671TVI-OTIR/01

På den andre siden vil det etter rettens vurdering være adgang til midlertidighet, også når

arbeidet ikke atskiller seg fra de som ordinært utføres i virksomheten, så fremt

virksomheten har «særtrekk som begrunner unntak» fra hovedregelen, og det kreves andre

kvalifikasjoner enn de kvalifikasjoner og ferdigheter som den midlertidig ansatte har, jf.

Minedommersaken, hvor dette ble vektlagt.

og den tillitsvalgte Baumgartner på den ene siden og arbeidsgiver på den andre siden,

er sterkt uenige om hvilken lyskompetanse som trengs, og om har den nødvendige

kompetansen. Baumgartner og mener at kan utføre mer eller mindre samtlige

oppgaver som kreves innenfor lysfaget på alle teaterets scener. Baumgartner viser til at det

er de samme kvalifikasjonene som trengs, og mer eller mindre de samme oppgavene som

utføres på alle scenene. Han erkjenner imidlertid at lysoppgavene på hovedscenen er mer

spesialiserte. Også vitnene Ulf Bjørklid og Petter Steen, begge pensjonister, som tidligere

har arbeidet med lys på Nationaltheatret, mente at mange oppgavene var de samme og at

kunne utføre disse.

Arbeidsgiver derimot mener at det er ulik kompetanse og kvalifikasjoner som trengs på de

store scenene, og at ikke har denne nødvendige kompetansen. Det er arbeidsgivers

vurdering at verken kan være lysmester eller lysbordoperatør på Hovedscenen eller

Amfiscenen. Selv om dette muligens er noe han kunne lært seg gjennom opplæring ved

Nationaltheatret, vil dette være uten betydning for vurderingen av om det er en lovlig

midlertidig ansettelse eller ikke etter denne bestemmelsen. Det oppstilles ingen

opplæringskrav til virksomheten etter bestemmelsen, og Nationaltheatret har ikke

lærlinger. For å kunne jobbe på de store scenene er det ifølge arbeidsgiver også avgjørende

at man kan jobbe i team, jobbe tverrfaglig, ha gode kommunikasjonsevner, og håndtere

stress og raske beskjeder. Dette ble også bekreftet at saksøkers vitner, herunder Petter

Steen, som viste til at Hovedscenen er særegen sammenlignet med de mindre scenene.

Retten har i den konkrete vurderingen delt seg i et flertall og et mindretall. Rettens

flertall, bestående av tingrettsdommer Syse og meddommer Gulbrandsen bemerker:

Basert på bevisførselen og befaringen på Nationaltheatrets tre scener finner flertallet det

sannsynliggjort at ikke har den nødvendige kompetansen som kreves for å kunne

«flyte mellom» de ulike scenene og de ulike prosjektene i den grad som trengs ved

Nationaltheatret. Retten bygger her i vesentlig grad på Rønningens (avdelingsleder på

lysavdelingen), Helles (direktør), Wangenstens (lysdesigner) og Tellefsens (lysmester på

hovedscenen) forklaringer. Selv om vitnene Steen, Bjørklid og Baumgartner mener at

veldig mye av jobben er rutine, som ikke krever spesialkompetanse, finner flertallet det

sannsynliggjort at det kreves god teknisk kompetanse, samt gode samarbeidsevner og

teamegenskaper for å kunne jobbe på hovedscenen og amfiscenen, noe ikke har.

- 22 - 18-017671TVI-OTIR/01

Selv om flere av oppgavene er sammenfallende på alle scenene (særlig opp- og nedrigg), er

det flertallets vurdering at Nationaltheatret ikke er en «entydig virksomhet», og at det både

«teknisk og menneskelig» (jf. Minerydderdommen) kreves andre ferdigheter beroende på

hvilken scene og hvilket prosjekt man er på.

For å kunne jobbe på hovedscenen og amfiscenen, er det flertallets syn at det i tillegg er

avgjørende at man kan jobbe i team, jobbe tverrfaglig, ha gode kommunikasjonsevner, og

håndtere stress og raske beskjeder. Det er flertallets vurdering at heller ikke har de

personlige forutsetningene i den grad som Nationaltheatret trenger for å kunne levere

scenekunst av ypperste kvalitet på lyssiden. Retten har i bevisvurderingen vektlagt

forklaringene til vitnene Wangensteen, Rønningen, Tellefsen og Ilka Licht (teknisk sjef),

som alle bekrefter at ikke har det som trengs for å arbeide i et team på de store

scenene, med stort arbeidspress og et tidvis høyt stressnivå.

Dette betyr at når det ikke er forestillinger på de mindre scenene, som var tilfellet da

engasjement på Malersalen var sluttført, vil det heller ikke være behov for hans

arbeidskraft ved Nationaltheatret utover de som allerede er fast ansatte. Malersalen har

svært variable oppsetninger, blant annet på grunn av lydgjennomslaget fra hovedscenen, og

det er i lengre perioder ingen oppsetninger her. Oppsetningene på Torshov er også mer

variable. Selv om oppgavene er spesialiserte og det er behov for ulik kompetanse, alt

ettersom hvilken scene man er knyttet til, forventes det – ifølge Rønningen – at en lysansatt

kan rullere mellom scenene. I dette tilfellet vil etter rettens vurdering kun kunne

jobbe på de mindre scenene. Ifølge Rønningen vil opp- og nedrigg av lys, i tillegg til

avvikling på disse scenene, være for snevert for å kunne fylle en hel fast stilling. Flertallet

legger dette til grunn.

Flertallet har etter dette kommet til at den midlertidige ansettelsen av som lysmester

på Malersalen i perioden 16. september 2017 til 18. november 2017 har vært lovlig i

henhold til aml. § 14-9 første ledd bokstav a.

Ettersom rettens flertall har kommet til at ikke har vært midlertidig ansatt i strid med

vilkårene i § 14-9 første ledd, skal han ikke anses som fast ansatt etter § 14-11 første ledd.

Han har heller ikke krav på erstatning etter aml. § 15-12 annet ledd, jf. § 14-11 annet ledd.

Rettens mindretall, meddommer Burås, mener at har vært ulovlig midlertidig ansatt

etter aml. § 14-9 første ledd bokstav a, og at han derfor har krav på fast ansettelse etter

aml. § 14-11.

Det er mindretallets syn at er kvalifisert for å jobbe på alle scenene. Mindretallet

bygger særlig på forklaringene til vitnene Baumgarnter, Bjørklid og Steen, som forklarte at

har den kompetansen og de kvalifikasjonene som trengs for å jobbe på alle scenene.

Det er videre i hovedsak det samme lysarbeidet som gjøres på alle scenene. Selv om det

- 23 - 18-017671TVI-OTIR/01

kreves noe mer teknisk kompetanse for å jobbe på hovedscenen og amfiscenen, er det

mindretallets syn at dette forholdsvis enkelt kan tilegnes gjennom opplæring. Dette gjelder

også å være lysbordoperatør. Dersom det er mangler i hans evne til kommunikasjon og

samarbeid, er dette også noe vil kunne tilegne seg gjennom opplæring og veiledning.

Det er mindretallets syn at virksomheten har et særlig ansvar for slik grunnleggende

veiledning av sine midlertidig ansatte.

Har krav på fast ansettelse hos Nationaltheatret i medhold av

grunnbemanningslæren?

Saksøker anfører at han har krav på fast ansettelse i medhold av den ulovfestede læren om

arbeidstakers rett til fast ansettelse ved dekning av varig arbeidskraftbehov, også kalt

grunnbemanningslæren. Denne læren ble etablert av Høyesterett i Statfjord-dommen i Rt.

1989 side 1116, og videreutviklet i ambulansesaken i Rt. 2006 side 1158 og Sykehuset

Innlandet i Rt. 2009 side 578.

Det følger av grunnbemanningslæren at det i visse, særlige tilfeller går en grense for hva

som kan avtales av fortløpende vikariater uten at arbeidstakeren nyter godt av det

stillingsvern som er knyttet til fast ansettelse. Det vises her til Høyesteretts uttalelse i

Statfjord-dommen:

«Når det gjelder situasjonen hvor en person har det ene vikariat etter det andre,

bemerker jeg at det i utgangspunktet ikke kan være noe til hinder for at en bedrift

nytter samme vikar gang på gang. Lovens bestemmelser og formål sett i

sammenheng kan imidlertid i visse, særlige tilfeller sette grenser for hva som lovlig

kan avtales av fortløpende vikariater uten at arbeidstakeren nyter godt av et

stillingsvern.»

Grunnbemanningslæren krever at det for det første foreligger et fast og stabilt behov for

vikarer. Dette blir en vurdering av antallet ansatte i det relevante virksomhetsområdet holdt

opp mot størrelsen på fraværet. I tillegg må det være tilstrekkelig tilknytning mellom

vikaren som krever fast ansettelse og virksomheten.

Retten har oppfattet partene slik at det ikke er noen vesentlig uenighet mellom dem om

hovedtrekkene i denne ulovfestede læren. Det er hovedsakelig den konkrete anvendelsen

av læren som partene er uenige om.

Høyesterett har gitt uttrykk for at det «normalt er noe større bedrifter» hvor den

ulovfestede grunnbemanningslæren får anvendelse. Det vises til Rt. 2009 side 578 premiss

45:

«I ambulansedommen er det understreket at det normalt er for noe større bedrifter

med noenlunde jevnt og forutsigbart behov for vikarer at det kan være et alternativ å

- 24 - 18-017671TVI-OTIR/01

dekke et fast arbeidskraftbehov ved økt grunnbemanning av fast ansatte i stedet for

ved vikariater.»

Ved anvendelse av grunnbemanningslæren er det av sentral betydning å definere hva som

anses å være det relevante virksomhetsområdet i det aktuelle tilfellet.

Det er rettens vurdering at utgangspunktet og hovedregelen etter grunnbemanningslæren er

at arbeidskraftsbehovet skal holdes opp mot hele arbeidsgivers virksomhet. Men dette

forutsetter – naturlig nok – at arbeidstakeren er kvalifisert for stillingen. I tillegg forutsettes

det at den tjenesten som leveres holder tilfredsstillende kvalitet.

I lys av dette er det ikke naturlig å se på hele Nationaltheatret som én virksomhet, da det er

opplagt at det er en rekke stillinger ikke vil være kvalifisert for ved teateret. Det vises

i denne sammenhengen til premiss 49 i Sykehuset Innlandet-dommen (Rt. 2009 side 578,

rettens understrekning):

«Ved den konkrete vurdering i den foreliggende sak må det tas utgangspunkt i

antallet fast ansette som A kunne vikariere for. Partene er enige om at arbeidets art

medførte at A maksimalt kunne vikariere for hjelpepleiere på de fire postene han

hadde vært tilknyttet, ikke på andre av sykehusets poster. Hjelpepleierne på de

aktuelle poster utgjorde til sammen 24,8 årsverk. Fraværet på ostene var høyt –

gjennomsnittlig 15,3 prosent for den aktuelle gruppen, men fordi det dreide seg om et

lite antall stillinger, var det beregnede vikarbehovet på rundt tre stillinger.»

Saksøker har anført at det relevante virksomhetsområdet er avdeling 71 og 72, dvs.

sceneteknisk avdeling og lysavdelingen. Saksøkte på sin side mener at det relevante

virksomhetsområdet kun vil være lysavdelingen.

Retten er enig med saksøkte i at det er Nationaltheatrets lysavdeling, og ikke også

sceneteknisk avdeling, som vil utgjøre det relevante virksomhetsområdet. Det er rettens

vurdering at de to avdelingene samlet neppe vil utgjøre et virksomhetsområde. Det er ulike

kompetansekrav og ulike faglige kvalifikasjoner som kreves på de to avdelingene. Det

vises her til forklaringen til Ilka Licht, teknisk sjef på Nationaltheatret. I praksis er det

heller ikke vanlig at det er «flyt» av arbeidskraft mellom avdelingene, på den måten at en

som er tilsatt i lysavdelingen benyttes i sceneavdelingen – og motsatt. Dette er ikke

ambulansesjåfører eller helsepersonell, som utfører samme jobb uavhengig av hvor man er.

Blant annet vises det til at det ble oppstilt krav om bakgrunn fra håndverksfag i den siste

utlysningen til sceneteknisk avdeling. Dette henger sammen med at det vil være en del

reparasjon av scenografi mv. Som redegjørelsen ovenfor viser, vil dette være noe ganske

annet enn å arbeide med lys.

Retten mener i tillegg at i dette tilfellet ikke vil kunne vikariere for alle i

lysavdelingen. Det vises til følgende organisasjonskart:

- 25 - 18-017671TVI-OTIR/01

Organisasjonskartet, som viser oversikten over de 17,5 årsverkene av faste ansatte i

lysavdelingen, avdekker at for eksempel ikke vil kunne vikariere for lysmesterne

Agnethe Tellefsen og Ryan Bourne på hovedscenen, noe han også er enig i selv. Han vil

heller ikke kunne vikariere for lysbordoperatørene Kato Adolfsen eller Bjørn Olav

Hauknes på hovedscenen, eller for avdelingsleder Ole Christian Rønningen. Det er videre

usikkert om han vil kunne vikariere for lysmesterne på amfiscenen, ettersom dette også

krever å kunne samarbeide og arbeide i team. I lys av det som fremkommer av Sykehuset

Innland-dommen, om at det i den konkrete vurderingen må tas utgangspunkt i antallet faste

ansatte som konkret vil kunne vikariere for, kan det reises spørsmål om ikke det

relevante virksomhetsområdet i realiteten kun vil utgjøre en mindre del av lysavdelingen.

Retten har ikke funnet grunn til å vurdere dette ytterligere, da det er rettens vurdering at det

relevante virksomhetsområdet i dette tilfellet er for lite til at grunnbemanningslæren kan få

anvendelse, holdt opp mot rettspraksis. Det vises til at Nationaltheatrets lysavdeling til

sammen har 17,5 årsverk, hvor det er sannsynliggjort at han i hvert fall ikke vil kunne

vikariere i fem-seks av disse stillingene.

De relevante avgjørelsene fra Høyesterett hvor grunnbemanningslæren har fått anvendelse,

gjelder virksomheter og årsverk av et helt annet omfang enn dette. Som det fremkommer

ovenfor vil læren normalt få anvendelse «for noe større bedrifter med noenlunde jevnt og

forutsigbart behov for vikarer». I ambulansesaken var det opprinnelig 140 årsverk, og til

slutt 260 årsverk i den aktuelle arbeidstakerkategori. I Statfjord-dommen var det 320

stillinger, og senere 210 stillinger i den aktuelle arbeidstakerkategori. I begge disse

dommene konkluderte Høyesterett med at den midlertidige ansatte hadde fylt et stabilt og

- 26 - 18-017671TVI-OTIR/01

påregnelig stort vikarbehov for bedriften, og som ga grunnlag for fast ansettelse. Som det

fremkommer ovenfor utgjorde de aktuelle postene til sammen 24,8 årsverk i Sykehuset

Innlandet-dommen. Jan Fougner har i sin artikkel «Læren om fast ansettelse ved varig

behov», Arbeidsrett 2009 nr. 2 side 98-104, antydet en nedre grense på omtrent 200

arbeidstakere.

Selv om det fremkommer av artikkelen «Retten til fast ansettelse», Arbeidsrett vol 9 nr. 2

2012 av Kjetil Edvardsen at det ikke kan oppstilles et «gulv for hvor stor en virksomhet må

være for at grunnbemanningslæren er anvendelig», fremgår det samtidig at «rundt 25

årsverk trolig ligger i nedre sjikt av hva som kan danne grunnlag for stabil

personalbemanning ved økt grunnbemanning». Dette ble gjentatt av Edvardsen, som har

skrevet den relevante artikkelen, i prosedyren, hvor han uttalte at 25 årsverk med et stabilt

fravær på 3-4 årsverk anses å være en nedre terskel for når læren kan anvendes.

I lys av hvordan den domstolskapte grunnbemanningslæren er utviklet gjennom

rettspraksis, finner ikke retten det riktig å anvende læren i dette tilfellet. Det vises til at

lysavdelingen på Nationaltheatret er så vidt liten og spesialisert, og at heller ikke kan

vikariere for alle som er i lysavdelingen.

Selv om det ikke er nødvendig for resultatet, kan retten heller ikke se at bevisførselen har

avdekket at det er et fast og stabilt behov for vikarer i lysavdelingen, som gjør det påkrevet

å øke grunnbemanningen. Det er rettens vurdering at blant annet den rause

permisjonsordningen, hvor ansatte kan få innvilget permisjon på kort varsel, tilsier at

fraværet ofte vil være mer ustabilt og uforutsigbart. Det er også vanskelig å forutse

eventuelle fødselspermisjoner og sykefravær i en såpass liten virksomhet. I tillegg er det

tale om flere spesialiserte stillinger, som ikke alle har kompetanse til å utføre, i motsetning

til for eksempel helsepersonell, ambulansesjåfører og servicearbeidere på oljeplattform.

Dette kan ikke uten videre løses ved å øke grunnbemanningen.

Retten kan heller ikke se at har krav på en 50 % stilling i lysavdelingen i medhold av

grunnbemanningslæren. Ambulansedommen gir etter rettens vurdering ikke støtte for dette

i vår sak. Det vises videre til rettens vurdering ovenfor, som har overføringsverdi for

vurderingen av om har krav på fast ansettelse i en lavere stillingsprosent.

Har krav på fast stilling i medhold av aml. § 14-2 (fortrinnsrettsbestemmelsen)?

Det følger av aml. § 14-2 første ledd at en arbeidstaker som er sagt opp på grunn av

virksomhetens forhold har fortrinnsrett til ny ansettelse i samme virksomhet, med mindre

det gjelder en stilling arbeidstakeren ikke er kvalifisert for. Av annet ledd følger det at

fortrinnsretten også gjelder «arbeidstaker som er midlertidig ansatt og som på grunn av

virksomhetens forhold ikke får fortsatt ansettelse». For ordens skyld nevnes at det ikke vil

gjelde for arbeidstakere i vikariat.

- 27 - 18-017671TVI-OTIR/01

S anfører at han krav på fast ansettelse til stillingen som ble utlyst i januar 2018, og

som Frode Finslo ble tilsatt i. Saksøkte bestrider dette på flere grunnlag, se rettens

gjengivelse under «saksøktes påstandsgrunnlag». Retten ser grunn til å bemerke at

valgte ikke å søke på denne stillingen, til tross for at han var kjent med utlysningen.

Om det nærmere innholdet i bestemmelsen fremgår følgende i Borgarting lagmannsretts

dom inntatt i RG-2012-726:

«Etter arbeidsmiljøloven § 14-2 er det en forutsetning for fortrinnsrett at

arbeidstakeren er «kvalifisert for» stillingen. Bestemmelsen viderefører den tidligere

arbeidsmiljølov § 67 der det etter ordlyden var et krav om at arbeidstaker var

«skikket for» stillingen. Noen realitetsendring var ikke tilsiktet ved endret ordvalg,

jf. Ot.prp. nr.49 (2004–2005) side 224. Rettspraksis til den tidligere lov er således

fortsatt relevant. Det er på det rene at «kvalifisert» omfatter så vel faglige som

personlige kvalifikasjoner, jf. Rt-2003-1754. I forarbeidene til arbeidsmiljøloven §

67 fremgår at krav om skikkethet ikke innebar mer enn at arbeidstakeren «må ha de

ferdigheter som normalt forutsettes for det aktuelle arbeid», jf. Ot.prp. (1975-76) side

79. I Ot.prp.nr.49 (2004–2005) er det på side 224 presisert at «det ikke kreves at

faglige og personlige forutsetninger må ligge på et høyere nivå enn det som må anses

som normalt eller gjennomsnittlig for vedkommende stilling». I Høyesteretts

avgjørelse inntatt i Rt-2003-1754 understrekes at poenget med denne uttalelsen i

forarbeidene er å få frem at det ikke kreves at arbeidstakeren nødvendigvis er den

best kvalifiserte. Det vises også til Jan Fougner, Lars Holo, Arbeidsmiljøloven,

Kommentarutgave, side 137 med videre henvisninger. Arbeidsgiver kan således ikke

unnlate å ansette den fortrinnsberettigete som er kvalifisert fordi det er mulig å få

ansatt en med bedre kvalifikasjoner.»

Retten legger dette til grunn for sin vurdering.

Det følger av forarbeidene at ved vurderingen av om en arbeidstaker er kvalifisert for

stillingen, kan det tas hensyn til både faglige og personlige forutsetninger eller

kvalifikasjoner.

Etter bevisførselen er det rettens vurdering at verken oppfyller de faglige eller

personlige kvalifikasjonene for stillingen som ble utlyst i januar 2018. Det vises til at han

for det første ikke har tilstrekkelig erfaring som lysbordoperatør, som nettopp er det

Nationaltheatret søker etter i stillingsutlysningen, jf. ordlyden i utlysningsteksten:

«Nationaltheatret søker Lystekniker/Lysbordoperatør». I tillegg oppstilles en rekke

«ønskede krav» i utlysningen, som «erfaring med programmering av lysbord i tett

samarbeid med lysdesigner», «lysdesignerfaring» og «gode kommunikasjonsevner». Det er

rettens vurdering at det etter bevisførselen er sannsynliggjort at ikke har disse

kvalifikasjonene i den grad som trengs. Det vises til rettens vurderinger av

kvalifikasjoner ovenfor, som også har relevans her. For ordens skyld nevnes at også i

sin partsforklaring sa at han ikke har erfaring som lysbordoperatør på hovedscenen.

- 28 - 18-017671TVI-OTIR/01

Sett i lys av at Nationaltheatret skal levere ypperste scenekunst, mener retten videre at det

er grunn til å stille særlig høye kvalifikasjonskrav til denne stillingen, og at dette kan

vektlegges i vurderingen av om er kvalifisert. Det vises her til flertallets begrunnelse

i LA-2014-109831.

Retten mener videre at mangler de personlige forutsetningene for å være kvalifisert

for stillingen. Det vises til rettens vurdering ovenfor om dette.

Saksøker har påpekt at han ble innstilt som nr. 3 til en annen stilling han søkte på i 2015-

2016, noe som tilsier at han er kvalifisert for stillingen. I forlengelsen påpekes at han ikke

trenger å være den best kvalifiserte. Til dette vil retten bemerke at den stillingen han søkte

på i 2015 var en ren lysteknikerstilling, og ikke en lystekniker/lysbordoperatør stilling. De

«ønskede kravene» var også annerledes angitt, blant annet krevdes det ikke «erfaring med

programmering av lysbord i samarbeid med lysdesigner», som kun i svært begrenset

grad (om noe) har. Således er dette en annen stilling enn den han nå søker fortrinnsrett til.

Retten har etter dette kommet til at det ikke foreligger brudd på fortrinnsretten ved at

stillingen som «Lystekniker/Lysoperatør» ikke ble tilbudt Noe grunnlag for

erstatning foreligger da ikke.

Ettersom retten har kommet til at ikke er kvalifisert for stillingen, er det ikke

nødvendig for retten å ta stilling til om fristen for å kreve fortrinnsrett er oversittet, jf. aml.

§ 17-4, betydningen av at Nationaltheatret har ansatt en annen i den utlyste stillingen, og

om Frode Finslo eventuelt skulle vært trukket inn i søksmålet, eller om ikke kan gjøre

fortrinnsrett gjeldende fordi han fratrådte prosjektet når det var avsluttet, jf.

Arbeidsmiljøloven, Lovkommentar (Jan Fougner m.fl.) side 668.

Har krav på erstatning som følge av brudd på varslingsregelen?

Saksøker har anført at i alle tilfelle har krav på erstatning som følge av brudd på

varslingsregelen i aml. § 14-9 fjerde ledd. Saksøkte mener at dette kun er en «formregel»,

og bestrider at brudd på denne utløser en erstatningsplikt for arbeidsgiver.

Det følger av aml. § 14-9 fjerde ledd at en «[a]rbeidstaker som har vært ansatt i mer enn ett

år, har krav på skriftlig varsel om tidspunktet for fratreden senest en måned før

fratredelsestidspunktet».

Fjerde ledd i bestemmelsen fastsetter som rettsvirkning ved manglende overholdelse av

varslingsfristen at arbeidsgiver ikke kan kreve at arbeidstaker fratrer før en måned etter at

varsel er gitt. Det fremkommer ikke av forarbeidene at brudd på bestemmelsen gir rett til

erstatning. Det er heller ikke fremlagt eksempler fra rettspraksis på at dette vil være en

- 29 - 18-017671TVI-OTIR/01

rettsvirkning. Retten har for øvrig ikke funnet andre rettskilder som underbygger at brudd

på varslingsplikten utløser en erstatningsplikt for arbeidsgiver.

Retten mener dermed at ikke har krav på erstatning som følge av brudd på

varslingsplikten. Det er også vanskelig å få klarhet i hva et eventuelt økonomisk tap vil

utgjøre.

Sakskostnader

Saksøkte har vunnet saken fullstendig, og saksøker skal etter hovedregelen erstatte

saksøktes sakskostnader, jf. tvisteloven § 20-2 første ledd.

Retten har imidlertid etter en konkret vurdering kommet til at det foreligger tungtveiende

grunner som gjør det rimelig å frita saksøker for erstatningsansvar, jf. § 20-2 tredje ledd.

Retten legger særlig vekt på at retten har vært i tvil om saksøker har krav på fast ansettelse

som følge av ulovlig midlertidig ansettelse etter aml. § 14-9 første ledd bokstav a, og at det

er rettens vurdering at han hadde god grunn til å få saken sin prøvd.

Partene bærer etter dette egne sakskostnader.

Dommen er avsagt under dissens som det er redegjort for foran.

Dommen er avsagt et par dager etter lovens frist. Grunnen er i hovedsak at dommerne har

hatt sommerferie på ulik tid.

- 30 - 18-017671TVI-OTIR/01

DOMSSLUTNING

1. Nationaltheatret AS v/ styrets leder frifinnes.

2. Partene bærer egne sakskostnader.

Retten hevet

Audgunn Syse

Tor Petter Gulbrandsen Steinar Burås

Veiledning om anke i sivile saker vedlegges.

- 1 - 18-017671TVI-OTIR/01

Veiledning om anke i sivile saker

I sivile saker er det reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 som gjelder for anke. Reglene for anke over dommer,

anke over kjennelser og anke over beslutninger er litt ulike. Nedenfor finner du mer informasjon og veiledning

om reglene.

Ankefrist og gebyr

Fristen for å anke er én måned fra den dagen avgjørelsen ble gjort kjent for deg, hvis ikke retten har fastsatt en

annen frist. Disse periodene tas ikke med når fristen beregnes (rettsferie):

- fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag

- fra og med 1. juli til og med 15. august

- fra og med 24. desember til og med 3. januar

Den som anker, må betale behandlingsgebyr. Du kan få mer informasjon om gebyret fra den domstolen som har

behandlet saken.

Hva må ankeerklæringen inneholde? I ankeerklæringen må du nevne

- hvilken avgjørelse du anker

- hvilken domstol du anker til

- navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger

- hva du mener er feil med den avgjørelsen som er tatt

- den faktiske og rettslige begrunnelsen for at det foreligger feil

- hvilke nye fakta, bevis eller rettslige begrunnelser du vil legge fram

- om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den

- det kravet ankesaken gjelder, og hvilket resultat du krever

- grunnlaget for at retten kan behandle anken, dersom det har vært tvil om det

- hvordan du mener at anken skal behandles videre

Hvis du vil anke en tingrettsdom til lagmannsretten

Dommer fra tingretten kan ankes til lagmannsretten. Du kan anke en dom hvis du mener det er

- feil i de faktiske forholdene som retten har beskrevet i dommen

- feil i rettsanvendelsen (at loven er tolket feil)

- feil i saksbehandlingen

Hvis du ønsker å anke, må du sende en skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har behandlet saken. Hvis

du fører saken selv uten advokat, kan du møte opp i tingretten og anke muntlig. Retten kan tillate at også

prosessfullmektiger som ikke er advokater, anker muntlig.

Det er vanligvis en muntlig forhandling i lagmannsretten som avgjør en anke over en dom. I ankebehandlingen

skal lagmannsretten konsentrere seg om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet, og som det er

knyttet tvil til.

Lagmannsretten kan nekte å behandle en anke hvis den kommer til at det er klart at dommen fra tingretten ikke

vil bli endret. I tillegg kan retten nekte å behandle noen krav eller ankegrunner, selv om resten av anken blir

behandlet.

Retten til å anke er begrenset i saker som gjelder formuesverdi under 125 000 kroner

Hvis anken gjelder en formuesverdi under 125 000 kroner, kreves det samtykke fra lagmannsretten for at anken

skal kunne bli behandlet.

Når lagmannsretten vurderer om den skal gi samtykke, legger den vekt på

- sakens karakter

- partenes behov for å få saken prøvd på nytt

- om det ser ut til å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket, eller ved behandlingen av saken

Hvis du vil anke en tingretts kjennelse eller beslutning til lagmannsretten

En kjennelse kan du som hovedregel anke på grunn av

- feil i de faktiske forholdene som retten har beskrevet i kjennelsen

- feil i rettsanvendelsen (at loven er tolket feil)

- feil i saksbehandlingen

- 2 - 18-017671TVI-OTIR/01

Kjennelser som gjelder saksbehandlingen, og som er tatt på bakgrunn av skjønn, kan bare ankes dersom du

mener at skjønnsutøvelsen er uforsvarlig eller klart urimelig.

En beslutning kan du bare anke hvis du mener

- at retten ikke hadde rett til å ta denne typen avgjørelse på det lovgrunnlaget, eller

- at avgjørelsen åpenbart er uforsvarlig eller urimelig

Hvis tingretten har avsagt dom i saken, kan tingrettens avgjørelser om saksbehandlingen ikke ankes særskilt. Da

kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen.

Kjennelser og beslutninger anker du til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anken avgjøres normalt ved

kjennelse etter skriftlig behandling i lagmannsretten.

Hvis du vil anke lagmannsrettens avgjørelse til Høyesterett

Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser.

Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Samtykke gis bare når

anken gjelder spørsmål som har betydning utover den aktuelle saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å

få saken behandlet av Høyesterett. Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling.

Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta anker over kjennelser og beslutninger til behandling.

Hvis de blir tatt til behandling, er det som regel hvis spørsmålet har betydning utover den aktuelle saken, hvis

andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller hvis saken reiser omfattende bevisspørsmål.

Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan

avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett.

Anke over lagmannsrettens kjennelser og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts

ankeutvalg.