nordisk hÅndbok - ngfngf.no/wp-content/uploads/2015/03/handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. ·...

162
Nordisk Geosyntetgruppe Nordisk Industrifond Yvonne Rogbeck, Claes Alén, Gunilla Franzén, Anders Kjeld, Karin Odén, Hans Rathmayer, Arnstein Watn, Even Øiseth NORDISK HÅNDBOK ARMERT JORD OG FYLLINGER

Upload: others

Post on 20-Feb-2021

0 views

Category:

Documents


0 download

TRANSCRIPT

Page 1: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet

Nordisk GeosyntetgruppeNordisk Industrifond

Yvonne Rogbeck Claes Aleacuten Gunilla Franzeacuten Anders KjeldKarin Odeacuten Hans Rathmayer Arnstein Watn Even Oslashiseth

NORDISK HAringNDBOK

ARMERT JORD OG FYLLINGER

NORDISK HAringNDBOK

ARMERT JORD OG FYLLINGER

Nordisk Geosyntetgruppe

Januar 2006

Publisert av De geotekniske foreningene i nordenNordisk Industrifond

Dato Mai 2003Revisjon A ndash februar 2004Revisjon B - oktober 2005

Oversatt Til norsk ndash april 2004 revidert januar 2006ved Tor Erik Frydenlund

Distribusjon i Norge Norsk Geoteknisk Foreninge-post ngfnginoTelefon (+47) 22 02 30 00Faks (+47) 22 23 04 48Statens vegvesenTelefon (+47) 22 07 35 00

Digital versjon Last ned digital versjon frahttpwwwntnuno~emdalngf

Bilder paring forsiden Armert vegg Anders KjeldArmert skraringning Anders KjeldJordnaglet vegg Gunilla FranzeacutenFylling paring peler Hartmut Hangen

Forord

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger I

FORORD

Denne nordiske haringndboken om armert jord er publisert av de geotekniske foreningene iNorden og av Nordisk Industrifond

Den nordiske Geosyntetgruppen (NGG) har tatt initiativet til haringndboken Gruppen harorganisatorisk tilknytning til de geotekniske foreningene i Norden NGG har fungert somstyringsgruppe for prosjektet Haringndboken er utarbeidet av en prosjektgruppe Arbeidet erfinansiert av 29 organisasjoner inkludert de organisasjonene som har deltatt iprosjektgruppen De oslashvrige organisasjonene har medvirket i en referansegruppe Dennegruppen har gitt verdifulle bidrag ved gjennomgang og godkjenning av bokens innhold

Haringndboken er en veiledning og de som utfoslashrer prosjektering i henhold til bokens raringd maring selvta det fulle ansvar for prosjektet Ingenioslashrmessige vurderinger maring anvendes for aring avgjoslashre ombokens anbefalinger er relevant for det aktuelle prosjekt Haringndboken er saringledes utarbeidetfor ingenioslashrer med geoteknisk erfaring

Hensikten med haringndboken er aring oslashke kunnskapen om armert jord og aring gjoslashre det lettere aringanvende denne type konstruksjoner Armert jord konstruksjoner er ofte mer oslashkonomiske ennkonvensjonelle konstruksjoner Anvendelsene som er inkludert i denne haringndboken er

vertikale vegger og skraringninger fyllinger paring bloslasht undergrunn fyllinger paring peler jordnagling (utgravede skjaeligringer og naturlige skraringninger)

Haringndboken inkluderer kapitler om

materialer og materialproslashving dimensjonering utfoslashrelse kvalitetskontroll kontrakter

Anvendelsen av armert jord har oslashket i det siste tiaringr i de nordiske landene I Norge startetbruken av armert jord tidligere og er mer vanlig enn i de andre nordiske landene I Sverigeer peling under fylling en vanlig fundamenteringsmaringte og i de senere aringr har denne metodenofte vaeligrt kombinert med armering i fyllingen Noen retningslinjer finnes allerede i noen avde nordiske landene men en av hensiktene med denne haringndboken er aring innfoslashre bruk avpartielle sikkerhetsfaktorer i prosjekteringen paring linje med foreliggende Eurokode

Retningslinjene for armerte fyllinger er i hovedsak myntet paring bruk av polymerer somarmering men noe veiledning er ogsaring gitt for bruk av stivere armeringsmaterialer

Arbeidet med Eurokoder paringgaringr fortsatt ENV 1991-1 ldquoBasis of Design and Actions ofStructuresrdquo (prosjekteringsgrunnlag og konstruksjoners reaksjoner) vil snart foreliggesom normal Forskjellen mellom den eksisterende ENV 1997-1 rdquoGeotechnical Designrdquo

Forord

II Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

(Geoteknisk prosjektering) og prEN 1997-1 er betydelig For denne haringndboken erforeliggende ENV valgt som utgangspunkt Naringr Eurokoden er godkjent som en EN vildenne haringndboken antagelig maringtte revideres avhengig av hva den nye EN vil inneholdeNational Application Documents NAD (nasjonale anvendelsesdokumenter) er utarbeidetsom tillegg til ENV og er forskjellige i de nordiske landene Relatert til denne haringndbokenforeligger bare gjeldene NAD i Sverige og Norge og tall fra disse er referert i vedlegg B

Haringndboken er lagt opp slik at all prosjektering kan utfoslashres med haringndregning For merkomplekse prosjekter og raskere prosedyrer foreligger det dataprogrammer paring markedetmen i denne haringndboken er det ikke gitt noen anbefalinger relatert til eksisterendedataprogram Den prosjekterende maring selv vurdere anvendeligheten av disse

For bedre aring forstaring virkningen av partsialkoeffisienter vil det vaeligre nyttig aring foretakonsekvensanalyser Slike analyser er imidlertid ikke inkludert i boken

Haringndboken er skrevet paring engelsk for aring kunne gi informasjon ogsaring til brukere utenfor denordiske landene Haringndboken er oversatt til norsk og svensk i loslashpet av 2004 og vil blipublisert av de geotekniske foreningene i de respektive land i samarbeid med NordiskIndustrifond

Organisering av prosjektet er gjengitt nedenfor

PROSJEKTSTYRINGSGRUPPE (NGG unntatt medlemmer av prosjektgruppen)Ingrid Soumldergren Statens Jaumlrnvaumlger Sverige lederTorbjoumlrn Eng Engtex AB SverigePer Krisitian Hoel Nordisk Kartro ASViacon NorgeLovisa Moritz Vaumlgverket i SverigeOddur Sigurdsson VSO Consulting IslandAlexander Smekal Banverket SverigeErik Ramberg Steen Fibertex AS Danmark

PROSJEKTGRUPPENYvonne Rogbeck Statens geotekniska institut Sverige prosjektlederClaes Aleacuten Statens geotekniska institut SverigeGunilla Franzeacuten Ramboumlll SverigeAnders Kjeld Byggros DanmarkKarin Odeacuten Statens geotekniska institut SverigeHans Rathmayer VTT Teknisk forskningssenter i FinlandArnstein Watn Sintef NorgeEven Oslashiseth Sintef Norge

Forord

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger III

REFERANSEGRUPPE

DANMARKBjarne Landgrebe AS Skandinavisk SpaeligndbetonJoslashrgen Larsen GEO-Geoteknisk institutNils Krebs Ovesen GEO-Geoteknisk institutJoslashrgen S Steenfelt COWI Consulting Engineers and Planners AS

FINLANDJouko LehtonenHannu Jokiniemi Rautaruukki OyjPasi Leimi RHK Finska banverketTim Laumlnsivaara RamboumlllPanti Salo Vaumlgverket i FinlandMarcus Sjoumlholm Oy ViaPipe AbGaumlvle Vaumlgtrummor AB

NORGERoald Aaboslashe VegdirektoratetHans Bugge TeletextilesHasse Ekegren Nordisk IndustrifondSteinar Hermann Norges Geotekniske InstituttJan Vaslestad VIACON

SVERIGETorbjoumlrn AlleniusMarkus Kappling Golder Associates ABBo BerggrenTorbjoumlrn Edstam JampWWSP SamhaumlllsbygnadOnni Henriksson FLA Utveckling ABErik Knudsen Hedareds Sand amp BetongSten-Eric Lager VIACONPhilip Landkvist PEAB Grundlaumlggning ABPer LoumlflingPeter Zakrisson Vaumlgverket konsultRolf Mattsson De Neef ScandinaviaAgne Minseacuter SRBR avd GeoProTord SjoumldahlUlf Alenius Tyreacutens

TYSKLANDHartmut Hangen Heusker

ITALIAMarco Vicari Macca Ferri SPA

Forord

IV Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Innholdsfortegnelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger V

INNHOLDSFORTEGNELSE

FORORDhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip I

1 INNLEDNING helliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip11 HENSIKThelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip12 INTRODUKSJON AV ULIKE METODERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

121 Bratte armerte skraringninger og veggerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip122 Fylling paring bloslasht undergrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip123 Fyllinger paring pelerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip124 Jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

13 BETEGNELSER OG SYMBOLERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip131 Definisjonerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip132 Anbefalte SI enheter for geotekniske beregningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip133 Symbolerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

11333446699

2 MATERIALER OG MATERIALPROslashVINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip21 ARMERT FYLLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

211 Armeringsprodukterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip212 Fyllingsmaterialerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip213 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip214 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip215 Materialproslashvinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

22 JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip221 Hovedelementerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip222 Armeringselementerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip223 Jordhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip224 Grenseflate mellom jord og naglehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip225 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip226 Beskyttelse mot korrosjonhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip227 Frontsystemerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

131313202323262626272930333435

3 DIMENSJONERINGSGRUNNLAGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip31 INTRODUKSJONhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip32 GRENSETILSTANDSMETODENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip33 PARTIALFAKTORERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip34 ANVENDELSE AV PARTIALFAKTORERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip35 ARMERTJORDNAGLET SKRAringNINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

351 Tradisjonell sikkerhetsfaktorhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip352 Partialfaktorens formathelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip353 Bruk av partialfaktor i stabilitetsberegningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

36 DIMENSJONERINGSKRAVhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip361 Dimensjonerende levetidhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip362 Sikkerhetsklassehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip363 Geoteknisk klassehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip364 Dimensjoneringsmetoderhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip365 Belastningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip366 Dimensjonerende verdier for belastningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip367 Kombinerte lasterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

37 GEOMETRISKE EGENSKAPERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip38 MATERIALEGENSKAPERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

381 Karakteristiske verdierhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip382 Dimensjoneringsverdierhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

373737383940404142434344444445464647484848

Innholdsfortegnelse

VI Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

4 BRATTE SKRAringNINGER OG VEGGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip41 INTRODUKSJONhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

411 Armeringens virkninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip42 NOslashDVENDIG INFORMASJON FOR DIMENSJONERINGENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

421 Geometri og fundamenteringsforholdhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip43 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

431 Dimensjoneringsverdier og lasterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip432 Dimensjonering skritt for skritthelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

44 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip441 Setninger og forskyvningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

45 DRENERING OG VANNTRYKKhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip46 FRONTKLEDNINGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip47 BESTANDIGHEThelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip48 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

5353535455555759656566676869

5 FYLLINGER PAring BLOslashT UNDERGRUNNhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip51 INTRODUKSJONhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

511 Armeringens virkninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip512 Beregningsprinsipperhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

52 BEHOV FOR SPESIELL INFORMASJON VED DIMENSJONERINGENhelliphelliphelliphelliphellip521 Konstruksjonens levetidhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip522 Geometri og fundamenteringsegenskaperhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

53 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip531 Bruddformerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip532 Styrkeparametere og dimensjonerende lasterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip533 Dimensjonering steg for steghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

54 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip541 Setninger I undergrunnenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip542 Toslashyning I armeringenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

55 BESTANDIGHEThelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip56 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

71717171717272737373738181818282

6 FYLLINGER PAring PELERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip61 ARMERTE FYLLINGER PAring PELERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

611 Introduksjonhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip612 Beregningsprinsipperhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

62 NOslashDVENDIG INFORMASJON FOR DIMENSJONERINGENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip63 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

631 Bruddmodellerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip632 Styrkeparametere og dimensjonerende lasterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip633 Partielle sikkerhetsfaktorerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip634 Begrensninger ved modellenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip635 Dimensjonering steg for steghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

64 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip65 BESTANDIGHEThelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip66 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

8383838384848485868687939393

7 JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip71 UTGRAVET JORDNAGLINGSVEGGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

711 Noslashdvendig informasjon for dimensjoneringenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip712 Dimensjonering i bruddgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip713 Dimensjonering i bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip714 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip715 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip716 Bestandighethelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

72 NATURLIGE SKRAringNINGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip721 Spesiell informasjon som er noslashdvendig for dimensjoneringenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip722 Dimensjonering i bruddgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

95959596

102103104104109109110

Innholdsfortegnelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger VII

723 Dimensjonering i bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip724 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip725 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip726 Bestandighethelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

73 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

110111111111111

8 UTFOslashRELSEhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip81 ARMERTE FYLLINGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

811 Valg av materialerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip812 Armeringsmaterialehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip813 Materialer for bruk i frontkledningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip814 Stedlige forhold og grunnundersoslashkelserhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip815 Fundamenteringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip816 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip817 Frontkledningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip818 Valg utlegging og oppbygging av fyllingsmaterialerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip819 Utlegging av armering og skjoslashtinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

82 JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip821 Forarbeiderhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip822 Utgraving og klargjoslashring av frontenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip823 Installasjon av naglerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip824 Installasjon av drenssystemerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip825 Installasjon av frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

113113113114114114115115116116116117117118118120122

9 KVALITETSKONTROLL ndash TILSYN TESTING OG KONTROLL IANLEGGSFASENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

91 TILSYNhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip911 Armerte fyllingerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip912 Jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

92 TESTINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip921 Armert fyllinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip922 Jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

93 KONTROLLhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip931 Generelt ndash Armerte fyllinger og jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip932 Armerte fyllingerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip933 Jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

123123123124125125125129129131131

10 KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip101 FORSKJELLIGE KONTRAKTSTYPERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

1011 Vanlig anbudskontrakthelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip1012 Totalentreprisehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

102 INNHOLDET I ANBUDSKONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip1021 Informasjon som maring vurdereshelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip1022 Anbudsdokumenter for vanlig anbudskontrakthelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip1023 Anbudsdokumenter for totalentreprisehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

103 ANSVAR FOR AKTIVITETERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip104 DEFINISJON AV RAPPORTERINGSPROSEDYRERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

133133133133134134134134140143

11 REFERANSERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 145

Innholdsfortegnelse

VIII Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Vedlegg

A MATERIALEGENSKAPER helliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 1A1 ARMERTE FYLLINGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 1

A11 Generelthelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 1A12 Korttids mekaniske egenskaper for geosyntetiske armeringsmaterialerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 1

A2 JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 4

B DIMENSJONERINGSGRUNNLAGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 7B1 FASTSETTING AV PARTIALFAKTORERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 7B2 PARTIALFAKTORER FRA NAD OG NASJONALE STANDARDERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 8

B21 Partialfaktorer for belastningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 8B22 Kombinasjon av belastningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 9B23 Partialfaktorer for geotekniske parameterehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 9

C ARMERT BRATT VEGGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 11C1 EKSEMPELhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 11C2 POTESIELLE GLIDEFLATER ndash SPENNINGSFORHOLD MED DYBDENhelliphelliphelliphelliphelliphellip 14

D FYLLING PAring BLOslashT UNDERGRUNNhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 17D1 EKSEMPELhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 17

D11 Bruddgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 17D12 Bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 21

E FYLLING PAring PELERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 23E1 EKSEMPELhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 23

E11 Bruddgrensetilstanden - inngangsdatahelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 23

F JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 31F1 Eksempel ndash Dimensjonering av jordnagling for bratte skraringninger og utgravingerhelliphelliphelliphelliphellip 31

F11 Bakgrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 31F12 Foreloslashpig planskissehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 31F13 Stabilitetsanalysehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 32F14 Kontroll av valgt naglesystemhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 35F15 Totalstabilitethelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 38F16 Stabilitetsanalyse av hvert utgravingstrinnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 39F17 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 40F18 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 40F19 Bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 41F110 Bakgrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 41

F2 Eksempel ndash Dimensjonering av jordnagling for naturlig skraringninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 41F21 Bakgrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 41F22 Foreloslashpig skissehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 42F23 Stabilitetsanalysehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 43F24 Kontroll av valgt naglesystemhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 45F25 Totalstabilitethelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 49F26 Stabilitetsanalyse av hvert utgravingstrinnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 49F27 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 49F28 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 50F29 Bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 50F210 Bakgrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 50

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 1

1 INNLEDNING

11 HENSIKT

Denne nordiske haringndboken for armert jord inkludert jordnagling er en veiledning medanbefalinger for ulike anvendelser Haringndboken er basert paring grensetilstandsmetoden medbruk av partielle sikkerhetsfaktorer ved dimensjoneringsberegninger Grunnlaget forberegningene er hentet fra gjeldende Eurokoder ENV 1991-1 rdquoBasis of Design andActions of Structuresrdquo og ENV 1997-1 rdquoGeotechnical Designrdquo Som supplement til disseforstandardene er det utarbeidet National Application Documents NAD (nasjonaletilpasningsdokumenter) i land hvor andre retningslinjer enn de som er angitt i ENVanvendes Naringr det gjelder denne haringndboken er det utarbeidet NAD i Sverige og Norge medandre retningslinjer for ulike konstruksjonstyper se vedlegg B

Bruksomraringdene for haringndboken som illustrert i Figur 11 er vertikale vegger og skraringninger fyllinger paring bloslasht grunn fyllinger paring peler jordnagling (utgravede skjaeligringer og naturlige skraringninger)

Figur 11 Anvendelser av armert jord beskrevet i haringndboken

Peler

Vegger og landkar

Grunnforsterkning

Bloslasht undergrunn

Armering

Peler

Armering

Stivepeler

Armering

Armerte skraringninger

Vegger og landkar

Armering

Bloslasht undergrunn

Grunnforsterkning

Jordnagling

Innledning

2 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Haringndboken omhandler materialer og proslashving dimensjonering bygging og kontroll ogkontraktsmessige forhold

Kapittel 1 gir en introduksjon med angivelse av hensikt betegnelser og symboler

Kapittel 2 gir en innfoslashring i materialer som anvendes til forsterkningsformaringl naturligejordavsetninger fyllingsmaterialer og armeringsmaterialer Proslashvemetoder for ulikearmeringsmaterialer er kort beskrevet med referanse til ulike standarder Bruk avproslashvemetoder i henhold til gjeldende standarder er aring foretrekke men tabeller medangivelse av vanlige verdier avhengig av type armering og konstruksjon er angitt

Prosjekteringsregler er beskrevet i kapittel 3-6 For alle tilfellene er foslashlgende prosedyrefulgt introduksjon armeringens virkemaringte spesiell informasjon som er noslashdvendig fordimensjoneringen grensetilstandsmetoden beskrevet for ulike bruddforhold begrensningerved metoden og en trinnvis gjennomgang av prosjekteringsprosedyren

Dimensjoneringsprinsippene er beskrevet i kapittel 3 og det anbefales at prosjektansvarligleser dette kapitlet foslashr prosjekteringen starter Kapittel 3 utgjoslashr dimensjoneringsgrunnlagetfor de ulike anvendelsene Dette kapitlet omhandler partielle sikkerhetsfaktorer for ulikeforhold og kombinasjoner av forhold saring vel som for ulike materialegenskaper i henhold tilENV 1991-1 ENV 1997-1 og de forskjellige NADene omregningsfaktorer formaterialegenskaper og samvirkefaktorer Det er ikke utfoslashrt etterregning for aring bestemmeverdiene av de partielle sikkerhetsfaktorene da dette maring bestemmes av ansvarligemyndigheter i de nordiske landene

Kapittel 4 omhandler horisontal armering i vegger og skraringninger Dette inkludererstoslashttemurer brulandkar og stoslashyvoller

I kapittel 5 er prosjekteringsmetoder for fyllinger paring bloslasht grunn beskrevet Naringr det gjelderarmerte fyllinger og jordstabiliseringstiltak er bruk av peler under fylling beskrevet ikapittel 6 og det er ogsaring gitt anbefalinger relatert til dypstabilisering

Prosjekteringsregler for jordnagling er beskrevet separat for utgraving med vertikalevegger og skraringninger med naturlig helning i kapittel 7

Anleggtekniske forhold er delt i armerte fyllinger og jordnagling i kapittel 8 Dette kapitletsamt kapittel 9 om kvalitetskontroll er basert paring forstandarden som arbeidsgruppe TC 288innen CEN har utarbeidet

Anbefalinger naringr det gjelder krav til og raringd vedroslashrende kontrakter er beskrevet i kapittel10

Referansedokumenter for alle kapitlene er listet i kapittel 11

Dimensjoneringseksempler for ulike anvendelser er gitt i respektive vedlegg A ndash F

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 3

12 INTRODUKSJON AV ULIKE METODER

121 Bratte armerte skraringninger og vegger

1211Prinsipp

Ved aring legge ut armering i horisontale lag i en jordkonstruksjon er det mulig aring stabilisere ogforsterke konstruksjonen

Siden tidlig paring 1980-tallet har flere prosjekter blitt bygget ved bruk av armertejordfyllinger

Stoslashttemurer ogbratte skraringninger

Brulandkar Stoslashyvollerfyllinger

Figur 12 Typiske anvendelser av armerte jordfyllinger

Stoslashttemurer og brulandkar dekker vanligvis anvendelser med skraringningshelninger mellom70 ndash 90 grader mens armerte skraringninger kan vaeligre slakere

1212 Hovedbegrunnelse

Armerte jordfyllinger vil ofte vise seg aring vaeligre oslashkonomisk gunstige maringter aring bygge veggerlandkar fyllinger stoslashyvoller og bratte skraringninger

122 Fylling paring bloslasht undergrunn

1221 Prinsipp

Jordarmering kan anvendes til aring oslashke baeligreevnen for fyllinger paring bloslasht grunn Hensikten medarmeringen er aring oppta skjaeligrspenningene fra fyllingen for aring hindre horisontalglidninger ogutpressing sidevegs av de bloslashte massene

Figur 13 Effekt av armering under fylling paring bloslasht grunn

Reinforced Unreinforced

Resultant force

Force acting on thesubsoil withreinforcement

ArmertUarmertKraft som virker

paring undergrunnenmed armering

Resultantkraft

Innledning

4 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

1222 Hovedanvendelse

Metoden anvendes i hovedsak under veg- og jernbanefyllinger paring bloslasht grunn

123 Fyllinger paring peler

1231 Prinsipp

For fyllinger i omraringder hvor det er utfoslashrt jordforsterkende tiltak kan armering legges i dennedre del av fyllingen

Ved bruk av jordforbedringstiltak som kalksement peler kan armering i overliggendefylling ha to funksjoner For peler med liten fasthet kan armeringen hindrehorisontalglidninger

For peler med stoslashrre fasthet kan bruk av armering baringde hindre setninger og motvirkehorisontalglidninger

Figur 14 Fylling paring peler

1232 Hovedanvendelse

Hovedanvendelsen er i dette tilfellet armering paring peler under fylling

124 Jordnagling

1242 Prinsipp

Jordnagling er en teknikk som anvendes for aring oslashke stabiliteten av eksisterende og nyligutgravde jordskraringningervegger ved aring installere relativt slanke passive armeringsstenger ijordmassen Selv ved smaring deformasjoner innenfor den aktive sonen i jordvolumet vil detoppstaring baringde aksiale og sidevegs forskyvninger av jorda i forhold til armeringen Disseforskyvningene vil overfoslashre krefter til armeringen Strekk-krefter vil oppstaring paring grunn av de aksiale forskyvningene Det vil da enten vaeligre

stoslashrste strekk-kraft kapasitet i armeringen eller stoslashrste friksjonskraft mellom jord ogarmering som vil begrense stoslashrrelsen paring strekk-kreftene

Peler

helning 41

Armering

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 5

Sidevegs forskyvninger vil resultere i spenninger normalt mot armeringen og disse vilbegrenses av jordens baeligreevne Sidevegs forskyvninger kan resultere i skjaeligrspenningerog momenter i armeringen avhengig av armeringens stivhet og helning

En skraringning med jordnagling kan deles inn i to soner Den aktive sonen hvor friksjonskreftene langs jordnaglene er rettet mot fronten av

skraringningen og derfor vil forsoslashke aring trekke naglene ut av skraringningen Forankringssonen hvor friksjonskreftene er rettet innover i skraringningen og dermed

hindrer naglene og ogsaring jorda i den aktive sonen i aring bevege seg utover

Ved smaring bevegelser i den aktive sonen vil jordnaglene aktiveres i forankringssonen ogdermed forhindre videre bevegelser i den aktive sonen Paring grunn av denne interaksjonenmellom jord og nagler vil det etableres et armert jordvolum som i prinsippet vil virke somen gravitasjonsmur og stabilisere den bakenforliggende jorden

For aring holde jorden paring plass mellom naglene i fronten av skraringningen er det noslashdvendig medet dekkningsmateriale Ofte anvendes sproslashytebetong eller geotekstiler for dette formaringl

Figur 15 Prinsipp ved jordnagling

For aring visualisere hvorledes jordnagling paringvirker en skraringning sammenlignes metoden oftemed et tre som vokser i en skraringning Treets roslashtter vil holde paring jordmassene og dermedskape et armert jordvolum som bestaringr av roslashtter og jord Samspillet mellom jorden ogroslashttene vil saringledes resultere i en stabil skraringning

1242 Definisjon

Det finnes ikke noe entydig definisjon av jordnagling i litteraturen men det foreligger enrekke ulike forslag For aring begrense omfanget av denne haringndboken er foslashlgende definisjonav jordnagling benyttet basert paring forslag fra flere forfattere

En jordnagle er et armeringselement med liten diameter installert uten forspenning i enskraringning og med typisk helningsvinkel 10 ndash 45 0 maringlt normalt paring den potensielleglideflaten og som derfor i hovedsak vil virke som en strekkarmering men med skjaeligr- ogboslashyningskrefter som mulige men neglisjerbare sekundaeligreffekter

Andre definisjoner omfatter baringde plugger og stive nagler installert mer eller mindreloddrett mot bruddplanet og som dermed betrakter skjaeligrmotstanden som et viktig bidrag tilarmeringseffekten av jordnaglen

Innledning

6 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

1243 Hovedanvendelse

Metoden har to hovedanvendelser Oslashke stabiliteten av naturlige skraringninger Uttak av bratte skraringninger ved trinnvis graving og installasjon av nagler

13 BETEGNELSER OG SYMBOLER

Betegnelser og symboler benyttet i denne haringndboken er hentet fra gjeldende EurokodeENV 1991-1 og 1997-1 saring vel som fra utkast til prEN 14475 for armerte fyllinger og prEN14490 for jordnagling

131 Definisjoner

1311 Generelt

BELASTNINGa) Kraft (last) paringfoslashrt en konstruksjon eller masseenhet (direkte last)b) En paringfoslashrt eller tvungen deformasjon eller en paringfoslashrt akselerasjon foraringrsaket for

eksempel av temperaturendringer eller ujevne setninger

PERMANENT LAST (G) En last som forventes aring virke gjennom hele den gittefunksjonstiden for prosjektet og hvor variasjoner i lastens stoslashrrelse er ubetydelig iforhold til gjennomsnittsverdien

VARIABEL LAST (Q) En last som neppe vil virke gjennom hele den forventedefunksjonstiden for prosjektet eller hvor variasjoner i lastens stoslashrrelse med tidenverken er ubetydelig i forhold til gjennomsnittsverdien eller er monoton

REPRESENTATIV LAST Lastverdi benyttet for kontroll av en grensetilstand

KARAKTERISTISK LAST Prinsipiell representativ verdi for en last

DIMENSJONERENDE LAST FD Laststoslashrrelse beregnet som representativ lastmultiplisert med en partiell sikkerhetsfaktor (lastfaktor) γF

LASTVIRKNING Virkningen av belastninger paring en konstruksjonsdel for eksempelinterne krefter momenter spenninger deformasjoner

BYGGVERK Alt som bygges eller er et resultat av byggeoperasjoner

BYGGVERKSTYPE Indikerer hovedmaterialet som er anvendt i byggverket foreksempel betong staringl geosynteter

UTFOslashRELSE Virksomhet som er noslashdvendig for aring reise en bygning eller annet byggverk

DIMENSJONERINGSKRITERIER Kvantitative formuleringer som for hvergrensetilstand beskriver hvilke betingelser som maring oppfylles

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 7

DIMENSJONERINGSFORUTSETNINGER Et sett med fysiske forutsetninger somrepresenterer et gitt tidsintervall hvor dimensjoneringsberegningene maring dokumentere atrelevante grensetilstander ikke overskrides

MIDLERTIDIGE DIMENSJONERINGSFORUTSETNINGER Forutsetningersom er gyldige for en kortere periode enn forventet levetid for prosjektet og somhar en hoslashy sannsynlighetsfrekvens

PERMANENTE DIMENSJONERINGSFORUTSETNINGER Forutsetningersom vil vaeligre gyldige for en periode tilsvarende hele prosjektets levetid

ULYKKESLASTER Forutsetninger knyttet til uvanlige forhold for prosjektet saringsom brann eksplosjoner sammenstoslasht og lokale brudd i konstruksjonen

PROSJEKTERT LEVETID Antatt tidsperiode hvor byggverket forventes aring kunneanvendes for det tilsiktede formaringl med forventet vedlikehold men uten at omfattendereparasjoner vil vaeligre noslashdvendig

LASTTILFELLE Et sett av samvirkende laster deformasjoner og defekter som betraktesaring virke samtidig med kjente variable og permanente stoslashrrelser for en spesiellberegningskontroll

GRENSETILSTAND En tilstand hvor byggverket ikke lenger vil tilfredstilledimensjoneringsforutsetningene hvis de overskrides

BRUDDGRENSETILSTAND Tilstand assosiert med sammenbrudd eller medandre tilsvarende former for skade

BRUKSGRENSETILSTAND Tilstand som tilsvarer forhold hvor byggverketeller elementer i byggverket ikke lenger tilfredstiller de angitte funksjonskriterierhvis tilstanden overskrides

VEDLIKEHOLD Det totale antall aktiviteter som maring utfoslashres i konstruksjonens levetidfor at denne skal bevare sin funksjon

KARAKTERISTISK VERDI AV MATERIALEGENSKAPER Representativ verdifor en materialegenskap

PAringLITELIGHET Paringlitelighet omfatter sikkerhet funksjonalitet og holdbarhet for enkonstruksjon

MOTSTAND Mekaniske egenskap for en komponent et tverrsnitt ellerkonstruksjonsenhet feks boslashyemotstand

STYRKE Mekanisk egenskap ved et materiale vanligvis gitt som en materialspenning

Innledning

8 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

1312 Armert jord og fyllinger (haringndbokspesifikke definisjoner)

ANKERPLATE En plate forbundet til hodet paring jordnaglen for aring kunne overfoslashrelastkomponenter fra frontkledningen eller direkte fra skraringningsfronten til jordnaglen

DRENASJESYSTEM Forskjellige drenssystemer for kontroll av overflate- oggrunnvann

FRONTSYSTEMER Kledning for tildekning av den armerte fyllingens eksponerteoverflate Frontsystemene kan deles inn i tre grupper avhengig av egenskaper

HARD FRONT en stiv front vanligvis i form av prefabrikkerte betongelementersom kan forbindes strukturelt til armeringen Kledningen har ikke evne til aring opptasetningsforskjeller mellom fronten og kledningen

FLEKSIBEL FRONT et fleksibelt dekningsmateriale som hindrer utfall ogutglidning av jord- og steinmaterialer mellom naglene eller armeringslagene sommaring ha en strukturell funksjon og som avhenger i vesentlig grad av grunnforholdeneog hvorledes armeringennaglene er plassert Kledningen har evne til aring opptasetningsforskjeller

MYK FRONT en fleksibel front som kan etableres ved aring utvide bredden avarmeringen tilstrekkelig slik at hele fronten av fyllingen omhylles Dette kalles ofterdquooppbrettingsfrontrdquo Slike fronter blir ofte tilsaringdd for aring etablere etvegetasjonsdekke Kledningen har evne til aring oppta setningsforskjeller

FYLLINGSMATERIALE Et naturlig forekommende eller menneskelagd materiale avloslashsmasser inkludert stein benyttet tilfyllingsformaringl

ARMERT JORD Utlagt fylling med atskilte lag av jordarmering vanligvisplassert horisontalt mellom paringfoslashlgende fyllingslag under byggeprosessen

UREGELMESSIG ARMERT FYLLING Utlagt fylling med tilfeldig orientertjordarmering i form av sammenhengende polymeriske fibere eller ikkesammenhengende elementer som legges ut samtidig med fyllmassene underbyggingen

UNDERGRUNN Jord stein og fylling som eksisterer forut for utfoslashrelse av etbyggeprosjekt

ARMERING OG ARMERINGSELEMENT Fellesbetegnelse for armeringselementerinstallert i undergrunnen eller lagt ut i fylling

FYLLINGSARMERING En armering typisk i form av striper flak staver gitter netteller traringder vanligvis lagt ut i atskilte lag og som forbedrer stabiliteten av den armertejordmassen ved aring mobilisere aksiale strekk-krefter i armeringen

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 9

JORDNAGLE Et armeringselement installert i bakken vanligvis med en vinkel mothorisontalplanet og som mobiliserer friksjon mot jordmassene langs hele lengden

OFFERNAGLE en jordnagle installert paring samme maringte som de virksommenaglene men kun for aring bestemme naglens uttrekkskapasitet

PROslashVENAGLE en jordnagle installert med metoder identisk med de virksommenaglene med den hensikt aring kunne bestemmebekrefte naglens uttrekkskapasitet

VIRKSOM NAGLE en jordnagle som utgjoslashr en del av den ferdigejordnaglingskonstruksjonen

JORDNAGLINGSSYSTEM Bestaringr av et armeringselement og kan omfatte foslashlgendehoved-komponenter skjoslashter og koplinger sentreringselementer avstandsholderegysemasse og korrosjonsbeskyttelse

JORDNAGLINGSPROSEDYRE Prosessen ved aring installere jordnagler i bakken typiskved en av foslashlgende metoder slag utskyting ramming eller vibrering boret og gystinstallert og gyst eller samtidig boret og gyst

132 Anbefalte SI enheter for geotekniske beregninger

krefter kN MN moment kNm densitet kgmsup3 Mgmsup3 (tmsup3) tyngdetetthet kNmsup3 spenninger trykk og styrke kNmsup2

133 Symboler

STORE BOKSTAVER

A UlykkeslastA Karakteristisk tverrsnittareal for en jordnagleB BreddeC Karakteristisk omkrets for det hull hvor jordnagle og gysemasse installeresCu KorngraderingstallD DiameterE LasteffektF Last aksial eller transversal last paring peljordnagleG Permanent lastH Horisontal last eller kraftH Hoslashyde paring stoslashttemur eller fyllingshoslashydeK JordtrykkskoeffisientL LengdeM SikkerhetsmarginN BaeligreevnefaktorP Resulterende jordtrykk

Innledning

10 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Q Variabel lastR MotstandRN Skjaeligrstyrke for armeringjordnagleRu PorevanntrykkskoeffisientS Stivhet i armeringS Avstand mellom jordnaglerT Lasteffekt ved armert jord og jordnaglingT StrekkstyrkeT Uttrekkskapasitet for en jordnagleV Vertikal last eller kraftV VariasjonskoeffisientW VektX Materialegenskap

SMAring BOKSTAVER

a Adhesjonvedheftninga Attraksjonb Bredde paring pelehattc Skjaeligrstyrkec Senteravstand mellom pelehattersu Udrenert skjaeligrstyrke (tilsvarer cu i engelsk versjon)crsquo Kohesjon effektivspenning (crsquo = a tan )d Deformasjonk Permeabilitetn 1n skraringningshelningp Vertikalt trykkq Tilleggslast eller overlagringstrykkqs Uttrekkskraft for en jordnagleru Porevanntrykkskoeffisients Setningu Porevanntrykk

GRESKE BOKSTAVER

i Samvirkekoeffisienti Sensitivitetsfaktor Paringlitelighetsindeks Friksjonsvinkel mellom mark og konstruksjon Friksjonsvinkelrsquo Friksjonsvinkel effektivspenningρ Mobiliserbar (dimensjonerende) friksjonsvinkel Tyngdetetthet Partsialfaktor Skjaeligrtoslashyning

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 11

A Partsialfaktor for ulykkeslasterf Partsialfaktor for lastF Partsialfaktor for last inkludert modellusikkerheter og geometriske usikkerheterG Partsialfaktor for permanent last inkludert modellusikkerheter og geometriske

usikkerheterm Partsialfaktor for materialegenskaperM Partsialfaktor for materialegenskaper inkludert modellusikkerheter og geometriske

usikkerheterQ Partsialfaktor for variabel lastrd Partsialfaktor relatert till usikkerhet i motstandsmodellen og variasjoner i geometriR Partsialfaktor for motstand inkludert usikkerhet i motstandsmodellen og

variasjoner i geometriRd Partsialfaktor relatert till usikkerhet i motstandsmodellenSd Partsialfaktor relatert till usikkerhet i last ogeller lastmodellen Toslashyning Omregningsfaktor Friksjonskoeffisient Omkrets Total normalspenningrsquo Effektiv normalspenning Skjaeligrspenning Reduksjonsfaktor Oslashkning i skjaeligrstyrke per meter dybde0 Koeffisient for kombinasjonsverdi for en variabel last1 Koeffisient for hyppig forekommende verdi av en variabel last2 Koeffisient for kvasi-permanent verdi av en variable last

INDEKSER

G Permanent lastQ Variabel last

a Aktivt jordtrykkax Aksialcr Krypningsbruddcs Krypdeformasjond Dimensjoneringsverdie Effektivext Ekstruderingutpressingh Horisontalk Karakteristisk verdio I roo Utgangstilstandp Passivt jordtrykkp Uttrekk

Innledning

12 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

s Sideskraringnings Glidningt Strekkt Totalv Vertikalw Vann

FORKORTELSER

GVst GrunnvannsnivaringKVst Kapillaeligrt vannivaring

SYMBOLBRUK SOM AVVIKER FRA NORSK PRAKSIS

I det norske geotekniske miljoslashet er det vanlig aring benytte foslashlgende symboler

Totalspenning

su udrenert skjaeligrfasthet kPa mens det i den engelske utgaven er benyttet cu

Effektivspenning

a attraksjon kPa en verdi som motsvarer crsquo kohesjon i den engelske utgaven crsquo = a tan

Dette gir mulighet til aring skrive formelen for dimensjonerende skjaeligrspenning

rsquo + a)middottan hvor tan = tan m

og er mobiliserbar friksjonsvinkel

Her legges materialfaktoren m paring og ikke paring a mens det i den engelske utgaven leggesen materialfaktor baringde paring og crsquo

I NS-ENV 1997-11997NAD er det valgt samme partsialfaktor for tan og crsquo hvilketbetyr at partsialfaktoren for attraksjon (a = crsquotan ) er 10 og ligningen for τkan benyttes iden form som er vist ovenfor

Formelverket vist i den engelske utgaven er beholdt men norske betegnelser er vist itillegg for enkelte formler der dette er relevant Regneeksemplene i vedleggene er vist somdet fremgaringr av den engelske utgaven med formelverk materialegenskaper ogpartsialfaktorer

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 13

2 MATERIALER OG MATERIALPROslashVING

Dette kapitlet er basert paring informasjon i utkast til europeisk standard for armert jord (prEN14475) og jordnagling (prEN 14490) Tilleggsinformasjon fra andre standarder ogharingndboslashker er ogsaring inkludert (for eksempel British standard Clouterre FHWA) Avsnittmed innrykk markerer at dette er et sitat

21 ARMERT FYLLING

Armert fylling omfatter i bred forstand en hel rekke konstruksjonsprinsipper som harfoslashlgende komponenter armeringsmateriale fyllingsmateriale og hvis noslashdvendig et frontsystemArmeringen legges inn i fyllingen for aring forbedre dens virkemaringte og for dermed aring sikrestabiliteten til den armerte konstruksjonen

Alle materialer maring spesifiseres i prosjekteringsbeskrivelsen og materialparametrenebestemmes i henhold til de relevante europeiske standarder Disse maring tilfredstille kravene iEUs Byggevaredirektiv 89106EEC Flere armeringssystemer er kommersielt tilgjengeligeog markedsfoslashres i tilbudspakker som omfatter prosjektering og spesifikasjoner for alletyper materialer som er noslashdvendig for oppfoslashring av konstruksjonen

211 Armeringsprodukter

2111 Generelt

Armeringselementer skal tilfoslashre strekkstyrke til fyllingsmaterialet og bestaringr vanligvis avfoslashlgende materialer eller kombinasjoner av disse staringl polymerer glassfiberAndre armeringsmaterialer kan ogsaring anvendes Armeringselementene kontrollererlangtidsstabiliteten for konstruksjonen og armeringens egnethet og varighet maring derforbedoslashmmes ut fra forsoslashk erfaring eller proslashvedata Det maring verifiseres at spesifiserteegenskaper for armeringselementene er gyldige for hele den armerte konstruksjonenslevetid

2112 Staringlarmering

For staringlarmering vil konstruksjonens levetid avhenge av armeringselementeneskorrosjonsmotstand som igjen er avhengig av armeringens geometri staringltype og form forkorrosjonsbeskyttelse Mye anvendt er rette staringlstenger striper stiger armeringsjern ogarmeringsnett vevde traringdnett og sveisede nett

Materialer og materialproslashving

14 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Nesten all staringlarmering er laget av bestandige staringltyper som sikrer relativt jevnekorrosjonsforhold med forutsigbar korrosjonshastighet i moderat aggressive miljoslasherStaringlarmeringselementer kan paringfoslashres beskyttende belegg (feks varmbadsgalvanisering ihenhold til EN ISO 1461 med minimum beleggtykkelse paring 70 μm) for aring dempe virkningenav elektrokjemisk korrosjon Sinkaluminiumsbelegg kan paringfoslashres armeringsstriper av staringl ispesielt aggressive miljoslasher (type Zn85A11570 med 70 μm beleggtykkelse i henhold tilkravene i ISO 22063) Polymerbelegg gir noe korrosjonsbeskyttelse men er saringrbare forskader i anleggfasen noe som kan redusere beskyttelseseffekten

Striper Stiger

Stenger

Nett Armeringsjern

Figur 21 Staringlarmering (fra prEN 14475)

Andre metaller slik som rustfritt staringl og aluminiumslegeringer maring ikke anvendes ipermanente armerte jordkonstruksjoner uten at langtids korrosjonsmotstanden kangaranteres

Staringllegeringer i henhold til EN 10025 (varmrullede produkter av ulegert bygningsstaringl)eller EN 10013 (varmrullede produkter av sveisbart finkornet bygningsstaringl ndash tekniskeleveringsbestemmelser (del 1-3)) og egnet for galvanisering (feks S235 S275 S355S420 eller S460) anbefales for bruk som stripearmering

Kaldtrukket staringltraringd i samsvar med EN 10080 eller varmrullet staringl i henhold til EN 10025og EN 10113 og sveiset sammen til det oslashnskede armeringsprodukt i henhold til EN 10080anbefales for bruk i sveisede armeringsnett gitter eller stiger Stenger eller staver laget avkaldtrukket staringltraringd skal vaeligre i overensstemmelse med EN 10138 og for varmrullet staringl ihenhold til EN 10025 og EN 10113 Muttere og bolter som anvendes for sammenfoslashyningav staringlarmering skal overholde kravene i ISO 898-1

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 15

For vevde staringltraringdnett av kaldtrukket staringl gjelder henholdsvis EN 10218 og EN 102233Varmdyppede belegg paring staringltraringd for vevde nett skal overholde kravene i henhold til EN10244 og EN 10245 for ekstrudert organisk belegg

2113 Armering av geosynteter

De mest benyttede polymerene er polyestere og polyolefiner Geosyntetiskearmeringsprodukter lages i form av striper (endimensjonal) nett eller duk (todimensjonal)eller med cellebikube strukturer (tredimensjonal) eller fibrer og filamenter (se figur 22)Polymer striper installeres med angitt horisontal og vertikal avstand mens nett eller dukervanligvis legges i full bredde innen armeringsomraringdet med gitt vertikal avstand

Striper Fibere filamenter og kombinert geometri

Nett Duk

celler Gitter

Figur 22 Polymerarmering (fra prEN14475)

Materialenes last-deformasjonsegenskaper er meget viktige forhold som det maring tas hensyntil ved bruk av geosyntetiske armeringsprodukter se figur 23

Materialer og materialproslashving

16 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Figur 23 Typisk kraft-deformasjonsegenskaper for geosyntetiske armeringsprodukter

Krypeffekten er ogsaring viktig og spesielt de store forskjellene i krypeffekter mellom de ulikepolymerene se figur 24 Figuren viser at baringde polyetylen polypropylen og polyester kananvendes ved 20 belastning hvis kryptoslashyningen i armeringen er akseptabel for en gittkonstruksjon Egenskapene endres dramatisk baringde for polyetylen og polypropylen vedlaster paring 60 av bruddlast og ved disse belastningsnivaringene er materialene ikke egnet forbruk da det vil oppstaring brudd Disse polymerene kan likevel anvendes ved mindrebelastninger eller hvis kryptester for et gitt produkt er utfoslashrt for aring finne stoslashrstebelastningsnivaring hvor toslashyningen fortsatt er akseptabel De viktige sposlashrsmaringlene ved valg avarmeringsmateriale er lastkapasitet og toslashyningsegenskaper over tid

a) kryptoslashyning ved 20 belastning b) kryptoslashyning ved 60 belastning

Figur 24 Krypeffekter for ulike armeringsmaterialer (den Hoedt 1986 PE-Polyetylen PP-Polypropylen PET-Polyester PA-Polyamid)

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 17

Noslashdvendige parametere som maring bestemmes for geosyntetisk armering er vurdert i EN13251 med tanke paring CE-merking CE-merket og tilhoslashrende dokumentasjon gir sertifiserteverdier (95 konfidens grense) for feks strekkstyrke og last-deformasjonsegenskaper Ihenhold til denne standarden saring skal sertifiserte verdier vedroslashrende levetid og oslashkologiskeforhold for den armerte jordkonstruksjonen baseres paring kryp under strekk (og strekkbrudd)som gitt i EN ISO 13431 for skader paringfoslashrt under anlegg som gitt i ISO 10722-1 ogsamvirke mellom fylling og armering som gitt i EN ISO 12957-1

Forhold vedroslashrende varighet (biologiske eller kjemiske angrep) skal bestemmes i henholdtil EN 12225 EN 14030 EN 12447 og EN 13438 og motstand mot forvitring i henhold tilENV 12224

HOLDBARHETSKRITERIER FOR GEOSYNTETER

Geosynteter kan fungere i midlertidige konstruksjoner eller de kan bidra temporaeligrt inntilkonsolidering av undergrunnsmaterialene er oppnaringdd Langtidsbruk utgjoslashr imidlertidhovedanvendelsen og derfor er bestandighet et viktig krav og sertifiserte verdier maring oppgisfor egenskaper som vist nedenfor

Motstand mot forvitring (EN 12224 2000)Produkter som utildekket eksponeres for lys og produkter som blir liggende utenoverdekning av jord i noen tid skal undersoslashkes gjennom forsoslashk med kunstigforvitring Forsoslashket akselereres ved aring utsette materialet for UV-lys bestraringling medgitt straringlespektrum og regnvann med oslashkt temperatur Etter forsoslashket bestemmes tapav strekkstyrke (i ) i forhold til opprinnelig strekkstyrke

Motstand mot mikrobiologisk nedbrytning (EN 12225 2000)Sopp og bakterier som lever i jord kan angripe polymeriske materialer benyttet somgeosynteter I forsoslashket dekkes produktet av biologisk aktiv jord og etter en tidbestemmes gjenvaeligrende materialstyrke

Motstand mot syrer og basiske vesker (sorteringsforsoslashk) (EN 14030 2001)Av mulige kjemiske angrepsformer saring ble to valgt for akselererte sorteringsforsoslashkfor aring vurdere motstand mot hydrolyse for polyestere og motstand mot termiskoksidasjon for polyolefiner Resultatet av forsoslashkene gir en indikasjon paring virkningeri syreholdige og basiske miljoslasher men er ikke egnet til aring bestemmelangtidsvirkningene paring produktene

Motstand mot hydrolyse (EN 12447 2001)Hydrolyse av polyestere er den motsatte virkning av krystalliseringsprosesser ogbetyr at vannmolekyler eller deler av disse knyttes til polyestermolekylene Eksternhydrolyse ved basiske angrep forekommer ogsaring ved lave temperaturer internhydrolyse i noslashytrale miljoslasher er relevant ved hoslashye temperaturer Ved forsoslashkene erprodukter holdt nedsenket i vesker for inntil 90 dager hvoretter gjenvaeligrende styrke-og deformasjonsegenskaper er maringlt

Materialer og materialproslashving

18 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Motstand mot termisk oksidasjon (ENV ISO 13438 2002)Surstoffmolekyler kan knyttes til polyetylen- og polypropylenmolekyler og dermedoslashke polymerens sproslashhet Stabiliserende tilsetninger og redusert tilgang paring surstoff ijord vil forsinke oksidasjonsprosessen I forsoslashkene er produktene utsatt forakselerert termisk oksidasjon og etter forsoslashket bestemmes gjenvaeligrende styrkeReststyrken boslashr vaeligre stoslashrre enn 50 av strekkstyrken for referansematerialet

2114 Krypforsoslashk under strekk

Krypforsoslashk med strekkrefter gir informasjon om tidsavhengig deformasjon under konstantlast Som belastning under krypforsoslashk anvendes vanligvis loddvekter

Krypforsoslashk til brudd angir tidsforloslashp inntil brudd oppstaringr ved konstant lastDeformasjonsmaringlinger er ikke noslashdvendig ved krypforsoslashk til brudd EN ISO krypforsoslashkkrever at maringlingene forgaringr over 1000 timer For ekstrapolering til langtidsverdier (30 60120 aringr) for krypforsoslashk til brudd kreves forsoslashkperioder paring mer enn 10 000 timerResultatene plottes med kryp som en lineaeligr deformasjon mot tiden i log skala Forkrypkurver ved forskjellige spenningsnivaringer kan isokrone spenningsdeformasjonskurverutledes for beregning av konstruksjonens deformasjoner ved en gitt tid Typiske kurver ervist i figur 25

Krypoppfoslashrselen til geosynteter avhenger i hovedsak av type polymer som er benyttet oghvorledes utgangsmaterialet (garn baringnd) er behandlet termomekanisk

Figur 25 Isokrone kurver fra krypforsoslashk under strekk

0 2 4 6 8 10 12 14

Toslashyning i

Styrkeforhold

80

60

40

20

0

Strekkstyrke ved bruddNominell styrke35 kNm

1 100 t

0 2 4 6 8 10 12 14

( av strekkstyrkeved brudd)

100

L

60

40

20

0

ekstrapolering

1 t10 000 t

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 19

2115 Reduksjonsfaktorer anvendt paring mekaniske korttidsparametere

Tillatt strekkraft i armeringen per enhetsbredde avhenger vanligvis av type konstruksjon ogsikkerhetskrav spenningsnivaringet armeringen utsettes for anleggtekniske forhold ogmiljoslashmessige forhold Paring dette grunnlag deles bruddstyrkeparametere bestemt vedkorttidsforsoslashk med flere materialfaktorer Disse er ment aring skulle ta hensyn til potensieltkryp anleggskader og aldring

I henhold til redegjoslashrelsene i Kapittel 3 skal foslashlgende faktorer anvendes som vist i tabell21 og 23 Vaeligr imidlertid oppmerksom paring at det alltid er aring foretrekke hvislangtidsobservasjoner fra forsoslashk er tilgjengelig noe som betyr at hoslashyere verdier kananvendes

Tabell 21 Omregningsfaktorer for armering av geosynteter

Omregningsparameter relatert til materialforhold OmregningsfaktorFaktor for kryp (avhengig av levetid)AnleggskaderBiologisk og kjemisk forvitring

η1η2η3

Tabell 22 Eksempler paring omregningsfaktor η11 som tar hensyn til langtidsegenskaper

basert paring resultater fra korttidsforsoslashk (Vaumlgverket rapport 199210 Statensvegvesen haringndbok 016)

Raringmaterialer Omregningsfaktor η1

StaringlPolyester (PETP)Polypropylen (PP)Polyamid (PA)Polyetylen (PE)

08040203502

Tabell 23 Eksempler paring materialfaktor og tilhoslashrende omregningsfaktor η2 foranleggskader avhengig av type fyllingsmaterialer i kontakt med armeringen(Vaumlgverket rapport 199210 Statens vegvesen haringndbok 016) 12

Leiresilt3 Sand Grus(naturlig)

Grus(knust)

Sprengstein

Materialfaktor FOmregningsfaktor η2=1F

11091

12083

13077

14072

15067

11 er 1F ved sammenligning med Vaumlgverkets rapport 199210 og Statens vegvesen haringndbok 0162 Hvis mulig er det aring foretrekke at det utfoslashres forsoslashk istedenfor aring benytte verdier i tabellen3 Verdier for leiresilt er hentet fra Vaumlgverket rapport 199210 og Statens vegvesen haringndbok 016

Materialer og materialproslashving

20 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Erfaringer viser at hoslashyere verdier enn de som er vist i tabell 23 maring velges for F I henholdtil FWHA publikasjon NHI-00-043 vil verdien av materialfaktoren F variere mellom 12 -30 for fyllingsmaterialer med maksimal kornstoslashrrelse 100 mm og d50 = 30 mm Forfyllingsmaterialer med maksimal kornstoslashrrelse 20 mm og d50 lt 07 mm saring vil F ligge iomraringdet 11 - 20 For kritiske konstruksjoner anbefales det aring utfoslashre forsoslashk

Materialfaktoren for biologisk og kjemisk forvitring Fenv vil i henhold til det svenskeVaumlgverket publikasjon 199210 antas aring vaeligre 11 saring lenge pH-verdien varierer i omraringdetmellom 4 og 9 noe som gir en omregningsfaktor 3 = 091

2116 Samvirkefaktor for friksjon mellom jord og armering

For samvirkefaktor for friksjon mellom jord og armering kan foslashlgende verdier anvendes ihenhold til Vaumlgverket publikasjon 199210 og haringndbok 016 utgitt av Statens vegvesen iNorge

Tabell 24 Verdier av samvirkefaktor for friksjon mellom jord og armering αavhengig av jordart

Type armering Jordart4

Nett gitterDuk

Leiresilt0807

Sand0907

Naturgrus09507

Knust grus1008

Sprengstein1008

2117 Verdier for partsialfaktorer relatert til uttrekk av armering og glidning

Partsialfaktor for uttrekksmotstand γp er i henhold til britisk standard 13 Den britiskestandarden er imidlertid basert paring prinsippet med total sikkerhet og en lavere verdi vilkunne anvendes naringr som i dette tilfellet det anvendes partielle faktorer ikke bare iforbindelse med uttrekk men ogsaring for fyllingsmaterialets friksjonsvinkel

Partsialfaktoren for glidningsmotstand γs er ogsaring 13 i henhold til samme britiske standardMed de samme argumenter som nevnt ovenfor for uttrekksfaktoren vil det ogsaring kunneanvendes en lavere verdi i dette tilfellet

212 Fyllingsmaterialer

Valgte fyllingsmaterialer bestaringr vanligvis av naturlige eller bearbeidede materialer som kankomprimeres Armerte fyllinger gir ogsaring muligheter til aring benytte mindreverdige jordartereller gjenbruksmaterialer Denne fordelen kan gi betydelige innsparinger i transport oganleggkostnader Rene kohesjonsmaterialer blir vanligvis ikke akseptert i armerte fyllingeri varig bruk paring grunn av lav spenningsoverfoslashring mellom jorda og armeringen og paring grunnav kohesjonsmaterialenes frostoslashmfintlighet

Krav til fyllingsmaterialets kvalitet er styrt av de krav som settes til den armertekonstruksjonen slik som baeligreevne type og stoslashrrelse av paringfoslashrt last tillatte deformasjoner

4 Fyllmasser med d50 lt 15 ganger maskevidden i et geonet boslashr anvendes

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 21

frostbestandighet og drenasjeforhold Hvis vannsig og infiltrasjon av vann ikke kandreneres vekk paring annen maringte maring fyllingsmaterialet vaeligre selvdrenerende og motstaringgjennomstroslashmning og nedbryting

2121 Friksjon og kohesjon

De mekaniske egenskapene til det valgte fyllingsmaterialet er vanligvis beskrevet i form avintern friksjon og kohesjon (eller attraksjon) Disse jordparametrene skal vaeligrerepresentative for de forhold materialet brukes under (feks densitet vanninnholdspenningsnivaring) og bestemt for de svakeste materialene For selvdrenerende og grovkornigematerialer kan relevante parametere bestemmes ut fra tidligere erfaringer eller bestemmesparing grunnlag av siktekurver

2122 Interaksjon mellom fylling og armering

Armeringsmaterialene virker paring fyllingsmaterialene i henhold til to forskjellige prinsippersom er friksjon og laringsing Rette armeringselementer som staver striper ogarmeringsstenger og ogsaring plane duker virker paring basis av friksjon mellom materialeneGitter og nett samt bikubestrukturer virker ogsaring ved laringsevirkning mellom armering ogfriksjonsmaterialer

Parametere som beskriver interaksjonen med armeringen kan baseres paring relevanteforsoslashkprosedyrer feks skjaeligrboks eller uttrekksforsoslashk men kan ogsaring anslarings ut fra tidligereerfaringer

2123 Egnethet (faktorer som paringvirker valg av materialer)

Fyllingsmaterialers egnethet for armert jord fyllinger avhenger av faktorer sombearbeidelighet miljoslashmessige forhold lagtykkelser ved utlegging tildekningsmetodevegetasjonsdekke drenasjeforhold aggressivitet kraftoverfoslashring intern friksjon ogkohesjon og frostbestandighet

2124 Bearbeidbarhet

Valgte materialer skal vaeligre egnet for de klimatiske forhold under hvilke fyllingen vil blietablert saring vel som for tilgjengelig komprimeringsutstyr og prosedyrer samt lokal praksisog erfaring Fyllingsmaterialer er vanligvis beskrevet med parametere oppnaringdd ved forsoslashksom bestemmelse av vanninnhold modifisert (eller standard) Proctor trykkstyrke ogkorngradering

Bearbeidbarheten skal vaeligre slik at materialene kan legges ut og komprimeres slik ategenskaper som kreves i byggeplanene oppnarings vanligvis 95 av modifisert Proctordensitet ved optimalt vanninnhold Fyllingsmaterialene skal ikke inneholde snoslash eller isFrostoslashmfintlige materialer skal ikke legges ut under vinterforhold

Fyllingsmaterialer som tilfoslashres tilsetningsstoffer for aring forbedre bearbeidbarheten fekskalk eller sement skal vurderes med hensyn til forenelighet med armeringslagene ifyllingen kjemisk bestandighet og miljoslashmessige begrensninger

Materialer og materialproslashving

22 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

2125 Tildekningsmetoder

Frontkledninger for armerte jordkonstruksjoner har spesielle toleranser i forhold tilkomprimeringsrelaterte ettersetninger og deformasjoner av frontkledningen Riktig valg avfyllingsmaterialer og tilstrekkelig komprimering er avgjoslashrende for aring holde bevegelseneinnen gitte toleransegrenser

Bestandighet av baringde frontkledningen og armeringselementene er viktig sett i relasjon tiltypiske levetider paring 50 til 100 aringr som forventes av armerte fyllinger Noslashdvendigbestandighet i relasjon til frysetine og varingttoslashrr vekslinger av feks en blokk-kledningoppnarings ved aring anvende riktig sement og tilsetningsstoffer i produksjonsprosessen

2126 Vegetasjonsdekke

Plantedekke som frontkledning krever fyllingsmaterialer som er egnet for planter i frontenav konstruksjonen

2127 Miljoslashmessige og estetiske forhold

Armerte jordkonstruksjoner kan tolerere deformasjoner og setninger til en viss gradStoslashrre deformasjoner og setninger kan ikke aksepteres ved feks brulandkar stoslashttemurerfor veger jernbaner og bygninger hvor murene har stiv eller mellomstiv frontkledning ellerkledning med blokker Hvis ettersetninger er kritiske ut fra et miljoslashmessig eller estetisksynspunkt saring boslashr lett komprimerbare materialer med lav kompressibilitet velges

Finkornige jordarter og nedbrytbare materialer maring ikke benyttes uten at styrke oglangtidsegenskaper bestemmes ved laboratorieforsoslashk eller annen proslashving som bekrefter atmaterialene er egnet I omraringder av den armerte konstruksjonen som kan vaeligre utsatt forfrostinntrengning skal finkornede ikke frostsikre materialer ikke anvendes uten at detinstalleres frostsikring

Selvdrenerende materialer skal anvendes i tilfeller hvor mulig flom varierende vannstandog tilfeldig tilgang av overflatevann mot fyllingen kan forekomme Effektiv kornstoslashrrelse(D10) kan benyttes for aring anslaring permeabiliteten i kohesjonsfattige fyllingsmaterialer

2128 Lagtykkelser og maksimal kornstoslashrrelse

Lagtykkelsen av utlagt loslashst materiale boslashr ikke overstige 300 mm og stoslashrste kornstoslashrrelseboslashr vaeligre mindre enn ⅔ av den komprimerte lagtykkelsen Faktorer som begrenser maksimum kornstoslashrrelse er mulig anleggskade paring armeringselementene og kravet til lettkomprimeringsutstyr og tynnere lagtykkelse naeligr frontkledningen Baringde lagtykkelsen ogstoslashrste kornstoslashrrelse avhenger ogsaring av avstanden mellom armeringslagene og av type ogstoslashrrelse av enhetene i frontkledningen

2129 Aggressiviteten av fyllingen

Relevante egenskaper som indikerer potensiell aggressivitet fra fyllingsmaterialet eller franaturlig avsatte loslashsmasser naeligr den armerte fyllingssonen er PH-verdi Redox potensialet

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 23

elektrisk resistivitet saltinnhold inkludert sulfater sulfider og klorider Data som viserelektrokjemiske kjemiske og biologiske egenskaper for det valgte fyllingsmaterialet vilvaeligre til hjelp ved valg av bestandige armeringselementer og noslashdvendige beskyttelsestiltakLangtidsegenskaper kan bedoslashmmes ut fra tidligere erfaringer som etablerer korrelasjonermellom relevante jordegenskaper og mekaniske langtidsegenskaper for armeringen

Knuste skarpkantede korn i fyllingsmaterialet kan betraktes som mekanisk aggressive iforhold til armering og frontkledning Faren for mekanisk skade paring armeringen ellerbeskyttende belegg paring armeringen foraringrsaket av det valgte fyllingsmaterialet underbyggingen kan bedoslashmmes ut fra tidligere erfaringer eller ut fra spesifikke feltforsoslashk Forstaringlarmering med polymerbelegg mot korrosjon anbefales reduserte kornstoslashrrelser ifyllingen (feks lt 20 mm avrundede korn)

21210 Frostbestandighet

Ikke frostbestandige materiale maring ikke anvendes i omraringder av fyllingen derfrostinntrengning og telehiv kan foraringrsake skade paring armeringselementene feks bakfrontkledningen og i fundamentnivaring Fyllingsmaterialene kan beskyttes med lag avfrostisoleringsmaterialer

213 Drenering

2131 Dreneringsegenskaper

Naringr drenerende geosynteter anvendes maring drenerings- og friksjonsegenskapene tilgeosyntetproduktet vaeligre forenelig med det valgte fyllingsmaterialet Hvis finkornigematerialer (silt leire) tillates i den armerte fyllingssonen maring mulige vanntrykk unngarings vedaring soslashrge for tilstrekkelig drenering i sonen bak eller under det armerte jordvolumet Riktigfilter og drenasjekontroll er kritisk og enhver infiltrasjon av overflatevann inn i denarmerte fyllingen maring forhindres

214 Frontkledning

2141 Generelt

Frontkledningen utgjoslashr den synlige del av den fullfoslashrte armerte konstruksjonen og ersaringledes et viktig estetisk element Fronten beskytter konstruksjonen mot erosjon ogutvasking av partikler og gir i tillegg til dekning ogsaring drenasjeveger foruten aring muliggjoslashreen kopling til armeringselementene Et vidt spekter av materialer og konfigurasjoner medet uttall armeringselementer er tilgjengelige i markedet Valg av frontkledning influererstrekt paring deformasjonsegenskapene til den ferdige konstruksjonen

Frontkledninger som inkluderer forbindelser mellom kledning og armering og muligesammenfoslashyningsmaterialer maring utformes slik at de kan monteres innen gitte toleranser baringdevertikalt og horisontalt og fungere innen gitte deformasjonstoleranser og uten at skaderoppstaringr i loslashpet av levetiden Systemets funksjonalitet boslashr bekreftes ved sammenlignbarerfaring

Materialer og materialproslashving

24 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Kun slike kledninger skal anvendes hvor materialkomponentenes bestandighetvedlikeholdsmulighetene og systemets egnethet er bekreftet gjennom erfaringer frasammenlignbare forhold eller ved forsoslashk

Funksjonen og levetiden for et beplantet frontsystem avhenger i tillegg til tekniske forholdogsaring av de klimatiske og biologiske forhold ved fyllingen Groslashnne planter har spesiellekrav naringr det gjelder fyllingsmateriale ved fronten slik som vanninnhold og innhold avorganisk materiale Roslashtter og planter kan ha skadelig effekt paring en armert jordfylling

2142 Prefabrikkerte betongelementer

Prefabrikkerte frontpaneler av betong har vanligvis en minimumstykkelse paring 140 mmstrekkarmering og et system for aring forbinde armeringen til panelet og skjaeligrbolter for aringbinde nabopaneler sammen For aring oppnaring noslashdvendige monteringstoleranser og bestandighetmaring panelene vaeligre utformet i henhold til ENV 206 og ENV 1992 og vaeligre uten sprekkereller andre defekter i alle stadier av byggeprosessen Baringde materialkvalitet ogproduksjonstoleransene er av stor betydning for aring oppnaring gitte monteringstoleranser ogdermed holdbarheten av frontkledningen

Systemblokker av betong er vanligvis mindre i stoslashrrelse og produsert spesielt for armertjord applikasjoner Betongen som anvendes i slike blokker skal vaeligre i henhold til ENV206 Paring samme maringte som for frontpanelene saring er blokkene utstyrt med systemer forsammenbinding med armeringen og mellom blokkene Vanligvis benyttes ikke moslashrtel ellerannen form for fyllmasse mellom blokkene

2143 Frontsystemer av staringl

Materialer som benyttes i frontsystemer av metall maring vaeligre slik at ikke oslashkt korrosjonoppstaringr paring grunn av elektrolytiske effekter foraringrsaket av kontakt mellom ulike metaller

Frontsystemer produsert av karbonstaringlnett eller gitter kan enten vaeligre varmgalvanisert medet minimum gjennomsnittlig belegg paring 70 μm eller hvis sinkbelegg ikke er benyttet hatilstrekkelig korrosjonsmonn Staringldimensjoner som sikrer tilstrekkelig korrosjonsmonn maringanvendes og tilgang paring fuktighet paring staringloverflaten maring hindres i sammenfoslashyningene Baringdefronten og sammenfoslashyningene maring utformes slik at stabiliteten av den armertejordkonstruksjonen ikke vil bli skadet i tilfelle brann

2144 Frontsystemer av geosynteter

Forskjellige typer geosyntetarmering er brettet opp og rundt jordmassene og dannerdermed en form for kurv for den armerte konstruksjonen Geosyntetiske materialer erimidlertid oslashmfintlige for skade under installasjon nedbrytning fra ultrafiolett straringlingvandalisme og for skade paring grunn av brann hvis ikke beskyttet av sproslashytebetong betong-eller trepaneler eller beplantning Alle geosyntetiske materialer som anvendes medoppbretting i fronten eller som gabionkurver skal samsvare med bestemmelsene i prEN13251 For konstruksjoner hvor faren for brann er stor skal geosyntetiske frontloslashsningerbare benyttes med beskyttelse

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 25

2145 Normative referanser ndash sammendrag

Frontsystemer skal tilfredstille bestemmelser gitt i relevante europeiske standarder vist itabell 25

Tabell 25 Relevante standarder for krav til frontsystemer (fra prEN 14475)

FrontsystemerKRAVBetongpanel

Betongblokker

Sveisetstaringlnett

Vevet staringlnettgabioner

Semi-eliptiskstaringlfront

Opp-brettetfront

Betongkvalitet ENV 206 ENV 206Staringlarmering(i panel)

ENV 10080ENV 1992-1-1

EN 10223del 3

Dimensjonstoleranser

X5 X5

Trykkstyrkeved installasjon

X5 X5

Overflate-kvalitet

X5 X5 X5

Staringlkvalitet EN 10079EN 10080

EN 10218del 1amp2

EN 10025 X5

Kvalitet paringgalvanisering

ENISO 1461

EN 102441amp2EN 102451amp2

ISO 1461

5 Krav er noslashdvendig men ingen relevant standard foreligger

Materialer og materialproslashving

26 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

215 Materialproslashving

ARMERING AV GEOSYNTETER

Tabell 26 Materialparametere som er noslashdvendig for bruk av geosynteter somarmering Proslashving skal utfoslashres i henhold til relevante standarder

Parameter Forklaring Standard

Spenningdeformasjon Vanligvis basert paring korttidsstyrken tilmaterialet

EN ISO 10319

Krypparametere Relatert til konstruksjonens levetid EN ISO 13431 6

Produksjon Relatert til produksjonsforhold ogerfaring med produktet

CE merket

Mekanisk skade ibyggeperioden

Relatert til kornstoslashrrelse og kornformved utlegging og komprimering

ENV ISO 10722 7

Kjemisk og biologiskparingvirkning

Relatert til miljoslashmessige forhold somkan paringvirke produktets egenskaper

EN 12224 EN 12225EN 140030 EN 12447ENV ISO 13438 8

STAringLARMERING

Foslashlgende materialparametere maring vaeligre kjent ved bruk av staringlarmering Spenningdeformasjonsparametere Kjemisk og biologisk motstand (Relatert til miljoslashmessige effekter som kan paringvirke

produktets egenskaper) Korrosjon Samvirkekoeffisient (Definert som samvirkefaktor mellom jordfylling og

armeringen Se tabell 24)

Materialproslashving skal utfoslashres i henhold til relevante standarder

22 JORDNAGLING

221 Hovedelementer

Ved jordnagling benyttes foslashlgende elementer Armeringselementer ndash jordnagler Naturlige loslashsmasser Frontloslashsninger Drenering

6 For ekstrapolering av krypbrudd til langtidsforhold (gt 25 aringr) er en forsoslashktid paring mer enn 10 000 timernoslashdvendig7 Det finnes ogsaring andre feltforsoslashk som kan gi egnede verdier for prosjekteringsformaringl8 Proslashvemetodene er kort beskrevet i kapittel 215

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 27

Materialegenskaper og proslashving av disse vil bli gjennomgaringtt i de etterfoslashlgende kapitler

222 Armeringselementer

2221 Forskjellige armeringstyper

Armering ved bruk av jordnagle kan deles opp i to forskjellige grupper rammede nagler oggysede nagler Hovedforskjellen er installasjonsteknikken (direkte ramming eller boring)og hvorvidt gysingsmassen inngaringr som en del av armeringen Forskjellen iinstallasjonsteknikk er beskrevet i kapittel 7

Rammede nagler drives direkte inn i loslashsmassene og bestaringr vanligvis avstaringlarmeringselementer av ulike typer og dimensjoner feks hel stang hul stang ellervinkeljern Skjoslashter og koplinger kan anvendes for lange rammede nagler

Som navnet indikerer bestaringr gyste nagler av et armeringselement og gysningsmasse Somfor rammede nagler kan skjoslashter og koplinger anvendes for lange nagler

2222 Materialegenskaper for armeringselementet

I denne haringndboken er bare staringl anvendt som armeringsmateriale omtalt Andre materialerkan benyttes og relevante krav maring i tilfelle anvendes

Avhengig av staringltype maring kravene i foslashlgende standarder foslashlges i henhold til prEN 14490 EN 10080 for staringlstenger med helt tverrsnitt EN 10210 eller EN 10219 for hule stenger EN 10025 eller EN 10113 for varmvalsede staringlprodukter EN 10138 for kaldvalsede staringlprodukter

Hvis ombruk av armeringselementer eller produkter anvendes skal disse i saring fall vaeligre ioverensstemmelse med krav relatert til type dimensjon toleranser kvalitet og staringltypesom er gitt i dimensjoneringsforutsetningene og vaeligre uten skade nedbrytendeelementer eller korrosjon som kan paringvirke styrke og varighet (Sitat fra prEN 14490)

Krav til armeringens egenskaper maring gjelde for hele levetiden av konstruksjonen Som enkonsekvens kan det vaeligre noslashdvendig aring anvende komplementaeligr beskyttelse En rekke ulikebeskyttelsesmetoder finnes Det enkleste systemet baseres paring bruk av korrosjonsmonn itilstrekkelig omfang og for mer utsatte forhold kan det vaeligre aktuelt med doblebeskyttelsessystemer I henhold til det fremtidige europeiske byggedirektiv saring kan feksvarmgalvanisert belegg og paringsproslashytet sinkaluminiumslegering anvendes og maring da oppfyllebestemmelsene i foslashlgende standarder EN ISO 1461 ndash galvanisering varmgalvanisert belegg EN 22063 ndash termisk paringsproslashytet sinkaluminiumslegering

Avsnitt 226 gir forslag til hvordan noslashdvendig korrosjonsbeskyttelse kan velges basert paringkjente jordartsparametere og konsekvenser ved brudd

Materialer og materialproslashving

28 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Karakteristiske verdier for strekkstyrke i armeringselementene bestemmes i henhold tileuropeisk standard som 2 prosent fraktilen for staringlet I henhold til den samme standardenanvendes partsialfaktorer for aring bestemme dimensjonerende strekkstyrke forarmeringselementet Partsialfaktoren m = 10 ndash 11 kan anvendes for strekk i staringlSkjaeligrmotstanden bestemmes paring tilsvarende maringte

Som en tommelregel kan foslashlgende forhold vurderes ved valg av armeringstype Valg av seig staringlkvalitet er aring foretrekke Staringl med hoslashy styrke har vanligvis et stoslashrre korrosjonspotensiale og gir vanligvis sproslashe

brudd Hvis gysing anvendes boslashr et riflet eller profilert tverrsnitt foretrekkes siden dette vil

oslashke bindingen mellom staringlenheten og gysingsmassen

For dimensjoneringen maring foslashlgende parametere for jordnaglen vaeligre kjent Tverrsnittsarealet (m2) Diameter (m) Strekkstyrke og flytespenning (kPa) Bruddeformasjon ()

2223 Materialegenskaper for skjoslashter og koplinger

Som en generell regel saring maring skjoslashter og koplinger tilfredstille de samme krav somjordnaglen og dermed ha samme strekkstyrke mekaniske egenskaper og varighetBeskyttelsessystemet for jordnaglen og sammenkoplingen maring ogsaring vaeligre foreneligSkjoslashtesystemene vil i utgangspunktet utgjoslashre et svakt ledd og dette maring vurderes iprosjekteringsfasen

2224 Materialegenskaper for gysingsmassen

I henhold til prEN 14490 saring maring gysingsmassen tilfredstille kravene i foslashlgende standarderpeEN 445 prEN 446 og prEN 447 Nedenfor er noen av hovedpunktene i dissestandardene sammenfattet Gysingsmassen maring ha foslashlgende egenskaper Vannsement-forholdet maring vaeligre mindre enn 044 Innholdet av klorider maring vaeligre mindre enn 01 i forhold til vekten av sement Flyteegenskapene maring vaeligre egnet til aring garantere at hullet fylles helt med gysningsmasse

og slik at det ikke blir staringende vann eller luft i hullet Egenskapene maring vaeligre slik at separasjon eller sedimentering unngarings Gysningsmasse

med liten tendens til bloslashdning kan anvendes Passiv filler (sand) kan tilsettes

Det er ikke alltid mulig aring oppfylle alle de nevnte krav og i noen tilfeller kan det vaeligre bedrearing benytte gysningsmasse med andre egenskaper

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 29

223 Jord

En av hovedforskjellene mellom armert jord og jordnagling er at det for jordnaglinganvendes naturlige loslashsmasseavsetninger hvor eksisterende jordegenskaper maring bestemmesog jordnaglingskonstruksjonen tilpasses de registrerte forholdene Omfanget avnoslashdvendige geotekniske feltundersoslashkelser avhenger av geologiske variasjoner ogkompleksitet Lagrekken av jordarter i omraringdet fra fronten av jordnaglingsveggen og i enavstand av 15 ganger vegghoslashyden maring bestemmes med tilstrekkelig noslashyaktighet for veggermed horisontalt terreng paring oversiden For vegger med hellende terreng paring oversiden maringdenne avstanden oslashkes til 3 ganger vegghoslashyden (Clouterre 1991) Undersoslashkelsene maring ogsaringdekke loslashsmassene under veggfoten Tilsvarende undersoslashkelser maring foretas for naturligeskraringninger som skal forsterkes ved jordnagling

I tabell 27 er noslashdvendig informasjon om loslashsmassene i ulike deler avjordnaglingskonstruksjonen vist Noen av parametrene maring bestemmes ved feltmaringlingermens andre kan antas ut fra erfaringer

Omfanget av feltforsoslashk maring vaeligre tilstrekkelig til aring bestemme jordartenes egenskaper ogvariasjoner i det aktuelle omraringdet Feltmaringlingene maring utfoslashres i henhold til gjeldendeeuropeiske standarder og nasjonal praksis

Tabell 27 Noslashdvendige jordparametere for dimensjonering av ulike deler av enkonstruksjon med jordnagler

Noslashdvendig fordimensjonering av

Jordparameter Bestemt vedJo

rdna

gle

9

Dre

nerin

g

Fron

t

Hol

dbar

het

Jordart Jordproslashver Ja Ja Ja JaDensitet Vurdert ut fra CPT og uforstyrrede proslashver Ja JaFriksjonsvinkel Vurdert eller maringlt med skjaeligrboks Ja JaPoretrykkgrunnvann Maringlt i felten Ja Ja Ja JaKohesjon c (attraksjon a) Anslaringtt JapH Forsoslashk JaResistivitet Felt- eller laboratoriemaringlinger JaPermeabilitet Siktekurve Ja JaPakningsgrad Maringlt ved feks CPT Ja Ja JaKlorid- og sulfatinnholdeller andre ioner Jordproslashver kjemiske analyser Ja

Egenstabilitet avjordskraringning Proslashvegrop Ja

9 Inkludert lokal og global stabilitet av den enkelt jordnagle og hele konstruksjonen

Materialer og materialproslashving

30 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Det har vaeligrt diskutert om maksimalverdien (toppverdien) eller den residuale skjaeligrstyrkensom maringles for jordarten skal anvendes ved dimensjonering av jordnaglede konstruksjonerPrinsippet ved jordnagling er basert paring at naglene aktiveres ved smaring deformasjoner i jordaFoslashlgelig har jorda gjennomgaringtt noe deformasjon naringr naglene bringes til aring virke og det erderfor ikke urimelig aring tro at for deler av en bruddsone vil deformasjonene i jorda kunnevaeligre stoslashrre enn tilsvarende maksimalt styrketak og at det derfor er rimelig aring anvenderesidualverdien Det anbefales derfor at maksimalverdien (toppverdien) av maringltskjaeligrstyrke maring anvendes med forsiktighet i tilknytning til jordnagling

Resistiviteten avhenger av vanninnholdet i jorda Det anbefales derfor at forsoslashk utfoslashres forugunstigste forhold dvs ved full vannmetting Ved feltforsoslashk vil det ikke vaeligre mulig aringvelge slike forhold men det maring tas hensyn til det aktuelle vanninnhold naringr resultatene avforsoslashket vurderes Det finnes en rekke metoder for bestemmelse av resistivitet baringde ilaboratoriet og i felt feks Wenners metode med 4 elektroder eller CPT medresistivitetssondering

Et av de mer vanlige problemene med utfoslashrelse av jordnagling og konstruksjonensfunksjon er grunnvann og hoslashye poretrykk Foslashlgelig er det av stor betydning aring bestemme deaktuelle forholdene knyttet til vann og poretrykk paring en anleggplass

224 Grenseflate mellom jord og nagle

2241 Faktorer som paringvirker uttrekkskraften

Den stoslashrste uttrekkskraften som kan mobiliseres langs naglen vil avhenge av trehovedfaktorer friksjonskoeffisienten ved naglens overflate normalspenningen og naglensomkrets se figur 26 Tilleggsinformasjon om hvorledes forskjellige faktorer paringvirkeruttrekkskraften kan finnes i vedlegg A

TL = μσrsquoN θ

μ= friksjonskoeffisientσrsquo

N= effektiv normalspenning motnaglenθ = naglens overflateareal

Figur 26 Faktorer som paringvirker uttrekkskraften

2242 Retningslinjer for vurdering av mulig uttrekkskraft

En foreloslashpig antagelse maring gjoslashres foslashr dimensjonering kan foretas Endelig dimensjoneringmaring imidlertid alltid bekreftes med uttrekksforsoslashk for aring faring verifisert at den antatte verdiensom er benyttet i dimensjoneringen er riktig

I litteraturen finnes foslashlgende retningslinjer for vurdering av mulig uttrekkskraft

Overflateareal

NormalspenningFriksjonskoeffisient

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 31

CLOUTERRE (SCHLOSSER ET AL 1991)Basert paring 450 uttrekksforsoslashk har det franske nasjonale forskningsprosjektet Clouterreetablert diagrammer for vurdering av mulig uttrekkskraft qs korrelert med pressiometermaringlinger Maringlingene er utfoslashrt paring 87 forskjellige steder i Syd-Frankrike Jordartene erklassifisert i fem ulike jordtyper og maringlinger er gjort baringde paring rammede og gyste nagler

3

4

Figur 27 Diagrammer for vurdering av mulig uttrekkskraft fra Clouterre ndash (Schlosser etal 1991)

10 S1 Gyset med naturlig fall S3 rammet11 G1 Gyset med naturlig fall G2 gyset med lavt trykk G3 rammet

LeireSand 10

Kalkstein

Forvitret berg

Grus 11

LEIRE

GRUS

FORVITRET BERG

KALKSTEIN

Materialer og materialproslashving

32 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

FEDERAL HIGHWAY ADMINISTRATIONI tabell 28 er det gjengitt forslag for mobilisert friksjon langs jordnagler avhengig avinstallasjonsmetode og jordart presentert i 1987 av Mitchell med flere

Tabell 28 Overslag for mobilisert friksjon i grenseflaten mellom jord og nagle ihenhold til Mitchell med flere 1987

Installasjonsmetode Jordart Uttrekkskapasitet kNm

Rotasjonsboring Siltig sandSilt

30-6018-24

Rammet foringsroslashr SandHardpakket sandgrusHardpakket moreneSandig avsetningLeirig avsetning

80115

115-17530-6015-30

Jetgrunn SandSandgrus

115290

Boret med auger LeireStiv leireLeirig siltKalkholdig leirig siltSiltig sand - fylling

6-912-1715-3060-906-9

2243 Kontroll av uttrekkskraft

Uttrekkskraften maring alltid kontrolleres ved feltforsoslashk I kapittel 9 er det girt en kort omtaleav ulike forsoslashkmetoder utstyr og forsoslashkprosedyrer forslag til forsoslashksomfang og tolkningav forsoslashkene

Forsoslashkene kan utfoslashres enten paring en offernagle dvs en nagle som belastes til brudd ogdermed ikke kan inkluderes som en av naglene i den ferdige konstruksjonen eller paring ennagle som bare belastes til arbeidsstyrken og som dermed kan fortsette aring virke som en avnaglene i den ferdige konstruksjonen etter forsoslashket

2244 Karakteristisk verdi og dimensjonerende verdi

Uttrekkskraften baseres paring en rekke lastforsoslashk I henhold til forslag i den europeiskebyggestandarden for jordnagling kan karakteristisk verdi bestemmes som et gjennomsnitteller minimumsverdi fra lastforsoslashk multiplisert med en faktor η avhengig av antall forsoslashkse tabell 210Dimensjonerende verdi kan beregnet fra uttrekksforsoslashk paring foslashlgende maringte

γT er en faktor som tar hensyn til naturlige variasjoner i uttrekkskraften paring grunn avjordartens egenskaper og egenskaper ved naglene Det er ikke gitt noen

T

kd

TT

(21)

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 33

anbefalinger for denne parameteren i den europeiske standarden Foslashlgende verdierer derfor antydet for anvendelse i forbindelse med uttrekkskapasitet

γT = (γΦ eller γC) x γm

Partsialfaktoren for jordstyrken multipliseres her med en faktor som tar hensyn tilnaturige variasjoner i forhold ved jordnaglen (overflateareal normalspenning ogoverflateruhet) Verdien for γm foreslarings aring ligge i omraringdet 12 til 14 avhengig av typenagle En rammet nagle med konstant overflateareal per lengdeenhet har en lavereverdi enn en gyset nagle hvor overflatearealet kan forventes aring variere

Faktoren ηtar hensyn til usikkerheter ved forsoslashksmetoden Anbefalte verdier ihenhold til forslag til prEN 14490 er gitt i tabell 29

Tabell 29 Reduksjonsfaktor η12 avhengig av antall nagler

Antall forsoslashkη1 2 gt2

Basert paring gjennomsnittsverdien fra forsoslashkene 067 074 077Basert paring den laveste verdien fra forsoslashkene 067 080 091

225 Drenering

Det er i hovedsak tre ulike typer drenering1 Overflatedrenasje (feks krybberoslashr kanal eller groslashft)2 Drenasje bak fronten (feks geotekstilfilter eller drenasjehull)3 Intern drenering (feks drenasjeroslashr)

Figur 28 Forskjellig type drenasjesystemer

PVC eller metallroslashr kan anvendes som drenasjeroslashr Drenasjearingpningene kan variere mellom5 til 20 mm Hvis metallroslashr anvendes maring korrosjonsforholdene vurderes Geotekstilfiltere

12 tilsvarer 1hvorer reduksjonsfaktoren i henhold til ENV 19911

Intern drenering

Drenasje bak fronten

Overflatedrenering

(22)

Materialer og materialproslashving

34 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

maring dimensjoneres for aring opprettholde drenasjekapasiteten gjennom hele konstruksjonenslevetid

226 Beskyttelse mot korrosjon

Det er en rekke forskjellige loslashsninger det er mulig aring anvende for aring oppnaring en jordnagle medtilfredstillende funksjon gjennom hele levetiden Nedenfor er flere forskjellige systemerbeskrevet i henhold til prEN 14490 Hvordan velge noslashdvendig sikring avhengig avgrunnforhold type nagle og konsekvenser av valget er ytterligere omtalt i kapittel 7

2261 Korrosjonsmonn

I dette tilfellet er reduksjon i staringlareal med tiden tatt hensyn til ved aring oslashke dimensjonenistedenfor aring forsoslashke aring hindre korrosjon Avhengig av forholdene paring stedet hvor nagleneskal installeres kan korrosjonshastigheten anslarings og naglens dimensjon oslashkes tilsvarendeDet er vanskelig aring anslaring korrosjonshastigheten noslashyaktig og hastigheten kan ogsaring variere iloslashpet av konstruksjonens levetid Som en foslashlge av dette er metoden vanligvis anvendt itilfeller hvor utfall av en nagle ikke vil ha alvorlige foslashlger for konstruksjoner med kortlevetid

2262 Overflatebelegg

Staringloverflaten kan belegges med sink eller epoxy Et uskadet belegg vil vanligvis hindrekorrosjon av naglen i samsvar med forutsetningene Problemet er aring hindre skader paringbelegget under haringndtering lagring og installasjon paring byggeplass

2263 Gysemasse

Innkapsling av staringl i gysemasse vil redusere korrosjonsfaren Hvis gysemassen fordelesjevnt langs jordnaglen med en tykkelse avpasset etter de gitte miljoslashmessige forhold og detkan garanteres at ikke sprekker med aringpning stoslashrre enn 01 mm vil oppstaring saring kan gysinganses som en tilfredstillende korrosjonsbeskyttelse Imidlertid vil det vanligvis oppstaringsprekker og derfor kombineres gysing ofte med annen form for korrosjonsbeskyttelse

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 35

2264 Tette roslashr

Inneslutning av staringlet i tette roslashr hindrer korrosjon paring en effektiv maringte og benyttesvanligvis under spesielt vanskelige forhold

Figur 29 Enkel og dobbel korrosjonsbeskyttelse for jordnagler ved bruk av roslashr oggysingsmasse (moslashrtel)

227 Frontsystemer

En jordnaglet konstruksjon kan bygges med eller uten frontsystem Helningen paringfrontveggen og tilpassing til bruken av omkringliggende omraringder vill bestemme om enfrontkledning er noslashdvendig Nedenfor er forskjellige typer frontloslashsninger inndelt i togrupper i henhold til prEN 14490

Frontloslashsninger for armert jord er beskrevet i avsnitt 214 og det meste av informasjonensom er gitt her kan ogsaring anvendes for jordnagling

2271 Ingen overflatetiltak eller frontloslashsning

For slake skraringninger hvor jordnagling har blitt benyttet for aring oslashke stabiliteten kan det i noentilfeller vaeligre mulig aring unnlate spesielle frontloslashsninger Det er imidlertid i slike tilfellernoslashdvendig aring sikre at naturlig vegetasjon bevares for aring hindre erosjon i skraringningen

2272 Stive fronter

For steile skraringninger og vegger er harde fronter vanligvis noslashdvendig Hensikten medfrontloslashsningen er aring hindre brudd i jorda mellom naglene Et slikt frontmateriale kan bestaringav et lag med sproslashytebetong staringlnett kombinert med sproslashytebetong plasstoslashpt betong ellerprefabrikkerte betongblokker

2273 Fleksible fronter

Fleksible fronter har en statisk funksjon og skal hindre at jordpartikler mellom naglenesklir ut Den geometriske utformingen av fronten vil avhenge av grunnforhold og avstandmellom naglene Fleksible frontloslashsninger kan anvendes for relativt bratte skraringninger men

Staringl

Moslashrtel(gysemasse)

Roslashr

Materialer og materialproslashving

36 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

ikke for vegger Vanligvis anvendes et staringlnett eller gitter som er i stand til aring overfoslashreaksial og skjaeligrkrefter Det er noslashdvendig aring forbinde den fleksible frontkledningen mednaglehodene med egnede ankerplater eller skiver for aring sikre lastoverfoslashring Det kan ogsaringvaeligre noslashdvendig aring forspenne frontplatene for aring holde nettet eller gitteret paring plass Paring sammemaringte som for myke fronter kan vegetasjonsdekke etableres hvis ikke bevart vegetasjon ertilstrekkelig til aring hindre erosjon

2274 Myke fronter

Bruk av myke fronter er en annen mulig loslashsning for jordnaglede slake skraringningerHovedhensikten med slikt fleksibelt tildekningsmateriale er aring oppnaring erosjonskontrollMaterialet blir vanligvis tilsaringdd for at det skal etableres vegetasjonsdekke over tid Klimahoslashydeforhold og vanntilgang maring vurderes for valg av froslashblanding

Lette metallnett eller gitter i kombinasjon med geosynteter er et mulig eksempel faring slikemyke frontloslashsninger Geosyntetene kan vaeligre biologisk nedbrytbare geotekstiler innblandetmed plantefroslash En annen mulig loslashsning er geonet eller vevde aringpne duker Materialet skalfestes til jordskraringningen i henhold til anbefalinger gitt for hvert system

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 37

3 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG

31 INTRODUKSJON

EU-kommisjonen har initiert et arbeid for aring etablere et sett med harmoniserte tekniskeregler for dimensjonering og utfoslashrelse av byggverk som i fremtiden skal erstatteforskjellige regler som i dag gjelder i de ulike medlemslandene Disse reglene er kjent somde europeiske prosjekteringsstandardene for konstruksjonsfagene I relasjon til denneharingndboken er det Eurokode 1 versjon ENV 1991-1 rdquoBasis of Design and Actions onStructuresrdquo (basis for dimensjonering og konstruksjonsbelastninger) og Eurokode 7versjon ENV 1997-1 rdquoGeotechnical designrdquo (geoteknisk prosjektering) som angirretningslinjene for dimensjonering I hvert enkelt land kan Eurokodene suppleres mednasjonale tilleggsdokumenter NAD som sammen med ENV normaler styrerdimensjoneringsreglene

ENV versjonene av Eurokodene er valgfrie i forhold til eksisterende nasjonale standardermen er ment aring skulle erstattes av EN versjoner av Eurokodene og da vil de nasjonalestandardene maringtte trekkes tilbake Arbeidet med EN-versjonene av standardene er godt igang Fra et praktisk synspunkt vil det vaeligre fornuftig aring referere til den siste versjonen avde enkelte Eurokoder Imidlertid har dette ikke vaeligrt mulig for denne haringndboken siden detbare foreligger foreloslashpige versjoner prEN som ikke har noen legal gyldighet Dessutenrevideres prEN-versjonene hyppig

En formell komplikasjon som kan oppstaring ved bruk av ENV 1997-1 for armerte fyllinger erdefinisjonen av fyllinger som benyttes i dette dokumentet Fylling er her definert som endel av undergrunnen sammen med jord og berg naringr denne eksisterer foslashr utfoslashrelse av etnyanlegg Paring den annen side er fylling definert som en del av konstruksjonen hvis denlegges ut i forbindelse med utfoslashrelse av et nytt anlegg (ENV 1997-1 151(1)) Grunnen tildette skillet er ikke klart og derfor er fylling i denne haringndboken betraktet somjordmaterialer uavhengig om fyllingen er lagt ut foslashr eller under anleggsarbeidene

32 GRENSETILSTANDSMETODEN

I de senere tiaringr har det blitt obligatorisk aring kontrollere en konstruksjon for to ulikegrensetilstander bruddgrensetilstanden (ULS) og bruksgrensetilstanden (SLS) Disse totilstandene gir ulike typer dimensjoneringskriterier for aring bestemme beregningsmodellen Aringkontrollere bruddgrensetilstanden betyr aring kontrollere om tilstanden er stabil mot brudd dvsmotstanden (R) mot brudd maring vaeligre stoslashrre enn belastningen (E) og kriteriet er at R-E ge0Da det ikke er noslashdvendig aring vite eksakt naringr likevekt inntrer kan forenkledeberegningsantagelser benyttes saring lenge disse antagelsene ikke foslashrer til en overvurdering avmotstanden eller en undervurdering av belastningen Analysemetoden antas aring vaeligre paring densikre siden I bruksgrensetilstanden er det oslashnskelig aring beskrive forventet oppfoslashrsel avkonstruksjonen Dimensjoneringsbetingelser paring den sikre siden vil i dette tilfellet ofte foslashretil uoslashkonomiske konstruksjoner I prinsippet betyr dette at beregningsmodeller benyttet forbruksgrensetilstanden maring vaeligre mer avansert enn modeller benyttet forbruddgrensetilstanden Paring den annen side vil dimensjonering paring den usikre siden vanligvis

Dimensjoneringsgrunnlag

38 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

SRFER

ikke resultere i katastrofer Saring fra et praktisk synspunkt kan forenklede modeller ogsaringanvendes i dette tilfellet

Av spesiell interesse ved bruk av armert jord er at ulike materialer maring fungere sammenFor eksempel kan bruddstyrken for jorda og bruddstyrken for armeringen ikke kombineresuten naeligrmere vurdering Hvis en av materialene har sproslashbruddsegenskaper se figur 31saring kan dette resultere i alvorlige konsekvenser Spesielt mobilisering av geosyntetiskearmeringselementer krever en viss deformasjon mens staringl kan betraktes som et stiveremateriale Grunnprinsippet boslashr vaeligre aring kombinere materialenes styrkeverdier vedsammenlignbare deformasjonsnivaringer Likevel selv om dette kan begrunnes ut fraprinsipielle syn saring er slike beregningsmodeller langt fra vanlig i geoteknikk En forenkletmaringte aring behandle problemet paring er aring introdusere partsialfaktorer for forenkledeberegningsmodeller se ogsaring omtale av partsialfaktorer i avsnitt 352 nedenfor

Figur 31 Eksempel paring samsvarende deformasjonsnivaringer Geosyntetiske materialer(oslashverste figur) sammenlignet med kvikkleire (nedre figur) Her er toslashyning avarmeringen og skjaeligrtoslashyning i leira

33 PARTSIALFAKTORER

Analyser basert paring grensetilstandsmetoden er i daglig bruk ofte kombinert med bruk avpartielle sikkerhetsfaktorer Dette kan betraktes som en kvasi-probabilistisk metodeForskjellen mellom styrke og belastning blir ofte benevnt sikkerhetsmarginen ogdimensjoneringskriteriet blir M = R ndash E ge0 Ved aring skille den globale sikkerhetsfaktoren ien belastningsdel og en styrkedel (motstandsdel) kalt partielle sikkerhetsfaktorer saring kandimensjoneringsgrunnlaget bli omskrevet som

Som igjen kan omskrives til

(31)

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 39

og

er den enkleste maringten aring beskrive dimensjoneringskriteriet paring i et format med partiellesikkerhetsfaktorer Ved aring introdusere flere enn to faktorer saring kan mer kompleksesammenhenger oppstaring

Aring bestemme dimensjonerende stoslashrrelse for en variabel faktor dvs verdien som skalanvendes for dimensjoneringen ved bruk av partielle faktorer er en totrinns prosess Foslashrstbestemmes typiske verdier for de variable faktorene Disse betegnes formelt somkarakteristiske verdier feks henholdsvis Rk og Sk Disse verdiene kan ses paring som en gittfraktil av den variable naringr denne betraktes som en tilfeldig variabel Dernest oppnaringsdimensjonerende verdi for den variable fra karakteristisk verdi multiplisert eller dividertmed en partiell faktor Hvis partsialfaktorene ge1 oppnarings sikker dimensjonering vanligvisved aring multiplisere belastningsvariable og dividere styrkevariable med partsialfaktorenedvs Rd = Rk γR og Ed = γS middot Ek

Formelt kan tradisjonell dimensjoneringsmetode med bruk av global sikkerhetsfaktor (F)betraktes som en forenklet prosedyre med alle partielle sikkerhetsfaktorer = 1 bortsett fraen Filosofisk sett er metodene imidlertid helt forskjellige Ved den tradisjonelledeterministiske metoden er belastningen og styrken (motstanden) representert med gittekjente verdier Det betyr at styrken (motstanden) er en kjent verdi R og belastningen enkjent verdi E Saring hvis F gt 1 betyr dette at ulikheten R gt E Ved aring foreskrive ensikkerhetsfaktor tilstrekkelig mye stoslashrre enn 1 saring vil en sikker dimensjonering oppnarings

Med partielle sikkerhetsfaktorer vil en probabilistisk tilnaeligrming bety at baringde R og E kanha en vid rekke verdier Dette kan forklares som om belastningen har faste men ukjenteverdier Det samme gjelder for M Verdiene som benyttes ved dimensjoneringen vil saringledesrepresentere en mulig kombinasjon med tilstrekkelig lav sannsynlighet dvs styrken(motstanden) er Rd = Rk γR og belastningen er Ed = γS middot Ek Ulikheten er kvantifisert vedverdiene for partsialfaktorene Likheten M = 0 kan aksepteres ved bruk av partsialfaktorermen bare knyttet til den sjeldne kombinasjonen av Rd og Ed hvor sannsynligheten for bruddblir tilstrekkelig liten Denne tolkningen naringr det gjelder anvendelse av partiellesikkerhetsfaktorer betyr at valg av partielle faktorer maring gjoslashres paring en slik maringte at fysiskumulige dimensjoneringsverdier unngarings

34 ANVENDELSE AV PARTIELLE FAKTORER

Ut fra det som er skrevet ovenfor avhenger stoslashrrelsen paring partsialfaktorene av hvilkengrensetilstand beregningene skal utfoslashres for

0 ERS

R

0 ER

M SR

(32)

(33)

Dimensjoneringsgrunnlag

40 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

BRUDDGRENSETILSTAND

I bruddgrensetilstanden kreves liten sannsynlighet for brudd Dette maring gjenspeiles i valg avpartsialfaktorer Prinsippbetraktinger om hvorledes partsialfaktorer kan bestemmes ut fraforeliggende problemstillinger er gjengitt nedenfor

BRUKSGRENSETILSTANDEN

I bruksgrensetilstanden er fokus vanligvis paring deformasjoner Partsialfaktorene er vanligvissatt tilγ = 10 dvs beregninger av deformasjoner er basert paring karakteristiske verdier

Det er imidlertid ikke noen begrensninger paring aring benytte partsialfaktorer stoslashrre enn 1 veddimensjonering i bruksgrensetilstanden for aring oppnaring en stivere konstruksjon I tilfeller hvorbyggherren setter svert strenge krav til deformasjoner kan dette feks vaeligre enhensiktsmessig mulighet

35 ARMERTJORDNAGLET SKRAringNING

I prinsippet er det ingen forskjell ved bruk av partielle sikkerhetsfaktorer fordimensjonering av en armert eller jordnaglet skraringning se figur 32

Figur 32 Armert skraringning - jordnaglet skraringning

351 Tradisjonell sikkerhetsfaktor

Ved tradisjonell dimensjonering blir sikkerhetsfaktoren

Med skjaeligrstyrke ck langs glideflaten

og skjaeligrspenningen τk langs glideflaten

R Nk

qQ = variabel terrenglast

qG = overlagringstrykk fra permanent last

rsquo crsquo tan rsquo

kkkk Tcc )tan(

kkkk qg

k

kcF

(34)

(35)

(36)

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 41

Uttrykket rdquo+rdquo betyr her den kombinerte effekten av de ulike forholdene (dvs ikke bare renaddisjon) Uttrykket Tk = skjaeligrstyrken til armeringenjordnaglene inkludert baringdevirkningen av oslashkt friksjon i jorda saring vel som mulig avskjaeligring av armeringenjordnagleneDerfor

En alternativ formulering er aring inkludere effekten av armeringenjordnaglene som enreduksjon i skjaeligrspenningen dvs i nevneren i broslashken for F

Det boslashr bemerkes at valget av en av de to ulike definisjonene har en vesentlig paringvirkningparing den nominelle verdien av den globale sikkerheten En reduksjon av telleren som i detsiste tilfellet gir meget hoslashye nominelle verdier (for kraftig armering til og med negativeverdier) Dette forholdet kan vaeligre en grunn til ikke aring benytte denne definisjonen

352 Partsialfaktorens format

Dimensjoneringskriteriet blir sikkerhetsmargin

eller med karakteristiske verdier og partsialfaktorer en av de to alternativene

I det foslashrste tilfellet er baringde usikkerheter knyttet til regnemodell og parametere inkluderthenholdsvis i partsialfaktorene γM og γF mens i det andre tilfellet er disse to usikkerheteneatskilt i henholdsvis γRd γm og γSd γf Med samme benevnelser som i forgaringende avsnittkan sikkerhetsfaktoren bli omskrevet som vist

Partsialfaktorer for materialerγcrsquo Partsialfaktor for kohesjon karakteristisk verdi 15 (γcrsquo settes lik γΦrsquo i Norge)γΦrsquo Partsialfaktor for friksjon karakteristisk verdi 12 (se NS-ENV 1997-11997NAD)γT Partsialfaktor for staringl og geosyntetarmering For staringl kan karakteristisk verdi vaeligre 11

for geosyntetarmering vil en rimelig verdi vaeligre 13 Naringr det gjelder geosynteter

kQkGk

kkk

qqTc

F

)tan(

kkQGk

kk

Tqqc

Fk

tan

0 ddc

0 kFM

k γγc

01

kfSdm

k

Rd

c

0tan

1

kQQkGGkST

kk

c

k

Rd

qqTc

d

(37)

(38)

(39)

(310)

(311)

(312)

Dimensjoneringsgrunnlag

42 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

anvendes ogsaring en omregningsfaktor η (kfr 3822) Denne faktoren kan sammensettes av flere faktorer naringr en tar hensyn til

installasjon krypoppfoslashrsel kjemisk og biologisk nedbrytning

For jordnagling avhenger omregningsfaktoren av antall forsoslashk utfoslashrt ifelten og en partsialfaktor anvendes paring uttrekksmotstand

Partsialfaktor for belastningTypiske verdier for partsialfaktorer for lastvirkninger henholdsvis γγ γg og γq erikke enkelt aring angi Verdier angitt i Eurokoder som ENV 1991-1 og ENV 1997-1 er135 for permanent last og 15 for variable lastvirkninger inkludert usikkerhetermed modellen I det minste vil verdien naringr anvendt paring tetthet av jord og vann giopphav til kinkige situasjoner i geoteknikken (kfr diskusjonen om umuligedimensjoneringsverdier i avsnitt 31 feks vil vann med dennedimensjoneringsmaringten faring en tyngdetetthet paring ge135 kNm3)

ModellfaktorerγRd partsialfaktor for usikkerheter ved modellering av motstand (styrke)γSd partsialfaktor for usikkerheter ved modellering av belastningseffekter boslashr

betraktes som en valgfri faktor avhengig av det foreliggende problem dvs ommodellusikkerheter maring skilles fra andre usikkerheter

Ved dimensjonering av armert jord maring samsvar i deformasjonsegenskaper vurderes Ingenav de oslashvrige partsialfaktorene omtalt i Eurokodene er rettet mot usikkerheter iberegningsmodellene vurdert ut fra dette forhold Derfor kan bruk av en partsialfaktor fordette formaringl vaeligre en hensiktsmessig maringte aring behandle slike forhold

353 Bruk av partsialfaktorer i stabilitetsberegninger

Ut fra det ovenstaringende saring er sikkerhetsmarginprinsippet den vanlige maringten aring benyttepartsialfaktorer paring Aring benytte global sikkerhetsfaktor i tilknytning til partsialfaktorer vilvaeligre om ikke umulig saring i hvert fall forvirrende Imidlertid utgjoslashrsikkerhetsmarginkonseptet en ulempe ved tradisjonell stabilitetsberegning av skraringningerSikkerhetsfaktoren benyttes til aring finne frem til en kritisk glideflate Dette er ikke enkelt vedbruk av sikkerhetsfaktoren som er sterkt avhengig av det jordvolumet som er involvert Enmaringte aring omgaring dette problemet paring er aring benytte en dimensjonloslashs sikkerhetsmargin hvor dennormale sikkerhetsmarginen skaleres i forhold til motstandenskjaeligrstyrken

I figur 33 er forholdet mellom den globale sikkerhetsfaktoren og den dimensjonloslashsesikkerhetsmarginen illustrert Det er som det fremgaringr en direkte sammenheng medsikkerhetsfaktoren Derfor kan paring samme maringte som for sikkerhetsfaktoren

Fcc

RER

m1

1 (313)

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 43

sikkerhetsmarginen benyttes til aring bestemme kritisk glideflate Den dimensjonloslashsesikkerhetsmarginen for R gt E kan ha verdier mellom 0 og 100 noe som er en beleiligegenskap for en sikkerhetsmargin Hvis sikkerhetsmarginen er gitt veddimensjoneringsverdiene for R og E vil verdier av sikkerhetsmarginen stoslashrre enn null angien sikker tilstand Naringr en arbeider med foreliggende dataprogram for stabilitetsanalyser saringer en praktisk maringte aring anvende dimensjonloslashse sikkerhetsmarginer paring aring benytte tilnaeligrmingenm asympln(F) Denne definisjonen av m har ikke fordelen av aring vaeligre begrenset til 100 Ivanlig praksis har dette mindre betydning noe som fremgaringr av figur 33 Legg imidlertidmerke til at definisjonen ikke gjelder naringr F beregnet i henhold til ligning 38 er negativ

Figur 33 Forholdet mellom dimensjonloslashs sikkerhetsmargin m og sikkerhetsfaktoren F

For aring oppsummere det ovenstaringende naringr partsialfaktorer anvendes ved beregning avskraringningsstabilitet saring er bruk av en dimensjonloslashs sikkerhetsmargin aring foretrekke Dennaturlige logaritmen til sikkerhetsfaktoren ln(F) beregnet med dimensjonerende verdier forde variable inngangstallene vil tjene dette formaringl

36 DIMENSJONERINGSKRAV

361 Dimensjonerende levetid

Tabell 31 Eksempler paring krav til dimensjonerende levetid for ulike konstruksjoner 24ENV 1991-1

Klasse Krav til dimensjonerendelevetid i aringr

Eksempel

1 1 ndash 5 lt 2 Midlertidige konstruksjoner med armertfyllingjordnagling

2 25 Utskiftbare bygningselementer3 50 Konstruksjoner og vanlige byggverk4 100 Monumentale byggverk broer og andre

konstruksjoner

1 12 140

02

04

06

mln(F)

F

m

Dimensjoneringsgrunnlag

44 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Dimensjonerende levetid kan paringvirke det valgte sikkerhetsnivaringet for en konstruksjonavhengig av hvilken standard som anvendes

I konstruksjoner armert med geosynteter er krypdeformasjoner og tillatt deformasjon iarmeringen kritisk for dimensjoneringen og krav til noslashdvendig styrke i armeringen Forde fleste geosynteter saring oslashker krypdeformasjoner i hovedsak det foslashrste aringret etter atkonstruksjonen er ferdig bygget Dette betyr at hovedforskjellen i forhold tildimensjonerende styrke gjelder midlertidige konstruksjoner med varighet mindre enn 6maringneder og mer rdquopermanente konstruksjonerrdquo

362 Sikkerhetsklasse

I Eurokoden ENV 1997-1 er det bare angitt en sikkerhetsklasse mens det feks i Sverigeer tre forskjellige klasser Forskjellige sikkerhetsklasser er definert for aring ta hensyn tilskade paring liv og eiendom hvor klasse 1 er definert som liten risiko og klasse 3 som storrisiko Sikkerhetsnivaringet som anvendes i Eurokodene tilsvarer sikkerhetsklasse 3 i henholdtil SS-ENV 1991-1 Partsialfaktorene som anvendes er gjengitt i vedlegg B

363 Geoteknisk klasse

Det er tre forskjellige geotekniske klasser i henhold til 21 (5) ENV 1997-1 Deforskjellige dimensjoneringsaspektene for et prosjekt kan kreve behandling i treforskjellige geotekniske klasser De ulike klassene har ingen effekt paring verdiene avpartsialfaktorene men innebaeligrer forskjellige krav naringr det gjelder geotekniskeundersoslashkelser 32 ENV 1997-1 og kontroll i byggefasen overvaringkning og vedlikehold del4 ENV 1997-1

GEOTEKNISK KLASSE 1

Klasse 1 omfatter mindre og enkle konstruksjoner

GEOTEKNISK KLASSE 2

Klasse 2 omfatter vanlige konstruksjoner og fundamenter uten spesiell risiko og vanskeligegrunnforhold eller belastninger

GEOTEKNISK KLASSE 3

Klasse 3 omfatter konstruksjoner som ikke hoslashrer inn under klasse 1 og 2 I mange tilfellervil grunnforstrekningsarbeider og armert jord hoslashre hjemme i klasse 3 55 (3) ENV 1997-1

Ytterligere beskrivelse av klasser for ulike konstruksjoner er gitt i 21 (5) ENV 1997-1

364 Dimensjoneringsmetoder

I noen tilfeller spesielt for ikke-lineaeligre analyser maring effekter av usikkerheter iberegningsmodellene ogeller belastningsvirkningene vurderes separat En faktor γSd kanreferere til usikkerheter i belastningsmodellen ogeller i virkningsmodellen 932 (2) ENV

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 45

1991-1 og en faktor γRd kan dekke usikkerheter i motstandsmodellen (styrkemodellen) og ide geometriske forholdene 935 (2) ENV 1991-1For aring fange opp ulike styrende betingelser er ulike dimensjoneringsforhold som maringoppfylles beskrevet

TILFELLE AStatisk likevekt

TILFELLE BSammenbrudd av konstruksjonen eller konstruksjonselementer inkludert saringlefundamenterpeler grunnmurer etc som paringvirkes av byggematerialets styrke

TILFELLE CGrunnbrudd

Ytterligere beskrivelse av de ulike tilfellene er gitt i kapittel 941 ENV 1991-1 For denneharingndboken er tilfellene B og C relevante13 Vaeligr ellers oppmerksom paring at ved anvendelseav tilfelle B saring er lastkoeffisienten for permanent last 135 noe som i geoteknisksammenheng gir urimelige resultater og som derfor maring anvendes med forsiktighet

365 Belastninger

En belastning kan i henhold til ENV 1991-1 vaeligre en av to forholda) Direkte last En kraft (last) paringfoslashrt en konstruksjonb) Indirekte last En deformasjon eller akselerasjon foraringrsaket av temperaturendringer

variasjoner i fuktighet ujevne setninger eller jordskjelv og lignende

Belastningene er delt inn i ulike kategorier og blant disse permanent last (G) og variabellast (Q) og ulykkeslast (A) Eksempler er vist i tabell 32 En permanent last er en last somsannsynligvis vil virke gjennom hele konstruksjonens levetid mens det er lite trolig at envariabel last vil virke hele tiden

Tabell 32 Eksempler paring ulike belastninger

Type last Symbol Lastfaktor EksempelPermanent last qG γG Bygninger siloer plattformerVariabel last qQ γQ Lastebiler biler tog etcLineaeligre laster og punkt-laster permanente og variable

GQ γG γQ Landkar tilhenger siloer etc

Horisontallast H γH Rekkverk stoslashtputer vind etcUlykkeslast A γA Lastebiler biler etcByggelast Gc γGc Midlertidig last i byggeperioden

bevegelig last eller doslashdvekt

13 Inndelingen i tre ulike dimensjoneringstilfeller A-C vil trolig bli vesentlig omarbeidet i de endelige ENutgavene

Dimensjoneringsgrunnlag

46 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Enkelte krefter og paringtvungne deformasjoner er belastninger i noen beregninger og ikke iandre 242 (2) ENV 1997-1 I enhver beregning er lastverdiene kjent 242 (4) ENV1997-1 I tillegg til det som er beskrevet ovenfor kan jordskjelv i relevante situasjonerbehandles i henhold til EC-8

366 Dimensjoneringsverdier for belastninger

Dimensjoneringsverdier for belastninger kan utledes fra ligning 314 Lastfaktorene forbruddgrensetilstanden er gjengitt i tabell 33

(314)

BRUDDGRENSETILSTANDEN

Tabell 33 Partielle lastfaktorer γF ndash bruddgrensetilstand for vedvarende ogforbigaringende situasjoner14 i henhold til 242 (14) ENV 1997-1

BelastningerTilfelle Permanent Variabel Ulykke

ugunstig gunstig ugunstigTilfelle A [100] [095] [150] [100]Tilfelle B [135] [100] [150] [100]Tilfelle C [100] [100] [130] [100]

Kommentar Ved beregning av dimensjonerende jordtrykk for tilfelle B anvendeslastfaktoren angitt i tabell 31 paring karakteristisk jordtrykk For tilfelle C anvendes departielle lastfaktorene paring karakteristisk jordstyrke og paring karakteristiske overflatelaster seellers 242 (17) ENV 1997-1 Se ogsaring ytterligere kommentarer i avsnitt 367 nedenfor

VanntrykkFor grensetilstander med alvorlige konsekvenser (vanligvis bruddgrensetilstanden) skaldimensjonerende verdier for vanntrykk og stroslashmningskrefter representere de ugunstigsteverdier som kan forekomme i ekstreme situasjoner 242 (10)P ENV 1997-1

BRUKSGRENSETILSTANDEN

Partielle lastfaktorer lik 10 skal anvendes for belastninger i bruksgrensetilstanden hvisikke annet er angitt 242 (10)P ENV 1997-1

367 Kombinerte laster

Dimensjonerende verdier for lastvirkninger bestemmes ved aring kombinere lastverdier somkan opptre samtidig I bruksgrensetilstanden avhenger lastkombinasjonen som skal

14 Disse partielle lastfaktorene boslashr anvendes for vanlige konstruksjoner I tilfeller med unormalt stor risikouvanlig og spesielt vanskelige grunnforhold eller laster maring hoslashyere verdier vurderes

repFd FF

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 47

kontrolleres av virkningen av de enkelte lastene feks reversible eller ikke reversible ellerlangtid

I ENV 1991-1 er det gitt en rekke slike kombinasjoner Grunnprinsippet er aring kombinerevarige laster en dominerende variabel last og kombinasjonsverdier av andre variablelaster Avhengig av hvilken grensetilstand som kontrolleres gjelder ulike regler somindikert nedenfor Reglene er basert paring ulike representative belastninger

Den karakteristiske verdien av en last er lastens viktigste representative verdiDimensjonerende verdi for permanente laster er

γGGk eller Gkhvor den karakteristiske verdien for permanente laster benyttes ibruddgrensetilstanden naringr lastvirkningen er gunstig og for baringde gunstige ogugunstige virkninger i bruksgrensetilstanden

For variable laster eksisterer ogsaring reduserte verdier som benyttes i kombinasjonstilfellerBasert paring representative verdier er dimensjonerende verdier for variable laster

γQQk dimensjonerende verdi for den dominerende virkning ibruddgrensetilstand

γQψ0Qk kombinasjonsverdier for bruddgrensetilstandψ0Qk kombinasjonsverdi for ikke reversible laster i bruksgrensetilstandψ1Qk vanlig verdi for reversible laster i bruksgrensetilstandψ2Qk quasi-permanent verdi i bruksgrensetilstanden for

langtidsvirkninger og som en kombinasjon for reversible laster ibruksgrensetilstand

Qk karakteristisk verdi for dominerende lastvirkning ved sjeldnekombinasjoner i bruksgrensetilstand

Kombinerte virkninger er enkle naringr lasteffekten er en lineaeligr kombinasjon av laster selvom det kan bli brysomt aring kontrollere alle mulige kombinasjoner i et prosjekt med mangevariable laster I geoteknikk avhenger imidlertid ofte lastvirkningen av andrematerialegenskaper enn egenvekten av jord feks udrenert skjaeligrstyrke ved beregning avjordtrykk I slike tilfeller er det av fundamental betydning aring klargjoslashre forskjellen mellomlasten og lastvirkningen Som nevnt ovenfor i avsnitt 366 er det angitt i ENV 1997-1 atnaringr jordtrykk beregnes i henhold til tilfelle B saring skal lastfaktoren anvendes paringkarakteristisk jordtrykk I slike tilfeller med baringde varige og kombinasjoner av variablelaster er det vanskelig for ikke aring si umulig aring anvende kombinasjonsreglene i ENV 1997-1I denne haringndboken er fremgangsmaringten for tilfelle C inkludert dvs partsialfaktorer eranvendt paring karakteristiske jordegenskaper og overflatelaster Denne framgangsmaringten gjoslashrbruk av kombinasjonslaster enklere

37 GEOMETRISKE EGENSKAPER

I Eurokodene er det ikke angitt partsialfaktorer som tar hensyn til usikkerheter i geometrimen ved dimensjoneringen er det noslashdvendig aring inkludere relevante toleranser paring allegeometriske inngangsdata

Dimensjoneringsgrunnlag

48 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

38 MATERIALEGENSKAPER

381 Karakteristiske verdier

3811 Karakteristiske verdier for geotekniske parametere

Valg av karakteristiske verdier for geotekniske parametere skal i henhold til 243 ENV1997-1 baseres paring resultater fra laboratorieforsoslashk og feltmaringlinger med bakgrunn iveletablert erfaring Parametrene skal velges som forsiktige anslagverdier i relasjon tilfoslashlgende forhold bla bakgrunnsinformasjon undersoslashkelsenes omfang variasjoner iresultatene og grensetilstanden som vurderes

3812 Karakteristiske materialegenskaper for armering

Produsenten angir karakteristiske materialegenskaper Xk for armeringsmaterialet slik som korttids strekkstyrke i forhold til deformasjon krypbruddsmaringlinger bestandighetsforsoslashk styrke i skjoslashterHva som er noslashdvendig for de ulike dimensjoneringsberegninger er beskrevet i de ulikedimensjoneringskapitlene saring vel som i materialkapitlet

382 Dimensjoneringsverdier

3821 Dimensjoneringsverdier for geotekniske parametere

Dimensjoneringsverdier for geotekniske parametere skal utledes fra karakteristiske verdierved bruk av ligning 315

BRUDDGRENSETILSTANDEN

Partsialfaktorene γM vist i tabell 34 er i samsvar med ENV 1997-1 For partsialfaktorer ihenhold til gjeldende nasjonale dokumenter (NAD) se vedlegg B kapittel 12

M

kd

XX (315)

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 49

Tabell 34 Partielle materialfaktorer15 γM ndash bruddgrensetilstand i vedvarende ogforbigaringende situasjoner i henhold til ENV 1997-1

GrunnforholdTilfelle tanΦ crsquo cu qu

16

Tilfelle A [110]17 [130] [120] [120]Tilfelle B [100] [100] [100] [100]Tilfelle C [125] [160] [140] [140]

BRUKSGRENSETILSTANDEN

I bruksgrensetilstanden er alle verdier for γM = 10 i henhold til 243 (13)P ENV 1997-1

3822 Dimensjoneringsverdier for armering

FYSISKE EGENSKAPER

Armeringens egenskaper maring dokumenteres i henhold til relevante standarder se ytterligereinformasjon i kapittel 2

BEREGNING AV DIMENSJONERENDE STYRKE

Tillatt strekkraft per enhetsbredde i armeringen avhenger vanligvis av armeringstype ogsikkerhetskravene til den armerte konstruksjonen spenningsforholdene armeringen utsettesfor samt anleggtekniske og miljoslashmessige forhold Av denne grunn delesbruddstyrkeparametere bestemt ut fra korttidsverdier med flere reduksjonsfaktorer Dissebenyttes for aring ta hensyn til potensielt kryp anleggskader og aldring

Tillatt dimensjonerende styrke for geosyntetisk armering (partsialfaktormetode)

Faktoren ηi (tabell 35) er her introdusert som en konverteringsfaktor for aring tilpasseforsoslashksdata se ogsaring figur 34 og kapittel 2 Materialer Ulike typer konstruksjoner setterulike krav til geosyntetisk armering noe som resulterer i ulike verdier for ηi Hvismaterialegenskapene er basert paring langtidsforsoslashk blir faktoren i = 10 (se ogsaring kapittel2115)

15 I ENV 1991-1 har henholdsvis γM og γm ulike beskrivelser I det foslashrste tilfellet er modellusikkerheten γRd

inkludert i partsialfaktoren mens i det siste tilfellet er de to usikkerhetene atskilt16 Trykkstyrke for jord og berg17 Verdier i [ ] anvendes hvis ikke andre verdier er gitt i NAD

M

kd

XX 321 (316)

Dimensjoneringsgrunnlag

50 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 35 Omregningsfaktorer for geosyntetisk armering

Omregningsparameter - materialforhold OmregningsfaktorKrypfaktor (avhengig av levetid)AnleggskadeBiologisk og kjemisk nedbryting

η1 = 1Fcr16

η2 = 1Fid

η3 = 1Fenv

I mangel av tilstrekkelig data om langtidsoppfoslashrsel skal foslashlgende reduksjonsfaktoreranvendes paring maksimale styrkeverdier (toppverdier) i henhold til rdquoGuide to durabilityrdquo(holdbarhetsveiledning - CEN dokument)

Fenv miljoslashFgeo=γM generell materialsikkerhetsfaktorFcr krypreduksjonsfaktorFid reduksjonsfaktor for anleggskader

Bestemmelse av karakteristisk langtidsstyrke maring ogsaring omfatte en vurdering av forenelighetmed omkringliggende materialer For geosyntetisk armering i kombinasjon materialer meden sproslash bruddmekanisme (feks kvikkleire) maring deformasjoner i bruddsituasjonenbegrenses Se referanse til relevant kapittel

Dokumentasjon naringr det gjelder produktrelaterte reduksjonsfaktorer maring vaeligre tilgjengelig fraforhandler eller uavhengig institusjon eller tilsvarende

16 Reduksjonsfaktor i henhold til varighetsrettledning

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 51

Karakteristisk styrkekorttid

Karakteristisk styrkelangtid

Omregningsfaktor paringgrunn av kryp η1

Omregningsfaktor paring grunnav anleggskader η2

Omregningsfaktor paring grunnav kjemiske og biologisknedbrytning η3

Vurdering av bruddsituasjoni relasjon til omkring-liggende materialer

Materialfaktor (sikkerhet) γM

Dimensjonerende styrke

Figur 34 Beregning av dimensjonerende styrke for armering av geosynteter (ligning 316)

EGENSKAPER RELATERT TIL FELTFORSOslashK

Ved dimensjonering av en jordnaglet konstruksjon avhenger verdien av η(ligning 316) avomfanget av utfoslashrte feltforsoslashk se kapittel 2 Materialer En partiell materialfaktor γTanvendes her for mobilisert friksjonskraft (jordnagle) for aring ta hensyn til variasjoner iforsoslashkresultatene

Dimensjoneringsgrunnlag

52 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 53

4 BRATTE SKRAringNINGER OG VEGGER

41 INTRODUKSJON

Armerte fyllinger kan ofte vise seg aring vaeligre oslashkonomisk attraktive maringter aring bygge veggerbrulandkar fyllinger stoslashyvoller og bratte skraringninger paring

Ved aring introdusere horisontale lag med armering i en konstruksjon er det mulig aring stabilisereog forsterke fyllingen

Siden tidlig paring 1980-tallet har flere prosjekter blitt bygget ved bruk av armertejordfyllinger

Stoslashttemurer ogbratte skraringninger

Brulandkar Stoslashyvollerfyllinger

Figur 41 Typiske anvendelser basert paring armerte jordfyllinger

Vegger og landkar dekker vanligvis anvendelser av armert jord med skraringningsvinkelmellom 70 ndash 90 grader mens armerte skraringninger kan vaeligre slakere Generelt maringprosjektering basert paring armert jord omfatte baringde interne saring vell som eksternestabilitetskontroller

Prosjekteringen maring baseres paring velkjente og generelt aksepterte dimensjoneringsmetodersom paring en tilfredstillende maringte tar hensyn til forholdene paring det aktuelle sted

411 Armeringens virkning

Armerte konstruksjoner bestaringr av horisontale lag med armering plassert i flere nivaringer

Hensikten med armeringen er aring introdusere strekkstyrke i den kombinerte konstruksjonenav jordarmeing I en armert skraringning eller vegg vil dette hindre jordmassene i aring gli ut vedat det oppstaringr strekk i armeringen langs den mest kritiske glideflaten Samtidig vilforankringssonene foran og bak glideflaten skape noslashdvendig uttrekksmotstand forarmeringen Dette er selvfoslashlgelig en forenklet modell og den reelle virkningen kan vaeligremer kompleks

Bratte skraringninger og vegger

54 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Figur 42 Strekk i armeringen

Avhengig av konstruksjon saring er armeringen enten knyttet direkte til frontkledningen ellerden benyttes som stabiliserende frontelement En vanlig metode er aring brette armeringen opprundt jordmassene i fronten og forankre enden tilstrekkelig langt inn i jordmassene

En viss deformasjon kreves for aring aktivere noslashdvendig strekk i armeringen Setninger i dennesammenheng er diskutert i kapittel 441

Figur 43 Prinsippskisse som viser armeringens funksjon og spenningsoverfoslashringen i denarmerte sonen Her er den kritiske glideflaten vist som en rett linje men andreog mer kompliserte glideflater kan analyseres avhengig av regneverktoslashyet somanvendes

42 NOslashDVENDIG INFORMASJON FOR DIMENSJONERINGEN

For dimensjonering av en armert stoslashttekonstruksjon er det noslashdvendig aring ha et fornuftiginformasjonsnivaring tilgjengelig for beregningene for aring oppnaring noslashyaktige resultater

Sikkerhetsnivaringet for konstruksjonen avhenger av presisjonen i foreliggende informasjonom undergrunnen fyllmasser grunnvannsforhold vanntrykk drenering laster armeringetcDet er meget viktig aring kontrollere den globale stabiliteten saring vel som den internestabiliteten For stoslashttekonstruksjoner og landkar hvor frontsystemer er inkludert maring disseogsaring kontrolleres tilstrekkelig

Strekk i armeringen

Kritisk glideflate

Armering

Spenningsopptak iden armerte sonen

Armering

Kritisk glideflate

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 55

De fleste skader paring stoslashttekonstruksjoner og bratte skraringninger har sammenheng medundervurdering av vanntrykk Vann og drenasje maring derfor gis spesiell oppmerksomhet iprosjekteringsfasen

For bratte skraringninger hvor det ofte er planlagt en groslashnn front maring spesielle hensyn tas tilvekstforholdene ved skraringningsoverflaten

421 Geometri og fundamenteringsforhold

For prosjektering av en armert vegg maring det foretas en detaljert beskrivelse av geometri ogfundamenteringsforhold Dette omfatter ogsaring informasjon om grunnvann poretrykkvannstroslashmmer etc Hensyn knyttet til kabler roslashrledninger og lignende i bakken maring ogsaringivaretas med tanke paring fremtidige arbeider naeligr den armerte konstruksjonen

I Eurokoden er det ikke angitt partsialfaktorer for usikkerheter i geometri men veddimensjoneringen er det noslashdvendig aring inkludere relevante toleransegrenser for allegeometriske dimensjonsstoslashrrelser Uavhengig av om Eurokoden eller nasjonale standarderbenyttes saring maring grunnforholdene undersoslashkes tilstrekkelig til at kritiske stabilitetsproblemerkan unngarings Dette omfatter ogsaring dimensjonering av drenssystemer

Figur 44 Typisk geometri inkludert fundamenteringsegenskaper

Ved bruk av EC-7 eller nasjonale standarder saring maring jordartsegenskapene undersoslashkesgrundig og paring en maringte som gjoslashr at kritiske stabilitetsforhold kan unngarings

43 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDEN

Prinsippene ved dimensjonering i bruddgrensetilstanden er definert i ENV 1991-1 ENV1997-1 og i andre nasjonale standarder Bruddgrensetilstandsmetoden er basert paring bruk avpartsialfaktorer paring laster armering og geometriske parametere

Informasjon om eksiterendeskraringning hvis tilgjengelig

Planlagt armert konstruksjonjordartsegenskaper etc

Roslashr kabler etc i bakkennaeligr den planlagtekonstruksjonen

Jordartsegenskaper ieksisterende skraringning

Planlagt jordskraringning

Jordartsegenskaper i undergrunnen

Bratte skraringninger og vegger

56 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Dimensjoneringskravene er i denne haringndboken beskrevet i kapittel 34 For de flestearmerte vegger og skraringninger saring vil lasttilfelle C vaeligre relevant som beskrevet i kapittel 34

I henhold til noen nasjonale standarder deles konstruksjoner inn i ulike sikkerhetsklassermed korresponderende partsialfaktorer se ogsaring tillegg B I de siste tiaringr er det anvendt myeenergi paring aring utvikle nye og mer noslashyaktige dimensjoneringsmetoder spesielt for stoslashttemurerNoen av metodene er basert paring forenklede modeller som gir fornuftige resultater Andrebenytter avanserte datamaskinmodeller enten basert paring iterasjon eller endeligelementmetoder (FEM) Baringde de forenklede modellene og de avansertedatamaskinmodellene er egnet for dimensjonering av armerte vegger

Hovedforskjellen mellom de tilgjengelige dimensjoneringsmetodene er relatert tilharingndtering av vann setninger og forskyvninger Jo mer avansert metodene blir jo mernoslashyaktig kan modellene behandle disse forholdene Resultatet er at sikrere og meroslashkonomiske konstruksjoner kan forventes

Enhver dimensjonering maring ta hensyn til Interne stabilitetsforhold Global stabilitetFoslashlgende forhold maring undersoslashkes

Figur 45 Typiske brudd- og deformasjonsmodeller som maring undersoslashkes

Tilfellene 1 2 og 4 vil bli gjennomgaringtt her saring vel som kontroll av intern stabilitet i tifelle 3Global stabilitet behandles i henhold til tradisjonelle geotekniske prinsipper

1 Uttrekkskapasitet 2 Armeringens styrke 3Internglobal stabilitet

4 Glidning 5 Baeligreevne 6 Setninger - forskyvninger

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 57

Baeligreevnekapasitet maring undersoslashkes hvis ikke dimensjoneringsmodellen som anvendes tarhensyn til dette gjennom analysene av den global stabiliteten Baeligreevneproblemerbehandles i samsvar med tradisjonelle geotekniske prinsipper

Mange dimensjoneringsretningslinjer inkluderer ogsaring velting som en potensiellbruddmodell Beregningene og kriteriene tilsvarer de som er kjent fra klassiskegravitasjonsmurer Fleksibiliteten i armerte jordkonstruksjoner gjoslashr faren for velting megetusannsynlig Imidlertid gir veltingskriteriet i form av maksimum tillatt eksentrisitet enstoslashtte i aring kontrollere forskyvning fremover ved aring begrense vipping og dette kan vaeligre etgodt alternativ til mer avanserte analyser med FEM

431 Dimensjoneringsverdier og laster

For aring oppnaring en paringlitelig dimensjonering men ogsaring for aring unngaring overkonservative loslashsningersaring maring alle materialer analyseres paring en riktig maringte i henhold til kapittel 2 For mindreprosjekter kan det vaeligre riktig aring velge konservative verdier av oslashkonomiske hensyn Forstoslashrre prosjekter maring undersoslashkelser av fyllingsmaterialene alltid foretas for aring optimaliseredimensjoneringen

4311 Dimensjoneringsparametere

Figur 46 Eksempel paring geometri inkludert fundamenterings- og lastforhold

Tabell 41 Typiske dimensjoneringsparametere for en konstruksjon er gitt vedkarakteristiske verdier redusert med partsialfaktorer i henhold til kapittel 2

Karakteristiske verdier Partsialfaktor Dimensjoneringsparameter

Enhet

γk ndash verdi for tyngdetetthet i fyllingjord γγ= 10 γd kNm3

k - friksjonsvinkel γ(tan k) d0

cuk ndash udrenert skjaeligrstyrke (suk) γCu cud (sud) kPacrsquok ndash kohesjonsledd (a = crsquoktan k γCrsquo crsquod (a) kPaqG qQ - Overlagringslast γG γQ qG qQ - kPa

Laster

Planlagt armertkonstruksjon

Roslashr kabler etc i bakken naeligrden planlagte konstruksjonen

Jordartsegenskaper i eksisterende skraringning

Jordartsegenskaper i undergrunnen

Vannivaring

Bratte skraringninger og vegger

58 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Hvis det eksisterer roslashrledninger etc naeligr eller under konstruksjonen maring forholdenevurderes for aring paringvise noslashdvendig motstand mot mulig fremtidig jordtrykk etc

4312 Dimensjonerende styrke for geosyntektisk armering

Materialer som skal inngaring i en armert jordkonstruksjon maring vurderes paring tilfredstillendemaringte basert paring karakteristiske verdier oppgitt av leverandoslashren eller uavhengigforskningsinstitusjon eller i nasjonale sertifikater godkjenningsdokumenter el

Armeringens egenskaper maring dokumenteres i henhold til relevante standarder kfr kapittel2 Dokumentasjon naringr det gjelder produktrelaterte omregningsfaktorer maring generelt oppgisav leverandoslashr uavhengige institutter eller lignende

Dimensjonerende styrke for armeringen (Td) maring prinsipielt beregnes i henhold tilprosedyren gitt i kapittel 3 Deformasjoner i armeringen som samsvarer med tillattesetninger og deformasjoner er omtalt i kapittel 441 Vaeligr oppmerksom paring at noen typerfrontloslashsninger ogeller kombinasjoner med stive konstruksjoner kan innebaeligre enda stoslashrrerestriksjoner naringr det gjelder deformasjoner

Beregninger basert paring FEM inkluderer E-moduler som stivhetsparametere E-modulenparingvirkes av styrke deformasjon og tid E-modulen maring derfor bestemmes paring riktig maringte ogkalibreres i prosjekteringsprosessen og dokumenteres for hele varepartiet som anvendes

Samvirkekoeffisienten mellom fyllingjord og armeringen vil normalt variere i henhold tiltabell 42 Partsialfaktoren for horisontal glidning og uttrekk av armeringen avhenger avnoslashyaktighetsgraden ved bestemmelse av samvirkekoeffisienten Hvis det ikke foreliggerdokumentasjon for en gitt armeringstype saring maring konservative verdier benyttes

Tabell 42 Samvirkekoeffisient og partsialfaktorer

Samvirke fyllingjord - armering Faktor VerdiSamvirkekoeffisient fylligarmering α1 05 ndash 10Samvirkekoeffisient jord i fundamentnivaringarmering α2 05 ndash 10Partsialfaktor for glidning paring armering γs 13Partsialfaktor for armeringens uttrekkskapasitet γp 13 ndash 15

Anbefalte verdier for samvirkekoeffisienter er gitt i kapittel 2 og vedlegg A men maringgenerelt baseres paring forsoslashk med den aktuelle armeringstype og jordart Det anbefales aringvelge en partsialfaktor for uttrekksmotstand paring mellom 13 og 15 For partsialfaktoren forglidning anbefales en verdi paring 13 Denne faktoren kan imidlertid reduseres hvis baringdefyllmaterialet og armeringsmaterialet er gitt og anleggspesifikk erfaring eller resultater frauttrekksforsoslashk er tilgjengelig

Overlapping eller sammensying av geosynteter i hovedstyrkeretningen boslashr generelt ikketillates hvis ikke forsoslashk relevante sertifikater eller lignende er i stand til aring dokumenterekapasiteten i bindeleddet

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 59

432 Dimensjonering skritt for skritt

Dimensjoneringsmetodene vist i dette kapitlet er basert paring en forenklet modell Bareberegninger av intern stabilitet og glidning er vist For kompliserte konstruksjoneranbefales mer avanserte metoder for aring unngaring begrensninger i og gyldighet avdimensjoneringen

Internt brudd kan oppstaring paring to forskjellige maringter Svikt paring grunn av forlengelse av eller brudd i armeringen

Strekkrefter (og i tilfelle stiv armering skjaeligrkrefter) i armeringen blir saring store atarmeringen forlenges overdrevent eller bringes til brudd noe som vil foslashre til storedeformasjoner og sammenbrudd i konstruksjonen

Svikt paring grunn av armeringsuttrekkStrekkreftene i armeringen overstiger uttrekksmotstanden dvs kraften som skal til for aringtrekke armeringen ut av jordvolumet Dette vil i sin tur oslashke skjaeligrspenningen iomkringliggende jord og foslashre til store bevegelser og mulig sammenbrudd avkonstruksjonen

Dimensjoneringsprosessen for aring sikre intern stabilitet bestaringr derfor av aring bestemme stoslashrstestrekkraft som kan oppstaring og lokalitet i forhold til kritiske glideflater og motstanden somarmeringen kan yte baringde naringr det gjelder uttrekkskapasitet og strekkstyrke

Figur 47 Modell for dimensjonering

Den mest kritiske glideflaten er for vertikale vegger antatt aring vaeligre en rett linje som garingrgjennom taringpunktet ved en vinkel paring 45 + d2 med horisontalplanet (med antagelse om atdet ikke er noen veggfriksjon) For armering med smaring deformasjoner som staringlstriper ellerstaringlnett anvendes vanligvis en annen kritisk glideflate som vist i vedlegg C Hvis

Kritisk glideflate

Passiv forankringssone

Armering

Terrenghelning

45 + d2 for vertikale vegger

H

Bratte skraringninger og vegger

60 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

veggfronten heller bakover vil den mest kritiske glideflaten ha en mindre vinkel medhorisontalplanet og endres ogsaring til en buet linje Det anbefales aring benytte en konvensjonellstabilitetsanalyse for aring finne kritisk glideflate naringr veggfronten heller mer enn 10 0

Forskjellige diagrammer og formler er tilgjengelig for aring bestemme den aktivejordtrykkskoeffisienten Ka Baringde ruheten mellom jord og frontmaterialet helningen paringfronten og mulig helning paring ovenforliggende terreng maring tas hensyn til Formelen angittnedenfor er gyldig for vertikale vegger med antagelse om at det ikke er veggfriksjon ogingen helning paring ovenforliggende terreng For geosyntetisk armering ar den aktivejordtrykkskoeffisienten basert paring baringde interne og globale stabilitetsberegninger Forstaringlarmering og annen armering med smaring deformasjoner saring maring jordtrykkskoeffisientenoslashkes med en faktor paring 12 ndash 25 for beregninger av intern stabilitet se vedlegg C

DefinisjonerAktiv jordtrykkskoeffisient

(41)

Hvor

(42)

qG = karakteristisk last

Figur 48 Geometri og inngangsparametere for en vegg

I de nordiske landene settes partsialfaktoren for vekt av jord vanligvis til γγ = 10 dvs γd =γγγ

4321 Spenningsberegninger

Vertikal effektivspenning

σv = σv ndash u σv = γd h + qd u = γw hw

hvor qd = dimensjonerende belastningd = dimensjonerende tyngdetetthet av jordw = dimensjonerende tyngdetetthet av vann

Dette kan illustreres paring foslashlgende maringte

)2

45(tan2 daK

)tan

arctan(

kd

Fylling Bakfyll

GVst

(41)

(42)

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 61

Figur 49 Spenningsdiagram med og uten vann

Horisontaltrykket fra jord og vann kan da beregnes som foslashlger

pad = (Kad ∙σrsquovd) + ud (43)

hvorpad horisontaltrykket i en gitt dybdeσrsquovd vertikal effektivspenningud vanntrykk

4322 Avstand mellom armeringslag

Ved prosjektering av vertikale vegger og landkar er det mulig baringde aring variere avstandenmellom armeringslagene og aring variere styrken av armeringen

Vanligvis kan den kritiske avstanden for armeringslag beregnes paring foslashlgende maringte

Hvor Svd Avstanden mellom armeringslageneTd Dimensjonerende styrke i armeringenpadmaks Stoslashrste horisontale trykk fra jord og vann

Avstanden mellom armeringslagene varierer typisk mellom 02 ndash 06 m og boslashr normaltikke overstige 10 m Lag med sekundaeligrarmering som har lavere styrke og kortere lengdekan legges inn mellom hovedarmeringen for aring oslashke lokalstabiliteten (glidning) mellomarmeringslagene og for aring redusere deformasjoner ved frontoverflaten Lengden avsekundaeligrarmeringen benyttet for aring oslashke stabiliteten i fronten av fyllingen boslashr generelt liggei omraringdet 2 m

GVst

GVst

maxad

dvd p

TS (44)

Bratte skraringninger og vegger

62 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Hvis en fast armeringsavstand er noslashdvendig feks ved bruk av prefabrikkerte blokker somfrontkledning kan samme formel anvendes for aring beregne noslashdvendig armeringslengde

Den samme formelen kan ogsaring anvendes for aring dimensjonere konstruksjoner medvarierende avstand og armeringsstyrke hvor pamaks er stoslashrste horisontaltrykk i angitt nivaring (= pa)

4323 Beregning av armeringslengde

Armeringslengden varierer vanligvis fra ca 60 til 80 av vegghoslashyden Baringde hoslashyere oglavere verdier kan anvendes Armeringslengden velges ofte lik for hele konstruksjonenFor enkle dimensjoneringsmetoder boslashr lik armeringslengde anvendes Flere parametere vilinfluere paring noslashdvendig armeringslengde slik som jordas skjaeligrstyrke helning paring veggensfront helning paring ovenforliggende terreng vannpore-trykk i fyllingen glidning motunderlaget og undergrunnens baeligreevne

Den interne stabilitetskontrollen (avstand til kritisk glideflate og uttrekksmotstand) vilnormalt kreve lengst armering i toppen av konstruksjonen mens horisontalglidning ogglobal stabilitet ofte krever stoslashrst lengde ved foten Noslashdvendig armeringslengde for alle lagsettes vanligvis til stoslashrste lengde for en av de tre kontrollsituasjonene rdquointern stabilitetrdquordquohorisontalglidningrdquo og rdquoglobal stabilitetrdquo

INTERN STABILITET

Total armeringslengde kan beregnes som

L = LR + LE (45)

I den passive sonen beregnes forankringslengden for aring oppnaring noslashdvendig uttrekkskapasitet

(46)

Hvorα1 Samvirkekoeffisient mellom jord og armeringpad Horisontaltrykk i gitt nivaring (vann inkludert)γp Partsialfaktor for armeringens uttrekksmotstand (ogsaring relatert til

samvirkekoeffisienten)crsquod Kohesjonsledd for fyllingjord - effektivspenninga Attraksjon for fyllingjord ndash effektivspenning (a = crsquodtan d for crsquo)d Dimensjonerende tyngdetetthet av jordh Dybde fra toppen i angitt nivaring

LE boslashr uavhengig av beregninger ha en lengde paring minst 10 m uttrykt som LE geLmin ge10m

)tan(2

dp

1

VdadE

hc

SpL

dd

(46)dd ha

SpL

tan)(2

p

1

VdadE

eller

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 63

Trafikklaster og andre bevegelige laster maring ikke medregnes ved dimensjonering avuttrekkskapasitet

I den aktive sonen beregnes armeringslengden som avstanden fra fronten til kritiskglideflate (for uarmert konstruksjon) For vertikale vegger antas kritisk glideflate aring utgjoslashreen rett linje gjennom foten av skraringningen og med en vinkel paring 45 + 2 med horisontalense figur 47 og foslashlgende armeringslengde kan beregnes

Hvor h er dybden fra toppen av veggen til aktuelt nivaring

Hvis fronten av veggen heller mer enn 10 0 saring maring kritisk glideflate bestemmes ved bruk avklassisk stabilitetsberegning Armeringslengden i den aktive sonen kan da bestemmes utfra geometri

Den totale armeringslengden beregnet ut fra intern stabilitetskontroll er summen av

L = LR + LE (48)

Merk globale stabilitetsbetraktninger kan kreve stoslashrre armeringslengder

LR boslashr vanligvis ha en lengde paring minimum 10 m for aring sikre god forankring Lengden vilfor de lavere lagene vaeligre mindre enn 10 m I praksis betyr dette at armeringen enten maringfestes ordentlig til frontsystemet eller brettes opp rundt jordmassene som vist i figur 410

Figur 410 Prinsipp ved oppbrettet front hvor L0 = min 10 m

For praktiske formaringl er en minimums oppbrettlengde paring L0 = 10 m tilstrekkelig Naringrarmeringsavstanden er stoslashrre enn 05 m anbefales L0 gt 2 SV hvis armeringslengden ikkekontrolleres For konstruksjoner med hoslashy vannstand maring armeringslengden alltidkontrolleres

)2

45tan()( dR hHL

L0

LELR

45 +d2

Sv

Reinforcement

L

Armering

(47)

Bratte skraringninger og vegger

64 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

GLOBAL STABILITET OG HORISONTAL GLIDNING

Horisontaltrykket fra jorda bak den armerte sonen kan foraringrsake glidning over eller underdet underste armeringslaget For aring hindre horisontalglidning er en forenklet metode aringberegne minste armeringslengde som

(49)

hvor H er midlere fyllingshoslashyde over den armerte lengden

Le er minimum total armeringslengde ved foten for aring hindre horisontalglidning (suffikset eer lagt til for aring vaeligre i samsvar med andre kapitler hvor den samme formelen er anvendt)Stabiliteten mot glidning maring kontrolleres baringde over og under armeringslaget i bunnen vedbruk av relevant friksjonskoeffisient og kohesjonsledd For mer komplekse konstruksjonerfeks hvis armeringslengden eller fyllingsmaterialet varierer kan der vaeligre noslashdvendig aringkontrollere flere lag (dvs varierende H)

Bemerk at globale stabilitetsvurderinger kan kreve lenger armering

GLOBAL STABILITET OG GRUNNBRUDD

Global stabilitet og baeligreevne maring alltid vurderes i samsvar med tradisjonelle geotekniskeprinsipper feks med Bishop Janbu etc

Global stabilitet kan bestemmes ved kraft- eller momentbalanse utfoslashrt ved bruk avklassiske skraringningsanalysemetoder Den armerte jordkonstruksjonen betraktes da foslashrst somen hel enhet og bare glideflater utenfor enheten vurderes Deretter analyseres sammensattebruddflater som baringde garingr gjennom armerte og uarmerte soner For enkle konstruksjoner(naeligr vertikal front ensartet armeringslengde og avstand en type fyllmasse ubetydeligskraringningshelning foran og bak veggen) saring vil sammensatt brudd vanligvis ikke vaeligrekritisk

Hvis minste sikkerhetsfaktor er mindre enn kravet saring kan enten armeringslengden oslashkeseller det kan foretas jordforbedringstiltak i underliggende jordmasser

Vanligvis vil det vaeligre to typer grunnbrudd som kan forekomme vanlig skjaeligrbrudd ellerlokal utpressing av jordmassene

For aring forhindre grunnbrudd av type skjaeligrbrudd saring er kravet at vertikaltrykket ikke maringoverskride tillatt baeligreevnen for underliggende jordmasser Det er viktig ikke aringundervurdere vertikaltrykket ved foten (husk at noe av belastningen fra jorden bakkonstruksjonen vil baringde ha en vertikal og en horisontal komponent) Baeligreevnen kanbestemmes ved bruk av klassiske geotekniske metoder

Lokal utpressing av jordmasser i undergrunnen kan forekomme i bloslashte kohesjonsmasserFor aring hindre store horisontalbevegelser saring er stoslashrste vegghoslashyde tilnaeligrmet gitt ved

dd

d

h

qqHHKL

tan

250

2

sGQade

dd

(49)

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 65

Stoslashrste armeringslengde funnet ved analyse av intern stabilitet (ved toppen) glidning (vedfoten) og global stabilitet (ved foten) anvendes vanligvis for alle armeringslagene

44 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDEN

De forskjellige problemene som maring vurderes i bruksgrensetilstanden er foslashlgende Setning av fyllingen Forskyvning av fronten (kryp i armeringen akseptable deformasjoner av

frontkledningen)

441 Setninger og forskyvninger

Vertikale setninger kan beregnes i henhold til tradisjonelle metoder basert paringeffektivspenninger og setningsmodul

Horisontalforskyvninger i omraringdet fra 01 - 03 av hoslashyden kan forventes for vegger oglandkar armert med geosynteter Dette vil imidlertid avhenge av stivheten i armeringentype jordmasse og komprimering av fyllingen

Beregnet krypdeformasjon (etter bygging) i armeringen maring vanligvis ikke tillates aringoverskride 2 i loslashpet av levetiden se figur 411 For konstruksjoner hvor det er viktig aringbegrense deformasjoner i ferdig tilstand saring maring krypdeformasjonene begrenses

Figur 411 Anleggsdeformasjoner og krypdeformasjoner

Vertikale vegger maring for aring hindre at det oppstaringr overheng dimensjoneres slik athorisontaldeformasjonene er akseptable En helning bakover paring 1 ndash 2 grader anbefales

udd cH 4

Tid

(armeringsforlengelse)

Krypdeformasjonerlt 2

Anleggs-deformasjoner

LevetidAnleggsperiode

(410)

Bratte skraringninger og vegger

66 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

45 DRENERING OG VANNTRYKK

Vann i en armert jordfylling kan foslashre til uventet brudd hvis dette ikke er tatt tilstrekkelighensyn til ved dimensjoneringen Dette forhold maring derfor gis spesiell oppmerksomhet forethvert prosjekt For enhver konstruksjon midlertidig eller permanent anbefales det aringanslaring forventet vanntrykk mot konstruksjonen

Flere parametere paringvirker vannforholdene i konstruksjonen og inkluderer foslashlgende

Overflatevann ndash vann som kan komme inn i konstruksjonen ovenfra Internt vannivaring ndash vann som kan komme inn i konstruksjonen fra baksiden Bruk av kohesjonsjordarter i fyllingen

For vertikale og naeligr vertikale vegger og landkar med frontkledning er det vanligvisanbefalt kun aring anvende friksjonsmasser med gode dreneringsforhold samt aring etablereeffektive dreneringssystemer for konstruksjonen

Ved aring se paring spenningsfordelingen i et typisk jordprofil basert paring tradisjonell teori se figur412 saring er det velkjent at effektivspenningen σrsquo vil paringvirkes av grunnvannstanden (GVst)og kapillaeligrnivaringet KVst)

Den vertikale effektivspenningen er definert ved σrsquov som

σv = σv ndash u (411)

I kapillaeligrsonen oslashkes effektivspenningen mens effektivspenningen reduseres undergrunnvannsnivaringet (GVst) Oslashket effektivspenning maring bare benyttes til aring beregne aktivttilleggsjordtrykk og ikke til aring beregne oslashkning i uttrekksmotstand eller kapasitet motglidning

Naringr det totale horisontaltrykket beregnes maring vanntrykket legges til det aktive jordtrykket

pad = (Ka σrsquovd) + ud (412)

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 67

Figur 412 To typiske spenningsdiagrammer for vannmettet jord Jord som mobilisereren kapillaeligr stigehoslashyde vil ha en oslashkning av effektivspenningstrykket illustrertved figuren til hoslashyre (bare kohesjonsjordarter som leire og silt)

En annen maringte aring handtere porevannstrykk paring er basert paring Ru-koeffisienten definert som

eller

Figur 413 Definisjon av Ru-koeffisienten

Ru verdien varierer i omraringdet fra 00 (toslashrr fylling) til 05 (vannmettet fylling) Fleredimensjoneringsmetoder inkluderer spesielle diagrammer som angir forholdet mellom Ru

og aktivt jordtrykk

Vanntrykk maring alltid regnes for ugunstigste forhold baringde i anleggs- og bruksfasen forkonstruksjonen

46 FRONTKLEDNINGER

Naringr det gjelder estetiske forhold saring er valg av frontkledning en smak sak men som forpraktiske formaringl er knyttet til overflaten integreringsmaringte toleranser beplantning etc

GWT CWT

H

u = wH

GWT

u = wh2

u = -wh1

=H+q=H+q

h1

h2

KVstGVst

GVst

hh

Rd

wwu

huR

du

hhw

(413)

(414)

Bratte skraringninger og vegger

68 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Frontloslashsninger kan deles inn i foslashlgende grupper

Tabell 43 Definisjon av frontloslashsninger

Myk Eks oppbrettsloslashsningFleksibel Eks gabioner staringlnettbaserte loslashsningerStiv Eks prefabrikkerte blokker

Frontloslashsninger produseres i en rekke varianter med mange ulike materialer De flestefrontloslashsningene inkluderer festeanordninger mellom fronten og armeringen Ethvertforbindelsesledd maring vurderes for det enkelte frontsystem

Frontsystemer maring bare anvendes hvis det ut fra relevant erfaring er vist at systemet eregnet Frontsystemer kan ogsaring anvendes hvis funksjonsegenskapene og bestandighet kandokumenteres ut fra forsoslashk kfr forslag til prEN 14475

Generell informasjon om frontkledninger er beskrevet i utkast til prEN 14475 ndash rdquoExecutionof Special Geotechnical Works ndash Reinforced Fillrdquo

Generelt skal frontkledninger implementeres paring en riktig maringte i prosjekteringen ogevalueres i henhold til kapittel 432 Mange dimensjoneringsmetoder betrakter frontensom en integrert del av konstruksjonen Dette foslashrer til en forenklet geometri basert paring denarmerte fyllingens og frontkledningens geometri Ikke alle frontloslashsninger gir muligheter tildenne typen integrasjon og dette forhold maring alltid vaeligre gjenstand for noslashdvendigeundersoslashkelser

47 BESTANDIGHET

Generelt maring enhver loslashsning vurderes paring en egnet maringte slik at bestandigheten samsvarermed prosjektert levetid i henhold til kapittel 2 Vurderingen maring omfatte alle relevanteforhold inkludert armering frontelementer og andre byggeelementer i den armertekonstruksjonen

Avhengig av type konstruksjon saring maring foslashlgende forhold vurderes Armeringens bestandighet (biologisk og kjemisk nedbryting) Frontloslashsningens bestandighet basert paring (frost korrosjon UV-nedbrytning) Bestandighet i tilfelle brann (hele konstruksjonen) Bestandighet i tilfelle mekanisk skade eller vandalisme (i hovedsak frontloslashsningen) Beplantning (relevant for vurdering i forbindelse med UV-nedbrytning av syntetiske

armeringsprodukter og geotekstiler utsatt for direkte sollys etc)

For bratte skraringninger er beplantning det viktigste elementet i forhold til bestandighet Denbeskyttende effekten fra vegetasjonen begrenser UV-nedbrytningen av geotekstiler ogsyntetiske armeringsprodukter ved skraringningsoverflaten

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 69

For vegger landkar etc medregnet forbindelsen mellom armeringen og frontpaneler sliksom prefabrikkerte blokker gabioner etc saring maring bestandigheten vurderes for helekonstruksjonen som en enhet

48 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTER

Denne haringndboken beskriver de ovenfor nevnte forhold i foslashlgende kapitler

Utfoslashrelse kapittel 8 Kvalitetskontroll kapittel 9 Kontrakter kapittel 10

Ut fra en gitt loslashsning saring anbefales det aring sikre at ethvert aringpent sposlashrsmaringl i forhold tilprosjektet naringr det gjelder prosjektansvar utfoslashrelse og kvalitetskontroll er klart definert ikontrakten

Bratte skraringninger og vegger

70 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 71

5 FYLLINGER PAring BLOslashT UNDERGRUNN

51 INTRODUKSJON

511 Armeringens funksjon

Jordarmering kan anvendes for aring oslashke baeligreevnen for fyllinger paring bloslasht undergrunnHensikten med armeringen er aring oppta skjaeligrspenninger fra fyllingen (horisontalglidningunder fyllingen) og i noen grad ogsaring skjaeligrspenninger i undergrunnen (utpressing) se figur51

Figur 51 Virkning av armering

BegrensningMaksimal baeligreevne q = Ncmiddotcu (q = Ncmiddotsu)Uarmert r = 0 Nc = 28Armert r = 0 Nc = 514

Det vil si at stoslashrste teoretiske forbedring i baeligreevne er 83 (Den horisontalekraftkomponenten er tatt opp som strekkraft i armeringen)

512 Beregningsprinsipper

Angitt beregningsmetode tilsvarer metoden angitt i bristisk standard BS8006 Formlene erangitt for armering mellom fylling og bloslasht undergrunn Denne metoden kontrollererfyllingens stabilitet men ikke setninger

I tillegg til formelverket er det viktig at brukeren definerer grensetilstandene fordimensjonering av den armerte fyllingen Permanente laster maring alltid inkluderesTrafikklaster (variable laster) kan unntas fra bruddgrenseanalyser i forbindelse medlagtidsstabilitet men korttidsstabilitet og strekkstyrke boslashr kontrolleres for store variablelaster (eks toglaster paring forholdsvis lave fyllinger)

52 BEHOV FOR SPESIELL INFORMASJON VED DIMENSJONERINGEN

For dimensjonering av armerte fyllinger er det noslashdvendig med en del basisinformasjonFyllingens sikkerhetsnivaring avhenger av noslashyaktigheten vedroslashrende informasjon om jorda i

Reinforced Unreinforced

Resultant force

Force acting on thesubsoil withreinforcement

Armert UarmertKraft som virkerparing undergrunnenmed armering

Resultantkraft

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

72 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

undergrunnen fyllmassene grunnvannsforholdene belastninger armeringen osv Jo fleredetaljer som er kjent jo mer noslashyaktig blir dimensjoneringenDet er meget viktig aring kontrollere baringde ekstern og intern stabilitet

521 Konstruksjonens levetid

Konstruksjonens levetid maring vurderes naringr armeringens styrke skal beregnes Bruk avarmering reduserer mobilisering av jordas skjaeligrstyrke i undergrunnen og oslashker dermedbaeligreevnen Bruk av armering kan vanligvis oslashke baeligreevnen i omraringdet 30 ndash 50 avhengigav jordart Den mest kritiske fasen er vanligvis ved avsluttet oppfylling eller like etter atdisse arbeidene er avsluttet Konsolidering vil over tid oslashke styrken av jorda i undergrunnenog dette vil medfoslashre mindre krav til armeringsstyrken som illustrert i figur 52 mensetninger kan oslashke strekktoslashyningene og dermed belastningen i armeringenLangtidssetninger kan derfor motvirke reduksjoner i armeringsbelastningen paring grunn avkonsolidering og dermed ogsaring oslashkning av fyllingens stabilitet

Figur 52 Krav til armeringsstyrke

522 Geometri og fundamenteringsegenskaper

Lave fyllinger mindre enn 2 m kan vurderes basert paring begrenset informasjon om geometriog undergrunnens egenskaper (men noe informasjon er noslashdvendig) For aring vurdere armeringav en hoslashy fylling maring det foreligge en detaljert beskrivelse av geometri ogfundamenteringsforhold Dette innebaeligrer ogsaring informasjon om grunnvann etc Hensyn maringogsaring tas til for eks roslashrledninger i undergrunnen for aring unngaring skadelige setninger paring disse

I Eurokoden er det ingen partsialfaktorer for geometriske usikkerheter men idimensjoneringen er det noslashdvendig aring inkludere relevante toleranser paring alle geometriskedata

Jordartsegenskaper boslashr generelt undersoslashkes paring en behoslashrig maringte og slik at kritiskestabilitetsproblemer kan unngarings

Tensile stress andtensile strength

Time

Constructionperiod

Service life time

Reinforcementstrength

Reinforcement stress required reinforcement strength

Strekkspenningog strekkstyrke

Byggeperiode Konstruksjonenlevetid

Armeringensstyrke

Tid

Armeringsspenningkrav til armeringsstyrke

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 73

53 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDEN

531 Bruddformer

De forskjellige problemene som maring tas i betraktning i bruddgrensetilstanden er foslashlgende Lokal stabilitet av fyllingen (se figur 54) Horisontal glidning av fyllingen (se figur 55) Stabilitet mot rotasjontotalstabilitet av fyllingen (se figur 58) Utpressing av masser under fyllingen (se figur 56 og figur 57)

532 Styrkeparametere og dimensjonerende laster

Figur 53 Typiske dimensjoneringsparametere

Typiske parametere er vist i figur 53 og tabell 51 Typiske verdier for en konstruksjon ergitt ved karakteristiske verdier redusert med partsialfaktorer som beskrevet i kapittel 2

Tabell 51 Typiske geotekniske dimensjoneringsparametere

Karakteristiske verdier Partsialfaktor Parametere Enhetk ndash tyngdetetthet av fyllingjord = 10 d kNm3

k - friksjonsvinkel γ(tan k) d cuk ndash udrenert skjaeligrstyrke (suk) Cu cud (sud) kPacrsquok ndash kohesjonsverdi (a = crsquoktanrsquo) crsquo crsquod kPaqG qQ ndash overflatelaster G Q qG qQ kPa

Partsialfaktoren for tyngdetetthet av jord settes vanligvis til 10 i nordiske land

533 Dimensjonering steg for steg

Formlene som er vist inkluderer ikke sikkerhetsfaktorer som i ENV 1997-1 (Eurokode 7)Noen nasjonale standarder anvender imidlertid sikkerhetsfaktorer enten paring last

Fylling

Armering

Bloslasht undergrunn cu

Belastning qG + qQ

Fylling k rsquok

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

74 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

(lastfaktorer) eller paring armeringen (materialfaktor) og det er opp til brukeren aring inkludereslike faktorer i samsvar med standarden som anvendes se videre om dette i kapittel 3 medvedlegg

5331 Dimensjonerende strekkraft (bruddgrensetilstanden) Tr

Dimensjonerende kraft (maksimal strekkraft i bruddgrensetilstanden) Tr som skal opptas avarmeringen er den stoslashrste av

a) den maksimale strekkraften som er noslashdvendig for aring hindre brudd ved rotasjon Tro

pr m(se avsnitt om stabilitet mot rotasjon) eller

b) summen av maksimal strekk-kraft som er noslashdvendig for aring hindre horisontalglidning Tds pr m(se avsnitt om horisontal glidning) og den maksimale strekkraft som er noslashdvendigfor aring hindre utpressing av masser under fyllingen Trf pr m (se avsnitt om utpressingav masser under fyllingen) dvs Tds + Trf

Bruddstyrken i armeringen Td maring ikke vaeligre mindre enn beregnet dimensjonerende kraft Tr

(dvs Td Tr)

5332 Forankringslengde

Noslashdvendig forankringslengde utenfor fyllingens skulder Lb er den stoslashrste verdien av Lb

for aring sikre stabilitet mot rotasjon Le for aring hindre horisontal glidning og Lext for aring hindreutpressing av masser under fyllingen Det er god praksis aring legge armeringen helt ut tilfoten av fyllingsskraringningen og om noslashdvendig ogsaring aring brette armeringen opp langsskraringningen og tilbake inn i fyllingen

5333 Beregning av de ulike bruddmodellene

LOKALSTABILITET I FYLLINGEN

Lokalstabiliteten av fyllingsskraringningen kontrolleres i henhold til

hvorln er skraringningshelningenH er fyllingshoslashydenLs er den horisontale utstrekningen av fyllingsskraringningend er dimensjonerende verdi for friksjonsvinkelen i fyllmassene

Hvis dette kravet ikke er oppfylt maring enten skraringningshelningen slakes ut (dvs oslashke n) ellerskraringningen maring armeres for eks ved aring brette armeringen opp langs skraringningen og inn ifyllingen (se kapittel 4)

dsL

Hn

tan1 (51)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 75

Figur 54 Lokalstabilitet av fyllingen

STABILITET MOT HORISONTALGLIDNING

Armeringen skal motstaring horisontalkraften fra det aktive jordtrykket Noslashdvendig strekkraft iarmeringen for aring motstaring dette utadrettede trykket Tds beregnes i henhold til figur 55

Figur 55 Stabilitet mot horisontalglidning

(52)

hvord1 er dimensjonerende tyngdetetthet av fyllmasseneqQd er tilleggslast fra variable belastninger paring fyllingenqGd er tilleggslast fra permanente belastninger paring fyllingenb er halve fyllingsbredden i underkant av fyllingen = (bredden paring

fyllingstopp)2+nmiddotHH er fyllingshoslashydenKa er den aktive jordtrykkskoeffisienten definert som

H

Reinforcement

Le

Ls

Slope inclination Fill1 rsquok

Embankment

Soft foundation

1

n

Fylling

Skraringningshelning

Armering

Bloslasht undergrunn

Fyllmasse1rsquok

Fylling

Bloslasht undergrunn

Belastning qG + qQ

Fyllmassedrsquok

Armering

HqqHKPTdda )(250

dGQ1ads

2

45tan2 daK

(52)

(53)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

76 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

hvor

Noslashdvendig forankringslengde for armeringenVed aring generere strekkraften Tds i armeringen vil dette hindre at fyllingen glir sidevegs overarmeringen For aring hindre slik horisontalglidning saring maring minste forankringslengde forarmeringen Le vaeligre

(55)

hvorh er gjennomsnittlig fyllingshoslashyde over forankringslengden av armeringenh = H2 er en konservativ antagelse og anbefales for aring undersoslashke om foreslaringttskraringningshelning er tilfredstillende (dvs h = H2 for Le = Ls) Iterasjon med ulikeverdier av h er noslashdvendig for aring finne minste noslashdvendige forankringslengde

Hvis beregnet Le gt Ls saring maring enten skraringningshelningen reduseres (dvs oslashke n) eller saring maringskraringningen armeres for eks ved aring brette armeringen opp langs skraringningen og inn ifyllingen Merk at ved aring oslashke skraringningshelningen saring vil dette resultere i oslashket mobiliseringav undergrunnens skjaeligrkraft ved fyllingsfoten Hvor det er meget bloslasht undergrunn maringmulighetene for utpressing av masser under fyllingen undersoslashkes

UTPRESSING AV MASSER UNDER FYLLINGEN

Fyllingens geometri paringfoslashrer utadrettede spenninger i jordmassene under fyllingen figur56-57 Hvor undergrunnen bestaringr av meget bloslashte masser i begrenset dybde saring kan deutadrettede spenningene foraringrsake utpressing av de bloslashte massene For aring hindre dette maringden horisontale lengden av fyllingsskraringningen Ls og armeringens forankringslengde Lextvaeligre stor nok til aring mobilisere tilstrekkelig motkraft i armeringen (RR) I ligning 56 antasLext = Ls Det maring utfoslashres iterasjoner med hensyn til tykkelsen av det bloslashte laget iundergrunnen z i for aring finne maksimalverdien Da dette er en bruddsituasjon som antas aringkunne oppstaring naeligr overflaten av det bloslashte laget anbefales det aring begrense tykkelsen av detbloslashte laget til maksimum zi max = 15 middotH for skraringningshelninger i omraringdet 15 lt n lt 30

)tan

arctan(

kd

1tan

250

d1d

sdGdQdae h

qqHHKL

(54)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 77

Figur 56 Krefter ved analyse av stabilitet mot utpressing av materialer i undergrunnen

Figur 57 Spenninger ved analyse av stabilitet mot utpressing av materialer iundergrunnen

Fylling

Armering

Belastning qG + qQ

Bloslasht undergrunn

Fyllmasse1rsquok

Fylling

Armering

Bloslasht undergrunn

Belastning qG + qQ

Fyllmasse1rsquok

01

24

02

i0QG1ext

iddu

idduddd

zc

zzcqqHL

(56)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

78 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

hvorzi er dybden til den nedre glideflaten

Hvis de bloslashte massene i undergrunnen har begrenset dybde og har enkonstant udrenert skjaeligrstyrke dvs = 0 saring kan zi settes zi = t hvor t erden totale tykkelsen av det bloslashte laget Hvis 0 saring maring det utfoslashresberegninger for varierende verdier av z i lt t for aring finne stoslashrste noslashdvendigesidelengde Lext

t er tykkelsen av det bloslashte lagetcu0d er dimensjonerende udrenert skjaeligrstyrke i det bloslashte laget under armeringend er oslashkningen i udrenert skjaeligrstyrke pr m dybde under fyllingen2 er reduksjonsfaktoren for samvirke mellom armering og undergrunnen

med fasthet cu NB Merk at samsvar i toslashyninger er noslashdvendig for aring kunneanvende stoslashrste verdi av reduksjonsfaktoren (sensitive masser iundergrunnen)

H er fyllingshoslashydend1 er dimensjonerende tyngdetetthet for fyllmasseneqQd er dimensjonerende tilleggslast fra variable belastninger paring fyllingenqGd er dimensjonerende tilleggslast fra permanente belastninger paring fyllingen

Noslashdvendige lengde av den horisontale utstrekningen av fyllingsskraringningen Ls ogforankringslengden Lext er ivaretatt ved aring sette Ls = Lext

For konstant udrenert skjaeligrfasthet cu med dybden finnes stoslashrste verdi ved aring sette zi liklagtykkelsen t og det er da ikke noslashdvendig med iterasjoner Vaeligr klar over at ved konstantskjaeligrfasthet vil utpressingskraften og dermed forankringslengden oslashke med oslashkendelagtykkelse I traringd med ovenstaringende anbefaling rdquobegrens tykkelsen av det bloslashte laget iundergrunnen ved beregninger til maksimalt z i max = 15 middot H for skraringningshelninger iomraringdet 15 lt n lt 30rdquo og anvend ikke en gjennomsnittlig skjaeligrstyrkeverdi for et tyktjordlag spesielt ikke hvis skjaeligrstyrken oslashker med dybden

Hvis beregningene viser Lext gt Ls saring maring skraringningshelningen reduseres (dvs n maring oslashkes)

STREKKREFTER I ARMERINGEN PAring GRUNN AV UTPRESSING

Stoslashrste noslashdvendige forankringslengde Lext (beregnet for Lext = Ls) anvendes for aring beregnestrekkraften generert i hovedarmeringen pr m paring grunn av utadrettede skjaeligrspenninger iundergrunnen selv om Ls og Lext er valgt lengre enn noslashdvendig

hvorcu0d er dimensjonerende udrenert skjaeligrstyrke i det bloslashte laget under armeringenLext er beregnet noslashdvendig armeringslengde utenfor fyllingsskulder2 er reduksjonsfaktoren for samvirke mellom armering og undergrunnen

med fasthet cu NB Merk at samsvar i toslashyninger er noslashdvendig for aring kunneanvende stoslashrste verdi av reduksjonsfaktoren (sensitive masser iundergrunnen)

extdu LcT 02rf (57)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 79

Hvis valgt horisontal utstrekning av fyllingsskraringningen Ls er vesentlig lenger enn beregnetverdi saring vil ligning 57 kunne vaeligre konservativ Materialfaktoren for den bloslashte jorda Cuoslashker med oslashkende skraringningslengde Ls Det foreligger for tiden ingen enkelberegningsmetode og dataprogrammer (for eks FEM) anbefales for mer detaljerteanalyser

STABILITET MOT ROTASJON

Stabiliteten av fyllingen kan analyseres med konvensjonell metode ved bruk avsirkulaeligrsylindrisk glideflate for eks som beskrevet av Janbu mfl (1956)17 Dataprogramkan ogsaring benyttes (og det anbefales) Janbu angir foslashlgende formler (tilpasset bruk avmaterialfaktor) for udrenerte forhold

hvor

ogR er radien i glidesirkelenW er vekten av hver lamell inkludert terrenglast og lastfaktorer G og Q

cd er i fyllingsmaterialet kohesjon redusert med materialfaktor cd = crsquocrsquo

i undergrunnen udrenert skjaeligrfasthet langs glideflaten redusert medmaterialfaktor cd = cuCu

a attraksjon (a = cdtan d)tan d er i fyllingsmaterialet friksjonsvinkelen redusert med materialfaktor tan d

= tan k(tilsvarer tan ρ)i undergrunnen tan d = 0 (for korttidsstabilitet)

p er gjennomsnittlig vertikalspenning paring glideflaten (uten lastfaktor)u er gjennomsnittlig poretrykk ved glideflaten (uten lastfaktor)TRc er noslashdvendig strekkraft i armeringen for aring oppnaring stabilitetaT er momentarm om sirkelsenteretF+ er en reservestyrkefaktor (ikke en total sikkerhetsfaktor)

17 Janbu N Bjerrum L Kjernsli B rdquoVeiledning ved loslashsning av fundamenteringsoppgaverrdquo NGI publikasjonNr 16 Oslo 1956 og Janbu rdquoSoil models in offshore engineeringrdquo Geotechnique 1985

xWaT

xm

upcR

FTRc

dd

tan)(

)tantan1(cos Rα Fm

(58)

(59)

xWaT

xm

aupRF

TRc

dtan)(

eller

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

80 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Figur 58 Glidesirkelanalyse

For aring finne kritisk glidesirkel settes foslashrst TRc = 0 Beregnet verdi av F+ er enreservestyrkefaktor (ikke en total sikkerhetsfaktor) Hvis F+ 1 for TRc = 0 saring erskraringningen stabil og har noslashdvendig sikkerhet

For det tilfellet at F+ lt 1 saring maring noslashdvendig TRc beregnes for aring sikre stabiliteten dvs at F+ =1 TRc maring vaeligre lavere enn dimensjonerende styrke i armeringen

Noslashdvendig forankring for aring kunne stabilisere glideflaten figur 59

Armeringen maring ha tilstrekkelig forankring i tilliggende jord for aring sikre at noslashdvendig TRc

kan oppnarings Noslashdvendig forankringslengde beregnes i henhold til formel 510

h er gjennomsnittlig fyllingshoslashyde over armeringen (Lpj)d er dimensjonerende tyngdetetthet av fyllingen

Forankringslengden maring ogsaring beregnes ut fra friskjonen i materialet under armeringen(rsquod2) i ligning 510 Hvis baringde rsquod2 og cud er bestemt saring skal den stoslashrste av veridene fraligning 510 og 511 benyttes

(511)

For aring bestemme minste forankringslengde saring beregnes noslashdvendig forankringslengdeutenfor fyllingsskulderen Lb for hver glidesirkel med TRc gt 0 se figur 59 Korteste

(X=0 Y=0)

R

Lp

TRc

xx

aT

22tan udkd1k1d

Rcpj ch

TL

2d2k1d1k

Rcpj tantan

h

TL

d

(511)

(510)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 81

Lj

TRc

Lb

avstand til fyllingsfoten benyttes Merk Det er ikke noslashdvendigvis glidesirkelen som girstoslashrst TRc som gir den stoslashrste verdi for Lb

Figur 59 Noslashdvendig forankringslengde Lpj og forankring utenfor fyllingsskulder Lb

54 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDEN

De forskjellige problemene som det maring tas hensyn i bruksgrensetilstanden er setninger i undergrunnen store toslashyninger i armeringen

541 Setninger i undergrunnen

Armeringen paringvirker ikke setningene av fyllingen i saeligrlig grad se figur 510Setningsberegninger kan derfor utfoslashres ved bruk av konvensjonelle prosedyrer basert paringeffektivspenning og setningsmodulSetninger i undergrunnen kan foraringrsake toslashyninger og dermed belastninger i armeringen

542 Toslashyning i armeringen

Toslashyninger i armeringen kan bestemmes ut fra paringfoslashrte krefter Setninger i undergrunnen ogfyllingsarbeidene kan ogsaring foslashre til toslashyninger i armeringen men disse toslashyningene ervanskelig aring bestemme Numeriske analyser kan anvendes for aring vurdere fyllingensoppfoslashrsel bedre

Figur 511 Armeringstoslashyning i bruksgrensetilstanden

Reinforcement

EmbankmentFylling

Armering

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

82 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Toslashyningene som oppstaringr boslashr ikke overskride verdier som er beregnet ut fra betraktninger ibruksgrensetilstanden figur 511 Vanligvis er det ikke kritisk om total toslashyning inkludertkryptoslashyninger garingr opp mot 10 paring langtidsbasis Totaltoslashyningen inkludert ettervirkningav fyllingsaktiviteter og setninger i undergrunnen boslashr imidlertid ikke overstige 70 avarmeringens toslashyning ved brudd i loslashpet av konstruksjonens levetid

Figur 511 Toslashyning fra byggeaktiviteter og kryptoslashyninger

Hvis materialene i undergrunnen er kontraktante (for eks kvikkleire) saring boslashrarmeringstoslashyningen ved brudd (inkludert kryptoslashyninger) begrenses til maksimum 4 foraring sikre samvirke med underliggende jord

55 BESTANDIGHET

I de fleste tilfellene vil jordas skjaeligrstyrke oslashke paring grunn av konsolidering etterbyggeperioden Armeringen kan derfor bli overfloslashdig paring sikt Det er likevel vanlig aring sikreat noslashdvendig strekkstyrke er tilgjengelig i hele konstruksjonens levetid

56 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTER

Haringndboken beskriver ovennevnte forhold i foslashlgende kapitler

Utfoslashrelse Kapittel 8 Kvalitetskontroll Kapittel 9 Kontrakter Kapittel 10

Basert paring dimensjoneringsforutsetningene er det anbefalt aring sikre at sposlashrsmaringl vedroslashrendeprosjektansvar utfoslashrelse og kontroll er klart definert i anbudskontrakten

Time

(reinforcement elongation)

Creep strains+ strains dueto settlements

Constructionstrains

Service life timeConstructionperiodBygge-periode

Levetid

Toslashyning underbygging

Kryptoslashyningerog setnings-toslashyninger

(armeringstoslashyning)

Tid

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 83

6 FYLLINGER PAring PELER

61 INTRODUKSJON

For fyllinger paring peler kan armering anvendes i fyllmassene i den nedre del av fyllingenDet er viktig aring avgjoslashre hvilken funksjon armeringen skal ha foslashr dimensjonering foretas

611 Armeringens funksjon

Armering over kalksement-peler kan ha to formaringl For myke peler kan hensikten vaeligre aringhindre glidning Beregninger kan best utfoslashres omtrent paring samme maringte som vist iforegaringende kapittel 5 men dette maring komplementeres med tanke paring kalksement-pelenesevne til aring motstaring glidning Lasten baeligres baringde av kalksement-pelene og jorda mellompelene Forskjellen mellom deformasjoner i pelene og setninger i jorda vil vaeligre liten noesom foslashrer til smaring toslashyninger i armeringen og virkningen vil vaeligre liten naringr det gjelderfordeling av vertikale laster Ved dimensjonering av kalksement-peler maring baringde setningerog glidning vurderes Hvis setninger er dimensjonerende for avstanden mellom pelene ogdette foslashrer til en sikker konstruksjon stabilitetsmessig saring er armering ikke noslashdvendig

For stive kalksement-peler se figur 61 saring kan hensikten baringde vaeligre aring hindre setninger avfyllingen og aring hindre grunnbrudd I slike tilfeller er funksjonen den samme som for armertefyllinger paring konvensjonelle peler og beregninger kan utfoslashres i henhold til dette kapitletHer viser bare fremgangsmaringten for armerte peler under fylling men metoden kan ogsaringanvendes for stive kalksement-peler

ARMERTE FYLLINGER PAring PELER

Buevirkningen mellom pelehattene reduserer lastandelen som baeligres av armeringen ogoverfoslashrer lasten fra fyllingen til pelene Hovedhensikten med armering over pelene er aringhindre setninger i fyllingen

I de nordiske landene installeres ofte pelene med helning for eks 41 underfyllingsskraringningene for aring gi sidestoslashtte Bruk av armering er ofte en oslashkonomisk loslashsning foraring kunne redusere stoslashrrelsen paring pelehattene og gjoslashr det ogsaring mulig aring sloslashyfe skraringpelene

612 Beregningsprinsipper

Det er forskjellige beregningsmodeller som kan anvendes ved dimensjonering av armertefyllinger paring peler I Sverige er det utfoslashrt en sammenligning mellom britisk standard BS8006 og modellen som anvendes i denne haringndboken Resultatet viser at den foreslaringttemodellen gir bedre overensstemmelse med FEM-beregninger for dekningsgrader somvanligvis anvendes i Sverige enn BS 8006 Rogbeck mfl (referanser fra 1995-2000) INorge har SINTEF ogsaring en dimensjoneringsmodell Svanoslash mfl (2000) Resultatene ersammenlignbare med den foreslaringtte modellen naringr det tas hensyn til begrensningene imodellen

Fyllinger paring peler

84 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

I dette kapitlet er beregningene relatert til formaringlet aring forhindre setninger oghorisontalglidninger Hvis armeringen ogsaring benyttes til aring kontrollere stabiliteten saring skalberegninger for dette formaringl utfoslashres i henhold til kapittel 5 Dette kapitlet viserdimensjonering av armeringen peler og pelehatter skal dimensjoneres i henhold tilnasjonale standarder Lasttilfelle C i henhold til ENV 1991-1 er benyttet veddimensjoneringen for ytterligere informasjon se kapittel 3

Det finnes modeller som beregner armering i flere lag Det er da viktig aring vurdereforskjellene i toslashyning mellom lagene

Modellen beskrevet i haringndboken er anvendt i forbindelse med geosyntetisk armering Denvil antagelig ogsaring kunne anvendes for staringlarmering men det foreligger ikke saring langtdokumentert erfaring paring omraringdet

Figur 61 Stive soslashyler og peler under fylling med armering

62 NOslashDVENDIG INFORMASJON FOR DIMENSJONERINGEN

Sikkerhetsnivaringet for konstruksjonen avhenger av presisjonen i informasjon som angaringr jordfylling grunnvannsforhold laster armering levetid etc

Mer informasjon om materialegenskaper er gitt i kapittel 2 Dimensjoneringsformleneanvender prinsippet med partsialfaktorer som er gitt en generell omtale i kapittel 3Parametere som er noslashdvendig for dimensjonering av fyllinger paring peler en angitt nedenfor

63 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDEN

Prinsippene for grensetilstandsmetoden er gitt i ENV 1991-1 og i andre nasjonalestandarder Grensetilstandsmetoden er basert paring partielle sikkerhetsfaktorer anvendt paringlaster materialegenskaper for armering og geotekniske parametere

631 Bruddmodeller

Bruddgrensetilstandene som maring vurderes er pelegruppens kapasitet pelegruppensutstrekning totalstabiliteten av fyllingen overfoslashring av vertikallast til pelehattene ogstabiliteten av fyllingen mot horisontalglidning se figur 62 Pelegruppens kapasitet og

Armering

PelerStivesoslashyler

Armering

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 85

Fylling Armering

Bloslasht leire

Peler

Pelehatt

Pelegruppens kapasitet

FyllingArmeringSkraringnings-

stabilitet

Bloslasht leirePelehatt

Peler

Pelegruppens utstrekning

FyllingArmering

Bloslashtleire

Pelehatt

Peler

Totalstabilitet

FyllingArmering

Bloslashtleire

Vertikal last-fordeling

Pelehatt

Peler

Vertikal lastfordeling

FyllingArmering

Bloslashtleire

Horisontalbevegelseav fylling

Pelehatt

Peler

Horisontal glidning

utstrekning og fyllingens totalstabilitet dimensjoneres i henhold til nasjonale bestemmelserHorisontalglidning er bare relevant hvis vertikale peler er anvendt underfyllingsskraringningene Horisontalglidning og lastfordeling er beregnet i dette kapitlet

Figur 62 Bruddgrensetilstander for armert fylling paring peler

632 Styrkeparametere og dimensjonerende laster

Typiske parametere for dimensjoneringsverdier og belastninger er vist i tabell 61Dimensjonerende verdier for en konstruksjon er gitt ved karakteristiske verdier redusertmed partsialfaktorer i henhold til kapittel 2 og 3

Fyllinger paring peler

86 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 61 Geotekniske dimensjoneringsparametere for en konstruksjon

Karakteristiske verdier Partsialfaktor Parametere Enhetk ndashtyngdetetthet fyllingjord = 10 d kNm3

k - friksjonsvinkel γ(tan k) d qG qQ ndash overflatelaster G Q qG qQ kPa

633 Partielle sikkerhetsfaktorer

Beregningsgrunnlaget forutsetter bruk av prinsippet med partsialfaktorer for aring gikonstruksjonen en tilfredstillende sikkerhet mot sammenbrudd Dette prinsippet erbeskrevet i kapittel 3

Ved denne bruken er armeringens krypdeformasjoner meget viktig for aring hindre setningeretter anleggsperioden Armeringen maring derfor vurderes riktig basert paring karakteristiske datafra produsenten uavhengige forskningsinstitusjoner eller nasjonale sertifikatergodkjenninger etc se kapittel 2 Langtidsstyrken maring vurderes paring bakgrunn av langtidskrypforsoslashk og derfor er omregningsfaktoren for kryp 1 = 10

Partsialfaktorer for anleggskader kan bestemmes ut fra feltforsoslashk Vanligvis utfoslashresforsoslashkene med en gitt armeringstype og ulike jordarter Det foreligger ingen europeiskstandard for denne type forsoslashk og den som utfoslashrer dimensjoneringen maring vurdere om dennetype forsoslashk gir paringlitelige resultater for dimensjoneringen Ved kompliserte forhold hvordenne type forsoslashk ikke har vaeligrt utfoslashrt tidligere kan det vaeligre interessant aring faring utfoslashrt forsoslashkparing spesifikke materialer anvendt i prosjektet Hvis relevant informasjon om armering ogjord ikke er tilgjengelig kan typiske erfaringsverdier benyttes se kapittel 2

634 Begrensninger ved modellen

Beregningene forutsetter hvelvvirkning og at armeringen deformeres ved belastningModellen er basert paring at armeringen er plassert i et lag men en tilnaeligrming er gitt forarmering i to lag Virkningen av armeringen er stoslashrst ved plassering naeligrmest muligpelehattene men den boslashr av praktiske hensyn plasseres ca 01 m over pelehattene For aringsikre at deformasjoner paring vegoverflaten ikke blir for store maring fyllingshoslashyden vaeligre minst12 ganger avstanden mellom pelehattene Dette er det samme som aring si at stoslashrste avstandmellom pelehattene ikke maring vaeligre stoslashrre enn 08 middot H Pelehattenes dekningsprosent maringvaeligre minst 10

Modellen antar en toppvinkel paring 30 0 for buevirkningen og armeringsstyrken har vist seg aringvaeligre forenelig med resultatene fra FEM beregninger naringr friksjonsvinkelen i fyllmassene er35 0 For hoslashyere friksjonsvinkler er noslashdvendig armeringsstyrke mindre enn beregnet meddenne modellen Fyllingsmateriale med lavere friksjonsvinkel maring ikke anvendes i dennetype konstruksjoner

Det anbefales at beregningene utfoslashres for en initiell toslashyning paring maksimalt 6 og med enresterende kryptoslashyning etter at anleggsarbeidene er avsluttet og i loslashpet av konstruksjonen

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 87

levetid paring maksimalt 2 Samme E-modul anvendes baringde i bruddgrense- ogbruksgrensetilstanden Toslashyningen maring kontrolleres for et gitt produkt og sammenlignes meddimensjonerende strekkstyrke ved den valgte toslashyning Den totale toslashyningen maring i loslashpet avkonstruksjonens forventede levetid ikke overstige 70 av armeringens toslashyning ved brudd

Toleranser med hensyn til avstanden mellom peler og pelehatter maring vurderes ogdimensjonerende avstand velges som verste tilfelle i samsvar med aksepterte toleranser

Hvis mer enn et armeringslag eller en lavere fyllingshoslashyde enn gitte begrensningervurderes saring anbefales det at FEM-beregninger benyttes

Den analytiske beregningsmodellen som foreslarings er vurdert som rimelig hvis det er fare forat hulrom vil oppstaring under armeringen for eks foraringrsaket av fremtidige lastendringer paringgrunn av grunnvannsenkning Ved dimensjonering med den foreslaringtte analytiske modellener det ikke tatt hensyn til baeligreevnen til jorda mellom pelehattene men effekten av dettekan vaeligre betydelig Hvis mer komplekse forhold vurderes kan mer oslashkonomiske loslashsningeroppnarings hvis FEM-beregninger benyttes til aring modellere de komplekse samvirkeforholdene

635 Dimensjonering steg for steg

Nedenstaringende beregninger er utfoslashrt for horisontalglidning og lastfordeling Horisontalglidning er bare relevant hvis vertikale peler er benyttet under fyllingsskraringningeneFyllingens lokalstabilitet utenfor pelehodene maring kontrolleres i henhold til kapittel 5 Figur63 viser symbolene som er anvendt i beregningsmodellen

Figur 63 Symboler benyttet i beregningsmodellen

Armering

Fyllinger paring peler

88 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

SYMBOLER BENYTTET I KAPITLETH fyllingshoslashyde (m)c senteravstand mellom pelene (m)b bredde av pelehatt (m)d deformasjon (m)s buelengde (m)

6351 Beregning av horisontalkraft

Hvis vertikale peler er benyttet under fyllingsskraringningene istedenfor skraringpeler se figur 64saring kan strekkraften i armeringen beregnes paring samme maringte som beskrevet i kapittel 5 da detaktive jordtrykket er

(61)

Figur 64 Horisontalkraft i armeringen ved bruk av vertikale peler underfyllingsskraringningen

6352 Beregning av vertikal lastoverfoslashring

Denne metoden er basert paring at det dannes en hvelvvirkning som fordeler jordlasten over paringpelehattene Jordarealet under hvelvet som utgjoslashr lasten armeringen opptar er tilnaeligrmetlik jordkilen som vist i figur 65 Dette gjelder selv om fyllingshoslashyden er mindre enn (c-a)2middot tan 15 0 som er hoslashyden av jordkilen Den initielle toslashyning i armeringen skalmaksimalt vaeligre 6 hvis det er en fare for aring overskride en maksimal kryptoslashyning paring 2 Totaltoslashyningen maring ikke overskride 70 av bruddtoslashyningen for den aktuelle armeringen

Armering

HqqHKPT dGdQdadadds )(250

)2

45(tan2 dadK

(61)

(62)

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 89

Fylling

Tilleggslast Ws

Pelehatt

PelArmering

c

Figur 65 Jordkilen som baeligres av armeringen

Vekten av jordkilen W i henhold til figur 65 er

Tredimensjonale effekter er beregnet ved lastfordeling i henhold til figur 66 hvor lasten erfordelt over overflaten i samsvar med figuren og tas opp av armeringen langs kanten avpelehatten Armeringen overfoslashrer belastningen til pelehatten Den tredimensjonale vektenav jordkilen W3D bergenes paring foslashlgende maringte

Lengden av armeringen naringr den deformeres paring grunn av lasten fra jordkilen kan beregnessom foslashlger

hvor deformasjonen d avhenger av valgt toslashyning i armeringen i henhold til

Den som utfoslashrer dimensjoneringen maring avgjoslashre om den beregnede deformasjonen erakseptabel Vanligvis gir akseptabel toslashyning en akseptabel deformasjon For prosjekter iSverige hvor armering har vaeligrt benyttet for fyllinger paring peler saring har deformasjonene blittberegnet til aring vaeligre av stoslashrrelsesorden 01 ndash 02 m Hvis bruk av armering kombineres medstive soslashyler (kalksement-peler med stor fasthet og lignende) saring kan deformasjonene blistoslashrre enn 01 ndash 02 m for akseptable toslashyninger Det er ingen praktisk erfaringen i denordiske land til aring indikere om stoslashrre deformasjoner kan tolereres

Krefter i armeringen paring grunn av tredimensjonal virkning av den vertikale lasten Trp3D ihenhold til figur 65 og figur 66 beregnes ved bruk av ligningen

ddD bcbcW

22

2 )(93015tan4)(

Dbc

D WW 23 21

s c b c bd

c b

( )( )1

83

2

d c b ( )38

(63)

(64)

(65)

(66)

kNm

Fyllinger paring peler

90 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Figur 66 Lastfordeling for aring beregne krefter ved tredimensjonal virkning

6353 Beregning av totalkraft

Krefter for aring hindre horisontalglidning virker todimensjonalt og tredimensjonale forholdberegnes ikke Den totale kraften i armeringen er

Hvis krefter som er funnet ved beregninger i henhold til kapittel 5 har vist seg aring vaeligre stoslashrreenn Trp3d saring er Ttot = (kraften fra kapittel 5) + Tds

Ved beregningene maring styrken i armeringsskjoslashtene vurderes Hvis overlapping anvendesistedenfor sammensying saring vil beregningene for sidevegs glidning og uttrekk vist i dettekapitlet kunne benyttes I saring fall maring det tas hensyn til friksjonen mellom armeringslagene

6354 Dimensjonering av armeringen

To prinsipper gjelder for dimensjonering av armeringen det maring ikke oppstaring strekkbrudd i konstruksjonens levetid ved slutten av konstruksjonens levetid maring armeringstoslashyningen ikke overskride

angitt verdi

Dimensjonerende armeringsstyrke Td settes til den minste av foslashlgende

61

123

3 DDrp

WT

Drpdstot TTT3

321 crd TT

(67)

(68)

(69)

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 91

eller

hvorTcr stoslashrste bruddstyrke ved brukstemperaturTcs gjennomsnittlig strekkstyrke basert paring kryptoslashyningsbetraktninger ved

brukstemperaturi i henhold til kapittel 2

Dimensjonerende armeringsstyrke maring vaeligre stoslashrre enn total noslashdvendig styrke i henhold tilberegningene Td gt Ttot Beregningsmodellen er basert paring ett lag armering Hvis to lagarmering benyttes anbefales det at disse plasseres naeligr hverandre ikke opparing hverandre paringgrunn av friksjonstap men med en avstand paring for eks 01 m Noslashdvendig dimensjonerendestyrke kan tilnaeligrmet velges som 40 hoslashyere enn beregnet for ett lag Hvis meroslashkonomiske loslashsninger skal oppnarings med to lag anbefales det aring benytte FEM-beregninger

Avhengig av fyllingshoslashyden maring armeringens holdbarhet mot frost vurderes

6355 Dimensjonering mot horisontalglidning og uttrekk av armeringen

Armeringen maring oppnaring tilstrekkelig forankring i fyllingen i randsonen av det omraringdetpelene dekker Alle relevante vertikale snitt under fyllingsskraringningen maring beregnes Fornoslashdvendig armeringslengde med tanke paring horisontalglidning av fyllingen illustrert i figur67 kan forankringslengden og uttrekkslengden for armeringen beregnes paring foslashlgende maringte

Figur 67 Forankringslengde for aring motvirke horisontalglidning og uttrekkslengde forarmeringen

321 csd TT

Armering

(610)

Fyllinger paring peler

92 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

HvorLe forankringslengde for aring motvirke horisontalglidningLb forankringslengde for aring motvirke uttrekk av armeringenLs er lengden av fyllingens sideskraringning

HORISONTALGLIDNING

Forankringslengden paring tvers av fyllingen i henhold til figur 67 kan beregnes som

hvorh er gjennomsnittlig hoslashyde av fylling over armeringen

H2 er en konservativ antagelse og anbefales benyttet for aring finne ut omforeslaringtt skraringningshelning er tilfredstillende (dvs h = H2 for Le = Ls)Iterasjon med varierende er noslashdvendig for aring finne minste noslashdvendigeforankringslengde mer noslashyaktig

Hvis beregnet Le gt Ls saring maring enten skraringningshelningen reduseres (dvs n oslashkes) ellerskraringningen maring armeres ved bruk av oppbrettsmetoden

UTTREKKSKRAFT

Forankringslengden for aring motstaring uttrekk av armeringen paring tvers av fyllingen se figur 67beregnes som

hvortan d1 dimensjonerende friksjonsvinkel i jorda over armeringentan d2 dimensjonerende friksjonsvinkel i jorda under armeringen20

h gjennomsnittlig hoslashyde av fylling over armeringen

Tilhoslashrende forankringslengde i retning langs fyllingen kan beregnes ved bruk av sammeligning hvor Tds = 0

20 Mulighetene til aring ta hensyn til friksjonsvinkelen i jorda under armeringen kan vaeligre begrenset og det kanvaeligre bedre aring se bort fra denne delen eller benytte verdier for jorda i undergrunnen

dd

sdse h

TL

tan

dd

sGQdae h

qqHHKL dd

tan

250

2211

3

tantan

)(

ddd

pdsDrpb h

TTL

(611)

(612)

(613)

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 93

Hvis det ikke er mulig aring oppnaring tilstrekkelig forankringslengde saring foreslarings foslashlgendeloslashsninger

slakere fyllingsskraringning buk av oppbrettsmetoden buk av gabioner som forankringsblokker og oppbretting av armeringen rundt disse

64 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDEN

I bruksgrensetilstanden maring mulighetene for store toslashyninger i armeringen og setninger avfyllingen vurderes Bruddgrensetilstanden vil vaeligre dimensjonerende for strekkstyrken iarmeringen naringr det i beregningene settes begrensninger paring armeringstoslashyningen

65 BESTANDIGHET

Valg av armeringstype maring gjoslashres slik at noslashdvendig strekkstyrke er tilgjengelig gjennomhele konstruksjonens levetid Polyester er mer foslashlsom overfor pH-verdier over 9 enn andrepolymerer og dette maring vurderes ved bruk av armering over pelehatter

66 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTER

Haringndboken beskriver ovennevnte forhold i foslashlgende kapitler Utfoslashrelse Kapittel 8 Kvalitetskontroll Kapittel 9 Kontrakter Kapittel 10

Basert paring dimensjoneringsforutsetningene er det anbefalt aring sikre at sposlashrsmaringl vedroslashrendeprosjektansvar utfoslashrelse og kontroll er klart definert i anbudskontrakten

Fyllinger paring peler

94 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 95

7 JORDNAGLING

Dimensjoneringsprinsippene er i hovedsak like for en utgravet skraringning med nagler og ennaturligs skraringning forsterket med nagler Det er imidlertid noen forskjeller og derfor er deto tilfellene behandlet i egne underavsnitt

71 UTGRAVET JORDNAGLINGSSKRAringNING

Dimensjonering av utgravet skraringning med jordnagler omfatter foslashlgende1 valg av dimensjon type og avstand mellom naglene vanligvis basert paring en analyse

av ekstern og intern stabilitet (bruddgrensetilstand)2 sammenligning av akseptable deformasjoner i forhold til forventede deformasjoner

(bruksgrensetilstand)3 utforming av frontkledning4 utforming av drenasjesystem5 vurdering av holdbarhetskrav for naglene6 vurdering av tilpasning av konstruksjonen til omgivelsene

De forskjellige trinnene er diskutert videre i det nedenstaringende

711 Noslashdvendig informasjon for dimensjoneringen

Dimensjonering av en jordnaglingskonstruksjon er basert paring informasjon om jordartgrunnvannsforhold belastninger konstruksjonens geometri og naglesystemet

Informasjon om lagdeling i jorda og lagenes egenskaper er viktig for dimensjoneringenOmfanget av geotekniske undersoslashkelser maring vaeligre grundig nok til aring garantere at de lokaleforholdene kan bestemmes i samsvar med kravene i ENV 1997-1 Det er spesielt viktig aring faringfrem informasjon om lag med forskjellige jordartsegenskaper

En av de viktigste dimensjoneringsparametrene er forhold vedroslashrende grunnvann ogoverflatevann paring stedet Forsoslashmmelse av problemer relatert til grunnvann kan foslashre tilsammenbrudd av konstruksjonen

Som for alle andre konstruksjoner kan en rekke laster og lastkombinasjoner bli paringfoslashrt enjordnaglingskonstruksjon Foslashlgende laster maring vurderes hvis de er aktuelle

Permanente laster Variable laster Seismiske laster (tilfeldige belastninger)

For utgravde skraringninger utgjoslashr baringde ferdig konstruksjon og forholdene under hvert enkeltutgravingstrinn et ledd i dimensjoneringsprosessen Inngangsdata i dimensjoneringen erklientens oslashnske om vegghoslashyde og utstrekning

Basert paring informasjon om levetid grunnforhold og konstruksjonens geometri saring kan etegnet jordnaglingssystem foreslarings For aring sluttfoslashre dimensjoneringen er det noslashdvendig med

Jordnagling

96 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

informasjon om styrken i armeringselementene installasjonsteknikk varighet naglenesgeometri og uttrekkskapasitet

I kapittel 2 er de ulike materialene beskrevet mer omfattende og egnede krav diskutert Itabell 71 er noslashdvendig informasjon for de ulike dimensjoneringstrinnene sammenfattet

Tabell 71 Noslashdvendig informasjon for dimensjonering

Trinn i dimensjoneringenG

eote

knis

kepa

ram

eter

e(c

Cu

wl

besk

rivel

se)

Info

rmas

jon

omel

ektro

kjem

iske

forh

old

(pH

re

sist

ivite

tkl

orid

er)

Gru

nnva

nn(g

vst)

over

flate

vann

Bel

astn

inge

r

Veg

gens

geom

etri

Jord

nagl

ings

syst

em(s

tyrk

ein

stal

lasj

onst

ekni

kk)

Bruddgrense X X X X XBruksgrense X X XFrontkledning X X X XDrenering X X X XBestandighet X X X XTilpasning til omgivelsene X

For konstruksjoner i tettbygde stroslashk er det viktig aring fremskaffe informasjon omfundamenteringsforholdene for naeligrliggende konstruksjoner og om det er installasjoner iundergrunnen som kan komme i konflikt med jordnaglene

712 Dimensjonering i bruddgrensetilstanden

7121 Bruddmodeller

Sammenbrudd i bruddgrensetilstanden kan oppstaring paring grunn av grunnbrudd(skraringningsstabilitet uttrekk av jordnaglen eller baeligreevnebrudd under naglen) eller brudd inaglen (strekk- skjaeligr- eller boslashyningsbrudd) En ferdig jordnaglingsvegg vil oppfoslashre segsom en gravitasjonsmur og foslashlgelig kan de samme bruddmodellene som er relevante for enarmert jordkonstruksjon ogsaring anvendes paring en jordnaglingskonstruksjon (baeligreevne underveggen velting horisontalglidning og totalstabilitet) Disse bruddformene er beskrevet i deforegaringende kapitlene og vil ikke bli omhandlet videre her De maring imidlertid ikke overses idimensjoneringsprosessen

7122 Styrkeparametere og belastninger

Dimensjoneringsverdier for jord og nagler velges i samsvar med forslag gitt i kapittel 2 og3

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 97

7123 Dimensjonering skritt for skritt

Grensetilstandsmetoden omfatter foslashlgende1 Innledende skisse over nagleplassering og valg av jordnagler2 Stabilitetsanalyser3 Kontroll av det valgte jordnaglingssystem4 Eksterne bruddmodeller og global stabilitet5 Stabilitetsanalyser av hvert utgravingstrinn

1 INNLEDENDE DIMENSJONERINGEt foreloslashpig valg av naglesystem gjoslashres basert paring informasjon om lokale forhold oghvilken type konstruksjon som oslashnskes Svaret paring foslashlgende sposlashrsmaringl gir en indikasjon paringhva slags system som boslashr velges1 Permanent eller midlertidig konstruksjon For permanente konstruksjoner kan gyste

nagler ha et fortrinn naringr det gjelder bestandighet men en rammet nagle med oslashkettykkelse (korrosjonsmonn) kan vaeligre tilstrekkelig

2 Vil borehull i jorda rase sammen Dette indikerer hva slags spylemedium som boslashranvendes og om foringsroslashr er noslashdvendig

3 Tilgjengelige systemer4 Jordart Hvis jorda inneholder blokker kan bruk av rammede nagler vaeligre mindre egnet5 Miljoslashforhold Tilpasning til omgivelsene6 Korrosjonsforholdene i omraringdet Behov for korrosjonsbeskyttelse7 Kan installasjonsmetoden foraringrsake oslashket poretrykk som vil ha negative virkninger paring

stabiliteten i anleggsperioden

Neste steg er aring gjoslashre en foreloslashpig vurdering av naglelengde og nagletetthet I tidsskriftetGround Engineering (November 1986) presenterer Bruce m fl flere empiriskekorrelasjoner som kan benyttes Tre forskjellige parametere er definert

1 Forholdet mellom lengde og hoslashyde av skraringning LH2 Tilgjengelig areal hvor friksjon kan mobiliseres DhullmiddotLShmiddotSv3 Naglens styrke i forhold til arealet som den skal armere (Dnagle)2 ShmiddotSv

Avhengig av hvilken nagletype som er valgt er typiske verdier vist i tabell 72 For gystenagler er flere empiriske korrelasjoner avhengig av jordart vist i tabell 73

Tabell 72 Innledende vurdering av nagleavstand naglelengde og naglemoslashnster (Brucemfl 1986)

Gyst nagle(ikke baringde rammet og gyst)

Rammet

1 L21H22 05 ndash 08 05 ndash 062 Dhull

23 L Sv24 Sh 03 ndash 06 06 ndash 11

3 (Dnagle)2 25 Sv Sh (04 ndash 08)middot10-3 (13 ndash 19)middot10-3

21 L er naglelengden22 H er effektiv skraringningshoslashyde23 Dhull er karakteristisk diameter av hullet hvor nagle og gysemasse (hvis anvendt) er installert24 Sv og Sh er vertikal og horisontal avstand mellom naglene25 Dnagle er karakteristisk tverrsnittdiameter for naglen

Jordnagling

98 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 73 Typiske verdier for gyste nagler i forskjellig jord i henhold til Bruce (1986)

Friksjonsjord Morene og mergel1 LH 05 ndash 08 05 ndash 102 DhullL SvSh 03 ndash 06 015 - 203 (Dnagle)2 Sv Sh (04 ndash 08)middot10-3 (01 - 025)middot10-3

Resultater presentert av Transport Research Laboratory i Storbritannia indikerer atjordnaglingsvegger utfoslashrt i tilknytning til veger er mer konservative enn det som er indikertovenfor (P Johnsson mfl 1998) I Frankrike blir jordnagler vanligvis inndelt i toforskjellige grupper Hurpoinise (nagler med liten innbyrdes avstand vanligvis rammet) ogboredegyste nagler med stoslashrre avstand For den foslashrste gruppen er naglelengden omtrent05 til 07 ganger skraringningshoslashyden (H) og i det andre tilfellet 08 til 12middotH

2 STABILITETSANALYSEFor aring kontrollere at den valgte nagleplasseringen er tilstrekkelig benyttes tradisjonellestabilitetsmetoder til aring analysere jordnaglingskonstruksjonen ved aring inkorporerenaglekraften i krysningspunktet med glideflaten i likevektsligningen

Paring grunn av smaring bevegelser i den aktive jordkilen i skraringningen vil strekkrefter kombinertmed skjaeligr og boslashyning bli mobilisert i naglen Denne naglekraften vil bidra til aring motstaringvidere bevegelser i skraringningen

Figur 71 Prinsippskisse som viser naglens virkning i en jordnaglearmert skraringning

a) aktiv sone og forankringssoneb) antatt deformasjon av nagle ved glideflaten

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 99

For de fleste praktiske anvendelser antyder tilgjengelig forskningsinformasjon at bidragetfra mobiliserte skjaeligr- og boslashyespenninger i naglen kan overses noe som vil resultere iubetydelig overdimensjonering Foslashlgelig er bare strekkrefter tatt i betraktning i dettedokumentet

Mobilisert strekkraft kan deles opp i to komponenter en normalt paring bruddflaten og enparallelt med bruddflaten PN og PP

P kraft i nagle [kN]qs uttrekksmotstand [kPa]naglens omkrets [m]

Figur 73 Definisjon av naglekrefter

Sikkerhetsfaktoren kan uttrykkes som foslashlger i henhold til betegnelsene i kapittel 3

I hvert tilfelle benyttes tradisjonell stabilitetsanalyse for skraringningsstabilitetenPartsialfaktorer anvendes for alle parametrene og beregningene utfoslashres med det maringl at F =10 Symbolsk kan ligningen skrives paring foslashlgende maringte (Ligningen avhenger av denanalysemetoden som benyttes for eks Bishop Morgenstern og Price Janbu)

crsquo kohesjonen i jorda og a = attraksjon i jorda (crsquo = a tan k for crsquo = rsquo )rsquoN effektiv normalspenningrsquoN oslashkning i effektiv normalspenning vinkelrett paring bruddflaten paring grunn av

kraftkomponenten PN i naglenTk oslashkning i skjaeligrmotstand paring grunn av naglens kraftkomponent PP parallelt

med bruddflaten

partsialfaktorer

0tan

1

kQQkGGkSR

Nk

c

k

Rd

qqRc

d

N

k

i kQQkGGkS

T

kkNN

c

k

iiid

ii

ii

i

qq

Tc

F

tan

(71)

(72)

i kQQkGGkS

T

kkNN

iiid

ii

ii

qq

Ta

F

tan

eller

Jordnagling

100 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

crsquo partsialfaktor for jordas kohesjonsledd for typiske verdier se kapittel 3 ogvedlegg B ( I henhold til NS-ENV 1997-11997NAD settes crsquo=rsquo)

rsquo partsialfaktor for jordas friksjonsledd for typiske verdier se kapittel 3 ogvedlegg B ( I henhold til NS-ENV 1997-11997NAD settes crsquo=rsquo)

T partsialfaktor relatert til naturlige variasjoner i uttrekksmotstanden for enjordnagle avhengig av jordartsegenskaper og naglens egenskaper (se kapittel2)

reduksjonsfaktor avhengig av antall utfoslashrte uttrekksforsoslashk partsialfaktor for laster se kapittel 3Qk partsialfaktor for laster se kapittel 3qG partsialfaktor for laster se kapittel 3Sd modellfaktor se kapittel 3

Ovenstaringende ligning loslashses ved bruk av klassisk lamellmetode medregnet kreftene i naglenei de lamellene hvor naglene krysser bruddflaten Den stoslashrste naglekraften som kanmobiliseres bestemmes ved aring betrakte uttrekkskraften som skal til for aring overskridefriksjonen mellom nagle og jord (baringde i den aktive sonen og forankringssonen)Uttrekkskraften er influert ikke bare av jorda men ogsaring av nagletype og installasjonsmaringteog et foslashrste overslag kan foretas men dette boslashr anvendes med forsiktighet veddimensjoneringen Innvirkningen paring uttrekkskraften av ulike faktorer er droslashftet i mer detalji vedlegg A Forslag til hvorledes det foslashrste overslaget kan foretas er ogsaring beskrevet ikapittel 2 Verdien anvendt ved dimensjoneringen maring vaeligre lik den minstekapasitetsverdien som kan mobiliseres baringde i den aktive sonen og i forankringssonen Deter viktig aring kontrollere den antatte verdien ved uttrekksforsoslashk i en tidlig fase avanleggstadiet se kapittel 9 vedroslashrende uttrekksforsoslashk

Kraften som mobiliseres i naglen avhenger ogsaring av naglens helningsvinkel En vinkel paring10 ndash 20 0 nedover med horisontalplanet er vanligvis benyttet siden dette vil tillategysemasse aring renne ned i hullet ved hjelp av tyngdekraften og samtidig sikre atstrekkspenninger kan opptas saring snart den aktive jordkjeglen begynner aring bevege seg

I noen litteraturreferanser er det foreslaringtt ulike definisjoner av sikkerhetsfaktoren hvornaglekreftene anses aring foraringrsake reduksjon i de drivende kreftene I denne haringndboken taskun hensyn til definisjonen i ligning (72) siden numeriske analyser har vist at denne girden mest realistiske verdien naringr resultatene sammenlignes med den globalesikkerhetsfaktoren for en naturlig skraringning uten nagler

Formen paring bruddplanet avhenger av jordart naglens installasjonsvinkel belastning tidantall nagler grunnvann og skraringningshelningen Resultater fra forsoslashk utfoslashrt av Gaumlsslermfl (1983) indikerer at bruddflaten i leire tenderer til aring vaeligre sirkulaeligr og at en bilineaeligrflate er mer riktig i friksjonsjord Hvis skraringningshelningen er bratt saring har bruddflaten entendens til aring vaeligre bilineaeligr mens en sirkulaeligr bruddflate er mer sannsynlig for en flatskraringning Foslashlgelig for en tilnaeligrmet vertikal vegg i friksjonsjord med lik lengde paring allenaglene saring kan det vaeligre tilstrekkelig aring benytte analyser med en enkel jordkile fremfor ensirkulaeligr glideflate Hvis denne forenklede fremgangsmaringten anvendes benyttes etkraftpolygon til aring bestemme noslashdvendig motstandskraft i naglene Ved bruk avjordkileanalyse saring anbefales det at ulike jordkilevinkler benyttes i analysene

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 101

I stabilitetsanalyser saring er det viktig aring vurdere effekten av poretrykk siden dette har storinnvirkning paring skraringningsstabiliteten

Stabilitetsanalysene utfoslashres for en enhetslengde av skraringningen og fra dette kanhorisontalavstanden mellom naglene bestemmes Horisontalavstanden har ogsaringsammenheng med frontkledningen Stoslashrre avstand mellom naglene krever stiverefrontkledning som kan fordele kreftene mellom naglene Som en tommelfingerregel saring boslashrstoslashrste avstand begrenses til to meter For stoslashrre avstander vil jordnaglene mer kunnesammenlignes med et jordanker enn en jordnagle

3 KONTROLL AV DET VALGTE JORDNAGLINGSSYSTEMNeste skritt i dimensjoneringen er aring kontrollere at naglene har tilstrekkelig kapasitet Internsvikt kan oppstaring paring grunn av

Baeligreevnebrudd i jorda paring grunn av bevegelse av naglen Brudd i naglen paring grunn av strekk Brudd i naglen paring grunn av skjaeligr eller boslashyning i kombinasjon med strekk

En mulig maringte aring analysere intern svikt av naglen paring er aring benytte den franske Multi-kriteriemetoden (Clouterre 1991)

Denne metoden er basert paring fire bruddkriterier1 Uttrekksvikt paring grunn av manglende friksjon mellom nagle og jord (strekk)2 Baeligreevnebrudd i jorda under naglen3 Brudd i naglestaringlet paring grunn av strekkparingkjenninger4 Brudd i naglestaringlet paring grunn av skjaeligr- og boslashyeparingkjenninger

De fire bruddkriteriene er kombinert i et diagram hvor skjaeligrkraft er plottet mot strekkraftse figur 73 Det skraverte omraringdet indikerer begrensningene for materialets virkeomraringdeFor aring unngaring brudd maring naglekraften ligge innenfor det skraverte omraringdet for alle naglene ikonstruksjonen

RN - skjaeligrkraft RN_limit- maksimal skjaeligrkraftT - strekkraft Tlimit ndash maksimal strekkraft

RN- skjaeligrkraft for naglevinkelen T- strekkraft for naglevinkelen

Figur 73 Omhylningskurve i henhold til Multi-kriterie teorien (Clouterre ndash Schlossermfl 1991)

RN

Potentialfailuresurface

RN_limit 13

2

4

Tlimit

RN

T

T

Inclusion ax

L

Potensieltbruddplan

Inklusjon

Jordnagling

102 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

4 EKSTERN STABILITET OG TOTALSTABILITETEtter aring ha bestemt noslashdvendig plassering av naglene for aring oppnaring en stabil gravitasjonsmurbestaringende av nagler og jord maring ytterligere kontroller utfoslashres Foslashlgende eksternebruddmodeller maring vurderes

Horisontalglidning paring grunn av aktivt jordtrykk fra jorda bak jordnaglingsblokkensom virker paring jordnaglingsblokken

Baeligreevnebrudd (vekten av blokken og horisontaltrykket som virker paring baksidenkan foraringrsake grunnbrudd)

Velting av den armerte blokken Totalstabilitet (selv om jordnaglingsblokken i seg selv er stabil kan totalstabiliteten

likevel vaeligre for daringrlig)

5 STABILITETSANALYSE AV HVERT ENKELT UTGRAVINGSTRINNEtter aring ha bestemt endelig utforming av skraringning og jordnaglingssystem maring det i tilleggutfoslashres stabilitetsanalyser for aring bekrefte at hvert enkelt stadium i utgravingsfasen hartilstrekkelig stabilitet Det kan bli noslashdvendig aring legge restriksjoner paring hoslashyden og lengden avhver seksjon som kan graves ut

713 Dimensjonering i bruksgrensetilstanden

Dimensjonering i bruddgrensetilstanden som beskrevet over gir bare den totale strekkrafteni naglen ved brudd Den gir ikke noen informasjon om hvorledes kreftene er distribuertmellom forskjellige nagler og bevegelsene i skraringningen Foslashlgelig maring bevegelsene iskraringningen analyseres paring en annen maringte

I tettbygde stroslashk er det absolutt noslashdvendig aring analysere om jordnaglingskonstruksjonen kanparingvirke naeligrliggende konstruksjoner og installasjoner Vil kloakkroslashret installert 20 m bakveggen bli paringvirket av bevegeler i den jordnaglede konstruksjonen En maring her huske paring atteknikken er basert paring at smaring bevegelser maring oppstaring for at kreftene i naglene skalmobiliseres

Metoden med aring konstruere en jordnaglingsvegg ved aring grave ut fra toppen og nedover vilfoslashre til stoslashrre bevegelser i jorda paring toppen av skraringningen og dermed foraringrsake stoslashrre krefteri naglene Foslashlgelig kan mobiliserte krefter i forankringssonen bli stoslashrre ved toppen avskraringningen enn ved foten hvor forankringslenden er stoslashrre og bevegelsene mindre

Bevegelsene i overflaten av en jordnaglet vegg avhenger av en rekke faktorer Lav globalsikkerhetsfaktor tenderer til aring gi stoslashrre bevegelser Hvis forholdet mellom naglelengde oghoslashyden av veggen (HL) er stor vil veggen tendere til aring bevege seg utover Andre faktorerav betydning er gravehastigheten hoslashyden av hvert utgravingstrinn og avstanden mellomnaglene naglenes elastisitet naglenes helning og baeligreevnen av jorda under veggen

For konstruksjoner hvor bevegelser av veggen kan aksepteres kan det vaeligre tilstrekkelig aringgjoslashre et overslag over deformasjonene basert paring empiriske loslashsninger slik som foreslaringtt avClouterre For mer foslashlsomme konstruksjoner kan en mer omfattende undersoslashkelse avdeformasjonene vaeligre noslashdvendig noe som kan oppnarings ved bruk av FEM-analyser

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 103

Tabell 74 gir et empirisk estimat av horisontale og vertikale deformasjoner av fronten forulike jordarter Den ferdige konstruksjonen vil ha en tendens til aring bevege seg utover paringgrunn av konstruksjonsmetoden med stoslashrst bevegelse i toppen av skraringningen For aringredusere effekten av denne bevegelsen kan skraringningen i utgangspunktet bygges med noengraders stoslashrre helning bakover

Bevegelser av skraringningen kan foslashre til setninger bak fronten Avstanden til masser bakfronten som kan bli paringvirket kan anslarings i samsvar med foslashlgende uttrykk i henhold tilClouterre

hvorH er hoslashyden av veggen er opprinnelig helning av fronten i forhold til vertikalen er en empirisk faktor i henhold til tabell 74

Tabell 74 Empirisk overslag over deformasjoner (Clouterre 1991)

Mellomjordarter (stein) Sand Leirev = h H1000 2H1000 4H1000 08 125 15

Figur 74 Deformasjoner i jordnaglet vegg

714 Drenering

Vanligvis boslashr drenering etableres i alle jordnaglingsvegger for aring unngaring vanntrykk motfronten og for aring begrense skadelige effekter som overflatevann og grunnvann kan ha paringkonstruksjonen Tettheten og type drenering avhenger av veggens geometri overflate- oggrunnvannsforholdene og jordart Som et minimum etableres vanligvis drenasjeroslashrgjennom fronten (der sproslashytebetong er benyttet som frontkledning)

Drenssystemet boslashr dimensjoneres slik at tilstrekkelig kapasitet er garantert i helekonstruksjonens levetid

)tan1( H

h

v

(73)

Jordnagling

104 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Overflatedrenasje boslashr anlegges slik at det er tilstrekkelig kapasitet til aring kontrollere vannfra et stoslashrste regnskyll med returperiode i samsvar med konstruksjonens levetid Hensiktenmed overflatedrenasjen er aring redusere faren for at overflatevann trenger ned i jorda bakveggen

Drensroslashr installert i jordmassene boslashr ha en minimum innvendig diameter paring 40 mmFilteret maring tilpasses jordarten slik at de stoslashrste porene i filteret samsvarer med de finerepartiklene i jorda Som en tommelfingerregel boslashr drenene installeres i et moslashnster med ettdren for hver 25 m2 hvis ikke forholdene krever stoslashrre tetthet (Utkast prEN 14490)

715 Frontkledning

Hensikten med frontkledning for en bratt skraringning er aring holde materialene mellom nagleneparing plass og aring fordele kreftene mellom de ulike naglene naringr avstanden mellom nagleneoslashkes

For bratte skraringninger anvendes stive frontkledninger og forholdene som maring vurderes er Forholdet mellom frontkledningens tykkelse og nagleavstanden En oslashkning i antall

nagler vil resultere i en mindre stiv front (lavere kostnad) men paring den annen sidekoster flere nagler mer Ved dimensjoneringen boslashr det siktes mot den besteoslashkonomiske og tekniske loslashsning ved aring benytte en optimaliseringsprosedyre

Forbindelsen mellom nagler og frontkledning Det svake punktet kan vaeligreinnfestingen i frontkledningen Hvis det er forutsatt at naglehodet skal oppta kreftersaring maring det ha tilstrekkelig baeligreevne bak anleggsplaten

Bestandighet baringde for frontkledningen og forbindelsen mellom nagle og front Drenasje For aring unngaring vann bak frontkledningen som vil gi ytterligere trykk mot

fronten Estetiske aspekter Tilpasning til omgivelsene noe som er spesielt viktig i tettbygde

stroslashk

I litteraturen er det en rekke forskjellige fremgangsmaringter for hvorledes frontkledninger skalutformes Clouterre for eks antar et jevnt fordelt trykk som tilsvarer stoslashrste strekk som kanmobiliseres i naglen

716 Bestandighet

Kravet til korrosjonsbeskyttelsessystem avhenger av miljoslash jordart og konsekvensene av etsammenbrudd

Miljoslashet er klassifisert i tre forskjellige miljoslashklasser avhengig av naglenskorrosjonspotensiale i et gitt miljoslash Som et foslashrste skritt gjoslashres en foreloslashpig klassifisering avmiljoslashet basert paring kjente data fra det aktuelle sted Hvis denne foreloslashpige klassifiseringenindikerer at miljoslashet paring stedet har et lavt korrosjonspotensiale saring kan et mindre omfattendesystem for korrosjonsbeskyttelse velges Paring den annen side hvis den foreloslashpigeklassifiseringen viser et normalt til vesentlig korrosjonspotensiale saring boslashrtilleggsundersoslashkelser foretas i et neste steg Til slutt ved steg 3 vurderes faktorer somparingvirker miljoslashet og endelig miljoslashklasse bestemmes I steg 4 kombineres faktorer avhengigav det valgte jordnaglingssystem og konsekvensene av et sammenbrudd med den valgte

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 105

miljoslashklassen for aring bestemme noslashdvendig korrosjonsbeskyttelse Det foreslaringtte system erbasert paring liknende system som beskrevet av Clouterre 1991 og i en artikkel av UBergdahl 1986 De enkelte skritt er beskrevet i mer detalj nedenfor

7161 Steg 1 ndash foreloslashpig vurdering av miljoslashets korrosjonspotensiale

Den foreloslashpige vurderingen baseres paring kunnskap fra tradisjonelle geotekniskeundersoslashkelser og geologiske kart Det er et system hvor en lokalitet blir tildelt et visstantall poeng avhengig av flere faktorer I henhold til tabell 75 faringr en lokalitet visse poengavhengig av jordart som er en av de viktigste faktorene som paringvirker korrosjonspotensialetI tillegg til disse poengene saring tildeles tilleggspoeng pluss eller minus avhengig av flerefaktorer i henhold til tabell 76 Basert paring det totale antall poeng saring klassifiseres lokalitetentil aring ha et lavt middels eller hoslashyt korrosjonspotensial Hvis det totale antall poeng ved etslikt foreloslashpig overslag er mindre enn 5 saring er det ikke behov for ytterligere informasjon foraring bestemme noslashdvendig korrosjonsbeskyttelse Miljoslashklasse 1 benyttes da i steg 4 for aringbestemme noslashdvendig korrosjonsbeskyttelse

Tabell 75 Klassifisering av miljoslashets korrosjonspotensial avhengig av jordart

Korrosjons-potensiale

Poeng Jordart

meget hoslashy 10 Leire med saltinnholdOrganisk jord (for eks gytje) fiberrik torv fylling industrielt avfall(sinder flyveaske kull)

hoslashy 6 Annen leire og torvByggplassavfall (gips murstein)

lav 2 Silt toslashrrskorpeleire morenemeget lav 0 Berg sand grus sandig og grusig morene

Jordnagling

106 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 76 Klassifisering av tilleggspoeng for miljoslashmessig korrosjonspotensial avhengigav ulike faktorer

Faktor TilleggspoengGrunnvannsnivaringet er lavere enn 25 m under terreng 0Grunnvannet 26 er periodisk hoslashyere enn 25 m under terreng +3Toslashrre og godt drenerte materialer -2Fylling med baringde kohesjons- og friksjonsjord +2Organisk leire (gytje) eller sulfidholdig leire +3Avstand til vegoverflate som saltes om vinteren er mindre enn 25 m +4Eng 0Jordbruksomraringde som gjoslashdsles +2Skogsomraringde ndash (furu) +2Blandingsskog (gran loslashvtraeligr) 0Loslashvskog (bjoslashrk or) -2Avfallsvann fra industri forurenset jord +2Materialer som har blitt omlagret og komprimert +3Lagdelt jord hvor jordnaglen krysser lagdelingen +2Frie ioner fra forvitring (poengverdi avhenger av type ion) +(1 agrave 3)

7162 Steg 2 ndash bestemmelse av miljoslashklasse basert paring mer detaljerte grunnundersoslashkelser

Det er ikke alltid nok aring foreta en foreloslashpig vurdering av miljoslashforholdene men en merdetaljert undersoslashkelse er noen ganger noslashdvendig inkludert grunnundersoslashkelser Basert paringkjennskap til pH-verdien og resistiviteten i jorda kan tabell 77 benyttes til aring bestemmekorrosjonsindeksen som gir miljoslashklasse i henhold til tabell 78 Systemet er basert paringlignende systemer som i Clouterre 1991 og litteratur fra AFNOR Forskjellen ijordartsforekomster i Sverige og Frankrike (bergartene i Sverige og Norge er noe mersyreholdige) antas aring vaeligre ivaretatt ved pH-kriteriet

26 Grunnvannsnivaringet

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 107

Tabell 77 Korrosjonsindeks anvendt for aring bestemme miljoslashklasse

Kriterier Forklaring IndeksJordart Leire (lav permeabilitet plastisk) 2

Leire silt morene (normal) 1Sand grus (poroslashs permeabel) 0Grusigsandig morene 0Torv og myr 8Stein 0

Resistivitet p lt 10m 510 lt p lt 20 m 320 lt p lt 50 m 250 lt p 0

Vanninnhold Saltholdig jord under grunnvannsnivaringet (permanent eller periodisk) 8- Salt Ikke-saltholdig jord under grunnvannsnivaringet 4

Fuktig jord over grunnvannsnivaringet (w gt 20 ) 2Toslashrr jord over grunnvannsnivaringet (w lt 20 ) 0

pH Meget syreholdig miljoslash pH lt 4 4Syreholdig miljoslash 4 lt pH lt 5 3Noslashytralt miljoslash 5lt pH lt6 2Basisk miljoslash pH gt 6 0

Lagdelt Lagdelt jord 1jord Homogen jord 0

Omlagret jord ndash komprimert 2Andre Industriavfall sinders flyveaske kull 8

faktorer Byggeplassavfall gips murstein 4Avfallsvann fra industri 6Vann fra vintersaltet veg 8

Tabell 78 Bestemmelse av miljoslashklasse basert paring poengsum fra tabell 77

Miljoslashklasse Forklaring PoengsumI Lavt korrosjonspotensial 0 ndash 4II Normalt korrosjonspotensial 5 ndash 9III Hoslashyt korrosjonspotensial 10 -

7163 Steg 3 ndash Bestemmelse av miljoslashklasse ut fra andre aspekter

Hvis en eller flere av foslashlgende paringstander er riktig kan det vaeligre tilraringdelig aring velge en hoslashyeremiljoslashklasse enn oppnaringdd i steg 2 (for eks klasse III istedenfor II)

Temperaturen er hoslashyere enn normalt Rennende vann Spenningsnivaringet i staringlet ndash hoslashyt spenningsnivaring eller vekslende belastning Lekkasjestroslashm

Jordnagling

108 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Kjemisk analyse av jorda og sammenligning med verdiene i tabell 79 indikerer athar en hoslashy eller meget hoslashy aggressivitet

Tabell 79 Kjemisk analyse ndash grenseverdier i henhold til DIN 4030

Grad av aggressivitetParameter Lav Hoslashy Meget hoslashyCO2 (mgl) 15 ndash 40 40 ndash 100 gt100Ammonium NH4

+ (mgl) 15 ndash 30 30 ndash 60 gt60Magnesium Mg2+ (mgl) 300 ndash 1000 1000 ndash 3000 gt 3000Sulfat SO4

2- (mgl) 200 ndash 600 600 ndash 3000 gt 3000

7164 Steg 4 ndash Valg av korrosjonsbeskyttende system

To andre parametere maring vurderes i tillegg til miljoslashklasse type jordnagle og konsekvenserav et sammenbrudd

TYPE JORDNAGLE

Alt staringl har et potensial for aring korrodere og foslashlgelig er det alltid noslashdvendig aring vurderekorrosjonsbeskyttelse Ingen enkeltparameter kan anvendes for aring bestemme en spesiellstaringltypes potensial for aring korrodere Isteden saring maring hver staringltype testes for den foreslaringtteanvendelsen Imidlertid maring en hoslashyere grad av korrosjonsbeskyttelse kreves hvis noen av denedenstaringende beskrivelsene er riktige En maringte aring ta hoslashyde for dette paring er aring velge en hoslashyeremiljoslashklasse enn oppnaringdd i steg 3 (for eks klasse III istedenfor II)

Det anvendes sproslashtt staringl Resultater fra FIP-forsoslashk27 gir rask bruddutvikling Innhold av legeringer i staringlet oslashker korrosjonsfaren i staringlet eller gjoslashr staringlet mer sposlashtt

ved brudd

KONSEKVENSER VED SAMMENBRUDD

En subjektiv oppfatning av konsekvensene ved et sammenbrudd av konstruksjonen maringvurderes foslashr endelige krav til korrosjonsbeskyttelse bestemmes I noen tilfeller kan detvaeligre noslashdvendig med ganske omfattende korrosjonsbeskyttelse i miljoslashklasse I fordikonsekvensene ved et sammenbrudd er svert alvorlige I andre tilfeller kan kravene vaeligreganske lave selv i miljoslashklasse III naringr det er en midlertidig konstruksjon med ubetydeligekonsekvenser ved et sammenbrudd

VALG AV KRAV FOR KORROSJONSBESKYTTELSEN

I tabell 710 er det vist forslag til krav for ulike levetider og miljoslashklasser

27 Se FIP-rapport Corrosion and corrosion protection of prestressed ground anchorages State of the artreport ISBN 0 7277 0265 3 1986 for forklaring av denne testen

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 109

Tabell 710 Foreslaringtte krav til korrosjonsbeskyttelse avhengig av miljoslashklasse og levetid

LevetidMiljoslashklasse Midlertidig 2-40 aringr 40-80 aringr gt80 aringr

I ingen lav normal meget hoslashyII ingen normal hoslashy spesielle undersoslashkelserIII lav hoslashy meget hoslashy spesielle undersoslashkelser

Ingen korrosjonsbeskyttelse er ikke noslashdvendigLav Liten grad av korrosjonsbeskyttelse for eks 2 mm korrosjonsmonn

paring staringlet eller gysemasseNormal Normal korrosjonsbeskyttelse for eks 4 mm korrosjonsmonn paring

staringlet eller minst 20 mm tykk gysemasse kombinert med plastbeleggeller korrosjonsmonn paring staringlet

Hoslashy Hoslashy grad av korrosjonsbeskyttelse for eks 8 mm korrosjonsmonnparing staringlet eller minst 40 mm tykk gysemasse kombinert medplastbelegg eller korrosjonsmonn paring staringlet

Meget hoslashy Plastbelegg er noslashdvendig

I kapittel 226 er ulike systemer for korrosjonsbeskyttelse beskrevet mer utfoslashrlig

Naringr krav til korrosjonsbeskyttelse for jordnaglingssystemet skal bestemmes er det viktigikke bare aring se paring jordnaglen alene Svake punkter saring som innfestingen til fronten ogsammenkoplinger maring vurderes slik at hele konstruksjonen har tilstrekkelig beskyttelse

72 NATURLIGE SKRAringNINGER

Hovedforskjellen mellom en bratt utgravet jordnaglet vegg og en naturlig skraringningforsterket med jordnagler er belastningen paring naglene For den utgravede veggen blirnaglene belastet mer eller mindre saring snart utgravingen er gjennomfoslashrt En jordnagle sominstalleres i en naturlig skraringning vil forbli ubelastet saring lenge det ikke forekommer viderebevegelser i den aktive jordkilen i skraringningen Tilleggsbelastninger eller endringer ieffektivspenningene kan resultere i bevegelser i jorda som igjen vil mobilisere friksjonlangs jordnaglen Mobilisert friksjon i forankringssonen vil forhindre bevegelser av denaktive jordkilen Kreftene som foraringrsakes av bevegelser i den ustabile aktive jordkilen blirredistribuert gjennom strekk i naglene til forankringssonen Hvis ustabiliteten oslashker ogstoslashrre bevegelser oppstaringr saring vil boslashyemotstanden i naglen kunne bidra med en liten andel tilmotstandskreftene Imidlertid er vanligvis bevegelsene naringr boslashyemotstanden blir aktivertsaring store at skraringningen da mer eller mindre er i en bruddtilstand

721 Spesiell informasjon som er noslashdvendig for dimensjoneringen

For en naturlig skraringning er det viktig aring vite omfanget og formen paring en potensiell glideflateEn gal dimensjonering av jordnaglingssystemet kan faktisk bidra til aring svekke den ustabileskraringningen ytterligere med ras i skraringningen som resultat

Jordnagling

110 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Geometri ndash Det er viktig aring bestemme skraringningens profil noslashyaktig foslashr jordnaglingssystemetdimensjoneres baringde for aring kunne dimensjonere et egnet system (plassering av nagler) og foraring bestemme hvorledes installasjon av naglene skal kunne foretas i skraringningen

722 Dimensjonering i bruddgrensetilstanden

7221 Bruddmodeller

Bruddmodeller for jordnaglede skraringninger er lik de som gjelder for jordnaglede veggerBrudd kan oppstaring enten som interne brudd i naglene eller ytre brudd utenfor den armertesonen For slake skraringninger vil sammenligning med en gravitasjonsmur vaeligre mindrerelevant enn for en loddrett jordnaglet vegg Likevel dannes en armert blokk paring grunn avsmaring bevegelser i den aktive sonen Den armerte blokken vil begrense bevegelsene i jordabak blokken Grunnbrudd under blokken velting horisontalglidning og totalstabilitet erbruddmodeller som kan forekomme selv for en jordnaglet skraringning og dette maring foslashlgeligvurderes

7222 Styrkeparametere og dimensjonerende laster

Dimensjoneringsverdier for jord og nagler velges i samsvar med forslag gitt i kapittel 2 og3

7223 Dimensjonering steg for steg

Dimensjonering av en naturlig skraringning er basert paring de samme prinsippenes som for enbratt vegg med det unntak at skraringningen ikke graves ut Foslashlgelig er foslashlgende steg inkluderti dimensjoneringen

1 Stabilitetsanalyse2 Kontroll av det valgte naglesystem3 Ytre stabilitet og totalstabilitet

Disse vil ikke bli ytterligere beskrevet her siden de er beskrevet i avsnitt 712

For et foreloslashpig overslag over mulig naglemoslashnster kan anbefalingene i avsnitt 7123benyttes men som en utfyllende vurdering maring ogsaring den kritiske glideflaten for denuarmerte skraringningen undersoslashkes Naglelengden bak bruddflaten maring vaeligre tilstrekkelig langfor aring gjoslashre det sannsynlig aring tro at det stabiliserende moment paring grunn av naglene vil blistort nok til aring oppnaring en rimelig sikkerhetsfaktor

723 Dimensjonering i bruksgrensetilstanden

For en utgravet skraringning er det aringpenbart at bevegelsene vil forekomme etter hvert somutgravingen foretas fra toppen til bunnen Det kan kanskje ikke virke like opplagt atbevegelsene som er noslashdvendig for aring mobilisere naglene i en naturlig skraringning er av sammestoslashrrelsesorden Bevegelsene utover vil ikke noslashdvendigvis oppstaring men det vil blinedadrettede bevegelser som resulterer i setninger Som for utgravede skraringninger maring noebevegelse oppstaring for at naglekreftene skal kunne mobiliseres Vurderinger av om hvorvidtdette vil paringvirke naeligrliggende hus og andre konstruksjoner maring foretas

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 111

724 Drenering

Som for en utgravet jordnaglingsskraringning er det viktig aring kontrollere vannet siden det kanha alvorlige konsekvenser for konstruksjonen Som en generell regel boslashr det forhindres atvann kommer inn i en jordnaglet konstruksjon Overflatedrenering paring oversiden avskraringningen kan anvendes for aring hindre at vann kommer inn i konstruksjonen Frontsystemetkan velges slik at det begrenser effekten av mindre vannstroslashmmer Tilleggsdrenasje kaninstalleres for hindre vann i konstruksjonen Alle drenssystemer som installeres maring vaeligrerobuste slik at de kan opprettholdes gjennom hele konstruksjonens levetid

725 Frontkledning

Det kan vaeligre flere grunner til aring anvende en frontkledning1 Omfordeling av krefter mellom naglene2 Behov for et rammeverk for at strekkrefter kan bli mobilisert i naglene3 Forhindre lokalbrudd mellom naglene

Avhengig av skraringningsvinkelen saring vil anvendeligheten av ulike typer frontkledningervariere For bratte skraringninger vil sproslashytebetong kunne utgjoslashre det eneste alternativet for aringoppnaring noslashdvendig lokalstabilitet mellom naglene og virke som en omfordelingsplate Forskraringninger med skraringningshelning mindre enn 30 0 saring kan frontkledning vaeligre unoslashdvendighvis det ikke er paringkrevet paring grunn av erosjon For naturlige skraringninger kan bruk avfleksible loslashsninger slik som geotekstiler vaeligre tilstrekkelig

Foslashlgende faktorer boslashr vurderes Ved slake skraringninger bare beskyttet med vegetasjon saring maring det tas hensyn til at det

tar tid aring faring etablert vegetasjonsdekket Annen korttidsbeskyttelse mot erosjon kanderfor vaeligre noslashdvendig

Ved bruk av fleksible frontkledninger maring en huske at deformasjoner er noslashdvendigfor at det skal oppstaring krefter i geosyntetene Vurder derfor om dissedeformasjonene er estetisk akseptable for frontkledningen

Ved bruk av fleksible frontkledninger maring forvitring av det geosyntetiske materialetogsaring vurderes Kledningens langtidsfunksjon maring garanteres

726 Bestandighet

Diskusjonen vedroslashrende bestandighet i avsnitt 716 gjelder ogsaring for jordnagledeskraringninger saring vel som for utgravede jordnaglede vegger

73 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTER

Haringndboken beskriver ovennevnte forhold i foslashlgende kapitler Utfoslashrelse Kapittel 8 Kvalitetskontroll Kapittel 9 Kontrakter Kapittel 10

Jordnagling

112 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Basert paring dimensjoneringsforutsetningene er det anbefalt aring sikre at sposlashrsmaringl vedroslashrendeprosjektansvar utfoslashrelse og kontroll er klart definert i anbudskontrakten

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 113

8 UTFOslashRELSE

Dette kapitlet er basert paring informasjonen i utkast til det europeiske byggedirektivet forarmerte fyllinger (prEN 14475) og Soil Nailing (prEN 14490) Tilleggsinformasjon fraandre standarder og haringndboslashker er ogsaring tatt med (for eks bristisk standard ClouterreFHWA) En innrykket setning markerer at teksten er et sitat

81 ARMERTE FYLLINGER

Anleggsprosedyren for en armert fylling kan sammenlignes med andre jordarbeiderbortsett fra at armerte fyllinger krever tilleggshensyn naringr det gjelder levering lagring oginstallasjon av de prefabrikkerte komponentene Anleggsaktivitetene maring ikke foraringrsakeskade paring armeringsmaterialene heller ikke paring midlertidig eller permanente stoslashtte- ogfrontelementer Videre maring anlegget ikke paringvirke dreneringsforholdene i friksjonsmassersom benyttes i fyllingen eller drenerende materialer som plasseres i kontakt med denarmerte konstruksjonen

Bygging av en armert fyllingskonstruksjon kan omfatte foslashlgende stadier Utgraving og planering Fundamenter for frontkledninger eller elementer Valg og transport av materialer Fyllingsmaterialer Drenerende materialer Armeringselementer Frontkledninger eller elementer Montering av frontkledninger eller elementer inkludert utlegging av armering og

skjoslashtemasse Tilbakefylling og komprimering av fyllmasse og drenerende materialer Etablering av kledning eller andre elementer paring toppen av den armerte

konstruksjonen

811 Valg av materialer

8111 Fyllingsmaterialer

Spesiell oppmerksomhet maring rettes mot lokalisering av massetak for egnedefyllingsmaterialer Foslashlgende indeksparametere for fyllingsmaterialet maring bestemmes ogkontrolleres mot de krav som er satt for arbeidene

Korngradering Flytegrense og plastisitetsgrense Vanninnhold PH-verdi Proctor-verdier Skjaeligrstyrke Friksjonskoeffisient mellom fyllingsmaterialet og armeringen og om

metallarmering eller frontkledninger skal anvendes

Utfoslashrelse

114 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Resistivitet Redox-potensial Innhold av klorid-ioner Totalt sulfatinnhold Innhold av sulfat-ioner Totalt sulfidinnhold

812 Armeringsmateriale

8121 Staringl

Staringltype og kvalitet spesifiseres i henhold til EN 10080 eller EN 10025 (strekkstyrkeflytespenning toslashyning ved brudd)

Galvanisering spesifiseres i henhold til EN ISO 1461

Korrosjonsmonn for staringl maring vaeligre i samsvar med dimensjoneringskravene

8122 Geosynteter

Kontroll paring anlegget av levert armeringsmateriale kan utfoslashres i henhold til utkast prEN1475 som ogsaring gir en vurdering av materialets anvendelighet for ulike formaringl

813 Materialer for bruk i frontkledninger og sammenfoslashyninger

Alle materialer og produkter skal vaeligre i henhold til relevante europeiske standarder Hvorslike ikke er tilgjengelig skal materialene tilfredstille nasjonale standarder ellerretningslinjer og lokale miljoslashbestemmelser Materialene skal vaeligre i samsvar medprosjektspesifikasjonene og tilhoslashrende testresultater skal fremslegges Spesielle krav sattav produsenten naringr det gjelder transport haringndtering lagring og utlegging av materialer ogprodukter skal etterkommes

814 Stedlige forhold og grunnundersoslashkelser

8141 Generelt

Foslashr anleggsarbeidene starter skal all noslashdvendig informasjon vedroslashrende forholdene paringstedet lovbestemte restriksjoner og forhold relatert til tilliggende infrastruktur foreliggeDenne informasjonen skal dekke adkomstforhold eksisterende installasjoner iundergrunnen og eventuelle miljoslashmessige restriksjoner

8142 Byggeplassen

Grunnundersoslashkelsene paring stedet skal omfatte informasjon som gjelder stedets anvendelighetfor en armert jordkonstruksjon totalstabiliteten i omraringdet for utfoslashrelse av arbeidene oganvendeligheten av stedlige masser i fylling baringde geoteknisk og geokjemiske parametere

Indeksparametere plastisitet jordartsklassifisering densitet korngraderingvanninnhold organisk innhold

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 115

Materialparametere skjaeligrfasthet modultall (kompressibilitet) Hydrauliske parametere permeabilitet Miljoslashdata forurensing

Spesiell informasjon kreves naringr det gjelder grunnvann og overflatevann inkludertmulighetene for oversvoslashmmelse

8143 Materialtak

Grunnundersoslashkelser i materialtaket skal gi opplysninger om karakteristiskejordartsparametere som forutsatt i prosjekteringen Hvis geoteknisk kartlegging og visuellinspeksjon i materialtaket indikerer store variasjoner i massenes egenskaper maring detaljerteundersoslashkelser foretas

815 Fundamentering

Den armerte jordblokken fundamenteres vanligvis direkte paring undergrunnen etter utgravingav topplag Frontkledninger settes vanligvis paring stripefundamenter av betong som krevertilleggsutgraving Bredden paring fundamentstripene maring gi rom for justering avfrontkledningen for riktig plassering

816 Drenering

Drenering er viktig i en armert jordkonstruksjon da denne ikke kan tillates aring blivannmettet En mulig oslashkning av poretrykket og dermed reduksjon i skjaeligrstyrke kan svekkestabiliteten foraringrsake tilleggslast paring frontkledningen og oslashke strekkspenningen iarmeringen

Der kohesive fyllingsmaterialer anvendes maring et gjennomgaringende drenerende lag medtykkelse minst 03 m plasseres bak frontkledningen og knyttes til dreneringssystemet ibunnen Alle armerte fyllinger maring beskyttes mot infiltrering av overflatevann

Paring undergrunnen av lite permeable masser skal det legges inn et horisontalt lag avdrenerende masser i fundamentnivaring Hvis noslashdvendig maring egnet forsegling og drenerendetiltak etableres paring toppen av og bak den armerte fyllingsblokken for aring hindre aggressivesubstanser fra aring komme inn i konstruksjonen

Drenerende lag i den armerte konstruksjonen maring ha tilstrekkelig tykkelse til aring sikre avloslashpfor antatt vannmengde og tilfredstille filterkravene i forhold til fyllingsmaterialene

Drenslagene skal legges ut i lag vekselvis med fyllmassene og komprimeres for aring unngaringforurensing fra fyllmassene Det kan vaeligre noslashdvendig aring foreta komprimering avdrenslagene med haringndholdt vibrasjonsutstyr

Et system med drensroslashr skal installeres langs og bak stripefundamentene av betong forfrontkledningen Det maring gis muligheter til vedlikehold av drensroslashrsystemet for eks vedinspeksjonskummer I tillegg skal det installeres drenasjehull i frontkledningen overbakkehoslashyde

Utfoslashrelse

116 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

817 Frontkledninger

Frontkledninger maring ikke vaeligre skadet eller sprukket og maring behandles forsiktig ved bruk avriktig tilpassede loslashfteenheter koblet til kledningens overkant

Komprimering av fyllingen eller drenerende materialer bak frontkledningen kan foraringrsakeendringer i kledningens posisjon og krever justeringsmuligheter for aring tilfredstilletoleransekravene gitt i prosjektspesifikasjonene Avhengig av type frontpanel kan det vaeligrenoslashdvendig aring benytte midlertidige klemmer eller stoslashtteelementer for aring oppnaring oslashnsket form paringfasaden i fronten av den armerte konstruksjonen For eks kan fugemasse bli noslashdvendigsom en midlertidig loslashsning for aring justere aringpningene mellom frontelementene for muligesetningsforskjeller saring vel som for toleranser i frontkledningens dimensjoner

Fugene mellom frontkledningselementene skal forsegles over grunnvannsnivaringet for aringhindre at materialer vaskes ut av fyllingen Fuger under grunnvannsnivaringet kan forbliuforseglet for aring tillate at grunnvannet kan stroslashmme gjennom den armerte konstruksjonen

818 Valg utlegging og oppbygging av fyllingsmaterialer

Armerte konstruksjoner har den fordel at en stoslashrre variasjon i fyllingsmaterialer kananvendes Overflaten hvor armeringsmaterialet skal legges ut maring vaeligre plant ogkomprimert Alle elementer som kan tenkes aring skade armeringen paring noen maringte maring fjernes

Korrekt utlegging og tilstrekkelig komprimering av fyllingsmaterialet er noslashkkelpunkter foraring kunne garantere at konstruksjonen vil fungere som forutsatt Lagtykkelsen ogplaneringen maring vaeligre slik at det er mulig aring komprimere massene tilstrekkelig i samsvarmed spesifikasjonene for eks 95 modifisert Proctor Forskjellige komprimeringskraveller krav om en spesiell rekkefoslashlge i komprimeringsarbeidet i omraringder naeligrfrontkledningen eller hjoslashrner maring etterfoslashlges noslashye

Planeringskravene er hvis ikke annet er spesifisert de samme som for individuelle lag i envanlig fylling for eks 50 mm En lagtykkelse som er relatert til avstanden mellomarmeringen er aring foretrekke Avhengig av stoslashrste steinstoslashrrelse i fyllingsmaterialet saring maringlagtykkelsen velges slik at optimal komprimeringseffekt kan oppnarings

819 Utlegging av armering og skjoslashting

Paring bakgrunn av en rekke mulige fremgangsmaringter skal bare noen faring generelle regler nevnesArmeringen legges ut paring den komprimerte fyllingen og kobles til frontkledningen eller moten permanent eller midlertidig front (forskaling) brettes tilbake over neste komprimertelag og forspennes I alle tilfeller maring instruksjonene som er gitt i prosjektbeskrivelsen elleri retningslinjer fra produsenten eller leverandoslashr foslashlges Innfesting til frontkledningen skalvaeligre i samsvar med krav og toleranser gitt i byggetegningene Spesiell noslashyaktighet maringutvises i aring kontrollere at hovedretningen for armeringens strekkstyrke posisjon ognivaringplassering samt overlapping av skjoslashter blir riktig ved utlegging av armeringen

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 117

82 JORDNAGLING

Utgravingen av en jordnaglet bratt skraringning kan omfatte foslashlgende hovedprosesser Forarbeider Utgravingklargjoslashring av fronten Installasjon av nagler Installasjon av drenering Installasjon av frontkledning

Prosessen er vist i figur 81

4 Excavaiton

2 Installation of nails1 Excavation

3 Facing

Figur 81 Konstruksjonsfaser for en jordnaglet vegg

I de tilfeller hvor jordnagling er benyttet til aring forsterke en eksisterende skraringning saring kanforberedende arbeider utgraving og installasjon av frontkledning sloslashyfes I dette avsnitteter det gitt en kort forklaring av de enkelte arbeidstrinnene i henhold til utkast til prEN14490 For flere detaljer vedroslashrende utfoslashrelse av arbeidene vise det til standarden

Foslashr anleggsarbeidene settes i gang maring noslashdvendig informasjon gis til entreprenoslashren Detteer omtalt videre i kapittel 10

821 Forarbeider

Forarbeidene kan omfatte noen eller alle av foslashlgende forhold Utsetting av skraringningens posisjon terrenget Bygging av adkomstsystemer hvor adkomsten er begrenset (for eks egen adkomstveg

med forgreninger) Kontroll av overflatevann og grunnvann ved installasjon av drenering Dette foretas for

aring gjoslashre det mulig aring utfoslashre jordnaglingsarbeidene Uttrekksforsoslashk med proslashvenagler for aring bekrefte forventet forankringsstyrke i naglene Installasjon av kontrollsystemer

1 Utgraving 2 Installasjon av nagler

3 Frontkledning 4 Utgraving

Utfoslashrelse

118 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Uttak av proslashvegrop for aring undersoslashke hvor lenge utgravet vegg kan staring uten tiltak

Forsoslashk kontroll og overvaringkning er beskrevet mer detaljert i kapittel 9

822 Utgraving og klargjoslashring av fronten

Vanligvis omfatter utgravingsfasen en innledende utgraving (hoveddelen) etterfulgt av enfinpussing av overflaten Foslashr utgravingen starter maring det vaeligre enighet om foslashlgende Hvem som er ansvarlig for totalstabiliteten av skraringningen og tilliggende eiendommer

Det kan vaeligre noslashdvendig med restriksjoner slik som utgraving i seksjoner Utgravingsbegrensninger slik som ferdig helning paring skraringningen utstrekning av

anleggsomraringdet midlertidige gravenivaringer Toleransegrenser for utgravingen slik som hvor mange graders avvik kan tolereres for

skraringningshelningen og hoslashydetoleranser for midlertidige gravenivaringer Overvaringkningssystemer for aring sikre kontroll med toleransene Hvilke tiltak som skal iverksettes hvis toleransene overskrides Hvordan uforutsettes forhold skal haringndteres slik som blokker og lav skraringningsstabilitet

Fyllingsmaterialer finnes ofte naeligre terrengoverflaten og slike materialer kan ha daringrligkvalitet og vil foslashlgelig ofte rase sammen kort tid etter utgravingen Spesielle tiltak kan blinoslashdvendig for aring hindre sammenbrudd i slike masser

Tidsforbruket fra skraringningen er gravet ut naglene installert og frontkledningen montert boslashrbegrenses mest mulig Proslashvegraving under de innledende anleggsarbeidene vil kunne giretningslinjer naringr det gjelder hvor lenge skraringningen kan staring av seg selv Basert paring slikinformasjon kan lengden av skraringning som kan graves ut av gangen bestemmes paring forharingnd

Under gravearbeidene skal de virkelige grunn- og grunnvannsforholdene sammenlignesmed rapporten fra grunnundersoslashkelsene Hvis avvik observeres skal dette rapporteres isamsvar med anbudsdokumentene Basert paring slik informasjon kan det bli noslashdvendig aringforeta endringer i dimensjoneringen eller tiltak slik som lokal tilbakefylling

823 Installasjon av nagler

Foslashlgende skal vaeligre avtalt foslashr arbeid med installasjon av nagler starter Nagletype og installasjonsmetode Toleranser naringr det gjelder naglenes plassering i henhold til kapittel 9

To hovedmetoder for installasjon av nagler foreligger direkte installasjon og installasjonved forboring Direkte installasjon kan utfoslashres ved ramming med slag vibrasjon ellerballistiske metoder Installasjon ved bruk av forboring og gysemasse kan omfatte entengravitetsgysing eller gysing med trykk

Installasjonsmetoden boslashr velges ut fra de spesielle forholdene paring stedet En anneninstallasjonsteknikk eller flytting av naglen boslashr vurderes hvis forekomst av blokker hindrerinstallasjon av naglen i full lengde og med korrekt retning Nagler som enten er helt ellerdelvis installert maring ikke fjernes

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 119

Under transport og lagring maring naglene behandles med forsiktighet for aring garanterekvaliteten paring naglen All installasjon av nagler skal utfoslashres paring en kontrollert maringte slik atparingvirkning av grunnen og tidligere installerte nagler blir minst mulig Foslashr installasjon skalnaglene kontrolleres for aring paringse at de er i en stand som tilfredstiller kravene ianleggsdokumentene

Kontrolltiltak som skal utfoslashres under installasjonen er beskrevet i kapittel 9

8231 Direkte installasjonsmetoder

Ved direkte installasjonsmetoder rammes naglen ved bruk av slag vibrasjoner ellerballistiske metoder For direkte installerte nagler har armeringen vanligvis direkte kontaktmed jorda uten bruk av gysemasse I de tilfeller hvor naglen ikke er produsert i en hellengde er det viktig at skjoslashtingen utfoslashres paring en maringte som ikke paringvirker lastoverfoslashringen iskjoslashtenNaglen maring ha tilstrekkelig stivhet til aring kunne rammes inn i jorda uten at knekning oppstaringrNoslashdvendig stivhet maring bestemmes ut fra en vurdering av grunnforholdene (pakningsgrad)og rammeutstyret

Under installasjonen noteres installasjonsdybde og anvendt rammetid Rammetiden gir enindikasjon paring om svakere eller fastere jordmasser er paringtruffet i naglens lengde

8232 Installasjon ved forboring

Forboringsmetoden omfatter i hovedsak to ulike installasjonsteknikker1 Vanlig nagle ndash Det forbores et hull i bakken og armeringselementet installeres i midten

av hullet Hullet fylles saring med gysemasse fra bunn til topp Naglen kan ogsaring installeresetter at hullet er fylt med gysemasse

2 Samtidig boret og gyst ndash Naglen benyttes her som et bor Under boringen fylles hulletsamtidig med gysemasse Etter installasjonen forblir borehodet i bakken som en del avarmeringssystemet

Boremetoder velges slik at foslashlgende forhold kan garanteres At full naglediameter oppnarings i hele naglens lengde At hullet kan bores til en lengde som sikrer at naglen oppnaringr den lengde som kreves

Det kan vaeligre noslashdvendig aring benytte overboring med noen boremetoder

For aring sikre at minimum overdekning med gysemasse oppnarings i hele naglens lengde saring skalavstandsholdere fordeles med jevn avstand langs naglen

Det anbefales at naglen gyses saring snart som mulig etter at den er plassert i hullet i detminste samme dag

Det eksisterer i hovedsak tre forskjellige boremetoder i henhold til prEN 14490 Boring i aringpent borehull

Denne typen boring med bruk av auger kan anvendes i jord hvor hullet ikke rasersammen Fjerning av store mengder jord under boringen foraringrsasket for eks avsammenrasing i hullet maring unngarings Hvis det er fare for at borehullet skal rase sammen

Utfoslashrelse

120 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

kan bruk av augere med hul stamme vaeligre nyttig for aring muliggjoslashre installasjon av nagleog gysemasse foslashr tilbaketrekking av augerenSpyleteknikker kan benyttes i alle jordartstyper saring lenge egnet spyleveske anvendes iforhold til jordart I jord hvor hullet er stabilt kan luftspyling benyttes og tung veske(for eks gysemasse) i mindre stabile hull

Boring med foringsroslashrDenne metoden anvendes i jordarter hvor hullet ikke vil vaeligre stabilt i hele lengden foslashrgysing er foretatt I slike jordarter maring gysing foretas foslashr foringsroslashret fjernes

Selvborende nagleEt borehode monteres paring naglen Gysemasse anvendes vanligvis som spyleveske Inoen tilfeller vil samtidig boring og gysing foslashre til et forstoslashrret gysevolum foslashlgelig maringborehastighet gysetrykk og stroslashmningshastighet justeres for aring passe tilgrunnforholdene

Den andre fasen av teknikken med borede installasjoner er gysingen som utfoslashres enten somgravitasjonsgysing eller gysing under trykka) Gravitasjonsgysing

Et stoslashperoslashr foslashres inn til bunnen av hullet og gysing utfoslashres uten avbrudd fra bunnen avhullet til en ufortynnet og uinfisert gysemasse kommer ut fra toppen av hulletUttrekkshastighetten av stoslashperoslashret maring ikke vaeligre raskere enn at bunnen av stoslashperoslashretforblir neddykket i stoslashpemasse under hele prosessen

b) TrykkgysingEt gyseroslashr koples til naglen og gysing foretas under boringen eller etter at boringen eravsluttet Systemet med rotasjonsboring og samtidig spyling med gysemasse beskrivesofte som dynamisk trykkgysing

Gysemassen som benyttes maring anvendes rett etter at den er ferdigblandet og heleblandingen maring innfri kravene i anbudsbeskrivelsen

Egnet gyseteknikk maring velges for aring sikre at hulrom som kan redusere kapasiteten ogbestandigheten av naglen ikke oppstaringr Under gysingen skal anvendt volum gysemasse oggysetrykk registreres for hver nagle

Hvis metoden med hul auger benyttes saring maring rotasjonsretningen ikke reverseres underuttrekkingen siden dette kan foraringrsake at jord blandes inn i og reduserer styrken avgysemassen

824 Installasjon av drenssystemer

Et effektivt dreneringssystem utgjoslashr en viktig del av jordnaglingskonstruksjonenOverflatevann og grunnvann kan ha oslashdeleggende effekt paring veggen Det er derfor viktigmed drenering baringde i anleggsfasen og i konstruksjonens levetid Hvis uventedegrunnvannsforhold oppdages i byggefasen kan det bli noslashdvendig aring oppgraderedrenssystemet

Overflatevann kan kontrolleres med for eks avskjaeligringsgroslashfter eller renner Disseinstalleres vanligvis foslashr utfoslashrelse a jordnaglingen starter Intern drenasje eller drensmatter

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 121

like bak fronten kan kontrollere grunnvann Vann fra drenene samles i et punkt og detsoslashrges for avloslashp i samsvar med miljoslashbestemmelsene

Det er i hovedsak tre forskjellige drenstyper1 Overflatedrenasje (for eks tildekking renner eller groslashfter)2 Drenering av fronten (for eks drensmatter bloslashderroslashr)3 Undergrunnsdrenasje (for eks dreneringsroslashr)

I kapittel 2 er de tre forskjellige drenssystemene vist

Paring overflaten over den armerte veggen kan tildekking benyttes til aring kontrollereoverflatevann Spesiell oppmerksomhet maring vies overlapping av tildekningsmaterialet for aringhindre at overflatevann kan komme inn mellom tildekningen og terrengoverflaten Det kanvaeligre noslashdvendig aring feste tildekningsmaterialet til undergrunnen for aring hindre at det loslashftes oppparing grunn av vindkrefter

Dreneringsrenner vanligvis laget av betong kan benyttes til aring samle opp overflatevannHvis slike benyttes er det viktig at de legges med kontinuerlig fall frem til etoppsamlingspunkt og at skjoslashtene er vanntette Renne boslashr ha ekspansjonsskjoslashter for aring kunnetillate differensialsetninger og temperaturbevegelser Dreneringen maring ogsaring sikre at det ikkeoppstaringr dammer og hindre at vann kommer inn i jorda under rennen

Drensgroslashft er en annen mulighet for aring samle opp overflatevann Utgravingen av groslashften maringutfoslashres paring en kontrollert maringte og tiden groslashften staringr aringpen maring gjoslashres saring kort som mulig Foslashrgroslashften tilbakefylles kan den dekkes med en fiberduk for aring hindre tetting av drensgroslashftenparing sikt Drenssystemet (perforert roslashr eller drensmatte) maring kontrolleres for eventuell skadeslik at en kan forvisses om at det vil virke som et sammenhengende system Drenet maring hasammenhengende fall frem til oppsamlingspunktet

For aring kontrollere vann bak fronten kan drensmatter med filtervirkning anvendes Vanligvisplasseres drensmattene vertikalt med angitt avstand I noen tilfeller kan det vaeligre egnet aringbenytte tilleggsmatter lagt horisontalt ved hver fuge i sproslashytebetongen eller der det er myevann For aring hindre at kvaliteten paring betongen paringvirkes anbefales det at ikke mer enn 15 av frontarealet dekkes med drensmatter Drenssystemet maring vaeligre sammenhengende fratoppen til bunnen av veggen og bundet samme med tilstrekkelig overlapp for aring sikrekontinuitet i vannstroslashmmen Mattene maring festes godt til veggen for aring hindre tomrom bakfronten Noslashdvendige tiltak maring gjoslashres for aring hindre skade paring dreneringen under videreutgraving og etablering av frontsystemer

Hvis sproslashytebetong eller andre tette frontkledninger benyttes saring maring bloslashderhull etableresHull med en minimumsdiameter paring 25 mm vil kunne tillate fri utstroslashmning av vann frabaksiden av frontkledningen Hvis der er mulig boslashr dreneringssystemet testes foslashranvendelse paring frontkledningen

I noen tilfeller kan det vaeligre noslashdvendig aring benytte drenssystemer i undergrunnen og i saring fallmaring dreneringen gis et minste fall paring 5 mot fronten Det maring velges eninstallasjonsmetode som sikrer at drensroslashret ikke skades og at jordpartikler ikke tetter

Utfoslashrelse

122 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

filteret Koblingen mellom drensroslashr og fronten maring utfoslashres paring en maringte som sikrer at vannetpasserer gjennom drenet og ikke eroderer jord rundt tilkoplingspunktet

Pumpesystemer anvendes normalt ikke siden jordnagling vanligvis benyttes overgrunnvannstanden

825 Installasjon av frontkledning

Frontkledningen boslashr installeres saring snart som mulig etter utgraving og installasjon avnaglene for aring hindre lokale brudd i overflaten I noen tilfeller kan det vaeligre noslashdvendig aringinstallere jordnaglene gjennom en beskyttelseskledning foran veggenskraringningen En annenmulighet er aring paringfoslashre et tynt lag med sproslashytebetong rett etter at utgravingen er utfoslashrt

Stoslashrste hoslashyde av hvert utgravingstrinn bestemmes basert paring beregninger og erfaringer fraprosjekter med tilsvarende forhold Det kan vaeligre noslashdvendig aring utfoslashre utgravingenseksjonsvis for aring hindre utglidninger foslashr naglene blir installert

Mellom to utgravingstrinn anbefales det et tidsrom paring minimum 24 timer for aring tillategysemassen aring oppnaring en viss styrke

Det er viktig aring vurdere drenering av skraringningen under anlegget et uventet vannfoslashrende lagkan ha alvorlige virkninger paring overflatestabiliteten

Hvis geosynteter benyttes som frontkledning for en naturlig skraringning er det viktig atmaterialet fastes godt til skraringningen slik at noslashdvendige krefter mobiliseres selv med smaringbevegelser

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 123

9 KVALITETSKONTROLL ndash TILSYNTESTING OG KONTROLL I BYGGEFASEN

Dette kapitlet er basert paring informasjon i utkast til europeisk standard for armert jord (prEN14475) og jordnagling (prEN 14490) Tilleggsinformasjon fra andre standarder ogharingndboslashker er ogsaring tatt med (for eks bristisk standard Clouterre FHWA)

Problemer relatert til bevegelser i konstruksjonen i byggefasen er mest vanlig naringr detgjelder armerte jordkonstruksjoner spesielt frontkledninger sammensatt av storeenkeltpaneler Naringr en armert jordkonstruksjon med vertikal vegg bygges vil jordlagene iundergrunnen konsolideres og foraringrsake setninger og horisontalbevegelser Det er derforav stoslashrste viktighet aring sikre kvaliteten paring arbeidene og anvendte materialkomponenter Deter forstaringelig at kontroll oppfoslashlging og testing av slike konstruksjoner maring utfoslashres av erfarnespesialister i samsvar med dimensjoneringsforutsetningene og kontraktsdokumentene kfrkapittel 10 Kontraktsdokumentene maring definere nivaringet paring og omfanget av kontroll ogtesting som skal utfoslashres og noslashyaktighetten av kontrollen som kreves

Problemer relatert til bevegelser i armerte jordkonstruksjoner med oppbrettskledning ellerhalvstive frontkledninger i byggefasen er vanligvis ikke saring viktige Utfoslashrelse av arbeidetkan sammenlignes med vanlige jordarbeidsforhold Kontroll testing og oppfoslashlging avdenne type armerte jordkonstruksjoner medfoslashrer noen spesielle forhold relatert tilkvaliteten paring armeringsmaterialet riktig lagring av dette beskyttelse mot skaderforspenning og for eks vedlikehold av vegetasjon

For en jordnaglet konstruksjon er det alltid viktig at kontroll testing og oppfoslashlging utfoslashresfor aring sikre kvaliteten paring arbeidene og at disse er i samsvar med anbudsdokumentene kfrkapittel 10 Kvalifiserte og erfarne personer skal utfoslashre kontrollen oppfoslashlgingen ogtestingen

91 TILSYN

911 Armerte fyllinger

Kontroll skal utfoslashres i henhold til anbudsdokumentene Kontrollen omfatter protokollertesting og oppfoslashlging og er noslashdvendig i alle stadier av arbeidet lagring og haringndtering avfrontkledninger og armeringselementer utgraving av fundament komprimering avfyllingsmaterialer og av drenslag For armerte jordkonstruksjoner som benytterstaringlarmering ogeller geosyntetisk armering saring skal kontrollen utfoslashres i henhold til prEN14475 (kapittel 9)

Utfoslashrelsen av arbeidene maring kontrolleres i de forskjellige byggestadiene med hensyn tilfoslashlgende detaljer forarbeider paring byggeplassen (klargjoslashring av stedlige grunnforhold for fundament

grunnvannsnivaring og drensforhold) fyllingsmaterialer (vanninnhold densitet korngradering skjaeligrstyrkeparametere

organisk innhold)

Kvalitetskontroll

124 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

armeringselementer (identifisering vekt pr areal tverrsnitt bredde tykkelsemaskearingpning) For geosyntetiske armeringsmaterialer er det under utarbeidelse etstandard dokument for kvalitetskontroll paring anlegg og dette vil bli utgitt som en EN-standard eller CEN teknisk rapport (ref CEN TC 189 arbeidsdokument 70)

Frontkledning (lagring tilstand dimensjoner revner eller skader festeanordninger) Drenering (roslashr korngradering av fyllmasser og tilbakefylling filterkrav organisk

innhold)

912 Jordnagling

Kontrollen skal utfoslashres i henhold til anbudsdokumentene Kontrollen omfatter protokollertesting og overvaringkning under byggingen

En jordnaglingsplan skal vaeligre tilgjengelig paring byggeplassen og omfatte foslashlgendeinformasjon i henhold til prEN 14490 Nagletype med betegnelse Antall nagler Plassering og orientering av hver nagle og posisjonstoleranser i forhold til et

referansenivaring Noslashdvendig lastkapasitet for naglene Installasjonsteknikk Kjente hindringer og andre restriksjoner knyttet til nagleaktivitetene Dato og klokkeslett for installasjon av hver nagle Metode for korrosjonsbeskyttelse Utfoslashrte nagletester

Som en utfylling til jordnaglingsplanen skal installasjon av hver enkelt nagle protokolleresog foslashlgende informasjon kan inkluderes Beskrivelse Dato for installasjon Nagletype diameter lengde og orientering Boremetode Bruk av foringsroslashr eller ikke Spylemetode Grunnforhold (kort beskrivelse) Vannforhold Forbruk av gysemasse Merknader Spesielle tiltak

Protokollen oppbevares sammen med oslashvrige anleggsprotokoller

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 125

92 TESTING

921 Armert fylling

Testing av materialer anvendt i en armert jordkonstruksjon skal utfoslashres i henhold til ENV1977 og spesifikasjoner gitt for prosjektet Kontrolloslashren skal foslashre jevnlige protokoller somdekker informasjon som kreves i prosjektets kvalitetsplan Dette omfatter vanligvisrapporter og sertifikater utstedt av produsenten av armeringselementene rapporter fratester utfoslashrt paring anlegget med angivelse av testmetoder og resultater og konklusjoner naringr detgjelder overholdelse av gitte krav

9211 Testing av fyllingsmaterialet

Testing av fyllingsmaterialet skal utfoslashres for det materialet som er benyttet paring anlegget paringfoslashlgende maringte Feltforsoslashk for aring kontrollere densitet og optimalt vanninnhold Laboratorie- eller feltforsoslashk for aring finne materialets skjaeligrstyrkeFoslashlgende forsoslashk kan ogsaring utfoslashres Laboratorieforsoslashk for aring bestemme friksjonen mellom fyllmassene og armeringen Laboratorieforsoslashk for aring bestemme fyllingsmaterialets elektrokjemiske egenskaper

9212 Armering

For armeringen kan feltforsoslashk utfoslashres med fyllingsmaterialer og komprimeringsutstyr somskal anvendes for aring kontrollere armeringens foslashlsomhet overfor anleggskader hvisbegrenset informasjon om materialet foreligger For armeringsmateriale som levers paringbyggeplassen saring skal leverandoslashren paringse at materialet oppfyller de krav som er satt veddimensjoneringen Testmetoder som er beskrevet i prEN 14475 og i vedlegg A skalbenyttes

922 Jordnagling

Uttrekkskapasiteten maring alltid kontrolleres med uttrekksforsoslashk paring stedet Under er gitt enkort beskrivelse av ulike forsoslashk utstyr og utfoslashrelse samt forslag til testomfang og tolkningav forsoslashkresultater Beskrivelsen er basert paring utkast til prEN 14490

Forsoslashkene kan enten utfoslashres paring offernagler dvs nagler som belastes til brudd og somderfor ikke kan medregnes som aktiv nagle i den ferdige konstruksjonen En aktive naglekan ogsaring benyttes Denne naglen belastes til dimensjonerende styrke og vil fortsette aring virkesom en aktiv nagle i konstruksjonen etter forsoslashket

ULIKE TYPER FORSOslashK

Avhengig av hensikten med forsoslashket saring finnes det forskjellige maringter aring utfoslashrebelastningsforsoslashk paring jordnagler En dimensjoneringstest utfoslashres paring det aktuelle sted for konstruksjonen paring

dimensjoneringsstadiet for aring oppnaring verdier for uttrekkskapasitet som kan benyttes idimensjoneringen Offernagler benyttes og oppnaringdde verdier for uttrekkskapasitet maring

Kvalitetskontroll

126 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

anvendes med forsiktighet hvis en annen type nagle eller installasjonsteknikk benyttes ianleggsfasen

En anvendelighetstest utfoslashres enten foslashr anleggstadiet eller under de innledendeanleggsarbeidene faringr aring bekrefte at antatt uttrekkskapasitet under dimensjoneringen kanoppnarings i felten Hvis noslashdvendig uttrekkskapasitet ikke oppnarings kan det bli noslashdvendig aringendre konstruksjonen Slike tester utfoslashres vanligvis paring offernagler

En aksepttest utfoslashres for aring bekrefte tilfredstillende ytelse av naglen under forutsattarbeidsbelastning Slike forsoslashk utfoslashres i byggperioden I dette tilfellet er det viktig ikkearing overbelaste naglen slik at bindingen mellom nagle og jord ellerkorrosjonsbeskyttelsen oslashdelegges

FORSOslashKUTSTYR

Forsoslashkutstyret bestaringr av foslashlgende hovedelementer Oppspenningsutstyr

Oppspenningsutstyret maring utformes slik at lasten kan paringfoslashres naglen aksialt Dette erogsaring aring anbefale hvis slaglengden paring den hydrauliske jekken er lang nok til aring unngaringtakskifte under forsoslashket

KraftmaringlerDet er to ulike maringter aring maringle belastningen paring enten indirekte ved aring maringle det hydraulisketrykket i systemet eller direkte ved bruk av lastcelle Maringlesystemet skal kalibreres til ennoslashyaktighet paring 1 ndash 2 av stoslashrste belastning

MotholdDet er viktig aring etablere et mothold som er stivt nok til aring fremskaffe en reaksjonskraftsom kan motstaring stoslashrste paringfoslashrte belastning og samtidig unngaring innvirkning paring maringltuttrekkskapasitet

DeformasjonsmaringlingMaringleur med en noslashyaktighet paring minst 01 mm og som muliggjoslashre avlesninger paring 002mm skal benyttes Minst to maringleur skal benyttes for aring kunne fremskaffegjennomsnittsverdier hvis maringleoppsettet ikke er fullstendig sentrisk Det er viktig atmaringleurene er atskilt fra belastningsutstyret og festet til en frittstaringende ramme som erstiv nok til aring garantere at den ikke beveger seg paring grunn av andre effekter slik somvibrasjoner klimatiske forhold og lignende

FORSOslashKPROSEDYRE

Innledende forsoslashk og verifikasjonstester av nagler omfatter foslashlgende trinn Paringfoslashr en liten last (ikke over 10 av antatt bruddlast for naglen) for aring sentrere

forsoslashkutstyret Paringfoslashr videre last i trinn Sikt mot minst 10 trinn foslashr brudd og paringfoslashr derfor ca en

tiendepart av forventet bruddlast i hvert trinn For hvert steg noteres resulterendedeformasjoner etter 1 2 4 8 og 16 minutter Hvis naglens bevegelser i tiden mellom 8og 16 minutter er stoslashrre enn 01 mm saring tas tilleggsmaringlinger etter 32 minutter

Trinnvis paringfoslashring av lasten fortsetter frem til brudd

For aksepttester belastes naglen bare til en last som tilsvarer arbeidslasten ganger ensikkerhetsfaktor Faktoren kan velges lik materialfaktoren som er anvendt ved

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 127

dimensjoneringen (vanligvis i omraringdet 11 til 15) Siden den eneste hensikten med dennetesten er aring bekrefte at naglens oppfoslashrsel ved dimensjonerende last er akseptabel saring kanantall lasttrinn reduseres sammenlignet med forsoslashk utfoslashrt paring offernagler

For aring sikre at lastoverfoslashring bare skjer i den innspente delen av naglen saring er det etablertkriterier for minste deformasjon Deformasjonen av naglehodet maring vaeligre stoslashrre enn denteoretiske forlengelsen av naglens frie lengde

P er stoslashrste paringfoslashrte belastning (kN)UL er naglens frie lengde (m)A er naglens staringltverrsnitt (m2)E er elastisitetsmodulen for staringl (200 Gpa)

FORSLAG TIL ANTALL FORSOslashK

Tabell 91 er hentet fra utkastet til europeisk byggedirektiv for jordnagling prEN 14490og gir forslag til antall belastningsforsoslashk som skal utfoslashres Antall forsoslashk avhenger av omjordnaglingskonstruksjonen kan klassifiseres som konstruksjon i kategori 1 2 eller 3 Kategori 1 konstruksjon ndash liten fare for eiendom eller liv Kategori 2 konstruksjon ndash ingen unormal fare for eiendom eller liv Kategori 3 konstruksjon ndash alle andre konstruksjoner som ikke omfattes av kategori 1

eller 2

Tabell 91 Forslag til minimum antall belastningsforsoslashk i henhold til utkast til europeiskbyggedirektiv for jordnagling

Forslag til minimum antall belastningsforsoslashkForsoslashktype Dimensjonering Anvendelighet Aksept

N28gt 1 pr 15 m2 Nlt 1 pr 15 m2

Kategori 1 Valgfritt Valgfritt Valgfritt ValgfrittKategori 2 Valgfritt S2 A2a A2bKategori 3 Valgfritt S3 A3a A3b

28 Antall nagler pr m2 skraringning

AEUL

PL610

80

Kvalitetskontroll

128 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Forklaringene paring forkortelsene benyttet i tabell 91 er vist nedenforS2 Hvis ingen erfaring med den stedlige jordarten foreligger saring skal minst 1 nagle for

hver jordart (lag) testes og det totale antall nagler som testes skal minst vaeligre 3 Hvis det foreligger erfaring med den stedlige jordarten (forsoslashk er utfoslashrt paring

jordnaglet konstruksjon under lignende forhold) saring er anvendelighetstesten valgfriS3 Som for S2 men antall nagler som testes skal minst vaeligre 2 nagler pr jordart og det

totale antall testnagler skal minst vaeligre 6A2a Hvis skraringningen som skal jordnagles dekker et areal mindre enn 1000 m2 saring skal

antall tester vaeligre 5 Hvis skraringningen er stoslashrre enn 1000 m2 saring skal det utfoslashres minst en test pr 400 m2

skraringningsarealA2b Hvis antall nagler er mindre enn 200 saring skal 3 tester utfoslashres

Hvis antall nagler er stoslashrre enn 200 saring skal 15 av antall nagler testesA3a Hvis skraringningen som skal jordnagles dekker et areal mindre enn 1000 m2 saring skal

antall tester vaeligre 5 Hvis skraringningen er stoslashrre enn 1000 m2 saring skal det utfoslashres minst en test pr 200 m2

skraringningsarealA3b Hvis antall nagler er mindre enn 200 saring skal 3 tester utfoslashres

Hvis antall nagler er stoslashrre enn 200 saring skal 25 av antall nagler testes For alle aksepttester saring skal foslashlgende kriterier ogsaring oppfylles minst en test pr jordart og

utgravingstrinn Det er ogsaring viktige aring fordele testnaglene jevnt over konstruksjonen

TOLKNING AV FORSOslashKRESULTATER

Resultatene fra forsoslashkene plottes i et diagram med kraft mot deformasjon I de tilfellerhvor en markert toppverdi fremkommer er det ganske enkelt aring lese av stoslashrsteuttrekkskapasitet I noen tilfeller fremkommer ikke en slik markert toppverdi og et annenbruddkriterium maring benyttes Et forslag er aring benytte kraften som foraringrsaker videredeformasjon uten ytterligere lastoslashkning

En markert toppverdi indikerer at det oppstaringr et sproslashbrudd naringr stoslashrste uttrekkskapasitet inaglen narings Imidlertid er det oslashnskelig med et seigt brudd og derfor kan det vaeligre bedre aringbenytte restverdien ved dimensjoneringen kfr droslashftingen i avsnitt 223 om hvilken verdiav jordas friksjonsvinkel som skal benyttes

9222 Materialproslashving

For materialer som leveres paring byggeplassen skal leverandoslashren garantere at materialeneoppfyller kravene i prosjektbeskrivelsen Gysemasse og sproslashytebetong blandes paring stedet ogfoslashlgelig er det noslashdvendig aring utfoslashre forsoslashk for aring sikre at produktene har den oslashnskedekarakteristiske styrke Det tas proslashver av gysemassen for aring paringse at den har den oslashnskedekarakteristiske styrke For sproslashytebetong skal forsoslashk utfoslashres baringde paring materiale frainnledende forsoslashk med frontkledningen og fra ferdig sproslashytet kledning

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 129

9223 Stabilitet av fronten

I noen tilfeller anbefales det at stabilitetsforsoslashk utfoslashres for aring sikre at utgravingen og denjordnaglede konstruksjonen har tilstrekkelig stabilitet Dette forsoslashket utfoslashres ved at detgraves en forsoslashkgrop med helning og dybde lik skraringningshelningen og trinnhoslashyden forutgravingen som er forutsatt ved dimensjoneringen Bredden paring utgravingen skal vaeligreminst to ganger hoslashyden og observasjonstiden skal vaeligre lik antatt tid mellom installasjon avto paringfoslashlgende naglerader

Hvis store forskjeller i jordartsegenskaper paringtreffes under byggingen avjordnaglingskonstruksjonen kan det anbefales aring utfoslashre flere stabilitetsforsoslashk underanleggsarbeidet

9224 Bestandighet

Naglens bestandighet maring sikres ved aring paringse at kravene i prosjektbeskrivelsen er oppfyltKvaliteten paring gysemassen overdekning av gysemasse i hele naglens lengde kvaliteten paringandre anvendte beskyttelsessystemer og staringlkvalitet maring ogsaring garanteres Proslashvenagler kaninstalleres paring stedet hvis en jordnaglet konstruksjon skal bygges i et spesielt belastendemiljoslash hvor sammenbrudd av konstruksjonen kan ha alvorlige konsekvenser En proslashvenaglevil i slike tilfeller vaeligre identisk med nagler som skal anvendes i konstruksjonen menkortere 1 ndash 15 m Hvis naglene i konstruksjonen skal gyses saring installeres proslashvenaglen utengysing for aring simulere virkningen av sprekker i gysemassen Proslashvenaglene frigraves medjevne mellomrom og foslashlgende forsoslashk utfoslashres Visuell inspeksjon Bestemmelse av naglens vekt for sammenligning med installasjonsvekt Mekaniske strekkforsoslashkMer informasjon om bruken av forsoslashknagler for kontroll av naglens langtidsoppfoslashrsel kanfinnes i (Clouterre ndash Schlosser mfl 1999)

93 KONTROLL

931 Generelt - Armerte fyllinger og jordnagling

Denne generelle delen er i hovedsak basert paring informasjon fra FHWArsquos haringndbok omjordnagling for kontrolloslashrer men kan ogsaring anvendes for armerte fyllinger

Hensikten med kontroll i byggeperioden er aring paringse at arbeidet utfoslashres i henhold tildimensjoneringsforutsetningene og at forutsetningene paring prosjekteringsstadiet er relevanteHvis avvik observeres saring kan resultatene fra kontrollen gjoslashrer det mulig aring modifisereprosjekteringsforutsetningene for aring sikre at en konstruksjon av hoslashy kvalitet oppnarings

Nedenfor er det gitt et kort sammendrag av kontrolltiltak som kan vaeligre relevant for ulikedeler av konstruksjonen Ytterligere kontrolltiltak kan vaeligre noslashdvendig avhengig avstoslashrrelse og prosjektets beliggenhet Foslashr anleggsarbeidene starter saring skal det vaeligre enighetom foslashlgende

Kvalitetskontroll

130 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Ansvaret for kontrollarbeidet Denne personen refereres til som kontrolloslashr ietterfoslashlgende tekst Ytterligere informasjon kan hentes fra FHWA ndash haringndbok foranleggkontrolloslashrer

Kontrollhyppighet Antatte terskelverdier og hvilke tiltak som skal iverksettes hvis terskelverdiene

overskrides

9311 Utgraving og forberedende arbeider

Under de forberedende arbeidene skal kontrolloslashren se om det foreligger avvik mellomforeliggende terrengnivaring og terrenghoslashyder vist paring plantegningene

Under anlegget skal kontrolloslashren kontrollere At arbeidene utfoslashrer i henhold til planene At toleransegrenser ikke overskrides At tendenser til ustabilitet registreres ved daglig inspeksjon av skraringningen og

tilliggende omraringder At det ikke graves for dypt i det enkelte utgravingstrinn At det settes av noslashdvendig ventetid mellom paringfoslashlgende utgravingsfaser for aring sikre at

gysemassen faringr tid til aring herde og oppnaring noslashdvendig styrke (for jordnagling) At utgravet jordmasse ved visuell inspeksjon samsvarer med de antatte grunnforhold i

prosjekteringsfasen (for jordnagling) At jordart lagdeling knusningssoner vannsig og vannkilder identifiseres og at de er i

samsvar med prosjekteringsforutsetningene

Hvis uforutsette forhold slik som endringer i grunnforholdene eller hydrauliske forholdparingtreffes under anlegget saring skal dette omgaringende rapporteres til ansvarlig person i henholdtil anbudsdokumentene

9312 Armering og installasjon av nagler

Foslashr installasjon av armeringnagler saring skal foslashlgende kontrolleres At armeringselementet og gysemasse tilfredstiller dimensjoneringsforutsetningene At leverte staringlelementer har noslashdvendig korrosjonsmonn og korrekt staringlkvalitet At korrosjonsbeskyttelsen ikke er paringfoslashrt skade under transport eller lagring

Under monteringen skal foslashlgende kontrolleres At naglen installeres i henhold til prosjekteringsforutsetningene At innfestingen i fronten foretas i henhold til forutsetningen og at festet er sikkert For lange nagler benyttes vanligvis skjoslashter for aring binde sammen nagledeler I dette

tilfellet er det viktig aring kontrollere at nagledelene skrus like langt inn i skjoslashtestykketFor aring hindre brudd i skjoslashten er det like viktig aring paringse at gjengene laringses

At noslashdvendig tiltak iverksettes hvis det registreres avvik i grunnforholdene fra det somer forutsatt

Og for nagler

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 131

For borede nagler skal det paringsees at hullet bores innenfor akseptable toleranser iforhold til angitt retning lengde og diameter Det kan ogsaring vaeligre relevant for noenjordarter aring kontrollere sammenrasing i hullet

For gyste nagler saring skal det kontrolleres at avstandsholdere er installert i angitt avstandog at de ikke hindrer gysemasse i aring flyte ned i hullet For aring sikre at minste overdekningav gysemasse oppnarings skal det kontrolleres at naglen er sentrert i hullet

Kontroller at naglen er installert i foreskrevet lengde og med korrekt retningAkseptabel helningstoleranse er vanligvis 3 0

932 Armerte fyllinger

9321 Frontkledning

For frontkledningen er det under anlegget viktig aring kontrollere at kledningen etableres ihenhold til prosjekteringsforutsetningene Kontroller at frontkledningens materialegenskaper er i samsvar med forutsetningene Kontroller at type frontkledning og geometrisk dimensjon er riktig

9322 Drenering

Hvis frontdrenering eller bloslashderhull benyttes saring skal det kontrolleres at disse erinstallert som foreskrevet og gir en sammenhengende drensveg

Hvis geosyntetiske drensmatter benyttes bak frontkledningen saring skal disse inspiseresjevnlig for skade under byggeprosessen og repareres for aring kunne opprettholdedrensfunksjonen

933 Jordnagling

Dette avsnittet er i hovedsak basert paring FHWArsquos haringndbok om jordnagling for kontrolloslashrer

9331 Gysing

Under gysingen skal kontrolloslashren kontrollere foslashlgende For gravitasjonsgyste nagler paringse at gysingen starter bra bunnen av naglehullet og at

stoslashperoslashret forblir neddykket i gysemassen under opptrekking Maringle og protokollere volum gysemasse som anvendes i hvert hull Beregne

forbrukstallet som tilfoslashrt volum dividert med teoretisk volum av hullet Paringse at rotasjonsretningen paring augere ikke reverseres under uttrekk At gysemassen blandes i henhold til godkjent resept Bekrefte at gysemassen har noslashdvendig styrke Trykkforsoslashk paring proslashveklosser Kontrollere forankret og uforankret lengde av proslashvenagler

Kvalitetskontroll

132 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

9332 Drenering

Hvis drenasjematter benyttes skal de inspiseres jevnlig og repareres for aring kunneopprettholde drensfunksjonen

Hvis frontdrenering eller bloslashderhull benyttes saring skal det kontrolleres at disse erinstallert som foreskrevet og gir en sammenhengende drensveg

9333 Frontkledning

For frontkledninger er det viktig aring kontrollere under anlegget at kledningen etableres isamsvar med prosjekteringsforutsetningene Kontroller at frontmaterialets egenskaper er i henhold til forutsetningene Kontroller at plasseringen av frontkledningen er riktig for eks

o Kontroller at antall sveisede staringlnett eller geonett er riktig og at de legges medforeskrevet omfar

o Kontroller tykkelsen av sproslashytebetongo Kontroller at skraringningshelsningen er i samsvar med forutsetningene

For utgravede skraringninger er det viktig aring kontrollere at fronten (vanligvis sproslashytebetong)etableres innen angitt tidsrom for aring unngaring grunnbrudd i det enkelte byggetrinn

9334 Korrosjonsbeskyttelse

Under installasjon av naglene skal det kontrolleres at installasjonsprosedyren ikkemedfoslashrer skade paring korrosjonsbeskyttelsen for eks Kontroller at leverte staringlkjerner har noslashdvendig korrosjonsmonn og riktig staringlkvalitet Kontroller at avstandholdere er installert i riktig avstand langs naglen for aring garantere

foreskrevet overdekning av gysemasse Kontroller at det ikke er skade (sprekker) i naglens beskyttelseslag

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 133

10 KONTRAKTER

101 FORSKJELLIGE KONTRAKTSTYPER

Det er i prinsippet to forskjellige typer kontrakter som anvendes i forbindelse medbyggeprosjekter rdquovanlig anbudskontraktrdquo og rdquototalentrepriserdquo Disse kontraktstypeneanvendes imidlertid sjelden i rendyrket form da de fleste kontrakter inneholder en blandingav begge i et eller flere punkter I det foslashlgende er de to kontraktstypene beskrevet

Hensikten med dette kapitlet er aring diskutere virkningen av den valgte kontraktstypen paringanskaffelsen innholdet i anbudsdokumentene og ansvaret for de ulike aktivitetene I denneharingndboken er bare de to hovedtypene av kontrakter beskrevet i sin opprinnelige formrdquovanlig anbudskontraktrdquo og rdquototalentrepriserdquo Imidlertid eksisterer det en rekke andrekontraktsmodeller slik som rdquooffentlig og privat samarbeid OPS (bygge ndash drifte ndashoverfoslashre)rdquo etc men disse er ikke omtalt her

Hovedhensikten med dette kapitlet er aring reise sposlashrsmaringl som maring vurderes i forbindelse medbyggeprosjekter Ansvaret for de ulike deler av prosjektet kan variere mellom ulikeprosjekter og beskrivelsene i dette kapitlet maring bare betraktes som forslag Det anbefalesimidlertid at ansvaret for de ulike aktivitetene er avtalt foslashr arbeidene settes i gang

1011 Vanlig anbudskontrakt

Byggherren fremskaffer her dokumenter og prosjekttegninger til entreprenoslashren somgjennomfoslashrer byggeprosjektet i henhold til byggherrens tegninger Prosjektbeskrivelseninneholder ogsaring prosjektets funksjon og dette faller inn under byggherrens ansvar

Byggherren kan kontakte ulike leverandoslashrer (jordarbeider bygg installasjoner etc) ogstyre byggeprosessen selv eller engasjerer en hovedentreprenoslashr til aring utfoslashre hele arbeidetbeskrevet i en hovedkontrakt Aktiviteter som ikke faller innenfor hovedentreprenoslashrensvirkefelt kan utfoslashres som underentrepriser inngaringtt av hovedentreprenoslashren

1012 Totalentreprise

Byggherren overfoslashrer i dette tilfellet prosjekteringen til entreprenoslashren som vil paringta seg detfulle ansvar for gjennomfoslashringen av hele prosjektet slik at det fungerer etter hensikten

Byggherren definerer prosjektet i form av planloslashsning karakteristiske funksjoner og andrekrav til den ferdige konstruksjonen som vil utgjoslashre anbudsgrunnlaget og kontrakten medanbudsvinneren

Entreprenoslashren overfoslashrer vanligvis prosjekteringen gjennom en konsulentkontrakt til etkonsulentfirma som utfoslashrer dimensjoneringsberegninger og lager tegninger spesifikasjoneretc for utfoslashrelse av arbeidene Entreprenoslashren setter ogsaring bort underkontrakter paring arbeidsom ikke faller under hans virkefelt

Kontrakter

134 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

102 INNHOLDET I ANBUDSDOKUMENTER

1021 Informasjon som maring vurderes

Innholdet i anbudsdokumentene vil avhenge av hvilken type kontrakt som anvendes Densamme informasjonsmengden maring imidlertid tas hensyn til naringr det gjelder utfoslashrelse menansvaret for aring fremskaffe eller motta informasjonen vil falle paring den ene eller endre partenavhengig av hvilken kontraktstype som velges

Informasjonen som maring skaffes tilveie og fordelingen mellom partene naringr det gjelder aringfremskaffe eller motta informasjon for de respektive kontraktsformer er presentert itabellene 101 til 105

Parten som fremskaffer informasjonen har ansvaret for at denne er korrekt

Haringndboken presenterer informasjonen saring fullstendig som mulig naringr en tar hensyn til athovedhensikten med innholdet er aring belyse informasjonsbehovet

Det maring tas hensyn til kontraktsformen eller blanding av kontraktsform naringr tabellene lesesog fordeling av ansvar maring betraktes som veiledende

1022 Anbudsdokumenter for vanlig anbudskontrakt

10221 Informasjon fremskaffet av byggherren

Ved vanlig anbudskontrakt er det byggherrens ansvar aring forsyne entreprenoslashren meddokumenter og noslashdvendig informasjon slik at konstruksjonen kan bygges Dette gjoslashresvanligvis i form av anbudsdokumenter Eksempler paring informasjon som det er viktig aringinkludere i dokumentet enten beskrivelser ogeller tegninger er foreslaringtt i tabellene 101til 105 Konstruksjonen skal vises paring tegninger baringde i plan snitt og detaljer

10222 Informasjon fremskaffet av entreprenoslashren

Entreprenoslashrens ansvar er aring sette opp en fremdriftsplan for utfoslashrelse av anlegget basert paringinformasjon fra byggherren Fremdriftsplanen skal godkjennes av byggherren

1023 Anbudsdokumenter for totalentreprise

10231 Informasjon fremskaffet av byggherren

Som nevnt tidligere saring er byggherrens ansvar ved denne type kontrakter aring forsyneentreprenoslashren med en liste over krav Denne listen er i hovedsak dekket i tabell 101

10232 Informasjon fremskaffet av entreprenoslashren

Entreprenoslashrens ansvar er aring foreslaring en konstruksjonsloslashsning og fremdriftsplan ogfremskaffe dokumentasjon knyttet til prosjekteringen for aring vise byggherren atkonstruksjonen vil tilfredstille kravene

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 135

Prosjekteringsdokumentene skal inneholde foslashlgende informasjon Vise forutsetninger og de viktigste beregningstrinnene For armerte vegger vise bruddmodeller og jordtrykk For jordnaglingskonstruksjoner vise kritisk bruddflate og tilsvarende sikkerhetsfaktor

for armert og uarmert skraringning For fyllinger paring bloslasht grunn vise kritisk bruddflate og tilhoslashrende sikkerhetsfaktor for

armert og uarmert fylling For fyllinger paring peler vise stabilitetsforhold og deformasjoner Dataprogrammer benyttet ved prosjekteringen skal listes opp med angivelse av versjon Hvis prosjekteringen er utfoslashrt ved haringndregning saring skal dette vises i dokumentasjonen

I prosjekteringsdokumentene skal relevant informasjon for totalentreprisekontrakter ihenhold til tabellene 101 til 104 inkluderes Foslashr byggearbeidene starter skal byggherrengodkjenne prosjekteringsdokumentene

Entreprenoslashren skal ogsaring sette opp en fremdriftsplan Dette dokumentet skal inneholdeinformasjon i henhold til tabell 105 og godkjennes av byggherren

For aring kontrollere at konstruksjonen fungerer i henhold til byggherrens krav saring skalentreprenoslashren etablere et kontrollopplegg i henhold til tabell 105 Kontrollprogrammetskal ogsaring omfatte omfanget av protokollerdokumentasjon under arbeidets gang oggodkjennes av byggherren

Kontrakter

136 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 101 Eksempel paring generell informasjon som maring vurderes

TYPE KONTRAKTANBUD29 TOTAL30

GENERELL INFORMASJON

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

KRAVFunksjonen av ferdig konstruksjon (x)31 x32

Sikkerhetsnivaring (x) xKonstruksjonens utforming x xEstetiske hensyn x xAkseptable deformasjoner i konstruksjonens levetid x xBelastninger (permanente kortvarige dynamiske) (x) xLevetid (midlertidig permanent) (x) xKrav til maringleutstyr type og antall x xForskrifter og standarder som skal anvendes x xKonstruksjonstype spesielle krav eller oslashnsker fra Byggherren x x

BEGRENSNINGERTidsbegrensninger paring byggetid eller andre begrensende faktorerslik som drift av jernbaner og veier i byggeperioden

x x

Restriksjoner i byggemetode paring grunn av miljoslashhensyn stoslashyvibrasjoner forurensing og andre forhold

x x

Restriksjoner paring grunn av tidevann og kaldt klima x xRestriksjoner paring grunn av arkeologiske forhold x xNaborettslige begrensninger (senking av grunnvann ikke tillatt) x x

GENERELL INFORMASJON OM BYGGEPASSENRapport om grunnforholdene jordart grunnvann x xKoordinatpunkter for utsetting x xInformasjon om naeligrliggende konstruksjoner og veger herunderinstallasjoner i undergrunnen slik som ledninger kloakkroslashr etc

x x

29 Vanlig anbudskontrakt30 Totalentreprise31 (X) Byggherren har denne informasjonen og kan gi den til entreprenoslashren32 X part merket med X skal gi informasjon til motparten

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 137

Figur 102 Eksempel paring informasjon om konstruksjonen

TYPE KONTRAKTANBUD33 TOTAL34

INFORMASJON OM KONSTRUKSJONEN

BY

GG

-H

ER

RE

EN

TR

EPR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

EN

TR

EPR

EN

OslashR

KARAKTERISTISKE STYRKEPARAMETERE FOR UNDERGRUNN OGFYLLMASSE(for eks friksjonsvinkel kohesjon densitet vann)

(x)35 x36

KONSTRUKSJONENS UTFORMING OG LASTER (x) xProfiler som viser geometri jordart og grunnvannsnivaring x xAntatte stoslashrrelse og fordeling av ytre belastninger og jordtrykk (x) XDimensjoneringsmodell baringde for armering og frontkledning (hvisaktuelt)

(x) x

Definisjon av sikkerhetsfaktor og valgt sikkerhetsnivaring (x) x

PLANLOslashSNINGArmeringens utstrekning paring langs og paring tvers av konstruksjoneninkludert toleranser

x x

For jordnagler posisjon helningsvinkel lengde og toleranser x x

33 Vanlig anbudskontrakt34 Totalentreprise35 (X) Byggherren har denne informasjonen og kan gi den til entreprenoslashren36 X part merket med X skal gi informasjon til motparten

Kontrakter

138 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 103 Eksempel paring informasjon om materialegenskaper for en armert jordfylling

TYPE KONTRAKTANBUD37 TOTAL38

INFORMASJON OM MATERIALEGENSKAPER

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

GEOSYNTETERLevetid x39 xArbeidstemperatur xType geosyntetisk armering (geogrid geotekstilhellip) 40 x xStrekkstyrke i begge retninger x xKrav til forsoslashk som skal utfoslashres for aring bekrefte karakteristiskstrekkstyrke og toslashyning

x x

Type sammenfoslashyning og krav til strekkstyrke x xAvstand mellom armeringslag x xMaskestoslashrrelse for geonett relatert til omkringliggende jord x xKjemisk stabilitet x xType polymer og bestandighet x xBestandighet overfor UV-staringler x x

FYLLINGSMATERIALER

Levetid (x) xKorngradering x xLagtykkelse x xKomprimering x xPermeabilitet x xBestandighet (x) x

DRENERINGType drenering x xLevetid (x) xDreneringskapasitet x xBestandighet (x) x

FRONTKLEDNINGLevetid (x) xType kledning x x

37 Vanlig anbudskontrakt38 Totalentreprise39 X part merket med X skal gi informasjon til motparten40 Ikke nevn spesielt produkt

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 139

Tabell 104 Eksempel paring informasjon om materialegenskaper for jordnagling

TYPE KONTRAKTANBUD41 TOTAL42

INFORMASJON OM MATERIALEGENSKAPER

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

JORDNAGLINGLevetid (x)43 x44

Jordnaglens styrke (strekk skjaeligr og boslashyning) (x) xUttrekkskapasitet (x) xNaglens bestandighet (gyst rammethellip) 45 x xBestandighet x x

JORDARTSEGENSKAPERAntatte dimensjoneringsverdier (x) xAntatte grunnvannsforhold (x) x

DRENERINGType drenering x xLevetid x xDreneringskapasitet (x) xBestandighet (x) x

FRONTKLEDNINGLevetid (x) xType kledning x x

41 Vanlig anbudskontrakt42 Totalentreprise43 (x) the employer have this information and may provide the contractor with it44 X part merket med X skal gi informasjon til motparten45 Type men ikke spesielt produkt

Kontrakter

140 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

105 Eksempel paring informasjon relatert til utfoslashrelse og kontrollTYPE KONTRAKT

ANBUD46 TOTAL47

INFORMASJON RELATERT TIL UTFOslashRELSE OG KONTROLL

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

UTFOslashRELSE AV ARMERT FYLLINGOrientering av armeringsnettet x48 xUtlegging av lag og komprimering x xHvordan foreta skjoslashting x xOm armeringen skal forspennes eller ikke x xBegrensninger slik som lengste tid armeringen kan utsettes forsollys lagtykkelse av fyllmasse over armeringen foslashr trafikkeringkan tillates temperatur utstyr miljoslash

x x

UTFOslashRELSE AV JORDNAGLING

Informasjon om rekkefoslashlgen i utgravingsfasene x xMulige restriksjoner paring arbeidsutfoslashrelsen x x

PROTOKOLLERSpesifisering av ulike protokoller og innhold x xNaringr og hvordan portokollene skal fremlegges og til hvem x xAnsvar for aring arkivere protokollene og oppbevaringstid x x

KONTROLLKrav til kontroll (type kontroller antall hellip) x xKontrollomfang x xKontrollhyppighet x xGrenseverdier x xTiltak hvis grenseverdiene overskrides x x

103 ANSVAR FOR AKTIVITETER

I tabell 106 til tabell 108 er et antall aktiviteter listet opp I kontraktsdokumentet skal detvaeligre klart definert hvem som er ansvarlig for hver aktivitet byggherren ellerentreprenoslashren Baringde en konsulent eller en teknisk representant kan ivareta byggherrensansvar Det er imidlertid like viktig aring definere ansvaret til disse to partene foslashr arbeidetstarter

Det er ogsaring viktig aring definere materialleverandoslashrer eller materialtak foslashr arbeidene starterEtter hver tabell er det vist en liste med aktiviteter som enten byggherren ellerentreprenoslashren kan gjoslashre avtale med leverandoslashren om aring vaeligre ansvarlig for foslashr arbeidene

46 Vanlig anbudskontrakt47 Totalentreprise48 x part merket med X skal gi informasjon til motparten

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 141

starter Dette forandrer imidlertid ikke ansvarsfordelingen mellom byggherren ogentreprenoslashren

Tabell 106 til tabell 108 kan anvendes som retningslinjer for hvordan ansvaret for ulikeaktiviteter kan deles mellom partene Imidlertid skal ansvarsfordelingen i et spesieltprosjekt alltid defineres i kontrakten

Tabell 106 Eksempler paring aktiviteter som er felles for begge anvendelser

TYPE KONTRAKTANBUD49 TOTAL50

HVEM ER ANSVARLIG FOR ULIKE AKTIVITETER BY

GG

-H

ER

RE

EN

TR

EPR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

EN

TR

EPR

EN

OslashR

1 Fremskaffe data om grunnforholdene x x2 Soslashrge for noslashdvendig godkjenning fra offentlig myndighet og

andre parter for utfoslashrelse av arbeidenex x

3 Vurdering av grunnforholdene i relasjon tilberegningsforutsetninger

x x

4 Definisjon av levetid (permanentmidlertidig) x x5 Bedoslashmmelse av konstruksjonens gjennomfoslashrbarhet x x6 Hvis noslashdvendig ndash instruksjoner vedroslashrende rekkefoslashlgen av

arbeidsoperasjonerx x

7 Definisjon av arbeidsrekkefoslashlge x x8 Instruksjoner til alle medvirkende parter med hensyn til

noslashkkelpunkter i prosjekteringskriteriene som maring vies spesielloppmerksomhet

x x

9 Definisjon av sikkerhetsnivaring og geoteknisk klasse x x10 Definisjon av toleransegrenser for utfoslashrelse av arbeidene

(deformasjoner setninger stoslashy tap av gysemasse etc) spesieltav hensyn til naeligrliggende konstruksjoner

x x

11 Spesifikasjon av overvaringkningstiltak naringr det gjelder effekten avkonstruksjonsarbeidene paring naeligrliggende konstruksjoner (typeog noslashyaktighet av maringleinstrumenter hyppighet av oppfoslashlgingog avlesninger) og tolkning av maringleresultatene

x x

12 Overvaringkning av anleggsarbeidenes virkning paring naeligrliggendekonstruksjoner og dokumentasjon av resultatene

x x

13 Overvaringkning av anleggsarbeidene inkludert definisjon avkvalitetskravene

x x

14 Kontroll av arbeidskvaliteten x x15 Definisjon av sikkerhetsfaktor som skal anvendes x x16 Ansvar for protokoller i byggefasen x x

49 Vanlig anbudskontrakt50 Totalentreprise

Kontrakter

142 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Aktiviteter som leverandoslashren kan vaeligre ansvarlig for etter avtale med entreprenoslashren ellerbyggherren Hvis noslashdvendig ndash instruksjoner i forhold til arbeidsrekkefoslashlgen Definisjon av arbeidsrekkefoslashlgen Instruksjoner til alle medvirkende parter med hensyn til noslashkkelpunkter i

prosjekteringskriteriene som maring vies spesiell oppmerksomhet

Tabell 107 Eksempler paring aktiviteter relatert til jordnagling

TYPE KONTRAKT

ANBUD51 TOTAL52

HVEM ER ANSVARLIG FOR ULIKE AKTIVITETER BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

1 Beslutning om aring anvende armert jord Innledende forsoslashk ogtesting hvis noslashdvendig

x x

2 Hovedutforming av den armerte konstruksjonen Avgjoslashrelseav noslashdvendige egenskaper ved bruk av geosynteter

x x

3 Krav til korrosjonsbeskyttelse x x4 Vurdere de ulike midlertidige faser av arbeidet x x5 Utfoslashrelse av materialtester x x6 Utfoslashrelse av forsoslashk hvis noslashdvendig x x7 Vurdering av resultater fra innledende forsoslashk x x8 Valg av armeringssystem x x9 Detaljering av system for korrosjonsbeskyttelse x x x10 Bedoslashmmelse av armeringssystemet og arbeidsprosessene x x11 Definisjon av dimensjoner plassering og orientering av

geosynteterx x

12 Utfoslashrelse av arbeidene inkludert kontroll og oppfoslashlging x x

Aktiviteter som leverandoslashren kan vaeligre ansvarlig for etter avtale med entreprenoslashren ellerbyggherren Hovedprosjektering av den armerte jordkonstruksjonen Beslutning om noslashdvendige

egenskaper ved bruk av geosynteter Overveielse av de ulike midlertidige faser av arbeidet Utfoslashrelse av materialtester Utfoslashrelse av forsoslashk hvis noslashdvendig Detaljering av system for korrosjonsbeskyttelse Definisjon av dimensjoner plassering og orientering av geosynteter Utfoslashrelse av arbeidene inkludert kontroll og oppfoslashlging

51 Vanlig anbudskontrakt52 Totalentreprise

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 143

Tabell 108 Aktiviteter relatert til jordnagling

TYPE KONTRAKT

ANBUD53 TOTAL54

HVEM ER ANSVARLIG FOR ULIKE AKTIVITETER BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

1 Beslutning om aring anvende jordnagling x x2 Utfoslashrelse av innledende forsoslashk og testing hvis noslashdvendig

utarbeidelse av spesifikasjonerx x

3 Prosjektering av jordnaglingskonstruksjonen beregning avnaglekrefter og krav til totalstabilitet

x x

4 Krav til korrosjonsbeskyttelse vurdering av relevantemidlertidige faser i gjennomfoslashringen

x x

5 Utfoslashrelse av forsoslashk hvis noslashdvendig x x6 Valg av jordnaglingssystem detaljering av system for

korrosjonsbeskyttelse spesifisering av nagleavstand ogretning paring naglene

x x

7 Vurdering av jordnaglingssystemet og definisjon avarbeidsprosedyrer

x x

8 Definisjon av dimensjoner lokalisering og orientering avjordnaglene

x x

9 Utfoslashrelse av jordnaglingsarbeidene inkludert kontroll ogoppfoslashlging av nagleparametrene

x x

104 DEFINISJON AV RAPPORTERINGSPROSEDYRER

Foslashlgende forhold maring ogsaring besluttes foslashr arbeidene starter Rapporteringsprosedyrer og behandling av uforutsette forhold Rapporteringsprosedyrer hvis forholdene paring stedet ikke er i henhold til

prosjekteringsforutsetningene Relevante tiltak som maring iverksettes under ulike forhold Rapporteringsprosedyrer hvis observasjonsmetode anvendes

53 Vanlig anbudskontrakt54 Totalentreprise

Kontrakter

144 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Referanser

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 145

11 REFERANSER

Carlsson B (1987) ldquoArmerad jord beraumlkningsprinciper foumlr vertikala vaumlggar branta slaumlnterbankar paring loumls undergrund bankra paring paringlarrdquo published by Terrateam AB

Bergdahl U (1986) ldquoCorrosion on hot galvanised power line pylons ndash a study of differentinvestigation and evaluation methodsrdquo Proceedings 10th Scandinavian CorrosionCongress Stockholm pp 317- 322

British Standard (1995) rdquoCode of Practice for Strengthenedreinforced soils and otherfillsrdquo BS 80061995

Elias V Juran I (1991) rdquoSoil Nailing for stabilization of highway slopes andexcavationsrdquo report No FHWA-RD-89-198

Gaumlssler G (1993b) rdquo The first two field tests in the history of soil nailing on nailed wallspushed to failurerdquo Symposium Soil reinforcement full scale experiments of the80rsquos Paris pp 7-33

Federal Highway Administration (1994) ldquoSoil Nailing Field Inspectors Manualrdquo FHWA-SA-93-068

FHWA publication NHI-00-043

Franzeacuten G (1993) rdquoSoil Nailing - Jordspikning en litteraturstudierdquo Department ofGeotechnical engineering Chalmers University of technology Sweden Rapport B931(in Swedish)

Franzeacuten G (1998) ldquoSoil Nailing ndash A Laboratory and Field study of Pull-Out CapacityrdquoDoctoral Thesis Department of Geotechnical Engineering Chalmers University ofTechnology Gothenburg Sweden

FIP-report (1986) ldquoCorrosion and corrosion protection of prestressed ground anchoragesrdquoState of the art report ISBN 0 7277 0265 3

Christopher BR Gill SA Giroud JP Juran I Mitchell JK Schlosser F Dunnicliff J(1990) rdquoReinforced soil structures Volume 1 Design and construction guidelinesrdquoFHWA-RD-89-043

Janbu N Bjerrum L Kjaeligrnsli B (1956) ldquoVeiledning ved loslashsning avfundamenteringsoppgaverrdquo NGI publication No 16 Oslo

Janbu N 25th Rankine lecture (1985) ldquoSoil models in offshore engineeringrdquoGeotechnique 35 No 3 241-281

Mitchell JK Villet WCB (1987) rdquoReinforcement of earth walls and embankmentsrdquoNCHRP report 270

Rogbeck Y Eriksson HL Persson J Svahn V (2000) ldquoReinforced piled embankment -2D and 3D numerical modelling compared with case studiesrdquo ProceedingsEUROGeo 2000 European geosynthetics conference 2 Bologna Italy Oct 15-18

Referanser

146 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Rogbeck Y Gustavsson S Soumldergren I (1999) ldquoReinforced piled embankment ndash fieldstudy in Moumlnsteraringsrdquo ByggampTeknik nr 1 (In Swedish)

Rogbeck Y Gustavsson S Soumldergren I Lindquist D Ed Rowe RK (1998) ldquoReinforcedpiled embankments in Sweden - Design aspectsrdquo Proceedings InternationalConference on Geosynthetics 6 Atlanta GA 25-29 March vol 2 pp 755-762

Rogbeck Y Eriksson L Bengtsson P-E Eriksson M (1997) ldquoReinforced soil as loadtransfer layer Part 2 basis for guidelines and Appendix with reasons for chosenmodelrdquo Reports to the National Road Administration established by SwedishGeotechnical Institute Object 1-9410-486 (In Swedish)

Rogbeck Y Eriksson M (1995) ldquoReinforced soil as load transfer layer Part 1 pre studyrdquoReport to the National Road Administration established by Swedish GeotechnicalInstitute Object 3-9506-309 (In Swedish)

Schlosser F (1991) rdquoDiscussion the multicriteria theory in soil nailingrdquo GroundEngineering November pp 30-33

Schlosser F Plumelle C Unterreiner P Salencon J Magnan JP (1991)rdquoRecommendations Clouterre 1991rdquo French national research project ClouterreFHWA-AB-93-026

Statens Vegvesen (1990) Geoteknikk i vegbygging Statens vegvesens Report 016

Svanoslash G Ilstad T Eiksund G Watn A (2000) ldquoAlternative calculation principle fordesign of piled embankments with base reinforcementrdquo Proceedings 4 th

International Conference on Ground Improvement Geosystems Helsinki

Swedish Road administration (1992) ldquoJordarmering dimensionerande dragharingllfasthet foumlrsyntetmaterialrdquo ATB publication 199210

Soumldergren I Berglund C Franzeacuten G Olsson C Rogbeck Y (1997) rdquoUtvaumlrdering avdimensioneringsmetoder armerad jordrdquo Swedish Geotechnical Society -Jordfoumlrstaumlrkningskommitteacute Juni Linkoumlping (in Swedish)

Standarder

ENV 1991-1 Basis of design and actions on structures - Part 1 Basis of design

SS-ENV 1991-1 NAD Grundlaumlggande dimensioneringsregler och laster ndash del 1Grundlaumlggande dimensioneringsregler

ENV 1997-1 Geotechnical design - Part 1 General rules

SS-ENV 1997-1 NAD Allmaumlnna regler foumlr dimensionering av geokonstruktioner

NS-ENV 1997-1 NAD Geoteknisk prosjektering - Del 1 Generelle regler

Draft prEN14475 Execution of special geotechnical work reinforced fill

Draft prEN 14490 Execution of special geotechnical work Soil Nailing

Referanser

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 147

Standarder for Geotekstiler

NS-EN 918 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Dynamiskgjennomhullingsproslashving (konusproslashving)Geotextiles and geotextile-relatedproducts - Dynamic performation test (cone drop test)

NS-EN 963 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Proslashvetaking og tilberedning avproslashvelegemerGeotextiles and geotextile-related products - Sampling andpreparation of test specimens

NS-EN 964-1 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse av tykkelse vedangitte trykk - Del 1 EnkeltlagGeotextiles and geotextile-related products -Determination of thickness at specified pressures - Part 1 Single layers

NS-EN 965 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse av masse perarealenhetGeotextiles and geotextile-related products - Determination of mass perunit area

SS-ENV 1897 Geotextilier och liknande produkter Bestaumlmning avkompressionskrypningsegenskaper 1996

NS-EN ISO 9863-2 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse avtykkelse ved angitte trykk - Del 2 Metode for bestemmelse av tykkelse avenkeltlag i flerlagsprodukter (ISO 9863-21996)Geotextiles and geotextiles-relatedproducts - Determination of thickness at specified pressures - Part 2 Procedure fordetermination of thickness of single layers of multilayer products (ISO 9863-21996)

NS-EN ISO 10319 Geotekstiler - Strekkproslashving paring brede proslashvelegemer (ISO103191993)Geotextiles - Wide-width tensile test (ISO 103191993)

NS-EN ISO 10320 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Identifisering paringbyggeplassen (ISO 103201999)Geotextiles and geotextile-related products -Identification on site (ISO 103201999)

NS-EN ISO 10 321 Geotekstiler - Strekkproslashving av skjoslashtersoslashmmer paring brede proslashvelegemer(ISO 103211992)Geotextiles - Tensile test for jointsseams by wide-width method(ISO 103211992)

SS-ENV ISO 10722-1 Geotextilier och liknande produkter - Metod foumlr att simulera skadavid installation - Del 1 Installation i granulaumlra material 1998

NS-EN ISO 11058 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse avpermeabilitet normalt paring planet uten belastning (ISO 110581999)Geotextiles andgeotextile-related products - Determination of water permeability characteristicsnormal to the plane without load (ISO 110581999)

NS-EN 12224 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse av motstandmot forvitringGeotextiles and geotextile-related products - Determination of theresistance to weathering

NS-EN 12225 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Metode for bestemmelse avmikrobiologisk bestandighet ved proslashver nedgravd i jordGeotextiles and geotextile-

Referanser

148 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

related products - Method for determining the microbiological resistance by a soilburial test

NS-EN 12226 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Generelle proslashvingsmetoderfor evaluering etter bestandighetsproslashvingGeotextiles and geotextile-relatedproducts - General tests for evaluation following durability testing

NS-EN ISO 12236 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Statiskgjennomhullingsproslashving (CBR-proslashving) (ISO 122361996)Geotextiles andgeotextile-related products - Static puncture test (CBR- Test) (ISO 122361996)

SS-ENV 12447 Geotextilier och liknande produkter ndash Provningsfoumlrfarande foumlr attbestaumlmma haumlrdighet mot hydrolys 1997

NS-EN ISO 12956 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse avkarakteristisk aringpningsstoslashrrelse (ISO 129561999)Geotextiles and geotextile-relatedproducts - Determination of the characteristic opening size (ISO 129561999)

NS-EN ISO 12958 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse avstroslashmningskapasitet i planet (ISO 129581999)Geotextiles and geotextile-relatedproducts - Determination of water flow capacity in their plane (ISO 129581999)

SS-ENV ISO 12960 Geotextilier och liknande produkter ndash Provningsfoumlrfarande foumlr attbestaumlmma haumlrdighet mot Vaumltskor 1998

NS-EN 13249 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av veger og andre trafikkarealer (unntatt jernbaner ogasfaltdekker)Geotextiles and geotextile-related products - Characteristics requiredfor use in the construction of roads and other trafficked areas (excluding railwaysand asphalt inclusion)

NS-EN 13250 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av jernbanerGeotextiles and geotextile-related products - Characteristicsrequired for use in the construction of railways

NS-EN 13251 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedgrunnarbeider fundamenter og stoslashttekonstruksjonerGeotextiles and geotextile-related products - Characteristics required for use in earthworks foundations andretaining structures

NS-EN 13252 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper idreneringssystemerGeotextiles and geotextile-related products - Characteristicsrequired for use in drainage systems

NS-EN 13253 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vederosjonsforebyggende arbeider (kystsikring elveforbygninger)Geotextiles andgeotextile-related products - Characteristics required for use in erosion controlworks (coastal protection bank revetments)

NS-EN 13254 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av reservoarer og dammer (innbefattet rettelsesblad AC2003)Geotextiles

Referanser

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 149

and geotextile-related products - Characteristics required for use in the constructionof reservoirs and dams (Corrigendum AC2003 incorporated)

NS-EN 13255 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av kanaler (innbefattet rettelsesblad AC2003)Geotextiles and geotextile-related products - Characteristics required for use in the construction of canals(Corrigendum AC2003 incorporated)

NS-EN 13256 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av tunneler og undergrunnskonstruksjoner (innbefattet rettelsesbladAC2003)Geotextiles and geotextile-related products - Characteristics required foruse in the construction of tunnels and underground structures (CorrigendumAC2003 incorporated)

NS-EN 13257 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper veddeponering av fast avfall (innbefattet rettelsesblad AC2003)Geotextiles andgeotextile-related products - Characteristics required for use in solid wastedisposals (Corrigendum AC2003 incorporated)

NS-EN 13265 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedinneslutning av flytende avfall (innbefattet rettelsesblad AC2003)Geotextiles andgeotextile-related products - Characteristics required for use in liquid wastecontainment projects (Corrigendum AC2003 incorporated)

NS-EN ISO 13427 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Simulering avslitasjeskade (glideblokkproslashving) (ISO 134271998)Geotextiles and geotextile-related products - Abrasion damage simulation (sliding block test) (ISO134271998)

NS-EN ISO 13431 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse av kryp ogkrypbrudd ved strekkbelastning (ISO 134311998)Geotextiles and geotextile-related products - Determination of tensile creep and creep rupture behaviour (ISO134311998)

NS-EN ISO 13437 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Metode for innbyggingog uttaking av proslashver i grunnen og paringfoslashlgende laboratorieproslashving (ISO134371998)Geotextiles and geotextile-related products - Method for installing andextracting samples in soil and testing specimens in laboratory (ISO 134371998)

SS-ENV ISO 13438 Geotextilier och liknande produkter ndash Provningsfoumlrfarande foumlr attbestaumlmma haumlrdighet mot Oxidation 1999

SS-EN ISO 13562 Geotextilier och liknande produkter ndash Bestaumlmning av haumlrdighet motvattengenomslaumlpplighet (hydrostatisk tryckmetod) 2000

STG Teknisk rapport 102 CEN CR ISO 13434 Geotextilier och liknande produkter ndashRiktlinjer foumlr bestaumlndighet 1999

Referanser

150 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Page 2: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet

NORDISK HAringNDBOK

ARMERT JORD OG FYLLINGER

Nordisk Geosyntetgruppe

Januar 2006

Publisert av De geotekniske foreningene i nordenNordisk Industrifond

Dato Mai 2003Revisjon A ndash februar 2004Revisjon B - oktober 2005

Oversatt Til norsk ndash april 2004 revidert januar 2006ved Tor Erik Frydenlund

Distribusjon i Norge Norsk Geoteknisk Foreninge-post ngfnginoTelefon (+47) 22 02 30 00Faks (+47) 22 23 04 48Statens vegvesenTelefon (+47) 22 07 35 00

Digital versjon Last ned digital versjon frahttpwwwntnuno~emdalngf

Bilder paring forsiden Armert vegg Anders KjeldArmert skraringning Anders KjeldJordnaglet vegg Gunilla FranzeacutenFylling paring peler Hartmut Hangen

Forord

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger I

FORORD

Denne nordiske haringndboken om armert jord er publisert av de geotekniske foreningene iNorden og av Nordisk Industrifond

Den nordiske Geosyntetgruppen (NGG) har tatt initiativet til haringndboken Gruppen harorganisatorisk tilknytning til de geotekniske foreningene i Norden NGG har fungert somstyringsgruppe for prosjektet Haringndboken er utarbeidet av en prosjektgruppe Arbeidet erfinansiert av 29 organisasjoner inkludert de organisasjonene som har deltatt iprosjektgruppen De oslashvrige organisasjonene har medvirket i en referansegruppe Dennegruppen har gitt verdifulle bidrag ved gjennomgang og godkjenning av bokens innhold

Haringndboken er en veiledning og de som utfoslashrer prosjektering i henhold til bokens raringd maring selvta det fulle ansvar for prosjektet Ingenioslashrmessige vurderinger maring anvendes for aring avgjoslashre ombokens anbefalinger er relevant for det aktuelle prosjekt Haringndboken er saringledes utarbeidetfor ingenioslashrer med geoteknisk erfaring

Hensikten med haringndboken er aring oslashke kunnskapen om armert jord og aring gjoslashre det lettere aringanvende denne type konstruksjoner Armert jord konstruksjoner er ofte mer oslashkonomiske ennkonvensjonelle konstruksjoner Anvendelsene som er inkludert i denne haringndboken er

vertikale vegger og skraringninger fyllinger paring bloslasht undergrunn fyllinger paring peler jordnagling (utgravede skjaeligringer og naturlige skraringninger)

Haringndboken inkluderer kapitler om

materialer og materialproslashving dimensjonering utfoslashrelse kvalitetskontroll kontrakter

Anvendelsen av armert jord har oslashket i det siste tiaringr i de nordiske landene I Norge startetbruken av armert jord tidligere og er mer vanlig enn i de andre nordiske landene I Sverigeer peling under fylling en vanlig fundamenteringsmaringte og i de senere aringr har denne metodenofte vaeligrt kombinert med armering i fyllingen Noen retningslinjer finnes allerede i noen avde nordiske landene men en av hensiktene med denne haringndboken er aring innfoslashre bruk avpartielle sikkerhetsfaktorer i prosjekteringen paring linje med foreliggende Eurokode

Retningslinjene for armerte fyllinger er i hovedsak myntet paring bruk av polymerer somarmering men noe veiledning er ogsaring gitt for bruk av stivere armeringsmaterialer

Arbeidet med Eurokoder paringgaringr fortsatt ENV 1991-1 ldquoBasis of Design and Actions ofStructuresrdquo (prosjekteringsgrunnlag og konstruksjoners reaksjoner) vil snart foreliggesom normal Forskjellen mellom den eksisterende ENV 1997-1 rdquoGeotechnical Designrdquo

Forord

II Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

(Geoteknisk prosjektering) og prEN 1997-1 er betydelig For denne haringndboken erforeliggende ENV valgt som utgangspunkt Naringr Eurokoden er godkjent som en EN vildenne haringndboken antagelig maringtte revideres avhengig av hva den nye EN vil inneholdeNational Application Documents NAD (nasjonale anvendelsesdokumenter) er utarbeidetsom tillegg til ENV og er forskjellige i de nordiske landene Relatert til denne haringndbokenforeligger bare gjeldene NAD i Sverige og Norge og tall fra disse er referert i vedlegg B

Haringndboken er lagt opp slik at all prosjektering kan utfoslashres med haringndregning For merkomplekse prosjekter og raskere prosedyrer foreligger det dataprogrammer paring markedetmen i denne haringndboken er det ikke gitt noen anbefalinger relatert til eksisterendedataprogram Den prosjekterende maring selv vurdere anvendeligheten av disse

For bedre aring forstaring virkningen av partsialkoeffisienter vil det vaeligre nyttig aring foretakonsekvensanalyser Slike analyser er imidlertid ikke inkludert i boken

Haringndboken er skrevet paring engelsk for aring kunne gi informasjon ogsaring til brukere utenfor denordiske landene Haringndboken er oversatt til norsk og svensk i loslashpet av 2004 og vil blipublisert av de geotekniske foreningene i de respektive land i samarbeid med NordiskIndustrifond

Organisering av prosjektet er gjengitt nedenfor

PROSJEKTSTYRINGSGRUPPE (NGG unntatt medlemmer av prosjektgruppen)Ingrid Soumldergren Statens Jaumlrnvaumlger Sverige lederTorbjoumlrn Eng Engtex AB SverigePer Krisitian Hoel Nordisk Kartro ASViacon NorgeLovisa Moritz Vaumlgverket i SverigeOddur Sigurdsson VSO Consulting IslandAlexander Smekal Banverket SverigeErik Ramberg Steen Fibertex AS Danmark

PROSJEKTGRUPPENYvonne Rogbeck Statens geotekniska institut Sverige prosjektlederClaes Aleacuten Statens geotekniska institut SverigeGunilla Franzeacuten Ramboumlll SverigeAnders Kjeld Byggros DanmarkKarin Odeacuten Statens geotekniska institut SverigeHans Rathmayer VTT Teknisk forskningssenter i FinlandArnstein Watn Sintef NorgeEven Oslashiseth Sintef Norge

Forord

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger III

REFERANSEGRUPPE

DANMARKBjarne Landgrebe AS Skandinavisk SpaeligndbetonJoslashrgen Larsen GEO-Geoteknisk institutNils Krebs Ovesen GEO-Geoteknisk institutJoslashrgen S Steenfelt COWI Consulting Engineers and Planners AS

FINLANDJouko LehtonenHannu Jokiniemi Rautaruukki OyjPasi Leimi RHK Finska banverketTim Laumlnsivaara RamboumlllPanti Salo Vaumlgverket i FinlandMarcus Sjoumlholm Oy ViaPipe AbGaumlvle Vaumlgtrummor AB

NORGERoald Aaboslashe VegdirektoratetHans Bugge TeletextilesHasse Ekegren Nordisk IndustrifondSteinar Hermann Norges Geotekniske InstituttJan Vaslestad VIACON

SVERIGETorbjoumlrn AlleniusMarkus Kappling Golder Associates ABBo BerggrenTorbjoumlrn Edstam JampWWSP SamhaumlllsbygnadOnni Henriksson FLA Utveckling ABErik Knudsen Hedareds Sand amp BetongSten-Eric Lager VIACONPhilip Landkvist PEAB Grundlaumlggning ABPer LoumlflingPeter Zakrisson Vaumlgverket konsultRolf Mattsson De Neef ScandinaviaAgne Minseacuter SRBR avd GeoProTord SjoumldahlUlf Alenius Tyreacutens

TYSKLANDHartmut Hangen Heusker

ITALIAMarco Vicari Macca Ferri SPA

Forord

IV Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Innholdsfortegnelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger V

INNHOLDSFORTEGNELSE

FORORDhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip I

1 INNLEDNING helliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip11 HENSIKThelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip12 INTRODUKSJON AV ULIKE METODERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

121 Bratte armerte skraringninger og veggerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip122 Fylling paring bloslasht undergrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip123 Fyllinger paring pelerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip124 Jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

13 BETEGNELSER OG SYMBOLERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip131 Definisjonerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip132 Anbefalte SI enheter for geotekniske beregningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip133 Symbolerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

11333446699

2 MATERIALER OG MATERIALPROslashVINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip21 ARMERT FYLLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

211 Armeringsprodukterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip212 Fyllingsmaterialerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip213 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip214 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip215 Materialproslashvinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

22 JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip221 Hovedelementerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip222 Armeringselementerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip223 Jordhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip224 Grenseflate mellom jord og naglehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip225 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip226 Beskyttelse mot korrosjonhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip227 Frontsystemerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

131313202323262626272930333435

3 DIMENSJONERINGSGRUNNLAGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip31 INTRODUKSJONhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip32 GRENSETILSTANDSMETODENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip33 PARTIALFAKTORERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip34 ANVENDELSE AV PARTIALFAKTORERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip35 ARMERTJORDNAGLET SKRAringNINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

351 Tradisjonell sikkerhetsfaktorhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip352 Partialfaktorens formathelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip353 Bruk av partialfaktor i stabilitetsberegningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

36 DIMENSJONERINGSKRAVhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip361 Dimensjonerende levetidhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip362 Sikkerhetsklassehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip363 Geoteknisk klassehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip364 Dimensjoneringsmetoderhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip365 Belastningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip366 Dimensjonerende verdier for belastningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip367 Kombinerte lasterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

37 GEOMETRISKE EGENSKAPERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip38 MATERIALEGENSKAPERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

381 Karakteristiske verdierhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip382 Dimensjoneringsverdierhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

373737383940404142434344444445464647484848

Innholdsfortegnelse

VI Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

4 BRATTE SKRAringNINGER OG VEGGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip41 INTRODUKSJONhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

411 Armeringens virkninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip42 NOslashDVENDIG INFORMASJON FOR DIMENSJONERINGENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

421 Geometri og fundamenteringsforholdhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip43 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

431 Dimensjoneringsverdier og lasterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip432 Dimensjonering skritt for skritthelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

44 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip441 Setninger og forskyvningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

45 DRENERING OG VANNTRYKKhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip46 FRONTKLEDNINGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip47 BESTANDIGHEThelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip48 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

5353535455555759656566676869

5 FYLLINGER PAring BLOslashT UNDERGRUNNhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip51 INTRODUKSJONhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

511 Armeringens virkninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip512 Beregningsprinsipperhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

52 BEHOV FOR SPESIELL INFORMASJON VED DIMENSJONERINGENhelliphelliphelliphelliphellip521 Konstruksjonens levetidhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip522 Geometri og fundamenteringsegenskaperhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

53 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip531 Bruddformerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip532 Styrkeparametere og dimensjonerende lasterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip533 Dimensjonering steg for steghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

54 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip541 Setninger I undergrunnenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip542 Toslashyning I armeringenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

55 BESTANDIGHEThelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip56 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

71717171717272737373738181818282

6 FYLLINGER PAring PELERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip61 ARMERTE FYLLINGER PAring PELERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

611 Introduksjonhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip612 Beregningsprinsipperhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

62 NOslashDVENDIG INFORMASJON FOR DIMENSJONERINGENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip63 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

631 Bruddmodellerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip632 Styrkeparametere og dimensjonerende lasterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip633 Partielle sikkerhetsfaktorerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip634 Begrensninger ved modellenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip635 Dimensjonering steg for steghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

64 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip65 BESTANDIGHEThelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip66 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

8383838384848485868687939393

7 JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip71 UTGRAVET JORDNAGLINGSVEGGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

711 Noslashdvendig informasjon for dimensjoneringenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip712 Dimensjonering i bruddgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip713 Dimensjonering i bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip714 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip715 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip716 Bestandighethelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

72 NATURLIGE SKRAringNINGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip721 Spesiell informasjon som er noslashdvendig for dimensjoneringenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip722 Dimensjonering i bruddgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

95959596

102103104104109109110

Innholdsfortegnelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger VII

723 Dimensjonering i bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip724 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip725 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip726 Bestandighethelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

73 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

110111111111111

8 UTFOslashRELSEhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip81 ARMERTE FYLLINGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

811 Valg av materialerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip812 Armeringsmaterialehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip813 Materialer for bruk i frontkledningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip814 Stedlige forhold og grunnundersoslashkelserhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip815 Fundamenteringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip816 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip817 Frontkledningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip818 Valg utlegging og oppbygging av fyllingsmaterialerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip819 Utlegging av armering og skjoslashtinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

82 JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip821 Forarbeiderhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip822 Utgraving og klargjoslashring av frontenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip823 Installasjon av naglerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip824 Installasjon av drenssystemerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip825 Installasjon av frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

113113113114114114115115116116116117117118118120122

9 KVALITETSKONTROLL ndash TILSYN TESTING OG KONTROLL IANLEGGSFASENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

91 TILSYNhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip911 Armerte fyllingerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip912 Jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

92 TESTINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip921 Armert fyllinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip922 Jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

93 KONTROLLhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip931 Generelt ndash Armerte fyllinger og jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip932 Armerte fyllingerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip933 Jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

123123123124125125125129129131131

10 KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip101 FORSKJELLIGE KONTRAKTSTYPERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

1011 Vanlig anbudskontrakthelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip1012 Totalentreprisehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

102 INNHOLDET I ANBUDSKONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip1021 Informasjon som maring vurdereshelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip1022 Anbudsdokumenter for vanlig anbudskontrakthelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip1023 Anbudsdokumenter for totalentreprisehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

103 ANSVAR FOR AKTIVITETERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip104 DEFINISJON AV RAPPORTERINGSPROSEDYRERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

133133133133134134134134140143

11 REFERANSERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 145

Innholdsfortegnelse

VIII Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Vedlegg

A MATERIALEGENSKAPER helliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 1A1 ARMERTE FYLLINGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 1

A11 Generelthelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 1A12 Korttids mekaniske egenskaper for geosyntetiske armeringsmaterialerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 1

A2 JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 4

B DIMENSJONERINGSGRUNNLAGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 7B1 FASTSETTING AV PARTIALFAKTORERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 7B2 PARTIALFAKTORER FRA NAD OG NASJONALE STANDARDERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 8

B21 Partialfaktorer for belastningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 8B22 Kombinasjon av belastningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 9B23 Partialfaktorer for geotekniske parameterehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 9

C ARMERT BRATT VEGGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 11C1 EKSEMPELhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 11C2 POTESIELLE GLIDEFLATER ndash SPENNINGSFORHOLD MED DYBDENhelliphelliphelliphelliphelliphellip 14

D FYLLING PAring BLOslashT UNDERGRUNNhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 17D1 EKSEMPELhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 17

D11 Bruddgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 17D12 Bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 21

E FYLLING PAring PELERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 23E1 EKSEMPELhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 23

E11 Bruddgrensetilstanden - inngangsdatahelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 23

F JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 31F1 Eksempel ndash Dimensjonering av jordnagling for bratte skraringninger og utgravingerhelliphelliphelliphelliphellip 31

F11 Bakgrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 31F12 Foreloslashpig planskissehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 31F13 Stabilitetsanalysehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 32F14 Kontroll av valgt naglesystemhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 35F15 Totalstabilitethelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 38F16 Stabilitetsanalyse av hvert utgravingstrinnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 39F17 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 40F18 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 40F19 Bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 41F110 Bakgrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 41

F2 Eksempel ndash Dimensjonering av jordnagling for naturlig skraringninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 41F21 Bakgrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 41F22 Foreloslashpig skissehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 42F23 Stabilitetsanalysehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 43F24 Kontroll av valgt naglesystemhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 45F25 Totalstabilitethelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 49F26 Stabilitetsanalyse av hvert utgravingstrinnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 49F27 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 49F28 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 50F29 Bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 50F210 Bakgrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 50

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 1

1 INNLEDNING

11 HENSIKT

Denne nordiske haringndboken for armert jord inkludert jordnagling er en veiledning medanbefalinger for ulike anvendelser Haringndboken er basert paring grensetilstandsmetoden medbruk av partielle sikkerhetsfaktorer ved dimensjoneringsberegninger Grunnlaget forberegningene er hentet fra gjeldende Eurokoder ENV 1991-1 rdquoBasis of Design andActions of Structuresrdquo og ENV 1997-1 rdquoGeotechnical Designrdquo Som supplement til disseforstandardene er det utarbeidet National Application Documents NAD (nasjonaletilpasningsdokumenter) i land hvor andre retningslinjer enn de som er angitt i ENVanvendes Naringr det gjelder denne haringndboken er det utarbeidet NAD i Sverige og Norge medandre retningslinjer for ulike konstruksjonstyper se vedlegg B

Bruksomraringdene for haringndboken som illustrert i Figur 11 er vertikale vegger og skraringninger fyllinger paring bloslasht grunn fyllinger paring peler jordnagling (utgravede skjaeligringer og naturlige skraringninger)

Figur 11 Anvendelser av armert jord beskrevet i haringndboken

Peler

Vegger og landkar

Grunnforsterkning

Bloslasht undergrunn

Armering

Peler

Armering

Stivepeler

Armering

Armerte skraringninger

Vegger og landkar

Armering

Bloslasht undergrunn

Grunnforsterkning

Jordnagling

Innledning

2 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Haringndboken omhandler materialer og proslashving dimensjonering bygging og kontroll ogkontraktsmessige forhold

Kapittel 1 gir en introduksjon med angivelse av hensikt betegnelser og symboler

Kapittel 2 gir en innfoslashring i materialer som anvendes til forsterkningsformaringl naturligejordavsetninger fyllingsmaterialer og armeringsmaterialer Proslashvemetoder for ulikearmeringsmaterialer er kort beskrevet med referanse til ulike standarder Bruk avproslashvemetoder i henhold til gjeldende standarder er aring foretrekke men tabeller medangivelse av vanlige verdier avhengig av type armering og konstruksjon er angitt

Prosjekteringsregler er beskrevet i kapittel 3-6 For alle tilfellene er foslashlgende prosedyrefulgt introduksjon armeringens virkemaringte spesiell informasjon som er noslashdvendig fordimensjoneringen grensetilstandsmetoden beskrevet for ulike bruddforhold begrensningerved metoden og en trinnvis gjennomgang av prosjekteringsprosedyren

Dimensjoneringsprinsippene er beskrevet i kapittel 3 og det anbefales at prosjektansvarligleser dette kapitlet foslashr prosjekteringen starter Kapittel 3 utgjoslashr dimensjoneringsgrunnlagetfor de ulike anvendelsene Dette kapitlet omhandler partielle sikkerhetsfaktorer for ulikeforhold og kombinasjoner av forhold saring vel som for ulike materialegenskaper i henhold tilENV 1991-1 ENV 1997-1 og de forskjellige NADene omregningsfaktorer formaterialegenskaper og samvirkefaktorer Det er ikke utfoslashrt etterregning for aring bestemmeverdiene av de partielle sikkerhetsfaktorene da dette maring bestemmes av ansvarligemyndigheter i de nordiske landene

Kapittel 4 omhandler horisontal armering i vegger og skraringninger Dette inkludererstoslashttemurer brulandkar og stoslashyvoller

I kapittel 5 er prosjekteringsmetoder for fyllinger paring bloslasht grunn beskrevet Naringr det gjelderarmerte fyllinger og jordstabiliseringstiltak er bruk av peler under fylling beskrevet ikapittel 6 og det er ogsaring gitt anbefalinger relatert til dypstabilisering

Prosjekteringsregler for jordnagling er beskrevet separat for utgraving med vertikalevegger og skraringninger med naturlig helning i kapittel 7

Anleggtekniske forhold er delt i armerte fyllinger og jordnagling i kapittel 8 Dette kapitletsamt kapittel 9 om kvalitetskontroll er basert paring forstandarden som arbeidsgruppe TC 288innen CEN har utarbeidet

Anbefalinger naringr det gjelder krav til og raringd vedroslashrende kontrakter er beskrevet i kapittel10

Referansedokumenter for alle kapitlene er listet i kapittel 11

Dimensjoneringseksempler for ulike anvendelser er gitt i respektive vedlegg A ndash F

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 3

12 INTRODUKSJON AV ULIKE METODER

121 Bratte armerte skraringninger og vegger

1211Prinsipp

Ved aring legge ut armering i horisontale lag i en jordkonstruksjon er det mulig aring stabilisere ogforsterke konstruksjonen

Siden tidlig paring 1980-tallet har flere prosjekter blitt bygget ved bruk av armertejordfyllinger

Stoslashttemurer ogbratte skraringninger

Brulandkar Stoslashyvollerfyllinger

Figur 12 Typiske anvendelser av armerte jordfyllinger

Stoslashttemurer og brulandkar dekker vanligvis anvendelser med skraringningshelninger mellom70 ndash 90 grader mens armerte skraringninger kan vaeligre slakere

1212 Hovedbegrunnelse

Armerte jordfyllinger vil ofte vise seg aring vaeligre oslashkonomisk gunstige maringter aring bygge veggerlandkar fyllinger stoslashyvoller og bratte skraringninger

122 Fylling paring bloslasht undergrunn

1221 Prinsipp

Jordarmering kan anvendes til aring oslashke baeligreevnen for fyllinger paring bloslasht grunn Hensikten medarmeringen er aring oppta skjaeligrspenningene fra fyllingen for aring hindre horisontalglidninger ogutpressing sidevegs av de bloslashte massene

Figur 13 Effekt av armering under fylling paring bloslasht grunn

Reinforced Unreinforced

Resultant force

Force acting on thesubsoil withreinforcement

ArmertUarmertKraft som virker

paring undergrunnenmed armering

Resultantkraft

Innledning

4 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

1222 Hovedanvendelse

Metoden anvendes i hovedsak under veg- og jernbanefyllinger paring bloslasht grunn

123 Fyllinger paring peler

1231 Prinsipp

For fyllinger i omraringder hvor det er utfoslashrt jordforsterkende tiltak kan armering legges i dennedre del av fyllingen

Ved bruk av jordforbedringstiltak som kalksement peler kan armering i overliggendefylling ha to funksjoner For peler med liten fasthet kan armeringen hindrehorisontalglidninger

For peler med stoslashrre fasthet kan bruk av armering baringde hindre setninger og motvirkehorisontalglidninger

Figur 14 Fylling paring peler

1232 Hovedanvendelse

Hovedanvendelsen er i dette tilfellet armering paring peler under fylling

124 Jordnagling

1242 Prinsipp

Jordnagling er en teknikk som anvendes for aring oslashke stabiliteten av eksisterende og nyligutgravde jordskraringningervegger ved aring installere relativt slanke passive armeringsstenger ijordmassen Selv ved smaring deformasjoner innenfor den aktive sonen i jordvolumet vil detoppstaring baringde aksiale og sidevegs forskyvninger av jorda i forhold til armeringen Disseforskyvningene vil overfoslashre krefter til armeringen Strekk-krefter vil oppstaring paring grunn av de aksiale forskyvningene Det vil da enten vaeligre

stoslashrste strekk-kraft kapasitet i armeringen eller stoslashrste friksjonskraft mellom jord ogarmering som vil begrense stoslashrrelsen paring strekk-kreftene

Peler

helning 41

Armering

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 5

Sidevegs forskyvninger vil resultere i spenninger normalt mot armeringen og disse vilbegrenses av jordens baeligreevne Sidevegs forskyvninger kan resultere i skjaeligrspenningerog momenter i armeringen avhengig av armeringens stivhet og helning

En skraringning med jordnagling kan deles inn i to soner Den aktive sonen hvor friksjonskreftene langs jordnaglene er rettet mot fronten av

skraringningen og derfor vil forsoslashke aring trekke naglene ut av skraringningen Forankringssonen hvor friksjonskreftene er rettet innover i skraringningen og dermed

hindrer naglene og ogsaring jorda i den aktive sonen i aring bevege seg utover

Ved smaring bevegelser i den aktive sonen vil jordnaglene aktiveres i forankringssonen ogdermed forhindre videre bevegelser i den aktive sonen Paring grunn av denne interaksjonenmellom jord og nagler vil det etableres et armert jordvolum som i prinsippet vil virke somen gravitasjonsmur og stabilisere den bakenforliggende jorden

For aring holde jorden paring plass mellom naglene i fronten av skraringningen er det noslashdvendig medet dekkningsmateriale Ofte anvendes sproslashytebetong eller geotekstiler for dette formaringl

Figur 15 Prinsipp ved jordnagling

For aring visualisere hvorledes jordnagling paringvirker en skraringning sammenlignes metoden oftemed et tre som vokser i en skraringning Treets roslashtter vil holde paring jordmassene og dermedskape et armert jordvolum som bestaringr av roslashtter og jord Samspillet mellom jorden ogroslashttene vil saringledes resultere i en stabil skraringning

1242 Definisjon

Det finnes ikke noe entydig definisjon av jordnagling i litteraturen men det foreligger enrekke ulike forslag For aring begrense omfanget av denne haringndboken er foslashlgende definisjonav jordnagling benyttet basert paring forslag fra flere forfattere

En jordnagle er et armeringselement med liten diameter installert uten forspenning i enskraringning og med typisk helningsvinkel 10 ndash 45 0 maringlt normalt paring den potensielleglideflaten og som derfor i hovedsak vil virke som en strekkarmering men med skjaeligr- ogboslashyningskrefter som mulige men neglisjerbare sekundaeligreffekter

Andre definisjoner omfatter baringde plugger og stive nagler installert mer eller mindreloddrett mot bruddplanet og som dermed betrakter skjaeligrmotstanden som et viktig bidrag tilarmeringseffekten av jordnaglen

Innledning

6 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

1243 Hovedanvendelse

Metoden har to hovedanvendelser Oslashke stabiliteten av naturlige skraringninger Uttak av bratte skraringninger ved trinnvis graving og installasjon av nagler

13 BETEGNELSER OG SYMBOLER

Betegnelser og symboler benyttet i denne haringndboken er hentet fra gjeldende EurokodeENV 1991-1 og 1997-1 saring vel som fra utkast til prEN 14475 for armerte fyllinger og prEN14490 for jordnagling

131 Definisjoner

1311 Generelt

BELASTNINGa) Kraft (last) paringfoslashrt en konstruksjon eller masseenhet (direkte last)b) En paringfoslashrt eller tvungen deformasjon eller en paringfoslashrt akselerasjon foraringrsaket for

eksempel av temperaturendringer eller ujevne setninger

PERMANENT LAST (G) En last som forventes aring virke gjennom hele den gittefunksjonstiden for prosjektet og hvor variasjoner i lastens stoslashrrelse er ubetydelig iforhold til gjennomsnittsverdien

VARIABEL LAST (Q) En last som neppe vil virke gjennom hele den forventedefunksjonstiden for prosjektet eller hvor variasjoner i lastens stoslashrrelse med tidenverken er ubetydelig i forhold til gjennomsnittsverdien eller er monoton

REPRESENTATIV LAST Lastverdi benyttet for kontroll av en grensetilstand

KARAKTERISTISK LAST Prinsipiell representativ verdi for en last

DIMENSJONERENDE LAST FD Laststoslashrrelse beregnet som representativ lastmultiplisert med en partiell sikkerhetsfaktor (lastfaktor) γF

LASTVIRKNING Virkningen av belastninger paring en konstruksjonsdel for eksempelinterne krefter momenter spenninger deformasjoner

BYGGVERK Alt som bygges eller er et resultat av byggeoperasjoner

BYGGVERKSTYPE Indikerer hovedmaterialet som er anvendt i byggverket foreksempel betong staringl geosynteter

UTFOslashRELSE Virksomhet som er noslashdvendig for aring reise en bygning eller annet byggverk

DIMENSJONERINGSKRITERIER Kvantitative formuleringer som for hvergrensetilstand beskriver hvilke betingelser som maring oppfylles

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 7

DIMENSJONERINGSFORUTSETNINGER Et sett med fysiske forutsetninger somrepresenterer et gitt tidsintervall hvor dimensjoneringsberegningene maring dokumentere atrelevante grensetilstander ikke overskrides

MIDLERTIDIGE DIMENSJONERINGSFORUTSETNINGER Forutsetningersom er gyldige for en kortere periode enn forventet levetid for prosjektet og somhar en hoslashy sannsynlighetsfrekvens

PERMANENTE DIMENSJONERINGSFORUTSETNINGER Forutsetningersom vil vaeligre gyldige for en periode tilsvarende hele prosjektets levetid

ULYKKESLASTER Forutsetninger knyttet til uvanlige forhold for prosjektet saringsom brann eksplosjoner sammenstoslasht og lokale brudd i konstruksjonen

PROSJEKTERT LEVETID Antatt tidsperiode hvor byggverket forventes aring kunneanvendes for det tilsiktede formaringl med forventet vedlikehold men uten at omfattendereparasjoner vil vaeligre noslashdvendig

LASTTILFELLE Et sett av samvirkende laster deformasjoner og defekter som betraktesaring virke samtidig med kjente variable og permanente stoslashrrelser for en spesiellberegningskontroll

GRENSETILSTAND En tilstand hvor byggverket ikke lenger vil tilfredstilledimensjoneringsforutsetningene hvis de overskrides

BRUDDGRENSETILSTAND Tilstand assosiert med sammenbrudd eller medandre tilsvarende former for skade

BRUKSGRENSETILSTAND Tilstand som tilsvarer forhold hvor byggverketeller elementer i byggverket ikke lenger tilfredstiller de angitte funksjonskriterierhvis tilstanden overskrides

VEDLIKEHOLD Det totale antall aktiviteter som maring utfoslashres i konstruksjonens levetidfor at denne skal bevare sin funksjon

KARAKTERISTISK VERDI AV MATERIALEGENSKAPER Representativ verdifor en materialegenskap

PAringLITELIGHET Paringlitelighet omfatter sikkerhet funksjonalitet og holdbarhet for enkonstruksjon

MOTSTAND Mekaniske egenskap for en komponent et tverrsnitt ellerkonstruksjonsenhet feks boslashyemotstand

STYRKE Mekanisk egenskap ved et materiale vanligvis gitt som en materialspenning

Innledning

8 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

1312 Armert jord og fyllinger (haringndbokspesifikke definisjoner)

ANKERPLATE En plate forbundet til hodet paring jordnaglen for aring kunne overfoslashrelastkomponenter fra frontkledningen eller direkte fra skraringningsfronten til jordnaglen

DRENASJESYSTEM Forskjellige drenssystemer for kontroll av overflate- oggrunnvann

FRONTSYSTEMER Kledning for tildekning av den armerte fyllingens eksponerteoverflate Frontsystemene kan deles inn i tre grupper avhengig av egenskaper

HARD FRONT en stiv front vanligvis i form av prefabrikkerte betongelementersom kan forbindes strukturelt til armeringen Kledningen har ikke evne til aring opptasetningsforskjeller mellom fronten og kledningen

FLEKSIBEL FRONT et fleksibelt dekningsmateriale som hindrer utfall ogutglidning av jord- og steinmaterialer mellom naglene eller armeringslagene sommaring ha en strukturell funksjon og som avhenger i vesentlig grad av grunnforholdeneog hvorledes armeringennaglene er plassert Kledningen har evne til aring opptasetningsforskjeller

MYK FRONT en fleksibel front som kan etableres ved aring utvide bredden avarmeringen tilstrekkelig slik at hele fronten av fyllingen omhylles Dette kalles ofterdquooppbrettingsfrontrdquo Slike fronter blir ofte tilsaringdd for aring etablere etvegetasjonsdekke Kledningen har evne til aring oppta setningsforskjeller

FYLLINGSMATERIALE Et naturlig forekommende eller menneskelagd materiale avloslashsmasser inkludert stein benyttet tilfyllingsformaringl

ARMERT JORD Utlagt fylling med atskilte lag av jordarmering vanligvisplassert horisontalt mellom paringfoslashlgende fyllingslag under byggeprosessen

UREGELMESSIG ARMERT FYLLING Utlagt fylling med tilfeldig orientertjordarmering i form av sammenhengende polymeriske fibere eller ikkesammenhengende elementer som legges ut samtidig med fyllmassene underbyggingen

UNDERGRUNN Jord stein og fylling som eksisterer forut for utfoslashrelse av etbyggeprosjekt

ARMERING OG ARMERINGSELEMENT Fellesbetegnelse for armeringselementerinstallert i undergrunnen eller lagt ut i fylling

FYLLINGSARMERING En armering typisk i form av striper flak staver gitter netteller traringder vanligvis lagt ut i atskilte lag og som forbedrer stabiliteten av den armertejordmassen ved aring mobilisere aksiale strekk-krefter i armeringen

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 9

JORDNAGLE Et armeringselement installert i bakken vanligvis med en vinkel mothorisontalplanet og som mobiliserer friksjon mot jordmassene langs hele lengden

OFFERNAGLE en jordnagle installert paring samme maringte som de virksommenaglene men kun for aring bestemme naglens uttrekkskapasitet

PROslashVENAGLE en jordnagle installert med metoder identisk med de virksommenaglene med den hensikt aring kunne bestemmebekrefte naglens uttrekkskapasitet

VIRKSOM NAGLE en jordnagle som utgjoslashr en del av den ferdigejordnaglingskonstruksjonen

JORDNAGLINGSSYSTEM Bestaringr av et armeringselement og kan omfatte foslashlgendehoved-komponenter skjoslashter og koplinger sentreringselementer avstandsholderegysemasse og korrosjonsbeskyttelse

JORDNAGLINGSPROSEDYRE Prosessen ved aring installere jordnagler i bakken typiskved en av foslashlgende metoder slag utskyting ramming eller vibrering boret og gystinstallert og gyst eller samtidig boret og gyst

132 Anbefalte SI enheter for geotekniske beregninger

krefter kN MN moment kNm densitet kgmsup3 Mgmsup3 (tmsup3) tyngdetetthet kNmsup3 spenninger trykk og styrke kNmsup2

133 Symboler

STORE BOKSTAVER

A UlykkeslastA Karakteristisk tverrsnittareal for en jordnagleB BreddeC Karakteristisk omkrets for det hull hvor jordnagle og gysemasse installeresCu KorngraderingstallD DiameterE LasteffektF Last aksial eller transversal last paring peljordnagleG Permanent lastH Horisontal last eller kraftH Hoslashyde paring stoslashttemur eller fyllingshoslashydeK JordtrykkskoeffisientL LengdeM SikkerhetsmarginN BaeligreevnefaktorP Resulterende jordtrykk

Innledning

10 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Q Variabel lastR MotstandRN Skjaeligrstyrke for armeringjordnagleRu PorevanntrykkskoeffisientS Stivhet i armeringS Avstand mellom jordnaglerT Lasteffekt ved armert jord og jordnaglingT StrekkstyrkeT Uttrekkskapasitet for en jordnagleV Vertikal last eller kraftV VariasjonskoeffisientW VektX Materialegenskap

SMAring BOKSTAVER

a Adhesjonvedheftninga Attraksjonb Bredde paring pelehattc Skjaeligrstyrkec Senteravstand mellom pelehattersu Udrenert skjaeligrstyrke (tilsvarer cu i engelsk versjon)crsquo Kohesjon effektivspenning (crsquo = a tan )d Deformasjonk Permeabilitetn 1n skraringningshelningp Vertikalt trykkq Tilleggslast eller overlagringstrykkqs Uttrekkskraft for en jordnagleru Porevanntrykkskoeffisients Setningu Porevanntrykk

GRESKE BOKSTAVER

i Samvirkekoeffisienti Sensitivitetsfaktor Paringlitelighetsindeks Friksjonsvinkel mellom mark og konstruksjon Friksjonsvinkelrsquo Friksjonsvinkel effektivspenningρ Mobiliserbar (dimensjonerende) friksjonsvinkel Tyngdetetthet Partsialfaktor Skjaeligrtoslashyning

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 11

A Partsialfaktor for ulykkeslasterf Partsialfaktor for lastF Partsialfaktor for last inkludert modellusikkerheter og geometriske usikkerheterG Partsialfaktor for permanent last inkludert modellusikkerheter og geometriske

usikkerheterm Partsialfaktor for materialegenskaperM Partsialfaktor for materialegenskaper inkludert modellusikkerheter og geometriske

usikkerheterQ Partsialfaktor for variabel lastrd Partsialfaktor relatert till usikkerhet i motstandsmodellen og variasjoner i geometriR Partsialfaktor for motstand inkludert usikkerhet i motstandsmodellen og

variasjoner i geometriRd Partsialfaktor relatert till usikkerhet i motstandsmodellenSd Partsialfaktor relatert till usikkerhet i last ogeller lastmodellen Toslashyning Omregningsfaktor Friksjonskoeffisient Omkrets Total normalspenningrsquo Effektiv normalspenning Skjaeligrspenning Reduksjonsfaktor Oslashkning i skjaeligrstyrke per meter dybde0 Koeffisient for kombinasjonsverdi for en variabel last1 Koeffisient for hyppig forekommende verdi av en variabel last2 Koeffisient for kvasi-permanent verdi av en variable last

INDEKSER

G Permanent lastQ Variabel last

a Aktivt jordtrykkax Aksialcr Krypningsbruddcs Krypdeformasjond Dimensjoneringsverdie Effektivext Ekstruderingutpressingh Horisontalk Karakteristisk verdio I roo Utgangstilstandp Passivt jordtrykkp Uttrekk

Innledning

12 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

s Sideskraringnings Glidningt Strekkt Totalv Vertikalw Vann

FORKORTELSER

GVst GrunnvannsnivaringKVst Kapillaeligrt vannivaring

SYMBOLBRUK SOM AVVIKER FRA NORSK PRAKSIS

I det norske geotekniske miljoslashet er det vanlig aring benytte foslashlgende symboler

Totalspenning

su udrenert skjaeligrfasthet kPa mens det i den engelske utgaven er benyttet cu

Effektivspenning

a attraksjon kPa en verdi som motsvarer crsquo kohesjon i den engelske utgaven crsquo = a tan

Dette gir mulighet til aring skrive formelen for dimensjonerende skjaeligrspenning

rsquo + a)middottan hvor tan = tan m

og er mobiliserbar friksjonsvinkel

Her legges materialfaktoren m paring og ikke paring a mens det i den engelske utgaven leggesen materialfaktor baringde paring og crsquo

I NS-ENV 1997-11997NAD er det valgt samme partsialfaktor for tan og crsquo hvilketbetyr at partsialfaktoren for attraksjon (a = crsquotan ) er 10 og ligningen for τkan benyttes iden form som er vist ovenfor

Formelverket vist i den engelske utgaven er beholdt men norske betegnelser er vist itillegg for enkelte formler der dette er relevant Regneeksemplene i vedleggene er vist somdet fremgaringr av den engelske utgaven med formelverk materialegenskaper ogpartsialfaktorer

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 13

2 MATERIALER OG MATERIALPROslashVING

Dette kapitlet er basert paring informasjon i utkast til europeisk standard for armert jord (prEN14475) og jordnagling (prEN 14490) Tilleggsinformasjon fra andre standarder ogharingndboslashker er ogsaring inkludert (for eksempel British standard Clouterre FHWA) Avsnittmed innrykk markerer at dette er et sitat

21 ARMERT FYLLING

Armert fylling omfatter i bred forstand en hel rekke konstruksjonsprinsipper som harfoslashlgende komponenter armeringsmateriale fyllingsmateriale og hvis noslashdvendig et frontsystemArmeringen legges inn i fyllingen for aring forbedre dens virkemaringte og for dermed aring sikrestabiliteten til den armerte konstruksjonen

Alle materialer maring spesifiseres i prosjekteringsbeskrivelsen og materialparametrenebestemmes i henhold til de relevante europeiske standarder Disse maring tilfredstille kravene iEUs Byggevaredirektiv 89106EEC Flere armeringssystemer er kommersielt tilgjengeligeog markedsfoslashres i tilbudspakker som omfatter prosjektering og spesifikasjoner for alletyper materialer som er noslashdvendig for oppfoslashring av konstruksjonen

211 Armeringsprodukter

2111 Generelt

Armeringselementer skal tilfoslashre strekkstyrke til fyllingsmaterialet og bestaringr vanligvis avfoslashlgende materialer eller kombinasjoner av disse staringl polymerer glassfiberAndre armeringsmaterialer kan ogsaring anvendes Armeringselementene kontrollererlangtidsstabiliteten for konstruksjonen og armeringens egnethet og varighet maring derforbedoslashmmes ut fra forsoslashk erfaring eller proslashvedata Det maring verifiseres at spesifiserteegenskaper for armeringselementene er gyldige for hele den armerte konstruksjonenslevetid

2112 Staringlarmering

For staringlarmering vil konstruksjonens levetid avhenge av armeringselementeneskorrosjonsmotstand som igjen er avhengig av armeringens geometri staringltype og form forkorrosjonsbeskyttelse Mye anvendt er rette staringlstenger striper stiger armeringsjern ogarmeringsnett vevde traringdnett og sveisede nett

Materialer og materialproslashving

14 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Nesten all staringlarmering er laget av bestandige staringltyper som sikrer relativt jevnekorrosjonsforhold med forutsigbar korrosjonshastighet i moderat aggressive miljoslasherStaringlarmeringselementer kan paringfoslashres beskyttende belegg (feks varmbadsgalvanisering ihenhold til EN ISO 1461 med minimum beleggtykkelse paring 70 μm) for aring dempe virkningenav elektrokjemisk korrosjon Sinkaluminiumsbelegg kan paringfoslashres armeringsstriper av staringl ispesielt aggressive miljoslasher (type Zn85A11570 med 70 μm beleggtykkelse i henhold tilkravene i ISO 22063) Polymerbelegg gir noe korrosjonsbeskyttelse men er saringrbare forskader i anleggfasen noe som kan redusere beskyttelseseffekten

Striper Stiger

Stenger

Nett Armeringsjern

Figur 21 Staringlarmering (fra prEN 14475)

Andre metaller slik som rustfritt staringl og aluminiumslegeringer maring ikke anvendes ipermanente armerte jordkonstruksjoner uten at langtids korrosjonsmotstanden kangaranteres

Staringllegeringer i henhold til EN 10025 (varmrullede produkter av ulegert bygningsstaringl)eller EN 10013 (varmrullede produkter av sveisbart finkornet bygningsstaringl ndash tekniskeleveringsbestemmelser (del 1-3)) og egnet for galvanisering (feks S235 S275 S355S420 eller S460) anbefales for bruk som stripearmering

Kaldtrukket staringltraringd i samsvar med EN 10080 eller varmrullet staringl i henhold til EN 10025og EN 10113 og sveiset sammen til det oslashnskede armeringsprodukt i henhold til EN 10080anbefales for bruk i sveisede armeringsnett gitter eller stiger Stenger eller staver laget avkaldtrukket staringltraringd skal vaeligre i overensstemmelse med EN 10138 og for varmrullet staringl ihenhold til EN 10025 og EN 10113 Muttere og bolter som anvendes for sammenfoslashyningav staringlarmering skal overholde kravene i ISO 898-1

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 15

For vevde staringltraringdnett av kaldtrukket staringl gjelder henholdsvis EN 10218 og EN 102233Varmdyppede belegg paring staringltraringd for vevde nett skal overholde kravene i henhold til EN10244 og EN 10245 for ekstrudert organisk belegg

2113 Armering av geosynteter

De mest benyttede polymerene er polyestere og polyolefiner Geosyntetiskearmeringsprodukter lages i form av striper (endimensjonal) nett eller duk (todimensjonal)eller med cellebikube strukturer (tredimensjonal) eller fibrer og filamenter (se figur 22)Polymer striper installeres med angitt horisontal og vertikal avstand mens nett eller dukervanligvis legges i full bredde innen armeringsomraringdet med gitt vertikal avstand

Striper Fibere filamenter og kombinert geometri

Nett Duk

celler Gitter

Figur 22 Polymerarmering (fra prEN14475)

Materialenes last-deformasjonsegenskaper er meget viktige forhold som det maring tas hensyntil ved bruk av geosyntetiske armeringsprodukter se figur 23

Materialer og materialproslashving

16 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Figur 23 Typisk kraft-deformasjonsegenskaper for geosyntetiske armeringsprodukter

Krypeffekten er ogsaring viktig og spesielt de store forskjellene i krypeffekter mellom de ulikepolymerene se figur 24 Figuren viser at baringde polyetylen polypropylen og polyester kananvendes ved 20 belastning hvis kryptoslashyningen i armeringen er akseptabel for en gittkonstruksjon Egenskapene endres dramatisk baringde for polyetylen og polypropylen vedlaster paring 60 av bruddlast og ved disse belastningsnivaringene er materialene ikke egnet forbruk da det vil oppstaring brudd Disse polymerene kan likevel anvendes ved mindrebelastninger eller hvis kryptester for et gitt produkt er utfoslashrt for aring finne stoslashrstebelastningsnivaring hvor toslashyningen fortsatt er akseptabel De viktige sposlashrsmaringlene ved valg avarmeringsmateriale er lastkapasitet og toslashyningsegenskaper over tid

a) kryptoslashyning ved 20 belastning b) kryptoslashyning ved 60 belastning

Figur 24 Krypeffekter for ulike armeringsmaterialer (den Hoedt 1986 PE-Polyetylen PP-Polypropylen PET-Polyester PA-Polyamid)

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 17

Noslashdvendige parametere som maring bestemmes for geosyntetisk armering er vurdert i EN13251 med tanke paring CE-merking CE-merket og tilhoslashrende dokumentasjon gir sertifiserteverdier (95 konfidens grense) for feks strekkstyrke og last-deformasjonsegenskaper Ihenhold til denne standarden saring skal sertifiserte verdier vedroslashrende levetid og oslashkologiskeforhold for den armerte jordkonstruksjonen baseres paring kryp under strekk (og strekkbrudd)som gitt i EN ISO 13431 for skader paringfoslashrt under anlegg som gitt i ISO 10722-1 ogsamvirke mellom fylling og armering som gitt i EN ISO 12957-1

Forhold vedroslashrende varighet (biologiske eller kjemiske angrep) skal bestemmes i henholdtil EN 12225 EN 14030 EN 12447 og EN 13438 og motstand mot forvitring i henhold tilENV 12224

HOLDBARHETSKRITERIER FOR GEOSYNTETER

Geosynteter kan fungere i midlertidige konstruksjoner eller de kan bidra temporaeligrt inntilkonsolidering av undergrunnsmaterialene er oppnaringdd Langtidsbruk utgjoslashr imidlertidhovedanvendelsen og derfor er bestandighet et viktig krav og sertifiserte verdier maring oppgisfor egenskaper som vist nedenfor

Motstand mot forvitring (EN 12224 2000)Produkter som utildekket eksponeres for lys og produkter som blir liggende utenoverdekning av jord i noen tid skal undersoslashkes gjennom forsoslashk med kunstigforvitring Forsoslashket akselereres ved aring utsette materialet for UV-lys bestraringling medgitt straringlespektrum og regnvann med oslashkt temperatur Etter forsoslashket bestemmes tapav strekkstyrke (i ) i forhold til opprinnelig strekkstyrke

Motstand mot mikrobiologisk nedbrytning (EN 12225 2000)Sopp og bakterier som lever i jord kan angripe polymeriske materialer benyttet somgeosynteter I forsoslashket dekkes produktet av biologisk aktiv jord og etter en tidbestemmes gjenvaeligrende materialstyrke

Motstand mot syrer og basiske vesker (sorteringsforsoslashk) (EN 14030 2001)Av mulige kjemiske angrepsformer saring ble to valgt for akselererte sorteringsforsoslashkfor aring vurdere motstand mot hydrolyse for polyestere og motstand mot termiskoksidasjon for polyolefiner Resultatet av forsoslashkene gir en indikasjon paring virkningeri syreholdige og basiske miljoslasher men er ikke egnet til aring bestemmelangtidsvirkningene paring produktene

Motstand mot hydrolyse (EN 12447 2001)Hydrolyse av polyestere er den motsatte virkning av krystalliseringsprosesser ogbetyr at vannmolekyler eller deler av disse knyttes til polyestermolekylene Eksternhydrolyse ved basiske angrep forekommer ogsaring ved lave temperaturer internhydrolyse i noslashytrale miljoslasher er relevant ved hoslashye temperaturer Ved forsoslashkene erprodukter holdt nedsenket i vesker for inntil 90 dager hvoretter gjenvaeligrende styrke-og deformasjonsegenskaper er maringlt

Materialer og materialproslashving

18 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Motstand mot termisk oksidasjon (ENV ISO 13438 2002)Surstoffmolekyler kan knyttes til polyetylen- og polypropylenmolekyler og dermedoslashke polymerens sproslashhet Stabiliserende tilsetninger og redusert tilgang paring surstoff ijord vil forsinke oksidasjonsprosessen I forsoslashkene er produktene utsatt forakselerert termisk oksidasjon og etter forsoslashket bestemmes gjenvaeligrende styrkeReststyrken boslashr vaeligre stoslashrre enn 50 av strekkstyrken for referansematerialet

2114 Krypforsoslashk under strekk

Krypforsoslashk med strekkrefter gir informasjon om tidsavhengig deformasjon under konstantlast Som belastning under krypforsoslashk anvendes vanligvis loddvekter

Krypforsoslashk til brudd angir tidsforloslashp inntil brudd oppstaringr ved konstant lastDeformasjonsmaringlinger er ikke noslashdvendig ved krypforsoslashk til brudd EN ISO krypforsoslashkkrever at maringlingene forgaringr over 1000 timer For ekstrapolering til langtidsverdier (30 60120 aringr) for krypforsoslashk til brudd kreves forsoslashkperioder paring mer enn 10 000 timerResultatene plottes med kryp som en lineaeligr deformasjon mot tiden i log skala Forkrypkurver ved forskjellige spenningsnivaringer kan isokrone spenningsdeformasjonskurverutledes for beregning av konstruksjonens deformasjoner ved en gitt tid Typiske kurver ervist i figur 25

Krypoppfoslashrselen til geosynteter avhenger i hovedsak av type polymer som er benyttet oghvorledes utgangsmaterialet (garn baringnd) er behandlet termomekanisk

Figur 25 Isokrone kurver fra krypforsoslashk under strekk

0 2 4 6 8 10 12 14

Toslashyning i

Styrkeforhold

80

60

40

20

0

Strekkstyrke ved bruddNominell styrke35 kNm

1 100 t

0 2 4 6 8 10 12 14

( av strekkstyrkeved brudd)

100

L

60

40

20

0

ekstrapolering

1 t10 000 t

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 19

2115 Reduksjonsfaktorer anvendt paring mekaniske korttidsparametere

Tillatt strekkraft i armeringen per enhetsbredde avhenger vanligvis av type konstruksjon ogsikkerhetskrav spenningsnivaringet armeringen utsettes for anleggtekniske forhold ogmiljoslashmessige forhold Paring dette grunnlag deles bruddstyrkeparametere bestemt vedkorttidsforsoslashk med flere materialfaktorer Disse er ment aring skulle ta hensyn til potensieltkryp anleggskader og aldring

I henhold til redegjoslashrelsene i Kapittel 3 skal foslashlgende faktorer anvendes som vist i tabell21 og 23 Vaeligr imidlertid oppmerksom paring at det alltid er aring foretrekke hvislangtidsobservasjoner fra forsoslashk er tilgjengelig noe som betyr at hoslashyere verdier kananvendes

Tabell 21 Omregningsfaktorer for armering av geosynteter

Omregningsparameter relatert til materialforhold OmregningsfaktorFaktor for kryp (avhengig av levetid)AnleggskaderBiologisk og kjemisk forvitring

η1η2η3

Tabell 22 Eksempler paring omregningsfaktor η11 som tar hensyn til langtidsegenskaper

basert paring resultater fra korttidsforsoslashk (Vaumlgverket rapport 199210 Statensvegvesen haringndbok 016)

Raringmaterialer Omregningsfaktor η1

StaringlPolyester (PETP)Polypropylen (PP)Polyamid (PA)Polyetylen (PE)

08040203502

Tabell 23 Eksempler paring materialfaktor og tilhoslashrende omregningsfaktor η2 foranleggskader avhengig av type fyllingsmaterialer i kontakt med armeringen(Vaumlgverket rapport 199210 Statens vegvesen haringndbok 016) 12

Leiresilt3 Sand Grus(naturlig)

Grus(knust)

Sprengstein

Materialfaktor FOmregningsfaktor η2=1F

11091

12083

13077

14072

15067

11 er 1F ved sammenligning med Vaumlgverkets rapport 199210 og Statens vegvesen haringndbok 0162 Hvis mulig er det aring foretrekke at det utfoslashres forsoslashk istedenfor aring benytte verdier i tabellen3 Verdier for leiresilt er hentet fra Vaumlgverket rapport 199210 og Statens vegvesen haringndbok 016

Materialer og materialproslashving

20 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Erfaringer viser at hoslashyere verdier enn de som er vist i tabell 23 maring velges for F I henholdtil FWHA publikasjon NHI-00-043 vil verdien av materialfaktoren F variere mellom 12 -30 for fyllingsmaterialer med maksimal kornstoslashrrelse 100 mm og d50 = 30 mm Forfyllingsmaterialer med maksimal kornstoslashrrelse 20 mm og d50 lt 07 mm saring vil F ligge iomraringdet 11 - 20 For kritiske konstruksjoner anbefales det aring utfoslashre forsoslashk

Materialfaktoren for biologisk og kjemisk forvitring Fenv vil i henhold til det svenskeVaumlgverket publikasjon 199210 antas aring vaeligre 11 saring lenge pH-verdien varierer i omraringdetmellom 4 og 9 noe som gir en omregningsfaktor 3 = 091

2116 Samvirkefaktor for friksjon mellom jord og armering

For samvirkefaktor for friksjon mellom jord og armering kan foslashlgende verdier anvendes ihenhold til Vaumlgverket publikasjon 199210 og haringndbok 016 utgitt av Statens vegvesen iNorge

Tabell 24 Verdier av samvirkefaktor for friksjon mellom jord og armering αavhengig av jordart

Type armering Jordart4

Nett gitterDuk

Leiresilt0807

Sand0907

Naturgrus09507

Knust grus1008

Sprengstein1008

2117 Verdier for partsialfaktorer relatert til uttrekk av armering og glidning

Partsialfaktor for uttrekksmotstand γp er i henhold til britisk standard 13 Den britiskestandarden er imidlertid basert paring prinsippet med total sikkerhet og en lavere verdi vilkunne anvendes naringr som i dette tilfellet det anvendes partielle faktorer ikke bare iforbindelse med uttrekk men ogsaring for fyllingsmaterialets friksjonsvinkel

Partsialfaktoren for glidningsmotstand γs er ogsaring 13 i henhold til samme britiske standardMed de samme argumenter som nevnt ovenfor for uttrekksfaktoren vil det ogsaring kunneanvendes en lavere verdi i dette tilfellet

212 Fyllingsmaterialer

Valgte fyllingsmaterialer bestaringr vanligvis av naturlige eller bearbeidede materialer som kankomprimeres Armerte fyllinger gir ogsaring muligheter til aring benytte mindreverdige jordartereller gjenbruksmaterialer Denne fordelen kan gi betydelige innsparinger i transport oganleggkostnader Rene kohesjonsmaterialer blir vanligvis ikke akseptert i armerte fyllingeri varig bruk paring grunn av lav spenningsoverfoslashring mellom jorda og armeringen og paring grunnav kohesjonsmaterialenes frostoslashmfintlighet

Krav til fyllingsmaterialets kvalitet er styrt av de krav som settes til den armertekonstruksjonen slik som baeligreevne type og stoslashrrelse av paringfoslashrt last tillatte deformasjoner

4 Fyllmasser med d50 lt 15 ganger maskevidden i et geonet boslashr anvendes

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 21

frostbestandighet og drenasjeforhold Hvis vannsig og infiltrasjon av vann ikke kandreneres vekk paring annen maringte maring fyllingsmaterialet vaeligre selvdrenerende og motstaringgjennomstroslashmning og nedbryting

2121 Friksjon og kohesjon

De mekaniske egenskapene til det valgte fyllingsmaterialet er vanligvis beskrevet i form avintern friksjon og kohesjon (eller attraksjon) Disse jordparametrene skal vaeligrerepresentative for de forhold materialet brukes under (feks densitet vanninnholdspenningsnivaring) og bestemt for de svakeste materialene For selvdrenerende og grovkornigematerialer kan relevante parametere bestemmes ut fra tidligere erfaringer eller bestemmesparing grunnlag av siktekurver

2122 Interaksjon mellom fylling og armering

Armeringsmaterialene virker paring fyllingsmaterialene i henhold til to forskjellige prinsippersom er friksjon og laringsing Rette armeringselementer som staver striper ogarmeringsstenger og ogsaring plane duker virker paring basis av friksjon mellom materialeneGitter og nett samt bikubestrukturer virker ogsaring ved laringsevirkning mellom armering ogfriksjonsmaterialer

Parametere som beskriver interaksjonen med armeringen kan baseres paring relevanteforsoslashkprosedyrer feks skjaeligrboks eller uttrekksforsoslashk men kan ogsaring anslarings ut fra tidligereerfaringer

2123 Egnethet (faktorer som paringvirker valg av materialer)

Fyllingsmaterialers egnethet for armert jord fyllinger avhenger av faktorer sombearbeidelighet miljoslashmessige forhold lagtykkelser ved utlegging tildekningsmetodevegetasjonsdekke drenasjeforhold aggressivitet kraftoverfoslashring intern friksjon ogkohesjon og frostbestandighet

2124 Bearbeidbarhet

Valgte materialer skal vaeligre egnet for de klimatiske forhold under hvilke fyllingen vil blietablert saring vel som for tilgjengelig komprimeringsutstyr og prosedyrer samt lokal praksisog erfaring Fyllingsmaterialer er vanligvis beskrevet med parametere oppnaringdd ved forsoslashksom bestemmelse av vanninnhold modifisert (eller standard) Proctor trykkstyrke ogkorngradering

Bearbeidbarheten skal vaeligre slik at materialene kan legges ut og komprimeres slik ategenskaper som kreves i byggeplanene oppnarings vanligvis 95 av modifisert Proctordensitet ved optimalt vanninnhold Fyllingsmaterialene skal ikke inneholde snoslash eller isFrostoslashmfintlige materialer skal ikke legges ut under vinterforhold

Fyllingsmaterialer som tilfoslashres tilsetningsstoffer for aring forbedre bearbeidbarheten fekskalk eller sement skal vurderes med hensyn til forenelighet med armeringslagene ifyllingen kjemisk bestandighet og miljoslashmessige begrensninger

Materialer og materialproslashving

22 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

2125 Tildekningsmetoder

Frontkledninger for armerte jordkonstruksjoner har spesielle toleranser i forhold tilkomprimeringsrelaterte ettersetninger og deformasjoner av frontkledningen Riktig valg avfyllingsmaterialer og tilstrekkelig komprimering er avgjoslashrende for aring holde bevegelseneinnen gitte toleransegrenser

Bestandighet av baringde frontkledningen og armeringselementene er viktig sett i relasjon tiltypiske levetider paring 50 til 100 aringr som forventes av armerte fyllinger Noslashdvendigbestandighet i relasjon til frysetine og varingttoslashrr vekslinger av feks en blokk-kledningoppnarings ved aring anvende riktig sement og tilsetningsstoffer i produksjonsprosessen

2126 Vegetasjonsdekke

Plantedekke som frontkledning krever fyllingsmaterialer som er egnet for planter i frontenav konstruksjonen

2127 Miljoslashmessige og estetiske forhold

Armerte jordkonstruksjoner kan tolerere deformasjoner og setninger til en viss gradStoslashrre deformasjoner og setninger kan ikke aksepteres ved feks brulandkar stoslashttemurerfor veger jernbaner og bygninger hvor murene har stiv eller mellomstiv frontkledning ellerkledning med blokker Hvis ettersetninger er kritiske ut fra et miljoslashmessig eller estetisksynspunkt saring boslashr lett komprimerbare materialer med lav kompressibilitet velges

Finkornige jordarter og nedbrytbare materialer maring ikke benyttes uten at styrke oglangtidsegenskaper bestemmes ved laboratorieforsoslashk eller annen proslashving som bekrefter atmaterialene er egnet I omraringder av den armerte konstruksjonen som kan vaeligre utsatt forfrostinntrengning skal finkornede ikke frostsikre materialer ikke anvendes uten at detinstalleres frostsikring

Selvdrenerende materialer skal anvendes i tilfeller hvor mulig flom varierende vannstandog tilfeldig tilgang av overflatevann mot fyllingen kan forekomme Effektiv kornstoslashrrelse(D10) kan benyttes for aring anslaring permeabiliteten i kohesjonsfattige fyllingsmaterialer

2128 Lagtykkelser og maksimal kornstoslashrrelse

Lagtykkelsen av utlagt loslashst materiale boslashr ikke overstige 300 mm og stoslashrste kornstoslashrrelseboslashr vaeligre mindre enn ⅔ av den komprimerte lagtykkelsen Faktorer som begrenser maksimum kornstoslashrrelse er mulig anleggskade paring armeringselementene og kravet til lettkomprimeringsutstyr og tynnere lagtykkelse naeligr frontkledningen Baringde lagtykkelsen ogstoslashrste kornstoslashrrelse avhenger ogsaring av avstanden mellom armeringslagene og av type ogstoslashrrelse av enhetene i frontkledningen

2129 Aggressiviteten av fyllingen

Relevante egenskaper som indikerer potensiell aggressivitet fra fyllingsmaterialet eller franaturlig avsatte loslashsmasser naeligr den armerte fyllingssonen er PH-verdi Redox potensialet

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 23

elektrisk resistivitet saltinnhold inkludert sulfater sulfider og klorider Data som viserelektrokjemiske kjemiske og biologiske egenskaper for det valgte fyllingsmaterialet vilvaeligre til hjelp ved valg av bestandige armeringselementer og noslashdvendige beskyttelsestiltakLangtidsegenskaper kan bedoslashmmes ut fra tidligere erfaringer som etablerer korrelasjonermellom relevante jordegenskaper og mekaniske langtidsegenskaper for armeringen

Knuste skarpkantede korn i fyllingsmaterialet kan betraktes som mekanisk aggressive iforhold til armering og frontkledning Faren for mekanisk skade paring armeringen ellerbeskyttende belegg paring armeringen foraringrsaket av det valgte fyllingsmaterialet underbyggingen kan bedoslashmmes ut fra tidligere erfaringer eller ut fra spesifikke feltforsoslashk Forstaringlarmering med polymerbelegg mot korrosjon anbefales reduserte kornstoslashrrelser ifyllingen (feks lt 20 mm avrundede korn)

21210 Frostbestandighet

Ikke frostbestandige materiale maring ikke anvendes i omraringder av fyllingen derfrostinntrengning og telehiv kan foraringrsake skade paring armeringselementene feks bakfrontkledningen og i fundamentnivaring Fyllingsmaterialene kan beskyttes med lag avfrostisoleringsmaterialer

213 Drenering

2131 Dreneringsegenskaper

Naringr drenerende geosynteter anvendes maring drenerings- og friksjonsegenskapene tilgeosyntetproduktet vaeligre forenelig med det valgte fyllingsmaterialet Hvis finkornigematerialer (silt leire) tillates i den armerte fyllingssonen maring mulige vanntrykk unngarings vedaring soslashrge for tilstrekkelig drenering i sonen bak eller under det armerte jordvolumet Riktigfilter og drenasjekontroll er kritisk og enhver infiltrasjon av overflatevann inn i denarmerte fyllingen maring forhindres

214 Frontkledning

2141 Generelt

Frontkledningen utgjoslashr den synlige del av den fullfoslashrte armerte konstruksjonen og ersaringledes et viktig estetisk element Fronten beskytter konstruksjonen mot erosjon ogutvasking av partikler og gir i tillegg til dekning ogsaring drenasjeveger foruten aring muliggjoslashreen kopling til armeringselementene Et vidt spekter av materialer og konfigurasjoner medet uttall armeringselementer er tilgjengelige i markedet Valg av frontkledning influererstrekt paring deformasjonsegenskapene til den ferdige konstruksjonen

Frontkledninger som inkluderer forbindelser mellom kledning og armering og muligesammenfoslashyningsmaterialer maring utformes slik at de kan monteres innen gitte toleranser baringdevertikalt og horisontalt og fungere innen gitte deformasjonstoleranser og uten at skaderoppstaringr i loslashpet av levetiden Systemets funksjonalitet boslashr bekreftes ved sammenlignbarerfaring

Materialer og materialproslashving

24 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Kun slike kledninger skal anvendes hvor materialkomponentenes bestandighetvedlikeholdsmulighetene og systemets egnethet er bekreftet gjennom erfaringer frasammenlignbare forhold eller ved forsoslashk

Funksjonen og levetiden for et beplantet frontsystem avhenger i tillegg til tekniske forholdogsaring av de klimatiske og biologiske forhold ved fyllingen Groslashnne planter har spesiellekrav naringr det gjelder fyllingsmateriale ved fronten slik som vanninnhold og innhold avorganisk materiale Roslashtter og planter kan ha skadelig effekt paring en armert jordfylling

2142 Prefabrikkerte betongelementer

Prefabrikkerte frontpaneler av betong har vanligvis en minimumstykkelse paring 140 mmstrekkarmering og et system for aring forbinde armeringen til panelet og skjaeligrbolter for aringbinde nabopaneler sammen For aring oppnaring noslashdvendige monteringstoleranser og bestandighetmaring panelene vaeligre utformet i henhold til ENV 206 og ENV 1992 og vaeligre uten sprekkereller andre defekter i alle stadier av byggeprosessen Baringde materialkvalitet ogproduksjonstoleransene er av stor betydning for aring oppnaring gitte monteringstoleranser ogdermed holdbarheten av frontkledningen

Systemblokker av betong er vanligvis mindre i stoslashrrelse og produsert spesielt for armertjord applikasjoner Betongen som anvendes i slike blokker skal vaeligre i henhold til ENV206 Paring samme maringte som for frontpanelene saring er blokkene utstyrt med systemer forsammenbinding med armeringen og mellom blokkene Vanligvis benyttes ikke moslashrtel ellerannen form for fyllmasse mellom blokkene

2143 Frontsystemer av staringl

Materialer som benyttes i frontsystemer av metall maring vaeligre slik at ikke oslashkt korrosjonoppstaringr paring grunn av elektrolytiske effekter foraringrsaket av kontakt mellom ulike metaller

Frontsystemer produsert av karbonstaringlnett eller gitter kan enten vaeligre varmgalvanisert medet minimum gjennomsnittlig belegg paring 70 μm eller hvis sinkbelegg ikke er benyttet hatilstrekkelig korrosjonsmonn Staringldimensjoner som sikrer tilstrekkelig korrosjonsmonn maringanvendes og tilgang paring fuktighet paring staringloverflaten maring hindres i sammenfoslashyningene Baringdefronten og sammenfoslashyningene maring utformes slik at stabiliteten av den armertejordkonstruksjonen ikke vil bli skadet i tilfelle brann

2144 Frontsystemer av geosynteter

Forskjellige typer geosyntetarmering er brettet opp og rundt jordmassene og dannerdermed en form for kurv for den armerte konstruksjonen Geosyntetiske materialer erimidlertid oslashmfintlige for skade under installasjon nedbrytning fra ultrafiolett straringlingvandalisme og for skade paring grunn av brann hvis ikke beskyttet av sproslashytebetong betong-eller trepaneler eller beplantning Alle geosyntetiske materialer som anvendes medoppbretting i fronten eller som gabionkurver skal samsvare med bestemmelsene i prEN13251 For konstruksjoner hvor faren for brann er stor skal geosyntetiske frontloslashsningerbare benyttes med beskyttelse

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 25

2145 Normative referanser ndash sammendrag

Frontsystemer skal tilfredstille bestemmelser gitt i relevante europeiske standarder vist itabell 25

Tabell 25 Relevante standarder for krav til frontsystemer (fra prEN 14475)

FrontsystemerKRAVBetongpanel

Betongblokker

Sveisetstaringlnett

Vevet staringlnettgabioner

Semi-eliptiskstaringlfront

Opp-brettetfront

Betongkvalitet ENV 206 ENV 206Staringlarmering(i panel)

ENV 10080ENV 1992-1-1

EN 10223del 3

Dimensjonstoleranser

X5 X5

Trykkstyrkeved installasjon

X5 X5

Overflate-kvalitet

X5 X5 X5

Staringlkvalitet EN 10079EN 10080

EN 10218del 1amp2

EN 10025 X5

Kvalitet paringgalvanisering

ENISO 1461

EN 102441amp2EN 102451amp2

ISO 1461

5 Krav er noslashdvendig men ingen relevant standard foreligger

Materialer og materialproslashving

26 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

215 Materialproslashving

ARMERING AV GEOSYNTETER

Tabell 26 Materialparametere som er noslashdvendig for bruk av geosynteter somarmering Proslashving skal utfoslashres i henhold til relevante standarder

Parameter Forklaring Standard

Spenningdeformasjon Vanligvis basert paring korttidsstyrken tilmaterialet

EN ISO 10319

Krypparametere Relatert til konstruksjonens levetid EN ISO 13431 6

Produksjon Relatert til produksjonsforhold ogerfaring med produktet

CE merket

Mekanisk skade ibyggeperioden

Relatert til kornstoslashrrelse og kornformved utlegging og komprimering

ENV ISO 10722 7

Kjemisk og biologiskparingvirkning

Relatert til miljoslashmessige forhold somkan paringvirke produktets egenskaper

EN 12224 EN 12225EN 140030 EN 12447ENV ISO 13438 8

STAringLARMERING

Foslashlgende materialparametere maring vaeligre kjent ved bruk av staringlarmering Spenningdeformasjonsparametere Kjemisk og biologisk motstand (Relatert til miljoslashmessige effekter som kan paringvirke

produktets egenskaper) Korrosjon Samvirkekoeffisient (Definert som samvirkefaktor mellom jordfylling og

armeringen Se tabell 24)

Materialproslashving skal utfoslashres i henhold til relevante standarder

22 JORDNAGLING

221 Hovedelementer

Ved jordnagling benyttes foslashlgende elementer Armeringselementer ndash jordnagler Naturlige loslashsmasser Frontloslashsninger Drenering

6 For ekstrapolering av krypbrudd til langtidsforhold (gt 25 aringr) er en forsoslashktid paring mer enn 10 000 timernoslashdvendig7 Det finnes ogsaring andre feltforsoslashk som kan gi egnede verdier for prosjekteringsformaringl8 Proslashvemetodene er kort beskrevet i kapittel 215

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 27

Materialegenskaper og proslashving av disse vil bli gjennomgaringtt i de etterfoslashlgende kapitler

222 Armeringselementer

2221 Forskjellige armeringstyper

Armering ved bruk av jordnagle kan deles opp i to forskjellige grupper rammede nagler oggysede nagler Hovedforskjellen er installasjonsteknikken (direkte ramming eller boring)og hvorvidt gysingsmassen inngaringr som en del av armeringen Forskjellen iinstallasjonsteknikk er beskrevet i kapittel 7

Rammede nagler drives direkte inn i loslashsmassene og bestaringr vanligvis avstaringlarmeringselementer av ulike typer og dimensjoner feks hel stang hul stang ellervinkeljern Skjoslashter og koplinger kan anvendes for lange rammede nagler

Som navnet indikerer bestaringr gyste nagler av et armeringselement og gysningsmasse Somfor rammede nagler kan skjoslashter og koplinger anvendes for lange nagler

2222 Materialegenskaper for armeringselementet

I denne haringndboken er bare staringl anvendt som armeringsmateriale omtalt Andre materialerkan benyttes og relevante krav maring i tilfelle anvendes

Avhengig av staringltype maring kravene i foslashlgende standarder foslashlges i henhold til prEN 14490 EN 10080 for staringlstenger med helt tverrsnitt EN 10210 eller EN 10219 for hule stenger EN 10025 eller EN 10113 for varmvalsede staringlprodukter EN 10138 for kaldvalsede staringlprodukter

Hvis ombruk av armeringselementer eller produkter anvendes skal disse i saring fall vaeligre ioverensstemmelse med krav relatert til type dimensjon toleranser kvalitet og staringltypesom er gitt i dimensjoneringsforutsetningene og vaeligre uten skade nedbrytendeelementer eller korrosjon som kan paringvirke styrke og varighet (Sitat fra prEN 14490)

Krav til armeringens egenskaper maring gjelde for hele levetiden av konstruksjonen Som enkonsekvens kan det vaeligre noslashdvendig aring anvende komplementaeligr beskyttelse En rekke ulikebeskyttelsesmetoder finnes Det enkleste systemet baseres paring bruk av korrosjonsmonn itilstrekkelig omfang og for mer utsatte forhold kan det vaeligre aktuelt med doblebeskyttelsessystemer I henhold til det fremtidige europeiske byggedirektiv saring kan feksvarmgalvanisert belegg og paringsproslashytet sinkaluminiumslegering anvendes og maring da oppfyllebestemmelsene i foslashlgende standarder EN ISO 1461 ndash galvanisering varmgalvanisert belegg EN 22063 ndash termisk paringsproslashytet sinkaluminiumslegering

Avsnitt 226 gir forslag til hvordan noslashdvendig korrosjonsbeskyttelse kan velges basert paringkjente jordartsparametere og konsekvenser ved brudd

Materialer og materialproslashving

28 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Karakteristiske verdier for strekkstyrke i armeringselementene bestemmes i henhold tileuropeisk standard som 2 prosent fraktilen for staringlet I henhold til den samme standardenanvendes partsialfaktorer for aring bestemme dimensjonerende strekkstyrke forarmeringselementet Partsialfaktoren m = 10 ndash 11 kan anvendes for strekk i staringlSkjaeligrmotstanden bestemmes paring tilsvarende maringte

Som en tommelregel kan foslashlgende forhold vurderes ved valg av armeringstype Valg av seig staringlkvalitet er aring foretrekke Staringl med hoslashy styrke har vanligvis et stoslashrre korrosjonspotensiale og gir vanligvis sproslashe

brudd Hvis gysing anvendes boslashr et riflet eller profilert tverrsnitt foretrekkes siden dette vil

oslashke bindingen mellom staringlenheten og gysingsmassen

For dimensjoneringen maring foslashlgende parametere for jordnaglen vaeligre kjent Tverrsnittsarealet (m2) Diameter (m) Strekkstyrke og flytespenning (kPa) Bruddeformasjon ()

2223 Materialegenskaper for skjoslashter og koplinger

Som en generell regel saring maring skjoslashter og koplinger tilfredstille de samme krav somjordnaglen og dermed ha samme strekkstyrke mekaniske egenskaper og varighetBeskyttelsessystemet for jordnaglen og sammenkoplingen maring ogsaring vaeligre foreneligSkjoslashtesystemene vil i utgangspunktet utgjoslashre et svakt ledd og dette maring vurderes iprosjekteringsfasen

2224 Materialegenskaper for gysingsmassen

I henhold til prEN 14490 saring maring gysingsmassen tilfredstille kravene i foslashlgende standarderpeEN 445 prEN 446 og prEN 447 Nedenfor er noen av hovedpunktene i dissestandardene sammenfattet Gysingsmassen maring ha foslashlgende egenskaper Vannsement-forholdet maring vaeligre mindre enn 044 Innholdet av klorider maring vaeligre mindre enn 01 i forhold til vekten av sement Flyteegenskapene maring vaeligre egnet til aring garantere at hullet fylles helt med gysningsmasse

og slik at det ikke blir staringende vann eller luft i hullet Egenskapene maring vaeligre slik at separasjon eller sedimentering unngarings Gysningsmasse

med liten tendens til bloslashdning kan anvendes Passiv filler (sand) kan tilsettes

Det er ikke alltid mulig aring oppfylle alle de nevnte krav og i noen tilfeller kan det vaeligre bedrearing benytte gysningsmasse med andre egenskaper

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 29

223 Jord

En av hovedforskjellene mellom armert jord og jordnagling er at det for jordnaglinganvendes naturlige loslashsmasseavsetninger hvor eksisterende jordegenskaper maring bestemmesog jordnaglingskonstruksjonen tilpasses de registrerte forholdene Omfanget avnoslashdvendige geotekniske feltundersoslashkelser avhenger av geologiske variasjoner ogkompleksitet Lagrekken av jordarter i omraringdet fra fronten av jordnaglingsveggen og i enavstand av 15 ganger vegghoslashyden maring bestemmes med tilstrekkelig noslashyaktighet for veggermed horisontalt terreng paring oversiden For vegger med hellende terreng paring oversiden maringdenne avstanden oslashkes til 3 ganger vegghoslashyden (Clouterre 1991) Undersoslashkelsene maring ogsaringdekke loslashsmassene under veggfoten Tilsvarende undersoslashkelser maring foretas for naturligeskraringninger som skal forsterkes ved jordnagling

I tabell 27 er noslashdvendig informasjon om loslashsmassene i ulike deler avjordnaglingskonstruksjonen vist Noen av parametrene maring bestemmes ved feltmaringlingermens andre kan antas ut fra erfaringer

Omfanget av feltforsoslashk maring vaeligre tilstrekkelig til aring bestemme jordartenes egenskaper ogvariasjoner i det aktuelle omraringdet Feltmaringlingene maring utfoslashres i henhold til gjeldendeeuropeiske standarder og nasjonal praksis

Tabell 27 Noslashdvendige jordparametere for dimensjonering av ulike deler av enkonstruksjon med jordnagler

Noslashdvendig fordimensjonering av

Jordparameter Bestemt vedJo

rdna

gle

9

Dre

nerin

g

Fron

t

Hol

dbar

het

Jordart Jordproslashver Ja Ja Ja JaDensitet Vurdert ut fra CPT og uforstyrrede proslashver Ja JaFriksjonsvinkel Vurdert eller maringlt med skjaeligrboks Ja JaPoretrykkgrunnvann Maringlt i felten Ja Ja Ja JaKohesjon c (attraksjon a) Anslaringtt JapH Forsoslashk JaResistivitet Felt- eller laboratoriemaringlinger JaPermeabilitet Siktekurve Ja JaPakningsgrad Maringlt ved feks CPT Ja Ja JaKlorid- og sulfatinnholdeller andre ioner Jordproslashver kjemiske analyser Ja

Egenstabilitet avjordskraringning Proslashvegrop Ja

9 Inkludert lokal og global stabilitet av den enkelt jordnagle og hele konstruksjonen

Materialer og materialproslashving

30 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Det har vaeligrt diskutert om maksimalverdien (toppverdien) eller den residuale skjaeligrstyrkensom maringles for jordarten skal anvendes ved dimensjonering av jordnaglede konstruksjonerPrinsippet ved jordnagling er basert paring at naglene aktiveres ved smaring deformasjoner i jordaFoslashlgelig har jorda gjennomgaringtt noe deformasjon naringr naglene bringes til aring virke og det erderfor ikke urimelig aring tro at for deler av en bruddsone vil deformasjonene i jorda kunnevaeligre stoslashrre enn tilsvarende maksimalt styrketak og at det derfor er rimelig aring anvenderesidualverdien Det anbefales derfor at maksimalverdien (toppverdien) av maringltskjaeligrstyrke maring anvendes med forsiktighet i tilknytning til jordnagling

Resistiviteten avhenger av vanninnholdet i jorda Det anbefales derfor at forsoslashk utfoslashres forugunstigste forhold dvs ved full vannmetting Ved feltforsoslashk vil det ikke vaeligre mulig aringvelge slike forhold men det maring tas hensyn til det aktuelle vanninnhold naringr resultatene avforsoslashket vurderes Det finnes en rekke metoder for bestemmelse av resistivitet baringde ilaboratoriet og i felt feks Wenners metode med 4 elektroder eller CPT medresistivitetssondering

Et av de mer vanlige problemene med utfoslashrelse av jordnagling og konstruksjonensfunksjon er grunnvann og hoslashye poretrykk Foslashlgelig er det av stor betydning aring bestemme deaktuelle forholdene knyttet til vann og poretrykk paring en anleggplass

224 Grenseflate mellom jord og nagle

2241 Faktorer som paringvirker uttrekkskraften

Den stoslashrste uttrekkskraften som kan mobiliseres langs naglen vil avhenge av trehovedfaktorer friksjonskoeffisienten ved naglens overflate normalspenningen og naglensomkrets se figur 26 Tilleggsinformasjon om hvorledes forskjellige faktorer paringvirkeruttrekkskraften kan finnes i vedlegg A

TL = μσrsquoN θ

μ= friksjonskoeffisientσrsquo

N= effektiv normalspenning motnaglenθ = naglens overflateareal

Figur 26 Faktorer som paringvirker uttrekkskraften

2242 Retningslinjer for vurdering av mulig uttrekkskraft

En foreloslashpig antagelse maring gjoslashres foslashr dimensjonering kan foretas Endelig dimensjoneringmaring imidlertid alltid bekreftes med uttrekksforsoslashk for aring faring verifisert at den antatte verdiensom er benyttet i dimensjoneringen er riktig

I litteraturen finnes foslashlgende retningslinjer for vurdering av mulig uttrekkskraft

Overflateareal

NormalspenningFriksjonskoeffisient

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 31

CLOUTERRE (SCHLOSSER ET AL 1991)Basert paring 450 uttrekksforsoslashk har det franske nasjonale forskningsprosjektet Clouterreetablert diagrammer for vurdering av mulig uttrekkskraft qs korrelert med pressiometermaringlinger Maringlingene er utfoslashrt paring 87 forskjellige steder i Syd-Frankrike Jordartene erklassifisert i fem ulike jordtyper og maringlinger er gjort baringde paring rammede og gyste nagler

3

4

Figur 27 Diagrammer for vurdering av mulig uttrekkskraft fra Clouterre ndash (Schlosser etal 1991)

10 S1 Gyset med naturlig fall S3 rammet11 G1 Gyset med naturlig fall G2 gyset med lavt trykk G3 rammet

LeireSand 10

Kalkstein

Forvitret berg

Grus 11

LEIRE

GRUS

FORVITRET BERG

KALKSTEIN

Materialer og materialproslashving

32 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

FEDERAL HIGHWAY ADMINISTRATIONI tabell 28 er det gjengitt forslag for mobilisert friksjon langs jordnagler avhengig avinstallasjonsmetode og jordart presentert i 1987 av Mitchell med flere

Tabell 28 Overslag for mobilisert friksjon i grenseflaten mellom jord og nagle ihenhold til Mitchell med flere 1987

Installasjonsmetode Jordart Uttrekkskapasitet kNm

Rotasjonsboring Siltig sandSilt

30-6018-24

Rammet foringsroslashr SandHardpakket sandgrusHardpakket moreneSandig avsetningLeirig avsetning

80115

115-17530-6015-30

Jetgrunn SandSandgrus

115290

Boret med auger LeireStiv leireLeirig siltKalkholdig leirig siltSiltig sand - fylling

6-912-1715-3060-906-9

2243 Kontroll av uttrekkskraft

Uttrekkskraften maring alltid kontrolleres ved feltforsoslashk I kapittel 9 er det girt en kort omtaleav ulike forsoslashkmetoder utstyr og forsoslashkprosedyrer forslag til forsoslashksomfang og tolkningav forsoslashkene

Forsoslashkene kan utfoslashres enten paring en offernagle dvs en nagle som belastes til brudd ogdermed ikke kan inkluderes som en av naglene i den ferdige konstruksjonen eller paring ennagle som bare belastes til arbeidsstyrken og som dermed kan fortsette aring virke som en avnaglene i den ferdige konstruksjonen etter forsoslashket

2244 Karakteristisk verdi og dimensjonerende verdi

Uttrekkskraften baseres paring en rekke lastforsoslashk I henhold til forslag i den europeiskebyggestandarden for jordnagling kan karakteristisk verdi bestemmes som et gjennomsnitteller minimumsverdi fra lastforsoslashk multiplisert med en faktor η avhengig av antall forsoslashkse tabell 210Dimensjonerende verdi kan beregnet fra uttrekksforsoslashk paring foslashlgende maringte

γT er en faktor som tar hensyn til naturlige variasjoner i uttrekkskraften paring grunn avjordartens egenskaper og egenskaper ved naglene Det er ikke gitt noen

T

kd

TT

(21)

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 33

anbefalinger for denne parameteren i den europeiske standarden Foslashlgende verdierer derfor antydet for anvendelse i forbindelse med uttrekkskapasitet

γT = (γΦ eller γC) x γm

Partsialfaktoren for jordstyrken multipliseres her med en faktor som tar hensyn tilnaturige variasjoner i forhold ved jordnaglen (overflateareal normalspenning ogoverflateruhet) Verdien for γm foreslarings aring ligge i omraringdet 12 til 14 avhengig av typenagle En rammet nagle med konstant overflateareal per lengdeenhet har en lavereverdi enn en gyset nagle hvor overflatearealet kan forventes aring variere

Faktoren ηtar hensyn til usikkerheter ved forsoslashksmetoden Anbefalte verdier ihenhold til forslag til prEN 14490 er gitt i tabell 29

Tabell 29 Reduksjonsfaktor η12 avhengig av antall nagler

Antall forsoslashkη1 2 gt2

Basert paring gjennomsnittsverdien fra forsoslashkene 067 074 077Basert paring den laveste verdien fra forsoslashkene 067 080 091

225 Drenering

Det er i hovedsak tre ulike typer drenering1 Overflatedrenasje (feks krybberoslashr kanal eller groslashft)2 Drenasje bak fronten (feks geotekstilfilter eller drenasjehull)3 Intern drenering (feks drenasjeroslashr)

Figur 28 Forskjellig type drenasjesystemer

PVC eller metallroslashr kan anvendes som drenasjeroslashr Drenasjearingpningene kan variere mellom5 til 20 mm Hvis metallroslashr anvendes maring korrosjonsforholdene vurderes Geotekstilfiltere

12 tilsvarer 1hvorer reduksjonsfaktoren i henhold til ENV 19911

Intern drenering

Drenasje bak fronten

Overflatedrenering

(22)

Materialer og materialproslashving

34 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

maring dimensjoneres for aring opprettholde drenasjekapasiteten gjennom hele konstruksjonenslevetid

226 Beskyttelse mot korrosjon

Det er en rekke forskjellige loslashsninger det er mulig aring anvende for aring oppnaring en jordnagle medtilfredstillende funksjon gjennom hele levetiden Nedenfor er flere forskjellige systemerbeskrevet i henhold til prEN 14490 Hvordan velge noslashdvendig sikring avhengig avgrunnforhold type nagle og konsekvenser av valget er ytterligere omtalt i kapittel 7

2261 Korrosjonsmonn

I dette tilfellet er reduksjon i staringlareal med tiden tatt hensyn til ved aring oslashke dimensjonenistedenfor aring forsoslashke aring hindre korrosjon Avhengig av forholdene paring stedet hvor nagleneskal installeres kan korrosjonshastigheten anslarings og naglens dimensjon oslashkes tilsvarendeDet er vanskelig aring anslaring korrosjonshastigheten noslashyaktig og hastigheten kan ogsaring variere iloslashpet av konstruksjonens levetid Som en foslashlge av dette er metoden vanligvis anvendt itilfeller hvor utfall av en nagle ikke vil ha alvorlige foslashlger for konstruksjoner med kortlevetid

2262 Overflatebelegg

Staringloverflaten kan belegges med sink eller epoxy Et uskadet belegg vil vanligvis hindrekorrosjon av naglen i samsvar med forutsetningene Problemet er aring hindre skader paringbelegget under haringndtering lagring og installasjon paring byggeplass

2263 Gysemasse

Innkapsling av staringl i gysemasse vil redusere korrosjonsfaren Hvis gysemassen fordelesjevnt langs jordnaglen med en tykkelse avpasset etter de gitte miljoslashmessige forhold og detkan garanteres at ikke sprekker med aringpning stoslashrre enn 01 mm vil oppstaring saring kan gysinganses som en tilfredstillende korrosjonsbeskyttelse Imidlertid vil det vanligvis oppstaringsprekker og derfor kombineres gysing ofte med annen form for korrosjonsbeskyttelse

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 35

2264 Tette roslashr

Inneslutning av staringlet i tette roslashr hindrer korrosjon paring en effektiv maringte og benyttesvanligvis under spesielt vanskelige forhold

Figur 29 Enkel og dobbel korrosjonsbeskyttelse for jordnagler ved bruk av roslashr oggysingsmasse (moslashrtel)

227 Frontsystemer

En jordnaglet konstruksjon kan bygges med eller uten frontsystem Helningen paringfrontveggen og tilpassing til bruken av omkringliggende omraringder vill bestemme om enfrontkledning er noslashdvendig Nedenfor er forskjellige typer frontloslashsninger inndelt i togrupper i henhold til prEN 14490

Frontloslashsninger for armert jord er beskrevet i avsnitt 214 og det meste av informasjonensom er gitt her kan ogsaring anvendes for jordnagling

2271 Ingen overflatetiltak eller frontloslashsning

For slake skraringninger hvor jordnagling har blitt benyttet for aring oslashke stabiliteten kan det i noentilfeller vaeligre mulig aring unnlate spesielle frontloslashsninger Det er imidlertid i slike tilfellernoslashdvendig aring sikre at naturlig vegetasjon bevares for aring hindre erosjon i skraringningen

2272 Stive fronter

For steile skraringninger og vegger er harde fronter vanligvis noslashdvendig Hensikten medfrontloslashsningen er aring hindre brudd i jorda mellom naglene Et slikt frontmateriale kan bestaringav et lag med sproslashytebetong staringlnett kombinert med sproslashytebetong plasstoslashpt betong ellerprefabrikkerte betongblokker

2273 Fleksible fronter

Fleksible fronter har en statisk funksjon og skal hindre at jordpartikler mellom naglenesklir ut Den geometriske utformingen av fronten vil avhenge av grunnforhold og avstandmellom naglene Fleksible frontloslashsninger kan anvendes for relativt bratte skraringninger men

Staringl

Moslashrtel(gysemasse)

Roslashr

Materialer og materialproslashving

36 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

ikke for vegger Vanligvis anvendes et staringlnett eller gitter som er i stand til aring overfoslashreaksial og skjaeligrkrefter Det er noslashdvendig aring forbinde den fleksible frontkledningen mednaglehodene med egnede ankerplater eller skiver for aring sikre lastoverfoslashring Det kan ogsaringvaeligre noslashdvendig aring forspenne frontplatene for aring holde nettet eller gitteret paring plass Paring sammemaringte som for myke fronter kan vegetasjonsdekke etableres hvis ikke bevart vegetasjon ertilstrekkelig til aring hindre erosjon

2274 Myke fronter

Bruk av myke fronter er en annen mulig loslashsning for jordnaglede slake skraringningerHovedhensikten med slikt fleksibelt tildekningsmateriale er aring oppnaring erosjonskontrollMaterialet blir vanligvis tilsaringdd for at det skal etableres vegetasjonsdekke over tid Klimahoslashydeforhold og vanntilgang maring vurderes for valg av froslashblanding

Lette metallnett eller gitter i kombinasjon med geosynteter er et mulig eksempel faring slikemyke frontloslashsninger Geosyntetene kan vaeligre biologisk nedbrytbare geotekstiler innblandetmed plantefroslash En annen mulig loslashsning er geonet eller vevde aringpne duker Materialet skalfestes til jordskraringningen i henhold til anbefalinger gitt for hvert system

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 37

3 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG

31 INTRODUKSJON

EU-kommisjonen har initiert et arbeid for aring etablere et sett med harmoniserte tekniskeregler for dimensjonering og utfoslashrelse av byggverk som i fremtiden skal erstatteforskjellige regler som i dag gjelder i de ulike medlemslandene Disse reglene er kjent somde europeiske prosjekteringsstandardene for konstruksjonsfagene I relasjon til denneharingndboken er det Eurokode 1 versjon ENV 1991-1 rdquoBasis of Design and Actions onStructuresrdquo (basis for dimensjonering og konstruksjonsbelastninger) og Eurokode 7versjon ENV 1997-1 rdquoGeotechnical designrdquo (geoteknisk prosjektering) som angirretningslinjene for dimensjonering I hvert enkelt land kan Eurokodene suppleres mednasjonale tilleggsdokumenter NAD som sammen med ENV normaler styrerdimensjoneringsreglene

ENV versjonene av Eurokodene er valgfrie i forhold til eksisterende nasjonale standardermen er ment aring skulle erstattes av EN versjoner av Eurokodene og da vil de nasjonalestandardene maringtte trekkes tilbake Arbeidet med EN-versjonene av standardene er godt igang Fra et praktisk synspunkt vil det vaeligre fornuftig aring referere til den siste versjonen avde enkelte Eurokoder Imidlertid har dette ikke vaeligrt mulig for denne haringndboken siden detbare foreligger foreloslashpige versjoner prEN som ikke har noen legal gyldighet Dessutenrevideres prEN-versjonene hyppig

En formell komplikasjon som kan oppstaring ved bruk av ENV 1997-1 for armerte fyllinger erdefinisjonen av fyllinger som benyttes i dette dokumentet Fylling er her definert som endel av undergrunnen sammen med jord og berg naringr denne eksisterer foslashr utfoslashrelse av etnyanlegg Paring den annen side er fylling definert som en del av konstruksjonen hvis denlegges ut i forbindelse med utfoslashrelse av et nytt anlegg (ENV 1997-1 151(1)) Grunnen tildette skillet er ikke klart og derfor er fylling i denne haringndboken betraktet somjordmaterialer uavhengig om fyllingen er lagt ut foslashr eller under anleggsarbeidene

32 GRENSETILSTANDSMETODEN

I de senere tiaringr har det blitt obligatorisk aring kontrollere en konstruksjon for to ulikegrensetilstander bruddgrensetilstanden (ULS) og bruksgrensetilstanden (SLS) Disse totilstandene gir ulike typer dimensjoneringskriterier for aring bestemme beregningsmodellen Aringkontrollere bruddgrensetilstanden betyr aring kontrollere om tilstanden er stabil mot brudd dvsmotstanden (R) mot brudd maring vaeligre stoslashrre enn belastningen (E) og kriteriet er at R-E ge0Da det ikke er noslashdvendig aring vite eksakt naringr likevekt inntrer kan forenkledeberegningsantagelser benyttes saring lenge disse antagelsene ikke foslashrer til en overvurdering avmotstanden eller en undervurdering av belastningen Analysemetoden antas aring vaeligre paring densikre siden I bruksgrensetilstanden er det oslashnskelig aring beskrive forventet oppfoslashrsel avkonstruksjonen Dimensjoneringsbetingelser paring den sikre siden vil i dette tilfellet ofte foslashretil uoslashkonomiske konstruksjoner I prinsippet betyr dette at beregningsmodeller benyttet forbruksgrensetilstanden maring vaeligre mer avansert enn modeller benyttet forbruddgrensetilstanden Paring den annen side vil dimensjonering paring den usikre siden vanligvis

Dimensjoneringsgrunnlag

38 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

SRFER

ikke resultere i katastrofer Saring fra et praktisk synspunkt kan forenklede modeller ogsaringanvendes i dette tilfellet

Av spesiell interesse ved bruk av armert jord er at ulike materialer maring fungere sammenFor eksempel kan bruddstyrken for jorda og bruddstyrken for armeringen ikke kombineresuten naeligrmere vurdering Hvis en av materialene har sproslashbruddsegenskaper se figur 31saring kan dette resultere i alvorlige konsekvenser Spesielt mobilisering av geosyntetiskearmeringselementer krever en viss deformasjon mens staringl kan betraktes som et stiveremateriale Grunnprinsippet boslashr vaeligre aring kombinere materialenes styrkeverdier vedsammenlignbare deformasjonsnivaringer Likevel selv om dette kan begrunnes ut fraprinsipielle syn saring er slike beregningsmodeller langt fra vanlig i geoteknikk En forenkletmaringte aring behandle problemet paring er aring introdusere partsialfaktorer for forenkledeberegningsmodeller se ogsaring omtale av partsialfaktorer i avsnitt 352 nedenfor

Figur 31 Eksempel paring samsvarende deformasjonsnivaringer Geosyntetiske materialer(oslashverste figur) sammenlignet med kvikkleire (nedre figur) Her er toslashyning avarmeringen og skjaeligrtoslashyning i leira

33 PARTSIALFAKTORER

Analyser basert paring grensetilstandsmetoden er i daglig bruk ofte kombinert med bruk avpartielle sikkerhetsfaktorer Dette kan betraktes som en kvasi-probabilistisk metodeForskjellen mellom styrke og belastning blir ofte benevnt sikkerhetsmarginen ogdimensjoneringskriteriet blir M = R ndash E ge0 Ved aring skille den globale sikkerhetsfaktoren ien belastningsdel og en styrkedel (motstandsdel) kalt partielle sikkerhetsfaktorer saring kandimensjoneringsgrunnlaget bli omskrevet som

Som igjen kan omskrives til

(31)

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 39

og

er den enkleste maringten aring beskrive dimensjoneringskriteriet paring i et format med partiellesikkerhetsfaktorer Ved aring introdusere flere enn to faktorer saring kan mer kompleksesammenhenger oppstaring

Aring bestemme dimensjonerende stoslashrrelse for en variabel faktor dvs verdien som skalanvendes for dimensjoneringen ved bruk av partielle faktorer er en totrinns prosess Foslashrstbestemmes typiske verdier for de variable faktorene Disse betegnes formelt somkarakteristiske verdier feks henholdsvis Rk og Sk Disse verdiene kan ses paring som en gittfraktil av den variable naringr denne betraktes som en tilfeldig variabel Dernest oppnaringsdimensjonerende verdi for den variable fra karakteristisk verdi multiplisert eller dividertmed en partiell faktor Hvis partsialfaktorene ge1 oppnarings sikker dimensjonering vanligvisved aring multiplisere belastningsvariable og dividere styrkevariable med partsialfaktorenedvs Rd = Rk γR og Ed = γS middot Ek

Formelt kan tradisjonell dimensjoneringsmetode med bruk av global sikkerhetsfaktor (F)betraktes som en forenklet prosedyre med alle partielle sikkerhetsfaktorer = 1 bortsett fraen Filosofisk sett er metodene imidlertid helt forskjellige Ved den tradisjonelledeterministiske metoden er belastningen og styrken (motstanden) representert med gittekjente verdier Det betyr at styrken (motstanden) er en kjent verdi R og belastningen enkjent verdi E Saring hvis F gt 1 betyr dette at ulikheten R gt E Ved aring foreskrive ensikkerhetsfaktor tilstrekkelig mye stoslashrre enn 1 saring vil en sikker dimensjonering oppnarings

Med partielle sikkerhetsfaktorer vil en probabilistisk tilnaeligrming bety at baringde R og E kanha en vid rekke verdier Dette kan forklares som om belastningen har faste men ukjenteverdier Det samme gjelder for M Verdiene som benyttes ved dimensjoneringen vil saringledesrepresentere en mulig kombinasjon med tilstrekkelig lav sannsynlighet dvs styrken(motstanden) er Rd = Rk γR og belastningen er Ed = γS middot Ek Ulikheten er kvantifisert vedverdiene for partsialfaktorene Likheten M = 0 kan aksepteres ved bruk av partsialfaktorermen bare knyttet til den sjeldne kombinasjonen av Rd og Ed hvor sannsynligheten for bruddblir tilstrekkelig liten Denne tolkningen naringr det gjelder anvendelse av partiellesikkerhetsfaktorer betyr at valg av partielle faktorer maring gjoslashres paring en slik maringte at fysiskumulige dimensjoneringsverdier unngarings

34 ANVENDELSE AV PARTIELLE FAKTORER

Ut fra det som er skrevet ovenfor avhenger stoslashrrelsen paring partsialfaktorene av hvilkengrensetilstand beregningene skal utfoslashres for

0 ERS

R

0 ER

M SR

(32)

(33)

Dimensjoneringsgrunnlag

40 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

BRUDDGRENSETILSTAND

I bruddgrensetilstanden kreves liten sannsynlighet for brudd Dette maring gjenspeiles i valg avpartsialfaktorer Prinsippbetraktinger om hvorledes partsialfaktorer kan bestemmes ut fraforeliggende problemstillinger er gjengitt nedenfor

BRUKSGRENSETILSTANDEN

I bruksgrensetilstanden er fokus vanligvis paring deformasjoner Partsialfaktorene er vanligvissatt tilγ = 10 dvs beregninger av deformasjoner er basert paring karakteristiske verdier

Det er imidlertid ikke noen begrensninger paring aring benytte partsialfaktorer stoslashrre enn 1 veddimensjonering i bruksgrensetilstanden for aring oppnaring en stivere konstruksjon I tilfeller hvorbyggherren setter svert strenge krav til deformasjoner kan dette feks vaeligre enhensiktsmessig mulighet

35 ARMERTJORDNAGLET SKRAringNING

I prinsippet er det ingen forskjell ved bruk av partielle sikkerhetsfaktorer fordimensjonering av en armert eller jordnaglet skraringning se figur 32

Figur 32 Armert skraringning - jordnaglet skraringning

351 Tradisjonell sikkerhetsfaktor

Ved tradisjonell dimensjonering blir sikkerhetsfaktoren

Med skjaeligrstyrke ck langs glideflaten

og skjaeligrspenningen τk langs glideflaten

R Nk

qQ = variabel terrenglast

qG = overlagringstrykk fra permanent last

rsquo crsquo tan rsquo

kkkk Tcc )tan(

kkkk qg

k

kcF

(34)

(35)

(36)

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 41

Uttrykket rdquo+rdquo betyr her den kombinerte effekten av de ulike forholdene (dvs ikke bare renaddisjon) Uttrykket Tk = skjaeligrstyrken til armeringenjordnaglene inkludert baringdevirkningen av oslashkt friksjon i jorda saring vel som mulig avskjaeligring av armeringenjordnagleneDerfor

En alternativ formulering er aring inkludere effekten av armeringenjordnaglene som enreduksjon i skjaeligrspenningen dvs i nevneren i broslashken for F

Det boslashr bemerkes at valget av en av de to ulike definisjonene har en vesentlig paringvirkningparing den nominelle verdien av den globale sikkerheten En reduksjon av telleren som i detsiste tilfellet gir meget hoslashye nominelle verdier (for kraftig armering til og med negativeverdier) Dette forholdet kan vaeligre en grunn til ikke aring benytte denne definisjonen

352 Partsialfaktorens format

Dimensjoneringskriteriet blir sikkerhetsmargin

eller med karakteristiske verdier og partsialfaktorer en av de to alternativene

I det foslashrste tilfellet er baringde usikkerheter knyttet til regnemodell og parametere inkluderthenholdsvis i partsialfaktorene γM og γF mens i det andre tilfellet er disse to usikkerheteneatskilt i henholdsvis γRd γm og γSd γf Med samme benevnelser som i forgaringende avsnittkan sikkerhetsfaktoren bli omskrevet som vist

Partsialfaktorer for materialerγcrsquo Partsialfaktor for kohesjon karakteristisk verdi 15 (γcrsquo settes lik γΦrsquo i Norge)γΦrsquo Partsialfaktor for friksjon karakteristisk verdi 12 (se NS-ENV 1997-11997NAD)γT Partsialfaktor for staringl og geosyntetarmering For staringl kan karakteristisk verdi vaeligre 11

for geosyntetarmering vil en rimelig verdi vaeligre 13 Naringr det gjelder geosynteter

kQkGk

kkk

qqTc

F

)tan(

kkQGk

kk

Tqqc

Fk

tan

0 ddc

0 kFM

k γγc

01

kfSdm

k

Rd

c

0tan

1

kQQkGGkST

kk

c

k

Rd

qqTc

d

(37)

(38)

(39)

(310)

(311)

(312)

Dimensjoneringsgrunnlag

42 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

anvendes ogsaring en omregningsfaktor η (kfr 3822) Denne faktoren kan sammensettes av flere faktorer naringr en tar hensyn til

installasjon krypoppfoslashrsel kjemisk og biologisk nedbrytning

For jordnagling avhenger omregningsfaktoren av antall forsoslashk utfoslashrt ifelten og en partsialfaktor anvendes paring uttrekksmotstand

Partsialfaktor for belastningTypiske verdier for partsialfaktorer for lastvirkninger henholdsvis γγ γg og γq erikke enkelt aring angi Verdier angitt i Eurokoder som ENV 1991-1 og ENV 1997-1 er135 for permanent last og 15 for variable lastvirkninger inkludert usikkerhetermed modellen I det minste vil verdien naringr anvendt paring tetthet av jord og vann giopphav til kinkige situasjoner i geoteknikken (kfr diskusjonen om umuligedimensjoneringsverdier i avsnitt 31 feks vil vann med dennedimensjoneringsmaringten faring en tyngdetetthet paring ge135 kNm3)

ModellfaktorerγRd partsialfaktor for usikkerheter ved modellering av motstand (styrke)γSd partsialfaktor for usikkerheter ved modellering av belastningseffekter boslashr

betraktes som en valgfri faktor avhengig av det foreliggende problem dvs ommodellusikkerheter maring skilles fra andre usikkerheter

Ved dimensjonering av armert jord maring samsvar i deformasjonsegenskaper vurderes Ingenav de oslashvrige partsialfaktorene omtalt i Eurokodene er rettet mot usikkerheter iberegningsmodellene vurdert ut fra dette forhold Derfor kan bruk av en partsialfaktor fordette formaringl vaeligre en hensiktsmessig maringte aring behandle slike forhold

353 Bruk av partsialfaktorer i stabilitetsberegninger

Ut fra det ovenstaringende saring er sikkerhetsmarginprinsippet den vanlige maringten aring benyttepartsialfaktorer paring Aring benytte global sikkerhetsfaktor i tilknytning til partsialfaktorer vilvaeligre om ikke umulig saring i hvert fall forvirrende Imidlertid utgjoslashrsikkerhetsmarginkonseptet en ulempe ved tradisjonell stabilitetsberegning av skraringningerSikkerhetsfaktoren benyttes til aring finne frem til en kritisk glideflate Dette er ikke enkelt vedbruk av sikkerhetsfaktoren som er sterkt avhengig av det jordvolumet som er involvert Enmaringte aring omgaring dette problemet paring er aring benytte en dimensjonloslashs sikkerhetsmargin hvor dennormale sikkerhetsmarginen skaleres i forhold til motstandenskjaeligrstyrken

I figur 33 er forholdet mellom den globale sikkerhetsfaktoren og den dimensjonloslashsesikkerhetsmarginen illustrert Det er som det fremgaringr en direkte sammenheng medsikkerhetsfaktoren Derfor kan paring samme maringte som for sikkerhetsfaktoren

Fcc

RER

m1

1 (313)

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 43

sikkerhetsmarginen benyttes til aring bestemme kritisk glideflate Den dimensjonloslashsesikkerhetsmarginen for R gt E kan ha verdier mellom 0 og 100 noe som er en beleiligegenskap for en sikkerhetsmargin Hvis sikkerhetsmarginen er gitt veddimensjoneringsverdiene for R og E vil verdier av sikkerhetsmarginen stoslashrre enn null angien sikker tilstand Naringr en arbeider med foreliggende dataprogram for stabilitetsanalyser saringer en praktisk maringte aring anvende dimensjonloslashse sikkerhetsmarginer paring aring benytte tilnaeligrmingenm asympln(F) Denne definisjonen av m har ikke fordelen av aring vaeligre begrenset til 100 Ivanlig praksis har dette mindre betydning noe som fremgaringr av figur 33 Legg imidlertidmerke til at definisjonen ikke gjelder naringr F beregnet i henhold til ligning 38 er negativ

Figur 33 Forholdet mellom dimensjonloslashs sikkerhetsmargin m og sikkerhetsfaktoren F

For aring oppsummere det ovenstaringende naringr partsialfaktorer anvendes ved beregning avskraringningsstabilitet saring er bruk av en dimensjonloslashs sikkerhetsmargin aring foretrekke Dennaturlige logaritmen til sikkerhetsfaktoren ln(F) beregnet med dimensjonerende verdier forde variable inngangstallene vil tjene dette formaringl

36 DIMENSJONERINGSKRAV

361 Dimensjonerende levetid

Tabell 31 Eksempler paring krav til dimensjonerende levetid for ulike konstruksjoner 24ENV 1991-1

Klasse Krav til dimensjonerendelevetid i aringr

Eksempel

1 1 ndash 5 lt 2 Midlertidige konstruksjoner med armertfyllingjordnagling

2 25 Utskiftbare bygningselementer3 50 Konstruksjoner og vanlige byggverk4 100 Monumentale byggverk broer og andre

konstruksjoner

1 12 140

02

04

06

mln(F)

F

m

Dimensjoneringsgrunnlag

44 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Dimensjonerende levetid kan paringvirke det valgte sikkerhetsnivaringet for en konstruksjonavhengig av hvilken standard som anvendes

I konstruksjoner armert med geosynteter er krypdeformasjoner og tillatt deformasjon iarmeringen kritisk for dimensjoneringen og krav til noslashdvendig styrke i armeringen Forde fleste geosynteter saring oslashker krypdeformasjoner i hovedsak det foslashrste aringret etter atkonstruksjonen er ferdig bygget Dette betyr at hovedforskjellen i forhold tildimensjonerende styrke gjelder midlertidige konstruksjoner med varighet mindre enn 6maringneder og mer rdquopermanente konstruksjonerrdquo

362 Sikkerhetsklasse

I Eurokoden ENV 1997-1 er det bare angitt en sikkerhetsklasse mens det feks i Sverigeer tre forskjellige klasser Forskjellige sikkerhetsklasser er definert for aring ta hensyn tilskade paring liv og eiendom hvor klasse 1 er definert som liten risiko og klasse 3 som storrisiko Sikkerhetsnivaringet som anvendes i Eurokodene tilsvarer sikkerhetsklasse 3 i henholdtil SS-ENV 1991-1 Partsialfaktorene som anvendes er gjengitt i vedlegg B

363 Geoteknisk klasse

Det er tre forskjellige geotekniske klasser i henhold til 21 (5) ENV 1997-1 Deforskjellige dimensjoneringsaspektene for et prosjekt kan kreve behandling i treforskjellige geotekniske klasser De ulike klassene har ingen effekt paring verdiene avpartsialfaktorene men innebaeligrer forskjellige krav naringr det gjelder geotekniskeundersoslashkelser 32 ENV 1997-1 og kontroll i byggefasen overvaringkning og vedlikehold del4 ENV 1997-1

GEOTEKNISK KLASSE 1

Klasse 1 omfatter mindre og enkle konstruksjoner

GEOTEKNISK KLASSE 2

Klasse 2 omfatter vanlige konstruksjoner og fundamenter uten spesiell risiko og vanskeligegrunnforhold eller belastninger

GEOTEKNISK KLASSE 3

Klasse 3 omfatter konstruksjoner som ikke hoslashrer inn under klasse 1 og 2 I mange tilfellervil grunnforstrekningsarbeider og armert jord hoslashre hjemme i klasse 3 55 (3) ENV 1997-1

Ytterligere beskrivelse av klasser for ulike konstruksjoner er gitt i 21 (5) ENV 1997-1

364 Dimensjoneringsmetoder

I noen tilfeller spesielt for ikke-lineaeligre analyser maring effekter av usikkerheter iberegningsmodellene ogeller belastningsvirkningene vurderes separat En faktor γSd kanreferere til usikkerheter i belastningsmodellen ogeller i virkningsmodellen 932 (2) ENV

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 45

1991-1 og en faktor γRd kan dekke usikkerheter i motstandsmodellen (styrkemodellen) og ide geometriske forholdene 935 (2) ENV 1991-1For aring fange opp ulike styrende betingelser er ulike dimensjoneringsforhold som maringoppfylles beskrevet

TILFELLE AStatisk likevekt

TILFELLE BSammenbrudd av konstruksjonen eller konstruksjonselementer inkludert saringlefundamenterpeler grunnmurer etc som paringvirkes av byggematerialets styrke

TILFELLE CGrunnbrudd

Ytterligere beskrivelse av de ulike tilfellene er gitt i kapittel 941 ENV 1991-1 For denneharingndboken er tilfellene B og C relevante13 Vaeligr ellers oppmerksom paring at ved anvendelseav tilfelle B saring er lastkoeffisienten for permanent last 135 noe som i geoteknisksammenheng gir urimelige resultater og som derfor maring anvendes med forsiktighet

365 Belastninger

En belastning kan i henhold til ENV 1991-1 vaeligre en av to forholda) Direkte last En kraft (last) paringfoslashrt en konstruksjonb) Indirekte last En deformasjon eller akselerasjon foraringrsaket av temperaturendringer

variasjoner i fuktighet ujevne setninger eller jordskjelv og lignende

Belastningene er delt inn i ulike kategorier og blant disse permanent last (G) og variabellast (Q) og ulykkeslast (A) Eksempler er vist i tabell 32 En permanent last er en last somsannsynligvis vil virke gjennom hele konstruksjonens levetid mens det er lite trolig at envariabel last vil virke hele tiden

Tabell 32 Eksempler paring ulike belastninger

Type last Symbol Lastfaktor EksempelPermanent last qG γG Bygninger siloer plattformerVariabel last qQ γQ Lastebiler biler tog etcLineaeligre laster og punkt-laster permanente og variable

GQ γG γQ Landkar tilhenger siloer etc

Horisontallast H γH Rekkverk stoslashtputer vind etcUlykkeslast A γA Lastebiler biler etcByggelast Gc γGc Midlertidig last i byggeperioden

bevegelig last eller doslashdvekt

13 Inndelingen i tre ulike dimensjoneringstilfeller A-C vil trolig bli vesentlig omarbeidet i de endelige ENutgavene

Dimensjoneringsgrunnlag

46 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Enkelte krefter og paringtvungne deformasjoner er belastninger i noen beregninger og ikke iandre 242 (2) ENV 1997-1 I enhver beregning er lastverdiene kjent 242 (4) ENV1997-1 I tillegg til det som er beskrevet ovenfor kan jordskjelv i relevante situasjonerbehandles i henhold til EC-8

366 Dimensjoneringsverdier for belastninger

Dimensjoneringsverdier for belastninger kan utledes fra ligning 314 Lastfaktorene forbruddgrensetilstanden er gjengitt i tabell 33

(314)

BRUDDGRENSETILSTANDEN

Tabell 33 Partielle lastfaktorer γF ndash bruddgrensetilstand for vedvarende ogforbigaringende situasjoner14 i henhold til 242 (14) ENV 1997-1

BelastningerTilfelle Permanent Variabel Ulykke

ugunstig gunstig ugunstigTilfelle A [100] [095] [150] [100]Tilfelle B [135] [100] [150] [100]Tilfelle C [100] [100] [130] [100]

Kommentar Ved beregning av dimensjonerende jordtrykk for tilfelle B anvendeslastfaktoren angitt i tabell 31 paring karakteristisk jordtrykk For tilfelle C anvendes departielle lastfaktorene paring karakteristisk jordstyrke og paring karakteristiske overflatelaster seellers 242 (17) ENV 1997-1 Se ogsaring ytterligere kommentarer i avsnitt 367 nedenfor

VanntrykkFor grensetilstander med alvorlige konsekvenser (vanligvis bruddgrensetilstanden) skaldimensjonerende verdier for vanntrykk og stroslashmningskrefter representere de ugunstigsteverdier som kan forekomme i ekstreme situasjoner 242 (10)P ENV 1997-1

BRUKSGRENSETILSTANDEN

Partielle lastfaktorer lik 10 skal anvendes for belastninger i bruksgrensetilstanden hvisikke annet er angitt 242 (10)P ENV 1997-1

367 Kombinerte laster

Dimensjonerende verdier for lastvirkninger bestemmes ved aring kombinere lastverdier somkan opptre samtidig I bruksgrensetilstanden avhenger lastkombinasjonen som skal

14 Disse partielle lastfaktorene boslashr anvendes for vanlige konstruksjoner I tilfeller med unormalt stor risikouvanlig og spesielt vanskelige grunnforhold eller laster maring hoslashyere verdier vurderes

repFd FF

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 47

kontrolleres av virkningen av de enkelte lastene feks reversible eller ikke reversible ellerlangtid

I ENV 1991-1 er det gitt en rekke slike kombinasjoner Grunnprinsippet er aring kombinerevarige laster en dominerende variabel last og kombinasjonsverdier av andre variablelaster Avhengig av hvilken grensetilstand som kontrolleres gjelder ulike regler somindikert nedenfor Reglene er basert paring ulike representative belastninger

Den karakteristiske verdien av en last er lastens viktigste representative verdiDimensjonerende verdi for permanente laster er

γGGk eller Gkhvor den karakteristiske verdien for permanente laster benyttes ibruddgrensetilstanden naringr lastvirkningen er gunstig og for baringde gunstige ogugunstige virkninger i bruksgrensetilstanden

For variable laster eksisterer ogsaring reduserte verdier som benyttes i kombinasjonstilfellerBasert paring representative verdier er dimensjonerende verdier for variable laster

γQQk dimensjonerende verdi for den dominerende virkning ibruddgrensetilstand

γQψ0Qk kombinasjonsverdier for bruddgrensetilstandψ0Qk kombinasjonsverdi for ikke reversible laster i bruksgrensetilstandψ1Qk vanlig verdi for reversible laster i bruksgrensetilstandψ2Qk quasi-permanent verdi i bruksgrensetilstanden for

langtidsvirkninger og som en kombinasjon for reversible laster ibruksgrensetilstand

Qk karakteristisk verdi for dominerende lastvirkning ved sjeldnekombinasjoner i bruksgrensetilstand

Kombinerte virkninger er enkle naringr lasteffekten er en lineaeligr kombinasjon av laster selvom det kan bli brysomt aring kontrollere alle mulige kombinasjoner i et prosjekt med mangevariable laster I geoteknikk avhenger imidlertid ofte lastvirkningen av andrematerialegenskaper enn egenvekten av jord feks udrenert skjaeligrstyrke ved beregning avjordtrykk I slike tilfeller er det av fundamental betydning aring klargjoslashre forskjellen mellomlasten og lastvirkningen Som nevnt ovenfor i avsnitt 366 er det angitt i ENV 1997-1 atnaringr jordtrykk beregnes i henhold til tilfelle B saring skal lastfaktoren anvendes paringkarakteristisk jordtrykk I slike tilfeller med baringde varige og kombinasjoner av variablelaster er det vanskelig for ikke aring si umulig aring anvende kombinasjonsreglene i ENV 1997-1I denne haringndboken er fremgangsmaringten for tilfelle C inkludert dvs partsialfaktorer eranvendt paring karakteristiske jordegenskaper og overflatelaster Denne framgangsmaringten gjoslashrbruk av kombinasjonslaster enklere

37 GEOMETRISKE EGENSKAPER

I Eurokodene er det ikke angitt partsialfaktorer som tar hensyn til usikkerheter i geometrimen ved dimensjoneringen er det noslashdvendig aring inkludere relevante toleranser paring allegeometriske inngangsdata

Dimensjoneringsgrunnlag

48 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

38 MATERIALEGENSKAPER

381 Karakteristiske verdier

3811 Karakteristiske verdier for geotekniske parametere

Valg av karakteristiske verdier for geotekniske parametere skal i henhold til 243 ENV1997-1 baseres paring resultater fra laboratorieforsoslashk og feltmaringlinger med bakgrunn iveletablert erfaring Parametrene skal velges som forsiktige anslagverdier i relasjon tilfoslashlgende forhold bla bakgrunnsinformasjon undersoslashkelsenes omfang variasjoner iresultatene og grensetilstanden som vurderes

3812 Karakteristiske materialegenskaper for armering

Produsenten angir karakteristiske materialegenskaper Xk for armeringsmaterialet slik som korttids strekkstyrke i forhold til deformasjon krypbruddsmaringlinger bestandighetsforsoslashk styrke i skjoslashterHva som er noslashdvendig for de ulike dimensjoneringsberegninger er beskrevet i de ulikedimensjoneringskapitlene saring vel som i materialkapitlet

382 Dimensjoneringsverdier

3821 Dimensjoneringsverdier for geotekniske parametere

Dimensjoneringsverdier for geotekniske parametere skal utledes fra karakteristiske verdierved bruk av ligning 315

BRUDDGRENSETILSTANDEN

Partsialfaktorene γM vist i tabell 34 er i samsvar med ENV 1997-1 For partsialfaktorer ihenhold til gjeldende nasjonale dokumenter (NAD) se vedlegg B kapittel 12

M

kd

XX (315)

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 49

Tabell 34 Partielle materialfaktorer15 γM ndash bruddgrensetilstand i vedvarende ogforbigaringende situasjoner i henhold til ENV 1997-1

GrunnforholdTilfelle tanΦ crsquo cu qu

16

Tilfelle A [110]17 [130] [120] [120]Tilfelle B [100] [100] [100] [100]Tilfelle C [125] [160] [140] [140]

BRUKSGRENSETILSTANDEN

I bruksgrensetilstanden er alle verdier for γM = 10 i henhold til 243 (13)P ENV 1997-1

3822 Dimensjoneringsverdier for armering

FYSISKE EGENSKAPER

Armeringens egenskaper maring dokumenteres i henhold til relevante standarder se ytterligereinformasjon i kapittel 2

BEREGNING AV DIMENSJONERENDE STYRKE

Tillatt strekkraft per enhetsbredde i armeringen avhenger vanligvis av armeringstype ogsikkerhetskravene til den armerte konstruksjonen spenningsforholdene armeringen utsettesfor samt anleggtekniske og miljoslashmessige forhold Av denne grunn delesbruddstyrkeparametere bestemt ut fra korttidsverdier med flere reduksjonsfaktorer Dissebenyttes for aring ta hensyn til potensielt kryp anleggskader og aldring

Tillatt dimensjonerende styrke for geosyntetisk armering (partsialfaktormetode)

Faktoren ηi (tabell 35) er her introdusert som en konverteringsfaktor for aring tilpasseforsoslashksdata se ogsaring figur 34 og kapittel 2 Materialer Ulike typer konstruksjoner setterulike krav til geosyntetisk armering noe som resulterer i ulike verdier for ηi Hvismaterialegenskapene er basert paring langtidsforsoslashk blir faktoren i = 10 (se ogsaring kapittel2115)

15 I ENV 1991-1 har henholdsvis γM og γm ulike beskrivelser I det foslashrste tilfellet er modellusikkerheten γRd

inkludert i partsialfaktoren mens i det siste tilfellet er de to usikkerhetene atskilt16 Trykkstyrke for jord og berg17 Verdier i [ ] anvendes hvis ikke andre verdier er gitt i NAD

M

kd

XX 321 (316)

Dimensjoneringsgrunnlag

50 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 35 Omregningsfaktorer for geosyntetisk armering

Omregningsparameter - materialforhold OmregningsfaktorKrypfaktor (avhengig av levetid)AnleggskadeBiologisk og kjemisk nedbryting

η1 = 1Fcr16

η2 = 1Fid

η3 = 1Fenv

I mangel av tilstrekkelig data om langtidsoppfoslashrsel skal foslashlgende reduksjonsfaktoreranvendes paring maksimale styrkeverdier (toppverdier) i henhold til rdquoGuide to durabilityrdquo(holdbarhetsveiledning - CEN dokument)

Fenv miljoslashFgeo=γM generell materialsikkerhetsfaktorFcr krypreduksjonsfaktorFid reduksjonsfaktor for anleggskader

Bestemmelse av karakteristisk langtidsstyrke maring ogsaring omfatte en vurdering av forenelighetmed omkringliggende materialer For geosyntetisk armering i kombinasjon materialer meden sproslash bruddmekanisme (feks kvikkleire) maring deformasjoner i bruddsituasjonenbegrenses Se referanse til relevant kapittel

Dokumentasjon naringr det gjelder produktrelaterte reduksjonsfaktorer maring vaeligre tilgjengelig fraforhandler eller uavhengig institusjon eller tilsvarende

16 Reduksjonsfaktor i henhold til varighetsrettledning

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 51

Karakteristisk styrkekorttid

Karakteristisk styrkelangtid

Omregningsfaktor paringgrunn av kryp η1

Omregningsfaktor paring grunnav anleggskader η2

Omregningsfaktor paring grunnav kjemiske og biologisknedbrytning η3

Vurdering av bruddsituasjoni relasjon til omkring-liggende materialer

Materialfaktor (sikkerhet) γM

Dimensjonerende styrke

Figur 34 Beregning av dimensjonerende styrke for armering av geosynteter (ligning 316)

EGENSKAPER RELATERT TIL FELTFORSOslashK

Ved dimensjonering av en jordnaglet konstruksjon avhenger verdien av η(ligning 316) avomfanget av utfoslashrte feltforsoslashk se kapittel 2 Materialer En partiell materialfaktor γTanvendes her for mobilisert friksjonskraft (jordnagle) for aring ta hensyn til variasjoner iforsoslashkresultatene

Dimensjoneringsgrunnlag

52 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 53

4 BRATTE SKRAringNINGER OG VEGGER

41 INTRODUKSJON

Armerte fyllinger kan ofte vise seg aring vaeligre oslashkonomisk attraktive maringter aring bygge veggerbrulandkar fyllinger stoslashyvoller og bratte skraringninger paring

Ved aring introdusere horisontale lag med armering i en konstruksjon er det mulig aring stabilisereog forsterke fyllingen

Siden tidlig paring 1980-tallet har flere prosjekter blitt bygget ved bruk av armertejordfyllinger

Stoslashttemurer ogbratte skraringninger

Brulandkar Stoslashyvollerfyllinger

Figur 41 Typiske anvendelser basert paring armerte jordfyllinger

Vegger og landkar dekker vanligvis anvendelser av armert jord med skraringningsvinkelmellom 70 ndash 90 grader mens armerte skraringninger kan vaeligre slakere Generelt maringprosjektering basert paring armert jord omfatte baringde interne saring vell som eksternestabilitetskontroller

Prosjekteringen maring baseres paring velkjente og generelt aksepterte dimensjoneringsmetodersom paring en tilfredstillende maringte tar hensyn til forholdene paring det aktuelle sted

411 Armeringens virkning

Armerte konstruksjoner bestaringr av horisontale lag med armering plassert i flere nivaringer

Hensikten med armeringen er aring introdusere strekkstyrke i den kombinerte konstruksjonenav jordarmeing I en armert skraringning eller vegg vil dette hindre jordmassene i aring gli ut vedat det oppstaringr strekk i armeringen langs den mest kritiske glideflaten Samtidig vilforankringssonene foran og bak glideflaten skape noslashdvendig uttrekksmotstand forarmeringen Dette er selvfoslashlgelig en forenklet modell og den reelle virkningen kan vaeligremer kompleks

Bratte skraringninger og vegger

54 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Figur 42 Strekk i armeringen

Avhengig av konstruksjon saring er armeringen enten knyttet direkte til frontkledningen ellerden benyttes som stabiliserende frontelement En vanlig metode er aring brette armeringen opprundt jordmassene i fronten og forankre enden tilstrekkelig langt inn i jordmassene

En viss deformasjon kreves for aring aktivere noslashdvendig strekk i armeringen Setninger i dennesammenheng er diskutert i kapittel 441

Figur 43 Prinsippskisse som viser armeringens funksjon og spenningsoverfoslashringen i denarmerte sonen Her er den kritiske glideflaten vist som en rett linje men andreog mer kompliserte glideflater kan analyseres avhengig av regneverktoslashyet somanvendes

42 NOslashDVENDIG INFORMASJON FOR DIMENSJONERINGEN

For dimensjonering av en armert stoslashttekonstruksjon er det noslashdvendig aring ha et fornuftiginformasjonsnivaring tilgjengelig for beregningene for aring oppnaring noslashyaktige resultater

Sikkerhetsnivaringet for konstruksjonen avhenger av presisjonen i foreliggende informasjonom undergrunnen fyllmasser grunnvannsforhold vanntrykk drenering laster armeringetcDet er meget viktig aring kontrollere den globale stabiliteten saring vel som den internestabiliteten For stoslashttekonstruksjoner og landkar hvor frontsystemer er inkludert maring disseogsaring kontrolleres tilstrekkelig

Strekk i armeringen

Kritisk glideflate

Armering

Spenningsopptak iden armerte sonen

Armering

Kritisk glideflate

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 55

De fleste skader paring stoslashttekonstruksjoner og bratte skraringninger har sammenheng medundervurdering av vanntrykk Vann og drenasje maring derfor gis spesiell oppmerksomhet iprosjekteringsfasen

For bratte skraringninger hvor det ofte er planlagt en groslashnn front maring spesielle hensyn tas tilvekstforholdene ved skraringningsoverflaten

421 Geometri og fundamenteringsforhold

For prosjektering av en armert vegg maring det foretas en detaljert beskrivelse av geometri ogfundamenteringsforhold Dette omfatter ogsaring informasjon om grunnvann poretrykkvannstroslashmmer etc Hensyn knyttet til kabler roslashrledninger og lignende i bakken maring ogsaringivaretas med tanke paring fremtidige arbeider naeligr den armerte konstruksjonen

I Eurokoden er det ikke angitt partsialfaktorer for usikkerheter i geometri men veddimensjoneringen er det noslashdvendig aring inkludere relevante toleransegrenser for allegeometriske dimensjonsstoslashrrelser Uavhengig av om Eurokoden eller nasjonale standarderbenyttes saring maring grunnforholdene undersoslashkes tilstrekkelig til at kritiske stabilitetsproblemerkan unngarings Dette omfatter ogsaring dimensjonering av drenssystemer

Figur 44 Typisk geometri inkludert fundamenteringsegenskaper

Ved bruk av EC-7 eller nasjonale standarder saring maring jordartsegenskapene undersoslashkesgrundig og paring en maringte som gjoslashr at kritiske stabilitetsforhold kan unngarings

43 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDEN

Prinsippene ved dimensjonering i bruddgrensetilstanden er definert i ENV 1991-1 ENV1997-1 og i andre nasjonale standarder Bruddgrensetilstandsmetoden er basert paring bruk avpartsialfaktorer paring laster armering og geometriske parametere

Informasjon om eksiterendeskraringning hvis tilgjengelig

Planlagt armert konstruksjonjordartsegenskaper etc

Roslashr kabler etc i bakkennaeligr den planlagtekonstruksjonen

Jordartsegenskaper ieksisterende skraringning

Planlagt jordskraringning

Jordartsegenskaper i undergrunnen

Bratte skraringninger og vegger

56 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Dimensjoneringskravene er i denne haringndboken beskrevet i kapittel 34 For de flestearmerte vegger og skraringninger saring vil lasttilfelle C vaeligre relevant som beskrevet i kapittel 34

I henhold til noen nasjonale standarder deles konstruksjoner inn i ulike sikkerhetsklassermed korresponderende partsialfaktorer se ogsaring tillegg B I de siste tiaringr er det anvendt myeenergi paring aring utvikle nye og mer noslashyaktige dimensjoneringsmetoder spesielt for stoslashttemurerNoen av metodene er basert paring forenklede modeller som gir fornuftige resultater Andrebenytter avanserte datamaskinmodeller enten basert paring iterasjon eller endeligelementmetoder (FEM) Baringde de forenklede modellene og de avansertedatamaskinmodellene er egnet for dimensjonering av armerte vegger

Hovedforskjellen mellom de tilgjengelige dimensjoneringsmetodene er relatert tilharingndtering av vann setninger og forskyvninger Jo mer avansert metodene blir jo mernoslashyaktig kan modellene behandle disse forholdene Resultatet er at sikrere og meroslashkonomiske konstruksjoner kan forventes

Enhver dimensjonering maring ta hensyn til Interne stabilitetsforhold Global stabilitetFoslashlgende forhold maring undersoslashkes

Figur 45 Typiske brudd- og deformasjonsmodeller som maring undersoslashkes

Tilfellene 1 2 og 4 vil bli gjennomgaringtt her saring vel som kontroll av intern stabilitet i tifelle 3Global stabilitet behandles i henhold til tradisjonelle geotekniske prinsipper

1 Uttrekkskapasitet 2 Armeringens styrke 3Internglobal stabilitet

4 Glidning 5 Baeligreevne 6 Setninger - forskyvninger

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 57

Baeligreevnekapasitet maring undersoslashkes hvis ikke dimensjoneringsmodellen som anvendes tarhensyn til dette gjennom analysene av den global stabiliteten Baeligreevneproblemerbehandles i samsvar med tradisjonelle geotekniske prinsipper

Mange dimensjoneringsretningslinjer inkluderer ogsaring velting som en potensiellbruddmodell Beregningene og kriteriene tilsvarer de som er kjent fra klassiskegravitasjonsmurer Fleksibiliteten i armerte jordkonstruksjoner gjoslashr faren for velting megetusannsynlig Imidlertid gir veltingskriteriet i form av maksimum tillatt eksentrisitet enstoslashtte i aring kontrollere forskyvning fremover ved aring begrense vipping og dette kan vaeligre etgodt alternativ til mer avanserte analyser med FEM

431 Dimensjoneringsverdier og laster

For aring oppnaring en paringlitelig dimensjonering men ogsaring for aring unngaring overkonservative loslashsningersaring maring alle materialer analyseres paring en riktig maringte i henhold til kapittel 2 For mindreprosjekter kan det vaeligre riktig aring velge konservative verdier av oslashkonomiske hensyn Forstoslashrre prosjekter maring undersoslashkelser av fyllingsmaterialene alltid foretas for aring optimaliseredimensjoneringen

4311 Dimensjoneringsparametere

Figur 46 Eksempel paring geometri inkludert fundamenterings- og lastforhold

Tabell 41 Typiske dimensjoneringsparametere for en konstruksjon er gitt vedkarakteristiske verdier redusert med partsialfaktorer i henhold til kapittel 2

Karakteristiske verdier Partsialfaktor Dimensjoneringsparameter

Enhet

γk ndash verdi for tyngdetetthet i fyllingjord γγ= 10 γd kNm3

k - friksjonsvinkel γ(tan k) d0

cuk ndash udrenert skjaeligrstyrke (suk) γCu cud (sud) kPacrsquok ndash kohesjonsledd (a = crsquoktan k γCrsquo crsquod (a) kPaqG qQ - Overlagringslast γG γQ qG qQ - kPa

Laster

Planlagt armertkonstruksjon

Roslashr kabler etc i bakken naeligrden planlagte konstruksjonen

Jordartsegenskaper i eksisterende skraringning

Jordartsegenskaper i undergrunnen

Vannivaring

Bratte skraringninger og vegger

58 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Hvis det eksisterer roslashrledninger etc naeligr eller under konstruksjonen maring forholdenevurderes for aring paringvise noslashdvendig motstand mot mulig fremtidig jordtrykk etc

4312 Dimensjonerende styrke for geosyntektisk armering

Materialer som skal inngaring i en armert jordkonstruksjon maring vurderes paring tilfredstillendemaringte basert paring karakteristiske verdier oppgitt av leverandoslashren eller uavhengigforskningsinstitusjon eller i nasjonale sertifikater godkjenningsdokumenter el

Armeringens egenskaper maring dokumenteres i henhold til relevante standarder kfr kapittel2 Dokumentasjon naringr det gjelder produktrelaterte omregningsfaktorer maring generelt oppgisav leverandoslashr uavhengige institutter eller lignende

Dimensjonerende styrke for armeringen (Td) maring prinsipielt beregnes i henhold tilprosedyren gitt i kapittel 3 Deformasjoner i armeringen som samsvarer med tillattesetninger og deformasjoner er omtalt i kapittel 441 Vaeligr oppmerksom paring at noen typerfrontloslashsninger ogeller kombinasjoner med stive konstruksjoner kan innebaeligre enda stoslashrrerestriksjoner naringr det gjelder deformasjoner

Beregninger basert paring FEM inkluderer E-moduler som stivhetsparametere E-modulenparingvirkes av styrke deformasjon og tid E-modulen maring derfor bestemmes paring riktig maringte ogkalibreres i prosjekteringsprosessen og dokumenteres for hele varepartiet som anvendes

Samvirkekoeffisienten mellom fyllingjord og armeringen vil normalt variere i henhold tiltabell 42 Partsialfaktoren for horisontal glidning og uttrekk av armeringen avhenger avnoslashyaktighetsgraden ved bestemmelse av samvirkekoeffisienten Hvis det ikke foreliggerdokumentasjon for en gitt armeringstype saring maring konservative verdier benyttes

Tabell 42 Samvirkekoeffisient og partsialfaktorer

Samvirke fyllingjord - armering Faktor VerdiSamvirkekoeffisient fylligarmering α1 05 ndash 10Samvirkekoeffisient jord i fundamentnivaringarmering α2 05 ndash 10Partsialfaktor for glidning paring armering γs 13Partsialfaktor for armeringens uttrekkskapasitet γp 13 ndash 15

Anbefalte verdier for samvirkekoeffisienter er gitt i kapittel 2 og vedlegg A men maringgenerelt baseres paring forsoslashk med den aktuelle armeringstype og jordart Det anbefales aringvelge en partsialfaktor for uttrekksmotstand paring mellom 13 og 15 For partsialfaktoren forglidning anbefales en verdi paring 13 Denne faktoren kan imidlertid reduseres hvis baringdefyllmaterialet og armeringsmaterialet er gitt og anleggspesifikk erfaring eller resultater frauttrekksforsoslashk er tilgjengelig

Overlapping eller sammensying av geosynteter i hovedstyrkeretningen boslashr generelt ikketillates hvis ikke forsoslashk relevante sertifikater eller lignende er i stand til aring dokumenterekapasiteten i bindeleddet

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 59

432 Dimensjonering skritt for skritt

Dimensjoneringsmetodene vist i dette kapitlet er basert paring en forenklet modell Bareberegninger av intern stabilitet og glidning er vist For kompliserte konstruksjoneranbefales mer avanserte metoder for aring unngaring begrensninger i og gyldighet avdimensjoneringen

Internt brudd kan oppstaring paring to forskjellige maringter Svikt paring grunn av forlengelse av eller brudd i armeringen

Strekkrefter (og i tilfelle stiv armering skjaeligrkrefter) i armeringen blir saring store atarmeringen forlenges overdrevent eller bringes til brudd noe som vil foslashre til storedeformasjoner og sammenbrudd i konstruksjonen

Svikt paring grunn av armeringsuttrekkStrekkreftene i armeringen overstiger uttrekksmotstanden dvs kraften som skal til for aringtrekke armeringen ut av jordvolumet Dette vil i sin tur oslashke skjaeligrspenningen iomkringliggende jord og foslashre til store bevegelser og mulig sammenbrudd avkonstruksjonen

Dimensjoneringsprosessen for aring sikre intern stabilitet bestaringr derfor av aring bestemme stoslashrstestrekkraft som kan oppstaring og lokalitet i forhold til kritiske glideflater og motstanden somarmeringen kan yte baringde naringr det gjelder uttrekkskapasitet og strekkstyrke

Figur 47 Modell for dimensjonering

Den mest kritiske glideflaten er for vertikale vegger antatt aring vaeligre en rett linje som garingrgjennom taringpunktet ved en vinkel paring 45 + d2 med horisontalplanet (med antagelse om atdet ikke er noen veggfriksjon) For armering med smaring deformasjoner som staringlstriper ellerstaringlnett anvendes vanligvis en annen kritisk glideflate som vist i vedlegg C Hvis

Kritisk glideflate

Passiv forankringssone

Armering

Terrenghelning

45 + d2 for vertikale vegger

H

Bratte skraringninger og vegger

60 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

veggfronten heller bakover vil den mest kritiske glideflaten ha en mindre vinkel medhorisontalplanet og endres ogsaring til en buet linje Det anbefales aring benytte en konvensjonellstabilitetsanalyse for aring finne kritisk glideflate naringr veggfronten heller mer enn 10 0

Forskjellige diagrammer og formler er tilgjengelig for aring bestemme den aktivejordtrykkskoeffisienten Ka Baringde ruheten mellom jord og frontmaterialet helningen paringfronten og mulig helning paring ovenforliggende terreng maring tas hensyn til Formelen angittnedenfor er gyldig for vertikale vegger med antagelse om at det ikke er veggfriksjon ogingen helning paring ovenforliggende terreng For geosyntetisk armering ar den aktivejordtrykkskoeffisienten basert paring baringde interne og globale stabilitetsberegninger Forstaringlarmering og annen armering med smaring deformasjoner saring maring jordtrykkskoeffisientenoslashkes med en faktor paring 12 ndash 25 for beregninger av intern stabilitet se vedlegg C

DefinisjonerAktiv jordtrykkskoeffisient

(41)

Hvor

(42)

qG = karakteristisk last

Figur 48 Geometri og inngangsparametere for en vegg

I de nordiske landene settes partsialfaktoren for vekt av jord vanligvis til γγ = 10 dvs γd =γγγ

4321 Spenningsberegninger

Vertikal effektivspenning

σv = σv ndash u σv = γd h + qd u = γw hw

hvor qd = dimensjonerende belastningd = dimensjonerende tyngdetetthet av jordw = dimensjonerende tyngdetetthet av vann

Dette kan illustreres paring foslashlgende maringte

)2

45(tan2 daK

)tan

arctan(

kd

Fylling Bakfyll

GVst

(41)

(42)

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 61

Figur 49 Spenningsdiagram med og uten vann

Horisontaltrykket fra jord og vann kan da beregnes som foslashlger

pad = (Kad ∙σrsquovd) + ud (43)

hvorpad horisontaltrykket i en gitt dybdeσrsquovd vertikal effektivspenningud vanntrykk

4322 Avstand mellom armeringslag

Ved prosjektering av vertikale vegger og landkar er det mulig baringde aring variere avstandenmellom armeringslagene og aring variere styrken av armeringen

Vanligvis kan den kritiske avstanden for armeringslag beregnes paring foslashlgende maringte

Hvor Svd Avstanden mellom armeringslageneTd Dimensjonerende styrke i armeringenpadmaks Stoslashrste horisontale trykk fra jord og vann

Avstanden mellom armeringslagene varierer typisk mellom 02 ndash 06 m og boslashr normaltikke overstige 10 m Lag med sekundaeligrarmering som har lavere styrke og kortere lengdekan legges inn mellom hovedarmeringen for aring oslashke lokalstabiliteten (glidning) mellomarmeringslagene og for aring redusere deformasjoner ved frontoverflaten Lengden avsekundaeligrarmeringen benyttet for aring oslashke stabiliteten i fronten av fyllingen boslashr generelt liggei omraringdet 2 m

GVst

GVst

maxad

dvd p

TS (44)

Bratte skraringninger og vegger

62 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Hvis en fast armeringsavstand er noslashdvendig feks ved bruk av prefabrikkerte blokker somfrontkledning kan samme formel anvendes for aring beregne noslashdvendig armeringslengde

Den samme formelen kan ogsaring anvendes for aring dimensjonere konstruksjoner medvarierende avstand og armeringsstyrke hvor pamaks er stoslashrste horisontaltrykk i angitt nivaring (= pa)

4323 Beregning av armeringslengde

Armeringslengden varierer vanligvis fra ca 60 til 80 av vegghoslashyden Baringde hoslashyere oglavere verdier kan anvendes Armeringslengden velges ofte lik for hele konstruksjonenFor enkle dimensjoneringsmetoder boslashr lik armeringslengde anvendes Flere parametere vilinfluere paring noslashdvendig armeringslengde slik som jordas skjaeligrstyrke helning paring veggensfront helning paring ovenforliggende terreng vannpore-trykk i fyllingen glidning motunderlaget og undergrunnens baeligreevne

Den interne stabilitetskontrollen (avstand til kritisk glideflate og uttrekksmotstand) vilnormalt kreve lengst armering i toppen av konstruksjonen mens horisontalglidning ogglobal stabilitet ofte krever stoslashrst lengde ved foten Noslashdvendig armeringslengde for alle lagsettes vanligvis til stoslashrste lengde for en av de tre kontrollsituasjonene rdquointern stabilitetrdquordquohorisontalglidningrdquo og rdquoglobal stabilitetrdquo

INTERN STABILITET

Total armeringslengde kan beregnes som

L = LR + LE (45)

I den passive sonen beregnes forankringslengden for aring oppnaring noslashdvendig uttrekkskapasitet

(46)

Hvorα1 Samvirkekoeffisient mellom jord og armeringpad Horisontaltrykk i gitt nivaring (vann inkludert)γp Partsialfaktor for armeringens uttrekksmotstand (ogsaring relatert til

samvirkekoeffisienten)crsquod Kohesjonsledd for fyllingjord - effektivspenninga Attraksjon for fyllingjord ndash effektivspenning (a = crsquodtan d for crsquo)d Dimensjonerende tyngdetetthet av jordh Dybde fra toppen i angitt nivaring

LE boslashr uavhengig av beregninger ha en lengde paring minst 10 m uttrykt som LE geLmin ge10m

)tan(2

dp

1

VdadE

hc

SpL

dd

(46)dd ha

SpL

tan)(2

p

1

VdadE

eller

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 63

Trafikklaster og andre bevegelige laster maring ikke medregnes ved dimensjonering avuttrekkskapasitet

I den aktive sonen beregnes armeringslengden som avstanden fra fronten til kritiskglideflate (for uarmert konstruksjon) For vertikale vegger antas kritisk glideflate aring utgjoslashreen rett linje gjennom foten av skraringningen og med en vinkel paring 45 + 2 med horisontalense figur 47 og foslashlgende armeringslengde kan beregnes

Hvor h er dybden fra toppen av veggen til aktuelt nivaring

Hvis fronten av veggen heller mer enn 10 0 saring maring kritisk glideflate bestemmes ved bruk avklassisk stabilitetsberegning Armeringslengden i den aktive sonen kan da bestemmes utfra geometri

Den totale armeringslengden beregnet ut fra intern stabilitetskontroll er summen av

L = LR + LE (48)

Merk globale stabilitetsbetraktninger kan kreve stoslashrre armeringslengder

LR boslashr vanligvis ha en lengde paring minimum 10 m for aring sikre god forankring Lengden vilfor de lavere lagene vaeligre mindre enn 10 m I praksis betyr dette at armeringen enten maringfestes ordentlig til frontsystemet eller brettes opp rundt jordmassene som vist i figur 410

Figur 410 Prinsipp ved oppbrettet front hvor L0 = min 10 m

For praktiske formaringl er en minimums oppbrettlengde paring L0 = 10 m tilstrekkelig Naringrarmeringsavstanden er stoslashrre enn 05 m anbefales L0 gt 2 SV hvis armeringslengden ikkekontrolleres For konstruksjoner med hoslashy vannstand maring armeringslengden alltidkontrolleres

)2

45tan()( dR hHL

L0

LELR

45 +d2

Sv

Reinforcement

L

Armering

(47)

Bratte skraringninger og vegger

64 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

GLOBAL STABILITET OG HORISONTAL GLIDNING

Horisontaltrykket fra jorda bak den armerte sonen kan foraringrsake glidning over eller underdet underste armeringslaget For aring hindre horisontalglidning er en forenklet metode aringberegne minste armeringslengde som

(49)

hvor H er midlere fyllingshoslashyde over den armerte lengden

Le er minimum total armeringslengde ved foten for aring hindre horisontalglidning (suffikset eer lagt til for aring vaeligre i samsvar med andre kapitler hvor den samme formelen er anvendt)Stabiliteten mot glidning maring kontrolleres baringde over og under armeringslaget i bunnen vedbruk av relevant friksjonskoeffisient og kohesjonsledd For mer komplekse konstruksjonerfeks hvis armeringslengden eller fyllingsmaterialet varierer kan der vaeligre noslashdvendig aringkontrollere flere lag (dvs varierende H)

Bemerk at globale stabilitetsvurderinger kan kreve lenger armering

GLOBAL STABILITET OG GRUNNBRUDD

Global stabilitet og baeligreevne maring alltid vurderes i samsvar med tradisjonelle geotekniskeprinsipper feks med Bishop Janbu etc

Global stabilitet kan bestemmes ved kraft- eller momentbalanse utfoslashrt ved bruk avklassiske skraringningsanalysemetoder Den armerte jordkonstruksjonen betraktes da foslashrst somen hel enhet og bare glideflater utenfor enheten vurderes Deretter analyseres sammensattebruddflater som baringde garingr gjennom armerte og uarmerte soner For enkle konstruksjoner(naeligr vertikal front ensartet armeringslengde og avstand en type fyllmasse ubetydeligskraringningshelning foran og bak veggen) saring vil sammensatt brudd vanligvis ikke vaeligrekritisk

Hvis minste sikkerhetsfaktor er mindre enn kravet saring kan enten armeringslengden oslashkeseller det kan foretas jordforbedringstiltak i underliggende jordmasser

Vanligvis vil det vaeligre to typer grunnbrudd som kan forekomme vanlig skjaeligrbrudd ellerlokal utpressing av jordmassene

For aring forhindre grunnbrudd av type skjaeligrbrudd saring er kravet at vertikaltrykket ikke maringoverskride tillatt baeligreevnen for underliggende jordmasser Det er viktig ikke aringundervurdere vertikaltrykket ved foten (husk at noe av belastningen fra jorden bakkonstruksjonen vil baringde ha en vertikal og en horisontal komponent) Baeligreevnen kanbestemmes ved bruk av klassiske geotekniske metoder

Lokal utpressing av jordmasser i undergrunnen kan forekomme i bloslashte kohesjonsmasserFor aring hindre store horisontalbevegelser saring er stoslashrste vegghoslashyde tilnaeligrmet gitt ved

dd

d

h

qqHHKL

tan

250

2

sGQade

dd

(49)

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 65

Stoslashrste armeringslengde funnet ved analyse av intern stabilitet (ved toppen) glidning (vedfoten) og global stabilitet (ved foten) anvendes vanligvis for alle armeringslagene

44 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDEN

De forskjellige problemene som maring vurderes i bruksgrensetilstanden er foslashlgende Setning av fyllingen Forskyvning av fronten (kryp i armeringen akseptable deformasjoner av

frontkledningen)

441 Setninger og forskyvninger

Vertikale setninger kan beregnes i henhold til tradisjonelle metoder basert paringeffektivspenninger og setningsmodul

Horisontalforskyvninger i omraringdet fra 01 - 03 av hoslashyden kan forventes for vegger oglandkar armert med geosynteter Dette vil imidlertid avhenge av stivheten i armeringentype jordmasse og komprimering av fyllingen

Beregnet krypdeformasjon (etter bygging) i armeringen maring vanligvis ikke tillates aringoverskride 2 i loslashpet av levetiden se figur 411 For konstruksjoner hvor det er viktig aringbegrense deformasjoner i ferdig tilstand saring maring krypdeformasjonene begrenses

Figur 411 Anleggsdeformasjoner og krypdeformasjoner

Vertikale vegger maring for aring hindre at det oppstaringr overheng dimensjoneres slik athorisontaldeformasjonene er akseptable En helning bakover paring 1 ndash 2 grader anbefales

udd cH 4

Tid

(armeringsforlengelse)

Krypdeformasjonerlt 2

Anleggs-deformasjoner

LevetidAnleggsperiode

(410)

Bratte skraringninger og vegger

66 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

45 DRENERING OG VANNTRYKK

Vann i en armert jordfylling kan foslashre til uventet brudd hvis dette ikke er tatt tilstrekkelighensyn til ved dimensjoneringen Dette forhold maring derfor gis spesiell oppmerksomhet forethvert prosjekt For enhver konstruksjon midlertidig eller permanent anbefales det aringanslaring forventet vanntrykk mot konstruksjonen

Flere parametere paringvirker vannforholdene i konstruksjonen og inkluderer foslashlgende

Overflatevann ndash vann som kan komme inn i konstruksjonen ovenfra Internt vannivaring ndash vann som kan komme inn i konstruksjonen fra baksiden Bruk av kohesjonsjordarter i fyllingen

For vertikale og naeligr vertikale vegger og landkar med frontkledning er det vanligvisanbefalt kun aring anvende friksjonsmasser med gode dreneringsforhold samt aring etablereeffektive dreneringssystemer for konstruksjonen

Ved aring se paring spenningsfordelingen i et typisk jordprofil basert paring tradisjonell teori se figur412 saring er det velkjent at effektivspenningen σrsquo vil paringvirkes av grunnvannstanden (GVst)og kapillaeligrnivaringet KVst)

Den vertikale effektivspenningen er definert ved σrsquov som

σv = σv ndash u (411)

I kapillaeligrsonen oslashkes effektivspenningen mens effektivspenningen reduseres undergrunnvannsnivaringet (GVst) Oslashket effektivspenning maring bare benyttes til aring beregne aktivttilleggsjordtrykk og ikke til aring beregne oslashkning i uttrekksmotstand eller kapasitet motglidning

Naringr det totale horisontaltrykket beregnes maring vanntrykket legges til det aktive jordtrykket

pad = (Ka σrsquovd) + ud (412)

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 67

Figur 412 To typiske spenningsdiagrammer for vannmettet jord Jord som mobilisereren kapillaeligr stigehoslashyde vil ha en oslashkning av effektivspenningstrykket illustrertved figuren til hoslashyre (bare kohesjonsjordarter som leire og silt)

En annen maringte aring handtere porevannstrykk paring er basert paring Ru-koeffisienten definert som

eller

Figur 413 Definisjon av Ru-koeffisienten

Ru verdien varierer i omraringdet fra 00 (toslashrr fylling) til 05 (vannmettet fylling) Fleredimensjoneringsmetoder inkluderer spesielle diagrammer som angir forholdet mellom Ru

og aktivt jordtrykk

Vanntrykk maring alltid regnes for ugunstigste forhold baringde i anleggs- og bruksfasen forkonstruksjonen

46 FRONTKLEDNINGER

Naringr det gjelder estetiske forhold saring er valg av frontkledning en smak sak men som forpraktiske formaringl er knyttet til overflaten integreringsmaringte toleranser beplantning etc

GWT CWT

H

u = wH

GWT

u = wh2

u = -wh1

=H+q=H+q

h1

h2

KVstGVst

GVst

hh

Rd

wwu

huR

du

hhw

(413)

(414)

Bratte skraringninger og vegger

68 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Frontloslashsninger kan deles inn i foslashlgende grupper

Tabell 43 Definisjon av frontloslashsninger

Myk Eks oppbrettsloslashsningFleksibel Eks gabioner staringlnettbaserte loslashsningerStiv Eks prefabrikkerte blokker

Frontloslashsninger produseres i en rekke varianter med mange ulike materialer De flestefrontloslashsningene inkluderer festeanordninger mellom fronten og armeringen Ethvertforbindelsesledd maring vurderes for det enkelte frontsystem

Frontsystemer maring bare anvendes hvis det ut fra relevant erfaring er vist at systemet eregnet Frontsystemer kan ogsaring anvendes hvis funksjonsegenskapene og bestandighet kandokumenteres ut fra forsoslashk kfr forslag til prEN 14475

Generell informasjon om frontkledninger er beskrevet i utkast til prEN 14475 ndash rdquoExecutionof Special Geotechnical Works ndash Reinforced Fillrdquo

Generelt skal frontkledninger implementeres paring en riktig maringte i prosjekteringen ogevalueres i henhold til kapittel 432 Mange dimensjoneringsmetoder betrakter frontensom en integrert del av konstruksjonen Dette foslashrer til en forenklet geometri basert paring denarmerte fyllingens og frontkledningens geometri Ikke alle frontloslashsninger gir muligheter tildenne typen integrasjon og dette forhold maring alltid vaeligre gjenstand for noslashdvendigeundersoslashkelser

47 BESTANDIGHET

Generelt maring enhver loslashsning vurderes paring en egnet maringte slik at bestandigheten samsvarermed prosjektert levetid i henhold til kapittel 2 Vurderingen maring omfatte alle relevanteforhold inkludert armering frontelementer og andre byggeelementer i den armertekonstruksjonen

Avhengig av type konstruksjon saring maring foslashlgende forhold vurderes Armeringens bestandighet (biologisk og kjemisk nedbryting) Frontloslashsningens bestandighet basert paring (frost korrosjon UV-nedbrytning) Bestandighet i tilfelle brann (hele konstruksjonen) Bestandighet i tilfelle mekanisk skade eller vandalisme (i hovedsak frontloslashsningen) Beplantning (relevant for vurdering i forbindelse med UV-nedbrytning av syntetiske

armeringsprodukter og geotekstiler utsatt for direkte sollys etc)

For bratte skraringninger er beplantning det viktigste elementet i forhold til bestandighet Denbeskyttende effekten fra vegetasjonen begrenser UV-nedbrytningen av geotekstiler ogsyntetiske armeringsprodukter ved skraringningsoverflaten

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 69

For vegger landkar etc medregnet forbindelsen mellom armeringen og frontpaneler sliksom prefabrikkerte blokker gabioner etc saring maring bestandigheten vurderes for helekonstruksjonen som en enhet

48 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTER

Denne haringndboken beskriver de ovenfor nevnte forhold i foslashlgende kapitler

Utfoslashrelse kapittel 8 Kvalitetskontroll kapittel 9 Kontrakter kapittel 10

Ut fra en gitt loslashsning saring anbefales det aring sikre at ethvert aringpent sposlashrsmaringl i forhold tilprosjektet naringr det gjelder prosjektansvar utfoslashrelse og kvalitetskontroll er klart definert ikontrakten

Bratte skraringninger og vegger

70 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 71

5 FYLLINGER PAring BLOslashT UNDERGRUNN

51 INTRODUKSJON

511 Armeringens funksjon

Jordarmering kan anvendes for aring oslashke baeligreevnen for fyllinger paring bloslasht undergrunnHensikten med armeringen er aring oppta skjaeligrspenninger fra fyllingen (horisontalglidningunder fyllingen) og i noen grad ogsaring skjaeligrspenninger i undergrunnen (utpressing) se figur51

Figur 51 Virkning av armering

BegrensningMaksimal baeligreevne q = Ncmiddotcu (q = Ncmiddotsu)Uarmert r = 0 Nc = 28Armert r = 0 Nc = 514

Det vil si at stoslashrste teoretiske forbedring i baeligreevne er 83 (Den horisontalekraftkomponenten er tatt opp som strekkraft i armeringen)

512 Beregningsprinsipper

Angitt beregningsmetode tilsvarer metoden angitt i bristisk standard BS8006 Formlene erangitt for armering mellom fylling og bloslasht undergrunn Denne metoden kontrollererfyllingens stabilitet men ikke setninger

I tillegg til formelverket er det viktig at brukeren definerer grensetilstandene fordimensjonering av den armerte fyllingen Permanente laster maring alltid inkluderesTrafikklaster (variable laster) kan unntas fra bruddgrenseanalyser i forbindelse medlagtidsstabilitet men korttidsstabilitet og strekkstyrke boslashr kontrolleres for store variablelaster (eks toglaster paring forholdsvis lave fyllinger)

52 BEHOV FOR SPESIELL INFORMASJON VED DIMENSJONERINGEN

For dimensjonering av armerte fyllinger er det noslashdvendig med en del basisinformasjonFyllingens sikkerhetsnivaring avhenger av noslashyaktigheten vedroslashrende informasjon om jorda i

Reinforced Unreinforced

Resultant force

Force acting on thesubsoil withreinforcement

Armert UarmertKraft som virkerparing undergrunnenmed armering

Resultantkraft

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

72 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

undergrunnen fyllmassene grunnvannsforholdene belastninger armeringen osv Jo fleredetaljer som er kjent jo mer noslashyaktig blir dimensjoneringenDet er meget viktig aring kontrollere baringde ekstern og intern stabilitet

521 Konstruksjonens levetid

Konstruksjonens levetid maring vurderes naringr armeringens styrke skal beregnes Bruk avarmering reduserer mobilisering av jordas skjaeligrstyrke i undergrunnen og oslashker dermedbaeligreevnen Bruk av armering kan vanligvis oslashke baeligreevnen i omraringdet 30 ndash 50 avhengigav jordart Den mest kritiske fasen er vanligvis ved avsluttet oppfylling eller like etter atdisse arbeidene er avsluttet Konsolidering vil over tid oslashke styrken av jorda i undergrunnenog dette vil medfoslashre mindre krav til armeringsstyrken som illustrert i figur 52 mensetninger kan oslashke strekktoslashyningene og dermed belastningen i armeringenLangtidssetninger kan derfor motvirke reduksjoner i armeringsbelastningen paring grunn avkonsolidering og dermed ogsaring oslashkning av fyllingens stabilitet

Figur 52 Krav til armeringsstyrke

522 Geometri og fundamenteringsegenskaper

Lave fyllinger mindre enn 2 m kan vurderes basert paring begrenset informasjon om geometriog undergrunnens egenskaper (men noe informasjon er noslashdvendig) For aring vurdere armeringav en hoslashy fylling maring det foreligge en detaljert beskrivelse av geometri ogfundamenteringsforhold Dette innebaeligrer ogsaring informasjon om grunnvann etc Hensyn maringogsaring tas til for eks roslashrledninger i undergrunnen for aring unngaring skadelige setninger paring disse

I Eurokoden er det ingen partsialfaktorer for geometriske usikkerheter men idimensjoneringen er det noslashdvendig aring inkludere relevante toleranser paring alle geometriskedata

Jordartsegenskaper boslashr generelt undersoslashkes paring en behoslashrig maringte og slik at kritiskestabilitetsproblemer kan unngarings

Tensile stress andtensile strength

Time

Constructionperiod

Service life time

Reinforcementstrength

Reinforcement stress required reinforcement strength

Strekkspenningog strekkstyrke

Byggeperiode Konstruksjonenlevetid

Armeringensstyrke

Tid

Armeringsspenningkrav til armeringsstyrke

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 73

53 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDEN

531 Bruddformer

De forskjellige problemene som maring tas i betraktning i bruddgrensetilstanden er foslashlgende Lokal stabilitet av fyllingen (se figur 54) Horisontal glidning av fyllingen (se figur 55) Stabilitet mot rotasjontotalstabilitet av fyllingen (se figur 58) Utpressing av masser under fyllingen (se figur 56 og figur 57)

532 Styrkeparametere og dimensjonerende laster

Figur 53 Typiske dimensjoneringsparametere

Typiske parametere er vist i figur 53 og tabell 51 Typiske verdier for en konstruksjon ergitt ved karakteristiske verdier redusert med partsialfaktorer som beskrevet i kapittel 2

Tabell 51 Typiske geotekniske dimensjoneringsparametere

Karakteristiske verdier Partsialfaktor Parametere Enhetk ndash tyngdetetthet av fyllingjord = 10 d kNm3

k - friksjonsvinkel γ(tan k) d cuk ndash udrenert skjaeligrstyrke (suk) Cu cud (sud) kPacrsquok ndash kohesjonsverdi (a = crsquoktanrsquo) crsquo crsquod kPaqG qQ ndash overflatelaster G Q qG qQ kPa

Partsialfaktoren for tyngdetetthet av jord settes vanligvis til 10 i nordiske land

533 Dimensjonering steg for steg

Formlene som er vist inkluderer ikke sikkerhetsfaktorer som i ENV 1997-1 (Eurokode 7)Noen nasjonale standarder anvender imidlertid sikkerhetsfaktorer enten paring last

Fylling

Armering

Bloslasht undergrunn cu

Belastning qG + qQ

Fylling k rsquok

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

74 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

(lastfaktorer) eller paring armeringen (materialfaktor) og det er opp til brukeren aring inkludereslike faktorer i samsvar med standarden som anvendes se videre om dette i kapittel 3 medvedlegg

5331 Dimensjonerende strekkraft (bruddgrensetilstanden) Tr

Dimensjonerende kraft (maksimal strekkraft i bruddgrensetilstanden) Tr som skal opptas avarmeringen er den stoslashrste av

a) den maksimale strekkraften som er noslashdvendig for aring hindre brudd ved rotasjon Tro

pr m(se avsnitt om stabilitet mot rotasjon) eller

b) summen av maksimal strekk-kraft som er noslashdvendig for aring hindre horisontalglidning Tds pr m(se avsnitt om horisontal glidning) og den maksimale strekkraft som er noslashdvendigfor aring hindre utpressing av masser under fyllingen Trf pr m (se avsnitt om utpressingav masser under fyllingen) dvs Tds + Trf

Bruddstyrken i armeringen Td maring ikke vaeligre mindre enn beregnet dimensjonerende kraft Tr

(dvs Td Tr)

5332 Forankringslengde

Noslashdvendig forankringslengde utenfor fyllingens skulder Lb er den stoslashrste verdien av Lb

for aring sikre stabilitet mot rotasjon Le for aring hindre horisontal glidning og Lext for aring hindreutpressing av masser under fyllingen Det er god praksis aring legge armeringen helt ut tilfoten av fyllingsskraringningen og om noslashdvendig ogsaring aring brette armeringen opp langsskraringningen og tilbake inn i fyllingen

5333 Beregning av de ulike bruddmodellene

LOKALSTABILITET I FYLLINGEN

Lokalstabiliteten av fyllingsskraringningen kontrolleres i henhold til

hvorln er skraringningshelningenH er fyllingshoslashydenLs er den horisontale utstrekningen av fyllingsskraringningend er dimensjonerende verdi for friksjonsvinkelen i fyllmassene

Hvis dette kravet ikke er oppfylt maring enten skraringningshelningen slakes ut (dvs oslashke n) ellerskraringningen maring armeres for eks ved aring brette armeringen opp langs skraringningen og inn ifyllingen (se kapittel 4)

dsL

Hn

tan1 (51)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 75

Figur 54 Lokalstabilitet av fyllingen

STABILITET MOT HORISONTALGLIDNING

Armeringen skal motstaring horisontalkraften fra det aktive jordtrykket Noslashdvendig strekkraft iarmeringen for aring motstaring dette utadrettede trykket Tds beregnes i henhold til figur 55

Figur 55 Stabilitet mot horisontalglidning

(52)

hvord1 er dimensjonerende tyngdetetthet av fyllmasseneqQd er tilleggslast fra variable belastninger paring fyllingenqGd er tilleggslast fra permanente belastninger paring fyllingenb er halve fyllingsbredden i underkant av fyllingen = (bredden paring

fyllingstopp)2+nmiddotHH er fyllingshoslashydenKa er den aktive jordtrykkskoeffisienten definert som

H

Reinforcement

Le

Ls

Slope inclination Fill1 rsquok

Embankment

Soft foundation

1

n

Fylling

Skraringningshelning

Armering

Bloslasht undergrunn

Fyllmasse1rsquok

Fylling

Bloslasht undergrunn

Belastning qG + qQ

Fyllmassedrsquok

Armering

HqqHKPTdda )(250

dGQ1ads

2

45tan2 daK

(52)

(53)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

76 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

hvor

Noslashdvendig forankringslengde for armeringenVed aring generere strekkraften Tds i armeringen vil dette hindre at fyllingen glir sidevegs overarmeringen For aring hindre slik horisontalglidning saring maring minste forankringslengde forarmeringen Le vaeligre

(55)

hvorh er gjennomsnittlig fyllingshoslashyde over forankringslengden av armeringenh = H2 er en konservativ antagelse og anbefales for aring undersoslashke om foreslaringttskraringningshelning er tilfredstillende (dvs h = H2 for Le = Ls) Iterasjon med ulikeverdier av h er noslashdvendig for aring finne minste noslashdvendige forankringslengde

Hvis beregnet Le gt Ls saring maring enten skraringningshelningen reduseres (dvs oslashke n) eller saring maringskraringningen armeres for eks ved aring brette armeringen opp langs skraringningen og inn ifyllingen Merk at ved aring oslashke skraringningshelningen saring vil dette resultere i oslashket mobiliseringav undergrunnens skjaeligrkraft ved fyllingsfoten Hvor det er meget bloslasht undergrunn maringmulighetene for utpressing av masser under fyllingen undersoslashkes

UTPRESSING AV MASSER UNDER FYLLINGEN

Fyllingens geometri paringfoslashrer utadrettede spenninger i jordmassene under fyllingen figur56-57 Hvor undergrunnen bestaringr av meget bloslashte masser i begrenset dybde saring kan deutadrettede spenningene foraringrsake utpressing av de bloslashte massene For aring hindre dette maringden horisontale lengden av fyllingsskraringningen Ls og armeringens forankringslengde Lextvaeligre stor nok til aring mobilisere tilstrekkelig motkraft i armeringen (RR) I ligning 56 antasLext = Ls Det maring utfoslashres iterasjoner med hensyn til tykkelsen av det bloslashte laget iundergrunnen z i for aring finne maksimalverdien Da dette er en bruddsituasjon som antas aringkunne oppstaring naeligr overflaten av det bloslashte laget anbefales det aring begrense tykkelsen av detbloslashte laget til maksimum zi max = 15 middotH for skraringningshelninger i omraringdet 15 lt n lt 30

)tan

arctan(

kd

1tan

250

d1d

sdGdQdae h

qqHHKL

(54)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 77

Figur 56 Krefter ved analyse av stabilitet mot utpressing av materialer i undergrunnen

Figur 57 Spenninger ved analyse av stabilitet mot utpressing av materialer iundergrunnen

Fylling

Armering

Belastning qG + qQ

Bloslasht undergrunn

Fyllmasse1rsquok

Fylling

Armering

Bloslasht undergrunn

Belastning qG + qQ

Fyllmasse1rsquok

01

24

02

i0QG1ext

iddu

idduddd

zc

zzcqqHL

(56)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

78 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

hvorzi er dybden til den nedre glideflaten

Hvis de bloslashte massene i undergrunnen har begrenset dybde og har enkonstant udrenert skjaeligrstyrke dvs = 0 saring kan zi settes zi = t hvor t erden totale tykkelsen av det bloslashte laget Hvis 0 saring maring det utfoslashresberegninger for varierende verdier av z i lt t for aring finne stoslashrste noslashdvendigesidelengde Lext

t er tykkelsen av det bloslashte lagetcu0d er dimensjonerende udrenert skjaeligrstyrke i det bloslashte laget under armeringend er oslashkningen i udrenert skjaeligrstyrke pr m dybde under fyllingen2 er reduksjonsfaktoren for samvirke mellom armering og undergrunnen

med fasthet cu NB Merk at samsvar i toslashyninger er noslashdvendig for aring kunneanvende stoslashrste verdi av reduksjonsfaktoren (sensitive masser iundergrunnen)

H er fyllingshoslashydend1 er dimensjonerende tyngdetetthet for fyllmasseneqQd er dimensjonerende tilleggslast fra variable belastninger paring fyllingenqGd er dimensjonerende tilleggslast fra permanente belastninger paring fyllingen

Noslashdvendige lengde av den horisontale utstrekningen av fyllingsskraringningen Ls ogforankringslengden Lext er ivaretatt ved aring sette Ls = Lext

For konstant udrenert skjaeligrfasthet cu med dybden finnes stoslashrste verdi ved aring sette zi liklagtykkelsen t og det er da ikke noslashdvendig med iterasjoner Vaeligr klar over at ved konstantskjaeligrfasthet vil utpressingskraften og dermed forankringslengden oslashke med oslashkendelagtykkelse I traringd med ovenstaringende anbefaling rdquobegrens tykkelsen av det bloslashte laget iundergrunnen ved beregninger til maksimalt z i max = 15 middot H for skraringningshelninger iomraringdet 15 lt n lt 30rdquo og anvend ikke en gjennomsnittlig skjaeligrstyrkeverdi for et tyktjordlag spesielt ikke hvis skjaeligrstyrken oslashker med dybden

Hvis beregningene viser Lext gt Ls saring maring skraringningshelningen reduseres (dvs n maring oslashkes)

STREKKREFTER I ARMERINGEN PAring GRUNN AV UTPRESSING

Stoslashrste noslashdvendige forankringslengde Lext (beregnet for Lext = Ls) anvendes for aring beregnestrekkraften generert i hovedarmeringen pr m paring grunn av utadrettede skjaeligrspenninger iundergrunnen selv om Ls og Lext er valgt lengre enn noslashdvendig

hvorcu0d er dimensjonerende udrenert skjaeligrstyrke i det bloslashte laget under armeringenLext er beregnet noslashdvendig armeringslengde utenfor fyllingsskulder2 er reduksjonsfaktoren for samvirke mellom armering og undergrunnen

med fasthet cu NB Merk at samsvar i toslashyninger er noslashdvendig for aring kunneanvende stoslashrste verdi av reduksjonsfaktoren (sensitive masser iundergrunnen)

extdu LcT 02rf (57)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 79

Hvis valgt horisontal utstrekning av fyllingsskraringningen Ls er vesentlig lenger enn beregnetverdi saring vil ligning 57 kunne vaeligre konservativ Materialfaktoren for den bloslashte jorda Cuoslashker med oslashkende skraringningslengde Ls Det foreligger for tiden ingen enkelberegningsmetode og dataprogrammer (for eks FEM) anbefales for mer detaljerteanalyser

STABILITET MOT ROTASJON

Stabiliteten av fyllingen kan analyseres med konvensjonell metode ved bruk avsirkulaeligrsylindrisk glideflate for eks som beskrevet av Janbu mfl (1956)17 Dataprogramkan ogsaring benyttes (og det anbefales) Janbu angir foslashlgende formler (tilpasset bruk avmaterialfaktor) for udrenerte forhold

hvor

ogR er radien i glidesirkelenW er vekten av hver lamell inkludert terrenglast og lastfaktorer G og Q

cd er i fyllingsmaterialet kohesjon redusert med materialfaktor cd = crsquocrsquo

i undergrunnen udrenert skjaeligrfasthet langs glideflaten redusert medmaterialfaktor cd = cuCu

a attraksjon (a = cdtan d)tan d er i fyllingsmaterialet friksjonsvinkelen redusert med materialfaktor tan d

= tan k(tilsvarer tan ρ)i undergrunnen tan d = 0 (for korttidsstabilitet)

p er gjennomsnittlig vertikalspenning paring glideflaten (uten lastfaktor)u er gjennomsnittlig poretrykk ved glideflaten (uten lastfaktor)TRc er noslashdvendig strekkraft i armeringen for aring oppnaring stabilitetaT er momentarm om sirkelsenteretF+ er en reservestyrkefaktor (ikke en total sikkerhetsfaktor)

17 Janbu N Bjerrum L Kjernsli B rdquoVeiledning ved loslashsning av fundamenteringsoppgaverrdquo NGI publikasjonNr 16 Oslo 1956 og Janbu rdquoSoil models in offshore engineeringrdquo Geotechnique 1985

xWaT

xm

upcR

FTRc

dd

tan)(

)tantan1(cos Rα Fm

(58)

(59)

xWaT

xm

aupRF

TRc

dtan)(

eller

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

80 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Figur 58 Glidesirkelanalyse

For aring finne kritisk glidesirkel settes foslashrst TRc = 0 Beregnet verdi av F+ er enreservestyrkefaktor (ikke en total sikkerhetsfaktor) Hvis F+ 1 for TRc = 0 saring erskraringningen stabil og har noslashdvendig sikkerhet

For det tilfellet at F+ lt 1 saring maring noslashdvendig TRc beregnes for aring sikre stabiliteten dvs at F+ =1 TRc maring vaeligre lavere enn dimensjonerende styrke i armeringen

Noslashdvendig forankring for aring kunne stabilisere glideflaten figur 59

Armeringen maring ha tilstrekkelig forankring i tilliggende jord for aring sikre at noslashdvendig TRc

kan oppnarings Noslashdvendig forankringslengde beregnes i henhold til formel 510

h er gjennomsnittlig fyllingshoslashyde over armeringen (Lpj)d er dimensjonerende tyngdetetthet av fyllingen

Forankringslengden maring ogsaring beregnes ut fra friskjonen i materialet under armeringen(rsquod2) i ligning 510 Hvis baringde rsquod2 og cud er bestemt saring skal den stoslashrste av veridene fraligning 510 og 511 benyttes

(511)

For aring bestemme minste forankringslengde saring beregnes noslashdvendig forankringslengdeutenfor fyllingsskulderen Lb for hver glidesirkel med TRc gt 0 se figur 59 Korteste

(X=0 Y=0)

R

Lp

TRc

xx

aT

22tan udkd1k1d

Rcpj ch

TL

2d2k1d1k

Rcpj tantan

h

TL

d

(511)

(510)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 81

Lj

TRc

Lb

avstand til fyllingsfoten benyttes Merk Det er ikke noslashdvendigvis glidesirkelen som girstoslashrst TRc som gir den stoslashrste verdi for Lb

Figur 59 Noslashdvendig forankringslengde Lpj og forankring utenfor fyllingsskulder Lb

54 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDEN

De forskjellige problemene som det maring tas hensyn i bruksgrensetilstanden er setninger i undergrunnen store toslashyninger i armeringen

541 Setninger i undergrunnen

Armeringen paringvirker ikke setningene av fyllingen i saeligrlig grad se figur 510Setningsberegninger kan derfor utfoslashres ved bruk av konvensjonelle prosedyrer basert paringeffektivspenning og setningsmodulSetninger i undergrunnen kan foraringrsake toslashyninger og dermed belastninger i armeringen

542 Toslashyning i armeringen

Toslashyninger i armeringen kan bestemmes ut fra paringfoslashrte krefter Setninger i undergrunnen ogfyllingsarbeidene kan ogsaring foslashre til toslashyninger i armeringen men disse toslashyningene ervanskelig aring bestemme Numeriske analyser kan anvendes for aring vurdere fyllingensoppfoslashrsel bedre

Figur 511 Armeringstoslashyning i bruksgrensetilstanden

Reinforcement

EmbankmentFylling

Armering

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

82 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Toslashyningene som oppstaringr boslashr ikke overskride verdier som er beregnet ut fra betraktninger ibruksgrensetilstanden figur 511 Vanligvis er det ikke kritisk om total toslashyning inkludertkryptoslashyninger garingr opp mot 10 paring langtidsbasis Totaltoslashyningen inkludert ettervirkningav fyllingsaktiviteter og setninger i undergrunnen boslashr imidlertid ikke overstige 70 avarmeringens toslashyning ved brudd i loslashpet av konstruksjonens levetid

Figur 511 Toslashyning fra byggeaktiviteter og kryptoslashyninger

Hvis materialene i undergrunnen er kontraktante (for eks kvikkleire) saring boslashrarmeringstoslashyningen ved brudd (inkludert kryptoslashyninger) begrenses til maksimum 4 foraring sikre samvirke med underliggende jord

55 BESTANDIGHET

I de fleste tilfellene vil jordas skjaeligrstyrke oslashke paring grunn av konsolidering etterbyggeperioden Armeringen kan derfor bli overfloslashdig paring sikt Det er likevel vanlig aring sikreat noslashdvendig strekkstyrke er tilgjengelig i hele konstruksjonens levetid

56 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTER

Haringndboken beskriver ovennevnte forhold i foslashlgende kapitler

Utfoslashrelse Kapittel 8 Kvalitetskontroll Kapittel 9 Kontrakter Kapittel 10

Basert paring dimensjoneringsforutsetningene er det anbefalt aring sikre at sposlashrsmaringl vedroslashrendeprosjektansvar utfoslashrelse og kontroll er klart definert i anbudskontrakten

Time

(reinforcement elongation)

Creep strains+ strains dueto settlements

Constructionstrains

Service life timeConstructionperiodBygge-periode

Levetid

Toslashyning underbygging

Kryptoslashyningerog setnings-toslashyninger

(armeringstoslashyning)

Tid

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 83

6 FYLLINGER PAring PELER

61 INTRODUKSJON

For fyllinger paring peler kan armering anvendes i fyllmassene i den nedre del av fyllingenDet er viktig aring avgjoslashre hvilken funksjon armeringen skal ha foslashr dimensjonering foretas

611 Armeringens funksjon

Armering over kalksement-peler kan ha to formaringl For myke peler kan hensikten vaeligre aringhindre glidning Beregninger kan best utfoslashres omtrent paring samme maringte som vist iforegaringende kapittel 5 men dette maring komplementeres med tanke paring kalksement-pelenesevne til aring motstaring glidning Lasten baeligres baringde av kalksement-pelene og jorda mellompelene Forskjellen mellom deformasjoner i pelene og setninger i jorda vil vaeligre liten noesom foslashrer til smaring toslashyninger i armeringen og virkningen vil vaeligre liten naringr det gjelderfordeling av vertikale laster Ved dimensjonering av kalksement-peler maring baringde setningerog glidning vurderes Hvis setninger er dimensjonerende for avstanden mellom pelene ogdette foslashrer til en sikker konstruksjon stabilitetsmessig saring er armering ikke noslashdvendig

For stive kalksement-peler se figur 61 saring kan hensikten baringde vaeligre aring hindre setninger avfyllingen og aring hindre grunnbrudd I slike tilfeller er funksjonen den samme som for armertefyllinger paring konvensjonelle peler og beregninger kan utfoslashres i henhold til dette kapitletHer viser bare fremgangsmaringten for armerte peler under fylling men metoden kan ogsaringanvendes for stive kalksement-peler

ARMERTE FYLLINGER PAring PELER

Buevirkningen mellom pelehattene reduserer lastandelen som baeligres av armeringen ogoverfoslashrer lasten fra fyllingen til pelene Hovedhensikten med armering over pelene er aringhindre setninger i fyllingen

I de nordiske landene installeres ofte pelene med helning for eks 41 underfyllingsskraringningene for aring gi sidestoslashtte Bruk av armering er ofte en oslashkonomisk loslashsning foraring kunne redusere stoslashrrelsen paring pelehattene og gjoslashr det ogsaring mulig aring sloslashyfe skraringpelene

612 Beregningsprinsipper

Det er forskjellige beregningsmodeller som kan anvendes ved dimensjonering av armertefyllinger paring peler I Sverige er det utfoslashrt en sammenligning mellom britisk standard BS8006 og modellen som anvendes i denne haringndboken Resultatet viser at den foreslaringttemodellen gir bedre overensstemmelse med FEM-beregninger for dekningsgrader somvanligvis anvendes i Sverige enn BS 8006 Rogbeck mfl (referanser fra 1995-2000) INorge har SINTEF ogsaring en dimensjoneringsmodell Svanoslash mfl (2000) Resultatene ersammenlignbare med den foreslaringtte modellen naringr det tas hensyn til begrensningene imodellen

Fyllinger paring peler

84 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

I dette kapitlet er beregningene relatert til formaringlet aring forhindre setninger oghorisontalglidninger Hvis armeringen ogsaring benyttes til aring kontrollere stabiliteten saring skalberegninger for dette formaringl utfoslashres i henhold til kapittel 5 Dette kapitlet viserdimensjonering av armeringen peler og pelehatter skal dimensjoneres i henhold tilnasjonale standarder Lasttilfelle C i henhold til ENV 1991-1 er benyttet veddimensjoneringen for ytterligere informasjon se kapittel 3

Det finnes modeller som beregner armering i flere lag Det er da viktig aring vurdereforskjellene i toslashyning mellom lagene

Modellen beskrevet i haringndboken er anvendt i forbindelse med geosyntetisk armering Denvil antagelig ogsaring kunne anvendes for staringlarmering men det foreligger ikke saring langtdokumentert erfaring paring omraringdet

Figur 61 Stive soslashyler og peler under fylling med armering

62 NOslashDVENDIG INFORMASJON FOR DIMENSJONERINGEN

Sikkerhetsnivaringet for konstruksjonen avhenger av presisjonen i informasjon som angaringr jordfylling grunnvannsforhold laster armering levetid etc

Mer informasjon om materialegenskaper er gitt i kapittel 2 Dimensjoneringsformleneanvender prinsippet med partsialfaktorer som er gitt en generell omtale i kapittel 3Parametere som er noslashdvendig for dimensjonering av fyllinger paring peler en angitt nedenfor

63 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDEN

Prinsippene for grensetilstandsmetoden er gitt i ENV 1991-1 og i andre nasjonalestandarder Grensetilstandsmetoden er basert paring partielle sikkerhetsfaktorer anvendt paringlaster materialegenskaper for armering og geotekniske parametere

631 Bruddmodeller

Bruddgrensetilstandene som maring vurderes er pelegruppens kapasitet pelegruppensutstrekning totalstabiliteten av fyllingen overfoslashring av vertikallast til pelehattene ogstabiliteten av fyllingen mot horisontalglidning se figur 62 Pelegruppens kapasitet og

Armering

PelerStivesoslashyler

Armering

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 85

Fylling Armering

Bloslasht leire

Peler

Pelehatt

Pelegruppens kapasitet

FyllingArmeringSkraringnings-

stabilitet

Bloslasht leirePelehatt

Peler

Pelegruppens utstrekning

FyllingArmering

Bloslashtleire

Pelehatt

Peler

Totalstabilitet

FyllingArmering

Bloslashtleire

Vertikal last-fordeling

Pelehatt

Peler

Vertikal lastfordeling

FyllingArmering

Bloslashtleire

Horisontalbevegelseav fylling

Pelehatt

Peler

Horisontal glidning

utstrekning og fyllingens totalstabilitet dimensjoneres i henhold til nasjonale bestemmelserHorisontalglidning er bare relevant hvis vertikale peler er anvendt underfyllingsskraringningene Horisontalglidning og lastfordeling er beregnet i dette kapitlet

Figur 62 Bruddgrensetilstander for armert fylling paring peler

632 Styrkeparametere og dimensjonerende laster

Typiske parametere for dimensjoneringsverdier og belastninger er vist i tabell 61Dimensjonerende verdier for en konstruksjon er gitt ved karakteristiske verdier redusertmed partsialfaktorer i henhold til kapittel 2 og 3

Fyllinger paring peler

86 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 61 Geotekniske dimensjoneringsparametere for en konstruksjon

Karakteristiske verdier Partsialfaktor Parametere Enhetk ndashtyngdetetthet fyllingjord = 10 d kNm3

k - friksjonsvinkel γ(tan k) d qG qQ ndash overflatelaster G Q qG qQ kPa

633 Partielle sikkerhetsfaktorer

Beregningsgrunnlaget forutsetter bruk av prinsippet med partsialfaktorer for aring gikonstruksjonen en tilfredstillende sikkerhet mot sammenbrudd Dette prinsippet erbeskrevet i kapittel 3

Ved denne bruken er armeringens krypdeformasjoner meget viktig for aring hindre setningeretter anleggsperioden Armeringen maring derfor vurderes riktig basert paring karakteristiske datafra produsenten uavhengige forskningsinstitusjoner eller nasjonale sertifikatergodkjenninger etc se kapittel 2 Langtidsstyrken maring vurderes paring bakgrunn av langtidskrypforsoslashk og derfor er omregningsfaktoren for kryp 1 = 10

Partsialfaktorer for anleggskader kan bestemmes ut fra feltforsoslashk Vanligvis utfoslashresforsoslashkene med en gitt armeringstype og ulike jordarter Det foreligger ingen europeiskstandard for denne type forsoslashk og den som utfoslashrer dimensjoneringen maring vurdere om dennetype forsoslashk gir paringlitelige resultater for dimensjoneringen Ved kompliserte forhold hvordenne type forsoslashk ikke har vaeligrt utfoslashrt tidligere kan det vaeligre interessant aring faring utfoslashrt forsoslashkparing spesifikke materialer anvendt i prosjektet Hvis relevant informasjon om armering ogjord ikke er tilgjengelig kan typiske erfaringsverdier benyttes se kapittel 2

634 Begrensninger ved modellen

Beregningene forutsetter hvelvvirkning og at armeringen deformeres ved belastningModellen er basert paring at armeringen er plassert i et lag men en tilnaeligrming er gitt forarmering i to lag Virkningen av armeringen er stoslashrst ved plassering naeligrmest muligpelehattene men den boslashr av praktiske hensyn plasseres ca 01 m over pelehattene For aringsikre at deformasjoner paring vegoverflaten ikke blir for store maring fyllingshoslashyden vaeligre minst12 ganger avstanden mellom pelehattene Dette er det samme som aring si at stoslashrste avstandmellom pelehattene ikke maring vaeligre stoslashrre enn 08 middot H Pelehattenes dekningsprosent maringvaeligre minst 10

Modellen antar en toppvinkel paring 30 0 for buevirkningen og armeringsstyrken har vist seg aringvaeligre forenelig med resultatene fra FEM beregninger naringr friksjonsvinkelen i fyllmassene er35 0 For hoslashyere friksjonsvinkler er noslashdvendig armeringsstyrke mindre enn beregnet meddenne modellen Fyllingsmateriale med lavere friksjonsvinkel maring ikke anvendes i dennetype konstruksjoner

Det anbefales at beregningene utfoslashres for en initiell toslashyning paring maksimalt 6 og med enresterende kryptoslashyning etter at anleggsarbeidene er avsluttet og i loslashpet av konstruksjonen

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 87

levetid paring maksimalt 2 Samme E-modul anvendes baringde i bruddgrense- ogbruksgrensetilstanden Toslashyningen maring kontrolleres for et gitt produkt og sammenlignes meddimensjonerende strekkstyrke ved den valgte toslashyning Den totale toslashyningen maring i loslashpet avkonstruksjonens forventede levetid ikke overstige 70 av armeringens toslashyning ved brudd

Toleranser med hensyn til avstanden mellom peler og pelehatter maring vurderes ogdimensjonerende avstand velges som verste tilfelle i samsvar med aksepterte toleranser

Hvis mer enn et armeringslag eller en lavere fyllingshoslashyde enn gitte begrensningervurderes saring anbefales det at FEM-beregninger benyttes

Den analytiske beregningsmodellen som foreslarings er vurdert som rimelig hvis det er fare forat hulrom vil oppstaring under armeringen for eks foraringrsaket av fremtidige lastendringer paringgrunn av grunnvannsenkning Ved dimensjonering med den foreslaringtte analytiske modellener det ikke tatt hensyn til baeligreevnen til jorda mellom pelehattene men effekten av dettekan vaeligre betydelig Hvis mer komplekse forhold vurderes kan mer oslashkonomiske loslashsningeroppnarings hvis FEM-beregninger benyttes til aring modellere de komplekse samvirkeforholdene

635 Dimensjonering steg for steg

Nedenstaringende beregninger er utfoslashrt for horisontalglidning og lastfordeling Horisontalglidning er bare relevant hvis vertikale peler er benyttet under fyllingsskraringningeneFyllingens lokalstabilitet utenfor pelehodene maring kontrolleres i henhold til kapittel 5 Figur63 viser symbolene som er anvendt i beregningsmodellen

Figur 63 Symboler benyttet i beregningsmodellen

Armering

Fyllinger paring peler

88 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

SYMBOLER BENYTTET I KAPITLETH fyllingshoslashyde (m)c senteravstand mellom pelene (m)b bredde av pelehatt (m)d deformasjon (m)s buelengde (m)

6351 Beregning av horisontalkraft

Hvis vertikale peler er benyttet under fyllingsskraringningene istedenfor skraringpeler se figur 64saring kan strekkraften i armeringen beregnes paring samme maringte som beskrevet i kapittel 5 da detaktive jordtrykket er

(61)

Figur 64 Horisontalkraft i armeringen ved bruk av vertikale peler underfyllingsskraringningen

6352 Beregning av vertikal lastoverfoslashring

Denne metoden er basert paring at det dannes en hvelvvirkning som fordeler jordlasten over paringpelehattene Jordarealet under hvelvet som utgjoslashr lasten armeringen opptar er tilnaeligrmetlik jordkilen som vist i figur 65 Dette gjelder selv om fyllingshoslashyden er mindre enn (c-a)2middot tan 15 0 som er hoslashyden av jordkilen Den initielle toslashyning i armeringen skalmaksimalt vaeligre 6 hvis det er en fare for aring overskride en maksimal kryptoslashyning paring 2 Totaltoslashyningen maring ikke overskride 70 av bruddtoslashyningen for den aktuelle armeringen

Armering

HqqHKPT dGdQdadadds )(250

)2

45(tan2 dadK

(61)

(62)

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 89

Fylling

Tilleggslast Ws

Pelehatt

PelArmering

c

Figur 65 Jordkilen som baeligres av armeringen

Vekten av jordkilen W i henhold til figur 65 er

Tredimensjonale effekter er beregnet ved lastfordeling i henhold til figur 66 hvor lasten erfordelt over overflaten i samsvar med figuren og tas opp av armeringen langs kanten avpelehatten Armeringen overfoslashrer belastningen til pelehatten Den tredimensjonale vektenav jordkilen W3D bergenes paring foslashlgende maringte

Lengden av armeringen naringr den deformeres paring grunn av lasten fra jordkilen kan beregnessom foslashlger

hvor deformasjonen d avhenger av valgt toslashyning i armeringen i henhold til

Den som utfoslashrer dimensjoneringen maring avgjoslashre om den beregnede deformasjonen erakseptabel Vanligvis gir akseptabel toslashyning en akseptabel deformasjon For prosjekter iSverige hvor armering har vaeligrt benyttet for fyllinger paring peler saring har deformasjonene blittberegnet til aring vaeligre av stoslashrrelsesorden 01 ndash 02 m Hvis bruk av armering kombineres medstive soslashyler (kalksement-peler med stor fasthet og lignende) saring kan deformasjonene blistoslashrre enn 01 ndash 02 m for akseptable toslashyninger Det er ingen praktisk erfaringen i denordiske land til aring indikere om stoslashrre deformasjoner kan tolereres

Krefter i armeringen paring grunn av tredimensjonal virkning av den vertikale lasten Trp3D ihenhold til figur 65 og figur 66 beregnes ved bruk av ligningen

ddD bcbcW

22

2 )(93015tan4)(

Dbc

D WW 23 21

s c b c bd

c b

( )( )1

83

2

d c b ( )38

(63)

(64)

(65)

(66)

kNm

Fyllinger paring peler

90 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Figur 66 Lastfordeling for aring beregne krefter ved tredimensjonal virkning

6353 Beregning av totalkraft

Krefter for aring hindre horisontalglidning virker todimensjonalt og tredimensjonale forholdberegnes ikke Den totale kraften i armeringen er

Hvis krefter som er funnet ved beregninger i henhold til kapittel 5 har vist seg aring vaeligre stoslashrreenn Trp3d saring er Ttot = (kraften fra kapittel 5) + Tds

Ved beregningene maring styrken i armeringsskjoslashtene vurderes Hvis overlapping anvendesistedenfor sammensying saring vil beregningene for sidevegs glidning og uttrekk vist i dettekapitlet kunne benyttes I saring fall maring det tas hensyn til friksjonen mellom armeringslagene

6354 Dimensjonering av armeringen

To prinsipper gjelder for dimensjonering av armeringen det maring ikke oppstaring strekkbrudd i konstruksjonens levetid ved slutten av konstruksjonens levetid maring armeringstoslashyningen ikke overskride

angitt verdi

Dimensjonerende armeringsstyrke Td settes til den minste av foslashlgende

61

123

3 DDrp

WT

Drpdstot TTT3

321 crd TT

(67)

(68)

(69)

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 91

eller

hvorTcr stoslashrste bruddstyrke ved brukstemperaturTcs gjennomsnittlig strekkstyrke basert paring kryptoslashyningsbetraktninger ved

brukstemperaturi i henhold til kapittel 2

Dimensjonerende armeringsstyrke maring vaeligre stoslashrre enn total noslashdvendig styrke i henhold tilberegningene Td gt Ttot Beregningsmodellen er basert paring ett lag armering Hvis to lagarmering benyttes anbefales det at disse plasseres naeligr hverandre ikke opparing hverandre paringgrunn av friksjonstap men med en avstand paring for eks 01 m Noslashdvendig dimensjonerendestyrke kan tilnaeligrmet velges som 40 hoslashyere enn beregnet for ett lag Hvis meroslashkonomiske loslashsninger skal oppnarings med to lag anbefales det aring benytte FEM-beregninger

Avhengig av fyllingshoslashyden maring armeringens holdbarhet mot frost vurderes

6355 Dimensjonering mot horisontalglidning og uttrekk av armeringen

Armeringen maring oppnaring tilstrekkelig forankring i fyllingen i randsonen av det omraringdetpelene dekker Alle relevante vertikale snitt under fyllingsskraringningen maring beregnes Fornoslashdvendig armeringslengde med tanke paring horisontalglidning av fyllingen illustrert i figur67 kan forankringslengden og uttrekkslengden for armeringen beregnes paring foslashlgende maringte

Figur 67 Forankringslengde for aring motvirke horisontalglidning og uttrekkslengde forarmeringen

321 csd TT

Armering

(610)

Fyllinger paring peler

92 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

HvorLe forankringslengde for aring motvirke horisontalglidningLb forankringslengde for aring motvirke uttrekk av armeringenLs er lengden av fyllingens sideskraringning

HORISONTALGLIDNING

Forankringslengden paring tvers av fyllingen i henhold til figur 67 kan beregnes som

hvorh er gjennomsnittlig hoslashyde av fylling over armeringen

H2 er en konservativ antagelse og anbefales benyttet for aring finne ut omforeslaringtt skraringningshelning er tilfredstillende (dvs h = H2 for Le = Ls)Iterasjon med varierende er noslashdvendig for aring finne minste noslashdvendigeforankringslengde mer noslashyaktig

Hvis beregnet Le gt Ls saring maring enten skraringningshelningen reduseres (dvs n oslashkes) ellerskraringningen maring armeres ved bruk av oppbrettsmetoden

UTTREKKSKRAFT

Forankringslengden for aring motstaring uttrekk av armeringen paring tvers av fyllingen se figur 67beregnes som

hvortan d1 dimensjonerende friksjonsvinkel i jorda over armeringentan d2 dimensjonerende friksjonsvinkel i jorda under armeringen20

h gjennomsnittlig hoslashyde av fylling over armeringen

Tilhoslashrende forankringslengde i retning langs fyllingen kan beregnes ved bruk av sammeligning hvor Tds = 0

20 Mulighetene til aring ta hensyn til friksjonsvinkelen i jorda under armeringen kan vaeligre begrenset og det kanvaeligre bedre aring se bort fra denne delen eller benytte verdier for jorda i undergrunnen

dd

sdse h

TL

tan

dd

sGQdae h

qqHHKL dd

tan

250

2211

3

tantan

)(

ddd

pdsDrpb h

TTL

(611)

(612)

(613)

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 93

Hvis det ikke er mulig aring oppnaring tilstrekkelig forankringslengde saring foreslarings foslashlgendeloslashsninger

slakere fyllingsskraringning buk av oppbrettsmetoden buk av gabioner som forankringsblokker og oppbretting av armeringen rundt disse

64 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDEN

I bruksgrensetilstanden maring mulighetene for store toslashyninger i armeringen og setninger avfyllingen vurderes Bruddgrensetilstanden vil vaeligre dimensjonerende for strekkstyrken iarmeringen naringr det i beregningene settes begrensninger paring armeringstoslashyningen

65 BESTANDIGHET

Valg av armeringstype maring gjoslashres slik at noslashdvendig strekkstyrke er tilgjengelig gjennomhele konstruksjonens levetid Polyester er mer foslashlsom overfor pH-verdier over 9 enn andrepolymerer og dette maring vurderes ved bruk av armering over pelehatter

66 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTER

Haringndboken beskriver ovennevnte forhold i foslashlgende kapitler Utfoslashrelse Kapittel 8 Kvalitetskontroll Kapittel 9 Kontrakter Kapittel 10

Basert paring dimensjoneringsforutsetningene er det anbefalt aring sikre at sposlashrsmaringl vedroslashrendeprosjektansvar utfoslashrelse og kontroll er klart definert i anbudskontrakten

Fyllinger paring peler

94 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 95

7 JORDNAGLING

Dimensjoneringsprinsippene er i hovedsak like for en utgravet skraringning med nagler og ennaturligs skraringning forsterket med nagler Det er imidlertid noen forskjeller og derfor er deto tilfellene behandlet i egne underavsnitt

71 UTGRAVET JORDNAGLINGSSKRAringNING

Dimensjonering av utgravet skraringning med jordnagler omfatter foslashlgende1 valg av dimensjon type og avstand mellom naglene vanligvis basert paring en analyse

av ekstern og intern stabilitet (bruddgrensetilstand)2 sammenligning av akseptable deformasjoner i forhold til forventede deformasjoner

(bruksgrensetilstand)3 utforming av frontkledning4 utforming av drenasjesystem5 vurdering av holdbarhetskrav for naglene6 vurdering av tilpasning av konstruksjonen til omgivelsene

De forskjellige trinnene er diskutert videre i det nedenstaringende

711 Noslashdvendig informasjon for dimensjoneringen

Dimensjonering av en jordnaglingskonstruksjon er basert paring informasjon om jordartgrunnvannsforhold belastninger konstruksjonens geometri og naglesystemet

Informasjon om lagdeling i jorda og lagenes egenskaper er viktig for dimensjoneringenOmfanget av geotekniske undersoslashkelser maring vaeligre grundig nok til aring garantere at de lokaleforholdene kan bestemmes i samsvar med kravene i ENV 1997-1 Det er spesielt viktig aring faringfrem informasjon om lag med forskjellige jordartsegenskaper

En av de viktigste dimensjoneringsparametrene er forhold vedroslashrende grunnvann ogoverflatevann paring stedet Forsoslashmmelse av problemer relatert til grunnvann kan foslashre tilsammenbrudd av konstruksjonen

Som for alle andre konstruksjoner kan en rekke laster og lastkombinasjoner bli paringfoslashrt enjordnaglingskonstruksjon Foslashlgende laster maring vurderes hvis de er aktuelle

Permanente laster Variable laster Seismiske laster (tilfeldige belastninger)

For utgravde skraringninger utgjoslashr baringde ferdig konstruksjon og forholdene under hvert enkeltutgravingstrinn et ledd i dimensjoneringsprosessen Inngangsdata i dimensjoneringen erklientens oslashnske om vegghoslashyde og utstrekning

Basert paring informasjon om levetid grunnforhold og konstruksjonens geometri saring kan etegnet jordnaglingssystem foreslarings For aring sluttfoslashre dimensjoneringen er det noslashdvendig med

Jordnagling

96 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

informasjon om styrken i armeringselementene installasjonsteknikk varighet naglenesgeometri og uttrekkskapasitet

I kapittel 2 er de ulike materialene beskrevet mer omfattende og egnede krav diskutert Itabell 71 er noslashdvendig informasjon for de ulike dimensjoneringstrinnene sammenfattet

Tabell 71 Noslashdvendig informasjon for dimensjonering

Trinn i dimensjoneringenG

eote

knis

kepa

ram

eter

e(c

Cu

wl

besk

rivel

se)

Info

rmas

jon

omel

ektro

kjem

iske

forh

old

(pH

re

sist

ivite

tkl

orid

er)

Gru

nnva

nn(g

vst)

over

flate

vann

Bel

astn

inge

r

Veg

gens

geom

etri

Jord

nagl

ings

syst

em(s

tyrk

ein

stal

lasj

onst

ekni

kk)

Bruddgrense X X X X XBruksgrense X X XFrontkledning X X X XDrenering X X X XBestandighet X X X XTilpasning til omgivelsene X

For konstruksjoner i tettbygde stroslashk er det viktig aring fremskaffe informasjon omfundamenteringsforholdene for naeligrliggende konstruksjoner og om det er installasjoner iundergrunnen som kan komme i konflikt med jordnaglene

712 Dimensjonering i bruddgrensetilstanden

7121 Bruddmodeller

Sammenbrudd i bruddgrensetilstanden kan oppstaring paring grunn av grunnbrudd(skraringningsstabilitet uttrekk av jordnaglen eller baeligreevnebrudd under naglen) eller brudd inaglen (strekk- skjaeligr- eller boslashyningsbrudd) En ferdig jordnaglingsvegg vil oppfoslashre segsom en gravitasjonsmur og foslashlgelig kan de samme bruddmodellene som er relevante for enarmert jordkonstruksjon ogsaring anvendes paring en jordnaglingskonstruksjon (baeligreevne underveggen velting horisontalglidning og totalstabilitet) Disse bruddformene er beskrevet i deforegaringende kapitlene og vil ikke bli omhandlet videre her De maring imidlertid ikke overses idimensjoneringsprosessen

7122 Styrkeparametere og belastninger

Dimensjoneringsverdier for jord og nagler velges i samsvar med forslag gitt i kapittel 2 og3

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 97

7123 Dimensjonering skritt for skritt

Grensetilstandsmetoden omfatter foslashlgende1 Innledende skisse over nagleplassering og valg av jordnagler2 Stabilitetsanalyser3 Kontroll av det valgte jordnaglingssystem4 Eksterne bruddmodeller og global stabilitet5 Stabilitetsanalyser av hvert utgravingstrinn

1 INNLEDENDE DIMENSJONERINGEt foreloslashpig valg av naglesystem gjoslashres basert paring informasjon om lokale forhold oghvilken type konstruksjon som oslashnskes Svaret paring foslashlgende sposlashrsmaringl gir en indikasjon paringhva slags system som boslashr velges1 Permanent eller midlertidig konstruksjon For permanente konstruksjoner kan gyste

nagler ha et fortrinn naringr det gjelder bestandighet men en rammet nagle med oslashkettykkelse (korrosjonsmonn) kan vaeligre tilstrekkelig

2 Vil borehull i jorda rase sammen Dette indikerer hva slags spylemedium som boslashranvendes og om foringsroslashr er noslashdvendig

3 Tilgjengelige systemer4 Jordart Hvis jorda inneholder blokker kan bruk av rammede nagler vaeligre mindre egnet5 Miljoslashforhold Tilpasning til omgivelsene6 Korrosjonsforholdene i omraringdet Behov for korrosjonsbeskyttelse7 Kan installasjonsmetoden foraringrsake oslashket poretrykk som vil ha negative virkninger paring

stabiliteten i anleggsperioden

Neste steg er aring gjoslashre en foreloslashpig vurdering av naglelengde og nagletetthet I tidsskriftetGround Engineering (November 1986) presenterer Bruce m fl flere empiriskekorrelasjoner som kan benyttes Tre forskjellige parametere er definert

1 Forholdet mellom lengde og hoslashyde av skraringning LH2 Tilgjengelig areal hvor friksjon kan mobiliseres DhullmiddotLShmiddotSv3 Naglens styrke i forhold til arealet som den skal armere (Dnagle)2 ShmiddotSv

Avhengig av hvilken nagletype som er valgt er typiske verdier vist i tabell 72 For gystenagler er flere empiriske korrelasjoner avhengig av jordart vist i tabell 73

Tabell 72 Innledende vurdering av nagleavstand naglelengde og naglemoslashnster (Brucemfl 1986)

Gyst nagle(ikke baringde rammet og gyst)

Rammet

1 L21H22 05 ndash 08 05 ndash 062 Dhull

23 L Sv24 Sh 03 ndash 06 06 ndash 11

3 (Dnagle)2 25 Sv Sh (04 ndash 08)middot10-3 (13 ndash 19)middot10-3

21 L er naglelengden22 H er effektiv skraringningshoslashyde23 Dhull er karakteristisk diameter av hullet hvor nagle og gysemasse (hvis anvendt) er installert24 Sv og Sh er vertikal og horisontal avstand mellom naglene25 Dnagle er karakteristisk tverrsnittdiameter for naglen

Jordnagling

98 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 73 Typiske verdier for gyste nagler i forskjellig jord i henhold til Bruce (1986)

Friksjonsjord Morene og mergel1 LH 05 ndash 08 05 ndash 102 DhullL SvSh 03 ndash 06 015 - 203 (Dnagle)2 Sv Sh (04 ndash 08)middot10-3 (01 - 025)middot10-3

Resultater presentert av Transport Research Laboratory i Storbritannia indikerer atjordnaglingsvegger utfoslashrt i tilknytning til veger er mer konservative enn det som er indikertovenfor (P Johnsson mfl 1998) I Frankrike blir jordnagler vanligvis inndelt i toforskjellige grupper Hurpoinise (nagler med liten innbyrdes avstand vanligvis rammet) ogboredegyste nagler med stoslashrre avstand For den foslashrste gruppen er naglelengden omtrent05 til 07 ganger skraringningshoslashyden (H) og i det andre tilfellet 08 til 12middotH

2 STABILITETSANALYSEFor aring kontrollere at den valgte nagleplasseringen er tilstrekkelig benyttes tradisjonellestabilitetsmetoder til aring analysere jordnaglingskonstruksjonen ved aring inkorporerenaglekraften i krysningspunktet med glideflaten i likevektsligningen

Paring grunn av smaring bevegelser i den aktive jordkilen i skraringningen vil strekkrefter kombinertmed skjaeligr og boslashyning bli mobilisert i naglen Denne naglekraften vil bidra til aring motstaringvidere bevegelser i skraringningen

Figur 71 Prinsippskisse som viser naglens virkning i en jordnaglearmert skraringning

a) aktiv sone og forankringssoneb) antatt deformasjon av nagle ved glideflaten

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 99

For de fleste praktiske anvendelser antyder tilgjengelig forskningsinformasjon at bidragetfra mobiliserte skjaeligr- og boslashyespenninger i naglen kan overses noe som vil resultere iubetydelig overdimensjonering Foslashlgelig er bare strekkrefter tatt i betraktning i dettedokumentet

Mobilisert strekkraft kan deles opp i to komponenter en normalt paring bruddflaten og enparallelt med bruddflaten PN og PP

P kraft i nagle [kN]qs uttrekksmotstand [kPa]naglens omkrets [m]

Figur 73 Definisjon av naglekrefter

Sikkerhetsfaktoren kan uttrykkes som foslashlger i henhold til betegnelsene i kapittel 3

I hvert tilfelle benyttes tradisjonell stabilitetsanalyse for skraringningsstabilitetenPartsialfaktorer anvendes for alle parametrene og beregningene utfoslashres med det maringl at F =10 Symbolsk kan ligningen skrives paring foslashlgende maringte (Ligningen avhenger av denanalysemetoden som benyttes for eks Bishop Morgenstern og Price Janbu)

crsquo kohesjonen i jorda og a = attraksjon i jorda (crsquo = a tan k for crsquo = rsquo )rsquoN effektiv normalspenningrsquoN oslashkning i effektiv normalspenning vinkelrett paring bruddflaten paring grunn av

kraftkomponenten PN i naglenTk oslashkning i skjaeligrmotstand paring grunn av naglens kraftkomponent PP parallelt

med bruddflaten

partsialfaktorer

0tan

1

kQQkGGkSR

Nk

c

k

Rd

qqRc

d

N

k

i kQQkGGkS

T

kkNN

c

k

iiid

ii

ii

i

qq

Tc

F

tan

(71)

(72)

i kQQkGGkS

T

kkNN

iiid

ii

ii

qq

Ta

F

tan

eller

Jordnagling

100 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

crsquo partsialfaktor for jordas kohesjonsledd for typiske verdier se kapittel 3 ogvedlegg B ( I henhold til NS-ENV 1997-11997NAD settes crsquo=rsquo)

rsquo partsialfaktor for jordas friksjonsledd for typiske verdier se kapittel 3 ogvedlegg B ( I henhold til NS-ENV 1997-11997NAD settes crsquo=rsquo)

T partsialfaktor relatert til naturlige variasjoner i uttrekksmotstanden for enjordnagle avhengig av jordartsegenskaper og naglens egenskaper (se kapittel2)

reduksjonsfaktor avhengig av antall utfoslashrte uttrekksforsoslashk partsialfaktor for laster se kapittel 3Qk partsialfaktor for laster se kapittel 3qG partsialfaktor for laster se kapittel 3Sd modellfaktor se kapittel 3

Ovenstaringende ligning loslashses ved bruk av klassisk lamellmetode medregnet kreftene i naglenei de lamellene hvor naglene krysser bruddflaten Den stoslashrste naglekraften som kanmobiliseres bestemmes ved aring betrakte uttrekkskraften som skal til for aring overskridefriksjonen mellom nagle og jord (baringde i den aktive sonen og forankringssonen)Uttrekkskraften er influert ikke bare av jorda men ogsaring av nagletype og installasjonsmaringteog et foslashrste overslag kan foretas men dette boslashr anvendes med forsiktighet veddimensjoneringen Innvirkningen paring uttrekkskraften av ulike faktorer er droslashftet i mer detalji vedlegg A Forslag til hvorledes det foslashrste overslaget kan foretas er ogsaring beskrevet ikapittel 2 Verdien anvendt ved dimensjoneringen maring vaeligre lik den minstekapasitetsverdien som kan mobiliseres baringde i den aktive sonen og i forankringssonen Deter viktig aring kontrollere den antatte verdien ved uttrekksforsoslashk i en tidlig fase avanleggstadiet se kapittel 9 vedroslashrende uttrekksforsoslashk

Kraften som mobiliseres i naglen avhenger ogsaring av naglens helningsvinkel En vinkel paring10 ndash 20 0 nedover med horisontalplanet er vanligvis benyttet siden dette vil tillategysemasse aring renne ned i hullet ved hjelp av tyngdekraften og samtidig sikre atstrekkspenninger kan opptas saring snart den aktive jordkjeglen begynner aring bevege seg

I noen litteraturreferanser er det foreslaringtt ulike definisjoner av sikkerhetsfaktoren hvornaglekreftene anses aring foraringrsake reduksjon i de drivende kreftene I denne haringndboken taskun hensyn til definisjonen i ligning (72) siden numeriske analyser har vist at denne girden mest realistiske verdien naringr resultatene sammenlignes med den globalesikkerhetsfaktoren for en naturlig skraringning uten nagler

Formen paring bruddplanet avhenger av jordart naglens installasjonsvinkel belastning tidantall nagler grunnvann og skraringningshelningen Resultater fra forsoslashk utfoslashrt av Gaumlsslermfl (1983) indikerer at bruddflaten i leire tenderer til aring vaeligre sirkulaeligr og at en bilineaeligrflate er mer riktig i friksjonsjord Hvis skraringningshelningen er bratt saring har bruddflaten entendens til aring vaeligre bilineaeligr mens en sirkulaeligr bruddflate er mer sannsynlig for en flatskraringning Foslashlgelig for en tilnaeligrmet vertikal vegg i friksjonsjord med lik lengde paring allenaglene saring kan det vaeligre tilstrekkelig aring benytte analyser med en enkel jordkile fremfor ensirkulaeligr glideflate Hvis denne forenklede fremgangsmaringten anvendes benyttes etkraftpolygon til aring bestemme noslashdvendig motstandskraft i naglene Ved bruk avjordkileanalyse saring anbefales det at ulike jordkilevinkler benyttes i analysene

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 101

I stabilitetsanalyser saring er det viktig aring vurdere effekten av poretrykk siden dette har storinnvirkning paring skraringningsstabiliteten

Stabilitetsanalysene utfoslashres for en enhetslengde av skraringningen og fra dette kanhorisontalavstanden mellom naglene bestemmes Horisontalavstanden har ogsaringsammenheng med frontkledningen Stoslashrre avstand mellom naglene krever stiverefrontkledning som kan fordele kreftene mellom naglene Som en tommelfingerregel saring boslashrstoslashrste avstand begrenses til to meter For stoslashrre avstander vil jordnaglene mer kunnesammenlignes med et jordanker enn en jordnagle

3 KONTROLL AV DET VALGTE JORDNAGLINGSSYSTEMNeste skritt i dimensjoneringen er aring kontrollere at naglene har tilstrekkelig kapasitet Internsvikt kan oppstaring paring grunn av

Baeligreevnebrudd i jorda paring grunn av bevegelse av naglen Brudd i naglen paring grunn av strekk Brudd i naglen paring grunn av skjaeligr eller boslashyning i kombinasjon med strekk

En mulig maringte aring analysere intern svikt av naglen paring er aring benytte den franske Multi-kriteriemetoden (Clouterre 1991)

Denne metoden er basert paring fire bruddkriterier1 Uttrekksvikt paring grunn av manglende friksjon mellom nagle og jord (strekk)2 Baeligreevnebrudd i jorda under naglen3 Brudd i naglestaringlet paring grunn av strekkparingkjenninger4 Brudd i naglestaringlet paring grunn av skjaeligr- og boslashyeparingkjenninger

De fire bruddkriteriene er kombinert i et diagram hvor skjaeligrkraft er plottet mot strekkraftse figur 73 Det skraverte omraringdet indikerer begrensningene for materialets virkeomraringdeFor aring unngaring brudd maring naglekraften ligge innenfor det skraverte omraringdet for alle naglene ikonstruksjonen

RN - skjaeligrkraft RN_limit- maksimal skjaeligrkraftT - strekkraft Tlimit ndash maksimal strekkraft

RN- skjaeligrkraft for naglevinkelen T- strekkraft for naglevinkelen

Figur 73 Omhylningskurve i henhold til Multi-kriterie teorien (Clouterre ndash Schlossermfl 1991)

RN

Potentialfailuresurface

RN_limit 13

2

4

Tlimit

RN

T

T

Inclusion ax

L

Potensieltbruddplan

Inklusjon

Jordnagling

102 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

4 EKSTERN STABILITET OG TOTALSTABILITETEtter aring ha bestemt noslashdvendig plassering av naglene for aring oppnaring en stabil gravitasjonsmurbestaringende av nagler og jord maring ytterligere kontroller utfoslashres Foslashlgende eksternebruddmodeller maring vurderes

Horisontalglidning paring grunn av aktivt jordtrykk fra jorda bak jordnaglingsblokkensom virker paring jordnaglingsblokken

Baeligreevnebrudd (vekten av blokken og horisontaltrykket som virker paring baksidenkan foraringrsake grunnbrudd)

Velting av den armerte blokken Totalstabilitet (selv om jordnaglingsblokken i seg selv er stabil kan totalstabiliteten

likevel vaeligre for daringrlig)

5 STABILITETSANALYSE AV HVERT ENKELT UTGRAVINGSTRINNEtter aring ha bestemt endelig utforming av skraringning og jordnaglingssystem maring det i tilleggutfoslashres stabilitetsanalyser for aring bekrefte at hvert enkelt stadium i utgravingsfasen hartilstrekkelig stabilitet Det kan bli noslashdvendig aring legge restriksjoner paring hoslashyden og lengden avhver seksjon som kan graves ut

713 Dimensjonering i bruksgrensetilstanden

Dimensjonering i bruddgrensetilstanden som beskrevet over gir bare den totale strekkrafteni naglen ved brudd Den gir ikke noen informasjon om hvorledes kreftene er distribuertmellom forskjellige nagler og bevegelsene i skraringningen Foslashlgelig maring bevegelsene iskraringningen analyseres paring en annen maringte

I tettbygde stroslashk er det absolutt noslashdvendig aring analysere om jordnaglingskonstruksjonen kanparingvirke naeligrliggende konstruksjoner og installasjoner Vil kloakkroslashret installert 20 m bakveggen bli paringvirket av bevegeler i den jordnaglede konstruksjonen En maring her huske paring atteknikken er basert paring at smaring bevegelser maring oppstaring for at kreftene i naglene skalmobiliseres

Metoden med aring konstruere en jordnaglingsvegg ved aring grave ut fra toppen og nedover vilfoslashre til stoslashrre bevegelser i jorda paring toppen av skraringningen og dermed foraringrsake stoslashrre krefteri naglene Foslashlgelig kan mobiliserte krefter i forankringssonen bli stoslashrre ved toppen avskraringningen enn ved foten hvor forankringslenden er stoslashrre og bevegelsene mindre

Bevegelsene i overflaten av en jordnaglet vegg avhenger av en rekke faktorer Lav globalsikkerhetsfaktor tenderer til aring gi stoslashrre bevegelser Hvis forholdet mellom naglelengde oghoslashyden av veggen (HL) er stor vil veggen tendere til aring bevege seg utover Andre faktorerav betydning er gravehastigheten hoslashyden av hvert utgravingstrinn og avstanden mellomnaglene naglenes elastisitet naglenes helning og baeligreevnen av jorda under veggen

For konstruksjoner hvor bevegelser av veggen kan aksepteres kan det vaeligre tilstrekkelig aringgjoslashre et overslag over deformasjonene basert paring empiriske loslashsninger slik som foreslaringtt avClouterre For mer foslashlsomme konstruksjoner kan en mer omfattende undersoslashkelse avdeformasjonene vaeligre noslashdvendig noe som kan oppnarings ved bruk av FEM-analyser

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 103

Tabell 74 gir et empirisk estimat av horisontale og vertikale deformasjoner av fronten forulike jordarter Den ferdige konstruksjonen vil ha en tendens til aring bevege seg utover paringgrunn av konstruksjonsmetoden med stoslashrst bevegelse i toppen av skraringningen For aringredusere effekten av denne bevegelsen kan skraringningen i utgangspunktet bygges med noengraders stoslashrre helning bakover

Bevegelser av skraringningen kan foslashre til setninger bak fronten Avstanden til masser bakfronten som kan bli paringvirket kan anslarings i samsvar med foslashlgende uttrykk i henhold tilClouterre

hvorH er hoslashyden av veggen er opprinnelig helning av fronten i forhold til vertikalen er en empirisk faktor i henhold til tabell 74

Tabell 74 Empirisk overslag over deformasjoner (Clouterre 1991)

Mellomjordarter (stein) Sand Leirev = h H1000 2H1000 4H1000 08 125 15

Figur 74 Deformasjoner i jordnaglet vegg

714 Drenering

Vanligvis boslashr drenering etableres i alle jordnaglingsvegger for aring unngaring vanntrykk motfronten og for aring begrense skadelige effekter som overflatevann og grunnvann kan ha paringkonstruksjonen Tettheten og type drenering avhenger av veggens geometri overflate- oggrunnvannsforholdene og jordart Som et minimum etableres vanligvis drenasjeroslashrgjennom fronten (der sproslashytebetong er benyttet som frontkledning)

Drenssystemet boslashr dimensjoneres slik at tilstrekkelig kapasitet er garantert i helekonstruksjonens levetid

)tan1( H

h

v

(73)

Jordnagling

104 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Overflatedrenasje boslashr anlegges slik at det er tilstrekkelig kapasitet til aring kontrollere vannfra et stoslashrste regnskyll med returperiode i samsvar med konstruksjonens levetid Hensiktenmed overflatedrenasjen er aring redusere faren for at overflatevann trenger ned i jorda bakveggen

Drensroslashr installert i jordmassene boslashr ha en minimum innvendig diameter paring 40 mmFilteret maring tilpasses jordarten slik at de stoslashrste porene i filteret samsvarer med de finerepartiklene i jorda Som en tommelfingerregel boslashr drenene installeres i et moslashnster med ettdren for hver 25 m2 hvis ikke forholdene krever stoslashrre tetthet (Utkast prEN 14490)

715 Frontkledning

Hensikten med frontkledning for en bratt skraringning er aring holde materialene mellom nagleneparing plass og aring fordele kreftene mellom de ulike naglene naringr avstanden mellom nagleneoslashkes

For bratte skraringninger anvendes stive frontkledninger og forholdene som maring vurderes er Forholdet mellom frontkledningens tykkelse og nagleavstanden En oslashkning i antall

nagler vil resultere i en mindre stiv front (lavere kostnad) men paring den annen sidekoster flere nagler mer Ved dimensjoneringen boslashr det siktes mot den besteoslashkonomiske og tekniske loslashsning ved aring benytte en optimaliseringsprosedyre

Forbindelsen mellom nagler og frontkledning Det svake punktet kan vaeligreinnfestingen i frontkledningen Hvis det er forutsatt at naglehodet skal oppta kreftersaring maring det ha tilstrekkelig baeligreevne bak anleggsplaten

Bestandighet baringde for frontkledningen og forbindelsen mellom nagle og front Drenasje For aring unngaring vann bak frontkledningen som vil gi ytterligere trykk mot

fronten Estetiske aspekter Tilpasning til omgivelsene noe som er spesielt viktig i tettbygde

stroslashk

I litteraturen er det en rekke forskjellige fremgangsmaringter for hvorledes frontkledninger skalutformes Clouterre for eks antar et jevnt fordelt trykk som tilsvarer stoslashrste strekk som kanmobiliseres i naglen

716 Bestandighet

Kravet til korrosjonsbeskyttelsessystem avhenger av miljoslash jordart og konsekvensene av etsammenbrudd

Miljoslashet er klassifisert i tre forskjellige miljoslashklasser avhengig av naglenskorrosjonspotensiale i et gitt miljoslash Som et foslashrste skritt gjoslashres en foreloslashpig klassifisering avmiljoslashet basert paring kjente data fra det aktuelle sted Hvis denne foreloslashpige klassifiseringenindikerer at miljoslashet paring stedet har et lavt korrosjonspotensiale saring kan et mindre omfattendesystem for korrosjonsbeskyttelse velges Paring den annen side hvis den foreloslashpigeklassifiseringen viser et normalt til vesentlig korrosjonspotensiale saring boslashrtilleggsundersoslashkelser foretas i et neste steg Til slutt ved steg 3 vurderes faktorer somparingvirker miljoslashet og endelig miljoslashklasse bestemmes I steg 4 kombineres faktorer avhengigav det valgte jordnaglingssystem og konsekvensene av et sammenbrudd med den valgte

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 105

miljoslashklassen for aring bestemme noslashdvendig korrosjonsbeskyttelse Det foreslaringtte system erbasert paring liknende system som beskrevet av Clouterre 1991 og i en artikkel av UBergdahl 1986 De enkelte skritt er beskrevet i mer detalj nedenfor

7161 Steg 1 ndash foreloslashpig vurdering av miljoslashets korrosjonspotensiale

Den foreloslashpige vurderingen baseres paring kunnskap fra tradisjonelle geotekniskeundersoslashkelser og geologiske kart Det er et system hvor en lokalitet blir tildelt et visstantall poeng avhengig av flere faktorer I henhold til tabell 75 faringr en lokalitet visse poengavhengig av jordart som er en av de viktigste faktorene som paringvirker korrosjonspotensialetI tillegg til disse poengene saring tildeles tilleggspoeng pluss eller minus avhengig av flerefaktorer i henhold til tabell 76 Basert paring det totale antall poeng saring klassifiseres lokalitetentil aring ha et lavt middels eller hoslashyt korrosjonspotensial Hvis det totale antall poeng ved etslikt foreloslashpig overslag er mindre enn 5 saring er det ikke behov for ytterligere informasjon foraring bestemme noslashdvendig korrosjonsbeskyttelse Miljoslashklasse 1 benyttes da i steg 4 for aringbestemme noslashdvendig korrosjonsbeskyttelse

Tabell 75 Klassifisering av miljoslashets korrosjonspotensial avhengig av jordart

Korrosjons-potensiale

Poeng Jordart

meget hoslashy 10 Leire med saltinnholdOrganisk jord (for eks gytje) fiberrik torv fylling industrielt avfall(sinder flyveaske kull)

hoslashy 6 Annen leire og torvByggplassavfall (gips murstein)

lav 2 Silt toslashrrskorpeleire morenemeget lav 0 Berg sand grus sandig og grusig morene

Jordnagling

106 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 76 Klassifisering av tilleggspoeng for miljoslashmessig korrosjonspotensial avhengigav ulike faktorer

Faktor TilleggspoengGrunnvannsnivaringet er lavere enn 25 m under terreng 0Grunnvannet 26 er periodisk hoslashyere enn 25 m under terreng +3Toslashrre og godt drenerte materialer -2Fylling med baringde kohesjons- og friksjonsjord +2Organisk leire (gytje) eller sulfidholdig leire +3Avstand til vegoverflate som saltes om vinteren er mindre enn 25 m +4Eng 0Jordbruksomraringde som gjoslashdsles +2Skogsomraringde ndash (furu) +2Blandingsskog (gran loslashvtraeligr) 0Loslashvskog (bjoslashrk or) -2Avfallsvann fra industri forurenset jord +2Materialer som har blitt omlagret og komprimert +3Lagdelt jord hvor jordnaglen krysser lagdelingen +2Frie ioner fra forvitring (poengverdi avhenger av type ion) +(1 agrave 3)

7162 Steg 2 ndash bestemmelse av miljoslashklasse basert paring mer detaljerte grunnundersoslashkelser

Det er ikke alltid nok aring foreta en foreloslashpig vurdering av miljoslashforholdene men en merdetaljert undersoslashkelse er noen ganger noslashdvendig inkludert grunnundersoslashkelser Basert paringkjennskap til pH-verdien og resistiviteten i jorda kan tabell 77 benyttes til aring bestemmekorrosjonsindeksen som gir miljoslashklasse i henhold til tabell 78 Systemet er basert paringlignende systemer som i Clouterre 1991 og litteratur fra AFNOR Forskjellen ijordartsforekomster i Sverige og Frankrike (bergartene i Sverige og Norge er noe mersyreholdige) antas aring vaeligre ivaretatt ved pH-kriteriet

26 Grunnvannsnivaringet

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 107

Tabell 77 Korrosjonsindeks anvendt for aring bestemme miljoslashklasse

Kriterier Forklaring IndeksJordart Leire (lav permeabilitet plastisk) 2

Leire silt morene (normal) 1Sand grus (poroslashs permeabel) 0Grusigsandig morene 0Torv og myr 8Stein 0

Resistivitet p lt 10m 510 lt p lt 20 m 320 lt p lt 50 m 250 lt p 0

Vanninnhold Saltholdig jord under grunnvannsnivaringet (permanent eller periodisk) 8- Salt Ikke-saltholdig jord under grunnvannsnivaringet 4

Fuktig jord over grunnvannsnivaringet (w gt 20 ) 2Toslashrr jord over grunnvannsnivaringet (w lt 20 ) 0

pH Meget syreholdig miljoslash pH lt 4 4Syreholdig miljoslash 4 lt pH lt 5 3Noslashytralt miljoslash 5lt pH lt6 2Basisk miljoslash pH gt 6 0

Lagdelt Lagdelt jord 1jord Homogen jord 0

Omlagret jord ndash komprimert 2Andre Industriavfall sinders flyveaske kull 8

faktorer Byggeplassavfall gips murstein 4Avfallsvann fra industri 6Vann fra vintersaltet veg 8

Tabell 78 Bestemmelse av miljoslashklasse basert paring poengsum fra tabell 77

Miljoslashklasse Forklaring PoengsumI Lavt korrosjonspotensial 0 ndash 4II Normalt korrosjonspotensial 5 ndash 9III Hoslashyt korrosjonspotensial 10 -

7163 Steg 3 ndash Bestemmelse av miljoslashklasse ut fra andre aspekter

Hvis en eller flere av foslashlgende paringstander er riktig kan det vaeligre tilraringdelig aring velge en hoslashyeremiljoslashklasse enn oppnaringdd i steg 2 (for eks klasse III istedenfor II)

Temperaturen er hoslashyere enn normalt Rennende vann Spenningsnivaringet i staringlet ndash hoslashyt spenningsnivaring eller vekslende belastning Lekkasjestroslashm

Jordnagling

108 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Kjemisk analyse av jorda og sammenligning med verdiene i tabell 79 indikerer athar en hoslashy eller meget hoslashy aggressivitet

Tabell 79 Kjemisk analyse ndash grenseverdier i henhold til DIN 4030

Grad av aggressivitetParameter Lav Hoslashy Meget hoslashyCO2 (mgl) 15 ndash 40 40 ndash 100 gt100Ammonium NH4

+ (mgl) 15 ndash 30 30 ndash 60 gt60Magnesium Mg2+ (mgl) 300 ndash 1000 1000 ndash 3000 gt 3000Sulfat SO4

2- (mgl) 200 ndash 600 600 ndash 3000 gt 3000

7164 Steg 4 ndash Valg av korrosjonsbeskyttende system

To andre parametere maring vurderes i tillegg til miljoslashklasse type jordnagle og konsekvenserav et sammenbrudd

TYPE JORDNAGLE

Alt staringl har et potensial for aring korrodere og foslashlgelig er det alltid noslashdvendig aring vurderekorrosjonsbeskyttelse Ingen enkeltparameter kan anvendes for aring bestemme en spesiellstaringltypes potensial for aring korrodere Isteden saring maring hver staringltype testes for den foreslaringtteanvendelsen Imidlertid maring en hoslashyere grad av korrosjonsbeskyttelse kreves hvis noen av denedenstaringende beskrivelsene er riktige En maringte aring ta hoslashyde for dette paring er aring velge en hoslashyeremiljoslashklasse enn oppnaringdd i steg 3 (for eks klasse III istedenfor II)

Det anvendes sproslashtt staringl Resultater fra FIP-forsoslashk27 gir rask bruddutvikling Innhold av legeringer i staringlet oslashker korrosjonsfaren i staringlet eller gjoslashr staringlet mer sposlashtt

ved brudd

KONSEKVENSER VED SAMMENBRUDD

En subjektiv oppfatning av konsekvensene ved et sammenbrudd av konstruksjonen maringvurderes foslashr endelige krav til korrosjonsbeskyttelse bestemmes I noen tilfeller kan detvaeligre noslashdvendig med ganske omfattende korrosjonsbeskyttelse i miljoslashklasse I fordikonsekvensene ved et sammenbrudd er svert alvorlige I andre tilfeller kan kravene vaeligreganske lave selv i miljoslashklasse III naringr det er en midlertidig konstruksjon med ubetydeligekonsekvenser ved et sammenbrudd

VALG AV KRAV FOR KORROSJONSBESKYTTELSEN

I tabell 710 er det vist forslag til krav for ulike levetider og miljoslashklasser

27 Se FIP-rapport Corrosion and corrosion protection of prestressed ground anchorages State of the artreport ISBN 0 7277 0265 3 1986 for forklaring av denne testen

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 109

Tabell 710 Foreslaringtte krav til korrosjonsbeskyttelse avhengig av miljoslashklasse og levetid

LevetidMiljoslashklasse Midlertidig 2-40 aringr 40-80 aringr gt80 aringr

I ingen lav normal meget hoslashyII ingen normal hoslashy spesielle undersoslashkelserIII lav hoslashy meget hoslashy spesielle undersoslashkelser

Ingen korrosjonsbeskyttelse er ikke noslashdvendigLav Liten grad av korrosjonsbeskyttelse for eks 2 mm korrosjonsmonn

paring staringlet eller gysemasseNormal Normal korrosjonsbeskyttelse for eks 4 mm korrosjonsmonn paring

staringlet eller minst 20 mm tykk gysemasse kombinert med plastbeleggeller korrosjonsmonn paring staringlet

Hoslashy Hoslashy grad av korrosjonsbeskyttelse for eks 8 mm korrosjonsmonnparing staringlet eller minst 40 mm tykk gysemasse kombinert medplastbelegg eller korrosjonsmonn paring staringlet

Meget hoslashy Plastbelegg er noslashdvendig

I kapittel 226 er ulike systemer for korrosjonsbeskyttelse beskrevet mer utfoslashrlig

Naringr krav til korrosjonsbeskyttelse for jordnaglingssystemet skal bestemmes er det viktigikke bare aring se paring jordnaglen alene Svake punkter saring som innfestingen til fronten ogsammenkoplinger maring vurderes slik at hele konstruksjonen har tilstrekkelig beskyttelse

72 NATURLIGE SKRAringNINGER

Hovedforskjellen mellom en bratt utgravet jordnaglet vegg og en naturlig skraringningforsterket med jordnagler er belastningen paring naglene For den utgravede veggen blirnaglene belastet mer eller mindre saring snart utgravingen er gjennomfoslashrt En jordnagle sominstalleres i en naturlig skraringning vil forbli ubelastet saring lenge det ikke forekommer viderebevegelser i den aktive jordkilen i skraringningen Tilleggsbelastninger eller endringer ieffektivspenningene kan resultere i bevegelser i jorda som igjen vil mobilisere friksjonlangs jordnaglen Mobilisert friksjon i forankringssonen vil forhindre bevegelser av denaktive jordkilen Kreftene som foraringrsakes av bevegelser i den ustabile aktive jordkilen blirredistribuert gjennom strekk i naglene til forankringssonen Hvis ustabiliteten oslashker ogstoslashrre bevegelser oppstaringr saring vil boslashyemotstanden i naglen kunne bidra med en liten andel tilmotstandskreftene Imidlertid er vanligvis bevegelsene naringr boslashyemotstanden blir aktivertsaring store at skraringningen da mer eller mindre er i en bruddtilstand

721 Spesiell informasjon som er noslashdvendig for dimensjoneringen

For en naturlig skraringning er det viktig aring vite omfanget og formen paring en potensiell glideflateEn gal dimensjonering av jordnaglingssystemet kan faktisk bidra til aring svekke den ustabileskraringningen ytterligere med ras i skraringningen som resultat

Jordnagling

110 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Geometri ndash Det er viktig aring bestemme skraringningens profil noslashyaktig foslashr jordnaglingssystemetdimensjoneres baringde for aring kunne dimensjonere et egnet system (plassering av nagler) og foraring bestemme hvorledes installasjon av naglene skal kunne foretas i skraringningen

722 Dimensjonering i bruddgrensetilstanden

7221 Bruddmodeller

Bruddmodeller for jordnaglede skraringninger er lik de som gjelder for jordnaglede veggerBrudd kan oppstaring enten som interne brudd i naglene eller ytre brudd utenfor den armertesonen For slake skraringninger vil sammenligning med en gravitasjonsmur vaeligre mindrerelevant enn for en loddrett jordnaglet vegg Likevel dannes en armert blokk paring grunn avsmaring bevegelser i den aktive sonen Den armerte blokken vil begrense bevegelsene i jordabak blokken Grunnbrudd under blokken velting horisontalglidning og totalstabilitet erbruddmodeller som kan forekomme selv for en jordnaglet skraringning og dette maring foslashlgeligvurderes

7222 Styrkeparametere og dimensjonerende laster

Dimensjoneringsverdier for jord og nagler velges i samsvar med forslag gitt i kapittel 2 og3

7223 Dimensjonering steg for steg

Dimensjonering av en naturlig skraringning er basert paring de samme prinsippenes som for enbratt vegg med det unntak at skraringningen ikke graves ut Foslashlgelig er foslashlgende steg inkluderti dimensjoneringen

1 Stabilitetsanalyse2 Kontroll av det valgte naglesystem3 Ytre stabilitet og totalstabilitet

Disse vil ikke bli ytterligere beskrevet her siden de er beskrevet i avsnitt 712

For et foreloslashpig overslag over mulig naglemoslashnster kan anbefalingene i avsnitt 7123benyttes men som en utfyllende vurdering maring ogsaring den kritiske glideflaten for denuarmerte skraringningen undersoslashkes Naglelengden bak bruddflaten maring vaeligre tilstrekkelig langfor aring gjoslashre det sannsynlig aring tro at det stabiliserende moment paring grunn av naglene vil blistort nok til aring oppnaring en rimelig sikkerhetsfaktor

723 Dimensjonering i bruksgrensetilstanden

For en utgravet skraringning er det aringpenbart at bevegelsene vil forekomme etter hvert somutgravingen foretas fra toppen til bunnen Det kan kanskje ikke virke like opplagt atbevegelsene som er noslashdvendig for aring mobilisere naglene i en naturlig skraringning er av sammestoslashrrelsesorden Bevegelsene utover vil ikke noslashdvendigvis oppstaring men det vil blinedadrettede bevegelser som resulterer i setninger Som for utgravede skraringninger maring noebevegelse oppstaring for at naglekreftene skal kunne mobiliseres Vurderinger av om hvorvidtdette vil paringvirke naeligrliggende hus og andre konstruksjoner maring foretas

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 111

724 Drenering

Som for en utgravet jordnaglingsskraringning er det viktig aring kontrollere vannet siden det kanha alvorlige konsekvenser for konstruksjonen Som en generell regel boslashr det forhindres atvann kommer inn i en jordnaglet konstruksjon Overflatedrenering paring oversiden avskraringningen kan anvendes for aring hindre at vann kommer inn i konstruksjonen Frontsystemetkan velges slik at det begrenser effekten av mindre vannstroslashmmer Tilleggsdrenasje kaninstalleres for hindre vann i konstruksjonen Alle drenssystemer som installeres maring vaeligrerobuste slik at de kan opprettholdes gjennom hele konstruksjonens levetid

725 Frontkledning

Det kan vaeligre flere grunner til aring anvende en frontkledning1 Omfordeling av krefter mellom naglene2 Behov for et rammeverk for at strekkrefter kan bli mobilisert i naglene3 Forhindre lokalbrudd mellom naglene

Avhengig av skraringningsvinkelen saring vil anvendeligheten av ulike typer frontkledningervariere For bratte skraringninger vil sproslashytebetong kunne utgjoslashre det eneste alternativet for aringoppnaring noslashdvendig lokalstabilitet mellom naglene og virke som en omfordelingsplate Forskraringninger med skraringningshelning mindre enn 30 0 saring kan frontkledning vaeligre unoslashdvendighvis det ikke er paringkrevet paring grunn av erosjon For naturlige skraringninger kan bruk avfleksible loslashsninger slik som geotekstiler vaeligre tilstrekkelig

Foslashlgende faktorer boslashr vurderes Ved slake skraringninger bare beskyttet med vegetasjon saring maring det tas hensyn til at det

tar tid aring faring etablert vegetasjonsdekket Annen korttidsbeskyttelse mot erosjon kanderfor vaeligre noslashdvendig

Ved bruk av fleksible frontkledninger maring en huske at deformasjoner er noslashdvendigfor at det skal oppstaring krefter i geosyntetene Vurder derfor om dissedeformasjonene er estetisk akseptable for frontkledningen

Ved bruk av fleksible frontkledninger maring forvitring av det geosyntetiske materialetogsaring vurderes Kledningens langtidsfunksjon maring garanteres

726 Bestandighet

Diskusjonen vedroslashrende bestandighet i avsnitt 716 gjelder ogsaring for jordnagledeskraringninger saring vel som for utgravede jordnaglede vegger

73 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTER

Haringndboken beskriver ovennevnte forhold i foslashlgende kapitler Utfoslashrelse Kapittel 8 Kvalitetskontroll Kapittel 9 Kontrakter Kapittel 10

Jordnagling

112 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Basert paring dimensjoneringsforutsetningene er det anbefalt aring sikre at sposlashrsmaringl vedroslashrendeprosjektansvar utfoslashrelse og kontroll er klart definert i anbudskontrakten

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 113

8 UTFOslashRELSE

Dette kapitlet er basert paring informasjonen i utkast til det europeiske byggedirektivet forarmerte fyllinger (prEN 14475) og Soil Nailing (prEN 14490) Tilleggsinformasjon fraandre standarder og haringndboslashker er ogsaring tatt med (for eks bristisk standard ClouterreFHWA) En innrykket setning markerer at teksten er et sitat

81 ARMERTE FYLLINGER

Anleggsprosedyren for en armert fylling kan sammenlignes med andre jordarbeiderbortsett fra at armerte fyllinger krever tilleggshensyn naringr det gjelder levering lagring oginstallasjon av de prefabrikkerte komponentene Anleggsaktivitetene maring ikke foraringrsakeskade paring armeringsmaterialene heller ikke paring midlertidig eller permanente stoslashtte- ogfrontelementer Videre maring anlegget ikke paringvirke dreneringsforholdene i friksjonsmassersom benyttes i fyllingen eller drenerende materialer som plasseres i kontakt med denarmerte konstruksjonen

Bygging av en armert fyllingskonstruksjon kan omfatte foslashlgende stadier Utgraving og planering Fundamenter for frontkledninger eller elementer Valg og transport av materialer Fyllingsmaterialer Drenerende materialer Armeringselementer Frontkledninger eller elementer Montering av frontkledninger eller elementer inkludert utlegging av armering og

skjoslashtemasse Tilbakefylling og komprimering av fyllmasse og drenerende materialer Etablering av kledning eller andre elementer paring toppen av den armerte

konstruksjonen

811 Valg av materialer

8111 Fyllingsmaterialer

Spesiell oppmerksomhet maring rettes mot lokalisering av massetak for egnedefyllingsmaterialer Foslashlgende indeksparametere for fyllingsmaterialet maring bestemmes ogkontrolleres mot de krav som er satt for arbeidene

Korngradering Flytegrense og plastisitetsgrense Vanninnhold PH-verdi Proctor-verdier Skjaeligrstyrke Friksjonskoeffisient mellom fyllingsmaterialet og armeringen og om

metallarmering eller frontkledninger skal anvendes

Utfoslashrelse

114 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Resistivitet Redox-potensial Innhold av klorid-ioner Totalt sulfatinnhold Innhold av sulfat-ioner Totalt sulfidinnhold

812 Armeringsmateriale

8121 Staringl

Staringltype og kvalitet spesifiseres i henhold til EN 10080 eller EN 10025 (strekkstyrkeflytespenning toslashyning ved brudd)

Galvanisering spesifiseres i henhold til EN ISO 1461

Korrosjonsmonn for staringl maring vaeligre i samsvar med dimensjoneringskravene

8122 Geosynteter

Kontroll paring anlegget av levert armeringsmateriale kan utfoslashres i henhold til utkast prEN1475 som ogsaring gir en vurdering av materialets anvendelighet for ulike formaringl

813 Materialer for bruk i frontkledninger og sammenfoslashyninger

Alle materialer og produkter skal vaeligre i henhold til relevante europeiske standarder Hvorslike ikke er tilgjengelig skal materialene tilfredstille nasjonale standarder ellerretningslinjer og lokale miljoslashbestemmelser Materialene skal vaeligre i samsvar medprosjektspesifikasjonene og tilhoslashrende testresultater skal fremslegges Spesielle krav sattav produsenten naringr det gjelder transport haringndtering lagring og utlegging av materialer ogprodukter skal etterkommes

814 Stedlige forhold og grunnundersoslashkelser

8141 Generelt

Foslashr anleggsarbeidene starter skal all noslashdvendig informasjon vedroslashrende forholdene paringstedet lovbestemte restriksjoner og forhold relatert til tilliggende infrastruktur foreliggeDenne informasjonen skal dekke adkomstforhold eksisterende installasjoner iundergrunnen og eventuelle miljoslashmessige restriksjoner

8142 Byggeplassen

Grunnundersoslashkelsene paring stedet skal omfatte informasjon som gjelder stedets anvendelighetfor en armert jordkonstruksjon totalstabiliteten i omraringdet for utfoslashrelse av arbeidene oganvendeligheten av stedlige masser i fylling baringde geoteknisk og geokjemiske parametere

Indeksparametere plastisitet jordartsklassifisering densitet korngraderingvanninnhold organisk innhold

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 115

Materialparametere skjaeligrfasthet modultall (kompressibilitet) Hydrauliske parametere permeabilitet Miljoslashdata forurensing

Spesiell informasjon kreves naringr det gjelder grunnvann og overflatevann inkludertmulighetene for oversvoslashmmelse

8143 Materialtak

Grunnundersoslashkelser i materialtaket skal gi opplysninger om karakteristiskejordartsparametere som forutsatt i prosjekteringen Hvis geoteknisk kartlegging og visuellinspeksjon i materialtaket indikerer store variasjoner i massenes egenskaper maring detaljerteundersoslashkelser foretas

815 Fundamentering

Den armerte jordblokken fundamenteres vanligvis direkte paring undergrunnen etter utgravingav topplag Frontkledninger settes vanligvis paring stripefundamenter av betong som krevertilleggsutgraving Bredden paring fundamentstripene maring gi rom for justering avfrontkledningen for riktig plassering

816 Drenering

Drenering er viktig i en armert jordkonstruksjon da denne ikke kan tillates aring blivannmettet En mulig oslashkning av poretrykket og dermed reduksjon i skjaeligrstyrke kan svekkestabiliteten foraringrsake tilleggslast paring frontkledningen og oslashke strekkspenningen iarmeringen

Der kohesive fyllingsmaterialer anvendes maring et gjennomgaringende drenerende lag medtykkelse minst 03 m plasseres bak frontkledningen og knyttes til dreneringssystemet ibunnen Alle armerte fyllinger maring beskyttes mot infiltrering av overflatevann

Paring undergrunnen av lite permeable masser skal det legges inn et horisontalt lag avdrenerende masser i fundamentnivaring Hvis noslashdvendig maring egnet forsegling og drenerendetiltak etableres paring toppen av og bak den armerte fyllingsblokken for aring hindre aggressivesubstanser fra aring komme inn i konstruksjonen

Drenerende lag i den armerte konstruksjonen maring ha tilstrekkelig tykkelse til aring sikre avloslashpfor antatt vannmengde og tilfredstille filterkravene i forhold til fyllingsmaterialene

Drenslagene skal legges ut i lag vekselvis med fyllmassene og komprimeres for aring unngaringforurensing fra fyllmassene Det kan vaeligre noslashdvendig aring foreta komprimering avdrenslagene med haringndholdt vibrasjonsutstyr

Et system med drensroslashr skal installeres langs og bak stripefundamentene av betong forfrontkledningen Det maring gis muligheter til vedlikehold av drensroslashrsystemet for eks vedinspeksjonskummer I tillegg skal det installeres drenasjehull i frontkledningen overbakkehoslashyde

Utfoslashrelse

116 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

817 Frontkledninger

Frontkledninger maring ikke vaeligre skadet eller sprukket og maring behandles forsiktig ved bruk avriktig tilpassede loslashfteenheter koblet til kledningens overkant

Komprimering av fyllingen eller drenerende materialer bak frontkledningen kan foraringrsakeendringer i kledningens posisjon og krever justeringsmuligheter for aring tilfredstilletoleransekravene gitt i prosjektspesifikasjonene Avhengig av type frontpanel kan det vaeligrenoslashdvendig aring benytte midlertidige klemmer eller stoslashtteelementer for aring oppnaring oslashnsket form paringfasaden i fronten av den armerte konstruksjonen For eks kan fugemasse bli noslashdvendigsom en midlertidig loslashsning for aring justere aringpningene mellom frontelementene for muligesetningsforskjeller saring vel som for toleranser i frontkledningens dimensjoner

Fugene mellom frontkledningselementene skal forsegles over grunnvannsnivaringet for aringhindre at materialer vaskes ut av fyllingen Fuger under grunnvannsnivaringet kan forbliuforseglet for aring tillate at grunnvannet kan stroslashmme gjennom den armerte konstruksjonen

818 Valg utlegging og oppbygging av fyllingsmaterialer

Armerte konstruksjoner har den fordel at en stoslashrre variasjon i fyllingsmaterialer kananvendes Overflaten hvor armeringsmaterialet skal legges ut maring vaeligre plant ogkomprimert Alle elementer som kan tenkes aring skade armeringen paring noen maringte maring fjernes

Korrekt utlegging og tilstrekkelig komprimering av fyllingsmaterialet er noslashkkelpunkter foraring kunne garantere at konstruksjonen vil fungere som forutsatt Lagtykkelsen ogplaneringen maring vaeligre slik at det er mulig aring komprimere massene tilstrekkelig i samsvarmed spesifikasjonene for eks 95 modifisert Proctor Forskjellige komprimeringskraveller krav om en spesiell rekkefoslashlge i komprimeringsarbeidet i omraringder naeligrfrontkledningen eller hjoslashrner maring etterfoslashlges noslashye

Planeringskravene er hvis ikke annet er spesifisert de samme som for individuelle lag i envanlig fylling for eks 50 mm En lagtykkelse som er relatert til avstanden mellomarmeringen er aring foretrekke Avhengig av stoslashrste steinstoslashrrelse i fyllingsmaterialet saring maringlagtykkelsen velges slik at optimal komprimeringseffekt kan oppnarings

819 Utlegging av armering og skjoslashting

Paring bakgrunn av en rekke mulige fremgangsmaringter skal bare noen faring generelle regler nevnesArmeringen legges ut paring den komprimerte fyllingen og kobles til frontkledningen eller moten permanent eller midlertidig front (forskaling) brettes tilbake over neste komprimertelag og forspennes I alle tilfeller maring instruksjonene som er gitt i prosjektbeskrivelsen elleri retningslinjer fra produsenten eller leverandoslashr foslashlges Innfesting til frontkledningen skalvaeligre i samsvar med krav og toleranser gitt i byggetegningene Spesiell noslashyaktighet maringutvises i aring kontrollere at hovedretningen for armeringens strekkstyrke posisjon ognivaringplassering samt overlapping av skjoslashter blir riktig ved utlegging av armeringen

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 117

82 JORDNAGLING

Utgravingen av en jordnaglet bratt skraringning kan omfatte foslashlgende hovedprosesser Forarbeider Utgravingklargjoslashring av fronten Installasjon av nagler Installasjon av drenering Installasjon av frontkledning

Prosessen er vist i figur 81

4 Excavaiton

2 Installation of nails1 Excavation

3 Facing

Figur 81 Konstruksjonsfaser for en jordnaglet vegg

I de tilfeller hvor jordnagling er benyttet til aring forsterke en eksisterende skraringning saring kanforberedende arbeider utgraving og installasjon av frontkledning sloslashyfes I dette avsnitteter det gitt en kort forklaring av de enkelte arbeidstrinnene i henhold til utkast til prEN14490 For flere detaljer vedroslashrende utfoslashrelse av arbeidene vise det til standarden

Foslashr anleggsarbeidene settes i gang maring noslashdvendig informasjon gis til entreprenoslashren Detteer omtalt videre i kapittel 10

821 Forarbeider

Forarbeidene kan omfatte noen eller alle av foslashlgende forhold Utsetting av skraringningens posisjon terrenget Bygging av adkomstsystemer hvor adkomsten er begrenset (for eks egen adkomstveg

med forgreninger) Kontroll av overflatevann og grunnvann ved installasjon av drenering Dette foretas for

aring gjoslashre det mulig aring utfoslashre jordnaglingsarbeidene Uttrekksforsoslashk med proslashvenagler for aring bekrefte forventet forankringsstyrke i naglene Installasjon av kontrollsystemer

1 Utgraving 2 Installasjon av nagler

3 Frontkledning 4 Utgraving

Utfoslashrelse

118 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Uttak av proslashvegrop for aring undersoslashke hvor lenge utgravet vegg kan staring uten tiltak

Forsoslashk kontroll og overvaringkning er beskrevet mer detaljert i kapittel 9

822 Utgraving og klargjoslashring av fronten

Vanligvis omfatter utgravingsfasen en innledende utgraving (hoveddelen) etterfulgt av enfinpussing av overflaten Foslashr utgravingen starter maring det vaeligre enighet om foslashlgende Hvem som er ansvarlig for totalstabiliteten av skraringningen og tilliggende eiendommer

Det kan vaeligre noslashdvendig med restriksjoner slik som utgraving i seksjoner Utgravingsbegrensninger slik som ferdig helning paring skraringningen utstrekning av

anleggsomraringdet midlertidige gravenivaringer Toleransegrenser for utgravingen slik som hvor mange graders avvik kan tolereres for

skraringningshelningen og hoslashydetoleranser for midlertidige gravenivaringer Overvaringkningssystemer for aring sikre kontroll med toleransene Hvilke tiltak som skal iverksettes hvis toleransene overskrides Hvordan uforutsettes forhold skal haringndteres slik som blokker og lav skraringningsstabilitet

Fyllingsmaterialer finnes ofte naeligre terrengoverflaten og slike materialer kan ha daringrligkvalitet og vil foslashlgelig ofte rase sammen kort tid etter utgravingen Spesielle tiltak kan blinoslashdvendig for aring hindre sammenbrudd i slike masser

Tidsforbruket fra skraringningen er gravet ut naglene installert og frontkledningen montert boslashrbegrenses mest mulig Proslashvegraving under de innledende anleggsarbeidene vil kunne giretningslinjer naringr det gjelder hvor lenge skraringningen kan staring av seg selv Basert paring slikinformasjon kan lengden av skraringning som kan graves ut av gangen bestemmes paring forharingnd

Under gravearbeidene skal de virkelige grunn- og grunnvannsforholdene sammenlignesmed rapporten fra grunnundersoslashkelsene Hvis avvik observeres skal dette rapporteres isamsvar med anbudsdokumentene Basert paring slik informasjon kan det bli noslashdvendig aringforeta endringer i dimensjoneringen eller tiltak slik som lokal tilbakefylling

823 Installasjon av nagler

Foslashlgende skal vaeligre avtalt foslashr arbeid med installasjon av nagler starter Nagletype og installasjonsmetode Toleranser naringr det gjelder naglenes plassering i henhold til kapittel 9

To hovedmetoder for installasjon av nagler foreligger direkte installasjon og installasjonved forboring Direkte installasjon kan utfoslashres ved ramming med slag vibrasjon ellerballistiske metoder Installasjon ved bruk av forboring og gysemasse kan omfatte entengravitetsgysing eller gysing med trykk

Installasjonsmetoden boslashr velges ut fra de spesielle forholdene paring stedet En anneninstallasjonsteknikk eller flytting av naglen boslashr vurderes hvis forekomst av blokker hindrerinstallasjon av naglen i full lengde og med korrekt retning Nagler som enten er helt ellerdelvis installert maring ikke fjernes

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 119

Under transport og lagring maring naglene behandles med forsiktighet for aring garanterekvaliteten paring naglen All installasjon av nagler skal utfoslashres paring en kontrollert maringte slik atparingvirkning av grunnen og tidligere installerte nagler blir minst mulig Foslashr installasjon skalnaglene kontrolleres for aring paringse at de er i en stand som tilfredstiller kravene ianleggsdokumentene

Kontrolltiltak som skal utfoslashres under installasjonen er beskrevet i kapittel 9

8231 Direkte installasjonsmetoder

Ved direkte installasjonsmetoder rammes naglen ved bruk av slag vibrasjoner ellerballistiske metoder For direkte installerte nagler har armeringen vanligvis direkte kontaktmed jorda uten bruk av gysemasse I de tilfeller hvor naglen ikke er produsert i en hellengde er det viktig at skjoslashtingen utfoslashres paring en maringte som ikke paringvirker lastoverfoslashringen iskjoslashtenNaglen maring ha tilstrekkelig stivhet til aring kunne rammes inn i jorda uten at knekning oppstaringrNoslashdvendig stivhet maring bestemmes ut fra en vurdering av grunnforholdene (pakningsgrad)og rammeutstyret

Under installasjonen noteres installasjonsdybde og anvendt rammetid Rammetiden gir enindikasjon paring om svakere eller fastere jordmasser er paringtruffet i naglens lengde

8232 Installasjon ved forboring

Forboringsmetoden omfatter i hovedsak to ulike installasjonsteknikker1 Vanlig nagle ndash Det forbores et hull i bakken og armeringselementet installeres i midten

av hullet Hullet fylles saring med gysemasse fra bunn til topp Naglen kan ogsaring installeresetter at hullet er fylt med gysemasse

2 Samtidig boret og gyst ndash Naglen benyttes her som et bor Under boringen fylles hulletsamtidig med gysemasse Etter installasjonen forblir borehodet i bakken som en del avarmeringssystemet

Boremetoder velges slik at foslashlgende forhold kan garanteres At full naglediameter oppnarings i hele naglens lengde At hullet kan bores til en lengde som sikrer at naglen oppnaringr den lengde som kreves

Det kan vaeligre noslashdvendig aring benytte overboring med noen boremetoder

For aring sikre at minimum overdekning med gysemasse oppnarings i hele naglens lengde saring skalavstandsholdere fordeles med jevn avstand langs naglen

Det anbefales at naglen gyses saring snart som mulig etter at den er plassert i hullet i detminste samme dag

Det eksisterer i hovedsak tre forskjellige boremetoder i henhold til prEN 14490 Boring i aringpent borehull

Denne typen boring med bruk av auger kan anvendes i jord hvor hullet ikke rasersammen Fjerning av store mengder jord under boringen foraringrsasket for eks avsammenrasing i hullet maring unngarings Hvis det er fare for at borehullet skal rase sammen

Utfoslashrelse

120 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

kan bruk av augere med hul stamme vaeligre nyttig for aring muliggjoslashre installasjon av nagleog gysemasse foslashr tilbaketrekking av augerenSpyleteknikker kan benyttes i alle jordartstyper saring lenge egnet spyleveske anvendes iforhold til jordart I jord hvor hullet er stabilt kan luftspyling benyttes og tung veske(for eks gysemasse) i mindre stabile hull

Boring med foringsroslashrDenne metoden anvendes i jordarter hvor hullet ikke vil vaeligre stabilt i hele lengden foslashrgysing er foretatt I slike jordarter maring gysing foretas foslashr foringsroslashret fjernes

Selvborende nagleEt borehode monteres paring naglen Gysemasse anvendes vanligvis som spyleveske Inoen tilfeller vil samtidig boring og gysing foslashre til et forstoslashrret gysevolum foslashlgelig maringborehastighet gysetrykk og stroslashmningshastighet justeres for aring passe tilgrunnforholdene

Den andre fasen av teknikken med borede installasjoner er gysingen som utfoslashres enten somgravitasjonsgysing eller gysing under trykka) Gravitasjonsgysing

Et stoslashperoslashr foslashres inn til bunnen av hullet og gysing utfoslashres uten avbrudd fra bunnen avhullet til en ufortynnet og uinfisert gysemasse kommer ut fra toppen av hulletUttrekkshastighetten av stoslashperoslashret maring ikke vaeligre raskere enn at bunnen av stoslashperoslashretforblir neddykket i stoslashpemasse under hele prosessen

b) TrykkgysingEt gyseroslashr koples til naglen og gysing foretas under boringen eller etter at boringen eravsluttet Systemet med rotasjonsboring og samtidig spyling med gysemasse beskrivesofte som dynamisk trykkgysing

Gysemassen som benyttes maring anvendes rett etter at den er ferdigblandet og heleblandingen maring innfri kravene i anbudsbeskrivelsen

Egnet gyseteknikk maring velges for aring sikre at hulrom som kan redusere kapasiteten ogbestandigheten av naglen ikke oppstaringr Under gysingen skal anvendt volum gysemasse oggysetrykk registreres for hver nagle

Hvis metoden med hul auger benyttes saring maring rotasjonsretningen ikke reverseres underuttrekkingen siden dette kan foraringrsake at jord blandes inn i og reduserer styrken avgysemassen

824 Installasjon av drenssystemer

Et effektivt dreneringssystem utgjoslashr en viktig del av jordnaglingskonstruksjonenOverflatevann og grunnvann kan ha oslashdeleggende effekt paring veggen Det er derfor viktigmed drenering baringde i anleggsfasen og i konstruksjonens levetid Hvis uventedegrunnvannsforhold oppdages i byggefasen kan det bli noslashdvendig aring oppgraderedrenssystemet

Overflatevann kan kontrolleres med for eks avskjaeligringsgroslashfter eller renner Disseinstalleres vanligvis foslashr utfoslashrelse a jordnaglingen starter Intern drenasje eller drensmatter

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 121

like bak fronten kan kontrollere grunnvann Vann fra drenene samles i et punkt og detsoslashrges for avloslashp i samsvar med miljoslashbestemmelsene

Det er i hovedsak tre forskjellige drenstyper1 Overflatedrenasje (for eks tildekking renner eller groslashfter)2 Drenering av fronten (for eks drensmatter bloslashderroslashr)3 Undergrunnsdrenasje (for eks dreneringsroslashr)

I kapittel 2 er de tre forskjellige drenssystemene vist

Paring overflaten over den armerte veggen kan tildekking benyttes til aring kontrollereoverflatevann Spesiell oppmerksomhet maring vies overlapping av tildekningsmaterialet for aringhindre at overflatevann kan komme inn mellom tildekningen og terrengoverflaten Det kanvaeligre noslashdvendig aring feste tildekningsmaterialet til undergrunnen for aring hindre at det loslashftes oppparing grunn av vindkrefter

Dreneringsrenner vanligvis laget av betong kan benyttes til aring samle opp overflatevannHvis slike benyttes er det viktig at de legges med kontinuerlig fall frem til etoppsamlingspunkt og at skjoslashtene er vanntette Renne boslashr ha ekspansjonsskjoslashter for aring kunnetillate differensialsetninger og temperaturbevegelser Dreneringen maring ogsaring sikre at det ikkeoppstaringr dammer og hindre at vann kommer inn i jorda under rennen

Drensgroslashft er en annen mulighet for aring samle opp overflatevann Utgravingen av groslashften maringutfoslashres paring en kontrollert maringte og tiden groslashften staringr aringpen maring gjoslashres saring kort som mulig Foslashrgroslashften tilbakefylles kan den dekkes med en fiberduk for aring hindre tetting av drensgroslashftenparing sikt Drenssystemet (perforert roslashr eller drensmatte) maring kontrolleres for eventuell skadeslik at en kan forvisses om at det vil virke som et sammenhengende system Drenet maring hasammenhengende fall frem til oppsamlingspunktet

For aring kontrollere vann bak fronten kan drensmatter med filtervirkning anvendes Vanligvisplasseres drensmattene vertikalt med angitt avstand I noen tilfeller kan det vaeligre egnet aringbenytte tilleggsmatter lagt horisontalt ved hver fuge i sproslashytebetongen eller der det er myevann For aring hindre at kvaliteten paring betongen paringvirkes anbefales det at ikke mer enn 15 av frontarealet dekkes med drensmatter Drenssystemet maring vaeligre sammenhengende fratoppen til bunnen av veggen og bundet samme med tilstrekkelig overlapp for aring sikrekontinuitet i vannstroslashmmen Mattene maring festes godt til veggen for aring hindre tomrom bakfronten Noslashdvendige tiltak maring gjoslashres for aring hindre skade paring dreneringen under videreutgraving og etablering av frontsystemer

Hvis sproslashytebetong eller andre tette frontkledninger benyttes saring maring bloslashderhull etableresHull med en minimumsdiameter paring 25 mm vil kunne tillate fri utstroslashmning av vann frabaksiden av frontkledningen Hvis der er mulig boslashr dreneringssystemet testes foslashranvendelse paring frontkledningen

I noen tilfeller kan det vaeligre noslashdvendig aring benytte drenssystemer i undergrunnen og i saring fallmaring dreneringen gis et minste fall paring 5 mot fronten Det maring velges eninstallasjonsmetode som sikrer at drensroslashret ikke skades og at jordpartikler ikke tetter

Utfoslashrelse

122 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

filteret Koblingen mellom drensroslashr og fronten maring utfoslashres paring en maringte som sikrer at vannetpasserer gjennom drenet og ikke eroderer jord rundt tilkoplingspunktet

Pumpesystemer anvendes normalt ikke siden jordnagling vanligvis benyttes overgrunnvannstanden

825 Installasjon av frontkledning

Frontkledningen boslashr installeres saring snart som mulig etter utgraving og installasjon avnaglene for aring hindre lokale brudd i overflaten I noen tilfeller kan det vaeligre noslashdvendig aringinstallere jordnaglene gjennom en beskyttelseskledning foran veggenskraringningen En annenmulighet er aring paringfoslashre et tynt lag med sproslashytebetong rett etter at utgravingen er utfoslashrt

Stoslashrste hoslashyde av hvert utgravingstrinn bestemmes basert paring beregninger og erfaringer fraprosjekter med tilsvarende forhold Det kan vaeligre noslashdvendig aring utfoslashre utgravingenseksjonsvis for aring hindre utglidninger foslashr naglene blir installert

Mellom to utgravingstrinn anbefales det et tidsrom paring minimum 24 timer for aring tillategysemassen aring oppnaring en viss styrke

Det er viktig aring vurdere drenering av skraringningen under anlegget et uventet vannfoslashrende lagkan ha alvorlige virkninger paring overflatestabiliteten

Hvis geosynteter benyttes som frontkledning for en naturlig skraringning er det viktig atmaterialet fastes godt til skraringningen slik at noslashdvendige krefter mobiliseres selv med smaringbevegelser

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 123

9 KVALITETSKONTROLL ndash TILSYNTESTING OG KONTROLL I BYGGEFASEN

Dette kapitlet er basert paring informasjon i utkast til europeisk standard for armert jord (prEN14475) og jordnagling (prEN 14490) Tilleggsinformasjon fra andre standarder ogharingndboslashker er ogsaring tatt med (for eks bristisk standard Clouterre FHWA)

Problemer relatert til bevegelser i konstruksjonen i byggefasen er mest vanlig naringr detgjelder armerte jordkonstruksjoner spesielt frontkledninger sammensatt av storeenkeltpaneler Naringr en armert jordkonstruksjon med vertikal vegg bygges vil jordlagene iundergrunnen konsolideres og foraringrsake setninger og horisontalbevegelser Det er derforav stoslashrste viktighet aring sikre kvaliteten paring arbeidene og anvendte materialkomponenter Deter forstaringelig at kontroll oppfoslashlging og testing av slike konstruksjoner maring utfoslashres av erfarnespesialister i samsvar med dimensjoneringsforutsetningene og kontraktsdokumentene kfrkapittel 10 Kontraktsdokumentene maring definere nivaringet paring og omfanget av kontroll ogtesting som skal utfoslashres og noslashyaktighetten av kontrollen som kreves

Problemer relatert til bevegelser i armerte jordkonstruksjoner med oppbrettskledning ellerhalvstive frontkledninger i byggefasen er vanligvis ikke saring viktige Utfoslashrelse av arbeidetkan sammenlignes med vanlige jordarbeidsforhold Kontroll testing og oppfoslashlging avdenne type armerte jordkonstruksjoner medfoslashrer noen spesielle forhold relatert tilkvaliteten paring armeringsmaterialet riktig lagring av dette beskyttelse mot skaderforspenning og for eks vedlikehold av vegetasjon

For en jordnaglet konstruksjon er det alltid viktig at kontroll testing og oppfoslashlging utfoslashresfor aring sikre kvaliteten paring arbeidene og at disse er i samsvar med anbudsdokumentene kfrkapittel 10 Kvalifiserte og erfarne personer skal utfoslashre kontrollen oppfoslashlgingen ogtestingen

91 TILSYN

911 Armerte fyllinger

Kontroll skal utfoslashres i henhold til anbudsdokumentene Kontrollen omfatter protokollertesting og oppfoslashlging og er noslashdvendig i alle stadier av arbeidet lagring og haringndtering avfrontkledninger og armeringselementer utgraving av fundament komprimering avfyllingsmaterialer og av drenslag For armerte jordkonstruksjoner som benytterstaringlarmering ogeller geosyntetisk armering saring skal kontrollen utfoslashres i henhold til prEN14475 (kapittel 9)

Utfoslashrelsen av arbeidene maring kontrolleres i de forskjellige byggestadiene med hensyn tilfoslashlgende detaljer forarbeider paring byggeplassen (klargjoslashring av stedlige grunnforhold for fundament

grunnvannsnivaring og drensforhold) fyllingsmaterialer (vanninnhold densitet korngradering skjaeligrstyrkeparametere

organisk innhold)

Kvalitetskontroll

124 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

armeringselementer (identifisering vekt pr areal tverrsnitt bredde tykkelsemaskearingpning) For geosyntetiske armeringsmaterialer er det under utarbeidelse etstandard dokument for kvalitetskontroll paring anlegg og dette vil bli utgitt som en EN-standard eller CEN teknisk rapport (ref CEN TC 189 arbeidsdokument 70)

Frontkledning (lagring tilstand dimensjoner revner eller skader festeanordninger) Drenering (roslashr korngradering av fyllmasser og tilbakefylling filterkrav organisk

innhold)

912 Jordnagling

Kontrollen skal utfoslashres i henhold til anbudsdokumentene Kontrollen omfatter protokollertesting og overvaringkning under byggingen

En jordnaglingsplan skal vaeligre tilgjengelig paring byggeplassen og omfatte foslashlgendeinformasjon i henhold til prEN 14490 Nagletype med betegnelse Antall nagler Plassering og orientering av hver nagle og posisjonstoleranser i forhold til et

referansenivaring Noslashdvendig lastkapasitet for naglene Installasjonsteknikk Kjente hindringer og andre restriksjoner knyttet til nagleaktivitetene Dato og klokkeslett for installasjon av hver nagle Metode for korrosjonsbeskyttelse Utfoslashrte nagletester

Som en utfylling til jordnaglingsplanen skal installasjon av hver enkelt nagle protokolleresog foslashlgende informasjon kan inkluderes Beskrivelse Dato for installasjon Nagletype diameter lengde og orientering Boremetode Bruk av foringsroslashr eller ikke Spylemetode Grunnforhold (kort beskrivelse) Vannforhold Forbruk av gysemasse Merknader Spesielle tiltak

Protokollen oppbevares sammen med oslashvrige anleggsprotokoller

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 125

92 TESTING

921 Armert fylling

Testing av materialer anvendt i en armert jordkonstruksjon skal utfoslashres i henhold til ENV1977 og spesifikasjoner gitt for prosjektet Kontrolloslashren skal foslashre jevnlige protokoller somdekker informasjon som kreves i prosjektets kvalitetsplan Dette omfatter vanligvisrapporter og sertifikater utstedt av produsenten av armeringselementene rapporter fratester utfoslashrt paring anlegget med angivelse av testmetoder og resultater og konklusjoner naringr detgjelder overholdelse av gitte krav

9211 Testing av fyllingsmaterialet

Testing av fyllingsmaterialet skal utfoslashres for det materialet som er benyttet paring anlegget paringfoslashlgende maringte Feltforsoslashk for aring kontrollere densitet og optimalt vanninnhold Laboratorie- eller feltforsoslashk for aring finne materialets skjaeligrstyrkeFoslashlgende forsoslashk kan ogsaring utfoslashres Laboratorieforsoslashk for aring bestemme friksjonen mellom fyllmassene og armeringen Laboratorieforsoslashk for aring bestemme fyllingsmaterialets elektrokjemiske egenskaper

9212 Armering

For armeringen kan feltforsoslashk utfoslashres med fyllingsmaterialer og komprimeringsutstyr somskal anvendes for aring kontrollere armeringens foslashlsomhet overfor anleggskader hvisbegrenset informasjon om materialet foreligger For armeringsmateriale som levers paringbyggeplassen saring skal leverandoslashren paringse at materialet oppfyller de krav som er satt veddimensjoneringen Testmetoder som er beskrevet i prEN 14475 og i vedlegg A skalbenyttes

922 Jordnagling

Uttrekkskapasiteten maring alltid kontrolleres med uttrekksforsoslashk paring stedet Under er gitt enkort beskrivelse av ulike forsoslashk utstyr og utfoslashrelse samt forslag til testomfang og tolkningav forsoslashkresultater Beskrivelsen er basert paring utkast til prEN 14490

Forsoslashkene kan enten utfoslashres paring offernagler dvs nagler som belastes til brudd og somderfor ikke kan medregnes som aktiv nagle i den ferdige konstruksjonen En aktive naglekan ogsaring benyttes Denne naglen belastes til dimensjonerende styrke og vil fortsette aring virkesom en aktiv nagle i konstruksjonen etter forsoslashket

ULIKE TYPER FORSOslashK

Avhengig av hensikten med forsoslashket saring finnes det forskjellige maringter aring utfoslashrebelastningsforsoslashk paring jordnagler En dimensjoneringstest utfoslashres paring det aktuelle sted for konstruksjonen paring

dimensjoneringsstadiet for aring oppnaring verdier for uttrekkskapasitet som kan benyttes idimensjoneringen Offernagler benyttes og oppnaringdde verdier for uttrekkskapasitet maring

Kvalitetskontroll

126 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

anvendes med forsiktighet hvis en annen type nagle eller installasjonsteknikk benyttes ianleggsfasen

En anvendelighetstest utfoslashres enten foslashr anleggstadiet eller under de innledendeanleggsarbeidene faringr aring bekrefte at antatt uttrekkskapasitet under dimensjoneringen kanoppnarings i felten Hvis noslashdvendig uttrekkskapasitet ikke oppnarings kan det bli noslashdvendig aringendre konstruksjonen Slike tester utfoslashres vanligvis paring offernagler

En aksepttest utfoslashres for aring bekrefte tilfredstillende ytelse av naglen under forutsattarbeidsbelastning Slike forsoslashk utfoslashres i byggperioden I dette tilfellet er det viktig ikkearing overbelaste naglen slik at bindingen mellom nagle og jord ellerkorrosjonsbeskyttelsen oslashdelegges

FORSOslashKUTSTYR

Forsoslashkutstyret bestaringr av foslashlgende hovedelementer Oppspenningsutstyr

Oppspenningsutstyret maring utformes slik at lasten kan paringfoslashres naglen aksialt Dette erogsaring aring anbefale hvis slaglengden paring den hydrauliske jekken er lang nok til aring unngaringtakskifte under forsoslashket

KraftmaringlerDet er to ulike maringter aring maringle belastningen paring enten indirekte ved aring maringle det hydraulisketrykket i systemet eller direkte ved bruk av lastcelle Maringlesystemet skal kalibreres til ennoslashyaktighet paring 1 ndash 2 av stoslashrste belastning

MotholdDet er viktig aring etablere et mothold som er stivt nok til aring fremskaffe en reaksjonskraftsom kan motstaring stoslashrste paringfoslashrte belastning og samtidig unngaring innvirkning paring maringltuttrekkskapasitet

DeformasjonsmaringlingMaringleur med en noslashyaktighet paring minst 01 mm og som muliggjoslashre avlesninger paring 002mm skal benyttes Minst to maringleur skal benyttes for aring kunne fremskaffegjennomsnittsverdier hvis maringleoppsettet ikke er fullstendig sentrisk Det er viktig atmaringleurene er atskilt fra belastningsutstyret og festet til en frittstaringende ramme som erstiv nok til aring garantere at den ikke beveger seg paring grunn av andre effekter slik somvibrasjoner klimatiske forhold og lignende

FORSOslashKPROSEDYRE

Innledende forsoslashk og verifikasjonstester av nagler omfatter foslashlgende trinn Paringfoslashr en liten last (ikke over 10 av antatt bruddlast for naglen) for aring sentrere

forsoslashkutstyret Paringfoslashr videre last i trinn Sikt mot minst 10 trinn foslashr brudd og paringfoslashr derfor ca en

tiendepart av forventet bruddlast i hvert trinn For hvert steg noteres resulterendedeformasjoner etter 1 2 4 8 og 16 minutter Hvis naglens bevegelser i tiden mellom 8og 16 minutter er stoslashrre enn 01 mm saring tas tilleggsmaringlinger etter 32 minutter

Trinnvis paringfoslashring av lasten fortsetter frem til brudd

For aksepttester belastes naglen bare til en last som tilsvarer arbeidslasten ganger ensikkerhetsfaktor Faktoren kan velges lik materialfaktoren som er anvendt ved

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 127

dimensjoneringen (vanligvis i omraringdet 11 til 15) Siden den eneste hensikten med dennetesten er aring bekrefte at naglens oppfoslashrsel ved dimensjonerende last er akseptabel saring kanantall lasttrinn reduseres sammenlignet med forsoslashk utfoslashrt paring offernagler

For aring sikre at lastoverfoslashring bare skjer i den innspente delen av naglen saring er det etablertkriterier for minste deformasjon Deformasjonen av naglehodet maring vaeligre stoslashrre enn denteoretiske forlengelsen av naglens frie lengde

P er stoslashrste paringfoslashrte belastning (kN)UL er naglens frie lengde (m)A er naglens staringltverrsnitt (m2)E er elastisitetsmodulen for staringl (200 Gpa)

FORSLAG TIL ANTALL FORSOslashK

Tabell 91 er hentet fra utkastet til europeisk byggedirektiv for jordnagling prEN 14490og gir forslag til antall belastningsforsoslashk som skal utfoslashres Antall forsoslashk avhenger av omjordnaglingskonstruksjonen kan klassifiseres som konstruksjon i kategori 1 2 eller 3 Kategori 1 konstruksjon ndash liten fare for eiendom eller liv Kategori 2 konstruksjon ndash ingen unormal fare for eiendom eller liv Kategori 3 konstruksjon ndash alle andre konstruksjoner som ikke omfattes av kategori 1

eller 2

Tabell 91 Forslag til minimum antall belastningsforsoslashk i henhold til utkast til europeiskbyggedirektiv for jordnagling

Forslag til minimum antall belastningsforsoslashkForsoslashktype Dimensjonering Anvendelighet Aksept

N28gt 1 pr 15 m2 Nlt 1 pr 15 m2

Kategori 1 Valgfritt Valgfritt Valgfritt ValgfrittKategori 2 Valgfritt S2 A2a A2bKategori 3 Valgfritt S3 A3a A3b

28 Antall nagler pr m2 skraringning

AEUL

PL610

80

Kvalitetskontroll

128 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Forklaringene paring forkortelsene benyttet i tabell 91 er vist nedenforS2 Hvis ingen erfaring med den stedlige jordarten foreligger saring skal minst 1 nagle for

hver jordart (lag) testes og det totale antall nagler som testes skal minst vaeligre 3 Hvis det foreligger erfaring med den stedlige jordarten (forsoslashk er utfoslashrt paring

jordnaglet konstruksjon under lignende forhold) saring er anvendelighetstesten valgfriS3 Som for S2 men antall nagler som testes skal minst vaeligre 2 nagler pr jordart og det

totale antall testnagler skal minst vaeligre 6A2a Hvis skraringningen som skal jordnagles dekker et areal mindre enn 1000 m2 saring skal

antall tester vaeligre 5 Hvis skraringningen er stoslashrre enn 1000 m2 saring skal det utfoslashres minst en test pr 400 m2

skraringningsarealA2b Hvis antall nagler er mindre enn 200 saring skal 3 tester utfoslashres

Hvis antall nagler er stoslashrre enn 200 saring skal 15 av antall nagler testesA3a Hvis skraringningen som skal jordnagles dekker et areal mindre enn 1000 m2 saring skal

antall tester vaeligre 5 Hvis skraringningen er stoslashrre enn 1000 m2 saring skal det utfoslashres minst en test pr 200 m2

skraringningsarealA3b Hvis antall nagler er mindre enn 200 saring skal 3 tester utfoslashres

Hvis antall nagler er stoslashrre enn 200 saring skal 25 av antall nagler testes For alle aksepttester saring skal foslashlgende kriterier ogsaring oppfylles minst en test pr jordart og

utgravingstrinn Det er ogsaring viktige aring fordele testnaglene jevnt over konstruksjonen

TOLKNING AV FORSOslashKRESULTATER

Resultatene fra forsoslashkene plottes i et diagram med kraft mot deformasjon I de tilfellerhvor en markert toppverdi fremkommer er det ganske enkelt aring lese av stoslashrsteuttrekkskapasitet I noen tilfeller fremkommer ikke en slik markert toppverdi og et annenbruddkriterium maring benyttes Et forslag er aring benytte kraften som foraringrsaker videredeformasjon uten ytterligere lastoslashkning

En markert toppverdi indikerer at det oppstaringr et sproslashbrudd naringr stoslashrste uttrekkskapasitet inaglen narings Imidlertid er det oslashnskelig med et seigt brudd og derfor kan det vaeligre bedre aringbenytte restverdien ved dimensjoneringen kfr droslashftingen i avsnitt 223 om hvilken verdiav jordas friksjonsvinkel som skal benyttes

9222 Materialproslashving

For materialer som leveres paring byggeplassen skal leverandoslashren garantere at materialeneoppfyller kravene i prosjektbeskrivelsen Gysemasse og sproslashytebetong blandes paring stedet ogfoslashlgelig er det noslashdvendig aring utfoslashre forsoslashk for aring sikre at produktene har den oslashnskedekarakteristiske styrke Det tas proslashver av gysemassen for aring paringse at den har den oslashnskedekarakteristiske styrke For sproslashytebetong skal forsoslashk utfoslashres baringde paring materiale frainnledende forsoslashk med frontkledningen og fra ferdig sproslashytet kledning

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 129

9223 Stabilitet av fronten

I noen tilfeller anbefales det at stabilitetsforsoslashk utfoslashres for aring sikre at utgravingen og denjordnaglede konstruksjonen har tilstrekkelig stabilitet Dette forsoslashket utfoslashres ved at detgraves en forsoslashkgrop med helning og dybde lik skraringningshelningen og trinnhoslashyden forutgravingen som er forutsatt ved dimensjoneringen Bredden paring utgravingen skal vaeligreminst to ganger hoslashyden og observasjonstiden skal vaeligre lik antatt tid mellom installasjon avto paringfoslashlgende naglerader

Hvis store forskjeller i jordartsegenskaper paringtreffes under byggingen avjordnaglingskonstruksjonen kan det anbefales aring utfoslashre flere stabilitetsforsoslashk underanleggsarbeidet

9224 Bestandighet

Naglens bestandighet maring sikres ved aring paringse at kravene i prosjektbeskrivelsen er oppfyltKvaliteten paring gysemassen overdekning av gysemasse i hele naglens lengde kvaliteten paringandre anvendte beskyttelsessystemer og staringlkvalitet maring ogsaring garanteres Proslashvenagler kaninstalleres paring stedet hvis en jordnaglet konstruksjon skal bygges i et spesielt belastendemiljoslash hvor sammenbrudd av konstruksjonen kan ha alvorlige konsekvenser En proslashvenaglevil i slike tilfeller vaeligre identisk med nagler som skal anvendes i konstruksjonen menkortere 1 ndash 15 m Hvis naglene i konstruksjonen skal gyses saring installeres proslashvenaglen utengysing for aring simulere virkningen av sprekker i gysemassen Proslashvenaglene frigraves medjevne mellomrom og foslashlgende forsoslashk utfoslashres Visuell inspeksjon Bestemmelse av naglens vekt for sammenligning med installasjonsvekt Mekaniske strekkforsoslashkMer informasjon om bruken av forsoslashknagler for kontroll av naglens langtidsoppfoslashrsel kanfinnes i (Clouterre ndash Schlosser mfl 1999)

93 KONTROLL

931 Generelt - Armerte fyllinger og jordnagling

Denne generelle delen er i hovedsak basert paring informasjon fra FHWArsquos haringndbok omjordnagling for kontrolloslashrer men kan ogsaring anvendes for armerte fyllinger

Hensikten med kontroll i byggeperioden er aring paringse at arbeidet utfoslashres i henhold tildimensjoneringsforutsetningene og at forutsetningene paring prosjekteringsstadiet er relevanteHvis avvik observeres saring kan resultatene fra kontrollen gjoslashrer det mulig aring modifisereprosjekteringsforutsetningene for aring sikre at en konstruksjon av hoslashy kvalitet oppnarings

Nedenfor er det gitt et kort sammendrag av kontrolltiltak som kan vaeligre relevant for ulikedeler av konstruksjonen Ytterligere kontrolltiltak kan vaeligre noslashdvendig avhengig avstoslashrrelse og prosjektets beliggenhet Foslashr anleggsarbeidene starter saring skal det vaeligre enighetom foslashlgende

Kvalitetskontroll

130 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Ansvaret for kontrollarbeidet Denne personen refereres til som kontrolloslashr ietterfoslashlgende tekst Ytterligere informasjon kan hentes fra FHWA ndash haringndbok foranleggkontrolloslashrer

Kontrollhyppighet Antatte terskelverdier og hvilke tiltak som skal iverksettes hvis terskelverdiene

overskrides

9311 Utgraving og forberedende arbeider

Under de forberedende arbeidene skal kontrolloslashren se om det foreligger avvik mellomforeliggende terrengnivaring og terrenghoslashyder vist paring plantegningene

Under anlegget skal kontrolloslashren kontrollere At arbeidene utfoslashrer i henhold til planene At toleransegrenser ikke overskrides At tendenser til ustabilitet registreres ved daglig inspeksjon av skraringningen og

tilliggende omraringder At det ikke graves for dypt i det enkelte utgravingstrinn At det settes av noslashdvendig ventetid mellom paringfoslashlgende utgravingsfaser for aring sikre at

gysemassen faringr tid til aring herde og oppnaring noslashdvendig styrke (for jordnagling) At utgravet jordmasse ved visuell inspeksjon samsvarer med de antatte grunnforhold i

prosjekteringsfasen (for jordnagling) At jordart lagdeling knusningssoner vannsig og vannkilder identifiseres og at de er i

samsvar med prosjekteringsforutsetningene

Hvis uforutsette forhold slik som endringer i grunnforholdene eller hydrauliske forholdparingtreffes under anlegget saring skal dette omgaringende rapporteres til ansvarlig person i henholdtil anbudsdokumentene

9312 Armering og installasjon av nagler

Foslashr installasjon av armeringnagler saring skal foslashlgende kontrolleres At armeringselementet og gysemasse tilfredstiller dimensjoneringsforutsetningene At leverte staringlelementer har noslashdvendig korrosjonsmonn og korrekt staringlkvalitet At korrosjonsbeskyttelsen ikke er paringfoslashrt skade under transport eller lagring

Under monteringen skal foslashlgende kontrolleres At naglen installeres i henhold til prosjekteringsforutsetningene At innfestingen i fronten foretas i henhold til forutsetningen og at festet er sikkert For lange nagler benyttes vanligvis skjoslashter for aring binde sammen nagledeler I dette

tilfellet er det viktig aring kontrollere at nagledelene skrus like langt inn i skjoslashtestykketFor aring hindre brudd i skjoslashten er det like viktig aring paringse at gjengene laringses

At noslashdvendig tiltak iverksettes hvis det registreres avvik i grunnforholdene fra det somer forutsatt

Og for nagler

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 131

For borede nagler skal det paringsees at hullet bores innenfor akseptable toleranser iforhold til angitt retning lengde og diameter Det kan ogsaring vaeligre relevant for noenjordarter aring kontrollere sammenrasing i hullet

For gyste nagler saring skal det kontrolleres at avstandsholdere er installert i angitt avstandog at de ikke hindrer gysemasse i aring flyte ned i hullet For aring sikre at minste overdekningav gysemasse oppnarings skal det kontrolleres at naglen er sentrert i hullet

Kontroller at naglen er installert i foreskrevet lengde og med korrekt retningAkseptabel helningstoleranse er vanligvis 3 0

932 Armerte fyllinger

9321 Frontkledning

For frontkledningen er det under anlegget viktig aring kontrollere at kledningen etableres ihenhold til prosjekteringsforutsetningene Kontroller at frontkledningens materialegenskaper er i samsvar med forutsetningene Kontroller at type frontkledning og geometrisk dimensjon er riktig

9322 Drenering

Hvis frontdrenering eller bloslashderhull benyttes saring skal det kontrolleres at disse erinstallert som foreskrevet og gir en sammenhengende drensveg

Hvis geosyntetiske drensmatter benyttes bak frontkledningen saring skal disse inspiseresjevnlig for skade under byggeprosessen og repareres for aring kunne opprettholdedrensfunksjonen

933 Jordnagling

Dette avsnittet er i hovedsak basert paring FHWArsquos haringndbok om jordnagling for kontrolloslashrer

9331 Gysing

Under gysingen skal kontrolloslashren kontrollere foslashlgende For gravitasjonsgyste nagler paringse at gysingen starter bra bunnen av naglehullet og at

stoslashperoslashret forblir neddykket i gysemassen under opptrekking Maringle og protokollere volum gysemasse som anvendes i hvert hull Beregne

forbrukstallet som tilfoslashrt volum dividert med teoretisk volum av hullet Paringse at rotasjonsretningen paring augere ikke reverseres under uttrekk At gysemassen blandes i henhold til godkjent resept Bekrefte at gysemassen har noslashdvendig styrke Trykkforsoslashk paring proslashveklosser Kontrollere forankret og uforankret lengde av proslashvenagler

Kvalitetskontroll

132 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

9332 Drenering

Hvis drenasjematter benyttes skal de inspiseres jevnlig og repareres for aring kunneopprettholde drensfunksjonen

Hvis frontdrenering eller bloslashderhull benyttes saring skal det kontrolleres at disse erinstallert som foreskrevet og gir en sammenhengende drensveg

9333 Frontkledning

For frontkledninger er det viktig aring kontrollere under anlegget at kledningen etableres isamsvar med prosjekteringsforutsetningene Kontroller at frontmaterialets egenskaper er i henhold til forutsetningene Kontroller at plasseringen av frontkledningen er riktig for eks

o Kontroller at antall sveisede staringlnett eller geonett er riktig og at de legges medforeskrevet omfar

o Kontroller tykkelsen av sproslashytebetongo Kontroller at skraringningshelsningen er i samsvar med forutsetningene

For utgravede skraringninger er det viktig aring kontrollere at fronten (vanligvis sproslashytebetong)etableres innen angitt tidsrom for aring unngaring grunnbrudd i det enkelte byggetrinn

9334 Korrosjonsbeskyttelse

Under installasjon av naglene skal det kontrolleres at installasjonsprosedyren ikkemedfoslashrer skade paring korrosjonsbeskyttelsen for eks Kontroller at leverte staringlkjerner har noslashdvendig korrosjonsmonn og riktig staringlkvalitet Kontroller at avstandholdere er installert i riktig avstand langs naglen for aring garantere

foreskrevet overdekning av gysemasse Kontroller at det ikke er skade (sprekker) i naglens beskyttelseslag

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 133

10 KONTRAKTER

101 FORSKJELLIGE KONTRAKTSTYPER

Det er i prinsippet to forskjellige typer kontrakter som anvendes i forbindelse medbyggeprosjekter rdquovanlig anbudskontraktrdquo og rdquototalentrepriserdquo Disse kontraktstypeneanvendes imidlertid sjelden i rendyrket form da de fleste kontrakter inneholder en blandingav begge i et eller flere punkter I det foslashlgende er de to kontraktstypene beskrevet

Hensikten med dette kapitlet er aring diskutere virkningen av den valgte kontraktstypen paringanskaffelsen innholdet i anbudsdokumentene og ansvaret for de ulike aktivitetene I denneharingndboken er bare de to hovedtypene av kontrakter beskrevet i sin opprinnelige formrdquovanlig anbudskontraktrdquo og rdquototalentrepriserdquo Imidlertid eksisterer det en rekke andrekontraktsmodeller slik som rdquooffentlig og privat samarbeid OPS (bygge ndash drifte ndashoverfoslashre)rdquo etc men disse er ikke omtalt her

Hovedhensikten med dette kapitlet er aring reise sposlashrsmaringl som maring vurderes i forbindelse medbyggeprosjekter Ansvaret for de ulike deler av prosjektet kan variere mellom ulikeprosjekter og beskrivelsene i dette kapitlet maring bare betraktes som forslag Det anbefalesimidlertid at ansvaret for de ulike aktivitetene er avtalt foslashr arbeidene settes i gang

1011 Vanlig anbudskontrakt

Byggherren fremskaffer her dokumenter og prosjekttegninger til entreprenoslashren somgjennomfoslashrer byggeprosjektet i henhold til byggherrens tegninger Prosjektbeskrivelseninneholder ogsaring prosjektets funksjon og dette faller inn under byggherrens ansvar

Byggherren kan kontakte ulike leverandoslashrer (jordarbeider bygg installasjoner etc) ogstyre byggeprosessen selv eller engasjerer en hovedentreprenoslashr til aring utfoslashre hele arbeidetbeskrevet i en hovedkontrakt Aktiviteter som ikke faller innenfor hovedentreprenoslashrensvirkefelt kan utfoslashres som underentrepriser inngaringtt av hovedentreprenoslashren

1012 Totalentreprise

Byggherren overfoslashrer i dette tilfellet prosjekteringen til entreprenoslashren som vil paringta seg detfulle ansvar for gjennomfoslashringen av hele prosjektet slik at det fungerer etter hensikten

Byggherren definerer prosjektet i form av planloslashsning karakteristiske funksjoner og andrekrav til den ferdige konstruksjonen som vil utgjoslashre anbudsgrunnlaget og kontrakten medanbudsvinneren

Entreprenoslashren overfoslashrer vanligvis prosjekteringen gjennom en konsulentkontrakt til etkonsulentfirma som utfoslashrer dimensjoneringsberegninger og lager tegninger spesifikasjoneretc for utfoslashrelse av arbeidene Entreprenoslashren setter ogsaring bort underkontrakter paring arbeidsom ikke faller under hans virkefelt

Kontrakter

134 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

102 INNHOLDET I ANBUDSDOKUMENTER

1021 Informasjon som maring vurderes

Innholdet i anbudsdokumentene vil avhenge av hvilken type kontrakt som anvendes Densamme informasjonsmengden maring imidlertid tas hensyn til naringr det gjelder utfoslashrelse menansvaret for aring fremskaffe eller motta informasjonen vil falle paring den ene eller endre partenavhengig av hvilken kontraktstype som velges

Informasjonen som maring skaffes tilveie og fordelingen mellom partene naringr det gjelder aringfremskaffe eller motta informasjon for de respektive kontraktsformer er presentert itabellene 101 til 105

Parten som fremskaffer informasjonen har ansvaret for at denne er korrekt

Haringndboken presenterer informasjonen saring fullstendig som mulig naringr en tar hensyn til athovedhensikten med innholdet er aring belyse informasjonsbehovet

Det maring tas hensyn til kontraktsformen eller blanding av kontraktsform naringr tabellene lesesog fordeling av ansvar maring betraktes som veiledende

1022 Anbudsdokumenter for vanlig anbudskontrakt

10221 Informasjon fremskaffet av byggherren

Ved vanlig anbudskontrakt er det byggherrens ansvar aring forsyne entreprenoslashren meddokumenter og noslashdvendig informasjon slik at konstruksjonen kan bygges Dette gjoslashresvanligvis i form av anbudsdokumenter Eksempler paring informasjon som det er viktig aringinkludere i dokumentet enten beskrivelser ogeller tegninger er foreslaringtt i tabellene 101til 105 Konstruksjonen skal vises paring tegninger baringde i plan snitt og detaljer

10222 Informasjon fremskaffet av entreprenoslashren

Entreprenoslashrens ansvar er aring sette opp en fremdriftsplan for utfoslashrelse av anlegget basert paringinformasjon fra byggherren Fremdriftsplanen skal godkjennes av byggherren

1023 Anbudsdokumenter for totalentreprise

10231 Informasjon fremskaffet av byggherren

Som nevnt tidligere saring er byggherrens ansvar ved denne type kontrakter aring forsyneentreprenoslashren med en liste over krav Denne listen er i hovedsak dekket i tabell 101

10232 Informasjon fremskaffet av entreprenoslashren

Entreprenoslashrens ansvar er aring foreslaring en konstruksjonsloslashsning og fremdriftsplan ogfremskaffe dokumentasjon knyttet til prosjekteringen for aring vise byggherren atkonstruksjonen vil tilfredstille kravene

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 135

Prosjekteringsdokumentene skal inneholde foslashlgende informasjon Vise forutsetninger og de viktigste beregningstrinnene For armerte vegger vise bruddmodeller og jordtrykk For jordnaglingskonstruksjoner vise kritisk bruddflate og tilsvarende sikkerhetsfaktor

for armert og uarmert skraringning For fyllinger paring bloslasht grunn vise kritisk bruddflate og tilhoslashrende sikkerhetsfaktor for

armert og uarmert fylling For fyllinger paring peler vise stabilitetsforhold og deformasjoner Dataprogrammer benyttet ved prosjekteringen skal listes opp med angivelse av versjon Hvis prosjekteringen er utfoslashrt ved haringndregning saring skal dette vises i dokumentasjonen

I prosjekteringsdokumentene skal relevant informasjon for totalentreprisekontrakter ihenhold til tabellene 101 til 104 inkluderes Foslashr byggearbeidene starter skal byggherrengodkjenne prosjekteringsdokumentene

Entreprenoslashren skal ogsaring sette opp en fremdriftsplan Dette dokumentet skal inneholdeinformasjon i henhold til tabell 105 og godkjennes av byggherren

For aring kontrollere at konstruksjonen fungerer i henhold til byggherrens krav saring skalentreprenoslashren etablere et kontrollopplegg i henhold til tabell 105 Kontrollprogrammetskal ogsaring omfatte omfanget av protokollerdokumentasjon under arbeidets gang oggodkjennes av byggherren

Kontrakter

136 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 101 Eksempel paring generell informasjon som maring vurderes

TYPE KONTRAKTANBUD29 TOTAL30

GENERELL INFORMASJON

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

KRAVFunksjonen av ferdig konstruksjon (x)31 x32

Sikkerhetsnivaring (x) xKonstruksjonens utforming x xEstetiske hensyn x xAkseptable deformasjoner i konstruksjonens levetid x xBelastninger (permanente kortvarige dynamiske) (x) xLevetid (midlertidig permanent) (x) xKrav til maringleutstyr type og antall x xForskrifter og standarder som skal anvendes x xKonstruksjonstype spesielle krav eller oslashnsker fra Byggherren x x

BEGRENSNINGERTidsbegrensninger paring byggetid eller andre begrensende faktorerslik som drift av jernbaner og veier i byggeperioden

x x

Restriksjoner i byggemetode paring grunn av miljoslashhensyn stoslashyvibrasjoner forurensing og andre forhold

x x

Restriksjoner paring grunn av tidevann og kaldt klima x xRestriksjoner paring grunn av arkeologiske forhold x xNaborettslige begrensninger (senking av grunnvann ikke tillatt) x x

GENERELL INFORMASJON OM BYGGEPASSENRapport om grunnforholdene jordart grunnvann x xKoordinatpunkter for utsetting x xInformasjon om naeligrliggende konstruksjoner og veger herunderinstallasjoner i undergrunnen slik som ledninger kloakkroslashr etc

x x

29 Vanlig anbudskontrakt30 Totalentreprise31 (X) Byggherren har denne informasjonen og kan gi den til entreprenoslashren32 X part merket med X skal gi informasjon til motparten

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 137

Figur 102 Eksempel paring informasjon om konstruksjonen

TYPE KONTRAKTANBUD33 TOTAL34

INFORMASJON OM KONSTRUKSJONEN

BY

GG

-H

ER

RE

EN

TR

EPR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

EN

TR

EPR

EN

OslashR

KARAKTERISTISKE STYRKEPARAMETERE FOR UNDERGRUNN OGFYLLMASSE(for eks friksjonsvinkel kohesjon densitet vann)

(x)35 x36

KONSTRUKSJONENS UTFORMING OG LASTER (x) xProfiler som viser geometri jordart og grunnvannsnivaring x xAntatte stoslashrrelse og fordeling av ytre belastninger og jordtrykk (x) XDimensjoneringsmodell baringde for armering og frontkledning (hvisaktuelt)

(x) x

Definisjon av sikkerhetsfaktor og valgt sikkerhetsnivaring (x) x

PLANLOslashSNINGArmeringens utstrekning paring langs og paring tvers av konstruksjoneninkludert toleranser

x x

For jordnagler posisjon helningsvinkel lengde og toleranser x x

33 Vanlig anbudskontrakt34 Totalentreprise35 (X) Byggherren har denne informasjonen og kan gi den til entreprenoslashren36 X part merket med X skal gi informasjon til motparten

Kontrakter

138 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 103 Eksempel paring informasjon om materialegenskaper for en armert jordfylling

TYPE KONTRAKTANBUD37 TOTAL38

INFORMASJON OM MATERIALEGENSKAPER

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

GEOSYNTETERLevetid x39 xArbeidstemperatur xType geosyntetisk armering (geogrid geotekstilhellip) 40 x xStrekkstyrke i begge retninger x xKrav til forsoslashk som skal utfoslashres for aring bekrefte karakteristiskstrekkstyrke og toslashyning

x x

Type sammenfoslashyning og krav til strekkstyrke x xAvstand mellom armeringslag x xMaskestoslashrrelse for geonett relatert til omkringliggende jord x xKjemisk stabilitet x xType polymer og bestandighet x xBestandighet overfor UV-staringler x x

FYLLINGSMATERIALER

Levetid (x) xKorngradering x xLagtykkelse x xKomprimering x xPermeabilitet x xBestandighet (x) x

DRENERINGType drenering x xLevetid (x) xDreneringskapasitet x xBestandighet (x) x

FRONTKLEDNINGLevetid (x) xType kledning x x

37 Vanlig anbudskontrakt38 Totalentreprise39 X part merket med X skal gi informasjon til motparten40 Ikke nevn spesielt produkt

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 139

Tabell 104 Eksempel paring informasjon om materialegenskaper for jordnagling

TYPE KONTRAKTANBUD41 TOTAL42

INFORMASJON OM MATERIALEGENSKAPER

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

JORDNAGLINGLevetid (x)43 x44

Jordnaglens styrke (strekk skjaeligr og boslashyning) (x) xUttrekkskapasitet (x) xNaglens bestandighet (gyst rammethellip) 45 x xBestandighet x x

JORDARTSEGENSKAPERAntatte dimensjoneringsverdier (x) xAntatte grunnvannsforhold (x) x

DRENERINGType drenering x xLevetid x xDreneringskapasitet (x) xBestandighet (x) x

FRONTKLEDNINGLevetid (x) xType kledning x x

41 Vanlig anbudskontrakt42 Totalentreprise43 (x) the employer have this information and may provide the contractor with it44 X part merket med X skal gi informasjon til motparten45 Type men ikke spesielt produkt

Kontrakter

140 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

105 Eksempel paring informasjon relatert til utfoslashrelse og kontrollTYPE KONTRAKT

ANBUD46 TOTAL47

INFORMASJON RELATERT TIL UTFOslashRELSE OG KONTROLL

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

UTFOslashRELSE AV ARMERT FYLLINGOrientering av armeringsnettet x48 xUtlegging av lag og komprimering x xHvordan foreta skjoslashting x xOm armeringen skal forspennes eller ikke x xBegrensninger slik som lengste tid armeringen kan utsettes forsollys lagtykkelse av fyllmasse over armeringen foslashr trafikkeringkan tillates temperatur utstyr miljoslash

x x

UTFOslashRELSE AV JORDNAGLING

Informasjon om rekkefoslashlgen i utgravingsfasene x xMulige restriksjoner paring arbeidsutfoslashrelsen x x

PROTOKOLLERSpesifisering av ulike protokoller og innhold x xNaringr og hvordan portokollene skal fremlegges og til hvem x xAnsvar for aring arkivere protokollene og oppbevaringstid x x

KONTROLLKrav til kontroll (type kontroller antall hellip) x xKontrollomfang x xKontrollhyppighet x xGrenseverdier x xTiltak hvis grenseverdiene overskrides x x

103 ANSVAR FOR AKTIVITETER

I tabell 106 til tabell 108 er et antall aktiviteter listet opp I kontraktsdokumentet skal detvaeligre klart definert hvem som er ansvarlig for hver aktivitet byggherren ellerentreprenoslashren Baringde en konsulent eller en teknisk representant kan ivareta byggherrensansvar Det er imidlertid like viktig aring definere ansvaret til disse to partene foslashr arbeidetstarter

Det er ogsaring viktig aring definere materialleverandoslashrer eller materialtak foslashr arbeidene starterEtter hver tabell er det vist en liste med aktiviteter som enten byggherren ellerentreprenoslashren kan gjoslashre avtale med leverandoslashren om aring vaeligre ansvarlig for foslashr arbeidene

46 Vanlig anbudskontrakt47 Totalentreprise48 x part merket med X skal gi informasjon til motparten

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 141

starter Dette forandrer imidlertid ikke ansvarsfordelingen mellom byggherren ogentreprenoslashren

Tabell 106 til tabell 108 kan anvendes som retningslinjer for hvordan ansvaret for ulikeaktiviteter kan deles mellom partene Imidlertid skal ansvarsfordelingen i et spesieltprosjekt alltid defineres i kontrakten

Tabell 106 Eksempler paring aktiviteter som er felles for begge anvendelser

TYPE KONTRAKTANBUD49 TOTAL50

HVEM ER ANSVARLIG FOR ULIKE AKTIVITETER BY

GG

-H

ER

RE

EN

TR

EPR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

EN

TR

EPR

EN

OslashR

1 Fremskaffe data om grunnforholdene x x2 Soslashrge for noslashdvendig godkjenning fra offentlig myndighet og

andre parter for utfoslashrelse av arbeidenex x

3 Vurdering av grunnforholdene i relasjon tilberegningsforutsetninger

x x

4 Definisjon av levetid (permanentmidlertidig) x x5 Bedoslashmmelse av konstruksjonens gjennomfoslashrbarhet x x6 Hvis noslashdvendig ndash instruksjoner vedroslashrende rekkefoslashlgen av

arbeidsoperasjonerx x

7 Definisjon av arbeidsrekkefoslashlge x x8 Instruksjoner til alle medvirkende parter med hensyn til

noslashkkelpunkter i prosjekteringskriteriene som maring vies spesielloppmerksomhet

x x

9 Definisjon av sikkerhetsnivaring og geoteknisk klasse x x10 Definisjon av toleransegrenser for utfoslashrelse av arbeidene

(deformasjoner setninger stoslashy tap av gysemasse etc) spesieltav hensyn til naeligrliggende konstruksjoner

x x

11 Spesifikasjon av overvaringkningstiltak naringr det gjelder effekten avkonstruksjonsarbeidene paring naeligrliggende konstruksjoner (typeog noslashyaktighet av maringleinstrumenter hyppighet av oppfoslashlgingog avlesninger) og tolkning av maringleresultatene

x x

12 Overvaringkning av anleggsarbeidenes virkning paring naeligrliggendekonstruksjoner og dokumentasjon av resultatene

x x

13 Overvaringkning av anleggsarbeidene inkludert definisjon avkvalitetskravene

x x

14 Kontroll av arbeidskvaliteten x x15 Definisjon av sikkerhetsfaktor som skal anvendes x x16 Ansvar for protokoller i byggefasen x x

49 Vanlig anbudskontrakt50 Totalentreprise

Kontrakter

142 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Aktiviteter som leverandoslashren kan vaeligre ansvarlig for etter avtale med entreprenoslashren ellerbyggherren Hvis noslashdvendig ndash instruksjoner i forhold til arbeidsrekkefoslashlgen Definisjon av arbeidsrekkefoslashlgen Instruksjoner til alle medvirkende parter med hensyn til noslashkkelpunkter i

prosjekteringskriteriene som maring vies spesiell oppmerksomhet

Tabell 107 Eksempler paring aktiviteter relatert til jordnagling

TYPE KONTRAKT

ANBUD51 TOTAL52

HVEM ER ANSVARLIG FOR ULIKE AKTIVITETER BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

1 Beslutning om aring anvende armert jord Innledende forsoslashk ogtesting hvis noslashdvendig

x x

2 Hovedutforming av den armerte konstruksjonen Avgjoslashrelseav noslashdvendige egenskaper ved bruk av geosynteter

x x

3 Krav til korrosjonsbeskyttelse x x4 Vurdere de ulike midlertidige faser av arbeidet x x5 Utfoslashrelse av materialtester x x6 Utfoslashrelse av forsoslashk hvis noslashdvendig x x7 Vurdering av resultater fra innledende forsoslashk x x8 Valg av armeringssystem x x9 Detaljering av system for korrosjonsbeskyttelse x x x10 Bedoslashmmelse av armeringssystemet og arbeidsprosessene x x11 Definisjon av dimensjoner plassering og orientering av

geosynteterx x

12 Utfoslashrelse av arbeidene inkludert kontroll og oppfoslashlging x x

Aktiviteter som leverandoslashren kan vaeligre ansvarlig for etter avtale med entreprenoslashren ellerbyggherren Hovedprosjektering av den armerte jordkonstruksjonen Beslutning om noslashdvendige

egenskaper ved bruk av geosynteter Overveielse av de ulike midlertidige faser av arbeidet Utfoslashrelse av materialtester Utfoslashrelse av forsoslashk hvis noslashdvendig Detaljering av system for korrosjonsbeskyttelse Definisjon av dimensjoner plassering og orientering av geosynteter Utfoslashrelse av arbeidene inkludert kontroll og oppfoslashlging

51 Vanlig anbudskontrakt52 Totalentreprise

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 143

Tabell 108 Aktiviteter relatert til jordnagling

TYPE KONTRAKT

ANBUD53 TOTAL54

HVEM ER ANSVARLIG FOR ULIKE AKTIVITETER BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

1 Beslutning om aring anvende jordnagling x x2 Utfoslashrelse av innledende forsoslashk og testing hvis noslashdvendig

utarbeidelse av spesifikasjonerx x

3 Prosjektering av jordnaglingskonstruksjonen beregning avnaglekrefter og krav til totalstabilitet

x x

4 Krav til korrosjonsbeskyttelse vurdering av relevantemidlertidige faser i gjennomfoslashringen

x x

5 Utfoslashrelse av forsoslashk hvis noslashdvendig x x6 Valg av jordnaglingssystem detaljering av system for

korrosjonsbeskyttelse spesifisering av nagleavstand ogretning paring naglene

x x

7 Vurdering av jordnaglingssystemet og definisjon avarbeidsprosedyrer

x x

8 Definisjon av dimensjoner lokalisering og orientering avjordnaglene

x x

9 Utfoslashrelse av jordnaglingsarbeidene inkludert kontroll ogoppfoslashlging av nagleparametrene

x x

104 DEFINISJON AV RAPPORTERINGSPROSEDYRER

Foslashlgende forhold maring ogsaring besluttes foslashr arbeidene starter Rapporteringsprosedyrer og behandling av uforutsette forhold Rapporteringsprosedyrer hvis forholdene paring stedet ikke er i henhold til

prosjekteringsforutsetningene Relevante tiltak som maring iverksettes under ulike forhold Rapporteringsprosedyrer hvis observasjonsmetode anvendes

53 Vanlig anbudskontrakt54 Totalentreprise

Kontrakter

144 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Referanser

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 145

11 REFERANSER

Carlsson B (1987) ldquoArmerad jord beraumlkningsprinciper foumlr vertikala vaumlggar branta slaumlnterbankar paring loumls undergrund bankra paring paringlarrdquo published by Terrateam AB

Bergdahl U (1986) ldquoCorrosion on hot galvanised power line pylons ndash a study of differentinvestigation and evaluation methodsrdquo Proceedings 10th Scandinavian CorrosionCongress Stockholm pp 317- 322

British Standard (1995) rdquoCode of Practice for Strengthenedreinforced soils and otherfillsrdquo BS 80061995

Elias V Juran I (1991) rdquoSoil Nailing for stabilization of highway slopes andexcavationsrdquo report No FHWA-RD-89-198

Gaumlssler G (1993b) rdquo The first two field tests in the history of soil nailing on nailed wallspushed to failurerdquo Symposium Soil reinforcement full scale experiments of the80rsquos Paris pp 7-33

Federal Highway Administration (1994) ldquoSoil Nailing Field Inspectors Manualrdquo FHWA-SA-93-068

FHWA publication NHI-00-043

Franzeacuten G (1993) rdquoSoil Nailing - Jordspikning en litteraturstudierdquo Department ofGeotechnical engineering Chalmers University of technology Sweden Rapport B931(in Swedish)

Franzeacuten G (1998) ldquoSoil Nailing ndash A Laboratory and Field study of Pull-Out CapacityrdquoDoctoral Thesis Department of Geotechnical Engineering Chalmers University ofTechnology Gothenburg Sweden

FIP-report (1986) ldquoCorrosion and corrosion protection of prestressed ground anchoragesrdquoState of the art report ISBN 0 7277 0265 3

Christopher BR Gill SA Giroud JP Juran I Mitchell JK Schlosser F Dunnicliff J(1990) rdquoReinforced soil structures Volume 1 Design and construction guidelinesrdquoFHWA-RD-89-043

Janbu N Bjerrum L Kjaeligrnsli B (1956) ldquoVeiledning ved loslashsning avfundamenteringsoppgaverrdquo NGI publication No 16 Oslo

Janbu N 25th Rankine lecture (1985) ldquoSoil models in offshore engineeringrdquoGeotechnique 35 No 3 241-281

Mitchell JK Villet WCB (1987) rdquoReinforcement of earth walls and embankmentsrdquoNCHRP report 270

Rogbeck Y Eriksson HL Persson J Svahn V (2000) ldquoReinforced piled embankment -2D and 3D numerical modelling compared with case studiesrdquo ProceedingsEUROGeo 2000 European geosynthetics conference 2 Bologna Italy Oct 15-18

Referanser

146 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Rogbeck Y Gustavsson S Soumldergren I (1999) ldquoReinforced piled embankment ndash fieldstudy in Moumlnsteraringsrdquo ByggampTeknik nr 1 (In Swedish)

Rogbeck Y Gustavsson S Soumldergren I Lindquist D Ed Rowe RK (1998) ldquoReinforcedpiled embankments in Sweden - Design aspectsrdquo Proceedings InternationalConference on Geosynthetics 6 Atlanta GA 25-29 March vol 2 pp 755-762

Rogbeck Y Eriksson L Bengtsson P-E Eriksson M (1997) ldquoReinforced soil as loadtransfer layer Part 2 basis for guidelines and Appendix with reasons for chosenmodelrdquo Reports to the National Road Administration established by SwedishGeotechnical Institute Object 1-9410-486 (In Swedish)

Rogbeck Y Eriksson M (1995) ldquoReinforced soil as load transfer layer Part 1 pre studyrdquoReport to the National Road Administration established by Swedish GeotechnicalInstitute Object 3-9506-309 (In Swedish)

Schlosser F (1991) rdquoDiscussion the multicriteria theory in soil nailingrdquo GroundEngineering November pp 30-33

Schlosser F Plumelle C Unterreiner P Salencon J Magnan JP (1991)rdquoRecommendations Clouterre 1991rdquo French national research project ClouterreFHWA-AB-93-026

Statens Vegvesen (1990) Geoteknikk i vegbygging Statens vegvesens Report 016

Svanoslash G Ilstad T Eiksund G Watn A (2000) ldquoAlternative calculation principle fordesign of piled embankments with base reinforcementrdquo Proceedings 4 th

International Conference on Ground Improvement Geosystems Helsinki

Swedish Road administration (1992) ldquoJordarmering dimensionerande dragharingllfasthet foumlrsyntetmaterialrdquo ATB publication 199210

Soumldergren I Berglund C Franzeacuten G Olsson C Rogbeck Y (1997) rdquoUtvaumlrdering avdimensioneringsmetoder armerad jordrdquo Swedish Geotechnical Society -Jordfoumlrstaumlrkningskommitteacute Juni Linkoumlping (in Swedish)

Standarder

ENV 1991-1 Basis of design and actions on structures - Part 1 Basis of design

SS-ENV 1991-1 NAD Grundlaumlggande dimensioneringsregler och laster ndash del 1Grundlaumlggande dimensioneringsregler

ENV 1997-1 Geotechnical design - Part 1 General rules

SS-ENV 1997-1 NAD Allmaumlnna regler foumlr dimensionering av geokonstruktioner

NS-ENV 1997-1 NAD Geoteknisk prosjektering - Del 1 Generelle regler

Draft prEN14475 Execution of special geotechnical work reinforced fill

Draft prEN 14490 Execution of special geotechnical work Soil Nailing

Referanser

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 147

Standarder for Geotekstiler

NS-EN 918 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Dynamiskgjennomhullingsproslashving (konusproslashving)Geotextiles and geotextile-relatedproducts - Dynamic performation test (cone drop test)

NS-EN 963 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Proslashvetaking og tilberedning avproslashvelegemerGeotextiles and geotextile-related products - Sampling andpreparation of test specimens

NS-EN 964-1 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse av tykkelse vedangitte trykk - Del 1 EnkeltlagGeotextiles and geotextile-related products -Determination of thickness at specified pressures - Part 1 Single layers

NS-EN 965 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse av masse perarealenhetGeotextiles and geotextile-related products - Determination of mass perunit area

SS-ENV 1897 Geotextilier och liknande produkter Bestaumlmning avkompressionskrypningsegenskaper 1996

NS-EN ISO 9863-2 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse avtykkelse ved angitte trykk - Del 2 Metode for bestemmelse av tykkelse avenkeltlag i flerlagsprodukter (ISO 9863-21996)Geotextiles and geotextiles-relatedproducts - Determination of thickness at specified pressures - Part 2 Procedure fordetermination of thickness of single layers of multilayer products (ISO 9863-21996)

NS-EN ISO 10319 Geotekstiler - Strekkproslashving paring brede proslashvelegemer (ISO103191993)Geotextiles - Wide-width tensile test (ISO 103191993)

NS-EN ISO 10320 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Identifisering paringbyggeplassen (ISO 103201999)Geotextiles and geotextile-related products -Identification on site (ISO 103201999)

NS-EN ISO 10 321 Geotekstiler - Strekkproslashving av skjoslashtersoslashmmer paring brede proslashvelegemer(ISO 103211992)Geotextiles - Tensile test for jointsseams by wide-width method(ISO 103211992)

SS-ENV ISO 10722-1 Geotextilier och liknande produkter - Metod foumlr att simulera skadavid installation - Del 1 Installation i granulaumlra material 1998

NS-EN ISO 11058 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse avpermeabilitet normalt paring planet uten belastning (ISO 110581999)Geotextiles andgeotextile-related products - Determination of water permeability characteristicsnormal to the plane without load (ISO 110581999)

NS-EN 12224 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse av motstandmot forvitringGeotextiles and geotextile-related products - Determination of theresistance to weathering

NS-EN 12225 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Metode for bestemmelse avmikrobiologisk bestandighet ved proslashver nedgravd i jordGeotextiles and geotextile-

Referanser

148 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

related products - Method for determining the microbiological resistance by a soilburial test

NS-EN 12226 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Generelle proslashvingsmetoderfor evaluering etter bestandighetsproslashvingGeotextiles and geotextile-relatedproducts - General tests for evaluation following durability testing

NS-EN ISO 12236 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Statiskgjennomhullingsproslashving (CBR-proslashving) (ISO 122361996)Geotextiles andgeotextile-related products - Static puncture test (CBR- Test) (ISO 122361996)

SS-ENV 12447 Geotextilier och liknande produkter ndash Provningsfoumlrfarande foumlr attbestaumlmma haumlrdighet mot hydrolys 1997

NS-EN ISO 12956 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse avkarakteristisk aringpningsstoslashrrelse (ISO 129561999)Geotextiles and geotextile-relatedproducts - Determination of the characteristic opening size (ISO 129561999)

NS-EN ISO 12958 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse avstroslashmningskapasitet i planet (ISO 129581999)Geotextiles and geotextile-relatedproducts - Determination of water flow capacity in their plane (ISO 129581999)

SS-ENV ISO 12960 Geotextilier och liknande produkter ndash Provningsfoumlrfarande foumlr attbestaumlmma haumlrdighet mot Vaumltskor 1998

NS-EN 13249 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av veger og andre trafikkarealer (unntatt jernbaner ogasfaltdekker)Geotextiles and geotextile-related products - Characteristics requiredfor use in the construction of roads and other trafficked areas (excluding railwaysand asphalt inclusion)

NS-EN 13250 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av jernbanerGeotextiles and geotextile-related products - Characteristicsrequired for use in the construction of railways

NS-EN 13251 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedgrunnarbeider fundamenter og stoslashttekonstruksjonerGeotextiles and geotextile-related products - Characteristics required for use in earthworks foundations andretaining structures

NS-EN 13252 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper idreneringssystemerGeotextiles and geotextile-related products - Characteristicsrequired for use in drainage systems

NS-EN 13253 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vederosjonsforebyggende arbeider (kystsikring elveforbygninger)Geotextiles andgeotextile-related products - Characteristics required for use in erosion controlworks (coastal protection bank revetments)

NS-EN 13254 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av reservoarer og dammer (innbefattet rettelsesblad AC2003)Geotextiles

Referanser

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 149

and geotextile-related products - Characteristics required for use in the constructionof reservoirs and dams (Corrigendum AC2003 incorporated)

NS-EN 13255 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av kanaler (innbefattet rettelsesblad AC2003)Geotextiles and geotextile-related products - Characteristics required for use in the construction of canals(Corrigendum AC2003 incorporated)

NS-EN 13256 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av tunneler og undergrunnskonstruksjoner (innbefattet rettelsesbladAC2003)Geotextiles and geotextile-related products - Characteristics required foruse in the construction of tunnels and underground structures (CorrigendumAC2003 incorporated)

NS-EN 13257 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper veddeponering av fast avfall (innbefattet rettelsesblad AC2003)Geotextiles andgeotextile-related products - Characteristics required for use in solid wastedisposals (Corrigendum AC2003 incorporated)

NS-EN 13265 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedinneslutning av flytende avfall (innbefattet rettelsesblad AC2003)Geotextiles andgeotextile-related products - Characteristics required for use in liquid wastecontainment projects (Corrigendum AC2003 incorporated)

NS-EN ISO 13427 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Simulering avslitasjeskade (glideblokkproslashving) (ISO 134271998)Geotextiles and geotextile-related products - Abrasion damage simulation (sliding block test) (ISO134271998)

NS-EN ISO 13431 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse av kryp ogkrypbrudd ved strekkbelastning (ISO 134311998)Geotextiles and geotextile-related products - Determination of tensile creep and creep rupture behaviour (ISO134311998)

NS-EN ISO 13437 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Metode for innbyggingog uttaking av proslashver i grunnen og paringfoslashlgende laboratorieproslashving (ISO134371998)Geotextiles and geotextile-related products - Method for installing andextracting samples in soil and testing specimens in laboratory (ISO 134371998)

SS-ENV ISO 13438 Geotextilier och liknande produkter ndash Provningsfoumlrfarande foumlr attbestaumlmma haumlrdighet mot Oxidation 1999

SS-EN ISO 13562 Geotextilier och liknande produkter ndash Bestaumlmning av haumlrdighet motvattengenomslaumlpplighet (hydrostatisk tryckmetod) 2000

STG Teknisk rapport 102 CEN CR ISO 13434 Geotextilier och liknande produkter ndashRiktlinjer foumlr bestaumlndighet 1999

Referanser

150 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Page 3: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet

Publisert av De geotekniske foreningene i nordenNordisk Industrifond

Dato Mai 2003Revisjon A ndash februar 2004Revisjon B - oktober 2005

Oversatt Til norsk ndash april 2004 revidert januar 2006ved Tor Erik Frydenlund

Distribusjon i Norge Norsk Geoteknisk Foreninge-post ngfnginoTelefon (+47) 22 02 30 00Faks (+47) 22 23 04 48Statens vegvesenTelefon (+47) 22 07 35 00

Digital versjon Last ned digital versjon frahttpwwwntnuno~emdalngf

Bilder paring forsiden Armert vegg Anders KjeldArmert skraringning Anders KjeldJordnaglet vegg Gunilla FranzeacutenFylling paring peler Hartmut Hangen

Forord

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger I

FORORD

Denne nordiske haringndboken om armert jord er publisert av de geotekniske foreningene iNorden og av Nordisk Industrifond

Den nordiske Geosyntetgruppen (NGG) har tatt initiativet til haringndboken Gruppen harorganisatorisk tilknytning til de geotekniske foreningene i Norden NGG har fungert somstyringsgruppe for prosjektet Haringndboken er utarbeidet av en prosjektgruppe Arbeidet erfinansiert av 29 organisasjoner inkludert de organisasjonene som har deltatt iprosjektgruppen De oslashvrige organisasjonene har medvirket i en referansegruppe Dennegruppen har gitt verdifulle bidrag ved gjennomgang og godkjenning av bokens innhold

Haringndboken er en veiledning og de som utfoslashrer prosjektering i henhold til bokens raringd maring selvta det fulle ansvar for prosjektet Ingenioslashrmessige vurderinger maring anvendes for aring avgjoslashre ombokens anbefalinger er relevant for det aktuelle prosjekt Haringndboken er saringledes utarbeidetfor ingenioslashrer med geoteknisk erfaring

Hensikten med haringndboken er aring oslashke kunnskapen om armert jord og aring gjoslashre det lettere aringanvende denne type konstruksjoner Armert jord konstruksjoner er ofte mer oslashkonomiske ennkonvensjonelle konstruksjoner Anvendelsene som er inkludert i denne haringndboken er

vertikale vegger og skraringninger fyllinger paring bloslasht undergrunn fyllinger paring peler jordnagling (utgravede skjaeligringer og naturlige skraringninger)

Haringndboken inkluderer kapitler om

materialer og materialproslashving dimensjonering utfoslashrelse kvalitetskontroll kontrakter

Anvendelsen av armert jord har oslashket i det siste tiaringr i de nordiske landene I Norge startetbruken av armert jord tidligere og er mer vanlig enn i de andre nordiske landene I Sverigeer peling under fylling en vanlig fundamenteringsmaringte og i de senere aringr har denne metodenofte vaeligrt kombinert med armering i fyllingen Noen retningslinjer finnes allerede i noen avde nordiske landene men en av hensiktene med denne haringndboken er aring innfoslashre bruk avpartielle sikkerhetsfaktorer i prosjekteringen paring linje med foreliggende Eurokode

Retningslinjene for armerte fyllinger er i hovedsak myntet paring bruk av polymerer somarmering men noe veiledning er ogsaring gitt for bruk av stivere armeringsmaterialer

Arbeidet med Eurokoder paringgaringr fortsatt ENV 1991-1 ldquoBasis of Design and Actions ofStructuresrdquo (prosjekteringsgrunnlag og konstruksjoners reaksjoner) vil snart foreliggesom normal Forskjellen mellom den eksisterende ENV 1997-1 rdquoGeotechnical Designrdquo

Forord

II Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

(Geoteknisk prosjektering) og prEN 1997-1 er betydelig For denne haringndboken erforeliggende ENV valgt som utgangspunkt Naringr Eurokoden er godkjent som en EN vildenne haringndboken antagelig maringtte revideres avhengig av hva den nye EN vil inneholdeNational Application Documents NAD (nasjonale anvendelsesdokumenter) er utarbeidetsom tillegg til ENV og er forskjellige i de nordiske landene Relatert til denne haringndbokenforeligger bare gjeldene NAD i Sverige og Norge og tall fra disse er referert i vedlegg B

Haringndboken er lagt opp slik at all prosjektering kan utfoslashres med haringndregning For merkomplekse prosjekter og raskere prosedyrer foreligger det dataprogrammer paring markedetmen i denne haringndboken er det ikke gitt noen anbefalinger relatert til eksisterendedataprogram Den prosjekterende maring selv vurdere anvendeligheten av disse

For bedre aring forstaring virkningen av partsialkoeffisienter vil det vaeligre nyttig aring foretakonsekvensanalyser Slike analyser er imidlertid ikke inkludert i boken

Haringndboken er skrevet paring engelsk for aring kunne gi informasjon ogsaring til brukere utenfor denordiske landene Haringndboken er oversatt til norsk og svensk i loslashpet av 2004 og vil blipublisert av de geotekniske foreningene i de respektive land i samarbeid med NordiskIndustrifond

Organisering av prosjektet er gjengitt nedenfor

PROSJEKTSTYRINGSGRUPPE (NGG unntatt medlemmer av prosjektgruppen)Ingrid Soumldergren Statens Jaumlrnvaumlger Sverige lederTorbjoumlrn Eng Engtex AB SverigePer Krisitian Hoel Nordisk Kartro ASViacon NorgeLovisa Moritz Vaumlgverket i SverigeOddur Sigurdsson VSO Consulting IslandAlexander Smekal Banverket SverigeErik Ramberg Steen Fibertex AS Danmark

PROSJEKTGRUPPENYvonne Rogbeck Statens geotekniska institut Sverige prosjektlederClaes Aleacuten Statens geotekniska institut SverigeGunilla Franzeacuten Ramboumlll SverigeAnders Kjeld Byggros DanmarkKarin Odeacuten Statens geotekniska institut SverigeHans Rathmayer VTT Teknisk forskningssenter i FinlandArnstein Watn Sintef NorgeEven Oslashiseth Sintef Norge

Forord

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger III

REFERANSEGRUPPE

DANMARKBjarne Landgrebe AS Skandinavisk SpaeligndbetonJoslashrgen Larsen GEO-Geoteknisk institutNils Krebs Ovesen GEO-Geoteknisk institutJoslashrgen S Steenfelt COWI Consulting Engineers and Planners AS

FINLANDJouko LehtonenHannu Jokiniemi Rautaruukki OyjPasi Leimi RHK Finska banverketTim Laumlnsivaara RamboumlllPanti Salo Vaumlgverket i FinlandMarcus Sjoumlholm Oy ViaPipe AbGaumlvle Vaumlgtrummor AB

NORGERoald Aaboslashe VegdirektoratetHans Bugge TeletextilesHasse Ekegren Nordisk IndustrifondSteinar Hermann Norges Geotekniske InstituttJan Vaslestad VIACON

SVERIGETorbjoumlrn AlleniusMarkus Kappling Golder Associates ABBo BerggrenTorbjoumlrn Edstam JampWWSP SamhaumlllsbygnadOnni Henriksson FLA Utveckling ABErik Knudsen Hedareds Sand amp BetongSten-Eric Lager VIACONPhilip Landkvist PEAB Grundlaumlggning ABPer LoumlflingPeter Zakrisson Vaumlgverket konsultRolf Mattsson De Neef ScandinaviaAgne Minseacuter SRBR avd GeoProTord SjoumldahlUlf Alenius Tyreacutens

TYSKLANDHartmut Hangen Heusker

ITALIAMarco Vicari Macca Ferri SPA

Forord

IV Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Innholdsfortegnelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger V

INNHOLDSFORTEGNELSE

FORORDhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip I

1 INNLEDNING helliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip11 HENSIKThelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip12 INTRODUKSJON AV ULIKE METODERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

121 Bratte armerte skraringninger og veggerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip122 Fylling paring bloslasht undergrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip123 Fyllinger paring pelerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip124 Jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

13 BETEGNELSER OG SYMBOLERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip131 Definisjonerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip132 Anbefalte SI enheter for geotekniske beregningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip133 Symbolerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

11333446699

2 MATERIALER OG MATERIALPROslashVINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip21 ARMERT FYLLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

211 Armeringsprodukterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip212 Fyllingsmaterialerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip213 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip214 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip215 Materialproslashvinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

22 JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip221 Hovedelementerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip222 Armeringselementerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip223 Jordhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip224 Grenseflate mellom jord og naglehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip225 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip226 Beskyttelse mot korrosjonhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip227 Frontsystemerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

131313202323262626272930333435

3 DIMENSJONERINGSGRUNNLAGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip31 INTRODUKSJONhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip32 GRENSETILSTANDSMETODENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip33 PARTIALFAKTORERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip34 ANVENDELSE AV PARTIALFAKTORERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip35 ARMERTJORDNAGLET SKRAringNINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

351 Tradisjonell sikkerhetsfaktorhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip352 Partialfaktorens formathelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip353 Bruk av partialfaktor i stabilitetsberegningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

36 DIMENSJONERINGSKRAVhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip361 Dimensjonerende levetidhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip362 Sikkerhetsklassehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip363 Geoteknisk klassehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip364 Dimensjoneringsmetoderhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip365 Belastningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip366 Dimensjonerende verdier for belastningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip367 Kombinerte lasterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

37 GEOMETRISKE EGENSKAPERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip38 MATERIALEGENSKAPERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

381 Karakteristiske verdierhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip382 Dimensjoneringsverdierhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

373737383940404142434344444445464647484848

Innholdsfortegnelse

VI Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

4 BRATTE SKRAringNINGER OG VEGGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip41 INTRODUKSJONhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

411 Armeringens virkninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip42 NOslashDVENDIG INFORMASJON FOR DIMENSJONERINGENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

421 Geometri og fundamenteringsforholdhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip43 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

431 Dimensjoneringsverdier og lasterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip432 Dimensjonering skritt for skritthelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

44 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip441 Setninger og forskyvningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

45 DRENERING OG VANNTRYKKhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip46 FRONTKLEDNINGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip47 BESTANDIGHEThelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip48 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

5353535455555759656566676869

5 FYLLINGER PAring BLOslashT UNDERGRUNNhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip51 INTRODUKSJONhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

511 Armeringens virkninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip512 Beregningsprinsipperhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

52 BEHOV FOR SPESIELL INFORMASJON VED DIMENSJONERINGENhelliphelliphelliphelliphellip521 Konstruksjonens levetidhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip522 Geometri og fundamenteringsegenskaperhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

53 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip531 Bruddformerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip532 Styrkeparametere og dimensjonerende lasterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip533 Dimensjonering steg for steghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

54 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip541 Setninger I undergrunnenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip542 Toslashyning I armeringenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

55 BESTANDIGHEThelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip56 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

71717171717272737373738181818282

6 FYLLINGER PAring PELERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip61 ARMERTE FYLLINGER PAring PELERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

611 Introduksjonhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip612 Beregningsprinsipperhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

62 NOslashDVENDIG INFORMASJON FOR DIMENSJONERINGENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip63 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

631 Bruddmodellerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip632 Styrkeparametere og dimensjonerende lasterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip633 Partielle sikkerhetsfaktorerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip634 Begrensninger ved modellenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip635 Dimensjonering steg for steghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

64 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip65 BESTANDIGHEThelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip66 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

8383838384848485868687939393

7 JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip71 UTGRAVET JORDNAGLINGSVEGGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

711 Noslashdvendig informasjon for dimensjoneringenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip712 Dimensjonering i bruddgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip713 Dimensjonering i bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip714 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip715 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip716 Bestandighethelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

72 NATURLIGE SKRAringNINGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip721 Spesiell informasjon som er noslashdvendig for dimensjoneringenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip722 Dimensjonering i bruddgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

95959596

102103104104109109110

Innholdsfortegnelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger VII

723 Dimensjonering i bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip724 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip725 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip726 Bestandighethelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

73 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

110111111111111

8 UTFOslashRELSEhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip81 ARMERTE FYLLINGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

811 Valg av materialerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip812 Armeringsmaterialehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip813 Materialer for bruk i frontkledningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip814 Stedlige forhold og grunnundersoslashkelserhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip815 Fundamenteringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip816 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip817 Frontkledningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip818 Valg utlegging og oppbygging av fyllingsmaterialerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip819 Utlegging av armering og skjoslashtinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

82 JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip821 Forarbeiderhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip822 Utgraving og klargjoslashring av frontenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip823 Installasjon av naglerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip824 Installasjon av drenssystemerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip825 Installasjon av frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

113113113114114114115115116116116117117118118120122

9 KVALITETSKONTROLL ndash TILSYN TESTING OG KONTROLL IANLEGGSFASENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

91 TILSYNhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip911 Armerte fyllingerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip912 Jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

92 TESTINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip921 Armert fyllinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip922 Jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

93 KONTROLLhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip931 Generelt ndash Armerte fyllinger og jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip932 Armerte fyllingerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip933 Jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

123123123124125125125129129131131

10 KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip101 FORSKJELLIGE KONTRAKTSTYPERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

1011 Vanlig anbudskontrakthelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip1012 Totalentreprisehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

102 INNHOLDET I ANBUDSKONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip1021 Informasjon som maring vurdereshelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip1022 Anbudsdokumenter for vanlig anbudskontrakthelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip1023 Anbudsdokumenter for totalentreprisehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

103 ANSVAR FOR AKTIVITETERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip104 DEFINISJON AV RAPPORTERINGSPROSEDYRERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

133133133133134134134134140143

11 REFERANSERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 145

Innholdsfortegnelse

VIII Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Vedlegg

A MATERIALEGENSKAPER helliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 1A1 ARMERTE FYLLINGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 1

A11 Generelthelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 1A12 Korttids mekaniske egenskaper for geosyntetiske armeringsmaterialerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 1

A2 JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 4

B DIMENSJONERINGSGRUNNLAGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 7B1 FASTSETTING AV PARTIALFAKTORERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 7B2 PARTIALFAKTORER FRA NAD OG NASJONALE STANDARDERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 8

B21 Partialfaktorer for belastningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 8B22 Kombinasjon av belastningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 9B23 Partialfaktorer for geotekniske parameterehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 9

C ARMERT BRATT VEGGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 11C1 EKSEMPELhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 11C2 POTESIELLE GLIDEFLATER ndash SPENNINGSFORHOLD MED DYBDENhelliphelliphelliphelliphelliphellip 14

D FYLLING PAring BLOslashT UNDERGRUNNhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 17D1 EKSEMPELhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 17

D11 Bruddgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 17D12 Bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 21

E FYLLING PAring PELERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 23E1 EKSEMPELhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 23

E11 Bruddgrensetilstanden - inngangsdatahelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 23

F JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 31F1 Eksempel ndash Dimensjonering av jordnagling for bratte skraringninger og utgravingerhelliphelliphelliphelliphellip 31

F11 Bakgrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 31F12 Foreloslashpig planskissehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 31F13 Stabilitetsanalysehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 32F14 Kontroll av valgt naglesystemhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 35F15 Totalstabilitethelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 38F16 Stabilitetsanalyse av hvert utgravingstrinnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 39F17 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 40F18 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 40F19 Bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 41F110 Bakgrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 41

F2 Eksempel ndash Dimensjonering av jordnagling for naturlig skraringninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 41F21 Bakgrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 41F22 Foreloslashpig skissehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 42F23 Stabilitetsanalysehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 43F24 Kontroll av valgt naglesystemhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 45F25 Totalstabilitethelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 49F26 Stabilitetsanalyse av hvert utgravingstrinnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 49F27 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 49F28 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 50F29 Bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 50F210 Bakgrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 50

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 1

1 INNLEDNING

11 HENSIKT

Denne nordiske haringndboken for armert jord inkludert jordnagling er en veiledning medanbefalinger for ulike anvendelser Haringndboken er basert paring grensetilstandsmetoden medbruk av partielle sikkerhetsfaktorer ved dimensjoneringsberegninger Grunnlaget forberegningene er hentet fra gjeldende Eurokoder ENV 1991-1 rdquoBasis of Design andActions of Structuresrdquo og ENV 1997-1 rdquoGeotechnical Designrdquo Som supplement til disseforstandardene er det utarbeidet National Application Documents NAD (nasjonaletilpasningsdokumenter) i land hvor andre retningslinjer enn de som er angitt i ENVanvendes Naringr det gjelder denne haringndboken er det utarbeidet NAD i Sverige og Norge medandre retningslinjer for ulike konstruksjonstyper se vedlegg B

Bruksomraringdene for haringndboken som illustrert i Figur 11 er vertikale vegger og skraringninger fyllinger paring bloslasht grunn fyllinger paring peler jordnagling (utgravede skjaeligringer og naturlige skraringninger)

Figur 11 Anvendelser av armert jord beskrevet i haringndboken

Peler

Vegger og landkar

Grunnforsterkning

Bloslasht undergrunn

Armering

Peler

Armering

Stivepeler

Armering

Armerte skraringninger

Vegger og landkar

Armering

Bloslasht undergrunn

Grunnforsterkning

Jordnagling

Innledning

2 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Haringndboken omhandler materialer og proslashving dimensjonering bygging og kontroll ogkontraktsmessige forhold

Kapittel 1 gir en introduksjon med angivelse av hensikt betegnelser og symboler

Kapittel 2 gir en innfoslashring i materialer som anvendes til forsterkningsformaringl naturligejordavsetninger fyllingsmaterialer og armeringsmaterialer Proslashvemetoder for ulikearmeringsmaterialer er kort beskrevet med referanse til ulike standarder Bruk avproslashvemetoder i henhold til gjeldende standarder er aring foretrekke men tabeller medangivelse av vanlige verdier avhengig av type armering og konstruksjon er angitt

Prosjekteringsregler er beskrevet i kapittel 3-6 For alle tilfellene er foslashlgende prosedyrefulgt introduksjon armeringens virkemaringte spesiell informasjon som er noslashdvendig fordimensjoneringen grensetilstandsmetoden beskrevet for ulike bruddforhold begrensningerved metoden og en trinnvis gjennomgang av prosjekteringsprosedyren

Dimensjoneringsprinsippene er beskrevet i kapittel 3 og det anbefales at prosjektansvarligleser dette kapitlet foslashr prosjekteringen starter Kapittel 3 utgjoslashr dimensjoneringsgrunnlagetfor de ulike anvendelsene Dette kapitlet omhandler partielle sikkerhetsfaktorer for ulikeforhold og kombinasjoner av forhold saring vel som for ulike materialegenskaper i henhold tilENV 1991-1 ENV 1997-1 og de forskjellige NADene omregningsfaktorer formaterialegenskaper og samvirkefaktorer Det er ikke utfoslashrt etterregning for aring bestemmeverdiene av de partielle sikkerhetsfaktorene da dette maring bestemmes av ansvarligemyndigheter i de nordiske landene

Kapittel 4 omhandler horisontal armering i vegger og skraringninger Dette inkludererstoslashttemurer brulandkar og stoslashyvoller

I kapittel 5 er prosjekteringsmetoder for fyllinger paring bloslasht grunn beskrevet Naringr det gjelderarmerte fyllinger og jordstabiliseringstiltak er bruk av peler under fylling beskrevet ikapittel 6 og det er ogsaring gitt anbefalinger relatert til dypstabilisering

Prosjekteringsregler for jordnagling er beskrevet separat for utgraving med vertikalevegger og skraringninger med naturlig helning i kapittel 7

Anleggtekniske forhold er delt i armerte fyllinger og jordnagling i kapittel 8 Dette kapitletsamt kapittel 9 om kvalitetskontroll er basert paring forstandarden som arbeidsgruppe TC 288innen CEN har utarbeidet

Anbefalinger naringr det gjelder krav til og raringd vedroslashrende kontrakter er beskrevet i kapittel10

Referansedokumenter for alle kapitlene er listet i kapittel 11

Dimensjoneringseksempler for ulike anvendelser er gitt i respektive vedlegg A ndash F

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 3

12 INTRODUKSJON AV ULIKE METODER

121 Bratte armerte skraringninger og vegger

1211Prinsipp

Ved aring legge ut armering i horisontale lag i en jordkonstruksjon er det mulig aring stabilisere ogforsterke konstruksjonen

Siden tidlig paring 1980-tallet har flere prosjekter blitt bygget ved bruk av armertejordfyllinger

Stoslashttemurer ogbratte skraringninger

Brulandkar Stoslashyvollerfyllinger

Figur 12 Typiske anvendelser av armerte jordfyllinger

Stoslashttemurer og brulandkar dekker vanligvis anvendelser med skraringningshelninger mellom70 ndash 90 grader mens armerte skraringninger kan vaeligre slakere

1212 Hovedbegrunnelse

Armerte jordfyllinger vil ofte vise seg aring vaeligre oslashkonomisk gunstige maringter aring bygge veggerlandkar fyllinger stoslashyvoller og bratte skraringninger

122 Fylling paring bloslasht undergrunn

1221 Prinsipp

Jordarmering kan anvendes til aring oslashke baeligreevnen for fyllinger paring bloslasht grunn Hensikten medarmeringen er aring oppta skjaeligrspenningene fra fyllingen for aring hindre horisontalglidninger ogutpressing sidevegs av de bloslashte massene

Figur 13 Effekt av armering under fylling paring bloslasht grunn

Reinforced Unreinforced

Resultant force

Force acting on thesubsoil withreinforcement

ArmertUarmertKraft som virker

paring undergrunnenmed armering

Resultantkraft

Innledning

4 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

1222 Hovedanvendelse

Metoden anvendes i hovedsak under veg- og jernbanefyllinger paring bloslasht grunn

123 Fyllinger paring peler

1231 Prinsipp

For fyllinger i omraringder hvor det er utfoslashrt jordforsterkende tiltak kan armering legges i dennedre del av fyllingen

Ved bruk av jordforbedringstiltak som kalksement peler kan armering i overliggendefylling ha to funksjoner For peler med liten fasthet kan armeringen hindrehorisontalglidninger

For peler med stoslashrre fasthet kan bruk av armering baringde hindre setninger og motvirkehorisontalglidninger

Figur 14 Fylling paring peler

1232 Hovedanvendelse

Hovedanvendelsen er i dette tilfellet armering paring peler under fylling

124 Jordnagling

1242 Prinsipp

Jordnagling er en teknikk som anvendes for aring oslashke stabiliteten av eksisterende og nyligutgravde jordskraringningervegger ved aring installere relativt slanke passive armeringsstenger ijordmassen Selv ved smaring deformasjoner innenfor den aktive sonen i jordvolumet vil detoppstaring baringde aksiale og sidevegs forskyvninger av jorda i forhold til armeringen Disseforskyvningene vil overfoslashre krefter til armeringen Strekk-krefter vil oppstaring paring grunn av de aksiale forskyvningene Det vil da enten vaeligre

stoslashrste strekk-kraft kapasitet i armeringen eller stoslashrste friksjonskraft mellom jord ogarmering som vil begrense stoslashrrelsen paring strekk-kreftene

Peler

helning 41

Armering

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 5

Sidevegs forskyvninger vil resultere i spenninger normalt mot armeringen og disse vilbegrenses av jordens baeligreevne Sidevegs forskyvninger kan resultere i skjaeligrspenningerog momenter i armeringen avhengig av armeringens stivhet og helning

En skraringning med jordnagling kan deles inn i to soner Den aktive sonen hvor friksjonskreftene langs jordnaglene er rettet mot fronten av

skraringningen og derfor vil forsoslashke aring trekke naglene ut av skraringningen Forankringssonen hvor friksjonskreftene er rettet innover i skraringningen og dermed

hindrer naglene og ogsaring jorda i den aktive sonen i aring bevege seg utover

Ved smaring bevegelser i den aktive sonen vil jordnaglene aktiveres i forankringssonen ogdermed forhindre videre bevegelser i den aktive sonen Paring grunn av denne interaksjonenmellom jord og nagler vil det etableres et armert jordvolum som i prinsippet vil virke somen gravitasjonsmur og stabilisere den bakenforliggende jorden

For aring holde jorden paring plass mellom naglene i fronten av skraringningen er det noslashdvendig medet dekkningsmateriale Ofte anvendes sproslashytebetong eller geotekstiler for dette formaringl

Figur 15 Prinsipp ved jordnagling

For aring visualisere hvorledes jordnagling paringvirker en skraringning sammenlignes metoden oftemed et tre som vokser i en skraringning Treets roslashtter vil holde paring jordmassene og dermedskape et armert jordvolum som bestaringr av roslashtter og jord Samspillet mellom jorden ogroslashttene vil saringledes resultere i en stabil skraringning

1242 Definisjon

Det finnes ikke noe entydig definisjon av jordnagling i litteraturen men det foreligger enrekke ulike forslag For aring begrense omfanget av denne haringndboken er foslashlgende definisjonav jordnagling benyttet basert paring forslag fra flere forfattere

En jordnagle er et armeringselement med liten diameter installert uten forspenning i enskraringning og med typisk helningsvinkel 10 ndash 45 0 maringlt normalt paring den potensielleglideflaten og som derfor i hovedsak vil virke som en strekkarmering men med skjaeligr- ogboslashyningskrefter som mulige men neglisjerbare sekundaeligreffekter

Andre definisjoner omfatter baringde plugger og stive nagler installert mer eller mindreloddrett mot bruddplanet og som dermed betrakter skjaeligrmotstanden som et viktig bidrag tilarmeringseffekten av jordnaglen

Innledning

6 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

1243 Hovedanvendelse

Metoden har to hovedanvendelser Oslashke stabiliteten av naturlige skraringninger Uttak av bratte skraringninger ved trinnvis graving og installasjon av nagler

13 BETEGNELSER OG SYMBOLER

Betegnelser og symboler benyttet i denne haringndboken er hentet fra gjeldende EurokodeENV 1991-1 og 1997-1 saring vel som fra utkast til prEN 14475 for armerte fyllinger og prEN14490 for jordnagling

131 Definisjoner

1311 Generelt

BELASTNINGa) Kraft (last) paringfoslashrt en konstruksjon eller masseenhet (direkte last)b) En paringfoslashrt eller tvungen deformasjon eller en paringfoslashrt akselerasjon foraringrsaket for

eksempel av temperaturendringer eller ujevne setninger

PERMANENT LAST (G) En last som forventes aring virke gjennom hele den gittefunksjonstiden for prosjektet og hvor variasjoner i lastens stoslashrrelse er ubetydelig iforhold til gjennomsnittsverdien

VARIABEL LAST (Q) En last som neppe vil virke gjennom hele den forventedefunksjonstiden for prosjektet eller hvor variasjoner i lastens stoslashrrelse med tidenverken er ubetydelig i forhold til gjennomsnittsverdien eller er monoton

REPRESENTATIV LAST Lastverdi benyttet for kontroll av en grensetilstand

KARAKTERISTISK LAST Prinsipiell representativ verdi for en last

DIMENSJONERENDE LAST FD Laststoslashrrelse beregnet som representativ lastmultiplisert med en partiell sikkerhetsfaktor (lastfaktor) γF

LASTVIRKNING Virkningen av belastninger paring en konstruksjonsdel for eksempelinterne krefter momenter spenninger deformasjoner

BYGGVERK Alt som bygges eller er et resultat av byggeoperasjoner

BYGGVERKSTYPE Indikerer hovedmaterialet som er anvendt i byggverket foreksempel betong staringl geosynteter

UTFOslashRELSE Virksomhet som er noslashdvendig for aring reise en bygning eller annet byggverk

DIMENSJONERINGSKRITERIER Kvantitative formuleringer som for hvergrensetilstand beskriver hvilke betingelser som maring oppfylles

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 7

DIMENSJONERINGSFORUTSETNINGER Et sett med fysiske forutsetninger somrepresenterer et gitt tidsintervall hvor dimensjoneringsberegningene maring dokumentere atrelevante grensetilstander ikke overskrides

MIDLERTIDIGE DIMENSJONERINGSFORUTSETNINGER Forutsetningersom er gyldige for en kortere periode enn forventet levetid for prosjektet og somhar en hoslashy sannsynlighetsfrekvens

PERMANENTE DIMENSJONERINGSFORUTSETNINGER Forutsetningersom vil vaeligre gyldige for en periode tilsvarende hele prosjektets levetid

ULYKKESLASTER Forutsetninger knyttet til uvanlige forhold for prosjektet saringsom brann eksplosjoner sammenstoslasht og lokale brudd i konstruksjonen

PROSJEKTERT LEVETID Antatt tidsperiode hvor byggverket forventes aring kunneanvendes for det tilsiktede formaringl med forventet vedlikehold men uten at omfattendereparasjoner vil vaeligre noslashdvendig

LASTTILFELLE Et sett av samvirkende laster deformasjoner og defekter som betraktesaring virke samtidig med kjente variable og permanente stoslashrrelser for en spesiellberegningskontroll

GRENSETILSTAND En tilstand hvor byggverket ikke lenger vil tilfredstilledimensjoneringsforutsetningene hvis de overskrides

BRUDDGRENSETILSTAND Tilstand assosiert med sammenbrudd eller medandre tilsvarende former for skade

BRUKSGRENSETILSTAND Tilstand som tilsvarer forhold hvor byggverketeller elementer i byggverket ikke lenger tilfredstiller de angitte funksjonskriterierhvis tilstanden overskrides

VEDLIKEHOLD Det totale antall aktiviteter som maring utfoslashres i konstruksjonens levetidfor at denne skal bevare sin funksjon

KARAKTERISTISK VERDI AV MATERIALEGENSKAPER Representativ verdifor en materialegenskap

PAringLITELIGHET Paringlitelighet omfatter sikkerhet funksjonalitet og holdbarhet for enkonstruksjon

MOTSTAND Mekaniske egenskap for en komponent et tverrsnitt ellerkonstruksjonsenhet feks boslashyemotstand

STYRKE Mekanisk egenskap ved et materiale vanligvis gitt som en materialspenning

Innledning

8 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

1312 Armert jord og fyllinger (haringndbokspesifikke definisjoner)

ANKERPLATE En plate forbundet til hodet paring jordnaglen for aring kunne overfoslashrelastkomponenter fra frontkledningen eller direkte fra skraringningsfronten til jordnaglen

DRENASJESYSTEM Forskjellige drenssystemer for kontroll av overflate- oggrunnvann

FRONTSYSTEMER Kledning for tildekning av den armerte fyllingens eksponerteoverflate Frontsystemene kan deles inn i tre grupper avhengig av egenskaper

HARD FRONT en stiv front vanligvis i form av prefabrikkerte betongelementersom kan forbindes strukturelt til armeringen Kledningen har ikke evne til aring opptasetningsforskjeller mellom fronten og kledningen

FLEKSIBEL FRONT et fleksibelt dekningsmateriale som hindrer utfall ogutglidning av jord- og steinmaterialer mellom naglene eller armeringslagene sommaring ha en strukturell funksjon og som avhenger i vesentlig grad av grunnforholdeneog hvorledes armeringennaglene er plassert Kledningen har evne til aring opptasetningsforskjeller

MYK FRONT en fleksibel front som kan etableres ved aring utvide bredden avarmeringen tilstrekkelig slik at hele fronten av fyllingen omhylles Dette kalles ofterdquooppbrettingsfrontrdquo Slike fronter blir ofte tilsaringdd for aring etablere etvegetasjonsdekke Kledningen har evne til aring oppta setningsforskjeller

FYLLINGSMATERIALE Et naturlig forekommende eller menneskelagd materiale avloslashsmasser inkludert stein benyttet tilfyllingsformaringl

ARMERT JORD Utlagt fylling med atskilte lag av jordarmering vanligvisplassert horisontalt mellom paringfoslashlgende fyllingslag under byggeprosessen

UREGELMESSIG ARMERT FYLLING Utlagt fylling med tilfeldig orientertjordarmering i form av sammenhengende polymeriske fibere eller ikkesammenhengende elementer som legges ut samtidig med fyllmassene underbyggingen

UNDERGRUNN Jord stein og fylling som eksisterer forut for utfoslashrelse av etbyggeprosjekt

ARMERING OG ARMERINGSELEMENT Fellesbetegnelse for armeringselementerinstallert i undergrunnen eller lagt ut i fylling

FYLLINGSARMERING En armering typisk i form av striper flak staver gitter netteller traringder vanligvis lagt ut i atskilte lag og som forbedrer stabiliteten av den armertejordmassen ved aring mobilisere aksiale strekk-krefter i armeringen

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 9

JORDNAGLE Et armeringselement installert i bakken vanligvis med en vinkel mothorisontalplanet og som mobiliserer friksjon mot jordmassene langs hele lengden

OFFERNAGLE en jordnagle installert paring samme maringte som de virksommenaglene men kun for aring bestemme naglens uttrekkskapasitet

PROslashVENAGLE en jordnagle installert med metoder identisk med de virksommenaglene med den hensikt aring kunne bestemmebekrefte naglens uttrekkskapasitet

VIRKSOM NAGLE en jordnagle som utgjoslashr en del av den ferdigejordnaglingskonstruksjonen

JORDNAGLINGSSYSTEM Bestaringr av et armeringselement og kan omfatte foslashlgendehoved-komponenter skjoslashter og koplinger sentreringselementer avstandsholderegysemasse og korrosjonsbeskyttelse

JORDNAGLINGSPROSEDYRE Prosessen ved aring installere jordnagler i bakken typiskved en av foslashlgende metoder slag utskyting ramming eller vibrering boret og gystinstallert og gyst eller samtidig boret og gyst

132 Anbefalte SI enheter for geotekniske beregninger

krefter kN MN moment kNm densitet kgmsup3 Mgmsup3 (tmsup3) tyngdetetthet kNmsup3 spenninger trykk og styrke kNmsup2

133 Symboler

STORE BOKSTAVER

A UlykkeslastA Karakteristisk tverrsnittareal for en jordnagleB BreddeC Karakteristisk omkrets for det hull hvor jordnagle og gysemasse installeresCu KorngraderingstallD DiameterE LasteffektF Last aksial eller transversal last paring peljordnagleG Permanent lastH Horisontal last eller kraftH Hoslashyde paring stoslashttemur eller fyllingshoslashydeK JordtrykkskoeffisientL LengdeM SikkerhetsmarginN BaeligreevnefaktorP Resulterende jordtrykk

Innledning

10 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Q Variabel lastR MotstandRN Skjaeligrstyrke for armeringjordnagleRu PorevanntrykkskoeffisientS Stivhet i armeringS Avstand mellom jordnaglerT Lasteffekt ved armert jord og jordnaglingT StrekkstyrkeT Uttrekkskapasitet for en jordnagleV Vertikal last eller kraftV VariasjonskoeffisientW VektX Materialegenskap

SMAring BOKSTAVER

a Adhesjonvedheftninga Attraksjonb Bredde paring pelehattc Skjaeligrstyrkec Senteravstand mellom pelehattersu Udrenert skjaeligrstyrke (tilsvarer cu i engelsk versjon)crsquo Kohesjon effektivspenning (crsquo = a tan )d Deformasjonk Permeabilitetn 1n skraringningshelningp Vertikalt trykkq Tilleggslast eller overlagringstrykkqs Uttrekkskraft for en jordnagleru Porevanntrykkskoeffisients Setningu Porevanntrykk

GRESKE BOKSTAVER

i Samvirkekoeffisienti Sensitivitetsfaktor Paringlitelighetsindeks Friksjonsvinkel mellom mark og konstruksjon Friksjonsvinkelrsquo Friksjonsvinkel effektivspenningρ Mobiliserbar (dimensjonerende) friksjonsvinkel Tyngdetetthet Partsialfaktor Skjaeligrtoslashyning

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 11

A Partsialfaktor for ulykkeslasterf Partsialfaktor for lastF Partsialfaktor for last inkludert modellusikkerheter og geometriske usikkerheterG Partsialfaktor for permanent last inkludert modellusikkerheter og geometriske

usikkerheterm Partsialfaktor for materialegenskaperM Partsialfaktor for materialegenskaper inkludert modellusikkerheter og geometriske

usikkerheterQ Partsialfaktor for variabel lastrd Partsialfaktor relatert till usikkerhet i motstandsmodellen og variasjoner i geometriR Partsialfaktor for motstand inkludert usikkerhet i motstandsmodellen og

variasjoner i geometriRd Partsialfaktor relatert till usikkerhet i motstandsmodellenSd Partsialfaktor relatert till usikkerhet i last ogeller lastmodellen Toslashyning Omregningsfaktor Friksjonskoeffisient Omkrets Total normalspenningrsquo Effektiv normalspenning Skjaeligrspenning Reduksjonsfaktor Oslashkning i skjaeligrstyrke per meter dybde0 Koeffisient for kombinasjonsverdi for en variabel last1 Koeffisient for hyppig forekommende verdi av en variabel last2 Koeffisient for kvasi-permanent verdi av en variable last

INDEKSER

G Permanent lastQ Variabel last

a Aktivt jordtrykkax Aksialcr Krypningsbruddcs Krypdeformasjond Dimensjoneringsverdie Effektivext Ekstruderingutpressingh Horisontalk Karakteristisk verdio I roo Utgangstilstandp Passivt jordtrykkp Uttrekk

Innledning

12 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

s Sideskraringnings Glidningt Strekkt Totalv Vertikalw Vann

FORKORTELSER

GVst GrunnvannsnivaringKVst Kapillaeligrt vannivaring

SYMBOLBRUK SOM AVVIKER FRA NORSK PRAKSIS

I det norske geotekniske miljoslashet er det vanlig aring benytte foslashlgende symboler

Totalspenning

su udrenert skjaeligrfasthet kPa mens det i den engelske utgaven er benyttet cu

Effektivspenning

a attraksjon kPa en verdi som motsvarer crsquo kohesjon i den engelske utgaven crsquo = a tan

Dette gir mulighet til aring skrive formelen for dimensjonerende skjaeligrspenning

rsquo + a)middottan hvor tan = tan m

og er mobiliserbar friksjonsvinkel

Her legges materialfaktoren m paring og ikke paring a mens det i den engelske utgaven leggesen materialfaktor baringde paring og crsquo

I NS-ENV 1997-11997NAD er det valgt samme partsialfaktor for tan og crsquo hvilketbetyr at partsialfaktoren for attraksjon (a = crsquotan ) er 10 og ligningen for τkan benyttes iden form som er vist ovenfor

Formelverket vist i den engelske utgaven er beholdt men norske betegnelser er vist itillegg for enkelte formler der dette er relevant Regneeksemplene i vedleggene er vist somdet fremgaringr av den engelske utgaven med formelverk materialegenskaper ogpartsialfaktorer

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 13

2 MATERIALER OG MATERIALPROslashVING

Dette kapitlet er basert paring informasjon i utkast til europeisk standard for armert jord (prEN14475) og jordnagling (prEN 14490) Tilleggsinformasjon fra andre standarder ogharingndboslashker er ogsaring inkludert (for eksempel British standard Clouterre FHWA) Avsnittmed innrykk markerer at dette er et sitat

21 ARMERT FYLLING

Armert fylling omfatter i bred forstand en hel rekke konstruksjonsprinsipper som harfoslashlgende komponenter armeringsmateriale fyllingsmateriale og hvis noslashdvendig et frontsystemArmeringen legges inn i fyllingen for aring forbedre dens virkemaringte og for dermed aring sikrestabiliteten til den armerte konstruksjonen

Alle materialer maring spesifiseres i prosjekteringsbeskrivelsen og materialparametrenebestemmes i henhold til de relevante europeiske standarder Disse maring tilfredstille kravene iEUs Byggevaredirektiv 89106EEC Flere armeringssystemer er kommersielt tilgjengeligeog markedsfoslashres i tilbudspakker som omfatter prosjektering og spesifikasjoner for alletyper materialer som er noslashdvendig for oppfoslashring av konstruksjonen

211 Armeringsprodukter

2111 Generelt

Armeringselementer skal tilfoslashre strekkstyrke til fyllingsmaterialet og bestaringr vanligvis avfoslashlgende materialer eller kombinasjoner av disse staringl polymerer glassfiberAndre armeringsmaterialer kan ogsaring anvendes Armeringselementene kontrollererlangtidsstabiliteten for konstruksjonen og armeringens egnethet og varighet maring derforbedoslashmmes ut fra forsoslashk erfaring eller proslashvedata Det maring verifiseres at spesifiserteegenskaper for armeringselementene er gyldige for hele den armerte konstruksjonenslevetid

2112 Staringlarmering

For staringlarmering vil konstruksjonens levetid avhenge av armeringselementeneskorrosjonsmotstand som igjen er avhengig av armeringens geometri staringltype og form forkorrosjonsbeskyttelse Mye anvendt er rette staringlstenger striper stiger armeringsjern ogarmeringsnett vevde traringdnett og sveisede nett

Materialer og materialproslashving

14 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Nesten all staringlarmering er laget av bestandige staringltyper som sikrer relativt jevnekorrosjonsforhold med forutsigbar korrosjonshastighet i moderat aggressive miljoslasherStaringlarmeringselementer kan paringfoslashres beskyttende belegg (feks varmbadsgalvanisering ihenhold til EN ISO 1461 med minimum beleggtykkelse paring 70 μm) for aring dempe virkningenav elektrokjemisk korrosjon Sinkaluminiumsbelegg kan paringfoslashres armeringsstriper av staringl ispesielt aggressive miljoslasher (type Zn85A11570 med 70 μm beleggtykkelse i henhold tilkravene i ISO 22063) Polymerbelegg gir noe korrosjonsbeskyttelse men er saringrbare forskader i anleggfasen noe som kan redusere beskyttelseseffekten

Striper Stiger

Stenger

Nett Armeringsjern

Figur 21 Staringlarmering (fra prEN 14475)

Andre metaller slik som rustfritt staringl og aluminiumslegeringer maring ikke anvendes ipermanente armerte jordkonstruksjoner uten at langtids korrosjonsmotstanden kangaranteres

Staringllegeringer i henhold til EN 10025 (varmrullede produkter av ulegert bygningsstaringl)eller EN 10013 (varmrullede produkter av sveisbart finkornet bygningsstaringl ndash tekniskeleveringsbestemmelser (del 1-3)) og egnet for galvanisering (feks S235 S275 S355S420 eller S460) anbefales for bruk som stripearmering

Kaldtrukket staringltraringd i samsvar med EN 10080 eller varmrullet staringl i henhold til EN 10025og EN 10113 og sveiset sammen til det oslashnskede armeringsprodukt i henhold til EN 10080anbefales for bruk i sveisede armeringsnett gitter eller stiger Stenger eller staver laget avkaldtrukket staringltraringd skal vaeligre i overensstemmelse med EN 10138 og for varmrullet staringl ihenhold til EN 10025 og EN 10113 Muttere og bolter som anvendes for sammenfoslashyningav staringlarmering skal overholde kravene i ISO 898-1

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 15

For vevde staringltraringdnett av kaldtrukket staringl gjelder henholdsvis EN 10218 og EN 102233Varmdyppede belegg paring staringltraringd for vevde nett skal overholde kravene i henhold til EN10244 og EN 10245 for ekstrudert organisk belegg

2113 Armering av geosynteter

De mest benyttede polymerene er polyestere og polyolefiner Geosyntetiskearmeringsprodukter lages i form av striper (endimensjonal) nett eller duk (todimensjonal)eller med cellebikube strukturer (tredimensjonal) eller fibrer og filamenter (se figur 22)Polymer striper installeres med angitt horisontal og vertikal avstand mens nett eller dukervanligvis legges i full bredde innen armeringsomraringdet med gitt vertikal avstand

Striper Fibere filamenter og kombinert geometri

Nett Duk

celler Gitter

Figur 22 Polymerarmering (fra prEN14475)

Materialenes last-deformasjonsegenskaper er meget viktige forhold som det maring tas hensyntil ved bruk av geosyntetiske armeringsprodukter se figur 23

Materialer og materialproslashving

16 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Figur 23 Typisk kraft-deformasjonsegenskaper for geosyntetiske armeringsprodukter

Krypeffekten er ogsaring viktig og spesielt de store forskjellene i krypeffekter mellom de ulikepolymerene se figur 24 Figuren viser at baringde polyetylen polypropylen og polyester kananvendes ved 20 belastning hvis kryptoslashyningen i armeringen er akseptabel for en gittkonstruksjon Egenskapene endres dramatisk baringde for polyetylen og polypropylen vedlaster paring 60 av bruddlast og ved disse belastningsnivaringene er materialene ikke egnet forbruk da det vil oppstaring brudd Disse polymerene kan likevel anvendes ved mindrebelastninger eller hvis kryptester for et gitt produkt er utfoslashrt for aring finne stoslashrstebelastningsnivaring hvor toslashyningen fortsatt er akseptabel De viktige sposlashrsmaringlene ved valg avarmeringsmateriale er lastkapasitet og toslashyningsegenskaper over tid

a) kryptoslashyning ved 20 belastning b) kryptoslashyning ved 60 belastning

Figur 24 Krypeffekter for ulike armeringsmaterialer (den Hoedt 1986 PE-Polyetylen PP-Polypropylen PET-Polyester PA-Polyamid)

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 17

Noslashdvendige parametere som maring bestemmes for geosyntetisk armering er vurdert i EN13251 med tanke paring CE-merking CE-merket og tilhoslashrende dokumentasjon gir sertifiserteverdier (95 konfidens grense) for feks strekkstyrke og last-deformasjonsegenskaper Ihenhold til denne standarden saring skal sertifiserte verdier vedroslashrende levetid og oslashkologiskeforhold for den armerte jordkonstruksjonen baseres paring kryp under strekk (og strekkbrudd)som gitt i EN ISO 13431 for skader paringfoslashrt under anlegg som gitt i ISO 10722-1 ogsamvirke mellom fylling og armering som gitt i EN ISO 12957-1

Forhold vedroslashrende varighet (biologiske eller kjemiske angrep) skal bestemmes i henholdtil EN 12225 EN 14030 EN 12447 og EN 13438 og motstand mot forvitring i henhold tilENV 12224

HOLDBARHETSKRITERIER FOR GEOSYNTETER

Geosynteter kan fungere i midlertidige konstruksjoner eller de kan bidra temporaeligrt inntilkonsolidering av undergrunnsmaterialene er oppnaringdd Langtidsbruk utgjoslashr imidlertidhovedanvendelsen og derfor er bestandighet et viktig krav og sertifiserte verdier maring oppgisfor egenskaper som vist nedenfor

Motstand mot forvitring (EN 12224 2000)Produkter som utildekket eksponeres for lys og produkter som blir liggende utenoverdekning av jord i noen tid skal undersoslashkes gjennom forsoslashk med kunstigforvitring Forsoslashket akselereres ved aring utsette materialet for UV-lys bestraringling medgitt straringlespektrum og regnvann med oslashkt temperatur Etter forsoslashket bestemmes tapav strekkstyrke (i ) i forhold til opprinnelig strekkstyrke

Motstand mot mikrobiologisk nedbrytning (EN 12225 2000)Sopp og bakterier som lever i jord kan angripe polymeriske materialer benyttet somgeosynteter I forsoslashket dekkes produktet av biologisk aktiv jord og etter en tidbestemmes gjenvaeligrende materialstyrke

Motstand mot syrer og basiske vesker (sorteringsforsoslashk) (EN 14030 2001)Av mulige kjemiske angrepsformer saring ble to valgt for akselererte sorteringsforsoslashkfor aring vurdere motstand mot hydrolyse for polyestere og motstand mot termiskoksidasjon for polyolefiner Resultatet av forsoslashkene gir en indikasjon paring virkningeri syreholdige og basiske miljoslasher men er ikke egnet til aring bestemmelangtidsvirkningene paring produktene

Motstand mot hydrolyse (EN 12447 2001)Hydrolyse av polyestere er den motsatte virkning av krystalliseringsprosesser ogbetyr at vannmolekyler eller deler av disse knyttes til polyestermolekylene Eksternhydrolyse ved basiske angrep forekommer ogsaring ved lave temperaturer internhydrolyse i noslashytrale miljoslasher er relevant ved hoslashye temperaturer Ved forsoslashkene erprodukter holdt nedsenket i vesker for inntil 90 dager hvoretter gjenvaeligrende styrke-og deformasjonsegenskaper er maringlt

Materialer og materialproslashving

18 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Motstand mot termisk oksidasjon (ENV ISO 13438 2002)Surstoffmolekyler kan knyttes til polyetylen- og polypropylenmolekyler og dermedoslashke polymerens sproslashhet Stabiliserende tilsetninger og redusert tilgang paring surstoff ijord vil forsinke oksidasjonsprosessen I forsoslashkene er produktene utsatt forakselerert termisk oksidasjon og etter forsoslashket bestemmes gjenvaeligrende styrkeReststyrken boslashr vaeligre stoslashrre enn 50 av strekkstyrken for referansematerialet

2114 Krypforsoslashk under strekk

Krypforsoslashk med strekkrefter gir informasjon om tidsavhengig deformasjon under konstantlast Som belastning under krypforsoslashk anvendes vanligvis loddvekter

Krypforsoslashk til brudd angir tidsforloslashp inntil brudd oppstaringr ved konstant lastDeformasjonsmaringlinger er ikke noslashdvendig ved krypforsoslashk til brudd EN ISO krypforsoslashkkrever at maringlingene forgaringr over 1000 timer For ekstrapolering til langtidsverdier (30 60120 aringr) for krypforsoslashk til brudd kreves forsoslashkperioder paring mer enn 10 000 timerResultatene plottes med kryp som en lineaeligr deformasjon mot tiden i log skala Forkrypkurver ved forskjellige spenningsnivaringer kan isokrone spenningsdeformasjonskurverutledes for beregning av konstruksjonens deformasjoner ved en gitt tid Typiske kurver ervist i figur 25

Krypoppfoslashrselen til geosynteter avhenger i hovedsak av type polymer som er benyttet oghvorledes utgangsmaterialet (garn baringnd) er behandlet termomekanisk

Figur 25 Isokrone kurver fra krypforsoslashk under strekk

0 2 4 6 8 10 12 14

Toslashyning i

Styrkeforhold

80

60

40

20

0

Strekkstyrke ved bruddNominell styrke35 kNm

1 100 t

0 2 4 6 8 10 12 14

( av strekkstyrkeved brudd)

100

L

60

40

20

0

ekstrapolering

1 t10 000 t

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 19

2115 Reduksjonsfaktorer anvendt paring mekaniske korttidsparametere

Tillatt strekkraft i armeringen per enhetsbredde avhenger vanligvis av type konstruksjon ogsikkerhetskrav spenningsnivaringet armeringen utsettes for anleggtekniske forhold ogmiljoslashmessige forhold Paring dette grunnlag deles bruddstyrkeparametere bestemt vedkorttidsforsoslashk med flere materialfaktorer Disse er ment aring skulle ta hensyn til potensieltkryp anleggskader og aldring

I henhold til redegjoslashrelsene i Kapittel 3 skal foslashlgende faktorer anvendes som vist i tabell21 og 23 Vaeligr imidlertid oppmerksom paring at det alltid er aring foretrekke hvislangtidsobservasjoner fra forsoslashk er tilgjengelig noe som betyr at hoslashyere verdier kananvendes

Tabell 21 Omregningsfaktorer for armering av geosynteter

Omregningsparameter relatert til materialforhold OmregningsfaktorFaktor for kryp (avhengig av levetid)AnleggskaderBiologisk og kjemisk forvitring

η1η2η3

Tabell 22 Eksempler paring omregningsfaktor η11 som tar hensyn til langtidsegenskaper

basert paring resultater fra korttidsforsoslashk (Vaumlgverket rapport 199210 Statensvegvesen haringndbok 016)

Raringmaterialer Omregningsfaktor η1

StaringlPolyester (PETP)Polypropylen (PP)Polyamid (PA)Polyetylen (PE)

08040203502

Tabell 23 Eksempler paring materialfaktor og tilhoslashrende omregningsfaktor η2 foranleggskader avhengig av type fyllingsmaterialer i kontakt med armeringen(Vaumlgverket rapport 199210 Statens vegvesen haringndbok 016) 12

Leiresilt3 Sand Grus(naturlig)

Grus(knust)

Sprengstein

Materialfaktor FOmregningsfaktor η2=1F

11091

12083

13077

14072

15067

11 er 1F ved sammenligning med Vaumlgverkets rapport 199210 og Statens vegvesen haringndbok 0162 Hvis mulig er det aring foretrekke at det utfoslashres forsoslashk istedenfor aring benytte verdier i tabellen3 Verdier for leiresilt er hentet fra Vaumlgverket rapport 199210 og Statens vegvesen haringndbok 016

Materialer og materialproslashving

20 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Erfaringer viser at hoslashyere verdier enn de som er vist i tabell 23 maring velges for F I henholdtil FWHA publikasjon NHI-00-043 vil verdien av materialfaktoren F variere mellom 12 -30 for fyllingsmaterialer med maksimal kornstoslashrrelse 100 mm og d50 = 30 mm Forfyllingsmaterialer med maksimal kornstoslashrrelse 20 mm og d50 lt 07 mm saring vil F ligge iomraringdet 11 - 20 For kritiske konstruksjoner anbefales det aring utfoslashre forsoslashk

Materialfaktoren for biologisk og kjemisk forvitring Fenv vil i henhold til det svenskeVaumlgverket publikasjon 199210 antas aring vaeligre 11 saring lenge pH-verdien varierer i omraringdetmellom 4 og 9 noe som gir en omregningsfaktor 3 = 091

2116 Samvirkefaktor for friksjon mellom jord og armering

For samvirkefaktor for friksjon mellom jord og armering kan foslashlgende verdier anvendes ihenhold til Vaumlgverket publikasjon 199210 og haringndbok 016 utgitt av Statens vegvesen iNorge

Tabell 24 Verdier av samvirkefaktor for friksjon mellom jord og armering αavhengig av jordart

Type armering Jordart4

Nett gitterDuk

Leiresilt0807

Sand0907

Naturgrus09507

Knust grus1008

Sprengstein1008

2117 Verdier for partsialfaktorer relatert til uttrekk av armering og glidning

Partsialfaktor for uttrekksmotstand γp er i henhold til britisk standard 13 Den britiskestandarden er imidlertid basert paring prinsippet med total sikkerhet og en lavere verdi vilkunne anvendes naringr som i dette tilfellet det anvendes partielle faktorer ikke bare iforbindelse med uttrekk men ogsaring for fyllingsmaterialets friksjonsvinkel

Partsialfaktoren for glidningsmotstand γs er ogsaring 13 i henhold til samme britiske standardMed de samme argumenter som nevnt ovenfor for uttrekksfaktoren vil det ogsaring kunneanvendes en lavere verdi i dette tilfellet

212 Fyllingsmaterialer

Valgte fyllingsmaterialer bestaringr vanligvis av naturlige eller bearbeidede materialer som kankomprimeres Armerte fyllinger gir ogsaring muligheter til aring benytte mindreverdige jordartereller gjenbruksmaterialer Denne fordelen kan gi betydelige innsparinger i transport oganleggkostnader Rene kohesjonsmaterialer blir vanligvis ikke akseptert i armerte fyllingeri varig bruk paring grunn av lav spenningsoverfoslashring mellom jorda og armeringen og paring grunnav kohesjonsmaterialenes frostoslashmfintlighet

Krav til fyllingsmaterialets kvalitet er styrt av de krav som settes til den armertekonstruksjonen slik som baeligreevne type og stoslashrrelse av paringfoslashrt last tillatte deformasjoner

4 Fyllmasser med d50 lt 15 ganger maskevidden i et geonet boslashr anvendes

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 21

frostbestandighet og drenasjeforhold Hvis vannsig og infiltrasjon av vann ikke kandreneres vekk paring annen maringte maring fyllingsmaterialet vaeligre selvdrenerende og motstaringgjennomstroslashmning og nedbryting

2121 Friksjon og kohesjon

De mekaniske egenskapene til det valgte fyllingsmaterialet er vanligvis beskrevet i form avintern friksjon og kohesjon (eller attraksjon) Disse jordparametrene skal vaeligrerepresentative for de forhold materialet brukes under (feks densitet vanninnholdspenningsnivaring) og bestemt for de svakeste materialene For selvdrenerende og grovkornigematerialer kan relevante parametere bestemmes ut fra tidligere erfaringer eller bestemmesparing grunnlag av siktekurver

2122 Interaksjon mellom fylling og armering

Armeringsmaterialene virker paring fyllingsmaterialene i henhold til to forskjellige prinsippersom er friksjon og laringsing Rette armeringselementer som staver striper ogarmeringsstenger og ogsaring plane duker virker paring basis av friksjon mellom materialeneGitter og nett samt bikubestrukturer virker ogsaring ved laringsevirkning mellom armering ogfriksjonsmaterialer

Parametere som beskriver interaksjonen med armeringen kan baseres paring relevanteforsoslashkprosedyrer feks skjaeligrboks eller uttrekksforsoslashk men kan ogsaring anslarings ut fra tidligereerfaringer

2123 Egnethet (faktorer som paringvirker valg av materialer)

Fyllingsmaterialers egnethet for armert jord fyllinger avhenger av faktorer sombearbeidelighet miljoslashmessige forhold lagtykkelser ved utlegging tildekningsmetodevegetasjonsdekke drenasjeforhold aggressivitet kraftoverfoslashring intern friksjon ogkohesjon og frostbestandighet

2124 Bearbeidbarhet

Valgte materialer skal vaeligre egnet for de klimatiske forhold under hvilke fyllingen vil blietablert saring vel som for tilgjengelig komprimeringsutstyr og prosedyrer samt lokal praksisog erfaring Fyllingsmaterialer er vanligvis beskrevet med parametere oppnaringdd ved forsoslashksom bestemmelse av vanninnhold modifisert (eller standard) Proctor trykkstyrke ogkorngradering

Bearbeidbarheten skal vaeligre slik at materialene kan legges ut og komprimeres slik ategenskaper som kreves i byggeplanene oppnarings vanligvis 95 av modifisert Proctordensitet ved optimalt vanninnhold Fyllingsmaterialene skal ikke inneholde snoslash eller isFrostoslashmfintlige materialer skal ikke legges ut under vinterforhold

Fyllingsmaterialer som tilfoslashres tilsetningsstoffer for aring forbedre bearbeidbarheten fekskalk eller sement skal vurderes med hensyn til forenelighet med armeringslagene ifyllingen kjemisk bestandighet og miljoslashmessige begrensninger

Materialer og materialproslashving

22 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

2125 Tildekningsmetoder

Frontkledninger for armerte jordkonstruksjoner har spesielle toleranser i forhold tilkomprimeringsrelaterte ettersetninger og deformasjoner av frontkledningen Riktig valg avfyllingsmaterialer og tilstrekkelig komprimering er avgjoslashrende for aring holde bevegelseneinnen gitte toleransegrenser

Bestandighet av baringde frontkledningen og armeringselementene er viktig sett i relasjon tiltypiske levetider paring 50 til 100 aringr som forventes av armerte fyllinger Noslashdvendigbestandighet i relasjon til frysetine og varingttoslashrr vekslinger av feks en blokk-kledningoppnarings ved aring anvende riktig sement og tilsetningsstoffer i produksjonsprosessen

2126 Vegetasjonsdekke

Plantedekke som frontkledning krever fyllingsmaterialer som er egnet for planter i frontenav konstruksjonen

2127 Miljoslashmessige og estetiske forhold

Armerte jordkonstruksjoner kan tolerere deformasjoner og setninger til en viss gradStoslashrre deformasjoner og setninger kan ikke aksepteres ved feks brulandkar stoslashttemurerfor veger jernbaner og bygninger hvor murene har stiv eller mellomstiv frontkledning ellerkledning med blokker Hvis ettersetninger er kritiske ut fra et miljoslashmessig eller estetisksynspunkt saring boslashr lett komprimerbare materialer med lav kompressibilitet velges

Finkornige jordarter og nedbrytbare materialer maring ikke benyttes uten at styrke oglangtidsegenskaper bestemmes ved laboratorieforsoslashk eller annen proslashving som bekrefter atmaterialene er egnet I omraringder av den armerte konstruksjonen som kan vaeligre utsatt forfrostinntrengning skal finkornede ikke frostsikre materialer ikke anvendes uten at detinstalleres frostsikring

Selvdrenerende materialer skal anvendes i tilfeller hvor mulig flom varierende vannstandog tilfeldig tilgang av overflatevann mot fyllingen kan forekomme Effektiv kornstoslashrrelse(D10) kan benyttes for aring anslaring permeabiliteten i kohesjonsfattige fyllingsmaterialer

2128 Lagtykkelser og maksimal kornstoslashrrelse

Lagtykkelsen av utlagt loslashst materiale boslashr ikke overstige 300 mm og stoslashrste kornstoslashrrelseboslashr vaeligre mindre enn ⅔ av den komprimerte lagtykkelsen Faktorer som begrenser maksimum kornstoslashrrelse er mulig anleggskade paring armeringselementene og kravet til lettkomprimeringsutstyr og tynnere lagtykkelse naeligr frontkledningen Baringde lagtykkelsen ogstoslashrste kornstoslashrrelse avhenger ogsaring av avstanden mellom armeringslagene og av type ogstoslashrrelse av enhetene i frontkledningen

2129 Aggressiviteten av fyllingen

Relevante egenskaper som indikerer potensiell aggressivitet fra fyllingsmaterialet eller franaturlig avsatte loslashsmasser naeligr den armerte fyllingssonen er PH-verdi Redox potensialet

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 23

elektrisk resistivitet saltinnhold inkludert sulfater sulfider og klorider Data som viserelektrokjemiske kjemiske og biologiske egenskaper for det valgte fyllingsmaterialet vilvaeligre til hjelp ved valg av bestandige armeringselementer og noslashdvendige beskyttelsestiltakLangtidsegenskaper kan bedoslashmmes ut fra tidligere erfaringer som etablerer korrelasjonermellom relevante jordegenskaper og mekaniske langtidsegenskaper for armeringen

Knuste skarpkantede korn i fyllingsmaterialet kan betraktes som mekanisk aggressive iforhold til armering og frontkledning Faren for mekanisk skade paring armeringen ellerbeskyttende belegg paring armeringen foraringrsaket av det valgte fyllingsmaterialet underbyggingen kan bedoslashmmes ut fra tidligere erfaringer eller ut fra spesifikke feltforsoslashk Forstaringlarmering med polymerbelegg mot korrosjon anbefales reduserte kornstoslashrrelser ifyllingen (feks lt 20 mm avrundede korn)

21210 Frostbestandighet

Ikke frostbestandige materiale maring ikke anvendes i omraringder av fyllingen derfrostinntrengning og telehiv kan foraringrsake skade paring armeringselementene feks bakfrontkledningen og i fundamentnivaring Fyllingsmaterialene kan beskyttes med lag avfrostisoleringsmaterialer

213 Drenering

2131 Dreneringsegenskaper

Naringr drenerende geosynteter anvendes maring drenerings- og friksjonsegenskapene tilgeosyntetproduktet vaeligre forenelig med det valgte fyllingsmaterialet Hvis finkornigematerialer (silt leire) tillates i den armerte fyllingssonen maring mulige vanntrykk unngarings vedaring soslashrge for tilstrekkelig drenering i sonen bak eller under det armerte jordvolumet Riktigfilter og drenasjekontroll er kritisk og enhver infiltrasjon av overflatevann inn i denarmerte fyllingen maring forhindres

214 Frontkledning

2141 Generelt

Frontkledningen utgjoslashr den synlige del av den fullfoslashrte armerte konstruksjonen og ersaringledes et viktig estetisk element Fronten beskytter konstruksjonen mot erosjon ogutvasking av partikler og gir i tillegg til dekning ogsaring drenasjeveger foruten aring muliggjoslashreen kopling til armeringselementene Et vidt spekter av materialer og konfigurasjoner medet uttall armeringselementer er tilgjengelige i markedet Valg av frontkledning influererstrekt paring deformasjonsegenskapene til den ferdige konstruksjonen

Frontkledninger som inkluderer forbindelser mellom kledning og armering og muligesammenfoslashyningsmaterialer maring utformes slik at de kan monteres innen gitte toleranser baringdevertikalt og horisontalt og fungere innen gitte deformasjonstoleranser og uten at skaderoppstaringr i loslashpet av levetiden Systemets funksjonalitet boslashr bekreftes ved sammenlignbarerfaring

Materialer og materialproslashving

24 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Kun slike kledninger skal anvendes hvor materialkomponentenes bestandighetvedlikeholdsmulighetene og systemets egnethet er bekreftet gjennom erfaringer frasammenlignbare forhold eller ved forsoslashk

Funksjonen og levetiden for et beplantet frontsystem avhenger i tillegg til tekniske forholdogsaring av de klimatiske og biologiske forhold ved fyllingen Groslashnne planter har spesiellekrav naringr det gjelder fyllingsmateriale ved fronten slik som vanninnhold og innhold avorganisk materiale Roslashtter og planter kan ha skadelig effekt paring en armert jordfylling

2142 Prefabrikkerte betongelementer

Prefabrikkerte frontpaneler av betong har vanligvis en minimumstykkelse paring 140 mmstrekkarmering og et system for aring forbinde armeringen til panelet og skjaeligrbolter for aringbinde nabopaneler sammen For aring oppnaring noslashdvendige monteringstoleranser og bestandighetmaring panelene vaeligre utformet i henhold til ENV 206 og ENV 1992 og vaeligre uten sprekkereller andre defekter i alle stadier av byggeprosessen Baringde materialkvalitet ogproduksjonstoleransene er av stor betydning for aring oppnaring gitte monteringstoleranser ogdermed holdbarheten av frontkledningen

Systemblokker av betong er vanligvis mindre i stoslashrrelse og produsert spesielt for armertjord applikasjoner Betongen som anvendes i slike blokker skal vaeligre i henhold til ENV206 Paring samme maringte som for frontpanelene saring er blokkene utstyrt med systemer forsammenbinding med armeringen og mellom blokkene Vanligvis benyttes ikke moslashrtel ellerannen form for fyllmasse mellom blokkene

2143 Frontsystemer av staringl

Materialer som benyttes i frontsystemer av metall maring vaeligre slik at ikke oslashkt korrosjonoppstaringr paring grunn av elektrolytiske effekter foraringrsaket av kontakt mellom ulike metaller

Frontsystemer produsert av karbonstaringlnett eller gitter kan enten vaeligre varmgalvanisert medet minimum gjennomsnittlig belegg paring 70 μm eller hvis sinkbelegg ikke er benyttet hatilstrekkelig korrosjonsmonn Staringldimensjoner som sikrer tilstrekkelig korrosjonsmonn maringanvendes og tilgang paring fuktighet paring staringloverflaten maring hindres i sammenfoslashyningene Baringdefronten og sammenfoslashyningene maring utformes slik at stabiliteten av den armertejordkonstruksjonen ikke vil bli skadet i tilfelle brann

2144 Frontsystemer av geosynteter

Forskjellige typer geosyntetarmering er brettet opp og rundt jordmassene og dannerdermed en form for kurv for den armerte konstruksjonen Geosyntetiske materialer erimidlertid oslashmfintlige for skade under installasjon nedbrytning fra ultrafiolett straringlingvandalisme og for skade paring grunn av brann hvis ikke beskyttet av sproslashytebetong betong-eller trepaneler eller beplantning Alle geosyntetiske materialer som anvendes medoppbretting i fronten eller som gabionkurver skal samsvare med bestemmelsene i prEN13251 For konstruksjoner hvor faren for brann er stor skal geosyntetiske frontloslashsningerbare benyttes med beskyttelse

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 25

2145 Normative referanser ndash sammendrag

Frontsystemer skal tilfredstille bestemmelser gitt i relevante europeiske standarder vist itabell 25

Tabell 25 Relevante standarder for krav til frontsystemer (fra prEN 14475)

FrontsystemerKRAVBetongpanel

Betongblokker

Sveisetstaringlnett

Vevet staringlnettgabioner

Semi-eliptiskstaringlfront

Opp-brettetfront

Betongkvalitet ENV 206 ENV 206Staringlarmering(i panel)

ENV 10080ENV 1992-1-1

EN 10223del 3

Dimensjonstoleranser

X5 X5

Trykkstyrkeved installasjon

X5 X5

Overflate-kvalitet

X5 X5 X5

Staringlkvalitet EN 10079EN 10080

EN 10218del 1amp2

EN 10025 X5

Kvalitet paringgalvanisering

ENISO 1461

EN 102441amp2EN 102451amp2

ISO 1461

5 Krav er noslashdvendig men ingen relevant standard foreligger

Materialer og materialproslashving

26 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

215 Materialproslashving

ARMERING AV GEOSYNTETER

Tabell 26 Materialparametere som er noslashdvendig for bruk av geosynteter somarmering Proslashving skal utfoslashres i henhold til relevante standarder

Parameter Forklaring Standard

Spenningdeformasjon Vanligvis basert paring korttidsstyrken tilmaterialet

EN ISO 10319

Krypparametere Relatert til konstruksjonens levetid EN ISO 13431 6

Produksjon Relatert til produksjonsforhold ogerfaring med produktet

CE merket

Mekanisk skade ibyggeperioden

Relatert til kornstoslashrrelse og kornformved utlegging og komprimering

ENV ISO 10722 7

Kjemisk og biologiskparingvirkning

Relatert til miljoslashmessige forhold somkan paringvirke produktets egenskaper

EN 12224 EN 12225EN 140030 EN 12447ENV ISO 13438 8

STAringLARMERING

Foslashlgende materialparametere maring vaeligre kjent ved bruk av staringlarmering Spenningdeformasjonsparametere Kjemisk og biologisk motstand (Relatert til miljoslashmessige effekter som kan paringvirke

produktets egenskaper) Korrosjon Samvirkekoeffisient (Definert som samvirkefaktor mellom jordfylling og

armeringen Se tabell 24)

Materialproslashving skal utfoslashres i henhold til relevante standarder

22 JORDNAGLING

221 Hovedelementer

Ved jordnagling benyttes foslashlgende elementer Armeringselementer ndash jordnagler Naturlige loslashsmasser Frontloslashsninger Drenering

6 For ekstrapolering av krypbrudd til langtidsforhold (gt 25 aringr) er en forsoslashktid paring mer enn 10 000 timernoslashdvendig7 Det finnes ogsaring andre feltforsoslashk som kan gi egnede verdier for prosjekteringsformaringl8 Proslashvemetodene er kort beskrevet i kapittel 215

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 27

Materialegenskaper og proslashving av disse vil bli gjennomgaringtt i de etterfoslashlgende kapitler

222 Armeringselementer

2221 Forskjellige armeringstyper

Armering ved bruk av jordnagle kan deles opp i to forskjellige grupper rammede nagler oggysede nagler Hovedforskjellen er installasjonsteknikken (direkte ramming eller boring)og hvorvidt gysingsmassen inngaringr som en del av armeringen Forskjellen iinstallasjonsteknikk er beskrevet i kapittel 7

Rammede nagler drives direkte inn i loslashsmassene og bestaringr vanligvis avstaringlarmeringselementer av ulike typer og dimensjoner feks hel stang hul stang ellervinkeljern Skjoslashter og koplinger kan anvendes for lange rammede nagler

Som navnet indikerer bestaringr gyste nagler av et armeringselement og gysningsmasse Somfor rammede nagler kan skjoslashter og koplinger anvendes for lange nagler

2222 Materialegenskaper for armeringselementet

I denne haringndboken er bare staringl anvendt som armeringsmateriale omtalt Andre materialerkan benyttes og relevante krav maring i tilfelle anvendes

Avhengig av staringltype maring kravene i foslashlgende standarder foslashlges i henhold til prEN 14490 EN 10080 for staringlstenger med helt tverrsnitt EN 10210 eller EN 10219 for hule stenger EN 10025 eller EN 10113 for varmvalsede staringlprodukter EN 10138 for kaldvalsede staringlprodukter

Hvis ombruk av armeringselementer eller produkter anvendes skal disse i saring fall vaeligre ioverensstemmelse med krav relatert til type dimensjon toleranser kvalitet og staringltypesom er gitt i dimensjoneringsforutsetningene og vaeligre uten skade nedbrytendeelementer eller korrosjon som kan paringvirke styrke og varighet (Sitat fra prEN 14490)

Krav til armeringens egenskaper maring gjelde for hele levetiden av konstruksjonen Som enkonsekvens kan det vaeligre noslashdvendig aring anvende komplementaeligr beskyttelse En rekke ulikebeskyttelsesmetoder finnes Det enkleste systemet baseres paring bruk av korrosjonsmonn itilstrekkelig omfang og for mer utsatte forhold kan det vaeligre aktuelt med doblebeskyttelsessystemer I henhold til det fremtidige europeiske byggedirektiv saring kan feksvarmgalvanisert belegg og paringsproslashytet sinkaluminiumslegering anvendes og maring da oppfyllebestemmelsene i foslashlgende standarder EN ISO 1461 ndash galvanisering varmgalvanisert belegg EN 22063 ndash termisk paringsproslashytet sinkaluminiumslegering

Avsnitt 226 gir forslag til hvordan noslashdvendig korrosjonsbeskyttelse kan velges basert paringkjente jordartsparametere og konsekvenser ved brudd

Materialer og materialproslashving

28 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Karakteristiske verdier for strekkstyrke i armeringselementene bestemmes i henhold tileuropeisk standard som 2 prosent fraktilen for staringlet I henhold til den samme standardenanvendes partsialfaktorer for aring bestemme dimensjonerende strekkstyrke forarmeringselementet Partsialfaktoren m = 10 ndash 11 kan anvendes for strekk i staringlSkjaeligrmotstanden bestemmes paring tilsvarende maringte

Som en tommelregel kan foslashlgende forhold vurderes ved valg av armeringstype Valg av seig staringlkvalitet er aring foretrekke Staringl med hoslashy styrke har vanligvis et stoslashrre korrosjonspotensiale og gir vanligvis sproslashe

brudd Hvis gysing anvendes boslashr et riflet eller profilert tverrsnitt foretrekkes siden dette vil

oslashke bindingen mellom staringlenheten og gysingsmassen

For dimensjoneringen maring foslashlgende parametere for jordnaglen vaeligre kjent Tverrsnittsarealet (m2) Diameter (m) Strekkstyrke og flytespenning (kPa) Bruddeformasjon ()

2223 Materialegenskaper for skjoslashter og koplinger

Som en generell regel saring maring skjoslashter og koplinger tilfredstille de samme krav somjordnaglen og dermed ha samme strekkstyrke mekaniske egenskaper og varighetBeskyttelsessystemet for jordnaglen og sammenkoplingen maring ogsaring vaeligre foreneligSkjoslashtesystemene vil i utgangspunktet utgjoslashre et svakt ledd og dette maring vurderes iprosjekteringsfasen

2224 Materialegenskaper for gysingsmassen

I henhold til prEN 14490 saring maring gysingsmassen tilfredstille kravene i foslashlgende standarderpeEN 445 prEN 446 og prEN 447 Nedenfor er noen av hovedpunktene i dissestandardene sammenfattet Gysingsmassen maring ha foslashlgende egenskaper Vannsement-forholdet maring vaeligre mindre enn 044 Innholdet av klorider maring vaeligre mindre enn 01 i forhold til vekten av sement Flyteegenskapene maring vaeligre egnet til aring garantere at hullet fylles helt med gysningsmasse

og slik at det ikke blir staringende vann eller luft i hullet Egenskapene maring vaeligre slik at separasjon eller sedimentering unngarings Gysningsmasse

med liten tendens til bloslashdning kan anvendes Passiv filler (sand) kan tilsettes

Det er ikke alltid mulig aring oppfylle alle de nevnte krav og i noen tilfeller kan det vaeligre bedrearing benytte gysningsmasse med andre egenskaper

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 29

223 Jord

En av hovedforskjellene mellom armert jord og jordnagling er at det for jordnaglinganvendes naturlige loslashsmasseavsetninger hvor eksisterende jordegenskaper maring bestemmesog jordnaglingskonstruksjonen tilpasses de registrerte forholdene Omfanget avnoslashdvendige geotekniske feltundersoslashkelser avhenger av geologiske variasjoner ogkompleksitet Lagrekken av jordarter i omraringdet fra fronten av jordnaglingsveggen og i enavstand av 15 ganger vegghoslashyden maring bestemmes med tilstrekkelig noslashyaktighet for veggermed horisontalt terreng paring oversiden For vegger med hellende terreng paring oversiden maringdenne avstanden oslashkes til 3 ganger vegghoslashyden (Clouterre 1991) Undersoslashkelsene maring ogsaringdekke loslashsmassene under veggfoten Tilsvarende undersoslashkelser maring foretas for naturligeskraringninger som skal forsterkes ved jordnagling

I tabell 27 er noslashdvendig informasjon om loslashsmassene i ulike deler avjordnaglingskonstruksjonen vist Noen av parametrene maring bestemmes ved feltmaringlingermens andre kan antas ut fra erfaringer

Omfanget av feltforsoslashk maring vaeligre tilstrekkelig til aring bestemme jordartenes egenskaper ogvariasjoner i det aktuelle omraringdet Feltmaringlingene maring utfoslashres i henhold til gjeldendeeuropeiske standarder og nasjonal praksis

Tabell 27 Noslashdvendige jordparametere for dimensjonering av ulike deler av enkonstruksjon med jordnagler

Noslashdvendig fordimensjonering av

Jordparameter Bestemt vedJo

rdna

gle

9

Dre

nerin

g

Fron

t

Hol

dbar

het

Jordart Jordproslashver Ja Ja Ja JaDensitet Vurdert ut fra CPT og uforstyrrede proslashver Ja JaFriksjonsvinkel Vurdert eller maringlt med skjaeligrboks Ja JaPoretrykkgrunnvann Maringlt i felten Ja Ja Ja JaKohesjon c (attraksjon a) Anslaringtt JapH Forsoslashk JaResistivitet Felt- eller laboratoriemaringlinger JaPermeabilitet Siktekurve Ja JaPakningsgrad Maringlt ved feks CPT Ja Ja JaKlorid- og sulfatinnholdeller andre ioner Jordproslashver kjemiske analyser Ja

Egenstabilitet avjordskraringning Proslashvegrop Ja

9 Inkludert lokal og global stabilitet av den enkelt jordnagle og hele konstruksjonen

Materialer og materialproslashving

30 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Det har vaeligrt diskutert om maksimalverdien (toppverdien) eller den residuale skjaeligrstyrkensom maringles for jordarten skal anvendes ved dimensjonering av jordnaglede konstruksjonerPrinsippet ved jordnagling er basert paring at naglene aktiveres ved smaring deformasjoner i jordaFoslashlgelig har jorda gjennomgaringtt noe deformasjon naringr naglene bringes til aring virke og det erderfor ikke urimelig aring tro at for deler av en bruddsone vil deformasjonene i jorda kunnevaeligre stoslashrre enn tilsvarende maksimalt styrketak og at det derfor er rimelig aring anvenderesidualverdien Det anbefales derfor at maksimalverdien (toppverdien) av maringltskjaeligrstyrke maring anvendes med forsiktighet i tilknytning til jordnagling

Resistiviteten avhenger av vanninnholdet i jorda Det anbefales derfor at forsoslashk utfoslashres forugunstigste forhold dvs ved full vannmetting Ved feltforsoslashk vil det ikke vaeligre mulig aringvelge slike forhold men det maring tas hensyn til det aktuelle vanninnhold naringr resultatene avforsoslashket vurderes Det finnes en rekke metoder for bestemmelse av resistivitet baringde ilaboratoriet og i felt feks Wenners metode med 4 elektroder eller CPT medresistivitetssondering

Et av de mer vanlige problemene med utfoslashrelse av jordnagling og konstruksjonensfunksjon er grunnvann og hoslashye poretrykk Foslashlgelig er det av stor betydning aring bestemme deaktuelle forholdene knyttet til vann og poretrykk paring en anleggplass

224 Grenseflate mellom jord og nagle

2241 Faktorer som paringvirker uttrekkskraften

Den stoslashrste uttrekkskraften som kan mobiliseres langs naglen vil avhenge av trehovedfaktorer friksjonskoeffisienten ved naglens overflate normalspenningen og naglensomkrets se figur 26 Tilleggsinformasjon om hvorledes forskjellige faktorer paringvirkeruttrekkskraften kan finnes i vedlegg A

TL = μσrsquoN θ

μ= friksjonskoeffisientσrsquo

N= effektiv normalspenning motnaglenθ = naglens overflateareal

Figur 26 Faktorer som paringvirker uttrekkskraften

2242 Retningslinjer for vurdering av mulig uttrekkskraft

En foreloslashpig antagelse maring gjoslashres foslashr dimensjonering kan foretas Endelig dimensjoneringmaring imidlertid alltid bekreftes med uttrekksforsoslashk for aring faring verifisert at den antatte verdiensom er benyttet i dimensjoneringen er riktig

I litteraturen finnes foslashlgende retningslinjer for vurdering av mulig uttrekkskraft

Overflateareal

NormalspenningFriksjonskoeffisient

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 31

CLOUTERRE (SCHLOSSER ET AL 1991)Basert paring 450 uttrekksforsoslashk har det franske nasjonale forskningsprosjektet Clouterreetablert diagrammer for vurdering av mulig uttrekkskraft qs korrelert med pressiometermaringlinger Maringlingene er utfoslashrt paring 87 forskjellige steder i Syd-Frankrike Jordartene erklassifisert i fem ulike jordtyper og maringlinger er gjort baringde paring rammede og gyste nagler

3

4

Figur 27 Diagrammer for vurdering av mulig uttrekkskraft fra Clouterre ndash (Schlosser etal 1991)

10 S1 Gyset med naturlig fall S3 rammet11 G1 Gyset med naturlig fall G2 gyset med lavt trykk G3 rammet

LeireSand 10

Kalkstein

Forvitret berg

Grus 11

LEIRE

GRUS

FORVITRET BERG

KALKSTEIN

Materialer og materialproslashving

32 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

FEDERAL HIGHWAY ADMINISTRATIONI tabell 28 er det gjengitt forslag for mobilisert friksjon langs jordnagler avhengig avinstallasjonsmetode og jordart presentert i 1987 av Mitchell med flere

Tabell 28 Overslag for mobilisert friksjon i grenseflaten mellom jord og nagle ihenhold til Mitchell med flere 1987

Installasjonsmetode Jordart Uttrekkskapasitet kNm

Rotasjonsboring Siltig sandSilt

30-6018-24

Rammet foringsroslashr SandHardpakket sandgrusHardpakket moreneSandig avsetningLeirig avsetning

80115

115-17530-6015-30

Jetgrunn SandSandgrus

115290

Boret med auger LeireStiv leireLeirig siltKalkholdig leirig siltSiltig sand - fylling

6-912-1715-3060-906-9

2243 Kontroll av uttrekkskraft

Uttrekkskraften maring alltid kontrolleres ved feltforsoslashk I kapittel 9 er det girt en kort omtaleav ulike forsoslashkmetoder utstyr og forsoslashkprosedyrer forslag til forsoslashksomfang og tolkningav forsoslashkene

Forsoslashkene kan utfoslashres enten paring en offernagle dvs en nagle som belastes til brudd ogdermed ikke kan inkluderes som en av naglene i den ferdige konstruksjonen eller paring ennagle som bare belastes til arbeidsstyrken og som dermed kan fortsette aring virke som en avnaglene i den ferdige konstruksjonen etter forsoslashket

2244 Karakteristisk verdi og dimensjonerende verdi

Uttrekkskraften baseres paring en rekke lastforsoslashk I henhold til forslag i den europeiskebyggestandarden for jordnagling kan karakteristisk verdi bestemmes som et gjennomsnitteller minimumsverdi fra lastforsoslashk multiplisert med en faktor η avhengig av antall forsoslashkse tabell 210Dimensjonerende verdi kan beregnet fra uttrekksforsoslashk paring foslashlgende maringte

γT er en faktor som tar hensyn til naturlige variasjoner i uttrekkskraften paring grunn avjordartens egenskaper og egenskaper ved naglene Det er ikke gitt noen

T

kd

TT

(21)

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 33

anbefalinger for denne parameteren i den europeiske standarden Foslashlgende verdierer derfor antydet for anvendelse i forbindelse med uttrekkskapasitet

γT = (γΦ eller γC) x γm

Partsialfaktoren for jordstyrken multipliseres her med en faktor som tar hensyn tilnaturige variasjoner i forhold ved jordnaglen (overflateareal normalspenning ogoverflateruhet) Verdien for γm foreslarings aring ligge i omraringdet 12 til 14 avhengig av typenagle En rammet nagle med konstant overflateareal per lengdeenhet har en lavereverdi enn en gyset nagle hvor overflatearealet kan forventes aring variere

Faktoren ηtar hensyn til usikkerheter ved forsoslashksmetoden Anbefalte verdier ihenhold til forslag til prEN 14490 er gitt i tabell 29

Tabell 29 Reduksjonsfaktor η12 avhengig av antall nagler

Antall forsoslashkη1 2 gt2

Basert paring gjennomsnittsverdien fra forsoslashkene 067 074 077Basert paring den laveste verdien fra forsoslashkene 067 080 091

225 Drenering

Det er i hovedsak tre ulike typer drenering1 Overflatedrenasje (feks krybberoslashr kanal eller groslashft)2 Drenasje bak fronten (feks geotekstilfilter eller drenasjehull)3 Intern drenering (feks drenasjeroslashr)

Figur 28 Forskjellig type drenasjesystemer

PVC eller metallroslashr kan anvendes som drenasjeroslashr Drenasjearingpningene kan variere mellom5 til 20 mm Hvis metallroslashr anvendes maring korrosjonsforholdene vurderes Geotekstilfiltere

12 tilsvarer 1hvorer reduksjonsfaktoren i henhold til ENV 19911

Intern drenering

Drenasje bak fronten

Overflatedrenering

(22)

Materialer og materialproslashving

34 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

maring dimensjoneres for aring opprettholde drenasjekapasiteten gjennom hele konstruksjonenslevetid

226 Beskyttelse mot korrosjon

Det er en rekke forskjellige loslashsninger det er mulig aring anvende for aring oppnaring en jordnagle medtilfredstillende funksjon gjennom hele levetiden Nedenfor er flere forskjellige systemerbeskrevet i henhold til prEN 14490 Hvordan velge noslashdvendig sikring avhengig avgrunnforhold type nagle og konsekvenser av valget er ytterligere omtalt i kapittel 7

2261 Korrosjonsmonn

I dette tilfellet er reduksjon i staringlareal med tiden tatt hensyn til ved aring oslashke dimensjonenistedenfor aring forsoslashke aring hindre korrosjon Avhengig av forholdene paring stedet hvor nagleneskal installeres kan korrosjonshastigheten anslarings og naglens dimensjon oslashkes tilsvarendeDet er vanskelig aring anslaring korrosjonshastigheten noslashyaktig og hastigheten kan ogsaring variere iloslashpet av konstruksjonens levetid Som en foslashlge av dette er metoden vanligvis anvendt itilfeller hvor utfall av en nagle ikke vil ha alvorlige foslashlger for konstruksjoner med kortlevetid

2262 Overflatebelegg

Staringloverflaten kan belegges med sink eller epoxy Et uskadet belegg vil vanligvis hindrekorrosjon av naglen i samsvar med forutsetningene Problemet er aring hindre skader paringbelegget under haringndtering lagring og installasjon paring byggeplass

2263 Gysemasse

Innkapsling av staringl i gysemasse vil redusere korrosjonsfaren Hvis gysemassen fordelesjevnt langs jordnaglen med en tykkelse avpasset etter de gitte miljoslashmessige forhold og detkan garanteres at ikke sprekker med aringpning stoslashrre enn 01 mm vil oppstaring saring kan gysinganses som en tilfredstillende korrosjonsbeskyttelse Imidlertid vil det vanligvis oppstaringsprekker og derfor kombineres gysing ofte med annen form for korrosjonsbeskyttelse

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 35

2264 Tette roslashr

Inneslutning av staringlet i tette roslashr hindrer korrosjon paring en effektiv maringte og benyttesvanligvis under spesielt vanskelige forhold

Figur 29 Enkel og dobbel korrosjonsbeskyttelse for jordnagler ved bruk av roslashr oggysingsmasse (moslashrtel)

227 Frontsystemer

En jordnaglet konstruksjon kan bygges med eller uten frontsystem Helningen paringfrontveggen og tilpassing til bruken av omkringliggende omraringder vill bestemme om enfrontkledning er noslashdvendig Nedenfor er forskjellige typer frontloslashsninger inndelt i togrupper i henhold til prEN 14490

Frontloslashsninger for armert jord er beskrevet i avsnitt 214 og det meste av informasjonensom er gitt her kan ogsaring anvendes for jordnagling

2271 Ingen overflatetiltak eller frontloslashsning

For slake skraringninger hvor jordnagling har blitt benyttet for aring oslashke stabiliteten kan det i noentilfeller vaeligre mulig aring unnlate spesielle frontloslashsninger Det er imidlertid i slike tilfellernoslashdvendig aring sikre at naturlig vegetasjon bevares for aring hindre erosjon i skraringningen

2272 Stive fronter

For steile skraringninger og vegger er harde fronter vanligvis noslashdvendig Hensikten medfrontloslashsningen er aring hindre brudd i jorda mellom naglene Et slikt frontmateriale kan bestaringav et lag med sproslashytebetong staringlnett kombinert med sproslashytebetong plasstoslashpt betong ellerprefabrikkerte betongblokker

2273 Fleksible fronter

Fleksible fronter har en statisk funksjon og skal hindre at jordpartikler mellom naglenesklir ut Den geometriske utformingen av fronten vil avhenge av grunnforhold og avstandmellom naglene Fleksible frontloslashsninger kan anvendes for relativt bratte skraringninger men

Staringl

Moslashrtel(gysemasse)

Roslashr

Materialer og materialproslashving

36 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

ikke for vegger Vanligvis anvendes et staringlnett eller gitter som er i stand til aring overfoslashreaksial og skjaeligrkrefter Det er noslashdvendig aring forbinde den fleksible frontkledningen mednaglehodene med egnede ankerplater eller skiver for aring sikre lastoverfoslashring Det kan ogsaringvaeligre noslashdvendig aring forspenne frontplatene for aring holde nettet eller gitteret paring plass Paring sammemaringte som for myke fronter kan vegetasjonsdekke etableres hvis ikke bevart vegetasjon ertilstrekkelig til aring hindre erosjon

2274 Myke fronter

Bruk av myke fronter er en annen mulig loslashsning for jordnaglede slake skraringningerHovedhensikten med slikt fleksibelt tildekningsmateriale er aring oppnaring erosjonskontrollMaterialet blir vanligvis tilsaringdd for at det skal etableres vegetasjonsdekke over tid Klimahoslashydeforhold og vanntilgang maring vurderes for valg av froslashblanding

Lette metallnett eller gitter i kombinasjon med geosynteter er et mulig eksempel faring slikemyke frontloslashsninger Geosyntetene kan vaeligre biologisk nedbrytbare geotekstiler innblandetmed plantefroslash En annen mulig loslashsning er geonet eller vevde aringpne duker Materialet skalfestes til jordskraringningen i henhold til anbefalinger gitt for hvert system

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 37

3 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG

31 INTRODUKSJON

EU-kommisjonen har initiert et arbeid for aring etablere et sett med harmoniserte tekniskeregler for dimensjonering og utfoslashrelse av byggverk som i fremtiden skal erstatteforskjellige regler som i dag gjelder i de ulike medlemslandene Disse reglene er kjent somde europeiske prosjekteringsstandardene for konstruksjonsfagene I relasjon til denneharingndboken er det Eurokode 1 versjon ENV 1991-1 rdquoBasis of Design and Actions onStructuresrdquo (basis for dimensjonering og konstruksjonsbelastninger) og Eurokode 7versjon ENV 1997-1 rdquoGeotechnical designrdquo (geoteknisk prosjektering) som angirretningslinjene for dimensjonering I hvert enkelt land kan Eurokodene suppleres mednasjonale tilleggsdokumenter NAD som sammen med ENV normaler styrerdimensjoneringsreglene

ENV versjonene av Eurokodene er valgfrie i forhold til eksisterende nasjonale standardermen er ment aring skulle erstattes av EN versjoner av Eurokodene og da vil de nasjonalestandardene maringtte trekkes tilbake Arbeidet med EN-versjonene av standardene er godt igang Fra et praktisk synspunkt vil det vaeligre fornuftig aring referere til den siste versjonen avde enkelte Eurokoder Imidlertid har dette ikke vaeligrt mulig for denne haringndboken siden detbare foreligger foreloslashpige versjoner prEN som ikke har noen legal gyldighet Dessutenrevideres prEN-versjonene hyppig

En formell komplikasjon som kan oppstaring ved bruk av ENV 1997-1 for armerte fyllinger erdefinisjonen av fyllinger som benyttes i dette dokumentet Fylling er her definert som endel av undergrunnen sammen med jord og berg naringr denne eksisterer foslashr utfoslashrelse av etnyanlegg Paring den annen side er fylling definert som en del av konstruksjonen hvis denlegges ut i forbindelse med utfoslashrelse av et nytt anlegg (ENV 1997-1 151(1)) Grunnen tildette skillet er ikke klart og derfor er fylling i denne haringndboken betraktet somjordmaterialer uavhengig om fyllingen er lagt ut foslashr eller under anleggsarbeidene

32 GRENSETILSTANDSMETODEN

I de senere tiaringr har det blitt obligatorisk aring kontrollere en konstruksjon for to ulikegrensetilstander bruddgrensetilstanden (ULS) og bruksgrensetilstanden (SLS) Disse totilstandene gir ulike typer dimensjoneringskriterier for aring bestemme beregningsmodellen Aringkontrollere bruddgrensetilstanden betyr aring kontrollere om tilstanden er stabil mot brudd dvsmotstanden (R) mot brudd maring vaeligre stoslashrre enn belastningen (E) og kriteriet er at R-E ge0Da det ikke er noslashdvendig aring vite eksakt naringr likevekt inntrer kan forenkledeberegningsantagelser benyttes saring lenge disse antagelsene ikke foslashrer til en overvurdering avmotstanden eller en undervurdering av belastningen Analysemetoden antas aring vaeligre paring densikre siden I bruksgrensetilstanden er det oslashnskelig aring beskrive forventet oppfoslashrsel avkonstruksjonen Dimensjoneringsbetingelser paring den sikre siden vil i dette tilfellet ofte foslashretil uoslashkonomiske konstruksjoner I prinsippet betyr dette at beregningsmodeller benyttet forbruksgrensetilstanden maring vaeligre mer avansert enn modeller benyttet forbruddgrensetilstanden Paring den annen side vil dimensjonering paring den usikre siden vanligvis

Dimensjoneringsgrunnlag

38 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

SRFER

ikke resultere i katastrofer Saring fra et praktisk synspunkt kan forenklede modeller ogsaringanvendes i dette tilfellet

Av spesiell interesse ved bruk av armert jord er at ulike materialer maring fungere sammenFor eksempel kan bruddstyrken for jorda og bruddstyrken for armeringen ikke kombineresuten naeligrmere vurdering Hvis en av materialene har sproslashbruddsegenskaper se figur 31saring kan dette resultere i alvorlige konsekvenser Spesielt mobilisering av geosyntetiskearmeringselementer krever en viss deformasjon mens staringl kan betraktes som et stiveremateriale Grunnprinsippet boslashr vaeligre aring kombinere materialenes styrkeverdier vedsammenlignbare deformasjonsnivaringer Likevel selv om dette kan begrunnes ut fraprinsipielle syn saring er slike beregningsmodeller langt fra vanlig i geoteknikk En forenkletmaringte aring behandle problemet paring er aring introdusere partsialfaktorer for forenkledeberegningsmodeller se ogsaring omtale av partsialfaktorer i avsnitt 352 nedenfor

Figur 31 Eksempel paring samsvarende deformasjonsnivaringer Geosyntetiske materialer(oslashverste figur) sammenlignet med kvikkleire (nedre figur) Her er toslashyning avarmeringen og skjaeligrtoslashyning i leira

33 PARTSIALFAKTORER

Analyser basert paring grensetilstandsmetoden er i daglig bruk ofte kombinert med bruk avpartielle sikkerhetsfaktorer Dette kan betraktes som en kvasi-probabilistisk metodeForskjellen mellom styrke og belastning blir ofte benevnt sikkerhetsmarginen ogdimensjoneringskriteriet blir M = R ndash E ge0 Ved aring skille den globale sikkerhetsfaktoren ien belastningsdel og en styrkedel (motstandsdel) kalt partielle sikkerhetsfaktorer saring kandimensjoneringsgrunnlaget bli omskrevet som

Som igjen kan omskrives til

(31)

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 39

og

er den enkleste maringten aring beskrive dimensjoneringskriteriet paring i et format med partiellesikkerhetsfaktorer Ved aring introdusere flere enn to faktorer saring kan mer kompleksesammenhenger oppstaring

Aring bestemme dimensjonerende stoslashrrelse for en variabel faktor dvs verdien som skalanvendes for dimensjoneringen ved bruk av partielle faktorer er en totrinns prosess Foslashrstbestemmes typiske verdier for de variable faktorene Disse betegnes formelt somkarakteristiske verdier feks henholdsvis Rk og Sk Disse verdiene kan ses paring som en gittfraktil av den variable naringr denne betraktes som en tilfeldig variabel Dernest oppnaringsdimensjonerende verdi for den variable fra karakteristisk verdi multiplisert eller dividertmed en partiell faktor Hvis partsialfaktorene ge1 oppnarings sikker dimensjonering vanligvisved aring multiplisere belastningsvariable og dividere styrkevariable med partsialfaktorenedvs Rd = Rk γR og Ed = γS middot Ek

Formelt kan tradisjonell dimensjoneringsmetode med bruk av global sikkerhetsfaktor (F)betraktes som en forenklet prosedyre med alle partielle sikkerhetsfaktorer = 1 bortsett fraen Filosofisk sett er metodene imidlertid helt forskjellige Ved den tradisjonelledeterministiske metoden er belastningen og styrken (motstanden) representert med gittekjente verdier Det betyr at styrken (motstanden) er en kjent verdi R og belastningen enkjent verdi E Saring hvis F gt 1 betyr dette at ulikheten R gt E Ved aring foreskrive ensikkerhetsfaktor tilstrekkelig mye stoslashrre enn 1 saring vil en sikker dimensjonering oppnarings

Med partielle sikkerhetsfaktorer vil en probabilistisk tilnaeligrming bety at baringde R og E kanha en vid rekke verdier Dette kan forklares som om belastningen har faste men ukjenteverdier Det samme gjelder for M Verdiene som benyttes ved dimensjoneringen vil saringledesrepresentere en mulig kombinasjon med tilstrekkelig lav sannsynlighet dvs styrken(motstanden) er Rd = Rk γR og belastningen er Ed = γS middot Ek Ulikheten er kvantifisert vedverdiene for partsialfaktorene Likheten M = 0 kan aksepteres ved bruk av partsialfaktorermen bare knyttet til den sjeldne kombinasjonen av Rd og Ed hvor sannsynligheten for bruddblir tilstrekkelig liten Denne tolkningen naringr det gjelder anvendelse av partiellesikkerhetsfaktorer betyr at valg av partielle faktorer maring gjoslashres paring en slik maringte at fysiskumulige dimensjoneringsverdier unngarings

34 ANVENDELSE AV PARTIELLE FAKTORER

Ut fra det som er skrevet ovenfor avhenger stoslashrrelsen paring partsialfaktorene av hvilkengrensetilstand beregningene skal utfoslashres for

0 ERS

R

0 ER

M SR

(32)

(33)

Dimensjoneringsgrunnlag

40 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

BRUDDGRENSETILSTAND

I bruddgrensetilstanden kreves liten sannsynlighet for brudd Dette maring gjenspeiles i valg avpartsialfaktorer Prinsippbetraktinger om hvorledes partsialfaktorer kan bestemmes ut fraforeliggende problemstillinger er gjengitt nedenfor

BRUKSGRENSETILSTANDEN

I bruksgrensetilstanden er fokus vanligvis paring deformasjoner Partsialfaktorene er vanligvissatt tilγ = 10 dvs beregninger av deformasjoner er basert paring karakteristiske verdier

Det er imidlertid ikke noen begrensninger paring aring benytte partsialfaktorer stoslashrre enn 1 veddimensjonering i bruksgrensetilstanden for aring oppnaring en stivere konstruksjon I tilfeller hvorbyggherren setter svert strenge krav til deformasjoner kan dette feks vaeligre enhensiktsmessig mulighet

35 ARMERTJORDNAGLET SKRAringNING

I prinsippet er det ingen forskjell ved bruk av partielle sikkerhetsfaktorer fordimensjonering av en armert eller jordnaglet skraringning se figur 32

Figur 32 Armert skraringning - jordnaglet skraringning

351 Tradisjonell sikkerhetsfaktor

Ved tradisjonell dimensjonering blir sikkerhetsfaktoren

Med skjaeligrstyrke ck langs glideflaten

og skjaeligrspenningen τk langs glideflaten

R Nk

qQ = variabel terrenglast

qG = overlagringstrykk fra permanent last

rsquo crsquo tan rsquo

kkkk Tcc )tan(

kkkk qg

k

kcF

(34)

(35)

(36)

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 41

Uttrykket rdquo+rdquo betyr her den kombinerte effekten av de ulike forholdene (dvs ikke bare renaddisjon) Uttrykket Tk = skjaeligrstyrken til armeringenjordnaglene inkludert baringdevirkningen av oslashkt friksjon i jorda saring vel som mulig avskjaeligring av armeringenjordnagleneDerfor

En alternativ formulering er aring inkludere effekten av armeringenjordnaglene som enreduksjon i skjaeligrspenningen dvs i nevneren i broslashken for F

Det boslashr bemerkes at valget av en av de to ulike definisjonene har en vesentlig paringvirkningparing den nominelle verdien av den globale sikkerheten En reduksjon av telleren som i detsiste tilfellet gir meget hoslashye nominelle verdier (for kraftig armering til og med negativeverdier) Dette forholdet kan vaeligre en grunn til ikke aring benytte denne definisjonen

352 Partsialfaktorens format

Dimensjoneringskriteriet blir sikkerhetsmargin

eller med karakteristiske verdier og partsialfaktorer en av de to alternativene

I det foslashrste tilfellet er baringde usikkerheter knyttet til regnemodell og parametere inkluderthenholdsvis i partsialfaktorene γM og γF mens i det andre tilfellet er disse to usikkerheteneatskilt i henholdsvis γRd γm og γSd γf Med samme benevnelser som i forgaringende avsnittkan sikkerhetsfaktoren bli omskrevet som vist

Partsialfaktorer for materialerγcrsquo Partsialfaktor for kohesjon karakteristisk verdi 15 (γcrsquo settes lik γΦrsquo i Norge)γΦrsquo Partsialfaktor for friksjon karakteristisk verdi 12 (se NS-ENV 1997-11997NAD)γT Partsialfaktor for staringl og geosyntetarmering For staringl kan karakteristisk verdi vaeligre 11

for geosyntetarmering vil en rimelig verdi vaeligre 13 Naringr det gjelder geosynteter

kQkGk

kkk

qqTc

F

)tan(

kkQGk

kk

Tqqc

Fk

tan

0 ddc

0 kFM

k γγc

01

kfSdm

k

Rd

c

0tan

1

kQQkGGkST

kk

c

k

Rd

qqTc

d

(37)

(38)

(39)

(310)

(311)

(312)

Dimensjoneringsgrunnlag

42 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

anvendes ogsaring en omregningsfaktor η (kfr 3822) Denne faktoren kan sammensettes av flere faktorer naringr en tar hensyn til

installasjon krypoppfoslashrsel kjemisk og biologisk nedbrytning

For jordnagling avhenger omregningsfaktoren av antall forsoslashk utfoslashrt ifelten og en partsialfaktor anvendes paring uttrekksmotstand

Partsialfaktor for belastningTypiske verdier for partsialfaktorer for lastvirkninger henholdsvis γγ γg og γq erikke enkelt aring angi Verdier angitt i Eurokoder som ENV 1991-1 og ENV 1997-1 er135 for permanent last og 15 for variable lastvirkninger inkludert usikkerhetermed modellen I det minste vil verdien naringr anvendt paring tetthet av jord og vann giopphav til kinkige situasjoner i geoteknikken (kfr diskusjonen om umuligedimensjoneringsverdier i avsnitt 31 feks vil vann med dennedimensjoneringsmaringten faring en tyngdetetthet paring ge135 kNm3)

ModellfaktorerγRd partsialfaktor for usikkerheter ved modellering av motstand (styrke)γSd partsialfaktor for usikkerheter ved modellering av belastningseffekter boslashr

betraktes som en valgfri faktor avhengig av det foreliggende problem dvs ommodellusikkerheter maring skilles fra andre usikkerheter

Ved dimensjonering av armert jord maring samsvar i deformasjonsegenskaper vurderes Ingenav de oslashvrige partsialfaktorene omtalt i Eurokodene er rettet mot usikkerheter iberegningsmodellene vurdert ut fra dette forhold Derfor kan bruk av en partsialfaktor fordette formaringl vaeligre en hensiktsmessig maringte aring behandle slike forhold

353 Bruk av partsialfaktorer i stabilitetsberegninger

Ut fra det ovenstaringende saring er sikkerhetsmarginprinsippet den vanlige maringten aring benyttepartsialfaktorer paring Aring benytte global sikkerhetsfaktor i tilknytning til partsialfaktorer vilvaeligre om ikke umulig saring i hvert fall forvirrende Imidlertid utgjoslashrsikkerhetsmarginkonseptet en ulempe ved tradisjonell stabilitetsberegning av skraringningerSikkerhetsfaktoren benyttes til aring finne frem til en kritisk glideflate Dette er ikke enkelt vedbruk av sikkerhetsfaktoren som er sterkt avhengig av det jordvolumet som er involvert Enmaringte aring omgaring dette problemet paring er aring benytte en dimensjonloslashs sikkerhetsmargin hvor dennormale sikkerhetsmarginen skaleres i forhold til motstandenskjaeligrstyrken

I figur 33 er forholdet mellom den globale sikkerhetsfaktoren og den dimensjonloslashsesikkerhetsmarginen illustrert Det er som det fremgaringr en direkte sammenheng medsikkerhetsfaktoren Derfor kan paring samme maringte som for sikkerhetsfaktoren

Fcc

RER

m1

1 (313)

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 43

sikkerhetsmarginen benyttes til aring bestemme kritisk glideflate Den dimensjonloslashsesikkerhetsmarginen for R gt E kan ha verdier mellom 0 og 100 noe som er en beleiligegenskap for en sikkerhetsmargin Hvis sikkerhetsmarginen er gitt veddimensjoneringsverdiene for R og E vil verdier av sikkerhetsmarginen stoslashrre enn null angien sikker tilstand Naringr en arbeider med foreliggende dataprogram for stabilitetsanalyser saringer en praktisk maringte aring anvende dimensjonloslashse sikkerhetsmarginer paring aring benytte tilnaeligrmingenm asympln(F) Denne definisjonen av m har ikke fordelen av aring vaeligre begrenset til 100 Ivanlig praksis har dette mindre betydning noe som fremgaringr av figur 33 Legg imidlertidmerke til at definisjonen ikke gjelder naringr F beregnet i henhold til ligning 38 er negativ

Figur 33 Forholdet mellom dimensjonloslashs sikkerhetsmargin m og sikkerhetsfaktoren F

For aring oppsummere det ovenstaringende naringr partsialfaktorer anvendes ved beregning avskraringningsstabilitet saring er bruk av en dimensjonloslashs sikkerhetsmargin aring foretrekke Dennaturlige logaritmen til sikkerhetsfaktoren ln(F) beregnet med dimensjonerende verdier forde variable inngangstallene vil tjene dette formaringl

36 DIMENSJONERINGSKRAV

361 Dimensjonerende levetid

Tabell 31 Eksempler paring krav til dimensjonerende levetid for ulike konstruksjoner 24ENV 1991-1

Klasse Krav til dimensjonerendelevetid i aringr

Eksempel

1 1 ndash 5 lt 2 Midlertidige konstruksjoner med armertfyllingjordnagling

2 25 Utskiftbare bygningselementer3 50 Konstruksjoner og vanlige byggverk4 100 Monumentale byggverk broer og andre

konstruksjoner

1 12 140

02

04

06

mln(F)

F

m

Dimensjoneringsgrunnlag

44 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Dimensjonerende levetid kan paringvirke det valgte sikkerhetsnivaringet for en konstruksjonavhengig av hvilken standard som anvendes

I konstruksjoner armert med geosynteter er krypdeformasjoner og tillatt deformasjon iarmeringen kritisk for dimensjoneringen og krav til noslashdvendig styrke i armeringen Forde fleste geosynteter saring oslashker krypdeformasjoner i hovedsak det foslashrste aringret etter atkonstruksjonen er ferdig bygget Dette betyr at hovedforskjellen i forhold tildimensjonerende styrke gjelder midlertidige konstruksjoner med varighet mindre enn 6maringneder og mer rdquopermanente konstruksjonerrdquo

362 Sikkerhetsklasse

I Eurokoden ENV 1997-1 er det bare angitt en sikkerhetsklasse mens det feks i Sverigeer tre forskjellige klasser Forskjellige sikkerhetsklasser er definert for aring ta hensyn tilskade paring liv og eiendom hvor klasse 1 er definert som liten risiko og klasse 3 som storrisiko Sikkerhetsnivaringet som anvendes i Eurokodene tilsvarer sikkerhetsklasse 3 i henholdtil SS-ENV 1991-1 Partsialfaktorene som anvendes er gjengitt i vedlegg B

363 Geoteknisk klasse

Det er tre forskjellige geotekniske klasser i henhold til 21 (5) ENV 1997-1 Deforskjellige dimensjoneringsaspektene for et prosjekt kan kreve behandling i treforskjellige geotekniske klasser De ulike klassene har ingen effekt paring verdiene avpartsialfaktorene men innebaeligrer forskjellige krav naringr det gjelder geotekniskeundersoslashkelser 32 ENV 1997-1 og kontroll i byggefasen overvaringkning og vedlikehold del4 ENV 1997-1

GEOTEKNISK KLASSE 1

Klasse 1 omfatter mindre og enkle konstruksjoner

GEOTEKNISK KLASSE 2

Klasse 2 omfatter vanlige konstruksjoner og fundamenter uten spesiell risiko og vanskeligegrunnforhold eller belastninger

GEOTEKNISK KLASSE 3

Klasse 3 omfatter konstruksjoner som ikke hoslashrer inn under klasse 1 og 2 I mange tilfellervil grunnforstrekningsarbeider og armert jord hoslashre hjemme i klasse 3 55 (3) ENV 1997-1

Ytterligere beskrivelse av klasser for ulike konstruksjoner er gitt i 21 (5) ENV 1997-1

364 Dimensjoneringsmetoder

I noen tilfeller spesielt for ikke-lineaeligre analyser maring effekter av usikkerheter iberegningsmodellene ogeller belastningsvirkningene vurderes separat En faktor γSd kanreferere til usikkerheter i belastningsmodellen ogeller i virkningsmodellen 932 (2) ENV

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 45

1991-1 og en faktor γRd kan dekke usikkerheter i motstandsmodellen (styrkemodellen) og ide geometriske forholdene 935 (2) ENV 1991-1For aring fange opp ulike styrende betingelser er ulike dimensjoneringsforhold som maringoppfylles beskrevet

TILFELLE AStatisk likevekt

TILFELLE BSammenbrudd av konstruksjonen eller konstruksjonselementer inkludert saringlefundamenterpeler grunnmurer etc som paringvirkes av byggematerialets styrke

TILFELLE CGrunnbrudd

Ytterligere beskrivelse av de ulike tilfellene er gitt i kapittel 941 ENV 1991-1 For denneharingndboken er tilfellene B og C relevante13 Vaeligr ellers oppmerksom paring at ved anvendelseav tilfelle B saring er lastkoeffisienten for permanent last 135 noe som i geoteknisksammenheng gir urimelige resultater og som derfor maring anvendes med forsiktighet

365 Belastninger

En belastning kan i henhold til ENV 1991-1 vaeligre en av to forholda) Direkte last En kraft (last) paringfoslashrt en konstruksjonb) Indirekte last En deformasjon eller akselerasjon foraringrsaket av temperaturendringer

variasjoner i fuktighet ujevne setninger eller jordskjelv og lignende

Belastningene er delt inn i ulike kategorier og blant disse permanent last (G) og variabellast (Q) og ulykkeslast (A) Eksempler er vist i tabell 32 En permanent last er en last somsannsynligvis vil virke gjennom hele konstruksjonens levetid mens det er lite trolig at envariabel last vil virke hele tiden

Tabell 32 Eksempler paring ulike belastninger

Type last Symbol Lastfaktor EksempelPermanent last qG γG Bygninger siloer plattformerVariabel last qQ γQ Lastebiler biler tog etcLineaeligre laster og punkt-laster permanente og variable

GQ γG γQ Landkar tilhenger siloer etc

Horisontallast H γH Rekkverk stoslashtputer vind etcUlykkeslast A γA Lastebiler biler etcByggelast Gc γGc Midlertidig last i byggeperioden

bevegelig last eller doslashdvekt

13 Inndelingen i tre ulike dimensjoneringstilfeller A-C vil trolig bli vesentlig omarbeidet i de endelige ENutgavene

Dimensjoneringsgrunnlag

46 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Enkelte krefter og paringtvungne deformasjoner er belastninger i noen beregninger og ikke iandre 242 (2) ENV 1997-1 I enhver beregning er lastverdiene kjent 242 (4) ENV1997-1 I tillegg til det som er beskrevet ovenfor kan jordskjelv i relevante situasjonerbehandles i henhold til EC-8

366 Dimensjoneringsverdier for belastninger

Dimensjoneringsverdier for belastninger kan utledes fra ligning 314 Lastfaktorene forbruddgrensetilstanden er gjengitt i tabell 33

(314)

BRUDDGRENSETILSTANDEN

Tabell 33 Partielle lastfaktorer γF ndash bruddgrensetilstand for vedvarende ogforbigaringende situasjoner14 i henhold til 242 (14) ENV 1997-1

BelastningerTilfelle Permanent Variabel Ulykke

ugunstig gunstig ugunstigTilfelle A [100] [095] [150] [100]Tilfelle B [135] [100] [150] [100]Tilfelle C [100] [100] [130] [100]

Kommentar Ved beregning av dimensjonerende jordtrykk for tilfelle B anvendeslastfaktoren angitt i tabell 31 paring karakteristisk jordtrykk For tilfelle C anvendes departielle lastfaktorene paring karakteristisk jordstyrke og paring karakteristiske overflatelaster seellers 242 (17) ENV 1997-1 Se ogsaring ytterligere kommentarer i avsnitt 367 nedenfor

VanntrykkFor grensetilstander med alvorlige konsekvenser (vanligvis bruddgrensetilstanden) skaldimensjonerende verdier for vanntrykk og stroslashmningskrefter representere de ugunstigsteverdier som kan forekomme i ekstreme situasjoner 242 (10)P ENV 1997-1

BRUKSGRENSETILSTANDEN

Partielle lastfaktorer lik 10 skal anvendes for belastninger i bruksgrensetilstanden hvisikke annet er angitt 242 (10)P ENV 1997-1

367 Kombinerte laster

Dimensjonerende verdier for lastvirkninger bestemmes ved aring kombinere lastverdier somkan opptre samtidig I bruksgrensetilstanden avhenger lastkombinasjonen som skal

14 Disse partielle lastfaktorene boslashr anvendes for vanlige konstruksjoner I tilfeller med unormalt stor risikouvanlig og spesielt vanskelige grunnforhold eller laster maring hoslashyere verdier vurderes

repFd FF

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 47

kontrolleres av virkningen av de enkelte lastene feks reversible eller ikke reversible ellerlangtid

I ENV 1991-1 er det gitt en rekke slike kombinasjoner Grunnprinsippet er aring kombinerevarige laster en dominerende variabel last og kombinasjonsverdier av andre variablelaster Avhengig av hvilken grensetilstand som kontrolleres gjelder ulike regler somindikert nedenfor Reglene er basert paring ulike representative belastninger

Den karakteristiske verdien av en last er lastens viktigste representative verdiDimensjonerende verdi for permanente laster er

γGGk eller Gkhvor den karakteristiske verdien for permanente laster benyttes ibruddgrensetilstanden naringr lastvirkningen er gunstig og for baringde gunstige ogugunstige virkninger i bruksgrensetilstanden

For variable laster eksisterer ogsaring reduserte verdier som benyttes i kombinasjonstilfellerBasert paring representative verdier er dimensjonerende verdier for variable laster

γQQk dimensjonerende verdi for den dominerende virkning ibruddgrensetilstand

γQψ0Qk kombinasjonsverdier for bruddgrensetilstandψ0Qk kombinasjonsverdi for ikke reversible laster i bruksgrensetilstandψ1Qk vanlig verdi for reversible laster i bruksgrensetilstandψ2Qk quasi-permanent verdi i bruksgrensetilstanden for

langtidsvirkninger og som en kombinasjon for reversible laster ibruksgrensetilstand

Qk karakteristisk verdi for dominerende lastvirkning ved sjeldnekombinasjoner i bruksgrensetilstand

Kombinerte virkninger er enkle naringr lasteffekten er en lineaeligr kombinasjon av laster selvom det kan bli brysomt aring kontrollere alle mulige kombinasjoner i et prosjekt med mangevariable laster I geoteknikk avhenger imidlertid ofte lastvirkningen av andrematerialegenskaper enn egenvekten av jord feks udrenert skjaeligrstyrke ved beregning avjordtrykk I slike tilfeller er det av fundamental betydning aring klargjoslashre forskjellen mellomlasten og lastvirkningen Som nevnt ovenfor i avsnitt 366 er det angitt i ENV 1997-1 atnaringr jordtrykk beregnes i henhold til tilfelle B saring skal lastfaktoren anvendes paringkarakteristisk jordtrykk I slike tilfeller med baringde varige og kombinasjoner av variablelaster er det vanskelig for ikke aring si umulig aring anvende kombinasjonsreglene i ENV 1997-1I denne haringndboken er fremgangsmaringten for tilfelle C inkludert dvs partsialfaktorer eranvendt paring karakteristiske jordegenskaper og overflatelaster Denne framgangsmaringten gjoslashrbruk av kombinasjonslaster enklere

37 GEOMETRISKE EGENSKAPER

I Eurokodene er det ikke angitt partsialfaktorer som tar hensyn til usikkerheter i geometrimen ved dimensjoneringen er det noslashdvendig aring inkludere relevante toleranser paring allegeometriske inngangsdata

Dimensjoneringsgrunnlag

48 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

38 MATERIALEGENSKAPER

381 Karakteristiske verdier

3811 Karakteristiske verdier for geotekniske parametere

Valg av karakteristiske verdier for geotekniske parametere skal i henhold til 243 ENV1997-1 baseres paring resultater fra laboratorieforsoslashk og feltmaringlinger med bakgrunn iveletablert erfaring Parametrene skal velges som forsiktige anslagverdier i relasjon tilfoslashlgende forhold bla bakgrunnsinformasjon undersoslashkelsenes omfang variasjoner iresultatene og grensetilstanden som vurderes

3812 Karakteristiske materialegenskaper for armering

Produsenten angir karakteristiske materialegenskaper Xk for armeringsmaterialet slik som korttids strekkstyrke i forhold til deformasjon krypbruddsmaringlinger bestandighetsforsoslashk styrke i skjoslashterHva som er noslashdvendig for de ulike dimensjoneringsberegninger er beskrevet i de ulikedimensjoneringskapitlene saring vel som i materialkapitlet

382 Dimensjoneringsverdier

3821 Dimensjoneringsverdier for geotekniske parametere

Dimensjoneringsverdier for geotekniske parametere skal utledes fra karakteristiske verdierved bruk av ligning 315

BRUDDGRENSETILSTANDEN

Partsialfaktorene γM vist i tabell 34 er i samsvar med ENV 1997-1 For partsialfaktorer ihenhold til gjeldende nasjonale dokumenter (NAD) se vedlegg B kapittel 12

M

kd

XX (315)

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 49

Tabell 34 Partielle materialfaktorer15 γM ndash bruddgrensetilstand i vedvarende ogforbigaringende situasjoner i henhold til ENV 1997-1

GrunnforholdTilfelle tanΦ crsquo cu qu

16

Tilfelle A [110]17 [130] [120] [120]Tilfelle B [100] [100] [100] [100]Tilfelle C [125] [160] [140] [140]

BRUKSGRENSETILSTANDEN

I bruksgrensetilstanden er alle verdier for γM = 10 i henhold til 243 (13)P ENV 1997-1

3822 Dimensjoneringsverdier for armering

FYSISKE EGENSKAPER

Armeringens egenskaper maring dokumenteres i henhold til relevante standarder se ytterligereinformasjon i kapittel 2

BEREGNING AV DIMENSJONERENDE STYRKE

Tillatt strekkraft per enhetsbredde i armeringen avhenger vanligvis av armeringstype ogsikkerhetskravene til den armerte konstruksjonen spenningsforholdene armeringen utsettesfor samt anleggtekniske og miljoslashmessige forhold Av denne grunn delesbruddstyrkeparametere bestemt ut fra korttidsverdier med flere reduksjonsfaktorer Dissebenyttes for aring ta hensyn til potensielt kryp anleggskader og aldring

Tillatt dimensjonerende styrke for geosyntetisk armering (partsialfaktormetode)

Faktoren ηi (tabell 35) er her introdusert som en konverteringsfaktor for aring tilpasseforsoslashksdata se ogsaring figur 34 og kapittel 2 Materialer Ulike typer konstruksjoner setterulike krav til geosyntetisk armering noe som resulterer i ulike verdier for ηi Hvismaterialegenskapene er basert paring langtidsforsoslashk blir faktoren i = 10 (se ogsaring kapittel2115)

15 I ENV 1991-1 har henholdsvis γM og γm ulike beskrivelser I det foslashrste tilfellet er modellusikkerheten γRd

inkludert i partsialfaktoren mens i det siste tilfellet er de to usikkerhetene atskilt16 Trykkstyrke for jord og berg17 Verdier i [ ] anvendes hvis ikke andre verdier er gitt i NAD

M

kd

XX 321 (316)

Dimensjoneringsgrunnlag

50 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 35 Omregningsfaktorer for geosyntetisk armering

Omregningsparameter - materialforhold OmregningsfaktorKrypfaktor (avhengig av levetid)AnleggskadeBiologisk og kjemisk nedbryting

η1 = 1Fcr16

η2 = 1Fid

η3 = 1Fenv

I mangel av tilstrekkelig data om langtidsoppfoslashrsel skal foslashlgende reduksjonsfaktoreranvendes paring maksimale styrkeverdier (toppverdier) i henhold til rdquoGuide to durabilityrdquo(holdbarhetsveiledning - CEN dokument)

Fenv miljoslashFgeo=γM generell materialsikkerhetsfaktorFcr krypreduksjonsfaktorFid reduksjonsfaktor for anleggskader

Bestemmelse av karakteristisk langtidsstyrke maring ogsaring omfatte en vurdering av forenelighetmed omkringliggende materialer For geosyntetisk armering i kombinasjon materialer meden sproslash bruddmekanisme (feks kvikkleire) maring deformasjoner i bruddsituasjonenbegrenses Se referanse til relevant kapittel

Dokumentasjon naringr det gjelder produktrelaterte reduksjonsfaktorer maring vaeligre tilgjengelig fraforhandler eller uavhengig institusjon eller tilsvarende

16 Reduksjonsfaktor i henhold til varighetsrettledning

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 51

Karakteristisk styrkekorttid

Karakteristisk styrkelangtid

Omregningsfaktor paringgrunn av kryp η1

Omregningsfaktor paring grunnav anleggskader η2

Omregningsfaktor paring grunnav kjemiske og biologisknedbrytning η3

Vurdering av bruddsituasjoni relasjon til omkring-liggende materialer

Materialfaktor (sikkerhet) γM

Dimensjonerende styrke

Figur 34 Beregning av dimensjonerende styrke for armering av geosynteter (ligning 316)

EGENSKAPER RELATERT TIL FELTFORSOslashK

Ved dimensjonering av en jordnaglet konstruksjon avhenger verdien av η(ligning 316) avomfanget av utfoslashrte feltforsoslashk se kapittel 2 Materialer En partiell materialfaktor γTanvendes her for mobilisert friksjonskraft (jordnagle) for aring ta hensyn til variasjoner iforsoslashkresultatene

Dimensjoneringsgrunnlag

52 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 53

4 BRATTE SKRAringNINGER OG VEGGER

41 INTRODUKSJON

Armerte fyllinger kan ofte vise seg aring vaeligre oslashkonomisk attraktive maringter aring bygge veggerbrulandkar fyllinger stoslashyvoller og bratte skraringninger paring

Ved aring introdusere horisontale lag med armering i en konstruksjon er det mulig aring stabilisereog forsterke fyllingen

Siden tidlig paring 1980-tallet har flere prosjekter blitt bygget ved bruk av armertejordfyllinger

Stoslashttemurer ogbratte skraringninger

Brulandkar Stoslashyvollerfyllinger

Figur 41 Typiske anvendelser basert paring armerte jordfyllinger

Vegger og landkar dekker vanligvis anvendelser av armert jord med skraringningsvinkelmellom 70 ndash 90 grader mens armerte skraringninger kan vaeligre slakere Generelt maringprosjektering basert paring armert jord omfatte baringde interne saring vell som eksternestabilitetskontroller

Prosjekteringen maring baseres paring velkjente og generelt aksepterte dimensjoneringsmetodersom paring en tilfredstillende maringte tar hensyn til forholdene paring det aktuelle sted

411 Armeringens virkning

Armerte konstruksjoner bestaringr av horisontale lag med armering plassert i flere nivaringer

Hensikten med armeringen er aring introdusere strekkstyrke i den kombinerte konstruksjonenav jordarmeing I en armert skraringning eller vegg vil dette hindre jordmassene i aring gli ut vedat det oppstaringr strekk i armeringen langs den mest kritiske glideflaten Samtidig vilforankringssonene foran og bak glideflaten skape noslashdvendig uttrekksmotstand forarmeringen Dette er selvfoslashlgelig en forenklet modell og den reelle virkningen kan vaeligremer kompleks

Bratte skraringninger og vegger

54 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Figur 42 Strekk i armeringen

Avhengig av konstruksjon saring er armeringen enten knyttet direkte til frontkledningen ellerden benyttes som stabiliserende frontelement En vanlig metode er aring brette armeringen opprundt jordmassene i fronten og forankre enden tilstrekkelig langt inn i jordmassene

En viss deformasjon kreves for aring aktivere noslashdvendig strekk i armeringen Setninger i dennesammenheng er diskutert i kapittel 441

Figur 43 Prinsippskisse som viser armeringens funksjon og spenningsoverfoslashringen i denarmerte sonen Her er den kritiske glideflaten vist som en rett linje men andreog mer kompliserte glideflater kan analyseres avhengig av regneverktoslashyet somanvendes

42 NOslashDVENDIG INFORMASJON FOR DIMENSJONERINGEN

For dimensjonering av en armert stoslashttekonstruksjon er det noslashdvendig aring ha et fornuftiginformasjonsnivaring tilgjengelig for beregningene for aring oppnaring noslashyaktige resultater

Sikkerhetsnivaringet for konstruksjonen avhenger av presisjonen i foreliggende informasjonom undergrunnen fyllmasser grunnvannsforhold vanntrykk drenering laster armeringetcDet er meget viktig aring kontrollere den globale stabiliteten saring vel som den internestabiliteten For stoslashttekonstruksjoner og landkar hvor frontsystemer er inkludert maring disseogsaring kontrolleres tilstrekkelig

Strekk i armeringen

Kritisk glideflate

Armering

Spenningsopptak iden armerte sonen

Armering

Kritisk glideflate

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 55

De fleste skader paring stoslashttekonstruksjoner og bratte skraringninger har sammenheng medundervurdering av vanntrykk Vann og drenasje maring derfor gis spesiell oppmerksomhet iprosjekteringsfasen

For bratte skraringninger hvor det ofte er planlagt en groslashnn front maring spesielle hensyn tas tilvekstforholdene ved skraringningsoverflaten

421 Geometri og fundamenteringsforhold

For prosjektering av en armert vegg maring det foretas en detaljert beskrivelse av geometri ogfundamenteringsforhold Dette omfatter ogsaring informasjon om grunnvann poretrykkvannstroslashmmer etc Hensyn knyttet til kabler roslashrledninger og lignende i bakken maring ogsaringivaretas med tanke paring fremtidige arbeider naeligr den armerte konstruksjonen

I Eurokoden er det ikke angitt partsialfaktorer for usikkerheter i geometri men veddimensjoneringen er det noslashdvendig aring inkludere relevante toleransegrenser for allegeometriske dimensjonsstoslashrrelser Uavhengig av om Eurokoden eller nasjonale standarderbenyttes saring maring grunnforholdene undersoslashkes tilstrekkelig til at kritiske stabilitetsproblemerkan unngarings Dette omfatter ogsaring dimensjonering av drenssystemer

Figur 44 Typisk geometri inkludert fundamenteringsegenskaper

Ved bruk av EC-7 eller nasjonale standarder saring maring jordartsegenskapene undersoslashkesgrundig og paring en maringte som gjoslashr at kritiske stabilitetsforhold kan unngarings

43 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDEN

Prinsippene ved dimensjonering i bruddgrensetilstanden er definert i ENV 1991-1 ENV1997-1 og i andre nasjonale standarder Bruddgrensetilstandsmetoden er basert paring bruk avpartsialfaktorer paring laster armering og geometriske parametere

Informasjon om eksiterendeskraringning hvis tilgjengelig

Planlagt armert konstruksjonjordartsegenskaper etc

Roslashr kabler etc i bakkennaeligr den planlagtekonstruksjonen

Jordartsegenskaper ieksisterende skraringning

Planlagt jordskraringning

Jordartsegenskaper i undergrunnen

Bratte skraringninger og vegger

56 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Dimensjoneringskravene er i denne haringndboken beskrevet i kapittel 34 For de flestearmerte vegger og skraringninger saring vil lasttilfelle C vaeligre relevant som beskrevet i kapittel 34

I henhold til noen nasjonale standarder deles konstruksjoner inn i ulike sikkerhetsklassermed korresponderende partsialfaktorer se ogsaring tillegg B I de siste tiaringr er det anvendt myeenergi paring aring utvikle nye og mer noslashyaktige dimensjoneringsmetoder spesielt for stoslashttemurerNoen av metodene er basert paring forenklede modeller som gir fornuftige resultater Andrebenytter avanserte datamaskinmodeller enten basert paring iterasjon eller endeligelementmetoder (FEM) Baringde de forenklede modellene og de avansertedatamaskinmodellene er egnet for dimensjonering av armerte vegger

Hovedforskjellen mellom de tilgjengelige dimensjoneringsmetodene er relatert tilharingndtering av vann setninger og forskyvninger Jo mer avansert metodene blir jo mernoslashyaktig kan modellene behandle disse forholdene Resultatet er at sikrere og meroslashkonomiske konstruksjoner kan forventes

Enhver dimensjonering maring ta hensyn til Interne stabilitetsforhold Global stabilitetFoslashlgende forhold maring undersoslashkes

Figur 45 Typiske brudd- og deformasjonsmodeller som maring undersoslashkes

Tilfellene 1 2 og 4 vil bli gjennomgaringtt her saring vel som kontroll av intern stabilitet i tifelle 3Global stabilitet behandles i henhold til tradisjonelle geotekniske prinsipper

1 Uttrekkskapasitet 2 Armeringens styrke 3Internglobal stabilitet

4 Glidning 5 Baeligreevne 6 Setninger - forskyvninger

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 57

Baeligreevnekapasitet maring undersoslashkes hvis ikke dimensjoneringsmodellen som anvendes tarhensyn til dette gjennom analysene av den global stabiliteten Baeligreevneproblemerbehandles i samsvar med tradisjonelle geotekniske prinsipper

Mange dimensjoneringsretningslinjer inkluderer ogsaring velting som en potensiellbruddmodell Beregningene og kriteriene tilsvarer de som er kjent fra klassiskegravitasjonsmurer Fleksibiliteten i armerte jordkonstruksjoner gjoslashr faren for velting megetusannsynlig Imidlertid gir veltingskriteriet i form av maksimum tillatt eksentrisitet enstoslashtte i aring kontrollere forskyvning fremover ved aring begrense vipping og dette kan vaeligre etgodt alternativ til mer avanserte analyser med FEM

431 Dimensjoneringsverdier og laster

For aring oppnaring en paringlitelig dimensjonering men ogsaring for aring unngaring overkonservative loslashsningersaring maring alle materialer analyseres paring en riktig maringte i henhold til kapittel 2 For mindreprosjekter kan det vaeligre riktig aring velge konservative verdier av oslashkonomiske hensyn Forstoslashrre prosjekter maring undersoslashkelser av fyllingsmaterialene alltid foretas for aring optimaliseredimensjoneringen

4311 Dimensjoneringsparametere

Figur 46 Eksempel paring geometri inkludert fundamenterings- og lastforhold

Tabell 41 Typiske dimensjoneringsparametere for en konstruksjon er gitt vedkarakteristiske verdier redusert med partsialfaktorer i henhold til kapittel 2

Karakteristiske verdier Partsialfaktor Dimensjoneringsparameter

Enhet

γk ndash verdi for tyngdetetthet i fyllingjord γγ= 10 γd kNm3

k - friksjonsvinkel γ(tan k) d0

cuk ndash udrenert skjaeligrstyrke (suk) γCu cud (sud) kPacrsquok ndash kohesjonsledd (a = crsquoktan k γCrsquo crsquod (a) kPaqG qQ - Overlagringslast γG γQ qG qQ - kPa

Laster

Planlagt armertkonstruksjon

Roslashr kabler etc i bakken naeligrden planlagte konstruksjonen

Jordartsegenskaper i eksisterende skraringning

Jordartsegenskaper i undergrunnen

Vannivaring

Bratte skraringninger og vegger

58 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Hvis det eksisterer roslashrledninger etc naeligr eller under konstruksjonen maring forholdenevurderes for aring paringvise noslashdvendig motstand mot mulig fremtidig jordtrykk etc

4312 Dimensjonerende styrke for geosyntektisk armering

Materialer som skal inngaring i en armert jordkonstruksjon maring vurderes paring tilfredstillendemaringte basert paring karakteristiske verdier oppgitt av leverandoslashren eller uavhengigforskningsinstitusjon eller i nasjonale sertifikater godkjenningsdokumenter el

Armeringens egenskaper maring dokumenteres i henhold til relevante standarder kfr kapittel2 Dokumentasjon naringr det gjelder produktrelaterte omregningsfaktorer maring generelt oppgisav leverandoslashr uavhengige institutter eller lignende

Dimensjonerende styrke for armeringen (Td) maring prinsipielt beregnes i henhold tilprosedyren gitt i kapittel 3 Deformasjoner i armeringen som samsvarer med tillattesetninger og deformasjoner er omtalt i kapittel 441 Vaeligr oppmerksom paring at noen typerfrontloslashsninger ogeller kombinasjoner med stive konstruksjoner kan innebaeligre enda stoslashrrerestriksjoner naringr det gjelder deformasjoner

Beregninger basert paring FEM inkluderer E-moduler som stivhetsparametere E-modulenparingvirkes av styrke deformasjon og tid E-modulen maring derfor bestemmes paring riktig maringte ogkalibreres i prosjekteringsprosessen og dokumenteres for hele varepartiet som anvendes

Samvirkekoeffisienten mellom fyllingjord og armeringen vil normalt variere i henhold tiltabell 42 Partsialfaktoren for horisontal glidning og uttrekk av armeringen avhenger avnoslashyaktighetsgraden ved bestemmelse av samvirkekoeffisienten Hvis det ikke foreliggerdokumentasjon for en gitt armeringstype saring maring konservative verdier benyttes

Tabell 42 Samvirkekoeffisient og partsialfaktorer

Samvirke fyllingjord - armering Faktor VerdiSamvirkekoeffisient fylligarmering α1 05 ndash 10Samvirkekoeffisient jord i fundamentnivaringarmering α2 05 ndash 10Partsialfaktor for glidning paring armering γs 13Partsialfaktor for armeringens uttrekkskapasitet γp 13 ndash 15

Anbefalte verdier for samvirkekoeffisienter er gitt i kapittel 2 og vedlegg A men maringgenerelt baseres paring forsoslashk med den aktuelle armeringstype og jordart Det anbefales aringvelge en partsialfaktor for uttrekksmotstand paring mellom 13 og 15 For partsialfaktoren forglidning anbefales en verdi paring 13 Denne faktoren kan imidlertid reduseres hvis baringdefyllmaterialet og armeringsmaterialet er gitt og anleggspesifikk erfaring eller resultater frauttrekksforsoslashk er tilgjengelig

Overlapping eller sammensying av geosynteter i hovedstyrkeretningen boslashr generelt ikketillates hvis ikke forsoslashk relevante sertifikater eller lignende er i stand til aring dokumenterekapasiteten i bindeleddet

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 59

432 Dimensjonering skritt for skritt

Dimensjoneringsmetodene vist i dette kapitlet er basert paring en forenklet modell Bareberegninger av intern stabilitet og glidning er vist For kompliserte konstruksjoneranbefales mer avanserte metoder for aring unngaring begrensninger i og gyldighet avdimensjoneringen

Internt brudd kan oppstaring paring to forskjellige maringter Svikt paring grunn av forlengelse av eller brudd i armeringen

Strekkrefter (og i tilfelle stiv armering skjaeligrkrefter) i armeringen blir saring store atarmeringen forlenges overdrevent eller bringes til brudd noe som vil foslashre til storedeformasjoner og sammenbrudd i konstruksjonen

Svikt paring grunn av armeringsuttrekkStrekkreftene i armeringen overstiger uttrekksmotstanden dvs kraften som skal til for aringtrekke armeringen ut av jordvolumet Dette vil i sin tur oslashke skjaeligrspenningen iomkringliggende jord og foslashre til store bevegelser og mulig sammenbrudd avkonstruksjonen

Dimensjoneringsprosessen for aring sikre intern stabilitet bestaringr derfor av aring bestemme stoslashrstestrekkraft som kan oppstaring og lokalitet i forhold til kritiske glideflater og motstanden somarmeringen kan yte baringde naringr det gjelder uttrekkskapasitet og strekkstyrke

Figur 47 Modell for dimensjonering

Den mest kritiske glideflaten er for vertikale vegger antatt aring vaeligre en rett linje som garingrgjennom taringpunktet ved en vinkel paring 45 + d2 med horisontalplanet (med antagelse om atdet ikke er noen veggfriksjon) For armering med smaring deformasjoner som staringlstriper ellerstaringlnett anvendes vanligvis en annen kritisk glideflate som vist i vedlegg C Hvis

Kritisk glideflate

Passiv forankringssone

Armering

Terrenghelning

45 + d2 for vertikale vegger

H

Bratte skraringninger og vegger

60 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

veggfronten heller bakover vil den mest kritiske glideflaten ha en mindre vinkel medhorisontalplanet og endres ogsaring til en buet linje Det anbefales aring benytte en konvensjonellstabilitetsanalyse for aring finne kritisk glideflate naringr veggfronten heller mer enn 10 0

Forskjellige diagrammer og formler er tilgjengelig for aring bestemme den aktivejordtrykkskoeffisienten Ka Baringde ruheten mellom jord og frontmaterialet helningen paringfronten og mulig helning paring ovenforliggende terreng maring tas hensyn til Formelen angittnedenfor er gyldig for vertikale vegger med antagelse om at det ikke er veggfriksjon ogingen helning paring ovenforliggende terreng For geosyntetisk armering ar den aktivejordtrykkskoeffisienten basert paring baringde interne og globale stabilitetsberegninger Forstaringlarmering og annen armering med smaring deformasjoner saring maring jordtrykkskoeffisientenoslashkes med en faktor paring 12 ndash 25 for beregninger av intern stabilitet se vedlegg C

DefinisjonerAktiv jordtrykkskoeffisient

(41)

Hvor

(42)

qG = karakteristisk last

Figur 48 Geometri og inngangsparametere for en vegg

I de nordiske landene settes partsialfaktoren for vekt av jord vanligvis til γγ = 10 dvs γd =γγγ

4321 Spenningsberegninger

Vertikal effektivspenning

σv = σv ndash u σv = γd h + qd u = γw hw

hvor qd = dimensjonerende belastningd = dimensjonerende tyngdetetthet av jordw = dimensjonerende tyngdetetthet av vann

Dette kan illustreres paring foslashlgende maringte

)2

45(tan2 daK

)tan

arctan(

kd

Fylling Bakfyll

GVst

(41)

(42)

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 61

Figur 49 Spenningsdiagram med og uten vann

Horisontaltrykket fra jord og vann kan da beregnes som foslashlger

pad = (Kad ∙σrsquovd) + ud (43)

hvorpad horisontaltrykket i en gitt dybdeσrsquovd vertikal effektivspenningud vanntrykk

4322 Avstand mellom armeringslag

Ved prosjektering av vertikale vegger og landkar er det mulig baringde aring variere avstandenmellom armeringslagene og aring variere styrken av armeringen

Vanligvis kan den kritiske avstanden for armeringslag beregnes paring foslashlgende maringte

Hvor Svd Avstanden mellom armeringslageneTd Dimensjonerende styrke i armeringenpadmaks Stoslashrste horisontale trykk fra jord og vann

Avstanden mellom armeringslagene varierer typisk mellom 02 ndash 06 m og boslashr normaltikke overstige 10 m Lag med sekundaeligrarmering som har lavere styrke og kortere lengdekan legges inn mellom hovedarmeringen for aring oslashke lokalstabiliteten (glidning) mellomarmeringslagene og for aring redusere deformasjoner ved frontoverflaten Lengden avsekundaeligrarmeringen benyttet for aring oslashke stabiliteten i fronten av fyllingen boslashr generelt liggei omraringdet 2 m

GVst

GVst

maxad

dvd p

TS (44)

Bratte skraringninger og vegger

62 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Hvis en fast armeringsavstand er noslashdvendig feks ved bruk av prefabrikkerte blokker somfrontkledning kan samme formel anvendes for aring beregne noslashdvendig armeringslengde

Den samme formelen kan ogsaring anvendes for aring dimensjonere konstruksjoner medvarierende avstand og armeringsstyrke hvor pamaks er stoslashrste horisontaltrykk i angitt nivaring (= pa)

4323 Beregning av armeringslengde

Armeringslengden varierer vanligvis fra ca 60 til 80 av vegghoslashyden Baringde hoslashyere oglavere verdier kan anvendes Armeringslengden velges ofte lik for hele konstruksjonenFor enkle dimensjoneringsmetoder boslashr lik armeringslengde anvendes Flere parametere vilinfluere paring noslashdvendig armeringslengde slik som jordas skjaeligrstyrke helning paring veggensfront helning paring ovenforliggende terreng vannpore-trykk i fyllingen glidning motunderlaget og undergrunnens baeligreevne

Den interne stabilitetskontrollen (avstand til kritisk glideflate og uttrekksmotstand) vilnormalt kreve lengst armering i toppen av konstruksjonen mens horisontalglidning ogglobal stabilitet ofte krever stoslashrst lengde ved foten Noslashdvendig armeringslengde for alle lagsettes vanligvis til stoslashrste lengde for en av de tre kontrollsituasjonene rdquointern stabilitetrdquordquohorisontalglidningrdquo og rdquoglobal stabilitetrdquo

INTERN STABILITET

Total armeringslengde kan beregnes som

L = LR + LE (45)

I den passive sonen beregnes forankringslengden for aring oppnaring noslashdvendig uttrekkskapasitet

(46)

Hvorα1 Samvirkekoeffisient mellom jord og armeringpad Horisontaltrykk i gitt nivaring (vann inkludert)γp Partsialfaktor for armeringens uttrekksmotstand (ogsaring relatert til

samvirkekoeffisienten)crsquod Kohesjonsledd for fyllingjord - effektivspenninga Attraksjon for fyllingjord ndash effektivspenning (a = crsquodtan d for crsquo)d Dimensjonerende tyngdetetthet av jordh Dybde fra toppen i angitt nivaring

LE boslashr uavhengig av beregninger ha en lengde paring minst 10 m uttrykt som LE geLmin ge10m

)tan(2

dp

1

VdadE

hc

SpL

dd

(46)dd ha

SpL

tan)(2

p

1

VdadE

eller

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 63

Trafikklaster og andre bevegelige laster maring ikke medregnes ved dimensjonering avuttrekkskapasitet

I den aktive sonen beregnes armeringslengden som avstanden fra fronten til kritiskglideflate (for uarmert konstruksjon) For vertikale vegger antas kritisk glideflate aring utgjoslashreen rett linje gjennom foten av skraringningen og med en vinkel paring 45 + 2 med horisontalense figur 47 og foslashlgende armeringslengde kan beregnes

Hvor h er dybden fra toppen av veggen til aktuelt nivaring

Hvis fronten av veggen heller mer enn 10 0 saring maring kritisk glideflate bestemmes ved bruk avklassisk stabilitetsberegning Armeringslengden i den aktive sonen kan da bestemmes utfra geometri

Den totale armeringslengden beregnet ut fra intern stabilitetskontroll er summen av

L = LR + LE (48)

Merk globale stabilitetsbetraktninger kan kreve stoslashrre armeringslengder

LR boslashr vanligvis ha en lengde paring minimum 10 m for aring sikre god forankring Lengden vilfor de lavere lagene vaeligre mindre enn 10 m I praksis betyr dette at armeringen enten maringfestes ordentlig til frontsystemet eller brettes opp rundt jordmassene som vist i figur 410

Figur 410 Prinsipp ved oppbrettet front hvor L0 = min 10 m

For praktiske formaringl er en minimums oppbrettlengde paring L0 = 10 m tilstrekkelig Naringrarmeringsavstanden er stoslashrre enn 05 m anbefales L0 gt 2 SV hvis armeringslengden ikkekontrolleres For konstruksjoner med hoslashy vannstand maring armeringslengden alltidkontrolleres

)2

45tan()( dR hHL

L0

LELR

45 +d2

Sv

Reinforcement

L

Armering

(47)

Bratte skraringninger og vegger

64 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

GLOBAL STABILITET OG HORISONTAL GLIDNING

Horisontaltrykket fra jorda bak den armerte sonen kan foraringrsake glidning over eller underdet underste armeringslaget For aring hindre horisontalglidning er en forenklet metode aringberegne minste armeringslengde som

(49)

hvor H er midlere fyllingshoslashyde over den armerte lengden

Le er minimum total armeringslengde ved foten for aring hindre horisontalglidning (suffikset eer lagt til for aring vaeligre i samsvar med andre kapitler hvor den samme formelen er anvendt)Stabiliteten mot glidning maring kontrolleres baringde over og under armeringslaget i bunnen vedbruk av relevant friksjonskoeffisient og kohesjonsledd For mer komplekse konstruksjonerfeks hvis armeringslengden eller fyllingsmaterialet varierer kan der vaeligre noslashdvendig aringkontrollere flere lag (dvs varierende H)

Bemerk at globale stabilitetsvurderinger kan kreve lenger armering

GLOBAL STABILITET OG GRUNNBRUDD

Global stabilitet og baeligreevne maring alltid vurderes i samsvar med tradisjonelle geotekniskeprinsipper feks med Bishop Janbu etc

Global stabilitet kan bestemmes ved kraft- eller momentbalanse utfoslashrt ved bruk avklassiske skraringningsanalysemetoder Den armerte jordkonstruksjonen betraktes da foslashrst somen hel enhet og bare glideflater utenfor enheten vurderes Deretter analyseres sammensattebruddflater som baringde garingr gjennom armerte og uarmerte soner For enkle konstruksjoner(naeligr vertikal front ensartet armeringslengde og avstand en type fyllmasse ubetydeligskraringningshelning foran og bak veggen) saring vil sammensatt brudd vanligvis ikke vaeligrekritisk

Hvis minste sikkerhetsfaktor er mindre enn kravet saring kan enten armeringslengden oslashkeseller det kan foretas jordforbedringstiltak i underliggende jordmasser

Vanligvis vil det vaeligre to typer grunnbrudd som kan forekomme vanlig skjaeligrbrudd ellerlokal utpressing av jordmassene

For aring forhindre grunnbrudd av type skjaeligrbrudd saring er kravet at vertikaltrykket ikke maringoverskride tillatt baeligreevnen for underliggende jordmasser Det er viktig ikke aringundervurdere vertikaltrykket ved foten (husk at noe av belastningen fra jorden bakkonstruksjonen vil baringde ha en vertikal og en horisontal komponent) Baeligreevnen kanbestemmes ved bruk av klassiske geotekniske metoder

Lokal utpressing av jordmasser i undergrunnen kan forekomme i bloslashte kohesjonsmasserFor aring hindre store horisontalbevegelser saring er stoslashrste vegghoslashyde tilnaeligrmet gitt ved

dd

d

h

qqHHKL

tan

250

2

sGQade

dd

(49)

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 65

Stoslashrste armeringslengde funnet ved analyse av intern stabilitet (ved toppen) glidning (vedfoten) og global stabilitet (ved foten) anvendes vanligvis for alle armeringslagene

44 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDEN

De forskjellige problemene som maring vurderes i bruksgrensetilstanden er foslashlgende Setning av fyllingen Forskyvning av fronten (kryp i armeringen akseptable deformasjoner av

frontkledningen)

441 Setninger og forskyvninger

Vertikale setninger kan beregnes i henhold til tradisjonelle metoder basert paringeffektivspenninger og setningsmodul

Horisontalforskyvninger i omraringdet fra 01 - 03 av hoslashyden kan forventes for vegger oglandkar armert med geosynteter Dette vil imidlertid avhenge av stivheten i armeringentype jordmasse og komprimering av fyllingen

Beregnet krypdeformasjon (etter bygging) i armeringen maring vanligvis ikke tillates aringoverskride 2 i loslashpet av levetiden se figur 411 For konstruksjoner hvor det er viktig aringbegrense deformasjoner i ferdig tilstand saring maring krypdeformasjonene begrenses

Figur 411 Anleggsdeformasjoner og krypdeformasjoner

Vertikale vegger maring for aring hindre at det oppstaringr overheng dimensjoneres slik athorisontaldeformasjonene er akseptable En helning bakover paring 1 ndash 2 grader anbefales

udd cH 4

Tid

(armeringsforlengelse)

Krypdeformasjonerlt 2

Anleggs-deformasjoner

LevetidAnleggsperiode

(410)

Bratte skraringninger og vegger

66 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

45 DRENERING OG VANNTRYKK

Vann i en armert jordfylling kan foslashre til uventet brudd hvis dette ikke er tatt tilstrekkelighensyn til ved dimensjoneringen Dette forhold maring derfor gis spesiell oppmerksomhet forethvert prosjekt For enhver konstruksjon midlertidig eller permanent anbefales det aringanslaring forventet vanntrykk mot konstruksjonen

Flere parametere paringvirker vannforholdene i konstruksjonen og inkluderer foslashlgende

Overflatevann ndash vann som kan komme inn i konstruksjonen ovenfra Internt vannivaring ndash vann som kan komme inn i konstruksjonen fra baksiden Bruk av kohesjonsjordarter i fyllingen

For vertikale og naeligr vertikale vegger og landkar med frontkledning er det vanligvisanbefalt kun aring anvende friksjonsmasser med gode dreneringsforhold samt aring etablereeffektive dreneringssystemer for konstruksjonen

Ved aring se paring spenningsfordelingen i et typisk jordprofil basert paring tradisjonell teori se figur412 saring er det velkjent at effektivspenningen σrsquo vil paringvirkes av grunnvannstanden (GVst)og kapillaeligrnivaringet KVst)

Den vertikale effektivspenningen er definert ved σrsquov som

σv = σv ndash u (411)

I kapillaeligrsonen oslashkes effektivspenningen mens effektivspenningen reduseres undergrunnvannsnivaringet (GVst) Oslashket effektivspenning maring bare benyttes til aring beregne aktivttilleggsjordtrykk og ikke til aring beregne oslashkning i uttrekksmotstand eller kapasitet motglidning

Naringr det totale horisontaltrykket beregnes maring vanntrykket legges til det aktive jordtrykket

pad = (Ka σrsquovd) + ud (412)

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 67

Figur 412 To typiske spenningsdiagrammer for vannmettet jord Jord som mobilisereren kapillaeligr stigehoslashyde vil ha en oslashkning av effektivspenningstrykket illustrertved figuren til hoslashyre (bare kohesjonsjordarter som leire og silt)

En annen maringte aring handtere porevannstrykk paring er basert paring Ru-koeffisienten definert som

eller

Figur 413 Definisjon av Ru-koeffisienten

Ru verdien varierer i omraringdet fra 00 (toslashrr fylling) til 05 (vannmettet fylling) Fleredimensjoneringsmetoder inkluderer spesielle diagrammer som angir forholdet mellom Ru

og aktivt jordtrykk

Vanntrykk maring alltid regnes for ugunstigste forhold baringde i anleggs- og bruksfasen forkonstruksjonen

46 FRONTKLEDNINGER

Naringr det gjelder estetiske forhold saring er valg av frontkledning en smak sak men som forpraktiske formaringl er knyttet til overflaten integreringsmaringte toleranser beplantning etc

GWT CWT

H

u = wH

GWT

u = wh2

u = -wh1

=H+q=H+q

h1

h2

KVstGVst

GVst

hh

Rd

wwu

huR

du

hhw

(413)

(414)

Bratte skraringninger og vegger

68 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Frontloslashsninger kan deles inn i foslashlgende grupper

Tabell 43 Definisjon av frontloslashsninger

Myk Eks oppbrettsloslashsningFleksibel Eks gabioner staringlnettbaserte loslashsningerStiv Eks prefabrikkerte blokker

Frontloslashsninger produseres i en rekke varianter med mange ulike materialer De flestefrontloslashsningene inkluderer festeanordninger mellom fronten og armeringen Ethvertforbindelsesledd maring vurderes for det enkelte frontsystem

Frontsystemer maring bare anvendes hvis det ut fra relevant erfaring er vist at systemet eregnet Frontsystemer kan ogsaring anvendes hvis funksjonsegenskapene og bestandighet kandokumenteres ut fra forsoslashk kfr forslag til prEN 14475

Generell informasjon om frontkledninger er beskrevet i utkast til prEN 14475 ndash rdquoExecutionof Special Geotechnical Works ndash Reinforced Fillrdquo

Generelt skal frontkledninger implementeres paring en riktig maringte i prosjekteringen ogevalueres i henhold til kapittel 432 Mange dimensjoneringsmetoder betrakter frontensom en integrert del av konstruksjonen Dette foslashrer til en forenklet geometri basert paring denarmerte fyllingens og frontkledningens geometri Ikke alle frontloslashsninger gir muligheter tildenne typen integrasjon og dette forhold maring alltid vaeligre gjenstand for noslashdvendigeundersoslashkelser

47 BESTANDIGHET

Generelt maring enhver loslashsning vurderes paring en egnet maringte slik at bestandigheten samsvarermed prosjektert levetid i henhold til kapittel 2 Vurderingen maring omfatte alle relevanteforhold inkludert armering frontelementer og andre byggeelementer i den armertekonstruksjonen

Avhengig av type konstruksjon saring maring foslashlgende forhold vurderes Armeringens bestandighet (biologisk og kjemisk nedbryting) Frontloslashsningens bestandighet basert paring (frost korrosjon UV-nedbrytning) Bestandighet i tilfelle brann (hele konstruksjonen) Bestandighet i tilfelle mekanisk skade eller vandalisme (i hovedsak frontloslashsningen) Beplantning (relevant for vurdering i forbindelse med UV-nedbrytning av syntetiske

armeringsprodukter og geotekstiler utsatt for direkte sollys etc)

For bratte skraringninger er beplantning det viktigste elementet i forhold til bestandighet Denbeskyttende effekten fra vegetasjonen begrenser UV-nedbrytningen av geotekstiler ogsyntetiske armeringsprodukter ved skraringningsoverflaten

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 69

For vegger landkar etc medregnet forbindelsen mellom armeringen og frontpaneler sliksom prefabrikkerte blokker gabioner etc saring maring bestandigheten vurderes for helekonstruksjonen som en enhet

48 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTER

Denne haringndboken beskriver de ovenfor nevnte forhold i foslashlgende kapitler

Utfoslashrelse kapittel 8 Kvalitetskontroll kapittel 9 Kontrakter kapittel 10

Ut fra en gitt loslashsning saring anbefales det aring sikre at ethvert aringpent sposlashrsmaringl i forhold tilprosjektet naringr det gjelder prosjektansvar utfoslashrelse og kvalitetskontroll er klart definert ikontrakten

Bratte skraringninger og vegger

70 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 71

5 FYLLINGER PAring BLOslashT UNDERGRUNN

51 INTRODUKSJON

511 Armeringens funksjon

Jordarmering kan anvendes for aring oslashke baeligreevnen for fyllinger paring bloslasht undergrunnHensikten med armeringen er aring oppta skjaeligrspenninger fra fyllingen (horisontalglidningunder fyllingen) og i noen grad ogsaring skjaeligrspenninger i undergrunnen (utpressing) se figur51

Figur 51 Virkning av armering

BegrensningMaksimal baeligreevne q = Ncmiddotcu (q = Ncmiddotsu)Uarmert r = 0 Nc = 28Armert r = 0 Nc = 514

Det vil si at stoslashrste teoretiske forbedring i baeligreevne er 83 (Den horisontalekraftkomponenten er tatt opp som strekkraft i armeringen)

512 Beregningsprinsipper

Angitt beregningsmetode tilsvarer metoden angitt i bristisk standard BS8006 Formlene erangitt for armering mellom fylling og bloslasht undergrunn Denne metoden kontrollererfyllingens stabilitet men ikke setninger

I tillegg til formelverket er det viktig at brukeren definerer grensetilstandene fordimensjonering av den armerte fyllingen Permanente laster maring alltid inkluderesTrafikklaster (variable laster) kan unntas fra bruddgrenseanalyser i forbindelse medlagtidsstabilitet men korttidsstabilitet og strekkstyrke boslashr kontrolleres for store variablelaster (eks toglaster paring forholdsvis lave fyllinger)

52 BEHOV FOR SPESIELL INFORMASJON VED DIMENSJONERINGEN

For dimensjonering av armerte fyllinger er det noslashdvendig med en del basisinformasjonFyllingens sikkerhetsnivaring avhenger av noslashyaktigheten vedroslashrende informasjon om jorda i

Reinforced Unreinforced

Resultant force

Force acting on thesubsoil withreinforcement

Armert UarmertKraft som virkerparing undergrunnenmed armering

Resultantkraft

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

72 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

undergrunnen fyllmassene grunnvannsforholdene belastninger armeringen osv Jo fleredetaljer som er kjent jo mer noslashyaktig blir dimensjoneringenDet er meget viktig aring kontrollere baringde ekstern og intern stabilitet

521 Konstruksjonens levetid

Konstruksjonens levetid maring vurderes naringr armeringens styrke skal beregnes Bruk avarmering reduserer mobilisering av jordas skjaeligrstyrke i undergrunnen og oslashker dermedbaeligreevnen Bruk av armering kan vanligvis oslashke baeligreevnen i omraringdet 30 ndash 50 avhengigav jordart Den mest kritiske fasen er vanligvis ved avsluttet oppfylling eller like etter atdisse arbeidene er avsluttet Konsolidering vil over tid oslashke styrken av jorda i undergrunnenog dette vil medfoslashre mindre krav til armeringsstyrken som illustrert i figur 52 mensetninger kan oslashke strekktoslashyningene og dermed belastningen i armeringenLangtidssetninger kan derfor motvirke reduksjoner i armeringsbelastningen paring grunn avkonsolidering og dermed ogsaring oslashkning av fyllingens stabilitet

Figur 52 Krav til armeringsstyrke

522 Geometri og fundamenteringsegenskaper

Lave fyllinger mindre enn 2 m kan vurderes basert paring begrenset informasjon om geometriog undergrunnens egenskaper (men noe informasjon er noslashdvendig) For aring vurdere armeringav en hoslashy fylling maring det foreligge en detaljert beskrivelse av geometri ogfundamenteringsforhold Dette innebaeligrer ogsaring informasjon om grunnvann etc Hensyn maringogsaring tas til for eks roslashrledninger i undergrunnen for aring unngaring skadelige setninger paring disse

I Eurokoden er det ingen partsialfaktorer for geometriske usikkerheter men idimensjoneringen er det noslashdvendig aring inkludere relevante toleranser paring alle geometriskedata

Jordartsegenskaper boslashr generelt undersoslashkes paring en behoslashrig maringte og slik at kritiskestabilitetsproblemer kan unngarings

Tensile stress andtensile strength

Time

Constructionperiod

Service life time

Reinforcementstrength

Reinforcement stress required reinforcement strength

Strekkspenningog strekkstyrke

Byggeperiode Konstruksjonenlevetid

Armeringensstyrke

Tid

Armeringsspenningkrav til armeringsstyrke

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 73

53 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDEN

531 Bruddformer

De forskjellige problemene som maring tas i betraktning i bruddgrensetilstanden er foslashlgende Lokal stabilitet av fyllingen (se figur 54) Horisontal glidning av fyllingen (se figur 55) Stabilitet mot rotasjontotalstabilitet av fyllingen (se figur 58) Utpressing av masser under fyllingen (se figur 56 og figur 57)

532 Styrkeparametere og dimensjonerende laster

Figur 53 Typiske dimensjoneringsparametere

Typiske parametere er vist i figur 53 og tabell 51 Typiske verdier for en konstruksjon ergitt ved karakteristiske verdier redusert med partsialfaktorer som beskrevet i kapittel 2

Tabell 51 Typiske geotekniske dimensjoneringsparametere

Karakteristiske verdier Partsialfaktor Parametere Enhetk ndash tyngdetetthet av fyllingjord = 10 d kNm3

k - friksjonsvinkel γ(tan k) d cuk ndash udrenert skjaeligrstyrke (suk) Cu cud (sud) kPacrsquok ndash kohesjonsverdi (a = crsquoktanrsquo) crsquo crsquod kPaqG qQ ndash overflatelaster G Q qG qQ kPa

Partsialfaktoren for tyngdetetthet av jord settes vanligvis til 10 i nordiske land

533 Dimensjonering steg for steg

Formlene som er vist inkluderer ikke sikkerhetsfaktorer som i ENV 1997-1 (Eurokode 7)Noen nasjonale standarder anvender imidlertid sikkerhetsfaktorer enten paring last

Fylling

Armering

Bloslasht undergrunn cu

Belastning qG + qQ

Fylling k rsquok

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

74 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

(lastfaktorer) eller paring armeringen (materialfaktor) og det er opp til brukeren aring inkludereslike faktorer i samsvar med standarden som anvendes se videre om dette i kapittel 3 medvedlegg

5331 Dimensjonerende strekkraft (bruddgrensetilstanden) Tr

Dimensjonerende kraft (maksimal strekkraft i bruddgrensetilstanden) Tr som skal opptas avarmeringen er den stoslashrste av

a) den maksimale strekkraften som er noslashdvendig for aring hindre brudd ved rotasjon Tro

pr m(se avsnitt om stabilitet mot rotasjon) eller

b) summen av maksimal strekk-kraft som er noslashdvendig for aring hindre horisontalglidning Tds pr m(se avsnitt om horisontal glidning) og den maksimale strekkraft som er noslashdvendigfor aring hindre utpressing av masser under fyllingen Trf pr m (se avsnitt om utpressingav masser under fyllingen) dvs Tds + Trf

Bruddstyrken i armeringen Td maring ikke vaeligre mindre enn beregnet dimensjonerende kraft Tr

(dvs Td Tr)

5332 Forankringslengde

Noslashdvendig forankringslengde utenfor fyllingens skulder Lb er den stoslashrste verdien av Lb

for aring sikre stabilitet mot rotasjon Le for aring hindre horisontal glidning og Lext for aring hindreutpressing av masser under fyllingen Det er god praksis aring legge armeringen helt ut tilfoten av fyllingsskraringningen og om noslashdvendig ogsaring aring brette armeringen opp langsskraringningen og tilbake inn i fyllingen

5333 Beregning av de ulike bruddmodellene

LOKALSTABILITET I FYLLINGEN

Lokalstabiliteten av fyllingsskraringningen kontrolleres i henhold til

hvorln er skraringningshelningenH er fyllingshoslashydenLs er den horisontale utstrekningen av fyllingsskraringningend er dimensjonerende verdi for friksjonsvinkelen i fyllmassene

Hvis dette kravet ikke er oppfylt maring enten skraringningshelningen slakes ut (dvs oslashke n) ellerskraringningen maring armeres for eks ved aring brette armeringen opp langs skraringningen og inn ifyllingen (se kapittel 4)

dsL

Hn

tan1 (51)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 75

Figur 54 Lokalstabilitet av fyllingen

STABILITET MOT HORISONTALGLIDNING

Armeringen skal motstaring horisontalkraften fra det aktive jordtrykket Noslashdvendig strekkraft iarmeringen for aring motstaring dette utadrettede trykket Tds beregnes i henhold til figur 55

Figur 55 Stabilitet mot horisontalglidning

(52)

hvord1 er dimensjonerende tyngdetetthet av fyllmasseneqQd er tilleggslast fra variable belastninger paring fyllingenqGd er tilleggslast fra permanente belastninger paring fyllingenb er halve fyllingsbredden i underkant av fyllingen = (bredden paring

fyllingstopp)2+nmiddotHH er fyllingshoslashydenKa er den aktive jordtrykkskoeffisienten definert som

H

Reinforcement

Le

Ls

Slope inclination Fill1 rsquok

Embankment

Soft foundation

1

n

Fylling

Skraringningshelning

Armering

Bloslasht undergrunn

Fyllmasse1rsquok

Fylling

Bloslasht undergrunn

Belastning qG + qQ

Fyllmassedrsquok

Armering

HqqHKPTdda )(250

dGQ1ads

2

45tan2 daK

(52)

(53)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

76 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

hvor

Noslashdvendig forankringslengde for armeringenVed aring generere strekkraften Tds i armeringen vil dette hindre at fyllingen glir sidevegs overarmeringen For aring hindre slik horisontalglidning saring maring minste forankringslengde forarmeringen Le vaeligre

(55)

hvorh er gjennomsnittlig fyllingshoslashyde over forankringslengden av armeringenh = H2 er en konservativ antagelse og anbefales for aring undersoslashke om foreslaringttskraringningshelning er tilfredstillende (dvs h = H2 for Le = Ls) Iterasjon med ulikeverdier av h er noslashdvendig for aring finne minste noslashdvendige forankringslengde

Hvis beregnet Le gt Ls saring maring enten skraringningshelningen reduseres (dvs oslashke n) eller saring maringskraringningen armeres for eks ved aring brette armeringen opp langs skraringningen og inn ifyllingen Merk at ved aring oslashke skraringningshelningen saring vil dette resultere i oslashket mobiliseringav undergrunnens skjaeligrkraft ved fyllingsfoten Hvor det er meget bloslasht undergrunn maringmulighetene for utpressing av masser under fyllingen undersoslashkes

UTPRESSING AV MASSER UNDER FYLLINGEN

Fyllingens geometri paringfoslashrer utadrettede spenninger i jordmassene under fyllingen figur56-57 Hvor undergrunnen bestaringr av meget bloslashte masser i begrenset dybde saring kan deutadrettede spenningene foraringrsake utpressing av de bloslashte massene For aring hindre dette maringden horisontale lengden av fyllingsskraringningen Ls og armeringens forankringslengde Lextvaeligre stor nok til aring mobilisere tilstrekkelig motkraft i armeringen (RR) I ligning 56 antasLext = Ls Det maring utfoslashres iterasjoner med hensyn til tykkelsen av det bloslashte laget iundergrunnen z i for aring finne maksimalverdien Da dette er en bruddsituasjon som antas aringkunne oppstaring naeligr overflaten av det bloslashte laget anbefales det aring begrense tykkelsen av detbloslashte laget til maksimum zi max = 15 middotH for skraringningshelninger i omraringdet 15 lt n lt 30

)tan

arctan(

kd

1tan

250

d1d

sdGdQdae h

qqHHKL

(54)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 77

Figur 56 Krefter ved analyse av stabilitet mot utpressing av materialer i undergrunnen

Figur 57 Spenninger ved analyse av stabilitet mot utpressing av materialer iundergrunnen

Fylling

Armering

Belastning qG + qQ

Bloslasht undergrunn

Fyllmasse1rsquok

Fylling

Armering

Bloslasht undergrunn

Belastning qG + qQ

Fyllmasse1rsquok

01

24

02

i0QG1ext

iddu

idduddd

zc

zzcqqHL

(56)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

78 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

hvorzi er dybden til den nedre glideflaten

Hvis de bloslashte massene i undergrunnen har begrenset dybde og har enkonstant udrenert skjaeligrstyrke dvs = 0 saring kan zi settes zi = t hvor t erden totale tykkelsen av det bloslashte laget Hvis 0 saring maring det utfoslashresberegninger for varierende verdier av z i lt t for aring finne stoslashrste noslashdvendigesidelengde Lext

t er tykkelsen av det bloslashte lagetcu0d er dimensjonerende udrenert skjaeligrstyrke i det bloslashte laget under armeringend er oslashkningen i udrenert skjaeligrstyrke pr m dybde under fyllingen2 er reduksjonsfaktoren for samvirke mellom armering og undergrunnen

med fasthet cu NB Merk at samsvar i toslashyninger er noslashdvendig for aring kunneanvende stoslashrste verdi av reduksjonsfaktoren (sensitive masser iundergrunnen)

H er fyllingshoslashydend1 er dimensjonerende tyngdetetthet for fyllmasseneqQd er dimensjonerende tilleggslast fra variable belastninger paring fyllingenqGd er dimensjonerende tilleggslast fra permanente belastninger paring fyllingen

Noslashdvendige lengde av den horisontale utstrekningen av fyllingsskraringningen Ls ogforankringslengden Lext er ivaretatt ved aring sette Ls = Lext

For konstant udrenert skjaeligrfasthet cu med dybden finnes stoslashrste verdi ved aring sette zi liklagtykkelsen t og det er da ikke noslashdvendig med iterasjoner Vaeligr klar over at ved konstantskjaeligrfasthet vil utpressingskraften og dermed forankringslengden oslashke med oslashkendelagtykkelse I traringd med ovenstaringende anbefaling rdquobegrens tykkelsen av det bloslashte laget iundergrunnen ved beregninger til maksimalt z i max = 15 middot H for skraringningshelninger iomraringdet 15 lt n lt 30rdquo og anvend ikke en gjennomsnittlig skjaeligrstyrkeverdi for et tyktjordlag spesielt ikke hvis skjaeligrstyrken oslashker med dybden

Hvis beregningene viser Lext gt Ls saring maring skraringningshelningen reduseres (dvs n maring oslashkes)

STREKKREFTER I ARMERINGEN PAring GRUNN AV UTPRESSING

Stoslashrste noslashdvendige forankringslengde Lext (beregnet for Lext = Ls) anvendes for aring beregnestrekkraften generert i hovedarmeringen pr m paring grunn av utadrettede skjaeligrspenninger iundergrunnen selv om Ls og Lext er valgt lengre enn noslashdvendig

hvorcu0d er dimensjonerende udrenert skjaeligrstyrke i det bloslashte laget under armeringenLext er beregnet noslashdvendig armeringslengde utenfor fyllingsskulder2 er reduksjonsfaktoren for samvirke mellom armering og undergrunnen

med fasthet cu NB Merk at samsvar i toslashyninger er noslashdvendig for aring kunneanvende stoslashrste verdi av reduksjonsfaktoren (sensitive masser iundergrunnen)

extdu LcT 02rf (57)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 79

Hvis valgt horisontal utstrekning av fyllingsskraringningen Ls er vesentlig lenger enn beregnetverdi saring vil ligning 57 kunne vaeligre konservativ Materialfaktoren for den bloslashte jorda Cuoslashker med oslashkende skraringningslengde Ls Det foreligger for tiden ingen enkelberegningsmetode og dataprogrammer (for eks FEM) anbefales for mer detaljerteanalyser

STABILITET MOT ROTASJON

Stabiliteten av fyllingen kan analyseres med konvensjonell metode ved bruk avsirkulaeligrsylindrisk glideflate for eks som beskrevet av Janbu mfl (1956)17 Dataprogramkan ogsaring benyttes (og det anbefales) Janbu angir foslashlgende formler (tilpasset bruk avmaterialfaktor) for udrenerte forhold

hvor

ogR er radien i glidesirkelenW er vekten av hver lamell inkludert terrenglast og lastfaktorer G og Q

cd er i fyllingsmaterialet kohesjon redusert med materialfaktor cd = crsquocrsquo

i undergrunnen udrenert skjaeligrfasthet langs glideflaten redusert medmaterialfaktor cd = cuCu

a attraksjon (a = cdtan d)tan d er i fyllingsmaterialet friksjonsvinkelen redusert med materialfaktor tan d

= tan k(tilsvarer tan ρ)i undergrunnen tan d = 0 (for korttidsstabilitet)

p er gjennomsnittlig vertikalspenning paring glideflaten (uten lastfaktor)u er gjennomsnittlig poretrykk ved glideflaten (uten lastfaktor)TRc er noslashdvendig strekkraft i armeringen for aring oppnaring stabilitetaT er momentarm om sirkelsenteretF+ er en reservestyrkefaktor (ikke en total sikkerhetsfaktor)

17 Janbu N Bjerrum L Kjernsli B rdquoVeiledning ved loslashsning av fundamenteringsoppgaverrdquo NGI publikasjonNr 16 Oslo 1956 og Janbu rdquoSoil models in offshore engineeringrdquo Geotechnique 1985

xWaT

xm

upcR

FTRc

dd

tan)(

)tantan1(cos Rα Fm

(58)

(59)

xWaT

xm

aupRF

TRc

dtan)(

eller

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

80 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Figur 58 Glidesirkelanalyse

For aring finne kritisk glidesirkel settes foslashrst TRc = 0 Beregnet verdi av F+ er enreservestyrkefaktor (ikke en total sikkerhetsfaktor) Hvis F+ 1 for TRc = 0 saring erskraringningen stabil og har noslashdvendig sikkerhet

For det tilfellet at F+ lt 1 saring maring noslashdvendig TRc beregnes for aring sikre stabiliteten dvs at F+ =1 TRc maring vaeligre lavere enn dimensjonerende styrke i armeringen

Noslashdvendig forankring for aring kunne stabilisere glideflaten figur 59

Armeringen maring ha tilstrekkelig forankring i tilliggende jord for aring sikre at noslashdvendig TRc

kan oppnarings Noslashdvendig forankringslengde beregnes i henhold til formel 510

h er gjennomsnittlig fyllingshoslashyde over armeringen (Lpj)d er dimensjonerende tyngdetetthet av fyllingen

Forankringslengden maring ogsaring beregnes ut fra friskjonen i materialet under armeringen(rsquod2) i ligning 510 Hvis baringde rsquod2 og cud er bestemt saring skal den stoslashrste av veridene fraligning 510 og 511 benyttes

(511)

For aring bestemme minste forankringslengde saring beregnes noslashdvendig forankringslengdeutenfor fyllingsskulderen Lb for hver glidesirkel med TRc gt 0 se figur 59 Korteste

(X=0 Y=0)

R

Lp

TRc

xx

aT

22tan udkd1k1d

Rcpj ch

TL

2d2k1d1k

Rcpj tantan

h

TL

d

(511)

(510)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 81

Lj

TRc

Lb

avstand til fyllingsfoten benyttes Merk Det er ikke noslashdvendigvis glidesirkelen som girstoslashrst TRc som gir den stoslashrste verdi for Lb

Figur 59 Noslashdvendig forankringslengde Lpj og forankring utenfor fyllingsskulder Lb

54 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDEN

De forskjellige problemene som det maring tas hensyn i bruksgrensetilstanden er setninger i undergrunnen store toslashyninger i armeringen

541 Setninger i undergrunnen

Armeringen paringvirker ikke setningene av fyllingen i saeligrlig grad se figur 510Setningsberegninger kan derfor utfoslashres ved bruk av konvensjonelle prosedyrer basert paringeffektivspenning og setningsmodulSetninger i undergrunnen kan foraringrsake toslashyninger og dermed belastninger i armeringen

542 Toslashyning i armeringen

Toslashyninger i armeringen kan bestemmes ut fra paringfoslashrte krefter Setninger i undergrunnen ogfyllingsarbeidene kan ogsaring foslashre til toslashyninger i armeringen men disse toslashyningene ervanskelig aring bestemme Numeriske analyser kan anvendes for aring vurdere fyllingensoppfoslashrsel bedre

Figur 511 Armeringstoslashyning i bruksgrensetilstanden

Reinforcement

EmbankmentFylling

Armering

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

82 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Toslashyningene som oppstaringr boslashr ikke overskride verdier som er beregnet ut fra betraktninger ibruksgrensetilstanden figur 511 Vanligvis er det ikke kritisk om total toslashyning inkludertkryptoslashyninger garingr opp mot 10 paring langtidsbasis Totaltoslashyningen inkludert ettervirkningav fyllingsaktiviteter og setninger i undergrunnen boslashr imidlertid ikke overstige 70 avarmeringens toslashyning ved brudd i loslashpet av konstruksjonens levetid

Figur 511 Toslashyning fra byggeaktiviteter og kryptoslashyninger

Hvis materialene i undergrunnen er kontraktante (for eks kvikkleire) saring boslashrarmeringstoslashyningen ved brudd (inkludert kryptoslashyninger) begrenses til maksimum 4 foraring sikre samvirke med underliggende jord

55 BESTANDIGHET

I de fleste tilfellene vil jordas skjaeligrstyrke oslashke paring grunn av konsolidering etterbyggeperioden Armeringen kan derfor bli overfloslashdig paring sikt Det er likevel vanlig aring sikreat noslashdvendig strekkstyrke er tilgjengelig i hele konstruksjonens levetid

56 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTER

Haringndboken beskriver ovennevnte forhold i foslashlgende kapitler

Utfoslashrelse Kapittel 8 Kvalitetskontroll Kapittel 9 Kontrakter Kapittel 10

Basert paring dimensjoneringsforutsetningene er det anbefalt aring sikre at sposlashrsmaringl vedroslashrendeprosjektansvar utfoslashrelse og kontroll er klart definert i anbudskontrakten

Time

(reinforcement elongation)

Creep strains+ strains dueto settlements

Constructionstrains

Service life timeConstructionperiodBygge-periode

Levetid

Toslashyning underbygging

Kryptoslashyningerog setnings-toslashyninger

(armeringstoslashyning)

Tid

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 83

6 FYLLINGER PAring PELER

61 INTRODUKSJON

For fyllinger paring peler kan armering anvendes i fyllmassene i den nedre del av fyllingenDet er viktig aring avgjoslashre hvilken funksjon armeringen skal ha foslashr dimensjonering foretas

611 Armeringens funksjon

Armering over kalksement-peler kan ha to formaringl For myke peler kan hensikten vaeligre aringhindre glidning Beregninger kan best utfoslashres omtrent paring samme maringte som vist iforegaringende kapittel 5 men dette maring komplementeres med tanke paring kalksement-pelenesevne til aring motstaring glidning Lasten baeligres baringde av kalksement-pelene og jorda mellompelene Forskjellen mellom deformasjoner i pelene og setninger i jorda vil vaeligre liten noesom foslashrer til smaring toslashyninger i armeringen og virkningen vil vaeligre liten naringr det gjelderfordeling av vertikale laster Ved dimensjonering av kalksement-peler maring baringde setningerog glidning vurderes Hvis setninger er dimensjonerende for avstanden mellom pelene ogdette foslashrer til en sikker konstruksjon stabilitetsmessig saring er armering ikke noslashdvendig

For stive kalksement-peler se figur 61 saring kan hensikten baringde vaeligre aring hindre setninger avfyllingen og aring hindre grunnbrudd I slike tilfeller er funksjonen den samme som for armertefyllinger paring konvensjonelle peler og beregninger kan utfoslashres i henhold til dette kapitletHer viser bare fremgangsmaringten for armerte peler under fylling men metoden kan ogsaringanvendes for stive kalksement-peler

ARMERTE FYLLINGER PAring PELER

Buevirkningen mellom pelehattene reduserer lastandelen som baeligres av armeringen ogoverfoslashrer lasten fra fyllingen til pelene Hovedhensikten med armering over pelene er aringhindre setninger i fyllingen

I de nordiske landene installeres ofte pelene med helning for eks 41 underfyllingsskraringningene for aring gi sidestoslashtte Bruk av armering er ofte en oslashkonomisk loslashsning foraring kunne redusere stoslashrrelsen paring pelehattene og gjoslashr det ogsaring mulig aring sloslashyfe skraringpelene

612 Beregningsprinsipper

Det er forskjellige beregningsmodeller som kan anvendes ved dimensjonering av armertefyllinger paring peler I Sverige er det utfoslashrt en sammenligning mellom britisk standard BS8006 og modellen som anvendes i denne haringndboken Resultatet viser at den foreslaringttemodellen gir bedre overensstemmelse med FEM-beregninger for dekningsgrader somvanligvis anvendes i Sverige enn BS 8006 Rogbeck mfl (referanser fra 1995-2000) INorge har SINTEF ogsaring en dimensjoneringsmodell Svanoslash mfl (2000) Resultatene ersammenlignbare med den foreslaringtte modellen naringr det tas hensyn til begrensningene imodellen

Fyllinger paring peler

84 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

I dette kapitlet er beregningene relatert til formaringlet aring forhindre setninger oghorisontalglidninger Hvis armeringen ogsaring benyttes til aring kontrollere stabiliteten saring skalberegninger for dette formaringl utfoslashres i henhold til kapittel 5 Dette kapitlet viserdimensjonering av armeringen peler og pelehatter skal dimensjoneres i henhold tilnasjonale standarder Lasttilfelle C i henhold til ENV 1991-1 er benyttet veddimensjoneringen for ytterligere informasjon se kapittel 3

Det finnes modeller som beregner armering i flere lag Det er da viktig aring vurdereforskjellene i toslashyning mellom lagene

Modellen beskrevet i haringndboken er anvendt i forbindelse med geosyntetisk armering Denvil antagelig ogsaring kunne anvendes for staringlarmering men det foreligger ikke saring langtdokumentert erfaring paring omraringdet

Figur 61 Stive soslashyler og peler under fylling med armering

62 NOslashDVENDIG INFORMASJON FOR DIMENSJONERINGEN

Sikkerhetsnivaringet for konstruksjonen avhenger av presisjonen i informasjon som angaringr jordfylling grunnvannsforhold laster armering levetid etc

Mer informasjon om materialegenskaper er gitt i kapittel 2 Dimensjoneringsformleneanvender prinsippet med partsialfaktorer som er gitt en generell omtale i kapittel 3Parametere som er noslashdvendig for dimensjonering av fyllinger paring peler en angitt nedenfor

63 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDEN

Prinsippene for grensetilstandsmetoden er gitt i ENV 1991-1 og i andre nasjonalestandarder Grensetilstandsmetoden er basert paring partielle sikkerhetsfaktorer anvendt paringlaster materialegenskaper for armering og geotekniske parametere

631 Bruddmodeller

Bruddgrensetilstandene som maring vurderes er pelegruppens kapasitet pelegruppensutstrekning totalstabiliteten av fyllingen overfoslashring av vertikallast til pelehattene ogstabiliteten av fyllingen mot horisontalglidning se figur 62 Pelegruppens kapasitet og

Armering

PelerStivesoslashyler

Armering

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 85

Fylling Armering

Bloslasht leire

Peler

Pelehatt

Pelegruppens kapasitet

FyllingArmeringSkraringnings-

stabilitet

Bloslasht leirePelehatt

Peler

Pelegruppens utstrekning

FyllingArmering

Bloslashtleire

Pelehatt

Peler

Totalstabilitet

FyllingArmering

Bloslashtleire

Vertikal last-fordeling

Pelehatt

Peler

Vertikal lastfordeling

FyllingArmering

Bloslashtleire

Horisontalbevegelseav fylling

Pelehatt

Peler

Horisontal glidning

utstrekning og fyllingens totalstabilitet dimensjoneres i henhold til nasjonale bestemmelserHorisontalglidning er bare relevant hvis vertikale peler er anvendt underfyllingsskraringningene Horisontalglidning og lastfordeling er beregnet i dette kapitlet

Figur 62 Bruddgrensetilstander for armert fylling paring peler

632 Styrkeparametere og dimensjonerende laster

Typiske parametere for dimensjoneringsverdier og belastninger er vist i tabell 61Dimensjonerende verdier for en konstruksjon er gitt ved karakteristiske verdier redusertmed partsialfaktorer i henhold til kapittel 2 og 3

Fyllinger paring peler

86 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 61 Geotekniske dimensjoneringsparametere for en konstruksjon

Karakteristiske verdier Partsialfaktor Parametere Enhetk ndashtyngdetetthet fyllingjord = 10 d kNm3

k - friksjonsvinkel γ(tan k) d qG qQ ndash overflatelaster G Q qG qQ kPa

633 Partielle sikkerhetsfaktorer

Beregningsgrunnlaget forutsetter bruk av prinsippet med partsialfaktorer for aring gikonstruksjonen en tilfredstillende sikkerhet mot sammenbrudd Dette prinsippet erbeskrevet i kapittel 3

Ved denne bruken er armeringens krypdeformasjoner meget viktig for aring hindre setningeretter anleggsperioden Armeringen maring derfor vurderes riktig basert paring karakteristiske datafra produsenten uavhengige forskningsinstitusjoner eller nasjonale sertifikatergodkjenninger etc se kapittel 2 Langtidsstyrken maring vurderes paring bakgrunn av langtidskrypforsoslashk og derfor er omregningsfaktoren for kryp 1 = 10

Partsialfaktorer for anleggskader kan bestemmes ut fra feltforsoslashk Vanligvis utfoslashresforsoslashkene med en gitt armeringstype og ulike jordarter Det foreligger ingen europeiskstandard for denne type forsoslashk og den som utfoslashrer dimensjoneringen maring vurdere om dennetype forsoslashk gir paringlitelige resultater for dimensjoneringen Ved kompliserte forhold hvordenne type forsoslashk ikke har vaeligrt utfoslashrt tidligere kan det vaeligre interessant aring faring utfoslashrt forsoslashkparing spesifikke materialer anvendt i prosjektet Hvis relevant informasjon om armering ogjord ikke er tilgjengelig kan typiske erfaringsverdier benyttes se kapittel 2

634 Begrensninger ved modellen

Beregningene forutsetter hvelvvirkning og at armeringen deformeres ved belastningModellen er basert paring at armeringen er plassert i et lag men en tilnaeligrming er gitt forarmering i to lag Virkningen av armeringen er stoslashrst ved plassering naeligrmest muligpelehattene men den boslashr av praktiske hensyn plasseres ca 01 m over pelehattene For aringsikre at deformasjoner paring vegoverflaten ikke blir for store maring fyllingshoslashyden vaeligre minst12 ganger avstanden mellom pelehattene Dette er det samme som aring si at stoslashrste avstandmellom pelehattene ikke maring vaeligre stoslashrre enn 08 middot H Pelehattenes dekningsprosent maringvaeligre minst 10

Modellen antar en toppvinkel paring 30 0 for buevirkningen og armeringsstyrken har vist seg aringvaeligre forenelig med resultatene fra FEM beregninger naringr friksjonsvinkelen i fyllmassene er35 0 For hoslashyere friksjonsvinkler er noslashdvendig armeringsstyrke mindre enn beregnet meddenne modellen Fyllingsmateriale med lavere friksjonsvinkel maring ikke anvendes i dennetype konstruksjoner

Det anbefales at beregningene utfoslashres for en initiell toslashyning paring maksimalt 6 og med enresterende kryptoslashyning etter at anleggsarbeidene er avsluttet og i loslashpet av konstruksjonen

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 87

levetid paring maksimalt 2 Samme E-modul anvendes baringde i bruddgrense- ogbruksgrensetilstanden Toslashyningen maring kontrolleres for et gitt produkt og sammenlignes meddimensjonerende strekkstyrke ved den valgte toslashyning Den totale toslashyningen maring i loslashpet avkonstruksjonens forventede levetid ikke overstige 70 av armeringens toslashyning ved brudd

Toleranser med hensyn til avstanden mellom peler og pelehatter maring vurderes ogdimensjonerende avstand velges som verste tilfelle i samsvar med aksepterte toleranser

Hvis mer enn et armeringslag eller en lavere fyllingshoslashyde enn gitte begrensningervurderes saring anbefales det at FEM-beregninger benyttes

Den analytiske beregningsmodellen som foreslarings er vurdert som rimelig hvis det er fare forat hulrom vil oppstaring under armeringen for eks foraringrsaket av fremtidige lastendringer paringgrunn av grunnvannsenkning Ved dimensjonering med den foreslaringtte analytiske modellener det ikke tatt hensyn til baeligreevnen til jorda mellom pelehattene men effekten av dettekan vaeligre betydelig Hvis mer komplekse forhold vurderes kan mer oslashkonomiske loslashsningeroppnarings hvis FEM-beregninger benyttes til aring modellere de komplekse samvirkeforholdene

635 Dimensjonering steg for steg

Nedenstaringende beregninger er utfoslashrt for horisontalglidning og lastfordeling Horisontalglidning er bare relevant hvis vertikale peler er benyttet under fyllingsskraringningeneFyllingens lokalstabilitet utenfor pelehodene maring kontrolleres i henhold til kapittel 5 Figur63 viser symbolene som er anvendt i beregningsmodellen

Figur 63 Symboler benyttet i beregningsmodellen

Armering

Fyllinger paring peler

88 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

SYMBOLER BENYTTET I KAPITLETH fyllingshoslashyde (m)c senteravstand mellom pelene (m)b bredde av pelehatt (m)d deformasjon (m)s buelengde (m)

6351 Beregning av horisontalkraft

Hvis vertikale peler er benyttet under fyllingsskraringningene istedenfor skraringpeler se figur 64saring kan strekkraften i armeringen beregnes paring samme maringte som beskrevet i kapittel 5 da detaktive jordtrykket er

(61)

Figur 64 Horisontalkraft i armeringen ved bruk av vertikale peler underfyllingsskraringningen

6352 Beregning av vertikal lastoverfoslashring

Denne metoden er basert paring at det dannes en hvelvvirkning som fordeler jordlasten over paringpelehattene Jordarealet under hvelvet som utgjoslashr lasten armeringen opptar er tilnaeligrmetlik jordkilen som vist i figur 65 Dette gjelder selv om fyllingshoslashyden er mindre enn (c-a)2middot tan 15 0 som er hoslashyden av jordkilen Den initielle toslashyning i armeringen skalmaksimalt vaeligre 6 hvis det er en fare for aring overskride en maksimal kryptoslashyning paring 2 Totaltoslashyningen maring ikke overskride 70 av bruddtoslashyningen for den aktuelle armeringen

Armering

HqqHKPT dGdQdadadds )(250

)2

45(tan2 dadK

(61)

(62)

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 89

Fylling

Tilleggslast Ws

Pelehatt

PelArmering

c

Figur 65 Jordkilen som baeligres av armeringen

Vekten av jordkilen W i henhold til figur 65 er

Tredimensjonale effekter er beregnet ved lastfordeling i henhold til figur 66 hvor lasten erfordelt over overflaten i samsvar med figuren og tas opp av armeringen langs kanten avpelehatten Armeringen overfoslashrer belastningen til pelehatten Den tredimensjonale vektenav jordkilen W3D bergenes paring foslashlgende maringte

Lengden av armeringen naringr den deformeres paring grunn av lasten fra jordkilen kan beregnessom foslashlger

hvor deformasjonen d avhenger av valgt toslashyning i armeringen i henhold til

Den som utfoslashrer dimensjoneringen maring avgjoslashre om den beregnede deformasjonen erakseptabel Vanligvis gir akseptabel toslashyning en akseptabel deformasjon For prosjekter iSverige hvor armering har vaeligrt benyttet for fyllinger paring peler saring har deformasjonene blittberegnet til aring vaeligre av stoslashrrelsesorden 01 ndash 02 m Hvis bruk av armering kombineres medstive soslashyler (kalksement-peler med stor fasthet og lignende) saring kan deformasjonene blistoslashrre enn 01 ndash 02 m for akseptable toslashyninger Det er ingen praktisk erfaringen i denordiske land til aring indikere om stoslashrre deformasjoner kan tolereres

Krefter i armeringen paring grunn av tredimensjonal virkning av den vertikale lasten Trp3D ihenhold til figur 65 og figur 66 beregnes ved bruk av ligningen

ddD bcbcW

22

2 )(93015tan4)(

Dbc

D WW 23 21

s c b c bd

c b

( )( )1

83

2

d c b ( )38

(63)

(64)

(65)

(66)

kNm

Fyllinger paring peler

90 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Figur 66 Lastfordeling for aring beregne krefter ved tredimensjonal virkning

6353 Beregning av totalkraft

Krefter for aring hindre horisontalglidning virker todimensjonalt og tredimensjonale forholdberegnes ikke Den totale kraften i armeringen er

Hvis krefter som er funnet ved beregninger i henhold til kapittel 5 har vist seg aring vaeligre stoslashrreenn Trp3d saring er Ttot = (kraften fra kapittel 5) + Tds

Ved beregningene maring styrken i armeringsskjoslashtene vurderes Hvis overlapping anvendesistedenfor sammensying saring vil beregningene for sidevegs glidning og uttrekk vist i dettekapitlet kunne benyttes I saring fall maring det tas hensyn til friksjonen mellom armeringslagene

6354 Dimensjonering av armeringen

To prinsipper gjelder for dimensjonering av armeringen det maring ikke oppstaring strekkbrudd i konstruksjonens levetid ved slutten av konstruksjonens levetid maring armeringstoslashyningen ikke overskride

angitt verdi

Dimensjonerende armeringsstyrke Td settes til den minste av foslashlgende

61

123

3 DDrp

WT

Drpdstot TTT3

321 crd TT

(67)

(68)

(69)

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 91

eller

hvorTcr stoslashrste bruddstyrke ved brukstemperaturTcs gjennomsnittlig strekkstyrke basert paring kryptoslashyningsbetraktninger ved

brukstemperaturi i henhold til kapittel 2

Dimensjonerende armeringsstyrke maring vaeligre stoslashrre enn total noslashdvendig styrke i henhold tilberegningene Td gt Ttot Beregningsmodellen er basert paring ett lag armering Hvis to lagarmering benyttes anbefales det at disse plasseres naeligr hverandre ikke opparing hverandre paringgrunn av friksjonstap men med en avstand paring for eks 01 m Noslashdvendig dimensjonerendestyrke kan tilnaeligrmet velges som 40 hoslashyere enn beregnet for ett lag Hvis meroslashkonomiske loslashsninger skal oppnarings med to lag anbefales det aring benytte FEM-beregninger

Avhengig av fyllingshoslashyden maring armeringens holdbarhet mot frost vurderes

6355 Dimensjonering mot horisontalglidning og uttrekk av armeringen

Armeringen maring oppnaring tilstrekkelig forankring i fyllingen i randsonen av det omraringdetpelene dekker Alle relevante vertikale snitt under fyllingsskraringningen maring beregnes Fornoslashdvendig armeringslengde med tanke paring horisontalglidning av fyllingen illustrert i figur67 kan forankringslengden og uttrekkslengden for armeringen beregnes paring foslashlgende maringte

Figur 67 Forankringslengde for aring motvirke horisontalglidning og uttrekkslengde forarmeringen

321 csd TT

Armering

(610)

Fyllinger paring peler

92 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

HvorLe forankringslengde for aring motvirke horisontalglidningLb forankringslengde for aring motvirke uttrekk av armeringenLs er lengden av fyllingens sideskraringning

HORISONTALGLIDNING

Forankringslengden paring tvers av fyllingen i henhold til figur 67 kan beregnes som

hvorh er gjennomsnittlig hoslashyde av fylling over armeringen

H2 er en konservativ antagelse og anbefales benyttet for aring finne ut omforeslaringtt skraringningshelning er tilfredstillende (dvs h = H2 for Le = Ls)Iterasjon med varierende er noslashdvendig for aring finne minste noslashdvendigeforankringslengde mer noslashyaktig

Hvis beregnet Le gt Ls saring maring enten skraringningshelningen reduseres (dvs n oslashkes) ellerskraringningen maring armeres ved bruk av oppbrettsmetoden

UTTREKKSKRAFT

Forankringslengden for aring motstaring uttrekk av armeringen paring tvers av fyllingen se figur 67beregnes som

hvortan d1 dimensjonerende friksjonsvinkel i jorda over armeringentan d2 dimensjonerende friksjonsvinkel i jorda under armeringen20

h gjennomsnittlig hoslashyde av fylling over armeringen

Tilhoslashrende forankringslengde i retning langs fyllingen kan beregnes ved bruk av sammeligning hvor Tds = 0

20 Mulighetene til aring ta hensyn til friksjonsvinkelen i jorda under armeringen kan vaeligre begrenset og det kanvaeligre bedre aring se bort fra denne delen eller benytte verdier for jorda i undergrunnen

dd

sdse h

TL

tan

dd

sGQdae h

qqHHKL dd

tan

250

2211

3

tantan

)(

ddd

pdsDrpb h

TTL

(611)

(612)

(613)

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 93

Hvis det ikke er mulig aring oppnaring tilstrekkelig forankringslengde saring foreslarings foslashlgendeloslashsninger

slakere fyllingsskraringning buk av oppbrettsmetoden buk av gabioner som forankringsblokker og oppbretting av armeringen rundt disse

64 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDEN

I bruksgrensetilstanden maring mulighetene for store toslashyninger i armeringen og setninger avfyllingen vurderes Bruddgrensetilstanden vil vaeligre dimensjonerende for strekkstyrken iarmeringen naringr det i beregningene settes begrensninger paring armeringstoslashyningen

65 BESTANDIGHET

Valg av armeringstype maring gjoslashres slik at noslashdvendig strekkstyrke er tilgjengelig gjennomhele konstruksjonens levetid Polyester er mer foslashlsom overfor pH-verdier over 9 enn andrepolymerer og dette maring vurderes ved bruk av armering over pelehatter

66 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTER

Haringndboken beskriver ovennevnte forhold i foslashlgende kapitler Utfoslashrelse Kapittel 8 Kvalitetskontroll Kapittel 9 Kontrakter Kapittel 10

Basert paring dimensjoneringsforutsetningene er det anbefalt aring sikre at sposlashrsmaringl vedroslashrendeprosjektansvar utfoslashrelse og kontroll er klart definert i anbudskontrakten

Fyllinger paring peler

94 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 95

7 JORDNAGLING

Dimensjoneringsprinsippene er i hovedsak like for en utgravet skraringning med nagler og ennaturligs skraringning forsterket med nagler Det er imidlertid noen forskjeller og derfor er deto tilfellene behandlet i egne underavsnitt

71 UTGRAVET JORDNAGLINGSSKRAringNING

Dimensjonering av utgravet skraringning med jordnagler omfatter foslashlgende1 valg av dimensjon type og avstand mellom naglene vanligvis basert paring en analyse

av ekstern og intern stabilitet (bruddgrensetilstand)2 sammenligning av akseptable deformasjoner i forhold til forventede deformasjoner

(bruksgrensetilstand)3 utforming av frontkledning4 utforming av drenasjesystem5 vurdering av holdbarhetskrav for naglene6 vurdering av tilpasning av konstruksjonen til omgivelsene

De forskjellige trinnene er diskutert videre i det nedenstaringende

711 Noslashdvendig informasjon for dimensjoneringen

Dimensjonering av en jordnaglingskonstruksjon er basert paring informasjon om jordartgrunnvannsforhold belastninger konstruksjonens geometri og naglesystemet

Informasjon om lagdeling i jorda og lagenes egenskaper er viktig for dimensjoneringenOmfanget av geotekniske undersoslashkelser maring vaeligre grundig nok til aring garantere at de lokaleforholdene kan bestemmes i samsvar med kravene i ENV 1997-1 Det er spesielt viktig aring faringfrem informasjon om lag med forskjellige jordartsegenskaper

En av de viktigste dimensjoneringsparametrene er forhold vedroslashrende grunnvann ogoverflatevann paring stedet Forsoslashmmelse av problemer relatert til grunnvann kan foslashre tilsammenbrudd av konstruksjonen

Som for alle andre konstruksjoner kan en rekke laster og lastkombinasjoner bli paringfoslashrt enjordnaglingskonstruksjon Foslashlgende laster maring vurderes hvis de er aktuelle

Permanente laster Variable laster Seismiske laster (tilfeldige belastninger)

For utgravde skraringninger utgjoslashr baringde ferdig konstruksjon og forholdene under hvert enkeltutgravingstrinn et ledd i dimensjoneringsprosessen Inngangsdata i dimensjoneringen erklientens oslashnske om vegghoslashyde og utstrekning

Basert paring informasjon om levetid grunnforhold og konstruksjonens geometri saring kan etegnet jordnaglingssystem foreslarings For aring sluttfoslashre dimensjoneringen er det noslashdvendig med

Jordnagling

96 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

informasjon om styrken i armeringselementene installasjonsteknikk varighet naglenesgeometri og uttrekkskapasitet

I kapittel 2 er de ulike materialene beskrevet mer omfattende og egnede krav diskutert Itabell 71 er noslashdvendig informasjon for de ulike dimensjoneringstrinnene sammenfattet

Tabell 71 Noslashdvendig informasjon for dimensjonering

Trinn i dimensjoneringenG

eote

knis

kepa

ram

eter

e(c

Cu

wl

besk

rivel

se)

Info

rmas

jon

omel

ektro

kjem

iske

forh

old

(pH

re

sist

ivite

tkl

orid

er)

Gru

nnva

nn(g

vst)

over

flate

vann

Bel

astn

inge

r

Veg

gens

geom

etri

Jord

nagl

ings

syst

em(s

tyrk

ein

stal

lasj

onst

ekni

kk)

Bruddgrense X X X X XBruksgrense X X XFrontkledning X X X XDrenering X X X XBestandighet X X X XTilpasning til omgivelsene X

For konstruksjoner i tettbygde stroslashk er det viktig aring fremskaffe informasjon omfundamenteringsforholdene for naeligrliggende konstruksjoner og om det er installasjoner iundergrunnen som kan komme i konflikt med jordnaglene

712 Dimensjonering i bruddgrensetilstanden

7121 Bruddmodeller

Sammenbrudd i bruddgrensetilstanden kan oppstaring paring grunn av grunnbrudd(skraringningsstabilitet uttrekk av jordnaglen eller baeligreevnebrudd under naglen) eller brudd inaglen (strekk- skjaeligr- eller boslashyningsbrudd) En ferdig jordnaglingsvegg vil oppfoslashre segsom en gravitasjonsmur og foslashlgelig kan de samme bruddmodellene som er relevante for enarmert jordkonstruksjon ogsaring anvendes paring en jordnaglingskonstruksjon (baeligreevne underveggen velting horisontalglidning og totalstabilitet) Disse bruddformene er beskrevet i deforegaringende kapitlene og vil ikke bli omhandlet videre her De maring imidlertid ikke overses idimensjoneringsprosessen

7122 Styrkeparametere og belastninger

Dimensjoneringsverdier for jord og nagler velges i samsvar med forslag gitt i kapittel 2 og3

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 97

7123 Dimensjonering skritt for skritt

Grensetilstandsmetoden omfatter foslashlgende1 Innledende skisse over nagleplassering og valg av jordnagler2 Stabilitetsanalyser3 Kontroll av det valgte jordnaglingssystem4 Eksterne bruddmodeller og global stabilitet5 Stabilitetsanalyser av hvert utgravingstrinn

1 INNLEDENDE DIMENSJONERINGEt foreloslashpig valg av naglesystem gjoslashres basert paring informasjon om lokale forhold oghvilken type konstruksjon som oslashnskes Svaret paring foslashlgende sposlashrsmaringl gir en indikasjon paringhva slags system som boslashr velges1 Permanent eller midlertidig konstruksjon For permanente konstruksjoner kan gyste

nagler ha et fortrinn naringr det gjelder bestandighet men en rammet nagle med oslashkettykkelse (korrosjonsmonn) kan vaeligre tilstrekkelig

2 Vil borehull i jorda rase sammen Dette indikerer hva slags spylemedium som boslashranvendes og om foringsroslashr er noslashdvendig

3 Tilgjengelige systemer4 Jordart Hvis jorda inneholder blokker kan bruk av rammede nagler vaeligre mindre egnet5 Miljoslashforhold Tilpasning til omgivelsene6 Korrosjonsforholdene i omraringdet Behov for korrosjonsbeskyttelse7 Kan installasjonsmetoden foraringrsake oslashket poretrykk som vil ha negative virkninger paring

stabiliteten i anleggsperioden

Neste steg er aring gjoslashre en foreloslashpig vurdering av naglelengde og nagletetthet I tidsskriftetGround Engineering (November 1986) presenterer Bruce m fl flere empiriskekorrelasjoner som kan benyttes Tre forskjellige parametere er definert

1 Forholdet mellom lengde og hoslashyde av skraringning LH2 Tilgjengelig areal hvor friksjon kan mobiliseres DhullmiddotLShmiddotSv3 Naglens styrke i forhold til arealet som den skal armere (Dnagle)2 ShmiddotSv

Avhengig av hvilken nagletype som er valgt er typiske verdier vist i tabell 72 For gystenagler er flere empiriske korrelasjoner avhengig av jordart vist i tabell 73

Tabell 72 Innledende vurdering av nagleavstand naglelengde og naglemoslashnster (Brucemfl 1986)

Gyst nagle(ikke baringde rammet og gyst)

Rammet

1 L21H22 05 ndash 08 05 ndash 062 Dhull

23 L Sv24 Sh 03 ndash 06 06 ndash 11

3 (Dnagle)2 25 Sv Sh (04 ndash 08)middot10-3 (13 ndash 19)middot10-3

21 L er naglelengden22 H er effektiv skraringningshoslashyde23 Dhull er karakteristisk diameter av hullet hvor nagle og gysemasse (hvis anvendt) er installert24 Sv og Sh er vertikal og horisontal avstand mellom naglene25 Dnagle er karakteristisk tverrsnittdiameter for naglen

Jordnagling

98 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 73 Typiske verdier for gyste nagler i forskjellig jord i henhold til Bruce (1986)

Friksjonsjord Morene og mergel1 LH 05 ndash 08 05 ndash 102 DhullL SvSh 03 ndash 06 015 - 203 (Dnagle)2 Sv Sh (04 ndash 08)middot10-3 (01 - 025)middot10-3

Resultater presentert av Transport Research Laboratory i Storbritannia indikerer atjordnaglingsvegger utfoslashrt i tilknytning til veger er mer konservative enn det som er indikertovenfor (P Johnsson mfl 1998) I Frankrike blir jordnagler vanligvis inndelt i toforskjellige grupper Hurpoinise (nagler med liten innbyrdes avstand vanligvis rammet) ogboredegyste nagler med stoslashrre avstand For den foslashrste gruppen er naglelengden omtrent05 til 07 ganger skraringningshoslashyden (H) og i det andre tilfellet 08 til 12middotH

2 STABILITETSANALYSEFor aring kontrollere at den valgte nagleplasseringen er tilstrekkelig benyttes tradisjonellestabilitetsmetoder til aring analysere jordnaglingskonstruksjonen ved aring inkorporerenaglekraften i krysningspunktet med glideflaten i likevektsligningen

Paring grunn av smaring bevegelser i den aktive jordkilen i skraringningen vil strekkrefter kombinertmed skjaeligr og boslashyning bli mobilisert i naglen Denne naglekraften vil bidra til aring motstaringvidere bevegelser i skraringningen

Figur 71 Prinsippskisse som viser naglens virkning i en jordnaglearmert skraringning

a) aktiv sone og forankringssoneb) antatt deformasjon av nagle ved glideflaten

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 99

For de fleste praktiske anvendelser antyder tilgjengelig forskningsinformasjon at bidragetfra mobiliserte skjaeligr- og boslashyespenninger i naglen kan overses noe som vil resultere iubetydelig overdimensjonering Foslashlgelig er bare strekkrefter tatt i betraktning i dettedokumentet

Mobilisert strekkraft kan deles opp i to komponenter en normalt paring bruddflaten og enparallelt med bruddflaten PN og PP

P kraft i nagle [kN]qs uttrekksmotstand [kPa]naglens omkrets [m]

Figur 73 Definisjon av naglekrefter

Sikkerhetsfaktoren kan uttrykkes som foslashlger i henhold til betegnelsene i kapittel 3

I hvert tilfelle benyttes tradisjonell stabilitetsanalyse for skraringningsstabilitetenPartsialfaktorer anvendes for alle parametrene og beregningene utfoslashres med det maringl at F =10 Symbolsk kan ligningen skrives paring foslashlgende maringte (Ligningen avhenger av denanalysemetoden som benyttes for eks Bishop Morgenstern og Price Janbu)

crsquo kohesjonen i jorda og a = attraksjon i jorda (crsquo = a tan k for crsquo = rsquo )rsquoN effektiv normalspenningrsquoN oslashkning i effektiv normalspenning vinkelrett paring bruddflaten paring grunn av

kraftkomponenten PN i naglenTk oslashkning i skjaeligrmotstand paring grunn av naglens kraftkomponent PP parallelt

med bruddflaten

partsialfaktorer

0tan

1

kQQkGGkSR

Nk

c

k

Rd

qqRc

d

N

k

i kQQkGGkS

T

kkNN

c

k

iiid

ii

ii

i

qq

Tc

F

tan

(71)

(72)

i kQQkGGkS

T

kkNN

iiid

ii

ii

qq

Ta

F

tan

eller

Jordnagling

100 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

crsquo partsialfaktor for jordas kohesjonsledd for typiske verdier se kapittel 3 ogvedlegg B ( I henhold til NS-ENV 1997-11997NAD settes crsquo=rsquo)

rsquo partsialfaktor for jordas friksjonsledd for typiske verdier se kapittel 3 ogvedlegg B ( I henhold til NS-ENV 1997-11997NAD settes crsquo=rsquo)

T partsialfaktor relatert til naturlige variasjoner i uttrekksmotstanden for enjordnagle avhengig av jordartsegenskaper og naglens egenskaper (se kapittel2)

reduksjonsfaktor avhengig av antall utfoslashrte uttrekksforsoslashk partsialfaktor for laster se kapittel 3Qk partsialfaktor for laster se kapittel 3qG partsialfaktor for laster se kapittel 3Sd modellfaktor se kapittel 3

Ovenstaringende ligning loslashses ved bruk av klassisk lamellmetode medregnet kreftene i naglenei de lamellene hvor naglene krysser bruddflaten Den stoslashrste naglekraften som kanmobiliseres bestemmes ved aring betrakte uttrekkskraften som skal til for aring overskridefriksjonen mellom nagle og jord (baringde i den aktive sonen og forankringssonen)Uttrekkskraften er influert ikke bare av jorda men ogsaring av nagletype og installasjonsmaringteog et foslashrste overslag kan foretas men dette boslashr anvendes med forsiktighet veddimensjoneringen Innvirkningen paring uttrekkskraften av ulike faktorer er droslashftet i mer detalji vedlegg A Forslag til hvorledes det foslashrste overslaget kan foretas er ogsaring beskrevet ikapittel 2 Verdien anvendt ved dimensjoneringen maring vaeligre lik den minstekapasitetsverdien som kan mobiliseres baringde i den aktive sonen og i forankringssonen Deter viktig aring kontrollere den antatte verdien ved uttrekksforsoslashk i en tidlig fase avanleggstadiet se kapittel 9 vedroslashrende uttrekksforsoslashk

Kraften som mobiliseres i naglen avhenger ogsaring av naglens helningsvinkel En vinkel paring10 ndash 20 0 nedover med horisontalplanet er vanligvis benyttet siden dette vil tillategysemasse aring renne ned i hullet ved hjelp av tyngdekraften og samtidig sikre atstrekkspenninger kan opptas saring snart den aktive jordkjeglen begynner aring bevege seg

I noen litteraturreferanser er det foreslaringtt ulike definisjoner av sikkerhetsfaktoren hvornaglekreftene anses aring foraringrsake reduksjon i de drivende kreftene I denne haringndboken taskun hensyn til definisjonen i ligning (72) siden numeriske analyser har vist at denne girden mest realistiske verdien naringr resultatene sammenlignes med den globalesikkerhetsfaktoren for en naturlig skraringning uten nagler

Formen paring bruddplanet avhenger av jordart naglens installasjonsvinkel belastning tidantall nagler grunnvann og skraringningshelningen Resultater fra forsoslashk utfoslashrt av Gaumlsslermfl (1983) indikerer at bruddflaten i leire tenderer til aring vaeligre sirkulaeligr og at en bilineaeligrflate er mer riktig i friksjonsjord Hvis skraringningshelningen er bratt saring har bruddflaten entendens til aring vaeligre bilineaeligr mens en sirkulaeligr bruddflate er mer sannsynlig for en flatskraringning Foslashlgelig for en tilnaeligrmet vertikal vegg i friksjonsjord med lik lengde paring allenaglene saring kan det vaeligre tilstrekkelig aring benytte analyser med en enkel jordkile fremfor ensirkulaeligr glideflate Hvis denne forenklede fremgangsmaringten anvendes benyttes etkraftpolygon til aring bestemme noslashdvendig motstandskraft i naglene Ved bruk avjordkileanalyse saring anbefales det at ulike jordkilevinkler benyttes i analysene

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 101

I stabilitetsanalyser saring er det viktig aring vurdere effekten av poretrykk siden dette har storinnvirkning paring skraringningsstabiliteten

Stabilitetsanalysene utfoslashres for en enhetslengde av skraringningen og fra dette kanhorisontalavstanden mellom naglene bestemmes Horisontalavstanden har ogsaringsammenheng med frontkledningen Stoslashrre avstand mellom naglene krever stiverefrontkledning som kan fordele kreftene mellom naglene Som en tommelfingerregel saring boslashrstoslashrste avstand begrenses til to meter For stoslashrre avstander vil jordnaglene mer kunnesammenlignes med et jordanker enn en jordnagle

3 KONTROLL AV DET VALGTE JORDNAGLINGSSYSTEMNeste skritt i dimensjoneringen er aring kontrollere at naglene har tilstrekkelig kapasitet Internsvikt kan oppstaring paring grunn av

Baeligreevnebrudd i jorda paring grunn av bevegelse av naglen Brudd i naglen paring grunn av strekk Brudd i naglen paring grunn av skjaeligr eller boslashyning i kombinasjon med strekk

En mulig maringte aring analysere intern svikt av naglen paring er aring benytte den franske Multi-kriteriemetoden (Clouterre 1991)

Denne metoden er basert paring fire bruddkriterier1 Uttrekksvikt paring grunn av manglende friksjon mellom nagle og jord (strekk)2 Baeligreevnebrudd i jorda under naglen3 Brudd i naglestaringlet paring grunn av strekkparingkjenninger4 Brudd i naglestaringlet paring grunn av skjaeligr- og boslashyeparingkjenninger

De fire bruddkriteriene er kombinert i et diagram hvor skjaeligrkraft er plottet mot strekkraftse figur 73 Det skraverte omraringdet indikerer begrensningene for materialets virkeomraringdeFor aring unngaring brudd maring naglekraften ligge innenfor det skraverte omraringdet for alle naglene ikonstruksjonen

RN - skjaeligrkraft RN_limit- maksimal skjaeligrkraftT - strekkraft Tlimit ndash maksimal strekkraft

RN- skjaeligrkraft for naglevinkelen T- strekkraft for naglevinkelen

Figur 73 Omhylningskurve i henhold til Multi-kriterie teorien (Clouterre ndash Schlossermfl 1991)

RN

Potentialfailuresurface

RN_limit 13

2

4

Tlimit

RN

T

T

Inclusion ax

L

Potensieltbruddplan

Inklusjon

Jordnagling

102 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

4 EKSTERN STABILITET OG TOTALSTABILITETEtter aring ha bestemt noslashdvendig plassering av naglene for aring oppnaring en stabil gravitasjonsmurbestaringende av nagler og jord maring ytterligere kontroller utfoslashres Foslashlgende eksternebruddmodeller maring vurderes

Horisontalglidning paring grunn av aktivt jordtrykk fra jorda bak jordnaglingsblokkensom virker paring jordnaglingsblokken

Baeligreevnebrudd (vekten av blokken og horisontaltrykket som virker paring baksidenkan foraringrsake grunnbrudd)

Velting av den armerte blokken Totalstabilitet (selv om jordnaglingsblokken i seg selv er stabil kan totalstabiliteten

likevel vaeligre for daringrlig)

5 STABILITETSANALYSE AV HVERT ENKELT UTGRAVINGSTRINNEtter aring ha bestemt endelig utforming av skraringning og jordnaglingssystem maring det i tilleggutfoslashres stabilitetsanalyser for aring bekrefte at hvert enkelt stadium i utgravingsfasen hartilstrekkelig stabilitet Det kan bli noslashdvendig aring legge restriksjoner paring hoslashyden og lengden avhver seksjon som kan graves ut

713 Dimensjonering i bruksgrensetilstanden

Dimensjonering i bruddgrensetilstanden som beskrevet over gir bare den totale strekkrafteni naglen ved brudd Den gir ikke noen informasjon om hvorledes kreftene er distribuertmellom forskjellige nagler og bevegelsene i skraringningen Foslashlgelig maring bevegelsene iskraringningen analyseres paring en annen maringte

I tettbygde stroslashk er det absolutt noslashdvendig aring analysere om jordnaglingskonstruksjonen kanparingvirke naeligrliggende konstruksjoner og installasjoner Vil kloakkroslashret installert 20 m bakveggen bli paringvirket av bevegeler i den jordnaglede konstruksjonen En maring her huske paring atteknikken er basert paring at smaring bevegelser maring oppstaring for at kreftene i naglene skalmobiliseres

Metoden med aring konstruere en jordnaglingsvegg ved aring grave ut fra toppen og nedover vilfoslashre til stoslashrre bevegelser i jorda paring toppen av skraringningen og dermed foraringrsake stoslashrre krefteri naglene Foslashlgelig kan mobiliserte krefter i forankringssonen bli stoslashrre ved toppen avskraringningen enn ved foten hvor forankringslenden er stoslashrre og bevegelsene mindre

Bevegelsene i overflaten av en jordnaglet vegg avhenger av en rekke faktorer Lav globalsikkerhetsfaktor tenderer til aring gi stoslashrre bevegelser Hvis forholdet mellom naglelengde oghoslashyden av veggen (HL) er stor vil veggen tendere til aring bevege seg utover Andre faktorerav betydning er gravehastigheten hoslashyden av hvert utgravingstrinn og avstanden mellomnaglene naglenes elastisitet naglenes helning og baeligreevnen av jorda under veggen

For konstruksjoner hvor bevegelser av veggen kan aksepteres kan det vaeligre tilstrekkelig aringgjoslashre et overslag over deformasjonene basert paring empiriske loslashsninger slik som foreslaringtt avClouterre For mer foslashlsomme konstruksjoner kan en mer omfattende undersoslashkelse avdeformasjonene vaeligre noslashdvendig noe som kan oppnarings ved bruk av FEM-analyser

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 103

Tabell 74 gir et empirisk estimat av horisontale og vertikale deformasjoner av fronten forulike jordarter Den ferdige konstruksjonen vil ha en tendens til aring bevege seg utover paringgrunn av konstruksjonsmetoden med stoslashrst bevegelse i toppen av skraringningen For aringredusere effekten av denne bevegelsen kan skraringningen i utgangspunktet bygges med noengraders stoslashrre helning bakover

Bevegelser av skraringningen kan foslashre til setninger bak fronten Avstanden til masser bakfronten som kan bli paringvirket kan anslarings i samsvar med foslashlgende uttrykk i henhold tilClouterre

hvorH er hoslashyden av veggen er opprinnelig helning av fronten i forhold til vertikalen er en empirisk faktor i henhold til tabell 74

Tabell 74 Empirisk overslag over deformasjoner (Clouterre 1991)

Mellomjordarter (stein) Sand Leirev = h H1000 2H1000 4H1000 08 125 15

Figur 74 Deformasjoner i jordnaglet vegg

714 Drenering

Vanligvis boslashr drenering etableres i alle jordnaglingsvegger for aring unngaring vanntrykk motfronten og for aring begrense skadelige effekter som overflatevann og grunnvann kan ha paringkonstruksjonen Tettheten og type drenering avhenger av veggens geometri overflate- oggrunnvannsforholdene og jordart Som et minimum etableres vanligvis drenasjeroslashrgjennom fronten (der sproslashytebetong er benyttet som frontkledning)

Drenssystemet boslashr dimensjoneres slik at tilstrekkelig kapasitet er garantert i helekonstruksjonens levetid

)tan1( H

h

v

(73)

Jordnagling

104 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Overflatedrenasje boslashr anlegges slik at det er tilstrekkelig kapasitet til aring kontrollere vannfra et stoslashrste regnskyll med returperiode i samsvar med konstruksjonens levetid Hensiktenmed overflatedrenasjen er aring redusere faren for at overflatevann trenger ned i jorda bakveggen

Drensroslashr installert i jordmassene boslashr ha en minimum innvendig diameter paring 40 mmFilteret maring tilpasses jordarten slik at de stoslashrste porene i filteret samsvarer med de finerepartiklene i jorda Som en tommelfingerregel boslashr drenene installeres i et moslashnster med ettdren for hver 25 m2 hvis ikke forholdene krever stoslashrre tetthet (Utkast prEN 14490)

715 Frontkledning

Hensikten med frontkledning for en bratt skraringning er aring holde materialene mellom nagleneparing plass og aring fordele kreftene mellom de ulike naglene naringr avstanden mellom nagleneoslashkes

For bratte skraringninger anvendes stive frontkledninger og forholdene som maring vurderes er Forholdet mellom frontkledningens tykkelse og nagleavstanden En oslashkning i antall

nagler vil resultere i en mindre stiv front (lavere kostnad) men paring den annen sidekoster flere nagler mer Ved dimensjoneringen boslashr det siktes mot den besteoslashkonomiske og tekniske loslashsning ved aring benytte en optimaliseringsprosedyre

Forbindelsen mellom nagler og frontkledning Det svake punktet kan vaeligreinnfestingen i frontkledningen Hvis det er forutsatt at naglehodet skal oppta kreftersaring maring det ha tilstrekkelig baeligreevne bak anleggsplaten

Bestandighet baringde for frontkledningen og forbindelsen mellom nagle og front Drenasje For aring unngaring vann bak frontkledningen som vil gi ytterligere trykk mot

fronten Estetiske aspekter Tilpasning til omgivelsene noe som er spesielt viktig i tettbygde

stroslashk

I litteraturen er det en rekke forskjellige fremgangsmaringter for hvorledes frontkledninger skalutformes Clouterre for eks antar et jevnt fordelt trykk som tilsvarer stoslashrste strekk som kanmobiliseres i naglen

716 Bestandighet

Kravet til korrosjonsbeskyttelsessystem avhenger av miljoslash jordart og konsekvensene av etsammenbrudd

Miljoslashet er klassifisert i tre forskjellige miljoslashklasser avhengig av naglenskorrosjonspotensiale i et gitt miljoslash Som et foslashrste skritt gjoslashres en foreloslashpig klassifisering avmiljoslashet basert paring kjente data fra det aktuelle sted Hvis denne foreloslashpige klassifiseringenindikerer at miljoslashet paring stedet har et lavt korrosjonspotensiale saring kan et mindre omfattendesystem for korrosjonsbeskyttelse velges Paring den annen side hvis den foreloslashpigeklassifiseringen viser et normalt til vesentlig korrosjonspotensiale saring boslashrtilleggsundersoslashkelser foretas i et neste steg Til slutt ved steg 3 vurderes faktorer somparingvirker miljoslashet og endelig miljoslashklasse bestemmes I steg 4 kombineres faktorer avhengigav det valgte jordnaglingssystem og konsekvensene av et sammenbrudd med den valgte

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 105

miljoslashklassen for aring bestemme noslashdvendig korrosjonsbeskyttelse Det foreslaringtte system erbasert paring liknende system som beskrevet av Clouterre 1991 og i en artikkel av UBergdahl 1986 De enkelte skritt er beskrevet i mer detalj nedenfor

7161 Steg 1 ndash foreloslashpig vurdering av miljoslashets korrosjonspotensiale

Den foreloslashpige vurderingen baseres paring kunnskap fra tradisjonelle geotekniskeundersoslashkelser og geologiske kart Det er et system hvor en lokalitet blir tildelt et visstantall poeng avhengig av flere faktorer I henhold til tabell 75 faringr en lokalitet visse poengavhengig av jordart som er en av de viktigste faktorene som paringvirker korrosjonspotensialetI tillegg til disse poengene saring tildeles tilleggspoeng pluss eller minus avhengig av flerefaktorer i henhold til tabell 76 Basert paring det totale antall poeng saring klassifiseres lokalitetentil aring ha et lavt middels eller hoslashyt korrosjonspotensial Hvis det totale antall poeng ved etslikt foreloslashpig overslag er mindre enn 5 saring er det ikke behov for ytterligere informasjon foraring bestemme noslashdvendig korrosjonsbeskyttelse Miljoslashklasse 1 benyttes da i steg 4 for aringbestemme noslashdvendig korrosjonsbeskyttelse

Tabell 75 Klassifisering av miljoslashets korrosjonspotensial avhengig av jordart

Korrosjons-potensiale

Poeng Jordart

meget hoslashy 10 Leire med saltinnholdOrganisk jord (for eks gytje) fiberrik torv fylling industrielt avfall(sinder flyveaske kull)

hoslashy 6 Annen leire og torvByggplassavfall (gips murstein)

lav 2 Silt toslashrrskorpeleire morenemeget lav 0 Berg sand grus sandig og grusig morene

Jordnagling

106 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 76 Klassifisering av tilleggspoeng for miljoslashmessig korrosjonspotensial avhengigav ulike faktorer

Faktor TilleggspoengGrunnvannsnivaringet er lavere enn 25 m under terreng 0Grunnvannet 26 er periodisk hoslashyere enn 25 m under terreng +3Toslashrre og godt drenerte materialer -2Fylling med baringde kohesjons- og friksjonsjord +2Organisk leire (gytje) eller sulfidholdig leire +3Avstand til vegoverflate som saltes om vinteren er mindre enn 25 m +4Eng 0Jordbruksomraringde som gjoslashdsles +2Skogsomraringde ndash (furu) +2Blandingsskog (gran loslashvtraeligr) 0Loslashvskog (bjoslashrk or) -2Avfallsvann fra industri forurenset jord +2Materialer som har blitt omlagret og komprimert +3Lagdelt jord hvor jordnaglen krysser lagdelingen +2Frie ioner fra forvitring (poengverdi avhenger av type ion) +(1 agrave 3)

7162 Steg 2 ndash bestemmelse av miljoslashklasse basert paring mer detaljerte grunnundersoslashkelser

Det er ikke alltid nok aring foreta en foreloslashpig vurdering av miljoslashforholdene men en merdetaljert undersoslashkelse er noen ganger noslashdvendig inkludert grunnundersoslashkelser Basert paringkjennskap til pH-verdien og resistiviteten i jorda kan tabell 77 benyttes til aring bestemmekorrosjonsindeksen som gir miljoslashklasse i henhold til tabell 78 Systemet er basert paringlignende systemer som i Clouterre 1991 og litteratur fra AFNOR Forskjellen ijordartsforekomster i Sverige og Frankrike (bergartene i Sverige og Norge er noe mersyreholdige) antas aring vaeligre ivaretatt ved pH-kriteriet

26 Grunnvannsnivaringet

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 107

Tabell 77 Korrosjonsindeks anvendt for aring bestemme miljoslashklasse

Kriterier Forklaring IndeksJordart Leire (lav permeabilitet plastisk) 2

Leire silt morene (normal) 1Sand grus (poroslashs permeabel) 0Grusigsandig morene 0Torv og myr 8Stein 0

Resistivitet p lt 10m 510 lt p lt 20 m 320 lt p lt 50 m 250 lt p 0

Vanninnhold Saltholdig jord under grunnvannsnivaringet (permanent eller periodisk) 8- Salt Ikke-saltholdig jord under grunnvannsnivaringet 4

Fuktig jord over grunnvannsnivaringet (w gt 20 ) 2Toslashrr jord over grunnvannsnivaringet (w lt 20 ) 0

pH Meget syreholdig miljoslash pH lt 4 4Syreholdig miljoslash 4 lt pH lt 5 3Noslashytralt miljoslash 5lt pH lt6 2Basisk miljoslash pH gt 6 0

Lagdelt Lagdelt jord 1jord Homogen jord 0

Omlagret jord ndash komprimert 2Andre Industriavfall sinders flyveaske kull 8

faktorer Byggeplassavfall gips murstein 4Avfallsvann fra industri 6Vann fra vintersaltet veg 8

Tabell 78 Bestemmelse av miljoslashklasse basert paring poengsum fra tabell 77

Miljoslashklasse Forklaring PoengsumI Lavt korrosjonspotensial 0 ndash 4II Normalt korrosjonspotensial 5 ndash 9III Hoslashyt korrosjonspotensial 10 -

7163 Steg 3 ndash Bestemmelse av miljoslashklasse ut fra andre aspekter

Hvis en eller flere av foslashlgende paringstander er riktig kan det vaeligre tilraringdelig aring velge en hoslashyeremiljoslashklasse enn oppnaringdd i steg 2 (for eks klasse III istedenfor II)

Temperaturen er hoslashyere enn normalt Rennende vann Spenningsnivaringet i staringlet ndash hoslashyt spenningsnivaring eller vekslende belastning Lekkasjestroslashm

Jordnagling

108 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Kjemisk analyse av jorda og sammenligning med verdiene i tabell 79 indikerer athar en hoslashy eller meget hoslashy aggressivitet

Tabell 79 Kjemisk analyse ndash grenseverdier i henhold til DIN 4030

Grad av aggressivitetParameter Lav Hoslashy Meget hoslashyCO2 (mgl) 15 ndash 40 40 ndash 100 gt100Ammonium NH4

+ (mgl) 15 ndash 30 30 ndash 60 gt60Magnesium Mg2+ (mgl) 300 ndash 1000 1000 ndash 3000 gt 3000Sulfat SO4

2- (mgl) 200 ndash 600 600 ndash 3000 gt 3000

7164 Steg 4 ndash Valg av korrosjonsbeskyttende system

To andre parametere maring vurderes i tillegg til miljoslashklasse type jordnagle og konsekvenserav et sammenbrudd

TYPE JORDNAGLE

Alt staringl har et potensial for aring korrodere og foslashlgelig er det alltid noslashdvendig aring vurderekorrosjonsbeskyttelse Ingen enkeltparameter kan anvendes for aring bestemme en spesiellstaringltypes potensial for aring korrodere Isteden saring maring hver staringltype testes for den foreslaringtteanvendelsen Imidlertid maring en hoslashyere grad av korrosjonsbeskyttelse kreves hvis noen av denedenstaringende beskrivelsene er riktige En maringte aring ta hoslashyde for dette paring er aring velge en hoslashyeremiljoslashklasse enn oppnaringdd i steg 3 (for eks klasse III istedenfor II)

Det anvendes sproslashtt staringl Resultater fra FIP-forsoslashk27 gir rask bruddutvikling Innhold av legeringer i staringlet oslashker korrosjonsfaren i staringlet eller gjoslashr staringlet mer sposlashtt

ved brudd

KONSEKVENSER VED SAMMENBRUDD

En subjektiv oppfatning av konsekvensene ved et sammenbrudd av konstruksjonen maringvurderes foslashr endelige krav til korrosjonsbeskyttelse bestemmes I noen tilfeller kan detvaeligre noslashdvendig med ganske omfattende korrosjonsbeskyttelse i miljoslashklasse I fordikonsekvensene ved et sammenbrudd er svert alvorlige I andre tilfeller kan kravene vaeligreganske lave selv i miljoslashklasse III naringr det er en midlertidig konstruksjon med ubetydeligekonsekvenser ved et sammenbrudd

VALG AV KRAV FOR KORROSJONSBESKYTTELSEN

I tabell 710 er det vist forslag til krav for ulike levetider og miljoslashklasser

27 Se FIP-rapport Corrosion and corrosion protection of prestressed ground anchorages State of the artreport ISBN 0 7277 0265 3 1986 for forklaring av denne testen

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 109

Tabell 710 Foreslaringtte krav til korrosjonsbeskyttelse avhengig av miljoslashklasse og levetid

LevetidMiljoslashklasse Midlertidig 2-40 aringr 40-80 aringr gt80 aringr

I ingen lav normal meget hoslashyII ingen normal hoslashy spesielle undersoslashkelserIII lav hoslashy meget hoslashy spesielle undersoslashkelser

Ingen korrosjonsbeskyttelse er ikke noslashdvendigLav Liten grad av korrosjonsbeskyttelse for eks 2 mm korrosjonsmonn

paring staringlet eller gysemasseNormal Normal korrosjonsbeskyttelse for eks 4 mm korrosjonsmonn paring

staringlet eller minst 20 mm tykk gysemasse kombinert med plastbeleggeller korrosjonsmonn paring staringlet

Hoslashy Hoslashy grad av korrosjonsbeskyttelse for eks 8 mm korrosjonsmonnparing staringlet eller minst 40 mm tykk gysemasse kombinert medplastbelegg eller korrosjonsmonn paring staringlet

Meget hoslashy Plastbelegg er noslashdvendig

I kapittel 226 er ulike systemer for korrosjonsbeskyttelse beskrevet mer utfoslashrlig

Naringr krav til korrosjonsbeskyttelse for jordnaglingssystemet skal bestemmes er det viktigikke bare aring se paring jordnaglen alene Svake punkter saring som innfestingen til fronten ogsammenkoplinger maring vurderes slik at hele konstruksjonen har tilstrekkelig beskyttelse

72 NATURLIGE SKRAringNINGER

Hovedforskjellen mellom en bratt utgravet jordnaglet vegg og en naturlig skraringningforsterket med jordnagler er belastningen paring naglene For den utgravede veggen blirnaglene belastet mer eller mindre saring snart utgravingen er gjennomfoslashrt En jordnagle sominstalleres i en naturlig skraringning vil forbli ubelastet saring lenge det ikke forekommer viderebevegelser i den aktive jordkilen i skraringningen Tilleggsbelastninger eller endringer ieffektivspenningene kan resultere i bevegelser i jorda som igjen vil mobilisere friksjonlangs jordnaglen Mobilisert friksjon i forankringssonen vil forhindre bevegelser av denaktive jordkilen Kreftene som foraringrsakes av bevegelser i den ustabile aktive jordkilen blirredistribuert gjennom strekk i naglene til forankringssonen Hvis ustabiliteten oslashker ogstoslashrre bevegelser oppstaringr saring vil boslashyemotstanden i naglen kunne bidra med en liten andel tilmotstandskreftene Imidlertid er vanligvis bevegelsene naringr boslashyemotstanden blir aktivertsaring store at skraringningen da mer eller mindre er i en bruddtilstand

721 Spesiell informasjon som er noslashdvendig for dimensjoneringen

For en naturlig skraringning er det viktig aring vite omfanget og formen paring en potensiell glideflateEn gal dimensjonering av jordnaglingssystemet kan faktisk bidra til aring svekke den ustabileskraringningen ytterligere med ras i skraringningen som resultat

Jordnagling

110 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Geometri ndash Det er viktig aring bestemme skraringningens profil noslashyaktig foslashr jordnaglingssystemetdimensjoneres baringde for aring kunne dimensjonere et egnet system (plassering av nagler) og foraring bestemme hvorledes installasjon av naglene skal kunne foretas i skraringningen

722 Dimensjonering i bruddgrensetilstanden

7221 Bruddmodeller

Bruddmodeller for jordnaglede skraringninger er lik de som gjelder for jordnaglede veggerBrudd kan oppstaring enten som interne brudd i naglene eller ytre brudd utenfor den armertesonen For slake skraringninger vil sammenligning med en gravitasjonsmur vaeligre mindrerelevant enn for en loddrett jordnaglet vegg Likevel dannes en armert blokk paring grunn avsmaring bevegelser i den aktive sonen Den armerte blokken vil begrense bevegelsene i jordabak blokken Grunnbrudd under blokken velting horisontalglidning og totalstabilitet erbruddmodeller som kan forekomme selv for en jordnaglet skraringning og dette maring foslashlgeligvurderes

7222 Styrkeparametere og dimensjonerende laster

Dimensjoneringsverdier for jord og nagler velges i samsvar med forslag gitt i kapittel 2 og3

7223 Dimensjonering steg for steg

Dimensjonering av en naturlig skraringning er basert paring de samme prinsippenes som for enbratt vegg med det unntak at skraringningen ikke graves ut Foslashlgelig er foslashlgende steg inkluderti dimensjoneringen

1 Stabilitetsanalyse2 Kontroll av det valgte naglesystem3 Ytre stabilitet og totalstabilitet

Disse vil ikke bli ytterligere beskrevet her siden de er beskrevet i avsnitt 712

For et foreloslashpig overslag over mulig naglemoslashnster kan anbefalingene i avsnitt 7123benyttes men som en utfyllende vurdering maring ogsaring den kritiske glideflaten for denuarmerte skraringningen undersoslashkes Naglelengden bak bruddflaten maring vaeligre tilstrekkelig langfor aring gjoslashre det sannsynlig aring tro at det stabiliserende moment paring grunn av naglene vil blistort nok til aring oppnaring en rimelig sikkerhetsfaktor

723 Dimensjonering i bruksgrensetilstanden

For en utgravet skraringning er det aringpenbart at bevegelsene vil forekomme etter hvert somutgravingen foretas fra toppen til bunnen Det kan kanskje ikke virke like opplagt atbevegelsene som er noslashdvendig for aring mobilisere naglene i en naturlig skraringning er av sammestoslashrrelsesorden Bevegelsene utover vil ikke noslashdvendigvis oppstaring men det vil blinedadrettede bevegelser som resulterer i setninger Som for utgravede skraringninger maring noebevegelse oppstaring for at naglekreftene skal kunne mobiliseres Vurderinger av om hvorvidtdette vil paringvirke naeligrliggende hus og andre konstruksjoner maring foretas

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 111

724 Drenering

Som for en utgravet jordnaglingsskraringning er det viktig aring kontrollere vannet siden det kanha alvorlige konsekvenser for konstruksjonen Som en generell regel boslashr det forhindres atvann kommer inn i en jordnaglet konstruksjon Overflatedrenering paring oversiden avskraringningen kan anvendes for aring hindre at vann kommer inn i konstruksjonen Frontsystemetkan velges slik at det begrenser effekten av mindre vannstroslashmmer Tilleggsdrenasje kaninstalleres for hindre vann i konstruksjonen Alle drenssystemer som installeres maring vaeligrerobuste slik at de kan opprettholdes gjennom hele konstruksjonens levetid

725 Frontkledning

Det kan vaeligre flere grunner til aring anvende en frontkledning1 Omfordeling av krefter mellom naglene2 Behov for et rammeverk for at strekkrefter kan bli mobilisert i naglene3 Forhindre lokalbrudd mellom naglene

Avhengig av skraringningsvinkelen saring vil anvendeligheten av ulike typer frontkledningervariere For bratte skraringninger vil sproslashytebetong kunne utgjoslashre det eneste alternativet for aringoppnaring noslashdvendig lokalstabilitet mellom naglene og virke som en omfordelingsplate Forskraringninger med skraringningshelning mindre enn 30 0 saring kan frontkledning vaeligre unoslashdvendighvis det ikke er paringkrevet paring grunn av erosjon For naturlige skraringninger kan bruk avfleksible loslashsninger slik som geotekstiler vaeligre tilstrekkelig

Foslashlgende faktorer boslashr vurderes Ved slake skraringninger bare beskyttet med vegetasjon saring maring det tas hensyn til at det

tar tid aring faring etablert vegetasjonsdekket Annen korttidsbeskyttelse mot erosjon kanderfor vaeligre noslashdvendig

Ved bruk av fleksible frontkledninger maring en huske at deformasjoner er noslashdvendigfor at det skal oppstaring krefter i geosyntetene Vurder derfor om dissedeformasjonene er estetisk akseptable for frontkledningen

Ved bruk av fleksible frontkledninger maring forvitring av det geosyntetiske materialetogsaring vurderes Kledningens langtidsfunksjon maring garanteres

726 Bestandighet

Diskusjonen vedroslashrende bestandighet i avsnitt 716 gjelder ogsaring for jordnagledeskraringninger saring vel som for utgravede jordnaglede vegger

73 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTER

Haringndboken beskriver ovennevnte forhold i foslashlgende kapitler Utfoslashrelse Kapittel 8 Kvalitetskontroll Kapittel 9 Kontrakter Kapittel 10

Jordnagling

112 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Basert paring dimensjoneringsforutsetningene er det anbefalt aring sikre at sposlashrsmaringl vedroslashrendeprosjektansvar utfoslashrelse og kontroll er klart definert i anbudskontrakten

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 113

8 UTFOslashRELSE

Dette kapitlet er basert paring informasjonen i utkast til det europeiske byggedirektivet forarmerte fyllinger (prEN 14475) og Soil Nailing (prEN 14490) Tilleggsinformasjon fraandre standarder og haringndboslashker er ogsaring tatt med (for eks bristisk standard ClouterreFHWA) En innrykket setning markerer at teksten er et sitat

81 ARMERTE FYLLINGER

Anleggsprosedyren for en armert fylling kan sammenlignes med andre jordarbeiderbortsett fra at armerte fyllinger krever tilleggshensyn naringr det gjelder levering lagring oginstallasjon av de prefabrikkerte komponentene Anleggsaktivitetene maring ikke foraringrsakeskade paring armeringsmaterialene heller ikke paring midlertidig eller permanente stoslashtte- ogfrontelementer Videre maring anlegget ikke paringvirke dreneringsforholdene i friksjonsmassersom benyttes i fyllingen eller drenerende materialer som plasseres i kontakt med denarmerte konstruksjonen

Bygging av en armert fyllingskonstruksjon kan omfatte foslashlgende stadier Utgraving og planering Fundamenter for frontkledninger eller elementer Valg og transport av materialer Fyllingsmaterialer Drenerende materialer Armeringselementer Frontkledninger eller elementer Montering av frontkledninger eller elementer inkludert utlegging av armering og

skjoslashtemasse Tilbakefylling og komprimering av fyllmasse og drenerende materialer Etablering av kledning eller andre elementer paring toppen av den armerte

konstruksjonen

811 Valg av materialer

8111 Fyllingsmaterialer

Spesiell oppmerksomhet maring rettes mot lokalisering av massetak for egnedefyllingsmaterialer Foslashlgende indeksparametere for fyllingsmaterialet maring bestemmes ogkontrolleres mot de krav som er satt for arbeidene

Korngradering Flytegrense og plastisitetsgrense Vanninnhold PH-verdi Proctor-verdier Skjaeligrstyrke Friksjonskoeffisient mellom fyllingsmaterialet og armeringen og om

metallarmering eller frontkledninger skal anvendes

Utfoslashrelse

114 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Resistivitet Redox-potensial Innhold av klorid-ioner Totalt sulfatinnhold Innhold av sulfat-ioner Totalt sulfidinnhold

812 Armeringsmateriale

8121 Staringl

Staringltype og kvalitet spesifiseres i henhold til EN 10080 eller EN 10025 (strekkstyrkeflytespenning toslashyning ved brudd)

Galvanisering spesifiseres i henhold til EN ISO 1461

Korrosjonsmonn for staringl maring vaeligre i samsvar med dimensjoneringskravene

8122 Geosynteter

Kontroll paring anlegget av levert armeringsmateriale kan utfoslashres i henhold til utkast prEN1475 som ogsaring gir en vurdering av materialets anvendelighet for ulike formaringl

813 Materialer for bruk i frontkledninger og sammenfoslashyninger

Alle materialer og produkter skal vaeligre i henhold til relevante europeiske standarder Hvorslike ikke er tilgjengelig skal materialene tilfredstille nasjonale standarder ellerretningslinjer og lokale miljoslashbestemmelser Materialene skal vaeligre i samsvar medprosjektspesifikasjonene og tilhoslashrende testresultater skal fremslegges Spesielle krav sattav produsenten naringr det gjelder transport haringndtering lagring og utlegging av materialer ogprodukter skal etterkommes

814 Stedlige forhold og grunnundersoslashkelser

8141 Generelt

Foslashr anleggsarbeidene starter skal all noslashdvendig informasjon vedroslashrende forholdene paringstedet lovbestemte restriksjoner og forhold relatert til tilliggende infrastruktur foreliggeDenne informasjonen skal dekke adkomstforhold eksisterende installasjoner iundergrunnen og eventuelle miljoslashmessige restriksjoner

8142 Byggeplassen

Grunnundersoslashkelsene paring stedet skal omfatte informasjon som gjelder stedets anvendelighetfor en armert jordkonstruksjon totalstabiliteten i omraringdet for utfoslashrelse av arbeidene oganvendeligheten av stedlige masser i fylling baringde geoteknisk og geokjemiske parametere

Indeksparametere plastisitet jordartsklassifisering densitet korngraderingvanninnhold organisk innhold

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 115

Materialparametere skjaeligrfasthet modultall (kompressibilitet) Hydrauliske parametere permeabilitet Miljoslashdata forurensing

Spesiell informasjon kreves naringr det gjelder grunnvann og overflatevann inkludertmulighetene for oversvoslashmmelse

8143 Materialtak

Grunnundersoslashkelser i materialtaket skal gi opplysninger om karakteristiskejordartsparametere som forutsatt i prosjekteringen Hvis geoteknisk kartlegging og visuellinspeksjon i materialtaket indikerer store variasjoner i massenes egenskaper maring detaljerteundersoslashkelser foretas

815 Fundamentering

Den armerte jordblokken fundamenteres vanligvis direkte paring undergrunnen etter utgravingav topplag Frontkledninger settes vanligvis paring stripefundamenter av betong som krevertilleggsutgraving Bredden paring fundamentstripene maring gi rom for justering avfrontkledningen for riktig plassering

816 Drenering

Drenering er viktig i en armert jordkonstruksjon da denne ikke kan tillates aring blivannmettet En mulig oslashkning av poretrykket og dermed reduksjon i skjaeligrstyrke kan svekkestabiliteten foraringrsake tilleggslast paring frontkledningen og oslashke strekkspenningen iarmeringen

Der kohesive fyllingsmaterialer anvendes maring et gjennomgaringende drenerende lag medtykkelse minst 03 m plasseres bak frontkledningen og knyttes til dreneringssystemet ibunnen Alle armerte fyllinger maring beskyttes mot infiltrering av overflatevann

Paring undergrunnen av lite permeable masser skal det legges inn et horisontalt lag avdrenerende masser i fundamentnivaring Hvis noslashdvendig maring egnet forsegling og drenerendetiltak etableres paring toppen av og bak den armerte fyllingsblokken for aring hindre aggressivesubstanser fra aring komme inn i konstruksjonen

Drenerende lag i den armerte konstruksjonen maring ha tilstrekkelig tykkelse til aring sikre avloslashpfor antatt vannmengde og tilfredstille filterkravene i forhold til fyllingsmaterialene

Drenslagene skal legges ut i lag vekselvis med fyllmassene og komprimeres for aring unngaringforurensing fra fyllmassene Det kan vaeligre noslashdvendig aring foreta komprimering avdrenslagene med haringndholdt vibrasjonsutstyr

Et system med drensroslashr skal installeres langs og bak stripefundamentene av betong forfrontkledningen Det maring gis muligheter til vedlikehold av drensroslashrsystemet for eks vedinspeksjonskummer I tillegg skal det installeres drenasjehull i frontkledningen overbakkehoslashyde

Utfoslashrelse

116 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

817 Frontkledninger

Frontkledninger maring ikke vaeligre skadet eller sprukket og maring behandles forsiktig ved bruk avriktig tilpassede loslashfteenheter koblet til kledningens overkant

Komprimering av fyllingen eller drenerende materialer bak frontkledningen kan foraringrsakeendringer i kledningens posisjon og krever justeringsmuligheter for aring tilfredstilletoleransekravene gitt i prosjektspesifikasjonene Avhengig av type frontpanel kan det vaeligrenoslashdvendig aring benytte midlertidige klemmer eller stoslashtteelementer for aring oppnaring oslashnsket form paringfasaden i fronten av den armerte konstruksjonen For eks kan fugemasse bli noslashdvendigsom en midlertidig loslashsning for aring justere aringpningene mellom frontelementene for muligesetningsforskjeller saring vel som for toleranser i frontkledningens dimensjoner

Fugene mellom frontkledningselementene skal forsegles over grunnvannsnivaringet for aringhindre at materialer vaskes ut av fyllingen Fuger under grunnvannsnivaringet kan forbliuforseglet for aring tillate at grunnvannet kan stroslashmme gjennom den armerte konstruksjonen

818 Valg utlegging og oppbygging av fyllingsmaterialer

Armerte konstruksjoner har den fordel at en stoslashrre variasjon i fyllingsmaterialer kananvendes Overflaten hvor armeringsmaterialet skal legges ut maring vaeligre plant ogkomprimert Alle elementer som kan tenkes aring skade armeringen paring noen maringte maring fjernes

Korrekt utlegging og tilstrekkelig komprimering av fyllingsmaterialet er noslashkkelpunkter foraring kunne garantere at konstruksjonen vil fungere som forutsatt Lagtykkelsen ogplaneringen maring vaeligre slik at det er mulig aring komprimere massene tilstrekkelig i samsvarmed spesifikasjonene for eks 95 modifisert Proctor Forskjellige komprimeringskraveller krav om en spesiell rekkefoslashlge i komprimeringsarbeidet i omraringder naeligrfrontkledningen eller hjoslashrner maring etterfoslashlges noslashye

Planeringskravene er hvis ikke annet er spesifisert de samme som for individuelle lag i envanlig fylling for eks 50 mm En lagtykkelse som er relatert til avstanden mellomarmeringen er aring foretrekke Avhengig av stoslashrste steinstoslashrrelse i fyllingsmaterialet saring maringlagtykkelsen velges slik at optimal komprimeringseffekt kan oppnarings

819 Utlegging av armering og skjoslashting

Paring bakgrunn av en rekke mulige fremgangsmaringter skal bare noen faring generelle regler nevnesArmeringen legges ut paring den komprimerte fyllingen og kobles til frontkledningen eller moten permanent eller midlertidig front (forskaling) brettes tilbake over neste komprimertelag og forspennes I alle tilfeller maring instruksjonene som er gitt i prosjektbeskrivelsen elleri retningslinjer fra produsenten eller leverandoslashr foslashlges Innfesting til frontkledningen skalvaeligre i samsvar med krav og toleranser gitt i byggetegningene Spesiell noslashyaktighet maringutvises i aring kontrollere at hovedretningen for armeringens strekkstyrke posisjon ognivaringplassering samt overlapping av skjoslashter blir riktig ved utlegging av armeringen

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 117

82 JORDNAGLING

Utgravingen av en jordnaglet bratt skraringning kan omfatte foslashlgende hovedprosesser Forarbeider Utgravingklargjoslashring av fronten Installasjon av nagler Installasjon av drenering Installasjon av frontkledning

Prosessen er vist i figur 81

4 Excavaiton

2 Installation of nails1 Excavation

3 Facing

Figur 81 Konstruksjonsfaser for en jordnaglet vegg

I de tilfeller hvor jordnagling er benyttet til aring forsterke en eksisterende skraringning saring kanforberedende arbeider utgraving og installasjon av frontkledning sloslashyfes I dette avsnitteter det gitt en kort forklaring av de enkelte arbeidstrinnene i henhold til utkast til prEN14490 For flere detaljer vedroslashrende utfoslashrelse av arbeidene vise det til standarden

Foslashr anleggsarbeidene settes i gang maring noslashdvendig informasjon gis til entreprenoslashren Detteer omtalt videre i kapittel 10

821 Forarbeider

Forarbeidene kan omfatte noen eller alle av foslashlgende forhold Utsetting av skraringningens posisjon terrenget Bygging av adkomstsystemer hvor adkomsten er begrenset (for eks egen adkomstveg

med forgreninger) Kontroll av overflatevann og grunnvann ved installasjon av drenering Dette foretas for

aring gjoslashre det mulig aring utfoslashre jordnaglingsarbeidene Uttrekksforsoslashk med proslashvenagler for aring bekrefte forventet forankringsstyrke i naglene Installasjon av kontrollsystemer

1 Utgraving 2 Installasjon av nagler

3 Frontkledning 4 Utgraving

Utfoslashrelse

118 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Uttak av proslashvegrop for aring undersoslashke hvor lenge utgravet vegg kan staring uten tiltak

Forsoslashk kontroll og overvaringkning er beskrevet mer detaljert i kapittel 9

822 Utgraving og klargjoslashring av fronten

Vanligvis omfatter utgravingsfasen en innledende utgraving (hoveddelen) etterfulgt av enfinpussing av overflaten Foslashr utgravingen starter maring det vaeligre enighet om foslashlgende Hvem som er ansvarlig for totalstabiliteten av skraringningen og tilliggende eiendommer

Det kan vaeligre noslashdvendig med restriksjoner slik som utgraving i seksjoner Utgravingsbegrensninger slik som ferdig helning paring skraringningen utstrekning av

anleggsomraringdet midlertidige gravenivaringer Toleransegrenser for utgravingen slik som hvor mange graders avvik kan tolereres for

skraringningshelningen og hoslashydetoleranser for midlertidige gravenivaringer Overvaringkningssystemer for aring sikre kontroll med toleransene Hvilke tiltak som skal iverksettes hvis toleransene overskrides Hvordan uforutsettes forhold skal haringndteres slik som blokker og lav skraringningsstabilitet

Fyllingsmaterialer finnes ofte naeligre terrengoverflaten og slike materialer kan ha daringrligkvalitet og vil foslashlgelig ofte rase sammen kort tid etter utgravingen Spesielle tiltak kan blinoslashdvendig for aring hindre sammenbrudd i slike masser

Tidsforbruket fra skraringningen er gravet ut naglene installert og frontkledningen montert boslashrbegrenses mest mulig Proslashvegraving under de innledende anleggsarbeidene vil kunne giretningslinjer naringr det gjelder hvor lenge skraringningen kan staring av seg selv Basert paring slikinformasjon kan lengden av skraringning som kan graves ut av gangen bestemmes paring forharingnd

Under gravearbeidene skal de virkelige grunn- og grunnvannsforholdene sammenlignesmed rapporten fra grunnundersoslashkelsene Hvis avvik observeres skal dette rapporteres isamsvar med anbudsdokumentene Basert paring slik informasjon kan det bli noslashdvendig aringforeta endringer i dimensjoneringen eller tiltak slik som lokal tilbakefylling

823 Installasjon av nagler

Foslashlgende skal vaeligre avtalt foslashr arbeid med installasjon av nagler starter Nagletype og installasjonsmetode Toleranser naringr det gjelder naglenes plassering i henhold til kapittel 9

To hovedmetoder for installasjon av nagler foreligger direkte installasjon og installasjonved forboring Direkte installasjon kan utfoslashres ved ramming med slag vibrasjon ellerballistiske metoder Installasjon ved bruk av forboring og gysemasse kan omfatte entengravitetsgysing eller gysing med trykk

Installasjonsmetoden boslashr velges ut fra de spesielle forholdene paring stedet En anneninstallasjonsteknikk eller flytting av naglen boslashr vurderes hvis forekomst av blokker hindrerinstallasjon av naglen i full lengde og med korrekt retning Nagler som enten er helt ellerdelvis installert maring ikke fjernes

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 119

Under transport og lagring maring naglene behandles med forsiktighet for aring garanterekvaliteten paring naglen All installasjon av nagler skal utfoslashres paring en kontrollert maringte slik atparingvirkning av grunnen og tidligere installerte nagler blir minst mulig Foslashr installasjon skalnaglene kontrolleres for aring paringse at de er i en stand som tilfredstiller kravene ianleggsdokumentene

Kontrolltiltak som skal utfoslashres under installasjonen er beskrevet i kapittel 9

8231 Direkte installasjonsmetoder

Ved direkte installasjonsmetoder rammes naglen ved bruk av slag vibrasjoner ellerballistiske metoder For direkte installerte nagler har armeringen vanligvis direkte kontaktmed jorda uten bruk av gysemasse I de tilfeller hvor naglen ikke er produsert i en hellengde er det viktig at skjoslashtingen utfoslashres paring en maringte som ikke paringvirker lastoverfoslashringen iskjoslashtenNaglen maring ha tilstrekkelig stivhet til aring kunne rammes inn i jorda uten at knekning oppstaringrNoslashdvendig stivhet maring bestemmes ut fra en vurdering av grunnforholdene (pakningsgrad)og rammeutstyret

Under installasjonen noteres installasjonsdybde og anvendt rammetid Rammetiden gir enindikasjon paring om svakere eller fastere jordmasser er paringtruffet i naglens lengde

8232 Installasjon ved forboring

Forboringsmetoden omfatter i hovedsak to ulike installasjonsteknikker1 Vanlig nagle ndash Det forbores et hull i bakken og armeringselementet installeres i midten

av hullet Hullet fylles saring med gysemasse fra bunn til topp Naglen kan ogsaring installeresetter at hullet er fylt med gysemasse

2 Samtidig boret og gyst ndash Naglen benyttes her som et bor Under boringen fylles hulletsamtidig med gysemasse Etter installasjonen forblir borehodet i bakken som en del avarmeringssystemet

Boremetoder velges slik at foslashlgende forhold kan garanteres At full naglediameter oppnarings i hele naglens lengde At hullet kan bores til en lengde som sikrer at naglen oppnaringr den lengde som kreves

Det kan vaeligre noslashdvendig aring benytte overboring med noen boremetoder

For aring sikre at minimum overdekning med gysemasse oppnarings i hele naglens lengde saring skalavstandsholdere fordeles med jevn avstand langs naglen

Det anbefales at naglen gyses saring snart som mulig etter at den er plassert i hullet i detminste samme dag

Det eksisterer i hovedsak tre forskjellige boremetoder i henhold til prEN 14490 Boring i aringpent borehull

Denne typen boring med bruk av auger kan anvendes i jord hvor hullet ikke rasersammen Fjerning av store mengder jord under boringen foraringrsasket for eks avsammenrasing i hullet maring unngarings Hvis det er fare for at borehullet skal rase sammen

Utfoslashrelse

120 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

kan bruk av augere med hul stamme vaeligre nyttig for aring muliggjoslashre installasjon av nagleog gysemasse foslashr tilbaketrekking av augerenSpyleteknikker kan benyttes i alle jordartstyper saring lenge egnet spyleveske anvendes iforhold til jordart I jord hvor hullet er stabilt kan luftspyling benyttes og tung veske(for eks gysemasse) i mindre stabile hull

Boring med foringsroslashrDenne metoden anvendes i jordarter hvor hullet ikke vil vaeligre stabilt i hele lengden foslashrgysing er foretatt I slike jordarter maring gysing foretas foslashr foringsroslashret fjernes

Selvborende nagleEt borehode monteres paring naglen Gysemasse anvendes vanligvis som spyleveske Inoen tilfeller vil samtidig boring og gysing foslashre til et forstoslashrret gysevolum foslashlgelig maringborehastighet gysetrykk og stroslashmningshastighet justeres for aring passe tilgrunnforholdene

Den andre fasen av teknikken med borede installasjoner er gysingen som utfoslashres enten somgravitasjonsgysing eller gysing under trykka) Gravitasjonsgysing

Et stoslashperoslashr foslashres inn til bunnen av hullet og gysing utfoslashres uten avbrudd fra bunnen avhullet til en ufortynnet og uinfisert gysemasse kommer ut fra toppen av hulletUttrekkshastighetten av stoslashperoslashret maring ikke vaeligre raskere enn at bunnen av stoslashperoslashretforblir neddykket i stoslashpemasse under hele prosessen

b) TrykkgysingEt gyseroslashr koples til naglen og gysing foretas under boringen eller etter at boringen eravsluttet Systemet med rotasjonsboring og samtidig spyling med gysemasse beskrivesofte som dynamisk trykkgysing

Gysemassen som benyttes maring anvendes rett etter at den er ferdigblandet og heleblandingen maring innfri kravene i anbudsbeskrivelsen

Egnet gyseteknikk maring velges for aring sikre at hulrom som kan redusere kapasiteten ogbestandigheten av naglen ikke oppstaringr Under gysingen skal anvendt volum gysemasse oggysetrykk registreres for hver nagle

Hvis metoden med hul auger benyttes saring maring rotasjonsretningen ikke reverseres underuttrekkingen siden dette kan foraringrsake at jord blandes inn i og reduserer styrken avgysemassen

824 Installasjon av drenssystemer

Et effektivt dreneringssystem utgjoslashr en viktig del av jordnaglingskonstruksjonenOverflatevann og grunnvann kan ha oslashdeleggende effekt paring veggen Det er derfor viktigmed drenering baringde i anleggsfasen og i konstruksjonens levetid Hvis uventedegrunnvannsforhold oppdages i byggefasen kan det bli noslashdvendig aring oppgraderedrenssystemet

Overflatevann kan kontrolleres med for eks avskjaeligringsgroslashfter eller renner Disseinstalleres vanligvis foslashr utfoslashrelse a jordnaglingen starter Intern drenasje eller drensmatter

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 121

like bak fronten kan kontrollere grunnvann Vann fra drenene samles i et punkt og detsoslashrges for avloslashp i samsvar med miljoslashbestemmelsene

Det er i hovedsak tre forskjellige drenstyper1 Overflatedrenasje (for eks tildekking renner eller groslashfter)2 Drenering av fronten (for eks drensmatter bloslashderroslashr)3 Undergrunnsdrenasje (for eks dreneringsroslashr)

I kapittel 2 er de tre forskjellige drenssystemene vist

Paring overflaten over den armerte veggen kan tildekking benyttes til aring kontrollereoverflatevann Spesiell oppmerksomhet maring vies overlapping av tildekningsmaterialet for aringhindre at overflatevann kan komme inn mellom tildekningen og terrengoverflaten Det kanvaeligre noslashdvendig aring feste tildekningsmaterialet til undergrunnen for aring hindre at det loslashftes oppparing grunn av vindkrefter

Dreneringsrenner vanligvis laget av betong kan benyttes til aring samle opp overflatevannHvis slike benyttes er det viktig at de legges med kontinuerlig fall frem til etoppsamlingspunkt og at skjoslashtene er vanntette Renne boslashr ha ekspansjonsskjoslashter for aring kunnetillate differensialsetninger og temperaturbevegelser Dreneringen maring ogsaring sikre at det ikkeoppstaringr dammer og hindre at vann kommer inn i jorda under rennen

Drensgroslashft er en annen mulighet for aring samle opp overflatevann Utgravingen av groslashften maringutfoslashres paring en kontrollert maringte og tiden groslashften staringr aringpen maring gjoslashres saring kort som mulig Foslashrgroslashften tilbakefylles kan den dekkes med en fiberduk for aring hindre tetting av drensgroslashftenparing sikt Drenssystemet (perforert roslashr eller drensmatte) maring kontrolleres for eventuell skadeslik at en kan forvisses om at det vil virke som et sammenhengende system Drenet maring hasammenhengende fall frem til oppsamlingspunktet

For aring kontrollere vann bak fronten kan drensmatter med filtervirkning anvendes Vanligvisplasseres drensmattene vertikalt med angitt avstand I noen tilfeller kan det vaeligre egnet aringbenytte tilleggsmatter lagt horisontalt ved hver fuge i sproslashytebetongen eller der det er myevann For aring hindre at kvaliteten paring betongen paringvirkes anbefales det at ikke mer enn 15 av frontarealet dekkes med drensmatter Drenssystemet maring vaeligre sammenhengende fratoppen til bunnen av veggen og bundet samme med tilstrekkelig overlapp for aring sikrekontinuitet i vannstroslashmmen Mattene maring festes godt til veggen for aring hindre tomrom bakfronten Noslashdvendige tiltak maring gjoslashres for aring hindre skade paring dreneringen under videreutgraving og etablering av frontsystemer

Hvis sproslashytebetong eller andre tette frontkledninger benyttes saring maring bloslashderhull etableresHull med en minimumsdiameter paring 25 mm vil kunne tillate fri utstroslashmning av vann frabaksiden av frontkledningen Hvis der er mulig boslashr dreneringssystemet testes foslashranvendelse paring frontkledningen

I noen tilfeller kan det vaeligre noslashdvendig aring benytte drenssystemer i undergrunnen og i saring fallmaring dreneringen gis et minste fall paring 5 mot fronten Det maring velges eninstallasjonsmetode som sikrer at drensroslashret ikke skades og at jordpartikler ikke tetter

Utfoslashrelse

122 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

filteret Koblingen mellom drensroslashr og fronten maring utfoslashres paring en maringte som sikrer at vannetpasserer gjennom drenet og ikke eroderer jord rundt tilkoplingspunktet

Pumpesystemer anvendes normalt ikke siden jordnagling vanligvis benyttes overgrunnvannstanden

825 Installasjon av frontkledning

Frontkledningen boslashr installeres saring snart som mulig etter utgraving og installasjon avnaglene for aring hindre lokale brudd i overflaten I noen tilfeller kan det vaeligre noslashdvendig aringinstallere jordnaglene gjennom en beskyttelseskledning foran veggenskraringningen En annenmulighet er aring paringfoslashre et tynt lag med sproslashytebetong rett etter at utgravingen er utfoslashrt

Stoslashrste hoslashyde av hvert utgravingstrinn bestemmes basert paring beregninger og erfaringer fraprosjekter med tilsvarende forhold Det kan vaeligre noslashdvendig aring utfoslashre utgravingenseksjonsvis for aring hindre utglidninger foslashr naglene blir installert

Mellom to utgravingstrinn anbefales det et tidsrom paring minimum 24 timer for aring tillategysemassen aring oppnaring en viss styrke

Det er viktig aring vurdere drenering av skraringningen under anlegget et uventet vannfoslashrende lagkan ha alvorlige virkninger paring overflatestabiliteten

Hvis geosynteter benyttes som frontkledning for en naturlig skraringning er det viktig atmaterialet fastes godt til skraringningen slik at noslashdvendige krefter mobiliseres selv med smaringbevegelser

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 123

9 KVALITETSKONTROLL ndash TILSYNTESTING OG KONTROLL I BYGGEFASEN

Dette kapitlet er basert paring informasjon i utkast til europeisk standard for armert jord (prEN14475) og jordnagling (prEN 14490) Tilleggsinformasjon fra andre standarder ogharingndboslashker er ogsaring tatt med (for eks bristisk standard Clouterre FHWA)

Problemer relatert til bevegelser i konstruksjonen i byggefasen er mest vanlig naringr detgjelder armerte jordkonstruksjoner spesielt frontkledninger sammensatt av storeenkeltpaneler Naringr en armert jordkonstruksjon med vertikal vegg bygges vil jordlagene iundergrunnen konsolideres og foraringrsake setninger og horisontalbevegelser Det er derforav stoslashrste viktighet aring sikre kvaliteten paring arbeidene og anvendte materialkomponenter Deter forstaringelig at kontroll oppfoslashlging og testing av slike konstruksjoner maring utfoslashres av erfarnespesialister i samsvar med dimensjoneringsforutsetningene og kontraktsdokumentene kfrkapittel 10 Kontraktsdokumentene maring definere nivaringet paring og omfanget av kontroll ogtesting som skal utfoslashres og noslashyaktighetten av kontrollen som kreves

Problemer relatert til bevegelser i armerte jordkonstruksjoner med oppbrettskledning ellerhalvstive frontkledninger i byggefasen er vanligvis ikke saring viktige Utfoslashrelse av arbeidetkan sammenlignes med vanlige jordarbeidsforhold Kontroll testing og oppfoslashlging avdenne type armerte jordkonstruksjoner medfoslashrer noen spesielle forhold relatert tilkvaliteten paring armeringsmaterialet riktig lagring av dette beskyttelse mot skaderforspenning og for eks vedlikehold av vegetasjon

For en jordnaglet konstruksjon er det alltid viktig at kontroll testing og oppfoslashlging utfoslashresfor aring sikre kvaliteten paring arbeidene og at disse er i samsvar med anbudsdokumentene kfrkapittel 10 Kvalifiserte og erfarne personer skal utfoslashre kontrollen oppfoslashlgingen ogtestingen

91 TILSYN

911 Armerte fyllinger

Kontroll skal utfoslashres i henhold til anbudsdokumentene Kontrollen omfatter protokollertesting og oppfoslashlging og er noslashdvendig i alle stadier av arbeidet lagring og haringndtering avfrontkledninger og armeringselementer utgraving av fundament komprimering avfyllingsmaterialer og av drenslag For armerte jordkonstruksjoner som benytterstaringlarmering ogeller geosyntetisk armering saring skal kontrollen utfoslashres i henhold til prEN14475 (kapittel 9)

Utfoslashrelsen av arbeidene maring kontrolleres i de forskjellige byggestadiene med hensyn tilfoslashlgende detaljer forarbeider paring byggeplassen (klargjoslashring av stedlige grunnforhold for fundament

grunnvannsnivaring og drensforhold) fyllingsmaterialer (vanninnhold densitet korngradering skjaeligrstyrkeparametere

organisk innhold)

Kvalitetskontroll

124 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

armeringselementer (identifisering vekt pr areal tverrsnitt bredde tykkelsemaskearingpning) For geosyntetiske armeringsmaterialer er det under utarbeidelse etstandard dokument for kvalitetskontroll paring anlegg og dette vil bli utgitt som en EN-standard eller CEN teknisk rapport (ref CEN TC 189 arbeidsdokument 70)

Frontkledning (lagring tilstand dimensjoner revner eller skader festeanordninger) Drenering (roslashr korngradering av fyllmasser og tilbakefylling filterkrav organisk

innhold)

912 Jordnagling

Kontrollen skal utfoslashres i henhold til anbudsdokumentene Kontrollen omfatter protokollertesting og overvaringkning under byggingen

En jordnaglingsplan skal vaeligre tilgjengelig paring byggeplassen og omfatte foslashlgendeinformasjon i henhold til prEN 14490 Nagletype med betegnelse Antall nagler Plassering og orientering av hver nagle og posisjonstoleranser i forhold til et

referansenivaring Noslashdvendig lastkapasitet for naglene Installasjonsteknikk Kjente hindringer og andre restriksjoner knyttet til nagleaktivitetene Dato og klokkeslett for installasjon av hver nagle Metode for korrosjonsbeskyttelse Utfoslashrte nagletester

Som en utfylling til jordnaglingsplanen skal installasjon av hver enkelt nagle protokolleresog foslashlgende informasjon kan inkluderes Beskrivelse Dato for installasjon Nagletype diameter lengde og orientering Boremetode Bruk av foringsroslashr eller ikke Spylemetode Grunnforhold (kort beskrivelse) Vannforhold Forbruk av gysemasse Merknader Spesielle tiltak

Protokollen oppbevares sammen med oslashvrige anleggsprotokoller

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 125

92 TESTING

921 Armert fylling

Testing av materialer anvendt i en armert jordkonstruksjon skal utfoslashres i henhold til ENV1977 og spesifikasjoner gitt for prosjektet Kontrolloslashren skal foslashre jevnlige protokoller somdekker informasjon som kreves i prosjektets kvalitetsplan Dette omfatter vanligvisrapporter og sertifikater utstedt av produsenten av armeringselementene rapporter fratester utfoslashrt paring anlegget med angivelse av testmetoder og resultater og konklusjoner naringr detgjelder overholdelse av gitte krav

9211 Testing av fyllingsmaterialet

Testing av fyllingsmaterialet skal utfoslashres for det materialet som er benyttet paring anlegget paringfoslashlgende maringte Feltforsoslashk for aring kontrollere densitet og optimalt vanninnhold Laboratorie- eller feltforsoslashk for aring finne materialets skjaeligrstyrkeFoslashlgende forsoslashk kan ogsaring utfoslashres Laboratorieforsoslashk for aring bestemme friksjonen mellom fyllmassene og armeringen Laboratorieforsoslashk for aring bestemme fyllingsmaterialets elektrokjemiske egenskaper

9212 Armering

For armeringen kan feltforsoslashk utfoslashres med fyllingsmaterialer og komprimeringsutstyr somskal anvendes for aring kontrollere armeringens foslashlsomhet overfor anleggskader hvisbegrenset informasjon om materialet foreligger For armeringsmateriale som levers paringbyggeplassen saring skal leverandoslashren paringse at materialet oppfyller de krav som er satt veddimensjoneringen Testmetoder som er beskrevet i prEN 14475 og i vedlegg A skalbenyttes

922 Jordnagling

Uttrekkskapasiteten maring alltid kontrolleres med uttrekksforsoslashk paring stedet Under er gitt enkort beskrivelse av ulike forsoslashk utstyr og utfoslashrelse samt forslag til testomfang og tolkningav forsoslashkresultater Beskrivelsen er basert paring utkast til prEN 14490

Forsoslashkene kan enten utfoslashres paring offernagler dvs nagler som belastes til brudd og somderfor ikke kan medregnes som aktiv nagle i den ferdige konstruksjonen En aktive naglekan ogsaring benyttes Denne naglen belastes til dimensjonerende styrke og vil fortsette aring virkesom en aktiv nagle i konstruksjonen etter forsoslashket

ULIKE TYPER FORSOslashK

Avhengig av hensikten med forsoslashket saring finnes det forskjellige maringter aring utfoslashrebelastningsforsoslashk paring jordnagler En dimensjoneringstest utfoslashres paring det aktuelle sted for konstruksjonen paring

dimensjoneringsstadiet for aring oppnaring verdier for uttrekkskapasitet som kan benyttes idimensjoneringen Offernagler benyttes og oppnaringdde verdier for uttrekkskapasitet maring

Kvalitetskontroll

126 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

anvendes med forsiktighet hvis en annen type nagle eller installasjonsteknikk benyttes ianleggsfasen

En anvendelighetstest utfoslashres enten foslashr anleggstadiet eller under de innledendeanleggsarbeidene faringr aring bekrefte at antatt uttrekkskapasitet under dimensjoneringen kanoppnarings i felten Hvis noslashdvendig uttrekkskapasitet ikke oppnarings kan det bli noslashdvendig aringendre konstruksjonen Slike tester utfoslashres vanligvis paring offernagler

En aksepttest utfoslashres for aring bekrefte tilfredstillende ytelse av naglen under forutsattarbeidsbelastning Slike forsoslashk utfoslashres i byggperioden I dette tilfellet er det viktig ikkearing overbelaste naglen slik at bindingen mellom nagle og jord ellerkorrosjonsbeskyttelsen oslashdelegges

FORSOslashKUTSTYR

Forsoslashkutstyret bestaringr av foslashlgende hovedelementer Oppspenningsutstyr

Oppspenningsutstyret maring utformes slik at lasten kan paringfoslashres naglen aksialt Dette erogsaring aring anbefale hvis slaglengden paring den hydrauliske jekken er lang nok til aring unngaringtakskifte under forsoslashket

KraftmaringlerDet er to ulike maringter aring maringle belastningen paring enten indirekte ved aring maringle det hydraulisketrykket i systemet eller direkte ved bruk av lastcelle Maringlesystemet skal kalibreres til ennoslashyaktighet paring 1 ndash 2 av stoslashrste belastning

MotholdDet er viktig aring etablere et mothold som er stivt nok til aring fremskaffe en reaksjonskraftsom kan motstaring stoslashrste paringfoslashrte belastning og samtidig unngaring innvirkning paring maringltuttrekkskapasitet

DeformasjonsmaringlingMaringleur med en noslashyaktighet paring minst 01 mm og som muliggjoslashre avlesninger paring 002mm skal benyttes Minst to maringleur skal benyttes for aring kunne fremskaffegjennomsnittsverdier hvis maringleoppsettet ikke er fullstendig sentrisk Det er viktig atmaringleurene er atskilt fra belastningsutstyret og festet til en frittstaringende ramme som erstiv nok til aring garantere at den ikke beveger seg paring grunn av andre effekter slik somvibrasjoner klimatiske forhold og lignende

FORSOslashKPROSEDYRE

Innledende forsoslashk og verifikasjonstester av nagler omfatter foslashlgende trinn Paringfoslashr en liten last (ikke over 10 av antatt bruddlast for naglen) for aring sentrere

forsoslashkutstyret Paringfoslashr videre last i trinn Sikt mot minst 10 trinn foslashr brudd og paringfoslashr derfor ca en

tiendepart av forventet bruddlast i hvert trinn For hvert steg noteres resulterendedeformasjoner etter 1 2 4 8 og 16 minutter Hvis naglens bevegelser i tiden mellom 8og 16 minutter er stoslashrre enn 01 mm saring tas tilleggsmaringlinger etter 32 minutter

Trinnvis paringfoslashring av lasten fortsetter frem til brudd

For aksepttester belastes naglen bare til en last som tilsvarer arbeidslasten ganger ensikkerhetsfaktor Faktoren kan velges lik materialfaktoren som er anvendt ved

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 127

dimensjoneringen (vanligvis i omraringdet 11 til 15) Siden den eneste hensikten med dennetesten er aring bekrefte at naglens oppfoslashrsel ved dimensjonerende last er akseptabel saring kanantall lasttrinn reduseres sammenlignet med forsoslashk utfoslashrt paring offernagler

For aring sikre at lastoverfoslashring bare skjer i den innspente delen av naglen saring er det etablertkriterier for minste deformasjon Deformasjonen av naglehodet maring vaeligre stoslashrre enn denteoretiske forlengelsen av naglens frie lengde

P er stoslashrste paringfoslashrte belastning (kN)UL er naglens frie lengde (m)A er naglens staringltverrsnitt (m2)E er elastisitetsmodulen for staringl (200 Gpa)

FORSLAG TIL ANTALL FORSOslashK

Tabell 91 er hentet fra utkastet til europeisk byggedirektiv for jordnagling prEN 14490og gir forslag til antall belastningsforsoslashk som skal utfoslashres Antall forsoslashk avhenger av omjordnaglingskonstruksjonen kan klassifiseres som konstruksjon i kategori 1 2 eller 3 Kategori 1 konstruksjon ndash liten fare for eiendom eller liv Kategori 2 konstruksjon ndash ingen unormal fare for eiendom eller liv Kategori 3 konstruksjon ndash alle andre konstruksjoner som ikke omfattes av kategori 1

eller 2

Tabell 91 Forslag til minimum antall belastningsforsoslashk i henhold til utkast til europeiskbyggedirektiv for jordnagling

Forslag til minimum antall belastningsforsoslashkForsoslashktype Dimensjonering Anvendelighet Aksept

N28gt 1 pr 15 m2 Nlt 1 pr 15 m2

Kategori 1 Valgfritt Valgfritt Valgfritt ValgfrittKategori 2 Valgfritt S2 A2a A2bKategori 3 Valgfritt S3 A3a A3b

28 Antall nagler pr m2 skraringning

AEUL

PL610

80

Kvalitetskontroll

128 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Forklaringene paring forkortelsene benyttet i tabell 91 er vist nedenforS2 Hvis ingen erfaring med den stedlige jordarten foreligger saring skal minst 1 nagle for

hver jordart (lag) testes og det totale antall nagler som testes skal minst vaeligre 3 Hvis det foreligger erfaring med den stedlige jordarten (forsoslashk er utfoslashrt paring

jordnaglet konstruksjon under lignende forhold) saring er anvendelighetstesten valgfriS3 Som for S2 men antall nagler som testes skal minst vaeligre 2 nagler pr jordart og det

totale antall testnagler skal minst vaeligre 6A2a Hvis skraringningen som skal jordnagles dekker et areal mindre enn 1000 m2 saring skal

antall tester vaeligre 5 Hvis skraringningen er stoslashrre enn 1000 m2 saring skal det utfoslashres minst en test pr 400 m2

skraringningsarealA2b Hvis antall nagler er mindre enn 200 saring skal 3 tester utfoslashres

Hvis antall nagler er stoslashrre enn 200 saring skal 15 av antall nagler testesA3a Hvis skraringningen som skal jordnagles dekker et areal mindre enn 1000 m2 saring skal

antall tester vaeligre 5 Hvis skraringningen er stoslashrre enn 1000 m2 saring skal det utfoslashres minst en test pr 200 m2

skraringningsarealA3b Hvis antall nagler er mindre enn 200 saring skal 3 tester utfoslashres

Hvis antall nagler er stoslashrre enn 200 saring skal 25 av antall nagler testes For alle aksepttester saring skal foslashlgende kriterier ogsaring oppfylles minst en test pr jordart og

utgravingstrinn Det er ogsaring viktige aring fordele testnaglene jevnt over konstruksjonen

TOLKNING AV FORSOslashKRESULTATER

Resultatene fra forsoslashkene plottes i et diagram med kraft mot deformasjon I de tilfellerhvor en markert toppverdi fremkommer er det ganske enkelt aring lese av stoslashrsteuttrekkskapasitet I noen tilfeller fremkommer ikke en slik markert toppverdi og et annenbruddkriterium maring benyttes Et forslag er aring benytte kraften som foraringrsaker videredeformasjon uten ytterligere lastoslashkning

En markert toppverdi indikerer at det oppstaringr et sproslashbrudd naringr stoslashrste uttrekkskapasitet inaglen narings Imidlertid er det oslashnskelig med et seigt brudd og derfor kan det vaeligre bedre aringbenytte restverdien ved dimensjoneringen kfr droslashftingen i avsnitt 223 om hvilken verdiav jordas friksjonsvinkel som skal benyttes

9222 Materialproslashving

For materialer som leveres paring byggeplassen skal leverandoslashren garantere at materialeneoppfyller kravene i prosjektbeskrivelsen Gysemasse og sproslashytebetong blandes paring stedet ogfoslashlgelig er det noslashdvendig aring utfoslashre forsoslashk for aring sikre at produktene har den oslashnskedekarakteristiske styrke Det tas proslashver av gysemassen for aring paringse at den har den oslashnskedekarakteristiske styrke For sproslashytebetong skal forsoslashk utfoslashres baringde paring materiale frainnledende forsoslashk med frontkledningen og fra ferdig sproslashytet kledning

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 129

9223 Stabilitet av fronten

I noen tilfeller anbefales det at stabilitetsforsoslashk utfoslashres for aring sikre at utgravingen og denjordnaglede konstruksjonen har tilstrekkelig stabilitet Dette forsoslashket utfoslashres ved at detgraves en forsoslashkgrop med helning og dybde lik skraringningshelningen og trinnhoslashyden forutgravingen som er forutsatt ved dimensjoneringen Bredden paring utgravingen skal vaeligreminst to ganger hoslashyden og observasjonstiden skal vaeligre lik antatt tid mellom installasjon avto paringfoslashlgende naglerader

Hvis store forskjeller i jordartsegenskaper paringtreffes under byggingen avjordnaglingskonstruksjonen kan det anbefales aring utfoslashre flere stabilitetsforsoslashk underanleggsarbeidet

9224 Bestandighet

Naglens bestandighet maring sikres ved aring paringse at kravene i prosjektbeskrivelsen er oppfyltKvaliteten paring gysemassen overdekning av gysemasse i hele naglens lengde kvaliteten paringandre anvendte beskyttelsessystemer og staringlkvalitet maring ogsaring garanteres Proslashvenagler kaninstalleres paring stedet hvis en jordnaglet konstruksjon skal bygges i et spesielt belastendemiljoslash hvor sammenbrudd av konstruksjonen kan ha alvorlige konsekvenser En proslashvenaglevil i slike tilfeller vaeligre identisk med nagler som skal anvendes i konstruksjonen menkortere 1 ndash 15 m Hvis naglene i konstruksjonen skal gyses saring installeres proslashvenaglen utengysing for aring simulere virkningen av sprekker i gysemassen Proslashvenaglene frigraves medjevne mellomrom og foslashlgende forsoslashk utfoslashres Visuell inspeksjon Bestemmelse av naglens vekt for sammenligning med installasjonsvekt Mekaniske strekkforsoslashkMer informasjon om bruken av forsoslashknagler for kontroll av naglens langtidsoppfoslashrsel kanfinnes i (Clouterre ndash Schlosser mfl 1999)

93 KONTROLL

931 Generelt - Armerte fyllinger og jordnagling

Denne generelle delen er i hovedsak basert paring informasjon fra FHWArsquos haringndbok omjordnagling for kontrolloslashrer men kan ogsaring anvendes for armerte fyllinger

Hensikten med kontroll i byggeperioden er aring paringse at arbeidet utfoslashres i henhold tildimensjoneringsforutsetningene og at forutsetningene paring prosjekteringsstadiet er relevanteHvis avvik observeres saring kan resultatene fra kontrollen gjoslashrer det mulig aring modifisereprosjekteringsforutsetningene for aring sikre at en konstruksjon av hoslashy kvalitet oppnarings

Nedenfor er det gitt et kort sammendrag av kontrolltiltak som kan vaeligre relevant for ulikedeler av konstruksjonen Ytterligere kontrolltiltak kan vaeligre noslashdvendig avhengig avstoslashrrelse og prosjektets beliggenhet Foslashr anleggsarbeidene starter saring skal det vaeligre enighetom foslashlgende

Kvalitetskontroll

130 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Ansvaret for kontrollarbeidet Denne personen refereres til som kontrolloslashr ietterfoslashlgende tekst Ytterligere informasjon kan hentes fra FHWA ndash haringndbok foranleggkontrolloslashrer

Kontrollhyppighet Antatte terskelverdier og hvilke tiltak som skal iverksettes hvis terskelverdiene

overskrides

9311 Utgraving og forberedende arbeider

Under de forberedende arbeidene skal kontrolloslashren se om det foreligger avvik mellomforeliggende terrengnivaring og terrenghoslashyder vist paring plantegningene

Under anlegget skal kontrolloslashren kontrollere At arbeidene utfoslashrer i henhold til planene At toleransegrenser ikke overskrides At tendenser til ustabilitet registreres ved daglig inspeksjon av skraringningen og

tilliggende omraringder At det ikke graves for dypt i det enkelte utgravingstrinn At det settes av noslashdvendig ventetid mellom paringfoslashlgende utgravingsfaser for aring sikre at

gysemassen faringr tid til aring herde og oppnaring noslashdvendig styrke (for jordnagling) At utgravet jordmasse ved visuell inspeksjon samsvarer med de antatte grunnforhold i

prosjekteringsfasen (for jordnagling) At jordart lagdeling knusningssoner vannsig og vannkilder identifiseres og at de er i

samsvar med prosjekteringsforutsetningene

Hvis uforutsette forhold slik som endringer i grunnforholdene eller hydrauliske forholdparingtreffes under anlegget saring skal dette omgaringende rapporteres til ansvarlig person i henholdtil anbudsdokumentene

9312 Armering og installasjon av nagler

Foslashr installasjon av armeringnagler saring skal foslashlgende kontrolleres At armeringselementet og gysemasse tilfredstiller dimensjoneringsforutsetningene At leverte staringlelementer har noslashdvendig korrosjonsmonn og korrekt staringlkvalitet At korrosjonsbeskyttelsen ikke er paringfoslashrt skade under transport eller lagring

Under monteringen skal foslashlgende kontrolleres At naglen installeres i henhold til prosjekteringsforutsetningene At innfestingen i fronten foretas i henhold til forutsetningen og at festet er sikkert For lange nagler benyttes vanligvis skjoslashter for aring binde sammen nagledeler I dette

tilfellet er det viktig aring kontrollere at nagledelene skrus like langt inn i skjoslashtestykketFor aring hindre brudd i skjoslashten er det like viktig aring paringse at gjengene laringses

At noslashdvendig tiltak iverksettes hvis det registreres avvik i grunnforholdene fra det somer forutsatt

Og for nagler

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 131

For borede nagler skal det paringsees at hullet bores innenfor akseptable toleranser iforhold til angitt retning lengde og diameter Det kan ogsaring vaeligre relevant for noenjordarter aring kontrollere sammenrasing i hullet

For gyste nagler saring skal det kontrolleres at avstandsholdere er installert i angitt avstandog at de ikke hindrer gysemasse i aring flyte ned i hullet For aring sikre at minste overdekningav gysemasse oppnarings skal det kontrolleres at naglen er sentrert i hullet

Kontroller at naglen er installert i foreskrevet lengde og med korrekt retningAkseptabel helningstoleranse er vanligvis 3 0

932 Armerte fyllinger

9321 Frontkledning

For frontkledningen er det under anlegget viktig aring kontrollere at kledningen etableres ihenhold til prosjekteringsforutsetningene Kontroller at frontkledningens materialegenskaper er i samsvar med forutsetningene Kontroller at type frontkledning og geometrisk dimensjon er riktig

9322 Drenering

Hvis frontdrenering eller bloslashderhull benyttes saring skal det kontrolleres at disse erinstallert som foreskrevet og gir en sammenhengende drensveg

Hvis geosyntetiske drensmatter benyttes bak frontkledningen saring skal disse inspiseresjevnlig for skade under byggeprosessen og repareres for aring kunne opprettholdedrensfunksjonen

933 Jordnagling

Dette avsnittet er i hovedsak basert paring FHWArsquos haringndbok om jordnagling for kontrolloslashrer

9331 Gysing

Under gysingen skal kontrolloslashren kontrollere foslashlgende For gravitasjonsgyste nagler paringse at gysingen starter bra bunnen av naglehullet og at

stoslashperoslashret forblir neddykket i gysemassen under opptrekking Maringle og protokollere volum gysemasse som anvendes i hvert hull Beregne

forbrukstallet som tilfoslashrt volum dividert med teoretisk volum av hullet Paringse at rotasjonsretningen paring augere ikke reverseres under uttrekk At gysemassen blandes i henhold til godkjent resept Bekrefte at gysemassen har noslashdvendig styrke Trykkforsoslashk paring proslashveklosser Kontrollere forankret og uforankret lengde av proslashvenagler

Kvalitetskontroll

132 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

9332 Drenering

Hvis drenasjematter benyttes skal de inspiseres jevnlig og repareres for aring kunneopprettholde drensfunksjonen

Hvis frontdrenering eller bloslashderhull benyttes saring skal det kontrolleres at disse erinstallert som foreskrevet og gir en sammenhengende drensveg

9333 Frontkledning

For frontkledninger er det viktig aring kontrollere under anlegget at kledningen etableres isamsvar med prosjekteringsforutsetningene Kontroller at frontmaterialets egenskaper er i henhold til forutsetningene Kontroller at plasseringen av frontkledningen er riktig for eks

o Kontroller at antall sveisede staringlnett eller geonett er riktig og at de legges medforeskrevet omfar

o Kontroller tykkelsen av sproslashytebetongo Kontroller at skraringningshelsningen er i samsvar med forutsetningene

For utgravede skraringninger er det viktig aring kontrollere at fronten (vanligvis sproslashytebetong)etableres innen angitt tidsrom for aring unngaring grunnbrudd i det enkelte byggetrinn

9334 Korrosjonsbeskyttelse

Under installasjon av naglene skal det kontrolleres at installasjonsprosedyren ikkemedfoslashrer skade paring korrosjonsbeskyttelsen for eks Kontroller at leverte staringlkjerner har noslashdvendig korrosjonsmonn og riktig staringlkvalitet Kontroller at avstandholdere er installert i riktig avstand langs naglen for aring garantere

foreskrevet overdekning av gysemasse Kontroller at det ikke er skade (sprekker) i naglens beskyttelseslag

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 133

10 KONTRAKTER

101 FORSKJELLIGE KONTRAKTSTYPER

Det er i prinsippet to forskjellige typer kontrakter som anvendes i forbindelse medbyggeprosjekter rdquovanlig anbudskontraktrdquo og rdquototalentrepriserdquo Disse kontraktstypeneanvendes imidlertid sjelden i rendyrket form da de fleste kontrakter inneholder en blandingav begge i et eller flere punkter I det foslashlgende er de to kontraktstypene beskrevet

Hensikten med dette kapitlet er aring diskutere virkningen av den valgte kontraktstypen paringanskaffelsen innholdet i anbudsdokumentene og ansvaret for de ulike aktivitetene I denneharingndboken er bare de to hovedtypene av kontrakter beskrevet i sin opprinnelige formrdquovanlig anbudskontraktrdquo og rdquototalentrepriserdquo Imidlertid eksisterer det en rekke andrekontraktsmodeller slik som rdquooffentlig og privat samarbeid OPS (bygge ndash drifte ndashoverfoslashre)rdquo etc men disse er ikke omtalt her

Hovedhensikten med dette kapitlet er aring reise sposlashrsmaringl som maring vurderes i forbindelse medbyggeprosjekter Ansvaret for de ulike deler av prosjektet kan variere mellom ulikeprosjekter og beskrivelsene i dette kapitlet maring bare betraktes som forslag Det anbefalesimidlertid at ansvaret for de ulike aktivitetene er avtalt foslashr arbeidene settes i gang

1011 Vanlig anbudskontrakt

Byggherren fremskaffer her dokumenter og prosjekttegninger til entreprenoslashren somgjennomfoslashrer byggeprosjektet i henhold til byggherrens tegninger Prosjektbeskrivelseninneholder ogsaring prosjektets funksjon og dette faller inn under byggherrens ansvar

Byggherren kan kontakte ulike leverandoslashrer (jordarbeider bygg installasjoner etc) ogstyre byggeprosessen selv eller engasjerer en hovedentreprenoslashr til aring utfoslashre hele arbeidetbeskrevet i en hovedkontrakt Aktiviteter som ikke faller innenfor hovedentreprenoslashrensvirkefelt kan utfoslashres som underentrepriser inngaringtt av hovedentreprenoslashren

1012 Totalentreprise

Byggherren overfoslashrer i dette tilfellet prosjekteringen til entreprenoslashren som vil paringta seg detfulle ansvar for gjennomfoslashringen av hele prosjektet slik at det fungerer etter hensikten

Byggherren definerer prosjektet i form av planloslashsning karakteristiske funksjoner og andrekrav til den ferdige konstruksjonen som vil utgjoslashre anbudsgrunnlaget og kontrakten medanbudsvinneren

Entreprenoslashren overfoslashrer vanligvis prosjekteringen gjennom en konsulentkontrakt til etkonsulentfirma som utfoslashrer dimensjoneringsberegninger og lager tegninger spesifikasjoneretc for utfoslashrelse av arbeidene Entreprenoslashren setter ogsaring bort underkontrakter paring arbeidsom ikke faller under hans virkefelt

Kontrakter

134 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

102 INNHOLDET I ANBUDSDOKUMENTER

1021 Informasjon som maring vurderes

Innholdet i anbudsdokumentene vil avhenge av hvilken type kontrakt som anvendes Densamme informasjonsmengden maring imidlertid tas hensyn til naringr det gjelder utfoslashrelse menansvaret for aring fremskaffe eller motta informasjonen vil falle paring den ene eller endre partenavhengig av hvilken kontraktstype som velges

Informasjonen som maring skaffes tilveie og fordelingen mellom partene naringr det gjelder aringfremskaffe eller motta informasjon for de respektive kontraktsformer er presentert itabellene 101 til 105

Parten som fremskaffer informasjonen har ansvaret for at denne er korrekt

Haringndboken presenterer informasjonen saring fullstendig som mulig naringr en tar hensyn til athovedhensikten med innholdet er aring belyse informasjonsbehovet

Det maring tas hensyn til kontraktsformen eller blanding av kontraktsform naringr tabellene lesesog fordeling av ansvar maring betraktes som veiledende

1022 Anbudsdokumenter for vanlig anbudskontrakt

10221 Informasjon fremskaffet av byggherren

Ved vanlig anbudskontrakt er det byggherrens ansvar aring forsyne entreprenoslashren meddokumenter og noslashdvendig informasjon slik at konstruksjonen kan bygges Dette gjoslashresvanligvis i form av anbudsdokumenter Eksempler paring informasjon som det er viktig aringinkludere i dokumentet enten beskrivelser ogeller tegninger er foreslaringtt i tabellene 101til 105 Konstruksjonen skal vises paring tegninger baringde i plan snitt og detaljer

10222 Informasjon fremskaffet av entreprenoslashren

Entreprenoslashrens ansvar er aring sette opp en fremdriftsplan for utfoslashrelse av anlegget basert paringinformasjon fra byggherren Fremdriftsplanen skal godkjennes av byggherren

1023 Anbudsdokumenter for totalentreprise

10231 Informasjon fremskaffet av byggherren

Som nevnt tidligere saring er byggherrens ansvar ved denne type kontrakter aring forsyneentreprenoslashren med en liste over krav Denne listen er i hovedsak dekket i tabell 101

10232 Informasjon fremskaffet av entreprenoslashren

Entreprenoslashrens ansvar er aring foreslaring en konstruksjonsloslashsning og fremdriftsplan ogfremskaffe dokumentasjon knyttet til prosjekteringen for aring vise byggherren atkonstruksjonen vil tilfredstille kravene

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 135

Prosjekteringsdokumentene skal inneholde foslashlgende informasjon Vise forutsetninger og de viktigste beregningstrinnene For armerte vegger vise bruddmodeller og jordtrykk For jordnaglingskonstruksjoner vise kritisk bruddflate og tilsvarende sikkerhetsfaktor

for armert og uarmert skraringning For fyllinger paring bloslasht grunn vise kritisk bruddflate og tilhoslashrende sikkerhetsfaktor for

armert og uarmert fylling For fyllinger paring peler vise stabilitetsforhold og deformasjoner Dataprogrammer benyttet ved prosjekteringen skal listes opp med angivelse av versjon Hvis prosjekteringen er utfoslashrt ved haringndregning saring skal dette vises i dokumentasjonen

I prosjekteringsdokumentene skal relevant informasjon for totalentreprisekontrakter ihenhold til tabellene 101 til 104 inkluderes Foslashr byggearbeidene starter skal byggherrengodkjenne prosjekteringsdokumentene

Entreprenoslashren skal ogsaring sette opp en fremdriftsplan Dette dokumentet skal inneholdeinformasjon i henhold til tabell 105 og godkjennes av byggherren

For aring kontrollere at konstruksjonen fungerer i henhold til byggherrens krav saring skalentreprenoslashren etablere et kontrollopplegg i henhold til tabell 105 Kontrollprogrammetskal ogsaring omfatte omfanget av protokollerdokumentasjon under arbeidets gang oggodkjennes av byggherren

Kontrakter

136 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 101 Eksempel paring generell informasjon som maring vurderes

TYPE KONTRAKTANBUD29 TOTAL30

GENERELL INFORMASJON

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

KRAVFunksjonen av ferdig konstruksjon (x)31 x32

Sikkerhetsnivaring (x) xKonstruksjonens utforming x xEstetiske hensyn x xAkseptable deformasjoner i konstruksjonens levetid x xBelastninger (permanente kortvarige dynamiske) (x) xLevetid (midlertidig permanent) (x) xKrav til maringleutstyr type og antall x xForskrifter og standarder som skal anvendes x xKonstruksjonstype spesielle krav eller oslashnsker fra Byggherren x x

BEGRENSNINGERTidsbegrensninger paring byggetid eller andre begrensende faktorerslik som drift av jernbaner og veier i byggeperioden

x x

Restriksjoner i byggemetode paring grunn av miljoslashhensyn stoslashyvibrasjoner forurensing og andre forhold

x x

Restriksjoner paring grunn av tidevann og kaldt klima x xRestriksjoner paring grunn av arkeologiske forhold x xNaborettslige begrensninger (senking av grunnvann ikke tillatt) x x

GENERELL INFORMASJON OM BYGGEPASSENRapport om grunnforholdene jordart grunnvann x xKoordinatpunkter for utsetting x xInformasjon om naeligrliggende konstruksjoner og veger herunderinstallasjoner i undergrunnen slik som ledninger kloakkroslashr etc

x x

29 Vanlig anbudskontrakt30 Totalentreprise31 (X) Byggherren har denne informasjonen og kan gi den til entreprenoslashren32 X part merket med X skal gi informasjon til motparten

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 137

Figur 102 Eksempel paring informasjon om konstruksjonen

TYPE KONTRAKTANBUD33 TOTAL34

INFORMASJON OM KONSTRUKSJONEN

BY

GG

-H

ER

RE

EN

TR

EPR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

EN

TR

EPR

EN

OslashR

KARAKTERISTISKE STYRKEPARAMETERE FOR UNDERGRUNN OGFYLLMASSE(for eks friksjonsvinkel kohesjon densitet vann)

(x)35 x36

KONSTRUKSJONENS UTFORMING OG LASTER (x) xProfiler som viser geometri jordart og grunnvannsnivaring x xAntatte stoslashrrelse og fordeling av ytre belastninger og jordtrykk (x) XDimensjoneringsmodell baringde for armering og frontkledning (hvisaktuelt)

(x) x

Definisjon av sikkerhetsfaktor og valgt sikkerhetsnivaring (x) x

PLANLOslashSNINGArmeringens utstrekning paring langs og paring tvers av konstruksjoneninkludert toleranser

x x

For jordnagler posisjon helningsvinkel lengde og toleranser x x

33 Vanlig anbudskontrakt34 Totalentreprise35 (X) Byggherren har denne informasjonen og kan gi den til entreprenoslashren36 X part merket med X skal gi informasjon til motparten

Kontrakter

138 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 103 Eksempel paring informasjon om materialegenskaper for en armert jordfylling

TYPE KONTRAKTANBUD37 TOTAL38

INFORMASJON OM MATERIALEGENSKAPER

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

GEOSYNTETERLevetid x39 xArbeidstemperatur xType geosyntetisk armering (geogrid geotekstilhellip) 40 x xStrekkstyrke i begge retninger x xKrav til forsoslashk som skal utfoslashres for aring bekrefte karakteristiskstrekkstyrke og toslashyning

x x

Type sammenfoslashyning og krav til strekkstyrke x xAvstand mellom armeringslag x xMaskestoslashrrelse for geonett relatert til omkringliggende jord x xKjemisk stabilitet x xType polymer og bestandighet x xBestandighet overfor UV-staringler x x

FYLLINGSMATERIALER

Levetid (x) xKorngradering x xLagtykkelse x xKomprimering x xPermeabilitet x xBestandighet (x) x

DRENERINGType drenering x xLevetid (x) xDreneringskapasitet x xBestandighet (x) x

FRONTKLEDNINGLevetid (x) xType kledning x x

37 Vanlig anbudskontrakt38 Totalentreprise39 X part merket med X skal gi informasjon til motparten40 Ikke nevn spesielt produkt

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 139

Tabell 104 Eksempel paring informasjon om materialegenskaper for jordnagling

TYPE KONTRAKTANBUD41 TOTAL42

INFORMASJON OM MATERIALEGENSKAPER

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

JORDNAGLINGLevetid (x)43 x44

Jordnaglens styrke (strekk skjaeligr og boslashyning) (x) xUttrekkskapasitet (x) xNaglens bestandighet (gyst rammethellip) 45 x xBestandighet x x

JORDARTSEGENSKAPERAntatte dimensjoneringsverdier (x) xAntatte grunnvannsforhold (x) x

DRENERINGType drenering x xLevetid x xDreneringskapasitet (x) xBestandighet (x) x

FRONTKLEDNINGLevetid (x) xType kledning x x

41 Vanlig anbudskontrakt42 Totalentreprise43 (x) the employer have this information and may provide the contractor with it44 X part merket med X skal gi informasjon til motparten45 Type men ikke spesielt produkt

Kontrakter

140 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

105 Eksempel paring informasjon relatert til utfoslashrelse og kontrollTYPE KONTRAKT

ANBUD46 TOTAL47

INFORMASJON RELATERT TIL UTFOslashRELSE OG KONTROLL

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

UTFOslashRELSE AV ARMERT FYLLINGOrientering av armeringsnettet x48 xUtlegging av lag og komprimering x xHvordan foreta skjoslashting x xOm armeringen skal forspennes eller ikke x xBegrensninger slik som lengste tid armeringen kan utsettes forsollys lagtykkelse av fyllmasse over armeringen foslashr trafikkeringkan tillates temperatur utstyr miljoslash

x x

UTFOslashRELSE AV JORDNAGLING

Informasjon om rekkefoslashlgen i utgravingsfasene x xMulige restriksjoner paring arbeidsutfoslashrelsen x x

PROTOKOLLERSpesifisering av ulike protokoller og innhold x xNaringr og hvordan portokollene skal fremlegges og til hvem x xAnsvar for aring arkivere protokollene og oppbevaringstid x x

KONTROLLKrav til kontroll (type kontroller antall hellip) x xKontrollomfang x xKontrollhyppighet x xGrenseverdier x xTiltak hvis grenseverdiene overskrides x x

103 ANSVAR FOR AKTIVITETER

I tabell 106 til tabell 108 er et antall aktiviteter listet opp I kontraktsdokumentet skal detvaeligre klart definert hvem som er ansvarlig for hver aktivitet byggherren ellerentreprenoslashren Baringde en konsulent eller en teknisk representant kan ivareta byggherrensansvar Det er imidlertid like viktig aring definere ansvaret til disse to partene foslashr arbeidetstarter

Det er ogsaring viktig aring definere materialleverandoslashrer eller materialtak foslashr arbeidene starterEtter hver tabell er det vist en liste med aktiviteter som enten byggherren ellerentreprenoslashren kan gjoslashre avtale med leverandoslashren om aring vaeligre ansvarlig for foslashr arbeidene

46 Vanlig anbudskontrakt47 Totalentreprise48 x part merket med X skal gi informasjon til motparten

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 141

starter Dette forandrer imidlertid ikke ansvarsfordelingen mellom byggherren ogentreprenoslashren

Tabell 106 til tabell 108 kan anvendes som retningslinjer for hvordan ansvaret for ulikeaktiviteter kan deles mellom partene Imidlertid skal ansvarsfordelingen i et spesieltprosjekt alltid defineres i kontrakten

Tabell 106 Eksempler paring aktiviteter som er felles for begge anvendelser

TYPE KONTRAKTANBUD49 TOTAL50

HVEM ER ANSVARLIG FOR ULIKE AKTIVITETER BY

GG

-H

ER

RE

EN

TR

EPR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

EN

TR

EPR

EN

OslashR

1 Fremskaffe data om grunnforholdene x x2 Soslashrge for noslashdvendig godkjenning fra offentlig myndighet og

andre parter for utfoslashrelse av arbeidenex x

3 Vurdering av grunnforholdene i relasjon tilberegningsforutsetninger

x x

4 Definisjon av levetid (permanentmidlertidig) x x5 Bedoslashmmelse av konstruksjonens gjennomfoslashrbarhet x x6 Hvis noslashdvendig ndash instruksjoner vedroslashrende rekkefoslashlgen av

arbeidsoperasjonerx x

7 Definisjon av arbeidsrekkefoslashlge x x8 Instruksjoner til alle medvirkende parter med hensyn til

noslashkkelpunkter i prosjekteringskriteriene som maring vies spesielloppmerksomhet

x x

9 Definisjon av sikkerhetsnivaring og geoteknisk klasse x x10 Definisjon av toleransegrenser for utfoslashrelse av arbeidene

(deformasjoner setninger stoslashy tap av gysemasse etc) spesieltav hensyn til naeligrliggende konstruksjoner

x x

11 Spesifikasjon av overvaringkningstiltak naringr det gjelder effekten avkonstruksjonsarbeidene paring naeligrliggende konstruksjoner (typeog noslashyaktighet av maringleinstrumenter hyppighet av oppfoslashlgingog avlesninger) og tolkning av maringleresultatene

x x

12 Overvaringkning av anleggsarbeidenes virkning paring naeligrliggendekonstruksjoner og dokumentasjon av resultatene

x x

13 Overvaringkning av anleggsarbeidene inkludert definisjon avkvalitetskravene

x x

14 Kontroll av arbeidskvaliteten x x15 Definisjon av sikkerhetsfaktor som skal anvendes x x16 Ansvar for protokoller i byggefasen x x

49 Vanlig anbudskontrakt50 Totalentreprise

Kontrakter

142 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Aktiviteter som leverandoslashren kan vaeligre ansvarlig for etter avtale med entreprenoslashren ellerbyggherren Hvis noslashdvendig ndash instruksjoner i forhold til arbeidsrekkefoslashlgen Definisjon av arbeidsrekkefoslashlgen Instruksjoner til alle medvirkende parter med hensyn til noslashkkelpunkter i

prosjekteringskriteriene som maring vies spesiell oppmerksomhet

Tabell 107 Eksempler paring aktiviteter relatert til jordnagling

TYPE KONTRAKT

ANBUD51 TOTAL52

HVEM ER ANSVARLIG FOR ULIKE AKTIVITETER BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

1 Beslutning om aring anvende armert jord Innledende forsoslashk ogtesting hvis noslashdvendig

x x

2 Hovedutforming av den armerte konstruksjonen Avgjoslashrelseav noslashdvendige egenskaper ved bruk av geosynteter

x x

3 Krav til korrosjonsbeskyttelse x x4 Vurdere de ulike midlertidige faser av arbeidet x x5 Utfoslashrelse av materialtester x x6 Utfoslashrelse av forsoslashk hvis noslashdvendig x x7 Vurdering av resultater fra innledende forsoslashk x x8 Valg av armeringssystem x x9 Detaljering av system for korrosjonsbeskyttelse x x x10 Bedoslashmmelse av armeringssystemet og arbeidsprosessene x x11 Definisjon av dimensjoner plassering og orientering av

geosynteterx x

12 Utfoslashrelse av arbeidene inkludert kontroll og oppfoslashlging x x

Aktiviteter som leverandoslashren kan vaeligre ansvarlig for etter avtale med entreprenoslashren ellerbyggherren Hovedprosjektering av den armerte jordkonstruksjonen Beslutning om noslashdvendige

egenskaper ved bruk av geosynteter Overveielse av de ulike midlertidige faser av arbeidet Utfoslashrelse av materialtester Utfoslashrelse av forsoslashk hvis noslashdvendig Detaljering av system for korrosjonsbeskyttelse Definisjon av dimensjoner plassering og orientering av geosynteter Utfoslashrelse av arbeidene inkludert kontroll og oppfoslashlging

51 Vanlig anbudskontrakt52 Totalentreprise

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 143

Tabell 108 Aktiviteter relatert til jordnagling

TYPE KONTRAKT

ANBUD53 TOTAL54

HVEM ER ANSVARLIG FOR ULIKE AKTIVITETER BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

1 Beslutning om aring anvende jordnagling x x2 Utfoslashrelse av innledende forsoslashk og testing hvis noslashdvendig

utarbeidelse av spesifikasjonerx x

3 Prosjektering av jordnaglingskonstruksjonen beregning avnaglekrefter og krav til totalstabilitet

x x

4 Krav til korrosjonsbeskyttelse vurdering av relevantemidlertidige faser i gjennomfoslashringen

x x

5 Utfoslashrelse av forsoslashk hvis noslashdvendig x x6 Valg av jordnaglingssystem detaljering av system for

korrosjonsbeskyttelse spesifisering av nagleavstand ogretning paring naglene

x x

7 Vurdering av jordnaglingssystemet og definisjon avarbeidsprosedyrer

x x

8 Definisjon av dimensjoner lokalisering og orientering avjordnaglene

x x

9 Utfoslashrelse av jordnaglingsarbeidene inkludert kontroll ogoppfoslashlging av nagleparametrene

x x

104 DEFINISJON AV RAPPORTERINGSPROSEDYRER

Foslashlgende forhold maring ogsaring besluttes foslashr arbeidene starter Rapporteringsprosedyrer og behandling av uforutsette forhold Rapporteringsprosedyrer hvis forholdene paring stedet ikke er i henhold til

prosjekteringsforutsetningene Relevante tiltak som maring iverksettes under ulike forhold Rapporteringsprosedyrer hvis observasjonsmetode anvendes

53 Vanlig anbudskontrakt54 Totalentreprise

Kontrakter

144 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Referanser

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 145

11 REFERANSER

Carlsson B (1987) ldquoArmerad jord beraumlkningsprinciper foumlr vertikala vaumlggar branta slaumlnterbankar paring loumls undergrund bankra paring paringlarrdquo published by Terrateam AB

Bergdahl U (1986) ldquoCorrosion on hot galvanised power line pylons ndash a study of differentinvestigation and evaluation methodsrdquo Proceedings 10th Scandinavian CorrosionCongress Stockholm pp 317- 322

British Standard (1995) rdquoCode of Practice for Strengthenedreinforced soils and otherfillsrdquo BS 80061995

Elias V Juran I (1991) rdquoSoil Nailing for stabilization of highway slopes andexcavationsrdquo report No FHWA-RD-89-198

Gaumlssler G (1993b) rdquo The first two field tests in the history of soil nailing on nailed wallspushed to failurerdquo Symposium Soil reinforcement full scale experiments of the80rsquos Paris pp 7-33

Federal Highway Administration (1994) ldquoSoil Nailing Field Inspectors Manualrdquo FHWA-SA-93-068

FHWA publication NHI-00-043

Franzeacuten G (1993) rdquoSoil Nailing - Jordspikning en litteraturstudierdquo Department ofGeotechnical engineering Chalmers University of technology Sweden Rapport B931(in Swedish)

Franzeacuten G (1998) ldquoSoil Nailing ndash A Laboratory and Field study of Pull-Out CapacityrdquoDoctoral Thesis Department of Geotechnical Engineering Chalmers University ofTechnology Gothenburg Sweden

FIP-report (1986) ldquoCorrosion and corrosion protection of prestressed ground anchoragesrdquoState of the art report ISBN 0 7277 0265 3

Christopher BR Gill SA Giroud JP Juran I Mitchell JK Schlosser F Dunnicliff J(1990) rdquoReinforced soil structures Volume 1 Design and construction guidelinesrdquoFHWA-RD-89-043

Janbu N Bjerrum L Kjaeligrnsli B (1956) ldquoVeiledning ved loslashsning avfundamenteringsoppgaverrdquo NGI publication No 16 Oslo

Janbu N 25th Rankine lecture (1985) ldquoSoil models in offshore engineeringrdquoGeotechnique 35 No 3 241-281

Mitchell JK Villet WCB (1987) rdquoReinforcement of earth walls and embankmentsrdquoNCHRP report 270

Rogbeck Y Eriksson HL Persson J Svahn V (2000) ldquoReinforced piled embankment -2D and 3D numerical modelling compared with case studiesrdquo ProceedingsEUROGeo 2000 European geosynthetics conference 2 Bologna Italy Oct 15-18

Referanser

146 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Rogbeck Y Gustavsson S Soumldergren I (1999) ldquoReinforced piled embankment ndash fieldstudy in Moumlnsteraringsrdquo ByggampTeknik nr 1 (In Swedish)

Rogbeck Y Gustavsson S Soumldergren I Lindquist D Ed Rowe RK (1998) ldquoReinforcedpiled embankments in Sweden - Design aspectsrdquo Proceedings InternationalConference on Geosynthetics 6 Atlanta GA 25-29 March vol 2 pp 755-762

Rogbeck Y Eriksson L Bengtsson P-E Eriksson M (1997) ldquoReinforced soil as loadtransfer layer Part 2 basis for guidelines and Appendix with reasons for chosenmodelrdquo Reports to the National Road Administration established by SwedishGeotechnical Institute Object 1-9410-486 (In Swedish)

Rogbeck Y Eriksson M (1995) ldquoReinforced soil as load transfer layer Part 1 pre studyrdquoReport to the National Road Administration established by Swedish GeotechnicalInstitute Object 3-9506-309 (In Swedish)

Schlosser F (1991) rdquoDiscussion the multicriteria theory in soil nailingrdquo GroundEngineering November pp 30-33

Schlosser F Plumelle C Unterreiner P Salencon J Magnan JP (1991)rdquoRecommendations Clouterre 1991rdquo French national research project ClouterreFHWA-AB-93-026

Statens Vegvesen (1990) Geoteknikk i vegbygging Statens vegvesens Report 016

Svanoslash G Ilstad T Eiksund G Watn A (2000) ldquoAlternative calculation principle fordesign of piled embankments with base reinforcementrdquo Proceedings 4 th

International Conference on Ground Improvement Geosystems Helsinki

Swedish Road administration (1992) ldquoJordarmering dimensionerande dragharingllfasthet foumlrsyntetmaterialrdquo ATB publication 199210

Soumldergren I Berglund C Franzeacuten G Olsson C Rogbeck Y (1997) rdquoUtvaumlrdering avdimensioneringsmetoder armerad jordrdquo Swedish Geotechnical Society -Jordfoumlrstaumlrkningskommitteacute Juni Linkoumlping (in Swedish)

Standarder

ENV 1991-1 Basis of design and actions on structures - Part 1 Basis of design

SS-ENV 1991-1 NAD Grundlaumlggande dimensioneringsregler och laster ndash del 1Grundlaumlggande dimensioneringsregler

ENV 1997-1 Geotechnical design - Part 1 General rules

SS-ENV 1997-1 NAD Allmaumlnna regler foumlr dimensionering av geokonstruktioner

NS-ENV 1997-1 NAD Geoteknisk prosjektering - Del 1 Generelle regler

Draft prEN14475 Execution of special geotechnical work reinforced fill

Draft prEN 14490 Execution of special geotechnical work Soil Nailing

Referanser

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 147

Standarder for Geotekstiler

NS-EN 918 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Dynamiskgjennomhullingsproslashving (konusproslashving)Geotextiles and geotextile-relatedproducts - Dynamic performation test (cone drop test)

NS-EN 963 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Proslashvetaking og tilberedning avproslashvelegemerGeotextiles and geotextile-related products - Sampling andpreparation of test specimens

NS-EN 964-1 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse av tykkelse vedangitte trykk - Del 1 EnkeltlagGeotextiles and geotextile-related products -Determination of thickness at specified pressures - Part 1 Single layers

NS-EN 965 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse av masse perarealenhetGeotextiles and geotextile-related products - Determination of mass perunit area

SS-ENV 1897 Geotextilier och liknande produkter Bestaumlmning avkompressionskrypningsegenskaper 1996

NS-EN ISO 9863-2 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse avtykkelse ved angitte trykk - Del 2 Metode for bestemmelse av tykkelse avenkeltlag i flerlagsprodukter (ISO 9863-21996)Geotextiles and geotextiles-relatedproducts - Determination of thickness at specified pressures - Part 2 Procedure fordetermination of thickness of single layers of multilayer products (ISO 9863-21996)

NS-EN ISO 10319 Geotekstiler - Strekkproslashving paring brede proslashvelegemer (ISO103191993)Geotextiles - Wide-width tensile test (ISO 103191993)

NS-EN ISO 10320 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Identifisering paringbyggeplassen (ISO 103201999)Geotextiles and geotextile-related products -Identification on site (ISO 103201999)

NS-EN ISO 10 321 Geotekstiler - Strekkproslashving av skjoslashtersoslashmmer paring brede proslashvelegemer(ISO 103211992)Geotextiles - Tensile test for jointsseams by wide-width method(ISO 103211992)

SS-ENV ISO 10722-1 Geotextilier och liknande produkter - Metod foumlr att simulera skadavid installation - Del 1 Installation i granulaumlra material 1998

NS-EN ISO 11058 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse avpermeabilitet normalt paring planet uten belastning (ISO 110581999)Geotextiles andgeotextile-related products - Determination of water permeability characteristicsnormal to the plane without load (ISO 110581999)

NS-EN 12224 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse av motstandmot forvitringGeotextiles and geotextile-related products - Determination of theresistance to weathering

NS-EN 12225 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Metode for bestemmelse avmikrobiologisk bestandighet ved proslashver nedgravd i jordGeotextiles and geotextile-

Referanser

148 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

related products - Method for determining the microbiological resistance by a soilburial test

NS-EN 12226 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Generelle proslashvingsmetoderfor evaluering etter bestandighetsproslashvingGeotextiles and geotextile-relatedproducts - General tests for evaluation following durability testing

NS-EN ISO 12236 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Statiskgjennomhullingsproslashving (CBR-proslashving) (ISO 122361996)Geotextiles andgeotextile-related products - Static puncture test (CBR- Test) (ISO 122361996)

SS-ENV 12447 Geotextilier och liknande produkter ndash Provningsfoumlrfarande foumlr attbestaumlmma haumlrdighet mot hydrolys 1997

NS-EN ISO 12956 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse avkarakteristisk aringpningsstoslashrrelse (ISO 129561999)Geotextiles and geotextile-relatedproducts - Determination of the characteristic opening size (ISO 129561999)

NS-EN ISO 12958 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse avstroslashmningskapasitet i planet (ISO 129581999)Geotextiles and geotextile-relatedproducts - Determination of water flow capacity in their plane (ISO 129581999)

SS-ENV ISO 12960 Geotextilier och liknande produkter ndash Provningsfoumlrfarande foumlr attbestaumlmma haumlrdighet mot Vaumltskor 1998

NS-EN 13249 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av veger og andre trafikkarealer (unntatt jernbaner ogasfaltdekker)Geotextiles and geotextile-related products - Characteristics requiredfor use in the construction of roads and other trafficked areas (excluding railwaysand asphalt inclusion)

NS-EN 13250 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av jernbanerGeotextiles and geotextile-related products - Characteristicsrequired for use in the construction of railways

NS-EN 13251 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedgrunnarbeider fundamenter og stoslashttekonstruksjonerGeotextiles and geotextile-related products - Characteristics required for use in earthworks foundations andretaining structures

NS-EN 13252 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper idreneringssystemerGeotextiles and geotextile-related products - Characteristicsrequired for use in drainage systems

NS-EN 13253 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vederosjonsforebyggende arbeider (kystsikring elveforbygninger)Geotextiles andgeotextile-related products - Characteristics required for use in erosion controlworks (coastal protection bank revetments)

NS-EN 13254 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av reservoarer og dammer (innbefattet rettelsesblad AC2003)Geotextiles

Referanser

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 149

and geotextile-related products - Characteristics required for use in the constructionof reservoirs and dams (Corrigendum AC2003 incorporated)

NS-EN 13255 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av kanaler (innbefattet rettelsesblad AC2003)Geotextiles and geotextile-related products - Characteristics required for use in the construction of canals(Corrigendum AC2003 incorporated)

NS-EN 13256 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av tunneler og undergrunnskonstruksjoner (innbefattet rettelsesbladAC2003)Geotextiles and geotextile-related products - Characteristics required foruse in the construction of tunnels and underground structures (CorrigendumAC2003 incorporated)

NS-EN 13257 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper veddeponering av fast avfall (innbefattet rettelsesblad AC2003)Geotextiles andgeotextile-related products - Characteristics required for use in solid wastedisposals (Corrigendum AC2003 incorporated)

NS-EN 13265 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedinneslutning av flytende avfall (innbefattet rettelsesblad AC2003)Geotextiles andgeotextile-related products - Characteristics required for use in liquid wastecontainment projects (Corrigendum AC2003 incorporated)

NS-EN ISO 13427 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Simulering avslitasjeskade (glideblokkproslashving) (ISO 134271998)Geotextiles and geotextile-related products - Abrasion damage simulation (sliding block test) (ISO134271998)

NS-EN ISO 13431 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse av kryp ogkrypbrudd ved strekkbelastning (ISO 134311998)Geotextiles and geotextile-related products - Determination of tensile creep and creep rupture behaviour (ISO134311998)

NS-EN ISO 13437 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Metode for innbyggingog uttaking av proslashver i grunnen og paringfoslashlgende laboratorieproslashving (ISO134371998)Geotextiles and geotextile-related products - Method for installing andextracting samples in soil and testing specimens in laboratory (ISO 134371998)

SS-ENV ISO 13438 Geotextilier och liknande produkter ndash Provningsfoumlrfarande foumlr attbestaumlmma haumlrdighet mot Oxidation 1999

SS-EN ISO 13562 Geotextilier och liknande produkter ndash Bestaumlmning av haumlrdighet motvattengenomslaumlpplighet (hydrostatisk tryckmetod) 2000

STG Teknisk rapport 102 CEN CR ISO 13434 Geotextilier och liknande produkter ndashRiktlinjer foumlr bestaumlndighet 1999

Referanser

150 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Page 4: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet

Forord

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger I

FORORD

Denne nordiske haringndboken om armert jord er publisert av de geotekniske foreningene iNorden og av Nordisk Industrifond

Den nordiske Geosyntetgruppen (NGG) har tatt initiativet til haringndboken Gruppen harorganisatorisk tilknytning til de geotekniske foreningene i Norden NGG har fungert somstyringsgruppe for prosjektet Haringndboken er utarbeidet av en prosjektgruppe Arbeidet erfinansiert av 29 organisasjoner inkludert de organisasjonene som har deltatt iprosjektgruppen De oslashvrige organisasjonene har medvirket i en referansegruppe Dennegruppen har gitt verdifulle bidrag ved gjennomgang og godkjenning av bokens innhold

Haringndboken er en veiledning og de som utfoslashrer prosjektering i henhold til bokens raringd maring selvta det fulle ansvar for prosjektet Ingenioslashrmessige vurderinger maring anvendes for aring avgjoslashre ombokens anbefalinger er relevant for det aktuelle prosjekt Haringndboken er saringledes utarbeidetfor ingenioslashrer med geoteknisk erfaring

Hensikten med haringndboken er aring oslashke kunnskapen om armert jord og aring gjoslashre det lettere aringanvende denne type konstruksjoner Armert jord konstruksjoner er ofte mer oslashkonomiske ennkonvensjonelle konstruksjoner Anvendelsene som er inkludert i denne haringndboken er

vertikale vegger og skraringninger fyllinger paring bloslasht undergrunn fyllinger paring peler jordnagling (utgravede skjaeligringer og naturlige skraringninger)

Haringndboken inkluderer kapitler om

materialer og materialproslashving dimensjonering utfoslashrelse kvalitetskontroll kontrakter

Anvendelsen av armert jord har oslashket i det siste tiaringr i de nordiske landene I Norge startetbruken av armert jord tidligere og er mer vanlig enn i de andre nordiske landene I Sverigeer peling under fylling en vanlig fundamenteringsmaringte og i de senere aringr har denne metodenofte vaeligrt kombinert med armering i fyllingen Noen retningslinjer finnes allerede i noen avde nordiske landene men en av hensiktene med denne haringndboken er aring innfoslashre bruk avpartielle sikkerhetsfaktorer i prosjekteringen paring linje med foreliggende Eurokode

Retningslinjene for armerte fyllinger er i hovedsak myntet paring bruk av polymerer somarmering men noe veiledning er ogsaring gitt for bruk av stivere armeringsmaterialer

Arbeidet med Eurokoder paringgaringr fortsatt ENV 1991-1 ldquoBasis of Design and Actions ofStructuresrdquo (prosjekteringsgrunnlag og konstruksjoners reaksjoner) vil snart foreliggesom normal Forskjellen mellom den eksisterende ENV 1997-1 rdquoGeotechnical Designrdquo

Forord

II Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

(Geoteknisk prosjektering) og prEN 1997-1 er betydelig For denne haringndboken erforeliggende ENV valgt som utgangspunkt Naringr Eurokoden er godkjent som en EN vildenne haringndboken antagelig maringtte revideres avhengig av hva den nye EN vil inneholdeNational Application Documents NAD (nasjonale anvendelsesdokumenter) er utarbeidetsom tillegg til ENV og er forskjellige i de nordiske landene Relatert til denne haringndbokenforeligger bare gjeldene NAD i Sverige og Norge og tall fra disse er referert i vedlegg B

Haringndboken er lagt opp slik at all prosjektering kan utfoslashres med haringndregning For merkomplekse prosjekter og raskere prosedyrer foreligger det dataprogrammer paring markedetmen i denne haringndboken er det ikke gitt noen anbefalinger relatert til eksisterendedataprogram Den prosjekterende maring selv vurdere anvendeligheten av disse

For bedre aring forstaring virkningen av partsialkoeffisienter vil det vaeligre nyttig aring foretakonsekvensanalyser Slike analyser er imidlertid ikke inkludert i boken

Haringndboken er skrevet paring engelsk for aring kunne gi informasjon ogsaring til brukere utenfor denordiske landene Haringndboken er oversatt til norsk og svensk i loslashpet av 2004 og vil blipublisert av de geotekniske foreningene i de respektive land i samarbeid med NordiskIndustrifond

Organisering av prosjektet er gjengitt nedenfor

PROSJEKTSTYRINGSGRUPPE (NGG unntatt medlemmer av prosjektgruppen)Ingrid Soumldergren Statens Jaumlrnvaumlger Sverige lederTorbjoumlrn Eng Engtex AB SverigePer Krisitian Hoel Nordisk Kartro ASViacon NorgeLovisa Moritz Vaumlgverket i SverigeOddur Sigurdsson VSO Consulting IslandAlexander Smekal Banverket SverigeErik Ramberg Steen Fibertex AS Danmark

PROSJEKTGRUPPENYvonne Rogbeck Statens geotekniska institut Sverige prosjektlederClaes Aleacuten Statens geotekniska institut SverigeGunilla Franzeacuten Ramboumlll SverigeAnders Kjeld Byggros DanmarkKarin Odeacuten Statens geotekniska institut SverigeHans Rathmayer VTT Teknisk forskningssenter i FinlandArnstein Watn Sintef NorgeEven Oslashiseth Sintef Norge

Forord

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger III

REFERANSEGRUPPE

DANMARKBjarne Landgrebe AS Skandinavisk SpaeligndbetonJoslashrgen Larsen GEO-Geoteknisk institutNils Krebs Ovesen GEO-Geoteknisk institutJoslashrgen S Steenfelt COWI Consulting Engineers and Planners AS

FINLANDJouko LehtonenHannu Jokiniemi Rautaruukki OyjPasi Leimi RHK Finska banverketTim Laumlnsivaara RamboumlllPanti Salo Vaumlgverket i FinlandMarcus Sjoumlholm Oy ViaPipe AbGaumlvle Vaumlgtrummor AB

NORGERoald Aaboslashe VegdirektoratetHans Bugge TeletextilesHasse Ekegren Nordisk IndustrifondSteinar Hermann Norges Geotekniske InstituttJan Vaslestad VIACON

SVERIGETorbjoumlrn AlleniusMarkus Kappling Golder Associates ABBo BerggrenTorbjoumlrn Edstam JampWWSP SamhaumlllsbygnadOnni Henriksson FLA Utveckling ABErik Knudsen Hedareds Sand amp BetongSten-Eric Lager VIACONPhilip Landkvist PEAB Grundlaumlggning ABPer LoumlflingPeter Zakrisson Vaumlgverket konsultRolf Mattsson De Neef ScandinaviaAgne Minseacuter SRBR avd GeoProTord SjoumldahlUlf Alenius Tyreacutens

TYSKLANDHartmut Hangen Heusker

ITALIAMarco Vicari Macca Ferri SPA

Forord

IV Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Innholdsfortegnelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger V

INNHOLDSFORTEGNELSE

FORORDhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip I

1 INNLEDNING helliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip11 HENSIKThelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip12 INTRODUKSJON AV ULIKE METODERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

121 Bratte armerte skraringninger og veggerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip122 Fylling paring bloslasht undergrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip123 Fyllinger paring pelerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip124 Jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

13 BETEGNELSER OG SYMBOLERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip131 Definisjonerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip132 Anbefalte SI enheter for geotekniske beregningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip133 Symbolerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

11333446699

2 MATERIALER OG MATERIALPROslashVINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip21 ARMERT FYLLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

211 Armeringsprodukterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip212 Fyllingsmaterialerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip213 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip214 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip215 Materialproslashvinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

22 JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip221 Hovedelementerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip222 Armeringselementerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip223 Jordhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip224 Grenseflate mellom jord og naglehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip225 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip226 Beskyttelse mot korrosjonhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip227 Frontsystemerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

131313202323262626272930333435

3 DIMENSJONERINGSGRUNNLAGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip31 INTRODUKSJONhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip32 GRENSETILSTANDSMETODENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip33 PARTIALFAKTORERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip34 ANVENDELSE AV PARTIALFAKTORERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip35 ARMERTJORDNAGLET SKRAringNINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

351 Tradisjonell sikkerhetsfaktorhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip352 Partialfaktorens formathelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip353 Bruk av partialfaktor i stabilitetsberegningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

36 DIMENSJONERINGSKRAVhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip361 Dimensjonerende levetidhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip362 Sikkerhetsklassehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip363 Geoteknisk klassehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip364 Dimensjoneringsmetoderhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip365 Belastningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip366 Dimensjonerende verdier for belastningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip367 Kombinerte lasterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

37 GEOMETRISKE EGENSKAPERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip38 MATERIALEGENSKAPERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

381 Karakteristiske verdierhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip382 Dimensjoneringsverdierhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

373737383940404142434344444445464647484848

Innholdsfortegnelse

VI Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

4 BRATTE SKRAringNINGER OG VEGGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip41 INTRODUKSJONhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

411 Armeringens virkninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip42 NOslashDVENDIG INFORMASJON FOR DIMENSJONERINGENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

421 Geometri og fundamenteringsforholdhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip43 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

431 Dimensjoneringsverdier og lasterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip432 Dimensjonering skritt for skritthelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

44 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip441 Setninger og forskyvningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

45 DRENERING OG VANNTRYKKhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip46 FRONTKLEDNINGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip47 BESTANDIGHEThelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip48 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

5353535455555759656566676869

5 FYLLINGER PAring BLOslashT UNDERGRUNNhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip51 INTRODUKSJONhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

511 Armeringens virkninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip512 Beregningsprinsipperhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

52 BEHOV FOR SPESIELL INFORMASJON VED DIMENSJONERINGENhelliphelliphelliphelliphellip521 Konstruksjonens levetidhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip522 Geometri og fundamenteringsegenskaperhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

53 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip531 Bruddformerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip532 Styrkeparametere og dimensjonerende lasterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip533 Dimensjonering steg for steghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

54 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip541 Setninger I undergrunnenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip542 Toslashyning I armeringenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

55 BESTANDIGHEThelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip56 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

71717171717272737373738181818282

6 FYLLINGER PAring PELERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip61 ARMERTE FYLLINGER PAring PELERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

611 Introduksjonhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip612 Beregningsprinsipperhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

62 NOslashDVENDIG INFORMASJON FOR DIMENSJONERINGENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip63 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

631 Bruddmodellerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip632 Styrkeparametere og dimensjonerende lasterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip633 Partielle sikkerhetsfaktorerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip634 Begrensninger ved modellenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip635 Dimensjonering steg for steghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

64 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip65 BESTANDIGHEThelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip66 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

8383838384848485868687939393

7 JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip71 UTGRAVET JORDNAGLINGSVEGGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

711 Noslashdvendig informasjon for dimensjoneringenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip712 Dimensjonering i bruddgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip713 Dimensjonering i bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip714 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip715 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip716 Bestandighethelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

72 NATURLIGE SKRAringNINGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip721 Spesiell informasjon som er noslashdvendig for dimensjoneringenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip722 Dimensjonering i bruddgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

95959596

102103104104109109110

Innholdsfortegnelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger VII

723 Dimensjonering i bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip724 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip725 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip726 Bestandighethelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

73 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

110111111111111

8 UTFOslashRELSEhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip81 ARMERTE FYLLINGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

811 Valg av materialerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip812 Armeringsmaterialehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip813 Materialer for bruk i frontkledningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip814 Stedlige forhold og grunnundersoslashkelserhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip815 Fundamenteringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip816 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip817 Frontkledningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip818 Valg utlegging og oppbygging av fyllingsmaterialerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip819 Utlegging av armering og skjoslashtinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

82 JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip821 Forarbeiderhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip822 Utgraving og klargjoslashring av frontenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip823 Installasjon av naglerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip824 Installasjon av drenssystemerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip825 Installasjon av frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

113113113114114114115115116116116117117118118120122

9 KVALITETSKONTROLL ndash TILSYN TESTING OG KONTROLL IANLEGGSFASENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

91 TILSYNhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip911 Armerte fyllingerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip912 Jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

92 TESTINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip921 Armert fyllinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip922 Jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

93 KONTROLLhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip931 Generelt ndash Armerte fyllinger og jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip932 Armerte fyllingerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip933 Jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

123123123124125125125129129131131

10 KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip101 FORSKJELLIGE KONTRAKTSTYPERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

1011 Vanlig anbudskontrakthelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip1012 Totalentreprisehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

102 INNHOLDET I ANBUDSKONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip1021 Informasjon som maring vurdereshelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip1022 Anbudsdokumenter for vanlig anbudskontrakthelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip1023 Anbudsdokumenter for totalentreprisehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

103 ANSVAR FOR AKTIVITETERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip104 DEFINISJON AV RAPPORTERINGSPROSEDYRERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

133133133133134134134134140143

11 REFERANSERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 145

Innholdsfortegnelse

VIII Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Vedlegg

A MATERIALEGENSKAPER helliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 1A1 ARMERTE FYLLINGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 1

A11 Generelthelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 1A12 Korttids mekaniske egenskaper for geosyntetiske armeringsmaterialerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 1

A2 JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 4

B DIMENSJONERINGSGRUNNLAGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 7B1 FASTSETTING AV PARTIALFAKTORERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 7B2 PARTIALFAKTORER FRA NAD OG NASJONALE STANDARDERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 8

B21 Partialfaktorer for belastningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 8B22 Kombinasjon av belastningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 9B23 Partialfaktorer for geotekniske parameterehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 9

C ARMERT BRATT VEGGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 11C1 EKSEMPELhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 11C2 POTESIELLE GLIDEFLATER ndash SPENNINGSFORHOLD MED DYBDENhelliphelliphelliphelliphelliphellip 14

D FYLLING PAring BLOslashT UNDERGRUNNhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 17D1 EKSEMPELhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 17

D11 Bruddgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 17D12 Bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 21

E FYLLING PAring PELERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 23E1 EKSEMPELhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 23

E11 Bruddgrensetilstanden - inngangsdatahelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 23

F JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 31F1 Eksempel ndash Dimensjonering av jordnagling for bratte skraringninger og utgravingerhelliphelliphelliphelliphellip 31

F11 Bakgrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 31F12 Foreloslashpig planskissehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 31F13 Stabilitetsanalysehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 32F14 Kontroll av valgt naglesystemhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 35F15 Totalstabilitethelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 38F16 Stabilitetsanalyse av hvert utgravingstrinnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 39F17 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 40F18 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 40F19 Bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 41F110 Bakgrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 41

F2 Eksempel ndash Dimensjonering av jordnagling for naturlig skraringninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 41F21 Bakgrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 41F22 Foreloslashpig skissehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 42F23 Stabilitetsanalysehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 43F24 Kontroll av valgt naglesystemhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 45F25 Totalstabilitethelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 49F26 Stabilitetsanalyse av hvert utgravingstrinnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 49F27 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 49F28 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 50F29 Bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 50F210 Bakgrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 50

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 1

1 INNLEDNING

11 HENSIKT

Denne nordiske haringndboken for armert jord inkludert jordnagling er en veiledning medanbefalinger for ulike anvendelser Haringndboken er basert paring grensetilstandsmetoden medbruk av partielle sikkerhetsfaktorer ved dimensjoneringsberegninger Grunnlaget forberegningene er hentet fra gjeldende Eurokoder ENV 1991-1 rdquoBasis of Design andActions of Structuresrdquo og ENV 1997-1 rdquoGeotechnical Designrdquo Som supplement til disseforstandardene er det utarbeidet National Application Documents NAD (nasjonaletilpasningsdokumenter) i land hvor andre retningslinjer enn de som er angitt i ENVanvendes Naringr det gjelder denne haringndboken er det utarbeidet NAD i Sverige og Norge medandre retningslinjer for ulike konstruksjonstyper se vedlegg B

Bruksomraringdene for haringndboken som illustrert i Figur 11 er vertikale vegger og skraringninger fyllinger paring bloslasht grunn fyllinger paring peler jordnagling (utgravede skjaeligringer og naturlige skraringninger)

Figur 11 Anvendelser av armert jord beskrevet i haringndboken

Peler

Vegger og landkar

Grunnforsterkning

Bloslasht undergrunn

Armering

Peler

Armering

Stivepeler

Armering

Armerte skraringninger

Vegger og landkar

Armering

Bloslasht undergrunn

Grunnforsterkning

Jordnagling

Innledning

2 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Haringndboken omhandler materialer og proslashving dimensjonering bygging og kontroll ogkontraktsmessige forhold

Kapittel 1 gir en introduksjon med angivelse av hensikt betegnelser og symboler

Kapittel 2 gir en innfoslashring i materialer som anvendes til forsterkningsformaringl naturligejordavsetninger fyllingsmaterialer og armeringsmaterialer Proslashvemetoder for ulikearmeringsmaterialer er kort beskrevet med referanse til ulike standarder Bruk avproslashvemetoder i henhold til gjeldende standarder er aring foretrekke men tabeller medangivelse av vanlige verdier avhengig av type armering og konstruksjon er angitt

Prosjekteringsregler er beskrevet i kapittel 3-6 For alle tilfellene er foslashlgende prosedyrefulgt introduksjon armeringens virkemaringte spesiell informasjon som er noslashdvendig fordimensjoneringen grensetilstandsmetoden beskrevet for ulike bruddforhold begrensningerved metoden og en trinnvis gjennomgang av prosjekteringsprosedyren

Dimensjoneringsprinsippene er beskrevet i kapittel 3 og det anbefales at prosjektansvarligleser dette kapitlet foslashr prosjekteringen starter Kapittel 3 utgjoslashr dimensjoneringsgrunnlagetfor de ulike anvendelsene Dette kapitlet omhandler partielle sikkerhetsfaktorer for ulikeforhold og kombinasjoner av forhold saring vel som for ulike materialegenskaper i henhold tilENV 1991-1 ENV 1997-1 og de forskjellige NADene omregningsfaktorer formaterialegenskaper og samvirkefaktorer Det er ikke utfoslashrt etterregning for aring bestemmeverdiene av de partielle sikkerhetsfaktorene da dette maring bestemmes av ansvarligemyndigheter i de nordiske landene

Kapittel 4 omhandler horisontal armering i vegger og skraringninger Dette inkludererstoslashttemurer brulandkar og stoslashyvoller

I kapittel 5 er prosjekteringsmetoder for fyllinger paring bloslasht grunn beskrevet Naringr det gjelderarmerte fyllinger og jordstabiliseringstiltak er bruk av peler under fylling beskrevet ikapittel 6 og det er ogsaring gitt anbefalinger relatert til dypstabilisering

Prosjekteringsregler for jordnagling er beskrevet separat for utgraving med vertikalevegger og skraringninger med naturlig helning i kapittel 7

Anleggtekniske forhold er delt i armerte fyllinger og jordnagling i kapittel 8 Dette kapitletsamt kapittel 9 om kvalitetskontroll er basert paring forstandarden som arbeidsgruppe TC 288innen CEN har utarbeidet

Anbefalinger naringr det gjelder krav til og raringd vedroslashrende kontrakter er beskrevet i kapittel10

Referansedokumenter for alle kapitlene er listet i kapittel 11

Dimensjoneringseksempler for ulike anvendelser er gitt i respektive vedlegg A ndash F

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 3

12 INTRODUKSJON AV ULIKE METODER

121 Bratte armerte skraringninger og vegger

1211Prinsipp

Ved aring legge ut armering i horisontale lag i en jordkonstruksjon er det mulig aring stabilisere ogforsterke konstruksjonen

Siden tidlig paring 1980-tallet har flere prosjekter blitt bygget ved bruk av armertejordfyllinger

Stoslashttemurer ogbratte skraringninger

Brulandkar Stoslashyvollerfyllinger

Figur 12 Typiske anvendelser av armerte jordfyllinger

Stoslashttemurer og brulandkar dekker vanligvis anvendelser med skraringningshelninger mellom70 ndash 90 grader mens armerte skraringninger kan vaeligre slakere

1212 Hovedbegrunnelse

Armerte jordfyllinger vil ofte vise seg aring vaeligre oslashkonomisk gunstige maringter aring bygge veggerlandkar fyllinger stoslashyvoller og bratte skraringninger

122 Fylling paring bloslasht undergrunn

1221 Prinsipp

Jordarmering kan anvendes til aring oslashke baeligreevnen for fyllinger paring bloslasht grunn Hensikten medarmeringen er aring oppta skjaeligrspenningene fra fyllingen for aring hindre horisontalglidninger ogutpressing sidevegs av de bloslashte massene

Figur 13 Effekt av armering under fylling paring bloslasht grunn

Reinforced Unreinforced

Resultant force

Force acting on thesubsoil withreinforcement

ArmertUarmertKraft som virker

paring undergrunnenmed armering

Resultantkraft

Innledning

4 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

1222 Hovedanvendelse

Metoden anvendes i hovedsak under veg- og jernbanefyllinger paring bloslasht grunn

123 Fyllinger paring peler

1231 Prinsipp

For fyllinger i omraringder hvor det er utfoslashrt jordforsterkende tiltak kan armering legges i dennedre del av fyllingen

Ved bruk av jordforbedringstiltak som kalksement peler kan armering i overliggendefylling ha to funksjoner For peler med liten fasthet kan armeringen hindrehorisontalglidninger

For peler med stoslashrre fasthet kan bruk av armering baringde hindre setninger og motvirkehorisontalglidninger

Figur 14 Fylling paring peler

1232 Hovedanvendelse

Hovedanvendelsen er i dette tilfellet armering paring peler under fylling

124 Jordnagling

1242 Prinsipp

Jordnagling er en teknikk som anvendes for aring oslashke stabiliteten av eksisterende og nyligutgravde jordskraringningervegger ved aring installere relativt slanke passive armeringsstenger ijordmassen Selv ved smaring deformasjoner innenfor den aktive sonen i jordvolumet vil detoppstaring baringde aksiale og sidevegs forskyvninger av jorda i forhold til armeringen Disseforskyvningene vil overfoslashre krefter til armeringen Strekk-krefter vil oppstaring paring grunn av de aksiale forskyvningene Det vil da enten vaeligre

stoslashrste strekk-kraft kapasitet i armeringen eller stoslashrste friksjonskraft mellom jord ogarmering som vil begrense stoslashrrelsen paring strekk-kreftene

Peler

helning 41

Armering

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 5

Sidevegs forskyvninger vil resultere i spenninger normalt mot armeringen og disse vilbegrenses av jordens baeligreevne Sidevegs forskyvninger kan resultere i skjaeligrspenningerog momenter i armeringen avhengig av armeringens stivhet og helning

En skraringning med jordnagling kan deles inn i to soner Den aktive sonen hvor friksjonskreftene langs jordnaglene er rettet mot fronten av

skraringningen og derfor vil forsoslashke aring trekke naglene ut av skraringningen Forankringssonen hvor friksjonskreftene er rettet innover i skraringningen og dermed

hindrer naglene og ogsaring jorda i den aktive sonen i aring bevege seg utover

Ved smaring bevegelser i den aktive sonen vil jordnaglene aktiveres i forankringssonen ogdermed forhindre videre bevegelser i den aktive sonen Paring grunn av denne interaksjonenmellom jord og nagler vil det etableres et armert jordvolum som i prinsippet vil virke somen gravitasjonsmur og stabilisere den bakenforliggende jorden

For aring holde jorden paring plass mellom naglene i fronten av skraringningen er det noslashdvendig medet dekkningsmateriale Ofte anvendes sproslashytebetong eller geotekstiler for dette formaringl

Figur 15 Prinsipp ved jordnagling

For aring visualisere hvorledes jordnagling paringvirker en skraringning sammenlignes metoden oftemed et tre som vokser i en skraringning Treets roslashtter vil holde paring jordmassene og dermedskape et armert jordvolum som bestaringr av roslashtter og jord Samspillet mellom jorden ogroslashttene vil saringledes resultere i en stabil skraringning

1242 Definisjon

Det finnes ikke noe entydig definisjon av jordnagling i litteraturen men det foreligger enrekke ulike forslag For aring begrense omfanget av denne haringndboken er foslashlgende definisjonav jordnagling benyttet basert paring forslag fra flere forfattere

En jordnagle er et armeringselement med liten diameter installert uten forspenning i enskraringning og med typisk helningsvinkel 10 ndash 45 0 maringlt normalt paring den potensielleglideflaten og som derfor i hovedsak vil virke som en strekkarmering men med skjaeligr- ogboslashyningskrefter som mulige men neglisjerbare sekundaeligreffekter

Andre definisjoner omfatter baringde plugger og stive nagler installert mer eller mindreloddrett mot bruddplanet og som dermed betrakter skjaeligrmotstanden som et viktig bidrag tilarmeringseffekten av jordnaglen

Innledning

6 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

1243 Hovedanvendelse

Metoden har to hovedanvendelser Oslashke stabiliteten av naturlige skraringninger Uttak av bratte skraringninger ved trinnvis graving og installasjon av nagler

13 BETEGNELSER OG SYMBOLER

Betegnelser og symboler benyttet i denne haringndboken er hentet fra gjeldende EurokodeENV 1991-1 og 1997-1 saring vel som fra utkast til prEN 14475 for armerte fyllinger og prEN14490 for jordnagling

131 Definisjoner

1311 Generelt

BELASTNINGa) Kraft (last) paringfoslashrt en konstruksjon eller masseenhet (direkte last)b) En paringfoslashrt eller tvungen deformasjon eller en paringfoslashrt akselerasjon foraringrsaket for

eksempel av temperaturendringer eller ujevne setninger

PERMANENT LAST (G) En last som forventes aring virke gjennom hele den gittefunksjonstiden for prosjektet og hvor variasjoner i lastens stoslashrrelse er ubetydelig iforhold til gjennomsnittsverdien

VARIABEL LAST (Q) En last som neppe vil virke gjennom hele den forventedefunksjonstiden for prosjektet eller hvor variasjoner i lastens stoslashrrelse med tidenverken er ubetydelig i forhold til gjennomsnittsverdien eller er monoton

REPRESENTATIV LAST Lastverdi benyttet for kontroll av en grensetilstand

KARAKTERISTISK LAST Prinsipiell representativ verdi for en last

DIMENSJONERENDE LAST FD Laststoslashrrelse beregnet som representativ lastmultiplisert med en partiell sikkerhetsfaktor (lastfaktor) γF

LASTVIRKNING Virkningen av belastninger paring en konstruksjonsdel for eksempelinterne krefter momenter spenninger deformasjoner

BYGGVERK Alt som bygges eller er et resultat av byggeoperasjoner

BYGGVERKSTYPE Indikerer hovedmaterialet som er anvendt i byggverket foreksempel betong staringl geosynteter

UTFOslashRELSE Virksomhet som er noslashdvendig for aring reise en bygning eller annet byggverk

DIMENSJONERINGSKRITERIER Kvantitative formuleringer som for hvergrensetilstand beskriver hvilke betingelser som maring oppfylles

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 7

DIMENSJONERINGSFORUTSETNINGER Et sett med fysiske forutsetninger somrepresenterer et gitt tidsintervall hvor dimensjoneringsberegningene maring dokumentere atrelevante grensetilstander ikke overskrides

MIDLERTIDIGE DIMENSJONERINGSFORUTSETNINGER Forutsetningersom er gyldige for en kortere periode enn forventet levetid for prosjektet og somhar en hoslashy sannsynlighetsfrekvens

PERMANENTE DIMENSJONERINGSFORUTSETNINGER Forutsetningersom vil vaeligre gyldige for en periode tilsvarende hele prosjektets levetid

ULYKKESLASTER Forutsetninger knyttet til uvanlige forhold for prosjektet saringsom brann eksplosjoner sammenstoslasht og lokale brudd i konstruksjonen

PROSJEKTERT LEVETID Antatt tidsperiode hvor byggverket forventes aring kunneanvendes for det tilsiktede formaringl med forventet vedlikehold men uten at omfattendereparasjoner vil vaeligre noslashdvendig

LASTTILFELLE Et sett av samvirkende laster deformasjoner og defekter som betraktesaring virke samtidig med kjente variable og permanente stoslashrrelser for en spesiellberegningskontroll

GRENSETILSTAND En tilstand hvor byggverket ikke lenger vil tilfredstilledimensjoneringsforutsetningene hvis de overskrides

BRUDDGRENSETILSTAND Tilstand assosiert med sammenbrudd eller medandre tilsvarende former for skade

BRUKSGRENSETILSTAND Tilstand som tilsvarer forhold hvor byggverketeller elementer i byggverket ikke lenger tilfredstiller de angitte funksjonskriterierhvis tilstanden overskrides

VEDLIKEHOLD Det totale antall aktiviteter som maring utfoslashres i konstruksjonens levetidfor at denne skal bevare sin funksjon

KARAKTERISTISK VERDI AV MATERIALEGENSKAPER Representativ verdifor en materialegenskap

PAringLITELIGHET Paringlitelighet omfatter sikkerhet funksjonalitet og holdbarhet for enkonstruksjon

MOTSTAND Mekaniske egenskap for en komponent et tverrsnitt ellerkonstruksjonsenhet feks boslashyemotstand

STYRKE Mekanisk egenskap ved et materiale vanligvis gitt som en materialspenning

Innledning

8 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

1312 Armert jord og fyllinger (haringndbokspesifikke definisjoner)

ANKERPLATE En plate forbundet til hodet paring jordnaglen for aring kunne overfoslashrelastkomponenter fra frontkledningen eller direkte fra skraringningsfronten til jordnaglen

DRENASJESYSTEM Forskjellige drenssystemer for kontroll av overflate- oggrunnvann

FRONTSYSTEMER Kledning for tildekning av den armerte fyllingens eksponerteoverflate Frontsystemene kan deles inn i tre grupper avhengig av egenskaper

HARD FRONT en stiv front vanligvis i form av prefabrikkerte betongelementersom kan forbindes strukturelt til armeringen Kledningen har ikke evne til aring opptasetningsforskjeller mellom fronten og kledningen

FLEKSIBEL FRONT et fleksibelt dekningsmateriale som hindrer utfall ogutglidning av jord- og steinmaterialer mellom naglene eller armeringslagene sommaring ha en strukturell funksjon og som avhenger i vesentlig grad av grunnforholdeneog hvorledes armeringennaglene er plassert Kledningen har evne til aring opptasetningsforskjeller

MYK FRONT en fleksibel front som kan etableres ved aring utvide bredden avarmeringen tilstrekkelig slik at hele fronten av fyllingen omhylles Dette kalles ofterdquooppbrettingsfrontrdquo Slike fronter blir ofte tilsaringdd for aring etablere etvegetasjonsdekke Kledningen har evne til aring oppta setningsforskjeller

FYLLINGSMATERIALE Et naturlig forekommende eller menneskelagd materiale avloslashsmasser inkludert stein benyttet tilfyllingsformaringl

ARMERT JORD Utlagt fylling med atskilte lag av jordarmering vanligvisplassert horisontalt mellom paringfoslashlgende fyllingslag under byggeprosessen

UREGELMESSIG ARMERT FYLLING Utlagt fylling med tilfeldig orientertjordarmering i form av sammenhengende polymeriske fibere eller ikkesammenhengende elementer som legges ut samtidig med fyllmassene underbyggingen

UNDERGRUNN Jord stein og fylling som eksisterer forut for utfoslashrelse av etbyggeprosjekt

ARMERING OG ARMERINGSELEMENT Fellesbetegnelse for armeringselementerinstallert i undergrunnen eller lagt ut i fylling

FYLLINGSARMERING En armering typisk i form av striper flak staver gitter netteller traringder vanligvis lagt ut i atskilte lag og som forbedrer stabiliteten av den armertejordmassen ved aring mobilisere aksiale strekk-krefter i armeringen

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 9

JORDNAGLE Et armeringselement installert i bakken vanligvis med en vinkel mothorisontalplanet og som mobiliserer friksjon mot jordmassene langs hele lengden

OFFERNAGLE en jordnagle installert paring samme maringte som de virksommenaglene men kun for aring bestemme naglens uttrekkskapasitet

PROslashVENAGLE en jordnagle installert med metoder identisk med de virksommenaglene med den hensikt aring kunne bestemmebekrefte naglens uttrekkskapasitet

VIRKSOM NAGLE en jordnagle som utgjoslashr en del av den ferdigejordnaglingskonstruksjonen

JORDNAGLINGSSYSTEM Bestaringr av et armeringselement og kan omfatte foslashlgendehoved-komponenter skjoslashter og koplinger sentreringselementer avstandsholderegysemasse og korrosjonsbeskyttelse

JORDNAGLINGSPROSEDYRE Prosessen ved aring installere jordnagler i bakken typiskved en av foslashlgende metoder slag utskyting ramming eller vibrering boret og gystinstallert og gyst eller samtidig boret og gyst

132 Anbefalte SI enheter for geotekniske beregninger

krefter kN MN moment kNm densitet kgmsup3 Mgmsup3 (tmsup3) tyngdetetthet kNmsup3 spenninger trykk og styrke kNmsup2

133 Symboler

STORE BOKSTAVER

A UlykkeslastA Karakteristisk tverrsnittareal for en jordnagleB BreddeC Karakteristisk omkrets for det hull hvor jordnagle og gysemasse installeresCu KorngraderingstallD DiameterE LasteffektF Last aksial eller transversal last paring peljordnagleG Permanent lastH Horisontal last eller kraftH Hoslashyde paring stoslashttemur eller fyllingshoslashydeK JordtrykkskoeffisientL LengdeM SikkerhetsmarginN BaeligreevnefaktorP Resulterende jordtrykk

Innledning

10 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Q Variabel lastR MotstandRN Skjaeligrstyrke for armeringjordnagleRu PorevanntrykkskoeffisientS Stivhet i armeringS Avstand mellom jordnaglerT Lasteffekt ved armert jord og jordnaglingT StrekkstyrkeT Uttrekkskapasitet for en jordnagleV Vertikal last eller kraftV VariasjonskoeffisientW VektX Materialegenskap

SMAring BOKSTAVER

a Adhesjonvedheftninga Attraksjonb Bredde paring pelehattc Skjaeligrstyrkec Senteravstand mellom pelehattersu Udrenert skjaeligrstyrke (tilsvarer cu i engelsk versjon)crsquo Kohesjon effektivspenning (crsquo = a tan )d Deformasjonk Permeabilitetn 1n skraringningshelningp Vertikalt trykkq Tilleggslast eller overlagringstrykkqs Uttrekkskraft for en jordnagleru Porevanntrykkskoeffisients Setningu Porevanntrykk

GRESKE BOKSTAVER

i Samvirkekoeffisienti Sensitivitetsfaktor Paringlitelighetsindeks Friksjonsvinkel mellom mark og konstruksjon Friksjonsvinkelrsquo Friksjonsvinkel effektivspenningρ Mobiliserbar (dimensjonerende) friksjonsvinkel Tyngdetetthet Partsialfaktor Skjaeligrtoslashyning

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 11

A Partsialfaktor for ulykkeslasterf Partsialfaktor for lastF Partsialfaktor for last inkludert modellusikkerheter og geometriske usikkerheterG Partsialfaktor for permanent last inkludert modellusikkerheter og geometriske

usikkerheterm Partsialfaktor for materialegenskaperM Partsialfaktor for materialegenskaper inkludert modellusikkerheter og geometriske

usikkerheterQ Partsialfaktor for variabel lastrd Partsialfaktor relatert till usikkerhet i motstandsmodellen og variasjoner i geometriR Partsialfaktor for motstand inkludert usikkerhet i motstandsmodellen og

variasjoner i geometriRd Partsialfaktor relatert till usikkerhet i motstandsmodellenSd Partsialfaktor relatert till usikkerhet i last ogeller lastmodellen Toslashyning Omregningsfaktor Friksjonskoeffisient Omkrets Total normalspenningrsquo Effektiv normalspenning Skjaeligrspenning Reduksjonsfaktor Oslashkning i skjaeligrstyrke per meter dybde0 Koeffisient for kombinasjonsverdi for en variabel last1 Koeffisient for hyppig forekommende verdi av en variabel last2 Koeffisient for kvasi-permanent verdi av en variable last

INDEKSER

G Permanent lastQ Variabel last

a Aktivt jordtrykkax Aksialcr Krypningsbruddcs Krypdeformasjond Dimensjoneringsverdie Effektivext Ekstruderingutpressingh Horisontalk Karakteristisk verdio I roo Utgangstilstandp Passivt jordtrykkp Uttrekk

Innledning

12 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

s Sideskraringnings Glidningt Strekkt Totalv Vertikalw Vann

FORKORTELSER

GVst GrunnvannsnivaringKVst Kapillaeligrt vannivaring

SYMBOLBRUK SOM AVVIKER FRA NORSK PRAKSIS

I det norske geotekniske miljoslashet er det vanlig aring benytte foslashlgende symboler

Totalspenning

su udrenert skjaeligrfasthet kPa mens det i den engelske utgaven er benyttet cu

Effektivspenning

a attraksjon kPa en verdi som motsvarer crsquo kohesjon i den engelske utgaven crsquo = a tan

Dette gir mulighet til aring skrive formelen for dimensjonerende skjaeligrspenning

rsquo + a)middottan hvor tan = tan m

og er mobiliserbar friksjonsvinkel

Her legges materialfaktoren m paring og ikke paring a mens det i den engelske utgaven leggesen materialfaktor baringde paring og crsquo

I NS-ENV 1997-11997NAD er det valgt samme partsialfaktor for tan og crsquo hvilketbetyr at partsialfaktoren for attraksjon (a = crsquotan ) er 10 og ligningen for τkan benyttes iden form som er vist ovenfor

Formelverket vist i den engelske utgaven er beholdt men norske betegnelser er vist itillegg for enkelte formler der dette er relevant Regneeksemplene i vedleggene er vist somdet fremgaringr av den engelske utgaven med formelverk materialegenskaper ogpartsialfaktorer

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 13

2 MATERIALER OG MATERIALPROslashVING

Dette kapitlet er basert paring informasjon i utkast til europeisk standard for armert jord (prEN14475) og jordnagling (prEN 14490) Tilleggsinformasjon fra andre standarder ogharingndboslashker er ogsaring inkludert (for eksempel British standard Clouterre FHWA) Avsnittmed innrykk markerer at dette er et sitat

21 ARMERT FYLLING

Armert fylling omfatter i bred forstand en hel rekke konstruksjonsprinsipper som harfoslashlgende komponenter armeringsmateriale fyllingsmateriale og hvis noslashdvendig et frontsystemArmeringen legges inn i fyllingen for aring forbedre dens virkemaringte og for dermed aring sikrestabiliteten til den armerte konstruksjonen

Alle materialer maring spesifiseres i prosjekteringsbeskrivelsen og materialparametrenebestemmes i henhold til de relevante europeiske standarder Disse maring tilfredstille kravene iEUs Byggevaredirektiv 89106EEC Flere armeringssystemer er kommersielt tilgjengeligeog markedsfoslashres i tilbudspakker som omfatter prosjektering og spesifikasjoner for alletyper materialer som er noslashdvendig for oppfoslashring av konstruksjonen

211 Armeringsprodukter

2111 Generelt

Armeringselementer skal tilfoslashre strekkstyrke til fyllingsmaterialet og bestaringr vanligvis avfoslashlgende materialer eller kombinasjoner av disse staringl polymerer glassfiberAndre armeringsmaterialer kan ogsaring anvendes Armeringselementene kontrollererlangtidsstabiliteten for konstruksjonen og armeringens egnethet og varighet maring derforbedoslashmmes ut fra forsoslashk erfaring eller proslashvedata Det maring verifiseres at spesifiserteegenskaper for armeringselementene er gyldige for hele den armerte konstruksjonenslevetid

2112 Staringlarmering

For staringlarmering vil konstruksjonens levetid avhenge av armeringselementeneskorrosjonsmotstand som igjen er avhengig av armeringens geometri staringltype og form forkorrosjonsbeskyttelse Mye anvendt er rette staringlstenger striper stiger armeringsjern ogarmeringsnett vevde traringdnett og sveisede nett

Materialer og materialproslashving

14 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Nesten all staringlarmering er laget av bestandige staringltyper som sikrer relativt jevnekorrosjonsforhold med forutsigbar korrosjonshastighet i moderat aggressive miljoslasherStaringlarmeringselementer kan paringfoslashres beskyttende belegg (feks varmbadsgalvanisering ihenhold til EN ISO 1461 med minimum beleggtykkelse paring 70 μm) for aring dempe virkningenav elektrokjemisk korrosjon Sinkaluminiumsbelegg kan paringfoslashres armeringsstriper av staringl ispesielt aggressive miljoslasher (type Zn85A11570 med 70 μm beleggtykkelse i henhold tilkravene i ISO 22063) Polymerbelegg gir noe korrosjonsbeskyttelse men er saringrbare forskader i anleggfasen noe som kan redusere beskyttelseseffekten

Striper Stiger

Stenger

Nett Armeringsjern

Figur 21 Staringlarmering (fra prEN 14475)

Andre metaller slik som rustfritt staringl og aluminiumslegeringer maring ikke anvendes ipermanente armerte jordkonstruksjoner uten at langtids korrosjonsmotstanden kangaranteres

Staringllegeringer i henhold til EN 10025 (varmrullede produkter av ulegert bygningsstaringl)eller EN 10013 (varmrullede produkter av sveisbart finkornet bygningsstaringl ndash tekniskeleveringsbestemmelser (del 1-3)) og egnet for galvanisering (feks S235 S275 S355S420 eller S460) anbefales for bruk som stripearmering

Kaldtrukket staringltraringd i samsvar med EN 10080 eller varmrullet staringl i henhold til EN 10025og EN 10113 og sveiset sammen til det oslashnskede armeringsprodukt i henhold til EN 10080anbefales for bruk i sveisede armeringsnett gitter eller stiger Stenger eller staver laget avkaldtrukket staringltraringd skal vaeligre i overensstemmelse med EN 10138 og for varmrullet staringl ihenhold til EN 10025 og EN 10113 Muttere og bolter som anvendes for sammenfoslashyningav staringlarmering skal overholde kravene i ISO 898-1

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 15

For vevde staringltraringdnett av kaldtrukket staringl gjelder henholdsvis EN 10218 og EN 102233Varmdyppede belegg paring staringltraringd for vevde nett skal overholde kravene i henhold til EN10244 og EN 10245 for ekstrudert organisk belegg

2113 Armering av geosynteter

De mest benyttede polymerene er polyestere og polyolefiner Geosyntetiskearmeringsprodukter lages i form av striper (endimensjonal) nett eller duk (todimensjonal)eller med cellebikube strukturer (tredimensjonal) eller fibrer og filamenter (se figur 22)Polymer striper installeres med angitt horisontal og vertikal avstand mens nett eller dukervanligvis legges i full bredde innen armeringsomraringdet med gitt vertikal avstand

Striper Fibere filamenter og kombinert geometri

Nett Duk

celler Gitter

Figur 22 Polymerarmering (fra prEN14475)

Materialenes last-deformasjonsegenskaper er meget viktige forhold som det maring tas hensyntil ved bruk av geosyntetiske armeringsprodukter se figur 23

Materialer og materialproslashving

16 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Figur 23 Typisk kraft-deformasjonsegenskaper for geosyntetiske armeringsprodukter

Krypeffekten er ogsaring viktig og spesielt de store forskjellene i krypeffekter mellom de ulikepolymerene se figur 24 Figuren viser at baringde polyetylen polypropylen og polyester kananvendes ved 20 belastning hvis kryptoslashyningen i armeringen er akseptabel for en gittkonstruksjon Egenskapene endres dramatisk baringde for polyetylen og polypropylen vedlaster paring 60 av bruddlast og ved disse belastningsnivaringene er materialene ikke egnet forbruk da det vil oppstaring brudd Disse polymerene kan likevel anvendes ved mindrebelastninger eller hvis kryptester for et gitt produkt er utfoslashrt for aring finne stoslashrstebelastningsnivaring hvor toslashyningen fortsatt er akseptabel De viktige sposlashrsmaringlene ved valg avarmeringsmateriale er lastkapasitet og toslashyningsegenskaper over tid

a) kryptoslashyning ved 20 belastning b) kryptoslashyning ved 60 belastning

Figur 24 Krypeffekter for ulike armeringsmaterialer (den Hoedt 1986 PE-Polyetylen PP-Polypropylen PET-Polyester PA-Polyamid)

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 17

Noslashdvendige parametere som maring bestemmes for geosyntetisk armering er vurdert i EN13251 med tanke paring CE-merking CE-merket og tilhoslashrende dokumentasjon gir sertifiserteverdier (95 konfidens grense) for feks strekkstyrke og last-deformasjonsegenskaper Ihenhold til denne standarden saring skal sertifiserte verdier vedroslashrende levetid og oslashkologiskeforhold for den armerte jordkonstruksjonen baseres paring kryp under strekk (og strekkbrudd)som gitt i EN ISO 13431 for skader paringfoslashrt under anlegg som gitt i ISO 10722-1 ogsamvirke mellom fylling og armering som gitt i EN ISO 12957-1

Forhold vedroslashrende varighet (biologiske eller kjemiske angrep) skal bestemmes i henholdtil EN 12225 EN 14030 EN 12447 og EN 13438 og motstand mot forvitring i henhold tilENV 12224

HOLDBARHETSKRITERIER FOR GEOSYNTETER

Geosynteter kan fungere i midlertidige konstruksjoner eller de kan bidra temporaeligrt inntilkonsolidering av undergrunnsmaterialene er oppnaringdd Langtidsbruk utgjoslashr imidlertidhovedanvendelsen og derfor er bestandighet et viktig krav og sertifiserte verdier maring oppgisfor egenskaper som vist nedenfor

Motstand mot forvitring (EN 12224 2000)Produkter som utildekket eksponeres for lys og produkter som blir liggende utenoverdekning av jord i noen tid skal undersoslashkes gjennom forsoslashk med kunstigforvitring Forsoslashket akselereres ved aring utsette materialet for UV-lys bestraringling medgitt straringlespektrum og regnvann med oslashkt temperatur Etter forsoslashket bestemmes tapav strekkstyrke (i ) i forhold til opprinnelig strekkstyrke

Motstand mot mikrobiologisk nedbrytning (EN 12225 2000)Sopp og bakterier som lever i jord kan angripe polymeriske materialer benyttet somgeosynteter I forsoslashket dekkes produktet av biologisk aktiv jord og etter en tidbestemmes gjenvaeligrende materialstyrke

Motstand mot syrer og basiske vesker (sorteringsforsoslashk) (EN 14030 2001)Av mulige kjemiske angrepsformer saring ble to valgt for akselererte sorteringsforsoslashkfor aring vurdere motstand mot hydrolyse for polyestere og motstand mot termiskoksidasjon for polyolefiner Resultatet av forsoslashkene gir en indikasjon paring virkningeri syreholdige og basiske miljoslasher men er ikke egnet til aring bestemmelangtidsvirkningene paring produktene

Motstand mot hydrolyse (EN 12447 2001)Hydrolyse av polyestere er den motsatte virkning av krystalliseringsprosesser ogbetyr at vannmolekyler eller deler av disse knyttes til polyestermolekylene Eksternhydrolyse ved basiske angrep forekommer ogsaring ved lave temperaturer internhydrolyse i noslashytrale miljoslasher er relevant ved hoslashye temperaturer Ved forsoslashkene erprodukter holdt nedsenket i vesker for inntil 90 dager hvoretter gjenvaeligrende styrke-og deformasjonsegenskaper er maringlt

Materialer og materialproslashving

18 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Motstand mot termisk oksidasjon (ENV ISO 13438 2002)Surstoffmolekyler kan knyttes til polyetylen- og polypropylenmolekyler og dermedoslashke polymerens sproslashhet Stabiliserende tilsetninger og redusert tilgang paring surstoff ijord vil forsinke oksidasjonsprosessen I forsoslashkene er produktene utsatt forakselerert termisk oksidasjon og etter forsoslashket bestemmes gjenvaeligrende styrkeReststyrken boslashr vaeligre stoslashrre enn 50 av strekkstyrken for referansematerialet

2114 Krypforsoslashk under strekk

Krypforsoslashk med strekkrefter gir informasjon om tidsavhengig deformasjon under konstantlast Som belastning under krypforsoslashk anvendes vanligvis loddvekter

Krypforsoslashk til brudd angir tidsforloslashp inntil brudd oppstaringr ved konstant lastDeformasjonsmaringlinger er ikke noslashdvendig ved krypforsoslashk til brudd EN ISO krypforsoslashkkrever at maringlingene forgaringr over 1000 timer For ekstrapolering til langtidsverdier (30 60120 aringr) for krypforsoslashk til brudd kreves forsoslashkperioder paring mer enn 10 000 timerResultatene plottes med kryp som en lineaeligr deformasjon mot tiden i log skala Forkrypkurver ved forskjellige spenningsnivaringer kan isokrone spenningsdeformasjonskurverutledes for beregning av konstruksjonens deformasjoner ved en gitt tid Typiske kurver ervist i figur 25

Krypoppfoslashrselen til geosynteter avhenger i hovedsak av type polymer som er benyttet oghvorledes utgangsmaterialet (garn baringnd) er behandlet termomekanisk

Figur 25 Isokrone kurver fra krypforsoslashk under strekk

0 2 4 6 8 10 12 14

Toslashyning i

Styrkeforhold

80

60

40

20

0

Strekkstyrke ved bruddNominell styrke35 kNm

1 100 t

0 2 4 6 8 10 12 14

( av strekkstyrkeved brudd)

100

L

60

40

20

0

ekstrapolering

1 t10 000 t

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 19

2115 Reduksjonsfaktorer anvendt paring mekaniske korttidsparametere

Tillatt strekkraft i armeringen per enhetsbredde avhenger vanligvis av type konstruksjon ogsikkerhetskrav spenningsnivaringet armeringen utsettes for anleggtekniske forhold ogmiljoslashmessige forhold Paring dette grunnlag deles bruddstyrkeparametere bestemt vedkorttidsforsoslashk med flere materialfaktorer Disse er ment aring skulle ta hensyn til potensieltkryp anleggskader og aldring

I henhold til redegjoslashrelsene i Kapittel 3 skal foslashlgende faktorer anvendes som vist i tabell21 og 23 Vaeligr imidlertid oppmerksom paring at det alltid er aring foretrekke hvislangtidsobservasjoner fra forsoslashk er tilgjengelig noe som betyr at hoslashyere verdier kananvendes

Tabell 21 Omregningsfaktorer for armering av geosynteter

Omregningsparameter relatert til materialforhold OmregningsfaktorFaktor for kryp (avhengig av levetid)AnleggskaderBiologisk og kjemisk forvitring

η1η2η3

Tabell 22 Eksempler paring omregningsfaktor η11 som tar hensyn til langtidsegenskaper

basert paring resultater fra korttidsforsoslashk (Vaumlgverket rapport 199210 Statensvegvesen haringndbok 016)

Raringmaterialer Omregningsfaktor η1

StaringlPolyester (PETP)Polypropylen (PP)Polyamid (PA)Polyetylen (PE)

08040203502

Tabell 23 Eksempler paring materialfaktor og tilhoslashrende omregningsfaktor η2 foranleggskader avhengig av type fyllingsmaterialer i kontakt med armeringen(Vaumlgverket rapport 199210 Statens vegvesen haringndbok 016) 12

Leiresilt3 Sand Grus(naturlig)

Grus(knust)

Sprengstein

Materialfaktor FOmregningsfaktor η2=1F

11091

12083

13077

14072

15067

11 er 1F ved sammenligning med Vaumlgverkets rapport 199210 og Statens vegvesen haringndbok 0162 Hvis mulig er det aring foretrekke at det utfoslashres forsoslashk istedenfor aring benytte verdier i tabellen3 Verdier for leiresilt er hentet fra Vaumlgverket rapport 199210 og Statens vegvesen haringndbok 016

Materialer og materialproslashving

20 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Erfaringer viser at hoslashyere verdier enn de som er vist i tabell 23 maring velges for F I henholdtil FWHA publikasjon NHI-00-043 vil verdien av materialfaktoren F variere mellom 12 -30 for fyllingsmaterialer med maksimal kornstoslashrrelse 100 mm og d50 = 30 mm Forfyllingsmaterialer med maksimal kornstoslashrrelse 20 mm og d50 lt 07 mm saring vil F ligge iomraringdet 11 - 20 For kritiske konstruksjoner anbefales det aring utfoslashre forsoslashk

Materialfaktoren for biologisk og kjemisk forvitring Fenv vil i henhold til det svenskeVaumlgverket publikasjon 199210 antas aring vaeligre 11 saring lenge pH-verdien varierer i omraringdetmellom 4 og 9 noe som gir en omregningsfaktor 3 = 091

2116 Samvirkefaktor for friksjon mellom jord og armering

For samvirkefaktor for friksjon mellom jord og armering kan foslashlgende verdier anvendes ihenhold til Vaumlgverket publikasjon 199210 og haringndbok 016 utgitt av Statens vegvesen iNorge

Tabell 24 Verdier av samvirkefaktor for friksjon mellom jord og armering αavhengig av jordart

Type armering Jordart4

Nett gitterDuk

Leiresilt0807

Sand0907

Naturgrus09507

Knust grus1008

Sprengstein1008

2117 Verdier for partsialfaktorer relatert til uttrekk av armering og glidning

Partsialfaktor for uttrekksmotstand γp er i henhold til britisk standard 13 Den britiskestandarden er imidlertid basert paring prinsippet med total sikkerhet og en lavere verdi vilkunne anvendes naringr som i dette tilfellet det anvendes partielle faktorer ikke bare iforbindelse med uttrekk men ogsaring for fyllingsmaterialets friksjonsvinkel

Partsialfaktoren for glidningsmotstand γs er ogsaring 13 i henhold til samme britiske standardMed de samme argumenter som nevnt ovenfor for uttrekksfaktoren vil det ogsaring kunneanvendes en lavere verdi i dette tilfellet

212 Fyllingsmaterialer

Valgte fyllingsmaterialer bestaringr vanligvis av naturlige eller bearbeidede materialer som kankomprimeres Armerte fyllinger gir ogsaring muligheter til aring benytte mindreverdige jordartereller gjenbruksmaterialer Denne fordelen kan gi betydelige innsparinger i transport oganleggkostnader Rene kohesjonsmaterialer blir vanligvis ikke akseptert i armerte fyllingeri varig bruk paring grunn av lav spenningsoverfoslashring mellom jorda og armeringen og paring grunnav kohesjonsmaterialenes frostoslashmfintlighet

Krav til fyllingsmaterialets kvalitet er styrt av de krav som settes til den armertekonstruksjonen slik som baeligreevne type og stoslashrrelse av paringfoslashrt last tillatte deformasjoner

4 Fyllmasser med d50 lt 15 ganger maskevidden i et geonet boslashr anvendes

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 21

frostbestandighet og drenasjeforhold Hvis vannsig og infiltrasjon av vann ikke kandreneres vekk paring annen maringte maring fyllingsmaterialet vaeligre selvdrenerende og motstaringgjennomstroslashmning og nedbryting

2121 Friksjon og kohesjon

De mekaniske egenskapene til det valgte fyllingsmaterialet er vanligvis beskrevet i form avintern friksjon og kohesjon (eller attraksjon) Disse jordparametrene skal vaeligrerepresentative for de forhold materialet brukes under (feks densitet vanninnholdspenningsnivaring) og bestemt for de svakeste materialene For selvdrenerende og grovkornigematerialer kan relevante parametere bestemmes ut fra tidligere erfaringer eller bestemmesparing grunnlag av siktekurver

2122 Interaksjon mellom fylling og armering

Armeringsmaterialene virker paring fyllingsmaterialene i henhold til to forskjellige prinsippersom er friksjon og laringsing Rette armeringselementer som staver striper ogarmeringsstenger og ogsaring plane duker virker paring basis av friksjon mellom materialeneGitter og nett samt bikubestrukturer virker ogsaring ved laringsevirkning mellom armering ogfriksjonsmaterialer

Parametere som beskriver interaksjonen med armeringen kan baseres paring relevanteforsoslashkprosedyrer feks skjaeligrboks eller uttrekksforsoslashk men kan ogsaring anslarings ut fra tidligereerfaringer

2123 Egnethet (faktorer som paringvirker valg av materialer)

Fyllingsmaterialers egnethet for armert jord fyllinger avhenger av faktorer sombearbeidelighet miljoslashmessige forhold lagtykkelser ved utlegging tildekningsmetodevegetasjonsdekke drenasjeforhold aggressivitet kraftoverfoslashring intern friksjon ogkohesjon og frostbestandighet

2124 Bearbeidbarhet

Valgte materialer skal vaeligre egnet for de klimatiske forhold under hvilke fyllingen vil blietablert saring vel som for tilgjengelig komprimeringsutstyr og prosedyrer samt lokal praksisog erfaring Fyllingsmaterialer er vanligvis beskrevet med parametere oppnaringdd ved forsoslashksom bestemmelse av vanninnhold modifisert (eller standard) Proctor trykkstyrke ogkorngradering

Bearbeidbarheten skal vaeligre slik at materialene kan legges ut og komprimeres slik ategenskaper som kreves i byggeplanene oppnarings vanligvis 95 av modifisert Proctordensitet ved optimalt vanninnhold Fyllingsmaterialene skal ikke inneholde snoslash eller isFrostoslashmfintlige materialer skal ikke legges ut under vinterforhold

Fyllingsmaterialer som tilfoslashres tilsetningsstoffer for aring forbedre bearbeidbarheten fekskalk eller sement skal vurderes med hensyn til forenelighet med armeringslagene ifyllingen kjemisk bestandighet og miljoslashmessige begrensninger

Materialer og materialproslashving

22 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

2125 Tildekningsmetoder

Frontkledninger for armerte jordkonstruksjoner har spesielle toleranser i forhold tilkomprimeringsrelaterte ettersetninger og deformasjoner av frontkledningen Riktig valg avfyllingsmaterialer og tilstrekkelig komprimering er avgjoslashrende for aring holde bevegelseneinnen gitte toleransegrenser

Bestandighet av baringde frontkledningen og armeringselementene er viktig sett i relasjon tiltypiske levetider paring 50 til 100 aringr som forventes av armerte fyllinger Noslashdvendigbestandighet i relasjon til frysetine og varingttoslashrr vekslinger av feks en blokk-kledningoppnarings ved aring anvende riktig sement og tilsetningsstoffer i produksjonsprosessen

2126 Vegetasjonsdekke

Plantedekke som frontkledning krever fyllingsmaterialer som er egnet for planter i frontenav konstruksjonen

2127 Miljoslashmessige og estetiske forhold

Armerte jordkonstruksjoner kan tolerere deformasjoner og setninger til en viss gradStoslashrre deformasjoner og setninger kan ikke aksepteres ved feks brulandkar stoslashttemurerfor veger jernbaner og bygninger hvor murene har stiv eller mellomstiv frontkledning ellerkledning med blokker Hvis ettersetninger er kritiske ut fra et miljoslashmessig eller estetisksynspunkt saring boslashr lett komprimerbare materialer med lav kompressibilitet velges

Finkornige jordarter og nedbrytbare materialer maring ikke benyttes uten at styrke oglangtidsegenskaper bestemmes ved laboratorieforsoslashk eller annen proslashving som bekrefter atmaterialene er egnet I omraringder av den armerte konstruksjonen som kan vaeligre utsatt forfrostinntrengning skal finkornede ikke frostsikre materialer ikke anvendes uten at detinstalleres frostsikring

Selvdrenerende materialer skal anvendes i tilfeller hvor mulig flom varierende vannstandog tilfeldig tilgang av overflatevann mot fyllingen kan forekomme Effektiv kornstoslashrrelse(D10) kan benyttes for aring anslaring permeabiliteten i kohesjonsfattige fyllingsmaterialer

2128 Lagtykkelser og maksimal kornstoslashrrelse

Lagtykkelsen av utlagt loslashst materiale boslashr ikke overstige 300 mm og stoslashrste kornstoslashrrelseboslashr vaeligre mindre enn ⅔ av den komprimerte lagtykkelsen Faktorer som begrenser maksimum kornstoslashrrelse er mulig anleggskade paring armeringselementene og kravet til lettkomprimeringsutstyr og tynnere lagtykkelse naeligr frontkledningen Baringde lagtykkelsen ogstoslashrste kornstoslashrrelse avhenger ogsaring av avstanden mellom armeringslagene og av type ogstoslashrrelse av enhetene i frontkledningen

2129 Aggressiviteten av fyllingen

Relevante egenskaper som indikerer potensiell aggressivitet fra fyllingsmaterialet eller franaturlig avsatte loslashsmasser naeligr den armerte fyllingssonen er PH-verdi Redox potensialet

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 23

elektrisk resistivitet saltinnhold inkludert sulfater sulfider og klorider Data som viserelektrokjemiske kjemiske og biologiske egenskaper for det valgte fyllingsmaterialet vilvaeligre til hjelp ved valg av bestandige armeringselementer og noslashdvendige beskyttelsestiltakLangtidsegenskaper kan bedoslashmmes ut fra tidligere erfaringer som etablerer korrelasjonermellom relevante jordegenskaper og mekaniske langtidsegenskaper for armeringen

Knuste skarpkantede korn i fyllingsmaterialet kan betraktes som mekanisk aggressive iforhold til armering og frontkledning Faren for mekanisk skade paring armeringen ellerbeskyttende belegg paring armeringen foraringrsaket av det valgte fyllingsmaterialet underbyggingen kan bedoslashmmes ut fra tidligere erfaringer eller ut fra spesifikke feltforsoslashk Forstaringlarmering med polymerbelegg mot korrosjon anbefales reduserte kornstoslashrrelser ifyllingen (feks lt 20 mm avrundede korn)

21210 Frostbestandighet

Ikke frostbestandige materiale maring ikke anvendes i omraringder av fyllingen derfrostinntrengning og telehiv kan foraringrsake skade paring armeringselementene feks bakfrontkledningen og i fundamentnivaring Fyllingsmaterialene kan beskyttes med lag avfrostisoleringsmaterialer

213 Drenering

2131 Dreneringsegenskaper

Naringr drenerende geosynteter anvendes maring drenerings- og friksjonsegenskapene tilgeosyntetproduktet vaeligre forenelig med det valgte fyllingsmaterialet Hvis finkornigematerialer (silt leire) tillates i den armerte fyllingssonen maring mulige vanntrykk unngarings vedaring soslashrge for tilstrekkelig drenering i sonen bak eller under det armerte jordvolumet Riktigfilter og drenasjekontroll er kritisk og enhver infiltrasjon av overflatevann inn i denarmerte fyllingen maring forhindres

214 Frontkledning

2141 Generelt

Frontkledningen utgjoslashr den synlige del av den fullfoslashrte armerte konstruksjonen og ersaringledes et viktig estetisk element Fronten beskytter konstruksjonen mot erosjon ogutvasking av partikler og gir i tillegg til dekning ogsaring drenasjeveger foruten aring muliggjoslashreen kopling til armeringselementene Et vidt spekter av materialer og konfigurasjoner medet uttall armeringselementer er tilgjengelige i markedet Valg av frontkledning influererstrekt paring deformasjonsegenskapene til den ferdige konstruksjonen

Frontkledninger som inkluderer forbindelser mellom kledning og armering og muligesammenfoslashyningsmaterialer maring utformes slik at de kan monteres innen gitte toleranser baringdevertikalt og horisontalt og fungere innen gitte deformasjonstoleranser og uten at skaderoppstaringr i loslashpet av levetiden Systemets funksjonalitet boslashr bekreftes ved sammenlignbarerfaring

Materialer og materialproslashving

24 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Kun slike kledninger skal anvendes hvor materialkomponentenes bestandighetvedlikeholdsmulighetene og systemets egnethet er bekreftet gjennom erfaringer frasammenlignbare forhold eller ved forsoslashk

Funksjonen og levetiden for et beplantet frontsystem avhenger i tillegg til tekniske forholdogsaring av de klimatiske og biologiske forhold ved fyllingen Groslashnne planter har spesiellekrav naringr det gjelder fyllingsmateriale ved fronten slik som vanninnhold og innhold avorganisk materiale Roslashtter og planter kan ha skadelig effekt paring en armert jordfylling

2142 Prefabrikkerte betongelementer

Prefabrikkerte frontpaneler av betong har vanligvis en minimumstykkelse paring 140 mmstrekkarmering og et system for aring forbinde armeringen til panelet og skjaeligrbolter for aringbinde nabopaneler sammen For aring oppnaring noslashdvendige monteringstoleranser og bestandighetmaring panelene vaeligre utformet i henhold til ENV 206 og ENV 1992 og vaeligre uten sprekkereller andre defekter i alle stadier av byggeprosessen Baringde materialkvalitet ogproduksjonstoleransene er av stor betydning for aring oppnaring gitte monteringstoleranser ogdermed holdbarheten av frontkledningen

Systemblokker av betong er vanligvis mindre i stoslashrrelse og produsert spesielt for armertjord applikasjoner Betongen som anvendes i slike blokker skal vaeligre i henhold til ENV206 Paring samme maringte som for frontpanelene saring er blokkene utstyrt med systemer forsammenbinding med armeringen og mellom blokkene Vanligvis benyttes ikke moslashrtel ellerannen form for fyllmasse mellom blokkene

2143 Frontsystemer av staringl

Materialer som benyttes i frontsystemer av metall maring vaeligre slik at ikke oslashkt korrosjonoppstaringr paring grunn av elektrolytiske effekter foraringrsaket av kontakt mellom ulike metaller

Frontsystemer produsert av karbonstaringlnett eller gitter kan enten vaeligre varmgalvanisert medet minimum gjennomsnittlig belegg paring 70 μm eller hvis sinkbelegg ikke er benyttet hatilstrekkelig korrosjonsmonn Staringldimensjoner som sikrer tilstrekkelig korrosjonsmonn maringanvendes og tilgang paring fuktighet paring staringloverflaten maring hindres i sammenfoslashyningene Baringdefronten og sammenfoslashyningene maring utformes slik at stabiliteten av den armertejordkonstruksjonen ikke vil bli skadet i tilfelle brann

2144 Frontsystemer av geosynteter

Forskjellige typer geosyntetarmering er brettet opp og rundt jordmassene og dannerdermed en form for kurv for den armerte konstruksjonen Geosyntetiske materialer erimidlertid oslashmfintlige for skade under installasjon nedbrytning fra ultrafiolett straringlingvandalisme og for skade paring grunn av brann hvis ikke beskyttet av sproslashytebetong betong-eller trepaneler eller beplantning Alle geosyntetiske materialer som anvendes medoppbretting i fronten eller som gabionkurver skal samsvare med bestemmelsene i prEN13251 For konstruksjoner hvor faren for brann er stor skal geosyntetiske frontloslashsningerbare benyttes med beskyttelse

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 25

2145 Normative referanser ndash sammendrag

Frontsystemer skal tilfredstille bestemmelser gitt i relevante europeiske standarder vist itabell 25

Tabell 25 Relevante standarder for krav til frontsystemer (fra prEN 14475)

FrontsystemerKRAVBetongpanel

Betongblokker

Sveisetstaringlnett

Vevet staringlnettgabioner

Semi-eliptiskstaringlfront

Opp-brettetfront

Betongkvalitet ENV 206 ENV 206Staringlarmering(i panel)

ENV 10080ENV 1992-1-1

EN 10223del 3

Dimensjonstoleranser

X5 X5

Trykkstyrkeved installasjon

X5 X5

Overflate-kvalitet

X5 X5 X5

Staringlkvalitet EN 10079EN 10080

EN 10218del 1amp2

EN 10025 X5

Kvalitet paringgalvanisering

ENISO 1461

EN 102441amp2EN 102451amp2

ISO 1461

5 Krav er noslashdvendig men ingen relevant standard foreligger

Materialer og materialproslashving

26 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

215 Materialproslashving

ARMERING AV GEOSYNTETER

Tabell 26 Materialparametere som er noslashdvendig for bruk av geosynteter somarmering Proslashving skal utfoslashres i henhold til relevante standarder

Parameter Forklaring Standard

Spenningdeformasjon Vanligvis basert paring korttidsstyrken tilmaterialet

EN ISO 10319

Krypparametere Relatert til konstruksjonens levetid EN ISO 13431 6

Produksjon Relatert til produksjonsforhold ogerfaring med produktet

CE merket

Mekanisk skade ibyggeperioden

Relatert til kornstoslashrrelse og kornformved utlegging og komprimering

ENV ISO 10722 7

Kjemisk og biologiskparingvirkning

Relatert til miljoslashmessige forhold somkan paringvirke produktets egenskaper

EN 12224 EN 12225EN 140030 EN 12447ENV ISO 13438 8

STAringLARMERING

Foslashlgende materialparametere maring vaeligre kjent ved bruk av staringlarmering Spenningdeformasjonsparametere Kjemisk og biologisk motstand (Relatert til miljoslashmessige effekter som kan paringvirke

produktets egenskaper) Korrosjon Samvirkekoeffisient (Definert som samvirkefaktor mellom jordfylling og

armeringen Se tabell 24)

Materialproslashving skal utfoslashres i henhold til relevante standarder

22 JORDNAGLING

221 Hovedelementer

Ved jordnagling benyttes foslashlgende elementer Armeringselementer ndash jordnagler Naturlige loslashsmasser Frontloslashsninger Drenering

6 For ekstrapolering av krypbrudd til langtidsforhold (gt 25 aringr) er en forsoslashktid paring mer enn 10 000 timernoslashdvendig7 Det finnes ogsaring andre feltforsoslashk som kan gi egnede verdier for prosjekteringsformaringl8 Proslashvemetodene er kort beskrevet i kapittel 215

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 27

Materialegenskaper og proslashving av disse vil bli gjennomgaringtt i de etterfoslashlgende kapitler

222 Armeringselementer

2221 Forskjellige armeringstyper

Armering ved bruk av jordnagle kan deles opp i to forskjellige grupper rammede nagler oggysede nagler Hovedforskjellen er installasjonsteknikken (direkte ramming eller boring)og hvorvidt gysingsmassen inngaringr som en del av armeringen Forskjellen iinstallasjonsteknikk er beskrevet i kapittel 7

Rammede nagler drives direkte inn i loslashsmassene og bestaringr vanligvis avstaringlarmeringselementer av ulike typer og dimensjoner feks hel stang hul stang ellervinkeljern Skjoslashter og koplinger kan anvendes for lange rammede nagler

Som navnet indikerer bestaringr gyste nagler av et armeringselement og gysningsmasse Somfor rammede nagler kan skjoslashter og koplinger anvendes for lange nagler

2222 Materialegenskaper for armeringselementet

I denne haringndboken er bare staringl anvendt som armeringsmateriale omtalt Andre materialerkan benyttes og relevante krav maring i tilfelle anvendes

Avhengig av staringltype maring kravene i foslashlgende standarder foslashlges i henhold til prEN 14490 EN 10080 for staringlstenger med helt tverrsnitt EN 10210 eller EN 10219 for hule stenger EN 10025 eller EN 10113 for varmvalsede staringlprodukter EN 10138 for kaldvalsede staringlprodukter

Hvis ombruk av armeringselementer eller produkter anvendes skal disse i saring fall vaeligre ioverensstemmelse med krav relatert til type dimensjon toleranser kvalitet og staringltypesom er gitt i dimensjoneringsforutsetningene og vaeligre uten skade nedbrytendeelementer eller korrosjon som kan paringvirke styrke og varighet (Sitat fra prEN 14490)

Krav til armeringens egenskaper maring gjelde for hele levetiden av konstruksjonen Som enkonsekvens kan det vaeligre noslashdvendig aring anvende komplementaeligr beskyttelse En rekke ulikebeskyttelsesmetoder finnes Det enkleste systemet baseres paring bruk av korrosjonsmonn itilstrekkelig omfang og for mer utsatte forhold kan det vaeligre aktuelt med doblebeskyttelsessystemer I henhold til det fremtidige europeiske byggedirektiv saring kan feksvarmgalvanisert belegg og paringsproslashytet sinkaluminiumslegering anvendes og maring da oppfyllebestemmelsene i foslashlgende standarder EN ISO 1461 ndash galvanisering varmgalvanisert belegg EN 22063 ndash termisk paringsproslashytet sinkaluminiumslegering

Avsnitt 226 gir forslag til hvordan noslashdvendig korrosjonsbeskyttelse kan velges basert paringkjente jordartsparametere og konsekvenser ved brudd

Materialer og materialproslashving

28 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Karakteristiske verdier for strekkstyrke i armeringselementene bestemmes i henhold tileuropeisk standard som 2 prosent fraktilen for staringlet I henhold til den samme standardenanvendes partsialfaktorer for aring bestemme dimensjonerende strekkstyrke forarmeringselementet Partsialfaktoren m = 10 ndash 11 kan anvendes for strekk i staringlSkjaeligrmotstanden bestemmes paring tilsvarende maringte

Som en tommelregel kan foslashlgende forhold vurderes ved valg av armeringstype Valg av seig staringlkvalitet er aring foretrekke Staringl med hoslashy styrke har vanligvis et stoslashrre korrosjonspotensiale og gir vanligvis sproslashe

brudd Hvis gysing anvendes boslashr et riflet eller profilert tverrsnitt foretrekkes siden dette vil

oslashke bindingen mellom staringlenheten og gysingsmassen

For dimensjoneringen maring foslashlgende parametere for jordnaglen vaeligre kjent Tverrsnittsarealet (m2) Diameter (m) Strekkstyrke og flytespenning (kPa) Bruddeformasjon ()

2223 Materialegenskaper for skjoslashter og koplinger

Som en generell regel saring maring skjoslashter og koplinger tilfredstille de samme krav somjordnaglen og dermed ha samme strekkstyrke mekaniske egenskaper og varighetBeskyttelsessystemet for jordnaglen og sammenkoplingen maring ogsaring vaeligre foreneligSkjoslashtesystemene vil i utgangspunktet utgjoslashre et svakt ledd og dette maring vurderes iprosjekteringsfasen

2224 Materialegenskaper for gysingsmassen

I henhold til prEN 14490 saring maring gysingsmassen tilfredstille kravene i foslashlgende standarderpeEN 445 prEN 446 og prEN 447 Nedenfor er noen av hovedpunktene i dissestandardene sammenfattet Gysingsmassen maring ha foslashlgende egenskaper Vannsement-forholdet maring vaeligre mindre enn 044 Innholdet av klorider maring vaeligre mindre enn 01 i forhold til vekten av sement Flyteegenskapene maring vaeligre egnet til aring garantere at hullet fylles helt med gysningsmasse

og slik at det ikke blir staringende vann eller luft i hullet Egenskapene maring vaeligre slik at separasjon eller sedimentering unngarings Gysningsmasse

med liten tendens til bloslashdning kan anvendes Passiv filler (sand) kan tilsettes

Det er ikke alltid mulig aring oppfylle alle de nevnte krav og i noen tilfeller kan det vaeligre bedrearing benytte gysningsmasse med andre egenskaper

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 29

223 Jord

En av hovedforskjellene mellom armert jord og jordnagling er at det for jordnaglinganvendes naturlige loslashsmasseavsetninger hvor eksisterende jordegenskaper maring bestemmesog jordnaglingskonstruksjonen tilpasses de registrerte forholdene Omfanget avnoslashdvendige geotekniske feltundersoslashkelser avhenger av geologiske variasjoner ogkompleksitet Lagrekken av jordarter i omraringdet fra fronten av jordnaglingsveggen og i enavstand av 15 ganger vegghoslashyden maring bestemmes med tilstrekkelig noslashyaktighet for veggermed horisontalt terreng paring oversiden For vegger med hellende terreng paring oversiden maringdenne avstanden oslashkes til 3 ganger vegghoslashyden (Clouterre 1991) Undersoslashkelsene maring ogsaringdekke loslashsmassene under veggfoten Tilsvarende undersoslashkelser maring foretas for naturligeskraringninger som skal forsterkes ved jordnagling

I tabell 27 er noslashdvendig informasjon om loslashsmassene i ulike deler avjordnaglingskonstruksjonen vist Noen av parametrene maring bestemmes ved feltmaringlingermens andre kan antas ut fra erfaringer

Omfanget av feltforsoslashk maring vaeligre tilstrekkelig til aring bestemme jordartenes egenskaper ogvariasjoner i det aktuelle omraringdet Feltmaringlingene maring utfoslashres i henhold til gjeldendeeuropeiske standarder og nasjonal praksis

Tabell 27 Noslashdvendige jordparametere for dimensjonering av ulike deler av enkonstruksjon med jordnagler

Noslashdvendig fordimensjonering av

Jordparameter Bestemt vedJo

rdna

gle

9

Dre

nerin

g

Fron

t

Hol

dbar

het

Jordart Jordproslashver Ja Ja Ja JaDensitet Vurdert ut fra CPT og uforstyrrede proslashver Ja JaFriksjonsvinkel Vurdert eller maringlt med skjaeligrboks Ja JaPoretrykkgrunnvann Maringlt i felten Ja Ja Ja JaKohesjon c (attraksjon a) Anslaringtt JapH Forsoslashk JaResistivitet Felt- eller laboratoriemaringlinger JaPermeabilitet Siktekurve Ja JaPakningsgrad Maringlt ved feks CPT Ja Ja JaKlorid- og sulfatinnholdeller andre ioner Jordproslashver kjemiske analyser Ja

Egenstabilitet avjordskraringning Proslashvegrop Ja

9 Inkludert lokal og global stabilitet av den enkelt jordnagle og hele konstruksjonen

Materialer og materialproslashving

30 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Det har vaeligrt diskutert om maksimalverdien (toppverdien) eller den residuale skjaeligrstyrkensom maringles for jordarten skal anvendes ved dimensjonering av jordnaglede konstruksjonerPrinsippet ved jordnagling er basert paring at naglene aktiveres ved smaring deformasjoner i jordaFoslashlgelig har jorda gjennomgaringtt noe deformasjon naringr naglene bringes til aring virke og det erderfor ikke urimelig aring tro at for deler av en bruddsone vil deformasjonene i jorda kunnevaeligre stoslashrre enn tilsvarende maksimalt styrketak og at det derfor er rimelig aring anvenderesidualverdien Det anbefales derfor at maksimalverdien (toppverdien) av maringltskjaeligrstyrke maring anvendes med forsiktighet i tilknytning til jordnagling

Resistiviteten avhenger av vanninnholdet i jorda Det anbefales derfor at forsoslashk utfoslashres forugunstigste forhold dvs ved full vannmetting Ved feltforsoslashk vil det ikke vaeligre mulig aringvelge slike forhold men det maring tas hensyn til det aktuelle vanninnhold naringr resultatene avforsoslashket vurderes Det finnes en rekke metoder for bestemmelse av resistivitet baringde ilaboratoriet og i felt feks Wenners metode med 4 elektroder eller CPT medresistivitetssondering

Et av de mer vanlige problemene med utfoslashrelse av jordnagling og konstruksjonensfunksjon er grunnvann og hoslashye poretrykk Foslashlgelig er det av stor betydning aring bestemme deaktuelle forholdene knyttet til vann og poretrykk paring en anleggplass

224 Grenseflate mellom jord og nagle

2241 Faktorer som paringvirker uttrekkskraften

Den stoslashrste uttrekkskraften som kan mobiliseres langs naglen vil avhenge av trehovedfaktorer friksjonskoeffisienten ved naglens overflate normalspenningen og naglensomkrets se figur 26 Tilleggsinformasjon om hvorledes forskjellige faktorer paringvirkeruttrekkskraften kan finnes i vedlegg A

TL = μσrsquoN θ

μ= friksjonskoeffisientσrsquo

N= effektiv normalspenning motnaglenθ = naglens overflateareal

Figur 26 Faktorer som paringvirker uttrekkskraften

2242 Retningslinjer for vurdering av mulig uttrekkskraft

En foreloslashpig antagelse maring gjoslashres foslashr dimensjonering kan foretas Endelig dimensjoneringmaring imidlertid alltid bekreftes med uttrekksforsoslashk for aring faring verifisert at den antatte verdiensom er benyttet i dimensjoneringen er riktig

I litteraturen finnes foslashlgende retningslinjer for vurdering av mulig uttrekkskraft

Overflateareal

NormalspenningFriksjonskoeffisient

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 31

CLOUTERRE (SCHLOSSER ET AL 1991)Basert paring 450 uttrekksforsoslashk har det franske nasjonale forskningsprosjektet Clouterreetablert diagrammer for vurdering av mulig uttrekkskraft qs korrelert med pressiometermaringlinger Maringlingene er utfoslashrt paring 87 forskjellige steder i Syd-Frankrike Jordartene erklassifisert i fem ulike jordtyper og maringlinger er gjort baringde paring rammede og gyste nagler

3

4

Figur 27 Diagrammer for vurdering av mulig uttrekkskraft fra Clouterre ndash (Schlosser etal 1991)

10 S1 Gyset med naturlig fall S3 rammet11 G1 Gyset med naturlig fall G2 gyset med lavt trykk G3 rammet

LeireSand 10

Kalkstein

Forvitret berg

Grus 11

LEIRE

GRUS

FORVITRET BERG

KALKSTEIN

Materialer og materialproslashving

32 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

FEDERAL HIGHWAY ADMINISTRATIONI tabell 28 er det gjengitt forslag for mobilisert friksjon langs jordnagler avhengig avinstallasjonsmetode og jordart presentert i 1987 av Mitchell med flere

Tabell 28 Overslag for mobilisert friksjon i grenseflaten mellom jord og nagle ihenhold til Mitchell med flere 1987

Installasjonsmetode Jordart Uttrekkskapasitet kNm

Rotasjonsboring Siltig sandSilt

30-6018-24

Rammet foringsroslashr SandHardpakket sandgrusHardpakket moreneSandig avsetningLeirig avsetning

80115

115-17530-6015-30

Jetgrunn SandSandgrus

115290

Boret med auger LeireStiv leireLeirig siltKalkholdig leirig siltSiltig sand - fylling

6-912-1715-3060-906-9

2243 Kontroll av uttrekkskraft

Uttrekkskraften maring alltid kontrolleres ved feltforsoslashk I kapittel 9 er det girt en kort omtaleav ulike forsoslashkmetoder utstyr og forsoslashkprosedyrer forslag til forsoslashksomfang og tolkningav forsoslashkene

Forsoslashkene kan utfoslashres enten paring en offernagle dvs en nagle som belastes til brudd ogdermed ikke kan inkluderes som en av naglene i den ferdige konstruksjonen eller paring ennagle som bare belastes til arbeidsstyrken og som dermed kan fortsette aring virke som en avnaglene i den ferdige konstruksjonen etter forsoslashket

2244 Karakteristisk verdi og dimensjonerende verdi

Uttrekkskraften baseres paring en rekke lastforsoslashk I henhold til forslag i den europeiskebyggestandarden for jordnagling kan karakteristisk verdi bestemmes som et gjennomsnitteller minimumsverdi fra lastforsoslashk multiplisert med en faktor η avhengig av antall forsoslashkse tabell 210Dimensjonerende verdi kan beregnet fra uttrekksforsoslashk paring foslashlgende maringte

γT er en faktor som tar hensyn til naturlige variasjoner i uttrekkskraften paring grunn avjordartens egenskaper og egenskaper ved naglene Det er ikke gitt noen

T

kd

TT

(21)

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 33

anbefalinger for denne parameteren i den europeiske standarden Foslashlgende verdierer derfor antydet for anvendelse i forbindelse med uttrekkskapasitet

γT = (γΦ eller γC) x γm

Partsialfaktoren for jordstyrken multipliseres her med en faktor som tar hensyn tilnaturige variasjoner i forhold ved jordnaglen (overflateareal normalspenning ogoverflateruhet) Verdien for γm foreslarings aring ligge i omraringdet 12 til 14 avhengig av typenagle En rammet nagle med konstant overflateareal per lengdeenhet har en lavereverdi enn en gyset nagle hvor overflatearealet kan forventes aring variere

Faktoren ηtar hensyn til usikkerheter ved forsoslashksmetoden Anbefalte verdier ihenhold til forslag til prEN 14490 er gitt i tabell 29

Tabell 29 Reduksjonsfaktor η12 avhengig av antall nagler

Antall forsoslashkη1 2 gt2

Basert paring gjennomsnittsverdien fra forsoslashkene 067 074 077Basert paring den laveste verdien fra forsoslashkene 067 080 091

225 Drenering

Det er i hovedsak tre ulike typer drenering1 Overflatedrenasje (feks krybberoslashr kanal eller groslashft)2 Drenasje bak fronten (feks geotekstilfilter eller drenasjehull)3 Intern drenering (feks drenasjeroslashr)

Figur 28 Forskjellig type drenasjesystemer

PVC eller metallroslashr kan anvendes som drenasjeroslashr Drenasjearingpningene kan variere mellom5 til 20 mm Hvis metallroslashr anvendes maring korrosjonsforholdene vurderes Geotekstilfiltere

12 tilsvarer 1hvorer reduksjonsfaktoren i henhold til ENV 19911

Intern drenering

Drenasje bak fronten

Overflatedrenering

(22)

Materialer og materialproslashving

34 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

maring dimensjoneres for aring opprettholde drenasjekapasiteten gjennom hele konstruksjonenslevetid

226 Beskyttelse mot korrosjon

Det er en rekke forskjellige loslashsninger det er mulig aring anvende for aring oppnaring en jordnagle medtilfredstillende funksjon gjennom hele levetiden Nedenfor er flere forskjellige systemerbeskrevet i henhold til prEN 14490 Hvordan velge noslashdvendig sikring avhengig avgrunnforhold type nagle og konsekvenser av valget er ytterligere omtalt i kapittel 7

2261 Korrosjonsmonn

I dette tilfellet er reduksjon i staringlareal med tiden tatt hensyn til ved aring oslashke dimensjonenistedenfor aring forsoslashke aring hindre korrosjon Avhengig av forholdene paring stedet hvor nagleneskal installeres kan korrosjonshastigheten anslarings og naglens dimensjon oslashkes tilsvarendeDet er vanskelig aring anslaring korrosjonshastigheten noslashyaktig og hastigheten kan ogsaring variere iloslashpet av konstruksjonens levetid Som en foslashlge av dette er metoden vanligvis anvendt itilfeller hvor utfall av en nagle ikke vil ha alvorlige foslashlger for konstruksjoner med kortlevetid

2262 Overflatebelegg

Staringloverflaten kan belegges med sink eller epoxy Et uskadet belegg vil vanligvis hindrekorrosjon av naglen i samsvar med forutsetningene Problemet er aring hindre skader paringbelegget under haringndtering lagring og installasjon paring byggeplass

2263 Gysemasse

Innkapsling av staringl i gysemasse vil redusere korrosjonsfaren Hvis gysemassen fordelesjevnt langs jordnaglen med en tykkelse avpasset etter de gitte miljoslashmessige forhold og detkan garanteres at ikke sprekker med aringpning stoslashrre enn 01 mm vil oppstaring saring kan gysinganses som en tilfredstillende korrosjonsbeskyttelse Imidlertid vil det vanligvis oppstaringsprekker og derfor kombineres gysing ofte med annen form for korrosjonsbeskyttelse

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 35

2264 Tette roslashr

Inneslutning av staringlet i tette roslashr hindrer korrosjon paring en effektiv maringte og benyttesvanligvis under spesielt vanskelige forhold

Figur 29 Enkel og dobbel korrosjonsbeskyttelse for jordnagler ved bruk av roslashr oggysingsmasse (moslashrtel)

227 Frontsystemer

En jordnaglet konstruksjon kan bygges med eller uten frontsystem Helningen paringfrontveggen og tilpassing til bruken av omkringliggende omraringder vill bestemme om enfrontkledning er noslashdvendig Nedenfor er forskjellige typer frontloslashsninger inndelt i togrupper i henhold til prEN 14490

Frontloslashsninger for armert jord er beskrevet i avsnitt 214 og det meste av informasjonensom er gitt her kan ogsaring anvendes for jordnagling

2271 Ingen overflatetiltak eller frontloslashsning

For slake skraringninger hvor jordnagling har blitt benyttet for aring oslashke stabiliteten kan det i noentilfeller vaeligre mulig aring unnlate spesielle frontloslashsninger Det er imidlertid i slike tilfellernoslashdvendig aring sikre at naturlig vegetasjon bevares for aring hindre erosjon i skraringningen

2272 Stive fronter

For steile skraringninger og vegger er harde fronter vanligvis noslashdvendig Hensikten medfrontloslashsningen er aring hindre brudd i jorda mellom naglene Et slikt frontmateriale kan bestaringav et lag med sproslashytebetong staringlnett kombinert med sproslashytebetong plasstoslashpt betong ellerprefabrikkerte betongblokker

2273 Fleksible fronter

Fleksible fronter har en statisk funksjon og skal hindre at jordpartikler mellom naglenesklir ut Den geometriske utformingen av fronten vil avhenge av grunnforhold og avstandmellom naglene Fleksible frontloslashsninger kan anvendes for relativt bratte skraringninger men

Staringl

Moslashrtel(gysemasse)

Roslashr

Materialer og materialproslashving

36 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

ikke for vegger Vanligvis anvendes et staringlnett eller gitter som er i stand til aring overfoslashreaksial og skjaeligrkrefter Det er noslashdvendig aring forbinde den fleksible frontkledningen mednaglehodene med egnede ankerplater eller skiver for aring sikre lastoverfoslashring Det kan ogsaringvaeligre noslashdvendig aring forspenne frontplatene for aring holde nettet eller gitteret paring plass Paring sammemaringte som for myke fronter kan vegetasjonsdekke etableres hvis ikke bevart vegetasjon ertilstrekkelig til aring hindre erosjon

2274 Myke fronter

Bruk av myke fronter er en annen mulig loslashsning for jordnaglede slake skraringningerHovedhensikten med slikt fleksibelt tildekningsmateriale er aring oppnaring erosjonskontrollMaterialet blir vanligvis tilsaringdd for at det skal etableres vegetasjonsdekke over tid Klimahoslashydeforhold og vanntilgang maring vurderes for valg av froslashblanding

Lette metallnett eller gitter i kombinasjon med geosynteter er et mulig eksempel faring slikemyke frontloslashsninger Geosyntetene kan vaeligre biologisk nedbrytbare geotekstiler innblandetmed plantefroslash En annen mulig loslashsning er geonet eller vevde aringpne duker Materialet skalfestes til jordskraringningen i henhold til anbefalinger gitt for hvert system

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 37

3 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG

31 INTRODUKSJON

EU-kommisjonen har initiert et arbeid for aring etablere et sett med harmoniserte tekniskeregler for dimensjonering og utfoslashrelse av byggverk som i fremtiden skal erstatteforskjellige regler som i dag gjelder i de ulike medlemslandene Disse reglene er kjent somde europeiske prosjekteringsstandardene for konstruksjonsfagene I relasjon til denneharingndboken er det Eurokode 1 versjon ENV 1991-1 rdquoBasis of Design and Actions onStructuresrdquo (basis for dimensjonering og konstruksjonsbelastninger) og Eurokode 7versjon ENV 1997-1 rdquoGeotechnical designrdquo (geoteknisk prosjektering) som angirretningslinjene for dimensjonering I hvert enkelt land kan Eurokodene suppleres mednasjonale tilleggsdokumenter NAD som sammen med ENV normaler styrerdimensjoneringsreglene

ENV versjonene av Eurokodene er valgfrie i forhold til eksisterende nasjonale standardermen er ment aring skulle erstattes av EN versjoner av Eurokodene og da vil de nasjonalestandardene maringtte trekkes tilbake Arbeidet med EN-versjonene av standardene er godt igang Fra et praktisk synspunkt vil det vaeligre fornuftig aring referere til den siste versjonen avde enkelte Eurokoder Imidlertid har dette ikke vaeligrt mulig for denne haringndboken siden detbare foreligger foreloslashpige versjoner prEN som ikke har noen legal gyldighet Dessutenrevideres prEN-versjonene hyppig

En formell komplikasjon som kan oppstaring ved bruk av ENV 1997-1 for armerte fyllinger erdefinisjonen av fyllinger som benyttes i dette dokumentet Fylling er her definert som endel av undergrunnen sammen med jord og berg naringr denne eksisterer foslashr utfoslashrelse av etnyanlegg Paring den annen side er fylling definert som en del av konstruksjonen hvis denlegges ut i forbindelse med utfoslashrelse av et nytt anlegg (ENV 1997-1 151(1)) Grunnen tildette skillet er ikke klart og derfor er fylling i denne haringndboken betraktet somjordmaterialer uavhengig om fyllingen er lagt ut foslashr eller under anleggsarbeidene

32 GRENSETILSTANDSMETODEN

I de senere tiaringr har det blitt obligatorisk aring kontrollere en konstruksjon for to ulikegrensetilstander bruddgrensetilstanden (ULS) og bruksgrensetilstanden (SLS) Disse totilstandene gir ulike typer dimensjoneringskriterier for aring bestemme beregningsmodellen Aringkontrollere bruddgrensetilstanden betyr aring kontrollere om tilstanden er stabil mot brudd dvsmotstanden (R) mot brudd maring vaeligre stoslashrre enn belastningen (E) og kriteriet er at R-E ge0Da det ikke er noslashdvendig aring vite eksakt naringr likevekt inntrer kan forenkledeberegningsantagelser benyttes saring lenge disse antagelsene ikke foslashrer til en overvurdering avmotstanden eller en undervurdering av belastningen Analysemetoden antas aring vaeligre paring densikre siden I bruksgrensetilstanden er det oslashnskelig aring beskrive forventet oppfoslashrsel avkonstruksjonen Dimensjoneringsbetingelser paring den sikre siden vil i dette tilfellet ofte foslashretil uoslashkonomiske konstruksjoner I prinsippet betyr dette at beregningsmodeller benyttet forbruksgrensetilstanden maring vaeligre mer avansert enn modeller benyttet forbruddgrensetilstanden Paring den annen side vil dimensjonering paring den usikre siden vanligvis

Dimensjoneringsgrunnlag

38 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

SRFER

ikke resultere i katastrofer Saring fra et praktisk synspunkt kan forenklede modeller ogsaringanvendes i dette tilfellet

Av spesiell interesse ved bruk av armert jord er at ulike materialer maring fungere sammenFor eksempel kan bruddstyrken for jorda og bruddstyrken for armeringen ikke kombineresuten naeligrmere vurdering Hvis en av materialene har sproslashbruddsegenskaper se figur 31saring kan dette resultere i alvorlige konsekvenser Spesielt mobilisering av geosyntetiskearmeringselementer krever en viss deformasjon mens staringl kan betraktes som et stiveremateriale Grunnprinsippet boslashr vaeligre aring kombinere materialenes styrkeverdier vedsammenlignbare deformasjonsnivaringer Likevel selv om dette kan begrunnes ut fraprinsipielle syn saring er slike beregningsmodeller langt fra vanlig i geoteknikk En forenkletmaringte aring behandle problemet paring er aring introdusere partsialfaktorer for forenkledeberegningsmodeller se ogsaring omtale av partsialfaktorer i avsnitt 352 nedenfor

Figur 31 Eksempel paring samsvarende deformasjonsnivaringer Geosyntetiske materialer(oslashverste figur) sammenlignet med kvikkleire (nedre figur) Her er toslashyning avarmeringen og skjaeligrtoslashyning i leira

33 PARTSIALFAKTORER

Analyser basert paring grensetilstandsmetoden er i daglig bruk ofte kombinert med bruk avpartielle sikkerhetsfaktorer Dette kan betraktes som en kvasi-probabilistisk metodeForskjellen mellom styrke og belastning blir ofte benevnt sikkerhetsmarginen ogdimensjoneringskriteriet blir M = R ndash E ge0 Ved aring skille den globale sikkerhetsfaktoren ien belastningsdel og en styrkedel (motstandsdel) kalt partielle sikkerhetsfaktorer saring kandimensjoneringsgrunnlaget bli omskrevet som

Som igjen kan omskrives til

(31)

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 39

og

er den enkleste maringten aring beskrive dimensjoneringskriteriet paring i et format med partiellesikkerhetsfaktorer Ved aring introdusere flere enn to faktorer saring kan mer kompleksesammenhenger oppstaring

Aring bestemme dimensjonerende stoslashrrelse for en variabel faktor dvs verdien som skalanvendes for dimensjoneringen ved bruk av partielle faktorer er en totrinns prosess Foslashrstbestemmes typiske verdier for de variable faktorene Disse betegnes formelt somkarakteristiske verdier feks henholdsvis Rk og Sk Disse verdiene kan ses paring som en gittfraktil av den variable naringr denne betraktes som en tilfeldig variabel Dernest oppnaringsdimensjonerende verdi for den variable fra karakteristisk verdi multiplisert eller dividertmed en partiell faktor Hvis partsialfaktorene ge1 oppnarings sikker dimensjonering vanligvisved aring multiplisere belastningsvariable og dividere styrkevariable med partsialfaktorenedvs Rd = Rk γR og Ed = γS middot Ek

Formelt kan tradisjonell dimensjoneringsmetode med bruk av global sikkerhetsfaktor (F)betraktes som en forenklet prosedyre med alle partielle sikkerhetsfaktorer = 1 bortsett fraen Filosofisk sett er metodene imidlertid helt forskjellige Ved den tradisjonelledeterministiske metoden er belastningen og styrken (motstanden) representert med gittekjente verdier Det betyr at styrken (motstanden) er en kjent verdi R og belastningen enkjent verdi E Saring hvis F gt 1 betyr dette at ulikheten R gt E Ved aring foreskrive ensikkerhetsfaktor tilstrekkelig mye stoslashrre enn 1 saring vil en sikker dimensjonering oppnarings

Med partielle sikkerhetsfaktorer vil en probabilistisk tilnaeligrming bety at baringde R og E kanha en vid rekke verdier Dette kan forklares som om belastningen har faste men ukjenteverdier Det samme gjelder for M Verdiene som benyttes ved dimensjoneringen vil saringledesrepresentere en mulig kombinasjon med tilstrekkelig lav sannsynlighet dvs styrken(motstanden) er Rd = Rk γR og belastningen er Ed = γS middot Ek Ulikheten er kvantifisert vedverdiene for partsialfaktorene Likheten M = 0 kan aksepteres ved bruk av partsialfaktorermen bare knyttet til den sjeldne kombinasjonen av Rd og Ed hvor sannsynligheten for bruddblir tilstrekkelig liten Denne tolkningen naringr det gjelder anvendelse av partiellesikkerhetsfaktorer betyr at valg av partielle faktorer maring gjoslashres paring en slik maringte at fysiskumulige dimensjoneringsverdier unngarings

34 ANVENDELSE AV PARTIELLE FAKTORER

Ut fra det som er skrevet ovenfor avhenger stoslashrrelsen paring partsialfaktorene av hvilkengrensetilstand beregningene skal utfoslashres for

0 ERS

R

0 ER

M SR

(32)

(33)

Dimensjoneringsgrunnlag

40 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

BRUDDGRENSETILSTAND

I bruddgrensetilstanden kreves liten sannsynlighet for brudd Dette maring gjenspeiles i valg avpartsialfaktorer Prinsippbetraktinger om hvorledes partsialfaktorer kan bestemmes ut fraforeliggende problemstillinger er gjengitt nedenfor

BRUKSGRENSETILSTANDEN

I bruksgrensetilstanden er fokus vanligvis paring deformasjoner Partsialfaktorene er vanligvissatt tilγ = 10 dvs beregninger av deformasjoner er basert paring karakteristiske verdier

Det er imidlertid ikke noen begrensninger paring aring benytte partsialfaktorer stoslashrre enn 1 veddimensjonering i bruksgrensetilstanden for aring oppnaring en stivere konstruksjon I tilfeller hvorbyggherren setter svert strenge krav til deformasjoner kan dette feks vaeligre enhensiktsmessig mulighet

35 ARMERTJORDNAGLET SKRAringNING

I prinsippet er det ingen forskjell ved bruk av partielle sikkerhetsfaktorer fordimensjonering av en armert eller jordnaglet skraringning se figur 32

Figur 32 Armert skraringning - jordnaglet skraringning

351 Tradisjonell sikkerhetsfaktor

Ved tradisjonell dimensjonering blir sikkerhetsfaktoren

Med skjaeligrstyrke ck langs glideflaten

og skjaeligrspenningen τk langs glideflaten

R Nk

qQ = variabel terrenglast

qG = overlagringstrykk fra permanent last

rsquo crsquo tan rsquo

kkkk Tcc )tan(

kkkk qg

k

kcF

(34)

(35)

(36)

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 41

Uttrykket rdquo+rdquo betyr her den kombinerte effekten av de ulike forholdene (dvs ikke bare renaddisjon) Uttrykket Tk = skjaeligrstyrken til armeringenjordnaglene inkludert baringdevirkningen av oslashkt friksjon i jorda saring vel som mulig avskjaeligring av armeringenjordnagleneDerfor

En alternativ formulering er aring inkludere effekten av armeringenjordnaglene som enreduksjon i skjaeligrspenningen dvs i nevneren i broslashken for F

Det boslashr bemerkes at valget av en av de to ulike definisjonene har en vesentlig paringvirkningparing den nominelle verdien av den globale sikkerheten En reduksjon av telleren som i detsiste tilfellet gir meget hoslashye nominelle verdier (for kraftig armering til og med negativeverdier) Dette forholdet kan vaeligre en grunn til ikke aring benytte denne definisjonen

352 Partsialfaktorens format

Dimensjoneringskriteriet blir sikkerhetsmargin

eller med karakteristiske verdier og partsialfaktorer en av de to alternativene

I det foslashrste tilfellet er baringde usikkerheter knyttet til regnemodell og parametere inkluderthenholdsvis i partsialfaktorene γM og γF mens i det andre tilfellet er disse to usikkerheteneatskilt i henholdsvis γRd γm og γSd γf Med samme benevnelser som i forgaringende avsnittkan sikkerhetsfaktoren bli omskrevet som vist

Partsialfaktorer for materialerγcrsquo Partsialfaktor for kohesjon karakteristisk verdi 15 (γcrsquo settes lik γΦrsquo i Norge)γΦrsquo Partsialfaktor for friksjon karakteristisk verdi 12 (se NS-ENV 1997-11997NAD)γT Partsialfaktor for staringl og geosyntetarmering For staringl kan karakteristisk verdi vaeligre 11

for geosyntetarmering vil en rimelig verdi vaeligre 13 Naringr det gjelder geosynteter

kQkGk

kkk

qqTc

F

)tan(

kkQGk

kk

Tqqc

Fk

tan

0 ddc

0 kFM

k γγc

01

kfSdm

k

Rd

c

0tan

1

kQQkGGkST

kk

c

k

Rd

qqTc

d

(37)

(38)

(39)

(310)

(311)

(312)

Dimensjoneringsgrunnlag

42 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

anvendes ogsaring en omregningsfaktor η (kfr 3822) Denne faktoren kan sammensettes av flere faktorer naringr en tar hensyn til

installasjon krypoppfoslashrsel kjemisk og biologisk nedbrytning

For jordnagling avhenger omregningsfaktoren av antall forsoslashk utfoslashrt ifelten og en partsialfaktor anvendes paring uttrekksmotstand

Partsialfaktor for belastningTypiske verdier for partsialfaktorer for lastvirkninger henholdsvis γγ γg og γq erikke enkelt aring angi Verdier angitt i Eurokoder som ENV 1991-1 og ENV 1997-1 er135 for permanent last og 15 for variable lastvirkninger inkludert usikkerhetermed modellen I det minste vil verdien naringr anvendt paring tetthet av jord og vann giopphav til kinkige situasjoner i geoteknikken (kfr diskusjonen om umuligedimensjoneringsverdier i avsnitt 31 feks vil vann med dennedimensjoneringsmaringten faring en tyngdetetthet paring ge135 kNm3)

ModellfaktorerγRd partsialfaktor for usikkerheter ved modellering av motstand (styrke)γSd partsialfaktor for usikkerheter ved modellering av belastningseffekter boslashr

betraktes som en valgfri faktor avhengig av det foreliggende problem dvs ommodellusikkerheter maring skilles fra andre usikkerheter

Ved dimensjonering av armert jord maring samsvar i deformasjonsegenskaper vurderes Ingenav de oslashvrige partsialfaktorene omtalt i Eurokodene er rettet mot usikkerheter iberegningsmodellene vurdert ut fra dette forhold Derfor kan bruk av en partsialfaktor fordette formaringl vaeligre en hensiktsmessig maringte aring behandle slike forhold

353 Bruk av partsialfaktorer i stabilitetsberegninger

Ut fra det ovenstaringende saring er sikkerhetsmarginprinsippet den vanlige maringten aring benyttepartsialfaktorer paring Aring benytte global sikkerhetsfaktor i tilknytning til partsialfaktorer vilvaeligre om ikke umulig saring i hvert fall forvirrende Imidlertid utgjoslashrsikkerhetsmarginkonseptet en ulempe ved tradisjonell stabilitetsberegning av skraringningerSikkerhetsfaktoren benyttes til aring finne frem til en kritisk glideflate Dette er ikke enkelt vedbruk av sikkerhetsfaktoren som er sterkt avhengig av det jordvolumet som er involvert Enmaringte aring omgaring dette problemet paring er aring benytte en dimensjonloslashs sikkerhetsmargin hvor dennormale sikkerhetsmarginen skaleres i forhold til motstandenskjaeligrstyrken

I figur 33 er forholdet mellom den globale sikkerhetsfaktoren og den dimensjonloslashsesikkerhetsmarginen illustrert Det er som det fremgaringr en direkte sammenheng medsikkerhetsfaktoren Derfor kan paring samme maringte som for sikkerhetsfaktoren

Fcc

RER

m1

1 (313)

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 43

sikkerhetsmarginen benyttes til aring bestemme kritisk glideflate Den dimensjonloslashsesikkerhetsmarginen for R gt E kan ha verdier mellom 0 og 100 noe som er en beleiligegenskap for en sikkerhetsmargin Hvis sikkerhetsmarginen er gitt veddimensjoneringsverdiene for R og E vil verdier av sikkerhetsmarginen stoslashrre enn null angien sikker tilstand Naringr en arbeider med foreliggende dataprogram for stabilitetsanalyser saringer en praktisk maringte aring anvende dimensjonloslashse sikkerhetsmarginer paring aring benytte tilnaeligrmingenm asympln(F) Denne definisjonen av m har ikke fordelen av aring vaeligre begrenset til 100 Ivanlig praksis har dette mindre betydning noe som fremgaringr av figur 33 Legg imidlertidmerke til at definisjonen ikke gjelder naringr F beregnet i henhold til ligning 38 er negativ

Figur 33 Forholdet mellom dimensjonloslashs sikkerhetsmargin m og sikkerhetsfaktoren F

For aring oppsummere det ovenstaringende naringr partsialfaktorer anvendes ved beregning avskraringningsstabilitet saring er bruk av en dimensjonloslashs sikkerhetsmargin aring foretrekke Dennaturlige logaritmen til sikkerhetsfaktoren ln(F) beregnet med dimensjonerende verdier forde variable inngangstallene vil tjene dette formaringl

36 DIMENSJONERINGSKRAV

361 Dimensjonerende levetid

Tabell 31 Eksempler paring krav til dimensjonerende levetid for ulike konstruksjoner 24ENV 1991-1

Klasse Krav til dimensjonerendelevetid i aringr

Eksempel

1 1 ndash 5 lt 2 Midlertidige konstruksjoner med armertfyllingjordnagling

2 25 Utskiftbare bygningselementer3 50 Konstruksjoner og vanlige byggverk4 100 Monumentale byggverk broer og andre

konstruksjoner

1 12 140

02

04

06

mln(F)

F

m

Dimensjoneringsgrunnlag

44 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Dimensjonerende levetid kan paringvirke det valgte sikkerhetsnivaringet for en konstruksjonavhengig av hvilken standard som anvendes

I konstruksjoner armert med geosynteter er krypdeformasjoner og tillatt deformasjon iarmeringen kritisk for dimensjoneringen og krav til noslashdvendig styrke i armeringen Forde fleste geosynteter saring oslashker krypdeformasjoner i hovedsak det foslashrste aringret etter atkonstruksjonen er ferdig bygget Dette betyr at hovedforskjellen i forhold tildimensjonerende styrke gjelder midlertidige konstruksjoner med varighet mindre enn 6maringneder og mer rdquopermanente konstruksjonerrdquo

362 Sikkerhetsklasse

I Eurokoden ENV 1997-1 er det bare angitt en sikkerhetsklasse mens det feks i Sverigeer tre forskjellige klasser Forskjellige sikkerhetsklasser er definert for aring ta hensyn tilskade paring liv og eiendom hvor klasse 1 er definert som liten risiko og klasse 3 som storrisiko Sikkerhetsnivaringet som anvendes i Eurokodene tilsvarer sikkerhetsklasse 3 i henholdtil SS-ENV 1991-1 Partsialfaktorene som anvendes er gjengitt i vedlegg B

363 Geoteknisk klasse

Det er tre forskjellige geotekniske klasser i henhold til 21 (5) ENV 1997-1 Deforskjellige dimensjoneringsaspektene for et prosjekt kan kreve behandling i treforskjellige geotekniske klasser De ulike klassene har ingen effekt paring verdiene avpartsialfaktorene men innebaeligrer forskjellige krav naringr det gjelder geotekniskeundersoslashkelser 32 ENV 1997-1 og kontroll i byggefasen overvaringkning og vedlikehold del4 ENV 1997-1

GEOTEKNISK KLASSE 1

Klasse 1 omfatter mindre og enkle konstruksjoner

GEOTEKNISK KLASSE 2

Klasse 2 omfatter vanlige konstruksjoner og fundamenter uten spesiell risiko og vanskeligegrunnforhold eller belastninger

GEOTEKNISK KLASSE 3

Klasse 3 omfatter konstruksjoner som ikke hoslashrer inn under klasse 1 og 2 I mange tilfellervil grunnforstrekningsarbeider og armert jord hoslashre hjemme i klasse 3 55 (3) ENV 1997-1

Ytterligere beskrivelse av klasser for ulike konstruksjoner er gitt i 21 (5) ENV 1997-1

364 Dimensjoneringsmetoder

I noen tilfeller spesielt for ikke-lineaeligre analyser maring effekter av usikkerheter iberegningsmodellene ogeller belastningsvirkningene vurderes separat En faktor γSd kanreferere til usikkerheter i belastningsmodellen ogeller i virkningsmodellen 932 (2) ENV

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 45

1991-1 og en faktor γRd kan dekke usikkerheter i motstandsmodellen (styrkemodellen) og ide geometriske forholdene 935 (2) ENV 1991-1For aring fange opp ulike styrende betingelser er ulike dimensjoneringsforhold som maringoppfylles beskrevet

TILFELLE AStatisk likevekt

TILFELLE BSammenbrudd av konstruksjonen eller konstruksjonselementer inkludert saringlefundamenterpeler grunnmurer etc som paringvirkes av byggematerialets styrke

TILFELLE CGrunnbrudd

Ytterligere beskrivelse av de ulike tilfellene er gitt i kapittel 941 ENV 1991-1 For denneharingndboken er tilfellene B og C relevante13 Vaeligr ellers oppmerksom paring at ved anvendelseav tilfelle B saring er lastkoeffisienten for permanent last 135 noe som i geoteknisksammenheng gir urimelige resultater og som derfor maring anvendes med forsiktighet

365 Belastninger

En belastning kan i henhold til ENV 1991-1 vaeligre en av to forholda) Direkte last En kraft (last) paringfoslashrt en konstruksjonb) Indirekte last En deformasjon eller akselerasjon foraringrsaket av temperaturendringer

variasjoner i fuktighet ujevne setninger eller jordskjelv og lignende

Belastningene er delt inn i ulike kategorier og blant disse permanent last (G) og variabellast (Q) og ulykkeslast (A) Eksempler er vist i tabell 32 En permanent last er en last somsannsynligvis vil virke gjennom hele konstruksjonens levetid mens det er lite trolig at envariabel last vil virke hele tiden

Tabell 32 Eksempler paring ulike belastninger

Type last Symbol Lastfaktor EksempelPermanent last qG γG Bygninger siloer plattformerVariabel last qQ γQ Lastebiler biler tog etcLineaeligre laster og punkt-laster permanente og variable

GQ γG γQ Landkar tilhenger siloer etc

Horisontallast H γH Rekkverk stoslashtputer vind etcUlykkeslast A γA Lastebiler biler etcByggelast Gc γGc Midlertidig last i byggeperioden

bevegelig last eller doslashdvekt

13 Inndelingen i tre ulike dimensjoneringstilfeller A-C vil trolig bli vesentlig omarbeidet i de endelige ENutgavene

Dimensjoneringsgrunnlag

46 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Enkelte krefter og paringtvungne deformasjoner er belastninger i noen beregninger og ikke iandre 242 (2) ENV 1997-1 I enhver beregning er lastverdiene kjent 242 (4) ENV1997-1 I tillegg til det som er beskrevet ovenfor kan jordskjelv i relevante situasjonerbehandles i henhold til EC-8

366 Dimensjoneringsverdier for belastninger

Dimensjoneringsverdier for belastninger kan utledes fra ligning 314 Lastfaktorene forbruddgrensetilstanden er gjengitt i tabell 33

(314)

BRUDDGRENSETILSTANDEN

Tabell 33 Partielle lastfaktorer γF ndash bruddgrensetilstand for vedvarende ogforbigaringende situasjoner14 i henhold til 242 (14) ENV 1997-1

BelastningerTilfelle Permanent Variabel Ulykke

ugunstig gunstig ugunstigTilfelle A [100] [095] [150] [100]Tilfelle B [135] [100] [150] [100]Tilfelle C [100] [100] [130] [100]

Kommentar Ved beregning av dimensjonerende jordtrykk for tilfelle B anvendeslastfaktoren angitt i tabell 31 paring karakteristisk jordtrykk For tilfelle C anvendes departielle lastfaktorene paring karakteristisk jordstyrke og paring karakteristiske overflatelaster seellers 242 (17) ENV 1997-1 Se ogsaring ytterligere kommentarer i avsnitt 367 nedenfor

VanntrykkFor grensetilstander med alvorlige konsekvenser (vanligvis bruddgrensetilstanden) skaldimensjonerende verdier for vanntrykk og stroslashmningskrefter representere de ugunstigsteverdier som kan forekomme i ekstreme situasjoner 242 (10)P ENV 1997-1

BRUKSGRENSETILSTANDEN

Partielle lastfaktorer lik 10 skal anvendes for belastninger i bruksgrensetilstanden hvisikke annet er angitt 242 (10)P ENV 1997-1

367 Kombinerte laster

Dimensjonerende verdier for lastvirkninger bestemmes ved aring kombinere lastverdier somkan opptre samtidig I bruksgrensetilstanden avhenger lastkombinasjonen som skal

14 Disse partielle lastfaktorene boslashr anvendes for vanlige konstruksjoner I tilfeller med unormalt stor risikouvanlig og spesielt vanskelige grunnforhold eller laster maring hoslashyere verdier vurderes

repFd FF

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 47

kontrolleres av virkningen av de enkelte lastene feks reversible eller ikke reversible ellerlangtid

I ENV 1991-1 er det gitt en rekke slike kombinasjoner Grunnprinsippet er aring kombinerevarige laster en dominerende variabel last og kombinasjonsverdier av andre variablelaster Avhengig av hvilken grensetilstand som kontrolleres gjelder ulike regler somindikert nedenfor Reglene er basert paring ulike representative belastninger

Den karakteristiske verdien av en last er lastens viktigste representative verdiDimensjonerende verdi for permanente laster er

γGGk eller Gkhvor den karakteristiske verdien for permanente laster benyttes ibruddgrensetilstanden naringr lastvirkningen er gunstig og for baringde gunstige ogugunstige virkninger i bruksgrensetilstanden

For variable laster eksisterer ogsaring reduserte verdier som benyttes i kombinasjonstilfellerBasert paring representative verdier er dimensjonerende verdier for variable laster

γQQk dimensjonerende verdi for den dominerende virkning ibruddgrensetilstand

γQψ0Qk kombinasjonsverdier for bruddgrensetilstandψ0Qk kombinasjonsverdi for ikke reversible laster i bruksgrensetilstandψ1Qk vanlig verdi for reversible laster i bruksgrensetilstandψ2Qk quasi-permanent verdi i bruksgrensetilstanden for

langtidsvirkninger og som en kombinasjon for reversible laster ibruksgrensetilstand

Qk karakteristisk verdi for dominerende lastvirkning ved sjeldnekombinasjoner i bruksgrensetilstand

Kombinerte virkninger er enkle naringr lasteffekten er en lineaeligr kombinasjon av laster selvom det kan bli brysomt aring kontrollere alle mulige kombinasjoner i et prosjekt med mangevariable laster I geoteknikk avhenger imidlertid ofte lastvirkningen av andrematerialegenskaper enn egenvekten av jord feks udrenert skjaeligrstyrke ved beregning avjordtrykk I slike tilfeller er det av fundamental betydning aring klargjoslashre forskjellen mellomlasten og lastvirkningen Som nevnt ovenfor i avsnitt 366 er det angitt i ENV 1997-1 atnaringr jordtrykk beregnes i henhold til tilfelle B saring skal lastfaktoren anvendes paringkarakteristisk jordtrykk I slike tilfeller med baringde varige og kombinasjoner av variablelaster er det vanskelig for ikke aring si umulig aring anvende kombinasjonsreglene i ENV 1997-1I denne haringndboken er fremgangsmaringten for tilfelle C inkludert dvs partsialfaktorer eranvendt paring karakteristiske jordegenskaper og overflatelaster Denne framgangsmaringten gjoslashrbruk av kombinasjonslaster enklere

37 GEOMETRISKE EGENSKAPER

I Eurokodene er det ikke angitt partsialfaktorer som tar hensyn til usikkerheter i geometrimen ved dimensjoneringen er det noslashdvendig aring inkludere relevante toleranser paring allegeometriske inngangsdata

Dimensjoneringsgrunnlag

48 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

38 MATERIALEGENSKAPER

381 Karakteristiske verdier

3811 Karakteristiske verdier for geotekniske parametere

Valg av karakteristiske verdier for geotekniske parametere skal i henhold til 243 ENV1997-1 baseres paring resultater fra laboratorieforsoslashk og feltmaringlinger med bakgrunn iveletablert erfaring Parametrene skal velges som forsiktige anslagverdier i relasjon tilfoslashlgende forhold bla bakgrunnsinformasjon undersoslashkelsenes omfang variasjoner iresultatene og grensetilstanden som vurderes

3812 Karakteristiske materialegenskaper for armering

Produsenten angir karakteristiske materialegenskaper Xk for armeringsmaterialet slik som korttids strekkstyrke i forhold til deformasjon krypbruddsmaringlinger bestandighetsforsoslashk styrke i skjoslashterHva som er noslashdvendig for de ulike dimensjoneringsberegninger er beskrevet i de ulikedimensjoneringskapitlene saring vel som i materialkapitlet

382 Dimensjoneringsverdier

3821 Dimensjoneringsverdier for geotekniske parametere

Dimensjoneringsverdier for geotekniske parametere skal utledes fra karakteristiske verdierved bruk av ligning 315

BRUDDGRENSETILSTANDEN

Partsialfaktorene γM vist i tabell 34 er i samsvar med ENV 1997-1 For partsialfaktorer ihenhold til gjeldende nasjonale dokumenter (NAD) se vedlegg B kapittel 12

M

kd

XX (315)

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 49

Tabell 34 Partielle materialfaktorer15 γM ndash bruddgrensetilstand i vedvarende ogforbigaringende situasjoner i henhold til ENV 1997-1

GrunnforholdTilfelle tanΦ crsquo cu qu

16

Tilfelle A [110]17 [130] [120] [120]Tilfelle B [100] [100] [100] [100]Tilfelle C [125] [160] [140] [140]

BRUKSGRENSETILSTANDEN

I bruksgrensetilstanden er alle verdier for γM = 10 i henhold til 243 (13)P ENV 1997-1

3822 Dimensjoneringsverdier for armering

FYSISKE EGENSKAPER

Armeringens egenskaper maring dokumenteres i henhold til relevante standarder se ytterligereinformasjon i kapittel 2

BEREGNING AV DIMENSJONERENDE STYRKE

Tillatt strekkraft per enhetsbredde i armeringen avhenger vanligvis av armeringstype ogsikkerhetskravene til den armerte konstruksjonen spenningsforholdene armeringen utsettesfor samt anleggtekniske og miljoslashmessige forhold Av denne grunn delesbruddstyrkeparametere bestemt ut fra korttidsverdier med flere reduksjonsfaktorer Dissebenyttes for aring ta hensyn til potensielt kryp anleggskader og aldring

Tillatt dimensjonerende styrke for geosyntetisk armering (partsialfaktormetode)

Faktoren ηi (tabell 35) er her introdusert som en konverteringsfaktor for aring tilpasseforsoslashksdata se ogsaring figur 34 og kapittel 2 Materialer Ulike typer konstruksjoner setterulike krav til geosyntetisk armering noe som resulterer i ulike verdier for ηi Hvismaterialegenskapene er basert paring langtidsforsoslashk blir faktoren i = 10 (se ogsaring kapittel2115)

15 I ENV 1991-1 har henholdsvis γM og γm ulike beskrivelser I det foslashrste tilfellet er modellusikkerheten γRd

inkludert i partsialfaktoren mens i det siste tilfellet er de to usikkerhetene atskilt16 Trykkstyrke for jord og berg17 Verdier i [ ] anvendes hvis ikke andre verdier er gitt i NAD

M

kd

XX 321 (316)

Dimensjoneringsgrunnlag

50 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 35 Omregningsfaktorer for geosyntetisk armering

Omregningsparameter - materialforhold OmregningsfaktorKrypfaktor (avhengig av levetid)AnleggskadeBiologisk og kjemisk nedbryting

η1 = 1Fcr16

η2 = 1Fid

η3 = 1Fenv

I mangel av tilstrekkelig data om langtidsoppfoslashrsel skal foslashlgende reduksjonsfaktoreranvendes paring maksimale styrkeverdier (toppverdier) i henhold til rdquoGuide to durabilityrdquo(holdbarhetsveiledning - CEN dokument)

Fenv miljoslashFgeo=γM generell materialsikkerhetsfaktorFcr krypreduksjonsfaktorFid reduksjonsfaktor for anleggskader

Bestemmelse av karakteristisk langtidsstyrke maring ogsaring omfatte en vurdering av forenelighetmed omkringliggende materialer For geosyntetisk armering i kombinasjon materialer meden sproslash bruddmekanisme (feks kvikkleire) maring deformasjoner i bruddsituasjonenbegrenses Se referanse til relevant kapittel

Dokumentasjon naringr det gjelder produktrelaterte reduksjonsfaktorer maring vaeligre tilgjengelig fraforhandler eller uavhengig institusjon eller tilsvarende

16 Reduksjonsfaktor i henhold til varighetsrettledning

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 51

Karakteristisk styrkekorttid

Karakteristisk styrkelangtid

Omregningsfaktor paringgrunn av kryp η1

Omregningsfaktor paring grunnav anleggskader η2

Omregningsfaktor paring grunnav kjemiske og biologisknedbrytning η3

Vurdering av bruddsituasjoni relasjon til omkring-liggende materialer

Materialfaktor (sikkerhet) γM

Dimensjonerende styrke

Figur 34 Beregning av dimensjonerende styrke for armering av geosynteter (ligning 316)

EGENSKAPER RELATERT TIL FELTFORSOslashK

Ved dimensjonering av en jordnaglet konstruksjon avhenger verdien av η(ligning 316) avomfanget av utfoslashrte feltforsoslashk se kapittel 2 Materialer En partiell materialfaktor γTanvendes her for mobilisert friksjonskraft (jordnagle) for aring ta hensyn til variasjoner iforsoslashkresultatene

Dimensjoneringsgrunnlag

52 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 53

4 BRATTE SKRAringNINGER OG VEGGER

41 INTRODUKSJON

Armerte fyllinger kan ofte vise seg aring vaeligre oslashkonomisk attraktive maringter aring bygge veggerbrulandkar fyllinger stoslashyvoller og bratte skraringninger paring

Ved aring introdusere horisontale lag med armering i en konstruksjon er det mulig aring stabilisereog forsterke fyllingen

Siden tidlig paring 1980-tallet har flere prosjekter blitt bygget ved bruk av armertejordfyllinger

Stoslashttemurer ogbratte skraringninger

Brulandkar Stoslashyvollerfyllinger

Figur 41 Typiske anvendelser basert paring armerte jordfyllinger

Vegger og landkar dekker vanligvis anvendelser av armert jord med skraringningsvinkelmellom 70 ndash 90 grader mens armerte skraringninger kan vaeligre slakere Generelt maringprosjektering basert paring armert jord omfatte baringde interne saring vell som eksternestabilitetskontroller

Prosjekteringen maring baseres paring velkjente og generelt aksepterte dimensjoneringsmetodersom paring en tilfredstillende maringte tar hensyn til forholdene paring det aktuelle sted

411 Armeringens virkning

Armerte konstruksjoner bestaringr av horisontale lag med armering plassert i flere nivaringer

Hensikten med armeringen er aring introdusere strekkstyrke i den kombinerte konstruksjonenav jordarmeing I en armert skraringning eller vegg vil dette hindre jordmassene i aring gli ut vedat det oppstaringr strekk i armeringen langs den mest kritiske glideflaten Samtidig vilforankringssonene foran og bak glideflaten skape noslashdvendig uttrekksmotstand forarmeringen Dette er selvfoslashlgelig en forenklet modell og den reelle virkningen kan vaeligremer kompleks

Bratte skraringninger og vegger

54 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Figur 42 Strekk i armeringen

Avhengig av konstruksjon saring er armeringen enten knyttet direkte til frontkledningen ellerden benyttes som stabiliserende frontelement En vanlig metode er aring brette armeringen opprundt jordmassene i fronten og forankre enden tilstrekkelig langt inn i jordmassene

En viss deformasjon kreves for aring aktivere noslashdvendig strekk i armeringen Setninger i dennesammenheng er diskutert i kapittel 441

Figur 43 Prinsippskisse som viser armeringens funksjon og spenningsoverfoslashringen i denarmerte sonen Her er den kritiske glideflaten vist som en rett linje men andreog mer kompliserte glideflater kan analyseres avhengig av regneverktoslashyet somanvendes

42 NOslashDVENDIG INFORMASJON FOR DIMENSJONERINGEN

For dimensjonering av en armert stoslashttekonstruksjon er det noslashdvendig aring ha et fornuftiginformasjonsnivaring tilgjengelig for beregningene for aring oppnaring noslashyaktige resultater

Sikkerhetsnivaringet for konstruksjonen avhenger av presisjonen i foreliggende informasjonom undergrunnen fyllmasser grunnvannsforhold vanntrykk drenering laster armeringetcDet er meget viktig aring kontrollere den globale stabiliteten saring vel som den internestabiliteten For stoslashttekonstruksjoner og landkar hvor frontsystemer er inkludert maring disseogsaring kontrolleres tilstrekkelig

Strekk i armeringen

Kritisk glideflate

Armering

Spenningsopptak iden armerte sonen

Armering

Kritisk glideflate

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 55

De fleste skader paring stoslashttekonstruksjoner og bratte skraringninger har sammenheng medundervurdering av vanntrykk Vann og drenasje maring derfor gis spesiell oppmerksomhet iprosjekteringsfasen

For bratte skraringninger hvor det ofte er planlagt en groslashnn front maring spesielle hensyn tas tilvekstforholdene ved skraringningsoverflaten

421 Geometri og fundamenteringsforhold

For prosjektering av en armert vegg maring det foretas en detaljert beskrivelse av geometri ogfundamenteringsforhold Dette omfatter ogsaring informasjon om grunnvann poretrykkvannstroslashmmer etc Hensyn knyttet til kabler roslashrledninger og lignende i bakken maring ogsaringivaretas med tanke paring fremtidige arbeider naeligr den armerte konstruksjonen

I Eurokoden er det ikke angitt partsialfaktorer for usikkerheter i geometri men veddimensjoneringen er det noslashdvendig aring inkludere relevante toleransegrenser for allegeometriske dimensjonsstoslashrrelser Uavhengig av om Eurokoden eller nasjonale standarderbenyttes saring maring grunnforholdene undersoslashkes tilstrekkelig til at kritiske stabilitetsproblemerkan unngarings Dette omfatter ogsaring dimensjonering av drenssystemer

Figur 44 Typisk geometri inkludert fundamenteringsegenskaper

Ved bruk av EC-7 eller nasjonale standarder saring maring jordartsegenskapene undersoslashkesgrundig og paring en maringte som gjoslashr at kritiske stabilitetsforhold kan unngarings

43 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDEN

Prinsippene ved dimensjonering i bruddgrensetilstanden er definert i ENV 1991-1 ENV1997-1 og i andre nasjonale standarder Bruddgrensetilstandsmetoden er basert paring bruk avpartsialfaktorer paring laster armering og geometriske parametere

Informasjon om eksiterendeskraringning hvis tilgjengelig

Planlagt armert konstruksjonjordartsegenskaper etc

Roslashr kabler etc i bakkennaeligr den planlagtekonstruksjonen

Jordartsegenskaper ieksisterende skraringning

Planlagt jordskraringning

Jordartsegenskaper i undergrunnen

Bratte skraringninger og vegger

56 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Dimensjoneringskravene er i denne haringndboken beskrevet i kapittel 34 For de flestearmerte vegger og skraringninger saring vil lasttilfelle C vaeligre relevant som beskrevet i kapittel 34

I henhold til noen nasjonale standarder deles konstruksjoner inn i ulike sikkerhetsklassermed korresponderende partsialfaktorer se ogsaring tillegg B I de siste tiaringr er det anvendt myeenergi paring aring utvikle nye og mer noslashyaktige dimensjoneringsmetoder spesielt for stoslashttemurerNoen av metodene er basert paring forenklede modeller som gir fornuftige resultater Andrebenytter avanserte datamaskinmodeller enten basert paring iterasjon eller endeligelementmetoder (FEM) Baringde de forenklede modellene og de avansertedatamaskinmodellene er egnet for dimensjonering av armerte vegger

Hovedforskjellen mellom de tilgjengelige dimensjoneringsmetodene er relatert tilharingndtering av vann setninger og forskyvninger Jo mer avansert metodene blir jo mernoslashyaktig kan modellene behandle disse forholdene Resultatet er at sikrere og meroslashkonomiske konstruksjoner kan forventes

Enhver dimensjonering maring ta hensyn til Interne stabilitetsforhold Global stabilitetFoslashlgende forhold maring undersoslashkes

Figur 45 Typiske brudd- og deformasjonsmodeller som maring undersoslashkes

Tilfellene 1 2 og 4 vil bli gjennomgaringtt her saring vel som kontroll av intern stabilitet i tifelle 3Global stabilitet behandles i henhold til tradisjonelle geotekniske prinsipper

1 Uttrekkskapasitet 2 Armeringens styrke 3Internglobal stabilitet

4 Glidning 5 Baeligreevne 6 Setninger - forskyvninger

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 57

Baeligreevnekapasitet maring undersoslashkes hvis ikke dimensjoneringsmodellen som anvendes tarhensyn til dette gjennom analysene av den global stabiliteten Baeligreevneproblemerbehandles i samsvar med tradisjonelle geotekniske prinsipper

Mange dimensjoneringsretningslinjer inkluderer ogsaring velting som en potensiellbruddmodell Beregningene og kriteriene tilsvarer de som er kjent fra klassiskegravitasjonsmurer Fleksibiliteten i armerte jordkonstruksjoner gjoslashr faren for velting megetusannsynlig Imidlertid gir veltingskriteriet i form av maksimum tillatt eksentrisitet enstoslashtte i aring kontrollere forskyvning fremover ved aring begrense vipping og dette kan vaeligre etgodt alternativ til mer avanserte analyser med FEM

431 Dimensjoneringsverdier og laster

For aring oppnaring en paringlitelig dimensjonering men ogsaring for aring unngaring overkonservative loslashsningersaring maring alle materialer analyseres paring en riktig maringte i henhold til kapittel 2 For mindreprosjekter kan det vaeligre riktig aring velge konservative verdier av oslashkonomiske hensyn Forstoslashrre prosjekter maring undersoslashkelser av fyllingsmaterialene alltid foretas for aring optimaliseredimensjoneringen

4311 Dimensjoneringsparametere

Figur 46 Eksempel paring geometri inkludert fundamenterings- og lastforhold

Tabell 41 Typiske dimensjoneringsparametere for en konstruksjon er gitt vedkarakteristiske verdier redusert med partsialfaktorer i henhold til kapittel 2

Karakteristiske verdier Partsialfaktor Dimensjoneringsparameter

Enhet

γk ndash verdi for tyngdetetthet i fyllingjord γγ= 10 γd kNm3

k - friksjonsvinkel γ(tan k) d0

cuk ndash udrenert skjaeligrstyrke (suk) γCu cud (sud) kPacrsquok ndash kohesjonsledd (a = crsquoktan k γCrsquo crsquod (a) kPaqG qQ - Overlagringslast γG γQ qG qQ - kPa

Laster

Planlagt armertkonstruksjon

Roslashr kabler etc i bakken naeligrden planlagte konstruksjonen

Jordartsegenskaper i eksisterende skraringning

Jordartsegenskaper i undergrunnen

Vannivaring

Bratte skraringninger og vegger

58 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Hvis det eksisterer roslashrledninger etc naeligr eller under konstruksjonen maring forholdenevurderes for aring paringvise noslashdvendig motstand mot mulig fremtidig jordtrykk etc

4312 Dimensjonerende styrke for geosyntektisk armering

Materialer som skal inngaring i en armert jordkonstruksjon maring vurderes paring tilfredstillendemaringte basert paring karakteristiske verdier oppgitt av leverandoslashren eller uavhengigforskningsinstitusjon eller i nasjonale sertifikater godkjenningsdokumenter el

Armeringens egenskaper maring dokumenteres i henhold til relevante standarder kfr kapittel2 Dokumentasjon naringr det gjelder produktrelaterte omregningsfaktorer maring generelt oppgisav leverandoslashr uavhengige institutter eller lignende

Dimensjonerende styrke for armeringen (Td) maring prinsipielt beregnes i henhold tilprosedyren gitt i kapittel 3 Deformasjoner i armeringen som samsvarer med tillattesetninger og deformasjoner er omtalt i kapittel 441 Vaeligr oppmerksom paring at noen typerfrontloslashsninger ogeller kombinasjoner med stive konstruksjoner kan innebaeligre enda stoslashrrerestriksjoner naringr det gjelder deformasjoner

Beregninger basert paring FEM inkluderer E-moduler som stivhetsparametere E-modulenparingvirkes av styrke deformasjon og tid E-modulen maring derfor bestemmes paring riktig maringte ogkalibreres i prosjekteringsprosessen og dokumenteres for hele varepartiet som anvendes

Samvirkekoeffisienten mellom fyllingjord og armeringen vil normalt variere i henhold tiltabell 42 Partsialfaktoren for horisontal glidning og uttrekk av armeringen avhenger avnoslashyaktighetsgraden ved bestemmelse av samvirkekoeffisienten Hvis det ikke foreliggerdokumentasjon for en gitt armeringstype saring maring konservative verdier benyttes

Tabell 42 Samvirkekoeffisient og partsialfaktorer

Samvirke fyllingjord - armering Faktor VerdiSamvirkekoeffisient fylligarmering α1 05 ndash 10Samvirkekoeffisient jord i fundamentnivaringarmering α2 05 ndash 10Partsialfaktor for glidning paring armering γs 13Partsialfaktor for armeringens uttrekkskapasitet γp 13 ndash 15

Anbefalte verdier for samvirkekoeffisienter er gitt i kapittel 2 og vedlegg A men maringgenerelt baseres paring forsoslashk med den aktuelle armeringstype og jordart Det anbefales aringvelge en partsialfaktor for uttrekksmotstand paring mellom 13 og 15 For partsialfaktoren forglidning anbefales en verdi paring 13 Denne faktoren kan imidlertid reduseres hvis baringdefyllmaterialet og armeringsmaterialet er gitt og anleggspesifikk erfaring eller resultater frauttrekksforsoslashk er tilgjengelig

Overlapping eller sammensying av geosynteter i hovedstyrkeretningen boslashr generelt ikketillates hvis ikke forsoslashk relevante sertifikater eller lignende er i stand til aring dokumenterekapasiteten i bindeleddet

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 59

432 Dimensjonering skritt for skritt

Dimensjoneringsmetodene vist i dette kapitlet er basert paring en forenklet modell Bareberegninger av intern stabilitet og glidning er vist For kompliserte konstruksjoneranbefales mer avanserte metoder for aring unngaring begrensninger i og gyldighet avdimensjoneringen

Internt brudd kan oppstaring paring to forskjellige maringter Svikt paring grunn av forlengelse av eller brudd i armeringen

Strekkrefter (og i tilfelle stiv armering skjaeligrkrefter) i armeringen blir saring store atarmeringen forlenges overdrevent eller bringes til brudd noe som vil foslashre til storedeformasjoner og sammenbrudd i konstruksjonen

Svikt paring grunn av armeringsuttrekkStrekkreftene i armeringen overstiger uttrekksmotstanden dvs kraften som skal til for aringtrekke armeringen ut av jordvolumet Dette vil i sin tur oslashke skjaeligrspenningen iomkringliggende jord og foslashre til store bevegelser og mulig sammenbrudd avkonstruksjonen

Dimensjoneringsprosessen for aring sikre intern stabilitet bestaringr derfor av aring bestemme stoslashrstestrekkraft som kan oppstaring og lokalitet i forhold til kritiske glideflater og motstanden somarmeringen kan yte baringde naringr det gjelder uttrekkskapasitet og strekkstyrke

Figur 47 Modell for dimensjonering

Den mest kritiske glideflaten er for vertikale vegger antatt aring vaeligre en rett linje som garingrgjennom taringpunktet ved en vinkel paring 45 + d2 med horisontalplanet (med antagelse om atdet ikke er noen veggfriksjon) For armering med smaring deformasjoner som staringlstriper ellerstaringlnett anvendes vanligvis en annen kritisk glideflate som vist i vedlegg C Hvis

Kritisk glideflate

Passiv forankringssone

Armering

Terrenghelning

45 + d2 for vertikale vegger

H

Bratte skraringninger og vegger

60 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

veggfronten heller bakover vil den mest kritiske glideflaten ha en mindre vinkel medhorisontalplanet og endres ogsaring til en buet linje Det anbefales aring benytte en konvensjonellstabilitetsanalyse for aring finne kritisk glideflate naringr veggfronten heller mer enn 10 0

Forskjellige diagrammer og formler er tilgjengelig for aring bestemme den aktivejordtrykkskoeffisienten Ka Baringde ruheten mellom jord og frontmaterialet helningen paringfronten og mulig helning paring ovenforliggende terreng maring tas hensyn til Formelen angittnedenfor er gyldig for vertikale vegger med antagelse om at det ikke er veggfriksjon ogingen helning paring ovenforliggende terreng For geosyntetisk armering ar den aktivejordtrykkskoeffisienten basert paring baringde interne og globale stabilitetsberegninger Forstaringlarmering og annen armering med smaring deformasjoner saring maring jordtrykkskoeffisientenoslashkes med en faktor paring 12 ndash 25 for beregninger av intern stabilitet se vedlegg C

DefinisjonerAktiv jordtrykkskoeffisient

(41)

Hvor

(42)

qG = karakteristisk last

Figur 48 Geometri og inngangsparametere for en vegg

I de nordiske landene settes partsialfaktoren for vekt av jord vanligvis til γγ = 10 dvs γd =γγγ

4321 Spenningsberegninger

Vertikal effektivspenning

σv = σv ndash u σv = γd h + qd u = γw hw

hvor qd = dimensjonerende belastningd = dimensjonerende tyngdetetthet av jordw = dimensjonerende tyngdetetthet av vann

Dette kan illustreres paring foslashlgende maringte

)2

45(tan2 daK

)tan

arctan(

kd

Fylling Bakfyll

GVst

(41)

(42)

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 61

Figur 49 Spenningsdiagram med og uten vann

Horisontaltrykket fra jord og vann kan da beregnes som foslashlger

pad = (Kad ∙σrsquovd) + ud (43)

hvorpad horisontaltrykket i en gitt dybdeσrsquovd vertikal effektivspenningud vanntrykk

4322 Avstand mellom armeringslag

Ved prosjektering av vertikale vegger og landkar er det mulig baringde aring variere avstandenmellom armeringslagene og aring variere styrken av armeringen

Vanligvis kan den kritiske avstanden for armeringslag beregnes paring foslashlgende maringte

Hvor Svd Avstanden mellom armeringslageneTd Dimensjonerende styrke i armeringenpadmaks Stoslashrste horisontale trykk fra jord og vann

Avstanden mellom armeringslagene varierer typisk mellom 02 ndash 06 m og boslashr normaltikke overstige 10 m Lag med sekundaeligrarmering som har lavere styrke og kortere lengdekan legges inn mellom hovedarmeringen for aring oslashke lokalstabiliteten (glidning) mellomarmeringslagene og for aring redusere deformasjoner ved frontoverflaten Lengden avsekundaeligrarmeringen benyttet for aring oslashke stabiliteten i fronten av fyllingen boslashr generelt liggei omraringdet 2 m

GVst

GVst

maxad

dvd p

TS (44)

Bratte skraringninger og vegger

62 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Hvis en fast armeringsavstand er noslashdvendig feks ved bruk av prefabrikkerte blokker somfrontkledning kan samme formel anvendes for aring beregne noslashdvendig armeringslengde

Den samme formelen kan ogsaring anvendes for aring dimensjonere konstruksjoner medvarierende avstand og armeringsstyrke hvor pamaks er stoslashrste horisontaltrykk i angitt nivaring (= pa)

4323 Beregning av armeringslengde

Armeringslengden varierer vanligvis fra ca 60 til 80 av vegghoslashyden Baringde hoslashyere oglavere verdier kan anvendes Armeringslengden velges ofte lik for hele konstruksjonenFor enkle dimensjoneringsmetoder boslashr lik armeringslengde anvendes Flere parametere vilinfluere paring noslashdvendig armeringslengde slik som jordas skjaeligrstyrke helning paring veggensfront helning paring ovenforliggende terreng vannpore-trykk i fyllingen glidning motunderlaget og undergrunnens baeligreevne

Den interne stabilitetskontrollen (avstand til kritisk glideflate og uttrekksmotstand) vilnormalt kreve lengst armering i toppen av konstruksjonen mens horisontalglidning ogglobal stabilitet ofte krever stoslashrst lengde ved foten Noslashdvendig armeringslengde for alle lagsettes vanligvis til stoslashrste lengde for en av de tre kontrollsituasjonene rdquointern stabilitetrdquordquohorisontalglidningrdquo og rdquoglobal stabilitetrdquo

INTERN STABILITET

Total armeringslengde kan beregnes som

L = LR + LE (45)

I den passive sonen beregnes forankringslengden for aring oppnaring noslashdvendig uttrekkskapasitet

(46)

Hvorα1 Samvirkekoeffisient mellom jord og armeringpad Horisontaltrykk i gitt nivaring (vann inkludert)γp Partsialfaktor for armeringens uttrekksmotstand (ogsaring relatert til

samvirkekoeffisienten)crsquod Kohesjonsledd for fyllingjord - effektivspenninga Attraksjon for fyllingjord ndash effektivspenning (a = crsquodtan d for crsquo)d Dimensjonerende tyngdetetthet av jordh Dybde fra toppen i angitt nivaring

LE boslashr uavhengig av beregninger ha en lengde paring minst 10 m uttrykt som LE geLmin ge10m

)tan(2

dp

1

VdadE

hc

SpL

dd

(46)dd ha

SpL

tan)(2

p

1

VdadE

eller

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 63

Trafikklaster og andre bevegelige laster maring ikke medregnes ved dimensjonering avuttrekkskapasitet

I den aktive sonen beregnes armeringslengden som avstanden fra fronten til kritiskglideflate (for uarmert konstruksjon) For vertikale vegger antas kritisk glideflate aring utgjoslashreen rett linje gjennom foten av skraringningen og med en vinkel paring 45 + 2 med horisontalense figur 47 og foslashlgende armeringslengde kan beregnes

Hvor h er dybden fra toppen av veggen til aktuelt nivaring

Hvis fronten av veggen heller mer enn 10 0 saring maring kritisk glideflate bestemmes ved bruk avklassisk stabilitetsberegning Armeringslengden i den aktive sonen kan da bestemmes utfra geometri

Den totale armeringslengden beregnet ut fra intern stabilitetskontroll er summen av

L = LR + LE (48)

Merk globale stabilitetsbetraktninger kan kreve stoslashrre armeringslengder

LR boslashr vanligvis ha en lengde paring minimum 10 m for aring sikre god forankring Lengden vilfor de lavere lagene vaeligre mindre enn 10 m I praksis betyr dette at armeringen enten maringfestes ordentlig til frontsystemet eller brettes opp rundt jordmassene som vist i figur 410

Figur 410 Prinsipp ved oppbrettet front hvor L0 = min 10 m

For praktiske formaringl er en minimums oppbrettlengde paring L0 = 10 m tilstrekkelig Naringrarmeringsavstanden er stoslashrre enn 05 m anbefales L0 gt 2 SV hvis armeringslengden ikkekontrolleres For konstruksjoner med hoslashy vannstand maring armeringslengden alltidkontrolleres

)2

45tan()( dR hHL

L0

LELR

45 +d2

Sv

Reinforcement

L

Armering

(47)

Bratte skraringninger og vegger

64 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

GLOBAL STABILITET OG HORISONTAL GLIDNING

Horisontaltrykket fra jorda bak den armerte sonen kan foraringrsake glidning over eller underdet underste armeringslaget For aring hindre horisontalglidning er en forenklet metode aringberegne minste armeringslengde som

(49)

hvor H er midlere fyllingshoslashyde over den armerte lengden

Le er minimum total armeringslengde ved foten for aring hindre horisontalglidning (suffikset eer lagt til for aring vaeligre i samsvar med andre kapitler hvor den samme formelen er anvendt)Stabiliteten mot glidning maring kontrolleres baringde over og under armeringslaget i bunnen vedbruk av relevant friksjonskoeffisient og kohesjonsledd For mer komplekse konstruksjonerfeks hvis armeringslengden eller fyllingsmaterialet varierer kan der vaeligre noslashdvendig aringkontrollere flere lag (dvs varierende H)

Bemerk at globale stabilitetsvurderinger kan kreve lenger armering

GLOBAL STABILITET OG GRUNNBRUDD

Global stabilitet og baeligreevne maring alltid vurderes i samsvar med tradisjonelle geotekniskeprinsipper feks med Bishop Janbu etc

Global stabilitet kan bestemmes ved kraft- eller momentbalanse utfoslashrt ved bruk avklassiske skraringningsanalysemetoder Den armerte jordkonstruksjonen betraktes da foslashrst somen hel enhet og bare glideflater utenfor enheten vurderes Deretter analyseres sammensattebruddflater som baringde garingr gjennom armerte og uarmerte soner For enkle konstruksjoner(naeligr vertikal front ensartet armeringslengde og avstand en type fyllmasse ubetydeligskraringningshelning foran og bak veggen) saring vil sammensatt brudd vanligvis ikke vaeligrekritisk

Hvis minste sikkerhetsfaktor er mindre enn kravet saring kan enten armeringslengden oslashkeseller det kan foretas jordforbedringstiltak i underliggende jordmasser

Vanligvis vil det vaeligre to typer grunnbrudd som kan forekomme vanlig skjaeligrbrudd ellerlokal utpressing av jordmassene

For aring forhindre grunnbrudd av type skjaeligrbrudd saring er kravet at vertikaltrykket ikke maringoverskride tillatt baeligreevnen for underliggende jordmasser Det er viktig ikke aringundervurdere vertikaltrykket ved foten (husk at noe av belastningen fra jorden bakkonstruksjonen vil baringde ha en vertikal og en horisontal komponent) Baeligreevnen kanbestemmes ved bruk av klassiske geotekniske metoder

Lokal utpressing av jordmasser i undergrunnen kan forekomme i bloslashte kohesjonsmasserFor aring hindre store horisontalbevegelser saring er stoslashrste vegghoslashyde tilnaeligrmet gitt ved

dd

d

h

qqHHKL

tan

250

2

sGQade

dd

(49)

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 65

Stoslashrste armeringslengde funnet ved analyse av intern stabilitet (ved toppen) glidning (vedfoten) og global stabilitet (ved foten) anvendes vanligvis for alle armeringslagene

44 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDEN

De forskjellige problemene som maring vurderes i bruksgrensetilstanden er foslashlgende Setning av fyllingen Forskyvning av fronten (kryp i armeringen akseptable deformasjoner av

frontkledningen)

441 Setninger og forskyvninger

Vertikale setninger kan beregnes i henhold til tradisjonelle metoder basert paringeffektivspenninger og setningsmodul

Horisontalforskyvninger i omraringdet fra 01 - 03 av hoslashyden kan forventes for vegger oglandkar armert med geosynteter Dette vil imidlertid avhenge av stivheten i armeringentype jordmasse og komprimering av fyllingen

Beregnet krypdeformasjon (etter bygging) i armeringen maring vanligvis ikke tillates aringoverskride 2 i loslashpet av levetiden se figur 411 For konstruksjoner hvor det er viktig aringbegrense deformasjoner i ferdig tilstand saring maring krypdeformasjonene begrenses

Figur 411 Anleggsdeformasjoner og krypdeformasjoner

Vertikale vegger maring for aring hindre at det oppstaringr overheng dimensjoneres slik athorisontaldeformasjonene er akseptable En helning bakover paring 1 ndash 2 grader anbefales

udd cH 4

Tid

(armeringsforlengelse)

Krypdeformasjonerlt 2

Anleggs-deformasjoner

LevetidAnleggsperiode

(410)

Bratte skraringninger og vegger

66 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

45 DRENERING OG VANNTRYKK

Vann i en armert jordfylling kan foslashre til uventet brudd hvis dette ikke er tatt tilstrekkelighensyn til ved dimensjoneringen Dette forhold maring derfor gis spesiell oppmerksomhet forethvert prosjekt For enhver konstruksjon midlertidig eller permanent anbefales det aringanslaring forventet vanntrykk mot konstruksjonen

Flere parametere paringvirker vannforholdene i konstruksjonen og inkluderer foslashlgende

Overflatevann ndash vann som kan komme inn i konstruksjonen ovenfra Internt vannivaring ndash vann som kan komme inn i konstruksjonen fra baksiden Bruk av kohesjonsjordarter i fyllingen

For vertikale og naeligr vertikale vegger og landkar med frontkledning er det vanligvisanbefalt kun aring anvende friksjonsmasser med gode dreneringsforhold samt aring etablereeffektive dreneringssystemer for konstruksjonen

Ved aring se paring spenningsfordelingen i et typisk jordprofil basert paring tradisjonell teori se figur412 saring er det velkjent at effektivspenningen σrsquo vil paringvirkes av grunnvannstanden (GVst)og kapillaeligrnivaringet KVst)

Den vertikale effektivspenningen er definert ved σrsquov som

σv = σv ndash u (411)

I kapillaeligrsonen oslashkes effektivspenningen mens effektivspenningen reduseres undergrunnvannsnivaringet (GVst) Oslashket effektivspenning maring bare benyttes til aring beregne aktivttilleggsjordtrykk og ikke til aring beregne oslashkning i uttrekksmotstand eller kapasitet motglidning

Naringr det totale horisontaltrykket beregnes maring vanntrykket legges til det aktive jordtrykket

pad = (Ka σrsquovd) + ud (412)

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 67

Figur 412 To typiske spenningsdiagrammer for vannmettet jord Jord som mobilisereren kapillaeligr stigehoslashyde vil ha en oslashkning av effektivspenningstrykket illustrertved figuren til hoslashyre (bare kohesjonsjordarter som leire og silt)

En annen maringte aring handtere porevannstrykk paring er basert paring Ru-koeffisienten definert som

eller

Figur 413 Definisjon av Ru-koeffisienten

Ru verdien varierer i omraringdet fra 00 (toslashrr fylling) til 05 (vannmettet fylling) Fleredimensjoneringsmetoder inkluderer spesielle diagrammer som angir forholdet mellom Ru

og aktivt jordtrykk

Vanntrykk maring alltid regnes for ugunstigste forhold baringde i anleggs- og bruksfasen forkonstruksjonen

46 FRONTKLEDNINGER

Naringr det gjelder estetiske forhold saring er valg av frontkledning en smak sak men som forpraktiske formaringl er knyttet til overflaten integreringsmaringte toleranser beplantning etc

GWT CWT

H

u = wH

GWT

u = wh2

u = -wh1

=H+q=H+q

h1

h2

KVstGVst

GVst

hh

Rd

wwu

huR

du

hhw

(413)

(414)

Bratte skraringninger og vegger

68 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Frontloslashsninger kan deles inn i foslashlgende grupper

Tabell 43 Definisjon av frontloslashsninger

Myk Eks oppbrettsloslashsningFleksibel Eks gabioner staringlnettbaserte loslashsningerStiv Eks prefabrikkerte blokker

Frontloslashsninger produseres i en rekke varianter med mange ulike materialer De flestefrontloslashsningene inkluderer festeanordninger mellom fronten og armeringen Ethvertforbindelsesledd maring vurderes for det enkelte frontsystem

Frontsystemer maring bare anvendes hvis det ut fra relevant erfaring er vist at systemet eregnet Frontsystemer kan ogsaring anvendes hvis funksjonsegenskapene og bestandighet kandokumenteres ut fra forsoslashk kfr forslag til prEN 14475

Generell informasjon om frontkledninger er beskrevet i utkast til prEN 14475 ndash rdquoExecutionof Special Geotechnical Works ndash Reinforced Fillrdquo

Generelt skal frontkledninger implementeres paring en riktig maringte i prosjekteringen ogevalueres i henhold til kapittel 432 Mange dimensjoneringsmetoder betrakter frontensom en integrert del av konstruksjonen Dette foslashrer til en forenklet geometri basert paring denarmerte fyllingens og frontkledningens geometri Ikke alle frontloslashsninger gir muligheter tildenne typen integrasjon og dette forhold maring alltid vaeligre gjenstand for noslashdvendigeundersoslashkelser

47 BESTANDIGHET

Generelt maring enhver loslashsning vurderes paring en egnet maringte slik at bestandigheten samsvarermed prosjektert levetid i henhold til kapittel 2 Vurderingen maring omfatte alle relevanteforhold inkludert armering frontelementer og andre byggeelementer i den armertekonstruksjonen

Avhengig av type konstruksjon saring maring foslashlgende forhold vurderes Armeringens bestandighet (biologisk og kjemisk nedbryting) Frontloslashsningens bestandighet basert paring (frost korrosjon UV-nedbrytning) Bestandighet i tilfelle brann (hele konstruksjonen) Bestandighet i tilfelle mekanisk skade eller vandalisme (i hovedsak frontloslashsningen) Beplantning (relevant for vurdering i forbindelse med UV-nedbrytning av syntetiske

armeringsprodukter og geotekstiler utsatt for direkte sollys etc)

For bratte skraringninger er beplantning det viktigste elementet i forhold til bestandighet Denbeskyttende effekten fra vegetasjonen begrenser UV-nedbrytningen av geotekstiler ogsyntetiske armeringsprodukter ved skraringningsoverflaten

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 69

For vegger landkar etc medregnet forbindelsen mellom armeringen og frontpaneler sliksom prefabrikkerte blokker gabioner etc saring maring bestandigheten vurderes for helekonstruksjonen som en enhet

48 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTER

Denne haringndboken beskriver de ovenfor nevnte forhold i foslashlgende kapitler

Utfoslashrelse kapittel 8 Kvalitetskontroll kapittel 9 Kontrakter kapittel 10

Ut fra en gitt loslashsning saring anbefales det aring sikre at ethvert aringpent sposlashrsmaringl i forhold tilprosjektet naringr det gjelder prosjektansvar utfoslashrelse og kvalitetskontroll er klart definert ikontrakten

Bratte skraringninger og vegger

70 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 71

5 FYLLINGER PAring BLOslashT UNDERGRUNN

51 INTRODUKSJON

511 Armeringens funksjon

Jordarmering kan anvendes for aring oslashke baeligreevnen for fyllinger paring bloslasht undergrunnHensikten med armeringen er aring oppta skjaeligrspenninger fra fyllingen (horisontalglidningunder fyllingen) og i noen grad ogsaring skjaeligrspenninger i undergrunnen (utpressing) se figur51

Figur 51 Virkning av armering

BegrensningMaksimal baeligreevne q = Ncmiddotcu (q = Ncmiddotsu)Uarmert r = 0 Nc = 28Armert r = 0 Nc = 514

Det vil si at stoslashrste teoretiske forbedring i baeligreevne er 83 (Den horisontalekraftkomponenten er tatt opp som strekkraft i armeringen)

512 Beregningsprinsipper

Angitt beregningsmetode tilsvarer metoden angitt i bristisk standard BS8006 Formlene erangitt for armering mellom fylling og bloslasht undergrunn Denne metoden kontrollererfyllingens stabilitet men ikke setninger

I tillegg til formelverket er det viktig at brukeren definerer grensetilstandene fordimensjonering av den armerte fyllingen Permanente laster maring alltid inkluderesTrafikklaster (variable laster) kan unntas fra bruddgrenseanalyser i forbindelse medlagtidsstabilitet men korttidsstabilitet og strekkstyrke boslashr kontrolleres for store variablelaster (eks toglaster paring forholdsvis lave fyllinger)

52 BEHOV FOR SPESIELL INFORMASJON VED DIMENSJONERINGEN

For dimensjonering av armerte fyllinger er det noslashdvendig med en del basisinformasjonFyllingens sikkerhetsnivaring avhenger av noslashyaktigheten vedroslashrende informasjon om jorda i

Reinforced Unreinforced

Resultant force

Force acting on thesubsoil withreinforcement

Armert UarmertKraft som virkerparing undergrunnenmed armering

Resultantkraft

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

72 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

undergrunnen fyllmassene grunnvannsforholdene belastninger armeringen osv Jo fleredetaljer som er kjent jo mer noslashyaktig blir dimensjoneringenDet er meget viktig aring kontrollere baringde ekstern og intern stabilitet

521 Konstruksjonens levetid

Konstruksjonens levetid maring vurderes naringr armeringens styrke skal beregnes Bruk avarmering reduserer mobilisering av jordas skjaeligrstyrke i undergrunnen og oslashker dermedbaeligreevnen Bruk av armering kan vanligvis oslashke baeligreevnen i omraringdet 30 ndash 50 avhengigav jordart Den mest kritiske fasen er vanligvis ved avsluttet oppfylling eller like etter atdisse arbeidene er avsluttet Konsolidering vil over tid oslashke styrken av jorda i undergrunnenog dette vil medfoslashre mindre krav til armeringsstyrken som illustrert i figur 52 mensetninger kan oslashke strekktoslashyningene og dermed belastningen i armeringenLangtidssetninger kan derfor motvirke reduksjoner i armeringsbelastningen paring grunn avkonsolidering og dermed ogsaring oslashkning av fyllingens stabilitet

Figur 52 Krav til armeringsstyrke

522 Geometri og fundamenteringsegenskaper

Lave fyllinger mindre enn 2 m kan vurderes basert paring begrenset informasjon om geometriog undergrunnens egenskaper (men noe informasjon er noslashdvendig) For aring vurdere armeringav en hoslashy fylling maring det foreligge en detaljert beskrivelse av geometri ogfundamenteringsforhold Dette innebaeligrer ogsaring informasjon om grunnvann etc Hensyn maringogsaring tas til for eks roslashrledninger i undergrunnen for aring unngaring skadelige setninger paring disse

I Eurokoden er det ingen partsialfaktorer for geometriske usikkerheter men idimensjoneringen er det noslashdvendig aring inkludere relevante toleranser paring alle geometriskedata

Jordartsegenskaper boslashr generelt undersoslashkes paring en behoslashrig maringte og slik at kritiskestabilitetsproblemer kan unngarings

Tensile stress andtensile strength

Time

Constructionperiod

Service life time

Reinforcementstrength

Reinforcement stress required reinforcement strength

Strekkspenningog strekkstyrke

Byggeperiode Konstruksjonenlevetid

Armeringensstyrke

Tid

Armeringsspenningkrav til armeringsstyrke

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 73

53 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDEN

531 Bruddformer

De forskjellige problemene som maring tas i betraktning i bruddgrensetilstanden er foslashlgende Lokal stabilitet av fyllingen (se figur 54) Horisontal glidning av fyllingen (se figur 55) Stabilitet mot rotasjontotalstabilitet av fyllingen (se figur 58) Utpressing av masser under fyllingen (se figur 56 og figur 57)

532 Styrkeparametere og dimensjonerende laster

Figur 53 Typiske dimensjoneringsparametere

Typiske parametere er vist i figur 53 og tabell 51 Typiske verdier for en konstruksjon ergitt ved karakteristiske verdier redusert med partsialfaktorer som beskrevet i kapittel 2

Tabell 51 Typiske geotekniske dimensjoneringsparametere

Karakteristiske verdier Partsialfaktor Parametere Enhetk ndash tyngdetetthet av fyllingjord = 10 d kNm3

k - friksjonsvinkel γ(tan k) d cuk ndash udrenert skjaeligrstyrke (suk) Cu cud (sud) kPacrsquok ndash kohesjonsverdi (a = crsquoktanrsquo) crsquo crsquod kPaqG qQ ndash overflatelaster G Q qG qQ kPa

Partsialfaktoren for tyngdetetthet av jord settes vanligvis til 10 i nordiske land

533 Dimensjonering steg for steg

Formlene som er vist inkluderer ikke sikkerhetsfaktorer som i ENV 1997-1 (Eurokode 7)Noen nasjonale standarder anvender imidlertid sikkerhetsfaktorer enten paring last

Fylling

Armering

Bloslasht undergrunn cu

Belastning qG + qQ

Fylling k rsquok

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

74 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

(lastfaktorer) eller paring armeringen (materialfaktor) og det er opp til brukeren aring inkludereslike faktorer i samsvar med standarden som anvendes se videre om dette i kapittel 3 medvedlegg

5331 Dimensjonerende strekkraft (bruddgrensetilstanden) Tr

Dimensjonerende kraft (maksimal strekkraft i bruddgrensetilstanden) Tr som skal opptas avarmeringen er den stoslashrste av

a) den maksimale strekkraften som er noslashdvendig for aring hindre brudd ved rotasjon Tro

pr m(se avsnitt om stabilitet mot rotasjon) eller

b) summen av maksimal strekk-kraft som er noslashdvendig for aring hindre horisontalglidning Tds pr m(se avsnitt om horisontal glidning) og den maksimale strekkraft som er noslashdvendigfor aring hindre utpressing av masser under fyllingen Trf pr m (se avsnitt om utpressingav masser under fyllingen) dvs Tds + Trf

Bruddstyrken i armeringen Td maring ikke vaeligre mindre enn beregnet dimensjonerende kraft Tr

(dvs Td Tr)

5332 Forankringslengde

Noslashdvendig forankringslengde utenfor fyllingens skulder Lb er den stoslashrste verdien av Lb

for aring sikre stabilitet mot rotasjon Le for aring hindre horisontal glidning og Lext for aring hindreutpressing av masser under fyllingen Det er god praksis aring legge armeringen helt ut tilfoten av fyllingsskraringningen og om noslashdvendig ogsaring aring brette armeringen opp langsskraringningen og tilbake inn i fyllingen

5333 Beregning av de ulike bruddmodellene

LOKALSTABILITET I FYLLINGEN

Lokalstabiliteten av fyllingsskraringningen kontrolleres i henhold til

hvorln er skraringningshelningenH er fyllingshoslashydenLs er den horisontale utstrekningen av fyllingsskraringningend er dimensjonerende verdi for friksjonsvinkelen i fyllmassene

Hvis dette kravet ikke er oppfylt maring enten skraringningshelningen slakes ut (dvs oslashke n) ellerskraringningen maring armeres for eks ved aring brette armeringen opp langs skraringningen og inn ifyllingen (se kapittel 4)

dsL

Hn

tan1 (51)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 75

Figur 54 Lokalstabilitet av fyllingen

STABILITET MOT HORISONTALGLIDNING

Armeringen skal motstaring horisontalkraften fra det aktive jordtrykket Noslashdvendig strekkraft iarmeringen for aring motstaring dette utadrettede trykket Tds beregnes i henhold til figur 55

Figur 55 Stabilitet mot horisontalglidning

(52)

hvord1 er dimensjonerende tyngdetetthet av fyllmasseneqQd er tilleggslast fra variable belastninger paring fyllingenqGd er tilleggslast fra permanente belastninger paring fyllingenb er halve fyllingsbredden i underkant av fyllingen = (bredden paring

fyllingstopp)2+nmiddotHH er fyllingshoslashydenKa er den aktive jordtrykkskoeffisienten definert som

H

Reinforcement

Le

Ls

Slope inclination Fill1 rsquok

Embankment

Soft foundation

1

n

Fylling

Skraringningshelning

Armering

Bloslasht undergrunn

Fyllmasse1rsquok

Fylling

Bloslasht undergrunn

Belastning qG + qQ

Fyllmassedrsquok

Armering

HqqHKPTdda )(250

dGQ1ads

2

45tan2 daK

(52)

(53)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

76 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

hvor

Noslashdvendig forankringslengde for armeringenVed aring generere strekkraften Tds i armeringen vil dette hindre at fyllingen glir sidevegs overarmeringen For aring hindre slik horisontalglidning saring maring minste forankringslengde forarmeringen Le vaeligre

(55)

hvorh er gjennomsnittlig fyllingshoslashyde over forankringslengden av armeringenh = H2 er en konservativ antagelse og anbefales for aring undersoslashke om foreslaringttskraringningshelning er tilfredstillende (dvs h = H2 for Le = Ls) Iterasjon med ulikeverdier av h er noslashdvendig for aring finne minste noslashdvendige forankringslengde

Hvis beregnet Le gt Ls saring maring enten skraringningshelningen reduseres (dvs oslashke n) eller saring maringskraringningen armeres for eks ved aring brette armeringen opp langs skraringningen og inn ifyllingen Merk at ved aring oslashke skraringningshelningen saring vil dette resultere i oslashket mobiliseringav undergrunnens skjaeligrkraft ved fyllingsfoten Hvor det er meget bloslasht undergrunn maringmulighetene for utpressing av masser under fyllingen undersoslashkes

UTPRESSING AV MASSER UNDER FYLLINGEN

Fyllingens geometri paringfoslashrer utadrettede spenninger i jordmassene under fyllingen figur56-57 Hvor undergrunnen bestaringr av meget bloslashte masser i begrenset dybde saring kan deutadrettede spenningene foraringrsake utpressing av de bloslashte massene For aring hindre dette maringden horisontale lengden av fyllingsskraringningen Ls og armeringens forankringslengde Lextvaeligre stor nok til aring mobilisere tilstrekkelig motkraft i armeringen (RR) I ligning 56 antasLext = Ls Det maring utfoslashres iterasjoner med hensyn til tykkelsen av det bloslashte laget iundergrunnen z i for aring finne maksimalverdien Da dette er en bruddsituasjon som antas aringkunne oppstaring naeligr overflaten av det bloslashte laget anbefales det aring begrense tykkelsen av detbloslashte laget til maksimum zi max = 15 middotH for skraringningshelninger i omraringdet 15 lt n lt 30

)tan

arctan(

kd

1tan

250

d1d

sdGdQdae h

qqHHKL

(54)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 77

Figur 56 Krefter ved analyse av stabilitet mot utpressing av materialer i undergrunnen

Figur 57 Spenninger ved analyse av stabilitet mot utpressing av materialer iundergrunnen

Fylling

Armering

Belastning qG + qQ

Bloslasht undergrunn

Fyllmasse1rsquok

Fylling

Armering

Bloslasht undergrunn

Belastning qG + qQ

Fyllmasse1rsquok

01

24

02

i0QG1ext

iddu

idduddd

zc

zzcqqHL

(56)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

78 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

hvorzi er dybden til den nedre glideflaten

Hvis de bloslashte massene i undergrunnen har begrenset dybde og har enkonstant udrenert skjaeligrstyrke dvs = 0 saring kan zi settes zi = t hvor t erden totale tykkelsen av det bloslashte laget Hvis 0 saring maring det utfoslashresberegninger for varierende verdier av z i lt t for aring finne stoslashrste noslashdvendigesidelengde Lext

t er tykkelsen av det bloslashte lagetcu0d er dimensjonerende udrenert skjaeligrstyrke i det bloslashte laget under armeringend er oslashkningen i udrenert skjaeligrstyrke pr m dybde under fyllingen2 er reduksjonsfaktoren for samvirke mellom armering og undergrunnen

med fasthet cu NB Merk at samsvar i toslashyninger er noslashdvendig for aring kunneanvende stoslashrste verdi av reduksjonsfaktoren (sensitive masser iundergrunnen)

H er fyllingshoslashydend1 er dimensjonerende tyngdetetthet for fyllmasseneqQd er dimensjonerende tilleggslast fra variable belastninger paring fyllingenqGd er dimensjonerende tilleggslast fra permanente belastninger paring fyllingen

Noslashdvendige lengde av den horisontale utstrekningen av fyllingsskraringningen Ls ogforankringslengden Lext er ivaretatt ved aring sette Ls = Lext

For konstant udrenert skjaeligrfasthet cu med dybden finnes stoslashrste verdi ved aring sette zi liklagtykkelsen t og det er da ikke noslashdvendig med iterasjoner Vaeligr klar over at ved konstantskjaeligrfasthet vil utpressingskraften og dermed forankringslengden oslashke med oslashkendelagtykkelse I traringd med ovenstaringende anbefaling rdquobegrens tykkelsen av det bloslashte laget iundergrunnen ved beregninger til maksimalt z i max = 15 middot H for skraringningshelninger iomraringdet 15 lt n lt 30rdquo og anvend ikke en gjennomsnittlig skjaeligrstyrkeverdi for et tyktjordlag spesielt ikke hvis skjaeligrstyrken oslashker med dybden

Hvis beregningene viser Lext gt Ls saring maring skraringningshelningen reduseres (dvs n maring oslashkes)

STREKKREFTER I ARMERINGEN PAring GRUNN AV UTPRESSING

Stoslashrste noslashdvendige forankringslengde Lext (beregnet for Lext = Ls) anvendes for aring beregnestrekkraften generert i hovedarmeringen pr m paring grunn av utadrettede skjaeligrspenninger iundergrunnen selv om Ls og Lext er valgt lengre enn noslashdvendig

hvorcu0d er dimensjonerende udrenert skjaeligrstyrke i det bloslashte laget under armeringenLext er beregnet noslashdvendig armeringslengde utenfor fyllingsskulder2 er reduksjonsfaktoren for samvirke mellom armering og undergrunnen

med fasthet cu NB Merk at samsvar i toslashyninger er noslashdvendig for aring kunneanvende stoslashrste verdi av reduksjonsfaktoren (sensitive masser iundergrunnen)

extdu LcT 02rf (57)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 79

Hvis valgt horisontal utstrekning av fyllingsskraringningen Ls er vesentlig lenger enn beregnetverdi saring vil ligning 57 kunne vaeligre konservativ Materialfaktoren for den bloslashte jorda Cuoslashker med oslashkende skraringningslengde Ls Det foreligger for tiden ingen enkelberegningsmetode og dataprogrammer (for eks FEM) anbefales for mer detaljerteanalyser

STABILITET MOT ROTASJON

Stabiliteten av fyllingen kan analyseres med konvensjonell metode ved bruk avsirkulaeligrsylindrisk glideflate for eks som beskrevet av Janbu mfl (1956)17 Dataprogramkan ogsaring benyttes (og det anbefales) Janbu angir foslashlgende formler (tilpasset bruk avmaterialfaktor) for udrenerte forhold

hvor

ogR er radien i glidesirkelenW er vekten av hver lamell inkludert terrenglast og lastfaktorer G og Q

cd er i fyllingsmaterialet kohesjon redusert med materialfaktor cd = crsquocrsquo

i undergrunnen udrenert skjaeligrfasthet langs glideflaten redusert medmaterialfaktor cd = cuCu

a attraksjon (a = cdtan d)tan d er i fyllingsmaterialet friksjonsvinkelen redusert med materialfaktor tan d

= tan k(tilsvarer tan ρ)i undergrunnen tan d = 0 (for korttidsstabilitet)

p er gjennomsnittlig vertikalspenning paring glideflaten (uten lastfaktor)u er gjennomsnittlig poretrykk ved glideflaten (uten lastfaktor)TRc er noslashdvendig strekkraft i armeringen for aring oppnaring stabilitetaT er momentarm om sirkelsenteretF+ er en reservestyrkefaktor (ikke en total sikkerhetsfaktor)

17 Janbu N Bjerrum L Kjernsli B rdquoVeiledning ved loslashsning av fundamenteringsoppgaverrdquo NGI publikasjonNr 16 Oslo 1956 og Janbu rdquoSoil models in offshore engineeringrdquo Geotechnique 1985

xWaT

xm

upcR

FTRc

dd

tan)(

)tantan1(cos Rα Fm

(58)

(59)

xWaT

xm

aupRF

TRc

dtan)(

eller

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

80 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Figur 58 Glidesirkelanalyse

For aring finne kritisk glidesirkel settes foslashrst TRc = 0 Beregnet verdi av F+ er enreservestyrkefaktor (ikke en total sikkerhetsfaktor) Hvis F+ 1 for TRc = 0 saring erskraringningen stabil og har noslashdvendig sikkerhet

For det tilfellet at F+ lt 1 saring maring noslashdvendig TRc beregnes for aring sikre stabiliteten dvs at F+ =1 TRc maring vaeligre lavere enn dimensjonerende styrke i armeringen

Noslashdvendig forankring for aring kunne stabilisere glideflaten figur 59

Armeringen maring ha tilstrekkelig forankring i tilliggende jord for aring sikre at noslashdvendig TRc

kan oppnarings Noslashdvendig forankringslengde beregnes i henhold til formel 510

h er gjennomsnittlig fyllingshoslashyde over armeringen (Lpj)d er dimensjonerende tyngdetetthet av fyllingen

Forankringslengden maring ogsaring beregnes ut fra friskjonen i materialet under armeringen(rsquod2) i ligning 510 Hvis baringde rsquod2 og cud er bestemt saring skal den stoslashrste av veridene fraligning 510 og 511 benyttes

(511)

For aring bestemme minste forankringslengde saring beregnes noslashdvendig forankringslengdeutenfor fyllingsskulderen Lb for hver glidesirkel med TRc gt 0 se figur 59 Korteste

(X=0 Y=0)

R

Lp

TRc

xx

aT

22tan udkd1k1d

Rcpj ch

TL

2d2k1d1k

Rcpj tantan

h

TL

d

(511)

(510)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 81

Lj

TRc

Lb

avstand til fyllingsfoten benyttes Merk Det er ikke noslashdvendigvis glidesirkelen som girstoslashrst TRc som gir den stoslashrste verdi for Lb

Figur 59 Noslashdvendig forankringslengde Lpj og forankring utenfor fyllingsskulder Lb

54 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDEN

De forskjellige problemene som det maring tas hensyn i bruksgrensetilstanden er setninger i undergrunnen store toslashyninger i armeringen

541 Setninger i undergrunnen

Armeringen paringvirker ikke setningene av fyllingen i saeligrlig grad se figur 510Setningsberegninger kan derfor utfoslashres ved bruk av konvensjonelle prosedyrer basert paringeffektivspenning og setningsmodulSetninger i undergrunnen kan foraringrsake toslashyninger og dermed belastninger i armeringen

542 Toslashyning i armeringen

Toslashyninger i armeringen kan bestemmes ut fra paringfoslashrte krefter Setninger i undergrunnen ogfyllingsarbeidene kan ogsaring foslashre til toslashyninger i armeringen men disse toslashyningene ervanskelig aring bestemme Numeriske analyser kan anvendes for aring vurdere fyllingensoppfoslashrsel bedre

Figur 511 Armeringstoslashyning i bruksgrensetilstanden

Reinforcement

EmbankmentFylling

Armering

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

82 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Toslashyningene som oppstaringr boslashr ikke overskride verdier som er beregnet ut fra betraktninger ibruksgrensetilstanden figur 511 Vanligvis er det ikke kritisk om total toslashyning inkludertkryptoslashyninger garingr opp mot 10 paring langtidsbasis Totaltoslashyningen inkludert ettervirkningav fyllingsaktiviteter og setninger i undergrunnen boslashr imidlertid ikke overstige 70 avarmeringens toslashyning ved brudd i loslashpet av konstruksjonens levetid

Figur 511 Toslashyning fra byggeaktiviteter og kryptoslashyninger

Hvis materialene i undergrunnen er kontraktante (for eks kvikkleire) saring boslashrarmeringstoslashyningen ved brudd (inkludert kryptoslashyninger) begrenses til maksimum 4 foraring sikre samvirke med underliggende jord

55 BESTANDIGHET

I de fleste tilfellene vil jordas skjaeligrstyrke oslashke paring grunn av konsolidering etterbyggeperioden Armeringen kan derfor bli overfloslashdig paring sikt Det er likevel vanlig aring sikreat noslashdvendig strekkstyrke er tilgjengelig i hele konstruksjonens levetid

56 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTER

Haringndboken beskriver ovennevnte forhold i foslashlgende kapitler

Utfoslashrelse Kapittel 8 Kvalitetskontroll Kapittel 9 Kontrakter Kapittel 10

Basert paring dimensjoneringsforutsetningene er det anbefalt aring sikre at sposlashrsmaringl vedroslashrendeprosjektansvar utfoslashrelse og kontroll er klart definert i anbudskontrakten

Time

(reinforcement elongation)

Creep strains+ strains dueto settlements

Constructionstrains

Service life timeConstructionperiodBygge-periode

Levetid

Toslashyning underbygging

Kryptoslashyningerog setnings-toslashyninger

(armeringstoslashyning)

Tid

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 83

6 FYLLINGER PAring PELER

61 INTRODUKSJON

For fyllinger paring peler kan armering anvendes i fyllmassene i den nedre del av fyllingenDet er viktig aring avgjoslashre hvilken funksjon armeringen skal ha foslashr dimensjonering foretas

611 Armeringens funksjon

Armering over kalksement-peler kan ha to formaringl For myke peler kan hensikten vaeligre aringhindre glidning Beregninger kan best utfoslashres omtrent paring samme maringte som vist iforegaringende kapittel 5 men dette maring komplementeres med tanke paring kalksement-pelenesevne til aring motstaring glidning Lasten baeligres baringde av kalksement-pelene og jorda mellompelene Forskjellen mellom deformasjoner i pelene og setninger i jorda vil vaeligre liten noesom foslashrer til smaring toslashyninger i armeringen og virkningen vil vaeligre liten naringr det gjelderfordeling av vertikale laster Ved dimensjonering av kalksement-peler maring baringde setningerog glidning vurderes Hvis setninger er dimensjonerende for avstanden mellom pelene ogdette foslashrer til en sikker konstruksjon stabilitetsmessig saring er armering ikke noslashdvendig

For stive kalksement-peler se figur 61 saring kan hensikten baringde vaeligre aring hindre setninger avfyllingen og aring hindre grunnbrudd I slike tilfeller er funksjonen den samme som for armertefyllinger paring konvensjonelle peler og beregninger kan utfoslashres i henhold til dette kapitletHer viser bare fremgangsmaringten for armerte peler under fylling men metoden kan ogsaringanvendes for stive kalksement-peler

ARMERTE FYLLINGER PAring PELER

Buevirkningen mellom pelehattene reduserer lastandelen som baeligres av armeringen ogoverfoslashrer lasten fra fyllingen til pelene Hovedhensikten med armering over pelene er aringhindre setninger i fyllingen

I de nordiske landene installeres ofte pelene med helning for eks 41 underfyllingsskraringningene for aring gi sidestoslashtte Bruk av armering er ofte en oslashkonomisk loslashsning foraring kunne redusere stoslashrrelsen paring pelehattene og gjoslashr det ogsaring mulig aring sloslashyfe skraringpelene

612 Beregningsprinsipper

Det er forskjellige beregningsmodeller som kan anvendes ved dimensjonering av armertefyllinger paring peler I Sverige er det utfoslashrt en sammenligning mellom britisk standard BS8006 og modellen som anvendes i denne haringndboken Resultatet viser at den foreslaringttemodellen gir bedre overensstemmelse med FEM-beregninger for dekningsgrader somvanligvis anvendes i Sverige enn BS 8006 Rogbeck mfl (referanser fra 1995-2000) INorge har SINTEF ogsaring en dimensjoneringsmodell Svanoslash mfl (2000) Resultatene ersammenlignbare med den foreslaringtte modellen naringr det tas hensyn til begrensningene imodellen

Fyllinger paring peler

84 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

I dette kapitlet er beregningene relatert til formaringlet aring forhindre setninger oghorisontalglidninger Hvis armeringen ogsaring benyttes til aring kontrollere stabiliteten saring skalberegninger for dette formaringl utfoslashres i henhold til kapittel 5 Dette kapitlet viserdimensjonering av armeringen peler og pelehatter skal dimensjoneres i henhold tilnasjonale standarder Lasttilfelle C i henhold til ENV 1991-1 er benyttet veddimensjoneringen for ytterligere informasjon se kapittel 3

Det finnes modeller som beregner armering i flere lag Det er da viktig aring vurdereforskjellene i toslashyning mellom lagene

Modellen beskrevet i haringndboken er anvendt i forbindelse med geosyntetisk armering Denvil antagelig ogsaring kunne anvendes for staringlarmering men det foreligger ikke saring langtdokumentert erfaring paring omraringdet

Figur 61 Stive soslashyler og peler under fylling med armering

62 NOslashDVENDIG INFORMASJON FOR DIMENSJONERINGEN

Sikkerhetsnivaringet for konstruksjonen avhenger av presisjonen i informasjon som angaringr jordfylling grunnvannsforhold laster armering levetid etc

Mer informasjon om materialegenskaper er gitt i kapittel 2 Dimensjoneringsformleneanvender prinsippet med partsialfaktorer som er gitt en generell omtale i kapittel 3Parametere som er noslashdvendig for dimensjonering av fyllinger paring peler en angitt nedenfor

63 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDEN

Prinsippene for grensetilstandsmetoden er gitt i ENV 1991-1 og i andre nasjonalestandarder Grensetilstandsmetoden er basert paring partielle sikkerhetsfaktorer anvendt paringlaster materialegenskaper for armering og geotekniske parametere

631 Bruddmodeller

Bruddgrensetilstandene som maring vurderes er pelegruppens kapasitet pelegruppensutstrekning totalstabiliteten av fyllingen overfoslashring av vertikallast til pelehattene ogstabiliteten av fyllingen mot horisontalglidning se figur 62 Pelegruppens kapasitet og

Armering

PelerStivesoslashyler

Armering

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 85

Fylling Armering

Bloslasht leire

Peler

Pelehatt

Pelegruppens kapasitet

FyllingArmeringSkraringnings-

stabilitet

Bloslasht leirePelehatt

Peler

Pelegruppens utstrekning

FyllingArmering

Bloslashtleire

Pelehatt

Peler

Totalstabilitet

FyllingArmering

Bloslashtleire

Vertikal last-fordeling

Pelehatt

Peler

Vertikal lastfordeling

FyllingArmering

Bloslashtleire

Horisontalbevegelseav fylling

Pelehatt

Peler

Horisontal glidning

utstrekning og fyllingens totalstabilitet dimensjoneres i henhold til nasjonale bestemmelserHorisontalglidning er bare relevant hvis vertikale peler er anvendt underfyllingsskraringningene Horisontalglidning og lastfordeling er beregnet i dette kapitlet

Figur 62 Bruddgrensetilstander for armert fylling paring peler

632 Styrkeparametere og dimensjonerende laster

Typiske parametere for dimensjoneringsverdier og belastninger er vist i tabell 61Dimensjonerende verdier for en konstruksjon er gitt ved karakteristiske verdier redusertmed partsialfaktorer i henhold til kapittel 2 og 3

Fyllinger paring peler

86 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 61 Geotekniske dimensjoneringsparametere for en konstruksjon

Karakteristiske verdier Partsialfaktor Parametere Enhetk ndashtyngdetetthet fyllingjord = 10 d kNm3

k - friksjonsvinkel γ(tan k) d qG qQ ndash overflatelaster G Q qG qQ kPa

633 Partielle sikkerhetsfaktorer

Beregningsgrunnlaget forutsetter bruk av prinsippet med partsialfaktorer for aring gikonstruksjonen en tilfredstillende sikkerhet mot sammenbrudd Dette prinsippet erbeskrevet i kapittel 3

Ved denne bruken er armeringens krypdeformasjoner meget viktig for aring hindre setningeretter anleggsperioden Armeringen maring derfor vurderes riktig basert paring karakteristiske datafra produsenten uavhengige forskningsinstitusjoner eller nasjonale sertifikatergodkjenninger etc se kapittel 2 Langtidsstyrken maring vurderes paring bakgrunn av langtidskrypforsoslashk og derfor er omregningsfaktoren for kryp 1 = 10

Partsialfaktorer for anleggskader kan bestemmes ut fra feltforsoslashk Vanligvis utfoslashresforsoslashkene med en gitt armeringstype og ulike jordarter Det foreligger ingen europeiskstandard for denne type forsoslashk og den som utfoslashrer dimensjoneringen maring vurdere om dennetype forsoslashk gir paringlitelige resultater for dimensjoneringen Ved kompliserte forhold hvordenne type forsoslashk ikke har vaeligrt utfoslashrt tidligere kan det vaeligre interessant aring faring utfoslashrt forsoslashkparing spesifikke materialer anvendt i prosjektet Hvis relevant informasjon om armering ogjord ikke er tilgjengelig kan typiske erfaringsverdier benyttes se kapittel 2

634 Begrensninger ved modellen

Beregningene forutsetter hvelvvirkning og at armeringen deformeres ved belastningModellen er basert paring at armeringen er plassert i et lag men en tilnaeligrming er gitt forarmering i to lag Virkningen av armeringen er stoslashrst ved plassering naeligrmest muligpelehattene men den boslashr av praktiske hensyn plasseres ca 01 m over pelehattene For aringsikre at deformasjoner paring vegoverflaten ikke blir for store maring fyllingshoslashyden vaeligre minst12 ganger avstanden mellom pelehattene Dette er det samme som aring si at stoslashrste avstandmellom pelehattene ikke maring vaeligre stoslashrre enn 08 middot H Pelehattenes dekningsprosent maringvaeligre minst 10

Modellen antar en toppvinkel paring 30 0 for buevirkningen og armeringsstyrken har vist seg aringvaeligre forenelig med resultatene fra FEM beregninger naringr friksjonsvinkelen i fyllmassene er35 0 For hoslashyere friksjonsvinkler er noslashdvendig armeringsstyrke mindre enn beregnet meddenne modellen Fyllingsmateriale med lavere friksjonsvinkel maring ikke anvendes i dennetype konstruksjoner

Det anbefales at beregningene utfoslashres for en initiell toslashyning paring maksimalt 6 og med enresterende kryptoslashyning etter at anleggsarbeidene er avsluttet og i loslashpet av konstruksjonen

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 87

levetid paring maksimalt 2 Samme E-modul anvendes baringde i bruddgrense- ogbruksgrensetilstanden Toslashyningen maring kontrolleres for et gitt produkt og sammenlignes meddimensjonerende strekkstyrke ved den valgte toslashyning Den totale toslashyningen maring i loslashpet avkonstruksjonens forventede levetid ikke overstige 70 av armeringens toslashyning ved brudd

Toleranser med hensyn til avstanden mellom peler og pelehatter maring vurderes ogdimensjonerende avstand velges som verste tilfelle i samsvar med aksepterte toleranser

Hvis mer enn et armeringslag eller en lavere fyllingshoslashyde enn gitte begrensningervurderes saring anbefales det at FEM-beregninger benyttes

Den analytiske beregningsmodellen som foreslarings er vurdert som rimelig hvis det er fare forat hulrom vil oppstaring under armeringen for eks foraringrsaket av fremtidige lastendringer paringgrunn av grunnvannsenkning Ved dimensjonering med den foreslaringtte analytiske modellener det ikke tatt hensyn til baeligreevnen til jorda mellom pelehattene men effekten av dettekan vaeligre betydelig Hvis mer komplekse forhold vurderes kan mer oslashkonomiske loslashsningeroppnarings hvis FEM-beregninger benyttes til aring modellere de komplekse samvirkeforholdene

635 Dimensjonering steg for steg

Nedenstaringende beregninger er utfoslashrt for horisontalglidning og lastfordeling Horisontalglidning er bare relevant hvis vertikale peler er benyttet under fyllingsskraringningeneFyllingens lokalstabilitet utenfor pelehodene maring kontrolleres i henhold til kapittel 5 Figur63 viser symbolene som er anvendt i beregningsmodellen

Figur 63 Symboler benyttet i beregningsmodellen

Armering

Fyllinger paring peler

88 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

SYMBOLER BENYTTET I KAPITLETH fyllingshoslashyde (m)c senteravstand mellom pelene (m)b bredde av pelehatt (m)d deformasjon (m)s buelengde (m)

6351 Beregning av horisontalkraft

Hvis vertikale peler er benyttet under fyllingsskraringningene istedenfor skraringpeler se figur 64saring kan strekkraften i armeringen beregnes paring samme maringte som beskrevet i kapittel 5 da detaktive jordtrykket er

(61)

Figur 64 Horisontalkraft i armeringen ved bruk av vertikale peler underfyllingsskraringningen

6352 Beregning av vertikal lastoverfoslashring

Denne metoden er basert paring at det dannes en hvelvvirkning som fordeler jordlasten over paringpelehattene Jordarealet under hvelvet som utgjoslashr lasten armeringen opptar er tilnaeligrmetlik jordkilen som vist i figur 65 Dette gjelder selv om fyllingshoslashyden er mindre enn (c-a)2middot tan 15 0 som er hoslashyden av jordkilen Den initielle toslashyning i armeringen skalmaksimalt vaeligre 6 hvis det er en fare for aring overskride en maksimal kryptoslashyning paring 2 Totaltoslashyningen maring ikke overskride 70 av bruddtoslashyningen for den aktuelle armeringen

Armering

HqqHKPT dGdQdadadds )(250

)2

45(tan2 dadK

(61)

(62)

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 89

Fylling

Tilleggslast Ws

Pelehatt

PelArmering

c

Figur 65 Jordkilen som baeligres av armeringen

Vekten av jordkilen W i henhold til figur 65 er

Tredimensjonale effekter er beregnet ved lastfordeling i henhold til figur 66 hvor lasten erfordelt over overflaten i samsvar med figuren og tas opp av armeringen langs kanten avpelehatten Armeringen overfoslashrer belastningen til pelehatten Den tredimensjonale vektenav jordkilen W3D bergenes paring foslashlgende maringte

Lengden av armeringen naringr den deformeres paring grunn av lasten fra jordkilen kan beregnessom foslashlger

hvor deformasjonen d avhenger av valgt toslashyning i armeringen i henhold til

Den som utfoslashrer dimensjoneringen maring avgjoslashre om den beregnede deformasjonen erakseptabel Vanligvis gir akseptabel toslashyning en akseptabel deformasjon For prosjekter iSverige hvor armering har vaeligrt benyttet for fyllinger paring peler saring har deformasjonene blittberegnet til aring vaeligre av stoslashrrelsesorden 01 ndash 02 m Hvis bruk av armering kombineres medstive soslashyler (kalksement-peler med stor fasthet og lignende) saring kan deformasjonene blistoslashrre enn 01 ndash 02 m for akseptable toslashyninger Det er ingen praktisk erfaringen i denordiske land til aring indikere om stoslashrre deformasjoner kan tolereres

Krefter i armeringen paring grunn av tredimensjonal virkning av den vertikale lasten Trp3D ihenhold til figur 65 og figur 66 beregnes ved bruk av ligningen

ddD bcbcW

22

2 )(93015tan4)(

Dbc

D WW 23 21

s c b c bd

c b

( )( )1

83

2

d c b ( )38

(63)

(64)

(65)

(66)

kNm

Fyllinger paring peler

90 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Figur 66 Lastfordeling for aring beregne krefter ved tredimensjonal virkning

6353 Beregning av totalkraft

Krefter for aring hindre horisontalglidning virker todimensjonalt og tredimensjonale forholdberegnes ikke Den totale kraften i armeringen er

Hvis krefter som er funnet ved beregninger i henhold til kapittel 5 har vist seg aring vaeligre stoslashrreenn Trp3d saring er Ttot = (kraften fra kapittel 5) + Tds

Ved beregningene maring styrken i armeringsskjoslashtene vurderes Hvis overlapping anvendesistedenfor sammensying saring vil beregningene for sidevegs glidning og uttrekk vist i dettekapitlet kunne benyttes I saring fall maring det tas hensyn til friksjonen mellom armeringslagene

6354 Dimensjonering av armeringen

To prinsipper gjelder for dimensjonering av armeringen det maring ikke oppstaring strekkbrudd i konstruksjonens levetid ved slutten av konstruksjonens levetid maring armeringstoslashyningen ikke overskride

angitt verdi

Dimensjonerende armeringsstyrke Td settes til den minste av foslashlgende

61

123

3 DDrp

WT

Drpdstot TTT3

321 crd TT

(67)

(68)

(69)

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 91

eller

hvorTcr stoslashrste bruddstyrke ved brukstemperaturTcs gjennomsnittlig strekkstyrke basert paring kryptoslashyningsbetraktninger ved

brukstemperaturi i henhold til kapittel 2

Dimensjonerende armeringsstyrke maring vaeligre stoslashrre enn total noslashdvendig styrke i henhold tilberegningene Td gt Ttot Beregningsmodellen er basert paring ett lag armering Hvis to lagarmering benyttes anbefales det at disse plasseres naeligr hverandre ikke opparing hverandre paringgrunn av friksjonstap men med en avstand paring for eks 01 m Noslashdvendig dimensjonerendestyrke kan tilnaeligrmet velges som 40 hoslashyere enn beregnet for ett lag Hvis meroslashkonomiske loslashsninger skal oppnarings med to lag anbefales det aring benytte FEM-beregninger

Avhengig av fyllingshoslashyden maring armeringens holdbarhet mot frost vurderes

6355 Dimensjonering mot horisontalglidning og uttrekk av armeringen

Armeringen maring oppnaring tilstrekkelig forankring i fyllingen i randsonen av det omraringdetpelene dekker Alle relevante vertikale snitt under fyllingsskraringningen maring beregnes Fornoslashdvendig armeringslengde med tanke paring horisontalglidning av fyllingen illustrert i figur67 kan forankringslengden og uttrekkslengden for armeringen beregnes paring foslashlgende maringte

Figur 67 Forankringslengde for aring motvirke horisontalglidning og uttrekkslengde forarmeringen

321 csd TT

Armering

(610)

Fyllinger paring peler

92 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

HvorLe forankringslengde for aring motvirke horisontalglidningLb forankringslengde for aring motvirke uttrekk av armeringenLs er lengden av fyllingens sideskraringning

HORISONTALGLIDNING

Forankringslengden paring tvers av fyllingen i henhold til figur 67 kan beregnes som

hvorh er gjennomsnittlig hoslashyde av fylling over armeringen

H2 er en konservativ antagelse og anbefales benyttet for aring finne ut omforeslaringtt skraringningshelning er tilfredstillende (dvs h = H2 for Le = Ls)Iterasjon med varierende er noslashdvendig for aring finne minste noslashdvendigeforankringslengde mer noslashyaktig

Hvis beregnet Le gt Ls saring maring enten skraringningshelningen reduseres (dvs n oslashkes) ellerskraringningen maring armeres ved bruk av oppbrettsmetoden

UTTREKKSKRAFT

Forankringslengden for aring motstaring uttrekk av armeringen paring tvers av fyllingen se figur 67beregnes som

hvortan d1 dimensjonerende friksjonsvinkel i jorda over armeringentan d2 dimensjonerende friksjonsvinkel i jorda under armeringen20

h gjennomsnittlig hoslashyde av fylling over armeringen

Tilhoslashrende forankringslengde i retning langs fyllingen kan beregnes ved bruk av sammeligning hvor Tds = 0

20 Mulighetene til aring ta hensyn til friksjonsvinkelen i jorda under armeringen kan vaeligre begrenset og det kanvaeligre bedre aring se bort fra denne delen eller benytte verdier for jorda i undergrunnen

dd

sdse h

TL

tan

dd

sGQdae h

qqHHKL dd

tan

250

2211

3

tantan

)(

ddd

pdsDrpb h

TTL

(611)

(612)

(613)

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 93

Hvis det ikke er mulig aring oppnaring tilstrekkelig forankringslengde saring foreslarings foslashlgendeloslashsninger

slakere fyllingsskraringning buk av oppbrettsmetoden buk av gabioner som forankringsblokker og oppbretting av armeringen rundt disse

64 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDEN

I bruksgrensetilstanden maring mulighetene for store toslashyninger i armeringen og setninger avfyllingen vurderes Bruddgrensetilstanden vil vaeligre dimensjonerende for strekkstyrken iarmeringen naringr det i beregningene settes begrensninger paring armeringstoslashyningen

65 BESTANDIGHET

Valg av armeringstype maring gjoslashres slik at noslashdvendig strekkstyrke er tilgjengelig gjennomhele konstruksjonens levetid Polyester er mer foslashlsom overfor pH-verdier over 9 enn andrepolymerer og dette maring vurderes ved bruk av armering over pelehatter

66 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTER

Haringndboken beskriver ovennevnte forhold i foslashlgende kapitler Utfoslashrelse Kapittel 8 Kvalitetskontroll Kapittel 9 Kontrakter Kapittel 10

Basert paring dimensjoneringsforutsetningene er det anbefalt aring sikre at sposlashrsmaringl vedroslashrendeprosjektansvar utfoslashrelse og kontroll er klart definert i anbudskontrakten

Fyllinger paring peler

94 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 95

7 JORDNAGLING

Dimensjoneringsprinsippene er i hovedsak like for en utgravet skraringning med nagler og ennaturligs skraringning forsterket med nagler Det er imidlertid noen forskjeller og derfor er deto tilfellene behandlet i egne underavsnitt

71 UTGRAVET JORDNAGLINGSSKRAringNING

Dimensjonering av utgravet skraringning med jordnagler omfatter foslashlgende1 valg av dimensjon type og avstand mellom naglene vanligvis basert paring en analyse

av ekstern og intern stabilitet (bruddgrensetilstand)2 sammenligning av akseptable deformasjoner i forhold til forventede deformasjoner

(bruksgrensetilstand)3 utforming av frontkledning4 utforming av drenasjesystem5 vurdering av holdbarhetskrav for naglene6 vurdering av tilpasning av konstruksjonen til omgivelsene

De forskjellige trinnene er diskutert videre i det nedenstaringende

711 Noslashdvendig informasjon for dimensjoneringen

Dimensjonering av en jordnaglingskonstruksjon er basert paring informasjon om jordartgrunnvannsforhold belastninger konstruksjonens geometri og naglesystemet

Informasjon om lagdeling i jorda og lagenes egenskaper er viktig for dimensjoneringenOmfanget av geotekniske undersoslashkelser maring vaeligre grundig nok til aring garantere at de lokaleforholdene kan bestemmes i samsvar med kravene i ENV 1997-1 Det er spesielt viktig aring faringfrem informasjon om lag med forskjellige jordartsegenskaper

En av de viktigste dimensjoneringsparametrene er forhold vedroslashrende grunnvann ogoverflatevann paring stedet Forsoslashmmelse av problemer relatert til grunnvann kan foslashre tilsammenbrudd av konstruksjonen

Som for alle andre konstruksjoner kan en rekke laster og lastkombinasjoner bli paringfoslashrt enjordnaglingskonstruksjon Foslashlgende laster maring vurderes hvis de er aktuelle

Permanente laster Variable laster Seismiske laster (tilfeldige belastninger)

For utgravde skraringninger utgjoslashr baringde ferdig konstruksjon og forholdene under hvert enkeltutgravingstrinn et ledd i dimensjoneringsprosessen Inngangsdata i dimensjoneringen erklientens oslashnske om vegghoslashyde og utstrekning

Basert paring informasjon om levetid grunnforhold og konstruksjonens geometri saring kan etegnet jordnaglingssystem foreslarings For aring sluttfoslashre dimensjoneringen er det noslashdvendig med

Jordnagling

96 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

informasjon om styrken i armeringselementene installasjonsteknikk varighet naglenesgeometri og uttrekkskapasitet

I kapittel 2 er de ulike materialene beskrevet mer omfattende og egnede krav diskutert Itabell 71 er noslashdvendig informasjon for de ulike dimensjoneringstrinnene sammenfattet

Tabell 71 Noslashdvendig informasjon for dimensjonering

Trinn i dimensjoneringenG

eote

knis

kepa

ram

eter

e(c

Cu

wl

besk

rivel

se)

Info

rmas

jon

omel

ektro

kjem

iske

forh

old

(pH

re

sist

ivite

tkl

orid

er)

Gru

nnva

nn(g

vst)

over

flate

vann

Bel

astn

inge

r

Veg

gens

geom

etri

Jord

nagl

ings

syst

em(s

tyrk

ein

stal

lasj

onst

ekni

kk)

Bruddgrense X X X X XBruksgrense X X XFrontkledning X X X XDrenering X X X XBestandighet X X X XTilpasning til omgivelsene X

For konstruksjoner i tettbygde stroslashk er det viktig aring fremskaffe informasjon omfundamenteringsforholdene for naeligrliggende konstruksjoner og om det er installasjoner iundergrunnen som kan komme i konflikt med jordnaglene

712 Dimensjonering i bruddgrensetilstanden

7121 Bruddmodeller

Sammenbrudd i bruddgrensetilstanden kan oppstaring paring grunn av grunnbrudd(skraringningsstabilitet uttrekk av jordnaglen eller baeligreevnebrudd under naglen) eller brudd inaglen (strekk- skjaeligr- eller boslashyningsbrudd) En ferdig jordnaglingsvegg vil oppfoslashre segsom en gravitasjonsmur og foslashlgelig kan de samme bruddmodellene som er relevante for enarmert jordkonstruksjon ogsaring anvendes paring en jordnaglingskonstruksjon (baeligreevne underveggen velting horisontalglidning og totalstabilitet) Disse bruddformene er beskrevet i deforegaringende kapitlene og vil ikke bli omhandlet videre her De maring imidlertid ikke overses idimensjoneringsprosessen

7122 Styrkeparametere og belastninger

Dimensjoneringsverdier for jord og nagler velges i samsvar med forslag gitt i kapittel 2 og3

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 97

7123 Dimensjonering skritt for skritt

Grensetilstandsmetoden omfatter foslashlgende1 Innledende skisse over nagleplassering og valg av jordnagler2 Stabilitetsanalyser3 Kontroll av det valgte jordnaglingssystem4 Eksterne bruddmodeller og global stabilitet5 Stabilitetsanalyser av hvert utgravingstrinn

1 INNLEDENDE DIMENSJONERINGEt foreloslashpig valg av naglesystem gjoslashres basert paring informasjon om lokale forhold oghvilken type konstruksjon som oslashnskes Svaret paring foslashlgende sposlashrsmaringl gir en indikasjon paringhva slags system som boslashr velges1 Permanent eller midlertidig konstruksjon For permanente konstruksjoner kan gyste

nagler ha et fortrinn naringr det gjelder bestandighet men en rammet nagle med oslashkettykkelse (korrosjonsmonn) kan vaeligre tilstrekkelig

2 Vil borehull i jorda rase sammen Dette indikerer hva slags spylemedium som boslashranvendes og om foringsroslashr er noslashdvendig

3 Tilgjengelige systemer4 Jordart Hvis jorda inneholder blokker kan bruk av rammede nagler vaeligre mindre egnet5 Miljoslashforhold Tilpasning til omgivelsene6 Korrosjonsforholdene i omraringdet Behov for korrosjonsbeskyttelse7 Kan installasjonsmetoden foraringrsake oslashket poretrykk som vil ha negative virkninger paring

stabiliteten i anleggsperioden

Neste steg er aring gjoslashre en foreloslashpig vurdering av naglelengde og nagletetthet I tidsskriftetGround Engineering (November 1986) presenterer Bruce m fl flere empiriskekorrelasjoner som kan benyttes Tre forskjellige parametere er definert

1 Forholdet mellom lengde og hoslashyde av skraringning LH2 Tilgjengelig areal hvor friksjon kan mobiliseres DhullmiddotLShmiddotSv3 Naglens styrke i forhold til arealet som den skal armere (Dnagle)2 ShmiddotSv

Avhengig av hvilken nagletype som er valgt er typiske verdier vist i tabell 72 For gystenagler er flere empiriske korrelasjoner avhengig av jordart vist i tabell 73

Tabell 72 Innledende vurdering av nagleavstand naglelengde og naglemoslashnster (Brucemfl 1986)

Gyst nagle(ikke baringde rammet og gyst)

Rammet

1 L21H22 05 ndash 08 05 ndash 062 Dhull

23 L Sv24 Sh 03 ndash 06 06 ndash 11

3 (Dnagle)2 25 Sv Sh (04 ndash 08)middot10-3 (13 ndash 19)middot10-3

21 L er naglelengden22 H er effektiv skraringningshoslashyde23 Dhull er karakteristisk diameter av hullet hvor nagle og gysemasse (hvis anvendt) er installert24 Sv og Sh er vertikal og horisontal avstand mellom naglene25 Dnagle er karakteristisk tverrsnittdiameter for naglen

Jordnagling

98 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 73 Typiske verdier for gyste nagler i forskjellig jord i henhold til Bruce (1986)

Friksjonsjord Morene og mergel1 LH 05 ndash 08 05 ndash 102 DhullL SvSh 03 ndash 06 015 - 203 (Dnagle)2 Sv Sh (04 ndash 08)middot10-3 (01 - 025)middot10-3

Resultater presentert av Transport Research Laboratory i Storbritannia indikerer atjordnaglingsvegger utfoslashrt i tilknytning til veger er mer konservative enn det som er indikertovenfor (P Johnsson mfl 1998) I Frankrike blir jordnagler vanligvis inndelt i toforskjellige grupper Hurpoinise (nagler med liten innbyrdes avstand vanligvis rammet) ogboredegyste nagler med stoslashrre avstand For den foslashrste gruppen er naglelengden omtrent05 til 07 ganger skraringningshoslashyden (H) og i det andre tilfellet 08 til 12middotH

2 STABILITETSANALYSEFor aring kontrollere at den valgte nagleplasseringen er tilstrekkelig benyttes tradisjonellestabilitetsmetoder til aring analysere jordnaglingskonstruksjonen ved aring inkorporerenaglekraften i krysningspunktet med glideflaten i likevektsligningen

Paring grunn av smaring bevegelser i den aktive jordkilen i skraringningen vil strekkrefter kombinertmed skjaeligr og boslashyning bli mobilisert i naglen Denne naglekraften vil bidra til aring motstaringvidere bevegelser i skraringningen

Figur 71 Prinsippskisse som viser naglens virkning i en jordnaglearmert skraringning

a) aktiv sone og forankringssoneb) antatt deformasjon av nagle ved glideflaten

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 99

For de fleste praktiske anvendelser antyder tilgjengelig forskningsinformasjon at bidragetfra mobiliserte skjaeligr- og boslashyespenninger i naglen kan overses noe som vil resultere iubetydelig overdimensjonering Foslashlgelig er bare strekkrefter tatt i betraktning i dettedokumentet

Mobilisert strekkraft kan deles opp i to komponenter en normalt paring bruddflaten og enparallelt med bruddflaten PN og PP

P kraft i nagle [kN]qs uttrekksmotstand [kPa]naglens omkrets [m]

Figur 73 Definisjon av naglekrefter

Sikkerhetsfaktoren kan uttrykkes som foslashlger i henhold til betegnelsene i kapittel 3

I hvert tilfelle benyttes tradisjonell stabilitetsanalyse for skraringningsstabilitetenPartsialfaktorer anvendes for alle parametrene og beregningene utfoslashres med det maringl at F =10 Symbolsk kan ligningen skrives paring foslashlgende maringte (Ligningen avhenger av denanalysemetoden som benyttes for eks Bishop Morgenstern og Price Janbu)

crsquo kohesjonen i jorda og a = attraksjon i jorda (crsquo = a tan k for crsquo = rsquo )rsquoN effektiv normalspenningrsquoN oslashkning i effektiv normalspenning vinkelrett paring bruddflaten paring grunn av

kraftkomponenten PN i naglenTk oslashkning i skjaeligrmotstand paring grunn av naglens kraftkomponent PP parallelt

med bruddflaten

partsialfaktorer

0tan

1

kQQkGGkSR

Nk

c

k

Rd

qqRc

d

N

k

i kQQkGGkS

T

kkNN

c

k

iiid

ii

ii

i

qq

Tc

F

tan

(71)

(72)

i kQQkGGkS

T

kkNN

iiid

ii

ii

qq

Ta

F

tan

eller

Jordnagling

100 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

crsquo partsialfaktor for jordas kohesjonsledd for typiske verdier se kapittel 3 ogvedlegg B ( I henhold til NS-ENV 1997-11997NAD settes crsquo=rsquo)

rsquo partsialfaktor for jordas friksjonsledd for typiske verdier se kapittel 3 ogvedlegg B ( I henhold til NS-ENV 1997-11997NAD settes crsquo=rsquo)

T partsialfaktor relatert til naturlige variasjoner i uttrekksmotstanden for enjordnagle avhengig av jordartsegenskaper og naglens egenskaper (se kapittel2)

reduksjonsfaktor avhengig av antall utfoslashrte uttrekksforsoslashk partsialfaktor for laster se kapittel 3Qk partsialfaktor for laster se kapittel 3qG partsialfaktor for laster se kapittel 3Sd modellfaktor se kapittel 3

Ovenstaringende ligning loslashses ved bruk av klassisk lamellmetode medregnet kreftene i naglenei de lamellene hvor naglene krysser bruddflaten Den stoslashrste naglekraften som kanmobiliseres bestemmes ved aring betrakte uttrekkskraften som skal til for aring overskridefriksjonen mellom nagle og jord (baringde i den aktive sonen og forankringssonen)Uttrekkskraften er influert ikke bare av jorda men ogsaring av nagletype og installasjonsmaringteog et foslashrste overslag kan foretas men dette boslashr anvendes med forsiktighet veddimensjoneringen Innvirkningen paring uttrekkskraften av ulike faktorer er droslashftet i mer detalji vedlegg A Forslag til hvorledes det foslashrste overslaget kan foretas er ogsaring beskrevet ikapittel 2 Verdien anvendt ved dimensjoneringen maring vaeligre lik den minstekapasitetsverdien som kan mobiliseres baringde i den aktive sonen og i forankringssonen Deter viktig aring kontrollere den antatte verdien ved uttrekksforsoslashk i en tidlig fase avanleggstadiet se kapittel 9 vedroslashrende uttrekksforsoslashk

Kraften som mobiliseres i naglen avhenger ogsaring av naglens helningsvinkel En vinkel paring10 ndash 20 0 nedover med horisontalplanet er vanligvis benyttet siden dette vil tillategysemasse aring renne ned i hullet ved hjelp av tyngdekraften og samtidig sikre atstrekkspenninger kan opptas saring snart den aktive jordkjeglen begynner aring bevege seg

I noen litteraturreferanser er det foreslaringtt ulike definisjoner av sikkerhetsfaktoren hvornaglekreftene anses aring foraringrsake reduksjon i de drivende kreftene I denne haringndboken taskun hensyn til definisjonen i ligning (72) siden numeriske analyser har vist at denne girden mest realistiske verdien naringr resultatene sammenlignes med den globalesikkerhetsfaktoren for en naturlig skraringning uten nagler

Formen paring bruddplanet avhenger av jordart naglens installasjonsvinkel belastning tidantall nagler grunnvann og skraringningshelningen Resultater fra forsoslashk utfoslashrt av Gaumlsslermfl (1983) indikerer at bruddflaten i leire tenderer til aring vaeligre sirkulaeligr og at en bilineaeligrflate er mer riktig i friksjonsjord Hvis skraringningshelningen er bratt saring har bruddflaten entendens til aring vaeligre bilineaeligr mens en sirkulaeligr bruddflate er mer sannsynlig for en flatskraringning Foslashlgelig for en tilnaeligrmet vertikal vegg i friksjonsjord med lik lengde paring allenaglene saring kan det vaeligre tilstrekkelig aring benytte analyser med en enkel jordkile fremfor ensirkulaeligr glideflate Hvis denne forenklede fremgangsmaringten anvendes benyttes etkraftpolygon til aring bestemme noslashdvendig motstandskraft i naglene Ved bruk avjordkileanalyse saring anbefales det at ulike jordkilevinkler benyttes i analysene

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 101

I stabilitetsanalyser saring er det viktig aring vurdere effekten av poretrykk siden dette har storinnvirkning paring skraringningsstabiliteten

Stabilitetsanalysene utfoslashres for en enhetslengde av skraringningen og fra dette kanhorisontalavstanden mellom naglene bestemmes Horisontalavstanden har ogsaringsammenheng med frontkledningen Stoslashrre avstand mellom naglene krever stiverefrontkledning som kan fordele kreftene mellom naglene Som en tommelfingerregel saring boslashrstoslashrste avstand begrenses til to meter For stoslashrre avstander vil jordnaglene mer kunnesammenlignes med et jordanker enn en jordnagle

3 KONTROLL AV DET VALGTE JORDNAGLINGSSYSTEMNeste skritt i dimensjoneringen er aring kontrollere at naglene har tilstrekkelig kapasitet Internsvikt kan oppstaring paring grunn av

Baeligreevnebrudd i jorda paring grunn av bevegelse av naglen Brudd i naglen paring grunn av strekk Brudd i naglen paring grunn av skjaeligr eller boslashyning i kombinasjon med strekk

En mulig maringte aring analysere intern svikt av naglen paring er aring benytte den franske Multi-kriteriemetoden (Clouterre 1991)

Denne metoden er basert paring fire bruddkriterier1 Uttrekksvikt paring grunn av manglende friksjon mellom nagle og jord (strekk)2 Baeligreevnebrudd i jorda under naglen3 Brudd i naglestaringlet paring grunn av strekkparingkjenninger4 Brudd i naglestaringlet paring grunn av skjaeligr- og boslashyeparingkjenninger

De fire bruddkriteriene er kombinert i et diagram hvor skjaeligrkraft er plottet mot strekkraftse figur 73 Det skraverte omraringdet indikerer begrensningene for materialets virkeomraringdeFor aring unngaring brudd maring naglekraften ligge innenfor det skraverte omraringdet for alle naglene ikonstruksjonen

RN - skjaeligrkraft RN_limit- maksimal skjaeligrkraftT - strekkraft Tlimit ndash maksimal strekkraft

RN- skjaeligrkraft for naglevinkelen T- strekkraft for naglevinkelen

Figur 73 Omhylningskurve i henhold til Multi-kriterie teorien (Clouterre ndash Schlossermfl 1991)

RN

Potentialfailuresurface

RN_limit 13

2

4

Tlimit

RN

T

T

Inclusion ax

L

Potensieltbruddplan

Inklusjon

Jordnagling

102 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

4 EKSTERN STABILITET OG TOTALSTABILITETEtter aring ha bestemt noslashdvendig plassering av naglene for aring oppnaring en stabil gravitasjonsmurbestaringende av nagler og jord maring ytterligere kontroller utfoslashres Foslashlgende eksternebruddmodeller maring vurderes

Horisontalglidning paring grunn av aktivt jordtrykk fra jorda bak jordnaglingsblokkensom virker paring jordnaglingsblokken

Baeligreevnebrudd (vekten av blokken og horisontaltrykket som virker paring baksidenkan foraringrsake grunnbrudd)

Velting av den armerte blokken Totalstabilitet (selv om jordnaglingsblokken i seg selv er stabil kan totalstabiliteten

likevel vaeligre for daringrlig)

5 STABILITETSANALYSE AV HVERT ENKELT UTGRAVINGSTRINNEtter aring ha bestemt endelig utforming av skraringning og jordnaglingssystem maring det i tilleggutfoslashres stabilitetsanalyser for aring bekrefte at hvert enkelt stadium i utgravingsfasen hartilstrekkelig stabilitet Det kan bli noslashdvendig aring legge restriksjoner paring hoslashyden og lengden avhver seksjon som kan graves ut

713 Dimensjonering i bruksgrensetilstanden

Dimensjonering i bruddgrensetilstanden som beskrevet over gir bare den totale strekkrafteni naglen ved brudd Den gir ikke noen informasjon om hvorledes kreftene er distribuertmellom forskjellige nagler og bevegelsene i skraringningen Foslashlgelig maring bevegelsene iskraringningen analyseres paring en annen maringte

I tettbygde stroslashk er det absolutt noslashdvendig aring analysere om jordnaglingskonstruksjonen kanparingvirke naeligrliggende konstruksjoner og installasjoner Vil kloakkroslashret installert 20 m bakveggen bli paringvirket av bevegeler i den jordnaglede konstruksjonen En maring her huske paring atteknikken er basert paring at smaring bevegelser maring oppstaring for at kreftene i naglene skalmobiliseres

Metoden med aring konstruere en jordnaglingsvegg ved aring grave ut fra toppen og nedover vilfoslashre til stoslashrre bevegelser i jorda paring toppen av skraringningen og dermed foraringrsake stoslashrre krefteri naglene Foslashlgelig kan mobiliserte krefter i forankringssonen bli stoslashrre ved toppen avskraringningen enn ved foten hvor forankringslenden er stoslashrre og bevegelsene mindre

Bevegelsene i overflaten av en jordnaglet vegg avhenger av en rekke faktorer Lav globalsikkerhetsfaktor tenderer til aring gi stoslashrre bevegelser Hvis forholdet mellom naglelengde oghoslashyden av veggen (HL) er stor vil veggen tendere til aring bevege seg utover Andre faktorerav betydning er gravehastigheten hoslashyden av hvert utgravingstrinn og avstanden mellomnaglene naglenes elastisitet naglenes helning og baeligreevnen av jorda under veggen

For konstruksjoner hvor bevegelser av veggen kan aksepteres kan det vaeligre tilstrekkelig aringgjoslashre et overslag over deformasjonene basert paring empiriske loslashsninger slik som foreslaringtt avClouterre For mer foslashlsomme konstruksjoner kan en mer omfattende undersoslashkelse avdeformasjonene vaeligre noslashdvendig noe som kan oppnarings ved bruk av FEM-analyser

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 103

Tabell 74 gir et empirisk estimat av horisontale og vertikale deformasjoner av fronten forulike jordarter Den ferdige konstruksjonen vil ha en tendens til aring bevege seg utover paringgrunn av konstruksjonsmetoden med stoslashrst bevegelse i toppen av skraringningen For aringredusere effekten av denne bevegelsen kan skraringningen i utgangspunktet bygges med noengraders stoslashrre helning bakover

Bevegelser av skraringningen kan foslashre til setninger bak fronten Avstanden til masser bakfronten som kan bli paringvirket kan anslarings i samsvar med foslashlgende uttrykk i henhold tilClouterre

hvorH er hoslashyden av veggen er opprinnelig helning av fronten i forhold til vertikalen er en empirisk faktor i henhold til tabell 74

Tabell 74 Empirisk overslag over deformasjoner (Clouterre 1991)

Mellomjordarter (stein) Sand Leirev = h H1000 2H1000 4H1000 08 125 15

Figur 74 Deformasjoner i jordnaglet vegg

714 Drenering

Vanligvis boslashr drenering etableres i alle jordnaglingsvegger for aring unngaring vanntrykk motfronten og for aring begrense skadelige effekter som overflatevann og grunnvann kan ha paringkonstruksjonen Tettheten og type drenering avhenger av veggens geometri overflate- oggrunnvannsforholdene og jordart Som et minimum etableres vanligvis drenasjeroslashrgjennom fronten (der sproslashytebetong er benyttet som frontkledning)

Drenssystemet boslashr dimensjoneres slik at tilstrekkelig kapasitet er garantert i helekonstruksjonens levetid

)tan1( H

h

v

(73)

Jordnagling

104 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Overflatedrenasje boslashr anlegges slik at det er tilstrekkelig kapasitet til aring kontrollere vannfra et stoslashrste regnskyll med returperiode i samsvar med konstruksjonens levetid Hensiktenmed overflatedrenasjen er aring redusere faren for at overflatevann trenger ned i jorda bakveggen

Drensroslashr installert i jordmassene boslashr ha en minimum innvendig diameter paring 40 mmFilteret maring tilpasses jordarten slik at de stoslashrste porene i filteret samsvarer med de finerepartiklene i jorda Som en tommelfingerregel boslashr drenene installeres i et moslashnster med ettdren for hver 25 m2 hvis ikke forholdene krever stoslashrre tetthet (Utkast prEN 14490)

715 Frontkledning

Hensikten med frontkledning for en bratt skraringning er aring holde materialene mellom nagleneparing plass og aring fordele kreftene mellom de ulike naglene naringr avstanden mellom nagleneoslashkes

For bratte skraringninger anvendes stive frontkledninger og forholdene som maring vurderes er Forholdet mellom frontkledningens tykkelse og nagleavstanden En oslashkning i antall

nagler vil resultere i en mindre stiv front (lavere kostnad) men paring den annen sidekoster flere nagler mer Ved dimensjoneringen boslashr det siktes mot den besteoslashkonomiske og tekniske loslashsning ved aring benytte en optimaliseringsprosedyre

Forbindelsen mellom nagler og frontkledning Det svake punktet kan vaeligreinnfestingen i frontkledningen Hvis det er forutsatt at naglehodet skal oppta kreftersaring maring det ha tilstrekkelig baeligreevne bak anleggsplaten

Bestandighet baringde for frontkledningen og forbindelsen mellom nagle og front Drenasje For aring unngaring vann bak frontkledningen som vil gi ytterligere trykk mot

fronten Estetiske aspekter Tilpasning til omgivelsene noe som er spesielt viktig i tettbygde

stroslashk

I litteraturen er det en rekke forskjellige fremgangsmaringter for hvorledes frontkledninger skalutformes Clouterre for eks antar et jevnt fordelt trykk som tilsvarer stoslashrste strekk som kanmobiliseres i naglen

716 Bestandighet

Kravet til korrosjonsbeskyttelsessystem avhenger av miljoslash jordart og konsekvensene av etsammenbrudd

Miljoslashet er klassifisert i tre forskjellige miljoslashklasser avhengig av naglenskorrosjonspotensiale i et gitt miljoslash Som et foslashrste skritt gjoslashres en foreloslashpig klassifisering avmiljoslashet basert paring kjente data fra det aktuelle sted Hvis denne foreloslashpige klassifiseringenindikerer at miljoslashet paring stedet har et lavt korrosjonspotensiale saring kan et mindre omfattendesystem for korrosjonsbeskyttelse velges Paring den annen side hvis den foreloslashpigeklassifiseringen viser et normalt til vesentlig korrosjonspotensiale saring boslashrtilleggsundersoslashkelser foretas i et neste steg Til slutt ved steg 3 vurderes faktorer somparingvirker miljoslashet og endelig miljoslashklasse bestemmes I steg 4 kombineres faktorer avhengigav det valgte jordnaglingssystem og konsekvensene av et sammenbrudd med den valgte

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 105

miljoslashklassen for aring bestemme noslashdvendig korrosjonsbeskyttelse Det foreslaringtte system erbasert paring liknende system som beskrevet av Clouterre 1991 og i en artikkel av UBergdahl 1986 De enkelte skritt er beskrevet i mer detalj nedenfor

7161 Steg 1 ndash foreloslashpig vurdering av miljoslashets korrosjonspotensiale

Den foreloslashpige vurderingen baseres paring kunnskap fra tradisjonelle geotekniskeundersoslashkelser og geologiske kart Det er et system hvor en lokalitet blir tildelt et visstantall poeng avhengig av flere faktorer I henhold til tabell 75 faringr en lokalitet visse poengavhengig av jordart som er en av de viktigste faktorene som paringvirker korrosjonspotensialetI tillegg til disse poengene saring tildeles tilleggspoeng pluss eller minus avhengig av flerefaktorer i henhold til tabell 76 Basert paring det totale antall poeng saring klassifiseres lokalitetentil aring ha et lavt middels eller hoslashyt korrosjonspotensial Hvis det totale antall poeng ved etslikt foreloslashpig overslag er mindre enn 5 saring er det ikke behov for ytterligere informasjon foraring bestemme noslashdvendig korrosjonsbeskyttelse Miljoslashklasse 1 benyttes da i steg 4 for aringbestemme noslashdvendig korrosjonsbeskyttelse

Tabell 75 Klassifisering av miljoslashets korrosjonspotensial avhengig av jordart

Korrosjons-potensiale

Poeng Jordart

meget hoslashy 10 Leire med saltinnholdOrganisk jord (for eks gytje) fiberrik torv fylling industrielt avfall(sinder flyveaske kull)

hoslashy 6 Annen leire og torvByggplassavfall (gips murstein)

lav 2 Silt toslashrrskorpeleire morenemeget lav 0 Berg sand grus sandig og grusig morene

Jordnagling

106 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 76 Klassifisering av tilleggspoeng for miljoslashmessig korrosjonspotensial avhengigav ulike faktorer

Faktor TilleggspoengGrunnvannsnivaringet er lavere enn 25 m under terreng 0Grunnvannet 26 er periodisk hoslashyere enn 25 m under terreng +3Toslashrre og godt drenerte materialer -2Fylling med baringde kohesjons- og friksjonsjord +2Organisk leire (gytje) eller sulfidholdig leire +3Avstand til vegoverflate som saltes om vinteren er mindre enn 25 m +4Eng 0Jordbruksomraringde som gjoslashdsles +2Skogsomraringde ndash (furu) +2Blandingsskog (gran loslashvtraeligr) 0Loslashvskog (bjoslashrk or) -2Avfallsvann fra industri forurenset jord +2Materialer som har blitt omlagret og komprimert +3Lagdelt jord hvor jordnaglen krysser lagdelingen +2Frie ioner fra forvitring (poengverdi avhenger av type ion) +(1 agrave 3)

7162 Steg 2 ndash bestemmelse av miljoslashklasse basert paring mer detaljerte grunnundersoslashkelser

Det er ikke alltid nok aring foreta en foreloslashpig vurdering av miljoslashforholdene men en merdetaljert undersoslashkelse er noen ganger noslashdvendig inkludert grunnundersoslashkelser Basert paringkjennskap til pH-verdien og resistiviteten i jorda kan tabell 77 benyttes til aring bestemmekorrosjonsindeksen som gir miljoslashklasse i henhold til tabell 78 Systemet er basert paringlignende systemer som i Clouterre 1991 og litteratur fra AFNOR Forskjellen ijordartsforekomster i Sverige og Frankrike (bergartene i Sverige og Norge er noe mersyreholdige) antas aring vaeligre ivaretatt ved pH-kriteriet

26 Grunnvannsnivaringet

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 107

Tabell 77 Korrosjonsindeks anvendt for aring bestemme miljoslashklasse

Kriterier Forklaring IndeksJordart Leire (lav permeabilitet plastisk) 2

Leire silt morene (normal) 1Sand grus (poroslashs permeabel) 0Grusigsandig morene 0Torv og myr 8Stein 0

Resistivitet p lt 10m 510 lt p lt 20 m 320 lt p lt 50 m 250 lt p 0

Vanninnhold Saltholdig jord under grunnvannsnivaringet (permanent eller periodisk) 8- Salt Ikke-saltholdig jord under grunnvannsnivaringet 4

Fuktig jord over grunnvannsnivaringet (w gt 20 ) 2Toslashrr jord over grunnvannsnivaringet (w lt 20 ) 0

pH Meget syreholdig miljoslash pH lt 4 4Syreholdig miljoslash 4 lt pH lt 5 3Noslashytralt miljoslash 5lt pH lt6 2Basisk miljoslash pH gt 6 0

Lagdelt Lagdelt jord 1jord Homogen jord 0

Omlagret jord ndash komprimert 2Andre Industriavfall sinders flyveaske kull 8

faktorer Byggeplassavfall gips murstein 4Avfallsvann fra industri 6Vann fra vintersaltet veg 8

Tabell 78 Bestemmelse av miljoslashklasse basert paring poengsum fra tabell 77

Miljoslashklasse Forklaring PoengsumI Lavt korrosjonspotensial 0 ndash 4II Normalt korrosjonspotensial 5 ndash 9III Hoslashyt korrosjonspotensial 10 -

7163 Steg 3 ndash Bestemmelse av miljoslashklasse ut fra andre aspekter

Hvis en eller flere av foslashlgende paringstander er riktig kan det vaeligre tilraringdelig aring velge en hoslashyeremiljoslashklasse enn oppnaringdd i steg 2 (for eks klasse III istedenfor II)

Temperaturen er hoslashyere enn normalt Rennende vann Spenningsnivaringet i staringlet ndash hoslashyt spenningsnivaring eller vekslende belastning Lekkasjestroslashm

Jordnagling

108 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Kjemisk analyse av jorda og sammenligning med verdiene i tabell 79 indikerer athar en hoslashy eller meget hoslashy aggressivitet

Tabell 79 Kjemisk analyse ndash grenseverdier i henhold til DIN 4030

Grad av aggressivitetParameter Lav Hoslashy Meget hoslashyCO2 (mgl) 15 ndash 40 40 ndash 100 gt100Ammonium NH4

+ (mgl) 15 ndash 30 30 ndash 60 gt60Magnesium Mg2+ (mgl) 300 ndash 1000 1000 ndash 3000 gt 3000Sulfat SO4

2- (mgl) 200 ndash 600 600 ndash 3000 gt 3000

7164 Steg 4 ndash Valg av korrosjonsbeskyttende system

To andre parametere maring vurderes i tillegg til miljoslashklasse type jordnagle og konsekvenserav et sammenbrudd

TYPE JORDNAGLE

Alt staringl har et potensial for aring korrodere og foslashlgelig er det alltid noslashdvendig aring vurderekorrosjonsbeskyttelse Ingen enkeltparameter kan anvendes for aring bestemme en spesiellstaringltypes potensial for aring korrodere Isteden saring maring hver staringltype testes for den foreslaringtteanvendelsen Imidlertid maring en hoslashyere grad av korrosjonsbeskyttelse kreves hvis noen av denedenstaringende beskrivelsene er riktige En maringte aring ta hoslashyde for dette paring er aring velge en hoslashyeremiljoslashklasse enn oppnaringdd i steg 3 (for eks klasse III istedenfor II)

Det anvendes sproslashtt staringl Resultater fra FIP-forsoslashk27 gir rask bruddutvikling Innhold av legeringer i staringlet oslashker korrosjonsfaren i staringlet eller gjoslashr staringlet mer sposlashtt

ved brudd

KONSEKVENSER VED SAMMENBRUDD

En subjektiv oppfatning av konsekvensene ved et sammenbrudd av konstruksjonen maringvurderes foslashr endelige krav til korrosjonsbeskyttelse bestemmes I noen tilfeller kan detvaeligre noslashdvendig med ganske omfattende korrosjonsbeskyttelse i miljoslashklasse I fordikonsekvensene ved et sammenbrudd er svert alvorlige I andre tilfeller kan kravene vaeligreganske lave selv i miljoslashklasse III naringr det er en midlertidig konstruksjon med ubetydeligekonsekvenser ved et sammenbrudd

VALG AV KRAV FOR KORROSJONSBESKYTTELSEN

I tabell 710 er det vist forslag til krav for ulike levetider og miljoslashklasser

27 Se FIP-rapport Corrosion and corrosion protection of prestressed ground anchorages State of the artreport ISBN 0 7277 0265 3 1986 for forklaring av denne testen

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 109

Tabell 710 Foreslaringtte krav til korrosjonsbeskyttelse avhengig av miljoslashklasse og levetid

LevetidMiljoslashklasse Midlertidig 2-40 aringr 40-80 aringr gt80 aringr

I ingen lav normal meget hoslashyII ingen normal hoslashy spesielle undersoslashkelserIII lav hoslashy meget hoslashy spesielle undersoslashkelser

Ingen korrosjonsbeskyttelse er ikke noslashdvendigLav Liten grad av korrosjonsbeskyttelse for eks 2 mm korrosjonsmonn

paring staringlet eller gysemasseNormal Normal korrosjonsbeskyttelse for eks 4 mm korrosjonsmonn paring

staringlet eller minst 20 mm tykk gysemasse kombinert med plastbeleggeller korrosjonsmonn paring staringlet

Hoslashy Hoslashy grad av korrosjonsbeskyttelse for eks 8 mm korrosjonsmonnparing staringlet eller minst 40 mm tykk gysemasse kombinert medplastbelegg eller korrosjonsmonn paring staringlet

Meget hoslashy Plastbelegg er noslashdvendig

I kapittel 226 er ulike systemer for korrosjonsbeskyttelse beskrevet mer utfoslashrlig

Naringr krav til korrosjonsbeskyttelse for jordnaglingssystemet skal bestemmes er det viktigikke bare aring se paring jordnaglen alene Svake punkter saring som innfestingen til fronten ogsammenkoplinger maring vurderes slik at hele konstruksjonen har tilstrekkelig beskyttelse

72 NATURLIGE SKRAringNINGER

Hovedforskjellen mellom en bratt utgravet jordnaglet vegg og en naturlig skraringningforsterket med jordnagler er belastningen paring naglene For den utgravede veggen blirnaglene belastet mer eller mindre saring snart utgravingen er gjennomfoslashrt En jordnagle sominstalleres i en naturlig skraringning vil forbli ubelastet saring lenge det ikke forekommer viderebevegelser i den aktive jordkilen i skraringningen Tilleggsbelastninger eller endringer ieffektivspenningene kan resultere i bevegelser i jorda som igjen vil mobilisere friksjonlangs jordnaglen Mobilisert friksjon i forankringssonen vil forhindre bevegelser av denaktive jordkilen Kreftene som foraringrsakes av bevegelser i den ustabile aktive jordkilen blirredistribuert gjennom strekk i naglene til forankringssonen Hvis ustabiliteten oslashker ogstoslashrre bevegelser oppstaringr saring vil boslashyemotstanden i naglen kunne bidra med en liten andel tilmotstandskreftene Imidlertid er vanligvis bevegelsene naringr boslashyemotstanden blir aktivertsaring store at skraringningen da mer eller mindre er i en bruddtilstand

721 Spesiell informasjon som er noslashdvendig for dimensjoneringen

For en naturlig skraringning er det viktig aring vite omfanget og formen paring en potensiell glideflateEn gal dimensjonering av jordnaglingssystemet kan faktisk bidra til aring svekke den ustabileskraringningen ytterligere med ras i skraringningen som resultat

Jordnagling

110 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Geometri ndash Det er viktig aring bestemme skraringningens profil noslashyaktig foslashr jordnaglingssystemetdimensjoneres baringde for aring kunne dimensjonere et egnet system (plassering av nagler) og foraring bestemme hvorledes installasjon av naglene skal kunne foretas i skraringningen

722 Dimensjonering i bruddgrensetilstanden

7221 Bruddmodeller

Bruddmodeller for jordnaglede skraringninger er lik de som gjelder for jordnaglede veggerBrudd kan oppstaring enten som interne brudd i naglene eller ytre brudd utenfor den armertesonen For slake skraringninger vil sammenligning med en gravitasjonsmur vaeligre mindrerelevant enn for en loddrett jordnaglet vegg Likevel dannes en armert blokk paring grunn avsmaring bevegelser i den aktive sonen Den armerte blokken vil begrense bevegelsene i jordabak blokken Grunnbrudd under blokken velting horisontalglidning og totalstabilitet erbruddmodeller som kan forekomme selv for en jordnaglet skraringning og dette maring foslashlgeligvurderes

7222 Styrkeparametere og dimensjonerende laster

Dimensjoneringsverdier for jord og nagler velges i samsvar med forslag gitt i kapittel 2 og3

7223 Dimensjonering steg for steg

Dimensjonering av en naturlig skraringning er basert paring de samme prinsippenes som for enbratt vegg med det unntak at skraringningen ikke graves ut Foslashlgelig er foslashlgende steg inkluderti dimensjoneringen

1 Stabilitetsanalyse2 Kontroll av det valgte naglesystem3 Ytre stabilitet og totalstabilitet

Disse vil ikke bli ytterligere beskrevet her siden de er beskrevet i avsnitt 712

For et foreloslashpig overslag over mulig naglemoslashnster kan anbefalingene i avsnitt 7123benyttes men som en utfyllende vurdering maring ogsaring den kritiske glideflaten for denuarmerte skraringningen undersoslashkes Naglelengden bak bruddflaten maring vaeligre tilstrekkelig langfor aring gjoslashre det sannsynlig aring tro at det stabiliserende moment paring grunn av naglene vil blistort nok til aring oppnaring en rimelig sikkerhetsfaktor

723 Dimensjonering i bruksgrensetilstanden

For en utgravet skraringning er det aringpenbart at bevegelsene vil forekomme etter hvert somutgravingen foretas fra toppen til bunnen Det kan kanskje ikke virke like opplagt atbevegelsene som er noslashdvendig for aring mobilisere naglene i en naturlig skraringning er av sammestoslashrrelsesorden Bevegelsene utover vil ikke noslashdvendigvis oppstaring men det vil blinedadrettede bevegelser som resulterer i setninger Som for utgravede skraringninger maring noebevegelse oppstaring for at naglekreftene skal kunne mobiliseres Vurderinger av om hvorvidtdette vil paringvirke naeligrliggende hus og andre konstruksjoner maring foretas

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 111

724 Drenering

Som for en utgravet jordnaglingsskraringning er det viktig aring kontrollere vannet siden det kanha alvorlige konsekvenser for konstruksjonen Som en generell regel boslashr det forhindres atvann kommer inn i en jordnaglet konstruksjon Overflatedrenering paring oversiden avskraringningen kan anvendes for aring hindre at vann kommer inn i konstruksjonen Frontsystemetkan velges slik at det begrenser effekten av mindre vannstroslashmmer Tilleggsdrenasje kaninstalleres for hindre vann i konstruksjonen Alle drenssystemer som installeres maring vaeligrerobuste slik at de kan opprettholdes gjennom hele konstruksjonens levetid

725 Frontkledning

Det kan vaeligre flere grunner til aring anvende en frontkledning1 Omfordeling av krefter mellom naglene2 Behov for et rammeverk for at strekkrefter kan bli mobilisert i naglene3 Forhindre lokalbrudd mellom naglene

Avhengig av skraringningsvinkelen saring vil anvendeligheten av ulike typer frontkledningervariere For bratte skraringninger vil sproslashytebetong kunne utgjoslashre det eneste alternativet for aringoppnaring noslashdvendig lokalstabilitet mellom naglene og virke som en omfordelingsplate Forskraringninger med skraringningshelning mindre enn 30 0 saring kan frontkledning vaeligre unoslashdvendighvis det ikke er paringkrevet paring grunn av erosjon For naturlige skraringninger kan bruk avfleksible loslashsninger slik som geotekstiler vaeligre tilstrekkelig

Foslashlgende faktorer boslashr vurderes Ved slake skraringninger bare beskyttet med vegetasjon saring maring det tas hensyn til at det

tar tid aring faring etablert vegetasjonsdekket Annen korttidsbeskyttelse mot erosjon kanderfor vaeligre noslashdvendig

Ved bruk av fleksible frontkledninger maring en huske at deformasjoner er noslashdvendigfor at det skal oppstaring krefter i geosyntetene Vurder derfor om dissedeformasjonene er estetisk akseptable for frontkledningen

Ved bruk av fleksible frontkledninger maring forvitring av det geosyntetiske materialetogsaring vurderes Kledningens langtidsfunksjon maring garanteres

726 Bestandighet

Diskusjonen vedroslashrende bestandighet i avsnitt 716 gjelder ogsaring for jordnagledeskraringninger saring vel som for utgravede jordnaglede vegger

73 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTER

Haringndboken beskriver ovennevnte forhold i foslashlgende kapitler Utfoslashrelse Kapittel 8 Kvalitetskontroll Kapittel 9 Kontrakter Kapittel 10

Jordnagling

112 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Basert paring dimensjoneringsforutsetningene er det anbefalt aring sikre at sposlashrsmaringl vedroslashrendeprosjektansvar utfoslashrelse og kontroll er klart definert i anbudskontrakten

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 113

8 UTFOslashRELSE

Dette kapitlet er basert paring informasjonen i utkast til det europeiske byggedirektivet forarmerte fyllinger (prEN 14475) og Soil Nailing (prEN 14490) Tilleggsinformasjon fraandre standarder og haringndboslashker er ogsaring tatt med (for eks bristisk standard ClouterreFHWA) En innrykket setning markerer at teksten er et sitat

81 ARMERTE FYLLINGER

Anleggsprosedyren for en armert fylling kan sammenlignes med andre jordarbeiderbortsett fra at armerte fyllinger krever tilleggshensyn naringr det gjelder levering lagring oginstallasjon av de prefabrikkerte komponentene Anleggsaktivitetene maring ikke foraringrsakeskade paring armeringsmaterialene heller ikke paring midlertidig eller permanente stoslashtte- ogfrontelementer Videre maring anlegget ikke paringvirke dreneringsforholdene i friksjonsmassersom benyttes i fyllingen eller drenerende materialer som plasseres i kontakt med denarmerte konstruksjonen

Bygging av en armert fyllingskonstruksjon kan omfatte foslashlgende stadier Utgraving og planering Fundamenter for frontkledninger eller elementer Valg og transport av materialer Fyllingsmaterialer Drenerende materialer Armeringselementer Frontkledninger eller elementer Montering av frontkledninger eller elementer inkludert utlegging av armering og

skjoslashtemasse Tilbakefylling og komprimering av fyllmasse og drenerende materialer Etablering av kledning eller andre elementer paring toppen av den armerte

konstruksjonen

811 Valg av materialer

8111 Fyllingsmaterialer

Spesiell oppmerksomhet maring rettes mot lokalisering av massetak for egnedefyllingsmaterialer Foslashlgende indeksparametere for fyllingsmaterialet maring bestemmes ogkontrolleres mot de krav som er satt for arbeidene

Korngradering Flytegrense og plastisitetsgrense Vanninnhold PH-verdi Proctor-verdier Skjaeligrstyrke Friksjonskoeffisient mellom fyllingsmaterialet og armeringen og om

metallarmering eller frontkledninger skal anvendes

Utfoslashrelse

114 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Resistivitet Redox-potensial Innhold av klorid-ioner Totalt sulfatinnhold Innhold av sulfat-ioner Totalt sulfidinnhold

812 Armeringsmateriale

8121 Staringl

Staringltype og kvalitet spesifiseres i henhold til EN 10080 eller EN 10025 (strekkstyrkeflytespenning toslashyning ved brudd)

Galvanisering spesifiseres i henhold til EN ISO 1461

Korrosjonsmonn for staringl maring vaeligre i samsvar med dimensjoneringskravene

8122 Geosynteter

Kontroll paring anlegget av levert armeringsmateriale kan utfoslashres i henhold til utkast prEN1475 som ogsaring gir en vurdering av materialets anvendelighet for ulike formaringl

813 Materialer for bruk i frontkledninger og sammenfoslashyninger

Alle materialer og produkter skal vaeligre i henhold til relevante europeiske standarder Hvorslike ikke er tilgjengelig skal materialene tilfredstille nasjonale standarder ellerretningslinjer og lokale miljoslashbestemmelser Materialene skal vaeligre i samsvar medprosjektspesifikasjonene og tilhoslashrende testresultater skal fremslegges Spesielle krav sattav produsenten naringr det gjelder transport haringndtering lagring og utlegging av materialer ogprodukter skal etterkommes

814 Stedlige forhold og grunnundersoslashkelser

8141 Generelt

Foslashr anleggsarbeidene starter skal all noslashdvendig informasjon vedroslashrende forholdene paringstedet lovbestemte restriksjoner og forhold relatert til tilliggende infrastruktur foreliggeDenne informasjonen skal dekke adkomstforhold eksisterende installasjoner iundergrunnen og eventuelle miljoslashmessige restriksjoner

8142 Byggeplassen

Grunnundersoslashkelsene paring stedet skal omfatte informasjon som gjelder stedets anvendelighetfor en armert jordkonstruksjon totalstabiliteten i omraringdet for utfoslashrelse av arbeidene oganvendeligheten av stedlige masser i fylling baringde geoteknisk og geokjemiske parametere

Indeksparametere plastisitet jordartsklassifisering densitet korngraderingvanninnhold organisk innhold

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 115

Materialparametere skjaeligrfasthet modultall (kompressibilitet) Hydrauliske parametere permeabilitet Miljoslashdata forurensing

Spesiell informasjon kreves naringr det gjelder grunnvann og overflatevann inkludertmulighetene for oversvoslashmmelse

8143 Materialtak

Grunnundersoslashkelser i materialtaket skal gi opplysninger om karakteristiskejordartsparametere som forutsatt i prosjekteringen Hvis geoteknisk kartlegging og visuellinspeksjon i materialtaket indikerer store variasjoner i massenes egenskaper maring detaljerteundersoslashkelser foretas

815 Fundamentering

Den armerte jordblokken fundamenteres vanligvis direkte paring undergrunnen etter utgravingav topplag Frontkledninger settes vanligvis paring stripefundamenter av betong som krevertilleggsutgraving Bredden paring fundamentstripene maring gi rom for justering avfrontkledningen for riktig plassering

816 Drenering

Drenering er viktig i en armert jordkonstruksjon da denne ikke kan tillates aring blivannmettet En mulig oslashkning av poretrykket og dermed reduksjon i skjaeligrstyrke kan svekkestabiliteten foraringrsake tilleggslast paring frontkledningen og oslashke strekkspenningen iarmeringen

Der kohesive fyllingsmaterialer anvendes maring et gjennomgaringende drenerende lag medtykkelse minst 03 m plasseres bak frontkledningen og knyttes til dreneringssystemet ibunnen Alle armerte fyllinger maring beskyttes mot infiltrering av overflatevann

Paring undergrunnen av lite permeable masser skal det legges inn et horisontalt lag avdrenerende masser i fundamentnivaring Hvis noslashdvendig maring egnet forsegling og drenerendetiltak etableres paring toppen av og bak den armerte fyllingsblokken for aring hindre aggressivesubstanser fra aring komme inn i konstruksjonen

Drenerende lag i den armerte konstruksjonen maring ha tilstrekkelig tykkelse til aring sikre avloslashpfor antatt vannmengde og tilfredstille filterkravene i forhold til fyllingsmaterialene

Drenslagene skal legges ut i lag vekselvis med fyllmassene og komprimeres for aring unngaringforurensing fra fyllmassene Det kan vaeligre noslashdvendig aring foreta komprimering avdrenslagene med haringndholdt vibrasjonsutstyr

Et system med drensroslashr skal installeres langs og bak stripefundamentene av betong forfrontkledningen Det maring gis muligheter til vedlikehold av drensroslashrsystemet for eks vedinspeksjonskummer I tillegg skal det installeres drenasjehull i frontkledningen overbakkehoslashyde

Utfoslashrelse

116 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

817 Frontkledninger

Frontkledninger maring ikke vaeligre skadet eller sprukket og maring behandles forsiktig ved bruk avriktig tilpassede loslashfteenheter koblet til kledningens overkant

Komprimering av fyllingen eller drenerende materialer bak frontkledningen kan foraringrsakeendringer i kledningens posisjon og krever justeringsmuligheter for aring tilfredstilletoleransekravene gitt i prosjektspesifikasjonene Avhengig av type frontpanel kan det vaeligrenoslashdvendig aring benytte midlertidige klemmer eller stoslashtteelementer for aring oppnaring oslashnsket form paringfasaden i fronten av den armerte konstruksjonen For eks kan fugemasse bli noslashdvendigsom en midlertidig loslashsning for aring justere aringpningene mellom frontelementene for muligesetningsforskjeller saring vel som for toleranser i frontkledningens dimensjoner

Fugene mellom frontkledningselementene skal forsegles over grunnvannsnivaringet for aringhindre at materialer vaskes ut av fyllingen Fuger under grunnvannsnivaringet kan forbliuforseglet for aring tillate at grunnvannet kan stroslashmme gjennom den armerte konstruksjonen

818 Valg utlegging og oppbygging av fyllingsmaterialer

Armerte konstruksjoner har den fordel at en stoslashrre variasjon i fyllingsmaterialer kananvendes Overflaten hvor armeringsmaterialet skal legges ut maring vaeligre plant ogkomprimert Alle elementer som kan tenkes aring skade armeringen paring noen maringte maring fjernes

Korrekt utlegging og tilstrekkelig komprimering av fyllingsmaterialet er noslashkkelpunkter foraring kunne garantere at konstruksjonen vil fungere som forutsatt Lagtykkelsen ogplaneringen maring vaeligre slik at det er mulig aring komprimere massene tilstrekkelig i samsvarmed spesifikasjonene for eks 95 modifisert Proctor Forskjellige komprimeringskraveller krav om en spesiell rekkefoslashlge i komprimeringsarbeidet i omraringder naeligrfrontkledningen eller hjoslashrner maring etterfoslashlges noslashye

Planeringskravene er hvis ikke annet er spesifisert de samme som for individuelle lag i envanlig fylling for eks 50 mm En lagtykkelse som er relatert til avstanden mellomarmeringen er aring foretrekke Avhengig av stoslashrste steinstoslashrrelse i fyllingsmaterialet saring maringlagtykkelsen velges slik at optimal komprimeringseffekt kan oppnarings

819 Utlegging av armering og skjoslashting

Paring bakgrunn av en rekke mulige fremgangsmaringter skal bare noen faring generelle regler nevnesArmeringen legges ut paring den komprimerte fyllingen og kobles til frontkledningen eller moten permanent eller midlertidig front (forskaling) brettes tilbake over neste komprimertelag og forspennes I alle tilfeller maring instruksjonene som er gitt i prosjektbeskrivelsen elleri retningslinjer fra produsenten eller leverandoslashr foslashlges Innfesting til frontkledningen skalvaeligre i samsvar med krav og toleranser gitt i byggetegningene Spesiell noslashyaktighet maringutvises i aring kontrollere at hovedretningen for armeringens strekkstyrke posisjon ognivaringplassering samt overlapping av skjoslashter blir riktig ved utlegging av armeringen

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 117

82 JORDNAGLING

Utgravingen av en jordnaglet bratt skraringning kan omfatte foslashlgende hovedprosesser Forarbeider Utgravingklargjoslashring av fronten Installasjon av nagler Installasjon av drenering Installasjon av frontkledning

Prosessen er vist i figur 81

4 Excavaiton

2 Installation of nails1 Excavation

3 Facing

Figur 81 Konstruksjonsfaser for en jordnaglet vegg

I de tilfeller hvor jordnagling er benyttet til aring forsterke en eksisterende skraringning saring kanforberedende arbeider utgraving og installasjon av frontkledning sloslashyfes I dette avsnitteter det gitt en kort forklaring av de enkelte arbeidstrinnene i henhold til utkast til prEN14490 For flere detaljer vedroslashrende utfoslashrelse av arbeidene vise det til standarden

Foslashr anleggsarbeidene settes i gang maring noslashdvendig informasjon gis til entreprenoslashren Detteer omtalt videre i kapittel 10

821 Forarbeider

Forarbeidene kan omfatte noen eller alle av foslashlgende forhold Utsetting av skraringningens posisjon terrenget Bygging av adkomstsystemer hvor adkomsten er begrenset (for eks egen adkomstveg

med forgreninger) Kontroll av overflatevann og grunnvann ved installasjon av drenering Dette foretas for

aring gjoslashre det mulig aring utfoslashre jordnaglingsarbeidene Uttrekksforsoslashk med proslashvenagler for aring bekrefte forventet forankringsstyrke i naglene Installasjon av kontrollsystemer

1 Utgraving 2 Installasjon av nagler

3 Frontkledning 4 Utgraving

Utfoslashrelse

118 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Uttak av proslashvegrop for aring undersoslashke hvor lenge utgravet vegg kan staring uten tiltak

Forsoslashk kontroll og overvaringkning er beskrevet mer detaljert i kapittel 9

822 Utgraving og klargjoslashring av fronten

Vanligvis omfatter utgravingsfasen en innledende utgraving (hoveddelen) etterfulgt av enfinpussing av overflaten Foslashr utgravingen starter maring det vaeligre enighet om foslashlgende Hvem som er ansvarlig for totalstabiliteten av skraringningen og tilliggende eiendommer

Det kan vaeligre noslashdvendig med restriksjoner slik som utgraving i seksjoner Utgravingsbegrensninger slik som ferdig helning paring skraringningen utstrekning av

anleggsomraringdet midlertidige gravenivaringer Toleransegrenser for utgravingen slik som hvor mange graders avvik kan tolereres for

skraringningshelningen og hoslashydetoleranser for midlertidige gravenivaringer Overvaringkningssystemer for aring sikre kontroll med toleransene Hvilke tiltak som skal iverksettes hvis toleransene overskrides Hvordan uforutsettes forhold skal haringndteres slik som blokker og lav skraringningsstabilitet

Fyllingsmaterialer finnes ofte naeligre terrengoverflaten og slike materialer kan ha daringrligkvalitet og vil foslashlgelig ofte rase sammen kort tid etter utgravingen Spesielle tiltak kan blinoslashdvendig for aring hindre sammenbrudd i slike masser

Tidsforbruket fra skraringningen er gravet ut naglene installert og frontkledningen montert boslashrbegrenses mest mulig Proslashvegraving under de innledende anleggsarbeidene vil kunne giretningslinjer naringr det gjelder hvor lenge skraringningen kan staring av seg selv Basert paring slikinformasjon kan lengden av skraringning som kan graves ut av gangen bestemmes paring forharingnd

Under gravearbeidene skal de virkelige grunn- og grunnvannsforholdene sammenlignesmed rapporten fra grunnundersoslashkelsene Hvis avvik observeres skal dette rapporteres isamsvar med anbudsdokumentene Basert paring slik informasjon kan det bli noslashdvendig aringforeta endringer i dimensjoneringen eller tiltak slik som lokal tilbakefylling

823 Installasjon av nagler

Foslashlgende skal vaeligre avtalt foslashr arbeid med installasjon av nagler starter Nagletype og installasjonsmetode Toleranser naringr det gjelder naglenes plassering i henhold til kapittel 9

To hovedmetoder for installasjon av nagler foreligger direkte installasjon og installasjonved forboring Direkte installasjon kan utfoslashres ved ramming med slag vibrasjon ellerballistiske metoder Installasjon ved bruk av forboring og gysemasse kan omfatte entengravitetsgysing eller gysing med trykk

Installasjonsmetoden boslashr velges ut fra de spesielle forholdene paring stedet En anneninstallasjonsteknikk eller flytting av naglen boslashr vurderes hvis forekomst av blokker hindrerinstallasjon av naglen i full lengde og med korrekt retning Nagler som enten er helt ellerdelvis installert maring ikke fjernes

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 119

Under transport og lagring maring naglene behandles med forsiktighet for aring garanterekvaliteten paring naglen All installasjon av nagler skal utfoslashres paring en kontrollert maringte slik atparingvirkning av grunnen og tidligere installerte nagler blir minst mulig Foslashr installasjon skalnaglene kontrolleres for aring paringse at de er i en stand som tilfredstiller kravene ianleggsdokumentene

Kontrolltiltak som skal utfoslashres under installasjonen er beskrevet i kapittel 9

8231 Direkte installasjonsmetoder

Ved direkte installasjonsmetoder rammes naglen ved bruk av slag vibrasjoner ellerballistiske metoder For direkte installerte nagler har armeringen vanligvis direkte kontaktmed jorda uten bruk av gysemasse I de tilfeller hvor naglen ikke er produsert i en hellengde er det viktig at skjoslashtingen utfoslashres paring en maringte som ikke paringvirker lastoverfoslashringen iskjoslashtenNaglen maring ha tilstrekkelig stivhet til aring kunne rammes inn i jorda uten at knekning oppstaringrNoslashdvendig stivhet maring bestemmes ut fra en vurdering av grunnforholdene (pakningsgrad)og rammeutstyret

Under installasjonen noteres installasjonsdybde og anvendt rammetid Rammetiden gir enindikasjon paring om svakere eller fastere jordmasser er paringtruffet i naglens lengde

8232 Installasjon ved forboring

Forboringsmetoden omfatter i hovedsak to ulike installasjonsteknikker1 Vanlig nagle ndash Det forbores et hull i bakken og armeringselementet installeres i midten

av hullet Hullet fylles saring med gysemasse fra bunn til topp Naglen kan ogsaring installeresetter at hullet er fylt med gysemasse

2 Samtidig boret og gyst ndash Naglen benyttes her som et bor Under boringen fylles hulletsamtidig med gysemasse Etter installasjonen forblir borehodet i bakken som en del avarmeringssystemet

Boremetoder velges slik at foslashlgende forhold kan garanteres At full naglediameter oppnarings i hele naglens lengde At hullet kan bores til en lengde som sikrer at naglen oppnaringr den lengde som kreves

Det kan vaeligre noslashdvendig aring benytte overboring med noen boremetoder

For aring sikre at minimum overdekning med gysemasse oppnarings i hele naglens lengde saring skalavstandsholdere fordeles med jevn avstand langs naglen

Det anbefales at naglen gyses saring snart som mulig etter at den er plassert i hullet i detminste samme dag

Det eksisterer i hovedsak tre forskjellige boremetoder i henhold til prEN 14490 Boring i aringpent borehull

Denne typen boring med bruk av auger kan anvendes i jord hvor hullet ikke rasersammen Fjerning av store mengder jord under boringen foraringrsasket for eks avsammenrasing i hullet maring unngarings Hvis det er fare for at borehullet skal rase sammen

Utfoslashrelse

120 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

kan bruk av augere med hul stamme vaeligre nyttig for aring muliggjoslashre installasjon av nagleog gysemasse foslashr tilbaketrekking av augerenSpyleteknikker kan benyttes i alle jordartstyper saring lenge egnet spyleveske anvendes iforhold til jordart I jord hvor hullet er stabilt kan luftspyling benyttes og tung veske(for eks gysemasse) i mindre stabile hull

Boring med foringsroslashrDenne metoden anvendes i jordarter hvor hullet ikke vil vaeligre stabilt i hele lengden foslashrgysing er foretatt I slike jordarter maring gysing foretas foslashr foringsroslashret fjernes

Selvborende nagleEt borehode monteres paring naglen Gysemasse anvendes vanligvis som spyleveske Inoen tilfeller vil samtidig boring og gysing foslashre til et forstoslashrret gysevolum foslashlgelig maringborehastighet gysetrykk og stroslashmningshastighet justeres for aring passe tilgrunnforholdene

Den andre fasen av teknikken med borede installasjoner er gysingen som utfoslashres enten somgravitasjonsgysing eller gysing under trykka) Gravitasjonsgysing

Et stoslashperoslashr foslashres inn til bunnen av hullet og gysing utfoslashres uten avbrudd fra bunnen avhullet til en ufortynnet og uinfisert gysemasse kommer ut fra toppen av hulletUttrekkshastighetten av stoslashperoslashret maring ikke vaeligre raskere enn at bunnen av stoslashperoslashretforblir neddykket i stoslashpemasse under hele prosessen

b) TrykkgysingEt gyseroslashr koples til naglen og gysing foretas under boringen eller etter at boringen eravsluttet Systemet med rotasjonsboring og samtidig spyling med gysemasse beskrivesofte som dynamisk trykkgysing

Gysemassen som benyttes maring anvendes rett etter at den er ferdigblandet og heleblandingen maring innfri kravene i anbudsbeskrivelsen

Egnet gyseteknikk maring velges for aring sikre at hulrom som kan redusere kapasiteten ogbestandigheten av naglen ikke oppstaringr Under gysingen skal anvendt volum gysemasse oggysetrykk registreres for hver nagle

Hvis metoden med hul auger benyttes saring maring rotasjonsretningen ikke reverseres underuttrekkingen siden dette kan foraringrsake at jord blandes inn i og reduserer styrken avgysemassen

824 Installasjon av drenssystemer

Et effektivt dreneringssystem utgjoslashr en viktig del av jordnaglingskonstruksjonenOverflatevann og grunnvann kan ha oslashdeleggende effekt paring veggen Det er derfor viktigmed drenering baringde i anleggsfasen og i konstruksjonens levetid Hvis uventedegrunnvannsforhold oppdages i byggefasen kan det bli noslashdvendig aring oppgraderedrenssystemet

Overflatevann kan kontrolleres med for eks avskjaeligringsgroslashfter eller renner Disseinstalleres vanligvis foslashr utfoslashrelse a jordnaglingen starter Intern drenasje eller drensmatter

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 121

like bak fronten kan kontrollere grunnvann Vann fra drenene samles i et punkt og detsoslashrges for avloslashp i samsvar med miljoslashbestemmelsene

Det er i hovedsak tre forskjellige drenstyper1 Overflatedrenasje (for eks tildekking renner eller groslashfter)2 Drenering av fronten (for eks drensmatter bloslashderroslashr)3 Undergrunnsdrenasje (for eks dreneringsroslashr)

I kapittel 2 er de tre forskjellige drenssystemene vist

Paring overflaten over den armerte veggen kan tildekking benyttes til aring kontrollereoverflatevann Spesiell oppmerksomhet maring vies overlapping av tildekningsmaterialet for aringhindre at overflatevann kan komme inn mellom tildekningen og terrengoverflaten Det kanvaeligre noslashdvendig aring feste tildekningsmaterialet til undergrunnen for aring hindre at det loslashftes oppparing grunn av vindkrefter

Dreneringsrenner vanligvis laget av betong kan benyttes til aring samle opp overflatevannHvis slike benyttes er det viktig at de legges med kontinuerlig fall frem til etoppsamlingspunkt og at skjoslashtene er vanntette Renne boslashr ha ekspansjonsskjoslashter for aring kunnetillate differensialsetninger og temperaturbevegelser Dreneringen maring ogsaring sikre at det ikkeoppstaringr dammer og hindre at vann kommer inn i jorda under rennen

Drensgroslashft er en annen mulighet for aring samle opp overflatevann Utgravingen av groslashften maringutfoslashres paring en kontrollert maringte og tiden groslashften staringr aringpen maring gjoslashres saring kort som mulig Foslashrgroslashften tilbakefylles kan den dekkes med en fiberduk for aring hindre tetting av drensgroslashftenparing sikt Drenssystemet (perforert roslashr eller drensmatte) maring kontrolleres for eventuell skadeslik at en kan forvisses om at det vil virke som et sammenhengende system Drenet maring hasammenhengende fall frem til oppsamlingspunktet

For aring kontrollere vann bak fronten kan drensmatter med filtervirkning anvendes Vanligvisplasseres drensmattene vertikalt med angitt avstand I noen tilfeller kan det vaeligre egnet aringbenytte tilleggsmatter lagt horisontalt ved hver fuge i sproslashytebetongen eller der det er myevann For aring hindre at kvaliteten paring betongen paringvirkes anbefales det at ikke mer enn 15 av frontarealet dekkes med drensmatter Drenssystemet maring vaeligre sammenhengende fratoppen til bunnen av veggen og bundet samme med tilstrekkelig overlapp for aring sikrekontinuitet i vannstroslashmmen Mattene maring festes godt til veggen for aring hindre tomrom bakfronten Noslashdvendige tiltak maring gjoslashres for aring hindre skade paring dreneringen under videreutgraving og etablering av frontsystemer

Hvis sproslashytebetong eller andre tette frontkledninger benyttes saring maring bloslashderhull etableresHull med en minimumsdiameter paring 25 mm vil kunne tillate fri utstroslashmning av vann frabaksiden av frontkledningen Hvis der er mulig boslashr dreneringssystemet testes foslashranvendelse paring frontkledningen

I noen tilfeller kan det vaeligre noslashdvendig aring benytte drenssystemer i undergrunnen og i saring fallmaring dreneringen gis et minste fall paring 5 mot fronten Det maring velges eninstallasjonsmetode som sikrer at drensroslashret ikke skades og at jordpartikler ikke tetter

Utfoslashrelse

122 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

filteret Koblingen mellom drensroslashr og fronten maring utfoslashres paring en maringte som sikrer at vannetpasserer gjennom drenet og ikke eroderer jord rundt tilkoplingspunktet

Pumpesystemer anvendes normalt ikke siden jordnagling vanligvis benyttes overgrunnvannstanden

825 Installasjon av frontkledning

Frontkledningen boslashr installeres saring snart som mulig etter utgraving og installasjon avnaglene for aring hindre lokale brudd i overflaten I noen tilfeller kan det vaeligre noslashdvendig aringinstallere jordnaglene gjennom en beskyttelseskledning foran veggenskraringningen En annenmulighet er aring paringfoslashre et tynt lag med sproslashytebetong rett etter at utgravingen er utfoslashrt

Stoslashrste hoslashyde av hvert utgravingstrinn bestemmes basert paring beregninger og erfaringer fraprosjekter med tilsvarende forhold Det kan vaeligre noslashdvendig aring utfoslashre utgravingenseksjonsvis for aring hindre utglidninger foslashr naglene blir installert

Mellom to utgravingstrinn anbefales det et tidsrom paring minimum 24 timer for aring tillategysemassen aring oppnaring en viss styrke

Det er viktig aring vurdere drenering av skraringningen under anlegget et uventet vannfoslashrende lagkan ha alvorlige virkninger paring overflatestabiliteten

Hvis geosynteter benyttes som frontkledning for en naturlig skraringning er det viktig atmaterialet fastes godt til skraringningen slik at noslashdvendige krefter mobiliseres selv med smaringbevegelser

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 123

9 KVALITETSKONTROLL ndash TILSYNTESTING OG KONTROLL I BYGGEFASEN

Dette kapitlet er basert paring informasjon i utkast til europeisk standard for armert jord (prEN14475) og jordnagling (prEN 14490) Tilleggsinformasjon fra andre standarder ogharingndboslashker er ogsaring tatt med (for eks bristisk standard Clouterre FHWA)

Problemer relatert til bevegelser i konstruksjonen i byggefasen er mest vanlig naringr detgjelder armerte jordkonstruksjoner spesielt frontkledninger sammensatt av storeenkeltpaneler Naringr en armert jordkonstruksjon med vertikal vegg bygges vil jordlagene iundergrunnen konsolideres og foraringrsake setninger og horisontalbevegelser Det er derforav stoslashrste viktighet aring sikre kvaliteten paring arbeidene og anvendte materialkomponenter Deter forstaringelig at kontroll oppfoslashlging og testing av slike konstruksjoner maring utfoslashres av erfarnespesialister i samsvar med dimensjoneringsforutsetningene og kontraktsdokumentene kfrkapittel 10 Kontraktsdokumentene maring definere nivaringet paring og omfanget av kontroll ogtesting som skal utfoslashres og noslashyaktighetten av kontrollen som kreves

Problemer relatert til bevegelser i armerte jordkonstruksjoner med oppbrettskledning ellerhalvstive frontkledninger i byggefasen er vanligvis ikke saring viktige Utfoslashrelse av arbeidetkan sammenlignes med vanlige jordarbeidsforhold Kontroll testing og oppfoslashlging avdenne type armerte jordkonstruksjoner medfoslashrer noen spesielle forhold relatert tilkvaliteten paring armeringsmaterialet riktig lagring av dette beskyttelse mot skaderforspenning og for eks vedlikehold av vegetasjon

For en jordnaglet konstruksjon er det alltid viktig at kontroll testing og oppfoslashlging utfoslashresfor aring sikre kvaliteten paring arbeidene og at disse er i samsvar med anbudsdokumentene kfrkapittel 10 Kvalifiserte og erfarne personer skal utfoslashre kontrollen oppfoslashlgingen ogtestingen

91 TILSYN

911 Armerte fyllinger

Kontroll skal utfoslashres i henhold til anbudsdokumentene Kontrollen omfatter protokollertesting og oppfoslashlging og er noslashdvendig i alle stadier av arbeidet lagring og haringndtering avfrontkledninger og armeringselementer utgraving av fundament komprimering avfyllingsmaterialer og av drenslag For armerte jordkonstruksjoner som benytterstaringlarmering ogeller geosyntetisk armering saring skal kontrollen utfoslashres i henhold til prEN14475 (kapittel 9)

Utfoslashrelsen av arbeidene maring kontrolleres i de forskjellige byggestadiene med hensyn tilfoslashlgende detaljer forarbeider paring byggeplassen (klargjoslashring av stedlige grunnforhold for fundament

grunnvannsnivaring og drensforhold) fyllingsmaterialer (vanninnhold densitet korngradering skjaeligrstyrkeparametere

organisk innhold)

Kvalitetskontroll

124 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

armeringselementer (identifisering vekt pr areal tverrsnitt bredde tykkelsemaskearingpning) For geosyntetiske armeringsmaterialer er det under utarbeidelse etstandard dokument for kvalitetskontroll paring anlegg og dette vil bli utgitt som en EN-standard eller CEN teknisk rapport (ref CEN TC 189 arbeidsdokument 70)

Frontkledning (lagring tilstand dimensjoner revner eller skader festeanordninger) Drenering (roslashr korngradering av fyllmasser og tilbakefylling filterkrav organisk

innhold)

912 Jordnagling

Kontrollen skal utfoslashres i henhold til anbudsdokumentene Kontrollen omfatter protokollertesting og overvaringkning under byggingen

En jordnaglingsplan skal vaeligre tilgjengelig paring byggeplassen og omfatte foslashlgendeinformasjon i henhold til prEN 14490 Nagletype med betegnelse Antall nagler Plassering og orientering av hver nagle og posisjonstoleranser i forhold til et

referansenivaring Noslashdvendig lastkapasitet for naglene Installasjonsteknikk Kjente hindringer og andre restriksjoner knyttet til nagleaktivitetene Dato og klokkeslett for installasjon av hver nagle Metode for korrosjonsbeskyttelse Utfoslashrte nagletester

Som en utfylling til jordnaglingsplanen skal installasjon av hver enkelt nagle protokolleresog foslashlgende informasjon kan inkluderes Beskrivelse Dato for installasjon Nagletype diameter lengde og orientering Boremetode Bruk av foringsroslashr eller ikke Spylemetode Grunnforhold (kort beskrivelse) Vannforhold Forbruk av gysemasse Merknader Spesielle tiltak

Protokollen oppbevares sammen med oslashvrige anleggsprotokoller

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 125

92 TESTING

921 Armert fylling

Testing av materialer anvendt i en armert jordkonstruksjon skal utfoslashres i henhold til ENV1977 og spesifikasjoner gitt for prosjektet Kontrolloslashren skal foslashre jevnlige protokoller somdekker informasjon som kreves i prosjektets kvalitetsplan Dette omfatter vanligvisrapporter og sertifikater utstedt av produsenten av armeringselementene rapporter fratester utfoslashrt paring anlegget med angivelse av testmetoder og resultater og konklusjoner naringr detgjelder overholdelse av gitte krav

9211 Testing av fyllingsmaterialet

Testing av fyllingsmaterialet skal utfoslashres for det materialet som er benyttet paring anlegget paringfoslashlgende maringte Feltforsoslashk for aring kontrollere densitet og optimalt vanninnhold Laboratorie- eller feltforsoslashk for aring finne materialets skjaeligrstyrkeFoslashlgende forsoslashk kan ogsaring utfoslashres Laboratorieforsoslashk for aring bestemme friksjonen mellom fyllmassene og armeringen Laboratorieforsoslashk for aring bestemme fyllingsmaterialets elektrokjemiske egenskaper

9212 Armering

For armeringen kan feltforsoslashk utfoslashres med fyllingsmaterialer og komprimeringsutstyr somskal anvendes for aring kontrollere armeringens foslashlsomhet overfor anleggskader hvisbegrenset informasjon om materialet foreligger For armeringsmateriale som levers paringbyggeplassen saring skal leverandoslashren paringse at materialet oppfyller de krav som er satt veddimensjoneringen Testmetoder som er beskrevet i prEN 14475 og i vedlegg A skalbenyttes

922 Jordnagling

Uttrekkskapasiteten maring alltid kontrolleres med uttrekksforsoslashk paring stedet Under er gitt enkort beskrivelse av ulike forsoslashk utstyr og utfoslashrelse samt forslag til testomfang og tolkningav forsoslashkresultater Beskrivelsen er basert paring utkast til prEN 14490

Forsoslashkene kan enten utfoslashres paring offernagler dvs nagler som belastes til brudd og somderfor ikke kan medregnes som aktiv nagle i den ferdige konstruksjonen En aktive naglekan ogsaring benyttes Denne naglen belastes til dimensjonerende styrke og vil fortsette aring virkesom en aktiv nagle i konstruksjonen etter forsoslashket

ULIKE TYPER FORSOslashK

Avhengig av hensikten med forsoslashket saring finnes det forskjellige maringter aring utfoslashrebelastningsforsoslashk paring jordnagler En dimensjoneringstest utfoslashres paring det aktuelle sted for konstruksjonen paring

dimensjoneringsstadiet for aring oppnaring verdier for uttrekkskapasitet som kan benyttes idimensjoneringen Offernagler benyttes og oppnaringdde verdier for uttrekkskapasitet maring

Kvalitetskontroll

126 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

anvendes med forsiktighet hvis en annen type nagle eller installasjonsteknikk benyttes ianleggsfasen

En anvendelighetstest utfoslashres enten foslashr anleggstadiet eller under de innledendeanleggsarbeidene faringr aring bekrefte at antatt uttrekkskapasitet under dimensjoneringen kanoppnarings i felten Hvis noslashdvendig uttrekkskapasitet ikke oppnarings kan det bli noslashdvendig aringendre konstruksjonen Slike tester utfoslashres vanligvis paring offernagler

En aksepttest utfoslashres for aring bekrefte tilfredstillende ytelse av naglen under forutsattarbeidsbelastning Slike forsoslashk utfoslashres i byggperioden I dette tilfellet er det viktig ikkearing overbelaste naglen slik at bindingen mellom nagle og jord ellerkorrosjonsbeskyttelsen oslashdelegges

FORSOslashKUTSTYR

Forsoslashkutstyret bestaringr av foslashlgende hovedelementer Oppspenningsutstyr

Oppspenningsutstyret maring utformes slik at lasten kan paringfoslashres naglen aksialt Dette erogsaring aring anbefale hvis slaglengden paring den hydrauliske jekken er lang nok til aring unngaringtakskifte under forsoslashket

KraftmaringlerDet er to ulike maringter aring maringle belastningen paring enten indirekte ved aring maringle det hydraulisketrykket i systemet eller direkte ved bruk av lastcelle Maringlesystemet skal kalibreres til ennoslashyaktighet paring 1 ndash 2 av stoslashrste belastning

MotholdDet er viktig aring etablere et mothold som er stivt nok til aring fremskaffe en reaksjonskraftsom kan motstaring stoslashrste paringfoslashrte belastning og samtidig unngaring innvirkning paring maringltuttrekkskapasitet

DeformasjonsmaringlingMaringleur med en noslashyaktighet paring minst 01 mm og som muliggjoslashre avlesninger paring 002mm skal benyttes Minst to maringleur skal benyttes for aring kunne fremskaffegjennomsnittsverdier hvis maringleoppsettet ikke er fullstendig sentrisk Det er viktig atmaringleurene er atskilt fra belastningsutstyret og festet til en frittstaringende ramme som erstiv nok til aring garantere at den ikke beveger seg paring grunn av andre effekter slik somvibrasjoner klimatiske forhold og lignende

FORSOslashKPROSEDYRE

Innledende forsoslashk og verifikasjonstester av nagler omfatter foslashlgende trinn Paringfoslashr en liten last (ikke over 10 av antatt bruddlast for naglen) for aring sentrere

forsoslashkutstyret Paringfoslashr videre last i trinn Sikt mot minst 10 trinn foslashr brudd og paringfoslashr derfor ca en

tiendepart av forventet bruddlast i hvert trinn For hvert steg noteres resulterendedeformasjoner etter 1 2 4 8 og 16 minutter Hvis naglens bevegelser i tiden mellom 8og 16 minutter er stoslashrre enn 01 mm saring tas tilleggsmaringlinger etter 32 minutter

Trinnvis paringfoslashring av lasten fortsetter frem til brudd

For aksepttester belastes naglen bare til en last som tilsvarer arbeidslasten ganger ensikkerhetsfaktor Faktoren kan velges lik materialfaktoren som er anvendt ved

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 127

dimensjoneringen (vanligvis i omraringdet 11 til 15) Siden den eneste hensikten med dennetesten er aring bekrefte at naglens oppfoslashrsel ved dimensjonerende last er akseptabel saring kanantall lasttrinn reduseres sammenlignet med forsoslashk utfoslashrt paring offernagler

For aring sikre at lastoverfoslashring bare skjer i den innspente delen av naglen saring er det etablertkriterier for minste deformasjon Deformasjonen av naglehodet maring vaeligre stoslashrre enn denteoretiske forlengelsen av naglens frie lengde

P er stoslashrste paringfoslashrte belastning (kN)UL er naglens frie lengde (m)A er naglens staringltverrsnitt (m2)E er elastisitetsmodulen for staringl (200 Gpa)

FORSLAG TIL ANTALL FORSOslashK

Tabell 91 er hentet fra utkastet til europeisk byggedirektiv for jordnagling prEN 14490og gir forslag til antall belastningsforsoslashk som skal utfoslashres Antall forsoslashk avhenger av omjordnaglingskonstruksjonen kan klassifiseres som konstruksjon i kategori 1 2 eller 3 Kategori 1 konstruksjon ndash liten fare for eiendom eller liv Kategori 2 konstruksjon ndash ingen unormal fare for eiendom eller liv Kategori 3 konstruksjon ndash alle andre konstruksjoner som ikke omfattes av kategori 1

eller 2

Tabell 91 Forslag til minimum antall belastningsforsoslashk i henhold til utkast til europeiskbyggedirektiv for jordnagling

Forslag til minimum antall belastningsforsoslashkForsoslashktype Dimensjonering Anvendelighet Aksept

N28gt 1 pr 15 m2 Nlt 1 pr 15 m2

Kategori 1 Valgfritt Valgfritt Valgfritt ValgfrittKategori 2 Valgfritt S2 A2a A2bKategori 3 Valgfritt S3 A3a A3b

28 Antall nagler pr m2 skraringning

AEUL

PL610

80

Kvalitetskontroll

128 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Forklaringene paring forkortelsene benyttet i tabell 91 er vist nedenforS2 Hvis ingen erfaring med den stedlige jordarten foreligger saring skal minst 1 nagle for

hver jordart (lag) testes og det totale antall nagler som testes skal minst vaeligre 3 Hvis det foreligger erfaring med den stedlige jordarten (forsoslashk er utfoslashrt paring

jordnaglet konstruksjon under lignende forhold) saring er anvendelighetstesten valgfriS3 Som for S2 men antall nagler som testes skal minst vaeligre 2 nagler pr jordart og det

totale antall testnagler skal minst vaeligre 6A2a Hvis skraringningen som skal jordnagles dekker et areal mindre enn 1000 m2 saring skal

antall tester vaeligre 5 Hvis skraringningen er stoslashrre enn 1000 m2 saring skal det utfoslashres minst en test pr 400 m2

skraringningsarealA2b Hvis antall nagler er mindre enn 200 saring skal 3 tester utfoslashres

Hvis antall nagler er stoslashrre enn 200 saring skal 15 av antall nagler testesA3a Hvis skraringningen som skal jordnagles dekker et areal mindre enn 1000 m2 saring skal

antall tester vaeligre 5 Hvis skraringningen er stoslashrre enn 1000 m2 saring skal det utfoslashres minst en test pr 200 m2

skraringningsarealA3b Hvis antall nagler er mindre enn 200 saring skal 3 tester utfoslashres

Hvis antall nagler er stoslashrre enn 200 saring skal 25 av antall nagler testes For alle aksepttester saring skal foslashlgende kriterier ogsaring oppfylles minst en test pr jordart og

utgravingstrinn Det er ogsaring viktige aring fordele testnaglene jevnt over konstruksjonen

TOLKNING AV FORSOslashKRESULTATER

Resultatene fra forsoslashkene plottes i et diagram med kraft mot deformasjon I de tilfellerhvor en markert toppverdi fremkommer er det ganske enkelt aring lese av stoslashrsteuttrekkskapasitet I noen tilfeller fremkommer ikke en slik markert toppverdi og et annenbruddkriterium maring benyttes Et forslag er aring benytte kraften som foraringrsaker videredeformasjon uten ytterligere lastoslashkning

En markert toppverdi indikerer at det oppstaringr et sproslashbrudd naringr stoslashrste uttrekkskapasitet inaglen narings Imidlertid er det oslashnskelig med et seigt brudd og derfor kan det vaeligre bedre aringbenytte restverdien ved dimensjoneringen kfr droslashftingen i avsnitt 223 om hvilken verdiav jordas friksjonsvinkel som skal benyttes

9222 Materialproslashving

For materialer som leveres paring byggeplassen skal leverandoslashren garantere at materialeneoppfyller kravene i prosjektbeskrivelsen Gysemasse og sproslashytebetong blandes paring stedet ogfoslashlgelig er det noslashdvendig aring utfoslashre forsoslashk for aring sikre at produktene har den oslashnskedekarakteristiske styrke Det tas proslashver av gysemassen for aring paringse at den har den oslashnskedekarakteristiske styrke For sproslashytebetong skal forsoslashk utfoslashres baringde paring materiale frainnledende forsoslashk med frontkledningen og fra ferdig sproslashytet kledning

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 129

9223 Stabilitet av fronten

I noen tilfeller anbefales det at stabilitetsforsoslashk utfoslashres for aring sikre at utgravingen og denjordnaglede konstruksjonen har tilstrekkelig stabilitet Dette forsoslashket utfoslashres ved at detgraves en forsoslashkgrop med helning og dybde lik skraringningshelningen og trinnhoslashyden forutgravingen som er forutsatt ved dimensjoneringen Bredden paring utgravingen skal vaeligreminst to ganger hoslashyden og observasjonstiden skal vaeligre lik antatt tid mellom installasjon avto paringfoslashlgende naglerader

Hvis store forskjeller i jordartsegenskaper paringtreffes under byggingen avjordnaglingskonstruksjonen kan det anbefales aring utfoslashre flere stabilitetsforsoslashk underanleggsarbeidet

9224 Bestandighet

Naglens bestandighet maring sikres ved aring paringse at kravene i prosjektbeskrivelsen er oppfyltKvaliteten paring gysemassen overdekning av gysemasse i hele naglens lengde kvaliteten paringandre anvendte beskyttelsessystemer og staringlkvalitet maring ogsaring garanteres Proslashvenagler kaninstalleres paring stedet hvis en jordnaglet konstruksjon skal bygges i et spesielt belastendemiljoslash hvor sammenbrudd av konstruksjonen kan ha alvorlige konsekvenser En proslashvenaglevil i slike tilfeller vaeligre identisk med nagler som skal anvendes i konstruksjonen menkortere 1 ndash 15 m Hvis naglene i konstruksjonen skal gyses saring installeres proslashvenaglen utengysing for aring simulere virkningen av sprekker i gysemassen Proslashvenaglene frigraves medjevne mellomrom og foslashlgende forsoslashk utfoslashres Visuell inspeksjon Bestemmelse av naglens vekt for sammenligning med installasjonsvekt Mekaniske strekkforsoslashkMer informasjon om bruken av forsoslashknagler for kontroll av naglens langtidsoppfoslashrsel kanfinnes i (Clouterre ndash Schlosser mfl 1999)

93 KONTROLL

931 Generelt - Armerte fyllinger og jordnagling

Denne generelle delen er i hovedsak basert paring informasjon fra FHWArsquos haringndbok omjordnagling for kontrolloslashrer men kan ogsaring anvendes for armerte fyllinger

Hensikten med kontroll i byggeperioden er aring paringse at arbeidet utfoslashres i henhold tildimensjoneringsforutsetningene og at forutsetningene paring prosjekteringsstadiet er relevanteHvis avvik observeres saring kan resultatene fra kontrollen gjoslashrer det mulig aring modifisereprosjekteringsforutsetningene for aring sikre at en konstruksjon av hoslashy kvalitet oppnarings

Nedenfor er det gitt et kort sammendrag av kontrolltiltak som kan vaeligre relevant for ulikedeler av konstruksjonen Ytterligere kontrolltiltak kan vaeligre noslashdvendig avhengig avstoslashrrelse og prosjektets beliggenhet Foslashr anleggsarbeidene starter saring skal det vaeligre enighetom foslashlgende

Kvalitetskontroll

130 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Ansvaret for kontrollarbeidet Denne personen refereres til som kontrolloslashr ietterfoslashlgende tekst Ytterligere informasjon kan hentes fra FHWA ndash haringndbok foranleggkontrolloslashrer

Kontrollhyppighet Antatte terskelverdier og hvilke tiltak som skal iverksettes hvis terskelverdiene

overskrides

9311 Utgraving og forberedende arbeider

Under de forberedende arbeidene skal kontrolloslashren se om det foreligger avvik mellomforeliggende terrengnivaring og terrenghoslashyder vist paring plantegningene

Under anlegget skal kontrolloslashren kontrollere At arbeidene utfoslashrer i henhold til planene At toleransegrenser ikke overskrides At tendenser til ustabilitet registreres ved daglig inspeksjon av skraringningen og

tilliggende omraringder At det ikke graves for dypt i det enkelte utgravingstrinn At det settes av noslashdvendig ventetid mellom paringfoslashlgende utgravingsfaser for aring sikre at

gysemassen faringr tid til aring herde og oppnaring noslashdvendig styrke (for jordnagling) At utgravet jordmasse ved visuell inspeksjon samsvarer med de antatte grunnforhold i

prosjekteringsfasen (for jordnagling) At jordart lagdeling knusningssoner vannsig og vannkilder identifiseres og at de er i

samsvar med prosjekteringsforutsetningene

Hvis uforutsette forhold slik som endringer i grunnforholdene eller hydrauliske forholdparingtreffes under anlegget saring skal dette omgaringende rapporteres til ansvarlig person i henholdtil anbudsdokumentene

9312 Armering og installasjon av nagler

Foslashr installasjon av armeringnagler saring skal foslashlgende kontrolleres At armeringselementet og gysemasse tilfredstiller dimensjoneringsforutsetningene At leverte staringlelementer har noslashdvendig korrosjonsmonn og korrekt staringlkvalitet At korrosjonsbeskyttelsen ikke er paringfoslashrt skade under transport eller lagring

Under monteringen skal foslashlgende kontrolleres At naglen installeres i henhold til prosjekteringsforutsetningene At innfestingen i fronten foretas i henhold til forutsetningen og at festet er sikkert For lange nagler benyttes vanligvis skjoslashter for aring binde sammen nagledeler I dette

tilfellet er det viktig aring kontrollere at nagledelene skrus like langt inn i skjoslashtestykketFor aring hindre brudd i skjoslashten er det like viktig aring paringse at gjengene laringses

At noslashdvendig tiltak iverksettes hvis det registreres avvik i grunnforholdene fra det somer forutsatt

Og for nagler

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 131

For borede nagler skal det paringsees at hullet bores innenfor akseptable toleranser iforhold til angitt retning lengde og diameter Det kan ogsaring vaeligre relevant for noenjordarter aring kontrollere sammenrasing i hullet

For gyste nagler saring skal det kontrolleres at avstandsholdere er installert i angitt avstandog at de ikke hindrer gysemasse i aring flyte ned i hullet For aring sikre at minste overdekningav gysemasse oppnarings skal det kontrolleres at naglen er sentrert i hullet

Kontroller at naglen er installert i foreskrevet lengde og med korrekt retningAkseptabel helningstoleranse er vanligvis 3 0

932 Armerte fyllinger

9321 Frontkledning

For frontkledningen er det under anlegget viktig aring kontrollere at kledningen etableres ihenhold til prosjekteringsforutsetningene Kontroller at frontkledningens materialegenskaper er i samsvar med forutsetningene Kontroller at type frontkledning og geometrisk dimensjon er riktig

9322 Drenering

Hvis frontdrenering eller bloslashderhull benyttes saring skal det kontrolleres at disse erinstallert som foreskrevet og gir en sammenhengende drensveg

Hvis geosyntetiske drensmatter benyttes bak frontkledningen saring skal disse inspiseresjevnlig for skade under byggeprosessen og repareres for aring kunne opprettholdedrensfunksjonen

933 Jordnagling

Dette avsnittet er i hovedsak basert paring FHWArsquos haringndbok om jordnagling for kontrolloslashrer

9331 Gysing

Under gysingen skal kontrolloslashren kontrollere foslashlgende For gravitasjonsgyste nagler paringse at gysingen starter bra bunnen av naglehullet og at

stoslashperoslashret forblir neddykket i gysemassen under opptrekking Maringle og protokollere volum gysemasse som anvendes i hvert hull Beregne

forbrukstallet som tilfoslashrt volum dividert med teoretisk volum av hullet Paringse at rotasjonsretningen paring augere ikke reverseres under uttrekk At gysemassen blandes i henhold til godkjent resept Bekrefte at gysemassen har noslashdvendig styrke Trykkforsoslashk paring proslashveklosser Kontrollere forankret og uforankret lengde av proslashvenagler

Kvalitetskontroll

132 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

9332 Drenering

Hvis drenasjematter benyttes skal de inspiseres jevnlig og repareres for aring kunneopprettholde drensfunksjonen

Hvis frontdrenering eller bloslashderhull benyttes saring skal det kontrolleres at disse erinstallert som foreskrevet og gir en sammenhengende drensveg

9333 Frontkledning

For frontkledninger er det viktig aring kontrollere under anlegget at kledningen etableres isamsvar med prosjekteringsforutsetningene Kontroller at frontmaterialets egenskaper er i henhold til forutsetningene Kontroller at plasseringen av frontkledningen er riktig for eks

o Kontroller at antall sveisede staringlnett eller geonett er riktig og at de legges medforeskrevet omfar

o Kontroller tykkelsen av sproslashytebetongo Kontroller at skraringningshelsningen er i samsvar med forutsetningene

For utgravede skraringninger er det viktig aring kontrollere at fronten (vanligvis sproslashytebetong)etableres innen angitt tidsrom for aring unngaring grunnbrudd i det enkelte byggetrinn

9334 Korrosjonsbeskyttelse

Under installasjon av naglene skal det kontrolleres at installasjonsprosedyren ikkemedfoslashrer skade paring korrosjonsbeskyttelsen for eks Kontroller at leverte staringlkjerner har noslashdvendig korrosjonsmonn og riktig staringlkvalitet Kontroller at avstandholdere er installert i riktig avstand langs naglen for aring garantere

foreskrevet overdekning av gysemasse Kontroller at det ikke er skade (sprekker) i naglens beskyttelseslag

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 133

10 KONTRAKTER

101 FORSKJELLIGE KONTRAKTSTYPER

Det er i prinsippet to forskjellige typer kontrakter som anvendes i forbindelse medbyggeprosjekter rdquovanlig anbudskontraktrdquo og rdquototalentrepriserdquo Disse kontraktstypeneanvendes imidlertid sjelden i rendyrket form da de fleste kontrakter inneholder en blandingav begge i et eller flere punkter I det foslashlgende er de to kontraktstypene beskrevet

Hensikten med dette kapitlet er aring diskutere virkningen av den valgte kontraktstypen paringanskaffelsen innholdet i anbudsdokumentene og ansvaret for de ulike aktivitetene I denneharingndboken er bare de to hovedtypene av kontrakter beskrevet i sin opprinnelige formrdquovanlig anbudskontraktrdquo og rdquototalentrepriserdquo Imidlertid eksisterer det en rekke andrekontraktsmodeller slik som rdquooffentlig og privat samarbeid OPS (bygge ndash drifte ndashoverfoslashre)rdquo etc men disse er ikke omtalt her

Hovedhensikten med dette kapitlet er aring reise sposlashrsmaringl som maring vurderes i forbindelse medbyggeprosjekter Ansvaret for de ulike deler av prosjektet kan variere mellom ulikeprosjekter og beskrivelsene i dette kapitlet maring bare betraktes som forslag Det anbefalesimidlertid at ansvaret for de ulike aktivitetene er avtalt foslashr arbeidene settes i gang

1011 Vanlig anbudskontrakt

Byggherren fremskaffer her dokumenter og prosjekttegninger til entreprenoslashren somgjennomfoslashrer byggeprosjektet i henhold til byggherrens tegninger Prosjektbeskrivelseninneholder ogsaring prosjektets funksjon og dette faller inn under byggherrens ansvar

Byggherren kan kontakte ulike leverandoslashrer (jordarbeider bygg installasjoner etc) ogstyre byggeprosessen selv eller engasjerer en hovedentreprenoslashr til aring utfoslashre hele arbeidetbeskrevet i en hovedkontrakt Aktiviteter som ikke faller innenfor hovedentreprenoslashrensvirkefelt kan utfoslashres som underentrepriser inngaringtt av hovedentreprenoslashren

1012 Totalentreprise

Byggherren overfoslashrer i dette tilfellet prosjekteringen til entreprenoslashren som vil paringta seg detfulle ansvar for gjennomfoslashringen av hele prosjektet slik at det fungerer etter hensikten

Byggherren definerer prosjektet i form av planloslashsning karakteristiske funksjoner og andrekrav til den ferdige konstruksjonen som vil utgjoslashre anbudsgrunnlaget og kontrakten medanbudsvinneren

Entreprenoslashren overfoslashrer vanligvis prosjekteringen gjennom en konsulentkontrakt til etkonsulentfirma som utfoslashrer dimensjoneringsberegninger og lager tegninger spesifikasjoneretc for utfoslashrelse av arbeidene Entreprenoslashren setter ogsaring bort underkontrakter paring arbeidsom ikke faller under hans virkefelt

Kontrakter

134 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

102 INNHOLDET I ANBUDSDOKUMENTER

1021 Informasjon som maring vurderes

Innholdet i anbudsdokumentene vil avhenge av hvilken type kontrakt som anvendes Densamme informasjonsmengden maring imidlertid tas hensyn til naringr det gjelder utfoslashrelse menansvaret for aring fremskaffe eller motta informasjonen vil falle paring den ene eller endre partenavhengig av hvilken kontraktstype som velges

Informasjonen som maring skaffes tilveie og fordelingen mellom partene naringr det gjelder aringfremskaffe eller motta informasjon for de respektive kontraktsformer er presentert itabellene 101 til 105

Parten som fremskaffer informasjonen har ansvaret for at denne er korrekt

Haringndboken presenterer informasjonen saring fullstendig som mulig naringr en tar hensyn til athovedhensikten med innholdet er aring belyse informasjonsbehovet

Det maring tas hensyn til kontraktsformen eller blanding av kontraktsform naringr tabellene lesesog fordeling av ansvar maring betraktes som veiledende

1022 Anbudsdokumenter for vanlig anbudskontrakt

10221 Informasjon fremskaffet av byggherren

Ved vanlig anbudskontrakt er det byggherrens ansvar aring forsyne entreprenoslashren meddokumenter og noslashdvendig informasjon slik at konstruksjonen kan bygges Dette gjoslashresvanligvis i form av anbudsdokumenter Eksempler paring informasjon som det er viktig aringinkludere i dokumentet enten beskrivelser ogeller tegninger er foreslaringtt i tabellene 101til 105 Konstruksjonen skal vises paring tegninger baringde i plan snitt og detaljer

10222 Informasjon fremskaffet av entreprenoslashren

Entreprenoslashrens ansvar er aring sette opp en fremdriftsplan for utfoslashrelse av anlegget basert paringinformasjon fra byggherren Fremdriftsplanen skal godkjennes av byggherren

1023 Anbudsdokumenter for totalentreprise

10231 Informasjon fremskaffet av byggherren

Som nevnt tidligere saring er byggherrens ansvar ved denne type kontrakter aring forsyneentreprenoslashren med en liste over krav Denne listen er i hovedsak dekket i tabell 101

10232 Informasjon fremskaffet av entreprenoslashren

Entreprenoslashrens ansvar er aring foreslaring en konstruksjonsloslashsning og fremdriftsplan ogfremskaffe dokumentasjon knyttet til prosjekteringen for aring vise byggherren atkonstruksjonen vil tilfredstille kravene

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 135

Prosjekteringsdokumentene skal inneholde foslashlgende informasjon Vise forutsetninger og de viktigste beregningstrinnene For armerte vegger vise bruddmodeller og jordtrykk For jordnaglingskonstruksjoner vise kritisk bruddflate og tilsvarende sikkerhetsfaktor

for armert og uarmert skraringning For fyllinger paring bloslasht grunn vise kritisk bruddflate og tilhoslashrende sikkerhetsfaktor for

armert og uarmert fylling For fyllinger paring peler vise stabilitetsforhold og deformasjoner Dataprogrammer benyttet ved prosjekteringen skal listes opp med angivelse av versjon Hvis prosjekteringen er utfoslashrt ved haringndregning saring skal dette vises i dokumentasjonen

I prosjekteringsdokumentene skal relevant informasjon for totalentreprisekontrakter ihenhold til tabellene 101 til 104 inkluderes Foslashr byggearbeidene starter skal byggherrengodkjenne prosjekteringsdokumentene

Entreprenoslashren skal ogsaring sette opp en fremdriftsplan Dette dokumentet skal inneholdeinformasjon i henhold til tabell 105 og godkjennes av byggherren

For aring kontrollere at konstruksjonen fungerer i henhold til byggherrens krav saring skalentreprenoslashren etablere et kontrollopplegg i henhold til tabell 105 Kontrollprogrammetskal ogsaring omfatte omfanget av protokollerdokumentasjon under arbeidets gang oggodkjennes av byggherren

Kontrakter

136 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 101 Eksempel paring generell informasjon som maring vurderes

TYPE KONTRAKTANBUD29 TOTAL30

GENERELL INFORMASJON

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

KRAVFunksjonen av ferdig konstruksjon (x)31 x32

Sikkerhetsnivaring (x) xKonstruksjonens utforming x xEstetiske hensyn x xAkseptable deformasjoner i konstruksjonens levetid x xBelastninger (permanente kortvarige dynamiske) (x) xLevetid (midlertidig permanent) (x) xKrav til maringleutstyr type og antall x xForskrifter og standarder som skal anvendes x xKonstruksjonstype spesielle krav eller oslashnsker fra Byggherren x x

BEGRENSNINGERTidsbegrensninger paring byggetid eller andre begrensende faktorerslik som drift av jernbaner og veier i byggeperioden

x x

Restriksjoner i byggemetode paring grunn av miljoslashhensyn stoslashyvibrasjoner forurensing og andre forhold

x x

Restriksjoner paring grunn av tidevann og kaldt klima x xRestriksjoner paring grunn av arkeologiske forhold x xNaborettslige begrensninger (senking av grunnvann ikke tillatt) x x

GENERELL INFORMASJON OM BYGGEPASSENRapport om grunnforholdene jordart grunnvann x xKoordinatpunkter for utsetting x xInformasjon om naeligrliggende konstruksjoner og veger herunderinstallasjoner i undergrunnen slik som ledninger kloakkroslashr etc

x x

29 Vanlig anbudskontrakt30 Totalentreprise31 (X) Byggherren har denne informasjonen og kan gi den til entreprenoslashren32 X part merket med X skal gi informasjon til motparten

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 137

Figur 102 Eksempel paring informasjon om konstruksjonen

TYPE KONTRAKTANBUD33 TOTAL34

INFORMASJON OM KONSTRUKSJONEN

BY

GG

-H

ER

RE

EN

TR

EPR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

EN

TR

EPR

EN

OslashR

KARAKTERISTISKE STYRKEPARAMETERE FOR UNDERGRUNN OGFYLLMASSE(for eks friksjonsvinkel kohesjon densitet vann)

(x)35 x36

KONSTRUKSJONENS UTFORMING OG LASTER (x) xProfiler som viser geometri jordart og grunnvannsnivaring x xAntatte stoslashrrelse og fordeling av ytre belastninger og jordtrykk (x) XDimensjoneringsmodell baringde for armering og frontkledning (hvisaktuelt)

(x) x

Definisjon av sikkerhetsfaktor og valgt sikkerhetsnivaring (x) x

PLANLOslashSNINGArmeringens utstrekning paring langs og paring tvers av konstruksjoneninkludert toleranser

x x

For jordnagler posisjon helningsvinkel lengde og toleranser x x

33 Vanlig anbudskontrakt34 Totalentreprise35 (X) Byggherren har denne informasjonen og kan gi den til entreprenoslashren36 X part merket med X skal gi informasjon til motparten

Kontrakter

138 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 103 Eksempel paring informasjon om materialegenskaper for en armert jordfylling

TYPE KONTRAKTANBUD37 TOTAL38

INFORMASJON OM MATERIALEGENSKAPER

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

GEOSYNTETERLevetid x39 xArbeidstemperatur xType geosyntetisk armering (geogrid geotekstilhellip) 40 x xStrekkstyrke i begge retninger x xKrav til forsoslashk som skal utfoslashres for aring bekrefte karakteristiskstrekkstyrke og toslashyning

x x

Type sammenfoslashyning og krav til strekkstyrke x xAvstand mellom armeringslag x xMaskestoslashrrelse for geonett relatert til omkringliggende jord x xKjemisk stabilitet x xType polymer og bestandighet x xBestandighet overfor UV-staringler x x

FYLLINGSMATERIALER

Levetid (x) xKorngradering x xLagtykkelse x xKomprimering x xPermeabilitet x xBestandighet (x) x

DRENERINGType drenering x xLevetid (x) xDreneringskapasitet x xBestandighet (x) x

FRONTKLEDNINGLevetid (x) xType kledning x x

37 Vanlig anbudskontrakt38 Totalentreprise39 X part merket med X skal gi informasjon til motparten40 Ikke nevn spesielt produkt

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 139

Tabell 104 Eksempel paring informasjon om materialegenskaper for jordnagling

TYPE KONTRAKTANBUD41 TOTAL42

INFORMASJON OM MATERIALEGENSKAPER

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

JORDNAGLINGLevetid (x)43 x44

Jordnaglens styrke (strekk skjaeligr og boslashyning) (x) xUttrekkskapasitet (x) xNaglens bestandighet (gyst rammethellip) 45 x xBestandighet x x

JORDARTSEGENSKAPERAntatte dimensjoneringsverdier (x) xAntatte grunnvannsforhold (x) x

DRENERINGType drenering x xLevetid x xDreneringskapasitet (x) xBestandighet (x) x

FRONTKLEDNINGLevetid (x) xType kledning x x

41 Vanlig anbudskontrakt42 Totalentreprise43 (x) the employer have this information and may provide the contractor with it44 X part merket med X skal gi informasjon til motparten45 Type men ikke spesielt produkt

Kontrakter

140 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

105 Eksempel paring informasjon relatert til utfoslashrelse og kontrollTYPE KONTRAKT

ANBUD46 TOTAL47

INFORMASJON RELATERT TIL UTFOslashRELSE OG KONTROLL

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

UTFOslashRELSE AV ARMERT FYLLINGOrientering av armeringsnettet x48 xUtlegging av lag og komprimering x xHvordan foreta skjoslashting x xOm armeringen skal forspennes eller ikke x xBegrensninger slik som lengste tid armeringen kan utsettes forsollys lagtykkelse av fyllmasse over armeringen foslashr trafikkeringkan tillates temperatur utstyr miljoslash

x x

UTFOslashRELSE AV JORDNAGLING

Informasjon om rekkefoslashlgen i utgravingsfasene x xMulige restriksjoner paring arbeidsutfoslashrelsen x x

PROTOKOLLERSpesifisering av ulike protokoller og innhold x xNaringr og hvordan portokollene skal fremlegges og til hvem x xAnsvar for aring arkivere protokollene og oppbevaringstid x x

KONTROLLKrav til kontroll (type kontroller antall hellip) x xKontrollomfang x xKontrollhyppighet x xGrenseverdier x xTiltak hvis grenseverdiene overskrides x x

103 ANSVAR FOR AKTIVITETER

I tabell 106 til tabell 108 er et antall aktiviteter listet opp I kontraktsdokumentet skal detvaeligre klart definert hvem som er ansvarlig for hver aktivitet byggherren ellerentreprenoslashren Baringde en konsulent eller en teknisk representant kan ivareta byggherrensansvar Det er imidlertid like viktig aring definere ansvaret til disse to partene foslashr arbeidetstarter

Det er ogsaring viktig aring definere materialleverandoslashrer eller materialtak foslashr arbeidene starterEtter hver tabell er det vist en liste med aktiviteter som enten byggherren ellerentreprenoslashren kan gjoslashre avtale med leverandoslashren om aring vaeligre ansvarlig for foslashr arbeidene

46 Vanlig anbudskontrakt47 Totalentreprise48 x part merket med X skal gi informasjon til motparten

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 141

starter Dette forandrer imidlertid ikke ansvarsfordelingen mellom byggherren ogentreprenoslashren

Tabell 106 til tabell 108 kan anvendes som retningslinjer for hvordan ansvaret for ulikeaktiviteter kan deles mellom partene Imidlertid skal ansvarsfordelingen i et spesieltprosjekt alltid defineres i kontrakten

Tabell 106 Eksempler paring aktiviteter som er felles for begge anvendelser

TYPE KONTRAKTANBUD49 TOTAL50

HVEM ER ANSVARLIG FOR ULIKE AKTIVITETER BY

GG

-H

ER

RE

EN

TR

EPR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

EN

TR

EPR

EN

OslashR

1 Fremskaffe data om grunnforholdene x x2 Soslashrge for noslashdvendig godkjenning fra offentlig myndighet og

andre parter for utfoslashrelse av arbeidenex x

3 Vurdering av grunnforholdene i relasjon tilberegningsforutsetninger

x x

4 Definisjon av levetid (permanentmidlertidig) x x5 Bedoslashmmelse av konstruksjonens gjennomfoslashrbarhet x x6 Hvis noslashdvendig ndash instruksjoner vedroslashrende rekkefoslashlgen av

arbeidsoperasjonerx x

7 Definisjon av arbeidsrekkefoslashlge x x8 Instruksjoner til alle medvirkende parter med hensyn til

noslashkkelpunkter i prosjekteringskriteriene som maring vies spesielloppmerksomhet

x x

9 Definisjon av sikkerhetsnivaring og geoteknisk klasse x x10 Definisjon av toleransegrenser for utfoslashrelse av arbeidene

(deformasjoner setninger stoslashy tap av gysemasse etc) spesieltav hensyn til naeligrliggende konstruksjoner

x x

11 Spesifikasjon av overvaringkningstiltak naringr det gjelder effekten avkonstruksjonsarbeidene paring naeligrliggende konstruksjoner (typeog noslashyaktighet av maringleinstrumenter hyppighet av oppfoslashlgingog avlesninger) og tolkning av maringleresultatene

x x

12 Overvaringkning av anleggsarbeidenes virkning paring naeligrliggendekonstruksjoner og dokumentasjon av resultatene

x x

13 Overvaringkning av anleggsarbeidene inkludert definisjon avkvalitetskravene

x x

14 Kontroll av arbeidskvaliteten x x15 Definisjon av sikkerhetsfaktor som skal anvendes x x16 Ansvar for protokoller i byggefasen x x

49 Vanlig anbudskontrakt50 Totalentreprise

Kontrakter

142 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Aktiviteter som leverandoslashren kan vaeligre ansvarlig for etter avtale med entreprenoslashren ellerbyggherren Hvis noslashdvendig ndash instruksjoner i forhold til arbeidsrekkefoslashlgen Definisjon av arbeidsrekkefoslashlgen Instruksjoner til alle medvirkende parter med hensyn til noslashkkelpunkter i

prosjekteringskriteriene som maring vies spesiell oppmerksomhet

Tabell 107 Eksempler paring aktiviteter relatert til jordnagling

TYPE KONTRAKT

ANBUD51 TOTAL52

HVEM ER ANSVARLIG FOR ULIKE AKTIVITETER BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

1 Beslutning om aring anvende armert jord Innledende forsoslashk ogtesting hvis noslashdvendig

x x

2 Hovedutforming av den armerte konstruksjonen Avgjoslashrelseav noslashdvendige egenskaper ved bruk av geosynteter

x x

3 Krav til korrosjonsbeskyttelse x x4 Vurdere de ulike midlertidige faser av arbeidet x x5 Utfoslashrelse av materialtester x x6 Utfoslashrelse av forsoslashk hvis noslashdvendig x x7 Vurdering av resultater fra innledende forsoslashk x x8 Valg av armeringssystem x x9 Detaljering av system for korrosjonsbeskyttelse x x x10 Bedoslashmmelse av armeringssystemet og arbeidsprosessene x x11 Definisjon av dimensjoner plassering og orientering av

geosynteterx x

12 Utfoslashrelse av arbeidene inkludert kontroll og oppfoslashlging x x

Aktiviteter som leverandoslashren kan vaeligre ansvarlig for etter avtale med entreprenoslashren ellerbyggherren Hovedprosjektering av den armerte jordkonstruksjonen Beslutning om noslashdvendige

egenskaper ved bruk av geosynteter Overveielse av de ulike midlertidige faser av arbeidet Utfoslashrelse av materialtester Utfoslashrelse av forsoslashk hvis noslashdvendig Detaljering av system for korrosjonsbeskyttelse Definisjon av dimensjoner plassering og orientering av geosynteter Utfoslashrelse av arbeidene inkludert kontroll og oppfoslashlging

51 Vanlig anbudskontrakt52 Totalentreprise

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 143

Tabell 108 Aktiviteter relatert til jordnagling

TYPE KONTRAKT

ANBUD53 TOTAL54

HVEM ER ANSVARLIG FOR ULIKE AKTIVITETER BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

1 Beslutning om aring anvende jordnagling x x2 Utfoslashrelse av innledende forsoslashk og testing hvis noslashdvendig

utarbeidelse av spesifikasjonerx x

3 Prosjektering av jordnaglingskonstruksjonen beregning avnaglekrefter og krav til totalstabilitet

x x

4 Krav til korrosjonsbeskyttelse vurdering av relevantemidlertidige faser i gjennomfoslashringen

x x

5 Utfoslashrelse av forsoslashk hvis noslashdvendig x x6 Valg av jordnaglingssystem detaljering av system for

korrosjonsbeskyttelse spesifisering av nagleavstand ogretning paring naglene

x x

7 Vurdering av jordnaglingssystemet og definisjon avarbeidsprosedyrer

x x

8 Definisjon av dimensjoner lokalisering og orientering avjordnaglene

x x

9 Utfoslashrelse av jordnaglingsarbeidene inkludert kontroll ogoppfoslashlging av nagleparametrene

x x

104 DEFINISJON AV RAPPORTERINGSPROSEDYRER

Foslashlgende forhold maring ogsaring besluttes foslashr arbeidene starter Rapporteringsprosedyrer og behandling av uforutsette forhold Rapporteringsprosedyrer hvis forholdene paring stedet ikke er i henhold til

prosjekteringsforutsetningene Relevante tiltak som maring iverksettes under ulike forhold Rapporteringsprosedyrer hvis observasjonsmetode anvendes

53 Vanlig anbudskontrakt54 Totalentreprise

Kontrakter

144 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Referanser

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 145

11 REFERANSER

Carlsson B (1987) ldquoArmerad jord beraumlkningsprinciper foumlr vertikala vaumlggar branta slaumlnterbankar paring loumls undergrund bankra paring paringlarrdquo published by Terrateam AB

Bergdahl U (1986) ldquoCorrosion on hot galvanised power line pylons ndash a study of differentinvestigation and evaluation methodsrdquo Proceedings 10th Scandinavian CorrosionCongress Stockholm pp 317- 322

British Standard (1995) rdquoCode of Practice for Strengthenedreinforced soils and otherfillsrdquo BS 80061995

Elias V Juran I (1991) rdquoSoil Nailing for stabilization of highway slopes andexcavationsrdquo report No FHWA-RD-89-198

Gaumlssler G (1993b) rdquo The first two field tests in the history of soil nailing on nailed wallspushed to failurerdquo Symposium Soil reinforcement full scale experiments of the80rsquos Paris pp 7-33

Federal Highway Administration (1994) ldquoSoil Nailing Field Inspectors Manualrdquo FHWA-SA-93-068

FHWA publication NHI-00-043

Franzeacuten G (1993) rdquoSoil Nailing - Jordspikning en litteraturstudierdquo Department ofGeotechnical engineering Chalmers University of technology Sweden Rapport B931(in Swedish)

Franzeacuten G (1998) ldquoSoil Nailing ndash A Laboratory and Field study of Pull-Out CapacityrdquoDoctoral Thesis Department of Geotechnical Engineering Chalmers University ofTechnology Gothenburg Sweden

FIP-report (1986) ldquoCorrosion and corrosion protection of prestressed ground anchoragesrdquoState of the art report ISBN 0 7277 0265 3

Christopher BR Gill SA Giroud JP Juran I Mitchell JK Schlosser F Dunnicliff J(1990) rdquoReinforced soil structures Volume 1 Design and construction guidelinesrdquoFHWA-RD-89-043

Janbu N Bjerrum L Kjaeligrnsli B (1956) ldquoVeiledning ved loslashsning avfundamenteringsoppgaverrdquo NGI publication No 16 Oslo

Janbu N 25th Rankine lecture (1985) ldquoSoil models in offshore engineeringrdquoGeotechnique 35 No 3 241-281

Mitchell JK Villet WCB (1987) rdquoReinforcement of earth walls and embankmentsrdquoNCHRP report 270

Rogbeck Y Eriksson HL Persson J Svahn V (2000) ldquoReinforced piled embankment -2D and 3D numerical modelling compared with case studiesrdquo ProceedingsEUROGeo 2000 European geosynthetics conference 2 Bologna Italy Oct 15-18

Referanser

146 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Rogbeck Y Gustavsson S Soumldergren I (1999) ldquoReinforced piled embankment ndash fieldstudy in Moumlnsteraringsrdquo ByggampTeknik nr 1 (In Swedish)

Rogbeck Y Gustavsson S Soumldergren I Lindquist D Ed Rowe RK (1998) ldquoReinforcedpiled embankments in Sweden - Design aspectsrdquo Proceedings InternationalConference on Geosynthetics 6 Atlanta GA 25-29 March vol 2 pp 755-762

Rogbeck Y Eriksson L Bengtsson P-E Eriksson M (1997) ldquoReinforced soil as loadtransfer layer Part 2 basis for guidelines and Appendix with reasons for chosenmodelrdquo Reports to the National Road Administration established by SwedishGeotechnical Institute Object 1-9410-486 (In Swedish)

Rogbeck Y Eriksson M (1995) ldquoReinforced soil as load transfer layer Part 1 pre studyrdquoReport to the National Road Administration established by Swedish GeotechnicalInstitute Object 3-9506-309 (In Swedish)

Schlosser F (1991) rdquoDiscussion the multicriteria theory in soil nailingrdquo GroundEngineering November pp 30-33

Schlosser F Plumelle C Unterreiner P Salencon J Magnan JP (1991)rdquoRecommendations Clouterre 1991rdquo French national research project ClouterreFHWA-AB-93-026

Statens Vegvesen (1990) Geoteknikk i vegbygging Statens vegvesens Report 016

Svanoslash G Ilstad T Eiksund G Watn A (2000) ldquoAlternative calculation principle fordesign of piled embankments with base reinforcementrdquo Proceedings 4 th

International Conference on Ground Improvement Geosystems Helsinki

Swedish Road administration (1992) ldquoJordarmering dimensionerande dragharingllfasthet foumlrsyntetmaterialrdquo ATB publication 199210

Soumldergren I Berglund C Franzeacuten G Olsson C Rogbeck Y (1997) rdquoUtvaumlrdering avdimensioneringsmetoder armerad jordrdquo Swedish Geotechnical Society -Jordfoumlrstaumlrkningskommitteacute Juni Linkoumlping (in Swedish)

Standarder

ENV 1991-1 Basis of design and actions on structures - Part 1 Basis of design

SS-ENV 1991-1 NAD Grundlaumlggande dimensioneringsregler och laster ndash del 1Grundlaumlggande dimensioneringsregler

ENV 1997-1 Geotechnical design - Part 1 General rules

SS-ENV 1997-1 NAD Allmaumlnna regler foumlr dimensionering av geokonstruktioner

NS-ENV 1997-1 NAD Geoteknisk prosjektering - Del 1 Generelle regler

Draft prEN14475 Execution of special geotechnical work reinforced fill

Draft prEN 14490 Execution of special geotechnical work Soil Nailing

Referanser

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 147

Standarder for Geotekstiler

NS-EN 918 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Dynamiskgjennomhullingsproslashving (konusproslashving)Geotextiles and geotextile-relatedproducts - Dynamic performation test (cone drop test)

NS-EN 963 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Proslashvetaking og tilberedning avproslashvelegemerGeotextiles and geotextile-related products - Sampling andpreparation of test specimens

NS-EN 964-1 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse av tykkelse vedangitte trykk - Del 1 EnkeltlagGeotextiles and geotextile-related products -Determination of thickness at specified pressures - Part 1 Single layers

NS-EN 965 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse av masse perarealenhetGeotextiles and geotextile-related products - Determination of mass perunit area

SS-ENV 1897 Geotextilier och liknande produkter Bestaumlmning avkompressionskrypningsegenskaper 1996

NS-EN ISO 9863-2 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse avtykkelse ved angitte trykk - Del 2 Metode for bestemmelse av tykkelse avenkeltlag i flerlagsprodukter (ISO 9863-21996)Geotextiles and geotextiles-relatedproducts - Determination of thickness at specified pressures - Part 2 Procedure fordetermination of thickness of single layers of multilayer products (ISO 9863-21996)

NS-EN ISO 10319 Geotekstiler - Strekkproslashving paring brede proslashvelegemer (ISO103191993)Geotextiles - Wide-width tensile test (ISO 103191993)

NS-EN ISO 10320 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Identifisering paringbyggeplassen (ISO 103201999)Geotextiles and geotextile-related products -Identification on site (ISO 103201999)

NS-EN ISO 10 321 Geotekstiler - Strekkproslashving av skjoslashtersoslashmmer paring brede proslashvelegemer(ISO 103211992)Geotextiles - Tensile test for jointsseams by wide-width method(ISO 103211992)

SS-ENV ISO 10722-1 Geotextilier och liknande produkter - Metod foumlr att simulera skadavid installation - Del 1 Installation i granulaumlra material 1998

NS-EN ISO 11058 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse avpermeabilitet normalt paring planet uten belastning (ISO 110581999)Geotextiles andgeotextile-related products - Determination of water permeability characteristicsnormal to the plane without load (ISO 110581999)

NS-EN 12224 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse av motstandmot forvitringGeotextiles and geotextile-related products - Determination of theresistance to weathering

NS-EN 12225 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Metode for bestemmelse avmikrobiologisk bestandighet ved proslashver nedgravd i jordGeotextiles and geotextile-

Referanser

148 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

related products - Method for determining the microbiological resistance by a soilburial test

NS-EN 12226 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Generelle proslashvingsmetoderfor evaluering etter bestandighetsproslashvingGeotextiles and geotextile-relatedproducts - General tests for evaluation following durability testing

NS-EN ISO 12236 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Statiskgjennomhullingsproslashving (CBR-proslashving) (ISO 122361996)Geotextiles andgeotextile-related products - Static puncture test (CBR- Test) (ISO 122361996)

SS-ENV 12447 Geotextilier och liknande produkter ndash Provningsfoumlrfarande foumlr attbestaumlmma haumlrdighet mot hydrolys 1997

NS-EN ISO 12956 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse avkarakteristisk aringpningsstoslashrrelse (ISO 129561999)Geotextiles and geotextile-relatedproducts - Determination of the characteristic opening size (ISO 129561999)

NS-EN ISO 12958 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse avstroslashmningskapasitet i planet (ISO 129581999)Geotextiles and geotextile-relatedproducts - Determination of water flow capacity in their plane (ISO 129581999)

SS-ENV ISO 12960 Geotextilier och liknande produkter ndash Provningsfoumlrfarande foumlr attbestaumlmma haumlrdighet mot Vaumltskor 1998

NS-EN 13249 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av veger og andre trafikkarealer (unntatt jernbaner ogasfaltdekker)Geotextiles and geotextile-related products - Characteristics requiredfor use in the construction of roads and other trafficked areas (excluding railwaysand asphalt inclusion)

NS-EN 13250 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av jernbanerGeotextiles and geotextile-related products - Characteristicsrequired for use in the construction of railways

NS-EN 13251 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedgrunnarbeider fundamenter og stoslashttekonstruksjonerGeotextiles and geotextile-related products - Characteristics required for use in earthworks foundations andretaining structures

NS-EN 13252 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper idreneringssystemerGeotextiles and geotextile-related products - Characteristicsrequired for use in drainage systems

NS-EN 13253 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vederosjonsforebyggende arbeider (kystsikring elveforbygninger)Geotextiles andgeotextile-related products - Characteristics required for use in erosion controlworks (coastal protection bank revetments)

NS-EN 13254 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av reservoarer og dammer (innbefattet rettelsesblad AC2003)Geotextiles

Referanser

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 149

and geotextile-related products - Characteristics required for use in the constructionof reservoirs and dams (Corrigendum AC2003 incorporated)

NS-EN 13255 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av kanaler (innbefattet rettelsesblad AC2003)Geotextiles and geotextile-related products - Characteristics required for use in the construction of canals(Corrigendum AC2003 incorporated)

NS-EN 13256 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av tunneler og undergrunnskonstruksjoner (innbefattet rettelsesbladAC2003)Geotextiles and geotextile-related products - Characteristics required foruse in the construction of tunnels and underground structures (CorrigendumAC2003 incorporated)

NS-EN 13257 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper veddeponering av fast avfall (innbefattet rettelsesblad AC2003)Geotextiles andgeotextile-related products - Characteristics required for use in solid wastedisposals (Corrigendum AC2003 incorporated)

NS-EN 13265 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedinneslutning av flytende avfall (innbefattet rettelsesblad AC2003)Geotextiles andgeotextile-related products - Characteristics required for use in liquid wastecontainment projects (Corrigendum AC2003 incorporated)

NS-EN ISO 13427 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Simulering avslitasjeskade (glideblokkproslashving) (ISO 134271998)Geotextiles and geotextile-related products - Abrasion damage simulation (sliding block test) (ISO134271998)

NS-EN ISO 13431 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse av kryp ogkrypbrudd ved strekkbelastning (ISO 134311998)Geotextiles and geotextile-related products - Determination of tensile creep and creep rupture behaviour (ISO134311998)

NS-EN ISO 13437 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Metode for innbyggingog uttaking av proslashver i grunnen og paringfoslashlgende laboratorieproslashving (ISO134371998)Geotextiles and geotextile-related products - Method for installing andextracting samples in soil and testing specimens in laboratory (ISO 134371998)

SS-ENV ISO 13438 Geotextilier och liknande produkter ndash Provningsfoumlrfarande foumlr attbestaumlmma haumlrdighet mot Oxidation 1999

SS-EN ISO 13562 Geotextilier och liknande produkter ndash Bestaumlmning av haumlrdighet motvattengenomslaumlpplighet (hydrostatisk tryckmetod) 2000

STG Teknisk rapport 102 CEN CR ISO 13434 Geotextilier och liknande produkter ndashRiktlinjer foumlr bestaumlndighet 1999

Referanser

150 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Page 5: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet

Forord

II Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

(Geoteknisk prosjektering) og prEN 1997-1 er betydelig For denne haringndboken erforeliggende ENV valgt som utgangspunkt Naringr Eurokoden er godkjent som en EN vildenne haringndboken antagelig maringtte revideres avhengig av hva den nye EN vil inneholdeNational Application Documents NAD (nasjonale anvendelsesdokumenter) er utarbeidetsom tillegg til ENV og er forskjellige i de nordiske landene Relatert til denne haringndbokenforeligger bare gjeldene NAD i Sverige og Norge og tall fra disse er referert i vedlegg B

Haringndboken er lagt opp slik at all prosjektering kan utfoslashres med haringndregning For merkomplekse prosjekter og raskere prosedyrer foreligger det dataprogrammer paring markedetmen i denne haringndboken er det ikke gitt noen anbefalinger relatert til eksisterendedataprogram Den prosjekterende maring selv vurdere anvendeligheten av disse

For bedre aring forstaring virkningen av partsialkoeffisienter vil det vaeligre nyttig aring foretakonsekvensanalyser Slike analyser er imidlertid ikke inkludert i boken

Haringndboken er skrevet paring engelsk for aring kunne gi informasjon ogsaring til brukere utenfor denordiske landene Haringndboken er oversatt til norsk og svensk i loslashpet av 2004 og vil blipublisert av de geotekniske foreningene i de respektive land i samarbeid med NordiskIndustrifond

Organisering av prosjektet er gjengitt nedenfor

PROSJEKTSTYRINGSGRUPPE (NGG unntatt medlemmer av prosjektgruppen)Ingrid Soumldergren Statens Jaumlrnvaumlger Sverige lederTorbjoumlrn Eng Engtex AB SverigePer Krisitian Hoel Nordisk Kartro ASViacon NorgeLovisa Moritz Vaumlgverket i SverigeOddur Sigurdsson VSO Consulting IslandAlexander Smekal Banverket SverigeErik Ramberg Steen Fibertex AS Danmark

PROSJEKTGRUPPENYvonne Rogbeck Statens geotekniska institut Sverige prosjektlederClaes Aleacuten Statens geotekniska institut SverigeGunilla Franzeacuten Ramboumlll SverigeAnders Kjeld Byggros DanmarkKarin Odeacuten Statens geotekniska institut SverigeHans Rathmayer VTT Teknisk forskningssenter i FinlandArnstein Watn Sintef NorgeEven Oslashiseth Sintef Norge

Forord

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger III

REFERANSEGRUPPE

DANMARKBjarne Landgrebe AS Skandinavisk SpaeligndbetonJoslashrgen Larsen GEO-Geoteknisk institutNils Krebs Ovesen GEO-Geoteknisk institutJoslashrgen S Steenfelt COWI Consulting Engineers and Planners AS

FINLANDJouko LehtonenHannu Jokiniemi Rautaruukki OyjPasi Leimi RHK Finska banverketTim Laumlnsivaara RamboumlllPanti Salo Vaumlgverket i FinlandMarcus Sjoumlholm Oy ViaPipe AbGaumlvle Vaumlgtrummor AB

NORGERoald Aaboslashe VegdirektoratetHans Bugge TeletextilesHasse Ekegren Nordisk IndustrifondSteinar Hermann Norges Geotekniske InstituttJan Vaslestad VIACON

SVERIGETorbjoumlrn AlleniusMarkus Kappling Golder Associates ABBo BerggrenTorbjoumlrn Edstam JampWWSP SamhaumlllsbygnadOnni Henriksson FLA Utveckling ABErik Knudsen Hedareds Sand amp BetongSten-Eric Lager VIACONPhilip Landkvist PEAB Grundlaumlggning ABPer LoumlflingPeter Zakrisson Vaumlgverket konsultRolf Mattsson De Neef ScandinaviaAgne Minseacuter SRBR avd GeoProTord SjoumldahlUlf Alenius Tyreacutens

TYSKLANDHartmut Hangen Heusker

ITALIAMarco Vicari Macca Ferri SPA

Forord

IV Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Innholdsfortegnelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger V

INNHOLDSFORTEGNELSE

FORORDhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip I

1 INNLEDNING helliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip11 HENSIKThelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip12 INTRODUKSJON AV ULIKE METODERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

121 Bratte armerte skraringninger og veggerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip122 Fylling paring bloslasht undergrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip123 Fyllinger paring pelerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip124 Jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

13 BETEGNELSER OG SYMBOLERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip131 Definisjonerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip132 Anbefalte SI enheter for geotekniske beregningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip133 Symbolerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

11333446699

2 MATERIALER OG MATERIALPROslashVINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip21 ARMERT FYLLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

211 Armeringsprodukterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip212 Fyllingsmaterialerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip213 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip214 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip215 Materialproslashvinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

22 JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip221 Hovedelementerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip222 Armeringselementerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip223 Jordhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip224 Grenseflate mellom jord og naglehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip225 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip226 Beskyttelse mot korrosjonhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip227 Frontsystemerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

131313202323262626272930333435

3 DIMENSJONERINGSGRUNNLAGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip31 INTRODUKSJONhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip32 GRENSETILSTANDSMETODENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip33 PARTIALFAKTORERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip34 ANVENDELSE AV PARTIALFAKTORERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip35 ARMERTJORDNAGLET SKRAringNINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

351 Tradisjonell sikkerhetsfaktorhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip352 Partialfaktorens formathelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip353 Bruk av partialfaktor i stabilitetsberegningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

36 DIMENSJONERINGSKRAVhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip361 Dimensjonerende levetidhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip362 Sikkerhetsklassehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip363 Geoteknisk klassehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip364 Dimensjoneringsmetoderhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip365 Belastningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip366 Dimensjonerende verdier for belastningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip367 Kombinerte lasterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

37 GEOMETRISKE EGENSKAPERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip38 MATERIALEGENSKAPERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

381 Karakteristiske verdierhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip382 Dimensjoneringsverdierhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

373737383940404142434344444445464647484848

Innholdsfortegnelse

VI Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

4 BRATTE SKRAringNINGER OG VEGGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip41 INTRODUKSJONhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

411 Armeringens virkninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip42 NOslashDVENDIG INFORMASJON FOR DIMENSJONERINGENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

421 Geometri og fundamenteringsforholdhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip43 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

431 Dimensjoneringsverdier og lasterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip432 Dimensjonering skritt for skritthelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

44 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip441 Setninger og forskyvningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

45 DRENERING OG VANNTRYKKhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip46 FRONTKLEDNINGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip47 BESTANDIGHEThelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip48 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

5353535455555759656566676869

5 FYLLINGER PAring BLOslashT UNDERGRUNNhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip51 INTRODUKSJONhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

511 Armeringens virkninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip512 Beregningsprinsipperhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

52 BEHOV FOR SPESIELL INFORMASJON VED DIMENSJONERINGENhelliphelliphelliphelliphellip521 Konstruksjonens levetidhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip522 Geometri og fundamenteringsegenskaperhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

53 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip531 Bruddformerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip532 Styrkeparametere og dimensjonerende lasterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip533 Dimensjonering steg for steghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

54 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip541 Setninger I undergrunnenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip542 Toslashyning I armeringenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

55 BESTANDIGHEThelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip56 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

71717171717272737373738181818282

6 FYLLINGER PAring PELERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip61 ARMERTE FYLLINGER PAring PELERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

611 Introduksjonhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip612 Beregningsprinsipperhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

62 NOslashDVENDIG INFORMASJON FOR DIMENSJONERINGENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip63 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

631 Bruddmodellerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip632 Styrkeparametere og dimensjonerende lasterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip633 Partielle sikkerhetsfaktorerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip634 Begrensninger ved modellenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip635 Dimensjonering steg for steghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

64 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip65 BESTANDIGHEThelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip66 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

8383838384848485868687939393

7 JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip71 UTGRAVET JORDNAGLINGSVEGGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

711 Noslashdvendig informasjon for dimensjoneringenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip712 Dimensjonering i bruddgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip713 Dimensjonering i bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip714 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip715 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip716 Bestandighethelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

72 NATURLIGE SKRAringNINGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip721 Spesiell informasjon som er noslashdvendig for dimensjoneringenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip722 Dimensjonering i bruddgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

95959596

102103104104109109110

Innholdsfortegnelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger VII

723 Dimensjonering i bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip724 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip725 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip726 Bestandighethelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

73 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

110111111111111

8 UTFOslashRELSEhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip81 ARMERTE FYLLINGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

811 Valg av materialerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip812 Armeringsmaterialehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip813 Materialer for bruk i frontkledningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip814 Stedlige forhold og grunnundersoslashkelserhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip815 Fundamenteringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip816 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip817 Frontkledningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip818 Valg utlegging og oppbygging av fyllingsmaterialerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip819 Utlegging av armering og skjoslashtinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

82 JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip821 Forarbeiderhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip822 Utgraving og klargjoslashring av frontenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip823 Installasjon av naglerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip824 Installasjon av drenssystemerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip825 Installasjon av frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

113113113114114114115115116116116117117118118120122

9 KVALITETSKONTROLL ndash TILSYN TESTING OG KONTROLL IANLEGGSFASENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

91 TILSYNhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip911 Armerte fyllingerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip912 Jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

92 TESTINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip921 Armert fyllinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip922 Jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

93 KONTROLLhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip931 Generelt ndash Armerte fyllinger og jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip932 Armerte fyllingerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip933 Jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

123123123124125125125129129131131

10 KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip101 FORSKJELLIGE KONTRAKTSTYPERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

1011 Vanlig anbudskontrakthelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip1012 Totalentreprisehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

102 INNHOLDET I ANBUDSKONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip1021 Informasjon som maring vurdereshelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip1022 Anbudsdokumenter for vanlig anbudskontrakthelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip1023 Anbudsdokumenter for totalentreprisehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

103 ANSVAR FOR AKTIVITETERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip104 DEFINISJON AV RAPPORTERINGSPROSEDYRERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

133133133133134134134134140143

11 REFERANSERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 145

Innholdsfortegnelse

VIII Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Vedlegg

A MATERIALEGENSKAPER helliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 1A1 ARMERTE FYLLINGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 1

A11 Generelthelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 1A12 Korttids mekaniske egenskaper for geosyntetiske armeringsmaterialerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 1

A2 JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 4

B DIMENSJONERINGSGRUNNLAGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 7B1 FASTSETTING AV PARTIALFAKTORERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 7B2 PARTIALFAKTORER FRA NAD OG NASJONALE STANDARDERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 8

B21 Partialfaktorer for belastningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 8B22 Kombinasjon av belastningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 9B23 Partialfaktorer for geotekniske parameterehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 9

C ARMERT BRATT VEGGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 11C1 EKSEMPELhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 11C2 POTESIELLE GLIDEFLATER ndash SPENNINGSFORHOLD MED DYBDENhelliphelliphelliphelliphelliphellip 14

D FYLLING PAring BLOslashT UNDERGRUNNhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 17D1 EKSEMPELhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 17

D11 Bruddgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 17D12 Bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 21

E FYLLING PAring PELERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 23E1 EKSEMPELhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 23

E11 Bruddgrensetilstanden - inngangsdatahelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 23

F JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 31F1 Eksempel ndash Dimensjonering av jordnagling for bratte skraringninger og utgravingerhelliphelliphelliphelliphellip 31

F11 Bakgrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 31F12 Foreloslashpig planskissehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 31F13 Stabilitetsanalysehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 32F14 Kontroll av valgt naglesystemhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 35F15 Totalstabilitethelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 38F16 Stabilitetsanalyse av hvert utgravingstrinnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 39F17 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 40F18 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 40F19 Bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 41F110 Bakgrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 41

F2 Eksempel ndash Dimensjonering av jordnagling for naturlig skraringninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 41F21 Bakgrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 41F22 Foreloslashpig skissehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 42F23 Stabilitetsanalysehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 43F24 Kontroll av valgt naglesystemhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 45F25 Totalstabilitethelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 49F26 Stabilitetsanalyse av hvert utgravingstrinnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 49F27 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 49F28 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 50F29 Bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 50F210 Bakgrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 50

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 1

1 INNLEDNING

11 HENSIKT

Denne nordiske haringndboken for armert jord inkludert jordnagling er en veiledning medanbefalinger for ulike anvendelser Haringndboken er basert paring grensetilstandsmetoden medbruk av partielle sikkerhetsfaktorer ved dimensjoneringsberegninger Grunnlaget forberegningene er hentet fra gjeldende Eurokoder ENV 1991-1 rdquoBasis of Design andActions of Structuresrdquo og ENV 1997-1 rdquoGeotechnical Designrdquo Som supplement til disseforstandardene er det utarbeidet National Application Documents NAD (nasjonaletilpasningsdokumenter) i land hvor andre retningslinjer enn de som er angitt i ENVanvendes Naringr det gjelder denne haringndboken er det utarbeidet NAD i Sverige og Norge medandre retningslinjer for ulike konstruksjonstyper se vedlegg B

Bruksomraringdene for haringndboken som illustrert i Figur 11 er vertikale vegger og skraringninger fyllinger paring bloslasht grunn fyllinger paring peler jordnagling (utgravede skjaeligringer og naturlige skraringninger)

Figur 11 Anvendelser av armert jord beskrevet i haringndboken

Peler

Vegger og landkar

Grunnforsterkning

Bloslasht undergrunn

Armering

Peler

Armering

Stivepeler

Armering

Armerte skraringninger

Vegger og landkar

Armering

Bloslasht undergrunn

Grunnforsterkning

Jordnagling

Innledning

2 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Haringndboken omhandler materialer og proslashving dimensjonering bygging og kontroll ogkontraktsmessige forhold

Kapittel 1 gir en introduksjon med angivelse av hensikt betegnelser og symboler

Kapittel 2 gir en innfoslashring i materialer som anvendes til forsterkningsformaringl naturligejordavsetninger fyllingsmaterialer og armeringsmaterialer Proslashvemetoder for ulikearmeringsmaterialer er kort beskrevet med referanse til ulike standarder Bruk avproslashvemetoder i henhold til gjeldende standarder er aring foretrekke men tabeller medangivelse av vanlige verdier avhengig av type armering og konstruksjon er angitt

Prosjekteringsregler er beskrevet i kapittel 3-6 For alle tilfellene er foslashlgende prosedyrefulgt introduksjon armeringens virkemaringte spesiell informasjon som er noslashdvendig fordimensjoneringen grensetilstandsmetoden beskrevet for ulike bruddforhold begrensningerved metoden og en trinnvis gjennomgang av prosjekteringsprosedyren

Dimensjoneringsprinsippene er beskrevet i kapittel 3 og det anbefales at prosjektansvarligleser dette kapitlet foslashr prosjekteringen starter Kapittel 3 utgjoslashr dimensjoneringsgrunnlagetfor de ulike anvendelsene Dette kapitlet omhandler partielle sikkerhetsfaktorer for ulikeforhold og kombinasjoner av forhold saring vel som for ulike materialegenskaper i henhold tilENV 1991-1 ENV 1997-1 og de forskjellige NADene omregningsfaktorer formaterialegenskaper og samvirkefaktorer Det er ikke utfoslashrt etterregning for aring bestemmeverdiene av de partielle sikkerhetsfaktorene da dette maring bestemmes av ansvarligemyndigheter i de nordiske landene

Kapittel 4 omhandler horisontal armering i vegger og skraringninger Dette inkludererstoslashttemurer brulandkar og stoslashyvoller

I kapittel 5 er prosjekteringsmetoder for fyllinger paring bloslasht grunn beskrevet Naringr det gjelderarmerte fyllinger og jordstabiliseringstiltak er bruk av peler under fylling beskrevet ikapittel 6 og det er ogsaring gitt anbefalinger relatert til dypstabilisering

Prosjekteringsregler for jordnagling er beskrevet separat for utgraving med vertikalevegger og skraringninger med naturlig helning i kapittel 7

Anleggtekniske forhold er delt i armerte fyllinger og jordnagling i kapittel 8 Dette kapitletsamt kapittel 9 om kvalitetskontroll er basert paring forstandarden som arbeidsgruppe TC 288innen CEN har utarbeidet

Anbefalinger naringr det gjelder krav til og raringd vedroslashrende kontrakter er beskrevet i kapittel10

Referansedokumenter for alle kapitlene er listet i kapittel 11

Dimensjoneringseksempler for ulike anvendelser er gitt i respektive vedlegg A ndash F

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 3

12 INTRODUKSJON AV ULIKE METODER

121 Bratte armerte skraringninger og vegger

1211Prinsipp

Ved aring legge ut armering i horisontale lag i en jordkonstruksjon er det mulig aring stabilisere ogforsterke konstruksjonen

Siden tidlig paring 1980-tallet har flere prosjekter blitt bygget ved bruk av armertejordfyllinger

Stoslashttemurer ogbratte skraringninger

Brulandkar Stoslashyvollerfyllinger

Figur 12 Typiske anvendelser av armerte jordfyllinger

Stoslashttemurer og brulandkar dekker vanligvis anvendelser med skraringningshelninger mellom70 ndash 90 grader mens armerte skraringninger kan vaeligre slakere

1212 Hovedbegrunnelse

Armerte jordfyllinger vil ofte vise seg aring vaeligre oslashkonomisk gunstige maringter aring bygge veggerlandkar fyllinger stoslashyvoller og bratte skraringninger

122 Fylling paring bloslasht undergrunn

1221 Prinsipp

Jordarmering kan anvendes til aring oslashke baeligreevnen for fyllinger paring bloslasht grunn Hensikten medarmeringen er aring oppta skjaeligrspenningene fra fyllingen for aring hindre horisontalglidninger ogutpressing sidevegs av de bloslashte massene

Figur 13 Effekt av armering under fylling paring bloslasht grunn

Reinforced Unreinforced

Resultant force

Force acting on thesubsoil withreinforcement

ArmertUarmertKraft som virker

paring undergrunnenmed armering

Resultantkraft

Innledning

4 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

1222 Hovedanvendelse

Metoden anvendes i hovedsak under veg- og jernbanefyllinger paring bloslasht grunn

123 Fyllinger paring peler

1231 Prinsipp

For fyllinger i omraringder hvor det er utfoslashrt jordforsterkende tiltak kan armering legges i dennedre del av fyllingen

Ved bruk av jordforbedringstiltak som kalksement peler kan armering i overliggendefylling ha to funksjoner For peler med liten fasthet kan armeringen hindrehorisontalglidninger

For peler med stoslashrre fasthet kan bruk av armering baringde hindre setninger og motvirkehorisontalglidninger

Figur 14 Fylling paring peler

1232 Hovedanvendelse

Hovedanvendelsen er i dette tilfellet armering paring peler under fylling

124 Jordnagling

1242 Prinsipp

Jordnagling er en teknikk som anvendes for aring oslashke stabiliteten av eksisterende og nyligutgravde jordskraringningervegger ved aring installere relativt slanke passive armeringsstenger ijordmassen Selv ved smaring deformasjoner innenfor den aktive sonen i jordvolumet vil detoppstaring baringde aksiale og sidevegs forskyvninger av jorda i forhold til armeringen Disseforskyvningene vil overfoslashre krefter til armeringen Strekk-krefter vil oppstaring paring grunn av de aksiale forskyvningene Det vil da enten vaeligre

stoslashrste strekk-kraft kapasitet i armeringen eller stoslashrste friksjonskraft mellom jord ogarmering som vil begrense stoslashrrelsen paring strekk-kreftene

Peler

helning 41

Armering

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 5

Sidevegs forskyvninger vil resultere i spenninger normalt mot armeringen og disse vilbegrenses av jordens baeligreevne Sidevegs forskyvninger kan resultere i skjaeligrspenningerog momenter i armeringen avhengig av armeringens stivhet og helning

En skraringning med jordnagling kan deles inn i to soner Den aktive sonen hvor friksjonskreftene langs jordnaglene er rettet mot fronten av

skraringningen og derfor vil forsoslashke aring trekke naglene ut av skraringningen Forankringssonen hvor friksjonskreftene er rettet innover i skraringningen og dermed

hindrer naglene og ogsaring jorda i den aktive sonen i aring bevege seg utover

Ved smaring bevegelser i den aktive sonen vil jordnaglene aktiveres i forankringssonen ogdermed forhindre videre bevegelser i den aktive sonen Paring grunn av denne interaksjonenmellom jord og nagler vil det etableres et armert jordvolum som i prinsippet vil virke somen gravitasjonsmur og stabilisere den bakenforliggende jorden

For aring holde jorden paring plass mellom naglene i fronten av skraringningen er det noslashdvendig medet dekkningsmateriale Ofte anvendes sproslashytebetong eller geotekstiler for dette formaringl

Figur 15 Prinsipp ved jordnagling

For aring visualisere hvorledes jordnagling paringvirker en skraringning sammenlignes metoden oftemed et tre som vokser i en skraringning Treets roslashtter vil holde paring jordmassene og dermedskape et armert jordvolum som bestaringr av roslashtter og jord Samspillet mellom jorden ogroslashttene vil saringledes resultere i en stabil skraringning

1242 Definisjon

Det finnes ikke noe entydig definisjon av jordnagling i litteraturen men det foreligger enrekke ulike forslag For aring begrense omfanget av denne haringndboken er foslashlgende definisjonav jordnagling benyttet basert paring forslag fra flere forfattere

En jordnagle er et armeringselement med liten diameter installert uten forspenning i enskraringning og med typisk helningsvinkel 10 ndash 45 0 maringlt normalt paring den potensielleglideflaten og som derfor i hovedsak vil virke som en strekkarmering men med skjaeligr- ogboslashyningskrefter som mulige men neglisjerbare sekundaeligreffekter

Andre definisjoner omfatter baringde plugger og stive nagler installert mer eller mindreloddrett mot bruddplanet og som dermed betrakter skjaeligrmotstanden som et viktig bidrag tilarmeringseffekten av jordnaglen

Innledning

6 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

1243 Hovedanvendelse

Metoden har to hovedanvendelser Oslashke stabiliteten av naturlige skraringninger Uttak av bratte skraringninger ved trinnvis graving og installasjon av nagler

13 BETEGNELSER OG SYMBOLER

Betegnelser og symboler benyttet i denne haringndboken er hentet fra gjeldende EurokodeENV 1991-1 og 1997-1 saring vel som fra utkast til prEN 14475 for armerte fyllinger og prEN14490 for jordnagling

131 Definisjoner

1311 Generelt

BELASTNINGa) Kraft (last) paringfoslashrt en konstruksjon eller masseenhet (direkte last)b) En paringfoslashrt eller tvungen deformasjon eller en paringfoslashrt akselerasjon foraringrsaket for

eksempel av temperaturendringer eller ujevne setninger

PERMANENT LAST (G) En last som forventes aring virke gjennom hele den gittefunksjonstiden for prosjektet og hvor variasjoner i lastens stoslashrrelse er ubetydelig iforhold til gjennomsnittsverdien

VARIABEL LAST (Q) En last som neppe vil virke gjennom hele den forventedefunksjonstiden for prosjektet eller hvor variasjoner i lastens stoslashrrelse med tidenverken er ubetydelig i forhold til gjennomsnittsverdien eller er monoton

REPRESENTATIV LAST Lastverdi benyttet for kontroll av en grensetilstand

KARAKTERISTISK LAST Prinsipiell representativ verdi for en last

DIMENSJONERENDE LAST FD Laststoslashrrelse beregnet som representativ lastmultiplisert med en partiell sikkerhetsfaktor (lastfaktor) γF

LASTVIRKNING Virkningen av belastninger paring en konstruksjonsdel for eksempelinterne krefter momenter spenninger deformasjoner

BYGGVERK Alt som bygges eller er et resultat av byggeoperasjoner

BYGGVERKSTYPE Indikerer hovedmaterialet som er anvendt i byggverket foreksempel betong staringl geosynteter

UTFOslashRELSE Virksomhet som er noslashdvendig for aring reise en bygning eller annet byggverk

DIMENSJONERINGSKRITERIER Kvantitative formuleringer som for hvergrensetilstand beskriver hvilke betingelser som maring oppfylles

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 7

DIMENSJONERINGSFORUTSETNINGER Et sett med fysiske forutsetninger somrepresenterer et gitt tidsintervall hvor dimensjoneringsberegningene maring dokumentere atrelevante grensetilstander ikke overskrides

MIDLERTIDIGE DIMENSJONERINGSFORUTSETNINGER Forutsetningersom er gyldige for en kortere periode enn forventet levetid for prosjektet og somhar en hoslashy sannsynlighetsfrekvens

PERMANENTE DIMENSJONERINGSFORUTSETNINGER Forutsetningersom vil vaeligre gyldige for en periode tilsvarende hele prosjektets levetid

ULYKKESLASTER Forutsetninger knyttet til uvanlige forhold for prosjektet saringsom brann eksplosjoner sammenstoslasht og lokale brudd i konstruksjonen

PROSJEKTERT LEVETID Antatt tidsperiode hvor byggverket forventes aring kunneanvendes for det tilsiktede formaringl med forventet vedlikehold men uten at omfattendereparasjoner vil vaeligre noslashdvendig

LASTTILFELLE Et sett av samvirkende laster deformasjoner og defekter som betraktesaring virke samtidig med kjente variable og permanente stoslashrrelser for en spesiellberegningskontroll

GRENSETILSTAND En tilstand hvor byggverket ikke lenger vil tilfredstilledimensjoneringsforutsetningene hvis de overskrides

BRUDDGRENSETILSTAND Tilstand assosiert med sammenbrudd eller medandre tilsvarende former for skade

BRUKSGRENSETILSTAND Tilstand som tilsvarer forhold hvor byggverketeller elementer i byggverket ikke lenger tilfredstiller de angitte funksjonskriterierhvis tilstanden overskrides

VEDLIKEHOLD Det totale antall aktiviteter som maring utfoslashres i konstruksjonens levetidfor at denne skal bevare sin funksjon

KARAKTERISTISK VERDI AV MATERIALEGENSKAPER Representativ verdifor en materialegenskap

PAringLITELIGHET Paringlitelighet omfatter sikkerhet funksjonalitet og holdbarhet for enkonstruksjon

MOTSTAND Mekaniske egenskap for en komponent et tverrsnitt ellerkonstruksjonsenhet feks boslashyemotstand

STYRKE Mekanisk egenskap ved et materiale vanligvis gitt som en materialspenning

Innledning

8 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

1312 Armert jord og fyllinger (haringndbokspesifikke definisjoner)

ANKERPLATE En plate forbundet til hodet paring jordnaglen for aring kunne overfoslashrelastkomponenter fra frontkledningen eller direkte fra skraringningsfronten til jordnaglen

DRENASJESYSTEM Forskjellige drenssystemer for kontroll av overflate- oggrunnvann

FRONTSYSTEMER Kledning for tildekning av den armerte fyllingens eksponerteoverflate Frontsystemene kan deles inn i tre grupper avhengig av egenskaper

HARD FRONT en stiv front vanligvis i form av prefabrikkerte betongelementersom kan forbindes strukturelt til armeringen Kledningen har ikke evne til aring opptasetningsforskjeller mellom fronten og kledningen

FLEKSIBEL FRONT et fleksibelt dekningsmateriale som hindrer utfall ogutglidning av jord- og steinmaterialer mellom naglene eller armeringslagene sommaring ha en strukturell funksjon og som avhenger i vesentlig grad av grunnforholdeneog hvorledes armeringennaglene er plassert Kledningen har evne til aring opptasetningsforskjeller

MYK FRONT en fleksibel front som kan etableres ved aring utvide bredden avarmeringen tilstrekkelig slik at hele fronten av fyllingen omhylles Dette kalles ofterdquooppbrettingsfrontrdquo Slike fronter blir ofte tilsaringdd for aring etablere etvegetasjonsdekke Kledningen har evne til aring oppta setningsforskjeller

FYLLINGSMATERIALE Et naturlig forekommende eller menneskelagd materiale avloslashsmasser inkludert stein benyttet tilfyllingsformaringl

ARMERT JORD Utlagt fylling med atskilte lag av jordarmering vanligvisplassert horisontalt mellom paringfoslashlgende fyllingslag under byggeprosessen

UREGELMESSIG ARMERT FYLLING Utlagt fylling med tilfeldig orientertjordarmering i form av sammenhengende polymeriske fibere eller ikkesammenhengende elementer som legges ut samtidig med fyllmassene underbyggingen

UNDERGRUNN Jord stein og fylling som eksisterer forut for utfoslashrelse av etbyggeprosjekt

ARMERING OG ARMERINGSELEMENT Fellesbetegnelse for armeringselementerinstallert i undergrunnen eller lagt ut i fylling

FYLLINGSARMERING En armering typisk i form av striper flak staver gitter netteller traringder vanligvis lagt ut i atskilte lag og som forbedrer stabiliteten av den armertejordmassen ved aring mobilisere aksiale strekk-krefter i armeringen

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 9

JORDNAGLE Et armeringselement installert i bakken vanligvis med en vinkel mothorisontalplanet og som mobiliserer friksjon mot jordmassene langs hele lengden

OFFERNAGLE en jordnagle installert paring samme maringte som de virksommenaglene men kun for aring bestemme naglens uttrekkskapasitet

PROslashVENAGLE en jordnagle installert med metoder identisk med de virksommenaglene med den hensikt aring kunne bestemmebekrefte naglens uttrekkskapasitet

VIRKSOM NAGLE en jordnagle som utgjoslashr en del av den ferdigejordnaglingskonstruksjonen

JORDNAGLINGSSYSTEM Bestaringr av et armeringselement og kan omfatte foslashlgendehoved-komponenter skjoslashter og koplinger sentreringselementer avstandsholderegysemasse og korrosjonsbeskyttelse

JORDNAGLINGSPROSEDYRE Prosessen ved aring installere jordnagler i bakken typiskved en av foslashlgende metoder slag utskyting ramming eller vibrering boret og gystinstallert og gyst eller samtidig boret og gyst

132 Anbefalte SI enheter for geotekniske beregninger

krefter kN MN moment kNm densitet kgmsup3 Mgmsup3 (tmsup3) tyngdetetthet kNmsup3 spenninger trykk og styrke kNmsup2

133 Symboler

STORE BOKSTAVER

A UlykkeslastA Karakteristisk tverrsnittareal for en jordnagleB BreddeC Karakteristisk omkrets for det hull hvor jordnagle og gysemasse installeresCu KorngraderingstallD DiameterE LasteffektF Last aksial eller transversal last paring peljordnagleG Permanent lastH Horisontal last eller kraftH Hoslashyde paring stoslashttemur eller fyllingshoslashydeK JordtrykkskoeffisientL LengdeM SikkerhetsmarginN BaeligreevnefaktorP Resulterende jordtrykk

Innledning

10 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Q Variabel lastR MotstandRN Skjaeligrstyrke for armeringjordnagleRu PorevanntrykkskoeffisientS Stivhet i armeringS Avstand mellom jordnaglerT Lasteffekt ved armert jord og jordnaglingT StrekkstyrkeT Uttrekkskapasitet for en jordnagleV Vertikal last eller kraftV VariasjonskoeffisientW VektX Materialegenskap

SMAring BOKSTAVER

a Adhesjonvedheftninga Attraksjonb Bredde paring pelehattc Skjaeligrstyrkec Senteravstand mellom pelehattersu Udrenert skjaeligrstyrke (tilsvarer cu i engelsk versjon)crsquo Kohesjon effektivspenning (crsquo = a tan )d Deformasjonk Permeabilitetn 1n skraringningshelningp Vertikalt trykkq Tilleggslast eller overlagringstrykkqs Uttrekkskraft for en jordnagleru Porevanntrykkskoeffisients Setningu Porevanntrykk

GRESKE BOKSTAVER

i Samvirkekoeffisienti Sensitivitetsfaktor Paringlitelighetsindeks Friksjonsvinkel mellom mark og konstruksjon Friksjonsvinkelrsquo Friksjonsvinkel effektivspenningρ Mobiliserbar (dimensjonerende) friksjonsvinkel Tyngdetetthet Partsialfaktor Skjaeligrtoslashyning

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 11

A Partsialfaktor for ulykkeslasterf Partsialfaktor for lastF Partsialfaktor for last inkludert modellusikkerheter og geometriske usikkerheterG Partsialfaktor for permanent last inkludert modellusikkerheter og geometriske

usikkerheterm Partsialfaktor for materialegenskaperM Partsialfaktor for materialegenskaper inkludert modellusikkerheter og geometriske

usikkerheterQ Partsialfaktor for variabel lastrd Partsialfaktor relatert till usikkerhet i motstandsmodellen og variasjoner i geometriR Partsialfaktor for motstand inkludert usikkerhet i motstandsmodellen og

variasjoner i geometriRd Partsialfaktor relatert till usikkerhet i motstandsmodellenSd Partsialfaktor relatert till usikkerhet i last ogeller lastmodellen Toslashyning Omregningsfaktor Friksjonskoeffisient Omkrets Total normalspenningrsquo Effektiv normalspenning Skjaeligrspenning Reduksjonsfaktor Oslashkning i skjaeligrstyrke per meter dybde0 Koeffisient for kombinasjonsverdi for en variabel last1 Koeffisient for hyppig forekommende verdi av en variabel last2 Koeffisient for kvasi-permanent verdi av en variable last

INDEKSER

G Permanent lastQ Variabel last

a Aktivt jordtrykkax Aksialcr Krypningsbruddcs Krypdeformasjond Dimensjoneringsverdie Effektivext Ekstruderingutpressingh Horisontalk Karakteristisk verdio I roo Utgangstilstandp Passivt jordtrykkp Uttrekk

Innledning

12 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

s Sideskraringnings Glidningt Strekkt Totalv Vertikalw Vann

FORKORTELSER

GVst GrunnvannsnivaringKVst Kapillaeligrt vannivaring

SYMBOLBRUK SOM AVVIKER FRA NORSK PRAKSIS

I det norske geotekniske miljoslashet er det vanlig aring benytte foslashlgende symboler

Totalspenning

su udrenert skjaeligrfasthet kPa mens det i den engelske utgaven er benyttet cu

Effektivspenning

a attraksjon kPa en verdi som motsvarer crsquo kohesjon i den engelske utgaven crsquo = a tan

Dette gir mulighet til aring skrive formelen for dimensjonerende skjaeligrspenning

rsquo + a)middottan hvor tan = tan m

og er mobiliserbar friksjonsvinkel

Her legges materialfaktoren m paring og ikke paring a mens det i den engelske utgaven leggesen materialfaktor baringde paring og crsquo

I NS-ENV 1997-11997NAD er det valgt samme partsialfaktor for tan og crsquo hvilketbetyr at partsialfaktoren for attraksjon (a = crsquotan ) er 10 og ligningen for τkan benyttes iden form som er vist ovenfor

Formelverket vist i den engelske utgaven er beholdt men norske betegnelser er vist itillegg for enkelte formler der dette er relevant Regneeksemplene i vedleggene er vist somdet fremgaringr av den engelske utgaven med formelverk materialegenskaper ogpartsialfaktorer

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 13

2 MATERIALER OG MATERIALPROslashVING

Dette kapitlet er basert paring informasjon i utkast til europeisk standard for armert jord (prEN14475) og jordnagling (prEN 14490) Tilleggsinformasjon fra andre standarder ogharingndboslashker er ogsaring inkludert (for eksempel British standard Clouterre FHWA) Avsnittmed innrykk markerer at dette er et sitat

21 ARMERT FYLLING

Armert fylling omfatter i bred forstand en hel rekke konstruksjonsprinsipper som harfoslashlgende komponenter armeringsmateriale fyllingsmateriale og hvis noslashdvendig et frontsystemArmeringen legges inn i fyllingen for aring forbedre dens virkemaringte og for dermed aring sikrestabiliteten til den armerte konstruksjonen

Alle materialer maring spesifiseres i prosjekteringsbeskrivelsen og materialparametrenebestemmes i henhold til de relevante europeiske standarder Disse maring tilfredstille kravene iEUs Byggevaredirektiv 89106EEC Flere armeringssystemer er kommersielt tilgjengeligeog markedsfoslashres i tilbudspakker som omfatter prosjektering og spesifikasjoner for alletyper materialer som er noslashdvendig for oppfoslashring av konstruksjonen

211 Armeringsprodukter

2111 Generelt

Armeringselementer skal tilfoslashre strekkstyrke til fyllingsmaterialet og bestaringr vanligvis avfoslashlgende materialer eller kombinasjoner av disse staringl polymerer glassfiberAndre armeringsmaterialer kan ogsaring anvendes Armeringselementene kontrollererlangtidsstabiliteten for konstruksjonen og armeringens egnethet og varighet maring derforbedoslashmmes ut fra forsoslashk erfaring eller proslashvedata Det maring verifiseres at spesifiserteegenskaper for armeringselementene er gyldige for hele den armerte konstruksjonenslevetid

2112 Staringlarmering

For staringlarmering vil konstruksjonens levetid avhenge av armeringselementeneskorrosjonsmotstand som igjen er avhengig av armeringens geometri staringltype og form forkorrosjonsbeskyttelse Mye anvendt er rette staringlstenger striper stiger armeringsjern ogarmeringsnett vevde traringdnett og sveisede nett

Materialer og materialproslashving

14 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Nesten all staringlarmering er laget av bestandige staringltyper som sikrer relativt jevnekorrosjonsforhold med forutsigbar korrosjonshastighet i moderat aggressive miljoslasherStaringlarmeringselementer kan paringfoslashres beskyttende belegg (feks varmbadsgalvanisering ihenhold til EN ISO 1461 med minimum beleggtykkelse paring 70 μm) for aring dempe virkningenav elektrokjemisk korrosjon Sinkaluminiumsbelegg kan paringfoslashres armeringsstriper av staringl ispesielt aggressive miljoslasher (type Zn85A11570 med 70 μm beleggtykkelse i henhold tilkravene i ISO 22063) Polymerbelegg gir noe korrosjonsbeskyttelse men er saringrbare forskader i anleggfasen noe som kan redusere beskyttelseseffekten

Striper Stiger

Stenger

Nett Armeringsjern

Figur 21 Staringlarmering (fra prEN 14475)

Andre metaller slik som rustfritt staringl og aluminiumslegeringer maring ikke anvendes ipermanente armerte jordkonstruksjoner uten at langtids korrosjonsmotstanden kangaranteres

Staringllegeringer i henhold til EN 10025 (varmrullede produkter av ulegert bygningsstaringl)eller EN 10013 (varmrullede produkter av sveisbart finkornet bygningsstaringl ndash tekniskeleveringsbestemmelser (del 1-3)) og egnet for galvanisering (feks S235 S275 S355S420 eller S460) anbefales for bruk som stripearmering

Kaldtrukket staringltraringd i samsvar med EN 10080 eller varmrullet staringl i henhold til EN 10025og EN 10113 og sveiset sammen til det oslashnskede armeringsprodukt i henhold til EN 10080anbefales for bruk i sveisede armeringsnett gitter eller stiger Stenger eller staver laget avkaldtrukket staringltraringd skal vaeligre i overensstemmelse med EN 10138 og for varmrullet staringl ihenhold til EN 10025 og EN 10113 Muttere og bolter som anvendes for sammenfoslashyningav staringlarmering skal overholde kravene i ISO 898-1

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 15

For vevde staringltraringdnett av kaldtrukket staringl gjelder henholdsvis EN 10218 og EN 102233Varmdyppede belegg paring staringltraringd for vevde nett skal overholde kravene i henhold til EN10244 og EN 10245 for ekstrudert organisk belegg

2113 Armering av geosynteter

De mest benyttede polymerene er polyestere og polyolefiner Geosyntetiskearmeringsprodukter lages i form av striper (endimensjonal) nett eller duk (todimensjonal)eller med cellebikube strukturer (tredimensjonal) eller fibrer og filamenter (se figur 22)Polymer striper installeres med angitt horisontal og vertikal avstand mens nett eller dukervanligvis legges i full bredde innen armeringsomraringdet med gitt vertikal avstand

Striper Fibere filamenter og kombinert geometri

Nett Duk

celler Gitter

Figur 22 Polymerarmering (fra prEN14475)

Materialenes last-deformasjonsegenskaper er meget viktige forhold som det maring tas hensyntil ved bruk av geosyntetiske armeringsprodukter se figur 23

Materialer og materialproslashving

16 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Figur 23 Typisk kraft-deformasjonsegenskaper for geosyntetiske armeringsprodukter

Krypeffekten er ogsaring viktig og spesielt de store forskjellene i krypeffekter mellom de ulikepolymerene se figur 24 Figuren viser at baringde polyetylen polypropylen og polyester kananvendes ved 20 belastning hvis kryptoslashyningen i armeringen er akseptabel for en gittkonstruksjon Egenskapene endres dramatisk baringde for polyetylen og polypropylen vedlaster paring 60 av bruddlast og ved disse belastningsnivaringene er materialene ikke egnet forbruk da det vil oppstaring brudd Disse polymerene kan likevel anvendes ved mindrebelastninger eller hvis kryptester for et gitt produkt er utfoslashrt for aring finne stoslashrstebelastningsnivaring hvor toslashyningen fortsatt er akseptabel De viktige sposlashrsmaringlene ved valg avarmeringsmateriale er lastkapasitet og toslashyningsegenskaper over tid

a) kryptoslashyning ved 20 belastning b) kryptoslashyning ved 60 belastning

Figur 24 Krypeffekter for ulike armeringsmaterialer (den Hoedt 1986 PE-Polyetylen PP-Polypropylen PET-Polyester PA-Polyamid)

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 17

Noslashdvendige parametere som maring bestemmes for geosyntetisk armering er vurdert i EN13251 med tanke paring CE-merking CE-merket og tilhoslashrende dokumentasjon gir sertifiserteverdier (95 konfidens grense) for feks strekkstyrke og last-deformasjonsegenskaper Ihenhold til denne standarden saring skal sertifiserte verdier vedroslashrende levetid og oslashkologiskeforhold for den armerte jordkonstruksjonen baseres paring kryp under strekk (og strekkbrudd)som gitt i EN ISO 13431 for skader paringfoslashrt under anlegg som gitt i ISO 10722-1 ogsamvirke mellom fylling og armering som gitt i EN ISO 12957-1

Forhold vedroslashrende varighet (biologiske eller kjemiske angrep) skal bestemmes i henholdtil EN 12225 EN 14030 EN 12447 og EN 13438 og motstand mot forvitring i henhold tilENV 12224

HOLDBARHETSKRITERIER FOR GEOSYNTETER

Geosynteter kan fungere i midlertidige konstruksjoner eller de kan bidra temporaeligrt inntilkonsolidering av undergrunnsmaterialene er oppnaringdd Langtidsbruk utgjoslashr imidlertidhovedanvendelsen og derfor er bestandighet et viktig krav og sertifiserte verdier maring oppgisfor egenskaper som vist nedenfor

Motstand mot forvitring (EN 12224 2000)Produkter som utildekket eksponeres for lys og produkter som blir liggende utenoverdekning av jord i noen tid skal undersoslashkes gjennom forsoslashk med kunstigforvitring Forsoslashket akselereres ved aring utsette materialet for UV-lys bestraringling medgitt straringlespektrum og regnvann med oslashkt temperatur Etter forsoslashket bestemmes tapav strekkstyrke (i ) i forhold til opprinnelig strekkstyrke

Motstand mot mikrobiologisk nedbrytning (EN 12225 2000)Sopp og bakterier som lever i jord kan angripe polymeriske materialer benyttet somgeosynteter I forsoslashket dekkes produktet av biologisk aktiv jord og etter en tidbestemmes gjenvaeligrende materialstyrke

Motstand mot syrer og basiske vesker (sorteringsforsoslashk) (EN 14030 2001)Av mulige kjemiske angrepsformer saring ble to valgt for akselererte sorteringsforsoslashkfor aring vurdere motstand mot hydrolyse for polyestere og motstand mot termiskoksidasjon for polyolefiner Resultatet av forsoslashkene gir en indikasjon paring virkningeri syreholdige og basiske miljoslasher men er ikke egnet til aring bestemmelangtidsvirkningene paring produktene

Motstand mot hydrolyse (EN 12447 2001)Hydrolyse av polyestere er den motsatte virkning av krystalliseringsprosesser ogbetyr at vannmolekyler eller deler av disse knyttes til polyestermolekylene Eksternhydrolyse ved basiske angrep forekommer ogsaring ved lave temperaturer internhydrolyse i noslashytrale miljoslasher er relevant ved hoslashye temperaturer Ved forsoslashkene erprodukter holdt nedsenket i vesker for inntil 90 dager hvoretter gjenvaeligrende styrke-og deformasjonsegenskaper er maringlt

Materialer og materialproslashving

18 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Motstand mot termisk oksidasjon (ENV ISO 13438 2002)Surstoffmolekyler kan knyttes til polyetylen- og polypropylenmolekyler og dermedoslashke polymerens sproslashhet Stabiliserende tilsetninger og redusert tilgang paring surstoff ijord vil forsinke oksidasjonsprosessen I forsoslashkene er produktene utsatt forakselerert termisk oksidasjon og etter forsoslashket bestemmes gjenvaeligrende styrkeReststyrken boslashr vaeligre stoslashrre enn 50 av strekkstyrken for referansematerialet

2114 Krypforsoslashk under strekk

Krypforsoslashk med strekkrefter gir informasjon om tidsavhengig deformasjon under konstantlast Som belastning under krypforsoslashk anvendes vanligvis loddvekter

Krypforsoslashk til brudd angir tidsforloslashp inntil brudd oppstaringr ved konstant lastDeformasjonsmaringlinger er ikke noslashdvendig ved krypforsoslashk til brudd EN ISO krypforsoslashkkrever at maringlingene forgaringr over 1000 timer For ekstrapolering til langtidsverdier (30 60120 aringr) for krypforsoslashk til brudd kreves forsoslashkperioder paring mer enn 10 000 timerResultatene plottes med kryp som en lineaeligr deformasjon mot tiden i log skala Forkrypkurver ved forskjellige spenningsnivaringer kan isokrone spenningsdeformasjonskurverutledes for beregning av konstruksjonens deformasjoner ved en gitt tid Typiske kurver ervist i figur 25

Krypoppfoslashrselen til geosynteter avhenger i hovedsak av type polymer som er benyttet oghvorledes utgangsmaterialet (garn baringnd) er behandlet termomekanisk

Figur 25 Isokrone kurver fra krypforsoslashk under strekk

0 2 4 6 8 10 12 14

Toslashyning i

Styrkeforhold

80

60

40

20

0

Strekkstyrke ved bruddNominell styrke35 kNm

1 100 t

0 2 4 6 8 10 12 14

( av strekkstyrkeved brudd)

100

L

60

40

20

0

ekstrapolering

1 t10 000 t

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 19

2115 Reduksjonsfaktorer anvendt paring mekaniske korttidsparametere

Tillatt strekkraft i armeringen per enhetsbredde avhenger vanligvis av type konstruksjon ogsikkerhetskrav spenningsnivaringet armeringen utsettes for anleggtekniske forhold ogmiljoslashmessige forhold Paring dette grunnlag deles bruddstyrkeparametere bestemt vedkorttidsforsoslashk med flere materialfaktorer Disse er ment aring skulle ta hensyn til potensieltkryp anleggskader og aldring

I henhold til redegjoslashrelsene i Kapittel 3 skal foslashlgende faktorer anvendes som vist i tabell21 og 23 Vaeligr imidlertid oppmerksom paring at det alltid er aring foretrekke hvislangtidsobservasjoner fra forsoslashk er tilgjengelig noe som betyr at hoslashyere verdier kananvendes

Tabell 21 Omregningsfaktorer for armering av geosynteter

Omregningsparameter relatert til materialforhold OmregningsfaktorFaktor for kryp (avhengig av levetid)AnleggskaderBiologisk og kjemisk forvitring

η1η2η3

Tabell 22 Eksempler paring omregningsfaktor η11 som tar hensyn til langtidsegenskaper

basert paring resultater fra korttidsforsoslashk (Vaumlgverket rapport 199210 Statensvegvesen haringndbok 016)

Raringmaterialer Omregningsfaktor η1

StaringlPolyester (PETP)Polypropylen (PP)Polyamid (PA)Polyetylen (PE)

08040203502

Tabell 23 Eksempler paring materialfaktor og tilhoslashrende omregningsfaktor η2 foranleggskader avhengig av type fyllingsmaterialer i kontakt med armeringen(Vaumlgverket rapport 199210 Statens vegvesen haringndbok 016) 12

Leiresilt3 Sand Grus(naturlig)

Grus(knust)

Sprengstein

Materialfaktor FOmregningsfaktor η2=1F

11091

12083

13077

14072

15067

11 er 1F ved sammenligning med Vaumlgverkets rapport 199210 og Statens vegvesen haringndbok 0162 Hvis mulig er det aring foretrekke at det utfoslashres forsoslashk istedenfor aring benytte verdier i tabellen3 Verdier for leiresilt er hentet fra Vaumlgverket rapport 199210 og Statens vegvesen haringndbok 016

Materialer og materialproslashving

20 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Erfaringer viser at hoslashyere verdier enn de som er vist i tabell 23 maring velges for F I henholdtil FWHA publikasjon NHI-00-043 vil verdien av materialfaktoren F variere mellom 12 -30 for fyllingsmaterialer med maksimal kornstoslashrrelse 100 mm og d50 = 30 mm Forfyllingsmaterialer med maksimal kornstoslashrrelse 20 mm og d50 lt 07 mm saring vil F ligge iomraringdet 11 - 20 For kritiske konstruksjoner anbefales det aring utfoslashre forsoslashk

Materialfaktoren for biologisk og kjemisk forvitring Fenv vil i henhold til det svenskeVaumlgverket publikasjon 199210 antas aring vaeligre 11 saring lenge pH-verdien varierer i omraringdetmellom 4 og 9 noe som gir en omregningsfaktor 3 = 091

2116 Samvirkefaktor for friksjon mellom jord og armering

For samvirkefaktor for friksjon mellom jord og armering kan foslashlgende verdier anvendes ihenhold til Vaumlgverket publikasjon 199210 og haringndbok 016 utgitt av Statens vegvesen iNorge

Tabell 24 Verdier av samvirkefaktor for friksjon mellom jord og armering αavhengig av jordart

Type armering Jordart4

Nett gitterDuk

Leiresilt0807

Sand0907

Naturgrus09507

Knust grus1008

Sprengstein1008

2117 Verdier for partsialfaktorer relatert til uttrekk av armering og glidning

Partsialfaktor for uttrekksmotstand γp er i henhold til britisk standard 13 Den britiskestandarden er imidlertid basert paring prinsippet med total sikkerhet og en lavere verdi vilkunne anvendes naringr som i dette tilfellet det anvendes partielle faktorer ikke bare iforbindelse med uttrekk men ogsaring for fyllingsmaterialets friksjonsvinkel

Partsialfaktoren for glidningsmotstand γs er ogsaring 13 i henhold til samme britiske standardMed de samme argumenter som nevnt ovenfor for uttrekksfaktoren vil det ogsaring kunneanvendes en lavere verdi i dette tilfellet

212 Fyllingsmaterialer

Valgte fyllingsmaterialer bestaringr vanligvis av naturlige eller bearbeidede materialer som kankomprimeres Armerte fyllinger gir ogsaring muligheter til aring benytte mindreverdige jordartereller gjenbruksmaterialer Denne fordelen kan gi betydelige innsparinger i transport oganleggkostnader Rene kohesjonsmaterialer blir vanligvis ikke akseptert i armerte fyllingeri varig bruk paring grunn av lav spenningsoverfoslashring mellom jorda og armeringen og paring grunnav kohesjonsmaterialenes frostoslashmfintlighet

Krav til fyllingsmaterialets kvalitet er styrt av de krav som settes til den armertekonstruksjonen slik som baeligreevne type og stoslashrrelse av paringfoslashrt last tillatte deformasjoner

4 Fyllmasser med d50 lt 15 ganger maskevidden i et geonet boslashr anvendes

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 21

frostbestandighet og drenasjeforhold Hvis vannsig og infiltrasjon av vann ikke kandreneres vekk paring annen maringte maring fyllingsmaterialet vaeligre selvdrenerende og motstaringgjennomstroslashmning og nedbryting

2121 Friksjon og kohesjon

De mekaniske egenskapene til det valgte fyllingsmaterialet er vanligvis beskrevet i form avintern friksjon og kohesjon (eller attraksjon) Disse jordparametrene skal vaeligrerepresentative for de forhold materialet brukes under (feks densitet vanninnholdspenningsnivaring) og bestemt for de svakeste materialene For selvdrenerende og grovkornigematerialer kan relevante parametere bestemmes ut fra tidligere erfaringer eller bestemmesparing grunnlag av siktekurver

2122 Interaksjon mellom fylling og armering

Armeringsmaterialene virker paring fyllingsmaterialene i henhold til to forskjellige prinsippersom er friksjon og laringsing Rette armeringselementer som staver striper ogarmeringsstenger og ogsaring plane duker virker paring basis av friksjon mellom materialeneGitter og nett samt bikubestrukturer virker ogsaring ved laringsevirkning mellom armering ogfriksjonsmaterialer

Parametere som beskriver interaksjonen med armeringen kan baseres paring relevanteforsoslashkprosedyrer feks skjaeligrboks eller uttrekksforsoslashk men kan ogsaring anslarings ut fra tidligereerfaringer

2123 Egnethet (faktorer som paringvirker valg av materialer)

Fyllingsmaterialers egnethet for armert jord fyllinger avhenger av faktorer sombearbeidelighet miljoslashmessige forhold lagtykkelser ved utlegging tildekningsmetodevegetasjonsdekke drenasjeforhold aggressivitet kraftoverfoslashring intern friksjon ogkohesjon og frostbestandighet

2124 Bearbeidbarhet

Valgte materialer skal vaeligre egnet for de klimatiske forhold under hvilke fyllingen vil blietablert saring vel som for tilgjengelig komprimeringsutstyr og prosedyrer samt lokal praksisog erfaring Fyllingsmaterialer er vanligvis beskrevet med parametere oppnaringdd ved forsoslashksom bestemmelse av vanninnhold modifisert (eller standard) Proctor trykkstyrke ogkorngradering

Bearbeidbarheten skal vaeligre slik at materialene kan legges ut og komprimeres slik ategenskaper som kreves i byggeplanene oppnarings vanligvis 95 av modifisert Proctordensitet ved optimalt vanninnhold Fyllingsmaterialene skal ikke inneholde snoslash eller isFrostoslashmfintlige materialer skal ikke legges ut under vinterforhold

Fyllingsmaterialer som tilfoslashres tilsetningsstoffer for aring forbedre bearbeidbarheten fekskalk eller sement skal vurderes med hensyn til forenelighet med armeringslagene ifyllingen kjemisk bestandighet og miljoslashmessige begrensninger

Materialer og materialproslashving

22 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

2125 Tildekningsmetoder

Frontkledninger for armerte jordkonstruksjoner har spesielle toleranser i forhold tilkomprimeringsrelaterte ettersetninger og deformasjoner av frontkledningen Riktig valg avfyllingsmaterialer og tilstrekkelig komprimering er avgjoslashrende for aring holde bevegelseneinnen gitte toleransegrenser

Bestandighet av baringde frontkledningen og armeringselementene er viktig sett i relasjon tiltypiske levetider paring 50 til 100 aringr som forventes av armerte fyllinger Noslashdvendigbestandighet i relasjon til frysetine og varingttoslashrr vekslinger av feks en blokk-kledningoppnarings ved aring anvende riktig sement og tilsetningsstoffer i produksjonsprosessen

2126 Vegetasjonsdekke

Plantedekke som frontkledning krever fyllingsmaterialer som er egnet for planter i frontenav konstruksjonen

2127 Miljoslashmessige og estetiske forhold

Armerte jordkonstruksjoner kan tolerere deformasjoner og setninger til en viss gradStoslashrre deformasjoner og setninger kan ikke aksepteres ved feks brulandkar stoslashttemurerfor veger jernbaner og bygninger hvor murene har stiv eller mellomstiv frontkledning ellerkledning med blokker Hvis ettersetninger er kritiske ut fra et miljoslashmessig eller estetisksynspunkt saring boslashr lett komprimerbare materialer med lav kompressibilitet velges

Finkornige jordarter og nedbrytbare materialer maring ikke benyttes uten at styrke oglangtidsegenskaper bestemmes ved laboratorieforsoslashk eller annen proslashving som bekrefter atmaterialene er egnet I omraringder av den armerte konstruksjonen som kan vaeligre utsatt forfrostinntrengning skal finkornede ikke frostsikre materialer ikke anvendes uten at detinstalleres frostsikring

Selvdrenerende materialer skal anvendes i tilfeller hvor mulig flom varierende vannstandog tilfeldig tilgang av overflatevann mot fyllingen kan forekomme Effektiv kornstoslashrrelse(D10) kan benyttes for aring anslaring permeabiliteten i kohesjonsfattige fyllingsmaterialer

2128 Lagtykkelser og maksimal kornstoslashrrelse

Lagtykkelsen av utlagt loslashst materiale boslashr ikke overstige 300 mm og stoslashrste kornstoslashrrelseboslashr vaeligre mindre enn ⅔ av den komprimerte lagtykkelsen Faktorer som begrenser maksimum kornstoslashrrelse er mulig anleggskade paring armeringselementene og kravet til lettkomprimeringsutstyr og tynnere lagtykkelse naeligr frontkledningen Baringde lagtykkelsen ogstoslashrste kornstoslashrrelse avhenger ogsaring av avstanden mellom armeringslagene og av type ogstoslashrrelse av enhetene i frontkledningen

2129 Aggressiviteten av fyllingen

Relevante egenskaper som indikerer potensiell aggressivitet fra fyllingsmaterialet eller franaturlig avsatte loslashsmasser naeligr den armerte fyllingssonen er PH-verdi Redox potensialet

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 23

elektrisk resistivitet saltinnhold inkludert sulfater sulfider og klorider Data som viserelektrokjemiske kjemiske og biologiske egenskaper for det valgte fyllingsmaterialet vilvaeligre til hjelp ved valg av bestandige armeringselementer og noslashdvendige beskyttelsestiltakLangtidsegenskaper kan bedoslashmmes ut fra tidligere erfaringer som etablerer korrelasjonermellom relevante jordegenskaper og mekaniske langtidsegenskaper for armeringen

Knuste skarpkantede korn i fyllingsmaterialet kan betraktes som mekanisk aggressive iforhold til armering og frontkledning Faren for mekanisk skade paring armeringen ellerbeskyttende belegg paring armeringen foraringrsaket av det valgte fyllingsmaterialet underbyggingen kan bedoslashmmes ut fra tidligere erfaringer eller ut fra spesifikke feltforsoslashk Forstaringlarmering med polymerbelegg mot korrosjon anbefales reduserte kornstoslashrrelser ifyllingen (feks lt 20 mm avrundede korn)

21210 Frostbestandighet

Ikke frostbestandige materiale maring ikke anvendes i omraringder av fyllingen derfrostinntrengning og telehiv kan foraringrsake skade paring armeringselementene feks bakfrontkledningen og i fundamentnivaring Fyllingsmaterialene kan beskyttes med lag avfrostisoleringsmaterialer

213 Drenering

2131 Dreneringsegenskaper

Naringr drenerende geosynteter anvendes maring drenerings- og friksjonsegenskapene tilgeosyntetproduktet vaeligre forenelig med det valgte fyllingsmaterialet Hvis finkornigematerialer (silt leire) tillates i den armerte fyllingssonen maring mulige vanntrykk unngarings vedaring soslashrge for tilstrekkelig drenering i sonen bak eller under det armerte jordvolumet Riktigfilter og drenasjekontroll er kritisk og enhver infiltrasjon av overflatevann inn i denarmerte fyllingen maring forhindres

214 Frontkledning

2141 Generelt

Frontkledningen utgjoslashr den synlige del av den fullfoslashrte armerte konstruksjonen og ersaringledes et viktig estetisk element Fronten beskytter konstruksjonen mot erosjon ogutvasking av partikler og gir i tillegg til dekning ogsaring drenasjeveger foruten aring muliggjoslashreen kopling til armeringselementene Et vidt spekter av materialer og konfigurasjoner medet uttall armeringselementer er tilgjengelige i markedet Valg av frontkledning influererstrekt paring deformasjonsegenskapene til den ferdige konstruksjonen

Frontkledninger som inkluderer forbindelser mellom kledning og armering og muligesammenfoslashyningsmaterialer maring utformes slik at de kan monteres innen gitte toleranser baringdevertikalt og horisontalt og fungere innen gitte deformasjonstoleranser og uten at skaderoppstaringr i loslashpet av levetiden Systemets funksjonalitet boslashr bekreftes ved sammenlignbarerfaring

Materialer og materialproslashving

24 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Kun slike kledninger skal anvendes hvor materialkomponentenes bestandighetvedlikeholdsmulighetene og systemets egnethet er bekreftet gjennom erfaringer frasammenlignbare forhold eller ved forsoslashk

Funksjonen og levetiden for et beplantet frontsystem avhenger i tillegg til tekniske forholdogsaring av de klimatiske og biologiske forhold ved fyllingen Groslashnne planter har spesiellekrav naringr det gjelder fyllingsmateriale ved fronten slik som vanninnhold og innhold avorganisk materiale Roslashtter og planter kan ha skadelig effekt paring en armert jordfylling

2142 Prefabrikkerte betongelementer

Prefabrikkerte frontpaneler av betong har vanligvis en minimumstykkelse paring 140 mmstrekkarmering og et system for aring forbinde armeringen til panelet og skjaeligrbolter for aringbinde nabopaneler sammen For aring oppnaring noslashdvendige monteringstoleranser og bestandighetmaring panelene vaeligre utformet i henhold til ENV 206 og ENV 1992 og vaeligre uten sprekkereller andre defekter i alle stadier av byggeprosessen Baringde materialkvalitet ogproduksjonstoleransene er av stor betydning for aring oppnaring gitte monteringstoleranser ogdermed holdbarheten av frontkledningen

Systemblokker av betong er vanligvis mindre i stoslashrrelse og produsert spesielt for armertjord applikasjoner Betongen som anvendes i slike blokker skal vaeligre i henhold til ENV206 Paring samme maringte som for frontpanelene saring er blokkene utstyrt med systemer forsammenbinding med armeringen og mellom blokkene Vanligvis benyttes ikke moslashrtel ellerannen form for fyllmasse mellom blokkene

2143 Frontsystemer av staringl

Materialer som benyttes i frontsystemer av metall maring vaeligre slik at ikke oslashkt korrosjonoppstaringr paring grunn av elektrolytiske effekter foraringrsaket av kontakt mellom ulike metaller

Frontsystemer produsert av karbonstaringlnett eller gitter kan enten vaeligre varmgalvanisert medet minimum gjennomsnittlig belegg paring 70 μm eller hvis sinkbelegg ikke er benyttet hatilstrekkelig korrosjonsmonn Staringldimensjoner som sikrer tilstrekkelig korrosjonsmonn maringanvendes og tilgang paring fuktighet paring staringloverflaten maring hindres i sammenfoslashyningene Baringdefronten og sammenfoslashyningene maring utformes slik at stabiliteten av den armertejordkonstruksjonen ikke vil bli skadet i tilfelle brann

2144 Frontsystemer av geosynteter

Forskjellige typer geosyntetarmering er brettet opp og rundt jordmassene og dannerdermed en form for kurv for den armerte konstruksjonen Geosyntetiske materialer erimidlertid oslashmfintlige for skade under installasjon nedbrytning fra ultrafiolett straringlingvandalisme og for skade paring grunn av brann hvis ikke beskyttet av sproslashytebetong betong-eller trepaneler eller beplantning Alle geosyntetiske materialer som anvendes medoppbretting i fronten eller som gabionkurver skal samsvare med bestemmelsene i prEN13251 For konstruksjoner hvor faren for brann er stor skal geosyntetiske frontloslashsningerbare benyttes med beskyttelse

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 25

2145 Normative referanser ndash sammendrag

Frontsystemer skal tilfredstille bestemmelser gitt i relevante europeiske standarder vist itabell 25

Tabell 25 Relevante standarder for krav til frontsystemer (fra prEN 14475)

FrontsystemerKRAVBetongpanel

Betongblokker

Sveisetstaringlnett

Vevet staringlnettgabioner

Semi-eliptiskstaringlfront

Opp-brettetfront

Betongkvalitet ENV 206 ENV 206Staringlarmering(i panel)

ENV 10080ENV 1992-1-1

EN 10223del 3

Dimensjonstoleranser

X5 X5

Trykkstyrkeved installasjon

X5 X5

Overflate-kvalitet

X5 X5 X5

Staringlkvalitet EN 10079EN 10080

EN 10218del 1amp2

EN 10025 X5

Kvalitet paringgalvanisering

ENISO 1461

EN 102441amp2EN 102451amp2

ISO 1461

5 Krav er noslashdvendig men ingen relevant standard foreligger

Materialer og materialproslashving

26 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

215 Materialproslashving

ARMERING AV GEOSYNTETER

Tabell 26 Materialparametere som er noslashdvendig for bruk av geosynteter somarmering Proslashving skal utfoslashres i henhold til relevante standarder

Parameter Forklaring Standard

Spenningdeformasjon Vanligvis basert paring korttidsstyrken tilmaterialet

EN ISO 10319

Krypparametere Relatert til konstruksjonens levetid EN ISO 13431 6

Produksjon Relatert til produksjonsforhold ogerfaring med produktet

CE merket

Mekanisk skade ibyggeperioden

Relatert til kornstoslashrrelse og kornformved utlegging og komprimering

ENV ISO 10722 7

Kjemisk og biologiskparingvirkning

Relatert til miljoslashmessige forhold somkan paringvirke produktets egenskaper

EN 12224 EN 12225EN 140030 EN 12447ENV ISO 13438 8

STAringLARMERING

Foslashlgende materialparametere maring vaeligre kjent ved bruk av staringlarmering Spenningdeformasjonsparametere Kjemisk og biologisk motstand (Relatert til miljoslashmessige effekter som kan paringvirke

produktets egenskaper) Korrosjon Samvirkekoeffisient (Definert som samvirkefaktor mellom jordfylling og

armeringen Se tabell 24)

Materialproslashving skal utfoslashres i henhold til relevante standarder

22 JORDNAGLING

221 Hovedelementer

Ved jordnagling benyttes foslashlgende elementer Armeringselementer ndash jordnagler Naturlige loslashsmasser Frontloslashsninger Drenering

6 For ekstrapolering av krypbrudd til langtidsforhold (gt 25 aringr) er en forsoslashktid paring mer enn 10 000 timernoslashdvendig7 Det finnes ogsaring andre feltforsoslashk som kan gi egnede verdier for prosjekteringsformaringl8 Proslashvemetodene er kort beskrevet i kapittel 215

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 27

Materialegenskaper og proslashving av disse vil bli gjennomgaringtt i de etterfoslashlgende kapitler

222 Armeringselementer

2221 Forskjellige armeringstyper

Armering ved bruk av jordnagle kan deles opp i to forskjellige grupper rammede nagler oggysede nagler Hovedforskjellen er installasjonsteknikken (direkte ramming eller boring)og hvorvidt gysingsmassen inngaringr som en del av armeringen Forskjellen iinstallasjonsteknikk er beskrevet i kapittel 7

Rammede nagler drives direkte inn i loslashsmassene og bestaringr vanligvis avstaringlarmeringselementer av ulike typer og dimensjoner feks hel stang hul stang ellervinkeljern Skjoslashter og koplinger kan anvendes for lange rammede nagler

Som navnet indikerer bestaringr gyste nagler av et armeringselement og gysningsmasse Somfor rammede nagler kan skjoslashter og koplinger anvendes for lange nagler

2222 Materialegenskaper for armeringselementet

I denne haringndboken er bare staringl anvendt som armeringsmateriale omtalt Andre materialerkan benyttes og relevante krav maring i tilfelle anvendes

Avhengig av staringltype maring kravene i foslashlgende standarder foslashlges i henhold til prEN 14490 EN 10080 for staringlstenger med helt tverrsnitt EN 10210 eller EN 10219 for hule stenger EN 10025 eller EN 10113 for varmvalsede staringlprodukter EN 10138 for kaldvalsede staringlprodukter

Hvis ombruk av armeringselementer eller produkter anvendes skal disse i saring fall vaeligre ioverensstemmelse med krav relatert til type dimensjon toleranser kvalitet og staringltypesom er gitt i dimensjoneringsforutsetningene og vaeligre uten skade nedbrytendeelementer eller korrosjon som kan paringvirke styrke og varighet (Sitat fra prEN 14490)

Krav til armeringens egenskaper maring gjelde for hele levetiden av konstruksjonen Som enkonsekvens kan det vaeligre noslashdvendig aring anvende komplementaeligr beskyttelse En rekke ulikebeskyttelsesmetoder finnes Det enkleste systemet baseres paring bruk av korrosjonsmonn itilstrekkelig omfang og for mer utsatte forhold kan det vaeligre aktuelt med doblebeskyttelsessystemer I henhold til det fremtidige europeiske byggedirektiv saring kan feksvarmgalvanisert belegg og paringsproslashytet sinkaluminiumslegering anvendes og maring da oppfyllebestemmelsene i foslashlgende standarder EN ISO 1461 ndash galvanisering varmgalvanisert belegg EN 22063 ndash termisk paringsproslashytet sinkaluminiumslegering

Avsnitt 226 gir forslag til hvordan noslashdvendig korrosjonsbeskyttelse kan velges basert paringkjente jordartsparametere og konsekvenser ved brudd

Materialer og materialproslashving

28 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Karakteristiske verdier for strekkstyrke i armeringselementene bestemmes i henhold tileuropeisk standard som 2 prosent fraktilen for staringlet I henhold til den samme standardenanvendes partsialfaktorer for aring bestemme dimensjonerende strekkstyrke forarmeringselementet Partsialfaktoren m = 10 ndash 11 kan anvendes for strekk i staringlSkjaeligrmotstanden bestemmes paring tilsvarende maringte

Som en tommelregel kan foslashlgende forhold vurderes ved valg av armeringstype Valg av seig staringlkvalitet er aring foretrekke Staringl med hoslashy styrke har vanligvis et stoslashrre korrosjonspotensiale og gir vanligvis sproslashe

brudd Hvis gysing anvendes boslashr et riflet eller profilert tverrsnitt foretrekkes siden dette vil

oslashke bindingen mellom staringlenheten og gysingsmassen

For dimensjoneringen maring foslashlgende parametere for jordnaglen vaeligre kjent Tverrsnittsarealet (m2) Diameter (m) Strekkstyrke og flytespenning (kPa) Bruddeformasjon ()

2223 Materialegenskaper for skjoslashter og koplinger

Som en generell regel saring maring skjoslashter og koplinger tilfredstille de samme krav somjordnaglen og dermed ha samme strekkstyrke mekaniske egenskaper og varighetBeskyttelsessystemet for jordnaglen og sammenkoplingen maring ogsaring vaeligre foreneligSkjoslashtesystemene vil i utgangspunktet utgjoslashre et svakt ledd og dette maring vurderes iprosjekteringsfasen

2224 Materialegenskaper for gysingsmassen

I henhold til prEN 14490 saring maring gysingsmassen tilfredstille kravene i foslashlgende standarderpeEN 445 prEN 446 og prEN 447 Nedenfor er noen av hovedpunktene i dissestandardene sammenfattet Gysingsmassen maring ha foslashlgende egenskaper Vannsement-forholdet maring vaeligre mindre enn 044 Innholdet av klorider maring vaeligre mindre enn 01 i forhold til vekten av sement Flyteegenskapene maring vaeligre egnet til aring garantere at hullet fylles helt med gysningsmasse

og slik at det ikke blir staringende vann eller luft i hullet Egenskapene maring vaeligre slik at separasjon eller sedimentering unngarings Gysningsmasse

med liten tendens til bloslashdning kan anvendes Passiv filler (sand) kan tilsettes

Det er ikke alltid mulig aring oppfylle alle de nevnte krav og i noen tilfeller kan det vaeligre bedrearing benytte gysningsmasse med andre egenskaper

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 29

223 Jord

En av hovedforskjellene mellom armert jord og jordnagling er at det for jordnaglinganvendes naturlige loslashsmasseavsetninger hvor eksisterende jordegenskaper maring bestemmesog jordnaglingskonstruksjonen tilpasses de registrerte forholdene Omfanget avnoslashdvendige geotekniske feltundersoslashkelser avhenger av geologiske variasjoner ogkompleksitet Lagrekken av jordarter i omraringdet fra fronten av jordnaglingsveggen og i enavstand av 15 ganger vegghoslashyden maring bestemmes med tilstrekkelig noslashyaktighet for veggermed horisontalt terreng paring oversiden For vegger med hellende terreng paring oversiden maringdenne avstanden oslashkes til 3 ganger vegghoslashyden (Clouterre 1991) Undersoslashkelsene maring ogsaringdekke loslashsmassene under veggfoten Tilsvarende undersoslashkelser maring foretas for naturligeskraringninger som skal forsterkes ved jordnagling

I tabell 27 er noslashdvendig informasjon om loslashsmassene i ulike deler avjordnaglingskonstruksjonen vist Noen av parametrene maring bestemmes ved feltmaringlingermens andre kan antas ut fra erfaringer

Omfanget av feltforsoslashk maring vaeligre tilstrekkelig til aring bestemme jordartenes egenskaper ogvariasjoner i det aktuelle omraringdet Feltmaringlingene maring utfoslashres i henhold til gjeldendeeuropeiske standarder og nasjonal praksis

Tabell 27 Noslashdvendige jordparametere for dimensjonering av ulike deler av enkonstruksjon med jordnagler

Noslashdvendig fordimensjonering av

Jordparameter Bestemt vedJo

rdna

gle

9

Dre

nerin

g

Fron

t

Hol

dbar

het

Jordart Jordproslashver Ja Ja Ja JaDensitet Vurdert ut fra CPT og uforstyrrede proslashver Ja JaFriksjonsvinkel Vurdert eller maringlt med skjaeligrboks Ja JaPoretrykkgrunnvann Maringlt i felten Ja Ja Ja JaKohesjon c (attraksjon a) Anslaringtt JapH Forsoslashk JaResistivitet Felt- eller laboratoriemaringlinger JaPermeabilitet Siktekurve Ja JaPakningsgrad Maringlt ved feks CPT Ja Ja JaKlorid- og sulfatinnholdeller andre ioner Jordproslashver kjemiske analyser Ja

Egenstabilitet avjordskraringning Proslashvegrop Ja

9 Inkludert lokal og global stabilitet av den enkelt jordnagle og hele konstruksjonen

Materialer og materialproslashving

30 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Det har vaeligrt diskutert om maksimalverdien (toppverdien) eller den residuale skjaeligrstyrkensom maringles for jordarten skal anvendes ved dimensjonering av jordnaglede konstruksjonerPrinsippet ved jordnagling er basert paring at naglene aktiveres ved smaring deformasjoner i jordaFoslashlgelig har jorda gjennomgaringtt noe deformasjon naringr naglene bringes til aring virke og det erderfor ikke urimelig aring tro at for deler av en bruddsone vil deformasjonene i jorda kunnevaeligre stoslashrre enn tilsvarende maksimalt styrketak og at det derfor er rimelig aring anvenderesidualverdien Det anbefales derfor at maksimalverdien (toppverdien) av maringltskjaeligrstyrke maring anvendes med forsiktighet i tilknytning til jordnagling

Resistiviteten avhenger av vanninnholdet i jorda Det anbefales derfor at forsoslashk utfoslashres forugunstigste forhold dvs ved full vannmetting Ved feltforsoslashk vil det ikke vaeligre mulig aringvelge slike forhold men det maring tas hensyn til det aktuelle vanninnhold naringr resultatene avforsoslashket vurderes Det finnes en rekke metoder for bestemmelse av resistivitet baringde ilaboratoriet og i felt feks Wenners metode med 4 elektroder eller CPT medresistivitetssondering

Et av de mer vanlige problemene med utfoslashrelse av jordnagling og konstruksjonensfunksjon er grunnvann og hoslashye poretrykk Foslashlgelig er det av stor betydning aring bestemme deaktuelle forholdene knyttet til vann og poretrykk paring en anleggplass

224 Grenseflate mellom jord og nagle

2241 Faktorer som paringvirker uttrekkskraften

Den stoslashrste uttrekkskraften som kan mobiliseres langs naglen vil avhenge av trehovedfaktorer friksjonskoeffisienten ved naglens overflate normalspenningen og naglensomkrets se figur 26 Tilleggsinformasjon om hvorledes forskjellige faktorer paringvirkeruttrekkskraften kan finnes i vedlegg A

TL = μσrsquoN θ

μ= friksjonskoeffisientσrsquo

N= effektiv normalspenning motnaglenθ = naglens overflateareal

Figur 26 Faktorer som paringvirker uttrekkskraften

2242 Retningslinjer for vurdering av mulig uttrekkskraft

En foreloslashpig antagelse maring gjoslashres foslashr dimensjonering kan foretas Endelig dimensjoneringmaring imidlertid alltid bekreftes med uttrekksforsoslashk for aring faring verifisert at den antatte verdiensom er benyttet i dimensjoneringen er riktig

I litteraturen finnes foslashlgende retningslinjer for vurdering av mulig uttrekkskraft

Overflateareal

NormalspenningFriksjonskoeffisient

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 31

CLOUTERRE (SCHLOSSER ET AL 1991)Basert paring 450 uttrekksforsoslashk har det franske nasjonale forskningsprosjektet Clouterreetablert diagrammer for vurdering av mulig uttrekkskraft qs korrelert med pressiometermaringlinger Maringlingene er utfoslashrt paring 87 forskjellige steder i Syd-Frankrike Jordartene erklassifisert i fem ulike jordtyper og maringlinger er gjort baringde paring rammede og gyste nagler

3

4

Figur 27 Diagrammer for vurdering av mulig uttrekkskraft fra Clouterre ndash (Schlosser etal 1991)

10 S1 Gyset med naturlig fall S3 rammet11 G1 Gyset med naturlig fall G2 gyset med lavt trykk G3 rammet

LeireSand 10

Kalkstein

Forvitret berg

Grus 11

LEIRE

GRUS

FORVITRET BERG

KALKSTEIN

Materialer og materialproslashving

32 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

FEDERAL HIGHWAY ADMINISTRATIONI tabell 28 er det gjengitt forslag for mobilisert friksjon langs jordnagler avhengig avinstallasjonsmetode og jordart presentert i 1987 av Mitchell med flere

Tabell 28 Overslag for mobilisert friksjon i grenseflaten mellom jord og nagle ihenhold til Mitchell med flere 1987

Installasjonsmetode Jordart Uttrekkskapasitet kNm

Rotasjonsboring Siltig sandSilt

30-6018-24

Rammet foringsroslashr SandHardpakket sandgrusHardpakket moreneSandig avsetningLeirig avsetning

80115

115-17530-6015-30

Jetgrunn SandSandgrus

115290

Boret med auger LeireStiv leireLeirig siltKalkholdig leirig siltSiltig sand - fylling

6-912-1715-3060-906-9

2243 Kontroll av uttrekkskraft

Uttrekkskraften maring alltid kontrolleres ved feltforsoslashk I kapittel 9 er det girt en kort omtaleav ulike forsoslashkmetoder utstyr og forsoslashkprosedyrer forslag til forsoslashksomfang og tolkningav forsoslashkene

Forsoslashkene kan utfoslashres enten paring en offernagle dvs en nagle som belastes til brudd ogdermed ikke kan inkluderes som en av naglene i den ferdige konstruksjonen eller paring ennagle som bare belastes til arbeidsstyrken og som dermed kan fortsette aring virke som en avnaglene i den ferdige konstruksjonen etter forsoslashket

2244 Karakteristisk verdi og dimensjonerende verdi

Uttrekkskraften baseres paring en rekke lastforsoslashk I henhold til forslag i den europeiskebyggestandarden for jordnagling kan karakteristisk verdi bestemmes som et gjennomsnitteller minimumsverdi fra lastforsoslashk multiplisert med en faktor η avhengig av antall forsoslashkse tabell 210Dimensjonerende verdi kan beregnet fra uttrekksforsoslashk paring foslashlgende maringte

γT er en faktor som tar hensyn til naturlige variasjoner i uttrekkskraften paring grunn avjordartens egenskaper og egenskaper ved naglene Det er ikke gitt noen

T

kd

TT

(21)

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 33

anbefalinger for denne parameteren i den europeiske standarden Foslashlgende verdierer derfor antydet for anvendelse i forbindelse med uttrekkskapasitet

γT = (γΦ eller γC) x γm

Partsialfaktoren for jordstyrken multipliseres her med en faktor som tar hensyn tilnaturige variasjoner i forhold ved jordnaglen (overflateareal normalspenning ogoverflateruhet) Verdien for γm foreslarings aring ligge i omraringdet 12 til 14 avhengig av typenagle En rammet nagle med konstant overflateareal per lengdeenhet har en lavereverdi enn en gyset nagle hvor overflatearealet kan forventes aring variere

Faktoren ηtar hensyn til usikkerheter ved forsoslashksmetoden Anbefalte verdier ihenhold til forslag til prEN 14490 er gitt i tabell 29

Tabell 29 Reduksjonsfaktor η12 avhengig av antall nagler

Antall forsoslashkη1 2 gt2

Basert paring gjennomsnittsverdien fra forsoslashkene 067 074 077Basert paring den laveste verdien fra forsoslashkene 067 080 091

225 Drenering

Det er i hovedsak tre ulike typer drenering1 Overflatedrenasje (feks krybberoslashr kanal eller groslashft)2 Drenasje bak fronten (feks geotekstilfilter eller drenasjehull)3 Intern drenering (feks drenasjeroslashr)

Figur 28 Forskjellig type drenasjesystemer

PVC eller metallroslashr kan anvendes som drenasjeroslashr Drenasjearingpningene kan variere mellom5 til 20 mm Hvis metallroslashr anvendes maring korrosjonsforholdene vurderes Geotekstilfiltere

12 tilsvarer 1hvorer reduksjonsfaktoren i henhold til ENV 19911

Intern drenering

Drenasje bak fronten

Overflatedrenering

(22)

Materialer og materialproslashving

34 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

maring dimensjoneres for aring opprettholde drenasjekapasiteten gjennom hele konstruksjonenslevetid

226 Beskyttelse mot korrosjon

Det er en rekke forskjellige loslashsninger det er mulig aring anvende for aring oppnaring en jordnagle medtilfredstillende funksjon gjennom hele levetiden Nedenfor er flere forskjellige systemerbeskrevet i henhold til prEN 14490 Hvordan velge noslashdvendig sikring avhengig avgrunnforhold type nagle og konsekvenser av valget er ytterligere omtalt i kapittel 7

2261 Korrosjonsmonn

I dette tilfellet er reduksjon i staringlareal med tiden tatt hensyn til ved aring oslashke dimensjonenistedenfor aring forsoslashke aring hindre korrosjon Avhengig av forholdene paring stedet hvor nagleneskal installeres kan korrosjonshastigheten anslarings og naglens dimensjon oslashkes tilsvarendeDet er vanskelig aring anslaring korrosjonshastigheten noslashyaktig og hastigheten kan ogsaring variere iloslashpet av konstruksjonens levetid Som en foslashlge av dette er metoden vanligvis anvendt itilfeller hvor utfall av en nagle ikke vil ha alvorlige foslashlger for konstruksjoner med kortlevetid

2262 Overflatebelegg

Staringloverflaten kan belegges med sink eller epoxy Et uskadet belegg vil vanligvis hindrekorrosjon av naglen i samsvar med forutsetningene Problemet er aring hindre skader paringbelegget under haringndtering lagring og installasjon paring byggeplass

2263 Gysemasse

Innkapsling av staringl i gysemasse vil redusere korrosjonsfaren Hvis gysemassen fordelesjevnt langs jordnaglen med en tykkelse avpasset etter de gitte miljoslashmessige forhold og detkan garanteres at ikke sprekker med aringpning stoslashrre enn 01 mm vil oppstaring saring kan gysinganses som en tilfredstillende korrosjonsbeskyttelse Imidlertid vil det vanligvis oppstaringsprekker og derfor kombineres gysing ofte med annen form for korrosjonsbeskyttelse

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 35

2264 Tette roslashr

Inneslutning av staringlet i tette roslashr hindrer korrosjon paring en effektiv maringte og benyttesvanligvis under spesielt vanskelige forhold

Figur 29 Enkel og dobbel korrosjonsbeskyttelse for jordnagler ved bruk av roslashr oggysingsmasse (moslashrtel)

227 Frontsystemer

En jordnaglet konstruksjon kan bygges med eller uten frontsystem Helningen paringfrontveggen og tilpassing til bruken av omkringliggende omraringder vill bestemme om enfrontkledning er noslashdvendig Nedenfor er forskjellige typer frontloslashsninger inndelt i togrupper i henhold til prEN 14490

Frontloslashsninger for armert jord er beskrevet i avsnitt 214 og det meste av informasjonensom er gitt her kan ogsaring anvendes for jordnagling

2271 Ingen overflatetiltak eller frontloslashsning

For slake skraringninger hvor jordnagling har blitt benyttet for aring oslashke stabiliteten kan det i noentilfeller vaeligre mulig aring unnlate spesielle frontloslashsninger Det er imidlertid i slike tilfellernoslashdvendig aring sikre at naturlig vegetasjon bevares for aring hindre erosjon i skraringningen

2272 Stive fronter

For steile skraringninger og vegger er harde fronter vanligvis noslashdvendig Hensikten medfrontloslashsningen er aring hindre brudd i jorda mellom naglene Et slikt frontmateriale kan bestaringav et lag med sproslashytebetong staringlnett kombinert med sproslashytebetong plasstoslashpt betong ellerprefabrikkerte betongblokker

2273 Fleksible fronter

Fleksible fronter har en statisk funksjon og skal hindre at jordpartikler mellom naglenesklir ut Den geometriske utformingen av fronten vil avhenge av grunnforhold og avstandmellom naglene Fleksible frontloslashsninger kan anvendes for relativt bratte skraringninger men

Staringl

Moslashrtel(gysemasse)

Roslashr

Materialer og materialproslashving

36 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

ikke for vegger Vanligvis anvendes et staringlnett eller gitter som er i stand til aring overfoslashreaksial og skjaeligrkrefter Det er noslashdvendig aring forbinde den fleksible frontkledningen mednaglehodene med egnede ankerplater eller skiver for aring sikre lastoverfoslashring Det kan ogsaringvaeligre noslashdvendig aring forspenne frontplatene for aring holde nettet eller gitteret paring plass Paring sammemaringte som for myke fronter kan vegetasjonsdekke etableres hvis ikke bevart vegetasjon ertilstrekkelig til aring hindre erosjon

2274 Myke fronter

Bruk av myke fronter er en annen mulig loslashsning for jordnaglede slake skraringningerHovedhensikten med slikt fleksibelt tildekningsmateriale er aring oppnaring erosjonskontrollMaterialet blir vanligvis tilsaringdd for at det skal etableres vegetasjonsdekke over tid Klimahoslashydeforhold og vanntilgang maring vurderes for valg av froslashblanding

Lette metallnett eller gitter i kombinasjon med geosynteter er et mulig eksempel faring slikemyke frontloslashsninger Geosyntetene kan vaeligre biologisk nedbrytbare geotekstiler innblandetmed plantefroslash En annen mulig loslashsning er geonet eller vevde aringpne duker Materialet skalfestes til jordskraringningen i henhold til anbefalinger gitt for hvert system

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 37

3 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG

31 INTRODUKSJON

EU-kommisjonen har initiert et arbeid for aring etablere et sett med harmoniserte tekniskeregler for dimensjonering og utfoslashrelse av byggverk som i fremtiden skal erstatteforskjellige regler som i dag gjelder i de ulike medlemslandene Disse reglene er kjent somde europeiske prosjekteringsstandardene for konstruksjonsfagene I relasjon til denneharingndboken er det Eurokode 1 versjon ENV 1991-1 rdquoBasis of Design and Actions onStructuresrdquo (basis for dimensjonering og konstruksjonsbelastninger) og Eurokode 7versjon ENV 1997-1 rdquoGeotechnical designrdquo (geoteknisk prosjektering) som angirretningslinjene for dimensjonering I hvert enkelt land kan Eurokodene suppleres mednasjonale tilleggsdokumenter NAD som sammen med ENV normaler styrerdimensjoneringsreglene

ENV versjonene av Eurokodene er valgfrie i forhold til eksisterende nasjonale standardermen er ment aring skulle erstattes av EN versjoner av Eurokodene og da vil de nasjonalestandardene maringtte trekkes tilbake Arbeidet med EN-versjonene av standardene er godt igang Fra et praktisk synspunkt vil det vaeligre fornuftig aring referere til den siste versjonen avde enkelte Eurokoder Imidlertid har dette ikke vaeligrt mulig for denne haringndboken siden detbare foreligger foreloslashpige versjoner prEN som ikke har noen legal gyldighet Dessutenrevideres prEN-versjonene hyppig

En formell komplikasjon som kan oppstaring ved bruk av ENV 1997-1 for armerte fyllinger erdefinisjonen av fyllinger som benyttes i dette dokumentet Fylling er her definert som endel av undergrunnen sammen med jord og berg naringr denne eksisterer foslashr utfoslashrelse av etnyanlegg Paring den annen side er fylling definert som en del av konstruksjonen hvis denlegges ut i forbindelse med utfoslashrelse av et nytt anlegg (ENV 1997-1 151(1)) Grunnen tildette skillet er ikke klart og derfor er fylling i denne haringndboken betraktet somjordmaterialer uavhengig om fyllingen er lagt ut foslashr eller under anleggsarbeidene

32 GRENSETILSTANDSMETODEN

I de senere tiaringr har det blitt obligatorisk aring kontrollere en konstruksjon for to ulikegrensetilstander bruddgrensetilstanden (ULS) og bruksgrensetilstanden (SLS) Disse totilstandene gir ulike typer dimensjoneringskriterier for aring bestemme beregningsmodellen Aringkontrollere bruddgrensetilstanden betyr aring kontrollere om tilstanden er stabil mot brudd dvsmotstanden (R) mot brudd maring vaeligre stoslashrre enn belastningen (E) og kriteriet er at R-E ge0Da det ikke er noslashdvendig aring vite eksakt naringr likevekt inntrer kan forenkledeberegningsantagelser benyttes saring lenge disse antagelsene ikke foslashrer til en overvurdering avmotstanden eller en undervurdering av belastningen Analysemetoden antas aring vaeligre paring densikre siden I bruksgrensetilstanden er det oslashnskelig aring beskrive forventet oppfoslashrsel avkonstruksjonen Dimensjoneringsbetingelser paring den sikre siden vil i dette tilfellet ofte foslashretil uoslashkonomiske konstruksjoner I prinsippet betyr dette at beregningsmodeller benyttet forbruksgrensetilstanden maring vaeligre mer avansert enn modeller benyttet forbruddgrensetilstanden Paring den annen side vil dimensjonering paring den usikre siden vanligvis

Dimensjoneringsgrunnlag

38 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

SRFER

ikke resultere i katastrofer Saring fra et praktisk synspunkt kan forenklede modeller ogsaringanvendes i dette tilfellet

Av spesiell interesse ved bruk av armert jord er at ulike materialer maring fungere sammenFor eksempel kan bruddstyrken for jorda og bruddstyrken for armeringen ikke kombineresuten naeligrmere vurdering Hvis en av materialene har sproslashbruddsegenskaper se figur 31saring kan dette resultere i alvorlige konsekvenser Spesielt mobilisering av geosyntetiskearmeringselementer krever en viss deformasjon mens staringl kan betraktes som et stiveremateriale Grunnprinsippet boslashr vaeligre aring kombinere materialenes styrkeverdier vedsammenlignbare deformasjonsnivaringer Likevel selv om dette kan begrunnes ut fraprinsipielle syn saring er slike beregningsmodeller langt fra vanlig i geoteknikk En forenkletmaringte aring behandle problemet paring er aring introdusere partsialfaktorer for forenkledeberegningsmodeller se ogsaring omtale av partsialfaktorer i avsnitt 352 nedenfor

Figur 31 Eksempel paring samsvarende deformasjonsnivaringer Geosyntetiske materialer(oslashverste figur) sammenlignet med kvikkleire (nedre figur) Her er toslashyning avarmeringen og skjaeligrtoslashyning i leira

33 PARTSIALFAKTORER

Analyser basert paring grensetilstandsmetoden er i daglig bruk ofte kombinert med bruk avpartielle sikkerhetsfaktorer Dette kan betraktes som en kvasi-probabilistisk metodeForskjellen mellom styrke og belastning blir ofte benevnt sikkerhetsmarginen ogdimensjoneringskriteriet blir M = R ndash E ge0 Ved aring skille den globale sikkerhetsfaktoren ien belastningsdel og en styrkedel (motstandsdel) kalt partielle sikkerhetsfaktorer saring kandimensjoneringsgrunnlaget bli omskrevet som

Som igjen kan omskrives til

(31)

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 39

og

er den enkleste maringten aring beskrive dimensjoneringskriteriet paring i et format med partiellesikkerhetsfaktorer Ved aring introdusere flere enn to faktorer saring kan mer kompleksesammenhenger oppstaring

Aring bestemme dimensjonerende stoslashrrelse for en variabel faktor dvs verdien som skalanvendes for dimensjoneringen ved bruk av partielle faktorer er en totrinns prosess Foslashrstbestemmes typiske verdier for de variable faktorene Disse betegnes formelt somkarakteristiske verdier feks henholdsvis Rk og Sk Disse verdiene kan ses paring som en gittfraktil av den variable naringr denne betraktes som en tilfeldig variabel Dernest oppnaringsdimensjonerende verdi for den variable fra karakteristisk verdi multiplisert eller dividertmed en partiell faktor Hvis partsialfaktorene ge1 oppnarings sikker dimensjonering vanligvisved aring multiplisere belastningsvariable og dividere styrkevariable med partsialfaktorenedvs Rd = Rk γR og Ed = γS middot Ek

Formelt kan tradisjonell dimensjoneringsmetode med bruk av global sikkerhetsfaktor (F)betraktes som en forenklet prosedyre med alle partielle sikkerhetsfaktorer = 1 bortsett fraen Filosofisk sett er metodene imidlertid helt forskjellige Ved den tradisjonelledeterministiske metoden er belastningen og styrken (motstanden) representert med gittekjente verdier Det betyr at styrken (motstanden) er en kjent verdi R og belastningen enkjent verdi E Saring hvis F gt 1 betyr dette at ulikheten R gt E Ved aring foreskrive ensikkerhetsfaktor tilstrekkelig mye stoslashrre enn 1 saring vil en sikker dimensjonering oppnarings

Med partielle sikkerhetsfaktorer vil en probabilistisk tilnaeligrming bety at baringde R og E kanha en vid rekke verdier Dette kan forklares som om belastningen har faste men ukjenteverdier Det samme gjelder for M Verdiene som benyttes ved dimensjoneringen vil saringledesrepresentere en mulig kombinasjon med tilstrekkelig lav sannsynlighet dvs styrken(motstanden) er Rd = Rk γR og belastningen er Ed = γS middot Ek Ulikheten er kvantifisert vedverdiene for partsialfaktorene Likheten M = 0 kan aksepteres ved bruk av partsialfaktorermen bare knyttet til den sjeldne kombinasjonen av Rd og Ed hvor sannsynligheten for bruddblir tilstrekkelig liten Denne tolkningen naringr det gjelder anvendelse av partiellesikkerhetsfaktorer betyr at valg av partielle faktorer maring gjoslashres paring en slik maringte at fysiskumulige dimensjoneringsverdier unngarings

34 ANVENDELSE AV PARTIELLE FAKTORER

Ut fra det som er skrevet ovenfor avhenger stoslashrrelsen paring partsialfaktorene av hvilkengrensetilstand beregningene skal utfoslashres for

0 ERS

R

0 ER

M SR

(32)

(33)

Dimensjoneringsgrunnlag

40 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

BRUDDGRENSETILSTAND

I bruddgrensetilstanden kreves liten sannsynlighet for brudd Dette maring gjenspeiles i valg avpartsialfaktorer Prinsippbetraktinger om hvorledes partsialfaktorer kan bestemmes ut fraforeliggende problemstillinger er gjengitt nedenfor

BRUKSGRENSETILSTANDEN

I bruksgrensetilstanden er fokus vanligvis paring deformasjoner Partsialfaktorene er vanligvissatt tilγ = 10 dvs beregninger av deformasjoner er basert paring karakteristiske verdier

Det er imidlertid ikke noen begrensninger paring aring benytte partsialfaktorer stoslashrre enn 1 veddimensjonering i bruksgrensetilstanden for aring oppnaring en stivere konstruksjon I tilfeller hvorbyggherren setter svert strenge krav til deformasjoner kan dette feks vaeligre enhensiktsmessig mulighet

35 ARMERTJORDNAGLET SKRAringNING

I prinsippet er det ingen forskjell ved bruk av partielle sikkerhetsfaktorer fordimensjonering av en armert eller jordnaglet skraringning se figur 32

Figur 32 Armert skraringning - jordnaglet skraringning

351 Tradisjonell sikkerhetsfaktor

Ved tradisjonell dimensjonering blir sikkerhetsfaktoren

Med skjaeligrstyrke ck langs glideflaten

og skjaeligrspenningen τk langs glideflaten

R Nk

qQ = variabel terrenglast

qG = overlagringstrykk fra permanent last

rsquo crsquo tan rsquo

kkkk Tcc )tan(

kkkk qg

k

kcF

(34)

(35)

(36)

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 41

Uttrykket rdquo+rdquo betyr her den kombinerte effekten av de ulike forholdene (dvs ikke bare renaddisjon) Uttrykket Tk = skjaeligrstyrken til armeringenjordnaglene inkludert baringdevirkningen av oslashkt friksjon i jorda saring vel som mulig avskjaeligring av armeringenjordnagleneDerfor

En alternativ formulering er aring inkludere effekten av armeringenjordnaglene som enreduksjon i skjaeligrspenningen dvs i nevneren i broslashken for F

Det boslashr bemerkes at valget av en av de to ulike definisjonene har en vesentlig paringvirkningparing den nominelle verdien av den globale sikkerheten En reduksjon av telleren som i detsiste tilfellet gir meget hoslashye nominelle verdier (for kraftig armering til og med negativeverdier) Dette forholdet kan vaeligre en grunn til ikke aring benytte denne definisjonen

352 Partsialfaktorens format

Dimensjoneringskriteriet blir sikkerhetsmargin

eller med karakteristiske verdier og partsialfaktorer en av de to alternativene

I det foslashrste tilfellet er baringde usikkerheter knyttet til regnemodell og parametere inkluderthenholdsvis i partsialfaktorene γM og γF mens i det andre tilfellet er disse to usikkerheteneatskilt i henholdsvis γRd γm og γSd γf Med samme benevnelser som i forgaringende avsnittkan sikkerhetsfaktoren bli omskrevet som vist

Partsialfaktorer for materialerγcrsquo Partsialfaktor for kohesjon karakteristisk verdi 15 (γcrsquo settes lik γΦrsquo i Norge)γΦrsquo Partsialfaktor for friksjon karakteristisk verdi 12 (se NS-ENV 1997-11997NAD)γT Partsialfaktor for staringl og geosyntetarmering For staringl kan karakteristisk verdi vaeligre 11

for geosyntetarmering vil en rimelig verdi vaeligre 13 Naringr det gjelder geosynteter

kQkGk

kkk

qqTc

F

)tan(

kkQGk

kk

Tqqc

Fk

tan

0 ddc

0 kFM

k γγc

01

kfSdm

k

Rd

c

0tan

1

kQQkGGkST

kk

c

k

Rd

qqTc

d

(37)

(38)

(39)

(310)

(311)

(312)

Dimensjoneringsgrunnlag

42 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

anvendes ogsaring en omregningsfaktor η (kfr 3822) Denne faktoren kan sammensettes av flere faktorer naringr en tar hensyn til

installasjon krypoppfoslashrsel kjemisk og biologisk nedbrytning

For jordnagling avhenger omregningsfaktoren av antall forsoslashk utfoslashrt ifelten og en partsialfaktor anvendes paring uttrekksmotstand

Partsialfaktor for belastningTypiske verdier for partsialfaktorer for lastvirkninger henholdsvis γγ γg og γq erikke enkelt aring angi Verdier angitt i Eurokoder som ENV 1991-1 og ENV 1997-1 er135 for permanent last og 15 for variable lastvirkninger inkludert usikkerhetermed modellen I det minste vil verdien naringr anvendt paring tetthet av jord og vann giopphav til kinkige situasjoner i geoteknikken (kfr diskusjonen om umuligedimensjoneringsverdier i avsnitt 31 feks vil vann med dennedimensjoneringsmaringten faring en tyngdetetthet paring ge135 kNm3)

ModellfaktorerγRd partsialfaktor for usikkerheter ved modellering av motstand (styrke)γSd partsialfaktor for usikkerheter ved modellering av belastningseffekter boslashr

betraktes som en valgfri faktor avhengig av det foreliggende problem dvs ommodellusikkerheter maring skilles fra andre usikkerheter

Ved dimensjonering av armert jord maring samsvar i deformasjonsegenskaper vurderes Ingenav de oslashvrige partsialfaktorene omtalt i Eurokodene er rettet mot usikkerheter iberegningsmodellene vurdert ut fra dette forhold Derfor kan bruk av en partsialfaktor fordette formaringl vaeligre en hensiktsmessig maringte aring behandle slike forhold

353 Bruk av partsialfaktorer i stabilitetsberegninger

Ut fra det ovenstaringende saring er sikkerhetsmarginprinsippet den vanlige maringten aring benyttepartsialfaktorer paring Aring benytte global sikkerhetsfaktor i tilknytning til partsialfaktorer vilvaeligre om ikke umulig saring i hvert fall forvirrende Imidlertid utgjoslashrsikkerhetsmarginkonseptet en ulempe ved tradisjonell stabilitetsberegning av skraringningerSikkerhetsfaktoren benyttes til aring finne frem til en kritisk glideflate Dette er ikke enkelt vedbruk av sikkerhetsfaktoren som er sterkt avhengig av det jordvolumet som er involvert Enmaringte aring omgaring dette problemet paring er aring benytte en dimensjonloslashs sikkerhetsmargin hvor dennormale sikkerhetsmarginen skaleres i forhold til motstandenskjaeligrstyrken

I figur 33 er forholdet mellom den globale sikkerhetsfaktoren og den dimensjonloslashsesikkerhetsmarginen illustrert Det er som det fremgaringr en direkte sammenheng medsikkerhetsfaktoren Derfor kan paring samme maringte som for sikkerhetsfaktoren

Fcc

RER

m1

1 (313)

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 43

sikkerhetsmarginen benyttes til aring bestemme kritisk glideflate Den dimensjonloslashsesikkerhetsmarginen for R gt E kan ha verdier mellom 0 og 100 noe som er en beleiligegenskap for en sikkerhetsmargin Hvis sikkerhetsmarginen er gitt veddimensjoneringsverdiene for R og E vil verdier av sikkerhetsmarginen stoslashrre enn null angien sikker tilstand Naringr en arbeider med foreliggende dataprogram for stabilitetsanalyser saringer en praktisk maringte aring anvende dimensjonloslashse sikkerhetsmarginer paring aring benytte tilnaeligrmingenm asympln(F) Denne definisjonen av m har ikke fordelen av aring vaeligre begrenset til 100 Ivanlig praksis har dette mindre betydning noe som fremgaringr av figur 33 Legg imidlertidmerke til at definisjonen ikke gjelder naringr F beregnet i henhold til ligning 38 er negativ

Figur 33 Forholdet mellom dimensjonloslashs sikkerhetsmargin m og sikkerhetsfaktoren F

For aring oppsummere det ovenstaringende naringr partsialfaktorer anvendes ved beregning avskraringningsstabilitet saring er bruk av en dimensjonloslashs sikkerhetsmargin aring foretrekke Dennaturlige logaritmen til sikkerhetsfaktoren ln(F) beregnet med dimensjonerende verdier forde variable inngangstallene vil tjene dette formaringl

36 DIMENSJONERINGSKRAV

361 Dimensjonerende levetid

Tabell 31 Eksempler paring krav til dimensjonerende levetid for ulike konstruksjoner 24ENV 1991-1

Klasse Krav til dimensjonerendelevetid i aringr

Eksempel

1 1 ndash 5 lt 2 Midlertidige konstruksjoner med armertfyllingjordnagling

2 25 Utskiftbare bygningselementer3 50 Konstruksjoner og vanlige byggverk4 100 Monumentale byggverk broer og andre

konstruksjoner

1 12 140

02

04

06

mln(F)

F

m

Dimensjoneringsgrunnlag

44 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Dimensjonerende levetid kan paringvirke det valgte sikkerhetsnivaringet for en konstruksjonavhengig av hvilken standard som anvendes

I konstruksjoner armert med geosynteter er krypdeformasjoner og tillatt deformasjon iarmeringen kritisk for dimensjoneringen og krav til noslashdvendig styrke i armeringen Forde fleste geosynteter saring oslashker krypdeformasjoner i hovedsak det foslashrste aringret etter atkonstruksjonen er ferdig bygget Dette betyr at hovedforskjellen i forhold tildimensjonerende styrke gjelder midlertidige konstruksjoner med varighet mindre enn 6maringneder og mer rdquopermanente konstruksjonerrdquo

362 Sikkerhetsklasse

I Eurokoden ENV 1997-1 er det bare angitt en sikkerhetsklasse mens det feks i Sverigeer tre forskjellige klasser Forskjellige sikkerhetsklasser er definert for aring ta hensyn tilskade paring liv og eiendom hvor klasse 1 er definert som liten risiko og klasse 3 som storrisiko Sikkerhetsnivaringet som anvendes i Eurokodene tilsvarer sikkerhetsklasse 3 i henholdtil SS-ENV 1991-1 Partsialfaktorene som anvendes er gjengitt i vedlegg B

363 Geoteknisk klasse

Det er tre forskjellige geotekniske klasser i henhold til 21 (5) ENV 1997-1 Deforskjellige dimensjoneringsaspektene for et prosjekt kan kreve behandling i treforskjellige geotekniske klasser De ulike klassene har ingen effekt paring verdiene avpartsialfaktorene men innebaeligrer forskjellige krav naringr det gjelder geotekniskeundersoslashkelser 32 ENV 1997-1 og kontroll i byggefasen overvaringkning og vedlikehold del4 ENV 1997-1

GEOTEKNISK KLASSE 1

Klasse 1 omfatter mindre og enkle konstruksjoner

GEOTEKNISK KLASSE 2

Klasse 2 omfatter vanlige konstruksjoner og fundamenter uten spesiell risiko og vanskeligegrunnforhold eller belastninger

GEOTEKNISK KLASSE 3

Klasse 3 omfatter konstruksjoner som ikke hoslashrer inn under klasse 1 og 2 I mange tilfellervil grunnforstrekningsarbeider og armert jord hoslashre hjemme i klasse 3 55 (3) ENV 1997-1

Ytterligere beskrivelse av klasser for ulike konstruksjoner er gitt i 21 (5) ENV 1997-1

364 Dimensjoneringsmetoder

I noen tilfeller spesielt for ikke-lineaeligre analyser maring effekter av usikkerheter iberegningsmodellene ogeller belastningsvirkningene vurderes separat En faktor γSd kanreferere til usikkerheter i belastningsmodellen ogeller i virkningsmodellen 932 (2) ENV

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 45

1991-1 og en faktor γRd kan dekke usikkerheter i motstandsmodellen (styrkemodellen) og ide geometriske forholdene 935 (2) ENV 1991-1For aring fange opp ulike styrende betingelser er ulike dimensjoneringsforhold som maringoppfylles beskrevet

TILFELLE AStatisk likevekt

TILFELLE BSammenbrudd av konstruksjonen eller konstruksjonselementer inkludert saringlefundamenterpeler grunnmurer etc som paringvirkes av byggematerialets styrke

TILFELLE CGrunnbrudd

Ytterligere beskrivelse av de ulike tilfellene er gitt i kapittel 941 ENV 1991-1 For denneharingndboken er tilfellene B og C relevante13 Vaeligr ellers oppmerksom paring at ved anvendelseav tilfelle B saring er lastkoeffisienten for permanent last 135 noe som i geoteknisksammenheng gir urimelige resultater og som derfor maring anvendes med forsiktighet

365 Belastninger

En belastning kan i henhold til ENV 1991-1 vaeligre en av to forholda) Direkte last En kraft (last) paringfoslashrt en konstruksjonb) Indirekte last En deformasjon eller akselerasjon foraringrsaket av temperaturendringer

variasjoner i fuktighet ujevne setninger eller jordskjelv og lignende

Belastningene er delt inn i ulike kategorier og blant disse permanent last (G) og variabellast (Q) og ulykkeslast (A) Eksempler er vist i tabell 32 En permanent last er en last somsannsynligvis vil virke gjennom hele konstruksjonens levetid mens det er lite trolig at envariabel last vil virke hele tiden

Tabell 32 Eksempler paring ulike belastninger

Type last Symbol Lastfaktor EksempelPermanent last qG γG Bygninger siloer plattformerVariabel last qQ γQ Lastebiler biler tog etcLineaeligre laster og punkt-laster permanente og variable

GQ γG γQ Landkar tilhenger siloer etc

Horisontallast H γH Rekkverk stoslashtputer vind etcUlykkeslast A γA Lastebiler biler etcByggelast Gc γGc Midlertidig last i byggeperioden

bevegelig last eller doslashdvekt

13 Inndelingen i tre ulike dimensjoneringstilfeller A-C vil trolig bli vesentlig omarbeidet i de endelige ENutgavene

Dimensjoneringsgrunnlag

46 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Enkelte krefter og paringtvungne deformasjoner er belastninger i noen beregninger og ikke iandre 242 (2) ENV 1997-1 I enhver beregning er lastverdiene kjent 242 (4) ENV1997-1 I tillegg til det som er beskrevet ovenfor kan jordskjelv i relevante situasjonerbehandles i henhold til EC-8

366 Dimensjoneringsverdier for belastninger

Dimensjoneringsverdier for belastninger kan utledes fra ligning 314 Lastfaktorene forbruddgrensetilstanden er gjengitt i tabell 33

(314)

BRUDDGRENSETILSTANDEN

Tabell 33 Partielle lastfaktorer γF ndash bruddgrensetilstand for vedvarende ogforbigaringende situasjoner14 i henhold til 242 (14) ENV 1997-1

BelastningerTilfelle Permanent Variabel Ulykke

ugunstig gunstig ugunstigTilfelle A [100] [095] [150] [100]Tilfelle B [135] [100] [150] [100]Tilfelle C [100] [100] [130] [100]

Kommentar Ved beregning av dimensjonerende jordtrykk for tilfelle B anvendeslastfaktoren angitt i tabell 31 paring karakteristisk jordtrykk For tilfelle C anvendes departielle lastfaktorene paring karakteristisk jordstyrke og paring karakteristiske overflatelaster seellers 242 (17) ENV 1997-1 Se ogsaring ytterligere kommentarer i avsnitt 367 nedenfor

VanntrykkFor grensetilstander med alvorlige konsekvenser (vanligvis bruddgrensetilstanden) skaldimensjonerende verdier for vanntrykk og stroslashmningskrefter representere de ugunstigsteverdier som kan forekomme i ekstreme situasjoner 242 (10)P ENV 1997-1

BRUKSGRENSETILSTANDEN

Partielle lastfaktorer lik 10 skal anvendes for belastninger i bruksgrensetilstanden hvisikke annet er angitt 242 (10)P ENV 1997-1

367 Kombinerte laster

Dimensjonerende verdier for lastvirkninger bestemmes ved aring kombinere lastverdier somkan opptre samtidig I bruksgrensetilstanden avhenger lastkombinasjonen som skal

14 Disse partielle lastfaktorene boslashr anvendes for vanlige konstruksjoner I tilfeller med unormalt stor risikouvanlig og spesielt vanskelige grunnforhold eller laster maring hoslashyere verdier vurderes

repFd FF

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 47

kontrolleres av virkningen av de enkelte lastene feks reversible eller ikke reversible ellerlangtid

I ENV 1991-1 er det gitt en rekke slike kombinasjoner Grunnprinsippet er aring kombinerevarige laster en dominerende variabel last og kombinasjonsverdier av andre variablelaster Avhengig av hvilken grensetilstand som kontrolleres gjelder ulike regler somindikert nedenfor Reglene er basert paring ulike representative belastninger

Den karakteristiske verdien av en last er lastens viktigste representative verdiDimensjonerende verdi for permanente laster er

γGGk eller Gkhvor den karakteristiske verdien for permanente laster benyttes ibruddgrensetilstanden naringr lastvirkningen er gunstig og for baringde gunstige ogugunstige virkninger i bruksgrensetilstanden

For variable laster eksisterer ogsaring reduserte verdier som benyttes i kombinasjonstilfellerBasert paring representative verdier er dimensjonerende verdier for variable laster

γQQk dimensjonerende verdi for den dominerende virkning ibruddgrensetilstand

γQψ0Qk kombinasjonsverdier for bruddgrensetilstandψ0Qk kombinasjonsverdi for ikke reversible laster i bruksgrensetilstandψ1Qk vanlig verdi for reversible laster i bruksgrensetilstandψ2Qk quasi-permanent verdi i bruksgrensetilstanden for

langtidsvirkninger og som en kombinasjon for reversible laster ibruksgrensetilstand

Qk karakteristisk verdi for dominerende lastvirkning ved sjeldnekombinasjoner i bruksgrensetilstand

Kombinerte virkninger er enkle naringr lasteffekten er en lineaeligr kombinasjon av laster selvom det kan bli brysomt aring kontrollere alle mulige kombinasjoner i et prosjekt med mangevariable laster I geoteknikk avhenger imidlertid ofte lastvirkningen av andrematerialegenskaper enn egenvekten av jord feks udrenert skjaeligrstyrke ved beregning avjordtrykk I slike tilfeller er det av fundamental betydning aring klargjoslashre forskjellen mellomlasten og lastvirkningen Som nevnt ovenfor i avsnitt 366 er det angitt i ENV 1997-1 atnaringr jordtrykk beregnes i henhold til tilfelle B saring skal lastfaktoren anvendes paringkarakteristisk jordtrykk I slike tilfeller med baringde varige og kombinasjoner av variablelaster er det vanskelig for ikke aring si umulig aring anvende kombinasjonsreglene i ENV 1997-1I denne haringndboken er fremgangsmaringten for tilfelle C inkludert dvs partsialfaktorer eranvendt paring karakteristiske jordegenskaper og overflatelaster Denne framgangsmaringten gjoslashrbruk av kombinasjonslaster enklere

37 GEOMETRISKE EGENSKAPER

I Eurokodene er det ikke angitt partsialfaktorer som tar hensyn til usikkerheter i geometrimen ved dimensjoneringen er det noslashdvendig aring inkludere relevante toleranser paring allegeometriske inngangsdata

Dimensjoneringsgrunnlag

48 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

38 MATERIALEGENSKAPER

381 Karakteristiske verdier

3811 Karakteristiske verdier for geotekniske parametere

Valg av karakteristiske verdier for geotekniske parametere skal i henhold til 243 ENV1997-1 baseres paring resultater fra laboratorieforsoslashk og feltmaringlinger med bakgrunn iveletablert erfaring Parametrene skal velges som forsiktige anslagverdier i relasjon tilfoslashlgende forhold bla bakgrunnsinformasjon undersoslashkelsenes omfang variasjoner iresultatene og grensetilstanden som vurderes

3812 Karakteristiske materialegenskaper for armering

Produsenten angir karakteristiske materialegenskaper Xk for armeringsmaterialet slik som korttids strekkstyrke i forhold til deformasjon krypbruddsmaringlinger bestandighetsforsoslashk styrke i skjoslashterHva som er noslashdvendig for de ulike dimensjoneringsberegninger er beskrevet i de ulikedimensjoneringskapitlene saring vel som i materialkapitlet

382 Dimensjoneringsverdier

3821 Dimensjoneringsverdier for geotekniske parametere

Dimensjoneringsverdier for geotekniske parametere skal utledes fra karakteristiske verdierved bruk av ligning 315

BRUDDGRENSETILSTANDEN

Partsialfaktorene γM vist i tabell 34 er i samsvar med ENV 1997-1 For partsialfaktorer ihenhold til gjeldende nasjonale dokumenter (NAD) se vedlegg B kapittel 12

M

kd

XX (315)

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 49

Tabell 34 Partielle materialfaktorer15 γM ndash bruddgrensetilstand i vedvarende ogforbigaringende situasjoner i henhold til ENV 1997-1

GrunnforholdTilfelle tanΦ crsquo cu qu

16

Tilfelle A [110]17 [130] [120] [120]Tilfelle B [100] [100] [100] [100]Tilfelle C [125] [160] [140] [140]

BRUKSGRENSETILSTANDEN

I bruksgrensetilstanden er alle verdier for γM = 10 i henhold til 243 (13)P ENV 1997-1

3822 Dimensjoneringsverdier for armering

FYSISKE EGENSKAPER

Armeringens egenskaper maring dokumenteres i henhold til relevante standarder se ytterligereinformasjon i kapittel 2

BEREGNING AV DIMENSJONERENDE STYRKE

Tillatt strekkraft per enhetsbredde i armeringen avhenger vanligvis av armeringstype ogsikkerhetskravene til den armerte konstruksjonen spenningsforholdene armeringen utsettesfor samt anleggtekniske og miljoslashmessige forhold Av denne grunn delesbruddstyrkeparametere bestemt ut fra korttidsverdier med flere reduksjonsfaktorer Dissebenyttes for aring ta hensyn til potensielt kryp anleggskader og aldring

Tillatt dimensjonerende styrke for geosyntetisk armering (partsialfaktormetode)

Faktoren ηi (tabell 35) er her introdusert som en konverteringsfaktor for aring tilpasseforsoslashksdata se ogsaring figur 34 og kapittel 2 Materialer Ulike typer konstruksjoner setterulike krav til geosyntetisk armering noe som resulterer i ulike verdier for ηi Hvismaterialegenskapene er basert paring langtidsforsoslashk blir faktoren i = 10 (se ogsaring kapittel2115)

15 I ENV 1991-1 har henholdsvis γM og γm ulike beskrivelser I det foslashrste tilfellet er modellusikkerheten γRd

inkludert i partsialfaktoren mens i det siste tilfellet er de to usikkerhetene atskilt16 Trykkstyrke for jord og berg17 Verdier i [ ] anvendes hvis ikke andre verdier er gitt i NAD

M

kd

XX 321 (316)

Dimensjoneringsgrunnlag

50 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 35 Omregningsfaktorer for geosyntetisk armering

Omregningsparameter - materialforhold OmregningsfaktorKrypfaktor (avhengig av levetid)AnleggskadeBiologisk og kjemisk nedbryting

η1 = 1Fcr16

η2 = 1Fid

η3 = 1Fenv

I mangel av tilstrekkelig data om langtidsoppfoslashrsel skal foslashlgende reduksjonsfaktoreranvendes paring maksimale styrkeverdier (toppverdier) i henhold til rdquoGuide to durabilityrdquo(holdbarhetsveiledning - CEN dokument)

Fenv miljoslashFgeo=γM generell materialsikkerhetsfaktorFcr krypreduksjonsfaktorFid reduksjonsfaktor for anleggskader

Bestemmelse av karakteristisk langtidsstyrke maring ogsaring omfatte en vurdering av forenelighetmed omkringliggende materialer For geosyntetisk armering i kombinasjon materialer meden sproslash bruddmekanisme (feks kvikkleire) maring deformasjoner i bruddsituasjonenbegrenses Se referanse til relevant kapittel

Dokumentasjon naringr det gjelder produktrelaterte reduksjonsfaktorer maring vaeligre tilgjengelig fraforhandler eller uavhengig institusjon eller tilsvarende

16 Reduksjonsfaktor i henhold til varighetsrettledning

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 51

Karakteristisk styrkekorttid

Karakteristisk styrkelangtid

Omregningsfaktor paringgrunn av kryp η1

Omregningsfaktor paring grunnav anleggskader η2

Omregningsfaktor paring grunnav kjemiske og biologisknedbrytning η3

Vurdering av bruddsituasjoni relasjon til omkring-liggende materialer

Materialfaktor (sikkerhet) γM

Dimensjonerende styrke

Figur 34 Beregning av dimensjonerende styrke for armering av geosynteter (ligning 316)

EGENSKAPER RELATERT TIL FELTFORSOslashK

Ved dimensjonering av en jordnaglet konstruksjon avhenger verdien av η(ligning 316) avomfanget av utfoslashrte feltforsoslashk se kapittel 2 Materialer En partiell materialfaktor γTanvendes her for mobilisert friksjonskraft (jordnagle) for aring ta hensyn til variasjoner iforsoslashkresultatene

Dimensjoneringsgrunnlag

52 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 53

4 BRATTE SKRAringNINGER OG VEGGER

41 INTRODUKSJON

Armerte fyllinger kan ofte vise seg aring vaeligre oslashkonomisk attraktive maringter aring bygge veggerbrulandkar fyllinger stoslashyvoller og bratte skraringninger paring

Ved aring introdusere horisontale lag med armering i en konstruksjon er det mulig aring stabilisereog forsterke fyllingen

Siden tidlig paring 1980-tallet har flere prosjekter blitt bygget ved bruk av armertejordfyllinger

Stoslashttemurer ogbratte skraringninger

Brulandkar Stoslashyvollerfyllinger

Figur 41 Typiske anvendelser basert paring armerte jordfyllinger

Vegger og landkar dekker vanligvis anvendelser av armert jord med skraringningsvinkelmellom 70 ndash 90 grader mens armerte skraringninger kan vaeligre slakere Generelt maringprosjektering basert paring armert jord omfatte baringde interne saring vell som eksternestabilitetskontroller

Prosjekteringen maring baseres paring velkjente og generelt aksepterte dimensjoneringsmetodersom paring en tilfredstillende maringte tar hensyn til forholdene paring det aktuelle sted

411 Armeringens virkning

Armerte konstruksjoner bestaringr av horisontale lag med armering plassert i flere nivaringer

Hensikten med armeringen er aring introdusere strekkstyrke i den kombinerte konstruksjonenav jordarmeing I en armert skraringning eller vegg vil dette hindre jordmassene i aring gli ut vedat det oppstaringr strekk i armeringen langs den mest kritiske glideflaten Samtidig vilforankringssonene foran og bak glideflaten skape noslashdvendig uttrekksmotstand forarmeringen Dette er selvfoslashlgelig en forenklet modell og den reelle virkningen kan vaeligremer kompleks

Bratte skraringninger og vegger

54 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Figur 42 Strekk i armeringen

Avhengig av konstruksjon saring er armeringen enten knyttet direkte til frontkledningen ellerden benyttes som stabiliserende frontelement En vanlig metode er aring brette armeringen opprundt jordmassene i fronten og forankre enden tilstrekkelig langt inn i jordmassene

En viss deformasjon kreves for aring aktivere noslashdvendig strekk i armeringen Setninger i dennesammenheng er diskutert i kapittel 441

Figur 43 Prinsippskisse som viser armeringens funksjon og spenningsoverfoslashringen i denarmerte sonen Her er den kritiske glideflaten vist som en rett linje men andreog mer kompliserte glideflater kan analyseres avhengig av regneverktoslashyet somanvendes

42 NOslashDVENDIG INFORMASJON FOR DIMENSJONERINGEN

For dimensjonering av en armert stoslashttekonstruksjon er det noslashdvendig aring ha et fornuftiginformasjonsnivaring tilgjengelig for beregningene for aring oppnaring noslashyaktige resultater

Sikkerhetsnivaringet for konstruksjonen avhenger av presisjonen i foreliggende informasjonom undergrunnen fyllmasser grunnvannsforhold vanntrykk drenering laster armeringetcDet er meget viktig aring kontrollere den globale stabiliteten saring vel som den internestabiliteten For stoslashttekonstruksjoner og landkar hvor frontsystemer er inkludert maring disseogsaring kontrolleres tilstrekkelig

Strekk i armeringen

Kritisk glideflate

Armering

Spenningsopptak iden armerte sonen

Armering

Kritisk glideflate

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 55

De fleste skader paring stoslashttekonstruksjoner og bratte skraringninger har sammenheng medundervurdering av vanntrykk Vann og drenasje maring derfor gis spesiell oppmerksomhet iprosjekteringsfasen

For bratte skraringninger hvor det ofte er planlagt en groslashnn front maring spesielle hensyn tas tilvekstforholdene ved skraringningsoverflaten

421 Geometri og fundamenteringsforhold

For prosjektering av en armert vegg maring det foretas en detaljert beskrivelse av geometri ogfundamenteringsforhold Dette omfatter ogsaring informasjon om grunnvann poretrykkvannstroslashmmer etc Hensyn knyttet til kabler roslashrledninger og lignende i bakken maring ogsaringivaretas med tanke paring fremtidige arbeider naeligr den armerte konstruksjonen

I Eurokoden er det ikke angitt partsialfaktorer for usikkerheter i geometri men veddimensjoneringen er det noslashdvendig aring inkludere relevante toleransegrenser for allegeometriske dimensjonsstoslashrrelser Uavhengig av om Eurokoden eller nasjonale standarderbenyttes saring maring grunnforholdene undersoslashkes tilstrekkelig til at kritiske stabilitetsproblemerkan unngarings Dette omfatter ogsaring dimensjonering av drenssystemer

Figur 44 Typisk geometri inkludert fundamenteringsegenskaper

Ved bruk av EC-7 eller nasjonale standarder saring maring jordartsegenskapene undersoslashkesgrundig og paring en maringte som gjoslashr at kritiske stabilitetsforhold kan unngarings

43 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDEN

Prinsippene ved dimensjonering i bruddgrensetilstanden er definert i ENV 1991-1 ENV1997-1 og i andre nasjonale standarder Bruddgrensetilstandsmetoden er basert paring bruk avpartsialfaktorer paring laster armering og geometriske parametere

Informasjon om eksiterendeskraringning hvis tilgjengelig

Planlagt armert konstruksjonjordartsegenskaper etc

Roslashr kabler etc i bakkennaeligr den planlagtekonstruksjonen

Jordartsegenskaper ieksisterende skraringning

Planlagt jordskraringning

Jordartsegenskaper i undergrunnen

Bratte skraringninger og vegger

56 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Dimensjoneringskravene er i denne haringndboken beskrevet i kapittel 34 For de flestearmerte vegger og skraringninger saring vil lasttilfelle C vaeligre relevant som beskrevet i kapittel 34

I henhold til noen nasjonale standarder deles konstruksjoner inn i ulike sikkerhetsklassermed korresponderende partsialfaktorer se ogsaring tillegg B I de siste tiaringr er det anvendt myeenergi paring aring utvikle nye og mer noslashyaktige dimensjoneringsmetoder spesielt for stoslashttemurerNoen av metodene er basert paring forenklede modeller som gir fornuftige resultater Andrebenytter avanserte datamaskinmodeller enten basert paring iterasjon eller endeligelementmetoder (FEM) Baringde de forenklede modellene og de avansertedatamaskinmodellene er egnet for dimensjonering av armerte vegger

Hovedforskjellen mellom de tilgjengelige dimensjoneringsmetodene er relatert tilharingndtering av vann setninger og forskyvninger Jo mer avansert metodene blir jo mernoslashyaktig kan modellene behandle disse forholdene Resultatet er at sikrere og meroslashkonomiske konstruksjoner kan forventes

Enhver dimensjonering maring ta hensyn til Interne stabilitetsforhold Global stabilitetFoslashlgende forhold maring undersoslashkes

Figur 45 Typiske brudd- og deformasjonsmodeller som maring undersoslashkes

Tilfellene 1 2 og 4 vil bli gjennomgaringtt her saring vel som kontroll av intern stabilitet i tifelle 3Global stabilitet behandles i henhold til tradisjonelle geotekniske prinsipper

1 Uttrekkskapasitet 2 Armeringens styrke 3Internglobal stabilitet

4 Glidning 5 Baeligreevne 6 Setninger - forskyvninger

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 57

Baeligreevnekapasitet maring undersoslashkes hvis ikke dimensjoneringsmodellen som anvendes tarhensyn til dette gjennom analysene av den global stabiliteten Baeligreevneproblemerbehandles i samsvar med tradisjonelle geotekniske prinsipper

Mange dimensjoneringsretningslinjer inkluderer ogsaring velting som en potensiellbruddmodell Beregningene og kriteriene tilsvarer de som er kjent fra klassiskegravitasjonsmurer Fleksibiliteten i armerte jordkonstruksjoner gjoslashr faren for velting megetusannsynlig Imidlertid gir veltingskriteriet i form av maksimum tillatt eksentrisitet enstoslashtte i aring kontrollere forskyvning fremover ved aring begrense vipping og dette kan vaeligre etgodt alternativ til mer avanserte analyser med FEM

431 Dimensjoneringsverdier og laster

For aring oppnaring en paringlitelig dimensjonering men ogsaring for aring unngaring overkonservative loslashsningersaring maring alle materialer analyseres paring en riktig maringte i henhold til kapittel 2 For mindreprosjekter kan det vaeligre riktig aring velge konservative verdier av oslashkonomiske hensyn Forstoslashrre prosjekter maring undersoslashkelser av fyllingsmaterialene alltid foretas for aring optimaliseredimensjoneringen

4311 Dimensjoneringsparametere

Figur 46 Eksempel paring geometri inkludert fundamenterings- og lastforhold

Tabell 41 Typiske dimensjoneringsparametere for en konstruksjon er gitt vedkarakteristiske verdier redusert med partsialfaktorer i henhold til kapittel 2

Karakteristiske verdier Partsialfaktor Dimensjoneringsparameter

Enhet

γk ndash verdi for tyngdetetthet i fyllingjord γγ= 10 γd kNm3

k - friksjonsvinkel γ(tan k) d0

cuk ndash udrenert skjaeligrstyrke (suk) γCu cud (sud) kPacrsquok ndash kohesjonsledd (a = crsquoktan k γCrsquo crsquod (a) kPaqG qQ - Overlagringslast γG γQ qG qQ - kPa

Laster

Planlagt armertkonstruksjon

Roslashr kabler etc i bakken naeligrden planlagte konstruksjonen

Jordartsegenskaper i eksisterende skraringning

Jordartsegenskaper i undergrunnen

Vannivaring

Bratte skraringninger og vegger

58 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Hvis det eksisterer roslashrledninger etc naeligr eller under konstruksjonen maring forholdenevurderes for aring paringvise noslashdvendig motstand mot mulig fremtidig jordtrykk etc

4312 Dimensjonerende styrke for geosyntektisk armering

Materialer som skal inngaring i en armert jordkonstruksjon maring vurderes paring tilfredstillendemaringte basert paring karakteristiske verdier oppgitt av leverandoslashren eller uavhengigforskningsinstitusjon eller i nasjonale sertifikater godkjenningsdokumenter el

Armeringens egenskaper maring dokumenteres i henhold til relevante standarder kfr kapittel2 Dokumentasjon naringr det gjelder produktrelaterte omregningsfaktorer maring generelt oppgisav leverandoslashr uavhengige institutter eller lignende

Dimensjonerende styrke for armeringen (Td) maring prinsipielt beregnes i henhold tilprosedyren gitt i kapittel 3 Deformasjoner i armeringen som samsvarer med tillattesetninger og deformasjoner er omtalt i kapittel 441 Vaeligr oppmerksom paring at noen typerfrontloslashsninger ogeller kombinasjoner med stive konstruksjoner kan innebaeligre enda stoslashrrerestriksjoner naringr det gjelder deformasjoner

Beregninger basert paring FEM inkluderer E-moduler som stivhetsparametere E-modulenparingvirkes av styrke deformasjon og tid E-modulen maring derfor bestemmes paring riktig maringte ogkalibreres i prosjekteringsprosessen og dokumenteres for hele varepartiet som anvendes

Samvirkekoeffisienten mellom fyllingjord og armeringen vil normalt variere i henhold tiltabell 42 Partsialfaktoren for horisontal glidning og uttrekk av armeringen avhenger avnoslashyaktighetsgraden ved bestemmelse av samvirkekoeffisienten Hvis det ikke foreliggerdokumentasjon for en gitt armeringstype saring maring konservative verdier benyttes

Tabell 42 Samvirkekoeffisient og partsialfaktorer

Samvirke fyllingjord - armering Faktor VerdiSamvirkekoeffisient fylligarmering α1 05 ndash 10Samvirkekoeffisient jord i fundamentnivaringarmering α2 05 ndash 10Partsialfaktor for glidning paring armering γs 13Partsialfaktor for armeringens uttrekkskapasitet γp 13 ndash 15

Anbefalte verdier for samvirkekoeffisienter er gitt i kapittel 2 og vedlegg A men maringgenerelt baseres paring forsoslashk med den aktuelle armeringstype og jordart Det anbefales aringvelge en partsialfaktor for uttrekksmotstand paring mellom 13 og 15 For partsialfaktoren forglidning anbefales en verdi paring 13 Denne faktoren kan imidlertid reduseres hvis baringdefyllmaterialet og armeringsmaterialet er gitt og anleggspesifikk erfaring eller resultater frauttrekksforsoslashk er tilgjengelig

Overlapping eller sammensying av geosynteter i hovedstyrkeretningen boslashr generelt ikketillates hvis ikke forsoslashk relevante sertifikater eller lignende er i stand til aring dokumenterekapasiteten i bindeleddet

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 59

432 Dimensjonering skritt for skritt

Dimensjoneringsmetodene vist i dette kapitlet er basert paring en forenklet modell Bareberegninger av intern stabilitet og glidning er vist For kompliserte konstruksjoneranbefales mer avanserte metoder for aring unngaring begrensninger i og gyldighet avdimensjoneringen

Internt brudd kan oppstaring paring to forskjellige maringter Svikt paring grunn av forlengelse av eller brudd i armeringen

Strekkrefter (og i tilfelle stiv armering skjaeligrkrefter) i armeringen blir saring store atarmeringen forlenges overdrevent eller bringes til brudd noe som vil foslashre til storedeformasjoner og sammenbrudd i konstruksjonen

Svikt paring grunn av armeringsuttrekkStrekkreftene i armeringen overstiger uttrekksmotstanden dvs kraften som skal til for aringtrekke armeringen ut av jordvolumet Dette vil i sin tur oslashke skjaeligrspenningen iomkringliggende jord og foslashre til store bevegelser og mulig sammenbrudd avkonstruksjonen

Dimensjoneringsprosessen for aring sikre intern stabilitet bestaringr derfor av aring bestemme stoslashrstestrekkraft som kan oppstaring og lokalitet i forhold til kritiske glideflater og motstanden somarmeringen kan yte baringde naringr det gjelder uttrekkskapasitet og strekkstyrke

Figur 47 Modell for dimensjonering

Den mest kritiske glideflaten er for vertikale vegger antatt aring vaeligre en rett linje som garingrgjennom taringpunktet ved en vinkel paring 45 + d2 med horisontalplanet (med antagelse om atdet ikke er noen veggfriksjon) For armering med smaring deformasjoner som staringlstriper ellerstaringlnett anvendes vanligvis en annen kritisk glideflate som vist i vedlegg C Hvis

Kritisk glideflate

Passiv forankringssone

Armering

Terrenghelning

45 + d2 for vertikale vegger

H

Bratte skraringninger og vegger

60 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

veggfronten heller bakover vil den mest kritiske glideflaten ha en mindre vinkel medhorisontalplanet og endres ogsaring til en buet linje Det anbefales aring benytte en konvensjonellstabilitetsanalyse for aring finne kritisk glideflate naringr veggfronten heller mer enn 10 0

Forskjellige diagrammer og formler er tilgjengelig for aring bestemme den aktivejordtrykkskoeffisienten Ka Baringde ruheten mellom jord og frontmaterialet helningen paringfronten og mulig helning paring ovenforliggende terreng maring tas hensyn til Formelen angittnedenfor er gyldig for vertikale vegger med antagelse om at det ikke er veggfriksjon ogingen helning paring ovenforliggende terreng For geosyntetisk armering ar den aktivejordtrykkskoeffisienten basert paring baringde interne og globale stabilitetsberegninger Forstaringlarmering og annen armering med smaring deformasjoner saring maring jordtrykkskoeffisientenoslashkes med en faktor paring 12 ndash 25 for beregninger av intern stabilitet se vedlegg C

DefinisjonerAktiv jordtrykkskoeffisient

(41)

Hvor

(42)

qG = karakteristisk last

Figur 48 Geometri og inngangsparametere for en vegg

I de nordiske landene settes partsialfaktoren for vekt av jord vanligvis til γγ = 10 dvs γd =γγγ

4321 Spenningsberegninger

Vertikal effektivspenning

σv = σv ndash u σv = γd h + qd u = γw hw

hvor qd = dimensjonerende belastningd = dimensjonerende tyngdetetthet av jordw = dimensjonerende tyngdetetthet av vann

Dette kan illustreres paring foslashlgende maringte

)2

45(tan2 daK

)tan

arctan(

kd

Fylling Bakfyll

GVst

(41)

(42)

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 61

Figur 49 Spenningsdiagram med og uten vann

Horisontaltrykket fra jord og vann kan da beregnes som foslashlger

pad = (Kad ∙σrsquovd) + ud (43)

hvorpad horisontaltrykket i en gitt dybdeσrsquovd vertikal effektivspenningud vanntrykk

4322 Avstand mellom armeringslag

Ved prosjektering av vertikale vegger og landkar er det mulig baringde aring variere avstandenmellom armeringslagene og aring variere styrken av armeringen

Vanligvis kan den kritiske avstanden for armeringslag beregnes paring foslashlgende maringte

Hvor Svd Avstanden mellom armeringslageneTd Dimensjonerende styrke i armeringenpadmaks Stoslashrste horisontale trykk fra jord og vann

Avstanden mellom armeringslagene varierer typisk mellom 02 ndash 06 m og boslashr normaltikke overstige 10 m Lag med sekundaeligrarmering som har lavere styrke og kortere lengdekan legges inn mellom hovedarmeringen for aring oslashke lokalstabiliteten (glidning) mellomarmeringslagene og for aring redusere deformasjoner ved frontoverflaten Lengden avsekundaeligrarmeringen benyttet for aring oslashke stabiliteten i fronten av fyllingen boslashr generelt liggei omraringdet 2 m

GVst

GVst

maxad

dvd p

TS (44)

Bratte skraringninger og vegger

62 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Hvis en fast armeringsavstand er noslashdvendig feks ved bruk av prefabrikkerte blokker somfrontkledning kan samme formel anvendes for aring beregne noslashdvendig armeringslengde

Den samme formelen kan ogsaring anvendes for aring dimensjonere konstruksjoner medvarierende avstand og armeringsstyrke hvor pamaks er stoslashrste horisontaltrykk i angitt nivaring (= pa)

4323 Beregning av armeringslengde

Armeringslengden varierer vanligvis fra ca 60 til 80 av vegghoslashyden Baringde hoslashyere oglavere verdier kan anvendes Armeringslengden velges ofte lik for hele konstruksjonenFor enkle dimensjoneringsmetoder boslashr lik armeringslengde anvendes Flere parametere vilinfluere paring noslashdvendig armeringslengde slik som jordas skjaeligrstyrke helning paring veggensfront helning paring ovenforliggende terreng vannpore-trykk i fyllingen glidning motunderlaget og undergrunnens baeligreevne

Den interne stabilitetskontrollen (avstand til kritisk glideflate og uttrekksmotstand) vilnormalt kreve lengst armering i toppen av konstruksjonen mens horisontalglidning ogglobal stabilitet ofte krever stoslashrst lengde ved foten Noslashdvendig armeringslengde for alle lagsettes vanligvis til stoslashrste lengde for en av de tre kontrollsituasjonene rdquointern stabilitetrdquordquohorisontalglidningrdquo og rdquoglobal stabilitetrdquo

INTERN STABILITET

Total armeringslengde kan beregnes som

L = LR + LE (45)

I den passive sonen beregnes forankringslengden for aring oppnaring noslashdvendig uttrekkskapasitet

(46)

Hvorα1 Samvirkekoeffisient mellom jord og armeringpad Horisontaltrykk i gitt nivaring (vann inkludert)γp Partsialfaktor for armeringens uttrekksmotstand (ogsaring relatert til

samvirkekoeffisienten)crsquod Kohesjonsledd for fyllingjord - effektivspenninga Attraksjon for fyllingjord ndash effektivspenning (a = crsquodtan d for crsquo)d Dimensjonerende tyngdetetthet av jordh Dybde fra toppen i angitt nivaring

LE boslashr uavhengig av beregninger ha en lengde paring minst 10 m uttrykt som LE geLmin ge10m

)tan(2

dp

1

VdadE

hc

SpL

dd

(46)dd ha

SpL

tan)(2

p

1

VdadE

eller

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 63

Trafikklaster og andre bevegelige laster maring ikke medregnes ved dimensjonering avuttrekkskapasitet

I den aktive sonen beregnes armeringslengden som avstanden fra fronten til kritiskglideflate (for uarmert konstruksjon) For vertikale vegger antas kritisk glideflate aring utgjoslashreen rett linje gjennom foten av skraringningen og med en vinkel paring 45 + 2 med horisontalense figur 47 og foslashlgende armeringslengde kan beregnes

Hvor h er dybden fra toppen av veggen til aktuelt nivaring

Hvis fronten av veggen heller mer enn 10 0 saring maring kritisk glideflate bestemmes ved bruk avklassisk stabilitetsberegning Armeringslengden i den aktive sonen kan da bestemmes utfra geometri

Den totale armeringslengden beregnet ut fra intern stabilitetskontroll er summen av

L = LR + LE (48)

Merk globale stabilitetsbetraktninger kan kreve stoslashrre armeringslengder

LR boslashr vanligvis ha en lengde paring minimum 10 m for aring sikre god forankring Lengden vilfor de lavere lagene vaeligre mindre enn 10 m I praksis betyr dette at armeringen enten maringfestes ordentlig til frontsystemet eller brettes opp rundt jordmassene som vist i figur 410

Figur 410 Prinsipp ved oppbrettet front hvor L0 = min 10 m

For praktiske formaringl er en minimums oppbrettlengde paring L0 = 10 m tilstrekkelig Naringrarmeringsavstanden er stoslashrre enn 05 m anbefales L0 gt 2 SV hvis armeringslengden ikkekontrolleres For konstruksjoner med hoslashy vannstand maring armeringslengden alltidkontrolleres

)2

45tan()( dR hHL

L0

LELR

45 +d2

Sv

Reinforcement

L

Armering

(47)

Bratte skraringninger og vegger

64 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

GLOBAL STABILITET OG HORISONTAL GLIDNING

Horisontaltrykket fra jorda bak den armerte sonen kan foraringrsake glidning over eller underdet underste armeringslaget For aring hindre horisontalglidning er en forenklet metode aringberegne minste armeringslengde som

(49)

hvor H er midlere fyllingshoslashyde over den armerte lengden

Le er minimum total armeringslengde ved foten for aring hindre horisontalglidning (suffikset eer lagt til for aring vaeligre i samsvar med andre kapitler hvor den samme formelen er anvendt)Stabiliteten mot glidning maring kontrolleres baringde over og under armeringslaget i bunnen vedbruk av relevant friksjonskoeffisient og kohesjonsledd For mer komplekse konstruksjonerfeks hvis armeringslengden eller fyllingsmaterialet varierer kan der vaeligre noslashdvendig aringkontrollere flere lag (dvs varierende H)

Bemerk at globale stabilitetsvurderinger kan kreve lenger armering

GLOBAL STABILITET OG GRUNNBRUDD

Global stabilitet og baeligreevne maring alltid vurderes i samsvar med tradisjonelle geotekniskeprinsipper feks med Bishop Janbu etc

Global stabilitet kan bestemmes ved kraft- eller momentbalanse utfoslashrt ved bruk avklassiske skraringningsanalysemetoder Den armerte jordkonstruksjonen betraktes da foslashrst somen hel enhet og bare glideflater utenfor enheten vurderes Deretter analyseres sammensattebruddflater som baringde garingr gjennom armerte og uarmerte soner For enkle konstruksjoner(naeligr vertikal front ensartet armeringslengde og avstand en type fyllmasse ubetydeligskraringningshelning foran og bak veggen) saring vil sammensatt brudd vanligvis ikke vaeligrekritisk

Hvis minste sikkerhetsfaktor er mindre enn kravet saring kan enten armeringslengden oslashkeseller det kan foretas jordforbedringstiltak i underliggende jordmasser

Vanligvis vil det vaeligre to typer grunnbrudd som kan forekomme vanlig skjaeligrbrudd ellerlokal utpressing av jordmassene

For aring forhindre grunnbrudd av type skjaeligrbrudd saring er kravet at vertikaltrykket ikke maringoverskride tillatt baeligreevnen for underliggende jordmasser Det er viktig ikke aringundervurdere vertikaltrykket ved foten (husk at noe av belastningen fra jorden bakkonstruksjonen vil baringde ha en vertikal og en horisontal komponent) Baeligreevnen kanbestemmes ved bruk av klassiske geotekniske metoder

Lokal utpressing av jordmasser i undergrunnen kan forekomme i bloslashte kohesjonsmasserFor aring hindre store horisontalbevegelser saring er stoslashrste vegghoslashyde tilnaeligrmet gitt ved

dd

d

h

qqHHKL

tan

250

2

sGQade

dd

(49)

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 65

Stoslashrste armeringslengde funnet ved analyse av intern stabilitet (ved toppen) glidning (vedfoten) og global stabilitet (ved foten) anvendes vanligvis for alle armeringslagene

44 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDEN

De forskjellige problemene som maring vurderes i bruksgrensetilstanden er foslashlgende Setning av fyllingen Forskyvning av fronten (kryp i armeringen akseptable deformasjoner av

frontkledningen)

441 Setninger og forskyvninger

Vertikale setninger kan beregnes i henhold til tradisjonelle metoder basert paringeffektivspenninger og setningsmodul

Horisontalforskyvninger i omraringdet fra 01 - 03 av hoslashyden kan forventes for vegger oglandkar armert med geosynteter Dette vil imidlertid avhenge av stivheten i armeringentype jordmasse og komprimering av fyllingen

Beregnet krypdeformasjon (etter bygging) i armeringen maring vanligvis ikke tillates aringoverskride 2 i loslashpet av levetiden se figur 411 For konstruksjoner hvor det er viktig aringbegrense deformasjoner i ferdig tilstand saring maring krypdeformasjonene begrenses

Figur 411 Anleggsdeformasjoner og krypdeformasjoner

Vertikale vegger maring for aring hindre at det oppstaringr overheng dimensjoneres slik athorisontaldeformasjonene er akseptable En helning bakover paring 1 ndash 2 grader anbefales

udd cH 4

Tid

(armeringsforlengelse)

Krypdeformasjonerlt 2

Anleggs-deformasjoner

LevetidAnleggsperiode

(410)

Bratte skraringninger og vegger

66 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

45 DRENERING OG VANNTRYKK

Vann i en armert jordfylling kan foslashre til uventet brudd hvis dette ikke er tatt tilstrekkelighensyn til ved dimensjoneringen Dette forhold maring derfor gis spesiell oppmerksomhet forethvert prosjekt For enhver konstruksjon midlertidig eller permanent anbefales det aringanslaring forventet vanntrykk mot konstruksjonen

Flere parametere paringvirker vannforholdene i konstruksjonen og inkluderer foslashlgende

Overflatevann ndash vann som kan komme inn i konstruksjonen ovenfra Internt vannivaring ndash vann som kan komme inn i konstruksjonen fra baksiden Bruk av kohesjonsjordarter i fyllingen

For vertikale og naeligr vertikale vegger og landkar med frontkledning er det vanligvisanbefalt kun aring anvende friksjonsmasser med gode dreneringsforhold samt aring etablereeffektive dreneringssystemer for konstruksjonen

Ved aring se paring spenningsfordelingen i et typisk jordprofil basert paring tradisjonell teori se figur412 saring er det velkjent at effektivspenningen σrsquo vil paringvirkes av grunnvannstanden (GVst)og kapillaeligrnivaringet KVst)

Den vertikale effektivspenningen er definert ved σrsquov som

σv = σv ndash u (411)

I kapillaeligrsonen oslashkes effektivspenningen mens effektivspenningen reduseres undergrunnvannsnivaringet (GVst) Oslashket effektivspenning maring bare benyttes til aring beregne aktivttilleggsjordtrykk og ikke til aring beregne oslashkning i uttrekksmotstand eller kapasitet motglidning

Naringr det totale horisontaltrykket beregnes maring vanntrykket legges til det aktive jordtrykket

pad = (Ka σrsquovd) + ud (412)

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 67

Figur 412 To typiske spenningsdiagrammer for vannmettet jord Jord som mobilisereren kapillaeligr stigehoslashyde vil ha en oslashkning av effektivspenningstrykket illustrertved figuren til hoslashyre (bare kohesjonsjordarter som leire og silt)

En annen maringte aring handtere porevannstrykk paring er basert paring Ru-koeffisienten definert som

eller

Figur 413 Definisjon av Ru-koeffisienten

Ru verdien varierer i omraringdet fra 00 (toslashrr fylling) til 05 (vannmettet fylling) Fleredimensjoneringsmetoder inkluderer spesielle diagrammer som angir forholdet mellom Ru

og aktivt jordtrykk

Vanntrykk maring alltid regnes for ugunstigste forhold baringde i anleggs- og bruksfasen forkonstruksjonen

46 FRONTKLEDNINGER

Naringr det gjelder estetiske forhold saring er valg av frontkledning en smak sak men som forpraktiske formaringl er knyttet til overflaten integreringsmaringte toleranser beplantning etc

GWT CWT

H

u = wH

GWT

u = wh2

u = -wh1

=H+q=H+q

h1

h2

KVstGVst

GVst

hh

Rd

wwu

huR

du

hhw

(413)

(414)

Bratte skraringninger og vegger

68 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Frontloslashsninger kan deles inn i foslashlgende grupper

Tabell 43 Definisjon av frontloslashsninger

Myk Eks oppbrettsloslashsningFleksibel Eks gabioner staringlnettbaserte loslashsningerStiv Eks prefabrikkerte blokker

Frontloslashsninger produseres i en rekke varianter med mange ulike materialer De flestefrontloslashsningene inkluderer festeanordninger mellom fronten og armeringen Ethvertforbindelsesledd maring vurderes for det enkelte frontsystem

Frontsystemer maring bare anvendes hvis det ut fra relevant erfaring er vist at systemet eregnet Frontsystemer kan ogsaring anvendes hvis funksjonsegenskapene og bestandighet kandokumenteres ut fra forsoslashk kfr forslag til prEN 14475

Generell informasjon om frontkledninger er beskrevet i utkast til prEN 14475 ndash rdquoExecutionof Special Geotechnical Works ndash Reinforced Fillrdquo

Generelt skal frontkledninger implementeres paring en riktig maringte i prosjekteringen ogevalueres i henhold til kapittel 432 Mange dimensjoneringsmetoder betrakter frontensom en integrert del av konstruksjonen Dette foslashrer til en forenklet geometri basert paring denarmerte fyllingens og frontkledningens geometri Ikke alle frontloslashsninger gir muligheter tildenne typen integrasjon og dette forhold maring alltid vaeligre gjenstand for noslashdvendigeundersoslashkelser

47 BESTANDIGHET

Generelt maring enhver loslashsning vurderes paring en egnet maringte slik at bestandigheten samsvarermed prosjektert levetid i henhold til kapittel 2 Vurderingen maring omfatte alle relevanteforhold inkludert armering frontelementer og andre byggeelementer i den armertekonstruksjonen

Avhengig av type konstruksjon saring maring foslashlgende forhold vurderes Armeringens bestandighet (biologisk og kjemisk nedbryting) Frontloslashsningens bestandighet basert paring (frost korrosjon UV-nedbrytning) Bestandighet i tilfelle brann (hele konstruksjonen) Bestandighet i tilfelle mekanisk skade eller vandalisme (i hovedsak frontloslashsningen) Beplantning (relevant for vurdering i forbindelse med UV-nedbrytning av syntetiske

armeringsprodukter og geotekstiler utsatt for direkte sollys etc)

For bratte skraringninger er beplantning det viktigste elementet i forhold til bestandighet Denbeskyttende effekten fra vegetasjonen begrenser UV-nedbrytningen av geotekstiler ogsyntetiske armeringsprodukter ved skraringningsoverflaten

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 69

For vegger landkar etc medregnet forbindelsen mellom armeringen og frontpaneler sliksom prefabrikkerte blokker gabioner etc saring maring bestandigheten vurderes for helekonstruksjonen som en enhet

48 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTER

Denne haringndboken beskriver de ovenfor nevnte forhold i foslashlgende kapitler

Utfoslashrelse kapittel 8 Kvalitetskontroll kapittel 9 Kontrakter kapittel 10

Ut fra en gitt loslashsning saring anbefales det aring sikre at ethvert aringpent sposlashrsmaringl i forhold tilprosjektet naringr det gjelder prosjektansvar utfoslashrelse og kvalitetskontroll er klart definert ikontrakten

Bratte skraringninger og vegger

70 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 71

5 FYLLINGER PAring BLOslashT UNDERGRUNN

51 INTRODUKSJON

511 Armeringens funksjon

Jordarmering kan anvendes for aring oslashke baeligreevnen for fyllinger paring bloslasht undergrunnHensikten med armeringen er aring oppta skjaeligrspenninger fra fyllingen (horisontalglidningunder fyllingen) og i noen grad ogsaring skjaeligrspenninger i undergrunnen (utpressing) se figur51

Figur 51 Virkning av armering

BegrensningMaksimal baeligreevne q = Ncmiddotcu (q = Ncmiddotsu)Uarmert r = 0 Nc = 28Armert r = 0 Nc = 514

Det vil si at stoslashrste teoretiske forbedring i baeligreevne er 83 (Den horisontalekraftkomponenten er tatt opp som strekkraft i armeringen)

512 Beregningsprinsipper

Angitt beregningsmetode tilsvarer metoden angitt i bristisk standard BS8006 Formlene erangitt for armering mellom fylling og bloslasht undergrunn Denne metoden kontrollererfyllingens stabilitet men ikke setninger

I tillegg til formelverket er det viktig at brukeren definerer grensetilstandene fordimensjonering av den armerte fyllingen Permanente laster maring alltid inkluderesTrafikklaster (variable laster) kan unntas fra bruddgrenseanalyser i forbindelse medlagtidsstabilitet men korttidsstabilitet og strekkstyrke boslashr kontrolleres for store variablelaster (eks toglaster paring forholdsvis lave fyllinger)

52 BEHOV FOR SPESIELL INFORMASJON VED DIMENSJONERINGEN

For dimensjonering av armerte fyllinger er det noslashdvendig med en del basisinformasjonFyllingens sikkerhetsnivaring avhenger av noslashyaktigheten vedroslashrende informasjon om jorda i

Reinforced Unreinforced

Resultant force

Force acting on thesubsoil withreinforcement

Armert UarmertKraft som virkerparing undergrunnenmed armering

Resultantkraft

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

72 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

undergrunnen fyllmassene grunnvannsforholdene belastninger armeringen osv Jo fleredetaljer som er kjent jo mer noslashyaktig blir dimensjoneringenDet er meget viktig aring kontrollere baringde ekstern og intern stabilitet

521 Konstruksjonens levetid

Konstruksjonens levetid maring vurderes naringr armeringens styrke skal beregnes Bruk avarmering reduserer mobilisering av jordas skjaeligrstyrke i undergrunnen og oslashker dermedbaeligreevnen Bruk av armering kan vanligvis oslashke baeligreevnen i omraringdet 30 ndash 50 avhengigav jordart Den mest kritiske fasen er vanligvis ved avsluttet oppfylling eller like etter atdisse arbeidene er avsluttet Konsolidering vil over tid oslashke styrken av jorda i undergrunnenog dette vil medfoslashre mindre krav til armeringsstyrken som illustrert i figur 52 mensetninger kan oslashke strekktoslashyningene og dermed belastningen i armeringenLangtidssetninger kan derfor motvirke reduksjoner i armeringsbelastningen paring grunn avkonsolidering og dermed ogsaring oslashkning av fyllingens stabilitet

Figur 52 Krav til armeringsstyrke

522 Geometri og fundamenteringsegenskaper

Lave fyllinger mindre enn 2 m kan vurderes basert paring begrenset informasjon om geometriog undergrunnens egenskaper (men noe informasjon er noslashdvendig) For aring vurdere armeringav en hoslashy fylling maring det foreligge en detaljert beskrivelse av geometri ogfundamenteringsforhold Dette innebaeligrer ogsaring informasjon om grunnvann etc Hensyn maringogsaring tas til for eks roslashrledninger i undergrunnen for aring unngaring skadelige setninger paring disse

I Eurokoden er det ingen partsialfaktorer for geometriske usikkerheter men idimensjoneringen er det noslashdvendig aring inkludere relevante toleranser paring alle geometriskedata

Jordartsegenskaper boslashr generelt undersoslashkes paring en behoslashrig maringte og slik at kritiskestabilitetsproblemer kan unngarings

Tensile stress andtensile strength

Time

Constructionperiod

Service life time

Reinforcementstrength

Reinforcement stress required reinforcement strength

Strekkspenningog strekkstyrke

Byggeperiode Konstruksjonenlevetid

Armeringensstyrke

Tid

Armeringsspenningkrav til armeringsstyrke

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 73

53 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDEN

531 Bruddformer

De forskjellige problemene som maring tas i betraktning i bruddgrensetilstanden er foslashlgende Lokal stabilitet av fyllingen (se figur 54) Horisontal glidning av fyllingen (se figur 55) Stabilitet mot rotasjontotalstabilitet av fyllingen (se figur 58) Utpressing av masser under fyllingen (se figur 56 og figur 57)

532 Styrkeparametere og dimensjonerende laster

Figur 53 Typiske dimensjoneringsparametere

Typiske parametere er vist i figur 53 og tabell 51 Typiske verdier for en konstruksjon ergitt ved karakteristiske verdier redusert med partsialfaktorer som beskrevet i kapittel 2

Tabell 51 Typiske geotekniske dimensjoneringsparametere

Karakteristiske verdier Partsialfaktor Parametere Enhetk ndash tyngdetetthet av fyllingjord = 10 d kNm3

k - friksjonsvinkel γ(tan k) d cuk ndash udrenert skjaeligrstyrke (suk) Cu cud (sud) kPacrsquok ndash kohesjonsverdi (a = crsquoktanrsquo) crsquo crsquod kPaqG qQ ndash overflatelaster G Q qG qQ kPa

Partsialfaktoren for tyngdetetthet av jord settes vanligvis til 10 i nordiske land

533 Dimensjonering steg for steg

Formlene som er vist inkluderer ikke sikkerhetsfaktorer som i ENV 1997-1 (Eurokode 7)Noen nasjonale standarder anvender imidlertid sikkerhetsfaktorer enten paring last

Fylling

Armering

Bloslasht undergrunn cu

Belastning qG + qQ

Fylling k rsquok

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

74 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

(lastfaktorer) eller paring armeringen (materialfaktor) og det er opp til brukeren aring inkludereslike faktorer i samsvar med standarden som anvendes se videre om dette i kapittel 3 medvedlegg

5331 Dimensjonerende strekkraft (bruddgrensetilstanden) Tr

Dimensjonerende kraft (maksimal strekkraft i bruddgrensetilstanden) Tr som skal opptas avarmeringen er den stoslashrste av

a) den maksimale strekkraften som er noslashdvendig for aring hindre brudd ved rotasjon Tro

pr m(se avsnitt om stabilitet mot rotasjon) eller

b) summen av maksimal strekk-kraft som er noslashdvendig for aring hindre horisontalglidning Tds pr m(se avsnitt om horisontal glidning) og den maksimale strekkraft som er noslashdvendigfor aring hindre utpressing av masser under fyllingen Trf pr m (se avsnitt om utpressingav masser under fyllingen) dvs Tds + Trf

Bruddstyrken i armeringen Td maring ikke vaeligre mindre enn beregnet dimensjonerende kraft Tr

(dvs Td Tr)

5332 Forankringslengde

Noslashdvendig forankringslengde utenfor fyllingens skulder Lb er den stoslashrste verdien av Lb

for aring sikre stabilitet mot rotasjon Le for aring hindre horisontal glidning og Lext for aring hindreutpressing av masser under fyllingen Det er god praksis aring legge armeringen helt ut tilfoten av fyllingsskraringningen og om noslashdvendig ogsaring aring brette armeringen opp langsskraringningen og tilbake inn i fyllingen

5333 Beregning av de ulike bruddmodellene

LOKALSTABILITET I FYLLINGEN

Lokalstabiliteten av fyllingsskraringningen kontrolleres i henhold til

hvorln er skraringningshelningenH er fyllingshoslashydenLs er den horisontale utstrekningen av fyllingsskraringningend er dimensjonerende verdi for friksjonsvinkelen i fyllmassene

Hvis dette kravet ikke er oppfylt maring enten skraringningshelningen slakes ut (dvs oslashke n) ellerskraringningen maring armeres for eks ved aring brette armeringen opp langs skraringningen og inn ifyllingen (se kapittel 4)

dsL

Hn

tan1 (51)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 75

Figur 54 Lokalstabilitet av fyllingen

STABILITET MOT HORISONTALGLIDNING

Armeringen skal motstaring horisontalkraften fra det aktive jordtrykket Noslashdvendig strekkraft iarmeringen for aring motstaring dette utadrettede trykket Tds beregnes i henhold til figur 55

Figur 55 Stabilitet mot horisontalglidning

(52)

hvord1 er dimensjonerende tyngdetetthet av fyllmasseneqQd er tilleggslast fra variable belastninger paring fyllingenqGd er tilleggslast fra permanente belastninger paring fyllingenb er halve fyllingsbredden i underkant av fyllingen = (bredden paring

fyllingstopp)2+nmiddotHH er fyllingshoslashydenKa er den aktive jordtrykkskoeffisienten definert som

H

Reinforcement

Le

Ls

Slope inclination Fill1 rsquok

Embankment

Soft foundation

1

n

Fylling

Skraringningshelning

Armering

Bloslasht undergrunn

Fyllmasse1rsquok

Fylling

Bloslasht undergrunn

Belastning qG + qQ

Fyllmassedrsquok

Armering

HqqHKPTdda )(250

dGQ1ads

2

45tan2 daK

(52)

(53)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

76 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

hvor

Noslashdvendig forankringslengde for armeringenVed aring generere strekkraften Tds i armeringen vil dette hindre at fyllingen glir sidevegs overarmeringen For aring hindre slik horisontalglidning saring maring minste forankringslengde forarmeringen Le vaeligre

(55)

hvorh er gjennomsnittlig fyllingshoslashyde over forankringslengden av armeringenh = H2 er en konservativ antagelse og anbefales for aring undersoslashke om foreslaringttskraringningshelning er tilfredstillende (dvs h = H2 for Le = Ls) Iterasjon med ulikeverdier av h er noslashdvendig for aring finne minste noslashdvendige forankringslengde

Hvis beregnet Le gt Ls saring maring enten skraringningshelningen reduseres (dvs oslashke n) eller saring maringskraringningen armeres for eks ved aring brette armeringen opp langs skraringningen og inn ifyllingen Merk at ved aring oslashke skraringningshelningen saring vil dette resultere i oslashket mobiliseringav undergrunnens skjaeligrkraft ved fyllingsfoten Hvor det er meget bloslasht undergrunn maringmulighetene for utpressing av masser under fyllingen undersoslashkes

UTPRESSING AV MASSER UNDER FYLLINGEN

Fyllingens geometri paringfoslashrer utadrettede spenninger i jordmassene under fyllingen figur56-57 Hvor undergrunnen bestaringr av meget bloslashte masser i begrenset dybde saring kan deutadrettede spenningene foraringrsake utpressing av de bloslashte massene For aring hindre dette maringden horisontale lengden av fyllingsskraringningen Ls og armeringens forankringslengde Lextvaeligre stor nok til aring mobilisere tilstrekkelig motkraft i armeringen (RR) I ligning 56 antasLext = Ls Det maring utfoslashres iterasjoner med hensyn til tykkelsen av det bloslashte laget iundergrunnen z i for aring finne maksimalverdien Da dette er en bruddsituasjon som antas aringkunne oppstaring naeligr overflaten av det bloslashte laget anbefales det aring begrense tykkelsen av detbloslashte laget til maksimum zi max = 15 middotH for skraringningshelninger i omraringdet 15 lt n lt 30

)tan

arctan(

kd

1tan

250

d1d

sdGdQdae h

qqHHKL

(54)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 77

Figur 56 Krefter ved analyse av stabilitet mot utpressing av materialer i undergrunnen

Figur 57 Spenninger ved analyse av stabilitet mot utpressing av materialer iundergrunnen

Fylling

Armering

Belastning qG + qQ

Bloslasht undergrunn

Fyllmasse1rsquok

Fylling

Armering

Bloslasht undergrunn

Belastning qG + qQ

Fyllmasse1rsquok

01

24

02

i0QG1ext

iddu

idduddd

zc

zzcqqHL

(56)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

78 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

hvorzi er dybden til den nedre glideflaten

Hvis de bloslashte massene i undergrunnen har begrenset dybde og har enkonstant udrenert skjaeligrstyrke dvs = 0 saring kan zi settes zi = t hvor t erden totale tykkelsen av det bloslashte laget Hvis 0 saring maring det utfoslashresberegninger for varierende verdier av z i lt t for aring finne stoslashrste noslashdvendigesidelengde Lext

t er tykkelsen av det bloslashte lagetcu0d er dimensjonerende udrenert skjaeligrstyrke i det bloslashte laget under armeringend er oslashkningen i udrenert skjaeligrstyrke pr m dybde under fyllingen2 er reduksjonsfaktoren for samvirke mellom armering og undergrunnen

med fasthet cu NB Merk at samsvar i toslashyninger er noslashdvendig for aring kunneanvende stoslashrste verdi av reduksjonsfaktoren (sensitive masser iundergrunnen)

H er fyllingshoslashydend1 er dimensjonerende tyngdetetthet for fyllmasseneqQd er dimensjonerende tilleggslast fra variable belastninger paring fyllingenqGd er dimensjonerende tilleggslast fra permanente belastninger paring fyllingen

Noslashdvendige lengde av den horisontale utstrekningen av fyllingsskraringningen Ls ogforankringslengden Lext er ivaretatt ved aring sette Ls = Lext

For konstant udrenert skjaeligrfasthet cu med dybden finnes stoslashrste verdi ved aring sette zi liklagtykkelsen t og det er da ikke noslashdvendig med iterasjoner Vaeligr klar over at ved konstantskjaeligrfasthet vil utpressingskraften og dermed forankringslengden oslashke med oslashkendelagtykkelse I traringd med ovenstaringende anbefaling rdquobegrens tykkelsen av det bloslashte laget iundergrunnen ved beregninger til maksimalt z i max = 15 middot H for skraringningshelninger iomraringdet 15 lt n lt 30rdquo og anvend ikke en gjennomsnittlig skjaeligrstyrkeverdi for et tyktjordlag spesielt ikke hvis skjaeligrstyrken oslashker med dybden

Hvis beregningene viser Lext gt Ls saring maring skraringningshelningen reduseres (dvs n maring oslashkes)

STREKKREFTER I ARMERINGEN PAring GRUNN AV UTPRESSING

Stoslashrste noslashdvendige forankringslengde Lext (beregnet for Lext = Ls) anvendes for aring beregnestrekkraften generert i hovedarmeringen pr m paring grunn av utadrettede skjaeligrspenninger iundergrunnen selv om Ls og Lext er valgt lengre enn noslashdvendig

hvorcu0d er dimensjonerende udrenert skjaeligrstyrke i det bloslashte laget under armeringenLext er beregnet noslashdvendig armeringslengde utenfor fyllingsskulder2 er reduksjonsfaktoren for samvirke mellom armering og undergrunnen

med fasthet cu NB Merk at samsvar i toslashyninger er noslashdvendig for aring kunneanvende stoslashrste verdi av reduksjonsfaktoren (sensitive masser iundergrunnen)

extdu LcT 02rf (57)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 79

Hvis valgt horisontal utstrekning av fyllingsskraringningen Ls er vesentlig lenger enn beregnetverdi saring vil ligning 57 kunne vaeligre konservativ Materialfaktoren for den bloslashte jorda Cuoslashker med oslashkende skraringningslengde Ls Det foreligger for tiden ingen enkelberegningsmetode og dataprogrammer (for eks FEM) anbefales for mer detaljerteanalyser

STABILITET MOT ROTASJON

Stabiliteten av fyllingen kan analyseres med konvensjonell metode ved bruk avsirkulaeligrsylindrisk glideflate for eks som beskrevet av Janbu mfl (1956)17 Dataprogramkan ogsaring benyttes (og det anbefales) Janbu angir foslashlgende formler (tilpasset bruk avmaterialfaktor) for udrenerte forhold

hvor

ogR er radien i glidesirkelenW er vekten av hver lamell inkludert terrenglast og lastfaktorer G og Q

cd er i fyllingsmaterialet kohesjon redusert med materialfaktor cd = crsquocrsquo

i undergrunnen udrenert skjaeligrfasthet langs glideflaten redusert medmaterialfaktor cd = cuCu

a attraksjon (a = cdtan d)tan d er i fyllingsmaterialet friksjonsvinkelen redusert med materialfaktor tan d

= tan k(tilsvarer tan ρ)i undergrunnen tan d = 0 (for korttidsstabilitet)

p er gjennomsnittlig vertikalspenning paring glideflaten (uten lastfaktor)u er gjennomsnittlig poretrykk ved glideflaten (uten lastfaktor)TRc er noslashdvendig strekkraft i armeringen for aring oppnaring stabilitetaT er momentarm om sirkelsenteretF+ er en reservestyrkefaktor (ikke en total sikkerhetsfaktor)

17 Janbu N Bjerrum L Kjernsli B rdquoVeiledning ved loslashsning av fundamenteringsoppgaverrdquo NGI publikasjonNr 16 Oslo 1956 og Janbu rdquoSoil models in offshore engineeringrdquo Geotechnique 1985

xWaT

xm

upcR

FTRc

dd

tan)(

)tantan1(cos Rα Fm

(58)

(59)

xWaT

xm

aupRF

TRc

dtan)(

eller

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

80 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Figur 58 Glidesirkelanalyse

For aring finne kritisk glidesirkel settes foslashrst TRc = 0 Beregnet verdi av F+ er enreservestyrkefaktor (ikke en total sikkerhetsfaktor) Hvis F+ 1 for TRc = 0 saring erskraringningen stabil og har noslashdvendig sikkerhet

For det tilfellet at F+ lt 1 saring maring noslashdvendig TRc beregnes for aring sikre stabiliteten dvs at F+ =1 TRc maring vaeligre lavere enn dimensjonerende styrke i armeringen

Noslashdvendig forankring for aring kunne stabilisere glideflaten figur 59

Armeringen maring ha tilstrekkelig forankring i tilliggende jord for aring sikre at noslashdvendig TRc

kan oppnarings Noslashdvendig forankringslengde beregnes i henhold til formel 510

h er gjennomsnittlig fyllingshoslashyde over armeringen (Lpj)d er dimensjonerende tyngdetetthet av fyllingen

Forankringslengden maring ogsaring beregnes ut fra friskjonen i materialet under armeringen(rsquod2) i ligning 510 Hvis baringde rsquod2 og cud er bestemt saring skal den stoslashrste av veridene fraligning 510 og 511 benyttes

(511)

For aring bestemme minste forankringslengde saring beregnes noslashdvendig forankringslengdeutenfor fyllingsskulderen Lb for hver glidesirkel med TRc gt 0 se figur 59 Korteste

(X=0 Y=0)

R

Lp

TRc

xx

aT

22tan udkd1k1d

Rcpj ch

TL

2d2k1d1k

Rcpj tantan

h

TL

d

(511)

(510)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 81

Lj

TRc

Lb

avstand til fyllingsfoten benyttes Merk Det er ikke noslashdvendigvis glidesirkelen som girstoslashrst TRc som gir den stoslashrste verdi for Lb

Figur 59 Noslashdvendig forankringslengde Lpj og forankring utenfor fyllingsskulder Lb

54 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDEN

De forskjellige problemene som det maring tas hensyn i bruksgrensetilstanden er setninger i undergrunnen store toslashyninger i armeringen

541 Setninger i undergrunnen

Armeringen paringvirker ikke setningene av fyllingen i saeligrlig grad se figur 510Setningsberegninger kan derfor utfoslashres ved bruk av konvensjonelle prosedyrer basert paringeffektivspenning og setningsmodulSetninger i undergrunnen kan foraringrsake toslashyninger og dermed belastninger i armeringen

542 Toslashyning i armeringen

Toslashyninger i armeringen kan bestemmes ut fra paringfoslashrte krefter Setninger i undergrunnen ogfyllingsarbeidene kan ogsaring foslashre til toslashyninger i armeringen men disse toslashyningene ervanskelig aring bestemme Numeriske analyser kan anvendes for aring vurdere fyllingensoppfoslashrsel bedre

Figur 511 Armeringstoslashyning i bruksgrensetilstanden

Reinforcement

EmbankmentFylling

Armering

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

82 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Toslashyningene som oppstaringr boslashr ikke overskride verdier som er beregnet ut fra betraktninger ibruksgrensetilstanden figur 511 Vanligvis er det ikke kritisk om total toslashyning inkludertkryptoslashyninger garingr opp mot 10 paring langtidsbasis Totaltoslashyningen inkludert ettervirkningav fyllingsaktiviteter og setninger i undergrunnen boslashr imidlertid ikke overstige 70 avarmeringens toslashyning ved brudd i loslashpet av konstruksjonens levetid

Figur 511 Toslashyning fra byggeaktiviteter og kryptoslashyninger

Hvis materialene i undergrunnen er kontraktante (for eks kvikkleire) saring boslashrarmeringstoslashyningen ved brudd (inkludert kryptoslashyninger) begrenses til maksimum 4 foraring sikre samvirke med underliggende jord

55 BESTANDIGHET

I de fleste tilfellene vil jordas skjaeligrstyrke oslashke paring grunn av konsolidering etterbyggeperioden Armeringen kan derfor bli overfloslashdig paring sikt Det er likevel vanlig aring sikreat noslashdvendig strekkstyrke er tilgjengelig i hele konstruksjonens levetid

56 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTER

Haringndboken beskriver ovennevnte forhold i foslashlgende kapitler

Utfoslashrelse Kapittel 8 Kvalitetskontroll Kapittel 9 Kontrakter Kapittel 10

Basert paring dimensjoneringsforutsetningene er det anbefalt aring sikre at sposlashrsmaringl vedroslashrendeprosjektansvar utfoslashrelse og kontroll er klart definert i anbudskontrakten

Time

(reinforcement elongation)

Creep strains+ strains dueto settlements

Constructionstrains

Service life timeConstructionperiodBygge-periode

Levetid

Toslashyning underbygging

Kryptoslashyningerog setnings-toslashyninger

(armeringstoslashyning)

Tid

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 83

6 FYLLINGER PAring PELER

61 INTRODUKSJON

For fyllinger paring peler kan armering anvendes i fyllmassene i den nedre del av fyllingenDet er viktig aring avgjoslashre hvilken funksjon armeringen skal ha foslashr dimensjonering foretas

611 Armeringens funksjon

Armering over kalksement-peler kan ha to formaringl For myke peler kan hensikten vaeligre aringhindre glidning Beregninger kan best utfoslashres omtrent paring samme maringte som vist iforegaringende kapittel 5 men dette maring komplementeres med tanke paring kalksement-pelenesevne til aring motstaring glidning Lasten baeligres baringde av kalksement-pelene og jorda mellompelene Forskjellen mellom deformasjoner i pelene og setninger i jorda vil vaeligre liten noesom foslashrer til smaring toslashyninger i armeringen og virkningen vil vaeligre liten naringr det gjelderfordeling av vertikale laster Ved dimensjonering av kalksement-peler maring baringde setningerog glidning vurderes Hvis setninger er dimensjonerende for avstanden mellom pelene ogdette foslashrer til en sikker konstruksjon stabilitetsmessig saring er armering ikke noslashdvendig

For stive kalksement-peler se figur 61 saring kan hensikten baringde vaeligre aring hindre setninger avfyllingen og aring hindre grunnbrudd I slike tilfeller er funksjonen den samme som for armertefyllinger paring konvensjonelle peler og beregninger kan utfoslashres i henhold til dette kapitletHer viser bare fremgangsmaringten for armerte peler under fylling men metoden kan ogsaringanvendes for stive kalksement-peler

ARMERTE FYLLINGER PAring PELER

Buevirkningen mellom pelehattene reduserer lastandelen som baeligres av armeringen ogoverfoslashrer lasten fra fyllingen til pelene Hovedhensikten med armering over pelene er aringhindre setninger i fyllingen

I de nordiske landene installeres ofte pelene med helning for eks 41 underfyllingsskraringningene for aring gi sidestoslashtte Bruk av armering er ofte en oslashkonomisk loslashsning foraring kunne redusere stoslashrrelsen paring pelehattene og gjoslashr det ogsaring mulig aring sloslashyfe skraringpelene

612 Beregningsprinsipper

Det er forskjellige beregningsmodeller som kan anvendes ved dimensjonering av armertefyllinger paring peler I Sverige er det utfoslashrt en sammenligning mellom britisk standard BS8006 og modellen som anvendes i denne haringndboken Resultatet viser at den foreslaringttemodellen gir bedre overensstemmelse med FEM-beregninger for dekningsgrader somvanligvis anvendes i Sverige enn BS 8006 Rogbeck mfl (referanser fra 1995-2000) INorge har SINTEF ogsaring en dimensjoneringsmodell Svanoslash mfl (2000) Resultatene ersammenlignbare med den foreslaringtte modellen naringr det tas hensyn til begrensningene imodellen

Fyllinger paring peler

84 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

I dette kapitlet er beregningene relatert til formaringlet aring forhindre setninger oghorisontalglidninger Hvis armeringen ogsaring benyttes til aring kontrollere stabiliteten saring skalberegninger for dette formaringl utfoslashres i henhold til kapittel 5 Dette kapitlet viserdimensjonering av armeringen peler og pelehatter skal dimensjoneres i henhold tilnasjonale standarder Lasttilfelle C i henhold til ENV 1991-1 er benyttet veddimensjoneringen for ytterligere informasjon se kapittel 3

Det finnes modeller som beregner armering i flere lag Det er da viktig aring vurdereforskjellene i toslashyning mellom lagene

Modellen beskrevet i haringndboken er anvendt i forbindelse med geosyntetisk armering Denvil antagelig ogsaring kunne anvendes for staringlarmering men det foreligger ikke saring langtdokumentert erfaring paring omraringdet

Figur 61 Stive soslashyler og peler under fylling med armering

62 NOslashDVENDIG INFORMASJON FOR DIMENSJONERINGEN

Sikkerhetsnivaringet for konstruksjonen avhenger av presisjonen i informasjon som angaringr jordfylling grunnvannsforhold laster armering levetid etc

Mer informasjon om materialegenskaper er gitt i kapittel 2 Dimensjoneringsformleneanvender prinsippet med partsialfaktorer som er gitt en generell omtale i kapittel 3Parametere som er noslashdvendig for dimensjonering av fyllinger paring peler en angitt nedenfor

63 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDEN

Prinsippene for grensetilstandsmetoden er gitt i ENV 1991-1 og i andre nasjonalestandarder Grensetilstandsmetoden er basert paring partielle sikkerhetsfaktorer anvendt paringlaster materialegenskaper for armering og geotekniske parametere

631 Bruddmodeller

Bruddgrensetilstandene som maring vurderes er pelegruppens kapasitet pelegruppensutstrekning totalstabiliteten av fyllingen overfoslashring av vertikallast til pelehattene ogstabiliteten av fyllingen mot horisontalglidning se figur 62 Pelegruppens kapasitet og

Armering

PelerStivesoslashyler

Armering

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 85

Fylling Armering

Bloslasht leire

Peler

Pelehatt

Pelegruppens kapasitet

FyllingArmeringSkraringnings-

stabilitet

Bloslasht leirePelehatt

Peler

Pelegruppens utstrekning

FyllingArmering

Bloslashtleire

Pelehatt

Peler

Totalstabilitet

FyllingArmering

Bloslashtleire

Vertikal last-fordeling

Pelehatt

Peler

Vertikal lastfordeling

FyllingArmering

Bloslashtleire

Horisontalbevegelseav fylling

Pelehatt

Peler

Horisontal glidning

utstrekning og fyllingens totalstabilitet dimensjoneres i henhold til nasjonale bestemmelserHorisontalglidning er bare relevant hvis vertikale peler er anvendt underfyllingsskraringningene Horisontalglidning og lastfordeling er beregnet i dette kapitlet

Figur 62 Bruddgrensetilstander for armert fylling paring peler

632 Styrkeparametere og dimensjonerende laster

Typiske parametere for dimensjoneringsverdier og belastninger er vist i tabell 61Dimensjonerende verdier for en konstruksjon er gitt ved karakteristiske verdier redusertmed partsialfaktorer i henhold til kapittel 2 og 3

Fyllinger paring peler

86 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 61 Geotekniske dimensjoneringsparametere for en konstruksjon

Karakteristiske verdier Partsialfaktor Parametere Enhetk ndashtyngdetetthet fyllingjord = 10 d kNm3

k - friksjonsvinkel γ(tan k) d qG qQ ndash overflatelaster G Q qG qQ kPa

633 Partielle sikkerhetsfaktorer

Beregningsgrunnlaget forutsetter bruk av prinsippet med partsialfaktorer for aring gikonstruksjonen en tilfredstillende sikkerhet mot sammenbrudd Dette prinsippet erbeskrevet i kapittel 3

Ved denne bruken er armeringens krypdeformasjoner meget viktig for aring hindre setningeretter anleggsperioden Armeringen maring derfor vurderes riktig basert paring karakteristiske datafra produsenten uavhengige forskningsinstitusjoner eller nasjonale sertifikatergodkjenninger etc se kapittel 2 Langtidsstyrken maring vurderes paring bakgrunn av langtidskrypforsoslashk og derfor er omregningsfaktoren for kryp 1 = 10

Partsialfaktorer for anleggskader kan bestemmes ut fra feltforsoslashk Vanligvis utfoslashresforsoslashkene med en gitt armeringstype og ulike jordarter Det foreligger ingen europeiskstandard for denne type forsoslashk og den som utfoslashrer dimensjoneringen maring vurdere om dennetype forsoslashk gir paringlitelige resultater for dimensjoneringen Ved kompliserte forhold hvordenne type forsoslashk ikke har vaeligrt utfoslashrt tidligere kan det vaeligre interessant aring faring utfoslashrt forsoslashkparing spesifikke materialer anvendt i prosjektet Hvis relevant informasjon om armering ogjord ikke er tilgjengelig kan typiske erfaringsverdier benyttes se kapittel 2

634 Begrensninger ved modellen

Beregningene forutsetter hvelvvirkning og at armeringen deformeres ved belastningModellen er basert paring at armeringen er plassert i et lag men en tilnaeligrming er gitt forarmering i to lag Virkningen av armeringen er stoslashrst ved plassering naeligrmest muligpelehattene men den boslashr av praktiske hensyn plasseres ca 01 m over pelehattene For aringsikre at deformasjoner paring vegoverflaten ikke blir for store maring fyllingshoslashyden vaeligre minst12 ganger avstanden mellom pelehattene Dette er det samme som aring si at stoslashrste avstandmellom pelehattene ikke maring vaeligre stoslashrre enn 08 middot H Pelehattenes dekningsprosent maringvaeligre minst 10

Modellen antar en toppvinkel paring 30 0 for buevirkningen og armeringsstyrken har vist seg aringvaeligre forenelig med resultatene fra FEM beregninger naringr friksjonsvinkelen i fyllmassene er35 0 For hoslashyere friksjonsvinkler er noslashdvendig armeringsstyrke mindre enn beregnet meddenne modellen Fyllingsmateriale med lavere friksjonsvinkel maring ikke anvendes i dennetype konstruksjoner

Det anbefales at beregningene utfoslashres for en initiell toslashyning paring maksimalt 6 og med enresterende kryptoslashyning etter at anleggsarbeidene er avsluttet og i loslashpet av konstruksjonen

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 87

levetid paring maksimalt 2 Samme E-modul anvendes baringde i bruddgrense- ogbruksgrensetilstanden Toslashyningen maring kontrolleres for et gitt produkt og sammenlignes meddimensjonerende strekkstyrke ved den valgte toslashyning Den totale toslashyningen maring i loslashpet avkonstruksjonens forventede levetid ikke overstige 70 av armeringens toslashyning ved brudd

Toleranser med hensyn til avstanden mellom peler og pelehatter maring vurderes ogdimensjonerende avstand velges som verste tilfelle i samsvar med aksepterte toleranser

Hvis mer enn et armeringslag eller en lavere fyllingshoslashyde enn gitte begrensningervurderes saring anbefales det at FEM-beregninger benyttes

Den analytiske beregningsmodellen som foreslarings er vurdert som rimelig hvis det er fare forat hulrom vil oppstaring under armeringen for eks foraringrsaket av fremtidige lastendringer paringgrunn av grunnvannsenkning Ved dimensjonering med den foreslaringtte analytiske modellener det ikke tatt hensyn til baeligreevnen til jorda mellom pelehattene men effekten av dettekan vaeligre betydelig Hvis mer komplekse forhold vurderes kan mer oslashkonomiske loslashsningeroppnarings hvis FEM-beregninger benyttes til aring modellere de komplekse samvirkeforholdene

635 Dimensjonering steg for steg

Nedenstaringende beregninger er utfoslashrt for horisontalglidning og lastfordeling Horisontalglidning er bare relevant hvis vertikale peler er benyttet under fyllingsskraringningeneFyllingens lokalstabilitet utenfor pelehodene maring kontrolleres i henhold til kapittel 5 Figur63 viser symbolene som er anvendt i beregningsmodellen

Figur 63 Symboler benyttet i beregningsmodellen

Armering

Fyllinger paring peler

88 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

SYMBOLER BENYTTET I KAPITLETH fyllingshoslashyde (m)c senteravstand mellom pelene (m)b bredde av pelehatt (m)d deformasjon (m)s buelengde (m)

6351 Beregning av horisontalkraft

Hvis vertikale peler er benyttet under fyllingsskraringningene istedenfor skraringpeler se figur 64saring kan strekkraften i armeringen beregnes paring samme maringte som beskrevet i kapittel 5 da detaktive jordtrykket er

(61)

Figur 64 Horisontalkraft i armeringen ved bruk av vertikale peler underfyllingsskraringningen

6352 Beregning av vertikal lastoverfoslashring

Denne metoden er basert paring at det dannes en hvelvvirkning som fordeler jordlasten over paringpelehattene Jordarealet under hvelvet som utgjoslashr lasten armeringen opptar er tilnaeligrmetlik jordkilen som vist i figur 65 Dette gjelder selv om fyllingshoslashyden er mindre enn (c-a)2middot tan 15 0 som er hoslashyden av jordkilen Den initielle toslashyning i armeringen skalmaksimalt vaeligre 6 hvis det er en fare for aring overskride en maksimal kryptoslashyning paring 2 Totaltoslashyningen maring ikke overskride 70 av bruddtoslashyningen for den aktuelle armeringen

Armering

HqqHKPT dGdQdadadds )(250

)2

45(tan2 dadK

(61)

(62)

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 89

Fylling

Tilleggslast Ws

Pelehatt

PelArmering

c

Figur 65 Jordkilen som baeligres av armeringen

Vekten av jordkilen W i henhold til figur 65 er

Tredimensjonale effekter er beregnet ved lastfordeling i henhold til figur 66 hvor lasten erfordelt over overflaten i samsvar med figuren og tas opp av armeringen langs kanten avpelehatten Armeringen overfoslashrer belastningen til pelehatten Den tredimensjonale vektenav jordkilen W3D bergenes paring foslashlgende maringte

Lengden av armeringen naringr den deformeres paring grunn av lasten fra jordkilen kan beregnessom foslashlger

hvor deformasjonen d avhenger av valgt toslashyning i armeringen i henhold til

Den som utfoslashrer dimensjoneringen maring avgjoslashre om den beregnede deformasjonen erakseptabel Vanligvis gir akseptabel toslashyning en akseptabel deformasjon For prosjekter iSverige hvor armering har vaeligrt benyttet for fyllinger paring peler saring har deformasjonene blittberegnet til aring vaeligre av stoslashrrelsesorden 01 ndash 02 m Hvis bruk av armering kombineres medstive soslashyler (kalksement-peler med stor fasthet og lignende) saring kan deformasjonene blistoslashrre enn 01 ndash 02 m for akseptable toslashyninger Det er ingen praktisk erfaringen i denordiske land til aring indikere om stoslashrre deformasjoner kan tolereres

Krefter i armeringen paring grunn av tredimensjonal virkning av den vertikale lasten Trp3D ihenhold til figur 65 og figur 66 beregnes ved bruk av ligningen

ddD bcbcW

22

2 )(93015tan4)(

Dbc

D WW 23 21

s c b c bd

c b

( )( )1

83

2

d c b ( )38

(63)

(64)

(65)

(66)

kNm

Fyllinger paring peler

90 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Figur 66 Lastfordeling for aring beregne krefter ved tredimensjonal virkning

6353 Beregning av totalkraft

Krefter for aring hindre horisontalglidning virker todimensjonalt og tredimensjonale forholdberegnes ikke Den totale kraften i armeringen er

Hvis krefter som er funnet ved beregninger i henhold til kapittel 5 har vist seg aring vaeligre stoslashrreenn Trp3d saring er Ttot = (kraften fra kapittel 5) + Tds

Ved beregningene maring styrken i armeringsskjoslashtene vurderes Hvis overlapping anvendesistedenfor sammensying saring vil beregningene for sidevegs glidning og uttrekk vist i dettekapitlet kunne benyttes I saring fall maring det tas hensyn til friksjonen mellom armeringslagene

6354 Dimensjonering av armeringen

To prinsipper gjelder for dimensjonering av armeringen det maring ikke oppstaring strekkbrudd i konstruksjonens levetid ved slutten av konstruksjonens levetid maring armeringstoslashyningen ikke overskride

angitt verdi

Dimensjonerende armeringsstyrke Td settes til den minste av foslashlgende

61

123

3 DDrp

WT

Drpdstot TTT3

321 crd TT

(67)

(68)

(69)

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 91

eller

hvorTcr stoslashrste bruddstyrke ved brukstemperaturTcs gjennomsnittlig strekkstyrke basert paring kryptoslashyningsbetraktninger ved

brukstemperaturi i henhold til kapittel 2

Dimensjonerende armeringsstyrke maring vaeligre stoslashrre enn total noslashdvendig styrke i henhold tilberegningene Td gt Ttot Beregningsmodellen er basert paring ett lag armering Hvis to lagarmering benyttes anbefales det at disse plasseres naeligr hverandre ikke opparing hverandre paringgrunn av friksjonstap men med en avstand paring for eks 01 m Noslashdvendig dimensjonerendestyrke kan tilnaeligrmet velges som 40 hoslashyere enn beregnet for ett lag Hvis meroslashkonomiske loslashsninger skal oppnarings med to lag anbefales det aring benytte FEM-beregninger

Avhengig av fyllingshoslashyden maring armeringens holdbarhet mot frost vurderes

6355 Dimensjonering mot horisontalglidning og uttrekk av armeringen

Armeringen maring oppnaring tilstrekkelig forankring i fyllingen i randsonen av det omraringdetpelene dekker Alle relevante vertikale snitt under fyllingsskraringningen maring beregnes Fornoslashdvendig armeringslengde med tanke paring horisontalglidning av fyllingen illustrert i figur67 kan forankringslengden og uttrekkslengden for armeringen beregnes paring foslashlgende maringte

Figur 67 Forankringslengde for aring motvirke horisontalglidning og uttrekkslengde forarmeringen

321 csd TT

Armering

(610)

Fyllinger paring peler

92 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

HvorLe forankringslengde for aring motvirke horisontalglidningLb forankringslengde for aring motvirke uttrekk av armeringenLs er lengden av fyllingens sideskraringning

HORISONTALGLIDNING

Forankringslengden paring tvers av fyllingen i henhold til figur 67 kan beregnes som

hvorh er gjennomsnittlig hoslashyde av fylling over armeringen

H2 er en konservativ antagelse og anbefales benyttet for aring finne ut omforeslaringtt skraringningshelning er tilfredstillende (dvs h = H2 for Le = Ls)Iterasjon med varierende er noslashdvendig for aring finne minste noslashdvendigeforankringslengde mer noslashyaktig

Hvis beregnet Le gt Ls saring maring enten skraringningshelningen reduseres (dvs n oslashkes) ellerskraringningen maring armeres ved bruk av oppbrettsmetoden

UTTREKKSKRAFT

Forankringslengden for aring motstaring uttrekk av armeringen paring tvers av fyllingen se figur 67beregnes som

hvortan d1 dimensjonerende friksjonsvinkel i jorda over armeringentan d2 dimensjonerende friksjonsvinkel i jorda under armeringen20

h gjennomsnittlig hoslashyde av fylling over armeringen

Tilhoslashrende forankringslengde i retning langs fyllingen kan beregnes ved bruk av sammeligning hvor Tds = 0

20 Mulighetene til aring ta hensyn til friksjonsvinkelen i jorda under armeringen kan vaeligre begrenset og det kanvaeligre bedre aring se bort fra denne delen eller benytte verdier for jorda i undergrunnen

dd

sdse h

TL

tan

dd

sGQdae h

qqHHKL dd

tan

250

2211

3

tantan

)(

ddd

pdsDrpb h

TTL

(611)

(612)

(613)

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 93

Hvis det ikke er mulig aring oppnaring tilstrekkelig forankringslengde saring foreslarings foslashlgendeloslashsninger

slakere fyllingsskraringning buk av oppbrettsmetoden buk av gabioner som forankringsblokker og oppbretting av armeringen rundt disse

64 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDEN

I bruksgrensetilstanden maring mulighetene for store toslashyninger i armeringen og setninger avfyllingen vurderes Bruddgrensetilstanden vil vaeligre dimensjonerende for strekkstyrken iarmeringen naringr det i beregningene settes begrensninger paring armeringstoslashyningen

65 BESTANDIGHET

Valg av armeringstype maring gjoslashres slik at noslashdvendig strekkstyrke er tilgjengelig gjennomhele konstruksjonens levetid Polyester er mer foslashlsom overfor pH-verdier over 9 enn andrepolymerer og dette maring vurderes ved bruk av armering over pelehatter

66 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTER

Haringndboken beskriver ovennevnte forhold i foslashlgende kapitler Utfoslashrelse Kapittel 8 Kvalitetskontroll Kapittel 9 Kontrakter Kapittel 10

Basert paring dimensjoneringsforutsetningene er det anbefalt aring sikre at sposlashrsmaringl vedroslashrendeprosjektansvar utfoslashrelse og kontroll er klart definert i anbudskontrakten

Fyllinger paring peler

94 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 95

7 JORDNAGLING

Dimensjoneringsprinsippene er i hovedsak like for en utgravet skraringning med nagler og ennaturligs skraringning forsterket med nagler Det er imidlertid noen forskjeller og derfor er deto tilfellene behandlet i egne underavsnitt

71 UTGRAVET JORDNAGLINGSSKRAringNING

Dimensjonering av utgravet skraringning med jordnagler omfatter foslashlgende1 valg av dimensjon type og avstand mellom naglene vanligvis basert paring en analyse

av ekstern og intern stabilitet (bruddgrensetilstand)2 sammenligning av akseptable deformasjoner i forhold til forventede deformasjoner

(bruksgrensetilstand)3 utforming av frontkledning4 utforming av drenasjesystem5 vurdering av holdbarhetskrav for naglene6 vurdering av tilpasning av konstruksjonen til omgivelsene

De forskjellige trinnene er diskutert videre i det nedenstaringende

711 Noslashdvendig informasjon for dimensjoneringen

Dimensjonering av en jordnaglingskonstruksjon er basert paring informasjon om jordartgrunnvannsforhold belastninger konstruksjonens geometri og naglesystemet

Informasjon om lagdeling i jorda og lagenes egenskaper er viktig for dimensjoneringenOmfanget av geotekniske undersoslashkelser maring vaeligre grundig nok til aring garantere at de lokaleforholdene kan bestemmes i samsvar med kravene i ENV 1997-1 Det er spesielt viktig aring faringfrem informasjon om lag med forskjellige jordartsegenskaper

En av de viktigste dimensjoneringsparametrene er forhold vedroslashrende grunnvann ogoverflatevann paring stedet Forsoslashmmelse av problemer relatert til grunnvann kan foslashre tilsammenbrudd av konstruksjonen

Som for alle andre konstruksjoner kan en rekke laster og lastkombinasjoner bli paringfoslashrt enjordnaglingskonstruksjon Foslashlgende laster maring vurderes hvis de er aktuelle

Permanente laster Variable laster Seismiske laster (tilfeldige belastninger)

For utgravde skraringninger utgjoslashr baringde ferdig konstruksjon og forholdene under hvert enkeltutgravingstrinn et ledd i dimensjoneringsprosessen Inngangsdata i dimensjoneringen erklientens oslashnske om vegghoslashyde og utstrekning

Basert paring informasjon om levetid grunnforhold og konstruksjonens geometri saring kan etegnet jordnaglingssystem foreslarings For aring sluttfoslashre dimensjoneringen er det noslashdvendig med

Jordnagling

96 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

informasjon om styrken i armeringselementene installasjonsteknikk varighet naglenesgeometri og uttrekkskapasitet

I kapittel 2 er de ulike materialene beskrevet mer omfattende og egnede krav diskutert Itabell 71 er noslashdvendig informasjon for de ulike dimensjoneringstrinnene sammenfattet

Tabell 71 Noslashdvendig informasjon for dimensjonering

Trinn i dimensjoneringenG

eote

knis

kepa

ram

eter

e(c

Cu

wl

besk

rivel

se)

Info

rmas

jon

omel

ektro

kjem

iske

forh

old

(pH

re

sist

ivite

tkl

orid

er)

Gru

nnva

nn(g

vst)

over

flate

vann

Bel

astn

inge

r

Veg

gens

geom

etri

Jord

nagl

ings

syst

em(s

tyrk

ein

stal

lasj

onst

ekni

kk)

Bruddgrense X X X X XBruksgrense X X XFrontkledning X X X XDrenering X X X XBestandighet X X X XTilpasning til omgivelsene X

For konstruksjoner i tettbygde stroslashk er det viktig aring fremskaffe informasjon omfundamenteringsforholdene for naeligrliggende konstruksjoner og om det er installasjoner iundergrunnen som kan komme i konflikt med jordnaglene

712 Dimensjonering i bruddgrensetilstanden

7121 Bruddmodeller

Sammenbrudd i bruddgrensetilstanden kan oppstaring paring grunn av grunnbrudd(skraringningsstabilitet uttrekk av jordnaglen eller baeligreevnebrudd under naglen) eller brudd inaglen (strekk- skjaeligr- eller boslashyningsbrudd) En ferdig jordnaglingsvegg vil oppfoslashre segsom en gravitasjonsmur og foslashlgelig kan de samme bruddmodellene som er relevante for enarmert jordkonstruksjon ogsaring anvendes paring en jordnaglingskonstruksjon (baeligreevne underveggen velting horisontalglidning og totalstabilitet) Disse bruddformene er beskrevet i deforegaringende kapitlene og vil ikke bli omhandlet videre her De maring imidlertid ikke overses idimensjoneringsprosessen

7122 Styrkeparametere og belastninger

Dimensjoneringsverdier for jord og nagler velges i samsvar med forslag gitt i kapittel 2 og3

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 97

7123 Dimensjonering skritt for skritt

Grensetilstandsmetoden omfatter foslashlgende1 Innledende skisse over nagleplassering og valg av jordnagler2 Stabilitetsanalyser3 Kontroll av det valgte jordnaglingssystem4 Eksterne bruddmodeller og global stabilitet5 Stabilitetsanalyser av hvert utgravingstrinn

1 INNLEDENDE DIMENSJONERINGEt foreloslashpig valg av naglesystem gjoslashres basert paring informasjon om lokale forhold oghvilken type konstruksjon som oslashnskes Svaret paring foslashlgende sposlashrsmaringl gir en indikasjon paringhva slags system som boslashr velges1 Permanent eller midlertidig konstruksjon For permanente konstruksjoner kan gyste

nagler ha et fortrinn naringr det gjelder bestandighet men en rammet nagle med oslashkettykkelse (korrosjonsmonn) kan vaeligre tilstrekkelig

2 Vil borehull i jorda rase sammen Dette indikerer hva slags spylemedium som boslashranvendes og om foringsroslashr er noslashdvendig

3 Tilgjengelige systemer4 Jordart Hvis jorda inneholder blokker kan bruk av rammede nagler vaeligre mindre egnet5 Miljoslashforhold Tilpasning til omgivelsene6 Korrosjonsforholdene i omraringdet Behov for korrosjonsbeskyttelse7 Kan installasjonsmetoden foraringrsake oslashket poretrykk som vil ha negative virkninger paring

stabiliteten i anleggsperioden

Neste steg er aring gjoslashre en foreloslashpig vurdering av naglelengde og nagletetthet I tidsskriftetGround Engineering (November 1986) presenterer Bruce m fl flere empiriskekorrelasjoner som kan benyttes Tre forskjellige parametere er definert

1 Forholdet mellom lengde og hoslashyde av skraringning LH2 Tilgjengelig areal hvor friksjon kan mobiliseres DhullmiddotLShmiddotSv3 Naglens styrke i forhold til arealet som den skal armere (Dnagle)2 ShmiddotSv

Avhengig av hvilken nagletype som er valgt er typiske verdier vist i tabell 72 For gystenagler er flere empiriske korrelasjoner avhengig av jordart vist i tabell 73

Tabell 72 Innledende vurdering av nagleavstand naglelengde og naglemoslashnster (Brucemfl 1986)

Gyst nagle(ikke baringde rammet og gyst)

Rammet

1 L21H22 05 ndash 08 05 ndash 062 Dhull

23 L Sv24 Sh 03 ndash 06 06 ndash 11

3 (Dnagle)2 25 Sv Sh (04 ndash 08)middot10-3 (13 ndash 19)middot10-3

21 L er naglelengden22 H er effektiv skraringningshoslashyde23 Dhull er karakteristisk diameter av hullet hvor nagle og gysemasse (hvis anvendt) er installert24 Sv og Sh er vertikal og horisontal avstand mellom naglene25 Dnagle er karakteristisk tverrsnittdiameter for naglen

Jordnagling

98 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 73 Typiske verdier for gyste nagler i forskjellig jord i henhold til Bruce (1986)

Friksjonsjord Morene og mergel1 LH 05 ndash 08 05 ndash 102 DhullL SvSh 03 ndash 06 015 - 203 (Dnagle)2 Sv Sh (04 ndash 08)middot10-3 (01 - 025)middot10-3

Resultater presentert av Transport Research Laboratory i Storbritannia indikerer atjordnaglingsvegger utfoslashrt i tilknytning til veger er mer konservative enn det som er indikertovenfor (P Johnsson mfl 1998) I Frankrike blir jordnagler vanligvis inndelt i toforskjellige grupper Hurpoinise (nagler med liten innbyrdes avstand vanligvis rammet) ogboredegyste nagler med stoslashrre avstand For den foslashrste gruppen er naglelengden omtrent05 til 07 ganger skraringningshoslashyden (H) og i det andre tilfellet 08 til 12middotH

2 STABILITETSANALYSEFor aring kontrollere at den valgte nagleplasseringen er tilstrekkelig benyttes tradisjonellestabilitetsmetoder til aring analysere jordnaglingskonstruksjonen ved aring inkorporerenaglekraften i krysningspunktet med glideflaten i likevektsligningen

Paring grunn av smaring bevegelser i den aktive jordkilen i skraringningen vil strekkrefter kombinertmed skjaeligr og boslashyning bli mobilisert i naglen Denne naglekraften vil bidra til aring motstaringvidere bevegelser i skraringningen

Figur 71 Prinsippskisse som viser naglens virkning i en jordnaglearmert skraringning

a) aktiv sone og forankringssoneb) antatt deformasjon av nagle ved glideflaten

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 99

For de fleste praktiske anvendelser antyder tilgjengelig forskningsinformasjon at bidragetfra mobiliserte skjaeligr- og boslashyespenninger i naglen kan overses noe som vil resultere iubetydelig overdimensjonering Foslashlgelig er bare strekkrefter tatt i betraktning i dettedokumentet

Mobilisert strekkraft kan deles opp i to komponenter en normalt paring bruddflaten og enparallelt med bruddflaten PN og PP

P kraft i nagle [kN]qs uttrekksmotstand [kPa]naglens omkrets [m]

Figur 73 Definisjon av naglekrefter

Sikkerhetsfaktoren kan uttrykkes som foslashlger i henhold til betegnelsene i kapittel 3

I hvert tilfelle benyttes tradisjonell stabilitetsanalyse for skraringningsstabilitetenPartsialfaktorer anvendes for alle parametrene og beregningene utfoslashres med det maringl at F =10 Symbolsk kan ligningen skrives paring foslashlgende maringte (Ligningen avhenger av denanalysemetoden som benyttes for eks Bishop Morgenstern og Price Janbu)

crsquo kohesjonen i jorda og a = attraksjon i jorda (crsquo = a tan k for crsquo = rsquo )rsquoN effektiv normalspenningrsquoN oslashkning i effektiv normalspenning vinkelrett paring bruddflaten paring grunn av

kraftkomponenten PN i naglenTk oslashkning i skjaeligrmotstand paring grunn av naglens kraftkomponent PP parallelt

med bruddflaten

partsialfaktorer

0tan

1

kQQkGGkSR

Nk

c

k

Rd

qqRc

d

N

k

i kQQkGGkS

T

kkNN

c

k

iiid

ii

ii

i

qq

Tc

F

tan

(71)

(72)

i kQQkGGkS

T

kkNN

iiid

ii

ii

qq

Ta

F

tan

eller

Jordnagling

100 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

crsquo partsialfaktor for jordas kohesjonsledd for typiske verdier se kapittel 3 ogvedlegg B ( I henhold til NS-ENV 1997-11997NAD settes crsquo=rsquo)

rsquo partsialfaktor for jordas friksjonsledd for typiske verdier se kapittel 3 ogvedlegg B ( I henhold til NS-ENV 1997-11997NAD settes crsquo=rsquo)

T partsialfaktor relatert til naturlige variasjoner i uttrekksmotstanden for enjordnagle avhengig av jordartsegenskaper og naglens egenskaper (se kapittel2)

reduksjonsfaktor avhengig av antall utfoslashrte uttrekksforsoslashk partsialfaktor for laster se kapittel 3Qk partsialfaktor for laster se kapittel 3qG partsialfaktor for laster se kapittel 3Sd modellfaktor se kapittel 3

Ovenstaringende ligning loslashses ved bruk av klassisk lamellmetode medregnet kreftene i naglenei de lamellene hvor naglene krysser bruddflaten Den stoslashrste naglekraften som kanmobiliseres bestemmes ved aring betrakte uttrekkskraften som skal til for aring overskridefriksjonen mellom nagle og jord (baringde i den aktive sonen og forankringssonen)Uttrekkskraften er influert ikke bare av jorda men ogsaring av nagletype og installasjonsmaringteog et foslashrste overslag kan foretas men dette boslashr anvendes med forsiktighet veddimensjoneringen Innvirkningen paring uttrekkskraften av ulike faktorer er droslashftet i mer detalji vedlegg A Forslag til hvorledes det foslashrste overslaget kan foretas er ogsaring beskrevet ikapittel 2 Verdien anvendt ved dimensjoneringen maring vaeligre lik den minstekapasitetsverdien som kan mobiliseres baringde i den aktive sonen og i forankringssonen Deter viktig aring kontrollere den antatte verdien ved uttrekksforsoslashk i en tidlig fase avanleggstadiet se kapittel 9 vedroslashrende uttrekksforsoslashk

Kraften som mobiliseres i naglen avhenger ogsaring av naglens helningsvinkel En vinkel paring10 ndash 20 0 nedover med horisontalplanet er vanligvis benyttet siden dette vil tillategysemasse aring renne ned i hullet ved hjelp av tyngdekraften og samtidig sikre atstrekkspenninger kan opptas saring snart den aktive jordkjeglen begynner aring bevege seg

I noen litteraturreferanser er det foreslaringtt ulike definisjoner av sikkerhetsfaktoren hvornaglekreftene anses aring foraringrsake reduksjon i de drivende kreftene I denne haringndboken taskun hensyn til definisjonen i ligning (72) siden numeriske analyser har vist at denne girden mest realistiske verdien naringr resultatene sammenlignes med den globalesikkerhetsfaktoren for en naturlig skraringning uten nagler

Formen paring bruddplanet avhenger av jordart naglens installasjonsvinkel belastning tidantall nagler grunnvann og skraringningshelningen Resultater fra forsoslashk utfoslashrt av Gaumlsslermfl (1983) indikerer at bruddflaten i leire tenderer til aring vaeligre sirkulaeligr og at en bilineaeligrflate er mer riktig i friksjonsjord Hvis skraringningshelningen er bratt saring har bruddflaten entendens til aring vaeligre bilineaeligr mens en sirkulaeligr bruddflate er mer sannsynlig for en flatskraringning Foslashlgelig for en tilnaeligrmet vertikal vegg i friksjonsjord med lik lengde paring allenaglene saring kan det vaeligre tilstrekkelig aring benytte analyser med en enkel jordkile fremfor ensirkulaeligr glideflate Hvis denne forenklede fremgangsmaringten anvendes benyttes etkraftpolygon til aring bestemme noslashdvendig motstandskraft i naglene Ved bruk avjordkileanalyse saring anbefales det at ulike jordkilevinkler benyttes i analysene

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 101

I stabilitetsanalyser saring er det viktig aring vurdere effekten av poretrykk siden dette har storinnvirkning paring skraringningsstabiliteten

Stabilitetsanalysene utfoslashres for en enhetslengde av skraringningen og fra dette kanhorisontalavstanden mellom naglene bestemmes Horisontalavstanden har ogsaringsammenheng med frontkledningen Stoslashrre avstand mellom naglene krever stiverefrontkledning som kan fordele kreftene mellom naglene Som en tommelfingerregel saring boslashrstoslashrste avstand begrenses til to meter For stoslashrre avstander vil jordnaglene mer kunnesammenlignes med et jordanker enn en jordnagle

3 KONTROLL AV DET VALGTE JORDNAGLINGSSYSTEMNeste skritt i dimensjoneringen er aring kontrollere at naglene har tilstrekkelig kapasitet Internsvikt kan oppstaring paring grunn av

Baeligreevnebrudd i jorda paring grunn av bevegelse av naglen Brudd i naglen paring grunn av strekk Brudd i naglen paring grunn av skjaeligr eller boslashyning i kombinasjon med strekk

En mulig maringte aring analysere intern svikt av naglen paring er aring benytte den franske Multi-kriteriemetoden (Clouterre 1991)

Denne metoden er basert paring fire bruddkriterier1 Uttrekksvikt paring grunn av manglende friksjon mellom nagle og jord (strekk)2 Baeligreevnebrudd i jorda under naglen3 Brudd i naglestaringlet paring grunn av strekkparingkjenninger4 Brudd i naglestaringlet paring grunn av skjaeligr- og boslashyeparingkjenninger

De fire bruddkriteriene er kombinert i et diagram hvor skjaeligrkraft er plottet mot strekkraftse figur 73 Det skraverte omraringdet indikerer begrensningene for materialets virkeomraringdeFor aring unngaring brudd maring naglekraften ligge innenfor det skraverte omraringdet for alle naglene ikonstruksjonen

RN - skjaeligrkraft RN_limit- maksimal skjaeligrkraftT - strekkraft Tlimit ndash maksimal strekkraft

RN- skjaeligrkraft for naglevinkelen T- strekkraft for naglevinkelen

Figur 73 Omhylningskurve i henhold til Multi-kriterie teorien (Clouterre ndash Schlossermfl 1991)

RN

Potentialfailuresurface

RN_limit 13

2

4

Tlimit

RN

T

T

Inclusion ax

L

Potensieltbruddplan

Inklusjon

Jordnagling

102 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

4 EKSTERN STABILITET OG TOTALSTABILITETEtter aring ha bestemt noslashdvendig plassering av naglene for aring oppnaring en stabil gravitasjonsmurbestaringende av nagler og jord maring ytterligere kontroller utfoslashres Foslashlgende eksternebruddmodeller maring vurderes

Horisontalglidning paring grunn av aktivt jordtrykk fra jorda bak jordnaglingsblokkensom virker paring jordnaglingsblokken

Baeligreevnebrudd (vekten av blokken og horisontaltrykket som virker paring baksidenkan foraringrsake grunnbrudd)

Velting av den armerte blokken Totalstabilitet (selv om jordnaglingsblokken i seg selv er stabil kan totalstabiliteten

likevel vaeligre for daringrlig)

5 STABILITETSANALYSE AV HVERT ENKELT UTGRAVINGSTRINNEtter aring ha bestemt endelig utforming av skraringning og jordnaglingssystem maring det i tilleggutfoslashres stabilitetsanalyser for aring bekrefte at hvert enkelt stadium i utgravingsfasen hartilstrekkelig stabilitet Det kan bli noslashdvendig aring legge restriksjoner paring hoslashyden og lengden avhver seksjon som kan graves ut

713 Dimensjonering i bruksgrensetilstanden

Dimensjonering i bruddgrensetilstanden som beskrevet over gir bare den totale strekkrafteni naglen ved brudd Den gir ikke noen informasjon om hvorledes kreftene er distribuertmellom forskjellige nagler og bevegelsene i skraringningen Foslashlgelig maring bevegelsene iskraringningen analyseres paring en annen maringte

I tettbygde stroslashk er det absolutt noslashdvendig aring analysere om jordnaglingskonstruksjonen kanparingvirke naeligrliggende konstruksjoner og installasjoner Vil kloakkroslashret installert 20 m bakveggen bli paringvirket av bevegeler i den jordnaglede konstruksjonen En maring her huske paring atteknikken er basert paring at smaring bevegelser maring oppstaring for at kreftene i naglene skalmobiliseres

Metoden med aring konstruere en jordnaglingsvegg ved aring grave ut fra toppen og nedover vilfoslashre til stoslashrre bevegelser i jorda paring toppen av skraringningen og dermed foraringrsake stoslashrre krefteri naglene Foslashlgelig kan mobiliserte krefter i forankringssonen bli stoslashrre ved toppen avskraringningen enn ved foten hvor forankringslenden er stoslashrre og bevegelsene mindre

Bevegelsene i overflaten av en jordnaglet vegg avhenger av en rekke faktorer Lav globalsikkerhetsfaktor tenderer til aring gi stoslashrre bevegelser Hvis forholdet mellom naglelengde oghoslashyden av veggen (HL) er stor vil veggen tendere til aring bevege seg utover Andre faktorerav betydning er gravehastigheten hoslashyden av hvert utgravingstrinn og avstanden mellomnaglene naglenes elastisitet naglenes helning og baeligreevnen av jorda under veggen

For konstruksjoner hvor bevegelser av veggen kan aksepteres kan det vaeligre tilstrekkelig aringgjoslashre et overslag over deformasjonene basert paring empiriske loslashsninger slik som foreslaringtt avClouterre For mer foslashlsomme konstruksjoner kan en mer omfattende undersoslashkelse avdeformasjonene vaeligre noslashdvendig noe som kan oppnarings ved bruk av FEM-analyser

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 103

Tabell 74 gir et empirisk estimat av horisontale og vertikale deformasjoner av fronten forulike jordarter Den ferdige konstruksjonen vil ha en tendens til aring bevege seg utover paringgrunn av konstruksjonsmetoden med stoslashrst bevegelse i toppen av skraringningen For aringredusere effekten av denne bevegelsen kan skraringningen i utgangspunktet bygges med noengraders stoslashrre helning bakover

Bevegelser av skraringningen kan foslashre til setninger bak fronten Avstanden til masser bakfronten som kan bli paringvirket kan anslarings i samsvar med foslashlgende uttrykk i henhold tilClouterre

hvorH er hoslashyden av veggen er opprinnelig helning av fronten i forhold til vertikalen er en empirisk faktor i henhold til tabell 74

Tabell 74 Empirisk overslag over deformasjoner (Clouterre 1991)

Mellomjordarter (stein) Sand Leirev = h H1000 2H1000 4H1000 08 125 15

Figur 74 Deformasjoner i jordnaglet vegg

714 Drenering

Vanligvis boslashr drenering etableres i alle jordnaglingsvegger for aring unngaring vanntrykk motfronten og for aring begrense skadelige effekter som overflatevann og grunnvann kan ha paringkonstruksjonen Tettheten og type drenering avhenger av veggens geometri overflate- oggrunnvannsforholdene og jordart Som et minimum etableres vanligvis drenasjeroslashrgjennom fronten (der sproslashytebetong er benyttet som frontkledning)

Drenssystemet boslashr dimensjoneres slik at tilstrekkelig kapasitet er garantert i helekonstruksjonens levetid

)tan1( H

h

v

(73)

Jordnagling

104 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Overflatedrenasje boslashr anlegges slik at det er tilstrekkelig kapasitet til aring kontrollere vannfra et stoslashrste regnskyll med returperiode i samsvar med konstruksjonens levetid Hensiktenmed overflatedrenasjen er aring redusere faren for at overflatevann trenger ned i jorda bakveggen

Drensroslashr installert i jordmassene boslashr ha en minimum innvendig diameter paring 40 mmFilteret maring tilpasses jordarten slik at de stoslashrste porene i filteret samsvarer med de finerepartiklene i jorda Som en tommelfingerregel boslashr drenene installeres i et moslashnster med ettdren for hver 25 m2 hvis ikke forholdene krever stoslashrre tetthet (Utkast prEN 14490)

715 Frontkledning

Hensikten med frontkledning for en bratt skraringning er aring holde materialene mellom nagleneparing plass og aring fordele kreftene mellom de ulike naglene naringr avstanden mellom nagleneoslashkes

For bratte skraringninger anvendes stive frontkledninger og forholdene som maring vurderes er Forholdet mellom frontkledningens tykkelse og nagleavstanden En oslashkning i antall

nagler vil resultere i en mindre stiv front (lavere kostnad) men paring den annen sidekoster flere nagler mer Ved dimensjoneringen boslashr det siktes mot den besteoslashkonomiske og tekniske loslashsning ved aring benytte en optimaliseringsprosedyre

Forbindelsen mellom nagler og frontkledning Det svake punktet kan vaeligreinnfestingen i frontkledningen Hvis det er forutsatt at naglehodet skal oppta kreftersaring maring det ha tilstrekkelig baeligreevne bak anleggsplaten

Bestandighet baringde for frontkledningen og forbindelsen mellom nagle og front Drenasje For aring unngaring vann bak frontkledningen som vil gi ytterligere trykk mot

fronten Estetiske aspekter Tilpasning til omgivelsene noe som er spesielt viktig i tettbygde

stroslashk

I litteraturen er det en rekke forskjellige fremgangsmaringter for hvorledes frontkledninger skalutformes Clouterre for eks antar et jevnt fordelt trykk som tilsvarer stoslashrste strekk som kanmobiliseres i naglen

716 Bestandighet

Kravet til korrosjonsbeskyttelsessystem avhenger av miljoslash jordart og konsekvensene av etsammenbrudd

Miljoslashet er klassifisert i tre forskjellige miljoslashklasser avhengig av naglenskorrosjonspotensiale i et gitt miljoslash Som et foslashrste skritt gjoslashres en foreloslashpig klassifisering avmiljoslashet basert paring kjente data fra det aktuelle sted Hvis denne foreloslashpige klassifiseringenindikerer at miljoslashet paring stedet har et lavt korrosjonspotensiale saring kan et mindre omfattendesystem for korrosjonsbeskyttelse velges Paring den annen side hvis den foreloslashpigeklassifiseringen viser et normalt til vesentlig korrosjonspotensiale saring boslashrtilleggsundersoslashkelser foretas i et neste steg Til slutt ved steg 3 vurderes faktorer somparingvirker miljoslashet og endelig miljoslashklasse bestemmes I steg 4 kombineres faktorer avhengigav det valgte jordnaglingssystem og konsekvensene av et sammenbrudd med den valgte

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 105

miljoslashklassen for aring bestemme noslashdvendig korrosjonsbeskyttelse Det foreslaringtte system erbasert paring liknende system som beskrevet av Clouterre 1991 og i en artikkel av UBergdahl 1986 De enkelte skritt er beskrevet i mer detalj nedenfor

7161 Steg 1 ndash foreloslashpig vurdering av miljoslashets korrosjonspotensiale

Den foreloslashpige vurderingen baseres paring kunnskap fra tradisjonelle geotekniskeundersoslashkelser og geologiske kart Det er et system hvor en lokalitet blir tildelt et visstantall poeng avhengig av flere faktorer I henhold til tabell 75 faringr en lokalitet visse poengavhengig av jordart som er en av de viktigste faktorene som paringvirker korrosjonspotensialetI tillegg til disse poengene saring tildeles tilleggspoeng pluss eller minus avhengig av flerefaktorer i henhold til tabell 76 Basert paring det totale antall poeng saring klassifiseres lokalitetentil aring ha et lavt middels eller hoslashyt korrosjonspotensial Hvis det totale antall poeng ved etslikt foreloslashpig overslag er mindre enn 5 saring er det ikke behov for ytterligere informasjon foraring bestemme noslashdvendig korrosjonsbeskyttelse Miljoslashklasse 1 benyttes da i steg 4 for aringbestemme noslashdvendig korrosjonsbeskyttelse

Tabell 75 Klassifisering av miljoslashets korrosjonspotensial avhengig av jordart

Korrosjons-potensiale

Poeng Jordart

meget hoslashy 10 Leire med saltinnholdOrganisk jord (for eks gytje) fiberrik torv fylling industrielt avfall(sinder flyveaske kull)

hoslashy 6 Annen leire og torvByggplassavfall (gips murstein)

lav 2 Silt toslashrrskorpeleire morenemeget lav 0 Berg sand grus sandig og grusig morene

Jordnagling

106 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 76 Klassifisering av tilleggspoeng for miljoslashmessig korrosjonspotensial avhengigav ulike faktorer

Faktor TilleggspoengGrunnvannsnivaringet er lavere enn 25 m under terreng 0Grunnvannet 26 er periodisk hoslashyere enn 25 m under terreng +3Toslashrre og godt drenerte materialer -2Fylling med baringde kohesjons- og friksjonsjord +2Organisk leire (gytje) eller sulfidholdig leire +3Avstand til vegoverflate som saltes om vinteren er mindre enn 25 m +4Eng 0Jordbruksomraringde som gjoslashdsles +2Skogsomraringde ndash (furu) +2Blandingsskog (gran loslashvtraeligr) 0Loslashvskog (bjoslashrk or) -2Avfallsvann fra industri forurenset jord +2Materialer som har blitt omlagret og komprimert +3Lagdelt jord hvor jordnaglen krysser lagdelingen +2Frie ioner fra forvitring (poengverdi avhenger av type ion) +(1 agrave 3)

7162 Steg 2 ndash bestemmelse av miljoslashklasse basert paring mer detaljerte grunnundersoslashkelser

Det er ikke alltid nok aring foreta en foreloslashpig vurdering av miljoslashforholdene men en merdetaljert undersoslashkelse er noen ganger noslashdvendig inkludert grunnundersoslashkelser Basert paringkjennskap til pH-verdien og resistiviteten i jorda kan tabell 77 benyttes til aring bestemmekorrosjonsindeksen som gir miljoslashklasse i henhold til tabell 78 Systemet er basert paringlignende systemer som i Clouterre 1991 og litteratur fra AFNOR Forskjellen ijordartsforekomster i Sverige og Frankrike (bergartene i Sverige og Norge er noe mersyreholdige) antas aring vaeligre ivaretatt ved pH-kriteriet

26 Grunnvannsnivaringet

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 107

Tabell 77 Korrosjonsindeks anvendt for aring bestemme miljoslashklasse

Kriterier Forklaring IndeksJordart Leire (lav permeabilitet plastisk) 2

Leire silt morene (normal) 1Sand grus (poroslashs permeabel) 0Grusigsandig morene 0Torv og myr 8Stein 0

Resistivitet p lt 10m 510 lt p lt 20 m 320 lt p lt 50 m 250 lt p 0

Vanninnhold Saltholdig jord under grunnvannsnivaringet (permanent eller periodisk) 8- Salt Ikke-saltholdig jord under grunnvannsnivaringet 4

Fuktig jord over grunnvannsnivaringet (w gt 20 ) 2Toslashrr jord over grunnvannsnivaringet (w lt 20 ) 0

pH Meget syreholdig miljoslash pH lt 4 4Syreholdig miljoslash 4 lt pH lt 5 3Noslashytralt miljoslash 5lt pH lt6 2Basisk miljoslash pH gt 6 0

Lagdelt Lagdelt jord 1jord Homogen jord 0

Omlagret jord ndash komprimert 2Andre Industriavfall sinders flyveaske kull 8

faktorer Byggeplassavfall gips murstein 4Avfallsvann fra industri 6Vann fra vintersaltet veg 8

Tabell 78 Bestemmelse av miljoslashklasse basert paring poengsum fra tabell 77

Miljoslashklasse Forklaring PoengsumI Lavt korrosjonspotensial 0 ndash 4II Normalt korrosjonspotensial 5 ndash 9III Hoslashyt korrosjonspotensial 10 -

7163 Steg 3 ndash Bestemmelse av miljoslashklasse ut fra andre aspekter

Hvis en eller flere av foslashlgende paringstander er riktig kan det vaeligre tilraringdelig aring velge en hoslashyeremiljoslashklasse enn oppnaringdd i steg 2 (for eks klasse III istedenfor II)

Temperaturen er hoslashyere enn normalt Rennende vann Spenningsnivaringet i staringlet ndash hoslashyt spenningsnivaring eller vekslende belastning Lekkasjestroslashm

Jordnagling

108 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Kjemisk analyse av jorda og sammenligning med verdiene i tabell 79 indikerer athar en hoslashy eller meget hoslashy aggressivitet

Tabell 79 Kjemisk analyse ndash grenseverdier i henhold til DIN 4030

Grad av aggressivitetParameter Lav Hoslashy Meget hoslashyCO2 (mgl) 15 ndash 40 40 ndash 100 gt100Ammonium NH4

+ (mgl) 15 ndash 30 30 ndash 60 gt60Magnesium Mg2+ (mgl) 300 ndash 1000 1000 ndash 3000 gt 3000Sulfat SO4

2- (mgl) 200 ndash 600 600 ndash 3000 gt 3000

7164 Steg 4 ndash Valg av korrosjonsbeskyttende system

To andre parametere maring vurderes i tillegg til miljoslashklasse type jordnagle og konsekvenserav et sammenbrudd

TYPE JORDNAGLE

Alt staringl har et potensial for aring korrodere og foslashlgelig er det alltid noslashdvendig aring vurderekorrosjonsbeskyttelse Ingen enkeltparameter kan anvendes for aring bestemme en spesiellstaringltypes potensial for aring korrodere Isteden saring maring hver staringltype testes for den foreslaringtteanvendelsen Imidlertid maring en hoslashyere grad av korrosjonsbeskyttelse kreves hvis noen av denedenstaringende beskrivelsene er riktige En maringte aring ta hoslashyde for dette paring er aring velge en hoslashyeremiljoslashklasse enn oppnaringdd i steg 3 (for eks klasse III istedenfor II)

Det anvendes sproslashtt staringl Resultater fra FIP-forsoslashk27 gir rask bruddutvikling Innhold av legeringer i staringlet oslashker korrosjonsfaren i staringlet eller gjoslashr staringlet mer sposlashtt

ved brudd

KONSEKVENSER VED SAMMENBRUDD

En subjektiv oppfatning av konsekvensene ved et sammenbrudd av konstruksjonen maringvurderes foslashr endelige krav til korrosjonsbeskyttelse bestemmes I noen tilfeller kan detvaeligre noslashdvendig med ganske omfattende korrosjonsbeskyttelse i miljoslashklasse I fordikonsekvensene ved et sammenbrudd er svert alvorlige I andre tilfeller kan kravene vaeligreganske lave selv i miljoslashklasse III naringr det er en midlertidig konstruksjon med ubetydeligekonsekvenser ved et sammenbrudd

VALG AV KRAV FOR KORROSJONSBESKYTTELSEN

I tabell 710 er det vist forslag til krav for ulike levetider og miljoslashklasser

27 Se FIP-rapport Corrosion and corrosion protection of prestressed ground anchorages State of the artreport ISBN 0 7277 0265 3 1986 for forklaring av denne testen

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 109

Tabell 710 Foreslaringtte krav til korrosjonsbeskyttelse avhengig av miljoslashklasse og levetid

LevetidMiljoslashklasse Midlertidig 2-40 aringr 40-80 aringr gt80 aringr

I ingen lav normal meget hoslashyII ingen normal hoslashy spesielle undersoslashkelserIII lav hoslashy meget hoslashy spesielle undersoslashkelser

Ingen korrosjonsbeskyttelse er ikke noslashdvendigLav Liten grad av korrosjonsbeskyttelse for eks 2 mm korrosjonsmonn

paring staringlet eller gysemasseNormal Normal korrosjonsbeskyttelse for eks 4 mm korrosjonsmonn paring

staringlet eller minst 20 mm tykk gysemasse kombinert med plastbeleggeller korrosjonsmonn paring staringlet

Hoslashy Hoslashy grad av korrosjonsbeskyttelse for eks 8 mm korrosjonsmonnparing staringlet eller minst 40 mm tykk gysemasse kombinert medplastbelegg eller korrosjonsmonn paring staringlet

Meget hoslashy Plastbelegg er noslashdvendig

I kapittel 226 er ulike systemer for korrosjonsbeskyttelse beskrevet mer utfoslashrlig

Naringr krav til korrosjonsbeskyttelse for jordnaglingssystemet skal bestemmes er det viktigikke bare aring se paring jordnaglen alene Svake punkter saring som innfestingen til fronten ogsammenkoplinger maring vurderes slik at hele konstruksjonen har tilstrekkelig beskyttelse

72 NATURLIGE SKRAringNINGER

Hovedforskjellen mellom en bratt utgravet jordnaglet vegg og en naturlig skraringningforsterket med jordnagler er belastningen paring naglene For den utgravede veggen blirnaglene belastet mer eller mindre saring snart utgravingen er gjennomfoslashrt En jordnagle sominstalleres i en naturlig skraringning vil forbli ubelastet saring lenge det ikke forekommer viderebevegelser i den aktive jordkilen i skraringningen Tilleggsbelastninger eller endringer ieffektivspenningene kan resultere i bevegelser i jorda som igjen vil mobilisere friksjonlangs jordnaglen Mobilisert friksjon i forankringssonen vil forhindre bevegelser av denaktive jordkilen Kreftene som foraringrsakes av bevegelser i den ustabile aktive jordkilen blirredistribuert gjennom strekk i naglene til forankringssonen Hvis ustabiliteten oslashker ogstoslashrre bevegelser oppstaringr saring vil boslashyemotstanden i naglen kunne bidra med en liten andel tilmotstandskreftene Imidlertid er vanligvis bevegelsene naringr boslashyemotstanden blir aktivertsaring store at skraringningen da mer eller mindre er i en bruddtilstand

721 Spesiell informasjon som er noslashdvendig for dimensjoneringen

For en naturlig skraringning er det viktig aring vite omfanget og formen paring en potensiell glideflateEn gal dimensjonering av jordnaglingssystemet kan faktisk bidra til aring svekke den ustabileskraringningen ytterligere med ras i skraringningen som resultat

Jordnagling

110 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Geometri ndash Det er viktig aring bestemme skraringningens profil noslashyaktig foslashr jordnaglingssystemetdimensjoneres baringde for aring kunne dimensjonere et egnet system (plassering av nagler) og foraring bestemme hvorledes installasjon av naglene skal kunne foretas i skraringningen

722 Dimensjonering i bruddgrensetilstanden

7221 Bruddmodeller

Bruddmodeller for jordnaglede skraringninger er lik de som gjelder for jordnaglede veggerBrudd kan oppstaring enten som interne brudd i naglene eller ytre brudd utenfor den armertesonen For slake skraringninger vil sammenligning med en gravitasjonsmur vaeligre mindrerelevant enn for en loddrett jordnaglet vegg Likevel dannes en armert blokk paring grunn avsmaring bevegelser i den aktive sonen Den armerte blokken vil begrense bevegelsene i jordabak blokken Grunnbrudd under blokken velting horisontalglidning og totalstabilitet erbruddmodeller som kan forekomme selv for en jordnaglet skraringning og dette maring foslashlgeligvurderes

7222 Styrkeparametere og dimensjonerende laster

Dimensjoneringsverdier for jord og nagler velges i samsvar med forslag gitt i kapittel 2 og3

7223 Dimensjonering steg for steg

Dimensjonering av en naturlig skraringning er basert paring de samme prinsippenes som for enbratt vegg med det unntak at skraringningen ikke graves ut Foslashlgelig er foslashlgende steg inkluderti dimensjoneringen

1 Stabilitetsanalyse2 Kontroll av det valgte naglesystem3 Ytre stabilitet og totalstabilitet

Disse vil ikke bli ytterligere beskrevet her siden de er beskrevet i avsnitt 712

For et foreloslashpig overslag over mulig naglemoslashnster kan anbefalingene i avsnitt 7123benyttes men som en utfyllende vurdering maring ogsaring den kritiske glideflaten for denuarmerte skraringningen undersoslashkes Naglelengden bak bruddflaten maring vaeligre tilstrekkelig langfor aring gjoslashre det sannsynlig aring tro at det stabiliserende moment paring grunn av naglene vil blistort nok til aring oppnaring en rimelig sikkerhetsfaktor

723 Dimensjonering i bruksgrensetilstanden

For en utgravet skraringning er det aringpenbart at bevegelsene vil forekomme etter hvert somutgravingen foretas fra toppen til bunnen Det kan kanskje ikke virke like opplagt atbevegelsene som er noslashdvendig for aring mobilisere naglene i en naturlig skraringning er av sammestoslashrrelsesorden Bevegelsene utover vil ikke noslashdvendigvis oppstaring men det vil blinedadrettede bevegelser som resulterer i setninger Som for utgravede skraringninger maring noebevegelse oppstaring for at naglekreftene skal kunne mobiliseres Vurderinger av om hvorvidtdette vil paringvirke naeligrliggende hus og andre konstruksjoner maring foretas

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 111

724 Drenering

Som for en utgravet jordnaglingsskraringning er det viktig aring kontrollere vannet siden det kanha alvorlige konsekvenser for konstruksjonen Som en generell regel boslashr det forhindres atvann kommer inn i en jordnaglet konstruksjon Overflatedrenering paring oversiden avskraringningen kan anvendes for aring hindre at vann kommer inn i konstruksjonen Frontsystemetkan velges slik at det begrenser effekten av mindre vannstroslashmmer Tilleggsdrenasje kaninstalleres for hindre vann i konstruksjonen Alle drenssystemer som installeres maring vaeligrerobuste slik at de kan opprettholdes gjennom hele konstruksjonens levetid

725 Frontkledning

Det kan vaeligre flere grunner til aring anvende en frontkledning1 Omfordeling av krefter mellom naglene2 Behov for et rammeverk for at strekkrefter kan bli mobilisert i naglene3 Forhindre lokalbrudd mellom naglene

Avhengig av skraringningsvinkelen saring vil anvendeligheten av ulike typer frontkledningervariere For bratte skraringninger vil sproslashytebetong kunne utgjoslashre det eneste alternativet for aringoppnaring noslashdvendig lokalstabilitet mellom naglene og virke som en omfordelingsplate Forskraringninger med skraringningshelning mindre enn 30 0 saring kan frontkledning vaeligre unoslashdvendighvis det ikke er paringkrevet paring grunn av erosjon For naturlige skraringninger kan bruk avfleksible loslashsninger slik som geotekstiler vaeligre tilstrekkelig

Foslashlgende faktorer boslashr vurderes Ved slake skraringninger bare beskyttet med vegetasjon saring maring det tas hensyn til at det

tar tid aring faring etablert vegetasjonsdekket Annen korttidsbeskyttelse mot erosjon kanderfor vaeligre noslashdvendig

Ved bruk av fleksible frontkledninger maring en huske at deformasjoner er noslashdvendigfor at det skal oppstaring krefter i geosyntetene Vurder derfor om dissedeformasjonene er estetisk akseptable for frontkledningen

Ved bruk av fleksible frontkledninger maring forvitring av det geosyntetiske materialetogsaring vurderes Kledningens langtidsfunksjon maring garanteres

726 Bestandighet

Diskusjonen vedroslashrende bestandighet i avsnitt 716 gjelder ogsaring for jordnagledeskraringninger saring vel som for utgravede jordnaglede vegger

73 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTER

Haringndboken beskriver ovennevnte forhold i foslashlgende kapitler Utfoslashrelse Kapittel 8 Kvalitetskontroll Kapittel 9 Kontrakter Kapittel 10

Jordnagling

112 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Basert paring dimensjoneringsforutsetningene er det anbefalt aring sikre at sposlashrsmaringl vedroslashrendeprosjektansvar utfoslashrelse og kontroll er klart definert i anbudskontrakten

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 113

8 UTFOslashRELSE

Dette kapitlet er basert paring informasjonen i utkast til det europeiske byggedirektivet forarmerte fyllinger (prEN 14475) og Soil Nailing (prEN 14490) Tilleggsinformasjon fraandre standarder og haringndboslashker er ogsaring tatt med (for eks bristisk standard ClouterreFHWA) En innrykket setning markerer at teksten er et sitat

81 ARMERTE FYLLINGER

Anleggsprosedyren for en armert fylling kan sammenlignes med andre jordarbeiderbortsett fra at armerte fyllinger krever tilleggshensyn naringr det gjelder levering lagring oginstallasjon av de prefabrikkerte komponentene Anleggsaktivitetene maring ikke foraringrsakeskade paring armeringsmaterialene heller ikke paring midlertidig eller permanente stoslashtte- ogfrontelementer Videre maring anlegget ikke paringvirke dreneringsforholdene i friksjonsmassersom benyttes i fyllingen eller drenerende materialer som plasseres i kontakt med denarmerte konstruksjonen

Bygging av en armert fyllingskonstruksjon kan omfatte foslashlgende stadier Utgraving og planering Fundamenter for frontkledninger eller elementer Valg og transport av materialer Fyllingsmaterialer Drenerende materialer Armeringselementer Frontkledninger eller elementer Montering av frontkledninger eller elementer inkludert utlegging av armering og

skjoslashtemasse Tilbakefylling og komprimering av fyllmasse og drenerende materialer Etablering av kledning eller andre elementer paring toppen av den armerte

konstruksjonen

811 Valg av materialer

8111 Fyllingsmaterialer

Spesiell oppmerksomhet maring rettes mot lokalisering av massetak for egnedefyllingsmaterialer Foslashlgende indeksparametere for fyllingsmaterialet maring bestemmes ogkontrolleres mot de krav som er satt for arbeidene

Korngradering Flytegrense og plastisitetsgrense Vanninnhold PH-verdi Proctor-verdier Skjaeligrstyrke Friksjonskoeffisient mellom fyllingsmaterialet og armeringen og om

metallarmering eller frontkledninger skal anvendes

Utfoslashrelse

114 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Resistivitet Redox-potensial Innhold av klorid-ioner Totalt sulfatinnhold Innhold av sulfat-ioner Totalt sulfidinnhold

812 Armeringsmateriale

8121 Staringl

Staringltype og kvalitet spesifiseres i henhold til EN 10080 eller EN 10025 (strekkstyrkeflytespenning toslashyning ved brudd)

Galvanisering spesifiseres i henhold til EN ISO 1461

Korrosjonsmonn for staringl maring vaeligre i samsvar med dimensjoneringskravene

8122 Geosynteter

Kontroll paring anlegget av levert armeringsmateriale kan utfoslashres i henhold til utkast prEN1475 som ogsaring gir en vurdering av materialets anvendelighet for ulike formaringl

813 Materialer for bruk i frontkledninger og sammenfoslashyninger

Alle materialer og produkter skal vaeligre i henhold til relevante europeiske standarder Hvorslike ikke er tilgjengelig skal materialene tilfredstille nasjonale standarder ellerretningslinjer og lokale miljoslashbestemmelser Materialene skal vaeligre i samsvar medprosjektspesifikasjonene og tilhoslashrende testresultater skal fremslegges Spesielle krav sattav produsenten naringr det gjelder transport haringndtering lagring og utlegging av materialer ogprodukter skal etterkommes

814 Stedlige forhold og grunnundersoslashkelser

8141 Generelt

Foslashr anleggsarbeidene starter skal all noslashdvendig informasjon vedroslashrende forholdene paringstedet lovbestemte restriksjoner og forhold relatert til tilliggende infrastruktur foreliggeDenne informasjonen skal dekke adkomstforhold eksisterende installasjoner iundergrunnen og eventuelle miljoslashmessige restriksjoner

8142 Byggeplassen

Grunnundersoslashkelsene paring stedet skal omfatte informasjon som gjelder stedets anvendelighetfor en armert jordkonstruksjon totalstabiliteten i omraringdet for utfoslashrelse av arbeidene oganvendeligheten av stedlige masser i fylling baringde geoteknisk og geokjemiske parametere

Indeksparametere plastisitet jordartsklassifisering densitet korngraderingvanninnhold organisk innhold

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 115

Materialparametere skjaeligrfasthet modultall (kompressibilitet) Hydrauliske parametere permeabilitet Miljoslashdata forurensing

Spesiell informasjon kreves naringr det gjelder grunnvann og overflatevann inkludertmulighetene for oversvoslashmmelse

8143 Materialtak

Grunnundersoslashkelser i materialtaket skal gi opplysninger om karakteristiskejordartsparametere som forutsatt i prosjekteringen Hvis geoteknisk kartlegging og visuellinspeksjon i materialtaket indikerer store variasjoner i massenes egenskaper maring detaljerteundersoslashkelser foretas

815 Fundamentering

Den armerte jordblokken fundamenteres vanligvis direkte paring undergrunnen etter utgravingav topplag Frontkledninger settes vanligvis paring stripefundamenter av betong som krevertilleggsutgraving Bredden paring fundamentstripene maring gi rom for justering avfrontkledningen for riktig plassering

816 Drenering

Drenering er viktig i en armert jordkonstruksjon da denne ikke kan tillates aring blivannmettet En mulig oslashkning av poretrykket og dermed reduksjon i skjaeligrstyrke kan svekkestabiliteten foraringrsake tilleggslast paring frontkledningen og oslashke strekkspenningen iarmeringen

Der kohesive fyllingsmaterialer anvendes maring et gjennomgaringende drenerende lag medtykkelse minst 03 m plasseres bak frontkledningen og knyttes til dreneringssystemet ibunnen Alle armerte fyllinger maring beskyttes mot infiltrering av overflatevann

Paring undergrunnen av lite permeable masser skal det legges inn et horisontalt lag avdrenerende masser i fundamentnivaring Hvis noslashdvendig maring egnet forsegling og drenerendetiltak etableres paring toppen av og bak den armerte fyllingsblokken for aring hindre aggressivesubstanser fra aring komme inn i konstruksjonen

Drenerende lag i den armerte konstruksjonen maring ha tilstrekkelig tykkelse til aring sikre avloslashpfor antatt vannmengde og tilfredstille filterkravene i forhold til fyllingsmaterialene

Drenslagene skal legges ut i lag vekselvis med fyllmassene og komprimeres for aring unngaringforurensing fra fyllmassene Det kan vaeligre noslashdvendig aring foreta komprimering avdrenslagene med haringndholdt vibrasjonsutstyr

Et system med drensroslashr skal installeres langs og bak stripefundamentene av betong forfrontkledningen Det maring gis muligheter til vedlikehold av drensroslashrsystemet for eks vedinspeksjonskummer I tillegg skal det installeres drenasjehull i frontkledningen overbakkehoslashyde

Utfoslashrelse

116 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

817 Frontkledninger

Frontkledninger maring ikke vaeligre skadet eller sprukket og maring behandles forsiktig ved bruk avriktig tilpassede loslashfteenheter koblet til kledningens overkant

Komprimering av fyllingen eller drenerende materialer bak frontkledningen kan foraringrsakeendringer i kledningens posisjon og krever justeringsmuligheter for aring tilfredstilletoleransekravene gitt i prosjektspesifikasjonene Avhengig av type frontpanel kan det vaeligrenoslashdvendig aring benytte midlertidige klemmer eller stoslashtteelementer for aring oppnaring oslashnsket form paringfasaden i fronten av den armerte konstruksjonen For eks kan fugemasse bli noslashdvendigsom en midlertidig loslashsning for aring justere aringpningene mellom frontelementene for muligesetningsforskjeller saring vel som for toleranser i frontkledningens dimensjoner

Fugene mellom frontkledningselementene skal forsegles over grunnvannsnivaringet for aringhindre at materialer vaskes ut av fyllingen Fuger under grunnvannsnivaringet kan forbliuforseglet for aring tillate at grunnvannet kan stroslashmme gjennom den armerte konstruksjonen

818 Valg utlegging og oppbygging av fyllingsmaterialer

Armerte konstruksjoner har den fordel at en stoslashrre variasjon i fyllingsmaterialer kananvendes Overflaten hvor armeringsmaterialet skal legges ut maring vaeligre plant ogkomprimert Alle elementer som kan tenkes aring skade armeringen paring noen maringte maring fjernes

Korrekt utlegging og tilstrekkelig komprimering av fyllingsmaterialet er noslashkkelpunkter foraring kunne garantere at konstruksjonen vil fungere som forutsatt Lagtykkelsen ogplaneringen maring vaeligre slik at det er mulig aring komprimere massene tilstrekkelig i samsvarmed spesifikasjonene for eks 95 modifisert Proctor Forskjellige komprimeringskraveller krav om en spesiell rekkefoslashlge i komprimeringsarbeidet i omraringder naeligrfrontkledningen eller hjoslashrner maring etterfoslashlges noslashye

Planeringskravene er hvis ikke annet er spesifisert de samme som for individuelle lag i envanlig fylling for eks 50 mm En lagtykkelse som er relatert til avstanden mellomarmeringen er aring foretrekke Avhengig av stoslashrste steinstoslashrrelse i fyllingsmaterialet saring maringlagtykkelsen velges slik at optimal komprimeringseffekt kan oppnarings

819 Utlegging av armering og skjoslashting

Paring bakgrunn av en rekke mulige fremgangsmaringter skal bare noen faring generelle regler nevnesArmeringen legges ut paring den komprimerte fyllingen og kobles til frontkledningen eller moten permanent eller midlertidig front (forskaling) brettes tilbake over neste komprimertelag og forspennes I alle tilfeller maring instruksjonene som er gitt i prosjektbeskrivelsen elleri retningslinjer fra produsenten eller leverandoslashr foslashlges Innfesting til frontkledningen skalvaeligre i samsvar med krav og toleranser gitt i byggetegningene Spesiell noslashyaktighet maringutvises i aring kontrollere at hovedretningen for armeringens strekkstyrke posisjon ognivaringplassering samt overlapping av skjoslashter blir riktig ved utlegging av armeringen

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 117

82 JORDNAGLING

Utgravingen av en jordnaglet bratt skraringning kan omfatte foslashlgende hovedprosesser Forarbeider Utgravingklargjoslashring av fronten Installasjon av nagler Installasjon av drenering Installasjon av frontkledning

Prosessen er vist i figur 81

4 Excavaiton

2 Installation of nails1 Excavation

3 Facing

Figur 81 Konstruksjonsfaser for en jordnaglet vegg

I de tilfeller hvor jordnagling er benyttet til aring forsterke en eksisterende skraringning saring kanforberedende arbeider utgraving og installasjon av frontkledning sloslashyfes I dette avsnitteter det gitt en kort forklaring av de enkelte arbeidstrinnene i henhold til utkast til prEN14490 For flere detaljer vedroslashrende utfoslashrelse av arbeidene vise det til standarden

Foslashr anleggsarbeidene settes i gang maring noslashdvendig informasjon gis til entreprenoslashren Detteer omtalt videre i kapittel 10

821 Forarbeider

Forarbeidene kan omfatte noen eller alle av foslashlgende forhold Utsetting av skraringningens posisjon terrenget Bygging av adkomstsystemer hvor adkomsten er begrenset (for eks egen adkomstveg

med forgreninger) Kontroll av overflatevann og grunnvann ved installasjon av drenering Dette foretas for

aring gjoslashre det mulig aring utfoslashre jordnaglingsarbeidene Uttrekksforsoslashk med proslashvenagler for aring bekrefte forventet forankringsstyrke i naglene Installasjon av kontrollsystemer

1 Utgraving 2 Installasjon av nagler

3 Frontkledning 4 Utgraving

Utfoslashrelse

118 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Uttak av proslashvegrop for aring undersoslashke hvor lenge utgravet vegg kan staring uten tiltak

Forsoslashk kontroll og overvaringkning er beskrevet mer detaljert i kapittel 9

822 Utgraving og klargjoslashring av fronten

Vanligvis omfatter utgravingsfasen en innledende utgraving (hoveddelen) etterfulgt av enfinpussing av overflaten Foslashr utgravingen starter maring det vaeligre enighet om foslashlgende Hvem som er ansvarlig for totalstabiliteten av skraringningen og tilliggende eiendommer

Det kan vaeligre noslashdvendig med restriksjoner slik som utgraving i seksjoner Utgravingsbegrensninger slik som ferdig helning paring skraringningen utstrekning av

anleggsomraringdet midlertidige gravenivaringer Toleransegrenser for utgravingen slik som hvor mange graders avvik kan tolereres for

skraringningshelningen og hoslashydetoleranser for midlertidige gravenivaringer Overvaringkningssystemer for aring sikre kontroll med toleransene Hvilke tiltak som skal iverksettes hvis toleransene overskrides Hvordan uforutsettes forhold skal haringndteres slik som blokker og lav skraringningsstabilitet

Fyllingsmaterialer finnes ofte naeligre terrengoverflaten og slike materialer kan ha daringrligkvalitet og vil foslashlgelig ofte rase sammen kort tid etter utgravingen Spesielle tiltak kan blinoslashdvendig for aring hindre sammenbrudd i slike masser

Tidsforbruket fra skraringningen er gravet ut naglene installert og frontkledningen montert boslashrbegrenses mest mulig Proslashvegraving under de innledende anleggsarbeidene vil kunne giretningslinjer naringr det gjelder hvor lenge skraringningen kan staring av seg selv Basert paring slikinformasjon kan lengden av skraringning som kan graves ut av gangen bestemmes paring forharingnd

Under gravearbeidene skal de virkelige grunn- og grunnvannsforholdene sammenlignesmed rapporten fra grunnundersoslashkelsene Hvis avvik observeres skal dette rapporteres isamsvar med anbudsdokumentene Basert paring slik informasjon kan det bli noslashdvendig aringforeta endringer i dimensjoneringen eller tiltak slik som lokal tilbakefylling

823 Installasjon av nagler

Foslashlgende skal vaeligre avtalt foslashr arbeid med installasjon av nagler starter Nagletype og installasjonsmetode Toleranser naringr det gjelder naglenes plassering i henhold til kapittel 9

To hovedmetoder for installasjon av nagler foreligger direkte installasjon og installasjonved forboring Direkte installasjon kan utfoslashres ved ramming med slag vibrasjon ellerballistiske metoder Installasjon ved bruk av forboring og gysemasse kan omfatte entengravitetsgysing eller gysing med trykk

Installasjonsmetoden boslashr velges ut fra de spesielle forholdene paring stedet En anneninstallasjonsteknikk eller flytting av naglen boslashr vurderes hvis forekomst av blokker hindrerinstallasjon av naglen i full lengde og med korrekt retning Nagler som enten er helt ellerdelvis installert maring ikke fjernes

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 119

Under transport og lagring maring naglene behandles med forsiktighet for aring garanterekvaliteten paring naglen All installasjon av nagler skal utfoslashres paring en kontrollert maringte slik atparingvirkning av grunnen og tidligere installerte nagler blir minst mulig Foslashr installasjon skalnaglene kontrolleres for aring paringse at de er i en stand som tilfredstiller kravene ianleggsdokumentene

Kontrolltiltak som skal utfoslashres under installasjonen er beskrevet i kapittel 9

8231 Direkte installasjonsmetoder

Ved direkte installasjonsmetoder rammes naglen ved bruk av slag vibrasjoner ellerballistiske metoder For direkte installerte nagler har armeringen vanligvis direkte kontaktmed jorda uten bruk av gysemasse I de tilfeller hvor naglen ikke er produsert i en hellengde er det viktig at skjoslashtingen utfoslashres paring en maringte som ikke paringvirker lastoverfoslashringen iskjoslashtenNaglen maring ha tilstrekkelig stivhet til aring kunne rammes inn i jorda uten at knekning oppstaringrNoslashdvendig stivhet maring bestemmes ut fra en vurdering av grunnforholdene (pakningsgrad)og rammeutstyret

Under installasjonen noteres installasjonsdybde og anvendt rammetid Rammetiden gir enindikasjon paring om svakere eller fastere jordmasser er paringtruffet i naglens lengde

8232 Installasjon ved forboring

Forboringsmetoden omfatter i hovedsak to ulike installasjonsteknikker1 Vanlig nagle ndash Det forbores et hull i bakken og armeringselementet installeres i midten

av hullet Hullet fylles saring med gysemasse fra bunn til topp Naglen kan ogsaring installeresetter at hullet er fylt med gysemasse

2 Samtidig boret og gyst ndash Naglen benyttes her som et bor Under boringen fylles hulletsamtidig med gysemasse Etter installasjonen forblir borehodet i bakken som en del avarmeringssystemet

Boremetoder velges slik at foslashlgende forhold kan garanteres At full naglediameter oppnarings i hele naglens lengde At hullet kan bores til en lengde som sikrer at naglen oppnaringr den lengde som kreves

Det kan vaeligre noslashdvendig aring benytte overboring med noen boremetoder

For aring sikre at minimum overdekning med gysemasse oppnarings i hele naglens lengde saring skalavstandsholdere fordeles med jevn avstand langs naglen

Det anbefales at naglen gyses saring snart som mulig etter at den er plassert i hullet i detminste samme dag

Det eksisterer i hovedsak tre forskjellige boremetoder i henhold til prEN 14490 Boring i aringpent borehull

Denne typen boring med bruk av auger kan anvendes i jord hvor hullet ikke rasersammen Fjerning av store mengder jord under boringen foraringrsasket for eks avsammenrasing i hullet maring unngarings Hvis det er fare for at borehullet skal rase sammen

Utfoslashrelse

120 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

kan bruk av augere med hul stamme vaeligre nyttig for aring muliggjoslashre installasjon av nagleog gysemasse foslashr tilbaketrekking av augerenSpyleteknikker kan benyttes i alle jordartstyper saring lenge egnet spyleveske anvendes iforhold til jordart I jord hvor hullet er stabilt kan luftspyling benyttes og tung veske(for eks gysemasse) i mindre stabile hull

Boring med foringsroslashrDenne metoden anvendes i jordarter hvor hullet ikke vil vaeligre stabilt i hele lengden foslashrgysing er foretatt I slike jordarter maring gysing foretas foslashr foringsroslashret fjernes

Selvborende nagleEt borehode monteres paring naglen Gysemasse anvendes vanligvis som spyleveske Inoen tilfeller vil samtidig boring og gysing foslashre til et forstoslashrret gysevolum foslashlgelig maringborehastighet gysetrykk og stroslashmningshastighet justeres for aring passe tilgrunnforholdene

Den andre fasen av teknikken med borede installasjoner er gysingen som utfoslashres enten somgravitasjonsgysing eller gysing under trykka) Gravitasjonsgysing

Et stoslashperoslashr foslashres inn til bunnen av hullet og gysing utfoslashres uten avbrudd fra bunnen avhullet til en ufortynnet og uinfisert gysemasse kommer ut fra toppen av hulletUttrekkshastighetten av stoslashperoslashret maring ikke vaeligre raskere enn at bunnen av stoslashperoslashretforblir neddykket i stoslashpemasse under hele prosessen

b) TrykkgysingEt gyseroslashr koples til naglen og gysing foretas under boringen eller etter at boringen eravsluttet Systemet med rotasjonsboring og samtidig spyling med gysemasse beskrivesofte som dynamisk trykkgysing

Gysemassen som benyttes maring anvendes rett etter at den er ferdigblandet og heleblandingen maring innfri kravene i anbudsbeskrivelsen

Egnet gyseteknikk maring velges for aring sikre at hulrom som kan redusere kapasiteten ogbestandigheten av naglen ikke oppstaringr Under gysingen skal anvendt volum gysemasse oggysetrykk registreres for hver nagle

Hvis metoden med hul auger benyttes saring maring rotasjonsretningen ikke reverseres underuttrekkingen siden dette kan foraringrsake at jord blandes inn i og reduserer styrken avgysemassen

824 Installasjon av drenssystemer

Et effektivt dreneringssystem utgjoslashr en viktig del av jordnaglingskonstruksjonenOverflatevann og grunnvann kan ha oslashdeleggende effekt paring veggen Det er derfor viktigmed drenering baringde i anleggsfasen og i konstruksjonens levetid Hvis uventedegrunnvannsforhold oppdages i byggefasen kan det bli noslashdvendig aring oppgraderedrenssystemet

Overflatevann kan kontrolleres med for eks avskjaeligringsgroslashfter eller renner Disseinstalleres vanligvis foslashr utfoslashrelse a jordnaglingen starter Intern drenasje eller drensmatter

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 121

like bak fronten kan kontrollere grunnvann Vann fra drenene samles i et punkt og detsoslashrges for avloslashp i samsvar med miljoslashbestemmelsene

Det er i hovedsak tre forskjellige drenstyper1 Overflatedrenasje (for eks tildekking renner eller groslashfter)2 Drenering av fronten (for eks drensmatter bloslashderroslashr)3 Undergrunnsdrenasje (for eks dreneringsroslashr)

I kapittel 2 er de tre forskjellige drenssystemene vist

Paring overflaten over den armerte veggen kan tildekking benyttes til aring kontrollereoverflatevann Spesiell oppmerksomhet maring vies overlapping av tildekningsmaterialet for aringhindre at overflatevann kan komme inn mellom tildekningen og terrengoverflaten Det kanvaeligre noslashdvendig aring feste tildekningsmaterialet til undergrunnen for aring hindre at det loslashftes oppparing grunn av vindkrefter

Dreneringsrenner vanligvis laget av betong kan benyttes til aring samle opp overflatevannHvis slike benyttes er det viktig at de legges med kontinuerlig fall frem til etoppsamlingspunkt og at skjoslashtene er vanntette Renne boslashr ha ekspansjonsskjoslashter for aring kunnetillate differensialsetninger og temperaturbevegelser Dreneringen maring ogsaring sikre at det ikkeoppstaringr dammer og hindre at vann kommer inn i jorda under rennen

Drensgroslashft er en annen mulighet for aring samle opp overflatevann Utgravingen av groslashften maringutfoslashres paring en kontrollert maringte og tiden groslashften staringr aringpen maring gjoslashres saring kort som mulig Foslashrgroslashften tilbakefylles kan den dekkes med en fiberduk for aring hindre tetting av drensgroslashftenparing sikt Drenssystemet (perforert roslashr eller drensmatte) maring kontrolleres for eventuell skadeslik at en kan forvisses om at det vil virke som et sammenhengende system Drenet maring hasammenhengende fall frem til oppsamlingspunktet

For aring kontrollere vann bak fronten kan drensmatter med filtervirkning anvendes Vanligvisplasseres drensmattene vertikalt med angitt avstand I noen tilfeller kan det vaeligre egnet aringbenytte tilleggsmatter lagt horisontalt ved hver fuge i sproslashytebetongen eller der det er myevann For aring hindre at kvaliteten paring betongen paringvirkes anbefales det at ikke mer enn 15 av frontarealet dekkes med drensmatter Drenssystemet maring vaeligre sammenhengende fratoppen til bunnen av veggen og bundet samme med tilstrekkelig overlapp for aring sikrekontinuitet i vannstroslashmmen Mattene maring festes godt til veggen for aring hindre tomrom bakfronten Noslashdvendige tiltak maring gjoslashres for aring hindre skade paring dreneringen under videreutgraving og etablering av frontsystemer

Hvis sproslashytebetong eller andre tette frontkledninger benyttes saring maring bloslashderhull etableresHull med en minimumsdiameter paring 25 mm vil kunne tillate fri utstroslashmning av vann frabaksiden av frontkledningen Hvis der er mulig boslashr dreneringssystemet testes foslashranvendelse paring frontkledningen

I noen tilfeller kan det vaeligre noslashdvendig aring benytte drenssystemer i undergrunnen og i saring fallmaring dreneringen gis et minste fall paring 5 mot fronten Det maring velges eninstallasjonsmetode som sikrer at drensroslashret ikke skades og at jordpartikler ikke tetter

Utfoslashrelse

122 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

filteret Koblingen mellom drensroslashr og fronten maring utfoslashres paring en maringte som sikrer at vannetpasserer gjennom drenet og ikke eroderer jord rundt tilkoplingspunktet

Pumpesystemer anvendes normalt ikke siden jordnagling vanligvis benyttes overgrunnvannstanden

825 Installasjon av frontkledning

Frontkledningen boslashr installeres saring snart som mulig etter utgraving og installasjon avnaglene for aring hindre lokale brudd i overflaten I noen tilfeller kan det vaeligre noslashdvendig aringinstallere jordnaglene gjennom en beskyttelseskledning foran veggenskraringningen En annenmulighet er aring paringfoslashre et tynt lag med sproslashytebetong rett etter at utgravingen er utfoslashrt

Stoslashrste hoslashyde av hvert utgravingstrinn bestemmes basert paring beregninger og erfaringer fraprosjekter med tilsvarende forhold Det kan vaeligre noslashdvendig aring utfoslashre utgravingenseksjonsvis for aring hindre utglidninger foslashr naglene blir installert

Mellom to utgravingstrinn anbefales det et tidsrom paring minimum 24 timer for aring tillategysemassen aring oppnaring en viss styrke

Det er viktig aring vurdere drenering av skraringningen under anlegget et uventet vannfoslashrende lagkan ha alvorlige virkninger paring overflatestabiliteten

Hvis geosynteter benyttes som frontkledning for en naturlig skraringning er det viktig atmaterialet fastes godt til skraringningen slik at noslashdvendige krefter mobiliseres selv med smaringbevegelser

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 123

9 KVALITETSKONTROLL ndash TILSYNTESTING OG KONTROLL I BYGGEFASEN

Dette kapitlet er basert paring informasjon i utkast til europeisk standard for armert jord (prEN14475) og jordnagling (prEN 14490) Tilleggsinformasjon fra andre standarder ogharingndboslashker er ogsaring tatt med (for eks bristisk standard Clouterre FHWA)

Problemer relatert til bevegelser i konstruksjonen i byggefasen er mest vanlig naringr detgjelder armerte jordkonstruksjoner spesielt frontkledninger sammensatt av storeenkeltpaneler Naringr en armert jordkonstruksjon med vertikal vegg bygges vil jordlagene iundergrunnen konsolideres og foraringrsake setninger og horisontalbevegelser Det er derforav stoslashrste viktighet aring sikre kvaliteten paring arbeidene og anvendte materialkomponenter Deter forstaringelig at kontroll oppfoslashlging og testing av slike konstruksjoner maring utfoslashres av erfarnespesialister i samsvar med dimensjoneringsforutsetningene og kontraktsdokumentene kfrkapittel 10 Kontraktsdokumentene maring definere nivaringet paring og omfanget av kontroll ogtesting som skal utfoslashres og noslashyaktighetten av kontrollen som kreves

Problemer relatert til bevegelser i armerte jordkonstruksjoner med oppbrettskledning ellerhalvstive frontkledninger i byggefasen er vanligvis ikke saring viktige Utfoslashrelse av arbeidetkan sammenlignes med vanlige jordarbeidsforhold Kontroll testing og oppfoslashlging avdenne type armerte jordkonstruksjoner medfoslashrer noen spesielle forhold relatert tilkvaliteten paring armeringsmaterialet riktig lagring av dette beskyttelse mot skaderforspenning og for eks vedlikehold av vegetasjon

For en jordnaglet konstruksjon er det alltid viktig at kontroll testing og oppfoslashlging utfoslashresfor aring sikre kvaliteten paring arbeidene og at disse er i samsvar med anbudsdokumentene kfrkapittel 10 Kvalifiserte og erfarne personer skal utfoslashre kontrollen oppfoslashlgingen ogtestingen

91 TILSYN

911 Armerte fyllinger

Kontroll skal utfoslashres i henhold til anbudsdokumentene Kontrollen omfatter protokollertesting og oppfoslashlging og er noslashdvendig i alle stadier av arbeidet lagring og haringndtering avfrontkledninger og armeringselementer utgraving av fundament komprimering avfyllingsmaterialer og av drenslag For armerte jordkonstruksjoner som benytterstaringlarmering ogeller geosyntetisk armering saring skal kontrollen utfoslashres i henhold til prEN14475 (kapittel 9)

Utfoslashrelsen av arbeidene maring kontrolleres i de forskjellige byggestadiene med hensyn tilfoslashlgende detaljer forarbeider paring byggeplassen (klargjoslashring av stedlige grunnforhold for fundament

grunnvannsnivaring og drensforhold) fyllingsmaterialer (vanninnhold densitet korngradering skjaeligrstyrkeparametere

organisk innhold)

Kvalitetskontroll

124 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

armeringselementer (identifisering vekt pr areal tverrsnitt bredde tykkelsemaskearingpning) For geosyntetiske armeringsmaterialer er det under utarbeidelse etstandard dokument for kvalitetskontroll paring anlegg og dette vil bli utgitt som en EN-standard eller CEN teknisk rapport (ref CEN TC 189 arbeidsdokument 70)

Frontkledning (lagring tilstand dimensjoner revner eller skader festeanordninger) Drenering (roslashr korngradering av fyllmasser og tilbakefylling filterkrav organisk

innhold)

912 Jordnagling

Kontrollen skal utfoslashres i henhold til anbudsdokumentene Kontrollen omfatter protokollertesting og overvaringkning under byggingen

En jordnaglingsplan skal vaeligre tilgjengelig paring byggeplassen og omfatte foslashlgendeinformasjon i henhold til prEN 14490 Nagletype med betegnelse Antall nagler Plassering og orientering av hver nagle og posisjonstoleranser i forhold til et

referansenivaring Noslashdvendig lastkapasitet for naglene Installasjonsteknikk Kjente hindringer og andre restriksjoner knyttet til nagleaktivitetene Dato og klokkeslett for installasjon av hver nagle Metode for korrosjonsbeskyttelse Utfoslashrte nagletester

Som en utfylling til jordnaglingsplanen skal installasjon av hver enkelt nagle protokolleresog foslashlgende informasjon kan inkluderes Beskrivelse Dato for installasjon Nagletype diameter lengde og orientering Boremetode Bruk av foringsroslashr eller ikke Spylemetode Grunnforhold (kort beskrivelse) Vannforhold Forbruk av gysemasse Merknader Spesielle tiltak

Protokollen oppbevares sammen med oslashvrige anleggsprotokoller

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 125

92 TESTING

921 Armert fylling

Testing av materialer anvendt i en armert jordkonstruksjon skal utfoslashres i henhold til ENV1977 og spesifikasjoner gitt for prosjektet Kontrolloslashren skal foslashre jevnlige protokoller somdekker informasjon som kreves i prosjektets kvalitetsplan Dette omfatter vanligvisrapporter og sertifikater utstedt av produsenten av armeringselementene rapporter fratester utfoslashrt paring anlegget med angivelse av testmetoder og resultater og konklusjoner naringr detgjelder overholdelse av gitte krav

9211 Testing av fyllingsmaterialet

Testing av fyllingsmaterialet skal utfoslashres for det materialet som er benyttet paring anlegget paringfoslashlgende maringte Feltforsoslashk for aring kontrollere densitet og optimalt vanninnhold Laboratorie- eller feltforsoslashk for aring finne materialets skjaeligrstyrkeFoslashlgende forsoslashk kan ogsaring utfoslashres Laboratorieforsoslashk for aring bestemme friksjonen mellom fyllmassene og armeringen Laboratorieforsoslashk for aring bestemme fyllingsmaterialets elektrokjemiske egenskaper

9212 Armering

For armeringen kan feltforsoslashk utfoslashres med fyllingsmaterialer og komprimeringsutstyr somskal anvendes for aring kontrollere armeringens foslashlsomhet overfor anleggskader hvisbegrenset informasjon om materialet foreligger For armeringsmateriale som levers paringbyggeplassen saring skal leverandoslashren paringse at materialet oppfyller de krav som er satt veddimensjoneringen Testmetoder som er beskrevet i prEN 14475 og i vedlegg A skalbenyttes

922 Jordnagling

Uttrekkskapasiteten maring alltid kontrolleres med uttrekksforsoslashk paring stedet Under er gitt enkort beskrivelse av ulike forsoslashk utstyr og utfoslashrelse samt forslag til testomfang og tolkningav forsoslashkresultater Beskrivelsen er basert paring utkast til prEN 14490

Forsoslashkene kan enten utfoslashres paring offernagler dvs nagler som belastes til brudd og somderfor ikke kan medregnes som aktiv nagle i den ferdige konstruksjonen En aktive naglekan ogsaring benyttes Denne naglen belastes til dimensjonerende styrke og vil fortsette aring virkesom en aktiv nagle i konstruksjonen etter forsoslashket

ULIKE TYPER FORSOslashK

Avhengig av hensikten med forsoslashket saring finnes det forskjellige maringter aring utfoslashrebelastningsforsoslashk paring jordnagler En dimensjoneringstest utfoslashres paring det aktuelle sted for konstruksjonen paring

dimensjoneringsstadiet for aring oppnaring verdier for uttrekkskapasitet som kan benyttes idimensjoneringen Offernagler benyttes og oppnaringdde verdier for uttrekkskapasitet maring

Kvalitetskontroll

126 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

anvendes med forsiktighet hvis en annen type nagle eller installasjonsteknikk benyttes ianleggsfasen

En anvendelighetstest utfoslashres enten foslashr anleggstadiet eller under de innledendeanleggsarbeidene faringr aring bekrefte at antatt uttrekkskapasitet under dimensjoneringen kanoppnarings i felten Hvis noslashdvendig uttrekkskapasitet ikke oppnarings kan det bli noslashdvendig aringendre konstruksjonen Slike tester utfoslashres vanligvis paring offernagler

En aksepttest utfoslashres for aring bekrefte tilfredstillende ytelse av naglen under forutsattarbeidsbelastning Slike forsoslashk utfoslashres i byggperioden I dette tilfellet er det viktig ikkearing overbelaste naglen slik at bindingen mellom nagle og jord ellerkorrosjonsbeskyttelsen oslashdelegges

FORSOslashKUTSTYR

Forsoslashkutstyret bestaringr av foslashlgende hovedelementer Oppspenningsutstyr

Oppspenningsutstyret maring utformes slik at lasten kan paringfoslashres naglen aksialt Dette erogsaring aring anbefale hvis slaglengden paring den hydrauliske jekken er lang nok til aring unngaringtakskifte under forsoslashket

KraftmaringlerDet er to ulike maringter aring maringle belastningen paring enten indirekte ved aring maringle det hydraulisketrykket i systemet eller direkte ved bruk av lastcelle Maringlesystemet skal kalibreres til ennoslashyaktighet paring 1 ndash 2 av stoslashrste belastning

MotholdDet er viktig aring etablere et mothold som er stivt nok til aring fremskaffe en reaksjonskraftsom kan motstaring stoslashrste paringfoslashrte belastning og samtidig unngaring innvirkning paring maringltuttrekkskapasitet

DeformasjonsmaringlingMaringleur med en noslashyaktighet paring minst 01 mm og som muliggjoslashre avlesninger paring 002mm skal benyttes Minst to maringleur skal benyttes for aring kunne fremskaffegjennomsnittsverdier hvis maringleoppsettet ikke er fullstendig sentrisk Det er viktig atmaringleurene er atskilt fra belastningsutstyret og festet til en frittstaringende ramme som erstiv nok til aring garantere at den ikke beveger seg paring grunn av andre effekter slik somvibrasjoner klimatiske forhold og lignende

FORSOslashKPROSEDYRE

Innledende forsoslashk og verifikasjonstester av nagler omfatter foslashlgende trinn Paringfoslashr en liten last (ikke over 10 av antatt bruddlast for naglen) for aring sentrere

forsoslashkutstyret Paringfoslashr videre last i trinn Sikt mot minst 10 trinn foslashr brudd og paringfoslashr derfor ca en

tiendepart av forventet bruddlast i hvert trinn For hvert steg noteres resulterendedeformasjoner etter 1 2 4 8 og 16 minutter Hvis naglens bevegelser i tiden mellom 8og 16 minutter er stoslashrre enn 01 mm saring tas tilleggsmaringlinger etter 32 minutter

Trinnvis paringfoslashring av lasten fortsetter frem til brudd

For aksepttester belastes naglen bare til en last som tilsvarer arbeidslasten ganger ensikkerhetsfaktor Faktoren kan velges lik materialfaktoren som er anvendt ved

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 127

dimensjoneringen (vanligvis i omraringdet 11 til 15) Siden den eneste hensikten med dennetesten er aring bekrefte at naglens oppfoslashrsel ved dimensjonerende last er akseptabel saring kanantall lasttrinn reduseres sammenlignet med forsoslashk utfoslashrt paring offernagler

For aring sikre at lastoverfoslashring bare skjer i den innspente delen av naglen saring er det etablertkriterier for minste deformasjon Deformasjonen av naglehodet maring vaeligre stoslashrre enn denteoretiske forlengelsen av naglens frie lengde

P er stoslashrste paringfoslashrte belastning (kN)UL er naglens frie lengde (m)A er naglens staringltverrsnitt (m2)E er elastisitetsmodulen for staringl (200 Gpa)

FORSLAG TIL ANTALL FORSOslashK

Tabell 91 er hentet fra utkastet til europeisk byggedirektiv for jordnagling prEN 14490og gir forslag til antall belastningsforsoslashk som skal utfoslashres Antall forsoslashk avhenger av omjordnaglingskonstruksjonen kan klassifiseres som konstruksjon i kategori 1 2 eller 3 Kategori 1 konstruksjon ndash liten fare for eiendom eller liv Kategori 2 konstruksjon ndash ingen unormal fare for eiendom eller liv Kategori 3 konstruksjon ndash alle andre konstruksjoner som ikke omfattes av kategori 1

eller 2

Tabell 91 Forslag til minimum antall belastningsforsoslashk i henhold til utkast til europeiskbyggedirektiv for jordnagling

Forslag til minimum antall belastningsforsoslashkForsoslashktype Dimensjonering Anvendelighet Aksept

N28gt 1 pr 15 m2 Nlt 1 pr 15 m2

Kategori 1 Valgfritt Valgfritt Valgfritt ValgfrittKategori 2 Valgfritt S2 A2a A2bKategori 3 Valgfritt S3 A3a A3b

28 Antall nagler pr m2 skraringning

AEUL

PL610

80

Kvalitetskontroll

128 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Forklaringene paring forkortelsene benyttet i tabell 91 er vist nedenforS2 Hvis ingen erfaring med den stedlige jordarten foreligger saring skal minst 1 nagle for

hver jordart (lag) testes og det totale antall nagler som testes skal minst vaeligre 3 Hvis det foreligger erfaring med den stedlige jordarten (forsoslashk er utfoslashrt paring

jordnaglet konstruksjon under lignende forhold) saring er anvendelighetstesten valgfriS3 Som for S2 men antall nagler som testes skal minst vaeligre 2 nagler pr jordart og det

totale antall testnagler skal minst vaeligre 6A2a Hvis skraringningen som skal jordnagles dekker et areal mindre enn 1000 m2 saring skal

antall tester vaeligre 5 Hvis skraringningen er stoslashrre enn 1000 m2 saring skal det utfoslashres minst en test pr 400 m2

skraringningsarealA2b Hvis antall nagler er mindre enn 200 saring skal 3 tester utfoslashres

Hvis antall nagler er stoslashrre enn 200 saring skal 15 av antall nagler testesA3a Hvis skraringningen som skal jordnagles dekker et areal mindre enn 1000 m2 saring skal

antall tester vaeligre 5 Hvis skraringningen er stoslashrre enn 1000 m2 saring skal det utfoslashres minst en test pr 200 m2

skraringningsarealA3b Hvis antall nagler er mindre enn 200 saring skal 3 tester utfoslashres

Hvis antall nagler er stoslashrre enn 200 saring skal 25 av antall nagler testes For alle aksepttester saring skal foslashlgende kriterier ogsaring oppfylles minst en test pr jordart og

utgravingstrinn Det er ogsaring viktige aring fordele testnaglene jevnt over konstruksjonen

TOLKNING AV FORSOslashKRESULTATER

Resultatene fra forsoslashkene plottes i et diagram med kraft mot deformasjon I de tilfellerhvor en markert toppverdi fremkommer er det ganske enkelt aring lese av stoslashrsteuttrekkskapasitet I noen tilfeller fremkommer ikke en slik markert toppverdi og et annenbruddkriterium maring benyttes Et forslag er aring benytte kraften som foraringrsaker videredeformasjon uten ytterligere lastoslashkning

En markert toppverdi indikerer at det oppstaringr et sproslashbrudd naringr stoslashrste uttrekkskapasitet inaglen narings Imidlertid er det oslashnskelig med et seigt brudd og derfor kan det vaeligre bedre aringbenytte restverdien ved dimensjoneringen kfr droslashftingen i avsnitt 223 om hvilken verdiav jordas friksjonsvinkel som skal benyttes

9222 Materialproslashving

For materialer som leveres paring byggeplassen skal leverandoslashren garantere at materialeneoppfyller kravene i prosjektbeskrivelsen Gysemasse og sproslashytebetong blandes paring stedet ogfoslashlgelig er det noslashdvendig aring utfoslashre forsoslashk for aring sikre at produktene har den oslashnskedekarakteristiske styrke Det tas proslashver av gysemassen for aring paringse at den har den oslashnskedekarakteristiske styrke For sproslashytebetong skal forsoslashk utfoslashres baringde paring materiale frainnledende forsoslashk med frontkledningen og fra ferdig sproslashytet kledning

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 129

9223 Stabilitet av fronten

I noen tilfeller anbefales det at stabilitetsforsoslashk utfoslashres for aring sikre at utgravingen og denjordnaglede konstruksjonen har tilstrekkelig stabilitet Dette forsoslashket utfoslashres ved at detgraves en forsoslashkgrop med helning og dybde lik skraringningshelningen og trinnhoslashyden forutgravingen som er forutsatt ved dimensjoneringen Bredden paring utgravingen skal vaeligreminst to ganger hoslashyden og observasjonstiden skal vaeligre lik antatt tid mellom installasjon avto paringfoslashlgende naglerader

Hvis store forskjeller i jordartsegenskaper paringtreffes under byggingen avjordnaglingskonstruksjonen kan det anbefales aring utfoslashre flere stabilitetsforsoslashk underanleggsarbeidet

9224 Bestandighet

Naglens bestandighet maring sikres ved aring paringse at kravene i prosjektbeskrivelsen er oppfyltKvaliteten paring gysemassen overdekning av gysemasse i hele naglens lengde kvaliteten paringandre anvendte beskyttelsessystemer og staringlkvalitet maring ogsaring garanteres Proslashvenagler kaninstalleres paring stedet hvis en jordnaglet konstruksjon skal bygges i et spesielt belastendemiljoslash hvor sammenbrudd av konstruksjonen kan ha alvorlige konsekvenser En proslashvenaglevil i slike tilfeller vaeligre identisk med nagler som skal anvendes i konstruksjonen menkortere 1 ndash 15 m Hvis naglene i konstruksjonen skal gyses saring installeres proslashvenaglen utengysing for aring simulere virkningen av sprekker i gysemassen Proslashvenaglene frigraves medjevne mellomrom og foslashlgende forsoslashk utfoslashres Visuell inspeksjon Bestemmelse av naglens vekt for sammenligning med installasjonsvekt Mekaniske strekkforsoslashkMer informasjon om bruken av forsoslashknagler for kontroll av naglens langtidsoppfoslashrsel kanfinnes i (Clouterre ndash Schlosser mfl 1999)

93 KONTROLL

931 Generelt - Armerte fyllinger og jordnagling

Denne generelle delen er i hovedsak basert paring informasjon fra FHWArsquos haringndbok omjordnagling for kontrolloslashrer men kan ogsaring anvendes for armerte fyllinger

Hensikten med kontroll i byggeperioden er aring paringse at arbeidet utfoslashres i henhold tildimensjoneringsforutsetningene og at forutsetningene paring prosjekteringsstadiet er relevanteHvis avvik observeres saring kan resultatene fra kontrollen gjoslashrer det mulig aring modifisereprosjekteringsforutsetningene for aring sikre at en konstruksjon av hoslashy kvalitet oppnarings

Nedenfor er det gitt et kort sammendrag av kontrolltiltak som kan vaeligre relevant for ulikedeler av konstruksjonen Ytterligere kontrolltiltak kan vaeligre noslashdvendig avhengig avstoslashrrelse og prosjektets beliggenhet Foslashr anleggsarbeidene starter saring skal det vaeligre enighetom foslashlgende

Kvalitetskontroll

130 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Ansvaret for kontrollarbeidet Denne personen refereres til som kontrolloslashr ietterfoslashlgende tekst Ytterligere informasjon kan hentes fra FHWA ndash haringndbok foranleggkontrolloslashrer

Kontrollhyppighet Antatte terskelverdier og hvilke tiltak som skal iverksettes hvis terskelverdiene

overskrides

9311 Utgraving og forberedende arbeider

Under de forberedende arbeidene skal kontrolloslashren se om det foreligger avvik mellomforeliggende terrengnivaring og terrenghoslashyder vist paring plantegningene

Under anlegget skal kontrolloslashren kontrollere At arbeidene utfoslashrer i henhold til planene At toleransegrenser ikke overskrides At tendenser til ustabilitet registreres ved daglig inspeksjon av skraringningen og

tilliggende omraringder At det ikke graves for dypt i det enkelte utgravingstrinn At det settes av noslashdvendig ventetid mellom paringfoslashlgende utgravingsfaser for aring sikre at

gysemassen faringr tid til aring herde og oppnaring noslashdvendig styrke (for jordnagling) At utgravet jordmasse ved visuell inspeksjon samsvarer med de antatte grunnforhold i

prosjekteringsfasen (for jordnagling) At jordart lagdeling knusningssoner vannsig og vannkilder identifiseres og at de er i

samsvar med prosjekteringsforutsetningene

Hvis uforutsette forhold slik som endringer i grunnforholdene eller hydrauliske forholdparingtreffes under anlegget saring skal dette omgaringende rapporteres til ansvarlig person i henholdtil anbudsdokumentene

9312 Armering og installasjon av nagler

Foslashr installasjon av armeringnagler saring skal foslashlgende kontrolleres At armeringselementet og gysemasse tilfredstiller dimensjoneringsforutsetningene At leverte staringlelementer har noslashdvendig korrosjonsmonn og korrekt staringlkvalitet At korrosjonsbeskyttelsen ikke er paringfoslashrt skade under transport eller lagring

Under monteringen skal foslashlgende kontrolleres At naglen installeres i henhold til prosjekteringsforutsetningene At innfestingen i fronten foretas i henhold til forutsetningen og at festet er sikkert For lange nagler benyttes vanligvis skjoslashter for aring binde sammen nagledeler I dette

tilfellet er det viktig aring kontrollere at nagledelene skrus like langt inn i skjoslashtestykketFor aring hindre brudd i skjoslashten er det like viktig aring paringse at gjengene laringses

At noslashdvendig tiltak iverksettes hvis det registreres avvik i grunnforholdene fra det somer forutsatt

Og for nagler

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 131

For borede nagler skal det paringsees at hullet bores innenfor akseptable toleranser iforhold til angitt retning lengde og diameter Det kan ogsaring vaeligre relevant for noenjordarter aring kontrollere sammenrasing i hullet

For gyste nagler saring skal det kontrolleres at avstandsholdere er installert i angitt avstandog at de ikke hindrer gysemasse i aring flyte ned i hullet For aring sikre at minste overdekningav gysemasse oppnarings skal det kontrolleres at naglen er sentrert i hullet

Kontroller at naglen er installert i foreskrevet lengde og med korrekt retningAkseptabel helningstoleranse er vanligvis 3 0

932 Armerte fyllinger

9321 Frontkledning

For frontkledningen er det under anlegget viktig aring kontrollere at kledningen etableres ihenhold til prosjekteringsforutsetningene Kontroller at frontkledningens materialegenskaper er i samsvar med forutsetningene Kontroller at type frontkledning og geometrisk dimensjon er riktig

9322 Drenering

Hvis frontdrenering eller bloslashderhull benyttes saring skal det kontrolleres at disse erinstallert som foreskrevet og gir en sammenhengende drensveg

Hvis geosyntetiske drensmatter benyttes bak frontkledningen saring skal disse inspiseresjevnlig for skade under byggeprosessen og repareres for aring kunne opprettholdedrensfunksjonen

933 Jordnagling

Dette avsnittet er i hovedsak basert paring FHWArsquos haringndbok om jordnagling for kontrolloslashrer

9331 Gysing

Under gysingen skal kontrolloslashren kontrollere foslashlgende For gravitasjonsgyste nagler paringse at gysingen starter bra bunnen av naglehullet og at

stoslashperoslashret forblir neddykket i gysemassen under opptrekking Maringle og protokollere volum gysemasse som anvendes i hvert hull Beregne

forbrukstallet som tilfoslashrt volum dividert med teoretisk volum av hullet Paringse at rotasjonsretningen paring augere ikke reverseres under uttrekk At gysemassen blandes i henhold til godkjent resept Bekrefte at gysemassen har noslashdvendig styrke Trykkforsoslashk paring proslashveklosser Kontrollere forankret og uforankret lengde av proslashvenagler

Kvalitetskontroll

132 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

9332 Drenering

Hvis drenasjematter benyttes skal de inspiseres jevnlig og repareres for aring kunneopprettholde drensfunksjonen

Hvis frontdrenering eller bloslashderhull benyttes saring skal det kontrolleres at disse erinstallert som foreskrevet og gir en sammenhengende drensveg

9333 Frontkledning

For frontkledninger er det viktig aring kontrollere under anlegget at kledningen etableres isamsvar med prosjekteringsforutsetningene Kontroller at frontmaterialets egenskaper er i henhold til forutsetningene Kontroller at plasseringen av frontkledningen er riktig for eks

o Kontroller at antall sveisede staringlnett eller geonett er riktig og at de legges medforeskrevet omfar

o Kontroller tykkelsen av sproslashytebetongo Kontroller at skraringningshelsningen er i samsvar med forutsetningene

For utgravede skraringninger er det viktig aring kontrollere at fronten (vanligvis sproslashytebetong)etableres innen angitt tidsrom for aring unngaring grunnbrudd i det enkelte byggetrinn

9334 Korrosjonsbeskyttelse

Under installasjon av naglene skal det kontrolleres at installasjonsprosedyren ikkemedfoslashrer skade paring korrosjonsbeskyttelsen for eks Kontroller at leverte staringlkjerner har noslashdvendig korrosjonsmonn og riktig staringlkvalitet Kontroller at avstandholdere er installert i riktig avstand langs naglen for aring garantere

foreskrevet overdekning av gysemasse Kontroller at det ikke er skade (sprekker) i naglens beskyttelseslag

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 133

10 KONTRAKTER

101 FORSKJELLIGE KONTRAKTSTYPER

Det er i prinsippet to forskjellige typer kontrakter som anvendes i forbindelse medbyggeprosjekter rdquovanlig anbudskontraktrdquo og rdquototalentrepriserdquo Disse kontraktstypeneanvendes imidlertid sjelden i rendyrket form da de fleste kontrakter inneholder en blandingav begge i et eller flere punkter I det foslashlgende er de to kontraktstypene beskrevet

Hensikten med dette kapitlet er aring diskutere virkningen av den valgte kontraktstypen paringanskaffelsen innholdet i anbudsdokumentene og ansvaret for de ulike aktivitetene I denneharingndboken er bare de to hovedtypene av kontrakter beskrevet i sin opprinnelige formrdquovanlig anbudskontraktrdquo og rdquototalentrepriserdquo Imidlertid eksisterer det en rekke andrekontraktsmodeller slik som rdquooffentlig og privat samarbeid OPS (bygge ndash drifte ndashoverfoslashre)rdquo etc men disse er ikke omtalt her

Hovedhensikten med dette kapitlet er aring reise sposlashrsmaringl som maring vurderes i forbindelse medbyggeprosjekter Ansvaret for de ulike deler av prosjektet kan variere mellom ulikeprosjekter og beskrivelsene i dette kapitlet maring bare betraktes som forslag Det anbefalesimidlertid at ansvaret for de ulike aktivitetene er avtalt foslashr arbeidene settes i gang

1011 Vanlig anbudskontrakt

Byggherren fremskaffer her dokumenter og prosjekttegninger til entreprenoslashren somgjennomfoslashrer byggeprosjektet i henhold til byggherrens tegninger Prosjektbeskrivelseninneholder ogsaring prosjektets funksjon og dette faller inn under byggherrens ansvar

Byggherren kan kontakte ulike leverandoslashrer (jordarbeider bygg installasjoner etc) ogstyre byggeprosessen selv eller engasjerer en hovedentreprenoslashr til aring utfoslashre hele arbeidetbeskrevet i en hovedkontrakt Aktiviteter som ikke faller innenfor hovedentreprenoslashrensvirkefelt kan utfoslashres som underentrepriser inngaringtt av hovedentreprenoslashren

1012 Totalentreprise

Byggherren overfoslashrer i dette tilfellet prosjekteringen til entreprenoslashren som vil paringta seg detfulle ansvar for gjennomfoslashringen av hele prosjektet slik at det fungerer etter hensikten

Byggherren definerer prosjektet i form av planloslashsning karakteristiske funksjoner og andrekrav til den ferdige konstruksjonen som vil utgjoslashre anbudsgrunnlaget og kontrakten medanbudsvinneren

Entreprenoslashren overfoslashrer vanligvis prosjekteringen gjennom en konsulentkontrakt til etkonsulentfirma som utfoslashrer dimensjoneringsberegninger og lager tegninger spesifikasjoneretc for utfoslashrelse av arbeidene Entreprenoslashren setter ogsaring bort underkontrakter paring arbeidsom ikke faller under hans virkefelt

Kontrakter

134 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

102 INNHOLDET I ANBUDSDOKUMENTER

1021 Informasjon som maring vurderes

Innholdet i anbudsdokumentene vil avhenge av hvilken type kontrakt som anvendes Densamme informasjonsmengden maring imidlertid tas hensyn til naringr det gjelder utfoslashrelse menansvaret for aring fremskaffe eller motta informasjonen vil falle paring den ene eller endre partenavhengig av hvilken kontraktstype som velges

Informasjonen som maring skaffes tilveie og fordelingen mellom partene naringr det gjelder aringfremskaffe eller motta informasjon for de respektive kontraktsformer er presentert itabellene 101 til 105

Parten som fremskaffer informasjonen har ansvaret for at denne er korrekt

Haringndboken presenterer informasjonen saring fullstendig som mulig naringr en tar hensyn til athovedhensikten med innholdet er aring belyse informasjonsbehovet

Det maring tas hensyn til kontraktsformen eller blanding av kontraktsform naringr tabellene lesesog fordeling av ansvar maring betraktes som veiledende

1022 Anbudsdokumenter for vanlig anbudskontrakt

10221 Informasjon fremskaffet av byggherren

Ved vanlig anbudskontrakt er det byggherrens ansvar aring forsyne entreprenoslashren meddokumenter og noslashdvendig informasjon slik at konstruksjonen kan bygges Dette gjoslashresvanligvis i form av anbudsdokumenter Eksempler paring informasjon som det er viktig aringinkludere i dokumentet enten beskrivelser ogeller tegninger er foreslaringtt i tabellene 101til 105 Konstruksjonen skal vises paring tegninger baringde i plan snitt og detaljer

10222 Informasjon fremskaffet av entreprenoslashren

Entreprenoslashrens ansvar er aring sette opp en fremdriftsplan for utfoslashrelse av anlegget basert paringinformasjon fra byggherren Fremdriftsplanen skal godkjennes av byggherren

1023 Anbudsdokumenter for totalentreprise

10231 Informasjon fremskaffet av byggherren

Som nevnt tidligere saring er byggherrens ansvar ved denne type kontrakter aring forsyneentreprenoslashren med en liste over krav Denne listen er i hovedsak dekket i tabell 101

10232 Informasjon fremskaffet av entreprenoslashren

Entreprenoslashrens ansvar er aring foreslaring en konstruksjonsloslashsning og fremdriftsplan ogfremskaffe dokumentasjon knyttet til prosjekteringen for aring vise byggherren atkonstruksjonen vil tilfredstille kravene

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 135

Prosjekteringsdokumentene skal inneholde foslashlgende informasjon Vise forutsetninger og de viktigste beregningstrinnene For armerte vegger vise bruddmodeller og jordtrykk For jordnaglingskonstruksjoner vise kritisk bruddflate og tilsvarende sikkerhetsfaktor

for armert og uarmert skraringning For fyllinger paring bloslasht grunn vise kritisk bruddflate og tilhoslashrende sikkerhetsfaktor for

armert og uarmert fylling For fyllinger paring peler vise stabilitetsforhold og deformasjoner Dataprogrammer benyttet ved prosjekteringen skal listes opp med angivelse av versjon Hvis prosjekteringen er utfoslashrt ved haringndregning saring skal dette vises i dokumentasjonen

I prosjekteringsdokumentene skal relevant informasjon for totalentreprisekontrakter ihenhold til tabellene 101 til 104 inkluderes Foslashr byggearbeidene starter skal byggherrengodkjenne prosjekteringsdokumentene

Entreprenoslashren skal ogsaring sette opp en fremdriftsplan Dette dokumentet skal inneholdeinformasjon i henhold til tabell 105 og godkjennes av byggherren

For aring kontrollere at konstruksjonen fungerer i henhold til byggherrens krav saring skalentreprenoslashren etablere et kontrollopplegg i henhold til tabell 105 Kontrollprogrammetskal ogsaring omfatte omfanget av protokollerdokumentasjon under arbeidets gang oggodkjennes av byggherren

Kontrakter

136 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 101 Eksempel paring generell informasjon som maring vurderes

TYPE KONTRAKTANBUD29 TOTAL30

GENERELL INFORMASJON

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

KRAVFunksjonen av ferdig konstruksjon (x)31 x32

Sikkerhetsnivaring (x) xKonstruksjonens utforming x xEstetiske hensyn x xAkseptable deformasjoner i konstruksjonens levetid x xBelastninger (permanente kortvarige dynamiske) (x) xLevetid (midlertidig permanent) (x) xKrav til maringleutstyr type og antall x xForskrifter og standarder som skal anvendes x xKonstruksjonstype spesielle krav eller oslashnsker fra Byggherren x x

BEGRENSNINGERTidsbegrensninger paring byggetid eller andre begrensende faktorerslik som drift av jernbaner og veier i byggeperioden

x x

Restriksjoner i byggemetode paring grunn av miljoslashhensyn stoslashyvibrasjoner forurensing og andre forhold

x x

Restriksjoner paring grunn av tidevann og kaldt klima x xRestriksjoner paring grunn av arkeologiske forhold x xNaborettslige begrensninger (senking av grunnvann ikke tillatt) x x

GENERELL INFORMASJON OM BYGGEPASSENRapport om grunnforholdene jordart grunnvann x xKoordinatpunkter for utsetting x xInformasjon om naeligrliggende konstruksjoner og veger herunderinstallasjoner i undergrunnen slik som ledninger kloakkroslashr etc

x x

29 Vanlig anbudskontrakt30 Totalentreprise31 (X) Byggherren har denne informasjonen og kan gi den til entreprenoslashren32 X part merket med X skal gi informasjon til motparten

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 137

Figur 102 Eksempel paring informasjon om konstruksjonen

TYPE KONTRAKTANBUD33 TOTAL34

INFORMASJON OM KONSTRUKSJONEN

BY

GG

-H

ER

RE

EN

TR

EPR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

EN

TR

EPR

EN

OslashR

KARAKTERISTISKE STYRKEPARAMETERE FOR UNDERGRUNN OGFYLLMASSE(for eks friksjonsvinkel kohesjon densitet vann)

(x)35 x36

KONSTRUKSJONENS UTFORMING OG LASTER (x) xProfiler som viser geometri jordart og grunnvannsnivaring x xAntatte stoslashrrelse og fordeling av ytre belastninger og jordtrykk (x) XDimensjoneringsmodell baringde for armering og frontkledning (hvisaktuelt)

(x) x

Definisjon av sikkerhetsfaktor og valgt sikkerhetsnivaring (x) x

PLANLOslashSNINGArmeringens utstrekning paring langs og paring tvers av konstruksjoneninkludert toleranser

x x

For jordnagler posisjon helningsvinkel lengde og toleranser x x

33 Vanlig anbudskontrakt34 Totalentreprise35 (X) Byggherren har denne informasjonen og kan gi den til entreprenoslashren36 X part merket med X skal gi informasjon til motparten

Kontrakter

138 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 103 Eksempel paring informasjon om materialegenskaper for en armert jordfylling

TYPE KONTRAKTANBUD37 TOTAL38

INFORMASJON OM MATERIALEGENSKAPER

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

GEOSYNTETERLevetid x39 xArbeidstemperatur xType geosyntetisk armering (geogrid geotekstilhellip) 40 x xStrekkstyrke i begge retninger x xKrav til forsoslashk som skal utfoslashres for aring bekrefte karakteristiskstrekkstyrke og toslashyning

x x

Type sammenfoslashyning og krav til strekkstyrke x xAvstand mellom armeringslag x xMaskestoslashrrelse for geonett relatert til omkringliggende jord x xKjemisk stabilitet x xType polymer og bestandighet x xBestandighet overfor UV-staringler x x

FYLLINGSMATERIALER

Levetid (x) xKorngradering x xLagtykkelse x xKomprimering x xPermeabilitet x xBestandighet (x) x

DRENERINGType drenering x xLevetid (x) xDreneringskapasitet x xBestandighet (x) x

FRONTKLEDNINGLevetid (x) xType kledning x x

37 Vanlig anbudskontrakt38 Totalentreprise39 X part merket med X skal gi informasjon til motparten40 Ikke nevn spesielt produkt

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 139

Tabell 104 Eksempel paring informasjon om materialegenskaper for jordnagling

TYPE KONTRAKTANBUD41 TOTAL42

INFORMASJON OM MATERIALEGENSKAPER

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

JORDNAGLINGLevetid (x)43 x44

Jordnaglens styrke (strekk skjaeligr og boslashyning) (x) xUttrekkskapasitet (x) xNaglens bestandighet (gyst rammethellip) 45 x xBestandighet x x

JORDARTSEGENSKAPERAntatte dimensjoneringsverdier (x) xAntatte grunnvannsforhold (x) x

DRENERINGType drenering x xLevetid x xDreneringskapasitet (x) xBestandighet (x) x

FRONTKLEDNINGLevetid (x) xType kledning x x

41 Vanlig anbudskontrakt42 Totalentreprise43 (x) the employer have this information and may provide the contractor with it44 X part merket med X skal gi informasjon til motparten45 Type men ikke spesielt produkt

Kontrakter

140 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

105 Eksempel paring informasjon relatert til utfoslashrelse og kontrollTYPE KONTRAKT

ANBUD46 TOTAL47

INFORMASJON RELATERT TIL UTFOslashRELSE OG KONTROLL

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

UTFOslashRELSE AV ARMERT FYLLINGOrientering av armeringsnettet x48 xUtlegging av lag og komprimering x xHvordan foreta skjoslashting x xOm armeringen skal forspennes eller ikke x xBegrensninger slik som lengste tid armeringen kan utsettes forsollys lagtykkelse av fyllmasse over armeringen foslashr trafikkeringkan tillates temperatur utstyr miljoslash

x x

UTFOslashRELSE AV JORDNAGLING

Informasjon om rekkefoslashlgen i utgravingsfasene x xMulige restriksjoner paring arbeidsutfoslashrelsen x x

PROTOKOLLERSpesifisering av ulike protokoller og innhold x xNaringr og hvordan portokollene skal fremlegges og til hvem x xAnsvar for aring arkivere protokollene og oppbevaringstid x x

KONTROLLKrav til kontroll (type kontroller antall hellip) x xKontrollomfang x xKontrollhyppighet x xGrenseverdier x xTiltak hvis grenseverdiene overskrides x x

103 ANSVAR FOR AKTIVITETER

I tabell 106 til tabell 108 er et antall aktiviteter listet opp I kontraktsdokumentet skal detvaeligre klart definert hvem som er ansvarlig for hver aktivitet byggherren ellerentreprenoslashren Baringde en konsulent eller en teknisk representant kan ivareta byggherrensansvar Det er imidlertid like viktig aring definere ansvaret til disse to partene foslashr arbeidetstarter

Det er ogsaring viktig aring definere materialleverandoslashrer eller materialtak foslashr arbeidene starterEtter hver tabell er det vist en liste med aktiviteter som enten byggherren ellerentreprenoslashren kan gjoslashre avtale med leverandoslashren om aring vaeligre ansvarlig for foslashr arbeidene

46 Vanlig anbudskontrakt47 Totalentreprise48 x part merket med X skal gi informasjon til motparten

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 141

starter Dette forandrer imidlertid ikke ansvarsfordelingen mellom byggherren ogentreprenoslashren

Tabell 106 til tabell 108 kan anvendes som retningslinjer for hvordan ansvaret for ulikeaktiviteter kan deles mellom partene Imidlertid skal ansvarsfordelingen i et spesieltprosjekt alltid defineres i kontrakten

Tabell 106 Eksempler paring aktiviteter som er felles for begge anvendelser

TYPE KONTRAKTANBUD49 TOTAL50

HVEM ER ANSVARLIG FOR ULIKE AKTIVITETER BY

GG

-H

ER

RE

EN

TR

EPR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

EN

TR

EPR

EN

OslashR

1 Fremskaffe data om grunnforholdene x x2 Soslashrge for noslashdvendig godkjenning fra offentlig myndighet og

andre parter for utfoslashrelse av arbeidenex x

3 Vurdering av grunnforholdene i relasjon tilberegningsforutsetninger

x x

4 Definisjon av levetid (permanentmidlertidig) x x5 Bedoslashmmelse av konstruksjonens gjennomfoslashrbarhet x x6 Hvis noslashdvendig ndash instruksjoner vedroslashrende rekkefoslashlgen av

arbeidsoperasjonerx x

7 Definisjon av arbeidsrekkefoslashlge x x8 Instruksjoner til alle medvirkende parter med hensyn til

noslashkkelpunkter i prosjekteringskriteriene som maring vies spesielloppmerksomhet

x x

9 Definisjon av sikkerhetsnivaring og geoteknisk klasse x x10 Definisjon av toleransegrenser for utfoslashrelse av arbeidene

(deformasjoner setninger stoslashy tap av gysemasse etc) spesieltav hensyn til naeligrliggende konstruksjoner

x x

11 Spesifikasjon av overvaringkningstiltak naringr det gjelder effekten avkonstruksjonsarbeidene paring naeligrliggende konstruksjoner (typeog noslashyaktighet av maringleinstrumenter hyppighet av oppfoslashlgingog avlesninger) og tolkning av maringleresultatene

x x

12 Overvaringkning av anleggsarbeidenes virkning paring naeligrliggendekonstruksjoner og dokumentasjon av resultatene

x x

13 Overvaringkning av anleggsarbeidene inkludert definisjon avkvalitetskravene

x x

14 Kontroll av arbeidskvaliteten x x15 Definisjon av sikkerhetsfaktor som skal anvendes x x16 Ansvar for protokoller i byggefasen x x

49 Vanlig anbudskontrakt50 Totalentreprise

Kontrakter

142 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Aktiviteter som leverandoslashren kan vaeligre ansvarlig for etter avtale med entreprenoslashren ellerbyggherren Hvis noslashdvendig ndash instruksjoner i forhold til arbeidsrekkefoslashlgen Definisjon av arbeidsrekkefoslashlgen Instruksjoner til alle medvirkende parter med hensyn til noslashkkelpunkter i

prosjekteringskriteriene som maring vies spesiell oppmerksomhet

Tabell 107 Eksempler paring aktiviteter relatert til jordnagling

TYPE KONTRAKT

ANBUD51 TOTAL52

HVEM ER ANSVARLIG FOR ULIKE AKTIVITETER BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

1 Beslutning om aring anvende armert jord Innledende forsoslashk ogtesting hvis noslashdvendig

x x

2 Hovedutforming av den armerte konstruksjonen Avgjoslashrelseav noslashdvendige egenskaper ved bruk av geosynteter

x x

3 Krav til korrosjonsbeskyttelse x x4 Vurdere de ulike midlertidige faser av arbeidet x x5 Utfoslashrelse av materialtester x x6 Utfoslashrelse av forsoslashk hvis noslashdvendig x x7 Vurdering av resultater fra innledende forsoslashk x x8 Valg av armeringssystem x x9 Detaljering av system for korrosjonsbeskyttelse x x x10 Bedoslashmmelse av armeringssystemet og arbeidsprosessene x x11 Definisjon av dimensjoner plassering og orientering av

geosynteterx x

12 Utfoslashrelse av arbeidene inkludert kontroll og oppfoslashlging x x

Aktiviteter som leverandoslashren kan vaeligre ansvarlig for etter avtale med entreprenoslashren ellerbyggherren Hovedprosjektering av den armerte jordkonstruksjonen Beslutning om noslashdvendige

egenskaper ved bruk av geosynteter Overveielse av de ulike midlertidige faser av arbeidet Utfoslashrelse av materialtester Utfoslashrelse av forsoslashk hvis noslashdvendig Detaljering av system for korrosjonsbeskyttelse Definisjon av dimensjoner plassering og orientering av geosynteter Utfoslashrelse av arbeidene inkludert kontroll og oppfoslashlging

51 Vanlig anbudskontrakt52 Totalentreprise

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 143

Tabell 108 Aktiviteter relatert til jordnagling

TYPE KONTRAKT

ANBUD53 TOTAL54

HVEM ER ANSVARLIG FOR ULIKE AKTIVITETER BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

1 Beslutning om aring anvende jordnagling x x2 Utfoslashrelse av innledende forsoslashk og testing hvis noslashdvendig

utarbeidelse av spesifikasjonerx x

3 Prosjektering av jordnaglingskonstruksjonen beregning avnaglekrefter og krav til totalstabilitet

x x

4 Krav til korrosjonsbeskyttelse vurdering av relevantemidlertidige faser i gjennomfoslashringen

x x

5 Utfoslashrelse av forsoslashk hvis noslashdvendig x x6 Valg av jordnaglingssystem detaljering av system for

korrosjonsbeskyttelse spesifisering av nagleavstand ogretning paring naglene

x x

7 Vurdering av jordnaglingssystemet og definisjon avarbeidsprosedyrer

x x

8 Definisjon av dimensjoner lokalisering og orientering avjordnaglene

x x

9 Utfoslashrelse av jordnaglingsarbeidene inkludert kontroll ogoppfoslashlging av nagleparametrene

x x

104 DEFINISJON AV RAPPORTERINGSPROSEDYRER

Foslashlgende forhold maring ogsaring besluttes foslashr arbeidene starter Rapporteringsprosedyrer og behandling av uforutsette forhold Rapporteringsprosedyrer hvis forholdene paring stedet ikke er i henhold til

prosjekteringsforutsetningene Relevante tiltak som maring iverksettes under ulike forhold Rapporteringsprosedyrer hvis observasjonsmetode anvendes

53 Vanlig anbudskontrakt54 Totalentreprise

Kontrakter

144 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Referanser

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 145

11 REFERANSER

Carlsson B (1987) ldquoArmerad jord beraumlkningsprinciper foumlr vertikala vaumlggar branta slaumlnterbankar paring loumls undergrund bankra paring paringlarrdquo published by Terrateam AB

Bergdahl U (1986) ldquoCorrosion on hot galvanised power line pylons ndash a study of differentinvestigation and evaluation methodsrdquo Proceedings 10th Scandinavian CorrosionCongress Stockholm pp 317- 322

British Standard (1995) rdquoCode of Practice for Strengthenedreinforced soils and otherfillsrdquo BS 80061995

Elias V Juran I (1991) rdquoSoil Nailing for stabilization of highway slopes andexcavationsrdquo report No FHWA-RD-89-198

Gaumlssler G (1993b) rdquo The first two field tests in the history of soil nailing on nailed wallspushed to failurerdquo Symposium Soil reinforcement full scale experiments of the80rsquos Paris pp 7-33

Federal Highway Administration (1994) ldquoSoil Nailing Field Inspectors Manualrdquo FHWA-SA-93-068

FHWA publication NHI-00-043

Franzeacuten G (1993) rdquoSoil Nailing - Jordspikning en litteraturstudierdquo Department ofGeotechnical engineering Chalmers University of technology Sweden Rapport B931(in Swedish)

Franzeacuten G (1998) ldquoSoil Nailing ndash A Laboratory and Field study of Pull-Out CapacityrdquoDoctoral Thesis Department of Geotechnical Engineering Chalmers University ofTechnology Gothenburg Sweden

FIP-report (1986) ldquoCorrosion and corrosion protection of prestressed ground anchoragesrdquoState of the art report ISBN 0 7277 0265 3

Christopher BR Gill SA Giroud JP Juran I Mitchell JK Schlosser F Dunnicliff J(1990) rdquoReinforced soil structures Volume 1 Design and construction guidelinesrdquoFHWA-RD-89-043

Janbu N Bjerrum L Kjaeligrnsli B (1956) ldquoVeiledning ved loslashsning avfundamenteringsoppgaverrdquo NGI publication No 16 Oslo

Janbu N 25th Rankine lecture (1985) ldquoSoil models in offshore engineeringrdquoGeotechnique 35 No 3 241-281

Mitchell JK Villet WCB (1987) rdquoReinforcement of earth walls and embankmentsrdquoNCHRP report 270

Rogbeck Y Eriksson HL Persson J Svahn V (2000) ldquoReinforced piled embankment -2D and 3D numerical modelling compared with case studiesrdquo ProceedingsEUROGeo 2000 European geosynthetics conference 2 Bologna Italy Oct 15-18

Referanser

146 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Rogbeck Y Gustavsson S Soumldergren I (1999) ldquoReinforced piled embankment ndash fieldstudy in Moumlnsteraringsrdquo ByggampTeknik nr 1 (In Swedish)

Rogbeck Y Gustavsson S Soumldergren I Lindquist D Ed Rowe RK (1998) ldquoReinforcedpiled embankments in Sweden - Design aspectsrdquo Proceedings InternationalConference on Geosynthetics 6 Atlanta GA 25-29 March vol 2 pp 755-762

Rogbeck Y Eriksson L Bengtsson P-E Eriksson M (1997) ldquoReinforced soil as loadtransfer layer Part 2 basis for guidelines and Appendix with reasons for chosenmodelrdquo Reports to the National Road Administration established by SwedishGeotechnical Institute Object 1-9410-486 (In Swedish)

Rogbeck Y Eriksson M (1995) ldquoReinforced soil as load transfer layer Part 1 pre studyrdquoReport to the National Road Administration established by Swedish GeotechnicalInstitute Object 3-9506-309 (In Swedish)

Schlosser F (1991) rdquoDiscussion the multicriteria theory in soil nailingrdquo GroundEngineering November pp 30-33

Schlosser F Plumelle C Unterreiner P Salencon J Magnan JP (1991)rdquoRecommendations Clouterre 1991rdquo French national research project ClouterreFHWA-AB-93-026

Statens Vegvesen (1990) Geoteknikk i vegbygging Statens vegvesens Report 016

Svanoslash G Ilstad T Eiksund G Watn A (2000) ldquoAlternative calculation principle fordesign of piled embankments with base reinforcementrdquo Proceedings 4 th

International Conference on Ground Improvement Geosystems Helsinki

Swedish Road administration (1992) ldquoJordarmering dimensionerande dragharingllfasthet foumlrsyntetmaterialrdquo ATB publication 199210

Soumldergren I Berglund C Franzeacuten G Olsson C Rogbeck Y (1997) rdquoUtvaumlrdering avdimensioneringsmetoder armerad jordrdquo Swedish Geotechnical Society -Jordfoumlrstaumlrkningskommitteacute Juni Linkoumlping (in Swedish)

Standarder

ENV 1991-1 Basis of design and actions on structures - Part 1 Basis of design

SS-ENV 1991-1 NAD Grundlaumlggande dimensioneringsregler och laster ndash del 1Grundlaumlggande dimensioneringsregler

ENV 1997-1 Geotechnical design - Part 1 General rules

SS-ENV 1997-1 NAD Allmaumlnna regler foumlr dimensionering av geokonstruktioner

NS-ENV 1997-1 NAD Geoteknisk prosjektering - Del 1 Generelle regler

Draft prEN14475 Execution of special geotechnical work reinforced fill

Draft prEN 14490 Execution of special geotechnical work Soil Nailing

Referanser

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 147

Standarder for Geotekstiler

NS-EN 918 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Dynamiskgjennomhullingsproslashving (konusproslashving)Geotextiles and geotextile-relatedproducts - Dynamic performation test (cone drop test)

NS-EN 963 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Proslashvetaking og tilberedning avproslashvelegemerGeotextiles and geotextile-related products - Sampling andpreparation of test specimens

NS-EN 964-1 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse av tykkelse vedangitte trykk - Del 1 EnkeltlagGeotextiles and geotextile-related products -Determination of thickness at specified pressures - Part 1 Single layers

NS-EN 965 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse av masse perarealenhetGeotextiles and geotextile-related products - Determination of mass perunit area

SS-ENV 1897 Geotextilier och liknande produkter Bestaumlmning avkompressionskrypningsegenskaper 1996

NS-EN ISO 9863-2 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse avtykkelse ved angitte trykk - Del 2 Metode for bestemmelse av tykkelse avenkeltlag i flerlagsprodukter (ISO 9863-21996)Geotextiles and geotextiles-relatedproducts - Determination of thickness at specified pressures - Part 2 Procedure fordetermination of thickness of single layers of multilayer products (ISO 9863-21996)

NS-EN ISO 10319 Geotekstiler - Strekkproslashving paring brede proslashvelegemer (ISO103191993)Geotextiles - Wide-width tensile test (ISO 103191993)

NS-EN ISO 10320 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Identifisering paringbyggeplassen (ISO 103201999)Geotextiles and geotextile-related products -Identification on site (ISO 103201999)

NS-EN ISO 10 321 Geotekstiler - Strekkproslashving av skjoslashtersoslashmmer paring brede proslashvelegemer(ISO 103211992)Geotextiles - Tensile test for jointsseams by wide-width method(ISO 103211992)

SS-ENV ISO 10722-1 Geotextilier och liknande produkter - Metod foumlr att simulera skadavid installation - Del 1 Installation i granulaumlra material 1998

NS-EN ISO 11058 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse avpermeabilitet normalt paring planet uten belastning (ISO 110581999)Geotextiles andgeotextile-related products - Determination of water permeability characteristicsnormal to the plane without load (ISO 110581999)

NS-EN 12224 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse av motstandmot forvitringGeotextiles and geotextile-related products - Determination of theresistance to weathering

NS-EN 12225 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Metode for bestemmelse avmikrobiologisk bestandighet ved proslashver nedgravd i jordGeotextiles and geotextile-

Referanser

148 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

related products - Method for determining the microbiological resistance by a soilburial test

NS-EN 12226 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Generelle proslashvingsmetoderfor evaluering etter bestandighetsproslashvingGeotextiles and geotextile-relatedproducts - General tests for evaluation following durability testing

NS-EN ISO 12236 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Statiskgjennomhullingsproslashving (CBR-proslashving) (ISO 122361996)Geotextiles andgeotextile-related products - Static puncture test (CBR- Test) (ISO 122361996)

SS-ENV 12447 Geotextilier och liknande produkter ndash Provningsfoumlrfarande foumlr attbestaumlmma haumlrdighet mot hydrolys 1997

NS-EN ISO 12956 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse avkarakteristisk aringpningsstoslashrrelse (ISO 129561999)Geotextiles and geotextile-relatedproducts - Determination of the characteristic opening size (ISO 129561999)

NS-EN ISO 12958 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse avstroslashmningskapasitet i planet (ISO 129581999)Geotextiles and geotextile-relatedproducts - Determination of water flow capacity in their plane (ISO 129581999)

SS-ENV ISO 12960 Geotextilier och liknande produkter ndash Provningsfoumlrfarande foumlr attbestaumlmma haumlrdighet mot Vaumltskor 1998

NS-EN 13249 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av veger og andre trafikkarealer (unntatt jernbaner ogasfaltdekker)Geotextiles and geotextile-related products - Characteristics requiredfor use in the construction of roads and other trafficked areas (excluding railwaysand asphalt inclusion)

NS-EN 13250 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av jernbanerGeotextiles and geotextile-related products - Characteristicsrequired for use in the construction of railways

NS-EN 13251 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedgrunnarbeider fundamenter og stoslashttekonstruksjonerGeotextiles and geotextile-related products - Characteristics required for use in earthworks foundations andretaining structures

NS-EN 13252 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper idreneringssystemerGeotextiles and geotextile-related products - Characteristicsrequired for use in drainage systems

NS-EN 13253 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vederosjonsforebyggende arbeider (kystsikring elveforbygninger)Geotextiles andgeotextile-related products - Characteristics required for use in erosion controlworks (coastal protection bank revetments)

NS-EN 13254 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av reservoarer og dammer (innbefattet rettelsesblad AC2003)Geotextiles

Referanser

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 149

and geotextile-related products - Characteristics required for use in the constructionof reservoirs and dams (Corrigendum AC2003 incorporated)

NS-EN 13255 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av kanaler (innbefattet rettelsesblad AC2003)Geotextiles and geotextile-related products - Characteristics required for use in the construction of canals(Corrigendum AC2003 incorporated)

NS-EN 13256 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av tunneler og undergrunnskonstruksjoner (innbefattet rettelsesbladAC2003)Geotextiles and geotextile-related products - Characteristics required foruse in the construction of tunnels and underground structures (CorrigendumAC2003 incorporated)

NS-EN 13257 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper veddeponering av fast avfall (innbefattet rettelsesblad AC2003)Geotextiles andgeotextile-related products - Characteristics required for use in solid wastedisposals (Corrigendum AC2003 incorporated)

NS-EN 13265 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedinneslutning av flytende avfall (innbefattet rettelsesblad AC2003)Geotextiles andgeotextile-related products - Characteristics required for use in liquid wastecontainment projects (Corrigendum AC2003 incorporated)

NS-EN ISO 13427 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Simulering avslitasjeskade (glideblokkproslashving) (ISO 134271998)Geotextiles and geotextile-related products - Abrasion damage simulation (sliding block test) (ISO134271998)

NS-EN ISO 13431 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse av kryp ogkrypbrudd ved strekkbelastning (ISO 134311998)Geotextiles and geotextile-related products - Determination of tensile creep and creep rupture behaviour (ISO134311998)

NS-EN ISO 13437 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Metode for innbyggingog uttaking av proslashver i grunnen og paringfoslashlgende laboratorieproslashving (ISO134371998)Geotextiles and geotextile-related products - Method for installing andextracting samples in soil and testing specimens in laboratory (ISO 134371998)

SS-ENV ISO 13438 Geotextilier och liknande produkter ndash Provningsfoumlrfarande foumlr attbestaumlmma haumlrdighet mot Oxidation 1999

SS-EN ISO 13562 Geotextilier och liknande produkter ndash Bestaumlmning av haumlrdighet motvattengenomslaumlpplighet (hydrostatisk tryckmetod) 2000

STG Teknisk rapport 102 CEN CR ISO 13434 Geotextilier och liknande produkter ndashRiktlinjer foumlr bestaumlndighet 1999

Referanser

150 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Page 6: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet

Forord

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger III

REFERANSEGRUPPE

DANMARKBjarne Landgrebe AS Skandinavisk SpaeligndbetonJoslashrgen Larsen GEO-Geoteknisk institutNils Krebs Ovesen GEO-Geoteknisk institutJoslashrgen S Steenfelt COWI Consulting Engineers and Planners AS

FINLANDJouko LehtonenHannu Jokiniemi Rautaruukki OyjPasi Leimi RHK Finska banverketTim Laumlnsivaara RamboumlllPanti Salo Vaumlgverket i FinlandMarcus Sjoumlholm Oy ViaPipe AbGaumlvle Vaumlgtrummor AB

NORGERoald Aaboslashe VegdirektoratetHans Bugge TeletextilesHasse Ekegren Nordisk IndustrifondSteinar Hermann Norges Geotekniske InstituttJan Vaslestad VIACON

SVERIGETorbjoumlrn AlleniusMarkus Kappling Golder Associates ABBo BerggrenTorbjoumlrn Edstam JampWWSP SamhaumlllsbygnadOnni Henriksson FLA Utveckling ABErik Knudsen Hedareds Sand amp BetongSten-Eric Lager VIACONPhilip Landkvist PEAB Grundlaumlggning ABPer LoumlflingPeter Zakrisson Vaumlgverket konsultRolf Mattsson De Neef ScandinaviaAgne Minseacuter SRBR avd GeoProTord SjoumldahlUlf Alenius Tyreacutens

TYSKLANDHartmut Hangen Heusker

ITALIAMarco Vicari Macca Ferri SPA

Forord

IV Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Innholdsfortegnelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger V

INNHOLDSFORTEGNELSE

FORORDhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip I

1 INNLEDNING helliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip11 HENSIKThelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip12 INTRODUKSJON AV ULIKE METODERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

121 Bratte armerte skraringninger og veggerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip122 Fylling paring bloslasht undergrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip123 Fyllinger paring pelerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip124 Jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

13 BETEGNELSER OG SYMBOLERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip131 Definisjonerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip132 Anbefalte SI enheter for geotekniske beregningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip133 Symbolerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

11333446699

2 MATERIALER OG MATERIALPROslashVINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip21 ARMERT FYLLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

211 Armeringsprodukterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip212 Fyllingsmaterialerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip213 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip214 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip215 Materialproslashvinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

22 JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip221 Hovedelementerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip222 Armeringselementerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip223 Jordhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip224 Grenseflate mellom jord og naglehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip225 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip226 Beskyttelse mot korrosjonhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip227 Frontsystemerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

131313202323262626272930333435

3 DIMENSJONERINGSGRUNNLAGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip31 INTRODUKSJONhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip32 GRENSETILSTANDSMETODENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip33 PARTIALFAKTORERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip34 ANVENDELSE AV PARTIALFAKTORERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip35 ARMERTJORDNAGLET SKRAringNINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

351 Tradisjonell sikkerhetsfaktorhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip352 Partialfaktorens formathelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip353 Bruk av partialfaktor i stabilitetsberegningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

36 DIMENSJONERINGSKRAVhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip361 Dimensjonerende levetidhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip362 Sikkerhetsklassehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip363 Geoteknisk klassehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip364 Dimensjoneringsmetoderhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip365 Belastningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip366 Dimensjonerende verdier for belastningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip367 Kombinerte lasterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

37 GEOMETRISKE EGENSKAPERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip38 MATERIALEGENSKAPERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

381 Karakteristiske verdierhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip382 Dimensjoneringsverdierhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

373737383940404142434344444445464647484848

Innholdsfortegnelse

VI Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

4 BRATTE SKRAringNINGER OG VEGGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip41 INTRODUKSJONhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

411 Armeringens virkninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip42 NOslashDVENDIG INFORMASJON FOR DIMENSJONERINGENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

421 Geometri og fundamenteringsforholdhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip43 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

431 Dimensjoneringsverdier og lasterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip432 Dimensjonering skritt for skritthelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

44 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip441 Setninger og forskyvningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

45 DRENERING OG VANNTRYKKhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip46 FRONTKLEDNINGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip47 BESTANDIGHEThelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip48 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

5353535455555759656566676869

5 FYLLINGER PAring BLOslashT UNDERGRUNNhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip51 INTRODUKSJONhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

511 Armeringens virkninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip512 Beregningsprinsipperhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

52 BEHOV FOR SPESIELL INFORMASJON VED DIMENSJONERINGENhelliphelliphelliphelliphellip521 Konstruksjonens levetidhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip522 Geometri og fundamenteringsegenskaperhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

53 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip531 Bruddformerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip532 Styrkeparametere og dimensjonerende lasterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip533 Dimensjonering steg for steghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

54 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip541 Setninger I undergrunnenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip542 Toslashyning I armeringenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

55 BESTANDIGHEThelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip56 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

71717171717272737373738181818282

6 FYLLINGER PAring PELERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip61 ARMERTE FYLLINGER PAring PELERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

611 Introduksjonhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip612 Beregningsprinsipperhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

62 NOslashDVENDIG INFORMASJON FOR DIMENSJONERINGENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip63 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

631 Bruddmodellerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip632 Styrkeparametere og dimensjonerende lasterhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip633 Partielle sikkerhetsfaktorerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip634 Begrensninger ved modellenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip635 Dimensjonering steg for steghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

64 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip65 BESTANDIGHEThelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip66 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

8383838384848485868687939393

7 JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip71 UTGRAVET JORDNAGLINGSVEGGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

711 Noslashdvendig informasjon for dimensjoneringenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip712 Dimensjonering i bruddgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip713 Dimensjonering i bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip714 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip715 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip716 Bestandighethelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

72 NATURLIGE SKRAringNINGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip721 Spesiell informasjon som er noslashdvendig for dimensjoneringenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip722 Dimensjonering i bruddgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

95959596

102103104104109109110

Innholdsfortegnelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger VII

723 Dimensjonering i bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip724 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip725 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip726 Bestandighethelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

73 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

110111111111111

8 UTFOslashRELSEhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip81 ARMERTE FYLLINGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

811 Valg av materialerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip812 Armeringsmaterialehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip813 Materialer for bruk i frontkledningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip814 Stedlige forhold og grunnundersoslashkelserhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip815 Fundamenteringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip816 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip817 Frontkledningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip818 Valg utlegging og oppbygging av fyllingsmaterialerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip819 Utlegging av armering og skjoslashtinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

82 JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip821 Forarbeiderhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip822 Utgraving og klargjoslashring av frontenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip823 Installasjon av naglerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip824 Installasjon av drenssystemerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip825 Installasjon av frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

113113113114114114115115116116116117117118118120122

9 KVALITETSKONTROLL ndash TILSYN TESTING OG KONTROLL IANLEGGSFASENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

91 TILSYNhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip911 Armerte fyllingerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip912 Jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

92 TESTINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip921 Armert fyllinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip922 Jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

93 KONTROLLhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip931 Generelt ndash Armerte fyllinger og jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip932 Armerte fyllingerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip933 Jordnaglinghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

123123123124125125125129129131131

10 KONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip101 FORSKJELLIGE KONTRAKTSTYPERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

1011 Vanlig anbudskontrakthelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip1012 Totalentreprisehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

102 INNHOLDET I ANBUDSKONTRAKTERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip1021 Informasjon som maring vurdereshelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip1022 Anbudsdokumenter for vanlig anbudskontrakthelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip1023 Anbudsdokumenter for totalentreprisehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

103 ANSVAR FOR AKTIVITETERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip104 DEFINISJON AV RAPPORTERINGSPROSEDYRERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip

133133133133134134134134140143

11 REFERANSERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 145

Innholdsfortegnelse

VIII Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Vedlegg

A MATERIALEGENSKAPER helliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 1A1 ARMERTE FYLLINGERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 1

A11 Generelthelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 1A12 Korttids mekaniske egenskaper for geosyntetiske armeringsmaterialerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 1

A2 JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 4

B DIMENSJONERINGSGRUNNLAGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 7B1 FASTSETTING AV PARTIALFAKTORERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 7B2 PARTIALFAKTORER FRA NAD OG NASJONALE STANDARDERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 8

B21 Partialfaktorer for belastningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 8B22 Kombinasjon av belastningerhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 9B23 Partialfaktorer for geotekniske parameterehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 9

C ARMERT BRATT VEGGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 11C1 EKSEMPELhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 11C2 POTESIELLE GLIDEFLATER ndash SPENNINGSFORHOLD MED DYBDENhelliphelliphelliphelliphelliphellip 14

D FYLLING PAring BLOslashT UNDERGRUNNhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 17D1 EKSEMPELhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 17

D11 Bruddgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 17D12 Bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 21

E FYLLING PAring PELERhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 23E1 EKSEMPELhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 23

E11 Bruddgrensetilstanden - inngangsdatahelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 23

F JORDNAGLINGhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 31F1 Eksempel ndash Dimensjonering av jordnagling for bratte skraringninger og utgravingerhelliphelliphelliphelliphellip 31

F11 Bakgrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 31F12 Foreloslashpig planskissehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 31F13 Stabilitetsanalysehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 32F14 Kontroll av valgt naglesystemhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 35F15 Totalstabilitethelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 38F16 Stabilitetsanalyse av hvert utgravingstrinnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 39F17 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 40F18 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 40F19 Bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 41F110 Bakgrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 41

F2 Eksempel ndash Dimensjonering av jordnagling for naturlig skraringninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 41F21 Bakgrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 41F22 Foreloslashpig skissehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 42F23 Stabilitetsanalysehelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 43F24 Kontroll av valgt naglesystemhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 45F25 Totalstabilitethelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 49F26 Stabilitetsanalyse av hvert utgravingstrinnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 49F27 Frontkledninghelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 49F28 Dreneringhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 50F29 Bruksgrensetilstandenhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 50F210 Bakgrunnhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip 50

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 1

1 INNLEDNING

11 HENSIKT

Denne nordiske haringndboken for armert jord inkludert jordnagling er en veiledning medanbefalinger for ulike anvendelser Haringndboken er basert paring grensetilstandsmetoden medbruk av partielle sikkerhetsfaktorer ved dimensjoneringsberegninger Grunnlaget forberegningene er hentet fra gjeldende Eurokoder ENV 1991-1 rdquoBasis of Design andActions of Structuresrdquo og ENV 1997-1 rdquoGeotechnical Designrdquo Som supplement til disseforstandardene er det utarbeidet National Application Documents NAD (nasjonaletilpasningsdokumenter) i land hvor andre retningslinjer enn de som er angitt i ENVanvendes Naringr det gjelder denne haringndboken er det utarbeidet NAD i Sverige og Norge medandre retningslinjer for ulike konstruksjonstyper se vedlegg B

Bruksomraringdene for haringndboken som illustrert i Figur 11 er vertikale vegger og skraringninger fyllinger paring bloslasht grunn fyllinger paring peler jordnagling (utgravede skjaeligringer og naturlige skraringninger)

Figur 11 Anvendelser av armert jord beskrevet i haringndboken

Peler

Vegger og landkar

Grunnforsterkning

Bloslasht undergrunn

Armering

Peler

Armering

Stivepeler

Armering

Armerte skraringninger

Vegger og landkar

Armering

Bloslasht undergrunn

Grunnforsterkning

Jordnagling

Innledning

2 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Haringndboken omhandler materialer og proslashving dimensjonering bygging og kontroll ogkontraktsmessige forhold

Kapittel 1 gir en introduksjon med angivelse av hensikt betegnelser og symboler

Kapittel 2 gir en innfoslashring i materialer som anvendes til forsterkningsformaringl naturligejordavsetninger fyllingsmaterialer og armeringsmaterialer Proslashvemetoder for ulikearmeringsmaterialer er kort beskrevet med referanse til ulike standarder Bruk avproslashvemetoder i henhold til gjeldende standarder er aring foretrekke men tabeller medangivelse av vanlige verdier avhengig av type armering og konstruksjon er angitt

Prosjekteringsregler er beskrevet i kapittel 3-6 For alle tilfellene er foslashlgende prosedyrefulgt introduksjon armeringens virkemaringte spesiell informasjon som er noslashdvendig fordimensjoneringen grensetilstandsmetoden beskrevet for ulike bruddforhold begrensningerved metoden og en trinnvis gjennomgang av prosjekteringsprosedyren

Dimensjoneringsprinsippene er beskrevet i kapittel 3 og det anbefales at prosjektansvarligleser dette kapitlet foslashr prosjekteringen starter Kapittel 3 utgjoslashr dimensjoneringsgrunnlagetfor de ulike anvendelsene Dette kapitlet omhandler partielle sikkerhetsfaktorer for ulikeforhold og kombinasjoner av forhold saring vel som for ulike materialegenskaper i henhold tilENV 1991-1 ENV 1997-1 og de forskjellige NADene omregningsfaktorer formaterialegenskaper og samvirkefaktorer Det er ikke utfoslashrt etterregning for aring bestemmeverdiene av de partielle sikkerhetsfaktorene da dette maring bestemmes av ansvarligemyndigheter i de nordiske landene

Kapittel 4 omhandler horisontal armering i vegger og skraringninger Dette inkludererstoslashttemurer brulandkar og stoslashyvoller

I kapittel 5 er prosjekteringsmetoder for fyllinger paring bloslasht grunn beskrevet Naringr det gjelderarmerte fyllinger og jordstabiliseringstiltak er bruk av peler under fylling beskrevet ikapittel 6 og det er ogsaring gitt anbefalinger relatert til dypstabilisering

Prosjekteringsregler for jordnagling er beskrevet separat for utgraving med vertikalevegger og skraringninger med naturlig helning i kapittel 7

Anleggtekniske forhold er delt i armerte fyllinger og jordnagling i kapittel 8 Dette kapitletsamt kapittel 9 om kvalitetskontroll er basert paring forstandarden som arbeidsgruppe TC 288innen CEN har utarbeidet

Anbefalinger naringr det gjelder krav til og raringd vedroslashrende kontrakter er beskrevet i kapittel10

Referansedokumenter for alle kapitlene er listet i kapittel 11

Dimensjoneringseksempler for ulike anvendelser er gitt i respektive vedlegg A ndash F

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 3

12 INTRODUKSJON AV ULIKE METODER

121 Bratte armerte skraringninger og vegger

1211Prinsipp

Ved aring legge ut armering i horisontale lag i en jordkonstruksjon er det mulig aring stabilisere ogforsterke konstruksjonen

Siden tidlig paring 1980-tallet har flere prosjekter blitt bygget ved bruk av armertejordfyllinger

Stoslashttemurer ogbratte skraringninger

Brulandkar Stoslashyvollerfyllinger

Figur 12 Typiske anvendelser av armerte jordfyllinger

Stoslashttemurer og brulandkar dekker vanligvis anvendelser med skraringningshelninger mellom70 ndash 90 grader mens armerte skraringninger kan vaeligre slakere

1212 Hovedbegrunnelse

Armerte jordfyllinger vil ofte vise seg aring vaeligre oslashkonomisk gunstige maringter aring bygge veggerlandkar fyllinger stoslashyvoller og bratte skraringninger

122 Fylling paring bloslasht undergrunn

1221 Prinsipp

Jordarmering kan anvendes til aring oslashke baeligreevnen for fyllinger paring bloslasht grunn Hensikten medarmeringen er aring oppta skjaeligrspenningene fra fyllingen for aring hindre horisontalglidninger ogutpressing sidevegs av de bloslashte massene

Figur 13 Effekt av armering under fylling paring bloslasht grunn

Reinforced Unreinforced

Resultant force

Force acting on thesubsoil withreinforcement

ArmertUarmertKraft som virker

paring undergrunnenmed armering

Resultantkraft

Innledning

4 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

1222 Hovedanvendelse

Metoden anvendes i hovedsak under veg- og jernbanefyllinger paring bloslasht grunn

123 Fyllinger paring peler

1231 Prinsipp

For fyllinger i omraringder hvor det er utfoslashrt jordforsterkende tiltak kan armering legges i dennedre del av fyllingen

Ved bruk av jordforbedringstiltak som kalksement peler kan armering i overliggendefylling ha to funksjoner For peler med liten fasthet kan armeringen hindrehorisontalglidninger

For peler med stoslashrre fasthet kan bruk av armering baringde hindre setninger og motvirkehorisontalglidninger

Figur 14 Fylling paring peler

1232 Hovedanvendelse

Hovedanvendelsen er i dette tilfellet armering paring peler under fylling

124 Jordnagling

1242 Prinsipp

Jordnagling er en teknikk som anvendes for aring oslashke stabiliteten av eksisterende og nyligutgravde jordskraringningervegger ved aring installere relativt slanke passive armeringsstenger ijordmassen Selv ved smaring deformasjoner innenfor den aktive sonen i jordvolumet vil detoppstaring baringde aksiale og sidevegs forskyvninger av jorda i forhold til armeringen Disseforskyvningene vil overfoslashre krefter til armeringen Strekk-krefter vil oppstaring paring grunn av de aksiale forskyvningene Det vil da enten vaeligre

stoslashrste strekk-kraft kapasitet i armeringen eller stoslashrste friksjonskraft mellom jord ogarmering som vil begrense stoslashrrelsen paring strekk-kreftene

Peler

helning 41

Armering

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 5

Sidevegs forskyvninger vil resultere i spenninger normalt mot armeringen og disse vilbegrenses av jordens baeligreevne Sidevegs forskyvninger kan resultere i skjaeligrspenningerog momenter i armeringen avhengig av armeringens stivhet og helning

En skraringning med jordnagling kan deles inn i to soner Den aktive sonen hvor friksjonskreftene langs jordnaglene er rettet mot fronten av

skraringningen og derfor vil forsoslashke aring trekke naglene ut av skraringningen Forankringssonen hvor friksjonskreftene er rettet innover i skraringningen og dermed

hindrer naglene og ogsaring jorda i den aktive sonen i aring bevege seg utover

Ved smaring bevegelser i den aktive sonen vil jordnaglene aktiveres i forankringssonen ogdermed forhindre videre bevegelser i den aktive sonen Paring grunn av denne interaksjonenmellom jord og nagler vil det etableres et armert jordvolum som i prinsippet vil virke somen gravitasjonsmur og stabilisere den bakenforliggende jorden

For aring holde jorden paring plass mellom naglene i fronten av skraringningen er det noslashdvendig medet dekkningsmateriale Ofte anvendes sproslashytebetong eller geotekstiler for dette formaringl

Figur 15 Prinsipp ved jordnagling

For aring visualisere hvorledes jordnagling paringvirker en skraringning sammenlignes metoden oftemed et tre som vokser i en skraringning Treets roslashtter vil holde paring jordmassene og dermedskape et armert jordvolum som bestaringr av roslashtter og jord Samspillet mellom jorden ogroslashttene vil saringledes resultere i en stabil skraringning

1242 Definisjon

Det finnes ikke noe entydig definisjon av jordnagling i litteraturen men det foreligger enrekke ulike forslag For aring begrense omfanget av denne haringndboken er foslashlgende definisjonav jordnagling benyttet basert paring forslag fra flere forfattere

En jordnagle er et armeringselement med liten diameter installert uten forspenning i enskraringning og med typisk helningsvinkel 10 ndash 45 0 maringlt normalt paring den potensielleglideflaten og som derfor i hovedsak vil virke som en strekkarmering men med skjaeligr- ogboslashyningskrefter som mulige men neglisjerbare sekundaeligreffekter

Andre definisjoner omfatter baringde plugger og stive nagler installert mer eller mindreloddrett mot bruddplanet og som dermed betrakter skjaeligrmotstanden som et viktig bidrag tilarmeringseffekten av jordnaglen

Innledning

6 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

1243 Hovedanvendelse

Metoden har to hovedanvendelser Oslashke stabiliteten av naturlige skraringninger Uttak av bratte skraringninger ved trinnvis graving og installasjon av nagler

13 BETEGNELSER OG SYMBOLER

Betegnelser og symboler benyttet i denne haringndboken er hentet fra gjeldende EurokodeENV 1991-1 og 1997-1 saring vel som fra utkast til prEN 14475 for armerte fyllinger og prEN14490 for jordnagling

131 Definisjoner

1311 Generelt

BELASTNINGa) Kraft (last) paringfoslashrt en konstruksjon eller masseenhet (direkte last)b) En paringfoslashrt eller tvungen deformasjon eller en paringfoslashrt akselerasjon foraringrsaket for

eksempel av temperaturendringer eller ujevne setninger

PERMANENT LAST (G) En last som forventes aring virke gjennom hele den gittefunksjonstiden for prosjektet og hvor variasjoner i lastens stoslashrrelse er ubetydelig iforhold til gjennomsnittsverdien

VARIABEL LAST (Q) En last som neppe vil virke gjennom hele den forventedefunksjonstiden for prosjektet eller hvor variasjoner i lastens stoslashrrelse med tidenverken er ubetydelig i forhold til gjennomsnittsverdien eller er monoton

REPRESENTATIV LAST Lastverdi benyttet for kontroll av en grensetilstand

KARAKTERISTISK LAST Prinsipiell representativ verdi for en last

DIMENSJONERENDE LAST FD Laststoslashrrelse beregnet som representativ lastmultiplisert med en partiell sikkerhetsfaktor (lastfaktor) γF

LASTVIRKNING Virkningen av belastninger paring en konstruksjonsdel for eksempelinterne krefter momenter spenninger deformasjoner

BYGGVERK Alt som bygges eller er et resultat av byggeoperasjoner

BYGGVERKSTYPE Indikerer hovedmaterialet som er anvendt i byggverket foreksempel betong staringl geosynteter

UTFOslashRELSE Virksomhet som er noslashdvendig for aring reise en bygning eller annet byggverk

DIMENSJONERINGSKRITERIER Kvantitative formuleringer som for hvergrensetilstand beskriver hvilke betingelser som maring oppfylles

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 7

DIMENSJONERINGSFORUTSETNINGER Et sett med fysiske forutsetninger somrepresenterer et gitt tidsintervall hvor dimensjoneringsberegningene maring dokumentere atrelevante grensetilstander ikke overskrides

MIDLERTIDIGE DIMENSJONERINGSFORUTSETNINGER Forutsetningersom er gyldige for en kortere periode enn forventet levetid for prosjektet og somhar en hoslashy sannsynlighetsfrekvens

PERMANENTE DIMENSJONERINGSFORUTSETNINGER Forutsetningersom vil vaeligre gyldige for en periode tilsvarende hele prosjektets levetid

ULYKKESLASTER Forutsetninger knyttet til uvanlige forhold for prosjektet saringsom brann eksplosjoner sammenstoslasht og lokale brudd i konstruksjonen

PROSJEKTERT LEVETID Antatt tidsperiode hvor byggverket forventes aring kunneanvendes for det tilsiktede formaringl med forventet vedlikehold men uten at omfattendereparasjoner vil vaeligre noslashdvendig

LASTTILFELLE Et sett av samvirkende laster deformasjoner og defekter som betraktesaring virke samtidig med kjente variable og permanente stoslashrrelser for en spesiellberegningskontroll

GRENSETILSTAND En tilstand hvor byggverket ikke lenger vil tilfredstilledimensjoneringsforutsetningene hvis de overskrides

BRUDDGRENSETILSTAND Tilstand assosiert med sammenbrudd eller medandre tilsvarende former for skade

BRUKSGRENSETILSTAND Tilstand som tilsvarer forhold hvor byggverketeller elementer i byggverket ikke lenger tilfredstiller de angitte funksjonskriterierhvis tilstanden overskrides

VEDLIKEHOLD Det totale antall aktiviteter som maring utfoslashres i konstruksjonens levetidfor at denne skal bevare sin funksjon

KARAKTERISTISK VERDI AV MATERIALEGENSKAPER Representativ verdifor en materialegenskap

PAringLITELIGHET Paringlitelighet omfatter sikkerhet funksjonalitet og holdbarhet for enkonstruksjon

MOTSTAND Mekaniske egenskap for en komponent et tverrsnitt ellerkonstruksjonsenhet feks boslashyemotstand

STYRKE Mekanisk egenskap ved et materiale vanligvis gitt som en materialspenning

Innledning

8 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

1312 Armert jord og fyllinger (haringndbokspesifikke definisjoner)

ANKERPLATE En plate forbundet til hodet paring jordnaglen for aring kunne overfoslashrelastkomponenter fra frontkledningen eller direkte fra skraringningsfronten til jordnaglen

DRENASJESYSTEM Forskjellige drenssystemer for kontroll av overflate- oggrunnvann

FRONTSYSTEMER Kledning for tildekning av den armerte fyllingens eksponerteoverflate Frontsystemene kan deles inn i tre grupper avhengig av egenskaper

HARD FRONT en stiv front vanligvis i form av prefabrikkerte betongelementersom kan forbindes strukturelt til armeringen Kledningen har ikke evne til aring opptasetningsforskjeller mellom fronten og kledningen

FLEKSIBEL FRONT et fleksibelt dekningsmateriale som hindrer utfall ogutglidning av jord- og steinmaterialer mellom naglene eller armeringslagene sommaring ha en strukturell funksjon og som avhenger i vesentlig grad av grunnforholdeneog hvorledes armeringennaglene er plassert Kledningen har evne til aring opptasetningsforskjeller

MYK FRONT en fleksibel front som kan etableres ved aring utvide bredden avarmeringen tilstrekkelig slik at hele fronten av fyllingen omhylles Dette kalles ofterdquooppbrettingsfrontrdquo Slike fronter blir ofte tilsaringdd for aring etablere etvegetasjonsdekke Kledningen har evne til aring oppta setningsforskjeller

FYLLINGSMATERIALE Et naturlig forekommende eller menneskelagd materiale avloslashsmasser inkludert stein benyttet tilfyllingsformaringl

ARMERT JORD Utlagt fylling med atskilte lag av jordarmering vanligvisplassert horisontalt mellom paringfoslashlgende fyllingslag under byggeprosessen

UREGELMESSIG ARMERT FYLLING Utlagt fylling med tilfeldig orientertjordarmering i form av sammenhengende polymeriske fibere eller ikkesammenhengende elementer som legges ut samtidig med fyllmassene underbyggingen

UNDERGRUNN Jord stein og fylling som eksisterer forut for utfoslashrelse av etbyggeprosjekt

ARMERING OG ARMERINGSELEMENT Fellesbetegnelse for armeringselementerinstallert i undergrunnen eller lagt ut i fylling

FYLLINGSARMERING En armering typisk i form av striper flak staver gitter netteller traringder vanligvis lagt ut i atskilte lag og som forbedrer stabiliteten av den armertejordmassen ved aring mobilisere aksiale strekk-krefter i armeringen

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 9

JORDNAGLE Et armeringselement installert i bakken vanligvis med en vinkel mothorisontalplanet og som mobiliserer friksjon mot jordmassene langs hele lengden

OFFERNAGLE en jordnagle installert paring samme maringte som de virksommenaglene men kun for aring bestemme naglens uttrekkskapasitet

PROslashVENAGLE en jordnagle installert med metoder identisk med de virksommenaglene med den hensikt aring kunne bestemmebekrefte naglens uttrekkskapasitet

VIRKSOM NAGLE en jordnagle som utgjoslashr en del av den ferdigejordnaglingskonstruksjonen

JORDNAGLINGSSYSTEM Bestaringr av et armeringselement og kan omfatte foslashlgendehoved-komponenter skjoslashter og koplinger sentreringselementer avstandsholderegysemasse og korrosjonsbeskyttelse

JORDNAGLINGSPROSEDYRE Prosessen ved aring installere jordnagler i bakken typiskved en av foslashlgende metoder slag utskyting ramming eller vibrering boret og gystinstallert og gyst eller samtidig boret og gyst

132 Anbefalte SI enheter for geotekniske beregninger

krefter kN MN moment kNm densitet kgmsup3 Mgmsup3 (tmsup3) tyngdetetthet kNmsup3 spenninger trykk og styrke kNmsup2

133 Symboler

STORE BOKSTAVER

A UlykkeslastA Karakteristisk tverrsnittareal for en jordnagleB BreddeC Karakteristisk omkrets for det hull hvor jordnagle og gysemasse installeresCu KorngraderingstallD DiameterE LasteffektF Last aksial eller transversal last paring peljordnagleG Permanent lastH Horisontal last eller kraftH Hoslashyde paring stoslashttemur eller fyllingshoslashydeK JordtrykkskoeffisientL LengdeM SikkerhetsmarginN BaeligreevnefaktorP Resulterende jordtrykk

Innledning

10 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Q Variabel lastR MotstandRN Skjaeligrstyrke for armeringjordnagleRu PorevanntrykkskoeffisientS Stivhet i armeringS Avstand mellom jordnaglerT Lasteffekt ved armert jord og jordnaglingT StrekkstyrkeT Uttrekkskapasitet for en jordnagleV Vertikal last eller kraftV VariasjonskoeffisientW VektX Materialegenskap

SMAring BOKSTAVER

a Adhesjonvedheftninga Attraksjonb Bredde paring pelehattc Skjaeligrstyrkec Senteravstand mellom pelehattersu Udrenert skjaeligrstyrke (tilsvarer cu i engelsk versjon)crsquo Kohesjon effektivspenning (crsquo = a tan )d Deformasjonk Permeabilitetn 1n skraringningshelningp Vertikalt trykkq Tilleggslast eller overlagringstrykkqs Uttrekkskraft for en jordnagleru Porevanntrykkskoeffisients Setningu Porevanntrykk

GRESKE BOKSTAVER

i Samvirkekoeffisienti Sensitivitetsfaktor Paringlitelighetsindeks Friksjonsvinkel mellom mark og konstruksjon Friksjonsvinkelrsquo Friksjonsvinkel effektivspenningρ Mobiliserbar (dimensjonerende) friksjonsvinkel Tyngdetetthet Partsialfaktor Skjaeligrtoslashyning

Innledning

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 11

A Partsialfaktor for ulykkeslasterf Partsialfaktor for lastF Partsialfaktor for last inkludert modellusikkerheter og geometriske usikkerheterG Partsialfaktor for permanent last inkludert modellusikkerheter og geometriske

usikkerheterm Partsialfaktor for materialegenskaperM Partsialfaktor for materialegenskaper inkludert modellusikkerheter og geometriske

usikkerheterQ Partsialfaktor for variabel lastrd Partsialfaktor relatert till usikkerhet i motstandsmodellen og variasjoner i geometriR Partsialfaktor for motstand inkludert usikkerhet i motstandsmodellen og

variasjoner i geometriRd Partsialfaktor relatert till usikkerhet i motstandsmodellenSd Partsialfaktor relatert till usikkerhet i last ogeller lastmodellen Toslashyning Omregningsfaktor Friksjonskoeffisient Omkrets Total normalspenningrsquo Effektiv normalspenning Skjaeligrspenning Reduksjonsfaktor Oslashkning i skjaeligrstyrke per meter dybde0 Koeffisient for kombinasjonsverdi for en variabel last1 Koeffisient for hyppig forekommende verdi av en variabel last2 Koeffisient for kvasi-permanent verdi av en variable last

INDEKSER

G Permanent lastQ Variabel last

a Aktivt jordtrykkax Aksialcr Krypningsbruddcs Krypdeformasjond Dimensjoneringsverdie Effektivext Ekstruderingutpressingh Horisontalk Karakteristisk verdio I roo Utgangstilstandp Passivt jordtrykkp Uttrekk

Innledning

12 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

s Sideskraringnings Glidningt Strekkt Totalv Vertikalw Vann

FORKORTELSER

GVst GrunnvannsnivaringKVst Kapillaeligrt vannivaring

SYMBOLBRUK SOM AVVIKER FRA NORSK PRAKSIS

I det norske geotekniske miljoslashet er det vanlig aring benytte foslashlgende symboler

Totalspenning

su udrenert skjaeligrfasthet kPa mens det i den engelske utgaven er benyttet cu

Effektivspenning

a attraksjon kPa en verdi som motsvarer crsquo kohesjon i den engelske utgaven crsquo = a tan

Dette gir mulighet til aring skrive formelen for dimensjonerende skjaeligrspenning

rsquo + a)middottan hvor tan = tan m

og er mobiliserbar friksjonsvinkel

Her legges materialfaktoren m paring og ikke paring a mens det i den engelske utgaven leggesen materialfaktor baringde paring og crsquo

I NS-ENV 1997-11997NAD er det valgt samme partsialfaktor for tan og crsquo hvilketbetyr at partsialfaktoren for attraksjon (a = crsquotan ) er 10 og ligningen for τkan benyttes iden form som er vist ovenfor

Formelverket vist i den engelske utgaven er beholdt men norske betegnelser er vist itillegg for enkelte formler der dette er relevant Regneeksemplene i vedleggene er vist somdet fremgaringr av den engelske utgaven med formelverk materialegenskaper ogpartsialfaktorer

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 13

2 MATERIALER OG MATERIALPROslashVING

Dette kapitlet er basert paring informasjon i utkast til europeisk standard for armert jord (prEN14475) og jordnagling (prEN 14490) Tilleggsinformasjon fra andre standarder ogharingndboslashker er ogsaring inkludert (for eksempel British standard Clouterre FHWA) Avsnittmed innrykk markerer at dette er et sitat

21 ARMERT FYLLING

Armert fylling omfatter i bred forstand en hel rekke konstruksjonsprinsipper som harfoslashlgende komponenter armeringsmateriale fyllingsmateriale og hvis noslashdvendig et frontsystemArmeringen legges inn i fyllingen for aring forbedre dens virkemaringte og for dermed aring sikrestabiliteten til den armerte konstruksjonen

Alle materialer maring spesifiseres i prosjekteringsbeskrivelsen og materialparametrenebestemmes i henhold til de relevante europeiske standarder Disse maring tilfredstille kravene iEUs Byggevaredirektiv 89106EEC Flere armeringssystemer er kommersielt tilgjengeligeog markedsfoslashres i tilbudspakker som omfatter prosjektering og spesifikasjoner for alletyper materialer som er noslashdvendig for oppfoslashring av konstruksjonen

211 Armeringsprodukter

2111 Generelt

Armeringselementer skal tilfoslashre strekkstyrke til fyllingsmaterialet og bestaringr vanligvis avfoslashlgende materialer eller kombinasjoner av disse staringl polymerer glassfiberAndre armeringsmaterialer kan ogsaring anvendes Armeringselementene kontrollererlangtidsstabiliteten for konstruksjonen og armeringens egnethet og varighet maring derforbedoslashmmes ut fra forsoslashk erfaring eller proslashvedata Det maring verifiseres at spesifiserteegenskaper for armeringselementene er gyldige for hele den armerte konstruksjonenslevetid

2112 Staringlarmering

For staringlarmering vil konstruksjonens levetid avhenge av armeringselementeneskorrosjonsmotstand som igjen er avhengig av armeringens geometri staringltype og form forkorrosjonsbeskyttelse Mye anvendt er rette staringlstenger striper stiger armeringsjern ogarmeringsnett vevde traringdnett og sveisede nett

Materialer og materialproslashving

14 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Nesten all staringlarmering er laget av bestandige staringltyper som sikrer relativt jevnekorrosjonsforhold med forutsigbar korrosjonshastighet i moderat aggressive miljoslasherStaringlarmeringselementer kan paringfoslashres beskyttende belegg (feks varmbadsgalvanisering ihenhold til EN ISO 1461 med minimum beleggtykkelse paring 70 μm) for aring dempe virkningenav elektrokjemisk korrosjon Sinkaluminiumsbelegg kan paringfoslashres armeringsstriper av staringl ispesielt aggressive miljoslasher (type Zn85A11570 med 70 μm beleggtykkelse i henhold tilkravene i ISO 22063) Polymerbelegg gir noe korrosjonsbeskyttelse men er saringrbare forskader i anleggfasen noe som kan redusere beskyttelseseffekten

Striper Stiger

Stenger

Nett Armeringsjern

Figur 21 Staringlarmering (fra prEN 14475)

Andre metaller slik som rustfritt staringl og aluminiumslegeringer maring ikke anvendes ipermanente armerte jordkonstruksjoner uten at langtids korrosjonsmotstanden kangaranteres

Staringllegeringer i henhold til EN 10025 (varmrullede produkter av ulegert bygningsstaringl)eller EN 10013 (varmrullede produkter av sveisbart finkornet bygningsstaringl ndash tekniskeleveringsbestemmelser (del 1-3)) og egnet for galvanisering (feks S235 S275 S355S420 eller S460) anbefales for bruk som stripearmering

Kaldtrukket staringltraringd i samsvar med EN 10080 eller varmrullet staringl i henhold til EN 10025og EN 10113 og sveiset sammen til det oslashnskede armeringsprodukt i henhold til EN 10080anbefales for bruk i sveisede armeringsnett gitter eller stiger Stenger eller staver laget avkaldtrukket staringltraringd skal vaeligre i overensstemmelse med EN 10138 og for varmrullet staringl ihenhold til EN 10025 og EN 10113 Muttere og bolter som anvendes for sammenfoslashyningav staringlarmering skal overholde kravene i ISO 898-1

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 15

For vevde staringltraringdnett av kaldtrukket staringl gjelder henholdsvis EN 10218 og EN 102233Varmdyppede belegg paring staringltraringd for vevde nett skal overholde kravene i henhold til EN10244 og EN 10245 for ekstrudert organisk belegg

2113 Armering av geosynteter

De mest benyttede polymerene er polyestere og polyolefiner Geosyntetiskearmeringsprodukter lages i form av striper (endimensjonal) nett eller duk (todimensjonal)eller med cellebikube strukturer (tredimensjonal) eller fibrer og filamenter (se figur 22)Polymer striper installeres med angitt horisontal og vertikal avstand mens nett eller dukervanligvis legges i full bredde innen armeringsomraringdet med gitt vertikal avstand

Striper Fibere filamenter og kombinert geometri

Nett Duk

celler Gitter

Figur 22 Polymerarmering (fra prEN14475)

Materialenes last-deformasjonsegenskaper er meget viktige forhold som det maring tas hensyntil ved bruk av geosyntetiske armeringsprodukter se figur 23

Materialer og materialproslashving

16 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Figur 23 Typisk kraft-deformasjonsegenskaper for geosyntetiske armeringsprodukter

Krypeffekten er ogsaring viktig og spesielt de store forskjellene i krypeffekter mellom de ulikepolymerene se figur 24 Figuren viser at baringde polyetylen polypropylen og polyester kananvendes ved 20 belastning hvis kryptoslashyningen i armeringen er akseptabel for en gittkonstruksjon Egenskapene endres dramatisk baringde for polyetylen og polypropylen vedlaster paring 60 av bruddlast og ved disse belastningsnivaringene er materialene ikke egnet forbruk da det vil oppstaring brudd Disse polymerene kan likevel anvendes ved mindrebelastninger eller hvis kryptester for et gitt produkt er utfoslashrt for aring finne stoslashrstebelastningsnivaring hvor toslashyningen fortsatt er akseptabel De viktige sposlashrsmaringlene ved valg avarmeringsmateriale er lastkapasitet og toslashyningsegenskaper over tid

a) kryptoslashyning ved 20 belastning b) kryptoslashyning ved 60 belastning

Figur 24 Krypeffekter for ulike armeringsmaterialer (den Hoedt 1986 PE-Polyetylen PP-Polypropylen PET-Polyester PA-Polyamid)

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 17

Noslashdvendige parametere som maring bestemmes for geosyntetisk armering er vurdert i EN13251 med tanke paring CE-merking CE-merket og tilhoslashrende dokumentasjon gir sertifiserteverdier (95 konfidens grense) for feks strekkstyrke og last-deformasjonsegenskaper Ihenhold til denne standarden saring skal sertifiserte verdier vedroslashrende levetid og oslashkologiskeforhold for den armerte jordkonstruksjonen baseres paring kryp under strekk (og strekkbrudd)som gitt i EN ISO 13431 for skader paringfoslashrt under anlegg som gitt i ISO 10722-1 ogsamvirke mellom fylling og armering som gitt i EN ISO 12957-1

Forhold vedroslashrende varighet (biologiske eller kjemiske angrep) skal bestemmes i henholdtil EN 12225 EN 14030 EN 12447 og EN 13438 og motstand mot forvitring i henhold tilENV 12224

HOLDBARHETSKRITERIER FOR GEOSYNTETER

Geosynteter kan fungere i midlertidige konstruksjoner eller de kan bidra temporaeligrt inntilkonsolidering av undergrunnsmaterialene er oppnaringdd Langtidsbruk utgjoslashr imidlertidhovedanvendelsen og derfor er bestandighet et viktig krav og sertifiserte verdier maring oppgisfor egenskaper som vist nedenfor

Motstand mot forvitring (EN 12224 2000)Produkter som utildekket eksponeres for lys og produkter som blir liggende utenoverdekning av jord i noen tid skal undersoslashkes gjennom forsoslashk med kunstigforvitring Forsoslashket akselereres ved aring utsette materialet for UV-lys bestraringling medgitt straringlespektrum og regnvann med oslashkt temperatur Etter forsoslashket bestemmes tapav strekkstyrke (i ) i forhold til opprinnelig strekkstyrke

Motstand mot mikrobiologisk nedbrytning (EN 12225 2000)Sopp og bakterier som lever i jord kan angripe polymeriske materialer benyttet somgeosynteter I forsoslashket dekkes produktet av biologisk aktiv jord og etter en tidbestemmes gjenvaeligrende materialstyrke

Motstand mot syrer og basiske vesker (sorteringsforsoslashk) (EN 14030 2001)Av mulige kjemiske angrepsformer saring ble to valgt for akselererte sorteringsforsoslashkfor aring vurdere motstand mot hydrolyse for polyestere og motstand mot termiskoksidasjon for polyolefiner Resultatet av forsoslashkene gir en indikasjon paring virkningeri syreholdige og basiske miljoslasher men er ikke egnet til aring bestemmelangtidsvirkningene paring produktene

Motstand mot hydrolyse (EN 12447 2001)Hydrolyse av polyestere er den motsatte virkning av krystalliseringsprosesser ogbetyr at vannmolekyler eller deler av disse knyttes til polyestermolekylene Eksternhydrolyse ved basiske angrep forekommer ogsaring ved lave temperaturer internhydrolyse i noslashytrale miljoslasher er relevant ved hoslashye temperaturer Ved forsoslashkene erprodukter holdt nedsenket i vesker for inntil 90 dager hvoretter gjenvaeligrende styrke-og deformasjonsegenskaper er maringlt

Materialer og materialproslashving

18 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Motstand mot termisk oksidasjon (ENV ISO 13438 2002)Surstoffmolekyler kan knyttes til polyetylen- og polypropylenmolekyler og dermedoslashke polymerens sproslashhet Stabiliserende tilsetninger og redusert tilgang paring surstoff ijord vil forsinke oksidasjonsprosessen I forsoslashkene er produktene utsatt forakselerert termisk oksidasjon og etter forsoslashket bestemmes gjenvaeligrende styrkeReststyrken boslashr vaeligre stoslashrre enn 50 av strekkstyrken for referansematerialet

2114 Krypforsoslashk under strekk

Krypforsoslashk med strekkrefter gir informasjon om tidsavhengig deformasjon under konstantlast Som belastning under krypforsoslashk anvendes vanligvis loddvekter

Krypforsoslashk til brudd angir tidsforloslashp inntil brudd oppstaringr ved konstant lastDeformasjonsmaringlinger er ikke noslashdvendig ved krypforsoslashk til brudd EN ISO krypforsoslashkkrever at maringlingene forgaringr over 1000 timer For ekstrapolering til langtidsverdier (30 60120 aringr) for krypforsoslashk til brudd kreves forsoslashkperioder paring mer enn 10 000 timerResultatene plottes med kryp som en lineaeligr deformasjon mot tiden i log skala Forkrypkurver ved forskjellige spenningsnivaringer kan isokrone spenningsdeformasjonskurverutledes for beregning av konstruksjonens deformasjoner ved en gitt tid Typiske kurver ervist i figur 25

Krypoppfoslashrselen til geosynteter avhenger i hovedsak av type polymer som er benyttet oghvorledes utgangsmaterialet (garn baringnd) er behandlet termomekanisk

Figur 25 Isokrone kurver fra krypforsoslashk under strekk

0 2 4 6 8 10 12 14

Toslashyning i

Styrkeforhold

80

60

40

20

0

Strekkstyrke ved bruddNominell styrke35 kNm

1 100 t

0 2 4 6 8 10 12 14

( av strekkstyrkeved brudd)

100

L

60

40

20

0

ekstrapolering

1 t10 000 t

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 19

2115 Reduksjonsfaktorer anvendt paring mekaniske korttidsparametere

Tillatt strekkraft i armeringen per enhetsbredde avhenger vanligvis av type konstruksjon ogsikkerhetskrav spenningsnivaringet armeringen utsettes for anleggtekniske forhold ogmiljoslashmessige forhold Paring dette grunnlag deles bruddstyrkeparametere bestemt vedkorttidsforsoslashk med flere materialfaktorer Disse er ment aring skulle ta hensyn til potensieltkryp anleggskader og aldring

I henhold til redegjoslashrelsene i Kapittel 3 skal foslashlgende faktorer anvendes som vist i tabell21 og 23 Vaeligr imidlertid oppmerksom paring at det alltid er aring foretrekke hvislangtidsobservasjoner fra forsoslashk er tilgjengelig noe som betyr at hoslashyere verdier kananvendes

Tabell 21 Omregningsfaktorer for armering av geosynteter

Omregningsparameter relatert til materialforhold OmregningsfaktorFaktor for kryp (avhengig av levetid)AnleggskaderBiologisk og kjemisk forvitring

η1η2η3

Tabell 22 Eksempler paring omregningsfaktor η11 som tar hensyn til langtidsegenskaper

basert paring resultater fra korttidsforsoslashk (Vaumlgverket rapport 199210 Statensvegvesen haringndbok 016)

Raringmaterialer Omregningsfaktor η1

StaringlPolyester (PETP)Polypropylen (PP)Polyamid (PA)Polyetylen (PE)

08040203502

Tabell 23 Eksempler paring materialfaktor og tilhoslashrende omregningsfaktor η2 foranleggskader avhengig av type fyllingsmaterialer i kontakt med armeringen(Vaumlgverket rapport 199210 Statens vegvesen haringndbok 016) 12

Leiresilt3 Sand Grus(naturlig)

Grus(knust)

Sprengstein

Materialfaktor FOmregningsfaktor η2=1F

11091

12083

13077

14072

15067

11 er 1F ved sammenligning med Vaumlgverkets rapport 199210 og Statens vegvesen haringndbok 0162 Hvis mulig er det aring foretrekke at det utfoslashres forsoslashk istedenfor aring benytte verdier i tabellen3 Verdier for leiresilt er hentet fra Vaumlgverket rapport 199210 og Statens vegvesen haringndbok 016

Materialer og materialproslashving

20 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Erfaringer viser at hoslashyere verdier enn de som er vist i tabell 23 maring velges for F I henholdtil FWHA publikasjon NHI-00-043 vil verdien av materialfaktoren F variere mellom 12 -30 for fyllingsmaterialer med maksimal kornstoslashrrelse 100 mm og d50 = 30 mm Forfyllingsmaterialer med maksimal kornstoslashrrelse 20 mm og d50 lt 07 mm saring vil F ligge iomraringdet 11 - 20 For kritiske konstruksjoner anbefales det aring utfoslashre forsoslashk

Materialfaktoren for biologisk og kjemisk forvitring Fenv vil i henhold til det svenskeVaumlgverket publikasjon 199210 antas aring vaeligre 11 saring lenge pH-verdien varierer i omraringdetmellom 4 og 9 noe som gir en omregningsfaktor 3 = 091

2116 Samvirkefaktor for friksjon mellom jord og armering

For samvirkefaktor for friksjon mellom jord og armering kan foslashlgende verdier anvendes ihenhold til Vaumlgverket publikasjon 199210 og haringndbok 016 utgitt av Statens vegvesen iNorge

Tabell 24 Verdier av samvirkefaktor for friksjon mellom jord og armering αavhengig av jordart

Type armering Jordart4

Nett gitterDuk

Leiresilt0807

Sand0907

Naturgrus09507

Knust grus1008

Sprengstein1008

2117 Verdier for partsialfaktorer relatert til uttrekk av armering og glidning

Partsialfaktor for uttrekksmotstand γp er i henhold til britisk standard 13 Den britiskestandarden er imidlertid basert paring prinsippet med total sikkerhet og en lavere verdi vilkunne anvendes naringr som i dette tilfellet det anvendes partielle faktorer ikke bare iforbindelse med uttrekk men ogsaring for fyllingsmaterialets friksjonsvinkel

Partsialfaktoren for glidningsmotstand γs er ogsaring 13 i henhold til samme britiske standardMed de samme argumenter som nevnt ovenfor for uttrekksfaktoren vil det ogsaring kunneanvendes en lavere verdi i dette tilfellet

212 Fyllingsmaterialer

Valgte fyllingsmaterialer bestaringr vanligvis av naturlige eller bearbeidede materialer som kankomprimeres Armerte fyllinger gir ogsaring muligheter til aring benytte mindreverdige jordartereller gjenbruksmaterialer Denne fordelen kan gi betydelige innsparinger i transport oganleggkostnader Rene kohesjonsmaterialer blir vanligvis ikke akseptert i armerte fyllingeri varig bruk paring grunn av lav spenningsoverfoslashring mellom jorda og armeringen og paring grunnav kohesjonsmaterialenes frostoslashmfintlighet

Krav til fyllingsmaterialets kvalitet er styrt av de krav som settes til den armertekonstruksjonen slik som baeligreevne type og stoslashrrelse av paringfoslashrt last tillatte deformasjoner

4 Fyllmasser med d50 lt 15 ganger maskevidden i et geonet boslashr anvendes

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 21

frostbestandighet og drenasjeforhold Hvis vannsig og infiltrasjon av vann ikke kandreneres vekk paring annen maringte maring fyllingsmaterialet vaeligre selvdrenerende og motstaringgjennomstroslashmning og nedbryting

2121 Friksjon og kohesjon

De mekaniske egenskapene til det valgte fyllingsmaterialet er vanligvis beskrevet i form avintern friksjon og kohesjon (eller attraksjon) Disse jordparametrene skal vaeligrerepresentative for de forhold materialet brukes under (feks densitet vanninnholdspenningsnivaring) og bestemt for de svakeste materialene For selvdrenerende og grovkornigematerialer kan relevante parametere bestemmes ut fra tidligere erfaringer eller bestemmesparing grunnlag av siktekurver

2122 Interaksjon mellom fylling og armering

Armeringsmaterialene virker paring fyllingsmaterialene i henhold til to forskjellige prinsippersom er friksjon og laringsing Rette armeringselementer som staver striper ogarmeringsstenger og ogsaring plane duker virker paring basis av friksjon mellom materialeneGitter og nett samt bikubestrukturer virker ogsaring ved laringsevirkning mellom armering ogfriksjonsmaterialer

Parametere som beskriver interaksjonen med armeringen kan baseres paring relevanteforsoslashkprosedyrer feks skjaeligrboks eller uttrekksforsoslashk men kan ogsaring anslarings ut fra tidligereerfaringer

2123 Egnethet (faktorer som paringvirker valg av materialer)

Fyllingsmaterialers egnethet for armert jord fyllinger avhenger av faktorer sombearbeidelighet miljoslashmessige forhold lagtykkelser ved utlegging tildekningsmetodevegetasjonsdekke drenasjeforhold aggressivitet kraftoverfoslashring intern friksjon ogkohesjon og frostbestandighet

2124 Bearbeidbarhet

Valgte materialer skal vaeligre egnet for de klimatiske forhold under hvilke fyllingen vil blietablert saring vel som for tilgjengelig komprimeringsutstyr og prosedyrer samt lokal praksisog erfaring Fyllingsmaterialer er vanligvis beskrevet med parametere oppnaringdd ved forsoslashksom bestemmelse av vanninnhold modifisert (eller standard) Proctor trykkstyrke ogkorngradering

Bearbeidbarheten skal vaeligre slik at materialene kan legges ut og komprimeres slik ategenskaper som kreves i byggeplanene oppnarings vanligvis 95 av modifisert Proctordensitet ved optimalt vanninnhold Fyllingsmaterialene skal ikke inneholde snoslash eller isFrostoslashmfintlige materialer skal ikke legges ut under vinterforhold

Fyllingsmaterialer som tilfoslashres tilsetningsstoffer for aring forbedre bearbeidbarheten fekskalk eller sement skal vurderes med hensyn til forenelighet med armeringslagene ifyllingen kjemisk bestandighet og miljoslashmessige begrensninger

Materialer og materialproslashving

22 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

2125 Tildekningsmetoder

Frontkledninger for armerte jordkonstruksjoner har spesielle toleranser i forhold tilkomprimeringsrelaterte ettersetninger og deformasjoner av frontkledningen Riktig valg avfyllingsmaterialer og tilstrekkelig komprimering er avgjoslashrende for aring holde bevegelseneinnen gitte toleransegrenser

Bestandighet av baringde frontkledningen og armeringselementene er viktig sett i relasjon tiltypiske levetider paring 50 til 100 aringr som forventes av armerte fyllinger Noslashdvendigbestandighet i relasjon til frysetine og varingttoslashrr vekslinger av feks en blokk-kledningoppnarings ved aring anvende riktig sement og tilsetningsstoffer i produksjonsprosessen

2126 Vegetasjonsdekke

Plantedekke som frontkledning krever fyllingsmaterialer som er egnet for planter i frontenav konstruksjonen

2127 Miljoslashmessige og estetiske forhold

Armerte jordkonstruksjoner kan tolerere deformasjoner og setninger til en viss gradStoslashrre deformasjoner og setninger kan ikke aksepteres ved feks brulandkar stoslashttemurerfor veger jernbaner og bygninger hvor murene har stiv eller mellomstiv frontkledning ellerkledning med blokker Hvis ettersetninger er kritiske ut fra et miljoslashmessig eller estetisksynspunkt saring boslashr lett komprimerbare materialer med lav kompressibilitet velges

Finkornige jordarter og nedbrytbare materialer maring ikke benyttes uten at styrke oglangtidsegenskaper bestemmes ved laboratorieforsoslashk eller annen proslashving som bekrefter atmaterialene er egnet I omraringder av den armerte konstruksjonen som kan vaeligre utsatt forfrostinntrengning skal finkornede ikke frostsikre materialer ikke anvendes uten at detinstalleres frostsikring

Selvdrenerende materialer skal anvendes i tilfeller hvor mulig flom varierende vannstandog tilfeldig tilgang av overflatevann mot fyllingen kan forekomme Effektiv kornstoslashrrelse(D10) kan benyttes for aring anslaring permeabiliteten i kohesjonsfattige fyllingsmaterialer

2128 Lagtykkelser og maksimal kornstoslashrrelse

Lagtykkelsen av utlagt loslashst materiale boslashr ikke overstige 300 mm og stoslashrste kornstoslashrrelseboslashr vaeligre mindre enn ⅔ av den komprimerte lagtykkelsen Faktorer som begrenser maksimum kornstoslashrrelse er mulig anleggskade paring armeringselementene og kravet til lettkomprimeringsutstyr og tynnere lagtykkelse naeligr frontkledningen Baringde lagtykkelsen ogstoslashrste kornstoslashrrelse avhenger ogsaring av avstanden mellom armeringslagene og av type ogstoslashrrelse av enhetene i frontkledningen

2129 Aggressiviteten av fyllingen

Relevante egenskaper som indikerer potensiell aggressivitet fra fyllingsmaterialet eller franaturlig avsatte loslashsmasser naeligr den armerte fyllingssonen er PH-verdi Redox potensialet

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 23

elektrisk resistivitet saltinnhold inkludert sulfater sulfider og klorider Data som viserelektrokjemiske kjemiske og biologiske egenskaper for det valgte fyllingsmaterialet vilvaeligre til hjelp ved valg av bestandige armeringselementer og noslashdvendige beskyttelsestiltakLangtidsegenskaper kan bedoslashmmes ut fra tidligere erfaringer som etablerer korrelasjonermellom relevante jordegenskaper og mekaniske langtidsegenskaper for armeringen

Knuste skarpkantede korn i fyllingsmaterialet kan betraktes som mekanisk aggressive iforhold til armering og frontkledning Faren for mekanisk skade paring armeringen ellerbeskyttende belegg paring armeringen foraringrsaket av det valgte fyllingsmaterialet underbyggingen kan bedoslashmmes ut fra tidligere erfaringer eller ut fra spesifikke feltforsoslashk Forstaringlarmering med polymerbelegg mot korrosjon anbefales reduserte kornstoslashrrelser ifyllingen (feks lt 20 mm avrundede korn)

21210 Frostbestandighet

Ikke frostbestandige materiale maring ikke anvendes i omraringder av fyllingen derfrostinntrengning og telehiv kan foraringrsake skade paring armeringselementene feks bakfrontkledningen og i fundamentnivaring Fyllingsmaterialene kan beskyttes med lag avfrostisoleringsmaterialer

213 Drenering

2131 Dreneringsegenskaper

Naringr drenerende geosynteter anvendes maring drenerings- og friksjonsegenskapene tilgeosyntetproduktet vaeligre forenelig med det valgte fyllingsmaterialet Hvis finkornigematerialer (silt leire) tillates i den armerte fyllingssonen maring mulige vanntrykk unngarings vedaring soslashrge for tilstrekkelig drenering i sonen bak eller under det armerte jordvolumet Riktigfilter og drenasjekontroll er kritisk og enhver infiltrasjon av overflatevann inn i denarmerte fyllingen maring forhindres

214 Frontkledning

2141 Generelt

Frontkledningen utgjoslashr den synlige del av den fullfoslashrte armerte konstruksjonen og ersaringledes et viktig estetisk element Fronten beskytter konstruksjonen mot erosjon ogutvasking av partikler og gir i tillegg til dekning ogsaring drenasjeveger foruten aring muliggjoslashreen kopling til armeringselementene Et vidt spekter av materialer og konfigurasjoner medet uttall armeringselementer er tilgjengelige i markedet Valg av frontkledning influererstrekt paring deformasjonsegenskapene til den ferdige konstruksjonen

Frontkledninger som inkluderer forbindelser mellom kledning og armering og muligesammenfoslashyningsmaterialer maring utformes slik at de kan monteres innen gitte toleranser baringdevertikalt og horisontalt og fungere innen gitte deformasjonstoleranser og uten at skaderoppstaringr i loslashpet av levetiden Systemets funksjonalitet boslashr bekreftes ved sammenlignbarerfaring

Materialer og materialproslashving

24 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Kun slike kledninger skal anvendes hvor materialkomponentenes bestandighetvedlikeholdsmulighetene og systemets egnethet er bekreftet gjennom erfaringer frasammenlignbare forhold eller ved forsoslashk

Funksjonen og levetiden for et beplantet frontsystem avhenger i tillegg til tekniske forholdogsaring av de klimatiske og biologiske forhold ved fyllingen Groslashnne planter har spesiellekrav naringr det gjelder fyllingsmateriale ved fronten slik som vanninnhold og innhold avorganisk materiale Roslashtter og planter kan ha skadelig effekt paring en armert jordfylling

2142 Prefabrikkerte betongelementer

Prefabrikkerte frontpaneler av betong har vanligvis en minimumstykkelse paring 140 mmstrekkarmering og et system for aring forbinde armeringen til panelet og skjaeligrbolter for aringbinde nabopaneler sammen For aring oppnaring noslashdvendige monteringstoleranser og bestandighetmaring panelene vaeligre utformet i henhold til ENV 206 og ENV 1992 og vaeligre uten sprekkereller andre defekter i alle stadier av byggeprosessen Baringde materialkvalitet ogproduksjonstoleransene er av stor betydning for aring oppnaring gitte monteringstoleranser ogdermed holdbarheten av frontkledningen

Systemblokker av betong er vanligvis mindre i stoslashrrelse og produsert spesielt for armertjord applikasjoner Betongen som anvendes i slike blokker skal vaeligre i henhold til ENV206 Paring samme maringte som for frontpanelene saring er blokkene utstyrt med systemer forsammenbinding med armeringen og mellom blokkene Vanligvis benyttes ikke moslashrtel ellerannen form for fyllmasse mellom blokkene

2143 Frontsystemer av staringl

Materialer som benyttes i frontsystemer av metall maring vaeligre slik at ikke oslashkt korrosjonoppstaringr paring grunn av elektrolytiske effekter foraringrsaket av kontakt mellom ulike metaller

Frontsystemer produsert av karbonstaringlnett eller gitter kan enten vaeligre varmgalvanisert medet minimum gjennomsnittlig belegg paring 70 μm eller hvis sinkbelegg ikke er benyttet hatilstrekkelig korrosjonsmonn Staringldimensjoner som sikrer tilstrekkelig korrosjonsmonn maringanvendes og tilgang paring fuktighet paring staringloverflaten maring hindres i sammenfoslashyningene Baringdefronten og sammenfoslashyningene maring utformes slik at stabiliteten av den armertejordkonstruksjonen ikke vil bli skadet i tilfelle brann

2144 Frontsystemer av geosynteter

Forskjellige typer geosyntetarmering er brettet opp og rundt jordmassene og dannerdermed en form for kurv for den armerte konstruksjonen Geosyntetiske materialer erimidlertid oslashmfintlige for skade under installasjon nedbrytning fra ultrafiolett straringlingvandalisme og for skade paring grunn av brann hvis ikke beskyttet av sproslashytebetong betong-eller trepaneler eller beplantning Alle geosyntetiske materialer som anvendes medoppbretting i fronten eller som gabionkurver skal samsvare med bestemmelsene i prEN13251 For konstruksjoner hvor faren for brann er stor skal geosyntetiske frontloslashsningerbare benyttes med beskyttelse

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 25

2145 Normative referanser ndash sammendrag

Frontsystemer skal tilfredstille bestemmelser gitt i relevante europeiske standarder vist itabell 25

Tabell 25 Relevante standarder for krav til frontsystemer (fra prEN 14475)

FrontsystemerKRAVBetongpanel

Betongblokker

Sveisetstaringlnett

Vevet staringlnettgabioner

Semi-eliptiskstaringlfront

Opp-brettetfront

Betongkvalitet ENV 206 ENV 206Staringlarmering(i panel)

ENV 10080ENV 1992-1-1

EN 10223del 3

Dimensjonstoleranser

X5 X5

Trykkstyrkeved installasjon

X5 X5

Overflate-kvalitet

X5 X5 X5

Staringlkvalitet EN 10079EN 10080

EN 10218del 1amp2

EN 10025 X5

Kvalitet paringgalvanisering

ENISO 1461

EN 102441amp2EN 102451amp2

ISO 1461

5 Krav er noslashdvendig men ingen relevant standard foreligger

Materialer og materialproslashving

26 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

215 Materialproslashving

ARMERING AV GEOSYNTETER

Tabell 26 Materialparametere som er noslashdvendig for bruk av geosynteter somarmering Proslashving skal utfoslashres i henhold til relevante standarder

Parameter Forklaring Standard

Spenningdeformasjon Vanligvis basert paring korttidsstyrken tilmaterialet

EN ISO 10319

Krypparametere Relatert til konstruksjonens levetid EN ISO 13431 6

Produksjon Relatert til produksjonsforhold ogerfaring med produktet

CE merket

Mekanisk skade ibyggeperioden

Relatert til kornstoslashrrelse og kornformved utlegging og komprimering

ENV ISO 10722 7

Kjemisk og biologiskparingvirkning

Relatert til miljoslashmessige forhold somkan paringvirke produktets egenskaper

EN 12224 EN 12225EN 140030 EN 12447ENV ISO 13438 8

STAringLARMERING

Foslashlgende materialparametere maring vaeligre kjent ved bruk av staringlarmering Spenningdeformasjonsparametere Kjemisk og biologisk motstand (Relatert til miljoslashmessige effekter som kan paringvirke

produktets egenskaper) Korrosjon Samvirkekoeffisient (Definert som samvirkefaktor mellom jordfylling og

armeringen Se tabell 24)

Materialproslashving skal utfoslashres i henhold til relevante standarder

22 JORDNAGLING

221 Hovedelementer

Ved jordnagling benyttes foslashlgende elementer Armeringselementer ndash jordnagler Naturlige loslashsmasser Frontloslashsninger Drenering

6 For ekstrapolering av krypbrudd til langtidsforhold (gt 25 aringr) er en forsoslashktid paring mer enn 10 000 timernoslashdvendig7 Det finnes ogsaring andre feltforsoslashk som kan gi egnede verdier for prosjekteringsformaringl8 Proslashvemetodene er kort beskrevet i kapittel 215

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 27

Materialegenskaper og proslashving av disse vil bli gjennomgaringtt i de etterfoslashlgende kapitler

222 Armeringselementer

2221 Forskjellige armeringstyper

Armering ved bruk av jordnagle kan deles opp i to forskjellige grupper rammede nagler oggysede nagler Hovedforskjellen er installasjonsteknikken (direkte ramming eller boring)og hvorvidt gysingsmassen inngaringr som en del av armeringen Forskjellen iinstallasjonsteknikk er beskrevet i kapittel 7

Rammede nagler drives direkte inn i loslashsmassene og bestaringr vanligvis avstaringlarmeringselementer av ulike typer og dimensjoner feks hel stang hul stang ellervinkeljern Skjoslashter og koplinger kan anvendes for lange rammede nagler

Som navnet indikerer bestaringr gyste nagler av et armeringselement og gysningsmasse Somfor rammede nagler kan skjoslashter og koplinger anvendes for lange nagler

2222 Materialegenskaper for armeringselementet

I denne haringndboken er bare staringl anvendt som armeringsmateriale omtalt Andre materialerkan benyttes og relevante krav maring i tilfelle anvendes

Avhengig av staringltype maring kravene i foslashlgende standarder foslashlges i henhold til prEN 14490 EN 10080 for staringlstenger med helt tverrsnitt EN 10210 eller EN 10219 for hule stenger EN 10025 eller EN 10113 for varmvalsede staringlprodukter EN 10138 for kaldvalsede staringlprodukter

Hvis ombruk av armeringselementer eller produkter anvendes skal disse i saring fall vaeligre ioverensstemmelse med krav relatert til type dimensjon toleranser kvalitet og staringltypesom er gitt i dimensjoneringsforutsetningene og vaeligre uten skade nedbrytendeelementer eller korrosjon som kan paringvirke styrke og varighet (Sitat fra prEN 14490)

Krav til armeringens egenskaper maring gjelde for hele levetiden av konstruksjonen Som enkonsekvens kan det vaeligre noslashdvendig aring anvende komplementaeligr beskyttelse En rekke ulikebeskyttelsesmetoder finnes Det enkleste systemet baseres paring bruk av korrosjonsmonn itilstrekkelig omfang og for mer utsatte forhold kan det vaeligre aktuelt med doblebeskyttelsessystemer I henhold til det fremtidige europeiske byggedirektiv saring kan feksvarmgalvanisert belegg og paringsproslashytet sinkaluminiumslegering anvendes og maring da oppfyllebestemmelsene i foslashlgende standarder EN ISO 1461 ndash galvanisering varmgalvanisert belegg EN 22063 ndash termisk paringsproslashytet sinkaluminiumslegering

Avsnitt 226 gir forslag til hvordan noslashdvendig korrosjonsbeskyttelse kan velges basert paringkjente jordartsparametere og konsekvenser ved brudd

Materialer og materialproslashving

28 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Karakteristiske verdier for strekkstyrke i armeringselementene bestemmes i henhold tileuropeisk standard som 2 prosent fraktilen for staringlet I henhold til den samme standardenanvendes partsialfaktorer for aring bestemme dimensjonerende strekkstyrke forarmeringselementet Partsialfaktoren m = 10 ndash 11 kan anvendes for strekk i staringlSkjaeligrmotstanden bestemmes paring tilsvarende maringte

Som en tommelregel kan foslashlgende forhold vurderes ved valg av armeringstype Valg av seig staringlkvalitet er aring foretrekke Staringl med hoslashy styrke har vanligvis et stoslashrre korrosjonspotensiale og gir vanligvis sproslashe

brudd Hvis gysing anvendes boslashr et riflet eller profilert tverrsnitt foretrekkes siden dette vil

oslashke bindingen mellom staringlenheten og gysingsmassen

For dimensjoneringen maring foslashlgende parametere for jordnaglen vaeligre kjent Tverrsnittsarealet (m2) Diameter (m) Strekkstyrke og flytespenning (kPa) Bruddeformasjon ()

2223 Materialegenskaper for skjoslashter og koplinger

Som en generell regel saring maring skjoslashter og koplinger tilfredstille de samme krav somjordnaglen og dermed ha samme strekkstyrke mekaniske egenskaper og varighetBeskyttelsessystemet for jordnaglen og sammenkoplingen maring ogsaring vaeligre foreneligSkjoslashtesystemene vil i utgangspunktet utgjoslashre et svakt ledd og dette maring vurderes iprosjekteringsfasen

2224 Materialegenskaper for gysingsmassen

I henhold til prEN 14490 saring maring gysingsmassen tilfredstille kravene i foslashlgende standarderpeEN 445 prEN 446 og prEN 447 Nedenfor er noen av hovedpunktene i dissestandardene sammenfattet Gysingsmassen maring ha foslashlgende egenskaper Vannsement-forholdet maring vaeligre mindre enn 044 Innholdet av klorider maring vaeligre mindre enn 01 i forhold til vekten av sement Flyteegenskapene maring vaeligre egnet til aring garantere at hullet fylles helt med gysningsmasse

og slik at det ikke blir staringende vann eller luft i hullet Egenskapene maring vaeligre slik at separasjon eller sedimentering unngarings Gysningsmasse

med liten tendens til bloslashdning kan anvendes Passiv filler (sand) kan tilsettes

Det er ikke alltid mulig aring oppfylle alle de nevnte krav og i noen tilfeller kan det vaeligre bedrearing benytte gysningsmasse med andre egenskaper

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 29

223 Jord

En av hovedforskjellene mellom armert jord og jordnagling er at det for jordnaglinganvendes naturlige loslashsmasseavsetninger hvor eksisterende jordegenskaper maring bestemmesog jordnaglingskonstruksjonen tilpasses de registrerte forholdene Omfanget avnoslashdvendige geotekniske feltundersoslashkelser avhenger av geologiske variasjoner ogkompleksitet Lagrekken av jordarter i omraringdet fra fronten av jordnaglingsveggen og i enavstand av 15 ganger vegghoslashyden maring bestemmes med tilstrekkelig noslashyaktighet for veggermed horisontalt terreng paring oversiden For vegger med hellende terreng paring oversiden maringdenne avstanden oslashkes til 3 ganger vegghoslashyden (Clouterre 1991) Undersoslashkelsene maring ogsaringdekke loslashsmassene under veggfoten Tilsvarende undersoslashkelser maring foretas for naturligeskraringninger som skal forsterkes ved jordnagling

I tabell 27 er noslashdvendig informasjon om loslashsmassene i ulike deler avjordnaglingskonstruksjonen vist Noen av parametrene maring bestemmes ved feltmaringlingermens andre kan antas ut fra erfaringer

Omfanget av feltforsoslashk maring vaeligre tilstrekkelig til aring bestemme jordartenes egenskaper ogvariasjoner i det aktuelle omraringdet Feltmaringlingene maring utfoslashres i henhold til gjeldendeeuropeiske standarder og nasjonal praksis

Tabell 27 Noslashdvendige jordparametere for dimensjonering av ulike deler av enkonstruksjon med jordnagler

Noslashdvendig fordimensjonering av

Jordparameter Bestemt vedJo

rdna

gle

9

Dre

nerin

g

Fron

t

Hol

dbar

het

Jordart Jordproslashver Ja Ja Ja JaDensitet Vurdert ut fra CPT og uforstyrrede proslashver Ja JaFriksjonsvinkel Vurdert eller maringlt med skjaeligrboks Ja JaPoretrykkgrunnvann Maringlt i felten Ja Ja Ja JaKohesjon c (attraksjon a) Anslaringtt JapH Forsoslashk JaResistivitet Felt- eller laboratoriemaringlinger JaPermeabilitet Siktekurve Ja JaPakningsgrad Maringlt ved feks CPT Ja Ja JaKlorid- og sulfatinnholdeller andre ioner Jordproslashver kjemiske analyser Ja

Egenstabilitet avjordskraringning Proslashvegrop Ja

9 Inkludert lokal og global stabilitet av den enkelt jordnagle og hele konstruksjonen

Materialer og materialproslashving

30 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Det har vaeligrt diskutert om maksimalverdien (toppverdien) eller den residuale skjaeligrstyrkensom maringles for jordarten skal anvendes ved dimensjonering av jordnaglede konstruksjonerPrinsippet ved jordnagling er basert paring at naglene aktiveres ved smaring deformasjoner i jordaFoslashlgelig har jorda gjennomgaringtt noe deformasjon naringr naglene bringes til aring virke og det erderfor ikke urimelig aring tro at for deler av en bruddsone vil deformasjonene i jorda kunnevaeligre stoslashrre enn tilsvarende maksimalt styrketak og at det derfor er rimelig aring anvenderesidualverdien Det anbefales derfor at maksimalverdien (toppverdien) av maringltskjaeligrstyrke maring anvendes med forsiktighet i tilknytning til jordnagling

Resistiviteten avhenger av vanninnholdet i jorda Det anbefales derfor at forsoslashk utfoslashres forugunstigste forhold dvs ved full vannmetting Ved feltforsoslashk vil det ikke vaeligre mulig aringvelge slike forhold men det maring tas hensyn til det aktuelle vanninnhold naringr resultatene avforsoslashket vurderes Det finnes en rekke metoder for bestemmelse av resistivitet baringde ilaboratoriet og i felt feks Wenners metode med 4 elektroder eller CPT medresistivitetssondering

Et av de mer vanlige problemene med utfoslashrelse av jordnagling og konstruksjonensfunksjon er grunnvann og hoslashye poretrykk Foslashlgelig er det av stor betydning aring bestemme deaktuelle forholdene knyttet til vann og poretrykk paring en anleggplass

224 Grenseflate mellom jord og nagle

2241 Faktorer som paringvirker uttrekkskraften

Den stoslashrste uttrekkskraften som kan mobiliseres langs naglen vil avhenge av trehovedfaktorer friksjonskoeffisienten ved naglens overflate normalspenningen og naglensomkrets se figur 26 Tilleggsinformasjon om hvorledes forskjellige faktorer paringvirkeruttrekkskraften kan finnes i vedlegg A

TL = μσrsquoN θ

μ= friksjonskoeffisientσrsquo

N= effektiv normalspenning motnaglenθ = naglens overflateareal

Figur 26 Faktorer som paringvirker uttrekkskraften

2242 Retningslinjer for vurdering av mulig uttrekkskraft

En foreloslashpig antagelse maring gjoslashres foslashr dimensjonering kan foretas Endelig dimensjoneringmaring imidlertid alltid bekreftes med uttrekksforsoslashk for aring faring verifisert at den antatte verdiensom er benyttet i dimensjoneringen er riktig

I litteraturen finnes foslashlgende retningslinjer for vurdering av mulig uttrekkskraft

Overflateareal

NormalspenningFriksjonskoeffisient

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 31

CLOUTERRE (SCHLOSSER ET AL 1991)Basert paring 450 uttrekksforsoslashk har det franske nasjonale forskningsprosjektet Clouterreetablert diagrammer for vurdering av mulig uttrekkskraft qs korrelert med pressiometermaringlinger Maringlingene er utfoslashrt paring 87 forskjellige steder i Syd-Frankrike Jordartene erklassifisert i fem ulike jordtyper og maringlinger er gjort baringde paring rammede og gyste nagler

3

4

Figur 27 Diagrammer for vurdering av mulig uttrekkskraft fra Clouterre ndash (Schlosser etal 1991)

10 S1 Gyset med naturlig fall S3 rammet11 G1 Gyset med naturlig fall G2 gyset med lavt trykk G3 rammet

LeireSand 10

Kalkstein

Forvitret berg

Grus 11

LEIRE

GRUS

FORVITRET BERG

KALKSTEIN

Materialer og materialproslashving

32 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

FEDERAL HIGHWAY ADMINISTRATIONI tabell 28 er det gjengitt forslag for mobilisert friksjon langs jordnagler avhengig avinstallasjonsmetode og jordart presentert i 1987 av Mitchell med flere

Tabell 28 Overslag for mobilisert friksjon i grenseflaten mellom jord og nagle ihenhold til Mitchell med flere 1987

Installasjonsmetode Jordart Uttrekkskapasitet kNm

Rotasjonsboring Siltig sandSilt

30-6018-24

Rammet foringsroslashr SandHardpakket sandgrusHardpakket moreneSandig avsetningLeirig avsetning

80115

115-17530-6015-30

Jetgrunn SandSandgrus

115290

Boret med auger LeireStiv leireLeirig siltKalkholdig leirig siltSiltig sand - fylling

6-912-1715-3060-906-9

2243 Kontroll av uttrekkskraft

Uttrekkskraften maring alltid kontrolleres ved feltforsoslashk I kapittel 9 er det girt en kort omtaleav ulike forsoslashkmetoder utstyr og forsoslashkprosedyrer forslag til forsoslashksomfang og tolkningav forsoslashkene

Forsoslashkene kan utfoslashres enten paring en offernagle dvs en nagle som belastes til brudd ogdermed ikke kan inkluderes som en av naglene i den ferdige konstruksjonen eller paring ennagle som bare belastes til arbeidsstyrken og som dermed kan fortsette aring virke som en avnaglene i den ferdige konstruksjonen etter forsoslashket

2244 Karakteristisk verdi og dimensjonerende verdi

Uttrekkskraften baseres paring en rekke lastforsoslashk I henhold til forslag i den europeiskebyggestandarden for jordnagling kan karakteristisk verdi bestemmes som et gjennomsnitteller minimumsverdi fra lastforsoslashk multiplisert med en faktor η avhengig av antall forsoslashkse tabell 210Dimensjonerende verdi kan beregnet fra uttrekksforsoslashk paring foslashlgende maringte

γT er en faktor som tar hensyn til naturlige variasjoner i uttrekkskraften paring grunn avjordartens egenskaper og egenskaper ved naglene Det er ikke gitt noen

T

kd

TT

(21)

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 33

anbefalinger for denne parameteren i den europeiske standarden Foslashlgende verdierer derfor antydet for anvendelse i forbindelse med uttrekkskapasitet

γT = (γΦ eller γC) x γm

Partsialfaktoren for jordstyrken multipliseres her med en faktor som tar hensyn tilnaturige variasjoner i forhold ved jordnaglen (overflateareal normalspenning ogoverflateruhet) Verdien for γm foreslarings aring ligge i omraringdet 12 til 14 avhengig av typenagle En rammet nagle med konstant overflateareal per lengdeenhet har en lavereverdi enn en gyset nagle hvor overflatearealet kan forventes aring variere

Faktoren ηtar hensyn til usikkerheter ved forsoslashksmetoden Anbefalte verdier ihenhold til forslag til prEN 14490 er gitt i tabell 29

Tabell 29 Reduksjonsfaktor η12 avhengig av antall nagler

Antall forsoslashkη1 2 gt2

Basert paring gjennomsnittsverdien fra forsoslashkene 067 074 077Basert paring den laveste verdien fra forsoslashkene 067 080 091

225 Drenering

Det er i hovedsak tre ulike typer drenering1 Overflatedrenasje (feks krybberoslashr kanal eller groslashft)2 Drenasje bak fronten (feks geotekstilfilter eller drenasjehull)3 Intern drenering (feks drenasjeroslashr)

Figur 28 Forskjellig type drenasjesystemer

PVC eller metallroslashr kan anvendes som drenasjeroslashr Drenasjearingpningene kan variere mellom5 til 20 mm Hvis metallroslashr anvendes maring korrosjonsforholdene vurderes Geotekstilfiltere

12 tilsvarer 1hvorer reduksjonsfaktoren i henhold til ENV 19911

Intern drenering

Drenasje bak fronten

Overflatedrenering

(22)

Materialer og materialproslashving

34 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

maring dimensjoneres for aring opprettholde drenasjekapasiteten gjennom hele konstruksjonenslevetid

226 Beskyttelse mot korrosjon

Det er en rekke forskjellige loslashsninger det er mulig aring anvende for aring oppnaring en jordnagle medtilfredstillende funksjon gjennom hele levetiden Nedenfor er flere forskjellige systemerbeskrevet i henhold til prEN 14490 Hvordan velge noslashdvendig sikring avhengig avgrunnforhold type nagle og konsekvenser av valget er ytterligere omtalt i kapittel 7

2261 Korrosjonsmonn

I dette tilfellet er reduksjon i staringlareal med tiden tatt hensyn til ved aring oslashke dimensjonenistedenfor aring forsoslashke aring hindre korrosjon Avhengig av forholdene paring stedet hvor nagleneskal installeres kan korrosjonshastigheten anslarings og naglens dimensjon oslashkes tilsvarendeDet er vanskelig aring anslaring korrosjonshastigheten noslashyaktig og hastigheten kan ogsaring variere iloslashpet av konstruksjonens levetid Som en foslashlge av dette er metoden vanligvis anvendt itilfeller hvor utfall av en nagle ikke vil ha alvorlige foslashlger for konstruksjoner med kortlevetid

2262 Overflatebelegg

Staringloverflaten kan belegges med sink eller epoxy Et uskadet belegg vil vanligvis hindrekorrosjon av naglen i samsvar med forutsetningene Problemet er aring hindre skader paringbelegget under haringndtering lagring og installasjon paring byggeplass

2263 Gysemasse

Innkapsling av staringl i gysemasse vil redusere korrosjonsfaren Hvis gysemassen fordelesjevnt langs jordnaglen med en tykkelse avpasset etter de gitte miljoslashmessige forhold og detkan garanteres at ikke sprekker med aringpning stoslashrre enn 01 mm vil oppstaring saring kan gysinganses som en tilfredstillende korrosjonsbeskyttelse Imidlertid vil det vanligvis oppstaringsprekker og derfor kombineres gysing ofte med annen form for korrosjonsbeskyttelse

Materialer og materialproslashving

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 35

2264 Tette roslashr

Inneslutning av staringlet i tette roslashr hindrer korrosjon paring en effektiv maringte og benyttesvanligvis under spesielt vanskelige forhold

Figur 29 Enkel og dobbel korrosjonsbeskyttelse for jordnagler ved bruk av roslashr oggysingsmasse (moslashrtel)

227 Frontsystemer

En jordnaglet konstruksjon kan bygges med eller uten frontsystem Helningen paringfrontveggen og tilpassing til bruken av omkringliggende omraringder vill bestemme om enfrontkledning er noslashdvendig Nedenfor er forskjellige typer frontloslashsninger inndelt i togrupper i henhold til prEN 14490

Frontloslashsninger for armert jord er beskrevet i avsnitt 214 og det meste av informasjonensom er gitt her kan ogsaring anvendes for jordnagling

2271 Ingen overflatetiltak eller frontloslashsning

For slake skraringninger hvor jordnagling har blitt benyttet for aring oslashke stabiliteten kan det i noentilfeller vaeligre mulig aring unnlate spesielle frontloslashsninger Det er imidlertid i slike tilfellernoslashdvendig aring sikre at naturlig vegetasjon bevares for aring hindre erosjon i skraringningen

2272 Stive fronter

For steile skraringninger og vegger er harde fronter vanligvis noslashdvendig Hensikten medfrontloslashsningen er aring hindre brudd i jorda mellom naglene Et slikt frontmateriale kan bestaringav et lag med sproslashytebetong staringlnett kombinert med sproslashytebetong plasstoslashpt betong ellerprefabrikkerte betongblokker

2273 Fleksible fronter

Fleksible fronter har en statisk funksjon og skal hindre at jordpartikler mellom naglenesklir ut Den geometriske utformingen av fronten vil avhenge av grunnforhold og avstandmellom naglene Fleksible frontloslashsninger kan anvendes for relativt bratte skraringninger men

Staringl

Moslashrtel(gysemasse)

Roslashr

Materialer og materialproslashving

36 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

ikke for vegger Vanligvis anvendes et staringlnett eller gitter som er i stand til aring overfoslashreaksial og skjaeligrkrefter Det er noslashdvendig aring forbinde den fleksible frontkledningen mednaglehodene med egnede ankerplater eller skiver for aring sikre lastoverfoslashring Det kan ogsaringvaeligre noslashdvendig aring forspenne frontplatene for aring holde nettet eller gitteret paring plass Paring sammemaringte som for myke fronter kan vegetasjonsdekke etableres hvis ikke bevart vegetasjon ertilstrekkelig til aring hindre erosjon

2274 Myke fronter

Bruk av myke fronter er en annen mulig loslashsning for jordnaglede slake skraringningerHovedhensikten med slikt fleksibelt tildekningsmateriale er aring oppnaring erosjonskontrollMaterialet blir vanligvis tilsaringdd for at det skal etableres vegetasjonsdekke over tid Klimahoslashydeforhold og vanntilgang maring vurderes for valg av froslashblanding

Lette metallnett eller gitter i kombinasjon med geosynteter er et mulig eksempel faring slikemyke frontloslashsninger Geosyntetene kan vaeligre biologisk nedbrytbare geotekstiler innblandetmed plantefroslash En annen mulig loslashsning er geonet eller vevde aringpne duker Materialet skalfestes til jordskraringningen i henhold til anbefalinger gitt for hvert system

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 37

3 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG

31 INTRODUKSJON

EU-kommisjonen har initiert et arbeid for aring etablere et sett med harmoniserte tekniskeregler for dimensjonering og utfoslashrelse av byggverk som i fremtiden skal erstatteforskjellige regler som i dag gjelder i de ulike medlemslandene Disse reglene er kjent somde europeiske prosjekteringsstandardene for konstruksjonsfagene I relasjon til denneharingndboken er det Eurokode 1 versjon ENV 1991-1 rdquoBasis of Design and Actions onStructuresrdquo (basis for dimensjonering og konstruksjonsbelastninger) og Eurokode 7versjon ENV 1997-1 rdquoGeotechnical designrdquo (geoteknisk prosjektering) som angirretningslinjene for dimensjonering I hvert enkelt land kan Eurokodene suppleres mednasjonale tilleggsdokumenter NAD som sammen med ENV normaler styrerdimensjoneringsreglene

ENV versjonene av Eurokodene er valgfrie i forhold til eksisterende nasjonale standardermen er ment aring skulle erstattes av EN versjoner av Eurokodene og da vil de nasjonalestandardene maringtte trekkes tilbake Arbeidet med EN-versjonene av standardene er godt igang Fra et praktisk synspunkt vil det vaeligre fornuftig aring referere til den siste versjonen avde enkelte Eurokoder Imidlertid har dette ikke vaeligrt mulig for denne haringndboken siden detbare foreligger foreloslashpige versjoner prEN som ikke har noen legal gyldighet Dessutenrevideres prEN-versjonene hyppig

En formell komplikasjon som kan oppstaring ved bruk av ENV 1997-1 for armerte fyllinger erdefinisjonen av fyllinger som benyttes i dette dokumentet Fylling er her definert som endel av undergrunnen sammen med jord og berg naringr denne eksisterer foslashr utfoslashrelse av etnyanlegg Paring den annen side er fylling definert som en del av konstruksjonen hvis denlegges ut i forbindelse med utfoslashrelse av et nytt anlegg (ENV 1997-1 151(1)) Grunnen tildette skillet er ikke klart og derfor er fylling i denne haringndboken betraktet somjordmaterialer uavhengig om fyllingen er lagt ut foslashr eller under anleggsarbeidene

32 GRENSETILSTANDSMETODEN

I de senere tiaringr har det blitt obligatorisk aring kontrollere en konstruksjon for to ulikegrensetilstander bruddgrensetilstanden (ULS) og bruksgrensetilstanden (SLS) Disse totilstandene gir ulike typer dimensjoneringskriterier for aring bestemme beregningsmodellen Aringkontrollere bruddgrensetilstanden betyr aring kontrollere om tilstanden er stabil mot brudd dvsmotstanden (R) mot brudd maring vaeligre stoslashrre enn belastningen (E) og kriteriet er at R-E ge0Da det ikke er noslashdvendig aring vite eksakt naringr likevekt inntrer kan forenkledeberegningsantagelser benyttes saring lenge disse antagelsene ikke foslashrer til en overvurdering avmotstanden eller en undervurdering av belastningen Analysemetoden antas aring vaeligre paring densikre siden I bruksgrensetilstanden er det oslashnskelig aring beskrive forventet oppfoslashrsel avkonstruksjonen Dimensjoneringsbetingelser paring den sikre siden vil i dette tilfellet ofte foslashretil uoslashkonomiske konstruksjoner I prinsippet betyr dette at beregningsmodeller benyttet forbruksgrensetilstanden maring vaeligre mer avansert enn modeller benyttet forbruddgrensetilstanden Paring den annen side vil dimensjonering paring den usikre siden vanligvis

Dimensjoneringsgrunnlag

38 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

SRFER

ikke resultere i katastrofer Saring fra et praktisk synspunkt kan forenklede modeller ogsaringanvendes i dette tilfellet

Av spesiell interesse ved bruk av armert jord er at ulike materialer maring fungere sammenFor eksempel kan bruddstyrken for jorda og bruddstyrken for armeringen ikke kombineresuten naeligrmere vurdering Hvis en av materialene har sproslashbruddsegenskaper se figur 31saring kan dette resultere i alvorlige konsekvenser Spesielt mobilisering av geosyntetiskearmeringselementer krever en viss deformasjon mens staringl kan betraktes som et stiveremateriale Grunnprinsippet boslashr vaeligre aring kombinere materialenes styrkeverdier vedsammenlignbare deformasjonsnivaringer Likevel selv om dette kan begrunnes ut fraprinsipielle syn saring er slike beregningsmodeller langt fra vanlig i geoteknikk En forenkletmaringte aring behandle problemet paring er aring introdusere partsialfaktorer for forenkledeberegningsmodeller se ogsaring omtale av partsialfaktorer i avsnitt 352 nedenfor

Figur 31 Eksempel paring samsvarende deformasjonsnivaringer Geosyntetiske materialer(oslashverste figur) sammenlignet med kvikkleire (nedre figur) Her er toslashyning avarmeringen og skjaeligrtoslashyning i leira

33 PARTSIALFAKTORER

Analyser basert paring grensetilstandsmetoden er i daglig bruk ofte kombinert med bruk avpartielle sikkerhetsfaktorer Dette kan betraktes som en kvasi-probabilistisk metodeForskjellen mellom styrke og belastning blir ofte benevnt sikkerhetsmarginen ogdimensjoneringskriteriet blir M = R ndash E ge0 Ved aring skille den globale sikkerhetsfaktoren ien belastningsdel og en styrkedel (motstandsdel) kalt partielle sikkerhetsfaktorer saring kandimensjoneringsgrunnlaget bli omskrevet som

Som igjen kan omskrives til

(31)

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 39

og

er den enkleste maringten aring beskrive dimensjoneringskriteriet paring i et format med partiellesikkerhetsfaktorer Ved aring introdusere flere enn to faktorer saring kan mer kompleksesammenhenger oppstaring

Aring bestemme dimensjonerende stoslashrrelse for en variabel faktor dvs verdien som skalanvendes for dimensjoneringen ved bruk av partielle faktorer er en totrinns prosess Foslashrstbestemmes typiske verdier for de variable faktorene Disse betegnes formelt somkarakteristiske verdier feks henholdsvis Rk og Sk Disse verdiene kan ses paring som en gittfraktil av den variable naringr denne betraktes som en tilfeldig variabel Dernest oppnaringsdimensjonerende verdi for den variable fra karakteristisk verdi multiplisert eller dividertmed en partiell faktor Hvis partsialfaktorene ge1 oppnarings sikker dimensjonering vanligvisved aring multiplisere belastningsvariable og dividere styrkevariable med partsialfaktorenedvs Rd = Rk γR og Ed = γS middot Ek

Formelt kan tradisjonell dimensjoneringsmetode med bruk av global sikkerhetsfaktor (F)betraktes som en forenklet prosedyre med alle partielle sikkerhetsfaktorer = 1 bortsett fraen Filosofisk sett er metodene imidlertid helt forskjellige Ved den tradisjonelledeterministiske metoden er belastningen og styrken (motstanden) representert med gittekjente verdier Det betyr at styrken (motstanden) er en kjent verdi R og belastningen enkjent verdi E Saring hvis F gt 1 betyr dette at ulikheten R gt E Ved aring foreskrive ensikkerhetsfaktor tilstrekkelig mye stoslashrre enn 1 saring vil en sikker dimensjonering oppnarings

Med partielle sikkerhetsfaktorer vil en probabilistisk tilnaeligrming bety at baringde R og E kanha en vid rekke verdier Dette kan forklares som om belastningen har faste men ukjenteverdier Det samme gjelder for M Verdiene som benyttes ved dimensjoneringen vil saringledesrepresentere en mulig kombinasjon med tilstrekkelig lav sannsynlighet dvs styrken(motstanden) er Rd = Rk γR og belastningen er Ed = γS middot Ek Ulikheten er kvantifisert vedverdiene for partsialfaktorene Likheten M = 0 kan aksepteres ved bruk av partsialfaktorermen bare knyttet til den sjeldne kombinasjonen av Rd og Ed hvor sannsynligheten for bruddblir tilstrekkelig liten Denne tolkningen naringr det gjelder anvendelse av partiellesikkerhetsfaktorer betyr at valg av partielle faktorer maring gjoslashres paring en slik maringte at fysiskumulige dimensjoneringsverdier unngarings

34 ANVENDELSE AV PARTIELLE FAKTORER

Ut fra det som er skrevet ovenfor avhenger stoslashrrelsen paring partsialfaktorene av hvilkengrensetilstand beregningene skal utfoslashres for

0 ERS

R

0 ER

M SR

(32)

(33)

Dimensjoneringsgrunnlag

40 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

BRUDDGRENSETILSTAND

I bruddgrensetilstanden kreves liten sannsynlighet for brudd Dette maring gjenspeiles i valg avpartsialfaktorer Prinsippbetraktinger om hvorledes partsialfaktorer kan bestemmes ut fraforeliggende problemstillinger er gjengitt nedenfor

BRUKSGRENSETILSTANDEN

I bruksgrensetilstanden er fokus vanligvis paring deformasjoner Partsialfaktorene er vanligvissatt tilγ = 10 dvs beregninger av deformasjoner er basert paring karakteristiske verdier

Det er imidlertid ikke noen begrensninger paring aring benytte partsialfaktorer stoslashrre enn 1 veddimensjonering i bruksgrensetilstanden for aring oppnaring en stivere konstruksjon I tilfeller hvorbyggherren setter svert strenge krav til deformasjoner kan dette feks vaeligre enhensiktsmessig mulighet

35 ARMERTJORDNAGLET SKRAringNING

I prinsippet er det ingen forskjell ved bruk av partielle sikkerhetsfaktorer fordimensjonering av en armert eller jordnaglet skraringning se figur 32

Figur 32 Armert skraringning - jordnaglet skraringning

351 Tradisjonell sikkerhetsfaktor

Ved tradisjonell dimensjonering blir sikkerhetsfaktoren

Med skjaeligrstyrke ck langs glideflaten

og skjaeligrspenningen τk langs glideflaten

R Nk

qQ = variabel terrenglast

qG = overlagringstrykk fra permanent last

rsquo crsquo tan rsquo

kkkk Tcc )tan(

kkkk qg

k

kcF

(34)

(35)

(36)

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 41

Uttrykket rdquo+rdquo betyr her den kombinerte effekten av de ulike forholdene (dvs ikke bare renaddisjon) Uttrykket Tk = skjaeligrstyrken til armeringenjordnaglene inkludert baringdevirkningen av oslashkt friksjon i jorda saring vel som mulig avskjaeligring av armeringenjordnagleneDerfor

En alternativ formulering er aring inkludere effekten av armeringenjordnaglene som enreduksjon i skjaeligrspenningen dvs i nevneren i broslashken for F

Det boslashr bemerkes at valget av en av de to ulike definisjonene har en vesentlig paringvirkningparing den nominelle verdien av den globale sikkerheten En reduksjon av telleren som i detsiste tilfellet gir meget hoslashye nominelle verdier (for kraftig armering til og med negativeverdier) Dette forholdet kan vaeligre en grunn til ikke aring benytte denne definisjonen

352 Partsialfaktorens format

Dimensjoneringskriteriet blir sikkerhetsmargin

eller med karakteristiske verdier og partsialfaktorer en av de to alternativene

I det foslashrste tilfellet er baringde usikkerheter knyttet til regnemodell og parametere inkluderthenholdsvis i partsialfaktorene γM og γF mens i det andre tilfellet er disse to usikkerheteneatskilt i henholdsvis γRd γm og γSd γf Med samme benevnelser som i forgaringende avsnittkan sikkerhetsfaktoren bli omskrevet som vist

Partsialfaktorer for materialerγcrsquo Partsialfaktor for kohesjon karakteristisk verdi 15 (γcrsquo settes lik γΦrsquo i Norge)γΦrsquo Partsialfaktor for friksjon karakteristisk verdi 12 (se NS-ENV 1997-11997NAD)γT Partsialfaktor for staringl og geosyntetarmering For staringl kan karakteristisk verdi vaeligre 11

for geosyntetarmering vil en rimelig verdi vaeligre 13 Naringr det gjelder geosynteter

kQkGk

kkk

qqTc

F

)tan(

kkQGk

kk

Tqqc

Fk

tan

0 ddc

0 kFM

k γγc

01

kfSdm

k

Rd

c

0tan

1

kQQkGGkST

kk

c

k

Rd

qqTc

d

(37)

(38)

(39)

(310)

(311)

(312)

Dimensjoneringsgrunnlag

42 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

anvendes ogsaring en omregningsfaktor η (kfr 3822) Denne faktoren kan sammensettes av flere faktorer naringr en tar hensyn til

installasjon krypoppfoslashrsel kjemisk og biologisk nedbrytning

For jordnagling avhenger omregningsfaktoren av antall forsoslashk utfoslashrt ifelten og en partsialfaktor anvendes paring uttrekksmotstand

Partsialfaktor for belastningTypiske verdier for partsialfaktorer for lastvirkninger henholdsvis γγ γg og γq erikke enkelt aring angi Verdier angitt i Eurokoder som ENV 1991-1 og ENV 1997-1 er135 for permanent last og 15 for variable lastvirkninger inkludert usikkerhetermed modellen I det minste vil verdien naringr anvendt paring tetthet av jord og vann giopphav til kinkige situasjoner i geoteknikken (kfr diskusjonen om umuligedimensjoneringsverdier i avsnitt 31 feks vil vann med dennedimensjoneringsmaringten faring en tyngdetetthet paring ge135 kNm3)

ModellfaktorerγRd partsialfaktor for usikkerheter ved modellering av motstand (styrke)γSd partsialfaktor for usikkerheter ved modellering av belastningseffekter boslashr

betraktes som en valgfri faktor avhengig av det foreliggende problem dvs ommodellusikkerheter maring skilles fra andre usikkerheter

Ved dimensjonering av armert jord maring samsvar i deformasjonsegenskaper vurderes Ingenav de oslashvrige partsialfaktorene omtalt i Eurokodene er rettet mot usikkerheter iberegningsmodellene vurdert ut fra dette forhold Derfor kan bruk av en partsialfaktor fordette formaringl vaeligre en hensiktsmessig maringte aring behandle slike forhold

353 Bruk av partsialfaktorer i stabilitetsberegninger

Ut fra det ovenstaringende saring er sikkerhetsmarginprinsippet den vanlige maringten aring benyttepartsialfaktorer paring Aring benytte global sikkerhetsfaktor i tilknytning til partsialfaktorer vilvaeligre om ikke umulig saring i hvert fall forvirrende Imidlertid utgjoslashrsikkerhetsmarginkonseptet en ulempe ved tradisjonell stabilitetsberegning av skraringningerSikkerhetsfaktoren benyttes til aring finne frem til en kritisk glideflate Dette er ikke enkelt vedbruk av sikkerhetsfaktoren som er sterkt avhengig av det jordvolumet som er involvert Enmaringte aring omgaring dette problemet paring er aring benytte en dimensjonloslashs sikkerhetsmargin hvor dennormale sikkerhetsmarginen skaleres i forhold til motstandenskjaeligrstyrken

I figur 33 er forholdet mellom den globale sikkerhetsfaktoren og den dimensjonloslashsesikkerhetsmarginen illustrert Det er som det fremgaringr en direkte sammenheng medsikkerhetsfaktoren Derfor kan paring samme maringte som for sikkerhetsfaktoren

Fcc

RER

m1

1 (313)

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 43

sikkerhetsmarginen benyttes til aring bestemme kritisk glideflate Den dimensjonloslashsesikkerhetsmarginen for R gt E kan ha verdier mellom 0 og 100 noe som er en beleiligegenskap for en sikkerhetsmargin Hvis sikkerhetsmarginen er gitt veddimensjoneringsverdiene for R og E vil verdier av sikkerhetsmarginen stoslashrre enn null angien sikker tilstand Naringr en arbeider med foreliggende dataprogram for stabilitetsanalyser saringer en praktisk maringte aring anvende dimensjonloslashse sikkerhetsmarginer paring aring benytte tilnaeligrmingenm asympln(F) Denne definisjonen av m har ikke fordelen av aring vaeligre begrenset til 100 Ivanlig praksis har dette mindre betydning noe som fremgaringr av figur 33 Legg imidlertidmerke til at definisjonen ikke gjelder naringr F beregnet i henhold til ligning 38 er negativ

Figur 33 Forholdet mellom dimensjonloslashs sikkerhetsmargin m og sikkerhetsfaktoren F

For aring oppsummere det ovenstaringende naringr partsialfaktorer anvendes ved beregning avskraringningsstabilitet saring er bruk av en dimensjonloslashs sikkerhetsmargin aring foretrekke Dennaturlige logaritmen til sikkerhetsfaktoren ln(F) beregnet med dimensjonerende verdier forde variable inngangstallene vil tjene dette formaringl

36 DIMENSJONERINGSKRAV

361 Dimensjonerende levetid

Tabell 31 Eksempler paring krav til dimensjonerende levetid for ulike konstruksjoner 24ENV 1991-1

Klasse Krav til dimensjonerendelevetid i aringr

Eksempel

1 1 ndash 5 lt 2 Midlertidige konstruksjoner med armertfyllingjordnagling

2 25 Utskiftbare bygningselementer3 50 Konstruksjoner og vanlige byggverk4 100 Monumentale byggverk broer og andre

konstruksjoner

1 12 140

02

04

06

mln(F)

F

m

Dimensjoneringsgrunnlag

44 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Dimensjonerende levetid kan paringvirke det valgte sikkerhetsnivaringet for en konstruksjonavhengig av hvilken standard som anvendes

I konstruksjoner armert med geosynteter er krypdeformasjoner og tillatt deformasjon iarmeringen kritisk for dimensjoneringen og krav til noslashdvendig styrke i armeringen Forde fleste geosynteter saring oslashker krypdeformasjoner i hovedsak det foslashrste aringret etter atkonstruksjonen er ferdig bygget Dette betyr at hovedforskjellen i forhold tildimensjonerende styrke gjelder midlertidige konstruksjoner med varighet mindre enn 6maringneder og mer rdquopermanente konstruksjonerrdquo

362 Sikkerhetsklasse

I Eurokoden ENV 1997-1 er det bare angitt en sikkerhetsklasse mens det feks i Sverigeer tre forskjellige klasser Forskjellige sikkerhetsklasser er definert for aring ta hensyn tilskade paring liv og eiendom hvor klasse 1 er definert som liten risiko og klasse 3 som storrisiko Sikkerhetsnivaringet som anvendes i Eurokodene tilsvarer sikkerhetsklasse 3 i henholdtil SS-ENV 1991-1 Partsialfaktorene som anvendes er gjengitt i vedlegg B

363 Geoteknisk klasse

Det er tre forskjellige geotekniske klasser i henhold til 21 (5) ENV 1997-1 Deforskjellige dimensjoneringsaspektene for et prosjekt kan kreve behandling i treforskjellige geotekniske klasser De ulike klassene har ingen effekt paring verdiene avpartsialfaktorene men innebaeligrer forskjellige krav naringr det gjelder geotekniskeundersoslashkelser 32 ENV 1997-1 og kontroll i byggefasen overvaringkning og vedlikehold del4 ENV 1997-1

GEOTEKNISK KLASSE 1

Klasse 1 omfatter mindre og enkle konstruksjoner

GEOTEKNISK KLASSE 2

Klasse 2 omfatter vanlige konstruksjoner og fundamenter uten spesiell risiko og vanskeligegrunnforhold eller belastninger

GEOTEKNISK KLASSE 3

Klasse 3 omfatter konstruksjoner som ikke hoslashrer inn under klasse 1 og 2 I mange tilfellervil grunnforstrekningsarbeider og armert jord hoslashre hjemme i klasse 3 55 (3) ENV 1997-1

Ytterligere beskrivelse av klasser for ulike konstruksjoner er gitt i 21 (5) ENV 1997-1

364 Dimensjoneringsmetoder

I noen tilfeller spesielt for ikke-lineaeligre analyser maring effekter av usikkerheter iberegningsmodellene ogeller belastningsvirkningene vurderes separat En faktor γSd kanreferere til usikkerheter i belastningsmodellen ogeller i virkningsmodellen 932 (2) ENV

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 45

1991-1 og en faktor γRd kan dekke usikkerheter i motstandsmodellen (styrkemodellen) og ide geometriske forholdene 935 (2) ENV 1991-1For aring fange opp ulike styrende betingelser er ulike dimensjoneringsforhold som maringoppfylles beskrevet

TILFELLE AStatisk likevekt

TILFELLE BSammenbrudd av konstruksjonen eller konstruksjonselementer inkludert saringlefundamenterpeler grunnmurer etc som paringvirkes av byggematerialets styrke

TILFELLE CGrunnbrudd

Ytterligere beskrivelse av de ulike tilfellene er gitt i kapittel 941 ENV 1991-1 For denneharingndboken er tilfellene B og C relevante13 Vaeligr ellers oppmerksom paring at ved anvendelseav tilfelle B saring er lastkoeffisienten for permanent last 135 noe som i geoteknisksammenheng gir urimelige resultater og som derfor maring anvendes med forsiktighet

365 Belastninger

En belastning kan i henhold til ENV 1991-1 vaeligre en av to forholda) Direkte last En kraft (last) paringfoslashrt en konstruksjonb) Indirekte last En deformasjon eller akselerasjon foraringrsaket av temperaturendringer

variasjoner i fuktighet ujevne setninger eller jordskjelv og lignende

Belastningene er delt inn i ulike kategorier og blant disse permanent last (G) og variabellast (Q) og ulykkeslast (A) Eksempler er vist i tabell 32 En permanent last er en last somsannsynligvis vil virke gjennom hele konstruksjonens levetid mens det er lite trolig at envariabel last vil virke hele tiden

Tabell 32 Eksempler paring ulike belastninger

Type last Symbol Lastfaktor EksempelPermanent last qG γG Bygninger siloer plattformerVariabel last qQ γQ Lastebiler biler tog etcLineaeligre laster og punkt-laster permanente og variable

GQ γG γQ Landkar tilhenger siloer etc

Horisontallast H γH Rekkverk stoslashtputer vind etcUlykkeslast A γA Lastebiler biler etcByggelast Gc γGc Midlertidig last i byggeperioden

bevegelig last eller doslashdvekt

13 Inndelingen i tre ulike dimensjoneringstilfeller A-C vil trolig bli vesentlig omarbeidet i de endelige ENutgavene

Dimensjoneringsgrunnlag

46 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Enkelte krefter og paringtvungne deformasjoner er belastninger i noen beregninger og ikke iandre 242 (2) ENV 1997-1 I enhver beregning er lastverdiene kjent 242 (4) ENV1997-1 I tillegg til det som er beskrevet ovenfor kan jordskjelv i relevante situasjonerbehandles i henhold til EC-8

366 Dimensjoneringsverdier for belastninger

Dimensjoneringsverdier for belastninger kan utledes fra ligning 314 Lastfaktorene forbruddgrensetilstanden er gjengitt i tabell 33

(314)

BRUDDGRENSETILSTANDEN

Tabell 33 Partielle lastfaktorer γF ndash bruddgrensetilstand for vedvarende ogforbigaringende situasjoner14 i henhold til 242 (14) ENV 1997-1

BelastningerTilfelle Permanent Variabel Ulykke

ugunstig gunstig ugunstigTilfelle A [100] [095] [150] [100]Tilfelle B [135] [100] [150] [100]Tilfelle C [100] [100] [130] [100]

Kommentar Ved beregning av dimensjonerende jordtrykk for tilfelle B anvendeslastfaktoren angitt i tabell 31 paring karakteristisk jordtrykk For tilfelle C anvendes departielle lastfaktorene paring karakteristisk jordstyrke og paring karakteristiske overflatelaster seellers 242 (17) ENV 1997-1 Se ogsaring ytterligere kommentarer i avsnitt 367 nedenfor

VanntrykkFor grensetilstander med alvorlige konsekvenser (vanligvis bruddgrensetilstanden) skaldimensjonerende verdier for vanntrykk og stroslashmningskrefter representere de ugunstigsteverdier som kan forekomme i ekstreme situasjoner 242 (10)P ENV 1997-1

BRUKSGRENSETILSTANDEN

Partielle lastfaktorer lik 10 skal anvendes for belastninger i bruksgrensetilstanden hvisikke annet er angitt 242 (10)P ENV 1997-1

367 Kombinerte laster

Dimensjonerende verdier for lastvirkninger bestemmes ved aring kombinere lastverdier somkan opptre samtidig I bruksgrensetilstanden avhenger lastkombinasjonen som skal

14 Disse partielle lastfaktorene boslashr anvendes for vanlige konstruksjoner I tilfeller med unormalt stor risikouvanlig og spesielt vanskelige grunnforhold eller laster maring hoslashyere verdier vurderes

repFd FF

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 47

kontrolleres av virkningen av de enkelte lastene feks reversible eller ikke reversible ellerlangtid

I ENV 1991-1 er det gitt en rekke slike kombinasjoner Grunnprinsippet er aring kombinerevarige laster en dominerende variabel last og kombinasjonsverdier av andre variablelaster Avhengig av hvilken grensetilstand som kontrolleres gjelder ulike regler somindikert nedenfor Reglene er basert paring ulike representative belastninger

Den karakteristiske verdien av en last er lastens viktigste representative verdiDimensjonerende verdi for permanente laster er

γGGk eller Gkhvor den karakteristiske verdien for permanente laster benyttes ibruddgrensetilstanden naringr lastvirkningen er gunstig og for baringde gunstige ogugunstige virkninger i bruksgrensetilstanden

For variable laster eksisterer ogsaring reduserte verdier som benyttes i kombinasjonstilfellerBasert paring representative verdier er dimensjonerende verdier for variable laster

γQQk dimensjonerende verdi for den dominerende virkning ibruddgrensetilstand

γQψ0Qk kombinasjonsverdier for bruddgrensetilstandψ0Qk kombinasjonsverdi for ikke reversible laster i bruksgrensetilstandψ1Qk vanlig verdi for reversible laster i bruksgrensetilstandψ2Qk quasi-permanent verdi i bruksgrensetilstanden for

langtidsvirkninger og som en kombinasjon for reversible laster ibruksgrensetilstand

Qk karakteristisk verdi for dominerende lastvirkning ved sjeldnekombinasjoner i bruksgrensetilstand

Kombinerte virkninger er enkle naringr lasteffekten er en lineaeligr kombinasjon av laster selvom det kan bli brysomt aring kontrollere alle mulige kombinasjoner i et prosjekt med mangevariable laster I geoteknikk avhenger imidlertid ofte lastvirkningen av andrematerialegenskaper enn egenvekten av jord feks udrenert skjaeligrstyrke ved beregning avjordtrykk I slike tilfeller er det av fundamental betydning aring klargjoslashre forskjellen mellomlasten og lastvirkningen Som nevnt ovenfor i avsnitt 366 er det angitt i ENV 1997-1 atnaringr jordtrykk beregnes i henhold til tilfelle B saring skal lastfaktoren anvendes paringkarakteristisk jordtrykk I slike tilfeller med baringde varige og kombinasjoner av variablelaster er det vanskelig for ikke aring si umulig aring anvende kombinasjonsreglene i ENV 1997-1I denne haringndboken er fremgangsmaringten for tilfelle C inkludert dvs partsialfaktorer eranvendt paring karakteristiske jordegenskaper og overflatelaster Denne framgangsmaringten gjoslashrbruk av kombinasjonslaster enklere

37 GEOMETRISKE EGENSKAPER

I Eurokodene er det ikke angitt partsialfaktorer som tar hensyn til usikkerheter i geometrimen ved dimensjoneringen er det noslashdvendig aring inkludere relevante toleranser paring allegeometriske inngangsdata

Dimensjoneringsgrunnlag

48 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

38 MATERIALEGENSKAPER

381 Karakteristiske verdier

3811 Karakteristiske verdier for geotekniske parametere

Valg av karakteristiske verdier for geotekniske parametere skal i henhold til 243 ENV1997-1 baseres paring resultater fra laboratorieforsoslashk og feltmaringlinger med bakgrunn iveletablert erfaring Parametrene skal velges som forsiktige anslagverdier i relasjon tilfoslashlgende forhold bla bakgrunnsinformasjon undersoslashkelsenes omfang variasjoner iresultatene og grensetilstanden som vurderes

3812 Karakteristiske materialegenskaper for armering

Produsenten angir karakteristiske materialegenskaper Xk for armeringsmaterialet slik som korttids strekkstyrke i forhold til deformasjon krypbruddsmaringlinger bestandighetsforsoslashk styrke i skjoslashterHva som er noslashdvendig for de ulike dimensjoneringsberegninger er beskrevet i de ulikedimensjoneringskapitlene saring vel som i materialkapitlet

382 Dimensjoneringsverdier

3821 Dimensjoneringsverdier for geotekniske parametere

Dimensjoneringsverdier for geotekniske parametere skal utledes fra karakteristiske verdierved bruk av ligning 315

BRUDDGRENSETILSTANDEN

Partsialfaktorene γM vist i tabell 34 er i samsvar med ENV 1997-1 For partsialfaktorer ihenhold til gjeldende nasjonale dokumenter (NAD) se vedlegg B kapittel 12

M

kd

XX (315)

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 49

Tabell 34 Partielle materialfaktorer15 γM ndash bruddgrensetilstand i vedvarende ogforbigaringende situasjoner i henhold til ENV 1997-1

GrunnforholdTilfelle tanΦ crsquo cu qu

16

Tilfelle A [110]17 [130] [120] [120]Tilfelle B [100] [100] [100] [100]Tilfelle C [125] [160] [140] [140]

BRUKSGRENSETILSTANDEN

I bruksgrensetilstanden er alle verdier for γM = 10 i henhold til 243 (13)P ENV 1997-1

3822 Dimensjoneringsverdier for armering

FYSISKE EGENSKAPER

Armeringens egenskaper maring dokumenteres i henhold til relevante standarder se ytterligereinformasjon i kapittel 2

BEREGNING AV DIMENSJONERENDE STYRKE

Tillatt strekkraft per enhetsbredde i armeringen avhenger vanligvis av armeringstype ogsikkerhetskravene til den armerte konstruksjonen spenningsforholdene armeringen utsettesfor samt anleggtekniske og miljoslashmessige forhold Av denne grunn delesbruddstyrkeparametere bestemt ut fra korttidsverdier med flere reduksjonsfaktorer Dissebenyttes for aring ta hensyn til potensielt kryp anleggskader og aldring

Tillatt dimensjonerende styrke for geosyntetisk armering (partsialfaktormetode)

Faktoren ηi (tabell 35) er her introdusert som en konverteringsfaktor for aring tilpasseforsoslashksdata se ogsaring figur 34 og kapittel 2 Materialer Ulike typer konstruksjoner setterulike krav til geosyntetisk armering noe som resulterer i ulike verdier for ηi Hvismaterialegenskapene er basert paring langtidsforsoslashk blir faktoren i = 10 (se ogsaring kapittel2115)

15 I ENV 1991-1 har henholdsvis γM og γm ulike beskrivelser I det foslashrste tilfellet er modellusikkerheten γRd

inkludert i partsialfaktoren mens i det siste tilfellet er de to usikkerhetene atskilt16 Trykkstyrke for jord og berg17 Verdier i [ ] anvendes hvis ikke andre verdier er gitt i NAD

M

kd

XX 321 (316)

Dimensjoneringsgrunnlag

50 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 35 Omregningsfaktorer for geosyntetisk armering

Omregningsparameter - materialforhold OmregningsfaktorKrypfaktor (avhengig av levetid)AnleggskadeBiologisk og kjemisk nedbryting

η1 = 1Fcr16

η2 = 1Fid

η3 = 1Fenv

I mangel av tilstrekkelig data om langtidsoppfoslashrsel skal foslashlgende reduksjonsfaktoreranvendes paring maksimale styrkeverdier (toppverdier) i henhold til rdquoGuide to durabilityrdquo(holdbarhetsveiledning - CEN dokument)

Fenv miljoslashFgeo=γM generell materialsikkerhetsfaktorFcr krypreduksjonsfaktorFid reduksjonsfaktor for anleggskader

Bestemmelse av karakteristisk langtidsstyrke maring ogsaring omfatte en vurdering av forenelighetmed omkringliggende materialer For geosyntetisk armering i kombinasjon materialer meden sproslash bruddmekanisme (feks kvikkleire) maring deformasjoner i bruddsituasjonenbegrenses Se referanse til relevant kapittel

Dokumentasjon naringr det gjelder produktrelaterte reduksjonsfaktorer maring vaeligre tilgjengelig fraforhandler eller uavhengig institusjon eller tilsvarende

16 Reduksjonsfaktor i henhold til varighetsrettledning

Dimensjoneringsgrunnlag

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 51

Karakteristisk styrkekorttid

Karakteristisk styrkelangtid

Omregningsfaktor paringgrunn av kryp η1

Omregningsfaktor paring grunnav anleggskader η2

Omregningsfaktor paring grunnav kjemiske og biologisknedbrytning η3

Vurdering av bruddsituasjoni relasjon til omkring-liggende materialer

Materialfaktor (sikkerhet) γM

Dimensjonerende styrke

Figur 34 Beregning av dimensjonerende styrke for armering av geosynteter (ligning 316)

EGENSKAPER RELATERT TIL FELTFORSOslashK

Ved dimensjonering av en jordnaglet konstruksjon avhenger verdien av η(ligning 316) avomfanget av utfoslashrte feltforsoslashk se kapittel 2 Materialer En partiell materialfaktor γTanvendes her for mobilisert friksjonskraft (jordnagle) for aring ta hensyn til variasjoner iforsoslashkresultatene

Dimensjoneringsgrunnlag

52 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 53

4 BRATTE SKRAringNINGER OG VEGGER

41 INTRODUKSJON

Armerte fyllinger kan ofte vise seg aring vaeligre oslashkonomisk attraktive maringter aring bygge veggerbrulandkar fyllinger stoslashyvoller og bratte skraringninger paring

Ved aring introdusere horisontale lag med armering i en konstruksjon er det mulig aring stabilisereog forsterke fyllingen

Siden tidlig paring 1980-tallet har flere prosjekter blitt bygget ved bruk av armertejordfyllinger

Stoslashttemurer ogbratte skraringninger

Brulandkar Stoslashyvollerfyllinger

Figur 41 Typiske anvendelser basert paring armerte jordfyllinger

Vegger og landkar dekker vanligvis anvendelser av armert jord med skraringningsvinkelmellom 70 ndash 90 grader mens armerte skraringninger kan vaeligre slakere Generelt maringprosjektering basert paring armert jord omfatte baringde interne saring vell som eksternestabilitetskontroller

Prosjekteringen maring baseres paring velkjente og generelt aksepterte dimensjoneringsmetodersom paring en tilfredstillende maringte tar hensyn til forholdene paring det aktuelle sted

411 Armeringens virkning

Armerte konstruksjoner bestaringr av horisontale lag med armering plassert i flere nivaringer

Hensikten med armeringen er aring introdusere strekkstyrke i den kombinerte konstruksjonenav jordarmeing I en armert skraringning eller vegg vil dette hindre jordmassene i aring gli ut vedat det oppstaringr strekk i armeringen langs den mest kritiske glideflaten Samtidig vilforankringssonene foran og bak glideflaten skape noslashdvendig uttrekksmotstand forarmeringen Dette er selvfoslashlgelig en forenklet modell og den reelle virkningen kan vaeligremer kompleks

Bratte skraringninger og vegger

54 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Figur 42 Strekk i armeringen

Avhengig av konstruksjon saring er armeringen enten knyttet direkte til frontkledningen ellerden benyttes som stabiliserende frontelement En vanlig metode er aring brette armeringen opprundt jordmassene i fronten og forankre enden tilstrekkelig langt inn i jordmassene

En viss deformasjon kreves for aring aktivere noslashdvendig strekk i armeringen Setninger i dennesammenheng er diskutert i kapittel 441

Figur 43 Prinsippskisse som viser armeringens funksjon og spenningsoverfoslashringen i denarmerte sonen Her er den kritiske glideflaten vist som en rett linje men andreog mer kompliserte glideflater kan analyseres avhengig av regneverktoslashyet somanvendes

42 NOslashDVENDIG INFORMASJON FOR DIMENSJONERINGEN

For dimensjonering av en armert stoslashttekonstruksjon er det noslashdvendig aring ha et fornuftiginformasjonsnivaring tilgjengelig for beregningene for aring oppnaring noslashyaktige resultater

Sikkerhetsnivaringet for konstruksjonen avhenger av presisjonen i foreliggende informasjonom undergrunnen fyllmasser grunnvannsforhold vanntrykk drenering laster armeringetcDet er meget viktig aring kontrollere den globale stabiliteten saring vel som den internestabiliteten For stoslashttekonstruksjoner og landkar hvor frontsystemer er inkludert maring disseogsaring kontrolleres tilstrekkelig

Strekk i armeringen

Kritisk glideflate

Armering

Spenningsopptak iden armerte sonen

Armering

Kritisk glideflate

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 55

De fleste skader paring stoslashttekonstruksjoner og bratte skraringninger har sammenheng medundervurdering av vanntrykk Vann og drenasje maring derfor gis spesiell oppmerksomhet iprosjekteringsfasen

For bratte skraringninger hvor det ofte er planlagt en groslashnn front maring spesielle hensyn tas tilvekstforholdene ved skraringningsoverflaten

421 Geometri og fundamenteringsforhold

For prosjektering av en armert vegg maring det foretas en detaljert beskrivelse av geometri ogfundamenteringsforhold Dette omfatter ogsaring informasjon om grunnvann poretrykkvannstroslashmmer etc Hensyn knyttet til kabler roslashrledninger og lignende i bakken maring ogsaringivaretas med tanke paring fremtidige arbeider naeligr den armerte konstruksjonen

I Eurokoden er det ikke angitt partsialfaktorer for usikkerheter i geometri men veddimensjoneringen er det noslashdvendig aring inkludere relevante toleransegrenser for allegeometriske dimensjonsstoslashrrelser Uavhengig av om Eurokoden eller nasjonale standarderbenyttes saring maring grunnforholdene undersoslashkes tilstrekkelig til at kritiske stabilitetsproblemerkan unngarings Dette omfatter ogsaring dimensjonering av drenssystemer

Figur 44 Typisk geometri inkludert fundamenteringsegenskaper

Ved bruk av EC-7 eller nasjonale standarder saring maring jordartsegenskapene undersoslashkesgrundig og paring en maringte som gjoslashr at kritiske stabilitetsforhold kan unngarings

43 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDEN

Prinsippene ved dimensjonering i bruddgrensetilstanden er definert i ENV 1991-1 ENV1997-1 og i andre nasjonale standarder Bruddgrensetilstandsmetoden er basert paring bruk avpartsialfaktorer paring laster armering og geometriske parametere

Informasjon om eksiterendeskraringning hvis tilgjengelig

Planlagt armert konstruksjonjordartsegenskaper etc

Roslashr kabler etc i bakkennaeligr den planlagtekonstruksjonen

Jordartsegenskaper ieksisterende skraringning

Planlagt jordskraringning

Jordartsegenskaper i undergrunnen

Bratte skraringninger og vegger

56 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Dimensjoneringskravene er i denne haringndboken beskrevet i kapittel 34 For de flestearmerte vegger og skraringninger saring vil lasttilfelle C vaeligre relevant som beskrevet i kapittel 34

I henhold til noen nasjonale standarder deles konstruksjoner inn i ulike sikkerhetsklassermed korresponderende partsialfaktorer se ogsaring tillegg B I de siste tiaringr er det anvendt myeenergi paring aring utvikle nye og mer noslashyaktige dimensjoneringsmetoder spesielt for stoslashttemurerNoen av metodene er basert paring forenklede modeller som gir fornuftige resultater Andrebenytter avanserte datamaskinmodeller enten basert paring iterasjon eller endeligelementmetoder (FEM) Baringde de forenklede modellene og de avansertedatamaskinmodellene er egnet for dimensjonering av armerte vegger

Hovedforskjellen mellom de tilgjengelige dimensjoneringsmetodene er relatert tilharingndtering av vann setninger og forskyvninger Jo mer avansert metodene blir jo mernoslashyaktig kan modellene behandle disse forholdene Resultatet er at sikrere og meroslashkonomiske konstruksjoner kan forventes

Enhver dimensjonering maring ta hensyn til Interne stabilitetsforhold Global stabilitetFoslashlgende forhold maring undersoslashkes

Figur 45 Typiske brudd- og deformasjonsmodeller som maring undersoslashkes

Tilfellene 1 2 og 4 vil bli gjennomgaringtt her saring vel som kontroll av intern stabilitet i tifelle 3Global stabilitet behandles i henhold til tradisjonelle geotekniske prinsipper

1 Uttrekkskapasitet 2 Armeringens styrke 3Internglobal stabilitet

4 Glidning 5 Baeligreevne 6 Setninger - forskyvninger

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 57

Baeligreevnekapasitet maring undersoslashkes hvis ikke dimensjoneringsmodellen som anvendes tarhensyn til dette gjennom analysene av den global stabiliteten Baeligreevneproblemerbehandles i samsvar med tradisjonelle geotekniske prinsipper

Mange dimensjoneringsretningslinjer inkluderer ogsaring velting som en potensiellbruddmodell Beregningene og kriteriene tilsvarer de som er kjent fra klassiskegravitasjonsmurer Fleksibiliteten i armerte jordkonstruksjoner gjoslashr faren for velting megetusannsynlig Imidlertid gir veltingskriteriet i form av maksimum tillatt eksentrisitet enstoslashtte i aring kontrollere forskyvning fremover ved aring begrense vipping og dette kan vaeligre etgodt alternativ til mer avanserte analyser med FEM

431 Dimensjoneringsverdier og laster

For aring oppnaring en paringlitelig dimensjonering men ogsaring for aring unngaring overkonservative loslashsningersaring maring alle materialer analyseres paring en riktig maringte i henhold til kapittel 2 For mindreprosjekter kan det vaeligre riktig aring velge konservative verdier av oslashkonomiske hensyn Forstoslashrre prosjekter maring undersoslashkelser av fyllingsmaterialene alltid foretas for aring optimaliseredimensjoneringen

4311 Dimensjoneringsparametere

Figur 46 Eksempel paring geometri inkludert fundamenterings- og lastforhold

Tabell 41 Typiske dimensjoneringsparametere for en konstruksjon er gitt vedkarakteristiske verdier redusert med partsialfaktorer i henhold til kapittel 2

Karakteristiske verdier Partsialfaktor Dimensjoneringsparameter

Enhet

γk ndash verdi for tyngdetetthet i fyllingjord γγ= 10 γd kNm3

k - friksjonsvinkel γ(tan k) d0

cuk ndash udrenert skjaeligrstyrke (suk) γCu cud (sud) kPacrsquok ndash kohesjonsledd (a = crsquoktan k γCrsquo crsquod (a) kPaqG qQ - Overlagringslast γG γQ qG qQ - kPa

Laster

Planlagt armertkonstruksjon

Roslashr kabler etc i bakken naeligrden planlagte konstruksjonen

Jordartsegenskaper i eksisterende skraringning

Jordartsegenskaper i undergrunnen

Vannivaring

Bratte skraringninger og vegger

58 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Hvis det eksisterer roslashrledninger etc naeligr eller under konstruksjonen maring forholdenevurderes for aring paringvise noslashdvendig motstand mot mulig fremtidig jordtrykk etc

4312 Dimensjonerende styrke for geosyntektisk armering

Materialer som skal inngaring i en armert jordkonstruksjon maring vurderes paring tilfredstillendemaringte basert paring karakteristiske verdier oppgitt av leverandoslashren eller uavhengigforskningsinstitusjon eller i nasjonale sertifikater godkjenningsdokumenter el

Armeringens egenskaper maring dokumenteres i henhold til relevante standarder kfr kapittel2 Dokumentasjon naringr det gjelder produktrelaterte omregningsfaktorer maring generelt oppgisav leverandoslashr uavhengige institutter eller lignende

Dimensjonerende styrke for armeringen (Td) maring prinsipielt beregnes i henhold tilprosedyren gitt i kapittel 3 Deformasjoner i armeringen som samsvarer med tillattesetninger og deformasjoner er omtalt i kapittel 441 Vaeligr oppmerksom paring at noen typerfrontloslashsninger ogeller kombinasjoner med stive konstruksjoner kan innebaeligre enda stoslashrrerestriksjoner naringr det gjelder deformasjoner

Beregninger basert paring FEM inkluderer E-moduler som stivhetsparametere E-modulenparingvirkes av styrke deformasjon og tid E-modulen maring derfor bestemmes paring riktig maringte ogkalibreres i prosjekteringsprosessen og dokumenteres for hele varepartiet som anvendes

Samvirkekoeffisienten mellom fyllingjord og armeringen vil normalt variere i henhold tiltabell 42 Partsialfaktoren for horisontal glidning og uttrekk av armeringen avhenger avnoslashyaktighetsgraden ved bestemmelse av samvirkekoeffisienten Hvis det ikke foreliggerdokumentasjon for en gitt armeringstype saring maring konservative verdier benyttes

Tabell 42 Samvirkekoeffisient og partsialfaktorer

Samvirke fyllingjord - armering Faktor VerdiSamvirkekoeffisient fylligarmering α1 05 ndash 10Samvirkekoeffisient jord i fundamentnivaringarmering α2 05 ndash 10Partsialfaktor for glidning paring armering γs 13Partsialfaktor for armeringens uttrekkskapasitet γp 13 ndash 15

Anbefalte verdier for samvirkekoeffisienter er gitt i kapittel 2 og vedlegg A men maringgenerelt baseres paring forsoslashk med den aktuelle armeringstype og jordart Det anbefales aringvelge en partsialfaktor for uttrekksmotstand paring mellom 13 og 15 For partsialfaktoren forglidning anbefales en verdi paring 13 Denne faktoren kan imidlertid reduseres hvis baringdefyllmaterialet og armeringsmaterialet er gitt og anleggspesifikk erfaring eller resultater frauttrekksforsoslashk er tilgjengelig

Overlapping eller sammensying av geosynteter i hovedstyrkeretningen boslashr generelt ikketillates hvis ikke forsoslashk relevante sertifikater eller lignende er i stand til aring dokumenterekapasiteten i bindeleddet

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 59

432 Dimensjonering skritt for skritt

Dimensjoneringsmetodene vist i dette kapitlet er basert paring en forenklet modell Bareberegninger av intern stabilitet og glidning er vist For kompliserte konstruksjoneranbefales mer avanserte metoder for aring unngaring begrensninger i og gyldighet avdimensjoneringen

Internt brudd kan oppstaring paring to forskjellige maringter Svikt paring grunn av forlengelse av eller brudd i armeringen

Strekkrefter (og i tilfelle stiv armering skjaeligrkrefter) i armeringen blir saring store atarmeringen forlenges overdrevent eller bringes til brudd noe som vil foslashre til storedeformasjoner og sammenbrudd i konstruksjonen

Svikt paring grunn av armeringsuttrekkStrekkreftene i armeringen overstiger uttrekksmotstanden dvs kraften som skal til for aringtrekke armeringen ut av jordvolumet Dette vil i sin tur oslashke skjaeligrspenningen iomkringliggende jord og foslashre til store bevegelser og mulig sammenbrudd avkonstruksjonen

Dimensjoneringsprosessen for aring sikre intern stabilitet bestaringr derfor av aring bestemme stoslashrstestrekkraft som kan oppstaring og lokalitet i forhold til kritiske glideflater og motstanden somarmeringen kan yte baringde naringr det gjelder uttrekkskapasitet og strekkstyrke

Figur 47 Modell for dimensjonering

Den mest kritiske glideflaten er for vertikale vegger antatt aring vaeligre en rett linje som garingrgjennom taringpunktet ved en vinkel paring 45 + d2 med horisontalplanet (med antagelse om atdet ikke er noen veggfriksjon) For armering med smaring deformasjoner som staringlstriper ellerstaringlnett anvendes vanligvis en annen kritisk glideflate som vist i vedlegg C Hvis

Kritisk glideflate

Passiv forankringssone

Armering

Terrenghelning

45 + d2 for vertikale vegger

H

Bratte skraringninger og vegger

60 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

veggfronten heller bakover vil den mest kritiske glideflaten ha en mindre vinkel medhorisontalplanet og endres ogsaring til en buet linje Det anbefales aring benytte en konvensjonellstabilitetsanalyse for aring finne kritisk glideflate naringr veggfronten heller mer enn 10 0

Forskjellige diagrammer og formler er tilgjengelig for aring bestemme den aktivejordtrykkskoeffisienten Ka Baringde ruheten mellom jord og frontmaterialet helningen paringfronten og mulig helning paring ovenforliggende terreng maring tas hensyn til Formelen angittnedenfor er gyldig for vertikale vegger med antagelse om at det ikke er veggfriksjon ogingen helning paring ovenforliggende terreng For geosyntetisk armering ar den aktivejordtrykkskoeffisienten basert paring baringde interne og globale stabilitetsberegninger Forstaringlarmering og annen armering med smaring deformasjoner saring maring jordtrykkskoeffisientenoslashkes med en faktor paring 12 ndash 25 for beregninger av intern stabilitet se vedlegg C

DefinisjonerAktiv jordtrykkskoeffisient

(41)

Hvor

(42)

qG = karakteristisk last

Figur 48 Geometri og inngangsparametere for en vegg

I de nordiske landene settes partsialfaktoren for vekt av jord vanligvis til γγ = 10 dvs γd =γγγ

4321 Spenningsberegninger

Vertikal effektivspenning

σv = σv ndash u σv = γd h + qd u = γw hw

hvor qd = dimensjonerende belastningd = dimensjonerende tyngdetetthet av jordw = dimensjonerende tyngdetetthet av vann

Dette kan illustreres paring foslashlgende maringte

)2

45(tan2 daK

)tan

arctan(

kd

Fylling Bakfyll

GVst

(41)

(42)

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 61

Figur 49 Spenningsdiagram med og uten vann

Horisontaltrykket fra jord og vann kan da beregnes som foslashlger

pad = (Kad ∙σrsquovd) + ud (43)

hvorpad horisontaltrykket i en gitt dybdeσrsquovd vertikal effektivspenningud vanntrykk

4322 Avstand mellom armeringslag

Ved prosjektering av vertikale vegger og landkar er det mulig baringde aring variere avstandenmellom armeringslagene og aring variere styrken av armeringen

Vanligvis kan den kritiske avstanden for armeringslag beregnes paring foslashlgende maringte

Hvor Svd Avstanden mellom armeringslageneTd Dimensjonerende styrke i armeringenpadmaks Stoslashrste horisontale trykk fra jord og vann

Avstanden mellom armeringslagene varierer typisk mellom 02 ndash 06 m og boslashr normaltikke overstige 10 m Lag med sekundaeligrarmering som har lavere styrke og kortere lengdekan legges inn mellom hovedarmeringen for aring oslashke lokalstabiliteten (glidning) mellomarmeringslagene og for aring redusere deformasjoner ved frontoverflaten Lengden avsekundaeligrarmeringen benyttet for aring oslashke stabiliteten i fronten av fyllingen boslashr generelt liggei omraringdet 2 m

GVst

GVst

maxad

dvd p

TS (44)

Bratte skraringninger og vegger

62 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Hvis en fast armeringsavstand er noslashdvendig feks ved bruk av prefabrikkerte blokker somfrontkledning kan samme formel anvendes for aring beregne noslashdvendig armeringslengde

Den samme formelen kan ogsaring anvendes for aring dimensjonere konstruksjoner medvarierende avstand og armeringsstyrke hvor pamaks er stoslashrste horisontaltrykk i angitt nivaring (= pa)

4323 Beregning av armeringslengde

Armeringslengden varierer vanligvis fra ca 60 til 80 av vegghoslashyden Baringde hoslashyere oglavere verdier kan anvendes Armeringslengden velges ofte lik for hele konstruksjonenFor enkle dimensjoneringsmetoder boslashr lik armeringslengde anvendes Flere parametere vilinfluere paring noslashdvendig armeringslengde slik som jordas skjaeligrstyrke helning paring veggensfront helning paring ovenforliggende terreng vannpore-trykk i fyllingen glidning motunderlaget og undergrunnens baeligreevne

Den interne stabilitetskontrollen (avstand til kritisk glideflate og uttrekksmotstand) vilnormalt kreve lengst armering i toppen av konstruksjonen mens horisontalglidning ogglobal stabilitet ofte krever stoslashrst lengde ved foten Noslashdvendig armeringslengde for alle lagsettes vanligvis til stoslashrste lengde for en av de tre kontrollsituasjonene rdquointern stabilitetrdquordquohorisontalglidningrdquo og rdquoglobal stabilitetrdquo

INTERN STABILITET

Total armeringslengde kan beregnes som

L = LR + LE (45)

I den passive sonen beregnes forankringslengden for aring oppnaring noslashdvendig uttrekkskapasitet

(46)

Hvorα1 Samvirkekoeffisient mellom jord og armeringpad Horisontaltrykk i gitt nivaring (vann inkludert)γp Partsialfaktor for armeringens uttrekksmotstand (ogsaring relatert til

samvirkekoeffisienten)crsquod Kohesjonsledd for fyllingjord - effektivspenninga Attraksjon for fyllingjord ndash effektivspenning (a = crsquodtan d for crsquo)d Dimensjonerende tyngdetetthet av jordh Dybde fra toppen i angitt nivaring

LE boslashr uavhengig av beregninger ha en lengde paring minst 10 m uttrykt som LE geLmin ge10m

)tan(2

dp

1

VdadE

hc

SpL

dd

(46)dd ha

SpL

tan)(2

p

1

VdadE

eller

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 63

Trafikklaster og andre bevegelige laster maring ikke medregnes ved dimensjonering avuttrekkskapasitet

I den aktive sonen beregnes armeringslengden som avstanden fra fronten til kritiskglideflate (for uarmert konstruksjon) For vertikale vegger antas kritisk glideflate aring utgjoslashreen rett linje gjennom foten av skraringningen og med en vinkel paring 45 + 2 med horisontalense figur 47 og foslashlgende armeringslengde kan beregnes

Hvor h er dybden fra toppen av veggen til aktuelt nivaring

Hvis fronten av veggen heller mer enn 10 0 saring maring kritisk glideflate bestemmes ved bruk avklassisk stabilitetsberegning Armeringslengden i den aktive sonen kan da bestemmes utfra geometri

Den totale armeringslengden beregnet ut fra intern stabilitetskontroll er summen av

L = LR + LE (48)

Merk globale stabilitetsbetraktninger kan kreve stoslashrre armeringslengder

LR boslashr vanligvis ha en lengde paring minimum 10 m for aring sikre god forankring Lengden vilfor de lavere lagene vaeligre mindre enn 10 m I praksis betyr dette at armeringen enten maringfestes ordentlig til frontsystemet eller brettes opp rundt jordmassene som vist i figur 410

Figur 410 Prinsipp ved oppbrettet front hvor L0 = min 10 m

For praktiske formaringl er en minimums oppbrettlengde paring L0 = 10 m tilstrekkelig Naringrarmeringsavstanden er stoslashrre enn 05 m anbefales L0 gt 2 SV hvis armeringslengden ikkekontrolleres For konstruksjoner med hoslashy vannstand maring armeringslengden alltidkontrolleres

)2

45tan()( dR hHL

L0

LELR

45 +d2

Sv

Reinforcement

L

Armering

(47)

Bratte skraringninger og vegger

64 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

GLOBAL STABILITET OG HORISONTAL GLIDNING

Horisontaltrykket fra jorda bak den armerte sonen kan foraringrsake glidning over eller underdet underste armeringslaget For aring hindre horisontalglidning er en forenklet metode aringberegne minste armeringslengde som

(49)

hvor H er midlere fyllingshoslashyde over den armerte lengden

Le er minimum total armeringslengde ved foten for aring hindre horisontalglidning (suffikset eer lagt til for aring vaeligre i samsvar med andre kapitler hvor den samme formelen er anvendt)Stabiliteten mot glidning maring kontrolleres baringde over og under armeringslaget i bunnen vedbruk av relevant friksjonskoeffisient og kohesjonsledd For mer komplekse konstruksjonerfeks hvis armeringslengden eller fyllingsmaterialet varierer kan der vaeligre noslashdvendig aringkontrollere flere lag (dvs varierende H)

Bemerk at globale stabilitetsvurderinger kan kreve lenger armering

GLOBAL STABILITET OG GRUNNBRUDD

Global stabilitet og baeligreevne maring alltid vurderes i samsvar med tradisjonelle geotekniskeprinsipper feks med Bishop Janbu etc

Global stabilitet kan bestemmes ved kraft- eller momentbalanse utfoslashrt ved bruk avklassiske skraringningsanalysemetoder Den armerte jordkonstruksjonen betraktes da foslashrst somen hel enhet og bare glideflater utenfor enheten vurderes Deretter analyseres sammensattebruddflater som baringde garingr gjennom armerte og uarmerte soner For enkle konstruksjoner(naeligr vertikal front ensartet armeringslengde og avstand en type fyllmasse ubetydeligskraringningshelning foran og bak veggen) saring vil sammensatt brudd vanligvis ikke vaeligrekritisk

Hvis minste sikkerhetsfaktor er mindre enn kravet saring kan enten armeringslengden oslashkeseller det kan foretas jordforbedringstiltak i underliggende jordmasser

Vanligvis vil det vaeligre to typer grunnbrudd som kan forekomme vanlig skjaeligrbrudd ellerlokal utpressing av jordmassene

For aring forhindre grunnbrudd av type skjaeligrbrudd saring er kravet at vertikaltrykket ikke maringoverskride tillatt baeligreevnen for underliggende jordmasser Det er viktig ikke aringundervurdere vertikaltrykket ved foten (husk at noe av belastningen fra jorden bakkonstruksjonen vil baringde ha en vertikal og en horisontal komponent) Baeligreevnen kanbestemmes ved bruk av klassiske geotekniske metoder

Lokal utpressing av jordmasser i undergrunnen kan forekomme i bloslashte kohesjonsmasserFor aring hindre store horisontalbevegelser saring er stoslashrste vegghoslashyde tilnaeligrmet gitt ved

dd

d

h

qqHHKL

tan

250

2

sGQade

dd

(49)

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 65

Stoslashrste armeringslengde funnet ved analyse av intern stabilitet (ved toppen) glidning (vedfoten) og global stabilitet (ved foten) anvendes vanligvis for alle armeringslagene

44 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDEN

De forskjellige problemene som maring vurderes i bruksgrensetilstanden er foslashlgende Setning av fyllingen Forskyvning av fronten (kryp i armeringen akseptable deformasjoner av

frontkledningen)

441 Setninger og forskyvninger

Vertikale setninger kan beregnes i henhold til tradisjonelle metoder basert paringeffektivspenninger og setningsmodul

Horisontalforskyvninger i omraringdet fra 01 - 03 av hoslashyden kan forventes for vegger oglandkar armert med geosynteter Dette vil imidlertid avhenge av stivheten i armeringentype jordmasse og komprimering av fyllingen

Beregnet krypdeformasjon (etter bygging) i armeringen maring vanligvis ikke tillates aringoverskride 2 i loslashpet av levetiden se figur 411 For konstruksjoner hvor det er viktig aringbegrense deformasjoner i ferdig tilstand saring maring krypdeformasjonene begrenses

Figur 411 Anleggsdeformasjoner og krypdeformasjoner

Vertikale vegger maring for aring hindre at det oppstaringr overheng dimensjoneres slik athorisontaldeformasjonene er akseptable En helning bakover paring 1 ndash 2 grader anbefales

udd cH 4

Tid

(armeringsforlengelse)

Krypdeformasjonerlt 2

Anleggs-deformasjoner

LevetidAnleggsperiode

(410)

Bratte skraringninger og vegger

66 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

45 DRENERING OG VANNTRYKK

Vann i en armert jordfylling kan foslashre til uventet brudd hvis dette ikke er tatt tilstrekkelighensyn til ved dimensjoneringen Dette forhold maring derfor gis spesiell oppmerksomhet forethvert prosjekt For enhver konstruksjon midlertidig eller permanent anbefales det aringanslaring forventet vanntrykk mot konstruksjonen

Flere parametere paringvirker vannforholdene i konstruksjonen og inkluderer foslashlgende

Overflatevann ndash vann som kan komme inn i konstruksjonen ovenfra Internt vannivaring ndash vann som kan komme inn i konstruksjonen fra baksiden Bruk av kohesjonsjordarter i fyllingen

For vertikale og naeligr vertikale vegger og landkar med frontkledning er det vanligvisanbefalt kun aring anvende friksjonsmasser med gode dreneringsforhold samt aring etablereeffektive dreneringssystemer for konstruksjonen

Ved aring se paring spenningsfordelingen i et typisk jordprofil basert paring tradisjonell teori se figur412 saring er det velkjent at effektivspenningen σrsquo vil paringvirkes av grunnvannstanden (GVst)og kapillaeligrnivaringet KVst)

Den vertikale effektivspenningen er definert ved σrsquov som

σv = σv ndash u (411)

I kapillaeligrsonen oslashkes effektivspenningen mens effektivspenningen reduseres undergrunnvannsnivaringet (GVst) Oslashket effektivspenning maring bare benyttes til aring beregne aktivttilleggsjordtrykk og ikke til aring beregne oslashkning i uttrekksmotstand eller kapasitet motglidning

Naringr det totale horisontaltrykket beregnes maring vanntrykket legges til det aktive jordtrykket

pad = (Ka σrsquovd) + ud (412)

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 67

Figur 412 To typiske spenningsdiagrammer for vannmettet jord Jord som mobilisereren kapillaeligr stigehoslashyde vil ha en oslashkning av effektivspenningstrykket illustrertved figuren til hoslashyre (bare kohesjonsjordarter som leire og silt)

En annen maringte aring handtere porevannstrykk paring er basert paring Ru-koeffisienten definert som

eller

Figur 413 Definisjon av Ru-koeffisienten

Ru verdien varierer i omraringdet fra 00 (toslashrr fylling) til 05 (vannmettet fylling) Fleredimensjoneringsmetoder inkluderer spesielle diagrammer som angir forholdet mellom Ru

og aktivt jordtrykk

Vanntrykk maring alltid regnes for ugunstigste forhold baringde i anleggs- og bruksfasen forkonstruksjonen

46 FRONTKLEDNINGER

Naringr det gjelder estetiske forhold saring er valg av frontkledning en smak sak men som forpraktiske formaringl er knyttet til overflaten integreringsmaringte toleranser beplantning etc

GWT CWT

H

u = wH

GWT

u = wh2

u = -wh1

=H+q=H+q

h1

h2

KVstGVst

GVst

hh

Rd

wwu

huR

du

hhw

(413)

(414)

Bratte skraringninger og vegger

68 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Frontloslashsninger kan deles inn i foslashlgende grupper

Tabell 43 Definisjon av frontloslashsninger

Myk Eks oppbrettsloslashsningFleksibel Eks gabioner staringlnettbaserte loslashsningerStiv Eks prefabrikkerte blokker

Frontloslashsninger produseres i en rekke varianter med mange ulike materialer De flestefrontloslashsningene inkluderer festeanordninger mellom fronten og armeringen Ethvertforbindelsesledd maring vurderes for det enkelte frontsystem

Frontsystemer maring bare anvendes hvis det ut fra relevant erfaring er vist at systemet eregnet Frontsystemer kan ogsaring anvendes hvis funksjonsegenskapene og bestandighet kandokumenteres ut fra forsoslashk kfr forslag til prEN 14475

Generell informasjon om frontkledninger er beskrevet i utkast til prEN 14475 ndash rdquoExecutionof Special Geotechnical Works ndash Reinforced Fillrdquo

Generelt skal frontkledninger implementeres paring en riktig maringte i prosjekteringen ogevalueres i henhold til kapittel 432 Mange dimensjoneringsmetoder betrakter frontensom en integrert del av konstruksjonen Dette foslashrer til en forenklet geometri basert paring denarmerte fyllingens og frontkledningens geometri Ikke alle frontloslashsninger gir muligheter tildenne typen integrasjon og dette forhold maring alltid vaeligre gjenstand for noslashdvendigeundersoslashkelser

47 BESTANDIGHET

Generelt maring enhver loslashsning vurderes paring en egnet maringte slik at bestandigheten samsvarermed prosjektert levetid i henhold til kapittel 2 Vurderingen maring omfatte alle relevanteforhold inkludert armering frontelementer og andre byggeelementer i den armertekonstruksjonen

Avhengig av type konstruksjon saring maring foslashlgende forhold vurderes Armeringens bestandighet (biologisk og kjemisk nedbryting) Frontloslashsningens bestandighet basert paring (frost korrosjon UV-nedbrytning) Bestandighet i tilfelle brann (hele konstruksjonen) Bestandighet i tilfelle mekanisk skade eller vandalisme (i hovedsak frontloslashsningen) Beplantning (relevant for vurdering i forbindelse med UV-nedbrytning av syntetiske

armeringsprodukter og geotekstiler utsatt for direkte sollys etc)

For bratte skraringninger er beplantning det viktigste elementet i forhold til bestandighet Denbeskyttende effekten fra vegetasjonen begrenser UV-nedbrytningen av geotekstiler ogsyntetiske armeringsprodukter ved skraringningsoverflaten

Bratte skraringninger og vegger

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 69

For vegger landkar etc medregnet forbindelsen mellom armeringen og frontpaneler sliksom prefabrikkerte blokker gabioner etc saring maring bestandigheten vurderes for helekonstruksjonen som en enhet

48 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTER

Denne haringndboken beskriver de ovenfor nevnte forhold i foslashlgende kapitler

Utfoslashrelse kapittel 8 Kvalitetskontroll kapittel 9 Kontrakter kapittel 10

Ut fra en gitt loslashsning saring anbefales det aring sikre at ethvert aringpent sposlashrsmaringl i forhold tilprosjektet naringr det gjelder prosjektansvar utfoslashrelse og kvalitetskontroll er klart definert ikontrakten

Bratte skraringninger og vegger

70 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 71

5 FYLLINGER PAring BLOslashT UNDERGRUNN

51 INTRODUKSJON

511 Armeringens funksjon

Jordarmering kan anvendes for aring oslashke baeligreevnen for fyllinger paring bloslasht undergrunnHensikten med armeringen er aring oppta skjaeligrspenninger fra fyllingen (horisontalglidningunder fyllingen) og i noen grad ogsaring skjaeligrspenninger i undergrunnen (utpressing) se figur51

Figur 51 Virkning av armering

BegrensningMaksimal baeligreevne q = Ncmiddotcu (q = Ncmiddotsu)Uarmert r = 0 Nc = 28Armert r = 0 Nc = 514

Det vil si at stoslashrste teoretiske forbedring i baeligreevne er 83 (Den horisontalekraftkomponenten er tatt opp som strekkraft i armeringen)

512 Beregningsprinsipper

Angitt beregningsmetode tilsvarer metoden angitt i bristisk standard BS8006 Formlene erangitt for armering mellom fylling og bloslasht undergrunn Denne metoden kontrollererfyllingens stabilitet men ikke setninger

I tillegg til formelverket er det viktig at brukeren definerer grensetilstandene fordimensjonering av den armerte fyllingen Permanente laster maring alltid inkluderesTrafikklaster (variable laster) kan unntas fra bruddgrenseanalyser i forbindelse medlagtidsstabilitet men korttidsstabilitet og strekkstyrke boslashr kontrolleres for store variablelaster (eks toglaster paring forholdsvis lave fyllinger)

52 BEHOV FOR SPESIELL INFORMASJON VED DIMENSJONERINGEN

For dimensjonering av armerte fyllinger er det noslashdvendig med en del basisinformasjonFyllingens sikkerhetsnivaring avhenger av noslashyaktigheten vedroslashrende informasjon om jorda i

Reinforced Unreinforced

Resultant force

Force acting on thesubsoil withreinforcement

Armert UarmertKraft som virkerparing undergrunnenmed armering

Resultantkraft

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

72 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

undergrunnen fyllmassene grunnvannsforholdene belastninger armeringen osv Jo fleredetaljer som er kjent jo mer noslashyaktig blir dimensjoneringenDet er meget viktig aring kontrollere baringde ekstern og intern stabilitet

521 Konstruksjonens levetid

Konstruksjonens levetid maring vurderes naringr armeringens styrke skal beregnes Bruk avarmering reduserer mobilisering av jordas skjaeligrstyrke i undergrunnen og oslashker dermedbaeligreevnen Bruk av armering kan vanligvis oslashke baeligreevnen i omraringdet 30 ndash 50 avhengigav jordart Den mest kritiske fasen er vanligvis ved avsluttet oppfylling eller like etter atdisse arbeidene er avsluttet Konsolidering vil over tid oslashke styrken av jorda i undergrunnenog dette vil medfoslashre mindre krav til armeringsstyrken som illustrert i figur 52 mensetninger kan oslashke strekktoslashyningene og dermed belastningen i armeringenLangtidssetninger kan derfor motvirke reduksjoner i armeringsbelastningen paring grunn avkonsolidering og dermed ogsaring oslashkning av fyllingens stabilitet

Figur 52 Krav til armeringsstyrke

522 Geometri og fundamenteringsegenskaper

Lave fyllinger mindre enn 2 m kan vurderes basert paring begrenset informasjon om geometriog undergrunnens egenskaper (men noe informasjon er noslashdvendig) For aring vurdere armeringav en hoslashy fylling maring det foreligge en detaljert beskrivelse av geometri ogfundamenteringsforhold Dette innebaeligrer ogsaring informasjon om grunnvann etc Hensyn maringogsaring tas til for eks roslashrledninger i undergrunnen for aring unngaring skadelige setninger paring disse

I Eurokoden er det ingen partsialfaktorer for geometriske usikkerheter men idimensjoneringen er det noslashdvendig aring inkludere relevante toleranser paring alle geometriskedata

Jordartsegenskaper boslashr generelt undersoslashkes paring en behoslashrig maringte og slik at kritiskestabilitetsproblemer kan unngarings

Tensile stress andtensile strength

Time

Constructionperiod

Service life time

Reinforcementstrength

Reinforcement stress required reinforcement strength

Strekkspenningog strekkstyrke

Byggeperiode Konstruksjonenlevetid

Armeringensstyrke

Tid

Armeringsspenningkrav til armeringsstyrke

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 73

53 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDEN

531 Bruddformer

De forskjellige problemene som maring tas i betraktning i bruddgrensetilstanden er foslashlgende Lokal stabilitet av fyllingen (se figur 54) Horisontal glidning av fyllingen (se figur 55) Stabilitet mot rotasjontotalstabilitet av fyllingen (se figur 58) Utpressing av masser under fyllingen (se figur 56 og figur 57)

532 Styrkeparametere og dimensjonerende laster

Figur 53 Typiske dimensjoneringsparametere

Typiske parametere er vist i figur 53 og tabell 51 Typiske verdier for en konstruksjon ergitt ved karakteristiske verdier redusert med partsialfaktorer som beskrevet i kapittel 2

Tabell 51 Typiske geotekniske dimensjoneringsparametere

Karakteristiske verdier Partsialfaktor Parametere Enhetk ndash tyngdetetthet av fyllingjord = 10 d kNm3

k - friksjonsvinkel γ(tan k) d cuk ndash udrenert skjaeligrstyrke (suk) Cu cud (sud) kPacrsquok ndash kohesjonsverdi (a = crsquoktanrsquo) crsquo crsquod kPaqG qQ ndash overflatelaster G Q qG qQ kPa

Partsialfaktoren for tyngdetetthet av jord settes vanligvis til 10 i nordiske land

533 Dimensjonering steg for steg

Formlene som er vist inkluderer ikke sikkerhetsfaktorer som i ENV 1997-1 (Eurokode 7)Noen nasjonale standarder anvender imidlertid sikkerhetsfaktorer enten paring last

Fylling

Armering

Bloslasht undergrunn cu

Belastning qG + qQ

Fylling k rsquok

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

74 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

(lastfaktorer) eller paring armeringen (materialfaktor) og det er opp til brukeren aring inkludereslike faktorer i samsvar med standarden som anvendes se videre om dette i kapittel 3 medvedlegg

5331 Dimensjonerende strekkraft (bruddgrensetilstanden) Tr

Dimensjonerende kraft (maksimal strekkraft i bruddgrensetilstanden) Tr som skal opptas avarmeringen er den stoslashrste av

a) den maksimale strekkraften som er noslashdvendig for aring hindre brudd ved rotasjon Tro

pr m(se avsnitt om stabilitet mot rotasjon) eller

b) summen av maksimal strekk-kraft som er noslashdvendig for aring hindre horisontalglidning Tds pr m(se avsnitt om horisontal glidning) og den maksimale strekkraft som er noslashdvendigfor aring hindre utpressing av masser under fyllingen Trf pr m (se avsnitt om utpressingav masser under fyllingen) dvs Tds + Trf

Bruddstyrken i armeringen Td maring ikke vaeligre mindre enn beregnet dimensjonerende kraft Tr

(dvs Td Tr)

5332 Forankringslengde

Noslashdvendig forankringslengde utenfor fyllingens skulder Lb er den stoslashrste verdien av Lb

for aring sikre stabilitet mot rotasjon Le for aring hindre horisontal glidning og Lext for aring hindreutpressing av masser under fyllingen Det er god praksis aring legge armeringen helt ut tilfoten av fyllingsskraringningen og om noslashdvendig ogsaring aring brette armeringen opp langsskraringningen og tilbake inn i fyllingen

5333 Beregning av de ulike bruddmodellene

LOKALSTABILITET I FYLLINGEN

Lokalstabiliteten av fyllingsskraringningen kontrolleres i henhold til

hvorln er skraringningshelningenH er fyllingshoslashydenLs er den horisontale utstrekningen av fyllingsskraringningend er dimensjonerende verdi for friksjonsvinkelen i fyllmassene

Hvis dette kravet ikke er oppfylt maring enten skraringningshelningen slakes ut (dvs oslashke n) ellerskraringningen maring armeres for eks ved aring brette armeringen opp langs skraringningen og inn ifyllingen (se kapittel 4)

dsL

Hn

tan1 (51)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 75

Figur 54 Lokalstabilitet av fyllingen

STABILITET MOT HORISONTALGLIDNING

Armeringen skal motstaring horisontalkraften fra det aktive jordtrykket Noslashdvendig strekkraft iarmeringen for aring motstaring dette utadrettede trykket Tds beregnes i henhold til figur 55

Figur 55 Stabilitet mot horisontalglidning

(52)

hvord1 er dimensjonerende tyngdetetthet av fyllmasseneqQd er tilleggslast fra variable belastninger paring fyllingenqGd er tilleggslast fra permanente belastninger paring fyllingenb er halve fyllingsbredden i underkant av fyllingen = (bredden paring

fyllingstopp)2+nmiddotHH er fyllingshoslashydenKa er den aktive jordtrykkskoeffisienten definert som

H

Reinforcement

Le

Ls

Slope inclination Fill1 rsquok

Embankment

Soft foundation

1

n

Fylling

Skraringningshelning

Armering

Bloslasht undergrunn

Fyllmasse1rsquok

Fylling

Bloslasht undergrunn

Belastning qG + qQ

Fyllmassedrsquok

Armering

HqqHKPTdda )(250

dGQ1ads

2

45tan2 daK

(52)

(53)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

76 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

hvor

Noslashdvendig forankringslengde for armeringenVed aring generere strekkraften Tds i armeringen vil dette hindre at fyllingen glir sidevegs overarmeringen For aring hindre slik horisontalglidning saring maring minste forankringslengde forarmeringen Le vaeligre

(55)

hvorh er gjennomsnittlig fyllingshoslashyde over forankringslengden av armeringenh = H2 er en konservativ antagelse og anbefales for aring undersoslashke om foreslaringttskraringningshelning er tilfredstillende (dvs h = H2 for Le = Ls) Iterasjon med ulikeverdier av h er noslashdvendig for aring finne minste noslashdvendige forankringslengde

Hvis beregnet Le gt Ls saring maring enten skraringningshelningen reduseres (dvs oslashke n) eller saring maringskraringningen armeres for eks ved aring brette armeringen opp langs skraringningen og inn ifyllingen Merk at ved aring oslashke skraringningshelningen saring vil dette resultere i oslashket mobiliseringav undergrunnens skjaeligrkraft ved fyllingsfoten Hvor det er meget bloslasht undergrunn maringmulighetene for utpressing av masser under fyllingen undersoslashkes

UTPRESSING AV MASSER UNDER FYLLINGEN

Fyllingens geometri paringfoslashrer utadrettede spenninger i jordmassene under fyllingen figur56-57 Hvor undergrunnen bestaringr av meget bloslashte masser i begrenset dybde saring kan deutadrettede spenningene foraringrsake utpressing av de bloslashte massene For aring hindre dette maringden horisontale lengden av fyllingsskraringningen Ls og armeringens forankringslengde Lextvaeligre stor nok til aring mobilisere tilstrekkelig motkraft i armeringen (RR) I ligning 56 antasLext = Ls Det maring utfoslashres iterasjoner med hensyn til tykkelsen av det bloslashte laget iundergrunnen z i for aring finne maksimalverdien Da dette er en bruddsituasjon som antas aringkunne oppstaring naeligr overflaten av det bloslashte laget anbefales det aring begrense tykkelsen av detbloslashte laget til maksimum zi max = 15 middotH for skraringningshelninger i omraringdet 15 lt n lt 30

)tan

arctan(

kd

1tan

250

d1d

sdGdQdae h

qqHHKL

(54)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 77

Figur 56 Krefter ved analyse av stabilitet mot utpressing av materialer i undergrunnen

Figur 57 Spenninger ved analyse av stabilitet mot utpressing av materialer iundergrunnen

Fylling

Armering

Belastning qG + qQ

Bloslasht undergrunn

Fyllmasse1rsquok

Fylling

Armering

Bloslasht undergrunn

Belastning qG + qQ

Fyllmasse1rsquok

01

24

02

i0QG1ext

iddu

idduddd

zc

zzcqqHL

(56)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

78 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

hvorzi er dybden til den nedre glideflaten

Hvis de bloslashte massene i undergrunnen har begrenset dybde og har enkonstant udrenert skjaeligrstyrke dvs = 0 saring kan zi settes zi = t hvor t erden totale tykkelsen av det bloslashte laget Hvis 0 saring maring det utfoslashresberegninger for varierende verdier av z i lt t for aring finne stoslashrste noslashdvendigesidelengde Lext

t er tykkelsen av det bloslashte lagetcu0d er dimensjonerende udrenert skjaeligrstyrke i det bloslashte laget under armeringend er oslashkningen i udrenert skjaeligrstyrke pr m dybde under fyllingen2 er reduksjonsfaktoren for samvirke mellom armering og undergrunnen

med fasthet cu NB Merk at samsvar i toslashyninger er noslashdvendig for aring kunneanvende stoslashrste verdi av reduksjonsfaktoren (sensitive masser iundergrunnen)

H er fyllingshoslashydend1 er dimensjonerende tyngdetetthet for fyllmasseneqQd er dimensjonerende tilleggslast fra variable belastninger paring fyllingenqGd er dimensjonerende tilleggslast fra permanente belastninger paring fyllingen

Noslashdvendige lengde av den horisontale utstrekningen av fyllingsskraringningen Ls ogforankringslengden Lext er ivaretatt ved aring sette Ls = Lext

For konstant udrenert skjaeligrfasthet cu med dybden finnes stoslashrste verdi ved aring sette zi liklagtykkelsen t og det er da ikke noslashdvendig med iterasjoner Vaeligr klar over at ved konstantskjaeligrfasthet vil utpressingskraften og dermed forankringslengden oslashke med oslashkendelagtykkelse I traringd med ovenstaringende anbefaling rdquobegrens tykkelsen av det bloslashte laget iundergrunnen ved beregninger til maksimalt z i max = 15 middot H for skraringningshelninger iomraringdet 15 lt n lt 30rdquo og anvend ikke en gjennomsnittlig skjaeligrstyrkeverdi for et tyktjordlag spesielt ikke hvis skjaeligrstyrken oslashker med dybden

Hvis beregningene viser Lext gt Ls saring maring skraringningshelningen reduseres (dvs n maring oslashkes)

STREKKREFTER I ARMERINGEN PAring GRUNN AV UTPRESSING

Stoslashrste noslashdvendige forankringslengde Lext (beregnet for Lext = Ls) anvendes for aring beregnestrekkraften generert i hovedarmeringen pr m paring grunn av utadrettede skjaeligrspenninger iundergrunnen selv om Ls og Lext er valgt lengre enn noslashdvendig

hvorcu0d er dimensjonerende udrenert skjaeligrstyrke i det bloslashte laget under armeringenLext er beregnet noslashdvendig armeringslengde utenfor fyllingsskulder2 er reduksjonsfaktoren for samvirke mellom armering og undergrunnen

med fasthet cu NB Merk at samsvar i toslashyninger er noslashdvendig for aring kunneanvende stoslashrste verdi av reduksjonsfaktoren (sensitive masser iundergrunnen)

extdu LcT 02rf (57)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 79

Hvis valgt horisontal utstrekning av fyllingsskraringningen Ls er vesentlig lenger enn beregnetverdi saring vil ligning 57 kunne vaeligre konservativ Materialfaktoren for den bloslashte jorda Cuoslashker med oslashkende skraringningslengde Ls Det foreligger for tiden ingen enkelberegningsmetode og dataprogrammer (for eks FEM) anbefales for mer detaljerteanalyser

STABILITET MOT ROTASJON

Stabiliteten av fyllingen kan analyseres med konvensjonell metode ved bruk avsirkulaeligrsylindrisk glideflate for eks som beskrevet av Janbu mfl (1956)17 Dataprogramkan ogsaring benyttes (og det anbefales) Janbu angir foslashlgende formler (tilpasset bruk avmaterialfaktor) for udrenerte forhold

hvor

ogR er radien i glidesirkelenW er vekten av hver lamell inkludert terrenglast og lastfaktorer G og Q

cd er i fyllingsmaterialet kohesjon redusert med materialfaktor cd = crsquocrsquo

i undergrunnen udrenert skjaeligrfasthet langs glideflaten redusert medmaterialfaktor cd = cuCu

a attraksjon (a = cdtan d)tan d er i fyllingsmaterialet friksjonsvinkelen redusert med materialfaktor tan d

= tan k(tilsvarer tan ρ)i undergrunnen tan d = 0 (for korttidsstabilitet)

p er gjennomsnittlig vertikalspenning paring glideflaten (uten lastfaktor)u er gjennomsnittlig poretrykk ved glideflaten (uten lastfaktor)TRc er noslashdvendig strekkraft i armeringen for aring oppnaring stabilitetaT er momentarm om sirkelsenteretF+ er en reservestyrkefaktor (ikke en total sikkerhetsfaktor)

17 Janbu N Bjerrum L Kjernsli B rdquoVeiledning ved loslashsning av fundamenteringsoppgaverrdquo NGI publikasjonNr 16 Oslo 1956 og Janbu rdquoSoil models in offshore engineeringrdquo Geotechnique 1985

xWaT

xm

upcR

FTRc

dd

tan)(

)tantan1(cos Rα Fm

(58)

(59)

xWaT

xm

aupRF

TRc

dtan)(

eller

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

80 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Figur 58 Glidesirkelanalyse

For aring finne kritisk glidesirkel settes foslashrst TRc = 0 Beregnet verdi av F+ er enreservestyrkefaktor (ikke en total sikkerhetsfaktor) Hvis F+ 1 for TRc = 0 saring erskraringningen stabil og har noslashdvendig sikkerhet

For det tilfellet at F+ lt 1 saring maring noslashdvendig TRc beregnes for aring sikre stabiliteten dvs at F+ =1 TRc maring vaeligre lavere enn dimensjonerende styrke i armeringen

Noslashdvendig forankring for aring kunne stabilisere glideflaten figur 59

Armeringen maring ha tilstrekkelig forankring i tilliggende jord for aring sikre at noslashdvendig TRc

kan oppnarings Noslashdvendig forankringslengde beregnes i henhold til formel 510

h er gjennomsnittlig fyllingshoslashyde over armeringen (Lpj)d er dimensjonerende tyngdetetthet av fyllingen

Forankringslengden maring ogsaring beregnes ut fra friskjonen i materialet under armeringen(rsquod2) i ligning 510 Hvis baringde rsquod2 og cud er bestemt saring skal den stoslashrste av veridene fraligning 510 og 511 benyttes

(511)

For aring bestemme minste forankringslengde saring beregnes noslashdvendig forankringslengdeutenfor fyllingsskulderen Lb for hver glidesirkel med TRc gt 0 se figur 59 Korteste

(X=0 Y=0)

R

Lp

TRc

xx

aT

22tan udkd1k1d

Rcpj ch

TL

2d2k1d1k

Rcpj tantan

h

TL

d

(511)

(510)

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 81

Lj

TRc

Lb

avstand til fyllingsfoten benyttes Merk Det er ikke noslashdvendigvis glidesirkelen som girstoslashrst TRc som gir den stoslashrste verdi for Lb

Figur 59 Noslashdvendig forankringslengde Lpj og forankring utenfor fyllingsskulder Lb

54 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDEN

De forskjellige problemene som det maring tas hensyn i bruksgrensetilstanden er setninger i undergrunnen store toslashyninger i armeringen

541 Setninger i undergrunnen

Armeringen paringvirker ikke setningene av fyllingen i saeligrlig grad se figur 510Setningsberegninger kan derfor utfoslashres ved bruk av konvensjonelle prosedyrer basert paringeffektivspenning og setningsmodulSetninger i undergrunnen kan foraringrsake toslashyninger og dermed belastninger i armeringen

542 Toslashyning i armeringen

Toslashyninger i armeringen kan bestemmes ut fra paringfoslashrte krefter Setninger i undergrunnen ogfyllingsarbeidene kan ogsaring foslashre til toslashyninger i armeringen men disse toslashyningene ervanskelig aring bestemme Numeriske analyser kan anvendes for aring vurdere fyllingensoppfoslashrsel bedre

Figur 511 Armeringstoslashyning i bruksgrensetilstanden

Reinforcement

EmbankmentFylling

Armering

Fyllinger paring bloslasht undergrunn

82 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Toslashyningene som oppstaringr boslashr ikke overskride verdier som er beregnet ut fra betraktninger ibruksgrensetilstanden figur 511 Vanligvis er det ikke kritisk om total toslashyning inkludertkryptoslashyninger garingr opp mot 10 paring langtidsbasis Totaltoslashyningen inkludert ettervirkningav fyllingsaktiviteter og setninger i undergrunnen boslashr imidlertid ikke overstige 70 avarmeringens toslashyning ved brudd i loslashpet av konstruksjonens levetid

Figur 511 Toslashyning fra byggeaktiviteter og kryptoslashyninger

Hvis materialene i undergrunnen er kontraktante (for eks kvikkleire) saring boslashrarmeringstoslashyningen ved brudd (inkludert kryptoslashyninger) begrenses til maksimum 4 foraring sikre samvirke med underliggende jord

55 BESTANDIGHET

I de fleste tilfellene vil jordas skjaeligrstyrke oslashke paring grunn av konsolidering etterbyggeperioden Armeringen kan derfor bli overfloslashdig paring sikt Det er likevel vanlig aring sikreat noslashdvendig strekkstyrke er tilgjengelig i hele konstruksjonens levetid

56 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTER

Haringndboken beskriver ovennevnte forhold i foslashlgende kapitler

Utfoslashrelse Kapittel 8 Kvalitetskontroll Kapittel 9 Kontrakter Kapittel 10

Basert paring dimensjoneringsforutsetningene er det anbefalt aring sikre at sposlashrsmaringl vedroslashrendeprosjektansvar utfoslashrelse og kontroll er klart definert i anbudskontrakten

Time

(reinforcement elongation)

Creep strains+ strains dueto settlements

Constructionstrains

Service life timeConstructionperiodBygge-periode

Levetid

Toslashyning underbygging

Kryptoslashyningerog setnings-toslashyninger

(armeringstoslashyning)

Tid

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 83

6 FYLLINGER PAring PELER

61 INTRODUKSJON

For fyllinger paring peler kan armering anvendes i fyllmassene i den nedre del av fyllingenDet er viktig aring avgjoslashre hvilken funksjon armeringen skal ha foslashr dimensjonering foretas

611 Armeringens funksjon

Armering over kalksement-peler kan ha to formaringl For myke peler kan hensikten vaeligre aringhindre glidning Beregninger kan best utfoslashres omtrent paring samme maringte som vist iforegaringende kapittel 5 men dette maring komplementeres med tanke paring kalksement-pelenesevne til aring motstaring glidning Lasten baeligres baringde av kalksement-pelene og jorda mellompelene Forskjellen mellom deformasjoner i pelene og setninger i jorda vil vaeligre liten noesom foslashrer til smaring toslashyninger i armeringen og virkningen vil vaeligre liten naringr det gjelderfordeling av vertikale laster Ved dimensjonering av kalksement-peler maring baringde setningerog glidning vurderes Hvis setninger er dimensjonerende for avstanden mellom pelene ogdette foslashrer til en sikker konstruksjon stabilitetsmessig saring er armering ikke noslashdvendig

For stive kalksement-peler se figur 61 saring kan hensikten baringde vaeligre aring hindre setninger avfyllingen og aring hindre grunnbrudd I slike tilfeller er funksjonen den samme som for armertefyllinger paring konvensjonelle peler og beregninger kan utfoslashres i henhold til dette kapitletHer viser bare fremgangsmaringten for armerte peler under fylling men metoden kan ogsaringanvendes for stive kalksement-peler

ARMERTE FYLLINGER PAring PELER

Buevirkningen mellom pelehattene reduserer lastandelen som baeligres av armeringen ogoverfoslashrer lasten fra fyllingen til pelene Hovedhensikten med armering over pelene er aringhindre setninger i fyllingen

I de nordiske landene installeres ofte pelene med helning for eks 41 underfyllingsskraringningene for aring gi sidestoslashtte Bruk av armering er ofte en oslashkonomisk loslashsning foraring kunne redusere stoslashrrelsen paring pelehattene og gjoslashr det ogsaring mulig aring sloslashyfe skraringpelene

612 Beregningsprinsipper

Det er forskjellige beregningsmodeller som kan anvendes ved dimensjonering av armertefyllinger paring peler I Sverige er det utfoslashrt en sammenligning mellom britisk standard BS8006 og modellen som anvendes i denne haringndboken Resultatet viser at den foreslaringttemodellen gir bedre overensstemmelse med FEM-beregninger for dekningsgrader somvanligvis anvendes i Sverige enn BS 8006 Rogbeck mfl (referanser fra 1995-2000) INorge har SINTEF ogsaring en dimensjoneringsmodell Svanoslash mfl (2000) Resultatene ersammenlignbare med den foreslaringtte modellen naringr det tas hensyn til begrensningene imodellen

Fyllinger paring peler

84 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

I dette kapitlet er beregningene relatert til formaringlet aring forhindre setninger oghorisontalglidninger Hvis armeringen ogsaring benyttes til aring kontrollere stabiliteten saring skalberegninger for dette formaringl utfoslashres i henhold til kapittel 5 Dette kapitlet viserdimensjonering av armeringen peler og pelehatter skal dimensjoneres i henhold tilnasjonale standarder Lasttilfelle C i henhold til ENV 1991-1 er benyttet veddimensjoneringen for ytterligere informasjon se kapittel 3

Det finnes modeller som beregner armering i flere lag Det er da viktig aring vurdereforskjellene i toslashyning mellom lagene

Modellen beskrevet i haringndboken er anvendt i forbindelse med geosyntetisk armering Denvil antagelig ogsaring kunne anvendes for staringlarmering men det foreligger ikke saring langtdokumentert erfaring paring omraringdet

Figur 61 Stive soslashyler og peler under fylling med armering

62 NOslashDVENDIG INFORMASJON FOR DIMENSJONERINGEN

Sikkerhetsnivaringet for konstruksjonen avhenger av presisjonen i informasjon som angaringr jordfylling grunnvannsforhold laster armering levetid etc

Mer informasjon om materialegenskaper er gitt i kapittel 2 Dimensjoneringsformleneanvender prinsippet med partsialfaktorer som er gitt en generell omtale i kapittel 3Parametere som er noslashdvendig for dimensjonering av fyllinger paring peler en angitt nedenfor

63 DIMENSJONERING I BRUDDGRENSETILSTANDEN

Prinsippene for grensetilstandsmetoden er gitt i ENV 1991-1 og i andre nasjonalestandarder Grensetilstandsmetoden er basert paring partielle sikkerhetsfaktorer anvendt paringlaster materialegenskaper for armering og geotekniske parametere

631 Bruddmodeller

Bruddgrensetilstandene som maring vurderes er pelegruppens kapasitet pelegruppensutstrekning totalstabiliteten av fyllingen overfoslashring av vertikallast til pelehattene ogstabiliteten av fyllingen mot horisontalglidning se figur 62 Pelegruppens kapasitet og

Armering

PelerStivesoslashyler

Armering

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 85

Fylling Armering

Bloslasht leire

Peler

Pelehatt

Pelegruppens kapasitet

FyllingArmeringSkraringnings-

stabilitet

Bloslasht leirePelehatt

Peler

Pelegruppens utstrekning

FyllingArmering

Bloslashtleire

Pelehatt

Peler

Totalstabilitet

FyllingArmering

Bloslashtleire

Vertikal last-fordeling

Pelehatt

Peler

Vertikal lastfordeling

FyllingArmering

Bloslashtleire

Horisontalbevegelseav fylling

Pelehatt

Peler

Horisontal glidning

utstrekning og fyllingens totalstabilitet dimensjoneres i henhold til nasjonale bestemmelserHorisontalglidning er bare relevant hvis vertikale peler er anvendt underfyllingsskraringningene Horisontalglidning og lastfordeling er beregnet i dette kapitlet

Figur 62 Bruddgrensetilstander for armert fylling paring peler

632 Styrkeparametere og dimensjonerende laster

Typiske parametere for dimensjoneringsverdier og belastninger er vist i tabell 61Dimensjonerende verdier for en konstruksjon er gitt ved karakteristiske verdier redusertmed partsialfaktorer i henhold til kapittel 2 og 3

Fyllinger paring peler

86 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 61 Geotekniske dimensjoneringsparametere for en konstruksjon

Karakteristiske verdier Partsialfaktor Parametere Enhetk ndashtyngdetetthet fyllingjord = 10 d kNm3

k - friksjonsvinkel γ(tan k) d qG qQ ndash overflatelaster G Q qG qQ kPa

633 Partielle sikkerhetsfaktorer

Beregningsgrunnlaget forutsetter bruk av prinsippet med partsialfaktorer for aring gikonstruksjonen en tilfredstillende sikkerhet mot sammenbrudd Dette prinsippet erbeskrevet i kapittel 3

Ved denne bruken er armeringens krypdeformasjoner meget viktig for aring hindre setningeretter anleggsperioden Armeringen maring derfor vurderes riktig basert paring karakteristiske datafra produsenten uavhengige forskningsinstitusjoner eller nasjonale sertifikatergodkjenninger etc se kapittel 2 Langtidsstyrken maring vurderes paring bakgrunn av langtidskrypforsoslashk og derfor er omregningsfaktoren for kryp 1 = 10

Partsialfaktorer for anleggskader kan bestemmes ut fra feltforsoslashk Vanligvis utfoslashresforsoslashkene med en gitt armeringstype og ulike jordarter Det foreligger ingen europeiskstandard for denne type forsoslashk og den som utfoslashrer dimensjoneringen maring vurdere om dennetype forsoslashk gir paringlitelige resultater for dimensjoneringen Ved kompliserte forhold hvordenne type forsoslashk ikke har vaeligrt utfoslashrt tidligere kan det vaeligre interessant aring faring utfoslashrt forsoslashkparing spesifikke materialer anvendt i prosjektet Hvis relevant informasjon om armering ogjord ikke er tilgjengelig kan typiske erfaringsverdier benyttes se kapittel 2

634 Begrensninger ved modellen

Beregningene forutsetter hvelvvirkning og at armeringen deformeres ved belastningModellen er basert paring at armeringen er plassert i et lag men en tilnaeligrming er gitt forarmering i to lag Virkningen av armeringen er stoslashrst ved plassering naeligrmest muligpelehattene men den boslashr av praktiske hensyn plasseres ca 01 m over pelehattene For aringsikre at deformasjoner paring vegoverflaten ikke blir for store maring fyllingshoslashyden vaeligre minst12 ganger avstanden mellom pelehattene Dette er det samme som aring si at stoslashrste avstandmellom pelehattene ikke maring vaeligre stoslashrre enn 08 middot H Pelehattenes dekningsprosent maringvaeligre minst 10

Modellen antar en toppvinkel paring 30 0 for buevirkningen og armeringsstyrken har vist seg aringvaeligre forenelig med resultatene fra FEM beregninger naringr friksjonsvinkelen i fyllmassene er35 0 For hoslashyere friksjonsvinkler er noslashdvendig armeringsstyrke mindre enn beregnet meddenne modellen Fyllingsmateriale med lavere friksjonsvinkel maring ikke anvendes i dennetype konstruksjoner

Det anbefales at beregningene utfoslashres for en initiell toslashyning paring maksimalt 6 og med enresterende kryptoslashyning etter at anleggsarbeidene er avsluttet og i loslashpet av konstruksjonen

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 87

levetid paring maksimalt 2 Samme E-modul anvendes baringde i bruddgrense- ogbruksgrensetilstanden Toslashyningen maring kontrolleres for et gitt produkt og sammenlignes meddimensjonerende strekkstyrke ved den valgte toslashyning Den totale toslashyningen maring i loslashpet avkonstruksjonens forventede levetid ikke overstige 70 av armeringens toslashyning ved brudd

Toleranser med hensyn til avstanden mellom peler og pelehatter maring vurderes ogdimensjonerende avstand velges som verste tilfelle i samsvar med aksepterte toleranser

Hvis mer enn et armeringslag eller en lavere fyllingshoslashyde enn gitte begrensningervurderes saring anbefales det at FEM-beregninger benyttes

Den analytiske beregningsmodellen som foreslarings er vurdert som rimelig hvis det er fare forat hulrom vil oppstaring under armeringen for eks foraringrsaket av fremtidige lastendringer paringgrunn av grunnvannsenkning Ved dimensjonering med den foreslaringtte analytiske modellener det ikke tatt hensyn til baeligreevnen til jorda mellom pelehattene men effekten av dettekan vaeligre betydelig Hvis mer komplekse forhold vurderes kan mer oslashkonomiske loslashsningeroppnarings hvis FEM-beregninger benyttes til aring modellere de komplekse samvirkeforholdene

635 Dimensjonering steg for steg

Nedenstaringende beregninger er utfoslashrt for horisontalglidning og lastfordeling Horisontalglidning er bare relevant hvis vertikale peler er benyttet under fyllingsskraringningeneFyllingens lokalstabilitet utenfor pelehodene maring kontrolleres i henhold til kapittel 5 Figur63 viser symbolene som er anvendt i beregningsmodellen

Figur 63 Symboler benyttet i beregningsmodellen

Armering

Fyllinger paring peler

88 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

SYMBOLER BENYTTET I KAPITLETH fyllingshoslashyde (m)c senteravstand mellom pelene (m)b bredde av pelehatt (m)d deformasjon (m)s buelengde (m)

6351 Beregning av horisontalkraft

Hvis vertikale peler er benyttet under fyllingsskraringningene istedenfor skraringpeler se figur 64saring kan strekkraften i armeringen beregnes paring samme maringte som beskrevet i kapittel 5 da detaktive jordtrykket er

(61)

Figur 64 Horisontalkraft i armeringen ved bruk av vertikale peler underfyllingsskraringningen

6352 Beregning av vertikal lastoverfoslashring

Denne metoden er basert paring at det dannes en hvelvvirkning som fordeler jordlasten over paringpelehattene Jordarealet under hvelvet som utgjoslashr lasten armeringen opptar er tilnaeligrmetlik jordkilen som vist i figur 65 Dette gjelder selv om fyllingshoslashyden er mindre enn (c-a)2middot tan 15 0 som er hoslashyden av jordkilen Den initielle toslashyning i armeringen skalmaksimalt vaeligre 6 hvis det er en fare for aring overskride en maksimal kryptoslashyning paring 2 Totaltoslashyningen maring ikke overskride 70 av bruddtoslashyningen for den aktuelle armeringen

Armering

HqqHKPT dGdQdadadds )(250

)2

45(tan2 dadK

(61)

(62)

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 89

Fylling

Tilleggslast Ws

Pelehatt

PelArmering

c

Figur 65 Jordkilen som baeligres av armeringen

Vekten av jordkilen W i henhold til figur 65 er

Tredimensjonale effekter er beregnet ved lastfordeling i henhold til figur 66 hvor lasten erfordelt over overflaten i samsvar med figuren og tas opp av armeringen langs kanten avpelehatten Armeringen overfoslashrer belastningen til pelehatten Den tredimensjonale vektenav jordkilen W3D bergenes paring foslashlgende maringte

Lengden av armeringen naringr den deformeres paring grunn av lasten fra jordkilen kan beregnessom foslashlger

hvor deformasjonen d avhenger av valgt toslashyning i armeringen i henhold til

Den som utfoslashrer dimensjoneringen maring avgjoslashre om den beregnede deformasjonen erakseptabel Vanligvis gir akseptabel toslashyning en akseptabel deformasjon For prosjekter iSverige hvor armering har vaeligrt benyttet for fyllinger paring peler saring har deformasjonene blittberegnet til aring vaeligre av stoslashrrelsesorden 01 ndash 02 m Hvis bruk av armering kombineres medstive soslashyler (kalksement-peler med stor fasthet og lignende) saring kan deformasjonene blistoslashrre enn 01 ndash 02 m for akseptable toslashyninger Det er ingen praktisk erfaringen i denordiske land til aring indikere om stoslashrre deformasjoner kan tolereres

Krefter i armeringen paring grunn av tredimensjonal virkning av den vertikale lasten Trp3D ihenhold til figur 65 og figur 66 beregnes ved bruk av ligningen

ddD bcbcW

22

2 )(93015tan4)(

Dbc

D WW 23 21

s c b c bd

c b

( )( )1

83

2

d c b ( )38

(63)

(64)

(65)

(66)

kNm

Fyllinger paring peler

90 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Figur 66 Lastfordeling for aring beregne krefter ved tredimensjonal virkning

6353 Beregning av totalkraft

Krefter for aring hindre horisontalglidning virker todimensjonalt og tredimensjonale forholdberegnes ikke Den totale kraften i armeringen er

Hvis krefter som er funnet ved beregninger i henhold til kapittel 5 har vist seg aring vaeligre stoslashrreenn Trp3d saring er Ttot = (kraften fra kapittel 5) + Tds

Ved beregningene maring styrken i armeringsskjoslashtene vurderes Hvis overlapping anvendesistedenfor sammensying saring vil beregningene for sidevegs glidning og uttrekk vist i dettekapitlet kunne benyttes I saring fall maring det tas hensyn til friksjonen mellom armeringslagene

6354 Dimensjonering av armeringen

To prinsipper gjelder for dimensjonering av armeringen det maring ikke oppstaring strekkbrudd i konstruksjonens levetid ved slutten av konstruksjonens levetid maring armeringstoslashyningen ikke overskride

angitt verdi

Dimensjonerende armeringsstyrke Td settes til den minste av foslashlgende

61

123

3 DDrp

WT

Drpdstot TTT3

321 crd TT

(67)

(68)

(69)

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 91

eller

hvorTcr stoslashrste bruddstyrke ved brukstemperaturTcs gjennomsnittlig strekkstyrke basert paring kryptoslashyningsbetraktninger ved

brukstemperaturi i henhold til kapittel 2

Dimensjonerende armeringsstyrke maring vaeligre stoslashrre enn total noslashdvendig styrke i henhold tilberegningene Td gt Ttot Beregningsmodellen er basert paring ett lag armering Hvis to lagarmering benyttes anbefales det at disse plasseres naeligr hverandre ikke opparing hverandre paringgrunn av friksjonstap men med en avstand paring for eks 01 m Noslashdvendig dimensjonerendestyrke kan tilnaeligrmet velges som 40 hoslashyere enn beregnet for ett lag Hvis meroslashkonomiske loslashsninger skal oppnarings med to lag anbefales det aring benytte FEM-beregninger

Avhengig av fyllingshoslashyden maring armeringens holdbarhet mot frost vurderes

6355 Dimensjonering mot horisontalglidning og uttrekk av armeringen

Armeringen maring oppnaring tilstrekkelig forankring i fyllingen i randsonen av det omraringdetpelene dekker Alle relevante vertikale snitt under fyllingsskraringningen maring beregnes Fornoslashdvendig armeringslengde med tanke paring horisontalglidning av fyllingen illustrert i figur67 kan forankringslengden og uttrekkslengden for armeringen beregnes paring foslashlgende maringte

Figur 67 Forankringslengde for aring motvirke horisontalglidning og uttrekkslengde forarmeringen

321 csd TT

Armering

(610)

Fyllinger paring peler

92 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

HvorLe forankringslengde for aring motvirke horisontalglidningLb forankringslengde for aring motvirke uttrekk av armeringenLs er lengden av fyllingens sideskraringning

HORISONTALGLIDNING

Forankringslengden paring tvers av fyllingen i henhold til figur 67 kan beregnes som

hvorh er gjennomsnittlig hoslashyde av fylling over armeringen

H2 er en konservativ antagelse og anbefales benyttet for aring finne ut omforeslaringtt skraringningshelning er tilfredstillende (dvs h = H2 for Le = Ls)Iterasjon med varierende er noslashdvendig for aring finne minste noslashdvendigeforankringslengde mer noslashyaktig

Hvis beregnet Le gt Ls saring maring enten skraringningshelningen reduseres (dvs n oslashkes) ellerskraringningen maring armeres ved bruk av oppbrettsmetoden

UTTREKKSKRAFT

Forankringslengden for aring motstaring uttrekk av armeringen paring tvers av fyllingen se figur 67beregnes som

hvortan d1 dimensjonerende friksjonsvinkel i jorda over armeringentan d2 dimensjonerende friksjonsvinkel i jorda under armeringen20

h gjennomsnittlig hoslashyde av fylling over armeringen

Tilhoslashrende forankringslengde i retning langs fyllingen kan beregnes ved bruk av sammeligning hvor Tds = 0

20 Mulighetene til aring ta hensyn til friksjonsvinkelen i jorda under armeringen kan vaeligre begrenset og det kanvaeligre bedre aring se bort fra denne delen eller benytte verdier for jorda i undergrunnen

dd

sdse h

TL

tan

dd

sGQdae h

qqHHKL dd

tan

250

2211

3

tantan

)(

ddd

pdsDrpb h

TTL

(611)

(612)

(613)

Fyllinger paring peler

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 93

Hvis det ikke er mulig aring oppnaring tilstrekkelig forankringslengde saring foreslarings foslashlgendeloslashsninger

slakere fyllingsskraringning buk av oppbrettsmetoden buk av gabioner som forankringsblokker og oppbretting av armeringen rundt disse

64 DIMENSJONERING I BRUKSGRENSETILSTANDEN

I bruksgrensetilstanden maring mulighetene for store toslashyninger i armeringen og setninger avfyllingen vurderes Bruddgrensetilstanden vil vaeligre dimensjonerende for strekkstyrken iarmeringen naringr det i beregningene settes begrensninger paring armeringstoslashyningen

65 BESTANDIGHET

Valg av armeringstype maring gjoslashres slik at noslashdvendig strekkstyrke er tilgjengelig gjennomhele konstruksjonens levetid Polyester er mer foslashlsom overfor pH-verdier over 9 enn andrepolymerer og dette maring vurderes ved bruk av armering over pelehatter

66 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTER

Haringndboken beskriver ovennevnte forhold i foslashlgende kapitler Utfoslashrelse Kapittel 8 Kvalitetskontroll Kapittel 9 Kontrakter Kapittel 10

Basert paring dimensjoneringsforutsetningene er det anbefalt aring sikre at sposlashrsmaringl vedroslashrendeprosjektansvar utfoslashrelse og kontroll er klart definert i anbudskontrakten

Fyllinger paring peler

94 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 95

7 JORDNAGLING

Dimensjoneringsprinsippene er i hovedsak like for en utgravet skraringning med nagler og ennaturligs skraringning forsterket med nagler Det er imidlertid noen forskjeller og derfor er deto tilfellene behandlet i egne underavsnitt

71 UTGRAVET JORDNAGLINGSSKRAringNING

Dimensjonering av utgravet skraringning med jordnagler omfatter foslashlgende1 valg av dimensjon type og avstand mellom naglene vanligvis basert paring en analyse

av ekstern og intern stabilitet (bruddgrensetilstand)2 sammenligning av akseptable deformasjoner i forhold til forventede deformasjoner

(bruksgrensetilstand)3 utforming av frontkledning4 utforming av drenasjesystem5 vurdering av holdbarhetskrav for naglene6 vurdering av tilpasning av konstruksjonen til omgivelsene

De forskjellige trinnene er diskutert videre i det nedenstaringende

711 Noslashdvendig informasjon for dimensjoneringen

Dimensjonering av en jordnaglingskonstruksjon er basert paring informasjon om jordartgrunnvannsforhold belastninger konstruksjonens geometri og naglesystemet

Informasjon om lagdeling i jorda og lagenes egenskaper er viktig for dimensjoneringenOmfanget av geotekniske undersoslashkelser maring vaeligre grundig nok til aring garantere at de lokaleforholdene kan bestemmes i samsvar med kravene i ENV 1997-1 Det er spesielt viktig aring faringfrem informasjon om lag med forskjellige jordartsegenskaper

En av de viktigste dimensjoneringsparametrene er forhold vedroslashrende grunnvann ogoverflatevann paring stedet Forsoslashmmelse av problemer relatert til grunnvann kan foslashre tilsammenbrudd av konstruksjonen

Som for alle andre konstruksjoner kan en rekke laster og lastkombinasjoner bli paringfoslashrt enjordnaglingskonstruksjon Foslashlgende laster maring vurderes hvis de er aktuelle

Permanente laster Variable laster Seismiske laster (tilfeldige belastninger)

For utgravde skraringninger utgjoslashr baringde ferdig konstruksjon og forholdene under hvert enkeltutgravingstrinn et ledd i dimensjoneringsprosessen Inngangsdata i dimensjoneringen erklientens oslashnske om vegghoslashyde og utstrekning

Basert paring informasjon om levetid grunnforhold og konstruksjonens geometri saring kan etegnet jordnaglingssystem foreslarings For aring sluttfoslashre dimensjoneringen er det noslashdvendig med

Jordnagling

96 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

informasjon om styrken i armeringselementene installasjonsteknikk varighet naglenesgeometri og uttrekkskapasitet

I kapittel 2 er de ulike materialene beskrevet mer omfattende og egnede krav diskutert Itabell 71 er noslashdvendig informasjon for de ulike dimensjoneringstrinnene sammenfattet

Tabell 71 Noslashdvendig informasjon for dimensjonering

Trinn i dimensjoneringenG

eote

knis

kepa

ram

eter

e(c

Cu

wl

besk

rivel

se)

Info

rmas

jon

omel

ektro

kjem

iske

forh

old

(pH

re

sist

ivite

tkl

orid

er)

Gru

nnva

nn(g

vst)

over

flate

vann

Bel

astn

inge

r

Veg

gens

geom

etri

Jord

nagl

ings

syst

em(s

tyrk

ein

stal

lasj

onst

ekni

kk)

Bruddgrense X X X X XBruksgrense X X XFrontkledning X X X XDrenering X X X XBestandighet X X X XTilpasning til omgivelsene X

For konstruksjoner i tettbygde stroslashk er det viktig aring fremskaffe informasjon omfundamenteringsforholdene for naeligrliggende konstruksjoner og om det er installasjoner iundergrunnen som kan komme i konflikt med jordnaglene

712 Dimensjonering i bruddgrensetilstanden

7121 Bruddmodeller

Sammenbrudd i bruddgrensetilstanden kan oppstaring paring grunn av grunnbrudd(skraringningsstabilitet uttrekk av jordnaglen eller baeligreevnebrudd under naglen) eller brudd inaglen (strekk- skjaeligr- eller boslashyningsbrudd) En ferdig jordnaglingsvegg vil oppfoslashre segsom en gravitasjonsmur og foslashlgelig kan de samme bruddmodellene som er relevante for enarmert jordkonstruksjon ogsaring anvendes paring en jordnaglingskonstruksjon (baeligreevne underveggen velting horisontalglidning og totalstabilitet) Disse bruddformene er beskrevet i deforegaringende kapitlene og vil ikke bli omhandlet videre her De maring imidlertid ikke overses idimensjoneringsprosessen

7122 Styrkeparametere og belastninger

Dimensjoneringsverdier for jord og nagler velges i samsvar med forslag gitt i kapittel 2 og3

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 97

7123 Dimensjonering skritt for skritt

Grensetilstandsmetoden omfatter foslashlgende1 Innledende skisse over nagleplassering og valg av jordnagler2 Stabilitetsanalyser3 Kontroll av det valgte jordnaglingssystem4 Eksterne bruddmodeller og global stabilitet5 Stabilitetsanalyser av hvert utgravingstrinn

1 INNLEDENDE DIMENSJONERINGEt foreloslashpig valg av naglesystem gjoslashres basert paring informasjon om lokale forhold oghvilken type konstruksjon som oslashnskes Svaret paring foslashlgende sposlashrsmaringl gir en indikasjon paringhva slags system som boslashr velges1 Permanent eller midlertidig konstruksjon For permanente konstruksjoner kan gyste

nagler ha et fortrinn naringr det gjelder bestandighet men en rammet nagle med oslashkettykkelse (korrosjonsmonn) kan vaeligre tilstrekkelig

2 Vil borehull i jorda rase sammen Dette indikerer hva slags spylemedium som boslashranvendes og om foringsroslashr er noslashdvendig

3 Tilgjengelige systemer4 Jordart Hvis jorda inneholder blokker kan bruk av rammede nagler vaeligre mindre egnet5 Miljoslashforhold Tilpasning til omgivelsene6 Korrosjonsforholdene i omraringdet Behov for korrosjonsbeskyttelse7 Kan installasjonsmetoden foraringrsake oslashket poretrykk som vil ha negative virkninger paring

stabiliteten i anleggsperioden

Neste steg er aring gjoslashre en foreloslashpig vurdering av naglelengde og nagletetthet I tidsskriftetGround Engineering (November 1986) presenterer Bruce m fl flere empiriskekorrelasjoner som kan benyttes Tre forskjellige parametere er definert

1 Forholdet mellom lengde og hoslashyde av skraringning LH2 Tilgjengelig areal hvor friksjon kan mobiliseres DhullmiddotLShmiddotSv3 Naglens styrke i forhold til arealet som den skal armere (Dnagle)2 ShmiddotSv

Avhengig av hvilken nagletype som er valgt er typiske verdier vist i tabell 72 For gystenagler er flere empiriske korrelasjoner avhengig av jordart vist i tabell 73

Tabell 72 Innledende vurdering av nagleavstand naglelengde og naglemoslashnster (Brucemfl 1986)

Gyst nagle(ikke baringde rammet og gyst)

Rammet

1 L21H22 05 ndash 08 05 ndash 062 Dhull

23 L Sv24 Sh 03 ndash 06 06 ndash 11

3 (Dnagle)2 25 Sv Sh (04 ndash 08)middot10-3 (13 ndash 19)middot10-3

21 L er naglelengden22 H er effektiv skraringningshoslashyde23 Dhull er karakteristisk diameter av hullet hvor nagle og gysemasse (hvis anvendt) er installert24 Sv og Sh er vertikal og horisontal avstand mellom naglene25 Dnagle er karakteristisk tverrsnittdiameter for naglen

Jordnagling

98 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 73 Typiske verdier for gyste nagler i forskjellig jord i henhold til Bruce (1986)

Friksjonsjord Morene og mergel1 LH 05 ndash 08 05 ndash 102 DhullL SvSh 03 ndash 06 015 - 203 (Dnagle)2 Sv Sh (04 ndash 08)middot10-3 (01 - 025)middot10-3

Resultater presentert av Transport Research Laboratory i Storbritannia indikerer atjordnaglingsvegger utfoslashrt i tilknytning til veger er mer konservative enn det som er indikertovenfor (P Johnsson mfl 1998) I Frankrike blir jordnagler vanligvis inndelt i toforskjellige grupper Hurpoinise (nagler med liten innbyrdes avstand vanligvis rammet) ogboredegyste nagler med stoslashrre avstand For den foslashrste gruppen er naglelengden omtrent05 til 07 ganger skraringningshoslashyden (H) og i det andre tilfellet 08 til 12middotH

2 STABILITETSANALYSEFor aring kontrollere at den valgte nagleplasseringen er tilstrekkelig benyttes tradisjonellestabilitetsmetoder til aring analysere jordnaglingskonstruksjonen ved aring inkorporerenaglekraften i krysningspunktet med glideflaten i likevektsligningen

Paring grunn av smaring bevegelser i den aktive jordkilen i skraringningen vil strekkrefter kombinertmed skjaeligr og boslashyning bli mobilisert i naglen Denne naglekraften vil bidra til aring motstaringvidere bevegelser i skraringningen

Figur 71 Prinsippskisse som viser naglens virkning i en jordnaglearmert skraringning

a) aktiv sone og forankringssoneb) antatt deformasjon av nagle ved glideflaten

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 99

For de fleste praktiske anvendelser antyder tilgjengelig forskningsinformasjon at bidragetfra mobiliserte skjaeligr- og boslashyespenninger i naglen kan overses noe som vil resultere iubetydelig overdimensjonering Foslashlgelig er bare strekkrefter tatt i betraktning i dettedokumentet

Mobilisert strekkraft kan deles opp i to komponenter en normalt paring bruddflaten og enparallelt med bruddflaten PN og PP

P kraft i nagle [kN]qs uttrekksmotstand [kPa]naglens omkrets [m]

Figur 73 Definisjon av naglekrefter

Sikkerhetsfaktoren kan uttrykkes som foslashlger i henhold til betegnelsene i kapittel 3

I hvert tilfelle benyttes tradisjonell stabilitetsanalyse for skraringningsstabilitetenPartsialfaktorer anvendes for alle parametrene og beregningene utfoslashres med det maringl at F =10 Symbolsk kan ligningen skrives paring foslashlgende maringte (Ligningen avhenger av denanalysemetoden som benyttes for eks Bishop Morgenstern og Price Janbu)

crsquo kohesjonen i jorda og a = attraksjon i jorda (crsquo = a tan k for crsquo = rsquo )rsquoN effektiv normalspenningrsquoN oslashkning i effektiv normalspenning vinkelrett paring bruddflaten paring grunn av

kraftkomponenten PN i naglenTk oslashkning i skjaeligrmotstand paring grunn av naglens kraftkomponent PP parallelt

med bruddflaten

partsialfaktorer

0tan

1

kQQkGGkSR

Nk

c

k

Rd

qqRc

d

N

k

i kQQkGGkS

T

kkNN

c

k

iiid

ii

ii

i

qq

Tc

F

tan

(71)

(72)

i kQQkGGkS

T

kkNN

iiid

ii

ii

qq

Ta

F

tan

eller

Jordnagling

100 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

crsquo partsialfaktor for jordas kohesjonsledd for typiske verdier se kapittel 3 ogvedlegg B ( I henhold til NS-ENV 1997-11997NAD settes crsquo=rsquo)

rsquo partsialfaktor for jordas friksjonsledd for typiske verdier se kapittel 3 ogvedlegg B ( I henhold til NS-ENV 1997-11997NAD settes crsquo=rsquo)

T partsialfaktor relatert til naturlige variasjoner i uttrekksmotstanden for enjordnagle avhengig av jordartsegenskaper og naglens egenskaper (se kapittel2)

reduksjonsfaktor avhengig av antall utfoslashrte uttrekksforsoslashk partsialfaktor for laster se kapittel 3Qk partsialfaktor for laster se kapittel 3qG partsialfaktor for laster se kapittel 3Sd modellfaktor se kapittel 3

Ovenstaringende ligning loslashses ved bruk av klassisk lamellmetode medregnet kreftene i naglenei de lamellene hvor naglene krysser bruddflaten Den stoslashrste naglekraften som kanmobiliseres bestemmes ved aring betrakte uttrekkskraften som skal til for aring overskridefriksjonen mellom nagle og jord (baringde i den aktive sonen og forankringssonen)Uttrekkskraften er influert ikke bare av jorda men ogsaring av nagletype og installasjonsmaringteog et foslashrste overslag kan foretas men dette boslashr anvendes med forsiktighet veddimensjoneringen Innvirkningen paring uttrekkskraften av ulike faktorer er droslashftet i mer detalji vedlegg A Forslag til hvorledes det foslashrste overslaget kan foretas er ogsaring beskrevet ikapittel 2 Verdien anvendt ved dimensjoneringen maring vaeligre lik den minstekapasitetsverdien som kan mobiliseres baringde i den aktive sonen og i forankringssonen Deter viktig aring kontrollere den antatte verdien ved uttrekksforsoslashk i en tidlig fase avanleggstadiet se kapittel 9 vedroslashrende uttrekksforsoslashk

Kraften som mobiliseres i naglen avhenger ogsaring av naglens helningsvinkel En vinkel paring10 ndash 20 0 nedover med horisontalplanet er vanligvis benyttet siden dette vil tillategysemasse aring renne ned i hullet ved hjelp av tyngdekraften og samtidig sikre atstrekkspenninger kan opptas saring snart den aktive jordkjeglen begynner aring bevege seg

I noen litteraturreferanser er det foreslaringtt ulike definisjoner av sikkerhetsfaktoren hvornaglekreftene anses aring foraringrsake reduksjon i de drivende kreftene I denne haringndboken taskun hensyn til definisjonen i ligning (72) siden numeriske analyser har vist at denne girden mest realistiske verdien naringr resultatene sammenlignes med den globalesikkerhetsfaktoren for en naturlig skraringning uten nagler

Formen paring bruddplanet avhenger av jordart naglens installasjonsvinkel belastning tidantall nagler grunnvann og skraringningshelningen Resultater fra forsoslashk utfoslashrt av Gaumlsslermfl (1983) indikerer at bruddflaten i leire tenderer til aring vaeligre sirkulaeligr og at en bilineaeligrflate er mer riktig i friksjonsjord Hvis skraringningshelningen er bratt saring har bruddflaten entendens til aring vaeligre bilineaeligr mens en sirkulaeligr bruddflate er mer sannsynlig for en flatskraringning Foslashlgelig for en tilnaeligrmet vertikal vegg i friksjonsjord med lik lengde paring allenaglene saring kan det vaeligre tilstrekkelig aring benytte analyser med en enkel jordkile fremfor ensirkulaeligr glideflate Hvis denne forenklede fremgangsmaringten anvendes benyttes etkraftpolygon til aring bestemme noslashdvendig motstandskraft i naglene Ved bruk avjordkileanalyse saring anbefales det at ulike jordkilevinkler benyttes i analysene

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 101

I stabilitetsanalyser saring er det viktig aring vurdere effekten av poretrykk siden dette har storinnvirkning paring skraringningsstabiliteten

Stabilitetsanalysene utfoslashres for en enhetslengde av skraringningen og fra dette kanhorisontalavstanden mellom naglene bestemmes Horisontalavstanden har ogsaringsammenheng med frontkledningen Stoslashrre avstand mellom naglene krever stiverefrontkledning som kan fordele kreftene mellom naglene Som en tommelfingerregel saring boslashrstoslashrste avstand begrenses til to meter For stoslashrre avstander vil jordnaglene mer kunnesammenlignes med et jordanker enn en jordnagle

3 KONTROLL AV DET VALGTE JORDNAGLINGSSYSTEMNeste skritt i dimensjoneringen er aring kontrollere at naglene har tilstrekkelig kapasitet Internsvikt kan oppstaring paring grunn av

Baeligreevnebrudd i jorda paring grunn av bevegelse av naglen Brudd i naglen paring grunn av strekk Brudd i naglen paring grunn av skjaeligr eller boslashyning i kombinasjon med strekk

En mulig maringte aring analysere intern svikt av naglen paring er aring benytte den franske Multi-kriteriemetoden (Clouterre 1991)

Denne metoden er basert paring fire bruddkriterier1 Uttrekksvikt paring grunn av manglende friksjon mellom nagle og jord (strekk)2 Baeligreevnebrudd i jorda under naglen3 Brudd i naglestaringlet paring grunn av strekkparingkjenninger4 Brudd i naglestaringlet paring grunn av skjaeligr- og boslashyeparingkjenninger

De fire bruddkriteriene er kombinert i et diagram hvor skjaeligrkraft er plottet mot strekkraftse figur 73 Det skraverte omraringdet indikerer begrensningene for materialets virkeomraringdeFor aring unngaring brudd maring naglekraften ligge innenfor det skraverte omraringdet for alle naglene ikonstruksjonen

RN - skjaeligrkraft RN_limit- maksimal skjaeligrkraftT - strekkraft Tlimit ndash maksimal strekkraft

RN- skjaeligrkraft for naglevinkelen T- strekkraft for naglevinkelen

Figur 73 Omhylningskurve i henhold til Multi-kriterie teorien (Clouterre ndash Schlossermfl 1991)

RN

Potentialfailuresurface

RN_limit 13

2

4

Tlimit

RN

T

T

Inclusion ax

L

Potensieltbruddplan

Inklusjon

Jordnagling

102 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

4 EKSTERN STABILITET OG TOTALSTABILITETEtter aring ha bestemt noslashdvendig plassering av naglene for aring oppnaring en stabil gravitasjonsmurbestaringende av nagler og jord maring ytterligere kontroller utfoslashres Foslashlgende eksternebruddmodeller maring vurderes

Horisontalglidning paring grunn av aktivt jordtrykk fra jorda bak jordnaglingsblokkensom virker paring jordnaglingsblokken

Baeligreevnebrudd (vekten av blokken og horisontaltrykket som virker paring baksidenkan foraringrsake grunnbrudd)

Velting av den armerte blokken Totalstabilitet (selv om jordnaglingsblokken i seg selv er stabil kan totalstabiliteten

likevel vaeligre for daringrlig)

5 STABILITETSANALYSE AV HVERT ENKELT UTGRAVINGSTRINNEtter aring ha bestemt endelig utforming av skraringning og jordnaglingssystem maring det i tilleggutfoslashres stabilitetsanalyser for aring bekrefte at hvert enkelt stadium i utgravingsfasen hartilstrekkelig stabilitet Det kan bli noslashdvendig aring legge restriksjoner paring hoslashyden og lengden avhver seksjon som kan graves ut

713 Dimensjonering i bruksgrensetilstanden

Dimensjonering i bruddgrensetilstanden som beskrevet over gir bare den totale strekkrafteni naglen ved brudd Den gir ikke noen informasjon om hvorledes kreftene er distribuertmellom forskjellige nagler og bevegelsene i skraringningen Foslashlgelig maring bevegelsene iskraringningen analyseres paring en annen maringte

I tettbygde stroslashk er det absolutt noslashdvendig aring analysere om jordnaglingskonstruksjonen kanparingvirke naeligrliggende konstruksjoner og installasjoner Vil kloakkroslashret installert 20 m bakveggen bli paringvirket av bevegeler i den jordnaglede konstruksjonen En maring her huske paring atteknikken er basert paring at smaring bevegelser maring oppstaring for at kreftene i naglene skalmobiliseres

Metoden med aring konstruere en jordnaglingsvegg ved aring grave ut fra toppen og nedover vilfoslashre til stoslashrre bevegelser i jorda paring toppen av skraringningen og dermed foraringrsake stoslashrre krefteri naglene Foslashlgelig kan mobiliserte krefter i forankringssonen bli stoslashrre ved toppen avskraringningen enn ved foten hvor forankringslenden er stoslashrre og bevegelsene mindre

Bevegelsene i overflaten av en jordnaglet vegg avhenger av en rekke faktorer Lav globalsikkerhetsfaktor tenderer til aring gi stoslashrre bevegelser Hvis forholdet mellom naglelengde oghoslashyden av veggen (HL) er stor vil veggen tendere til aring bevege seg utover Andre faktorerav betydning er gravehastigheten hoslashyden av hvert utgravingstrinn og avstanden mellomnaglene naglenes elastisitet naglenes helning og baeligreevnen av jorda under veggen

For konstruksjoner hvor bevegelser av veggen kan aksepteres kan det vaeligre tilstrekkelig aringgjoslashre et overslag over deformasjonene basert paring empiriske loslashsninger slik som foreslaringtt avClouterre For mer foslashlsomme konstruksjoner kan en mer omfattende undersoslashkelse avdeformasjonene vaeligre noslashdvendig noe som kan oppnarings ved bruk av FEM-analyser

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 103

Tabell 74 gir et empirisk estimat av horisontale og vertikale deformasjoner av fronten forulike jordarter Den ferdige konstruksjonen vil ha en tendens til aring bevege seg utover paringgrunn av konstruksjonsmetoden med stoslashrst bevegelse i toppen av skraringningen For aringredusere effekten av denne bevegelsen kan skraringningen i utgangspunktet bygges med noengraders stoslashrre helning bakover

Bevegelser av skraringningen kan foslashre til setninger bak fronten Avstanden til masser bakfronten som kan bli paringvirket kan anslarings i samsvar med foslashlgende uttrykk i henhold tilClouterre

hvorH er hoslashyden av veggen er opprinnelig helning av fronten i forhold til vertikalen er en empirisk faktor i henhold til tabell 74

Tabell 74 Empirisk overslag over deformasjoner (Clouterre 1991)

Mellomjordarter (stein) Sand Leirev = h H1000 2H1000 4H1000 08 125 15

Figur 74 Deformasjoner i jordnaglet vegg

714 Drenering

Vanligvis boslashr drenering etableres i alle jordnaglingsvegger for aring unngaring vanntrykk motfronten og for aring begrense skadelige effekter som overflatevann og grunnvann kan ha paringkonstruksjonen Tettheten og type drenering avhenger av veggens geometri overflate- oggrunnvannsforholdene og jordart Som et minimum etableres vanligvis drenasjeroslashrgjennom fronten (der sproslashytebetong er benyttet som frontkledning)

Drenssystemet boslashr dimensjoneres slik at tilstrekkelig kapasitet er garantert i helekonstruksjonens levetid

)tan1( H

h

v

(73)

Jordnagling

104 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Overflatedrenasje boslashr anlegges slik at det er tilstrekkelig kapasitet til aring kontrollere vannfra et stoslashrste regnskyll med returperiode i samsvar med konstruksjonens levetid Hensiktenmed overflatedrenasjen er aring redusere faren for at overflatevann trenger ned i jorda bakveggen

Drensroslashr installert i jordmassene boslashr ha en minimum innvendig diameter paring 40 mmFilteret maring tilpasses jordarten slik at de stoslashrste porene i filteret samsvarer med de finerepartiklene i jorda Som en tommelfingerregel boslashr drenene installeres i et moslashnster med ettdren for hver 25 m2 hvis ikke forholdene krever stoslashrre tetthet (Utkast prEN 14490)

715 Frontkledning

Hensikten med frontkledning for en bratt skraringning er aring holde materialene mellom nagleneparing plass og aring fordele kreftene mellom de ulike naglene naringr avstanden mellom nagleneoslashkes

For bratte skraringninger anvendes stive frontkledninger og forholdene som maring vurderes er Forholdet mellom frontkledningens tykkelse og nagleavstanden En oslashkning i antall

nagler vil resultere i en mindre stiv front (lavere kostnad) men paring den annen sidekoster flere nagler mer Ved dimensjoneringen boslashr det siktes mot den besteoslashkonomiske og tekniske loslashsning ved aring benytte en optimaliseringsprosedyre

Forbindelsen mellom nagler og frontkledning Det svake punktet kan vaeligreinnfestingen i frontkledningen Hvis det er forutsatt at naglehodet skal oppta kreftersaring maring det ha tilstrekkelig baeligreevne bak anleggsplaten

Bestandighet baringde for frontkledningen og forbindelsen mellom nagle og front Drenasje For aring unngaring vann bak frontkledningen som vil gi ytterligere trykk mot

fronten Estetiske aspekter Tilpasning til omgivelsene noe som er spesielt viktig i tettbygde

stroslashk

I litteraturen er det en rekke forskjellige fremgangsmaringter for hvorledes frontkledninger skalutformes Clouterre for eks antar et jevnt fordelt trykk som tilsvarer stoslashrste strekk som kanmobiliseres i naglen

716 Bestandighet

Kravet til korrosjonsbeskyttelsessystem avhenger av miljoslash jordart og konsekvensene av etsammenbrudd

Miljoslashet er klassifisert i tre forskjellige miljoslashklasser avhengig av naglenskorrosjonspotensiale i et gitt miljoslash Som et foslashrste skritt gjoslashres en foreloslashpig klassifisering avmiljoslashet basert paring kjente data fra det aktuelle sted Hvis denne foreloslashpige klassifiseringenindikerer at miljoslashet paring stedet har et lavt korrosjonspotensiale saring kan et mindre omfattendesystem for korrosjonsbeskyttelse velges Paring den annen side hvis den foreloslashpigeklassifiseringen viser et normalt til vesentlig korrosjonspotensiale saring boslashrtilleggsundersoslashkelser foretas i et neste steg Til slutt ved steg 3 vurderes faktorer somparingvirker miljoslashet og endelig miljoslashklasse bestemmes I steg 4 kombineres faktorer avhengigav det valgte jordnaglingssystem og konsekvensene av et sammenbrudd med den valgte

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 105

miljoslashklassen for aring bestemme noslashdvendig korrosjonsbeskyttelse Det foreslaringtte system erbasert paring liknende system som beskrevet av Clouterre 1991 og i en artikkel av UBergdahl 1986 De enkelte skritt er beskrevet i mer detalj nedenfor

7161 Steg 1 ndash foreloslashpig vurdering av miljoslashets korrosjonspotensiale

Den foreloslashpige vurderingen baseres paring kunnskap fra tradisjonelle geotekniskeundersoslashkelser og geologiske kart Det er et system hvor en lokalitet blir tildelt et visstantall poeng avhengig av flere faktorer I henhold til tabell 75 faringr en lokalitet visse poengavhengig av jordart som er en av de viktigste faktorene som paringvirker korrosjonspotensialetI tillegg til disse poengene saring tildeles tilleggspoeng pluss eller minus avhengig av flerefaktorer i henhold til tabell 76 Basert paring det totale antall poeng saring klassifiseres lokalitetentil aring ha et lavt middels eller hoslashyt korrosjonspotensial Hvis det totale antall poeng ved etslikt foreloslashpig overslag er mindre enn 5 saring er det ikke behov for ytterligere informasjon foraring bestemme noslashdvendig korrosjonsbeskyttelse Miljoslashklasse 1 benyttes da i steg 4 for aringbestemme noslashdvendig korrosjonsbeskyttelse

Tabell 75 Klassifisering av miljoslashets korrosjonspotensial avhengig av jordart

Korrosjons-potensiale

Poeng Jordart

meget hoslashy 10 Leire med saltinnholdOrganisk jord (for eks gytje) fiberrik torv fylling industrielt avfall(sinder flyveaske kull)

hoslashy 6 Annen leire og torvByggplassavfall (gips murstein)

lav 2 Silt toslashrrskorpeleire morenemeget lav 0 Berg sand grus sandig og grusig morene

Jordnagling

106 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 76 Klassifisering av tilleggspoeng for miljoslashmessig korrosjonspotensial avhengigav ulike faktorer

Faktor TilleggspoengGrunnvannsnivaringet er lavere enn 25 m under terreng 0Grunnvannet 26 er periodisk hoslashyere enn 25 m under terreng +3Toslashrre og godt drenerte materialer -2Fylling med baringde kohesjons- og friksjonsjord +2Organisk leire (gytje) eller sulfidholdig leire +3Avstand til vegoverflate som saltes om vinteren er mindre enn 25 m +4Eng 0Jordbruksomraringde som gjoslashdsles +2Skogsomraringde ndash (furu) +2Blandingsskog (gran loslashvtraeligr) 0Loslashvskog (bjoslashrk or) -2Avfallsvann fra industri forurenset jord +2Materialer som har blitt omlagret og komprimert +3Lagdelt jord hvor jordnaglen krysser lagdelingen +2Frie ioner fra forvitring (poengverdi avhenger av type ion) +(1 agrave 3)

7162 Steg 2 ndash bestemmelse av miljoslashklasse basert paring mer detaljerte grunnundersoslashkelser

Det er ikke alltid nok aring foreta en foreloslashpig vurdering av miljoslashforholdene men en merdetaljert undersoslashkelse er noen ganger noslashdvendig inkludert grunnundersoslashkelser Basert paringkjennskap til pH-verdien og resistiviteten i jorda kan tabell 77 benyttes til aring bestemmekorrosjonsindeksen som gir miljoslashklasse i henhold til tabell 78 Systemet er basert paringlignende systemer som i Clouterre 1991 og litteratur fra AFNOR Forskjellen ijordartsforekomster i Sverige og Frankrike (bergartene i Sverige og Norge er noe mersyreholdige) antas aring vaeligre ivaretatt ved pH-kriteriet

26 Grunnvannsnivaringet

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 107

Tabell 77 Korrosjonsindeks anvendt for aring bestemme miljoslashklasse

Kriterier Forklaring IndeksJordart Leire (lav permeabilitet plastisk) 2

Leire silt morene (normal) 1Sand grus (poroslashs permeabel) 0Grusigsandig morene 0Torv og myr 8Stein 0

Resistivitet p lt 10m 510 lt p lt 20 m 320 lt p lt 50 m 250 lt p 0

Vanninnhold Saltholdig jord under grunnvannsnivaringet (permanent eller periodisk) 8- Salt Ikke-saltholdig jord under grunnvannsnivaringet 4

Fuktig jord over grunnvannsnivaringet (w gt 20 ) 2Toslashrr jord over grunnvannsnivaringet (w lt 20 ) 0

pH Meget syreholdig miljoslash pH lt 4 4Syreholdig miljoslash 4 lt pH lt 5 3Noslashytralt miljoslash 5lt pH lt6 2Basisk miljoslash pH gt 6 0

Lagdelt Lagdelt jord 1jord Homogen jord 0

Omlagret jord ndash komprimert 2Andre Industriavfall sinders flyveaske kull 8

faktorer Byggeplassavfall gips murstein 4Avfallsvann fra industri 6Vann fra vintersaltet veg 8

Tabell 78 Bestemmelse av miljoslashklasse basert paring poengsum fra tabell 77

Miljoslashklasse Forklaring PoengsumI Lavt korrosjonspotensial 0 ndash 4II Normalt korrosjonspotensial 5 ndash 9III Hoslashyt korrosjonspotensial 10 -

7163 Steg 3 ndash Bestemmelse av miljoslashklasse ut fra andre aspekter

Hvis en eller flere av foslashlgende paringstander er riktig kan det vaeligre tilraringdelig aring velge en hoslashyeremiljoslashklasse enn oppnaringdd i steg 2 (for eks klasse III istedenfor II)

Temperaturen er hoslashyere enn normalt Rennende vann Spenningsnivaringet i staringlet ndash hoslashyt spenningsnivaring eller vekslende belastning Lekkasjestroslashm

Jordnagling

108 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Kjemisk analyse av jorda og sammenligning med verdiene i tabell 79 indikerer athar en hoslashy eller meget hoslashy aggressivitet

Tabell 79 Kjemisk analyse ndash grenseverdier i henhold til DIN 4030

Grad av aggressivitetParameter Lav Hoslashy Meget hoslashyCO2 (mgl) 15 ndash 40 40 ndash 100 gt100Ammonium NH4

+ (mgl) 15 ndash 30 30 ndash 60 gt60Magnesium Mg2+ (mgl) 300 ndash 1000 1000 ndash 3000 gt 3000Sulfat SO4

2- (mgl) 200 ndash 600 600 ndash 3000 gt 3000

7164 Steg 4 ndash Valg av korrosjonsbeskyttende system

To andre parametere maring vurderes i tillegg til miljoslashklasse type jordnagle og konsekvenserav et sammenbrudd

TYPE JORDNAGLE

Alt staringl har et potensial for aring korrodere og foslashlgelig er det alltid noslashdvendig aring vurderekorrosjonsbeskyttelse Ingen enkeltparameter kan anvendes for aring bestemme en spesiellstaringltypes potensial for aring korrodere Isteden saring maring hver staringltype testes for den foreslaringtteanvendelsen Imidlertid maring en hoslashyere grad av korrosjonsbeskyttelse kreves hvis noen av denedenstaringende beskrivelsene er riktige En maringte aring ta hoslashyde for dette paring er aring velge en hoslashyeremiljoslashklasse enn oppnaringdd i steg 3 (for eks klasse III istedenfor II)

Det anvendes sproslashtt staringl Resultater fra FIP-forsoslashk27 gir rask bruddutvikling Innhold av legeringer i staringlet oslashker korrosjonsfaren i staringlet eller gjoslashr staringlet mer sposlashtt

ved brudd

KONSEKVENSER VED SAMMENBRUDD

En subjektiv oppfatning av konsekvensene ved et sammenbrudd av konstruksjonen maringvurderes foslashr endelige krav til korrosjonsbeskyttelse bestemmes I noen tilfeller kan detvaeligre noslashdvendig med ganske omfattende korrosjonsbeskyttelse i miljoslashklasse I fordikonsekvensene ved et sammenbrudd er svert alvorlige I andre tilfeller kan kravene vaeligreganske lave selv i miljoslashklasse III naringr det er en midlertidig konstruksjon med ubetydeligekonsekvenser ved et sammenbrudd

VALG AV KRAV FOR KORROSJONSBESKYTTELSEN

I tabell 710 er det vist forslag til krav for ulike levetider og miljoslashklasser

27 Se FIP-rapport Corrosion and corrosion protection of prestressed ground anchorages State of the artreport ISBN 0 7277 0265 3 1986 for forklaring av denne testen

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 109

Tabell 710 Foreslaringtte krav til korrosjonsbeskyttelse avhengig av miljoslashklasse og levetid

LevetidMiljoslashklasse Midlertidig 2-40 aringr 40-80 aringr gt80 aringr

I ingen lav normal meget hoslashyII ingen normal hoslashy spesielle undersoslashkelserIII lav hoslashy meget hoslashy spesielle undersoslashkelser

Ingen korrosjonsbeskyttelse er ikke noslashdvendigLav Liten grad av korrosjonsbeskyttelse for eks 2 mm korrosjonsmonn

paring staringlet eller gysemasseNormal Normal korrosjonsbeskyttelse for eks 4 mm korrosjonsmonn paring

staringlet eller minst 20 mm tykk gysemasse kombinert med plastbeleggeller korrosjonsmonn paring staringlet

Hoslashy Hoslashy grad av korrosjonsbeskyttelse for eks 8 mm korrosjonsmonnparing staringlet eller minst 40 mm tykk gysemasse kombinert medplastbelegg eller korrosjonsmonn paring staringlet

Meget hoslashy Plastbelegg er noslashdvendig

I kapittel 226 er ulike systemer for korrosjonsbeskyttelse beskrevet mer utfoslashrlig

Naringr krav til korrosjonsbeskyttelse for jordnaglingssystemet skal bestemmes er det viktigikke bare aring se paring jordnaglen alene Svake punkter saring som innfestingen til fronten ogsammenkoplinger maring vurderes slik at hele konstruksjonen har tilstrekkelig beskyttelse

72 NATURLIGE SKRAringNINGER

Hovedforskjellen mellom en bratt utgravet jordnaglet vegg og en naturlig skraringningforsterket med jordnagler er belastningen paring naglene For den utgravede veggen blirnaglene belastet mer eller mindre saring snart utgravingen er gjennomfoslashrt En jordnagle sominstalleres i en naturlig skraringning vil forbli ubelastet saring lenge det ikke forekommer viderebevegelser i den aktive jordkilen i skraringningen Tilleggsbelastninger eller endringer ieffektivspenningene kan resultere i bevegelser i jorda som igjen vil mobilisere friksjonlangs jordnaglen Mobilisert friksjon i forankringssonen vil forhindre bevegelser av denaktive jordkilen Kreftene som foraringrsakes av bevegelser i den ustabile aktive jordkilen blirredistribuert gjennom strekk i naglene til forankringssonen Hvis ustabiliteten oslashker ogstoslashrre bevegelser oppstaringr saring vil boslashyemotstanden i naglen kunne bidra med en liten andel tilmotstandskreftene Imidlertid er vanligvis bevegelsene naringr boslashyemotstanden blir aktivertsaring store at skraringningen da mer eller mindre er i en bruddtilstand

721 Spesiell informasjon som er noslashdvendig for dimensjoneringen

For en naturlig skraringning er det viktig aring vite omfanget og formen paring en potensiell glideflateEn gal dimensjonering av jordnaglingssystemet kan faktisk bidra til aring svekke den ustabileskraringningen ytterligere med ras i skraringningen som resultat

Jordnagling

110 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Geometri ndash Det er viktig aring bestemme skraringningens profil noslashyaktig foslashr jordnaglingssystemetdimensjoneres baringde for aring kunne dimensjonere et egnet system (plassering av nagler) og foraring bestemme hvorledes installasjon av naglene skal kunne foretas i skraringningen

722 Dimensjonering i bruddgrensetilstanden

7221 Bruddmodeller

Bruddmodeller for jordnaglede skraringninger er lik de som gjelder for jordnaglede veggerBrudd kan oppstaring enten som interne brudd i naglene eller ytre brudd utenfor den armertesonen For slake skraringninger vil sammenligning med en gravitasjonsmur vaeligre mindrerelevant enn for en loddrett jordnaglet vegg Likevel dannes en armert blokk paring grunn avsmaring bevegelser i den aktive sonen Den armerte blokken vil begrense bevegelsene i jordabak blokken Grunnbrudd under blokken velting horisontalglidning og totalstabilitet erbruddmodeller som kan forekomme selv for en jordnaglet skraringning og dette maring foslashlgeligvurderes

7222 Styrkeparametere og dimensjonerende laster

Dimensjoneringsverdier for jord og nagler velges i samsvar med forslag gitt i kapittel 2 og3

7223 Dimensjonering steg for steg

Dimensjonering av en naturlig skraringning er basert paring de samme prinsippenes som for enbratt vegg med det unntak at skraringningen ikke graves ut Foslashlgelig er foslashlgende steg inkluderti dimensjoneringen

1 Stabilitetsanalyse2 Kontroll av det valgte naglesystem3 Ytre stabilitet og totalstabilitet

Disse vil ikke bli ytterligere beskrevet her siden de er beskrevet i avsnitt 712

For et foreloslashpig overslag over mulig naglemoslashnster kan anbefalingene i avsnitt 7123benyttes men som en utfyllende vurdering maring ogsaring den kritiske glideflaten for denuarmerte skraringningen undersoslashkes Naglelengden bak bruddflaten maring vaeligre tilstrekkelig langfor aring gjoslashre det sannsynlig aring tro at det stabiliserende moment paring grunn av naglene vil blistort nok til aring oppnaring en rimelig sikkerhetsfaktor

723 Dimensjonering i bruksgrensetilstanden

For en utgravet skraringning er det aringpenbart at bevegelsene vil forekomme etter hvert somutgravingen foretas fra toppen til bunnen Det kan kanskje ikke virke like opplagt atbevegelsene som er noslashdvendig for aring mobilisere naglene i en naturlig skraringning er av sammestoslashrrelsesorden Bevegelsene utover vil ikke noslashdvendigvis oppstaring men det vil blinedadrettede bevegelser som resulterer i setninger Som for utgravede skraringninger maring noebevegelse oppstaring for at naglekreftene skal kunne mobiliseres Vurderinger av om hvorvidtdette vil paringvirke naeligrliggende hus og andre konstruksjoner maring foretas

Jordnagling

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 111

724 Drenering

Som for en utgravet jordnaglingsskraringning er det viktig aring kontrollere vannet siden det kanha alvorlige konsekvenser for konstruksjonen Som en generell regel boslashr det forhindres atvann kommer inn i en jordnaglet konstruksjon Overflatedrenering paring oversiden avskraringningen kan anvendes for aring hindre at vann kommer inn i konstruksjonen Frontsystemetkan velges slik at det begrenser effekten av mindre vannstroslashmmer Tilleggsdrenasje kaninstalleres for hindre vann i konstruksjonen Alle drenssystemer som installeres maring vaeligrerobuste slik at de kan opprettholdes gjennom hele konstruksjonens levetid

725 Frontkledning

Det kan vaeligre flere grunner til aring anvende en frontkledning1 Omfordeling av krefter mellom naglene2 Behov for et rammeverk for at strekkrefter kan bli mobilisert i naglene3 Forhindre lokalbrudd mellom naglene

Avhengig av skraringningsvinkelen saring vil anvendeligheten av ulike typer frontkledningervariere For bratte skraringninger vil sproslashytebetong kunne utgjoslashre det eneste alternativet for aringoppnaring noslashdvendig lokalstabilitet mellom naglene og virke som en omfordelingsplate Forskraringninger med skraringningshelning mindre enn 30 0 saring kan frontkledning vaeligre unoslashdvendighvis det ikke er paringkrevet paring grunn av erosjon For naturlige skraringninger kan bruk avfleksible loslashsninger slik som geotekstiler vaeligre tilstrekkelig

Foslashlgende faktorer boslashr vurderes Ved slake skraringninger bare beskyttet med vegetasjon saring maring det tas hensyn til at det

tar tid aring faring etablert vegetasjonsdekket Annen korttidsbeskyttelse mot erosjon kanderfor vaeligre noslashdvendig

Ved bruk av fleksible frontkledninger maring en huske at deformasjoner er noslashdvendigfor at det skal oppstaring krefter i geosyntetene Vurder derfor om dissedeformasjonene er estetisk akseptable for frontkledningen

Ved bruk av fleksible frontkledninger maring forvitring av det geosyntetiske materialetogsaring vurderes Kledningens langtidsfunksjon maring garanteres

726 Bestandighet

Diskusjonen vedroslashrende bestandighet i avsnitt 716 gjelder ogsaring for jordnagledeskraringninger saring vel som for utgravede jordnaglede vegger

73 UTFOslashRELSE KVALITETSKONTROLL OG KONTRAKTER

Haringndboken beskriver ovennevnte forhold i foslashlgende kapitler Utfoslashrelse Kapittel 8 Kvalitetskontroll Kapittel 9 Kontrakter Kapittel 10

Jordnagling

112 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Basert paring dimensjoneringsforutsetningene er det anbefalt aring sikre at sposlashrsmaringl vedroslashrendeprosjektansvar utfoslashrelse og kontroll er klart definert i anbudskontrakten

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 113

8 UTFOslashRELSE

Dette kapitlet er basert paring informasjonen i utkast til det europeiske byggedirektivet forarmerte fyllinger (prEN 14475) og Soil Nailing (prEN 14490) Tilleggsinformasjon fraandre standarder og haringndboslashker er ogsaring tatt med (for eks bristisk standard ClouterreFHWA) En innrykket setning markerer at teksten er et sitat

81 ARMERTE FYLLINGER

Anleggsprosedyren for en armert fylling kan sammenlignes med andre jordarbeiderbortsett fra at armerte fyllinger krever tilleggshensyn naringr det gjelder levering lagring oginstallasjon av de prefabrikkerte komponentene Anleggsaktivitetene maring ikke foraringrsakeskade paring armeringsmaterialene heller ikke paring midlertidig eller permanente stoslashtte- ogfrontelementer Videre maring anlegget ikke paringvirke dreneringsforholdene i friksjonsmassersom benyttes i fyllingen eller drenerende materialer som plasseres i kontakt med denarmerte konstruksjonen

Bygging av en armert fyllingskonstruksjon kan omfatte foslashlgende stadier Utgraving og planering Fundamenter for frontkledninger eller elementer Valg og transport av materialer Fyllingsmaterialer Drenerende materialer Armeringselementer Frontkledninger eller elementer Montering av frontkledninger eller elementer inkludert utlegging av armering og

skjoslashtemasse Tilbakefylling og komprimering av fyllmasse og drenerende materialer Etablering av kledning eller andre elementer paring toppen av den armerte

konstruksjonen

811 Valg av materialer

8111 Fyllingsmaterialer

Spesiell oppmerksomhet maring rettes mot lokalisering av massetak for egnedefyllingsmaterialer Foslashlgende indeksparametere for fyllingsmaterialet maring bestemmes ogkontrolleres mot de krav som er satt for arbeidene

Korngradering Flytegrense og plastisitetsgrense Vanninnhold PH-verdi Proctor-verdier Skjaeligrstyrke Friksjonskoeffisient mellom fyllingsmaterialet og armeringen og om

metallarmering eller frontkledninger skal anvendes

Utfoslashrelse

114 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Resistivitet Redox-potensial Innhold av klorid-ioner Totalt sulfatinnhold Innhold av sulfat-ioner Totalt sulfidinnhold

812 Armeringsmateriale

8121 Staringl

Staringltype og kvalitet spesifiseres i henhold til EN 10080 eller EN 10025 (strekkstyrkeflytespenning toslashyning ved brudd)

Galvanisering spesifiseres i henhold til EN ISO 1461

Korrosjonsmonn for staringl maring vaeligre i samsvar med dimensjoneringskravene

8122 Geosynteter

Kontroll paring anlegget av levert armeringsmateriale kan utfoslashres i henhold til utkast prEN1475 som ogsaring gir en vurdering av materialets anvendelighet for ulike formaringl

813 Materialer for bruk i frontkledninger og sammenfoslashyninger

Alle materialer og produkter skal vaeligre i henhold til relevante europeiske standarder Hvorslike ikke er tilgjengelig skal materialene tilfredstille nasjonale standarder ellerretningslinjer og lokale miljoslashbestemmelser Materialene skal vaeligre i samsvar medprosjektspesifikasjonene og tilhoslashrende testresultater skal fremslegges Spesielle krav sattav produsenten naringr det gjelder transport haringndtering lagring og utlegging av materialer ogprodukter skal etterkommes

814 Stedlige forhold og grunnundersoslashkelser

8141 Generelt

Foslashr anleggsarbeidene starter skal all noslashdvendig informasjon vedroslashrende forholdene paringstedet lovbestemte restriksjoner og forhold relatert til tilliggende infrastruktur foreliggeDenne informasjonen skal dekke adkomstforhold eksisterende installasjoner iundergrunnen og eventuelle miljoslashmessige restriksjoner

8142 Byggeplassen

Grunnundersoslashkelsene paring stedet skal omfatte informasjon som gjelder stedets anvendelighetfor en armert jordkonstruksjon totalstabiliteten i omraringdet for utfoslashrelse av arbeidene oganvendeligheten av stedlige masser i fylling baringde geoteknisk og geokjemiske parametere

Indeksparametere plastisitet jordartsklassifisering densitet korngraderingvanninnhold organisk innhold

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 115

Materialparametere skjaeligrfasthet modultall (kompressibilitet) Hydrauliske parametere permeabilitet Miljoslashdata forurensing

Spesiell informasjon kreves naringr det gjelder grunnvann og overflatevann inkludertmulighetene for oversvoslashmmelse

8143 Materialtak

Grunnundersoslashkelser i materialtaket skal gi opplysninger om karakteristiskejordartsparametere som forutsatt i prosjekteringen Hvis geoteknisk kartlegging og visuellinspeksjon i materialtaket indikerer store variasjoner i massenes egenskaper maring detaljerteundersoslashkelser foretas

815 Fundamentering

Den armerte jordblokken fundamenteres vanligvis direkte paring undergrunnen etter utgravingav topplag Frontkledninger settes vanligvis paring stripefundamenter av betong som krevertilleggsutgraving Bredden paring fundamentstripene maring gi rom for justering avfrontkledningen for riktig plassering

816 Drenering

Drenering er viktig i en armert jordkonstruksjon da denne ikke kan tillates aring blivannmettet En mulig oslashkning av poretrykket og dermed reduksjon i skjaeligrstyrke kan svekkestabiliteten foraringrsake tilleggslast paring frontkledningen og oslashke strekkspenningen iarmeringen

Der kohesive fyllingsmaterialer anvendes maring et gjennomgaringende drenerende lag medtykkelse minst 03 m plasseres bak frontkledningen og knyttes til dreneringssystemet ibunnen Alle armerte fyllinger maring beskyttes mot infiltrering av overflatevann

Paring undergrunnen av lite permeable masser skal det legges inn et horisontalt lag avdrenerende masser i fundamentnivaring Hvis noslashdvendig maring egnet forsegling og drenerendetiltak etableres paring toppen av og bak den armerte fyllingsblokken for aring hindre aggressivesubstanser fra aring komme inn i konstruksjonen

Drenerende lag i den armerte konstruksjonen maring ha tilstrekkelig tykkelse til aring sikre avloslashpfor antatt vannmengde og tilfredstille filterkravene i forhold til fyllingsmaterialene

Drenslagene skal legges ut i lag vekselvis med fyllmassene og komprimeres for aring unngaringforurensing fra fyllmassene Det kan vaeligre noslashdvendig aring foreta komprimering avdrenslagene med haringndholdt vibrasjonsutstyr

Et system med drensroslashr skal installeres langs og bak stripefundamentene av betong forfrontkledningen Det maring gis muligheter til vedlikehold av drensroslashrsystemet for eks vedinspeksjonskummer I tillegg skal det installeres drenasjehull i frontkledningen overbakkehoslashyde

Utfoslashrelse

116 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

817 Frontkledninger

Frontkledninger maring ikke vaeligre skadet eller sprukket og maring behandles forsiktig ved bruk avriktig tilpassede loslashfteenheter koblet til kledningens overkant

Komprimering av fyllingen eller drenerende materialer bak frontkledningen kan foraringrsakeendringer i kledningens posisjon og krever justeringsmuligheter for aring tilfredstilletoleransekravene gitt i prosjektspesifikasjonene Avhengig av type frontpanel kan det vaeligrenoslashdvendig aring benytte midlertidige klemmer eller stoslashtteelementer for aring oppnaring oslashnsket form paringfasaden i fronten av den armerte konstruksjonen For eks kan fugemasse bli noslashdvendigsom en midlertidig loslashsning for aring justere aringpningene mellom frontelementene for muligesetningsforskjeller saring vel som for toleranser i frontkledningens dimensjoner

Fugene mellom frontkledningselementene skal forsegles over grunnvannsnivaringet for aringhindre at materialer vaskes ut av fyllingen Fuger under grunnvannsnivaringet kan forbliuforseglet for aring tillate at grunnvannet kan stroslashmme gjennom den armerte konstruksjonen

818 Valg utlegging og oppbygging av fyllingsmaterialer

Armerte konstruksjoner har den fordel at en stoslashrre variasjon i fyllingsmaterialer kananvendes Overflaten hvor armeringsmaterialet skal legges ut maring vaeligre plant ogkomprimert Alle elementer som kan tenkes aring skade armeringen paring noen maringte maring fjernes

Korrekt utlegging og tilstrekkelig komprimering av fyllingsmaterialet er noslashkkelpunkter foraring kunne garantere at konstruksjonen vil fungere som forutsatt Lagtykkelsen ogplaneringen maring vaeligre slik at det er mulig aring komprimere massene tilstrekkelig i samsvarmed spesifikasjonene for eks 95 modifisert Proctor Forskjellige komprimeringskraveller krav om en spesiell rekkefoslashlge i komprimeringsarbeidet i omraringder naeligrfrontkledningen eller hjoslashrner maring etterfoslashlges noslashye

Planeringskravene er hvis ikke annet er spesifisert de samme som for individuelle lag i envanlig fylling for eks 50 mm En lagtykkelse som er relatert til avstanden mellomarmeringen er aring foretrekke Avhengig av stoslashrste steinstoslashrrelse i fyllingsmaterialet saring maringlagtykkelsen velges slik at optimal komprimeringseffekt kan oppnarings

819 Utlegging av armering og skjoslashting

Paring bakgrunn av en rekke mulige fremgangsmaringter skal bare noen faring generelle regler nevnesArmeringen legges ut paring den komprimerte fyllingen og kobles til frontkledningen eller moten permanent eller midlertidig front (forskaling) brettes tilbake over neste komprimertelag og forspennes I alle tilfeller maring instruksjonene som er gitt i prosjektbeskrivelsen elleri retningslinjer fra produsenten eller leverandoslashr foslashlges Innfesting til frontkledningen skalvaeligre i samsvar med krav og toleranser gitt i byggetegningene Spesiell noslashyaktighet maringutvises i aring kontrollere at hovedretningen for armeringens strekkstyrke posisjon ognivaringplassering samt overlapping av skjoslashter blir riktig ved utlegging av armeringen

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 117

82 JORDNAGLING

Utgravingen av en jordnaglet bratt skraringning kan omfatte foslashlgende hovedprosesser Forarbeider Utgravingklargjoslashring av fronten Installasjon av nagler Installasjon av drenering Installasjon av frontkledning

Prosessen er vist i figur 81

4 Excavaiton

2 Installation of nails1 Excavation

3 Facing

Figur 81 Konstruksjonsfaser for en jordnaglet vegg

I de tilfeller hvor jordnagling er benyttet til aring forsterke en eksisterende skraringning saring kanforberedende arbeider utgraving og installasjon av frontkledning sloslashyfes I dette avsnitteter det gitt en kort forklaring av de enkelte arbeidstrinnene i henhold til utkast til prEN14490 For flere detaljer vedroslashrende utfoslashrelse av arbeidene vise det til standarden

Foslashr anleggsarbeidene settes i gang maring noslashdvendig informasjon gis til entreprenoslashren Detteer omtalt videre i kapittel 10

821 Forarbeider

Forarbeidene kan omfatte noen eller alle av foslashlgende forhold Utsetting av skraringningens posisjon terrenget Bygging av adkomstsystemer hvor adkomsten er begrenset (for eks egen adkomstveg

med forgreninger) Kontroll av overflatevann og grunnvann ved installasjon av drenering Dette foretas for

aring gjoslashre det mulig aring utfoslashre jordnaglingsarbeidene Uttrekksforsoslashk med proslashvenagler for aring bekrefte forventet forankringsstyrke i naglene Installasjon av kontrollsystemer

1 Utgraving 2 Installasjon av nagler

3 Frontkledning 4 Utgraving

Utfoslashrelse

118 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Uttak av proslashvegrop for aring undersoslashke hvor lenge utgravet vegg kan staring uten tiltak

Forsoslashk kontroll og overvaringkning er beskrevet mer detaljert i kapittel 9

822 Utgraving og klargjoslashring av fronten

Vanligvis omfatter utgravingsfasen en innledende utgraving (hoveddelen) etterfulgt av enfinpussing av overflaten Foslashr utgravingen starter maring det vaeligre enighet om foslashlgende Hvem som er ansvarlig for totalstabiliteten av skraringningen og tilliggende eiendommer

Det kan vaeligre noslashdvendig med restriksjoner slik som utgraving i seksjoner Utgravingsbegrensninger slik som ferdig helning paring skraringningen utstrekning av

anleggsomraringdet midlertidige gravenivaringer Toleransegrenser for utgravingen slik som hvor mange graders avvik kan tolereres for

skraringningshelningen og hoslashydetoleranser for midlertidige gravenivaringer Overvaringkningssystemer for aring sikre kontroll med toleransene Hvilke tiltak som skal iverksettes hvis toleransene overskrides Hvordan uforutsettes forhold skal haringndteres slik som blokker og lav skraringningsstabilitet

Fyllingsmaterialer finnes ofte naeligre terrengoverflaten og slike materialer kan ha daringrligkvalitet og vil foslashlgelig ofte rase sammen kort tid etter utgravingen Spesielle tiltak kan blinoslashdvendig for aring hindre sammenbrudd i slike masser

Tidsforbruket fra skraringningen er gravet ut naglene installert og frontkledningen montert boslashrbegrenses mest mulig Proslashvegraving under de innledende anleggsarbeidene vil kunne giretningslinjer naringr det gjelder hvor lenge skraringningen kan staring av seg selv Basert paring slikinformasjon kan lengden av skraringning som kan graves ut av gangen bestemmes paring forharingnd

Under gravearbeidene skal de virkelige grunn- og grunnvannsforholdene sammenlignesmed rapporten fra grunnundersoslashkelsene Hvis avvik observeres skal dette rapporteres isamsvar med anbudsdokumentene Basert paring slik informasjon kan det bli noslashdvendig aringforeta endringer i dimensjoneringen eller tiltak slik som lokal tilbakefylling

823 Installasjon av nagler

Foslashlgende skal vaeligre avtalt foslashr arbeid med installasjon av nagler starter Nagletype og installasjonsmetode Toleranser naringr det gjelder naglenes plassering i henhold til kapittel 9

To hovedmetoder for installasjon av nagler foreligger direkte installasjon og installasjonved forboring Direkte installasjon kan utfoslashres ved ramming med slag vibrasjon ellerballistiske metoder Installasjon ved bruk av forboring og gysemasse kan omfatte entengravitetsgysing eller gysing med trykk

Installasjonsmetoden boslashr velges ut fra de spesielle forholdene paring stedet En anneninstallasjonsteknikk eller flytting av naglen boslashr vurderes hvis forekomst av blokker hindrerinstallasjon av naglen i full lengde og med korrekt retning Nagler som enten er helt ellerdelvis installert maring ikke fjernes

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 119

Under transport og lagring maring naglene behandles med forsiktighet for aring garanterekvaliteten paring naglen All installasjon av nagler skal utfoslashres paring en kontrollert maringte slik atparingvirkning av grunnen og tidligere installerte nagler blir minst mulig Foslashr installasjon skalnaglene kontrolleres for aring paringse at de er i en stand som tilfredstiller kravene ianleggsdokumentene

Kontrolltiltak som skal utfoslashres under installasjonen er beskrevet i kapittel 9

8231 Direkte installasjonsmetoder

Ved direkte installasjonsmetoder rammes naglen ved bruk av slag vibrasjoner ellerballistiske metoder For direkte installerte nagler har armeringen vanligvis direkte kontaktmed jorda uten bruk av gysemasse I de tilfeller hvor naglen ikke er produsert i en hellengde er det viktig at skjoslashtingen utfoslashres paring en maringte som ikke paringvirker lastoverfoslashringen iskjoslashtenNaglen maring ha tilstrekkelig stivhet til aring kunne rammes inn i jorda uten at knekning oppstaringrNoslashdvendig stivhet maring bestemmes ut fra en vurdering av grunnforholdene (pakningsgrad)og rammeutstyret

Under installasjonen noteres installasjonsdybde og anvendt rammetid Rammetiden gir enindikasjon paring om svakere eller fastere jordmasser er paringtruffet i naglens lengde

8232 Installasjon ved forboring

Forboringsmetoden omfatter i hovedsak to ulike installasjonsteknikker1 Vanlig nagle ndash Det forbores et hull i bakken og armeringselementet installeres i midten

av hullet Hullet fylles saring med gysemasse fra bunn til topp Naglen kan ogsaring installeresetter at hullet er fylt med gysemasse

2 Samtidig boret og gyst ndash Naglen benyttes her som et bor Under boringen fylles hulletsamtidig med gysemasse Etter installasjonen forblir borehodet i bakken som en del avarmeringssystemet

Boremetoder velges slik at foslashlgende forhold kan garanteres At full naglediameter oppnarings i hele naglens lengde At hullet kan bores til en lengde som sikrer at naglen oppnaringr den lengde som kreves

Det kan vaeligre noslashdvendig aring benytte overboring med noen boremetoder

For aring sikre at minimum overdekning med gysemasse oppnarings i hele naglens lengde saring skalavstandsholdere fordeles med jevn avstand langs naglen

Det anbefales at naglen gyses saring snart som mulig etter at den er plassert i hullet i detminste samme dag

Det eksisterer i hovedsak tre forskjellige boremetoder i henhold til prEN 14490 Boring i aringpent borehull

Denne typen boring med bruk av auger kan anvendes i jord hvor hullet ikke rasersammen Fjerning av store mengder jord under boringen foraringrsasket for eks avsammenrasing i hullet maring unngarings Hvis det er fare for at borehullet skal rase sammen

Utfoslashrelse

120 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

kan bruk av augere med hul stamme vaeligre nyttig for aring muliggjoslashre installasjon av nagleog gysemasse foslashr tilbaketrekking av augerenSpyleteknikker kan benyttes i alle jordartstyper saring lenge egnet spyleveske anvendes iforhold til jordart I jord hvor hullet er stabilt kan luftspyling benyttes og tung veske(for eks gysemasse) i mindre stabile hull

Boring med foringsroslashrDenne metoden anvendes i jordarter hvor hullet ikke vil vaeligre stabilt i hele lengden foslashrgysing er foretatt I slike jordarter maring gysing foretas foslashr foringsroslashret fjernes

Selvborende nagleEt borehode monteres paring naglen Gysemasse anvendes vanligvis som spyleveske Inoen tilfeller vil samtidig boring og gysing foslashre til et forstoslashrret gysevolum foslashlgelig maringborehastighet gysetrykk og stroslashmningshastighet justeres for aring passe tilgrunnforholdene

Den andre fasen av teknikken med borede installasjoner er gysingen som utfoslashres enten somgravitasjonsgysing eller gysing under trykka) Gravitasjonsgysing

Et stoslashperoslashr foslashres inn til bunnen av hullet og gysing utfoslashres uten avbrudd fra bunnen avhullet til en ufortynnet og uinfisert gysemasse kommer ut fra toppen av hulletUttrekkshastighetten av stoslashperoslashret maring ikke vaeligre raskere enn at bunnen av stoslashperoslashretforblir neddykket i stoslashpemasse under hele prosessen

b) TrykkgysingEt gyseroslashr koples til naglen og gysing foretas under boringen eller etter at boringen eravsluttet Systemet med rotasjonsboring og samtidig spyling med gysemasse beskrivesofte som dynamisk trykkgysing

Gysemassen som benyttes maring anvendes rett etter at den er ferdigblandet og heleblandingen maring innfri kravene i anbudsbeskrivelsen

Egnet gyseteknikk maring velges for aring sikre at hulrom som kan redusere kapasiteten ogbestandigheten av naglen ikke oppstaringr Under gysingen skal anvendt volum gysemasse oggysetrykk registreres for hver nagle

Hvis metoden med hul auger benyttes saring maring rotasjonsretningen ikke reverseres underuttrekkingen siden dette kan foraringrsake at jord blandes inn i og reduserer styrken avgysemassen

824 Installasjon av drenssystemer

Et effektivt dreneringssystem utgjoslashr en viktig del av jordnaglingskonstruksjonenOverflatevann og grunnvann kan ha oslashdeleggende effekt paring veggen Det er derfor viktigmed drenering baringde i anleggsfasen og i konstruksjonens levetid Hvis uventedegrunnvannsforhold oppdages i byggefasen kan det bli noslashdvendig aring oppgraderedrenssystemet

Overflatevann kan kontrolleres med for eks avskjaeligringsgroslashfter eller renner Disseinstalleres vanligvis foslashr utfoslashrelse a jordnaglingen starter Intern drenasje eller drensmatter

Utfoslashrelse

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 121

like bak fronten kan kontrollere grunnvann Vann fra drenene samles i et punkt og detsoslashrges for avloslashp i samsvar med miljoslashbestemmelsene

Det er i hovedsak tre forskjellige drenstyper1 Overflatedrenasje (for eks tildekking renner eller groslashfter)2 Drenering av fronten (for eks drensmatter bloslashderroslashr)3 Undergrunnsdrenasje (for eks dreneringsroslashr)

I kapittel 2 er de tre forskjellige drenssystemene vist

Paring overflaten over den armerte veggen kan tildekking benyttes til aring kontrollereoverflatevann Spesiell oppmerksomhet maring vies overlapping av tildekningsmaterialet for aringhindre at overflatevann kan komme inn mellom tildekningen og terrengoverflaten Det kanvaeligre noslashdvendig aring feste tildekningsmaterialet til undergrunnen for aring hindre at det loslashftes oppparing grunn av vindkrefter

Dreneringsrenner vanligvis laget av betong kan benyttes til aring samle opp overflatevannHvis slike benyttes er det viktig at de legges med kontinuerlig fall frem til etoppsamlingspunkt og at skjoslashtene er vanntette Renne boslashr ha ekspansjonsskjoslashter for aring kunnetillate differensialsetninger og temperaturbevegelser Dreneringen maring ogsaring sikre at det ikkeoppstaringr dammer og hindre at vann kommer inn i jorda under rennen

Drensgroslashft er en annen mulighet for aring samle opp overflatevann Utgravingen av groslashften maringutfoslashres paring en kontrollert maringte og tiden groslashften staringr aringpen maring gjoslashres saring kort som mulig Foslashrgroslashften tilbakefylles kan den dekkes med en fiberduk for aring hindre tetting av drensgroslashftenparing sikt Drenssystemet (perforert roslashr eller drensmatte) maring kontrolleres for eventuell skadeslik at en kan forvisses om at det vil virke som et sammenhengende system Drenet maring hasammenhengende fall frem til oppsamlingspunktet

For aring kontrollere vann bak fronten kan drensmatter med filtervirkning anvendes Vanligvisplasseres drensmattene vertikalt med angitt avstand I noen tilfeller kan det vaeligre egnet aringbenytte tilleggsmatter lagt horisontalt ved hver fuge i sproslashytebetongen eller der det er myevann For aring hindre at kvaliteten paring betongen paringvirkes anbefales det at ikke mer enn 15 av frontarealet dekkes med drensmatter Drenssystemet maring vaeligre sammenhengende fratoppen til bunnen av veggen og bundet samme med tilstrekkelig overlapp for aring sikrekontinuitet i vannstroslashmmen Mattene maring festes godt til veggen for aring hindre tomrom bakfronten Noslashdvendige tiltak maring gjoslashres for aring hindre skade paring dreneringen under videreutgraving og etablering av frontsystemer

Hvis sproslashytebetong eller andre tette frontkledninger benyttes saring maring bloslashderhull etableresHull med en minimumsdiameter paring 25 mm vil kunne tillate fri utstroslashmning av vann frabaksiden av frontkledningen Hvis der er mulig boslashr dreneringssystemet testes foslashranvendelse paring frontkledningen

I noen tilfeller kan det vaeligre noslashdvendig aring benytte drenssystemer i undergrunnen og i saring fallmaring dreneringen gis et minste fall paring 5 mot fronten Det maring velges eninstallasjonsmetode som sikrer at drensroslashret ikke skades og at jordpartikler ikke tetter

Utfoslashrelse

122 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

filteret Koblingen mellom drensroslashr og fronten maring utfoslashres paring en maringte som sikrer at vannetpasserer gjennom drenet og ikke eroderer jord rundt tilkoplingspunktet

Pumpesystemer anvendes normalt ikke siden jordnagling vanligvis benyttes overgrunnvannstanden

825 Installasjon av frontkledning

Frontkledningen boslashr installeres saring snart som mulig etter utgraving og installasjon avnaglene for aring hindre lokale brudd i overflaten I noen tilfeller kan det vaeligre noslashdvendig aringinstallere jordnaglene gjennom en beskyttelseskledning foran veggenskraringningen En annenmulighet er aring paringfoslashre et tynt lag med sproslashytebetong rett etter at utgravingen er utfoslashrt

Stoslashrste hoslashyde av hvert utgravingstrinn bestemmes basert paring beregninger og erfaringer fraprosjekter med tilsvarende forhold Det kan vaeligre noslashdvendig aring utfoslashre utgravingenseksjonsvis for aring hindre utglidninger foslashr naglene blir installert

Mellom to utgravingstrinn anbefales det et tidsrom paring minimum 24 timer for aring tillategysemassen aring oppnaring en viss styrke

Det er viktig aring vurdere drenering av skraringningen under anlegget et uventet vannfoslashrende lagkan ha alvorlige virkninger paring overflatestabiliteten

Hvis geosynteter benyttes som frontkledning for en naturlig skraringning er det viktig atmaterialet fastes godt til skraringningen slik at noslashdvendige krefter mobiliseres selv med smaringbevegelser

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 123

9 KVALITETSKONTROLL ndash TILSYNTESTING OG KONTROLL I BYGGEFASEN

Dette kapitlet er basert paring informasjon i utkast til europeisk standard for armert jord (prEN14475) og jordnagling (prEN 14490) Tilleggsinformasjon fra andre standarder ogharingndboslashker er ogsaring tatt med (for eks bristisk standard Clouterre FHWA)

Problemer relatert til bevegelser i konstruksjonen i byggefasen er mest vanlig naringr detgjelder armerte jordkonstruksjoner spesielt frontkledninger sammensatt av storeenkeltpaneler Naringr en armert jordkonstruksjon med vertikal vegg bygges vil jordlagene iundergrunnen konsolideres og foraringrsake setninger og horisontalbevegelser Det er derforav stoslashrste viktighet aring sikre kvaliteten paring arbeidene og anvendte materialkomponenter Deter forstaringelig at kontroll oppfoslashlging og testing av slike konstruksjoner maring utfoslashres av erfarnespesialister i samsvar med dimensjoneringsforutsetningene og kontraktsdokumentene kfrkapittel 10 Kontraktsdokumentene maring definere nivaringet paring og omfanget av kontroll ogtesting som skal utfoslashres og noslashyaktighetten av kontrollen som kreves

Problemer relatert til bevegelser i armerte jordkonstruksjoner med oppbrettskledning ellerhalvstive frontkledninger i byggefasen er vanligvis ikke saring viktige Utfoslashrelse av arbeidetkan sammenlignes med vanlige jordarbeidsforhold Kontroll testing og oppfoslashlging avdenne type armerte jordkonstruksjoner medfoslashrer noen spesielle forhold relatert tilkvaliteten paring armeringsmaterialet riktig lagring av dette beskyttelse mot skaderforspenning og for eks vedlikehold av vegetasjon

For en jordnaglet konstruksjon er det alltid viktig at kontroll testing og oppfoslashlging utfoslashresfor aring sikre kvaliteten paring arbeidene og at disse er i samsvar med anbudsdokumentene kfrkapittel 10 Kvalifiserte og erfarne personer skal utfoslashre kontrollen oppfoslashlgingen ogtestingen

91 TILSYN

911 Armerte fyllinger

Kontroll skal utfoslashres i henhold til anbudsdokumentene Kontrollen omfatter protokollertesting og oppfoslashlging og er noslashdvendig i alle stadier av arbeidet lagring og haringndtering avfrontkledninger og armeringselementer utgraving av fundament komprimering avfyllingsmaterialer og av drenslag For armerte jordkonstruksjoner som benytterstaringlarmering ogeller geosyntetisk armering saring skal kontrollen utfoslashres i henhold til prEN14475 (kapittel 9)

Utfoslashrelsen av arbeidene maring kontrolleres i de forskjellige byggestadiene med hensyn tilfoslashlgende detaljer forarbeider paring byggeplassen (klargjoslashring av stedlige grunnforhold for fundament

grunnvannsnivaring og drensforhold) fyllingsmaterialer (vanninnhold densitet korngradering skjaeligrstyrkeparametere

organisk innhold)

Kvalitetskontroll

124 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

armeringselementer (identifisering vekt pr areal tverrsnitt bredde tykkelsemaskearingpning) For geosyntetiske armeringsmaterialer er det under utarbeidelse etstandard dokument for kvalitetskontroll paring anlegg og dette vil bli utgitt som en EN-standard eller CEN teknisk rapport (ref CEN TC 189 arbeidsdokument 70)

Frontkledning (lagring tilstand dimensjoner revner eller skader festeanordninger) Drenering (roslashr korngradering av fyllmasser og tilbakefylling filterkrav organisk

innhold)

912 Jordnagling

Kontrollen skal utfoslashres i henhold til anbudsdokumentene Kontrollen omfatter protokollertesting og overvaringkning under byggingen

En jordnaglingsplan skal vaeligre tilgjengelig paring byggeplassen og omfatte foslashlgendeinformasjon i henhold til prEN 14490 Nagletype med betegnelse Antall nagler Plassering og orientering av hver nagle og posisjonstoleranser i forhold til et

referansenivaring Noslashdvendig lastkapasitet for naglene Installasjonsteknikk Kjente hindringer og andre restriksjoner knyttet til nagleaktivitetene Dato og klokkeslett for installasjon av hver nagle Metode for korrosjonsbeskyttelse Utfoslashrte nagletester

Som en utfylling til jordnaglingsplanen skal installasjon av hver enkelt nagle protokolleresog foslashlgende informasjon kan inkluderes Beskrivelse Dato for installasjon Nagletype diameter lengde og orientering Boremetode Bruk av foringsroslashr eller ikke Spylemetode Grunnforhold (kort beskrivelse) Vannforhold Forbruk av gysemasse Merknader Spesielle tiltak

Protokollen oppbevares sammen med oslashvrige anleggsprotokoller

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 125

92 TESTING

921 Armert fylling

Testing av materialer anvendt i en armert jordkonstruksjon skal utfoslashres i henhold til ENV1977 og spesifikasjoner gitt for prosjektet Kontrolloslashren skal foslashre jevnlige protokoller somdekker informasjon som kreves i prosjektets kvalitetsplan Dette omfatter vanligvisrapporter og sertifikater utstedt av produsenten av armeringselementene rapporter fratester utfoslashrt paring anlegget med angivelse av testmetoder og resultater og konklusjoner naringr detgjelder overholdelse av gitte krav

9211 Testing av fyllingsmaterialet

Testing av fyllingsmaterialet skal utfoslashres for det materialet som er benyttet paring anlegget paringfoslashlgende maringte Feltforsoslashk for aring kontrollere densitet og optimalt vanninnhold Laboratorie- eller feltforsoslashk for aring finne materialets skjaeligrstyrkeFoslashlgende forsoslashk kan ogsaring utfoslashres Laboratorieforsoslashk for aring bestemme friksjonen mellom fyllmassene og armeringen Laboratorieforsoslashk for aring bestemme fyllingsmaterialets elektrokjemiske egenskaper

9212 Armering

For armeringen kan feltforsoslashk utfoslashres med fyllingsmaterialer og komprimeringsutstyr somskal anvendes for aring kontrollere armeringens foslashlsomhet overfor anleggskader hvisbegrenset informasjon om materialet foreligger For armeringsmateriale som levers paringbyggeplassen saring skal leverandoslashren paringse at materialet oppfyller de krav som er satt veddimensjoneringen Testmetoder som er beskrevet i prEN 14475 og i vedlegg A skalbenyttes

922 Jordnagling

Uttrekkskapasiteten maring alltid kontrolleres med uttrekksforsoslashk paring stedet Under er gitt enkort beskrivelse av ulike forsoslashk utstyr og utfoslashrelse samt forslag til testomfang og tolkningav forsoslashkresultater Beskrivelsen er basert paring utkast til prEN 14490

Forsoslashkene kan enten utfoslashres paring offernagler dvs nagler som belastes til brudd og somderfor ikke kan medregnes som aktiv nagle i den ferdige konstruksjonen En aktive naglekan ogsaring benyttes Denne naglen belastes til dimensjonerende styrke og vil fortsette aring virkesom en aktiv nagle i konstruksjonen etter forsoslashket

ULIKE TYPER FORSOslashK

Avhengig av hensikten med forsoslashket saring finnes det forskjellige maringter aring utfoslashrebelastningsforsoslashk paring jordnagler En dimensjoneringstest utfoslashres paring det aktuelle sted for konstruksjonen paring

dimensjoneringsstadiet for aring oppnaring verdier for uttrekkskapasitet som kan benyttes idimensjoneringen Offernagler benyttes og oppnaringdde verdier for uttrekkskapasitet maring

Kvalitetskontroll

126 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

anvendes med forsiktighet hvis en annen type nagle eller installasjonsteknikk benyttes ianleggsfasen

En anvendelighetstest utfoslashres enten foslashr anleggstadiet eller under de innledendeanleggsarbeidene faringr aring bekrefte at antatt uttrekkskapasitet under dimensjoneringen kanoppnarings i felten Hvis noslashdvendig uttrekkskapasitet ikke oppnarings kan det bli noslashdvendig aringendre konstruksjonen Slike tester utfoslashres vanligvis paring offernagler

En aksepttest utfoslashres for aring bekrefte tilfredstillende ytelse av naglen under forutsattarbeidsbelastning Slike forsoslashk utfoslashres i byggperioden I dette tilfellet er det viktig ikkearing overbelaste naglen slik at bindingen mellom nagle og jord ellerkorrosjonsbeskyttelsen oslashdelegges

FORSOslashKUTSTYR

Forsoslashkutstyret bestaringr av foslashlgende hovedelementer Oppspenningsutstyr

Oppspenningsutstyret maring utformes slik at lasten kan paringfoslashres naglen aksialt Dette erogsaring aring anbefale hvis slaglengden paring den hydrauliske jekken er lang nok til aring unngaringtakskifte under forsoslashket

KraftmaringlerDet er to ulike maringter aring maringle belastningen paring enten indirekte ved aring maringle det hydraulisketrykket i systemet eller direkte ved bruk av lastcelle Maringlesystemet skal kalibreres til ennoslashyaktighet paring 1 ndash 2 av stoslashrste belastning

MotholdDet er viktig aring etablere et mothold som er stivt nok til aring fremskaffe en reaksjonskraftsom kan motstaring stoslashrste paringfoslashrte belastning og samtidig unngaring innvirkning paring maringltuttrekkskapasitet

DeformasjonsmaringlingMaringleur med en noslashyaktighet paring minst 01 mm og som muliggjoslashre avlesninger paring 002mm skal benyttes Minst to maringleur skal benyttes for aring kunne fremskaffegjennomsnittsverdier hvis maringleoppsettet ikke er fullstendig sentrisk Det er viktig atmaringleurene er atskilt fra belastningsutstyret og festet til en frittstaringende ramme som erstiv nok til aring garantere at den ikke beveger seg paring grunn av andre effekter slik somvibrasjoner klimatiske forhold og lignende

FORSOslashKPROSEDYRE

Innledende forsoslashk og verifikasjonstester av nagler omfatter foslashlgende trinn Paringfoslashr en liten last (ikke over 10 av antatt bruddlast for naglen) for aring sentrere

forsoslashkutstyret Paringfoslashr videre last i trinn Sikt mot minst 10 trinn foslashr brudd og paringfoslashr derfor ca en

tiendepart av forventet bruddlast i hvert trinn For hvert steg noteres resulterendedeformasjoner etter 1 2 4 8 og 16 minutter Hvis naglens bevegelser i tiden mellom 8og 16 minutter er stoslashrre enn 01 mm saring tas tilleggsmaringlinger etter 32 minutter

Trinnvis paringfoslashring av lasten fortsetter frem til brudd

For aksepttester belastes naglen bare til en last som tilsvarer arbeidslasten ganger ensikkerhetsfaktor Faktoren kan velges lik materialfaktoren som er anvendt ved

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 127

dimensjoneringen (vanligvis i omraringdet 11 til 15) Siden den eneste hensikten med dennetesten er aring bekrefte at naglens oppfoslashrsel ved dimensjonerende last er akseptabel saring kanantall lasttrinn reduseres sammenlignet med forsoslashk utfoslashrt paring offernagler

For aring sikre at lastoverfoslashring bare skjer i den innspente delen av naglen saring er det etablertkriterier for minste deformasjon Deformasjonen av naglehodet maring vaeligre stoslashrre enn denteoretiske forlengelsen av naglens frie lengde

P er stoslashrste paringfoslashrte belastning (kN)UL er naglens frie lengde (m)A er naglens staringltverrsnitt (m2)E er elastisitetsmodulen for staringl (200 Gpa)

FORSLAG TIL ANTALL FORSOslashK

Tabell 91 er hentet fra utkastet til europeisk byggedirektiv for jordnagling prEN 14490og gir forslag til antall belastningsforsoslashk som skal utfoslashres Antall forsoslashk avhenger av omjordnaglingskonstruksjonen kan klassifiseres som konstruksjon i kategori 1 2 eller 3 Kategori 1 konstruksjon ndash liten fare for eiendom eller liv Kategori 2 konstruksjon ndash ingen unormal fare for eiendom eller liv Kategori 3 konstruksjon ndash alle andre konstruksjoner som ikke omfattes av kategori 1

eller 2

Tabell 91 Forslag til minimum antall belastningsforsoslashk i henhold til utkast til europeiskbyggedirektiv for jordnagling

Forslag til minimum antall belastningsforsoslashkForsoslashktype Dimensjonering Anvendelighet Aksept

N28gt 1 pr 15 m2 Nlt 1 pr 15 m2

Kategori 1 Valgfritt Valgfritt Valgfritt ValgfrittKategori 2 Valgfritt S2 A2a A2bKategori 3 Valgfritt S3 A3a A3b

28 Antall nagler pr m2 skraringning

AEUL

PL610

80

Kvalitetskontroll

128 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Forklaringene paring forkortelsene benyttet i tabell 91 er vist nedenforS2 Hvis ingen erfaring med den stedlige jordarten foreligger saring skal minst 1 nagle for

hver jordart (lag) testes og det totale antall nagler som testes skal minst vaeligre 3 Hvis det foreligger erfaring med den stedlige jordarten (forsoslashk er utfoslashrt paring

jordnaglet konstruksjon under lignende forhold) saring er anvendelighetstesten valgfriS3 Som for S2 men antall nagler som testes skal minst vaeligre 2 nagler pr jordart og det

totale antall testnagler skal minst vaeligre 6A2a Hvis skraringningen som skal jordnagles dekker et areal mindre enn 1000 m2 saring skal

antall tester vaeligre 5 Hvis skraringningen er stoslashrre enn 1000 m2 saring skal det utfoslashres minst en test pr 400 m2

skraringningsarealA2b Hvis antall nagler er mindre enn 200 saring skal 3 tester utfoslashres

Hvis antall nagler er stoslashrre enn 200 saring skal 15 av antall nagler testesA3a Hvis skraringningen som skal jordnagles dekker et areal mindre enn 1000 m2 saring skal

antall tester vaeligre 5 Hvis skraringningen er stoslashrre enn 1000 m2 saring skal det utfoslashres minst en test pr 200 m2

skraringningsarealA3b Hvis antall nagler er mindre enn 200 saring skal 3 tester utfoslashres

Hvis antall nagler er stoslashrre enn 200 saring skal 25 av antall nagler testes For alle aksepttester saring skal foslashlgende kriterier ogsaring oppfylles minst en test pr jordart og

utgravingstrinn Det er ogsaring viktige aring fordele testnaglene jevnt over konstruksjonen

TOLKNING AV FORSOslashKRESULTATER

Resultatene fra forsoslashkene plottes i et diagram med kraft mot deformasjon I de tilfellerhvor en markert toppverdi fremkommer er det ganske enkelt aring lese av stoslashrsteuttrekkskapasitet I noen tilfeller fremkommer ikke en slik markert toppverdi og et annenbruddkriterium maring benyttes Et forslag er aring benytte kraften som foraringrsaker videredeformasjon uten ytterligere lastoslashkning

En markert toppverdi indikerer at det oppstaringr et sproslashbrudd naringr stoslashrste uttrekkskapasitet inaglen narings Imidlertid er det oslashnskelig med et seigt brudd og derfor kan det vaeligre bedre aringbenytte restverdien ved dimensjoneringen kfr droslashftingen i avsnitt 223 om hvilken verdiav jordas friksjonsvinkel som skal benyttes

9222 Materialproslashving

For materialer som leveres paring byggeplassen skal leverandoslashren garantere at materialeneoppfyller kravene i prosjektbeskrivelsen Gysemasse og sproslashytebetong blandes paring stedet ogfoslashlgelig er det noslashdvendig aring utfoslashre forsoslashk for aring sikre at produktene har den oslashnskedekarakteristiske styrke Det tas proslashver av gysemassen for aring paringse at den har den oslashnskedekarakteristiske styrke For sproslashytebetong skal forsoslashk utfoslashres baringde paring materiale frainnledende forsoslashk med frontkledningen og fra ferdig sproslashytet kledning

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 129

9223 Stabilitet av fronten

I noen tilfeller anbefales det at stabilitetsforsoslashk utfoslashres for aring sikre at utgravingen og denjordnaglede konstruksjonen har tilstrekkelig stabilitet Dette forsoslashket utfoslashres ved at detgraves en forsoslashkgrop med helning og dybde lik skraringningshelningen og trinnhoslashyden forutgravingen som er forutsatt ved dimensjoneringen Bredden paring utgravingen skal vaeligreminst to ganger hoslashyden og observasjonstiden skal vaeligre lik antatt tid mellom installasjon avto paringfoslashlgende naglerader

Hvis store forskjeller i jordartsegenskaper paringtreffes under byggingen avjordnaglingskonstruksjonen kan det anbefales aring utfoslashre flere stabilitetsforsoslashk underanleggsarbeidet

9224 Bestandighet

Naglens bestandighet maring sikres ved aring paringse at kravene i prosjektbeskrivelsen er oppfyltKvaliteten paring gysemassen overdekning av gysemasse i hele naglens lengde kvaliteten paringandre anvendte beskyttelsessystemer og staringlkvalitet maring ogsaring garanteres Proslashvenagler kaninstalleres paring stedet hvis en jordnaglet konstruksjon skal bygges i et spesielt belastendemiljoslash hvor sammenbrudd av konstruksjonen kan ha alvorlige konsekvenser En proslashvenaglevil i slike tilfeller vaeligre identisk med nagler som skal anvendes i konstruksjonen menkortere 1 ndash 15 m Hvis naglene i konstruksjonen skal gyses saring installeres proslashvenaglen utengysing for aring simulere virkningen av sprekker i gysemassen Proslashvenaglene frigraves medjevne mellomrom og foslashlgende forsoslashk utfoslashres Visuell inspeksjon Bestemmelse av naglens vekt for sammenligning med installasjonsvekt Mekaniske strekkforsoslashkMer informasjon om bruken av forsoslashknagler for kontroll av naglens langtidsoppfoslashrsel kanfinnes i (Clouterre ndash Schlosser mfl 1999)

93 KONTROLL

931 Generelt - Armerte fyllinger og jordnagling

Denne generelle delen er i hovedsak basert paring informasjon fra FHWArsquos haringndbok omjordnagling for kontrolloslashrer men kan ogsaring anvendes for armerte fyllinger

Hensikten med kontroll i byggeperioden er aring paringse at arbeidet utfoslashres i henhold tildimensjoneringsforutsetningene og at forutsetningene paring prosjekteringsstadiet er relevanteHvis avvik observeres saring kan resultatene fra kontrollen gjoslashrer det mulig aring modifisereprosjekteringsforutsetningene for aring sikre at en konstruksjon av hoslashy kvalitet oppnarings

Nedenfor er det gitt et kort sammendrag av kontrolltiltak som kan vaeligre relevant for ulikedeler av konstruksjonen Ytterligere kontrolltiltak kan vaeligre noslashdvendig avhengig avstoslashrrelse og prosjektets beliggenhet Foslashr anleggsarbeidene starter saring skal det vaeligre enighetom foslashlgende

Kvalitetskontroll

130 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Ansvaret for kontrollarbeidet Denne personen refereres til som kontrolloslashr ietterfoslashlgende tekst Ytterligere informasjon kan hentes fra FHWA ndash haringndbok foranleggkontrolloslashrer

Kontrollhyppighet Antatte terskelverdier og hvilke tiltak som skal iverksettes hvis terskelverdiene

overskrides

9311 Utgraving og forberedende arbeider

Under de forberedende arbeidene skal kontrolloslashren se om det foreligger avvik mellomforeliggende terrengnivaring og terrenghoslashyder vist paring plantegningene

Under anlegget skal kontrolloslashren kontrollere At arbeidene utfoslashrer i henhold til planene At toleransegrenser ikke overskrides At tendenser til ustabilitet registreres ved daglig inspeksjon av skraringningen og

tilliggende omraringder At det ikke graves for dypt i det enkelte utgravingstrinn At det settes av noslashdvendig ventetid mellom paringfoslashlgende utgravingsfaser for aring sikre at

gysemassen faringr tid til aring herde og oppnaring noslashdvendig styrke (for jordnagling) At utgravet jordmasse ved visuell inspeksjon samsvarer med de antatte grunnforhold i

prosjekteringsfasen (for jordnagling) At jordart lagdeling knusningssoner vannsig og vannkilder identifiseres og at de er i

samsvar med prosjekteringsforutsetningene

Hvis uforutsette forhold slik som endringer i grunnforholdene eller hydrauliske forholdparingtreffes under anlegget saring skal dette omgaringende rapporteres til ansvarlig person i henholdtil anbudsdokumentene

9312 Armering og installasjon av nagler

Foslashr installasjon av armeringnagler saring skal foslashlgende kontrolleres At armeringselementet og gysemasse tilfredstiller dimensjoneringsforutsetningene At leverte staringlelementer har noslashdvendig korrosjonsmonn og korrekt staringlkvalitet At korrosjonsbeskyttelsen ikke er paringfoslashrt skade under transport eller lagring

Under monteringen skal foslashlgende kontrolleres At naglen installeres i henhold til prosjekteringsforutsetningene At innfestingen i fronten foretas i henhold til forutsetningen og at festet er sikkert For lange nagler benyttes vanligvis skjoslashter for aring binde sammen nagledeler I dette

tilfellet er det viktig aring kontrollere at nagledelene skrus like langt inn i skjoslashtestykketFor aring hindre brudd i skjoslashten er det like viktig aring paringse at gjengene laringses

At noslashdvendig tiltak iverksettes hvis det registreres avvik i grunnforholdene fra det somer forutsatt

Og for nagler

Kvalitetskontroll

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 131

For borede nagler skal det paringsees at hullet bores innenfor akseptable toleranser iforhold til angitt retning lengde og diameter Det kan ogsaring vaeligre relevant for noenjordarter aring kontrollere sammenrasing i hullet

For gyste nagler saring skal det kontrolleres at avstandsholdere er installert i angitt avstandog at de ikke hindrer gysemasse i aring flyte ned i hullet For aring sikre at minste overdekningav gysemasse oppnarings skal det kontrolleres at naglen er sentrert i hullet

Kontroller at naglen er installert i foreskrevet lengde og med korrekt retningAkseptabel helningstoleranse er vanligvis 3 0

932 Armerte fyllinger

9321 Frontkledning

For frontkledningen er det under anlegget viktig aring kontrollere at kledningen etableres ihenhold til prosjekteringsforutsetningene Kontroller at frontkledningens materialegenskaper er i samsvar med forutsetningene Kontroller at type frontkledning og geometrisk dimensjon er riktig

9322 Drenering

Hvis frontdrenering eller bloslashderhull benyttes saring skal det kontrolleres at disse erinstallert som foreskrevet og gir en sammenhengende drensveg

Hvis geosyntetiske drensmatter benyttes bak frontkledningen saring skal disse inspiseresjevnlig for skade under byggeprosessen og repareres for aring kunne opprettholdedrensfunksjonen

933 Jordnagling

Dette avsnittet er i hovedsak basert paring FHWArsquos haringndbok om jordnagling for kontrolloslashrer

9331 Gysing

Under gysingen skal kontrolloslashren kontrollere foslashlgende For gravitasjonsgyste nagler paringse at gysingen starter bra bunnen av naglehullet og at

stoslashperoslashret forblir neddykket i gysemassen under opptrekking Maringle og protokollere volum gysemasse som anvendes i hvert hull Beregne

forbrukstallet som tilfoslashrt volum dividert med teoretisk volum av hullet Paringse at rotasjonsretningen paring augere ikke reverseres under uttrekk At gysemassen blandes i henhold til godkjent resept Bekrefte at gysemassen har noslashdvendig styrke Trykkforsoslashk paring proslashveklosser Kontrollere forankret og uforankret lengde av proslashvenagler

Kvalitetskontroll

132 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

9332 Drenering

Hvis drenasjematter benyttes skal de inspiseres jevnlig og repareres for aring kunneopprettholde drensfunksjonen

Hvis frontdrenering eller bloslashderhull benyttes saring skal det kontrolleres at disse erinstallert som foreskrevet og gir en sammenhengende drensveg

9333 Frontkledning

For frontkledninger er det viktig aring kontrollere under anlegget at kledningen etableres isamsvar med prosjekteringsforutsetningene Kontroller at frontmaterialets egenskaper er i henhold til forutsetningene Kontroller at plasseringen av frontkledningen er riktig for eks

o Kontroller at antall sveisede staringlnett eller geonett er riktig og at de legges medforeskrevet omfar

o Kontroller tykkelsen av sproslashytebetongo Kontroller at skraringningshelsningen er i samsvar med forutsetningene

For utgravede skraringninger er det viktig aring kontrollere at fronten (vanligvis sproslashytebetong)etableres innen angitt tidsrom for aring unngaring grunnbrudd i det enkelte byggetrinn

9334 Korrosjonsbeskyttelse

Under installasjon av naglene skal det kontrolleres at installasjonsprosedyren ikkemedfoslashrer skade paring korrosjonsbeskyttelsen for eks Kontroller at leverte staringlkjerner har noslashdvendig korrosjonsmonn og riktig staringlkvalitet Kontroller at avstandholdere er installert i riktig avstand langs naglen for aring garantere

foreskrevet overdekning av gysemasse Kontroller at det ikke er skade (sprekker) i naglens beskyttelseslag

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 133

10 KONTRAKTER

101 FORSKJELLIGE KONTRAKTSTYPER

Det er i prinsippet to forskjellige typer kontrakter som anvendes i forbindelse medbyggeprosjekter rdquovanlig anbudskontraktrdquo og rdquototalentrepriserdquo Disse kontraktstypeneanvendes imidlertid sjelden i rendyrket form da de fleste kontrakter inneholder en blandingav begge i et eller flere punkter I det foslashlgende er de to kontraktstypene beskrevet

Hensikten med dette kapitlet er aring diskutere virkningen av den valgte kontraktstypen paringanskaffelsen innholdet i anbudsdokumentene og ansvaret for de ulike aktivitetene I denneharingndboken er bare de to hovedtypene av kontrakter beskrevet i sin opprinnelige formrdquovanlig anbudskontraktrdquo og rdquototalentrepriserdquo Imidlertid eksisterer det en rekke andrekontraktsmodeller slik som rdquooffentlig og privat samarbeid OPS (bygge ndash drifte ndashoverfoslashre)rdquo etc men disse er ikke omtalt her

Hovedhensikten med dette kapitlet er aring reise sposlashrsmaringl som maring vurderes i forbindelse medbyggeprosjekter Ansvaret for de ulike deler av prosjektet kan variere mellom ulikeprosjekter og beskrivelsene i dette kapitlet maring bare betraktes som forslag Det anbefalesimidlertid at ansvaret for de ulike aktivitetene er avtalt foslashr arbeidene settes i gang

1011 Vanlig anbudskontrakt

Byggherren fremskaffer her dokumenter og prosjekttegninger til entreprenoslashren somgjennomfoslashrer byggeprosjektet i henhold til byggherrens tegninger Prosjektbeskrivelseninneholder ogsaring prosjektets funksjon og dette faller inn under byggherrens ansvar

Byggherren kan kontakte ulike leverandoslashrer (jordarbeider bygg installasjoner etc) ogstyre byggeprosessen selv eller engasjerer en hovedentreprenoslashr til aring utfoslashre hele arbeidetbeskrevet i en hovedkontrakt Aktiviteter som ikke faller innenfor hovedentreprenoslashrensvirkefelt kan utfoslashres som underentrepriser inngaringtt av hovedentreprenoslashren

1012 Totalentreprise

Byggherren overfoslashrer i dette tilfellet prosjekteringen til entreprenoslashren som vil paringta seg detfulle ansvar for gjennomfoslashringen av hele prosjektet slik at det fungerer etter hensikten

Byggherren definerer prosjektet i form av planloslashsning karakteristiske funksjoner og andrekrav til den ferdige konstruksjonen som vil utgjoslashre anbudsgrunnlaget og kontrakten medanbudsvinneren

Entreprenoslashren overfoslashrer vanligvis prosjekteringen gjennom en konsulentkontrakt til etkonsulentfirma som utfoslashrer dimensjoneringsberegninger og lager tegninger spesifikasjoneretc for utfoslashrelse av arbeidene Entreprenoslashren setter ogsaring bort underkontrakter paring arbeidsom ikke faller under hans virkefelt

Kontrakter

134 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

102 INNHOLDET I ANBUDSDOKUMENTER

1021 Informasjon som maring vurderes

Innholdet i anbudsdokumentene vil avhenge av hvilken type kontrakt som anvendes Densamme informasjonsmengden maring imidlertid tas hensyn til naringr det gjelder utfoslashrelse menansvaret for aring fremskaffe eller motta informasjonen vil falle paring den ene eller endre partenavhengig av hvilken kontraktstype som velges

Informasjonen som maring skaffes tilveie og fordelingen mellom partene naringr det gjelder aringfremskaffe eller motta informasjon for de respektive kontraktsformer er presentert itabellene 101 til 105

Parten som fremskaffer informasjonen har ansvaret for at denne er korrekt

Haringndboken presenterer informasjonen saring fullstendig som mulig naringr en tar hensyn til athovedhensikten med innholdet er aring belyse informasjonsbehovet

Det maring tas hensyn til kontraktsformen eller blanding av kontraktsform naringr tabellene lesesog fordeling av ansvar maring betraktes som veiledende

1022 Anbudsdokumenter for vanlig anbudskontrakt

10221 Informasjon fremskaffet av byggherren

Ved vanlig anbudskontrakt er det byggherrens ansvar aring forsyne entreprenoslashren meddokumenter og noslashdvendig informasjon slik at konstruksjonen kan bygges Dette gjoslashresvanligvis i form av anbudsdokumenter Eksempler paring informasjon som det er viktig aringinkludere i dokumentet enten beskrivelser ogeller tegninger er foreslaringtt i tabellene 101til 105 Konstruksjonen skal vises paring tegninger baringde i plan snitt og detaljer

10222 Informasjon fremskaffet av entreprenoslashren

Entreprenoslashrens ansvar er aring sette opp en fremdriftsplan for utfoslashrelse av anlegget basert paringinformasjon fra byggherren Fremdriftsplanen skal godkjennes av byggherren

1023 Anbudsdokumenter for totalentreprise

10231 Informasjon fremskaffet av byggherren

Som nevnt tidligere saring er byggherrens ansvar ved denne type kontrakter aring forsyneentreprenoslashren med en liste over krav Denne listen er i hovedsak dekket i tabell 101

10232 Informasjon fremskaffet av entreprenoslashren

Entreprenoslashrens ansvar er aring foreslaring en konstruksjonsloslashsning og fremdriftsplan ogfremskaffe dokumentasjon knyttet til prosjekteringen for aring vise byggherren atkonstruksjonen vil tilfredstille kravene

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 135

Prosjekteringsdokumentene skal inneholde foslashlgende informasjon Vise forutsetninger og de viktigste beregningstrinnene For armerte vegger vise bruddmodeller og jordtrykk For jordnaglingskonstruksjoner vise kritisk bruddflate og tilsvarende sikkerhetsfaktor

for armert og uarmert skraringning For fyllinger paring bloslasht grunn vise kritisk bruddflate og tilhoslashrende sikkerhetsfaktor for

armert og uarmert fylling For fyllinger paring peler vise stabilitetsforhold og deformasjoner Dataprogrammer benyttet ved prosjekteringen skal listes opp med angivelse av versjon Hvis prosjekteringen er utfoslashrt ved haringndregning saring skal dette vises i dokumentasjonen

I prosjekteringsdokumentene skal relevant informasjon for totalentreprisekontrakter ihenhold til tabellene 101 til 104 inkluderes Foslashr byggearbeidene starter skal byggherrengodkjenne prosjekteringsdokumentene

Entreprenoslashren skal ogsaring sette opp en fremdriftsplan Dette dokumentet skal inneholdeinformasjon i henhold til tabell 105 og godkjennes av byggherren

For aring kontrollere at konstruksjonen fungerer i henhold til byggherrens krav saring skalentreprenoslashren etablere et kontrollopplegg i henhold til tabell 105 Kontrollprogrammetskal ogsaring omfatte omfanget av protokollerdokumentasjon under arbeidets gang oggodkjennes av byggherren

Kontrakter

136 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 101 Eksempel paring generell informasjon som maring vurderes

TYPE KONTRAKTANBUD29 TOTAL30

GENERELL INFORMASJON

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

KRAVFunksjonen av ferdig konstruksjon (x)31 x32

Sikkerhetsnivaring (x) xKonstruksjonens utforming x xEstetiske hensyn x xAkseptable deformasjoner i konstruksjonens levetid x xBelastninger (permanente kortvarige dynamiske) (x) xLevetid (midlertidig permanent) (x) xKrav til maringleutstyr type og antall x xForskrifter og standarder som skal anvendes x xKonstruksjonstype spesielle krav eller oslashnsker fra Byggherren x x

BEGRENSNINGERTidsbegrensninger paring byggetid eller andre begrensende faktorerslik som drift av jernbaner og veier i byggeperioden

x x

Restriksjoner i byggemetode paring grunn av miljoslashhensyn stoslashyvibrasjoner forurensing og andre forhold

x x

Restriksjoner paring grunn av tidevann og kaldt klima x xRestriksjoner paring grunn av arkeologiske forhold x xNaborettslige begrensninger (senking av grunnvann ikke tillatt) x x

GENERELL INFORMASJON OM BYGGEPASSENRapport om grunnforholdene jordart grunnvann x xKoordinatpunkter for utsetting x xInformasjon om naeligrliggende konstruksjoner og veger herunderinstallasjoner i undergrunnen slik som ledninger kloakkroslashr etc

x x

29 Vanlig anbudskontrakt30 Totalentreprise31 (X) Byggherren har denne informasjonen og kan gi den til entreprenoslashren32 X part merket med X skal gi informasjon til motparten

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 137

Figur 102 Eksempel paring informasjon om konstruksjonen

TYPE KONTRAKTANBUD33 TOTAL34

INFORMASJON OM KONSTRUKSJONEN

BY

GG

-H

ER

RE

EN

TR

EPR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

EN

TR

EPR

EN

OslashR

KARAKTERISTISKE STYRKEPARAMETERE FOR UNDERGRUNN OGFYLLMASSE(for eks friksjonsvinkel kohesjon densitet vann)

(x)35 x36

KONSTRUKSJONENS UTFORMING OG LASTER (x) xProfiler som viser geometri jordart og grunnvannsnivaring x xAntatte stoslashrrelse og fordeling av ytre belastninger og jordtrykk (x) XDimensjoneringsmodell baringde for armering og frontkledning (hvisaktuelt)

(x) x

Definisjon av sikkerhetsfaktor og valgt sikkerhetsnivaring (x) x

PLANLOslashSNINGArmeringens utstrekning paring langs og paring tvers av konstruksjoneninkludert toleranser

x x

For jordnagler posisjon helningsvinkel lengde og toleranser x x

33 Vanlig anbudskontrakt34 Totalentreprise35 (X) Byggherren har denne informasjonen og kan gi den til entreprenoslashren36 X part merket med X skal gi informasjon til motparten

Kontrakter

138 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Tabell 103 Eksempel paring informasjon om materialegenskaper for en armert jordfylling

TYPE KONTRAKTANBUD37 TOTAL38

INFORMASJON OM MATERIALEGENSKAPER

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

GEOSYNTETERLevetid x39 xArbeidstemperatur xType geosyntetisk armering (geogrid geotekstilhellip) 40 x xStrekkstyrke i begge retninger x xKrav til forsoslashk som skal utfoslashres for aring bekrefte karakteristiskstrekkstyrke og toslashyning

x x

Type sammenfoslashyning og krav til strekkstyrke x xAvstand mellom armeringslag x xMaskestoslashrrelse for geonett relatert til omkringliggende jord x xKjemisk stabilitet x xType polymer og bestandighet x xBestandighet overfor UV-staringler x x

FYLLINGSMATERIALER

Levetid (x) xKorngradering x xLagtykkelse x xKomprimering x xPermeabilitet x xBestandighet (x) x

DRENERINGType drenering x xLevetid (x) xDreneringskapasitet x xBestandighet (x) x

FRONTKLEDNINGLevetid (x) xType kledning x x

37 Vanlig anbudskontrakt38 Totalentreprise39 X part merket med X skal gi informasjon til motparten40 Ikke nevn spesielt produkt

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 139

Tabell 104 Eksempel paring informasjon om materialegenskaper for jordnagling

TYPE KONTRAKTANBUD41 TOTAL42

INFORMASJON OM MATERIALEGENSKAPER

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

JORDNAGLINGLevetid (x)43 x44

Jordnaglens styrke (strekk skjaeligr og boslashyning) (x) xUttrekkskapasitet (x) xNaglens bestandighet (gyst rammethellip) 45 x xBestandighet x x

JORDARTSEGENSKAPERAntatte dimensjoneringsverdier (x) xAntatte grunnvannsforhold (x) x

DRENERINGType drenering x xLevetid x xDreneringskapasitet (x) xBestandighet (x) x

FRONTKLEDNINGLevetid (x) xType kledning x x

41 Vanlig anbudskontrakt42 Totalentreprise43 (x) the employer have this information and may provide the contractor with it44 X part merket med X skal gi informasjon til motparten45 Type men ikke spesielt produkt

Kontrakter

140 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

105 Eksempel paring informasjon relatert til utfoslashrelse og kontrollTYPE KONTRAKT

ANBUD46 TOTAL47

INFORMASJON RELATERT TIL UTFOslashRELSE OG KONTROLL

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

UTFOslashRELSE AV ARMERT FYLLINGOrientering av armeringsnettet x48 xUtlegging av lag og komprimering x xHvordan foreta skjoslashting x xOm armeringen skal forspennes eller ikke x xBegrensninger slik som lengste tid armeringen kan utsettes forsollys lagtykkelse av fyllmasse over armeringen foslashr trafikkeringkan tillates temperatur utstyr miljoslash

x x

UTFOslashRELSE AV JORDNAGLING

Informasjon om rekkefoslashlgen i utgravingsfasene x xMulige restriksjoner paring arbeidsutfoslashrelsen x x

PROTOKOLLERSpesifisering av ulike protokoller og innhold x xNaringr og hvordan portokollene skal fremlegges og til hvem x xAnsvar for aring arkivere protokollene og oppbevaringstid x x

KONTROLLKrav til kontroll (type kontroller antall hellip) x xKontrollomfang x xKontrollhyppighet x xGrenseverdier x xTiltak hvis grenseverdiene overskrides x x

103 ANSVAR FOR AKTIVITETER

I tabell 106 til tabell 108 er et antall aktiviteter listet opp I kontraktsdokumentet skal detvaeligre klart definert hvem som er ansvarlig for hver aktivitet byggherren ellerentreprenoslashren Baringde en konsulent eller en teknisk representant kan ivareta byggherrensansvar Det er imidlertid like viktig aring definere ansvaret til disse to partene foslashr arbeidetstarter

Det er ogsaring viktig aring definere materialleverandoslashrer eller materialtak foslashr arbeidene starterEtter hver tabell er det vist en liste med aktiviteter som enten byggherren ellerentreprenoslashren kan gjoslashre avtale med leverandoslashren om aring vaeligre ansvarlig for foslashr arbeidene

46 Vanlig anbudskontrakt47 Totalentreprise48 x part merket med X skal gi informasjon til motparten

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 141

starter Dette forandrer imidlertid ikke ansvarsfordelingen mellom byggherren ogentreprenoslashren

Tabell 106 til tabell 108 kan anvendes som retningslinjer for hvordan ansvaret for ulikeaktiviteter kan deles mellom partene Imidlertid skal ansvarsfordelingen i et spesieltprosjekt alltid defineres i kontrakten

Tabell 106 Eksempler paring aktiviteter som er felles for begge anvendelser

TYPE KONTRAKTANBUD49 TOTAL50

HVEM ER ANSVARLIG FOR ULIKE AKTIVITETER BY

GG

-H

ER

RE

EN

TR

EPR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

EN

TR

EPR

EN

OslashR

1 Fremskaffe data om grunnforholdene x x2 Soslashrge for noslashdvendig godkjenning fra offentlig myndighet og

andre parter for utfoslashrelse av arbeidenex x

3 Vurdering av grunnforholdene i relasjon tilberegningsforutsetninger

x x

4 Definisjon av levetid (permanentmidlertidig) x x5 Bedoslashmmelse av konstruksjonens gjennomfoslashrbarhet x x6 Hvis noslashdvendig ndash instruksjoner vedroslashrende rekkefoslashlgen av

arbeidsoperasjonerx x

7 Definisjon av arbeidsrekkefoslashlge x x8 Instruksjoner til alle medvirkende parter med hensyn til

noslashkkelpunkter i prosjekteringskriteriene som maring vies spesielloppmerksomhet

x x

9 Definisjon av sikkerhetsnivaring og geoteknisk klasse x x10 Definisjon av toleransegrenser for utfoslashrelse av arbeidene

(deformasjoner setninger stoslashy tap av gysemasse etc) spesieltav hensyn til naeligrliggende konstruksjoner

x x

11 Spesifikasjon av overvaringkningstiltak naringr det gjelder effekten avkonstruksjonsarbeidene paring naeligrliggende konstruksjoner (typeog noslashyaktighet av maringleinstrumenter hyppighet av oppfoslashlgingog avlesninger) og tolkning av maringleresultatene

x x

12 Overvaringkning av anleggsarbeidenes virkning paring naeligrliggendekonstruksjoner og dokumentasjon av resultatene

x x

13 Overvaringkning av anleggsarbeidene inkludert definisjon avkvalitetskravene

x x

14 Kontroll av arbeidskvaliteten x x15 Definisjon av sikkerhetsfaktor som skal anvendes x x16 Ansvar for protokoller i byggefasen x x

49 Vanlig anbudskontrakt50 Totalentreprise

Kontrakter

142 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Aktiviteter som leverandoslashren kan vaeligre ansvarlig for etter avtale med entreprenoslashren ellerbyggherren Hvis noslashdvendig ndash instruksjoner i forhold til arbeidsrekkefoslashlgen Definisjon av arbeidsrekkefoslashlgen Instruksjoner til alle medvirkende parter med hensyn til noslashkkelpunkter i

prosjekteringskriteriene som maring vies spesiell oppmerksomhet

Tabell 107 Eksempler paring aktiviteter relatert til jordnagling

TYPE KONTRAKT

ANBUD51 TOTAL52

HVEM ER ANSVARLIG FOR ULIKE AKTIVITETER BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

1 Beslutning om aring anvende armert jord Innledende forsoslashk ogtesting hvis noslashdvendig

x x

2 Hovedutforming av den armerte konstruksjonen Avgjoslashrelseav noslashdvendige egenskaper ved bruk av geosynteter

x x

3 Krav til korrosjonsbeskyttelse x x4 Vurdere de ulike midlertidige faser av arbeidet x x5 Utfoslashrelse av materialtester x x6 Utfoslashrelse av forsoslashk hvis noslashdvendig x x7 Vurdering av resultater fra innledende forsoslashk x x8 Valg av armeringssystem x x9 Detaljering av system for korrosjonsbeskyttelse x x x10 Bedoslashmmelse av armeringssystemet og arbeidsprosessene x x11 Definisjon av dimensjoner plassering og orientering av

geosynteterx x

12 Utfoslashrelse av arbeidene inkludert kontroll og oppfoslashlging x x

Aktiviteter som leverandoslashren kan vaeligre ansvarlig for etter avtale med entreprenoslashren ellerbyggherren Hovedprosjektering av den armerte jordkonstruksjonen Beslutning om noslashdvendige

egenskaper ved bruk av geosynteter Overveielse av de ulike midlertidige faser av arbeidet Utfoslashrelse av materialtester Utfoslashrelse av forsoslashk hvis noslashdvendig Detaljering av system for korrosjonsbeskyttelse Definisjon av dimensjoner plassering og orientering av geosynteter Utfoslashrelse av arbeidene inkludert kontroll og oppfoslashlging

51 Vanlig anbudskontrakt52 Totalentreprise

Kontrakter

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 143

Tabell 108 Aktiviteter relatert til jordnagling

TYPE KONTRAKT

ANBUD53 TOTAL54

HVEM ER ANSVARLIG FOR ULIKE AKTIVITETER BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

BY

GG

-H

ER

RE

ENT

RE

PR

EN

OslashR

1 Beslutning om aring anvende jordnagling x x2 Utfoslashrelse av innledende forsoslashk og testing hvis noslashdvendig

utarbeidelse av spesifikasjonerx x

3 Prosjektering av jordnaglingskonstruksjonen beregning avnaglekrefter og krav til totalstabilitet

x x

4 Krav til korrosjonsbeskyttelse vurdering av relevantemidlertidige faser i gjennomfoslashringen

x x

5 Utfoslashrelse av forsoslashk hvis noslashdvendig x x6 Valg av jordnaglingssystem detaljering av system for

korrosjonsbeskyttelse spesifisering av nagleavstand ogretning paring naglene

x x

7 Vurdering av jordnaglingssystemet og definisjon avarbeidsprosedyrer

x x

8 Definisjon av dimensjoner lokalisering og orientering avjordnaglene

x x

9 Utfoslashrelse av jordnaglingsarbeidene inkludert kontroll ogoppfoslashlging av nagleparametrene

x x

104 DEFINISJON AV RAPPORTERINGSPROSEDYRER

Foslashlgende forhold maring ogsaring besluttes foslashr arbeidene starter Rapporteringsprosedyrer og behandling av uforutsette forhold Rapporteringsprosedyrer hvis forholdene paring stedet ikke er i henhold til

prosjekteringsforutsetningene Relevante tiltak som maring iverksettes under ulike forhold Rapporteringsprosedyrer hvis observasjonsmetode anvendes

53 Vanlig anbudskontrakt54 Totalentreprise

Kontrakter

144 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Referanser

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 145

11 REFERANSER

Carlsson B (1987) ldquoArmerad jord beraumlkningsprinciper foumlr vertikala vaumlggar branta slaumlnterbankar paring loumls undergrund bankra paring paringlarrdquo published by Terrateam AB

Bergdahl U (1986) ldquoCorrosion on hot galvanised power line pylons ndash a study of differentinvestigation and evaluation methodsrdquo Proceedings 10th Scandinavian CorrosionCongress Stockholm pp 317- 322

British Standard (1995) rdquoCode of Practice for Strengthenedreinforced soils and otherfillsrdquo BS 80061995

Elias V Juran I (1991) rdquoSoil Nailing for stabilization of highway slopes andexcavationsrdquo report No FHWA-RD-89-198

Gaumlssler G (1993b) rdquo The first two field tests in the history of soil nailing on nailed wallspushed to failurerdquo Symposium Soil reinforcement full scale experiments of the80rsquos Paris pp 7-33

Federal Highway Administration (1994) ldquoSoil Nailing Field Inspectors Manualrdquo FHWA-SA-93-068

FHWA publication NHI-00-043

Franzeacuten G (1993) rdquoSoil Nailing - Jordspikning en litteraturstudierdquo Department ofGeotechnical engineering Chalmers University of technology Sweden Rapport B931(in Swedish)

Franzeacuten G (1998) ldquoSoil Nailing ndash A Laboratory and Field study of Pull-Out CapacityrdquoDoctoral Thesis Department of Geotechnical Engineering Chalmers University ofTechnology Gothenburg Sweden

FIP-report (1986) ldquoCorrosion and corrosion protection of prestressed ground anchoragesrdquoState of the art report ISBN 0 7277 0265 3

Christopher BR Gill SA Giroud JP Juran I Mitchell JK Schlosser F Dunnicliff J(1990) rdquoReinforced soil structures Volume 1 Design and construction guidelinesrdquoFHWA-RD-89-043

Janbu N Bjerrum L Kjaeligrnsli B (1956) ldquoVeiledning ved loslashsning avfundamenteringsoppgaverrdquo NGI publication No 16 Oslo

Janbu N 25th Rankine lecture (1985) ldquoSoil models in offshore engineeringrdquoGeotechnique 35 No 3 241-281

Mitchell JK Villet WCB (1987) rdquoReinforcement of earth walls and embankmentsrdquoNCHRP report 270

Rogbeck Y Eriksson HL Persson J Svahn V (2000) ldquoReinforced piled embankment -2D and 3D numerical modelling compared with case studiesrdquo ProceedingsEUROGeo 2000 European geosynthetics conference 2 Bologna Italy Oct 15-18

Referanser

146 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Rogbeck Y Gustavsson S Soumldergren I (1999) ldquoReinforced piled embankment ndash fieldstudy in Moumlnsteraringsrdquo ByggampTeknik nr 1 (In Swedish)

Rogbeck Y Gustavsson S Soumldergren I Lindquist D Ed Rowe RK (1998) ldquoReinforcedpiled embankments in Sweden - Design aspectsrdquo Proceedings InternationalConference on Geosynthetics 6 Atlanta GA 25-29 March vol 2 pp 755-762

Rogbeck Y Eriksson L Bengtsson P-E Eriksson M (1997) ldquoReinforced soil as loadtransfer layer Part 2 basis for guidelines and Appendix with reasons for chosenmodelrdquo Reports to the National Road Administration established by SwedishGeotechnical Institute Object 1-9410-486 (In Swedish)

Rogbeck Y Eriksson M (1995) ldquoReinforced soil as load transfer layer Part 1 pre studyrdquoReport to the National Road Administration established by Swedish GeotechnicalInstitute Object 3-9506-309 (In Swedish)

Schlosser F (1991) rdquoDiscussion the multicriteria theory in soil nailingrdquo GroundEngineering November pp 30-33

Schlosser F Plumelle C Unterreiner P Salencon J Magnan JP (1991)rdquoRecommendations Clouterre 1991rdquo French national research project ClouterreFHWA-AB-93-026

Statens Vegvesen (1990) Geoteknikk i vegbygging Statens vegvesens Report 016

Svanoslash G Ilstad T Eiksund G Watn A (2000) ldquoAlternative calculation principle fordesign of piled embankments with base reinforcementrdquo Proceedings 4 th

International Conference on Ground Improvement Geosystems Helsinki

Swedish Road administration (1992) ldquoJordarmering dimensionerande dragharingllfasthet foumlrsyntetmaterialrdquo ATB publication 199210

Soumldergren I Berglund C Franzeacuten G Olsson C Rogbeck Y (1997) rdquoUtvaumlrdering avdimensioneringsmetoder armerad jordrdquo Swedish Geotechnical Society -Jordfoumlrstaumlrkningskommitteacute Juni Linkoumlping (in Swedish)

Standarder

ENV 1991-1 Basis of design and actions on structures - Part 1 Basis of design

SS-ENV 1991-1 NAD Grundlaumlggande dimensioneringsregler och laster ndash del 1Grundlaumlggande dimensioneringsregler

ENV 1997-1 Geotechnical design - Part 1 General rules

SS-ENV 1997-1 NAD Allmaumlnna regler foumlr dimensionering av geokonstruktioner

NS-ENV 1997-1 NAD Geoteknisk prosjektering - Del 1 Generelle regler

Draft prEN14475 Execution of special geotechnical work reinforced fill

Draft prEN 14490 Execution of special geotechnical work Soil Nailing

Referanser

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 147

Standarder for Geotekstiler

NS-EN 918 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Dynamiskgjennomhullingsproslashving (konusproslashving)Geotextiles and geotextile-relatedproducts - Dynamic performation test (cone drop test)

NS-EN 963 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Proslashvetaking og tilberedning avproslashvelegemerGeotextiles and geotextile-related products - Sampling andpreparation of test specimens

NS-EN 964-1 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse av tykkelse vedangitte trykk - Del 1 EnkeltlagGeotextiles and geotextile-related products -Determination of thickness at specified pressures - Part 1 Single layers

NS-EN 965 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse av masse perarealenhetGeotextiles and geotextile-related products - Determination of mass perunit area

SS-ENV 1897 Geotextilier och liknande produkter Bestaumlmning avkompressionskrypningsegenskaper 1996

NS-EN ISO 9863-2 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse avtykkelse ved angitte trykk - Del 2 Metode for bestemmelse av tykkelse avenkeltlag i flerlagsprodukter (ISO 9863-21996)Geotextiles and geotextiles-relatedproducts - Determination of thickness at specified pressures - Part 2 Procedure fordetermination of thickness of single layers of multilayer products (ISO 9863-21996)

NS-EN ISO 10319 Geotekstiler - Strekkproslashving paring brede proslashvelegemer (ISO103191993)Geotextiles - Wide-width tensile test (ISO 103191993)

NS-EN ISO 10320 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Identifisering paringbyggeplassen (ISO 103201999)Geotextiles and geotextile-related products -Identification on site (ISO 103201999)

NS-EN ISO 10 321 Geotekstiler - Strekkproslashving av skjoslashtersoslashmmer paring brede proslashvelegemer(ISO 103211992)Geotextiles - Tensile test for jointsseams by wide-width method(ISO 103211992)

SS-ENV ISO 10722-1 Geotextilier och liknande produkter - Metod foumlr att simulera skadavid installation - Del 1 Installation i granulaumlra material 1998

NS-EN ISO 11058 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse avpermeabilitet normalt paring planet uten belastning (ISO 110581999)Geotextiles andgeotextile-related products - Determination of water permeability characteristicsnormal to the plane without load (ISO 110581999)

NS-EN 12224 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse av motstandmot forvitringGeotextiles and geotextile-related products - Determination of theresistance to weathering

NS-EN 12225 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Metode for bestemmelse avmikrobiologisk bestandighet ved proslashver nedgravd i jordGeotextiles and geotextile-

Referanser

148 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

related products - Method for determining the microbiological resistance by a soilburial test

NS-EN 12226 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Generelle proslashvingsmetoderfor evaluering etter bestandighetsproslashvingGeotextiles and geotextile-relatedproducts - General tests for evaluation following durability testing

NS-EN ISO 12236 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Statiskgjennomhullingsproslashving (CBR-proslashving) (ISO 122361996)Geotextiles andgeotextile-related products - Static puncture test (CBR- Test) (ISO 122361996)

SS-ENV 12447 Geotextilier och liknande produkter ndash Provningsfoumlrfarande foumlr attbestaumlmma haumlrdighet mot hydrolys 1997

NS-EN ISO 12956 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse avkarakteristisk aringpningsstoslashrrelse (ISO 129561999)Geotextiles and geotextile-relatedproducts - Determination of the characteristic opening size (ISO 129561999)

NS-EN ISO 12958 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse avstroslashmningskapasitet i planet (ISO 129581999)Geotextiles and geotextile-relatedproducts - Determination of water flow capacity in their plane (ISO 129581999)

SS-ENV ISO 12960 Geotextilier och liknande produkter ndash Provningsfoumlrfarande foumlr attbestaumlmma haumlrdighet mot Vaumltskor 1998

NS-EN 13249 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av veger og andre trafikkarealer (unntatt jernbaner ogasfaltdekker)Geotextiles and geotextile-related products - Characteristics requiredfor use in the construction of roads and other trafficked areas (excluding railwaysand asphalt inclusion)

NS-EN 13250 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av jernbanerGeotextiles and geotextile-related products - Characteristicsrequired for use in the construction of railways

NS-EN 13251 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedgrunnarbeider fundamenter og stoslashttekonstruksjonerGeotextiles and geotextile-related products - Characteristics required for use in earthworks foundations andretaining structures

NS-EN 13252 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper idreneringssystemerGeotextiles and geotextile-related products - Characteristicsrequired for use in drainage systems

NS-EN 13253 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vederosjonsforebyggende arbeider (kystsikring elveforbygninger)Geotextiles andgeotextile-related products - Characteristics required for use in erosion controlworks (coastal protection bank revetments)

NS-EN 13254 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av reservoarer og dammer (innbefattet rettelsesblad AC2003)Geotextiles

Referanser

Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger 149

and geotextile-related products - Characteristics required for use in the constructionof reservoirs and dams (Corrigendum AC2003 incorporated)

NS-EN 13255 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av kanaler (innbefattet rettelsesblad AC2003)Geotextiles and geotextile-related products - Characteristics required for use in the construction of canals(Corrigendum AC2003 incorporated)

NS-EN 13256 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedbygging av tunneler og undergrunnskonstruksjoner (innbefattet rettelsesbladAC2003)Geotextiles and geotextile-related products - Characteristics required foruse in the construction of tunnels and underground structures (CorrigendumAC2003 incorporated)

NS-EN 13257 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper veddeponering av fast avfall (innbefattet rettelsesblad AC2003)Geotextiles andgeotextile-related products - Characteristics required for use in solid wastedisposals (Corrigendum AC2003 incorporated)

NS-EN 13265 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Krav til egenskaper vedinneslutning av flytende avfall (innbefattet rettelsesblad AC2003)Geotextiles andgeotextile-related products - Characteristics required for use in liquid wastecontainment projects (Corrigendum AC2003 incorporated)

NS-EN ISO 13427 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Simulering avslitasjeskade (glideblokkproslashving) (ISO 134271998)Geotextiles and geotextile-related products - Abrasion damage simulation (sliding block test) (ISO134271998)

NS-EN ISO 13431 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Bestemmelse av kryp ogkrypbrudd ved strekkbelastning (ISO 134311998)Geotextiles and geotextile-related products - Determination of tensile creep and creep rupture behaviour (ISO134311998)

NS-EN ISO 13437 Geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter - Metode for innbyggingog uttaking av proslashver i grunnen og paringfoslashlgende laboratorieproslashving (ISO134371998)Geotextiles and geotextile-related products - Method for installing andextracting samples in soil and testing specimens in laboratory (ISO 134371998)

SS-ENV ISO 13438 Geotextilier och liknande produkter ndash Provningsfoumlrfarande foumlr attbestaumlmma haumlrdighet mot Oxidation 1999

SS-EN ISO 13562 Geotextilier och liknande produkter ndash Bestaumlmning av haumlrdighet motvattengenomslaumlpplighet (hydrostatisk tryckmetod) 2000

STG Teknisk rapport 102 CEN CR ISO 13434 Geotextilier och liknande produkter ndashRiktlinjer foumlr bestaumlndighet 1999

Referanser

150 Nordisk Haringndbok - Armert jord og fyllinger

Page 7: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 8: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 9: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 10: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 11: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 12: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 13: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 14: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 15: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 16: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 17: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 18: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 19: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 20: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 21: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 22: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 23: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 24: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 25: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 26: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 27: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 28: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 29: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 30: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 31: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 32: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 33: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 34: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 35: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 36: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 37: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 38: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 39: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 40: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 41: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 42: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 43: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 44: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 45: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 46: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 47: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 48: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 49: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 50: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 51: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 52: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 53: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 54: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 55: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 56: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 57: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 58: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 59: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 60: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 61: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 62: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 63: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 64: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 65: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 66: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 67: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 68: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 69: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 70: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 71: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 72: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 73: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 74: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 75: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 76: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 77: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 78: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 79: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 80: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 81: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 82: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 83: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 84: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 85: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 86: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 87: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 88: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 89: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 90: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 91: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 92: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 93: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 94: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 95: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 96: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 97: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 98: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 99: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 100: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 101: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 102: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 103: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 104: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 105: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 106: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 107: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 108: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 109: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 110: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 111: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 112: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 113: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 114: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 115: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 116: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 117: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 118: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 119: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 120: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 121: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 122: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 123: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 124: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 125: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 126: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 127: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 128: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 129: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 130: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 131: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 132: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 133: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 134: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 135: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 136: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 137: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 138: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 139: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 140: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 141: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 142: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 143: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 144: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 145: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 146: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 147: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 148: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 149: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 150: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 151: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 152: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 153: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 154: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 155: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 156: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 157: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 158: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 159: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 160: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Page 161: NORDISK HÅNDBOK - NGFngf.no/wp-content/uploads/2015/03/Handbook_2006.pdf · 2019. 11. 1. · Marcus Sjöholm, Oy ViaPipe Ab/Gävle Vägtrummor AB NORGE Roald Aabøe, Vegdirektoratet